Kulde nr 2
nr. 2 2009 og VAR MEPUMPER www.kulde.biz Kompetansebedrift innen kjøle- og varmesystemer Børresen Cooltech, Rosenholmveien 17, Boks 130 Holmlia, 1203 Oslo Telefon: +47 231 69 400 • Telefax: +47 231 69 401 www.borresen.no NYHET! Panasonic lanserer luft/vann varmepumper Komfortabel og energibesparende oppvarming Innedeler WH-SD24AE WH-SD28AE Dimensjoner (H x B x D) 644 x 504 x 295 (mm) Utedeler WH-UD24AE WH-UD28AE Dimensjoner (H x B x D) 795 x 900 x 320 (mm) Fordeler ved Panasonic luft/vann varmepumper 1 2 3 Høy virkningsgrad, Suveren ytelse Energieffektivitet i toppklasse - hele 4,4 i COP! Plassbesparende Design Kompakt og lett Innendørs enhet Lettforståelig betjeningspanel Optimalisering varmeveksleren sikrer deg overraskende høy energisparing. * Testforhold: utendørs 7 º C / vanntemperatur 30-35 º C Innedelenes plassbesparende konstruksjon muliggjør montering av enheten nesten hvor som helst, og den lave vekten reduserer installasjonstiden betraktelig. Enkel styrings av anlegget Betjeningspanelet er montert utvendig slik at du enkelt kommer til når du ønsker å endre instillingene. Installasjonsområde 0.35m Lav vekt 26kg på kun 644 mm (Uten væske) 504mm 295mm 2 Installasjonsillustrasjon Betjeningspanel 3 4 5 Panasonic luft/vann Rørføring (Gass) Rørføring (Væske) Rørføring (Tur) Rørføring (Retur) VARMTVANNSBEREDER (ved oppvarming) INNEDEL 8 7 9 10 TUR VARMEANLEGG 1 6 2 SIRKULASJONSPUMPE 13 UTEDEL 11 TUR KALDT VANN R410A 14 12 EKSPANSJONSKAR MED SIKKERHETSGRUPPE RETUR 1 RETUR VARMEANLEGG R410A 2 3 4 Illustrasjonen viser hvordan anlegget på en enkel måte kan kobles opp mot en dobbeltmantlet varmtvannsbereder, og hvilke komponenter som er benyttet for å drivevarmeanlegget. Kontakt din lokale forhandler / distributør for flere detaljer. 5 6 7 Tidsbesparende og fleksibel løsning 8 9 Enkel og fleksibel installasjon 10 - Mulighet for lange rørstrekk gir deg stor fleksibilitet med tanke på hvor du helst ønsker at utedelen skal monteres. - Den kompakte og lette innedelen som muliggjør installasjon nesten hvor som helst! 11 12 Oversiktlig og lettforståelig betjeningspanel 13 - Trykkmåleren på innedelens frontpanel gir deg rask indikasjon hvis det skulle oppstå problemer med anlegget. - Frontpanelet kan hurtig åpnes for enkelt vedlikehold av anlegget. 14 AV/PÅ Driftsindikasjon (LED-lys) Temperatur, tur (indikator) Temperatur, retur (indikator) Utendørstemperatur (indikator) Systemfeil (indikator) Varmedrift (indikator) Systeminnstillinger (indikator) systemstatus (indikator) Tømming av anlegget (indikator) Systeminnstillinger (Knapp) Tilbakestilling, feilmeldinger (knapp) Sjekk av systemstatus (Knapp) Tømming av anlegget (knapp) Drift er mulig selv ved meget kjølige utetemperaturer, selv ved -20ºC har varmepumpen ingen problemer med å levere kraftig oppvarming! I tilfeller der avgitt varmekapasitet fra selve varmepumpen ikke er tilstrekkelig, vil anleggets el-kolber sette inn. Spesifikasjoner 230V Varmekapasitet (50Hz) WH-SD24AE ( WH-UD24AE ) WH-SD28AE ( WH-UD28AE ) 7.00 / 23,900 9.00 / 30,700 Spenning under drift A 7.4 10.2 Inngangseffekt W 1,590 2,200 4.4 / 15.0 4.1 / 14.0 kW / BTU/t COP (effektfaktor) W/W / BTU/tW 230V (50Hz) Kjølemedie / Mengde WH-SD24AE ( WH-UD24AE ) WH-SD28AE ( WH-UD28AE ) R410A / 1,410 R410A / 1,410 Dimensjoner (H x B x D) Innedel mm 644 x 504 x 295 644 x 504 x 295 Utedel mm 795 x 900 x 320 795 x 900 x 320 Vekt (netto) Innedel kg 26.0 26.0 Utedel kg 68.0 68.0 Rørdiameter (væske) mm (t) 22.23 (7/8) 22.23 (7/8) Rørdiameter (gass) mm (t) 6.35 (1/4) 15.88 (5/8) 6.35 (1/4) 15.88 (5/8) 15.0 g Effektivitetsgrad (kompressor/viftemotor) % 94 94 Maksimal spenningsbelastning A 14.6 15.9 Maksimal inngangseffekt W 3,200 3,790 Startspenning A 7.4 10.2 Effektforbruk W 100 100 Viftemotor, utgangseffekt W 76 76 Rørdiameter, drenering mm 15.0 Maksimal fremledningstemperatur °C 55 55 Standard rørlengde m 7 7 20.1 25.8 Rørstrekk (maks/min) m 3 - 30 3 - 30 Høydeforskjell (Innedel/utedel) Sirkulasjonsmengde, væske Luftsirkulasjon (utedel) Lyddata (Innedel/Utedel) Støynivå L/min 54.5 54.5 dB-A 30 / 52 30 / 53 Etterfylling, gassmengde dB 43 / 66 43 / 67 Maksimal rørlengde før etterfylling* m3/min Lydeffektsnivå m 20 20 g/m 30 30 m 10 10 * Ved rørlengder over 10m må det etterfylles ekstrra gass. Distributør for Panasonic Nordic AB Vi søker flere forhandlere! Ta kontakt for mer informasjon Telefon: 22 90 79 90 - Fax: 22 90 79 99 E-mail : post@ecoconsult.no - www.ecoconsult.no Panasonic leads the way... with 'eco ideas' Telefon: 22 90 79 90 - www.ecoconsult.no Kuldeteknikk og Varmepumper KU LDE 25 ÅR Refrigeration • Air-conditioning • Heat Pump Journal 4 Redaktøren har ordet - Hvem skal gjøre jobben? - Ja takk, begge deler - Nordiske Varmepumpedager vil ha politisk betydning i klimadebatt 8 8 Frossen mat like god som fersk. Frossen mat like god som fersk 12 Montering av varmepumper – det er farlig det 14 Enorm interesse for CO2 16 Kølebranchen har valgt CO2 som kølemiddel 22 Plan og bygningsloven må endres og utvides for kuldeanlegg og varmepumper 25 Varmepumpen som ble et mareritt 26 F-Gass Forordningen 28 Implementering av F-gassforordningen. av 12 Montering varmepumper Hva skjer i Norge? 32 Ny svensk metod för energieffektivisering 14 Enorm interesse for CO2 . – det er farlig det. 34 Hvorfor ble du kuldemann? 35 Regjeringens klimamål vil koste 7 milliarder pr år 36 Hvordan oppfylle energikravene i Teknisk forskrift? 47 47 Norges kjøletekniske møteplass Norges kjøletekniske møteplass. - Norsk Kjøleteknisk møte 52 Vivi Hatlem ny sekretær i NKF 53 Eventyrlig teknisk utvikling for varmepumper 58 55 Nå starter utfasingen av HKFK-anleggene 56 Nytt system for energimerking av boliger Er det blitt for mye teori og for lite praksis i fagutdannelsen? 58 Er det blitt for mye teori og for lite praksis i fagutdannelsen? 60 Hvordan blir prisutviklingen i 2009? 61 SWECO satser på propan og ammoniakk 62 Firmanytt 72 Produktnytt 76 Varmepumpeproblemer 78 Kulde- og varmepumpeteknisk utdanning ved 66 Spørrespalten 68 De mange små nyheter 79 Useriøse aktører trenger vi ikke! REDAKSJON www.kulde.biz Nordic Refrigeration and Heat Pump Journal Trondheim tekniske fagskole ANNONSER Redaktør: Siv.ing. Halvor Røstad Tlf.: +47 67 12 06 59 Mobil: +47 41 47 40 27 E-post: halvor.rostad@kulde.biz DESIGN/LAYOUT Annonsesjef, redaksjonssekretær: Åse Røstad Tlf.: +47 67 12 06 59 E-post: ase.rostad@kulde.biz Sirius Design, Industrigata 32, 0357 Oslo Tlf.: +47 90 69 22 52 E-post: bente@hestholm.no NR. 2 - 2009 - 25. ÅRGANG 47 Registerannonser i «Leverandører til kuldebransjen» og «Kuldeentreprenører til tjeneste» Pris 2009 kr. 160,- pr. linje pr. halvår. Rörskålar och isolering mot låga temperaturer. Kulde er Skandinavias største kulde- og varmepumpetidsskrift. Fagtidsskriftets målsetting er å informere om ny teknologi og trender innen kuldebransjen. Videre tar fagtidsskriftet Kulde opp miljøspørsmål og kuldebransjens næringspolitiske problemer. ABONNEMENT Tlf.: +47 67 12 06 59 Fax: +47 67 12 17 90 E-post: ase.rostad@kulde.biz Abonnement kr. 450,- pr. år. Medarbeiderabonnement 50% rabatt. UTGIVER: KULDEFORLAGET AS Marielundsveien 5, 1358 Jar, Norge Telefon: +47 67 12 06 59 Telefax: +47 67 12 17 90 Mobil: +47 41 47 40 27 UTGIVELSER I 2009 Nr. Bestillingsfrist 3 1. Juni 4 1. August 5 1. Oktober 6 1. Desember Ansvarlig utgiver: Halvor Røstad ISSN 1890-8918 Trykkeri: Merkur-Trykk AS, Pb 25 Kalbakken, 0901 Oslo. CIRCULATION: 3100 Utgivelse 30. Juni 31. August 31. Oktober 31. Desember Va r m epum p e r o g k l i m a a n le g g f o r a lle t y p e r h u s o g b y g n inger KAMPANJEPrisEr på større aircondition anlegg Kontakt oss på tlf. 72 88 86 64 eller e-post: firmapost@fjklima.no Gjelder så langt lageret rekker, kontakt oss for priser. Fujitsu er en høyt anerkjent leverandør av klimaanlegg i mer enn 110 land verden rundt. Både private kunder og bedrifter velger Fujitsu på grunn av høy kvalitet og bredt sortiment. FJ Klima Norge er offisiell distributør av Fujitsu air conditions og en del av Fujitsu sitt globale nettverk. Vi er en av de ledende leverandørene i det norske marked, og benytter kun kvalifiserte forhandlere og montører som blir autorisert gjennom FJ Klima Norge. Vi tilbyr kurs i Luft-Vann og VRF anlegg. Kontakt oss for mer informasjon på tlf 72 88 86 64 eller e-post firmapost@fjklima.no Distributor of Fujitsu Air Conditioners in Norway: FJ KLIMA NORGE Postboks 237 Tiller, 7477 Trondheim, Tlf: 72 88 86 64 www.fjklima.no REDAKTØREN HAR ORDET Hvem skal gjøre jobben? Mangel på kompetanse truer arbeidet med energieffektivisering Energieffektivisering står høyt på den politiske dagsordenen som en del av innsatsen mot klimaendringer. Men hvem skal gjøre jobben? Dette er et alvorlig spørsmål i en tid da rekrutteringen til de tekniske fag svikter og tekniske skoler trues av nedleggelse. Det finnes i dag meget store besparelser inn bygningssektoren, innen kuldesektoren, fiskeindustrien, transportsektoren, bare for å nevne noen av områdene. Dessverre ser ikke mange ungdommer på dette å jobbe innen de tekniske områder som noen spesielt spennende. Og ungdommen er mer i dag opptatt av å søke utdannelse som tilfredsstiller egne ønsker og behov, enn der hvor det er arbeide og få. Dette er et resultat at den sterkt økende økonomiske levestandarden vi har i Norge. Resultatet blir stor mangel på teknisk arbeidskraft. Det gjør heller ikke situasjonen lettere for eksempel kulde- og varmepumpebransjen at offshore industrien tilby ungdommen spennende utfordringer med høye lønninger og lange perioder med avspasering på land. På NTNU i Trondheim er det i dag relativ få av de uteksaminerte sivilingeniørene som søker seg til bransjen. Mange velger heller å satse på stillinger i offshoreindustrien. Ved den tekniske fagskolene i Trondheim er det alt for få søkere. Selv den ettårige utdannelsen som tilsvarer den gamle kjølemaskinistskolen har for få søkere. Bransjen står derfor foran et kjempestort rekrutteringsprob- lem som må løses. Her er det behov for et samlet løft av hele bransjen. Bakgrunnen for dette er at kuldebransjen er nesten usynlig i samfunnet. For varmepumpesektoren er det lysere. I dag vet nesten hver eneste nordmann hva en varmepumpe er og hva den kan gi den enkelte i form av komfort og kostnadsbesparelser. Det som i dag er et rekrutteringsproblem for det enkelte firma, kan i fremtiden bli et alvorlig politisk problem for hele landet. Mangelen på fagfolk kan bli en begrensende faktor som kommer til å stoppe arbeidet med energieffektivisering og for effektiv drift av de mange kuldeanleggene.For å bedre på situasjonen må man ta sikte på en langsiktig og omfattende innsats.Politisk innsats er viktig. Staten må være seg bevisst sitt ansvar på dette området.Men også den enkelte bedrift har et ansvar ved å satse på mer opplysninger til skoleungdom gjennom direkte oppmøte på skolene, brosjyrer, hjemmesider osv. Enkelte har på spøk at man trenger en skikkelig ulykke eller i det minste et landsomfattende streik lik den heismontørene gjennomførte for å gjøre samfunnet oppmerksom på kuldeteknikkens betydning i samfunnet. Nå kan det naturligvis ikke anbefales at man går så drastisk til verk, men det er som sagt et grunnleggende behov at kuldebransjens innsats ikke er nok verdsatt. Ja takk, begge deler Nordiske Varmepumpedager vil ha politiske betydning i klimadebatten Egentlig er dette et Ole Brum svar, men det er meget aktuelt i en periode hvor det foregår store utskiftinger av byggs varmeanlegg med nye energianlegg. Varmepumpene, så vel luft-luft, luft-vann og vann-vann, kommer for fullt nå som man etter hvert får gjennomslag for at det delvis er fornybar energi. Biobrensel er også stadig mer aktuelt i mange sammenheng. I sin tid arbeidet jeg aktivt for overgang fra ensidig elektrisk oppvarming til mer energifleksible varmeanlegg i form av vannbåren varme fordi man da lett kan velge mellom forskjellige energityper noe som kan være både miljøriktig og økonomisk. Ut fra et helhetssyn kan det være riktig å betjene et varmeanlegg både med varmepumper og alternativ brensel som biobrensel, olje, gass og lignende. Spesielt for varmepumper vet vi at disse har sin laveste effekt når det er som kaldest. Løsningen mange velger er da å tilleggsoppvarme med elektrisk strøm. Dette er samfunnsmessig feil fordi man da belaster strømnetter sterkt når belastningen er på sitt høyeste. Hver eneste ekstra effekt man tar ut blir derfor en samfunnsøkonomisk og miljømessig belastning. Derfor bør man bruke lokal biobrensel i de kaldeste periodene. Jeg er heller ikke sikker på om det er riktig å bare å hive ut de gamle oljefyringsanleggene. Med en driftstid i den kaldeste vinterperioden kan dette faktisk avlaste strømnettet en del i denne perioden. I tillegg øker man varmeanleggets sikkerhet om man har to varmekilder. 6 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Nordisk Varmepumpedager som avholdes i Folketeateret i Oslo i tiden 4. 5. juni vil være det største arrangementet innen fornybar energi i Norge i 2009 med målsetting om 700 deltakere. Arrangementet vil også være svært viktig i å få inn varmepumper i ulike debatter i forbindelse med Stortingsvalget 2009, hvor energispørsmål og klima vil være blant de mest diskuterte temaene. Arrangementet innledes med en klimadebatt med tidligere statsminister i Sverige Gøran Persson og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim som innledere. Øvrige deltakere i klimadebatten er LO-leder Roar Flåten, administrerende direktør i Enova Nils Kristian Nakstad, leder i Norsk Industri Stein Lier Hansen, leder av stortingets energi- og miljøkomite Gunnar Kvassheim og leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken. En viktig del av arrangementet vil være å bedre det nordiske samarbeidet og få frem at varmepumper med fornybar energi er den viktigste teknologien for å redusere klimautslipp frem mot 2020. Halvor Røstad NYHET! ABK AS lagerholder og distribuerer NIBE varmepumper NIBE er Svensk toppkvalitet og Europas største produsent av væske-vann varmepumper. Alle NIBE`s varmepumper er fabrikktestet med utfyllende dokumentasjon, brukermanualer og detaljerte systemskisser. NIBE produserer egne produkter spesielt for Norge med rustfrie varmtvannsberedere og for 230/3/50 tilførsel. Alle produkter leveres med 5 års garanti og lagerføres i Oslo. Ta kontakt på telefon: 02320 eller e-post: prosjekt@abkklima.no, for en prat om ditt varmepumpeprosjekt. ABK AS - SYSTEMLEVERANDØR AV VARMEPUMPER ABK er også en ledende leverandør av materiell for varmeopptak både fra borehull, jord, sjø, landbruk og industri. Vi hjelper deg med å beregne potensialer og varmebehov samt dimensjonering av varmeopptak, frikjøling og system. ABK AS Brobekkveien 80, P.b. 64 Vollebekk, 0516 Oslo Tlf: 02320 www.toshibavarmepumper.no reportasje Frossen mat like god som fersk Magnetkjøling eller CAS kjøling (Cells Alive System) gjør at frossen mat er like god som ny I forbindelse med Norsk Kjøleteknisk møte i Ålesund besøkte Kulde MMC Kulde på Vigra for å se deres nye aggregat for CAS-kjøling. Ved ankomsten fikk vi servert friske reker, trodde vi. Rekene smakte som ferske. Værhårene på rekene var like faste og det var ikke antydning til noe tinevann i bunnen av serveringsfatet. Men der tok vi skammelig feil. Rekene hadde vært frosset i to måneder. Hemmeligheten lå i at de var frosset med magnetisk kjøling eller CAS–kjøling som det kalles. (CAS = Cells Alive System). Starten Det hele startet med at japaneren Norio Owada hadde undret seg over hva som skjedde ved ising på fly hvor underkjølt vann brått fryser til fast is når det treffer vingene. Det er omtrent det samme som skjer når helt rent drikkevann nedkjøles og forblir som vann ned til – 8 kuldegrader. Om man rister på flasken blir innholdet brått til en isklump. Owada undret seg om dette. Fra vitenskapelig hold fikk han opplyst at fenomenet nok skyldes jordens magnetisme. Han tenkte da at dette må da kunne utnyttes i kommersiell kjøling. Etter hvert har han utviklet systemer for vellykket CAS-frysing, noe som er helt forskjellig fra hurtigfrysing hvor vannmolekylene fryses i løpet av 30 minutter. Målet var å bringe frossen mat tilbake til den samme friskheten som for ferske vare. Og det synes han å ha lykkes i, etter vår erfaring. Rekene våre smakte som ferske. ”Helt ferske reker”, etter to måneder i fryseren p.ga. CAS-frysingen Ved elektronisk mikroskop skanning får man frem cellestrukturen. Øverst er sardiner og nederst er en biff. Bildene til venstre viser strukturen ved CAS-frysing og til høyre ved hurtigfrysing. Det er store forskjeller. Prinsippet Til venstre en CAS-frossen væske med noe rød mat som holder en jevn struktur. Til venstre en hurtigfrossen væske med samme røde maten. Her har vannet og maten blitt separert under frysing. 8 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Det er ikke helt enkelt å forklare prinsippet ved CAS-frysing. Men noe ligger i at ved å tilføre en svak energistrøm fra magneter bevares de små vannmolekylene i cluster uten at cellestrukturen ødelegges. Vi oppfattet det slik at vannmolekylene forble i en skjelvende tilstand. Om man CAS-fryser en flaske med vann vil den forbli flytende ned til flere kuldegrader. Men rister man på flasken fryser inneholdet øyeblikkelig til is. „Hygienisk rent i en håndvending – den nye GDF.1 med HACCP-sertifikat.“ Enkel og hurtig rengjøring: Den nye takfordamperen GDF.1 – TÜV-HACCP-sertifisert – Kar og varmeplate kan lett klaffes ned for en hurtig rengjøring – Uten festedeler som kan mistes – Inntil 60 % mindre strømopptak – Korte leveringstider – Kan alternativt utstyres med en ekspansjonsventil på fabrikken – Egnet for bruk ved dypfrysing Güntner AG & Co. KG Sales Office Norway Rundtom 44 1385 ASKER NORWAY Tel.: +47 41 610513 Mer informasjoner: www.guentner.de ...keep(s) your quality. reportasje Foran CAS-aggregatet /f.v.) Arnstein Abrahamsen prosjektleder MMC Kulde, Petter Kåre Grytten General manager MMC Kulde, Tore Søreide After market manager - spare parts MMC Kulde og Kåre Lynghjem Site Manager MMC Kulde. blir stående noen dager ekstra i tollen eller i terminalen. Man skal heller ikke glemme miljøaspektet ved at CO2- utslippene blir langt mindre når man ikke bruker fly. Men det viktigste er at etterspørselen etter fersk laks ofte er større enn tilbudet av flybåren laks. Større mengde fisk kan nå ligge klar i forkant av beste salgssesong, for eksempel, når mange i USA vil kjøpe laks til jul. Et annet område er torskerogn. Sesongen for torskerogn er ca 1 måned. Frem til nå har det ikke vært mulig å tilby frossen torskerogn fordi rognen blir til grøt under opptining ved normal frysing. De helt store mulighetene ligger visstnok innen det medisinske feltet hvor frysing stadig blir viktigere under mange forhold. Men uten at vi skal komme inn på det her. Hva er fersk? Etter markedsføringsprinsipper skal man ikke kunne selge frossen laks som fersk. Men hva er egentlig fersk? Når den frosne varen etter opptining har akkurat samme kvalitet som fersk laks, så er den vel egentlig fersk? Det viktigste er at smaksopplevelsen er ivaretatt. Frysetunneler og spiraler Hos MMC Kulde så vi en såkalt rack, men CAS-systemet kan også tilbys i f rysetunneler og frysespiraler. CAS-fryseren hvor man kan skimte magnetene på begge sider i selve fryserommet med en flaske. sielle tiltak. Som kjent kan tineprosessen for frosne varer være meget krevende og det tidspunktet i prosessen hvor det skjer en del destruksjon av varen. Her stiller man inn på CAS-frysing. CAS-frysingen foregår bare under selve innfrysingen. Deretter kan varene oppvares i vanlig fryserom. Det er også verdt å merke seg at det er svært viktig at temperaturen holdes mest mulig konstant i lagringsperioden. Opptining Opptiningen er helt vanlig uten noen spe10 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Fordeler Her man for eksempel ta utgangspunkt i frossen laks. For å få laksen fersk frem benyttes mye flyfrakt, noe som øker kostnadene med ca 7 – 8 norske kroner pr kg. CAS-fryser man laksen vil laksen kunne sendes meget rimelig med båt og være fremme etter 6 – 7 uker og fortsatt kunne selges som ”fersk” laks. I dette ligger det betydelige økonomiske besparelser. Det er heller ingen fare om forsendelsen Fremtid Det er vanskelig å spå hvor rask utbredelse CAS-frysing vil få, men det ser meget lovende ut. Fersk vare betales nesten alltid bedre enn frossen vare. Flere vinskap Salget av vinskap med kjøling økte med 14 prosent i 2008. Forklaringen kan være at det har kommet en del mindre og billigere skap på markedet. Salget av tvillingskap viser for første gang en nedadgående kurve. Omsetningen var 30 prosent lavere i volum og 28 prosent i verdi. Totalsalget i fjor var 13.000 skap. kulde ACSON: 2,2 kW - 16,1 kW ° ° ° ° REN KJØLING R410a PENT DESIGN GOD KVALITET TIL RIKTIG PRIS -takmodell -veggmodell -kassettmodell -utedel CLINT NY LEVERANDØR AV CHILLERE CLINT, ny leverandør til Ahlsell Kulde av isvannskjølere Produktene spenner fracundensing units, små isvannskjølere på 5 kW opp til store aggregater på 1500kW. Aggregatene kan leveres som rene isvannskjølere til AC, eller det kan leveres med varmepumpefunksjon. Standard isvannsaggreatr kan leveres ned til -8ºC på utgående isvann CLINT har 20 års erfaring med levering av ulike løsninger til hele Europa. Og har meget god dokumentasjon av sine produkter, samtidig kan de sammenstille aggregatene raskt, til en gunstig pris. Aggregatene er også godt utstyrt, og i tillegg til kuldekomponeter, leveres mange av modellene med innebyggde isvannstanker og pumper. El styring følger selvfølgelig med. Alle standard aggregater testkjøres på fabrikken.. Alt registreres og er med som en del av dokumnetasjonen. Aggragtene leveres med kuldemediefylling. CLINT har utviklet et godt beregningsprogram, noe som gjør at vi i Ahlsell Kulde kan gi et raskt svar og godt underlag ved forespørseler. DORIN TRANSKRITISK CO2 Ahlsell Kulde, trolig den første kuldegrossisten som lagerfører transkritiske CO2 kompressorer i Norge DORIN er ledene kompressorleverandør av CO2 transkritiske kompressorer. Ahlsell Kulde lagerfører også en bred range av semihermetiske kompressorer for tradisjonell kjøl og frys, samt kompressorer for subkritisk CO2. DORIN HI kompressorene, er kompressorer spesielt egnet til frekvensstyring, og har sitt arbeidsområde mellom 20-80 Hz Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med Ahlsell Kulde og teknisk sjef Oliver Gustavsen Tlf: 32240829 Oliver.gustavsen@ahlsell.no www.ahlsell.no Ahlsell Norge AS Divisjon Kulde Liertoppen tel: 3224 0800 fax: 3224 0801 www.sanyo.no Trondheim 7393 0184 7393 0280 Bergen 5594 4749 5594 4750 Stavanger 5163 2615 5163 2612 SIKKERHET Montering av varmepumpe – det er farlig det Mange er bekymret for de høye trykkene i CO2-anleggene, men det er bare en myte. Men montering av varmepumper, det er farlig det. Disse bildene tatt av Danfoss i Russland og forteller oss at de strenge HMS reglene nok ikke er innført over alt. Men også i Norden hender det vel at enkelte er noe uforsiktig når utvendige anlegg skal monteres. Så disse bildene er til litt ettertanke. Først monteres braketter som vanlig. Så heises utedelen på plass med tau. Det er praktisk med to mann på jobben. Deretter festes utedelen forsvarlig med bolter, mens hjelperen henter kaffe… Begge sider må festes ordentlig.. Hvilke etasje var det igjen, 15 eller 16 etasje? Heldigvis var det bare 15 etasje… 12 Kulde Skandinavia 2 | 2009 MaKing Modern LiVing PoSSiBLe Simply cooler Effektive køleløsninger til ethvert klima Hos Danfoss forstår vi at kravene til kølesystemerne afhænger af de klimatiske forhold. Fra Spanien i syd til Finland i nord, er der stor forskel på de stillede krav. Vi har udviklet en helt ny serie køle scroll kompressorer som supplere vores nuværende stempel og scroll kompressorer, styringer og pladevarmeveklsere. Ud fra denne komplette “familie” kan du let sammensætte den rette løsning, til netop din køle applikation. Din applikation er unik og det er altafgørende, at maximere ydeevnen samtidig med at driftsomkostningerne minimeres. refrigeration & air conditioning diViSion Kontakt Danfoss A/S i Norden Danfoss A/S • Tlf. +45 8948 9111 • koele@danfoss.dk • www.danfoss.dk Danfoss AB • Tlf. +46 1325 8500 • danfoss.kyl@danfoss.se • www.danfoss.se Danfoss AS • Tlf. +47 67 17 72 00 • kulde@danfoss.no • www.danfoss.no Oy Danfoss Ab • Tlf. +358 9 802 81 • kylma@danfoss.fi • www.danfoss.fi frcc.PL.500.d 1.02 For rådgivning er du velkommen til at ringe til os og få hjælp til at vælge de rigtige komponenter til netop din appikation. reportasje Enorm interesse for CO2 På et Danfoss seminar i Oslo i januar var alle som kunne krype og gå til stede. Hele 117 deltakere fra hele landet hadde møtt opp for å høre mer om CO2. Danfoss, som har mer enn 15 års erfaring med utviklingen av subkritiske og transkritiske CO2-anlegg, satser nå for fullt på CO2. Dette har ført til en rekke nye produkter innen dette området. Programmet omfattet emner som: Miljøpåvirkning og trender, CO2 som kuldemedium, Anleggsdesign, CO2 produkter og praktiske erfaringer og markedstrender. Deltakerne, hvor firmalederne var godt representert, var godt fornøyd med innleggene og fulgte nøye med under hele seminaret. Mange ga uttrykk for at det hadde vært lærerikt og at de nå så tiden inne for å satse på CO2-anlegg. Nå er det naturligvis ikke mulig å gjengi et helt seminar, men nedenfor er plukket ut en del aktuelle opplysninger. Hvorfor ønsker man å gå over til CO2? • • • • • • Kjøling krever et massivt energiforbruk Klimaendringer: ”We are boiling the planet” Det er viktig å vise sluttkundene en grønn profil Økende skatter på kuldemedier Strengere miljølovgivning Kundene ønsker en varig løsning uten å måtte skifte til nye kuldemedier CO2 status Norden 1) Sub kritisk CO2 Mange hundrede anlegg Man har mer enn 10 års erfaring 2) Transkritiske anlegg Det er de siste årene installert stadig flere transkritiske anlegg i de nordiske land. 2006 > 5 butikker 2007 > 50 butikker 2008 > 150 installations 2009 > 500+? Miljømessig ligger CO2 godt an der det befinner seg i nedre venstre hjørnet av diagrammet. 3) Markedsstandarden synes å samle seg om: MT pumpe CO2 and LT CO2 DX Trans kritiske booster systemer Erfaringer med valg av CO2 som kjølemiddel Felles for sub- & transkritisk CO2-anlegg • • • Ingen skatt Bare ett skifte, ikke R22, deretter R404, deretter R134a og deretter Low GWP Gir en grønn profil Transkritiske anlegg • • • • Hele 117 deltakere fulgte interessert med på Danfoss seminar om CO2-anlegg i Oslo. 14 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Ingen fyllingsbegrensninger Mindre energiforbruk end indirekte systemer Bare ett kjølemiddel Enkelt system. reportasje Erfaringer med transkritiske anlegg Følgende erfaringer er gjort med transkritiske anlegg i Norden: • Det er ved utløpet av 2008 bygget mer enn 100 transkritiske anlegg i de nordiske land, Det har ikke vært noen problemer disse • Gass bypass systemer ser ut til å ha tatt den største markedsandelen på grunn av sin tekniske overleggenhet • Det forventes 100 – 200 nye installasjoner i de nordiske land i løpet av 2009 • Energiforbruket synes å være på samme nivå som for HFC-anlegg • Det er lovende muligheter for varmegjenvinning, Ca 50 % av varmekapasiteten er utnyttbar ved 15o C (15/55o C) og 100 % ved ca 30o C kondensatortemperatur. Fremtid Systemene som bygges i dag er på mellom 25 og 300kW. De fremtidige systemene vil bli mindre for å dekke for eksempel bensinstasjoner og andre mindre anlegg. Kenneth Madsen presenterte Danfoss kunnskaper om CO2-kjøling på en grei og oversiktlig måte. Større systemer vil bli mer vanlig i fremtiden og vil ta over for NH3 i enkelte segmenter. Transkritiske CO2-anlegg vil også bli brukt i større aircondition systemer. Følgende myte ble avlivet De høye trykkene i CO2-anlegg er slett ikke farlig, men det er derimot monteringer i store høyder som kan være livsfarlige www.smk.as Kompressorer fra Bitzer Det optimale valg. Kvalitetsproduktene fra Bitzer. Hovedkontor Oslo: Ole Deviksvei 18 Tlf.: 23 37 93 00 Avdeling Bergen: Conr. Mohrs vei 9C Tlf.: 55 27 31 00 Avdeling Drammen: Søren Lemmichsgt. 1 Tlf.: 32 25 44 00 Avdeling Trondheim: Haakon VII gt. 19B Tlf.: 73 84 35 00 Kulde Skandinavia 2 | 2009 15 fagstoff Kølebranchen har valgt CO2 som kølemiddel Af Torben M Hansen og Kim G Christensen, Advansor A/S Efter introduktionen af afgifter på HFCkølemidler har der været arbejdet hurtigt i kølebranchen. Der er blevet fundet nye løsninger og disse er blevet testet og evalueret løbende. Primært den del af branchen, der arbejder med kommerciel køl (køling i detailhandel/ supermarkeder), har været underlagt ekstra pres, da der her er tale om meget store anlæg og store mængder kølemiddel, hvorfor kølemiddelafgifterne rammer hårdt. Efter test af mange forskellige anlægskoncepter er ingen i dag længere i tvivl. CO2 er allerede valgt som fremtidens kølemiddel. Anlægsproducenter, installatører og supermarkedskæder er enige om at CO2’s massive fordele for konkurrencedygtig anlægsinvestering, driftssikkerhed og lave driftsomkostninger. Samtidig giver CO2 alle ønskede miljømæssige gevinster til gavn for de næste mange generationer. Men CO2 stopper ikke sin fremmarch her. Når kølemidlet på alle parametre har bestået prøven på det kommercielle køleområde, som både prismæssigt og pålidelighedsmæssigt er det mest krævende, så ligger andre applikationer åbne for denne køleteknologi. Lige nu bygges anlæg indenfor det lette industri-område, luftkonditionering og varmepumper. Der ingen tvivl om at CO2 vil få samme succes her som kølemidlet har haft på det kommercielle område. har en lang række kombinationer været undersøgt. Imidlertid har ingen af løsningerne kunne opfylde de kriterier, der var opstillet. I løbet af 2005-2006 begyndte de komponenter, der var nødvendige for alene at anvende CO2 som det eneste kølemiddel at komme frem på markedet – og så tog tingene fart. Muligheden for at bygget meget mere simple systemer, der er simple at servicere med kun ét kølemiddel. Noget forsimplet kan udviklingstrinnene efter de direkte DX HFC-systemer fremstilles som vist på figur 1. De indirekte systemer blev umiddelbart affødt af afgifterne på kølemidlerne for at reducere anlæggenes fyldning, og dermed prisen på det indkøbte kølemiddel. Tørkølere anvendtes også for at minimere fyldningen. Imidlertid viste systemerne sig dyre at installere, og energiforbruget for systemerne kunne ikke konkurrere med datiden direkte HFC-løsninger. De indirekte brine-systemer fik ikke lang tid på markedet før kaskade-løsningerne blev videreudviklet og gjort mere simple. Der således anvendt CO2-pumper hvor CO2-væsken fra receiveren blev pumpet direkte til kølestederne i oversvømmede systemer. Der er bygget mange af disse systemer, men målet var endnu ikke nået. Der blev stadig anvendt R134a som primært kølemiddel og systemerne var dyre specielt i relation til mindre butikker, som der er mange af i Danmark og Norge. Som det sidste udviklingstrin kommer transkritiske 2-trins CO2-anlæg, der udelukkende anvender CO2 som kølemiddel. Det ses, at der gennem udviklingsforløbet er skåret mange komponenter væk. Således kan anlægsprisen i dag holdes på et fuldt konkurrencedygtigt niveau og installation, drift og vedligehold er blevet meget nemmere og billigere. Advansor kunne i 2007 frigive virksomhedens transkritiske CO2-anlæg. Der er gennem det sidste år installeret mere end 50 systemer i diverse supermarkedskæder. Alle supermarkedskæder i Danmark har valgt det transkritiske CO2-anlæg som den platform der skal udgøre den fremtidige køletekniske koncept. Hvad skyldes denne succes? Selvfølgelig er lavere omkostninger til anlæg og installation en medvirkende årsag, men nok ikke den primære. Den simple og kompakte anlægsudformning med kun ét kølemiddel giver i højere grad svaret. Anlæggene er nemme at håndtere, nemme at servicere og fejlfinde på. Pålideligheden er høj og driftsomkostningerne er lave. Energiforbrug for supermarkeder Det er velkendt, at CO2-anlæg i transkritisk drift (høje udetemperaturer) har højere energiforbrug end konventionelt kondenserede anlæg, hvorfor energifor- Udvikling inden for supermarkedskøling Mange forskellige løsninger været afprøvet. Målet var at finde miljøvenlige og effektive køleløsninger med høj driftssikkerhed og lave driftsomkostninger. Samtidig skulle systemerne være konkurrencedygtige på pris. Indirekte løsninger, hvor HFC fortsat har været anvendt som det primære kølemiddel og glykol eller CO2 pumpes rundt i systemet er testet. Kaskade-systemer med HFC-kølemidler på højtemperatur-kredsen og CO2 på lavtemperatur-kredsen er testet. Endvidere 16 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Figur 1: Forsimplet fremstilling af de 3 udviklingstrin mod det optimale miljøvenlige anlæg til supermarkeder. Velkommen til en rask spesialstrekke! Hurtigheten gjør nordiskproduserte Cupori 250 og Cupori 252 til vinnere. Rørene med nøytral farge egner seg spesielt for installasjoner av varmepumper og kjølesystemer. I og med at rørene er ferdigisolerte kan de monteres raskt og enkelt. Du kan få raske leveranser i mindre enheter, som vil gi reduserte lagerkostnader. Når du velger å bruke Cuporis rør blir det ikke noe snakk etterpå – du får en pen og fungerende installasjon. Les mer på vår webbplass. www.cupori.com fagstoff bruget netop i designpunktet er højt sammenlignet med andre køleanlæg. Dette faktum har ført til den ofte vildledende konklusion, at CO2-anlæg skulle have højere energiforbrug end andre anlæg. Dette er imidlertid ikke tilfældet! Antallet af årlige driftstimer, hvor CO2anlæg under nordiske klimaforhold kører transkritisk er nemlig meget begrænsede, og den eneste retvisende sammenligning af energiforbrug for forskellige køleanlægsløsninger bør anstændigvis baseres på det årlige energiforbrug for anlæggene frem for en simpel COP sammenligning i blot et enkelt driftspunkt, som udgør en nem - men ikke tidssvarende metode. Det er selvfølgelig en anelse mere besværligt at beregne energiforbrug over en sæson, idet dellast energiforbrug, timefordeling, etc. skal fastlægges og kan give nogen usikkerhed på beregningen. Figur 2 viser beregninger på 3 forskellige anlæg, der kører 100 kW køl og 40 kW frost. Alle anlæggene er beregnet med kondensator (ingen tørkøler) og stempel kompressorer. Den store gevinst ligger i at lade det transkritiske CO2-anlæg køre ned til 8° C kondensering, mens de 2 andre anlæg kun kører til 15° C. Endvidere er kondensatoren meget mere effektiv for det transkritiske CO2-anlæg. Den teoretiske sammenligning betyder at det transkritiske CO2-anlæg bruger 16% mindre end HFC-systemet, mens det 9% mindre end kaskadesystemet under danske klimaforhold (DRY for København). Imidlertid er der blevet etableret et bredt og valid datagrundlag for sammenlignende energimålinger, og derfor er behovet for beregningsmodeller efterhånden mindre udtalt. Figur 3 viser konkrete energimålinger for 3 forskellige kølesystemer i ca. 80 butikker i samme supermarkedskæde. Der er målt på 20 kaskadesystemer, 10 transkritiske systemer og 50 HFC-systemer. Det transkritiske CO2-anlæg bruger 29% mindre energi på årsbasis end kaskadesystemet, mens det tidligere HFC anlægsløsninger kunne nøjes med 34% mindre energi på årsbasis. Kaskadesystemerne bruger overraskende meget energi i praktiske installationer, mens HFC-systemerne er yderst konkurrencedygtige på energiforbruget. Imidlertid skal det nævnes at det transkritiske 18 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Figur 2: Beregninger for 3 typer af anlæg CO2/CO2: -10/-35° C, dT_kond = 8K ved kondenserende og dT_kond = 2 K ved transkritisk Kaskade: -12/-35° C, dT_kaskade = 4 K, dT_kond = 12 K HFC: -12/-36° C, dT_kond = 12 K CO2 system kan optimeres væsentlig, da kompressor-driften i dellast ikke har været optimal med for mange start/ stop. I større supermarkeder eller med mindre kompressorer/ frekvensomformer kan energiforbruget reduceres væsentligt ved dellast og lave udetemperaturer. Det vurderes at de transkritiske CO2anlæg kan reducere energiforbruget med 10-20% under nordiske klimaforhold set i forhold til optimerede HFC-anlæg med tørkøler. Figur 4 viser eksempler på Advansor’s transkritiske anlæg til supermarkeder med hhv. Dorin og Bitzer kompressorer. CO2-anlæg i andre anvendelsesområder Med den store succes på det kommercielle køleområde (supermarkeder) er det selvfølgelig nærliggende at bruge dette som springbræt til luftkonditionering og det lette industriområde. Hvorfor skulle man ikke her kunne opnå de samme fordele som CO2-anlæggene har givet supermarkederne. Uden modifikationer kan Advansor’s anlæg anvendes til køle- og frostlagre, kølede arbejdslokaler eller proces køl. Advansor har leveret 2 anlæg til et frugt og grøntlager i Norge med samlede kapaciteter Figur 3: Målinger af midlet energiforbrug for 3 supermarkedsløsninger i lille supermarked med 20/ 10 kW på hhv. køl og frys. fagstoff ISOVARM Rør for kjøle/fryse anlegg Figur 4: Eksempler på Advansor’s transkritiske CO2-anlæg. på hhv. køl og frys på 250/100 kW. Et andet projekt på 300 kW er Gate Gourmet’s nye faciliteter der skal levere flymad til bl.a. SAS. Rådgivere foreskriver nu CO2 løsninger til køleog frostlagre indenfor fødevaredistribution og fremstilling. De praktiske erfaringer viser, at luftkølede CO2 anlæg med DXfordamperløsninger udgør den billigste totalløsning i forhold til ammoniak, kulbrinte og HFC-baserede løsninger med eller uden indirekte glykolkredse. Gennemførte projekter viser energibesparelser på 20-30% indenfor luftkonditionering og industrikøl, mens der også er store økonomiske besparelser at hente på ca. 20%. - Medierør i ønsket kvalitet Enkle eller doble. Yttermantel i sort eller hvit PE. PUR skum som isolasjon. THERMO-CLICK Isoleringssystem - Plassbesparende - Lavere isolasjonskostnader - Raskere og enklere montasje CO2’s egenskaber og varmegenvinding De transkritiske CO2-anlæg arbejder ved højere tryk end almindelige køleanlæg. Anlæggene er typisk designet til maksimale arbejdstryk på højtryksiden på 100/120 bar, men maksimalt 40/60 bar ved kølestederne. De højere tryk, der skyldes CO2’s termodynamiske egenskaber, opfattes generelt ikke længere som en væsentlig barriere, idet den høje gastæthed på både høj og lavtrykssiden af CO2 køleanlæg giver anledning til rørtræk i kobber med små dimensioner. Materialekrav og installationsomkostninger er heraf reduceret kraftigt. Isoterm AS, N-2630 Ringebu Tlf: 99 48 14 00 Fax: 99 48 14 01 www.isoterm.no Kulde Skandinavia 2 | 2009 19 fagstoff CO2 har store potentialer for varmegenvinding. Høje trykgastemperaturer og høj energitæhed (høj Cp) for CO2 giver meget bedre muligheder for varmegenvinding til høj temperatur end andre kølemidler. Det er således muligt at genvinde en meget højere andel af kondenseringsvarmen ved lavere kondenseringstemperatur, hvorfor COP for CO2anlæggene relativt bliver endnu bedre en HFC-anlæggene når der anvendes varmegenvinding. Dog er der nogle praktiske forhold der skal opfyldes for at sikre at varmegenvinding bliver en succes: 1. Lavt energiforbrug skal sikres ved anvendelse af direkte kondensering om sommeren hvor der ikke anvendes varmegenvinding – anvendelse af kondensator 2. Lille volumen i kondensator for at undgå forskydning af fyldning i anlægget ved varmegenvinding 3. Undgå kondensering i veksler for varmegenvinding således at væskeslag i kondensatoren manifold undgås 4. Undgå kogning i veksler for varmegenvinding Advansor har udviklet et meget simpelt og meget sikkert system til varmegenvinding. For det første anvendes højeffektive kondensatorer med meget lille fyldning (5/16” kobberrør i kondensator). Endvidere anvendes en styring der sikrer mon kogning, kondensering og samtidig optimal varmegenvinding. Det optimale system for varmegenvinding samt de optimale driftskonditioner skal beregnes for hver enkelt applikation. Her skal vandtemperaturer samt priser op elektricitet og alternativ varmekilde kendes. Advansor udfører gerne disse beregninger. Sikkerhed CO2 er et sikkerhedskølemiddel, som ikke er brændbar eller giftig. CO2 betragtes i almindelig henseende ikke som toksisk, men som med alle andre stoffer er det et spørgsmål om koncentration, man udsættes for. Ved langstidsophold i forhøjet CO2 atmosfære vil kroppen udvise forskellige fysiologiske reaktioner. Følgende grænser er relevante at observere: 20 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Figur 5: Simpel opbygning af Advansor’s system for varmegenvinding. • • • • Mellem 2-3 volumeprocent kan der forekomme øget åndedrætsfrekvens og hovedpine 4% er normalgrænseværdi for IDLH (Immediate Danger to Life and Health) 5% sætpunkt anvendes for lav alarm som starter nødventilation. 10% er den lavest rapporterede dødbringende koncentration Frostforbrænding er ikke relevant, idet CO2 ikke kan eksistere på væskeform under trippelpunktet ved 5,2 bar a. CO2 udvikler ingen reaktionsprodukter ved varme og ild. Sammenlignet med eksempelvis R22 har R22 en højere eksplosionenergi ved høje temperaturer (>120o C), som f.eks. ville kunne opstå ved brand. Samlet vurderet er der ikke sikkerhedsmæssige aspekter, som kræver ekstraordinære foranstaltning sammen- lignet med andre kølemidler, men for CO2-anlæg opstillet i maskinrum er det et krav at der installeres CO2 alarm, og i ventilationskanalsystemer med DX luftkøleflader vil det være god praksis også at installere alarmfunktion til automatik evakuering. Fremtiden Advansor har siden efteråret 2007 bygget mere end 50 transkritiske CO2 anlæg, og leverancerne dækker hele Skandinavien samt andre enkelte andre europæiske lande. To-trinsanlæg til supermarkedsområdet dominerer anlægsmassen, men dette se nu ud til at ændre sig. Den nedre del af industriområdet, luftkonditionering og varmepumper vil i fremtiden være oplagte anvendelsesområder for CO2. Det gamle kølemiddel er genopfundet, og er denne gang kommet for at blive. For varmt i kjøle- og frysedisker Ingen nyhet, men desserre like aktuelt TV 2 har i ukene før påske målt temperaturen i fryse- og kjøledisker i til sammen 100 dagligvarebutikker. Bare fire av dem oppfylte Mattilsynets krav. TV2s team kjørte strekningen Stavanger - Oslo og var på veien innom butikker i Rogaland, Vest-Agder Aust-Agder, Telemark og Akershus. Mattilsynet krever at frysedisken skal holde minus 18 grader, men tillater minus 15 grader mens avriming pågår. 37 av de 100 butikkene hadde en temperatur på 15 minusgrader eller kaldere. Lettbedervelige matvarer i kjøledisken skal oppbevares på mellom 0 og 4 grader. Her tillater Mattilsynet ikke noe avvik. 21 av de 100 butikkene holdt en temperatur på 4 grader eller mindre. Debatt Plan og bygningsloven må endres og utvides for kuldeanlegg og varmepumper som følge av den urovekkende klimautviklingen Rasjonell energibruk har alltid vært et sentralt tema innenfor bygningslovgivingen. Kravene til bygningers energitekniske standard har blitt skjerpet med jevne mellomrom, senest i 2007. I den pågående revisjonen av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er energi naturlig nok kommet ytterligere i fokus som følge av den urovekkende klimautviklingen. KLIMADUGNAD KULDE Klimadugnad Kulde arbeider med tiltak med relasjon til kuldeanlegg og varmepumper. Klimadugnad Kuldes målsettinger å redusere feilbruk av energi – en sterkt medvirkende årsak til klimaproblemet. Av Klimadugnad Kulde Kulde- og varmepumpeteknologien står sentralt når det gjelder energi og klimatiltak. Varmepumper kan utnyttes for å resirkulere omgivelsesvarme, kuldeanlegg avgir store mengder varme som kan gjenvinnes og endelig kan energibruken til driften av anleggene reduseres mye gjennom energioptimal dimensjonering og regulering. Regelverket bærer i tillegg delvis preg av å være utviklet før dagens energi- og klimasituasjon. For eksempel er systematisk utnyttelse av spillvarme og resirkulering av omgivelsesvarme ved hjelp av varmepumpe lite fokusert. • Fremtidig regelverk Klimadugnad Kulde foreslår at TEK m/veiledning suppleres med et avsnitt om varmesystemer basert på varmepumpe, hvor de mest grunnleggende forutsetningene for velfungerende og effektive systemer er med. Klimadugnad Kulde antar at denne definisjonen skyldes en glipp og at den vil bli rettet ved neste utgave av temaveiledningen. Det finnes store muligheter for direkte gjenvinning av spillvarme fra ulike industriprosesser. Varmepumper kan benyttes for å gjør spillvarmen anvendelig om temperaturnivået i utgangspunktet er for lavt. må være oversiktlig og entydig og legge sterkere føringer i forhold til energieffektivisering og optimal utnyttelse av ulike energiressurser. Varmegjenvinning og resirkulering av omgivelsesvarme må tillegges større vekt og kravene til energieffektiv utforming og drift av kuldeanlegg og varmepumper (og andre tekniske installasjoner) må skjerpes. Viktig å styrke det offentlige regleverket Like ambisiøse krav til energieffektiviteten for innmontert utstyr Klargjøring og utvidelse av gyldighetsområdet Det beste virkemiddelet for å få utløst sparepotensialene, vil etter Klimadugnad Kuldes mening være å styrke det offentlige regleverket, i første rekke forskrifter og veiledninger til plan- og bygningsloven. Prinsippet må være at det stilles like ambisiøse krav til energieffektiviteten for innmontert utstyr som for bygningen utstyret står i eller betjener. Klimadugnad Kulde mener at alle kuldeanlegg og varmepumper må kvalitetssikres etter samme regelverk og at kvalitetssikringen må omfatte alle elementene som sorterer under pbl. En foreslår at forskriftene endres på disse punktene ved at: • lovverket gjøres gyldig for alle anlegg, uavhengig av formål • krav til ansvar og kontroll under pbl gjøres gjeldende i tillegg til krav som gjelder i medhold av bevl Spillvarme Svakheten ved dagens regelverk Svakheten ved dagens regelverk på området kan kort oppsummeres ved at: - det mangler krav til energieffektiv utforming og drift av kuldeanlegg og varmepumper - det er svært uklart hvordan regel verket skal tolkes og anvendes for ulike typer anlegg - kompetansekravene er for lite spe sifikke med hensyn til kuldeteknisk kompetanse 22 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Forslag I de etterfølgende punktene presenteres Klimadugnad Kulde’s forslag til de utvidelser og endringer og skjerping av regelverket som vil være nødvendig i dagens situasjon. Utnyttelse av lavtemperatur varme • Klimadugnad Kulde foreslår at regelverket suppleres med krav til kommunene om å kartlegge forekommende spillvarmekilder og få utredet i hvilken grad og på hvilken måte disse eventuelt kan utnyttes. • Kompetansekrav i godkjenningsordningen • Klimadugnad Kulde mener at faglig leder i bedrifter som prosjekterer, bygger/installerer og kontrollerer kuldeanlegg og varmepumper må ha spesifikk kuldeteknisk fag- Debatt • • • kompetanse. Gruppen foreslår at det opprettes et eget fagområde for kuldeanlegg og varmepumper, med tilpassede krav innenfor de ulike tiltaksklassene. Klimadugnad Kulde foreslår at det innføres krav om dokumentert personkompetanse i henhold til NS-EN 13313 i bygningslovgivingen. Klimadugnad Kulde foreslår at Statens bygningstekniske etat tar kontakt med de etatene som håndterer kompetansekravene som referert ovenfor, med sikte på å etablere en felles plattform for kompetansekravene. Energikrav til kuldeanlegg og varmepumper • Klimadugnad Kulde foreslår at TEK innfører energikrav til slike • • produkter, men bakgrunn i Eurovent-sertifisering. Klimadugnad Kulde foreslår at det utarbeides retningslinjer for utforming, regulering og drift av energieffektive kuldeanlegg og varmepumper og at disse inkorporeres i veiledningen til TEK. Dersom det ikke skulle la seg gjøre å utarbeide nevnte retningslinjer på kort sikt, foreslår Klimadugnad Kulde alternativt at relevante deler av Norsk kulde- og varmepumpenorm innføres som obligatoriske krav i veiledningen til TEK. Dokumentasjon av energieffektivitet Ved overlevering • Klimadugnad Kulde mener at det må innføres en tilsvarende uavhengig dokumentasjon av anleggenes ytelse og energieffektivitet ved overleveringen. Klimadugnad Kulde foreslår at prøve som beskrevet i normen, med eventuelle endringer og tillegg som måtte finnes nødvendig, innføres som obligatorisk dokumentasjon av energieffektiviteten ved overlevering. Under drift • Klimadugnad Kulde foreslår at denne kontrollen utvides til å gjelde alle anlegg over en gitt størrelse, og at pålegget uttrykkes i TEK. Det antas at kontrollen kan gjøres via overvåkingssystemer som nevnt ovenfor, eller utført manuelt av uavhengig instans. • Referanser: Klimadugnad Kulde: ”Klimadokument Kulde. Klimatiltak med relasjon til kuldeanlegg og varmepumper”, mars 2008. Unngå rettsapparatet for nesten enhver pris Du bør for enhver pris unngå å komme inn i rettsapparatet. Det kan koste deg dyrt. Med de salærer advokatene tar, kan regningen bli svært høy. Mange avgjørelsene er også merkelige å forstå for både menigmann og fagmann. En varmepumpe som var åpenbare ubrukelig, ble ikke erstattet, fordi den unge dommerfullmektigen ikke forsto noe av det hele. Heldigvis ble denne uheldige dommen opphevet i lagmannsrettet, men dermed ble dessverre salærene enda høyere. Er det snakk om miljø, har du ingen sjanser. I dagens Norge er en miljøovertredelse en verre forbrytelse enn om du raner et par gamle damer. Da kan du i det minste påberope deg en vanskelig barndom og slipper med samfunnsstraff. Den gamle sannhet at ”Et magert forlik er vesentlig bedre enn en fet rettssak” gjelder som aldri før. Rådet mitt er derfor: Strekk deg langt for å unngå å havne i rettssalen, for det kan koste deg dyrt. Se side 25 Kulde Skandinavia 2 | 2009 23 Nordiske Varmepumpedager 2009 Velkommen til Nordiske Varmepumpedager 2009 Folketeaterbygningen i Oslo, 4.–5. juni Grønn varmepumpeteknologi reduserer CO2-utslipp. Nordiske Varmepumpedager 2009 den 4. og 5. juni i Oslo blir derfor en viktig lufteplass for alle aktører som arbeider med varmepumpeteknologi, energi- og klimaspørsmål. Konferansen innledes med en klimadebatt hvor viktige premissleverandører og eksperter på energi- og klimaspørsmål deltar: Sveriges tidligere statsminister Gøran Persson; miljø- og utviklingsminister Erik Solheim; leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget Gunnar Kvassheim; leder Roar Flåten i LO; leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet; administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova. Debattleder: Aslak Bonde Mer informasjon og påmelding på: www.nordicheatpump.com reportasje Varmepumpen som ble et mareritt saksomkostninger fra to runder i retten og til å demontere varmepumpene samt utbedre skader på huset som følge av dette. Langvarig mareritt Kastet kortene Det var etter kjøp og montering av to varmepumper i 2003 problemene tårnet seg opp for en kvinne bosatt i Vikersund. Før hun gikk til innkjøp undersøkte hun tilskuddsordningen for varmepumper. Det gis tilskudd til såkalte varmepumper med inverter, som er mer effektive enn tradisjonelle varmepumper. Hun var i kontakt med Enova og fikk der beskjed om at hun måtte kjøpe varmepumpe med inverter for å få tilskudd. Det presiserte hun også i sitt første møte med daglig leder i Bademiljø VVS Montering AS i Fredrikstad. Han krysset av i et skjema som ble sendt til Enova. For kvinnen var det avgjørende å kjøpe en pumpe som utløste tilskudd. I skjemaet var det ifølge dommen imidlertid krysset av for pumpe uten inverter. I desember kom sjokket. Rørleggerbedriften i Fredrikstad hadde levert inn oppbudsbegjæring, og Fredrikstad tingsrett tok boet under behandling som konkursbo. Til retten opplyste firmaet at den samlede gjelden var høyere enn selskapets aktiva, og at de dermed ikke hadde mulighet til å betale gjeld etter hvert som den ville forfalle. Tilbake sitter Vikersundkvinnen med både kjempeutgifter og to varmepumper som ikke fungerer på husveggen. Hun har måttet ty til økonomisk hjelp fra sin far for ikke å oppleve økonomisk ruin. Dessuten har heldigvis noe blitt dekket over forsikringen. Uten disse to bidragene, hadde hun måttet gå fra huset. Feil pumper Varmepumpene ble montert og betalt som avtalt, men så kom avslaget på søknaden om tilskudd. Etter hvert fikk hun tilbakemelding fra Enova om at det slett ikke var noen inverter-varmepumpe hun hadde fått. Hun hadde opplevd daglig leder som en person som var utrolig god til å selge. Det endte opp med at hun kjøpte ikke bare én, men to pumper. Dessuten kjøpte en venninne en tilsvarende pumpe. Det skulle vise seg at ingen av dem var av invertertypen. Etter hvert røk de også, en etter en. Firmaet var ute flere ganger for å ordne opp. Det hjalp lite i lengden. Faglig støtte Både en sakkyndig på varmepumper, og en ekstern rørleggerbedrift som ble koblet inn i saken, støttet hennes versjon om at pumpene ikke virket som de skulle og at monteringen ikke var fagmessig utført. Etter flere runder med firmaet og klager til Forbrukerrådet fikk hun i april 2007 medhold hos Forbrukertvistutvalget, som fattet vedtak om at Bademiljø VVS Montering skulle heve kjøpet og dessuten betale forsinkelsesrenter. Firmaet tok ut stevning Firmaet tok i stedet ut stevning mot Vikersundkvinnen. Hun følte det som toppen av frekkhet å bli dratt for retten. I tingsretten tapte hun merkelig nok saken. Retten mente reklamasjonen var kommet for sent. Hun anket til lagmannsretten, hvor hun vant frem med sine krav. Firmaet ble dømt til å heve kjøpet, betale Moral Gå bare til en seriøs forhandler som har tilstrekkelige fagkunnskaper. Red Varmepumpen en miljøbombe Det er i underkant av 400.000 varmepumper i Norge hvorav de fleste er små. Men det vil ha en betydelig effekt på utslippene om disse kuldemediene slippes ut i atmosfæren I kg R410A tilsvarer for eksempel 1730 kg CO2. Derfor er det svært viktig at vedlikehold og montasje utføres av sertifiserte fagfolk. Problemet er at norske myndigheter har vært sinker når det gjelder å innføre F-gas direktivet. Din partner for hygienisk lagring 3650 Tinn Austbygd - Tel. 35 08 11 11 mail@alminor.com - www.alminor.com Kulde Skandinavia 2 | 2009 25 forskrifter F-Gass Forordningen nerings- og varmepumpeutstyr som inneholder visse fluorholdige drivhusgasser.” Hva skjer i EU? - og hva bør vi forberede oss på i Norge? Ulike kategorier EU har innført ulike kategorier av autorisert personale for å sikre at dette er kvalifisert til de aktiviteter de utfører. Man har dessuten lagt vekt på at uforholdsmessige kostnader med autorisasjonene må unngås. Den 17. mai 2006 vedtok EU-parlamentet en forordning som har til hensikt å redusere utslippet av s.k. F-Gasser til atmosfæren. Forordningen har sin bakgrunn i Kyoto-protokollen som har til formål å redusere alle typer klimautslipp. Av Tom Erik Hole Forordning ble gitt nr. 842/2006 og den gjelder i EU-området og etter hvert også i EØS området. • Med F-Gass menes Fluoriserte gasser, herunder kuldemedier som R-134a, R-404, R-507 og R-410 m.fl. Disse betegnes som HFK-kuldemedier. I tillegg berøres andre industrielle gasser om benyttes i kraftforedlings anlegg og metallforedling m.v. (PFK og SF 6). Grunnen til at man må begrense utslippet av disse gasser er den s.k. drivhuseffekten. Den forrige generasjon kuldemedier betegnet HKFK berøres ikke av denne forordningen slik den er utformet i dag. Forordningen har ikke trådt i kraft i Norge. Dette skyldes at Island som er vår EFTA kollega, har brukt noe lengre tid enn forutsatt på sin behandling. Dette forholdet er nå ordnet og den formelle dato for ikrafttredelse i EØS- området er primo mai 2009. • • Minstekravene for personellsiden er relatert til utførelse av • Lekkasjekontroll • Gjenvinning av gass • Installasjon • Vedlikehold eller service Hvem og hvilke anlegg berøres og for virksomheter som utfører • Installasjon • Vedlikehold eller service Forordningen gjelder anlegg som inneholder 3 kg eller mer av kuldemedier type HFK. Hvis systemet kan betegnes om ”fullstendig hermetisk” settes grensen ved 6 kg fylling eller mer. I henhold av EU-Parlamentets og Rådets Forordning EU842/2006, har Kommisjonen i sin Forordning 303/2008, fastsatt: ”Minstekrav og betingelser for gjensidig anerkjennelse av sertifisering av virksomheter og personell som håndterer stasjonære kjøle-, luftkondisjo- Hvem som skal ta hånd om autorisasjoner har forordningen overlatt til medlemslandene (innen EU/EØS) selv å avgjøre. Forordningens minimumskrav Forordningens autorisasjonsdel for personer er begrenset til å sikre faglig minimumskompetanse til kun å kunne Autorisasjonskategorier – personell Verdt å merke seg • Bransjen inndeles i fire virksomhetsområder: i hele EU /EØS kan operere med nasjonale, - midlertidige ordninger. 4. juli 2011 skal alle land i EU/ EØS ha en harmonisert og operativ løsning. De etterfølgende opplysninger baserer seg på hvordan EU angir at kravene i forordningen skal oppnås. Hvordan dette i detalj skal gjennomføres i Norge er ikke fastlagt pr februar 2009. Det blir en overgangsperiode fra juli 2009 til juli 2011 hvor man Forordningen har fastsatt disse 4 autorisasjonskategoriene for personell: Kategori Anleggsstørrelse – personell Fyllingsmengde f-gass Kan gå inn i kuldemediekretsen? Kan utføre type aktivitet/er I ≥ 3 kg (≥ 6 kg herm) Ja a-d ≥ 3 kg (≥ 6 kg herm) Nei a II ≤ 3 kg ( ≤ 6 kg herm) ja b-d III ≤ 3 kg (≤ 6 kg herm) Ja b IV ≥≤ 3 kg ( ≥≤ kg herm) Nei a Aktivitetskategoriene er Tom Erik Hole, Buskerud Kulde. Artikkelen er basert på hans foredrag under Norsk Kjøleteknisk møte i Ålesund i mars 2009. 26 Kulde Skandinavia 2 | 2009 a b c d Lekkasjekontroll på utstyr som inneholder ≥ 3 kg fluorholdige drivhusgasser og på utstyr som inneholder ≥ 6 kg fluorholdige drivhusgasser med hermetisk lukkede systemer som er merket som dette Gjenvinning Installering Vedlikehold eller service forskrifter innen 1 mnd etter at lekkasje er utbedret. utføre lekkasjesjekk, utbedring av lekkasjer og etterkontroller. Forordningen gir åpning for at de enkelte land kan fastsette høyere krav. EU har også definert kompetanse kravet ned på et spesifisert og praktisk nivå. Dette fremgår av et bilag til forordningen. Man skiller mellom praktisk og teoretisk prøve. • • Art 4 - Gjenvinning (oppsamling og lagring) Operatører av stasjonært utstyr er ansvarlig for å etablere ordninger for korrekt gjenvinning ved hjelp av sertifisert personell for å sikre resirkulering, regenerering eller destruksjon. Dette gjelder kuldeanlegg, luftkondisjoneringsanlegg og varmepumper. Praktiske tiltak som allerede er eller snart blir iverksatt i EU: Art 5 Opplæring og sertifisering, – fremdrift og implementering Av hovedpunktene i EC 842/2006 nevnes: (Fastsetter dato i for praktisk iverksettelse på nasjonalt nivå til 4. juli 2009. Dette er trolig ikke relevant for Norge i øyeblikket.) Art 2 Definisjoner Med ”operatør” menes den fysiske eller juridiske personen som har det utøvende tekniske ansvaret for funksjonaliteten på utstyr og systemer som dekkes av denne forordningen; et medlemsland kan, under definerte, spesifikke situasjoner, utpeke eieren som ansvarlig for operatørens forpliktelser Art 9 Forhold i markedet Forbyr HFK i enkelte bruksområder Forbyr engangsbeholdere. Hvilke utfordringer har vi i Norge • • • • • • • Art 6 Rapportering av omsatte kuldemedier Her er kravet om kuldemedieregnskap angitt. Det er uklart om dette kun skal omfatte import (Kun antall tonn HFKmedium som kommer over grensen), eller om det skal vise detaljene i påfylling av hvert enkel anlegg. Dette er de to ytterpunkter i beregningsmåten. Art 3 Utslippsbegrensning Operatører skal ved hjelp av sertifisert personell forsikre seg om at anlegget er kontrollert for lekkasje. Art 7 Merking EU setter krav til merking av type medium, GWP og fyllingsmengde. Intervallene for kontrollene er: (Se teksten i EC 842 / 2006) >3 kg fylling - hver 12 måned, - unntak for hermetisk lukket system med < 6kg >30 kg fylling minst hver 6 mnd. >300 kg fylling minst hver 3 mnd. Lekkasjesjekk Art 8 Omfatter kun forhold i støperivirksomhet, - ikke relevant for kuldebransjen. • • F-Gass forordningen må formelt vedtas. Detaljene må utredes. Opplegget må tilpasses til nasjonale forhold. Det må velges en organisasjon som forestår autorisasjon. Det må utarbeides en kalkyle som viser kostnader og finansiering av opplegget Informasjon til anleggseiere, leverandører og entreprenører må besørges. Kursopplegg utvikles og kursoperatører velges. Opplæring må iverksettes. System for kuldemedieregnskap må utredes og iverksettes. Husk F-gass forordningen er kun en del av det totale kvalitetsarbeidet Det er meget viktig at man ikke lar FGass prosessen overskygge andre viktige standarder og krav som gjelder kuldeanlegget.( F-Gass forordningen er kun en del av det totale bildet.) Isolert sett krever denne forordningen kun at anlegget kun er fritt for lekkasjer. Utover dette settes det ingen krav i F-gass direktivet til anleggets funksjonalitet. Mer utfyllende info: www.novemakulde.no Avsnitt 6 R410a med 230/3 NRL og NRL FC NRL - H 58-495 kW 58-520 kW NRL Luftkjølt isvann NRL FC Luftkjølt isvann med frikjøling Kan leveres med pumpe og tank R410a 230/3 opp til 200 kW NRL H luft vann varmepumpe NRL HE luft vann varmepumpe med høy effektivitet NRL HE 55 °C ned til - 3 °C ute Fredrikstad Skedsmokorset Bergen Trondheim Tlf.: 69 36 71 90 Fax: 69 36 71 91 Tlf.: 63 87 07 50 Fax: 63 87 07 55 Tlf.: 55 34 86 70 Fax: 55 34 86 75 Tlf.: 73 82 08 90 Fax: 73 82 08 91 2009_04_annonse.indd 6 www.novemakulde.no Kulde Skandinavia 2 | 2009 27 12.03.2009 12:19:29 forskrifter Implementering av F-gassforordningen i EU Hva skjer i Norge? Forordningen som trådte i funksjon i EU i 2006, etablerte diverse virkemidler som berørte flere sektorer og anvendelsesområder. Dette skulle bidra til å oppnå EUs forpliktelse til å redusere utslipp av drivhusgasser med 8 % mellom 2008 og 2012. Av Per Vemork Sertifisering Sertifisering av personell og bedrifter som er involvert i spesifikke aktiviteter inne kulde, luftkondisjonering og varmepumpeutstyr, er et sentralt element i det rammeverket som F-gass-for-ordningen utgjør. Fra Kommisjonens side har det vært et sentralt tema at man med fleksible tiltak skulle sikre at eventuelle negative virkninger for sektorene ble så små som mulig, samtidig som de positive virkningene av dem ble ivaretatt. Ett av virkemidlene for å oppnå dette er etableringen av ulike sertifiseringsklasser for personell for å sikre at kun relevant personell og fagbedrifter blir gradvis introdusert for de nye kravene uten at dette forstyrrer dem i deres profesjonelle aktiviteter. Rapport Forordningens Artikkel 10 krever at Kommisjonen kommer med en rapport pr 4.juli i 2001, basert på de erfaringer man så langt har vunnet med forordningen. AREA (Airconditioning and Refrigeration European Association) har henvendt seg til Kommisjonen og pekt på at dette er altfor tidlig og anmodet om at rapport- arbeidet utsettes med 1-2 år. Grunnen er at relativt få EU-land har forordningen og virkemidlene i operativ funksjon pr i dag. I flere andre land pågår fortsatt diskusjoner mellom de nasjonale myndigheter og bransjen, mens de øvrige ennå ikke har fortatt seg noe forordningen. Norge etter resten av Europa EFTA-landene, herunder Norge, ligger her alvorlig etter resten av Europa. For øyeblikket henger det hele på Island som har fått frist til 4.mai i år med å gi EØS-rådet svar på om man går for ordningen eller ei. Kommisjonen svarer AREA med å hevde at man er klar over den nåværende status i EU m.h.t. iverksettelse av sertifisering av personell og bedrifter i RAC-sektoren. Faktum er at en betydelig implementeringsprosess er ventet i løpet av de to neste årene, slik at man i praksis ikke vil være i havn med denne før i 2011. Kommisjonen hevder at reguleringen i forhold til den satte rapportdatoen, vil være, om forholdene tilsier det, å forsterke og eventuelt komplimentere det pågående politisk rammeverket. Behovet for ytterligere innsats Kommisjonen opplyser dessuten at man Per Vemork, daglig leder i VKE og styremedlem i AREA i sin rapport vil foreta en vurdering av behovet for ytterligere innsats fra fellesskapet og medlemslandene i lys av eksisterende og nye internasjonale forpliktelser hva angår reduksjon i bruk av drivhusgasser med 20 % innen 2020. Man kan tenke seg å akseptere 30 % som reduksjonsmål på betingelse av at andre parter er villige til å ha tilstrekkelige ambisjoner og slutte seg til omfattende internasjonal enighet. En slik enighet som aksjonsplanen fra Bali i 2007 legger opp til, bør få tilslutning under de kommende forhandlingene i København i år. Utfasingen av HKFK kan lede til rask økning i bruken av HFK Rådet anså i sine konklusjoner fra mars 2009 at den akselererende utfasingen av HKFK som er styrt av Montrealprotokollen, kan lede til en rask økning i bruken av HFK. Man foreslår at Københavnkonferansen inkluderer en internasjonal reduksjonsavtale for HFK-utslipp for å bidra til EUs foreslåtte 30 % -forpliktelse. En slik ordning kan i prinsippet inkludere en Fortsettelse fra forrige side Øvrige kvalitetsbestemmende standarder som kan nevnes: • • • • • • 28 Maskindirektivet Trykkbeholderforskriften Lov om Plan og Bygging,- TEK Krav om energimerking og ENØK IK-mat og kunders krav til hygiene Lavspentdirketivet Kulde Skandinavia 2 | 2009 • Norsk Kulde- og Varmepumpenorm Til slutt Kilder og referanser: Det er viktig at alle impliserte ”legger godviljen til”. Vi må få på plass en smidig løsning innenfor kuldebransjen. Kostnadene må holdes nede, opplegget må kunne integreres i etablerte vedlikeholdsrutiner. Europeiske bransjeorganisasjon for fluor-karboner. www.fluorocarbons.org Stiftelsen Retur Gass www.returgass.no Foredrag Per Vemork, VKE/KELF www.norskteknologi.no forskrifter global forpliktelse til å forsterke politikk og tiltak hvor F-gassforordningen kan tjene som modell, men også for progressivt å redusere forbruket av HFK. AREA har overfor Kommisjonen pekt på det uheldige bilde som tegnes ved at man på èn side i verksetter F-gassforordningen som har en klar miljøpolitisk måloppnåelse, nemlig å avdekke lekkasjer, utbedre dem, etterkontrollere arbeidene og håndtere gassen. Samtidig hevder Rådet at man må regne med raskt økende forbruk og utslipp av HFK som følge av HKFK-utfasingen. AREA mener at det ene ikke balanserer med det andre. når det gjelder F-gassforordningen og videreutviklingen på dette området. Det kan ikke herske tvil om at vi henger grundig etter på dette viktige miljøområdet. Man kan lett sitte igjen med det inntrykket at så lenge man har et regime med skyhøye avgifter på florerte kuldemedier i Norge, så holder det med dèt. Men det er grunn til å minne om at det i Norge fortsatt ikke eksisterer restriksjoner eller offentlige faglige miniumumskrav verken ved kjøp eller bruk av slike kjemikalier. Vi snakker her om stoffer som ved utslipp, bidrar meget sterkt til å forsterke ett av verdens verste forurensingsproblemer. Hva gjør norske politiske myndigheter? Bransjen inviterer til samarbeide med myndighetene Det gjenstår å se hva norske politisk myndigheter velger å forholde seg til Bransjen har kommunisert med miljømyndighetene om F-gassforordningen så langt tilbake som i 2004 og har hele veien invitert til samarbeid for å sikre at iverksettelse og drift av en slik ordning blir mest mulig funksjonell og kostnadseffektiv. Faktisk er det mulig for Norge å fastsette ordningen som ren norsk forskrift uavhengig av EØS-avtalen. Når likevel ingen av delene skjer, så er dette mildt sagt frustrerende for de fleste i bransjen. Saken blir ikke bedre når man fra myndighetshold nå signaliserer at man vurderer å kjøre hele sertifiseringsordningen ut på anbud – stikk i strid med den samarbeidslinje som også Kommisjonen anbefaler. Det er ikke spesielt trivelig å være norsk representant tilstede i internasjonale bransjefora å skulle forklare eller forsvare denne situasjonen. Man skjønner simpelthen ikke hva vi holder på med her på berget! Ny kuldesjef i Finland Esa Aalto (t.v.) er blitt avløst av Petri Hannula som verksamhetsledare for Kylfirmornas Förbund og Kylföreningen i Finland. DATA MICRO + Data Micro+ er utviklet med tanke på brukervennlighet for både installatøren og sluttbruker. Uret er basert på logisk menystyring og egner seg til bruk i skoler, næringsbygg, industri etc. • Automatisk sommer-/vintertid • Programmering døgn/uke • 32 minneplasser • 1 eller 2 kanaler Rudssletta 71, Pb. 103, 1309 Rud Tlf. 67 15 14 00. Fax 67 15 14 01 e-mail: gylling@gylling.no www.gylling.no 1 sekund Deadline AS 01/09 Gylling Teknikk AS arbeider i tre hovedsegmenter: Batterier til industri, nødlys, Forsvaret og start av kjøretøy. Elektro, lyd og merking til grossister og industri. Sol og vindenergi gjennom vårt søsterselskap Sunwind AS. Kylfirmornas Förbund og Kylföreningen er de sentrale organisasjoner innen kuldebransjen i Finland. De deler kontor i Hertonäs i Helsingfors og har begge samme mål om kuldebransjens beste. Ledelsen for de to organisasjonene er sentralisert til en person Esa Aalto, som har vært verksamhetsledare i nærmere 5 år, gikk 1. januar over i ny stilling som teknisk sjef hos Alfa Laval Vantaa Oy. Som ny leder er ansatt DI Petri Hannula som har en omfattende erfaring fra kuldebransjen. Petri Hannula kommer til å fortsette med oppgaven å få nye folk til en bransje som i dag er preget av forgubbing. Data Micro+, 1 kanal, 230VAC, 16A, el.nr. 1474110 Data Micro+, 2 kanal, 230VAC, 2x16A, el.nr. 1474111 Kulde Skandinavia 2 | 2009 29 foreningsnytt Ny formand for Selskabet for Køleteknik Bestyrelsen i Selskapet for Køleteknik består nu af (fra venstre):Poul Nellemann Jørgensen, Jakob Bærholm, Jan Hansen, Hannibal Sander, Peter Brøndum, Michael Aarup, Claus Schøn Poulsen, Karsten Jepsen. Bjarne Elo Christoffersen var fraværende. Selskabet for Køleteknik, der er forum for ingeniørerne i kølebranchen, holdt generalforsamling i Odense d. 25 marts. Peter Brøndum ble valgt som formand da Hans Jørgen Høgaard Knudsen ikke ønskede ikke at fortsætte. Hans Jørgen er kendt af de fleste i kølebranchen og tidligere på måneden fik han helt fortjent Dansk Køledags Ærespris for sit lange virke. Hans Jørgen kom ind i bestyrelsen for Selskabet for Køleteknik i 1995, de seneste år som formand. SfK ønsker Hans Jørgen alt vel i hans otium. Ingeniørforeningens love sige at et bestyrelsesmedlem højst må sidde i to perioder á 3 år og derfor var vi også nødt til at tage afsked med Preben Bundgaard. Nyvalgte til bestyrelsen valgtes Poul Nellemann Jørgensen, Danfoss og Jakob Bærholm, H. Jessen Jürgensen. I Maj koordineres efterårets aktiviteter med Dansk Køleforening, men allerede nu ved man at varmedrevne køleanlæg vil blive et emne. Desuden håber man i forbindelse med klimatopmødet i København til December at afholde et internationalt møde. Kyl & Värmepumpdagen 2009 Höllviken, Sverige 15. Maj • • • • • kl 8.30 Samling Registrering och kaffe med fralla, Falsterbo kursgård. Välkomstanförande Kyl och värme-pumpdagen 2009 Årsmöte Svenska Kyltekniska För-eningen Mats Bäckströms minnesfond Energieffektiva kylsystem, Lennart Asteberg • Trender och möjligheter på kylteknikmarknaden 2009-2012, Rolf Persson, Industrifakta. • Klimatsmarta livsmedelkedjor, Karin Östergren, SIK • Kylnorm/EN 378/Certifiering, Lars Nordell. • Eftermiddagskaffe med kåseri • Femkamp LoneStar • Middag med show PROFFE PRODUKTER For fagfolk Les mer om General på www.general.no Pingvin Klima AS - www.pingvinklima.no Adresse: Ole Deviks vei 16B, 0666 Oslo Telefon: (+47) 22 65 04 15 fujitsu general limited 30 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Modell: Aqua Inverter Program reportasje Over 300 deltakere på ABK-dagene 2009 OM PAT I B E L MP L E O C ExoSol K Varme fra solen! ATIB Vår nyeste vakuumrørsolfanger EU21 med innebygde solceller produserer egen el til sirkulasjonspumpen og regulerer selv flyten for optimal virkningsgrad. Prisbelønnede produkter! PAT I B E MP L E O OM L K ExoAir Polaris og ExoSol EU21 har fått gullmedalje på internasjonale messer for innovativ teknikk og har blitt tildelt Svenska Solenergiföreningens pris for ”Årets anläggning” C Det var en imponerende deltakelse på ABK-dagene, som ble avholdt på Gardermoen 16. og 17. mars. Første dag var en åpen dag med faglige foredrag, mens dag to var avsatt til møter mellom forhandlere og ledelsen i ABK. Gunnar Solem i ABK tok i sin åpningstale opp hvordan man kan få det maksimale ut av eget potensial. Han tok opp hvorfor det er så viktig å sette seg mål og holde på dem. Vi må ha noen mål å strekke oss etter. Det er også viktig å skille mellom det som er viktig og det som bare haster. Det er spesielt viktig at vi setter oss tallfestede mål for våre salg, prosjektering og service. Derfor er det viktig at vi bruker hverandre og våger å gi noe av oss selv. Senere på dagen holdt Harald Rønneberg fra TV2 en spennende og inspirerende kåseri hvordan han selv hadde våget alt det rare han har gjennomført på TV, med blant annet et hopp i Holmenkollen selv om han aldri hadde hoppet før! Daniel Kristensen tok opp varmepumpemarkedet i Norge med dens barrierer og muligheter. Deltakerne fikk også statistikk om varmepumpemarkedet av Bård Baardsen i NOVAP. Han fortalte også at NOVAPs viktigste mål er å øke kompetansen bransjens folk samt å arbeide for stabile og forutsugbare rammebetingelser for bransjen Ellers var det egne, parallelle seksjoner om henholdsvis varmepumper i boliger og næringsbygg samt en seksjon om varmeopptak. Varmepumper er nå blitt en viktig faktor i det norske energimarkedet med mer enn 400.000 installerte varmepumper. Dette skyldes ikke minst de økende strømprisene slik at det er økonomisk forsvarlig å installere varmepumper. Det var selvfølgelig også en produktutstilling i de tilstøtende lokalene. ATIB ExoAir Ledende i verden på varmepumper for nordisk klima. ExoAir Polaris gir varme ned til -25 °C! Euronom er et svenskt firma med lang erfaring innen varmeanlegg. Allerede i 1939 begynte de med kjeleproduksjon og i 1977 laget de sin første luft/vann varmepumpe. Euronom har vunnet en rekke ulike priser for sine produkter, og har siden starten levert mer enn 250 000 varmesystem. Ole Deviks Vei 4, 0666 Oslo. Tlf. 22 07 45 50 www.flaktwoods.no Harald Rønneberg fra TV2 motiverte forsamlingen med sitt glitrende og spennende kåseri om alt det rare han har gjort. Fläkt_Woods_1-09.indd 1 Kulde Skandinavia 2 | 2009 18-02-09 31 19:49:27 fagstoff Ny svensk metod för energieffektivisering Climacheck har nått stor internationell uppmärksamhet Innovationen från ClimaCheck Sweden ligger rätt i tiden! Att produkten rönt stort internationellt genomslag är inte förvånande eftersom hela världen talar om behovet av satsningar på energibesparing för att möta klimathotet och motverka lågkonjunkturen. Vilken nytta gör då den svenska produkten ClimaCheck i detta sammanhang? Och vilka är målgrupperna? Av Olle Dahlberg Nyttan med ClimaCheck Som första system i världen erbjuder ClimaCheck möjlighet att koppla in i princip vilken kylprocess som helst för dokumentation av prestanda till rimlig kostnad. Den avslöjar bl.a. kompressorfel, felinställd expansionsventil, brist på underkylning, fel på styrsystem, felaktig mängd köldmediefyllning och visar givetvis COP (Coefficient of Performance) som är ett mått på hur energieffektivt aggregatet är. Detta erbjuder möjlighet verifiera både energieffektivitet och bl.a. att aggregatet uppfyller de krav som ställdes vid upphandlingen. Kylsystem kan optimeras med omedelbar dokumentation av resultatet. Världens kyl- och värmepumpanläggningar beräknas förbruka 15-20 % av all energi och utgör en enorm besparingspotential för såväl den enskilde husägaren som elbolag och samhället i stort. Miljöpåverkan kan enligt ett examensarbete på KTH minskas med i snitt 10 % och risken för haverier med stora kostnader begränsas. Målgrupper Tveklöst ett självskrivet instrument för Klas Berglöf, mannen bak ClimaCheck. 32 Jan Börjesson, servicechef i Carrier. Foto Carrier AB Kulde Skandinavia 2 | 2009 de prestandainspektioner, som enligt lagen skall ingå i energideklarationerna och för att dokumentera prestanda och funktion i samband med slut- och garantibesiktningar. Dessutom ett effektivt hjälpmedel för både kylentreprenörer och brukare av kyl- och värmepumpsystem. Stora besparingar ClimaCheck erbjuder stora besparingar inom livsmedelsindustrien, hos livsmedelskedjorna och för att inte tala om kommersiella fastighetsägare, som nu också är skyldiga ta fram energideklaration för alla sina fastigheter. En annan specifik målgrupp utgör datacentraler och idrottsanläggningar med stora energiförbrukningar och krav på drift utan avbrott. Många tillverkare har också insett att ClimaChecks system kan effektivisera deras produktutveckling och produktionstester. Man löser enkelt och snabbt ev. diskussioner om pestanda eller funktion efter leverans. Samarbete med Carrier AB ClimaCheck har tillsammans med ett av världens ledande företag i branschen, Carrier Corporation, utvecklat en specialanpassad version av Performance Analyser för Carriers aggregat. Jan Börjesson, servicechef, Carrier AB: I ClimaChecks Performance Analyser integreras kommunikationskort med Carriers system vilket förenklar prestandamätning. Den användes främst i arbetet med att effektivisera kyl- och värmepumpanläggningar. Genom att på ett enkelt sätt koppla in sig i köldmediesystemet för avläsning av anlägg- ningens status kan teknikern snabbt komma igång med sitt arbete och får en tydlig överblick av funktionen. Att även få information från omkringliggande system, som påverkar köldmediesystemet gör det enkelt för en erfaren tekniker att utföra och dokumentera de justeringar, som krävs. ClimaCheck är alldeles utmärkt som verktyg vid felsökningar m.m. Performace Analysern är snabbare att koppla upp men även både noggrannare och tillförlitligare vid mätning jämfört med de vanliga instrument en kyltekniker använder. Detta medför att även små men betydelsefulla avvikelser upptäckes och kan åtgärdas”. ClimaCheck exporteras till 15 länder Produkten introduceras nu successesivt på nya marknader och har stora framgångar i Storbritannien och Australien. Den nya tekniken accepteras nu i allt snabbare takt och lanseringen fortsätter i flera länder med särskild focus på Europa, som har tydliga krav på prestandainspektioner. Det lilla Nackaföretaget har redan återförsäljare i mer än 15 länder. ClimaCheck årets miljöprodukt i Storbritannia ClimaCheck blev även finalister som ”årets miljöprodukt” i brittiska ”The Cooling Industri Awards 2008”. Utöver ClimaCheck var det endast stora, välkända företag som gick vidare till finalen och vi fick hedersomnämnande. Övriga var Copeland, EBM-Papst, Baltimore och Artic Circle. Slutlig vinnare blev världens största kompressortillverkare Copeland för sin ”Digital Scroll”. ClimaCheck var med andra ord i gott sällskap! Tredje generationens analysatorer ClimaCheck lanserar nu tredje generationens prestanda analysatorer ClimaCheck PA Pro med ett antal nya funktioner, som ger nya möjligheter för fast övervakning över Internet och kommunikation med olika aggregats styrsystem. Information: www.climacheck.com fagstoff Värmepumpanläggning med miljontals kronor i besparing Som ett led i miljöarbetet installerades nyligen ClimaCheck för att ge underlag för energioptimering och öka driftsäkerheten på värmepumpanläggningen, som är en platsbyggd ABB Finspong-installation från mitten av 1980-talet fördelad på fyra värmepumpar. De är bestyckade med var sin tvåstegs turbokompressorer. Två värmepumpar har tubförångare och två strilförångare. Den totala värmeeffekten är ca 100 MW. Anläggningen är konverterad från köldmedium R22 och R500. Vid drifttagningen av ClimaCheck visades onormala driftförhållanden på värmepump 2. ”Fuktig” suggas Vid analys av processdata framkom tydliga signaler på att aggregatet arbetade på lägre tryck än tryckmätningarna visade och kompressorn arbetade med ”fuktig” suggas, vilket var fullt tillräckligt för att markant påverka kompressorarbetet. Efter noggrann kontroll av alla mätvärden togs beslut om renovering av det aktuella värmepumpsystemets förångare. Demontering av ”demistorn”, som skall förhindra köldmedium i vätskefas att nå kompressorn visade att den var defekt. Detta medförde stort tryckfall efter mätpunkten samt medryckning av vätska och därmed risk för impellerskada. Renoveringen resulterade i lägre tryckfall motsvarande en kapacitetshöjning på i storleksordningen 3 MW eller 10-15 % och eliminering av vätskemedryckningen. Uttryckt i pengar eöe det sig om miljontals kronor i besparing.. Investering i ClimaCheck för alla fyra aggregaten inklusive anpassningar och utbildning rör sig om ”kaffepengar”, i sammanhanget ca. SEK 60.000,- Värmepumpcentralen med Lars Olrin. Foto Olle Dahlberg Övervakningscentralen med integrerad ClimaCheck. Foto Olle Dahlberg Nyheter og nyttig stoff finner du på www.kulde.biz Kulde Skandinavia 2 | 2009 33 reportasje Hvorfor ble du kuldemann? Hvorfor satser yngre folk på kuldebransjen, denne bransjen som er så viktig, men er nærmest usynlig i hverdagen? På Norsk Kjøleteknisk Møte i Ålesund slo Kulde av en prat med Tore Sveen Søreide, 28 år gammel og i dag ”After sales manager-spare parts” i MMC på Valderøya utenfor Ålesund. Kulde: Hvordan kom du inn i kuldebransjen? - Jeg jobbet på Optimar som mekaniker etter at jeg var ferdig på Ålesund maritime videregående skole 17 år gammel og etter en tur til sjøs som motormann. Jeg jobbet med produksjonsutstyr for fiskeriindustrien og da kom jeg i kontakt med kuldemontører fra Optimar Kulde. Jeg synes de hadde et variert og spennende arbeid med reising både i inn- og utland og kuldeyrket synes å være en trygg arbeidsplass. Og hva gjorde du da? Jeg fant ut at jeg ville fortsette skolegangen og 20 år gammel var jeg utdannet fra Fagskolen i Ålesund. Året etter startet jeg på ”Kjølemaskinistskolen” i Trondheim som er en meget god skole hvor jeg lærte en masse. Hvordan ble det med jobb? Ferdig med skolen gikk jeg til MMC Kulde og spurte om det var noen jobb for meg, og det var det. Jeg fikk jobb i serviceavd. som selger av reservedeler. I dag har jeg ansvaret for salg av reservedeler world wide. I praksis går jobben min ut på salg i ettermarkedet til eksisterende og nye kunder og det er en jobb jeg liker godt og trives med. Jeg er på nye og gamle anlegg. Det er en utfordring å finne frem til det kundene virkelig trenger for solid og energisparende drift. Jeg er for eksempel ofte på russiske trålere og der er det jo svært mange muligheter for utbedringer. Det er også svært viktig å ha gode kundeforhold slik at kundene kommer tilbake. 34 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Tore Sveen Søreide (t.h.) og Endre Lystad fra MMC Kulde på kaia i Ålesund. Mye av det jeg arbeider med går på engelsk og derfor er det også viktig å bli bedre både i muntlig og skriftlig engelsk. Er noe du husker godt fra arbeidet ditt? Jeg hadde en morsom utfordring. Jeg ble spurt om å finne frem dokumentasjon for en fiskebåt fra 1969 som var havnet i Korea. Etter en del gjennomgang av gamle arkiver fant jeg den. Vi har faktisk dokumentasjon tilbake fra 1936 etter gamle Kværner Kulde. Og hva med kuldemedier? Vi arbeider stort sett i ammoniakk og R22. Og nå som R22 skal fases ut blir det nye utfordringer i min jobb. Men jeg liker utfordringer. Vi jobber mye med RSW-anlegg og som kjent er det alltid et stress når det gjelder å bevare en god kvalitet på fisken. Nye utfordringer. Jeg er ungkar og spellemann og jeg er åpen for nye utfordringer. Hans kollega Endre Lystad sitter ved siden av oss. Endre har mer enn 30 års erfaring i kuldebransjen og en lang historie både i Kværner Kulde, der han blant annet var daglig leder for Gibraltarkontoret.og Atek AS som han drev i 10 år. Han var også servicesjef for Kværner kulde og Optimar Kulde og er nå tilbake til røttene i MMC KULDE as. Endre kommer med følgende bemerkning: Tore er en grei kar med en sterk vilje og en kar som vil noe - Men det er alltid godt å ha en erfaren kollega å støtte seg til, kommer det fra Tore. En annen utfordring i dag er papirhaugene som vokser og vokser. Det har vi tatt etter offshorebransjen. Nå kan du nesten ikke sette inn en enkel røralbu uten å komme med en bunke papirer. Denne dokumentasjonen krever også ingeniørtimer som skal tas inn i kostnadene Hva med konkurransen fra offshore? Ja offshorebransjen er et problem for kuldebransjen. Det er ikke selve lønnsnivået som er den største utfordringen, men arbeidstiden. I offshore arbeider man i dag 14 dager ute i havet og har deretter fire uker fri. Det kan virke fristende på mange ungdommer. Vi mangler i dag for eksempel folk som vil jobbe med ammoniakk for det er jo fortsatt en tøff jobb. Men jeg har en kjempefin jobb som jeg trives med, slutter Tore. Abonnement på Kulde og Varmepumper kr. 450,- pr. år. ase.rostad@kulde.biz tlf .67 12 06 59 miljø Regjeringens klimamål vil koste 7 milliarder pr år Satser blant annet på fornybar energi som varmepumper og biomasse For å oppnå målene i Stortingets klimaforlik fra i fjor, og oppfylle EUs klimakrav må det foretas en stor omlegging av energiproduksjonen i Norge. I en rapport som ble presentert i mars kommer det fram at det må investeres rundt 7 milliarder kroner pr år i ulike tiltak for å kutte utslippene av klimagasser i Norge. En prosent av statsbudsjettet Dermed blir prislappen rundt 7 milliarder kroner pr år for å få Norge til å oppfylle EUs og Stortingets klimamål. Ifølge rapporten utgjør dette litt under én prosent av statsbudsjettet, eller litt under en halv prosent av Brutto nasjonalprodukt. Det er professor Jørgen Randers ved BI, Sverre Aam, administrerende direktør ved SINTEF, og Steinar Bysveen, administrerende direktør i Energibedriftenes landsforening som står bak rapporten. Hovedstrategien Hovedstrategi for å nå energiog klimamålene er å fase ut olje og gass av Norges energibruk så raskt som mulig og Regjeringen vil øke produksjonen av fornybar varme med 3 TWh varme per år, i hovedsak med varmepumper, biomasse og avfall. erstatte den fossile energien med fornybar energi, vannog vindkraft og bruk av varmepumper, biomasse - ved, flis og pellets - og avfall. Fem tiltak Rapportforfatterne mener det er mulig å nå målene i Klimaforliket ved å gjennomføre disse fem klimatiltakene: • Fase ut all oljefyring. • Elektrifisere 20 % av personbilparken • Elektrifisere 25 % av olje og gassvirksomheten offshore • Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp • Intensivere arbeidet med energieffektivisering på noen spesifiserte områder • Mer strømproduksjon Disse tiltakene vil kreve at man øker produksjonen av fornybar energi. Dette er også nødvendig for å tilfredsstille målene i EUs fornybarhetsdirektiv, som vil gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen. Regjeringens klimamål er det usikkert om omfanget av de endringene man har sett kan være uoppnåelig Europeiske land baserer sin klimapolitikk på at den globale temperaturen ikke må øke mer enn 2 grader. En ny rapport fra IEA tyder på at dette målet ikke bare er ambisiøst, men nærmest uoppnåelig. Bakgrunnen for 2-gradersmålet er at konsekvensene av klimaendringene blir verre jo mer temperaturen stiger. En oppvarming som overstiger denne grensen, beskrives av europeiske myndigheter som dramatisk og farlig. Men tross de mange advarslene, er det så langt ikke mange land som har valgt å gjøre store kutt klimagassutslippene. Og selv om de hadde forsøkt, er det grenser for hvor raskt reduksjonene kan skje i en industrialisert økonomi. - Selv om man legger hele debatten om dette er politisk mulig å gjennomføre til side, år 10 Forutsetter nye teknologier For å nå 2-gradersmålet må teknologi skiftes ut raskere og i større omfang en noen gang tidligere. - Scenarioet forutsetter en bred utvikling av teknologier som det ennå ikke er bevist at virker, heter det i rapporten. To mulige strategier med høy pris IEA ser nærmere på to mulige strategier for å kutte utslippene nok til å begrense oppvarmingen til 2 grader. Forutsatt at de fungerer, anslås prisen til henholdsvis 180 og 90 dollar per tonn CO2. Til sammenligning er prisen på ett tonn CO2 i EUs kvotehandelssystem i dag på rundt 23 dollar. e o rg N i Kostnad på kr 7.000.000.000 pr år Rapportforfatterne mener at dette kan gjøres ved å gjennomføre følgende fire energitiltak: • Øke produksjonen av fornybar strøm med 2 TWh per år. • Øke produksjonen av fornybar varme med 3 TWh varme per år – i hovedsak med varmepumper, biomasse og avfall. • Produsere 250 000 tonn biodrivstoff per år i Norge og importere like mye • Bygge ut 12 TWh elektrisk kraft per år som i perioden fram til 2020 hovedsakelig vil gå til eksport. for seg, er teknisk oppnåelige, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i en rapport. NYHETER 2009 MH DGT Aggregater med digital teknologi — automatisk kapasitetsregulering fra 10 - 100 % • • Lydsvake luftkjølte aggregater med komplett 10m el. kabel med støpsel for hurtig elektrisk montering. • Kondensing uniter med semihermetisk kompressor og værhus for utv. montering. Valgfri Bitzer, Frascold eller Dorin kompressor. • Enkle luftkjølte aggregater uten kapsling, med valgfri kompressor. Kan leveres med div ekstrautstyr ferdig montert. Be om tilbud Telefon 32 83 74 87 - 92405640 E-post post@dkf.no / lorang@dkf.no Faks 32 89 44 70 www.dkf.no Kulde Skandinavia 2 | 2009 35 forskrifter Hvordan oppfylle energikravene i Teknisk forskrift? Teknisk forskrift (TEK) har generelle krav til at all byggevirksomhet plasseres, utformes, oppføres, drives og rives på en mest mulig energivennlig måte. I tillegg er det detaljerte og tallfestede krav til energiytelsen til oppvarmede deler av en bygning. Nedenfor forklares hva kravene innebærer. To dokumentasjonsmåter Man kan dokumentere bygningens energieffektivitet ved å: • dokumentere energitiltak i bygningen, eller • dokumentere bygningens samlede netto energibehov. Uavhengig av disse dokumentasjonsmåtene, er det minstekrav til U-verdier på klimaskjermens ulike deler, samt til bygningens lufttetthet. Energitiltak U-verdier Ved denne dokumentasjonsmåten stilles det krav til gjennomsnittlig U-verdi for bygningsdeler i klimaskjermen. Kravene tilsvarer vegger med 25 cm isolasjon, tak med 30–35 cm isolasjon, golv mot grunnen og mot det fri eller kalde rom på 20–30 cm isolasjon og vinduer enten med trelags energiruter eller med tolags ruter og isolert karm. forskjell i lufttrykket inne og ute på 50 Pascal. Vifte Man må ha vifte for å oppnå en slik trykkforskjell, og målingen kan utføres etter en standardisert metode. Særlig for småhus gir en lufttetthet som er bedre enn kravet, en betydelig energibesparelse. Erfaring fra lavenergiprosjekter viser at det er mulig å komme godt under kravet i småhus. Det er også krav til øvrige tiltak som påvirker energieffektiviteten. Ventilasjon Ventilasjonsanlegget skal ha en varmegjenvinner med minst 70 % virkningsgrad. Det er også krav til automatisk utvendig solavskjerming eller andre tiltak som gjør det unødvendig å installere kjøling. Oppvarmingsanlegget skal være planlagt for natt- og helgesenking av innetemperaturen til maks 19 °C for bygninger hvor dette er gjennomførbart. Omfordeling Det er også krav til normalisert kuldebroverdi, som er samlet varmetap fra alle kuldebroene i bygningen fordelt på bygningens antall kvadratmeter. Verdien skal ikke overskride 0,03 for småhus og 0,06 for øvrige bygninger. Det er mulig å fravike kravene til energitiltak ved omfordeling av varmetap, så lenge bygningens totale energibehov ikke øker. Et eksempel på omfordeling er å ha en vegg med dårligere U-verdi enn kravet på en side av huset og en vegg med bedre U-verdi enn kravet på en annen side. Et annet eksempel er å kompensere vegger som har dårligere U-verdi enn kravet med vinduer som har bedre U-verdi enn kravet, eller å kompensere større vindusandel enn kravet på 20 % med bedre varmegjenvinning (høyere virkningsgrad enn kravet på 70 %). Klimaskjermen skal være tett Samlet netto energibehov Bygningens klimaskjerm skal også være temmelig lufttett – småhus skal ha et lekkasjetall på maksimalt 2,5, øvrige bygninger maksimalt 1,5. Lekkasjetallet sier hvor mange ganger lufta i bygningen blir skiftet ut i løpet av en time når det er en Man kan også dokumentere at energikravene i TEK er oppfylt ved å beregne bygningens årlige samlede netto energibehov opp mot en energiramme. Her inngår alle bygningens energiposter, det vil si romoppvarming, oppvarming av Dør og vindusareal Dør- og vindusarealet kan maksimalt tilsvare 20 % av bygningens golvareal. Kuldebroer 36 Kulde Skandinavia 2 | 2009 varmtvann, belysning, utstyr og energi til eventuell kjøling. Ulike energirammer TEK har ulike energirammer for ulike bygningstyper, fra 120 kWh/m2 for boligblokker til 325 kWh/m2 for sykehus. Småhus har en litt spesiell ramme, fordi en fast verdi ville gjøre det mye lettere å oppfylle kravet med store boliger enn med små. Kravet for småhus er derfor gitt som 125 kWh/m2 pluss 1600 kWh for hele bygningen. Dokumentasjon av samlet netto energibehov åpner for større frihet ved oppbygning av klimaskjerm og valg av installasjoner. Det er f.eks. ikke krav om å unngå kjøling eller krav om dør- og vindusareal på 20 % av golvarealet. Det er likevel grenser for hvor dårlig klimaskjermen kan være, i form av absolutte minstekrav. Beregning av samlet netto energibehov gir imidlertid utslag i forhold til hvor kompakt eller utflytende bygningskroppen er. Det er lettere å oppfylle kravene med en kompakt bygningskropp fordi den har mindre omhyllingsflate (varmetap) i forhold til volum (golvareal) enn hva en utflytende bygningskropp har. Energiforsyning I tillegg til krav til bygningens energieffektivitet, stiller TEK krav om at maks 60 % av energien til oppvarming og varmtvann skal komme fra elektrisitet eller fossilt brensel. Resten må komme fra fornybare energikilder eller fjernvarme. Bygninger med særlig lavt energibehov kan unntas fra dette kravet. Les mer Mer om energikravene og andre krav til bygninger finner man i den nyreviderte utgaven av Innføring i byggereglene fra SINTEF Byggforsk. Boka er laget som en oppslagsbok for prosjekterende, håndverkere og kommunale saksbehandlere, samt boligeiere som ønsker å sette seg inn i regelverket. www. sintef.no/byggforsk/publikasjoner K uldebransjens innkjøpsregister –Se også www.kulde.biz Kuldebransjens Innkjøpsregister utkommer seks ganger i året. Pris 2009: kr. 160,- pr. linje pr. halvår. Bestilling, avbestilling og endringer skjer halvårsvis pr. 10. juli og 10. januar. Bestilling: Åse Røstad +47 67 12 06 59 – E-post: ase.rostad@kulde.biz. AIRCONDITIONING ABK Klimaprodukter AS Tlf. 23 17 05 20 Fax 22 72 46 45 post@abkklima.no www.abkklima.no Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Aircon AS Enebakkveien 304, 1188 Oslo Tlf. 23 38 00 40 Fax 23 38 00 41 Mobil: 92 22 22 22 Air-con@online.no www.air-con.no CA-Nor Kjøleindustri AS Tlf. 24 17 70 00 Fax 24 17 70 01 ca-nor@ca-nor.no www.ca-nor.no EptEC Energi AS Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no FJ Klima Norge Hornbergveien 12, Box 237 Tiller 7477 Trondheim Tlf. 72 88 86 64, 91 55 25 45 Fax 73 96 80 91 Jorn.engvik@fjklima.no www.fjklima.no Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Fax 22 07 45 51 Avd.: Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Mitsubishi, DeLonghi www.flaktwoods.no Friganor A/S Grenseveien 65, 0663 Oslo Tlf. 23 24 59 50 Fax 23 24 59 51 Daikin Klima & Varmeteknikk A/S Tlf. 90 40 90 90 Web: www.kvt.no Klimax AS, Ølen 53 76 66 90, avd. Hamar 62 53 05 90, avd. Oslo 23 12 64 20 avd. Bergen 55 36 88 70 www.klimax.no MIBA as Tlf. 23 03 19 90 Fax 23 03 19 51 www.miba.no Agenturer: Mitsubishi electric Norsk Kuldesenter A/S Frysjavn. 35, 0883 Oslo Tlf. 22 18 02 31 Fax 22 18 11 32 www.n-k.no Novema kulde AS www.novemakulde.no Skedsmo 63 87 07 50, Fredrikstad 69 36 71 90 Simex Forus AS Tlf. 51 57 86 00 Fax 51 57 86 02 theodor Qviller AS Masteveien 10, PB 95, 1483 Skytta Tlf. 67 06 94 00 Fax 67 06 94 50 www.qviller.no post@qviller.no Airwell - RC Group ARMATURER OG VENTILER Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Astec AS Tlf. 22 72 23 55 Fax: 22 72 38 19 E-post: post@astec.no Spjeldventiler og strupeventiler. Innregulerings- og returventiler: Comap, Vacum- og lufteventiler: Durgo Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no CIM Norge AS Tlf. 22 70 79 10 Fax 22 70 79 11 www.cimnorge.no E-post: info@cimnorge.no Georg Fischer AS Rudssletta 97, 1351 Rud Tlf. 67 18 29 00 Fax 67 13 92 92 no.ps@georgfischer.com Internett: www.georgfischer.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 AUTOMATIKK OG INSTRUMENTER Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Airproduct AS Tlf. 22 76 14 10 Fax: 21 55 21 23 www.airproduct.no E-post: post@airproduct.no BS Elcontrol AB Box 3, S-446 21 Älvängen Tel. +46 303 3345 60 Fax +46 303 7483 89 E-post: info@bselcontrol.se Spesialprodukter: Styr- och reglerteknik Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Finisterra AS Hauketovn. 11, 1266 Oslo Tlf. 22 61 14 80 Fax 22 75 47 81 E-post: firmapost@flyindustri.no Georg Fischer AS Rudssletta 97, 1351 Rud Tlf. 67 18 29 00 Fax 67 13 92 92 no.ps@georgfischer.com Internett: www.georgfischer.no Gunnar Karlsen a.s Østensjøvn. 15D, 0667 Oslo Tlf. 22 97 47 00 Fax 22 97 47 01 E-post: post@gk.no Internett: www.gk.no Hasvold a.s info@hasvold.no Tlf. 22 65 86 10 Fax 22 65 96 54 Johnson Controls Norden A/S Tlf. 23 03 61 00 Fax 23 03 61 01 E-post: firmapost@jci.com Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Noram produkter AS, Tlf.33 47 12 44 svein.solvik@noramas.no Norsk Kuldesenter AS Frysjaveien 35, 0883 Oslo Tlf. 22 18 02 31 Fax 22 18 11 32 www.n-k.no pAM Refrigeration A/S Flatebyvn 8B, Tistedal, PB 327, 1753 Halden Tlf. 69 19 05 55 Fax 69 19 05 50 E-post: pam@pam-refrigeration.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 www.qviller.no post@qviller.no Defensor og Condair BRØNNBORING Båsum Boring AS Tlf. 32 14 78 20 Fax 32 14 79 70 www.basum.no E-post: nils@basum.no BÆRENDE KONSTRUKSJONER FOR AGGREGATER, RØR ETC. Kruge AS, Tlf. 32 24 29 00 post@kruge.no www.kruge.no DATAPROGRAM Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Noram produkter AS, Tlf.33 47 12 44 svein.solvik@noramas.no DATAROMKJØLERE Ateam Inneklimaservice AS Tlf. 23 12 67 00 Fax 23 12 67 01 service@ateam.no www.ateam.no MIBA as Tlf. 23 03 19 90 Fax 23 03 19 51 www.miba.no Agenturer: Mitsubishi electric Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no CA-Nor Kjøleindustri AS Tlf. 24 17 70 00 Fax 24 17 70 01 ca-nor@ca-nor.no www.ca-nor.no EptEC Energi AS Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Fax 22 07 45 51 Avd.: Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Euroklimat www.flaktwoods.no Friganor A/S Grenseveien 65, 0663 Oslo Tlf. 23 24 59 50 Fax 23 24 59 51 Liebert Hiross, Emerson Klimax AS, Ølen 53 76 66 90, avd. Hamar 62 53 05 90, avd. Oslo 23 12 64 20 avd. Bergen 55 36 88 70 www.klimax.no Novema kulde AS www.novemakulde.no Skedsmo 63 87 07 50 Fredrikstad 69 36 71 90 Simex Forus AS Tlf. 51 57 86 00 Fax 51 57 86 02 theodor Qviller a.s Masteveien 10, PB 95, 1483 Skytta Tlf. 67 06 94 00 Fax 67 06 94 50 www.qviller.no post@qviller.no RC Group BEFUKTNING EKSPANSJONSVENTILER AVFUKTNING Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no EptEC Energi a.s Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Fax 22 07 45 51 Avd.: Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø www.flaktwoods.no Friganor A/S Grenseveien 65, 0663 Oslo Tlf. 23 24 59 50 Fax 23 24 59 51 Nordmann Engineering Novema kulde AS www.novemakulde.no Skedsmo 63 87 07 50, Fredrikstad 69 36 71 90 theodor Qviller A/S Masteveien 10, PB 95, 1483 Skytta Tlf. 67 06 94 00 Fax 67 06 94 50 Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 EL-TAVLER/SKAP BS Elcontrol AB Box 3, S-446 21 Älvängen Tel. +46 303 3345 60 Fax +46 303 7483 89 E-post: info@bselcontrol.se Konstruksjon og produksjon Moderne Kjøling AS www.renkulde.no FANCOILS Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, www.kulde.biz Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no CA-Nor Kjøleindustri AS Tlf. 24 17 70 00 Fax 24 17 70 01 ca-nor@ca-nor.no www.ca-nor.no EptEC Energi AS Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Fax 22 07 45 51 Avd.: Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø www.flaktwoods.no Fläkt Woods, DeLonghi Friganor A/S Grenseveien 65, 0663 Oslo Tlf. 23 24 59 50 Fax 23 24 59 51 Olimpia Splendid Klima & Varmeteknikk A/S Tlf. 90 40 90 90 Web: www.kvt.no Klimax AS, Ølen 53 76 66 90, avd. Hamar 62 53 05 90, avd. Oslo 23 12 64 20 avd. Bergen 55 36 88 70 www.klimax.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Novema kulde AS www.novemakulde.no Skedsmo 63 87 07 50, Fredrikstad 69 36 71 90 theodor Qviller a.s Masteveien 10, p.b. 95, 1483 Skytta Tlf. 67 06 94 00 Fax 67 06 94 50 www.qviller.no post@qviller.no AIRWELL fan coils Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 FILTRE Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Astec AS Tlf. 22 72 23 55 Fax 22 72 38 19 E-post: post@astec.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 FORDAMPERE - LUFTKJØLERE Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Alfa Laval Nordic AS Tlf. 66 85 80 00 Fax: 66 85 80 91 www.alfalaval.com/nordic E-post: morten.magnusson@alfalaval.com Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no DKF Kulde-Agenturer AS Postboks 4002, 3005 Drammen Tlf. 32 83 74 87 Fax 32 83 23 11 lorang@dkf.no www.dkf.no Fincoil Norge Tlf. 66 85 80 85 www.fincoil.fi Friganor A/S Grenseveien 65, 0663 Oslo Tlf. 23 24 59 50 Fax 23 2459 51 Güntner AG & CO KG Tlf. +47 41610513 Fax +47 66906554 bjorn.solheim@guentner.dk www.guentner.de Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Novema kulde AS www.novemakulde.no Skedsmo 63 87 07 50 Fredrikstad 69 36 71 90 Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no technoblock Norge AS, Tlf. 22 37 22 00 Sagv. 17, 0459 Oslo www.technoblock.no ttc Norge A/S Postboks 54, 1851 Mysen Tlf. 69 84 51 00 Fax 69 89 45 10 sales@ttc.no www.ttc.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 FREKVENSOMFORMERE Danfoss AS Årenga 2, 1340 Skui www.danfoss.no drives@danfoss.no Scandinavian Electric AS Tlf. 55 50 60 70 Fax 55 50 60 99 se.mail@scel.no www.scel.no ISAKKUMULATOR Balticool as Tlf. 64 93 54 80 Fax 64 93 54 81 Baltimore Aircoil www.baltimoreaircoil.be svein.borresen@balticool.no ctc FerroFil A/S Runnibakken, 2150 Årnes Tlf. 63 90 40 00 Fax 63 90 40 01 www.ctc.no firmapost@ctc.no Novema kulde AS www.novemakulde.no Skedsmo 63 87 07 50 Fredrikstad 69 36 71 90 theodor Qviller a.s Masteveien 10, p.b. 95, 1483 Skytta Tlf. 67 06 94 00 Fax 67 06 94 50 www.qviller.no post@qviller.no RC Calmac ISMASKINER Buus Køleteknik A/S Elsøvej 219 Frøslev, DK-7900 Nykøbing Tlf. 45-97744033. Fax 45-97744037 Finsam Refrigeration AS Bergemoveien 40, 4886 Grimstad Tlf. 37 25 65 00 Fax 37 25 65 01 www.finsam.com Klima & Varmeteknikk A/S Tlf. 90 40 90 90 Web: www.kvt.no Norsk Kuldesenter A/S Frysjavn. 35, 0883 Oslo Tlf. 22 18 02 31 Fax 22 18 11 32 www.n-k.no Simex Forus AS Tlf. 51 57 86 00 Fax 51 57 86 02 Ullstrøm-Fepo A/S Østre Aker vei 99, 0596 Oslo Tlf. 23 03 90 30 Fax 23 03 90 31 ISVANNSMASKINER CA-NOR Kjøleindustri AS Tlf. 24 17 70 00 Fax 24 17 70 01 ca-nor@ca-nor.no www.ca-nor.no EptEC Energi AS Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Fläkt Woods AS Ole Deviks vei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Fax 22 07 45 51 Avd.: Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø www.flaktwoods.no Klimax AS, Ølen 53 76 66 90, avd. Hamar 62 53 05 90, avd. Oslo 23 12 64 20 avd. Bergen 55 36 88 70 www.klimax.no Novema kulde AS www.novemakulde.no Skedsmo 63 87 07 50 Fredrikstad 69 36 71 90 Simex Forus AS Tlf. 51 57 86 00 Fax 51 57 86 02 ISOLASJONSMATERIELL Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Armacell GMBH – Armaflex Tlf. 97 76 27 00 www.armacell.com Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Fresvik produkt A/S, 6896 Fresvik Tlf. 57 69 83 00 Fax 57 69 83 01 post@fresvik.no www.fresvik.no Drammen: Tollbugaten 105, 3041 Drammen Tlf. 32 20 82 00 Fax: 32 20 82 01 Bergen: Tlf. 90 54 18 03 Fax: 47 49 25 31 Spesialprodukter: Prefabrikkerte kjøle- og fryserom, kjølelager og fryselager. Kjøleromsog fryseromsdører. Kjøleroms og fryseroms skyveporter. Glassfronter. Pendeldører. Innkjøringsramper. Alarmer. Fasadeelementer i polyuretanskum og mineralull. Glava A/S Sandakerveien 24 C, D11, Postboks 4461, Nydalen, 0403 Oslo Tlf. 22 38 67 00 Fax 22 38 67 77 www.glava.no Avd.: Stavanger, Bergen, Tr.heim, Lillehammer, Narvik, Tromsø. Representant for Armaflex cellegummi produkter Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 KABELSTIGER, GITTERBANER OG ARMATURSKINNER Kruge AS, Tlf. 32 24 29 00 post@kruge.no www.kruge.no KJØLE- OG FRYSEROMSDØRER OG PORTER DAN-doors AS Industrivej 19, DK-8660 Skanderborg Tlf. +45 87 93 87 00, www.dan-doors.dk E-post: oa@dan-doors.dk Kjøleromspesialisten KFD AS Tlf. 69 16 40 50 Fax 69 16 40 51 www.kfd.no post@kfd.no KJØLEROM OG INNREDNINGER Alminor A/S Postboks 14, 3666 Tinn Austbygd Tlf. 35 08 11 11 Fax 35 08 11 00 E-post: mail@alminor.com Alminor hylleinnredning DKF Kulde-Agenturer AS Postboks 4002, 3005 Drammen Tlf. 32 83 74 87 Fax 32 83 23 11 lorang@dkf.no www.dkf.no Fresvik produkt A/S, 6896 Fresvik Tlf. 57 69 83 00 Fax 57 69 83 01 post@fresvik.no www.fresvik.no Drammen: Tollbugaten 105, 3041 Drammen Tlf. 32 20 82 00 Fax: 32 20 82 01 Bergen: Tlf. 90 54 18 03 Fax: 47 49 25 31 Spesialprodukter: Prefabrikkerte kjøle- og fryserom, kjølelager og fryselager. Kjøleromsog fryseromsdører. Kjøleroms og fryseroms skyveporter. Glassfronter. Pendeldører. Innkjøringsramper. Alarmer. Fasadeelementer i polyuretanskum og mineralull. Huurre Norway AS www.huurre.no Hovedkontor: Tlf. 66 77 50 00 Bergen: 55 59 94 90, Tromsø: 77 66 69 60 Trondheim: 73 52 30 61 Prefabrikerte kjøle- og fryserom Spesialentrepriser, totalentrepriser Kjøleromspesialisten KFD AS Tlf. 69 16 40 50 Fax 69 16 40 51 www.kfd.no post@kfd.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Norsk Kuldesenter A/S Frysjavn. 35, 0883 Oslo Tlf. 22 18 02 31 Fax 22 18 11 32 www.n-k.no Schott termofrost AS Vakåsvn. 9, 1395 Hvalstad Tlf. 66 98 36 60 Fax 66 98 36 66 E-post: post@termofrost.no thermocold A/S Måkeveien 10, 1679 Kråkerøy Tlf. 69 34 32 00 Fax 69 34 33 81 Ullstrøm-Fepo A/S Østre Aker vei 99, 0596 Oslo Tlf. 23 03 90 30, Fax 23 03 90 31 KJØLESKAP OG MONTERE DKF Kulde-Agenturer AS Postboks 4002, 3005 Drammen Tlf. 32 83 74 87 Fax 32 83 23 11 lorang@dkf.no www.dkf.no KJØLETÅRN Balticool as Tlf. 64 93 54 80 Fax 64 93 54 81 Baltimore Aircoil www.baltimoreaircoil.be svein.borresen@balticool.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no EptEC Energi A/S Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Fax 22 07 45 51 Avd.: Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Decsa www.flaktwoods.no KJØLEUTSTYR FOR LUFTKONDISJONERING Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Noram produkter AS, Tlf.33 47 12 44 svein.solvik@noramas.no KLÆR TIL KJØLE- OG FRYSEROM tempex Kuldebekledning Markedsleder i Europa: Tempex Norge Jan Magne Dalholt Tel. 48 26 44 86 E-mail: jan.dalholt@tempex.com www.tempex-kaelteschutz.de tokan trading AS Tlf. 22 11 52 50 www.tokan.no E-post: tokan@tokan.no KOBBERRØR Metallhuset Bergsøe AS Postboks 128, 3421 Lierskogen Lierskogen Næringssenter Tlf. 32 22 72 20 Fax 32 22 72 21 te@metal.no www.metal.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no KOMPAKTSYSTEMER Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Noram produkter AS, Tlf.33 47 12 44 svein.solvik@noramas.no KOMPRESSORER OG AGGREGATER Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Ca-Nor Kjøleindustri AS Tlf. 24 17 70 00 Fax 24 17 70 01 ca-nor@ca-nor.no www.ca-nor.no DKF Kulde-Agenturer AS Postboks 4002, 3005 Drammen Tlf. 32 83 74 87 Fax 32 83 23 11 lorang@dkf.no www.dkf.no EptEC Energi AS Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Fax 22 07 45 51 Avd.: Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø DeLonghi, Euroclimat, Climaveneta www.flaktwoods.no Friganor A/S Grenseveien 65, 0663 Oslo Tlf. 23 24 59 50 Fax 23 24 59 51 Klimax AS, Ølen 53 76 66 90, avd. Hamar 62 53 05 90, avd. Oslo 23 12 64 20 avd. Bergen 55 36 88 70 www.klimax.no MIBA as Tlf. 23 03 19 90 Fax 23 03 19 51 www.miba.no Agenturer: Mitsubishi electric Moderne Kjøling AS www.renkulde.no MtK Midt troms Kjøleservice AS Tlf. 90 17 77 00 frimapost@mtkas.no www. mtkas.no Noram produkter AS, Tlf. 33 47 12 44 svein.solvik@noramas.no Norsk Kuldesenter A/S Frysjavn. 35, 0883 Oslo www.n-k.no Tlf. 22 18 02 31 Fax 22 18 11 32 Normann Etek AS Vollebekkvn.2B, PB 23 Vollebekk,0516 Oslo Tlf. 22 97 52 50 Fax 22 97 52 52 E-post: firmapost@normann-etek.no web: www.normann-etek.no Novema kulde AS, www.novemakulde.no Skedsmo 63 87 07 50, Fredrikstad 69 36 71 90 pAM Refrigeration A/S Flatebyvn 8B, Tistedal, PB 327, 1753 Halden Tlf. 69 19 05 55 Fax 69 19 05 50 E-post: pam@pam-refrigeration.no parlock AS Tlf. 32 75 44 77 Fax 32 75 44 80 www.parlock.no E-post: parlock@online.no technoblock Norge AS Tlf 22 37 22 00 post@technoblock.no www.technoblock.no technoblock Sverige AB, Tlf. 0855-111 155 post@technoblock.se www.technoblock.se Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 KONDENSATORER Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Alfa Laval AS Tlf. 66 85 80 00 Fax: 66 85 80 91 www.alfalaval.com/nordic E-post: morten.magnusson@alfalaval.com Balticool as Tlf. 64 93 54 80 Fax 64 93 54 81 Baltimore Aircoil www.baltimoreaircoil.be svein.borresen@balticool.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no EptEC Energi AS Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 www.kulde.biz Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Fincoil Norge Tlf. 66 85 80 85, www.fincoil.fi Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Fax 22 07 45 51 Avd.: Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Friterm, Euroclimat www.flaktwoods.no Friganor A/S Grenseveien 65, 0663 Oslo Tlf. 23 24 59 50 Fax 23 24 59 51 Güntner AG & CO KG Tlf. +47 41 61 05 13 Fax +47 66 90 65 54 bjorn.solheim@guentner.dk www.guentner.de Klimax AS, Ølen 53 76 66 90, avd. Hamar 62 53 05 90, avd. Oslo 23 12 64 20 avd. Bergen 55 36 88 70 www.klimax.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Novema kulde AS www.novemakulde.no Skedsmo 63 87 07 50 Fredrikstad 69 36 71 90 Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Simex Forus AS Tlf. 51 57 86 00 Fax 51 57 86 02 tecknoblock Norge AS, Tlf. 22 37 22 00 Sagv. 17, 0459 Oslo www.technoblock.no ttc Norge A/S, Postboks 54, 1851 Mysen Tlf. 69 84 51 00 Fax 69 89 45 10 sales@ttc.no www.ttc.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 KULDEBÆRERE Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Georg Fischer AS Rudssletta 97, 1351 Rud Tlf. 67 18 29 00 Fax 67 13 92 92 no.ps@georgfischer.com Internett: www.georgfischer.no Kemetyl Norge AS Tlf. 64 98 08 00 Fax 64 98 08 02 firmapost@kemetyl.no www.kemetyl.com Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Statoil Norge AS Sørkedalsvn. 8, PB 1176 Sentrum, 0107 Oslo Tlf. 22 96 20 00 E-post: kjemi_support@statoil.com Kjølevæsler/kuldebærere, div. Kjemikalier Univar AS Tlf. 22 88 16 00 Fax 22 72 00 52 www.univareurope.com KULDEMEDIER Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Stiftelsen ReturGass Horgenveien 227, 3300 Hokksund Tlf. 32 25 09 60 Fax 32 25 09 69 E-post:post@returgass.no Web: http://www.returgass.no Mottak av brukte regulerte kuldemedier analyser, regenerering Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 Univar AS Tlf. 22 88 16 00 Fax 22 72 00 52 www.univareurope.com Yara, Tlf.24 15 76 00, www.yara.no LABORATORIE- OG ANALYSETJENESTER Invicta AS oil lab, Tlf. 22 90 13 80 support@invicta.no www.invicta.no LODDE OG SVEISEMATERIELL Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no ESS Larvik Sveiseservice AS, Tlf. 33 12 10 69 www.meltolit.se larvik.sveiseservice@c2i.net Metallhuset Bergsøe AS Postboks 128, 3421 Lierskogen Lierskogen Næringssenter Tlf. 32 22 72 20 Fax 32 22 72 21 te@metal.no www.metal.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Sveise- og Loddeteknikk AS Tlf. 67 90 10 09 Fax 67 90 31 88 E-post: sveiselodd@c2i.net Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 LUFTFORDELING Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 OVERVÅKNINGS- OG ALARMANLEGG Astec AS Tlf. 22 72 23 55 Fax 22 72 38 19 E-post: post@astec.no Nor-Shunt AS/Nor-term AS Tlf. 37 19 68 80 Fax 37 19 68 81 www.nor-gruppen.no Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no BS Elcontrol AB Box 3, S-446 21 Älvängen Tel. +46 303 3345 60 Fax +46 303 7483 89 E-post: info@bselcontrol.se Spesialprodukter: Styr- och reglerteknik Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no IWMAC AS, Tlf. 98 25 00 07 www.iwmac.no E-post: iwmac@iwmac.no Leverandør av tjenester for overvåkning, Styring, innsamling og formidling av data fra Kjøle- og fryseanlegg, via web og mobilteknologi Johnson Controls Norden A/S Tlf. 23 03 61 00 Fax 23 03 61 01 E-post: firmapost@jci.com Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Noram produkter AS, Tlf.33 47 12 44 svein.solvik@noramas.no Norsk Kuldesenter A/S Frysjavn. 35, 0883 Oslo www.n-k.no Tlf. 22 18 02 31 Fax 22 18 11 32 Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no technoblock Norge AS, Tlf. 22 37 22 00 Sagv. 17, 0459 Oslo www.technoblock.no MONTASJEUTSTYR OG MATERIELL PREISOLERTE RØRSYSTEMER LUFTKJØLERE Güntner AG & CO KG Tlf. +47 41 61 05 13 Fax +47 66 90 65 54 bjorn.solheim@guentner.dk www.guentner.de MEDISINLABORATORIEKJØLESKAP Dometic Norway AS Tlf. 33 42 84 50 www.dometic.no Ullstrøm-Fepo A/S Østre Aker vei 99, 0596 Oslo Tlf. 23 03 90 30, Fax 23 03 90 31 MEDISINSK KJØL OG FRYS Dometic Norway AS Tlf. 33 42 84 50 www.dometic.no MIKROBOBLE-UTSKILLER Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Georg Fischer AS Rudssletta 97, 1351 Rud Tlf. 67 18 29 00 Fax 67 13 92 92 no.ps@georgfischer.com www.georgfischer.no Glava A/S Sandakerveien 24 C, D 11 Postboks 4461, Nydalen, 0403 Oslo Tlf. 22 38 67 00 Fax 22 38 67 77 www.glava.no Avd.: Stavanger, Bergen, Tr.heim, Lillehammer, Narvik, Tromsø. Isoklammer Kruge AS, Tlf. 32 24 29 00 post@kruge.no www.kruge.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 MÅLEUTSTYR Georg Fischer AS Rudssletta 97, 1351 Rud Tlf. 67 18 29 00 Fax 67 13 92 92 no.ps@georgfischer.com www.georgfischer.no Hasvold AS, info@hasvold.no Tlf 22 65 86 10 Fax 22 65 96 54 Impex produkter AS, Tlf. 22 32 77 20 www.impex.no info@impex.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no OLJE- OG SYRETESTER Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 OLJER OG SMØREMIDLER Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde AS, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no YX Energi Norge AS, Drammensveien 134 Postboks 202, Skøyen, 0213 Oslo Tlf. 22 12 44 40 Fax 22 12 40 54 www.yx.no kundeservice@yx.no Spesialprodukter: Smøremidler og oil safe smøreutstyr OLJEUTSKILLERE LYDDEMPERE Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Georg Fischer AS Rudssletta 97, 1351 Rud Tlf. 67 18 29 00 Fax 67 13 92 92 no.ps@georgfischer.com Internett: www.georgfischer.no Isoterm AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 Fax: 61 28 14 01 www.isoterm.no E-post: isoterm@isoterm.no Metallhuset Bergsøe AS Postboks 128, 3421 Lierskogen Lierskogen Næringssenter Tlf. 32 22 72 20 Fax 32 22 72 21 te@metal.no www.metal.no SGp Varmeteknikk AS Postboks 506, 1302 Sandvika Tlf. 67 52 21 21 fax 67 52 21 31 www.sgpvarme.no mail@sgpvarme.no PUMPER Finisterra AS Hauketovn. 11, 1266 Oslo Tlf. 22 61 14 80 Fax 22 75 47 81 E-post: firmapost@flyindustri.no GRUNDFOS pumper AS Strømsvn. 344, PB 235 Leirdal, 1011 Oslo Tlf. 22 90 47 00 Fax 22 32 21 50 Salg_gno@grundfos.no www.grundfos.no RØRMATERIELL Georg Fischer AS Rudssletta 97, 1351 Rud Tlf. 67 18 29 00 Fax 67 13 92 92 no.ps@georgfischer.com Internett: www.georgfischer.no Kruge AS, Tlf. 32 24 29 00 post@kruge.no www.kruge.no kjøle-, og isoklammer, rørklammer, kuplinger og anboringsklammer, kompensatorer fastpunkter og glidelagerløsninger Moderne Kjøling AS www.renkulde.no SPLITTSYSTEM Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no EptEC Energi AS Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Klimax AS, Ølen 53 76 66 90, avd. Hamar 62 53 05 90, avd. Oslo 23 12 64 20 avd. Bergen 55 36 88 70 www.klimax.no technoblock Norge AS, Tlf. 22 37 22 00 Sagv. 17, 0459 Oslo www.technoblock.no TEMPERATURFØLERE Georg Fischer AS Rudssletta 97, 1351 Rud Tlf. 67 18 29 00 Fax 67 13 92 92 no.ps@georgfischer.com www.georgfischer.no Hasvold AS, info@hasvold.no Tlf. 22 65 86 10 Fax 22 65 96 54 TEMPERATURLOGGERE Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Industrikjemikalier AS Mitco Tlf. 23 24 62 00 Fax 23 24 62 18 www.mitco.no E-post: rungulbr@online.no VARMEELEMENTER KABLER TRANSPORT-CONTAINERE Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 TØMME/ FYLLEAGGREGATER VARMEGJENVINNING Ullstrøm-Fepo A/S Østre Aker vei 99, 0596 Oslo Tlf. 23 03 90 30, Fax 23 03 90 31 Standardbox AB Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, 23 03 90 30 TØRRKJØLERE Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Alfa Laval NordicAS Tlf. 66 85 80 00 Fax: 66 85 80 91 www.alfalaval.com/nordic morten.magnusson@alfalaval.com Balticool as, Tlf.64 93 54 80 Fax 64 93 54 81 Baltimore Aircoil www.baltimoreaircoil.be svein.borresen@balticool.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no EptEC Energi AS Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Fincoil Norge Tlf. 66 85 80 85, www.fincoil.fi Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Fax 22 07 45 51 Avd.: Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Alfa Laval www.flaktwoods.no Güntner AG & CO KG Tlf. +47 41 61 05 13 Fax +47 66 90 65 54 bjorn.solheim@guentner.dk www.guentner.de Klimax AS, Ølen 53 76 66 90, avd. Hamar 62 53 05 90, avd. Oslo 23 12 64 20 avd. Bergen 55 36 88 70 www.klimax.no Novema kulde AS www.novemakulde.no Skedsmo 63 87 07 50 Fredrikstad 69 36 71 90 Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Simex Forus AS Tlf. 51 57 86 00 Fax 51 57 86 02 technoblock Norge AS, Tlf. 22 37 22 00 Sagv. 17, 0459 Oslo www.technoblock.no ttc Norge A/S Postboks 54, 1851 Mysen Tlf. 69 84 51 00 Fax 69 89 45 10 sales@ttc.no www.ttc.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 UTLEIE KJØLEMASKINER CA-NOR Kjøleindustri AS Tlf. 24 17 70 00 Fax 24 17 70 01 www.ca-nor.no ca-nor@ca-nor.no Kapasiteter fra 2 kW til 1 MW VAKUUM-UTSTYR Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 VANNBEHANDLING Arcon AS, Tlf. 23 22 71 20 www.arcon-as.no arcon@arcon-as.no Georg Fischer AS Rudssletta 97, 1351 Rud Tlf. 67 18 29 00 Fax 67 13 92 92 no.ps@georgfischer.com Internett: www.georgfischer.no www.kulde.biz Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no MIBA as Tlf. 23 03 19 90 Fax 23 03 19 51 www.miba.no Agenturer: Mitsubishi electric Moderne Kjøling AS www.renkulde.no VARMEPUMPER OG SYSTEMER ABK Klimaprodukter AS Tlf 23 17 05 20 Fax 22 72 46 45 post@abkklima.no www.abkklima.no Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no BEKASVarme Tlf. 55 10 98 98 Fax 55 10 98 99 post@bekasvarme.no www.bekasvarme.no CA-Nor Kjøleindustri AS Tlf. 24 17 70 00 Fax 24 17 70 01 ca-nor@ca-nor.no www.ca-nor.no ctc FerroFil AS Runnibakken, 2150 Årnes Tlf. 63 90 40 00 Fax 63 90 40 01 www.ctc.no firmapost@ctc.no Eco Consult AS Tlf. 22 90 79 90 Fax 22 90 79 99 www.ecoconsult.no post@ecoconsult.no ENERGI-SpAR AS ECOWELL vann-vann Tlf 97 11 23 77 www.energi-spar.no EptEC Energi AS Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Fax 22 07 45 51 Avd. Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Climaveneta, Mitsubishi, www.flaktwoods.no Friganor A/S Grenseveien 65, 0663 Oslo Tlf. 23 24 59 50 Fax 23 24 59 51 Daikin IVt Naturvarme AS Postboks 450, 2202 Kongsvinger Tlf. 62 82 76 76 Fax 62 82 57 81 ivt@east.no www.ivt-naturvarme.no Klima & Varmeteknikk A/S Tlf. 90 40 90 90 Web: www.kvt.no Klimax AS, Ølen 53 76 66 90, avd. Hamar 62 53 05 90, avd. Oslo 23 12 64 20 avd. Bergen 55 36 88 70 www.klimax.no MIBA as Tlf. 23 03 19 90 Fax 23 03 19 51 www.miba.no Agenturer: Mitsubishi electric Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Noram produkter AS, Tlf.33 47 12 44 svein.solvik@noramas.no Normann Etek AS Vollebekkvn. 2B, PB 23 Vollebekk, 0516 Oslo Tlf. 22 97 52 50 Fax 22 97 52 52 E-post: firmapost@normann-etek.no web: www.normann-etek.no Novema kulde AS www.novemakulde. no Skedsmo 63 87 07 50, Fredrikstad 69 36 71 90 pAM Refrigeration A/S Flatebyvn 8B, Tistedal, PB 327, 1753 Halden Tlf. 69 19 05 55 Fax 69 19 05 50 E-post: pam@pam-refrigeration.no theodor Qviller a.s Masteveien 10, PB 95, 1483 Skytta Tlf. 67 06 94 00 Fax 67 06 94 50 www.qviller.no post@qviller.no Airwell - RC Group Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 Varmthus Hystadvegen 55, 5416 Stord Tlf. 99 00 87 30, 53 41 07 90 varmthus@varmthus.no www.varmthus.no VARMEVEKSLERE Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Alfa Laval Nordic AS Tlf. 66 85 80 00 Fax: 66 85 80 91 www.alfalaval.com/nordic E-post: morten.magnusson@alfalaval.com Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no ctc FerroFil A/S Runnibakken, 2150 Årnes Tlf. 63 90 40 00 Fax 63 90 40 01 www.ctc.no firmapost@ctc.no EptEC Energi A/S Biskop Jens Nilssøns gate 5, 0659 Oslo Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 Moss: Tlf. 69 23 22 00 Fax 67 23 22 01 Trondheim: Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Fincoil Norge Tlf. 66 85 80 85 www.fincoil.fi Heat-Con Varmeteknikk AS Tlf. 23 14 18 80 Fax 23 14 18 89 heat-con@heat-con.no www.heat-con.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Noram produkter AS, Tlf. 33 47 12 44 svein.solvik@noramas.no Novema kulde AS www.novemakulde. no Skedsmo 63 87 07 50, Fredrikstad 69 36 71 90 Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no SGp Varmeteknikk AS Postboks 506, 1302 Sandvika Tlf. 67 52 21 21 Fax 67 52 21 31 www.sgpvarme.no mail@sgpvarme.no technoblock Norge AS, Tlf. 22 37 22 00 Sagv. 17, 0459 Oslo www.technoblock.no ttc Norge A/S Postboks 54, 1851 Mysen Tlf. 69 84 51 00 Fax 69 89 45 10 sales@ttc.no www.ttc.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 VERKTØY Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 VIBRASJONSDEMPERE Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Astec AS Tlf. 22 72 23 55 Fax: 22 72 38 19 E-post: post@astec.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 VIFTER OG VIFTEBLADER Ahlsell Norge AS, Divisjon Kulde, Tlf. 32 24 08 00 info@ahlsell.no www.ahlsell.no www.kulde.no Airproduct AS Tlf. 22 76 14 10 Fax: 21 55 21 23 www.airproduct.no E-post: post@airproduct.no Bruvik AS, www.bruvik.no Børresen Cooltech AS, Tlf. 23 16 94 00 Internett: www.borresen.no Ebm-papst as Tlf. 22 76 33 40 Fax 22 61 91 73 mailbox@ebmpapst.no www.ebmpapst.no Maskin & Elektro AS, maskinelektro@online.no Moderne Kjøling AS www.renkulde.no Noram produkter AS, Tlf.33 47 12 44 svein.solvik@noramas.no parlock AS Tlf. 32 75 44 77 Fax 32 75 44 80 www.parlock.no E-post: parlock@online.no Schløsser Møller Kulde A/S, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Ullstrøm-Fepo A/S, Tlf. 23 03 90 30 VÆSKETANKER Schløsser Møller Kulde AS, Tlf. 23 37 93 00 E-post: schlosser-moller@schlosser-moller.no Internett: www.schlosser-moller.no Kuldeentreprenører til tjeneste akersHus Akershus Kjøleservice AS Tlf. 67 97 48 10 Fax 67 97 48 11 sigmund@a-kjoleservice.no Ludvigsen Kulde Tlf. 63 83 41 31 Mobil 95 06 31 10 kurt@ludvigsen-kulde.no Fast Food Service Norge AS Tlf. 47 60 99 00 knut@ffsnorge.no Lørenskog Kjøleservice AS Kloppaveien 10, 1472 Fjellhamar Tlf. 67 97 39 12 Fax 67 97 39 14 www.lkjol.no l.kjol@online.no Johnson Controls Norway AS Ringeriksveien 169 Postboks 53, 1313 Vøyenenga Tlf.+47 67 17 11 00 Fax +47 67 17 11 01 york@york.no Kelvin AS Postboks 268, 1301 Sandvika Tlf. 67 56 52 11 Fax 67 56 53 55 arnstein.gjerde@kelvinas.no theodor Qviller AS Tlf. 67 06 94 00 www.qviller.no post@qviller.no Drammen Kuldeteknikk AS Støperigt. 7 Boks 749 Strømsø, 3003 Drammen Tlf. 32 88 06 20 Fax 32 88 11 22 post@drammenkuldeteknikk.no Gol Kjøl og Frys AS Postboks 215, 3551 Gol Tlf. 32 07 60 50 Mobil 99 25 16 80 anders@gkof.no www.gkof.no Hallingdal Storkjøkken og Kjøleservice AS Vesleslåttveien 1, 3580 Geilo Tlf. 32 08 84 30 Fax 32 09 25 75 hstokjo@online.no tormod Mikalsen Kjøleservice Tlf. 32 85 10 68 Mobil 90 61 52 40 A D VKp Ventilasjon og Kuldeprodukter AS Tlf. 64 90 72 00 Fax 64 90 72 01 www.vkp.no GULE SIDER Kulde og Energiteknikk AS Tlf. 97 96 94 03 dah@ket.no Horgen - 3300 Hokksund Telefon: Telefon:32 3275 2549 2611 70Fax: Fax 32 32 75 25 49 26 05 79 Klima - Kulde - og energiteknikk aust-agder Grimstad Kuldeservice AS Tlf. 37 04 27 38 Fax 37 04 48 83 grimstad@kuldeservice.no www.kuldeservice.no Finnmark Klima Sør AS klias@online.no Tlf. 37 15 15 69 Mobil 92 44 02 22 Bogens Kjøleservice AS Tel. 91 62 88 90 Fax 75 55 05 12 www.bogens-kjoleservice.no Airconditioning Kitek AS Tlf.78 44 90 00 Fax 78 44 90 01 firmapost@kitek.no Varmepumper Isvannsmaskiner Dataromskjøling Hammerfest Kjøleservice As Tlf. 78 41 16 36 post@hkservice.no Buskerud Buskerud Kulde AS Horgen - 3300 Drammen Kjøl og Frys AS Hokksund Horgenveien 229, 3300 Hokksund Prof. Smiths alle 52 Telefon: 32 75 49 11 Fax: 32 75 49 3005 05 Drammen Tlf. 32 25 26 70 Fax 32 25 26 79 Boks 4131 Gulskogen, post@buskerudkulde.no Tlf. 32 83 16 88 Fax 32 83 23 11 magne@dkf.no Klima - Kulde - og energiteknikk Carrier Refrigeration Norway AS Bokfinkveien 2, 3370 Vikersund Tlf. 32 77 95 70 Fax 32 77 95 72 www.carrier.com Telefon: 32 25 26 70 Fax 32 25 26 79 Celsius Kulde AS Tlf. 62 97 10 00 sveinjarle@celsiuskulde.no Hedmark Fläkt Woods AS Kuldetekniker’n Ole 4, 0666 Oslo Tlf. 62 Deviksvei 36 42 90 Tlf. 22 07 45ca.m@online.no 50 Telefax 22 07 www.kulde.as Klimax AS, Hamar Tlf. 62 53 05 90 www.klimax.no www.flaktwoods.no 45 51 Østlandske Kjøleservice AS Tlf. 62 41 85 20 Fax 62 41 85 45 bertil@asostlandske.no Hamar: Tlf.: 62 53 05 90 Fax: 62 53 05 91 Oslo: Tlf.: 23 12 64 20 Fax: 23 12 64 21 Ølen: Tlf.: 53 76 66 90 Fax: 53 76 66 91 Bergen: Tlf.: 55 36 88 70 www.klimax.no HORDALAND KULDE A.S www.kulde.biz Tlf. 56 55 00 55, 5600 Norheimsund Tlf. 55 27 33 50, 5063 Bergen E-post: kontor@kulden.no www.kulden.no TELFO-godkjent kuldeentreprenør K Klima - Kulde - og energiteknikk Kuldeentreprenører til tjeneste HOrdaland Carrier Refrigeration Norway AS Frydenbølien 19, 5161 Laksevåg Tlf. 55 94 77 70 Fax 55 94 77 71 KV teknikk AS Tlf. 56 55 44 22 hans@kvteknikk.no Einar Eide & Co. AS Tlf. 53 76 88 88 einar@einareide.no Fonntech AS Ringveien 6, 5412 Stord Tlf. 53 40 93 90 post@fonntech.com H. Dale Kjøleservice AS Tlf. 55 29 10 00 www.hdk-as.no post@hdk-as.no termo teknikk AS Natlandsveien 155, 5030 Landås Tlf. 55 28 70 20 Fax 55 28 78 10 svein@termoteknikk.no Utstyr og Kjøleservice AS Tlf 55 98 79 50 Fax 55 98 79 59 firmapost@kuldeservice.com www.kuldeservice.com Klimax AS, Bergen Tlf. 55 36 88 70 www.klimax.no Klimax AS, Ølen Tlf. 53 76 66 90 www.klimax.no møre Maskinkontakt AS Tlf. 55 24 87 90 Fax 55 24 80 35 post@maskinkontakt.no Og Berget Kjøleservice Nordmørsveien 54, 6517 Kristiansund Tlf. 71 58 34 34 Mobil 48 00 34 34 berget.kulde@neasonline.no Johnson Controls Norway AS Tonningsgate 23 Postboks 954, Sentrum, 6001 Ålesund Tlf. +47 70 10 04 65 Fax +47 70 10 05 11 york.aalesund@york.no Kulde & Elektro AS Tlf. 98 05 55 55 Fax 70 14 73 80 post@kulde-elektro.no www.kulde-elektro.no Kuldepartner AS Tlf. 70 00 79 30 Mobil 91 15 02 15 post@kuldepartner.no www.kuldepartner.no Norsk Kulde AS PB 2105, Skarbøvika, 6028 Ålesund Tlf. 90 17 77 00 post@norskkulde.com www.norskkulde.com Norsk Kulde AS PB 698, 8301 Svolvær Tlf. 90 17 77 00 post@norskkulde.com www.norskkulde.com teknotherm Industri AS Postboks 462, 8001 Bodø Tlf. 75 56 49 10 Fax 75 56 49 11 bodo@teknotherm.no Sitec AS Postboks 299, 8301 Svolvær Mobil 91 59 06 78 Fax 76 07 03 15 sitec@lofotkraft.net Oppland Voss Kjøle- & Utstyrsservice Tlf. 56 51 14 15 Fax 56 51 37 67 vosskjol@start.no Bjørn Berghs Kuldeservice Boks 1015 Skurva, 2605 Lillehammer Tlf. 61 25 42 70 Mobil 95 18 77 25 Fax 61 26 09 10 bbklhmr@start.no Master-Service AS Tlf. 61 13 83 50 www.master-service.no firma@master-service.no rOmsdal Larsen`s Kjøleservice AS 2827 Hunndalen Tlf. 61 13 10 00 Fax 61 13 10 01 larsen.kulde@lks.no Åndheim Kulde AS Storgt. 23, 2670 Otta Tlf. 61 23 59 00 Fax 61 23 59 01 andheimkulde@online.no www.andheimkulde.no HORDALAND KULDE A.S MMC Kulde AS 6050 Valderøy Tlf. 70 10 81 00 Fax 70 10 81 10 office@mmc.no www.mmc.no Tlf. 56 55 00 55, 5600 Norheimsund Tlf. 55 27 33 50, 5063 Bergen E-post: kontor@kulden.no www.kulden.no Nilsen Frys & Kjøleteknikk AS Tlf. 71 67 72 48 Fax 71 67 00 80 Ole Westad & CO AS Tlf. 71 26 61 70 Fax 71 26 61 71 per@olewestad.no www.olewestad.no SALG - MONTASJE TELFO-godkjent kuldeentreprenør- SERVICE GULE SIDER teknotherm AS Postboks 5017, 6021 Ålesund Tlf. 70 10 71 50 Fax 70 10 71 51 aalesund@teknotherm.no trondheim Kulde AS avd. Molde Tellusveien 2, 6419 Molde Tlf. 71 21 02 36 Fax 71 21 02 37 frank@trondheimkulde.no www.trondheimkulde.no 2827 HUNNDALEN Tlf.: 61 13 10 00 Fax: 61 13 10 01 2910 AURDAL Tlf.: 61 36 54 50 Fax: 61 36 54 65 ABK Klimaprodukter AS Tlf. 23 17 05 20 Fax 22 72 46 45 post@abkklima.no www.abkklima.no Ca-Nor Kjøleindustri AS Tlf. 24 17 70 00 Fax 24 17 70 01 www.ca-nor.no ca-nor@ca-nor.no Carrier-Refrigeration Norway AS SALG - MONTASJE SERVICE Tlf.23 37 58 40 Aircon AS Tlf. 23 38 00 40 Fax 23 38 0041 air-con@online.no www.air-con.no nOrd-trøndelag Levanger Elektro Service AS Gråmyra, 7600 Levanger Tlf. 74 09 52 47 Fax 74 09 64 49 www.levangerelektroservice.no 676 67 TLF TL pos po www ww OslO 2834 HUNNDALEN Tlf.: 61 13EptEC 10 00Energi Fax: AS 61 13 10 01 Kjøleteknikk Midt Norge AS Tlf. 74 14 33 93 Fax 74 14 39 84 kjoeleteknikk.midtnorge@c2i.net www.kjoeleteknikk.no Ku K GK-Norge AS avd. 219 Tlf. 22 62 64 90 akf-as@online.no Namdal Kjøleservice AS Tlf. 74 27 64 55 Fax 74 27 64 75 o.rein@c2i.net Rørvik Kulde AS Tlf. 74 39 08 72 Fax 74 39 10 77 post@rorvik-kulde.no nOrdland Bogens Kjøleservice AS Tlf. 75 55 05 40 Fax 75 55 05 12 www.bogens-kjoleservice.no Kjøle & Fryseutstyr AS Tlf. 76 97 72 50 Fax 76 97 72 51 firmapost@kjfr.no www.kjfr.no Brønnøy Kulde AS Tlf. 75 02 31 05 Fax 75 02 02 20 bkul-as@online.no Johnson Controls Norway AS Strandgata 56 Postboks 259, 8401 Sortland Tlf. +47 76 11 19 40 Fax +47 76 12 18 10 york.vesteraalen@york.no Lofoten Kjøleservice AS Tlf. 76 08 82 81 Fax 76 08 86 55 post@lofoten-ks.no Multi Kulde AS Sigrid Undsets vei 4, 8021 Bodø Tlf. 75 52 88 22 Fax 75 52 88 23 mikael@multikulde.no www.multikulde.no www.kulde.biz Tlf. 23 24 46 60 Fax 23 24 46 70 eptec@eptec.no www.eptec.no Hov Ho Avd Av Avd Av Kuldeentreprenører til tjeneste Hamar: Tlf.: 62 53 05 90 Fax: 62 53 05 91 Oslo: Tlf.: 23 12 64 20 Fax: 23 12 64 21 Ølen: Tlf.: 53 76 66 90 Fax: 53 76 66 91 Bergen: Tlf.: 55 36 88 70 www.klimax.no Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Telefax 22 07 45 51 www.flaktwoods.no PROSJEKTERING • MONTASJE • SERVICE Årabrotsveien 1320, 5502 Haugesund Sundgt.19C, 167,PB 5527 Haugesund 30 -Fax 5252 70 70 31 31 Tlf.:Tlf. 52527070313130 Fax: 31 31 E-post: post@skogland.no post@skogland.no e-post: Norsk Kuldesenter AS Tlf. 22 18 02 31 Fax 22 18 11 32 www.n-k.no prokulde AS Tlf. 92 87 80 00 post@prokulde.no www.prokulde.no Oslo Kjøleteknikk AS Brobekkveien 80, 0582 Oslo Tlf. 23 37 77 00 Fax 23 37 77 01 Norheimsund www.oslokjoleteknikk.no Bergen RK tekniske AS Boganesveien 48, 4020 Stavanger Tlf. 51 81 29 00 Døgnvakt Tlf. 98 28 44 00 www.rk.no Epost: rolf.k@rk.no HORDALAND KULDE A.S Friganor AS Tlf. 23 24 59 50Tlf. Fax 56 23 24 5559 005155, MARITIM - INDUSTRIELL KULDETEKNIKK 5600 Tlf. 55 27 33 50, 5063 Johnson Controls Norway AS E-post: kontor@kulden.no Ensjøveien 23 B, Oslo Kulde AS www.kulden.no Postboks 2932 Tøyen, 0608 Oslo Brobekkveien 104 C, 0582 Oslo Tlf. 23 03 52 30 Fax 23 03 52 31 Tlf. 22 07 29 40 Fax 22 07 29 41 TELFO-godkjent kuldeentreprenør york.oslo@york.no firmapost@oslokulde.no www.oslokulde.no Klimakjøling www.klimakjoling.no Tlf. 23 37 39 70, Mobil 97 11 74 34 proRef AS jan@klimakjoling.no Økernveien 183, 0584 Oslo Tel. 915 27 000 Fax 22 64 74 10 Klimanord AS firmapost@proref.no www.proref.no Tlf. 22 02 86 00 Fax 22 02 86 01 kontor@klimanord.no teknotherm Industri AS www.klimanord.no Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Skogland AS Årabrotsveien 19C, PB 1320, 5502 Haugesund Tlf. 52 70 31 30 Fax 52 70 31 31 post@skogland.no Stavanger Kulde AS Forus Teknologipark, Forusbeen 210 4313 Sandnes, Tlf. 41143 000 mail@stavangerkulde.no Simex Forus AS Kuldeog Kuldeogvarmepumpeanlegg varmepumpeanlegg Godsetdalen 24 Postboks 5, 4064 Stavanger 6763 HORNINDAL 6763 HORNINDAL Tlf. 51 57 87 86 00 Fax00 51 -57FAX 02 57 87 84 01 TLF. 57 TLF. 57 8784 84 00 - 86 FAX 57 87 84 01 ge@simex.no post@kuldeteknikk.com post@kuldeteknikk.com www.simex.no www.kuldeteknikk.com www.kuldeteknikk.com GULE SIDER Klimax AS Tlf. 23 12 64 20 www.klimax.no Tlf. 22 97 05 13 Fax 22 97 05 14 oslo@teknotherm.no thermo Control AS Kjøle- og Fryseinstallasjoner AS 22 90 32 00 Fax 22 90 32 01 SALG - 39MONTASJE - Tlf. SERVICE Tlf. 22 38 39 frysein@online.no www.thermocontrol.no knut@tco.as Hamar: Tlf.: 62 53 05 90 Fax: E-mail: firmapost@mtkas.no E-mail: firmapost@mtkas.no 62 53 05 91 Oslo: Tlf.: 23 12 64 20 Fax: 23 12 64 21 Skipskjøling, Prosjektering, Ølen: Tlf.:Varmepumper, 53 76 66 90 Fax: 53 76 66 91 Skipskjøling,Industrikjøling, Industrikjøling, Varmepumper, Prosjektering, Montasje, Kjølevæsker, Montasje,Service, Service, Kjølevæsker, Automatikk, Aircondition Bergen: Tlf.: 55Automatikk, 36 88 70 Aircondition www.klimax.no 2834 Normann HUNNDALEN Fax: 61 13 10 01 Etek AS Tlf.: 61 13 10 00VKp Hovedkontor:Pb.65, 65,9305 9305Finsnes Finsnes Tlf. Tlf.7777858527277070Fax Fax7777858527277171 Ventilasjon og Kuldeprodukter AS Hovedkontor:Pb. Tlf. 22 97 52 50 Fax 22 97 52 52 Norsk Kulde AS Tlf. 90 17 77 00 post@norskkulde.com www.norskkulde.com Tlf. 64 90 72 00 Fax 64 90 72 01 www.vkp.no montasje og service innen skip, industri, butikk, varmepumper og aircondition. ØLEN HAUGESUND Postboks 43, 5580 Ølen Tlf. 53 76 60 90 Fax 53 76 60 99 post@hks.no www.hks.no Tlf. 52 70 78 00 post@hks.no www.hks.no Kvaløyvegen 156 Postboks 2222, 9268 TROMSØ Ogn Og jOrdane Tlf. 77 65 80 70 s ABK Klimaprodukter AS Brobekkveien 80, P.b. 64 Vollebekk, 0561 Oslo tlf: 02320 www.toshibavarmepumper.no Varmepumper Isvannsmaskiner Airconditioning Dataromskjøling Avd.kontor: Avd.kontor:Pb. Pb.3398, 3398,9276 9276Tromsø Tromsø Tlf. Tlf.7777666672726060Fax Fax7777666672726161 Avd kontor: PbPb.698 3838Fax Salg, Avd.kontor: 698,8301 8301Svolvær Svolvær Tlf Tlf.767607 073333prosjektering Fax7676070727270202 Florø Kjøleservice AS 6940 Eikefjord Tlf. 57 74 90 53 Fax 57 74 90 34 florokj@start.no www.fks-service.com Kjøl & Frys Tlf. 57 81 81 11 Mobil 97 15 14 36 Fläkt Woods AS Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Tlf. 22 07 45 50 Telefax 22 07 45 51 www.flaktwoods.no Sogn Kjøleservice AS Tlf. 57 67 11 11 Fax 57 67 46 66 post@sognkulde.no www.sognkulde.no rOgaland Haugaland Kjøleservice AS Postboks 43, 5588 Ølen Tlf. 53 76 60 90 Fax 53 76 60 99 avd.Haugesund Tlf. 52 70 78 00 post@hks.no www.hks.no Klimax AS, Ølen Tlf. 53 76 66 90 www.klimax.no Kvaleberg Kjøl & VVS Service Tlf. 98 28 43 88 E-post: kenneth.k@rk.no www.kulde.biz F Øen Kuldeteknikk AS 6793 Hornindal Tlf. 57 87 84 00 Fax 57 87 84 01 post@kuldeteknikk.com www.kuldeteknikk.com Årdal Kjøle & El.service Tlf. 57 66 32 36 Mobil 90 52 53 04 PROSJEKTERING • MONTASJE • SERVICE Kuldeentreprenører til tjeneste Sundgt. 167, 5527 Haugesund Tlf.: 52 70 31 30 - Fax: 52 70 31 31 e-post: post@skogland.no Vest-agder KuldeKulde-og ogvarmepumpeanlegg varmepumpeanlegg 6763 6763HORNINDAL HORNINDAL TLF. TLF.57 5787 8784 8400 00- -FAX FAX57 5787 8784 8401 01 post@kuldeteknikk.com post@kuldeteknikk.com www.kuldeteknikk.com www.kuldeteknikk.com Agder Kjøle- og Maskinteknikk Tlf. 38 26 25 30 Servicetel. 90 53 30 00 post@akm.no www.akm.no VestFOld s ør-trøndelag E-mail: E-mail:firmapost@mtkas.no firmapost@mtkas.no Bartnes Kjøleindustri AS Schjølberg Kjøleservice Tlf. 73 89 47 00 Fax 73 91 89 20 Tlf. 72 41 22 68 Mobil 97 52 14 14 Skipskjøling, Industrikjøling, Varmepumper, Skipskjøling, Industrikjøling, Varmepumper,Prosjektering, Prosjektering, www.bartnes.no bartnes@bartnes.no bjorn@roroskulde.no Montasje, Service, Kjølevæsker, Montasje, Service, Kjølevæsker,Automatikk, Automatikk,Aircondition Aircondition Carrier Refrigeration Norway AS tEAS Kjøleservice-teas.nu Industriveien 75, 708065, Heimdal Tlf. 92 66 94 80 Fax 7377 52 47 14 Hovedkontor:Pb. 7777 8585 2727 7070 Fax Hovedkontor:Pb. 65,9305 9305Finsnes Finsnes Tlf. Tlf. Fax 7785 8527 277171 Tlf. 72 59 19 20 Pb. Fax 3398, 72 59 9276 19 21 Tromsø Tlf. tkjoeles@online.no Avd.kontor: 77 66 72 60 Fax 77 66 72 61 Avd.kontor: Pb. 3398, 9276 Tromsø Tlf. 77 66 72 60 Fax 77 66 72 61 Avd kontor: PbPb.698 Avd.kontor: 698,8301 8301Svolvær Svolvær Tlf Tlf.7676070733333838Fax Fax7676070727270202 EptEC Energi AS tronheim trondheim Kulde AS Flademoen Frys og Kjøl AS Tlf. 33 38 44 43 Mobil 91 70 45 62 royflademoen@epost.no Klimaservice AS Tlf. 33 04 00 40 Fax 33 04 00 41 klima-as@online.no IAC Vestcold AS Tlf. 33 36 06 70 Fax 33 36 06 71 postmaster@iacvestcold.no Norpe AS Borgenskogen Næringspark S 3160 Stokke Tlf. 33 36 35 00 Fax 33 36 35 01 www.norpe.no østFOld Arctic Kulde Øst AS Tlf. 69 25 84 42, 69 89 69 91 bjorn@arctickulde.no GULE SIDER Tlf. 72 56 51 00 Fax 72 56 51 05 eptec@eptec.no www.eptec.no Johnson Controls Norway AS Sluppenvegen 13, 7037 Trondheim Tlf. 73 96 04 80 Fax 73 96 04 81 york.trondheim@york.no Tlf. 73 83 26 80 Fax 73 83 26 71 info@trondheimkulde.no www.trondheimkulde.no t www.bjn.no post@bjn.no steinar@kragerokulde.no Folkestad KVV Service AS Tlf. 35 06 11 11 Fax 35 06 11 10 helge@ener.no www.ener.no telefrost Kjøleindustri AS Tlf. 35 50 51 70 Fax 35 50 51 71 www.telefrost.no tor.arne@telefrost.no EptEC Energi AS Tlf. 69 23 22 00 Fax 69 23 22 01 eptec@eptec.no www.eptec.no Garantikjøling AS Tlf. 93 00 84 23 garantkjoling@c2i.net www.garantikjoling.no HB Kuldetjeneste AS Tlf. 69 10 46 70 Fax 6915 94 10 firmapost@kuldetjeneste.no www.kuldetjeneste.no Kuldespesialisten Tlf. 94 84 80 49 www.kuldespesialisten.no arve@kuldespesialisten.no Norild AS Postboks 113,1801 Askim Tlf. 69 81 81 81 Fax 69 81 81 80 post@norild.no www.norild.no pam Refrigeration AS Postboks 327, 1753 Halden Tlf. 69 19 05 55 Fax 69 19 05 50 pam@pam-refrigeration.no teknotherm AS Postboks 87, 1751 Halden Tlf. 69 19 09 00 Fax 69 19 09 01 admin@teknotherm.no Østfold Kulde AS Tlf. 69 19 19 14 Fax 69 19 19 15 Knut Ottersen AS Varmepumper - Kuldeteknikk Tlf. 69 39 62 70 Fax 69 31 76 38 knut@kuldetek.no trOms Kuldeteknisk AS Tlf. 77 66 15 50 www.kuldeteknisk.no kulde@kuldeteknisk.no Askim Kulde- og Varme Service Tlf. 69 88 49 06 akv@dcpost.no Carrier refrigeration Norway As Ringtunveien 1, 1712 Grålum Tlf. 69 11 43 42 Fax 69 11 43 44 Kvaløyvegen 156 elemark Postboks 2222, 9268 TROMSØ Bernt J. Nilssen AS Kragerø Kulde AS 803570 Tlf. 35 50 31 30 Fax 35 50 31 Tlf. 39 77 65Tlf. 98 26 78 Mobil 918 50 577 Johnson Controls Norway AS Otto Sverdrupsgate 7B, 9008 Tromsø Tlf. +47 77 66 87 00 Fax +47 77 66 87 01 Vakttlf. +47 99 16 88 88 york.tromso@york.no AVA Kjøleservice AS Tlf. 38 06 23 00 Fax 38 08 59 05 avaas@online.no trio-Kulde AS Tlf. 77 66 40 40 Fax 77 66 40 41 post@trio-kulde.no www.trio-kulde.no tromsø Kulde AS P.B. 2701, 9273 Tromsø Vakttelf. 77 67 55 50 Fax 77 67 55 51 post@tromsokulde.no wwwtromsokulde.no PROSJEKTERING - SALG - SERVICE -RESERVEDELER Representant for: PAM REFRIGERATION: Postboks 327, 1753 HALDEN Norsk Kulde AS Finnsnes: PB. 65, 9305 Finnsnes Tlf. 90 17 77 00 Tromsø: PB. 3398, 9276 Tromsø Tlf. 90 17 77 00 post@norskkulde.com www.norskkulde.com TLF: 69 19 05 55 FAX: 69 19 05 50 Epost: pam@pam-refrigeration.no INDUSTRIAL REFRIGERATION SYSTEM Pb. 65, 9305 Finnsnes Tlf. 90 17 77 00 Tromsø • Finnsnes • Harstad Svolvær • Ålesund • Oslo www.norskkulde.com Dette register finner du også på www.kulde.biz www.kulde.biz Kuldekonsulenter i Norge Erichsen & Horgen AS Boks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Tlf. 22 02 63 00 Fax 22 02 63 90 www.erichsen-horgen.no Hjellnes Consult AS Boks 91 Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 Fax 22 19 05 38 post@hjellnesconsult.no Norconsult AS Vestfjordgt. 4, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 10 00 Fax 67 54 45 76 www.norconsult.no vh@norconsult.no thermoconsult AS Ilebergveien 3, 3011 Drammen Tlf. 32 21 90 50 Fax 32 21 90 40 post@thermoconsult.no Hans t. Haukås AS Lingavegen 225, 5630 Strandebarm Tlf. 56 55 92 25 Fax 56 55 94 02 hthaukas@c2i.net Knut Bakken Consulting AS Kalfaret 15, 1832 Askim Tlf. 90 64 31 90/69 88 60 04 knut@knutbakkenconsulting.no Sweco Norge AS Råd.giv.ing. VVS & Klimateknikk Tlf. 67 12 80 00 Kontakt: Frøydis Espedal froydis.espedal@sweco.no ÅF - Consult AS Postboks 498 Økern, 0579 Oslo Tlf. 24 10 10 10 Fax 24 10 10 11 firma@afconsult.com www.afconsult.com Leverandører til Svensk Kylbransch APPARATSKÅP BS Elcontrol AB Box 3, S-446 21 Älvängen Tel +46 303 33 45 60 Fax +46 303 74 83 89 E-post: info@bselcontrol.se Specialprodukter: Konstruksjon och tilverkning AUTOMATIKK OCH INSTRUMENTER BS Elcontrol AB Box 3, S-446 21 Älvängen Tel: +46 303 33 45 60 Fax +46 303 74 83 89 E-post: info@bselcontrol.se Spesialprodukter: Styr- och reglerteknik Samon AB Modemgatan 2, S-235 39 Vellinge Tel: +46 040 15 58 59 Specialprodukter: Köldmedielarm ISOLATIONSMATERIEL thermiSol Oy panels Scandinavia Flöjelbergsgatan 16 A, SE-43137 Mölndal Tel. 031-472442 Fax 031-3131783 Internet: www.thermisol.fi KOMPRESSORER, AGGREGAT RÅDG. ING./KONSULENT KYLRUMSINREDNING TØMNINGS-/ PÅFYLLNINGSAGGREGAT Hultsteins Kyl AB Fridhemsv. 31, S-553 02 Jönköping Tel. +46 036 161850 Specialprodukter: Transportkyla Tel. +46 031-42 05 30 Fax +46 031 24 79 09 thermiSol Oy panels Scandinavia Flöjelbergsgatan 16 A, SE-43137 Mölndal Tel. 031-472442 Fax 031-3131783 Internet: www.thermisol.fi LUFTCONDITIONERING Refcon AB Skiffervägen 12, S-224 78 Lund Tel: 046 35 40 80 Fax: 046 35 40 89 E-mail: mr@refcon.se www.refcon.se Dometic Scandinavia AB Gustav Melinsgata 7, SE-421 31 Västra-Frölunda Tel. +46 317 34 1100 Agenturer. Diavia Klimatanlägg. Agramkow Specialprodukter: Tömnings/ påfyllningsaggregat ÖVERVAKNINGS- OCH ALARMANLÄGGNINGAR BS Elcontrol AB Box 3, S-446 21 Älvängen Tel. +46 303 33 45 60 Fax +46 303 74 83 89 E-post: info@bselcontrol.se Specialprodukter: Styr- och reglerteknik Samon AB Modemgatan 2, S-235 39 Vellinge Tel. +46 040 15 58 59 Specialprodukter: Köldmediealarm Dometic Scandinavia AB Gustav Melinsgata 7, SE-421 31 Västra-Frölunda Tel. +46 317 34 1100 Agenturer: Diavia Klimatanlägg. Agramkow Specialprodukter: Tömnings/ Påfyllningsaggregat Leverandører til Dansk Kølebranche DATAPROGRAMMER ISOLATIONSMATERIALE KØLERUM OG UDSTYR TØRKØLERE EL-TAVLER OG SKABE KONDENSATORER OLIER OG SMØREMIDLER VARMEVEKSLERE FORDAMPERE KØLE- OG FRYSERUMSDØRE Güntner AG & Co. KG Tel: +45 70 27 06 99 Fax: +45 70 27 06 96 guentner@guentner.dk www.guentner.de Norsk Kuldesenter AS Tel: +47 22 18 02 31 Fax: +47 22 18 11 32 www.n-k.no MI Moeskjær International Tlf. +45 65 99 23 32 Fax +45 65 99 27 32 E-mail: se@moeskjaer.com Güntner AG & Co. KG Tel: +45 70 27 06 99 Fax: +45 70 27 06 96 guentner@guentner.dk www.guentner.de Güntner AG & Co. KG Tel: +45 70 27 06 99 Fax: +45 70 27 06 96 guentner@guentner.dk www.guentner.de MI Moeskjær International Tlf. +45 65 99 23 32 Fax +45 65 99 27 32 E-mail: se@moeskjaer.com MI Moeskjær International Tlf. +45 65 99 23 32 Fax +45 65 99 27 32 E-mail: se@moeskjaer.com pEtRO-CHEM AS pEtRO-Canada Ordrupvej 114, DK-2920 Charlottelund Tel: +45 39 30 35 55 Fax: +45 39 30 35 57 Reflo 68A kølekompressorolie til ammoniakanlæg Güntner AG & Co. KG Tel: +45 70 27 06 99 Fax: +45 70 27 06 96 guentner@guentner.dk www.guentner.de Güntner AG & Co. KG Tel: +45 70 27 06 99 Fax : +45 70 27 06 96 guentner@guentner.dk www.guentner.de TEMPERATURLOGGERE Güntner AG & Co. KG Tel: +45 70 27 06 99 Fax: +45 70 27 06 96 guentner@guentner.dk www.guentner.de For bestilling av annonseplass kontakt Åse Røstad, Ring tlf: +47 67 12 06 59 • ase.rostad@kulde.biz www.kulde.biz Erstatningskuldemedier for medier med ozonnedbrytende effekt Erstatning for Erstatningsmedium R-12 R-13 R-13B1 R-22 R-502 Handelsnavn Produsent/Forhandler R-422A Suva Genetron Klea Solkane Forane Isceon Klea Solkane Klea Suva Genetron Suva Genetron Klea Solkane Forane Isceon89 Suva Genetron Klea Solkane Forane Suva Genetron Klea Solkane Forane Isceon Suva Genetron Klea Solkane Forane Suva Genetron Klea Solkane Forane Isceon DuPont/Tempcold Honeywell/Schløsser-MøllerKuldeAS IneoSFluor/BørresenCooltechAS Solvay/Ahlsell,Div.Kulde Atofina DuPont/Tempcold IneoSFluor/BørresenCooltechAS Solvay/Ahlsell,Div.Kulde IneoSFluor/BørresenCooltechAS DuPont/Tempcold Honeywell/Schløsser-MøllerKuldeAS DuPont/Tempcold Honeywell/Schløsser-MøllerKuldeAS IneoSFluor/BørresenCooltechAS Solvay/Ahlsell,Div.Kulde Atofina DuPont/Tempcold DuPont/Tempcold Honeywell/Schløsser-MøllerKuldeAS IneoSFluor/BørresenCooltechAS Solvay/Ahlsell,Div.Kulde Atofina DuPont/Tempcold Honeywell/Schløsser-MøllerKuldeAS IneoSFluor/BørresenCooltechAS Solvay/Ahlsell,Div.Kulde Atofina DuPont/Tempcold DuPont/Tempcold Honeywell/Schløsser-MøllerKuldeAS IneoSFluor/BørresenCooltechAS Solvay/Ahlsell,Div.Kulde Atofina DuPont/Tempcold Honeywell/Schløsser-MøllerKuldeAS IneoSFluor/BørresenCooltechAS Solvay/Ahlsell,Div.Kulde Atofina DuPont/Tempcold R-134a R-413A R-23 R-508A R-508B R-410A R-xxx 1 R-407C R-410A R-417A R-404A R-507A Varmepumpehåndboka Håndbok om luft til luft varmepumper Salget av varmepumper går rett til værs og behovet for nøktern informasjon er stort. Boka er i første rekke skrevet for dem som skal montere varmepumper. Men den kan også være til nytte og glede for andre, ikke minst fordi varmepumpeteknologien er inne i en rivende utvikling. Håndboka er en ABC for montering, igangkjøring og testing av varmepumper. Investering i luft til luft varmepumper kan være god økonomi basert på en akseptabel pay back-tid. Nøkkelen er å utnytte installert varmepumpekapasitet best mulig. Et eget kapittel er viet elektrisk arbeid, og det presenteres sjekklister for de ulike delene av anlegget, inkludert feilsøk. Boka har også en oversikt over lover, forskrifter og normer. Av Harald Gulbrandsen 238 sider A6-format Elforlaget Bestilling: ase.rostad@kulde.biz Tel 67 12 06 59 Pris kr 280,- For medlemmer av NELFO og KELF kr 250,Til prisene kommer porto og gebyr. 1 ASHRAE-nummer ikke tilordnet ennå Femte Femte utgave utgave av av Roald Roald Nydals Nydals bok bok Praktisk Kuldeteknikk Grunnleggende varmepumpeteknologi Utviklingen innen kuldeteknikken med krav om bruk av mer miljøvennlige kuldemedier, har krevet en omfattende revisjon. Boka er en basisbok innen varmepumpe- og kuldeteknikken og dekker et behov innen fagutdanningen. Bestilling: Kuldeforlaget AS Telefon 67120659 Fax 67121790 postmaster@kulde.biz Pris for boka kr 560,- Pris for Løsningsboka kr 320,- Great Vacations begin with Great Employees! Are you ready for a rewarding challenge? Do you want to earn a competitive salary? Interested in taking your career to the next level and working with the most technologically advanced cruise ships in the world today? Are you looking for professional growth and international exposure? Come join our shipboard team today! Royal Caribbean International is presently hiring: REFRIGERATION ENGINEERS If you are interested in working with one of the largest cruise lines in the world, Royal Caribbean is the place for you! We are expanding tremendously and currently offer one of the most attractive compensation packages within the cruise line industry. Job Description: Service & maintain HVAC/R plant onboard cruise vessels Qualifications: - Theoretical background with thermo dynamics & refrigeration experience - Experience with large heating, ventilation, air conditioning & refrigeration plants - Licensed service technician or installer is a plus - Good leadership & communication skills - English written and spoken - Previous experience in cruise industry is a plus - Must be 21 years of age minimum with valid passport - Basic Safety Training certificates required (STCW 95) Submit your detailed and updated resume (CV) today to: http://jobs.rccl.com/shipboard For more information, please contact: Marine Workforce Planning & Scheduling Phone: 1-305-539-4183 Fax: 1-954-517-3721 reportasje Norges kjøletekniske møteplass Norsk Kjøleteknisk møte i Ålesund er årets møteplass for kjøleteknisk interesserte i Norge. På åtets arrangement deltok 134 kjølefolk fra hele landet. Møteprogrammet som er tungt faglig var delt i fem seksjoner: Fremtidens krav til kuldebransjen, Fisk, Varmepumper, CO2 og praktisk kuldeteknikk. Deltakerne ga uttrykk for at det var et meget godt faglig program og av stor nytteverdi. Interessen var stor, noe som går fram av nedenstående bilde som ble tatt etter 7 timer med krevende foredrag. Kulde vil komme tilbake til en del av innleggene i dette og kommende nummer av bladet. Men som vanlig var de intense samtalene mellom konkurrenter, kollegaer og folk som ikke hadde truffet hverandre før i baren, i pausene og under middagene kanskje noe av det aller viktigste. Her var det lite prat om kvinnfolk, fotball og biler, nesten utelukkende ren kuldeteknikk. Norsk Kjøleteknisk Forenings årsmøte Foreningens årsmøte ble avholdt i forbindelse med konferansen og her fikk man en presentasjon av den vanskelige skolesituasjonen for utdanningsinstitusjonene i bransjen og den mangel rekrutteringen til bransjen. Dette er et alvorlig problem. Det er også et paradoks at når man bevilger milliarder til klimatiltak og energisparing, så kutter man ned på tilskuddene til skolene. Her må Norsk Kjøleteknisk Forening samt med VKE - Foreningen Norsk Kjøleteknisk Forenings styre (f.v.) Ole Jørgen Veiby, Ivar Andreas Opdahl, Henrik Taasen, Johannes Øverland, Rune Sjøli, Viseformann og Guttorm V. Stuge formann. for Ventilasjon, Kulde og Energi i Norsk Teknologi satse vesentlig sterkere. Det ble også nedsatt en egen komité som skal arbeide med disse spørsmål. om i landet, et kurs i Norsk Kulde- og Varmepumpenorm og fem faglige møter i Oslo-regionen. Det har heller ikke i år lykkes å avholde møter utenfor Osloregionen. Likestilling Det ble fra salen under årsmøtet påpekte at det bare er menn i foreningens styre, men det er kanskje ikke så rart når foreningen dessverre bare består av menn, med noen få unntak. Web-siden Strategiplan 2008- 20011 Kontaktvirksomhet Til årsmøtet i 2008 la styret frem en strategiplan for 2008 – 2011. Det ble påpekt at man mangler noe om rekruttering i denne planen og de tok styret til etterretning Det nordiske samarbeidet er fortsatt helt dødt og det årlige møtet mellom KELF (nå NVE) er ikke avholdt i 2008.men det er jevnlig kontakt mellom styrene. Web-siden har fått ny adresse www.nkfNorge.no og styret vil arbeide aktivt for å gjøre denne mer omfattende og mer oppdatert. Høgskolen i Vestfold Aktiv møte- og kursvirksomhet Det har vært avholdt fire CO2-kurs rundt har kuldeteknikk kun som valgfag. I 2008 har det vært avlagt eksamen i Stor interesse for Norsk kjøleteknisk møte, Norges eneste møteplass for faglig kjøleteknikk. Det er sjelden man ser så unikt interesserte tilhører etter mer enn 7 timer med tunge faglige foredrag. Men her føler deltakerne at de ”får noe for pengene”. Kulde Skandinavia 2 | 2009 47 reportasje ene engasjerer seg sterkere for å synliggjøre bransjen og de utfordringer som denne står overfor. Dette kan gjøres gjennom bedriftspresentasjoner i 4 årskull (tidlig i vårsemesteret), samt at det kan presenteres/ tilbys prosjekt- og hovedoppgaver rettet mot problemstillinger i den enkelte bedrift måtte ha. Synliggjøre bransjens betydning for energi, mat og miljø og en bærekraftig velstandsutvikling Det har ikke vært arbeidet spesielt med dette målområdet. 1 2 3 1 Takk for maten Harald Skulstad takket, som representant for Ålesund, pent for et godt faglig møte og for god mat på avslutningsmiddagen. Han takket også for godt samarbeid med Jan Bache-Wiig. 2 2009 blir et spennende år Foreningens formann Guttorm Stuge fremholdt at 2009 blir et spennende år for foreningen mede mange utfordringer med blant annet større satsing på rekruttering for å redde skolene, utfasingen av R-22, innføring av F-gass regulativet. 3 Samarbeid Sekretær i VKE, Per Vemork inviterte til et bedre samarbeid mellom NKF og VKE for å sammen løse de mange utfordringer bransjen står overfor og takket for et konstruktivt samarbeid med Jan Bache-Wiig. kulde valgfag i desember 2008 med 13 studenter. Dette dreier seg om valgfag i 3. klasse på marinteknisk drift. Utdannelsen er på bachelornivå. studenter per år. Ca. halvparten av disse studentene velger fordypning rettet mot oljeindustrien med prosessering av naturgass. De resterende fordeles omtrent likt mellom varmepumper og kuldeteknikk. God økonomi Foreningen hadde et meget godt årsresultat på ca kr 450.000. Dette skyldes ikke minst at man hadde en meget god deltakelse på kjøleteknisk møte i Stavanger i 2009, men man har også fått tilbakebetalt innskuddet av egenkapital i KVIKK kr 46.748. Gustav Lorentzens stipend Det er ikke utdelt stipend fra fondet fordi det ikke har vært kvalifiserte søkere! Kuldebransjens samarbeidsutvalg SU er like dødt som tidligere og det har ikke vært avholdt noen møter i 2008. Litt økende medlemstall Foreningen har i dag 407 medlemmer en stigning fra 396 i fjor. NTNUs utdanning av sivilingeniører med fordypning innen varmepumpende prosesser og systemer ligger på ca. 15-20 Kuldebransjen må bli mer synlig Kuldegolf Det er et ønske fra FoU-miljøet at bedrift- Golfturneringen ”Kuldegolf” ble vel- Jan Bache-Wiig går av som sekretær i NKF Jan Bache-Wiig (73 år) gikk av som sekretær for Norsk Kjøleteknisk Forening 1. april i år. Han har siden 1992 vært sekretær under ni formenn i foreningen. Alle formennene hadde sendt sine hilsener til festmiddagen på Norsk Kjøleteknisk Møte i Ålesund. De roste han for hans store innsats for foreningen og hans gode humør. Jan Bache-Wiig har alltid brent for foreningen og ingen har vært tvil om hans meninger for de fremfører han høyt og tydelige med sin kraftige stemme. Sekretær Jan Bache-Wiig (t.v.) ble behørig takket av formann Guttorm Stuge for sin store innsats for Norsk Kjøleteknisk Forening gjennom mange år. 48 Kulde Skandinavia 2 | 2009 reportasje lykket gjennomført i Oslo i samarbeide med KELF. Primus motor er foreningens formann Guttorm Stuge. Kontingenten Kontingenten for 2010 ble på årsmøtet vedtatt til: Personlige medlemmer kr 650 Pensjonister kr 325 Studenter Gratis Små firma (inntil 3 navn) kr 5.000 Mellomstor (inntil 10 navn) kr 10.000 Store (inntil25 navn) kr 25.000 Styret Alle på valg i styret ble gjenvalgt og styret fra 2008 fortsetter derfor i sin helhet. (se bildet s. 47) Teknisk råd Trygve M. Eikevik ble gjenvalgt som Teknisk Råds formann. Teknisk Råd består av: Trygve M. Eikevik, formann, Torfinn Torp, Gert Nielsen, Torbjørn Olsen og Harald Skulstad Valgkomitè Valgkomiteen består av John Akre-Aass og Gunnar Chr. Otterbech. John Akre-Aass oppfordret alle som kan være interessert i å delta i foreningens styre og stell om å ta kontakt med valgkomiteen. Foreningens klokke til beste elev Generasjonsskifte på gang? På årets kjølemøte ble det observert flere yngre enn på mange år. Det var færre ”gråskaller” å se og mange av de gamle traverne var borte. Muligens er det et generasjonsskifte på gang blant deltakerne på Norsk Kjøleteknisk Møte. Men det store problemet er fortsatt tilgangen av yngre folk til faget. Elevtilgangen til skolene er for dårlig, og bransjen står i tiden som kommer overfor store utfordringer når det gjelder rekruttering. Foreningens viseformann Rune Sjøli (t.v.) hadde gleden av å dele ut diplom og foreningens ur til beste elev fra Fagskolen i Trondheim, Andrè Johansen (t.h). Beste elev ved NTNU, var ikke tilstede. Besøk kuldeportalen www.kulde.biz NORWEGIAN ARMED FORCES NORWEGIAN ARMED FORCES MEDICAL SERVICES FORSVARET SØKER FLERE MEKANIKERE, ELEKTRIKERE KJØLEMONTØRER TIL VÅRE OPERASJONER I UTLANDET Vi har nå lagt ut flere ledige stillinger for ISAF i Afghanistan og MINURCAT til Tsjad under ledige stillinger på www.fsan.no/stillinger På våre nettsider kan du lese fullstendige stillingsannonser, samt registrere deg i vårt interesseregister for å motta nyhetsbrev og aktuelle stillingsutlysninger. Kulde Skandinavia 2 | 2009 49 foreningsnytt Kjente ansikter i kuldebransjen Det var mange kjente ansikter i kuldebransjen å se på Norsk Kjøleteknisk Møte i Ålesund. Det er også etter hva redaktøren erfarer meget populært å bli avbildet i Kulde. Men dessverre er det ikke mulig å etterkomme alle ønsker på dette området. Derfor er det denne gangen tatt med alle disse bildene fra festmiddagene. Så er det opp til den enkelte finne frem til eget ansikt på bildene. Det går også frem av bildene at alle synes å kose seg under middagen med hyggelig prat med gode kollegaer. 50 Kulde Skandinavia 2 | 2009 foreningsnytt Kulde Skandinavia 2 | 2009 51 foreningsnytt Vivi Hatlem, Norsk Kjøleteknisk Forenings nye sekretær dre kjent med. Jeg var i Ålesund under årsmøtet og møtte mange flotte og positive personer og jeg mener at potensialet for å utvikle NKF’s virke er stort, forteller Hatlem. Flere temakvelder rundt om i landet Først blir oppgaven å videreføre den gode jobben Jan Backe-Wiig har gjort, vi skal opprettholde det gode faglige fora han har bygget opp, og videreføre den gode kontakten han har hatt med medlemmene, samt synliggjøre ytterligere fordeler med å være medlem hos NKF. En tanke er å øke aktiviteten i form av flere temakvelder rundt om i landet i løpet av året. NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening har i flere år levert sekretariatstjenester til Norsk Kjøleteknisk Forening gjennom innleid bistand fra Jan Backe-Wiig. Det har nå blitt fremforhandlet en ny avtale hvor sekretariatet i VVS-foreningen fra og med mars i år tar denne jobben inn i sin drift. - Begge parter er svært tilfredse med den nye avtalen. For vår del er det viktig å ha en tett kontakt og samarbeid med NKF. Til gjengjeld kan vi tilby et sekretariat som besitter bred erfaring hva angår markedsføring, markedsanalyse, digitalisering, reklame, medlemshåndtering, verving, budsjett og regnskap, styrearbeid, strategi, intern- og ekstern kommunikasjon, forteller generalsekretær i VVS-foreningen Thor-Jostein Egeland, daglig leder i VVS-foreningen Jan Backe-Wiig Jan Backe-Wiig har i sine år med NKF levert en fantastisk service, og bygd opp et solid grunnfundament. Nå overlates roret til yngre og nye krefter i VVSforeningen. - Vi har fått overlevert et meget bra grunnarbeid fra Jan. Nå gjelder det å forvalte og videreutvikle dette på rett måte, sier Egeland. Egeland vil heller ikke utelukke at vi vil se flere foreninger inngå lignende samarbeide med VVS-foreningen de kommende årene. 52 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Hovedansvaret for NKF vil ligge hos Vivi Hatlem Hovedansvaret for NKF vil ligge hos Vivi Hatlem som er organisasjonskonsulent i VVS-foreningen. Hun vil ha ansvar for medlemskontingenten, deltageravgifter og generell økonomisk oversikt. Vivi vil jobbe med planlegging og gjennomføring av seminar og faglige møter, styremøter og Norsk Kjøleteknisk møte. Hun vil også ha ansvaret for det digitale, dvs. medlemsdatabase, nettsider, digitalisering og effektivisering av foreningens markedsføring og medlemsinformasjon. Digitale evalueringer av arrangement vil også bli gjort samt hun vil sammen med Thor-Jostein Egeland sette i gang og bistå strategiprosess for NKF. Vivi Hatlem har god og bred erfaring med en rekke administrative oppgaver, salg, reklame og markedsføring, samt miljø- og frivillig arbeid. Stort potensial - Jeg ser frem til 1.april da jeg formelt tar over etter Jan Backe-Wiig. NKF er en forening jeg gleder meg til å bli be- Oppdatering av foreningens nettsider Styret i NKF ønsker en oppdatering av foreningens nettsider www.nkf-norge. no, samt generell digitalisering av arbeid. En enkel oppdatering av informasjonen som allerede ligger ute setter jeg straks i gang med. Og så får vi finne ut etter hvert hva vi vil med sidene. Dette kan bli en viktig kanal for våre medlemmer. - Jeg gleder meg til å starte med oppgavene. Det er en stilling som er basert på omtrent fire timer jobbing i uken, så det er klart at vi kan ikke trylle med en gang. Men jeg vil sammen med styret lage en bra prioriteringsplan. - Jeg oppfordrer alle til å ta kontakt med forslag og innspill til å gjøre NKF enda mer attraktiv og fullgod. vivi@nkf-norge.no Abonnement på Kulde og Varmepumper kr. 450,- pr. år. ase.rostad@kulde.biz tlf .67 12 06 59 reportasje Eventyrlig teknisk utvikling for varmepumpene Da vi begynte forsiktig med varmepumper i år 2000 var varmepumpene dobbelt så dyre som i dag og teknisk mye enklere, sier Einar Smidesang i varmepumpefirmaet Miba til Kulde. Men det har skjedd en rivende utvikling, Dagens varmepumper har en COP som er hele 20 - 45 % høyere og de er vesentlig mer energieffektive. Lydnivået er senket og det har vært en voldsom utvikling når det gjelder for eksempel filtre. I dag kan du få varmepumper med grovfilter, finfiltre for astmatikere som renser ned til 0,014 μ og kullfiltre for folk med allergier eller hvor man ønsker å fjerne lukt. Styringsmessig har det også skjedd mye. De moderne varmepumpene har en meget avansert automatikk som kanskje kan gjøre dem for avanserte for enkelte brukere. Varmepumpene er også tilpasset de forskjellige klimatyper. Vi har f.eks. varmepumper som er spesielt tilpasset det nordiske klimaet. Miba Firmanavnet Miba er egentlig en forkortelse for Mitsubishi og Baastad, kan Einar Smidesang fortelle. I 1991 startet Sverre Dag Baastad kuldeentreprenørfirmaet Baastad AS. Men det var først i år 2000 at Baastad startet varmepumpefirmaet Miba med produkter fra Mitsubishi. en belastning for likviditeten, sier Einar Smidesang, men vi har heldigvis hele tiden vært på plussiden. Et annet problem er at vi har tre måneders leveringstid. Da gjelder det å nøye vurdere hvor mye man skal bestille til for eksempel høysesongen, for ikke å ha for mye på lager. For lagerhold er kostbart. Miba er fortsatt i utvikling. I den senere tid har firmaet ansatt fire nye personer, og er nå oppe i 12 ansatte. forhandlere og vi avholder stadig todagers kurs i kjelleren her i huset på Nordstrand i Oslo. Einar Smidesang, Et annet, litt kin- daglig leder av kig problem er å varmepumpefirmaet Miba. trekke opp riktige grenser mellom de forskjellige forhandlerne, slik at ikke enkelte gamle forhandlere føler at ”noen trår dem for nære” Useriøs markedsføring Et problem for firmaet er at ikke alle forhandlere og importører av varmepumper i det norske markedet er like seriøse. Parallellimport må man nok finne seg i. Men når noen forhandlere er useriøse, går det lett ut over et produkts renomé fordi sluttbrukerne lett kan dessverre føle seg lurt. 200 forhandlere Vårt firma har ca 200 forhandler rundt om i Norge, men vi får fortsatt en rekke henvendelser fra firmaer som ønsker å være forhandler for oss, faktisk ca to om uken, sier Smidesang. Og da gjelder det å vurdere disse nøye, om de har den rette tekniske bakgrunn. Vi har eget skjema som de må fylle ut. Vi legger også vekt på å lære opp våre Kuldemontørene Enkelte kuldemontører er litt negative til konkurransen om varmepumpemarkedet, og vil ikke ”være med på leken”. Dette er litt synd fordi det trengs flinke fagfolk både når varmepumpene skal monteres og vedlikeholdes. Drift og montering av varmepumper er krevende fordi det krever systemforståelse og kunnskaper innen både kuldeteknikk, automatikk og elektro. Et annet lite problem er at det er mange som ikke har forståelse for at også en varmepumpe må vedlikeholdes jevnlig, Fremtiden Vi har i dag både luft-luft og luft-vann varmepumper, sier Einar Smidesang. Vi har stor tro på en sterkere positiv utvikling Utrolig utvikling Miba har hatt en utrolig utvikling med følgende omsetningstall: 2005 9 millioner kroner 2006 17 millioner kroner 2007 28 millioner kroner 2008 60 millioner kroner For 2009 har man satt seg som mål 100 millioner kroner, men tidens økonomiske utvikling kan kanskje gjøre dette noe vanskelig. Pass på likviditeten En slik voldsom vekst er nesten alltid Aftenposten hadde for noen år siden denne humoristiske tegningen som forteller om ministeren som gjennom tilskudd vil skjenke det norske varmepumper. Følgende lett omskrevne visetekst blir da: ” Tio tusen varmepompa vil jag skänka dig” Kulde Skandinavia 2 | 2009 53 foreningsytt Under Kuldes besøk hos Miba hadde man besøk fra Misubishis hovedkontor for Skandinavia i Stockholm. (f.v.) Anders Nilsson (Mitsubishi Electric Scandinavia) Håkan Delrud (Mitsubishi Electric Scandinavia) Einar Smidesang (Miba) Krister Poole (Mitsubishi Electric Scandinavia) Hallvard Grindheim (Miba) Morten Østerhagen (Miba) Odd Arne Røkeness (Miba). En moderne varmepumpe er ikke bare en ”hvit boks” men et komplisert teknisk apparat med komplisert rørføring og masser av automatikk. i markedet for luft-vann varmepumper. Vi mener også at det er mulig å få til en vesentlig bedre energieffektiv utnyttelse av både den varme- og den kalde siden av en varmepumpe. Og ikke minst mener og håper vi på at bedriftsmarkedet for varmepumper vil bli meget interessant økonomisk i årene som kommer, avslutter Einar Smidesang. Jättetermos värmer Arlanda Det planerade energisystemet på Arlanda flygplats ska ge kyla på sommaren och värme på vintern, samtidigt som energiförbrukningen minskas. Ledningen för Arlanda har beslutat att landets största flygplats ska fortsätta sin satsning på miljöarbete. Genom en sinnrik teknisk konstruktion, som påminner om en enorm termos, ska man utnyttja grundvattenlagret för att värma och kyla flygplatsen. I marken kring Arlanda finns en så kallad akvifär, vilket är en geologisk bildning i marken som lagrar grundvatten. Vattnet kan användas för att reglera temperaturen i flygplatsen genom att grundvatten pumpas från eller till akvifären. 54 Kulde Skandinavia 2 | 2009 På sommaren pumpas kallt grundvatten genom Alfa Lavals plattvärmeväxlare kopplade till flygplatsens fjärrkylnät, där det absorberar värme från omgivningen och på så sätt sänker temperaturen. Därefter pumpas det varma vattnet ned i marken, där det lagras och behåller värmen tack vare akvifärens goda isoleringsegenskaper. Vintertid pum-pas vattnet upp igen och används då för att smälta snö på flygplansparkeringar och för uppvärmning av ventilationsluft. Genom att varm-vattnets energi lagras i marken kommer systemet när det står klart att vara världens största lagringsplats av energi. Arlanda flygplats förbrukar energi motsvarande en stad med 25.000 invånare. Totalt behöver man värma upp och kyla ned en yta lika stor som 100 fotbollsplaner. Målet är att sänka energiförbrukningen. Redan i dag får flygplatsen sin energi från ”grön el” samt fjärrvärme baserad på biobränslen, resurser som i framtiden alltså kan komma andra till nytta och därmed bidra till CO2 besparingar. Luftfartsverket är sedan 2006 koldioxidneutralt. Samtidigt genom-förs energibesparingar på 19 gigawattimmar per år, motsvarande årsförbrukningen för 1000 villor beroende på årstid. Energisystemet är framtaget av arkitektoch teknik-konsultföretaget Sweco. foreningsytt Nå starter utfasingen av HKFK-anleggene VKE har utarbeidet et slag til informasjon beregnet på bransjens kunder med HKFK-anlegg da det innføres importstans av fabrikkny HKFK allerede fra 1.januar.2010. I løpet av de neste 5 årene må eiere av slike anlegg ha satt i gang planlegging og tiltak for ombygging eller utskifting av dem. Trykket på bransjen kan komme til å bli betydelig, og for om mulig å hindre at pågangen på entreprenørleddet hoper seg opp mot slutten av perioden, er det viktig at man oppfordrer og hjelper sine kunder til å komme inngang med forberedelser, herunder vurdering av alternative løsninger, kostnadsberegninger etc. Dette forslaget til informasjon, kan fritt brukes av VKE’s medlemmer. Det kan det være hensiktsmessig at man oppgir VKE som informasjonskilde så lenge man ikke gjør endringer på innholdet. Viktig melding til våre kunder med R-22 anlegg Utarbeidet av Foreningen for Ventilasjon, Kjøling og Energi, seksjon for Kulde- og varmepumpeentreprenører 26.februar. Forskrift om ozonreduserende stoffer ble fastsatt av Miljøverndepartementet 20.desember 2002. Forskriften formål er å hindre utslipp av stoffer som fører til nedbrytning av ozonlaget i stratosfæren. All import av ozonnedbrytende stoffer stanses innen 2010. Dette er en vesentlig raskere utfasingsplan enn forpliktelsene i Montrealprotokollen, den internasjonale avtalen om vern av ozonlaget. Forskriften med kommentar finnes under http://www.lovdata.no/ for/sf/md/xd-20040601-0922.html#6-3 De såkalte KFK-kuldemediene ble omfattet av importforbud pr 1.januar i 1995. Nå står HKFK-mediene (HKFK 22 eller R-22) for tur. Forskriften har trinnvis satt forbud mot anvendelse av HKFK på ulike bruksområder, herunder kulde-, klima- og varmepumpeanlegg. Svært mange anlegg går fortsatt på R-22. En god del anleggseiere har valgt å ikke gå over til f eks HFK-baserte løsninger, først og fremst på grunn av de meget høye offentlige avgiftene på fluorerte kuldemedier. Man har med andre ord valgt å beholde og drifte R-22 anleggene lengst mulig og derved skjøvet problemet foran seg. For en god del øvrige R-22 anleggseiere er det påregnelig at de nært forestående datoene for forskriftens import- og bruksforbud m h t HKFK, kommer overraskende. Forskriften slår fast i Kapitel 4, § 4-2, HKFK i klimaanlegg og varmepumper (sitat): • Forbudet i § 2-1 mot bruk av HKFK gjelder ikke for etterfylling eller vedlikehold av kulde- og klimaan- legg som er lovlig produsert, importert, omsatt og installert i forhold til tidligere reguleringer. • Fra 1.januar 2010 er det likevel forbudt å bruke ny HKFK til etterfylling eller vedlikehold av slike kulde- og klimaanlegg. • Fra 1.januar 2015 er også etterfylling eller vedlikehold med bruk eller gjenvunnet HKFK forbudt. EU holder fortiden på med å revidere sitt eget regelverk for ozonreduserende stoffer. Via EØS-avtalen er også Norge forpliktet til å følge disse bestemmelsene som kan komme til å regulere/ legge begrensninger på omsetningen av brukt/ renset R-22. Det er påregnelig at dette regelverket blir kjent i løpet av 2009. Det er som nevnt snaut ett år til importstans iverksettes av myndighetene. Deretter har man kun en periode på 5 år på seg til å finne frem til alternative anleggsløsninger. Kunder med R-22 anlegg anbefales derfor på det sterkeste om snarest å ta konsekvensene av regelverket ved å forberede en plan for konvertering eller avvikling av slike anlegg. 5 år er i en slik sammenheng en svært kort periode. Bransjen ser for seg en betydelig pågang med oppdragsmengde som helst bør spres over tid av hensyn til våre kunder. Vi oppfordrer til at vår kunder kontakter oss for råd og veiledning. Med vennlig hilsen (sted/dato/underskrift/firmastempel Kulde Skandinavia 2 | 2009 55 Forskrifter Nytt system for energimerking av boliger I mai lanseres et nytt system for energimerking i bolighus. Energimerkingen gjelder foreløpig hus til utleie og nye boliger En ny merkeordning vil gjøre det mulig å karaktersette hvor energieffektiv boligen din er. Prosjektet testes nå ut en form for energiselvangivelse i Elverum og Trondheim. Fra slutten av mai vil hele landet kunne få boligen sin energimerket. Obligatorisk fra 2010 Fra 2010 vil det være obligatorisk med energimerking av hus ved salg og utleie. Systemet vil også suppleres med forslag til hvordan man kan gjøre boligen mer energieffektiv. Når systemet blir tilgjengelig i juni, vil de som får karaktersatt huset også få en skreddersydd tiltakspakke som viser hvor de kan gjøre forbedringer. Energimerking av boliger vil bli et nyttig verktøy for å fremheve de energieffektive boligene og gjøre det mer attraktivt å bygge miljøvennlig. Det skal få folk til å bli mer opptatt av energibehovet i huset. Man ønsker først å skape en bevissthet, og så gi folk mulighet til å gjennomføre tiltak. Bygninger over 1000 kvm skal ha energiattest Regjeringen har vedtatt Olje- og energidepartementets forslag til Energimerkeordning og forslaget skal nå legges frem for Stortinget. Ordningen er knyttet til innføring av energimerking av bygninger og regelmessig energivurdering av klimanlegg og kjeler. Forslaget innebærer blant annet at eiere av yrkesbygninger og offentlige bygninger over 1000 kvadratmeter skal ha en energiattest. Boliger Boliger skal ha energiattest ved salg eller utleie. Større klima- og kjelanlegg skal gjennomgå en regelmessig energivurdering, slik at disse skal kunne drives med minst mulig klimagassutslipp og mest mulig energieffektivt. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen er svært tilfreds med at vi nå kan legger fram et opplegg for energimerking av bygg. Å kjøpe bolig er for de fleste av oss den største investeringen vi gjør. Han synes man har krav på en god indikasjon på energistandarden før man legger inn bud. Tiltaket kan også gjøre det mer attraktivt for selgere av boliger å velge gode energiløsninger. Karakter fra A til G Energimerkingen vil følge det samme systemet som allerede eksisterer for blant annet hvitevarer. Det betyr A som beste karakter og G som dårligste. Karakteren settes på grunnlag av hvor mye energi boligen trenger per kvadratmeter for normal bruk. Karakterene A og B vil kun bli gitt til såkalte lavenergi og passivhus, mens hus bygget etter dagens standarder vil gjennomgående få karakteren C og D. De tre laveste karakterene tildeles eldre hus som ikke er utbedret. merke og en tiltaksliste. Energimerket vil være en rangering av bygninger etter samme prinsipp som energimerkingen av hvitevarer. Oppvarmingsmerket vil gi en visuell fremstilling av andelen av bygningens energiforsyning til oppvarming som stammer fra fornybare energikilder. Tiltakslisten vil inneholde forslag som kan bedre bygningens energitilstand. Energibruken i Norge Den stasjonære energibruken i Norge var om lag 160 TWh i 2007. Om lag 40 prosent blir benyttet til oppvarming og andre formål i bygninger. Regjeringen har som mål å begrense energibruken og øke energiproduksjonen fra fornybare energikilder betydelig. De foreslåtte ordningene skal bidra til mer kunnskap og oppmerksomhet om energibruken i bygningsmassen. Ønsker større interesse for energieffektivisering Departementet legger til grunn at dette vil gi større interesse for å gjennomføre konkrete effektiviseringstiltak, og gi en riktigere verdsetting av bygninger når disse skal selges eller leies ut. Sammen med etablerte tiltak for omlegging av energiproduksjon og energibruk skal ordningen bidra til utvikling av en mer energieffektiv bygningsmasse, lavere utslipp av klimagasser og bedre forsyningssikkerhet. web-basert beregningsverktøy Synlig energimerke Offentlige bygg skal ha et synlig energimerke fordi publikum skal få vite noe om hva offentlig sektor selv gjør for å begrense energibruken. Energiattesten Energiattesten vil bestå av et energimerke, oppvarmings56 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Det blir utviklet et web-basert beregningsverktøy som danner kjernen i energimerkingen. Dette vil også være et nyttig verktøy for boligeiere som ikke er i en salgs- eller utleiesituasjon. På den måten kan alle bygningseiere skaffe seg informasjon om energitilstanden i bygningen de disponerer og få oversikt over mulige tiltak for å begrense energibruken. Forskrifter Små muligheter for å importere gjenvunnet eller regenerert HKFK etter 1. januar 2010 Statens Forurensningstilsyn har gitt følgende uttalelse: Produktforskriftens kapittel 6 regulerer omsetning, produksjon, bruk, import og eksport av HKFK og andre ozonreduserende stoffer i Norge. Forskriften gjennomfører EUs ozonforordning 2037/2000 i norsk rett og norske forpliktelser overfor Montrealprotokollen. Jf § 6-6 i produktforskriften er det kun tillatt å importere HKFK til Norge etter tillatelse fra SFT og innenfor grensene i nedtrappingsplanen i produktforskriftens vedlegg III. Fra og med 1. januar 2010 vil nedtrappingsplanen for import av HKFK være sluttført. Dette innebærer at det ikke lenger vil være tillatt å importere HKFK til Norge, verken gjenvunnet eller fersk, etter denne datoen. Jf § 6-16 i produktforskriften er det fra og med 1. januar 2010 heller ikke lenger tillatt å bruke HKFK i Norge i klimaanlegg og varmepumper. Det vil allikevel være tillatt å etterfylle og vedlikeholde slike anlegg med gjenvunnet HKFK. Etter 1. januar 2015 er også slik bruk av HKFK forbudt. Den overnevnte ozonforordningen fra EU er under revisjon, og den norske produktforskriften vil revideres og oppdateres i tråd med en endelig revisjon i EU. Ettersom revisjonen ikke er vedtatt enda er det for tidlig å si noe presist om hva dette vil innebære, men det er ikke nærliggende at det vil forekomme endringer som vil påvirke Norges regler for import av HKFK. Kulden fra nedkjølt LNG kan utnyttes til å kjøle ned CO2 Teknotherm Industri A/S er en av norges ledende kuldeentreprenører innen design, produksjon og levering av industrielle kuldetekniske installasjoner. Vi er lokalisert i Oslo og Bodø og leverer kuldeanlegg og varmepumper. Foruten anleggsleveranser driver vi en utstrakt servicevirksomhet. Vi leverer hovedsakelig anlegg med naturlige kuldemedier som NH3 og CO2. Montasjeleder/ Servicepersonell Teknotherm Industri A/S arbeider over hele landet. Det kan være aktuelt med personell fra alle landsdeler. Du vil arbeide med: - Service på kuldeanlegg - Montasjeledelse ved større leveranser Du bør ha: - Grunnutdannelse i kuldeteknikk - Kjennskap til styrings- og overvåkningsutstyr - Serviceinnstilling og være selvstendig Vi tilbyr: - En interessant, allsidig og utfordrende stilling. - Støtte i en organisasjon med høy teknisk fagkompetanse. - Konkurransedyktige betingelser. - Opplæring. Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til: Industriavdelingen i Oslo: Adm.dir. Trond Sparling Søknad med CV og attester sendes snarest. Teknotherm Industri A/S Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo Telefon 22 97 05 13 / Telefax 22 97 05 14 E-mail: oslo@teknotherm.no - www.teknothermindustri.com www.smk.as Ny varmepumpeserie ZIX-S Skip som kan frakte naturgass til kraftprodusent, og ta med seg CO2 tilbake til gassfeltet kan være et alternativ til dyr lagring av CO2. Tanken er at skipet som frakter naturgass fra utvinningsfeltet tar med seg CO2 tilbake til gassfeltet. Der kan CO2-gassen brukes til å øke utvinningsgraden av olje og gass. – I dag går LNG-skipene tomme en vei. Med min løsning vil transporten bli mer lønnsom og mer miljøvennlig, sier NTNU-forsker Audun Aspelund til Teknisk Ukeblad. Han har jobbet med konseptet i tre år. Det nye er at kulden fra nedkjølt LNG utnyttes til å kjøle ned CO2, slik at kulden resirkuleres. Frakt av LNG på skip er i dag en dyr og kostnadskrevende prosess, som trenger mye energi. I en offshore LNG-prosess vil cirka ti prosent av gassen brennes i turbin, slik at resten av gassen kan kjøles ned. For å øke effektiviteten vil flytende nitrogen transporteres sammen med CO2. Med denne teknologien trenger ikke skipene lenger gassturbin eller kjølekompressor. Mitsubishi’s nye varmepumpeserie kan leveres som vegg- og gulvmodell. Høy COP, lavt lydnivå og flott design gjør valget enkelt! Oslo: Bergen: Drammen: Trondheim: Tlf: 23 37 93 00 Tlf: 55 27 31 00 Tlf: 32 25 44 00 Tlf: 73 84 35 00 Kulde Skandinavia 2 | 2009 57 DEBATT Er det blitt for mye teori og for lite praksis i fagutdannelsen? Begynn i læra i sekstenårsalderen Skoleforsker Trond Buland ved SINTEF mener flere burde velge alternativt som enkelte ungdommer som sloss for å begynne i lære i sekstenårsalderen. Men de fleste norske ungdommer benytter seg nok av den lovfestede retten til videregående opplæring og starter på et grunnkurs i yrkesfag eller velger studiespesialisering, Men på studiespesialisering er arbeidspresset stort, og det krever gode kunnskaper i fag som matematikk og fysikk. Er elevene dårlig motivert, ender de lett med dårlige resultater - eller faller fra. Forskere advarer mot for mye teori og for lite differensiering i den videregående skolen. Unge arbeidsdyktige mennesker faller av lasset og ender på trygd. I dag dropper en av tre elever ut av videregående skole. Det er altfor mange, og verst er det på linjene for yrkesfag. Yrkesfagene mer teoretiske Yrkesfagene, som før trakk til seg praktikerne, har også blitt mer teoretiske etter at de nye studieretningene kom. Før fikk man undervisning i selve faget. Nå får man undervisning i mer generelle fag.. Det er vesentlig mer teori og mindre praksis. - Det ironiske er jo at disse studieretningene alltid har blitt foretrukket av praktikere, kanskje nettopp fordi de ikke er så glade i den boklige måten å lære på, sier Buland. Hvorfor sitte og kjede seg på skolebenken med matematikk, engelsk og samfunnsfag Når man er full av virkelyst og gjerne vil prøve seg på det praktiske. Passer ikke alle Forskerens konklusjon, er at det kunnskapstunge samfunnet vårt virker ekskluderende på ungdom som burde stått ved porten til arbeidslivet - men som nå føler seg tvunget til enda flere år på skolebenken. - Alle kan ikke ha doktorgrad. Samfunnet trenger ny kompetanse, men på ulike nivå. Både sjåfører og frisører må til for at hjulene skal gå rundt, sier Trond Buland, og trekker fram erfaringer fra sin egen oppvekst på 70-tallet: - Da jeg vokste opp, var det å være flink med unger en kvalifikasjon. Da fikk man seg en jobb som hadde med barn å gjøre. Eller det å være sterk. Da kunne man sjaue på en gård. Sånn er det ikke i dag. I dag må man ha fagbrev fra servicefag for å jobbe på Super›n. Eller 58 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Iver og glød og full motivasjon når man få prøve seg på det praktiske. verre: arbeidsgiverne har bare jobber til de beste hodene. Har man ikke papirene i orden, står man i fare for å bli en del av trygdeapparatet, selv om man er i stand til å gjøre en god jobb. Forsøk med praksisbrev Nå har forskeren forventninger til forsøket med såkalt praksisbrev, som foregår i sju kommuner. I forsøket får noen ung- dommer gjennomføre en toårig utdanning basert på praktisk arbeid. Etter disse to årene skal elevene gjennom en faglig prøve på lavere nivå enn svennebrevet, men som gir formell yrkeskompetanse dokumentert med et kompetansebevis. Men foreløpig er forsøkslæreplanene for de 16 fagene som inngår i praksisbrevordningen, ikke godkjent av Utdanningsdirektoratet. debatt Om den viser seg å fungere som planlagt, kan norske ungdommer forvente å få tilbudet om denne typen utdanning om to til tre år. Også i utlandet er trenden frafall i videregående skole. Men mange land velger nå samme strategi som praksisbrev. Bedriftene stiller opp som en alternativ læringsarena. Mer skole til skoletrøtte - et feilskjær? Tilsynelatende skjer det motsatte i Norge. Nylig foreslo kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell at elever som ikke får seg lærekontrakt etter to år med yrkesfag, bør få rett til to ekstra skoleår. Men det er et forslag forskeren har lite tro på. Man kan ikke lese seg til et fagyrke. Man ser allerede at det ofte er dårligere kvalitet på dem som kommer fra skolebenken, enn på dem som kommer fra praksis, Faktisk ønsker mange bedrifter seg kandidater som kan få en mer fleksibel opplæring enn det som er tilfelle med dagens system som bygger på to år i skole og så lærekontrakt. Signalene er også klokkeklare fra mange næringer: De ønsker seg ikke framtidige arbeidstakere som ikke har fått sin fagopplæring i bedrift! Flere opplæringskontoret er enige. Mange opplever at kvaliteten på lærlingkandidatene er dårligere nå enn før kunnskapsløftet. Årsaken er at det ble mindre fag og mindre praksis i de nye grunnkursene Er tettere samarbeid mellom skole og bedrift veien å gå? Svaret ser ut til å være ja. Så lenge ungdommen føler at det de lærer er relevant, skapes motivasjon. I de tre kommunene Fjell, Sund og Øygarden utenfor Bergen har de skjønt nettopp det. Her går næringsliv og skole hånd i hånd: Skolene i området bruker nemlig folk fra næringslivet som lærere. Og alle klassene i ungdomsskolen har en egen partnerbedrift som stiller opp som «laboratorium» for ungene. Tanken bak er at elevene skal erfare at pensum er relevant i praksis. - Her får elevene praktisk erfaring i alt fra realfag og økonomi til etikk. De elevene som sliter med teori, får se at det de lærer blir brukt i praksis, og det Alle kan ikke ha en doktorgrad. Samfunnet trenger ny kompetanse, men på ulike nivå. motiverer, sier sjef for regional utvikling i SINTEF, Sigmund Kvernes. Han er daglig leder for det regionale utviklingsselskapet Gode Sirklar AS. Målet for prosjektet er å utvikle kommunene slik at de blir attraktive regioner både å bo og jobbe i. Redaksjonen inviterer alle som har et syn på om denne saken, om å komme med sine meninger i nummer 3 av KULDE! Det gjør at fraflytting og kompetanseheving er viktige tema. Etter fire år har resultatene nå begynt å vise seg De lokale skolene som tilbyr det tette samarbeidet med bedriftene, er de mest populære, og har nå langt flere søkere enn før. - Vi ser allerede at ungdommen velger å søke seg til de videregående skolene i hjemkommunen, i stedet for å søke til Bergen, som var det vanligste for få år siden, sier Kvernes. Et svært populært tiltak er at alle elever i videregående skole har garantert sommerjobb. Nå er også en helt ny ingeniørutdanning startet opp, og masterutdanning er planlagt i samarbeid med NTNU fra høsten 2009. Er norske tenåringer for slappe? Ungdommen i dag er stort sett i bedre enn sitt rykte. Men det finnes noen som slettes ikke er villig til å fjerne piercingen de har i nesa, eller klippe håret for å få seg jobb. De klarer ikke å forholde seg til at deler av næringslivet setter krav til folkeskikk og et konvensjonelt ytre. Det synes han ikke er så rart. Vi oppdrar jo ungdommen vår til å bli individualister og tenke selv, være kule. Dessuten er spill- og filmverdenen en viktig arena for mange. Det kan sette virkeligheten med sine konforme regler i et litt vel grått lys. Noen ganger oppstår det et kulturkrasj i møtet mellom arbeidslivets krav til oppmøte, produksjon og lojalitet - og ungdommenes krav til frihet og individualitet. Når bedriftene er på utkikk etter lærlinger, kommer de for å undersøke to ting: fraværet og evnen til å gli inn i sosiale konvensjoner. Det å ha folkeskikk. Faller man igjennom her, er veien til problemer kort. Derfor gjelder det å fange opp signalene i forkant. Ofte kan man ane problemene allerede i barneskolen. Her har vi voksne et ansvar for å gripe inn i tide. Sosioøkonomiske forskjeller Det er med tiden blitt relativt store forskjeller når det gjelder elevenes prestasjoner. Ikke overraskende er det de som kommer fra ressurssterke hjem, som klarer seg best. Dette underbygges dessverre av blant annet PISA-målingene som viser at Forts. neste side Kulde Skandinavia 2 | 2009 59 økonomi Hvordan blir prisutviklingen i 2009? Prisene for 2009 påvirkes sterkt av flere faktorer hvor råvareprisene og valutakursene nok er de viktigste. Det antas at råvareprisene for 2009 vil stabilisere seg på et lavere nivå enn hva forutsetningen for 2008 var. Av Halvor Røstad Mange er optimister og tror derfor på at den norske kronen vil styrke seg og velger derfor å ta ut bare deler av kursendringene i form av prisøkninger. De fleste produktgruppene innkjøpt i valuta som er lite berørt av kursendringene vil bare få en mindre økning. For produkter kjøpt inn i euro eller dollar ligger prisøkningene i dag i størrelsesorden 10 %. Råvareprisene Dette gjør at enkelte produkter, som for eksempel kobberrør, vil gå ned. Det er også et press om å gå over fra kobber til aluminium i mange installasjoner fordi aluminiumsprisen fortsatt ligger på det halve av kobber. For andre mer produksjonsintensive produkter vil nedgangen i råvareprisene dempe prisøkningen. Et viktig moment her Kinas sterkt minskede behov for råvarer. Valuta Den norske kronen har det siste halvåret svekket seg vesentlig i forhold til andre valutaer, og da spesielt ovenfor euro og dollar. I forhold til snittkurs de tre første kvartalene i 2008, har man i begynnelsen av 2009 en økning i område 15 til 25 %. I følge prognoser fra finansfolk vil nok den norske kronen styrke seg i løpet av 2009. Men mye avhenger av prisen på olje. Lagerbeholdning I 2008 var det lange leveringstider og mangel på enkelte produkter til kuldebransjen. Nå som etterspørselen har sunket noe, kan lagerholdet lett bli for stort, noe som igjen fører til høye lagerkostnader. Derfor blir det enda viktigere å vurdere størrelsen på lagerholdet i tiden som kommer. Prisjusteringer i 2009 Dette gjør at alle i bransjen må forbeholde seg retten til å endre prisene senere i året, dersom den norske kronen ikke styrker seg. kompetanse m.m. Dette må man ta seg betalt for. Redsel for priskonkurranse I kuldebransjen har man alltid hatt en unødvendig sterk priskonkurranse. Resultatet har vært dårlig inntjening i mange firmaer. Utsagnet om å konkurrere på kvalitet i stedet for på pris synes nærmest ukjent i kuldebransjen. Når vi vet hvor viktig de kulde- og varmepumpetekniske anleggene er for samfunnet, er det ingen grunn til at bransjen ikke skal ta seg bedre betalt for sine produkter og tjenester. Dette er ingen oppfordring til grådighetskultur slik man har i enkelte andre bransjer, og ikke minst innen finansbransjen. Men firmaene må ha en skikkelig inntjening for å kunne satse på oppdatering, utvikling av nye energivennlige systemer, bedre etterutdannelse, bedre verktøy osv. Et spennende år Økende offentlige krav Prisene ut til kundene på kulde- og varmepumpeanleggene vil uansett stige på grunn av sterkt økende offentlige avgifter, krav om sertifisering, utskifting av kuldemedier som R22, økende krav til Vi kan trygt slå fast at 2009 vil bli et spennende år for kulde- og varmepumpebransjen, ikke minst på det økonomiske området. Fortsettelse fra forrige side Norge har et stort sprik i kunnskapsnivå mellom elever på samme trinn. Et annet problem er at de alternative utdanningsløpene som faktisk finnes, ikke gjøres kjent, og at de i tillegg har navn som stigmatiserer de som velger dem: Likevel veiledes nesten 100 prosent av ungdommene inn i løp som sikter nettopp mot dette: full studie- eller yrkeskompetanse. Veilederne må i større grad ta inn over seg at det er så store forskjeller på elevene, på grunn av det livet de har levd før de begynner i videregående opplæring, i barnehagen, i familien og i grunnskolen. Rådgivingstjenesten i ungdomsskolen bør bli flinkere til å informere ungdom med behov om at alternative opplæringstilbud eksisterer. 16-åringer er ikke like En viktig innvending er at norsk skole agerer som om at alle kan få studie- eller yrkeskompetanse. Sånn er det ikke. Alle 15-16 åringer er ikke klare for å begynne på et løp som skal ende med studie- eller yrkeskompetanse tre til fem år seinere, sier Markussen. 60 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Noen 16 åringer er skoletrøtte og umodne og glir lett ut av skolesystemet. Kilde: Gemini nr 1 2009 firmanytt SWECO satser på propan og ammoniakk Jakten på miljøvennlige erstatningsmedier i kjøledisker, klima-anlegg og varmepumper har pågått lenge. Nå tar Sweco til orde for å bruke naturens egne stoffer. Oppvarming og nedkjøling er noe som angår de aller fleste av oss. Hvor mye av frokostbordet ville Gert Nielsen gert.nielsen@sweco.no vært igjen om Tlf: +47 55 27 50 80 kunstig kjøling ikke fantes? Problemet er at både kjøleanlegg og varmepumper inneholder kjemikalier som bryter ned ozonlaget og øker den globale oppvarmingen når de lekker ut. Det vil kuldeteknikkgruppen hos Sweco Norge i Bergen gjøre noe med. Nå går de i bresjen for at alle kjøle- og varmepumpeanlegg skal prosjekteres med naturlige kjølemidler, i stedet for miljøskadelige kjemikalier. Propan og ammoniakk godt egnet - Det finnes hovedsaklig fem grupper naturlige kjølemidler: luft, vann, hydrokarboner (HC), ammoniakk og CO2. Vi har fokusert spesielt på hydrokarbonet propan og på ammoniakk. Vi mener det er spesielt egnet for bruk i kjøleanlegg og varmepumper, sier senioringeniør Gert Nielsen. Sammen med kollegaen Johannes Øverland leder han Swecos arbeid i Bergen med å få naturlige kjølemidler sterkere på banen i Norge. Lavt energiforbruk Og det er mange gode grunner til å satse på propan og ammoniakk, ifølge Nielsen. - Miljøgevinsten ved å bruke propan og ammoniakk er åpenbare. De er verken med på å bryte ned ozonlaget eller øke den globale oppvarming, om de skulle lekke ut, sier han. Men det er også andre fordeler ved disse to stoffene. - Som hovedregel er propan og ammoniakk mere energieffektive enn tilsvarende kunstige kjølemidler. De er også er volumetrisk mere effektive. Det betyr at man trenger komponenter som er fysisk mindre i anleggene, noe som igjen betyr mindre råvare- og energiforbruk til produksjon og transport. Reduserer brannfaren enkelt Både ammoniakk og propan har imidlertid fått et litt ufortjent rykte som uegnet, fordi man er redd for gift- og eksplosjonsfare. Gert Nielsen mener at denne frykten er ubegrunnet. Det finnes gode teknikker i dag for å redusere denne faren. - Ammoniakk er giftig i høye konsentrasjoner. Men den har også sin egen innbygde varsling, nemlig en sterk lukt. Det gjør at man automatisk søker bort lang tid før et giftig nivå nås. - Det brukes også oftest vann i forbindelse med avtrekk, slik at et kraftig utslipp ammoniakk skruppes før det slippes ut til omgivelsene. Vann og ammoniakk reagerer villig med hverandre og danner faktisk salmiakkvann, forteller Nielsen. Når det gjelder Propan så er ikke det direkte giftig, sier Nielsen. - Propans største problem, rent sikkerhetsmessig, er at det er eksplosivt. Det stiller visse krav til kjøletekniske maskinrom, men ikke noe som ikke kan håndteres, sier Nielsen Norge på etterskudd Da man besluttet å avvikle bruken av ozonnedbrytende stoffer, gjennom den såkalte «Montrealprotokollen» i 1987, signerte de aller fleste landene i verden. Protokollen er reforhandlet flere ganger, og Norden har vært en pådriver i arbeidet. I dag ligger imidlertid Norge langt etter når det gjelder bruken av naturlige kjølemidler i store installasjoner. Både Danmark og Sverige ligger et hestehode foran oss etter at de har strammet inn regelverket for bruk av kjølemidler i større anlegg. - I Danmark ble bruk av kunstige kjølemidler i mengder større enn 10 kg i et anlegg forbudt ved inngangen til 2007. Tradisjonen tro hylte bransjen høyt, men ca. 1½ år etter har det vist seg at det faktisk har gått fint, og man har fått utviklet produkter som er klare for eksportmarkedene, forteller Nielsen Mangler ekspertise -I Norge mangler vi ekspertise på feltet, i følge Nielsen. Feltet er i altfor stor grad leverandørstyrt og ikke av kunnskapsprodusenter. - Dette gir store problemer for utviklingen av kompetanse, ettersom de fleste entreprenører er enkeltmannsforetak uten kapital eller mannskap til å utvikle seg. De fleste er etter hvert redusert til leverandører av hyllevarer og igangkjørere, uten å ha engineeringkompetanse, sier han. Myndighetene sterkere på banen Nielsen mener myndigheten må komme sterkere på banen. - Myndighetene mangler rett og slett mot på miljøområdet. De må tørre å gå inn og ta noen store grep for at det skal monne, både med krav om sertifisering for håndverkere og klare miljøkrav til bransjen. - Kjøling og varme er en naturlig del av hverdagen vår, og har stor betydning for opprettholdelsen av vår levestandard. Vi må våge å satse sterkere på å utvikle oss på dette feltet, avslutter ingeniøren. Kulde Skandinavia 2 | 2009 61 firmanytt MMC kjøper Skogland AS MMC Kulde AS har kjøpt alle aksjene i Skogland AS i Haugesund. Skogland har 40 års erfaring innen kuldebransjen, og grunder og eier Jan Fr. Skogland har drevet selskapet siden starten. Jan Fr. Skogland har nå besluttet å trappe ned sin arbeidsinnsats i Skogland, men blir med videre som styremedlem i selskapet som nå endrer navn til MMC Skogland AS. Selskapet fremstår som særdeles veldrevet og med godt omdømme. Driften av selskapet blir som før, og Arild Skar fortsetter som daglig leder. Verkstedet og kontoret til Skogland AS. Fiskeflåten har vært trofaste kunde Skogland AS har gjennom tidene levert en rekke RSW anlegg og fryseløsninger til fiskebåter. Spesielt fiskeflåten i Sør-Norge, og fiskeflåten i Skottland har vært trofaste kunder. Landbasert fiskeindustri har også fått mye utstyr fra Skogland. I den senere tid har Skogland levert en del større anlegg til meierier, kyllingslakteri, større bygninger og industribaserte kuldeløsninger. Dyktig stab av medarbeidere Skogland har en særdeles dyktig stab av medarbeidere, som gjør selskapet kompetent og konkurransedyktig. Skogland har hovedkontor i Haugesund og avdeling i Stavanger. Skogland er godt forankret i kuldemiljøet, og har hele kysten som sitt marked. De ansatte kjenner godt til markedet og vet hva som kreves. Selskapet hadde 16 fast ansatte ved årsskiftet, og en omsetning på NOK 45 mill. Lønnsomheten var god i 2008. Skogland flyttet nylig fra Risøy til større og moderne verksted, lager og kontorlokaler på Kvala industriområde. En enda mer komplett leverandør MMC gjennomfører dette kjøpet for å bli en enda mer komplett leverandør til sine kunder innen fiskeribransjen, så vel som til annen industri der handtering og kuldeløsninger inngår. Petter Kåre Grytten har ledet kuldedelen i MMC siden 2005, og har tidligere 62 Kulde Skandinavia 2 | 2009 En av installasjonene til Skogland AS. kjøpt opp Atek AS på Averøy, samt Trio Kulde AS i Tromsø. Med firmaet Skogland i familien blir han nå direktør for en solid kuldeentreprenør som har gode referanser i markedet, og kan styrke servicen til alle kunder i inn- og utland. MMC sin sterke satsing på fiskeribransjen blir klart styrket gjennom dette oppkjøpet, og hele kysten fra Lindesnes i sør til Tromsø i nord er godt dekket. MMC sin kuldedel hadde et godt år i 2008, med en omsetning på ca NOK 88 mill. MMC KULDE har 27 ansatte. MMC er blitt en betydelig leverandør til fiskeri- og oppdrettsnæringen MMC er en selskapsgruppe som har basis i det tidligere Kværner Kulde, det opprinnelige MMC i Langevåg, og Tendos i Fosnavåg. MMC Tendos Holding AS er morselskap i gruppen, og har datterselskapene MMC Tendos AS i Fosnavåg, MMC Kulde AS på Valderøy med avdeling på Averøy, MMC, TRIO Kulde AS i Tromsø, samt MMC Tendos Chile Ltda, i Chile. MMC leverer løsninger innen fiskehandtering og kuldeteknikk. Selskapene har i de senere årene vokst jevnt og trutt, og har spesialisert seg på løsninger der handtering og kuldeteknikk blir satt sammen til et komplett konsept. Leveransene har i all hovedsak omfattet utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringen, på sjø og land. MMC er spesialist på komplette utstyrspakker til all fiskehandtering, kjøling og frysing på fiskefartøy, og da særlig ringnot- og trålfartøy. Videre all fiskehandtering, kjøling og vannbehandling firmanytt på brønnbåter og mottak for oppdrettsfisk. MMC har levert utstyrspakker til 150 nybygg siden 1999. I den senere tid har MMC også levert kuldeløsninger til blant annet kyllingslakteri. Service er en viktig del av MMC sin aktivitet, og selskapene har dyktige medarbeidere på alle plan. MMC er en pådriver innen nyutvikling og fremskritt, og har i dag flere nye patenter innen sine felt. MMC er en internasjonal bedrift med en stor grad av eksport. Spesielt til Chile og Peru har selskapet levert mye, men også til landene rundt Nordsjøbassenget, Island, Russland og Afrika har man store leveranser. Majoritetseier Leif Gjelseth er majoritetseier i MMC Tendos Holding AS og har med seg Steinar Torvik, Anfinn Hide, Petter Kåre Grytten, og Havila AS som medeiere. MMC har nå ca 80 ansatte og forventer en omsetning på 220 millioner kroner i 2009. I tillegg til egne ansatte leier MMC inn ekstern arbeidskraft. Toshiba Air Conditioning vinner pris för energibesparingsteknologi I januari tilldelades Toshiba Japanska Ekonomi-, Handel- och Industriministeriets pris. Toshibas fick denna prestigefyllda utmärkelse för sin “light commercial” serie Super Digital Interverter 4. Även Toshibas “residential”-serie Daisekai fick medial uppmärksamhet när Toshiba andra året i rad kammade hem även “Energy conservation Grand Prize”. Det är för 19:e gången Energy Conservation Grand Prize programmet genomförs. 2008 års pris gick till effektiva energibesparingssystem. Eftersom energikonsumtion från luft- konditionering i butiker, kontor och bostäder står för ca 30 % av världens energiförbrukning är reducering av koldioxidutsläpp i branschen av högsta prioritet. Samtliga modeller i serien Super Digital Inverter har uppnått världens högsta Klass i årligt utförande. (JIS B8616). Det är egenskaper som ekonomidrift, självrengöring och inverterstyrning som tillåter Super Digital Inverter serien att hamna bland världens bästa energibesparingssystem. Hedret for lang og tro tjeneste Nye medarbeidere hos Miba Miba AS som er importør av Mitsubishi Electric i Norge har ansatt tre nye medarbeidere. Økende etterspørsel etter firmaets produkter, samt nysatsing på luft/ vann markedet har skapt behovet for økt bemanning. De nye medarbeiderne er: Stein Erik Talmo er ny luft/vann ansvarlig. Han er VVS ingeniør, og kjenner godt til teknikken rundt luft/vann. Gro G. Bræck har tiltrådt som selger og ordremottaker. Hun vil også ha ansvar for innkjøp hos Miba. Christian Asphoug er ny selger. Han kommer fra Alloc Norge der han har vært distriktssjef. Han vil jobbe mot Miba´s eksisterende kundenettverk samt bygge nye kunderelasjoner. Miba engasjerer totalt 11 årsverk med den siste tids ansettelser. Miba venter en årsomsettning på ca 80 millioner kr i 2009. Etter 30 år som kuldemontør ble Håkon Lie (47) fra Modum hedret med Norges Vels medalje. Han startet som lærling i Buskerud Kulde AS i 1978 og har opparbeidet en solid erfaring som kuldetekniker i løpet av sin yrkeskariere. Arbeidet har bestått av montasje og vedlikehold av kuldeanlegg i varehandel og industri. Han var Buskerud Kuldes prosjekt leder ved montasje av kuldeanleggene ved Nytt Rikshospitalet. Av Buskerud Kuldes 16 medarbeidere har nå fire mottatt medaljen for lang og tro tjeneste. Firmaet monterer og vedlikeholder kuldeanlegg over hele Østlandet og har en stabil ordretilgang fra en rekke faste kunder. Håkon Lie (t.h..) mottok medaljen for lang og tro tjeneste av daglig leder Tom Erik Hole. Kulde Skandinavia 2 | 2009 63 firmanytt Ny luft-vann varmepumpe for større bygg og boliger CTC Ferrofil EcoAir modeller er firmaets mest solgte varmepumper. Helt siden man lanserte varmepumpene i 2005 har villaeiere satt pris på varmepumpens driftssikkerhet, komfort og gode energiøkonomi. Installatørene setter pris på varmepumpenes enkle installasjon og problemfrie drift. Det er kanskje ikke så rart at man hele tiden får spørsmål fra rørleggere om man snart skal produsere større varmepumper i EcoAir-serien. Og nå har de endelig kommet. I februar ble de første CTC EcoAir i modellene 15, 20 og 25 kW produsert. (modellene på 20 og 25 kW finnes kun i 400V). Man kan i tillegg kaskadekoble opp til tre varmepumper i valgfrie størrelser. De nye varmepumpene egner seg for store villaer, rekkehus, blokker og næringslokaler. De gir mer effekt når man virkelig behøver det, det vil si når det er kaldt ute. Like fordelaktig er det med varmtvann. Der mange varmepumper mister evnen til å produsere rikelig med varmt vann når det fryser på ute, kan disse varmepumpene fortsette å levere. De er også enkel å installere. Installasjonen tar liten plass med enkel rør- og elinstallasjon. Alt er tilkoblet i bekvem installasjonshøyde; med god plass rundt. Å konstruere varmepumper med stor effekt er betydelig vanskeligere enn å bare skalere opp de mindre. Det som gjør de Adm.dir Thore Sydtangen med en CTC EcoAir 115 i drift. nye modellene så effektive er blant annet en ny type kompressor. Den er av såkalt EVI-type som kjøler hetgassene betydelig bedre enn før. I bilterminologi kan man sammenligne en EVI-kompressor med GK med rekordresultat i 2008 2008 har vært et godt år for GK og det ble på ny satt rekord i både omsetning og resultat. Med en omsetning på 2.6 milliarder NOK endte driftsresultatet for GK Konsern AS på over 100 millioner norske kroner i 2008. Dette er GK’s beste resultat noen gang og er selvsagt knyttet til både et godt marked og valg av riktig strategi. - Det gode resultatet kommer som en konsekvens av en bevisst strategisk satsing på fagbredde, etableringer i nye distrikter og en dreining over mot egenutviklede entrepriser og løsninger, sier Jon Valen-Sendstad, konsernsjef i GK. - Ordreboken for 2009 er god, men vi tar likevel forbe- Jon Valen-Sendstad hold om utviklingen gjennom hele 2009. Vi er store på service og rehabilitering og dette markedet går mer eller mindre som normalt, men det er knyttet usikkerhet til nybygg, sier han videre. Ekspanderer videre GK stanser ikke sin utvikling selv i dårligere tider. Nå i 2009 har GK både etablert nye avdelinger og overtatt bedrifter. GK’s fagmiljøer omfatter spesialiserte enheter innen ventilasjon, kuldeteknikk, byggautomatisering og energi i bygg. - Det er denne fagkombinasjonen som gir GK en helt spesielle posisjon innen energi og miljø i bygg, avslutter Valen-Sendstad. 64 Kulde Skandinavia 2 | 2009 turbo. Arbeidsområdet på kompressoren blir større og den kan arbeide jevnere. Med stor sannsynlighet blir også livslengden på kompressoren lengre takket være en lavere arbeidstemperatur. Den største utfordringen for varme-pumper for rekkehus, blokker o. l er evnen til å raskt kunne varme opp mye varmt vann fordi mange mennesker svært ofte vil dusje samtidig. De nye modellene gir 65˚ C varmvann fra –10 till +40˚ C. Og skulle kulda slå til med temperaturer ned til –20˚ C så klarer EcoAir å levere cirka 55˚ C varmtvann. På mindre varmepumper for villaer er det normale kondensvannet fra varmepumpen ikke noe problem ved hjelp av husets normale drenering. På større luft-vann varmepumper blir vannmengden større. Derfor er de nye varmepumper utrustet med et stort og kraftig kar som fanger opp alt kondensvann. Man har også utrustet kondenskaret med en varmeslynge for å forhindre isdannelse. Det finnes i tillegg et avløp for å tilslutte en slange til drenert grunn eller overvannsledning. Rett styring avgjør om man får rett økonomisk utnyttelse og komfort i anlegget. CTC EcoLogic styrer og overvåker opp til tre varmepumper. For mer informasjon: www.ctc.no Ekstrakroner til Enova gjør det lettere å få støtte Enova har fått tildelt 1, 2 milliarder som en tilleggsbevilgning. Totalt disponerer Enova 3,5 milliarder i 2009 til å bidra til mer effektiv energibruk og økt produksjon av fornybar energi. Generelt skal det bli lettere å få støtte innenfor alle program. Moderne Kjøling har flyttet Ny vare og fakturaadresse er: Brobekkveien 90, 0582 Oslo. De øvrige kontaktopplysninger er som før. Bransjeportalen www.kulde.biz firmanytt ABK med varmepumper på leasing ABK Klimaprodukter AS har lansert leasing av varmepumpeanlegg og en rekke utbyggere har reagert positivt på ideen. Det er ingen grunn til at man ikke skal tenke nytt også i varme- og energibransjen, og leasing av varmepumper tror kan bli en suksess i en tid med finanskrise. Mange firmaer utsetter beslutninger om investeringer og nyanlegg skyves ut i tid. Varmepumper en ekstra kostnad Varmepumpeanlegg er for mange byggherrer en ekstra kostnad som de ikke ser seg i stand til å investere i, selv om de fleste vet at det er meget økonomisk i et lengre tidsperspektiv. Med en leasingavtale betaler utbygger kun for selve borehullene for et bergvarmeanlegg, og dette utgjør normalt 15-30 prosent av den totale investeringen. Leasingavtaler kan også inngås for luft-luft, luft-vann anlegg og større anlegg som VRF (Variable refrigerant flow). Bedre likviditet Leasing betyr bedre likviditet. Etter fem år kan utbygger kjøpe ut anlegget, og da vil kostnaden bli om lag en måneds leie.. I tillegg til private bedrifter som hoteller og næringsbygg vil dette også være meget lønnsomt for kommuner som sliter med dårlig likviditet. Kunden binder seg i kontraktsperioden fra to til fem år. Servicekontrakt er obligatorisk fordi leasingsselskapet krever dette. Forsikringsmessig vil det ofte lønne seg å bruke egen forsikring. Dag H. Haugaard Dag H. Haugaard (37) er ansatt i Klima & Varmeteknikk i Moss. Han har mesterbrev som kuldemontør og har jobbet som kuldemontør og servicetekniker i 12 år, og med teknisk salg av kulde/ varmepumpe produkter i snart 5 år. I KVT jobber han hovedsakelig med boligventilasjon og luftfordelingsutstyr fra Nilan, men han selger også luft-luft varmpumper og gulvvarme. Dag Haugaard arbeider også med prosjekter innen planlegging av fremtidige ferdighus, lavenergiboliger og passivhus. Klima- & Varmeteknikk A/S feiret 25 år i 2008. Selskapet har hovedkontor i Moss og avdelingskontor i Brevik. 1. desember 2008 åpnet man et nytt avdelingskontor i Bergen. Nibe samarbeter med Mitsubishi om uteluftsvärmepumpar Det svenska värmeteknikföretaget Nibe har inlett ett samarbete med japanska storföretaget Mitsubishi Heavy Industries (MHI). De båda företagen har gemensamt tagit fram en ny teknikplattform för uteluftsvärmepumpar. Den första produkten lanseras i vår. Produkten är framförallt avsedd för marknader där uteluften i genomsnitt är varmare än i norra Europa och där behovet av kylning är mer påtagligt. - Våra nuvarande produkter är primärt utvecklade för den nordeuropeiska marknadens tuffa krav. Värmepumpsmarknaden på kontinenten växer dock starkt och klimatet där gör att man har något annorlunda kravspecifikationer, säger Kjell Ekermo, som är affärsområdeschef på Nibe Villa-värme. MHI:s teknologi används framför allt i utedelen, där deras erfarenhet som stor internationell aktör inom luft-konditionering kommit väl till pass. Nibe Villavärme har utvecklat den inomhusplacerade delen samt styrningen av hela produkten Källa: NIBE Carrier presenterar nya XP Energy Ett innovativt luft/vatten splitsystem för hus och villa. Lanseringen av Carrier XP Energy är äntligen i sitt begynnelseskede. Carrier har tagit fram denna nya luft/vatten splitsystem med energibesparing, inomhusintregration och miljörespekt som grundprinciper. XP Energy är en komplett uppvärmningslösning. Alla nödvändiga inställningar och tillbehör är inkluderade som standard vid inköpet. På marknaden finns från och med våren 2009 fyra olika system i följande driftsområden: 5 kW-6,5 kW-9kW-11,5 kW. De två minsta storlekarna används för en-zons applikationer medan de två större systemen passar till två-zons applikationer. XP Energy kan utan problem anslutas till en bred variation av alternativ som golvvärme, radiatorer, solceller, fancoils osv. Med hjälp av Inverterteknologin går kompressorn enbart initialt på fullstyrka för att så snart den valda inomhustemperaturen är nådd, varva ner till minimall energiförbrukning. Luft/vatten värmepumpen är idealisk i vårt nordiska klimat eftersom den är konstruerad för att klarar av låga utomhustemperaturer utan att sänka vattentemperaturen. www.carrierab.se Nortura satser på Gigantisk frysesortiment I februar gikk 250 medarbeidere fra Nortura ut i butikkene for å fylle norske frysedisker med det nye merket Fryst. I Fryst har Nortura samlet eksisterende produkter fra Gilde og Nortura og lanserer i tillegg ikke mindre enn 19 spennende nyheter. Uten tvil har fusjonen Gilde/Prior stimulert til fornuftig bruk av de økte ressurser. I et frysemarked på 6,5 milliarder kroner tar fiskeprodukter en tredjedel og pizza det samme. Nortura konkurrerer om de vel 2 millionene, og er så ubeskjedne at de forventer en omsetning på konsernets nye Fryst-serie på l milliard kroner innen 5 år. Her regner man også inn Hoffs produkter, som selskapet nå representerer. Kulde Skandinavia 2 | 2009 65 spørrespalten Hva var årsaken til kompressorhavariene? Siden sist har jeg fått mange spørsmål og henvendelser og det er bra. Jeg har også fått en del forslag på hva som kan være årsaken til våre kompressorhavari, som jeg skrev om i forrige nummer. På kjølemøtet i Ålesund ble det mange og interessante diskusjoner. De fleste mener at det er snakk om væskeslag og da enten på grunn av kondensasjon av gass under bestemte forhold, eller at det kommer olje inn i sylindrene. Kompressoren har vannkjølt topp så ved kaldt kjølevann kan det tenkes at en kondensering kan skje. Når kompressoren starter, er styringen slik at den går på lavt turtall og med 2 sylindre utkoblet. Toppen er i starten kald og trykkgass vil da kunne kondensere til væske. Det kan også tenkes at det kan ha kondensert væske på toppen i stopperioden. Fordi disse 2 sylindrene er avlastet vil trykket i sylindrene bli svært lavt. Det er også en fare for at ventilene blir utette på grunn av høy temperatur og koksing av oljen. Den kondenserte væsken vil altså kunne bli sugd inn i sylinderen og væskeslag er et faktum når stemplet går opp mot toppen igjen. Som sagt så har vi valgt å ikke benytte ytelsesreguleringen videre, bare turtallsreguleringen. Vi vil også være påpasselig med å starte vannkjølingen på toppene først når kompressoren er varm. Så får vi se hvordan det går. I alle fall takk til Per, Terje og alle andre som har kommet med forslag til forklaringer på problemet. Så til neste sak. Jeg fikk denne eposten fra Ulf. Har du noen erfaring/mening om bruk av R-422D eller R-417A som erstatning for R22 ? For å svare på dette så må en ha klart hva slags kuldemedium dette dreier seg om. Disse blandingene av kuldemedier er laget for å kunne benyttes som ”drop in” medier til erstatning i R22 anlegg. Det nærmer seg jo tiden for importforbud for ny R22. Mange anlegg er i god teknisk stand og kan enda gå i mange år. ”Drop in” betyr i prinsipp at en skal kunne skifte kuldemedium uten å gjøre andre vesentlige endringer på anlegget. Det betyr at en fremdeles vil kunne benytte mineralolje på anlegget. Hva er disse mediene? Når de har nummer i 400-serien vet vi med en gang at de er blandinger og har glidende fordampnings- og kondenseringstemperatur. R417A (ISCEON MO59) Det er en blanding av R125/R134a/ R600. Blandingsforholdet mellom de forskjellige komponentene i % er henholdsvis 46,6/50/3,4. R422D (ISCEON MO29) Det er en blanding av R125/R134a/ R600a. Blandingsforholdet mellom de forskjellige komponentene i % er henholdsvis 65,1/31,5/3,4. Dette mediet har ca 4,5 K glide. Trykkene er svært lik R22 mens trykkrørstemperaturen er vesentlig lavere enn for R22. Kuldeytelsen ligger litt under, ca 95 % av R22. Så til spørsmålet Er det gjort noen erfaringer med disse mediene som ”drop in” for R22? I en rap- port fra Tyskland har en benyttet R422D som ”drop in” for R22 i supermarked. Det tok fem timer fra en startet prosessen til kjøleanlegget var i drift igjen. Metoden er benyttet ved både kjøl og frys. Anleggene blir tømt for R22. Så blir pakninger, O-ringer og tørrefilter skiftet. Deretter vakuumeres anlegget for deretter å bli fylt opp og i gangkjørt igjen med R422D. I denne rapporten har en kun gode erfaringer med å gjøre dette. Men, det går ikke alltid like bra Årsaken til det kan være mange. Begge disse mediene har en liten mengde (3,4 %) butan eller isobutan. Disse er tilsatt for å løse mineraloljen som sirkulerer i systemet. R125 og R134a er HFK-medier som ikke er blandbare Du spør: Kuldeteknikeren svarer Har du spørsmål av kuldeteknisk art, eller problemstillinger du ønsker å lufte? Nøl ikke med å sende det inn til vår spørrespalte! Ingeniør Svein Gaasholt, som har 20 års fartstid som adjunkt ved Kuldeteknikeren, vil svare på de spørsmål som kommer inn. Han oppfordrer leserne til å sende inn spørsmål om alt innen kuldeteknikk. og særlig praktisk problemløsning i forbindelse med montasje, drift og vedlikehold av kuldeanlegg. Spørsmål kan sendes til redaksjonen Kulde eller direkte til Kuldeteknikeren. Kuldeteknikeren Ladehammerveien 6, 7041 Trondheim Tlf.: (+47) 73 87 05 64 (Sentralbord: 73 87 05 00) E-post: svein.gaasholt@stfk.no 66 Kulde Skandinavia 2 | 2009 spørrespalten med mineralolje. Problemer oppstår dersom kompressoren ”kaster ut” mye olje. Da klarer ikke den lille mengden med butan/isobutan å løse all oljen og få den returnert tilbake til kompressoren. Kompressoren går rett og slett tom for olje. Samtidig så kan en oppleve å se gjennom nivåglasset på resiveren at det ligger et lag med olje oppå væsken. Olje kan også bli liggende i bunnen av fordamperen og i sugerør. Noen har gode erfaringer med å skifte ut mineraloljen på kompressoren med esterolje (POE). En får da en blanding av mineralolje (som løses i butan/Isobutan) og POE som blandes i R125/R134a. Alt i alt så kan en nok konkludere med at anleggene absolutt bør ha en god oljeutskiller, slik at det blir minimale mengder med olje som sirkulerer i systemet. En annen viktig ting særlig hvis en skifter til POE olje, er å sikre at en har et tørt anlegg, dvs vanninnhold lavere enn ca 50ppm. Derfor bør også seglasset m/fuktindikering skiftes slik at en er sikker på at dette reagerer ved et fuktighetsinnhold > 30ppm. Krav om alarmanlegg på ammoniakkanlegg? Så til neste spørsmål. Det er fra en maskinist på et større ammoniakkanlegg og som ønsker at han hadde gassalarm installert på bedriften. Men, dette koster penger og han har problemer med å få aksept for dette så lenge han ikke kan dokumentere at det er krav om dette. Han skriver: sjektering, etablering, drift og avvikling. Virksomheten skal kartlegge farer og problemer med hensyn på håndtering av farlig stoff og på denne bakgrunn vurdere risiko. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Kan du gi meg en uttalelse om hvordan du ser på krav til gass alarm i en bedrift som vår? Det hadde vert fint å få en ekstern uttalelse for å underbygge mine argumenter. Følgende fakta om vårt anlegg: NH3 pumpe system. Fyllingen er 4 m3. Alle tanker i maskinrom. Flere frysere plassert perifert i bedriften. En del av disse med konstant veskestrøm. Største antall timer uten tilsyn er 14. Det er boliger og hytter i umiddelbar nærhet. I veiledningen står det videre at: føres tiltak for å redusere risikoen. Tiltak kan være av teknisk eller organisatorisk art eventuelt i kombinasjon med arealmessige begrensninger. Risikoreduserende tiltak kan være enten forebyggende eller skadebegrensende Prioritering av tiltak Forskrift Hvis en ser på hvilke krav som fremkommer i den nye ”Forskrift om brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen” (høringsforslaget) så stilles det ikke direkte krav om gassalarm ved denne type anlegg. Men en setter krav til risikovurdering og at risiko og konsekvens av ulykker skal reduseres mest mulig. Det står bl.a.: § 14. Risiko og risikovurdering. Eier eller bruker av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff og virksomheter som håndterer farlig stoff skal sørge for at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksomhetens faser, herunder pro- Til § 14. Risiko og risikovurdering Eier eller bruker av utstyr eller anlegg og virksomheter som håndterer farlig stoff skal sørge for at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Forskriftens kriterium ”som med rimelighet kan oppnås” gir uttrykk for et prinsipp (ALARP) hvor kostnader forbundet med reduksjon av risiko må sammenholdes med den sikkerhetsgevinst som kan oppnås. ALARP-prinsippet innebærer at risikoen skal reduseres så langt som praktisk mulig (As Low As Reasonably Practicable). Avgrensningspunktet vil ideelt sett være der hvor kostnadene forbundet med ytterligere fysiske eller organisatoriske tiltak for å redusere risikoen marginalt vil være urimelig store. I en slik risikovurdering må tiltak for å redusere risikoen for tap av liv og skade på helse ha prioritet. Gjennom risikovurderingen skal det identifiseres hvilke ulykkeshendelser som kan oppstå og de konsekvenser dette kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. Risikovurderingen danner grunnlaget for en vurdering av de tiltak som må iverksettes for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennom- kan med fordel gjøres ut fra følgende prioriterte liste: • • • Eliminere farer og uønskede hendelser Redusere sannsynligheten for uønskede hendelser Redusere konsekvensene av uønskede hendelser Det vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger (det understrekes at forskriften ikke er endelig vedtatt enda). Norsk kulde- og varmepumpenorm Forskriften henviser også til anerkjente normer for eksempel Norsk kulde- og varmepumpenorm. Her kan vi lese følgende: Installasjon av deteksjons- og alarmsystem(er) for gass skal vurderes ut fra utstyr og anlegg, miljøskade eller annen ulempe utslipp av kuldemedium representere. For større anlegg vil det normalt være krav til å ha slike systemer installert. (NKVN 5.6.1). Det vil være dette sammen med risikoanalysen som vil være grunnlaget for å vurdere bruk av alarmsystem. Detektor installeres i ammoniakkanlegg for å Forts. side 71 Kulde Skandinavia 2 | 2009 67 reportasje nyheter De mange små nyheter Rammes også Antarktis av global oppvarming? Ifølge FNs klimapanels siste rapport er Antarktis det eneste kontinentet der global oppvarming ikke er blitt påvist. Ny forsking konkluderer med at Antarktis sannsynligvis også er blitt varmere som følge av menneskeskapte utslepp. Oljekamp mot isen 320 elever ble sendt hjem Problemer med en varmepumpe i fjernvarmeanlegget en helg førte til at store deler av Grønnåsen skole i Tromsø ble kald. Lover lave strømpriser Statnett avlyser kraftkrisen. Kraftoverskudd vil føre til fortsatt lave strømpriser i Norden. – Det er relativt sannsynlig at vi får kraftpriser som er klart lavere enn på kontinentet, sier Jan Bråten, sjeføkonom i Statnett til TU. Han mener at mange faktorer trekker i retning av kraftoverskudd og moderate priser i Norden. Barnehager Oljeselskapene forbereder seg på boring i islagte hav der kulde, enorme isflak og mørke skaper problemer. Kommune vil gi gratis energibrønner for varmepumper Ordfører Viggo Fossum i Målselv ønsker å teste ut nye måter å lokke nye innbyggere på. Nå ber han Fylkesmannen vurdere om kommunen kan tilby gratis boring av energibrønner til vannbåren varme, skriver avisa Nye Troms. Han ser for seg et opplegg der kommunen gjør avtale med et borefirma og bekoster en boring til dybde på for eksempel 100 meter og nødvendige fôringer for å klargjøre hullet for montering av pumpe. – Så kan husbyggeren slippe unna med å kjøpe selve pumpa, en investering det også kan søkes tilskudd til fra annet hold, sier Fossum. Han anslår det kommunale bidraget til å utgjøre mellom 50 000 og 70 000 kroner. Folkehelseinstituttet har utarbeidet nye faglige råd om smittevern i barnehager. Her heter det blant mange gode råd: Sjekk jevnlig at kjøleskapstemperaturen er 4 C eller noe lavere. Rekordhøye klimagassutslipp i Norge Norges klimagassutslipp var i 2007 de høyeste noen gang, hele 3 prosent mer enn året før og nesten 11 prosent mer enn i 1990. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og SFT. Jaktar på energi fra jordas indre 68 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Nå får du kr. 1000,- i vrakpant på din gamle varmtvannsbereder. Ideen kom etter en idedugnad der Rørleggersentralen AS fokuserte på miljø og skadeforebyggende tiltak. Resultatet ble innføring av vrakpant. Dette håper man vil spare miljøet og forsikringsselskaper for flere millioner kroner. 1/5 av strømregningen din går til oppvarming av vann. Har du en gammel og strømslukende bereder, kan du spare mye på å bytte til en ny og moderne. Nye beredere slipper fra seg halvparten så mye varme som gamle. Slett gamle filer Datamaskinene våre er fulle av gamle filer som presser lagringskapasiteten. Nå oppfordrer vi til en skikkelig ryddesjau. Undersøkelser viser at norske bedrifter i dag bruker ti ganger så mye diskplass til lagring som for fem-seks år siden. Blant annet ser man at 42 prosent av de lagrede datafilene ikke har vært åpnet og brukt de siste tre månedene. 30 prosent har ikke vært brukt det siste halvåret en gang. Enova med graddagstall for 2008 Graddagstallene for alle kommunene i Norge inklusive Svalbard er nå klare fra Enova. Graddagstallet uttrykker stedets oppvarmingsbehov og beregnes som summen av differansen mellom innetemperatur og utetemperatur for alle døgn i fyringssesongen. Golfstrømmen er Nordens varmepumpe Golfstrømmen strømmer nordover og avgir varme for deretter å synke og strømme tilbake til varmere strøk. Det kalde vannet fra nord varmes opp på ny og strømmer igjen nordover, en virkelig god og velsignet varmepumpe. Enova midler til sjøvannsbaserte varmepumper Enova har opplyst at de vil støtte nær- og fjernvarmeanlegg i kommunene. En rekke prosjekter er klare til bygging og venter på midler. I kommunene Vardø og SørVaranger er omkring 75 prosent av alle bygg som kan tilknyttes fjernvarmenettet kommunale, statlige eller fylkeskommunale. Her vil planene for utbygging av fjernvarmeanlegg med utnyttelse av sjøvannsbaserte varmepumper, og avfallsforbrenning med energiutnyttelse være klare innen utgangen av 2009. Stadig nye tyverier av varmepumper En natt til lørdag i januar fikk politiet melding om innbrudd hos Kråkerøy Elektriske i Fredrikstad Politiet kom raskt til stedet og pågrepet to 18 år gamle ungdommer av utenlandsk opprinnelse. Fra stedet har ungdommene stjålet en del varmepumper. Vrakpant på varmtvannsberedere Med satsing på forsking og samarbeid skal det nye Norsk senter for djup geotermisk energi løse utfordringene knyttet til utvinning av varme fra jordskorpa. Fjernvarme ikke billigste løsning Boligsameier i Sverige har ved frikopling fra fjernvarmemonopolet og bruk av lokal geovarme oppnådd 40 % reduk- reportasje nyheter sjon i oppvarmingsutgifter. Etter fem år er investeringene inntjent. Fordelen er lokal, fornybar energi med nullutslipp av klimagasser. «Grønn» strøm driver varmepumper. Hvorfor satser politikerne ensidig på overpriset fjernvarme når det finnes billigere og mer miljøvennlige løsninger? EU-motstanden står fortsatt sterkt Pelletskaminer skulle redde oss fra prissjokk på strøm. Slik har det ikke gått. Pelletsfyring er nå dyrere enn elektrisk varme, og salget går dårlig, skriver Forbrukerrådet. har allerede tildelt 120 millioner kroner til fjernvarme utbygging. Vil tvinge StatoilHydro til å satse på fornybar energi Klimaendringene og effektene av dem kommer raskere enn antatt. Dette gjelder nesten uansett hvilken del av den naturfaglige klimaforskningen man ser på, ifølge professor Katherine Richardson ved Universitetet i København. Havet vil i 2100 sannsynligvis ha steget med over en halv meter, og sjansen er også til stede for en havnivåstiging på en meter eller mer, ifølge forsking presentert på en klimakonferanse i København i mars. 54,7 prosent svarte i en måling i februar nei til EU. Det er 16. måneden på rad at EU-motstanden er over 50 prosent. Spar penger med grunnvarme Tønsberg kommune har måttet stenge undervarmen på kommunens gressbane etter å ha brukt opp sitt budsjett på 200.000 kroner i fyringsutgifter. Idrettslaget Flint’s derimot varmer opp kunstgressbane for brøkdelen av disse kostnadene fordi man bruker vann som pumpes opp fra 150 meters dyp og klarer seg med pumpeutgifter. Disse utgiftene beløper seg til bare rundt 40.000 kroner i strøm i året. Vannet som pumpes rundt i grunnen under banen holder ni grader og klarer fint å holde banen frostfri ned til 20 kuldegrader. Nytt nettsted om nordiske energiløsninger CICERO har på oppdrag fra Nordisk Ministerråd bidratt til et nytt nettsted som skal promotere bærekraftige nordiske energiløsninger. www.cicero.uio.no/webnews/?=11096 ENOVA fornøyd med resultatet for 2008 Enovas resultat for i 2008 ble på 2,15 TWh i spart og produsert fornybar energi. Totalt har selskapet bidratt til å igangsette miljøvennlige energiprosjekter tilsvarende 11,6 TWh fram til og med 2008. Dette er et godt skritt i retning av Enovas langsiktige mål og tilsvarer en energimengde på omkring 10 % av Norges samlede forbruk av elektrisitet i løpet av et år. - Det er grunn til å være fornøyd med resultatet for 2008, uttaler adm.dir. Nils Kristian Nakstad. Pelletsfyring dyrere enn elektrisk varme I rapporten «Plan B» som Teknologirådet overleverte til Stortinget i mars blir staten oppfordret til å arbeide for at StatoilHydro innen 2020 både skal ha 5 prosent av sine investeringer knyttet til produksjon av ny fornybar energi, og ha redusert sine utslipp av klimagasser med 30 prosent. Staten bør også la deler av utbyttet sitt bli værende i selskapet og øremerke det til utvikling av teknologi og fornybar energi. Kjøling av batterier på El-biler Skal du lage en stasjon som automatisk skifter ut batteriene på el-biler, må alle fabrikker i prinsippet standardisere bilene sine. Det er nemlig forskjellige typer batterier med forskjellige typer kjøling. Det er ikke som et lommelyktbatteri hvor du bare kan ta ut og sette inn nye batterier. Salget av varmepumper har ikkje hatt nokon innverknad på etterspørselen etter ved Valdres Vedsenter er stengt. Det er vanskeleg å få lønnsemd i verksemda i konkurranse med dei mange mindre aktørane som har vedsal som tilleggsnæring til tross for at vedmangelen i Valdres er for tida stor. Valdres vedsenter var som vanleg tomme før jul. Vedsenteret har hatt ein voldsam etterspørsel. Pågangen har vore større enn førre sesong. Salet av varmepumper har ikkje hatt nokon innverknad på etterspørselen etter ved. Økt støtte skal få fart på energiomleggingen i kommunene Som en følge av regjeringens tiltakspakke oppretter Enova et nytt program, med en ramme på 400 millioner kroner, som skal støtte enkelttiltak innenfor energieffektivisering i offentlige bygg. De øvrige 790 millionene skal benyttes på etablerte områder, i all hovedsak knyttet opp mot miljøvennlig varme og vindkraft. Enova Klimaendringene skjer raskere enn antatt Stavanger Norges energihovedstad? Stavanger ønsker å utvikle seg fra å være oljehovedstad til å bli landets ubestridte energihovedstad, men det stiller større krav til regionen enn utelukkende å huse olje- og energiselskapene. Både Oslo, Bergen og Trondheim arbeider alle målbevisst for å bli Norges energihovedstad gjennom satsing på ny kunnskap, fornybare kilder og energieffektivisering. Derfor må Stavanger nå ta grep for å befeste sin posisjon. Mer klimagasser i atmosfæren Målinger på Svalbard viser at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsetter å øke. Mest oppsiktsvekkende er den sterke økningen i nivåene av metan. Vil spare, ikke forbruke Nordmenn flest vil ikke øke forbruket selv om vi får mer å rutte med på grunn av lavere lånerente. Vi vil heller spare og nedbetale lån, viser en ny undersøkelse. Hol kommune gir støtte til varmepumper Hol kommune har opprettet et energitil- Kulde Skandinavia 2 | 2009 69 nyheter taksfond. Kr 600.000 kan årlig benyttes til tiltak som vil utløse energiomlegging og bruk av andre fornybare energikilder til oppvarming som alternativ til elektrisk strøm. Privatpersoner med eiendom brukt til boligformål, organisasjoner og bedrifter lokalisert i Hol kommune kan søke. Det kan gis inntil 25 % støtte etter nærmere regler. Eksempel på tiltak som gis tilskudd: - Vann varmepumpe maks. kr 25.000 - Luft varmepumpe maks. kr 5.000 Oslo fjerner oljefyrer for 100 millioner med en omsetning på nesten 3,5 milliarder i 2008. Spesialrapport om ekstreme klimahendelser Norge har foreslått at FNs klimapanel (IPCC) skal lage en spesialrapport om håndtering av ekstreme klimahendelser. I uke 13 møttes eksperter fra hele verden i Oslo for å starte arbeidet med rapporten. - Rapporten vil styrke bevisstheten om de dramatiske konsekvensene av global oppvarming, men viktigst av alt skal den være en guide for hvordan vi kan komme i gang med praktiske tiltak i land som er sårbare for klimaendringene, sa SFT-direktør Ellen Hambro under åpningen av møtet. Rekord for vannbåren varme Alpha-InnoTec vant Rørkjøp Rørkjøp vil etter all sannsynlighet satse på varmepumper fra Alpha-InnoTec Norge. i følge VVS Aktuelt. Energiforbruket stiger med 1,6 % årlig Verdens energiforbruk forventes å stige med 1,6 % årlig i de neste 20 år (IEA, World Energy Outlook 2008). Varmgang i kjøleaggregat uløst brannalarm Av de absolutt små nyheter kan nevnes at brannalarmen gikk på SAS-hotellet i Fredrikstad en natt i mars. Både politi og brannvesen rykket ut. Den var den automatiske brannalarmen som hadde løst seg ut. Men det var ingen åpen flamme da de kom til stedet. Sannsynligvis var det varmegang i et kjøleaggregat i kjølerommet på hotellet som utløste alarmen. Det var ikke noe dramatikk og ikke snakk om noe evakuering av hotellet. Danmark straffer varmepumper Den sterkt stigende interesse for varmepumper i Danmark de siste år er tilbake til start med innholdet i en storstilt skattereform, som den danske regjering har inngått i et forlik med sitt støtteparti, Dansk Folkeparti. Nye beregninger, som rådgivningsfirmaet Grontmij Carl Bro har foretatt for dagbladet Børsen, viser nemlig, at varmepumper som følge av markant høyere el. avgifter blir straffet hardere økonomisk enn naturgass og oljefyring i regjeringens forslag om grønne avgifter i den store skattereform. Og det er ellers stikk imot regjeringens grønne visjoner. 70 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Oslo kommune håper å kutte CO2-utslipp tilsvarende 1000 biler ved å bytte ut alle oljefyringsanlegg i skolene. 50 prosent av Oslos klimagassutslipp skal kuttes de neste 21 årene. Nå skal alle fossile energikilder til oppvarming fases ut innen 2020, samtidig som utfasing av bruk av olje til oppvarming i kommunale bygg i utgangspunktet settes til utgangen av 2011. Danfoss vil kutte 850 stillinger i 2009 Danfoss besluttet i februar å kutte 750 stillinger innen administrasjon, service og salg og 100 stillinger i produksjon. En rekke prosjekter vil også bli stoppet inntil videre. Balanse mellom miljø og energibehov Industriens utfordring er å finne den riktige balanse fornybar mellom miljøkrav og industriens behov for energi. 45 % økt energiforbruk The International Energy Agency har anslått at energiforbruket i verden vil øke med 45 % mellom 2006 og 2003. Hva slags varmekilder monteres på vannbåren varme i nye bygg? Enova har undersøkt blant rørleggere, og trenden er klar: Varmepumper er vanligst i boliger, mens fjernvarme er størst i nye yrkesbygg. Fjernvarmen dekker størst areal. Ny gigant i VVS-bransjen Bademijø og Norsk Rørallianse går sammen i ny sammenslutning Synergo. Nye Synergo AS blir en tungvekter i bransjen, Halvparten av alle nye eneboliger ferdigstilt i tredje kvartal 2008 var utstyrt med vannbåren varme viser tall fra SSB. Gulvarme er suverent mest populært i eneboliger, som vist på figurene. Radiatorvarme sto i tredje kvartal for tre prosent og gulvarme for 47 prosent. Nye permitteringsregler Den maksimale perioden med dagpenger under permittering er endret fra 30 til 52 uker Det har virkning fra 1. januar 2009 Endringen kan også gis virkning for ansatte som allerede er permittert. Al Gore jukset Al Gore jukset og burde ikke fått Nobels fredspris. Han hadde alt for stort fokus på CO2 i forhold til andre miljøproblemer, utaler På Brekke ved Norsk Romsenter. Etter dette er han blitt kalt en klimabølle. Han synes det er synd at mann i dag går inn for å ta mannen i stedet for ballen i klimadebatten. Han uttaler også at siden år 2000 har ikke den globale temperaturen steget, selv om nesten alle tror det er blitt varmere. 2008 var et rekordkaldt år. I samme periode fra år 2000 har CO2 utslippene økt med 25 %. Dette betyr at det er noe annet enn CO2 som holder igjen temperaturen. Den viktigste faktoren er La Ninja, en naturlig prosess som gir avkjølingseffekt. Men det er viktig å få med at det har foregått en global oppvarming de siste 150 årene, der det også tidligere har vært korte perioder med utflating og nedgang i temperaturen. Solas og vulkaners innvirkning på klimaet er også et uløst problem. Brekke er også redd for at vi bruker altfor mye ressurser på å diskutere utslipp av CO2. Faren er at alle de andre miljøproblemene kommer i skyggen av CO2 blant annet miljøgifter, forurensning av drikkevann, utslipp av sot og avskoging. Kilde: Teknisk Ukeblad firmanytt Ny Armaflex montasjemanual for profesjonell isolering Armacell har oppdatert og fornyet sin Armaflex montasjemanual. Manualen er ett viktig hjelpemiddel på byggeplassen og gir gode grunnleggende råd og tips på riktig bearbeiding av Armaflex. Den beskriver i tekst og enkle bilder hvordan man kan montere fleksibel cellegummi trinn-for-trinn. Armaflex montasjemanual gir isolatøren en god veiledning i det daglige arbeidet, med sin praksisorienterte og lett forståelige presentasjon. Her får man grunnleggende tips, som f.eks. bruk at riktig verktøy samt riktig limteknikk med cellegummi. I tillegg for man en god veiledning av montasje innen flere bruksområder. Manualen er bygget opp i tre hovedområder, isolering av rør- og rørdeler, isolering av kanaler og beholder/ tanker. Riktig bearbeiding av slange- og platematerialer blir forklart og vist i enkle beskrivelser og illustrasjoner. Også mer komplekse formdeler for forskjellige bøyer, segmentbend, Y- og T-stykker, rørreduksjoner, flensekapper m.m. kan fabrikkeres enkelt og raskt ved å følge manualenes veiledninger. Armaflex montasjemanual gir både nybegynneren og den drevne isolatør verdifull og fagriktig informasjon på montering av cellegummi. I tillegg til at manualen viser grunnleg- Cover: Alt du trenger å vite for å kunne i nstallere Armaflex profesjonelt. Eksempel: fabrikasjon av ett T-stykke av Armaflex-plater. gende kunnskap om fagområdet, har den også verdifulle tips om nye bruksområder, som f. esk. isolering av rørkoplinger (Victaulic), slamsamlere og isolering av røroppheng. Manualen er gratis og kan bestilles hos firmas distributører, direkte på e-post: info.no@armacell.com eller lastes ned på den norske nettsider: www.armacell.com/no Energirådhuset åpnet Carl Robert Ljøner Fortsettelse Med et stort antall gjester og andre interesserte åpnet Energirådhuset i mars sine dører på Magnormoen ved grensen til Sverige. Dermed er Norges første «energikjøpesenter» åpnet. Det rommer ti ulike virksomheter og tilbyr energi og varme i de fleste miljøvennlige former. Dette er første i sitt slag i landet. Aktører som egentlig er konkurrenter, har gått sammen om å skape noe helhetlig både lokalt og regionalt. - En drøm som har gått i oppfyllelse. Vi har hatt et langt svangeskap som har vært planlagt i seks-åtte år. Nå er barnet født, slår Carl Robert Ljøner i Varmeteknikk Norge AS fast. Varmeteknikk Norge AS er en del av Energirådhuset. Målet er at senteret skal omsette for 100 millioner kroner i løpet av ett til to år. 60 mennesker vil ha sitt daglige virke i bygget. fra side 67 varsle eventuell brannfarlig konsentrasjon i maskinrommet og ellers for generell kontroll, både i og utenfor maskinrom. Det skal benyttes to alarmnivåer, lav alarm (prealarm) og høy alarm (hovedalarm) se. (NKVN 5.6.2.3.). Alarmnivåene skal ikke overstige: • 350 mg/m3 (500 ppm) som lav alarm • 21200 mg/m3 (30000 ppm) som høy alarm I praksis velges ofte alarm ved lavere verdier for eksempel 500 og 1000ppm. Det må legges til at gassalarm i forhold til praktisk gren- severdi har liten relevans for ammoniakk som kan luktes ved lavere konsentrasjoner enn grenseverdien. Så her er alarm i første rekke for å varsle større lekkasjer som kan forårsake brann/eksplosjon eller være til fare mennesker i eller rundt bedriften. For personell ved bedriften er rømningsmuligheter det viktigste. For at alarm skal ha tilsiktet virkning, er det viktig med automatisk alarmering (oppringing) av vakt. Konklusjon På grunnlag av alt dette så bør det etter min mening være ganske klart at bedriften må installere gassvarsling for å oppnå akseptabel risikonivå og konsekvens ved en mulig lekkasje. Kulde Skandinavia 2 | 2009 71 produktnytt reportasje Carrier service med inbyggd bekymmersfrihet Carrier är marknadsledande på området kyl - och värmepumpsanläggningar. Man vill självklart också vara ett första val på service som är en omistlig del av Carriers kvalitetsprofil. Därför erbjuder man ett utbud av tjänster som täcker i princip alla servicebehov. Under många år har Carrier Service i Sverige givit kunderna trygghet och energibesparingar genom omfattande serviceverksamhet. Nu är det Danmarks tur. Under 2009 lanseras konceptet i Danmark. Vårt engagemang upphör inte när vi installerat anläggningen. Man ser både användartrygghet och förstärkt driftsekonomi som en självklar del i kundens behov Det är ett behov som Carrier avser att möta. I Carriers serviceprogram 5+ ingår fem plusvärden: • Avtalsservice, • Akutservice, • Monitoring, • Energioptimering och • Risk-bedömning. www.carrierab.se Magnetisk induktiv flowmåler for kjølesirkulasjonssystemer Sivilingeniør J.F Knudtzen AS lanserer en ny magnetisk induktiv flowmåler for væske. Den måler fra 0 - 25 liter i sekundet med cirka 2 prosent nøyaktighet. Temperaturen for mediet bør ligge på mellom -10 og +70 °C. Bruksområder som vann og kjølesirkulasjonssystemer m.m.. Måleren har innebygd PT1000element som brukes internt for elektronikkens flowberegning/temperatur og kompensering. Elektronikk og sensor er i samme enhet. Flowmåleren er ideell for vann og kjemikalier som er kompatible med syrefast stål. www.ifm-electronic.com Fuging på vanskelige steder Computer room air conditioning Rittal utvider nå utvalget sitt med CRAC (computer room air conditioning) kjølere for arealer med lav og middels tetthet, og fullfører dermed sitt produktutvalg innen IT-klimatisering. Systemet trekker inn den varme luften fra serverkapslingene på toppen av enheten, og avkjøler den enten med vann eller kjølemiddel R407C i en lukket varmeveksler. Den avkjølte luften filtreres og blåses under positivt trykk ned og ut under datagulvet, derfra stiger kaldluften opp der hvor den trengs. Nå leverer Rittal hele produktspektret for IT-klimatisering fra èn kilde: fra ITkjølere med frikjøling via rør og hovedvannforsyningen til CRAC kjølere og de etablerte LCP kjølerne hvor begge kan kombineres med det nye «coldisle»-system. Det som er spesielt innovativt i Rittals nye klimatiseringssystem er plasseringen av viften nede under i datagulvet. 72 Kulde Skandinavia2 | 2009 Fuging i hjørner, kriker og kroker og bak f.eks maskiner, ovner og rør kan være litt av en utfordring. Med forlengerleddet Twist7 fra Relekta Import er det lettere å komme til på steder det hittil har vært vanskelig, om ikke umulig, å fuge. www.novatech.as Varmepumpedoktor Plassbehovet reduseres derved med ca. 30 prosent. Det nye klimatiseringssystemet gjør mer enn å avkjøle, det holder også fuktigheten på et konstant nivå. Systemet er tilgjengelig i utgangseffekter 17 til 125 kW effektiv kjølekapasitet, og kan enkelt integreres i en eksisterende IT-infrastruktur både når det gjelder maskinvare og programvare. www.rittal.no Begrepet ”Varmepumpedoktor” dukket opp under et symposium i Karlsruhe i Tyskland sist sommer. Dette er en ide som er utviklet i Sveits. En ”Varmepumpedoktor” er ganske enkelt en frittstående rådgiver som kan løse driftsproblemer og andre problemer som ikke kan løses av anleggets bruker eller entreprenør. Rådgivningen betales av lokale myndigheter og medfører ingen kostnader for noen av de involverte partene. Den tyske delstaten Baden-Wurttemberg har funnet ideen så interessant at den også har opprettet en lignende ordning. Nå har det seg slik at et godt drevet varmepumpeanlegg krever betydelig kompetanse og systemforståelse, som naturligvis ikke alle installatører og entreprenører har. Kanskje har ideen noe for seg også i de nordiske land? produktnytt reportasje Fortsettelse fra side 67 Norpe Partnermøte legg for å varsle eventuell brannfarlig konsentrasjon i maskinrommet og ellers for generell kontroll, både i og utenfor maskinrom. Det skal benyttes to alarmnivåer, lav alarm (prealarm) og høy alarm (hovedalarm) se. (NKVN 5.6.2.3.). I januar gikk det årlige Norpe Partnermøte av stabelen. Arrangementet var denne gangen lagt til Borgå i Finland hvor vertskapet Norpe OY tok vel imot delegasjonen fra Norge. Norpe Partnermøte er det årlige stormøtet i Norpe-sammenheng hvor rundt 80 personer fra Norpe Partnerkjede, Norpe i Norge og Finland samt leverandører var samlet i tre hyggelige dager. Innholdet bestod av: faglige foredrag om ny teknologi og miljø og det er alle opptatt av. Det var også besøk på Norpes to fabrikker som produserer supermarkeds- og plug-in møbler. Sist men ikke minst var det mye sosialt samvær, finsk sauna og festmiddag med innslag av russisk musikk og faste seremonier kan nevnes. Alarmnivåene skal ikke overstige: • 350 mg/m3 (500 ppm) som lav alarm • 21200 mg/m3 (30000 ppm) som høy alarm I praksis velges ofte alarm ved lavere verdier for eksempel 500 og 1000ppm. Det må legges til at gassalarm i forhold til praktisk grenseverdi har liten relevans for ammoniakk som kan luktes ved lavere konsentrasjoner enn grenseverdien. Så her er alarm i første rekke for å varsle større lekkasjer som kan forårsake brann/eksplosjon eller være til fare mennesker i eller rundt bedriften. For personell ved bedriften er rømningsmuligheter det viktigste. For at alarm skal ha tilsiktet virkning, er det viktig med automatisk alarmering (oppringing) av vakt. Konklusjon På grunnlag av alt dette så bør det etter min mening være ganske klart at bedriften må installere gassvarsling for å oppnå akseptabel risikonivå og konsekvens ved en mulig lekkasje. Asus kjøler keramisk En Cool gjeng! Noen hadde gleden av å ha med seg sine ledsagere, som fikk handle fritt med lånte kredittkort. Her ser vi kvinnelige representanter fra Trondheim Kulde, Multi Kulde og Kulde & Elektro i nyinnkjøpte finske hodeplagg for den kalde årstid. Tenk grønt du også! Lever inn brukte kuldemedier til SRG Asus er kommet med et nytt hovedkortkonsept, kalt Marine Cool. Den største nyheten er at Asus har gjort en del nye valg når det gjelder materialene hovedkortet er bygd opp med. Dobbel kjøleeffekt Selskapet har nemlig utviklet noe de kaller Ceramic-Metal Thermal Module, som ikke overraskende består av to forskjellige materialer (keramikk og metall), som visstnok skal gi en dobbel kjøleeffekt. Det skal igjen gjøre hovedkortet bedre egnet til å fungere i selv krevende omgivelser, for eksempel med mye fuktighet eller høy temperaturer. Foran på hovedkortet er det plassert en varmeleder i metall, som er ment å kjøle ned viktige komponenter på hovedkortet. Denne, i kombinasjon med de keramiske materialene, skal sikre uovertruffen kjøleevne over et større areal enn med tidligere løsninger. Syntetiske kuldemedier er med på å bryte ned ozonlaget og øke drivhuseffekten. SRG sørger for forsvarlig avfallshåndtering og utbetaler pant eller statlig refusjon på enkelte av disse stoffene. www.returgass.no Kulde Skandinavia 2 | 2009 73 diverse Dansk Køledags ærespris til Hans-Jørgen Høgaard Arnstein Benjamin Abrahamsen Hans-Jørgen Høgaard Knudsen ble hedret på Danske Køledage 09 i Odense. Han er en engasjert person ut over det sedvanlige, som ble hedret med Dansk Køledags Ærespris 2009 ved åpningen av Danske Køledage i Odense Congress Center 12. mars. Lektor Hans-Jørgen Høgaard Knudsen er en ildsjel med unike kunnskaper, som har viet til så vel undervisning som forskning innenfor kjølemedier og kjøling. Foruten sitt daglige virke på Danmarks Tekniske Universitet har Hans Jørgen Høgaard Knudsen vært en aktiv profil i en rekke av kjølebransjens organisasjoner. - Hans-Jørgen er en skarp debattør og kjent for sin grundighet og særlige fokus på detaljen, sa Lau Vørs, formann for Dansk Køledag Hans-Jørgen Høgaard Knudsen har gjennom årene bl.a. vært lokalredaktør for ScanRef, bestyrelsesmedlem og for- er ansatt som Project Manager hos MMC Kulde på Valderøya ved Ålesund. Han har en bred faglig utdannelse blant annet som elektromekaniker, kuldemontør, Statens Kjølemaskinistskole og en rekke kurs. Arnstein, som er oppvokst i Lofoten, har også bred praksis som blant annet fisker, mekaniker, lærer ved kuldemontørlinjen ved Lødingen videregående skole, frysemaskinist for Seaborn Cruise Line og supervisor og serviceleder for York Kulde. Hans-Jørgen Høgaard Knudsen mann for Selskabet for Køleteknik under Ingeniørforeningen i Danmark og bestyrelsen for Dansk Køledag., som han også har været formann for. Æresprisen udeles til en person, en organisasjon eller et firma, som har gjort en særlig innsats for kjølebransjen. Ny arbeidsgiverforening for danske kuldefirmaer Autoriserede Kølefirmaers Brancheforening, AKB godkjente på sin generalforsamling i november et forslag om å undersøke muligheten for å opprette en egentlig arbeidsgiverforening som et frivillig tilvalg for foreningens medlemmer. Hvis den nye arbeidsgiverforeningen opprettes, skal den administreres av en eksisterende arbeidsgiverforening uten økonomiske omkostninger for foreningen AKB. Subsidiært har bestyrelsen fått fullmakt til å forhandle om en assosieringsavtale på plass med en eksisterende arbeidsgiverforening. „Bakgrunnen for beslutningen er, at en bedrift i dag skal forholde sig til mange juridiske spørsmål, herunder kontrakter og ansettelsesrettslige spørsmål», sier Lau Vørs, som er direktør i AKB. Noen av disse spørsmål kan bli løst som medlem av en arbeidsgiverforening, som er dekket av en kollektiv overenskomst om lønns- og ansettelsesforhold. 74 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Arnstein Benjamin Abrahamsen Rettelse I KULDE nr 1 2009 står det at R-22 blir forbudt fra 2010. Dette er feil. 1.januar 2010 inntrer det importstans på R-22, ikke forbud mot etterfylling og service av fabrikkny og brukt vare. Men det bør kanskje også nevnes at det sannsynligvis blir stor mangel på brukt vare fra denne dato. Lau Vørs, direktør i AKB, Autoriserede Kølefirmaers Brancheforening. Lau Vørs tilføyer at AKB›s spisskompetanse ligger på organisasjon og tekniske spørsmål, - ikke på juss og ansettelsesforhold. Foreningen kunne derfor enten velge å ansette en jurist til å løse disse oppgavene eller undersøke muligheten for å etablere et samarbeid med andre organi- sasjoner, som allerede har den nødvendige kompetansen til å løse denne type oppgaver. Hvis arbeidsgiverforeningen blir etablert, kan medlemmer av AKB fortsette på de samme vilkår. Hvis de ønsker at være med i en arbeidsgiverforening, kommer det en ekstra kostnad LUFT TIL VANN VARMEPUMPE FOR BOLIGER OG MINDRE EIENDOMMER www.daikin.no Telefon 23 24 59 50 - Komplett varmesystem og varmepumpe med separat inne- og utedel - Stillegående og trinnløs kompressor, patentert av DAIKIN, med lavt energiforbruk - Miljøvennlig kuldemedium R410a - Enkel montasje uten vedlikehold - Utprøvet og testet i Norge - Årsmiddel varmefaktor lik eller bedre enn grunnvarmepumper, uten boring og graving i hagen - Flere størrelser av varmepumper og utstyr som tilpasses ditt behov ALTHERMA Den smarte veien til komfort debatt Varmepumpeproblemer Kommentarer til anvisninger, og erfaringer fra eksisterende anlegg. Av Bjarne Handal bhandal@broadpark.no I og med at veiledningene gitt i Prenøk 4.27 – hydrauliske koplinger og automatisering trolig har ført til problemer med en del varmepumpeanlegg, både der en benytter 4.27, og Statsbygg’s ”Varmepumpeveileder” som grunnlag, tillater jeg meg hermed å komme med en del kommentarer, som forhåpentlig kan være av allmenn interesse både for kuldefolk, som leverer varmepumper, og VVSfolk som drifter anleggene. Siden Prenøk 4.27 spesielt omhandler sammenkopling av varmepumper med varmtvannskjeler i samme anlegg, er det i denne forbindelsen spesielt viktig at en beskytter varmepumpen. Denne er den mest sårbare komponenten i anlegget, derfor er det viktig, både å hindre havarier på varmepumper, og å slippe garantidiskusjoner etter levering. Hvordan unngå problemer med varmepumpen? Det grunnleggende for å få en varmepumpe til å gå med så få problemer som mulig, er i grove trekk følgende: 1. Relativt stabilt varmebehov uten pendlinger 2. Relativt stabilt tempeaturbehov 3. Respekt for max- og min-verdier på trykk og temperaturer på vann og kuldemedium. 4. Ha respekt for fabrikkens spesifiserte max- og min-verdier sirkulasjon gjennom kondenser og fordamper. 5. Ha systemvolum på 4-6 L pr kW varmepumpeeffekt. 6. Ha effektivt rørmessig temperaturskille mellom kjelevann (80° C), og distribusjonskretsen, eller kretsen varmepumpen er en del av. Dermed unngår en de verste pendlingene. 76 Kulde Skandinavia 2 | 2009 Figur 1 7. Ha rensemuligheter, kjemisk eller mekanisk, både for kondensersiden og fordampersiden for årlig vedlikehold 8. Ha et ”rimelig” temperaturløft mellom fordampningstemperatur og kondenseringstemperatur 9. Ha et styringssystem som dekker hele systemet (VP og kjeler), og som er lett å justere i ettertid. Ha styringskurve (utetemperaturkompensert) som er parallell med,- og i god temperaturavstand fra utstyr som styrer ”spisslast”- og reservevarme (påslipp fra kjeler ved spesielt lave utetemperaturer). Grunnen til at jeg tar opp dette, er at Prenøk 4.27 ikke tar opp ovennevnte detaljerte forbehold for å beskytte varmepumpen i anlegget, men heller konsentrerer seg om styring av kjeler og annet typisk VVS-utstyr, samt anbefaler automatiske ”ønskestyringer” jeg tror kan skade varmepumpen. En annen grunn til at jeg tar opp dette problemet, istedenfor å nyte pensjonisttilværelsen, er at jeg daglig har min gan- ge forbi et bygningskompleks som har problemer det installerte varmepumpe/ varmeanlegget på 1300 kW. Over en periode på noen år har de ”brent” to skruemaskiner, og er nå i ferd med å havarere en 300kW varmepumpe med scrollkompressorer. Liten sans for variabel sirkulasjon Som ”gammel” varmepumpe- og kjølemann kan jeg også legge til at jeg har liten sans for Prenøk’s anbefaling om variabel sirkulasjon gjennom forbrukerkretsene. Dette siste kan likevel ordnes ved at hovedkretsen og distribusjonsmagasinet sammen med VP får konstant sirkulert vannmengde, mens forbrukerne ellers beholder variabel sirkulasjon. Når Prenøk 4.27 sier at det er en fordel for anlegget at en reduserer returtemperaturen mest mulig, så må en samtidig holde øye med kondenseringstemperaturen i varmepumpen. Det er kondenseringstemperaturen og fordampningstemperaturen (= Temperaturløftet) som styrer COP på varmepumpen, og slik kraftforbruket på kompressorene. debatt Økt kraftforbruk Jeg har sett anlegg der rådgivere i sin iver etter å spare effekt på sirkulasjonspumpa i vannsystemet, har økt kraftforbruket i varmepumpen med 10 ganger det en sparer på å turtallsregulere sirkulasjonspumpa. Dette kommer selvsagt av for dårlig kjennskap til kuldeteknikken. Dumper varmt kjelevann direkte over i distribusjonskretsen Et annet punkt ved rørskjemaene vist i 4.27, er at ”TV10” dumper varmt kjelevann (ca 80°C?) direkte over i distribusjonskretsen. Dette påvirker i sin tur, (i løpet av kort tid), mengden av sirkulert vann gjennom VP. Det er da ikke nok å installere ekstra sirkulasjonspumpe i parallell med varmepumpen slik Prenøk 4.27 viser i fig. 2 og 3. Ved liten sirkulasjon, pga nattsenkning eller andre brå justeringer, kommer varmepumpen til å stanse pga at HP løser ut eller at kondensertemperaturen stiger for brått. Dette kan utløse prioritert alarm, og maskinen (varmepumpen) må da startes helt fra nytt, Det lett blir ”krøll” med mange parametere Videre til styringsystemet angitt under 1.1 ”Reguleringsstrategi og instrumentering”: Figur 2 Her er mange parametere som må oppfylles, og min erfaring fra anlegget jeg har konsentrert meg om i nærmiljøet, er at det lett blir ”krøll” mellom TV10 og temperaturbehovet i anlegget. Det er derfor stor mulighet for at dette fører til unormale temperaturer i VPkretsen, og således risiko for havarier. En annen reguleringsmessig ”finurlighet” i Prenøk-bladet, er at det ikke finnes anbefaling til hvorledes en skal dimensjonere TV10. Om en velger å dimensjonere ventilen etter regelen ”rør-dimensjon = ventildimensjon”, da kommer en riktig ut på glattisen! Trykkfallet over ventilen vil da variere med sirkulert mengde, noe som kan variere sterkt, og ventilen har heller ingen autoritet! De viste styringskurvene på rørskjemaene (fig 1 og 2) angir heller ikke om disse er tenkt for varmepumpe eller anlegget (eks TV10). Nordiske Varmepumpedager Folketeateret i Oslo 4. – 5. juni 2009 Dette vil være det største arrangementet innen fornybar energi i Norge i 2009 med målsetting om 700 – 900 deltakere. Arrangementet innledes med en klimadebatt med tidligere statsminister i Sverige Gøran Persson og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim som innledere. Øvrige deltakere i klimadebatten er LO-leder Roar Flåten, administrerende direktør i Enova Nils Kristian Nakstad, leder i Norsk Industri Stein Lier Hansen, le der av stortingets energi- og miljøkomite Gunnar Kvassheim og leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken. En viktig del av arrangementet vil være å få frem at varmepumper er den viktigste teknologien for å redusere klimautslipp frem Tidligere statsminister Statsråd Gøran Persson Erik Solheim LO-leder ENOVA sjef Nils Kristian Nakstad Roar Flåten Grønn varmepumpeteknologi reduserer CO2-utslipp mot 2020. Arrangementet vil også være viktig i å få inn varme-pumper i ulike debatter i forbindelse med Stortingsvalget 2009, hvor energispørsmål og klima vil være blant de mest diskuterte temaene. www.nordicheatpump.com Kulde Skandinavia 2 | 2009 77 Til daglig ledere i landets kulde- og varmepumpetekniske bedrifter Kulde- og varmepumpeteknisk utdanning ved Trondheim fagskole 78 Som bransjen har erfart, har det i de gen ved Trondheim fagskole trenger økonomisk støtte til de ansatte som siste år vært til dels svært vanske- ca 12 studenter i l. og 2. år for å kunne ønsker å ta videreutdanning. lig å skaffe kvalifisert arbeidskraft. ballansere utgiftene. Pr i dag har skolen Hovedårsaken har vært en kombina- 5 studenter i første klasse og 7 i andre. sjon av stor tilgang på oppdrag, kom- Da skolen sliter med underskudd fra petansefrafall til andre næringer og tidligere år, er det lite sannsynlig at det liten utdanningskapasitet hos de ulike vil bli satt i gang nye klasser som ikke utdanningsinstitusjonene som følge av utgjør tilstrekkelig økonomisk dekning. relativt liten søkerpågang. Oppdrags- Kulde- varmepumpebransjen har her trykket på bedriftene blir garantert ikke en betydelig utfordring! Pr 13/3-09 har mindre i årene som kommer. Derfor Trondheim fagskole registrert kun 4 er opprettholdelsen av utdanningstil- søkere til l. år i kulde- og varmepumpe- budene en kritisk og kollektiv oppgave teknikk! Hvis det skal være noen mulig- som først og fremst ligger på bransjens het for at kuldeutdanningen skal kunne arbeidsgivere. videreføres, må dette antallet økes! Etter omleggingen av videregående Forholdet var oppe til en omfattende året senere om interessen skulle være opplæring har situasjonen bedret seg debatt under NKF›s årsmøte i Ålesund tilstede. Viktig er det også å understre- noe for kulde- og varmepumpemontør- nå i mars og hvor det var full enighet ke at en utdanningssøknad til utdan- utdanningen. Flere skoler tilbyr nå VG2 om at bransjen ikke kan sitte rolig og ningen ikke er forpliktene. Avgjørelsen Kulde- og varmepumpemontør som nå risikere at dette utdanningstilbudet om l. året blir igangsatt vil bli tatt først bygger på VG l Elektro. Dette har ført forsvinner. VKE og NKF oppfordrer så i begynnelsen av juni i år med utgangs- til langt bedre kvalitet på utdanningen sterkt vi kan til at den enkelte bedrift punkt i antall registrerte søkere. og de elevene som kommer ut av den. i bransjen legger forholdene til rette Bedriftene har oppdaget dette og er for at mulige interesserte ansatte gis VKE/NKF oppfordrer interesserte til å etter hvert blitt flinkere til å ta inn lær- mulighet til å søke videreutdanning kontakte skolen direkte v/ Geir Gotaas linger. Når det gjelder utdanning over vi- ved skolen. Bedriftene selv må vur- tlf 73 87 05 68/ 480 96 544 eller gå inn dere-gående nivå, er situasjonen anner- dere behovet for denne type utdannet på skolens hjemmeside www.fagskole. ledes. Som vanlig når arbeidsmarkedet arbeidskraft for deretter å informere no for nærmere informasjon om ut- er stramt, sliter teknisk fagskole med å sine ansatte om hvilke muligheter og danningen, studieplan, opptakskrav og skaffe studenter. I og med at fag-skolen økt kompetanse en slik videreutdan- søknadsskjema. er pr hode-finansiert, er dette proble- ning som dette vil kunne gi. Videre bør met spesielt stort nå. Kuldeutdannin- bedriftene vurdere muligheten for å Kulde Skandinavia 2 | 2009 Per Vemork Guttorm Stuge VKE NKF Dette kan for eksempel gjøres ved ulike permisjonsordninger hvor bedriften bidrar med økonomiske midler mot at man forplikter seg til å arbeide en viss periode i bedriften etter avsluttet utdanning. For mange kan en toårig fagskoleutdanning virke som en lang periode. Derfor er det viktig å understreke at den ettårige kjølemaskinistutdanningen fortsatt eksisterer ved Trondheim fagskole. Det er dermed mulig å først gå l. året (kompetanse kjølemaskinist) for så eventuelt å ta 2. reportasje Useriøse aktører trenger vi ikke! Det er ikke så rent sjelden vi i VKE og Norsk Teknologi mottar henvendelser fra fortvilte husholdninger som har blitt utsatt for useriøse varmepumpeaktører i markedet. Disse ber om hjelp til å få løst problemene det har forårsaket, opplyser Per Vemork i VKE/Norsk Teknologi til Kulde og Varmepumper. Han viser til Et eksempel: En temmelig fortvilt eier av en etterisolert (ikke gulv) enebolig fra 1915 på ca 350 m2 med stubbloft og kjeller, kastet ut oljefyren (forbruk 3000 liter pr år) sist høst til fordel for en luft-til-luft R-410a varmepumpe av anerkjent fabrikat. Firmaet som installerte den opplyste at de hadde levert det beste som finnes på det norske markedet. Huseierens problem er at pumpen i fyringssesongen ikke varmer opp mer enn kjøkken og delvis stuen til ca 19 grader. Ellers i huset er temperaturen ca 15 grader. Varmepumpen kostet ferdig installert kr 28.000,- Det hele føles nå som en fullstendig bortkastet investering. Hva gjør vi? Og spørsmålet til oss er hva gjør vi nå? Kan de gamle radiatorene i alle rom brukes? Er luft-til-vann et alternativ siden vi har beholdt disse? Blir prisen høyere? Eller, det som vi ser som en lettvint løsning med termostatstyrte panelovner i alle rom? Vi har dessuten en 30 år gammel peis i stuen. Vi regner med å bo her i 20-25 år til og håper på å unngå de store utgiftene på oppvarmingssiden. som tilbys i markedet. Firmaet burde i det minste gjennom den relativt omfattende opplæring/kursing som de fleste importørene gir forhandlernettet, ha skaffet seg den fornødne fagkompetansen. Feilen er nok den at firmaet ikke er bedre enn det svakeste leddet i kjeden. Det er utrolig sløvt av folk som faktisk er den profesjonelle part overfor kunden, ikke foretar en bedre gjennomgang av dennes behov og muligheten ved å råde og sikre dette på en forsvarlig måte. Det som alltid er viktig i slike spørsmål er at man som leverandør har kompetanse også på helheten - ikke bare varmepumpen, men også på opptaksdelen og distribusjonen. Et suverent potensial Villig til å ta varmepumpen tilbake Det hører med til historien at leverandøren etter hvert har innsett hva de har forårsaket og er villig til å ta den installerte varmepumpen tilbake og refundere kostnaden. Men hva så? En rask sjekk på nettet for å finne ut mer om firmaet, viser at det faktisk forhandler svært mange av de varmepumpemerkene I de betydelige nasjonale og internasjonale klima- og energiutfordringene vi står overfor, har varmepumpeteknologien samlet sett et suverent potensial. Det bransjen trenger aller minst er aktører med mangelfull fagkompetanse og derved bidrar effektivt til å svekke varmepumpens anseelse i samfunnets bevissthet. Forhåpentligvis har kunden nå har fått den hjelp som trengs. Kompetansebedrift innen kjøle- og varmesystemer Børresen Cooltech, Rosenholmveien 17, Boks 130 Holmlia, 1203 Oslo Telefon: +47 231 69 400 • Telefax: +47 231 69 401 www.borresen.no Kulde Skandinavia 2 | 2009 79 B Rørfag alt2:Layout 1 18-02-09 15:57 Retur til: Kuldeforlaget AS ECONOMIQUE Marielundsveien 5, N-1358 Jar Side 1 TOPPTESTEDE LUFT/LUFT VARMEPUMPER IVT Nordic Inverter FR-N/GR-N 5,6 og 6,5 kW TESTVINNER!* Ute og innedel IVT Nordic Inverter 12 JHR-N, 6,5 kW *Testvinner i Dine Penger nr 11 2008 og best i test i VG 18.januar 2009. IVT Nordic Inverter 12 HR-N, 6 kW Kan monteres på gulv eller i tak. IVT har alle typer varmepumper! VA R M E P U M P E R Importør: IVT Naturvarme AS I Tlf.: 62 82 88 00 I www.ivt-naturvarme.no www.kurergrafisk.no Naturlig varme fra jord, fjell, vann, uteluft eller ventilasjonsluft.
© Copyright 2024