ØSTFOLD HISTORIELAG Nr. 1 – 2013 – Årgang 37 – Opplag 3000 Redaksjonen avsluttet 26.06.2013 Lederens spalte.............................2 Reni Braarud hedret med Wilsemedaljen 2013........... 2 Referat fra Østfold historielags årsmøte 27. april 2013............... 3 Valgte tillitsmenn på årsmøte 27. april 2013........... 6 Arbeidsplan 2013/2014............. 8 Wilsemedaljen til Reni Braarud... 9 Landslagets landsmøte i Rosendal...10 Vårvandring i Gamlebyen 2013... 12 Historisk sus over kirkegårdsbesøk i Råde............. 14 Kulturminnedagene 8.–15. september 2013................17 Middelalderen i Østfold – kirkesteder og pilegrimsleder... 18 Markante kvinner i et bygdesamfunn...................... 21 Feiring i Kaserna i Gamlebyen 11. juni...................22 Sånn prekæ døm i Varte............25 Nye medlemmer 19.11.2012–26.06.2013...............25 Møtekalender høsten 2013.........28 Frist for bidrag til neste utgave er 1. november 2013 Foto: Fredrik Poulsen. Wilsemedaljen 2013 Reni Braarud, styreleder i stiftelsen Haldenvassdragets kanalmuseum, Ørje, og styremedlem i Østfold historielag, er tildelt Wilse-medaljen. 2 Lederens spalte Dagene går, vi har lagt våren og lagets årsmøte bak oss, sommersolverv er allerede passert, og vi håper på solrike sommerdager før de første bladene faller og høsten melder ankomst. I disse sommerdager tar vi alle gjerne en pust i bakken fra det lokalhistoriske arbeid og hengir oss med lyst til andre sysler: samvær med familien, hagestell, hytteliv, reiser i vårt eget land eller til fjerne kyster. Aktiviteten i historielaget og medlemslagene kan rubriseres i to: interessen som binder oss sammen, nemlig lokalhistorie og den organisatoriske, dvs. lagsvirksomheten. Nok en gang må det konstateres at det er de få, ildsjelene, som holder hjulene i gang. De som sørger for at vi bokstavelig talt kommer til dekket bord: som i det stille ordner med kaffe og noe i bite i på medlemsmøtene, som i skog og mark sørger for at kulturminner av ymse slag ikke ender i glemmeboka, som forfatter, redigerer og publiserer lokalhistoriske skrifter og årbøker, de som påtar seg verv i utvalg, komitéer og styrer. Selv om vi alle kan ta i et tak, er ikke ikke dermed sagt at det forventes. Tvert om – vi må fullt ut akseptere at mange ikke har ønske om mer enn å være medlem, og gjennom medlemskapet er de med på å legge det nødvendige fundament for for lagsvirksomheten. Uten medlemmer, ingen lagsvirksomhet. Derfor er hvert enkelt medlem verdifullt. God sommer! Thorbjørn Koch, leder Reni Braarud hedret med Wilsemedaljen 2013 Reni Braarud, styreleder i stiftelsen Haldenvassdragets kanalmuseum, Ørje, og styremedlem i Østfold historielag, er tildelt Wilse-medaljen. Hun er den tredje av lagets medlemmer som vises denne ære, idet Svein Skahjem ble tildelt medaljen i 2012 og Marit Egeberg Krog i 2011. Wilsemedaljen utdeles til personer i eller utenfor Østfold fylke som på en idealistiskmåte har arbeidetfor vernet av den lokale kulturarv og fremmet interessen for denne, har drevetforskning innen Østfolds kulturhistorie, eller ydet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte. Wilsemedaljen ble innstiftet i 1953 av Borgarsyssel museum til minne om Østfolds første betydelige kulturforsker, sogneprest J. N. Wilse til Spydeberg og Eidsberg. Thorbjørn Koch, leder 3 Referat fra Østfold historielags årsmøte lørdag 27. april 2013 på Ørje Sted: Ørje Bruk. Teknisk arrangør: Marker historielag og Stiftelsen Haldenvassdragets kanalmuseum Årsmøtedeltagerne ble servert kaffe og rundstykker fra kl. 9.30. Østfold historielags leder Thorbjørn Koch åpnet årsmøtet kl. 10.00. Innledningsvis ønsket han årsmøtedeltagerne velkommen og gav en kort orientering om stedet. Deretter foretok han navneopprop. Fra lagene var det 56 representanter til stede. I tillegg møtte historielagets styre, komitéledere, redaktører og dagens kåsør Jon Thoresen. Av æresmedlemmene møtte Kjell Karlsen. Totalt: 70. Marit Egeberg Krog fra Marker historielag ønsket velkommen til Ørje og fortalte om Marker historielags virksomhet. Konstituering av møtet. Alle årsmøtepapirene unntatt valgkomitéens innstilling var på forhand sendt lokallagenes ledere via E-post, slik at disse skulle videreformidles til lokallagenes årsmøtedeltakere og medbringes til årsmøtet. Saksliste/tidsplan for årsmøtet og valgkomitéens innstilling ble delt ut under årsmøtet. Godkjenne innkalling og saksliste Saksliste og innkalling ble godkjent med en del kritikk av utsendingsmåte og overhold av tidsfrister. Velge dirigent, 2 referenter, 2 personer til å underskrive protokollen, tellekorps Leder Thorbjørn Koch ble valgt til dirigent. Til referenter foreslo dirigenten Tor Sørbrøden og Nils Bjørnebekk. Fra salen ble foreslått kontorsekretær Lillian Therese Dybedahl. Hun ønsket ikke valg. Tor Sørbrøden og Nils Bjørnebekk ble valgt. Til å underskrive protokollen foreslo dirigenten Per Espenes og Rolf Tveter. Disse ble valgt. Til tellekorps foreslo dirigenten Turid Førrisdal og Carl Erik Larsson. Alle vedtak ved akklamasjon. Styrets forslag til årsberetning Årsmøtet godtok at dirigenten nevnte side for side i styrets årsberetning med anledning til kommentarer til enkeltsakene. På side 4 ble medlemstallet som manglet oppgitt til ca. 5000. Det ble nevnt noen andre lokallagsledere enn de som var listet opp i lagene tilsluttet Østfold historielag. Noen av de nevnte var valgt for 2013. 4 Side 6: Bokpriskomitéen. Marit Egeberg Krog mente at bokprisen ikke burde vært lagt på is. Side 10. Det ble bemerket at siste setning i uttalelsen «Vindkraft i Østfold» hadde et politisk innhold. Det var også en del andre bemerkninger til årsberetningen som dirigenten henviste til behandling senere på sakslisten. Vedtak: Årsberetningen med bemerkninger ble godkjent ved akklamasjon. Regnskap Kasserer Arne Kristian Aarum viste regnskapet på lerret. Regnskapet viste et overskudd på kr. 155 811. Det høye overskuddet skyldes i hovedsak kommunenes betaling av lisenser for kulturminnebasen. For at de enkelte historielagene skal få registrert kulturminnene, må lisensen til Naturkart DA være betalt. For å være sikker på at det arbeidet som historielagene gjør, ikke skulle bli bortkastet, ble faktura til kommunene for 2013 sendt i 2012, med betalingsfrist det året. Det betyr at inntekten for 2013 kommer i 2012, mens utgiftene kommer i 2013. Dette vil bli forklart ved søknad om blant annet midler fra fylkeskommunen. Revisjonsberetning undertegnet Roar Wilhelmsen og Steinar Bodal ble fremvist. Det ble fremmet et par bemerkninger, bl.a. at det står at det er årsregnskapet for 2011 som er revidert. Kassereren lovte at den revisjonsberetning som skal vedlegges protokollen, skal være rettet. Vedtak: Regnskapet godkjent ved akklamasjon. Budsjett Arne Kristian Aarum viste også forslag til budsjett for 2013 på lerret. Det fremlagte budsjett vil gi et årsresultat som balanserer. Det ble foreslått å leggeinn årets resultat til sammenligning. Kassereren lovte å ordne det. Vedtak: Budsjettet tas til orientering. Lunsj kl. 11.30–14.00 Etter en velsmakende lunsj arrangerte museumsstiftelsen en flott omvisning med redegjørelse for etableringen av museet, finansiering, støttespillere og daglig drift. Etter befaringen kåserte Jon Thorsen elegant med sitater fra sin bok Arvegods. Han ble gitt anledning til salg av boka etter kåseriet og mange benyttet seg av det. Han opplyste også at han gjerne reiser rundt og kåserer i de lokale historielagene. Dirigenten fortsatte så årsmøtet. Valg Valgkomitéens innstilling var delt ut på møtet. Dirigenten spurte årsmøtet om han kunne foreta avstemning gruppe for gruppe. Fra salen ble det påpekt at lederen skulle velges ved særskilt valg og dette var man enige om. Tor Sørbrøden foreslo skriftlig valg på leder. Årsmøtet gikk så til skriftlig 5 valg på leder. Det forelå bare et forslag: valgkomitéens forslag på Thorbjørn Koch. Ved opptellingen av stemmene fikk Thorbjørn Koch 38 stemmer, det var avgitt 25 blanke stemmer og to stemmer på kandidater som ikke var foreslått. Vedtak: Thorbjørn Koch valgt til leder. Lederen takket for tilliten. Han foreslo å foreta valg på resten av valgkomitéens innstilling ved akklamasjon. Vedtak: Valgkomitéens innstilling ble vedtatt ved akklamasjon. Styrets forslag til årsmøtet 27. april 2013 1. Arbeidsplan for 2013/2014 ble lagt frem for årsmøtet. Del ble bemerket at meldingsbladet manglet og at Østfold historielag burde samarbeide bedre med lokallagene om arrangementer og kurs. Vedtak: Arbeidsplanen med bemerkninger ble godkjent ved akklamasjon. 2. Kontingent Vedtak med akklamasjon: Styrets forslag om at Østfold historielags kontingent (kr 25,- pr. medlem) holdes uforandret i kommende årsmøteperiode. 3. Nedleggelse av lagets meldingsblad Styret foreslår at lagets meldingsblad nedlegges. Forslaget medførte omfatt ende meningsutveksling. Fagereng: Hva med de som ikke har internett? Egeberg Krog: Bør diskuteres nøye. Førrisdal: Bør ikke nedlegges, bør i alle fall komme ut en gang i aret. Vurdere innholdet og formen. Dybedahl: Er et tilbud til de uten e-mail. Nå trykkes 3000 eksemplarer pluss e-mail. Hofseth: Enklere form med stoff blant annet fra lokallagene. Utgis en gang i året. Det er viktig med informasjon fra Østfold historielag til alle medlemmer. Kjølberg: Hvis det er nødvendig med meldingsblad for å nå alle må det ut. Se på andre distribusjonsmuligheter. Dirigenten fremmet forslaget til avstemning ved håndsopprekning. Vedtak: Styrets forslag falt. 4. Opphør av direktemedlemskap Styret foreslår at ordningen med direktemedlemmer og direktemedlemskap opphører. Oppfordres om å melde seg inn i lokallag. Også dette forslaget medførte meningsutveksling. Ekeberg Krog: Hva er vanskelig med direkte medlemskap? Dybedahl: Kontingenten fra direktemedlemmer er nå kr 14 350 og den øker. Dirigenten fremmet forslag til avstemning ved håndsopprekning. Vedtak: Første avstemning ble underkjent idet det oppnevnte tellekorps ikke ble benyttet. Andre avstemning. Styrets forslag falt med 37 mot 26 stemmer. 6 5. Endring av vedtektene Styret foreslår at utkast til endring av lagets vedtekter vedtas. Det ble umiddelbart fra salen foreslått at saken utsettes til neste årsmøte. Dirigenten tok utsettelsesforslaget opp til avstemning ved handsopprekning. Vedtak: Styrets forslag falt og saken utsettes til neste årsmøte. Redaksjonskomitéen for Runar mangler forslag på leder. Årsmøtet forutsetter at komitéen konstituerer seg selv. Dirigenten avsluttet årsmøtet ca. kl. 15,30 og ønsket alle vel hjem. Alle årsmøtepapirer vedlegges referatet. Tor Sørbrøden /s/ referent, Nils Bjørnebekk /s/ referent Per Espenes /s/, Rolf Tveter /s/ Valgte tillitsmenn på årsmøte 27. april 2013 Styret: Leder: Thorbjørn Kock, Askim Roy Heyerdahl, Marker Wenche Skageberg, Moss Marit Gjølstad, Onsøy Claus E. Granum Jonassen, direktemedlem Arne Kristian Aarum, Borge og Torsnes Reni Braarud, Marker Gjenvalg 1 år Ny 2 år Gjenvalg 2 år Gjenvalg 2 år Gjenstår 1 år Gjenstår 1 år Gjenstår 1 år Varamedlemmer: 1. Nils Bjørnebekk, Moss 2. Asbjørn Hjorthaug, Hobøl 3. Rolf Christiansen, Kråkerøy Gjenvalg 1 år Ny 1 år Gjenvalg 1 år Kilderegistreringskomité: Leder: Anne Marie Sandhaug, Fredrikstad Lisbeth Buskoven, Kråkerøy Bjørn Enger, Onsøy Arne Kristian Aarum, Borge og Torsnes Gjenvalg 1 år Gjenvalg 2 år Gjenvalg 2 år Gjenstår 1 år Ættehistoriekomité: Leder: Lillian T. Dybedahl, Skjeberg Randi Kristin Krogh, Marker Jan Moen, Halden Bjørg Sukken Hansson, Marker Gjenvalg 1 år Gjenvalg 2 år Gjenvalg 2 år Gjenstår 1 år 7 Kulturminnekomité: Leder: Marit Egeberg Krog, Marker Roy Heyerdahl, Marker Åge Olsen, Moss Trygve Måleng, Moss Nils Bjørnebekk, Moss Gunnar Halstvedt, Askim Gjenvalg 1 år Gjenvalg 1 år Ny 2 år Gjenvalg 2 år Gjenstår 1 år Gjenstår 1 år Redaksjonskomité Wiwar: Leder: Berit Hogseth, Rakkestad Anne Haakaas, Trøgstad Lars A. Egeberg, Hobøl Trond Svandal, Fredrikstad Jens Bakke, Idd og Enningdal Gjenvalg 1 år Gjenvalg 2 år Gjenvalg 2 år Gjenstår 1 år Gjenstår 1 år Redaksjonskomité Runar: Leder: Ikke foreslått Kjell D. Karlsen, Spydeberg Gerd Fagerhøi, direktemedlem Torill Lund Karlsvik, Fredrikstad Bjørg Sukken Hansson, Marker Ny 1 år Ny 2 år Ny 2 år Gjenstår 1 år Gjenstår 1 år Revisorer: Roar Wilhelmsen, Borge og Torsnes Steinar Bodahl, Skjeberg Gjenvalg 1 år Gjenvalg 1 år Valgkomité: Harald Thoresen, Kråkerøy Marit Egeberg Krog, Marker Svein Barfelt, Tune Gjenstår 1 år Gjenstår 2 år Ny 3 år 8 Arbeidsplan 2013/2014 1. Lagets tidsskrifter Utgi lagets tidsskrifter Runar og Wiwar med to utgivelser hver. Sikre utgivelsene ved aktiv markedsføring internt og eksternt, samt tegning av annonser. Meldingsblad utgis to ganger årlig i henhold til vedtak på årsmøtet i Rakkestad2011. Sendes på e-mail til de medlemmene som har dette og i trykt versjon pr. post til de øvrige.Vi oppfordrer alle med e-mail til å registrere denne i Østfold historielag. 2. Tillitsmannsmøte Planlegge og innby til tillitsmannsmøte i oktober eller november. 3. Bokkomitéen Utarbeide nytt mandat for bokkomitéen og oppnevne medlemmer. 4. Kulturminnekomitéen Komitéen vil støtte/hjelpe lag som sliter litt med kulturminneregistreringen. Gjennomføre kurs for de som legger inn data. Skoleopplegget Arild Austad har utarbeidet vil bli prøvd ut i flere kommuner. Søknaden om deltakelse i ett større EU-prosjekt er sendt, men vi vet foreløpig ikke om vi kommer med, og hva det vil innebære. 5. Ættehistoriekomitéen a. Arrangere lørdagsseminar/kurs i slektsgransking med forelesere i februar 2014. b. Delta med stand på Slektsforskerdagen i oktober. c. Besvare innkomne spørsmål angående slektsforskning m.m. i Østfold. 6. Kilderegistreringskomitéen Kilderegistreringskomitéen vil i året som kommer fortsette å jobbe for at folketellingen for Østfold 1891 skal bli registrert. 7. Kirkegårdsprosjektet Fortsette å samarbeide med Fortidsminneforeningen om kirkegårdsprosjektet. 8. Kurs Arrangere kurs for de som vil være med på kulturminne-registeringen. 9. Kulturminnedagene 2013 Oppfordre medlemslagene til å delta i lokale arrangementer. Kulturminnedagene vil i 2013 for andre året gå over flere dager, fra søndag 8. til søndag 15. september. Tema for kulturminnedagene er: «Historiens kvinner og menn – deltagelse, fellesskap og handling». 9 Wilsemedaljen til Reni Braarud Reni forbindes først og fremst med Haldenvassdragets kanalmuseum og Ørje Brug. Hun var med helt fra starten av da historisk interesserte personer i Marker gikk sammen for å bevare den historien som er typisk for Marker, nemlig skogen, kanalen og fløtningen, og de stiftet Stiftelsen og Venneforeningen Haldenvassdragets kanalmuseum i 1985. I 1993 ble Reni leder for muséet, og det har hun vært siden, bortsett fra ett år fri! I hennes tid har det skjedd en rivende utvikling. I 1994 ble det kjent at folkebadet på Ørje skulle selges. Det ble bygd i 1910, og var i bruk til 1961. Som det eneste gjenværende av de gamle folkebadene i Østfold, var det et viktig kulturminne. Kanalmuseet kjøpte både det og et nabohus som ble kalt Berget, der tidligere brugsarbeidere hadde bodd. Med det fulgte nye restaureringsoppgaver – med Reni i spissen! Men Reni har ikke bare engasjert seg i å bevare Ørje Brug. På Vestgård stod det et svalgangshus fra 1700-tallet, som ingen hadde bruk for lenger. Det var fare for at det skulle rives eller brennes. Reni er et ja-menneske, så da hun ble spurt om å bidra til å ta vare på denne enestående bygningen, stilte hun opp sammen med sine medspillere og utallige dugnads-timer gikk med høsten 1996 til å plukke ned utvendig og innvendig panel, lister, vinduer, dører m.m. Huset er nå reist på Stormoen, vest for Nordre fort. I løpet av 2006–2007 ble den gamle industribygningen Tørka restaurert, og det såkalte «glasshuset» ble bygget mellom Tørka og tresliperibygningen. Disse lokalene er stadig i bruk til kunstutstillinger og andre kulturarrangementer. Mye, mye mer er gjort på Kanalmuseet de årene Reni har vært leder. Hun er en person man setter stor pris på i hjembyga Marker. Marit Egeberg Krog Alle Meldingsbladlesere kan bli WiwaR- og Runar-abonenter! Gå inn på www.ostfoldhistorielag.org og bestill ditt abonnement straks. Mye god lesning for bare kr 240 pr. år. Heftene kan også bestilles på post@ostfoldhistorielag.org Østfold historielags kontor, telefon 69 32 07 60 10 Landslagets landsmøte i Rosendal Fra 1. til 2. juni møttes representanter fra historielag i Norge til landsmøte i Rosendal i Kvinnherad. Det ble en hyggelig og interessant helg med sosialt samvær, harde landsmøteforhandlinger og et spennende program. Kvinnherad sogelag og Hordasland sogelag stod som arrangører. Styrets forslag om navneendring ble nedstemt. Det heter derfor fortsatt Landslaget for lokalhistorie. Styrets forslag om en endring av valgordningen, hvor regionleddet skulle stå for valg av delegater til landsmøtene, ble nedstemt. Videre ble det lagt frem et benkeforslag fra Troms historielag angående kontingenten. Troms foreslo å øke kontingenten fra 10 til 20 kroner pr medlem. Styret frarådet en slik økning og stemte imot forslaget, men landsmøtet vedtok økningen. Det er ikke tatt stilling til hvordan styret vil løse dette. Kilde: L okalhistorisk magasin nr. 2/2013, side 42. Styret i LLH stiller sine plasser til disposisjon En hovedsak på landsmøtet i Rosendal 1.6.2013 var behandlingen av organisasjonskomiteens innstilling. Styret stilte seg i det store og hele bak denne og fremmet to viktige forslag overfor landsmøtet: (1) Endring av organisasjonens navn, og (2) Styrking av de regionale enheter ved å gi disse ansvaret for å foreta valg på utsendinger til landsmøtet. Disse forslagene fikk ikke kvalifisert flertall (2/3) slik vedtektsendringer må ha. Videre hadde styret innstilt på at kontingentsatsen skulle være uendret i kommende toårsperiode. Et benkeforslag om økning av kontingenten fra kr 10 til kr 20 pr. medlem ble vedtatt med knappest mulig margin, 21 mot 20 stemmer (i tillegg var 2 avholdende). Avstemmingsresultatet respekterer vi selvsagt, men ser at det blir vanskelig å fortsette styrets arbeid. Styret viser til organisasjonsutvalgets innstilling, Her heter det bl.a.: LLH (må) karakteriseres som en konservativ organisasjon, i den forstand at det er sterk skepsis til endringer i organisasjon og tilhørende lovverk. Dette er et gjennomgående trekk fra landsmøtene de siste tiår. Tilsvarende har det også vært stor motstand mot selv små økninger av medlemskontingenten. Situasjonen kan oppleves nokså inkonsekvent: På den ene side argumen teres det med at medlemslagene får lite igjen for sitt medlemskap. Men på den annen side er det generell uvilje mot å gjøre organisatoriske endringer samt å heve kontingenten for å endre denne situasjonen. Det er ved flere anledninger hevdet at mange lag vil melde seg ut dersom kontingenten økes. Styret støtter prinsippet om økning av kontingenten, men ønsker ikke å gjennomføre endringer før det er merkbare forbedringer i organisasjonen. 11 Baroniet i Rosendal. Foto: Marit Egeberg Krog. Problemet er at en dobling av kontingenten vil møte stor motstand, og vi må regne med at flere lag melder seg ut. En økning av kontingenten bør således komme på et senere tidspunkt og trolig bli fulgt av en opptrappingsplan som vil være mer forutsigbar for medlemslagene. Det siteres videre fra organisasjonsutvalget: LLH står nå foran et strategisk veivalg. Enten må man bygge opp en effektiv organisasjon tilpasset lokallagenes behov parallelt med at økonomien styrkes vesentlig – eller man kan fortsette i samme spor som nå med synkende medlemstall og tilhørende svak økonomi. Styret må dessverre konstatere at denne diagnosen samt forslag til videre utvikling ikke deles av landsmøtet. Styret finner den foreliggende situasjonen som så problematisk at vi mener at rammevilkårene for videre utvikling av LLH ikke er til stede. Styret har derfor valgt å stille sine plasser til disposisjon og kalle inn til ekstraordinært landsmøte slik at nytt styre kan bli valgt. 12 I ettertid kan en kritisere at styret ikke allerede på landsmøtet varslet om sin oppfatning, slik at en allerede da kunne ha valgt nytt styre. Til vår forklaring kom avstemmingsresultatene nokså overraskende på oss, særlig sett på bakgrunn av de overveiende positive høringssvarene som kom fra lokallagene på organisasjonsutvalgets innstilling. 25.06.2013 Styret i landslaget for lokalhistorie Beint Foss, Knut Sprauten, Marit Sofie Egeberg Krog, Jørg Eirik Waula,Harald Hvattum, Aud Mikkelsen Tretvik, Elin Myhre Styret er enstemmig i denne saken. Med bakgrunn i dette kaller Landslaget for lokalhistorie inn til ekstraordinært landsmøte ved Gardermoen. Møtet blir trolig den 16. september. Nærmere detaljer følger etter sommeren. Forslag til styrekandidater kan sendes til sekretariatet. Landslaget for lokalhistorie, Sekretariatet, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, 7491 Trondheim. E-post: hans.nissen@ntnu.no. Internett: http://historielag.blogspot.com/. Tlf. 73 59 63 95. Vårvandring i Gamlebyen 2013 Søndag 26. mai møttes ca 35 personer ved Glasshytta, for å følge grønt ansvarlig og «vollmester» Ragnar Dahl på en vandring i Gamlebyen. Dahl innledet med å nevne tre sentrale årstall i gamle Fredrikstads historie. I 1567 ble Fredrikstad grunnlagt, etter at svenskene hadde brent Sarpsborg. I 1663 startet byggingen av festningsanlegget, etter et nederlandsk system. Festningen inneholder blandt annet flere raveliner, områder helt omgitt av vann. I 1814 da vi fikk Grunnloven men senere måtte inn i union med Sverige, ble Fredrikstad utsatt for svensk angrep. Den videre vandringen førte oss over vindebrua fra 1700-tallet. Frem til 1905 var dette eneste adkomst til byen – 20–30 mann trengtes for å åpne/ lukke brua morgen og kveld. Den nåværende Glasshytta fungerte som vaktstue. Neste stopp var ved vanntroa, som ble anlagt i 1906. Dahl gjorde også oppmerksom på kongestenen med kong Haralds navnetrekk fra 1994, og viste oss lindealléen, og en vakker platanlønn. Turen gikk videre på toppen av vollen, til Bastion Charlotte Amalie – hun var Christian 5.s dronning. Her kunne vi nyte synet av kastanjer i blomst, og dessuten asketrær. Ved vollen er det oppstilt kanonmodeller, og vi fikk vite at vollgrava har en dyp kanal langs midten, for å gjøre det vanskelig å krysse den. I Artillerigården holdt soldatene til – de marsjerte ut herfra 29. juni 2002, og gjerdet ble revet. 13 Borge og Torsnes historielags vårvandring. Foto: Jan Eilert Karlsen. Deretter kom vi til Gyldenløves bastion. Vollgrava ender i demningen Nordre bjørn – det er 3 meter forskjell på vannhøyden i Glomma og vollgrava. Her lå en sjelden fugl, horndykker, og svømte i vollgrava. Dahl kunne fortelle at allerede på 1600-tallet var det ansatt en gartner og vollmester i festningsbyen. «Foreningen for vollens forskjønnelse» sørget for treplanting på 1800-tallet. Vandringen fortsatte til Tamburparken, der vi fikk høre om noen av bygningene i nærheten; meieri, apotek, Kommisjonsgården, serveringsstedet Balaklava med navn fra Krimkrigen. Dahl fortalte også at på denne plassen har man funnet en gammel brønn, og trerør som kan dateres til 1655. Så kom vi til torget og statuen av kong Fredrik 2., som ble avduket av kong Haakon i 1917. Kong Fredrik skal ha vært glad i en fest, og når det ble ropt «kongen er ikke hjemme» kunne vinen flomme. Ved torget ligger bygningen som har vært både rådhus, bank – og fengsel for Hans Nielsen Hauge. Her er også kasernen, som er bygd etter det kalendriske system. – Kirken i Gamle byen har brent flere ganger. Den har delvis grunnmur fra Verne kloster, og klokker fra en nedlagt kirke i Danmark. I hagen bak Kommandantgården kunne vi studere Østfolds største alm, med omkrets 5,60 meter i 1,30 meter høyde, og anslagsvis høyde er 35 meter. 14 Selve Kommandantgården har en byggestil fra Danmark/Nord-Tyskland. Her er bl a en festsal som kan leies av Forsvarsbygg. Siste stopp på vandringen var i Tøihushaven. Kommandantgården har opprinnelig ligget her. Her er flere gamle epletrær, Munsterhuset (paviljongen), der kommandanten kunne stå inne og mønstre soldatene. Svenskene angrep Gamlebyen i 1814. Den daværende kommandanten, Hals, heiste hvitt flagg. Han ble stilt for krigsrett, men fikk godt omdømme i senere tid – han sørget jo for at Gamlebyen ble spart. – I Gamlebyen har det i alt vært 57 kommandanter, den siste var Dag Strømsæther. Takk til vår tids «vollmester» Dahl, som ga oss en interessant formiddag i denne Nordens best bevarte festningsby med all sin historie – og sine 500 trær! Borge og Torsnes historielag Historisk sus over kirkegårdsbesøk i Råde Det ble en artig og interessant kveld, selv om stedet var Råde kirkegård, emnet var gravminner og gravskikker, og været var kaldt og blåsende. Torsdag 25. april møtte mellom 40 og 50 personer opp for å høre kirkegårdskonsulent Helge Klingberg fortelle. Arrangementet var et samarbeid mellom Kirketorget og Råde historielag. Klingberg ledet oss rundt blant utvalgte gravminner av mange slag. Selv har han vært på mer enn 1.900 av landets 2.000 kirkegårder og studert gravminner. Han mener at kirkegårdene er undervurdert som kultursteder. Råde kirke er en middelalderkirke, men graver fra middelalderen finnes knapt noe sted her i landet, slår Klingberg fast. Ved Råde kirke er de eldste gravene omkring 200 år gamle. Likevel fant han mye av interesse her. Klingberg ba oss se nærmere på et lite, rundt porselensrelieff innfelt i en gravstein. Slike ble det laget mange av hos Bertel Thorvaldsen i København omkring 1815, kunne han fortelle. Motivet heter «Natten» og forestiller en svevende engel med to sovende barn og en ugle. Dette var et vanlig motiv på gravminner fra denne tiden, selv om det egentlig er hentet fra antikken. Neste stopp var en gravstein fra mellomkrigstiden. På den tiden var det vanlig å skrive tittelen på den døde. Nå kunne vi lese tittelen Stykjunker, en tittel Klingberg knapt hadde sett før. Denne tittelen er så sjelden at gravsteinen burde vært fredet bare av den grunn, smilte han. Vi stoppet så ved en høy, kvadratisk søyle med en pyramidelignende spiss øverst. Utgangspunktet for en slik fasong er obeliskene i Egypt, men disse var moderne her i landet fra 1870 og frem til begynnelsen på 1900-tallet, kunne han fortelle. 15 Så var det to horisontale jernplater av støpejern han ville vise oss. Flere jernstøperier, også i Østfold, støpte slike plater. Disse var vanlige fra slutten av 1600-tallet og frem til midt på 1800-tallet. Platene var forseggjorte med lange tekster og vakre figurer. Deretter viste han oss et støpejernskors. Enda dette var et vanlig gravminne tidligere, er det ikke mange igjen av dem nå, fortalte han. Acanthusranker var vanlig dekor på slike støtter. Acanthus er en piggete planteslekt som blant annet vokser ved Middelhavet og som ble betraktet som sorgens plante. Klingberg kunne fortelle mye om utsmykninger og symboler. Vi fikk se monumenter utsmykket med eføy, en vintergrønn plante som gav håp om liv. En krans av eikeblader var symbol på det å herske, visstnok en norsk skikk. Kirkegårdskonsulent Helge Laurbær hadde med seier å gjøre. Klingenberg. Foto: T. B. Båtvik. Vi stoppet ved en metallkrans som var innfelt i en stor hvit gravstøtte. Det var ikke uvanlig, fortalte han, at man i mellomkrigstiden spleiset på slike metallkranser i forbindelse med gravferder. Dette gjaldt spesielt dersom avdødehadde hatt et offentlig verv. Klingberg hadde flere symboler å vise oss, men nå i form av bilder innendørs, etter en pause med kringe og kaffe. Som på så mange andre kirkegårder, ligger de fleste gravene i Råde i retning øst-vest. Tanken er at når Jesus kommer tilbake som morgenrøden, skal de døde stå opp av sine graver og se inn i lyset. I middelalderen var større gravminner bare for storfolk. De rikeste fikk ofte bygget sitt eget gravkapell. Kongelige personer ble gjerne gravlagt under kirkegulvet. Også presteskapet og andre som kunne betale for seg, kunne gravlegges her. Dette var ikke uvanlig frem til 1805, men luktproblemene kunne til tider være plagsomme, så danskekongen forbød dette av hygieniske årsaker. Fortsatt finnes gamle graver under mange kirkegulv. Også på kirkegården var folks status tydelig. De beste plassene var like under takdryppet. I en periode ble menn begravet på sørsiden av kirken, kvinner mot nord, men her var det lokale forskjeller. Den verste plasseringen man kunne få, var utenfor kirkegårdsmuren i uvigslet jord, men dette ble lite praktisert i siste halvdel av 1800-tallet, selv om loven ga anledning til dette frem til 1897. 16 I tidligere tider, da folk slett ikke hadde råd til dyre gravstøtter, fremsto ofte kirkegårdene som ganske dystre. Kanskje var det på denne tiden at de mange uhyggelige historiene knyttet til kirkegårder oppsto. I tiden 17801800 var det vanlig både med dødningehoder med korslagte ben og med timeglass på gravstøttene. Gravminner av jern kunne også være av smijern. Smijernskunsten var godt utviklet i Sverige mellom 1650 og 1750, og det fantes engang mange smijernskors også på norsk side av grensen. Nå er disse svært sjeldne, og på Råde kirkegård fins ingen slike i dag. Tidligere lagde man gjerne gravmonumenter av østfoldgranitt eller Grorudgranitt her i området. Nå brukes gjerne importert stein, ofte fra Kina eller Brasil. Vår egen stein blir for dyr. I en periode hadde mange graver bildet av en soloppgang – eller var det kanskje solnedgang? Skipet, som symbol på livsseilasen, er fortsatt vanligst å se langs kysten på Vestlandet og nordover. Bønder har ofte fått kornaks på gravstøtta. I Kongsberg var bergverkssymbolet vanlig. Dua har lenge hatt en plass på gravmonumentene. Denne kunne ha flere betydninger. Nå for tiden kan det se ut som om det er mer dekorasjon enn symbolikk på gravsteinene, mente Klingberg. Han hadde for øvrig lagt merke til at nakne kors som symbol på oppstandelsen, er blir sjeldnere de siste årene. Det er moter når det gjelder gravmonumenter også. Gravminner laget av tre er fortsatt kjent fra Ottadalen hvor klimaet er tørt og slike gravminner kan holde seg lenge. Klingberg kunne også fortelle at i Nordfjord produseres det nå gravminner i glass. Gravminner av marmor, kalk og sandstein forvitrer lett når det gror mose på dem, noe Klingberg rådet oss til å forhindre. Noen graver bør fredes, og en plan for dette er Menighetsrådets ansvar. Men fredede graver krever både plass og stell, og Klingberg rådet oss til ikke å frede for mange. Også gravsteiner er forgjengelige. Så får vi heller finne oss i at de til sist knuses og blir til veifyllinger. I dag fotograferes norske gravsteder systematisk. Gyda, soknepresten vår, avsluttet kvelden med å ta frem munnspillet: ’Så ta da mine hender og før meg frem’. Det er denne salmen som synges oftest i begravelser her i Råde. Og sikkert er det at vi som var til stede, vil legge merke til flere detaljer neste gang vi besøker en kirkegård. Torunn Bjørnstad Båtvik 17 Kulturminnedagene 8.–15. september 2013: Historiens kvinner og menn – deltagelse, fellesskap og handling Kulturminnedagene Kulturminnedagene – European Heritage Days – markeres hvert år over hele Europa. Kulturminner og kulturarv vises frem for millioner av mennesker i rundt 50 land i løpet disse septemberdagene. I Norge markeres dagene med hundrevis av aktiviteter i hele landet. Kulturminnedagene i Norge preges av et mangfold av aktiviteter, som bidrar til å skape interesse og forståelse for vår kulturarv på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå. Vår materielle og immaterielle kulturarv synliggjøres disse dagene av en lang rekke lag, museer, institusjoner og organisasjoner. Historiens kvinner og menn – deltagelse, fellesskap og handling Under årets kulturminnedager fokuserer vi på hvilke roller kvinner og menn har hatt. Hvilke kvinner og menn har bidratt til å skape vår felles identitet og tilhørighet? Hvilke virksomheter har kvinner og menn hatt i lokalsamfunnet, – hva har vært de tradisjonelle områdene og hva har vært utradisjonelle? Hva preget samfunnene på våre besteforeldres og oldeforeldres tid? Hvilke spor har det satt med hundre år med allmenn stemmerett for kvinnene? Bli med og sett ditt preg på kulturminnedagene 2013 Alle kulturminnedagsaktivitetene skal meldes inn på http://kulturvern.no/ arrangementer/?a=add eller post@kulturminnedagen.no. Meld fra allerede nå, om at dere kan tenke dere å markere Kulturminnedagene – da vil dere få tilsendt nyttig informasjon utover våren og sommeren. Aktivitetene vil profileres i presseutsendelser, aktivitetskalendere og sosiale medier. Alle som ønsker dette kan få gratis kulturminnedagsplakater tilsendt, informasjonsmateriell vil også være tilgjengelig for nedlastning fra hjemmesiden. Et av de arrangementene, som særlig utmerker seg, vil motta kulturminnedagsprisen. I tillegg vil det deles ut åtte priser til de aktivitetene med best oppfølging på lokalhistoriewiki.no. Les mer om dette på våre hjemmesider www.kulturvern.no/kulturminnedagene. Samarbeid mellom ulike grupper, samarbeid gir ofte de beste kultur minnedagsaktivitetene og årets tema burde gi særlig gode muligheter for samarbeid mellom myndigheter, organisasjoner og institusjoner. Kulturvernorganisasjonene og museene er ikke minst interessert i at det lokalt 18 samarbeides med andre type organisasjoner som for eksempel bondekvinnelag, menigheter, sanitetsforeninger, idrettslag, 4H, speidere eller friluftsorganisasjoner. Kulturvernforbundet bidrar gjerne med å få i gang samarbeid lokalt, og formidler kontakt med andre organisasjoner og institusjoner. Norges Kulturvernforbund, Øvre Slottsgate 2b, 0157 Oslo. Tlf. 22 42 21 31. post@kulturminnedagen.no. www.kulturvern.no. Østfold fylkeskommunes middelalderprosjekt starter i august 2013: Middelalderen i Østfold – kirkesteder og pilegrimsleder Østfold har en rik førreformatorisk kulturarv fra alle perioder av forhistorisk tid, men er hittil mest kjent for sine mange kulturminner fra bronsealder og eldre jernalder. Et omfattende materiale også fra middelalderen (ca. 1030–1537) gjør at Østfold fylkeskommune vil gi denne perioden den oppmerksomheten den fortjener. To hovedmål for prosjektet 1. Bevaring og tilgjengeliggjøring av kulturarven Oppmerksomhet, aktivisering og aktiviteter rettet mot kulturarv og kulturminner. Bærekraftig og verdig bruk på vernets premisser, tilpasset de enkelte kulturminnene og kulturmiljøene. Økt forståelse for, og oppslutning om, bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. Middelalderkirkene er ikke bare religiøse institusjoner; de er også monumentale kulturminner og i stadig større grad kulturinstitusjoner. Også pilegrimsvandringer favner et bredt spekter av perspektiver, tradisjoner og fortellinger, som går langt utover det religiøse. Middelalderens kultur minner representerer en kontinuitet og en helhet – kulturhistorisk og for det moderne menneske. Landskapet binder sammen de stående middelalder kirkene, de gamle kirkestedene, ruinene, pilegrimsledene og de samtidige og eldre kulturminnene. Den fysiske kulturarven, og andre kilder til middel alderens samfunnsutvikling, legger godt til rette for koblinger mellom vern og kunnskapsformidling, økt oppmerksomhet, opplevelser, tilgjengelig gjøring og forankring. 2. Verdiskaping og regional utvikling Skape og bidra til å utvikle produkter for reiselivet hvor kulturminner og kulturmiljøer fra middelalderen inngår som besøksmål. Styrke landbruksrelaterte næringer og grønt reiseliv. Tilrettelegge for friluftsliv og økt fysisk aktivitet. 19 Pilegrimsvandringer i norsk og europeisk sammenheng representerer en betydelig næring gjennom behovet for overnatting, bespisning og tilknyttede opplevelser. Kombinasjonen av helse- og turismeeffektene av vandringene med kunnskap og natur- og kulturopplevelser, legger til rette for positiv lokal og regional utvikling. Aktiv bruk av middelalderkirker og -ruiner, skjøtsel og merking av pilegrimsleder og tilgjengeliggjøring av førreformatoriske kulturminner innenfor middelalderens kulturlandskap, vil fremme kunst-, kultur- og tradisjonsperspektivene innenfor verdiskapningen. Litt om middelalderen i Østfold Kildene Fra middelalderen i Østfold kjenner vi foreløpig 16 stående steinkirker, 30 steder med tidligere kirker, 3 kirkeruiner, 20 kirkegårdslokaliteter, 3 kjente hellige/helende kilder, 2–3 skipsfunn og en borgruin. I tillegg har vi, ved siden av de rundt 350 Hvalertuftene, mange øvrige lokaliteter og funnsteder. Pilegrimsleden mellom Nidaros (Trondheim) og Santiago de Compostela (i Spania) gikk gjennom fylket, med flere sidegrener og mindre lokale traséer. Og vi har Olav Haraldssons by Borg, som han anla i 1016, 14 år før han ble drept i 1030. I mange sammenhenger inngår det nåværende Østfold i spennende fortellinger innenfor sagalitteraturen. Vi kan for eksempel lese om vartingene Håkon Håkonsson (1204–1263) og hans mor Inga, om Alv Erlingsson (også kalt MindreAlv, ca. 1250-1290), som var jarl av Borgarsyssel og hadde borg på Isegran mot utløpet av Glomma, om vennskap, intriger og maktkamper, reiser til lands og til sjøs, og om samling til ting i Borg! Øst for Folden Årsaker til Østfolds posisjon i middelalderen ligger i landskapet og den geografiske beliggenheten: Øst for Folden mellom Kontinentet og veien videre mot Nidaros, i det strategisk viktige landskapet Viken. Også de kulturhistoriske betingelsene – bosetningshistorien og de økonomisk-politiske struktur ene i forhistorisk tid og frem til reformasjonen i 1537 – dannet forutsetning ene for Østfolds betydning i middelalderen. De gamle bygdene I Østfold ligger de nåværende middelalderkirkene og de tidligere kirkested ene sentralt i de gamle bygdene, omgitt av kulturminner fra bronsealderen (helleristninger, gravrøyser, bosetningsspor) og jernalderen (gravfelt, bosetningsspor). Pilegrimsleden passerte gjennom de gamle bosetningsområdene og knyttet kirkestedene sammen. Når kirker ble ødelagt ved brann, eller ble revet, ble nye kirker vanligvis reist på, eller nær ved, de gamle kirkestedene. Til sammen viser dette en lang kulturhistorisk kontinuitet, med økonomiske, politiske, rituelle og strategiske dimensjoner. 20 Middelalderprosjektet Prosjektet skal tilrettelegge for opplevelser, vern og bruk av middelalderens kulturminner og kulturmiljøer i Østfold. Dette skal gjøres gjennom tilgjengeliggjøring og formidling av stedene i deres landskapsmessige og kulturhistoriske sammenhenger. Også fornminnene som ligger i tilknytning til kirkene, kirkestedene og pilegrimsledene vil bli trukket frem i lyset. Det ligger også mange spennende koblinger til kulturminner og kulturmiljøer fra senere tid. Vi planlegger å legge til rette for friluftsliv og turgåing med historisk innhold, med opplevelser og tilbud om kortreiste landbruksprodukter på gårder i nærheten av kirkestedene og pilegrimsledene. Prosjekteier er Østfold fylkeskommune, og prosjektet støttes av Riksantikvaren over Verdiskapingsprogrammet. Prosjektet vil omfatte det meste av Østfold, og planlegges å vare i ca. 4 år. Samarbeid Det skal skapes nettverk på regionalt og lokalt nivå, som skal sikre god forankring og bred deltakelse av aktører og samarbeidspartnere med et vidt spekter av interesser. Middelalderprosjektet skal være katalysator og premissleverandør for tiltak og aktiviteter innenfor kunnskapsproduksjon og -formidling, helhetlige opplevelser, friluftsliv og folkehelse, næringsutvikling og kulturbasert turisme. Vi ser for oss mange samarbeidspartnere i Østfold: kommunene, fylkesmannen, historielagene og andre frivillige organisasjoner, museene, kirken, landbruksorganisasjonene, opplevelsesnæringen og selvsagt grunneierne. Kontakt Prosjektleder for Middelalderprosuektet fra og med prosjektstart 1. august 2013 er Anne-Sophie Hygen, annhyg@ostfoldfk.no. Veien videre Denne informasjonen er en første introduksjon av noe vi tror skal bli et spennende og produktivt prosjekt for Østfold. Tiltak og aktiviteter skal bygges gradvis og sten på sten. Første resultat vil vise seg allerede før prosjektet har startet, nemlig merking av pilegrimsleden gjennom Rygge. Prosjektlederen kommer gradvis over sommeren og videre utover i dette første prosjektåret og inn i 2014 til å ta kontakt med mulige samarbeidspartnere i Østfold. 21 Varteig markerte stemmerettsjubiléet: Markante kvinner i et bygdesamfunn Kari S. Lunde, leder i Varteig historielag, foran informasjonsstanden på bygdedagen, som fortalte om de fem markante kvinnene. I forbindelse med stemmerettsjubileet i juni laget Varteig historielag sin egen utstillings-vri. På bygdedagen 16. juni presenterte nemlig laget en informasjonsstand med fem kvinner fra bygda som hvert på sitt vis hadde markert seg i lokalsamfunnet. Kari S. Lunde, leder i historielaget i Varteig, forteller at styret allerede i fjor plukket ut det som ble benevnt som fem markante kvinner. – Det ble gjort i forbindelse med at vandreutstillingen i Østfold ble planlagt, og det gleder oss at en av «våre» kvinner er tatt med i denne utstillingen, sier Lunde. Hovedtaler på bygdedagen Historielaget i Varteig har en aktiv hjemmeside på nett, og der ble presentasjonen av de fem kvinnene lagt ut i fjor høst. – Ettersom vår bygdedag bare var noen dager etter selve 100-årsmarkeringen for kvinners stemmerett 11. juni, fant vi det imidlertid naturlig at det ble satt fokus på kvinnene også på bygdas stor-arrangement. Utstillingen falt i smak hos publikum, og ekstra morsomt var det jo at en av de fem markante kvinnene også var hovedtaler på bygdedagen. Nemlig Reidun Andreassen, tidligere aktiv kommunepolitiker i Varteig, som også var fylkespolitiker og stortingsrepresentant. Varteig historielags leder Kari S. Lunde. Foto: Øistein Bø. 22 Stor bredde Det er stor bredde i virke hos de fem kvinnene som Varteig historielag ville fokusere på. – Det var vel neppe vartinger som sto fremst på barrikadene for å kjempe for kvinners allmenne stemmerett. De fem vi har plukket ut har likevel, hvert på sitt ståsted, betydd mye for lokalsamfunnet – og for den saks skyld for kvinners plass i dette samfunnet, sier Kari S. Lunde. De fem markante Varteig-kvinnene er: Anna Oland (1896–1978), lærer, og sterkt engasjert i samfunnslivet i Varteigbåde i foreninger og politikk fra hun kom til bygda i 1921. Ingebjørg Mathiesen (1890–1964), jordmor i bygda fra 1916 og til hun gikk av med pensjon. Hun fikk nok bedre enn de fleste se de sosiale kår som mange levde under den gangen. Mathea Bøe (1877–1959), bondekona som var kjent for sin ubendige styrke. Historiene er mange om hennes innsats både i gårdsarbeidet og torghandelen der hun solgte gårdens produkter. Sofie Sælid (1893–1960), som nedla et enormt arbeid i bygdas foreningsliv. Hun var også lærervikar, og hun drev besøkstjeneste blant eldre og syke i Varteig lenge før begrepet ble oppfunnet. Reidun Andreassen (født i 1936), opprinnelig fra Oslo, men flyttet til Varteig i 1970. Hun engasjerte seg i kommune- og fylkespolitikk, og hun haddetunge verv i fagligpolitisk arbeid, før hun i 1985 ble valgt inn på Stortinget. Utførlig presentasjon av de fem finner du ved å gå inn på http://www. varteig-historielag.no/ossnyheter.html. Fra stemmerettsjubiléet 1913–2013: Feiring i Kaserna i Gamlebyen 11. juni Den internasjonale skolen i Kaserna som har holdt til der i 10 år, inviterte alle elevene, lærerne samt andre med arbeid i bygningen til denne stemmerettsjubileumsmarkeringen. Program for dagen: Åpning v/Natalina Wanda. Apell: Chnar Fatah. Vi hedrer en kvinne. Servering av bløtkake. Motto for selve dagen: Vi åpner dører og setter spor – sammen! Stemmerettsjubiléets vandreutstilling har åpnet på Fredrikstad museum i denne perioden. Denne dagen startet med en utstilling i skoens lokaler med hele 16 plakater som tok opp ulike temaer som elevene diskuterte før selve jubileumsfeiringen. Hva er likestilling? Når startet kampen for kvinnelig stemmerett? Når kunne alle stemme for første gang i Norge? Hva heter Norges første statsminister? Når fikk samene eget sameting? Når fikk homofile lov til å gifte seg i Norge? Hvilket land har flere kvinner enn Norge som er yrkesaktive? 23 Natalina Wanda ble hedret 11. juni 2013. Foto: Lillian Dybedahl. Oppdrar vi jenter og gutter forskjellig? Når studerte den første kvinnen i Norge? Hvor mange kvinner deltar i arbeidslivet i Norge? Tjener en kvinne i Norge det samme som en mann? Hvor mange prosent menn gjør husarbeid i Norge? Når kom arbortloven i Norge? Når kom det første krisesenter i Norge? Når begynte kvinner i Norge å skrive om likestillingsproblemer i Norge? Hvor mange prosent av Norges idrettsforbund er kvinner? Alle disse 16 spørsmål var knyttet til tre svaralternativ og oppfordring til å fortelle om hvordan de hadde det i sine hjemland. Dette gjorde elevene skikkelig bevist i temaene. Ganske omfattende pensum om en tenker i gjennom alle temaene de går gjennom en liten formiddagsforelesning. Ros til skolens lærere for nyttig informasjon i språkoppæringen. Inspektør Sissel Persen åpnet stemmerettsjubilemarkeringen med å ønske alle velkommen og ga så ordet til Natalina Vanda som med stor entusiasme gratulerte alle kvinner i med 100-års stemmerettsjubileum. Hun ville og ha med all verdens kvinner for stemmerett, menneskerett og likestilling, men minte oss på at i mange land sliter kvinner fortsatt. At det for 100 år siden samlet seg kvinner i grupper for kvinnenes likestilling og at menn og stilte opp så det lot seg gjennomføre, de støttet kvinnene. Dette er viktig å få med seg for hele verden. Hun er glad for å være en del av et demokrati og ikke bare være hjemme med barn men også å kunne jobbe ute å motta lønn. Minner om at det finnes bøker som oppmuntrer til dette i dag. Tenk 100 år feires i dag og vi lar oss inspirere av disse kvinner: mamma – kvinne – jente se fremover i 100 år til. I september er et stort valg og ville gjerne spesielt vise til Norges kulturministers bakgrunn. Viktig at kvinner brenner for oss alle de 24 neste 100 årene. Gratulerer på nytt alle og oppfordret alle kvinner og menn å innhente informasjon om stemmerettighetene sine til valget i september 2013. Snakk med lærerne eller andre, stå på, bruk stemmeretten din. Dagens apell v/Chnar Fatah: Gratulerer alle kvinner med 100 års jubiléet. Gratulasjon til alle menn som er til stede og støtter feministbevegelsen. Quvait fikk stemmerett så sent som 2005. Det er fortsatt noen land som kvinner ikke har stemmerett. Stemmerett i Kurdistan fra 1980 – åpnere og friere valg fra 2003. Kvinner er mer avhengig av menn/brødre og stemmer gjerne som dem. %-vis få kvinner som bruker sin stemmerett fritt. I flere land i midtøsten er det fortsatt vanlig at politikerne kjøper seg stemmer. Religion tror vi kanskje er den mest undertrykkende for kvinner, men oftest er det politikernes tolkning og kvinnesyn som er årsaken. Det finnes flere kvinnelige aktivister i Kurdistan og de har flere forfattere som har skrevet flere bøker som belyser dette. Flere bøker er skrevet om feiltolking av koranen i kvinnesyn. Håper en dag at alle kvinner blir selvstendige. Inspektør Sissel Persen kom til dagens agenda: Vi hedrer en kvinne. «Den kvinnen vi vil hedre kom hit til den Internasjonale skolen i 2005 og ble ferdig med grunnskolen 2008, jobber som helsearbeider etter ferdig utdannelse. Hun kommer gjerne innom skolen ennå. Hun er ofte å se på REMA 1000 som loddselger, stiller gjerne i nissekostyme, sees i aviser og på TV. Dette til inntekt for Organisasjonen, Make AIDS history. Du, Natalina Wanda, gjør ting så din stemme høres. Du gjør en viktig jobb for kvinner og menn i Sudan overlever ved å bygge og forandre sitt land til et bedre sted å leve i.» Natalina Wanda ble hedret med blomster fra Sissel Persen til alles glede og hun fikk anerkjent applaus fra alle fremmøtte. Det ble gratulasjoner og rettet takk til alle av rektor ved den Internasjonale skolen Leif Østli som kom til dagens jubileumsfeiring. Takk kom også fra inspektør Sissel Persen som og forsikret seg om at alle hadde fått bløtkake og drikke. Selv vil jeg tilføye at det ofte ved nytt skoleår høres mange språk i gangene og i kantina. Men det prekæs oftest Fredrikstad-dialekt etterhvert med flate l-er…. så flate som de bør være her i nedre Glomma-regionen. Det er mye latter og glede å se selv på de kaldeste vinterdager. Det er som Halfdan og Winnie synger i sangen. Sommerfugler i vinterland... her i Gamlebyen... hele året. Wiwar 1/2013 ble gitt til Natalina Wanda som gave av Lillian Therese Dybedahl 25 Sånn prekæ døm i Varte I to år har Varteig historielag arbeidet med innsamling av dialekt-ord og uttrykk. Resultatet har blitt noe henimot en mini-ordbok som er lagt ut på lagets egen hjemmeside. Leder i Varteig historielag, Kari S. Lunde, forteller at laget har fått veldig fin respons på dialekt-aksjonen. – Vi har 600-700 ord på lista vår så langt, men den vil bli supplert etter hvert som nye innspill kommer, forteller Lunde. I tillegg til ordlista har man også laget en egen bolk med gode, dialektuttrykk. – Varteig-dialekten var nok ikke unik. Derfor har nok mange av de ord og uttrykk vi har samlet helt sikkert blitt benyttet i dagligtale også i mange andre bygder i Østfold. Vårt utgangspunkt har imidlertid vært å ta med ordene når vi vet at de har vært brukt i Varteig, sier Kari S. Lunde. Hun poengterer at dialekten er en del av lokalhistorien som må tas vare på før den forsvinner, og sier at dialekt-aksjonen har vært en svært morsom og inspirerende oppgave å jobbe med. historielaget i Varteig har også aktivt brukt sin Facebook-side for å motivere folk til å sende inn bidrag, og det har resultert i mange svært gode dialektiske innspill. Som et ledd i innsamlingen av lokale ord og uttrykk hadde Varteig historielag også et eget møte på temaet høsten 2012. Der deltok Ruth Vatvedt Fjeld, professor innenfor leksikografi og målføregransking. Ordlista fra Varteig finner du ved å gå inn på http://www.varteig-historielag.no/ordoguttrykkvarteig.html. Nye medlemmer 19.11.2012–24.06.2013 Askim historielag Hans Torper m/frue, Eidangerveien 171, 1814 Askim Karin Holm Eidsbergveien 14, 1811 Askim Øivind Juel, Vammaveien 376, 1815 Askim Egil Karlsen, Frosterudveien 53, 1832 Askim Aud Unni og Dag Flynn Fjellstad, Korsegårdveien 20f, 1809 Askim Eva og Håkon Berg, Bjørnsonsgt. 6, 1831 Askim Arild Hekneby, Nybråtveien 24, 1832 Askim Kari Noennechen, Blunkesletteveien 8, 1809 Askim Turid Nordberg Heller, Solstadveien 2B, 1809 Askim 26 Berg, Rokke og Asak historielag Kirsten og Svein Grinden, Hesteløkka 11, 2009 Nordby Ragnhild og John M. Bang, Ingerlia 48, 1788 Berg Lisbeth og Nils Pedersen, Asakveien 80 C, 1785 Halden Erik Lindstrøm, Nini Roll Andersens vei 30, 1781 Halden Ellen Moldstad og Yngvar Olsen, Hovsveien 164, 1769 Halden Borge og Torsnes historielag Anette Skarsstad, Nyvollveien 36, 407 Randaberg Odd og Inger Berit (Johansen) Pettersen, Nabbetorpvn. 35 A, 1632 Gamle Fredrikstad Morten Edvardsen, Bryggekanten 6, 1531 Moss Unni Trinborg Nordli, Strandveien 2, 2430 Jordet Kåre Porsmyr, Haldenveien 92, 1655 Sellebakk Idd og Enningdalen historielag Alf Lars Solberg, Kringsjå terrasse 2 A, 1777 Halden Gro Lisbeth og Tor Larsen, Øbergveien 63, 1793 Tistedal Elisabeth Bøhn Riise, Idebøen, 1766 Halden Marit og Odd Arild Gjerlaug, Stokkebru, 1765 Halden Bodil Magnusson, Rute 510, 1765 Halden Karin Karlsson, Tellesås, rute 340, 1765 Halden Ann og Sverre Trulssen, Sundliåsen 13, 1796 Kornsjø Anne Mette Følkner, Rødsveien 69, 1781 Halden Bjørn Kristiansen, Myrveien 19, 1793 Tistedal Stein Erik Aaserud og Bjørn Ragnar Krogh, Høstbakken 4 g, 1793 Tistedal Jens-Moritz Klepper Jensen, Slalåmveien 3 E, 1410 Kolbotn Karin Engdal, Valhallaveien 55, 1412 Sofiemyr Eva Taugbøl, BRA veien 75, 1784 Halden Vivan Skontorp, Nedre Bankegt. 35, 1771 Halden Elisabeth M. Gorges Graff, Festningsgt. 4, 1767 Halden Kari Hanna Stumberg Omholt, Welhavens vei 2, 1412 Sofiemyr Aase Westlie, Bakkeveien 15, 0281 Oslo Bjørn Næss, Hernæskroken 34, 1545 Hvitsten Helge Solie, Frøyas vei 21, 1711 Sarpsborg Moss ættehistorielag Mette Hovdhaugen, Byfogd Strandberggt. 22, 1532 Moss Rakkestad historielag Bjørn Arne Eikereim, Kirkeng Terasse 42, 1892 Degernes Råde historielag Steinar Rasmus Bjørge, Sarpsborgveien 22, 1640 Råde Bjørg Helen Bjørge, Sarpsborgveien 22, 1640 Råde Tarald Amundsrud, Sønsterød gård, 1640 Råde 27 Kjetil Olsen, Lundebygata 30, 1640 Råde Gerd Guttormsen, Halvorsrødveien 6, 1640 Råde Arne Guttormsen, Halvorsrødveien 6, 1640 Råde Ketil Kolstrøm, Halvorsrødveien 4, 1640 Råde Marte Kolstrøm, Halvorsrødveien 4, 1640 Råde Edith Marie Roer, Baldersvei 2C, 1640 Råde Eva Elisabeth Oskarson, Fjellveien 1, 1640 Råde Ketil Sollien, Fjellveien 1, 1640 Råde Tone Berge, Stenrødveien 29, 1640 Råde Berzat Ihtimani, Skåltorpveien 2, 1640 Råde Skiptvet historielag Erik Børud, Børudveien 45, 1816 Skiptvet Geir Tore Holm, Øvre Ringstad, Svinndalsv. 96, 1816 Skiptvet Robert Murphree, Jyllandsveien 750, 1816 Skiptvet Skjeberg historielag Christer Arneberg, Solbergkroken 11, 1747 Skjeberg Oddmund Lieblein, Sikkelands veien 1, 1730 Ise Einar Magnus Molteberg, Skjebergveien 475, 1746 Skjeberg Spydeberg historielag Jostein Rygge, Skaltorpveien 6, 1820 Spydeberg Olav T. Bergenhus, Vestre Greverud Terasse 14B, 1415 Oppegård Tune historielag Morten Haga, Kristian Wilhelmsens vei 5, 1710 Sarpsborg Alise Bjørnstad, Skjørenveien 160, 1708 Sarpsborg Varteig historielag Torbjørg Bergerud, St Marie gate 157, 1725 Sarpsborg Rolf Eriksen, Hundskinnveien 1 B, Alvim gård nordre, 1711 Sarpsborg Anita Feilberg-Jacobsen er Nesveien 19, 1734 Hafslundsøy Tor Kristiansen, Varteigveien 383, 1735 Varteig Kirsti Grinde, Kneiken 4, 2613 Lillehammer Solveig Myrås Jensen, Godvikveien 10, 5179 Godvik May-Eivor Belsby, 34052 Capistrano by the Sea, Dana Point, CA. 92629, USA Øystein Aale, Brekketun 5, 3717 Skien Rita Holene, Småbergveien 35, 1735 Varteig Marianne Kultorp, Varteigveien 291, 1735 Varteig Joe Atle Grythe Sæterbø, Schuckertlinna 23 H, 1832 Askim Våler og Svinndal historielag Gunnar Gjølstad, Botnervn. 1, 1591 Sperrebotn Wenche og Aage Rindal, Mørkvn. 675, 1592 Våler Leif Aasmund Breivik, Fokestadstubben 18, 1592 Våler 28 Møtekalender høsten 2013 Østfold historielag oppfordrer medlemslagene til å delta i lokale arrangementer. Kulturminnedagene 8.–15. september 2013: Historiens kvinner og menn – deltagelse, fellesskap og handling. Askim historielag Tirsdag 11. august kl. 11: Fredag 4. oktober: Tirsdag 8. oktober: Tirsdag 19. november: Friluftsgudstjeneste på muséet. 75 -års-jubileum i Folkets hus. Sildaften. Gløggaften. Berg, Rokke og Asak historielag Søndag 15. september kl. 11: Høstvandring til Snarsmoen, romfolkets boplass ved Eidsjøen. Bjørn Staahl forteller. Torsdag 24. oktober kl. 19: Berg menighetshus: Begivenhetene 1814. Halden og Bergs rolle ved Arvid Johansson. Torsdag 21. november kl. 19: Julemøte på Berg ungdomsskole. Juletallerken, underholdning, kaffe m.m. Borge og Torsnes historielag Mandag 23. september kl. 19:Medlemsmøte på Roald Amundsens minne. Foredrag v/Dag Strømsæther: «Fredrikstad festning 350 år» Mandag 28. oktober kl 19: Onsdag 11. desember kl. 19: Eidsberg historielag Medlemsmøte på Roald Amundsens minne. Foredrag ved Jan Kristiansen: «Fra stenhogging til høy-teknologi. Historien til Mascot Electronics AS» Julemøte på Viks selskapslokaler i Skjærviken. Foredraget denne kvelden er «Sitater og anekdoter» ved Jon Thoresen, forfatter av boka med samme tittel. Torsdag, hver annen, kl. 10-12Torsdagsklubben på Folkenborg museum Kontakt August Kleven, mobil 997 29 854. Tirsdag, hver kl. 10-12 Bilderegistreringsgruppa (Folkenborg museum) Kontakt Jorun Westerby, mobil 924 82 308. 29 Torsdag, første i mnd., kl. 19 Slektsforskergruppa Kontakt Kjell Frankrig, mobil 934 23 171. Torsdag 24. oktober kl. 19 Grunnlovsjubileet 2014: Foredrag om «Aggerhusiske Ridende Jægerkorps» v/Øivind Gryteland og Tore Kielland Gransæther. Søndag 8. desember kl. 16 Julemøte på Trømborg menighetshus (Annonseres i Smaalenenes Avis.) Moss historielag Søndag 25. august kl. 19: Den årlige «utflukt», i år: Blaafarveverket. Fagpersoner fra verket. Tir.-man. 10.–15. september:Kulturminnedagene: Historiske menn og kvinner. Onsdag 23. oktober kl. 19 Kunstgalleriet. Åpent møte Da kommune grensene mot Rygge delte byen i to. Samarbeide med Rygge historielag Onsdag 27. november kl. 19 Medlemsmøte. Velferdssentralen. Julemøte. Rakkestad historielag Lørdag 3. august kl. 19: Mølledag, Sandbekk mølle. Søndag 4. august kl. 11: Gudstjeneste. Torsdag 12. september kl. 19:Sven G. Eliassen forteller om gamle bryllupsskikker Sted: Fargeriet på Fossnes prestegård. Torsdag 24. oktober kl. 19: Øyvind Gryteland varmer oss opp til 200-årsmarkeringen av 1814. Presentasjon av arbeidet med Kaaen sag og mølle Fredag 29. november kl. 19: Julemøte. Presentasjon av Budstikken 2013. Råde historielag Tirsdag 3. september kl. 19: Søndag 8. september kl. 13: Torsdag 24. oktober kl. 19: Torsdag 12. desember kl. 19: Ellingård i Onsøy. Tove Tøgersen har omvisning og orienterer om Ellingårds historie. Det er også en utstilling om historiske haver. Markvandring – Bli kjent i bygda. Turen går til Krogstadfjorden–Akersbekken–Krogstadfjorden. Guider: Eigill Tangen og Erik Rønning Johansen. Råde kirke. Oskar Skarsanne kåserer. Bondegården. Julemøte. Gunnar Walter Richter Johansen kåserer. Servering av julegrøt med kaker og kaffe " 30 Varteig historielag Lørdag 24. august kl. 11: Torsdag 5. september kl. 19: Mandag 9. september kl. 19: Torsdag 3. oktober kl. 19: Mandag 7. oktober kl. 19: Torsdag 7. november kl. 19: Mandag 4. november kl. 19: Mandag 2. desember kl. 19: Torsdag 5. desember kl. 19: i etterkant. Pga. serveringen må vi ha påmelding innen 4/12 til Per Arne Larsen, mobil 906 23 578 eller Ingjerd Rosnes Berg, mobil 958 68 122. Varteig historielag arrangerer sin faste lokalhistoriske høstvandring, i år i Spydevoldkroken. Guide blir Per Ludvig Spydevold. Slektsforskningsgruppa har møte i Skolestua i Bygdehallen. Møte i Peisestua i Bygdehallen med Arne Bøhaugen som forteller om barneår og oppvekst på Snoppestad. Slektsforskningsgruppa har møte i Skolestua i Bygdehallen. Møte i Peisestua i Bygdehallen. Fylkeshistoriker Sven G. Eliassen foredrar om Borregaard og Hafslund hovedgårder, med et skråblikk mot Varteig. Slektsforskningsgruppa har møte i Skolestua i Bygdehallen. Møte i Peisestua i Bygdehallen med Knut Bøe. Julemøte i Ingasalen i Bygdehallen. Kåseri ved Gudmund Bøe Seljehammer. Slektsforskningsgruppa har møte i Skolestua i Bygdehallen. 31 Kontingenten i «gamle dager» Dette er gammelt og lå sammen med materiale innkommet fra 1926 til 1959. Gyldighet fra til vites ei, men litt til ettertanke når kontingenter diskuteres i historie lagene i det ganske land. Østfold historielag Kasernegaten 47, 1632 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 32 07 60 – Faks: 69 32 07 44 Kontoret er betjent mandag kl. 1100–1600 E-post: post@ostfoldhistorielag.org www.ostfoldhistorielag.org Bankkonto: 7874 05 96704 Leder og webredaktør: Thorbjørn Koch Mobil: 976 34 961. Telefon: 69 88 03 56. E-post: starpolar@gmail.com Meldingsbladet: Kasernegaten 47, 1632 Gamle Fredrikstad E-post: l.dybedahl@live.no Kontorsekr./Redaktør: Lillian Therese Dybedahl Mobil: 974 36 596. Telefon 69 70 35 52 Østfold historielags styre 2013 Leder: Thorbjørn Koch Reni Braarud Kasserer: Arne Kristian Aarum Wenche Skageberg, Claus Einar Granum Jonassen, Marit Gjølstad, Roy Heyerdahl Varamenn: 1. Nils Bjørnebekk. 2. Asbjørn Hjorthaug. 3. Rolf E. Christiansen. Historielag tilsluttet Østfold historielag Askim historielag Tor Idland, tlf. 69 88 23 21 Berg, Rokke og Asak historielag Tor Sørbrøden, tlf. 69 19 31 32 Borge og Torsnes historielag Jan Eilert Karlsen, tlf. 950 28 643 Eidsberg historielag Unni Gangnæs, tlf. 69 89 10 77 Foreningen Haldens Minder Arild Stang, tlf. 900 37 654 Fredrikstad historielag kontakt Svein Skahjem, tlf. 69 31 67 76 Hobøl historielag Asbjørn Hjorthaug, 992 18 203 Hvaler Kulturvernforening Arnt Otto Arntsen, 404 07 367 Idd og Enningdalen historielag Ulf Vidar Larsen, 995 08 381 Kråkerøy historielag Finn G. Engebretsen, tlf. 69 35 30 19 Marker historielag Marit Egeberg Krog, tlf. 69 81 31 47 Moss historielag Arild Johnsen, tlf. 951 49 638 Moss ættehistorielag Tor Vinje, tlf. 69 27 00 87 Onsøy historielag kontakt Bjørn Enger, 909 28 327 Rakkestad historielag Turid Førrisdahl, tlf. 69 22 18 26 Rygge historielag Aimar Sørenssen, 957 44 929 Rømskog historielag Kjell Roger Nilsen, 922 01 669 Råde historielag John Grimstad, tlf. 69 28 44 26 Skiptvet historielag Per Espenes, tlf. 980 53 177 Skjeberg historielag Kjell Ingvar Pettersen, tlf. 69 14 96 84 Spydeberg historielag Anne Sofie Hoff, tlf. 69 83 70 13 Trøgstad historielag Jan Isaksen, tlf. 69 82 64 37 Tune historielag Odd Jan Skriubakken, 416 44 276 Varteig historielag Kari S. Lunde, tlf. 482 29 088 Våler og Svinndal historielag Einar Pedersen, tlf. 69 28 71 05 ISSN: 0806-402X Nr1 Trykk Grefslie as, Mysen, tlf. 69 89 83 00 Retur: Østfold historielag, Kasernegaten 47, 1632 Gamle Fredrikstad