1. No category

Produktinformasjon
Gjødselhåndbok
(N)
Fullgjødsel® er et registrert varemerke for Yara International ASA. Produkter merket ™ er varemerker for Yara
Prillet/Granulert
Prillet/Granulert
Fullgjødsel® 22-2-12
Fullgjødsel® 25-2-6
Granulert
Granulert
Granulert
OPTI-NK ™ 22-0-12 (3S + Se)
OPTI-PK ™ 0-11-21
OPTI-P™ 0-20-0
OPTI-KAS™ SKOG
Kalksalpeter™
Flytende
Pulver
Flytende
YaraVita™ Stopit
YaraVita™ Croplift
YaraVita™ Gramitrel
Pulver
Pulver
Prillet/Granulert
KRISTALON™ Flower
KRISTALON™ Brown
YaraLiva™ CalCinit
Pulver
Flytende
Pulver
Rexolin APN
Tenso™ Iron
SiKal™
Pulver
Krista-K ™ Plus
Flytende
Pulver
KRISTALON™ Indigo
Kalksalpeter™ Flytende
Pulver
KRISTALON™ Plus
Gjødselvanning
Flytende
Flytende
YaraVita™ Solatrel
Flytende
Flytende
YaraVita™ Mantrac Pro
YaraVita™ Magtrac
Flytende
YaraVita™ Seniphos
Flytende
YaraVita™ Bortrac
YaraVita™ Zintrac
YaraVita™
Kornform
Granulert
GranuCop™
Varemerke / Navn
Granulert
Prillet
Granulert
Magnesiumnæring
UREA 46-0-0
Diverse
NITRABor™
13,5
9,4
15,5
3,0
14,0
8,5
7,9
3,9
20,0
Prillet/Granulert
Granulert
OPTI-KAS™ 27-0-0
YaraLiva™
Granulert
Granulert
OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)
YaraBela™
Granulert
OPTI-START ™ 12-23-0
NP ,NK, PK, P-gjødsel
Granulert
Fullgjødsel® 22-3-10
3,0
Granulert
Prillet
Granulert
Fullgjødsel® 18-3-15
Fullgjødsel® 19-4-12
Fullgjødsel® 21-3-8 + Se/Na
17,6
Granulert
13,5
8,8
14,4
3,0
9,4
7,5
7,9
2,6
1,0
(NO3-)
0,6
1,1
4,6
1,0
3,9 Urea
0,2 +
17,2 Urea
2,0
(NH4+)
14,2
14,4
13,5
13,5
13,5
9,9
10,8/11,1
10,5
10,0
9,0
8,6
8,3
5,2
4,8
3,9
4,9
3,0
13,0
3,5
10,3
(P)
Fosfor
1,2
1,1
13,5
13,5
13,5
12,1
12,0
13,8/13,5
11,1
11,6
12,0
10,0
9,3
6,6
5,4
24,1
38,6
31,5
21,2
24,7
26,5
4,2
11,6
(K)
Kalium
20,0
11,0
23,0
1,6
1,7
2,6
2,6
3,8
2,6
4,0
5,0
(P)
2,6
Fosfor
(NH4+)
(NO3-)
Nitrogen (N)
46,0
15,4
15,5
27,0
27,0
27,0
22,0
12,0
24,6
21,6
21,6
21,0
18,6
11,8
Granulert
8,0
(N)
Fullgjødsel® 12-4-18 mikro
Kornform
Fullgjødsel® 8-5-19 mikro
YaraMila™
Varemerke / Navn
11,7
19,0
0,7
12,0
3,0
(Ca)
Kalsium
21,0
11,6
6,0/5,6
11,6
9,6
8,3
12,3
14,6
17,6
19,0
(K)
Kalium
2,4
2,0
4,2
3,9
2,7
9,1
1,2
19,9
(Mg)
11,0
4,1
5,7
5,6
5,0
(S)
Svovel
2,8
15,0
2,4
2,4
0,7
0,6
1,4/1,5
1,0/1,3
1,0
1,0
1,2
1,5
1,6
2,5
(Mg)
Magnesium
Magnesium
13,0
3,0
18,5
18,8
5,0
5,0
6,0
17,0
0,8
0,8
1,3
1,3
1,9
1,3
2,0
(Ca)
Kalsium
Innhold av plantenæringsstoffer i prosent
Nitrogen (N)
Gjødselsortiment Yara Norge AS
0,9
0,025
0,027
0,027
0,027
0,04
10,9
(B)
Bor
15,0
19,0
3,7
1,2
1,6
3,0
4,0/3,8
2,7
2,2
3,6
2,2
3,8
9,5
11,7
(S)
Svovel
6,0
6,0
0,07
0,20
0,20
0,20
0,02
(Fe)
Jern
0,3
0,2
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,03
0,05
(B)
Bor
2,4
0,04
0,06
0,06
0,06
0,7
9,1
0,26
27,4
(Mn)
Mangan
19,6
8,4
5,7/5,4
8,4
8,7
6,0
10,0
10,6
0,05% Cu, 0,25% Mn
Diverse
6,0% Cu
0,25
0,004
0,004
0,004
0,004
0,006
(Mo)
1,3
0,025
0,027
0,027
0,027
0,3
4,9
0,14
40,0
(Zn)
Sink
Amidnitrogen
0,1% Cu
8,6 % Si
0,25 % Cu
0,01 % Cu
0,004 % Cu
0,004 % Cu
0,004 % Cu
3,0 % Cu
0,2 % Cu
Diverse
0,01% Zn, 0,0015% Se
Minigranul
2,4% Na og 0,001% Se
0,3% Mn, 0,03% Zn
Molyben
Klorfattig
Klorfattig
(Cl)
Klor
Produktinformasjon
Produktinformasjon1
Gjødsling til grønnfôrvekster
47
Næringsinnholdet i
Gjødsling til rotvekster
49
mineralgjødsel fra Yara Norge Omsl.
Gjødsling til grønnsaker på friland 50
Spesialgjødsel for yrkeshagebruket 1
Gjødsling til frukt og bær
52
Innledning
4
Gjødsling i veksthus
54
Produktinformasjon
5
Næringsmangel og forgiftning
58
Lagring og håndtering
13
Behandling av næringsmangel
58
Emballasje og leveringsform 13
Mangel- og forgiftningssymptom 60
Råd for håndtering og lagring
14
Forholdsregler ved brann 17
Kalking71
Spredning av mineralgjødsel 18
Forsuring av jord Innstilling av gjødselspredere 19
Kalktilstand og nærings-
Gjødselforhandlere
21
stoffenes tilgjengelighet 71
Kulturplantenes pH-krav
72
Gjødslingsplanlegging22
Kalkbehov
72
Jordarter 23
Veiledende kalkverdi
73
Forgrødeeffekter 24
Skoggjødsling74
Godkjente analyselaboratorier
Skog på fastmark 74
Skog på torvmark 74
Spredning av gjødsel i skog
75
Skoggjødsling og økonomi 75
Dyrking av juletrær 76
Plantenæring bortført
med avlingene
27
Gjødslingsråd 29
Organisk gjødsel
29
Husdyrgjødsel
30
Gjødselproduksjon77
Kloakkslam
30
Framstilling 77
Mineralgjødsel generelt
31
Landbruk og klima
78
Teknologi
79
Gjødsling med fosfor og
31
Miljø80
oljevekster og erter
33
Egne notater
Gjødsling til grasfrø 36
Gjødsling til potet
37
Bladgjødslingskalender84
Gjødsling til eng og beite 40
Andre publikasjoner
kalium etter jordanalyser Vårt helhetlige sortiment av mineralgjødsel er satt
sammen slik at dine planter får det de har behov for!
71
Jordprøver25
26
Foto: Getty Images
Produktinformasjon
Innhold
Gjødsling til korn,
Bestilling av annet materiell
82
Omsl.
Kunnskap gir vekst
2
© Yara
© Yara
3
Innledning
Et komplett sortiment for norske forhold
Produktinformasjon
Gjødsel med halvert klimagassutslipp
Gjødselplanlegging, rett innstilling av gjødselsprederen og gjødsling
til rett tid er avgjørende for å oppnå en optimal avling med minimal
miljøpåvirkning. Behovet for økt matvareproduksjon i framtida gjør
det enda viktigere å holde jorda i god hevd og opprettholde en
balansert næringsforsyning.
Yara har som målsetting å kunne tilby kvalitetsgjødsel tilpasset
alle hovedkulturer i alle landsdeler. Sortimentet skal også gjøre det
mulig å oppnå en balansert næringstilførsel ved kombinert bruk av
husdyrgjødsel og mineralgjødsel.
Endringer i sortimentet
Det er foretatt noen endringer i sortimentet for sesongen 2012/2013.
Fullgjødsel® 8-5-19 mikro er en ny gjødseltype til erstatning for
Fullgjødsel® 6-5-20 som utgår. OPTI-NK™ 20-0-12 er nå tilsatt
selen og svovelinnholdet er økt. OPTI-PK™ 0-5-17 utgår og
erstattes av OPTI-PK™ 0-11-21 i 750 kg storsekk.
OPTI-P™ 0-20-0 leveres nå både i 25 kg sekk og 750 kg storsekk.
OPTI-P™ 0-8-0 er sluttsolgt og utgår fra sortimentet.
Nytt hjelpemiddel
Hjelpemiddel for presisjonsgjødsling, Yara N-Sensor™, tilbys nå til
norske gårdbrukere. Sensoren festes på taket til traktoren, og måler
klorofyllet i plantetettheten som igjen styrer tildeling av gjødsel
mens du kjører. Yara N-sensor™ gir økonomiske gevinster gjennom
jevnere og større avling, mindre avrenning og redusert bruk av
gjødsel. Se mer informasjon på www.yara.no
Vi håper Gjødselhåndboka vil være til nytte i gårdsdrifta og
gjødselplanleggingen. Ring oss gjerne på tlf. 09272 om du har
noen spørsmål.
Yara har halvert utslippet av klimagasser fra sin gjødselproduksjon
ved hjelp av ny renseteknologi og best tilgjengelig teknologi (BAT).
Vi garanter at gjødsel produsert av Yara og som selges i Norge gir
et klimagassutslipp lavere en 3,6 kg CO2 ekvivalenter pr. kg N. Ved
optimal bruk av Yaras gjødseltyper kan matens klimaavtrykk halveres, avlingsnivået opprettholdes og dermed redusere arealbruksendringen og avskogning som resultat.
Gjødselkvaliteten bestemmes av de kjemiske og fysiske egenskapene. Forskning og utvikling gjennom tidene har resultert i produksjon
av mineralgjødsel av høy kvalitet. Fullgjødsel® har idag en sammensetning som er spesielt tilpasset norsk jordsmonn, klima og vekster.
Kvaliteten på Fullgjødsel® er sikret både med tanke på næringsinnhold og gode spredeegenskaper. Fordi alle deklarerte næringsstoffer
inngår i hvert gjødselkorn, kan ikke næringsstoffene sorteres fra
hverandre under transport og spredning.
I tillegg betyr god kornstyrke og overflatebehandling at vår gjødsel tåler
håndtering og lagring gjennom hele håndteringskjeden uten at kvaliteten forringes. Sammen med god kornstørrelsesfordeling og jevn litervekt gir dette de beste forutsetninger for et godt sprederesultat.
4
© Yara
© Yara
5
Produktinformasjon
Produktinformasjon
Balansegjødsling er god økonomi
Varetyper
Å gjødsle etter balanseprinsippet betyr å erstatte de næringsstoffene man
fjerner med avlingen. Gjennom forskningen, forsøk og praktiske erfaringer
har Yara tilegnet seg verdifull kunnskap om norske forhold, hvor YaraMila
Fullgjødsel® er utviklet for å optimalisere norske avlinger. En suksessoppskrift som har gjort det til landets desidert viktigste gjødslingsprodukt
gjennom mer enn 50 år.
YaraMila™
Fullgjødsel® 8-5-19 mikro
Granulert
Klorfattig Fullgjødsel® med høyt innhold av fosfor, kalium, magnesium
og svovel. Det er også tilsatt mikronæringsstoffer som kobber, jern,
mangan, sink og bor. Beregnet på potetdyrking på lettere jordarter.
Optimal gjødsling vil være å grunngjødsle med Fullgjødsel® 8-5-19
mikro om våren og delgjødsle med Kalksalpeter™, eller Nitrabor™ i
vekst­sesongen. Også velegnet til grønnsaker og bær.
Komplette gjødslingskonsept
Basert på forskningsresultater har Yara utarbeidet gjødslingskonsepter
for de ulike vekstene. Anbefalingene fordeler tildeling av næringsstoffene
gjennom vekstsesongen for å oppnå ønsket avlingsmengde og kvalitet.
Eksempelvis kan det være å grunngjødsle med Fullgjødsel®, delgjødsle
med nitrogengjødsel og evt. supplere med mikronæring YaraVita™.
Fullgjødsel® 12-4-18 mikro
Granulert
Klorfattig Fullgjødsel® med høyt innhold av fosfor, kalium, magnesium
og svovel. I tillegg til bor inneholder denne også mikronæringsstoffene
mangan og sink. Beregnet på poteter og klorømfint­lige hagebruksvekster. Fosformengden er redusert og tilpasset vekster og skifter med
et lavere P-behov. Ved lave P-AL verdier i jord bør en supplere med
OPTI-P™ 0-20-0 eller OPTI-START™ NP 12-23-0.
YaraMila Fullgjødsel®
YaraMila er Yaras globale varemerke for NPK-gjødsel. Fullgjødsel® er
Yaras registrerte varemerke i Norge for kjemisk produsert gjødsel som
foruten hovednæringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), også
inneholder kalsium (Ca), magnesium (Mg), svovel (S) og bor (B). Hvert
enkelt gjødselkorn inneholder alle deklarerte næringsstoffer og behandles
på overflaten for å hindre klump- og støvdannelse.
Fullgjødsel® 19-4-12
Granulert
Den mest fosforrike typen Fullgjødsel®. Til korn og oljevekster på
mindre næringsrik jord. Spesielt egnet til vårgjødsling i kombinasjon med
delgjødsling med OPTI-KAS™/OPTI-NS™ i vekstsesongen. Også egnet
til vårgjødsling av eng på fosforfattig jord.
• N: 41-48 % av nitrogenet foreligger som nitratnitrogen (NO3-).
Resten som ammoniumnitrogen (NH4+).
• P: Av fosforet er 75-80 % vannløselig, resten er citratløselig og dermed lett tilgjengelig for plantene.
• K: I klorfattig Fullgjødsel® tilsettes kalium som kaliumsulfat (K 2SO4),
mens kaliumkilden i annen Fullgjødsel® er kaliumklorid (KCI) og en
mindre andel kaliumsulfat.
• Mg: Magnesiumkilden er kieseritt og magnesiumoksid.
• S: Svovelinnholdet kommer fra kieseritt, kaliumsulfat eller ammoniumsulfat, og er størst i de klorfattige gjødseltypene.
• B: Norsk jordsmonn er fra naturens side fattig på bor. Derfor inneholder Fullgjødsel® 0,02 % bor. Borkilden er boraks pentahydrat. I
Fullgjødsel® 8-5-19 mikro er innholdet 0,05 %, mens Fullgjødsel®
12-4-18 mikro inneholder 0,03 % bor.
Fullgjødsel® 18-3-15
Granulert
Kaliumrik Fullgjødsel® med moderat innhold av fosfor. Primært til gras i
kystområdene og i kaliumfattige innlandsstrøk der en ikke bruker husdyrgjødsel. Også egnet til korn og oljevekster på kaliumfattig jord og til en
del grønnsakskulturer. Av de klorholdige gjødseltypene, er Fullgjødsel®
18-3-15 den mest svovelholdige Fullgjødsel® typen.
Fullgjødsel® 21-3-8 + Se/Na
Prillet
Selénberiket Fullgjødsel® til bruk på
eng og beite. Spesielt gunstig til bruk
på beiter for ungdyr og sinkyr som får
lite kraftfôr. Gjødseltypen øker grasets
seleninnhold og har dermed positiv
innvirkning på selenmengden i blodet
hos drøvtyggere, som igjen påvirker
dyras helsetilstand.
Foto: Ole Walter Jacobsen
6
© Yara
Fullgjødsel® 22-3-10
Granulert
Nitrogenrik Fullgjødsel® sett i forhold
til innholdet av fosfor og kalium. Den
mest brukte gjødseltypen til korn og
© Yara
7
Produktinformasjon
Produktinformasjon
oljevekster på jord i middels til god næringstilstand. Også aktuell til
gras på middels næringsrik jord.
Nitrogengjødsel
Fullgjødsel® 22-2-12
Prillet/granulert
Nitrogenrik Fullgjødsel® med spesielt lavt innhold av fosfor og moderat
innhold av kalium. Spesielt aktuell til gras i kombinasjon med husdyr­
gjødsel og til korn og oljevekster på fosforrik jord med lite kaliumreserver.
Fullgjødsel® 25-2-6
Prillet/granulert
Svovelrik Fullgjødsel® med høyere innhold av nitrogen og lavere innhold av
kalium enn noen annen Fullgjødsel®. Anbefales bare til ensidig planteproduksjon på jord i meget god fosfor- og kaliumtilstand. Kan brukes på eng i
kombinasjon med husdyrgjødsel eller kaliumrik Fullgjødsel® om våren.
OPTI-NK™ 22-0-12 (3S + Se)
Granulert
Fosforfri gjødseltype som i tillegg til nitrogen inneholder kalium, kalsium, magnesium, svovel og selèn. Hovedbruksområdet er til gras i
kombinasjon med husdyrgjødsel og/eller til andre vekster på svært fosforrik jord. GJødseltypen øker innholdet av selen i graset og har positiv
innvirkning på selenkonsentrasjonen i blodet hos drøvtyggere. Dette
gjelder særlig ungdyr og sinkyr som får lite kraftfôr.
OPTI-START™ NP 12-23-0
Granulert
Fosforrik, småkornet (1 - 3 mm) gjødseltype. Beregnet brukt om våren
i korn og potet, spesielt på fosforfattig og kald jord. Vanlig dosering
er ca. 4 kg vare pr. daa. Brukes sammen med en Fullgjødseltype hvor
hoveddelen av N, P og K tilføres. Gjødseltypen krever at man har tilleggsutstyr til kombimaskin/setter, for å få plassert den sammen med
såkornet/settepoteten.
OPTI-P™ 0-20-0 og OPTI-PK™ 0-11-21
Granulert
Brukes på jord med ekstra stort fosfor- og/eller kaliumbehov, for eksempel ved nydyrking eller til nitrogenfikserende vekster som kløver og erter.
Magnesiumnæring
Granulert
Inneholder magnesium, svovel og kalsium. Aktuell til produksjoner der
det er behov for å tilføre ekstra magnesium, som for eksempel potet
på moldfattig silt, sand- eller grusjord.
GranuCop™
Granulert
Inneholder 6 % kobber. Gjødslas bruksområde er på jord som kan være
utsatt for kobbermangel, som humusrik sand- og siltjord, samt torvjord.
8
© Yara
Disse gjødseltypene omfatter Kalksalpeter™, Nitrabor™, urea,
OPTI-KAS™ 27-0-0 og OPTI-NS™ 27-0-0 (4S). Hovedbruksområdet
er til delgjødsling sammen med Fullgjødsel® eller husdyrgjødsel.
Kalksalpetertypene bidrar til å heve pH-tilstanden i jorda, mens urea,
OPTI-KAS™ 27-0-0 og OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) virker forsurende.
YaraLiva™
Kalksalpeter™
Prillet/granulert
Nitrogenet foreligger hovedsaklig som nitrat, en nitrogenform som tas
direkte opp av plantene. Kalksalpeter™ har et høyt innhold av vann­
løselig kalsium, og har en positiv kalkvirkning tilsvarende ca. 1 kg
kalsiumoksid (CaO) pr. kilo tilført nitrogen. Benyttes til delgjødsling
sammen med Fullgjødsel®, OPTI-NK™ eller husdyrgjødsel.
Nitrabor™
Granulert
Næringsinnhold som Kalksalpeter™, og tilsatt 0,3 % bor. Brukes
særlig til delgjødsling i borkrevende kulturer, f.eks. potet, flere grønnsaks- og bær­kulturer.
YaraBela™
OPTI-KAS™ 27-0-0
Granulert
Kalkammonsalpeter som består av like deler nitrogen
i form av ammonium og nitrat. I tillegg inneholder
den magnesium og kalsium tilsatt som dolomitt.
Den brukes hovedsakelig til delgjødsling av gras
sammen med Fullgjødsel® eller husdyrgjødsel.
Den har en reduserende virkning på pH i jorda
tilsvarende et kalkingsbehov på ca. 0,5 kg
kalsiumoksid (CaO) pr. kilo tilført nitrogen.
OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)
Granulert
Ammoniumnitrat med kalsium, magnesium
og svovel. Spesielt velegnet til gjødsling av
eng og korn i kombinasjon med husdyrgjødsel,
med tanke på å dekke svovelbehovet. Samme
negative virkning på pH i jorda som OPTI-KAS™ 27-0-0.
OPTI-KAS™ SKOG
Grovgranulert
Til gjødsling av skog. Produktet inneholder 0,2 % bor.
Urea
Prillet
Konsentrert nitrogengjødsel med 46 % nitrogen. Består av amidnitrogen (CO(NH2) 2) som, via en forsurende prosess i jorda, må omdannes
© Yara
9
Produktinformasjon
Produktinformasjon
til ammonium og nitrat før plantene kan gjøre seg nytte av det. Spredd
på overflaten kan urea gi store nitrogentap, spesielt under ugunstige
klimaforhold. Urea løses opp i vann og sprøytes ut, f.eks. som en sen
proteingjødsling etter skyting i hvete.
YaraVita™ Croplift
Varetype: NPK med S, Mg og mikronæring. Lettløselig krystallinsk
pulver. Innhold: 20 % nitrogen (N), 3,5 % fosfor (P), 11,6 % kalium (K),
5 % svovel (S), 1,2 % magnesium (Mg), 0,04 % bor (B), 0,2 % kopper
(Cu), 0,02 % jern (Fe), 0,26 % mangan (Mn), 0,006 % molybden (Mo),
0,14 % sink (Zn).
Bladgjødsling til friland
– egenskaper og bruksområder
YaraVita™-produktene er ferdig formulert, flytende (bortsett fra
Croplift) gjødsel utviklet spesielt til bladgjødsling på friland, ved
sprøyting med åkersprøyte.
YaraVita™ kan blandes med de fleste plantevernmidler. Disse
produktene har en unik formulering som gjør dem svært enkle og sikre
i bruk. Se dosering og tankblandinger på www.yara.no
og bladgjødslingskalender bakerst i boka.
YaraVita™ Bortrac
Bruksområde: Mot bormangel i jord- og hagebruksvekster, primært frukt og grønnsaker. Innhold: 10,9 %
bor (B) på vektbasis, tilsvarende 150 g B pr. liter.
YaraVita™ Zintrac
Bruksområde: Mot sinkmangel i jord- og hagebruksvekster. Innhold:
40 % sink (Zn) på vekt­basis, tilsvarende 700 g Zn pr. liter.
YaraVita™ Solatrel
Bruksområde: Et multinæringsprodukt for balansert tilførsel av
næringsstoffer til potet for å stimulere knollantall og knolltilvekst
samt sikre god kvalitet. Kan også brukes i korn med redusert
plantetilgjengelighet av næringsstoffer, strukturproblemer og klima.
Innhold: gram pr. liter og % på vektbasis: 192 fosfor (P) 13 %, 62
kalium (K) 4,2 %, 40 magnesium (Mg) 2,7 %, 10 kalsium (Ca) 0,7 %,
10 mangan (Mn) 0,7 %, 5 sink (Zn) 0,3 %.
Gjødsel til gjødselvanning
(veksthus og friland)
Kristalon™ er basis i Yaras spesialsortiment for gjødselvanning til
veksthus og friland.
YaraVita™ Mantrac Pro
Bruksområde: Mot manganmangel i jord- og hagebruksvekster. Innhold:
27,4 % mangan (Mn) på vektbasis, tilsvarende 500 g Mn pr. liter
Kristalon™ kompletteres med YaraLiva™ Calcinit, (nitrogen og
kalsium), eller Kalksalpeter™ Flytende. Dessuten kan Krista-K™
Plus, Tenso™ Iron eller Rexolin APN tilsettes ved spesielle behov.
YaraLiva™ Calcinit og Kalksalpeter™ Flytende må ha separat stamløsningskar for å unngå utfelling av gips. Ved siden av nitrogen (N), fosfor
(P) og kalium (K),
YaraVita™ Magtrac
Bruksområde: Mot magnesiummangel i jord- og hagebruksvekster.
Innhold: 19,9 % magnesium (Mg) på vektbasis, tilsvarende 300 g Mg
pr. liter.
Inneholder Kristalon™ magnesium, svovel og chelaterte mikronæringsstoffer. Jernet (Fe) har DTPA chelat, de andre har EDTA chelat. For å
gjøre det vannløselige sortimentet komplett leveres Sikal™ som virker
mjøldoggforebyggende i agurk og roser.
YaraVita™ Seniphos
Bruksområde: Ferdig formulert bladgjødsel til fosfor- og
kalsiumtilførsel i potet, frukt og bær. Innhold: 3 % nitrogen (N) på
vektbasis, tilsvarende 39 g N pr. liter, 1 % nitrat og 2 % ammonium,
10,3 % fosfor (P) på vektbasis, tilsvarende 135 g P pr. liter, 3 % kalsium
(Ca) på vektbasis, tilsvarende 40 g Ca pr. liter.
KRISTALON™ Plus
- Vanligste bruksområder: Tomat, agurk, snittroser, St. Paulia, Cyclamen
- Gir ledetall 1,2 mS/cm ved 1 promille løsning
- Løselighet: 20 %, dvs opptil 20 kg vare løses i 100 liter vann ved 10°C
- Ammoniumfri, dvs liten/ingen pH-senkende effekt
- Alle næringsstoffene unntatt kalsium.
YaraVita™ Gramitrel
Bruksområde: Et multinæringsprodukt for balansert tilførsel av
næringsstoffer til korn. Innhold: gram pr. liter og % på vektbasis: 64
nitrogen (N) 3,9 %, 150 magnesium (Mg) 9,1 %, 50 kobber (Cu) 3,0 %,
150 mangan (Mn) 9,1 %, 80 sink (Zn) 4,9 %.
KRISTALON™ Indigo
- Vanligste bruksområder: De fleste potteplanter,
sommerblomster, bær med gjødselvanning
- Gir ledetall: 1,2 mS/cm ved 1 promille løsning
- Løselighet: ca. 15 %
- Alle næringsstoffene unntatt kalsium
YaraVita™ Stopit
Bruksområde: Mot kalsiumrelaterte vekstforstyrrelser i hagebruks­
vekster. Innhold: 12 % kalsium (Ca) på vektbasis, tilsvarende
160 g Ca pr. liter.
10
© Yara
KRISTALON™ Flower
- Vanligste bruksområder: Til hardt råvann, til
planteskoler og til potteplanter som ønsker lav pH
- Gir ledetall: 1,3 mS/cm ved 1 promille løsning
© Yara
11
Produktinformasjon
Lagring
Produktinformasjon
og håndtering
- Løselighet: 20 %
- Ammoniumrik og derfor pH senkende
- Alle næringsstoffene unntatt kalsium
Emballasje og leveringsform
KRISTALON™ Brown
- Vanligste bruksområder: Gjødselvanning til bær.
- Gir ledetall: 1,2 mS/cm ved 1 promille løsning
- Løselighet: 12 %
- Alle næringsstoffene unntatt kalsium. Nitrogenfattig
YaraLiva™ Calcinit
- Vanligste bruksområder: Til gjødselvanning i de fleste kulturer
- Gir ledetall: 1,2 mS/cm ved 1 promille løsning
- Løselighet: Ca. 100 % (100 kg vare i 100 liter vann v/10°C)
- Kalsium og nitrogen
Kalksalpeter™ Flytende
- Vanligste bruksområder: Som YaraLiva™ Calcinit
- Ferdig oppløst, egenvekt: 1,5 kg pr. liter
- Nitrogen og kalsium
- En pallecontainer á 700 liter tilsvarer 628 kg YaraLiva™ Calcinit
Krista-K™ Plus
- Vanligste bruksområder: Hovedkaliumkilde i selvblanderkonsept,
supplement i tomat og noen pottekulturer
- Gir ledetall: 1,3 mS/cm ved 1 promille løsning
- Løselighet: 17 %
- Kalium og nitrogen
Tenso™ Iron
- Vanligste bruksområder: Jernsupplement til jernkrevende kulturer
og ved høy eller ujevn pH
- Gir ledetall: 0,7 mS/cm ved 1 promille løsning
- EDDHMA jernchelat, stabilt pH 4 - 9,5
600 kg sekken består av en inner- og yttersekk. Hele sekken kan
betraktes som en polypropylen (PP)-sekk. Dette gjør at du som gårdbruker slipper å skille ytter- og innersekk ved levering til gjenvinning.
05
TOTAL BAG MADE OF
POLYPROPYLENE
40 kg sekken (for noen gjødseltyper 25 eller 30 kg) leveres i all hovedsak som plastsekk. Plastsekkene er laget av polyeten (PE). 40 kg sekker
leveres på 1000 kg engangspaller. Pallene dekkes av en krympehette i
polyetenplast.
All emballasje for Yaras gjødselprodukter kan resirkuleres.
Plastemballasje kan leveres til kommunal plastinnsamling. Plasten
resirkuleres enten til nye plastprodukter eller går til energigjenvinning i
forbrenningsanlegg. Det er viktig å tømme sekkene helt slik at en unngår gjødselrester i returplasten.
Grønt Punkt AS finansierer og drifter innsamling og gjenvinning av
plastemballasje i Norge. Yara Norge er medlem i Grønt Punkt og innbetaler vederlag til returordningen slik at det er gratis for bonden å
levere plasten til den kommunale innsamlingen.
Se www.grontpunkt.no for mer informasjon.
Merk! Det er forbudt å brenne/grave ned landbruksplast.
Rexolin APN
- Vanligste bruksområder: Mikronæringskilde til selvblanderkonsept
- Krystallinsk "pulver"
- Alle mikronæringsstoffene
Sikal™
- Vanligste bruksområder: Styrker plantene mot mjøldogg i agurk og roser
- pH opptil 14
- Silisium og kalium
12
© Yara
© Yara
13
Produktinformasjon
Lagring
og håndtering
Produktinformasjon
Lagring og håndtering
Slik kan du bidra til å bevare
gjødselkvaliteten
trekke inn og gi klumpete gjødsel. Grus fester seg på paller og kan gi
skade på sekkene når pallene settes oppå hverandre.
Gjødselkvaliteten påvirker avlingens størrelse og kvalitet. Det er derfor
svært viktig at kvaliteten bevares gjennom lagring og håndtering.
Om lagring ute
Skal gjødsla lagres ute, er det viktig med en lun og skyggefull plass.
Det forutsettes at gjødsla alltid dekkes til med presenning som festes
godt.
Før mottak
Før du mottar gjødsel, bør du gjøre klar en godt egnet lagerplass (se
nedenfor). Merk den, eller gi beskjed til transportør om hvor gjødsla
skal plasseres.
Sjekkliste ved mottak
•Har du fått riktig antall sekker og riktig type?
•Er emballasjen hel, uten hull og rifter?
•Kontroller også undersiden av storsekken
Skånsom håndtering
Bruk godkjent storsekkløft med avrundet
krok. Sett sekkene pent ned. Ikke skyv
storsekken mot underlaget. Sjekk også om
gjødsla holder den kvaliteten du forventer.
Reparer de skadene du kan. Eventuelle
reklamasjoner bør du ta opp med din forhandler så raskt som mulig.
Råd om lagring
Er gjødsla slik du forventer ved mottak, er det nå opp til deg å lagre
gjødsla riktig slik at kvaliteten opprettholdes til våronna starter.
Det er viktig at du finner og setter i stand en god lagerplass til gjødsla,
enten det er ute eller inne. Plassen bør organiseres med tanke på å
lette arbeidet i våronna. Med andre ord bør tilgangen for traktor og
løfteredskap være god. Både ute og inne bør bakken eller gulvet være
godt drenert og fritt for skarpe steiner og gjenstander. Urent underlag
kan fort gi skader i bunn av storsekkene, og dermed kan fuktighet
Lagring av storsekken:
Storsekken må stå opp fra bakken, for eksempel på et underlag av
paller. For å sikre stabil lagring med minimal veltefare, bør sekkene
stables i pyramideform, to i høyden. Presenningen skal dekke mest
mulig av stabelen og strammes godt slik at den ikke gnager mot
sekkene ved vind og snø.
Lagring av paller:
Det er en fordel at også disse dekkes med ekstra presenning, men
værforholdene på det aktuelle sted er avgjørende for om dette er nødvendig. Husk å sjekke at pallehettene er hele og pass på å unngå grus
på undersiden av pallene som skal stables. Det er viktig at sekkene
beskyttes mot fuglehakk. Legg et beskyttende lag, for eksempel paller,
på toppen av pallestabelen. Kommer det fugler til, kan enkelte sekker
bli ødelagt, vann og fuktighet vil trenge inn, og ved store hull kan hele
pallestabelen bli ustabil.
Sollys
Vær oppmerksom på at OPTI-KAS™ 27-0-0 og OPTI-NS™ 27-0-0
(4S) er gjødsel som er følsom for sollys og temperaturer som svinger
over og under 320 C. Tar du ikke hensyn til dette, kan du risikere at
gjødselkornene sveller og blir ødelagt. Det er derfor spesielt viktig at
disse gjødseltypene lagres på et skyggefullt sted.
14
© Yara
© Yara
15
Produktinformasjon
Lagring
og håndtering
Produktinformasjon
Brann
Gjødsel og sikkerhet
Av sikkerhetsgrunner skal mineralgjødsel som inneholder over 16 % N
fra ammoniumnitrat (AN) oppbevares på et sted der man har den under
normalt oppsyn. Normalt oppsyn vil her si at personer tilknyttet virksomheten oppholder seg i nærheten av oppbevaringen og har visuelt
oppsyn med oppbevaringen store deler av dagen.
Hvis lageret ikke ligger på et sted med normalt oppsyn, skal gjødsla
oppbevares i avlåst bygning eller utendørs på et inngjerdet og avlåst
område.
Mineralgjødsel som inneholder mellom 16 % og 28 % N fra AN kan i
kortere perioder, dvs. noen dager, lagres på steder som ikke er under
normalt oppsyn. Dette gjelder eksempelvis i påvente av spredning på
jordene. Gjødsla må da oppbevares på et sted som gjør at denne ikke
er lett synlig eller tilgjengelig for uvedkommende.
Begrensninger i tilgang på ammoniumnitrat
I henhold til forordning EF (552/2009), implementert i REACHforskriften, er det forbud mot å selge/overdra stoff eller stoffblanding
som inneholder 16 vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat,
unntatt til:
Forholdsregler ved brann i gjødsellager
•Jordbrukere til bruk ved jordbruksvirksomhet, enten på heltid eller del
tid og ikke nødvendigvis i forhold til landområdets areal.
Gjødsel i seg selv kan ikke brenne, men nitratholdig gjødsel vil kunne
forsterke en eventuell brann, fordi den kan avgi oksygen ved oppvarming. Nitratholdig gjødsel vil ved varmepåvirkning (over 130 0C) spaltes
under utvikling av helseskadelige gasser.
•Fysiske eller juridiske personer med ervervsmessig virksomhet innen hagebruk, plantedyrking i drivhus, vedlikehold av parker, hager eller sportsanlegg, skogbruk eller lignende aktiviteter.
Varmekildene kan være:
•Brann
•Sveising
•Elektriske ledninger
•Lyspærer o.l
Begrensningen innebærer at det er forbudt å omsette gjødsel med 16
vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat til privatpersoner
eller andre enn de som nevnt over.
Kjøper som ikke er etablert gjødselkunde hos selger, er ansvarlig for
å fremlegge nødvendig dokumentasjon på sin rett til å kjøpe gjødsel
nevnt over, jfr. til enhver tid gjeldende regelverk.
Ved brann:
Tilkall brannvesenet (tlf. 110) Unngå innånding av røykgassen.
Ved sterk varmepåvirkning (>130°C) kan gjødsla utvikle giftige gasser.
Fjern gjødsla. Er dette ikke mulig, kjøles varen ved bruk av store mengder vann.
Melding om mistenkelige transaksjoner til politiet
For å hindre at gjødsel med AN større enn 16 % kommer på avveie eller
i urette hender, må alle ledd i omsetningskjeden, inkludert sluttbruker,
umiddelbart rapportere om mistenkelige transaksjoner, herunder om
mulig identitet, samt tyveri eller svinn. Mistenkelige transaksjoner bør
meldes til politiet på telefon 02800.
Nødnummer Yara: 41 45 88 31
Foto: Tor Lindseth
16
© Yara
Det vises til ytterligere informasjon i sikkerhetsdatabladene som finnes
på våre internettsider.
© Yara
17
Gjødselspredning
Gjødselspredning
God fysisk kvalitet på gjødsla er viktig for å
oppnå jevn spredning av næringsstoffene
Yara garanterer for gjødselkvaliteten, og det blir tatt hyppige analyser for
å sikre at kvaliteten tilfredsstiller kravene, både med tanke på næringsinnhold og egenskaper som har betydning for at gjødsla ikke skal forringes
under transport og lagring.
Gjødsel med høy litervekt tar forholdsvis mindre plass, f.eks. i et lager
eller i en gjødselspreder, enn gjødsel med lav litervekt. Ved lik innstilling
av sprederen, vil det bli spredd ut større mengder av en gjødsel med høy
litervekt enn av en gjødsel med lav litervekt.
Prillet gjødsel er rundere og glattere enn granulert. Ved samme innstilling av gjødselsprederen vil den renne fortere ut enn granulert gjødsel.
Transport og lagring av løs vare kan gi noe avvik i litervekt og kornstørrelsesfordeling på grunn av mekanisk slitasje og separasjon underveis.
Det anbefales at det tas dreieprøve før spredning da slitasje på spreder og
luftfuktighet på spredetidspunktet kan påvirke sprederesultatet.
Fysikalske egenskaper
ProduktnavnLitervekt
Kornform
Kilo pr. dm3
YaraMila™
Fullgjødsel® 12-4-18 mikro
Fullgjødsel® 8-5-19 mikro
Fullgjødsel® 19-4-12
Fullgjødsel® 18-3-15
Fullgjødsel® 21-3-8+Se/Na
Fullgjødsel® 22-3-10
Fullgjødsel® 22-2-12
Fullgjødsel® 22-2-12
Fullgjødsel® 25-2-6
Fullgjødsel® 25-2-6
YaraBela™
opti-KAS™ 27-0-0
opti-NS™ 27-0-0 (4S)
opti-NK™ 22-0-12 (3S + Se)
OPTI-START™ NP 12-23-0
opti-P™ 0-20-0
opti-PK™ 0-11-21
1,10 +/- 0,05
Granulert
1,10 +/- 0,05
Granulert
1,04 +/- 0,05
Granulert
1,04 +/- 0,05
Granulert
1,00 +/- 0,05
Prillet
1,03 +/- 0,05
Granulert
0,98 +/- 0,05
Prillet
1,02 +/- 0,05granulert
0,95 +/- 0,05
Prillet
1,00 +/- 0,05granulert
1,00 +/- 0,05
1,00 +/- 0,05
1,05 +/- 0,05
0,93 +/- 0,05
1,00 +/- 0,05
1,10 +/- 0,05
Granulert
Granulert
Granulert
Granulert
Granulert
Granulert
YaraLiva™
Kalksalpeter™
Kalksalpeter™
NITRABOR™
1,10 +/- 0,05granulert
1,05 +/- 0,05prillet
1,10 +/- 0,05
Granulert
Urea
GranuCop™
0,74 +/- 0,02
1,10 +/- 0,05
18
© Yara
Sørg for riktig innstilling av gjødselsprederen
- det gir et godt sluttresultat
Kornform, kornstyrke, litervekt og overflatebehandling har betydning
for gjødslas spredeegenskaper. Konstruksjon på alle Yaras Fullgjødsel®
typer, enten de er prillet eller granulert, holder kvalitetskrav for spredning på mer enn 24 meters arbeidsbredde. Godt vedlikehold, riktig innstilling av gjødselsprederen, og ikke minst samspillet mellom maskin
og fører, er avgjørende for sprederesultatet.
Ved endringer i næringsinnhold, overflatebehandling eller lignende, blir
de aktuelle gjødseltypenes spredeegenskaper testet. Spredetestene
utføres for de mest brukte gjødselsprederne ved at gjødsel fra Yara
blir sendt til de respektive sprederfabrikantene for testing. Veiledende
tabeller og instruksjon for innstilling følger dokumentasjonen til de
respektive sprederne. De siste oppdaterte tabellene finner du på www.
yara.no med lenker til spredefabrikantenes hjemmesider.
Spredetabellene må regnes som veiledende, blant annet fordi faktorer som sprederens tekniske stand, vekstens høyde, terreng, vind
og luftfuktighet vil kunne påvirke sprederesultatet. Ta dreieprøve ved
radgjødsling og ­prøvespredning ved bruk av sentrifugalspreder. Først
da får du et nøyaktig svar på hvor mye gjødsel som blir spredd ut på
jordet. Instruksjonsbok og notater fra tidligere år er nyttige for å kunne
foreta nødvendige justeringer.
Med Yaras markprøvingsutstyr kan gjødsel og spreder testes ute
på jordet. Markprøvingsutstyret har sine begrensninger, men dette er
likevel den beste måten å teste om gjødselfordelingen på tvers av
kjøreretningen er tilfredsstillende. Bioforsk, Norsk Landbruksrådgiving,
landbrukskontorer og landbruksskoler disponerer dette utstyret.
Prillet
Granulert
© Yara
19
Gjødselspredning
Forhandlere
Forhandlere for yaras gjødselprodukter
FirmaAdresseTelefon
Felleskjøpet Agri
Flyporten 03 520
2060 GARDERMOEN
www.fk-landbruk.no
Felleskjøpet Rogaland Agder
Postboks 208 Sentrum 51 88 70 00
4001 STAVANGER
www.fkra.no
Fordeling av gjødsla på tvers av kjøreretningen ved bruk av sentrifugalspreder.
Overlapping ved kjøring frem og tilbake.
Huskeliste:
•Rengjøring og vedlikehold av sprederen.
•Følg sprederens instruksjonsbok.
•Granulert eller prillet gjødsel – bruk anbefalt innstilling for den
aktuelle gjødseltypen.
•Ta dreieprøve ved bruk av kombimaskin eller radgjødslingsspreder.
•Ved bruk av sentrifugalspreder:
– monter sprederen vannrett i anbefalt høyde over bakken
– bruk riktig kjøreavstand for å oppnå et jevnt spredebilde
–foreta mengdekontroll
•Kjør med anbefalt hastighet.
•Sjekk at turtallet på kraftuttaket er riktig.
Veiledning for innstilling av gjødselspredere
Jevn gjødselspredning er en forutsetning for å få en god utnyttelse av
næringsstoffene i mineralgjødsla. Det anbefales å velge gjødseltyper
som det finnes spredetabeller for. Da sikrer en seg at næringsstoffene
blir spredd jevnt.
Følgende sprederprodusenter har tatt spredeprøver av Yaras
mineralgjødsel:
•Amazone
•Bogballe
•Kverneland Accord
•Rauch
•Vicon
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal
Postboks 2033
48 16 91 00
6402 MOLDE
www.fknr.no
Norgesfôr
Mail Boxes Etc 367 22 40 07 00
0028 OSLO
www.norgesfor.no
Fiskå Mølle
Fiskåvegen 1010
51 74 33 00
4120 TAU
www.fiska.no
Norgro
Postboks 4144 32 22 85 50
2307 HAMAR
www.norgro.no
VekstMiljø as
Kvålkroken 4, Kvål
51 60 15 80
4323 SANDNES
www.vekstmiljo.no
LOG
Brobekkveien 104 B
815 20 100
0582 Oslo
www.log.no
Nordic Garden
Borgeskogen 32
33 38 18 10
3160 Stokke
www.nordicgarden.net
Tabellene finner du i instruksjonsboka som følger med sprederen, eller
gå til de ulike sprederprodusentenes hjemmeside eller via vår nettside
www.yara.no.
20
© Yara
© Yara
21
Gjødslingsplanlegging
mm
70
Svært stiv leire
60
40
,0
02
30
<0
eir
90
Stiltig lettleire
Lettleire
Stiltig sand
80
Stiltig
70
mellomleire
80
Sandig
lettleire
Sand
Mellomleire
mm
10
60
06
20
Sandig
mellomleire
0,
2-
Stiv leire
40
30
100
50
00
50
0,
© Yara
20
80
ilt
22
10
90
ts
en
Med delt gjødsling kan en bedre tilpasse gjødslingen til plantenes
behov. Tilleggsgjødsling, det vil si næringstilførsel ut over det
gjødslings­planen tilsier, kan være nødvendig ved ekstreme
nedbørmengder tidlig i vekstsesongen, eller når forholdene tilsier at
avlingene vil bli større enn forutsatt i gjødslingsplanen. Yara N-tester™
og Yara N-sensor® er verktøy for optimalisering av delgjødslingen innen
skiftet og mellom skifter.
100
os
Pr
Planleggingen kan starte med å svare på følgende spørsmål:
• Hvilket avlingsnivå forventes på stedet, og hvor mye næring fører
avlingen bort? Balansegjødsling tar sikte på å tilbakeføre de næringsstoffer som tas bort i avlinga.
• Hva finnes av plantetilgjengelig næring i jorda ifølge jordanalyser og
mineraliserbare næringsstoffer?
• Er det behov for kalking for å bedre tilgjengeligheten av næringsstoffer og for å tilpasse pH til den veksten som dyrkes?
• Tilbakeføres næring til jorda i form av halm, grønngjødsling eller
annet organisk materiale?
• Hvilke mengder husdyrgjødsel disponeres, og hvilket næringsinnhold har
husdyrgjødsla? Husk at bløtgjødsel har lite plantetilgjengelig svovel!
• Hvilken gjødslingspraksis legges det opp til i korn, oljevekster og
potet? Gjødsles det en gang om våren, eller gjennomføres delt gjødsling? Med delt gjødsling utføres hovedgjødslingen om våren, mens
resten av nitrogenet og eventuelt andre næringsstoffer tilføres senere
i vekstsesongen.
I tillegg til de tolv mineraljordartene finnes organisk jord med ulik
omdanningsgrad, og grovkornige mineraljordarter som ikke passer inn i
trekanten. Det er viktig å klarlegge parametre som volumvekt og moldinnhold. Er volumvekten mindre enn 1, skal analyseverdiene korrigeres
for dette ved å multiplisere med volumvekten. Sjekk at laboratoriet har
gjort dette slik at jordanalyseresultatene kan gi et korrekt grunnlag for
gjødslingsplanen. Moldinnholdet kan bestemmes mer nøyaktig ved
glødetapsanalyser.
tl
Formålet med en gjødslingsplan er å gi plantene en tilpasset og balansert gjødsling og dermed legge grunnlaget for gode avlinger av høy
kvalitet. Samtidig legges det opp til at plantenæring ikke skal gå tapt
til omgivelsene. Det er krav om at alle gårdsbruk som har rett til produksjonstilskudd, skal utarbeide en gjødslingsplan. Som grunnlag for
planen skal det gis opplysninger om jordart med jordanalyser som ikke
er eldre enn 8 år, fjorårets og årets vekst samt forventet avlingsnivå.
Gjødslingsbehovet skal også avpasses etter gjødslingsnormer for
distriktet.
I et trekantet kornfordelingsdiagram over mineraljord finner vi tre ulike
jordarter i hvert sitt hjørne, silt, sand og svært stiv leire. I intervallene
mellom finner vi ulike varianter med større og mindre innblanding av
sand, silt eller leire. Det er klassifisert 12 mineraljordarter i diagrammet.
Kornfordelingen har effekt på jordas fysikalske egenskaper, vannkapasitet og egnethet for jordarbeiding, motstandsevne mot erosjon m.m.
Selvfølgelig virker det også på jordas næringsstatus.
en
Foto: Ole Walter Jacobsen
Gjødslingsplanlegging
Jordarter
Pr
os
Gjødslingsplanlegging
70
60
90
Sandig silt
50
40
30
Silt
20
100
10
Prosent sand 0,06-2 mm
© Yara
23
Gjødslingsplanlegging
Gjødslingsplanlegging
Foto: Ole Walter Jacobsen
Foto: Ole Walter Jacobsen
Jordprøver
Noe avhengig av temperaturen vil moldinnholdet indikere behov for korrigeringer av nitrogengjødslingen i forhold til normalen.
Følgende korrigeringer kan nyttes:
Moldinnhold:
Klasseinndeling av jord etter moldinnhold
og korreksjon av N-behovet i kg pr. daa
KlasseMoldinnholdKorreksjon
%
kg N pr. daa
1
<3
2
3 – 4,5
3
4,5 – 12,5
4
12,5 – 20,5
5
20,5 – 40,5
6
40,5 – 75
7*
>75
8**
>75
+2
+1
0
–1
–2
–3
–3
+1
* Klasse 7 er godt omdannet organisk jord
** Klasse 8 er lite omdannet jord f.eks. sphagnumtorv
Forgrødeeffekter
Kultur, forgrødeKorreksjon
kg N pr. daa
24
© Yara
Jordprøver analyseres vanligvis ikke for nitrogen. Nitrogen opptrer i
mange ulike former både i luft, vann og jord, avhengig av temperatur og
nedbør. Innholdet i jorda vil variere fra høst til vår. Nitrogengjødsling­en
bestemmes derfor først og fremst i forhold til avlingsstørrelsen,
jord­as moldinnhold, årlige prognoser for plantetilgjengelig nitrogen i
jorda, forgrødeeffekter og hvilke vekster som dyrkes.
Etterhvert vil "0-ruter" og kartlegging av N-mineralisering i løpet av
sesongen gi mulighet til justering av delgjødslingen. Her er det utviklet
verktøy som Yara N-tester® og Yara N-sensor® som kan hjelpe oss til
ytterligere presisjon i tildelingen. "Nitrogen-kalkulatoren" som du finner
på Bioforsk sine hjemmesider er ytterlligere et hjelpeverktøy for tilmålingen av nitrogenbehovet.
I likhet med nitrogen opptrer svovel i mange ulike former, og det er derfor ikke vanlig å analysere jordprøver for svovel.
Klasseinndeling av jordanalyser
De ulike kulturer gir forskjellige nitrogeneffekter på etterkulturene.
Nitrogenbehovet bør justeres i samsvar med dette.
Korn, engfrø, gulrot
Oljefrø, potet, øvrige grønnsaker
Eng uten eller med lite kløver (ompløyd)
Erter, hodekål og blomkål
Brakk
Undervekst av kløver
Eng med > 50 % kløver (ompløyd)
Jordprøvene analyseres vanligvis for surhet (pH), lettløselig fosfor (P-AL),
kalium (K-AL), magnesium (Mg-AL) og kalsium (Ca-AL). Syreløselig
kalium (K-HNO3) bør analyseres første gang det blir tatt jordprøver.
Disse næringsstoffene trenger plantene relativt mye av og kalles makronæringsstoff. Ca-AL vil sammen med pH være en bedre rettesnor for
kalking til myrjord enn pH alene. Kobber (Cu) tilhører mikronæringsstoffene, som også er helt nødvendige for plantene, men bare i små mengder. Kobberanalyser er mest aktuelt på næringsfattig sand- og
siltjord samt torvjord.
0
–1
–2
–3
–3
–3
–5
P-AL, K-AL, K-HNO3, Mg-AL og Ca-AL angis i mg pr. 100 gram tørr mineraljord. Cu angis i mg pr. kg tørr mineraljord.
Klasse
1
2
3
LiteMiddels
God
4
Meget god
P-AL Lettløselig fosfor
0 – 4 5 – 7 8-10, 11–14 >14
K-AL Lettløselig kalium
0 – 6 7 – 15 16 – 30 >30
K-HNO3 Syreløselig kalium < 30 30 – 79 80 – 119 >119
Mg-AL Lettløselig magnesium
0 – 2 3 – 5 6 – 9 >9
Ca-AL Lettløselig kalsium < 50 50 – 99 100 – 199
>199
Cu
Kobber
>5,0
0 – 1
1,1 – 2
2,1 – 5,0
© Yara
25
Gjødslingsplanlegging
Gjødslingsplanlegging
Næringsstoffene som føres bort med
avlingen, må erstattes med ny tilførsel
Godkjente laboratorier for
analyse av jordprøver (2012):
NavnAdresse Telefonnr.
Felleskjøpet Rogaland Agder,
Laboratoriet
Boks 208, 4001 Stavanger
Lev. Adr: Sandvikv. 33 4016 Stavanger
www.fkra.no
917 55 924
Eurofins - Food & Agro Food & Agro
Testing Norway AS
Postboks 3033
Besøksadr: Møllebakken 50
1538 Moss
jord@eurofins.no
www.eurofins.no
09450
69 27 98 00
915 82 561
Jordlaboratoriet i Bø Hallvard Eikas Plass
3800 Bø
www.hit.no
35 95 27 71
Avlingens innhold av hovednæringsstoffene
nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K)
Jevnere og større avling
Redusert gjødsling
Tilpasset gjødsling som reduserer N-avrenning
Jevnere modning
Legdeproblemene reduseres
Økt treskekapasitet
Jevnere kvalitet
Enkel å bruke
Bortførsel i kg pr. daa
Avling
Vekst
pr. daa
N
N
PK
PK
2,0 0,3 2,2515,0 2,4 16,9
1,8
0,4
0,5
7,2
1,6
2,0
0,6
0,1
1,0
2,1
0,35
3,5
Potet
3000 kg
knoller
Kålrot
5000 kg
røtter
0,2
0,04
0,3
10
2,0
15
3000 kg
blad
0,4
0,05
0,4
12
1,5
12
Hodekål
5000 kg
salgsavling
2,5
12
0,350,060,510,51,8 15
0,35 0,05 0,24 17,5
Avling i alt
33
4,9
28
4000 kg
røtter
0,15 0,04 0,25
6
1,4
12
Gulrot
Ris + røtter12
2,2
24
Ta kontakt med Yara for mer informasjon eller gå inn på www.yara.no
Foto: Ole Walter Jacobsen
© Yara
Innhold i prosent
400 kg
Bygg
korn
(15 % vann)
350 kg
halm
Med Yara N-Sensor® får du en smartere gjødsling med økt presisjon. Et
godt klimatiltak med økonomisk gevinst og sikrere matproduksjon.
Yara N-Sensor® er et hjelpemiddel uvtiklet av Yara. Sensoren måler
klorofyllet og plantetetthet som igjen styrer tildeling av gjødsel mens du
kjører. Dette gir økonomiske gevinster gjennom:
26
750 kg
Eng
(90 % gras, tørrstoff
10 % kløver) (675 FEm)
Yara N-Sensor®
•
•
•
•
•
•
•
•
Tallene i tabellen nedenfor er grove gjennomsnittsverdier. På grunn av
varierende avlingsmengder og næringsinnhold vil bortført plantenæring
med avlingene variere sterkt.
Purre
2500 kg
salgsavling
0,35
0,06
Avling i alt
0,35
11,8
8,8
1,8
1,5
8,8
13,8
© Yara
27
Foto: Ole Walter Jacobsen
Gjødslingsråd
Organisk gjødsel
Husdyrgjødsel
Brukt på rette måten utgjør husdyrgjødsla en betydelig ressurs.
Bruksmåten og driftsteknikken betyr mye for hvilken mineralgjødseltype
som skal brukes for å supplere husdyrgjødsla. Vanligvis vil en nitrogenrik
Fullgjødsel®-type, f.eks. Fullgjødsel® 25-2-6 eller Fullgjødsel® 22-2-12,
OPTI-NK™ 22-0-12 (3S + Se), OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) eller bare en
nitrogengjødsel som OPTI-KAS™ 27-0-0 passe sammen med større
eller mindre mengder husdyrgjødsel.
Normer for gjødselvirkning i kg pr. tonn husdyrgjødsel
og annen organisk gjødsel:
Tabellen viser gjennomsnittstall for forventet gjødselvirkning i sprednings­
året. I tillegg vises ettervirkning av nitrogen 1. året etter spredning. Normer
for gjødselvirkning i husdyrgjødsel er hentet fra gjødselhåndboka til Bioforsk
samt boka "Husdyrgjødsel" og uttrykker middelverdier av disse. Tabellens
verdier representerer virkning under normalt gode forhold og nedmolding
innen 3–4 timer.
Gjødseltype
Balansert tilførsel av
næringsstoffer er viktig
for en god avling
Land (urin)
Storfe, fast
Storfe, blaut,
ca. 6 % tørrstoff
Gylle (1:1)
Gris, fast
Gris, blaut,
ca. 4-5% tørrstoff
Sau/geit, fast
Sau/geit, blaut
Høns, fast
Høns, blaut
Broiler m/strø
Pelsdyr
Hest
Silopressaft
Kalkun
Nitrogen (N)
Vårspredd Overflate-Ettervirkning
og
spredd
1. året etter
nedmoldet på eng
spredning
FosforKalium
(P)(K)
4,5
1,0
3,0
0,4
0
0,3
0,0
1,2
6,0
4,0
1,3
0,8
1,5
0,7
0,5
0,5
0,2
0,1
0,4
0,5
0,3
2,0
3,4
1,7
3,0
1,8 1,5
2,5
4,7
4,7
5,0
4,2
0,6
0,4
9,0
0,9
0,2
0,5
0,3
1,5
0,5
1,1
1,0
0,8
0,5
1,1
0,5
1,0
0,6
0,2
0,3
0,3
0,2
2,0
0,7
1,7
1,2
8,1
5,0
7,0
10,0
1,0
0,5
11,5
2,5
6,0
4,0
10,0
8,0
13,0
3,0
5,0
4,0
12,0
Innhold av magnesium og noen mikronæringsstoffer i gram pr. tonn
blautgjødsel av storfe med 9 % tørrstoff. Normene er hentet fra
boka "Husdyrgjødsel" og er middeltall av et lite antall prøver.
Magnesium
Bor
Kobber
Mangan
500
1,4
2,7
30
Blautgjødsel fra storfe har liten svoveleffekt
Sink
13
© Yara
29
Gjødslingsråd
Gjødslingsråd
Husdyrgjødsel
Næringsinnhold og virkning av ulike typer husdyrgjødsel avhenger av
fôring, lagringsforhold, innblanding av strø eller vann, spredemåte, spredetidspunkt og ikke minst været under spredning.
Balansert tilførsel av næringsstoffer er viktig
for en god avling
Innholdet av ammoniumnitrogen kan variere fra under én til over tre
kg pr. tonn blaut storfegjødsel, og følgelig vil også nitrogenvirkningen
variere mye. Blautgjødsel synes dessuten å inneholde mindre svovel
enn tidligere antatt. Danske undersøkelser viser at anaerobt lagra storfegjødsel har svært liten eller ingen svovelvirkning samme sesong som
gjødsla spres. Husdyrgjødsel er svakt klorholdig og bør derfor begrenses
i bruken til klorømfintlige vekster som for eksempel potet.
Tabeller for næringsinnhold og virkning av husdyrgjødsel må tolkes i
lys av de store variasjonene som kan forekomme. Næringsinnholdet i
husdyrgjødsla kan imidlertid bestemmes på stedet ved hjelp av Herka
flytevekt og Agros nitrogenmåler. Sammenhengen mellom tørrstoffinnhold og fosfor er svært god, mens sammenhengen mellom tørrstoff og
kalium er mindre god. Kaliuminnholdet i gjødsla avhenger av innholdet i
fôret, i tillegg til at det synes å være mer kalium i gjødsla der innholdet
av syreløselig kalium (K-HNO3) i jorda er stort. En laboratorieanalyse vil
være en god kvalitetskontroll på egne målinger.
Gjødselmengde i kg pr. dyr pr. år
Tabellen viser gjennomsnittstall der vann og strø ikke er medregnet.
Dyreslag
Gjødsel i alt
Derav urin
Melkeku
Ungdyr over 1 år
Ungdyr 0,5-1 år
Kalv
Hest
Purke
Slaktegris, pr. plass
Sau og geit
Verpehøns
Slaktekylling, pr. plass
Rev
Mink
18.000
10.000
5.000
3.000
9.000
4.500
2.000
1.000
35
10
75
45
7.000
4.000
2.000
1.200
2.500
2.700
1.200
300
–
–
40
25
Husk at det kan være stor variasjon i gjødselmengde hos drøvtyggere avhengig
av ytelsesnivå og foringsstrategier i den enkelte besetning.
Generelt om bruk av mineralgjødsel
Samlebegrepet mineralgjødsel omfatter her både Fullgjødsel®,
OPTI-start™ 12-23-0, 22-0-12 (3S + Se), OPTI-NS™ 27-0-0 (4S),
Nitrabor™, Kalksalpeter™ og OPTI-KAS™ 27-0-0 i tillegg til blant
annet OPTI-P™ 0-20-0 og OPTI-PK™ 0-11-21.
Etter at plantenes behov for nitrogen er bestemt, er oppgaven å finne
en gjødseltype som også dekker behovet for fosfor, kalium, svovel og
andre næringsstoffer best mulig. Ved å kombinere ulike gjødseltyper vil
plantenes næringsbehov under ulike jordbunnsforhold bli dekket. I tillegg
til anbefalingene gitt her, kan ulike vekster og vekstforhold ha særpreg
som det er nødvendig å ta hensyn til. Skal det for eksempel dyrkes belgvekster, kan en P- og K- rik Fullgjødsel® eller OPTI- PK™ 0-11-21 dekke
næringsbehovet. Skal det dyrkes poteter, bør det velges en klorfattig
Fullgjødsel®. Ved grasdyrking på jord med små kaliumreserver og i nedbørrike kyststrøk er det generelt stort behov for gjødsling med kalium.
Forsøk har vist at jord med store kaliumreserver, det vil si høye K-HNO3tall, bare bør gjødsles med moderate mengder kalium.
Der husdyrgjødsla dekker behovet for fosfor og kalium, kombineres den
gjerne med en type nitrogengjødsel. Til fôrvekster bør en ta hensyn til
mineralbalansen i fôret og velge OPTI-NS™ 27-0-0 (4S). Der det også
er behov for en mindre mengde fosfor og/eller kalium, kan en relativt
fosfor- og kaliumfattig Fullgjødsel® eller OPTI-NK™ 22-0-12 (3S + Se)
utfylle husdyrgjødsla på en fin måte. Også disse alternativene vil forsyne
plantene med ekstra svovel.
For den siste justering av næringsforsyningen i vekstsesongen er
YaraVita™ bladgjødsling en enkel og sikker metode. Innen YaraVita™
finnes flere typer som dekker makro og mikronæringsbehovet til de
ulike vekster. Et grødespesifikt produkt, Solatrel er utviklet og tilpasset
potetens næringsbehov. Tilsvarende er Gramitrel tilpasset kornplantens
næringsbehov.
Gjødsling med fosfor og kalium etter jordanalyser
Gjødsling med fosfor og kalium gjøres på grunnlag av jordanalyser og
plantenes behov for disse næringsstoffene. Gjødslingsnormen er angitt i
tabellene for hver enkelt vekst for en gitt avling og er basert på
middels jordanalyseverdier. For å komme fram til gjødslingsbehovet korrigeres først etter jordanalyseverdier ved hjelp av diagrammet på side
34. Deretter korrigeres gjødslingsnormen med tillegg eller reduksjon i
forhold til forventet avling. Korreksjonsverdiene finner en i kolonner til
høyre i vekst­tabellene.
I tillegg til jordanalyser og avlingsnivå er det viktig å vurdere forhold som
klima, jordart, kalktilstand og tidligere gjødslingspraksis. På mineraljord med små kaliumreserver bør det legges størst vekt på verdiene for
K-AL. Kaliumnormen i tabellene s. 33 forutsetter at halmen er fjernet.
Om halmen pløyes ned, kan det trekkes fra 2 - 3 kg kalium og 0,3 kg P
30
© Yara
© Yara
31
Gjødslingsråd
Gjødslingsråd til korn, oljevekster og erter
pr. daa i gjødslingsnormen. Dette kan variere noe med avling, jordart,
nedbørforhold og tidspunkt for innblanding av halmen.
Anbefalt gjødsling til korn, oljevekster og erter
Delt gjødsling i løpet av vekstsesongen
Dette er en gjødslingsstrategi hvor planlagt gjødselmengde deles opp
i vårgjødsling med Fullgjødsel® og en eller flere gjødslinger senere i
vekstsesongen. Metoden gjør det mulig å tilpasse gjødslinga i vekst­tida
etter rådende klima- og vekstforhold. I korn er delt gjødsling en innarbeidet gjødslingspraksis til hvete og anbefales også for bygg og havre i
nedbørrike områder. Delt gjødsling gir ofte mindre legdeproblemer, økt
avling, høyere proteininnhold og bedre nitrogenutnyttelse.
Tidspunkt for delt gjødsling i veksttida:
•Vårhvete: Ved begynnende stråstrekking. •Ved svak vårgjødsling bør det også delgjødsles før begynnende busking.
•Høsthvete, svak proteinkvalitet: Ved begynnende stråstrekking.
•Høsthvete, sterk proteinkvalitet: Ved begynnende stråstrekking
og ved aksskyting.
•Bygg, havre og rug: Ved begynnende stråstrekking.
•Ved svak vårgjødsling i bygg og havre bør det delgjødsles før
begynnende busking.
Anbefalte gjødseltyper ved delt gjødsling i veksttida:
•Ved stråstrekking og/eller ved aksskyting i høsthvete:
OPTI-KAS™ 27-0-0, OPTI-NS™ 27-0-0 (4S), Kalksalpeter™
eller Fullgjødsel® 25-2-6.
Ved vurdering av gjødselmengde i veksttida vil N-Tester™ være et
nyttig hjelpemiddel. N-Tester™ som er utviklet i samarbeid med
Bioforsk og forsøksringene, måler åkerens nitrogenstatus. Behovet for
nitrogen fremkommer på basis av måleverdiene og anbefalings­tabeller
som er utarbeidet på grunnlag av gjødslingsforsøk. Medlemmer i Norsk
Landbruksrådgiving kan leie N-Tester™.
Tilleggsgjødsling betyr å gjødsle mer enn gjødslingsplanen tilsier. Dette
kan være aktuelt ved store nedbørmengder som gir nitrogen­utvasking,
eventuelt denitrifikasjon og tap av nitrogen til luft.
Bladgjødsling med YaraVita™ produkter kan være aktuelt ved spesielle
jord- og klimaforhold.
Gjødslingsnormer for vårkorn
GjødslingsnormTillegg/reduksjon i
i kg pr. daa
kg pr. daa pr. 100 kg
avlingsendring
Forventet avling
Art
kg pr. daa
Bygg Havre Vårhvete (mat)
400
450
450
N
10,0
10,0
12,5
PK* NPK
1,7 (0,7-2) 7 (3-8)
1,9 (0,7-2,5) 7,5 (3-8)
1,9 (0,7-2,5) 7,5 (3-8)
1,6
1,6
1,6
0,35
0,35
0,35
1,0
1,0
1,0
*Halm fjernet. Dersom halmen pløyes ned, reduseres P med 0,3 kg og K med 2 kg pr. dekar.
Gjødslingsnormer for høstkorn
GjødslingsnormTillegg/reduksjon i
i kg pr. daa
Forventet avling
Art
kg pr. daa
N*
Høsthvete (mat)
Høstrug
Hybridrug
Rughvete
14,0
11,5
13,0
14,0
550
450
550
550
kg pr. daa pr. 100 kg
avlingsendring
PK** NPK
2,6 (1,5-3)
2,2 (1,5-3)
2,6 (1,5-3)
2,6 (1,5-3)
8,5 (3-12)
7,5 (3-10)
8,5 (3-12)
8,5 (3-12)
1,6
1,6
1,6
1,6
0,4
0,4
0,4
0,4
1,0
1,0
1,0
1,0
*N-behov fordelt på 1-3 gjødslinger.
**Halm fjernet. Dersom halmen pløyes ned, reduseres P med 0,3 kg og K med 2 kg pr. dekar.
Gjødslingsnormer for oljevekster
GjødslingsnormTillegg/reduksjon i
i kg pr. daa
Forventet avling
Art
kg pr. daa
Vårrybs
Vårraps
Høstraps/-rybs
200
250
300
N
12
13,5
16*
kg pr. daa pr. 100 kg avlingsendring
PK** NPK
2,0 (1,5-3) 6 (5-8)
2,4 (1,5-3) 6,5 (5-8)
2,8 (2-4) 7,5 (6-9)
3
3
3
0,7
0,7
0,7
1
1
1
*Inkluderer høstgjødsling med 3 kg N i Fullgjødsel® 17-5-13
**Halm fjernet. Dersom halmen pløyes ned, reduseres K med 2 kg pr. dekar.
Gjødslingsnormer for erter til modning
Tillegg/reduksjon i
Gjødslingsnorm
kg pr. daa pr. 100 i kg pr. daa
kg avlingsendring
32
© Yara
Forventet avling
kg pr. daa
N
PK NPK
Til modning
300
0 (0-3)
2,5 (2-3)
6 (5-9)
0
0,4
1
Konserves
500
0
2,5 (2-3)
6 (5-9)
0
0,3
1
© Yara
33
Gjødslingsråd
Gjødslingsråd
til korn og oljevekster
Gjødslingsråd
Gjødslingsråd til korn og oljevekster
Foto: Ole Walter Jacobsen
Korreksjon av fosforbehov (P) i kg pr. dekar
etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm
A
-100
-50
%-vis korrigering av gjødselmengde
%-vis korrigering av gjødselmengde
-100
A
B
-50
0
0
-50
0
0
2
2
B
4
4
6
8
6
8
10
10
12
12
C
14
14
16
16
C
-50
-100
18
18
D
D
-100
-150
P-AL (mg P pr. 100 g jord)
-150
P-AL (mg P pr. 100 g jord)
Korreksjon av kaliumbehov (K) i kg pr. dekar
etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm
8
Valg av mineralgjødsel til korn
Eksempel: Jordanalyser med P-AL=8 og K-AL=16 viser at Fullgjødsel®
22-3-10 egner seg godt til vårgjødsling når nitrogenbehovet er ca. 11 kg
pr. dekar. Dette tilsvarer 50 kg Fullgjødsel® 22-3-10, og tilfører i tillegg
til nitrogenet 1,4 kg fosfor, 5 kg kalium, 0,6 kg magnesium og 1,25 kg
svovel pr. dekar.
Der halmen fjernes, og valget står mellom to gjødseltyper, bør den
mest kaliumrike gjødseltypen velges.
8 6
Kg K pr. daa
4 2
Type Fullgjødsel ® når
N-behovet er 8-10 kg pr. daa
Type Fullgjødsel ® når
N-behovet er 11-14 kg pr. daa
2 0
34
34
0 -2
30
-2 -4
26
22-3-10
20
18
16
80
14
12
10
8
19-4-12
6
4
2
18-3-15
30
2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Stigende fosforinnhold i jorda (P-AL)
34
36
© Yara
© Yara
OPTI-NS
OPTI-NS
22
24
22
22-3-10
20
Stigende innhold av syreløselig kalium (K - HNO3)
12
14 16 18 20 22 24 26 28 30
K-AL
14 16 18 20 22 24 26 28 30
K-AL
24
12
18
16
80
14
22-2-12
12
10
8
6
4
2
18-3-15
OPTI-NK
10
10
26
19-4-12
8
8
25-2-6
28
Stigende kaliuminnhold i jorda (K - AL)
6
6
Stigende innhold av syreløselig kalium (K - HNO3)
4
4
OPTI-NK
2
2
150
32
30
22-2-12
0
25-2-6
28
0
-4
150
32
Stigende kaliuminnhold i jorda (K - AL)
Kg K pr. daa
6 4
30
2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Stigende fosforinnhold i jorda (P-AL)
© Yara
35
Gjødslingsråd til grasfrø
Gjødslingsråd til potet
Anbefalt gjødsling til grasfrø
Anbefalt gjødsling til potet
Gjødslingsnormer for grasfrøeng
Arter/gjødslingstidspunkt
Gjøslingsnorm i kg pr. daa
N
PK
Timotei
Gjenlegg, høstgjødsling 2*
(*ved svake gjenlegg)
Frøår, vår
7-8
1 (0,5-1,5)
3 (2-5)
Alternativt delgjødsling :
4-5 kg N ved vekststart, +2-3 kg N ved beg. strekning.
Frøår, høst 0
Engsvingel
Gjenlegg, høstgjødsling
3
Frøår, vår
8
1 (0,5-1,5)
3 (2-5)
Frøår, høst (grasavling)
3 (5)
0,5 (0-2)
2 (0-5)
Hundegras
Gjenlegg, høstgjødsling
Frøår, vår
Frøår, høst (grasavling)
3
8-10
1 (0,5-1,5)
3 (5)
0,5 (0-2)
3 (2-5)
2 (0-5)
Engrapp
Gjenlegg, høstgjødsling
Frøår, vår
Frøår, høst
3
6
1 (0,5-1,5)
4
0,5 (0-2)
3 (2-5)
2 (0-3)
Bladfaks
Gjenlegg, høstgjødsling (grasavling)
Frøår, vår
Frøår, høst
3
9
1 (0,5-1,5)
5 (6)
0,5 (0-2)
3 (2-5)
2 (0-3)
Rødsvingel
Gjenlegg, høstgjødsling
Frøår, vår
Frøår, høst
3
6
1 (0,5-1,5)
5
0,5 (0-2)
3 (2-5)
2 (0-3)
Engkvein (Leikvin)
Gjenlegg, høstgjødsling
Frøår, vår
Frøår, høst
3
4
1 (0,5-1,5)
5
0,5 (0-2)
3 (2-5)
2 (0-3)
Engkvein (Nor)
Gjenlegg, høstgjødsling
Frøår, vår
Frøår, høst
3
6
1 (0,5-1,5)
3
0,5 (0-2)
3 (2-5)
2 (0-3)
Strandrør
Gjenlegg, høstgjødsling
Frøår, vår
Frøår, høst
3
8
1 (0,5-1,5)
6
0,5 (0-2)
3 (2-5)
2 (0-3)
Kløver
Gjenlegg med bygg til dekkvekst
Frøår, vår
36
© Yara
6-8
0
1 (0,5-1,5)
2 (1-2,5)
Store nedbørmengder på lette, utvaskingsutsatte jordarter kan gi behov
for tilleggsgjødsling. Særlig er nitrogen utsatt, men også kalium, magnesium, svovel og kalsium er utsatt for utvasking og bør suppleres.
Med basis i jordanalyser der P-AL >4, K-AL >10, Mg-AL >4 og Ca-AL
>100 vil Fullgjødsel® 12-4-18 mikro dekke de fleste næringsbehov. Ved
større N-behov enn 12 kg N pr. daa bør en uansett benytte delt gjødsling. Ved delgjødsling nyttes en Fullgjødsel® 12-4-18 eller YaraLiva™
Nitrabor evt. Kalksalpeter™. På jord med lave kalsiumtall (Ca-AL<100)
anbefales delgjødsling med YaraLiva™ Nitrabor/Kalksalpeter der
Fullgjødsel® 8-5-19 mikro nyttes som grunngjødsling. 75 % av planlagt
N-behov tildeles ved setting, mens 25 % tildeles som Kalksalpeter™ i
2 gjødslinger fra spiring til riset er 10-15 cm. Siste delgjødsling utføres
senest før siste hypping, for å gi god tilgjengelighet både av nitrat-nitrogen og kalsium som sikrer god potetkvalitet.
Ved lavere jordanalyseverdier enn nevnt ovenfor kan de forskjellige spesialgjødseltypene nyttes for å dekke potetplantens behov. Ekstra kalium
kan være aktuelt i sorter som er utsatt for støtblått.
Yara leverer OPTI-P™ 0-20-0 og Magnesiumnæring som gir henholdsvis fosfor og magnesium. Ved ytterligere behov for supplering i veksttida
kan bladgjødsling med YaraVita™ være aktuelt, noe som tilfører ulike
makro- og mikronæringsstoffer. YaraVita™ Solatrel er spesielt tilpasset
næringsbehovet til potet for å sikre gode avlinger av god kvalitet. Se
bladgjødslingkalender bakerst i håndboken eller www.yara.no.
Foto: Ole Walter Jacobsen
Ved oppsetting av gjødslingsplan til potet er det viktig med et godt estimat på forventa brutto avling. Erfaringer, kjennskap til sortens egenskaper, bruksområde, varmesum og veksttid på lokaliteten det skal dyrkes
er faktorer som virker inn på avlingsnivået. N-mengden det skal suppleres med ved forventet avlingsendring utover normalavlinga, er satt til 2
kg N pr. tonn avlingsendring pr. daa.
Ved forsinkelse av setting utover 14 dager etter normal settetidspunkt,
bør N nivået reduseres med 1 kg N pr. daa.
3 (2-5)
5 (3-6)
© Yara
37
Gjødslingsråd til potet
Gjødslingsråd til potet
Gjødslingsråd
Foto: Berit Høyland
Foto: Kim
Kim Holthe
Holthe
Foto:
Anbefalt gjødsling til potet
Gjødslingsnormer for potet
KonsumFriteringsindustri
Gjødsling, kg/daaGjødsling, kg/daa
Sort
Forventet brutto-
avling, kg/daa
Juni
Rutt
Ostara
Aksel
Laila
Beate
Saturna
Troll
Peik
Asterix
Kerrs Pink
Mandel
Folva
Pimpernel
N P
2000
2000
2000
2000
3000
4000
3000
3000
3000
3000
3000
3000
3000
3000
9
9
9
9
10
10
10 1)
9,3
10
10
10
8,5
10
10
3
3
3
3
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
K
14
14
14
14
15,5
15,5
15,5
15,5
15,5
15,5
15,5
15,5
15,5
15,5
NP K
-
-
-- -
-
-
-
-
-
10
3,5 15,5
10
3,5 15,5
9 3,515,5
-
-
9,3 3,5 15,5
9
3,5 15,5
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Korreksjon
fosforbehov
dekar
Korreksjon
av av
fosforbehov
(P) (P)
i kgi kg
pr. pr.
dekar
etter
jordanalyser
i forhold
til gjødslingsnorm
etter
jordanalyser
i forhold
til gjødslingsnorm
5
4
3
Endring av gjødsling til potet ved endring av forventet avling
Justering, kg/tonn/daa
N
P
2
0,5
K
3
Kg P pr. daa
1) Mosproduksjon
2
1
0
-1
-2
-3
-4
(Enhet: Kg næringsstoff pr. tonn avlingsendring pr. dekar.
Gjelder alle gjødselprodukter)
0
2
4
6
8
10
12
14 16
P-AL
18 20 22 24 26 28 30
Korreksjon
av kaliumbehov
(K) i (K)
kg pr.
Korreksjon
av kaliumbehov
i kgdekar
pr. dekar
etteretter
jordanalyser
i
forhold
til
gjødslingsnorm
jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm
8
6
Kg K pr. daa
4
2
0
-2
-4
-6
-8
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18 20 22 24 26 28 30
K-AL
38
© Yara
© Yara
Yara
© Yara
©
39
41
41
Gjødslingsråd til eng og beite
Gjødslingsråd til eng og beite
Anbefalt gjødsling til beite
Gjødslingsnormer for beite
Gjødslingsnorm i kg pr. daa
En forutsetning for å finne den optimale gjødslinga er opplysninger om
det enkelte skiftet, de kjemiske jordanalysene, avlingsregistreringer og
notater om bruken av husdyrgjødsla.
Gjødslingsnormer for eng og beite
Distrikt, antall høstinger=
antall gjødslinger
Forventet
avling
FEm pr. daa
Gjødslingsnorm i kg pr. daa
Tillegg/reduksjon i kg
pr. daa pr. 100
FEm avlingsendring
(lineær korreksjon)
N
N
PK
PK
Sør-Vestlandet
1 slått
400
2 slåtter
700
2,0
0,3
1,5
21 (19-25) 2,5 (2-5) 13 (10-20) 2,0
11 (8-14)
1,6 (1-3)
7 (5-10)
0,3
1,5
1 slått+beite
650
20 (19-25) 2,4 (2-5) 12,3 (10-20) 2,0
0,3
1,5
3 slåtter
800
26 (24-30) 2,8 (2-5) 16 (14-22) 2,0
0,3
1,5
2 slått+beite
750
25 (24-30) 2,7 (2-5) 15,3 (14-22) 2,0
0,3
1,5
4 slåtter
700
26 (24-30) 2,5 (2-5) 16,0 (14-22) 2,0
0,3
1,5
7,0 (5-10) 2,0
0,3
1,5
1,5
Østlandet, Vestlandet
og Midt-Norge
1 slått
400
11 (8-14)
1,6 (1-3)
2 slåtter
600
19 (19-25) 2,2 (2-5) 11,5 (10-20) 2,0
0,3
1 slått+beite
550
18 (19-25) 2,1 (2-5)) 11 (10-20) 2,0
0,3
1,5
3 slåtter
700
24 (24-30) 2,5 (2-5) 14,5 (12-20) 2,0
0,3
1,5
2 slåtter+beite
650
23 (24-30) 2,4 (2-5) 13,8 (12-20) 2,0
0,3
1,5
4 slåtter
700
26 (24-30) 2,5 (2-5) 16,0 (14-22) 2,0
0,3
1,5
Fjellbygdene
og Nordland 1 slått
400
2 slåtter
550
7,0 (5-10) 2,0
0,3
1,5
18 (16-24) 2,1 (2-5) 10,8 (8-20) 2,0
11 (8-14)
1,6 (1-3)
0,3
1,5
1 slått+beite
500
17 (15-24) 1,9 (2-5) 10,0 (8-20) 2,0
0,3
1,5
3 slåtter
650
23 (22-28) 2,4(2-5) 13,8(12-22) 2,0
0,3
1,5
2 slåtter+beite
600
22 (22-28) 2,2 (2-5) 13,0 (12-22) 2,0
0,3
1,5
Troms og Finnmark 1 slått
400
11 (8-14)
7,0 (5-10) 2,0
0,3
1,5
2 slåtter
500
17 (15-21) 1,9 (2-4) 10,0 (8-18) 2,0
1,6 (1-3)
0,3
1,5
1 slått+beite
450
16 (15-21) 1,8 (2-4) 11,0 (8-18) 2,0
0,3
1,5
Gjødslinga med nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) korrigeres også etter
jordanalyser, jordart, moldinnhold og forgrødeeffekter.
40
© Yara
Distrikt, antall høstinger=
antall gjødslinger
Forventet
avling
FEm pr. daa
N
PK
Sør-Vestlandet
1 gj./fulldyrka beite
300
8,0
1,8
5,5
2 gj./fulldyrka beite
550
16,5
2,6
8,5
3 gj./fulldyrka beite
450
17,0
2.3
8,0
4 gj./fulldyrka beite
700
24,0
3,0
11,0
1 gj./kulturbeite
200
6,0
1,5
4,5
2 gj./kulturbeite
350
12,0
2,0
6,5
3 gj./kulturbeite
450
17,0
2,3
8,0
4 gj/kulturbeite
500
20,0
2,4
9,0
Østlandet, Vest landet og Midt-Norge
1 gj./fulldyrka beite
300
8,0
1,8
5,5
2 gj./fulldyrka beite
500
15,0
2,4
8,0
3 gj./fulldyrka beite
400
16,0
2,1
7,5
4 gj./fulldyrka beite
550
21,0
2,6
9,5
1 gj./kulturbeite
200
6,0
1,5
4,5
2 gj./kulturbeite
300
11,0
1,8
6,0
3 gj./kulturbeite
350
15,0
2,0
7,0
Fjellbygdene og Nordland
1 gj./fulldyrka beite
300
8,0
1,8
5,5
2 gj./fulldyrka beite
450
14,0
2,3
7,5
3 gj./fulldyrka beite
350
15,0
2,0
7,0
1 gj./kulturbeite
200
6,0
1,5
4,5
2 gj./kulturbeite
300
11,0
1,8
6,0
3 gj./kulturbeite
350
14,0
2,0
7,0
Troms og Finnmark
1 gj./fulldyrka beite
300
8,0
1,8
5,5
2 gj./fulldyrka beite
400
13
2,1
7,0
3 gj./fulldyrka beite
300
14,0
1,8
6,5
1 gj./kulturbeite
200
6,0
1,5
4,5
2 gj./kulturbeite
300
11,0
1,8
6,0
3 gj./kulturbeite
350
15,0
2,0
7,0
Gjødslinga med nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) korrigeres
jordanalyser, jordart, moldinnhold og forgrødeeffekter.
Tillegg/reduksjon i kg
pr. daa pr. 100
FEm avlingsendring
(lineær korreksjon)
N
PK
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
også etter
Med mineralbalanse sikrer du god dyrehelse
og bedrer økonomien i husdyrholdet!
© Yara
41
Gjødslingsråd til eng og beite
Gjødslingsråd til eng og beite
Korreksjon for gjødselbehov i henhold til kløverinnhold
og normalavling:
Korreksjonsfaktorer for gjødselbehov ved avvik i forventet avling ved
ulike mengder kløver i enga og beitet:
Korreksjon av fosforgjødslinga
P-AL-kode
1
2
3
4
5
6
7
8
kg pr. 100 FEm
N PK
Eng, 0-10 % kløver
1,5
0,3
1,5
Eng, 10-20 % kløver
1,3
0,3
1,5
Eng, 20-40 % kløver
1,1
0,3
1,5
Eng, >40 % kløver
0,8
0,3
1,5
Beite, 0-10 % kløver
1,2
0,2
1
Beite, 10-20 % kløver
1
0,2
1
Beite, 20-40 % kløver
0,8
0,2
1
Beite, 40 % kløver
0,6
0,2
1
Et kløverinnhold i enga på 20-30 % regnes som fordelaktig. Belgvekstene fikserer nitrogen fra lufta, og en tommelfingerregel kan være å redusere N-gjødslingen
med 1 % for hver %-enhet belgvekstinnhold. Det anbefales ikke å redusere
N-gjødslinga i eng med mer enn 50 %, da det kan føre til svært høy kløver% i
enga. Mye kløver i enga kan medføre dårligere ensileringskvalitet på grovfôret, i
tillegg til at kløver generelt har dårligere overvintringsevne enn gras.
Bioforsk, Inst. for plante- og miljøvitenskap ved Universitet for miljø
og biovitenskap m.fl. har i en årrekke gjort forsøk der en søker å finne
optimal kaliumgjødsling i eng, hvor man tar hensyn til både avlingsnivå
og mineralbalanser i graset. Med bakgrunn i disse forsøkene er det
utarbeidet følgende korreksjon for jordanalyser i eng.
Korreksjonen er delt i to deler:
Fordeling av nitrogen
Prosentvis fordeling av nitrogenbehovet til eng og beite ved flere
gjødslinger:
Vårgjødsling
1. delgjødsling
2. delgjødsling
100
55
45
45
35
20
50
30
50
40
30
1) Langsiktig bidrag basert på kaliumreserver i jorda uttrykt som forskjellen mellom syreløselig kalium (K-HNO3) og lettløselig kalium
(K-AL)
2)Kortsiktig bidrag basert på utnytting av høye nivåer av lettløselig
kalium (K-AL) i ferske jordanalyser
1) Langsiktig bidrag av kalium
Normgjødsling er knyttet til et innhold av reserve-kalium på 40
mg K/100 g jord. Reserve-kalium er lik K-HNO3 minus K-AL. Hver
analyseenhet (ett gram) i avvik fra dette nivået representerer 0,15 kg K
pr. dekar i korreksjon.
Foto: Peder Songdal
42
© Yara
% korreksjon av fosforbehov
100
75
50
25
0
-25
-50
-75
Korreksjon av kaliumgjødslinga
Enga fører bort store kaliummengder med avlinga. Et betydelig luksusopptak av kalium kan forekomme i de tilfeller det er lett tilgjengelig
kalium tilstede i jorda i større mengder enn det som kreves for ei normal avling. Luksusopptaket av kalium kan redusere opptaket av andre
mineraler som magnesium, kalsium og natrium i graset.
Korreksjon av nitrogengjødsling etter jordas moldinnhold, se s. 24.
Eng
1 høsting
2 høstinger
3 høstinger
Beite:
2 avbeitinger
3 avbeitinger
P-AL-verdi
<2
2
3
4
5-10
10-13
13-16
>16
Eksempel på korreksjon (kg pr. daa) for langsiktig bidrag på basis av
analyser angitt i mg pr. 100 gram jord.
K-HNO3 K-AL
Reserve-K
Korreksjon mot norm
103050 70 90
10 10 1010 10
0
20 40 60 80
6
3
0 -3 -6
130210
10 10
120200
-12-24
© Yara
43
Gjødslingsråd til eng og beite
2) Kortsiktig bidrag av kalium
får en der det er nyttet store mengder husdyrgjødsel, silopressaft, store
kaliummengder i mineralgjødsel og ellers der K-AL verdiene er over
likevektsnivået for jordtypen. Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM)
og Bioforsk har satt opp følgende likevektsnivåer i ulike jordarter basert
på de senere års forsøksresultater:
120
22-3-10
4-1
2
22-2-12
60
OPTI-NK
22-0-12
40
4-1
2
20
18-3-15
1 9-
20
Enga har stor evne til å utnytte lettløselig kalium. Differansen mellom
K-AL-nivået i jorda målt i jordanalyser om våren og likevektsnivået kan
utnyttes opp mot 70 % i vekstsesongen. En regner med ca. 2 kg kalium
pr daa for hver K-AL enhet en tapper ned. På denne måten kommer en
raskt ned i likevektsnivået for jordarten.
0
2
4
6
8
10 12
14
16
18 20 30
P-AL
120
22-2-12
22
-3
-1 0
22-3-10
40
20
20
22-2-12
OPTI-NS
27-0-0 (4S)
18-3-15
25-2-6
18-3-15
22-3-10
18
22
-2- -3-1 5
12
60
19
22 -4-12
-212
80
22
2 5 2-12
-26
Gjødsling til gras. Hele landet
Høsting 2 ganger (12 + 10 kg N pr. daa)
K-HNO3 - K-AL=Reserve K
For jordanalyser tatt høsten før kan K-AL verdiene endres betydelig
gjennom vinteren avhengig av nedbørforhold høst, vinter og vår og
hvordan teleforholdene er gjennom vinteren. Høye verdier av syreløselig
kalium i jorda kan bufre de store endringene i K-AL verdiene fra sesong
til sesong. Av denne grunn kan tungtløselig kalium være en bedre rettesnor for justering av kaliumgjødslinga der en mangler ferske jordprøver.
80
OPTI-NS
27-0-0 (4S)
1 9-
K-HNO3 - K-AL=Reserve K
Jordart
Likevektsnivå
Grovsand
3
Mellomsand
3
Finsand
4
Siltig grovsand
4
Siltig mellomsand
5
Siltig finsand
6
Sandig silt
6
Silt
6
Lettleire
7
Siltig lettleire
8
Mellomleire
9
Stiv leire
10
Mineralblanda moldjord
5
Organisk jord
4
Gjødsling til gras. Hele landet
Høsting 1 gang (12 kg N pr. daa)
1 94-1
1 82
3-1
5
Gjødslingsråd til eng og beite
22-2-12
OPTI-NK
22-0-12
18-3-15
0
2
4
6
8
10 12
14
16
18 20 30
P-AL
Valg av mineralgjødsel til gras der det ikke nyttes husdyrgjødsel:
Gå inn i figuren på de aktuelle verdiene for reserve-K (som kommer
frem ved differansen av K-HNO3 minus K-AL) og P-AL. I krysningspunktet mellom P-AL-tallet og K-reserven finner en gjødseltypene som
dekker både K-behovet og P-behovet. Anbefalingen gjelder for normal
avling ved en og to slåtter i de ulike regioner.
44
© Yara
© Yara
45
Gjødslingsråd til eng og beite
Gjødslingsråd til grønnforvekster
Ved bruk av husdyrgjødsel vil de næringsstoffene en tilfører med denne,
komme i fratrekk før en finner den rette mineralgjødselen å supplere
med.
Anbefalt gjødsling til grønnfôrvekster
NB! Husk likevel tilførsel av svovel.
Eksempel:
På leirfattig jord i Trøndelag med P-AL = 12 og reserve-K = 60, vil
Fullgjødsel® 18-3-15 egne seg godt til vårgjødsling og Fullgjødsel®
25-2-6 til gjødsling etter første slått. Bruk Omregningstabellen fra Yara
for å finne korrekt varemengde.
Ved bruk av husdyrgjødsel på eng vil gjødseltypene Fullgjødsel®
25-2-6, Fullgjødsel® 22-2-12, OPTI-NS™ 27-0-0 (4S), og evt. den
ensidige nitrogengjødseltypen OPTI-KAS™ 27-0-0 være aktuell.
Fullgjødseltypene bør tilføres der det fortsatt trengs P og K og ikke
minst er det viktig for en balansert svoveltildeling.
Foto: Ole Walter Jacobsen
Gjødslingsnormer for grønnfôrvekster
Gjødslingsnorm
Tillegg/reduksjon i kg
i kg pr. daapr. daa pr. 100 FEm
avlingsendring
(Lineær korreksjon) Arter, blandingerForventet avling N
PK
N
PK
FEm pr. daa
Sør-Vestlandet /
Sør-Østlandet
Fôrraps, sein høsting
650
17,0 2,9
11,3
2,0
0,3
1,5
Raigras, 2 høstinger
500
16,0 1,9
11,5
2,0
0,3
1,5
Raigras, 3 høstinger
700
22,0 2,5
16,0
2,0
0,3
1,5
Raigras, 4 høstinger
850
27,0 3,0 19,0
2,0
0,3
1,5
Korn + fôrraps, 1 høsting
600
14,0 2,7
9,5
2,0
0,3
1,5
Korn + fôrraps + raigras,
2 høstinger
700
19,0 3,0
13,5
2,0
0,3
1,5
Korn + erter + vikker,
1 sen høsting
600
14,0 2,2 13 (8-18) 2,0
0,3
1,5
Nord-Østlandet,
Vestlandet, Midt-Norge
Fôrraps, sein høsting
550
15,0 2,6
9,8
2,0
Raigras, 2 høstinger
450
15,0 1,8
10,8
2,0
Raigras, 3 høstinger
600
20,0 1,8
14,5
2,0
Korn + fôrraps 1 høsting
500
12,0 2,4
8,0
2,0
Korn + fôrraps + raigras,
2 høstinger
600
17,0 2,7
12,0
2,0
Korn + erter + vikker,
1 sen høsting
500
12,0 1,9
8,0
2,0
0,3
0,3
0,3
0,3
1,5
1,5
1,5
1,5
0,3
1,5
0,3
1,5
Fjellbygdene, Nordland
Fôrraps, sein høsting
500
14,0 2,4
9,0
2,0
0,3
Raigras, 2 høstinger
450
15,0 1,8
10,8
2,0
0,3
Raigras, 3 høstinger
550
19,0 2,1
13,8
2,0
0,3
Korn + fôrraps 1 høsting
500
12,0 2,4
8,0
2,0
0,3
Korn + fôrraps + raigras,
2 høstinger
500
15,0 2,4
10,5
2,0
0,3
Korn + erter + vikker,
1 sen høsting
500
12,0 1,9
8,0
2,0
0,3
Troms, Finnmark
Fôrraps, sein høsting
450
13,0 2,3
8,3
2,0
Raigras, 2 høstinger
400
14,0 1,6
10,0
2,0
Korn + fôrraps 1 høsting
450
11,0 2,3
10,8
2,0
Korn + erter + vikker,
1 sen høsting
450
11,0 1,8
7,3
2,0
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
0,3
0,3
0,3
1,5
1,5
1,5
0,3
1,5
Gjødslinga med nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) korrigeres også etter
jordanalyser, jordart, moldinnhold og forgrødeeffekter.
46
© Yara
© Yara
47
Gjødslingsråd
Gjødslingsråd til rotvekster til fôr
Gjødslingsråd
Gjødslingsråd til grønnforvekster
Gjødslingsråd
korreksjonsfaktorer
korreksjonsfaktorer for
for gjødselbehov
gjødselbehov ved
ved avvik
avvik ii forventa
forventa
avling
avling ii forhold
forhold til
til normalavling
normalavling ii grønnfôrvekster
grønnfôrvekster
gram
gram pr.
pr. fem
fem
N
P
N
P
Korsblomstra
20
3,5
Korsblomstra grønfôrvekster
grønfôrvekster
20
3,5
raigras
20
3,5
raigras
20
3,5
Korn
15
3,5
Korn (raps)
(raps) 11 høsting
høsting
15
3,5
Korn
10
3,5
Korn (raps)
(raps) ++ (erter)
(erter) 11 høsting
høsting
10
3,5
Korn
20
3,5
Korn (raigras)
(raigras) 2-3
2-3 høstinger
høstinger
20
3,5
Korn
15
3,5
Korn (raigras)
(raigras) ++ (erter)
(erter) 2-3
2-3 høstinger
høstinger
15
3,5
Anbefalt gjødsling for rotvekster til fôr
Anbefalt
gjødsling
til
til til
fôrfôr
Gjødslingsnormer
for rotvekster
tilrotvekster
fôrrotvekster
Anbefalt
gjødsling
for
Tillegg/reduksjon i kg
pr. daa pr. 100 kg
i
kg
pr.
daa
Tillegg/reduksjon
kg
tørrstoff avlingsendr.
Tillegg/reduksjon
i ikg
Gjødslingsnorm
Gjødslingsnorm
pr.daa
daapr.
pr.100
100kg
kg
pr.
ikg
kgpr.
pr.daa
daa
Normalavl
i
tørrstoff
avlingsendr.
Art
tørrstoff
avlingsendr.
N
P
K
N
P
K
kg ts pr. da
Forventet
avl
Normalavl
Art
P
N N
k K
N N 0,4
PP
kK
Kålrot, neper, sådd kg ts pr.
800
18 (14-22)
3,5P(2-6)
15 (8-22)
3,0
3,0
art
kg ts pr. dadaa
Kålrot, planta
900
21 (16-24)
4 (2-7) 18 (8-22)
3,0
0,4
3,0
Kålrot,
Kålrot, neper, sådd
800
800 18
18 (14-22) 3,5
3,5 (2-6) 15
15 (8-22) 3,0
3,0 0,4
0,4 3,0
3,0
Fôrbeteneper, sådd
1000
22 (14-22)
(18-28) 4,2(2-6)
(2-5) 18 (8-22)
(8-22)
3,0
0,4
3,5
Kålrot,
Kålrot,planta
planta
900
900 21
21(16-24)
(16-24)
(2-7) 18
18(8-22)
(8-22) 3,0
3,0 0,4
0,4 3,0
3,0
44(2-7)
av N,P og K1000
etter jordart,
moldinnhold
og18
jordanayse.
Korrigering
Fôrbete
1000
22(18-28)
(18-28)
4,2(2-5)
(2-5)
18
(8-22) 3,0
3,0 0,4
0,4 3,5
3,5
Fôrbete
22
4,2
(8-22)
Gjødslingsnormer for
for rotvekster
rotvekster til
tilfôr
fôrGjødslingsnorm
Gjødslingsnormer
K
K
20
20
20
20
10
10
10
10
15
15
15
15
Gjødslinga av
med
nitrogen
(N), jordart,
fosfor (P)
og kalium (K)
korrigeres også etter
Korrigering
N,P
og K etter
moldinnhold
og jordanayse.
jordanalyser, jordart, moldinnhold og forgrødeeffekter.
22
43
11
32
00
-1
-1
-2
-2
00
22
44
66
88
10
10
12
12
14
14 16
16
P-al
P-al
18
18 20
20 22
22
24
24 26
26 28
28 30
30
Korreksjon
av
kaliumbehov
(K)
kg pr.
pr. dekar
dekar
korreksjon
korreksjon av
av kaliumbehov
kaliumbehov (k)
(k) iii kg
kg
pr.
dekar
etter
jordanalyser
i
forhold
til
gjødslingsnorm
etter
jordanalyser
i
forhold
til
gjødslingsnorm
etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm
55
00
-5
-5
-10
-10
00
22
© Yara
©
© Yara
Yara
44
66
88
10
10
12
12
14
14 16
16
k-al
k-al
18
18 20
20 22
22 24
24 26
26 28
28 30
30
21
01
0-1
-2
-1
-3
-2
-3 0
14 16 18 20 22 24 26 28 30
P-AL
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32
Korreksjon av kaliumbehov P-al
(K) i kg pr. dekar
2
4
6
8
10
12
etter
jordanalyser
i forhold til
Korreksjon
av kaliumbehov
(K)gjødslingsnorm
i kg pr. dekar
korreksjon av kaliumbehov (k) i kg pr. dekar
etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm
etter9 jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm
kg kKg
pr.Kdaa
pr. daa
kg kk pr.
pr. daa
daa
kg
10
10
48
50
50
Korreksjon av
av fosforbehov
fosforbehov (P)
(P) ii kg
kg pr.
pr. dekar
dekar
Korreksjon
etter
jordanalyser
i
forhold
til
gjødslingsnorm
etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm
korreksjon av fosforbehov (P) i kg pr. dekar
4 jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm
etter
kg PKg
pr.Pdaa
pr. daa
kg PP pr.
pr. daa
daa
kg
Korreksjon
av fosforbehov
fosforbehov (P)
(P) iii kg
kg pr.
pr. dekar
dekar
korreksjon
korreksjon av
av
fosforbehov
(P)
kg
pr.
dekar
etter
jordanalyser
i
forhold
til
gjødslingsnorm
etter
etter jordanalyser
jordanalyser ii forhold
forhold til
til gjødslingsnorm
gjødslingsnorm
7
9
5
7
3
5
1
30
-1
1
-3
0
-1
-5
-3
-7
-5
-9
-7
-9 0
2
4
6
8
10
0
2
4
6
8
10
12
14 16
K-AL
12 14 16
k-al
18
20 22 24 26 28 30
18
20 22 24 26 28 30
© Yara
51
© Yara
Yara
©
49
51
Gjødslingsråd til grønnsaker
Gjødsling til grønnsaker på friland
• Ettervirkning av planterester fra forrige kultur og evt. husdyrgjødsel
• Klima, kjølig vær kan hindre frigjøring, og mye regn vasker ut
• Sortsforskjeller, er det behov for å styre vegetativ vekst opp eller ned?
• Gjødslingsteknikk, -fordeling, stripe- eller bredspredning? • Gjødselvanning?
• Tidlig eller sein planting
• Spesielle behov for andre næringsstoffer enn N, P og K
• Egen erfaring på hvert enkelt skifte, og med ulike kulturer
•Forventet avling
Foto: Ole Walter Jacobsen
Gjødslingsråd til grønnsaker
Tabellen tar utgangspunkt i P-AL nivå 5-7. Ved høyere P-AL verdier
reduseres fosforgjødslingen.
Gjødslingsnormer for grønnsaker
Riktig kvalitet på grønnsakene er betinget av jevn og god vekst, og at plantene har tilgang på vann og balansert næring hele tida. Delt gjødsling
reduserer faren for næringsutvasking, vekststans og sviskader, og plantene
sikres tilgjengelig næring fram til høsting. Jo lenger kulturer og jo lettere jord,
desto viktigere er det å dele gjødslingene.
Grunngjødsling med en moderat mengde Fullgjødsel® (med lav N) gir godt
grunnlag for fleksibilitet i nitrogentilførsel. Fullgjødsel® 8-5-19 mikro eller
Fullgjødsel® 12-4-18 mikro kan være aktuelle også til delgjødsling, ikke
minst til næringskrevende kulturer og på næringsfattig jord. De inneholder mye kalium og en verdifull mikronæringspakke. Kalksalpeter™ eller
NitraBor™ er vanligst til delgjødsling p.g.a. innholdet av lett tilgjengelig
nitratnitrogen (NO3-) og vannløselig kalsium (Ca). YaraLiva™ Calcinit eller
Kalksalpeter™ Flytende kan tilføres gjennom vanningsvann. Nitrogen i alle
Kalksalpeter™-typene tas raskt opp av plantene.
Blomkål, brokkoli, kålrot, gulrot, selleri og beter er borkrevende vekster
som bør delgjødsles med NitraBor™ og/eller bladgjødsles med YaraVita™
Bortrac. Bladgjødsling med mikronæring kan være nyttig for eksempel der
pH i jorda er ugunstig for opptak av enkelte næringsstoffer, for raskt opptak
av små mengder næringsstoff. YaraVita™ -produktene er spesialgjødsel til
dette formål: Bortrac til borkrevende, Zintrac og Mantrac Pro for å gi sink og
mangan på jord med høy pH og Magtrac for å gi ekstra magnesium, samt
kalsiumholdige Stopit for rasktvirkende bladgjødsling.
Se forøvrig på www.yara.no
Gjødslingsplan
Som utgangspunkt for gjødslingsplan til alle grønnsakene nyttes
gjødslingsnorm. Deretter tilpasses den til lokale forhold.
Tilpasninger skjer i forhold til:
• Jordanalysetall, hvor mye næring er allerede i jorda? pH?
• Jordtype, hvor lett vaskes næring ut?
• Moldinnhold, hvor stort er nitrogenlageret i jorda?
50
© Yara
Gjødsling, kg/daa, (I parantes: Endring i kg Forventet
næringsstoffer/1000kg endring i avling/daa)
avling,
kg/daa
Vekstslag
N
P
K
Andre
Hodekål, konsum Hodekål, fabrikk Sommerkål, tidlig Blomkål, sommer/høst Blomkål, fabrikk Rosenkål Broccoli, sommer Broccoli, høst Kinakål, sommer/lagring Kålrot, høst/lagring Gulrot, industri/konsum
*Kepaløk stripegjødslet
*Kepaløk, breigjødslet Purre, fabrikk Rødbeter *Rotpersille *Knollselleri *Stilkselleri *Frilandsagurk *Isbergsalat Erter *Bønner Mais 6000
6000
3000
1500
2000
1000
800
900
3000
4000
4000
3500
3500
3000
3000
2000
2000
2500
3000
2500
600
900
1200
26.0 (2)
30.0 (3)
18.0 (3)
24.0 (1)
26.0 (1)
22.0 (1)
18.0 (1)
20.0 (1)
14.0 (1)
10.0 (1)
10.0 (1)
12.0 (2)
12.0 (2)
22.0 (2)
14.0 (2)
12.0 (2)
18.0 (2)
14.0 (2)
16.0 (2)
10.0 (2)
4.0 (2)
10.0 (2)
16.0 (2)
3.0 (0)
3.0 (0)
2.5 (0)
3.0 (0)
3.0 (0)
4.0 (0)
4.0 (0)
4.0 (0)
3.0 (0)
4.0 (0)
4.0 (0)
4.3 (0)
5.8 (0)
6.0 (0)
4.0 (0)
4.0 (0)
6.0 (0,4)
5.0 (0,4)
4.0 (0,4)
4.0 (0,4)
3.0 (0,4)
6.0 (0,4)
5.0 (0,4)
22.0 (2)
24.0 (2)
20.0 (2)
18.0 (2)
18.0 (2)
16.0 (2)
16.0 (2)
20.0 (2)
14.0 (2)
10.0 (2)
14.0 (2)
14.0 (2)
14.0 (2)
16.0 (2)
16.0 (2)
14.0 (2)
20.0 (2)
16.0 (2)
12.0 (2)
14.0 (2)
8.0 (2)
10.0 (2)
10.0 (2)
S
S
S
B, S
B, S
S
B, S
B, S
B, S
B, S
B, Mg, Cu**
Mn, Cu**, S
Mn, Cu**, S
S
B
B, S
B, Ca
B
Ca, Mg, Mn
Mg, Mn, Zn
* - Klorømfintlige vekster
** - Kobber (Cu)-mangel er mest vanlig på myrjord, spesielt lite omdannet torvjord. Fullgjødsel® 8-5-19 mikro inneholder kobber.
HUSK at gjødslingsnormene er tilnærmet verdiløse uten tilpasningene som er
nevnt ovenfor.
Kilde: www.bioforsk.no
© Yara
51
Gjødslingsråd til frukt og bær
Gjødslingsråd til frukt og bær
Gjødslingsråd til frukt og bær
• Klima, kjølig vær kan binde, og mye regn vasker ut
• Gjødslingsteknikk, gjødsles kun rader, eller kjøreganger også, bladgjødsling?
• Gjødselvanning gir rom for å redusere N-tilførselen
• Grasdekke som også krever næring?
• Andre næringsstoffer enn N, P og K, spesielle behov?
• Egen erfaring på hvert enkelt skifte, og med ulike kulturer
Til frukt- og bærvekstene er enten tørrgjødsling (tradisjonell tilføring)
eller gjødselvanning gjennom dryppvanningssystemet, eller en kombiasjon av disse, aktuelt. Ved gjødselvanning benyttes vannløselig gjødsel,
for eksempel Kristalon™ Brown eller Indigo og YaraLiva™ Calcinit. Disse
løses i vann i hver sin tank og tilføres vanningsvannet med en injektor
eller en pumpe. Bladgjødsling er et aktuelt supplement til begge disse
to gjødslingsformene for raskt opptak av små mengder næringsstoffer
gjennom bladene.
Flere YaraVita™ produkter er aktuelle til bladgjødsling, for eksempel:
• Seniphos for bedre fruktkvalitet og holdbarhet,
• Zintrac mot sinkmangel, vanlig i jordbær og ved høy pH
• Bortrac viktig for god pollinering i alle frukt- og bærkulturer
• Stopit mot prikksyke og solskold i epler, og mot sprekking i steinfrukt
• Magtrac mot magnesiummangel på utsatt jord eller stor utvasking
Unge frukttrær gjødsles noe mindre enn trær i god bæring. Grasdekke
langs planteraden øker næringsbehovet. Sterk beskjæring, rotskjæring
og god vanntilgang øker også næringsbehovet. For mye nitrogen reduserer fruktkvaliteten, og for lite reduserer avling og fruktstørrelse. God
kaliumtilstand gir god smak og farge på frukten, og gir bedre overvintring av tre/plante. Vurder bladanalyser tatt ut i august/september, årlig
skuddvekst, avlingsmengde og fruktkvalitet før valg av gjødsling kommende sesong.
Gjødslingsnormer for frukt og bær i bæreår
Kg/daa
Vekst
N
Eple Pære
Plomme
Surkirsebær
Søtkirsebær*
Bringebær*
Solbær/rips
Stikkelsbær
Jordbær*/Hageblåbær
3-5
5-8
5-7
8-10
8-10
6-12
8-10
6-8
4-8/3-5
P
K
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2
1-2/2-4
5-7
6-8
7-9
6-9
6-8
6-8
6-8
6-8
7-9/3-5
*Klorømfintlige vekster
Frukttrær trenger normalt en årlig tilførsel av 100-200 g bor pr. daa.
Fullgjødsel® 8-5-19 mikro, Fullgjødsel® 12-4-18 mikro og NitraBor™ er
mest aktuelle gjødselslag til vanlig tørrgjødsling av frukt og bær.
Gjødslingen skal gi:
•
•
•
•
God vekst
Smakfull, velformet frukt med riktig farge og størrelse
Frisk plante som klarer en god blomsterinitiering på seinsommeren
En kaliumrik og frisk plante som er sterk mot frost og vinterskader
For å oppnå dette må næringstilførselen deles opp gjennom sesongen.
Gjødslingplanen må justeres ut i fra følgende:
• Tilvekst i fruktbestandet gir signal om næringsstatus
• Når i omløpet? Generelt mer næring i bæreår enn i planteår
• Næringsbehov varierer gjennom vekstsesongen!
• Jordanalysetall, hvor mye næring er det allerede i jorda? Hva med pH?
• Jordtype, utvasking eller bundne næringsstoffer?
• Moldinnhold, hvor stort er nitrogenlageret i jorda?
• Bladanalyser, ga gjødslingen sist sesong godt nok resultat?
• Sortsforskjeller, noen sorter er mer sultne enn andre
• Ettervirkning av planterester fra forrige kultur og evt. husdyrgjødsel
52
© Yara
Optimalverdier for plantenæringsstoff i bladprøver*
NæringsstoffEple
Pære Plomme Søtkirse- Jordbær BringebærRibes/
bær Hageblåbær
Nitrogen %
2,0-2,4
1,9-2,4
2,5-3,0
2,5-3,0
1,8-2,2** 2,8-3,2
1,8-2,1
Fosfor %
0,15-0,25 0,15-0,3 0,20-0,3 0,20-0,3 0,2-0,3
0,2-0,3
0,1-0,4
Kalium %
1,2-1,6
1,2-1,6
2,0-2,5
1,5-2,0
1,2-1,8
1,2-1,8 0,4-0,7
Kalsium %
1,0-1,5
1,0-1,5
1,0-1,5
1,0-1,5
1,0-1,5
1,0-1,5
0,4-0,8
Magnesium % 0,2-0,3
0,2-0,3 0,2-0,3
0,2-0,3
0,2-0,3
0,2-0,3
0,1-0,3
Bor ppm
25-50
20-50
20-50
20-50
20-40
20-40
20-40
Mangan ppm 30-60
30-60
30-60
30-60
35-150
35-150
35-150
Sink ppm
20-150 20-150
20-150
25-80
25-80
25-80
Kobber ppm
3-10
3-10
3-10
Molybden ppm
0,2-0,5
0,2-0,5 0,2-0,5
20-150 * = Verdiene i tabellene gjelder primært prøver tatt ut i august/september
** = Senga Sengana, optimalverdi nitrogen i bladanalyse 1,8-2,0
Korona og Bounty, optimalverdi nitrogen i bladanalyse 2,0-2,2
Se forøvrig www.yara.no og www.bioforsk.no
© Yara
53
Gjødslingsråd til veksthusgrønnsaker
Gjødslingsråd til snittblomster
Gjødsling i veksthus
I veksthus er gjødselvanning med fullstendig næringsløsning den viktigste næringstilførselen til plantene. Det er primært røttene som besørger
næringsopptaket. Røttene bør ha tilgang på en balansert næringssammensetning med riktig ledningsevne og pH vurdert ut i fra hva behovet
er i rotmiljøet. Normalt er optimal pH 5,5 – 6,2, men det finnes unntak. Forholdet mellom nitrogen og kalium (N:K) er den faktor som varieres
mest med hensyn til næringsbalanse.
Yara Norge AS har flere formuleringer av Kristalon™. De innholder alle
næringsstoffene, unntatt kalsium som er i YaraLiva™ Calcinit.
Bladgjødsling er mer risikofylt for veksthusplanter enn for frilandsvekster.
Dette fordi bladhuden blir tynn i det gunstige veksthusklimaet og derfor
er plantene mer utsatt for sviskader ved bladsprøyting. Behovet for bladgjødsling er lite i veksthus da det brukes gjødselvanning som virker veldig
raskt, og røttene som oftest har gode forhold til å ta opp det som trengs
av næring fra en fullstendig og balansert næringsløsning.
Gjødsling til veksthusgrønnsaker
Næring fra gjødselvanning er viktigste næringskilde i grønnsakdyrking i
veksthus. Tomat og agurk er store og langvarige kulturer som skal yte
svært mye. Riktig sammensatt fullstendig næringsløsning er derfor svært
viktig. Oppskriften må settes sammen på grunnlag av råvannsanalyse,
vekstmedium, vekstperiode og evt. CO2 tilføring. Kristalon™ Plus og
YaraLiva™ Calcinit er svært godt egnet til disse kulturene i Norge.
Krista-K™ Plus kaliumnitrat er aktuell i tomat, og Sikal™ silisium mot
mjøldogg i agurk. Tenso™ Iron kan bidra til å gi salat og agurk ekstra
frodig grønn farge der det er behov, for eksempel på grunn av lite lys.
Gjødsling til snittblomster
Snittroser kan senke pH rundt røttene og trenger derfor ammoniumfri
Kristalon™ for å motvirke lav pH. Derfor velges Kristalon™ Plus til denne
kulturen, i tillegg til YaraLiva™ Calcinit, Tenso™ Iron og evt. Sikal™ til
mjøldoggforebygging. Kristalon™ Indigo er like godt egnet til de andre
snittkulturene, avhengig av råvann, vekstmedium og sort.
Foto: Ron Seligmann
54
© Yara
Gjødsling til potteplanter og sommerblomster
Kristalon™ Indigo og YaraLiva™ Calcinit er trolig de mest utprøvde
gjødseltyper til potteplanter i Norge. De har en sammensetning som gir
© Yara
55
Foto: Ole Walter Jacobsen
Foto: Ron Seligmann
Foto: Ole Walter Jacobsen
Gjødslingsråd til potteplanter
Produktinformasjon
en optimal næringssammensetning for de fleste aktuelle kulturer. N:Kforholdet justeres ved å spille på forholdet mellom de to stamløsningene. Kristalon™ Flower har mer ammonium-N og egner seg der råvannet
eller kulturen har behov for pH-senking. Tenso™ Iron gir et sikkert resultat som jerntilskudd til mange vekster bl.a. sommerblomster og Primula
som er utsatt for jernmangel.
Gjødsling til grønnsakoppal
Oppal av grønnsaker foregår i gjødsla og kalka torv. Plantene må i tillegg
gis fullstendig næringsløsning, helst ved hver vanning. En kombinasjon av
Kristalon™ Indigo (eller Plus) og YaraLiva™ Calcinit, gjerne med en overvekt av Kristalon™ gir en næringssammensetning godt egnet for å gi gode
røtter og kompakte planter. Styr ledetall opp i gråvær og ned i strålende
vær, fra 1 – 2,5 mS/cm.
Se forøvrig www.yara.no
Markens grøde
er både sunn og god
Men det er kun avling av første sortering
som gir penger i kassa!
56
© Yara
© Yara
57
Næringsmangel og forgiftning
Næringsmangel og forgiftning
Dersom plantene ikke får riktig mengde
næringsstoff til rett tid, blir både
matkvaliteten og kvaliteten på fôret dårligere
interesse i plantedyrkingen. Dette fordi selèninnholdet i plantene er
viktig for dyr og mennesker, mens koboltinnholdet i beitegraset skal
dekke dyras behov. Kobolt er også viktig for nitrogenfikseringen hos belg­
vekster. Kadmium er et tungmetall som det er ønskelig å redusere
innholdet av så langt som mulig. Verken selèn, kobolt eller kadmium er
nødvendige for plantenes utvikling.
Hvis det er mistanke om næringsmangel uten at plantene viser helt
klare symptom, kan kjemiske analyser av jord og planter være til hjelp
for å kunne sette inn riktig gjødslingstiltak. Det beste er imidlertid å
sørge for at plantene har jevn tilgang på nødvendige næringsstoff, og at
kalktilstanden (pH) i jorda er slik at næringsstoffene er lett tilgjengelige
for plantene.
Næringsstoff som nitrogen, fosfor, kalium og magnesium trans­
porteres lett fra eldre til yngre plantedeler, og mangelsymptom viser
seg derfor først på de eldste bladene. Næringsstoff som kalsium og
bor er lite mobile i plantene, og mangelsymptom viser seg derfor først
i plantens vekstpunkter, bladrandskade, skudd og indre defekter som
brunflekk i potet og vattersott i kålrot. Mens noen næringsstoffer kommer i mellomstilling og er middels mobile, som f.eks svovel, kobber,
mangan og jern hvor symptomene viser seg på plantens yngste blad.
I alt 17 grunnstoff regnes som nødvendige for normal vekst og utvikling
hos plantene. Karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O) er tre av dem.
Plantene skaffer seg disse stoffene i form av karbondioksid (CO2) fra luft,
og muligens noe i form av hydrogenkarbonat (HCO3-) fra jordvæska, og
som vann (H2O). I alt utgjør disse tre næringsstoffene 85-95 % av tørrstoffet i plantene, mens andre mineralstoff utgjør 5-15 %. Hele 75-95
% av plantenes totalvekt er imidlertid vann, og det er her det meste av
hydrogenet og oksygenet finnes. Nødvendig innhold i plantene av grunnstoffene nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K), kalsium (Ca), magnesium (Mg)
og svovel (S) er i størrelsesorden fra 1 gram pr. kg tørrstoff og oppover.
Disse betegnes derfor som makronæringsstoff eller hovednæringsstoff.
Nødvendig innhold i plantene av grunnstoffene bor (B), kobber (Cu), mangan (Mn), molybden (Mo), jern (Fe), sink (Zn), klor (Cl) og nikkel (Ni) regnes i
milligram pr. kg tørrstoff, og betegnes mikronæringsstoff eller sporstoff.
Grunnstoff som selèn (Se), kobolt (Co) og kadmium (Cd) kan også ha
Behandling av næringsmangel
Kalsium (Ca)
Magnesium (Mg)
Svovel (S)
Bor (B)
Kobber (Cu)
Grenseverdi
for mangel
Mg-AL: 2-4 mg Planteanalyser kan gi Varmtvannsløselig B: 1 mg Cu pr. kg lufttørr
pr. 100 gram lufttørr rettledning 1 mg pr. kg lufttørr
mineraljord
mineraljord
N:S>16 (korn/gras)
mineraljord
Jord utsatt Kald og tett jord for mangel
Sur, lett sandjord
Utvasket og sur silt- og sandjord samt torvjord. Lette sandjord-
typer. Kalde, nedbørrike strøk.
Kalkrik jord, silt, sand og nærings- fattig torvjord
Mangan (Mn)
Molybden (Mo)
Jern (Fe)
4 mg pr. kg jord og pH Planteanalyser kan
>6,3. Planteanalyser kan gi rettledning
gi rettledning
Humusrik sand- Lett mineraljordTorvjord.
og siltjord samt Torvjord. Løs Mineraljord med torvjord
jord og høy pH
lav pH
Mineralfattig torvjord, særlig ved lav pH
Sink (Zn)
Vur s Zninnhold i forhold
til bufferkapasitet
Sandjord. Andre
jordtyper med
pH >7
Vekster utsatt for Potet (rustflekker),
Gulrot, kålrot, Alle vekster, men Kålrot (vattersott) Bygg, havre
Havre, hvete, rug
Blomkål, kålrot
Yngre blad; Korn, potet, gulrot,
mangel
tomat (griffelråte),
potet, selleri, eple spesielt kål- og Beter (hjerteråte)
hvete og timotei, (lysflekksjuke),
(skjeforma blad)
klorotiske blomkål, løk,
eple (prikksjuke),
(klorose/nekrose) oljevekster.
Gulrot (sprekker)
(gulspissjuke) bygg får brune flekker,Tofrøblada har bladplater og eple, jordbær.
raps, salat.
Korn (tigerstriper)
Selleri (tørr råte)
Gulrot, løk, bønner, potet, større behov enn grønne nerver. Klorose mellom
Gir døde rot- ogEple, bringebær,
rødbet og salat
kålvekster og bringebær ènfrøblada
Stripeklorose på bladnervene.
skuddspisser. blomkål, korn og gras
Sterkt hemmet
rybs/rapsstrekningsvekst
GjødseltyperAlle typer av All Fullgjødsel®, All Fullgjødsel® ogAll Fullgjødsel®,Fullgjødsel® 8-5-19 mikro Fullgjødsel® 12-4-18 mikro Fullgjødsel® 12-4-18 mikro Fullgjødsel® 8-5-19 mikro Fullgjødsel®12-4-18 mikro
Kalksalpeter™, Magnesiumnæring
Opti-NS™,
Nitrabor™
OPTI-PK™ 0-11-21, Fullgjødsel® 8-5-19 mikro NatriummolybdatJernsulfat
Fullgjødsel® 8-5-19 mikro
YaraVita™ Stopit
YaraVita™ Magtrac
Opti-P™ 0-20-0, YaraVita™ Bortrac
GranuCop™ YaraVita™ Mantrac ProTenso™ Iron
YaraVita™ Zintrac
Se produkttabell
Magnesiumnæring, Se produkttabell
Behandling
Kalksalpeter™ er
ved ekstra behov effektiv Ca-kilde.
Sprøyting med YaraVita™ Stopit mot prikksjuke i eple.
Vårgjødsling/daa:
15-25 kg Magnesium- næring. Bladgjødsling:
200-400 ml YaraVita™
Magtrac i min. 20 liter vann pr. daa
Merknader
Bruk dolomitt-Tapes lett til luft kalk ved kalking.
og vann. Lite S i Sterk K-gjødsling nedbør og blaut-
red. Mg-opptaket
gjødsel
58
© Yara
God kalktilstand øker Ca-tilgangen.
K+ og NH4+ hem-
mer Ca-opptaket
Vårgjødsling/daa:
15-20 kg Magnesium-
næring. Bladgjøds-
ling: 1,0-2,5 kg mag-
nesiumsulfat i 25-
50 liter vann pr. daa
25–80 kg pr. daa Innharving: 15-20 Nitrabor™ kg pr. daa GranuCop™.
Bladgjødsling: Effekt kan forventes i 100-300 ml minimum 8-10 år.
YaraVita™ Bortrac i min. 20 liter vann pr. daa
Bladgjødsling:
50-200 ml YaraVita™ Mantrac Pro i min. 20 liter vann pr. daa.
Gjenta sprøyting ved sterk mangel
Utplantingsplanter:
Bladgjødsling: 50-100 g 1-2 gram pr. m2 Na-molybdat utspr.Tenso™ Iron pr. daa. Bladgjødsling:
50-75 gram pr. daa
Na-molybdat
Bygg, agurk og
Sau på beite er bønner kan lett bli
utsatt for Cu-
bor-forgiftet forgiftning
Bygg, ryps, raps, kålrot, kål, agurk, bønne, salat kan
få Mn-forgiftning
Oftest Mo-mangel ved lav pH. Kalking øker Mo-
tilgangen
K+, Ca2+ og Mg2+ kan hemme Fe-
opptaket
Bladgjødsling:
70 -100 ml
YaraVita™ Zintrac i min.
20 liter vann pr. daa.
Halv dosering i potet.
Mangel i bygg
kan forveksles
med grå øyeflekk
© Yara
59
Næringsmangel og forgiftning
Næringsmangel og forgiftning
Foto: Jon Harald Rønningen
Foto: Terje Strandli Knudsen
Gjødsling ved ekstra behov:
Kalksalpeter™ er lettløselig og rasktvirkende og anbefales ved behov for
ekstra tilskudd av nitrogen i veksttida. Kalksalpeter™ gir også et ekstra
tilskudd av kalsium. Alternative nitrogengjødseltyper er Opti-KAS™
27-0-0 og Opti-NS™ 27-0-0 (4S) der sistnevnte gir tilskudd av svovel.
Nitrogenmangel i spinat – frisk plante til venstre
Balansert tilførsel av næringsstoff er
viktig for å få friske planter og en god avling
Nitrogen (N)
Nitrogen regnes for å være det næringsstoffet som har størst betydning for
plantenes vegetative vekst, og det spiller også en avgjørende rolle i oppbyggingen av protein. Jordas nitrogenreserver er bygd opp av rester av planter og andre levende organismer som omdannes til humus, også kalt mold.
Vanlig god jord kan inneholde bortimot 600 kg nitrogen pr. dekar, men årlig
frigjøres bare i størrelsesorden én prosent til plantetilgjengelig nitrogen.
Enkelte mikroorganismer kan binde nitrogen fra lufta, slik vi ser eksempel på
hos belg­vekstene.
Jordforhold som kan gi mangel:
Den mikrobielle aktiviteten i jorda frigjør ammon iumnitrogen (NH4+) som via
en forsurende prosess omdannes til nitratnitrogen (NO3-) som plantene lettere kan ta opp. Denne mikrobielle aktiviteten i jorda påvirkes av temperatur,
pH, vanninnhold og C/N-forholdet. Store nedbørmengder kan vaske ned
nitratnitrogenet. Om det blir langvarig kan det skapes oksygenfattige lommer
i jorda som kan gi betydelige nitrogentap ved denitrifikasjon. Nitrogen tapes
da som nitrogengass og delvis som lystgass som er en potent klimagass.
Dårlig drenering og evt. jordpakking med tunge maskiner øker risikoen for
tap av nitrogen ved denitrifikasjon.
Symptomer:
Mangel oppstår når nitrogentilførselen ikke dekker plantenes behov.
Mangelsymptom viser seg ved at eldre blad blekner og gulner, og at veksten generelt blir dårlig. Bleke, gule blad kan også være mangel på jern,
kalsium eller svovel, men da kommer symptomene først på yngre blad. God
utnytting av tilgjengelig nitrogen avhenger av en balansert tilførsel av andre
næringsstoffer. Mangel på svovel kan for eksempel hemme dannelsen av
protein, og føre til opphoping av nitrat i planten, altså en dårligere utnyttelse
av tilført nitrogen.
Overskudd av nitrogen gir mørkegrønne til blågrønne planter.
Modningsprosessen utsettes og plantene blir mindre frostherdige. Korn og
gras utsettes for legde. Poteter og rotvekster får redusert innhold av tørrstoff, stivelse og sukker.
60
© Yara
P-mangel i Hvete
Fosfor (P)
Av alt bundet fosfor i jorda finnes bare mellom én prosent og én promille oppløst i jordvæska. Fosfor spiller en sentral rolle i stoffskiftet, DNA
og RNA og dermed i proteindanningen. Frø og ungt cellevev i aktiv
vekst inneholder derfor mye fosfor.
Jordforhold som kan gi mangel:
I mineraljord med pH under 5,5, og ved svært høy pH, blir fosfor sterkt
bundet til henholdsvis jern, aluminium og kalsium. pH omkring 6 er
mest gunstig. Opp til 80 prosent av alt fosfor i mineraljord kan være
bundet i organisk form, og først ved et C/P-forhold under 200 vil det bli
frigjort fosfor.
Symptomer:
Plantene trenger en jevnlig tilførsel av fosfor. Mangelsymptom kan vise
seg når fosforkonsentrasjonen kommer ned i 0,1 prosent av plantens
tørrstoff. Underskudd på fosfor fører til nedsatt vekst med liten over­
jordisk plantemasse i forhold til rotmassen. Proteindannelsen hemmes
samtidig som sukkerinnholdet øker. Dette gir seg utslag i rødt og blått
fargestoff, såkalt antocyanfarging av særlig eldre blad og deler av stengelen. Ellers har plantene mørk grågrønn farge.
Direkte skade av stor fosfortilgang er sjelden påvist.
Gjødsling ved ekstra behov:
Ved ekstra stort fosforbehov kan OPTI-P™ 0-20-0 og OPTI-PK™
0-11-21 være aktuelle.
© Yara
61
Næringsmangel og forgiftning
Næringsmangel og forgiftning
Foto: Ivar Aasen
Foto: Ivar Aasen
Foto: Ivar Aasen
Foto: Ivar Aasen
Kaliummangel på bygg
Kaliummangel på potet
Kalium (K)
Kalium har en rekke funksjoner i plantene og spiller en avgjørende rolle
blant annet i plantenes vannhusholdning. Ved dårlig kaliumtilgang blir
plantene mindre frostherdige og korn utsettes for legde. God kaliumtilgang ser ut til å redusere angrep av mjøldogg på hvete og gulrust på
bygg. Er det for stor tilgang på K+, kan plantene ta opp langt mer enn
de har bruk for. Dette hemmer opptaket av andre kation, særlig Mg2+,
men også Ca2+, noe som kan medvirke til graskrampe hos storfe og sau.
Magnesiummangel på potetblad
Symptomer:
Mangelsymptom viser seg som nedsatt vekst, klorose og visne bladspisser og bladkanter, og saftspenningen i plantene avtar. Symptomene
kommer først på eldre blad.
Foto: Terje Strandli Knudsen
Foto: Ivar Aasen
Jordtypenes kaliuminnhold:
I mineraljord og leirjord kan kaliumreservene være store, mens organisk
jord og ren torvjord inneholder lite kalium. Glimmerrike jordarter kan frigi
store mengder kalium.
Magnesiummangel på kålrot
Kalsium (Ca)
Kalsiummangel kan oppstå dersom
rotveksten hemmes, for eksempel på
grunn av oksygenmangel eller lav temperatur i jorda. Mangelsymptomene
viser seg som visne eller døde rot- og
skuddspisser, først på yngre
Kalsiummangel på salat,
plantedeler. Kan ligne bormangel.
bladrandskade
62
© Yara
Foto: Maynard
Kalsium er et nødvendig plante­
næringsstoff, mens kalk er en basisk
kalsium- eller kalsium/magnesiumforbindelse som forhindrer at jorda blir
sur. Kalsium kan være bundet i jorda
eller finnes i jordvæska som Ca2+ eller
som såkalt ombyttbart Ca2+, altså
den formen som plantene kan ta opp.
Kalsiuminnholdet i unge planter er
normalt 0,5-3,0 prosent av tørrstoffet.
Magnesiummangel i
korn -«tigerstriper»
Magnesium (Mg)
Magnesium utgjør normalt 0,1-0,5 prosent av plantetørrstoffet.
God kalktilstand i jorda er viktig for plantenes magnesiumforsyning.
Derimot kan store konsentrasjoner av K+, Ca2+ og NH4+ hemme
opp­taket av magnesium på grunn av antagonisme. Både tørke og
stort vanninnhold i jorda kan fremme magnesiummangel.
© Yara
63
Næringsmangel og forgiftning
Næringsmangel og forgiftning
Foto: Terje Strandli Knudsen
Foto: Terje Strandli Knudsen
Foto: Terje Strandli Knudsen
Bormangel i gulrot - frisk plante t.v.
Borforgiftning i bygg
Foto: S. Ingebrigtsen
Svovelmangel på korn – frisk plante til venstre
Svovel (S)
Svovel er et viktig makronæringsstoff og finnes i jorda som organiske og
uorganiske forbindelser. Svovel utgjør normalt 0,2-0,5 prosent av tørrstoffet i plantene.
Svovelmangel gir sterk veksthemming. Mangel vises først på yngre blad
som blir blekt grønne til gule. Dersom nitrogen/svovel-forholdet i korn
og gras overstiger 16 /1 tyder det på for liten svoveltilførsel. Plantene
har også høyt innhold av nitrat.
I regnfattige strøk kan sulfat (SO42-) hope seg opp og forårsake såkalt
saltbitter jord. Svoveltilførselen fra atmosfæren er sterkt redusert og
varierer fra 0,1 til mindre enn 1 kg pr. dekar og år i ulike deler av landet.
Foto: R. Evju
Bor (B)
Bare en liten del av det totale
borinnholdet i jorda er plante­
tilgjengelig. Organisk bundet bor
er den viktigste borkilden i dyrka
jord. Bor er blant annet viktig for
god frøsetting hos kløver,
luserne, beter og korsblomstra
vekster. Bormangel vises først i
vekstpunkt og delingsvev.
Kobbermangel i havre (gulspissjuke)
Kobber (Cu)
Bormangel i kålrot (vattersott)
Kobber spiller en sentral rolle i fotosyntesen, har stor betydning for
frøsettingen og medvirker ved belgplantenes binding av nitrogen.
Kobberinnholdet er vanligvis 2-20 milligram pr. kg plantetørrstoff.
Kobber bindes sterkt til organisk materiale i jorda, og er lettest
tilgjengelig ved pH 5-6.
Kobberforgiftning kan skyldes et høyt kobberinnhold i graset, men problemer kan også oppstå dersom kobber/molybden-forholdet i beitegraset er større enn 20.
64
© Yara
© Yara
65
Næringsmangel og forgiftning
Næringsmangel og forgiftning
Foto: Bjørn Tor Svoldal
Foto: Tor Gulliksen
Molybden (Mo)
Molybden spiller en avgjørende rolle i plantenes nitrogenomsetning, og
god tilgang på molybden vil bidra til å forebygge nitratopphoping i
plantene. Nødvendig innhold av molybden i plantene er mindre enn 1
milligram pr. kg tørrstoff.
Foto: Ivar Aasen
Manganmangel på bygg
Manganmangel på havre
(gråflekk- eller lysflekksjuke)
Mangan (Mn)
Molybdenmangel på blomkål (skjeblad)
Mangan er helt nødvendig blant annet for plantenes fotosyntese.
Manganmangel viser seg som klorose mellom bladnervene; i korn på
nedre halvdel av 2., 3. eller seinere utvikla blad; i potet får bladene i
tillegg mørke prikker langs bladnervene. Forebygg ved å unngå for
sterk kalking og ved god pakking av porøs jord.
Merk! Manganforgiftning opptrer ved lav pH og på tett jord.
Foto: Tor Gulliksen
Det er ikke totalinnholdet i jorda, men den kjemiske formen mangan foreligger på som er avgjørende for plantenes manganforsyning.
Jordanalyser bør vurderes sammen med opplysninger om jordart,
humus­innhold, dreneringsgrad og jordstruktur. Stort porevolum, luftig
jord forsterker manganmangelen. Kjørespor framkommer som grønne
spor i en ellers manganmangelprega åker.
Jern (Fe)
I jorda foreligger jern både som
toverdige og treverdige ioner,
Fe2+ og Fe3+, men tas hoved­
sakelig opp som Fe2+. Jern har
mange funksjoner i plantene,
blant annet i dannelsen av
klorofyll.
På næringsfattig, sur myrjord
kan jernmangel forebygges ved
kalking eller ved innblanding av
mineraljord.
Jernmangel i korn
66
© Yara
© Yara
67
Næringsmangel og forgiftning
Næringsmangel og forgiftning
Foto: Terje Strandli Knudsen
Foto: Terje Strandli Knudsen
Klor (Cl)
Årlig tilføres 0,15-25 kg klor pr. dekar med nedbøren. Plantene tar opp
klor både gjennom røtter og blad. Klor har betydning for fotosyntesen og
for plantenes saftspenning. Stort kloropptak gir ofte stort vann­innhold i
plantene. Jord utsatt for mangel: Svært uvanlig.
Vekstenes behov og toleranse (symptomer):
Klorbehovet er lite, men det er større enn for de fleste andre mikro­
næringsstoff. Mangel viser seg som visning og nedsatt vekst og
kommer først til syne på yngre blad. Klorømfintlige vekster kan ta skade
når konsentrasjonen av klor kommer opp i 0,5-2 prosent av tørrstoffet.
Kloroverskudd fører til lavt sukkerinnhold i beter og lavt stivelsesinnhold
i potet. Klorømfintlige vekster er bønner, agurk og jordbær, mens bygg,
hvete, beter og kål regnes blant de mer tolerante vekstene.
Gjødseltyper:
Til klorømfintlige vekster: Fullgjødsel® 12-4-18 mikro og Fullgjødsel®
8-5-19 mikro er klorfattige. Nitrogengjødselslagene fra Yara inne­holder
ikke klor. Blautgjødsel fra storfe inneholder ca. 1200 gram klor pr. tonn.
Sinkmangel i bygg
Sinkmangel i bygg
Foto: Ivar Aasen
Sink (Zn)
Sink er blant annet nødvendig for
plantenes dannelse av vekststoff
og for omsetningen av nitrogen.
Normalt er plantenes sinkinnhold
20-150 milligram pr. kg
tørrstoff.
Ved sterk mangel kan bladverket
behandles 2 ganger med 1-2 uker
mellomrom. Sinkmangel opptrer
ofte flekkvis.
Sinkmangel i potet
68
© Yara
© Yara
69
Næringsmangel og forgiftning
Foto: Terje Strandli Knudsen
Foto: Terje Strandli Knudsen
Surjordsskade på røtter av bygg
Kalking og pH
Manganforgiftning i toradsbygg
Surjordsskade
Surjordsskade kan skyldes at høy konsentrasjon av positive hydrogenion,
H+, hemmer opptak av Ca2+ og Mg2+, eller at innholdet av Mn2+ og Fe2+
blir for høyt, eller at opptaket av fosfor, kalsium, magnesium og mangan hemmes. Størst betydning har likevel opptaket av aluminium (Al).
Sur jord, med pH under 5,5, inneholder mye oppløst Al3+ i jordvæska.
Dette kan føre til aluminium forgiftning. Høyt innhold av organisk materiale kan til en viss grad redusere skadene. Mangel på aluminium er ikke
kjent, og normalt aluminiuminnhold i plantene er rundt 200 milligram
pr. kilo tørrstoff. Aluminiumforgiftning viser seg først som nedsatt rotutvikling, med tykke og etterhvert brune rotspisser. Røttene blir krokete
og sammenfiltret. Symptom på røttene viser seg lenge før skaden blir
synlig på overjordiske plantedeler. Opptaket av kalsium og fosfor hemmes, og aluminiumforgiftning viser derfor samme symptom på bladene
som fosformangel. Fordi aluminiumforgiftning skader røttene og hemmer næringsopptaket, kan en forgiftet plante ha lavere aluminiumkonsentrasjon i overjordiske plantedeler enn en plante som vokser i jord
med lavt aluminiuminnhold.
Jordsmonnet er utsatt for en stadig forsuring
Jordsmonnet er utsatt for en stadig forsuring, et resultat av både
naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter:
•Utvasking gjennom nedbør og avrenning
•Nedbryting av organisk materiale
•Sur nedbør
•Bruk av ammoniumholdig mineralgjødsel
•Opptak av enkelte næringsstoff i plantene
Nitrogenholdig gjødsel virker forsurende fordi ammonium-N omdannes
til nitrat-N via en prosess som kalles nitrifikasjon. Mye ammonium-N
i gjødsla øker derfor den forsurende effekten. Kalksalpeter™, med sitt
høye innhold av nitrat-N, er den eneste gjødseltypen som bidrar til å
heve pH i jorda. Bruk av husdyrgjødsel har liten innvirkning på jordas
pH-tilstand.
Kalktilstanden har stor betydning for
næringsstoffenes tilgjengelighet
I sur jord kan planterøttene utsettes for forgiftning av aluminium og
tildels jern og mangan, noe som fører til redusert opptak av vann og
næringsstoff.
Fosforet i jorda blir lettere tilgjengelig for plantene når kalktilstanden
forbedres. Tilgjengeligheten er best ved pH 5,5 - 6,5.
70
© Yara
© Yara
71
Kalking og pH
Kalking og pH
Sammenhengen mellom pH i mineraljord
og næringsstoffenes tilgjengelighet
Kalking innebærer oftest tilføring av basiske kalsiumforbindelser, men
i noen grad er også basiske CaMg- forbindelser (dolomittkalk) aktuelle.
Det som primært skjer ved kalking er nøytralisering. OH- og CO32- fra
tilført karbonat, vil legge beslag på H+ ioner. H+ og Al3+ ioner på ombyttingskomplekset blir erstattet av Ca2+ (eller Mg2+).
Gradvis bredere grønt fargefelt illustrerer at
næringsstoffene blir lettere tilgjengelige.
Den kalkmengden som skal til for å heve pH i jorda, er avhengig av
jordas bufferevne. Bufferevnen er igjen avhengig av leirinnholdet og av
humus-innholdet.
Kalkbehov i kg CaO pr. dekar for å øke pH med 0,1 enhet.
Jordart
Innhold av organisk materiale
MoldfattigMoldholdig MoldrikMineralblandet
mold
0-3 %
4-6 %
7-20 %
21-40 %
Sand, silt
Lettleire
Mellomleire
Stiv leire
10
20
30
40
Myrjord,
lite omdanna torv
- mye omdanne torv
40
90
20
30
40
50
30
40
50
60
45-60
55-65
60-70
65-75
Eks: For en kalktype som inneholder 50 % CaO, trengs det 60 kg kalk på
moldholdig lettleire for å heve pH med 0,1 enhet.
Veiledende kalkverdi
Krav til pH i jorda for noen kulturplanter.
Mørk grønt felt angir optimalt pH-område.
Kalkbehovet vurderes best ut fra jordanalyser
Det anbefales at man kontrollerer jordas pH-nivå ved å ta jordprøve
hvert 4-5 år. På mineraljord trives de fleste jordbruksvekster best
ved pH 6,0 - 6,5, der de fleste næringstoffer har sin beste plantetilgjengelighet, mens det på myrjord er tilstrekkelig med pH 5,2 - 5,8.
Hovedgrunnen til direkte misvekst på sur jord er stor konsentrasjon av
aluminiumioner (Al3+). Dette hemmer rotveksten og en får klubne, korte
røtter som også gir tørkesvake planter.
72
© Yara
Ved vurdering av ulike kalktypers kvalitet, må man ta hensyn
til følgende faktorer:
•Innhold av kalsium og magnesium
•Findelingsgraden
•Kalkens hardhet/oppløselighet/vanninnhold
Kalkverdi er et kvalitetsbegrep som omfatter alle disse faktorene. Den
forteller hvor mye kalk som vil oppløses i jorda og har kalkvirkning over
et visst tidsrom. Ved å angi kalkverdien etter 1 år og 5 år, får man et
inntrykk av hvor raskt kalken virker og samtidig langtidseffekten.
Ved å dividere kalkprisen med kalkverdien, finner man prisen pr. kg
virksom kalk som kan brukes til sammenligning av pristilbud på ulike
kalkingsalternativ.
© Yara
73
Skoggjødsling
Skoggjødsling
Skoggjødslingens formål er økt tilvekst og
derigjennom økt lønnsomhet for skogbrukeren.
Bor – Et viktig næringsstoff i skoggjødslingen
Næringsstoffet bor (B) påvirker celledelingen i veksten og utvikling av tilvekstområdene ved skudd og røtter. Langvarige forsøk i bl.a. Sverige har påvist at
ved et borinnhold på <5 ppm i baret er det risiko for forstyrrelser i tilveksten.
Nitrogengjødsling av skog gir høyere tilvekst og derigjennom større opptak av
andre næringsstoffer, inklusive bor. Etter en gjødsling med nitrogen kan det
derfor oppstå bormangel. Dette gjelder ikke alle områder, men Yara har valgt
å anbefale bor til all skogsgjødsling. Da unngår man grensetilfellene og sikrer
godt resultat av investeringen. Man får også en enklere logistikk og eliminerer
muligheten for feilgjødsling. Alt i alt er valget av gjødsel med bor til skogen
en billig forsikring.
Spredning av gjødsel i skog
Tilveksten i de fleste barskoger i Norge begrenses av tilgjengelig nitrogen
i skogsjorda. Etter tilførsel av nitrogengjødsel øker treets opptak av andre
næringsstoffer også. Den økte tilveksten kan gi et behov for økt tilførsel
av mikronæringsstoffet bor.
Skog på fastmark
Aktuelle skogsbestand for gjødsling er middels og gode boniteter av gran
og furu, nærmere bestemt G11 - G17 og F11 - F17. De svakeste bonitetene
er mindre aktuelle å gjødsle fordi muligheten for tilvekstøkning er mindre.
Gjødsling i eldre skog foretas som oftest en gang før sluttavvirkning.
Denne utføres ca. 10 år før avvirkning. Man bør ikke gjødsle bestand
som har mer enn 20 % innblanding av løvtrær.
Til gjødslingen anbefales ca. 15 kilo nitrogen pr. dekar. YaraBela®
OPTI-KAS™ SKOG (55 kg vare) er den best egnede gjødseltypen.
Gjødslingen utføres i bestand som skal avvirkes etter 10 år.
Skog på torvmark
Torvmark som skal gjødsles, må være tilstrekkelig drenert. Næringsrike
myrer bør prioriteres ved gjødsling.
På torvmark er det først og fremst mangel på fosfor og kalium som begrenser
tilveksten. På næringsfattige myrer kan det også være aktuelt å tilføre noe
nitrogen, gjerne i form av 60-80 kg Fullgjødsel® 19-4-12 pr. dekar.
Anbefalt gjødseltype til skog
YaraBela® OPTI-KAS™ SKOG: Grovgranulert (8 mm)
Inneholder: 27 % nitrogen (13,5 %
ammonium, 13,5 % nitrat)
5 % kalsium
2,4 % magnesium
0,2 % bor
74
© Yara
Gjødsling av skog på fastmark og myr kan med fordel gjøres på våren
straks etter telen har gått og helt frem til september.
Manuell spredning:
Aktuelt når feltene ikke er for store.
Traktorspredning:
Aktuelt når bestandene ligger i kort avstand fra vei og kjøreforholdene er
gode.
Helikopterspredning:
Stiller små krav til terrengforhold og adkomstmuligheter. Ved bruk av
spesialutviklet spredeutstyr og erfarne piloter oppnås en jevn og nøyaktig
spredning. Av dagens gjødsling i Norge foregår ca 60 % med helikopter.
Skoggjødsling og økonomi
Gjødsling av eldre skog ca. 10 år før avvirkning er det mest lønnsomme
kulturtiltaket i skogen. En kan forvente ca. 15% rente på pengene som
brukes på skoggjødsling. Dette forutsetter at en har valgt riktig bestand
og avvirker ca. 10 år etter gjødslingen.
Bestand som har blitt gjødslet har ved avvirkning fått to effekter: Økt
volum og økt dimensjon, dvs en større verdi pr. kubikkmeter. Gjennomsnittlig tilvekstøkning i perioden frem til avvirkning er mellom 1,5 og 2
m3 pr. dekar. I yngre skog vil regelmessig gjødsling føre til en bonitetsheving og innkorting av omløpstiden. Kortere omløpstid medfører at alle
investeringer kan realiseres raskere.
Skoggjødsling og miljø
For å unngå negative effekter er det viktig å:
•ha frisoner mot bekker og vassdrag
•bruke riktig gjødseltype
•ha en bra planlegging og gjennomføring
av gjødslingen
•sørge for at en ikke gjødsler for mange ganger i et bestand gjennom omløpet
•gjødsle på riktig tidspunkt (mai til sept.)
© Yara
75
Skoggjødsling
Gjødselsproduksjon
Utspredd gjødsel betyr ingen fare for dyr som beiter i gjødslingsfeltet,
men dyra må ikke få adgang til gjødsellagre, halvtømte sekker eller
spillhauger av gjødsel.
Mineralgjødsel produseres på basis av
naturens egne råstoffer som luft, vann,
naturgass og ulike mineraler
Positive effekter: Økt tilvekst gjør at skogen binder mer CO2. Netto
binding ved en tilvekstøkning på 1,5 m3 pr. dekar er ca. 1000 kg CO2.
Energiinnholdet i virke som har blitt gjødslet er ca. 15 ganger større
enn den energi som går med til å produsere og spre mineralgjødselen.
Skogsgjødsling som er riktig utført har ingen dokumenterte negative innvirkninger på miljøet.
Finansiering
Gjødsling av skog regnes som kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak,
og skogavgift med skattefordel kan benyttes til å finansiere gjødslingen.
Nitrogen hentes fra luften, hydrogen fra vann og gass, fosfor og kalium
fra henholdsvis råfosfat og kaliumholdige saltleier. Andre mineral­
råstoffer tas også fra naturlige forekomster.
Fossilt brensel er både energi- og råstoffgrunnlag.
Råstoffbehovet for å produsere 100 kg Fullgjødsel® 11-5-18 mikro,
alle tall i % .
RÅSTOFF FOR SINK, MOLYBDEN, MANGAN, OG BOR 4,0
KIESERITT 11
Kontakt skogbrukssjefen i kommunen for mer informasjon om eventuelle
kommunale ordninger for finansiering, samt skogavgiftsordningen.
AMMONIAKK 13
Har du bestand som er egnet for gjødsling, og ønsker å vurdere dette
nærmere kan du kontakte din lokale skogeierforening.
Dyrking av juletrær
Juletrær behøver å gjødsles for både tilvekst og kvalitetsutvikling, samt
gi en kompensasjon for den næringsbortførsel som skjer ved hogst.
Fullgjødsel® 12-4-18 vil være et godt alternativ som grunngjødsling
på våren med tilførsel mellom 15 og 30 kg pr. dekar (2. og 3. år).
Planteåret gjødsler man ikke. Deretter benytter man mellom 40 til 60
kg pr. dekar avhengig av jordforhold. Fra 7. året etter planting kan man i
tillegg tilføre 10 kg OPTI-KAS™ SKOG/alternativt 18 kg Nitrabor™ (tidligere Bor-Kalksalpeter™) i august for å påvirke grønnfargen på trærne.
Naturligvis varierer gjødslingsbehovet etter steder, klimatiske forhold, for
ulike jordtyper og tresorter. For en mer nøyaktig gjødslingsplanlegging
kan bar- og jordanalyser være et godt hjelpemiddel.
KALIUMSULFAT 46
RÅFOSFAT 27
Viktige komponenter i fremstillingen av mineralgjødsel:
Navn:
Kjemisk formel:
Bruksområde:
Ammoniakk NH3N-kilde
N-kilde/Til å løse opp P
Salpetersyre
HNO3
RåfosfaterDiv. kalsiumfosfater
P-kilde
Ammoniumnitrat
NH4NO3N-kilde
Kaliumklorid KCl
K-kilde
K- og S-kilde
Kaliumsulfat K2SO4
N- og S-kilde
Ammoniumsulfat
(NH4)2SO4
Mg- og S-kilde Kieseritt MgSO4*H2O
Mg-kilde og fyllstoff
Dolomitt
MgCO3*CaCO3
Magnesiumoksyd
MgO
Stabilisator
Mg- og S-kilde
Magnesiumsulfat
MgSO4
Mikronæringsstoff
Fe, Zn, Mn, B, Cu,
Mo, Se, Co
Voks
Overflatebehandling
Olje
Overflatebehandling
Talkum
Overflatebehandling
76
© Yara
© Yara
77
Gjødselsproduksjon
Teknologi
Landbruk og klima
Optimalisering av gjødselproduksjonen
Gjødsel må vurderes i et ’livsløp’ som tar hensyn både til produksjon,
distribusjon og effektene ved bruk av gjødsel. Dette gir en bedre forståelse av hva man kan og bør gjøre for å forbedre karbonbalansen.
Mineralgjødsel som inneholder AN blir laget av ammoniakk og salpetersyre. Klimaavtrykket avhenger av energiforbruket, hva slags råstoff som
brukes i ammoniakkprosessen, og utslippene fra salpetersyreproduksjon.
Produksjon, transport og bruk av mineralgjødsel medfører utslipp av
klimagasser, hovedsaklig karbondioksid (CO2) og lystgass (N2O). På den
annen side bidrar mineralgjødsel til økt biomasseproduksjon slik at mer
(CO2) bindes i plantene. Bruk av gjødsel gir økte avlinger og reduserer
behovet for å pløye opp nytt land, slik at vi unngår økte klimagassutslipp fra rydding av skog og våtmark. For å vurdere klimaeffekten av
gjødsel, må alle forhold tas med.
Reduserte utslipp med 90 %
Yara har utviklet og implementert en ny renseteknologi som reduserer
utslipp av N2O fra salpetersyrefabrikker med opptil 90 %.
Modellen illustrerer livsløpet for AN-holdig mineralgjødsel. Illustrasjonen
forklarer klimaavtrykket fra gjødselproduksjon, i transporten fra fabrikk
til bonde, fra landbruket, fra bruk av biomasse til mat, fôr eller bioenergi
og betydningen av å ta vare på skog og våtmark for å fange opp CO2.
De vanligste nitrogenforbindelsene i mineralgjødsel er ammonium
(NH4+) og nitrat (NO3-), bundet sammen som ammoniumnitrat (AN).
AN finnes i produkter som Fullgjødsel®, OPTI-NK™, OPTI-NS™,
OPTI-KAS™ med flere.
78
© Yara
Energieffektivisering
I tillegg er Yaras fabrikker blant de mest energieffektive i verden. EU har
definert best tilgjengelig teknologi (BAT) for ammoniakk- og salpetersyreprosesser. Produksjon med BAT reduserer klimagassutslippene med
50 % sammenlignet med en gjennomsnittlig europeisk fabrikk uten
BAT. Fabrikker utenfor Europa har generelt høyere utslipp enn de europeiske. Ved bruk av BAT er klimagassutslippet 3,6 kg CO2-ekvivalenter
per kg nitrogen i AN-holdig mineralgjødsel. Yaras produksjon av mineralgjødsel til det norske markedet har i dag et lavere utslipp enn det som er
definert som BAT.
Klimagaranti
Yara garanterer derfor at klimagassutslippene er halvert til under 3,6 kg
CO2-ekvivalenter for hver kg nitrogen som produseres for det norske markedet. Yaras klimagassutslipp er verifisert av Det Norske Veritas (DNV) og
katalysatorteknologien tilbys nå til andre gjødselprodusenter verden over.
© Yara
79
Miljø
Sluttord
Optimal bruk av mineralgjødsel
Takk for samarbeidet!
Foto: Ole Walter Jacobsen
Klimagassutslippene fra landbruket og muligheten for å redusere disse
er viktig. Gjennomsnittlig utslipp fra jordet ved bruk av AN-holdig
mineralgjødsel er 5,6 kg CO2-ekvivalenter per kg N. Gjennom bevisste
valg er det mulig for gårdbrukeren å påvirke dette.
Informasjonen i Gjødselhåndboken er basert på egen forskning og
et omfattende samarbeid med ulike fagmiljøer innenfor landbruket.
Sentralt i samarbeidet står Bioforsk, Norsk Landbruksrådgiving og
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) samtidig som vi har innhentet verdifull informasjon fra det praktiske landbruket.
Bonden må forsikre seg om at type mineralgjødsel, mengde og
tidspunkt for gjødsling ikke fører til økt klimagassutslipp på grunn av
denitrifikasjon, ammoniakkfordamping eller avrenning. God drenering og
en god jordstruktur øker N-effektiviteten og reduserer lystgasstapene.
Optimal N-effektivitet reduserer ikke bare klima- og miljøpåvirkningene,
men er også avgjørende for økt produktivitet og god lønnsomhet.
Utveksling av kunnskap og erfaring er nødvendig for å oppnå et godt
avlingsresultat, en best mulig dyrkingsøkonomi og et renere miljø. Yara
Norge AS takker for det gode samarbeidet som har ført fram til denne
Gjødselhåndboken.
Gjennom mange års forskning og erfaring har Yara utviklet gjødslingskonsepter tilpasset ulike vekster og dyrkingsforhold. Dette gjør det
mulig for bonden å velge riktig type gjødsel og tilføre denne mest mulig
effektivt. Hjelpemidler som Yara N-Sensor® og Yara N-Tester® er utviklet
for å hjelpe bonden med presisjonsgjødsling. Tidligere N-prognoser
og nå dagens testing med handholdt N-Sensor®, vil gi oss ytterligere
dokumentasjon for en presis N-gjødsling.
Vi ser på et moderne bærekraftig landbruk som en viktig del av løsningen på global oppvarming. Målet er å mette en voksende befolkning
uten å dyrke ny mark, noe som vil lette presset på gjenværende arealer
av skog og våtmarksområder.
Ved å bruke Yaras mineralgjødsel, gjødslingsråd og hjelpemidler for riktig
gjødsling, kan du som bonde redusere matens klimaavtrykk med mer
enn 50 %.
80
© Yara
© Yara
81
Notater
82
© Yara
Notater
© Yara
83
84
© Yara
50-100 ml, begynnende busking til strekning.
© Yara
3 behandlinger á 1 liter med 7-10 dagers intervall.
Forebygger gråskimmel.
50 ml før
blomstring.
100 ml før
blomstring.
200-400 ml rett etter blomstring.
100 ml før/under blomstring.
1 liter 1-2 uker etter
kronbladfall.
200-400 ml før og
etter blomstring.
100-150 ml før og etter blomstring.
Se forøvrig database for tankblanding med plantevernmidler på våre hjemmesider www.yara.no
Bær
Zintrac
Når lite Zn eller pH >6
Stopit
Sikre kvalitet, lagringsevne
Seniphos
Sikre kvalitet
Magtrac
På lett jord, mye utvasking
Mantrac Pro
Jord med pH >6,5
Bortrac
Bedre pollen og fruktsetting
Seniphos
Bedre kvalitet og holdbarhet
Zintrac
Når lite Zn eller pH >6
Mantrac Pro
Jord med pH >6,5
Magtrac
På lett jord, mye utvasking
Frukt
1 liter 2-10 ganger med 1-2 uker imellom.
Unngå sprekking i steinfrukt, prikksyke i eple.
1 liter 2 - 3 uker før høsting.
100 ml før bladgulning.
200-300 ml
4-6 varige blad.
Bortrac
Mot mangel, sprekking
Bortrac
100 ml før og etter blomstring.
Sikre fruktsetting og kvalitet,
unngå sprekking
Gulrot
100 ml før blomstring.
200 ml før bladgulning.
300 ml på
4-6 varige blad.
Bortrac
Jord med pH >6,5
Jord med pH >6,5
Zintrac
Jord med pH >6,5
100 ml på
4-6 varige blad.
100-200 ml 7-14 dager etter full oppspiring fram til 20 dager etter knolldanning.
20 ml av hver
pr. liter vann
på plugg før
planting.
100 ml, fra 1 uke etter full oppspiring.
Bortrac
100-200 ml, fra 1 uke etter full oppspiring. Gjentas ved behov.
1000 ml fra begynnende knolldanning.
Gjenta 2-3 ganger.
Zintrac
Mantrac Pro
Stopit
500-1000 ml, ved knolltilvekst for
å øke knollstørrelsen.
400 ml, 1 uke etter full oppspiring.
1000-1500 ml, ved knollansett for
å øke antall knoller.
Magtrac
Seniphos
August
For å fremme knolltilveksten, sprøyt i tillegg
10-14 dager senere.
250-500 g, fra riset er 15 cm
og til blomsterknopp synlig.
For å fremme knollantallet, sprøyt ved
beg. knollansetting.
1 liter, en uke etter 100 % spiring. Ved behov,
ny behandling 10-14 dager senere.
250-500 gram ved vekststagnasjon
fram til knoppdanning.
200-400 ml fra begynnende
stråstrekning.
300 ml fra 4-6 varige blad
til stråstrekning. Gjentas ved behov.
100 ml fra 4-6 varige blad til
stråstrekning.
Juli
Croplift
Solatrel
Mantrac Pro
Bortrac
Magtrac
Croplift
Zintrac
Mantrac Pro
Magtrac
Kålvekster Mantrac Pro
Potet
Oljevekster
400 ml, aktuell under kjølige forhold og
strukturproblemer
250-500 g, begynnende busking til strekning.
Kan tilføres fram til holken sveller.
200-400 ml, fra begynnende
busking til strekning.
100-200 ml, ved sen ugrassprøyting.
Ved sterk mangel gjenta etter 10-14 dager.
Solatrel
Croplift
100 ml ved sen ugrassprøyting. Behandling
bør gjentas 10-14 dager senere
200 ml ved begynnende strekning.
Gramitrel
Juni
Korn
Mai
Dosering pr. dekar og sprøytetid
YARAVITA™
-produkt
Bruksområder
Vekst
Bruk min. 20 liter vann pr. daa, eller største foreskrevne vannmengde ved
tankblandinger. I frukt nyttes vanligvis 50-100 liter vann pr. daa.
Bladgjødslingskalender
50 ml 3 uker
før bladfall.
200 ml 3 uker
før bladfall.
September
Bladgjødslingskalender
Produktinformasjon
85
Produktinformasjon
Publikasjoner
Informasjonsmateriell fra YARA
•Gjødselhåndbok 2012/13
•Omregningstabell for Fullgjødsel®
og nitrogengjødsel
•Dyrkings- og gjødslingsplanskjema
•Nyhetsmail
•Gratis abonnement på
fagbladet Gjødselaktuelt
Kunnskap
gir vekst
Nr. 2, 2012
Lønnsom
t
kvalitetsg med
rovfôr
SIDE 4 - 13
Viktig me
d gode for
søk
27
SIDE 16 -
Materiellet kan bestilles
på www.yara.no
Økt norsk
kornprod
uksjon
35
SIDE 28 -
Vinnere
fotokonkav
urransen
SIDE 42
Last ned Yara GJØDSEL app
Yara Gjødsel
Yara Gjødsel
Yara Gjødsel
App for iPhone
App for Android
App for Windows
Yara Norge AS
Postboks 2464 Solli
0202 OSLO
Telefon09272
2012/13
www.yara.no