1. No category

Kunnskap
gir vekst
Nr. 2, 2011
Økt norsk
kornproduksjon
SIDE 4 - 10
Mindre fosfor i
bondens gull
SIDE 12 - 18
Presisjonsjordbruk del
av løsningen
SIDE 22-27
Gjødsling øker
skogens verdi
SIDE 28-33
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Innholdsfortegnelse
Innhold
Side 3 . . . . . . . . . Leder, Knut Røed:Trenger vi norsk matproduksjon?
Side 4 . . . . . . . . . Hovedsak: Økt norsk kornproduksjon
Side 6 . . . . . . . . . Stor avlingsøkning med optimal dyrking
Side 11 . . . . . . . . . Årets Yara-stipendiater
Side 12 . . . . . . . . . Hovedsak: Mindre fosfor i bondens gull
Side 14 . . . . . . . . . Mindre fosfor i bondens gull
Side 19 . . . . . . . . . Landbruket er for Nederland det olje- og gassvirksomheten er for Norge
Side 22 . . . . . . . . . Hovedsak: Presisjonsjordbruk del av løsningen
Side 24 . . . . . . . . . Sans for N-sensor
Side 28 . . . . . . . . . Hovedsak: Gjødsling øker skogens verdi
Side 30 . . . . . . . . . Lønnsomt for skogeierne - godt for klima
Side 34 . . . . . . . . . Ny og nyttig informasjon
ØMERKE
ILJ
T
M
24
1
52
2
Trykksak
6
Gjødselaktuelt
Redaktør: Engebret Dæhlin
Ansvarlig redaktør: Knut Røed
Foto: Yara, Håvard Simonsen
Grafisk produksjon: Digitalfabrikken AS, digitalfabrikken.no
Trykket av:
Pro-X As, www.pro-x.no
Utgitt av:
Yara Norge AS, november 2011
Denne trykksaken er miljøvennlig og merket med svanen.
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Leder: Knut Røed
leder:
knut røed
Spørsmålet om vi skal produsere mat i Norge eller om vi heller bør
importere den maten vi trenger, kommer stadig opp i nyhetsbildet.
Vi er av den klare oppfatning at matproduksjonen bør økes, både i
Norge og globalt. Med forventet befolkningsvekst både her i
landet og i resten av verden, er det et stort behov for økt
produksjon i årene framover. Og økningen må i stor grad komme
fra arealer som allerede er i drift.
Trenger vi norsk
matproduksjon?
Norge er et rikt land som har gode
muligheter til å importere det vi ikke
selv produserer. Mange hevder at det
vil være bedre å la andre land som har
bedre klimatiske forhold produsere
maten for oss. Det gjør vi da også
allerede i stor grad. Ifølge beregninger som NILF har gjort, anslås den
reelle selvforsyningsgraden i Norge til
å være godt under 50 %.
Forbruket av mat i Norge stiger med
økende befolkning og velstand. Samtidig har vi sett at produksjonen ikke
følger samme utvikling. Nedgangen i
fulldyrka areal har gått ned med hele
500 000 dekar siden år 2000. Kornproduksjonen i Norge har stagnert og
har ikke vist noen økning siden
1980-tallet.
Spørsmålet er om vi kan basere oss
på økende andel importerte matprodukter i årene framover. De globale
utfordringene er store. I løpet av de
neste 50 årene må det produseres
like mye mat som man gjorde de forrige 10 000 årene til sammen. Vi har
allerede erfart at enkelte land legger
restriksjoner på eksport av korn for å
sikre at de har nok til sin egen befolkning. Så det er ingen selvfølge at
andre vil produsere maten for oss på
lang sikt. Det vil og så være et
moralsk spørsmål om det er riktig å
gjøre det i en verden hvor det er mangel på mat.
De senere årene har mye av landbruksforskningen i Norge fokusert på
miljøutfordringer og reduserte innsatsfaktorer. Vi er derfor glade for å
kunne være med i et nytt prosjekt
hvor hovedmålet er å igjen øke kornproduksjonen i Norge. Prosjektet skal
gå over 3 år og er et samarbeid mellom Bioforsk og aktører i landbruksbransjen. Du kan lese mer om prosjektet i dette nummeret av Gjødselaktuelt. Vi håper det vil være et av
flere viktige bidrag til økt matproduksjon i Norge i årene framover. Det er
det behov for!
Knut Røed er
sivilagronom fra UMB,
har arbeidet i Yara siden
1995, både i Norge og
internasjonale markeder.
stilling:
Salg- og markedsansvarlig
for Yaras virksomhet
i Norge og Sverige.
sak:
Skal vi opprettholde
selvforsyningsgraden i
Norge framover, er det
avgjørende at det igjen
stimuleres til økt avling.
3
4
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Økt norsk kornproduksjon
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Økt norsk kornproduksjon
Økt norsk
kornproduksjon
Stort potensial Forsøk
viser at mer intensiv
oppfølging i vekstsesongen
kan gi store avlingsøkninger.
MÅ ØKE Norges
kornproduksjon må økes
med 20 prosent fram mot
2030.
MANGE TILTAK Det kreves
samarbeid om mange tiltak
for å oppnå en stor,
bærekraftig norsk
kornproduksjon.
nyhetsmelding:
Store avlingsøkninger
I det nye prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» er det i år
oppnådd avlingsøkninger på 100-150 kg bygg pr. dekar ved
intensiv dyrking.
Prosjektet, som ble initiert av Yara, er et ledd i arbeidet for å stimulere til
mer norsk korn. Forskerne studerer betydningen av god agronomisk
oppfølging med gjødsling, soppbehandling, vekstregulering osv., samt
hvilke faktorer som virker begrensende på avlingsnivået i Norge. I år ble det
også kartlagt hvor lenge åkeren tålte å stå ute i den regnfulle høsten, før
avling og kvalitet ble vesentlig redusert.
5
Stor avlingsøkning med
optimal dyrking
av: HÅVARD SIMONSEN
De første resultatene fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon»
viser stor og lønnsom avlingsrespons på dyrkingstekniske tiltak.
Foreløpige tall indikerer 100-150 kg mer pr. dekar i byggåkre
som følges opp med vekstregulering, soppbehandling og
tilleggsgjødsling i forhold til åkre som «glemmes» etter våronna.
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Økt norsk kornproduksjon
Det er satt nytt fokus på behovet for å øke – Det er imidlertid svært viktig å huske at dette
norsk kornproduksjon. Vi blir én million flere
er foreløpige resultater basert på relativt få felt
nordmenn i 2030, og skal vi opprettholde
utført i én vekstsesong. All bruk av vekstregunorsk selvforsyning må kornproduksjonen
lering, plantevernmidler og gjødsel skal skje
økes med 20 prosent for å holde tritt med
etter nøye vurderinger av behovet i den
etterspørselen fra en raskt voksende befolk- enkelte åker. Unødig intensiv behandling er
ning. De siste årene har imidlertid utviklin- uheldig både for lønnsomhet og miljø, undergen gått i motsatt retning. Kornarealet er redu- streker han.
sert og avlingene har stagnert. Samlet norsk
kornproduksjon har i realiteten stått på stedet
Kartlegger begrensninger
hvil siden 1980-tallet. Dette er bakgrunnen for
Foruten feltforsøkene, vil forskerne gjennom
etableringen av det 3-årige prosjektet «Økt
prosjektet også kartlegge nettopp hvilke faknorsk kornproduksjon».
torer som virker begrensende på avlingsnivået
i Norge. Det kan dreie seg om alt fra vær og
Store utslag
klima, via dyrkingspraksis til politiske ramNå foreligger de første resultatene fra årets for- mebetingelser. Her vil det bli foretatt en gjensøk. De viser at mer intensiv oppfølging kan
nomgang og systematisering av eksisterende
gi rundt 30 prosent høyere avlinger enn om
kunnskap. Dette arbeidet er foreløpig i en tidlig fase.
man lar åkeren «seile sin egen sjø».
– Resultatene er ikke ferdig beregnet, men de
foreløpige tallene indikerer avlingsforskjeller
på godt over 100 kg/daa i åker uten oppfølging
og åker som har fått mer intensiv behandling.
Det er ikke tvil om at tiltakene som er satt inn,
har vært lønnsomme, sier forskningsleder
Bernt Hoel ved Bioforsk Øst Apelsvoll, som er
prosjektleder for «Økt norsk kornproduksjon».
– Det er første gang på mange år at et prosjekt
setter så tydelig fokus på avlingsnivået, og det
vil være interessant å avdekke forhold som kan
forklare at avlingene har stagnert de siste
10-15 årene. Avlingsnivået i praksis viser at
man ikke klarer å utnytte potensialet som ligger i nye kornsorter, påpeker Hoel.
Avlingsforsøkene utføres i bygg. Årets forsøk
har bestått av fem felt, fire på Østlandet og ett
i Trøndelag, der en sammenligner ulike
behandlingsregimer med åker som ikke får
oppfølging etter ugrassprøyting på forsommeren (se tabell 1).
Tabellen under viser forsøksplanen som er
gjennomført i 2011. Samme plan er fulgt i fem
felt hos Norsk Landbruksrådgiving SørØst,
Hedmark Landbruksrådgiving, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag og Bioforsk
Øst Apelsvoll (to felt).
Ingen overraskelser
Grunngjødsling følger bondens gjødslingsplan.
aktuell:
bernt hoel
Forsker ved Bioforsk:
Bernt Hoel er prosjektleder.
Han arbeider som
forskningsleder for seksjon
korn i Bioforsk.
"
Avlingsnivået i praksis viser at man
ikke klarer å utnytte potensialet som
ligger i nye kornsorter.
bernt hoel
Forskningsleder, Bioforsk
Dyrkingsregimer
Resultatene Gjødselaktuelt har hatt tilgang til
er basert på rå avlinger og ikke omregnet til
tørr vare (15 prosent vann). De må derfor leses
med forbehold. Forskjellene er likevel så tydelige at de opplagt forteller mye om avlingspotensialet.
– Resultatene er vel ingen stor overraskelse
hverken for forskere, rådgivere eller kornbønder, men de gir en god illustrasjon på hvor
store forskjellene i avlingsnivå faktisk kan
være mellom ulike driftsintensiteter, sier Hoel.
AVLINGSFORSØK: Tidligere leder ved Bioforsk Øst,
Hans Stabbetorp, hjelper til med høsting av forsøksfeltet på Apelsvoll 12. august, sammen med forsker
Annbjørg Øverli Kristoffersen og forsøkstekniker
Oddvar Bjerke (på treskeren).
Tabell 1: Forsøksplan 2011
Ledd
BBCH* 21
Gjødsling
BBCH 31-32
Vekstregulering
BBCH 31-32
Soppbehandling
A1
A2
A3
Grunngjødsling
+ 2 kg N
+ 4 kg N
B1
B2
B3
Grunngjødsling
+ 2 kg N
+ 4 kg N
30 ml Moddus
30 ml Moddus
30 ml Moddus
C1
C2
C3
Grunngjødsling
+ 2 kg N
+ 4 kg N
30 ml Moddus
30 ml Moddus
30 ml Moddus
60 g Acanto Prima
60 g Acanto Prima
60 g Acanto Prima
D1
D2
D3
Grunngjødsling
+ 2 kg N
+ 4 kg N
30 ml Moddus
30 ml Moddus
30 ml Moddus
60 g Acanto Prima
60 g Acanto Prima
60 g Acanto Prima
* BBCH beskriver kornets utviklingsstadie
BBCH 39-45
Soppbehandling
75 ml Delaro
75 ml Delaro
75 ml Delaro
7
høstetidspunkt
Forsker Unni Abrahamsen i forsøksfeltet for høstetidspunkt. Bildet er
tatt 12. august, knappe to uker etter at Tiril-bygget var modent. Fortsatt
var avlingsnivået høyt, men nedbrytingen av plantene er startet. Unni
Abrahamsen er en av flere forskere som jobber med prosjektet.
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Økt norsk kornproduksjon
Tålte tre uker regn
Tidligbyggsorten Tiril klarte seg godt gjennom
tre uker med regn i høst uten å tape særlig
avling. Men deretter falt avlinga dramatisk.
Avlingene lå mellom 550 og 600 kg/daa under
tresking både 4., 12., 18. og 23. august. Ved
neste tresking 1. september var avlingen mer
enn 100 kg/daa lavere. Det er også et klart fall i
hektolitervekt, og dette kom tidligere enn
avlingssvikten.
Det viser en svært interessant høstetidsundersøkelse som forskerne ved Bioforsk Øst
Apelsvoll la inn i prosjektet «Økt norsk kornproduksjon».
– Det er viktig å understreke at dette var stående
åker. Men selv ved store nedbørsmengder tålte
– Dette forsøket ble jo meget relevant i 2011 med altså den stående byggåkeren en betydelig utsetall nedbøren og de vanskelige innhøstingsfor- telse av treskinga. Denne enkle undersøkelsen
holdene vi fikk. Vårt utgangspunkt har vært at gir nyttig informasjon med hensyn til hva som
det i praktisk jordbruk ikke alltid er like lett å skal prioriteres ved tresking under vanskelige
høste åkeren til rett tid, og vi ønsket å belyse hva forhold. Også dette er kunnskap som er viktig
høstetidspunktet betyr. Vi anla et felt med Tiril for å få opp den norske totalavlinga, sier Hoel.
bygg der alle forsøksruter fikk lik behandling
fram til tresking. De første rutene ble tresket i
begynnelsen av august. Deretter ble nye ruter
tresket henholdsvis ca. en, to, tre og fire uker
senere, forteller forskningsleder Bernt Hoel ved
Bioforsk Øst Apelsvoll.
Det kom store nedbørsmengder også på
Apelsvoll i august og det regnet flere dager mellom alle høstetidspunkt.
– Foreløpige tall viser at det ikke ble noe avlingstap de første tre ukene, men deretter gikk avlingen betydelig ned, sier Hoel.
"
Undersøkelsen gir nyttig informasjon
med hensyn til hva som skal prioriteres
ved tresking under vanskelige forhold.
bernt hoel
Forskningsleder, Bioforsk
Kan berge selvforsyningen
Avlingsøkninger på 100-150 kg/daa er svært
interessant i forhold til norsk selvforsyning av
landbruksvarer. Det må produseres rundt 20
prosent mer norske landbruksvarer for å holde
tritt med befolkningsøkningen fram mot 2030,
og her er korn en nøkkelfaktor. Dersom vi forutsetter at det norske kornarealet blir værende
på dagens nivå, må avlingene økes med nærmere 100 kg/daa for å oppnå 20 prosent høyere
totalproduksjon. Forsøkene i det nye kornprosjektet antyder at det er mulig å oppnå avlingsøkninger i denne størrelsesorden ved mer intensiv drift.
Noe av potensialet er imidlertid allerede tatt ut
ved at mange dyktige kornprodusenter driver
optimalt og oppnår gode avlinger. Men det er
også mange som ikke utfører tiltak i åkeren ut
fra hva vekstsesongen krever. For eksempel
viste en brukerundesøkelse som Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i 2008 at færre enn halvparten av dyrkerne behandlet sine byggarealer
med soppmidler.
9
10
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Økt norsk kornproduksjon
Håper på grøftetilskudd
– Denne jorda har stort dreneringsbehov og
grøftene trenger mye oppfølging, sier Tor Aalgaard der han står med nye grøfter på alle kanter. Nå fører han alle grøfter inn i kummer for
å lette vedlikeholdet og forlenge levetiden på
dreneringen.
"
Jordbruket har sterkt behov for at det
igjen blir tilskudd til grøfting. Her i
området er det store arealer som ikke
er grøftet etter 70- og 80-tallet.
tor aalgaard
Gårdbruker
tenker vedlikehold:
Tor Aalgaard fører alle
suge- og samlegrøfter
inn i kummer for å
forenkle vedlikeholdet.
Nå tar han imidlertid «ondet ved roten». Alle
suge- og samlegrøfter føres inn i kummer, slik
at rørene kan spyles fra noen få punkter. – Dette
bør gjøre vedlikeholdsarbeidet mye enklere, sier
Aalgaard.
Aalgaard er en av alt for få som investerer i
g røf t i ng. Ingen ha r god oversi k t over
situasjonen, men det er bred enighet om at
grøftetilstanden i norsk jordbruk er mangelfull.
Gamle grøftesystemer bør utbedres eller Trenger tilskudd
erstattes, og det er fortsatt store ugrøftede Metoden er effektiv, men dyr. Det må grøftes
arealer. Samtidig stiller våtere klima, tyngre flere meter per dekar fordi grøftene blir liggende
maskiner og større driftsenheter med knappe tettere inn mot kummene, og kummene er desstidsmarginer økt krav til drenering for å kunne uten kostbare. – Vi har imidlertid fått SMILk jøre u nder forhold som i k ke sk ader midler til graving og nedsetting av kummer
jordstrukturen og plantenes vekstforhold. Både basert på Miljøplan trinn 2 for gården, forteller
forskningsmiljøer og næringen selv har pekt på Aalgaard.
at dette er en viktig årsak til at kornavlingene i
Norge har stagnert.
– Men dette er ikke nok. Jordbruket har sterkt
behov for at det igjen blir tilskudd til grøfting.
– Både dyrkings- og avlingsmessig har vi erfart Her i området er det store arealer som ikke er
at grøfting betyr mye. Vi grøftet ca. 60 dekar i grøftet etter 70- og 80-tallet, og på mange minfjor, og der har vi aldri hatt slik åker som vi dre bruk tror jeg ikke det vil bli grøftet på nytt
hadde i år, forteller Aalgaard.
hvis ikke tilskuddet kommer tilbake, sier Aalgaard. Selv tar han med et mindre areal på en
Tar ondet ved roten
nabogård som han leier, blant annet for å få
I høst grøfter han 60-70 dekar planeringsjord bedre arrondering. På en annen eiendom han
hjemme på Ålgård i Sørum i Akershus. Plane- leier, har eieren selv grøftet. Forskjellene gjenringen er en del av et gammelt rasområde med speiles i leieprisene.
svært varierende jordarter og krevende forhold.
– Nå tar vi det mest akutte. Så håper vi på grøf– Her er det både leire, sand og myr, og vi er pla- tetilskudd. Kommer det, tar vi mer, sier Aalget med mye jernutfelling som tetter drens- gaard.
01
01:
rørene. Hver vår bruker vi minst ei uke med
traktorgraver og stakeutstyr for å få gamle renner til å gå ordentlig. Det må vi, ellers får vi ikke
kjørt her, forteller Aalgaard.
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Yara-stipendiater
Årets Yara-stipendiater
av: ANDERS ROGNLIEN
Yara håper at Yara-stipendet vil bidra til at flere studenter velger å studere plantekultur.
Selv om det er relativt få studenter som søker
plantekultur, har det de to første årene med
Yara-stipend vært svært gode søknader å velge
blant. Årets tildelinger viser at det foregår
mye spennende forskning ved UMB innen
fagfeltet jord- og plantekultur. Her følger en
kort beskrivelse av årets Yara-stipendiater:
Jan Frode Vedvik
(34 år, fra Flatanger, Nord-Trøndelag)
Oppgave: ”Fosfordynamikk i dyrka jord
med basis i langvarige feltforsøk”
Problemstilling: Studere hvordan gjødsling med
fosfor over lang tid har påvirket innholdet av
ulike P-fraksjoner i jorda i to feltforsøk på lettleire og stiv leire og hvordan gjødslingsmengdene påvirker opptaket av fosfor i plantene. Resultatene fra langtidsforsøkene vil øke kunnskapen
om hvordan samspillet mellom fosfor i jord og
gjødsling påvirker innholdet av fosfor i avlingen,
og hvorvidt prinsippet om balansegjødsling etter
dagens praksis ved P-Al nivåene 5-7 gir akseptable avlingsnivå og kvalitet.
Christin Anstensrud
(23 år, fra Våler, Østfold)
Oppgave: ”Produksjon av soppgifter i
matkorn”
Problemstilling: Målet med oppgaven er å studere når genene som aktiverer mykotoksinproduksjon i havre er aktive, og om ulike arter
av fusarium påvirker toksinproduksjonen hos
hverandre. Genene som er nødvendige for at
mykotoksinproduksjon i sopp skal forekomme, er kjent. Det man ikke vet så mye om,
er hva som skal til for å gjøre disse genene
aktive, dvs. når de produserer mykotoksiner.
Samarbeidspartner er Bioforsk Plantehelse.
Hans Håkon Helmen
(27 år, fra Gran, Oppland)
Oppgave: ”Utfordringer relatert til
varierende lysforhold ved bruk av Yara
N-sensor™ i Norge og vurdering av systemets egnethet for norske jordbruksforhold.”
Problemstilling: Hvilken effekt har solens skiftende innstrålingsvinkel på Yara N-sensorens
funksjonalitet ved N-gjødsling og åkersprøyting
i Norge? Hvilke brukererfaringer vedrørende
Yara N-sensor™ systemet finnes i Sverige og hvordan kan disse utnyttes ved anvendelse av systemet i norsk jordbruk.
Tove Sundgren
(26 år, fra Lidköping, Sverige)
Oppgave: ”Effekten av jordpakking på
utnyttelsesgraden av nitrogen”
Problemstilling: Jordpakking gir reduserte
avlinger, ofte med lav kvalitet. Økt nitrogengjødsling kan kompensere jordpakking, men
har økonomiske og miljømessige konsekvenser. Oppgaven tar sikte på å undersøke nitrogeneffektiviteten ved ulike pakkingsgrader, og
hvordan kvalitet og avling påvirkes ut fra
ulike pakkingsgrader og gjødselstyrke. Samarbeidspartner er Bioforsk Øst Apelsvoll.
Yara-stipendiater: Fra venstre: Christin Anstensrud, Hans Håkon Helmen, Tove Sundgren og Jan Frode Vedvik.
For å stimulere flere studenter til å studere plantekultur har Yara lansert et studiestipend ved UMB. Det deles
ut inntil 4 stipender årlig pålydende 50 000 kroner hver. Stipendet deles ut fra en samlet vurdering, men det
er et ufravikelig krav at stipendiatenes masteroppgave skal fokusere på økt matproduksjon eller tiltak som gir
forbedret kvalitet i fôr eller matvarer. Yaras målsetning er at fokuset på økte avlinger og forbedret matkvalitet
skal bidra til at norske gårdbrukere møter disse studentene som faglige sterke landbruksrådgivere om noen år.
11
12
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Mindre fosfor i bondens gull
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Mindre fosfor i bondens gull
Mindre fosfor
i bondens gull
Normtallene for
husdyrgjødslas verdi bør justeres.
gjødselplanlegging Lavere
næringsinnhold i husdyrgjødsel bør
korrigeres i gjødselplanleggningen.
bør justeres
næringsinnholdet
Driftsintensiteten på gårdsnivå
påvirker næringsinnholdet i
gjødsla.
nyhetsmelding:
Viktig ressurs
Husdyrgjødsel er en ressurs som må utnyttes best mulig.
Rask nedmolding sikrer god utnyttelse av næringsstoffene.
Nye målinger av næringsinnholdet i husdyrgjødsel viser at
den inneholder mindre fosfor enn tidligere. Skal Husdyrgjødsla utnyttest optimalt, forutsettes det at normtallene for næringsinnhold er korrekte.
13
14
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Mindre fosfor i bondens gull
Mindre fosfor
i bondens gull
av: anders rognlien
Nye analyser av næringsinnholdet i
husdyrgjødsel fra storfe viser stor variasjon,
og det er grunn til å stille spørsmål om
normtallene for husdyrgjødsla bør
korrigeres.
Bioforsk har i perioden 2007-2010 analysert
109 prøver av blautgjødsel for storfe. Analysene viser at blautgjødsla inneholder mindre
næringsstoffer enn normtallene tilsier. Dette
er ikke uventet, fordi normtallene for gjødselverdien av husdyrgjødsla stammer fra 80-tallet og både gjødsling, fôringsstrategier og ytelsesnivå i melkeproduksjonen er betydelig
endret siden den gang.
Gamle normtall
De gamle normtallene for storfe viser at blautgjødsel fra storfe (8 % tørrstoff) inneholder 3,9
kg nitrogen (hvorav 2,3 kg er som ammoniumN), 0,67 kg fosfor og 3,3 kg kalium pr. tonn.
Hva viser nye målinger?
Bioforsk har samlet inn prøver fra husdyrgjødsel fra flere fylker, med særlig vekt på situasjonen i Rogaland, Nord-Trøndelag, Hedmark og
Oppland. Analysene av næringsinnholdet i
01
01:
sparer miljøet:
Nedfelling av
blautgjødsel reduserer
tapet av nitrogen.
blautgjødsla viser stor fylkesvis variasjon, og
det er betydelig mindre mengde nitrogen, fosfor og kalium i blautgjødsla fra Oppland og
Hedmark sammenlignet med prøvene analysert i Nord-Trøndelag og Rogaland. Forklaringen på denne variasjonen kan muligens være
at man i kystnære strøk velger å slå enga noe
tidligere og at milde vintre langs kysten gjør
at gårdbrukerne har klimatiske rammevilkår
som gir en mer optimal fôrdyrking. En annen
forklaring kan muligens være at man i innlandet utnytter beiteressurser på en annen måte
enn i intensive landbruksområder som Rogaland og Nord-Trøndelag.
Snittallene fra de nye blautgjødselprøvene viser
at tørrstoffprosenten er ca. 6 %. Analysene
viser dessuten at blautgjødsla inneholder henholdsvis 3,1 kg nitrogen (hvorav 1,7 kg er som
ammonium-N), 0,46 kg fosfor og 3,4 kg kalium
pr. tonn.
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Mindre fosfor i bondens gull
Praktikerens fokus
De færreste storfebønder har rutiner på å ta kjemiske analyser av husdyrgjødsla før spredning.
I de fleste tilfeller vil de derfor forholde seg til
gjødslingsnormen for blautgjødsel (8 % tørrstoff) når de planlegger årets gjødsling. Legger
gjødslingsplanen opp til at det skal spres 3 tonn
pr. daa, vil gårdbrukeren følge dette rådet uavhengig av tørrstoffinnholdet i blautgjødsla.
Resultatet blir at veksten tilføres mindre nitrogen og fosfor enn planlagt, mens kaliumtilførselen synes å være i tråd med anbefalt norm (se
tab. 1).
Nitrogen
Tørrstoff %
Tabell 1.
Innholdet av
næringsstoffer i 3 tonn
blautgjødsel ut fra
gjødselprøver i fylkene
Rogaland, NordTrøndelag, Hedmark og
Oppland.
Kalium
Totalt
(kg/3 tonn)
Ammonium-N
(kg/3 tonn)
(kg/3 tonn)
(kg/3 tonn)
Gammel norm
8
11,7
6,9
2,1
9,9
Rogaland
6
10,2
6,3
1,6
11,7
Nord-Trøndelag
6
9,9
5,7
1,3
10,8
Hedmark
6
9,0
5,4
1,4
10,5
Oppland
6
8,1
4,5
1,2
9,0
I praksis vil en gårdbruker dermed spre
vesentlig mindre nitrogen og fosfor enn gjødselplanen anbefaler. Det er i denne forbindelse
viktig å understreke at det er stor variasjon i
næringsinnholdet i blautgjødsla mellom gårder med ulike fôringsstrategier. Ønsker gårdbrukeren sikre svar på verdien av gjødsla, er
det best å foreta en kjemisk analyse etter at
blautgjødsla er rørt opp.
i fôringsrasjonen, som i sin tur vil påvirke
næringsinnhold i husdyrgjødsla. Selv om det
er få blautgjødselprøver i utvalget er det likevel interessant å se hvordan næringsinnholdet
varierer i blautgjødsla som følge av ulik grovfôrkvalitet (se tab. 2).
Selv om det er få analyser er det en klar tendens til at svak gjødsling i gras kombinert med
sen slått senker næringsverdien i blautgjødsla
det påfølgende året. En gårdbruker som gjødsler svakt og utsetter slåtten grunnet dårlig
vekst i enga, bør være forberedt på at blautgjødsla det påfølgende året har vesentlig lavere
gjødselverdi enn det normene tilsier.
Driftsintensitet
Bioforsk har også vurdert hvordan driftsintensiteten på gårdsnivå påvirker næringsinnholdet i blautgjødsla. Styrken på nitrogengjødslingen og slåttetidspunkt er blant de viktigste
faktorene som avgjør proteininnholdet i graset og dermed hvor mye nitrogen som blir med
Gjødsling
Svak
Sterk
Tabell 2:
Næringsinnhold i
blautgjødsel i forhold til
driftsintensiteten året
før (kg pr. tonn) (Kilde:
Daugstad, Bioforsk)
Fosfor
Total
Slått
Antall
prøver
Nitrogen
Fosfor
Kalium
(kg/tonn)
Totalt
(kg/tonn)
Ammonium-N
(kg tonn)
(kg/tonn)
Vanlig
10
2,7
1,5
0,46
3,4
Sen
3
2,9
0,9
0,50
2,0
Tidlig
17
3,3
1,9
0,50
4,1
Vanlig
40
3,0
1,7
0,43
3,2
Sen
3
2,9
1,2
0,38
2,6
73
3,0
1,6
0,45
3,4
15
16
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Mindre fosfor i bondens gull
tabell 3:
Standardverdier for blautgjødsel. Næringsinnholdet oppgitt som antall
kg pr. tonn med henholdsvis 8 % tørrstoff og 6 % tørrstoff.
Normtall
Tørrstoff
Nitrogen
Fosfor
Kalium
%
Totalt
(kg/tonn)
Ammonium-N
(kg/tonn)
(kg/tonn)
(kg/tonn)
Gjødselnorm
8
3,9
2,3
0,67
3,3
Korrigert
gjødselnorm
6
2,9
1,7
0,50
2,5
01:
dgi: Rogaland er et
område som satser
mye på miljøvennlig
spredning av
husdyrgjødsel.
Forskningens fokus
Fra et forskningsperspektiv er det ikke mulig
å sammenligne den gamle husdyrgjødselnormen med de nye målingene uten å korrigere
for tørrstoffprosent på henholdsvis 8 og 6%.
Korrigeres den gamle normen ned til 6 % tørrstoff, blir næringsinnholdet i ett tonn blaut-
gjødsel redusert tilsvarende. De nye analysene
viser 10% lavere fosforinnhold, mens kaliuminnholdet er noe høyere når gjødselnormen
korrigeres for tørrstoffinnhold (se tab. 3).
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Mindre fosfor i bondens gull
Husdyrgjødsel-lager
Best utnyttelse av blautgjødsla får man om
gjødsla kan spres om våren, men dette forutsetter at man har ett års lagerkapasitet for husdyrgjødsla. Dessverre er det stort sprik mellom norske og svenske normer for hvor mye
husdyrgjødsel ei ku skiller ut på årsbasis.
I Sverige skiller man blant annet på gjødselmengden ut fra kuas ytelsesnivå, mens i Norge
skilles det ikke på dette (se tab. 4). I de svenske tallene er det regnet på 9% tørrstoff i blautgjødsla og verdiene inkluderer nedbør, vannspill og strø (Nesheim, Bioforsk).
Dyreslag
Norge (storfe)
Sverige (storfe)
Tabell 4:
Standardverdier for
blautgjødsel. Volumtall
som ligger til grunn
beregning av kapasitet
på husdyrgjødsellager.
(Kilde: Lars Nesheim,
Bioforsk)
Blautgjødsel, l/år
Mjølkeku
18 000*
Storfe over 1 år
10 000*
Storfe 0,5 - 1 år
5 000*
Mjølkeku
6000 kg/år
24 900
Mjølkeku
8000 kg/år
26 100
Mjølkeku
10 000 kg/år
26 500
Ungdyr
over 12 mnd.
10 300
Ungdyr
under 12 mnd.
6 000
*Tallene er ikke medregnet vann og strø.
I takt med investeringer i driftsbygninger er
det stadig flere gårdbrukere som satser på økt
ytelsesnivå i melkeproduksjonen. For å unngå
at gjødsellager underdimensjoneres bør man
vurdere om de norske tallene for gjødselmengde fra mjølkekyr og ungdyr må justeres.
02
02:
Optimal utnyttelse:
Mange har utvidet
lagerkapasiteten for
husdyrgjødsla slik at
mest mulig kan spres
om våren og i
vekstsesongen.
Det er en særdeles kostbar bommert å underdimensjonere gjødsellageret ved planlegging
av nye driftsbygninger, ikke minst er det en
unødvendig miljøbelastning fordi bonden blir
tvunget til å kjøre ut møkk om høsten for å ha
lagerplass tilgjengelig på senvinteren.
17
18
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Mindre fosfor i bondens gull
Kjemisk analyse av husdyrgjødsel
Praktisk gjennomføring
Prøven tas etter god omrøring, slik at det blir et
gjennomsnitt fra hele gjødselkjelleren. Bruk ei
bøtte som fylles med prøver fra flere steder i
kjelleren, eller fra flere lass. Bland godt. Fra
bøtta tas det ut ca. 1/2 liter. Bruk ei prøveflaske
eller ei godt reingjort brusflaske til blautgjødsel.
Merk flaska med navn og adresse (før fylling)
med vannfast tusj. Siden nitrogen er flyktig og
lett tapes til luft, er det viktig at prøvene fryses
raskt ned og holdes frossen til den analyseres.
Pakk prøven i avispapir og plastpose og send
den en mandag slik at den ikke blir liggende på
posten over helga. Legg ved et ark med navn,
adresse, telefonnummer, dato for uttak, type
husdyrgjødsel og hvilken analyse som ønskes.
Hvem analyserer husdyrgjødselprøvene?
Analysene koster fra 600 til rundt 2000 kroner
alt etter hvilke analyser som blir gjort. For valg
av type analyser og utfylling av rekvisisjonsskjema, ta kontakt med laboratoriene direkte
eller snakk med din lokale rådgiver/ringleder.
Hvor lang tid tar det?
Sendes prøven på mandag, bør du ha mottatt
analysesvarene i løpet av ti dager.
Laboratorie:
Eu rof ins, w w w.eu rof ins.no, t lf 094 40
(+4769005200), jord@eurofins.no
(Kilde: Norsk Landbruksrådgivning)
Normtallene for næringsinnhold i
husdyrgjødsel – bør de endres?
Skal husdyrgjødsla utnyttes effektivt, må vi ha oppdatert kunnskap om
næringsinnholdet i husdyrgjødsla fra alle de store husdyrslagene.
Bioforsk er i ferd med å utarbeide en forskningsrapport på bakgrunn av husdyrgjødselprøvene
som er analysert i perioden 2007-2011. Denne
vil bli publisert på nyåret 2012. I tillegg til storfé
vil rapporten også vurdere næringsinnholdet i
gjødsel fra sau, gris og fjørfe.
Stort sprik for sau, gris og fjørfe så
langt
Kristin Daugstad ved Bioforsk forteller at det er
analysert langt flere prøver i 2011 (ca. 100 stk.).
Disse er ferdig analysert, men statistikken er
ikke ferdig bearbeidet. Så langt kan Bioforsk
bare gi foreløpige resultater, men med de nye
analysene fra 2011 vil Bioforsk ha sikrere datagrunnlag for å vurdere om gjødselnormene må
endres.
Foreløpige resultater – storfe
Så langt viser prøvene fra storfe at blautgjødsla
som er analysert inneholder 10 % mindre fosfor og 25 % mer kalium enn verdiene i den
gamle normen.
Foreløbige resultater – andre husdyr
Når det gjelder husdyrgjødsel fra sau, gris og
fjørfe er det viktig å være klar over at det er et
relativt lite antall prøver som er analysert. Så
langt ser det ut til at gjødsel fra både gris og sau
inneholder mindre nitrogen og fosfor, og mer
kalium enn det dagens normer tilsier. Gjødsel
fra fjørfe ser ut til å inneholde mer nitrogen, fosfor og kalium enn det normtallene oppgir
(Daugstad, Bioforsk FOKUS 6, 2010).
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Studietur til Nederland
Landbruket er for
Nederland det oljeog gassvirksomheten
er for Norge
av: anders rognlien
Rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving har sammen med Yara
vært på studietur til Nederland for å lære mer om hvordan et av
Europas mest intensivt drevne landbruksområder løser sine
miljøutfordringer.
01
01:
forsøksgård:
Bonden, i midten av bildet, driver en forsøksgård i Nederland med
fokus på god utnyttelse
av beite. Han fortalte at
det største samvirkemeieriet i Nederland nylig har vedtatt høyere
melkepris (5 øre/liter) for
produsenter som har dyr
på beite. Dette vedtaket
var gjort, fordi meieriet
anså at beitedyr var med
å styrke næringens omdømme i samfunnet.
Rådgiverne lærte om utfordringene i nederlandsk jordbruk, men det som kanskje gjorde
størst inntrykk er hvor intensivt jordbruksdriften er sammenlignet med norske forhold .
I Nederland står landbrukssektoren for 10 %
av den nasjonale verdiskapningen, og genererer 17,5 % av de totale eksportverdiene. Faktisk er landet verdens nest største eksportør av
landbruksprodukter etter USA.
Areal er en minimumsfaktor
Landarealet i Nederland er i overkant av
41 000 km2, og over halvparten av landarealet
benyttes til landbruksformål. Den totale
belastningen på disponibelt landareal blir dermed en helt annen enn hva vi kjenner fra
Norge. Dette må sees i sammenheng med en
befolkning på 16,5 millioner innbyggere som
også krever plass i form av boområder, industriformål, infrastruktur etc.
Nederland importerer store mengder
råstoff til kraftfôr-industrien
For å beskrive hvor stor importen av råvarer
til kraftfôrindustrien i Nederland er, ble det
sagt at nederlandske bønder har to hektar i
utlandet for hvert hektar de har i hjemlandet.
Importen av store mengder kraftfôr gir miljøutfordringer ved at dette genererer store mengder husdyrgjødsel som må spres på den tredjedelen av landbruksarealet som faktisk
befinner seg i Nederland. På 90-tallet ble dette
19
20
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Studietur til Nederland
dilemmaet mer og mer merkbart etter hvert som miljøproblemene økte. Samtidig var husdyrproduksjonen svært viktig for nasjonens økonomi, og det gjorde det nesten utenkelig å redusere intensiteten i husdyrholdet. Nederlandske
myndigheter har derfor valgt en strategi hvor de har opprettholdt dyretallet og driftsintensiteten, mens de samtidig
prøver å løse problemer knyttet til næringsstoff-overskuddet gjennom teknologiutvikling samt næringsstoffregnskap på gårdsnivå.
01
01:
Grovfôranalyser:
Vår utmerkede reiseleder Bart Van Gool og
Lise Austerheim fra
Hordaland Landbruksrådgiving diskuterer
tekniske løsninger for
uttak av fôrprøver. I
Nederland er det innarbeidet praksis at alle
mjølkeprodusenter
analyserer grovfôret
sitt for å optimalisere
fôringen.
Dette næringsstoffregnskapet er langt strengere enn hva
norske bønder må forholde seg til, men samtidig er miljøutfordringene i nederlandsk jordbruk på et helt annet nivå
sammenlignet med norske forhold. I Norge utgjør dyrka
mark ca. 3 % av det totale arealet mens landbruksarealet i
Nederland utgjør 55 % av landets totale areal. På tross av
at landbruksarealet i Nederland bare er litt mer enn det
doble av Norges totale landbruksareal, er den nederlandske landbruksproduksjonen nesten 8 ganger høyere.
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Studietur til Nederland
02
03
02:
fôrkvalitet: Her er
Håkon Pedersen og
Oddbjørn Kval-Engstad, fra henholdsvis
Haugaland landbruksrådgjeving og Landbruk Nordvest i ferd
med å vurdere fôrkvaliteten.
03:
hovedfokus:
Gardsbesøk til samdrift
innenfor mjølkeproduksjon. Samdriftens hovedfokus var: 1. Utnytte næringsstoffene i
husdyrgjødsla maksimalt. 2. Høyt fôropptak av eget produsert
grovfôr. 3. Fôringsstrategi som gir god utnytting av næringsstoffene.
tabell
1:
forskjeller: Noen
nøkkeltall fra Nederland og Norge illustrerer forskjellene i driftsintensitet mellom de
to landene.
Statistikk
Nederland
Befolkning
16 500 000
4 953 000
41 526
385 186
ca. 23 millioner
ca. 10 millioner
11 626 123
1 500 000
3 890 000
857 200
1 466 000
240 500
Svin
12 026 000
1 635 000
Sau
1 213 000
1 044 000
Landareal
Totalt landareal (km2)
Landbruksareal (daa)
Melkeproduksjon
(1000 l)
Dyretall
Storfe
Hvorav melkekyr
Norge
21
22
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Presisjonsjordbruk
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Presisjonsjordbruk
Presisjonsjordbruk del av
løsningen
Presisjonsjordbruk
er en viktig vei mot bærekraftig
produksjonsøkning.
n-sensor Østfoldbønder med
sans for Yara N-sensor™.
autostyring Trønderbonde på
rett spor med GPS.
bærekraftig
nyhetsmelding:
Gode erfaringer
Planteprodusentene Knut Erik Hersleth og Svein Bovim i Østfold hadde gode erfaringer med Yaras N-sensor™ i årets krevende sesong.
Presisjonsjordbruket er i ferd med å øke norsk matproduksjon på en målrettet og bærekraftig måte. Gjødselaktuelt har besøkt bønder som tar i bruk
den nye teknologien for å oppnå jevnere avlinger, bedre kvalitet og økt
lønnsomhet.
23
24
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Presisjonsjordbruk
Sans for
N-sensor
av: håvard simonsen og BJØRN TOR svoldal
Østfold-bøndene Knut Erik
Hersleth og Svein Bovim har
fått sansen for Yara N-sensor.
I en krevende sesong har
sensoren vist sine fortrinn.
mindre gjødsel; N-sensoren er
utviklet av Yara sitt forskningssenter i Tyskland og kom første
gang på markedet i 1999. Den
sitter på taket av traktoren og
måler to forhold – grønnfarge
(klorofyllet i plantene) og
plantetetthet.
"
Jeg har jo fulgt med på utviklingen og
synes det er spennende med ny
teknologi. Med N-sensoren ser jeg en
mulighet til å redusere litt på
innsatsfaktorene og samtidig kanskje
øke avlingene og bedre kvaliteten.
svein bovim
Gårdbruker
Knut Erik Hersleth i Våler og Svein Bovim i
Hobøl er to av sju planteprodusenter som hittil har tatt i bruk Yara N-sensor™ i Norge. Etter
et år med tørr og tøff start for høsthveten og
en overfuktig avslutning for alle grøder, er de
overbevist om at N-sensor er en teknologi for
fremtiden . Selv om været ikke har skapt optimale forhold, har N-sensoren likevel vist klare
fortrinn. Åkrene er blitt jevnere og legdefaren
er tydelig redusert. Neste sesong vil Hersleth
og Bovim delgjødsle med N-sensor i alle kornslag, og de har også planer om å benytte den
til vekstregulering og soppbehandling.
Jevnere enn noen gang
– Det er fasinerende å se hvordan N-sensoren
jobber hele tiden. Etter forhåndskalibreringen
bestemte vi en tilleggsgjødsling på rundt 5 kg
N/daa i høsthveten. N-sensoren varierte imidlertid tildelingen fra 0 til 9 kg N. Det så voldsomt ut, og jeg trodde det ville bli veldige sjateringer i åkeren, som så tynn og dårlig ut
etter den vanskelige forsommeren. Men vi har
aldri hatt så jevn høsthvete som i år. Bare så
synd at åkeren generelt var for tynn og at høsten ble så vanskelig, men det er ikke N-sensorens skyld, sier Bovim.
Hersleth forteller om tilsvarende erfaringer.
– I tillegg er det effekten mot legde. Vi hadde
ikke legde i år der vi brukte N-sensoren. Det
ville vi sannsynligvis hatt dersom vi hadde
delgjødslet med en konstant N-mengde og
ikke fått korreksjoner fra sensoren, sier han.
dar Kobbel og tok i bruk N-sensoren i fjor. Da
benyttet han den kun i hvete. I år er den brukt
i både hvete og bygg, hovedsakelig på deres
eget areal, men også på 300-400 dekar leiekjøring. Bovim har i alt 1400 dekar sammen med
Ole Petter Sæby. Det er første sesong Bovim
har brukt N-sensoren, som også inngår i et felles prosjekt med Norgesfôr for å se på riktig
bruk av mineralgjødsel med tanke på agronomi, produktkvalitet, økonomi og miljø.
Mindre gjødsel
N-sensoren er utviklet av Yara i Tyskland og
kom første gang på markedet i 1999 (se egen
sak). Den sitter på taket av traktoren og måler
to forhold – grønnfarge (klorofyllet i plantene)
og plantetetthet. Målingene brukes som
grunnlag for å styre gjødselsprederen slik at
gjødsel tildeles etter åkerens behov mens man
kjører. Det er vanlig å kartlegge N-behovet i
åkeren forut for delgjødsling for å kalibrere
sensoren. Dette kan gjøres med en håndholdt
N-tester på plantenes blader, eller ved å kjøre
en «scanning» av åkeren med N-sensoren.
Man kan også starte gjødsling uten forhåndskalibrering. Da regner N-sensoren selv ut
gjennomsnittlig N-behov etter hvert som man
kjører, men det kan gi større feilmarginer i
starten på skiftet.
– Hva med gjødselmengden totalt sett?
– Når vi kjører en kalibrering først som for
eksempel angir et N-behov på 5 kg/daa, viser
erfaringene at den i alle fall ikke gir mer gjødHersleth driver 2000 dekar sammen med Rei- sel, heller mindre, forteller Herlseth.
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Presisjonsjordbruk
01
01:
SAMSVAR:
Knut Erik Hersleths
(midten) skiftekart viser
god sammenheng
mellom N-behov i åkeren
og tildelingen av gjødsel.
Svein Bovim (t.v.) og
Bjørn Tor Svoldal følger
interessert med.
02
02:
God erfaring:
Knut Erik Hersleth og
Svein Bovim har gode
erfaringer med Yara
N-sensor™ etter en
krevende vekstsesong.
Spennende teknologi
trøblete sommeren gjorde at det ikke ble tid til
– Jeg har god tro på prinsippet. Det er for å komme i gang.
eksempel ganske store forskjeller på hvor mye
nitrogen jorda frigir, og dette fanger N-senso- – Vi hadde mer enn nok med å få sprøytet og
ren opp. Hittil har vi bare prøvd den i hvete og gjødslet til rett tid mellom regnbygene. Men
bygg, men jeg tror det er mye av samme pro- det virker interessant å for eksempel justere
blematikken i havre. Neste år legger vi derfor stråforkortingen etter biomassekartet. Vi får
opp til delgjødsling og bruk av N-sensor i alle håpe vi kan prøve det neste år, sier han.
kornartene, sier Herlseth.
Hersleth har avlingsregistrator på treskeren,
Også Bovim vil vurdere delgjødsling i havre, men har ikke benyttet seg av denne til å kjøre
ikke minst etter årets krevende høst. – Jeg ser ut avlingskart på skiftene. Brukere av Yara
absolutt behovet for å praktisere delgjødsling N-sensor™ kan få slike kart ved å overføre kjøog utnytte N-sensoren, sier han.
refiler og styrefiler "on line" fra treskeren til
SencorOffice i Tyskland. Da kan man sam– Hva er hovedårsaken til at dere ble interessert menligne gjødsel- og avlingskart. Ved Sencori N-sensoren?
Office arbeides det også med å lage oppdatert
materiale for bruk av N-sensor under norske
– Jeg har jo fulgt med på utviklingen og synes forhold.
det er spennende med ny teknologi. Med
N-sensoren ser jeg en mulighet til å redusere Klimaløsning
litt på innsatsfaktorene og samtidig kanskje Seksjonssjef Bjørn Tor Svoldal i Yara Norge
øke avlingene og bedre kvaliteten. Det er inter- synes det er spennende at Hersleth og Bovim
essant, sier Bovim.
tar i bruk N-sensoren i alt korn. Både i bygg
og havre anbefaler han generelt å gi 70 prosent
– Samme her. I tillegg er jeg opptatt av å redu- av N-behovet som grunngjødsling på våren og
sere legdefaren. Det så vi i år, sier Hersleth.
30 prosent som delgjødsling. Han understreker at delgjødsling må skje tidlig i bygg, mens
Bovim hadde opprinnelig tenkt å bruke N-sen- havre er noe mer fleksibel i forhold til tidssoren til sopp- og vekstregulering i år, men den punktet. Svoldal peker også på at delgjødsling
25
26
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Presisjonsjordbruk
og bruk av N-sensor kan gi bedre N-utnyttelse I Sverige er det investeringsstøtte til kjøp av
i år med mye nedbør og økt denitrifikasjon på N-sensor på grunn av mer optimal gjødselvåren. For øvrig er han opptatt av miljøgevin- bruk.
stene ved bruk av N-sensor uttrykt som reduksjon i klimafotavtrykk.
– Det er et tankekors. Vi som grenser til Vannsjø og Morsavassdraget i Østfold har sterke
– Målet må være å produsere mer mat med miljøkrav, men det er ikke snakk om ei krone
mindre gjødsel, og det kan N-sensoren bidra i støtte til slike tiltak her. Da er det interessant
til. En generell reduksjon i gjødselbruken vil å se hva de gjør i Sverige, sier Bovim.
selvfølgelig også gi mindre klimabelastning,
men avlingene vil gå enda mer ned. Det er ikke
bærekraftig i en verden som trenger mer mat,
sier han.
01
N-effektivt med Yara N-sensor™
Yara N-sensoren™ er utviklet ved Yaras forskningssenter i Tyskland. Målet har vært å oppnå
best mulig avling av topp kvalitet med optimal
N-gjødsling. Siden den første kom i drift i 1999,
er det tatt i bruk over 1000 N-sensorer verden
over. 500 av dem går i Tyskland, der de dekker
fem millioner dekar hvert år.
01:
KONTROLL: Innstilling
og overvåking av
gjødslingen skjer ved
hjelp av touchskjermen
i traktoren.
I Tyskland er det selskapet Agricon som selger
N-sensoren og følger opp med service. Agricon
gjennomfører forsøk og storskala testing for å
dokumentere totaløkonomien ved variert gjødsling og andre presisjonstiltak, som stråforkorting
og soppsprøyting, ved hjelp av N-sensoren. Totalt
har Agricon gjennomført 250 feltforsøk som viser
at det er en del å hente på presisjonsgjødsling.
I tillegg kommer andre effekter ved presisjonsgjødsling som redusert legde, økt treskekapasitet,
redusert tørkekostnad mm. Utjevning av kvaliteten er også en faktor som har betydning.
finne ved å gå inn på www.yara.no. Der finnes en
kalkulator der egne tall og forutsetninger kan settes inn for å finne fram til lønnsomheten på egen
gård.
N-sensoren er også et viktig verktøy for å redusere klimaavtrykket ved matproduksjon, noe vi
kan forvente vil komme enda sterkere på agendaen når regjeringen legger fram sin klimamelding. Det er foreløpig ikke gjort målinger av lystgasstap ved bruk av teknologien. Vi kan
imidlertid forvente at bedre N-effektivitet vil gi
mindre N-restmengder i jorden etter sesongen,
noe som vil bidra til mindre avrenning og tap av
lystgass.
Yara gjennomfører nå forskning på lystgasstap
ved ulike gjødslingsstrategier i nært samarbeid
med Universitetet for miljø og biovitenskap
(UMB) og Bioforsk. Publiseringer fra denne forskningen vil komme etter hvert.
Økonomien ved å investere i slikt utstyr kan en
Innsats betaler seg
– Fokus på høyere avlinger gir større faglig utfordring, og det er positivt, sier Jon
Stene. Hans satsing på presisjonsjordbruk og «intensiv agronomi» gir uttelling.
– Vi har hatt flere gode år nå og er nesten litt
bortskjemt, sier Stene beskjedent. Han har
akkurat fått en god kornhøst i hus og står med
hendene fulle av nyopptatte settepoteter når
Gjødselaktuelt er på besøk. På den beste jorda
ble det 700 kg/daa med tidligbygg. Avlingen
med settepoteter ble også svært bra. Selv om
værgudene generelt har vært skånsomme mot
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Presisjonsjordbruk
02
trønderbøndene denne sommeren, er det liten
tvil om at innsatsen til den driftige bonden på
Inderøya har gitt godt betalt.
Presisjonsbonde
03
04
Bygget fikk på våren ca. 8,5 kg N med Fullgjødsel® 22-2-12 og OPTI-START™. Overgjødsling
ble gitt ved begynnende busking. Her ga Stene
ca. 3 kg N med svovelholdig nitrogengjødsel. På
grunn av frodig åker, var Stene litt forsiktig med
delgjødslinga. Åkeren sto imidlertid godt og
kunne kanskje tålt noe mer. Noe av årsaken er
trolig Stenes «sprøyteregime». Han dyrker utelukkende bygg og kjører derfor nesten alltid en
soppbehandling. I tillegg tar han som oftest
med stråforkorter.
De siste årene har Stene beveget seg stadig lengre inn i presisjonsjordbruket. Han har tatt i
bruk autostyring med GPS både i jordarbeiding,
såing og setting, sprøyting, overgjødsling og
høsting. I år har han også vært pilotbruker av
Skifteplans nye oppkobling mot John Deeres
AMS-system (Agricultural Management System). Dette gjør det mulig å overføre all infor- – Selv om det ikke alltid er nødvendig for å holde
masjon om grunndata og arbeidsoppgaver på åkeren på beina, er vår erfaring at det er posihvert enkelt skifte mellom computeren i trak- tivt med en dash stråforkorter for å gjøre åketor/tresker og PC'en. Stene har i høst tatt i bruk ren mer vær-resistent, sier Stene. Han legger
ny tresker med avlingsregistrator som vil gjøre vekt på å forebygge at åkeren bryter ned siden
løsningen enda mer komplett.
han har forholdsvis mye som bør treskes på kort
tid.
– Vi bruker systemet til skiftenoteringer og
dokumentasjon. Noteringer kan gjøres på skjer- – Ser du potensial for ytterligere avlingsøkning?
men i traktoren og alt blir samlet på ett sted.
Det er nyttig, for erfaringsmessig blir mye infor- – Utfordringene er jordpakking og strukturskamasjon liggende i notisbøker og permer og ikke der på grunn av tunge maskiner, særlig i
overført til PC'en, sier Stene, som understreker ekstreme nedbørsperioder. Det er ingen tvil om
at det fortsatt er noen utfordringer før systemet at god drenering og vedlikehold av grøfter blir
fungerer fullt ut.
stadig viktigere. Jeg føler imidlertid vi har hatt
gode og stabile kornavlinger etter at vi valgte en
Ikke minst når det gjelder settepotetene, der det strategi med startgjødsel og delgjødsling. Blant
er strenge krav til vekstskifte og grensebelter, ser annet har vi hatt mindre legde og enklere innStene at det te er en fin måte å dokumentere are- høsting, sier Stene.
albruken.
Potetgjødsling
Tett oppfølging
Stene har generelt hatt et godt år. På den lette
sandjorda ga bygget rundt 700 kg/daa. På den
tyngre jorda var avlingene mer varierte, men
Stene håper snittet skal ligge rundt 500 kg/daa.
Potetene ga i snitt en bruttoavling på 3000 kg/
daa, og andelen med settepoteter ble god. Det
eneste som ikke slo skikkelig til, var timoteien
som fikk for mye nedbør på forsommeren.
02:
GPS-HØSTING: GPS-
mottaker på traktoren og
sporfølger på
potetopptakeren er blitt
hverdagen i
presisjonsjordbruket.
03:
BETALT: Jon Stene mener
han får bra igjen for tett
oppfølging med delgjødsling
og plantevern.
04:
GOD SESONG: Både korn-
og potetavlinger ble gode på
Inderøya.
– Jeg mener generelt vi får bra igjen for å følge
tett opp med delgjødsling og plantevern, sier
Stene.
Stene gir også potetene startgjødsel med 7 kg
OPTI-START™. – Som settepotetdyrker er
målet å få mange små knoller og vi ønsker å
sikre knollsetting med nok fosfor, særlig på kald
jord, sier han.
I år har Stene gitt ekstra kalium på sandjorda
på grunn av mye nedbør. Her benyttet han KaliMag, for også å sikre nok magnesium. For øvrig
kjører han fast overgjødsling med NITRABOR™
før hypping. Normalt gir han 3 kg N, men etter
all nedbøren økte han i år tildelingen til 4,5 kg
N pr daa.
agrovin as
Jon Stene er daglig leder i Agrovin AS, et felles
driftsselskap for jordbruket ved Rostad Ungdoms-
Felleskjøpet Agri, samt 130 dekar settepoteter av
sortene Lady Claire, Astrix og Oleva for Strand
heim på Inderøy og Vinje Bruk i Mosvik. I år har
drifta bestått av vel 1000 dekar Tiril 6-radsbygg
og 55 dekar Lidar timotei på såvarekontrakt for
Unikorn. I tillegg har Stene ammekyr på egen
gård, og sønnen Marius har vært med på å starte
ammeku-produksjon på Vinje Bruk.
27
28
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Gjødsling øker skogens verdi
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Gjødsling øker skogens verdi
Gjødsling øker
skogens verdi
LØNNSOMT Knapt noe
tiltak i skogen kan måle
seg med lønnsomheten
i gjødsling.
SLUTTFASEN Best effekt
av gjødslingen oppnås
8-10 år før hogst.
CO2-OPPTAK Gjødsling
bidrar til at skog tar opp
1000 kg mer CO2 pr.
daa.
nyhetsmelding:
20 prosent avkastning
Skogeiere på Ringerike oppnår opp til 20 prosent avkastning
på pengene de investerer i gjødsling av skog.
Gjødsling av skog er overraskende lite utbredt i Norge. Viken Skog har
imidlertid et eget gjødslingsprosjekt som kan vise til svært god lønnsomhet
for skogeierne. Ny teknologi har dessuten gjort spredning med helikopter
langt mer nøyaktig enn tidligere. Og det som er godt for skogeierne, er også
godt for klimaet.
29
30
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Gjødsling øker skogens verdi
Lønnsomt for
skogeierne
– godt for klima
av: håvard simonsen
Gjødsling av skog er lønnsomt for
både skogeiere og klima. Ole Espen
og Kari Anne Strømmen oppnår 20
prosent årlig avkastning på sine
gjødselinvesteringer. I tillegg øker de
CO2-opptaket med minst 1000
kg/daa gjødslet skog.
mikronæringsstoff; Bor er et
mikronæringsstoff som spiller en
viktig rolle i trærnes vekstsoner. Tilførsel av bor sikrer at man tar vare
på hele tilvekspotensialet.
OPTI-KAS™ 27-0-0 Skog er tilsatt
bor.
"
Vi sliter med å få skogeierne til å
forstå at det ligger så store verdier og
lønnsomhet i å få årringene til å legge
på seg en ekstra millimeter i året.
Atle Veddegjerde
Skogbruksleder
– Gjødsling er noe av det mest lønnsomme skogeiere kan gjøre. Årlig avkastning ligger nøkternt vurdert på 13-20 prosent av investert kapital. En tilsvarende fortjeneste skal du lete lenge
etter, sier skogbruksleder Atle Veddegjerde i
Viken Skog. Han leder foreningens gjødslingsprosjekt, og er forundret over at gjødsling av
skog ikke er mer omfattende her i landet. I Sverige har de store «bolagene» og andre skogeiere gjødslet sine skogsområder i lang tid.
Gjødsler systematisk
Ole Espen og Kari Anne Strømmen på Ree gård
på Sokna startet systematisk gjødsling av skogen i 2009. De har 10 000 dekar produktiv skog,
der mye er 60-80 år gammel furubestand. Mye
av skogen egner seg derfor godt for gjødsling.
– Jeg har ikke gjort dette til en stor akademisk
øvelse, men legger til grunn at gjødsling har
vist god lønnsomhet i svensk skogbruk og at
det er en selvfølge i jordbruket. Beregningene
viser da også at vi vil tjene godt på det. Derfor
tror jeg på gjødsling, sier Ole Espen Strømmen.
Strømmen har lagt opp til å gjødsle 300 dekar
annet hvert år. Gjødslingen organiseres gjennom Viken Skog og foregår med helikopter.
Det tilføres ca. 15 kg N/daa ved å benytte 55 kg
OPTI-KAS™ 27-0-0. Spredningen styres med
GPS og et avansert dataverktøy, utviklet av Airlift i samarbeid med Holmen Skog i Sverige,
som tar hensyn til hastighet, vindforhold osv.
I følge Veddegjerde gir dette 95 prosent sikkerhet for at rett mengde gjødsel kommer på rett
plass. Systemet gir god dokumentasjon, og skogeieren får en «track logg» over arealene som er
gjødslet.
Flere kubikk og større dimensjoner
Gjødsling har to effekter som begge bidrar til
å øke lønnsomheten. For det første øker den
generelle tilveksten og dernest blir diameteren
på trærne større. Gjødsling 8-10 år før avvirkning øker tilveksten med 1-2 m3/daa pr. år, eller
10-20 m3/daa fram til hogst. I tillegg øker trærnes diameter med et par millimeter ekstra i
året. Dimensjonene ved hogst blir dermed rundt
2 cm større enn de ville vært uten gjødsling.
Grove dimensjoner er sterkt etterspurt og gir
høyere pris. 1 cm økt middeldimensjon betales i dag med ca. ti kroner mer pr. m3.
God skog blir bedre
Hos Strømmen satte de i gang systematisk tynning av skogen for vel ti år siden. Målet var å
øke verdien på gjenstående skog. – Det produseres like stort totalvolum om det står 60 eller
160 trær på målet, og dimensjonene og kvaliteten på tømmeret blir bedre, fastslår Strømmen.
Veddegjerde sier tynningen også var hovedbegrunnelsen for å starte med gjødsling.
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Gjødsling øker skogens verdi
01
01:
store
dimensjoner:
Atle Veddegjerde
(midten) slår fast
at større
dimensjoner gir
Kari Anne og Ole
Espen Strømmen
god lønnsomhet.
– Gjødsling bidrar til enda bedre uttelling for kvalitetsøkningen. Poenget er
å finne skog som skal avvirkes om ca.
ti år og som har god kvalitet med de
beste trekronene. Det er her gjødsling
gir størst effekt, sier han.
alvorlig side. – Vi sliter med å få skogeierne til å forstå at det ligger så store
verdier og lønnsomhet i å få årringene
til å legge på seg en ekstra millimeter
i året. Men det gjør det!, undestreker
han.
men kan dekke gjødslekostnader fra
skogfondordningen, slik det er adgang
til. Ved bruk av skogfond med skattefordel, kan skogeierens faktiske utgifter komme helt ned i en tredjedel av
gjødslingskostnadene.
Det er i hovedsak nitrogen som begren- Minst 20 prosent
70 prosent bør gjødsles
ser trærnes vekst. Ved å tilføre lettopp- – Får vi 15 prosent årlig avkastning på Viken Skog startet opp sitt gjødselprotakelig nitrogen gjennom gjødsling, gjødselinvesteringene, er jeg svært for- sjekt for snart tre år siden. Både i 2009
vitaliseres nålene og gir treet større nøyd. Om avkastningen bare var ti pro- og 2010 ble de gjødslet 2 500 dekar på
evne til å utnytte energi fra sola gjen- sent, ville jeg gjødslet, sier Strømmen. Ringerike. I år er det av ulike årsaker
nom fotosyntesen. Trær med mye bar Han ser at gjødsling gir flott skog, men ikke blitt gjødslet, mens det planlegav god kvalitet vil dra mest nytte av understreker at det er økonomien han ges å gjødsle 5-6 000 dekar neste år.
gjødsling. Gjødsling har derfor størst jakter på.
effekt i godt skjøttet skog der riktig
– Ambisjon er å komme opp i 10-15 000
tynning har gitt store og livskraftige Veddegjerde har beregnet at lønnsom- dekar i året i Vikens område. Det er
trær.
heten hos Strømmen vil være svært imidlertid ikke særlig mye i forhold til
god.
arealene det ville vært naturlig å gjødsle.
– Jeg trodde jeg skulle høre det knake i
Jeg vil anslå at om lag 70 prosent av all
trærne og se en ekstra «boost» i tre- – Når det gjelder skogen som gjødsles skog som skal avvirkes om 8-10 år her
kronene, men så raskt skjer ikke vek- her, er jeg ikke i tvil om at årlig avkast- i området, burde vært gjødslet, sier
sten, ler Strømmen.
ning vil ligge på minst 20 prosent, men Veddegjerde.
kanskje ikke overstige 25 prosent, sier
Veddegjerde peker på at spøken har en han. Da tar han hensyn til at Strøm-
31
32
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Gjødsling øker skogens verdi
01:
GOD SKOG: Med de
01
beste trekronene får
man størst effekt av
gjødslingen, fastslår
skogeierne Ole Espen
og Kari Anne Strømmen og skogbruksleder
Atle Veddegjerde (t.h.).
tabell
1:
24 prosent
avkastning: Tabellen
viser økonomien ved
gjødsling av et 107
dekar stort skogsfelt ti
år før avvirkning hos
Strømmen. Dette er et
felt der gjøsling har
meget gunstig effekt.
(Beregning: Viken)
Tilvekst, m /daa
3
Total tilvekst 10 år, m3
Gjenomsnittspris, kr/m
3
Totalt hogstkvantum, m3
Samlet hogstverdi, kr
Uten gjødsling
Med gjødsling
0,55
0,75
566
773
280
300
3 048
3 255
853 440
976 500
Differanse hogstverdi, kr
123 060
Gjødsel og spredning, kr
26 780
11
Avkastning uten bruk av skogfond, prosent/år
9 043
Egenandel etter refusjon fra skogfond, kr
24
Avkastning ved bruk av skogfond, prosent/år
Fanger 30 000 kg CO2 i året
Når Ole Espen og Kari Anne Strømmen gjødsler 300 dekar, øker de CO2-fangsten i sin skog
med 30 000 kg i året. Det tilsvarer utslippene
fra en personbil som kjører 200 000 km, eller
om lag det ti biler kjører i året.
– Når vi vet at de vil gjødsle nye 300 dekar
annet hvert år, viser det hvilken betydelig klimaeffekt skoggjødsling kan ha, sier Atle Veddegjerde i Viken Skog.
CO2-bindingen på 300 dekar skyldes økt tilvekst på minst 400 m3 fram mot hogst. Hver
kubikkmeter tilvekst binder 750 kilo CO2. I
løpet av ti år vil denne skogteigen binde 300
000 kg mer CO2 enn om den sto ugjødslet.
Dette samsvarer godt med beregninger forskere i Yara har gjort på bakgrunn av svenske
undesøkelser. Resultatene derfra har vist at
skoggjødsling gir en netto karbonbinding regnet etter CO 2 ekvivalenter på 10 000 kg/ha
(1 000 kg/daa) og et energiutbytte på 16 Mj/ha
(megajoule). Investeringer i gjødselproduksjonen, som har gjort den mer energieffektiv og
redusert lystgasstapene med 70-90 prosent, har
bidratt til et enda bedre energi- og klimaregnskap. Vi får med andre ord mer ut av skogens
fotosyntese.
Alt som gir bedre produktivitet, enten det er
nyplanting, ungskogpleie, tynning eller gjødsling, gir økt CO2-fangst. Dette er en vinn-vinnsituasjon i forhold til å øke biomasseproduksjonen pr. arealenhet for å dekke framtidige
behov til både trevirke og bioenergi.
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Gjødsling øker skogens verdi
01
Ta vare på hele tilveksten!
av: Karolina Erikers
Tilgang på næringsstoffer har stor betydning
for skogens tilvekst. OPTI-KAS™ 27-0-0 Skog
er en spesialutviklet gjødsel fra Yara for å øke
tilveksten i skandinaviske skoger. Det kjølige
klimaet her gjør at nedbrytningen av organisk
materiale går langsomt, noe som begrenser tilgangen på næringsstoffer, spesielt nitrogen,
som plantene kan ta opp.
01:
effektivt: Spredning
med helikopter er effektivt
med god presisjon og
grundig dokumentasjon.
Ved å gjødsle med OPTI-KAS™ 27-0-0 Skog tilføres de viktigste næringsstoffene for å øke
markens fruktbarhet og trærnes tilvekst.
Nitrogen er det næringsstoffet trærne trenger
mest av, og som har vist seg å være mest
begrensende for økt tilvekst. Nitrogen er viktig i mange ulike prosesser. Det finnes store
mengder nitrogen i skogsmark, men det meste
av dette nitrogenet er bundet i en form som
gjør det mindre tilgjengelig for planter og trær.
OPTI-KAS™ 27-0-0 Skog tilfører nitrogen i
form av ammonium- og nitrationer som
trærne kan ta opp. Økt opptak av nitrogen stimulerer trærnes produksjon av bar. Dette øker
fotosyntesens effektivitet, som igjen fører til
økt vekst av biomasse.
OPTI-KAS™ 27-0-0 Skog inneholder også 0,2
prosent bor. Bor er et mikronæringsstoff som
spiller en viktig rolle i trærnes vekstsoner både
i røtter og skudd. Mangel på bor kan gi skader
som kan redusere tilveksten og forårsake kvalitetstap. Dette skyldes at mangel på bor medfører misdannelse av celleveggene og dårlig
cellevekst. Tilførsel av bor sikrer at man tar
vare på hele tilvekstpotensialet.
02
interessante klimaeffekter
av: ingrid ohna, miljøstiftelsen zero
Gjødsling av skog på egnete områder, i riktig mengde, kan øke karbonbindingsevnen, lønnsomheten og gi mer biomasse til fornybar energi fra hogstavfall.
02:
god pleie: God
næringstilgang har
stor betydning for
skogens tilvekst.
I Norge er gjødsling av skog et lite utbredt
skogtiltak. Om det gjøres på egnede områder,
i riktige mengder, kan gjødsling av skogen
være et godt tiltak både for klima og skogsøkonomien.
I landbrukets klimamelding (St. mld. 39) antas
det at en kan oppnå et årlig opptak av CO2 tilsvarende 0,4 millioner tonn etter ti år (120 000
dekar per år). Det tilsvarer utslippet fra litt
mindre enn 20 000 biler i året i ti år.
Egnede områder innebærer områder hvor det
er lav fare for at tilførsel av nitrogen vil føre til
lystgassutslipp. Det er også viktig å unngå
gjødsling i skogtyper som fører til reduksjon
av biologisk mangfold, økt forsuring, avrenning til vann og vassdrag og overgjødsling. Det
er dermed ikke alle områder som egner seg for
gjødsling, men på de områdene hvor nitrogen
er mangelvare og trærne kan ta opp all ekstra
nitrogen tilført, kan gjødsling være et vinnvinn tiltak.
Bioenergi produsert fra hogstavfall som erstatter fossil energi, er et veldig godt klimatiltak.
Økt biomasseproduksjon vil føre til økt hogstavfall som kan brukes som fornybar energi.
Sverige har god erfaring med gjødsling som vi
kan lære fra, men det er også viktig at vi fortsetter med forsøkene og høster videre erfaringer med gjødsling i Norge.
33
34
YARA
norge Nr. 2, 2011.
Nyttig informasjon
Ny app fra Yara: Last ned GJØDSEL
Hvis du har behov for enkel beregni
nitrogen/daa bør du laste ned GJØD
den tilførselen av fosfor, kalium og
Nå kan du med
noen få tastetrykk
beregne hvor mye
GJØDSEL du trenger – og samtidig
se hvilke mineraler
du tilfører jorda di.
La st n e
d!
Mobilapplikasjonen inneholder også
gjødselprodukter i det norske marke
Last ned
GJØDSEL i
AppStore!
YARA
Nr. 2, 2011. norge
Nyttig informasjon
Ny og nyttig
informasjon
ØDSEL på AppStore idag!
ning av gjødselmengde ut fra valgt mengde
DSEL på AppStore idag. I tillegg beregner
svovel ved den valgte gjødselmengden.
å informasjon om Yara’s brede sortiment av
edet.
Finn riktig
gjødselmengde
på 1-2-3!
Hele
sortimentet i
lomma!
Fargeforskjeller på Fullgjødsel®
Fra tid til annen kan en oppleve noe variasjon i
fargen på Fullgjødsel®. Både mottakerne av
gjødsel på terminalene og bøndene kan bli
usikre på gjødslas kvalitet eller om det er
sammenblanding av ulike gjødseltyper, når en
gjødseltype har ulik farge fra parti til parti eller
en sekk inneholder gjødsel med uensartet farge.
Gjødsel til norsk marked blir ikke kunstig
farget. Fargen på gjødsla er derfor et resultat av
hvilke råstoffer som brukes. Den blir mest
påvirket av fosfatråstoffet, men også
kaliumkilden kan påvirke fargen. I tilfeller hvor
en skifter råstoffkilde, kan det derfor oppstå
fargeforskjeller, men næringsinnholdet og den
fysikalske kvaliteten på gjødsla er ensartet.
Under sees eksempel på fargeforskjeller i
Fullgjødsel® 22-3-10 produsert ved Yara
Glomfjord fabrikker.
Agrisjå 2011 - vinnere av Yaras konkurranse
Det var stor stemning og mange besøkende på
Agrisjå 2011 i Stjørdal. Som vanlig utfordret
Yara de besøkende med faglige spørsmål i
form av en spørrekonkurranse. Blant de mange rette svarene ble det trukket ut to heldige
vinnere: 1. premie på 2 tonn Fullgjødsel® gikk
til Bjarne Lund fra Jerpstad, mens 2. premien
på 1 tonn Fullgjødsel® gikk til Lars Brevik fra
Hasselvika.
35
Yara Norge AS
Bygdøy allé 2
P. O. Box 2464, Solli
N-0202 Oslo
Norge
Tel: +47 24 15 71 10
www.yara.no