1. No category

Milliontrekk for skitne slaktedyr
|
Landbruksmelding uten nyheter
|
Burgerjafs for Espeland
|
2 012
bransjen 1
intervjuet : Danish Crown
Mer og mer fugl og halal
ved Kalbakken Kjøtt
F
MatPrat – Den raske veien til
spennende hverdagsmiddager!
Mennesker er vanedyr, og sjeldent kommer
dette bedre frem enn ved middagsbordet. Selv
på gode dager tyr vi ofte til gamle slagere;
middagsretter alle tolerer, enkle, raske og ikke
for dyre. Dette er forståelig, men inspirasjonen
er ikke langt unna.
På matprat.no finner du nå mange gode
forslag til ukesmenyer som passer for hele
familien. Der finner du også enkle tips som
sparer tid på middagslagingen og gir mer tid til
VISES PÅ TV
VISES PÅ TV
Huskeliste!
Svinekoteletter
Nakkekoteletter
Kjøttdeig av svin, inntil 10 % fett
Kjøttdeig av kylling, inntil 10 % fett
Kyllinglår, ferdiggrillede
Røkte kjøttpølser
Grillpølser
Wienerpølser
KOTELETTER
KYLLINGLÅR TIKKA
å spise og nyte maten sammen med familien.
KAMPANJEPERIODE:
I uke 7 – 9 står de raske, enkle og gode middagsrettene i fokus hos MatPrat. Vi kjører filmer som viser
hvordan selv de raskeste middagene kan bli gode, og presenterer raske middagstips i ukesmenyer både
på matprat.no, i nyhetsbrev og annonser. Fyll kjøledisken din med kyllinglår, koteletter, pølser og kjøttdeig
av alle slag, og lær kundene dine at rask middag også kan være spennende middag!
MEDIA/UKE
7
8
9
TV



Internett



Mobil



innhold
  3 Lederkommentaren
  4 Gjestekommentaren
  5 Nyheter
10 Forutsetningene for markedsregulering
i kjøttsektoren er blitt betydelig endret de siste
årene og det blir stadig vanskeligere å finne
avgjørende argumenter for dagens ordning.
Men det finnes alternativer.
12 Regjeringens nye landbruksmelding
er blitt et godt oppslagsverk, men den gir få
eller ingen nye signaler om veien videre for
norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri.
14 Ådne Espeland AS i Rogaland har sikret
seg kontrakt på levering av hamburgere,
pizzatopping og kjøttpålegg til en verdi av
500 millioner kroner over tre år til Innkjøpsgruppen.
18
8
16 10 000 dyr passerte storfelinja ved
Slakthuset Eidsmo Dullum i fjor. Slakteriet
opplevde økning også i småfeslaktingen.
Og daglig leder Rune Dullum nærer ingen
bekymring overfor samarbeidet mellom
Grilstad og Fatland i Midt Norge.
18 Kalbakken Kjøtt var en av fire nye bedrifter
i KLF-familien i fjor. Bedriften forsyner ni av
10 indiske restauranter i Oslo-området med
kylling og bedriften er spesialist på halal.
20 Når verdens nest største slakteriselskap,
20
Danish Crown, kommuniserer med omverdenen, dreier kommunikasjonen seg fortrinnsvis
om mat. Kjøtt snakkes det egentlig ikke så
mye om.
22 Leiv Vidar vil gjerne legge om hele fabrikken
til økologisk produksjon. Men bare for å
forsyne én bensinstasjonkjede med økologiske
pølser, trengs det ti ganger så mange økologiske
griser som det finnes i hele Norge i dag.
24 Etter at det nå er tillatt å vaksinere slakte-
gris mot rånelukt i stedet for å kastrere dem,
får slakteriene ekstra utfordringer.
14
22
27 Jushjørnet
28 KLF-nytt
36 Kjøttkryss 1
kjøttbransjen 1–2012
bransjen
redaktørens spalte
abonnementservice
Vi skriver 2012 og det er på sin plass
(litt forsinket riktignok) å ønske både lesere,
ledere og ansatte i norske kjøttbedrifter et
riktig godt nytt år. Og selvsagt inkluderer vi
leverandører til og kunder av landets mange
kjøttbedrifter. Det er grunn til både å håpe og
tro at 2012 blir et år der kjøtt og kjøttprodukter
(og selvsagt også egg) fra norske bedrifter blir
etterspurt både i dagligvare- og storhusholdningsmarkedet. Og at bransjen oppnår en pris
som er nødvendig for å kunne drive forsvarlig.
Men det er skjær i sjøen i så måte.
Spørsmål fra flere av bransjens bedrifter tyder
nemlig på at enkelte kunder, bl.a. i dagligvaresegmentet, har bedt kjøttbedrifter om å få
redusert sin netto innkjøpspris tilsvarende
bortfallet av matproduksjonsavgiften. Denne
avgiften, som har vært en brukerfinansiering av
Mattilsynet, ble tatt bort fra årsskiftet. Avgiften
er i jordbruksoppgjøret gitt videre til bonden
ved at målpris er økt tilsvarende bortfallet i
matproduksjonsavgiften.
Saken er at fellesskapet, over statsbudsjettet, nå betaler en større andel av
kostnadene ved Mattilsynet. Det er bonden
som sparer denne avgiften og får tilsvarende
bedre betalt. Slakteriet derimot, som til nå  
har krevd inn og betalt avgiften til Mattilsynet,
har ikke fått redusert sine råvarekostnader.
Det innebærer selvsagt at kostnadene i den
videre verdikjede fram til forbruker heller  
ikke blir redusert.
I lys av dette er det viktig at kjøttbransjens bedrifter avviser kravet om reduserte
priser, med den begrunnelse at matproduksjonsavgiften er historie. Hvordan Staten
finansierer sine økte kostnader til Mattilsynet
vites ikke i skrivende stund. Det er nærliggende å tro at økt merverdiavgift på mat kan
være et alternativ. Siden 2005 er den lave
mva-satsen for mat økt med fire prosent.  
Det betyr at mat/kjøtt for forbrukeren har  
blitt dyrere og forskjellen i pris mot grense- 
butikker øker. Med et økende overskudd av  
gris ligger det an til at enkelte bønder må  
sette av litt av den reduserte matproduksjonsavgiften og i stedet sende den av gårde som
omsetningsavgift.
Det er viktig å påpeke at matproduksjonsavgiften ikke har vært en del av vareprisen tidligere. Derfor kan det bli en pedagogisk
utfordring å overbevise kunder om dette, men
skal man unngå å komme skjevt ut av hoppet
marginmessig med tanke på 2012, er det
svært viktig at så skjer. Marginene var også i
fjor sterkt presset og bransjen behøver hver
eneste overskuddskrone med tanke på
fornyelse og produktutvikling.
ansvarlig redaktør:
Per A. Sleipnes
telefon oslo: 23 24 44 70
telefax oslo: 23 24 44 80
mobiltelefon: 922 47 917
e-post: ipas@kjottbransjen.no
postadresse:
Fred Olsens gate 5,
0152 Oslo
besøksadresse:
Fred Olsens gate 5,
3. etasje
0152 Oslo
design/ombrekning:
Morten Hernæs
mobiltelefon: 916 98 412
07 Gruppen AS
trykk:
07 Gruppen AS
annonser:
A2media AS
Anita Madshus
mobiltelefon: 901 10 688
fax: 62 95 16 56
e-post: anita@a2media.no
web: www.a2media.no
abonnement:
Milliontrekk for skitne slaktedyr 
“
– Innspill fra flere av bransjens bedrifter
tyder på at enkelte kunder, bl.a. i dagligvaresegmentet, har bedt kjøttbedrifter om å få redusert
sin netto innkjøpspris tilsvarende bortfallet
av matproduksjonsavgiften.
„
kr 630,– pr år
kr 430,– pr år
medarbeidere:
| 
bransjen 1
Landbruksmelding uten nyheter 
| 
Burgerjafs for Espeland 
| 
2 012
2012 uten
matproduksjonsavgift
Kjøttbransjen
c/o DB Partner as
Postboks 163
1319 Bekkestua
F
intervjuet : Danish Crown
Mer og mer fugl og halal
ved Kalbakken Kjøtt
Stor aktivitet ved Kalbakken  
Kjøtt AS. Fra venstre Trude Reitan  
og daglig leder Inderjeet Singh.
foto: per a. sleipnes
kjøttbransjen 1–2012
3
gjestekommentaren
Myter står for fall
Av Ernst A. Eik, adm. direktør i Prima Gruppen
Vi hører ofte at «fornuftige» bønder må
tenke langsiktig, og derfor må levere til samvirket. Men hva er langsiktig? Er det tre år, 10 år,
20 år, eller mer? Og hva er fordelene?
De siste 10–15 årene har bøndene
som leverer slaktet sitt til andre enn kjøttsamvirket, fått bedre betalt for leveransene sine. De
har altså skaffet bedriften sin et bedre resultat
enn de ellers ville gjort. Og ti år er et relativt
langt løp. Mye tyder dessuten på at det samme
vil skje de neste ti årene. Vi skal i alle fall arbeide hardt for at det skal bli slik.
Økt anseelse
for produktene, riktig pris,
nytenking og offensiv holdning er viktige elementer. Vi lykkes selvsagt ikke med alt, men
ingen skal være i tvil om at vi prøver. Det er i vår
interesse at bonden får en tilfredsstillende avkastning i bedriften sin.
Vi møtes av mange rare argumenter. Prima
Gruppen har kjøpt en aksjepost i Helgeland
Samvirkeslakteri AS i Brønnøysund. Da sier
noen (få) at vi går inn der det er gode forhold for
landbruket og det er lett å drive inntransport og
slakteri. Ja vel? Hvis det er en fordel å drive i
Brønnøysund, hvorfor valgte da Nortura å trekke
seg ut? De som sto på og sikret videre drift i
Brønnøysund etter Nortura (og det var ikke oss)
har bidratt til å opprettholde et lokalt alternativ.
Det sørger for kortere inntransport for slaktedyrene, og det bidrar til lokal aktivitet og lokale
arbeidsplasser – og bedre betalt for produsentene! Er det ikke det vi ønsker?
Lignende argumentasjon hører vi i
Rogaland. Vi har plassert oss på Jæren. Selvsagt! Vi er rogalendinger, og vi bør være der
mange av produsentene – og slaktedyra – er. 
At Nortura ikke ønsker å være på Jæren, er
uforståelig. De velger å drive slakteri på Forus,
som er midt i de tjukkeste forretnings- og boligområdene i trafikkaoset i Stavanger. Er det
framtida? Hvor er langsiktigheten i det? Og hvor
har de plassert hovedkontoret sitt? Jo, midt i
Oslo, blant et økende antall boligblokker. Samvirket urbaniserer og sentraliserer, mens vi blir
igjen på de små plassene og på bygda.
Bedriftene som er knyttet til KLF har
sammen gitt en mottaksgaranti. Produsenter
over hele landet er sikret avsetning for slaktet
sitt. Det er derfor ikke slik som noen liker å
framstille det, at det er samvirket som sikrer
gardsdrift over hele landet, og gir produsentene
mulighet til å levere.
“
Mange ynder å skille samvirkeselskap fra
aksjeselskap, nesten som om det gjaldt offentlig i forhold til privat virksomhet. For de som er
i tvil, samvirkeselskaper er også «private» selskaper som skal sikre eierne økonomiske fordeler. At de ikke alltid klarer det, er en annen sak.
Det kan skyldes at samvirkeformen ofte fører 
til sterk administrasjonsstyring, med tilhørende
fordeler for ledelse og ansatte. Og da forsvinner
gjerne bidraget som skulle gå til eierne.
Markedsregulering er også omfattet av
myter. Jeg mener det er viktig å ha en godt fungerende markedsregulering for norske landbruksprodukter. Derfor burde det være et frittstående organ som hadde dette viktige ansvaret.
Nå er det gitt til en av markedsaktørene. Selv
om det gjøres mye godt arbeid på dette området, ser vi også at regulator av og til «faller for
fristelsen» til å bruke fellesansvaret til eget
beste. Det er ikke næringen tjent med. Systemet
er overmodent for revisjon. Det ville norsk landbruk tjent på, ikke minst produsentene som skal
betale for ordningen.
Myter blir ikke sannere om de gjentas ofte!
„
– Det er i vår interesse at
bonden får en tilfredsstillende
avkastning i bedriften sin.
Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2
jobbe for
vs
jobbe med
Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretningsjuridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen
et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer
når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet!
Løsninger finnes
Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: n.melandso@haavind.no • Marie Vaale-Hallberg E: mvh@haavind.no • T: 22 43 30 00
4
kjøttbransjen 1–2012
www.haavind.no
nyheter
Ni millioner i trekk
for skitne slaktedyr
Storfe som leveres til norske slakterier ser ut til å bli  
stadig mer skitne. Norske bønder gikk i fjor glipp av mer  
enn ni millioner kroner som følge av skitne storfe.
Det er slakteriene som iverksetter trekk på oppgjørspris når okser, kyr og småfe kommer nedmøkket til slakteriet for slakting. Siden trekkordningen ble innført i 2000, har utviklingen
vært lite hyggelig. Og det handler både om dyre- 
velferd og mattrygghet når dyr blir sendt til
slakteriet med store mengder møkk og skitt på
kroppen.
Økning
Når det gjelder kostnader for bonden for leverte
skitne storfe, så utgjorde det i 2011 hele 9,2
millioner kroner. Det er en økning på rundt to
millioner kroner i forhold til 2010. Fra 2009 til
2010 lå det omtrent stabilt – ca. 7,3 millioner
kroner hvert av årene. Trekksatsene har vært de
samme siden i 2008. Trekk for skitne småfe utgjør ikke mer enn ca 560 000 kroner, mens
småfe slaktet med ulla på, utgjør et trekk på 3,9
millioner kroner.
Uheldig
– Vi er selvsagt ikke tilfredse med tingenes tilstand på dette området. Og vi har en sterk mistanke om at mange slakterier ser gjennom fingrene og lar for mange slaktedyr passere uten å
trekke bonden. Det er svært uheldig. Trekkordningen, som hele bransjen har blitt enig om å
gjennomføre, er avhengig av at alle slakteriene
samvittighetsfullt følger opp. Mye tyder derfor
på at problemet kan være større enn det som
fremkommer av tallene, sier fagsjef Ole-Johan
Røtterud (bildet) i Animalia. Han reiser rundt til
norske slaktereier for å sjekke at trekkordningen blir fulgt opp.
Omdømme på spill
På KLFs slakterimøte nylig, med de fleste KLFslakteriene tilstede, ga han et riss av tingenes
tilstand akkurat nå.
Røtterud peker på at det i ytterste konsekvens handler om slakterienes omdømme når
det gjelder praktiseringen av trekkordningen.
– Ordningen må brukes likt av alle, slik at alle
her tillit til den. Det er grunnleggende. De siste
årene har ikke trekksatsene økt og de er nå 
på 400 kroner for kategori 1 og 900 kroner 
for kategori 2, sier han.
Dystert?
– Er situasjonen like dyster når det gjelder småfe?
– Vanskelig å vurdere. Trekksatsene er nå
120 kroner pr. dyr. Vi ser at enkelte slakteri
trekker mer enn andre, men her er det vel noen
kompensasjonsordninger som gjør at bonden
ikke taper noe. Alle storfe og småfe bør være
reine til enhver tid, hele livet gjennom! Det er
utgangspunktet for det arbeid som gjøres på
dette feltet, sier Røtterud.
5
kjøttbransjen 1–2012
nyheter
Idsøe-pølser til
Scandic-hotellene
Nortura trekker anken
på kylling-dom
Scandic Hotels har inngått en pølseavtale  
med A. Idsøe kjøtt- og pølseforretning i Stavanger.
Nortura trekker anken til lagmannsretten om  
striden rundt avtaleverket til Nærbø Kyllingslakt AS.
Dermed er Jærkylling sikret trygge leveranser av 
kyllingråvare til foredlingsanlegget.
Idsøe er kjent for å levere
kjøttprodukter av meget høy
kvalitet til de beste restaurantene  
i Norge. Samarbeidet med Idsøe
vil være med på å heve stan-
darden ytterligere på maten hos
Scandic Hotels. Samarbeidet
feires blant annet med en
spesiallaget Idsøe-pølse for  
alle Scandic-hotellene i Norge.
PAKKEMASKINER
BEGERFORSEGLERE DYPTREKKERE
KAMMERMASKINER KRYMPELINJER
WWW.NORDICSUPPLY.NO
Nordic Supply System AS
6260 SKODJE
Tel: + 47 70 24 45 00
Mail: adm@nordicsupply.no
6
kjøttbransjen 1–2012
Nortura tapte første runde i
tingretten, men har nå altså
bestemt seg for ikke å gå videre
med saken. Etter dommen som
falt i Jæren tingrett i februar
2011, inngikk Nortura og
Jærkylling et forlik i juni. Dette
forliket har ikke trådt i kraft fordi
Konkurransetilsynet ikke har
avsluttet sin behandling av saken
om det tidligere samarbeidet i det
felleseide Nærbø Kyllingslakt på
Hå i Rogaland. Nortura ønsket  
å komme seg ut av dette sam- 
arbeidet og forsøkte i den for- 
bindelse å koble inn Konkurranse- 
tilsynet.
– Partene har kommet frem  
til en løsning i påvente av at det
fremforhandlede avtaleverk skal
tre i kraft. Derfor er det
unødvendig bruk av
ressurser å gjennomføre ankeforhandlingene når vi har et
forlik på bordet,
sier kommunikasjonsdirektør  
Nina Sundqvist i Nortura SA.
I Jærkylling er man tilfreds med
at Nortura nå har besluttet og ikke
anke.
– Dette bekrefter at vår
oppfatning i denne saken hele
tiden har vært den riktige. For oss
er det altoverskyggende nå at vi er
trygget råvarene vi er avhengig av
og at vi kan fortsette å bygge opp
vår egen produsentmasse, sier
daglig leder Halstein Bøe (bildet)  
i Jærkylling. Foredlingsbedriften
forbruker nær 60 000 kylling pr
dag og det utgjør mer enn 90
prosent av alt kyllingslakt ved
Nærbø Kyllingslakt.
nyheter
Rekordstor kjøttimport i desember
Nina Sundqvist ny
direktør for Matmerk
Importen av kjøtt i årets siste måned i 2011 ble  
rekordstor. Særlig storfe der importen i desember i fjor  
ble høyere enn noen gang tidligere i en julemåned.
Styret i Matmerk har ansatt Nina Sundqvist (bildet) som ny
administrerende direktør for Matmerk etter Ola Hedstein.
Storfeimporten kom i desember
2011 opp i godt og vel 1115 tonn.
252 tonn storfekjøtt kom inn via
administrativt nedsatt toll, mens
740 tonn fant veien inn i landet
gjennom restene av den såkalte
SACU-kvoten (afrikansk kjøtt).
Også restene av en WTO-kvote
inngikk i totalimporten for
desember 2011. For året som
helhet ble det importert vel
10 300 tonn storfekjøtt.
På grunn av høy ribbeimport på
tampen av 2011, ble det tatt inn vel
642 svinekjøtt i desember måned i
fjor. Totalt ble det i 2011 importert  
i overkant av 1500 tonn svinekjøtt.
For lam/sau økte importen i fjor
i forhold til året før. 203 tonn 
ble tatt inn på adm. nedsatt  
toll i november og desember.
Totalt ble det importert vel 1541
tonn kjøtt av lam/sau i 2011.
For spekk og småflesk er
importbildet ganske annerledes.
Importen i fjor ble nær halvert  
i forhold til 2010. Småflesk
importeres praktisk talt ikke
lenger og spekk blir kun  
importert med tanke på speke- 
pølser. For hele året kom importen
opp i beskjedne 725 tonn.
Importstatusen for egg i  
fjor var nokså stabil i forhold  
til tidlligere år. Totalt 1478 tonn  
og 159 tonn i desember.
Sundqvist kommer fra stillingen
som kommunikasjonsdirektør i
Nortura hvor hun har vært i syv år.
Her har hun hatt ansvar for
konsernets krise- og endringskommunikasjon.
– Å arbeide for norsk kvalitetsmat og norsk matkultur er et
privilegium, og jeg ser fram til å
profilere en helnorsk verdikjede
sammen med dyktige kolleger i
Matmerk, sier den påtroppende
lederen, på
matmerk.no
7
kjøttbransjen 1–2012
nyheter
Stabil kjøttproduksjon
Det ble kontrollert 150 300 tonn kjøtt i 1. halvår 2011.  
Det er en økning på 900 tonn, eller 0,6 prosent, i forhold
til samme periode året før.
Av det kontrollerte slaktet 1.
halvår i 2011, utgjorde svinekjøtt
64 400 tonn, fjørfekjøtt 41 500
tonn, storfekjøtt 40 500 tonn og
sauekjøtt 3600 tonn.
Sammenliknet med 1. halvår
2010 har slakt av storfe og fjørfe
endret seg lite, mens produksjonen av svinekjøtt har økt med
1300 tonn, eller to prosent.
Halseth ny fabrikksjef på Malvik
Sondre Halseth (40) overtar fra nyttår som  
leder for Nortura Malvik etter Knut Aursand.
De to ble ansatt samtidig i 2009
for å lede fabrikken i oppstartperioden, med Aursand som fabrikksjef og Halseth som driftssjef.
Aursand fortsetter som
konsulent, med ansvar for å følge
opp saker knyttet til ferdigstillelse
av anlegget.
Kraftig økning
i kjøttbeslagene
Beslaget av smuglerkjøtt i 2011 økte med 50 prosent  
i forhold til året før. Totalt ble drøyt 42 tonn kjøtt beslag- 
lagt på våre grensestasjoner i f jor.
Mesterparten av dette kjøttet,  
nær 25 tonn, ble beslaglagt på
Svinesund. Det største enkeltbeslag i fjor var på 1,5 tonn på
Svinesund og det skjedde i
desember.
Rekordåret for kjøttbeslag var
2007 da hele 53 tonn smuglerkjøtt ble beslaglagt på en av  
våre grensestasjoner. De to–tre
årene som fulgte var beslagene
mindre. Smuglerkjøttet kommer  
i stor grad fra Øst Europa og  
det fraktes som regel i biler  
uten noen form for kjølesystem.
Dette kjøttet, i hovedsak myntet  
på restauranter på Østlandet,  
kan derfor være direkte helse- 
farlig. Kjøttet som blir beslag- 
lagt går til forbrenning.
Samarbeid mellom
Mattilsynet og Matmerk
Mattilsynet har nå godkjent Matmerks kvalitetssystem,
KSL, som nasjonal retningslinje for bondens egenkontroll.
Mattilsynet og Matmerk har
signert en samarbeidsavtale som
innebærer at norske bønder som
følger KSL tilfredsstiller myndighetenes krav til egenkontroll  
av virksomheten
Egenkontroll ved hjelp av KSL
bidrar til at bonden holder kontroll
på hygiene, HMS, dyre- og plante- 
helse og dyrevelferd. KSL er også et
av hovedkriteriene for de snart 1100
merkede NYT NORGE-produktene.
Samarbeidsavtalen mellom  
Mattilsynet og Matmerk inne- 
bærer også utveksling av
informasjon og et faglig sam- 
arbeid for å sikre effektivt  
tilsyn med matproduksjonen.
Formålet med avtalen er også  
å legge til rette for et risiko- 
basert tilsyn på norske gårder.
Nortura-anlegget
i Ålesund er solgt
Nortura har solgt slakterieiendommen  
i Ålesund for 57 millioner kroner.
Umoe Eiendom AS og Ålesund
Kommunale Eiendom KF har kjøpt
hver sin halvpart av den 20 400
kvadratmeter store tomten med 
en bygningsmasse på 12 700
8
kjøttbransjen 1–2012
kvadratmeter for 57 mill. kroner. 
Eiendommen ble overtatt av de
nye eierne 6. januar. Forslag til  
ny reguleringsplan er under
utarbeidelse
nyheter
Importbehovet for
storfe er fordoblet
Prognoser fra Nortura Totalmarked viser at import- 
behovet for storfekjøtt har doblet seg på to år.
I 2010 ble 8,5 prosent  
av alt storfekjøtt som ble
forbrukt i Norge importert, mens i år er behovet
over 16 prosent.
– Uten nye politiske
tiltak vil underdekningen
av norsk storfekjøtt øke,
og det vil bli vanskeligere
for norske forbrukere å
finne norske biffer i
butikkene, sier direktør
Hans Thorn Wittussen i
Nortura totalmarked.
Årsaken er flere, men
en viktig faktor er at bøndene har holdt igjen
dyrene for å kunne
produsere melk til smør
– i stedet for å sende
dem til slakt. Dette har
allerede ført til mangel på
enkelte kjøttprodukter av
storfe i butikkene.
støvelvaskere
kniver og stål
Fra enkle støvelvaskere til avanserte
hygienesluser.
vernehansker
vikan hygienesystemer
Vi tilbyr et stort utvalg av kniver og
stål fra: Frosts, Victorinox og Dick.
Vernehansker med god komfort
og sikkerhet.
Leveres også med lang mansjett.
Et omfattende sortiment av profesjonelle rengjøringsredskaper.
Leveres i 5 farger.
Flataker ny leder i Tyr
Oddbjørn Flataker (bildet) er ansatt som ny daglig leder i  
storfeorganisasjonen. Han tiltrådte stillingen 15. januar.
61-åringen fra Stange i Hedmark
kom fra stillingen som seniorrådgiver i Grilstad, og har tidligere
vært fabrikkdirektør samme sted
og tidligere også administrerende
foto jan arve kristiansen, geno
/ www.tyr.no
direktør i SPIS AS og SPIS Norge.
Han har også bakgrunn som
disponent i Vest-Ro Slakteri  
og som produksjonssjef ved
Nordmøre og Romsdal Slakteri.
Tyr er en landsomfattende
medlemsorganisasjon for norske
storfekjøttprodusenter. Lagets
målsetting er å arbeide for å
fremme kjøttproduksjon med
kjøttfe, og videre arbeide for 
å skape forståelse for denne
driftsformen hos andre organisasjoner, myndigheter og andre
samfunnsgrupper.
garderobe- og
sluseinnredning
Slusene utstyres med skap,
knagger, håndvasker, sålevaskere, skooppheng mv.
driftsmateriell og utstyr
Vår produktkatalog gir deg oversikt over Norges bredeste utvalg
av driftsmateriell til næringsmiddelindustrien. Produktspekteret
dekker alt fra personalutstyr til analyse- og laboratorieutstyr.
Har du ikke motatt vår nye katalog, kontakt oss!
www.landteknikk.no
kjøttbransjen 1–2012
Tlf. : 23 05 28 00
9
næringspolitikk
– Alternativer
til tradisjonell markedsregulering
– Forutsetningene for markedsregulering i kjøttsektoren er blitt
betydelig endret de siste årene og det blir stadig vanskeligere å finne avgjørende  
argumenter for dagens ordning. Og alternativene finnes.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
10
kjøttbransjen 1–2012
næringspolitikk
bør vurderes
Slik oppsummerer direktør Ivar Pettersen i NILF
(Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) det analysearbeid han og tre andre NILFansatte har utført i forbindelse med rapporten
om markedsregulering i kjøttsektoren. Rapporten reiser spørsmål knyttet til verdien av reguleringsordningene og den ble høyaktuell i forbindelse med pinnekjøtt- og smørmangel helt på
tampen av 2011.
Overproduksjonskriser
Og Ivar Pettersen innser at markedsreguleringen for kjøtt og egg er en studie verdt.
– Markedsreguleringen ble innført som et resultat av overproduksjonskriser på 20 og 30 tallet. Den er med andre ord ikke tilpasset underskuddssituasjoner som vi opplevde i forbindelse
med mangelen på smør og pinnekjøttråstoff før
jul. Det er svært vanskelig å sentralregulere et
marked som beveger seg mellom overskudd og
underskudd, sier Pettersen.
80 år gammel
Det er flere grunner til at den nå mer enn 80 år
gamle ordningen bør gås nærmere etter i sømmene, mener han.
– I dag har vi langt mer differensierte produkter enn før, verdikjeden er helt annerledes, 
den industrielle bearbeiding likeså og vareflyten
organiseres på en langt mer effektiv og presis
måte nå. Og ikke minst har internasjonale mar-
J
ikke tilpasset :
– Markedsreguleringen ble
innført som et resultat av overproduksjonskriser
på 20 og 30 tallet er ikke tilpasset underskuddssituasjoner som vi opplevde i forbindelse med
mangelen på smør og pinnekjøttråstoff før jul,
konkluderer NILF-direktør Ivar Pettersen.
keder endret seg radikalt og omfanget av 
importkvoter har økt. Alt dette har bidratt til at
det er grunn til å vurdere alternativer til tradi- 
sjonell markedsregulering, mener NILF-direktøren.
– Må finne alternativer
– Betyr det at markedsreguleringen er gått ut
på dato, slik du ser det?
– Nei, så langt vil jeg ikke gå. Skal vi fjerne
ordningen må vi finne alternativer og jeg opp- 
lever vel at vi er inne i den prosessen nå. Mange
ha att til orde for at Statens landbruksforvaltning (SLF) skal overta denne jobben, men også
det gir utfordringer. SLF er nemlig avhengig av
informasjon og nær kontakt med den aktør som
er dominerende i råvaremarkedet. I kjøttsektoren er det som kjent Nortura.
Uheldige sider
– Men skjønner du frittstående bedrifter som
reagerer på at den dominerende aktøren på råvaresiden skal ha en så sentral stilling i forbindelse med regulering av et felles marked?
– Den innvendingen er ikke vanskelig å forstå
og det er åpenbart uheldige sider ved nettopp
det. Den posisjon Nortura har i dag gir både 
informasjonsfordeler og mulighet for strategiske fordeler. Og det var jo nettopp denne uheldige sidevirkningen som bidro til dette rapportarbeidet. En av flere konklusjoner i rapporten 
er da også at dagens markedsordning ikke 
er et sentralt virkemiddel verken for det lang- 
siktige prisnivået på kjøtt, på geografisk spredning av produksjonen eller konkurransen mellom uavhengige aktører. Markedsregulering
isolert sett, dreier seg om kortsiktig prisstabilitet.
Håpet på nyorientering
– Er du skuffet, eventuelt overrasket over at den
nye landbruksmeldingen ikke gir noen signaler
om en revidering av dagens 80 år gamle reguleringssystem?
– Overrasket er jeg vel ikke, men jeg synes
det er grunn til å evaluere ordningen nærmere.
I lys av alle de viktige endringene meldingen
beskriver på en realistisk og god måte, er det
etter mitt skjønn ingen gode argumenter for å
unngå en åpen drøfting av markedsordningene i
landbruket.
– Har hendelsen før jul i kjøtt- og meierisektoren bidratt til at vi er nærmere en avregulering av norsk landbruk?
– Nei, her er det veldig langt fram. Men det er
neppe toleranse verken i det politiske miljø eller
blant folk flest for mange flere slike leveringssituasjoner for smør- og pinnekjøtt.
Se til Sveits
– Men hva skal da til?
– De kostnadsmessige utfordringene vi har i
matindustrien, kan føre til økt oppmerksomhet
mot grunnlaget for innovasjon og effektivisering, mer enn regulering av markeder for standardiserte råvarer. Så kan den politiske viljen til
å leve med risikoen ved dagens ordninger endre
seg. I så fall tror jeg man da f.eks. kan ønske å
se på hvordan Sveits håndterer dette. I dette
alpelandet har man valgt å legge seg tett opp
mot EU-markedet. Den sveitsiske modellen bruker handel med EU og budsjettoverføringer som
grunnlag for matvaresikkerhet og levende landbruk. Mange mener nok den sveitsiske modell
er en relevant modell også for Norge også, 
avslutter Ivar Pettersen i NILF.
Sliping til næringSmiddelinduStrien
web:
www.slipeservice.no • tlf oslo: 22 32 02 88 • tlf kirkenær: 45 48 33 33
11
kjøttbransjen 1–2012
næringspolitikk
– Ny landbruksmelding helt
– Regjeringens nye landbruksmelding er blitt et godt oppslagsverk, men den gir få
eller ingen nye signaler om veien videre for norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri.
OSLO:
KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen er slett
ikke imponert over landbruksmeldingen som
landbruks– og matminister Lars Peder Brekk la
fram rett før jul. Juul-Hansen og flere med han i
den frittstående del av kjøttbransjen, hadde forventninger til en ambisiøs og nytenkende melding, men få av disse forventningene ble innfridd. KLF-direktøren mener meldingen på
mange måter er skreddersydd Norsk Landbrukssamvirke og de kreftene innenfor norsk
landbruk og norsk kjøttforedlingsindustri som
ikke ønsker endringer.
12
kjøttbransjen 1–2012
Nyttig fakta
– Hvor er det blitt av analysene av effekten og
virkningen til de sentrale byggesteinene i dagens
landbrukspolitikk, og hvor er vurderingene som
sikrer at landbrukspolitikken har langsiktig legitimitet i folket? Jeg ser ingenting som vitner om at
departementet har turt å se nærmere på gamle
sannhet med friske øyne, påpeker Juul-Hansen.
Han finner svært mye nyttig fakta om norsk
og internasjonal utvikling, samt trender som berører mat og landbruk.
Gode målsettinger
– Også beskrivelser av gode målsettinger er det
mange av. Det sammen med sideeffekter og intensjoner med utgangspunkt i verdikjeden for
mat – i alle fall med utgangspunkt i primærlandbruket. Men sammendraget som oppsummerer den fremtidige politikk kunne vært kortet
ned til en setning: «Stø kurs videre i samme
spor som alltid». Det blir for spedt når vi har en
omverden i stor endring – også på landbruksområdet, påpeker Juul-Hansen.
uten nyheter
Ikke tilfreds
«Velkommen til bords» har landbruks– og matdepartementet kalt sin nye landbruks– og matmelding. Men privat kjøttbransje er på ingen måte tilfreds med det som er
plassert på bordet.
– Er dette det vi får servert av nytenking etter er smørfattig høst der Norge er hengt ut til spott og spe i internasjonale medier og statsministeren må stå til rette for
smørkrisen i sin årlige pressekonferanse? Og ikke minst
etter at landbruks– og matministeren et døgn etter å ha
forsikret Stortinget om at det bli nok pinnekjøtt, må sende brev med kontrabeskjed.
Er det virkelig dette som norske stortingspolitikere går
god for og vil ha mer av?
Ikke evaluert
Juul-Hansen peker på at jordbruksavtalen – selve 
rammeverket for utforming og gjennomføring av dagens
landbrukspolitikk – ikke er evaluert i det hele tatt. 
Det til tross for at Riksrevisjonens undersøkelse av
måloppnåelse og styring i jordbruket – Dokument 3:12
(2009–2010) blant annet påpeker at fraværet av konkrete mål er et bevisst politisk valg.
Her sies det jo nesten rett ut at Stortinget har out- 
sourcet landspolitikken.
Han er ikke videre imponert over åpenheten og det
vidsynet landbruksmeldingen utviser på enkelte områder,
for eksempel: «Samvirkets rolle som markedsregulator
og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres».
– Landbruks– og matdepartementets eget forskningsorgan, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning
(NILF), reiser i et notat tvil om flere forhold ved effekten
av dagens markedsregulering. Betyr ikke det noe, spør
KLF-direktøren
Konkurranselikhet
– Ikke rart at Norsk Landbrukssamvirke føler seg velkomne til bords. Men for at alle inviterte gjester skal føle
seg like velkomne, bør verten sørge for at praten og diskusjonen i fortsettelsen av gjestebudet i større grad 
fokuserer på temaer som resten av gjestene er opptatt
av. Og på denne «gjestelista» står foredlingsindustrien,
handelen og ikke minst forbrukerne. Konkurranselikhet
mellom aktørene horisontalt og vertikalt i verdikjeden, 
etterspørselsdrevet eller produksjonsdrevet markedstilpasning, lik innflytelse på politikkutformingen, mer eller
mindre prisgap til våre naboland er noen av disse temaene, avslutter KLF-direktøren.
J
legitimitet : – Hvor er det blitt av analysene
og hvor er vurderingene som sikrer at landbrukspolitikken har langsiktig legitimitet i folket,
spør KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen.
13
kjøttbransjen 1–2012
industri
Kjøttvarer for 500 millioner
fra Espeland til Innkjøpsgruppen
Ådne Espeland AS i Rogaland har sikret seg kontrakt på levering
av hamburgere, pizzatopping og kjøttpålegg til en verdi av 500 millioner kroner over  
tre år til Innkjøpsgruppen. Bedriften overtar bl.a. produksjon av hamburgere,  
en produksjon Spis Grilstad har hatt de siste årene.
ÅLGÅRD/OSLO:
Av Per A. Sleipnes
Rogaland-bedriften har de siste årene levert
kjøttprodukter for mellom 70 og 80 millioner
kroner hvert eneste år til denne storkunden i
storhusholdningsmarkedet. Nå vil altså disse
årlige leveransene bli mer enn fordoblet de
neste tre årene.
10 millioner hamburgere
– Denne avtalen er vi selvsagt svært tilfreds
med. Fra en omsetning i fjor på rundt 320 millioner kroner, vil omsetningen i år nærme seg
400 millioner kroner på grunn av avtalen. Særlig hyggelig er det at vi nå får tilbake leveransene av hamburgere til Burger King-restaurantene. Det dreier seg om rundt 10 millioner
hamburgere årlig, sier daglig leder Noralf Espeland.
J
andre storkunder : Ådne Espeland får nå
tilbake leveranseene av hamburgere til Burger
King-restaurantene etter at Grilstad har forsynt
kjeden med produkter de siste årene. Også TGI
Fridays anvender Ådne Espelands produkter.
14
kjøttbransjen 1–2012
Umoe Restaurant Groupa
Umoe Restaurant Group (URG) er Norges største
aktør på drift av kjederestauranter. Alle kjederestaurantene i URG vil få glede av produkter
fra Ålgård. Burger King er den kjeden i URG som
tar ut det største volumet. Det at Ådne Espeland nå øker sin handel med
Innkjøpsgruppen, bidrar til at 230 av restaurantene til Umoe vil få kjøtt fra Espeland. Likeledes
86 Choice-hoteller i hele landet, samt 400 kantiner drevet av ISS.
Framskynder nybygg
Ifølge Noralf Espeland påvirker kontrakten også
bedriften slik at det nå blir enda større press på
å få til den planlagte utbyggingen. Dette er en
utbygging som er kostnadsberegnet til 200 millioner kroner og i utgangspunktet var det meningen at bedriften skulle flytte fra Ålgård til
Kviamarka i Hå kommune på Jæren. Nå skal
nybygget føres opp bare tre kilometer fra eksisterende anlegg i en næringspark i rivende utvikling.
– Det viste seg at tomta i Kviamarka var for
smal. Den hadde dermed ikke det potensial vi
ønsket med tanke på for eksempel utvidelser.
Nå kjøper vi en ferdig opparbeidet tomt på 25
mål og dermed får vi redusert anleggsperioden
med flere måneder, påpeker Noralf Espeland.
Han regner med at staben må økes fra 55 til
godt over 60 personer i år. I fjor passerte Ådne
Espeland AS 4000 tonn produserte kjøttvarer.
industri
stor på peppes :
– Peppes vil fortsatt være en stor og viktig kunde for Noralf Espeland.
…og Grilstad mister Innkjøpsgruppen
Nortura er den andre store vinneren når Innkjøpsgruppen nå har
byttet leverandører. Grilstad derimot har ingen grunn til å være tilfreds.
OSLO:
Kontrakten mellom Innkjøpsgruppen og Nortura
er verdt 200 millioner kroner årlig – med andre
ord en av de største kontraktene Nortura har
inngått de siste årene.
Innkjøpsgruppen er et innkjøpssamarbeid
mellom Choice Hotels Scandinavia AS, Umoe
Catering AS og ISS Facility Services AS, og er
dermed den største aktøren i Norge på hotell-,
restaurant– og cateringmarkedet.
Innkjøpsgruppen omfatter blant annet Nordic
Choice med 86 hoteller, ISS med 400 kantiner,
og en rekke restauranter og kafeer under UMOE
Restaurant Group og UMOE Concept Company.
Grilstad mister leveranser til en verdi av mellom 130 og 150 millioner kroner årlig. Konsernet har de siste åtte årene hatt avtale med Innkjøpsgruppen.
– Marginene på disse leveransene har vært
svært lave de siste årene. Nå kunne vi ikke gå
lavere. Men det er selvsagt trist å miste en såpass betydelig kunde i storhusholdningsmarkedet, sier konsernsjef Ståle Gausen (bildet) i Grilstad til bladet Kjøttbransjen.
Også Vestfold Fugl mister betydelige leveranser av hvitt kjøtt til Innkjøpsgruppen etter at
avtalen nå er reforhandlet.
15
kjøttbransjen 1–2012
slakting
Solid storfeøkn
ved slakthuset Eidsmo Dullum
10 0 00 dyr passerte
storfelinja ved Slakthuset
Eidsmo Dullum i fjor. Slakteriet opplevde økning også i
småfeslaktingen. Og daglig
leder Rune Dullum er ikke
bekymret for samarbeidet
mellom Grilstad og Fatland  
i Midt Norge.
TRONDHEIM:
Av Per A. Sleipnes
Totalt fikk Slakthuset Eidsmo Dullum i fjor en
økning i slaktingen på 408 tonn. Økningen i
tonnasje var størst på småfe (280 tonn), mens
økningen på storfe var på 128 tonn. Det samlede storfevolum kom opp i 2700 tonn, mens
småfevolumet endte på 480 tonn.
Lavere storfevekter
– Å passere 10 000 storfeslakt var målet for
2011. Et lite skår i gleden er at vektene var lavere i fjor i forhold til året før. 10 kilo gikk gjennomsnittsvekten pr. storfe ned med i fjor og det
har med den generelle fôrsituasjonen å gjøre.
Beiteforholdene var ganske enkelt ikke tilfredsstillende siste halvdel av 2011, sier Rune Dullum. Han er nøye med å berømme produsentene
i sin region. Det er på dette ledd konkurransen
vil hardne til i tiden som kommer, tror Dullum.
God dialog med produsenter
– Nøkkelen til framgang for alle som driver slakterivirksomhet er god kommunikasjon med produsentene. Her føler jeg vi har oppnådd mye. Vi har
en svært god dialog med vår produsentmasse.
– Betyr det at du ikke frykter det samarbeid
som er innledet mellom Grilstad og Fatland i din
region?
J
10 000: – Å passere 10 000 storfeslakt var
målet for 2011. Det nådde vi, sier daglig leder
Rune Dullum i Slakthuset Eidsmo Dullum.
16
kjøttbransjen 1–2012
ning
– Jeg frykter ikke konkurransen. Den har
vært tilstede i stort monn i lang tid og vi har levd
godt med den.
Vellykket Oppdal-satsing
Overrasket over at nettopp Grilstad og Fatland
har funnet samarbeidstonen?
– Egentlig er jeg ikke det. De to konsernene
har opplagt mye aktivitet de kan samkjøre. Men
at Fatland attesterer samslakting med Nortura i
Trøndelag, er derimot ikke i tråd med mine tidligere oppfatninger av dette konsernet.
– Hva med småfeslaktingen på Oppdal og det
samarbeidet dere har med Oppdal Spekemat?
Er det på skinner?
– Så absolutt. Vi er svært tilfreds tatt i betrakting at oppstartsfasen både var hektiske og logistisk nokså krevende. Vi slaktet til sammen
24 500 småfe og det var innenfor det må vi
satte da vi gikk i gang, sier Rune Dullum.
Prima øker mest i Rogaland
Prima Gruppen fortsetter å ta markedsandeler i den harde
slakterikonkurransen i Rogaland, mest på bekostning av Nortura.
HÅ:
Samlet har Prima Gruppen økt slaktevolumet med 10,1 prosent fra 2010 til 2011.
Dermed passerer konsernet den magiske
grensen på en milliard omsatte kroner i
2012.
Selskapet satser offensivt på merkevarebygging med utgangspunkt i Jæren. Volumveksten omfatter både gris, storfe og småfe,
selv om økningen for storfe var marginal fra
2010 til 2011.
Nortura Forus hadde omtrent samme volum av svineslakt i 2011 som i 2010. Når
det gjelder lam og storfe taper Nortura noe
terreng, først og fremst sør i Rogaland.
Fatlands to anlegg i Rogaland, Fatland
Ølen og Fatland Jæren har samme eller litt
høyere andel av slaktevolumene i Rogaland
i 2011 sammenlignet med året før. Fatland
Jæren passerte for øvrig en milliard i omsetning i fjor.
innbydende nettsider : Prima Jæren satser offensivt på merkevarebygging med
utgangspunkt i Jæren og presenterer seg bl.a. med innbydende websider på internett.
Axel Andersen
Ser vi på samarbeidspartnere for Slakthuset
Eidsmo Dullum er det fire skjæreaktører som peker seg ut. Axel Andersen AS, Smedstuen AS,
Meråker Kjøtt og Trondheim Slaktehus på storfesiden, mens Oppdal Spekemat og KløverKjøtt er
de to viktigste kanalene innenfor småfeskjæring.
Tatt i betraktning at vi har en underskuddsituasjon på storfe, er Dullum litt overrasket over at
henvendelsen fra skjærbedrifter om mer helslakt
ikke er større. Men han understreker at det ikke
er snakk om noen form for avsetningsproblemer.
– Å slakte storfe og småfe ser jeg på som et
privilegium akkurat nå. Vi har stor tro på 2012,
påpeker Rune Dullum.
ISO 22000 sertifisert
Ingredienser
du
vil
lykkes
med
Ingredienser
du
vil
lykkes
med
Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen
Leverandør
av ingredienser til kjøttbransjen
Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01
• E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.no
Alimenta
AS
•
Industriveien
8,
1481
Hagan
•
Telefon:
67
07
38
00
•
Faks:
67
07
38
01
Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 06 04 62•• E-post:
E-post:info@alimenta.no
info@alimenta.no •• www.alimenta.no
www.alimenta.no
17
kjøttbransjen 1–2012
halal-produksjon
Fargerikt og kreativt  
kjøttfelleskap på Kalbakken
Kalbakken Kjøtt var
en av fire nye bedrifter i
KLF-familien i fjor. Bedriften
forsyner ni av 10 indiske
restauranter i Oslo-området
med kylling og bedriften er
spesialist på halal. Kjøtt- 
bransjen har besøkt denne  
spennende kjøttbedriften i
Groruddalen nord for Oslo
sentrum.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
I seks år har bedriften i Pottemakerveien på
Kalbakken eksistert og i 2011 omsatte Kalbakken Kjøtt, med sine 15 ansatte, for i underkant
av 50 millioner kroner. Resultatutviklingen har
vært positiv de siste årene og det er i hovedsak
nedskjæring av kylling og produksjon av halalkebab som har bidratt til dette. Produktene er
svært ettertraktet i det asiatiske restaurantmiljøet i Oslo-området, men kundegrunnlaget
begrenser seg ikke til hovedstaden. Faktisk
sender Kalbakken Kjøtt varer over det ganske
land. Og det uten noen form for markedsføring.
logistikk - sjef :
Sherfifi Astrit fra Kosovo
har full kontroll på logistikken både utenfor
og innenfor anlegget til Kalbakken Kjøtt.
drevne :
Mustafa Hussain og Javed Abhtar er begge svært drevne kyllingskjærere.
12 tonn pr. uke
– Vi har bevisst vært forsiktige med å love for
mye. For oss er det viktig å konsentrere oppmerksomheten om våre faste kunder og det
gjelder særlig indiske restauranter som etterspør stykningsdeler av kylling og lam. Vi sender
ut rundt 12 tonn varer pr. uke og mer makter vi
ikke i øyeblikket, sier eier og daglig leder Inderjeet Singh. Fram til august i fjor drev han virksomheten sammen med Jim Grøndahl. De to
valgte å skille lag og samtidig ble Trude Reitan
ansatt som kvalitetsansvarlig. Hun kom fra
Åkerberg Skoglunn og har bidratt sterkt til at
Kalbakken Kjøtt vektlegger sporing og HACCParbeidet.
KLF i ryggen
– På dette felt har KLF-medlemskapet hatt stor
betydning for oss. Vi ble medlem høsten 2011
og for en bedrift på vår størrelse, som ønsker å
ha et ryddig forhold til Mattilsyn og offentlige
kontrollmyndigheter, er det svært viktig å ha en
organisasjon som KLF i ryggen. Jeg drar nytte
av kunnskap i KLF-sekretariatet hver eneste
uke på en eller annen måte. Sitter med en fø-
18
kjøttbransjen 1–2012
lelse av at vi blir tatt mer på alvor som KLFmedlem, sier Trude Reitan. Hun er selv pølsemaker og tar gjerne et tak i produksjonen om
det kreves.
God dialog med Mattilsynet
Nå står en regodkjenning av anlegget for døren.
1. mars er nøkkeldato i den sammenhengen,
men Reitan er trygg på at de har kontroll. Bedriften har de siste årene etablert en tett dialog
med det lokale Mattilsynet. Nytt internkontrollsystem er på plass og ved hjelp av assistanse
fra KLF er arbeidet med sporingsløsninger kommet på skinner.
Fleksible
– Vi føler at vi har god kontroll og bedriften er i
utvikling. Tilbakemeldingene fra våre kunder er
udelt positive. Det har både med produktene
våre å gjøre, men det faktum at vi er fleksible og
flinke til å «snu oss på hælen» har også stor
betydning. 2012 håper vi å bli et år der vi utArtikkelen fortsetter på s. 19
etter 8 siders annonsebilag.
J
multivac norge
– mer enn du tror
slicing, kutting og skjæring, pakking, etikettering
Multivac er leverandør av komplette pakkeløsninger
innen næringsmiddel-, medisinsk- og nonfooprodukter.
I maskinporteføljen inngår bl.a dyptrekkere, skålpakkere, kammermaskiner og pick & place-roboter
Multivac Marking and Inspection leverer alle typer
MARKING & INSPECTION
etiketterings-, merking- og deteksjonsutstyr.
Weber leverer et komplett maskinprogram av
høyteknologisk slicerutstyr, og utstyr for både
manuell og automatisk ilegging (pick & place-roboter).
Ishida har blant annet multihead-vekter, skålpakkere,
røntgenutstyr og sjekkvekter i sitt produktsortiment.
I tillegg leverer de også komplette linjeløsninger.
PMF-Group leverer et komplett sortiment av både
horisontale og vertikale posepakkemaskiner.
Bizerba leverer bl.a WPL-vekter (variabel pris merker),
stand-alone eller i linjebaserte løsninger.
Alpma er verdensledende innenfor kutting og
spesialpakking av ost.
2
og kontrollering
multivac norge – mer enn du tror
3
MULTIVAC leverer komplette pakkelinjer
Pakkeprosesser er blitt mer og mer komplekse og inkluderer en rekke underprosesser. Disse
prosessene kan skje på separate maskiner og linjekomponenter. Dette inkluderer system for innmating, veiing, moduler for identifikasjon, merking og visuell kvalitetskontrol, samt systemer for
pakkesortering.
Hos MULTIVAC tror vi på løsninger fra en leverandør. Fordelen for deg er at du kan forholde deg til
en kontaktperson.
De nyutviklede håndteringsenhetene H 100, H 130 og H 240 er to- og fire-aksers roboter som er
spesiallaget for å passe på våre pakkemaskiner, med hensikt å legge i produkter samt og håndtere
ferdig emballerte produkter. De er også designet for ekstremt god hygiene.
4
Modulen H 050 er designet for håndtering av enkle oppgaver som for eksempel pakkeseparering.
Enheten består av en 2-aksial transportbelteløsning, kontrollenhet og stativ.
Kvaliteten på pakkeprossessen overvåkes, og pakker med skader eller manglende innhold detekteres og sorteres ut. For visuell sjekk og kontroll har MULTIVAC utviklet et visuelt inspeksjonssystem
som kan sjekke pakkens innhold, overflaten på filmen og etiketter, samt fargetrykk og strekkoder
for komplett nøyaktighet. Systemet er designet for høye pakkekapasiteter, som er vanlig i moderne
pakkelinjer.
5
nYHEtEr
MULTIVAC T 700 høykapasitet skålpakkemaskin
Hygienisk, sikker og effektiv.
MULTIVAC T 300 Skålpakkemaskin
Automatisk skålpakking på mimimal plass.
6
MULTIVAC B 310 / B 510 / B 610
Fullautomatisk kammermaskin med belte.
MULTIVAC R 095
Dyptrekker for begrenset areal.
7
AdministrAsjon
stig Pedersen
Daglig leder
Tlf. 33 44 52 52/91 73 71 01
stig.pedersen@multivac.no
stig ribe
Reservedeler/Teknisk support
Tlf. 33 44 52 65/90 36 12 46
stig.ribe@multivac.no
Elida Kopstad
Økonomisjef
Tlf. 33 44 52 63/97 52 43 63
elida.kopstad@multivac.no
Lars t. Andreassen
Reservedeler/Lager
Tlf. 33 44 52 43/95 90 30 40
lars.andreassen@multivac.no
nina Carlsen
Fagsjef Emballasje
Tlf. 33 44 52 66/90 26 26 73
nina.carlsen@multivac.no
Arve H. vangen (fra 5. mars 2012)
Servicetekniker Multivac, Weber
Mob. 91 83 73 51
arve.vangen@multivac.no
Kim Anh nguyen
Økonomikonsulent
Tlf. 33 44 52 62
kim.nguyen@multivac.no
Arne K. Haave
Seniortekniker
Mob. 99 28 57 98
arne.haave@multivac.no
nina Kristin Lund
Administrasjons- og ordremedarbeider
Tlf. 33 44 52 54
nina.kristin.lund@multivac.no
Frank robert Aronsen
Servicetekniker Multivac, MUMI
Mob. 97 51 71 38
frank.aronsen@multivac.no
sALgsAvdELing
svein-tore Bergene
Salgssjef
Tlf. 33 44 52 64/95 97 93 99
svein-tore.bergene@multivac.no
Lars nordahl jørgensen
Salgsingeniør
Tlf. 33 44 52 69/48 13 60 65
lars.nordahl.jorgensen@multivac.no
trond E. Lia
Salgsingeniør
Tlf. 33 44 52 67/99 51 14 49
trond.lia@multivac.no
trond olsen
Salgsingeniør
Tlf. 33 44 52 53/90 62 65 80
trond.olsen@multivac.no
Fred Borgen
Servicetekniker Multivac
Mob. 48 15 90 19
fred.borgen@multivac.no
Helge A. skarsbø
Servicetekniker Multivac
Mob. 91 35 02 29
helge.skarsbo@multivac.no
Lars Kristiansen
Servicetekniker Multivac
Mob. 90 94 94 08
lars.kristiansen@multivac.no
Leo Heggelund
Servicetekniker Multivac
Mob. 95 21 51 00
leo.heggelund@multivac.no
nils Petter Westergren
Servicetekniker Multivac, Weber
Mob. 95 21 44 22
nils.westergren@multivac.no
sErviCEAvdELing
terje Underhaug
Teknisk sjef
Tlf. 33 44 52 61/96 50 32 32
terje.underhaug@multivac.no
stig roar Evjen
Servicetekniker Multivac,
Bizerba, MUMI
Mob. 94 86 98 99
stig.evjen@multivac.no
Petter A. j. joachimsen
Teknisk support/Utstyrssalg
Tlf. 33 44 52 60/99 28 57 99
petter.joachimsen@multivac.no
Anders Andersen
Servicetekniker Multivac
Mob. 41 49 98 08
anders.andersen@multivac.no
www.multivac.no
E-post adresse for bestilling av reservedeler:
Multivac AS
Nordre Kullerød 7
3241 Sandefjord
Tlf. 33 44 52 50
Fax 33 44 52 51
mun@multivac.no
reservedeler@multivac.no
E-post adresse for support på maskiner ved
tekniske problemer/sammenbrudd/kritisk stopp:
support@multivac.no
CWS
Skjæremaskin med +/- 2 grams
vektavvikelse
viktig :
Kylling er et viktig produkt for Kalbakken Kjøtt,
fastslår Trude Reitan og Inderjeet Singh.
vikler noen nye produkter. Vi planlegger dessuten å levere til dagligvarebutikker i Oslo og har investert i maskinelt utstyr for å være i
stand til det. Kalbakken Kjøtt har fått mange henvendelser om dette
dens siste tiden, men har måttet takke nei av kapasitetsårsaker. 
Nå ser det ut som om tiden kan være inne for å ta dette skrittet, 
sier Singh.
CWS er den eneste maskinen som
garanterer perfekte parallelle skiver
med en konstant vekt og enhetlig
tykkelse fra ferskt benfritt kjøtt!
Send en mail til ola@jarvis.se
for mer informasjon!
– Mer halal
Han er opprinnelig inder og jobbet innenfor fiskeindustrien før han
etablerte egen virksomhet. Singh har ikke lagt fisken «helt på hylla»
og formidler frossen fisk til de restaurantene som etterspør det. På
spørsmål om hvilke satsingsområder bedriften ser for seg de neste
par årene, svarer han kontant.
– Mer halal! Behovet for halal-produkter er økende og når vi er så
privilegert at vi har seriøse leverandører med topp råvarer på halalområdet, må dette utnyttes. Viktig å nevne i den forbindelse er det
gode samarbeidet vi har med Norsk Kjøtthandel. Som aksjonær i dette selskapet, har vi god tilgang på halal-slaktet kjøtt fra praktisk talt
hele verden. Disse varene blir en stadig viktigere del av vår omsetning. Og det faktum at vi distribuerer selv og derfor kan levere raskt,
er også et viktig fortrinn for oss, forklarer Singh.
Internasjonalt
Kalbakken Kjøtt må sies å ha en svært multikulturell arbeidsstokk. 
Her finner vi fagfolk fra Irak, Pakistan, Nigeria, Kosovo, Bosnia, Polen,
India og Norge.
– Skaper det utfordringer på noe vis?
– Nei, tvert imot så beriker det virksomheten vår. Med en bred 
internasjonal stab, som behersker mange språk, kan vi lettere kommunisere med kunder på kundens morsmål. Det gir bedre dialog og
økt trygghet for kunden.
e-post:
ola@jarvis.se •
web:
www.jarvis.se
kjøttbransjen 1–2012
19
intervjuet
Snakker mye om mat –
Når verdens nest største slakteriselskap, Danish Crown,
kommuniserer med omverdenen, dreier kommunikasjonen seg fortrinnsvis om mat.
Kjøtt snakkes det egentlig ikke så mye om. Vi har forsøkt å finne ut hvorfor.
KØBENHAVN:
Av Per A. Sleipnes
Og primærkilden, i et forsøk på å komme til
bunns i dette, er selvsagt kommunikasjonsdirektøren i Danish Crown, Anne Villemoes. Tidligere i høst innledet hun på en konferanse i regi
av den norske kommunikasjonsforeningen, og
Villemoes enkle budskap var og er dette: «It’s all
about food» (Det handler kun om mat) Vi møtte
henne i København for å få noen utdypninger.
Feil spor
– Det er ikke det at vi ikke er stolt av kvaliteten
på våre griser og våre okser som kommer inn til
slakteriene for slakting. Denne stoltheten er en
forutsetning for alt det vi driver med i Danish
Crown. Men vi er nødt til å tenke i andre baner
enn kun slakt og kjøtt. Klarer vi ikke å transformere slaktet til gode og ikke minst trygge matprodukter, er vi på fullstendig feil spor. Vi må
fortelle de gode mathistoriene, de som får forbrukere i alle aldre til å velge mat basert på
kjøtt, sier Villemoes.
“
setning i år på mer enn 50 milliarder danske
kroner, må kommunikasjonsarbeidet sies å ha
gjennomgått et paradigmeskifte etter at Villemoes kom på banen i 2005.
Omdømme viktig
– Jeg var vel ikke like populær blant alle i denne
sfæren da jeg gikk i gang. Og jeg har fått mye
verbal juling underveis. Danish Crown var i stor
utstrekning preget av klassisk tenkning rund
det å kommunisere med omverdenen, og denne
konservativismen hadde en sterk forankring på
alle nivå i konsernet. Mitt bidrag var å fokusere
på viktigheten av dialog med omverdenen og
ikke minst omdømmebygging. Uten et godt 
omdømme er vi sjanseløse, sier Villemoes 
som bruker brorparten av døgnets 24 timer på
jobb. For det å styre kommunikasjonsarbeidet i
dette gigantkonsernet er en altoppslukende
oppgave.
„
– Vi må fortelle de gode mathistoriene, de som får
forbrukere i alle aldre til å velge mat basert på kjøtt.
50 milliarder
Hun kom til Danish Crown for seks år siden fra
jobben som pressesjef til daværende statsråd
Ritt Bjerregaard. Før sin inntreden i politikken,
jobbet hun som journalist i Jyllandsposten med
base i Århus – for øvrig midt i det danske spiskammerset. Hun bor fortsatt i Danmarks tredje
største by, men dagpendler til Danish Crownhovedkvarteret i Randers på Jylland. For det
20 mektige danske slakterikonsernet, med en omkjøttbransjen 1–2012
Oppdragerrolle
Danish Crown er i dag Europas største slakterikonsern med nærmere 24 000 ansatte i en
rekke land inkludert Danmark. 98 prosent av
det som produseres i de ulike anleggene går til
eksport. 16,5 millioner gris slaktes årlig og det
gir en totalomseting på drøyt 51,7 milliarder
danske kroner. Av denne omsetningen står 
svinedivisjonen alene for 30 milliarder kroner.
Ikke rart da at selskapet selv føler de har en
“
– Tiden er definitiv
omme da man kunne
sitte musestille å håpe
at ting gikk over om
en skandale var
under oppseiling.
„
oppdragerrolle i forhold til å løfte kjøttets stilling
og status i forbrukernes bevissthet.
Skandale
– Tiden er definitiv omme da man kunne sitte
musestille å håpe at ting gikk over om en skandale var under oppseilig. Ett år før jeg begynte 
i konsernet, opplevde Danish Crown å få mye
negativ medieoppmerksomhet. Bakgrunnen var
en skandale i selskapet som ble rullet opp i 
mediene. Denne saken endret det meste i vår
tenking og agering. Skandalen bidro blant annet
til at selskapets ledelse valgte å sette trykk på
kommunikasjonsarbeidet. Nå regnes vårt konsern som svært proaktivt og er på mange måter
blitt et eksempel til etterfølgelse for andre aktører på dette området.
Letter på sløret
– Hva er det vanskeligste eller det kritiske når
kjøttbransjen skal velge en strategi for kommunikasjon med omverdenen?
Uten tvil at vår bransje aldri blir en «lekker»
bransje. Vi slår i hjel dyr og det må vi hefte med.
Derfor er det så viktig å forklare kjøttforbrukerne at det dreier seg om mat – ja noe av det
intervjuet
– mindre om kjøtt
ingen
«lekker» bransje:
– Kjøttbransjen vil aldri blir en «lekker»
bransje. Vi slår i hjel dyr, skjærer opp slaktet
og spiser produkter basert på kjøtt,
sier Anne Villemoes.
beste innenfor matområdet. I Danish Crown har
vi bokstavelig talt lettet en hel del på sløret når
det gjelder prosessene rundt avlivning. Vi prøver
å avmystifisere denne delen av prosessen ved å
la publikum få ta del i den. Rundt 25 000 besøkende er innom våre slakterier for å se hva som
foregår. Det er vi stolte av. I mange land er det
fortsatt utenkelig å for eksempel åpne for fotografering inne i slakteriene, men her velger vi å
gå motsatt vei. For det handler jo om maten vår,
sier kommunikasjonsdirektøren, mens hun nyter langtidsstekt dansk kalvekjøtt på restauranten vi sitter på.
Verdensomspennende
Og apropos nytelse: Hun er fullstendig klar over
at dansk svinekjøtt forbrukes og etterspørres i
land hvor fallhøyden er stor om man ikke leverer
topp kvalitet. Kineserne elsker dansk gris og
spiser det aller meste på grisen. I Sør-Korea ser
man reklameplakater for dansk gris over alt og 
i Milano i Italia henger danske skinker til speking/modning i påvente av slicing. I Roma er
bacon til carbonaraen i tre av fire tilfeller av
dansk avstamning og i USA er det stadig oftere
danske gris det dreier seg om når spare-ribs
fortæres. For ikke å snakke om Storbritannia
med 100 år dansk «bacon-historie».
– Denne verdensomspennende etterspørselen forplikter selvsagt og fra vår side handler
det om kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Vi har
svært lite å gå på og en skandale kan få katastrofale følger. Vi har som målsetting å gi våre
landmenn (bønder på norsk) en god avregningspris, men gjenkjøp er det grunnleggende.
Da handler det om mat som gir forbrukerne en
god assosiasjon, sier Anne Villemoes.
21
kjøttbransjen 1–2012
økologisk produksjon
Grisemangel stopper
Leiv Vidar AS vil
gjerne legge om hele fabrikken til økologisk produksjon.
Men bare for å forsyne én
bensinstasjonkjede med
økologiske pølser, trengs det
ti ganger så mange økologiske griser som det finnes  
i hele Norge i dag.
HØNEFOSS:
Av Georg Mathisen
De spiller rock, de kaster ut allergenene, og de
skulle gjerne vært helt økologiske, også. Leiv
Vidar er en pølseprodusent som gjerne skiller
seg ut. Senest gikk Hønefoss-bedriften sammen
med Norges Astma- og Allergiforbund om å utvikle en serie helt nye produkter, og nå er alt
som produseres unntatt ostepølsene, fritt for
alle slags allergener.
Den prosessen har lært pølsepusherne mye
om å bygge opp produksjonen på en måte som
holder uønskede stoffer ute, og som sørger for
at hver eneste medarbeider er bevisst på hygiene og fare for påvirkning fra den ene produksjonen til den neste.
Må ha svin
En storsatsing på økologiske pølser ville vært et
naturlig skritt videre, der Leiv Vidar kan utnytte
den spesialkunnskapen som allergipølsene allerede har gitt bedriften. Nå er hele fabrikken
Debio-godkjent, og det er bare å trykke på «påknappen».
Eller – ikke helt. Det viktigste mangler, nemlig: økologiske råvarer.
– Det stemmer. Vi skulle gjerne produsert
økologiske pølser, men det står på svinekjøttet,
sier Asbjørn Koller. Han er markedssjef og sjef
for produktutviklingen, men på visittkortet står
det ganske enkelt «pølsepusher».
– Av storfe er det nok tilgjengelig en del økologisk kjøtt, men vi mangler svin. Det å lage en
pølse utelukkende av storfekjøtt, går jo an, men
den er ikke i nærheten av å bli konkurransedyktig på pris. Ikke får du særlig saftighet, heller, 
så det er ikke å anbefale. Forbruker vil nok be22 tale noe ekstra for økologiske varer, men når vi
kjøttbransjen 1–2012
allergenfritt :
Mathias Rotherud produserer allerede allergenfritt. Produksjonsteknisk er økologisk et
naturlig skritt videre.
vet at storfekjøtt er over dobbelt så dyrt som alt
annet kjøtt i markedet, vil ikke det være aktuelt,
sier Koller.
Trenger mangedobling
Leiv Vidar er slett ikke Norges største pølseprodusent, selv om omsetningen ligger over 200 millioner kroner i året. Men for å sette i gang økologisk
produksjon i det hele tatt, trenger bedriften tilgang
på fire–fem tonn svinekjøtt i måneden. Det er 
halvannen gang hele Norges økologiske svine-
produksjon. I fjor ble det slaktet 2460 økologiske
griser i Norge. Det betyr snaue 37 tonn kjøtt av
den kvaliteten som trengs i pølsene.
– Skal vi profilere en KBS-kunde med økologiske varer, vil vi trenge cirka 300 tonn i året,
forteller Asbjørn Koller.
Men aller helst vil han ha enda mer økologisk
svinekjøtt. – Hvis det tar av, snakker vi fort om
1500 tonn i året. Da bytter vi ut alt vi produserer, med økologisk.
– Er det virkelig aktuelt?
øko-pølser
– Det har vært diskutert, for å si det sånn. Det
er ingen utenkelig tanke hvis priser og råvarer
kommer på banen, at vi kan profilere oss som
en heløkologisk produsent.
Trendriktig
Han mener det vil være et fornuftig trekk, også
med tanke på markedet.
– Det er litt i tråd med trendene i markedet.
Folk er mer og mer opptatt av å spise naturlig,
og alt skal inneholde minst mulig tilsetningsstoffer. Dette passer sammen med det vi gjør i
forhold til allergener, sier Koller.
– Forbrukerne vil være interesserte i å betale
litt mer for økologisk råstoff. Det er ofte de som
vil betale litt for kvalitet, som kjøper produktene
våre i dagligvarebutikken, også. Men om vi kan
få til et samarbeid med en stor kunde om dette,
det må vi vente og se på når råstofftilgangen
finnes.
Koller fastslår at den økologiske boomen som
har kommet blant annet i Tyskland, har uteblitt i
Norge. Han tilskriver det norsk landbrukspolitikk. Når mange varegrupper ikke finnes i økologisk versjon, uteblir etterspørselen. Det gjør at
nye produkter ikke blir laget, og dermed er man
inne i det som Koller omtaler som en ond spiral.
100 prosent : «Pølsepusher» Asbjørn Koller
og Leiv Vidar kunne godt tenke seg å legge om
til 100 prosent økologisk produksjon, men det
krever 40 ganger så mange øko-griser som
det slaktes i Norge i dag.
debio - sertifisert :
Pølsemaker Trond Viggo Berntsen og kollegene produserer på et anlegg som
allerede er Debio-sertifisert.
Prøvde å importere
Leiv Vidar har forsøkt å få importere det økologiske svinekjøttet som trengs, i påvente av at
den norske øko-produksjonen skal bli større.
Gjennom bransjeorganisasjonen sin, Kjøtt- og
fjørfebransjens landsforbund, har bedriften
sendt en forespørsel til Statens landbruksforvaltning (SLF).
– I og med at vi ikke har tilgang på norske
råvarer, så står vi uten produkter. Derfor spilte vi
inn til SLF om det var mulig å  
få justert ned tollsatsene på
økologisk svin slik at vi kunne
kjøpe for norske priser. Det var ikke aktuelt, 
sa de den gangen. Vi har vært i flere dialoger med
dem rundt dette, men det kommer ikke på tale.
Importvern viktigst
Rådgiver Aslak Berg i SLF bekrefter at det ikke
er aktuelt å gi noen redusert toll slik at Leiv 
Vidar skal få importere det økologiske kjøttet
som ikke finnes i Norge:
– Når det gjelder importvernet, differensierer
vi ikke mellom økologisk kjøtt og annet kjøtt. Så
lenge det konkurrerer mot norske kjøttråvarer,
så får det ikke tollnedsettelse, sier han.
23
kjøttbransjen 1–2012
rånelukt
Råneluktvaksine utfordrer slakteriene
Etter at det nå er tillatt å vaksinere slaktegris mot rånelukt
i stedet for å kastrere dem, får slakteriene ekstra utfordringer.
OSLO:
illustrasjonsfoto: colourbox
Råneluktvaksine (Improvac) har gjennom lang
tid vært omdiskutert både i produsentmiljøet og
ute i slakteriene.
Problemet med å bruke denne type vaksine, er at det vil være vanskelig for slakteriet
å vite sikkert om slaktegrisen faktisk er vaksinert eller om den er en råne. Det har vært gjort
forsøk på en del slakterier for å skille mellom råner og de vaksinerte, immunkastrerte grisene,
men her er man ikke kommet langt nok.
– Selv om testiklene på de vaksinerte grisene blir en del mindre etter vaksinasjon, er
det ikke mulig å lage noen enkle regler for
å se forskjell på råner og vaksinerte griser,
siden det er for mye variasjon i testikkelstørrelse
grisene imellom, sier sjefsveterinær Ida Olsen i KLF.
Skriftlig avtale
Det er derfor bestemt at man utvider klassifiseringsregelverket med regler for felles håndtering av immunkastrert gris. Det er meningen av
de nye klassifiseringsbestemmelsene skal gjelde fra 1. mars.
– Hvilke krav stilles til produsent og slakteri?
– For å kunne få slaktet immunkastrert gris,
må produsenten ha en skriftlig avtale med slakteriet på forhånd. Grisene må vaksineres av 
veterinær og to vaksineringer er nødvendig. Det
må gå mint 28 dager mellom vaksineringene.
Første vaksinasjon kan tas så tidlig som man
ønsker, mens andre vaksinasjon må gjøres 28
til 70 dager før slakting, understreker Olsen.
Velg trygt for bedre matsikkerhet
Industriens økte fokus på matsikkerhet medfører strengere kvalitetskrav
både for løsning og leverandør. Sammen med markedsledende Anritsu,
utvikler DYNATEC kvalitetsløsninger for fremmedlegemedeteksjon og
produktkontroll. Vi sørger for solid implementering, service og vedlikehold.
R
O P T I M A L E L Ø S N I N G E R F O R M AT I N D U S T R I E N
DYNATEC AS, tlf 69 83 80 10, mail DYNATEC@DYNATEC.no, DYNATEC.no
24
kjøttbransjen 1–2012
Utføring av vaksinering
I rene slaktegrisbesetninger må begge vaksinasjonene gjøres der. Produsenter som leverer
ukastrerte smågriser til slaktegrisbesetning, må
ha en egen avtale om dette.
Vaksinering må være eneste kastrerings- 
metode i besetningen. Besetninger uten avtale
om vaksinasjon med slakteriet, kan vaksinere
enkeltgriser med lyskebrokk/kryptorkisme, hvis
et eget avtaleformular brukes.
– Alle vaksinerte griser skal undersøkes av
produsenten to uker etter andre vaksinering for
å sjekke at vaksinen har hatt effekt.
Vaksinasjonsattest
Når grisene leveres til slakt, skal de være klubbemerket med ekstra symbol (slakteriet bestemmer symbolet), og de skal være merket med merkespray og følges av en vaksinasjonsattest.
KLFs sjefsveterinær påpeker at det enkelte
slakteri må følge opp de vaksinerte grisene ekstra nøye.
– Vaksinasjonsattestene skal sjekkes og grisene skal inspiseres på slaktefjøset. Slakteriet
skriftlig avtale :
– For å kunne få slaktet immunkastrert gris, må produsenten ha en skriftlig avtale
med slakteriet på forhånd, sier sjefsveterinær Ida Olsen i KLF. foto: svein erik eide
skal ta ut prøver fra minst en prosent av de vaksinerte grisene for å sjekke at de faktisk er vaksinert og at vaksinen har fungert. Dyrene klassifiseres som råne, men bonden får vanlig oppgjør.
Hvis en stikkprøve skulle vise at en gris ikke
er vaksinert allikevel, får produsenten et gebyr
på 25 000 kroner, sier Ida Olsen.
Ved avregning får produsenten 50 øre pr. kg
mindre betalt for blant annet. å dekke ekstra- 
arbeid ved slakteriet og analysekostnader.
Immunkastrerte griser klassifiseres med eget
varenummer. Slakteriene må ha et internkontrollsystem for prøveuttaket sitt, som skal være
risikobasert. Opplegget skal revideres etter seks
måneder for å se om det fungerer etter hensikten.
Kostnadsbesparende emballasje
Norplastas velkjente transportkasse
for kjøttdistribusjon.
Letter og forenkler kundens rutiner samtidig
som den minimaliserer bruk av emballasje.
En del av Norplastas Relineprosjekt
(enklere logistikk).
25
kjøttbransjen 1–2012
produktnyheter
Ingredia er blitt Nordfalks AS
Ingredia AS har byttet navn og heter nå Nordfalks AS.
Endringen av navnet er en naturlig del i den fortsatte
satsingen på industrikrydder i regi av Paulig Group.
– Vi bytter navn for å forenkle
siden Nordfalks Industri AB og
Ingredia AS arbeider tett sammen». I en verden i rask endring,
er det en fordel å kunne utnytte
den styrke som finnes i en felles
organisasjon og varemerke, sier
daglig leder Leiv M. Helsingen
(bildet). Både Ingredia AS og  
Nordfalks AB inngår i det finske
familieeide næringsmiddelkonsernet Paulig Group.
De norske og svenske virksomhetene har allerede et nært sam- 
arbeid innenfor økonomi, IT,
produktutvikling, salg- og
markedsbearbeiding.
– Navneendringen påvirker ikke
organisasjonen eller forholdet vårt
mot kundene. Tilhørigheten til og
ressursene i Paulig Group gir oss
muligheter til fortsatt å agere som
en lokal aktør med kunnskap om
marked, kunder og konsumenter.
Både salg og produktutvikling vil
fortsatt være lokalt forankret,
påpeker Helsingen.
Ny svabertest for påvisning av listeria
Labolytic AS lanserer nå SwabSure Listeria P, en ny innovativ
presumtiv test, designet for hurtig å detektere patogene listeria-  
bakterier i produksjonsmiljø for næringsmiddelindustrien.
Listeria P er den første svabertesten på markedet som differensierer sykdomsfremkallende
listeria monocytogenes og listeria
ivanovii, fra andre forekommende
listeria-arter.
Etter prøvetaking med en
ferdigfuktet svaber og inkubering  
i 24–48 timer, vil en fargeforandring til turkis/blå farge indikere
positiv tilstedeværelse av det
patogenspesifikke enzymet
fosfolipase C. I utførte tester  
er dette en svært sensitiv og
spesifikk metode som detekterer
ned til 1 cfu/prøve av sykdomsfremkallende Listeria. Ved å
benytte en kombinasjon av
antibiotika og andre selekterende
stoffer elimineres falske positive
fra andre mikroorganismer.
LABOLYTIC AS overtok fra
årsskiftet all distribusjon og  
salg av Bio-Rad Food Science-
temasider i
produkter i Norge. Dette inne- 
bærer at fra 1. januar skal alle
bestillinger av de velkjente
patogene RAPID og IQ-PCR- 
testene, samt alt av oppformeringsbuljonger, fortynningsvann,
agarmedier, vanntester osv.
bestilles fra deres lager i Norge.  
All service og vedlikehold av
eksisterende instrumenter i
markedet vil bli ivaretatt av  
LABOLYTIC AS.
bransjen
I neste utgave av Kjøttbransjen bringer vi temasider  
om emballasje og pakking . I nr. 4 blir det temasider
om krydder og ingredienser .
For tips/innspill ta kontakt med Per på tlf. 922 47 917 og for
annonser ring Anita i A2 Media AS på telefon 901 10 688 eller
e-post anita@a2media.no
26
kjøttbransjen 1–2012
jushjørnet
Avtaler
– et viktig styringsverktøy
Av marie vaale-hallberg, senioradvokat i Advokatfirmaet Haavind AS
Noen arbeider
til daglig med
kontrakter, mens
for andre er avtaleforhandling og
avtaleskriving noe
som gjøres sjeldent.
På mange måter
gjenspeiles dette i
de mange kontraktene som blir
oversendt til
advokater for gjennomgang eller som av
ulike grunner havner i rettssystemet.
Gode avtaler er ikke enkle å skrive, og normalt
bør en søke juridisk råd for å sikre at avtalen
ivaretar behovene til virksomheten på egnet
måte.
Muntlige avtaler er i prinsippet like bindende
som skriftlige avtaler, men det er liten tvil om at
avtaler alltid bør nedfelles skriftig: Muntlige avtaler kan opplagt være vanskelige å dokumentere, og involverer følgelig risiko i seg selv.
Styringsverktøy
En skriftlig avtale har som sin viktigste funksjon
å dokumentere hva partene har avtalt og kan på
mange måter sees på et styringsverktøy. Skriftlige avtaler reduserer risikoen for uoverensstemmelser, men det fordrer naturlig nok at
partene har brukt nødvendig tid på avtalens formuleringer slik at avtalen fremstår som klar og
fullstendig.
– Må skrives med omhu
I utgangspunktet gjelder det få lovpålagte krav
til hvordan en avtale må formes så lenge den
gjelder mellom næringsdrivende. Avtalen må
skrives med omhu for å sikre en nøyaktig angivelse av partenes rettigheter og forpliktelser.
Hva som bør tas med i en avtale avhenger derimot av en rekke forhold: En leieavtale skrives på
en helt annen måte enn en ansettelsesavtale eller innkjøpsavtale. Samarbeidsavtaler skrives
på en annen måter enn fraktavtaler. Til tross for
at avtalene varierer med hensyn til objekt, verdi
og risikoaspekter, er det likevel mulig å gi noen
generelle tips.
Produktspesifikasjoner
Sentralt for alle avtaler er at avtalens parter må
angis nøye: Fullt navn og organisasjonsnummer
bør angis. Det skal ikke være noen tvil om hvem
som er bundet av avtalen, og det bør i forlengelsen av dette sjekkes hvem som har anledning til
å undertegne avtalen på vegne av partene.
Avtalen må på en nøyaktig måte angi hvem
som skal gjøre hva, og til hvilke tidspunkter: 
Et høyt nøyaktighetsnivå er påkrevd for å sikre
at alle, relevante detaljer er med. Her gjelder
det å være kritisk til både egne og avtalepartens
forslag. Stemmer avtaleteksten med det som
faktisk skal leveres? Er alle tjenestene og produktene inkludert? I forlengelsen av dette kan
ikke betydningen av gode produktspesifikasjoner og oppdragsbeskrivelser overdrives.
Rett og plikt
Angivelse av leveringsvilkår, inkl. frakt og risiko,
utgjør dessuten sentrale elementer ved å fordele risikoen mellom partene. Bruk av Incoterms er ganske vanlig i kontraktsforhold, og
det er essensielt at man har forstått premissene
ved valgt leveringsform før avtalen inngås.
Rett og plikt til å endre produktspesifikasjoner,
inkludere nye produkter, angivelse av hvem som
skal eie immaterielle verdier som skapes i samarbeidet etc. er momenter som bør reguleres i
den grad det er eller kan være aktuelt. Ved innkjøp av teknisk utstyr og maskiner er det videre
viktig å tenke igjennom hvem som skal ha ansvaret for eksempel for installeringen, og normalt
bør man avtale tester (både på fabrikasjonssted
og installeringssted) for å sikre rett kvalitet og
yteevne, herunder legge til rette for nødvendige
justeringer før overtakelsen finner sted.
Motstrid
I praksis opplever vi ofte at tilbudsbrev etc. er
klippet rett inn i avtaleteksten. Det bør man
være forsiktig med. Et tilbudsbrev er som regel
gjenstand for forhandlinger og inneholder gjerne i tillegg en del forbehold: Innholdet i den endelige avtalen er normalt ikke helt sammenfallende med tilbudet. En annen problemstilling er
når man i en avtale henviser til enten tilbudsbrev og/eller andre standardvilkår (typisk en av
partenes kontraktsvilkår). Det kan da lett oppstå
grunnlag: norma cornes
motstrid mellom dokumentene, fordi samme
forbehold, typisk reklamasjonsadgang og betalingsbestemmelser, står flere steder men med
ulikt innhold. Dette skaper en usikkerhet knyttet
til hva partene egentlig har avtalt. Et godt råd er
derfor å holde seg til ett avtaledokument.
Avtalemaler
En god del profesjonelle aktører har utformet
egne avtalemaler ved typisk kjøp og salg. Avhengig av forhandlingsstyrken, krever en del aktører
dessuten å bruke egne vilkår. Det er liten tvil om
at gode, spesialtilpassede avtalemaler og oppdragsvilkår danner et godt utgangspunkt i forhandlinger med leverandører og kunder. Men er
man den parten som får presentert andres vilkår,
kreves det aktpågivenhet: Avtalevilkårene som
presenteres kan være ubalanserte og av den
grunn vanskelige å akseptere. I en slik situasjon
må du reagere for ikke å kunne bli ansett å være
bundet av vilkår du ikke ønsker.
Taushetsforpliktelser
Selv om de fleste avtaleparter forholder seg til
avtalen som er inngått, og det derfor ikke er behov for å ha avtaledokumentet liggende fremme
til daglig, er det grunn til å påpeke viktigheten
av å ha god kjennskap til avtalene som virksomheten har inngått. God kjennskap til bedriftens
avtaler og mulige risiko, slik som oppsigelsestid, prisendringsklausuler, hvordan bedriftssensitiv informasjon er underlagt taushetsforpliktelser osv utgjør en naturlig del av en bedrifts
risikostyring. Alle sentrale avtaler, enten på
grunn av økonomisk størrelse eller potensiell
sårbarhet, bør derfor følges tett opp for å sikre
at bedriftens posisjoner er forsvarlig ivaretatt.
Er du i tvil, søk råd.
Ta kontakt
Ta gjerne kontakt med advokat Marie
Vaale-Hallberg i Haavind dersom du
har spørsmål eller kommentarer til
denne artikkelen. Det samme gjelder
dersom du har spørsmål eller behov
for juridisk bistand. kjøttbransjen 1–2012
27
tematittel inn her
-nytt
Endring av «hygiensk råvarekvaliet»
Bransjeretningslinjene for hygienisk råvare- 
kvalitet er svært omfattende. Det er nå foreslått
at den også skal gjelde gris. Før noe endres,
ber KLF medlemmene sine om tilbakemelding
på dette innen Høringsfristen er 29. februar.
Denne retningslinjen går som kjent ut på at
virksomhetene selv legger begrensninger på
bruk av kjøtt som er godkjent av Mattilsynet.  
I dag omfatter den slakt fra storfe og småfe.
Skitne slakt og slakt som blir tilsølt under
slakteprosessen går inn i en egen varestrøm
(kalt CCP-slakt) og kan ikke brukes til
spekemat/spekepølse eller deig- og farse- 
produkter.
Dagens retningslinje er fra 2007 og er ikke
anerkjent av Mattilsynet, som hadde en del
kommentarer da den opprinnelig ble sendt til
dem. Bransjen har derfor bestemt seg for å
revidere før den på nytt går til Mattilsynet.  
Den nye versjonen finner du på KLF sine
hjemmesider.
Det er mange mindre endringer, men noen
av de nye forslagene til endring er såpass
omfattende at KLF ønsker medlemmenes
innspill før retningslinjen vedtas i bransjestyret
og sendes inn til Mattilsynet på nytt.
De viktigste endringene:
• Utvidelse til også å gjelde gris. Skitne
slaktedyr hos gris ikke er noe problem, men
forslaget er at gris tilsølt på slaktelinja som
skal inn i en egen varestrøm og ikke kan
brukes til kvernet kjøtt og spekemat/-pølser.
• Den nye retningslinjen omhandler håndtering
av importert slakt og, hva som skal til for å
bruke slaktet i spekepølse og kvernet kjøtt.
• Lår fra CCP-slakt kan brukes til fenalår så
lenge låret ikke utbeines eller injiseres under
saltingen.
• Bakteriologiske analyser skal ikke lenger
sendes inn til Mikrotrend. Det er fortsatt krav
til analyser av partier, og det er beskrevet
hvordan dette skal gjøres.
• Mulighet for at Bransjestyret kan godkjenne
at slaktene ikke skal være CCP-slakt om
man har annen teknologi som fjerner eller
reduserer risiko på slaktet.
KLF ønsker at medlemmene ser gjennom  
og kommer med innspill, særlig på om det er
greit at også gris blir en del av retningslinjen.
Send mail til ida@kjottbransjen.no eller ring
976 66 878.
Kalender
ARRANGEMENT
TID
STED
Avlsbesetningsmøte
2. februar
Sola, Stavanger
Bransjetur til Kiel
9.–11. februar
Color Magic Oslo–Kiel
Kvalitetsnettverkets samling
9.–11. februar
Color Magic Oslo–Kiel
HACCP-kurs
14.–15. februar
Trondheim
Trondheim
HACCP – videregående kurs
5.–6. mars
NM i Kjøttprodukter. påmelding
Uke 8 (februar)
NM i Kjøttprodukter. Kåring
Uke 19 (mai)
Regional samling
2. mai
Gardermoen
3. mai
Sola
Regional samling
4. mai
Værnes
Regional samling
5. mai
Tromsø
KLF Open i golf
14. juni
Mørk golfbane, Spydeberg
Kjøttstand på Karl Johan
Uke 25 (juni)
Oslo
Fred Olsens gate 5
0152 Oslo
tlf: 23 24 44 70
fax: 23 24 44 80
www.kjottbransjen.no
28
kjøttbransjen 1–2012
•Har du sjekket om du har
underskrevet avtalene om
bransjens retningslinjer?
•Meld deg på gratis nyhetsbrev
fra KLF (sjekk nettsidene  
www.kjottbransjen.no)
Oslo
Regional samling
Huskeliste
administrerende direktør
økonomisjef
kommunikasjonsansvarlig
Bjørn-Ole Juul-Hansen
mobiltelefon: 913 59 382
bjorn-ole@kjottbransjen.no
Judith Granli
mobiltelefon: 932 63 951
judith@kjottbransjen.no
Svein-Erik Eide
mobiltelefon: 905 29 988
svein-erik.eide@kjottbransjen.no
markeds- og prognosesjef
mattrygghets- og kvalitetssjef
kontorsjef
Endre Myhr
mobiltelefon: 952 38 600
endre@kjottbransjen.no
Mette Juberg Varan
mobiltelefon: 901 03 455
mette@kjottbransjen.no
Randi Spidsberg
mobiltelefon: 416 46 027
randi@kjottbransjen.no
fagsjef egg/fjørfe
sjefsveterinær
spesialveterinær
Marlene Furnes Bagley
mobiltelefon: 952 69 109
marlene@kjottbransjen.no
Ida Cathrine Olsen
mobiltelefon: 976 66 878
ida@kjottbransjen.no
Odd Magne Karlsen
mobiltelefon: 416 09 282
odd.magne@kjottbransjen.no
bransjeregister
opplysning og fagbistand / Leverandører 
RIKTIG TARM ER VIKTIG!
Vi har alle typer naturtarmer.
• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,
soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.
• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft
tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk.
• Kroktarm 38/40.
Cryovac leverer
totale systemløsninger
vakuumpakkelinjer, krympeposer
og film med og uten trykk, BDF,
skumskåler / LID-film/absorbenter
Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg
av riktig tarm tilpasset deres produksjon.
Tlf. 23 37 19 70
Fax: 23 37 19 71
www.CFS.com
NORILIA AS
Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad
Tlf: 69 36 34 93
Faks: 73 56 49 08
www.norilia.no
Sealed
Sealed Air
AirNorge
NorgeAS,
as
CryovacFood
Food Solutions
Solutions & Cryovac
Cryovac
CryovacPackaging
Packaging
Ett nytt sätt
att arbeta!
Stolvstadlia
16,2,
N-2360
Risløkkvn.
N-0580Rudshøgda
OSLO
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke
for Cryovac Inc., ett datterselskap av
Sealed Air Corporation
Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: post@permanor.no / tlf: 52 71 48 41 www.permanor.no
AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping
Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40
info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Ett nytt sätt
att arbeta!
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
www.tine.no
tlf: 03080
Tärna,
strimla,
portionera,
skiva med TREIF!
AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping
Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40
info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com
Vi
Vi dekker
dekker ditt
ditt bemanningsbehov!
bemanningsbehov!
Vi dekker
bemanningsbehov!
Vi dekker
dittdittbemanningsbehov!
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige
Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
portionera,
skiva med TREIF!
WWW.CSB-SYSTEM.COM
WWW.CSB-SYSTEM.C
Tärna,
strimla,
Tlf 45 000 900 – email: info@db-partner.no
Tlf 45 000
email:
info@db-partner.no
Tlf 45 900
000 900–– email:
info@db-partner.no
www.db-partner.no
www.db-partner.no
Tlf 45 000
900
– email: info@db-partner.no
www.db-partner.no
Tlf 45 000 900
– email: info@db-partner.no
tel.22
6233
tel.
07 0200,
11 50,fax
fax 6233
22 070250
11 51
www.sealedair-emea.com
www.sealedair-emea.com
Fryselager/logistikksenter
sentralt på Vestlandet Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele
verden har med suksess satset på CSB System
tatt
Er din bedrift opp
av trygg mat?
r
Kontakt oss for me se
del
info om kvalitetsle
t!
og digital sporbarhe
Xworks as, PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390
lars@xworks.no, www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.C
Bemanningsspesialisten
Velkommen til www.adecco.no
For
kontakt
medmed
Susanne
97551
00947
412
For spørsmål,
spørsmål,ta ta
kontakt
GinaBjørheim.
Berg, Tlf Tlf
977
www.db-partner.no
www.db-partner.no
«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER
FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»
29
Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,
Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 34,
E-mail: worp@online.no. Web: www.worldpac.no
kjøttbransjen 1–2012
opplysning og fagbistand / Leverandører  bransjeregister
ANIMALIA
Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!
Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber
med egg, kjøtt eller fjørfe.
Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10
Epost: animalia@animalia.no
Krydder og tilsettinger
for store smaksopplevelser
OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08
tlf:
64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.no
www.animalia.no
17:30
Side 1
Besøk oss på
matprat.no/bransje
Brukernavn: bransje
Passord: kj0tt (ø = null)
Lørenveien 40
Postboks 395 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 23 18 30 00
Telefaks: 73 56 48 01
E-mail: post@matprat.no
RAPS Scandinavia AS
Industriservice for
næringsmiddelindustrien
med intelligente blandinger
og funksjonalitet!
VI KAN MATANALYSER!
: 952 07 531 / fax: 69 97 04 44
e-post: britt@k-o-m.no
mobil
Norges største matlaboratorium
utfører kjemiske, mikrobiologiske og
sensoriske laboratorieanalyser og rådgiving innen områdene miljø,
mat og fôr.
I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte.
Norsk Matanalyse AS T| 09450
Spesialtilpassede maskinløsninger Eurofins
Møllebakken 50, Kambo
F| 21 00 51 10
Tlf.: 74
07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger
97 17 maskinløsninger
• www.hjmnorge.com
1538 Moss
Spesialtilpassede
Spesialtilpassede
mat@eurofins.no
abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu
Tlf.: 74
Tlf.:07 14
7415
07 14
• Fax:
15 • 74
Fax:
07 97
7417
07 97
• www.hjmnorge.com
17 • www.hjmnorge.com
Annonse_Brenntagwww.eurofins.no
22.02.11 09.37 Side 1
hjm.indd 1
11-04-07 08:31:52
m.indd
hjm.indd
1
1
11-04-07
11-04-07
08:31:52
08:31:52
Din totalleverandør av:
30
Natur- og kunsttarmer
Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer
Stivelser
Proteiner
Hjelpe- og tilsetningsstoffer
Emballasje (nett, poser, film)
Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo
TLF: 22 88 46 00 FAKS: 22 88 46 46
office@abcorneliussen.no
www.abcorneliussen.no
kjøttbransjen 1–2012
Flavour for Your success
Tlf 32 23 83 00
Fax 32 23 83 01
E-post: info@raps.no
Internett: www.raps.no
Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no
Brenntag Nordic AS
Boks 144, 1740 Borgenhaugen
Tlf. 69102500 - Faks: 69102501
norge.order@brenntag-nordic.com
Vi tilbyr:
• Krydder, krydderblandinger og aromaer
• Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler
• Budenheimfosfater og fosfatblandinger
• Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc.
• Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro)
• Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg
• Leiepakking og blanding
• Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og
funksjonelleblandinger
bransjeregister
slakteribedrifter
Slak
Eidsmo Slakteri AS
adresse: 7228 Kvål
tlf: 72 87 70 30
e-post: post@eidsmo.no
web: www.eidsmo.no
adresse: 7228
Eidsmo Kjøtt AS
adresse: 7228 Kvål
mobil: 913 94 241
fax: 72 87 70 40
e-post: arnt@eidsmo.no
Oppdal Spekemat AS
adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal
tlf: 72 40 01 40
fax: 72 42 20 60
e-post: post@oppdalspekemat.no
Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: post@slakthuset.no • web: www.slakthuset.no
FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT
Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt
Fax. 70 26 91 11
Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000
e-post: furuseth@furuseth.no • web: www.furuseth.no
Fatland Skjeggerød gruppen
Slakteri og kjøttindustri bedrifter
00 72 25
71 331
Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund
e-post: post@helgelandslakt.com
web: www.helgelandslakt.no
Fatland Oslo AS
Fatland Ølen AS
Fatland Jæren AS
23 17 63 50
Prof. Birkelandsv. 30A
1081 Oslo
53 77 55 00
P.b. 241
5588 Ølen
51 68 21 00
Hommersåkv. 250
4311 Hommersåk
Fatland Sandefjord AS
Fatland Hud og Skinn AS
Fatland Gjestal Ull AS
33 48 52 00
Fokserød
3233 Sandefjord
55 32 48 00
Nedre Blekeveien 14
5003 Bergen
Karmøy:
52 84 30 15
Lofoten:
76 08 00 72
Hommersåk: 51 66 93 93
P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes
tlf.: 75
mobil: 974
FATLAND
SLAKTERI AS
E18 – SENTER – 4790 LILLESAND
Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180
e-mail: jenseide@slaktereide.no
Prima Slakt AS
PrimaKjøtt AS
web: www.primagruppen.no
Prima Fevang AS
51 79 86 00
telefon:
Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12
kjøttbransjen 1–2012
31
STORKJØKKENKUNDER!
kjøttbedrifter    bransjeregister
KRONE
Vurderer De å skifte grossist? Da kanKjøttprodukter
vi være
AS
den rette «Meny Partner» for Dem!
Prof. Birkelandsv. 28A,
Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
tlf.: 23 28 75 00
Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 fax: 23 28 75 01
E-mail: kontor@gilberg.no
1081 OSLO
Kjøl- og frysehotell
Drammen
Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860
Faks: 32 87 23 35
E-post: kunde@coolingpartner.no
www.coolingpartner.no
nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18
nynr208.qxp:Layout 1
26-02-08
De beste råvarene. Skoleveien 4
De beste produktene.
2380 Brumunddal
Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva
Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27
E-post: post@aasheimkjott.no
www.aasheimkjott.no
Si
13:18
STORKJØKKENKUNDER!
Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være
den rette «Meny Partner» for Dem!
Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41
Storhusholdningsgrossisten
E-mail: kontor@gilberg.no
tlf.:
Totalleverandør av matvarer
og tilbehør til storhusholdning.
Skoleveien 4
Vi
har også egen
storkjøpbutikk!
2380 Brumunddal
Storhusholdningsgrossisten
62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: kontor@gilberg.no
adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal
Si
Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad
Tlf.
69 824010 Fax. 69 826612
nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si
e-mail: john.haugen@c2i.net
T.T Eikestøls Eftf.
4640 SØGNE
Tlf.: 38 05 07 00
Fax.: 38 05 07 00
Jon Ertnes Ans
1511 MOSS
Tlf.: 69 27 65 50
Fax: 69 27 65 52
R Skretting AS
4360 VARHAUG
Tlf.: 51 43 02 16
Fax: 51 43 13 92
Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda
Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50
E-post: post@tind.com
Leiv Vidar AS
Birkebeinerveien 2
3517 Hønefoss
tlf.: 32 11 20 00
fax: 32 11 20 01
e-post: post@leiv-vidar.no
web: www.leiv-vidar.no
Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta
tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16
e-post: post@aronmat.no
web: www.aronmat.no
Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01
www.gabbas.no
Røroskjøtt as
Brutippen 23
2550 Os i Østerdalen
e-mail:
post@roroskjott.no
GABBAS.indd
1
tlf: 62 49 74 17
Tlf. 61 19 40 50
15-01-07
15:26:04
www.totenkjott.no
Importør av kjøtt og vilt
• Salg til grossister
• Råvarer til kjøttindustrien
• Salg fra eget tollager
Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo.
TLF:
22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: post@ultimatas.no
Axel Andersen A/S
KJØTTENGROS
N. Ekervei 49, 3045 Drammen
32
Telefon: 32 80 76 80
Telefax: 32 80 76 90
kjøttbransjen 1–2012
adresse: Haukeveien 7,
Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal
tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no
Ekebergveien 145
tlf:
Tlf: 22 28 58 58
77 60 06 30
e-post:
post@ingebrigtsen-kjott.no
web:
www.ingebrigtsen-kjott.no
bransjeregister
kjøttbedrifter
KonTiki Foods
TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk
1.
OPPLEV SMAKEN AVBRUKSOMRÅDE:
VERDEN Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
IMPORTØR AV FRYSTE OG
KJØLTE KJØTTVARER
SORT (i overprint på PMS 200)
PMS 200
Fax: 22 65 96 84
Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | PMS
Tlf: 33
14 (gull)
16 70
871
www.kontikifoods.no | www.naturkott.com
Tlf.: 70 07 40 30
2.A.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
Fax: 70 07 40 31
C35 - M100 - Y100 - K0Anders
C15 - M100 - Y100 - K0Vassbotnv. 62
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
Sønsebergveien, 3295 Helgeroa
TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51
www. bjerkemat.no
Postboks 190
6101 Volda
2.B.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
VIL DU HA
DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
A2media AS
v/Anita Madshus
mobil: 901 106 88.
e-post: anita@a2media.no
web: a2media.no
Pindslevn. 1B
PB. 1063
3204 SANDEFJORD
Tlf.: 33 47 17 00
Fax: 33 47 17 01
E-mail: post@perskjokken.no
3.
Salgskontor Trondheim
Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim
TRYKK: Sort/hvitt - offset
tlf: 73 91 29 00 fax: 73 91 29 01
BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk
e-post: ordre@ytteroykylling.no
Biffcity
Kløverkjøtt as
4. 6390 Vestnes
tlf: 71 18 88 50
TRYKK:
CMYK + 1 spesialfarge - offset
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
STORKJØKKENC40 - M100 - Y100 - K0
LEVERANDØR
C15 - M100 - Y100 - K0
Toppemyr
7 871 (gull)
PMS
5136 Mjølkeråen
Jærkylling
Næringsvegen 23, 4365 Nærbø
Tlf. 51 79 85 80
Vestfold Fugl
Borgeskogen 42, 3160 Stokke
Tlf. 33 30 58 00
Den Stolte Hane
Storgata 14, 2815 Gjøvik
Tlf. 61 18 91 40
Cardinal Foods Ski
Eggpakkeri
Glynitveien 9, 1400 Ski
Tlf. 64 85 63 00
Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslo
www.cardinalfoods.no
Pålegg – Spekemat
Trykksaker i èn farge
tlf. 77 60 20 00
e-poSt: poSt@mydland.no
Hulderveien 14, 9016 tromSø
www.mydland.no
Tlf 55 53 81 81
Fax 55 53 81 96
kjøtt og viltprodukter
5.
TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og
folie (skjæring)
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger
STORKJØKKENPMS 200 (rød)
LEVERANDØR
PMS 871 (gull)
Toppemyr 7
5136 Mjølkeråen
Tlf 55 53 81 81
Fax 55 53 81 96
Kjøttvarer med ekte
håndverkskvalitet
SMEDSTUEN GÅRD AS
INDUSTRIVEGEN 82
2072 DAL
TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04
POST@SMEDSTUEN.NO WWW.SMEDSTUEN.NO
kjøttbransjen 1–2012
33
Toma mat_1_04
kjøttbedrifter    Side 1
TOMA MAT AS
Postboks 2064, 5504 Haugesund
Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10
E-mail: post@tomamat.no
www.tomamat.no
tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80
Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
Ropnesveien 78,
78, 9100
9100 Kvaløysletta
Kvaløysletta -- Tlf.
Tlf. 77
77 66
66 56
56 00
00 -- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
78,
9100
Kvaløysletta
Tlf.
77
66
56
00
www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
78,
9100
Kvaløysletta
Tlf.
77
66
56
00
www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
Ropnesveien 78,
78, 9100
9100 Kvaløysletta
Kvaløysletta ---- Tlf.
Tlf. 77
77 66
66 56
56 00
00 ---- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
30-11-06
07:47
KJØTT, PØLSER & PÅLEGG
FINSBRÅTEN AS
Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL
www.finsbraten.no
angus butikkene annonse
17-11-06
bransjeregister
13:13
Side 1
Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp
Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11
E-post: post@roarstang.no
Påleggspesialisten
Mjåvannsveien 36
angusangus
angus
butikkene
butikkene
annonse
annonse
30-11-06
30-11-06
13:1313:13
13:13
Side Side
Side
1
butikkene
annonse
30-11-06
11
4628 Kristiansand
tlf
.:
76
96
96
20
angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1
e-post: tom.drangsholt@sorlandskjott.no
e-post: firmapost@kuraas.no
ordretlf.: 38 18 30 44
web: www.kuraas.no
tlf.: 22 07 86 90.
fax: 22 07 86 99.
fax: www.kjottnett.com
angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1
utikkene annonse
30-11-06
13:13
Side 1
SOLHEIM KJØTT AS
OSCAR HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
A. STRØM-LARSEN AS
Vogtsgt. 53
Solheimsgt. 25
Haraldsgt. 136
DISKERUD AS
Keiser Wilhelmsgt. 30
A. STRØM-LARSEN
A. Oslo
STRØM-LARSEN
AS AS
AS
SOLHEIM
SOLHEIM
KJØTT
KJØTT
AS AS
AS
OSCAR
OSCAR
HAALAND
HAALAND
BRØDRENE
BRØDRENE
HOLE6003
HOLE
KJØTT
KJØTT
AS AS
AS
SLAKTER
HAALAND
0477
A.
STRØM-LARSEN
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
Ålesund
Torggt.4
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
Vogtsgt.
Vogtsgt.
53
53
A.
STRØM-LARSEN
AS
Solheimsgt.
Solheimsgt.
25
25
Haraldsgt.
Haraldsgt.
136
136
DISKERUD
DISKERUD
AS
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
Keiser
Wilhelmsgt.
30
30
Haraldsgt.
136
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
Tlf.Vogtsgt.
22 09 31
Vogtsgt.
5380
Tlf. 55 29 29
48 AS
Tlf. 52 72HAALAND
68
Tlf.
70 12Wilhelmsgt.
66 95 AS30
1850
Mysen AS
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
13600
DISKERUD
Keiser
53
0477FaxOslo
0477
Oslo
Vogtsgt.
5377
5037 Solheimsvik
5037
Solheimsvik
5500 Haugesund
5500
Haugesund
6003Fax
Ålesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5500
22 22Oslo
08
Solheimsgt.
25 16
Haraldsgt.
DISKERUD
Keiser
Wilhelmsgt.
30
0477
Oslo
Fax 55
29 90
Fax 52Haugesund
72 136
48Haugesund
28 Torggt.4
70 12
87 65
Tlf:
69891706 AS
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
0477
5037
Solheimsvik
5500
6003
Ålesund
Torggt.4
SOLHEIM
KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
A.95STRØM-LARSEN
AS
HEIM KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
AS
Tlf.
22
Tlf.
09
31
22
80
09
31 80
80
0477
Oslo
Tlf. 55 Tlf.
Tlf.
29
29
55
48
29
29
48
Tlf.
52
Tlf.
72
68
52
00
72
68
00
Tlf.
70
Tlf.
12
66
70
95
12
66
1850
Mysen
1850
Mysen
Tlf:
52
72
68
00
str.laras@online.no
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
finn.haaland@gmail.com
post@solheimkjott.no
oddb-hol@online.no
Fax:
69890600
Tlf.
22
09
31
55 29
29 29
29 48
48
Tlf. 52
52 72
72 68
68 00
00
Tlf. 70
70 12
12 66
66 95
95
1850 Mysen
Mysen
Tlf.
22 09 31
80
55
Tlf.
Tlf.
1850
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
DISKERUD
Vogtsgt.
53
msgt. 25Fax 55Tlf.
Haraldsgt.
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Fax www.strom-larsen.no
22Fax
Fax
22 22
08
22 09
77
22 31
08 80
77
Tlf.
Fax
29
90
55 29
16
29 29
90 48
16
Fax 52Fax
Fax
72 52
48
52 72
28
72 68
48
28
Fax 70Fax
Fax
12 70
87
70 12
65
12 66
87 95
65
Tlf: 69891706
69891706
5228
72 48Tlf:
28 69891706
Tlf.
55
Tlf.
00
Tlf.
1850
Mysen
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
mettebj2@online.no
22
22
08
77
Fax
90
16
48
28
87
65
Tlf:
Fax
55
29 90
16
Fax
52 Fax:
72 48
Fax
70 12
87
65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
Torggt.4
0477
Oslo
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
str.laras@online.no
str.laras@online.no
Fax 22 22 08 77
post@solheimkjott.no
post@solheimkjott.no
oddb-hol@online.no
oddb-hol@online.no
finn.haaland@gmail.com
finn.haaland@gmail.com
Fax:69891706
69890600
Fax
55 29 90 16
Fax
52slakterhaaland@live.no
72 48 28 Fax: 69890600
Fax
70 12 87 65
Tlf:
str.laras@online.no
finn.haaland@gmail.com
post@solheimkjott.no
oddb-hol@online.no
Fax:
69890600
Tlf. 55
29 29 48Tlf. 22 09 31 www.strom-larsen.no
Tlf. 52
72 68 00
1850 Mysen
80
5 29 29 www.solheimkjott.no
48 post@solheimkjott.no
Tlf. 52 72 AS
68 www.slakter-haaland.no
00 finn.haaland@gmail.com
Tlf.
70
12
66
95
1850 Mysen mettebj2@online.no
www.strom-larsen.no
JENS
EIDE
str.laras@online.no
TH.
A.
ABRAHAMSEN
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
mettebj2@online.no
oddb-hol@online.no
Fax: 69890600
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no
www.strom-larsen.no
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
22
22
08
77
5 29 90 16 www.solheimkjott.no
Fax 70 12 87 65
Tlf: 69891706
KJØTTFORRETNING
Kongegt. 18 Fax 52 72 48 28 www.slakter-haaland.no
www.strom-larsen.noAS Tlf: 6989170
mettebj2@online.no
finn.haaland@gmail.com
post@solheimkjott.no
Fax: 698906
str.laras@online.no
finn.haaland@gmail.com
@solheimkjott.no
oddb-hol@online.no
Fax:
69890600
E-18
Senter
JENS
EIDE
3256
TH. A.TH.
TH.
ABRAHAMSEN
A.Larvik
ABRAHAMSEN
AS AS
AS
JENS
EIDE
JENS
EIDE
A.
ABRAHAMSEN
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
www.strom-larsen.no
solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
mettebj2@online.no
4790
Lillesand
Tlf.
33 ABRAHAMSEN
18
KJØTTFORRETNING
KJØTTFORRETNING
ASmettebj2@on
JENS
EIDE AS AS
Kongegt.
Kongegt.
18A.
1811 45
TH.
AS
KJØTTFORRETNING
Kongegt.
18
Kongegt.
18
Tlf.
37
27
02
28
Fax
33
18
16
95
E-18
Senter
E-18
Senter
KJØTTFORRETNING
AS
3256 Larvik
3256 Larvik
Larvik
Kongegt.
18
E-18
Senter
3256
TH. A. ABRAHAMSEN
AS 4790FaxLillesand
JENS EIDE
37 27Senter
01 80
A. ABRAHAMSEN
4790
Lillesand
E-18
Tlf. 33 Tlf.
Tlf.
18thaabrah@online.no
11
33AS
45
18 11
11 45
45
3256
Larvik
4790
Lillesand
33
18
4790
Lillesand
Kongegt. 18
KJØTTFORRETNING
ASLillesand
jei-a@online.no
egt. 18 Fax 33 Tlf.
Tlf. 37
Tlf.
27 02
37
28
27 02
02 28
28
4790
Fax
18 33
16
33 18
95
18 11
16 45
95
Tlf.
37
27
Fax
16
95
Tlf.
37
27
02 28
Fax
33 18
16
95
3256
Larvik
E-18
Senter
Larvik thaabrah@online.no
THORESEN
Fax
37
Fax
27
01
37
80
27
01
80
Tlf.
37
27
02
28
thaabrah@online.no
Fax
33
18
16
95
Fax
01
80
thaabrah@online.no
37 27 01 80
D.Fax
ROSENBERG
Tlf. 33 18 11 454790 Lillesandjei-a@online.no
SLAKTERFORRETNING AS
3 18 11 45 thaabrah@online.no
jei-a@online.no
Fax
37 27 01 80AS
thaabrah@online.no
jei-a@online.no
Fetsund
Fax 33 18 16 95Tlf. 37 27 02 28 1900
Svein Jarlsgt. 14
3 18 16THORESEN
95 THORESEN
jei-a@online.no
THORESEN
Tlf.D.
63 ROSENBERG
88 11 08AS AS
thaabrah@online.no
7713
Steinkjer
Fax
37
27
01
80
rah@online.no
D.
ROSENBERG
SLAKTERFORRETNING
SLAKTERFORRETNING
AS AS
AS
THORESEN
SLAKTERFORRETNING
D.
ROSENBERG
GAUPSET
AS AS
Fax
63
88Fetsund
12 02
Tlf:
74161788
jei-a@online.no
HÅLAND KJØTT
HÅLAND KJØTT
HÅLAND KJØTT
1900 Fetsund
1900
D.
ROSENBERG
AS
Svein Jarlsgt.
Svein Jarlsgt.
Jarlsgt.
14
14
SLAKTERFORRETNING
AS
1900
Fetsund
Svein
14
1900
Fetsund
Industriveien
Svein
Jarlsgt.
14
dros@online.no 11 b
Fax: 74165077angus butikkeneAvd.
THORESEN
RESEN 7713 Steinkjer
Kleppe
Avd.
Bryne
Avd.
Sandnes
Tlf.
63
Tlf.
88
11
63
08
88
11
08
annonse
30-11-06
13:13
Side
1
1900
Fetsund
7713
Steinkjer
Svein
Jarlsgt.
14
Tlf.
63
88
11
08
7713
Steinkjer
Tlf.
63Kristiansund
88 11 08 N
6517
7713
Steinkjer
T. SNØRTELAND
GUNNAR
HÅLAND
AS ASFax 63AS
thoresen@angus.no
KTERFORRETNING
AS
Presteveien
6
Storgata 40RUUD AS SLAKTERFORRETNING
KirkegataKJØTT
1 D. ROSENBERG
Fax
88 63
12
63 88
02
88 11
12 08
02
Tlf.
Tlf: 74161788
Tlf: 74161788
74161788
7713
Steinkjer
Fax
63
88
12
02
Tlf:
Tlf:
71
58
06
50
Tlf:
74161788
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
www.thoresen.angus.no
Jarlsgt.
141900 Fetsunddros@online.no
Jarlsgt. Fax:
14 74165077
4352 Kleppe(C) 2008 - ALL4340
BryneRESERVED Svein
4307
Sandnes
dros@online.no
Fax
63 88 12 02
Fax:74161788
74165077
Tlf:
dros@online.no
COPYRIGHT
RIGHTS
l
UTVIKLET
AV
CATENO
AS
Fax:
74165077
4280 Skudneshavn
0654 Oslo
4352Steinkjer
Kleppe Tlf. 63 88 11 08 Fax: 71 58 06 51
7713
Steinkjerthoresen@angus.no
Tlf:
51 78 69 50
Tlf:
51
48 16RUUD
33 ASHÅLAND
Tlf:
51
67 30
50 AS
T. SNØRTELAND
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
KJØTT
AS
dros@online.no
thoresen@angus.no
Fax:
74165077
thoresen@angus.no
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
angus@gaupset.no
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf:
74161788
Fax
63
88
12
02
4161788www.thoresen.angus.no
post@haland-kjott.no
/
www.haland-kjott.no
Kirkevn.
Kirkevn.
16
16
Norderhovsgt.
Norderhovsgt.
7
7
Presteveien
Presteveien
6
6
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
www.thoresen.angus.no
thoresen@angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
Fax: 52829467
Fax
22 67 99 11
Fax:
5178695166dros@online.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
77
Presteveien
2630 RINGEBU
Fax:
74165077
4165077
4280 Skudneshavn
4280
Skudneshavn
0654 Oslo
0654 Oslo
Oslo 7
4352
Kleppe
4352
Kleppe6
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
4280
Skudneshavn
0654
4352
Kleppe
T.
Snørteland
post@gunnarruud.no
h-kjotte@frisurf.no
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
Tlf.
61
28
03
54
A. STRØM-LARS
T. SNØRTELAND
GUNNAR R
SOLHEIM
KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT
AS
thoresen@angus.no
T. SNØRTELAND
GUNNAR RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
sen@angus.no
Tlf:
52828132
Tlf:
52828132
Tlf.
22
Tlf.
19
59
22
80
19
59
80
Tlf:
51786950
Tlf:
51786950
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
ANNI’SANNI’S
ANNI’S
PØLSEMAKERI
PØLSEMAKERI
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
tsnorteland@start.no
www.gunnarruud.no
Fax 61 28
11 48
Tlf:
52828132
Tlf. 22
19
59 80 6DISKERUD
Tlf: 51786950
PØLSEMAKERI
ANNI’S
Vogtsgt.
53
Kirkevn.
16
Norderhovsgt
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
www.thoresen.angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
thoresen.angus.no
Fax:52828132
52829467
Fax 22Fax
Fax
67 22
99
22 19
11
67 59
99 80
11
Fax: 51786951
Fax:51786950
51786951
Tlf:
Tlf.
Tlf:
2630 RINGEBU
2630 RINGEBU
RINGEBU
ANNI’S
PØLSEMAKERI Fax: 52829467
2630
Fax:
52829467
22
67
99
11
Fax:
51786951
2630
RINGEBU
PØLSEMAKERI
0477
Oslo
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
Solheimsvik
5500 Haugesund
6003 Ålesund
Skudneshavn
0654 Oslo post@gunnarruud.no
4352
T. Snørteland
T. Snørteland
Snørteland
post@gunnarruud.no
h-kjotte@frisurf.no
h-kjotte@frisurf.no
52829467
Fax
22 67
99Kleppe
11 Torggt.4
Fax:
51786951
Tlf. 61 Tlf.
Tlf.
28 03
61RINGEBU
54
28 03
03 54
5442805037
2630
T.Fax:
post@gunnarruud.no
h-kjotte@frisurf.no
61
28
2630
Ringebu
Tlf.
22
09
31
80 59
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
’S PØLSEMAKERI
tsnorteland@start.no
tsnorteland@start.no
www.gunnarruud.no
www.gunnarruud.no
T.
Snørteland
post@gunnarruud.no
h-kjotte@frisurf.no
Fax 61Fax
Fax
28 61
11
61 28
48
28 03
11 54
48
Tlf.
tsnorteland@start.no
www.gunnarruud.no
61
28
11
48
tsnorteland@start.no
www.gunnarruud.no
Tlf: 61
28
03
54
Fax 22Fax
22 22
08 67
77 99
Fax:
52829467
Fax 55 29 90 16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
2630
RINGEBU
Fax:
52829467
Fax
22
67
99
11
Fax:
51786951
RINGEBU
tsnorteland@start.no
www.gunnarruud.no
Fax 61 28 11 48
3454 Fax:
61 28 11 48T. Snørteland
str.laras@online.no
T. Snørteland
post@gunnar
finn.haaland@gmail.com
post@solheimkjott.no post@gunnarruud.no
oddb-hol@online.no
Fax:Tlf.
69890600
61 28 03 54
h-kjotte@frisurf.no
1 28 03
tsnorteland@start.no www.strom-larsen.n
www.gunnarr
www.solheimkjott.no www.gunnarruud.no
www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no
Fax 61 28 11 48
tsnorteland@start.no
1 28 11 48
BUTIKKENE
BU
B TUITKI K
K EKNE EN E
BUTIKKENE
BUTIKKENE
kjøttbransjen 1–2012
TH. A. ABRAHAMSEN AS
Kongegt. 18
BU
JENS EIDE
KJØTTFORRETN
bransjeregister
kjøttbedrifter
Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy
tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no
SPIS Grilstad
Norges største, private
Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø
Inderøy
Slakteri
AS - 7670 Inderø
Inderøy Slakteri AS - 7670
tlf
74 Inderøy
15 60
00 – www.inderoysodd.
Slakteri
AS - 7
Slakteri
AS
- 7670
tlfInderøy
74 15
60 00Inderøy
– www.inderoysodd.
tlf 74 15Inderøy
60 00 – www.inderoysodd.no
tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no
tlf 74 15 60 00 – www.ind
Inderøy Slakteri AS
Fellestlfsentralbord:
73
74 15 60 00 – www.
Grilstad AS
SPIS Grilstad AS
e, private kjøttbedrift
Norges største, private kjøttbedrift
SPISGrilstad
Grilstad
SPIS
ASAS
Norges
største,private
private
kjøttbedrift
Norges største,
kjøttbedrift
av Norges
største produsenter
på spekemat
i Norge.
albord: 73 82Grilstad
39 00 AS er en Felles
sentralbord:
73 82 39 av
00kjøttprodukter, og er den klare markedsleder
Fellessentralbord:
sentralbord:
73
8200
39 00
Felles
73 82
39
Vi har også sterke produktserier innen pålegg og andre kjøttvarer, og en betydelig markedsandel innen storkjøkkenmarkedet.
telefon: 73
82 39 00
e-post:
firmapost@grilstad.no
spesialist
på
halal
Pottemakerveien 4, 0954 Oslo
22 25 40 06 / Telefaks: 22 16 59 09
E-post: post@kkf.no
adresse:
Telefon:
Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn.
18 93 50. web: www.dyroymat.no
tlf.: 77
tlf: 62 55 00 40
firmapost@norskprotein.no
web: www.norskprotein.no
e-post:
adresse: Stanseveien 27D, 0976 Oslo
Tlf sentralbord: 99 42 60 60 • Faks: 22 25 56
E-post: post@krosbykjott.no
Web: www.krosbykjott.no
64
Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik
telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10
www.jaeder.no
• Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren!
• Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner
til Storhusholdningsmarkedet!
• Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse,
kyllingprodukter og karbonader
Taga Foods Norge AS
Taga Foods Norge AS
Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim
Pb.6178
743573Trondheim
Tlf: 73 94Sluppen,
94 00, Fax:
94 94 01
Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01
www.taga.no
www.taga.no
Lervikveien 26 – 1626 Manstad
Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670
E-post: wiener@oivind-karlsen.no
kjøttbransjen 1–2012
35
kryssord
Fjørfekjøtt
Ost
Solgud
Fisk
Kikket
Vann
Ustekt
Sliten
Flis
Kraftuttrykk
Trendy
Vindu
Mot- Produktbydelig nummer
fyr
Røre
Gressbakke
Surhetsmål
Regelmessig
Hel
Inder
Drikk
Overflatebehandle
Tidsrom
Konkylien
Cirka
Press
Yte
Plagg
Sekk
Drikk
Overlot
Bakside
Slit
Kvinne
Kjøttbedrift
Livskraftig
Land
Anta
Land
Frem- Rytmisk
over- bevegelse
bøyd
Fartøy
Fantasifull
Kroppsdel
Fagorganisasjon
Vers
I
Land
Merkelig
Kvinnenavn
Høyde
Fugl
Sliten
Svar
Maken
Håp
Anonym
Nederlag
Tallord
Undergruppe
Ujevn
Kongelig
svigersønn
Tallord
To
Gangart
Hyppigere
Polarområde
Løfteutstyr
Tittel
Golfkølle
Storbritannia
Spiss
Høydene
Fiber
Kjøttstykke
Vokse
Rekkene
Hytte
Grov
Musikalsk
teaterstykke
Kjøttbedrift
Busk
Fjernsyn
Tømme
Drikk
Vekt
Dans
Omv obj
Pron.
Tidligere
parti
Slag
Ytrefileter
Kommune
Bidra
med
Bløtdyr
Fritid
Løsningsordet i kryssordet i nr. 10 var «Gaupset» og den heldige vinneren ble
Jorunn K. Sørfonn, Fitjar. To kilo kvalitetsspekemat fra Finsbråten kommer i posten. Bokstavene i de grå feltene danner
løsningsordet. Send dette inn til pas@kjottbransjen.no og bli med på trekningen av Finsbråten-spekemat.
36
kjøttbransjen 1–2012
KJØTTBRANSJEN • MEDIEPLAN 2012
Kjøttbransjen er et faglig, markeds- og næringspolitisk organ for den private kjøttbransjen i Norge. Bladet representerer alle ledd i bransjen fra slakterier via foredling og industri til detaljist. Kjøttbransjen representerer den private kjøttbransjens
interesser overfor myndighetene, andre media, konkurrerende omsetningsorganisasjoner og betydelige kundegrupper. Bladet er normalt på 40 sider, trykket på
glanset papir, limt og gjennomgående fire-farger. Utgivelser: 10 ganger i året
MATERIELLFRIST
Nr.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Materiellfrist
23/01
20/02
19/03
23/04
25/05
13/08
10/09
08/10
12/11
03/12
Utgivelse
02/02
01/03
29/03
04/05
07/06
23/08
20/09
18/10
22/11
13/12
MÅLGRUPPE
Medlemmer av KLF, kjøttbedrifter som ikke er tilsluttet KLF, dagligvarebutikker
med over 10 millioner kroner i omsetning, utvalgte storhusholdninger, sentrale
kjedekontorer innen dagligvare/storhusholdning og næringsmiddelbedrifter
tilknyttet kjøttbransjen. Faglige og politiske myndigheter, massemedia.
AVBESTILLINGSFRIST: 2 uker før utgivelse.
Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikke
overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordre
må gis skriftlig.
ANNONSEPRISER
Format
1/1
1/2
1/3
1/4
1/8
15
10
8
7
5
4F
100
700
700
600
900
Grupper
Antall
Medlemmer av KLF
260
Kjøttbedrifter som ikke er tilsluttet KLF
265
Alle dagligvarebutikker over 10 mill i omsetning:
1 108
Utvalgte storhusholdninger
935
Sentrale kjedekontorer innen dagligvare/storhusholdning
360
Faglige og politiske myndigheter
180
Massemedia
165
Næringsmiddelbedrifter tilknyttet kjøttbransjen
290
Andre
365
Totalt
3 928
Spesialplassering
2. OG 3. OMSLAG: 15 900,–
BAKSIDE: kr 16 200,–
BRANSJEREGISTER: Egen prisliste
SATSSPEIL:
392 x 268 mm
UTFALLENDE:
420 x 297 mm*
UTFALLENDE:
SATSSPEIL:
210 x 297 mm*
186 x 268 mm
BILAG
Pris
19 000
19 500
20 000
20 500
20 500
avtale.
Årsabonnement:
kr 700,–
630,–
Medarbeiderabonnement: kr 430,–
500,–
Gruppeabonnement:
(min 10 til samme
186 x 30 mm
adresse)
adresse) pris
pris etter
etter avtale
avtale
91 x 268 mm
115 x 297 mm*
SATSSPEIL:
186 x 127 mm
UTFALLENDE:
210 x 143 mm*
ANDRE OPPLYSNINGER
Halvside – bredde/høyde
1/8 side
91 x
127
mm
UTF.:
186 x 60 mm
Kvartside
høyde/bredde
KONTAKTINFO
210 x 297
186 x 268
Stiftet
Ja, minimum 3 mm utf.
3
59
150g Multiart silk
115g Multiart silk
60
60
I tillegg til e-post-adresser oppgitt på infoarket, kan annonser
over 10 mb sendes via Fileflow. Gå til: www.07.no,
«send oss filer». Velg 07 Aurskog, kategori: Annonser.
Reklamasjonsrett bortfaller på annonser som leveres etter
materiellfrist.
59 x
268
mm
73 x
297
mm*
1/3 side
* min. 3 mm ekstra ved utfallende alle sider. Plassering ovenfor er kun angitt for å vise ca. størrelse visuelt, eksakte mål er angitt
TEKNISKE DATA
Bladformat:
Satsflate:
Ferdiggjøring:
Utfallende trykk:
Antall spalter:
Spaltebredde:
Papirkvalitet omslag:
Papirkvalitet materie:
Raster innmat:
raster omslag:
Helside
Dobbeltside
UTF.:
Bilagskategori
2 sider løst
2 sider limt
4 sider løst
4 sider stiftet
4 sider limt
Andre bilag etter
KJØTTBRANSJEN
Fred Olsens gate 5
0152 Oslo
TLF: 23 24 44 70
FAKS: 23 24 44 80
E-POST: pas@kjottbransjen.no
INTERNETT: www.kjottbransjen.no
UTGIVER: KLF Media AS
23 33 92 00
TLF:
TRYKKERI: 07 Gruppen AS
KONTAKTPERSON: Morten Hernæs
E-POST: morten.hernaes@07.no
TLF: 63 86 44 63
www.kjottbransjen.no
ANNONSEANSV.:
Anita Madshus
MOBIL: 901 10 688
FAKS: 62 95 16 56
E-POST: anita@a2media.no
WEB: www.a2media.no
A2media AS, Postboks 2,
2271 Flisa
ANSV. REDAKTØR:
Per Arne Sleipnes
TLF: 69 15 20 39
FAKS: 69 70 37 10
E-POST: pas@kjottbransjen.no
Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua
B
lunde
Leverandør tiL næringsmiddeLindustrien
BWL Maskin as leverer maskiner og produksjonslinjer, service og tjenester
til næringsmiddelbransjen: kjøtt-, fisk- og fjærkreforedling samt meieriog ferdigmatproduksjon. Vi sørger for installasjon, opplæring og service.
Våre kunder er interessert i en produksjon som fungerer. Vårt ansvar er at
maskinene går og går.
BWL representerer en helt unik samling leverandører som regnes blant
verdens beste innen hvert sitt produktområde.