1. No category

Bygdekvinner
Medlemsblad for Norges bygdek vinnelag • utgave 2-2013
r
a
n
i
m
e
s
s
n
o
j
s
a
r
i
p
s
n
I
Bygdekvinner i 100
10 - Sunn skepsis til GMO • 16 - Kamp for stemmerett • 28 - Der husrom møter hjerterom
Leder
Se mulighetene!
S
e opp, tenk annerledes, overrask
både deg selv og andre. -Det har
jeg ikke gjort før, så det klarer jeg
helt sikkert, sier Pippi.
I april var jeg på en mulighetenes helg.
På fylkesledersamlingen i Norges Bygdekvinnelag var alle fylkeslederne, styret,
administrasjonen og inviterte gjester samlet.
Målet var å tenke muligheter for Bygdekvinnelaget, se framover!
Generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet
Norge orienterte om nye trender i frivilligheten. Det er dobbelt så mange medlemskap i frivillige organisasjoner som innbyggere
i Norge. 48 % av den voksne befolkning
deltar i frivillig arbeid. Dette utgjør 115 000
ulønna årsverk. Til sammenligning har vi
38 000 årsverk i oljeindustrien.
Kathrine Kleveland
Leder
Er det bare idyll? Nei, frivilligheten er i
endring, og de store ideologiske organisasjonene er i tilbakegang, mens folk i dag i
større grad ønsker å påvirke eget nærmiljø.
Her må Bygdekvinnelaget som treleddet
organisasjon se mulighetene! Lokallagene
blir enda viktigere. Bygdekvinnelagenes
arrangementer, kurs, tilbud og årsplan har
i enda større grad enn før muligheter til
å nå flere. Vi bør samarbeide, tenke nytt,
fordi vi lever i ei ny tid.
De livslange medlemskapenes tid synes å
være forbi. Folk i dag ”shopper” i større
grad rundt i organisasjonslivet. Men
nettopp da må vi i Bygdekvinnelaget
være så gode at vi fortsatt er attraktive
nok til å vinne! Vi må se mulighetene!
Fra sentralt hold og fylkesledere vil vi
sørge for inspirasjon, kampanjer og
organisasjonsopplæring.
Birgitte Brekke avsluttet med å minne oss
om at det alltid må være en tykk rød tråd
fra formålsparagrafen til det arbeidet vi
driver med. Formålsparagrafen ble endret
på årsmøtet i 2012. Kan du den nye?
Lagets formål er å samle kvinner som ser
betydningen av aktive bygdemiljø og primærnæringene. Norges Bygdekvinnelag er en
partipolitisk nøytral organisasjon som skal
ivareta kvinnenes og bygdefolkets sosiale,
kulturelle og økonomiske interesser og bygge
på likeverd, demokrati og kristen kulturarv.
Lykke til med å fylle vår nyoppussede formålsparagraf med innhold, der du bor, sammen
med andre – og se mulighetene!
Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag
Telefon: 22 05 48 15
Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,
Opplag: 15 200
Telefaks: 22 17 65 85
Kathrine Kleveland, Siri Bruem og
Trykkeri og layout: Flisa trykkeri
E-post: post@bygdekvinnelaget.no
Ingrid Grene Henriksen
Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,
Nettside: www.bygdekvinnelaget.no
Forsidebilde: Foto: Siri Juel Rasmussen
oppgang 2, 4. etasje
Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken
Frist til Bygdekvinner nr 3/2013: 12. august 2013
Postadresse.: Postboks 9358 Grønland,
01352Oslo
SIDE
I BYGDEKVINNER 02/2011
Redaktør: Ingrid Grene Henriksen
Tema for bladet: Kvinneliv
Innhold
Miljøbevisst med glede
2 Leder
Marianne Løchen er en miljøorientert
kvinne som liker å bevare fremfor å
kaste. - En lur ting er å handle lokalt
og kjøpe i stort fra lokale produsenter.
Og selvfølgelig matauk fra skog og mark
som ligger der gratis. Vi deler også
renovasjon med naboen. Slik sparer
vi penger og gjør godt for miljøet.
4 Marianne Løchen
- Miljøbevisst med glede
7 Matkultur – Oppskriftstafett
8 Nytt fra administrasjonen
10 Sunn skepsis til GMO
13 Hjelpetelefonen - snart fire år
Side 4
15 Stemmerettsjubileum
16 Gina Krog
– Kamp for kvinners stemmerett
19 Miljøskaping
20 Inspirasjonsseminar - Bygdekvinner i 100
22 Liv i laga
26 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør
28 Der husrom møter hjerterom
32 10 spørsmål – Marie Godø
32 Internasjonalt seminar
33 Vi gratulerer
Inspirasjonsseminar - Bygdekvinner i 100
Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi fylle rollen som
inspirator, pådriver og samfunnsaktør. Når du reiser hjem fra inspirasjonsseminaret har du knyttet nye kontakter med bygdekvinner fra hele landet.
Du har også med deg gode opplevelser etter en helg med faglig påfyll,
nettverksbygging, egenutvikling og latter.
Du kommer vel?
Side 20
34 Årets vervekampanje
36 Fra idé til kurs
38 Butikken
39 Styret i Norges Bygdekvinnelag
40 Ord til ettertanke
Kamp for kvinners stemmerett
I Norge feires allmenn stemmerett for
både kvinner og menn. Jubileet markerer
en historisk hendelse og viktig milepæl
i norsk historie og skal også engasjere i
samtid og framtid. Gina Krog var en av de
mange som kjempet en livslang kamp for
at kvinner skulle få samme statsborgerlige
rettigheter som menn.
Side 16
02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3
Portrettet l Tekst og foto: Journalist Sonja Evang
Miljøbevisst
med glede
Man velger til en viss grad hvem man ønsker å bli påvirket av, mener Marianne
Løchen. Selv er hun en miljøorientert kvinne som liker å bevare fremfor å kaste.
M
arianne Løchen åpner døra til
kjøkkenet i det nyrestaurerte huset
i skogkanten. Eiendommen har vært i
familiens eie i over hundre år. Lukten
av nystekte vafler henger i luften, og
Mariannes travle hender danderer vaflene
på et brett før de serveres med te trukket
på dvergbusken vintersar fra Kroatia.
– Mannen min er fra Kroatia, skjønner du
– så vi har pendlet mellom et sted sør for
Split og Norge i alle år. Siste tilbakevending
hit var i 2009. Da overtok vi huset til min
mor. Her vokste hun opp og gikk bokstavelig
talt over bakken etter mann. Faren min
bodde rett der borte på nabogården.
Men til tross for pendlingen mellom to land,
har Marianne vært medlem i Hillestad
Bygdekvinnelag i Vestfold lenge.
– Jeg vokste jo opp her i området og er
godt kjent. I Bygdekvinnelaget treffes man
på tvers av yrker og alder. Dessuten får jeg
utløp for ideer og ikke minst behovet for
å forskjønne arrangementer rent estetisk.
Jeg er ofte med på temastanden på vårt
årlige marked – og det er både utfordrende
og moro.
Selvgjort er velgjort
Marianne er en glad,
miljøbevisst dame med
sans for estetikk. SIDE 4 I BYGDEKVINNER 02/2013
For Marianne er det ikke maten som er
det viktigste ved festlige anledninger, det
er pynten.
– Jeg begynner gjerne nede ved postkassa
og fortsetter hele veien opp. Skikkelig pynt
setter både meg og gjestene i stemning.
Dessuten liker jeg å gjøre ting litt annerledes. Det er ikke alltid så mye som skal til
for å overraske og lokke frem smilet.
Som da hun og venninnen skulle reklamere
for Hillestad Bygdekvinnelags høstmarked
på Handelsstandens Dag i Holmestrand
for noen år siden.
– Vi kledde oss ut i svarte kjoler, hatter og
knappestøvletter etter våre bestemødre,
bakte brød og hadde med oss smør og brunost på stand. På en spesialbygget kasse
med sykkelhjul skar og smurte vi og spredde
det glade budskap. Sånt gir meg energi.
Miljøbevisst i hverdagen
Energi får den flittige damen også når hun
ser nytten i gamle ting.
– Jeg er ikke særlig god på å kaste, men
ser mulighetene i det meste til min manns
til tider fortvilelse. Det kan være tilsynelatende ubrukelige klær, møbler og redskap.
Loppemarked og brukthandel, Fretex og
Finn.no er gullgruver for meg, som loft,
kjellere og uthus. Jeg er nok en utpreget
samler og lager nye ting av ting jeg finner,
sier Marianne og peker bort på en mosebekledt oppsats som tidligere var en gammel
billefelle. Nå fungerer den som pynt.
- For å være ærlig syns jeg det er ganske
kjedelig det man får kjøpt i butikken.
Det er ofte stereotypt og undervurderer
forbrukeren. Jeg ser det som en utfordring
å lage hagemøbler av materialer fra skogen,
eller sy om et plagg eller en fillerye. Internett
er et fantastisk sted å finne gode ideer.
Tenk bare på alt hva man kan lage av papir!
Aviser som kan brukes til å lage plantepotter eller flettekurver, silhuettklipp og
papirmaché.
– Og det passer kanskje godt inn i din
miljøbevisste holdning?
– Nå finnes det mange som er mer miljøorientert enn meg, men jeg er en av de
mange som prøver å gjøre litt i hverdagen.
Noe er så naturlig for meg at jeg ikke
tenker over det før noen sier: Neimen,
gjør du det?
En utpreget samler kan lage nye ting
av det som tilsynelatende er ubrukelig. Minimalt med avfall
Da Marianne vokste opp på småbruket på
60-tallet, var det ikke så mye søppel som
i dag. Selv lar Marianne det gå sport i å
produsere minst mulig avfall.
– Det var lite engangsemballasje, vi fyrte
med ved og pakket stort sett i papir.
Avfallsortering hadde vi ikke da, så det er
et stort framskritt, men i dag er det desto
mer avfall. Og vi er ganske bedagelige selv
om vi liker å tenke på oss selv som miljøbevisste. Vil vi bli kvitt noe skal det skje
nå, ikke i morgen – og det kan føre til at
ting som ikke burde havne på søpledynga
havner der likevel.
Men det er fortsatt ting å ta tak i og gjøre bedre.
–Vi ble med på et prøveprosjekt for varmkompostering i 1991 og fikk med naboen
på det. Vi har en isolert beholder med to
rom hvor alt matavfallet kastes. Vi legger
sagflis mellom lagene og blander med en
blandestav. Isolasjonen og omsetningen
i komposten gir nok varme til at den kan
brukes hele året og vi får flott jord som
kan brukes til blomsterbed og annet. Vi
deler også renovasjon med naboen. Slik
sparer vi penger og gjør godt for miljøet.
Kjøper lokalt
Den største utfordringen er plastavfallet.
– Det blir for mye av det. Jeg prøver å bruke
gjenbruksposer i størst mulig grad. Etter
min mening er handlenettene til Meny det
beste butikken kan tilby. Jeg har også funnet
gjenbruksposer på Amazon.com og har sendt
inn forslag til Enklere Liv om at disse posene
bør de selge som erstatning for alle de små,
tynne posene man har frukt og grønnsaker
i på butikken.
En annen lur ting er å handle lokalt og kjøpe
i stort fra lokale produsenter. Og selvfølgelig
matauk fra skog og mark som ligger der
gratis.
– Vi kjøper både frukt og grønnsaker lokalt
når vi kan. Det finnes jo egne selskaper som
leverer økologisk frukt og grønnsaker på
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 5
Portrettet l Tekst og foto: Journalist Sonja Evang
Den som ikke er særlig
god på å kaste, ser
mulighetene i det meste. Mariannes tips
en
til små, men viktige tiltak som bidrar til
grønnere hverdag:
sabonnement
• Gå sammen med naboen om å dele avfall
e
reklam
• Si nei til uadressert
• Bruk handlenett på butikken
• Bruk gjenbruksposer til frukt og grønt
•Ha varmkompostering hjemme
er
•Vask hus og ruter med mikrofiberkluter, mopp
)
sitron
og
og kaldt vann (og eddik
•Rens pipa med eggeskall og potetskrell
• Kjøp lokal mat
ferdige
•Lag potter av avispapir isteden for å kjøpe
• Kjør kollektivt
annet.
• Se mulighetene i avlagte klær, møbler og
Redesign.
døra, også mel av forskjellige slag.
Andelsgårder er i skuddet, ikke minst her
i Vestfold hvor Holt Gård går foran som et
godt eksempel. Folks interesse er stor og
andelene blir borte på et blunk.
Det hadde vært fint å få til mer av det rundt
her, både med tanke på å bidra til mer
økologisk landbruk og ikke minst nært
produsert mat.
I hygienens navn
Maten hos Marianne lages for det meste
på vedkomfyren i vinterhalvåret når det
fyres likevel.
– Det er et poeng å kunne være uavhengig
av strøm om strømmen skulle gå. Derfor
lager jeg mat på vedkomfyren og har valgt
ikke å ha oppvaskmaskin. Hvorfor bruke
oppvasktabletter som man ikke riktig vet
hva inneholder? Tenk på alt vi heller ut i
våre vassdrag i hygienens navn. Inkludert
såper, sjampoer og andre kroppspleieprodukter. Selv bruker jeg mikrofiberkluter,
mopper og varmt vann for å gjøre det rent
– og eddik og sitron utenom det. For over
30 år siden var jeg på Sicilia på en kaffebar
hvor de vasket glassene med kaldt vann og
gjorde en sving over drikkekanten med en
halv sitron. Det var en aha-opplevelse den
gangen. Men det var ikke så dumt!
Medlemsfordeler
Som medlem i Norges Bygdekvinnelag har du en rekke medlemsfordeler. En av disse er
Agrol-landbrukets fordelsprogram. Vi anbefaler deg å ta en titt på denne da den gir gode
rabatter på blant annet drivstoff, strøm, bil, telefoni, byggevarer m.m. Nærmere informasjon
om medlemsfordeler og fremgangsmåter for å oppnå rabatt finner du på www.agrol.no eller
ved å kontakte Agrol på tlf. 815 24 765.
SIDE 6 I BYGDEKVINNER 02/2013
Tekst: Cesilie Aurbakken
l Matkultur
Oppskriftstafett
- og vinnerne ble Onsøy og Akershus
Mimosasalat
1 boks fruktcocktail (stor)
1 boks ananas
2 stk skrelte epler
1⁄2 ts salt
1⁄4 ts svart pepper
1 boks seterrømme
1 pk lettmajones
Det var lokallaget Onsøy Bygdekvinnelag i Østfold som gikk av
med seieren for flest oppskrifter på Bygdekvinnelagets nettsider,
mens Akershus Bygdekvinnelag vant i kategorien for beste fylke.
De fikk henholdsvis kr 5.000 og 10.000 i premie.
I alt ble det gjennom oppskriftstafetten lagt ut over 500 oppskrifter
fra lokallag over hele landet. Dette er en fantastisk start på Bygdekvinnelagets digitale ”matskattekammer” for tradisjonsmat.
Se http://www.bygdekvinnelaget.no/matkultur/oppskrifter
2 ss slottssennep
Sil saften fra frukten. Del de
skrelte eplene i små biter.
Bland rømme, majones, sennep
og smak til med salt og svart
pepper. Bland så sammen
røren med all frukten.
Kan brukes til all slags kjøtt
og koldtbord
Type rett: Festmat
Vanskelighetsgrad: Lett
Antall porsjoner: 6
Tilberedningstid:
Ca. 20 minutter
Oppskrift fra Kråkstad
Bygdekvinnelag
Foto: Annie Guttormsen
Oppskrifter fra hele landet
Tusen takk til alle dere bygdekvinner som har bidratt til å gjøre
god mat fra hele landet lett tilgjengelig for folk flest.
Oppskriftsidene er de mest besøkte på Bygdekvinnelagets hjemmesider www.bygdekvinnelaget.no. Selv om den nasjonale stafetten
nå er over, må dere ikke slutte å legge ut nye oppskrifter. Målet til
Bygdekvinnelaget er å gjøre denne databasen til landets beste og
mest brukte database for tradisjonsmat. Da trenger vi enda flere
oppskrifter fra nord til sør og fra øst til vest i kongeriket Norge. Så
fortsett å legge ut oppskrifter du ønsker å dele med andre. Alle kan
legge ut oppskrifter ved å gå inn på http://bygdekvinnelaget.no/user
og opprette konto og passord.
Er det behov for teknisk bistand eller et ønske om nettkurs i ditt lokallag? Ta kontakt
med Mari Gjengedal i Norges Bygdekvinnelag, mari.gjengedal@bygdekvinnelaget.no
eller på telefon 22 05 48 18 onsdag mellom 09.00 – 13.00.
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 7
Nytt fra administrasjonen
l
Tekst: Cesilie Aurbakken
100
Bygdekvinner i
I administrasjonen er vi i full gang med gjennomføring av årets
aktiviteter. Verveaksjoner og medlemspleie, inspirasjonsseminar,
feiring av 100-årsjubileet for kvinners stemmerett og mye mer.
Kos deg med Bygdekvinner nr.2 og hold deg oppdatert på hva
som skjer i organisasjonen.
Kort i postkassen
Som medlem i Bydekvinnelaget har du nå mottatt et hyggelig
postkort fra oss hvor vi spør deg om å tipse oss om nye medlemmer
til Bygdekvinnelaget. Dette er et av flere tiltak for å nå målet
om en årlig medlemsvekst på 1% . Skal vi være en slagkraftig
organisasjon også i årene framover må vi ha en solid medlemsmasse. Følg bruksanvisningen på kortet dere har mottatt og så
tar vi oss av resten. Dersom dine tips fører til medlemskap, er
du med i trekningen av et fire dagers matkurs for to personer
hos mesterkokken Arne Brimi. Les mer på s. 34-35.
Inspirasjonsseminar
Velkommen til inspirasjonsseminaret ”Bygdekvinner i 100”
på Lillehammer 18. -20. oktober i år. Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi fylle rollen som inspirator,
pådriver og samfunnsaktør. Derfor vil vi bruke disse dagene
sammen til organisasjonsutvikling, kompetansebygging og
erfaringsutveksling. Før du reiser hjem har du også knyttet nye
kontakter med bygdekvinner fra hele landet, og fått med deg noen
gode opplevelser. Gled deg til en helg med faglig påfyll, nettverksbygging, egenutvikling og ikke minst mye moro. Ta en titt på
programmet på side 20-21, la deg inspirere og meld deg på.
Stemmerettsjubileet
11. juni inviterer Bygdekvinnelaget til lunsj i Landbrukets Hus
fra kl.12. Det skal feires at det på denne dagen er 100 år siden
Stortinget vedtok stemmerett for kvinner. Etter lunsj er vi med
i festprosesjon og det som skjer i sentrum i Oslo.
Meld dere på ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no
eller på tlf. 22 05 48 17.
SIDE 8 I BYGDEKVINNER 02/2013
La deg inspirere på
inspirasjonsseminar!
Momskompensasjon - penger tilbake
Hvert år kan frivillige organisasjoner søke staten om å få kompensert
momsutgifter til varer og tjenester de har hatt i løpet av året.
I 2012 søkte Norges Bygdekvinnelag om momskompensasjon
for kroner 1 154 102,-, og fikk tilbakebetalt kroner 564 175,-.
Av disse søkte til sammen 88 lokale bygdekvinnelag og fikk
refundert totalt kroner 192 776,-. I statsbudsjettet for 2013 ble
det vedtatt å øke kompensasjonen til organisasjoner fra. ca. 600
millioner kroner i 2012 til ca. 950 mill for 2013. Dette betyr i
praksis mer penger til de lokallag og fylkeslag som søker om
refusjon for regnskapsåret 2012. Vi oppfordrer derfor alle lag i
Norges Bygdekvinnelag om å benytte seg av denne ordningen.
Om kort tid vil de lokale kassererne motta et enkelt søknadsskjema fra Norges Bygdekvinnelag. Dette fylles ut og returneres
tilbake til oss i administrasjonen innen 17. juni.
Administrasjonen ønsker dere alle en riktig
god sommer og lykke til med feiringen av
kvinners stemmerett 11. juni 2013.
Se og spre Velkommen til Bygdekvinnelaget på
http://www.youtube.com/watch?v=3jhfDPyXLtY
Administrasjonen
Norges Bygdekvinnelag
Beredskapsarbeid
Cesilie Aurbakken
Generalsekretær
i Norges Bygdekvinnelag
Styret i Norges Bygdekvinnelag vedtok 7. februar i år å melde seg ut av Kvinners Frivillige
Beredskap (KFB). Begrunnelsen for dette er at KFBs strategier og arbeid i for liten grad
berører Norges Bygdekvinnelags kjernesaker. Bygdekvinnelaget har derfor valgt å prioritere
beredskapsarbeidet i regi av egen organisasjon.
Marie Aaslie
Organisasjonskonsulent
Bygdekvinnelag har vært medlem av paraplyorganisasjonen KFB i over 60 år. Viktigheten
av sivilt beredskap har alltid stått sentralt i Bygdekvinnelaget, og vi har derfor deltatt
aktivt siden etableringen. Dette er også bakgrunnen for at Bygdekvinnelaget har vært
opptatt av løpende fornying og utvikling av KFB gjennom flere innspill for at KFB til
en hver tid kunne speile medlemsorganisasjonenes felles interesser og behov.
Norsk matproduksjon og matkunnskap er beredskap og sikkerhetsnett for befolkningen,
og vi mener at dette området i større grad burde synliggjøres i KFBs arbeid.
Selv om beredskapstankegangen er sterk i Bygdekvinnelaget, viser utviklingen de siste
årene at arbeidet med beredskap som er gjort av Bygdekvinnelagets medlemmer regionalt
og lokalt gjennom KFB, er synkende. I 2010 ble alle fylkeslag i Bygdekvinnelaget spurt
om sin beredskapsaktivitet tilknyttet KFB. Svarene viste at det på landsbasis var liten
kontakt mellom KFB og Bygdekvinnelagene.
Enkelte av våre medlemmer har reagert på at Bygdekvinnelag har valgt å melde seg ut
av KFB, og at de ikke på forhånd ble informert om at dette ble vurdert som et mulig
alternativ. Dette har vi forståelse for da flere av lagene har hatt et aktivt samarbeid med
organisasjonen og deltatt på kurs og seminarer i regi av KFB. Men ut i fra en totalvurdering mener vi at Bygdekvinnelaget i større grad kan ivareta sin rolle som aktør
i arbeidet med sikkerhet og beredskap utenfor KFB, enn innenfor. Alle fylkesledere i
Bygdekvinnelaget fikk en grundig orientering om bakgrunnen for utmeldelsen på årets
fylkesledersamling i april.
Ingrid Grene Henriksen
Organisasjonskonsulent
Astrid Seime
Organisasjonskonsulent
For å konkretisere hvordan Bygdekvinnelaget skal arbeide videre med beredskap, er det
nedsatt en arbeidsgruppe. Gruppen skal legge fram et forslag til beskrivelse av beredskapsarbeidet med mål, strategi og tiltak. Arbeidsgruppen vil bli ledet av nestleder i
Norges Bygdekvinnelag Siri Bruem og være representert ved Ellen Klynderud (Frogn
Bygdekvinnelag), Bodil Løge Wiig (Orre Bygdekvinnelag) og Cesilie Aurbakken
(generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag).
Mari Gjengedal
Brukerstøtte nettsider
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 9
Nærings-, arbeids- og samfunnsliv
Bell Barta Torheim (til v.) og Kathrine
Kleveland med T-skjorter som er delt
ut i forbindelse med informasjonskampanje om GMO.
Sunn skepsis til
GMO
Nettverk for GMO-fri mat og fôr ble etablert i 2009. Formålet er å spre en føre-varholdning til genmodifiserte organiser (GMO). Norges Bygdekvinnelag fikk rollen som
koordinator. Nettverket består av 18 miljø-, solidaritets- og bondeorganisasjoner fra
Greenpeace til Norges Bondelag.
Nettverket er kritiske til GMO, har som
formål å spre en føre-var-holdning til GMO
og ønsker mer uavhengig forskning på GMO.
Sunn skepsis og informasjon har vært en
hovedoppgave. Det blir sendt høringssvar
vedrørende søknader og vi har utfordret
de politiske partiene på deres syn om GMO
SIDE 10 I BYGDEKVINNER 02/2013
og deltatt i debatter mm. Nettverket sier
nei til dagens GMOer fordi de har uønskede
effekter på miljøet, det er usikkerhet rundt
helseeffekter, det er lite nytte i dagens
GMOer og omfattende dyrking av GMO
bidrar til at vi mister mangfold i og rundt
åkeren og kontroll over såfrø og matfatet.
Vi spør også: Hvem tjener på GMO i dag?
Det er i alle fall ikke verdens fattige.
Genteknologien uten grenser
Genene inneholder informasjon om hvordan celler bygges og vedlikeholdes i alle
levende organismer. Alle genene utgjør
Tekst: Kathrine Kleveland og Bell Barta Torheim
arvestoffet og er det som gjør at torsk er
torsk og grantre er grantre. Mennesker har
drevet seleksjon av dyr og planter siden vi
startet med å drive jordbruk. Både puddelen
og schäferen stammer fra ulven, og menneskene har avlet videre på dem. Men de
som driver med avl av hunderaser kan
bare bruke arvestoff fra andre hunderaser.
Med genteknologi er denne begrensningen
borte. Gener kan flyttes mellom ulike arter:
En hund kan få et gen fra en bakterie og
en tomat kan få et gen fra en flyndre, for å
nevne to eksempler.
En genmodifisert organisme er en plante,
et dyr eller en mikroorganisme som har
fått arvestoffet endra ved hjelp av genteknologi. I teorien kan vi da lage alle tenkelige
nye organismer: Matplanter som tåler tørke,
gris med menneskehjerte eller bananer med
innebygget kolera-vaksine. Foreløpig er det
bare fire genmodifiserte planter - soya,
bomull, mais og oljeraps - som dyrkes i
noe særlig omfang. USA, Canada, Brasil
og Argentina dyrker mest GMO.
hvert år. Monsanto håndhever strengt sine
patentregler og saksøker bønder ofte.
nytteverdi, er etisk og egnet til å fremme
en bærekraftig utvikling.
Norge importerer store mengder soya til
dyrefôr, men også til blant annet margarinproduksjon og soyaolje. Denne soyaen er
ikke genmodifisert, og er i hovedsak produsert i Brasil. En samlet landbruksnæring i
Norge følger en selvpålagt restriktiv linje
og tar ikke i bruk GMO-fôr.
På grunn av EØS-avtalen må Norge ta stilling til alle GMOer som EU godkjenner.
Men som et unntak i EØS-avtalen får Norge
følge vår egen genteknologilov. Regjeringa
forbød genmodifisert oljeraps i desember
i 2012, og det var vi selvsagt veldig glade for!
Oljerapsen utgjør en miljørisiko i Norge.
Frø kan komme på avveie og spire i norsk
natur. Rapsfrø er spiredyktig selv etter flere
år i jorda. Dersom genmodifisert raps etablerer seg, vil pollen kunne spres med vind
og insekter. Praktiske følger av dette er at
ugras kan bli sprøytemiddelresistente
(begynne å tåle sprøytemiddelet), eller
at resistente rapsplanter kan opptre som
ugras i andre avlinger.
Helserisiko knyttet til GMO er lite undersøkt
og i vurderingen av helserisiko er det stort
sprik mellom forskere. I dag er GMO-forskningen dominert av multinasjonale selskap,
og det er nettverket sterkt kritiske til.
Verdens beste genteknologilov
I Norge har vi trolig en av verdens beste
genteknologilover. Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes
når det ikke foreligger fare for miljø- og
helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig
vekt på om utsettingen har samfunnsmessig
Ikke genmodifisert mat i Norge
I Norge trenger vi ikke sjekke om maisboksen
eller soyaoljen inneholder genmodifiserte
planter. Ingen genmodifisert mat er til nå
godkjent for salg i Norge. Men det står en
Spydspiss i industrilandbruket
Dagens GMOer er stort sett planter som
er laget for enten å tåle sprøytemidler eller
produsere insektgift. Roundup Ready soya,
fra Monsanto er verdens mest utbredte genmodifiserte plante. Samme selskap selger
både såfrø og tilhørende sprøytemidler.
Dagens GMOer er spydspissen i en industrialisert landbruk med utbredt bruk av monokulturer og mer utpining av jorda.
Dyrking av GMOer i stor skala har ført til
så utbredt bruk av ugrasmiddelet Roundup
at ugras har utviklet resistens mot Roundup.
Derfor brukes nå farligere sprøytemidler
for å hanskes med ugraset. Insektresistente
GMOer bidrar til spredning av insektgift i
økosystemene. I tillegg til å drepe skadeinsektene, kan nytteinsekt også bli rammet.
Patent er et midlertidig monopol på en oppfinnelse. GMOer blir ofte patenterte slik
at selskapet får enerett til å selge såfrøene,
kontroll over videre forskning på GMOen
og kan hindre bønder i å ta vare på såfrø
fra egen avling slik at de må kjøpe nye såfrø
Kathrine Kleveland holder app
ell på vegne av Nettverk for
GMO-fri mat og fôr
til Erik Lahnstein, tidligere stat
ssekretær i Miljøverndeparte
mentet.
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 11
rekke GMOer i kø for mulig godkjenning,
så Bygdekvinnelaget og de andre organisasjonene i Nettverk for GMO-fri mat og
fôr må opprettholde presset.
Tre GMOer ligger til vurdering i regjeringa:
En potet som er genmodifisert til å få endret
stivelsesinnhold til bruk i papirindustrien
og to maistyper som begge er genmodifisert til å tåle sprøytemidler. Det ene er så
skadelig at det er forbudt brukt i Norge.
Nettverk for GMO-fri mat og fôr er ikke
prinsipielt i mot GMO, men vi er trygge
på at dagens GMOer ikke er gode nok og
vil ikke ha GMO i Norge!
Forbrukermakt og kunnskap
Forbrukermotstanden er stor og forbrukermakt er viktig. Men da må det kunnskap
til. Informasjonskampanje om GMO i
2012 ble finansiert med 1 million kroner
i offentlige midler over jordbruksavtalen.
Foredrag er holdt for over 2000 personer.
I tillegg var det foredragsturne med internasjonale foredragsholdere i Oslo, Trondheim,
Bergen og Ålesund, der blant annet forbrukerminister Inga Marthe Thorkildsen deltok.
Kortfilmen ”Hvem skal eie frøet?” ble
laget. Den kan ses på Youtube. En
informasjonsbrosjyre og postkort
kan bestilles fra Bygdekvinnelagets kontor.
Informasjonsbrosjyre
kan bestilles fra Bygdekvinnelagets kontor.
Les om GMO på
www.bygdekvinnelaget.no/miljo
- Søk på GMO
Aktuell artikkel:
www.bygdekvinnelaget.no/
kompromisslos-kamp-om-safro
1913-2013
un d
reårsjubileet
Slik
bestiller du
h
ed
Nationen feirer at kvinner i Norge har hatt
stemmerett i hundre år med et ekstra tilbud
til Norges Bygdekvinnelag. Nå kan du bestille
Nationen i fire uker for kun 100 kroner.
gra
tu
le
rm
re
Nationen i fire uker
til kun 100 kroner
Nationens kvinnelag
Ved
bestilling
får du med
vårt lekre
bærenett
Send navn og adresse til:
nationen@mediaconnect.no
Eller ring:
23 33 91 52
SIDE 12 I BYGDEKVINNER 02/2013
Abonnementet
stopper automatisk etter fire uker dersom det ikke fornyes
Tekst: Tove M. Bolstad
l Juridisk hjelpetelefon
Hjelpetelefonen
- snart i fire år
ut fra den konkrete situasjonen dere er i.
Når det gjelder samlivsbrudd kan dere se
bort fra regler hvis dere blir enig om noe
annet. Blir dere ikke enige, reguleres bruddet
etter ekteskapsreglene for ektefeller.
Samboere har ingen samboerlov. Når det
gjelder arv og du ikke selv kan hevde synet
ditt, da er det viktig at reglene for disposisjonene dine er fulgt.
Fra 2009 har Bygdekvinnelaget tilbudt
medlemmer å ringe den juridiske hjelpetelefonen for å prate om rettslige spørsmål.
Hva er rettslige spørsmål? Jo, de er av mange
og ymse slag. I samfunnet vårt, som er så
regulert, forholder vi oss daglig til lov og
rett uten å tenke over det. Men så dukker
det opp situasjoner der en tenker særlig
mye på retten sin, og det er slike telefoner
jeg tar imot fra dere. Samtalene kan dreie
seg om problemer med naboen, med
snekkeren, med skolen og med NAV osv.
§
Gjennom fire år har jeg hatt interessante
samtaler om mangt med mange. Likevel er
det to livsområder som stadig kommer opp.
Hva har jeg rett på når vi skilles og hva kan
jeg gjøre for at arven etter meg blir rettferdig?
Sånne store spørsmål løser en ikke på en
liten time, og det er heller ikke meningen.
Men jeg kan vise vei til løsningen, både
ved å fortelle om hovedreglene som gjelder i
ditt tilfelle og hjelpe med å finne rådgivere.
Ingen saker er like og alle saker må løses
Mange i Bygdekvinnelaget er knyttet til
gårder. I det tette samlivet er det ikke lett
å holde orden på hva som er ditt og mitt.
Men så har du begynt å lure, og når du
først ringer, så har du tenkt en stund over
saken og kommet til at du vil snakke om
det. Et viktig skritt. Bare det å fortelle om
situasjonen kan være til hjelp for å klargjøre
veien videre for deg selv. Eller det kan være
at noe nytt og brått kommer på og du trenger
å orientere deg i den nye situasjonen raskt.
Hjelpetelefonen kan være et første steg.
Telefontjenesten er belagt med taushetsplikt.
Den konkrete saken, navn, telefonnummer
og bosted forblir selvsagt hos meg i fortrolighet. Men Bygdekvinnelaget ønsker
å kunne fange opp hva slags saker dere
vil snakke med meg om. Derfor gir jeg
dem en gang i blant oversikt over hvilke
rettsområder vi er inne på i samtalene;
familierett, arverett, trygderett, skatterett,
odelsrett osv.
Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid
Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter.
Rådgiver Tove M. Bolstad kan nås på tlf. 92 26 12 40.
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 13
Fylkesledersamling
l
Tekst: Ingrid Grene Henriksen Foto: Siri Juell Rasmussen
Ni nye fylkesledere klare til innsats!
Foran fra v.: Oliva Bratteng, Nordland; Margunn Hauso, Hordaland; Irene Furulund, Akershus og Hilde Wahl Moen, Sør-Trøndelag
Andre rekke fra v.: Anna-Marie Grønnerød, Østfold; Ingrid Vingelsgaard, Hedmark; Gunvor Dyvik Friisvold, Møre og Romsdal
og Ragnhild Kvame, Sogn og Fjordane. Bak: Olaug Vikingstad, Rogaland.
Et
høydepunkt i året
Den årlige fylkesledersamlingen er en
møteplass der fylkeslederne blir kjent med
organisasjonen, hverandre, styret og de ansatte.
I år var ni nye fylkesledere med for første
gang. Det ble lagt vekt på inspirasjon, kunnskaper og erfaringsutveksling, og på et
variert program stod alt fra Else Michelets
enkvinneskabaret Nora 2013 til til lynkurs
i bruk av egne nettsider.
Tørre å spørre
- Samlingen har vært til stor inspirasjon
for meg som ny fylkesleder, sa Gunvor
Dyvik Frisvold, Møre og Romsdal.
Alle fylkeslederne fortalte om arbeidet i
eget fylkeslag, framtidsplaner og tanker
om å være fylkesleder. Dette er en viktig
del av samlingen for å fange opp idéer
som kan gjennomføres i egne styrer og
lag. Det var enighet om at målet på 1%
medlemsvekst skal nås. Etter en aktiv idédugnad ble det en lang liste over gode forslag
til hvordan en kan få nye medlemmer i laget.
- Vi må tørre å spørre for det er mange
som venter på å bli spurt, ble det sagt.
SIDE 14 I BYGDEKVINNER 02/2013
Hva skjer?
For tillitsvalgte er det viktig å ha kjennskap
til aktuelle saker og hva det blir arbeidet med
i Bygdekvinnelaget. Det ble orientert om
den nye råvareaksjonen som skal gjennomføres i 2014 – 2015 - Norsk frukt og bær,
målet med og innholdet i årets inspirasjonsseminar og ordningen med momskompensasjon for fylkes- og lokallagene. I forbindelse med Stemmerettsjubileet i 2013
ble det informert om hva som gjøres fra
Bygdekvinnelaget sentralt og inspirert til å
gjennomføre egne arrangement eller støtte
opp om andres tiltak. Alle fikk et nyttig
kurs om hvordan en legger ut saker på
nettsidene og informasjon om Bygdekvinnelagets internasjonale arbeid.
Frivillighetens verdi
Frivillig innsats har stor verdi for samfunnet,
for den enkelte og omregnet i årsverk og
kroner. Birgitte Brekke, generalsekretær i
Frivillighet Norge, understreket hvor viktig
det er å synliggjøre og ta vare på den frivillige
ressursen. Folk ønsker å bidra i nærmiljøet
og gjøre en innsats uten å være medlem.
Dette gir mulighet til å knytte til seg folk
utenfra, lære nytt og bli kjent med nye
mennesker.
Som et ledd i å dyktiggjøre fylkeslederne
hadde Ellen Klynderud, tidligere generalsekretær i Bygdekvinnelaget, en sekvens
der hun ga gode råd og delte erfaringer
om hva som skaper grunnlag for godt styrearbeid. Studieforbundet næring og samfunn er et serviceorgan for Bygdekvinnelaget når det gjelder kursopplegg.
Generalsekretær Birgitte Johnsen informerte
om www.naeringogsamfunn.no studieforbundet og inspirerte til å gjøre idéer
om til kurs.
- Er no endå meir
”gira” og klar for
fylkesleiarjobben!
(Margunn Hauso, ny fylkesleder fra Hordaland)
Tekst: Ingrid Grene Henriksen
l Aktuelt
2013 – Kvinnestemmer i 100 år
I
Norge feires allmenn stemmerett for
både kvinner og menn. Jubileet markerer
en historisk hendelse og viktig milepæl i
norsk historie og skal også engasjere i samtid og framtid.
- Vedtaket for 100 år siden kom etter en beinhard politisk kamp helt siden kravet for
kvinners stemmerett for alvor ble reist for
første gang på 1880-tallet. Forkjemperne
møtte en bastant mur av motstand, tuftet
på religiøse overbevisninger, ideer om at
kvinner ikke hadde noen plass i det offentlige
liv og forestillinger om at kvinnens natur og
samfunnsoppgave gjorde stemmerett upassende, skriver redaktør Per Anders Madsen
i en artikkel i Aftenposten 29.12.2012.
Historiske fakta
Kanskje finner du en kjempende ”formor”
om du går inn på Stortingets nettsider?
Der finnes bl.a. fakta om stemmerettskampen, referat fra stortingsdebatter og
navnelister fra underskriftskampanjer. På
Stemmerettsjubiléets nettsider finnes også
mye relevant bakgrunnsstoff, og der kan
en registrere egne tiltak, få idéer, laste ned
bilder og bestille gratis materiell.
Arrangement landet rundt
Vi vet det skjer mye rundt i landet, og vi velger
denne gangen å nevne tre av mange tiltak.
Ål Bygdekvinnelag, Buskerud søkte og fikk
15 000 kr fra nasjonale midler til sitt arrangement 8.mars. - Det vart god stemning og
eit oppmøte over all forventning; alt i alt ei
feiring verd eit hundreårsjubileum, les vi
på lagets nettside.
Nes og Helgøya Bygdekvinnelag, Hedmark
inviterer til en dag som skal inspirere, sette
fokus på å tørre, ta utfordringer, ledelse og
innovasjon. Arrangementet skal være et møtested for nettverksbygging, kunnskapsdeling
og meningsutveksling.
Det ble overskudd på kr 70.000 da Åseral
Bygdekvinnelag, Vest-Agder laget kalender
med utgangspunkt i lokale og sentrale ordtak
med bilder til. I anledning stemmerettsåret
ble inntekten øremerket Røde Kors hjelpetelefon for kjønnslemlestede kvinner og
tvangsekteskap.
Bygdekvinnelagets nettsider
og kurs
På nettsidene er det eget menypunkt for
Stemmerettsjubileet med inspirasjon og
informasjon. På Idébanken kan alle legge
inn egne tiltak og arrangement til gjensidig
glede. Som nevnt annet sted i bladet har
Bygdekvinnelaget utarbeidet kursopplegget
Kvinnestemmer i 100 år. Det er godkjent av
studieforbundet. Meld inn og så dere er i gang!
Velkommen til fest i Oslo 11. juni
- eller du kan feire der du er.
Vi er bare halvveis i jubileumsåret så det er
fortsatt mange muligheter til markering.
Lykke til videre med feiring av stemmerett
for kvinner!
www.bygdekvinnelaget.no/stemmerettsjubileet-2013
www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Kvinnestemmerett/
www.stemmerettsjubileet.no
www.aftenposten.no/meninger/Ikke-uten-kamp-7079951.html#.UYYr6EocNlM
DEN GODE SMAKEN
Av Møre og Romsdal Bygdekvinnelag
- En enestående god matbok, står det om Den gode smaken i Mat fra Norge
3/13, utgitt av Aftenposten. Boka fra Møre og Romsdal Bygdekvinnelag er om
bygdekvinner, mat og matkultur. - Kombinasjonen av historie, mat, historier
og spennende bilder er unik, skriver PAB.
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 15
Kvinnestemmer i 100 år
l
Tekst: Forfatter Rita Løvseth Sandnes Foto: Nasjonalbiblioteket
Kamp for kvinners
stemmerett
Gina Krog var en av de mange som kjempet en livslang kamp for at kvinner skulle
få samme statsborgerlige rettigheter som menn. Det var en så
grunnleggende sak det hele handlet om i årene før 1913.
SIDE 16 I BYGDEKVINNER 02/2013
I 2013 er det 100 år siden norske kvinner
fikk stemmerett. Norge ble den første suverene stat som grunnlovsfestet allmenn stemmerett for kvinner da et enstemmig Storting
vedtok dette 11.juni 1913. Men denne strålende seieren kom ikke av seg selv, det lå
lange og harde kamper bak, ofte med store
omkostninger for enkeltindividet.
Lederskikkelse
Gina Krog (1847-1916) er en av de viktigste
kvinnesaksforkjemperne i norsk historie,
og hun utpekte seg tidlig som en lederskikkelse da kvinnebevegelsen begynte å
organisere seg på 1880-tallet. Fra første
stund var Gina Krog tydelig på at kvinner
måtte få like økonomiske, sosiale og politiske
rettigheter som menn. Hun kjempet spesielt
for kvinners stemmerett, en kontroversiell
sak på den tiden.
Gina (eg. Jørgine Anna Sverdrup Krog)
ble født i Flakstad i Lofoten 20.juni 1847.
Faren, sogneprest Jørgen Sverdrup Krog,
døde fem måneder før hun ble født. Moren,
Ingeborg Anna Dass Krog (f. Brinchmann),
satt igjen alene med tre barn. Slik skikken
var flyttet hun med barna til mannens
familie, på Karmøy, og der ble de boende i
åtte år. I 1855 flyttet moren og de tre barna
til Kristiania. Ginas søster døde i ung alder,
men broren Fredrik Arentz Krog ble en trofast støtte for Gina gjennom hele livet.
Han ble jurist og giftet seg senere med
Cecilie Thoresen fra Eidsvoll, Norges
første kvinnelige student.
Født kvinnesakskvinne
Gina fikk sin utdanning ved pikeskoler i
Kristiania. Senere underviste hun, men fra
begynnelsen av 1880-tallet viet hun sitt liv
til kvinnekampen. Da begynte hun også å
skrive i dagspressen. Gina sa selv at hun var
født kvinnesakskvinne og at hun gjennom
hele oppveksten hadde følt sterkt på den urettferdigheten som ble gjort på bakgrunn av
kjønn.
Tidlig på 1880-tallet tilbrakte Gina et år
ved Bedford College i England. Dette året
skulle bli avgjørende for henne. Her kom
hun i kontakt med den engelske kvinnesaksbevegelsen, og da hun kom tilbake til
Norge var hun klar til å kjempe for kvinners
rettigheter. Da gikk hun inn i sin ”kamptid”,
som hun selv kalte det. Hun overtok på
sett og vis den posisjonen Camilla Collett
hadde hatt som kvinnesakens store forkjemper, med Camillas velsignelse. I 1884
skrev Gina til Camilla og ba henne gå med
i kampen, men får til svar fra Camilla at
hun er ferdig og avskjediget når det gjelder
denne saken, men ”De Frøken Krog har
Fremtiden for Dem.” Gina viet hele sitt
voksne liv til kvinnekampen og var en foregangskvinne også på andre områder: Hun
var en av de første kvinnene som gikk i
fjellet og var på flere fotturer i Jotunheimen.
Kamp og splittelse
Gina var sterkt inspirert av engelsk og amerikansk mønster i kvinnesaken, og la seg tidlig
på en radikal linje. Hun ville ha like økonomiske, politiske og sosiale rettigheter
for kvinner og menn, hun godtok ingen
halvveis- eller delvise løsninger. Det var
mange som var for kvinnesaken, men de
kvinner hadde adgang; kvinnefrigjøringen
måtte være kvinnenes eget verk. Det samme
gjentok seg i 1898, da Kvinnestemmerettsforeningen ville legge seg på en mer
moderat linje i stemmerettsspørsmålet.
Gina brøt ut og dannet Landskvinnestemmerettsforeningen. Hun startet også Norske
Kvinners Nasjonalråd i 1904, og satt som
leder der til sin død i 1916.
Frihet og selvstendighet
Gina Krog var redaktør av tidsskriftet Nylænde
i nesten 30 år, fra oppstarten i 1887 og til
sin død i 1916. Fra 1893 tok hun også over
det økonomiske ansvaret for bladet.
Gjennom Nylænde fikk hun mulighet til
å sette dagsorden i kvinnekampen, og det
var en mulighet hun benyttet til fulle.
- Det er ingen ting som gjør en så fri
og selvstendig som nettopp kampen for
frihet og selvstendighet, sa Gina Krog i
1884. Gjennom en livslang kamp bidro
hun til å gi alle Norges kvinner økt frihet
og selvstendighet, ved å kjempe for den
”Det er ingen ting som gjør en så fri
og selvstendig som nettopp kampen
for frihet og selvstendighet.”
hadde høyst forskjellige oppfatninger av
hva som var riktig og viktig å kjempe for.
Kvinners stemmerett var et av de mest
omstridte temaene, og de som kjempet for
den, møtte mye motstand. Det skulle bli
tydelig også i Norsk Kvinnesaksforening,
som Gina var med og startet opp i 1884.
I en artikkel i Nyt Tidsskrift i 1884 gikk
Gina ut med sine tanker om stemmerett
for kvinner, og i november 1885 kom det
til full splittelse i Kvinnesaksforeningen etter
at Gina hadde holdt sitt foredrag Stemmeret
for kvinder. Daværende formann Hagbard
Berner trakk seg i protest mot at Gina i det
hele tatt fikk slippe til med sitt foredrag om
stemmerett, mens Gina reagerte ved å starte
Kvinnestemmerettsforeningen, der bare
grunnleggende rettigheten stemmerett er.
De to viktigste argumentene hennes var
at stemmerett for kvinner var rettferdig
og til nytte for samfunnet, da også menn.
Jeg tror ikke norske kvinner hadde fått
stemmerett så tidlig som i 1913 hvis det
ikke hadde vært for Gina Krogs personlige
bidrag i denne kampen.
Da Gina Krog døde 14.april 1916 ble hun
den første kvinne som ble gravlagt på
Statens bekostning. Det arbeidet hun la
ned for kvinnesaken forplikter oss til å
fortsette kampen for kvinners rettigheter,
og ikke minst til å bruke stemmeretten,
en hardt tilkjempet rettighet vi har takket
være kampen som Gina Krog og hennes
kampfeller førte.
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 17
Dagens
tips
GOD, GOD SAMVITTIGHET
SUNT & GODT Produkter av norsk kvalitetskjøtt
renskåret for fett, naturlig rik på proteiner,
har lite karbohydrater, men det aller viktigste
på en fin sommerdag: Nydelig smak!
NYHET!
SE HELE SERIEN OG FÅ GRILLTIPS PÅ GRILLGILDE.NO
SIDE 18 I BYGDEKVINNER 02/2013
Tekst: Kirsten Inga Kamrud
l Aktuelt
Miljøskaping
M
iljø er mangt og mykje, heilt frå
ozonlaget til plastposar, frå
genmodifisering til jordvern.
Mykje av dette er stort og langt utanfor
vår rekkevidde, vi gir på ein måte opp
og tenkjer at det får gå sin skeive gang.
Kva kan vesle eg gjera for forskjell?
Miljø er også både fysisk og psykisk
eller ei blanding av desse.
Dette skal handle om bygdemiljø. Ettersom
dette er bygdekvinnelaget, skulle konseptet
«bygd» vera kjent, altså eit geografisk område
der det er og/eller har vore gardsdrift og
matproduksjon. Og der vi bygdekvinnene
held til. Kva kan vi gjera for å skape eit
godt miljø? Nyttar det? Hjelp det?
høyre til. Vi treng å kunne støtte kvarandre
og glede oss saman. Det finst både suksess
og motgang i dei fleste bygder. Å gjera noko
saman, å vera ein del av noko, skapar identitet. Og så treng vi å vera i aktivitet, både
fysisk og psykisk.
Om du er med i eit bygdefellesskap, har
du ulike mogelegheiter, men også ansvar.
Du har ansvar for å føre det vidare, få det
til å vekse og gro, skape noko nytt og vera
villeg til å ta i eit tak. Og vips, så har du eit
godt bygdemiljø! Ein plass det er godt å
vera og leva, eit samfunn for alle. Er dette
for rosenraudt, for Kardemommebyaktig?
Vil folk flest helst sitte heime og surfe på
nettet? Vil vi kvinner heller vera på Facebook og fortelja om dei nybaka bollane
og dei kjekke barna i staden for å delta
med bollebakst og trene handballaget for
barn? Eit tankekors, det?! Eg er einig i at
det ser litt ille ut ein gong i blant. Folk er
så travle og vil berre ha, men ikkje yte.
Om det no er slik, veit vi også at alt går
i bølgjer. Før eller seinare snur trenden
og noko nytt dukkar opp. Samfunnet er
stadig i endring.
Så om du trur på bygda og vil delta i
miljøet, så berre driv på med ditt, saman
med andre likesinna. Ver ein miljøskapar,
tru på verdiane dine og hald bygda i gang!
Ein må starte i det små og med det nære.
«Tek kvar og ein sin vesle stein er snart vår
åker rein.» Her må det altså samarbeid til.
Alle gode krefter i bygda bør møtast og så
lagar ein eit årshjul for alt som skjer og bør
skje og kven som har ansvaret for det. Når
fleire sit saman slik, dukkar det gjerne opp
nye idéar også, slik at hjulet får endå fleire
eiker og blir stødig og rullar trygt avgarde.
Det vi treng i alle bygdesamfunn, er møteplassar, og då meiner eg ikkje Facebook.
Barn, ungdom, vaksne og eldre treng å
møtast på ordentleg og føle eit fellesskap.
Kanskje gjera noko saman, oppleve noko,
skape aktivitet og liv i bygda. Dei fleste bygder
har ulike lag, organisasjonar, klubbar og
føretak som kan samle kreftene, bli sterkare
og tenke nytt.
Kva er det grunnleggande viktigaste for
oss menneske? For at vi skal utvikle oss
godt og rett har vi eit behov for å vera
kreative, bruke evnene våre og skape noko
av verdi. Det kan du gjera i ei slik bygd. Vi
menneske treng eit fellesskap, vi treng å
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 19
r
a
n
i
m
e
s
s
n
jo
s
a
r
i
p
s
n
I
Bygdekvinner i
Lillehammer 18. - 20.oktober 2013
Norges Bygdekvinnelag ønsker
velkommen til til en helg med
faglig påfyll, nettverksbygging,
egenutvikling og latter.
Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi
fylle rollen som inspirator, pådriver og samfunnsaktør.
Derfor vil vi bruke disse dagene sammen til organisasjonsutvikling, kompetansebygging og erfaringsutveksling.
Før du reiser hjem, har du også knyttet nye kontakter
med bygdekvinner fra hele landet og fått med deg
noen gode opplevelser.
Norges Bygdekvinnelags organisasjonshåndbok har
vært på ”service” og vil fremstå i ny drakt. Denne vil
bli presentert, og vi skal sammen diskutere bruken
i eget lagsarbeid.
Feiring av 100-årsjubiléet for kvinners stemmerett
blir det også.
Lokallag oppfordres til å investere i egne tillitsvalgte
ved å sponse reise og opphold. I retur får laget
inspirasjon og kompetanse til videre arbeid.
100
Til seminaret kommer flere
spennende innledere:
Aslak Sira Myre
”Bygda sett med asfaltøyne.
- Har bygda og bygdekvinnene
en framtid?”
Daglig leder av Litteraturhuset
og samfunnsdebattant
Sylvia Brustad
”Om livet i toppolitikken og hvordan
stå i stormen”
Fylkesmann i Hedmark og tidligere
stortingspolitiker og statsråd
Åslaug Haga
”God organisering gir slagkraft”
Direktør for Global Crop Diversity,
tidligere stortingspolitiker og
statsråd
Harald Stanghelle
”Bygdekvinner som
samfunnsaktør”?
Politisk redaktør i Aftenposten
Vi skal også oppleve forestillingen
”Ibsens kvinner” med skuespiller
Juni Dahr
SIDE 20 I BYGDEKVINNER 02/2013
Bygdekvinner i
100
På seminaret tilbyr vi en rekke kurs vi tror kan være nyttig for deg. Det legges opp til at du kan delta på to kurs
av en varighet på 1 time og 30 minutter. Enkelte av kursene går over 3 timer. Det betyr at du da kan delta på
kun ett kurs. Vi tar forbehold om at det kan bli endringer og at vi ikke kan love at alle kan få sine ønsker innfridd.
Hvordan skape økt aktivitet i laget? Kathrine Kleveland, leder Norges Bygdekvinnelag
Lokallagsredaktørens ABC
– innføring i bruk av egne nettsider
Mari Gjengedal, Norges Bygdekvinnelag
Vi har en sak – hvordan få gjennomslag lokalt?
Gode strategier for kommunikasjon og påvirkning
1,5 timer
Sted
Radisson Blu Lillehammer hotell
18. - 20. oktober.
http://www.lillehammerhotel.com.
1,5 timer
Seminaret starter klokken 17.00 fredag
18. oktober og avsluttes med lunsj
klokken 13.00 søndag 20. oktober.
1,5 timer
Pris
Opphold og reise dekkes av den enkelte.
Seminaravgiften for medlemmer betales
Fotografering og fotobehandling Mads Olsen, fotograf
1,5 timer
av Norges Bygdekvinnelag.
For ikkemedlemmer betales det en
seminaravgift på kroner 700,-.
Presentasjonsteknikk Randi Ledaal Gjertsen, rådgiver Norsk Landbrukssamvirke
3 timer
Styrearbeid i laget
Frivillighet Norge
3 timer
Helpensjon per. person pr. døgn
i enkeltrom 1425,Helpensjon per. person pr. døgn
i dobbeltrom 1225,Påmelding
Nærmere om program og påmelding
Budsjett og regnskap i laget
Frivillighet Norge
1,5 timer
finner dere ved å klikke dere inn på
www.bygdekvinnelaget.no.
Har du ikke tilgang til internett?
Valgkomitéarbeid i laget
1,5 timer
Hvordan lage gode prosjektsøknader?
Siri Brum, nestleder Norges Bygdekvinnelag
1,5 timer
Fra ide til kurs Birgitte H. Johnsen,
generalsekretær Studieforbundet Næring og samfunn
1,5 timer
Kurs i ”Sunn matglede for små mager” 3 timer
Anne Mari Amlien, fylkesleder i Oppland Bygdekvinnelag og
Solveig Linge Stakkestad, styremedlem i Norges Bygdekvinnelag
Ta kontakt med administrasjonen på
tlf 22 05 48 15 så ordner vi påmelding.
frist
for påme
l
d
18. auguing
st
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 21
Liv i laga
Oppmerksomhet til
«Reint Logisk»
Medlemmer samla til innsats for
laget og bygda. Til v.: En inspirert
leder Malin Røen.
Møre og Romsdal
Velkommen til frisk nykommer!
Gleden var stor i Bygdekvinnelagets administrasjon da etableringen av Stangvik
Bygdekvinnelag var på plass! Laget ønskes lykke til videre!
Det nye bygdekvinnelaget, med 14 medlemmer, har som mål å skape et
kreativt kvinnefelleskap og en møteplass for hele bygda. Leder Malin Røen
leste om Bygdekvinnelaget. Hun synes det er en viktig organisasjon for nye
i bygda, for tilbakeflyttede og for dem som har lyst til at det skjer noe positivt.
Arbeidsområdene samfunnsliv, matkultur, miljø og kvinneliv fenget.
Medlemmene har satt seg inn i Bygdekvinnelagets vedtekter, politisk plattform og arbeidsområdene.
- Navnet Stangvik ble valgt fordi det best favner alle grendene som sokner
til Stangvik skole og kirke, sier Malin Røen.
Kulturpris til Flesberg
Bygdekvinnelag
Buskerud
Flesberg kommunes kulturpris for 2012 ble tildelt
Flesberg Bygdekvinnelag
for det store arbeidet som
er gjort for å dokumentere
pleggmønster og bunadslinninger. - Vi er stolte over
tildelingen og selvfølgelig
også av det arbeidet som
vi har lagt ned og som var
grunnlaget for prisen.
Helt siden laget ble stiftet
Glade og stolte prisvinnere
har en arbeidet for å holde
i hevd gamle kles- og
bakstetradisjoner som er særmerket for vår kommune. Vi har ved vårt arbeid
vært med å bringe fortida med oss inn i framtida, sa leder Åse Bjøråsen
da hun takket for prisen. Av lagets 29 medlemmer var 15 til stede under
utdelingen.
Marit Stevningen
SIDE 22 I BYGDEKVINNER 02/2013
Møre og Romsdal
Fra v.: Solvår Skogen Sæterbø, leder i
Valsøyfjord Bygdekvinnelag, Ann Kristin Greiff
Mandal, Reint Logisk og Cathrin Iren Gärtner
Sørlie, gründer og leder av Reint Logisk.
Jentene bak Reint Logisk fortjener oppmerksomhet
- de våger å satse på noe de brenner for!
Det ligger mye arbeid bak konseptet Reint
Logisk, som er en økologisk butikk med stort
vareutvalg i Valsøyfjord. Det finnes mange
økologiske butikker, men da spesielt i mer
urbane strøk. Slik er disse jentene «kjærringer
mot strømmen»!
Valsøyfjord Bygdekvinnelag vil ha fokus på
positiv aktivitet i bygda vår. Vi ønsker å gi
applaus til de som satser, inspirerer, skaper
og som våger å sette drømmer ut i livet!
Blomster, kokebok og honnørord ble utdelt
i 2012. Vi ønsker dem lykke til videre!
Ragnhild Godal Tunheim
Valsøyfjord Bygdekvinnelag
Liv i laga
FORTELL HVA
SOM SKJER OG
DEL IDÉER!
Send tekst og go
de bilder (ca. 1 MB
) til
ingrid.grene.henrik
sen@bygdekvinne
laget.no.
Teksten kan bli re
digert.
På Idébanken http://bygdekvin
nelaget.no/ideban
k
- kan du legge ut
og hente
inspirasjon.
Kvinnestemmer
i 100 år
Tertit Hørstad ved
gamle stemmeurner.
Her vert det smaka på
sunn og kortreist mat
Hedmark
”Kvinneboller” hører
med til jubileum.
Åmot Bygdekvinnelag feiret stemmerettsjubiléet
med festmøte i et av bygdas grendehus. Ute i
gangen var det plassert flagg og gamle valgurner,
og medlemmer og inviterte ble hilst velkommen
av en bygdekvinne i 1913-antrekk. Inne var
veggene prydet med store foto og kvinneklær
fra en forgangen tid. De inviterte var de som
ukentlig benytter vårt trimopplegg i Rena Leir
og sanitetskvinnene som hver sommer hjelper
oss med stell av «våre» mange blomsterurner i
Rena sentrum.
Kveldens program, i ord og toner, hadde fokus
på kvinneliv, likestilling og likeverd.
I kaffepausa ble det servert «kvinneboller» og
bløtkake. Kvelden ble avsluttet med å lytte til
«Gabriellas sång».
Marta Holm
Arrangementskomiteen
Rogaland
Kosthald og kortreist mat
Gjesdal Bygdekvinnelag hadde møte med tema «Fornuftig kosthold basert på
kortreist mat». Margit Vea var føredragshaldar. Ho snakka om å laga mat frå
botnen av. Samtidig laga ho mange ulike rettar som me skulle få smake på. Ho oppfordra til å bak brødet sjølv fordi ho meiner at brødet me kjøper har
alt for mykje gluten i seg. Andre råd var å lær ungane frå dei er små å lika mat
utan sukker og å lage eiga frukostblanding. Et meir kål, det er godt for magen,
sa ho. Når du lagar det meste sjøl, unngår du E-stoffa. Mange er allergiske mot
vanillin, som blir brukt i ulike matvarer. Det er eit kunstig stoff. Me fekk med
oss mange enkle og greie oppskrifter frå ein veldig informativ og inspirerande
kveld.
Dagfrid Søyland
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 23
Liv i laga
Rogaland
HEDMARK
Fra v.: Inger Amb, Helena Frogner og prosjektansvarlig Sanna Røhr
Gratis mat i skolen
Ringsaker Bygdekvinnelag slutter seg til Skolematens Venner som konkluderer
med at norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Tilbudet
om mat i skolen må kvalitetssikres og være i tråd med anbefalingene for et sunt
kosthold. Og ikke minst: Det må gjelde alle elever. Det er på tide!
Lokallaget vil bidra til at det blir servert gratis skolemat i norske barne- og
ungdomsskoler og vekke debatten om skolemat både lokalt og nasjonalt. Som et
konkret tiltak serverte medlemmer fra Ringsaker Bygdekvinnelag varm lunsj til
skolebarn på Gaupen skole hver dag i en uke.
Sogn og Fjordane
Bålmat og
familiedag
Det var ein flott kveld ute da vi laga muffins i
appelsinskall, små grønne lapper / pannekaker
krydret med ugress, små ostefrikadeller, bjørnerotsuppe og små utepizzaer. Vi koste oss ute i de
fine været mens vi laget rettene og når vi spiste de
spennende smårettene. Da sola gjekk ned i havet,
pakka vi sammen og gjekk mette og glade heim
etter ein uforglemmelig kveld. På aktiviteter sammen med Vigre 4H ble det laget
drager. Store og små jobbet i lag og koste seg, for
det er litt vind så dragene stiger til værs. Jæren kystlag stilte med to menn som viste spleising av
tau og knytting av mange forskjellige skipsknuter.
Vi laget et langt tau, ”reitslaging”, som ble brukt
til tauhopping etterpå, til stor glede og god
underholdning.
Valbjørg Lode
Nærbø Bygdekvinnelag
Ingeborg N. Skjærpe viser Vegard B. Lode å spleise
ring av tau som blei brukt til ringspill etterpå.
Varme føter til nyfødde
Dale Bygdekvinnelag er eit aktivt lag med 21 medlemmar. Ein av aktivitetane gjev
varme føter til alle nyfødde i kommunen. Sidan 2007 har laget hatt samarbeid med
helsestasjonen. Bygdekvinnelagsmedlemmer har strikka sokkar, og helsesøster har
levert dei ut på første heimebesøk etter fødsel. Det har vorte 190 par sokkar i alt.
Helsing lagsmedlemmer v /Oddny Nygaard
SIDE 24 I BYGDEKVINNER 02/2013
Forsikring
!
Ring oss
på 03100
så hjelper
vi deg.
Det skal ikke skje
ulykker på min gård!
Skadeforebyggende tiltak er viktig!
Fortsatt har vi svært mange branner
i driftsbygninger i landbruket i Norge.
2012 ble dessverre også et brannår.
70 % av brannene skyldes feil på
elektrisk anlegg eller feil ved bruken
av elektrisk utstyr.
Sørg for at det elektriske anlegget
på gården din er i orden. Sørg for å
ha avtale om el- kontroll med termografering – da får du betydelig rabatt
på forsikringene også.
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 25
Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør
l
Tekst: Ingrid Grene Henriksen
Støtter endringer i odelsloven
Norges Bygdekvinnelag mener det er viktig å sikre rekruttering til landbruksnæringen samtidig som det er viktig å sikre forutsigbarhet for personer med
sterk tilknytning til en landbrukseiendom. Norges Bygdekvinnelag støtter derfor
forslaget fra Landbruks- og matdepartementet om å begrense odelskretsen.
Betinget ja
til endringer i jordloven
Fra v.: Margunn Nedrebø, Siri Bruem,
Solveig Linge Stakkestad og Ellen Krageberg.
8. marsmarkering
på Sentralbanen i Oslo
På Den internasjonale kvinnedagen 8.mars
ble folk på veg til jobb ønsket et muntert
Gratulerer med dagen! av styret og administrasjonen i Bygdekvinnelaget. Vervebrosjyre,
medlemsblad og drikke eller yoghurt fra Tine
ble levert ut som en hilsen om en god dag videre
– og håp om noen nye medlemmer. Samme
dag startet årets verveaksjon med filmlansering.
Tør vi utøve
forbrukermakt?
Norges Bygdekvinnelag sier ja til forslaget om endringer i jordloven forutsatt at det
ikke gis samtykke til omdisponering av jordbruksareal til andre formål en
jordbruksproduksjon. Landbruks- og matdepartementet har nylig foreslått
endringer i jordloven § 12.
Forslaget innebærer at søknadsplikten opprettholdes, men at norske kommuner
får et større handlingsrom mht å tillate fradeling.
- Som leder i en kvinneorganisasjon med 14 000
medlemmer, vil jeg gjerne tro på forbrukermakt, sier Kathrine Kleveland, styreleder i
Norges Bygdekvinnelag. I innlegg med temaet
“Mat, forbrukermakt og kvinners muligheter”
på den årlige Sørlandsamlingen, stilte hun
spørsmål ved om det er gunstig for forbrukeren
at fire store kjeder har alt å si.
Innspill til jordbruksforhandlingene
Norges Bygdekvinnelag har i sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger pekt på behovet for økt rekruttering til landbruksnæringen. For å nå dette målet, må det legges til rette for at hele familien ønsker å eie og drive gård. Kvinner har ofte en sentral
rolle i slike avgjørelser. Det bør derfor settes av midler til å gjennomføre konkrete tiltak for å sikre at kvinner i økende grad
rekrutteres til landbruksrelaterte yrker.
Som en forbrukerorganisasjon er Norges Bygdekvinnelag opptatt av gode norske råvarer. Norges Bygdekvinnelag gjennomfører
årlige nasjonale råvareaksjoner. For 2014 og 2015 er norsk frukt og bær valgt som tema. Norsk frukt og bær taper i dag markedsandeler og det er derfor behov for ulike tiltak i verdikjeden. Satsing på grøntsektoren bør derfor prioriteres.
Nettverket mot GMO har nå avsluttet sin kampanje, men ser at det fortsatt er behov for slik informasjonskampanje rettet mot
forbruker. Det bør derfor settes av midler til å videreføre forbrukerinformasjonskampanjen om GMO.
SIDE 26 I BYGDEKVINNER 02/2013
Dagens gjest
Styreleder Kathrine Kleveland er fast skribent i Nationen
med spalten Dagens gjest. Innleggene legges også ut på
www.bygdekvinnelaget.no
26.mars – Sommerfugltanker
Sommerfuglen er symbol på forvandling og frihet. Som leder
i Bygdekvinnelaget har jeg sett mange ulike sommerfugler
komme på vingene. Det er viktig å se mulighetene i hverandre, skriver Kathrine Kleveland i Nationen. Sommerfuglen er
også et påskesymbol.
Gratis skolemat til alle
Vi vil ha et sunt, ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid
til alle elever i grunnskolen hver dag, men det må være gratis, så
vi får alle med, sier Kathrine Kleveland i et innlegg i Dagsavisen
24.4.2013. Hun er styreleder i Bygdekvinnelaget og leder i Skolematens venner.
8. mars - Kvinner i 100
- Ved å markere stemmerettsjubileet ønsker jeg å gi stemme
til flere kvinner i verden. Det et paradoks at vi samtidig må
bevisstgjøre unge norske jenter til å se verdien av stemmeretten og viktigheten av at de hever sine stemmer, sier Kathrine
Kleveland.
7.mai – Realistisk skolematprosjekt
- Seks av ti nordmenn er klare for skolelunsj, ifølge en helt
fersk meningsmåling. Det er et klart signal til politikerne
om at tiden er moden for en vesentlig reform, sier Kathrine
Kleveland i Nationen.
Uttaler fra fylkesårsmøter
Mange fylkesårsmøter vedtok uttaler om temaer
som er aktuelle i tida og for det aktuelle fylket.
Av temaene kan nevnes: Pappapermisjon; Asyl-
barn; Matmerking; Vigselsrett; Alarmsentral; Norsk
matpolitikk og matberedskap; Rein og trygg mat
og Vern av matjord.
Vi er alle tjent med å være likestilte
- helt til topps i norsk landbruk!
Om vi tror at vettet er noenlunde likt fordelt bør vi få både lik lønn, like muligheter
og like mange topplederjobber også i Landbruket, sa Kathrine Kleveland på en
konferanse om kvinner i landbruket.
Engasjerte kvinner
Landbruks- og matminister Statsråd Trygve Slagsvold Vedum markerte stemmerettsjubileet ved å samle kvinner til festmiddag
på Den internasjonale kvinnedagen 8.mars. Styreleder Kathrine Kleveland var invitert sammen med andre kvinner som gjennom
engasjement, lederskap og gründerånd har bidratt til utvikling i norsk landbruk.
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 27
Gründer
l
Tekst og foto: Frilansjournalist Vigdis Devik
Der husrom møter
I ei gammel trønderlån har Kjerstin Heggdal Grimstad og Ida Stene Tangstad startet
en vekstgård på Innherred for hjemmeboende personer med demens og familier
med utfordringer. Her er det husrom og hjerterom som skaper trivsel og glede for
dem som trenger det.
– Jeg gleder meg til hver gang vi skal hit. Dette er midt i blinken
for oss gamle og ensomme, sier Åse Gregersen (85).
Hun har endelig tatt seg tid til en kaffepause og latt vevstolen hvile
en liten stund. Nå sitter hun ved stuebordet sammen med to andre
brukere og skryter hemningsløst av oppholdet de har hatt hittil.
Sovet godt har de også, bedyrer både hun, Arnt Vang (78) og
Svein Johnsen (68).
Ny satsing med overnatting
– Vi har vært litt spente på om de ville trives med å overnatte her.
Dette var første gang vi arrangerte PensjonistPensjonat for brukere
med en demenssykdom, og de måtte attpåtil sove på ukjente rom,
smiler Ida.
Det er generelt bare smil å spore blant dem som sitter rundt bordet
og koser seg med vafler og hjemmelaget bringebærsyltetøy inne i
den nyoppussede trønderlåna. Her sitter også Laila Hollås, leder i
Inderøy Demensforening.
– Vi er så glade for at Maurtuva tilbyr både dagtilbud og overnattingstilbud for demente. Å kunne benytte seg av slike tilbud letter hverdagen både for den med en demenssykdom og den som er igjen
hjemme, sier Hollås.
Fant sammen via felles interesser
Det startet med to damer som bodde nært hverandre i grenda
Utøy. Ida og Kjerstin kjente ikke hverandre, men begge gikk og
drømte om å jobbe med noe som var Inn-på-tunet-relatert.
Tilfeldigheter gjorde at de begynte å snakke sammen og fant ut
at de ønsket det samme: Å hjelpe og bistå andre gjennom et opphold på en gård.
SIDE 28 I BYGDEKVINNER 02/2013
Kjerstin Heggdal Grimstad (til v.) og Ida
Stene Tangstad har startet opp drømmen
om en egen arbeidsplass. De gir tilbud til
hjemmeboende personer med demens og
familier med utfordringer.
– Vi var begge begeistret for den gamle trønderlåna og gården til
samboeren min. Han hadde egentlig søkt om å rive huset, men
det ville ikke vi, forteller Ida.
Høsten 2011 satte de to ildsjelene i gang med å redde det 22,5
meter lange huset. Takket være tilskudd og lån fra Innovasjon
Norge, samt massevis av dugnadsinnsats fra gode hjelpere, kunne
de bytte vindu og bordkledning på tre av veggene og renovere
første etasje innvendig.
Startet med trivselstreff
I januar i fjor begynte damene med sitt første faste tilbud:
TrivselsTreff for hjemmeboende personer med demens.
Annenhver tirsdag har Maurtuva Vekstgård et dagtilbud med
aktiviteter og god, hjemmelaget mat til dem som har behov for
å komme seg ut litt.
Åse Gregersen (85) er fast gjes
t på Maurtuva
Vekstgård. Her stortrives hun
særlig ettersom hun
får bruke vevstolen. Veving har
vært Åses store
håndarbeidslidenskap gjennom
årene.
85 år gamle Åse har vært en av de faste deltakerne siden da. Hun
har nå funnet fram til vevstolen igjen og er i full gang med å lage
en lang bordløper. Håndarbeidet har vært én av Åses store lidenskaper gjennom livet. Dagen før satt hun i sju timer og vevde.
Snart håper de også å starte opp med tilbudet FamilieFakultetet
i samarbeid med barnevernet. Satsingen skal gjøre foreldre med
barn i alderen 0-6 år bedre rustet til å ta vare på seg selv, sine
barn og hjemmet ved hjelp av rådgivning fra en psykolog.
– Vi måtte nærmest dra henne derfra hver gang vi skulle spise, ler
Kjerstin og stryker Åse ømt over skuldrene.
– Vi holder på å jobbe oss inn i en samarbeidsrelasjon med barnevernet nå og merker at det er interesse for det. Forhåpentligvis
kan vi starte opp i vår, forklarer Ida.
Mens Åse vever, er Svein og Arnt ute og går tur. Kjerstin og Ida
har lagt opp dagene slik at brukerne får gjøre aktiviteter de liker
og trives med, og mennene er glade i uteaktiviteter.
Lokalsamfunnet støtter prosjektet
PensjonistPensjonatet er et prøveprosjekt som Inderøy kommune
finansierer i ett år, én gang i måneden. Da kommunens vedtak ble
kjent, hev Kjerstin og Ida seg rundt og pusset opp andreetasjen på
trønderlåna. De jobbet til slutt 16-timers dager for å få etasjen helt
i stand.
– Vi hadde ikke klart det uten fantastisk hjelp og støtte fra venner,
familie og naboer, understreker Kjerstin.
Den lokale sanitetsforeningen har bidratt med utstyr, og nylig fikk
Kjerstin og Ida 100.000 kroner av Inderøy Sanitetsforening til innkjøp av utstyr og inventar.
Fornøyde pårørende
Det nærmer seg middag på Maurtuva Vekstgård. Pårørende til
brukerne har dukket opp og gleder seg over å høre hvor fint deres
nærmeste har hatt det på overnattingsbesøk.
– Jeg synes det er artig for mannen min å få være med på noe
annet enn det han gjør hjemme og her er de jo så flinke, sier
Solfrid Vang og ser bort på mannen Arnt som nikker og er enig.
Så går de samlet til bords.
Som en ekstra gest tilbyr Kjerstin og Ida nemlig middag til de
pårørende denne dagen. Helt i tråd med intensjonene de har
skapt for den gamle trønderlåna:
– Vi har sagt at dette skal være et varmt hus med et stort hjerte,
smiler de to gründerne.
– Takket være disse pengene har vi fått til en høyst respektabel
standard på pensjonatet. Å få denne tilliten fra Sanitetsforeningen
og en anerkjennelse for det vi gjør, betyr veldig mye, sier Kjerstin.
Vil gi tilbud til barnefamilier
Hun og Ida føler endelig at ting begynner å falle på plass. Etter å
ha jobbet hardt siden 2009, ser de endelig at huset kan brukes og
at gjestene trives.
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 29
Sparing i dag gir deg muligheter i framtiden
Hos oss kan du enkelt starte sparing med en av Norges beste sparekontoer. Det er trygt og forutsigbart,
og har du allerede BankID tar det kun få minutter å bli kunde og åpne konto fra nettsiden vår. Du kan også
velge ulike former for fondssparing hvis du tenker mer langsiktig. Spareavtale med fast månedlig trekk er både
lettvint og smart.
Vi hjelper deg med å finne den spareformen som passer best for deg!
Snakk med oss på 23 00 08 00, eller besøk Landkredittbank.no
Ganefart
1
2
3
Ganefart
4
– beste spisested
langs vei og vann.
Ta turen innom oss
i sommer!
5
14 13
6
7
8
9
10
11
12
1
5
12
9
Dovrefjell • 7340 Oppdal • tlf.: +47 72 40 43 40 • www.kongsvold.no
Nordreisa • Tlf. 77 76 50 40
www.bioscafe.no
Sogndalstrand • Tlf. 51 47 72 55
www.sogndalstrand-kulturhotell.no
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hol • Tlf. 32 08 85 04
www.myrlandturist.no
2
6
10
Torsætra
13
6214 Norddal – Tlf. 70 25 92 85 – Faks 70 25 92 88
Mobil 922 34 820 – petrines@online.no – www.petrines.com
Kvilstelle på Totenåsen – tlf. 61 16 61 09 – www.torsetra.no
Sandane • Tlf. 57 86 53 33
www.gloppenhotell.no
Stornesveien 127, Harstad
Tlf. 77 05 84 44 • www.roekenesgaard.no
3
11
7
Hardangerviddahallen Restaurant
Tlf. 911 74 623
Leknes • Tlf. 76 08 64 44
www.lofoten-info.no
Fosnagaten 30 B, Kristiansund
Tlf. 71 67 11 70 • www.smia.no
Marché Kløfta, Tlf 63 98 24 15
6250 Stordal
Tlf. 70 27 89 90 / 911 84 145
www.ganefart.no
8
4
14
Hemsedal • Tlf. 32 05 99 66
www.kjokkenkroken.no
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 31
Aktuelt
10 spørsmål
Internasjonalt
seminar
-Kvinner og klima
ø Navn: Marie God
Bygdekvinnelaget og Norges
Kvinne- og familieforbund
(K&F) har i mange år vekslet
på å arrangere internasjonalt
seminar.
Alder: 77 år
Yrke: Pensjonist
Sivil status: Gift
Stryn
Bustad: Øvreeide,
gdekvinnelag
By
yn
Str
Lokallag:
4
Medlem sidan: 196
1.
Hvorfor er du medlem i
Bygdekvinnelaget?
Eg såg uretten i at bondekonene ikkje
kunne ha inntekt som andre yrkesaktive
kvinner. Dei var ”byrde” i mannen sine
likningspapir. Skulle eg vere med i ein
kvinneorganisasjon måtte det bli den
gong Bondekvinnelaget sjølv om eg
ikkje var knytt til yrket.
2.
Hva leser du først i
Bygdekvinner?
Det varierar. Eg ser på innhaldslista og
så vel eg det som interesserar mest. Alt
blir lese.
3.
Hvor ofte sjekker du
bygdekvinnelaget.no?
I periodar kan ver vere kvar dag, og ofte
sjeldnare. Kanskje ein gong for i veka
i gjennomsnitt. Eg gjer det fordi eg er
interessert.
4.
Hva er ditt favorittreisemål?
Eg har ikkje noko favorittreisemål.
Eg vil gjerne sjå nye stader og kor ulike livsvilkåra er frå stad til stad.
5.
Hva er det beste og verste
med Bygde-Norge?
Det beste er at ein har det rommeleg
rundt seg. Det verste må vere at grendaskulen forsvinn og borna må reise på ein
lang og farleg skuleveg.
SIDE 32 I BYGDEKVINNER 02/2013
K&F ønsker velkommen til
seminar 16.november med
tema Kvinner og klima.
6.
Er du på facebook?
Ja. Eit barnebarn ordna det. Eg er
ikkje så aktiv. Finn det lite interessant.
7.
Hva er den siste boken
du har lest? Sagaens kvinner av Vera Henriksen.
8.
Hva er din favorittmatrett?
Eg er ”reskja” og et alt. Gammal
god bondekost er vanleg godt, og til å
lage det treng eg ikkje oppskrift.
9.
Hva er din beste opplevelse i
Bygdekvinnelaget?
Det veit eg ikkje. Eg har gjennom 49 år
fått eit vakkert ”perlekjede” av gode
minne. Eg har opplevd mykje og treft
mange hyggelege og positive personar.
10.
Hva mener du er det
viktigste argumentet for å
bli medlem i Bygdekvinnelaget?
Som enkeltpersonar er det lite vi
kan gjere for å påverke samfunnet.
I Bygdekvinnelaget, saman med 14000
medlemmar og 9 millionar kvinner i
ACWW (Associated Country Women
of the World) kan vi vere i stand til å få
gjennom saker til beste for samfunnet,
spesielt kvinner og born. Lokalt er det
ein god møteplass.
Målet er å øke kunnskapen
om konsekvensene av klimaendringene for kvinner.
Maktstrukturene i samfunnet
i forhold til kvinner og klima
vil bli belyst. Det blir fokus på
kvinners rolle som medspillere
når det gjelder tilpasning til
klimaendringer og forebygging
av skadevirkninger av naturkatastrofer.
Programmet er under utarbeidelse.
Så langt er innlegg fra Norge og
Uganda fastsatt.
Det legges opp til dialog og
spørsmål om temaet.
Sted: Rica Victoria Hotell,
Rosenkranzgt. 13, Oslo.
Tidspunkt: 09.00-15.30
Tema: Kvinner og klima.
Dagpakkepris kr 700,-.
Påmelding til
post@kvinnerogfamilie.no /
tlf. 22 47 83 80
innen 8. november
For spørsmål: Tlf. 22 05 48 17
(Ingrid)
Vi gratulerer!
Dette er siden for lokallag som markerer jubileum. Send en kort tekst og bilder
(høyoppløste 1 MB) til ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no
Tune Bygdekvinnelag – 90 år
Balestrandprisen
Østfold
Åse Næss (til v.) og Reidun Nordby (til h.) fikk Hustavle med nål etter
lang og aktiv tjeneste for laget. Her sammen med Cesilie Aurbakken,
generalsekretær i Bygdekvinnelaget; Liv Ragni Skinnes Kjos, daværende
fylkesleder i Østfold og Astrid Bjor, leder i Tune Bygdekvinnelag.
Laget var det tredje som ble stiftet i Østfold etter idé fra Hjalmar
Skjelle. Det var vinter og kaldt og han hentet selv flere av damene
og kjørte dem til stiftelsesmøtet. Barnebarnet hans var gjest på
90-årsfeiringen.
Dagens lag består av 19 medlemmer som driver vevstue, og
strikkekafé er blitt et populært møtested. Det har vært utstillinger
av arbeider på Tune bibliotek. Laget deltar på Smålensmarken,
Åpen gård og hjelper til med strikking i 4. klasse på den nærmeste
barneskolen.
Blant gjestene på feiringen var bl.a. Sindre Martinsen-Evje, ordfører
i Sarpsborg og representanter for lagene i regionen og de fleste av
lagets medlemmer. Laget fikk pengegaver som skal gis videre til
SOS-barnebyer.
Kveldens meny var en kulinarisk reise gjennom Østfold: Laks fra
Engelsviken; Liveche kylling fra Løken gård i Trøgstad, Østerssopp
fra Sperbund gård og omelett surprise med skogsbær til desssert.
Sogn og Fjordane
Berit Flatheim frå Vetlefjorden Bygdekvinnelag og Britt Tone
Kvalheim frå Sværefjorden Bygdekvinnelag tok i mot Balestrandprisen på vegne av laga sine. Foto: Eirik Thue, Sognavis
- Dei sosiale møteplassane desse har skapt har vore viktige for
samhaldet, eit samhald som me alle har noko å lære av, sa
ordførar Harald N. Offerdal mellom anna ved utdelinga då
Vetlefjorden Bygdekvinnelag og Sværefjorden Bygdekvinnelag
fekk Balestrandprisen 2012.
- Det er ekstra kjekt at me deler prisen med Sværefjorden
Bygdekvinnelag. Me har samarbeidd mykje med dei og det
skal me halde fram med, sa Berit Flatheim.
– Me jobbar for trivsel i bygda og tek med oss heile kommunen
når det trengst, sa Britt Tone Kvalheim.
Begge fekk eit kunstverk, blomar og ein sjekk med tilbake til
laget sitt.
Hedret med hustavle
Østre Gran Bygdekvinnelag feiret 75 år i 2012. Det fikk oss til å hedre Astrid
Thaulow og Torborg Grini med Bygdekvinnelagets hustavle. De ble medlemmer
tidlig på 70-tallet og har vært av våre svært aktive medlemmer og hatt mange
verv gjennom mer enn halve lagsalderen. De har tatt på seg mange oppgaver
gjennom åra, vært pådrivere for mange aktiviteter og er fortsatt lette å spørre
om hjelp og råd.
Hustavlen er en påskjønnelse til særlig aktive medlemmer. Vi takker for innsatsen så langt og gleder oss over inspirasjonen fra dere.
Østfold
Vennlig hilsen
Marit Hval, leder
Astrid Thaulow (til v.) og Torborg Grini ble påskjønnet
med hustavle for stor innsats i laget.
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 33
Verving
te
t
e
d
r
e
t
t
Se e
sten
o
p
i
t
e
t
kor
SIDE 34 I BYGDEKVINNER 02/2013
Verv nye
medlemmer!
og bli med på trekningen av
Matku
med selv rs
este
Arne Br
Verv nye medlemmer som du tror vil
trives i organisasjonen vår. For hvert
medlem du verver får du et lodd i
imi
Torsdag
- Sø
for 2 per ndag
soner
(Verdi 1
2 400,- )
trekningen av 2 matkurs med Arne
Brimi for 2 personer. Desto flere du
verver - desto større vinnersjanse!
Les mer om kurset på
www.brimiland.no
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 35
Aktuelt
l
Tekst: Siri Bruem
Fra idé til kurs
I Bygdekvinnelaget har vi gode muligheter for læring og kunnskapsoppbygging. Mange fylkes- og lokallag har tradisjoner for
å arrangere kurs og studieringer. Men mulighetene er mye større
enn vi utnytter. - Veien fra din idé til vårt felles kurs er kort, så ta
kontakt i dag!, sier generalsekretær Birgitte Johnsen i Studieforbundet
næring og samfunn.
Mange av Bygdekvinnelagets satsinger og kampanjer egner seg
godt som kurs, og mange kurs er forhåndsgodkjent. Som noen
eksempler kan nevnes kursopplegg til Sunn mat for små mager,
Sett havre på menyen og Kvinnestemmer i 100 år. Det siste er
utarbeidet i forbindelse med Stemmerettjubiléet som feires i 2013.
Videre finnes det kursoppegg for lefsebaking, safting, sylting,
handarbeid og mye mer! I mitt lokalllag har vi arrangert kurs i
vinlegging for bl.a. å få brukt noe av de frosne bærene som vi ofte
har - og dermed gi plass for å plukke og lagre mer…
For å overføre en idé til et kurs må det lages en kursplan som
godkjennes av studieforbundet. , Kurset må vare minst 8 timer,
og minst 3 deltakere må gjennomføre.
Har du spørsmål?
Ta kontakt med Studieforbundet næring og samfunn
– tlf. 22 05 48 30 / post@naeringogsamfunn.no
http://b
ygdekv
innelage
t.no/ide
bank
Dyr som trives
gir bedre inntjening
Bygdekvinnelagets nettsider
Tekst: Ingrid Grene Henriksen
LOKOMOTIV MEDIA
Kontakt Mari Gjengedal på mari.gjengedal@bygdekvinnelaget.no
eller tlf. 22 05 48 18 på onsdager kl. 09 – 13 om du har spørsmål
eller trenger hjelp ang nettsider. Ta kontakt med fylkeslaget om
dere ønsker nettsidekurs for lokallaget. Mari kommer!
Det er sunt bondevett
Idébank
I Idébanken på deles idéer om aktiviteter og arrangement som
bidrar til trivsel, fellesskap og gode bygder. Send tekst og bilder
(1 MB) til ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no om
du har ”innskudd” til banken.
Oppskrifter
På Bygdekvinnelagets nettsider kan du velge og vrake i oppskrifter
fra nord og sør og øst og vest. Du kan også legge inn dine egne
oppskrifter – til glede for alle nettbrukere som søker oppskrifter.
REIME AGRI AS
Norges største produsent
av innredninger og rekvisita til
husdyrrom, samt utstyr til gjødselbehandling. I tillegg leverer vi
trapper, rekkverk og andre
stål-konstruksjoner på forespørsel.
Ta gjerne kontakt for mer informasjon.
Stemmerettsjubileet
Se eget menypunkt med informasjon, inspirasjon, lenker til
nettsider m.m.
SIDE 36 I BYGDEKVINNER 02/2013
Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no
Tiden er
kommet for å
nyheten.
En smaksrik og litt
mykere Jarlsberg.
Butikken
og
rodukter
For flere p
e
riell, s
gratismate
o
e
n laget.n
bygdekvin
Bordflagg m/logo
m stang Kr. 350,-
Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,-
Handlenett m/logo Kr. 50,-
NBK-nål
Svart/platina
stor Kr. 175,-
Farger liten
Kr. 150,Svart/ platina
liten Kr. 150,-
Kopp m/silikonlokk
Sagaform m/logo
Kr. 150,-
Minnepenn 4GB
Kr. 225,-
Nyhet!
Tilbud
Reisesett
Kr. 130,-
Pakke m/ 2 linhåndkler
Kr. 195,-
Sekk m/ logo
Kr. 299,-
Bestilling av varer
(Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid)
Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: post@bygdekvinnelaget.no
Navn:
Gateadresse:
Telefon:
E-post:
Postnr.:
Poststed:
Kontaktopplysninger
Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet
Kvinneliv
Tidsfrist: 12. august 2013
Hvem er hvem i styret:
Leder
Nestleder og leder i Internasjonalt utvalg
Kathrine Kleveland
Siri Bruem
Bergan
Bruem, 7711 Steinkjer
Odderudveien 22, 3080 Holmestrand
Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376
Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162
E-post: siri@bruem.net og sib@fmnt.no
E-post: kathrine.kleveland@me.com
Leder i Organisasjonsutvalg
Leder i Kultur- og bygdepolitisk utvalg
Ellen Krageberg
Margunn Nedrebø
Klomsteinroveien 41, 2836 Biri
Nevland, 4330 Ålgård
Tlf. 911 42 611
Tlf. 977 54 664
E-post: ellen@krageberg.no
E-post: perne@hesbynett.no
Leder i Kvinnepolitisk utvalg
Leder i Mat- og miljøutvalg
Solveig Homstvedt
Tove H. Mosti Berg
Havnåsveien133, 1850 Mysen
Nordnes, 8255 Røkland
Tlf. 69 89 55 48 / 951 34 633
Telefon: 75 91 71 8/ 962 33 031
E-post: solveig.homstvedt@online.no
E-post: tovemoberg@yahoo.no
Styremedlem
1. varamedlem
Solveig Linge Stakkestad
Kristin Råmunddal
6210 Valldal
3848 Morgedal
Tlf. 70 25 75 97/ 958 56 643
Tlf. 35 05 41 35 / 905 73 349
E-post: solveig@linge.bz
E-post: kristinr@morgedal.no
Representant for Norges
Representant for Norges Bondelag
Bygdeungdomslag
Synne Vahl Rogn
Annette Lindahl Raakil
Brekke Gård - Åby
Vardeveien 81, 1655 Sellebakk
3990 Stathelle
Tlf. 906 83 299
Tlf. 908 74 624
E-post: annetteraakil@hotmail.com
E-post: synne@kulturlandskapet.no
Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner?
Ring 22 05 48 15 og meld fra!
02/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 39
Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo
Vårmorgon på jorda
Kom, ta mi hand og gå med meg,
eg har ei jord å vise deg,
kom, før det blir for seint.
Kjenn no angar skogane
sjå koss det gror bak plogane,
sjå, vatnet er så reint.
Høyr fuglesong på taket,
kjenn dagen kjem tilbake.
Kom, ta mi hand og gå med meg,
eg har ei jord å vise det,
kom, før det blir for seint!
Stiltre deg fram, eg trur vi må
ta mykje betre vare på
alt jorda har å gi.
Sjå, skodda stig så stille frå
ei eng som har fått grøne strå.
Høyr, gauken gjel i li.
Kjenn morgondogg i graset,
sjå, sola skin i glaset.
Stiltre deg fram, eg trur vi må
ta mykje betre vare på
alt jorda har å gi.
Ingvar Moe
Frå ”Barre litt, altså”
J.W. Eides Forlag 1989