1. No category

DIZ
MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD
Nr 03 - 2012
17. ÅRGANG
I DETTE NUMMER:
• TMG i Dropbox
• Skoleprotokoller
• Håndskrift - skjønnskrift eller rot til irritasjon
• Ragnhild Preutz tildelt DIS-Vestfolds Ærespris 2012
DIZ
Medlemsblad for DIS-Vestfold
Innhold
Redaktøren 3
Leder i DIS-Vestfold 4
DIS-Vestfolds Ærespris 6
Statutter for DIS-Vestfolds Ærespris 7
Skoleprotokoller 8
Folketellingen 1875 12
Ragnhild Prøyz 14
DIS-Norge og jeg 16
Avtroppende styremedlemmer 19
Tove Bexrud 20
TMG i Dropbox 22
Referat fra DIS-Larvik 23
Backup 23
Legacy møter i Homestrand 24
Referat fra DIS-Sande 25
Nordmenn i Amsterdam 25
Claus Carstensen 26
Nyheter og rariteter 28
DIS-Norges leder 31
DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995,
og er et lokallag av DIS-Norge.
URL: http://vf.disnorge.no/
Facebook gruppe: DIS-Vestfold
Styret:
Leder:
Unn Helgesen Linde
Epost: unnhelge@gmail.com
Tlf: 93 47 90 70
Nestleder
Willy Fredriksen
Epost: willy.fredriksen@gmail.com
Tlf: 92 80 17 53
Kasserer
Henning Halvorsen
Epost: henning.halvorsen@gmail.com
Tlf: 45 00 15 27
Sekretær
Nina Hestem Berggren
Epost: nhberggren@gmail.com
Tlf: 33 52 20 46
Styremedlem
Morten Thorvaldsen
Epost: morten.thorvaldsen@gmail.com
Varamedlem
Britt Mathisen
Epost: britt.math31@gmail.com
Lokale DIS grupper i Vestfold:
Sandefjord.
Møtested: Ranvik Ungdomsskole
Leder: Osvald Rydjord
Tlf: 33 47 73 12
Forsiden:
Detalj fra vIkingskipet som bygges i Tønsberg.
Skipet skal sjøsettes 20 juni, en stor begivenhet
i sjøfartsbyen
Foto: Willy Fredriksen
DIZ-03-2012, SIDE: 2
Sande
Møtested: Sande vidregående skole
Leder: Anne-Grethe Syvertsen
Epost: agsyv@online.no
Tlf: 95 92 34 56
Larvik
Møtested: Langestrand Seniorsenter
Leder: Thor Willy Hansen
Tlf: 90 63 48 04
Redaktøren
Mange av DIS-Vestfolds medlemmer
har arbeidet med slekten sin i mange
år. Mange har også deltatt aktivt i
DIS-Vestfolds organisasjon.
To av dem blir omtalt i dette nummeret av DIS-Vestfolds medlemsblad.
Ragnhild Prøytz ble den første mottager av den nye DIS-Vestfolds Ærespris. Av begrunnelsen for tildelingen
av prisen til Ragnhild, som man finner
på side 15 i bladet, ser man at hun
har arbeidet med DIS-Norge og DISVestfold fra starten av.
En annen veteran i DIS-Vestfold er
Tove Bexrud. Hun har vært revisor i
fire år og medlem av valgkomiteen.
Tove liker nok å arbeide litt i det stille.
Det kom derfor som en stor og hyggelig overaskelse da det dukket opp
opplysninger om at hun to ganger
har mottatt Østfold Historielag pris
for sine slektsbøker.
Denne hendelsen omtaler vi selvsagt
også i dette nummer av DIZ.
Begge disse to damene som er nevnt
her er flotte representanter for slektsforsker Norge. Men de er ikke alene.
Selv om det er disse to som trekkes
fram i dette nummer av medlemsbladet så er det mange fler.
Dersom det er noen av leserne av
denne teksten som vet om en eller
flere personer som har utført godt
slektsforsker arbeid så send noen ord
om det til redaksjonen i DIZ.
De beskjedne men alikevel så dyktige
slektsforskerne er ikke alltid like gode
å få øye på.
Landsmøtet står for døren. Denne
gang holdes det i Trondhjem. DISVestfold blir representert med mange
deltagere, det er bra.
På disse landsmøtene får man anledning til å diskutere saker som gjelder
hele DIS-Norge. Man utveksler erfaringer og får mange gode ideer fra de
andre deltagerne.
Det gir også en meget god anledning
til å stifte bekjentskap med andre tillitsvalgte og knytte kontakter.
Når man har vært med en stund får
man etterhver endel bekjentskaper
som er meget fint å treffe igjen.
Som tillitsvalgt i en forening som
DIS-Norge har man ofte behov for å
kommunisere med andre tillitsvalgte.
Den slags er alltid mye bedre når man
har truffet de andre på et rent mennesklig plan. De blir mennesker og
ikke bare et telefon nummer eller en
epost adresse.
Mennesklig kontakt er alltid bra.
Dette er siste nummer av medlemmsbladet før sommeren.
Gjør deg klar til sommerens slektsforsker reiser.
Skriv ut nødvendig informasjon fra
slektsforsker programmet ditt som
kan komme til nytte på de stedene
du vil besøke. Ring gjerne på forhånd
til kirkeverger og andre som sitter på
eventuelle nøkler til steder du ønsker
å besøke slik at du ikke kommer til
stengte dører.
Gjør klar den bærbare pc’n din, lad
opp batteriet og glem ikke laderen
hjemme.
Ta fram kamera og sjekk at allt fungerer. Ikke glem laderen til batteriet i
kameraet heller.
Sjekk at du har tilstrekkelig stort minnekort og ha gjerne med deg etpar
ekstra minnekort i reserve.
Bruk kameraet som notatblokk når du
kommer over plakater som forteller
om hendelser i bygda. Det er enklere
og raskere enn å notere allt sammen
med papir og blyant.
Men papir og blyant er alikevel viktig
å ha med slik at man kan ta notater
når man kommer i kontakt med lokale
folk som har historier å fortelle som
angår din slekt. Lykke til!
God sommer
Willy
Willy Fredriksen
Redaktør
DIZ
Medlemsblad for DIS-Vestfold
17 årgang.
Utgitt av DIS-Vestfold
Facebook gruppe: DIZ-Vestfold
Redaktør:
Willy Fredriksen
epost: red@vf.disnorge.no
Tlf: 92 80 17 53
Redaksjonen avsluttet
25 april 2012
DIZ-03-2012, SIDE: 3
Leder i DIS-Vestfold
Påsken går mot slutten, og det er tid
for meg å skrive den første lederen
i DIZ.
Det er en tradisjon jeg som ny leder
gjerne viderefører. John har gjennom mange år som leder lagt et godt
grunnlag for gode rutiner og tradisjoner, og er i tillegg velvilligheten selv
når jeg har spørsmål.
Han vil, sammen med styret, være viktige støttespillere for meg spesielt nå
i startfasen.
Det nye styret er sammensatt av
ringrever og nybegynnere, det tror
jeg er bra. At noen kan videreformidle viktige ting fra tidligere drift,
og at nye kan stille spørsmål ved det
etablerte gir gjerne gode effekter.
Jeg har god tro på at vi sammen skal
kunne gjøre et godt arbeid også i
tiden fremover. I tillegg vil vi trekke
lederne av de lokale gruppene med i
arbeidet fremover, jeg tenker da spesielt på videreutvikling av tilbud til
alle medlemmene, men også på jobben med kilder.
Jeg har også lyst til å gratulere
Ragnhild Prytz med DIS Vestfold sin
ærespris.
Æresprisens statutter ble vedtatt på
årsmøtet 14. mars i år, og gjengis i
sin helhet i årsmøtesakene som er
tilgjengelig på hjemmesidene våre.
Når vi først vedtok å innføre en ærespris var det ikke vanskelig å støtte
opp under valget av Ragnhild som
den første til å motta prisen.
Hennes arbeid i DIS gjennom mange
år, fra etableringen av både DIS Norge
og lokallaget og frem til i dag gir oss
en mulighet til å videreføre en organisasjon med gode og solide tradisjoner.
I slutten av april er det landsmøte
i DIS. Denne gangen går turen til
Trondheim, og Vestfoldavdelingen
vil være representert ved leder som
delegat.
I tillegg reiser flere av styrets medlemmer noe som både vil gi læring, og
en god mulighet til å bli kjent med
DIZ-03-2012, SIDE: 4
hverandre, andre fylkeslag og aktive
tillitsvalgte i DIS. Vi ser frem til spennende dager.
Lokallagets formål er å gi DIS-Norges
medlemmer lokale tilbud og tjenester
ved å:
• skape et lokalt forum for slektsog personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som
hjelpemiddel
• spre kunnskap om dette og for
øvrig stimulere slektsforskning i
sitt område
• organisere og koordinere medlemmenes arbeid i forbindelse med
databehandling av genealogisk
kildemateriale, samt å stimulere
slikt arbeide
•
Dette er hentet fra vedtektene våre,
og er det vi i styret skal ta utgangspunkt i når vi jobber med aktiviteter,
innhold i medlemsmøter og vurderer
andre tilbud til medlemmene i DIS
Vestfold.
Slektsforsking handler for de fleste av
oss om mer enn navn og fakta som
fødsel, dåp og død. Slektshistorie er
kanskje et mer dekkende ord. Når
fakta er på plass dukker alle de andre
spørsmålene opp; hvordan så det ut
der de bodde? Hva levde de av? Hvorfor dro de så langt for å starte på nytt?
Hvordan i alle dager møttes disse to?
Som slektsforskere er vi alle opptatt
av kilder.
Tilgjengelighet, innhold og kvalitet
er viktige stikkord. Om de er gratis,
eller om de skal gjøres tilgjengelige
gjennom betalingstjenester. Diskusjonene vil fort bli mange rundt disse
temaene. Som slektsforsker i Norge er
vi heldige som har så mange digitaliserte kilder tilgjengelige, i tillegg er
det mange som velger å publisere det
de selv har samlet på hjemmesider,
via blogger eller på Facebook og andre sosiale medier. Det er et uendelig
hav av informasjon tilgjengelig, og
dermed viktig å vite hva som er basert
på rett informasjon.
Hva er en historisk kilde?
Alle historiske kilder er levninger,
spor, produkter fra fortiden. Det kan
være skjelett, bygninger, redskaper,
bilder, dokumenter og så videre.
Dette materialet hjelper historikerne
å rekonstruere fortiden. De lager
sine beskrivelser og forklaringer på
hvordan fortiden var og hvorfor ting
skjedde.
Ulike typer kilder
Alt historisk kildemateriale kan deles
inn i to hovedgrupper:
•
Ikke meddelende (stumme)
kilder.
Det kan for eksempel være rester etter menneskelig
aktivitet ute i naturen,
skjeletter, redskaper.
• Meddelende (talende) kilder.
Det kan for eksempel være bilder, film, muntlige eller skriftlige språk kilder
(beretninger).
Når det gjelder de meddelende
kildene er det viktig å kunne skille
mellom kognitive og normative
kilder.
En kognitiv kilde (brev, dagbøker,
diverse dokument) beskriver virkeligheten slik den var, mens en normativ kilde (lover, reglement) beskriver
virkeligheten slik den bør være.
Kilder brukt som levning
Alle kilder kan bli brukt som levninger.
Kilden blir da brukt til å fortelle noe
om vedkommende som laget kilden
eller det miljøet den oppsto i.
Et arbeidsredskap kan fortelle om det
tekniske nivået, en skriftlig kilde kan
fortelle oss litt om måten man tenkte
på, om holdninger.
Kilder brukt som beretning
En kilde som skal bli brukt som en
beretning må være meddelende og
kognitiv (beskrivende).
Den skal kunne fortelle om hvordan forholdene i eldre tid var, i alle
fall hjelpe oss til å komme så nær
sannheten som mulig. En normativ
kilde kan ikke fortelle oss hvordan
forholdene i fortiden var.
Den sier kun noe om hvordan for eksempel lovgiverne mente noe burde
være.
Kildekritikk
Før man bruker en kilde må man alltid
vurdere holdbarheten til kilden. Hvor
riktig er fremstillingen som kilden gir
av fortiden? I vurderingen av kildens
troverdighet er det flere faktorer som
spiller inn :
•
•
•
•
•
Kildens nærhet til det den
beskriver:
• Nærhet i tid; er den skrevet
samtidig eller senere?
• Er det en primær eller
sekundær kilde?
Hvilken evne og vilje hadde
kildens opphavsmann til å berette sannheten?
Hvilke kontrollmuligheter hadde
samtiden med kildeinnholdet?
Hvor sannsynlig er innholdet i beretningen?
Dersom flere innbyrdes uavhengige beretninger forteller det
samme, styrkes tiltroen til kilden.
Olaug Engesæter, UiB
I tillegg til den grunnleggende kunnskapen om kilder, er det viktig å kjenne
til hvilke kilder som kan publiseres
uten at det strider mot gjeldende
lover og retningslinjer.
Reglene for kirkebøker, folketellinger,
skiftemateriale med videre finner vi
lett tilgjengelig på Digitalarkivet.
Disse protokollene oppbevares på
Statsarkivet på Kongsberg, og Morten
Thorvaldsen er en av de som står bak
dette arbeidet.
Rune Helland har tatt over som ansvarlig for kirkebokprosjektet. Også
her jobbes det kontinuerlig med et
arbeid som kommer oss alle til gode.
Begge disse prosjektene kan dere lese
mer om på hjemmesidene våre, og
det er også der flere nye kilder vil bli
tilgjengelig i tiden fremover.
Har du en skatt i bokhylla?
Flere av oss har kanskje en kildeskatt i
bokhylla vår uten at vi tenker over det.
Det kan være et manntall fra stedet vi
bor, eller noe vi har fått fra en annen
slektning.
En matrikkel kan være et annet eksempel, en bok om en yrkesgruppe
et annet. Hvis du har noe i hylla som
du lurer på om kunne være av interesse for flere, og som du kunne tenke
deg å dele via våre genealogiske ressurser så ta kontakt – enten direkte
med en av de som jobber med kilder,
eller med et av styrets medlemmer så
formidler vi kontakt med rett person.
Unn Helgesen Linde
Leder DIS-Vestfold
Har du i tillegg litt tid til overs, og har
lyst til å bidra til å gjøre kilder tilgjengelig for oss alle ber vi deg ta kontakt,
vi har alltid bruk for flere som ønsker
å bidra.
Med ønske om et aktivt år for DIS
Vestfold
Unn
Det er imidlertid mange kilder i tillegg
til de som legges ut på Digitalarkivet.
Lokalt i Vestfold har vi noen ildsjeler
som jobber iherdig med å avfotografere og publisere kilder fra vårt
eget område. Skoleprotokollene er
et godt eksempel på dette.
DIZ-03-2012, SIDE: 5
DIS-Vestfolds Ærespris
DIS-Boblen
DIS-Vestfolds Ærespris er en Magnor vase designet av Hortensmannen Finn Schjöll.
DIZ-03-2012, SIDE: 6
Statutter for DIS-Vestfolds Ærespris
1. DIS-Vestfolds Ærespris kan tildeles enkeltpersoner eller
foreninger som har gjort en spesielt stor innsats for slektsforskermiljøet i Vestfold gjennom flere år.
2. Ved valg av kandidat skal det legges vekt på ett eller flere av
følgende punkter:
• at kandidaten har utøvd et arbeid som inspirerer andre til å
arbeide med slektsforsking.
• hjulpet andre slektsforskere.
• opplæring av slektsforskere.
• arbeidet med tilgjengliggjøring av slektsforsker-materiale.
• deltatt i viktige organisatorisk arbeid.
3. Kandidaten må ikke nødvendigvis være medlem i DIS-Norge eller
bo i Vestfold.
4. Kandidater til DIS-Vestfolds ærespris kan foreslåes av alle medlemmer av DIS-Vestfold som har vært medlem i minst ett år.
5. Forslag til kandidater skal sendes DIS-Vestfolds styre innen 4 uker
før årsmøtet.
6. Med basis i innkomne forslag er det styret i DIS-Vestfold som
velger ut mottager av prisen.
7. DIS-Vestfolds Ærespris deles fortrinnsvis ut på foreningens årmøte i mars.
8. Dersom styret i DIS-Vestfold ikke finner at noen av kandidatene
tilfredstiller kravene til æresprisen kan man velge å ikke dele ut
noen pris.
9. Man kan ikke tildeles DIS-Vestfolds Ærespris dersom man sitter
som styremedlem.
10.DIS-Vestfolds Ærespris består av en gravert vase, diplom og
blomster.
11.Endring i disse statutter skal godkjennes av DIS-Vestfolds medlemmer på årsmøtet.
12.Med mindre det foreligger svært spesielle omstendigheter skal
DIS-Vestfolds Ærespris kun utdeles til samme person eller
forening én gang. Styret i DIS-Vestfold står fritt til å gjøre unntak
i de tilfeller de finner det naturlig og nødvendig.
DIZ-03-2012, SIDE: 7
Skoleprotokoller
En kilde til kunnskap om barns oppvekst og skolegang
Morten Thorvaldsen
DIS-Vestfold
om inn- og utflytting og skolemodenhet og helsetilstand.
I tillegg er det lagt ut protokoll for
skolehold og skolesøkning i Fredheim krets på Tjøme i perioden 1880
til 1892. I denne protokollen har læreren også skrevet inn opplysninger
om helligdager, årsak til at undervisning ikke kunne avholdes (værforhold eller lærers ærend den dagen),
samt opplysninger om barns helsetilstand og flyttinger.
Som en del av prosjektet Digitaliserte kilder i Vestfold har vi fokusert
på å avfotografere og publisere protokoller og manntall fra skoleverket.
De første skoleprotokollene kan i endel tilfelle finnes som spredte lister
over skolepliktige barn i de bevarte
prestearkivene.
DIZ-03-2012, SIDE: 8
I første omgang har vi lagt ut protokollene for Tønsberg almueskole fra
1820 og frem til 1916. Disse protokollene varierer litt mht hva de inneholder av opplysninger, men som
regel inneholder de barns (og deres
søskens) navn, fødselsdato, innskrivingsdato, samt i noen tilfelle opplysninger om foreldre, opplysninger
En av de tingene som er litt spesielle med protokollene for Fredheim
skolekrets, Tjøme er at skoleholderen har skrevet inn opplysninger
om værforholdene på de dager hvor
store deler av klassene ikke maktet
å komme seg til skolen, som for eksempel 31. januar og 4. februar 1881,
da det var ”snefald, dårlig vejr” og
”snefald, omtrent ufremkommeligt”.
Liste over skolepliktige barn i Vivestad anneks, den 28. oktober 1841.
Liste over skolepliktige barn i Vivestad anneks, den 28. oktober 1841.
DIZ-03-2012, SIDE: 9
Arkivmaterialet fra de ulike skoler
kan grovt deles i to adskilte grupper. Den første består av dagbøker/
manntall som de skolepliktige barns
skolegang og fravær, samt opplysninger om inn- og utflytting og
utskrivning fra skolen. Den andre
gruppen består for en stor del av
skoleprotokoller som i tillegg viser
karakterer og opplysninger om fag/
pensum.
Av og til vil man som slektsforsker
oppleve at det i perioder kan være
vanskelig å følge en familie i de
tradisjonelle primærkildene som er
sentrale for slektsforskere. Ofte kan
dette skyldes at familien som helhet eller enkelte av dens medlemmer har flyttet ut av sognet. På dette
feltet kan det være nyttig å undersøke især dagbøker for skolesøkning
og manntall for skolepliktige for det
område som familien oppholdt seg.
Her kan det finnes opplysninger
både om når barnet og familien flyttet samt deres destinasjon.
Skoleprotokollene og dagbøkene for
skolesøkning kan videre gi informasjon om hva slags emner som elevene
i en gitt tidsperiode ble gitt undervisning i, samt barnas karakterer i de
ulike emner.
Til sist vil man av og til kunne finne
opplysninger om når den lovpålagte
årlige eksamen ble avholdt.
I tiden fremover vil det bli publisert
flere skoleprotokoller for de mindre
kretsskolene i gamle Sem og Slagen
herred, skolene i Tønsberg bykommune, samt de mindre kretsskoler i
Tjøme kommune og kretsskolene i
Hedrum, Tjølling og Brunlanes
herreder som nå inngår i Larvik kommune.
Morten
”Skoleprotokollene og dagbøkene for skolesøkning kan videre gi
informasjon om hva slags emner
som elevene i en gitt tidsperiode
ble gitt undervisning i, samt barnas karakterer i de ulike emner.”
DIZ-03-2012, SIDE: 10
Opplysninger om konfirmasjon
Protokoll fra Fredheim krets på Tjøme i perioden 1880 til 1892.
”snefald, dårlig vejr” og ”snefald, omtrent ufremkommeligt”.
Værmelding for Tjøme 31. januar og 4. februar 1881
DIZ-03-2012, SIDE: 11
Folketellingen 1875
Registreringen av FT-1875 pågår ennå
Ja det er faktisk endel fylker som
fremdeles ikke er ferdig registrert.
Jeg har skrevet om dette tidligere,
og nå endelig kan vi se resultater
av de første data som er lagt ut på
nettet. Hittil ligger de bare på nettsidene til Family Search, men håper
på at de kommer på Digitalarkivet
etterhvert. Det er et langt lerret å
bleke, men det går fremover iallfall.
Og jeg syntes at det fortsatt er like
morsomt “å jobbe” med.
Hittil har jeg registrert noe over
60 000 personer. De fylkene som
hittil er lagt ut er Østfold, Akershus,
Oslo og Hedmark.
Oppland og Buskerud er også ferdig
registrert tror jeg, men mangler nok
litt korrekturlesning der ennå.
Denne uken har jeg fått tildelt
batcher fra Tjølling i Vestfold, og det
er altså mitt eget fylke som er under registrering for øyeblikket. Hittil er landkommunene Borre, Hof,
Strømmen. Sande,Botne,Våle, Sem,
Ramnes, Andebu, Stokke, Nøtterø/
Tjøme ferdig til korrekturlesning og
nå står altså Tjølling for tur.
Mens jeg har holdt på med dette
hyggelige arbeidet, så har jeg også
funnet noen av mine aner. Og det
gjør jo jobben ennå mer spennende.
Her er et par utklipp som jeg tok vare
på.
Den første her er mine oldeforeldre
Anton og Marthine Christiansen
Hvidsten. Meget spesielt å se denne
fordi han døde bare 10 år senere.
Dessuten er IKKE min farfar med i
denne tellingen, fordi han ble født i
febr. 1876. Dvs. farfar var “underveis”
Jeg har også funnet min tippoldemor da jeg hadde Andebu kommune oppe til registrering. Her fikk
jeg opplysninger om at hennes sønn
Edvard hadde en uegte datter født i
1870. Her blir Alida Kaspara oppgitt
som husmoderens fosterdatter.
Etter disse opplysningene kunne jeg
jo bare gå inn og lete opp den lille
piken i kirkebøkene. Noen fordeler
skal man jo ha, ikke sant. Så jeg
fortsetter mine registreringer jeg, i
håp om å finne ennå flere “go-biter”.
Anne-Lise
Skillinghaug
DIS-Vestfold
Oldeforeldre Anton og Marthine Christiansen Hvidsten
Min tippoldemor fandt jeg da jeg hadde Andebu kommune oppe til registrering.
Her fikk jeg opplysninger om at hennes sønn Edvard hadde en uegte datter født i 1870.
DIZ-03-2012, SIDE: 12
Tjødlings Præstegjeld Tællingskreds No. 1, Liste No. 72
Alida Kaspara dåp.
DIZ-03-2012, SIDE: 13
Foto: Hege Karina Frebergsvik
Ragnhild Prøyz
Første mottager av DIS-Vestfolds Ærespris
Ragnhild Prøytz
Onsdag 14. mars ble det avholdt
årsmøte og medlemsmøte i DISVestfold hvor nærmere 50 personer
hadde funnet veien til møtet.
Til årsmøtet var det bare ett innkommet forslag, og den var fra styret selv,
som ønsket å innføre en ærespris.
Fra statuttene sakser vi dette som
forteller litt om bakgrunnen for prisen:
Statuttene for DIS-Vestfolds ærespris
kan man lese på side 7.
Den første æresprisen ble delt ut på
slutten av årsmøtet, og hva var vel
mer naturlig enn å tildele prisen til
DIZ-03-2012, SIDE: 14
Ragnhild Prøytz som ikke bare har
vært med på å starte DIS-Vestfold,
men også DIS-Norge fem år tidligere. Hun er også det først kvinnelige
medlem i DIS-Norge.
Ragnhild har gjennom mange år
bidratt til å lage vårt gode miljø, og
har delt av sin kunnskap i en lang
rekke sammenhenger. Ikke minst har
hun gjennom Slektskafeen hjemme
hos seg selv i mange år skapt en
møteplass for kunnskap og sosialt
samvær. Desverre satte helsen en
stopper for dette arrangementet.
Vi gratulerer Ragnhild med prisen.
-
Begrunnelse for tildeling av
DIS-Vestfolds ærespris 2012 til Ragnhild Prøytz.
Foto: Rolf Dahl
Foto: Hege Karina Frebergsvik
• Kandidaten har i mange år vært en aktiv person i slektsforsker miljøet i Vestfold.
• Kandidaten har gjort et fremragende arbeid i å inspirere og veilede andre til å
drive med slektsforsking.
• kandidaten har deltatt aktivt i DIS-Vestfold i mange år.
• Kandidaten var første kvinnelige medlem i DIS-Norge.
• Kandidaten har vært styremedlem i DIS-Vestfold.
• Kandidaten har vært varamedlem i DIS-Norges styre.
• Kandidaten har vært styremedlem i DIS-Norge.
• Kandidaten har vært med å starte DIS-Norge.
• Kandidaten var med å starte DIS-Vestfold.
• Kandidaten arrangerte Slektskafe i sin leilighet i Horten i mange år.
DIZ-03-2012, SIDE: 15
DIS-Norge og jeg
Ragnhild forteller om de første 10 årene
I Hjemmets Lille Avis nr. 46/1989 Det var bare ett kjent ansikt blant
fant jeg en annonse, hvor de 22 som var møtt fram, Knut
overskriften het ”Bruk av EDB i Nilsen fra Tønsberg, og bare èn
slektsgranskning”.
kvinne til i forsamlingen. (Jeg tror
ikke jeg har sett henne siden).
Der sto det om DIS i Sverige, Hva var nå dette da? Var jeg
en forening for bruk av EDB i kommet i en ”gutteklubb”?
slektsgranskning, som var blitt
mektig populær. Den ble startet Vel, vel, jeg fikk jo se hvordan det
tidlig på 80-tallet, og interessen for bar i vei.
dette var stadig økende.
Vi fikk vite at interimsstyret hadde
hatt aktiviteter allerede fra 29. mai
Videre sto det at interessen også i 1989. Det hadde bestått av:
var stor i Norge, og man diskuterte
muligheten av å starte en norsk
Wilhelm Færden
avdeling av DIS. Interesserte kunne
Alf Chrisophersen
kontakte Alf Christophersen eller
Gunnar Aabøe
Wilhelm Færden.
Rudi Løken
Olaf S. Bakken
Jeg svarte på annonsen i et brev,
datert 26. November 1989, hvor Et slags ”medlemsblad” var
jeg fortalte om min interesse for gitt ut 9. desember 1989,
slekt og data og fikk deretter hvor detblant annet var en
innkalling til Konstituerende presentasjon av RHD og omtaler
Generalforsamling.
av slektsforskningsprogrammer,
som Disgen og PAF.
Litt spent, men med åpent sinn
fant jeg fram til ZEB-auditoriet på Medlemsbladet , som fikk navnet
Blindern. Universitetsområdet er ”Slekt og Data”, har siden den
jo så stort, men i god tid før klokka gang kommet ut med 4 nummer
kvart over sju, fredag den 12. januar i året. En Medlemsmatrikkel blir
1990, var jeg på riktig sted.
sendt ut til medlemmene hvert år.
Ragnhild Preutz
DIS-Vestfold
Mottager av
DIS-Vestfolds Ærespris
2012.
Det var satt opp henvisninger, så De første årene var medlemsdet gikk greit å finne fram.
møtene lagt til Oslo.
Fra første møte var det et trivelig
miljø. Slektsprat og datakummskap
ble skylt ned med pulverkaffe og
kjeks.
Etterhvert kom det noen flere
kvinner, så jeg fikk selskap. Men
”gutta” var alltid greie og hyggelige
de, selv når de fikk mange dumme
spørsmål fra en vitebegjærlig
”gammel” dame, som prøvde å
lære om data, om modem og BBS.
Første DIS-logo
DIZ-03-2012, SIDE: 16
Det var forresten koselig med
Slektskonferansen og Slektsforum
hos BBS’en i Kragerø. Bjørn Nilsen
kalte den for ”et lunt rede” for
moderne slektsforskere. Jeg har
minner om Megaread og 1st
Reader, selv om jeg ikke deltok så
I forbindelse med at Ragnhild
Preutz ble tildelt DIS-Vestfolds
Ærespris for 2012 gjengir vi
her en artikkel hun skrev i
forbindelse med DIS-Norges
10 års jubileum i 2000.
Artikkelen ble gjengitt i
medlemsbladet DIZ forbindelse med DIS-Norges 20 og
DIS-Vestfolds 15 årsjubileum i
2010.
mye aktivt, printet jeg ut en hel del
av det jeg fant av meldinger der.
Det har til tider ikke vært så helt
”lunt” på Disforum på Internett,
DIS-medlemmenes egen
distribusjonsliste på Internett. 20.
desember ble Disforum endret og
delt. Dette forum skal være åpen
for diskusjon av alle slekts- eller
datafaglige emner, mens DIScafe
åpnes for andre emner som
nyheter, samfunnsstoff og alt mulig
annet. DIScafèen er prøveordning
og vil bli evaluert etter en tids drift.
abonnement, men DIS-Norge vil
opprette rabattavtalen så lenge
medlemmene ønsker det.
Det er interessant å få oppleve
litt av utviklingen i teknologiens
verden.
Jeg husker ennå foredraget om
CD-ROM på Brandbu. Den syntes
så fjernt og uforståelig, at jeg nok
aldri ville oppleve det. I dag bruker
jeg like mye CD-ROM som disketter
og synes det er helt naturlig.
Det var mange interessante
foredrag og masse hyggelig sosialt
samvær.
Etterhvert havnet jo alt fra BBS’en,
som DIS-Norge overtok i 1996
fra Gunnar Aabøe - på Internett.
Konferansene ”slekt.no” og
”slektsprogrammer.no” sammen
med andre norske og utenlandske
konferanser i news-gruppene
har jeg hatt stor glede og nytte
av. De norske slektsforskningsgruppene ligger nå under no.fritid.
slektsforskning.
Jeg har fått mye hjelp og
veiledning av DIS-medlemmer. Jeg
kom jo litt nærmere ”ekspertisen”
da jeg først i 1991 ble varamann i
styret og styremedlem i 1992. Etter
at det formelle var unnagjort på
styremøtene, var det litt ”lek” med
PC’n. Særlig hos Wilhelm Færden
ble det ofte sent, så det var ganske
liten trafikk, da jeg kjørte nedover
E18 klokka 2 om natten.
På Hjemmesiden til DIS-Norge
fins det linker til det meste innen
slektsforskning – både i Norge
og andre land. Man kan hente
ned demo-versjoner av de fleste
slektsforskerprogram, andre
nytteprogram og enkelte filer.
Jeg må nevne et særdeles hyggelig
styremøte. Vi var en helg hjemme
hos Alf i Songe og fikk gleden av å
bli litt kjent med hans mor, Ansof
Christophersen, som har hatt
mange fine urteprogram i TV.
Vi fikk også nyte godt av flere
av hennes fine oppskrifter, både
lunsj- og middagsretter. Søndagen
var vi hos Gunnar Aabøe og fikk
deilig suppelapskaus etter en lang
og forblåst motorbåttur i Kragerøs
skjærgård.
DIS-Treff er kommet for å bli og
er søkbar på Internett. Dette er
en enkel måte å finne andre som
forsker på din slekt. Det er Olof
Cronberg fra DIS i Sverige, som
har utviklet et eget system, DISBYT,
som vi i Norge har vært så heldige å
få anledning til å bruke. DIS-Norge
kaller systemet for DIS-Treff. Jeg
har sendt slekten min avgårde og
fått mange spennende ”treff” - de
fleste da med ”tretall”, men også
noen ”femmere”.
DIS-Norge fikk veldig tidlig en
rabattavtale med Schibsted
Nett og deretter med Telenor
Nextel. I dag er det mange tilbud
på tilgang til Internett uten
DIS-Norge har arrangert flere
temadager.
I 1994 hadde vi noen riktig fine
Slektsforskerdager på Sørmarka
Kurs- og konferransesenter utenfor
Oslo. Det var hyggelig og billig
innkvartering og mat, og om
kveldene var det koselig sosialt
samvær med slektsprat og nye
venner.
Sogn i Oslo. Arrangementet var fint
der også, men det var ingen steder
å gjøre av seg om kvelden, så det
ble lite prat med nye mennesker
etter stengetid. Det var heller ikke
noen form for bevertning etter
middagen, så man var henvist til
restauranter eller gatekjøkken ute
på byen.
Slektsforskerdagene i 1996
ble arrangert i samarbeid med
InfoRama i Sandvika som en
historisk messe. Utstillingen hadde
tittelen ”Fortiden i Dag” og gikk
samtidig med Kunst, Håndverk
og Antikkdagene med mange
historiske- og kulturhistoriske
elementer.
Medlemsantallet har økt kraftig de
siste årene. Fra 22 medlemmer på
stiftelsesmøtet og mellom 200 og
300 i 1991 til nærmere 6000 i dag
har på en naturlig måte vært med
på å få i gang lokallag. I dag har alle
fylkene sitt eget lag.
Nesten 60 datainteresserte
slektsforskere var møtt fram til
stiftelsesmøtet til DIS-Vestfold i
Tønsberg den 2. mars 1995. Det
var hyggelig å bli valgt med som
styremedlem fra starten av, men
etter en 2-års periode synes jeg
andre fikk prøve seg.
Det har vært mange fine aktiviteter
i Vestfold. Vi har hatt PC-dager
på Hvasser skole på Tjøme, turer
til biblioteket i Strømstad og
Statsarkivet i Kongsberg.
I 1995 var Slektsforskerdagene
lagt til Krigsjå Studenterhjem på
DIZ-03-2012, SIDE: 17
Medlemsmøtene
har alltid
fine temaer. Opplæring og
brukergruppe i Internett har vi hatt
på Lærerhøgskolen i Tønsberg.
Disgen, Brothers Keeper og WinFam
har også brukergrupper med
jevnlige møter. En brukergruppe
i skanning er også i gang.
Slektsforskerprogrammet TMG får
sin brukergruppe på nyåret.
Fire år på rad har vi hatt
slektsforsker-dager med tittelen
”Finn dine forfedre” på Tønsberg
Bibliotek sammen med Vestfold
Slektshistorielag, som DIS-Vestfold
har mer og mer samarbeid med. En
utvikling som er ganske naturlig,
da halvparten av medlemmene
tilhører begge foreninger.
Dis-Vestfold utgir et lite
medlemsblad som heter DIZ,
(z er den gamle fylkesbokstaven
til Vestfold).
DIS-Vestfold og Tønsberg
Bibliotek har et godt samarbeid
og medlemmene besøker ofte
Vestfoldrommet, som ligger i
bibliotekets underetasje. Der
fins det slektsmateriell, som
mikrofilmer for hele Vestfold og
deler av de nærmeste fylkene.
Det fins litteratur, kataloger og
folketellinger for hele fylket i
utskrift.
Vi har fått plassert en datamaskin
der, som skal brukes til å registrere
kirkebøker og folketellinger på. Det
er installert BD87 som skal brukes,
men dessverre er det liten tilgang
til frivillige. DIS-Vestfold har hatt
flere medlemsmøter på Tønsberg
Bibliotek.
Foto: Willy Fredriksen
Det er fint å få være med i en
forening fra starten av, som
utvikler seg i så stor fart, at en ikke
har noen oversikt over framtida.
Det ekstra hyggelige med DISforeningene er, at det kommer
flere og flere ungdommer med.
Myten om slektsforskere er jo, at
det bare er eldre og pensjonister,
som har denne hobbyen. Jeg tror
DIS har snudd denne trenden
på grunn av Databehandlingen i
Slektsforskningen.
Ragnhild Preutz
Pizza og kaffe etter slektsforskerdagen 2004.
fv: Rolf Dahl, Henning Halvorsen og Ragnhild Preutz
DIZ-03-2012, SIDE: 18
Avtroppende styremedlemmer
Medlemsmøtet ble ingangen til en
ny tid i DIS-Vestfold. Tra av styrets
medlemmer gikk ut av styret og
tre nye kom inn.
Det gir rom for nye tanker og ideer.
Avtroppende og påtroppende leder i DIS-Vestfold
Foto: Liv Ofsdal
Avtroppende kasserer Harald og sekretær Hege får blomster av Nina
Foto: Liv Ofsdal
DIZ-03-2012, SIDE: 19
Tove Bexrud
Østfold Historielags bokpris for 2009 og 2011
Våre forfedre Hans og Henriette.
Tekst: Birgit Margrethe Wisur Olsen
Tove Bexrud
Hans Andersen fra Naverstad og
Henriette Andreasdatter Aarum
Med aner og etterkommere
Østfold Historielags bokpris for
2011 – Kategori B – går til en godt
gjennomarbeidet slektsbok.
Det er historien om Hans og Henriette, og den begynner i året 1831
da Hans blir født i Tanum.
Forfatteren har så ført aner og etterkommere helt fram til vår tid.
Etterkommerne er så å si spredt
over hele verden så det er imponerende arbeid forfatteren har
nedlagt.
Boka er illustrert med rundt 300
fotografier i tillegg til kopier av
avis-utklipp, gamle attester og
håndarbeid.
Registret er oversiktlig så det er
lett å finne den personen en søker.
Bokas tittel er: Våre forfedre Hans og Henriette.
Hans Andersen fra Naverstad og
Henriette Andreasdatter Aarum
Med aner og etterkommere.
Spigersmeden og bonden
Knud Peter Christophersen
Hans forfedre og 656 etterkommere
Tekst: Thorbjørn Koch. Østfold Historielag
2009. Prisen i kategori B gikk til
Spigersmeden og bonden Knud
Peter Christophersen, hans forfedre og 656 etterkommere av Tove
Bexrud.
Om ”Spigersmeden” fremholdes
det at Boken er på 344 sider i A4format, solid bundet, og med fargetrykk tvers igjennom. I tillegg er
boken forsynt med grafiske tabeller, navneregister både på for- og
etternavn samt en kildefortegnelse.
Karen Iversdatter. Disse var søstre
og kom fra Solum i Telemark. Etter
hvert slo familien seg ned på Fossum i Gjerpen. Av i alt seks barn var
det fire som levde opp: Christopher
Knudsen ble lensmann i Stokke i
Vestfold, Niels Peter Knudsen ble
lensmann i Tune, Carl Knudsen ble
fogdefullmektig og herredskasserer i Berg, mens Johan Knudsen
ble lensmann i Idd. Med de tre siste
kom familien til Østfold. Selv kommer Tove Bexrud fra Sarpsborg,
men bor i dag på Nøtterøy. Ingen
lever i et vakuum uten både å gi
og motta impulser fra andre. Det er
viktig å bevare kunnskap om slektsforbindelser mellom Østfold og
andre steder i verden, både innenlands og utenlands.
Folk flyttet på seg også før i tiden!
I fremstillingen tar Tove Bexrud
utgangspunkt i spikersmeden og
bonden Knud Peter Christophersen (1811-1903) som var født på
Kongsberg i Buskerud. Han var gift
to ganger, først med Ingeborg Kris- I sin vurdering har bokpriskomiteen
tine Iversdatter og deretter med ellers særlig festet seg ved to ting:
DIZ-03-2012, SIDE: 20
For det første har Tove Bexrud ved
hjelp av et slektsprogram, et tekstbehandlingsprogram og et bildebehandlingsprogram selv stått for
redigeringen av denne slektsboken. Dette mener vi må kunne være
til inspirasjon for andre. Få opplysingene frem fra skrivebordsskuffene, ut fra harddiskene, og i stedet
inn mellom to permer! På den måten når kunnskapen ut og bevares
for ettertiden.
Det andre er bokens meget rikholdige bildeutvalg. Selv en ikke spesielt slektsinteressert person vil her
kunne finne noe som vekker interesse. Ta for eksempel en titt på alle
brudebildene, og se hvordan moten har skiftet fra tiår til tiår.
Mange av DIS-Vestfolds medlemmer
arbeider arbeider svært godt med
å dokumentere og publisere sitt
slektsforsker arbeid.
Dette er et viktig arbeid som ikke
minst kommer våre etterkommere
tilgode.
Ofte skjer et slikt arbeid godt skjult
hjemme hos den enkelte person og
vi andre får skjeldent greie på dette
arbeidet som utføres.
Men enkelte ganger kommer sannheten fram.
For noen dager siden kom det en liten beskjeden epost inn på redaktørens datamaskin.
Tove Bexrud hadde ikke bare en
gang, men to ganger blitt tildelt Østfolds Historielangs bokpris.
Foto: Thorbjørn Koch.. Østfold Historielag
Tove er en person som har svært
lang fartstid i DIS-Vestfold.
Beskjeden som hun er var det svært
få personer som har visst om denne
bragden, fram til nå!
Noen telefoner til DIS-kontakter over
i Østfold har framskaffet både bilde
og begrunnelser for pris tildelingene
båre i 2009 og 2011.
Leder i Østfold Historielag, Thorbjørn Koch har velvillig lånt oss bildet hvor Tove poserer med blomster
og diplom utenfor Elingård Herregård.
DIZ-redaksjonen gratulerer
med begge bokprisene!
Tove
Tove Bexrud etter møtet i Østfold Historielag hvor hun
mottok bokprisen for boken
Spigersmeden og bonden Knud Peter Christophersen
Hans forfedre og 656 etterkommere
Østfold Historielag
Stiftet 25. april 1926
Østfold Historielag
Stiftet 25. april 1926
DIZ-03-2012, SIDE: 21
TMG i Dropbox
Hvordan sette opp TMG for bruk i Dropbox
Forbered Dropbox.
• Opprett en katalog i Dropbox hvor du vil legge
det nye prosjektet ditt.
F.eks: Mine Dokumenter\Dropbox\TMG
Kopier TMG databasen til Dropbox
1. Start opp TMG og åpne databasen du vil flytte til
Dropbox. Vi bruker sample__.pjc som eksempel.
2. Gå til FILE/kopiere et prosjekt
3. Velg hvilket prosjekt du skal kopiere til dropbox
Eksempel :
Mine Dokumenter\The master genealogist v8\
projects\sample\sample__.pjc
4. Nå skal man velge hvor det kopierte prosjektet skal
plasseres.
Velg den katalogen i Dropbox som ble
opprettet for anledningen;
Mine Dokumenter\Dropbox\TMG
5. Du får nå spørsmål om hva den kopierte prosjektet
skal hete.
Anbefaler å gi prosjektet et nytt navn slik at du ikke blander det sammen med det du har lokalt på din pc fra før av.
Mine Dokumenter\Dropbox\TMG\sample_D.pjc
6. Prosjektet blir nå kopiert ut til den nye posisjonen i
Dropbox.
7. Starte opp den nye databasen
Gå til FIL\ÅPNE PROSJEKT
Projeket startes nå opp fra Dropbox.
Avslutte arbeidet med databasen i skyene
For å avslutte arbeidet i TMG er det viktig at man ikke
bare avslutter slektsprogrammet, men først lukker
prosjektet man arbeider med.
Gå til FILE/avslutt
Deretter FILE/Avslutt
Nå kan man gå til en annen pc og starte opp TMG.
Første gang på an annen PC gå til pkt 7.
Du skal nå være istand til å starte opp TMG fra dine forskjellige datamaskiner.
DIZ-03-2012, SIDE: 22
13 personer møtte i Kirkegata 17 på Langestrand denne kv
på programmet:
Nybegynnerkurs slektsgransking
Referat fra DIS-Larvik
Tidligere i vinter har det kommet ønske fra flere om et nybe
Med utgangspunkt i slektsprogrammet Brothers Keeper sta
Willy Hansen opplæringen for 5 deltakere. Opplæringe
Kirkegata 17, Langestrand.Thor
Larvik
mai.
13 personer møtte i Kirkegata 17
på Langestrand denne kvelden, der
følgende saker sto
på programmet:
Nybegynnerkurs slektsgransking
Tidligere i vinter har det kommet
ønske fra flere om et nybegynnerkurs i slektsgransking.
Med utgangspunkt i slektsprogrammet Brothers Keeper startet Ole
Andreas Hvatum og
Thor Willy Hansen opplæringen for
5 deltakere. Opplæringen fortsetter
på neste møte i
mai.
Digitaliserte kilder med spesielt
fokus på skoleprotokoller
Styremedlem i DIS-Vestfold, Morten
Thorvaldsen, holdt en interessant
orientering om
arbeidet med å digitalisere kommunale kilder i Vestfold. Foreløpig har
Tønsberg, Tjøme,
Andebu, Stokke og Larvik kommuner sagt seg interessert i et slikt
samarbeid.
Les mer omDigitaliserte
arbeidet på DIS-Vestkilder med spesielt fokus på skoleprotokol
fold:
Styremedlem
i DIS-Vestfold, Morten Thorvaldsen, holdt en
http://vf.disnorge.no/
arbeidet med å digitalisere kommunale kilder i Vestfold. For
digitaliserte-kilder-i-vestfold
Andebu, Stokke og Larvik kommuner sagt seg interessert i
mer for
omgruppa
arbeidet på DIS-Vestfold: http://vf.disnorge.no/
Valg av ny Les
sekretær
Mortens presentasjon følger vedlagt.
Unn Helgesen Linde har fungert
som sekretær
for DIS-Larvik
siden
Valg
av ny sekretær
for gruppa
starten 10. mai 2011.
Helgesen
Linde
Unn ble på Unn
DIS-Vestfolds
årsmøte
i har fungert som sekretær for DIS-Larv
mars 2012 valgt
ny på
leder
for DISUnntilble
DIS-Vestfolds
årsmøte i mars 2012 valgt til ny le
Vestfold ogsagt
har fra seg vervet som Larvik-gruppas sekretær.
sagt fra seg vervet som Larvik-grupSom ny sekretær ble valgt Elisabeth Lysebo.
pas sekretær.
Som ny sekretær ble valgt Elisabeth
Elisabeth Lysebo
Lysebo.
Etter hyggelig kaffepause avsluttet vi møtet ved 20-tiden.
DIS-Larvik
Neste
møte avsluttet
blir tirsdag 8. mai - samme
tid og sted.
Etter hyggelig
kaffepause
Sekretær
vi møtet ved 20-tiden.
Neste møte blir tirsdag 8. mai samme tid og sted.
Larvik, 10. april 2012
Larvik, 10. april 2012
Elisabeth
Lysebo
Elisabeth
Lysebo
sekr.
sekr.
Backup
Hva om PC’n din krasjer i kveld?
Er det lenge siden du tok en sikkerhetskopi av dine data?
Kankje du skal ta deg tid til å lage en sikkerhetskopi akkurat NÅ!!!
DIZ-03-2012, SIDE: 23
Legacy møter i Homestrand
Liv Ofsdal vi nå arrangere Legacy
møtene i en litt mere fast form.
Det blir framover arrangert møter
den 4. tirsdagen hver måned på
Holmestrand bibliotek.
Disse møtene blir ikke lagt opp som
kurs, men en møteplass hvor deltagerne kan diskutere utfordringer og
problemstillinger med programmet.
Man kan lære av hverandre og komme med tips og ideer om hvordan
man bruker programmet.
Litt generellt slektsforskerprat blir
det sikkert også tid til.
Vårens møter holdes
Tirsdag 24. april kl. 18.30
Tirsdag 22. mai kl 18.30
I juni og juli er det sommerferie og
oppstart igjen i august.
Holmestrand Bibliotek holder til i
Langgatea 28 i Holmestrand.
Parkering bak biblioteket.
Holmestrand bibliotek,
Biblioteket i Langgata
Biblioteket ligger midt i sentrum i
den staslige bygården, Backergården fra 1806.
I 1.etg finner du; skjønnlitteratur,
tidsskrifter, film, musikk og billedbøker for de aller minste barna.
I 2.etasje er barne og ungdomsavdelingen og faglitteratur.
PS!Avisrommet /foajeens åpningstider står i klammen.
Mandager -stengt.
Tirsdager kl 11:00 (10:00)-16:30
Onsdager kl 11:00 -(10:00)- 16:30
Torsdager 14:00 (11:00) -18:00
Fredager 11:00 (10:00) -16:30
Lørdager 10:30 - 14:30
Biblioteket ligger midt i sentrum i den staslige bygården, Backergården fra 1806.
Bygningen ligger på høyre side av veien når man kjører mot syd.
DIZ-03-2012, SIDE: 24
Referat fra DIS-Sande
Sande vidregående skole
På møtet den 16. april fikk vi besøk
av Nina Hestem Berggren, som holdt
et meget interessant foredrag om
”Dissentere og andre trossamfunn”.
Nina har lavet en oversikt over hvilken menigheter som finnes i Vestfold, Buskerud og Telemark. Hun
har også kartlagt når og i hvilken
by/sted mange av de startet opp. Vi
takker Nina for et godt gjennomført
foredrag :-)
Som tidligere nevnt mangler Norske
Gravminner foto av gravminner ved
Sande kirkegård. Dette kan være en
innholdsrik oppgave for oss i DISSande. Det er en stor oppgave for en
person, men om vi er fler blir det mer
effektivt. Hver person kan fotografere når det passer en best eller man
kan være flere som møtes samme
dag. Om vi bare kommer i gang så er
mye gjort. Gravminner som allerede
er registrert ligger ordnet i en Excelfil, som vi får tilsendt av Gravminnekoordinator i DIS-Vestfold. Etter fotografering fører vi inn i Excelarket det
filnavnet på bildet som tilhører hvert
gravminne. Verre er det ikke :-)
DIS-Norge har en egen side hvor de
har samlet artikler om Gravminner.
LAR V I K
De har også lavet en brosjyre om
Gravstedsregistrering. Ta også en
titt innom DIS-Norge sitt forum om
gravstedsregistrering.
Er du interessert
så send
en
Referat
fra meg
møte
mail :-)
i DIS-Larvik tirsdag 10. april 20
13april
personer
møtte
i Kirkegata 17 på Langestrand denne kv
Møte den 16.
var det siste
møte
i DIS-Sandepå
før 20.
august.
programmet:
Men fortvil ikke det er andre samlinger og gode foredrag som arrangeres i DIS. Nybegynnerkurs slektsgransking
Tidligere i vinter har det kommet ønske fra flere om et nybe
Se Aktivitetskalender.
Med utgangspunkt i slektsprogrammet Brothers Keeper sta
Det første foredraget er allerede i
Thor Willy
Hansen
opplæringen for 5 deltakere. Opplæringe
kveld på Stokke
bygdetun
klokka
18.30. Emnet
er ”Amsterdam, Norges
mai.
Anne-Grethe Syvertsen
største by på 1600 tallet”. Vi har fått
tips om at dette er verdt å få med seg
DIS-Sande
Digitaliserte kilder med spesielt fokus på skoleprotoko
:-)
Styremedlem i DIS-Vestfold, Morten Thorvaldsen, holdt en
Som en avslutning
godt
gjenarbeidetfor
med
å digitalisere
kommunale kilder i Vestfold. For
nomført sesong arrangerer vi felles
Andebu, Stokkei og
tur til Riksarkivet/Statsarkivet
OsloLarvik kommuner sagt seg interessert i
den 8. mai, med
parke- på DIS-Vestfold: http://vf.disnorge.no/
Les oppmøte
mer omved
arbeidet
ringsplassenMortens
på Sandepresentasjon
jernbanesta- følger vedlagt.
sjon klokka 09.00. Det er hittil 13 personer som har meldt sin interesse.
Om flere ønsker
bliny
med
så send for gruppa
Valg åav
sekretær
meg en mail
eller
ring
meg
på har fungert som sekretær for DIS-Larv
Unn Helgesen Linde
95923456.
Unn ble på
DIS-Vestfolds
årsmøte i mars 2012 valgt til ny le
Vennlig
hilsen
Anne-Grethe
sagt
fra seg Syvertsen
vervet som Larvik-gruppas sekretær.
Som ny sekretær ble valgt Elisabeth Lysebo.
Etter hyggelig kaffepause avsluttet vi møtet ved 20-tiden.
Nordmenn i Amsterdam
Neste møte blir tirsdag 8. mai - samme tid og sted.
Prof. Sølvi Sogner
Larvik, 10. april 2012
Anslag på størrelsen av den norske
innvandrerbefolkningen i Amsterdam omkring 1650: 13.000
(dvs flere enn i Bergen som var Norges største by på dette tidspunktet)
Hun kunne fortelle at den største utvandringen til Nederland på denne
tiden nok kom fra Vest- og Aust-Agder, men endel reiste også fra Vestfold.
Vi fikk besøk av professor Sølvi Sogner som i mange år har jobbet med
utvandring.
Dette foredraget
ga ossLysebo
en god innElisabeth
sikt i hvor stor del av befolkningen
sekr.
som dro til Nederland,
og vi fikk høre
mange spennende og nære historier
om de som reiste ut.
Liv Ofsdal
Foto: Liv Ofsdal
Ja dette er tittelen på foredraget på
april-møtet i DIS-Vestfold.
DIZ-03-2012, SIDE: 25
Claus Carstensen
En norsk indianertolk fra Sande i 1645
Det er sannsynlig at en mann fra
Sande, Claus Carstensen, var en av
de første nordmennene som bosatte seg i Amerika etter at Columbus
hadde ”nyoppdaget” denne verdensdelen for 500 år siden.
Den organiserte norske utvandringen til Amerika i nyere tid startet
med sluppen Restaurationens berømte ferd fra Stavanger i 1825, men
vi vet at disse emigrantene ikke var
de første fra Norge som slo seg ned i
den nye verden.
På 1600-tallet var det ganske vanlig
at norske gutter tok hyre på utenlandske skip, særlig hollandske, og
flere av disse sjøfolkene kom senere
til å bli boende i andre land.
I Sandebukta var det en livlig hollenderfart på 1600-tallet.
Hollenderne kom hit og kjøpte trelast, og det er mulig at sandegutter
kan ha fått hyre på noen av disse
skutene.
Hollenderne hadde allerede i begynnelsen av 1600-tallet grunnet en
koloni på østkysten av Nord-Amerika ved utløpet av Hudsonelva.
De kjøpte den langstrakte øya Manhattan av indianerne for en flaske
brennevin, noe tøy, perler m.m. og
anla byen Ny-Amsterdam.
Blant innbyggerne i hollenderkolonien var det også noen nordmenn
og andre skandinaver. I 1907 ble det
i Minneapolis i Minnesota gitt ut en
bok ”Nordmændene i Amerika”, av
Martin Ulvestad.
En av de mest pålitelige medarbeidere i denne boka, Torstein Jahr, var
bibliote¬kar ved Kongress-biblioteket i Washington D.C. og hadde hatt
adgang til en mengde kildestoff.
Han hadde funnet ut at det måtte ha
vært minst 20 nordmenn fra den første bebyggelsen av Ny-Amsterdam.
Kolonistene levde i flere år i stadig
ufred med india¬nerne. Disse sloss
også rett som det var seg imellom,
og det var også indianerstammer
som var venner med de hvite.
Etter en to-årig krig fant indianerne
ut at ”for hver skalp de tok fra blekansiktene, ble så og så mange av
deres egne krigere ekspedert til de
evige jaktmarker”.
De ønsket nå å begrave tomahawken og røyke fredspipe, og 30. august 1645 ble det innkalt til fredskonferanse.
Arne Risa
Tidligere formann i
Sande Historielag
Ut fra sitt kildestoff gir T. Jahr en livlig skildring av dette møtet mellom
blekansiktene og indianerne som
kan føre tanken hen på de populære
gammeldagse indianer¬bøkene:
”Der var de blonde germanske borgerne som i sine enkle klær og sorte
spisshatter sto i sterk kontrast til de bemalte fjes, de røde fjær, den glimrende
perlepynt og de mange fargede tepper
som prydet hver eneste kamelfarget
høvding av Hakkensack, Haverstraw,
Mareck Kasvick, Mohikan, Raritan,
Sing-Sing, Tappan og hva de nå ellers
het alle disse avdelingene av den store
Algonkinstammen som var kommet
for å røyke freds- pipe med blekansiktene.
I en gruppe for seg satt Mohawk utsendingene som representerte den
mektige Irokeserligaen.
De var kolonistenes venner og seierherrer over Algonkinerne, og deres
små øyne lyste i djevelsk ekstase av
forakt” .
DIZ-03-2012, SIDE: 26
Fredstraktatens artikler ble opplest og mottatt med ”samtykkende
grynt” (Ugh!).
Forskjellige forholdsregler ble tatt
for å hindre trette i framtida, og traktaten ble godtatt og undertegnet av
borgernes ledere, av indianer høvdingene og de to tolkene.
Tolken for borgerne var ”den fortjenestefulle nordmann” Claes van Sant.
Det er brukt flere navn på ham i forskjellige forbindelser: Claes de Noorman, Claaes Carstensen, Claes Carsten eller Claes van Sant. Det siste
navnet skulle han ha fra hjemstedet
sitt, som er oppgitt å være Sande,
et sogn eller en bygd i det sørlige
Norge, og det er flere ting som tyder
på at det er Sande i Vestfold (Jarlsberg).
Claes var født i 1607 og har sannsynligvis i ung alder kommet over til
Holland som sjømann.
Her lot han seg verve som soldat i
det Vest-indiske kompanis tjeneste.
Det er oppgitt at han skal ha kommet til Amerika ”før indianerkrigen
i 1643”, men ettersom han hadde
lært seg indianerspråket så grundig
at han kunne opptre som tolk i 1645,
må han vel på den tid ha oppholdt
seg mange år i landet som ”t rapper” (pelsjeger) i daglig kontakt med
”rødhudene”.
Etter fredsavtalen slo han seg ned på
en gård han hadde fatt eiendomsrett til i 1645. Ministerialboka for den
hollandsk reformerte kirken i kolonien viser at Claes inntrådte i den hellige ektestand den 15. april 1646 med
Helletje (Hella, Helene) Hendricks.
Det er ikke oppgitt nasjonalitet, men
vi vet at det var flere kvinner fra Norge i kolonien på den tid.
Noe som også peker på at hun var
norsk, finnes i samme kirkebok for 1.
februar 1650.
Da ble nemlig Anneken (Anna)
Hendricks, jomfru fra Bergen i Norge
(med samme familienavn som Helletje) viet til Jan Arentsen van der
Bilt.
Denne Annecken kom således å bli
en av stammødrene til den berømte
Vanderbilt familien i New York.
Kirkeboka viser at Claes og hustru
sluttet seg til den hollandske kirken
den 1. januar 1663.
Claes flyttet flere ganger i distriktet.
Engelskmennene erobret kolonien
i 1663 og ga byen navnet New York
eller hertugen av York, den senere
Jakob II av Storbritannia.
De fleste av de tidligere kolonistene
ble imidlertid fortsatt boende i området.
Claes flyttet til Harlem, og her slo
han seg til ro for resten av livet.
Han bygde seg hus på en tomt som
ble forært ham av byrådet 2. mars
1671. Dette var et tegn på hvor høyt
aktet han var.
Han ble ofte omtalt som ”den hederlige, fortjente” osv.
Han levde i en kranglevoren tid, men
hans navn forekommer i rettsprotokollene bare to ganger, en gang
som vitne og en annen gang som
bidragsyter til det felles forsvar. Han
har nok hørt til ”de stille” i landet.
Claes døde i Harlem i huset til sin
venn og nabo den 6. november
1679,72 år gammel. I de siste årene
hadde han nok hatt visse økonomiske vanskeligheter og fått støtte av
menigheten.
Sannsynligvis etter hans eget testamente tok myndighetene etter begravelsen opp en fortegnelse over
hans eiendeler som så ble solgt ved
offentlig auksjon til inntekt for menigheten. Det kan derfor se ut som
han ikke etterlot seg noen barn eller
andre nære slektninger. Men det har
nok vært andre gode grunner for at
hans arv skulle tilfalle menigheten,
for det er flere beretninger om at
han hadde pårørende i kolonien.
Navnet van Sant, van Santen og van
Zandt forekommer i flere arkiver, og
rundt omkring i USA finnes det ennå
familier med dette navnet som hevder at de har sine aner blant de opprinnelige kolonistene i New York.
DIZ-03-2012, SIDE: 27
Nyheter og rariteter
Håndskrift – skjønnskrift eller rot til irritasjon
Håndskrift – skjønnskrift eller rot til
irritasjon?
Språket og håndskriften har endret
seg mye over tid. For veldig lenge
siden, i begynnelsen av den norske
skrift-historien hadde vi runer.
Det strides litt om hva runer egentlig var brukt til i starten, og hva or-
det betyr. I Sagalitteraturen henviser
runer til en sang, et trylleformular, et
magisk symbol eller et mysterie og
hemmelig kunnskap.
En av de eldste runeinnskriftene i
Norge, fra ca 200 e. Kr, ble funnet på
en spydspiss på Toten.
Nina Hestem Berggren
Styremedlem
DIS-Vestfold
Innskriften lyder: raunijaR,
Oversatt som utfordrer eller revner.
Det finnes flere runerekker, og før
vikingenestid ble den eldre runerekken med 24 tegn benyttet. Over tid
ble runene forenklet i form og omfang, og varierte fra sted til sted, og
rundt 500-800-tallet ble antallet redusert til 16 runer.
Norge fikk etter hvert et eget særskilt
runealfabet, som ofte blir kalt Fuþark
(middelalderen). De fleste runene
hadde et navn, som også ble brukt i
dagligtalen. Av særinteresse kan jeg
nevne at den Skånske Lov, fra 1202
og 1216, ble skrevet på runer.
Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Kinn, Ministerialbok nr. A 3
(1785-1821), Kronologisk liste 1810, side 240.
DIZ-03-2012, SIDE: 28
Da kristendommen kom, ble det latinske alfabetet sakte men sikkert
innviet i vårt skriftspråk via kongelige og kirkelige skriv.
Mens runer ble brukt til mer hverdagslige skriv som f.eks. merkelapper på reisegods og korte meldinger.
Selv om runerekken ble utvidet med
tegn som var i samsvar med de latinske, forsvant det også ut av daglig
bruk etter hvert, selv om den hang
igjen i flere århundre – helt inn på
1800-tallet. Ja, i den alternative verden blir runder fremdeles brukt i dag
- men, det er en annen sak.
Det latinske alfabetet (også kalt det
romerske) ble utviklet fra det greske
alfabetet på etruskernes tid, og er
det mest brukte alfabetet i verden i
dag.
Opprinnelig ble det kun brukt store
bokstaver (majuskler), men alt endres jo over tid, og ved Karl den stores hoff ble de små bokstavene skapt
(minuskler). De første norske latinske
bokstavene ble trolig brukt på midten av 900-tallet, innrisset i mynter
preget for norske vikinghøvdinger i
Northumbria. Alfabetet består opprinnelig av 26 bokstaver, men i tillegg har flere land lagt til sine egne
– og i Skandinavia har vi som kjent
29 bokstaver.
I periodene fra ca 1600 og til rundt
midten av 1800-tallet, ble det benyttet såkalt gotisk håndskrift i Skandinavia. Håndskriften var preget av
kruseduller, løkker og skråstilt skrift,
og kan være vanskelig å tyde.
De bokstavene som er mest ulik vår
tids skjønnskrift er bokstavene d, e,
h, r, s og v.
På DIS-Vestfolds Facebookside la
Agneta Kjellsby ut en fin link til
gotisk håndskrift:
www.hist.uib.no/gotisk/Gotiskalfa.
htm
Det finnes også andre gode nettsider som vier dette temaet, og noen
av dem er bl.a. Statens Arkiver i Danmark:
www.sa.dk/content/dk/
brug_arkivet/
introduktion_til_gotisk_skrift_for_
arkivbrugere/gotiske_alfabeter
og Eiker historielag:
www.eiker.org/Linker/
EikerHistorielag/GotiskGruppe/
Skrift.htm.
De av dere som enda ikke har vært
inne på noen av disse sidene, bør
prøve en eller flere av dem ved første
anledning.
Skriftskjærer John Hansen Budalsplads (1798–1874) er kjent for å ha laget meget flotte alfabettavler
www.typografi.org/budalsplads/jhb.html
DIZ-03-2012, SIDE: 29
Når man har lært seg å kjenne igjen
de gotiske bokstavene, og blitt kjent
med håndskriften til en prest eller
kirketjener – ja da går tydingen og
letingen etter våre aner noe lettere.
Et tips for å forstå håndskriften til en
person, er å lese seg igjennom noen
sider, for å «bli kjent» med håndskriften. Og, vips så blir alle brev, kirkebøker og utskrifter fra denne perioden
enkle å lese…
Sukk, dessverre stemmer ikke denne tesen helt. For ikke bare varierer
håndskrift over tid og fra person til
person, men selve språket har jo som
alt annet forandret seg over tid.
Ord og navn skrives på andre måter
i dag enn tidligere, og setningene
og måten å ordlegge seg på er også
drastisk endret.
Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn
til 1950-tallet for å merke den forskjellen! I tillegg har vi i Norge også
blitt «belemret» med danske, og i en
kortere periode svenske, embetsmenn, prester ol. Dermed må vi også
legge til språkforskjeller.
Ja, og så er det den lille, men dog så
merkbare saken, at prestene måtte
betale for blekket og kirkebøkene
selv. Dette førte til at blekket i mange
sogn ble tynnet ut, som har ført til at
de nesten er uleselige i dag. I tillegg
skrev noen så smått som mulig, for å
bruke mest mulig av arket – nevnte
noen lupe?
Vel, så har vi ofte en utfordring fremfor oss – men det er det vi er gode
til, ikke sant. Å tyde og løse gåter?
Hadde det vært så lett å finne frem
til våre aner, hadde vi kanskje gått lei
fortere? Kanskje noe å tenke på…
Til slutt har jeg en utfordring til
dere – hvem klarer å tyde ministeralboken nr. A3, side 240, over
døpte i Kinn, i Sogn og Fjordane,
fra 1810? Lykke til.
Jeg personlig har gitt opp…
Gotiske runer – Futhark
(kilde: http://www.omniglot.com/writing/runic.htm)
Skånske Lov (håndskriftet Codex Holm B74 fra omkring 1250)
(kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Runer)
DIZ-03-2012, SIDE: 30
Nina
DIS-Norges leder
Samarbeid
Mange lurer nok på hvorfor man
reiser i alle retninger og gjerne til
utlandet for å møte andre som deler
interessene våre. Hva kan det komme ut av slikt?
Jon Anders Strand og jeg er nettopp
kommet hjem fra et besøk i Danmark. Vi var invitert til deres generalforsamling i Sorø. Deretter var vi
hjemme hos deres formand til mat
og prat.
Generalforsamlingen deres og
landsmøtet vårt har sine likheter,
men også forskjeller. Jeg har mange
ganger sagt at styret i DIS-Norge
ikke ville hatt lang levetid om man
inviterte til et større møte uten
oppsett med bord, internettilgang
og tilstrekkelig med strømkabler.
Her hjemme sitter vi både foran PCn
og er med i selve møtet også. I Danmark var det stoler, mange stoler,
dette var den største generalforsamlingen deres noensinne. Ingen PCer,
så en med nettbrett, men ellers var
det papiret som hersket. At danskene har et allmøte og vi har valgte
utsendinger, det er naturligvis en
stor forskjell.
Men debatten er lik, sakene har mye
med det vi også holder på med å
gjøre og aktiviteten er ganske lik.
Danskene jobber nå med å få på
plass “nivå 2” i sin organisasjon. De er
nå blitt 7 400 medlemmer og trenger
organer som kan lage aktiviteter for
medlemmer. At det ikke skjer helt
uten litt knall og fall det er naturlig.
Noen må miste posisjoner og andre
må ta et ansvar, det blir ikke som før.
Samtidig lærer vi noe om “ånden” i
en annen organisasjon ved å være til
stede, observere, lytte og etter hvert
stille noen spørsmål.
Mest utbytte fikk vi av samtalene
med formand Susanne og nyvalgt
styremedlem Gitte. At vi har mange
ting begge foreninger er opptatt av,
det er klart.
Og vi kan både lære av hverandre og
dele med hverandre. Danskene har
blant annet laget mye interessant
under kilderegistrering som vi får
titte nærmere på. Dette kan kanskje
bidra med ideer videre i vårt eget arbeid på denne sektoren.
Søndag morgen hadde vi en mer
praktisk gjennomgang. Susanne
ville vite mer om vår hjemmeside og
vi klikket og fortalte. Vi brukte hele
tiden hennes innlogging og det ga
oss også en del hint om hva som oppleves når en ikke er innlogget, ikke
har rettigheter.
Torill Johnsen
Leder DIS-Norge
Så snakket vi videre om det kan la seg
gjøre å utvikle en felles adgang for
medlemmer i det nordiske området.
Dette vil være noe som må vurderes
mer og diskuteres også med svenskene. Men det er en besnærende
tanke at dersom man først er en del
av den nordiske DIS-familien, da
har man noen rettigheter som bare
medlemmer har i alle disse landene,
på tvers av organisasjonene. Hvis jeg
hadde hatt slekt i Danmark kunne
det vært interessant å få tilgang til
deres “Slægt og Data” uten å melde
meg inn i DIS-Danmark, men som en
gest fordi jeg alt er med i DIS-Norge.
Dette skal vi som sagt se mer på.
Vi snakket også om å få noen fra DISDanmark til å komme til Norge for å
snakke om slektsforsking i Danmark
og vi ønsker å utveksle artikler som
berører hvordan det er å forske i de
respektive land. Her må det legges
vekt på både likheter og ulikheter
i forhold til det man er vant til fra
egen forsking.
Mye av dette kunne vi sikkert fått til
også med noen eposter og telefoner.
Men det er noe grunnleggende som
ligger i bunnen og det er det menneskelige. Nå er vi blitt godt kjent
med noen i ledelsen i DIS-Danmark.
Vi har hatt det trivelig sammen og vi
trives med å jobbe sammen. Det er
faktisk en viktig forutsetning for å få
til noe på sikt.
Torill
DIZ-03-2012, SIDE: 31
Møtedatoer for DIS-Vestfolds
medlemsmøter høsten 2012.
Torsdag 20/ 9-2012
Torsdag 18/10-2012
Onsdag 14/11-2012
Torsdag 13/12-2012
SANDEFJORD KIRKE