Kurs i omlegging til økologisk drift – del 1 Einar Kiserud – Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 – kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding, vekstskifte, ugrasregulering ved ringleder Einar Kiserud, Forsøksringen SørØst Tirsdag 16. mars kl 18 00 – kl 21 00 Økologisk åkerbruk i praksis Husdyrløs økologisk åkerbruk v. bonde Gunder Skiaker, Ås. Sammen med kona driver Gunder økologisk åkerbruk på nesten 600 daa på Aschjem gård i Ås Mer om økologisk korn v. ringleder Einar Kiserud Mandag 22. mars kl 11 00 – 14 00 (merk tidspunktet) Økologisk grovfôrdyrking og husdyrproduksjon i teori og praksis v. ringleder Einar Kiserud, Forsøksringen SørØst og Tor Jacob Solberg, økologisk melkeprodusent fra Skiptvet. Tor Jakob har mange års erfaring fra økologisk drift, og gir gode tips til gårdbrukere i startfasen av en omlegging. Onsdag 24. mars kl 18 00 - kl 21 00 Økologiregelverket – Innmelding, driftsbeskrivelse, inspeksjon, regelverk v. Petter Stanghov, Debio Økonomien i økologisk drift, markedsmuligheter Hvordan å komme i gang - omleggingsstrategier v. ringleder Einar Kiserud Kursavgift: kr 900 inkl. matservering. Dagens program • Hva er økologisk landbruk? • Hvorfor økologisk landbruk? • Jordbiologi • Vekstskifte • Næringsforsyning • Jordarbeiding • Ugrasregulering • Mat Økologisk landbruk - definisjon Fellesløft for norsk økologisk matkorn • Definert internasjonalt i de fire prinsippene: Helse Rettferdighet Økologi Varsomhet • Bygger på ønsket om å utvikle et bærekraftig landbruk, basert på lokale og fornybare ressurser • Stimulerer samspillet mellom jord, mikroorganismer, planter, dyr og mennesker Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk • Dette betyr mellom annet et jordbruk uten kunstgjødsel, kjemisk-syntetiske sprøytemidler mot skadegjørere, syntetiske vekstfremmere/veksthemmere og genmodifiserte organismer Økologisk i Norge -Landbruk basert på naturlige prosesser -Uten innsatsmidler utenfra -I større grad på dyras premisser -LMD’s handlingsplan: Økonomisk, agronomisk; Økologisk! -Ikke sertifisert: Ikke økologisk Økologisk landbruk er en egen definert driftsform eller produksjonsmetode som det er fastsatt detaljerte minstekrav til. Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg med bruk av naturlige fornybare ressurser som husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som gjør at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres. Det er satt klare begrensninger på tillatt mengde gjødsel og fôr importert til gården. Bruk av plantevernmidler er også strengt regulert og svært begrenset da det er få stoffer som er tillatt å bruke. Det er forbud mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og produkter avledet fra slike organismer. Husdyrhold utgjør en integrert del av virksomheten på mange gårdsbruk med økologisk landbruksproduksjon1. Husdyrene skal bidra til at det skapes likevekt i produksjonssystemet gjennom å dekke plantenes behov for næringsstoffer og øke mengden av organisk materiale i jorda. Det kan på den måten skapes balanse mellom jord, planter og dyr. Økologisk husdyrhold uten tilhørende areal er ikke tillatt, og besetningens størrelse skal stå i forhold til tilgjengelig areal for å unngå problemer med overbeiting, erosjon og forurensing av jord og vann. Alle dyr i økologisk husdyrhold skal i utgangspunktet ha tilgang til å gå ute. Kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold. For at en økologisk driftsenhet skal kunne fungere som en enhet og være minst mulig avhengig av tilførte ressurser utenfra, må sammenhengen mellom jord, planter og gjødsel være balansert. (Debio – veileder B) Hvorfor økologisk drift? Miljø/bærekraft Dyrevelferd Helse Spydspiss • Fosfor begrenset ressurs • Energikrevende å produsere nitrogen • Plantevernmidler skiller ofte ikke på skadegjørere og nytteorganismer • Naturlige prosesser forebygger sykdommer • Alle dyr skal på beite • Større arealkrav pr dyr • Fast liggeareal • Unngår forurensing av mat / drikkevann fra plantevernmidler • Høyere innhold av ”positive” stoffer (antioksidanter, CLA) • Drar det konvensjonelle landbruket i riktig retning • Kløver • Ugrasharving • Erter/åkerbønner • Jordstruktur • Pløying Er alt innen økologisk landbruk miljøvennlig, sunt og positivt? NEI! Lavere produksjon Mer jordarbeiding Nitrogenavrenning Underernæring Dårlige løsninger i fjøs Husk: Alltid uenighet, velg DIN retning for gårdsdrifta! Omlegging av egen gård – hvor starter vi? Hva er målet med drifta? Er en villig til å nå målet?  God og dynamisk jord, som kaster bra av seg med lite innsatsmidler  Kontroll på ugraset  Bærekraftig produksjon på lang sikt  Økonomisk  Agronomisk  Ha en produksjon som en trives med Jord  God jordstruktur er veldig viktig!  Luft  Vann  Mikroorganismer  Organisk materiale Kanaliseringspolitikken har påvirka jorda! Hvordan få en god jord?  Grøfteanlegg Viktig for luft i jorda Jord som tørker fort opp God rotutvikling  Unngå jordpakking  Kun kjøring på lagelig jord  Lavt akseltrykk  Lavt lufttrykk – 0,8 bar  God plantevekst  Jordpakking forflytter seg nedover i jorda  Kjenn din egen jord! Hvordan få en god jord?  Godt vekstskifte  Eng etterlater seg mye organisk materiale i jorda  Tærende og nærende vekster  Husdyrgjødsel  Høyt innhold av organisk materiale  Forskjell på gjødselslag  Mat for meitemarken  Hvordan få en god jord?  Riktig pH bedrer jordstrukturen  Meitemark  Organisk materiale  Jordhvile  Andre mikroorganismer  Biller, bakterier, nematoder, protozoer, midd, mykorrhiza  Viktig for omsetninga i jorda, nedbryting, næringsfrigjøring  Lys, varme Vekstskifte – hvorfor?  Bedre næringsforsyning  Bedre ugrasregulering  Mindre sykdomspress  Mindre skadedyr  Utnytter næringsstoffene bedre  Bedre jordstruktur – mer luft  Vekstskiftet må tilpasses jordart, produksjon, tilgjengelig næring osv… Vekstskifte – med hva?  Minimum 1/3 eng!  Ingen maksgrense, men fordel med maks 60 % eng  Maks 3-4 årig eng  Belgvekster og andre planter  Helst vår- og høstkorn  Ulike kornarter  Grønnsaker, poteter, annet  Grønnfôr Vekstskifte – tradisjonelt forslag Eng Vårhvete med underkultur Erter Korn med gjenlegg • Ugrasregulering • Jorda får bygd seg opp • Mye nitrogen etter en kløverrik eng • Nitrogenfikserende • Tomt for næring Vekstskifte – nytt forslag Eng • Ugrasregulering • Jorda får bygd seg opp Eng • Ta det siste lille ugraset • Jordstruktur • Mye nitrogen etter en kløverrik eng! Vårkorn (vårhvete?) med underkultur • Ok med en krevende kultur etter enga Høstkorn (rug?) med underkultur • Tomt for næring Erter Høstspelt m/ gjenlegg • Næringstilførsel, sykdomspress osv • Lite næringskrevende Vekstskifte mye grovfôr Eng Eng Eng Erter/havre Korn med gjenlegg Forsøksringen SørØst Næringsforsyning  Plantene trenger næringsstoffer –   N, P, K + mikronæringsstoffer Riktig tilførsel er viktig for god plantevekst, dermed bedre konkurranseevne ovenfor ugras Unngå overgjødsling – – – Luksusopptak (graskrampe) Mer sykdommer Mer ugras  21 – – Rot- og frøugras Næringsavrenning Ressurssløsing/lite bærekraftig Forsøksringen SørØst Hvordan sikre nok næring?      God jordstruktur Leirjord har høyt innhold av kalium (og fosfor), kan tære i mange år (forutsatt fornuftig vekstskifte) Dyrke vekster med dypt (og varierende) rotsystem Forvitring av jord Unngå næringstap høst/vinter – – – 22 – Jordarbeiding Fangvekst Vekstskifte Møkkaspreding Forsøksringen SørØst Næringsforsyning – forts.  Nitrogen – – – – Kløverrik eng  over 20 kg N/daa Forgrødeeffekt av kløverrik eng  6 kg N/daa Underkultur (forgrødeeffekt)  3 kg N/daa Erter   – 23 Selvforsynt med N Forgrødeeffekt  3 kg N/daa Nedbryting av organisk materiale i jord  2 kg N/daa Men: forholdene for N-fikserende vekster må ligge til rette! Forsøksringen SørØst Nitrogenfiksering – ulike vekster 24 Forsøksringen SørØst Næringsforsyning - husdyrgjødsel  Husdyrgjødsel er en god kilde til plantenæringsstoffer –  Stor variasjon i næringsinnhold – –   Kumøkk tilpassa gras (mye K) Grisemøkk tilpassa korn (mye P) Økologisk eller konvensjonell møkk? – 25 Næring til riktig tid Liten forskjell, behovet må dokumenteres i gjødselplan Møkk fra burhøns og pelsdyr ikke tillatt Forsøksringen SørØst Husdyrgjødsel  Pass på: – – – – 26 Faren for jordpakking Faren for N-tap Faren for å møkke til bladverk (eng) Faren for å dekke over dårlig håndverk! Forsøksringen SørØst Andre gjødselslag  Kjøttbeinmel – –  Bina-Grøn 11-1-3 (pluss flere) – – – – 27 Ca 9 % N, 4,5 % P og 1 % K Stor fare for overgjødsling med fosfor  fosforgjødsling – Pelletert hønse/kyllingmøkk Kjøttbeinmel Børstemel Vinasse 3,98 kr/kg (36 kr/ kg N  12 kg avlingsøkning pr kg N) Forsøksringen SørØst Ugras       28 Ugras er den enkeltfaktoren som stjeler mest avling! Bør ha førsteprioritet Tenk forebyggende Kjenn ugraset Frøugras Rotugras Forsøksringen SørØst Ugrasgrupper  Sommerettårige ugras –  Vinterettårige ugras –  Balderbrå, vegtistel Flerårige ugras – – 29 Vassarve, pengeurt… Toårige ugras –  Meldestokk, tungras… Stedbundne (engugras)  Høymole, løvetann, engsoleie Vandrende ugras  Kveke, åkertistel, åkerdylle Forsøksringen SørØst Ugras - forebygging  Eng – – –  Jordstruktur og jordpakking – – 30 Jorda ”tappes for frø” Rotugras (spesielt tistel og dylle) kappes av mens det ennå bruker av opplagsnæring i rota Enga har god konkurranseevne! Konkurranseforhold Ugras ”løsner” jorda Forsøksringen SørØst Ugras - forebygging  pH –  Kornarter og –sorter – – –  31 Konkurranseforhold Havre > Bygg > Vårhvete > Erter Høstrug > Rughvete > Høsthvete Sorter som vokser raskt kjapt, har god buskingsevne og er høyvokste er å foretrekke Riktig gjødsling Forsøksringen SørØst Ugras - forebygging      Frisk såvare Riktig såmengde Riktig sådybde Riktig såtidspunkt Fangvekst/underkultur –  Kantslått – 32 Plantedekke som konkurrerer – Hindrer frøspreding Gir etter hvert grasvegetasjon i jordekanten Forsøksringen SørØst Ugras - pløying      33 Forebyggende og direkte tiltak (Eneste) direkte tiltak mot rotugras Tidkrevende Dyrt Må derfor gjøres riktig Forsøksringen SørØst Pløying  Godt vedlikeholdt plog – – – –  Tidspunkt – – 34 Full gjennomskjæring God velting Spisser som går ned Unngå hauger med halm – – Vårpløying gir best effekt mot tistel og dylle Vår- eller høstpløying mest effektivt mot kveke Jordart Næringsavrenning, RMP… Forsøksringen SørØst Pløying  Pløyedybde – – – – – – 35 Dyp pløying viktig! 50 – 90 % reduksjon i mengden rotugras (tistel og dylle) ved pløying på 25 cm vs. 15 cm! Økning fra 17 til 21 cm (24 %) gir økning i effektbehovet på 37 % Dyp pløying snur kald jord opp  mindre mikroliv Kompromiss: 20 cm Pløyedybden må tilpasses skjærebredden 24 cm pløyedybde, med forplog 16 cm pløyedybde, med forplog Forsøksringen SørØst Pløying  Skjærebredde –  Plogtype – – – 37 Maks 5 cm bredere enn bredden på skjæret Vendeplog / teigplog Type veltefjøl Tyngde Forsøksringen SørØst Pløying  Utstyr – – – Rulleskjær (runde eller takka), kniver Vanlig veltefjøl, plastveltefjøl, stripekropp Skummingsutstyr   Skumfjøl Forplog – 38 Skjærer av riktig del av velta 24 cm pløyedybde, med forplog 24 cm pløyedybde, uten forplog Forsøksringen SørØst  41 God pløgsle! Forsøksringen SørØst Frøugras     Ettårig ugras Plagsomt i korn Konkurrerer godt med ugraset tidlig Ugrasharving effektivt tiltak – – – – 42 Krever riktig innstilling Kjøring til riktig tid Ikke fuktig i jorda verken før eller etter… Skader også kulturplanta Forsøksringen SørØst 43 Forsøksringen SørØst Ugrasharving  ”Blindharving” – Før, eller når kornet spirer  –  Mest effektive, og viktigste Ugrasharving – – – 44 Før ugraset har fått sitt første varige blad Evt. en ugrasharving ved 3-4 blad-stadiet ved mer enn 200 ugras/m2 Avhengig av art, sort, gjødsling, forgrøde, tidspunkt… Isåing av fangvekst/underkultur (gjenlegg) ved siste harving Forsøksringen SørØst Annen jordarbeiding   Redusert jordarbeiding ikke aktuelt Pløying, (slådding), harving, såing (tromling) –  All jordarbeiding 100 %, all redskap 100 % Brakking nødvendig fra tid til annen – – Vårbrakking mest effektivt Midtsommerbrakk  – 45 Brakking før en sår høstkorn Høstbrakk   Mye avrenning Lite effektivt mot dylle Forsøksringen SørØst Annen jordarbeiding  Riktig type redskap til riktig oppgave – Stubbharv/grubb   – – – 46 Tinder Gåseføtter Skålharv Kvik-up-harv Skålgrubber +++