trafikkRUS - Norsk Narkotikapolitiforening
T E M A U T G A V E Kreative smuglere side 23 Nr. 3b - 2010 - 19. årgang trafikkRUS Må jeg bry meg? Spyttprøver gir nye muligheter Både legalt og illegalt i containertrafikken: Politiet forlot posten Fant ett tonn kokain i lasten Foto: Jørgen Steen annonser Iper Direkte er din partner på aktiviteter innen alle typer direkte kommunikasjon og dialog. Vi hjelper deg fra markedsplan til salgsresultat. Tlf 21 42 02 42 - www.iper.no - firmapost@iper.no Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Likegyldighet er farlig! . . . . . . . . . . . . . . side 5 Bry deg - bli med du også! . . . . . . . . . . . side 6 12 UP i førersetet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8 Nye muligheter med spyttprøver . . . . . side 9 Ta riktig valg- bevar livet! . . . . . . . . . . . side 10 Ny sjef for Utrykningspolitiet . . . . . . . . side 12 14 Både legalt og illegalt i containertrafikken . . . . . . . . . . . . . . . . side 14 OSL mot nye høyder . . . . . . . . . . . . . . . side 18 Politiet forlot posten . . . . . . . . . . . . . . side 20 En toller har ferie . . . . . . . . . . . . . . . . . side 22 23 Kreative smuglere . . . . . . . . . . . . . . . . side 23 Narkotika - hva er det? . . . . . . . . . . . . side 25 Opplevet noe? Ansatte i transportbransjen møter mange ulike situasjoner og mennesker. Har du en historie fra din arbeidshverdag som kan passe i Motgift? Send oss en mail på tips@motgift.no. 3b-2010 25 lederen Betyr det noe at dine ansatte ruser seg? Kokablader har vært kjent i uminnelige tider, og det er grunn til å tro at cannabis har vært brukt i Kina så langt tilbake som 10 000 år f.Kr. Opiumsvalmuen stammer trolig fra Midtøsten, og utgravninger kan tyde på at i enkelte kulturer var fremstilling og bruk av opium kjent ca 2000 år f.Kr. Alkohol har vært anvendt så langt tilbake som historien går. Så lenge rusmidler har vært i bruk er det grunn til å tro at man fra samfunnets side har forsøkt å få kontroll over bruken av dem – en uformell kontroll gjennom hva som er sosialt akseptert og gjennom en formell, lovregulert kontroll. Norsk Narkotikapolitiforening består av mer enn 2.400 engasjerte medlemmer som har en grunnleggende tro på individet, en tro på at det nytter å bry seg, og en tro på at vi kan bidra til å skape en hverdag som vil gjøre det tryggere for alle som befinner seg i den. Våre medlemmer er ansatte i politiet og tollvesenet, noen er i kriminalomsorgen og andre hører til forsvaret eller påtalemyndigheten. I hverdagen jobber vi for å redusere tilbud og etterspørsel av alle former for rusmidler. Vi jobber forebyggende blant barn og unge, vi befinner oss på veien, ved tolloverganger og blant våre mest belastede rusmisbrukere. I dette temanummeret kan du lese om ansvaret du som leder har for dine arbeidstagere og for bedriften din. Betyr det noe at noen av dine kanskje drikker litt mye i helgene eller prøver andre rusmidler? Jeg har hatt gleden av å bli kjent med Martin. Det gjør inntrykk å møte et menneske som har erfart hva kjøring i ruspåvirket tilstand kan føre til, og det gjør inntrykk å se hvordan Bente og Martin sammen formidler et budskap på en måte som gjør at du både ler og gråter. UP er i førersetet – de har som mål å redusere antall drepte og skadde på norske veier. I dette arbeidet tenker de helhetlig ved å jobbe med kriminalitetsbekjempelse og ved å bistå det ordinære politiet. UP er ikke lenger hva det var! Tollvesenet har en sentral oppgave i kontrollfunksjonen. Her kan du lese om hvordan seriøse firmaer blir lurt til å smugle store mengder narkotika, eller hvordan toll tjenestemennene på Gardermoen sørger for at store mengder med narkotika, valuta og andre smuglervarer blir beslaglagt. Jeg håper du finner dette bladet interessant og at det bidrar til økt kunnskap på et viktig fagområde. God lesing! Anette Glende Gultvedt Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN 1502-0045 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Anette Glende Gultvedt Redaktør: Jørgen Steen (motgift@motgift.no) Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Aslak Berge Torgeir von Essen Kjetil Vilkensen Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: annonser@motgift.no Design: Per Frederiksen - www.vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: www.nnpf.no Epost: nnpf@nnpf.no Bankkonto: 1607.55.71775 Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på www.motgift.no. Vi takker våre annonsører for velvillig støtte! 4 Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 3b-2010 arbeidsliv Likegyldighet er farlig! Frustrasjonen er til å ta og føle på hos bedriftslederen som ringer. Han er leder for over 40 mann i et firma på Østlandet. Forrige uke ble han klar over at noen av hans ansatte både solgte og brukte amfetamin på jobb. Sykmeldingene ble flere, folk var ukonsentrert, produktiviteten gikk ned... og som han så treffende sa: - Dessverre ser vi at det er andre måter å ruse seg på enn det vi har vært vant til, enten på jobb eller i fritiden. Vi kan alt for lite om dette, vi trenger hjelp! Norsk Narkotikapolitiforening har gjennom en rekke år markert seg som en helt sentral aktør i å undervise om hvordan rusmisbruk kan avdekkes. Samtidig har vi merket at det har vært behov for et mer omfattende program enn det som fanges opp av kursene i Tegn og symptomer på narkotikamisbruk.. Spesielt har dette vist seg når målgruppen for kursene har vært næringslivet. Sammenhengene mellom ledelsens holdninger til rus, intern kompetanse og ikke minst deres formidlings - og gjennomføringsevne av egen ruspolicy, har stor innvirkning på hvordan bedriften er i stand til å takle oppståtte situasjoner. Videre må en velfungerende ruspolicy være tuftet på en reell involvering fra alle parter i arbeidslivet. Rusmisbruk er i ikke lenger en privat sak når du befinner deg i arbeidslivet. Til det påvirker dine valg alt for mange andre. Det er trolig fordi vi har hatt en for stor grad av likegyldighet til temaet rus/narkotika at det i alt for mange år har vært trendy å misbruke narkotika. De fleste som er i sin innledende karriere med narkotika, opplever ikke å være avhengig, føle de negative konsekvensene eller eksponering av problemer som tårner seg opp. De føler at de har kontroll, kan styre misbruket og avslutte så snart det måtte passe akkurat dem. En ungdom som betegner seg selv som en rekreasjonsmisbruker, vil etter all sannsynlighet føle at han har god kontroll over narkotikabruken. Han eller hun vil mene at de fungerer greit på skolen selv om de røyker hasj eller tar kokain i helgene. De fleste av oss har et bilde av hva en kjent narkotikamisbrukere er, feks. gatenarkomane. Men narkotikamisbruket, trender og utvikling i ulike narkotikamiljøer har forandret seg i løpet av de siste 10-15 årene… Hva er forresten en rekreasjonsmisbruker ? En rekreasjonsmisbruker ruser seg når dette passer han/hun i forbindelse med en sosial samling eller fest. I starten litt om litt, men etterhvert som hjernen venner seg til følelsen, har frekvensen på misbruket en lei tendens til å øke. 3b-2010 RUS I ARBEIDSLIVET. Mange rekreasjonsmisbrukere tar med seg sitt rusmønster også når de tar veien over til arbeidslivet, og det er ofte slik at enkeltmisbrukere som ansettes i en bedrift står for et stort spredningspotensiale for misbruk til andre ansatte i bedriften. Dette er en av grunnene til at NNPF har utarbeidet et eget kursprogram for bedrifter som ønsker å bli bedre på rus og skadeforebygging internt. “Bry Deg- arbeidsliv” tar høyde for at den enkeltes rusmisbruk ikke lenger kan være en privat sak for den enkelte. Derfor involverer vi alt fra bedriftens toppledere til de ansattes familier i det forebyggende arbeidet i bedriften. Uttrykket “24-timers medarbeideren” er sentralt når NNPF hjelper bedrifter med å lage og implementere en fungerende ruspolicy. I mange bransjer har det kommet, og vil komme krav om at underleverandører og speditører har en fungerende ruspolicy å vise til når anbud skal inngis. Bekymringen om en betydelig avkortning i forsikringsutbetaling ved evt skader og ulykker er en side av saken. Noe annet er at omdømmet til be- driften svekkes betraktelig ved rusrelaterte uhell og ulykker. En persons rusbruk kan med andre ord få fatale konsekvenser for bedriftens utviklingsmuligheter og eksistens. Exxon Valdes ulykken ved Alaska for noen år siden burde være en grei påminnelse om at utfordringene med ansattes rusbruk må tas alvorlig. Ofte er det også tredjeperson som rammes både direkte og indirekte av rusrelaterte arbeidsulykker. Betydningen av å involvere alle parter i arbeidslivet er helt sentralt for å få tiltakene til å fungere. Det er viktig at hver bedrift lager sin egen ruspolicy som er tilpasset egne forhold, og at de ansatte ikke får følelsen av at den blir tredd ned over hodet på dem. En ruspolicy er heller aldri ment å være en statisk plan, men må alltid leve og utvikle seg i organisasjonen for å fylle sin hensikt. For mer informasjon om muligheten for din bedrift til å bli med på arbeidet med ”Bry Deg – arbeidsliv,” ta kontakt med NNPFs prosjektkoordinator på mail brydeg@brydeg.no. 5 bry deg Bry deg - bli med du også! Det nyfødte barnet trilles ut av fødestuen sammen med sine stolte foreldre, like etter kommer jordmoren løpende gjennom korridoren med noe hun har glemt å gi dem… AV LARS HOLMEN, PROSJEKTKOORDINATOR «B RY D EG - SI NEI TIL NARKOTIKA» – Garantibeviset! Adferdsforsikringen for det lille barnet, garantien for at den lille vil holde seg borte fra narkotika, kriminalitet og dårlige miljøer gjennom hele livet. Garantien for lykkelige barneår, mot et overdrevet ungdomsopprør, og mot at barnet skal bli rusmisbruker etter vill og utagerende festing i tidlige ungdomsår. En vakker og besnærende tanke, men neppe særlig sannsynlig innenfor de neste par tusen årene. Like fullt har foreldre i alle tider vært bekymret for hvordan det vil gå med avkommet videre i livet. Grublet, vært engstelige, ligget våken om natten og fryktet det verste. Frykten og engstelsen har ofte sammenheng med følelsen av utilstrekkelighet, følelsen av å ikke kunne gjøre noe, eller enda verre, for sent forstå at det var noe du kunne forsøkt, og som kunne ha endret utviklingen, men at du ikke gjorde det, - fordi du ikke tok deg tid til å delta i oppveksten til ungen! Mange vil sikkert kjenne seg igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen. Følelsen av ikke å strekke til alene er til å ta og føle på. I perioder med stort press på jobben, og mange andre aktiviteter som du forventes å stille opp på blir det kanskje mer ”kvalitetstid” med barna enn faktisk deltagelse på deres vilkår. Transportbransjen er for mange preget av lange og hyppige fravær fra hjemmet, til dels liten forutsigbarhet for når du er hjemme, og oppdukkende hendelser som fordrer at jobben må komme foran livet sammen med familien. I barnas oppvekst tar de mange valg som får betydning for deres senere liv. Noen av valgene tar de sammen med venner, noen etter påvirkning fra lærere og trenere, og atter andre etter eget forgodtbefinnende. Likevel vil de viktigste og mest skjellsettende valgene barna gjør i oppveksten tas utfra den påvirkningen den enkelte har fått hjemmefra. Med andre ord, foreldrene er og blir de viktigste forebyggerne i barnas liv når det kommer til de viktigste tingene i livet. Tenk om vi som foreldre hadde blitt mer bevisst vår viktige rolle som støttespillere for barna. Vi kunne hjulpet hverandre med felles rammer, innetider, grenser og oppfølgning av det vi i grenda synes er det viktigste for å skape 6 et godt oppvekstmiljø for ungene. I Bry Deg kaller vi dette for foreldrenettverk. Vi erkjenner at vi alle trolig ikke klarer å være tilstede i tilstrekkelig grad til enhver tid alle sammen, så ved å etablere nettverk i nærmiljøet mellom voksne vil vi kunne være med å avhjelpe situasjonen for hverandre – til barnas beste. Tankene bak ”Bry Deg-si nei til narkotika” er ingen garanti for at det vil gå barna bra resten av livet, men vår gryende folkebevegelse inneholder store mengder inspirasjon og starthjelp til foreldre og andre voksne som ønsker å gjøre en forskjell for barnas fremtid. Det er som kjent dagens unge som vil være morgendagens voksne, og gjennom ”Bry deg” viser NNPF vei for de som har det lille ekstra. De som har det som skal til for å ta gode ønsker og håp, videre til gode forsøk, og etter hvert til gode gjennomtenkte tiltak for å skape gode oppvekstvilkår i lokalmiljøer landet rundt. ”Bry Deg –si nei til narkotika” er å være med på å forhindre at barn og ungdom begynner med narkotika. De valgene barna tar i oppveksten får konsekvenser for deres senere liv. I jungelen av utfordringer som finnes i det å vokse opp, er det et gjennomgående trekk at det er ønsket om ikke å skille seg ut som påvirker mange av valgene. Frykten for å bli stående alene er trolig helt Fortsetter på side 7 3b-2010 bry deg Fra side 6: avgjørende for hvilket standpunkt unge mennesker i dag velger i sitt forhold til alt fra mobbing, motepress og nasking til narkotika og kriminalitet. Et viktig fokus i denne kampanjen er å bevisstgjøre voksenpersoner som har daglig kontakt med barn og unge, om viktigheten av å delta aktivt i deres oppvekst. Ved å bry seg kan vi hindre at barn begynner med narkotika. Personlig engasjement i nærmiljøet er viktig for å gjøre narkotikamisbruk uttrendy. Gjennom Brydeg prosjektet vil Norsk Narkotikapolitiforening bidra til med å skape et levende engasjement om temaet. HVA ER BRY DEG? Bry Deg er en langvarig prosess der den overordnede målsetningen er å forhindre at barn og unge begynner med narkotika og annen kriminalitet. Dette gjøres i første rekke ved å påvirke voksenpersoner til å være rollemodeller, sette grenser og hjelpe barn og unge til å ta flere riktige valg i oppveksten. Voksenpersoner er NNPFs satsningsområde, slik sett kunne vi kalt prosessen ”Bry Deg – sett av tid til å følge opp egne barn”. Målgruppen er valgt utfra hva forskning sier vil gi størst utbytte i det forebyggende arbeidet, da det er foreldrene som er, har vært og kommer til å bli den viktigste primærforebyggeren i samfunnet i uoverskuelig fremtid. ”Bry Deg” retter seg derfor ikke direkte til ungdommen som andre holdningskampanjer, men ”Bry deg” setter foreldre i stand til å gjøre noe for barna sine uansett hvilke miljø de måtte like å vanke i. Å vektlegge betydningen av foreldregrupper og tett kontakt mellom voksne i de enkelte nærmiljøene, der hensynet til barnas beste står i høysetet, er NNPFs og ”Bry Deg ”prosjektets bidrag til et tryggere samfunn i dag og i fremtiden. NOE FOR DEG? Det er en rekke ulike måter vi som foreldre kan bry oss på. For å få litt drahjelp i dette har du mulighet til å ta kontakt med NNPFs lokallag. De fleste lokallagene har nå utdannet sine egne Bry Deg instruktører/foredragsholdere som f.eks kan besøke dine barns skole i forbindelse med foreldremøter m.v. og stimulere alle foreldrene til å delta. Vi ser ingen begrensninger i hvilke arenaer som er aktuelle å etablere et Bry Deg nettverk i, men de mest vanlige er gjennom FAU på skoler, gjennom idrettslag, foreninger og bedrifter som ønsker å gjøre en forskjell. Å bry seg skal ikke koste noe, derfor gjennomfører vi foredragene på frivillig basis og uten vederlag. Mange ønsker likevel å støtte opp om arbeidet vi gjør ved å hjelpe lokallagene til NNPF videre i prosessen. For dette er et lokalt prosjekt, det skapes ikke engasjerte voksne uten en lokal forankring. Med ditt personlige engasjement blir det lettere å engasjere andre, og folkebevegelsen Bry Deg- si nei til narkotika blir en realitet! Vis hva du står for! I effektbutikken på www.brydeg.no kan du bestille meningsfulle effekter som viser at du har tatt et standpunkt i debatten om narkotika. Bry-deg armbånd, jakker, gensere, sekker, smykker, reflekser, merker, treningstøy og t-shirts er bare noe av det du kan bidra med for å vise at majoriteten av Norges befolkning har tatt tydelig avstand fra narkotikamisbruk. Bry Deg – bli med du også! 3b-2010 7 rus i trafikken UP i førersetet Du tror det ikke før du ser det. Utrykningspolitiet er i føringen både med teknikk og initiativ. Med politiets etterretningssystemer i fanget og narkotikahund i baksetet er det sjelden rolige dager for UP patrulje 335. TEKST LARS KOSTVEIT FOTO JØRGEN STEEN Det er en stund siden Utrykningspolitiet bestemte seg for å ha med narkotikahunder i enkelte av bilene sine. Dette førte til en stor økning i antall pågrepne. Når flere patruljer i tillegg har med seg de fleste dataysystemer ut i bilen gir dette gode tall. Patruljen med kallesignal UP-335 har pågrepet flere for brudd på narkotikalovgivningen enn de fleste andre uniformerte politipatruljer. I januar 2008 startet politibetjent Linda Medalen i Utrykningspolitiet sammen med politibetjent Ole Christian Bere. De hadde begge flere år bak seg på operativ avdeling ved Bærum politistasjon, og Medalen har i flere år hatt godkjent narkotikahund. UP335 har siden den gang kjørt rundt på norske landeveier og sørget for at de med urent mel i bilen ikke har kunnet føle seg helt trygge. Med uvurderlig hjelp av Roxy, en ivrig liten retriever, og bærbar PC i bilen har de sørget for at UP-distriktet de jobber i har gode statistikker. nalitet, forteller den ivrige hundeføreren, som ønsker å presisere at de også er med på de fleste stasjonære kontroller. Mottagelsen fra andre betjenter i UP har vært udelt positive. Patruljen har oppnådd gode resultater den tiden de har vært i UP. I løpet av 2008 hadde de 72 pågrepne, de aller fleste for brudd på narkotikalovgivningen og noen få for brudd på Utlendingsloven. SELVSTENDIGHET – Førsteinntrykket av tjenesten i UP var at en må produsere alle saker selv, være kreativ og følge med i trafikkbildet. I tillegg må man i utgangspunktet være selvstendig i denne jobben da det kun er makkerparet i bilen, sier Medalen som er godt fornøyd med tjenesten. – Etter en slags innkjøring ble alt mye bedre. I begynnelsen var det en del prøving og feiling og vi så at det ikke nytter å alltid stå på kontroll, men heller være aktiv mot det rette klientellet. Det ble foretatt en gjennomgang av tjenesten og etter denne ble vi mer fristilt til å avdekke narkotikakrimi- 8 ROXY MÅ UT AV BILEN For at UP-patruljen skal oppnå best mulig resultater er det viktig at de får brukt hunden i størst mulig grad. – Det blir håpløst hvis pelsen bare skal sitte bak i buret. Han jeg kjører sammen med bruker i tillegg ”Tegn & symptomer” (red: Test for å avdekke misbruk av narkotika) mest mulig. Jeg bruker hunden så ofte jeg kan for å få indikasjoner som tilsier at vi kan ransake og det er nok Roxy som skaffer dette i 60-70 prosent av sakene våre. Hunder finner den narkotikaen som vi mennesker ikke er i nærheten av å finne frem til uten å måtte demontere hele bilen. Det er viktig at våre kollegaer får folk ut av bilene og har god kontroll på stedet. I mellomtiden jobber hunden fritt rundt personene og bilen og skaffer oss adgang til å gå videre med ransaking der ingenting annet virker, sier Medalen som sammen med Bere tjenestegjorde i UP ut år 2009. Hun mener det er essensielt at tjenesten med narkotikahund i UP bør videreføres og kanskje også utvides. DATA MÅ INN I BILEN Utrykningspolitiet har gjennomført en prøveperiode med tilgang til politiets datasystemer, og etter en utvidelse på 10 nye enheter i 2009, er det nå over 50 patruljebiler som har data med seg ute på veien. Det blir benyttet ordinære datamaskiner med 3Ginternett tilgang. – Vi har nesten daglige rapporter til hovedkontoret i UP om at bruk av datamaskinene har ført til pågripelser og beslag av nar3b-2010 rus i trafikken 0 5 r e v o a å t n a d r e r t a De iler som h n. UP-obnline på veie Nye muligheter med spyttprøver I 1936 ble det innført promillegrenser i Norge. I løpet av 2011 er målet at politiet skal få mulighet til å undersøke om trafikanter har legale eller illegale stoffer i kroppen ved hjelp av spyttprøver. TEKST LARS KOSTVEIT. Mange av ulykkene på norske veier har en direkte årsakssammenheng med rusmidler og målet er å avdekke bruk av mer enn bare alkohol. Polititjenestemenn i Norge er på verdenstoppen når det gjelder avdekking av dette ved hjelp av ”Tegn & symptomer”. De aller fleste tjenestemenn- og kvinner har gjennomført kurs som viser hvordan kroppen reagerer etter inntak av ulike rusmidler. Nå ligger det et utkast til endring av Veitrafikkloven til behandling hos Samferdselsdepartementet. Dersom dette blir godkjent i Stortinget vil politiet kunne ta spyttprøver av alle førere uten at de trenger ”skjellig grunn til mistanke” om påvirkning. TILSVARENDE ALKOHOL Det jobbes parallelt med å lage et nivå på straffeutmålingsgrenser som tilsvarer promillegrensene på alkohol. Man ser her for seg å lage konkrete grenser som sier hvor mye av et legalt etter illegalt rusmiddel som tilsvarer 0,2 i promille. I tillegg vil det bli laget samme oversikt som tilsvarer 0,5 og 1,2 i promille. Dette vil lette arbeidet vesentlig i forbindelse med iretteføring av sakene. REDUSERE ANTALL DREPTE kotika eller ulovlig gods. Et av delmålene med tilgang til dataløsninger i våre kjøretøy har vært å gi Operasjonssentralene i politidistriktene rundt omkring i landet færre henvendelser, sier Roar Skjeldbred Larsen, nestkommanderende i Utrykningspolitiet. Med muligheter for søk på de fleste aktuelle dataregistre ser ledelsen i UP flere fordeler. En av de viktigste er at mannskapene kontinuerlig kan sjekke kjøretøy, noe som fører til flere søk og derved flere treff på aktuelle kjøretøy og personer. vurdering sett opp mot kost – nytte, men at ordningen så langt har svart til forventningene. Leder for IKT-avdelingen ved Politiets data- og materielltjeneste, Per Håvard Pedersen, sier at de leverer mobile løsninger med bærbar datamaskin og at det er opp til UP-sjefene hvor denne brukes. – Det blir benyttet en standard datamaskin med mobil aksess. Vi legger oss ikke opp i hvor eller hvordan denne benyttes, men av sikkerhetshensyn skal kjøretøyet stå stille, sier Pedersen. SVART TIL FORVENTNINGENE Utstyret blir kjøpt inn sentralt i henhold til politiet sine innkjøpsavtaler. – En viktig forutsetning for at vi opplever å ha lykkes med dataløsninger i bilene, er at Kripos har vært meget imøtekommende ved tildeling av tilganger til de mest aktuelle dataregistre. Når det gjelder videre planer for dette prosjektet sier Larsen at det foregår en fortløpende 3b-2010 UP-patrulje 335 har bærbar datamaskin i bilen og har hatt god nytte av denne. – Det gir gode indikasjoner på hvem vi stanser og hvor aktuell bil og person er. Dette redskapet bruker vi effektivt og det har gitt oss mye glede, opplyser en fornøyd Medalen. Målet med lovendringen er å redusere antall drepte og skadde på norske veier. – Det bør være god kontroll på veiene slik at vi får vekk de som kjører med rusmidler i blodet. Antall førere som har brukt narkotika eller legemidler, som tilsier at de ikke skal være bak rattet, stiger, og hvis man ser på ulykkene er det mange som kunne vært unngått dersom disse hadde blitt luket ut av trafikkbildet, sier kommunikasjonsrådgiver i NAF, Nils Sødal. Nestleder i Utrykningspolitiet, Roar Skjelbred Larsen, mener man også må se på mulighetene som ligger i lovverket til å få bort fra trafikken de som er straffet flere ganger for bruk av narkotika. – Når man ser på kravet om god vandel og edruelighet bør påtalemyndigheten i flere tilfeller benytte seg av muligheten til å beslaglegge førerkort eller gi utsettelse på å få førerkort. Bruk av spyttprøver vil åpenbart føre til at politiet på en effektiv og lite inngripende måte vil avdekke flere sjåfører som kjører påvirket av legemidler eller illegal narkotika, noe som igjen vil bedre trafikksikkerheten, sier Larsen. 9 rus i trafikken Ta riktig valgMartin syntes det gikk for fort og ble redd, men fikk ikke kommunisert dette til sjåføren. Han husker at de slet litt med å forstå hverandre når de var ruset. Midtveis mellom Fetsund og Aurskog gikk det fryktelig galt. TEKST OG FOTO: SVEND ARNE E RIKSEN I en omsorgsbolig for yngre i Aurskog Høland, sitter Martin Hasle (30) og venter på besøk. I de siste 10 årene har han vært lenket til rullestolen og trenger hjelp til alt. En av de han omgåes, er den pensjonerte politikvinnen Bente Hauger. Sammen reiser de to rundt og holder foredrag i Norge om rus og villmannskjøring i trafikken, noe Martin selv smertelig har erfart. SOLSTRÅLE Som en solstråle kommer Bente inn i rommet og ansiktet til Martin lyser opp. Det er tydelig at de to har noe fint sammen. Martin kommuniserer gjennom en datamaskin, en Roll Talker, ved hjelp av tommelen og setter igang med å skrive noe til Bente. Det tar litt tid, men etter hvert kommer ord og setninger fram på skjermen til Martin. De kommuniserer også ved hjelp av blikket ved at Martin blinker med øynene til svar. Gjensynsgleden er stor mellom de to, selv om det bare er noen dager siden de sammen var i Bergen, og holdt foredrag for mange hundre politifolk og tollere under Norsk Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse. Martins mor,Irene, har allerede satt inn bilder fra Bergen i minneboken som Bente tar fram og leser litt i. De kjørte bil fram og tilbake til Bergen og Martin satt foran i bilen i sin rullestol. Det er slik de kommer seg rundt på fordrag rundt i landet også. Vi reiser mye og har ca 60 foredrag i året, sier Bente men Martin har lyst til å fortelle Om Martin og Bente ■ Martin Engesvoll Hasle, 30 år, bor Omsorgsbolig for yngre funksjonshemmede i Aurskog Hørland. Sittet i rullestol i snart 10 år etter en trafikkulykke i år 2000. ■ Bente Hauger, pensjonert politikvinne, nå frivillig og en populær foredragsholder sammen med Martin rundt temaet «Rus og villmannskjøring i trafikken». 10 de l o h g o t d n u Å reise r reffe ungdommer foredrag, t e trafikkulykker og forhindr e jeg vet! er det best litt om bakgrunnen for at han sitter i rullestol, og slik blir det. DENNIS OG EMIL I LØNNEBERGET Som 13-14 åring i Aurskog, likte Martin at det skjedde ting rundt ham. Han var en vilter og aktiv gutt, ja gjerne en slags blanding av Dennis og Emil i Lønneberget. Han var veldig populær blant de andre ungdommene i Aurskog. I 14-15 års alderen begynte han å røyke og drikke litt i helgene. 16 år gammel ble han tatt av politiet for promillekjøring på moped. Dette førte til utsettelse i 2 år på førerkort samt en bot. Martin brydde seg ikke så mye om dette, for det var mye verre at hans far låste inn mopeden i skuret. BOB MARLEY Livet gikk jo videre mente Martin, det var ingen grunn til bekymringer. Han digget Bob Marleys musikk og også personen Bob Marley. Dette formet han som ungdom, og en joint var helt ok. Dessuten var det alltid noen i vennekretsen som hadde bil og førerkort. Selv skulle Martin aldri få sjansen til å ta lappen. ULYKKEN 21. juni 2000 var en varm sommerkveld på Aurskog. Skolen hadde tatt ferie og det var mange grunner for å feire for ungdommen. Martins bestekompis hadde førerkort og en Audi 80. Sammen dro de ned til Fetsund for å feste litt. På Fetsund ble det drukket alkohol, røykt litt hasj og sniffet litt kokain, også Martins kamerat fikk i seg en del. Ut på natten ble det snakk om å kjøre et par hjem til Aurskog, og Martin og kompisen tok på seg jobben. Med ganske «alminnelig» kjøring dro de fra Fetsund, men det skulle ikke gå lenge før en krangling i baksetet opprørte Martins kompis og sjåfør så mye at han satte opp far3b-2010 rus i trafikken g- bevar livet! ten. Han ville få de i baksetet til å tenke på noe annet enn å sitte der å krangle, og kjørte det Audien klarte. Martin syntes det gikk for fort og ble redd, men fikk ikke kommunisert dette til sjåføren. Han husker at de slet litt med å forstå hverandre når de var ruset. Midtveis mellom Fetsund og Aurskog, på et sted som heter Krogstadbakkene gikk det fryktelig galt. Bilen gikk rett ut i en slak sving og rett inn i en lyktestolpe. DØD OG KOMA Bestekameraten døde på stedet, mens Martin svevde mellom liv og død i mange måneder. Han lå i koma i ”et helt svangerskap”, som han selv «sier», det vil si i hele ni måneder. Kl. 0330 den natten fikk Martins foreldre den telefonen som ingen foreldre ønsker å få. Sønnen lå på Ullevål sykehus og svevde mellom liv og død. Paret i baksetet slapp unna ulykken med småskader. 3b-2010 SMERTER FOREDRAG Etter 9 måneder kom Martin ut av komaen med store smerter. Han hadde spasmer som gjorde så vondt at svetten sprutet ut av kroppen hans. Det var på denne tiden mange tunge stunder i familien Hasle. Det ble noe bedre for Martin da han fikk operert inn smertepumpe, men han tar fortsatt mange medisiner, og han har fortsatt store smerter. For 3 år siden begynte Bente og Martin et samarbeid, og sammen reiser de rundt og holder foredrag rundt på ungdomsskoler, videregående skoler og foreninger. De kaller foredraget: «Ta riktig valg-bevar livet!». De er ikke alene når de reiser rundt, for Martin er avhengig av stell hele døgnet. Derfor er det ofte to pleiere med, samt en sjåfør hvis ikke en av pleierne er sjåfør. KOMMUNIKASJON MARTIN Det å kommunisere med utenom verden var et stort problem for Martin. Han kunne ikke snakke, og man visste ikke hvor store skader han hadde i hjernen. I 2 år fikk han ikke kommunisert med noen, men etter hvert fikk man kontakt med ham gjennom blikket, og i dag har han en datamaskin, en Rolltalk, hvor han bruker tommelen til å skrive ord på maskinen. Det går sakte å skrive på denne måten, men Martin har laget seg en mengde ord og uttrykk som han kan bruke ved å peke på disse. Han har til og med en egen samling med banneord. Det hender jo at han blir sint noen ganger. På spørsmål til Martin om hva han nå synes er det beste i sitt liv, svarer han uten å tenke seg om: «Det å reise rundt og holde foredrag, treffe ungdommer og forhindre trafikkulykker er det beste!». BENTE – Martin er en tøff gutt som tør å stå fram foran masse ungdommer og si at han har dummet seg ut, avslutter mer enn engasjerte Bente. 11 rus i trafikken Ny sjef for Utrykningspolitiet: Høy tillit og kvalite Ingen politioppgave kan være mer meningsfull enn å hindre tap av menneskeliv. I juni i år ble det drept en person hver dag i trafikken. Den nye UP-sjefen Runar Karlsen har en særdeles viktig og meningsfylt jobb. TEKST: UP/LARS KOSTVEIT FOTO: UP Hvert år drepes det over 200 personer på norske veier. Dette tallet har vært jevnt synkende siden 1970-årene da langt over 500 ble drept. Men i juni i år omkom det en person nesten hver eneste dag. Hele 31 ble drept. Til sammenligning er tallet for antall drap etter straffeloven i Norge i hele 2009 ”kun” 29. Og hele 30 prosent av de drepte i trafikken er barn og unge under 25 år. ENKEL OG INKLUDERENDE LEDERSTIL Den nye sjefen for Utrykningspolitiet (UP), Runar Karlsen, mener dette er et altfor høyt tall. - Tenk hvilken oppmerksomhet dette hadde fått om det var tilsvarende økning i antall drap i landet. Det å få anledning til være med å redde liv på norske veier er noe av det mest meningsfulle politioppdraget man kan ha i Norge. Jeg er stolt av å lede en organisasjon som har dette som prioritert hovedoppgave, forteller UP-sjefen. Runar Karlsen sier selv at han har en enkel lederfilosofi som bygger på at UP må ha medarbeidere med god og riktig kompetanse. De skal trives på jobb og med arbeidsoppgavene, og kjenne godt til hva de skal gjøre (strategi og prioriteringer). - UP har sine mannskaper spredd ut over hele landet, og kontakt med alle vil være viktig for meg. Vi har dyktige og engasjerte medarbeidere, under ledelse av 10 svært dyktige distriktsledere. Selv om UP i dag er en moderne og profesjonell organisasjon, er jeg opptatt av at vi allikevel må investere i utvikling og definere forbedringsområder. Morgendagens utfordringer kan ikke løses med gårsdagens metoder. Og som leder må jeg være tydelig på hvilke mål UP har, sier den engasjerte sjefen. HELHETLIG TJENESTE LANGT BEDRE RUSTET Det var i vår at Runar Karlsen ble utnevnt til sjef for UP. Med en meget allsidig og tung utdannelse og praksis, bl.a. som visepolitimester og fungerende politimester i Staten legger ambisiøse mål i «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg», med bl.a. en klar reduksjon i antall drepte og hardt skadde. En rekke aktører arbeider sammen for å få til dette. UP arbeider kontinuerlig med å ha fokus på forbedrings- og effektivitetsmetoder knyttet til sin kontrollvirksomhet. Hvordan skal vi bruke ressursene mest mulig fornuftig? Hvilke trafikkteknisk utstyr kan hjelpe oss til stadig å bli bedre? UP-sjefen snakker seg fort varm når det gjelder å spare liv i trafikken. MENINGSFULL POLITIOPPGAVE UPs tre ansvarsområder: ■ Trafikksikkerhet. Høyeste prioritet også i de kommende 6 år. Fokus på fører særlig rettet mot risikofaktorer og -grupper. ■ Kriminalitetsbekjempelse. Trafikksikkerhet og kriminalitetsbekjempelse er to sider av samme sak. Kriminelle bruker den offentlige veien som sin arbeidsplass, og er langt oftere innblandet i alvorlige ulykker. ■ Bistand og beredskap. UP er en naturlig del av det ordinære politiet, og yter operativ bistand ved hendelser som krever ekstra politiinnsats. 12 Telemark, er valget av ny UP-sjef tatt vel i mot i politi-Norge. - Jeg er svært glad og fornøyd med utnevnelsen, sier Karlsen til «Norsk politi», og er rask med å fremheve at UP i dag fremstår som en profesjonell politiorganisasjon som leverer gode resultater. - Og vi ser at stadig flere vil arbeide noen år i UP. Hos oss kan man få en meget allsidig tjeneste med trafikksikkerhet som hovedfokusområdet, men også muligheter til å utføre generell kriminalitetsbekjempelse knyttet til trafikken. Vi kaller vår helhetlige tjeneste «Polititjeneste på vei» og jobber aktivt med å bistå politidistriktene i å løse felles oppgaver. – Vi vet at det er høy fart, rus, aggressiv kjøreatferd og manglende bruk av bilbelte som tar flest liv. Derfor er det klokt å holde fast ved dagens operative innsatsområder mot disse høyrisikofaktorene. Vi må også være med på å påvirke lovgivende myndighet bl.a. for å få fortgang i muligheten til å teste sjåfører for annen ruspåvirkning enn alkohol, opplyser Karlsen. UP fremstår forøvrig i år som langt bedre rustet til å bedre trafikksikkerheten gjennom bl.a. automatisk nummergjenkjenningsutstyr(ANPR), nye la- sere og mobil evidenser (ruskontroll) (se egen faktaboks). FORBEDRING GJENNOM FORANDRINGER - Underveis mot 2012 er et strategidokument UP kan være stolte over. Her er våre prioriteringer og tiltak de neste år tydelig kommunisert. Strategien har en god forankring i UP, og den skal gjennomføres. Videre har jeg tanker om å gjennomføre en grundig driftsanalyse for å avdekke om vi utnytter våre ressurser optimalt, eller om det er behov for endringer av struktur, fordeling av ressurser eller ny kompetanse. Dernest vil jeg forsøke i større grad å samle hele UP laget for å skape sterkere samhold og bedre 3b-2010 rus i trafikken et i alle ledd DU BLIR SJELDEN TATT En TØI-raport fra forsker Rune Elvig sier at hvis man kjører for fort kan det kan gå opp mot 11 år før man blir stoppet av politiet. ( I parentes bemerket også Elvig at man må øke politistyrken betydelig for å få bedre resultater). Som en kommentar til dette sier Runar Karlsen: - UP har et strengt volumkrav på hele 900.000 kontrollerte hvert år. På den ene side sier Elvig sin rapport blant annet noe om at det generelt er mindre risiko for å bli tatt av politiet for trafikkovertredelser nå enn tidligere. Da ligger samtlige overtredelser inne i regnestykket. Også fartsovertredelser mellom 1-3 km/t. På den andre side fastslår rapporten at politiet er best til å avdekke de alvorligste overtredelsene som høy hastighet og høy alkoholrus. For egen regning kan vi legge til at UP de siste årene har levert bedre resultat for hvert eneste år både når det gjelder antall førerkortbeslag, antall forenklede forelegg, antall narkotikabeslag og antall pågrepne. Med andre ord så har UP lykkes med strategien om å kontrollere ”de riktige” og de farligste førerne. Selv om dette går noe på bekostning av volummålet. OMDØMME OG TILLIT - Høy tillit er UP sin viktigste kapital. Da nytter det ikke å jukse. Vår innsats må virke i forhold til hovedmålet om å redusere antall drepte og hardt skadde. Dessuten må publikum oppfatte våre tiltak og innsats som fornuftige og meningsfulle. Vi må ha høyeste kvalitet i alle ledd og vår opptreden overfor publikum og billister må være korrekt og tillitsvekkende. God kommunikasjon, også i media, bidrar til å forebygge lovbrudd og derigjennom god resultatoppnåelse. Så må vi forvalte fellesskapets ressurser på en fornuftig måte slik at vi kan nå vårt hovedmål: Som er å bidra til å forebygge alvorlige trafikklovbrudd for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, avslutter en meget engasjert sjef for UP, Runar Karlsen. ANPR (Automatic Number Plate Recognition) organisasjonsidentitet. Dette er nødvendig når vi har en struktur med distriktsledelse, mannskaper og hovedkontor spredt over det ganske land, utdyper Karlsen. pelsen gjennom styrket kontrollaktivitet mot kriminelle som benytter veiene, bla gjennom økt kapasitet på våre etterretningspatruljer, samt økt samarbeid med politidistriktene og Kripos. TILTAK MOT UNGDOM UP-sjefen fortsetter med at UP, i sin strategiplan, har fokusert mye på at ungdom opptil 25 år er en prioritert gruppe for vårt arbeid. Ungdom er dessverre betydelig overrepresentert i dødsulykkene. Jeg tror det derfor er nødvendig å styrke innsatsen mot denne høyrisikogruppen med klare og gjennomførbare tiltak rettet mot ungdom. UP har også blitt tildelt 10 ekstra stillinger til kriminalitetsbekjempelse på vei, og dette forplikter. Vi må profesjonalisere kriminalitetsbekjem3b-2010 LIKHET FOR LOVEN UP vil også løfte frem forventingene om straks-etterforskning som et operativt innsatsområde - et tiltak som vil være med på å minske saksbehandlingstiden og øke kvaliteten i trafikksaker. Og ikke minst følge opp veiledningsansvaret som er gitt UP i riksadvokatens rundskriv om trafikkovertredelser. - Det må bli likhet for loven i hele landet knyttet til trafikken, sier sjefen til alle polititjenestemenn med gullsnor. Kameraer som leser bilskilt og som svært raskt varsler hvis kjøretøyet er etterlyst eller mangler forsikringer, veiavgift eller EU-kontroll. Over 200.000 kjøretøy i Norge er i «målgruppen». Laser UP har anskaffet flere og bedre lasere som bl.a. har et større minne for å kunne arkivere målinger med tanke på uenigheter knyttet til målinger. Mobile evidenzer Til nå har førere som er mistenkt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand måtte være med inn til politistasjoner for utvidet pusteprøver. UP utprøver i disse dager en mobil løsning slik at man kan foreta en fullverdig rustest ute på veien og slippe lange og ofte kostbare transporter. 13 gods Både legalt og illegalt i containertrafikken Målrettet kontrollarbeid Det er enorme mengder gods som fraktes med containere på verdensbasis. Dette vet de kriminelle å utnytte ved å smugle narkotika og andre varer i den legale varestrømmen. For myndighetene er det en utfordring å plukke den rette containeren ut til kontroll – ofte kan det være som å lete etter den berømte nåla i høystakken. enklere, bedre og mer målrettet. Det er slutt på den tiden da manifester ble gjennomgått manuelt med lupe og blyant. Nå blir de ”vasket” dertil egnede dataprogrammer, der utvelgelse skjer etter programmerte risikoindikatorer. NASJONAL TRANSPORTPLAN I planen for 2010-2019 er det et mål for regjeringen å flytte mer av transporten fra veitransport til sjøverts transport og jernbane. Dette er i takt med den globale satsningen på mer miljøvennlig transport av gods, og det er derfor trolig at containertrafikken vil øke kraftig i årene som kommer. AV: ROAR S ELLEVOLL UNODC har etablert et stort treningsprogram for containerkontroll, som har blitt en stor suksess. Ideen med dette programmet er å lære opp tjenestemenn i avsenderland som Ecuador, Panama, Ghana, Pakistan med flere i hvordan selektere og kontrollere containere. Som instruktører blir eksperter fra Europa benyttet. Programmet har gjort at nettverket mellom tollmyndighetene stadig blir større og bedre. FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) anslår at det er mer enn 420 millioner bevegelser av containere på fartøy hvert år på verdens basis. Men mindre enn 2 % blir kontrollert av myndighetene. Dette gir de kriminelle syndikatene er god mulighet til å smugle sine illegale varer blant den legale lasten som flyttes mellom land og kontinenter. RIP-OFF ENORME CONTAINERSKIP En kjent metode for smugling i container er ”rip-off”. Det er normalt i forbindelse med smugling av kokain fra Sør-Amerika til Europa at metoden blir benyttet. Metoden går ut på at noen sekker eller bager med kokain blir lagt innenfor døren på containeren før den forlater Sør-Amerika. Dette gjøres av noen som har tilgang til havnen og skjer uten at skipper, avsender eller mottaker vet om det. Ved ankomst til Europa blir containeren åpnet av en person som har tilgang til havnen og som vet hvor stoffet er plassert. Metoden krever at narkotika syndikatene har medhjelpere i både avgangs- og ankomsthavnen. Det er en stor utfordring for tollmyndighetene i ulike land å plukke ut de rette containerne til kontroll når et skip med over 11.000 TEU (en TEU tilsvarer en 20 fots container) legger til kai. Skipet ”Maersk Emma” var det største containerskipet da det ble sjøsatt i 2006 med en lengde på nesten 400 meter og over 50 meter i bredde. Hadde man tatt alle containerne fra dette skipet når det var fullastet og plassert de på et godstog hadde toget blitt over 84 kilometer langt - nesten like langt som Birkebeinerittet på sykkel om du vil. Enkelte containere innholder ett kolli, som en bil eller en traktor, mens andre er full av stykkgods. Det er ikke få stearinlys eller blyanter du får inn i en container som er over 6 meter lang og 2,5 meter bred – og det er ikke lett å finne frem til den kassen som ikke inneholder det som står på manifestet. SELEKTERING Til havnen i Rotterdam kommer det hver dag et sted mellom 25.000 og 30.000 containere – til sammen over 10 millioner pr. år. I Norden er det mindre forhold, med Gøteborg som den største havnen. Her ankommer det ca. 1.000 containere hver dag, ca. det dobbelte av hva som håndteres i Oslo havn. De ulike tollmyndighetene verden over beslaglegger hvert år tonnevis av narkotika, 14 I 2008 ble det avdekket saker i Europa som førte til beslag av over 2,5 tonn kokain på denne måten. narkotika som blir forsøkt smuglet i container. Selekteringsarbeidet er ulikt fra land til land, men felles for de fleste er et utstrakt samarbeid med transportbransjen. Skal tollvesenet lykkes med å finne frem til den rette containeren er de ofte avhengig av tips og innspill fra agentene og speditørene som tar seg av papirarbeidet. Det er fra myndighetene sin side et ønske om at den legale trafikken skal flyte rasket gjennom papir- og kontrollmølla, slik at kontrollinnsatsen kan rettes mot de som ikke har rent mel i posen. I havner med stor trafikk, som i Rotterdam, skjer vanligvis selekteringen elektronisk. Noen land har både et lovverk og dataverktøy som gjør selekteringsjobben MISBRUK AV ANERKJENTE FIRMA En annen klassisk metode ved smugling i container er å misbruke et anerkjent firma sin identitet. Store firma i mange land har opplevd at kriminelle har ”lånt” deres firmanavn for å innføre en container med i utgangspunktet lovlige varer. Ved hjelp av personer et eller annet sted i logistikkjeden blir containeren tatt hånd om av de som står bak smuglingsforsøket. Denne formen for smugling er vanskelig å avdekke for myndighetene og kan være et firmas store mareritt. Mange opplever at deres gode navn og rykte får et kraftig skudd for baugen. Tillitt tar lang tid å bygge opp, men rives raskt ned igjen. 3b-2010 gods Her er historien om en tysk toller som skrev «susp.» på en papirlapp og noen svenske tollere som fant over 1 tonn ko k a i n . . . 3b-2010 15 gods Det er en kald og mørk onsdagsmorgen i begynnelsen av desember 2006. Folk strener av gårde, innpakket i sine tykke jakker, rundt i Gøteborgs gater og tenker på julestria. Inne i tollen sine lokaler vet man lite om at man snart skulle måtte kaste jakkene, brette opp ermene og svette i mange dager. Et av verdens største kokainbeslag som noensinne er gjort, ligger rett foran nesen deres... TEKST G RETHE LARSSEN FOTO G RETHE LARSSEN OG TULLVERKET Dokumentet hadde ligget der i noen dager. Tullinspektör Hans S. ser på det, etter at en annen pågående operasjon nærmer seg slutten. Med i underkant av to årsverk fordelt på 1 million ankomster pr. år er det skjønt ingen dødtid for de som jobber med underretning i containergruppen. På pulten ligger deepsea-manifestet på en container hvor et par punkter er anmerket. Ingenting uvanlig da det hver uke kommer faxer fra kollegaene i Hamburg på gods de har reagert på. Ved siden står det håndskrevede ordet «susp?». Hans begynner å gjøre underretningsjobben han pleier, med en mengde papirer som skal gjennomgås hver dag på en av NordEuropas største containerhavner. Tre containere lastet med keramisk leire er på vei fra Venezuela med transitt i Hamburg. Og av en eller annen grunn skal det videre til Gøteborg, med endestasjon Polen. Med god erfarenhet og lang fartstid fatter Hans fort interessen for containerne, da en del indikatorer som benyttes i internasjonale operasjoner begynner å vise seg. En speditør er oppført som mottaker i Sverige. Hans slår nummeret. «Hej, det är Stina», svarer det i andre enden. Men sine gode kontakter i bransjen oppnår Hans den kommunikasjonen han vil ha og får imøtekommende svar på sine spørsmål. Det blir bekreftet at containeren er ventet og hun lover å komme tilbake med ankomsttid. Underretning forsetter så på tullverkets hovedkontor. Flere i andre avdelinger blir involvert. Det spiller på hverandres kompetanse. Ved nærmere oppsjekk på importsiden viser det seg at speditøren et par uker tidligere har mottatt samme type last, og igjen ringer Hans til Stina. «Jaha.. redan omlastad..» De polske trailerne er allerede langt på vei, og med antagelig mangfoldig kilo dyrebar last, kan man ikke regne med at sjåførene har overholdt hviletiden akkurat. Hans sukker og legger på røret, men kun et øyeblikk senere lyser han opp og fortsetter iherdig, da han forstår at et stort beslag kan være like rundt hjørnet. Med den opprinnelig containergruppen på 10 tjenestemenn hadde det ikke vært en 16 En julegave ut enklere sak, men kanskje noe lettere, og bedt en kollega om hjelp til underretningsjobben på denne saken. Tullverket fikk det nemlig for seg at siden de største beslagene uteble en god stund, nei - da kom det vel heller ingen narkotika inn. Brutalt jafset de av container- gruppen og tilbake sitter nå 1,6 årsverk. Skammelig biter de seg kanskje litt i leppen når de nå ser at de største beslagene naturligvis blir gjort på de største transportmidlene. annet på et telefonnummer. «Har du möjlighet..?» sier Hans. Helena sitter utover fredagskvelden til tross for sin 60% stilling. Ved oppsjekk på avsender har dette eksistert i 10 år. Kuriositeten er at leire ikke finnes i sortimentet deres. Hun lager så et oppdrag til gränsskyddgruppen om skanning av 3 aktuelle containere. Hun vet at det vil bli mottatt med ymse reaksjoner. Jobben er beintung. Nesten 2.000 sekker med leire skal kontrolleres. Hans sitter med et tonn papirer, uvitende om at han snart sitter med et tonn av noe helt annet. Han kunne sendt sin kollega i containergruppen Helena et oppgitt blikk grunnet ressursmangel, men blikket er forventningsfullt og spent. Han har nettopp fått ennå flere indikasjoner på at noe er galt. Ved å grave dypt og med de underretningsverktøyene tullen bruker, stusser han blant Prosjekt Colorado er i gang. Gøteborgs største havn Skandiahamnen, er denne kvelden full av fargefulle containere som ikke synes i vintermørket. De aktuelle blir plukket og transportert til kontrollokalene. Skanningen viser ingenting unormalt. Små sukk høres. Motivasjonen daler bitte litt. Narkotikahund rekvireres. Ingen markering overhodet. Motivasjonen daler ennå litt mer. 3b-2010 gods å stige raskt. Ingen sukk høres lenger. Endelig en fysisk indikasjon. Én til dukker opp. De gulfargede bagene har forsterkede sømmer. De åpner en sekk og tester den tørre grå leiren på hurtigtester. Den gjør utslag på kokain. Motivasjonen er i taket nå. Med en helt ny iver losses big bagene ut. Én til misfarget. Ennå én til. Leieren blir transportert til tollaben for analyse. Men tilbakemeldingen er nedslående. Analysen viser ingen utslag på kokain eller andre narkotiske stoffer. Hans og Helena ser på hverandre, mens de fortløpende veksler på løpende kontakt med de operative tjenestemennene og laboratoriet. Har vi tatt så feil? Etter å ha summert indikasjoner, hurtigtester og magefølelse insisterer de på ny test hos laben. Og denne gangen får de svaret de ønsker. Leiren gjør positivt utslag på kokain. Renhetsgrad på 37 %! Det blir nesten slåsskamp om hvem som skal kontrollere container nr 3. Den beintunge jobben blir plutselig lekende lett. uten like 2 hjelpemidler viser ingenting. Mer sukking. Det knirker i det de massive dørene i metall dras opp på den første containeren. Store hvite big bags skimtes inne i den mørke containeren. Trucken hentes. Aktiviteten forsetter utover i lange timer. Neste dag er det på igjen. Tjenestemennene fortsetter. Og forsetter. En ukes kontinuerlig jobb må til før den første containeren er losset og sjekket. Ingen indikasjoner for dedikerte og erfarne tjenestemenn på at noe er uvanlig. Motivasjonen nærmer seg under middels. Høyere sukk høres. One down, two to go.. Midtveis i den andre containeren er de hvite big bagsene falmet og preget av en svak gulfarge. I sin støvete uniform og med munnbind våkner en tjenestemann fra noe som fort kan bli et monotont arbeid. De andre kommer raskt til. Snart står trucken stille og mumlingen snur seg sakte til entusiastiske stemmer og motivasjonen er i fred med 3b-2010 Etter 3 uker foreligger det en god del sekker som tester positivt på kokain. Ved kontrollveiing stanser vekten på 1.100 kg. Tullverket gjør sin egen etterforskning og alt hva det innebærer. Transporten til Polen går med trailere og ved tilslag blir 7-8 personer pågrepet av polsk politi. Hemmeligheten om rekordbeslaget forblir i en snau måned, så lenge saken arbeides med av tullverket i Sverige. I det øyeblikket tilslaget blir gjort i Polen er informasjonen lekket til pressen. Ved spørsmål fra svenske myndigheter til polakkene om hvordan dette kunne skje, svares det likegyldig; «Råtne egg finnes jo overalt, så hva kan man gjøre?» Pressedekningen var deretter overveldende. Hans og Helena sitter og ser ut av vinduet. Den grålilla røyken legger seg som et møkket teppe over deler av byen. Det lukter litt rart. I radioen høres en bekymret stemme av en innringer; «hva skjer, hva er det som brenner? Med beroligende stemme sier radioverten; «Jo, i dag blir ett av verdens største kokainbeslag gjort av tullen i Gøteborg destruert og brent». Tilbake sitter to meget fornøyde tjenestemenn med knappe ressurser, men som nektet å gi opp, og som aldri tvilte på at de store beslagene kommer med container. En rekke andre operative tjenestemenn som ikke betvilte containergruppens underretningsjobb og magefølelse, og som med tungt fysisk arbeid og en viss risiko med ukevis jobbing i kokainstøv, også fått sin belønning i form av et gigant beslag. Tilbake sitter også en polakk, en meksikaner og en svenskpolakk fengslet i Polen hvor den meget trege etterforskning ser ut til å ha fastnet i leiren. Og så tullverket. 3 ukers lossing av tørr leire med kokain setter støvete spor. Et innhugg av 70.000,kroner måtte til for å rengjøre kontrollokalene. Et innhugg som igjen kunne vært spedd på med et par hundrelapper ekstra til en ”grattis-tårta” fra ledelsen kanskje, som en motivasjon videre og en onsdag utenom det vanlige - istemmer en samstemt underretningsavdeling.. Kokainet var aldri ment for Sverige. I tillegg er det ingen bonde som sitter på sin låve og utvinner 1.100 kg kokain fra keramisk leire. Et stort apparat kreves og det mistenkes at det skulle videre til Holland for utvinning og videre distribusjon. Etterforskningen pågår i Sverige og i Polen, dog frustrerende tregt i sistnevnte land. Å avdekke et slikt beslag krever stor innsatsvilje, mye ressurser og tid. Godset er svært ofte vanskelig å kontrollere. Og når en slik sending ankommer ”rett ned i gata” i vårt naboland, er det vel ingen grunn til at det ikke også kan ankomme Oslo. Stadig nye modus avdekkes. Og med kreativiteten og apparatet til produsenter, avsendere, transportører og kurérer er det vel bare å la vår egen fantasi jobbe på. Hans og Helena setter fra seg kaffekoppen og mens det tykke lilla røykteppe sakte blir tynnere og svinner hen, tar de fatt på nye manifester. Telefonene ringer. Vakthavende befal informerer om at han har mottatt en telefon. En mottaker sier de ikke vil vedkjenne seg en containersending fra Peru. De ser på hverandre og gliser. Er det mulig... En god ting kommer sjelden alene den heller. Utvinning av råkokain Den kjemiske prosessen for å utvinne råkokainet foregår trolig ved at materialet blandes med et organisk løsningsmiddel (f.eks. dietyleter). Deretter filtreres det for å skille ut uløselige emner. Under omrøring blandes organfasen (dietyletern) med aceton inneholdende saltsyre. Saltsyren reagerer med kokainbasen slik at kokainhydroklorid lages. Kokainet faller ut som krystaller. Etter at krystallene er laget kan kokainet skilles ut gjennom filtrering, deretter tørkes kokainet. Før det når misbrukerleddet kommer kokainet til å blandes opp 5-8 ggr. (middel som anvendes er for eksempel citronsyra, fenazetin) Når det gjelder impregnering/utrekking kan klær/tekstiler dynkes i kar inneholdende kokain hydroklorid og organisk løsemiddel, og kan deretter lufttørkes. Kokain hydroklorid sitter da igjen i tøyet. Man kan trekke ut kokain hydroklorid ved å løse det i organisk løsemiddel og deretter fjerne løsemiddel ved lufttørking. Kilde: Tolllaboratoriet, Tullverket og Tollog Avgiftsdirektoratet 17 gardermoen OSL mot n Da Oslo lufthavn Gardermoen åpnet i 1998 var antall reisende over utlandsterminalen ca. 6 millioner. Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet at det i 2040 vil være mellom 25-30 millioner utenlandsreisende. Det betyr at den flyplassen de fleste av oss kjenner i dag, vil være totalt forandret allerede om få år. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN B ERG Årets trafikk lander på ca. 10,4 millioner passasjerer, eller mellom 27-28.000 daglige reisende. 300 fly inn og ut av Norge over Gardermoen er hva kontorsjef Tor Fredriksen i dag må ta høyde for med sine ansatte i tollvesenet. – Vi dekker alle deler av virksomheten på Gardermoen, ikke bare persontrafikken. Vi har om lag 65 årsverk knyttet til Gardermoen og mange går i turnus. Vi følger med på godstrafikk, persontrafikk og lufthavnens indre liv, og vårt mål er å avdekke personer og organisasjoner som driver med ulovlig inn-, og utførsel av varer og valuta. Ved å ta profitten fra den kriminelle handlingen, rammes nettverkene hardere enn at enkelte kurérer tas ut. – Våre prioriteringer har ligget fast lenge, og narkotika og doping har vår høyeste oppmerksomhet. Valutasmugling er også et felt der vi den senere tid har oppsiktsvekkende resultater å vise til, ikke minst takket være bruken av valutahund, noe vi begynte med i februar i år. Våre narkotikahunder er vel kjent og har i mange år bidratt til å lette vårt arbeide med å stanse narkotika på vei inn i landet. Hundene holder høy standard. – Det nye er vår valutahund ”Ben”, som skal bidra med å avdekke både ut-, og innførsel av penger. I hele 2009 beslagla vi NOK 3,9 mill. Hittil i 2010 har ”Ben” bidratt til at det er beslaglagt NOK 6,9 mill. og vi venter at den økende trenden vil fortsette. I flere av valuta-sakene har vi avdekket vestafrikanske kriminelle nettverk. Ved å ta profitten fra den kriminelle handlingen, rammes nettverkene hardere enn at enkelte kurérer tas ut, det er tilfredsstillende. Når pengene tas, må vi gå ut fra at narkotikaen allerede er omsatt i misbruksmiljøene rundt om i landet. Men hvor mye av narkotikaen tar dere på grensen? 18 BESTE TREFFPROSENT I NORDEN – Det er vanskelig å gi estimater på total mengde. Men sammenlignet med andre lufthavner i Norden ligger vi godt an på Gardermoen. Vi er Tor Fredriksen den lufthavnen som tar mest heroin, kokain og khat i hele Norden. Det er vi selvsagt fornøyde med. NESTEN FIRE TONN MED KHAT, ER FORMIDABELT – Vi har nesten daglige beslag av khat. Ofte er det personer med opprinnelse fra SentralAfrika, som er overrepresentert i brukermiljøene, som også er kurérer, men vi tar også norske og andre vestlige personer som er vervet til å transportere varene. MOR OG DATTER PÅGREPET MED KOFFERTENE FULLE AV KHAT Motgift kunne med selvsyn konstatere dagens fangst, to kofferter proppfulle med den afrikanske ”grønnsaken” som var pakket i bananblader for å holde seg fersk. En mor og datter med opprinnelse i Afrika ble stanset med hver sin verdifulle last, men også disse ble tatt, og overlatt til politiet – Vi er spesielt fornøyd med tallene med bakgrunn i at vi ikke er høyest bemannet sammenlignet med de øvrige lufthavnene i Norden. Det må bety at vi har dyktige tjenestemenn-, og kvinner, og gode systemer. Et vesentlig verktøy i vår jobb er objektsutvelgelse eller profilering. Vi får bedre og bedre resultat av vår profilering, bl.a. er 9 av 10 av våre store pulverbeslag et resultat av dette. – Det betyr ikke at stikkprøver ikke gir resultater, men det viser at samarbeid og utveksling av informasjon er ekstremt viktig. Vi samarbeider med etater i inn-, og utland og vi utveksler informasjon om mistenkelige personer og godssendinger. På den måten kan vi velge ut objekter med høyere grad av sikkerhet enn rene stikkprøvekontroller. DOBLING I ANTALL SAKER PÅ SMUGLING I KROPPENS HULROM – Våre tall når det gjelder innvendige kontroller bekrefter at vi har en økende tendens. I dette inngår smugling av narkotika og valuta i kroppens hulrom. I 2006 var antallet 5, det økte til 12 i 2009, mens vi hittil i 2010 (pr. 8.9) har 21 positive saker, nær en fordobling fra i fjor. 3b-2010 gardermoen nye høyder Beslag, 3 første kvartaler i år (ca. tall): ■ 3.700 kilo khat ■ 5.700 gram kokain ■ 3.944 gram heroin ■ 2.370 gram hasj ■ 70.000 stk beroligende tabletter I tillegg kommer noen mindre beslag av andre narkotiske stoffer, og varer som ikke regnes som narkotika. Valutahunden «Ben» - populært kalt «spenn» på jobb, i aksjon. – Saker med smugling av narkotika eller penger skjult i kroppen er svært ressurskrevende, ikke bare for tollvesenet. Politiet må bruke personell til å fremstille vedkommende på sykehus for røntgenkontroll, de må ha vakthold på den mistenkte inntil ”varene” har kommet ut, dette kan ta lang tid. I tillegg bruker helsevesenet ressurser, som de eller kunne brukt på helsetrengende. NY RØNTGENMASKIN – LØSNING PÅ ET RESSURSKREVENDE PROBLEM – Det er på trappene en teknisk løsning på dette problemet, nemlig en ny type røntgenmaskin som kan avdekke sakene direkte på flyplassen, ikke på sykehuset. Når disse maskinen tas i bruk vil det være svært besparende for de involverte etatene. – De nye maskinene har så lave stråledoser at de ikke utgjør noen helserisiko. De trenger derfor ikke betjenes av helsepersonell, men kan for eksempel opereres av våre ansatte. Vi ser fram til å ta slike maskiner i bruk, avslutter Tor Fredriksen, som foruten å lede sine tolltjenestemenn og tjenestekvinner i daglig kamp mot kriminalitet, også må planlegge for en betydelig utvidelse av etatens virksomhet på lufthavnen i årene som kommer. 3b-2010 Beslag: Ca 4 kg marihuana Beslag: 10.700 EURO Beslag: 49.000 EURO Beslag: Khat 19 posten Politiet for Ansvaret for å kontrollere innlandspost med tanke på omsetning av narkotika ligger hos politiet. Politiet prioriterer ikke denne oppgaven til tross for at posten er en yndet metode til å distribuere narkotika rundt om i landet. TEKST: OLE MARTIN B ERG FOTO: LARS KOSTVEIT Tollvesenet har ansvar for kontroll av all post som kommer inn i Norge, og denne distribusjonen er i dag sentralisert til postterminalen på Alna i Oslo. Denne organiseringen gjør at tollvesenet kan drive en effektiv og planmessig kontroll, og bruk av narkotikahund inngår regelmessig i denne kontrollen. Kontroll av innlandspost er derimot en mer fragmentert affære. Innlandspost distribueres etter andre linjer enn utlandsposten, og tollvesenets hunder er ikke en gang i nærheten av denne. Politiet har mulighet til å kontrollere slik post rutinemessig ved bl.a. bruk av narkotikahund, men i praksis skjer det sjelden eller aldri. Kontrollen av innlandspost er regulert i Postloven, og Justisdepartementet ga i 1987 ut et rundskriv som regulerer samarbeidet med Posten. Dette kan gjøres ved bruk av tekniske hjelpemidler eller med narkotikahund med fører. Har ikke det lokale politidistrikt tekniske hjelpemidler for å utføre kontroll, har Justisdepartementet inngått avtale med Toll og avgiftsdirektoratet som disponerer slikt utstyr. Justisdepartementet ser det som ønskelig at det enkelte politidistrikt innleder et samarbeid med aktuelle poststeder, heter det bl.a. i rundskrivet. 20 Postloven pålegger de postansatte å legge til rette for at politiet kan gjennomføre kontrollen. Det er med andre ord ingen formelle hindringer i veien for at politiet kan få ferten av narkotika som spres utover landet via posten. Når politiet har avdekket saken, er stoffet for lengst brukt, og pengene har funnet veien til avsenderen. Det ligger dog ikke i lovverket noen forpliktelse om å drive en slik narkotikakontroll, og etter å ha sondert situasjonen ved noen tjenestesteder, kan vi konstatere at statusen fra tidligere er uendret. All statistikk tilsier at narkotikaomsetningen i Norge har økt i omfang de senere årene. Gjennom etterforskning og i dommer har det i en lang rekke saker kommet frem at narkotikaen er sendt via posten. Når politiet omsider via andre måter har avdekket saken, er stoffet for lengst brukt, og pengene har funnet veien til avsenderen. Motgift har snakket med en håndfull hundeførere i politiet, og de bekrefter at de sjelden eller aldri er innom den lokale postterminalen på jakt etter narkotika. Posten må derfor regnes fremdeles regnes som et meget sikkert og billig alternativ for å drive landsdekkende distribusjon av narkotika på. KONTROLL LIK NULL Fagleder ved hundetjenesten i Sør–Trøndelag politidistrikt, Jostein Moan, bekrefter dette inntrykket. – Vi drev en del søk på postesendinger den gang da postterminalen hadde tollpost, og da gjerne sammen med Tollvesenet. Etter at 3b-2010 posten rlot Posten – Det har sammenheng med flere faktorer. Det ene er at det er ressurskrevende, og må vike for andre mer presserende arbeidsoppgaver som vi er pålagt. Det andre er det faktum at uttellingen ved slike søk ikke var spesielt god, og ble derfor ikke ansett som spesielt effektivt. Det er i dag kun ved spesiell mistanke at oppmerksomheten rettes mot posten. –De fleste hundeførerne ønsker å bruke hunden sin på postsøk, men det kreves litt planlegging og at det er litt struktur på tingene. Som hundefører må du selv ta initiativ å være kreativ. Hvis ikke, blir man lett spist opp av andre arbeidsoppgaver. De gangene jeg har hatt hunden med på postsøk, har de ansatte på posten vært svært imøtekommende. Vi har fått sjansen til å vise frem politiarbeid på en positiv måte, noe som de ansatte har verdsatt. Samarbeidet med Posten har da også ført til at de har blitt flinkere til å ta kontakt hvis de fatter mistanke om narkotikaleveranser, noe som har medført flere saker til etterforskning, sier Daleng. Situasjonen er med få unntak, den samme ved andre tjenestesteder. Det finnes ikke statistikk over stoff som ikke beslaglegges. Det som imidlertid er synlig, er politiets fravær. – Jeg har hatt godkjent narkotikahund i 5 år, og har i denne perioden vært to ganger på søk på Postterminalen, forteller en av tjenestemennene ved et av landets større politidistrikt. I likhet med flere andre hundeførere som MOTGIFT har snakket med, ønsker ikke vedkommende å stå frem med navn. – Det er alt for lett å prioritere bort denne oppgaven, og om jeg ikke tar initiativ selv, så hører jeg heller ikke noe fra ledelsen. På den måten glemmes muligheten bort, selv om vi vet at den finnes, og ikke liker at det er slik. Ut fra det Motgift erfarer, ser det ut som det går et skille mellom de små og større politidistriktene. På større steder er tilfanget av beslag og saker så stort, at det ikke ses på som nødvendig å gjøre denne ekstra innsatsen for å få opp tallene i beslagsstatistikken. På mindre steder virker det som om hundeførerne bruker mulighetene som bys, kanskje er de mer i forkant og mer kreative? Ikke alle tjenestesteder har narkotikahund. Slik ressurssituasjonen er i politiet, er det ikke en enkel sak å be om bistand fra et annet politidistrikt, dersom man ikke har en håndfast sak. denne omdelingen ble flyttet til Oslo, har frekvensen av bruk av narkotikahund på posten gått drastisk tilbake i vårt distrikt, og er i dag nærmest lik null. POSTANSATTE POSITIV OG HAR BLITT FLINKERE TIL Å MELDE TILBAKE. Ronny Daleng ved Helgeland politidistrikt hører nok til mindretallet av hundeførere, og har gjennomført regelmessige søk på det lokale postkontoret. Han skjønner imidlertid at det på mange steder er problematisk å få det til, spesielt ved de større tjenestestedene. 3b-2010 Motgift velger ennå å tro at det her finnes et stort uutnyttet potensial i kampen mot spredning narkotika. Det finnes ikke statistikk over stoff som ikke beslaglegges. Det som imidlertid er synlig, er politiets fravær. 21 toll Norsk toller på ferie avslørte narkotikakurér i Australia. En toller i r d l a har ferie Det har blitt sagt mange før. Det er mulig at tolleren tar ferie, men tollerblikket hviler aldri. Ved denne anledningen var det australsk tollvesen som nøt godt av en norsk tollers årvåkenhet. TEKST: JØRN FERNER B ERGERSEN Geir Ihlebekk fra Tollregion Sør-Norge var på vei, sammen med familien, for å besøke sin søster i Australia. Alt tegnet til å bli en vanlig feriereise. Under mellomlanding i Bangkok skjedde det noe som brøt monotonien og kjedsomheten ved lange flyreiser. Av alle steder skjedde det på et toalett. HVA ER DET HAN DRIVER MED? Vi er vel flere som på offentlige toaletter noen ganger har lurt på hva personen i båsen ved siden av driver med. Geir lurte også, men han var snart sikker på at det han hørte var en kurér som tapet narkotika til kroppen. PHOTO-OPPORTUNITY? Geir stilte seg opp utenfor toalettet med kamera og latet som han fotograferte fly ved takeoff og landing. Han visste hva slags sko kuréren hadde og håpet å få et bilde. Kuréren viste seg å ha is i magen og kom ikke ut før rett før avgang til Perth. Geir klarte ikke å få et bra bilde. 22 Kuréren ble stoppet og kontrollen avdekket 3.000 blå piller som viste seg å være anabole steroider. VIP I HATE KIDS ON LONG FLIGHTS! Tollvesenet i Perth og Fremantle bestemte seg for å gjøre kur på Geir som fikk en omfattende omvisning på alle fasiliteter. Røntgenscannere og treningssentre for narkotikahunder ble behørig vist fram. Så hva gjør man når man er en kreativ toller? Jo, Geir sendte datteren ned langs midtgangen i flyet og agerte overivrig pappa med nytt digitalkamera. Lite ante kuréren at han var det egentlige fotoobjektet. Etter flere timer i lufta landet de i Perth. Geir tok straks kontakt med australsk tollvesen, identifiserte seg og fortalte historien. Med sitt kamera kunne han gi en nøyaktig «profil» på gjerningsmannen. Geir var æresgjest på juleavslutningen for tollvesenet i Fremantle. Der vanket det mangle klapp på skuldrene. Tollere er tollere over hele verden. Sikre kilder hevder at Geir til tross for jet-lag og søvnmangel virkelig viste hva norske tollere er lagd av. On top – down under! 3b-2010 smugling 1 Kreativeslørte v a smuglere 1. Tollvesenets mobile røntgenscanner avslørte at lasten ikke bare inneholdt småbåter, men også 55 kilo amfetamin. 2. Å skjule narkotika i bildekk, enten de sitter på bilen eller er i reservehjulet er en kjent metode. 3. Bensintanken var spesialbygd for smugling og hulrommet i tanken inneholdt ecstasy, tobakk, sprit og dokumenter. 4. De små pakkene som kuréren hadde svelget i Colombia kom aldri frem til mottakeren og endte sin ferd hos Tollvesenet på Gardermoen. 2 4 3 3b-2010 23 smugling Kreative e t r ø l s av smuglere 5 5. Tre polakker ble avslørt av Tollvesenet i Oslo da de hadde forsøkt å gjemme 489 gram amfetamin i et brød. 6 og 7. Kreativiteten kjenner ingen grenser for narkotikasmuglere. Hunder har blitt brukt som ufrivillige narkotikakurérer der veterinærer i avsenderlandet snittet opp buken, la inn narkotikapakker og sydde igjen. Hundene ble sendt avgårde med fly først etter at sårene hadde grodd. 8. Flere og flere blir pågrepet med narkotika innvendig i kroppen. Rekorden i Norge ble satt av en person med hele 1,4 kilo pulvernarkotika innvendig. 7 6 9 8 24 9 Ikke bare blir narkotika skjult i kroppens hulrom, men valuta blir oftere og oftere avslørt smuglet innvendig. 3b-2010 narkotika Narkotika - hva er det? Hva er nå egentlig khat og cannabis? Hva er herion og hva er kokain? I boken «Illustert informasjonsmaterial on narkotika» finner du svar. Boken er på ca 100 sider fulle av verdifull kunnskap for deg som enten du er arbeidsgiver, forelder eller fagperson. Nedenfor bringer vi korte uttdrag av boken. Boken kan du kjøpe på www.brydeg.no Heroin i salgsdoser Heroin GENERELT Rusmiddelet er et halvsyntetisk opiat som kommer fra råstoffene i opiumsvalmuen som stort sett dyrkes i Afghanistan. I Norge beslaglegges heroin som oftest i pulverform, men kan også ha en steinaktig konsistens. Fargen er ofte hvit eller brunlig. RUS Gir en sentraldempende og smertestillende effekt. Rusen oppleves som behagelig, varm og avslappende. KALLENAVN Cannabis GENERELT Rusmiddelet kommer fra planten Cannabis sativa og deles inn i tre ulike former; marihuana, hasj og cannabisolje. I Norge er det helt klart hasj og marihuana som dominerer det illegale markedet. Hasjen er som oftest brun i farge, og ser ut som hardpressede plater, kaker eller klumper. Marihuanaen er tørkede blader, toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den er gjerne grønn eller brunlig i fargen, og ser ut som finkornet krydder eller som tørket platemateriale. Dop, kvarting, minus, friskmelding, bag, skudd, V6 SKADEVIRKNING Heroin har et meget høyt avhengighetspotensiale, både fysisk og psykisk, og den gir sterke abstinenser ved forsøk på avholdenhet. Risiko for overdose er høyst reell. RUS Gir en følelse av ro, avslapping, lykkefølelse, økt sanseintrykk og avstand til hverdagen. Mange fremhever også lattermildheten og en sterk endring av tidsopplevelsen når man bruker cannabis. KALLENAVN Hasj blir kalt bønne, brunt, joint, rev, tjall, mornings, nattings og ganja. Marihuana blir kalt pot, weed, gress, grønt og hamp SKADEVIRKNING Bruk av cannabis kan gi angst og panikkreasjoner, spesielt hos førstegangsbrukeren. Rusen kan også føre til akutt depresjon, angst eller følelse av å bli forfulgt. Noen opplever mest ubehag, kvalme og svimmelhet. Noen blir psykisk avhengige av cannabis, særlig fordi rusen knyttes til spesielle opplevelser som f. eks sex, musikk eller en fest. Uten rusen kan disse oppleves meningsløse og kjedelig. Irritabilitet og rastløshet kan være abstinenssymptomer. Cannabis svekker korttidshukommelsen og andre kognitive funksjoner, men også problemer med konsentrasjonen og motivasjon er vanlig. 3b-2010 Kokain i salgsdoser Kokain GENERELT Rusmiddelet er et sentralstimulerende stoff som finnes i bladene i kokabusken, primært dyrket i Sør-Amerika. Kokain i Norge er imidlertid kjent som et hvitt pulver med en kjemisk lukt. Faktisk ble ko- 25 narkotika kain en kort periode brukt som ingrediens i brusen Coca-Cola! Før ble kokain sett på som et rikmannsdop i Norge, men i senere tid har det blitt et mer allmennvanlig rusmiddel. RUS Virker beroligende, angsdempende, sløvede og søvnfremkallende. Tabletter benyttes ofte sammen med andre rusmidler. Kan ha en generell bedøvende effekt på hele sentralnervesystemet. RUS Kokain styrer hjernens sentre med en kraftig påvirkning av lyst- og velbehagsfølelsene. Man føler seg fysisk og psykisk overlegen andre, sexlyst og kapasitet øker, mens søvn- og sultbehovet dempes. KALLENAVN KALLENAVN Drops eller knapper er de mest vanlige for tabletter. Spesifikt kalles rohypnol for hyppere, kryssere, roche, doble, russere. Rivotril kalles rivo, sobril kalles for briller, sobriller, sobbere, Valium for doble blå og stesolid for stes. Cola, liner, coke, snow, nesepudder SKADEVIRKNING SKADEVIRKNING Kokain er trolig mest avhengighets skapende av alle rusmidler. Panikkangst, depresjon, organskader, hallusinasjoner og andre psykoselignende reaksjoner som opplevelsen av å bli forfulgt kan forekomme. Atferden kan bli bisarr og voldelig. De kroppslige virkningene kan være livstruende med høy puls, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneblødning. Noen får kraftige anfall med panikkangst eller paranoide psykoser (vrangforestillinger om at man er forfulgt). Tablettene reduserer konsentrasjonsevnen, gir hukommelsesredusjon, redusert innlæringsevne og kritikkløshet. Rusen er også ledsaget av sentralnervøst dempende symptomer. Overdosedøsfall er sjeldne, men sammen med alkohol eller heroin blir rusen forsterket. Risiko for avhengighet er stor og langvarige store doser vil føre til abstinenser når stoffene forsvinner ut av kroppen. Det kan ta dager før abstinensene oppstår, men disse er sjeldent svært alvorlige. Amfetamin GENERELT Rusmiddelet er et sentralstimulerende stoff, men er ikke naturlig fremstilt, slik som f.eks kokain. Det må lages ved bruk av forskjellige kjemikalier som råstoff. Pulveret har en klumpet og fuktig konsistens, men fargen er som regel gulaktig og lukten er litt blomsteraktig. RUS Amfetamin gir en følelse av eufori, mental klarhet og våkenhet. Øker energinivået og utholdenheten. Verdt å nevne er også oppstemthet, latter og økt seksuell lyst. KALLENAVN Makka, speed, adidas, fort, pluss, joggesko, pepper SKADEVIRKNING Høyt stemningsleie, økt psykomotorisk tempo, økt kroppstemperatur, rastløshet, nervøsitet, svimmelhet og våkenhet er noen av skadevirkningene. Hjerte- og nyreproblemer kan også forekomme, som i verste fall fører til hjertestans og død. Khat GENERELT Rusmiddelet er en grønn plante som vokser hovedsakelig i Etiopia, Jemen, Kenya og Somalia. Stilkene blir kalt Catha edulis, og man tygger ferske blader og deler av stilken for å oppnå rus. Khat må tygges i flere omganger, og etter ca 4 dager er den ikke lenger ferskvare, da dropper effekten drastisk. I mange land har khat den samme sosiale funkjonen som alkohol og kaffe har i vesten. Khat regnes som en gammel kulturplante og er påvist helt tilbake til det 15. århundre. I Norge kom rusmiddelet først på 80-tallet, og somalske menn er den desidert største brukergruppen. En vil først føle rusen etter å ha tygget bladene så lenge at plantesaften som inneholder virkestoffene kan svelges og da absorberes i kroppen. RUS Khat inneholder de amfetaminliknende stoffene katinon, katin og norefedrin, og gir derfor en sentralstimulerende effekt. Man blir varm, hjertet slår fortere og blodtrykket stiger. KALLENAVN Mirra, afrikansk te, afrikansk salat, marduuf som er en dose, ca 200400gram. Tabletter GENERELT De mest kjente pillene som selges på det illegale narkotikamarkedet er følgende: xanor, rivotril, rohypnol, stesolid, valium og sobril,. Noen videreselges ulovlig av egen reseptbelagte medisin, mens noen tabletter importeres illegalt til Norge. 26 SKADEVIRKNING Man kan oppleve forvirring og forfølgelsestanker, urolighet og rastløshet. Enkelte opplever psykoselignende symptomer etter langvarig bruk. Hallusinasjoner er også en skadevirkning, samt skade på tennene. R EDIGERT AV KJETIL VILKENSEN 3b-2010 annonser SCANDIC HOTEL TROMSØ 9269 TROMSØ TELEFON 77 75 50 00 Sigval Bergesen dy og hustru Nanki’s almennyttige stiftelse Dronningen 1• 0287 Oslo Tlf 23 13 15 90 B RETURADRESSE: NNPF c/o Mediahuset Oslo AS Frydenbergveien 48 0575 Oslo, Norge
© Copyright 2024