1. No category

SYDVESTEN
LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND
Kr 30,-
NR. 4 – 2012 – 38. ÅRGANG
Da som nå måtte fremkomstmidlene være skodd etter forholdene
Fotograf ukjent, Statsarkivet, i Stavanger
Av innholdet:
Sydvesten_4-12.indd 1
– Farfars førstereis
– Rosemaling i Lund
– Sola Flymuseum
– Jubileumsfeiring av en stolt 100 åring
11/20/2012 11:26:01 PM
HUNDREÅRING MED NYTT FJES
SYDVESTEN
Lokal- og slektshistorisk
magasin for Rogaland
ISSN 0802-8486
Utgitt av:
Rogaland Historielag
Opplag 4100
Adresse:
Bergelandsgt. 30,
4012 Stavanger
Tlf. 51 89 56 36
E-post: histori@online.no
www.rogaland-historie.no
Kontonr. 3290.52.44581
Fylkessekretær:
Lise Køpke
Redaksjon:
Lise Køpke (ansv.)
tlf. 92 62 16 60
Dagfinn Silgjerd
Tlf. 52 77 88 94
Åse Kristine Meling
Kristensen
Tlf. 51 62 12 04
Andreas Steinberg
Tlf. 916 69 686
Åpningstider:
Tir, tor,.
Kl. 09.00-15.00
Ons. 11.00-19.00
Statsarkivets lesesal:
Man, tir, tor, fre.
Kl. 09.00-15.00
Ons. 09.00-19.00
Neste Sydvesten kommer:
uke 8 – 2013.
Frist for innlevering til:
Sydvesten nr. 1-2013
er onsdag 16. januar
Sydvesten_4-12.indd 2
Ein sein, mørk og regnvåt tysdag, den 29. november 1910, var styret
i Bondeungdomslaget i Stavanger samla til møte. Leiaren Gunnar
Løvik kasta då fram at Rogaland trong eit historielag. Tanken tende,
og før styret fekk sukk for seg, var det sett ned ei trimannsgruppe
med oppgåve å dra i gang eit historielag for Stavanger Amt som
det heitte då. Ein av rådgjevarane deira var amtskulelærar Torkell
Mauland.
I mars 1911 gjekk det ut eit brev frå arbeidsgruppa til alle
ordførarane, lærarane og andre ressurspersonar i amtet som kunne
tenkjast å støtta opp under. 87 personar i heile fylket slutta seg til.
Sidan arbeidde dei framleis eit år, og måndag 25.mars 1912 møttes
eit halvt hundre lokalhistorisk interesserte i ”Ynglingens” lokale i
Asylgata for å starta historielaget. Målet var at vække interessen for
Rogalands gamle historie og årskontingenten var ei krone. Av dei 78
fyrste medlemmane, var ti ordførarar. Etter sju år runda laget tusen
medlemmar fordelt på heile fylket, eit medlemstal som stort sett
heldt seg heilt til den 2. verdskrigen. Den sentrale oppgåva for laget,
var å gje ut årsheftet. Slik var starten. Det var eit lag med medlemmar
over heile fylket og med ein møteplass, årsheftet. Årsomsetnaden
låg mykje på 2.-3.000 kroner.
Hadde desse pionerane besøkt oss denne hausten 102 år etter
startskotet, ville dei gjort store auge. Me har moderne kontor i vårt eige
Statsarkivet i Stavanger. Laget har vakse til ein paraplyorganisasjon
med 38 lag under vengene, ein organisasjon med over ein million
kroner i omsetnad med eigen fylkessekretær i 75% stilling: Lise
Køpke. I motsetnad til historielaget, er ho eit flunke nytt fjes og med
ein klingande bærumsdialekt. Etter at Tove hoppa over til Staten, har
ho styrt kontoret vårt sidan midt i august.
Me hadde mange søkarar til den ledige stillinga. Når me valde Lise
Køpke, var det på bakgrunn av hennar omfattande erfaringar på
område der me trong kompetanse: data, websider og dataformidling.
Dessutan hadde ho ei lang og sterk erfaring som journalist og
framifrå referansar som ein kreativ, positiv, motiverande og
miljøskapande person. Likevel var det tøft etter bare ein månad å
måtta organisera i ein periode med intens møteaktivitet: rådsmøte,
slektsgranskardagar, orredagar, hundreårsmiddag, utgjeving av to
nummer Sydvesten og eit Ætt og Heim og dessutan å få på plass
heimesida att attåt alt vanleg sekretariatsarbeid for styret og generelt
å driva lagskontoret. Likevel har ho sett seg tid til å skaffa fram
mykje godt profileringsutstyr til standane våre, me var ikkje til å
oversjå korkje på slektsgranskardagen i Haugesund eller Klepp!
For å gjera Lise og medlemmane våre kjende med kvarandre, har ho
fått innleia til diskusjon på rådsmøta. Der tok ho fatt i heile sektoren
av verksemda til historielaga, og stort sett fekk ho fyrt opp ein livleg
og vesentleg debatt. Det fyrste rådsmøtet blei halde på Torvastad
11/20/2012 11:26:01 PM
Fra rådsmøtet på Torvastad.
Fotograf Birger Lindanger
med 19 deltakarar frå sju lag på Haugalandet, det neste gjekk av stabelen i Sandnes og samla
også sju lag og med kring 20 deltakar og den siste på Klepp hadde også 19 frammøtte frå sju
lag. Slik sett møtte det altså utsendingar frå 21 lag eller om lag 2/3 av medlemslaga.
Samlingane fekk mykje karakter av idédugnad. Diskusjonen gjekk livleg og uhemma, og i
referata er det nedfelt ei lang rekkje innspel til både å gjera Rogaland Historielag og lokallaga
meir effektive. Dessutan var det mange som hadde gode røynsler med å lesa høgt ved
sengekanten frå Ætt og Heim til born og barneborn. Slik blei det sådd frø til handlingsplanar
for dei neste hundreåra.
Med helsing
Birger Lindanger
Denne vinteren vil det bli samlet
inn bilder i Stavanger bydelene.
Hetlandprosjektet har dratt i gang
med ti innsamlings lørdager.
Hvilke datoer som gjelder i de enkelte bydelene vil bli annonsert på
lagsmøtene, i avisene og
bydelsavisene.
Bla i gamle album og spør venner
og slektninger. Kanskje finner dere
noe som er helt unikt?
Ikke minst vil det helt sikkert gi
gode samtaler.
Fotograf Britt Sissel Todnem
3
Sydvesten_4-12.indd 3
11/20/2012 11:26:02 PM
ROGALAND HISTORIELAG
en stolt 100 åring
GamlaVærket ga en flott ramme til jubileumsmiddagen
Lørdag
10.
november
satte
historieinteresserte fra fjern og nær
i Rogaland kursen for Sandnes og
«GamlaVærket» for å markere at Rogaland
Historielag fyller 100 år. Det var invitert
2 personer fra hvert lokallag i tillegg til
tidligere formenn, tidligere fylkessekretærer,
Statsarkivet og andre samarbeidspartnere.
Totalt 55 personer møtte opp til flott dekket
og blomsterdekorerte bord i historiske
omgivelser.
Formann
Birger
Lindanger
ønsket
velkommen og overlot ordet til kveldens
toastmaster, Sigmar Myhre. Han kunne
presentere et variert program for kvelden,
der første post var allsang. Deretter fikk vi
solosang av Bernt Øvergaard akkompagnert
av datteren Mona Kyllingstad. En «høydare»
var også da daglig leder engasjert fortalte
historien om Gamla Værket, eller Sandnes
Tag- og Mursteens-Fabrique som startet
opp i 1783 som den første industribedriften
i Rogaland. Hun kunne også fortelle om
arbeidernes kår på fabrikken der tonnevis
med murstein ble lempet for hånd hver dag.
Birger Lindanger holdt festtalen og tok
Praten gikk
Fotograf Birger Lindanger
Fotograf Dagfinn Silgjerd
Åse K. M. Kristensen, Toastmaster Sigmar
Myhre og Brit Silgjerd i trivelig samtale
Fotograf Dag finn Silgjerd
4
Sydvesten_4-12.indd 4
11/20/2012 11:26:03 PM
oss med tilbake til de første initiativ til
et historielag i 1910, til laget ble stiftet
25 mars 1912 under navnet Rogaland
Historielag. Han fortalte at det til tider var
en viss interessekonflikt i laget mellom de
som var mest interessert i historie og de som
var mer interessert i slektsgransking. Dette
førte til at det i 1940 ble stiftet et nytt og
konkurrerende lag, Rogaland Ættesogelag
som ga ut sin egen årbok, Lagnaden. Dette
varte i 8 år før lagene slo seg sammen under
navnet Rogaland Historie og Ættesogelag.
Fra direkte medlemskap har det etter hvert
utviklet seg en underskog av totalt 38
lokale lag, der Rogaland Historielag er en
paraplyorganisasjon. På årets årsmøte ble
det også enstemmig vedtatt å endre navnet
tilbake til det opprinnelige, Rogaland
Historielag, slik at ringen nå er sluttet.
Det ble ellers opplest og fortalt historier,
fremført hilsener og overrakt gaver og
blomster fra lokallag og Statsarkivets
representant. Tidligere formann Arnvid
Styreleder Birger Lindanger holdt festtalen
Fotograf Dagfinn Silgjerd
Lillehammer var på ferie i Tyrkia, men hadde
skrevet en hyggelig hilsen til forsamlingen.
På menyen sto: Pepperstekt indrefilet
av Jærokse med Gamla Værkets Creme
brulee, laget av økologiske egg fra Sirdal,
til dessert. Senere ble det servert kaker og
kaffe.
To store prosjekter
Rogaland Historielag er sekreteriat for to flotte bokverk. Det ene tar for seg de forskjellige
delene av gamle Hetland kommune og det andre skal beskrive hvordan politiet i Stavanger har
utvilket seg de siste hundre årene.
Hetlandprosjektet
For tredje gang er det satt i gang et prosjekt for å gi ut et
stort bokverk om livet i den gamle kommunen. Gårder og
mennesker som var deler av Hetland, skal samles i et stort
bokverk.
10 historielag er samlet i dette store løftet.
Politiprosjektet
Dette bokprosjektet vektlegger politiet som
samfunnsaktør, og vil blant
annet ta for seg ulike sosiale og
politiske utfordringer knyttet
til politiets oppgaver i samspill
med samfunnet omkring seg.
5
Sydvesten_4-12.indd 5
11/20/2012 11:26:07 PM
FARFARS FØRSTEREIS
fortalt av Åse Kristine Meling Kristiansen
I dette nummeret av Sydvesten vil jeg bruke deler av min farfars historie.
Tidligere har jeg fortalt litt om min farfars liv til sjøs. Jeg har prøvd å finne fakta i
sjømannsrullene. Statsarkivet tar vare på disse. Så er det slik som vi ofte erfarer:
Opplysningene vi søker går det ikke an å finne. Farfar har sin rubrikk i disse
rullene, men på et senere tidspunkt.
Opplysningene jeg har har jeg fått via familiens ”historiereporter”, Bjarne Romsøe-Meling,
min fars eldste bror. Farfar, Daniel Gabrielsen Meling, var født på Kvitsøy, 1. februar 1876.
Han var 16 år da han fikk hyre med skonnertskipet ”Krone” våren 1892. Han må da nettopp
ha fylt 16 år.
Rederen bodde på Storhaug i Stavanger. Han hadde 3 like skip. De het ”Krone”, ”Corne”
(eller kanskje ”Corone”) og ”Ideal”. Ingen av disse skutene har jeg funnet bilder av eller
opplysninger om.
Farfar reiste fra bryggen til Lars. Det står ikke noe om hva slags skyss han fikk til Stavanger.
Den store kaien på Kvitsøy, som går under betegnelsen ”gamlekaien” var ikke ferdig før i
1913. Jeg vet ikke hva tid Kvitsøy fikk faste anløp til og fra Stavanger. Fra Stavanger var
det nok mulighet til å reise i flere retninger til faste tider, kan det se ut som. Farfar reiste fra
Stavanger med Wilsonbåten ”Eldorado”. Han skulle mønstre på ”Krone” i Hull i England.
”Eldorado” gikk i rute Bergen-Stavanger-Hull
i England og retur. Passasjerene lå i køyer, som
var slått opp i lasterommet, dørken var dekket av
sagespon. Maten – hard kavring- ble båret rundt
i store kurver, som passasjerene forsynte seg fra.
Ellers var båten moderne og hurtiggående etter
den tids forhold.
I Hull lå ”Krone” og ble forkobret under
vannlinjen. Etter en ukes tid var den seilklar og
ferden begynte. I Sunderland, ikke langt fra Hull,
tok de inn kull. Mannskapet besto av i alt 9 mann.
Skipperen het Svendsen og var fra Egersund. Han
var ca. 40 år. Styrmannen var ca. 30 år. De andre
var yngre. Farfar var yngst, men fikk samme
betaling som lettmatrosen, nemlig 20 kroner pr.
måned. Foreldrene fikk et trekk på 10 kroner
måneden. 20 kroner hadde han fått på forskudd
til utrustning og da han kom hjem hadde han 80
kroner i behold.
Fra Sunderland seilte de gjennom den engelske
kanalen, videre langs Frankrike og Afrika uten
å se land før de var på høyde med sydspissen av
6
Sydvesten_4-12.indd 6
11/20/2012 11:26:07 PM
Afrika. Her kom de inn
i vinder som førte dem
vestover til sydamerika.
Utenfor
Montevideo
kom de inn i en taifun
og måtte kaste anker
mellom
sandbankene.
Det var sannsynligvis her
de kunne fått los. Prisen
var 20 shilling
opp
floden til Rosario. Det
ble ansett for å være for
dyrt. De ville jo ha spart inn disse 20 shillingene flere ganger hvis de hadde visst hva skader
de fikk ved å bli liggende der i sanddynene, stadig i fare for å bli knust til pinneved mot
fjellveggen.
Farfars sønn Bjarne, som skrev om disse opplevelsene, som faren hadde hatt, forteller at
”sjøfolkene fikk i stand fjæring (elastisitet) på ca. 1 favn, ved å feste tykt gresstau i kjettingene.
Gresstauet ble lagt i bukt akterover. Det ble lagt dobbelt og fjæret således på begge kjettingene
så de ikke slet seg av mot den svære sjø”. Slik lå de i 9 døgn til de var temmelig ribbet av storm
og sjø. Endog skansekledningen var feiet vekk!!
Så seilte de videre sydover til Buenos Aires. Der losset de kullet. Lastet så høy som de førte til
Rio de Janeiro i Brasil. Der byttet de lasten med flere hundre sekker kaffe. Bjarne, min onkel,
skrev dette i september 1942. Han filosoferer litt over all denne mengden kaffe. ”Det er rart
å tenke på akkurat i disse tider, når vi ikke har annet enn kaffeerstatning- surrogat”. Han sier
også at farfar var særlig imponert av noen fine matter som de kledde lasterommet med, før
kaffen ble brakt ombord.
Deretter bar det over Sydatlanteren, til Capstaden, hvor halvparten av lasten ble losset. Resten
av kaffen ble losset i Port Elisabeth, 5 dagers seiling mot øst. De lå på reden. De kunne ikke
losse hver dag for her var det storm og stor sjø. Der fikk de ingen last, men seilte med ballast
til Perambuco i Sydamerika. Der ble det lastet bomullsfrø, som ble levert i London. Frøene
skulle presses til olje. Ferden gikk videre direkte til Stavanger, igjen i ballast. Dit kom de en
gang utpå høsten 1893, etter 14 måneders fravær. Den lengste tiden i rom sjø – fra Sunderland
til Buenos Aires var henimot 90 dager.
Farfar har helt sikkert sendt brev fra hver havn, men mye kan skje og til nå har jeg ikke funnet
flere enn 3 brev fra denne første turen. Brevene inneholder mye av det samme så som god
helse som han har til dato og håper det samme for dem hjemme. Det er svært varmt og han
ønsker seg derfor ut i frisk luft. Dette brevet som er skrevet i desember vet han ikke vil rekke
foreldrene til jul. Han tenkte å sende 5 kroner til foreldrene, til høytiden. Siden tiden blir for
knapp sier han at de må ta 5 kroner til nyttår i stedet. Han lurer på om de tjente godt på Island,
de fiskerne fra Kvitsøy, som dro dit. Dette brevet glemte kapteinen å sende fra sydamerika.
Han nevner at han og en annen ung kar kanskje kom til å mønstre av ved første anledning
da det var mye ufred om bord. Hvis de to av mannskapet fra Hardanger går i land, blir farfar
værende om bord. Han er glad i livet og arbeidet på sjøen.
Han reiste flere ganger til sjøs på kortere og lengre turer. Etter å ha tatt styrmannsskolen
avanserte han. Til slutt tok han losprøven og ble en del av loslaget på Kvitsøy fra 1907 til 1917.
7
Sydvesten_4-12.indd 7
11/20/2012 11:26:07 PM
ROSEMALING I LUND
av Per Christoffer Salvesen
De kom østfra. Overalt hvor man kommer på
gårder i Lund, finner man vakre rosemalte
øskjer, tiner og kister. Det kan tyde på at vi
har hatt mange som behersket denne kunsten.
Men slik har det nok ikke vært. Det ser ut til
at alle de mest kjente rosemalerne i Lund er
født utenfor kommunens grenser, og da særlig
i Vest Agder.
I bygdesamfunnet rundt Gyland og Fjotland
har rosemalingskunsten bestandig stått
høyt. Konservator Midtun omtaler da også
Fjotland som ”kunstnaren millom Vest-Agder
bygdene”.
Rosemalerkunsten hadde sin glansperiode
i hundreåret 1775-1875. Kunstnerne malte
tulipaner og roser på frihånd, som en fri lek
med form og farge. Den første rosemalingen
var sterkt preget av barokken,- etter hvert også
den mer moderne rokokkostilen. Det som
særpreger de tidligste kunstnerne var at de
gjerne skapte sin egen stil. Etter hvert ble det
kopiert mye og det blir vanskeligere å skille
dem fra hverandre. Etter 1860 merker vi et
klart skille. Fargene blir dårligere, kopiering
blir framtredende.
Rosemalerne fra Gyland og Fjotland ble etter
hvert berømte, og mange av dem dro på reiser
ut i distriktet. Noen av dem kom også over til
Dalane og slo seg til i Lund. De malte kirker,
loft og stuer. Det meste er i dag overmalt
eller borte.
Vi kommer ikke utenom å nevne de store
læremestrene Tore Asbjørnsen Risøy og
Gudtorm Eftestøl fra Fjotland. Begge disse
må karakteriseres som store kunstnere. Vi kan
se mye av deres stil i arbeidene som seinere ble
utført i Lund. ”Å måla som Gudtor i Eptestøl”
var et kvalitetsstempel i Fjotland. Vi kan ikke
med sikkerhet si at det finnes arbeider etter
disse to i Lund, men det er ikke usannsynlig.
Den viktigste ”importen” av malere til Lund
skulle komme fra gården Seland i Fjotland.
Tostein Torgrimson Seland som levde i tida
1740 – 1831 var rosemaler. Tre av sønnene
hans skulle reise til Lund i begynnelsen
av 1800-årene. Alle var meget dyktige
håndverkere og rosemalere. De var Ole,
Kolben og Mass (Mads).
Steinbergmalerne
Det ser ut til at de fleste bevarte rosemalte
gjenstandene i Lund i dag har sitt opphav
fra disse tre brødrene som flyttet til Lund fra
Fjotland.
Ole (1798 – 1847) slo seg ned på gården
”Gavlen” på Steinberg og var en meget habil
håndverker. Han ble gift med Anne Berte
Atlaksdatter Steinberg.
Han var en dyktig smed og spesielt flink
møbelsnekker. Det er antagelig etter ham de
flotte Steinbergstolene som er så kjente i Lund
skriver seg. Disse små lave empirestolene
med svai i ryggene finnes det ennå mange av
i Lund. Moi Møbelfabrikk kopierte denne
modellen så seint som i 1970-årene.
I tillegg var Ole en meget dyktig rosemaler.
Kistene han malte var sterkt preget av påvirkning
fra Vest-Agder med tre buete felter i fronten.
Her malte han alltid vaser med tulipaner og roser
mot kvit bunn. Kistene ser vanligvis ut til å være
blå. Det finnes også mange øskjer og tiner malt
av ham, alltid mot blå bunn.
8
Sydvesten_4-12.indd 8
11/20/2012 11:26:08 PM
På grunn av navnet har Ole ofte blitt forvekslet
med en ”Ola Måler” som kom fra Sirdalen.
Lokalt har vi også Salve Nyland som hører til
i den samme slekten.
Kolben (1789 – 1841) ble gift til bruk nr. 3,
Rusdal, med Siri Torgersdatter Rusdal. Kolben
var også en svært dyktig rosemaler. Det sies
at han oftest malte mot en brun gyllen farge
og skulle dermed være lett å skille fra broren.
Vi kjenner ingen gjenstander som helt sikkert
kan skrives til Kolben. Man må allikevel
regne med at en del av de kister, øskjer og
tiner som man finner i Rusdal har blitt malt av
hans hånd. Problemet er at rosemalerne bare
sjeldent signerte sine verk.
Den siste av de tre brødrene hadde navnet
Mass eller Mads (1778 – 1841) som det
skrives i dag. Han flyttet noe seinere til Lund
og har antagelig bodd hos Kolben i Rusdal.
Han var ugift. Det skal ha vært i 1831. Mads
var mest kjent som dyktig treskjærer, men
behersket sikkert også rosemalingskunsten i
likhet med brødrene sine.
Et viktig poeng i denne sammenheng er at i
denne familien ser det ut til at de kunstneriske
tradisjoner og kreative evner har gått i arv.
Det har blitt fostret flere anerkjente kunstnere
i denne slekten. Vi kan nevne Tosten Rusdal
den eldre som i dag er representert på
Nasjonalgalleriet. Sønnen Tosten Rusdal
d.y. er i dag aktiv og kjent kunstner i
Risørdistriktet. Han besøkte Moi for en del år
tilbake og hadde med flere flotte malerier etter
faren. Mange med lokale motiv fra Hovsherad
og Rusdal.
Som tidligere nevnt finnes det ennå en del
rosemalingskunst etter disse tre brødrene.
På museet på Moi ser vi også to små kar til å
blande farger i . De skal ha tilhørt Ole.
Brødrene er mest kjent for å ha rosemalt Lund
kirke. Navnene kan ennå sees på veggen bak
alteret i kirken på Moi. Ellers er alle spor i
kirken etter dem overmalt eller fjernet.
Det er vanskelig å si helt sikkert om ei kiste kan
være malt av disse brødrene fordi det ser ut til
at etterkommere etter dem har fortsatt med å
rosemale. Disse Steinbergkistene er vanligvis
blå med de samme tre buede feltene i front.
Men seinere er ofte vasene med tulipaner og
blomster malt mot grønn bunn. De fleste av
disse kistene er datert seinere enn 1850 og
da var brødrene fra Fjotland for lengst døde.
Kistene er nesten identiske og bærer preg av
kopiering etter de gamle mestere. Fargevalg
og formsans er ikke så godt utviklet som hos
opphavet.
”Ola Måler” - Ola Torjeison Sinnes maler og sauegjeter
Omtrent samtidig med Steinbergmalerne reiste
det også en annen kunstner rundt i distriktet.
Han har ofte på grunn av navnelikheten blitt
forvekslet med Ole Tostensen fra Seland.
Ellers finnes nesten ingen likheter mellom
dem.
Ola Torjeison Sinnes ble født i 1816 på en
liten støl som gården Tjørhom i Sirdal hadde
nord for Valevatn. To år gammel flyttet han
til Håhelleren. Han ble gift i Setesdalen
med Torbjørg Syvertsdatter Haugetveidt fra
Bygland. Broren Jon ble gift med søsteren.
9
Sydvesten_4-12.indd 9
11/20/2012 11:26:09 PM
Ola ble kanskje den mest kjente rosemaler sør
i Dalane, og han satte spor etter seg både i
Ryfylke, på Jæren, Sirdalen og Lund. Det er i
dag svært få gjenstander å finne i Lund. Men
på Lund Bygdemuseum og Kulturbank kan
du blant annet se en himmelseng fra Rusdal
som han har malt. Han var svært dyktig og
preget av sitt slektskap til Setesdalen. Det sies
om han at han satt inne med en hemmelighet
som fikk malingen til å sitte på vegger og skap
i det uendelige. Han malte i en helt annen stil
enn de foregående. Mye mer detaljert, og
kistene kunne være helt dekket av malte ranker
og ornamenter. Ofte med markerte kvite felt
hvor bokstaver og årstall ble plassert. I det
kvite brukte han også en spesiell blåfarge som
er karakteristisk for ham.
”Ola Målar” behersket også kunsten med
å ådre og lasere. I fargeskrinet som du kan
se på museet på Moi finnes både pigmenter,
kammer og mårkoster til dette bruk. På boller
brukte han gjerne mye skarpe gule og grønne
farger.
På sengekarmer og interiør rosemalte han
gjerne oppå en brun ådret grunnflate. Det
finnes flere rosemalere i Sirdalen som ser ut
til å ha kopiert ham.
Han fikk 6 barn:
• Anna Olsdatter, født 1841 ved Håheller.
Gift ca. 1876 med Knut Ånensen Haugen
som bodde på Solbjørg i Lund. Det er sagt
om henne at hun skal ha blitt født ute bak en
stein ikke langt fra Håheller.
• Torjei Olsen Lindland i Lund, født 1848, gift
i 1885 med Bendikte Sofia Kristiansdatter
Røyland. Han bodde på Røyland og flyttet
seinere til Lindland på Moi
• Syvert Olsen Litlehei i Lund, født 1855, gift
med Sara Tonette Johannesdatter Eike.
• Anna Severine Olsdatter, født 1852
• Berte Gurine Olsdatter, født 1858
• Ola bodde den første tiden på ”Bakken” og
seinere på Kvæven i Sirdalen. Ennå finnes en
åker på Sinnes som kalles ”Målarstykket”.
Ola var en rastløs kunstnersjel. I 1852
reiste han til Hetland sogn ved Stavanger og
kjøpte seg gård på Våland.
I 1852 brøt det ut koppeepidemi som fikk
familien til å flytte tilbake til Sinnes. Han
fortsatte med å farte rundt. Det sies også
at han reiste ”til Høle sogn og var maler om
vinteren og laa i drifteheien om sommeren.”
I 1859 reiste han til Forsand hvor de slo seg
ned på Aukland i Lysefjorden. I 1866 gjorde
han sammen med broren sin, Jon, til slutt
Lunddøl av seg. ”Ole Målar” flyttet så til sin
eldste datter på Solbjørg. Her ble han og hans
kone sannsynligvis boende til sin død i 1891.
Muntlig tradisjon i familien hevder at han
skal ha dødd på Røyland i et hus som seinere
er flyttet til Moi.
Ved folketellingen i 1875 er Ola Måler
fraværende. Han oppholdt seg da i Gjesdal.
I et petitintervju med en Emanuel Gjesdal
beskriver Emanuel Ola som en person
som førte et omvankende liv. ”Han var
en enestående maler. Da jeg kjente ham,
malte han ikke lenger. Det hadde han sluttet
med. Eller kanskje ingen ba han om det.”
Kanskje dette forklarer at vi finner så lite
etter ham i Lund. Et par praktfulle kister,
tre himmelsenger, og et par boller finnes
fremdeles hos familien på Moi.
Emanuel gir Ola et godt ettermæle, ikke bare
som maler: ”Ola var en dypt religiøs mann, et
nobelt og fint menneske.”
Det er ingen tvil om at Ola Målar var en meget
begavet rosemaler. Sikkert den beste som har
bodd i Lund. I bøkene om Sirdalens gård og
ætt skrevet av Per Seland kan vi se tallrike
eksempler på hans frodige og rike malerkunst.
Kilder:
Lunds historie I, Gården og slektens liv,
Ingjald Mehus
Sirdal, Gard og ætt, Per Seland
Fjotland Sogebok, Johan Jerstad
Fjotland gards og ættesoge, Veggeland
Intervju med Emanuel Gjesdal
10
Sydvesten_4-12.indd 10
11/20/2012 11:26:09 PM
Åse Kristine M. Kristensen fortsetter å hente frem
oppskrifter tidligere tider ...
Fra Sara Frogs kokebok
Vi har presentert et par oppskrifter fra Sara Frogs kokebok, fra 1890. Leserne våre har fulgt med og synes det er
interessant å se hvordan matstellet har forandret seg.
Vi har prøvd å tenke oss til hvilke retter som ble laget
til de forskjellige høytider og årstider. Nå nærmer vi
oss jul og alle kjenner til julegrisen. Det må bli en
oppskrift om svin denne gangen. Igjen konsulterer vi
Sara Frog.
“Skinkesteg”
Skinken lægges i Vand Natten over, hvorpaa den
indgnides med Peber og Salt og steges i en Langpande, hvori lidt
Vand og Salt. Saasnart Svoren synes brun, aftages den av Skinken, bestrøes med
revet Brød med lidt Senep, Peber og Salt. Dette tiltrykkes godt, hvorpaa Skinken
atter indsettes i Ovnen og overøses med sin egen Sauce. Saasnart Skinken er vakker gulbrun, udtages den. Saucen skummes og jevnes lidt. Skinken taaler lang steg,
ca. 4 timer, og maa være godt gjennomstegt.
Serveres med Tomatsauce.
En av leserne våre, Rigmor Lorentzen, fra styret i historielaget i Egersund, har et
par spørsmål. Det gjelder Syrekake og Kålrot kokt i halm.
I en bok fra Cappelens Forlag, 1932, som heter Norsk mat fant vi oppskrift på
syrekake (”Syrekaga”) fra Jæren og Ryfylke.
Ein kokar graut av saup og grovt rugmjøl, sumtid potetor og. Når grauten er kolna,
hev ein i surdeig og meir mjøl og let det stå natti over. Knoder det so upp til runde,
litt tjukke kakor (2 cm), og let dei æsa ei stund. Steikjer dei seint på hella, snur og
vender dei ofte. Syrekaka vert ofte laga utan graut og.
Kjenner noen til ”Kålrot kokt i halm”? Vi håper at det er lesere som vet mer om
denne retten enn vi gjør.
I neste nummer sakser vi fra avisee
for 100 år siden, og er det noen som
har gamle klipp som omhandler Historielagene fra den gang, tar vi med
glede i mot i redaksjonen.
11
Sydvesten_4-12.indd 11
11/20/2012 11:26:09 PM
SOLA FLYPLASS OG FLYMUSEET
av Åse Kristine Meling Kristensen
Stavanger lufthavn, Sola, var den første skikkelige flyplassen i landet. Det står å lese i en
artikkel i Pluss, Stavanger Aftenblads lørdagsmagasin, 14. mai 2010.
Åpningen var lagt til helgen 29. til 31. mai 1937. Kong Haakon skulle foreta den høytidelige
åpningen. Dette var en hendelse som vel overgikk det meste av store opplevelser for folk her
i vest på den tiden. Åpningsdagen var det samlet seg et stort antall viktige personer pluss
notabiliteter av første og andre sortering, som det står i beskrivelsen i Pluss. Utrolige 10 000
mennesker var til stede. Hvordan transporten var ordnet har jeg ikke funnet ut noe om, men jeg
kan tenke meg at alle busser, biler og sykler i distriktet var involvert i denne folkeforflytningen.
Neste dag, søndag, 30. mai skulle det være stort flystevne. Denne dagen ble det registrert
30 000 publikummere. Alle gratishaugene i nærheten var svarte av folk. Et enormt antall når en
tenker på at i min oppvekst på 40-50 tallet, hadde Stavanger ca. 50 000 innbyggere.
Været var begredelig, som ofte nå for tiden, vind og pøsregn. I luften var det så utrygt at stevnet
ble avbrutt uten fallskjermhopping, glideflyging og kunstflyging.
Siste dag av festlighetene, mandag 31. mai, opprant med bedre vær, men med færre tilskuere
enn de andre to dagene. Mine foreldre var også på Sola og jeg var blindpassasjer i min mors
mage. Først 6 måneder senere kom jeg til verden. Min tremennings mor, som også var tilstede
denne dagen, tålte ikke dramatikken som oppsto. Min tremenning kom til verden 31. mai, en
god stund før hun skulle vært født. Under demonstrasjonen av stupbombing, styrtet et av flyene
i bakken og flygeren omkom. Tilskuerne var i en tilstand av sjokk.
Etter hvert ble flyplassen utvidet i flere retninger, flere skvadroner jagerfly har hatt sin
hjemmebase her. Flyvåpenet hadde rekruttskole, det var flyverksteder og mye, mye mer. Det
var et aktivt miljø på alle nivåer når det gjaldt både sivil og militær luftfart.
Jeg fikk ikke vite hvordan museet ble til, men med så mange dyktige folk på flyplassen, må det
ha vært lett å sette i gang et prosjekt som dette museet ble. En hangar ved Sola sjø ble overlatt
til bruk for å ta vare på alle flyene som etter hvert ble en del av samlingen. I dag står de tett i
tett. Det føles ganske merkelig å bevege seg rundt og under alle disse forskjellige flyene. Til nå
er det 29 fly på utstilling.
Et fly her inne vil jeg fremheve. Det er et fly de er veldig glade for å ha, forstår jeg. Metropolitan,
heter det, og er et helt brukbart passasjerfly. Trappen står klar til ombordstigning, døren er
12
Sydvesten_4-12.indd 12
11/20/2012 11:26:10 PM
åpen og du kan gå inn. Jeg gjorde ikke det
for jeg hadde det for travelt med å notere
det jeg skulle bringe videre. Det ville vært
interessant å se om flyene før var mer
behagelige enn de er nå. Metropolitanflyet
har en historie også etter at typen ble tatt ut
av vanlig rutetrafikk. Noen ivrige flygere
fikk bruke dette flyet til å vise frem ved
flystevner rundt i Europa. Noen år reiste
de rundt på denne måten, men så ble det
for dyrt å drive på med dette opplegget.
Nå står det altså her på Sola, trygt og godt,
etter at det ble gitt som gave til museet i
1991. Jeg vil ta turen ut en annen gang og
da skal jeg nok se nærmere på det vakre
flyet.
På flymuseet kan vi se litt av hvert fra
luftfartens historie. Uniformer fra tidligere
tider, bilder av viktige hendelser. Min far
som var født i 1910, bodde på Kvitsøy
til han var 7 år. I 1916 opplevde han å se
luftskipet, som havarerte i vårt område.
Familien trodde at luftskipet falt ned ved
Kvitsøy. Det gjorde det ikke. Historien om luftskipet er fortalt her ute på Sola. Trygve Gran sin
solotur over Nordsjøen finner vi mer om her. Jeg håper jeg har gitt deg lyst til å ta turen ut til
Sola. Du blir ganske sikkert imponert.
Det siste flyet som er tatt vare på, er et fly som har ligget på ”havsens bunn” like utenfor
hangaren. Det er tysk og det finnes ikke flere eksemplarer av det i verden. Etter at flyet sank
utenfor kaien på Sola sjø, ble det nok glemt. Vi har vel alle lest i avisen om dette mirakuløse
funnet for ikke lenge siden. Det var stor spenning blant folkene som hadde i oppdrag å heve
flyet, om det ville nå overflaten uten å falle fra hverandre. Det gikk helt bra, heldigvis. Det er
nå bygget et stort betongbasseng ved siden av hangaren. Der ligger flyet og skal ligge i to år, i
ferskvann, for å hindre rust blant annet. Er du i nærheten, kan du kjøre inn på Sola sjø og ta en
titt i noen små vinduer som er laget i veggen på bassenget.
Flymuseet på Sola er nå en del av Jærmuseet, etter museumsreformen for noen år siden. En av
Jærmuseets ansatte har ansvaret for avdelingen på Sola. Det er lett å finne frem og det er gode
parkeringsplasser. Du kan kjøpe kaffe og vafler inne i møtelokalet. Det er åpent hver søndag.
I NESTE NUMMER:
I en mail kom dette bilder og et av
spørsmålene er: “Er det noen som kjenner til dette
bilde eller personer?”
Dette og mye mer kommer i neste nummer av
SYDVESTEN. Har du noe du ønsker vi skal skrive
om eller du kan fortelle om, send oss en epost med
informasjon så tar vi kontakt med deg.
epostadresse: histori@online.no
13
Sydvesten_4-12.indd 13
11/20/2012 11:26:10 PM
SULDALSKOFTA
I forrige nummer etterlyste jeg Suldalskofte,
og svarene lot ikke vente på seg. Mange
trivelige mail kom det, og Martin Bakken i
Vanvik skrev:
Hei.
Såg du etterlyste om det fantest ei Suldalskofte.
Du har sikkert alt fått til svar, at den sjølvsagt
finst.
Eg (ein 45 mod) hadde den rett etter
konfirmasjonen. Storesøster mi spøta den,
men tida går og den vart utsleten og seinare
av moten.
Men i fjor fekk kona tak i mønster og spøtte ei
ny til meg. Dei hadde mønster på Sand.
Som mest ekta Suldøl å rekna, er det “stas” å
ha ei slik kufta. (Fødd og bur på nordsida og
solsida av Hylsfjorden, som høyrde til gamle
Sand kommune,)
I mailen jeg sendte tilbake spurte jeg om han
hadde bilde av seg selv i den nye kofta, og det
fikk jeg. Her er svaret jeg fikk:
me gjekk og stod i. Var nemleg i Haugesund
når dette hende.
Dermed er det “lite att” av gamle bilete og
slikt. Men med internett, skanning og slikt er
det utruleg kva som ein kan få tak i.
Ha ei god helg, så snakkast me seinare
Med vennleg helsing
Martin.
Et annet innspill kom fra Marianne Lamberg,
som skrev at det kan jo være det finnes andre
Suldalskofte mønstre og?
En stor takk til alle som tok seg tid til å svare
på etterlysningen.
Hei.
Artige greier slikt.
Kan skjøna du skal få eit bilete av meg i
“nykufta”, berre vent litt.
I mellomtida får du nøya deg med “dette”.
(red. anm. dette er bildet over) Det er ikkje
meir enn du ser at det er ei kufte, om det er
den første veit eg heller ikkje
Mønster til kufta er vekke. Me mista huset i
brann med alt inni i fjor. Hadde berre att det
14
Sydvesten_4-12.indd 14
11/20/2012 11:26:10 PM
En hilsen fra Eigersund Historielag
Vi fikk lyst til å fortelle litt om virksomheten
i vårt Historielag de siste par årene.
Utenom våre egne møter har vi en gang i
måneden DRØS- møter sammen med Dalane
Folkemuseums Venneforening. Medlemmene
har ofte interesse for samme emner. Det ene
halvåret har Venneforeningen ansvar for
foredrag og mat. Det neste halvåret er det
Historielaget sin tur.
Foredrag som vi har vært heldige å få høre:
• Makrelldorging i Nordsjøen og rekefiske
på Revet ved Sigmund Birkeland.
• Film fra Gamle Egersund med bilder fra
Egersund Fayancefabrik Co. og Egersund
Terracotta og Keramik ved Sverre Bekken.
• Gamle skolehus ved Abram Sørdal.
• Gamle bygdeborger ved Linda Høie.
Senere fikk vi høre mer om bygdeborger
ved Abram Sørdal. Vi ble fortalt at der
fantes 50 borger i Rogaland, herav 12 i
egersundsdistriktet.
En måned senere tok vi turen til Hæstadfjellet.
Vi fikk utdelt kart med markering av de 5
borgene i Helleland. Deretter klatret vi opp
fjellskråningen og inntok Hæstadborgen. På
toppen hadde vi god utsikt over landskapet,
og vi hygget oss med nisten. En fin tur.
Andre foredrag:
• Krigshistorie og tyskerarbeid ved Jostein
Berglyd.
• Jødene i Rogaland og Holocaust ved Frode
Sæland.
• Landssvikoppgjøret ved Fanebust.
• John Faltin Hafsø har kåsert omkring den
siste boken sin «Skattejakt mellom 4 fjell».
På siste DRØS så vi gamle egersundsbilder
og fikk innblikk i fotografiets historie ved
Thorbjørn Bøe.
DRØSENE finner vanligvis sted på
Fayansemuseet som ligger sentralt til i Amfi
Eikunda - tidligere Egersund Fayancefabrik
Co.
Men vi har også hatt DRØS andre steder.
I Helleland Grendehus ble vi fortalt om
husmannsplassene i nærheten.
En dag kjørte vi til Tengselven med
Fotlandsfossen. Vi ble fortalt om det gode
laksefisket som foregikk i elven før i tiden,
og som fremdeles foregår. En periode var det
også spinneridrift i elven – med eget kraftverk
i fossen.
Det snakkes om en velstående engelskmann
som kom i 1880-årene og kjøpte jord og
lakserett. Han bygget et fornemt hus på
eiendommen og ble kalt Lord Pelly. Huset har
nå en annen eier med interesse for laksefiske.
Etter befaringen hadde vi DRØS i fjøset
av Samuel Thengs. Han bor i nærheten
på en gammel, sjarmerende gård som
han har renovert. Til stede var daværende
fylkessekretær Tove Solli. DRØS-møtene
avsluttes med kaffe og noe å bite i. Da går
«Radlet» - DRØSET – meget livlig.
I sommer hadde vi en opplevelsesrik tur til
Feda, Listalandet og Farsund. På Lista var
der mye interessant å se – helleristninger med
groper, Nordberg fort og mye mer. Deretter
kjørte vi til Farsund. Vi ble møtt av en guide i
gammelt vekterutstyr. Hun ga oss en grundig
beskrivelse av Husan og viste oss rundt i
bygningene.
Eigersund Historielag har deltatt i forskjellige
fylkesmøter.
For Eigersund Historielag
Anne Helene Thorsen
Edel S. Stabel etterlyste i
forrige nummer Kristoffer
Sandved, og redaksjonen er
stolte over å fortelle at hun fikk
hjelp, og har kommet et stykke
videre .
Har du etterlysninger send oss en
mail. histori@online.no
15
Sydvesten_4-12.indd 15
11/20/2012 11:26:10 PM
Oversikt over lokallagenes aktiviteter
høsten 2012 og starten av 2013
NB! Endringer kan forekomme. Følg med i lokalpressen.
Forsand Sogelag
Tirsdag 4. desember
Me presenterer heftet vårt om kraftutbygging i kommunen
”Linjespenn i tid og rom” Kraftutbygginga sett frå anleggsarbeidaren sin synsvinkel
Hillevåg
Tirsdag 27, november
Kl. 19.00 i Frida Hansens Hus
Birger Lindanger
Tirsdag 4. desember
Kl. 19.00 i Frida Hansen Hus
Gunnar Roaldkvam - Lenden + Stavanger Historie
Hjelmeland Sogelag
Tysdag 6.november
Slektskveld på Biblioteket i Hjelmeland , kl.19.00
Tysdag 4.desember
Førjulsmøte med graut på Spinneriet kl.19.00. Kåseri ved
Jone Laugaland: ”På kryss og tvers i Vågen og Vormedalen.”
Hå Historielag
Tysdag 4. desember
Julemøte på Hå gamle prestegard. Olav Lindal fortel om
gamle juleskikkar på Vigrestad og på Jæren. Hå kulturskule
deltek. Kl. 1900
Jåttå og Hinna historielag
Mandag 26. november
Edvard Eikill fra Hinna har sans for de norrøne skrifter. På
årets julemøte vil ha fortelle fra sine prosjekter
Klepp Historielag
Tirsdag 4. desember
Kl. 1900 på Fredheim Aktivitetsenter
Kva har jærbuen lese av bøker/ litteratur dei siste par
hundreåra? Kåseri av Hein Steinskog. På dette møtet blir det
julemat.
Alle velkomne, både medlemmer og ikkje medlemmer.
16
Sydvesten_4-12.indd 16
11/20/2012 11:26:11 PM
Lund historie- og ættesogelag 2012/2013
Torsdag 6. desember
Julemøte på Lundetun. Birger Lindanger forteller om
evakueringa fra Sola i 1940
Torsdag 31. januar 2013
Referat og bilder fra Amerika-turen i høst.
Sted: Kiellands M. Eik.
Torsdag 21. februar 2013
Årsmøte på Lundetun. Jostein Bergly forteller om sin siste
bok
Torsdag 14. mars 2013
Drøs på Eide. Tema blir fredning av gravminner
Sandnes historie- og ættesogelag
Tirsdag 27. november
Folkeminnegrupper på Gandsfjord. Fra kl 13.00-14.00
Folkeminnegrupper på Gandsfjord Seniorsenter. Njål
Vigesdal er møteleder. Middag kan kjøpes
Onsdag 12. desember
Julemøte kl. 19.00, Vitenfabrikken
Gunnar Roalkvam : ”Lars H. Lende – ikke bare en byoriginal”
”Lenden” var også samfunnsrefser, mekaniker, sosialarbeider og barnevenn. Gjennom avisen sin ”Fagamatøren”
formidlet han utfordrende tanker om religion, politikk og
økonomi. Roalkvam gir ut ny bok om Lenden i høst.
Julegrøt og saft. Kaffe og julekaker
Suldal Sogelag
Tirsdag 20. november
kl. 19.00 Kulturhuset. Revahistorier og andre historier. Reidar Sandal
Tasta Historielag
Onsdag 12. desember
kl.1900 på Tasta Skole: Gunnar Skadberg kåserer om utvandringen. Servering av risgrøt. kaffe og kringle. Stavanger
Søemands Shanty Kor synger
ROGALAND HISTORIELAG ER NÅ TILKNYTTET
GRASROTANDELEN
Om du har lyst til å støtte Rogaland Historielag med
tippemidler, ta Sydvesten med til tippekomisjonæren og
vis frem denne siden, og de leser av strekkoden.
Grasrotandelen gir 5 % av spillerinnsatsen i følgende
spill: Lotto, Viking Lotto, Keno, Joker, Tipping, Oddsen.
Extra og Flax inngår ikke i Grasrotandelen.
17
Sydvesten_4-12.indd 17
11/20/2012 11:26:11 PM
Flotte sandnesbøker
ANNONSE
Årets utgave er nummer 15 i
rekken, og igjen kan vi tilby ei stor
bok på 228 sider og med over
145 bilder og kart, mange i farger.
Som tidligere år spenner stoffet
tidsmessig over flere hundre år,
fra 1700-tallet og fram til vår egen
tid. I boka fins det 13 artikler, med
12 forfattere. Dessuten fins det i
årboka Ættesogelagets årsrapport
og regnskap.
Kjøp boka hos Rogaland Historielag og hos bokhandlerne i Sandes.
Årbøkene er blitt samleobjekt og
gaver!
Pris kr 200,-.
Ernst Lapin har gitt ut ei stor
ny bok med tittelen: SANDNES idé, innsats og industri.
Innholdet handler om:
Emanuel Simonsen, Graverens
Teglverk, Mikelsens Møbelfabrikk,
Sandnes Dreieri, Sandnes Kamgarn Spinneri, Sandnes Støperi,
Polaris Fabrikker og Sandnes
Aducerverk.
På én måte er det ei bildebok, for
det er svært mange foto-grafier
m/informativ tekst. Boka er på
224 sider og har et stort format.
Alle sandnesfamilier bør har ei slik
bok. Men boka er også interessant for folk som bor andre steder.
Det er også ei god gavebok. Boka
selges hos Rogaland Historielag
og hos bokhandlerne i Sandnes.
Pris kr 300,-.
Sandnes historie- og ættesogelag, Årbokredaksjon. Redaktør Egil Berge
Hjemmeside www.sandnes-historie-og-aettesogelag.no. Telefon salgsavdeling 930 46 601
18
Sydvesten_4-12.indd 18
11/20/2012 11:26:12 PM
Trenger du IT hjelp?
Hva kan vi hjelpe deg med?









Oppsett av ny PC
Nettverk
Backup
Uthenting av gammel data
Reparasjon av IT-utstyr
Telefoni
Oppsett av ny telefon
Overføring av nummer/abonnement
Sikkerhetskopi av mobil
Ring oss på 51 71 50 00
Western digital 1TB ekstern disk.
Liten og nett, på størrelse med en mobil.
USB3 for lynrask overrføring av data. Får
strøm rett fra Pc-en.
Pris: 799,Western digital 3TB ekstern disk.
Romslig og god, på størrelse med en bok.
USB3 for lynrask overrføring av data. Får
strøm fra stikkontakt.
Pris: 1299,-
Netgear ReadyNAS
En robust og god nettverksdisk
på hele 4TB. Kan enkelt brukes
som backup eller vanlig lagringsdisk. Muligheter for pålogging
fra hvor enn du er via en PC. Kan
settes opp til å ta rutinemessig
backup av dine maskiner.
Pris: 6599,(disker inkludert)
19
Sydvesten_4-12.indd 19
11/20/2012 11:26:12 PM
B-BLAD
Returadresse:
ROGALAND HISTORIELAG
Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger
Tlf. 51 89 56 36
HISTORIEBØKER FRA COMMENTUM
Triumf og
tragedie
Gulbrand Lunde
(1901-1942) var
vitenskapsmannen
som ble den fremste agitatoren og
sjefsideolog i NS.
Han ble tre ganger
utnevnt til minister i perioden 1940-1942. Som norsk ultranasjonalist kom han etter hvert i et
sterkt motsetningsforhold til tyskerne.
KR
BJØRN BRATBAK
Russere langs
norskekysten
– skipsfart og forlis
Russere langs
norskekysten
Opp gjennom historien har det vært
nære og gode
forhold mellom
norske og russiske
sjøfarende.
KR
Jærbuer i krigsdrama
Målet var England. Dit
skulle de aldri komme,
jærbuene som i 1941
planla å flykte fra den
tyske okkupasjonsmakten. Gestapo avslørte
fluktplanene, og iverksatte
brutale metoder for å komme til bunns i
saken, som endte med dødsdom for mange
av de involverte.
KR
298
BENTE VIGRE
JYSLA JILLT
Ord og uttrykk fra Jæren
jærsk – norsk – engelsk
Jysla jillt
En unik ordbok på
jærsk – norsk
(bokmål) – engelsk
Jysla jillt er et
uhøytidelig bilde
av dialekten jærsk
anno 2012, og anbefales for alle som
har tilknytning til
Jæren og Rogaland.
KR
Fra Vålandspibå og ner
Fortellingene er humoristiske betraktninger fra et barns
ståsted i en tid som
var veldig forskjellig
fra vår.
KR
Gamleveien 87 • 4315 SANDNES
Tlf. 51961240 • Fax 51961251
www.commentum.no
Bøkene kan kjøpes hos: Rogaland Historie og ættesogelag, Bergelandsg. 30, 4012 Stavanger
Sydvesten_4-12.indd 20
11/20/2012 11:26:12 PM