1. No category

accent
Et magasin fra IOGT i NORGE - NR 2 - 2013
IOGT-
medarbeider
møtte
dronningen
Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix
Ingen sammenslåing
Viktigst å gi håp
Mindre øl til barna
ISSN 1890-2553
9 771890 255009
02
accent
Medlemsblad for IOGT i Norge
Utgitt av:
Akademisk fagforlag, Haugesund
Redaktør:
Eivind Jahren
Valbergåsen 15, 4250 Kopervik
Telefon: 53 74 02 40
Mobil/sms: 907 57 454
E-post: jahren@online.no
Annonsesalg:
Kåre Nesheim, tlf 952 74 241
Grafisk produksjon:
poppcorn design
Trykk:
Haugesund Bok & Offset
ISSN 1890-2553
24
1
Ø M E R KE
T
ILJ
0
Trykksak 6
0
M
Forsida: IOGTs økonomikonsulent Houda Zammali var en
av seks kvinner som ble plukket ut til å møte Dronning
Sonja da hun deltok i markering av kvinnedagen i regi av
IMDi – Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Les mer
om markeringen på side 12/13.
IOGT arbeider for at
menneskene skal få et rikere,
friere og mer meningsfylt liv.
Bruken av rusgifter er en
viktig hindring for det.
Derfor motarbeider IOGT
bruken av alkohol og
narkotika, og alle
medlemmene avstår fra
slik bruk.
2
accent nr 2 2013
Ingen
Ny giv
sammenslåing likevel
for IOGT
Det blir ingen sammenslåing mellom IOGT og søsterorganisasjonen Det Norske Totalavholdsselskap (DNT).
Det ble klart i mars da DNTs leder Kjell Knutsen
kastet inn håndkleet.
Han legger ikke skjul på at han er skuffet, IOGTs leder
Helge Kolstad. Men at DNT backet ut av forhandlingene
om en felles organisasjon har ikke tatt fram ham
trua på framtida for IOGT.
Av Eivind Jahren
I et drøyt år har IOGT og DNT utredet spørsmål om sammenslåing. Riktig nok har det
meste av utredningen dreid seg om hvordan
organisasjonene kunne/burde utvikle seg
uavhengig av om de slo seg sammen eller
ikke. Men arbeidsgruppa hadde på nyåret i år
helt klart kommet til en konklusjon om at det
burde være nok med en organisasjon som tok
tak i dette «samfunnsoppdraget».
Spørsmålet skulle etter planen opp på landsstyremøter i de to organisasjonene i slutten
av april for å avklare om det skulle reises
forslag på landsmøtene som begge skal ha
på seinsommeren. Men på møte i forhandlingsgruppa i slutten av februar meldte DNTs
leder Kjell Knutsen uventet at han hadde fått
kalde føtter. I et brev trekker han fram to hovedårsaker til at han trekker DNT ut av videre
drøftinger: Det viste seg å ikke være mulig å
bli kvitt de som er ansatt i organisasjonene i
dag. Og at de interne diskusjonene i DNT så
langt tydet på at en del personer ville melde
seg ut dersom sammenslåingen ble et faktum. Han mener at det heller ikke er mulig å
få til et kvalifisert flertall for et slikt vedtak i
DNT. Vi vil da kunne unngå en opprivende diskusjon om skyld og ikke skyld, det har ingen av
organisasjonene behov for», konkluderer Kjell
Knutsen.
Arbeidsgruppa som utredet samfunnsoppdraget og en
eventuell sammenslåing av IOGT og DNT: generalsekretær i IOGT Cecilie Widnes, generalsekretær i Harald
Dyrkorn, utredningsleder Dag Endal, leder i DNT Kjell
Knutsen og leder i IOGT Helge Kolstad.
Sinne og frustrasjon
Bruddet i sammenslåingsforhandlingene
har utløst mange ulike
reaksjoner. På nettsider og
facebook-sider til IOGT,
DNT og ungdomsorganisasjonen Juvente:
• Noen er lettet over at det ikke ble noe mer.
• Noen er frustrerte over det samme.
• Noen synes det var udemokratisk av DNTs
leder å trekke organisasjonen fra prosessen
før høringen var gjennomført.
Her er noen få av synspunktene (vi beklager
å måtte ta noen av dem ut av en sammenheng):
«Vi syns det er kjipt at man har ofret framtiden, fordi man sitter fast i fortiden.» og «En
sammenslåing kunne gitt en sårt tiltrengt
vitamininnsprøytning til avholdsarbeidet i
Norge.» (Juventes landsstyre)
Forhandlingene ble startet uten samtykke
fra landsmøtet i DNT og blir derfor oppfattet som ulovlig av de fleste medlemmene,
- «Ny giv for IOGT» er tittelen på et foredrag
jeg har holdt på noen møter etter at det ble
klart at det ikke blir noen sammenslåing, forteller Helge Kolstad. Selv om DNT brøt før
høringen var avsluttet, har vi vært tydelige på
at høringen skulle gjennomføres uansett. Men
den dreide seg nå altså om hva som skulle bli
innholdet i en ny organisasjon – og om hva
IOGT kan gjøre ut av dette alene.
Et forhandlingsutvalg har jobbet intenst
for å få fram et beslutningsgrunnlag som kunne behandles på landsmøtene i høst.
- IOGTs representanter har jobbet entusiastisk for sammenslutningen hele veien, i tråd
med et enstemmig vedtak på siste landsmøte, forteller Helge Kolstad som ble både overrasket og skuffet da DNTs leder slo fast på
det siste møtet i forhandlingsutvalget at han
ikke kunne gå inn for en sammenslutning, og
at han ikke så noen mulighet for å få tilstrekkelig flertall på DNTs landsmøte.
- En forutsetning for å legge fram forslag
om sammenslutning på vårt landsmøte, har
hele tida vært at det også ble et entydig flertall for det samme i DNTs landsstyre.
- Jeg er skuffet. Det sterke ønsket om
å gjøre en forskjell i samfunnet som vi har
i IOGT, er åpenbart ikke like sterkt i DNT.
Kanskje det betyr at det ikke vil være noen
vesentlig forskjell på hva IOGT kan gjøre, og
hva en sammenslått organisasjon kunne fått
til. Jeg hadde håpet at sammenslutning kunne
gitt oss en ny start på flere områder: omdømme, innflytelse, bedre utbredelse i landet
osv. Aller viktigst er at vi kan demonstrere
at avholdet er en viktig forutsetning for god
rehabilitering, vellykket integrering av nye
landsmenn og norm for samvær med barn,
poengterer IOGT-lederen.
Nå håper han IOGT-Norge likevel har evne
og vilje til omstilling og ny virksomhet: - Vi er
svært godt i gang. Plutselig oppstår en situasjon der våre løsninger blir brennhete. Da må
vi være klare til å stå fram med dem. Det skal
være vår nye giv.
derfor var det en riktig beslutning som ble
tatt av Kjell Knudsen. (Gerd Jorunn Igland)
Det var en god melding. DNT har mulighet til
å samarbeide med mange ulike religiøse og
humanitære organisasjoner.
Den beste måten å få frem “signaler fra medlemmer” er å la landsmøtet si sin mening. Det
får det nå ikke mulighet til, fordi prosessen
avbrytes. Det er synd. (Eivind Marienborg)
Vi jobber etter felles mål, og ville fått mye
ut av å slå sammen kreftene. Likhetene er
enormt mye større enn forskjellene.
(Arild Sandøy)
(Trygve Omland)
Dette er rett og slett tullete! (Daniel)
Bruddet i forhandlingene har ikke medlemmene i noen av organisasjonene tatt stilling
til. Det var en avgjørelse DNT-lederen tok
selv. (Adrian Farner Rogne)
(Thor-Rune Hansen)
I IOGTs leir i disse fylkene (i region sør) har
prosessen sett fra min vinkel vært spennende, nyttig og ryddig, uten de store bølger selv
om enkelte deler av prosessen har sikkert
opplevdes krevende for enkelte. (Trude S.)
Begge trenger dere som er unge. Om noen år
får dere nye muligheter.
Nå må vi alle trøkke til og gi alt vi har så vi
kommer i mål med vår egen Nyorg.
(Jan Rudolf Pettersen)
(Karin G Vilming)
Dette er i alle fall veldig frastøtende for meg,
og jeg tror ikke årets medlemskontingent
blir betalt med det første…
sosiale
medier
Chirag Patel@ChiragKarpe - 23 Mar
Vi er på #spellemann. Magdi er fortvila
over at alkohol er gratis, mens han må
betale for olden. “Det er ikke penga, det
er PRINSIPPET!!
Svein Lund@sveinl - 10 May
- Stadig flere unge kristne smaker alkohol, skriver Aftenbladet. Hva slags sjuke
folk er det som smaker på kristne for å
kartlegge dette?
Thor-Rune@klemfare - 21 Mar
Hvordan kan man bedre vise ungdom at
livet er kulest uten alkohol, enn med å la
dem ha det kult med avholdsfolk?
#fristil@Udir@Helsedir
thomas breen@thbreen - 18 Mar
Snart på tur opp til NRK for å debattere
alkohol. En vare mange av oss liker og en
vare som skader mange uskyldige. Krevende balanse altså.
dbmeninger@dbmeninger - 13 Mar
At norske menn reduserer alkoholforbruket når partneren blir gravid, er en gladnyhet fra forskningsfronten.
Erling Rimehaug@ervl - 10 Mar
Presseforbundet vil ikke si at mediene
har et spesielt ansvar for kritisk journalistikk om alkohol.
Referentene på ET13@referentene
8 Mar
Melding fra desisjonskomiteen: Møtet er
over, det er lov å drikke alkohol.
ERIK BOYE@tv3Boye - 6 Mar
“TIL ALLE DERE SOM DRIKKER
ALKOHOL” Er vell heller “Til alle dere som
er normale mennesker.”
Cissi Wallin@cissiwallin - 1 Mar
Helena ringer in och är sjukt trött på att
bli ifrågasatt för att hon väljer bort alkohol. Vuxna människor som pushar.
Varför?
Helge O. Svela@hsvela - 28 Feb
“Hvor mye alkohol må disse forfatterne
tylle i seg for å kunne føre meningsfulle
dialoger om litteratur?”
Helena Sandklef@helenasandklef
27 Feb
Mycket fokus på alkohol för att fira.
Svårt när man köper kort till nykter alkoholist... pic.twitter.com/q1Q4pKBu5g
accent nr 2 2013
3
Ølservering
- for første gang under femmila -
Mindre øl
til barna!
Sjansen er stor for at nærbutikken din
selger øl til barn. Nok en gang har IOGTs
ungdomsorganisasjon, Juvente, gjennom
aksjonen Skjenkekontrollen avslørt hvor
latterlig lett det er for 14-16 åringer å
kjøpe alkohol i butikkene.
Lørdag 16.mars åpnet ølkranene i Holmenkollen for første gang under et av årets World
Cup-arrangement. Publikum jublet da Martin Johnsrud Sundby og Petter Eliassen stormet
inn på spurtflata i kamp om gullplass mot russerne Legkov og Tsjernousov.
Fra femmila i Holmenkollen i år: Petter Northug i kamp mot Dario Cologna og Ilia Tsjernousov. (Foto: Vegard Grøtt/NTB Scanpix)
Det endte med sølv for Johnsrud Sundby og
karrierebeste for Eliassen som kom inn på
en 4. plass. Billettprisene var sterkt redusert
i forhold til i fjor, og alle billettene var revet
bort før lørdagens arrangement. Etter den
intense spenningen under femmila var det
dermed flere tusen mennesker som skulle
hjem samtidig. De fleste gikk strake veien
til T-bane, busser og parkeringsplasser, men
en bråte mennesker ble værende igjen for å
leske ganene i historiens første øltelt i Kollen.
DNTs prosjekt Idrett Uten Alkohol hadde
stand under World Cup-arrangementet, og
hele helga var det kontinuerlig besøkende
innom teltet.
- Vi hadde veldig stort trykk på standen
vår, og særlig mange barnefamilier var innom
og hentet brosjyrer, deltok i spørreundersøkelse, fikk gratis ballong på pinne og buttons
med ”IDRETT UTEN ALKOHOL” og ”Alkohol og
trening gir ingen mening”, forteller prosjektleder Marit Barene og Anette Muñoz som var
standansvarlige.
De kan bekrefte at det var helt tydelig at
ølteltet ikke falt i smak hos folk flest. Standen
var en markert motvekt til ølteltet som stod
rett vis-á-vis.
Fokus på øl
Arrangementsansvarlig i Kollen, John Aalberg
la i forkant av World Cup-arrangementet vekt
på at det bare ville bli alkoholservering og
afterski på lørdagen og at salget bare ville
foregå inne i et telt. Dette stemte, men dessverre ble det mye fokus på øl også på søndagen. Vektere og frivillige i Kollen måtte vise
4
accent nr 2 2013
Øl-teltet i Holmenkolen. (Foto: Marit Barene)
bort flere godt berusede personer som var til
sjenanse og plage for andre tilskuere begge
dagene, også på VIP-tribunen. Flere tilskuere, særlig utenlandske, var også innom Idrett
uten alkohol-teltet på søndagen og spurte
etter veien til ølteltet som de hadde lest om
på forhånd. De hadde ikke fått med seg at det
bare skulle være salg på lørdagen.
Etter arrangementet fortalte Aftenposten om forsøpling og fyll ved leirplassen rett
ved det høyeste punktet i femmilstraséen
hvor omlag 300 telt var slått opp og rundt
2000 tilskuere overnattet natt mellom lørdag
og søndag. For noen tok festen litt for mye av,
og løypebaser og politi måtte kjøre tilskuere
til T-banen med scooter fordi de var for fulle
til å gå selv, samt roe ned skiglade festløver i
Holmenkollen.
Ole Henrik Lien Andersen som er løypebas
i Skiforeningen ga følgende kommentar til
En av de overstadig berusede tilskuere som måtte
bortvises fra arenaen på grunn av sjenanse for andre
tilskuere. Mannen ble høflig ble bedt om forlate stedet
og i dette tilfellet ble det godtatt uten problemer.
(Foto: Marit Barene)
Aftenposten: - Det er ikke hit du drar hvis du
skal se skirenn med familien. Her er det bare
flatfyll.
Både prosjektleder Marit Barene i Idrett
uten alkohol og daglig leder i AV OG TIL, Kari
Randen var i sine kommentarer helt tydelige
på at enhver idrettsarena skal være totalt fri
for alkohol, da idretten er ment å være en hyggelig opplevelse for familier og allmennheten.
Marit Barene frykter at alkoholsalg under
idrettsarrangement som har hatt tradisjon
for å være alkoholfrie, vil spre seg til andre
idrettsarrangement og –arenaer: - Dette er
ikke forenlig med verdiene idretten står for.
Hanne Cecilie Widnes
Av hanne cecilie widnes
Hele 36,3 prosent av de 407 norske dagligvarebutikkene de sjekket høsten 2012, solgte
alkohol til mindreårige. Og det helt uten at
ungdommene brukte falsk legitimasjon eller
alderstriks. De gjør rett og slett følgende: To
personer på mellom 14 og 16 år går inn i en butikk, plukker med seg alkoholholdig drikke og
en annen ordinær vare, og forsøker å betale
for dette i kassa. Hvis de blir bedt om legitimasjon, svarer de «Det har jeg ikke. Kan jeg kjøpe
likevel?», og om de fortsatt blir nektet salg,
forlater de butikken. De forsøker ikke å fremstå eldre enn de er, for eksempel ved bruk av
sminke eller ved å vifte med bilnøkler, kjøpe
bleier eller lignende.
Sett deg på en krakk ved kassa i nærbutikken en fredag ettermiddag, og bli imponert
over hvor kreative ungdom kan være for å
skaffe seg øl til helgen. Ikke rart at norske
rusforskere kan dokumentere enda mer nedslående tall for hvor lett det er for ungdom å
kjøpe alkohol både i butikk og på utesteder.
Det er vi voksne som har ansvaret for at de
ikke får tak i alkohol.
Aldersgrensen fo øl og vin er satt til 18 år
fordi ungdom har dårligere fysisk og mentale forutsetninger for å tåle rusmidler enn
voksne. De rammes hardere av skader og vold
når de drikker. Det vil vi jo ikke. Derfor er det
fantastisk at alderkontroll er påvist å være
et effektivt virkemiddel for å begrense ungdoms alkoholbruk. Hvis den praktiseres. Får
de ikke kjøpt alkohol, vil de faktisk også drikke
mindre. Til tross for at det alltid finnes voksne
som velvillig kjøper for dem.
Det er ulovlig å selge alkohol til mindreårige. Det er mange grunner til at butikkene
likevel lar ungdom kjøpe. En av dem er at ek-
speditørene har lyst til å være greie. En annen
er at skjenkekontrollen i de fleste kommuner
er sjokkerende lite effektiv og alt for sjeldent
ved kassa fredag eller lørdag ettermiddag.
Sjansen for å bli tatt i kontroll er liten. Skulle
det likevel skje er de fleste kommuner alt
for lempelige med straffen. Når norske kommuner ikke tar ansvaret for ungdoms alkoholtilgang mer alvorlig, må det nasjonale retningslinjer til. Bedre kontroller og strengere
straffer. Det vil virke.
Vi vil ikke butikkene til livs. Tvert i mot. Vi
vil ha gode og veldrevne nærbutikker som vi
kan stole på. Det er ikke snilt eller hyggelig
med lettkjøpt ungdomsfyll. Det skal vi heller
ikke finne oss i som kunder, som foreldre, besteforeldre eller gode naboer. Butikkene har
et stort ansvar når de får selge alkohol. Det
ansvaret kan du sørge for at de tar ved å bruke
forbrukermakten din. Sjekk på www.skjenkekontrollen.no om din nærbutikk selger til barn.
Gi dem ris eller ros muntlig i kassen eller i epost til sjefen. Eller i lokalavisen. Om butikken
din ikke finnes på listene, så spør dem om de
er gode på å sjekke legitimasjon på alle under
25 år. Fortell dem gjerne at du er opptatt av at
de ikke selge alkohol til barn. Det er slik vi gjør
en forskjell der vi bor!
Og du. Vil du en innsats for at politikerne i din
kommune tar ansvar for at barn ikke får tak i
alkohol, så ring meg. Vi kan hjelpe deg. Det er
ikke så vanskelig som du tror.
Sosiolog og generalsekretær i
IOGT i Norge, tlf. 23 21 45 80
Hjem med høyt
alkoholforbruk
Mer enn hver 4. hjemvendte Afghanistansoldat har et alkoholforbruk som betegnes
som bekymringsfylt eller skadelig fire år etter. Det viser den nylig framlagte Afghanistanrapporten som kartlegger levekår blant
drøyt 4.000 soldater som har tjenestegjort
mellom 2001 og 2012. En stor andel av de
hjemvendte soldatene hadde et høyere alkoholforbruk etter hjemkomst enn da de dro
ut. På den annen side drikker hver 3. av dem
mindre ett år etter avsluttet tjeneste enn de
gjorde før de begynte. Ifølge Aftenposten blir
alkohol brukt som en form for selvmedisinering blant en del av soldatene med psykisk
plagsomme ettervirkninger.
93 prosent voldtas
i fylla
I sin rapport «Voldtektssituasjonen 2012»,
viser Kripos at nesten alle «festvoldtekter»
skjer mens fornærmede er rusmiddelpåvirket, i hovedsak av alkohol. Det er denne formen for voldtekt som øker mest og utgjør
omtrent fire av ti voldtektstilfeller. Også ved
såkalte overfallsvoldtekter og ved voldtekter i sin alminnelighet, er over halvparten av
ofrene påvirket.
Rapporten beskriver noen av omstendighetene rundt voldtektene i Norge i fjor.
Søkelyset er rettet mot gjerningspersonene
og de fornærmede, samt tid og sted for voldtektene. På landsbasis har antall voldtektsanmeldelser økt med 12 % de siste fem årene.
Antall anmeldte overfallsvoldtekter har hatt
en tilbakegang, mens «festvoldtektene» har
gått fram.
Flere eldre sliter
med rus
I en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforeningen, slår L-H Lunde fast at Rus- og avhengighetsproblemer hos eldre er et økende
problem. Men det er lite påaktet i Norge.
Eldre bruker mer rusmidler. Alt tyder på
at en framover vil se økende alkoholforbruk,
spesielt blant middelaldrende og eldre kvinner med høyere utdanning. Morgendagens
eldre vil ha andre alkoholvaner og et annet
forhold til rusmidler enn dagens og tidligere
generasjoners eldre. Mye tyder på at man
drar med seg slike vaner inn i alderdommen.
Samtidig øker bruken av reseptbelagte vanedannende legemidler med alderen og er særlig høy hos eldre kvinner.
accent nr 2 2013
5
Line Henriette Hjelmdal (KrF) var saksordfører for Stortingsmelding 30 om en helhetlig rusmiddelpolitikk, «Se meg». Hun
beklaget at det ikke var mulig å få flertall for en innstramming av
maksimaltida for skjenking. (Foto: Stortinget)
Vil redusere FN-fylla
Leder av helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie (H) mente at
meldinga og behandlingen av den vil framstå som en parentes.
(Foto: Stortinget)
enn noen gang?
18. mars debatterte Stortinget rusmeldinga, «Se meg». Det kan se ut til at de politiske
partiene er mer samstemte i ruspolitikken enn «noen gang». Det synes å være større
forståelse for at det er alkohol som er det store rusproblemet her i landet og bred
enighet om viktigheten av å forebygge framfor å reparere.
Av eivind jahren
Selvsagt er det forskjeller mellom partiene.
Særlig ser det ut til å være ulike nyanser i
synet på behandling – om det satses tilstrekkelig på behandling og om en i stor nok grad
utnytter de mulighetene som ligger der. Et
av ankepunktene er det som oppfattes som
en nedbygging av behandlingsapparatet i sin
alminnelighet og langtidsbehandling i særdeleshet.
Men i det store og hele avspeiler rusdebatten på Stortinget i midten av mars en tilsynelatende bred felles forståelse av utfordringer. Og faktisk langt på vei også løsninger.
Årets debatt var stort sett fri for udokumenterte påstander om restriktive virkemidler
som en har vært vant til tidligere. Sånn sett
kan en kanskje se for seg en mer forskningsbasert tilnærming til alkoholpolitikken i åra
som kommer – kanskje er viktig erkjennelser
om sammenheng mellom tilgang og forbruk
og mellom forbruk og skader i ferd med å sige
inn.
Line Henriette Hjemdal (KrF) uttrykte som
saksordfører for meldinga skuffelse over at
det ikke var mulig å skape flertall for forslaget
om å redusere maksimalskjenketida til klokka
02.00. – Forskning viser med all tydelighet at
reduserte skjenketider er et effektivt virkemiddel for å redusere vold, og et flertall i befolkningen større altså skjenkestopp klokka
to, sa hun.
Flere representanter, blant andre Wenche
Olsen (A), Kjersti Toppe (SP), Karin Andersen
(SV), poengterte at dette er ei melding og en
debatt som ikke gjelder bare narkotika som
ofte får hele oppmerksomheten på rusfeltet.
– Noen ganger når vi hører opposisjonen, kan
en få inntrykk av at ingen ting innenfor rusfeltet er bra. Det er jeg ikke enig i. Vi har selvsagt
6
accent nr 2 2013
utfordringer, men i det store og hele har vi en
ruspolitikk som virker, sa Olsen..
Karin Andersen imøtegikk påstanden om at
«vi må bli flinkere til å ta ut dem som kan bli
alkoholavhengige»: - Jeg tror ikke det er mulig
å plukke ut dem og si at det for alle andre skal
være fritt fram. Nei, jeg tror faktisk vi er nødt
til å pålegge oss selv noen restriksjoner alle
sammen for at det skal bli et bedre samfunn!
Kjersti Toppe uttrykte bekymring med at alkoholbruken har økt med 50 prosent på 15 år.
– Vinforbruket er dobla de siste 20 åra. Hun
var også opptatt av at Statens pensjonsfond
utland (oljefondet) må selge seg ut av alkoholindustrien – på samme måten som en har
valgt ikke å investere i tobakksproduksjon.
I alkoholpolitikken framsto FrP som eneste
liberalistiske parti denne gangen. Men i partiets hovedinnlegg som Morten Stordalen
holdt på vegne av sin partikollega Kari Kjønaas Kjos,
framkom det ikke noe om
alkoholpolitikk i det hele
tatt. Det handlet stort sett
om at meldinga «ikke gir
noe håp for dem som står
i problemene i dag
Leder i helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie
(H) trakk fram enigheten
om å etablere en legespesialitet for rus som noe
av det som er positivt ved
meldinga. Men alt i alt,
mener han at meldinga og
behandlingen av den vil
framstå som enn parentes.
Forslag om heroinassistert behandling var det
bare Venstre som gikk inn
for ved avstemningene.
Helseminister Jonas Gahr Støre understreket i sitt hovedinnlegg også at alkohol er
rusmiddelproblem nummer én og forårsaker
flest skader og problemer. Han ønsker derfor større fokus på alkoholens skadevirkninger og tidlig forebyggende innsats. – La oss
nå behandle det viktigste som det viktigste!
oppfordret statsråden. For å motvirke økt
forbruk, må vi videreføre og styrke bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftspolitikk. Og
det var ingen i salen som motsa ham.
Så får det store paradokset være at tre
av fire borgerlige partier går inn for vinsalg i
dagligvarebutikker, uten at det ble nevnt i rusdebatten i det hele tatt.
Slik lød ett av spørsmåla i en uke-quiz i BBC
i begynnelsen av mars. Svaret var alkohol.
Drikkinga i FN-hovedkvarteret går over alle
støvleskaft, mener amerikanerne, men det er
slett ikke snakk om at de ønsker noe generelt
drikkeforbud – kun en begrensning i åpenbar
fyll som gjør det vanskelig å gjennomføre
budsjettforhandlingene. – Vi fremmer et moderat forslag om at forhandlingsrom i framtida skal være «fyllefri sone» sier USAs FNambassadør Joseph Torsella ifølge BBC.
Ifølge NTB/AFP er situasjonen ganske ille.
Noen møter fram selv om de er så fulle at de
nesten ikke greier å stå på beina, hevder en diplomat Ved minst ett tilfelle måtte referenten
byttes ut fordi han var for full til å gjøre jobben.
Men det er også de i FN-miljøet som oppfatter dette som overdrivelser og skittkasting.
(Foto: gary718)
«promillegrense»
for andre stoffer
Norge er det første landet i verden som har
innført faste grenser for når det er forbudt å
kjøre bil påvirket av andre stoffer enn alkohol,
skriver avdelingsdirektør ved avdeling for
rusmiddelforskning og metodeutvikling ved
Nasjonalt folkehelseinstitutt, Vigdis Vindenes i en kronikk på forebygging.no.
Fra 1. februar i fjor Norge hatt slike grenser. I 63 prosent av trafikkulykker med omkomne i perioden 2001-2010 ble det foretatt
obduksjon. Av disse ble det påvist påvirkning
av alkohol, narkotika eller rusgivende legemidler i 42 prosent. I eneulykker om natta i
helgene var andelen 90 prosent.
Norge var et foregangsland også når det
gjald promillegrense for alkohol, noe vi fikk
allerede i 1936. Sammen med andre tiltak har
denne bidratt til at de aller fleste nordmenn
har en klar holdning til at alkoholinntak og bilkjøring er en dårlig kombinasjon. I andre land
er denne holdningen langt mindre klar, artikkelforfatteren nevner Belgia og Italia som
eksempler.
På skjenkestedet Fotballpuben i Bergen sentrum fungerer stamgjestene som skjenkekontrollører. – Ser de noen som kan være overstadig beruset, gir fler av dem tips, forteller
innehaver Paal Davanger til bt.no. Han bekrefter at det har forekommet at gjester er blitt
bortvist etter sikt tips fra andre besøkende.
Davanger understreker at stedet hans har et
godt forhold til den egentlige skjenkekontrollen, men synes at regelverket er for strengt
når han risikerer å måtte stenge dørene i flere
uker dersom de blir tatt for å gi noen for mye å
drikke. – Jeg synes terskelen for å miste bevillingen er for lav, sier Davanger.
Likevel ikke
nattskjenking med SV
Først med gradert
© RIVERSOURCE – ringvald@start.no
Mer samstemte
«Representanter fra 193 land prøver å bli enige om FNs
budsjett. USA har foreslått et forbud under slike
forhandlinger. Av hva?»
Gjester som
skjenkekontrollører
Vindenes skriver at det trolig foregår
21.000 kjøreturer med alkoholpåvirkning,
mens antall med narkotika eller legemidler
kan være fem ganger så stor. Både Sverige og
Danmark har et generelt forbud mot å kjøre
med påvirkning av andre stoffer enn alkohol,
men ingen av dem har et system der straffen
øker med økende konsentrasjon. I Norge ønsket en et system som liknet på promillelovgivingen (med økende straff fra 0,2 til 0,5 og 1,2
promille).
Fra i fjor har vi grenseverdier for de 20
hyppigst forekomne rusgivende stoffene , så
som benzodiazepiner , hasj, GHB, LSD, metadon, amfetamin, kokain og metamfetamin.
For slike stoffer er det fastsatt grenser som
tilsvarer 0,2 promille, 0,5 og 1,2 promille.
I Danmark omfatter forbudet mot ruspåvirket kjøring til sammenlikning 250 stoffer. På den annen side fanger de 20 stoffene
i norsk lovgiving trolig opp 75-80 % av alle
slike saker.
Landsmøtet i Sosialistisk Venstreparti i
midten av mars vedtok ikke det foreslåtte
programpunktet om å åpne for skjenking hele
døgnet. Tvert imot gikk flertallet på landsmøtet for en innstramning av maksimaltidene fra
klokka tre til to.
Heller ikke et forslag om å avkriminalisere
brukerdoser av illegale rusmidler ble vedtatt.
Landsmøtet går imidlertid inn for større bruk
av alternative reaksjonsformer ved narkotikalovbrudd. SV vedtok å jobbe for at det åpnes for heroinassistert behandling for de aller
mest utsatte brukerne.
Færre testkjøp endte
med overskjenking
Skjenkesteder i Oslo kan ha blitt strengere
med å skjenke til åpenbart berusede personer. Høsten 2011 fikk skuespillere som spilte
fulle kjøpe øl i 93 prosent av forsøkene på et
utvalg utesteder i byen. Ett år etter hadde andelen gått ned til 79 prosent.
Utestedene ble besøkt mellom 22.30 og
03.00 to fredager og to lørdager i oktober.
Forskerne Krisitin Buvik og Bergljot Baklien
ved Statens insitutt for rusmiddelforskning
(SIRUS), som følger testkjøpa, tør ikke si om
nedgangen er et resultat av tiltak som er satt
i verk. Gjennom det såkalte SALUTT-prosjektet forsøker kommunen, skjenkestedene
og politiet i felleskap å motvirke blant annet
overskjenking. Forsøk til høsten vil vise om
endringene utgjør en stabil trend.
accent nr 2 2013
7
Kvinner drikker mer
- pappvin får skylda
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe i ivrig samtale med noen av konferansedeltakerne etter foredraget hennes.
Prosjektleder for Sterk&Klar, Roald Heggernes, sammen med generalsekretær for 97
prosent av alle landets leger, Geir Riise.
På 1980-tallet drakk kvinner bare en fjerdedel
så mye som menn. I dag drikker de minst
halvparten så mye.
Det store nye er «passiv drikking»
Da Senterpartiets stortingsrepresentant Kjersti Toppe innledet om Stortingsmeldinga om rus
på IOGTs forebyggingskonferanse på Sola i midten av april, var det mange ting hun var
fornøyd med å kunne fortelle om. Det som står igjen som det store, nye, er imidlertid begrepet
«passiv drikking». Og det er ikke kommet inn i offisiell politikk uten kamp.
Tekst og foto Av Eivind Jahren
- Det var mye diskusjon i forkant, forteller
Kjersti Toppe. Det var ikke gitt at begrepet
«passiv drikking» skulle få sin plass i ei norsk
stortingsmelding. – Vi trengte et begrep som
tydeliggjorde at alkoholbruk også har betydning for flere enn den som selv drikker.
Det handler eksempelvis om 50.000150.000 barn som bor med foreldre som har
et risikofylt alkoholforbruk. Og det dreier seg
om folk som gjør dumme ting i fylla på byen.
Legespesialitet
Toppe er også glad for at kvaliteten og kompetansen i behandlingsapparatet skal opp, at
det fortsatt er noe i det hele tatt som heter
maksimaltid for skjenking (selv om den ikke
ble satt ned til klokka to), at alkoholflaskene
nå skal innholdsmerkes (selv om det foreløpig
ikke blir noen advarselsmerking), at det kommer nasjonale krav til reaksjoner på brudd på
alkoholloven (særlig overskjenking og salg til
mindreårige) og at det kommer en egen legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin.
Det siste var generalsekretær i Den norske legeforening, Geir Riise, enig i. – Å få rus
og avhengighetsmedisin inn sammen med de
45 andre spesialitetene har vi kjempet for i
flere år, for det er en forutsetning for å komme videre.
Riise var tydelig på at helsetjenesten ikke
er den viktigste forebyggingsarenaen. Legene har en viktig rolle, men aller viktigst er det
at vi bruker ressursene som ligger i arbeidslivet, idretten, familiene, skolen og så videre.
8
accent nr 2 2013
Tidsskille
Han støttet også synet på «passiv drikking»:
- Tidsskillet for når det begynte å være mulig
å gjøre noe mot tobakken, var da vi begynte å
erkjenne at røyking ikke er en privatsak, men
at det også rammer tredjepart.
- Jeg vet ikke om noe annet som stjeler
flere leveår fra unge mennesker enn alkohol,
sa generalsekretæren som heller ikke kjenner til noe stoff som reagerer negativt med så
mange organer i kroppen.
Geir Riise avsluttet med en utfordring til
sine egne kolleger. – Hver nordmann går til
lege 3-4 ganger i året i gjennomsnitt. Ingen
ser befolkningen på samme måten som legene gjennom 14 millioner konsultasjoner.
Og mange konsultasjoner i allmennpraksis
har med alkohol å gjøre. Er vi flinke nok til å
spørre om hvor mye pasientene drikker? Er
vi flinke nok til å spørre om de bruker alkohol
på en måte som går ut over barna? spurte han
retorisk, vel vitende om at det har stor betydning at legene stiller nettopp slike spørsmål:
Når var du full sist? Når drakk du sist slik at
noen du kjenner ble bekymret?
Gni inn empatien
Den tredje innlederen å IOGTs konferanse
«Rusproblemer kan forebygges» på Sola, var
undervisningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene.
Konferanseleder Roald Heggernes gratulerte ham i velkomsten med god mottakelse
av den siste boka hans, «Ordbok for underklassen», der han, sammen med Jon Severud,
raljerer med byråkratspråk og nyord fra næringslivet som i økende grad får være med på
å prege tenking også innenfor samfunnsområder som helsetjeneste og skoleverk.
Ta vare på samtalen
Ta vare på samtalen!
Sterk&Klar er ett av få forebyggingsprosjekter som retter seg direkte til foreldrene, et
treårig opplæringsprogram mens barna går
på ungdomsskolen. I programmet vektlegges
aksept, tillit, engasjement og trygghet som
grunnlag for å kunne forebygge. Og samtalen
som uerstattelig virkemiddel: Gjennom samtalen kan en nemlig få tilgang til et menneskes preferanser - hva de liker, hva de gleder
seg til, hva de gruer seg til, hva som trigger…
Preferansene er inngangen til motivasjon, for
motivasjon handler om det som er viktig nok
for oss.
- Samtaler kan ikke erstattes av sosiale
medier. De kan brukes til mye, men vi er helt
avhengige av samtalen. Som venner, foreldre,
terapeuter, ledere... Derfor er samtalen er
også en bærebjelke i Sterk&klar, konkluderte
Oddvar Bjørnestad.
For første gang har over halvparten av de
spurte i en dansk meningsmåling svart ja til at
hasj bør legaliseres og salget kontrolleres av
staten, melder metroXpress.dk. Rusforsker
Jakob Demant ved Universitetet i Århus blir
ikke overrasket - stoffet er nå utbredt og sosialt aksepter i hele Danmark. Han avviser at
cannabis er et ufarlig rusmiddel, men legger
til at de fleste danskenes forbruk av det er
sporadisk og at det verken har negativ fysisk
eller psykisk innvirkning på dem.
Leder for partiet Enhedslisten, Pernille
Skipper, mener politikerne i dag er i utakt med
befolkningen og ber regjeringa åpne for en legalisering.
Stadig mer
alkoholreklame
Arne Klyve er opptatt av den «forebyggingen» som skjer uten at det betraktes som det.
– La oss få tilbake vaktmestrene på skolene,
sa han. Og sørg for å lese for barna! Barn som
leser eller blir lest for, blir mer robuste. Litteraturen har en beskyttende effekt, det øker
drømmekraften
- Fellesnevneren for ungdommer som har
falt utfor, viser seg å være voksne, sier spesialpedagog Oddvar Bjørnestad som var sist ut
av foreleserne denne fredagen. Han har vært
faglig rådgiver for IOGTs forebyggingsprogram Sterk&Klar siden starten på slutten av
90-tallet. Også han har nylig gitt ut bok, «Barneoppdragelse – ingen sport for pyser», som
også var tema for hans innledning.
Halvparten vil
legalisere
Uten pappvinen ingen økning i alkoholforbruket i Norge, mener rusforsker Ingeborg Rossow.
(Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix )
Professor Edle Ravndal, professor i sosiologi
ved Universitetet i Oslo omtaler vinen som
«den nye kaffen»:
- Tidligere møttes folk gjerne over en kaffe. I 2013 er kaffebønnene erstattet av tråkkede druer, forteller hun til NRK Østlandssendingen.
De som øker mest er kvinner og voksne
over 50 år. Det kan få store konsekvenser.
Vin står for en betydelig del av økningen, og
flere har kastet sine øyne på «pappvinen».
Generalsekretær i Actis, Anne-Karin Kolstad,
ønsker å forby 3-literskartongene med vin for
å få ned nordmenns alkoholforbruk. - Når en
ikke ser hvor mye en drikker, er det lettere å
drikke mer, er hennes resonnement overfor
Vårt Land. Mange tar et glass når de kommer
hjem fra jobben og et nytt mens de lager mat.
Stadig flere kjøper kartonger med vin, og det
er med på å øke forbruket. Fra 2000 til 2012
steg salget av pappvin fra 13,5 millioner liter
til 35,5 millioner liter i Norge, viser tall fra Vinmonopolet.
Forsker Ingeborg Rossow i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som la
fram opplysningene om pappvinen på et møte
i Oslo tidligere i år, oppfatter forbruksøkningen som ganske dramatisk.
- Det aller meste av økningen i nordmenns
alkoholforbruk skyldes at vi drikker mer vin.
For utviklingen er klar: Salget av alkohol økte
med nesten femti prosent i løpet av femten
år. Dersom vin i pappkartonger ikke hadde
vært på det norske markedet, hadde det ikke
vært noen økning i alkoholforbruket. Pappvin
er en stor årsak til kvinners alkoholproblemer,
forteller avisa Dagen som oppsummerer:
- Yrkeskvinner drikker langt mer enn
hjemmeværende
- Kvinner med god råd drikker mer enn de med dårlig råd
- Kvinner i urbane strøk drikker mer enn
de som bor i distriktene
- Ugifte/skilte/ separerte kvinner
drikker mer enn gifte kvinner
Pappvinen er ikke til bekymring bare i et
kjønnsperspektiv. De eldre i befolkningen har
også et forbruk som er for oppadgående, og
også her, blant de over 50, er vinen preferanse.
På sykehjem har en nå begynt å bekymre seg
for det som kalles «pappvingenerasjonen».
Alkoholreklame i svenske medier fortsetter
å øke kraftig. I fjor beløp annonsering for øl,
vin og brennevin seg til 928 millioner kroner,
drøyt ti prosents økning i forhold til året før,
melder drugnews.nu. Det innebærer at det
ble brukt mer penger på alkoholreklame enn
på reklame for helsetjenester. På 13 år har beløpet økt fra åtte millioner. Beløpet omfatter
ikke reklame via sosiale medier.
På krav fra IOGT-NTO, har Myndigheten
för radio og tv krevd at Storbritannia skal
stoppe tv-kanaler som sender alkoholreklame rettet mot Sverige. Dessuten utredes det
nå hvordan tilsyns med elektronisk handel og
markedsføring på internett.
Lavere ølavgift
i Danmark
Den danske regjeringa vil trolig senke avgiftene på øl og brus, melder Jyllandsposten.
Finansminister Bjarne Corydon (S) har åpnet
for å se på grensehandelen mot Tyskland.
Dette kan bli ett av tiltaka i myndighetenes
«vekstplan». Det ser ut til å være bred politisk
interesse for å styrke danske arbeidsplasser
framfor tyske.
Ifølge nordicwelfare.org kjøper danskene
øl og brus for 10 milliarder kroner i nabolandene, først og fremst i Tyskland. Den danske
regjeringa må komme til enighet med flere
andre partier for å få vekstplanen gjennom.
Grensehandel er et vesentlig element i forhandlingene. De Konservative vil helst ha en
halvering av avgiftene.
accent nr 2 2013
9
- Å gi folk håp! Det er det viktigste vi kan gjøre i rusfeltet, vise at det går an.
Det mener Pål Berger. Det er seks år siden han kom seg ut av rusmiljøet.
Å gi håp
er det viktigste vi kan gjøre i rusfeltet
Av Eivind jahren
- Men hva er egentlig et rusmiljøet? Spør Pål
Berger, tidligere «misbruker». For mange er
«rusmiljøet» synonymt med Nygårdsparken
i Bergen eller Plata i Oslo. Men det er jo ikke
de eneste stedene det ruses. Tenk deg for
eksempel en campingplass hvor voksne sitter
og drikker mens ungene går rundt. Er det et
rusmiljø?
Og begreper opptar Pål Berger. Når en
tenker etter, er det veldig mange begrep som
har fått jobbe seg inn i språket uten at folk har
tenkt så nøye gjennom betydningen. Begrepene former måten vi tenker om menneskene
og fenomene. Og Pål har ei lang liste med slike
begreper:
- Hvor kommer begrepet «ferdigbehandet» fra? WHO karakteriserer narkomani som en kronisk progressiv lidelse. Det
går vel ikke an å behandle bort en kronisk
lidelse? Har noen hørt om ferdigbehandlede
leddgiktpasienter?
Og hvem har funnet på «behandlingsresistent? Det er en penere måte å fortelle at
noen er håpløse. Jeg har sett nok av dem som
har vært det – og som seinere har levd rusfri i
mange år. Ingen er håpløs! postulerer Pål. Og
det er jo nettopp håp folk trenger når de skal
komme seg ut av dette.
- Hva er det som gir håp?
- For eksempel å måte andre som har klart
det. Når en er sammen med folk som ruser seg
hele tida, kan det være vanskelig å tro at det
er mulig å få til et OK liv. Vi er mange som kan
vise at det nytter.
Spørsmåla fra Pål Berger rammer. Og det
har de grunn til. Vi er mange som er flinke til
å snakke om rusproblemer, som gjør oss til
eksperter i andre menneskers liv. Men er vi
egentlig så veldig flinke til å beskrive rusproblemer og veien ut av dem?
Hovedpoenget hans er at det avgjør mulighetene for å lykkes. – Er det for eksempel
om å gjøre å avslutte oppfølgingen så fort
som mulig? Sannheten er at «ingen» føler seg
trygg selv om de er blitt «rusfrie». Selv etter
20 år. Det er en prosess hele tida. Som å stå i
ei rulletrapp som går den gale veien. De aller
fleste jeg snakker med sier akkurat det.
- Og hva er det motsatte av å gi håp?
- Deler av behandlingsapparatet er flinke
til å spre håpløshet. Mange behandlere er veldig problemorientert – de leter etter alt det
en sliter med. Skal en greie å holde seg rusfri,
må det bygge på de egne ressursene en har.
Derfor må behandlingen bestå i å lete etter
ressurser. Diagnosene kan kun brukes som en
forklaring.
Det er ikke til å unngå at noen sprekker.
- Mange steder må en sprekke for å få hjelp
etter at en er blitt «rusfri». Hadde det ikke
vært bedre å hjelpe folk før de sprakk?
Rusbehandling består i plukke opp rester
av en mislykket livsstil. Dette er Pål Bergers
forståelse. Den gjør det lettere å forholde seg
til det som kommer etterpå: - Rehabilitering,
det er å sette sammen en ny livsstil. Og så
kommer ettervernet, som består i å øve på
den nye livsstilen.
- Men alltid er det altså noe som lurer i
krokene…?
- Jeg tror veien bort fra rusing er en stadig
prosess, en stadig utvikling. Jeg tenker ofte at
vi alle har en «rusperson» inne i oss som gjerne vil ha denne fantastiske følelsen som rusen
kan gi. Så lenge en er i «utvikling», fjerner en
seg fra denne ruspersonen. Stopper en opp,
kan det være at en er i gang med en «tilbakefallsprosess».
Det er ofte slik at rusmiddelbruken ikke
starter opp igjen som «lyn fra klar himmel». Jeg
kan ofte se på folk at de har begynt på en vei
tilbake. Da er det viktig at de har et nettverk
som forstår å tyde disse tegna, som kan hjelpe
med å stoppe «tilbakefallsprosessen». - Brukermedvirkning er viktig. Det er blitt
et viktig anliggende for å sikre brukerperspektivet. Du får i mange sammenhenger
rollen som «bruker», men du liker ikke det heller…
- Jeg hater begrepet «brukermedvirkning»
og liker ikke å bli kalt «bruker».
- Men i Rio, hvor du jobber, er du oppført
som «profesjonell brukermedvirker»…
- Jeg ser at det er et paradoks.
- Hva er en «profesjonell brukermedvirker»?
- Det er en som i kraft av sin erfaringskompetanse jobber med disse tingene. Det kan
være i brukerutvalg, referansegrupper, medvirkning på konferanser.
- Hva vil du helst bli kalt, da?
- Det er et veldig godt spørsmål, innrømmer Pål. Det viser at begrep som «bruker» er
så godt innarbeidet at det er vanskelig å finne
alternativer. Men det er jo litt rart at jeg som
har vært rusfri i mange år og er i fulltidsjobb i
rusfeltet fortsatt blir omtalt som «bruker»…
Pål Berger begynte år ruse seg i 14-årsalderen. Jobb i utebransjen satte fart på det,
men han greide å hente seg inn igjen da han var
20. Midtveis ut i 30-åra var det på’n igjen inntil
han kuttet ut for seks år siden. Da hadde han
ruset vekk alt – nettverk, leilighet, bil… - Alt.
Det var bare å begynne fra helt fra skratch. Nå
er han i full jobb – og vel så det – som blant annet profesjonell brukermedvirker.
- Et ord til slutt?
- Vi har fått det for oss at systemer kan
forandre mennesker. Det er feil. Det er bare
mennesker som kan forandre mennesker, avslutter Pål Berger.
Han vil gjerne være noe annet en «bruker», Pål Berger, men inntil noen finner et bedre begrep er han det, selv om
han har vært rusfri i seks år og jobber heltid i rusfeltet.
10
accent nr 2 2013
accent nr 2 2013
11
Konsulentrolle
i endring
Fra slutten av 90-tallet har IOGT bygget opp et nett av regionkonsulenter. Det startet med et par distrikter på Vestlandet og
var på et tidspunkt nesten landsdekkende. De siste åra har det
stort sett vært konsulenter i alle regionene unntatt Nord.
Hun som
holder orden på
medlemmene
Madlena Tsvetkova vil gjerne snakke med IOGTmedlemmene – også når det ikke er noe å klage på…
(Foto: Jan Tore Evensen)
Foto: Jan Tore Evensen
Den siste tida har det så blitt mer usikkert –
hva om er igjen av konsulentordningen og hva
den vil bli til i framtida. Det er derfor naturlig
å spørre IOGTs generalsekretær Cecilie Widnes hva som er status for ordningen.
- I dag har vi konsulent i regionene Øst, Sør
og Vest. Konsulentene i region Vest er riktig
nok sykmeldt, men ordningen består. I Nord er
det ingen, men der har en basert seg på å leie
inn arbeidskraft mer temporært. Midt-Norge
har hatt konsulent, men han har sluttet.
- Hva mener du IOGT har fått ut av konsulentvirksomheten til nå?
- I de drøyt fem åra jeg har jobbet i IOGT, er
det et vidt spenn i erfaringene. Husk at det
er svært krevende å være konsulent. Du skal
jobbe alene og selvstendig, gjerne med et
veldig stort område. Men på sitt beste, har
konsulentene utviklet mye nytt. Skal vi generalisere, kan vi si at konsulentene har bidratt
sterkt på områder som i dag utgjør IOGTs
utviklingsstrategi: Å bygge organisasjon gjennom prosjekter og tiltak.
Av eksempler på virksomhet IOGT ikke ville hatt uten konsulenter, kan nevnes Enestående familier, frivilligsentraler og Sammen
om nøden. Det hadde også blitt vesentlig mindre vervevirksomhet. For å nevne noe. Konsulentene har gitt oss mange nye bein å stå på.
- Men det er altså blitt færre av dem. Hva
skyldes det?
- Først og fremst økonomi.
Etter hvert har konsulentrollen endret seg, fra
å være knyttet til det lokale vekstarbeidet til i
større grad å ha nasjonalt ansvar for prosjekter. Hva er grunnen til det?
- Igjen er hovedårsaken økonomi. Vi ser at
det ikke er nok penger til å drive tradisjonelt
organisasjonsbyggende arbeid. Dermed må
dette kombineres med prosjektviksomhet
som finansieres eksternt.
- Hvordan ser du for deg konsulentordningen i framtida?
- Min tanke er at vi ansetter folk med
spisskompetanse heller enn «poteter» (generalister som skal kunne alt og intenting) og
bruker dem i ulike prosjekter, tiltak og regioner i stedet for at de er dedikert til en region.
Jeg tror vi får mer ut av det, blant annet at
konsulentene inngår i et arbeidsmiljø. Men
jeg vet at det er ulike oppfatninger av dette
veivalget, både i regionene og i sentralstyret,
avslutter generalsekretær Cecilie Widnes.
Siden sist-Siden sist-Siden sist
Vi gjorde oss hørt
la
rsvar for fyl
- og forstått
Kvinnefo
n på Afmest leste sake
n
de
n
se
es
nn
overfalt og
røm Joha
r etter å ha blitt
legg av Tuva St
ge
nn
gi
rin
fa
og
bl
er
et
es
r
l i 5,5 år. Et av
t om henn
18. april va
dømt til fengse
r. Saken handle
og
de
tt
si
ta
tt
adig
ne
utt
sl
ns
til
te
tenpos
. En ble
ikke seg overst
to menn i 2006
– ved ikke å dr
av
er
tt
posgl
ta
en
re
ld
ds
vo
Aft
t
ol
r
al
rh
fo
brut
r ta fo
r hun over
er at kvinner bø
farer, forklare
på
r
va
ke
ik
rådene hun gir,
løs og
nir man forsvars
beruset. Da bl
kvinner”. Kari-Ja
for friheten til
de
lk
en
Fo
.
ns
ik
re
sl
eg
ten.
r det ikke
ikke er ”b
spør om dette
Oslo-politiet, se
ar
i
en
sv
er
st
an
ls
po
te
ta
en
ry
og
rb
Aft
–
regler
ksualfo
bør ta forholds
r avsnitt for se
at også gutter
ne Lid, leder fo
til
r
se
vi
g
O
n.
at
, sier hu
. Hun peker på
blir ranet også
henger seg på
r.
m
ge
do
al
lin
sk
ng
U
nd
er
k
ha
nt
tis
je
ne
for eg
i Sosialis
ferdig at
at det er ”urett
der Anna Tresse
le
og
st
–
ne
et
å
ih
gs
fr
O
s
r jenter
de skal drikke”.
gler begrense
nne arbeide,
seg og hvor mye
slike forholdsre
ge
ve
be
al
g, retten til å ku
sk
in
de
nn
or
da
år
ut
hv
r
ta
fo
å
I Norge – 100
være redd
r retten til
me klesdrakt.
per kvinner fo
em
em
g
st
kj
se
be
nd
å
ke
la
lv
ik
en
se
dr
I no
tten til å
retten til
i
e ta førerkort,
ndler det om re
e
nn
m
ha
ku
is
–
å
al
si
ett
til
er
so
en
s
m
tt
re
tte som kalle
minnelig stem
de
al
t
k
de
fik
Er
r
!
ne
er
in
etter at kv
r skadevirkning
lgende risiko fo
full uten medfø
land i 2013?
verdens rikeste
12
accent nr 2 2013
Noen stemmer er mer kjent for IOGT-medlemmer enn andre. Særlig
gjelder det den som styrer med medlemssystemet. I tre år har Madlena
Tsvetkova hatt denne jobben.
- Tida har gått fort, sier Madlena. Det er selvsagt både oppturer
og nedturer i en jobb som dette. – For meg er det viktig å jobbe med
ting jeg føler et engasjement for. Og jeg har i mange år vært engasjert
i IOGT-bevegelsen internasjonalt som ansatt og styremedlem i Active,
den europeiske ungdomsorganisasjonen hvor Juvente og Juba også er
medlemmer. IOGT i Norge visste jeg ikke så mye om da jeg søkte om
jobben, men jeg kjente jo til arbeidet og hva organisasjonen sto for
gjennom det internasjonale arbeidet.
Noen forskjeller ser hun mellom organisasjonen hun er ansatt i nå,
og det hun har gjort tidligere. – Jeg trodde nok at IOGT ville være mer
firkantet. Men organisasjonen har stor åpenhet til å diskutere både
fordeler og ulemper ved det å ikke drikke. Vi ser flere sider av saken,
og det synes jeg er bra. Samtidig er det nok mer byråkrati i IOGT enn
det jeg har vært vant til. I Active var vi mer rett på sak, og det handlet
mer om ideologien enn administrasjon. IOGT oppfatter hun som en organisasjon som er opptatt til å tilpasse seg dagens virkelighet. Foruten
medlemssystemet jobber hun med å tilrettelegge for møter og andre
administrative saker. Og som alle ansatte i IOGT-staben så deltar hun
aktivt i diskusjonene om utviklingen i organisasjonen.
Madlena setter pris på orden, og har sånn sett kommet på rett plass.
– Det er mye arbeid for at systemet skal være oppdatert hele tida. Hver
dag skjer det endringer, særlig etter at kontingenten er sendt ut. – Det
blir nok aldri helt perfekt, selv om jeg skulle ønske det, sier hun.
Madlena forteller at hun også gjerne vil prate med flere medlemmer, også når det ikke er oppdateringer i systemet som skal gjøres.
– Mange som ringer er dessverre misfornøyde. Det føles ikke bestandig like rettferdig. Men det er kanskje naturlig at det er de som ikke er
fornøyd som ringer, lurer hun på. Hun tror at det er nødvendig å gi mer
informasjon ut i organisasjon om hvordan systemet faktisk fungerer.
Det er mange misforståelser rundt det.
Av Jan Tore Evensen
Løpesedler på sju forskjellige
språk ble delt ut på kvinnedagen.
- Aldri tidligere har IOGT vært så godt
forberedt på å møte etflerkulturelt
publikum, som vi var fre-dag 8. mars
2013. Det forteller re-gionkonsulenti Region Øst. Mirjeta Emini, som
sto ansvarlig for forberedelsene til
markering av kvinnedagen i regi av
IMDi – Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
- Med flyers på sju forskjellige
språk og en flerkulturell stab på
plass - pluss en frivillig, stod vi
tidlig fredag formiddag klare til
å ta imot publikum som ville markere kvinnedagen sammen med oss og en rekke andre
organisasjoner som hadde stand. IMDi har i
flere år arrangert en 8. marsmarkering, rettet mot kvinner med flerkulturell bakgrunn,
og dette er andre året på rad at IOGT blir
invitert til å sitte i referansegruppen for arrangementet og ha stand på selve dagen.
I år var det litt ekstra stas, da Dronning
Sonja og kulturminister Hadia Tajik valgte å
delta på markeringen, og holdt hovedtalene.
Enda mere stas var det at vår egen økonomikonsulent, Houda Zammali, var en av seks
heldige kvinner som fikk lov til å møte Dronningen til en personlig samtale etter forestillingen.
“Bruk stemmen din!” var budskapet under
markering som fokuserte spesielt på innvandreres valgdeltakelse. For IOGT var det også
en god mulighet til å markere at vi er en organisasjon som har likestilt kvinner og menn
helt siden starten.
- Det ble mange gode samtaler med kvinner fra mange forskjellige land i verden og
det ble delt ut en god del IOGT-profileringsartikler, forteller Mirjeta. Dette er siste året
IMDi markerer kvinnedagen på denne måten,
og vi er veldig takknemlig for at vi har fått lov
til å være med. En stor takk til staben som
stilte opp denne dagen, og en spesiell takk til
Aisha Naz Chohan som stilte opp frivillig.
accent nr 2 2013
13
Unik samling av
Godtemplarprofiler
Ta vare på minnene! oppfordrer Hans Erik Skoglund
og Arvid J. Johnsen. De gir deg muligheten.
Hans Erik Skoglund og Arvid J. Johnsen har et
felles anliggende når de understreker viktigheten av å ta vare på historien. Sistnevnte tok
for noe tid siden initiativet til å samle noen
av de viktigste «Godtemplarprofilene» gjennom tidene, førstenevnte har gjort det mulig
å oppleve det hele på DVD. – Etter et halvt års
arbeid er vi ferdig med hele serien på 28 - fra
Joseph Malins til Ragna Ryter, forteller Arvid.
Islander Video Production, som er en del
av IOGT i Østfold, har sørget for å samle filmer og filmklipp fra IOGT-begivenheter helt
tilbake til 1928. – Det artigste vi har fått med,
er et unikt lydopptak med Peder Svendsen,
forteller Hans Erik. Det er hentet fra ei gammel 78-plate og ligger under bildene av Peder Svendsen som holder en tale på et IOGT
møte. Filmklippet er opprinnelig uten lyd, men
er blitt veldig flott med lydopptaket i bakgrunnen. Hele talen og sangen som var på Bsida av plata, er med som bonusmateriell på
DVDen.
Denne DVDen er laget som et selvstendig
video produkt, men er laget i samme layout
som VideoArkivet, som en del vil kjenne fra
tidligere. Filmen som nå er produsert, er på 40
minutter, og er godt egnet som program på en
IOGT-samling eller -møte. - Hvorfor ikke gjøre
IOGTs historie til tema for et møteprogram,
spør Arvid og Hanse Erik.
Prisen på det hele er 200 kroner + 50,i ekspedisjonskostnader.
I samme omgang kan nevnes at VideoArkivet
fortsatt er for salg til kr 500,-.
Bestilling på begge deler kan sendes til
Islander Video Production, Edv. Strands vei
53, 1734 Hafslundsøy eller rett og slett på
e-post til hanserik.skoglund@bumblebee.no
tet til
get DVD knyt
er en spesialla en i levende bilder,
Denne DVD-en
stori
– Godtemplarhi uction, IVP
Videoarkivet
der Video Prod
burde
Islan
av
flere
e
let
sam
nter, men mang
i Europa –
ut 26 representa s tilkomst og framvekst fram og
Vi har valgt
n vært båret
I tiden for IOGT
kommet med. g i Norge – har bevegelse ”profiler” – i samtid
e ble
og for oss særli r av ildsjeler. Mang
enn andre.
skare
opp av store
litt tydeligere
noen
Noen kanskje
stheten om
og ettertid.
rie
styrke bevis
IOGTs histo
vi ønsket å
som formet
DVD-en har
lbærere og
Med denne
fakke
våre
var
av dem som
år.
en
gjennom 100
Arvid J. Johns lund
s:
Skog
Erik
manu
og
Hans
Idé
lund
Monica Skog
Regi:
Næss
er og sang:
Carl Andreas lund og Trond A. Rein
Kommentar
Hans Erik Skog
Piano:
arkivet.
ne fra Video
Redigering:
s arkiv, filme
hentet fra IOGT
Stillbilder er
Filmen er laget
av:
Varighet:
inkl. bonusstoff
40 minutter,
kan
Advarsel:
film som kun
.
Dette er en
fremvisning
brukes for privat gt forbudt og
stren
r.
Kopiering er
rettslig ansva
kan medføre
Production
Islander Video
UNDSØY
1733 HAFSL
IVP 2013
© Copyright
Vil du ha en
bank som
kjenner deg?
Mange kjenner oss som banken for kristne
organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke
vet, er at vi også kan være din bank. Vi har
lang erfaring med oppfølging av personkunder
over hele landet.
Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller
www.sparebankenpluss.no for mer informasjon.
Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.
Bente Sørensen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 37 77
14
accent nr 2 2013
accent nr 2 2013
15
Lune smil og en hjelpende hånd fra en
voksen er ikke så dumt når nye arenaer
skal entres…
Enestående
Et flott område for aktiviteter og camping.
Rusfritt selvsagt.
Har du en hemmelig drøm om
å bli parkeringsvakt, har du
sjansen nå.
opplevelse
69 barn og voksne møttes i mars for femte gang til
Skiweekend på Kongsberg Skisenter i regi av IOGT’S aktivitetstilbud til voksne som opplever seg litt alene i foreldrerollen.
Deltakerne denne gangen kom fra de lokale
gruppene våre i Vestfold, Telemark, Oslo og
Østfold. Som vanlig var turen fullbooket bare
få timer etter at invitasjon var sendt ut på epost og facebook.
Den årlige turen er unikt tilbud til en rekke
familier som ellers ikke ville hatt anledning
til å være i et slalåmanlegg. Så populært er
det at hver familie i utgangspunktet bare får
lov å være med en gang hver. I år deltok hele
18 barn og voksne som var så ukjente med å
stå alpint at de ble med på skisenterets skiskole. Lørdag kveld tok små og store med
seg rattkjelker til toppen av slalåmbakken
og kjørte ned med instruktør fra skisenteret.
Helga medførte mye knall og fall, men også
store smil og jublende mestringsglede blant
både barn og voksne. En av deltakerne skriver
i evalueringsskjemaet: “Vi er veldig glad for
at vi fikk mulighet til å prøve både slalåm og
aking – ville aldri i verden ha gjort det alene.
En suksesshistorie
IOGT startet prosjektet Enestående familier i
2008 som et forsøk på å nå voksne som opplever seg alene i foreldrerollen. I løpet av 2013
regner en med å ha lokale grupper i totalt 13
byer og tettsteder. Grupper finnes allerede i
Østfold, Vestfold, Telemark, Oslo, Hordaland,
Sogn og Fjordane og Trøndelag.
Nesten hver eneste helg skjer det noe
i Enestående familier. I vår kan familier for
eksempel være med på gårdsbesøk og hyttetur, strandhogg og 17. maifest, sommerleirer
med barneorganisasjonen Juba og pølseturer
i skog og mark. Det er helt gratis å motta in16
accent nr 2 2013
Fristil legges ned
En lys idé
Et knippe fornøyde deltakere fra årets Kongsberg-tur
oppfordrer voksne som er alene med barn til å finne
fram til Enestående familier.
På Kongsberg fikk gruppa besøk av Chris
Bjelke i Gjensidigestiftelsen. Stiftelsen har
bidratt med over to millioner kroner til spredning av prosjektet, og overrakte en flott lykt.
Gjensigestiftelsen vil nemlig gjerne være med
og bidra når organisasjoner som IOGT får en
lys idé.
En av deltakerne skriver etter Kongsbergturen når det spørres om inntrykket av IOGT
som organisasjon: “Var klar over at det var bra,
men ikke SÅ bra! :)” En annen skriver: “Dette
har gitt oss en unik sjanse til nye opplevelser
og sosialt fellesskap vi ellers aldri ville fått”.
vitasjoner til Enestående familiers arrangementer rundt omkring i Norge.
Ikke bare fart og spenning
Når gruppene møtes legger man også til rette
for at de voksne kan få snakket sammen om
hvordan det er å være foreldre. På Kongsberg
ble fokus denne gangen lagt på den enkeltes
ansvar for å være aktør og ikke bare en brikke i eget liv, og på balansekunsten mellom å
være selvutslettende eller egotripp i forhold
til omgang med egne barn. Mange deltakere
sa de hadde viktig utbytte av at disse temaene ble berørt. Å være mor eller far handler
i stor grad om å ta bevisste valg i hverdagen,
noe IOGT gjerne vil hjelpe voksne til å gjøre
på mange livsområder. I Enestående familier
gjør man noe som oppleves både moro og meningsfylt samtidig.
Enestående familier
- IOGTs tilbud til voksne som opplever
seg litt alene i foreldrerollen.
- Arrangerer hyggelige og rimelige
aktiviteter i helgene over hele landet.
Oversikt over gruppene i Enestående
familier finnes på nettsida:
www.eneståendefamilier.no.
Der kan du også registrere deg slik
at du får tilsendt informasjon om
aktivitet i nærheten av der du bor.
Lik prosjektet på Facebook og få
informasjon rett i newsfeede din.
Kort vei til bading i et av Oslofjordens mest attraktive områder – Onsøy.
Rusfri camping
i Onsøy
Trenger du et sted å sette vogna i sommer? IOGTs ungdomsorganisasjon
Juvente eier ei tomt ved Foten badeplass i Onsøy (Fredrikstad kommune i
Østfold) hvor det er plass til flere campingvogner. Deler av området på 15
dekar fungerer som offentlig frilufts- og parkeringsområde. Parkeringen
bidrar til finansiering av eiendommen hvor det er innlagt strøm, vann og
kloakk. For de som camper her er det eget toalett- og dusjanlegg.
For langtidsleie betaler medlemmer 2.500 kroner, andre litt mer. I tillegg kommer litt betaling for strømmen og 20 kroner pr dusj. Men det er
også mulig å slå seg til for en hundrelapp på døgnbasis. Som motytelse
mot rimelig camping, bidrar medlemmene med innkreving av parkeringspenger og vedlikehold av typen gressklipping.
Interesserte tar kontakt med Per Janssen (per.jans@online.no
eller 952 14 571)
IOGTs ungdomsorganisasjon Juvente har fått signaler fra Helsedepartementet om at de bør gjøre noe annet enn å drive rus forebygging i skolen. Det går hardt ut over organisasjonens flaggskip,
Fristil.
Fristil er et forebyggingsprogram som i 40 år har gått ut på
at utvalgte elever fra 9. klasse på ulike skoler reiser på kurs i
fire dager for å sette seg inn i rusmiddelspørsmål. Vel tilbake på
skolene, gjennomfører de et undervisningsopplegg for sine medelever. Det er kort fortalt det vi kaller to-trinnsmodellen eller
jamnaldringsmodellen: Ungdom underviser ungdom.
Men Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet ønsker
primært at det skal være lærerne som står for rusforebyggingen
i skolen. Derfor fases nå frivillige organisasjoner ut, noe Juvente
fikk føle ved årets tildeling av midler: Organisasjonen fikk midler,
men til nedbygging og avvikling, ikke til videre drift, nærmere bestemt en halvering av støtten fra året før.
Uten penger, ikke noe Fristil. «Det er naturligvis noe som gjør
oss triste, oppgitte, sinte og fortvilet», heter det på Juventes
nettside. Dermed legges Fristil ned etter dette skoleåret.
Det er dramatisk for Juvente, ikke bare fordi et viktig rusforebyggende tiltak med gode evalueringer forsvinner. Gjennom Fristil
har Juvente sin viktigste kontaktflate og legitimitet for å være
tilstede i ungdomsmiljøene, noe som naturlig nok også gir seg
utslag på vervestatistikken. Uten at disse hullene blir fylt, står
Juvente i risiko for å bli marginalisert.
Men for Juvente er dette også et problem i en større sammenheng: «Organisasjoner som Juvente, har masse kompetanse,
erfaring og arbeidskraft som ikke vil bli brukt fordi noen mener
forebygging bare bør gjøres av lærere og foreldre. Vi vet at dette
er feil. Vi vet at ungdom som påvirker ungdom er helt sentralt for
at rusforebyggingen skal lykkes, også kunnskapsformidlingen.
Unge er troverdige formidlere» og videre at det vil være et demokratisk problem at frivilligheten forsvinner ut av skolen.
Framover består jobben i å utvikle nye prosjeketer. Flere er
allerede på skisseblokka, forteller Juvente på nettsida si, og det
er ikke mangel på ideer. Samtidig foregår det et kontaktarbeid
for å avklare om det er mulig å redde Fristil.
accent nr 2 2013
17
Bedre livsmestring
gjennom fysisk aktivitet
IOGT har fått statlig
støtte til å styrke fysisk
aktivitet som virkemiddel i det sosiale
arbeidet.
T
DNT og IOG
unen
gir råd til komm
få
enn takknemlige for å
er
m
er
er
un
m
m
ko
Norske
ske handlingsplaner.
iti
ol
sp
ru
e
kl
vi
ut
å
til
drahjelp
for
T og DNT gått sammen
På Kongsberg har IOG
med
sjement rundt arbeidet
å gi innspill og økt enga
kommunens rusplan.
Godt besøkt rusmøte i regi av IOGT Blefjell og Kongsberg avholdslag. (Foto: Adrian Farner Rogne)
Av Trond Aasland
Møteplassen som IOGT driver i Kopervik, bruker klatring aktivt i arbeidet med eldre ungdom som sliter.
(Foto: Halvor Ognøy)
Gjennom avdeling for sosial mobilisering
møter IOGT mange mennesker som sliter i
hverdagen på ulike måter. Noen av dem har
alvorlige rusproblemer, andre sliter psykisk,
mens atter andre bare har en opplevelse av at
de ikke lykkes slik de ønsker.
Det er et kjent faktum at det er nær sammenheng mellom fysisk helse og hvordan vi
som mennesker takler utfordringer i hverdagen. Dersom en sliter med rusproblemer
og psykiske vansker, fører dette ofte til at en
ikke orker å gjøre det ekstra som gir bedre
form.
- På våre dagsentre for tunge rusmiddelmisbrukere (SON-senter) ser vi kanskje dette
klarest. Der møter vi mennesker som er i nød.
På disse sentrene har vi sterkt fokus både på
ernæring og andre helsefremmende tiltak,
forteller avdelingsdirektør Odd Kjell Ingvaldsen i avdeling for sosial mobilisering. Ved de
ulike frivilligsentralene IOGT driver, møter vi
også mennesker som av ulike årsaker er fysisk innaktive.
Arbeidet med å fremme fysisk helse har
derfor pågått i lang tid. Nå blir det imidlertid
mulighet for å kunne sette dette arbeidet litt
mer i system. IOGT har nemlig fått 300.000
kroner fra Helsedirektoratet for å sette fokus
på forholdet mellom livsmestring og fysisk
helse.
Odd Kjell er svært fornøyd med denne
tildelingen. – Nå får vi muligheten til å tilby
brukerne aktiviteter som vi av økonomiske
årsaker ikke kunne gjøre tidligere. Midlene
kan brukes til eksempelvis aktivitetsleirer
for barn og bruk av helsestudio for brukere
av SON-sentrene. Frivilligsentralene våre vil
også kunne nyte godt av et slikt tilbud.
- Statsrådsbesøk i Grimstad Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aaserud var innom Sammen om
nøden-senteret i Grimstad for å lære mer om
IOGT-prosjektet. Mye av Sammens virksomhet er knyttet til Grimstad hvor en både har
et sentralt lager og også et botreningssenter.
Dette var selvsagt en gylden anledning
18
accent nr 2 2013
for prosjektleder Olaf Lande til å fortelle om
blant annet samarbeidet med kommuner,
næringsliv og frivillige. Ifølge lokalavisa Grimstad Adressetidende var Aaserud imponer
over det hun fikk se og høre. – Vi er heldige
som bor i et land hvor det fortsatt er mye frivillig arbeid, sa statsråden til avisa.
Med på besøket var også stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, som er en av
Sammen om nødens viktigste støttespillere,
varaordfører Anne Merete Holmberg og helse- og sosialsjef i Grimstad Vidar Gabrielsen.
Ein verdig ende
Mandag 15. april var IOGT Blefjell og Kongsberg avholdslag arrangører for et åpent møte om ruspolitikken i Kongsberg. Mer enn 30 representanter for frivillige organisasjoner, skjenkenæringen, politiet og kommunale etater deltok. Et av de klareste rådene som ble gitt, var å vektlegge
politikken i det forebyggende arbeidet. Jon Nysted fra Helsedirektoratet fremholdt at retningslinjer for salgs- og skjenkevirksomhet bør inngå i en samlet rusplan, men det er mange eksempler
på at kommuner – mer og mindre bevisst – har en egen behandlingsprosess for salg og skjenking.
I så fall vil dette saksfeltet ikke bli omfattet av de overordnede mål som formuleres i rusplanen.
Et annet innspill handlet om å være enda tydeligere på å sikre at arenaer hvor barn og unge
deltar, er rusfrie. Både innen idrett og annen kultur er det hele tiden krefter som arbeider for en
friere flyt av alkohol.
Spesialrådgiver Anne Muggerud i Kongsberg kommune pekte på at det er mange eksempler
på at kommunale rusplaner er svake når de tar steget fra plan til handling. Kongsberg er opptatt
av at innholdet i planen som nå er under arbeid, skal følges opp. Derfor blir det utarbeidet en
temaplan, som kan rulleres årlig, som ledd i kommunens handlingsplan.
Initiativet fra DNT og IOGT har også ført til at Kongsberg og Notodden nå utveksler synspunkter og erfaring i sluttføringen av arbeidet med rusplanene. Mette Kaarstein fra Notodden
kommune var en av innlederne på konferansen, som ble ledet av Adrian Farner Rogne og Thorleif
Jenssen fra IOGT.
luktedronningens
bursdag
Anita Aniksdal
Ein nøgd Per-Arne Lillbø sammen med kona Inger, etter
det siste Heiman våre-arrangementet.
Foto: Anna Lynge
Omlag 800 menneske møtte fram for å få
med seg det siste såkalla Heimane vårearrangementet i mars. Dermed vart det satt
eit verdig punktum for en 40-årig tradisjon.
På programmet sto både korsaong, pianomusikk, brassband og allsong. Rune Larsen
poengterte at han ønskjer å vera ein rollemodell for de unge og ei vern for sine brør, som
grunn til at han lever som fråhaldsmann. TVpastor Egil Svartdahl fortalte mellom anna
frå si bakgrunn som misjonærbarn i India.
Kjell-Magne Bondevik fortalde i sine kveldstankar om den perioden han var sjukmeld på
grunn av depresjon og meinte det er viktig å
vere open om psykisk helse. ⁃ Det er jo litt
vemodig at det no er slutt, understreka Bondevik som har vore med på Heimane våre ei
rekkje gonger.
Humor har vore ein viktig del av desse
arrangementa. Tidlegare ordførar i Ørsta,
Sigbjørn Kvistad hadde mange gode skrøner
og morosame kvardagsfortelingar på lager.
«Smilet i heimen», som denne programposten heiter, er eit viktig innslag i Heimane Våre.
Morostubbane hadde både lokale og nasjonale tilsnitt.
Primus motor for Heimane våre, Per-Arne
Lillebø fekk mange lovord for det arbeidet
han har lagt ned i desse arrangementa gjennom 40 år. Sjølv roser han kona Inger og døtrene Anne-Marthe og Cecilie som har støtta
opp om arbeidet.
Luktedronningens bursdag
Aktuell bok til samtaler om et vanskelig tema for barn.
“Luktedronningen er ei lita jente på
10 år som har hemmelige luktesnabler bare hun vet om. Når hun har
det godt, krøller snablene seg godt
bak ørene hennes og er nesten borte.
Men fanger de opp lukten av alkohol i
pusten til mamma, blir luktesnablene
kjempestore.....”
Bestill boken på tlf: 52 83 09 20
eller mail: oddki@online.no
198,Fritt tilsendt
accent nr 2 2013
19
Per Janssen sørger for at lottokupongene
blir fylt ut og levert inn – og at gevinstene
kommer dit de skal.
IOGTlotto-millionærer
er ikke som andre
lotto-millionærer
I mange år har Per Janssen stått i spissen for det som er ment å
være en økonomiaksjon: IOGTs Lottoklubb. De som vil være med
satser 200 kroner på en andel som varer i ti uker. Blir det premie,
deles det likt mellom IOGT og spillerne.
- Vi går ut med tilbud hver 10. uke. Det har vi nå gjort 63 ganger, hvilket skulle tilsi at vi har holdt på i 630 uker – altså omtrent
12 år, forteller Per som er godt fornøyd med innsatsen: - I fjor var
det 31 personer med i løpet av året. Noen er med en gang, andre
nokså fast. Men vi vil gjerne ha med flere.
- Den største gevinsten vi har hatt er på ca. kr .4.500,-. Neste
mulighet til å få være med på IOGT-lotto, er 13. juli. Da må innsatsen være innbetalt ei uke i forveien, til konto nr. 0537 29 97658
ved Per Janssen, Solbakkeveien 1 B, 0678 Oslo.
Husk å skrive avsender på giroen når du sender penger!
Oppgi e-postadressen din også, hvis du har det.
Et sjeldent møte mellom Gudmund (100 år)
og Leander Kal-el (0 år) 17. februar.
Det hører til sjeldenhetene at et medlem i IOGTs barneorganisasjon
Juba runder 100 år. Det skjedde i februar med Gudmund Borgen fra
Sarpsborg. Og han ble gratulert av ett av de aller yngste medlemmene – ganske nøyaktig 100 år yngre.
Feiringen fant sted i Sarpsborg 17. februar. Det ble et helt spesielt møte mellom to av medlemmene i Juba – Gudmund og Leander
Kal-el som bare var noen måneder gammel.
De fleste Jubas medlemmer er i grunnskolealder – mellom seks og
13. Men det finnes ingen aldersgrense oppover – og heller ikke nedover. Det er ikke uvanlig at medlemskap kommer inn nærmest med
morsmelka. Det hører imidlertid til de absolutte sjeldenhetene at
nesten nyfødte medlemmer får møte noen som er 100 år eldre.
Gudmund Borgen har et livslangt medlemskap i IOGT å se tilbake på. – Jeg gikk inn i losje Sarpsfoss høsten 1928, det året jeg ble
konfirmert. Mitt første verv var å bære stoler og sørge for fyring
i lokalet, kunne Gudmund fortelle da lokalavisa var på besøk hos
hundreåringen.
ARNE REIERSEN
90762676
arne@tinnbank.no
RAGNHILD GLOPPEN
924 16 299
ragnhild@tinnbank.no
Vi tilbyr alt innen lån, sparing og forsikring!
Ring oss for avtale eller kom innom i
våre trivelige lokaler i Strandgata 150
20
accent nr 2 2013
- en svært aktiv organisasjon
Eldst og yngst
i Juba
For deg som liker en koselig lokalbank med
god kundeservice og rask betjening
JOHNNY ÅREKOL
926 37 789
johnny@tinnbank.no
IOGT
Av Roar Olsen
IOGT har på mange måter maktet å omstille
seg fra å være en «møteorganisasjon», til en
utadvendt organisasjon som møter mennesker på ulike arenaer. I min aktivitet med rekrutteringsarbeid for IOGT, møter jeg mange
som virkelig setter pris på IOGTs aktiviteter.
De applauderer vårt engasjement hvor vi
setter søkelyset på konkrete samfunnssituasjoner og voksne personers fellesansvar for
barn og ungdom, og rusfrie arenaer i deres
nærvær. Samtidig markerer vi det ansvaret
politikere har for en aktiv alkoholpolitikk.
Her er en oversikt over noe av det IOGT har av
konkrete tiltak i dag:
Sterk&Klar
IOGT har i de senere år blitt
mer og mer aktiv på stadig
flere områder! En rekke tiltak og prosjekter øker i omfang og markerer IOGT som
en aktiv samfunnsaktør for
å begrense de problemene
alkohol og narkotika fører
med seg. IOGT har nesten
doblet antall medlemmer de
siste seks åra – halvparten
av medlemsstokken vår er
rekruttert i løpet av denne
perioden.
setter foreldrerollen i fokus. Foreldreprogrammet er nå drevet i mer enn 10 år. Vi samarbeider med foreldre for å motivere ungdom
til å utsette alkoholdebuten. Det skjer blant
annet gjennom en kontrakt mellom foreldre
og deres ungdommer om en alkoholfri ungdomsskoletid.
I dag er 18 ungdomsskoler i 13 kommuner
med i programmet. Det er planer om å øke
med 5 nye skoler i 2013. I 2012 fikk over 4100
familier tilbud om Sterk & Klar aktiviteter.
Forskningsrapporter viser positive resultater. Sterk&Klar er et viktig hjelpemiddel for
foreldre som vil påvirke barn og unges adferd
og utvikling.
som opplever seg litt alene i foreldrerollen.
Siden 2008 har vi på denne måten gitt tilbud
om å samles i trygge, rusfrie miljøer i Oslo,
Bergen, Levanger, Namsos, Sandefjord, Skien, Østfold og Stryn. Oppstart i Trondheim,
Bodø, Drammen, Bærum og Larvik er under
planlegging. Pågangen og interessen er så
stor at veksten må bremses, slik at det ikke
går ut over kvaliteten i tilbudet. I Sandefjord
startes nå et nytt lokallag av IOGTs barneorganisasjon JUBA, under ledelse av blant annet
en mamma som er blitt kjent med IOGT gjennom Enestående familier.
SON-sentre (Sammen om nøden)
Frivilligsentraler
For å hjelpe mennesker som sliter hardt med
en hverdag preget av fattigdom, psykiske
problemer og ulike former for rusmiddelmisbruk, har vi tilbud i 11 byer. I tillegg til et godt
måltid, utdeling av matvarer og en hyggelig
prat, er vi opptatt av at brukerne skal bli motivert til å “ville” noe mer. Vi tilbyr helsehjelp,
psykiatrisk assistanse, “hverdagsmestring”
og gjerne at brukerne utvikler sine kreative
sider og interesser .
Enestående familier
er det IOGT-prosjektet som vokser mest i øyeblikket. Det er et aktivitetstilbud til voksne
IOGT har i flere år drevet frivilligsentraler – i
Sauda, Namsos, Luster, Karmøy og Bryne.
Blant aktiviteter for både voksne og barn kan
nevnes leksehjelp, internasjonal kafe, integreringsleire, matombæring, senioraktiviteter, sommertilbud til barn og turgrupper.
Møteplassen
på Karmøy er et tilbud til eldre ungdom som
sliter. De har gjerne ikke funnet sin plass i skolen eller arbeidslivet. Det skreddersys et opplegg rundt den enkelte ungdom. Tiltaket drives i tett samarbeid med Karmøy kommune.
Et tryggere uteliv
I 30 byer fra Arendal til Tromsø har IOGT hatt
møter med fokus på sammenhengen mellom
alkoholforbruk og vold. Lange skjenketider
gir økt forbruk og økte voldssituasjoner. Det
handler om kontroller med alkoholomsetningen, overskjenking, det ansvar salgsstedene
har og kontroll med aldersgrenser. IOGT samarbeider med kommunene og politiet.
Gjennom en postkortaksjon samler IOGT
underskrifter fra voksne som støtter våre
krav om å gjøre utelivet tryggere gjennom
en mer ansvarlig alkoholpolitikk. Dette blir
markert blant annet med stands ulike steder
i landet.
Hvit Jul-aksjonen
setter søkelyset på julefeiring og alkoholbruk.
Flere tusen skriver under på at de støtter
tanken om at samvær sammen med i jula skal
være alkoholfri. Hvert år deltar IOGTere over
hele landet i aksjonen.
Mange former for
engasjement
Som vi har sett, er det mange måter å uttrykke sitt IOGT-engasjement. I tillegg har
mange lokale avdelinger ulike aktiviteter og
arrangementer. Leserbrev i lokalaviser er en
av mange måter for IOGT-medlemmer å vise
at IOGT er aktiv og markerer seg som en viktig
samfunnsaktør. Ikke minst bidrar vår aktive
generalsekretær (Cecilie Widnes) på en fin
måte i debatter i ulike medier. Og vår organisasjonssekretær (Jan Tore Evensen) kan vi
spørre om alt, han er vårt “leksikon”.
Har du lyst til å aktivisere deg?
- eller vite mer? Kontakt
• IOGT-kontoret, telefon 23 21 45 80
eller se iogt.no
• Avdeling for sosial mobilisering,
telefon 52 72 12 77
• Enestående familier, telefon
33 45 32 27 / 976 14 519,
nett: enestaaendefamilier.no
accent nr 2 2013
21
Om å mene noe
- og stå for det
Benzo
- Tro ikke at noen få mennesker ikke kan få til noe, hevdet journalist, helse- og miljøforkjemper Lita Heiding.
Hun er en av dem som har gjort inntrykk på Aage Wiik.
(Foto: Trygve Indrelid/Aftenposten Scanpix
Av aage wiik
Som markedssjef i Norske Meierier (Tine) på
l980–tallet fikk jeg fra tid til annen besøk av
Lita Heiding. Hun var sprudlende aktiv, alltid
velkledd og gjerne med en flott turban på hodet. Lita Heiding hadde vært sjefredaktør i
ukebladet Hjemmet, men kom i konflikt med
eierne på grunn av sine meninger om kosthold og helse. For henne var hvitt sukker den
store helsemessige faren. Hun var skremt
over veksten i forbruket, men i Hjemmet var
oppfatningen at negativ omtale kunne ramme
annonsetilgangen. Lita Heiding tok konsekvensen av det hun mente – og sluttet. I 1976
startet hun sitt eget tidsskrift om kosthold og
helse – ”Vi og vårt”. Hun pantsatte huset for å
komme i gang. Lita Heiding markerte seg som
meget kunnskapsrik person og var blant de
første som tok tak i miljøpolitikken, engasjerte seg i kreftsaken og for eldres helse.
Lita Heiding kunne blitt kjøpt av multinasjonale selskaper, hun ble tilbudt hemmelige
konti i Sveits og utsatt for bombetrusler. Men
Lita stod for det hun mente – hun var ikke til
salgs!
I 1952 var jeg 21 gammel. Da ble jeg valgt
til redaktør for bladet Godtemplarungdommen på landsmøtet til Norges Godtemplar
Ungdomsforbund (NGU, nå Juvente). Det ble
naturlig for meg å søke opp personer jeg følte
stod NGU ideologisk nær. Stort sett ble jeg
positivt mottatt. Sigurd Evensmo var et navn
jeg hadde merket meg - på grunn av romanen
”Englandsfarere” som det også ble laget film
av. Sigurd Evensmo vokste opp på Hamar og
var politisk engasjert allerede i gymnasiet.
22
accent nr 2 2013
Etter å ha fått leve i forholdsvis mange år og hatt et
allsidig engasjement innenfor både arbeidsliv og IOGT,
er det ikke så overraskende at jeg har hatt kontakt med
mennesker fra ulike miljøer.
Etter å ha arbeidet som journalist i forskjellige aviser kom han til Arbeiderbladet i 1939.
Da krigen brøt ut i Norge sluttet han seg til
motstandsbevegelsen. Under dramatiske
omstendigheter ble han tatt til fange og dømt
til døden. Den utrolige historien om hvordan
han unngikk å møte denne skjebnen er omtalt
i biografien ”Alene mot blant de mange”. I 1949
ble det enstemmig vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte at Norge skulle bli medlem av
NATO. Sigurd Evensmo var dypt skuffet. Han
fant det umulig å fortsette som journalist i
partiavisen og sa omgående opp sin stilling.
Med dette var kimen lagt til det som skulle bli
venstreorienterte ”Orientering”, som Sigurd
Evensmo redigerte i de økonomisk vanskelige årene 1953 til l959. Allerede i 1948 var han
filmkronikør i NRK, et arbeid han fortsatte
med helt til 1962. Det var på grunn av hans
kunnskaper om film jeg kontaktet ham. I flere
nummer av Godtemplarungdommen finner vi
artikler signert Sigurd Evensmo, bl.a. i julenummeret i 1954 ”Mesteren som skiftet ham”,
typisk nok om Charlie Chaplin.
En tredje person som gjorde dypt inntrykk
på meg var Arne Taraldsen. Han tilhørte også
det radikale politiske miljøet på 1930–tallet
og kom med i motstandsbevegelsen i krigsårene. Han laget tegninger til illegale aviser.
Det viste seg snart at han hadde en flott strek
og også et godt hode. Kommunistene fikk sin
dagsavis Friheten i 1945 og en som beriket
avisen med karikaturtegninger var Arne Taraldsen under symbolet ”Stjerne”. Belastningen som motstandsmann hadde vært stor.
Arne utviklet etter hvert alkoholproblemer.
Han var meget positiv til å lage tegninger for
Godtemplarungdommen. Vi fikk også glede
av hans ferdigheter i teatergruppa Sheiken til
Lørenskog GU-lag og til flere av NGUs aksjoner på 1950–tallet. Hans store spesialitet var
å tegne nisser og troll. Det manglet ikke på
lukrative tilbud, men han valgte å tegne for luselønn i Friheten. Han ville ikke lage tegninger
som kom i strid med hans samvittighet. Han
hadde meninger – og stod for disse, selv om
det utvilsomt kostet ham både berømmelse
og ikke minst bedre økonomi. Hele tiden
hadde han problemer med alkohol. Han slo
seg etter hvert ned på Voss. Det var vemodig
da jeg tidlig i august 1989 kom til Fleischers
Hotell og registrerte at det var på dagen Arne
Taraldsens begravelse.
Lita Heiding, Sigurd Evensmo og Arne Taraldsen var veldig ulike som mennesker, men
noe hadde de til felles. De hadde sterke meninger om saker de trodde på og som de holdt
fast ved selv om dette kostet dem meget.
Benzodiazepiner er ei stor gruppe legemidler som også i stor utstrekning
brukes som rusmidler. Bak fellesbetegnelsen finnes en rekke ulike former
for benzodiazepiner og en haug med
varemerker som er vel kjente på misbruksmarkedet: Valium, Stesolid, Sobril,
Flunipam (tidligere kjent som Rohypnol)
og Xanor.
Som legemidler brukes disse i hovedsak som sovemedisin og beroligende midler og medikament mot epilepsi.
De terapeutiske virkningene er med
andre ord beroligende, angstdempende,
søvnfremmende, krampestillende og
muskelavslappende.
De har vært i bruk fra 60-tallet, og
den gang ble de oppfattet som relativt
B
Accents alfabet
for Benzo
ufarlige med lite bivirkninger. I mellomtida har mange fått erfare at så ikke er
tilfelle.
Kripos skriver i sin narkotikastatistikk for 2012 at det aldri er beslaglagt
større mengder av disse stoffene enn
i fjor (selv om det i 2002 ble gjort flere
beslag).
Under bruk blir korttidsminnet og hukommelsen dårlig, talen kan bli sløret og
brukeren søvnig. Brukeren kan oppleve
likegladhet. Det er beskrevet at benzodiazepiner er blitt brukt som sløvende
middel ved seksuelle overgrep (”daterape-drug”). Særlig Rohypnol hadde ord
på seg for å være godt egnet til dette,
men i ettertid har det vist seg at «voldtekstdopet» ofte rett og slett er alkohol.
Foto: ajt
Rohypnol var for øvrig et svært populært stoff i misbrukskretser, så hele
stoffkategorien gikk under betegnelsen «hyppere». På grunn av det dårlige
ryktet, valgte imidlertid produsenten
Roche å trekke det tilbake fra markedet
i Norge og Sverige.
Brukt alene anses ikke benzodiazepiner som veldig giftige, og høye doser trengs før det regnes som potensielt
dødelig. Sammen med andre medikamenter eller i kombinasjon med alkohol,
øker imidlertid faren for forgiftning betydelig. Bekymringen er imidlertid minst
like sterkt knyttet til den avhengighetsskapende effekten som til overdoserisikoen.
Kilder: Wikipedia, Norsk Freakforum,
Folkehelseinstituttet
MØTEPLASSEN:
Eidesvik Invest AS
Offshore ASA
Støtt MA i arbeidet for en rusfri trafikk
BLI MEDLEM - www.ma-norge.no
Kontakt oss på Tlf. 22 95 69 69
accent nr 2 2013
23
Avsender: IOGT, Torggata 1, 0181 Oslo
B
Kontakt IOGT:
Henvendelser vedrørende medlemskap, adresse-endringer
mv. sendes til adressen over, eller på telefon til 23 21 45 80.
Utfordringen
8. juni markeres «rusfri dag» her i landet.
Det har pågått et par år, men det tar tid å
innarbeide og få det til å svinge.
Og så kreves det kreativitet for å bli lagt
merke til. Det er eksempelvis ikke nok at en
lar være å bruke rusmidler denne dagen…
Til nå er det Frelsesarmeen som mest entusiastisk har synliggjort
dagen med stort engasjement på facebook og i Fretex-butikkene.
Men IOGT er på vei.
Vår utfordring denne gang er: Hvordan synes du den rusfrie dagen
bør markeres?
Poenget er å synliggjøre at rusfrihet er frihet fra russkader og utrygghet. Det kan være en dag for solidaritet og ansvar. Eller rett og slett for
nytelse og kos. Det er selvsagt ingen ulempe å gjøre det til en positiv
opplevelse.
Men som nevnt trenger IOGT gode ideer til hvordan dagen kan markeres. Det kan skje på to måter:
1. Du kan sette ideen din ned på papiret, helst visualisert.
Beskriv hva, hvordan og så videre.
2. Du kan markere dagen på en kreativ måte og dokumentere det
med bilder.
«Du» kan selvsagt godt være «dere», dette er en utfordring som ikke
stiller krav til antall utøvere. Den stiller litt krav til engasjement, men
først og fremst til fantasi og mot til å tenke nytt.
Send dine ideer merket med «alkoholfri dag-utfordring»
til iogt@iogt.no eller IOGT, Torggata 1, 0181 OSLO
Det blir eplemost fra Epleblomsten i premie til de mest kreative som
sender inn sine bidrag nokså umiddelbart etter 8. juni (eller før).
Hvordan
markere en
rusfri dag?