Gull-jente i kjøttfag-NM - Bladet kjøttbransjen - Kjøtt
Leiv Vidar-ansatte må gå | Cardinal Foods øker kraftig | Kjøttfagdagen 2009 | TEMA : 2009 KJØ BRANSJEN 7 Ingredienser Gull-jente i kjøttfag-NM F INNHOLD 9 20 NYHETER 5 6 6 6 7 7 8 8 8 8 9 9 9 9 Stor oppslutning om kjøttauksjon Mørekjøtt legges ned Rekordstore lam hittil i lammesesongen Klart for økologidag 2009 Jakter på årets lammebutikk Nortura legger trolig ned i Ålesund Rådgivere må gå i Nortura Tok sølv i kjøttskjærer NM Leiv Vidar nedbemanner Fatland holder smågrisprisen oppe Rekordstort kjøttdeigsalg Toten Eggpakkeri i nytt bygg NorgesGruppen selger mindre – tjener mer Nedgang i kjøttproduksjonen REPORTASJER 24 10 11 12 14 16 18 20 22 Cardinal Foods med fart i svingene Intern omorganisering i KLF SLAKTERIDAGEN: Medisinsk kastrering av gris kan bli tillatt Finn Hunstad AS ruster seg for framtiden Kjøtt og miljø sentralt på Kjøttfagdagen 2009 Formeringsbesetning opptatt av smittebeskyttelse NM i kjøttfag i Ålesund TEMA Ingredienser og tilsetningsstoffer FAST STOFF 2 4 30 33 40 Leder Gjestekommentaren Faglig Jushjørnet Litt om mangt FORSIDEN : Hilde Arstad fra Meny Greverud vant lærlingeklassen under NM i kjøttfag i Ålesund. FOTO: HULDA TRONSTAD NYDAL 27 BRANSJEN ABONNEMENTSERVICE Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks 163 1319 Bekkestua POSTADRESSE: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo BESØKSADRESSE: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo LAYOUT, TRYKK: Morten Hernæs 07 Gruppen AS M Ø M E R KE T ILJ ANNONSER: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: 33 80 24 60 MOBILTELEFON: 913 22 007 bjorn.morken@bjornsmarketing.no ABONNEMENT: 610 kr pr år 410 kr pr år MEDARBEIDERE: 2 41 1 37 9 KJØ ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OSLO: 23 24 44 70 TELEFAX OSLO: 23 24 44 80 MOBILTELEFON: 922 47 917 pas@kjottbransjen.no Trykkeri KJØTTBRANSJEN 7–2009 LEDER Om å sprenge grenser Om noen superoptimister for fire år siden hadde framsatt påstand om at et annet selskap skulle være tilnærmet likeverdige med Prior i det norske egg- og fjørfekjøttmarkedet i 2009, er det stor sjanse for at disse ville blitt stemplet som fantaster. Ja, høyst sannsynlig ikke blitt tatt på alvor. Det hadde rett og slett vært for drøyt. I dag, fire år senere, sitter vi med fasiten. Det stadig voksende egg- og fjørfemarkedet er ikke lenger dominert av en aktør. Monopolsituasjonen er takk og pris forvandlet til en nærmest likeverdig kamp om kresne kjøttforbrukere. Opphevelsen av markedsreguleringen på hvitt kjøtt var selvsagt inspirasjonen og i bunn og grunn forutsetningen for denne utviklingen. Men det har ikke bare dreid seg om politikk. I første rekke har det handlet om gründere som har hatt mot, evne og vilje til å snakke sammen, satse og deretter stå opp mot «overmakta» i kyllingsmarkedet. Denne «kommunikasjonen» har skapt en situasjon som i første rekke forbrukerne har glede av. Men selvsagt også til glede for alle som ønsker mangfold og differensiering i dette markedet. Det var i mars 2005 at det aller første grep ble tatt for å få Cardinal Foods på beina slik selskapet framstår i dag. Den gang som nå var Agnar Østhus i Norsk Kylling og Torfinn Fred Olsens gate 5 0152 Oslo TLF: 23 24 44 70 FAX: 23 24 44 80 www.kjottbransjen.no ADMINISTRERENDE DIREKTØR Dag Henning Reksnes MOBILTELEFON: 950 44 049 dag.henning@kjottbransjen.no Prytz Higdem i Den stolte hane sentrale. Begge to pragmatiske bransjefolk med lang fartstid i kjøtt og fjørfebransjen. De fant rett og slett ut at samarbeid var langt enklere og mer fornuftig enn destruktiv hanekamp for å bli størst på privat side. Man måtte rett og slett inngå strategiske allianser for å løfte selskapet til et høyere nivå. Dermed var loddet i praksis kastet. Private equity selskapet Cap Man kom på banen og kjøpte seg inn i Norsk Kylling. De siste par årene har denne konstellasjonen nærmest snudd det norske egg- og kylling marked på hodet ved at flere selskaper er kommet inn i folden Men det kanskje mest interessante som har skjedd siden 2005, er samarbeidet om Jærkylling. Her gikk Cardinal Foods og “ kjøttsamvirket sammen om slakteriet og delte råvarene mellom seg. Det har fungert etter hensikten. Jærkylling produserer kun Den Stolte Hane-produkter ved sitt anlegg på Nærbø, og det er mye takket være dette hypermoderne anlegget at Cardinal i april sprengte den magiske grensen for 40 prosent markedsandel. Når tiden er moden, vil helt sikkert denne markedsandelen passere 50 prosent. Men det er ingen grunn til å stresse. Vi kan bare konstatere at reguleringshindringen som ble fjernet på hvitt kjøtt, har bidratt til kreativitet og mangfold. Utfordringer vil det selvsagt være framover, men gleden, og ønsket om å sprenge grenser er der i fullt monn. Slikt blir det milliardbudsjetter og vekst ut av. – Monopolsituasjonen er takk og pris forvandlet til en nærmest likeverdig kamp om kresne kjøttforbrukere. „ MARKEDS- OG PROGNOSESJEF ØKONOMISJEF KONTORSJEF Endre Myhr MOBILTELEFON: 952 38 600 endre@kjottbransjen.no Judith Granli MOBILTELEFON: 932 63 951 judith@kjottbransjen.no Randi Spidsberg MOBILTELEFON: 416 46 027 randi@kjottbransjen.no KOMMUNIKASJONSOG ORGANISASJONSSJEF MATTRYGGHETS- OG KVALITETSSJEF SENIORRÅDGIVER Mette Juberg Varan MOBILTELEFON: 901 03 455 mette@kjottbransjen.no Per Magnus Breen MOBILTELEFON: 959 94 194 FAGTJENESTEN@ONLINE.NO Hulda Tronstad Nydal MOBILTELEFON: 992 61 816 hulda@kjottbransjen.no ASSISTERENDE DIREKTØR FAGSJEF EGG/FJØRFE FAGSJEF FIRBEINTE HUSDYR SENIORRÅDGIVER Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: 913 59 382 bjorn-ole@kjottbransjen.no Marlene Furnes Bagley MOBILTELEFON: 952 69 109 marlene@kjottbransjen.no Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: 488 65 080 karl@kjottbransjen.no Rolf Aass 2 KJØTTBRANSJEN 7–2009 MOBILTELEFON: 905 29 742 rolf@kjottbransjen.no Sjekk mailen uansett hvor du befinner deg! Mobilt Bredbånd fra Telenor kan fordeles på flere SIM-kort. Dermed kan du surfe både med jobbmobil, fritidsmobil og bærbar PC – på samme abonnement. KLART DET VIRKER = + + + Acer One mini-PC Nokia E75 Nokia N ki 6700 Bredbånd Total Fordel på tre SIM-kort Norsk Kjøtthandel har har gode avtaler med MobilData og Telenor – både når det gjelder mobil, fasttelefon og bredbånd. Kontaktpersoner MobilData Jan Erik Garberg, tlf. 970 38 388 – jan.erik.garberg@mobildata.no Cedric Guttormsen, tlf. 900 29 393 – cedric@mobildata.no Kontaktperson Telenor Kaare Høiland, tlf. 907 50 500 Besøk mobildata.no eller ring 815 48 200 Foto: Espen Gees På nett overalt med Mobilt Bredbånd. GJESTEKOMMENTAREN Penger å hente på videreforedling av lammelåret AV EVEN NORDAHL, Markedssjef i Opplysningskontoret for kjøtt. Høst er tid for lam. Og lammestek og fårikål er to store «ikonretter» i lammesesongen! I butikkene er det full fart med salg av lam, og helt lammelår blir ofte brukt som lokkevare. Det som er helt klart er at lammelår og lammestek ikke er det samme, og at lammelåret har potensial til å bli utnyttet bedre! Derfor er på tide å produktutvikle lammelår som blir solgt i butikk. Hele lammelår er en enkel måte å selge et stort kvantum med lite bearbeiding, men sett fra forbrukers ståsted og hvilken profil vi ønsker på norsk lam, så er det god grunn til å gjøre noe med lammelåret. Et helt lammelår er stort og uhåndterlig og nesten umulig å skjære opp i pene skiver når det er stekt. OFK ser på lammelår som et lite egnet produkt, men som et meget bra råstoff til lammestek med ben og andre foredlede produkter. Dette får for øvrig flere konsekvenser som medfører litt mer jobb, men mye bedre produkter. halvparten av indrefileten. Denne indrefileten bør absolutt taes ut hel. Under isbenet sitter mørbraden som også er godt egnet til lammebiff. At indrefileten taes ut hel, vil gi minimale negative konsekvenser for pinnekjøttet, men indrefileten vil kunne selges hel, og i økt kvantum. Indrefileten må skjæres ut hel før lårene skjæres/sages av lammet. Isebenet og halebenet skjæres av låret før mørbraden skjæres av rett foran kuleleddet. Det ytterste benet på hasen/leggen sages av, for når steka blir stekt, trekker knokekjøttet seg opp på låret så steka får det dekorative og praktiske håndtaket. Men mulighetene stopper ikke her. Ytterligere verdiskaping er å dele steka i tre deler; flatbiff, surret stek og lammeskank. I og med at halve indrefileten sitter igjen på låret og burde vært tatt ut hel som den gjøres på grisen får dette også konsekvenser for pinnekjøttet. Med å endre litt på skjæremønstret får vi en flott lammestek, hel indrefilet, mørbrad og pinnekjøtt uten den lille biten av indrefileten. For på lammelåret sitter isbenet og omtrent haavind vs vislie Vi har regnet litt på økonomien i dette, og helt lammelår er et produkt som handelen ofte har aktivitet på og er derfor ofte et prispresset produkt. Et helt lammelår veier normalt 3–4 kg, så selv om kiloprisen er lav blir stykkprisen til forbruker relativt høy. Ved å fjerne iseben og ytterste del av knokebenet (hase) og ta ut hel indrefilet og mørbrad, øker verdien på et gjennomsnittelig lammelår vesentlig. Vi har tatt utgangspunkt i en engrospris på helt lammelår på 85 kr og gjort beregningen ut fra at det oppnås en engrospris på indrefilet på 190 kr, mørbrad 140 kr og lammestek med ben uten mørbrad, iseben og hase til 105 kr. En hel indrefilet veier ca 150 gram og gjør at den blir stor nok til en person. Mørbraden veier ca 300 gram og er nok til to personer. Totalt gir dette en verdiskaping for lammelåret på 28% som tilsvarer 86 kr. Med en million lam og to lammelår på hvert dyr vil det bli 172 millioner kroner i verdiskaping. I beregningen har vi ikke tatt med merarbeidet med å skjære stykningsdelene ut. Uansett så ligger det potensial i å videreforedle lammelåret og samtidig vil det heve bruksverdien på produktet og gi veldig mange fornøyde forbrukere. Gode penger og fornøyde forbrukere må være bra i disse «ulvetider»! “ Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) • Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) • Telefon: 22 43 30 00 KJØTTBRANSJEN 7–2009 „ – Med en million lam, og to lammelår på hvert dyr vil det bli 172 millioner kroner i verdiskaping. NYHETER Ettertraktet auksjon av tollkvoter på kjøtt Røyk • kok • intensivanlegg • klimaanlegg ® I auksjonene av tollkvoter på kjøtt som Statens landbruksforvaltning (SLF) nylig avholdt, ble alt solgt. Den største kvoten som ble auksjonert, var 274 tonn storfekjøtt. Det var som forventet størst interesse for de to kvotene kjøtt av storfe og kvoten for kjøtt av småfe. Auksjonen av 274 tonn storfekjøtt innen WTO-kvoten varte i litt over tre timer. Kvoten oppnådde en gjennomsnittspris på kr 15,07 per kilo og ble fordelt til fem foretak. Disse var Skandia Foods med 112,5 tonn, Holst Foods AS med 90 tonn, BM Food med 47 tonn, Ultimat med 15 tonn og Nor Frost med 9 tonn. Det var åtte foretak som ikke nådde opp i konkurransen om denne tollkvoten. Ga opp Den tollfrie restkvoten på 20 tonn storfekjøtt fra Botswana/Namibia gikk for kr 17,50 per kg og ble i sin helhet tildelt ett foretak, Holst Foods AS. De syv andre firmaene ga opp budkampen etter 15 minutter. Interessen for auksjonen vitner om at markedsaktørene forventer god etterspørsel framover. Ingen budgivere ble utestengt etter at nytt regelverk åpner for en slik reaksjon ved mistanke om samarbeid. Endringer Tollkvoteforskriften var altså endret foran auksjonene. Det er ikke lenger mulig å øke mengden man byr på under auksjonen, og muligheten for å redusere mengden er begrenset. Det er også nytt at en ikke kan delta med flere firmaer i en og samme auksjon. Auksjonsgjennomføringen med nytt regelverk ble ifølge SLF Kombidampere Prosessutstyr gjort for å unngå strategisk budgivning og samarbeid under auksjonen ble det tidligere i år innført krav om egenerklæring. Her forplikter auksjonsdeltakerne seg til ikke å samarbeide om deltakelse, budstørrelser eller andre former for budgivningsstrategier. Samarbeid er heller ikke tillatt for selskaper i samme konsern eller mellom selskaper som har felles eierskap og ledelse. Det tillates derfor ikke at en deltar med flere selskaper i samme auksjon. Kvotene ble auksjonert på nytt etter at de var trukket inn igjen etter manglende betaling av auksjonsbeløpet fra tidligere auksjoner. Småfe Det var også auksjon av en kvoteandel på 13 tonn småfekjøtt som hadde blitt trukket tilbake. Kvoten ble tildelt fire foretak etter 45 minutters konkurranse. BM Food sikret seg 4,5 tonn, Purchase Food & Meat Group det samme kvantum, mens Skandia Foods fikk 3,4 tonn av totalkvoten på drøyt 13 tonn. Nor Frost satt igjen med 685 kilo av denne kvoten. Prisen endte på kr 10,30 per kilo, mens gjennomsnittprisen ved den ordinære auksjonsrunden høsten 2008 endte på kr 21,54 per kilo. SMÅFEKJØTT : Morten Sandborg og BM-Food sikret seg 4,5 tonn småfekjøtt av kvoten på 13 tonn. Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking / Porsjoneringsutstyr Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Terningkuttere Ternignkuttere Lakesprøyter SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: 22 70 10 20 FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX 22 70 10 29 CMI_alt_2.indd 1 KJØTTBRANSJEN 7–2009 12-04-07 13:11:33 5 NYHETER Mørekjøtt legges ned Rekordstore lam Klart for Økologiså langt i sesongen fagdag 2009 Mørekjøtt på Vestnes blir nedlagt. Den endelige stengedato er ikke fastsatt, men det ligger an til produksjonsslutt ved utgangen av mars neste år. Lammesesongen er i gang. Hittil er 185 000 lam slaktet og det dreier seg om rekordstore lam. Lammene har aldri før vært så kjøttholdige og så magre. Et lite minus er at de kommer noe sent til slaktebenken! Planen er at produksjonen skal flyttes fra Vestnes til SPIS Grilstad-anlegget i Kristiansand. Maskiner og utstyr som kan nyttiggjøres skal derfor flyttes fra fabrikken på Vestnes. Selv om produksjonen blir nedlagt, kan det bli noe aktivitet i bygget i Vestnesbukta. – Dette går på distribusjon. Detaljene har vi ikke klare ennå, men det kan bli noen få arbeidsplasser. Den videre bruken av lokalene vil bli diskutert i samarbeid med huseier. Ingen av partene kan si opp avtalen før den løper ut i 2019, forteller konsernsjef Arne Dalsegg i SPIS Grilstad. – Hvorfor ble Vestnes valgt vekk og ikke Kristiansand? – Dette ble avgjort etter en grundig prosess og utredning av potensialet for framtida. Her gikk indirekte kostnader som distribusjon og lange avstander i disfavør av Vestnes. – Hittil i år har vi registrert inn 185 tusen lam (per uke 37) – et lavt slaktetall sammenliknet med de foregående årene. Vi må tilbake til 2003 for å finne et lavere slaktetall. I 2005 hadde vi passert 290 000 lam allerede per samme uke. På samme tid i fjor var det slaktet over 217 000 dyr. sier Morten Røe i Animalia. Middel slaktevekt er 19,37 kg. Kun i 2005 har vi hatt høyere vekter per samme uke, 19,41 kg. I 2008 hadde vi 19,31 kg per den samme uken. 2008 er rekordåret til nå. Middel klasse har aldri noen gang vært så høy, 7,70 i middel klasse. Vi nærmer oss ren R i middel. Årets resultat er 0,18 klasser høyere enn i fjor, som er det nest beste året. Årets resultat er 3,2 klasser høyere enn i 1996. 7. okt. er det klart for økologifagdagen på Nofima i Ås. Soil Association i Storbritannia – søsterorganisasjonen til norske Oikos – vil bl.a. være representert. Dessuten kommer statsviter Thor Øivind Jensen. Han hevder at økologi er på vei fra menighet til allmennhet. Værebroskolen i Danmark har satt sammen et økologisk skolekonsept til etterfølgelse. Hør hvordan økologisk skolemat, helsefokus og pedagogikk settes sammen. Andre smakebiter fra programmet: Øko-filosofering av forfatter og økobonde Tore Stubberud KSL Matmerks Jarle Torgersen oppfordrer forbrukere til å bruke sosiale medier til å hevde sine meninger om økologisk mat. Han deler opplevelsene fra lanseringen av www.okologisk.no. På økologifagdagen er det også mulig å ta pulsen på deltakerne under økologifagdagen Hva mener du om den økologiske utviklingen? Bli med og stem frem trender for de nærmeste årene. Det benyttes mentometerknapper til å stemme frem trender på direkten. Purasal Opti.Form gjør maten tryggere Purac har utviklet Purasal Opti.Form som hemmer veksten av patogener og kontrollerer spesielt Listeria-bakterien. Produktet øker holdbarheten på kjøttog fjørfeprodukter og forhindrer væskeslipp i pakningen. Purasal Opti.Form er et unikt produkt basert på naturlig laktat og har en ren smaksprofil. • • • Øker matsikkerheten Motvirker bakterievekst Forlenger holdbarheten 6 KJØTTBRANSJEN 7–2009 Arne B. Corneliussen AS Oslo, Norge Tlf. +47 22 88 46 00 Faks +47 22 88 46 46 www.abcorneliussen.no Purac Biochem Gorinchem, Nederland Tlf. +31 183 695 299 Faks +31 183 695 648 www.purac.com NYHETER Jakter på årets lammebutikk Lammesesongen er i gang for alvor, og snart skal årets lammebutikk kåres. ERISAN – Håndsåpe ERIOIL – Fuktemulsjon ERISAN ISOSEPT – V. nr. 300365 V. nr. 300367 Desinfeksjonsgel V. nr. 309858 erisan håndvaskemidler KVALITETSTEMPEL : Hole Kjøtt i Ålesund, her representert ved Laila Hole, fikk den prestisjetunge utnevnelsen Årets Lammebutikk, i 2007. Kundene er villige til å betale for gode produkter, og jeg tror vi har verdens beste lam her i Norge. Det må komme tydelig fram i butikkene, sier Teigen. Nortura legger ned slakteriet i Ålesund Konsernledelsen i Nortura gir nå klare signaler om at de ønsker å legge ned slakteriet i Ålesund. Det betyr at 70 arbeidere mister jobbene sine. Konsernledelsen i Nortura ønsker å videreføre prosessen mot avvikling av anleggene i Ålesund, Haugesund og Sortland, og flytte virksomheten til andre fabrikker. De hevder at det i høringsprosessen ikke er kommet fram nye eller vesentlige elementer som ikke allerede er tatt hensyn til eller behandlet i de rapportene som alt er utarbeidet. Konsernledelsen har vurdert 22 høringsinnspill. For Ålesund er det regnet med en årlig innsparing på 9,8 millioner kroner ved nedlegging. For Haugesunds vedkommende dreier det seg om en forventet innsparing på hele 43,6 millioner kroner årlig, mens de på Sortland vil spare to millioner kroner i året. 22.oktober blir vedtaket om nedleggelse gjort. Erisan hygieneprodukter fra Farmos er utviklet spesielt for håndhygiene i næringsmiddelindustrien. Erisan produktene inneholder ingen parfyme- eller fargestoffer, og leveres i 1 liters flasker til bruk i praktisk og hygienisk ståldispenser, varenr. 309978. håndtørker som virker t! he Ny I begynnelsen av november skal Opplysningskontoret for Kjøtt (OFK) utnevne årets beste butikk på lammekjøtt. Dette er en åpen konkurranse for alle butikker som selger norske kjøttvarer. For to år siden ble Hole Kjøtt AS i Ålesund kåret til årets lammebutikk, og Laila Hole forteller at butikken gikk målbevisst til verks for å vinne den prestisjetunge prisen i 2007. – Vi hadde en delikat disk med stort utvalg av ulike lammeprodukter. Blant annet lagde vi mange retter med lam som hovedingrediens, blant annet lammegryte og lammepølse. Hele disken var fylt med lam og passende tilbehør, forteller Hole. Nå har en ny butikk anledning til å motta kvalitetsstempelet Årets Lammebutikk. – Vi er på jakt etter noen som bruker lammet som en attraktiv råvare i butikken sin, noen som viser fortreffeligheten ved norsk lam, sier Bjørn Tore Teigen i OFK. Han sier at vinneren må synliggjøre lammet og mulighetene som ligger i råvaren. – Lam er mer enn fårikål. Dyson Airblade TM bygger på et helt annet prinsipp, og blåser vannet av hendene ved hjelp av trykkluft i svært høy hastighet igjennom ultratynne dyser. Ved at denne metoden ikke baserer seg på fordamping, trenger ikke luften varmes opp. Du får helt tørre hender i løpet av 10 sek. – og det lave energiforbruket gjør Airblad TM til et meget økonomisk alternativ. Varenr. 300900 erisan desinfeksjonsserviett Desinfeksjonsserviett for hender, finnes i pakning à 500 stk som er enkeltvis pakket. Inneholder glycerol og glyserin for å unngå uttørring av huden. Vare nr. 310001 fokus på håndhygiene – sentralt for matvaresikkerheten Riktig og grundig håndvask er helt sentralt i arbeidet med å sikre en best mulig hygienestandard og matvaresikkerhet i næringsmiddelindustrien. Dette oppnås ved å benytte gode rutiner – og ved å bruke utstyr og midler som er tilpasset de 7 krav som stilles til riktig vask i næringsmiddelindustrien. Kontakt oss for nærmere opplysninger om produktene! www.landteknikk.no Tlf. : 23 05 28 00 KJØTTBRANSJEN 7–2009 NYHETER Rådgivere må gå i Nortura Tok sølv i kjøttskjærer-EM Servicefunksjoner skal samles i fire baser og 64 årsverk i medlems- og rådgivningstjenesten skal kuttes. Magne Brevik (bildet) fra Nortura Steinkjer tok en flott andreplass under EM i kjøttskjæring i Tyskland nylig. Det gjorde han i skarp konkurranse med 120 andre deltakere fra hele Europa. ILLUSTRASJONSFOTO: G DENNIS OWUSU-ANSAH Nortura har ifølge Nationen satt ned 13 arbeidsgrupper som skal vurdere innsparinger på mellom 30 og 50 prosent i sine sektorer. Gruppen som har sett på medlemsområdet og service mot bøndene er en av de som er først ferdig, og resultatet er at 64 av 198 årsverk skal fjernes. Det skal gi en innsparing på 46 millioner kroner årlig. – Det er ingen lett situasjon for de som blir rammet, men alternativene er så langt mye verre. Vi ser blant annet hvordan Rema driver og posisjonerer seg, sier Nina Sundqvist, konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt i Nortura til Nationen. Leiv Vidar må si opp ansatte Mellom 10 og 15 personer hos Leiv Vidar mister jobben i tiden framover. Årsaken er i første rekke et sterkt nedadgående pølsesalg her i landet. Endringen vil berøre ansatte på alle nivåer i bedriften, fra ledelse til produksjon. – Markedet for våre produkter i kiosk- og bensinmarkedet har falt med mer enn 20 prosent på under to år. Dette kombinert med en økning i råvareprisene i 2009, gjør at Leiv Vidar nå må redusere sine kostnader. I tillegg har vi investert 30 millioner kroner i ny pakkelinje, noe som også bidrar til å frigjøre arbeidskraft. Denne arbeidskraften så vi for oss i andre avdelinger i bedriften, forklarer fabrikksjef Tore Tveit. Han er opptatt av å få ned kostnadene slik at Hønefossbedriften kan ta tak i de utfordringene som ligger foran. – Vi har sett på mange mulige løsninger, som for eksempel å gå over til produksjon av andre produkter. Men markedet er mettet på det meste og vi er spesialisert på pølseproduksjon og har investert for å takle større volum i fremtiden. Å produsere noe annet, ville bety store investeringer og ikke gi den inntjeningen vi ønsker. Vi må dessverre gå til det tunge skritt å si opp folk, sier Tveit. Bedriften Leiv Vidar AS har i dag 77 ansatte. De fleste av dem har lang fartstid i bransjen. – Det er nesten ingen som har jobbet her mindre enn i ti år, sier Tveit, og det er en stabil og pliktoppfyllende gjeng som vi veldig gjerne ønsker å beholde. Vi har ikke tatt stilling til hvor mange som må gå, men er i gang med nedbemanningsprosessen i nært samspill med de tillitsvalgte, sier Tore Tveit. I finalen der de to klassene «håndverk» og «akkord» var slått sammen, gikk gullet hårfint til Nederland. – Prestasjonen er utrolig bra! En andreplass trodde jeg ikke på sjøl engang fordi jeg ikke har øvd noe spesielt på forhånd. I den første runden skar jeg tre svineframparter på 1 min 39 sek og fikk litt småtrekk. Da skjerpet jeg meg og det hjalp, sier en strålende fornøyd Magne Brevik som i tillegg til heder og ære også fikk med seg 2000 Euro. Nortura stilte med seks deltakere der alle gikk videre til 32-dels runden, fire stykker klarte å komme seg til 16-dels finalen, men derfra og ut var det kun kjøttskjæreren fra Steinkjer som klarte å kombinere presisjon og intensitet helt fram til en toppplassering. Fatland holder smågrisprisen oppe I slutten av august gikk veiledende smågrispris ned med kr 30,–, fra 570 kroner til 540 kroner. Fatland velger ikke å følge denne veiledningen. Derimot øker Fatland-slakteriene puljetillegget på smågris fra samme dag med 30 kroner. Med dette blir smågrisprisen uendret! – Vi beholder samme prinsipp som før og viderefakturerer alle tillegg til slaktegrisprodusent Dette for at også kombinertbesetningene skal få med seg tilleggene både som smågris og som slaktegrisprodusent. Kompenseringen av tillegget vil skje ved prisoppgang på slakt i okt/nov, og vi planlegger en annen pris og vektkurve i forbindelse med slakting til jul og omkring nyttår. Primært vil gris med lavere vekter få en høyere pris slik vi får fram mer slakt fram mot jul, sier, Rolf Gunnar Husveg i Fatland Gruppen. Slaktere Kjøttskjærere Pølsemakere 8 Fagfolk som skaffer dine fagfolk Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn - Tlf. 450 00 900 - @: info@db-partner.no - www.db-partner.no KJØTTBRANSJEN 7–2009 NYHETER Rekordstort kjøttdeigsalg Nordmenns appetitt på kjøttdeig er rekordstor. Det siste året har forbruket økt med 13 prosent. Nordmenn spiser nå nær 22 000 tonn kjøttdeig i løpet av et år. Forbruket er høyest på Vestlandet og i Midt-Norge, mens folk i Oslo og på Østlandet spiser litt mindre enn landsgjennomsnittet. I gjennomsnitt spiser nordmenn kjøttdeig til middag drøyt én gang i uka. De yngre er helt klart storforbrukerne, ifølge undersøkelsen Norske Spisefakta 2008. – De som er under 40 år spiser kjøttdeig langt oftere enn de eldre. Seks prosent av oss nordmenn spiser faktisk kjøttdeig tre ganger i uka eller mer, sier seniorkonsulent John Spilling i Synovate, som er ansvarlig for undersøkelsen. Nye matfavoritter der kjøttdeig er en viktig ingrediens, bidrar til å sende forbruket til værs. Ikke minst gjelder det interessen for taco og andre meksikanskinspirerte retter. – Tre fjerdedeler av befolkningen spiser taco. En tredjedel spiser slik mat mellom én og tre ganger i måneden, sier Spilling. ILLUSTRASJONSFOTO: GRAÇA VICTORIA NorgesGruppen selger mer, men tjener mindre NorgesGruppen økte omsetningen 9,4 prosent til 25,468 milliarder kroner i første halvår. Lønnsomheten er imidlertid svakere enn i samme tidsrom i fjor: Resultat før skatt falt 2,4 prosent til 776 millioner, mens bunnlinjen falt 13 millioner til 559 millioner kroner. NorgesGruppen økte omsetningen 9,4 prosent til 25,468 milliarder kroner i første halvår. Lønnsomheten er imidlertid svakere enn i samme tidsrom i fjor: Resultat før skatt falt 2,4 prosent til 776 millioner, mens bunnlinjen falt 13 millioner til 559 millioner kroner. NorgesGruppen har fortsatt vekst i driftsinntektene. Økningen skyldes hovedsakelig organisk vekst, men også nye store kunder hos engros, oppkjøp og nyetableringer av butikker, skriver selskapet i sin rapport. Videre heter det: Styret har sterkt fokus på konsernets finansielle situasjon med bakgrunn i den uro og usikkerhet som har preget finansmarkedene i hele verden de siste månedene. Konsernet vil fortsatt følge utviklingen nøye og gjøre de eventuelle nødvendige tilpasninger i investeringsnivået fremover. Toten eggpakkeri inn i nytt bygg Toten eggpakkeri er på plass i nytt bygg på Østre Toten. Tidligere har pakkeriet hold til i leide lokaler på Lena. Statssekretær Ola T. Heggem i Landbruks- og matdepartementet sto for åpningen. Det skjedde ved at han trykket på knappen og startet eggpakkemaskina. Heggem la stor vekt på økoprofilen til eggpakkeriet i sin tale. Det ble også holdt taler av daglig leder Ernst Ole Ruch, styreleder Knut Solbrækken og ordfører Hans Seierstad i Østre Toten kommune samt en representant fra Innovasjon Norge. Toten eggpakkeri har 10 motiverte eggprodusenter. Samtlige skal over på frittgående drift, og tre av de 10 skal i tillegg drive økologisk. Det ble også gjort rede for miljø- og energiprofilen til det nye eggpakkeriet, med flere jordvarmebrønner boret ned til 200 meter og et sinnrikt system med effektiv bruk av varmepumper for kjøling og varming, magasinering av overskuddsvarme. Statssekretær i landbruks- og matdepartementet, Ola T Heggem (Sp), trykket på knappen og startet eggpakkemaskinen. Nedgang i produksjonen av kjøtt 1. halvår i år ble det kontrollert 147 000 tonn kjøtt, en nedgang på 1100 tonn, eller knapt 1 prosent sammenlignet med 1. halvår i fjor. Av det kontrollerte slaktet i 1. halvår 2009 utgjorde svinekjøtt 60 200 tonn, storfekjøtt 41 700 tonn, småfekjøtt 3500 tonn og fjørfekjøtt 41 200 tonn. Sammenlignet med 1. halvår 2008 har slaktemengda av fjørfe økt med 3 prosent, mens slakt av svin og sau gikk ned med respektive 2 og 1 prosent. For storfe har slaktemengda gått ned med 3 prosent sammenlignet med 1. halvår i fjor. Ser vi på fylkene er Rogaland det fylket her i landet hvor det produseres desidert mest kjøtt. Til sammen nær 32 000 tonn i første halvår, og det er bortimot 22 prosent av den samlede kjøttproduksjonen her i landet. Nærmest Rogaland kommer Nord Trøndelag og Hedmark med henholdsvis 21 000 tonn og 18 000 tonn. Rogaland er størst på alle dyreslagene bortsett fra fjørfe, der Østfold toppet første halvår. KJØTTBRANSJEN 7–2009 FJØRFE Full gass for Cardinal Foods God drift, god leveringsevne og nyskapende produkter! Det er forklaringen på den eventyrlige veksten for Cardinal Foods i det norske eggog fjørfemarkedet. 4 av 10 dagligvarekunder velger nå egg- og fjørfeprodukter fra den privateide leverandøren og det stopper ikke her. OSLO: AV PER A. SLEIPNES Forbruket av hvitt kjøtt fortsetter å øke og det er definitivt Cardinal Foods som leder an i denne veksten. Selskapet, som består av fire store og små selskaper, har opplevd en salgsvekst på hele 23 prosent hittil i år. Det er formidabelt og det skjer i en periode der andre kjøttslag har opplevd nedgang i salget. Dette er Cardinal Foods Cardinal Foods er morselskap til Norsk Kylling AS, Jærkylling AS, Den Stolte Hane AS, Arne Magnussen AS og Vestfold Fugl AS. Vestfold Fugl har spesialisert sin produksjon mot storkjøkkenmarkedet og tilbyr markedet nå en større kylling. 10 Cardinal Foods budsjetterer med en omsetning på 1,6 mrd i 2009. Første halvår kom omsetningen opp i 787 millioner kroner og resultatet før skatt endte i samme periode på 28,1 mill. kroner, mens driftsresulttatet kom opp i 45,8 mill. kroner. Og bare for å ha nevnt det: Det var inspirert av pavevalget for fire år siden at navnet Cardinal ble valgt. Nyttig å vite kan det også være at Cardinal er nr. 2 fra toppen på den religiøse katolske rangstigen. Prior derimot er nr. 2 fra bunnen på den samme rangstigen… KJØTTBRANSJEN 7–2009 LITT GALSKAP : – Cardinal Foods har fokus på god drift, god leveringsevne, ekte gründerkultur og litt galskap, fastslår adm. direktør Torfinn Prytz Higdem. – Følger strategien – Vi har valgt å rette vår oppmerksomhet mot noen viktige parametre. Dessuten har vi lagt vekt på å ha en slank organisasjon og vi er derfor raske til å snu oss rundt. Jeg er ikke primært opptatt av vår hovedkonkurrent i kjøttsamvirket. I aviser og andre media blir kampen mot Prior (Nortura) alt for mye fokusert. Vår oppgave er å levere gode produkter til dagligvarehandel og storhusholdning som er tilpasset nye smaker og nye trender. Det er mer enn nok for oss. Nå får vi betalt for å være tro mot denne strategien, fastslår adm. direktør Torfinn Prytz Higdem i Cardinal Foods. Cardinal Foods har investert tungt siden etableringen i 2005. Både Norsk Kylling på Støren og Jærkylling på Nærbø har gjennomgått store utbygginger og forbedringer. Jærkylling produserer merkevaren Den Stolte Hane. Både Den Stolte Hane og Norsk Kylling har hatt en veksttakt på 50 prosent det siste året. God butikk – Det aller mest betryggende nå, i tillegg til folks appetitt på fjørfekjøtt, er at alle grunnlagsinvesteringer er tatt. Derfor har vi nå et godt grunnlag for økt inntjening i årene som kommer. Det faktum at investeringstakten har vært så stor, gjør at resultatet for 2009 ikke står i stil med økningen i salget. Men Cardinal Foods er god butikk allikevel, påpeker Higdem som for anledningen har valgt å la seg avbilde på sin amerikanske motorsykkel i full motorsykkelmundur. Det var i april at selskapet sprengte den viktige grensen på 40 prosent markedsandel for hvitt kjøtt. Og det som fortoner seg minst like hyggelig for Higdem & Co: Selskapet har holdt stillingen utover i 2009. – Vi ser at forbrukeren er opptatt av sunnere produkter som er enkle å tilberede. I høst vil det bli lansert flere spennende produkter, og vi arbeider tett med våre kunder om flere spennende nyheter. – Hva er forklaringen på den eventyrlige utviklingen bortsett fra at dere driver godt? – Vi opplever at forbrukerne setter pris på at et norsk gründerselskap lykkes i et marked som tidligere var dominert av én aktør. Vi er distriktsvennlige gjennom at våre hvitt-kjøtt produsenter i hovedsak er i Rogaland og i Trøndelag. Våre eggprodusenter er på Østlandet mens vårt merkevareselskap har kontor på Gjøvik. ORGANISASJONSUTVIKLING Intern omorganisering i KLF Et bedre og enda mer effektivt redskap for medlemsbedriftene! Det er hovedmotivasjonen for den omorganisering som har funnet sted i sekretariatet i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund. OSLO: – Formålet med omorganiseringen er å bli enda mer synlig utad, spisse innsatsen vår på enkelte viktige politiske og faglige områder, samt å kunne yte bedre medlemsservice. Dessuten har det å bli mer kost/nytte-effektive vært viktig i denne prosessen, sier adm. direktør Dag Henning Reksnes i en kommentar til omorganiseringen. KLFs to hovedsatsingsområder er næringspolitikk/politikk og mattrygghet/matkvalitet. Disse to områdene blir nå egne avdelinger i KLF, og det dreier seg om en matriseorganisering med faglig ansvarlige på disse områdene. De andre innsatsområdene i KLF-sekretariatet blir orga- SENTRALE : nisert i stab under administrerende direktør. – Mattrygghet og kvalitet blir viktigere og viktigere. Det innebærer at KLF skal ha den beste kompetansen på dette området. Det for å kunne gi den beste service og oppfølging til våre medlemsbedrifter. Næringspolitikk er avgjørende for våre medlemsbedrifters utviklingsmuligheter og konkurransekraft, og det er selvsagt av avgjørende betydning at KLF er tydelig og synlig på dette området. Den omorganiseringen som har funnet sted, skal bidra til å oppnå dette, slår Reksnes fast. Tre sentrale personer i den nye KLF-organisasjonen. Fra høyre adm. dir. Dag Henning Reksnes, mattrygghets-og kvalitetsjef Mette Juberg Varan og ass. direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen. Slik er «nye» KLF organisert ADMINISTRERENDE DIREKTØR : Dag Henning Reksnes: Samlet overordnet ansvar i KLF. AVDELINGER Næringspolitisk avdeling: ASSISTERENDE DIREKTØR : Bjørn-Ole JuulHansen – ansvar for næringspolitisk avdeling, herunder seksjon marked og pris. MARKEDS - OG PROGNOSESJEF : Endre Myhr – ansvar for markeds- og prisarbeid. Ansvar for E-sporingsprosjekt. Mattrygghet og dyrehelse: MATTRYGGHETS - OG KVALITETSSJEF : Mette Juberg Varan – ansvar for mattrygghet og dyrehelseavdeling, herunder seksjon mattrygghet og kvalitet, seksjon Fjørfe og seksjon Storfe, småfe og gris. FAGSJEF : Marlene Furnes Bagley – faglig og operativt ansvar fjørfe og egg FAGSJEF : Karl Kristian Kongsted – faglig og operativt ansvarlig for firbente husdyr SENIORRÅDGIVER : Rolf A Aass – seniorrådgiver – prosjekt Per Magnus Breen – seniorrådgiver – prosjekt SENIORRÅDGIVER I STAB: Administrasjon: ØKONOMISJEF : Judith Granli – ansvar for regnskap, budsjett. økonomistyring, lønn og fakturering KONTORSJEF : Randi Spidsberg – ansvar for kontoradministrasjon KOMMUNIKASJONS - OG ORGANISASJONSSJEF : Hulda Tronstad Nydal – ansvarlig for ekstern og intern kommunikasjon samt medlemskontakt og oppfølging. DATTERSELSKAPER: KLF Media AS DAGLIG LEDER : Per A. Sleipnes Scan Pig AS DAGLIG LEDER : Karl Kristian Kongsted KJØTTBRANSJEN 7–2009 11 SLAKTERI Medisinsk kastrering av gris kan bli tillatt GARDERMOEN: Medisinsk kastrering av råner kontra regulær kastrering som nå? Det var ett av temaene da representanter for KLF-slakteriene møttes til slakterimøte på Gardermoen nylig. AV PER A. SLEIPNES Kirurgisk kastrering uten bedøvelse foretas rutinemessig på nærmere 100 millioner hanngriser i Europa årlig. Men det finnes mulige alternativer til denne praksisen. Ett av disse alternativene er medisinsk eller immunologisk kastrering. Holdninger til de forskjellige alternativene er kartlagt hos ulike interessegrupper i EU-prosjektet PIGCAS. På en del punkter skilte svarene fra Norge og Sverige seg fra resten av Europa. Hemmer kjønnsutviklingen Immunologisk kastrering kalles også vaksinering. Det går ut på at dyrene får to injeksjoner med et preparat som hemmer kjønnsutviklingen. Dette foregår ved at dyrene stimuleres til å produsere antistoffer mot et hormon som er av avgjørende betydning for normal kjønnsutvikling og testikkelfunksjon. I Sveits mener både dyrevelferdsorganisasjonene, myndighetene og veterinærenes organisasjoner at immunologisk kastrering er den beste løsningen ut fra dyrenes velferd. De to store matvarekjedene i Sveits, Coop og Migros har valgt hver sin strategi. Coop tillater bruk av immunologisk kastrering under egen merking «Coop Natura farm». 12 Bedre tilvekst Preparat til bruk for immunologisk kastrering av gris har vært godkjent i Sveits siden januar 2007, og preparatet Improvac har nå blitt godkjent i EU. Som følge av EØS-avtalen kan bruken av preparatet bli en aktuell problemstilling her i landet også. I Australia har man benyttet denne metoden de siste 10 årene. – Vi ønsket på dette slakterimøtet kun å lodde KJØTTBRANSJEN 7–2009 100 MILLIONER : Kirurgisk kastrering uten bedøvelse foretas rutinemessig på nærmere 100 millioner hanngriser i Europa årlig. stemningen blant slakteriledere i de private slakteriene. Det er fortsatt for tidlig å si hvor vi vil ende. Men vi må søke å unngå at introduksjonen av Improvac på markedet medfører en rask gjennomføring av kastreringsforbudet, også om vi skulle komme til at vi generelt er positive til metoden og ønsker å ta den i bruk, sier KLF-veterinær, Karl Kristian Kongsted. I mindretall For produsenten kan det være mange gode grunner til å se nærmere på medisinsk kastrering. – Vi snakker f.eks. om bedre fôrutnyttelse og bedre tilvekst for griser som har blitt kastrert på denne måten. Interessant er det også å merke seg at Nortura stiller seg positive, og at Norsvin også ser ut til å kunne gå for en slik kastreringsmetode, sier Kongsted. Han understreker at også KLF som bransjeorganisasjon ser positive effekter ved medisinsk kastrering, men for slakteriet er det store uløste spørsmål om hvordan en skal sikre seg at en behandlet råne virkelig ikke har smak av råen fort- satt. Vi mangler en standardisert metode til dette påpeker Kongsted og ergrer seg over at en i hanngrisforskningen ikke la mer vekt på akkurat dette. Da vi i referansegruppen for hanngrisforskning måtte stemme hvor en skulle satse de siste midler var vi dessverre i mindretall om nettopp å gi flere midler til dette mot bl.a. Nortura og Norsvin. Utsatt – Hva med dyrevernerne og deres organisasjoner. Er de positive til en slik metode? – Ja, fra det hold er signalene klare: Positiv innstilling til immunologisk kastrering. Fra 2002 har kastrering av gris i Norge blitt utført av veterinær og med bruk av bedøvelse. Totalforbud mot kastrering var planlagt innført fra 1. januar 2009. Fra 2004 har det pågått intens forskningsaktivitet på hanngrisfronten i Norge. Råneluktproblematikken er imidlertid ennå ikke løst, og kastreringsforbudet er derfor utsatt. Ved hjelp av en europeisk spørreundersøkelse er holdninger til kastrering av gris og aktuelle alternativer kartlagt i Europa. Norge og Sverige tar klarere avstand fra kastrering uten bedøvelse enn resten av Europa. SLAKTERI Hygienisk regnskap som verktøy for problemløsing GARDERMOEN: Usikker på hva som bør forbedres og hvordan ting kan gjøres bedre på hygienesiden i slakteriet? Da kan et hygienisk regnskap være et godt alternativ. Det er Animalia som utfører hygieneisk regn- regnskap er løsninger som bøter på problemene skap ved norske slakterier, og formålet er enkelt som regnskapet avdekker. – Dette er i realiteten en håndsrekning til de og greit: Gå gjennom alle deler av virksomheten og få oversikt over forbedringsmuligheter og som jobber med kvalitetssikring på slakteriene. kartlegging av kritiske punkter. På slakterimøtet Nå håper vi at enda flere slakterier innser nytten karakteriserte veterinær Ole Alvseike hygieneisk av dette verktøyet, sier Alvseike. regnskap som et revisjonsredskap og et skreddersydd hygienekurs for den enkelte slakteribedrift. – Når en av våre folk har gått nøye gjennom alle deler av virksomheten, blir funnene diskutert og drøftet sammen med slakterne, slakteriets ledelse og kjøttkontrollen. På den måten framskaffer vi et verktøy som bedriften kan benytte i sin egen forbedringsprosess, sa Alvseike. Han poengterte dessuten at det som synes å være vanskeligst å få skikk på ved norske slakterier, ut fra de funn som har blitt gjort i forbinKARAKTERISTIKK : På slakterimøtet delse med hygienisk regnskap, er håndvask og karakteriserte veterinær Ole Alvseike praktisering av to-knivs metoden. hygieneisk regnskap som et AS_90x55.pdf 26-05-2009 revisjonsredskap. Bedriftens svar på Saltimport resultatene i hygienisk 08:50:32 13 KJØTTBRANSJEN 7–2009 INDUSTRI Finn Hunstad AS ruster seg for framtiden Ikke bare har daglig leder Finn Hunstad i bedriften med samme navn utvidet anlegget kraftig den siste tiden, et helt nytt og framtidsrettet kjølesystem skal bidra til at produksjonen blir enda mer hygienisk trygg og miljøvennlig. SVINNDAL: AV PER A. SLEIPNES Den tradisjonsrike kjøttbedriften i hjertet av Østfold er i stadig utvikling. Det gjelder både på produktsiden, men også når det gjelder anleggsutforming og teknisk utrustning i anlegget. I disse dager er innkjøringen av det topp moderne kjølesystemet vel i havn. Det handler om et fransk system som benytter isvann istedenfor freon i kjøleprosessen. Dette sparer ikke bare miljøet, men bidrar også til betydelig energibesparelser i bedriften. 14 KJØTTBRANSJEN 7–2009 2000 liter isvann – Motivet for denne satsingen er å få kjølt ned de produserte produktene så raskt som mulig. En tank på 2000 liter isvann sørger for det, og vi kan nå kjøle ned for eksempel kokt skinke fra 70 til syv grader i løpet av fire timer. Det er vi svært fornøyde med. Rundt en million kroner er investert i dette, og jeg anslår at innsparingene på energisiden vil ligge på mellom 20 og 30 prosent når alt er på plass. Når det årlige forbruket er på nær 400 000 kroner, blir det penger ut av dette, sier Finn Hunstad. Han satser på en gradvis utfasing av alle freonbaserte kjøle-element i anlegg i løpet av de nærmeste 5–10 årene. Tre millioner Men det er ikke bare et nytt kjøleregime som gjør Svinndal-bedriften til en bedrift med fokus på framtiden. Eksisterende anlegg er utvidet med 600 kvadratmeter, og dette bedrer både internlogistikken og arbeidsmiljøet betraktelig. Dessuten vil bedriften nå kunne produsere de nye SOFT MEAL produktene på en enklere og mer rasjonell måte. Tre millioner kroner har utvidelsen kostet, men ifølge Finn Hunstad er det en svært god investering. Å ta utvidelsen nå var naturlig i og med at vi gjorde forbedringene på kjølesiden. Nå kan vi starte med blanke ark og planlegge produksjonen på en langt bedre måte. 2000 LITER : Dette er enheten som bidrar til å kjøle ned produktene umiddelbart etter produksjon. Enheten rommer 2000 liter isvann, sier Finn Hunstad. INDUSTRI Stortingspolitikere fikk se bedriften I forbindelse med Stortingsvalget, hadde Finn Hunstad besøk av Høyres to toppfigurer i Østfold. Det ble nyttig for alle parter. SVINNDAL: – Jeg satte stor pris på å få anledning til å vise fram bedriften. På den måten bidrar jeg til å informere om hvor stor betydning små og mellomstore bedrifter har rundt om i landet vårt. Vi er den nest største arbeidsplassen her i Våler kommune, men det er ikke alle klar over, sier Finn Hunstad. Og kommunikasjonen med Høyres listetopp i Østfold, Ingjerd Schau, var upåklagelig. – Det er svært nyttig for oss å komme rundt til næringslivsledere som Finn Hunstad. De gjør en kjempejobb, uten mye støtte fra det offentlige. Jeg er oppriktig imponert over det Finn Hunstad har bygd opp her. Selv er jeg født og oppvokst like i nabolaget og visste om bedriften. Men når jeg fikk en full gjennomgang, bidro det til å øke min klokkertro på denne type virksomheter. Det er sannelig de små private aktørene – ikke nødvendigvis samvirkekolossene – som trygger distriktsnæringslivet her i landet, påpekte Ingjerd Schau. Finn Hunstad AS Fakta om Finn Hunstad AS har eksistert siden 1975 da Finn Hunstad etablerte virksomhet i Moss sentrum. I 1978 flyttet han virksomheten til Svinndal i Våler kommune, og satsingen rettet seg i mange år mot kunder i dagligvaremarkedet. Men det var før kjedemakten ble for sterk i dette markedet. De siste årene har det handlet om grossistdistribusjon av pålegg og pizza-topping. Omsetningen har passert 50 millioner kroner, og 20 personer er ansatt i kjøttbedriften. NYTTIG : – Det er svært nyttig for oss å komme rundt til næringslivsledere som Finn Hunstad, fastslo stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H). Serverte lett-tygd mat Finn Hunstad har investert mye i produksjon av ferdige måltider myntet på personer i sykehus og institusjoner. Soft Meals er navnet på konseptet, og flere og flere som har problemer med å tygge, kan nå glede seg over alternativer til moset mat. SVINNDAL: For det dreier seg om spesialtilberedt og beriket mat som inneholder all den næring som kreves. Mange eldre på sykehus og institusjoner er i dag konstant underernærte fordi den maten de spiser ikke inneholder nok vitaminer og næringsstoffer. I Sooft Meals-konseptet er dette tatt hensyn til. Det er det tyske selskapet QimiQ Scandinavia AS som har rettigheten, og hele Norden er marked for produktene. Finn Hunstad ble kontaktet av tyskerne for et drøyt år siden etter at Svinndal-firmaet hadde blitt anbefalt til oppdraget. Det dreier seg enkelt beskrevet om mat som er moset, men som på grunn av helt spesielle produksjonsprosesser har beholdt råvarekvaliteten med hensyn til vitaminer, mineraler, proteiner og andre viktig stoffer. Produktene er derimot IKKE tilsatt såkalte e-stoffer. Målgruppen er beboere på eldreinstitusjoner, hjemmeboende og pasienter på sykehus med tygge- og svelgeproblemer. Under politikerbesøket ble det delt ut smaksprøver, og at produktene falt i smak, var det liten tvil om. – Som politiker med spesielt blikk på helse- og sosialpolitikk, treffer dette produktet meg. Det er ikke tvil om at markedet for denne type måltidsløsninger er overveldende stort. Fantastisk at noen tar tak i dette, fastslo Ingjerd Schau. KJØTTBRANSJEN 7–2009 15 KJØTTFAGDAGEN 2009 Mindre svin(n) på skogen – Vi har satt oss høye miljømål, og vi har tenkt å nå dem med kjøttbransjens hjelp, sier Odd Ture Wang i Norgesgruppen. OSLO: AV HULDA TRONSTAD NYDAL Under Kjøttfagdagen nylig fikk kjøttbransjen innsyn i hvordan NorgesGruppen har tenkt rundt klimautfordringene. Redusert energiforbruk, miljøvennlig håndtering av avfall, sikre lave utslipp og trygg distribusjon. – NorgesGruppen har gått konkret til verks når det gjelder å analysere miljøutfordringene og gjøre noe med dem. Og det får også betydning for kjøtt- og fjørfebransjen, sier Wang. En bedre hverdag Sparelys, klimastyring og varmegjenvinning er områder hvor innsatsen også er økonomisk lønnsom. Andre områder som emballasje, krever mer investeringer. – Men vi har oppdaget at dersom vi tenker lurt når det gjelder emballasje, så kan det både se bedre ut i butikken, samtidig som det er lønnsomt, sier Odd Ture Wang som viser til et eksempel på kaffeemballasje – der ny innpakning reduserte emballasjen og fraktkostnadene, samtidig som det gav økt salg. – Vi sparte årlig miljøet for transport av 400 årlige billass inn til lagrene med det grepet, sier Wang. Han viser til at ASKO daglig har 500 trailere på veien. – 10 prosent mer effektiv emballasje sparer miljøet for 50 trailere per dag. Det er slike tall som viser at bransjen kan gjøre noe med miljøet, påpeker Wang. 16 Økologiske forbrukere Forbrukerne kjøper mer produkter som har miljø«image», og NorgesGruppen har en målsetning om 25 prosent årlig vekst på økologi-området, blant annet 50–100 nye svanemerkede produkter. – Også Fairtrade-produktene kommer til å øke. Vi har lagt opp til en årlig vekst på 50 prosent selv om volumet foreløpig er lite sammenlignet med ordinære produkter, sier Wang. Årlig svinn fra dagligvarebutikker i alle kjedene i Norge er anslått til 50 000 tonn. – 80 prosent av svinnet består av frukt, grønt, KJØTTBRANSJEN 7–2009 UNØDVENDIG SVINN : – Jeg tror kjøttbransjen selv kan overprofilere ferskhet noe som kan skape unødig svinn, sier Odd Ture Wang i NorgesGruppen. kjøtt og brød. Dette er også utfordringer til kjøttbransjen, sier Odd Ture Wang. Det høyeste svinnet forekommer i varegrupper med kort holdbarhet og i varegrupper uten holdbarhet. – Anslagsvis CO2-effekt av svinn på kjøtt er betydelig. Spørsmålet vi må stille oss er hvorfor god mat kastes og hva kan vi gjøre for å redusere omfanget. Wang mener forbrukerne har noe av svaret: – Forbrukerne ser ikke forskjellene mellom «Best før / Minst holdbar til» og «Siste holdbarhet / Siste forbruksdag». De kaster utelukkende etter datoen. Bransjen håndterer også disse begrepene ulikt, fordi det ikke finnes en bransjestandard på varegrupper og merker. Overfokus på ferskhet – Jeg tror bransjen selv kan overprofilere ferskhet, noe som kan skape unødig svinn. Både butikken og industrien frykter at lang holdbarhet signaliserer manglende ferskhet – dermed tas varene for raskt ut av butikk, sier Wang. Han mener en annen årsak er at produsenter setter av strategiske grunner for kort holdbarhetsdato, og at moderne teknologi på produksjon, pakking og foredling av mat, og mer effektiv distribusjon har sannsynligvis bidratt til at mat gjennom dagligvarehandelen og storhusholdning har lenger holdbarhet enn det som oppgis på merkingen. KJØTTFAGDAGEN 2009 NorgesGruppens overordnede miljømål NorgesGruppen skal redusere energiforbruket i selskapets butikker og varelagre og sikre lave utslipp fra distribusjon. NorgesGruppen skal sikre miljøvennlig håndtering av avfall i hele verdikjeden. • NorgesGruppen skal bidra til at forbrukerne kan velge produkter med lav miljøbelastning. • Konkrete klimamål • 15% økt energieffektivitet innen 2012 • 40% redusert CO2-utslipp per transportert vare • 80% av avfallet skal kildesorteres i 1100 butikker • 75% av alt matavfall skal gå til biogassproduksjon Etterlyser miljøengasjement Næringslivets hovedorganisasjon har satt seg offensive mål for å redusere norske klimautslipp. Nå etterlyses kjøttbransjens engasjement. OSLO: AV HULDA TRONSTAD NYDAL NHO Mat og Bio har i det siste året tatt initiativ til en rekke nettverk for å skape et bedre miljø der tema blant annet har vært avfallsreduksjon og utvikling av bedre emballasje. Responsen har vært liten fra kjøttbedriftene. Så liten at nettverkene aldri er kommet i stand. – Jeg etterlyser engasjement fra bedriftene for å bidra til et bedre miljø, og for at vi skal nå våre felles klimamål, sier direktør for NHO Mat og Bio, Haavard Elstrand. Han skjønner at mange i en travel hverdag ikke alltid klarer å se framover og at utenforliggende miljøkrav ikke alltid er forenlig med bedriftens krav til inntjening. Treg start – Men på en rekke områder hvor man kan satse på å bedre miljøet, enten i form av redusert avfallsmengder eller redusert emballasje har det samtidig en positiv økonomisk effekt, sier Elstrand. Han tror ikke den labre interessen for miljøsatsningen er særegent for kjøttbransjen, og mener at kjøttbransjen kommer til å dreie fokuset også i retning av miljøet. – Vi har blant annet et energinettverk i samarbeid med Enova og Nepas som er startet opp nå. Det kommer i gang og har første nettverkssamling i oktober. Her er det plasser ledig, og mye kunnskap som ligger og venter på kjøttbedriftene, reklamerer Elstrand. Stort sparepotensial NHO Mat og Bio har gjennom energinettverket, kartlagt det mulige sparepotensialet i forhold til investeringer og funnet at sparepotensialet for kjøttbransjen er omtrent 30 prosent. Målene de har satt seg er å bedre energieffektiviteten med 20 prosent innen 2012 samt redusere klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020 og med 66 prosent innen 2030. I tillegg til energieffektivitet har NHO Mat og Bio pekt ut fire andre områder som er viktige for miljøløsningene; prosess og produktutvikling, emballasje, transport, avfallshåndtering. – Selv om vi har hatt litt laber respons til nå, er det bare et tidsspørsmål før kjøttbedriftene nå tar miljøvirkeligheten inn over seg, sier Haavard Elstrand. ENGASJEMENT: Han etterlyser engasjement fra bedriftene for å bidra til et bedre miljø og for å nå våre felles klimamål, direktør for NHO Mat og Bio, Haavard Elstrand. Bli bedre, produsenter! Wang mener at hele verdikjeden må samarbeide for å nå klimamålene. Det betyr at kjøttindustrien må utvikle sortimentet i forhold til faktorer som reduserer svinn. I tillegg må det tenkes energieffektivitet i produktutviklingen, både på selve produktet og ikke minst på emballasje og transport. – Ta det helhetlige miljøarbeidet alvorlig. Det er ikke sikkert merkevaren din tåler å bli tatt med «buksa nede», konkluderer Odd Ture Wang i Norgesgruppen. 17 KJØTTBRANSJEN 7–2009 PRODUSENT Utfordringer i kø for formeringsbesetninger – Smittebeskyttelse er det som gjelder akkurat nå. Med en stor livdyrproduksjon er min virksomhet svært følsom både i relasjon til svineinfluensa-utfordringen og mykoplasma-problematikk. SOLA: AV PER A. SLEIPNES Stig Gimre på Sola har en av landets største formeringsbesetninger på gris. Han leverer livdyr i form av purker til et tyvetalls produsenter på Jæren. I forhold til smitte via livdyrhandel står mye på spill for ham. OGSÅ STORFE : I tillegg til å være en av landets største formeringsbesetninger på gris på privat side, driver Stig Gimre også med storfeproduksjon. 18 KJØTTBRANSJEN 7–2009 Livdyr i 11 år – Jeg går vel ikke rundt og er konstant bekymret, men erkjennelsen av at vi er svært sårbare preger meg. Svineinfluensa er selvsagt det store samtaleemnet i disse dager, og vi har selvsagt økt beredskapen med tanke på denne sykdommen. Men som livdyrprodusent må jeg ha flere tanker i hodet samtidig. Og en ting er sikkert: Bare ett eneste feiltrinn kan få enorme konsekvenser for den type virksomhet jeg driver, sier Gimre som har levert livdyr i snart 11 år. 800 storfe Årlig selger han rundt 600 purker til produsenter i Jæren-området. Det dreier seg i første rekke om bedekningsklare purker. I tillegg til svin, er han også tungt inne i storfeproduksjon. I en samdrift på fem produsenter med til sammen 800 storfe, er han en viktig aktør. Men det er grisen som i øyeblikket gir det største økonomiske bidraget. Nær fem millioner kroner omsetter Stig Gimre for årlig, og det inkluderer noe smågrisproduksjon i forhold til livdyrdelen. PRODUSENT ILLUSTRASJONSFOTO: JOHANN HELGASON Kritisk transport – Hvilket råd har du til de som kjøper livdyr av deg og kollegaer? – Det viktigste er å planlegge all handel med livdyr. Jeg tror det kan være fornuftig å begrense handelen til en selgerbesetning. Dessuten bør kjøperen være nøye i forbindelse med transport. Mitt råd er at kjøper transporterer dyrene selv i rene og desinfiserte transportmidler. Transporten er nemlig en svært kritisk del av prosessen når utfordringene står i kø både når det gjelder svineinfluensa og mykoplasma, sier Gimre. Mer systematikk – Er det stor forskjell på å drive med livdyr kontra smågris når det gjelder smittebeskyttelse og sykdomsforebygging? I utgangspunktet ikke, men som livdyrprodusent må jeg nok være enda mer systematisk i alt det jeg foretar meg. Det jeg leverer skal jo danne grunnlag for verdiøkning i neste ledd. Derfor kan jeg ikke være påpasselig nok, sier Gimre. Tøffere konkurranse – Hva tenker du om framtiden, sett fra et økonomisk perspektiv? – Jeg er overbevist om at vi i Norge vil ha et landbruk, men de som skal overleve i et stadig tøffere konkurranseklima, må få lov å satse. Uten denne satsingen vil utgiftene vokse langt mer enn inntektene. Jeg tenker først og fremst på kraftfôr og gjødsel. Derfor håper jeg driftige norske bønder får anledning til å utfolde seg – uten for mange restriksjoner og begrensninger. ta elektronikk elektronikk 12-08:ANNONSEMAL 12-08:ANNONSEMAL MP MP 04-09-08 04-09-08 10:25 10:25 Side Side 11 ta Markedets gunstigste løsning på etikettmerking! Med vår løsning kan du: • Forhåndsprogrammere skriver. • Skrive ut etiketter uten pc. • Skreddersy egne etiketter. • Tilkoble skriver mot vekt. BESØKOSS OSSPÅ PÅSTAND STANDNUMMER NUMMERB01-10 B01-10PÅ PÅ BESØK Etikettskriver + programvare: fra kr. 14 Etikettskriver + programvare + vekt: fra kr. 18 Ring 51 66 65 17 avdeling: Sandnes / Oslo www.taelektronikk.no www.taelektronikk.no DenTekniske TekniskeMessen, Messen,22.-25. 22.-25.september september2008 2008 Den 900,– 900,– Veiing--Merking Merking--Etikettering Etikettering Veiing KJØTTBRANSJEN 7–2009 19 NM I KJØTTFAG Svingte knivene til NM-gull En skinke og en mørbrad var utgangspunktet – så skulle rent kjøtt omskapes til salgbare produkter. Underveis skulle kritiske dommere bedømme arbeidsteknikk, knivbruk, hygiene svinn og presentasjon. ÅLESUND: AV HULDA TRONSTAD NYDAL De ni finalistene i NM i kjøttfag for lærlinger arbeidet intenst og målrettet. Og til slutt kunne Hilde Arstad fra Meny Greverud slippe jubelen løs da det ble klart at hun hadde vunnet og blitt Norgesmester i kjøttfag for lærlinger. – Jeg er akkurat ferdig butikkslakter og har trent siden januar for å få dette til, jublet Hilde Arstad etter seieren. Hun forteller at hun har vært veldig gira på denne konkurransen og mener at hun fikk gjort det hun skulle. Mange kommenterte presentasjonen av kjøttproduktene hennes. – Mange av rettene har jeg hatt ideer til selv, og så har jeg fått hjelp av Britt Kristiansen i Meny for å utvikle dem, sier hun. Nummer to ble Tonje Hognes fra Meny Akselborgen, med Tina Aase fra Meny Sandefjord og Andreas Gullhav Haga fra Centra Høvik på delt tredjeplass. En glad vinner En jublende glad Rita Karin Hodneland fra Meny Fosnavåg besteg den gjeveste pallplassen un- JUBEL : Hilde Arstad fra Meny Greverud slapp jubelen løs da det ble klart at hun vant og ble Norgesmester i kjøttfag for lærlinger. der NM i Kjøttfag for svenner. Hun er også utdannet kokk og imponerte både i arbeidsteknikk, konsentrasjon og presentasjon under konkurransen. Her var oppgavene en skinke, en mørbrad og en ukjent utfordring. Her var det Thomas Høe fra Meny Mosseporten som tok sølvmedaljen og Irene Djuvet fra Meny Seljord, Telemark som tok bronsemedaljen. – Helt utrolig. Jeg tok fagbrev i fjor og har aldri deltatt på noe som dette, sier den lykkelige vinneren. Hodneland klarte å holde hodet kaldt under konkurransen selv om hun skar seg i fingeren og måtte bruke litt tid på å plastre den. God kvalitet – Vi har sjelden sett så høy og jevn kvalitet på deltakerne, sa Bjørn Tore Teigen, hoveddommer Finalistene til NM i Kjøttfag 2009 20 Lærlinger NM i kjøttfag 2009 1. Hilde Arstad, Meny Greverud, Oslo 2. Tonje Hognes, Meny Aksel Borgen, Stokke 3. Tina Aase, Meny Indre Havn Sandefjord 3. Andreas Gullhav Hagen, Centra Høvik, Bærum Marit Olaussen, Ultra Solsiden, Trondheim Sabba Sadeghian, Meny Albert, Kristiansand Eirik Gran Stokkeland, Ultra Sørlandssenteret, Kristiansand Cecilie Chen, Mega Coop Madla, Stavanger Kjetil Bjørkheim, ICA Maxi Haugesund, Stavanger KJØTTBRANSJEN 7–2009 Svenner NM i Kjøttfag 2009 1 Rita Karin Hodneland, Meny Fosnavåg 2 Thomas Høe, Meny Mosseporten 3 Irene Djuvet , Meny Seljord, Telemark Aleksander Høe, Jacobs på Holtet, Oslo Thomas Fevang, Meny Eiktoppen Ingvill Moen Sporsheim, Moens Mathus, Meny Fosnavåg NM I KJØTTFAG fra Opplysningskontoret for kjøtt. Så tett var det at det sto fire på pallen. Tredjeplassen måtte deles. Alle deltakerne på pallen fikk tildelt utviklingsstipend, som blant annet er sponset av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. – Vi legger vekt på at varene skal lages til slik at det er enkelt for forbrukerne å få inspirasjon og kjøpslyst til lage et godt måltid hjemme, forklarte Teigen, som er imponert over treningsiveren deltakerne har vist, med opp til 1000 treningstimer. Gode ambassadører – Dette er noen av de viktigste ambassadørene for norsk kokkefag – de som står i kjøttdisken og møter forbrukerne direkte. Derfor har vi lagt ekstra vekt på den presentasjonen de har for dommerne, hvordan de muntlig legger frem råvarene for kundene, sa Espen Lynghaug i NHO Mat og Bio da han presenterte deltakerne i årets NM under premieutdelingen. Jentene tok kaka Av alle sju finalistene på pallen var fem jenter, i en bransje som har vært mannsdominert siden «tidenes morgen». Selv om jentene har gjort seg gjeldende tidligere, har det sjelden vært så mange kvinner på topp-plasseringene. Og særlig på slakterdelen har guttene dominert. Men nå var det jentene som scoret høyest både på arbeidsteknikk og presentasjon. – De er særlig bedre på presentasjon, sier Bjørn Tore Teigen, som understreker at når kjøpslysten skal utløses, så er det presentasjonen som er alfa og omega. Dermed ser det ut til at guttene har noe å jobbe videre med. Savner KLF-bedriftene ÅLESUND: Årets finale i Norgesmesterskap i kjøttfag gikk av stabelen uten en eneste deltaker fra privat kjøttbransje. Norgesmesterskapet i kjøttfag ble arrangert for 14. året på rad. For første gang viste deltakerlista at privat bransje ikke hadde deltakere i Norgesmesterskapet verken for lærlinger eller svenner. – For bransjens del hadde det vært en fordel om vi hadde hatt deltakere fra de gode private kjøttbedriftene, sier Espen Lynghaug i NHO Mat og Bio. Samtidig viser både deltakerlisten og resultatene at Norgesgruppen er i en særstilling når det gjelder å hente fram og videreutvikle talenter. Selv om både Ica og Coop har en deltaker hver, så må hele konkurransen konkluderes som en storeslem til Norgesgruppen. – Jeg mener privat bransje bør gå sammen om et talentutviklingsprogram. Det kan få opp interessen og kompetansen som både er viktig for rekrutteringen og for kunnskapsnivået, sier Espen Lynghaug. Han viser til at konkurransen fungerer som et utstillingsvindu for kjøttfag, som viser hvor langt det er mulig å komme innenfor dette yrket. – I dag er det dagligvarehandelens ferskvaredisker som er de fremste eksponentene for TALENTDYRKING : Privat bransje må dyrke talentene, sier Espen Lynghaug. både kjøtt- og kokkefag, derfor er det viktig å vise hva en butikkslakter driver med, sier Lynghaug. GULL - BORD : Dette er gull-bordet til Rita Karin Hodneland. PÅ TOPP : Rita Karin Hodneland fra Meny Fosnavåg besteg den gjeveste pallplassen under NM i Kjøttfag for svenner. 21 KJØTTBRANSJEN 7–2009 TEMA: INGREDIENSER OG TILSETNINGSSTOFFER Vil være idé-astronaut for kjøttbransjen Noen måneder etter at Øystein Danielsen forlot Ingredia før jul 2008, startet han opp selskapet han har gitt navnet Stop and Go – Danielsen Consulting. Det selskapet er nå godt i gang, og de første prosjektene har allerede resultert i lansering med god listing hos kjedene. OSLO: AV PER A. SLEIPNES De fleste i kjøttbransjen kjenner Øystein Danielsen. Han har jobbet i selskaper som Skjeggerød, Gilde, Norway Seefoods, Nordfalks (industriavdelingen til Santa Maria) og SFK-Norge. I kraft av både å være pølsemaker og næringsmiddelteknolog, har han hatt en sentral plass i det produktutviklingsarbeid mange kjøttbedrifter her i landet har drevet opp gjennom årene. Nå uten begrensninger Nå skal han stå på egne ben, og det bekymrer ikke Danielsen nevneverdig. Han har klare tanker rundt det å drive alene og ikke minst sin egen rolle. – For meg er det befriende å være i den posisjon jeg er nå. Når en har vært «låst» til ett selskap, eller en agent, gir det noen begrensninger i form av en produktportefølje og tilgang på kunnskap. Man er tvunget til å finne løsninger med det sortimentet man har disponibelt i selskapet. Nå kan jeg være enda mer dedikert i forhold til kunden i for eksempel kjøttbransjen. Jeg kan nå hente tilsetningssstoffer enda nærmere kilden, og jeg kan til en hver tid jobbe med dem jeg oppfatter som best i hvert enkelt prosjekt. sier Danielsen. 22 – Ta en pause – Hvorfor navnet «Stop and Go»? – Ganske enkelt fordi enhver har utbytte av å stoppe opp, se seg rundt og bruke noe tid på refleksjon. I alle tidsfaser tror jeg det er viktig å ta en slik pause. Enten det går opp, ned eller er stagnasjon. Men, så er det selvsagt viktig å starte opp igjen og ikke bli stående fast for lenge. KJØTTBRANSJEN 7–2009 20 ÅR : Øystein Danielsen har 20 års erfaring innen produktutvikling, salg og markedsføring og driver nå egen virksomhet. For meg var det nyttig med en stopp i forbindelse med at jeg sluttet i Ingredia. Jeg tok meg tid til å reflektere over det jeg har gjort tidligere, hva ønsket jeg å gjøre nå, hva er jeg god på og hva liker jeg å holde på med. Jeg pratet med mange i mitt nettverk, og til slutt satte jeg meg ned og utformet ideen bak Stop and Go – Danielsen Consulting. Jeg fant noe udekkede behov samt en hel del muligheter, og så var det bare å gå i gang. Jeg lærte meg av Bjørn Rune Gjelsten da jeg var utviklingssjef i Norway Seafood at «er du 70 prosent sikker, så gå i gang, resten finner du ut av underveis». Og det har jeg levd etter siden. Tilfør verdi I snart 20 år har Oslo-mannen Danielsen drevet med ingredienser og tilsetningsstoffer. Det har bidratt til at han har særdeles godt nettverk i svært mange land med stor produksjon av tilsetningsstoffer og ingredienser til kjøtt- og næringsmiddelindustri. Hans mantra er å tilføre verdi – ikke utelukkende flytte på varer og tilføre kostnader. Og på spørsmål om hva trenden er akkurat nå på dette felt, er han klar: – Det er å redusere kostnader uten at dette går ut over produktutviklingen. Eller i beste fall bedre produktutviklingen til lavere kostnad. Med andre ord få fram gode produkter med en lavere kostnadskalkyle. At kostnadsfokuset er særdeles høyt nå, er forståelig. Da blir det selvsagt uhyre viktig å gjøre de fornuftige tingene med en gang og ikke gjøre unødvendige feil. Produktutvikling i nedgangstider er ikke enkelt, men det er viktig da det helt sikkert kommer til å gå oppover igjen. Her håper jeg å kunne bidra med relativt rimelige løsninger og modeller. Savner markedsfokus I motsetning til tidligere kjøper og selger ikke Øystein Danielsen varer. Det er kun kompetanse han har å tilby. Han har en tverrfaglig kompetanse og er bl.a. utdannet IdeAstronaut®. – Hva kjennetegner bedriftene i kjøttbransjen når det gjelder utviklingen på ditt felt? – Bransjen er sammensatt, men i grunnen svært tradisjonelle når det gjelder utvikling og bruk av tilsetningsstoffer. Min erfaring er at kjøttbransjens bedrifter er sterke på det produksjonsfaglige. Svært mange i produksjonen er gode på de ulike produksjonsprosessene. Men jeg savner nok markedsfokuset i mange bedrifter. Bedriftene er lite markedsorienterte i den forstand at de er raske til å snappe opp trender og kaste seg rundt med tanke på innovasjonsarbeid. Derfor blir det produsert en hel del av det jeg velger å kalle «meningsløse produkter». Dvs. produkter uten en gjennomtenkt mening. TEMATITTEL INN Meningsløse produkter – Eksempler på slike meningsløse produkter? – Jeg vil nødig trekke fram spesielle produsenter eller produkter, men som dommer i NM i kjøttprodukter slo det meg ofte at mange bedrifter ikke har et bevisst forhold til hvilke kundebehov og kundekrav produktet deres skal oppfylle. Det virker på meg som det i mange tilfeller er tilfeldig hvilke egenskaper produktet har endt opp med. Tanken/ ideen bak et produkt som blir lansert er ofte diffus. Poenget mitt, og det råd jeg alltid gir, er å gi produktet en mening, innhold eller en historie. Hvorfor skal det være den spesielle kryddersmaken på den spesielle pølsa? Og hvem er det jeg som produktansvarlig ønsker å henvende meg til for å få solgt den spesielle pølsa? Min kjepphest er at det er bedre å lage et kjøttprodukt som noen liker veldig godt, enn et produkt som mange liker litt. Med andre ord ikke å havne i en form for ingenmannsland. Det ikke er mange som kjøper et middels godt produkt til en middels pris når det finnes gode produkter som er billige på markedet. Hva er en god pølse? Ifølge Danielsen er det få produsenter som gir en tydelig beskrivelse av hva produktet er når de sender inn produkter til NM. Årsaken til det tror han er at de ikke har tenkt spesielt nøye igjennom det. – Jeg har i mange utviklingsprosjekter fått i oppgave å lage forslag på «en god pølse». Og det er faktisk ganske lett. Hvis du lager en pølse med noenlunde gode råvarer, en tradisjonell prosess og en grei krydderblanding blir det «en god pølse» i den betydning at jeg alltid skal kunne finne en person som synes den er god. Og da er den jo pr definisjon god. Så kommer den andre delen av oppgaven som går ut på at «alle skal like den». Det er i dag en større utfordring da det er stor forskjell på hva en trailersjåfør på 130 kg definerer som en god pølse og en ung kvinnelig student som veier 48 kg ønsker av verdier i pølsen hun vil kjøpe. De handler sannsynligvis pølsene sine på forskjellige steder også, sier han. Enklere å kommunisere Danielsen påpeker at konsumentene i dag krever at det er substans og en mening med de produktene de kjøper. Og alle ingrediensene som er i produktet skal forbrukeren forstå meningen med at er der. Det er krevende, spesielt kommunikasjonsmessig. Det med tilsetningsstoffer i maten er et tema som får mer og mer fokus, og det er mange «religioner» innen dette temaet som trekker i alle retninger samtidig. Derfor mener han det er viktig å stille alle disse litt ubehagelige spørsmålene når man skal designe nye produkter. – Hvem skal kjøpe produktet, hvem skal spise produktet (for det er jo ikke alltid de samme som kjøper det som spises), hvilken måltidssituasjon skal de benyttes i, pris, hvilken status skal de ha osv. Alt dette bør være på plass før man utvikler et nytt produkt, eller man bør gå igjennom sine produkter og beskrive meningen med de produktene man har. Når man har gjort det, er jeg ganske sikker på at man finner nye markeder eller segmenter for sine produkter. Og det blir enklere å kommunisere hva forbrukeren kan forvente seg. TINE Ingrediens gir deg det beste fra naturen. Vår lukt- og smaksnøytrale marin Omega 3-olje er fremstilt av rene og naturlige råvarer. Vi har kontroll på hele verdikjeden fra fisk til ferdigprodukt og kompetanse til å bistå kunder i utvikling av produkter med Omega-3 som ingrediens. Gjennom våre marine høykvalitetsprodukter setter vi fokus på folks livskvalitet i form av sunnhet og helse. Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og kundene, sammen skaper vi produktene. TINE INGREDIENS 23 Vi blander oss i det meste www.epadha.com KJØTTBRANSJEN 7–2009 TEMA: INGREDIENSER OG TILSETNINGSSTOFFER IABA NK KJØTTBRANSJEN 7–2009 MED 24 TINE ER/ JARLSBERG - OST : Marie Steinslien med salamipølsa som er utviklet ved Tine Ingrediens. Den inneholder store biter av Jarlsberg-ost. DREY Y& Annerledes spekepølse – Det var under den aller første samlingen på Diplomfagutdanningen i Kjøttfag hos Matforsk i 2007 at vi begynte å tenke ost i spekepølse som hovedprosjekt. Vår grunnidè var et annerledes spekepølsekonsept til det norske dagligvaremarkedet. Ettersom det er salami som er kategoridriveren i spekepølsesegmentet, var det naturlig å benytte denne varianten. De store innovasjonene har uteblitt på dette felt, og derfor så vi muligheten for at ost inne i spekepølsa kunne bidra til kategorivekst, sier Marie Steinslien. SLE Det er Marie Steinslien ved Tine Ingrediens som må sies å være «fødselshjelperen» til spekepølser med ost. En diplomfagoppgave hun arbeidet med – sammen med Heidi Buer i dagligvarekjeden ICA – ga støtet til det produkt som nå er på markedet. I ferske pølser har ost vært en ingrediens i mange år. Men først nå er ost «parret» med spekepølser. Gode tilbakemeldinger – Har det skjedd? – Selv om vi har jobbet tre år, så er vi forholdsvis tidlig i prosessen. Erfaringsmessig tar det lang tid fra ide- og produktutvikling til kommersiell produksjon. Så her er det bare å ha is i magen. Men vi har fått mange positive tilbakemeldinger og på den store næringsmiddelmessen på Lillestrøm i vinter, ble produktet svært godt mottatt. Vi har derfor stor tro på dette, men skynder oss langsomt, sier Marie Steinslien. HEN Etter tre år med prøving og feiling, er det nå klart: Spekepølser med ost er på markedet. Vi har prøvesmakt produktet sammen med produktutvikleren, og resultatet er oppløftende. OSLO: TO: NSFO ASJO STR ILLU Salamipølse med ost på plass i butikkhyllene Andre bakteriekulturer Ost som ingrediens i spekepølser har tidligere blitt forsøkt med vekslende resultat. Ostebitene har hatt en tendens til å løsne fra pølsene etter ferdig speking. En årsak til dette kan være at enkelte oster inneholder andre bakteriekulturer som igjen blir påvirket av melkesyrebakteriene i farsen. Men tester av uliketyper melkepulver som coating til osten, har gitt gode resultater fram til ferdig speket produkt. Jarlsberg – Hvordan vil du karakterisere responsen i kjøttindustrien? – Flere bedrifter er interessert. Små og mellomstore aktører har tatt kontakt med oss for å få mer TEMA: INGREDIENSER OG TILSETNINGSSTOFFER Bjerke som vanlig tidlig ute Han var først ute med å markedsføre og selge salami med parmesan-ost rundt. Nå er Dag Bjerke i Bjerke Helgeroa pioner på salami med Jarlsberg-ost. OSLO/ HELGEROA: I disse dager kjører han en storstilt markedsføringskampanje overfor dagligvarekjedene. Målsettingen er å få det nye spekepølseproduktet inn i flest mulig butikker. Så blir det opp til forbrukerne å avgjøre om spekepølser med ost er et produkt for framtiden. Selv er Dag Bjerke ikke i tvil: – Dette er veldig bra. Responsen hittil i kjedene har vært utelukkende positiv – både på smak og utseende. Da vi fikk spørsmål om å lansere dette produktet, kastet vi oss rundt umiddelbart. I løpet av tre måneder hadde Helgeroa Spekemat som produserer for oss, produktet klart. For oss som en relativt liten, men kvalitetsbevist kjøttbedrift, trenger vi et produkt som dette. – Hvilke kvantum snakker vi om? – Umulig å si. Det blir opp til forbrukerne å bestemme. Vi har produsert rundt tre tonn til nå, og vi er derfor i startfasen. Blir responsen slik vi håper, skal vi klare å forsyne markedet. Jeg må benytte anledningen til å skryte av nøkkelfolkene i Tine Ingrediens med Marie Steinslien i spissen. De har lagt ned en fantastisk jobb og nå er det opp til oss i industrien å videreutvikle dette, sier Bjerke. – Hvor mye har dere satset for å få spekepølser med ost ut i butikkhyllene. Vår innsats er i kroner og øre relativ liten. Vi snakker om rundt 100 000 kroner. Mer viktig er den innsats vi legger ned når vi møter representantene for dagligvarekjedene. Den siste uken har jeg vært mye på farten og drevet markedsføring. Det bør gi resultater. MYE SMAK : Dette er Bjerkes nye salamiprodukt. Dag Bjerke håper forbrukerne får smaken på den ostefylte salamipølsa. ANNONSE informasjon om det nye konseptet og det er hyggelig. Nå gjenstår å få de store på banen. Det vi har sett under dette utviklingsarbeidet, er at det kun er fantasien som setter grenser når det gjelder ost i spekede pølseprodukter. I det salamiprodukt som nå er lansert av en bedrift, er Jarlsberg benyttet. Men en hel rekke typer oster er mulig å bruke i kombinasjon med spekepølse, sier Marie Steinslien. Smak av Italia – Hvor langt er vi kommet i Norge på dette felt kontra utlandet? – Vi vet at i noen land i Europa, bl.a. Italia, har ost blitt benyttet som innsatsprodukt i spekemat. Derfor var det naturlig i vår hovedoppgave å rette blikket mot nettopp dette landet og benytte oster som assosieres med Italia. At vi nå har landet på en norsk ost i det produkt som er lansert, opplever vi som ekstra spennende – selv om vi skal følge Italia-sporet i det videre produktutviklingsarbeidet. 25 KJØTTBRANSJEN 7–2009 TEMA: INGREDIENSER OG TILSETNINGSSTOFFER – Mindre salt og mer fiber – Trenden akkurat nå er redusert saltmengde i produksjonen og mindre bruk av allergener. Det handler mer og mer om naturlige ingredienser og funksjonelle fibre. Kjøttindustrien har rett og slett blitt mer opptatt av rene produkter, og det stiller strenge krav til oss som leverandører. MJØNDALEN: Jan Brede Olsen i Raps er ikke i tvil om hvor utviklingen går når det gjelder innsatsstoffer i produksjonen av kjøttprodukter: Og saltmengden vil nok bli redusert med mellom 30 og 40 prosent de neste 10 årene. Stikkordet er salterstattere. Konservering – Vi har arbeidet målrettet på dette området i to år nå og på sikt gir dette en helsegevinst. De salterstatterne som nå er utviklet, løser mange problemer for industrien. Det gjelder både i forhold til konservering, i relasjon til smak, men ikke minst knyttet til ekstraksjon av proteiner. Det siste er svært viktig for en kjøttindustribedrift. I disse dager lanseres en naturlig ekstrakt med kraftig bakteriehemmende effekt. Mange års utvikling ligger bak, men nå kan industrien og i siste instans forbrukerne nyte godt av denne utviklingen, sier Jan Brede Olsen. «Skreddersøm» Selskap har basert sin virksomhet på å jobbe tett med sine kunder i kjøttindustrien i Skandinavia. Det innebærer ikke bare standardløsninger, men skreddersydde opplegg for hver enkelt bedrift. – Vi er nødt til å ta hensyn til nyanser i smaksbildet til forbrukerne alt etter hvor disse befinner seg i Skandinavia. Dette er selvsagt krevende, men slik må det være. «Skreddersøm» er helt avgjørende for å få innpass i kjøttindustrien for et selskap som vårt, fastslår Olsen. 26 Kraftig økning i omsetningen 70 prosent av omsetningen til Raps Scandinavia er knyttet til norsk næringsmiddelindustri – først og fremst kjøttindustri. De siste årene har denne omsetningen økt kraftig. – Det har skjedd med basis i dyktige medarbeidere og lojale kunder. Vi nyter dessuten godt av våre dyktige forskerteam i Tyskland og Italia. Det er her svært mye av grunnforskningen foregår, sier Jan Brede Olsen. KJØTTBRANSJEN 7–2009 Hans stab på kontoret i Mjøndalen teller fire personer med senere i høst utvides denne i forbindelse med opprettelse av et nytt forretningsområde – Global Solution. Gulrotfibre – Hva er det mest gledelige som har skjedd når det gjelder innsatsstoffer de siste 10 årene? – At det har blitt utviklet mye nytt av naturlige tilsetningsstoffer slik at saltmengden kan reduseres. Dessuten allergenfrie løsninger. For oss er det viktig at en helt ny fabrikk i Tyskland står ferdig 1. januar neste år. Den skal kun produserer allergenfrie krydderblandinger. Et annet gledelig trekk ved utviklingen er bruken av fiber. Dette erstatter i stadig større grad konvensjonelle tilsetningsstoffer og har helsemessige fordeler. Fiber kan også erstatte andre funksjonelle ingredienser. Og et annet poeng er det at fibrene framstår slik at de kan injiseres i kjøttet/ kjøttproduktene. Disse fibrene hentes fra gulrøtter, fra bambusskudd, potet og flere andre naturlige vekster, sier Olsen. PROBLEMLØSERE : – Mange nye naturlige ingrediensder vil løse mange problemer for industrien, påpeker daglig leder i Raps Scandinavia, Jan Brede Olsen. TEMA: INGREDIENSER OG TILSETNINGSSTOFFER Skaper glans i kjøttdiskene Her i landet finnes det minst et dusin små og store firmaer som leverer tilsetningsstoffer og andre innsatsprodukter til norsk kjøttindustri og detaljhandelen. Ett av de minste, men også ett av de aller mest innarbeidede av disse firmaene er India Nor AS. Kolbotn-firmaet, som er deleid av danske India Dan, har spisset sin satsing i retning marinader – spesielt såkalte glansmarinader. KOLBOTN: Men det siste året har India Nor merket folks endrede kjøpevaner. Kolbotn-firmaet har nemlig halvparten av sine kunder innenfor detaljhandelen, hovedsakelig ferskvarebutikker. Og når lavpriskjedene oppnår salgsframgang på bekostning av butikker med betjente ferskvaredisker, merkes det på forbruket av marinader. Det bekrefter daglig leder og deleier i India Nor AS, Egil Moe. En smekk – Fjoråret ble et tøft år, ja faktisk det tøffeste i vår 20 årige historie. Det hadde klar sammenheng med at ferskvareavdelingene i butikkjeder som Meny og Ultra nok har mistet kunder til for eksempel Rema. Kundene har rett og slett valgt billigere kjøttalternativer både på grillen og i stekepanna, og det merker vi som lever av å selge for eksempel marinader. Lavpristrenden har rett og slett gitt oss en smekk, sier Moe. Han innrømmer at han også har merket at Nortura har slitt økonomisk. 50 prosent av produktene han selger går da også til ulike kunder i kjøttindustrien. 12 millioner I fjor omsatte India Nor AS for nær 12 millioner kroner. Omsetningen i år vil ligge på samme nivå. Fire ansatte jobber i firmaet som ble etablert av Egil Moe i 1990. Da hadde han en lang periode bak seg som ansatt i KLF, med ansvar for fagopplæring i KLF-bedriftene. Han har de 50 PROSENT : Egil og sønnen Kristian Moe driver virksomheten og sitter på 50 prosent av aksjene i India Nor AS. siste årene registrert en kraftig forskyvning i maktbalansen mellom dagligvarekjedene og industrien. – På 70 tallet var det produksjonsbedriftene som satte dagsorden. Da var det signalene herfra som betydde noe. Nå har dagligvarekjedene på sett og vis overtatt lederrollen. Ikke minst fordi flere kjeder og kjøttindustribedrifter er integrert i hverandre via oppkjøp og spesielle samarbeidsavtaler. Kjøtt med glans Egil Moe er klar på at hans firma ikke hadde maktet å holde stand i et stadig tøffere marked uten hjelp fra de danske deleierne. – Takket være India Dan som eier halvparten av India Nor, makter vi å henge med og lansere nye produkter og løsninger – til tross for prispress og omsetningsstagnasjon, sier Moe. Han peker på sine glansmarinader som selve paradeproduktet. Disse ble lansert for fire år siden og bidrar til at kjøttproduktene i ferskvarediskene framstår som delikate. Nå har andre firmaer utviklet tilsvarende marinader og dermed må India Nor utvikle nye produkter. – Vår fremste styrke er at vi har gode produkter, mange varelinjer og mange kunder – godt og vel 300 enkeltkunder. Det viser fordelen av at vi i hvert fall ikke har lagt alle eggene i en kurv, sier Egil Moe. KJØTTBRANSJEN 7–2009 27 TEMA: INGREDIENSER OG TILSETNINGSSTOFFER Hva er et tilsetningsstoff? 21. desember 1993 vedtok stortinget «Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler». Denne forskriften regulerer all bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler. I den forbindelse kan det være fornuftig å ha klart for seg hva et tilsetningsstoff er. AV OLA STUBERG, produktsjef i Arne B. Corneliussen AS I den snart 15 år gamle forskriften forstås med tilsetningsstoff: Ethvert stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i næringsmidler, uansett om det har næringsverdi eller ikke, men som tilføres næringsmidler på grunn av et teknologisk behov ved fremstillingen, bearbeidingen, pakkingen, transporten eller oppbevaringen, og som fortsatt er tilstede i det ferdige produkt i uendret eller endret form. Derav forstås at f. eks: stivelser, proteiner, gelatin, proteinhydrolysater, melkeprotein og kaseinater ikke er tilsetningsstoffer, men ingredienser/hjelpestoffer. Mengdebegrenset Kun tilsetningsstoffer som er oppført i vedlegg II (positivlisten), er godkjent for bruk i næringsmidler, og de kan kun brukes på de vilkår som er angitt der. I de fleste tilfeller er bruk av de spesifikke tilsetningsstoffene mengdebegrenset. Dette beskrives i forbindelse med kjøttprodukter i vedleggets kapittel 3.8. I kapittel 4 er listet stoffer som tillates tilsatt etter Quantum Satis-prinsippet: i disse tilfellene er det er ikke gitt noen tallfestet begrensning for bruk av tilsetningsstoffet. Stoffene skal likevel brukes i samsvar med god framstillingspraksis og i mengder som ikke er større enn nødvendig for å oppnå det ønskede resultat. Denne siste formuleringen gir produsentene et stort ansvar: God framstillingspraksis og i mengder ikke større enn nødvendig. Produsentene må da skjønne og forstå hvordan de enkelte stoffer virker og samtidig ikke bli fristet til å tilsette mer enn nødvendig. 28 Svært forsiktige I enkelte medieoppslag kan det se ut som tilsetningsstoffer er noe som næringsmiddelindustrien «pøser» inn i produktene sine uhemmet. Og da selvsagt med det formål å tjene ustyrtelig mye penger på det. I ABC har vi mange ganger diskutert at vi heller erfarer at våre kunder er svært forsiktige med å ta i bruk nye tilsetnings- KJØTTBRANSJEN 7–2009 stoffer i sine resepter. Vi opplever heller et fokus på at antallet E-stoffer på etiketten på produktene skal holdes på et lavt nivå. dede kjøttvarer får en fin rødfarge er heller ikke negativt, men det er langt fra med som kriterium i godkjenningen av tilsetningsstoffet. Hvilke tilsetningsstoffer er i bruk i norske kjøttprodukter? I all hovedsak brukes tilsetningsstoffer som har positiv effekt på matsikkerhet og kvalitetsforhøyning. Mest kjent, mest utskjelt og mest brukt er natriumnitritt eller nitrittsalt som er den formen vi tilsetter det i. Natriumnitritt er et effektivt konserveringsmiddel som hindrer vekst av flere uønskede sykdomsfremkallende bakterier. Uten denne effekten ville ikke natriumnitritt vært godkjent. At vi har som en sideeffekt at bearbei- Forsiktige Fosfater har vi i lang tid brukt som fuktighetsbevarer/vannbinder i f. eks kokt skinke og andre påleggsprodukter. I mediesøkelyset brukt som et stjerneeksempel på at industrien pumper skinkene fulle av vann. Alle som har prøvd å spise ihjelkokt skinke med lite salt og uten forsøk på å binde opp fuktigheten i produktet, vet at en forsiktig laketilsetning (hvor fosfater inngår) gir et betydelig forbedret produkt. Vi er forsiktige med laketilsetning i Norge: i gjennomsnitt erfarer jeg at det normalt tilsettes mellom TEMATITTEL INN 12 og 17% i norske påleggsprodukter. Tar vi et raskt blikk på våre naboland er det ingen tvil om at tilsetningen er langt høyere. Vi vet at det i andre områder av verden ikke er uvanlig med inntil 100% laketilvekst! Det «heteste» av tilsetningsstoffer i kjøttprodukter er uten tvil laktater. Dette er salter av melkesyre og har en svært positiv effekt på holdbarhet. Når en lager formuleringer av laktater og acetat (salter av eddiksyre) blir effekten bare enda bedre. ABC gjorde spede forsøk med laktater på starten av 90-tallet. Jeg tør påstå at alle forsøk har hatt positivt resultat, men like fullt er det sånn at en konservativ kjøttbransje fremdeles er i «oppvåkningsfasen» med hensyn til bruk av disse svært effektive tilsetningsstoffene. «Clean Label» Hvor går veien videre? Skal alle kjøttprodukter bli økologiske og fri for tilsetningsstoffer? Vi tror ikke på det. Å produsere næringsmidler uten virkningen av tilsetningsstoffer medfører så mange utfordringer som vi ikke har kontroll på så dette synes som en lite farbar vei. Samtidig ønsker en del forbrukere «clean label»(produkter uten e-stoffer). Kanskje er en del av svaret at da kan vi se etter naturlige produkter med effekter som vi kjenner fra tilsetningsstoffer? For en del år siden kom det på markedet naturlige antioksidanter laget av rosmarinekstrakt. Dette fungerte relativt godt med eneste unntak at du fikk uønsket smak av rosmarin i produktene. Nå har vi kommet et steg videre og ekstraktene lages av urter i samme familie som oregano. Oreganox WS er en vannløslig antioksidant med egenskaper som overgår både kjemisk fremstilte og andre naturlige antioksidanter. Og i tillegg er den smakløs. Konservativ kjøttbransje Det «heteste» av tilsetningsstoffer i kjøttprodukter er uten tvil laktater. Dette er salter av melkesyre og har en svært positiv effekt på holdbarhet. Når en lager formuleringer av laktater og acetat (salter av eddiksyre) blir effekten bare enda bedre. ABC gjorde spede forsøk med laktater på starten av 90-tallet. Jeg tør påstå at alle forsøk har hatt positivt resultat, men like fullt er det sånn at en konservativ kjøttbransje fremdeles er i «oppvåkningsfasen» med hensyn til bruk av disse svært effektive tilsetningsstoffene. En skal også ha andre effekter i bakhodet ved bruk av laktater. Kalium og natriumlaktater fra vår leverandør PURAC BIOCHEM er også svært aktuelle i forbindelse med reseptoppbygging til saltreduserte kjøttprodukter. Dette vil få enda sterkere fokus i fremtiden. Fuktighetsbevarer Nitritt tilsettes i kjøttvarer som konserveringsmiddel. Som et naturlig alternativ til dette kan urter med høyt innhold av nitrat brukes. Urtenes nitratinnhold omdannes til nitritt ved hjelp av tilsetning av spesifikke bakterier; bioteknologien sikrer holdbare, trygge kjøttprodukter. Vi vet også at ascorbinsyre og natriumascorbat har god effekt som antioksidant for både kokte og spekede kjøttprodukter. Gewürzmüller GmbH har lansert et naturlig alternativ til dette: ekstrakt av acerolakirsebær. Mønsteret i effekt et likt med ascorbin/ascorbat, men altså uten e-nummer på etiketten. Kokte påleggsprodukter (f.eks. kokt skinke) uten fosfater som fuktighetsbevarer er også mulig. Vår leverandør av kostfiber: J. Rettenmaier & Søhne, har laget et hvetefiber i en granulering som er godt egnet til dette formål. Utviklingen går videre også med tanke på tilsetningsstoffer. Hvor veien går vet ingen med absolutt sikkerhet. Det eneste sikre er at ABC også i fremtiden skal være i front med å tilby nye muligheter til norsk næringsmiddelindustri. Praktisk pinnekjøttrist Pinnekjøttristen er sammenleggbar og enkel i bruk. Den er laget av 100 % bjerk og kan også brukes som gryteunderlag. Diameteren er ca 20 cm. Risten er pakket enkeltvis i pose, med etikett og har strek-kode (EAN13) for enkel håndtering i kassen. Antall: Hele esker med 25 stk. kr. 1.550,Pris er eks. mva. Porto/frakt kommer i tillegg. Sendes med post/bud i løpet av 5 virkedager fra bestilling er mottatt. Kan også hentes av kunde etter nærmere avtale. Se også våre websider Mindre antall kan hentes i våre lokaler i Fred Olsens gt. 5, Oslo (vis a vis Oslo Børs) i arbeidstiden. Ta kontakt noen dager på forhånd for avtale. Pris kr. 70 pr. stk + mva. og faktureringsgebyr på kr. 45,For bestilling av pinnekjøttrist send e-post, faks eller ring din bestilling til: Kjøtt- og fjørfebransjens servicekontor Fred Olsens gate 5 0152 Oslo Telefon 23 24 44 70 Telefax 23 24 44 80 E-post: judith.granli@kjottbransjen.no Merk bestillingen med ditt firmanavn, postadresse og telefonnummer. 29 k j ø t t b r a n s j e n s s e r v i c e ko n to r www.Kjottbransjen.no KJØTTBRANSJEN 7–2009 FAGLIG Ta knekken på sykdomsfremkallende E. coli i produksjonsmiljø Det er dessverre også i år fokus på sykdomsfremkallende E. coli (EHEC) i Norge. Det pågår nå et utbrudd med E. coli O157 der smittekilden ennå ikke er funnet. KARIN R. MO OG TROND MØRETRØ, Nofima Mat AS De fleste utbrudd skyldes infiserte råvarer, men utbrudd kan også være forårsaket av krysskontaminering under foredling. Bakterier som overlever på for eksempel kniver, sager og ulike typer overflater vil kunne bli overført til mat. Temperatur og fuktighet For å kunne vurdere risiko knyttet til krysskontaminering, er det viktig å vite noe om hvordan EHEC overlever på overflater. Det er mye som kan virke inn på overlevelse av bakterier på overflater, men temperatur og fuktighet er viktige faktorer i denne sammenhengen. Temperatur og fuktighet i produksjon av kjøttvarer varierer mye mellom ulike typer prosesstrinn, prosesser og anlegg, men også gjen- 30 KJØTTBRANSJEN 7–2009 Overlevelse av ulike EHEC på rustfritt stål ved 70% relativ fuktighet ved 12°C. Utbruddstamme 2006 E. coli O103 (£). Utbruddstamme 2009 E. coli O157 (¢) nom døgnet i samme lokale. I perioden etter renhold kan fuktigheten være høy, og ved gode tørkeforhold er fuktigheten lav. Temperaturen under produksjon og lagring er ofte regulert og kan variere fra frysetemperatur til en god «stuetemperatur». Dør ved tørke Karin Mo fra Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) har nylig tatt sin masteroppgave ved Nofima Mat. Hun har undersøkt hvordan EHEC overlever under ulike forhold på overfla- ter. Resultatene viser at EHEC dør over tid når de tørkes inn på rustfritt stål, avhengig av temperatur og fuktighet. Ved 12°C og 70% relativ fuktighet (RH) dør ca 99% av bakteriene i løpet av et døgn, 99,99% i løpet av 7 dager, og 99,999% i løpet av 14 dager. Undersøkelsen ble foretatt med 13 EHEC fra ulike typer produkter og land. Det var lite forskjell i overlevelse mellom ulike EHEC-isolatene, men EHEC tåler mer enn E.coli bakterier som ikke gir sykdom. De norske utbruddstammene E.coli O103 (Morr- TEMATITTEL INN EHEC: Enterohemorrhagisk E.coli: Gruppe E.coli som gi kan blodig diaré og nyresvikt (HUS). Smittekilde er ofte forurenset mat eller drikke, men kan også smitte fra dyr til menneske og fra person til person. Barn er spesielt utsatt for alvorlig sykdom. Utbrudd i Norge: 2006; Morrpølse smittekilde, 17 rapporterte tilfeller, 1 død 2009; Ukjent smittekilde, hittil 7 bekreftede tilfeller, 1 død pølse 2006) og E.coli O157 (pågående utbrudd 2009) har tilsvarende overlevelse som andre EHEC. Salmonella har vært kjent for å overleve under tørre forhold, men EHEC overlever omtrent like godt som Salmonella. EHEC overlever imidlertid dårligere enn mange andre bakterier man finner på overflater i kjøttindustri. Vann bedre enn blod Det ble videre undersøkt overlevelse under ulike fuktigheter, med og uten smuss, ved ulike temperaturer og materialer. Det var ikke drap av EHEC ved svært fuktige forhold (95–100% RH). Overraskende nok var det bedre overlevelse av EHEC ved tørre forhold (40–70% RH), enn ved «halvtørre» forhold (85% RH). Årsaken til dette er ikke kjent, men det er mulig at bakteriene er i en slags hvilefase ved svært tørre forhold der de påvirkes lite. EHEC dør raskere dersom de ble tørket inn i vann sammenlignet med for eksempel blod. Protein, sukker og salt øker overlevelsen. Derfor vil godt renhold som gir minimalt med kjøtt- og blodrester på overflater føre til raskere drap av EHEC. EHEC overlevde bedre ved 12°C enn ved 20°C. Det ble ikke funnet forskjell i overlevelse mellom EHEC som tørket inn på rustfritt stål og plast av typen POM ertacetal. Riktig desinfeksjonsmiddel er viktig Desinfisering reduserer antallet EHEC ytterligere. Desinfeksjonsmidler virker dårligere på bakterier på overflater enn på frittlevende bakterier, men man bør likevel kunne oppnå 99,99% drap med et egnet desinfeksjonsmiddel. Mange midler har imidlertid begrenset effekt mot bakterier på overflater. Det er viktig å være oppmerksom på at dokumentasjon på effektivitet som fremlegges ved markedsføring av desinfeksjonsmidler, i de aller fleste tilfeller bare er basert på testing mot bakterier i løsning og ikke bakterier på overflater. Sammenfattet vil godt renhold og desinfeksjon redusere overlevelsen av EHEC på overflater. Samtidig er det viktig at det tørker opp etter renhold, slik at periodene med svært fuktig miljø der EHEC overlever godt, er kortest mulig. 31 KJØTTBRANSJEN 7–2009 TEMATITTEL INN Velkommen til Årets julemat 2009 Årets julemat 2009 vil sette fokus på kjøttbransjens store utvalg av julemat og gode produkter. Førjulstiden er den tiden i Norge hvor det selges mest kjøtt og hvor interessen for kjøttprodukter er på topp. Ved å delta i Årets julemat 2009 får du l en profesjonell vurdering av dine kjøttprodukter l tilbakemelding på produktene fra godt kvalifiserte dommere l motta forslag til forbedringer av produktet l god mediedekning generelt og mulighet for mediedekning på egne produkter Påmeldingsfrist: 5. oktober Bedømming: 4. og 5. november Kåringsarrangement: 19. november Sponsorer for Årets julemat 2009: 32 KJØTTBRANSJEN 7–2009 JUSHJØRNET TEMA TITTEL INN Jakten er avsluttet – bakterien er funnet i din bedrift AV ADVOKAT GEIR STEINBERG, Haavind I Kjøttbransjen nr. 6/2009 behandlet jeg industriens situasjon når det foregår en jakt på helseskadelige bakterier, uten at det er gjort konkrete funn. I det følgende skal vi se nærmere på situasjonen når funnet, f.eks. av helseskadelig E.coli-bakterie er gjort i din bedrift. Utgangspunktet er at hver enkelt virksomhet har en plikt til å sørge for at den maten som den bringer ut på markedet er trygg, jfr. matloven §§ 16 og 5. «Trygg mat» er et relativt begrep i den forstand at begrepet medfører at det er akseptabelt å produsere mat selv om det foreligger en risiko for at maten kan være helseskadelig. Det avgjørende er at nødvendige rutiner, kontrolltiltak og riktig fremstillingsmåte blir fulgt. Kravet til trygg mat innebærer ikke at maten skal være 100% sikker, og det innebærer heller ikke at industrien f.eks. har plikt til å fremstille spekepølser ved høytrykksbehandling eller lignende. Når det først er kommet mat på markedet som folk blir syke av, forandrer imidlertid begrepet innhold. Maten er da ikke lenger trygg, og kravet i matloven er ikke tilfredsstilt selv om alle rutiner og kontroller er fulgt. Varslingsplikt Virksomheters plikter når det foreligger konkrete funn vil i det alt vesentlige være identisk med de tilfeller hvor det foreligger mistanke jfr. nr. 6/2009. Det innebærer at virksomheten har en varslingsplikt. Det skal gis en melding til Mattilsynet som bl.a. skal omfatte hvilke tiltak som er planlagt for å redusere skadevirkningene av de helseskadelige næringsmidlene. Typisk skal informasjonen til Mattilsynet opplyse hvor produktet befinner seg, hvilke næringsmidler det er snakk om, hvilke råvarer som er brukt, mengder osv. Når det er påvist helseskadelige næringsmidler og disse kan nå forbrukere, har virksomheten også plikt til å gi nødvendig informasjon til forbrukere. På tilsvarende måte har Mattilsynet også en selvstendig informasjonsplikt. Det er vanlig og hensiktsmessig at virksomheten samordner seg med Mattilsynet om den informasjon som gis til forbrukere. Skal destrueres Har de helseskadelige næringsmidlene havnet ute hos forbrukere, skal virksomheten på eget initiativ trekke næringsmiddelet tilbake fra markedet. Tilbaketrekking må omfatte alle de næringsmidler som er helseskadelige. Næringsmiddelet skal trekkes tilbake fra grossist, detaljist eller forbruker, og skal tas inn i lokaler skikket for dette. Det betyr at det ikke på noen måte må komme i kontakt med andre næringsmidler. Det påligger virksomheten å ha identifisert en fremgangsmåte for hvor de har fått næringsmiddelet fra, og hvor de har videreformidlet det, slik at tilbaketrekkingen er gjennomførbar. Det vises her bl.a. til e-sporingsprosjektet. Helseskadelig næringsmiddel som trekkes tilbake fra markedet skal i all hovedsak destrueres, men det kan være adgang til å omprodusere slik det ble omtalt i artikkelen i Kjøttbransjen nr. 6/2009. Tap av omdømme I tillegg til de plikter som oppstår i forhold til offentlige reguleringer, vil forbrukere kunne ha blitt påført helseskade på en slik måte at det foreligger erstatningskrav. Slike erstatningskrav vil ikke være avhengig av skyld i betydningen rutinesvikt eller på annen måte noe grunnlag for å klandre den enkelte virksomhet. I enkelte tilfeller kan slike erstatningskrav bli betydelige. Virksomheten vil også ha et ansvar overfor de virksomheter som har mottatt de helseskadelige produktene, det være seg en foredlingsbedrift, dagligvarekjede eller andre virksomheter. Her kan det oppstå betydelige krav både knyttet til direkte tap og omdømme-/goodwilltap. Det er vanlig i bransjen å være relativt lemfeldig med risikostyring gjennom kontrakter, og etter min erfaring er det svært mange aktører som ikke har tilstrekkelig kvalitet på dette. Det finnes imidlertid et utmerket verktøy i KLFs standardavtaler som regulerer risikoen for slike erstatningskrav på en god måte. Gode forsikringsordninger Ofte vil de fleste virksomheter være av den oppfatning at man er sikret mot tap gjennom forsikringer. Det er også slik at det i dag finnes gode forsikringsordninger. Min erfaring er imidlertid at det i konkrete tilfeller kan vise seg at forsikringene er utilstrekkelige. For det første fordi forsikringen ikke dekker den aktuelle skade, eller fordi det foreligger beløpsgrenser eller andre forutsetninger som innebærer at virksomheten må ta tap selv. En kvalitetssikring av forsikringsdekningen, herunder spesielt forutsetninger forsikringsselskapet har lagt til grunn for å kunne dekke slike tap, bør høre til en forsvarlig kvalitetssikring. GRTUNNLAG: NORMA CORNES Ta kontakt Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker. KJØTTBRANSJEN 7–2009 33 OPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRER BRANSJEREGISTER ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe. VI KAN MATSIKKERHET! Tlf: 22 09 23 00 Epost: animalia@animalia.no Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. www.animalia.no OFK annonse.qxp:OFK I tillegg tilbyr vi rådgivingannonse innen Trygg14-01-08 Mat, 17:30 Side 1 kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse Nils Hansens vei 4 Postboks 6166 Etterstad 0602 OSLO T| 23 05 05 00 F| 23 05 05 01 Besøk oss på matprat.no/bransje info@eurofins.no www.eurofins.no Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: 22 09 23 00 Telefaks: 22 15 02 20 E-mail: post@ofk.no analyser VI KAN MATSIKKERHET! Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444 E-mail: britt@k-o-m.no Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. – rekruttering – utvikling - implementering Økt arbeidsglede og engasjement gjennom fokus på lederes – og medarbeideres atferd og kompetanse. Ta kontakt på: Tlf. 911 44 173 eller e-post: bw@mgroup.no Besøk oss på: www.mgroup.no I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. Spesialtilpassede maskinløsninger Tlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger 97 17 maskinløsninger • www.hjmnorge.com Spesialtilpassede Spesialtilpassede Eurofins Norsk Matanalyse Nils Hansens vei 4 Postboks 6166 Etterstad 0602 OSLO T| 23 05 05 00 F| 23 05 05 01 info@eurofins.no www.eurofins.no Tlf.: 74 Tlf.:07 14 7415 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 7417 07 97 • www.hjmnorge.com 17 • www.hjmnorge.com Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52 hjm.indd dd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:52 Din totalleverandør av: Natur- og kunsttarmer • Natur- og kunsttarmer • Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer • Stivelse • Proteiner • �Hjelpe- og tilsetningsstoffer • Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium) 34 Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo Telefon: 22 88 46 00 Telefaks: 22 88 46 46 E-mail: office@abcorneliussen.no www.abcorneliussen.no � KJØTTBRANSJEN 7–2009 6–2009 Bemanningsspesialisten Velkommen til www.adecco.no For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947 «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34, E-mail: worp@online.no OPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRER BRANSJEREGISTER RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. • Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. • Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, Europeisk og kinesisk. • Kroktarm 38/40 og 40/43 tørrsaltet fra Uruguay. Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Tlf. 23 37 19 70 Fax: 23 37 19 71 www.CFS.com Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter NORILIA BA Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Tlf: 69 36 56 20 Faks: 69 36 56 21 www.norilia.no Sealed Sealed Air AirNorge NorgeAS, as CryovacFood Food Solutions Solutions & Cryovac Cryovac CryovacPackaging Packaging Ett nytt sätt att arbeta! Stolvstadlia 16,2, N-2360 Risløkkvn. N-0580Rudshøgda OSLO VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, TLF.: 33 80 24 60 913 22 007. E-POST: Ett nytt sätt post@bjornsmarketing.no att arbeta! AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com tel.22 6233 tel. 07 0200, 11 50,fax fax 6233 22 070250 11 51 www.sealedair-emea.com www.sealedair-emea.com CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation RAPS Scandinavia AS Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! Flavour for Your success Tlf 32 23 83 00 Fax 32 23 83 01 E-post: info@raps.no Internett: www.raps.no Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem Tel +46 40-16 54 00 Tel +46 +46 40-16 40-16 54 54 00 00 Tel WWWJARVISSE Tärna, WWWJARVISSE WWWJARVISSE strimla, TelMaskiner, +46 40 16service 54 00 og portionera, Maskiner, service og www. jarvis.se Maskiner, service skiva med TREIF! og forbruksartikler forbruksartikler Maskiner, service AB GAROS,forbruksartikler Box 343,til SE den 551 15 Jönköping og nordiske Tel: 0046 36 18forbruksartikler 11til 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 til den nordiske til den nordiske info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com kjøttbransjen kjøttbransjen den nordiske kjøttbransjen kjøttbransjen! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker bemanningsbehov! Vi dekker dittdittbemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144 Tlf 45 000 900 – email: info@db-partner.no Tlf 45 000 email: info@db-partner.no Tlf 45 900 000 900–– email: info@db-partner.no www.db-partner.no www.db-partner.no Tlf 45 000 900 – email: info@db-partner.no www.db-partner.no Tlf 45 000 900 – email: info@db-partner.no www.db-partner.no www.db-partner.no 35 Sug og vakuumteknikk 6–2009 KJØTTBRANSJEN 7–2009 KJØTTBEDRIFTER BRANSJEREGISTER KRONE Kjøttprodukter AS Prof. Birkelandsv. 28A, 1081 OSLO tlf.: 23 28 75 00 fax: 23 28 75 01 Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 Faks: 32 87 23 35 E-post: kunde@coolingpartner.no www.coolingpartner.no De beste råvarene. De beste produktene. Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27 E-post: post@aasheimkjott.no www.aasheimkjott.no VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes Leiv Vidar AS Birkebeinerveien 2 3517 Hønefoss P Ø L S E M A K E R'N E-mail: post@leiv-vidar.no www.leiv-vidar.no Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, TLF.: 33 80 24 60 /913 22 007. E-POST: post@bjornsmarketing.no Lervikveien 26 – 1626 Manstad Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670 E-post: wiener@oivind-karlsen.no e-post: post@varangervilt.no web: www.varangervilt.no reinkjøtt Tlf.: 32 11 20 00 Fax: 32 11 20 01 • hvalkjøtt Helle Slakteri AS 2943 Rogne Tlf: 61 35 22 50 Fax: 61 35 22 51 www.hellevaldres.no Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda Tlf: 70 26 95 00, Fax: 70 26 95 09 E.post: post@tind.com furuseth slakteri annonse 02-02-06 Telemark Kjøtt AS Tlf.: 35 01 67 50 Vardeveien 50, 2072 DAL Tlf. 63 97 70 10 – Fax 63 97 63 07 furuseth@furuseth.no www.furuseth.no Fax: 35 01 67 51 Mob: 90 01 22 14 RKJØKKENKUNDER! Mail: post@telemarkkjott.no Importør av kjøtt og vilt De å skifte grossist? Da kan vi være • Salg til grossister ette «Meny• Partner» for Dem! Råvarer til kjøttindustrien for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Ultimat AS Ole Deviks vei 2, 0666 Oslo. efon: 62 35 10 41 : 22 0740 86 96 Faks: – : 22 07 62 86 97 35 – :10 post@ultimatas.no E-mail: kontor@gilberg.no • Salg fra eget tollager TLF oleveien 4 rumunddal 36 STORKJØKKENKUNDER! FAX EPOST Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Tlf. 61 19 40 50 www.totenkjott.no Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter Fatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS 23 17 63 50 Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo 53 77 55 00 P.b. 241 5588 Ølen 51 68 21 00 Hommersåkv. 250 4311 Hommersåk Fatland Sandefjord AS Fatland Hud og Skinn AS Fatland Gjestal Ull AS 33 48 52 00 Fokserød 3233 Sandefjord 55 32 48 00 Nedre Blekeveien 14 5003 Bergen Karmøy: 52 84 30 15 Lofoten: 76 08 00 72 Hommersåk: 51 66 93 93 P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 Storhusholdningsgrossisten E-mail: kontor@gilberg.no tlf.: Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: kontor@gilberg.no adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal 6–2009 KJØTTBRANSJEN 7–2009 FATLAND 15:42 OPPLYSNING OG FAGBISTAND KJØTTBEDRIFTER / LEVERANDØRER BRANSJEREGISTER 1. TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger KJØTTVARER OG SPEKEMAT FERSKE Tlf. 70 26 91 00 –SORT 6218 Hellesylt (i overprint på PMS 200) PMS 20011 Fax. 70 26 91 Fax: 22 65 96 84 PMS 871 (gull) 2.A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C35 - M100 - Y100 - K0 C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Sønsebergveien, 3295 Helgeroa 13 53 50 FAX: 33 13 53 51 www. bjerkemat.no TLF: 33 Tlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 31 Anders Vassbotnv. 62 Postboks 190 6101 Volda 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Kvalitet gir mmmmmersmak nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si 3. TRYKK: Sort/hvitt - offset BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk Trykksaker i èn farge T.T Eikestøls Eftf. 4640 SØGNE Tlf.: 38 05 07 00 Fax.: 38 05 07 00 R Skretting AS 4360 VARHAUG Tlf.: 51 43 02 16 Fax: 51 43 13 92 Jon Ertnes Ans 1511 MOSS Tlf.: 69 27 65 50 Fax: 69 27 65 52 Andreas Fausa Eftf. 6039 LANGEVÅG Tlf.: 70 19 23 15 Fax: 70 19 28 11 Grøsfjeld Slakterforretning ANS 4370 EGERSUND Tlf.: 51 49 12 02 Fax: 51 49 27 00 P & J Stubberud AS 1813 ASKIM GABBAS.indd Tlf.: 69 88 16 11 Fax: 69 88 39 61 Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01 www.gabbas.no Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612 e-mail: john.haugen@c2i.net 4. TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger C40 - M100 - Y100 - K0 C15 - M100 - Y100 - K0 PMS 871 (gull) 1 15-01-07 15:26:04 5. TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger VIL DU HA DIN ANNONSE PMS 200 (rød) I BRANSJEREGISTERET? PMS 871 (gull) TLF.: 33 80 24 60 /913 22 007. E-POST: post@bjornsmarketing.no Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar. Tlf. 62 52 31 19 Pindslevn. 1B PB. 1063 3204 SANDEFJORD Tlf.: 33 47 17 00 Fax: 33 47 17 01 E-mail: post@perskjokken.no FINSBRÅTEN AS Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL www.finsbraten.no Pålegg – Spekemat tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80 KJØTTBRANSJEN 7–2009 37 Toma mat_1_04 OPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRER KJØTTBEDRIFTER 17-11-06 07:47 Side 1 BRANSJEREGISTER KJØTT, PØLSER & PÅLEGG PRIMA JÆREN KJØTT 13:13 Side 1 R HAALAND gt. 136 augesund 72 68 00 72 48 28 aland@gmail.com akter-haaland.no PRIMA FEVANG TOMA MAT AS PRIMA JÆREN SLAKT Postboks 2064, 5504 Haugesund Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10 E-mail: post@tomamat.no www.tomamat.no www.prima.as • Telefon 51 79 86 00 BRØDRENE DISKERUD AS Torggt.4 1850 Mysen Tlf: 69891706 Fax: 69890600 mettebj2@online.no angus butikkene annonse A. STRØM-LARSEN VIL DU HAAS Vogtsgt. 53 DIN 0477 ANNONSE Oslo Tlf. 22 09 31 80 I FaxBRANSJE22 22 08 77 str.laras@online.no REGISTERET? www.strom-larsen.no HOLE KJØTT AS Keiser Wilhelmsgt. 30 6003 Ålesund Tlf. 70 12 66 95 Fax 70 12 87 65 oddb-hol@online.no 30-11-06 13:13 angus butikkene butikkene annonse annonse 30-11-06 30-11-06 13:13 13:13 angus angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Ta kontakt med JENS EIDEMarketing Bjørns Side 1KJØTTFORRETNING AS v/ Bjørn Morken, E-18 Senter Side 11 Side TLF.: 33 24 60 /913 22 007. Side 1 80Lillesand Side 4790 1 E-POST:Tlf. post@bjornsmarketing.no 37 27 02 28 Fax 37 27 01 80 angus butikkene ngus butikkene annonse 13:13 Side 1 tlf.: 22 07 86 90. fax: 2230-11-06 07 86 99. fax: www.kjottnett.com Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11 E-post: post@roarstang.no Påleggspesialisten Mjåvannsveien 36 4628 Kristiansand E-POST: tom.drangsholt@sorlandskjott.no ORDRETLF.: 38 18 30 44 annonse 30-11-06 13:13 Side 1 jei-a@online.no A. STRØM-LARSEN AS BRØDRENE HOLE KJØTT AS Vogtsgt. 53 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 A. Oslo STRØM-LARSEN AS AS SOLHEIM KJØTT AS AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS AS SLAKTER HAALAND Torggt.4 D. ROSENBERG AS 6003 0477 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund Ålesund SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT A. STRØM-LARSEN Vogtsgt. 53 A. STRØM-LARSEN AS Solheimsgt. 25 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 Haraldsgt. 136 SOLHEIM KJØTT OSCAR BRØDRENE HOLE KJØTT 1900 FetsundAS Tlf.Vogtsgt. 22 09 31 Vogtsgt. 5380 Tlf. 55 29 29 48 AS Tlf. 52 72HAALAND 68 Tlf.Keiser 70 12Wilhelmsgt. 66 95 AS30 1850 Mysen Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 13600 DISKERUD 53 0477 Oslo Vogtsgt. 5377 5037 Solheimsvik Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 5500 Haugesund Fax0477 22 22Oslo 08 Solheimsgt. 25 16 Haraldsgt. DISKERUD Keiser Wilhelmsgt. 30 Tlf. 63 88 11 AS 08 0477 Oslo Fax 55 29 90 Fax 52Haugesund 72 136 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 5037 Solheimsvik 5500 6003 Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT ASA. STRØM-LARSEN OSCAR HAALAND BRØDRENE AS SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS Tlf. 22 09 31 80 80 0477 Oslo Tlf. 55 29 29 48 Tlf. 52 72 68 00 Tlf. 70 12 66 95 1850 Mysen Tlf: 52 72 68 00 str.laras@online.no 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 Fax 63 88 12 02 post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no finn.haaland@gmail.com Fax: 69890600 Tlf. 22 09 31 Tlf. 55 55 29 29 29 29 48 48 Tlf. 52 52 72 72 68 68 00 00 Tlf. 70 70 12 12 66 66 95 95 1850 Mysen Mysen Tlf. 22 09 31 80 Tlf. Tlf. 1850 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Vogtsgt. 53 Solheimsgt. 25Tlf. Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 Fax 22 22 09 22 31 08 80 77 Tlf. www.strom-larsen.no Fax 55 29 29 29 90 48 16 Fax 52 72 72 68 48 00 28 Fax 70 70 12 12 66 87 95 65 Tlf: 69891706 69891706 Fax: Tlf. 55 Tlf. 52 Tlf. 1850 Mysen www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no dros@online.no Fax 22 08 77 Fax 90 16 Fax 48 28 Fax 87 65 Tlf: Fax 22Haugesund 22 08 77 Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 5037 Solheimsvik 5500 Torggt.4 0477 Oslo 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 str.laras@online.no Fax 22 22 08 77 finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no Fax:69891706 69890600 slakterhaaland@live.no Fax 55 29 90 16 Fax 52KJØTT 72 48 AS 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: ØRTELAND post@solheimkjott.no GUNNAR RUUD AS HÅLAND str.laras@online.no finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no Fax: 69890600 finn.haaland@gmail.com oddb-hol@online.no Fax: 69890600 Tlf. 55 29 29 48 Tlf. 52 72 68 00 1850 Mysen Tlf. 22 09 31 80 Tlf. 55 29 29 48 Tlf. 52 72 68 00 Tlf. 70 12 66 95 1850 Mysen www.strom-larsen.no JENS EIDE str.laras@online.no TH. A. ABRAHAMSEN AS Presteveien www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no Fax: 69890600 16 Norderhovsgt. 7 6 www.strom-larsen.no www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Tlf: 69891706 Fax 22 22 08 77 Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 KJØTTFORRETNING AS Kongegt. 18 www.strom-larsen.no www.solheimkjott.no mettebj2@online.no kudneshavn 0654 Oslo 4352 www.slakter-haaland.no Kleppe finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no Fax: 69890600 str.laras@online.no finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no Fax: 69890600 E-18 Senter JENS EIDE 3256 Larvik TH.Tlf. A.22 ABRAHAMSEN AS Tlf: 51786950 28132 19 59 80 JENS EIDE TH. A. ABRAHAMSEN AS www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online www.strom-larsen.no www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no 4790 Lillesand Tlf. 33 18 11 45 KJØTTFORRETNING AS JENS EIDE Kongegt. 1867 99 11 TH. A.22 ABRAHAMSEN AS Fax: 51786951 829467 Fax Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING AS Tlf.E-18 37 27Senter 02 28 Fax 33 18 E-18 Senter KJØTTFORRETNING AS 3256 Larvik Kongegt. 1816 95 eland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 3256 Larvik E-18 Senter TH. A. ABRAHAMSEN AS JENS EIDE Fax 37 27 01 80 TH. A. ABRAHAMSEN AS thaabrah@online.no 4790 Lillesand E-18 Senter Tlf. 33 18 11 45 3256 Larvik and@start.no Tlf. 4790 Lillesand Lillesand Tlf. www.gunnarruud.no 33 18 18 11 11 45 45 4790 33 Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING AS28 jei-a@online.no Kongegt. 18 Tlf. Tlf. 37 37Lillesand 27 02 02 28 4790 Fax 33 33 18 18 11 16 45 95 Tlf. 27 Fax 16 95 Tlf. 37 27 02 28 Fax 33 18 16 95 3256 Larvik E-18 Senter 3256 Larvik Fax THORESEN Fax 37 27 01 80 Tlf. 37 27 02 28 thaabrah@online.no 33 18 16 95 Fax 01 80 thaabrah@online.no 37 27 01 80 D.Fax ROSENBERG Tlf. 33 18 11 45 4790 Lillesand SLAKTERFORRETNING AS Tlf. 33 18 11 thaabrah@online.no 45 jei-a@online.no Fax 37 27 01 80AS thaabrah@online.no jei-a@online.no 1900 Fetsund Fax 33 18 16 95 Tlf. 37 27 02 28 Svein Jarlsgt. 14 Fax 33 18 16 95 jei-a@online.no THORESEN THORESEN Tlf.D. 63 ROSENBERG 88 11 08 thaabrah@online.no Fax 37 27 01 7713 Steinkjer 80 thaabrah@online.no AS THORESEN D. ROSENBERG SLAKTERFORRETNING AS GAUPSET AS AS SLAKTERFORRETNING AS Fax 63 88Fetsund 12 02 Tlf: 74161788 jei-a@online.no HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT 1900 D. ROSENBERG Svein Jarlsgt. Jarlsgt. 14 14 SLAKTERFORRETNING AS 1900 Fetsund11 b AS Industriveien dros@online.no Fax: 74165077 THORESEN THORESEN Svein Avd. Kleppe30-11-06 13:13 Avd. Bryne Avd. Sandnes Tlf. 63 63Fetsund 88 11 11 08 08 angus Side 1 1900 7713 Steinkjer Steinkjer Svein Jarlsgt. 14 butikkene annonse Tlf. 88 7713 Tlf. 63 88 11 08 6517 AS Kristiansund N T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD AS SLAKTERFORRETNING HÅLAND KJØTT ASD. ROSENBERG thoresen@angus.no AS SLAKTERFORRETNING AS Presteveien 6 Storgata 40 Kirkegata 1 Fax 63 88 12 02 Tlf. 63 88 11 08 Tlf: 74161788 7713 Steinkjer Fax 63 88 12 02 Tlf: 74161788 SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BUTIKKENE BUTIKKENE B UT T I KK K EN NE B BU U T II K K KE E NE E BUTIKKENE BUT Tlf:www.thoresen.angus.no 74161788 Fax 63 58 88 06 12 50 02 Tlf: 71 Kirkevn. 16 (C) 2008 - ALLNorderhovsgt. 7 Presteveien 6 Svein Jarlsgt. 14 1900 Fetsund COPYRIGHT RIGHTS l4307 UTVIKLET AV CATENO AS Svein Jarlsgt. 14 4352 Kleppe 4340 BryneRESERVED Sandnes dros@online.no Fax 63 88 12 02 Fax:74161788 74165077 Tlf: dros@online.no Fax: 74165077 dros@online.no Fax: 71 58 06 51 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352Steinkjer Kleppe 08 7713 SteinkjerFax: Tlf: 51 78 69 50 Tlf: 51 48 16RUUD 33 AS 7713Tlf: 51 67 30 50 Tlf. T. SNØRTELAND GUNNAR HÅLAND KJØTT AS63 88 11 angus@gaupset.no dros@online.no thoresen@angus.no 74165077 thoresen@angus.no T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 thoresen@angus.no ANNI’S PØLSEMAKERI Tlf: 74161788 Fax Tlf: 74161788thoresen@angus.no / www.haland-kjott.no Kirkevn. 16 post@haland-kjott.no Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 T. GUNNAR HÅLAND KJØTT AS63 88 12 02 www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien www.thoresen.angus.no Fax:SNØRTELAND 52829467 Fax 22 67 99RUUD 11 Fax: 51786951 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 77 AS Fax: Presteveien 66 2630 RINGEBU www.thoresen.angus.no 74165077 dros@online.no Fax: 74165077 4280 Skudneshavn 0654 Oslo Oslo 7 4352 Kleppe Kleppe6 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien www.thoresen.angus.no 4280 Skudneshavn 0654 4352 T. Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no Skudneshavn 0654 Oslo HÅLAND 4352 Kleppe Tlf. 61 28 03 54SOLHEIM A. STRØM-LARSEN AS T. SNØRTELAND GUNNAR RUU KJØTT 4280 AS OSCARRUUD HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS thoresen@angus.no T. SNØRTELAND GUNNAR AS KJØTT AS thoresen@angus.no Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe ANNI’S PØLSEMAKERI Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 PØLSEMAKERI ANNI’S Vogtsgt. 53 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 www.thoresen.angus.no Fax:52828132 52829467 Fax 22 22 19 67 59 99 80 11 Fax:51786950 51786951 Tlf: Tlf. Tlf: 2630 RINGEBU RINGEBU ANNI’S PØLSEMAKERI 2630 Fax: 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax: 51786951 2630 RINGEBU PØLSEMAKERI 0477 Oslo 0654 Oslo 4280 Skudneshavn 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe T. Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax: 51786951 Tlf. 61 61RINGEBU 28 03 03 54 54 2630 T.Fax: Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no Tlf. 28 2630 Ringebu Tlf.80 22 19 59 80 29 29 48 T. 00 Tlf. 70 12 66 95 Tlf: 52828132 Tlf. 22 09 31 Mysen ANNI’S PØLSEMAKERI 52828132 2252 1972 5968 80 Tlf:1850 51786950 ANNI’S PØLSEMAKERI tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no Snørteland Tlf.Tlf. post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no Fax 61 61 28 28 03 11 54 48Tlf. 55 Tlf: Tlf. tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 Tlf: 61 28 03 54 Fax 22 22 08 77 Fax: 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 2630 RINGEBU Fax: 52829467tsnorteland@start.no Fax 22 67 99 www.gunnarruud.no 11 Fax: 51786951 2630 38 RINGEBUFax 61 28 11 48 Fax: 61 28 11 48 str.laras@online.no T. Snørteland post@gunnarruu finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no Fax: 69890600 Tlf. 61 28 03 54 T. Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no Tlf. 61 28 03 54 www.strom-larsen.no tsnorteland@start.no www.gunnarruud www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no Fax 61 28 11 48 tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 TH. A. ABRAHAMSEN AS KJØTTBRANSJEN 6–20097–2009 KJØTTBRANSJEN Kongegt. 18 JENS EIDE KJØTTFORRETNING AS KJØTTBEDRIFTER BRANSJEREGISTER Kombinasjonen av uberørt villmark, og ren luft gir ekstra gode råvarer. Det er denne uberørte naturen og årelange tradisjoner som skaper det unike i Bjorli Fjellmat sine produkter. Taga Foods Norge AS Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 BJORLI FJELLMAT AS 2669 Bjorli – Tlf 61 24 56 57 – fax 61 24 56 55 E-post: post@bjorlifjellmat.no – www.bjorlifjellmat.no www.taga.no IMPORTØR AV FRYSTE OG KJØLTE KJØTTVARER Hegdal Næringspark NO-3261 Larvik Tlf.: 33 14 16 80 • Fax: 33 14 16 81 import@skandiafoods.no Ekebergveien 145 Tlf: 22 28 58 58 Brødr. Michelsen Industriveien 48, 1337 Sandvika Telefon 67 52 10 80 E-mail: mat@brodrmichelsen.no Trollsåsveien 21 - 3243 Kodal STORKJØKKENLEVERANDØR Toppemyr 7 5136 Mjølkeråen Tlf 55 53 81 81 Fax 55 53 81 96 Axel Andersen A/S KJØTTENGROS N. Ekervei 49, 3045 Drammen Telefon: 32 80 76 80 Telefax: 32 80 76 90 Rieber & Søn ASA, Denja Voss Postboks 384, 5702 Voss Tlf. 56 52 18 02 – Fax 56 52 18 05 E-mail: vossafaar@denja.no SLAKTERI AS Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12 Brovold.indd 1 15-01-07 Norsk Kylling Jærkylling Postboks 144 7291 Støren Tlf. 72 43 05 00 Næringsvegen 23 4365 Nærbø Tlf. 51 79 85 80 Arne Magnussen Vestfold Fugl Den Stolte Hane Økern Torgvei 3 0580 Oslo Tlf. 23 17 34 00 E18 – SENTER – 4790 LILLESAND Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180 e-mail: jenseide@slaktereide.no Borgeskogen 42 3160 Stokke Tlf. 33 30 58 00 Strandgaten 13C 2815 Gjøvik Tlf. 61 18 91 40 14:33:00 Kjøttvarer med ekte håndverkskvalitet SMEDSTUEN GÅRD AS INDUSTRIVEGEN 82 2072 DAL TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04 POST@SMEDSTUEN.NO WWW.SMEDSTUEN.NO KJØTTBRANSJEN 7–2009 39 KJØTTBEDRIFTER BRANSJEREGISTER NOR-FROST AS POB 476 Økern – N-0512 Oslo, Norway Ph: +47 2337 6220 – Fax: +47 2337 6221 norfrost@norfrost.no Ingebrigtsen Kjøtt as Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282 post@ingebrigtsen-kjott.no Nedskjæring og kjøttforedling Håndverkskvalitet med tradisjon og opprinnelse Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no SPIS Grilstad AS Norges største, private kjøttbedrift Felles sentralbord: 73 82 39 00 LITT OM MANGT NYTT OM NAVN NYTT OM MESSER / ARRANGEMENTER TERJE WESTER BLIR NY KONSERNSJEF I FATLAND Slovakto i Nederland Terje Wester er konstituert som konsernsjef i Fatland. Han kommer fra stillingen som visekonsernsjef. I Fatland-systemet er det foretatt en omrokkering i konsernledelsen. Wester har allerede tiltrådt stillingen, mens tidligere konsernsjef Leif Malvin Knudsen det neste halve året skal konsentrere seg om utbygging av slaktekapasiteten og kostnadseffektivitet. JØRN PALM HOLM TREKKER SEG TILBAKE Etter 35 års salgsarbeid i Norge, trekker Jørn Palm Holm i firmaet Dannord seg tilbake. Svært mange innenfor norsk kjøttbransje kjenner denne dyktige dansken godt. Etter at han nå har passert 70 år, har han funnet tiden moden til å overlate til andre å serve norske kjøttbedrifter. Attec Danmark overtar alle Dannords aktiviteter fremover i Norge.Gjennom bladet Kjøttbransjen takker han norske kunder og forbindelser for alltid vennlig mottagelse fra nord til sør i Norge. NY SALGSDIR. FOR NORTURA STORKJØKKEN OG SERVICEHANDEL 40 Jørn-Gunnar Jacobsen er ansatt som ny salgsdirektør i Nortura BA. Han kommer fra stilling som seniorrådgiver i Keystone AS, der han siden 2001 jobbet med større omstillingsprosjekter. Han har tidligere også vært innleid som salgssjef for SAS- og Reitan-eide Gonow AS, og som salgs- og markedssjef for Destinasjon Norway AS. KJØTTBRANSJEN 7–2009 28.–30. september. En matmesse med en rekke konkurranser for kjøttfolk. Mange norske kjøttbedrifter har tatt hjem medaljer og diplomer fra disse konkurransene. Ønsker noen å delta er KLF behjelpelig med å sjekke med det nederlandske forbundet. www.slavakto.nl Østlandske Storhusholdning, Hamar Onsdag 14. og torsdag 15. oktober. Stor husholdningsmesse som samler en rekke aktører her i landet. Messen arrangeres hvert andre år. Anuga i Köln 13.–17. oktober Sammen med SIAL-messen i Paris verdens viktigste messe for næringsmiddelprodusenter og kunder. www.anuga.com ScanPack i Gøteborg. 20.–23. oktober Stor og viktig skandinavisk emballasjemesse www.scanpack.se Årets julemat 2009. 19. november www.kjottbransjen.no Leverandører til Norsk Kjøtthandel AS COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO AS Norsk Kjøtthandel AS - den private kjøttbransjens eget selskap for innkjøpsavtaler og import. Les mer på www.kjottnett.com B-PostAbonnement DB Partner AS Postboks 163 N-1319 Bekkestua Sier magen god og fornuften sunn? Spis renskåret storfekjøtt! Da får begge viljen sin. Mat deles ofte i to grupper: Sunn eller god. Begge kategoriene har sine svorne tilhengere. Begge kategoriene har perioder hvor de omtrent er enerådende: Sunn etter jul og før bikinisesongen, god på 17. mai, bursdager eller hedonistiske fredagskvelder i en dyp sofakrok. Og begge kan være vanskelige å kombinere på én og samme tallerken. PRODUKT: Biffstrimler Men: Det finnes unntak, og renskåret kjøtt fra storfé er ett av dem. Proppfullt av proteiner, jern og vitaminer, og så godt som blottet for fett. Kombinert med en porsjon friske grønnsaker, blir det omtrent det sunneste du kan putte i deg. KAMPANJEPERIODE: I ukene 43 – 45 kan du lære kundene dine å si ”ja takk, begge deler.” Da kjører MatPrat tre fristende filmer på TV, som viser hvordan veldig god mat faktisk kan være veldig sunn. PRODUKT: Ytrefilet av storfe BIFFSALAT PRODUKT: Strimlet svinekjøtt BIFF MED CHILIDRESSING KICKWOK MED SVINEKJØTT UKE/KANAL TV2 TV2 Zebra TVNorge FEM TV3 Viasat 4 Voice TV Internett 43 n n n n n n n n 44 n n n n n n n n 45 n n n n n n n n
© Copyright 2024