1. No category

Informasjon
Kirkebladet
For Harstad
Nr. 4
2011 - 12. årgang
- Nytt orgel i Kanebogen kirke
- Julepreken av Rolv Wesenlund
- Menighetrådsvalget i Harstad
- Et bombeoffer
- Kreativ kirkefestival
- Reisebrev fra Haiti
side 3
side 4-5
side 6
side 7
side 8-10
side 11
Foto: Geir Gabrielsen
Innhold bl.a:
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Kirkebladet
Utgitt av Harstad Kirkelige Fellesråd,
for menighetene i Grytøy, Harstad,
Kanebogen, Trondenes og Sandtorg
Biskopens hilsen til jul
Men den største trøsten ligger i følelsen
av nærvær, at noen bryr seg, at noen viser
omsorg, at man ikke blir glemt. Trøst er det
som gir et menneske kraft til å leve og mot til
å møte fremtiden. Det er en utfordring til oss
som medmennesker, folk og kirke.
Redaksjon:
Geir Gabrielsen
E-post: geir@gega.no
Carl - Ove Fæster
Tlf: 77016516
E-post: carl.ove.faester@kiha.no
Jeg vet at vi mennesker er ulike. Likevel ber jeg
deg, kjære leser, å ta imot noen tanker av et
enkelt menneske som også har opplevd sorg:
Erik Vold
Tlf: 77016502
E-post: erik.vold@kiha.no
Henvendelser vedrørende
distribusjon og utgivelse rettes til
kirkevergen i Harstad.
Tlf: 77016500
Stoff til bladet sendes til:
Kirkevergen i Harstad, E-post adr:
erik.vold@kiha.no
Tekst og bilder til bladet må være
redaksjonen i hende tre uker før
utgivelsesdato, som er ca. 20. mars,
20. juni, 20. sept. og 1. desember.
Bladet distribueres til alle husstander
i Harstad kommune i et opplag på
10.000 eksemplarer.
Harstad menighet
Postboks 863, 9488 Harstad
Tlf: 77016500
Kanebogen menighet
Postboks 863, 9488 Harstad
Tlf: 77016500
Trondenes menighet
Postboks 863, 9488 Harstad
Tlf: 77016500
Sandtorg menighet
9419 Harstad
Tlf: 77040650
Kirkevergen i Harstad
Postboks 863, 9488 Harstad
Tlf: 77016500
Grafisk bearbeidelse:
Geir Gabrielsen
Trykk: Øystese Trykkeri A/S
Biskop Per Oskar Kjølaas
Natten drar mot vest
Høytiden står for døren. Budskapet blir forkynt
på nytt: ”I dag er det født dere en frelser i
Davids by; han er Messias, Herren.” Ordene
er gamle, selv om de fremtrer i en helt ny
bibeloversettelse. Budskapet er gammelt, men
alltid nytt, fordi det er like ufattelig som før.
Vi skal feire den første jul etter 22. juli i år. Vi
skal feire den gamle høytiden, men situasjonen
er ny. ”Norge blir aldri som før,” sa vi etter 22.
juli. Vi har erfart det, og vi får ikke glemme det
som skjedde. Vi får heller ikke glemme dem som
sitter igjen etter 22. juli: ofrene og de etterlatte,
de rammede og deres familier. Vi slår ring rundt
dem i høytiden, en ring av fellesskap og forbønn.
Når vi tenner våre adventslys, tenker vi særlig på
dem.
Vi får heller ikke glemme alle andre som er
blitt offer for ulykker og sorg i år. 22. juli var en
nasjonal katastrofe. Men ulykker og sorg er en
katastrofe for enhver som blir rammet.
Trøst er å høre til. Mennesket trenger noen
rundt seg. Å sitte alene i sorg og ensomhet er
ikke godt. Ordene til trøst er kanskje ikke det
viktigste, men å vite at noen er der og bryr seg.
Følelsen av nærvær betyr så mye.
Det ligger stor trøst i å protestere mot det som
har hendt. Det er stort å ikke bortforklare sorgen.
1. Du har lov å sørge. Det finnes bare en
vei ut av sorgen. Den heter Sorg.
2. Våg å være den du er. Når du er svak,
har du lov å vise at du er svak.
3. Snakk om din sorg, del din sorg med
andre. Men vær også for deg selv når
du trenger ensomhet og stillhet.
4. Regn med at savnet er evig, men ikke
sorgen. Dyp sorg varer en tid, men når
du ser lyset i tunnelen, skal du søke
mot lyset. Ingen forråder sorgen ved
å gå ut i lyset. Også sorgen står i livets
tjeneste.
5. Takk for den som er død. Be for henne
og ham. Tenn lys.
6. Stol på at Gud er en Gud for både
levende og døde. Glem ikke håpet.
7. Når du ser en annen som sørger, så vik
ikke unna. Den som sørger, behøver
nærhet og delaktighet.
8. Når du gjør ditt medmenneske godt,
er det godt også for deg.
9. Ikke vær bekymret for hva du skal si
til den som har sorg. Det er viktigere
å være enn å snakke. Stillhet er ingen
trussel.
Vi er midt i den mørkeste tiden på året. Men
natten drar mot vest. Den vakre blåfiolette
himmelen bringer bud om at lyset er på vei.
Vi tilhører ikke mørket og natten. Vi tilhører
den nye dagen, den som ble ropt ut over
Betlehems marker julenatt. Tvilens og sorgens
natt drar mot vest. I kirken sitter vi mot øst.
Ute på kirkegården er våre kjære lagt mot
øst. En morgen skal blinde øyne se ham som
salmedikteren Brorson kaller ”min forløsnings
morgenrøde”, Jesus.
For det lysner av dag. Mens natten og
mørketiden drar mot vest, er den nye dagen
begynt, den som er evig.
Velsignet jul!
Biskop Per Oskar Kjølaas
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Nytt orgel i Kanebogen kirke
Vi ruster til fortsatt innsamling
til nytt orgel i Kanebogen kirke
Arbeidet med innsamlig til nytt orgel i
kirken fortsetter!
15.-16. oktober ble det arrangert en
egen ”orgelinnsamlingshelg”.
Det var tombola, konsert og
festgudstjeneste, alt med fokus på
orgelsaken.
Kirkeringen arrangerer tombola en gang
i halvåret og har over mange år samlet
inn en betydelig sum til nytt orgel. Denne
gangen ble det også arrangert konsert med
Kanebogen skolekorps og medlemmer fra
divisjonsmusikken, samt menighetens egne
krefter. Det ble en glad konsert med allsang
og ”sjøsprøyt”, konserten het ”Det blåser i
pipene”, og hadde hav og vind som tema.
Under søndagens gudstjeneste var koret Lurlokk
med på å løfte det kirkemusikalske.
Omtrent kr. 20 000,- ble samlet inn i løpet av
helgen. Takk til alle som bidro.
Vi er i gang med å sette opp tempoet i
innsamling og arbeid mot orgel i kanebogen
kirke, sier kirkemusiker Signe Pande.
Kanebogen menighet har i flere år samlet inn
penger til nytt orgel.
En slik innsamling vil naturlig nok ta flere år før
man har nok midler til å kunne gå til innkjøp
av et instrument i millionklassen. Men o
rgelkommitèen er, etter en periode med lavere
profil, nå i gang med å arbeide systematisk mot
målet.
Arrangementene denne ”orgelhelgen” og
julekonserten med Marianne Beate Kjelland og
musikere fra Kultur i Troms, i november, er med
på å løfte og sette fokus på innsamlingen til nytt
orgel.
Pianoet i Kanebogen kirke
Disse konsertene ville ikke vært mulig uten det
flotte flygelet menigheten investerte i for noen
år siden, sier organist Signe Pande.
Det var tidligere en drøfting i menighetsrådet
om hvorvidt man kunne bruke innsamlede
midler på et flygel i påvente av et nytt orgel.
For å kunne ha kvalitet på kirkemusikken,
også for å kunne gjennomføre konserter til
innsamling til nytt orgel, valgte menighetsrådet
å kjøpe flygelet.
Det moderne kirkerommet i Kanebogen innbyr
til andre musikalske uttrykk enn orgelmusikk og
da er et godt flygel viktig. Menigheten hadde
et flygel som ble gitt bort, og ingen av pianoene
i kirken er av en slik kvalitet og størrelse at de
kan ”bære” i et så stort rom.
-Det er sagt at orgelet er ”dronningen” av
instrumenter. Man kan kanskje se på flygelet
som ”prinsessen”, lillesøsteren? Jeg ser på det
som en rikdom for menigheten å kunne veksle
mellom de to instrumentene, sier Signe Pande.
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Julepreken
Men nå blir de stående, disse tre: tro, håp
og kjærlighet. Men STØRST blandt dem er
KJÆRLIGHETEN.
av Rolv Wesenlund
Er det av kjærlighet fra hjertets dyp dere har sendt
deres julekort og presanger til hverandre – eller var
det av kaldhjertet rutineplikt?
(skrevet i 1969)
Kjære medmennesker.
God jul. Det var hyggelig å se en full kirke for en
gangs skyld. Hvor har dere vært resten av året? For
dere har ikke vært her – det vet JEG, for jeg har
vært her og preket om alt hva Menneskesønnen
har lært oss. Jeg har preket om glede og fortapelse,
om vintreet og synd, om frelse og forfølgelse,
hykleri, materialisme og tvil & tro. Sakramenter
har vært utdelt, og dere har ikke vært her. Salmer
har vært sunget til Herrens pris mens dere arbeidet
i haver og brøt helligdagsfreden på alle mulige
måter.
Men se, jeg fordømmer dere ikke. Atl jeg gjør er å
klage min nød! Hvordan skal jeg kunne gi dere noe
sentralt i kristendommen når jeg bare treffer dere
èn gang i året?
Selve jule-evangeliget kjenner dere godt. Det
åpnet vi julegater med, og det er blitt like
sammenfiltret med de VERSTE sidene ved vår årlige
kjøpeorgie som de intetsigende god jul-ønskene
på julekortene er blitt sammenfiltret med kalde
hjerter og kommersiell julepsykose.
Derfor ville dere helst høre den snille, fordragelige
fødselshistorien om Jesus Kristus i dag. Historien
om det tannløse patte-barn som ennå ikke har fått
talens evne. Pluss englene som synger om fred på
jord.
Men dette kan dere nesten for godt, og dette har dere
så ofte fått servert som julepakke med sløyfe på, at
jeg gir opp håpet om å gi dere noe kristelig ut av den
historien.
Jeg kunne spørre dere om hva som er den EGENTLIGE
julegave og at julens INNHOLD må bli LEVENDE for
hver enkelt med en overraskende konstatering av det
faktum at det ikke er FRED på jord.
Det kunne jeg gjøre hvis dere gikk i kirken oftere i
steden for å rase rundt på veiene og forurense luft og
natur.
Takk allikevel fordi dere er her i dag og for at jeg èn
eneste gang i året får anledning til å preke til dere.
Forlat meg derfor at jeg istedenfor å snakke om det
lille Jesusbarnet, snakker om hva Jesus som moden
mann lærte oss.
Selv formulerte Menneskesønnen det slik: For størst
av alt er kjærligheten.
Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du
gjøre mot dem.
For størst av alt er kjærligheten.
- Var det av sann kjærlighet og helt hjerte du ga 10
kroner til Slumsøstrene, eller av rutine ut fra en
halvhjertet sosial medfølelse med dårligere stilte i
samfunnet?
- Var det av sann og ekte kjærlighet du fordømte
hippies og langhårede tidligere i år?
- Var det i kjærlighet til medmennesker du levde ditt
liv siden forrige gang du hørte julens glade budskap
i denne kirke?
I løpet av denne julekveld døde 500 medmennesker
av sult og mangelsykdommer.
Å, vi er sykelige med all vår ti kroners lunkne
medfølelse, for vi vet hva som må gjøres, men gjør
det ikke.
Derved bryter vi kjærlighetsbudet, det største av
alle bud.
Vi nøyer oss med å ønske hverandre god jul. Men
hva er en GOD jul?
Har noen av dere tenkt over at det universelle
kristne kjærlighetsbud gjør norsk julefeiring i fett og
glans til en syndig gjerning i Herrens øyne?
Fortsetter neste side
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Julepreken Wesenlund forts.
Beklager.
Dette må jeg si dere i dag på julaften fordi jeg er
ansvarlig overfor Gud for hva jeg preker.
Jeg vil ønske dere alle sammen en fattig jul i rik
kjærlighet, fremfor en forbruker-jul med magebesvær.
Det egentlige er ikke at Kristus ble født, men hva
han lærte oss: Kjærlighet uten grenser.
Husk at julen ikke er noen innstiftet kristen
høytid. Kirken har ingen plikt til å hellige en høytid
innstiftet av mennesker hvis denne høytid brukes til
ukristelige ting som går så imot kjærlighetsbudet som
juleferiringen i vårt land.
Kjærlighet er ikke norsk julefeiring. Kjærlighet ville
være å ta grøtskjeen i en annen hånd. Det ville bety
en stille julehøytid uten gaver til flere tusenlapper
og ødelagte fordøyelser.
Så enkelt og bydende er kjærlighetsbudet. Vår
julefeiring er en vederstyggelighet i Herrens øyne
fordi det ikke springer ut av kjærlighet, men av
havesyke og nytelsessyke.
Dette er det jeg må si dere på en julaften fordi
dere har forherdet sinnene. Jeg kan ikke på vegne
av Kirken velsigne den jul dere steller i stand.
Kristentro er ingen julegate – det er en trang vei der
bare èn trafikkregel gjelder: Du skal elske din neste
som deg selv.
Det har du sluttet med. Du elsker det tannløse barn
i krybben fordi det er ufarlig for ditt liv og dine
forbruksvaner.
Hvor lenge skal vi forherde våre hjerter før Herren vår
Gud griper inn og fordeler jordens herligheter på en
måte som gjør en slik julefeiring som vår mulig.
Vi ber:
Kjære Gud
Hvis det er mulig, så ta denne julefeiring fra oss. Den
er ikke av kjærlighet, den skaper ikke fred i våre sinn
og fred i verden. Den skaper ikke glede en gang, bare
stenhjerter, og den utdyper kløften mellom rike og
fattige både i vårt eget land og i verden ellers.
Herre Gud, la oss forstå det kristne budskap på en
annen måte og leve etter det, om det så skal forandre
vårt samfunn og våre forbruksvaner. For vårt samfunn
i dag er IKKE bygget på prinsippet at det er saligere
å gi enn å ta.
Hele vår levestandard er bygget på å ta, ikke gi – og
dette må du gi oss kraft til å forandre.
Bær over med de falske gaver vi gir hverandre, og
de falske julebudskap vi henger ut i julegatene,
for ønskene henger ikke der som vitnesbyrd om
kjærlighet, men som oppfordring til havesyke.
Herre Gud, ta denne julefeiring fra oss for vi makter
det ikke av egen kraft.
Du som lot din sønn bli født i fattigdom på en
jord rik av muligheter, gi oss evne til å fordele
jordens rikdommer slik at ikke to tredjedeler av
menneskeheten ikke får plass i herberget.
Det skje!
Amen.
Jeg ser at mange av dere har gått herfra. Dere som
sitter igjen ber jeg om å synge “Deilig er jorden”
sammen med meg.
Jeg ønsker dere en alternativ jul!
Takk for nå.
MIN JULESALME
Jeg velger meg
”Deilig er jorden”
Tekst: B.S. Ingemann 1850 - Melodi: Breslau 1842
jula, men nå de siste månedene
har den også vært en liten trøst,
da jeg har støtt på den i forskjellige
settinger.
Aller best liker jeg å høre den på
julekonserter, for da er stemningen
noe helt annet og julestemningen
kommer med en gang. Budskapet er
så nydelig, og hver gang jeg hører den
får den meg til å tenke på hvor mye godt vi
faktisk har. Hvor mye vi skal være takknemlig for, hvor
mye vi har å sette pris på. Derfor er ”Deilig er
jorden” min favorittsalme.
”Fred over jorden,
menneske, fryd deg! Oss er en evig Frelser født!”
Deilig er jorden
Julie Kvernmoen Bremnes
Julie Kvernmoen Bremnes,
leder av Ungdomsrådet i Harstad
Deilig er jorden,
aldri forstummer tonen fra himlen
prektig er Guds himmel,
i sjelens glade pilgrimssang!
skjønn er sjelenes pilgrimsgang.
Gjennom de fagre riker på jorden
Englene sang den
går vi til paradis med sang.
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Jeg velger ”Deilig er jorden” som min julesalme.
Den er ikke bare er en julesalme, men
også er brukt en del i begravelser og andre
sammenhenger. Selv forbinder jeg den med
Tider skal komme,
Fred over jorden! Menneske fryd deg.
tider skal henrulle,
Oss er en evig frelser født!
slekt skal følge slekters gang;
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
MENIGHETSRÅDVALGET I HARSTAD 2011
Harstad menighetsråd
Grytøy menighetsråd
Trondenes menighetsråd
Medlemmer:
MARIA SERAFIA FJELLSTAD, 29 år | 565
stemmer
LIV MARIT STEINVOLL, 45 år | 521 stemmer
OSVALD LAURITS LUDVIKSEN, 64 år
| 513 stemmer
GRO DAGSVIK, 38 år | 506 stemmer
HELENE KARLSEN, 37 år | 504 stemmer
TOR SIGURD LARSEN, 38 år | 501 stemmer
KARIN ODDLAUG ELVERUM, 54 år | 474
stemmer
JAN FJELLSTAD, 64 år | 474 stemmer
Medlemmer:
BJØRG HELENE STEINJORD PEDERSEN, 62 år
| 139 stemmer
HANS FREDRIK OLSEN, 41 år | 129 stemmer
INGEBJØRG VASKINN, 61 år | 127 stemmer
LENE NORDAHL, 29 år | 126 stemmer
ANNE MARGRETE ENEBERG, 62 år | 122
stemmer
WENCHE KRISTINE JOHNSEN, 39 år | 118
stemmer
Medlemmer:
ANDREAS HANSEN, 32 år | 545 stemmer
TORILL JOHANNE BILLE, 64 år | 521 stemmer
TINA MARIE STOKKE, 18 år | 509 stemmer
SIV-TONE FURU, 46 år | 488 stemmer
ODD IVAR LAURITZEN, 61 år | 473 stemmer
CARL FREDRIK GAMST, 53 år | 466 stemmer
ELLEN JOHNSEN, 49 år | 465 stemmer
ELI ANIE MARTINUSSEN, 46 år | 459 stemmer
Varamedlemmer:
KARI METTE EINEJORD, 68 år | 470 stemmer
ANDREAS TRÆLANDSHEI BRATLAND, 31 år
| 469 stemmer
INGER ANITA OLSEN, 51 år | 461 stemmer
KRISTINA HENNIE MYRVANG-GJESDAL, 44 år
| 459 stemmer
STEINAR ASMUND AUNE, 65 år | 455 stemmer
Antall
stemmeberettigede:
Antall stemmer valgdeltakelse
2011
2009
5137
5053
449 (9% )
517 (10% )
Varamedlemmer:
STIG-HÅKON JENSEN, 41 år | 117 stemmer
KYLLIKKI HANSSEN, 69 år | 108 stemmer
SIV-RANDI FALLMYR JENSEN, 43 år | 96 stemmer
ANNBJØRG KRISTIN KRISTOFFERSEN, 45 år
| 89 stemmer
BRITT LARSEN, 66 år | 1 stemmer
2011
Medlemmer:
TRUDE LØKHOLM, 63 år | 403 stemmer
BENTE ELLEN TENNØY KLAUSSEN, 55 år
| 388 stemmer
BJØRTFRID STAKKSUND, 28 år | 375 stemmer
AUD JULIANE ANDERSEN, 70 år | 374 stemmer
KARI KRISTINE BRUUN, 53 år | 366 stemmer
TOVE ALBERTSEN THOMASSEN, 42 år
| 365 stemmer
Varamedlemmer:
HANS SVERRE MATHISEN, 56 år | 358 stemmer
SVANHILD NELLY FARSTAD, 54 år | 356 stemmer
TORE NILSEN, 55 år | 353 stemmer
Antall
stemmeberettigede:
Antall stemmervalgdeltakelse
2011
2009
4817
4809
355 (7%)
345 (7%)
Antall
stemmeberettigede:
Antall stemmervalgdeltakelse
2011
2009
3518
3533
468 (13%)
512 (14%)
2009
Antall
stemmeberettigede:
Antall stemmervalgdeltakelse
296
304
107 (36%)
84 (28%)
Rullestolrampe ved kirkestua
Sandtorg menighetsråd
Kanebogen menighetsråd
Varamedlemmer:
SIV-FRIDA HØGMO, 41 år | 453 stemmer
Medlemmer:
HÅVARD SOLSTAD, 61 år | 552 stemmer
INGER JOHANNE JACOBSEN, 39 år | 466
stemmer
ELLING HAUKEBØE, 60 år | 458 stemmer
TOM ERIK TORBERGSEN, 34 år | 458 stemmer
LISS EINEM MATHISEN, 39 år | 446 stemmer
HEIDI DAVIDSEN, 52 år | 445 stemmer
Varamedlemmer:
JØRN-TRYGVE ERSTAD, 45 år | 436 stemmer
BENTE NESS HAUKEBØE, 50 år | 436 stemmer
SOLVEIG JOHANNE NIKOLAISEN, 58 år
| 419 stemmer
EIRIK INGE MARKUSSEN, 52 år | 415 stemmer
HELGE ALBRIGTSEN, 61 år | 409 stemmer
2011
2009
Antall
stemmeberettigede:
2782
2754
Antall stemmervalgdeltakelse
555 (20%)
922 (33%)
Trondenes kirkering ønsker å få restaurert trappa og eventuelt få laget en rullestolrampe i denne anledning. Trappa
opp til inngangen er svært bratt, og det
er vanskelig for gamle og uføre å ta seg
inn i huset. Kirkevergen ser på saken.
Her må kanskje vernemyndighetene inn
i bildet.
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Et bombeoffer
De engelske styrkene som deltok under
krigen i Nord-Norge i april-mai 1940 hadde
mange falne, hovedsakelig marinesoldater.
For landstyrkene kom de fleste tapene som
et resultat av angrep fra tyske bombefly,
ikke som en følge av landkrigen mot
tyskerne. En av dem som mistet livet i et
av disse bombeangrepene var major Vivian
Vandeleur Gilbart-Denham. Han har fått
sitt siste hvilested på Harstad Gravlund.
Et bombeoffer
Av Harald Isachsen
De engelske styrkene som deltok under
krigen i Nord-Norge i april-mai 1940 hadde
mange falne, hovedsakelig marinesoldater.
For landstyrkene kom de fleste tapene som
et resultat av angrep fra tyske bombefly, ikke
som en følge av landkrigen mot tyskerne.
En av dem som mistet livet i et av disse
bombeangrepene var major Vivian Vandeleur
Gilbart-Denham. Han har fått sitt siste
hvilested på Harstad Gravlund.
Major Gilbart-Denham var sjef for et av
kompaniene i 1.bataljon Irish Guards. I midten
av mai gikk krigføringen syd i Nordland
fylke dårlig, både for de engelske og norske
avdelingene som prøvde å stoppe en tysk
divisjon på 6000 mann. Denne divisjonen
var på vei nordover for å komme sine hardt
pressede landsmenn i Narvik-området til
unnsetning.
Gilbart-Denhams bataljon ble 10-12 mai
trukket ut fra Bogen området og tatt til
Harstad via Evenskjer. Her gikk de 14.mai om
bord i det store polske troppetransportskipet
”Chrobry” som skulle ta bataljonen til Bodø
som forsterkninger til fronten i Nordland. Natt
til den 15. mai var skipet i Vestfjorden og her
ble det bombet av et tysk fly og satt i brann.
Flyet var av typen Henkel 111 og ble ført av
Hauptmann Kowalski i X Fligerkorps som
opererte ut fra flyplasser i Sør-Norge. En av
bombene Kowalski slapp mot ”Chrobry” traff
midtskips og gjorde stor skade.
Bomben traff det området på skipet
hvor offiserene var forlagt. Den drepte
bataljonsjefen, nestkommanderende og tre
av fem kompanisjefer i bataljonen fra Irish
Guards. Gilbart-Denham var hardt såret. Alle
fra Irish Guards måtte evakuere skipet og
ble tatt tilbake til Harstad om bord i de to
jagerne HMS ”Stork” og HMS ”Wolverine”.
Harstad var på det tidspunkt blant annet
forsyningsbase for alle de allierte styrkene.
Den sterkt skadde Gilbart-Denham ble lagt
inn på Harstad sykehus. Det var en miserabel
utseende gjeng soldater som gikk i land på kaia
i Harstad, og det var mer enn en innbygger i
byen som sperret opp øynene da soldater kledd
i blanding av natt-tøy og uniformseffekter kom
marsjerende opp Storgata til Arbeidersamfunnet
som var deres velferdssenter. De hadde forlatt
skipet i stort hastverk, uten å få med seg klær
og andre eiendeler. En av dem var den unge
kapteinen Gordon Watson som nu var eldste
offiser i Irish Guards. Han gikk i land kun kledd i
silkepysjamas, lett genser og slippers på beina.
På kaia fikk han beskjed av general Auchinleck
om at nu var han bataljonssjef for Irish Guards.
Gilbart-Denham overlevde ikke sine store skader
og døde 27. mai 1940, 35 år gammel. Han ble
gravlagt på den delen av Harstad Gravlund som
var tatt i bruk som gravplass for de allierte. Etter
krigen ønsket familien følgende inskripsjon på
hans gravstøtte (fritt oversatt). ”Han døde for
vårt åsyn men lever i våre tanker”
Den tyske flygeren overlevde krigen. Som
gammel mann besøkte han Nord-Norge og Røde
Kors Krigsminnemuseum i Narvik og fortalt om
bombingen som senket ”Chrobry”.
Teksten er et utdrag fra boken “Harstad 1940 – 45” kapitelet
“Harstad som alliert base”.
Du glemmes ei, men fra jord
er du kommet og til jord skal
du bli.
Årene går og tiårene blir tilbakelagt i en fjern
fortid. Den gravsteinen som engang var et
minnested for kjær familie, har ikke lenger
noen som husker de gravlagte, og til jord er de
blitt. Steinen står til forfall, den har på en måte
gjort sin jobb.
Kontrasten mellom historie og nåtid er
slående. Noe kulturhistorie har man plikt til å
bevare i form av gamle gravminner, men langt
fra alt.
Ny bruk av gammelt
gravområde.
Fredly kirkegård har vært utvidet i mange
omganger siden den ble tatt i bruk i 1932.
For vel et år siden var alt opparbeidet areal
brukt og videre utvidelse utsatt på grunn av
at de disponible myrområdene vil bli dyre å
opparbeide pr grav. Harstad kirkelige fellesråd
har en plan som i fremtiden kan gi 380 nye
graver på Fredly. Inntil videre finkjemmes de
Denne gravsteinen er en av flere til minne om
de britiske soldatene som er gravlagt på Harstad
gravlund.
eldste gravfeltene etter graver som ikke er
festet lenger, og som er klar for gjenbruk. Disse
områdene består også av tørr grusjord, som er
god kirkegårdsjord.
Vi som arbeider med tilrettelegging av
gravplasser håper befolkningen ser dette som
en mulighet for fornuftig ressursbruk. Vårt mål
er å kontinuerlig ha tilgang på enkle kistegraver
og urnegraver på kirkegårdene.
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Kreativ kirkefestival
Kreativ kirkefestival
Helga 19. og 20. november deltok 54
tolvåringer på trosopplæringsprosjekt i
Harstad kirke. Tema for helga var ”vi er
sammen”.
Av Liv-Hege Heill
Kirkefestivalen, eller KiFe som
ungdommene kaller den, er et spennende
kreativt verksted hvor deltagerne får velge
mellom gruppene drama, band, dans, sang/
kor, lyd, lys og foto/journalistikk.
Godt samhold
Deltagerne kom fra flere skoler, og mange
av dem kjente ikke hverandre fra før. Men
i løpet av helga ble de gjennom leker,
gruppearbeid og felles måltider godt kjent
og en flott gjeng som jobba veldig godt
sammen.
Laget gudstjeneste
Helgas arbeid ledet frem til en
gudstjeneste søndag ettermiddag hvor
alt deltagerne hadde øvd inn gjennom
helga ble fremført for ei nesten fullsatt
kirke. Det var en bildepresentasjon fra
foto/journalistikkgruppa, danseinnslag,
dramatisering av bibelfortellinger og korsang
med komp fra bandet. Og gjennom hele
gudstjenesten styrte ungdommene på lyd og
lys-gruppa mikrofoner, spaker og lyskastere
som om de aldri har gjort noe annet.
Alle samla i kirka etter gudstjenesten søndag. Ei lang, hyggelig helg er
over. Vi har vært sammen!
Flinke ungdommer
Publikum i kirka var imponert over hva
deltagerne hadde fått til på så kort tid.
Applausen satt løst, og den var vel fortjent,
for det var virkelig mye arbeid og topp
innsats fra alle de 54 deltagerne og de
innleide instruktørene. Jentene på foto/
journalistgruppa gjennomførte intervjuer
med flere av deltagerne, og de tok en hel
masse bilder gjennom hele helga. Mellom
bildene på de neste sidene presenteres
intervjuene, og bildene får understreke
mangfoldet og gleden disse over 50
flotte ungdommene utstrålte gjennom
Kirkefestivalhelga i Harstad kirke. Tusen
takk alle sammen, for ei riktig trivelig helg.
Vi var sammen!
Lek i menighetssalen.
Uten mat og drikke duger heltene ikke. Stor takk til May-Britt og damene som
ordna med måltidene til nesten 70 mennesker.
Det var til tider svært livlig i kirkerommet gjennom
kirkefestivalhelga
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Kreativ kirkefestival forts.
KiFe band: Gutta i bandet hadde spennende timer med
instruktører fra Afrika.
KiFe drama: Dramagruppa sitter klar til fremføring under
generalprøven søndag ettermiddag.
KiFe lys/lyd: Uten denne flotte gjengen hadde ikke de andre
gruppene fått vist frem så mye bra. Disse styrte lyd og lys,
mikrofonene og lyskasterne ble kontrollert med stødige hender da
kirka var full av folk som ville se og høre hva de over femti flotte
ungdommene hadde fått laga til i løpet av helga.
KiFe dansegruppe: Alle danserne øvde inne i kirka.
KiFe koret: Flotte sangere øvde masse og fremførte nydelige sanger under
KiFe-gudstjenesten søndag.
KiFe journalistene: Her sitter en flott gjeng med små journalister
og jobber med sine intervjuer i sakristiet. Hele kirka ble tatt i bruk
av over 50 ungdommer gjennom kirkefestivalen.
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Kreativ kirkefestival intervjuer
Hvorfor valgte du band?
Iver: - Fordi jeg liker å spille gitar.
Theodor: - Fordi jeg spiller i band fra før av.
Hvilket instrument liker du best?
Theodor: - EL – gitar.
Andreas: - Trommer.
Spiller dere noe på fritiden?
Andreas: - Ja, jeg spiller trommer på fritiden.
Kristina og Silje har intervjua folk på
gruppa for dans.
Intervju med Helena Nora, Johanne
Elisabeth og Lise-Marie:
Hvorfor meldte du deg på KiFe?
Helena Nora: Fordi det hørtes gøy og
spennende ut!
Johanne Elisabeth: Fordi noen i klassen skulle,
og det hørtes spennende ut.
Lise-Marie: Fordi noen i klassen skulle det, og
jeg ville danse.
Hvor ofte er du på gudstjeneste?
Helena Nora: Nesten aldri, bare hvis det er noe
spesielt.
Johanne Elisabeth: Nesten aldri, kun når det er
noe spesielt.
Lise-Marie: Bare til konfirmasjon og til jul.
Hva synes dere om at Marthe Valle er
instruktør?
Det er kjempeflott! Hun er kjempeflink å synge
og leder gruppa godt, svarer de begge to.
Hvilke sanger øver dere på?
Vi øver på ”Fix You” med Coldplay og ”Gi meg
handa di”, svarer de to guttene.
Hvorfor meldte du deg på KiFe?
Haakon: -Hadde bare lyst til å prøve noe nytt.
Intervju med Marthe Valle
Tror du at dere blir ferdige før fremføring?
Iver Koppen: - Ja, det tror jeg.
Marthe Valle har kommet helt fra Bergen for
å være instruktør på KiFe. Så jeg intervjuet XFactor stjernen og sangerinnen.
How is it to job with the boys?
Naxa: - It’s fun!
Det er god stemning i band-gruppa. De øver til
Gudstjenesten i Harstad kirke på søndag uke 46.
De spiller på alle slags instrumenter, og har det
gøy! Man ser at de hjelper hverandre og støtter
hverandre. Så man skulle tro at de hadde kjent
hverandre siden de var små!
–Jeg tror dette blir et bra show, sier Thea etter å
ha intervjuet bandmedlemmene.
–Lærene er dyktige og flinke, og guttene lærer
fort. Sangene blir lært på et svosj! Og de spiller
kjempebra og fint, sier Rebecca.
Hva synes du om å være instruktør på KiFe?
Det er veldig gøy! Jeg storkoser meg, svarer
Marthe Valle.
Synes du det er fint å synge sammen med så
unge deltakere?
Først følte jeg meg veldig gammel! Men for det
om er det kjempegøy! Jeg har vokst opp her i
Harstad Kirka og vært med på arrangement
siden jeg var 4-5 år, sier Marthe.
Har noen av deltakerne kommentert på at du er
kjendis og har deltatt i X-Factor?
Ja, det er noen som har kommentert det. Og det
var bare to på gruppa mi som ikke viste hvem jeg
var, sier hun.
Hva syns du har vært artigst på KiFe?
Helena Nora: Å lære Hip Hop.
Johanne Elisabeth: At vi lærer en dans.
Lise-Marie: Å danse!
Minna Othilie, Matilde og Birgitte har
intervjuet folk på gruppa for lyd og lys og
på gruppa for Sang.
Det er god stemning, masse glede og hard
jobbing. Årets Kirkefestival ser ut til å bli
en stor suksess! Med hele 54 påmeldte
sjuendeklassinger, har vi mange kjempeflinke
deltakere. Jeg tror søndagens gudstjeneste blir
noe vi sent kommer til å glemme!
Thea, Stine og Rebecca har intervjua folk
på gruppa for band.
Det er KiFe(kirkefestival), og vi jobber for
harde livet. Danse-gruppa danser, sang–
grupper synger, band–gruppa spiller og
foto og avis–gruppa skriver og tar bilder.
Så her er et intervju med band-gruppa:
Vi har intervjuet Mathias Sandvik Ellingsen fra
Harstad og Sindre Roll Bruvoll fra Ibestad.
Hvorfor meldte dere på sanggruppa?
Fordi jeg synes det kjempegøy å synge, svarer
Sindre.
Jeg bare elsker å synge! Jeg bruker også å
synge dusjen, sier Mathias med et smil om
munnen.
10
Intervju med Stine Fjærli Jensen på lyd/
lys-gruppa:
Hvorfor meldte du deg på lyd og lys-gruppa?
–Fordi jeg ikke kunne danse fordi jeg har vridd
et bein i den ene armen?
Syns du det er interessant, og hvorfor?
–Jeg syns det er interessant fordi jeg ser andre
som jobber med det, og jeg syns det er fint.
Er dette noe du har lyst til å jobbe med?
–Jeg vet ikke helt.
Hva syns du om å være den eneste jenta på
gruppa?
–Det er litt dumt, men det går bra.
Skrevet av Birgitte, Mathilde og Minna.
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Reisebrev fra Haiti
Er dette virkelig
virkelighet?
Reisebrev fra Haiti
Av Marie Fæster Tønnessen
Hele to uker har gått siden vi, StudyAwaystudentene, kom til Haiti, og hjelp hvor
fort tiden har gått. Dagene har vært og er
innholdsrike fra a til å; helt upåklagelig. Vi har
hørt på rørende, sterke og gode foredrag, møtt
mange interessante enkeltpersoner og vært med
på flotte turer, alt fra turer rundt i Port au Prince
til hele kjøreturen sørover til Saint Louis du
Sud.
“Nothing prepares you” sa en journalist i
en dokumentar om Haiti, og vedkommende
hadde så absolutt rett i det. Bøker, avisartikler,
nyheter, filmer og dokumentarer kan beskrive
sitt fra ulike vinkler, men langt i fra alt.
Inntrykkene jeg har fått etter kun noen dagers
opphold er mange.
De sterke inntrykkene startet allerede ved
grenseovergangen, og siden da har det bare
eksplodert med tanker, ideer og refleksjoner. Så,
med dette reisebrevet, hvor i alle dager skal jeg
begynne?
Først, - hvorfor gjør møtet med dette landet så
utrolig mange inntrykk?
Vel, å svare på det kan ta en evighet, men jeg
tenker at en av grunnene er at jeg spør meg selv
hele tiden; er dette virkelig virkelighet?
- et presidentpalass som står helt på skakke.
- en ung mor med sin lille prinsesse på fanget,
Her er jeg sammen med en liten jente, som mistet
faren sin under jordskjelvet
sittende på en bøtte utenfor sitt hjem, som består
av en presenning fra USAID.
- synet og stanken av søppel og ruiner som ligger
strødd overalt.
- det grå laget av støv og forurensning som er
den luften som pustes inn og ut av flere millioner
mennesker.
- fullstappete biler med varer og mennesker som
kjører på veier som er en evig hompetitten-vei.
- unge gutter som desperat vil vaske bilen med en
svart og støvete klut, mens bilen står i kø midt i
det største trafikkaos.
- alle familiene som bor i leirer, tett i tett, uten
bl.a. rent vann og skikkelig toalett..
- studentene som betaler dyre skolepenger for å
sitte med nedslitte bord og stoler ute i et telt for
å høre på en forlesning med bakgrunnsstøy, og
notere i skrivebøker fra unicef.
- en guttunge som skjeler og har tydelig dårlig
syn, bare sitter der midt i flyktningeleiren og bare
”ser”.
- barna som leker med en liten politibil, uviten
om hvor korrupt deres land er på alle mulige
plan.
... Hva, hvorfor og hvordan er spørsmålene som
surrer og svirrer rundt. Hvor er verdigheten?
Hvor er rettferdigheten?
De nevnte ”bildene” er kun noen få eksempler.
Alle blikkene, situasjonene og synene som jeg
har fått oppleve og erfare, røsker virkelig i hele
følelsesregisteret - alt fra frustrasjon og sinne,
til det største og beste; glede. Det som gjør
sterkest inntrykk er møtene med fantastiske
medmennesker som hilser høflig, smiler og ler.
Det å se den livsgleden, er noe som noe uten
tvil smitter og uttrykker tro, håp og at tiden går
fremover.
Og det er nettopp fremtiden som teller, derfor er
det en stor glede å få være med å se og å få være
litt med på Prosjekt Haitis arbeid (StudyAway’s
vertskap). Fokuset med utdannelse og arbeid er
så ufattelig viktig og deres konkrete prosjekter
er jeg (med flere) vitner til å se at gjør en
forskjell, med bl.a.:
- skoleglade barn som ellers ikke ville fått
mulighet til å gå på skole.
- mødre som får lære å lese og skrive etter
arbeidstid.
- opplæring og arbeid i bakeri og frisørsalong.
- fritidstilbud med bl.a. film, fotball og kor.
Jeg skulle gjerne delt alle inntrykkene, for jeg
unner hver en nordmann å få se, lukte, høre
og føle på dette landet, Haiti, som er et så
mangfoldig land på godt og vondt. Og mens jeg
er her har jeg øynene åpne, og jeg legger meg
og våkner til at dette er virkelig virkelighet.
Når jeg reiser herfra har jeg muligheten til å
unngå å lese dette reisebrevet, legge fra meg
aviseartikkelen, slå av dokumentaren på TV,
eller skru av nyhetene på radioen. Jeg har en
distanse og en valgmulighet, men Haiti er der
og er fremdeles like virkelig..
Det er surrealistisk og rart å leve i en så
kontrastfylt verden. Greit nok at det er sånn
det er, men det betyr ikke at det trenger å være
sånn. Tiden går og vi skal se fremover, sammen
med haitierne. For vi lever da virkelig på
samme klode, gjør vi ikke?
Mer informasjon:
www.prosjekthaiti.no
Her er vi i Down town - et veldig fattig område i Port au Prince
11
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
ENDELIG I GANG
Nå er vi endelig kommet i gang med å utvide
kirkegården på Trondenes. Etter en offentlig
anbudsrunde gikk oppdraget til firmaet
Harstad Maskin. Kirkegården vil gi ca 400 nye
graver, og vil stå ferdig sommeren 2012. Alt
som kan gjøres om vinteren vil bli gjort ferdig
innen sommeren. Og da området sås til og
beplantes. I forbindelse med denne kirkegården
vil det bli laget en minnelund. En minnelund er
et område der du kan sette ned en askeurne
En utedass til besvær.
Karl Erik Harr er en samvittighetsfull mann.
Han har gjort kirkegårdsmyndighetene
oppmerksom på at det står en gammel
utedass og redskapsbod på kirkegården. (HT
11.11.11) Kirkebladet har vært i kontakt med
kirkevergen om saken.
-
Hvorfor har dere ikke fjernet denne doen fra kirkegården for lenge siden?
-
Doen brukes ikke lenger, men
den tilhørende boden brukes som
lagringsplass for utstyr, blant annen
gressklippere.
-
Boden er ikke akkurat noe pent syn?
-
Enig, men vi har planer om å kjøpe inn
noe penere byggverk, men som kjent
er økonomien skral. Vi har ikke funnet
råd til nybygg.
-
Hvorfor ikke bare rive den og fjerne restene?
-
Vi kan ikke la utstyret stå ute. Men jeg
kan opplyse at vi nå er i gang med å
restaurere huset. Jeg kan love at det
nå blir ryddet i området, og at boden
vil få en ansiktsløfting. Vi håper folk
blir fornøyd, også de med sans for
estetikk.
AP
12
uten at dette markeres med et tradisjonelt
minnesmerke(gravstein). Det vil bli et felles
minnesmerke for alle som ligger gravlagt. På
det felles minnesmerket kan det settes opp et
navneskilt.
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Om gudstjenestereformen
De fleste har nok fått med seg at enda en
reform i kirka er på vei. Det har vært noe
informasjon ute i media omkring dette, men
vi vil gjennom menighetsbladet sette fokus
på detsom nå skjer og etter beste evne gi en
ryddig framstilling av reformen.
BAKGRUNN
Den liturgien vi bruker i dag er fra 1977.
Initiativtakeren til dagens gudstjenestereform
er Ungdommens Kirkemøte som i 2003 uttalte
at de ønsket seg «en åpnere ordning, hvor man
kan gjøre lokale tilpasninger» men med «en
grunnstruktur slik at det kan være
en gjenkjennelse av gudstjenestens gang».
OM GUDSTJENESTEORDNINGEN AV 2011
Nå foreligger det altså en helt ny ordning klar
til bruk. Her er det en del interessante ting å
legge merke til.
Den nye gudstjenestereformen tre kjerneord,
nemlig fleksibilitet, stedegenhet og involvering.
I saksdokumentene for
behandlingsprosessen forklares disse slik:
«Stedegenhet betyr at evangeliet skal slå rot på
stedet og farges av dette jordsmonn.
Involvering betyr deltakelse av barn, unge og
voksne i forberedelse og gjennomføring av
gudstjenesten. Fleksibilitet er nødvendig for at
de to første kjerneordene kan bli realisert.»
Dette med stedegenhet kan komme til uttrykk
ved at en menighet for eksempel legger vekt
på tradisjoner og høytid(Trondenes), en annen
utvikler utvikler en spesiell ungdomslitturgi(Ka
nebogen), mens en tredje utvikler sin litturgi i
sjømannskirkeretning(Harstad).
Når det gjelder involvering er det en videreføring
av tanken om at det ikke bare er prest, klokker og
organist som skal utføre gudstjenesten, men hele
menigheten gjennom flere leke medhjelpere,
gjerne barn og unge, og mennesker med ulikt
funksjonsnivå.
På det musikalske området har det vært gjort et
formidabelt arbeid. Det er skrevet bortimot 19
forskjellige serier som spenner i stil og uttrykk fra
gregoriansk messe til et moderne uttrykk. Dette
betyr ikke at musikken fra
tidligere ordninger skal skylles ut med
vaskevannet - også her er det den lokale
menigheten selv som velger sin ordning.
musikken fra 1977 er en del av det litturgiske
materialet.
Når det kommer til selve gjennomføringen av
gudstjenesten er det ikke store omveltninger.
Rekkefølgen på gudstjenesteleddene er i
hovedsak uforandret, selv om små justeringer
har blitt gjort. Strukturen for gudstjenesten
kalles ordo og består av de fem delene
samling, ordet, forbønn, nattverd og sendelse
- slik vi kjenner det fra høymessen.
Innenfor hver av disse delene er det flere
valgmuligheter. Noen er blitt positivt
overrasket over at den gamle klokkerbønnen,
som forsvant i ´77, er kommet tilbake. Nå heter
det «samlingsbønn» og har flere alternative
ordlyder - også den vi kjenner fra før.
Å gå inn på alle eventualiteter er det
naturligvis ikke plass til her. Med et såpass
stort materiale som foreligger er det en stor
oppgave for de lokale menighetsrådene å stake
ut kursen for sin lokale grunnordning. Det er
et mål at lokal grunnordning skal være klar
til bruk 1. søndag i advent 2012. I året som
kommer oppfordrer vi menigheten til å stille
opp påde gudstjenestene som annonserer som
prøvegudstjenester, der deler av
innholdet i gudstjenestereformen blir lagt
fram. Sogneprest Odd Willy Johansen
og kantor Harald Lind-Hanssen er pekt ut til
å lede arbeidet med gudstjenestereformen i
Trondenes prosti.
Dersom noen av leserne har spørsmål om den
nye reformen, må de gjerne kontakte en av
disse: owj@kiha.no evt. harald.lind.hanssen@
kiha.no
Etter Peter Vang
Harald Lind-Hanssen og Odd Willy Johansen i livlig diskusjon om valg av litturgi. 13
Foto: Erik Vold
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Aktivitetskalender
SANDTORG KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE
SØNDAG 11.12 3. SØNDAG I ADVENTSTIDEN
SANDSØY KIRKE. kl. 12:00 FAMILIEGUDSTJ.
KANEBOGEN KIRKE. kl. 11:00
GAUSVIK KAPELL. kl. 14:00
DØVEGUDSTJENESTE
FAMILIEGUDSTJENESTE
TRONDENES KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE
KANEBOGEN KIRKE. kl. 14:00
SANDSØY KIRKE. kl. 12:00 HØYMESSE
MANDAG 26.12 2. JULEDAG
FAMILIEGUDSTJENESTE
HARSTAD KIRKE. kl. 18:00 LYSMESSE
TRONDENES KIRKE. kl. 14:00 HØYMESSE
GRØTAVÆR KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE
SØNDAG 18.12 4. SØNDAG I ADVENTSTIDEN
HARSTAD KIRKE. kl. 15:00 FAMILIEGUDSTJ.
TRONDENES KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE
KANEBOGEN KIRKE. kl. 12:00 HØYMESSE
HARSTAD KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE
TRONDENES KIRKE. kl. 12:00 DÅPSGUDESTJ.
KANEBOGEN KIRKE. kl. 16:00
HARSTAD KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE
FAMILIEGUDSTJENESTE
KANEBOGEN KIRKE. kl. 11:00 SYKEHJEMMET
LUNDENES KIRKE. kl. 16:00 HØYMESSE
SANDTORG KIRKE. kl. 18:00 VI SYNGER JULA
SANDTORG KIRKE. kl. 16:00
INN
FAMILIEGUDSTJENESTE
TRONDENES KIRKE. kl. 18:00 HØYMESSE
TRONDENES KIRKE. kl. 16:00 HØYMESSE
LØRDAG 24.12 JULAFTEN
SØNDAG 25.12 JULEDAG/OTTESANG
BJARKØY KIRKE. kl. FAMILIEGUDSTJENESTE
HARSTAD KIRKE. kl. 11:00 HØYMESSE
LØRDAG 31.12 NYTTÅRSAFTEN
TRONDENES KIRKE. kl. 22:30 NYTTÅRSGUDSTJ.
SØNDAG 01.01 NYTTÅRSDAG
SØRVIK BO OG SERVICESENTER. kl. 17:00
HØYMESSE
KANEBOGEN KIRKE KL. 12:00 ØKUMENISK
GUDSTJ.
Slekters gang
Harstad kirke
Døpte
Kanebogen kirke
24.07.2011
24.07.2011
07.08.2011
07.08.2011
14.08.2011
14.08.2011
14.08.2011
14.08.2011
18.09.2011
18.09.2011
02.10.2011
02.10.2011
02.10.2011
16.10.2011
16.10.2011
16.10.2011
30.10.2011
30.10.2011
10.11.2011
13.11.2011
Isac Schau Olsen
Tiril Ingeborg Eliassen Evensen
Tobias Rindahl Paulsen
Erlend Natanael Markussen
Sebastian Wiken Hanssen
Pål Magnus Nilsen
Synne Tande Sjøvoll
Markus Johansen Nergaard
Helene Møller‑Olsen
Benjamin Nilsen
Stine Ariell Klæboe-
Solemdal
Kasper Einan
Signe Sofie Strand Reinholdtsen
Liam André Åsheim-Sollid
Vilje Dahlseng Eriksen
Sienna Elise Arntzen
Maja Johanne Jakobsen
Sofie Nikoline Mæhre
Christoffer Berg
Elias Indregaard
24.07.2011
21.08.2011
10.09.2011
11.09.2011
11.09.2011
25.09.2011
25.09.2011
25.09.2011
09.10.2011
09.10.2011
09.10.2011
23.10.2011
23.10.2011
06.11.2011
06.11.2011
06.11.2011
13.11.2011
13.11.2011
13.11.2011
13.11.2011
Julie Utnes Søvik
Marcus Bocken-Sollund
Andreas Berg Alstad Sørvoll
Samantha Paulsen Sollund
Axel Torvik
Leah Emilie Olsen-Bremmeng
Kornelia Storsletten Kjeldås
Olav Dankert Eilertsen
Betsy Olivia Richardsen Brenna
Leander Aarhuus-Berntsen
Eline Storhaug Rinaldo
Sofie Nylund Yttermo
Torje Angell Strøm
Emilie Hagen Prytz
Eline Tande Lindstrøm
Victoria Lindrupsen
Eline Antonsen Thoresen
Kristiane Olesdatter Ursin
Karen Granberg Kruse
Ane Rivas Helgetun
31.07.2011
31.07.2011
31.07.2011
07.08.2011
07.08.2011
07.08.2011
21.08.2011
21.08.2011
11.09.2011
11.09.2011
11.09.2011
25.09.2011
25.09.2011
25.09.2011
25.09.2011
02.10.2011
02.10.2011
02.10.2011
09.10.2011
09.10.2011
23.10.2011
23.10.2011
23.10.2011
23.10.2011
Simon Bergan
Casper Sørli‑Eriksen
Vilde Ballari Theodorsen
Patrick Jacobsen Dischington
Iris Uglum Døsen
Sindre Ness Pedersen
Thomas Noor Jenssen
Othelie Ringberg
David Haukebøe
Andrea Lumb Sannum
Henrik Lumb‑Sannum
Monja Eriel Hagensen Fossheim
Adrian Leo Dalhus
Lukas Andrè Olsen
Even Andrè Olsen
Hedda Sofie Krøtø‑Olsen
Eskil Olav Antonsen
Vilde Sørnes
Eline Storhaug Rinaldo
Nicolay Husand Lind
Tobias Emil Isaksen
Albert Jensen
Lilje Alexandra Olsen
Cassandra Isabell Eriksen
Trondenes kirke
Sandtorg kirke
10.07.2011
10.07.2011
17.07.2011
17.07.2011
20.07.2011
24.07.2011
07.08.2011
21.08.2011
21.08.2011
28.08.2011
Lucas Franklin Tana Iversen
Frida Fjellaksel
Oda Amalie Modell
Melinda Veimoen‑Bauer
Vilde Elise Havnen Andreassen
14
Elvira Lind Larsen
Jonathan Antonsen
Adrian Angell
Kamilla Andreassen Hansen
Silje Hennie Meltzer
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Slekters gang
28.08.2011
11.09.2011
11.09.2011
11.09.2011
11.09.2011
18.09.2011
16.10.2011
16.10.2011
Mathilde Berg Karlsen
Hanne Sofie Johnsen
Patrick Elvehøy
Theodor Brox Kleppe
Lukas Myrlund Theodorsen
Ole-Martin Haukebøe
Casper Strende
Ludvik Bartlett Haukebøe
Vigde
Kanebogen kirke
10.09.2011
Vibeke Tobiassen og
Jørn Roger Øyan
Harstad kirke
23.07.2011
Veronica Johansen og
Erik Andreas Agersborg Saue
06.08.2011
Aina Lillegård Løtveit og
Lasse Lillegård Løtveit
10.09.2011
Hilde Elisabeth Haug Larsen
og Tor Sigurd Larsen
10.09.2011
Tone Elisabeth Alstad Sørvoll og Pål Berg Sørvoll
13.08.2011
Live Schjøtner Andreassen og Paul Gheorghita Silester
20.08.2011
Rita Melbøe og
Knut Harald Nygård
20.08.2011
Sissel Annie Olsen og
John Roger Johansen
20.08.2011
Vibeke Lien Johnsen og
Hugo Skarstein
17.09.2011
Ann‑Therese Elisabeth Pettersen Bladh og
Erlend Pettersen
17.09.2011
Ida Skog Josefsen og
Erling Telhaug
24.09.2011
Monica Storå og
Magne Harald Olsen
Hans Egedes Minne
23.07.2011
Lillian Sareussen Drøsshaug og Øystein Sæverud
Sandtorg kirke
09.09.2011
12.11.2011
Linn‑Iren Gabrielsen Mikalsen og Karl‑Erlend Mikalsen
30.07.2011
Line Rosland og
Øystein Skogvang
30.07.2011
Ann Lisbeth Nygård og
Henrik Andersen
30.07.2011
Christine Thomassen og
Steve Johan Berntsen
Liv Kristin Hoel og
Martin Storvoll Lauritsen
Gunn Ine Engenes Norum og Helge Markussen
30.07.2011
Stine Leier og
Rune Andreassen
06.08.2011
Kari Lamo og
Alf‑Olaf Steiro
06.08.2011
Ingvild Pedersen og
Geir Nordheim
06.08.2011
Ingerline Kvitvik Aune og Ronald Kvitvik Aune
13.08.2011
Laila Refsnes Ligaard og Thomas Ligaard
13.08.2011
Elisabeth Sæthre Østerås og Kjetil Henriksen
Døde
Kanebogen menighet
20.06.2011
13.07.2011
04.11.2011
10.11.2011
Else Amalie Hansine Alvestad Henriksen
Trygve Olai Hansen
Paul Kristian Tangen
Gudrun Johanne Jacobsen
Finn Oddmund Sørensen
Marie Nikoline Andreassen
Anne Katarine Myrvang
Thea Myhre
Mary Johanne E. Berg
Gunlaug Kornelia Johansen
Dorris Mildrid Brochs
Ole Pettersen
Ruth Margrethe Olsen
Gerhard Schjelderup Nordheim
Inger Elisabeth Høvde
Andora Alfilda Kristiansen
Knut Waldemar Lindstrøm
Åse Balswick
Ruth Kristine Sørensen
Arnt Enoksen
Berna Marie Hilma Loholt
Harald Johan Stokkan
Astrid Kamilla Olsen
Trondenes menighet
Trondenes kirke
16.07.2011
09.08.2011
10.08.2011
15.08.2011
27.08.2011
09.09.2011
11.09.2011
12.09.2011
13.09.2011
14.09.2011
15.09.2011
16.09.2011
29.09.2011
01.10.2011
03.10.2011
06.10.2011
12.10.2011
15.10.2011
17.10.2011
20.10.2011
21.10.2011
31.10.2011
31.10.2011
04.11.2011
Harriet Julie Jørgensen
Magnar Martin Johansen
Edmund Bendiks Kristiansen
Ole Martin Hansen
01.07.2011
02.08.2011
19.08.2011
19.08.2011
23.08.2011
25.08.2011
02.09.2011
13.09.2011
21.09.2011
22.09.2011
13.10.2011
20.10.2011
27.10.2011
28.10.2011
01.11.2011
03.11.2011
03.11.2011
09.11.2011
Harald Marhaug
Ranveig Lucy Hansen
Betty Harieth Rochmann Rønningen
Ragnhild Julie Øverland
Solveig Elvine Ørnsrud
Karl Andreas Kind
Ingrid Bendiktsen
Svein Jørgen Jensen
Henry Kvam Kristensen
Sivert Eidnes
Herbjørg Andrea Wik
Laila Skog Strøm
Anna Petry Heide
Karin Kristine Nilsen
Olav Kyrre Olsen
Arne Thorvald Thorstensen
Maren Tande Eilertsen
Karl Martin Johnsen
Harstad menighet
02.07.2011
03.07.2011
07.07.2011
11.07.2011
20.07.2011
24.07.2011
25.07.2011
26.07.2011
28.07.2011
07.08.2011
Svanhild Lovise Nilsen
Thoralf Johannes Stene
Hans Zakarias Schjelderup
Henriette Henriksen
Thorvald Bakken Pettersen
Ulf Arne Stranden
Anne Lise Frantzen
Harald Jørgensen
Skjalg Vangen
Per Ørnulf Bredo Galschiødt
15
Sandtorg menighet
27.07.2011
19.08.2011
09.09.2011
16.09.2011
21.09.2011
29.09.2011
07.10.2011
26.10.2011
04.11.2011
Jan Harald Isaksen
Ragnhild Julie Øverland
Karoline Helene Isaksen
Astrid Kristiansen
Rigmor Kristoffersen
Hedvig Marie Nilsen
Ole Pettersen
Lauritz Oskar Berg
Astrid Josefa Eliassen
Returadresse:
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Det muntre hjørne...
AV BARNEMUNN
Det var like før jul og barna i småskolen skulle
tegne noe fra Bibelhistorien.
Frøken gikk rundt i klassen og så på.
Lille Birger hadde tegnet et fly øverst i venstre
hjørne. Midt på bildet sto 10 mennesker rundt
en krybbe og i nederst i hjørne var en liten gutt
på vei ut av bildet.
Frøken stanset og lurte vedlig på hva dette
skulle forestille.
”Ser du ikke det`a frøken, sa lille Birger. ”Der
oppe er Pontius piloten, og så ha jeg tegna
julesangen”Ti fryder seg, je rusla hjem”
Kirken den er et gammelt hus, står om enn
tårene faller.
....lov ham min sjel og la det din fornøyelse
være.
Jeg er ikke så sikker på om at jeg tror atte
engler fins, men hvis de gjør det, tror jeg ikke
atte de så engleaktige som atte vi trur atte de
er.
Skyttelbussen på Geilo
Om vinteren går det skyttelbuss mellom Geilos
mange slalålombakker.
Postboks 863
9488 Harstad
B
En dag var bussen ganske full og to 18 års gamle
gutter fra Bærum, de dessverre av det litt blærete
kom på bussen.
I det de gikk om bord, sa en av dem til sjåføren
Emrik:
”Hva koster det å kjøre med denne dritbussen
her `a?”
Emrik var en mann med godt humør, så han
svarte med sitt vennligste smil:
”Det e ti krøn per drittsekk”
Det ble meget god stemning i bussen. Alle syntes
det var en svært god plassering av hvem som
eide problemet. For det er klart at i den grad
denne bussen var en drittbuss, så ble den det
da de to guttene kom om bord, før det var det
faktisk en helt vanlig buss...
Bedreviter nr. 1
En kvinne var i en butikk og rotet nede i
kjøledisken etter kalkun, men kunne ikke
finne en som var stor nok for hennes familie.
Hun spurte en av ekspeditørene, «Blir disse
kalkunene noe større?» Ekspeditøren svarte,
«Nei frue, de er døde.»
Bedreviter nr. 2
Politimannen gikk ut av sin bil og gutten som
hadde blitt stoppet for høy hastighet rullet ned
bilvinduet. «Jeg har ventet på deg i hele dag,»
sa politimannen. Gutten svarte, «Ja, jeg kom
så raskt jeg kunne.» Når politimannen omsider
greide å slutte å le, sendte han gutten videre
uten å bøtlegge han.
Bedreviter nr. 3
En lastebilsjåfør kjørte på motorveien. Et skilt
kom til syne hvor det sto, «Lav bru!». Før han
visste ordet av det, var bruen rett forut med
det resultat at han ble sittende fast under
den. Biler ble dermed raskt stående i kø i flere
kilometer bakover. Etter hvert kom en politibil
kjørende. Politimannen går rolig ut av bilen,
går rundt lastebilen og frem til lastebilsjåføren,
setter hendene på hofta og sier, «Sitter fast,
ja?» Lastebilsjåføren svarer, «Nei, jeg skal levere
denne brua på Kløfta, men har gått tom for
drivstoff.»
Bruktbilselgerens triks
Hva de sier, og hva de mener, er sjelden det
samme.
Masse utstyr: Stereoanlegg og revehale
Damekjørt: Trenger ny clutch
Jentekjørt: Er aldri polert
Fin konebil: Liten og upraktisk
Teknisk god stand: Et salig rusthøl
Litt rust: Under en kvadratmeter rust
Overflaterust: Rusten er godt synlig
Kun én eier: Prøvd å selge i flere år
I daglig drift: Den starter nesten alltid
Kjøpt i Norge: Bare kjørt på saltede veger
Lav km-stand: Enda lavere enn før
Langkjørt: Høy km-stand
Servicehefte: Bare tatt det nødvendigste
Eid av en mekaniker: Aldri fulgt service
Nylig påkostet: Begynner å skrante for alvor
Må sees: Nettopp vasket og polert
Må absolutt sees: Selgeren er flink til å overtale
Firmabil: Dårlig vedlikeholdt
Solstad
Begravelsesbyrå AS,
Et verdig farvel
Storgata 33, 9406 Harstad
Tlf. 77 06 77 47
Vi hjelper til med praktisk støtte, og alt som trenges
for å gjøre gravferden til et verdig farvel.
Når det er bruk for begravelsesbyrået…
kan du ringe oss og vi vil være
behjelpelig med informasjon,
råd og tilrettelegging med alt
det praktiske ved begravelse
og kremasjon.
Vi ordner også med:
Sorgbinderi, minnesamvær og gravminner.
Seljestadv. 16 A - Tlf. 913 59 000 - www.nathanielsen.no
16
Vi hjelper til med å gjøre
avskjeden til et verdig farvel.