1. No category

SYDVESTEN
LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND
Kr 30,-
NR. 3 – 2012 – 38. ÅRGANG
Foto:
Fotograf ukjent. Statsarkivet i Stavanger
(red. anm. se notis side 9)
Av innholdet:
– Fiskelukke
– Hvor kom sjøflyet i Lundevatnet fra?
– Kongens knekter
– Familien Pristoph
SYDVESTEN
Lokal- og slektshistorisk
magasin for Rogaland
ISSN 0802-8486
Utgitt av:
Rogaland Historielag
Opplag 4000
Adresse:
Bergelandsgt. 30,
4012 Stavanger
Tlf. 51 89 56 36
E-post: histori@online.no
www.rogaland-historie.no
Kontonr. 3290.52.44581
Organisasjonssekretær:
Lise Køpke
Redaksjon:
Lise Køpke (ansv.)
tlf. 92 62 16 60
Dagfinn Silgjerd
Tlf. 52 77 88 94
Åse Kristine Meling
Kristensen
Tlf. 51 62 12 04
Andreas Steinberg
Tlf. 916 69 686
Åpningstider:
Tir, tor,.
Kl. 09.00-15.00
Ons. 11.00-19.00
Statsarkivets lesesal:
Man, tir, tor, fre.
Kl. 09.00-15.00
Ons. 09.00-19.00
Neste Sydvesten kommer:
uke 47 – 2012
Frist for innlevering til:
Sydvesten nr. 4-2012
er tirsdag 9. oktober
Det er med glede, spenning og ydmykhet jeg overtar etter Tove
Solli i Rogaland Historielag. Hun har gjort en kjempejobb med
opprydding i hva vi har og strukturering av arbeidsdagen på
kontoret.
På vårparten i år dukket plutselig en stillingsannonse opp på
nettsiden til Aftenbladet og spontant søkte jeg stillingen som
organisasjonssekretær i Rogaland Historielag. Med en yrkesbakgrunn som bl.a. inneholder journalistikk, grafisk design,
undervisning innen datafaglige områder, med fokus på kontor og
web relaterte løsninger, og med slektsgransking og fotografering
som hobbyer, ble jeg kalt inn til intervju med Birger Landanger
og Jørg Eirik Waula. Etter en god ukes ventetid fikk vite at jeg
hadde fått jobben.
Det er et stort ansvar jeg har fått og jeg gleder meg til å bli kjent
med Rogalands store frivilligkorps som ivaretar historien vår, slik
at den kan bringes videre til kommende slekter. Jeg er selv vokst
opp med fortellinger om tidligere tider. Mye fra annen verdenskrig som mine foreldre, tanter og onkler tok del i, fra å jobbe for
Milorg til å verve seg til flyvåpenet og jobbe ut fra baser i
England.
Når min interesse for slektsgransking egentlig oppstod, vet jeg
ikke, men den tok virkelig av da jeg fikk min tantes maskinskrevne oppsett i arv i 1993. Som mange andre ting i hverdagen,
går det litt i bølger med å følge opp og jobbe med hobbyene, så
det har nok ligget litt på hylla i det siste. Men tanken har vært der,
selv om tiden ikke har strukket til.
Et av mine fokusområder i tiden som kommer er websiden vår.
Den er dessverre ikke i god stand etter at serveren den lå på, ikke
skulle ha videre vedlikehold. I løpet av høsten vil den komme opp
i nytt design og med gode løsninger for dere som brukere, og jeg
håper at de som har tanker, eller har lyst til å være med i en test
og brukergruppe, tar kontakt med meg. Gjerne via mail eller
telefon, eller at dere kommer innom kontoret så får vi en liten
prat. Tanken og ideene er mange, men det er viktig at brukerne
blir satt i fokus og at alt blir lett tilgjengelig.
Tilslutt vil jeg si at jeg hadde en kjempekoselig opplevelse i Sand
første helgen i august. Sammen med min svigerinne så jeg at
dørene til Suldal Sogelag stod åpne, og vi tittet inn. En flott
samling av fotografier viste mange sider av livet i Sand i forrige
århundre og vi merket oss flere, men ett skal jeg nevne. Tre menn
sitter på en krakk og alle tre har forskjellige kofter, og da kom vi i
prat om det finnes en spesiell Suldalskofte, eller et helt lokalt
mønster som det var vanlig å strikke i Sand og omegn. Ingen
kunne svare på dette, men vi spør om noen av medlemmene våre
vet dette. Om noen kan hjelpe med å komme på sporet av
«Suldalskoften» eller lignende, send en mail til «histori@online.no»
Ha en god historiehøst alle sammen, jeg gleder meg til mange nye
utfordringer sammen med dere.
OFFISERFAMILIEN PRISTOPH
AV PER CHRISTOFFER SALVESEN
I dag er det ny bebyggelse på gården.
Fotograf Per Christoffer Salvesen.
Vi går tilbake til gravkammeret under Lund
kirke og Langes rapport fra 1969 . Han
skrev at ved siden av kiste 17 fant han et
lite papirark der det stod:
«Her under hviler Det … Guds Baarn ...
Jacob Fridrich Pristrop som ved Een ulykelig Hendelse Endet sitt Liv i sit alders 18d
aar I Lunds Wand paa I… Marty 1741,»
resten er uleselelig.
Her blir man jo nysgjerrig. På denne
lille lappen aner man en stor familietragedie
som har skjedd for over 250 år siden. Hvem
var denne Jacob? Hvor kom han fra, og hvor
bodde han? Lange antyder at Jacobs kiste er
plassert oppå sin mormor Anne Elisabeth
Bruns kiste.
For å lete etter familien Pristroph er det
naturlig å gå til gården Eikeland, det som i
dag er Lundheim folkehøgskole. Vi vet at
Eikeland (Lundheim) ble sjefsgård for Første Stavangerske kompani i 1791, men her
hadde bodd kapteiner før det. Den første
som vi finner i Lunds historie I, er kaptein
Samuel Linde, som fikk bygsel på Eikeland
allerede i 1757. Men vi finner ingen
Pristroph der.
Ved å søke på Internett, finner vi mye
om denne slekten. Simon Ellefsen har i
2001 lagt ut en artikkel om familien. Her
finner vi mye interessant.
Han skriver om Michael Andersen
Pristroph som var sogneprest i Byneset,
3
Dalernes prosti i Trøndelag. Han skal ha
vært født ca. 1628. Han ble gift med ei
Dorothea Danielsdatter og fikk fem barn.
Ett av barna, Steen Michelsen Pristroph,
var sannsynligvis farfar til Jacob som ligger
gravlagt under Lund kirke. Han var garnisonsskriver i Trondheim fra 1691 til 1698 da
han døde. Han fikk i 1691 en sønn med sin
kone Ane Sevaldsdatter Lyng, Michael Steensen Brods Pristroph. Han flyttet til Lund
og bosatte seg i Tronvik (Lund I s. 215) Vi
kjenner ikke detaljene i historien her, men
Tronvik hadde fra gammelt av vært eid av
Stavanger Hospital. I 1739 ble gården solgt
på auksjon til major Michael Pristroph.
Simon Ellefsen beskriver også Michaels
våpen/segl: «Hjelm over skjold med vanlig
zirat omkring. På hjelmen en fugl, i skjoldet en arm holdende en vertikalt stående
stang rundt hvilken slange snor seg.»
Michaels militære karriere er godt kjent.
Han ble kaptein i det Søndenfjeldske armè
ved Trondheim infanteriregiment i 1713.
Han kom så til Vesterlenske infanteriregiment i 1717 der han ble major i 1749. Jeg
greier ikke å finne ut hvilken rolle han har i
forhold til Samuel Linde på Eikeland, men
mye tyder på at Linde har overtatt Michaels
militære engasjement i distriktet. Michael
fikk avskjed i 1760 og skal også ligge gravlagt under Lund kirke.
Han ble gift med Elisabeth Catharina
Sommerschield. (Hun er etterkommer etter
Henrich Richardson Sommerscales, kjent
som «Engelskmand», født i Yorkshire i
England. Han omtales som borgermester
og forretningsmann i Trondheim.)
Hennes mor het Anna Elisabeth Brun,
født 1665, og hun er en av dem som er identifisert i gravkammeret under Lund kirke.
Elisabeths far het Henrich, han var også
major og døde antagelig i 1724. Vi vet ikke
om han har vært i Lund. Antagelig har enken fulgt sin datter Elisabeth og bosatt seg
sammen med henne i Tronvik.
Med andre ord er det store, kjente og
sikkert rike slekter som kom til Lund med
4
Michael Pristroph og hans frue. Elisabeth
som døde i 1741, ble også begravd fra Lund
kirke.
Michael ble gift 2. gang i 1745 med Johanne Margrethe Fries. Hun var søster til
Søren Schanke, sogneprest i Lund fra 1740
- 57. Båndene mellom embedsfamiliene
var dermed sikret.
I 1750 søker Michael av ukjent grunn
om tillatelse til å inngå sitt tredje ekteskap.
Denne gang med Anna Maria Resen. Michael og Elisabeth fikk fire barn:
• Henrik Sommerschiel von Pristroph ble
født 1721 i Lund. Han var kaptein i
Søndenfjeldske armè Vesterlendske
regiment i 1745. I 1760 ble han kaptein
og chef for det Lyngdalske landevernkompani. Han ble skadet i ryggen ved
fall av hesten i tjeneste, og døde i 1794.
Han ble også begravd fra Lund kirke.
Det ser ikke ut til at han arvet sin fars
jobb i Lund, men han kom altså tilbake
som pensjonert offiser.
• Steen Michael Pristroph ble født i 1723.
Også han ble kaptein og skal ligge
begravd i Lund kirke. Han døde i 1792.
Vi vet ikke mer om ham.
• Daniel Michael Jacob Friedrich
Pristroph ble født i ?. Her har vi
antagelig Jacob som druknet 18 år
gammel på Lundevannet. (Denne
historien er beskrevet i artikkelen om
gravkammeret i Lund kirke.) I rapporten
skriver Lange at Jacob døde i 1741.
Ellingsen skriver at han døde i 1761.
Det går fram av Langes rapport at
papirlappen er gammel og utydelig, så
kanskje er dette en feil avlesing. Dette
med dødsår og dermed fødselsår til
Jacob får henge litt i luften. Broren
Steen er jo født i 1723, så Jacob må være
født seinere. Ut fra rekkefølge på barna
som er nevnt i Ellingsens artikkel, tyder
mye på at han er født mellom 1723 og
1729. Men her er mange uavklarte
spørsmål. I Lunds historie I er ikke
Jacob nevnt blant barna til Michael av
en eller annen merkelig grunn. Hva som
skjedde på Lundevannet, får vi nok aldri
vite. Det kan ha vært storm, han kan ha
vært på fiske. Svømmeferdighetene var
i alle fall ofte dårlige på den tiden.
• Elisabeth Maria Pristroph født i 1729.
Hun var ugift og overtok bruket i
Tronvik etter broren Henrik fordi hans
datter var umyndig.
Michael fikk også en datter i sitt 2. ekteskap: Elisabeth Catharina Sommerschield
Pristroph. Fødselsår er ukjent, men hun ble
gift i 1771 med Nils Finkelsen Åmodt, Kvinesdal.
Når det gjelder første barn, Henrik,
oppgir Ellingsen at han var ugift. Lund
historie I oppgir at han har en datter med
ukjent hustru. Dette må være korrekt, for
datterens navn er kjent: Elisabeth Catrine
Sommerschiel Pristroph, født i 1780 og ikke
døpt i Lund. Hun ble gift i 1800 med gullsmed Søren Gabriel Åmodt, som er født i
1778 i Lyngdal, Vest Agder. Hun har nok
bodd i Lyngdal mens faren tjente der og
funnet en ektemann i bygda. Søren Gabriel
var selvfølgelig sønn av prosten der, og dermed av embedsmannslekt. Etter bryllupet
flyttet de til Tronvik og overtok etter Elisabeth Maria. Søren Gabriel var forlikskommisær i Lund i mange år. Da Elisabeth
døde, flyttet Søren Gabriel til Egersund og
giftet seg på nytt.
De har etterslekt både i Flekkefjord og
Egersund.
Vi vet ikke med sikkerhet om alle disse
barna etter Michael og Elisabeth ligger i
gravkammeret. Jacob og mormor Anna E.
Brun er identifisert. Mye tyder allikevel på
at både foreldrene og kanskje alle fire barna etter Michael og Elisabeth ligger i gravkammeret. Olav Heskestad skriver at Castberg var den siste som ble gravlagt under
kirkegolvet i 1884. Det er vel gode grunner
til å tro at resten av familien Pristroph også
kan ha blitt gravlagt der? Alle (unntatt en
datter som ble gift i Kvinesdal) døde før
1805 da denne gravskikken ble forbudt. I
følge Ellingsen ble barna gravlagt fra Lund
kirke. I så fall vil så godt som alle kistene
være identifisert.
Kilder:
Mehus, Ingjald 1987:
Lunds Historie I. Gårdens og Slektens liv
Ellingsen, Simon, 2001:
http://www.nose.dk/Norge/pristrop.html
Det finnes lite med illustrasjoner til disse
gårdene og personene.
Er det noen som har tegninger eller bilder fra
tidligere tider, som relateres til denne artikkelen
er hadde det vært flott om disse ble sendt til
Rogaland Historielag.
Om dere kommer innom kontoret skanner vi
bildene mens du venter.
a Sniktitt i neste nummer A
« … Rosemalerne fra Gyland og Fjotland ble etter hvert berømte, og mange
av dem dro på reiser ut i distriktet.
Noen av dem kom også over til Dalane
og slo seg til i Lund … »
5
HVOR KOM SJØFLYET PÅ
LUNDEVATNET FRA?
AV ODIN LEIRVÅG
I Sydvesten nr. 2/2012 kan en lese en interessant artikkel om et tysk sjøf ly som
nødlandet på Lundevatnet i 1943. Dog
angir artikkelen feil f lytype. Dessuten
kan det være spesielt interesserte som
undrer seg på hva tyskerne brukte disse
f lyene til.
Flyet var en Blohm und Voss BV 138
C-1 med Werknr.(serienummer) 0310
122. Et f ly som ble kalt ”den f lygende
tresko” på grunn av sin særegne konstruksjon. Den hadde et hovedskrog som
faktisk lignet på en tresko med vinger.
Tre motorer var festet til hovedvingen,
og halen besto av to halebommer med to
sideror.
Hendelsen på Lundevatnet er i tyske
kilder ført opp som nødlanding den 18.
desember 1943 på grunn av motorproblemer og det var et mannskap på fem om
bord. Ingen på mannskapet omkom eller
ble skadet som følge av nødlandingen.
Flyet tilhørte en sjøf lyavdeling som het
3./SAGr 130. Det betyr at det var fra en
underavdeling (Staffel) nr 3 fra Seeaufklärunggruppe 130. Denne staffelen på
ca 8 f ly av denne typen var stasjonert i
Billefjord i Finnmark. Vi vet ikke i dag
konkret hvorfor dette f lyet var så langt
fra hjemmebasen sin, men vi vet hvilke
oppdrag de vanligvis f løy.
Det tyske Luftwaffe hadde en rekke
sjøf lyavdelinger og f lybåtavdelinger
operative allerede ved krigsutbruddet og
de var en integrert del av Kriegsmarine
sine operasjoner. Erich Raeder, sjefen for
Krigsmarine ville helst ha sitt eget f lyvåpen underlagt marinen, men det la sjefen
6
for Luftwaffe Hermann Gøring en stopper for. Han sa at alt som f løy var hans.
Derfor ble de mange sjøf lyavdelingene
operert av Luftwaffe sine piloter, med
enkelte marineoffiserer som mannskapsmedlemmer. Oppdragene var likevel for
det meste i regi av sjøkrig. En integrasjon som i løpet av krigen skulle vise seg
å by på både organisatoriske og taktiske
problemer. Likevel, i hovedsak, var sjøf lyene et viktig element i den tyske blokkadekrigen mot de allierte. De tyske sjøf lyene langs hele norskekysten var
Kriegsmarine ”øyne” mot fienden. Det
var spesielt de tyske ubåtene som hadde
behov for bedre oversikt. Sjøf lyene f løy
derfor rekognosering over store havområder for å søke opp allierte handelsfartøyer eller allierte krigsskip. Melding ble
så sendt videre til ubåter via spesielle
rapporteringssystemer. Flyene kunne
også brukes til minelegging av havner og
streder, og i noen tilfeller ble rekognoseringsoppdragene kombinert med skarpe
oppdrag hvor det ble droppet bomber eller torpedoer mot fiendtlige fartøy. Foruten generell kystovervåkning i de nære
norske kystfarvann ble disse f lyene også
sendt ut på sjøredningsoppdrag. Værobservasjoner var også en viktig oppgave.
I midten av 1943 var effektivitet på
den tyske ubåtkrigen sterkt redusert på
grunn av bedre metoder og materiell hos
de allierte. Det ble derfor gjort en organisatorisk endring i de tyske sjøf lyavdelingene. Det ble stadig et større behov for
å f ly lengre bort fra norskekysten for å
søke etter fiendtlige overf latefartøy. Fly-
ene måtte være store, kunne f ly langt og
være sin egen beskyttelse ved hjelp av
maskingevær om bord. Kriegsmarine
sine havgående overf latefartøy var redusert i antall og de få som var igjen våget
seg ikke langt fra kysten uten eskorte.
For å løse disse problemene ble det stasjonert ca 30 f ly av typen BV 138 C-1 i
Norge fra august 1943 og ut krigen. Disse f lyene var stasjonert i Billefjord,
Tromsø, Sørreisa, Trondheim (Hummelvik og Ilsvika) og Stavanger (Sola Sjø og
Stavanger). Dette var de viktigste sjøf lyhavnene ved siden av noen mindre. Derfor kunne f ly ofte ta av fra en havn og
f ly lange oppdrag til havs for så å avslutte oppdraget i en annen havn, før de returnerte til hovedbase noe senere. Det er
derfor mulig at ”Lundevatnf lyet” var på
et lengre oppdrag over f lere dager, og at
det hadde vært innom Trondheim eller
Stavanger i løpet av turen.
Hovedoppdragene til de to gruppene
som ble etablert i 1943 var skarpe maritime rekognoseringsoppdrag og søk etter
allierte konvoier mellom Island og Murmansk. Når så konvoier var oppdaget ble
kontakt med konvoien opprettholdt ved å
skygge den videre og holde den under
oppsikt inntil angrep kunne gjøres av
angrepsf ly fra land. Langs norskekysten
f løy disse f lyene også eskorteoppdrag
for tyske konvoier. Aktive søk etter allierte ubåter var også viktig i disse farvannene. De havgående oppdragene kunne
være både farlige og kjedelig på samme
tid. Farlige fordi de kunne bli skutt på av
fiendtlige fartøy og f ly, og eventuell
nødlanding i arktisk sjø var skremmende. Kjedsomheten kunne også prege
mannskapene da oppdragene kunne vare
opp til 16 timer i områder som kunne
strekke sg fra Novaya Semlja til Svalbard, eller vestover til Danskestredet for
så å sette kursen om Jan Mayen, Island,
Færøyene og til Vestlandet. Flymannska7
pet var normalt på fem og de f løy som
regel under total radiostillhet som kun
ble brutt når viktige målangivelser ble
sendt hjem til basen. Mannskapet bestod
normalt av f lyger, navigatør, radioperatør og to skyttere. Rekognoseringen var i
form av visuelle søk, men mot slutten av
krigen ble f lyene utstyrt med en maritim
søkeradar av typen FuG 200 Hohentweil.
Aktiviteten ved disse f lyavdelingene
gikk gradvis tilbake i begynnelsen av
1945 på grunn av tap ved ulykker og
nedskytninger, mangel på personell, deler og drivstoff.
Flyets data
•
•
•
•
•
•
•
•
Vingespenn 27 m
Lengde 19,9 m
Høyde 6,6 m
Normal operasjonsvekt 14,7 tonn
Marsjhastighet 235 km/t
Maks f lyhøyde 5000 m
Maks rekkevidde 5000 km
3 stk 880 hk dieselmotorer av typen
Junkers Jumo 205D
Artikkelen i forrige nummer av Sydvesten har gitt flere tilbakemeldinger
Hei!
Jeg viser til den interessante artikkelen i siste nummer vedr det tyske sjøflyet som nødlandet på Lundevannet under krigen. Det hevdes at det er en Dornier Wal. Jeg er imidlertid
temmelig sikker på at det dreier seg om en Blohm und Voss 138. Sjekk det vedlagte bildet
sakset fra Wikipedia. (se bildet over. Red. anm.) Dornier Wal var samme type som Amundsen
brukte i sitt forsøk på å nå nordpolen, N-24 og N-25.
Per Gram
Har du innspill til Rogaland Historielag sin webside?
Alle tanker, ideer og forslag er velkomne. Vil du i tillegg være med i en
brukergruppe som kan diskutere og teste løsningen, ta kontakt på mail,
telefon eller ta turen innom på kontoret.
8
Åse Kristine M. Kristensen fortsetter å hente frem
oppskrifter tidligere tider ...
Fra Sara Frogs kokebok
Boken er fra 1890 årene, og vi fant ut at vi skulle prøve
å finne matretter som spises til spesielle tider av året.
I dag kan vi få hva som helst hele tiden.
Vi går lammekjøttiden i møte og vil derfor foreslå:
”Stekt Lammehoved”
Hovedet vaskes og deles etter Længden,
Hjernen udtages, og Hovedet kan, om det fornødiges, udvandes en Stund for at utsondre Blodet, lægges
i en Kasserolle med Vann og Salt, optages saasnart det er kogt, hvorpaa Huden, Øynene
og Ørene bortages. Tungen afflaaes Skindet, Hovedet skyldes i varmt Vann og tørres
med et Klæde, hvorefter det overstryges med Eg, revet Brød, Peber og Salt og steges i
brunet Smør. Man kan også blott stege det over Gløder på en Rist og bestrø det med
Peber og Salt.
Her får man ikke forslag til tilbehør, men kålrabi og poteter går jo fint til lammekjøtt.
Det blir vårt forslag. For øvrig er jeg glad for et lettere matstell i vår tid.
For dere som prøvde eller kanskje tenkte det kunne være løye å prøve kjøttkakene, blandet
med sild, fra forrige nummer. Vi tenkte ikke på å gi dere oppskriften på korintsausen. Den
får dere nå.
”Korinthsauce”
Smør og mel brunes og spædes med kogt Vand. Heri legges skyllede Korinther, som man
derpaa lader koge en stund. Straks før Saucen skal anrettes, tilsættes Sukker og Eddike,
så den får en sødsur Smag.
Den høres ikke så verst ut og kan ganske sikkert brukes, med hell, til passende rett i vår tid
også.
Fotograf «ukjent»
Det er alltid et lite dilemma når det dukker opp fotografier som vi ikke har
referanser på. Om det er fotografens navn eller navn på personer, steder, båter
og lignende, det spiller ingen rolle. Har du opplysninger om bilder som vi
bruker, ikke nøl med å ringe, sende mail eller komme innom. Vi og Statsarkivet
i Stavanger tar imot informasjonen med glede.
9
KONGENS KNEKTER
AV LARS ROSLAND
Året er 1611. Våre forfedre Rasmus Navrestad og Ole Nilsen Draland befinner seg på
Svinesund – ikke for å handle svenskevarer,
men for å slåss på liv og død mot broderfolket. Kong Christian Kvart ville sette seg i
respekt hos svenskene og var i et farlig
krigshumør. Men han klarte ikke å vekke
begeistring hos sine egne riksråder, langt
mindre hos de norske bondesoldatene.
Heller ikke svenskekongen Gustav
Adolf fikk noen fart på sine bønder, så han
så seg nødt til leie inn krigsfolk fra Skottland. ’Herr Sinclair drog over salten Hav’ i
1612 med 300 mann, men kong Gustav fikk
som kjent ingen glede av dem. Beretningen
om skottetoget må heller ha virket avskrekkende på svenskene.
De unge sørlendinger i Svinesund leir
holdt hemmelig krigsråd. Ole og Rasmus og
deres sammensvorne var lut lei av Kristian
Kvart og alle hans tapte kriger. De ville
hjem til far og mor og kjæresten og leve et
meningsfylt liv. Men her måtte man trø ytterst varsomt, ellers dinglet man i galgen.
Det var stor stemning for å desertere,
men hvordan skulle det kunne skje? Man
befant seg mangfoldige dagsreiser hjemmefra, og hvem var villig til å hjelpe folk på
rømmen? Noen få ville kanskje ha klart å ta
seg hjem over alle heiene, mens mange av
kameratene sikkert ville ha bukket under.
Til slutt var planene i orden. Intet startskudd, femti mann forsvant i all stillhet.
Taktikken var rask fremrykking om natta.
Derimot om dagen marsjerte de i samlet
tropp den slagne landevei med fane og tambur i spissen, i det hele tatt et stilig opptog.
De fikk ganske sikkert all den oppvartning
de trengte. Langt om lenge nådde de sine
hjemmetrakter, og en etter en takket de for
laget. Rasmus Navrestad og seks andre hørte hjemme i Lundesokno, mens Ole Draland
hadde lengst vei av dem alle.
Det tok forfølgerne åtte år å innhente
dem. På Frøyland tingstove i Sokndal måtte
Oluf Nilsen Draland den 2. oktober 1619
bøte 4 riksdaler ”i dett hannd haffde vnnduigt fraa Suindsundz leier vdj feigdenns tiid
uden pass och forloff.”
Høyst sannsynlig er vår Ole Nilsen identisk med den Oluf Draland som i kirkeregnskapene for 1620-årene er nevnt som håndverker for både prekestolen og dåpsstolen i
Sokndal kirke.
Kilder:
Andreas Faye: Christiansands Stiftshistorie
Tingbøker Jæren og Dalane
11
Litt lesing til hygge og underhaldning, og litt å leggja seg på minne
Dette er utdrag frå ei særoppgåve skriven av Målfrid Snørteland og Else Jorunn
Stava då dei gjekk på engelsklina på Haugesund gymnas. Oppgåva heiter ”Folketru,
sed og skikk på Karmøy i gamle dagar” og er frå 1970-71. Kjelder er Simon Nes og
Ingolv Ytreland.
FISKELUKKE
Om ein var aldri så glad i kvinnfolka,
laut ein no halda seg borte frå dei når ein
skulle på sjøen. Å støyta på eit kvinnfolk
på ”sjoveien” var jamngodt med å møta
ein svart katt. Då vart det inga fiskelukke
den dagen. Rett nok kunne ein unngå
vanheppa ved å gå utanom kvinnfolket
på nordsida (venda nasen mot nord).
Snakka ho til deg, laut ein for all del
ikkje svara henne. Somme var jamvel så
overtruiske at såg dei eit hokjønn, kasta
dei agnet og snudde heimatt med ein
gong. No bør ein leggja til at det var særleg gifte kvinnfolk som bar uheppa med
seg, - ungmøyane skydde ikkje fiskarane
slik.
Elles burde ein halda utferda løynt.
Difor drog dei oftast ut før daggry. På
denne tida var det og lite truleg å møta
nokon. Ein skulle aldri ynskja ”god fiskelukke”, eller ropa noko etter fiskaren, det
var det berre ein uven som ville gjera.
Men skulle ein møta ein god granne på
vegen, skulle ein seia: ”Berre du nå´kje
får råte (matfisk) i båten, men bere skata
og knurr.” Slik ville dei altså oppnå det
motsette av ynskjet.
Skulle ein på sjøen, måtte ein på ingen måte visa at ein vona på god fangst.
Difor hadde dei aldri med seg store ”kiper” til å bera fisken i. Nista skulle vera
så knapp som mogeleg – i alle høve måtte ein sjå til at kona ikkje fekk lura med
ein pannekaker. Det ville nemleg syna at
matstoda var bra nok heime.
Var ein så komen halvvegs – og føre12
Fin fangst, fiskelukke i praksis
Museumsdag 2007.
Foto:Olav Throndsen
buingane elles hadde gått etter planen,
kunne det henda at ein t.d. hadde gløymt
tollekniven. Då måtte ein ikkje valda seg
sjølv ulukke ved å snu heim for å henta
han. Skulle ein ha gløymt agn heime,
kunne ein sakta låna dette av ein annan,
men ein skulle ikkje takka for det. Dei
som gav bort passa alltid på å leggja agnmakkane i kross som vern mot vonde
makter. Elles beit fisken best på stole agn
– så lenge dette ikkje vart oppdaga. Men,
heiter det: ”Dei hadde beste vona om fisje når dei va kveke og hadde god tru.”
Endeleg kom dei seg då ut av ”stønå”, og
då laut dei hugsa å venda båten med sola.
Fyrste bodet på fiskeplassen var at ein aldri skulle snakka og ståka om bord, men
sulla ein derimot gudelege songar, var
det ingen fåre. Snøret kom ut, og fisken
beit som oftast (om ikkje like tidt). Då
laut ein stå imot freistinga og ikkje telja
fiskane etter kvart som ein svinga dei
over ripa, berre gutungar og urøynde
folk gjorde slikt.
Eit dårleg teikn var det, dersom ungguten var heppen og fekk ”nasafisje” (ovlag mykje fisk) fyrste gongen han var ute.
Då kunne ein aldri venta storfisken seinare. Elles var det ikkje så rart at ein nygift mann ofte kom heim utan fisk. Det
var vel slik med han, rekna dei, at tankane hans heldt seg andre stader enn på
fiskeplassen.
Sette ein garn, laut ein aldri ”mea på
kjorkjå.” Det er fortalt at ein gong kom
eit finnefarty inn til Åkra ”me´kje så møkje så ein einaste fisk.” Dette tykte folk
var no reint for gale, det kunne ikkje vera
så svart i havet. Men då kom ein til å
spørja, kva dei hadde meda på. Jau, dei
hadde meda på kyrkja, var svaret. ”Hadde de meda på tårnhuset i staden for,” sa
åkrabuen, ”så hadde de hatt fisk.”
Då fiskarane hadde funne medet og
skulle setja sei- eller ”toska-gadn,” kunne ein merka seg kor mange av dei flate
aursteinane som traff vassflata med eit
”smedl.” Dei trudde nemleg at dei ville
få ein fisk for kvar smell.
Komne i land med fangsten, skulle ein helst
lura seg usedd heim med han. Trefte ein
likevel folk, måtte ein aldri fortelja kor
mykje ein hadde fått.
Plystra måtte ein aldri gjera på sjøen.
Dei trudde plystrelyden hadde ei viss
evne til å løysa alle vonde makter. Det er
ikkje rart når ein veit at denne lyden kan
minna om vinden som kjem ulande. Dei
meinte derfor at plystringa øste opp veret, og var då redde for at det skulle blesa
opp. Når det derimot galt seilskuter som
venta på vind, var det vanleg å klora på
masta attantil og plystra for å kalla vinden fram.
Vi minner om at kontoret har fått nye åpningstider:
Mandagstengt
Tirsdag
9 -15
Onsdag
11 - 19
Torsdag
9 - 15
Fredagstengt
13
Denne forespørselen kom i mailen i sommer, kan noen hjelpe?
Opplysninger om Kristoffer Sandve, Olaf Olson og
hans hustru Marie Hansdatter og deres etterkommere
Heilitt me r om
n jeg kan kon tak te for å få vite
Jeg lur er på om der e har noe
i si ti
som
s
har en gam me l hu sm an nsp las
Vi
)
re.isto
neh
bry
e
end
nn
n ved
spe
ble i byg d av ein tøm me rm an
som
og
på,
øte
skj
te
eig
ve
nd
Kri sto ffe r Sa
mu ne sin kulturbru ket har mo tta t TIi me kom
nav n Ola f Ols on lin da l i 192 3,
tor og har
øk fra rik san tikv are n sitt kon
bes
t
hat
p
top
net
har
vi
og
ver npr is
Lin e har
ma ttil syn for næ rin gsd rift. Per
blit t god kje nt av Ko mm un e og
for øvr ig res tau rer t bru ket.-)
Det jeg lur er på er føl gen de:
en eve nty rer...,
ffe r Sa nd ve- som var litt av
sto
Kri
om
o
inf
jeg
ner
fin
-h vor
n hel l.
og rin gt tim e æt tes oge lag ute
har væ rt på bib liot ek og net t
i sta tsa rki vet
er av lin da lfa mil ien , har let t
- hvo r fin ner jeg ett erl evn ing
lot den ne
sun ket i jorda ett er at de for
som
er
de
n
me
e,
all
på
n
og fun net nav
de had de 3 bar n,
kon a Ma rie Ha nsa dat ter, og
d
me
de
byg
f
ola
som
den
gar
osk ar, hen ry og bja rne .
an se og
i for bin del se me d kur s kon fer
rie
isto
alh
lok
ke
bru
og
ker
Vi øns
yte n pro du ser t av
en ble for øvr ig den før ste brø
an dre arran gem ent, her i låv
str ihis tor en
shu set er avb ild et i bl. «in du
høn
og
d,
lan
søy
n
stia
kri
og
ing ebr ikt
på jær en»
kan hje lpe
ar an led nin g/k jen ner noe n som
Ha r der e noe n som kan /vi l/h
me g me d det te?
Me d ven nli g hils en
Ed el Sa nd ber g Sta bel
epo st: ede l@s tab els .no
Det Edels Sanber Stabel skriver gjør meg nysgjerrig, og jeg håper jeg kan komme tilbake
med en artikkel om dette stedet og historien om det i et senere nummer av Sydvesten.
Har du en etterysning kontakt oss på mail, telefon eller kom innom kontoret .
BOKEN SOM FORMET NORGE
AV LARS ROSLAND
Kjære lokalhistorikere!
Jeg er i gang med et større prosjekt der
lokalhistorisk materiale kan få stor betydning og jeg sier takk til Landslaget for lokalhistorie for at jeg får bruke denne muligheten til å komme i kontakt med dere.
Prosjektets arbeidstittel er ”Boka som
formet norsk kultur - bruken av Bibelen i
Norge gjennom 200 år”. I 2016 er Det
Norske Bibelselskap 200 år og arbeidet
med boken skjer på oppdrag fra bibelselskapet.
Tanken er å belyse den betydningen
bruken av Bibelen har hatt for folk: I
hverdagen, i skole og kirke, innenfor
kunst, musikk og litteratur, og som kilde
til- eller gjenstand for strid, maktkamp og
offentlig debatt; for eksempel om teologi,
moral, skikker, politikk og språk.
Også spørsmålet om utbredelse er interessant. Her er det bare sporadiske undersøkelser. En rundspørring Kirkedepartementet foretok i 1817 viste at i nesten
halvparten av prestegjeldene var skolen
og lærerne helt uten bibler, noe ethvert
skolehold var forpliktet til å ha i henhold
til en forordning av 1739.
Når denne henvendelsen i første omgang favner såpass bredt er det fordi
Bibelen har etterlatt seg mangfoldige spor
både nasjonalt og lokalt. Så får det bli en
oppgave i neste omgang å avgrense materialet.
Dersom dere har tips, eller kan henvise til kilder og litteratur som kan være
nyttig i dette arbeidet, vil jeg sette pris på
det. Har dere spørsmål er det bare å ta
kontakt.
Om meg selv kan det sies at jeg er
journalist og forfatter med lengre fartstid
i NRK og Dagbladet. Jeg har gitt ut flere
bøker, mest kjent er vel biografien om
Hans Nielsen Hauge, hvis livsvirke jeg vil
tippe på at mange av dere har støtt på i det
lokalhistoriske arbeidet.
Vennlig hilsen
Dag Kullerud
postmaster@dag-kullerud.no
mob.: 91624048
Adresse: Fougstads gt. 33 b,
0173 - Oslo
Bibelen er fra 1913
Fotograf Anne Karin Jåsund
15
Høstprogram 2012
NB! Endringer kan forekomme. Følg med i lokalpressen.
Forsand Sogelag
Søndag 2. september
Torsdag 4. oktober
”Pilt-Ola marsjen” går til garden Håheller i Lysefjorden.
Busetjing frå 2500 år f. kr. under den høge helleren. Om
gard og folk. Reidun Haaheller Valskård fortel. Eit 70-årsminne. Om flyulykka i Fylgjesedalen hausten 1942. åmelding innan 27 aug. til kulturkontoret, Forsand. Marsjen er i
samarbeid med Forsand mållag og kulturkontoret.
Forteljarkveld om ”Då bygda fekk sitt første bustadfelt” i
Bergekleiva Det er nå 35 år sidan dei første flytta inn.
Tirsdag 6. november
Slektsgranskar-kveld på biblioteket
Folk frå Strand sogelag blir med og fortel om sine prosjekt.
Tirsdag 4. desember
Me presenterer heftet vårt om kraftutbygging i kommunen
”Linjespenn i tid og rom” Kraftutbygginga sett frå anleggsarbeidaren sin synsvinkel
Hå Historielag
Tysdag 11. september
Besøk til Tananger kystkulturlag. (Sjå ann. I Jærbladet)
Søndag 30. sept.
Aktivitetsdag på Grødaland. Eplekaker, spel, kinning av
smør. Kl. 1100
Tysdag 4. desember
Julemøte på Hå gamle prestegard. Olav Lindal fortel om
gamle juleskikkar på Vigrestad og på Jæren. Hå kulturskule
deltek. Kl. 1900
Jåttå og Hinna historielag
Mandag 3. september
Mandag 24.september
Besøk i skråtårnet i Jåttåvågen. Foredragsholder er
lokalhistoriker Ivar Tjelta, forfatter av «Betong- og Maskinentreprenørenes 10gylne år». Han vil fortelle hsitorien om
oljeindustriens betongkonstruk-sjoner i Hinna- og Jåttåvågen
Sørmarkas Venner kommer til historielaget for å fortelle og
vise bilder fra virksomheten i Sørmarka
Mandag 29.oktober:
Historien om Hinna Sanitetsforening
Mandag 26. november
Edvard Eikill fra Hinna har sans for de norrøne skrifter.
På årets julemøte vil ha fortelle fra sine prosjekter
16
Lund historie- og ættesogelag 2012/2013
Torsdag 20. september
Drøs Kiellands Minde
Torsdag 25. oktober
Omvisning i Lund kirke i forbindelse med 200-årsjubileet.Leiv Otto Dale er omviser
Torsdag 22. november
Utdeling av Ættermål. Museet på Moi
Torsdag 6. desember
Julemøte på Lundetun. Programinfo på mail og plakat før
møtet.
Torsdag 31. januar 2013
Drøs på Eide. Temaet er ikke klart ennå.
Torsdag 21. februar 2013
Årsmøte
Torsdag 14. mars 2013
Drøs på Mo
Skudenes Historielag
Lørdag 8. og
søndag 9.september
Kulturminnedagar i Søragadå
Det blir opne kaféar, kunstutstillingar, husflidutstilling i
Parken, foredrag på Sjømannsforeningen, omvising på
Muséet i Mælandsgården m.m. Sjå nærare annonsering i
lokalpressa
Mandag 10. september
Lisbeth Risa, Fotografiets historie i Rogaland, foredrag
på Tåkelurfabrikken, kl.19.00.
Mandag 15. oktober
Tore Johan Mydland, Planteskolen i Skudeneshavn,
foredrag på Tåkelurfabrikken, kl. 19.00
Mandag 12. november
Sigmar Myhre, Nedstrand, strandstedsutvikling, foredrag på Tåkelurfabrikken, kl. 19.00
Suldal Sogelag
Søndag 9. september
Markering av kulturminnedagen. Tema: Møteplasser.
Arr. Jelsa ved kaien kl. 13.00
Mandag 10. oktober
kl.19.00 Kulturhuset. Om å ta vare på vår nære fortid.
Njål Kolbeinstvei
Tirsdag 20. november
kl. 19.00 Kulturhuset. Revahistorier og andre historier.
Reidar Sandal
17
Lokalhistorisk seminar
H
Onsdag 12. september 2012 - Arkeologisk museum, Stavanger
- Rogaland i verden rogalendinger på andre kontinenter siste 500 år
Seminaret tar utgangspunkt i norsk utvandrerhistorie, med et særlig fokus på rogalendinger på andre kontinenter. Hovedmålet er å gi en bred fremstilling av utvandringen fra fylket gjennom de siste 500 år. Tradisjonelt har norske migrasjonshistorikere vært mest opptatt av å dokumentere den massive utvandringen til
Nord-Amerika på 1800- og 1900-tallet. Migrasjon Rogaland ønsker i tillegg å
rette søkelyset mot flyttestrømmer til andre kontinenter, som eksempelvis misjonærsettlere i Sør-Afrika og rogalendinger i Latin-Amerika og Holland. Seminarets
foredragsholdere er forskere og andre som arbeider innen fagfeltet, tilknyttet universiteter og organisasjoner i Norge.
Seminaravgift: NOK 350,Påmelding og registrering, send e-post til: peringe@utvandrersenteret.no
Program:
10.00:
10.15: Tora Aasland: Åpning
Kristin Fjelde Tjelle: Fra Stavanger til jordens ender
– misjonærsettlere i Sør-Afrika 1840 -1940
10.45:
Per Inge Bøe / Jostein Molde: Fra innsamling til bok
- utvandring fra Rogaland og Trøndelag de siste 200 år
11.15:Kaffepause
11.30:
Gunnar Nerheim: Planene om et ”Cleng Peerson Center”
i Clifton, Texas
12.00:Lunsj
12.45:
Ann Elisabeth Laksfoss Hansen: Turist eller utvandrer til
Spania? - kulturelt mangfold og turistaktig migrasjon til Alfaz
13.15:
Hans Storhau: Arven fra Amerika - om hjemvendte emigranter
med eksempler fra Stavanger og Nedstrand
13.45:
Steinar Sæther: Nordmenn / rogalendinger i Latin Amerika 1820
-1940
14.15:Kaffepause
14.45:
Margit Løyland: Hollendertiden i Norge 1550 -1750. Hva gjorde
Hollendertiden med Norge?
15.15: Hans Eyvind Næss: Avslutning
16.00 – 18.00 Tur med Restaurasjon. Påmelding i forkant.
Arrangør: Migrasjon Rogaland
B
HISTORIEBØKER FRA COMMENTUM
Redningsdåden
om Maksim Gorkiy-havariet utenfor
Svalbard i 1989
Den 19. juni 1989 var flaggskipet i den sovjetiske
cruiseflåten, "Maksim Gorkiy", på vei fra Island til
Magdalenafjorden på Svalbard. Rundt midnatt
seilte skipet i høy fart inn i drivisen, med flere
lekkasjer i skroget som følge. Passasjerene måtte
evakueres. Kystvaktskipet Senja spilte hovedrollen i
redningsaksjonen, sammen med andre militære og
sivile ressurser. Over 900 mennesker ble reddet ut
av ismassene, uten at menneskeliv gikk tapt.
Redningsdåden
- om Maksim Gorkiy-havariet utenfor Svalbard i 1989
SØLVE TANKE HOVDEN
KR
Kasper Idland
Fra krig til kamp
Idland var en av
sabotørene under
tungtvannsaksjonen
på Vemork i 1943.
fra BUDSTIKKE
til DATA
STAVANGER
POSTKONTOR
GJENNOM
350 ÅR
KR 298,Trygve Rødland :: Odd Øgreid
Carsten Amundsen :: Gunleif Magnus Eriksen
298,-
fra budstikke
til data
Fra budstikke til data
gir en historisk oversikt over forholdene
ved Stavanger postkontor fra kontoret
ble opprettet i 1652
og fram til 1997.
KR 349,Ska sei
ERLING JENSEN
SKA
SEI!
ord og uttrykk
fra Stavanger
En samling på 850
ord og uttrykk fra
Stavanger har blitt
en nyttig guide både
for innfødte, tilflyttere og ikke minst
turister som vil gjøre
seg forstått i byen,
krydret med treffsikre dikt og morsomme anekdoter.
KR 198,-
Gamleveien 87 • 4315 SANDNES
Tlf. 51961240 • Fax 51961251
www.commentum.no
Bøkene kan kjøpes hos: Rogaland Historie og ættesogelag, Bergelandsg. 30, 4012 Stavanger
B-BLAD
Returadresse:
ROGALAND HISTORIELAG
Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger
Tlf. 51 89 56 36
Vervekonkurranse
Verv en abonnent på Ætt og Heim!
Årboka til Rogaland Historielag heter Ætt og Heim. Den representerer et viktig stykke
lokalhistorisk arbeid. Redaksjonen garanterer at artiklene holder god kvalitet, og kontinuiteten i
publiseringen gjør at det nå finnes en formidabel samling av artikler i årbøkene som er til glede
og nytt både for leg og lærd.
Årboka har kommet ut i snart 100 år, og vi ønsker å sikre
utgivelsen av den for framtida ved å øke antall abonennter gjennom
en vervekampanje.
Verv en ny abonnent på årboka Ætt og Heim og bli med i
trekningen av en flott bokpremie til verdi av kr. 1000,-!
Slik gjør du:
– Send navn og adresse på ny abonnent til histori@online.no. Du
kan også tegne deg selv som abonnent hvis du ikke allerede
abonnerer.
– Eller send navn og adresse på ny abonnent, samt ververs navn
og adresse, til
Rogaland Historielag, Bergelandsgaten 30, 4012 Stavanger
– Vi sender årboka for 2011 sammen med faktura til den nye
abonnenten. Prisen er
kr. 345,- for abonnenter som er medlem i et lokallag tilknyttet RHÆ. Ellers er prisen
kr. 395,-. Hver ny abonnent som har betalt årboka for 2011 innen 1. oktober gir ververen et lodd i
lotteriet.
Vinnerne vil bli annonsert i Sydvesten nr. 4-2012