side 9 - Norsk Narkotikapolitiforening
§ 34 side 9 Nr. 2 - 2012 - 21. årgang Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Polsk mafia i Tromsø . . . . . . . . . . . . . . . . side 5 Nå r en sprøyte er nok . . . . . . . . . . . . . . side 9 11 Ringsakerrussen bryr seg . . . . . . . . . . . side 10 Doping blir forbudt?. . . . . . . . . . . . . . . . . side 11 Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 15 Kø av nye stoffer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 16 Doktor Knark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18 16 Overforskrivning av resepter. . . . . . . . side 20 Money goes up shit runs down . . . . . . . side 21 Tromsørussen bryr seg . . . . . . . . . . . . side 23 Må tte til Sverige for å bli rusfri . . . . side 24 Et rungende nei til legalisering . . . . . . side 26 Nye stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 28 20 Bry Deg Kongsvinger. . . . . . . . . . . . . . . side 29 Kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 30 Neste Motgift kommer i september. Frist for innlevering er 6. august. 2-2012 24 lederen Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Skremmende ISSN 1502-0045 Det er skremmende å se hvordan enkelte politiske partier i det senere har tatt til orde for en mer liberal narkotikapolitikk. Samtidig som argumentene fra legaliseringstilhengerne tynnes ut av stadig tydeligere forskning. Vi ser at land i Europa som har kjent den legale lovgivningen på kroppen strammer inn. Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Hvordan kan enkelte politikere i Norge velger å se bort i fra hvilke ringvirkninger det vil kunne føre med seg når unge mennesker ser at enkelte stoffer ikke lenger er ulovlige og derav helt naturlig vil tenke at det heller ikke er så farlig lenger. Det er faktisk slik at de aller fleste vil avstå fra å bruke ulovlige preparater. Generalsekretær: Lars Holmen Derav er det desto mer gledelig å se at vi nå nærmer oss en lovendring når det gjelder bruk og besittelse av doping. Dette vil, tror jeg, også føre til at færre vil tørre å bruke preparater som står på dopinglisten kun av den enkle grunn at det er straffbart. Ungdom forteller at de har en grunnleggende tiltro til det norske rettssystemet og naturlig nok vil mange derfor måtte ta et valg i for hold til lovligheten av å bruke doping i tillegg til at det vil tydeliggjøre at slike preparater er skadelige. Røykeloven er et meget godt eksempel på at unge mennesker er opptatt av helse og livsstil og at de tar hensyn til hva samfunnet legger av føringer. Aldri før har det vært så få som begynner å røyke som i dag. Norsk Narkotikapolitiforening har lagt ned et betydelig arbeide den siste tiden og kan nå fortelle at vi har med oss noen av norsk idretts største særorganer. Vi er stolte av å fortelle at det i årene fremover blant annet vil være BRY DEG logoer på landskamper i regi av Håndball- og Fotballforbundet. Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Redaktør: Jørgen Steen (motgift@motgift.no) Redaksjon: Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen Geir Framnes Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: annonser@motgift.no Design: Per Frederiksen - www.vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen Foreningen er en viktig aktør i det politiske samspillet. Vi blir spurt og vi blir hørt, og det viser viktigheten av at vi holder oss faglig oppdatert til en hver tid. Vi er kunnskapsbasert og det skal vi fortsette å være. Nå kan vi også følges på Twitter. URL: www.nnpf.no Brikkene er lagt og Utdanningskonferansen i Molde blir årets store begivenhet. Det er et bredt spekter av interessante foredrag for både den nyutdannede og den garvede. Bankkonto: 1607.55.71775 4280.14.27817 (Gavekonto) Vi gleder oss og håper du kommer ! God sommer alle sammen. Epost: nnpf@nnpf.no Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Mette Roht Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Vi takker våre annonsører for velvillig støtte. Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove og Magne 4 Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på www.motgift.no. Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 2-2012 vårt lille land Hoppet i havet for å kvitte seg med kokain. Polsk mafia i Tromsø Objektet stakk fra kontrollen og løp ut i havet – så langt at han stod med sjøvann til skuldrene. Et sjøvann med temperatur ikke over ti grader. Der klarte han å kvitte seg med minst ett hekto kokain før han ble tatt på land og pågrepet. TEKST OG FOTO: RUBEN VOLLAN, NNPF TROMS Tidlig i 2008 fikk politiet i Tromsø mistanke mot et polsk miljø som solgte mye narkotika i Tromsø. Politiet startet etterforskning mot en nordmann som viste seg å ha mye kontakt med noen polakker som hadde bosatt seg i byen. Det var mistanke om at disse polakkene leverte store mengder kokain og amfetamin til miljøet i Tromsø. I kjølvannet av denne saken ble det besluttet å ikke følge opp nettverkssaken, da man ikke hadde mulighet til å sette av ressurser til dette. Polakkene fortsatte sin omsetning av stoff i stor stil gjennom 2009 og starten av 2010. Flere av aktørene i nettverket ble pågrepet noen ganger, men uten de store beslagene. Det var flere tilfeller av vold 2-2012 og trusler både innad i nettverket og mot andre personer. I mai 2010 ble en tromsømann pågrepet i forbindelse med salg av amfetamin i stor skala. Nok en gang dukket det polske nettverket opp, og politiet besluttet å ta affære for å knekke nettverket. Seks polske statsborgere, og en norsk kvinne, som etter hvert hadde bosatt seg i Tromsø utgjorde kjernen i dette nettverket. Hovedmannen, kalt ”Papa” kom fra en polsk by som heter Lipsko, i likhet med flere av de andre i nettverket. Papa oppga i retten å være utdannet lege med spesialistutdanning i gynekologi. Han ble etter hvert samboer med en polsk kvinne på 29 år som også var i kjernen av nettverket. De bosatte seg i et hus på Kvaløya litt utenfor Tromsø sentrum. ”Slawek” var den tredje aktøren i nettverket, tidlig i 30-årene og bosatte seg i Tromsø i 2005. Slawek er tidligere domfelt for narkotikaforbrytelser flere ganger og ble utvist fra Norge i september 2008. Etter et varetektsopphold i Polen kom han igjen tilbake til Norge. Han ble etter hvert kjæreste med en norsk kvinne født i 1969; ”Kari” og de fikk et barn sammen. Hun er også tidligere domfelt for narkotikaforbrytelser. De giftet seg i Polen i 2009 og kom sammen tilbake til Tromsø. Det viste seg raskt at begge involvert i salg av narkotika for Papa. ”Tarek” kom også til Tromsø i 2005 og hevdet å skulle arbeide som snekker. Han jobbet noen måneder som flislegger og avisbud. I 2007 ble han kjæreste med en norsk kvinne, som han giftet seg med i 2008. Papa og Slawek var flere ganger hjemme hos ekteparet og kona mistenkte at de ikke hadde rent mel i posen. Tarek svarte alltid unnvikende når hun konfronterte han med det. Han fungerte som en slags høyre hånd og var Papas mest betrodde og lojale medarbeider. Sent i 2008 eller i starten av 2009 fant hun en skoeske med masse kontanter i. Kona forlangte at de skulle telle opp pengene og beløpet kom opp i 200 000 norske kroner. Tarek forklarte da at han oppbevarte pengene for Papa og sa at han hadde dem fordi Papa ikke kunne ta med så mye penger til Polen. Han ble også veldig stresset dersom han så politibiler på veien og kjente til hva som var sivile politibiler. I 2008 hadde han en årlig kjørelengde på 35 000 kilometer. Tarek fungerte som en høyre hånd for Papa i store deler av virksomheten, og var fast sjåfør etter at han mistet førerretten i 2009. Kona skilte seg for øvrig fra han etter et års ekteskap. 5 vårt lille land I april 2010 kom ”Pengeinnkreveren” til Tromsø. Han hadde kjent Papa i over ti år og kom trolig til Tromsø for å bistå han med organisering av narkotikasalg. Dette kan ha sammenheng med at Slawek og Tarek begynte å ytre misnøye med Papa og hans styring av virksomheten. POLITIKONTROLL Medio juni samme år spanet politiet på nettverket. Pengeinnkreveren kjørte da bilen til Slawek som han hentet på hans bopel. Han ble blant annet fulgt av politiførstebetjent ”Danny” I Tromsø sentrum kjørte pengeinnkreveren kontraspaning, ved at han flere ganger slapp biler forbi seg og plutselig snudde 180 grader og aksellererte motsatt vei. Han kjørte så til et hus og plukket opp Papa. De kjørte deretter mot ”Papas” tidligere bolig på Kvaløya. Kjøreturen gikk nå i svært rolig fart, godt under fartsgrensen. De kjørte til en bygd utenfor Tromsø, der Papa gikk ut av bilen og ble borte. Etter en og en halv time kjørte de fra stedet. Noe etter stoppet de ved en søppelboks Meld adresseendring 6 der Papa kastet en pose i søpla. Det ble tatt i beslag i flere lynlåsposer med rester av amfetamin og engangshansker og poser tilgriset med jord fra denne søppelboksen. Papa hadde øyensynlig vært i et depot utendørs. Det ble avtalt at bilen skulle stoppes i en politikontroll ved Eidkjosen på Kvaløya. De ble stanset av en uniformert politipatrulje som skaffet seg inngang. Da patruljen skulle ransake Papa unndro han seg og gikk ut i havet like ved veien. Havet i Tromsø hadde på dette tidspunktet ikke spesielt badevennlig temperatur. Han gikk ut så han stod med sjøvann til skuldrene. Patruljen kunne se at han drev med noe med hendene ved hoftehøyde. Papa ble etter hvert tatt på land og pågrepet, noe kald og våt. Det ble senere ved søk i havet funnet en del emballasje og lagt til grunn at Papa kvittet seg med minst 100 gram kokain mens han stod i havet. KURÈREN (BILDE: BESLAGET) På ettermiddagen tirsdag 22. juni 2010 ble en polakk pågrepet på Tromsø lufthavn, Langnes. Politiet hadde mistanke om at han var kurer for det polske nettverket. Han ble tatt med til universitetssykehuset i Nordnorge og fremstilt for røntgen. På bildene kunne man tydelig se at han hadde ampuller i magen. I dagene som gikk kom det ut til sammen 82 ampuller med amfetamin, med en total vekt på 740 gram, og en styrkegrad på 83 prosent. Kureren var rusmisbruker fra Polen og opplyste å ha fått betalt om lag 7 000 kroner for kureroppdraget. Denne kureren har hatt minst to tidligere smuglerturer til Tromsø fra Krakow via Oslo og til Tromsø der han har smuglet kokain, amfetamin eller metamfetamin. Det var samboeren til Papa som pakket narkotikaen i ampuller a 9 gram i Polen og organiserte turen til Tromsø, etter anvisning fra Papa. Dagen etter kureren ankom Tromsø, ble samtlige polakker pågrepet i tur og orden. RETTSBEHANDLING Noen uker før hovedforhandling ble det avdekket at Papa forsøkte å sende en av de andre tiltalte et brev, der han truet med hva som skulle skje da rettsaken startet og etter at han hadde sonet ferdig. Brevet var av noe spesiell karakter og inneholdt særdeles mye bannskap og tegninger av det mannlige kjønnsorgan. Det ble dermed tatt ut tiltale etter straffeloven § 132 a for dette. Den 19. mai 2011 startet tingrettsbehandlingen i Nord-troms tingrett, hvor det var satt opp fem uker til behandling. Det var lagt opp til et omfattende sikkerhetsopplegg 2-2012 vårt lille land med opp til 15 polititjenestemenn til vakthold og sikring for de sju tiltalte. I tilegg var det minst ti andre som var siktet eller domfelt i tilknyttede saker. Det var en rekke vitner som skulle føres i tillegg til annen bevisføring og fremlegging av politiets metodebruk. Etterforskningsmaterialet var omfattende. Det ble en del ”støy” fra forsvarene i starten og i løpet av saken. Blant annet ble det hevdet at saken var så dårlig forberedt at hele saken burde stanses og sendes tilbake til videre etterforskning. Det ble også et tema i retten at lydavhør ikke var gjennomgått med siktede og underskrevet. Det ble også reist kritikk fra forsvarene omkring politiets bruk av informanter i saken og krevd innsyn i informantregisteret og hevdet at det forelå ulovlig politiprovokasjon. Det ble også hevdet at det var gjort feil i tolkningen slik at alt måtte tolkes på nytt. Forsvarene ble ikke hørt på dette og saken fortsatte. Noe materiale måtte tolkes på nytt og noen avhør ble spilt på lyd for retten, uten at det av retten ble funnet saksbehandlingsfeil som var avgjørende. hensyn til dette i trusselvurderingene. Pengeinnkreveren ropte blant annet ”din hore” på polsk under hennes forklaring. Alle de sju tiltalte ble funnet skyldig for å ha innført eller overdratt narkotika av et meget betydelig kvantum. De ble også domfelt for overtredelse av straffeloven § 60 a ”mafiaparagrafen” for å ha utført virksomheten som del av en organisert kriminell gruppe. Kari og kureren erkjente delvis straffeskyld. De øvrige av de tiltalte erkjente ingen straffeskyld. Kari fikk som følge av at hun forklarte seg mer enn i tidligere politiforklaringer, en del trusler slik at det måtte tas Lagretten svarte; – Ja, med flere enn 6 stemmer, på alle spørsmålene. Papa ble da dømt for å ha innført og omsatt minst 6,23 kilo kokain og amfetamin i perioden, det samme kvantumet gjaldt for Tarek 2-2012 Papa ble dømt til seks års fengsel og måtte tåle tre millioner i inndragning. De andre fikk fengsel fra tre til to år og måtte tåle mindre inndragningsbeløp Kari og hennes mann Slawek anket ikke dommen, sammen med Pengeinnkreveren, mens de øvrige tiltalte anket dommen. Dette gjorde også påtalemyndigheten for enkelte deler av dommen. Den 16.november 2011 var det klart for ny runde i retten, denne gang i Hålogaland lagmannsrett. Saken gikk helt frem til jul, og dommen var klar rett etter nyttår i år. Samboeren til Papa fikk også et større kvantum enn i tingretten og kunne dermed domfelles for strl. § 162 3.ledd. Dermed så dommen i lagmannsreten slik ut: ■ Papa dømt til fengsel i seks år og seks måneder. Inndragning av 1.163.100,■ Samboeren til Papa dømt til fengsel i tre år og ni måneder. ■ Tarek dømt til fengsel i tre år og ni måneder. ■ Kureren dømt til fengsel i to år og åtte måneder. ■ I april 2012 avviste høyesterett ankene og dommen er rettskraftig. Ifølge sjef for narkotikaavdelingen ved Troms politidistrikt, Yngve Myrvoll, er dette første gang det har vært en rettssak av et slikt kaliber i Nord-Norge. Det er første gang man har fått domfelt noen for straffeloven § 60 a i Troms politidistrikt. Dette har vært en stor sak for Troms politidistrikt og det ble lagt ned mye arbeid og store ressurser i saken. Man har også fått tilført ROK midler til gjennomføring og iretteføring av saken. 7 § 34 Når en sprøyte er nok En sprøyte med amfetamin hjemme i stua kan være nok til at førerkortet ryker. Kravet til edruelighet er stort, og du må selv bevise at du er blitt rusfri for å kjøre lovlig igjen. rusforebyggende blant de unge. Enkelte politidistrikt har opparbeidet seg gode erfaringer på dette området. Romerike er allerede nevnt, men også Møre og Romsdal og Tromsø politidistrikt har vært aktive ved sine forvaltningsavdelinger. Suksessoppskriften er et godt samarbeid mellom forvaltning og de operative tjenestemenn. I 2010 tilbakekalte Romerike politidistrikt omkring 70 førerkort på grunn av manglende edruelighet, mens tallet for fjoråret var nærmere 100. I starten opplevde de mange klager til POD, men tallet har sunket betraktelig siden både folk i narkotikamiljøene og advokatstanden er mer kjent med regelverket. AV: LARS KOSTVEIT Retten til å kjøre bil ser mange på som en folkerett. Enkelte eldre klarer så vidt å karre seg ut av sportsbilen og gripe fatt i gåstolen før de begir seg inn på butikken. Men ingen tørr å spørre om det ikke snart er på tide å ta bussen, fordi bestefar har kjørt skadefritt i 70 år. Og enkelte i den eldre garde kan vise et snev av sinne når barna napper bilnøkkelen ut av hånden på dem. Men det spørs om ikke det er mange andre i trafikkbildet som er farligere enn bestefar bak rattet. Vurderingsevne, syn og reaksjonsevne er hos mange svekket etter inntak av ulovlige rusmidler, men det fins råd. Politiet er gitt gode muligheter til å ta førerkortet fra personer som jevnlig bruker narkotika. OMVENDT BEVISBYRDE I vedtak som blir gjort fremgår det at vedkommende har fått tilbakekalt sin førerrett for alle klasser ”for en tid inntil videre”. Det vil si inntil vedkommende kan dokumentere rusfrihet, og dermed igjen anses å oppfylle edruelighetskravet i vegtrafikkloven. I forhåndsvarselet som blir sendt pålegges personen å levere inn førerkortet mens saken pågår. Her er det ingen spørsmål om samtykke og tre-ukers frister som polititjenestemenn er vant til. For å få tilbake retten til å kjøre bil sier POD at man ”over lengre tid må dokumentere rusfrihet”. Dette er i praksis ansett å være minimum ett år. I løpet av dette året må vedkommende bevise at de er rusfrie ved å ta urinprøver eller blodprøver hos fastlegen i minst seks av årets måneder. TO TIL TRE GANGER Reglene som er gitt i Vegtrafikkloven §34, samt i Politidirektoratets (POD) rundskriv fra 2007, er klare. Dersom en person er ilagt straffereaksjon for to til tre tilfeller av narkotikabruk i løpet av siste året, er det grunn for politiet til å vurdere edrueligheten. Vedkommende trenger altså ikke ha blitt stoppet kjørende noen av disse gangene. For at en forvaltningssak på tilbakekall av førerrett kan startes må politiet sannsynliggjøre ”jevnlig bruk” av narkotika. Det er altså selve rusbruken som begrunner tilbakekallet og ikke om du har kjørt i påvirket tilstand. Hvis en person i avhør, eller ”ute i felten”, erkjenner at han eller hun bruker narkotika jevnlig er dette nok til å starte sak. FÅTT LIVET PÅ RETT KJØL De som jobber forebyggende forteller at det i ungdomsmiljøer virker forebyggende å fortelle om reglene rundt tilbakekall på grunn av rus. I de distrikt som har etterlevd reglene en tid har det i ungdomsmiljøene blitt kjent at dette er en mulighet politiet har, og de fleste unge føler nok at det å ha førerkort er viktig. Et annet krav, som klart er oppfylt i de sakene vi her snakker om, er at rusbruken må ha betydning for vedkommendes skikkethet som fører. Vedtakene fattes av hensyn til ”trafikktjenesten eller allmenne hensyn ellers”. EN SPRØYTE KAN VÆRE NOK Det er sjelden man finner regler uten unntak og det er også tilfellet her. En dame fra Romerike ble anmeldt for overtredelse av narkotikalovgivningen. Hun var ikke tidligere anmeldt for lignende forhold og i avhør erkjente hun straffeskyld for å ha satt amfetamin med sprøyte dagen i forveien. Politiet startet forvaltningssak på tilbakekall av førerrett på bakgrunn av denne ene saken. Damen påklaget vedtaket, men hun må nok belage seg på å benytte offentlig kommunikasjon en stund fremover. Politidirektoratet ga henne ikke medhold siden måten hun 2-2012 brukte narkotika på viser at dette ikke var førstegangsbruk. De mente at saken avdekket et rusmisbruk som er uforenlig med å inneha førerkort. SUKSESSOPPSKRIFT Ved å utnytte de mulighetene som ligger i regelverket kan politiet bedre trafikksikkerheten betraktelig, samt at det også kan virke Leder for bevillingsseksjonen ved Romerike pd, politiinspektør Kjersti Guåker, forteller om mange som har fått tilbakekalt førerretten på grunn av rus, som har tatt tak i sin egen situasjon. – Ved hjelp av egen ”ståpåvilje” og engasjement har de kommet seg ut av rusmisbruket og fått tilbake førerretten. Det har hendt at vi har fått tilbakemelding fra personer som rammes av slike vedtak, om at det var dette som skulle til for at de fikk livet på rett kjøl. Da føles det meningsfylt å gå på jobben og drive med disse tingene, forteller en engasjert inspektør. Da gjelder det bare for resten av landets politidistrikter å ta tak i edrueligheten blant sine borgere. Ved å benytte mulighetene som ligger der kan vi unngå meningsløse trafikkulykker som rammer helt uskyldige. 9 bry deg Ringsakerrussen bryr seg Ungdom og narkotika er høyt prioritert ved Ringsaker lensmannskontor. Avdekking av ungdom som er i en tidlig fase av ruskarriæren er politiets viktigste bidrag for å sikre at disse blir gitt en tilpasset oppfølging av kommunen. Utstrakt bruk av alternative straffereaksjoner har vært gjennomført. månedlig for å planlegge og evaluere felles innsats. Ved juletider hadde rektor og politiet møte med russestyret for å se på muligheter for et samarbeid med overskriften Bry Deg russ, etter inspirasjon fra Haugesund. Russen var tydelige på at de ønsket et opplegg knyttet til å profilere Bry Deg budskapet, samtidig som skolen støttet aktivt opp og ville legge til rette for et slikt samarbeid. LIONS SPONSER ARBEIDET AV: ØYVIND BURAAS FOTO: RINGSAKER BLAD Gjennom vårsemesteret har Ringsaker videregående skole og politiet hatt et tett samarbeid med russen under Bry Deg-fanen. Målet har vært å bidra til å gi russen kunnskap om rus og rusmidler, påfyll av gode holdninger og informasjon om konsekvenser av rusbruk. Russen er en viktig målgruppe, idet de er unge voksne som står overfor viktige valg i livene sine, samtidig som de er forbilder for yngre årskull på skolen og i lokalmiljøet. I Ringsaker var det om lag 200 russ i 2012. SAMARBEID Ringsaker lensmannskontor har et godt utviklet samarbeid med kommunen gjennom SLT-modellen og Politiråd. Samarbeidet er forankret på toppnivå i kommune og politi, med ordfører, rådmann og lensmann i spissen. 10 Blant enhetene som koordinerer det kriminalitetsforebyggende arbeidet finner vi barnevern, helse, NAV, enhet for kultur & fritid, rektorer ved ungdoms- og videregående skoler, politiet og en fulltids ansatt SLTkoordinator. Disse har faste møtepunkter Ringsaker har fem Lionsklubber i distriktet, og sonelederen for disse ble forespurt om de kunne være interessert i et samarbeid rundt russen. Lions er en aktiv bidragsyter i de narkotikaforebyggende arbeidet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og var svært positive til å bidra innenfor rammen av Bry Deg. Det ble skissert en plan for aktiviteter for russen gjennom vårsemesteret og det ble skrevet søknad til Lions om støtte på kr 25.000,- til innkjøp av profileringsartikler i form av Bry Deg T-skjorter og gensere til hele russekullet. I slutten av januar gjennomførte lensmannskontoret et to timers Bry Deg foredrag for russen. Foredraget ble arrangert utenom ordinær skoletid, men tiltross for dette møtte så å si hele russekullet opp. Gjennom dette foredraget ble det informert om Bry Deg tanken, generell ruskunnskap og fokus på konsekvenser av lovbrudd. Lions var også tilstede og fortalte om sitt arbeid. Under den tradisjonelle russerevyen i midten av mars var Bry Deg også et tema. Bry Deg logoen var trykket på billettene og på avslutningsnummeret var russen kledd opp i Bry Deg T-skjorter. Gjennom dette tok russen et tydelig standpunkt og sendte en klar melding om sine holdninger til publikum og presse. I april var det energiske nnpf medlemmet og pensjonerte politikvinnen Bente Hauger invitert til Ringsaker videregående skole sammen med Martin og Vidar for å holde foredraget ”Ta riktige valg – bevar livet”. Martin og Vidar er begge multihandikapede etter å ha vært involvert i hver sin bilulykke, og reiser nå rundt i landet for å fortelle sin historie sammen med Bente med støtte fra Gjensidigestiftelsen. Foredraget hadde en fin balanse med kunnskap, alvor og humor, og gjorde sterkt inntrykk på russen. Siste uka før russeslippet og samling på Tryvann, ble det lagt opp til temakveld for russ og russebiler på NAF sin glattkjøringsbane i Ringsaker. Statens Vegvesen var på plass for å gjennomføre den såkalte russebilgodkjenningen og det ble anledning til å teste grenser og kjøreferdigheter på glattkjøringsbana. I tillegg til dette var NAF Røde Kors, Trygg Trafikk og lokalt politi tilstede. Russen fikk videre anledning til å skrive kontrakt med Trygg Trafikk og politiet, hvor de forpliktet seg til å ikke pådra seg prikker eller anmerkninger i løpet av russetiden. For de av de 21 russebilene som gjennomfører dette, venter sponsorpenger på kr 1000,- fra Trygg Trafikk og Terra. ANBEFALER BRY DEG TIL NESTE KULL Etter å ha oppsummert våren er både russen, skolen, Lions og politiet godt fornøyd med samarbeidet. Russen har gitt tilbakemelding på at de har fått verdifullt påfyll gjennom Bry Deg og anbefaler at også kommende russekull får anledning til å følge samme opplegg. Lions har signalisert at de ønsker å fortsette samarbeidet til neste år, mens skolen og politiet nyter godt av et tett samarbeid. Tromsørussen bryr seg! Se side 23 2-2012 doping Myndighetene snur: Doping blir forbudt? Regjeringen ved Statsråd i Helse– og omsorgsdepartementet, Anne– Grete Strøm– Erichsen har varslet at de nå vil ha et forbud i legemiddelloven mot bruk, erverv og besittelse av dopingmidler. AV OLE MARTIN BERG Dette er ikke første gang lovforslaget kommer opp. Straffelovrådet gikk allerede i 1990 inn for å kriminalisere erverv, besittelse og bruk av «syntetiske androgener og anabole steroider». Flere høringsinstanser gikk imidlertid imot dette, og begrunnelsen for å frafalle forslaget den gang, var at bruken av dopingmidler ble betraktet å være idrettens problem alene, og i mindre grad et samfunnsproblem. Nå ser det ut til at synet har endret seg. – I den kommande stortingsmeldinga om rus vil regjeringa foreslå eit forbod mot 2-2012 bruk, erverv og besittelse av doping. Stortingsmeldinga blir lagt fram før summaren, og eit endeleg lovforbod vil komme i forbindelse med stortinget si behandling av rusmeldinga, sier politisk rådgiver i Helse og Omsorgsdepartementet, Tord Dale. – Det er to viktige grunnar til at vi gjer dette. For det første er det slik at skadeverknadane av doping verkar vere mindre kjent, at det ikkje er ulovleg kan sende eit signal om at det heller ikkje er farleg. Vi veit at bruk av anabole steroidar har fleire skadeverkander, både på fysisk og psykisk helse. Vi har også sett fleire dommar på vald der doping har vore involvert. For det andre gir Politisk rådgiver i Helse og Omsorgsdet oss ei moglegdepartementet, heit til å slå ned på Tord Dale og kome i inngripen med dei som brukar doping og hjelpe folk ut av dopingbruk. Beslag og rapportar tyder på eit aukande problem som vi må møte med tiltak, forklarer Dale. KONKLUSJONEN BLE MISTOLKET Sentralt i vurderingen omkring kriminalisering, har vært helserisikoen ved bruk, og om hvorvidt det er en sammenheng mellom bruk av dopingmidler og økt voldsbruk. I 2002 opprettet Justisdepartementet en arbeidsgruppe som skulle se om det var noen dokumentert sammenheng mellom misbruk av anabole steroider og risiko for økt aggresjon. Rapporten fra denne gruppen ble lagt frem i 2004, og dannet grunnlaget for beslutningen om å ikke kriminalisere bruk og besittelse av doping. Kripos var en av instansene som gikk sterkt imot en kriminalisering, til tross for at politidirektoratet var positiv. Begrunnelsen da til grunn ved høringen var at ”bruk av anabole androgene steroider fremstår som et marginalt problem i dagens samfunn”. 11 doping Riksadvokaten avventer Riksadvokaten har tidligere ikke gitt sin tilslutning til at den rene bruk av dopingmidler (samt erverv og besittelse knyttet til slik bruk) kriminaliseres. Vi la vekt på at de hensyn som kan tilsi slik kriminalisering, f.eks. alvorlige helseskader og doping som årsak til voldskriminalitet, ikke var tilstrekkelig dokumentert. Ved en eventuell ny høringssak vil imidlertid riksadvokaten vurdere spørsmålet på nytt på bakgrunn av de opplysningene som nå måtte foreligge, heter det i en uttalelse fra Riksavdokaten. Problemstillingen ble også drøftet på et møte med Kripos den 2. mai i år. Det ble der opplyst at Kripos skal samle inn og bearbeide informasjon om arbeidet mot dopingkriminalitet og utarbeide strategiske analyser på feltet. I det arbeidet vil det utvilsomt fremkomme opplysninger av interesse for spørsmålet om kriminalisering av bruk av dopingmidler. Med andre ord er 12 Medisinsk ekspert ved hormonlaboratoriet på Aker sykehus, Professor Egil Haug, var med i arbeidsgruppen. Til Dagens Næringsliv i november 2011, forklarer Haug at deres konklusjon ble mistolket. I rapporten fremgikk det at det ikke kunne påvises at bruk av doping eksplisitt fører til vold og aggressiv oppførsel, men det kunne heller ikke utelukkes at det finnes en årsakssammenheng. – Min oppfatning er at det er en sammenheng. Det baserer jeg på undersøkelser blant brukere og pårørende. Brukerne oppga at de følte seg mer aggressive, noe som også ble understøttet av deres pårørende. Årsaken til at arbeidsgruppen med medisinske eksperter ikke kunne dokumentere de store sammenhengene, er enkel: Det er ikke lov å bruke så store doser anabole steroider på mennesker i medisinsk forskning, at det kan gi resultater som ligner på virkelig misbruk. – Det foreligger bedre dokumentasjon på undersøkelser på dyr. Rotter og mus blir aggressive av store doser, og de får også en økt rusopplevelse, understreker professoren. 2-2012 doping Dom i Norgeshistoriens største dopingsak Åtte unge menn og kvinner fra skole– og studentmiljø i Narvik, Tromsø, Trondheim og Sunnmøre var tiltalt for å stå bak omfattende produksjon og distribusjon av anabole steroider i Norge. Myndighetene snur: Doping blir forbudt? KRIPOS SNUR OM DOPING Kripos har nå endret oppfatning. Til Dagens Næringsliv uttaler leder for taktisk etterforskning, politiinspektør Gordon Petterson, at man anser doping, særlig bruken av anabole steroider i ungdomsmiljøer, som et problem i det norske samfunn. På bakgrunn av politiets etterforskninger, beslag av dopingpreparater, produksjonsutstyr med mer, samt tilgjengeligheten til dopingmidler, er det grunn til å tro at det er et omfattende bruk i enkelte miljøer. Sosionom og forsker ved Göteborgs Universitet, Tommy Moberg, har i en årrekke behandlet personer som har brukt anabole steroider, og han driver undervisning om feltet både innenfor idrett, skole og overfor myn- 2-2012 Sosionom og forsker. Göteborgs Universitet, Tommy Moberg. Dette utstyret ble beslaglagt Stoffet ble smuglet i på en grenseovergang. pulverform fra Kina via Foto: Tollvesenet Sverige og Frankrike, og deretter gjort om til flytende dop i egne laboratorier. lig fremstilling og forsøk på innføDopet har senere blitt videresolgt i ring av 32,5 kilo anabole steroider. Må i fengsel Norge. Nå er sju av de åtte dem kjent skyldige. De to hovedmennene, en mann i Bestilte 30 kilo steroider Dopligaen bestilte over 30 kilo ana- 30– årene fra Sunnmøre og en mann bole steroider fra Kina, blandet det i 30– årene fra Lofoten er dømt til ut og solgte stoffet videre i posten. I tre og et halvt år i fengsel for å stå mars møtte åtte studenter fra bak innførsel, produksjon og videreSunnmøre i sør til Tromsø i nord i salg. I tillegg må de betale 250.000 Ofoten tingrett i det som beskrives kroner i bot. som Norgeshistoriens største do- De øvrige tiltalte er dømt til henholdsvis fengselsstraffer på et halvt pingsak. Seks av de åtte dopingtiltalte stu- år og samfunnsstraff. Den siste av dentene innrømte langt på vei ulov- kvinnene ble frifunnet. digheter i Norden. – Vi vet mye mer i dag om de helsemessige skadevirkningene enn tidligere. Det er bl.a. påvist sammenheng mellom bruk av anabole steroider og hjerteinfarkt, lever– og nyrekreft, tidlig død, og psykiske lidelser eksempelvis depresjoner, sier Moberg. Han mener videre at det er en klar sammenheng mellom grove voldsforbrytelser og bruken av anabole steroider, og at det nå anses å være et samfunnsproblem, at det er så mange andre miljøer som bruker doping utover eliteidrettsutøvere. KRIMINELLE BRUKER ANABOLE STEROIDER STRATEGISK – Vi ser både at personer bruker anabole steroider strategisk, for å gjøre seg selv i stand til å gjennomføre grusomme voldshandlinger. Et eksempel er Anders Behring Breivik. I sitt manifest har han beskrevet at ikke kunne forestille seg hvordan det ville være å skyte barn. Han hadde imidlertid gjort det han kunne for å forberede seg. Han beskriver at han kom til å ligge på topp i steroid– kuren, som, i tillegg til å bruke efedrin kom til å øke hans aggressivitet med 100 % og øke hans fysiske og mentale evne. Han visste at han trengte dette for å kunne sprenge bomben og skyte barna. – Dette indikerer også at han forut kan ha innehatt en viss empatisk evne, men som han bevisst har ”stengt ute” ved bruk av anabole steroider. Man kan da spørre om han ville være i stand til å begå sine handlinger 22. Juli, om han ikke hadde benyttet seg av disse midlene. – Vi ser at misbruket i seg selv kan utløse uprovosert voldsom aggresjon. Blant annet så vi et grusomt drap i Haninge der en 12 år gammel jente ble drept av morens samboer – og venninnen ble voldtatt. Mannen husket ingenting etterpå; han tok anabole steroider og ble mentalt forstyrret av det, forklarer Moberg. KRIMINALISERING MEDFØRER FLERE RESSURSER TIL BEKJEMPING OG BEHANDLING – I Sverige har bruk og besittelse av dopingmidler vært forbudt siden 1999. Etter at forbudet trådte i kraft i Sverige, har politiet har fått flere verktøy til rådighet for å gå inn i miljøer der misbruk er vanlig. Ved at straffebudet inneholder fengsel som maksimalstraff, kan man benytte tvangsmidler som f. eks ransaking mot mistenkte personer, slik man kan ved tradisjonelle narkotikalovbrudd. – Kriminalisering er med på å forebygge misbruk, ved at personer som i utgangspunktet tenker på å anvende dopingmidler, 13 doping og straffene har vært milde. Fortjenesten på omsetning av doping er eventyrlig, spesielt etter at man begynte å importere råvarer til preparatene fra Kina, og ferdigstille produktene her hjemme. Dette har blitt en del av de tradisjonelle organiserte kriminelle nettverkene. ANTIDOPING NORGE POSITIV Lederen i Antidoping Norge, Anders Solheim ønsker et forslag om forbud velkommen. I en pressemelding etter at nyheten ble kjent, sier han at han tror et lovforbud også mot bruk av doping vil være et tydelig signal fra storsamfunnet om at doping ikke er akseptabelt, og at vi ikke ønsker at unge mennesker skal ødelegge sitt eget liv, påføre andre lidelser og påføre samfunnet betydelige kostnader grunnet dopingmisbruk. Dette vil også ble ønsket velkommen av fortvilte pårørende som føler seg hjelpeløse når deres unge gutter sier ”det er min kropp, og det jeg gjør er lov”. kanskje tenker seg ekstra om og avstår fra dette, når de ser at samfunnet ser så alvorlig på problemet. Politiet kan for eksempel gå inn i treningsstudioer og ta ut personer de mener driver med formidling, og derved forsvinner ungdommenes såkalte ”forbilder”. I tillegg legges det press på kommuner til å tilby hjelp til de som har havnet i et problematisk misbruk, og som har vanskeligheter med å komme seg ut av dette. Hadde det ikke vært kriminalisert, hadde ikke myndighetene følt seg forpliktet til å sette inn tiltak på samme måte. EN SAMMENHENG SOM ALDRI KAN BEVISES VITENSKAPELIG Moberg bekrefter også det etisk problematiske i å drive forskning på denne sammenhengen. På samme måte som med alkohol, kan man aldri vitenskapelig bevise en klar sammenheng. Det er ikke alle som blir voldelig når de drikker, men ser man på de voldstilfeller som finnes, vil de aller fleste være enig i at alkohol spiller en rolle. Det er på samme måte med anabole steroider. For å se sammenhengen, må man gå inn i de saker der volden er et element, og analysere de drivere man finner i sakene. – I de aller groveste voldssakene er det ikke alkohol som er driver, det er enten gjerne anabole steroider eller benzodiazepiner eller begge deler samtidig. Dette går igjen i flere grove ran, for eksempel av pengetransporter, og drap. Det virker som politiet i Norge har i mange år ansett doping for å være et minimalt problem, og fryktet at en kriminalisering skulle ”stjele” ressurser fra bl.a. narkotikabekjempingen som sliter med knappe ressurser fra før. Hva er det man har sett i Sverige, som man ikke har sett i Norge? 10 DOPING – EN DEL AV DEN ORGA- NISERTE KRIMINALITETEN – Jeg kjenner igjen argumentasjonen fra Sverige også, det var slik man resonnerte i starten. Det har imidlertid snudd. Det er ikke slik at dette tar noen ressurser, det har blitt en viktig del av arbeidet, og når politiet gjør beslag av narkotika, så finner de også anabole steroider i mange av sakene. Det er i de samme kretser, og de samme personene som nå omsetter anabole steroider, som også befatter seg med tradisjonell narkotika. Risikoen for å bli tatt har tidligere vært liten, Solheim understreker likevel at et forbud alene ikke er nok til å bekjempe doping. – Parallelt med en strengere lovgivning må det forebyggende arbeidet trappes opp og vi må få på plass bedre behandlings– og rehabiliteringstilbud, sier Anders Solheim. Antidoping Norge er en uavhengig stiftelse som er opprettet av Norges idrettsforbund og Kultur– og kirkedepartementet for å fremme en ren og dopingfri idrett. Anabole androgene steroider: De fleste anabole androgene steroider (AAS) er syntetiske derivater av det mannlige kjønnshormonet testosteron. _Testosteron er et viktig hormon for utvikling av mannlige kjønnskarakteristika, blant annet muskelvekst. Bruk av AAS gir samme effekt som testosteron naturlig har i kroppen, men AAS virker betydelig kraftigere. AAS sørger for rask og stor muskelvekst når det kombineres med trening. Bivirkninger Bruk av AAS kan gi alvorlige bivirkninger. Her er noen av dem: ■ Hjerte– og karsykdommer Bruk av AAS kan øke kolesterolnivået i betydelig grad, og det er påvist økt forekomst av hjerte– og karlidelser, spesielt hjerteinfarkt, blant yngre menn. Hjertet er en muskel, og bruk av AAS får hjertet til å vokse. Det gjør at hjertet blir mindre elastisk, og da blir pumpeevnen dårligere. Det er også sett direkte skadelige effekter på selve hjertemuskelen.__ ■ Leverskade Bruk av store doser anabole androgene steroider over tid kan gi alvorlige leverskader. ■ Muskler og sener Stor muskelvekst på kort tid øker faren for skader på sener og senefester. Avrivningsskader er en relativt vanlig bivirkning. ■ Hud og hår Bruk av AAS kan gi kviser, tap av hodehår, strekkmerker og pigmentering i huden. ■ Vekstforstyrrelser Hos unge, som ikke har passert puberteten, kan lengdeveksten stoppe permanent. ■ Kjønnsspesifikke effekter Kvinner får et mer maskulint utseende og utvikler mannlige kjønnstrekk som dypere stemme, mer kroppshår, menstruasjonsforstyrrelser og større klitoris. Menn kan utvikle bryster, og testiklene kan bli mindre. Begge kjønn risikerer sterilitet. ■ Psykiske bivirkninger Angst, humørsvingninger, irritabilitet og økt bruk av vold er relativt vanlig. Alvorlige psykiske bivirkninger som psykoser (sinnssykdom) og alvorlige depresjoner kan også forkomme. ■ «Sosiale bivirkninger» Bruk av AAS er ofte knyttet til risikofylt atferd, misbruksproblematikk, kriminalitet og økt voldsbruk. Kilde: Antidoping Norge 2-2012 notiser Narkotikakriminelle kommer tilbake etter utkastelse Fra 2009 til 2011 har det vært en voldsom økning viser tall fra Politiets utlendingsenhet, Antallet narkotikakriminelle somkommer tilbake etter utkastelse har vokst til 79 saker, noe som er over en fordobling. Det er også stor grunn til Bredere narkoutvalg i Røros Hasj og amfetamin er godt kjent i narkotikamiljøet i Røros. Etter ransakelser på flere adresser nylig beslagla politiet både ecstasy og LSD i tillegg til hasj og amfetamin. Bry Deg – Pelle Politibil I januar 2012 ble Anders Aamodt forespurt av forldregruppen ved 7. trinn ved Nordkisa Skole i Ullensaker om politiet kunne prate for elevene ved 7. trinn ved Nordkisa. Her holdt Anne Kathrine Hofseth Gundersen og Aamodt et foredrag om hvordan vi lokalt i Ullensaker jobber forebyggende opp mot ungdom og narkotika, samt litt om nettvett og hvilke utfordringer man kan møte på ungdomskolen. Som takk for hjelpen fikk de denne artige lille bilen. Det er en form for cabriolet, hvor man kan løfta av taket foran ved frontruten. Bilen var fylt opp med deilig sjokolade. Flott å se budskapet på bakskiltet! 2-2012 15 toll Kø av nye stof I desember 2011 kom 8 syntetiske cannabinoider på narkotikalisten. Tollaboratoriet har identifisert ytterligere minst 30 nye stoffer, men de er ikke på listen. TEKST OG FOTO ROAR SELLEVOLL Opptil 100 ganger så potent som vanlig hasj, billig og lett tilgjengelig. Syntetiske cannabinoider sprer seg raskt utover kongeriket. Utfordringen nå er å henge med i utviklingen og sørge for at narkotikalisten oppdateres forløpende etter hvert som nye stoffvarianter dukker opp. GOD KOMPETANSE Tollvesenet sitt laboratorium har på kort tid opparbeidet god kompetanse på å identifisere stoff som går under gruppen ”syntetiske cannabinoider”. Underdirektør Kari Mette Hasmo kan fortelle at antall saker har eksplodert det siste året. –Når våre tjenestemenn vet at det er narkotika, da sendes stoffet til Kripos for analyse. Men når det gjelder ”legal highs” vet man ofte ikke om det kan regnes som narkotika, og derfor blir prøvene sendt til oss, forklarer hun. Åtte nye stoffer kom på listen i 2011, men på ”tollab en” ligger det mellom 30 og 40 tilsvarende stoffer som ikke er på listen. – Det er ofte snakk om ørsmå endringer i molekylstrukturen som skal til for at stoffet får en ny benevnelse og faller utenom narkotikalisten, forteller en litt frustrert underdirektør i Tollvesenet. MANGE OPPGAVER – Vi er gode på å identifisere disse nye stoffene, og oppfordrer alle som trenger bistand til å identifisere nye stoffer om å bruke oss, understreker Hasmo. Hun leder et laboratorium bestående av syv høyt utdannede medarbeidere, hvor identifisering av mulige narkotiske stoffer er bare en av mange oppgaver. Analyser av leker til barn med tanke på giftinnholdet, avdekke om beslaglagte sigaretter er ekte eller falske samt klassifisering av næringsmidler og tekstiler er noen av oppgavene til Tollaboratoriet. – Men det området som har økt mest i omfang de siste årene er uten tvil narkotika og syntetiske cannabinoider, fastslår Hasmo. – Analyseinstrumentet vi har til å analysere dette koster over en million, og den er kjøpt for å brukes, avslutter en engasjert Kari Mette – et av de nyeste medlemmene i NNPF. 16 2-2012 toll ffer Tollaboratoriet holder til i Oslo, og består av syv høyt utdannede kjemikere. Ansvarsområdet er å gjennomføre kjemiske analyser av legemidler, narkotika, doping, alkohol, sigaretter, diesel og andre varer (bl.a. næringsmidler, mineralske produkter, fett, oljer, kjemikalier, 2-2012 17 sverige DOKTOR - reseptuts For første gang er en lege i Sverige blitt dømt for grov narkotikaforbrytelse og det for å ha skrevet ut klassifisert som narkotika. I starten av januar 2012 ble en lege dømt i Stockholms tingrett for grov narkotikaforbrytelse. Straffen ble på 3 år og 8 måneders fengsel. Dette er historien om ”doktor Knark”. TEKST OG FOTO: LENNART KARLSSON, SNPF OVERSATT OG REDIGERT: GEIR FRAMNES – Jeg skal ikke gi noen gift dersom en ber meg om det. Sitatet er en del av en 2400 år gammel skrift. Skriften er trolig forfattet av Hippokrates som anses for å være legekunstens far. Skriften benevnes ofte som Den Hippokratiske Legeed. Grekerne forstod allerede da tydelig at det finnes en fare for at selvdestruktive individer kommer til legen og ber om gift. Dessverre finnes det i dag en hel del leger som later til å ha glemt de gamle grekerne sitt råd. OMFATTENDE TABLETTSALG Allerede i 2009 starter polititjenestemenn på Plattangruppen (red anm. tilsvarende vår ”Plata” i Oslo) å irritere seg over en viss lege. Grunnen er enkel. Legens navn dukker stadig opp som reseptutstedende lege på tabletter klassifisert som narkotika. Tabletter selges så videre i stort omfang av de mest ukjente narkotikaselgerne på Sergels Torg. Politibetjentene jobber frustrert videre i noen år med forhåpningen om at deres innsats på gatenivå skal minske trykket, men det finnes ikke tegn på at utskrivingen av resepter minsker, tvert imot virker det til at den bare øker. Gjentatte klager til Socialstyrelsen gir heller ikke noen effekt. Etter sommeren 2011 tar tålmodigheten slutt hos de innblandede tjenestemenn og –kvinner. Doktor Knark må bort. SPANING MED HEMMELIGE TVANGSMIDDEL Politiet kontakter påtaleadvokat Gunnar Fjaesstad for å diskutere om legen kan anses som skjellig mistenkt for et grovt narkotikalovbrudd. På tross av legens lovfestede rett til å skrive ut narkotika er det i følge politiet åpenbart at utskrivingen av resepter ikke handler om behandling. Det finnes sterke grunner til å tro at utskrivingen skjer i hensikt for å tjene penger. Påtaleadvokat Fjaestad går igjennom politiets hittil samlede bevis og legger til grunn at det er tilstrekkelig for skjellig grunn til mistanke. Tingretten gir tillatelse til spaning med hemmelige tvangsmiddel. Spenningen er stor når tele- og kommunikasjonskontrollen tar til. Alle innblandede innser naturligvis at effekten av det allerede inngripende tvangsmiddelet kommunikasjonskontroll kan forsterkes ytterligere når en avlytter en lege. Nesten umiddelbart viser avlyttingen at legen ikke har noen fortrolige pasientsamtaler på telefon. I stedet kan det rett og slett konstateres at han selger narkotika. KVINNELIGE MEDHJELPERE 18 Under den fortsatte spaningen blir det tegnet et bilde. Legen selger resepter som hentes ut av kjente narkotikamisbrukere. Køen til legens bolig, hvorfra han driver sin virksomhet, er lang. For å hjelpe seg har han to kvinner. Begge er velkjente misbrukere av benzodiazepiner. Litt spøkefullt sagt kan en si at 2-2012 sverige R KNARK steder og misbruker Hos en av medhjelperne fant en oppklippede fentanylplaster ment som brukerdoser. begge fungerer som legesekretærer. Legen og hans sekretærer sikrer at reseptblankettene skrives ut i en endeløs strøm. Spanerne følger reseptmottakerne direkte fra legens leilighet. Resepten ekspederes og tabletter hentes ut. Tablettene havner så på Sergels Torg hvor de selges ukritisk. Den kriminelle sirkelen er sluttet. Beslag av et stort antall tabletter og resepter ble gjort i forbindelse med pågripelsen og ransaking hos de mis- at etterforskningen og påtalemakten har valgt å ta med en god ”sikkerhetsmargin”. Mengden narkotika som doktor Knark har sendt ut på det illegale markedet er enorm. Det kan best beskrives av overlege Britt Wikander som vitnet i rettssaken som forklarte at den mengden narkotika som legen hadde skrevet ut daglig ”skulle räcka till ett helt sjukhus”. UFATTELIG OMFANG Når påtaleadvokat Fjaestad anser bevisene som tilstrekkelig pågripes doktor Knark. Det bildet som nå fremkommer er at legen er en mann som fullstendig har mistet grepet. Leiligheten / kontoret fremstår som et narkoreir. Det er åpenbart at legen selv er misbruker av benzodiazepiner. Hans fysiske tilstand er så dårlig at en innledningsvis er urolige for at avrusningen fra benzodiazepiner skal sette livet hans i fare. De eventuelle journalene som en gang har eksistert ligger utspredt mellom søppel og kleshauger inne i leiligheten. Den påfølgende etterforskningen viser et skremmende bilde. I den perioden som tiltalen omfatter har legen skrevet ut hele 177 255 narkotikaklassifiserte legemidler – 12 400 OxyContin, 491 fentanylplaster og resten benzodiazepiner som Flunitrazepam (red anm. Rohypnol), Xanor, Sobril, Iktorivil og Imovan – på 1075 forskjellige resepter. Man må også da være klar over at dette bare er snakk om en begrenset tidsperiode fra 1. Januar til 18. Oktober 2011 og 2-2012 for et grovt narkotikalovbrudd anses som oppfylt. Til og med medhjelperne ble dømt for narkotikalovbrudd, selv om ikke straffen ble like alvorlig som for legen. De ble dømt for å ha fremskaffet kunder samt for å ha formidlet og fylt ut resepter. En av medhjelperne har opptrådt som ”en forlengende arm” i de perioder når trykket av misbrukere har vært for stort på legens leilighet. FORSETTELIG LOVBRUDD? Det sentrale spørsmålet i etterforskningen og rettsaken blir selvsagt om legen har handlet med forsett. Legen selv oppgir at han har vært et offer for omstendighetene. Han sier til sitt forsvar at han nærmest har blitt truet og tvunget av misbrukerne til å skrive ut resepter. Bevisene i spaningsmaterialet gir et annet bilde. Legen har tydelig vært klar over at de narkotikaklassifiserte legemidlene selges videre. Sentrale bevis rundt forsettet vil være overhørte og avlyttede samtaler. Der fremgår det at legen kjenner til at ”pasientene” videreselger tablettene. Han benytter seg til og med av denne kunnskapen når han forhandler med enkelte rusmisbrukere om deres betaling for resepten. En annen omstedighet som styrker forsettet er legens uforsvarlige behandling av reseptene. Han har gitt ut blanko-resepter, som siden har blitt fylt ut og ekspedert av misbrukerne. Retten satte ingen lit til legens forsvar om at han har følt seg truet av misbrukerne. Forsettet EN JURIDISK PRINSIPPSAK Legen ble dømt for grovt narkotikalovbrudd i tingretten. Etterforskningen og dommen er til en viss grad unik i svensk rettshistorie. Tidligere har man i prinsipp holdt de uforsiktige og hensynsløse legene utenfor rettssystemet. I dette tilfellet er det åpenbart at det er snakk om ren kriminell virksomhet gjemt bak en legeidentifikasjon. Etterforskningen viser at legenes foreskrivingsrett av resepter ikke fritar dem for ansvar jamfør narkotikalovgivningen, når et forsett kan bevises. Legen anket tingrettens avgjørelse og ankeforhandlingen i Svea hovrätt (red anm: tilsvarende den norske lagmannsretten) avholdes i disse dager. Følgende av denne saken kommer til å bli tydelige. Flere leger kommer til å bli dømt for narkotikalovbrudd. I skrivende stund sitter enda en Stockholmslege pågrepet for narkotikalovbrudd. Etterforskningen og den rettslige prøvingen av den saken vil bli rapportert om ved en senere anledning. 19 sverige Overforskrivning av resepter: En milliardgeskjeft Saken om Dr. Knark baner vei for muligheten til å straffeforfølge helsepersonell i Sverige. Nils René, Inspektør ved den Svenske Socialstyrelsen region syd er glad for at leger og helsepersonell må betale prisen for uvørden og kriminell oppførsel. TEKST: GEIR FRAMNES Frem til idag har fratakelse av retten til å praktisere som lege eller sykepleier vært ”den sterkeste medisinen” som Den Svenske Socialstyrelsen har kunnet slå i bordet med. I tillegg praktiseres en innskrenking av foreskrivingsretten av spesielle legemidler som for eksempel narkotiske stoffer, samt en praksis med prøvetid på inntil tre år. GOD GAMMEL ÅRGANG I Sverige har en kommet frem til ulike faktorer som later til å gå igjen blant helsepersonellet som har en overforekomst av reseptutstedelser. – I all hovedsak er det snakk om eldre privatpraktiserende menn, selv om vi også hadde et tilfelle med en 80-år gammel kvinne fra Malmø som også fattet vår interesse sier, Nils René. Apotekene har varslingsplikt og det var nettopp de som til slutt varslet Socialstyrelsen om en 80-år gammel kvinne som drev privatpraksis hjemmefra. Hennes enorme reseptforskrivning alene hadde kostet region Skåne 650 000 svenske kroner i løpet av ti måneder. Varsellampene blinket og hun ble satt under lupen. Etter hvert viste det seg at kvinnen som primært hadde skrevet ut Tramadol og Xanor hadde skrevet ut 365 ulike medisiner på bare ti måneder. Socialstyrelsen gikk inn og kontrollerte reseptene som viste en høy forekomst av feildaterte og feilutfylte resepter. Det ble besluttet journalgransking og det kom frem karakteristikker av kvinnens virksomhet som: ■ Virksomheten preges av polyfarmasi, overforskrivning og opprettholdelse av misbruk ■ Beroligende og narkotisk klassifiserte midler skrives ut uten ettertanke ■ Pasientene virker til å få det de vil ha ■ Journalene er mangelfulle og dårlige 20 Socialstyrelsen ønsket å kontrollere den 80-år gamle kvinnen, men hun hevdet å være for syk til å motta besøk og prøvde å spille Socialstyrelsen et puss ved å si at ”virksomheten dessuten hadde opphørt”. Det varte ikke lenge før den aldrende kvinnen igjen var i full sving. Det ble foretatt en ny reseptkontroll og ny begjæring om innsyn i legens journaler. Kvinnen var nølende med å gi ut journalene. Situasjonen framstod som fastlåst og Socialstyrelsen følte seg handlingslammet i arbeidet med å få stoppet den gavmilde legen. Overraskende nok var det til slutt hun selv som etter et sykebesøk, hvor hun var blitt behandlet for kognitiv svikt og demens, som gav Socialstyrelsen det nødvendige grunnlaget for å tilbakekalle hennes tillatelse til å praktisere som lege. – Kvinnen er bare ett av mange eksempler. En annen interessant risikofaktor er at de fleste av dem som gjør dette praktiserer som ortopeder eller psykiatere. Når en tenker etter er det helt logisk ettersom de gjennom sitt daglige virke ofte skriver ut denne typen legemidler, forteller en engasjert René. Eget misbruk i form av narkotika, alkohol, spill eller sex er også en risikofaktor i tillegg til at en ser at de fleste av de undersøkte legene er ”sjenerøse” med å skrive ut resepter og at de til dels opererer på tvers av fylkes- og kommunegrensene. STORE SAMFUNNSKOSTNADER – Mange av legemidlene som blir foreskrevet er ekstremt kostbare, og det er de svenske skattebetalerne som betaler for dette. Noen av veksthormonene for eksempel koster 60 000 kroner per ekspedisjon, sier Nils Renè. Den svenske Missbruksutredningen av 2010 (Gerhard Larsson) viser at misbruket koster det svenske samfunnet ufattelig store penger årlig. Alkoholmisbruket i Sverige er i undersøkelsen regnet til å koste 66 milliarder svenske kroner, narkotikamisbruket 60 milliarder kroner og legemiddelmisbruket 20 milliarder årlig. Spørsmålet blir hvor store de samme tallene er i Norge. TILSYN AV HELSEPERSONELL I NORGE Mens det er Socialstyrelsen som tar seg av tilsynssaker i Sverige er det Fylkesmannen som i første omgang fører tilsyn med helsepersonell og virksomheter innenfor helsetjenesten i Norge. I saker av mindre alvorlig karakter kan Fylkesmannen påpeke pliktbrudd og gi veiledning til helsepersonell og virksomheter. Det er bare Statens helsetilsyn som kan gi administrative reaksjoner og pålegg. Tenkelige tilsynssaker gjelder helsepersonell som overforskriver legemidler/narkotiske preparat, misbrukende personell, fysisk eller psykisk sykt personell, inkompetente personell eller personell som begår kriminalitet. Aktuelle legemidler: Benzodiazepiner: ■ Flunitrazepam (Rohypnol) ■ Oxascand, Sobril ■ Iktorivil, Stesolid ■ Xanor Sovemedisiner: ■ Imovane, Zopiklon ■ Stilnoct, Zolpidem Analgetika: ■ OxyNorm, OxyContin ■ Fentanyl, Norspan, Temgesic ■ Tramadol, Nobligan, Ketogan, Treo comp, Morfin, Kodein Kilde: Svenska Socialstyrelsen 2-2012 sverige Money goes up shit runs down Et av Sveriges største nettverk på salg av internettstoffene Mefedron og MDPV ble slått i stykker. Hele elleve personer ble dømt i saken, og fikk til sammen 22 år da endelig dom var avsagt i høyesterett. AV KJETIL VILKENSEN Den 30. mars i 2010 får "Gatulangningsgruppen" (GG), en sivil enhet på jobb i Stockholm, øye på en kjenning. Ikke visste de at denne observasjonen var starten på en av de største straffesakene hos Söderortspolisen. Kjenningen, Aleks, hadde de tidligere kontrollert da han hadde bestilt en større postleveranse av kjemikaler benyttet til produksjon av Research Chemicals. Politiet gikk den gangen slukøret hjem da kjemikaliene ikke var klassifisert som narkotika på dette tidspunktet. Men nå hadde de flaks. Aleks er tydelig nervøs når politiet legitimerer seg og han roter rundt i lommene sine. Tjenestemennene griper inn og oppda- 2-2012 ger at han prøver febrilsk å demontere mobiltelefonen sin samt destruere sim-kortet. Grunnlaget for skjellig grunn til mistanke er lagt. Følgende smser dukker opp: "…I have some question about Mephedrone: How much does 1 kilo cost? How much does 10 kilo cost? How much can you ship at once?…" "sir, very frankly for your 1 kilos quantity we must send by at least two batch. If send by once, maybe the aim is too big. We think saftey is the most important for both sides.” BINGO Bingo!! De beslutter å ransaker bopel. Han har ingen forklaring på hvorfor han prøvde å ødelegge telefonen, og kan heller ikke gjøre rede for de 28 000 kr Aleks har i cash i lommen kan han heller ikke gjøre rede for. Bilen han var i ferd med å sette seg inn i er en Range Rover Sport til en verdi av 890 000 SEK. Aleks er ikke i arbeid, og bilen er også registrert på moren, Larissa. Hjemme på bopel påtreffer GG hans samboer, Emilie, sammen med deres en måned gamle sønn. En laptop står påslått i stuen, sider med pengetransaksjoner og mailkorrespondanse ligger fremme, samt inter- nettsiden www.mephedrone.cc er slått opp. Men Emilie smeller igjen lokket på labtopen og den logger seg ut. "Ingen" kan passordet, og Emilies oppførsel gjør at patruljen pågriReseach Chemicals - samlebetegnelsen på designerdop som blir laget og markedsført med tilnærmet samme molikylære strukturer som de man finner på narkotikalisten. De er gjerne ennå ikke klassifisert som narkotika, på tross av veldig lik rusgivende effekt. Lite eller ingen forskning har blitt gjennomført på disse preparatene, så brukerne må selv skaffe seg sine egne erfaringer ved testing og kunnskapsinnhenting osv, derav navnet "Research Chemicals." Mefedron - har en sentralstimulerende effekt og er syntetisk fremstilt. Stoffet kom på den norske narkotikalisten 24.03.10, sammen med blant annet GBL. Stoffet har molekylstruktur som minner om designerdop og gir rus tilnærmet blandingen av amfetamin og kokain. Det kan røykes, svelges, inhaleres eller injiseres og selges primært på nettet i form av pulver, tabletter eller kapsler. MDPV - er et psykoaktiv stoff som også blir solgt på nettet som et designerdop. Det er tre ganger så potent som ritalin og kalles ofte for PV eller PeeVee. 21 sverige GRISKHET OG MISUNNELSE En periode inn i etterforskningen kommer det fram opplysninger om at Aleks skal ha gravd ned 2 millioner kroner på Hellasgården utenfor Stockholm. Stefar George skal også vite om dette. Man beslutter ransaking også her, og George blir meget nervøs ved politiets ankomst. Han har i tillegg 98 000 kr pakket inn gladpack i lommen sin. Man benytter seg av valutahund som søker området i timesvis, men desverre uten resultat. Pengene har trolig blitt gravd opp igjen av noen imlipserte, og blir aldri funnet senere heller. Over lengre tid hadde operasjonen til per henne også. Man finner overføringskvitteringer, ytterligere 50 000 i kontanter og nøkler til forskjellige postbokser i leiligheten. Noen av overføringene er gjort av Hampus og Hassan, to personer som senere blir veldig aktuelle i saken. Men ingen narkotika blir funnet. Heller ikke i bilen. Selve leiligheten eies av Aleks mor Larissa og hans stefar George. De bor på Hellasgården et stykke unna og driver en café i kommunens regi. De blir også snart interessante for politiet. Man får sporet postboksene og første beslaget er et faktum, 1 kilo Methylon! Boksen og postforsendelsen kan knyttes til Hampus, som pågripes den 31 mars. Hjemme hos han blir det ytterligere beslaglagt 400 gram MDPV! Man får også etterhvert bekreftet hvem Hassan er. Ved ransaking i hans leilighet påtreffer de Lars, som forsøker å kvitte seg med 500 gram Medefron ut vinduet, men dette blir dog oppdaget. LUSELØNN 22 En annen av postboksene står på en Pernilla. Her finner man ytterligere pakker, adressert til henne. Et nytt beslag på 500g med ukjent pulver blir gjort. Den 1. april pågripes Pernilla på arbeidsplassen sin, og hun er samarbeidsvillig og svarer på spørsmålene politiet stiller henne. På bopel har hun ytterligere Mefedron og MDPV, ca 1 kilo til sammen. Uoppfordret forteller hun at hun også har narkotika i et fellesskap på jobben, etter instruksjon fra Aleks. Det viser seg at Pernilla selv tidligere har kjøpt av Aleks sitt internettsalg, og er nå blodfersk i nettverket. Hun er hentet inn som kurer og pakker, og i de 14 dagene hun har drevet business, har hun hentet 2-3 pakker på posten for Aleks. Dette får hun skarve 2 000 for hver gang. Hver pakke er på 0,5 kilo til 1 kilo, og hun veier, pakker og sender ut fra sin leilighet, der hun bor sammen med en venninne og sin mindreårige sønn. Pernilla var fullt klar over at hun fikk luselønn mens Aleks dro inn millioner, men da hun klaget fikk hun til svar fra ham: "money goes up, shit runs down!" Aleks er nemlig ekstremt grisk, og hadde så mange millioner at han til slutt bare veide pengene istedet for å telle dem. Bunker på cirka 100 000 kr ble pakket inn i gladpack og gjemt unna. Flere pågripelser finner sted og sakens omfang og beslag vokser stadig. Flere etterforskere blir satt på saken. Totalt åtte personer er nå pågrepet. MILLIONENE RULLET INN Opplegget til crewet var at de solgte kun Mefedron og MDPV, såkalte Research Chemicals, gjennom internettsidene www.rc-traders.com og www.mephedrone.cc, begge tilhørende Aleks. Pengene strømmet inn og alt Aleks måtte gjøre var å overvåke undersåttene sine mens han betalte dem knapper og glansbilder. Selv ikke Emelie fikk del i rikdommen. Hun måtte spise microbølgeovn-mat og passe deres felles barn mens Aleks kunne smykke seg med Rolex-klokker til 100 000 kr. Aleks troner alene på toppen, han styrer med griskhet mens millionene rullet inn. Under seg tar Hampus først imot narkotikaen fra ulike postbokser. Han oppbevarer den og pakker i mindre forsendinger. Pernilla kommer inn i denne rollen etterhvert, da Hampus sparkes grunnet sitt eget narkotikamisbruk og slurvete arbeid. En eks av Aleks, Johanna ble også med i "bedriften". Hun var mer proff og sendte også ut følgende mail til kunder som hadde blitt offer for Hampus oppførsel: "Vi har haft några allvarliga interna problem inom företaget och har därför inte kunnat skicka ut några beställningar den här veckan och inte heller svara på några mail. Alla problem är lösta nu och alla beställningar kommer att skickas ut i dag (torsdag). Vi är hemskt ledsena att detta har hänt och eventuella problem det kan ha orsakat våra kunder. Vi utlovar kompensation till alla drabbade kunder". Aleks gått som smurt. Internettsider ble opprettet, varer blir handlet inn fra Kina av Aleks selv og etterspørselen etter narkotika var stor. Men alle andre praktiske gjøremål satte han bort. Noen vedlikeholdte hjemmesidene, tok imot bestillinger, besvarte e-poster og kontrollerte at betalingene kom inn. Noen leide postbokser og hentet innkjøpte varer der ifra, oppbevarte og pakket narkotikaen i poser på kundens bestilling. Men korthuset raste sammen da griskhet og misunnelse tok overhånd. Hans arroganse og urettferdige behandling av sine samarbeidspartnere gjorde veien lett til å spikre ham i avhør, lojaliteten var ikke-ekisterende. Totalt beslag i saken ble: Ca 1.500 gram Metylon Ca 1.200 gram MDPV Ca 1.500 gram Mefedron Grensen på grovt narkotikalovbrudd for Research Chemicals startet på 15g i Sverige ved dette tilfellet. TILTALE Etter ca 10 måneders etterforskning ble det endelig klart for tiltale. Hele elleve personer ble tiltalt og samtlige dømt, fra mindre bøter og opp til mange års fengsel, Aleks fikk 7 år. Etterforskningen ble meget omfattende, med 3.500 sider og ca 200 avhør. Dessverre ble dommene justert kraftig ned i siste instans, Högsta Domstolen. Men alt i alt hadde politiet knust et helt nettverk av kriminelle, tatt bort en sentral leverandør av Research Chemicals på internett og gjort et stort narkotika- og pengebeslag. 2-2012 russ Tromsørussen bryr seg! På utdanningskonferansen på Gardermoen i oktober fortalte Torbjørn Nervik fra Haugland litt om deres opplegg med Bry Deg Russ. AV NNPF TROMS For lokallaget i Troms virket dette veldig spennende og ikke minst nyttig. Tidligere år har politiet i Tromsø hatt et tjue minutter langt innlegg for russen. All erfaring fra Tromsø tilsa at det var på tide å prøve noe nytt. På nyåret tok Troms lokallag kontakt med Torbjørn Nervik i Haugaland for å få litt nærmere info rundt dette prosjektet. Samtidig ble det opprettet et samarbeid mellom Troms lokallag og Tromsø politistasjon ved Forebyggende gruppe. Målet var å få lagd et prosjekt som kunne være med på å hindre uønskede hendelser fra russen sin side og ikke minst det å ta vare på hverandre. Med bakgrunn i prosjektet til Haugaland samt lokale tilpasninger fra Troms, ble resultatet til slutt et Bry Deg foredrag for russen i Tromsø hvor det også ble lagt inn forventninger og ”spilleregler” for russen. I februar ble russestyret i Tromsø innkalt til møte på Tromsø politistasjon. Til stedet på møtet var russestyret, som igjen består av presidentene ved de seks videregående skolene i Tromsø, leder for politiets forebyggende gruppe Anita Hermandsen og lokallagsleder Kenneth Helberg. Lokallaget hadde på forhånd lagd et skriv som ble undertegnet av alle og tatt med til ledelsen på de respektive skoler. Kort fortalt stod det i skrivet at politiet og NNPF Troms ønsket to skoletimer i uka før russetida for å snakke med russen og at timene 2-2012 skulle være i undervisningstiden. Det siste for å forsikre oss at flest mulig av russen ville være til stede. Dette nådde fram til alle skolene og vi fikk satt av to timer i undervisningstiden på alle seks skolene i Tromsø. I løpet av den siste uka før russetida ble det derfor gjennomført Bry Deg Russ foredrag av Anita Hermandsen og Kenneth Helberg for alle skolene i Tromsø. Et av delmålene med foredraget var å utfordre russen til å ta et standpunkt mot narkotika. Utfordringen lå i at de som hadde russebiler skulle få et stort Bry Deg klistremerke for å ha på bilen. Lokallaget i Troms fikk derfor sponset 10 store Bry Deg klistremerker av et lokalt firma. Målet var å få en russebil pr skole til å kjøre med Bry Deg logo. Responsen fra russen i Tromsø var helt enorm og det førte til ta vi måtte få trykt opp flere klistremerker. Opptellingen etter foredragene viste at 31 russebiler i Tromsø kjører rundt Bry Deg logo! Dette førte igjen til stor oppmerksomhet fra lokal media. I tillegg holdt politimesteren en appell til russen hvor han fikk fram hvor viktig det var å ta et standpunkt mot narkotika samt viktigheten av å ta vare på hverandre, spesielt i russetida. Tilbakemeldingene fra russen er veldig positive. De har lagt seg på minnet mye av det som ble sagt i foredraget og tilbakemeldingene går på at de føler et ekstra ansvar med å ha Bry Deg logoen på bilen. Og i russetiden har det vært særdeles få uønskede hendelser. Om dette har noe med Bry Deg foredraget å gjøre, vites ikke. Men en ting er sikkert; det nytter fortsatt å bry seg. Ringsakerrussen bryr seg! Se side 10 23 reise Tidligere frontfigur i Turboneger, Hans Erik Dyvik Husby rettet sterk kritikk mot Norges legemiddelassisterte rehabilitering under sitt foredrag på OSLO NNPFs lokaldag. Selv måtte han til slutt reise over grensen for å gjennomføre en omstridt behandling før han var rus- og medikamentfri. Dette etter flere tiår som narkoman, på og utenom scenen. TEKST OG FOTO KJETIL VILKENSEN – Jeg kunne sitte i intervju med VG eller Dagbladet og fortelle om hvor kult det var å være rockestjerne, for så å stikke ned på Plata og kjøpe et sårt trengt skudd med heroin. Sånn kan man ikke holde på i lengden og etterhvert sprakk fasaden, innledet Dyvik Husby. 24 Hvorfor bruker man narkotika? Det bare ble sånn, man trenger å fylle et tomrom, man kjeder seg eller er lei seg. Forklaringene er mange. Uansett koker all rusmisbruk ned til følgende, ifølge Dyvik Husby; – Man vil føle seg bedre enn man gjør akkurat nå. Dette gjelder for hele spennet, fra paracet til heroin. For hans del startet det helt tilbake i seksårsalderen, på bursdagen hans den 15. juni 1978. Moren hans dør av brystkreft denne dagen. Livet blir aldri det samme, en mørk flekk vokser i ham, den blir større og større. Ettersom årene går tenker han mye på døden, blir deprimert og sint på alle som ikke forstår. 12 år gammel begynner han å sniffe lim og stjele piller. Sobril, valium og rohypnol. På TV ser han alle de kule Hollywoodfilmene hvor narkotika var glamorøst og tøft. Selve bruken ble fremstilt som et rituale, noe sexy, mystisk og mørkt blir glorifisert gjennom filmene. Dyvik Husby elsker filmene, og drømmer selv om å bli rockestjerne. Få alle damene og kjøre fet bil. Gå ned røde løpere, nyte livet i det offentlige. Han bestemmer seg for å bli som de store, men da måtte han først leve som de store. Senere i oppveksten blir det mye eksperimentering med narkotika. Dyvik Husby tilhører et undergrunnsmiljø i Oslo hvor en illegal ungdomskultur frister med alt fra hasj til syre. Han har tredagers kjør på ecstacy, for så å røyke seg ned på hasj når mandagen og angsten kommer snikende. Han sliter med å fullføre skole, og går på trygd. Under hasjtørken tidlig på 80-tallet skyter han sitt første skudd med heroin, billig som det var på den tiden. Han er narkoman, fulltidsjunkie . Parallelt med dette blir han rockestjerne i bandet Turboneger. DOBBELTLIV OG COCKTAILS Dyvik Husby hadde snudd om på en velkjent dans i rampelyset, han gikk fra å være junkie til å bli rockestjerne! Her startet derimot en ny utfordring: Han måtte lære å leve to liv. Ett som kjendis og teatralsk rockestjerne på storslåtte scener verden rundt, mens privatlivet bestod av narkotikamisbruk, skam, skyldfølelse og løgner. Det var en tap-tap situasjon som ble vanskelig å holde skjult, og det skulle ikke vare lenge før fasaden sprakk. I 1998, etter en turne i Spania, la bandet opp, rusmisbruket tok overhånd. Dyvik Husby drar til Nord-Norge og bosetter seg i Bodø i ett år for å komme seg unna narkotikaen. Men å flytte til heroinhovedstaden i Nord-Norge viste seg å bli et dårlig valg. Selv under tørkeperiodene på heroin skrev bare fylkeslegen gladelig ut Dolcontin, så tomrommet skulle fylles. Dyvik Husby bodde videre fire år i Lofoten. Her kom hjemmesykepleieren på døra hver morgen kl 08:00 og serverte rohypnol og dolcontin, det måtte jo til for å bli "rusfri". Etterhvert kom han seg på metadon, og bandet gjorde comeback i 2002. Karrieren tok fart igjen og det var gikk på sett og vis sammen med metadonen. 2-2012 reise NOE MANGLET Måtte til Sverige for å bli rusfri Men noe manglet. Dyvik Husby kjente seg deprimert og nedfor, og gikk igjen til legen. Her fikk han beskjed om at det ikke skyldtes metadonen. "Du har en kjemisk ubalanse i hjernen som gjør at du er depressiv", fortalte legen, og skrev ut en masse antidepressiva. Dette gjorde bare vondt verre og da selvmordstankene kom, kjente han at han måtte tilbake til gatestoffene for å få det bra igjen. Da gikk Dyvik Husby på både crack, metadon og antidepressiva, en cocktail som gav han psykiske problemer og resulterte i et opphold på psykiatrisk avdeling. Her ble Dyvik Husby erklært psykotisk. Sekken med problemer svulmet, men løsningen var endelig kommet. Et nytt fantastisk tilbud hadde landet hos LAR, det var fransk og det het subutex. Men dette hjalp heller ikke, og han fortsatte sidemisbruket med alkohol og kokain. Ingenting funket, han ville ikke bli hos LAR. Dette ble starten på et to års langt mas om å få lov til å slutte med legemiddelassistert rehabilitering. – Det er store penger i LAR medisiner, og farmasiindustrien er big business. Det er ikke penger i "frisk" men det er veldig mye penger i "uhelbredelig syk". Hvem tjener på 2-2012 at det bare skrives ut mer medisiner? Jeg følte de bidro til å holde meg i medikamentog ruskjøret, ikke det faktisk å hjelpe meg ut av det fortalte Dyvik Husby. NOK VAR NOK Klimaks var nådd. Nok var nok. Han måtte komme seg unna og tenkte nytt. – Det skjøre øyeblikket hvor en bruker er motivert der og da, må man gripe sjansen, og ikke møte dem med en venteliste. Jeg ville bli rus- og medikamentfri. Dette utsagnet var det vanskelig å komme til rusmiddelomsorgen med. Her var svaret nemlig: – Nei, det klarer du ikke, det er ikke det vi driver med her. Dyvik Husby måtte til Sverige. Til Narconon, et omdiskutert og kritisert behandlingsprogram som ikke har fått innpass i Norge. Men han ble rusfri, og har vært det siden. Tjue norske ungdommer har vært gjennom programmet og klart seg. Det er ni norske ungdommer inne nå, og ingen har sprukket. Dyvik Husby bor selv åtte kilometer fra Narconon i Skåne og er ikke i tvil om hvilken behandling som fungerer, og hvilken som gjør deg til en evig misbruker. Narconon Et internasjonalt behandlings- og rehabiliteringsprogram for narkotika- og alkoholavhengighet. Ikke godkjent av myndighetene i Norge som behandlingsprogram, men det finnes ca 200 sentre internasjonalt Stiftet i 1966 og er basert på L. Ron Hubbards oppdagelser L. Ron Hubbard startet også scientologikirken og var en annerkjent forfatter Behandlingen minner mye om hva et nytt scientologimedlem må gjennom Teknikker som benyttes er medikamentfrie Man avruses gjennom blant annet trening, badstue, vitamintilskudd Narconon-programmet behandler både den mentale og fysiske svekkelsen fremskyndet av stoffmisbruk, men også alle grunnene til at en person begynner med stoff i utgangspunktet. Narconons suksessrate er ikke bare verdens høyeste, men den er fire ganger bedre enn gjennomsnittet på verdensbasis. En behandling koster 200.000 SEK fra start til slutt, og det oppgis at ca 79% blir rusfrie. 25 kronikk Et rungende nei - Vi kan nå konstatere at legaliseringstilhengernes idé om samme regler for narkotika som for alkohol og tobakk ikke har støtte. Det er ikke faglige argumenter for legalisering av narkotikabruk, og land som har eksperimentert med legalisering eller avkriminalisering har fått problemer. Dette fremgår av høringsrunden etter Stoltenbergutvalgets narkotikautredning, der Norges samlede fagekspertise, mer enn 100 høringsinstanser, har avgitt uttalelse. Bildet som forøvrig trer frem er at narkotikasituasjon i Norge er i forsiktig bedring, at politiets og tollvesenets innsats bør forsterkes, og at minnelige tiltak overfor ungdom bør skje på rettslige premisser. Kort sagt: En klar majoritet ønsker verken legalisering eller avkriminalisering av narkotikabruk I Norge. Narkotikastatus pr 2012 er at antall overdosedødsfall er redusert. Bruken av heroin har gått ned 20-30 prosent de siste 10 år. Bruken av cannabis går svakt ned, og antall unge mennesker som har forsøkt cannabis 26 går sterkt nedover. Den sterke økingen i bruk av kokain er stanset. Norsk Narkotikapolitiforening med sine 2600 medlemmer hvorav 350 fra tollvesenet, har fulgt utviklingen tett, og kan konstatere at situasjonen langt fra er helsvart. På ett område er det sterk grunn til bekymring. Det gjelder de nye syntetiske stoffene, ofte kalt «legal highs». Bruken av disse er økende, og det er registrert 600 internettbutikker i Europa. I 2011 ble 8 nye stoffer tatt inn på narkotikalisten. Det er bra, men når 100 nye stoffer er identifisert de tre siste år, må tempoet opp når det gjelder å få de nye stoffene inn på listen. Vi må også få bestemmelser som erstatter derivatregelen, som Høyesterett har påpekt at ikke kan brukes overfor alle nye stoffer på markedet. I 2010 var det 248 narkotikadødsfall i Norge. Antall narkotikadødsfall på verdensbasis er ca 200 000 pr år. Dødsfall forårsaket av alkohol, tobakk og legale psykoaktive stoffer er ca 7,5 millioner pr år, dvs nær 40 ganger høyere. Narkotika er forbudt vare i AV BJØRN RØSE. TOLLDIREKTØR OG METTE ROOTH, LEDER I NORSK NARKOTIKAPOLITIFORENING tilnærmet alle land, mens alkohol, tobakk og psykoaktiva er legale handelsvarer. Ifølge FNs narkotikakontor inneholder disse tallene det aller beste argumentet for en restriktiv narkotikapolitikk. Legaliseringstilhengerne har forsøkt å skape inntrykk av at straff for narkotikabruk, endog første gangs bruk, er årsaken til at det sitter så mange narkotikadømte i norske fengsler. I virkeligheten forekommer det knapt at første gangs narkotikabruk resulterer i ubetinget fengselstraff. Produksjon, smugling og omsetning straffes imidlertid hardt, og slik skal det være. Mange av høringsinstansene sier klart og tydelig at tiltak overfor narkotikabrukere bør håndteres av politi, påtalemyndighet og domstolene. Videre at også minnelige reaksjoner bør skje på rettslige premisser. Vi mener alternative reaksjoner for ungdom bør støttes; for eksempel betinget påtaleunnlatelse på vilkår av fremtidig rusfrihet. At dette gir gode resultater bekreftes av HOPE - prosjektet, 2-2012 kronikk til legalisering som kombinerer utsatt straff med klare betingelser og lynrask reaksjon i tilfelle brudd på betingelsene. Det er grunn til å merke seg høringsuttalelsen til det Kriminalitetsforebyggende Råd som sier at «straffebestemmelsene representerer en viktig normgrense, ikke minst med tanke på mindreårige brukere av narkotika», samt uttalelsen til Justisdepartementet som sier at «vi må vise tydelig at besittelse og misbruk i ungdomsgrupper møtes med klare sanksjoner. Det er neppe tvil om at mange unge mennesker innretter sin adferd etter samfunnets rammer og sanksjoner». Legaliseringstilhengerne satser på uforpliktende avtaler og på helsevesenets behandling. De begrunner dette blant annet med høye kostnader i justissektoren. At god behandling er viktig, er vi helt enige i. Argumentet om kostnadene i justissektoren fremstår imidlertid som for lite nyansert, og må vurderes i det perspektiv at også behandling er dyrt – med kostnader på opptil kr 2 500 kroner pr døgn, og med frafall I behandlingsperioden på så mye som 70 prosent. På ett punkt er det full enighet mellom tilhengere og motstandere; det er at forebygging er avgjørende, og at hjem og skole er de sentrale forebyggingsarenaer. «Det nytter å bry seg». 80 prosent av høringsinstansene som svarte på spørsmålet, sa «ja» til forsterket innsats fra politi og tollvesens side. Prismekanismene gjelder også narkotikamarkedet. Jo større beslagene er, jo høyere blir prisene, og jo lavere blir risikoen for at ungdom begynner å bruke narkotika. Alternative tiltak overfor sterkt avhengige brukere står ikke i motsetning til resolute reaksjoner mot ungdom i faresonen, som er den aller viktigste målgruppen. Hvert enkelt lands politi og tollvesen klarer bare å stanse en del av narkotikaen som passerer egen landegrense. Men narkotikaen fraktes over mange landegrenser, for eksempel heroin fra Afghanistan, cannabis fra Nord-Afrika og kokain fra Sør-Amerika. På alle grensene gjøres det beslag. Dersom man hadde summert alle beslagene langs hele ruten, ville man sett at toll og politi klarer å stanse mellom 40 og 50 prosent av narkotikaen som har Norge som endemål. Det er ganske bra. Vær også klar over de negative ringvirkningene. Dersom man liberaliserer bruk av narkotika, vil det samtidig bli vanskeligere for toll og politi å stanse smugling og omsetning. Når man leser høringsvarene fra de rusavhengige og deres organisasjoner, kan man ikke unngå å bli grepet. Det sterkeste inntrykket gjør høringsuttalelsen til Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO som sier at «en liberalisering av rusmidler er det motsatte av verdighet for folk som flykter ifra seg selv gjennom rusmidler det er fortsatt mange mennesker som ikke eksperimenterer med narkotika fordi det er forbudt». Les selv og bli overbevist om at legalisering eller avkriminalisering ikke er veien å gå, og at norsk narkotikapolitikk er mye bedre enn sitt rykte. Nederland stenger dørene for hasjturister København fikk nei til cannabisforsøk I et forsøk på å få bukt med de kriminelle gjengene som selger hasj og marihuana, sendte bystyret i København en søknad til justisminister Morten Bødskov der de ba om å få prøve ut en ordning med lovlig omsetting. Men hos Bødskov falt ikke ordningen i smak. I avslaget skriver justisministeren at cannabis er forbundet med en rekke skadevirkninger, og at en forsøksordning med lovlig omsetting innebærer økt tilgjengelighet, og dermed sannsynligvis også økt forbruk. – Regjeringen ønsker på denne bakgrunnen å ikke åpne for muligheten for en slik forsøksordning, skriver justisministe2-2012 Turister som passerer grensa til Nederland, blir nå møtt av en spesiell hilsen: Ingen myke stoffer til salgs. Nye regler, ingen stoffer, lyser det på elektroniske skilt langs innfartsårene til byer i det sørlige Nederland. Fra 1. mai ble det forbudt å selge hasj og marihuana til turister i tre av grenseprovinsene i landet som er kjent verden over for sin liberale narkotikapolitikk. Til nå har alle over 18 kunnet handle små kvanta cannabis på såkalte coffee shops – uansett hvor man kommer fra. Heretter må alle nederlandske innbyggere registrere seg for å få et såkalt cannabis-kort, som gir adgang til hasjsjappene, som heretter blir et lukket område for turister. Har man ikke adresse i Nederland, er det adgang forbudt. Planen er å følge opp forbudet i hele landet til neste år. Forbudet har ikke uventet møtt massiv motstand fra coffee shop-eiere og cannabis-lobbyen, men inntil videre har de ikke lyktes med å få omstøtt loven. 27 nye stoffer «Fremtiden Den er bare ikke så utbredt Dette sitatet fra Wiliam Gibson kan illustrere utviklingen innen narkotikamiljøene for tiden. Åtte syntetiske cannabinoider ble rett før jul oppført på narkotikalisten i Norge. Dette er stoffer som til en vis grad kan sammenlignes med hasj og marihuana når det gjelder virkning, rus og skadepotensial. AV LARS HOLMEN Stoffene har vært i omløp i Norge i lang tid og er bare åtte av en liste på flere hundre tilsvarende stoffer som både er tilgjengelige, og vil bli tilgjengelige i løpet av de neste par årene. I løpet av de siste 30 årene har de ulike stoffene som har vært i narkotikamiljøene holdt seg forholdsvis konstant. Varianter som amfetamin, hasj, kokain og heroin har vært, og er fortsatt gjengangere i beslagsstatistikken til så vel politi som tollvesen. Riktignok har det dukket opp et og annet nytt stoff, men de fleste har vært svært likt eller nært beslektet med allerede kjente stoffer. Nittitallets oppblomstring av ulike fenetylaminer og tryptaminer i form av ecstasytabletter, og utbredelsen av GHB i enkelte miljøer var av de mest spektakulære nyhetene. I løpet av de siste fem årene har bildet imidlertid endret seg dramatisk, og verre skal det bli om vi skal tro en av innlederne på vårens store konferanse om nye syntetiske stoffer, Dr. Ana Gallegos. Konferansen ble arrangert i Budapest 12.-14. mars i år og var i regi av EMCDDA og Recreational Drugs European Network (ReDNet). 28 EMCDDA er EU sitt organ for å overvåke narkotika og narkotikaavhengighet i Europa. Alle EUs medlemsland pluss Norge, Kroatia og Tyrkia er medlemmer av organet. Arbeidet styres fra Portugal og skal fungere som en hub for formidling av informasjon om alle deler av narkotikasituasjonen i Europa. En del av denne jobben handler om å ha ansvaret for å implementere et system for tidlig varsling av viktige nyheter og endringer i narkotikamarkedet. (Early 2-2012 nye stoffer er her ennå» Foto: Roar Sellevold Warning System on new psychoactive substances). Siden 1997 har EWS fanget opp 171 ulike stoffer i omløp. ■ ■ ■ ■ ■ Fenetylaminer 43 siden 1998 Tryptaminer 24 siden 1998 Piperaziner 13 siden 2004 Cathinoner 39 siden 2005 Syntetiske cannabinoider 52 siden 2008 Tall fra 2011 viser at mer enn 6 av 10 unge mennesker i EU har brukt internett for å søke etter kunnskap om illegale narkotiske stoffer og narkotikabruk generelt. Likevel viser undersøkelsen at kun 7 % av de som faktisk har brukt ”legal highs” hadde bestilt varene på internett selv. Et lite flertall (54%) av respondentene - som hadde brukt "legal highs" - sa at en venn hadde tilbudt dem slike stoffer. Nesten 4 av 10 (37%) ble tilbudt slike stoffer på en fest eller i en klubb. En tredjedel av disse respondentene hadde kjøpt "legal highs" i en spesialisert butikk. I en undersøkelse som ble gjennomført i EU mellom 9. og 13. mai 2011 sier 5 % av deltakerne at de noen gang har forsøkt et ”legal high” (lovlige stoffer som imiterer effekten av illegale rusmidler) Undersøkelsen omfattet 12.000 tilfeldig utvalgte unge i alderen 15-24 år. I Storbritannia, Latvia og Polen var dette tallet dobbelt så høyt og i Irland og Luxembourg var tallene henholdsvis 16 og 22 %. Det er grunn til å anta at ungdommer i dag tar med noen nye momenter i vurderingen når de skal velge fra den tilgjengelige ”ruspaletten”. Skal jeg bruke et stoff som er lett å få tak i, ikke er ulovlig å bruke og som vanskelig detekteres på urinprøver, eller skal jeg fortsette å bruke de som utløser en reaksjon fra politiet hvis misbruket mitt blir avdekket? Ulike forumdiskusjoner på internett gir et klart bilde av situasjonen, mange rusvillige ungdommer unngår de tradisjonelle stoffene og går over til stoffer som ikke er på narkotikalisten enda. 2-2012 Å forutse fremtiden kan enten gjøres ved å følge trendutviklingen ved aktiv tilstedeværelse i brukermiljøene og en hyppig oppdatering av narkotikalisten, eller vi kan sette oss ned og stole på den nyskapende etterpåklokskapen. About the ReDNet project The Recreational Drugs European Network (ReDNet) project is a multi-site implementation project which has received funding from the European Union in the framework of the Public Health Programme (Grant agreement: 2009 12 16). ReDNet aims to improve the level of information available to young people and professionals on the effects of novel psychoactive substances and the potential health risks associated with their use. The project also explores the potential of innovative information and communication technologies for disseminating accurate, non-judgmental, timely and evidence-based information to ReDNet’s target groups. Project partners: ■ School of Pharmacy, University of Hertfordshire, Hatfield, UK ■ National Addiction Centre, Institute of Psychiatry, King’s College London, London, UK ■ Institute of Psychiatry and Neurology, Warsaw, Poland ■ Bergen Clinics Foundation, Bergen, Norway ■ De Sleutel, Gent, Belgium ■ Servizio Salute Regione Marche, Ancona, Italy ■ Consorci Mar Parc de Salut de Barcelona, Spain ■ Rhine State Hospital, University of Duisberg-Essen, Essen, Germany ■ National Institute for Drug Prevention, Institute for Social Policy and Labour, Budapest, Hungary ■ DrugScope, London, UK For further information, see: www.rednetproject.eu About the EMCDDA The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) is one of the European Union’s decentralised agencies. Established in 1993 and based in Lisbon, it is the central source of comprehensive information on drugs and drug addiction in Europe. The EMCDDA collects, analyses and disseminates factual, objective, reliable and comparable information on drugs and drug addiction. In doing so, it provides its audiences with an evidence-based picture of the drug phenomenon at European level. While the agency’s main task is to collect and disseminate data on the use of substances controlled by the United Nations drug conventions, in recent years it has become increasingly active in monitoring new psychoactive substances not listed in these conventions, but which may pose comparable health and social risks to our societies. For further information, see: www.emcdda.europa.eu/drugsituation/new-drugs 29 kommentar Uroen som forsvant I gamle dager sykla vi på tur med ballongdekk og stort bagasjebrett med plass til ryggsekken. I dag sykler vi for å trene til Birken med sykler som veier like mye som et gammelt bagasjebrett. I gamle dager var det stort for unge gutter når finsk fjernsynsteater viste et glimt av en naken pupp på tirsdagsfilmen. I dag ser vi rett hjem mens kvinner får høylytte orgasmer i beste sendetid. I gamle dager satset politiet mye på tilstedeværelse i narkotikamiljøene. I dag vet de knapt hvilke miljø de skal være tilstede i. Man innså for en tid tilbake at man måtte ha dedikerte tjenestemenn som snakket med misbrukerne for å ha en vis oversikt. I gamle dager kjente politifolkene de lokale ”sliterne”, noe som også ga kjennskap til nye miljøer som dukket opp. Det gikk ikke lang tid før ivrige menn i hettejakker hadde oppsøkt de unge som hadde havnet på skråplanet. Fordi man visste om dem. I gamle dager uroet politiet miljøene. Ikke for å plage dem, men for å få oversikt og sørge for at de som lekte med tanken om å starte en ruskarriere skulle vite at man aldri var trygg. Nå er man avhengig av å være på et visst nivå i mengde narkotika eller være uheldig å dumpe over en i blåskjorte på vei hjem fra leverandøren for å bli tatt. 30 I gamle dager dro man på ”hjemmebesøk”. Ingen skulle føle seg helt trygge selv om de hadde lukket inngangsdøren bak seg. Plutselig banket onkel på døren og snakket med deg. Informasjonen om andre som var i ferd med å sysle med tanken om et trekk av pipa ble med ett tilgjengelig. Når metoden nevnes i dag ser mange kollegaer rart på deg og lurer på om du har startet i pleiebransjen. I gamle dager fantes det noen få kjente narkotiske stoffer som alle visste hvordan så ut og luktet. Kom det noe nytt på markedet visste politiet det fordi de var tilstede. I dag dukker det opp nye kjemiske varianter ukentlig og det er ofte andre etater som finner dem først. I gamle dager var jeg yngre. Ikke så veldig mye fordi gamle dager ikke er så lenge siden. Det er ikke mange år siden politiet hadde en brukbar oversikt over bruker- og omsetningsmiljøene. Kanskje noen har det slik enda, men jeg vet om flere steder i landet der tjenestemenn ikke blir gitt mulighet til å skaffe seg denne oversikten. Vi er avhengige av å være nok folk til å både kunne ha kontroll på nederste og øverste nivå i narkotikakjeden. I gamle dager var det alltid en viss fare for å bli oppdaget. Man følte seg aldri sikker, men den uroen kan det virke som har forsvunnet… KOMMENTAR: LARS KOSTVEIT 2-2012 B RETURADRESSE: NNPF c/o Mediahuset Oslo AS Frydenbergveien 48 0575 Oslo, Norge
© Copyright 2024