1. No category

versjon 3
BESTILLERHÅNDBOK
RØRFORNYING
INNEHOLDSFORTEGELSE
Innledningsid 3
I- Hva er rørfornyingsid 5
Mindre belastning for beboere og infrastruktur
sid 6
Stenge anleggetsid 6
Kort beskrivelse av jobbensid 6
Noen vanlige misforståelsersid 7
Valg av metodesid 7
II - Tilstand og informasjon
sid 8
Det private røranleggets hovedelementer
sid 8
Ledningsnettets (rørenes) trasé
sid 8
Materialet i eksisterende rørsid 9
Dimensjoner og overgangersid 9
Bendsid 9
Tilkomstsid 9
Tilstandsid 10
Kriterier for utbedring av rør
sid 10
Forkontrollsid 11
III - Vurdering av rørbytte
sid 12
Pris
sid 12
Konsekvenser for beboere sid 12
Anmelde byggearbeider
sid 12
Miljøhensynsid 13
Unngå konflikter mellom beboere
sid 13
Oppussing og endring av planløsning
sid 13
Utbedring eller skifte av sluk ved oppussing av bad
sid 14
Utbedring av trykkvannsrør i bygninger sid 14
Oppsummering
sid 14
IV - Kontrakter, anbud og tilbud
sid 15
Fremdrift, dokumentasjon og fakturering
sid 16
Lovverket og anbudsid 17
Viktige punkter om rørfornying
sid 18
Tilbud (forhold som også bør beskrives i anbud) sid 19
Forhandlinger med leverandør(er)
sid 19
V - Krav til bestiller Verdien av rørfornying
VI - Produkter og metoder sid 21
sid 21
sid 24
VII - Ordliste
sid 26
VIII - Nyttige linker sid 30
2.
Innledning
Denne boken tar primært for seg rørfornying av avløpsnettet og omfatter spillvann
(kloakk) og overvann (regnvann, drenering). I dag er rørfornying et fullgodt alternativ
til rørbytte når ledningsnettet er egnet for denne metoden. Målsettingen med denne
boken er å gi bestillere av rørfornying et bedre grunnlag for å vurdere ulike metoder,
produkter og løsninger.
Som utgiver av boken, vil dette initiativet uansett bli vurdert av deg som et
Olimb-produkt, noe vi skal innestå for. Det finnes ikke noen snarvei eller
tryllemiddel som fikser alle rør; Det krever erfaring, kompetanse og et utvalg av gode
metoder og produkter, med unike egenskaper for hver enkel utfordring. Mye av dette
er selvfølgeligheter for enkelte, mens andre vil finne mye ny, og forhåpentligvis nyttig,
informasjon i denne boken. Bra er det uansett at flest mulig får økt sin kunnskap om
viktige kriterier for bestilling av rørfornying.
Olimb dekker alt innen utvendig og innvendig rørfornying og er leverandør av
produkter og tjenester til Rørfornying Norge. Rørfornying Norge består av en rekke
lokale bedrifter som har de samme kurs, -kompetanse, -kvalitets og miljøkrav for
utførelse, og de benytter de samme produkter og metoder.
Vad händer?
Vi er den eldste aktøren i denne bransjen i Skandinavia.
Trykke
a
Tryck
ceka
k
y
k
r
T
y
Tr
3.
Mycket har hänt inom rörförnying.
Vi har vært initiativtager til mange av de krav som i dag er etablert, og deltar aktivt i
mange organer for å løfte krav og seriøsitet i bransjen.
Vi har satt fokus på kvalitative forskjeller på epoxy, polyester, foringer og hvordan
kompetansen hos den enkelte operatør er avgjørende for sluttproduktets kvalitet.
Olimb er den eneste aktøren i Norge, som med eget mannskap og utstyr, kan installere de størst dimensjonerte avløpsrør i det offentlige markedet.
Olimb var medeier i, og hadde styreformannsrollen i, verdens første
fabrikk for produksjon av foringer i England, etablert i 1976.
Olimb har utviklet en metode for installasjon av offshorerør i lengde på flere kilometer, utført i en operasjon.
Olimb har utviklet en metode, som i disse dager testes for installasjon av offentlig
vannledning, uten å grave på anboring.
Olimb var, ved sitt datterselskap Oliner System, initiativtager til at SINTEF utviklet et
fullrigganlegg, for testing og godkjenning av innvendig rørfornying i
bygninger. Oliner Systems tekniske godkjenning (TG 20045) var på plass nesten et år
før neste aktør kom. Vi er de eneste (feb 2011) som har Teknisk Godkjenning for bruk
av både polyesterspray og epoxymettet foring.
Vi har tilgang til, og utdanner våre operatører på, de produkter som er aktuelle for
dette markedet. Valg av metode er for oss ubetinget et valg for å oppnå best mulig
kvalitet på sluttresultatet.
Vi er representert over hele landet, med lokale representanter i Rørfornying Norge
(www.rorfornying.no). I Sverige og i USA representeres vi av vårt datterselskap
Oliner System, (www.olinersystem.se) og (www.olinerystem.com)
4.
I – Hva er rørfornying
Rørfornying er en fellesbetegnelse for rehabilitering av det eksisterende rørnettet,
uten å grave opp uteareal, pigge opp gulv eller rive vegger.
Installasjonstiden og belastningen for beboere og infrastruktur er betydelig mindre
ved bruk av rørfornying.
Istedenfor å fjerne gamle rør og montere nye, baserer rørfornying seg på å bruke det
eksisterende rørnettet, ved å rehabilitere rørene på innsiden.
Det eksisterer mange metoder og produkter for rørfornying som går fra tak over bygningen, fra kjøkken, bad WC og sluk, gjennom bygningen, ned under kjellergulvet, og
ut under uteareal, frem til offentlig anlegg, for både avløp og trykkvann.
Vann og Avløp er to ulike operasjoner, og denne boken fokuserer først og fremst på
rørfornying av avløpsrør. Ved spørsmål om rørfornying av trykkvannsledninger anbefaler vi at en seriøs aktør i rørfornyingsbransjen kontaktes, da det er mye nytt som
skjer i dette markedet. Nye erfaringer med disse produktene er viktige i beslutningsprosessen. Vær nøye med at produkter som skal benyttes i drikkevannsledninger
har de nødvendige godkjenninger fra mattilsynet, for emballering av drikkevann. Der
temperaturen på varmtvannet ikke overstiger maksimumsverdier for plastprodukter
som skal benyttes, finnes det også løsninger for utbedring av for eksempel gulvvarmeanlegg.
Vannrør, spesielt i kobber, har normalt lengre levetid enn avløpsrør i støpejernsrør og
ABS rør i plast. Dernest vil utskifting av vannrør vanligvis omfatte mindre inngripen i
bygningsmassen. Dette skyldes at vannrørene en mindre rør,
som også er lett å kle inn. Trykkvannsrør er dessuten ikke
avhengig av selvfall slik som avløpsrør.
5.
Unngå graving, pigging og riving
Mindre belastning for beboere og infrastruktur
Ved bruk av rørfornying på private og offentlige rør under uteareal, blir
anleggsperioden betydelig kortere. I tillegg vil miljøgevinsten være svært stor.
Det beste er at beboerne ikke opplever at utearealet blir påvirket slik en oppgraving
langs hele rørtrasèen ville medført ved et vanlig rørbytte. I tillegg viser det seg ofte at
rør kan ligge under nabotomt, nye veier eller senere oppførte bygninger. Oppgraving
i forbindelse med vanlig utskifting av rør, er noe vi alle opplever frustrerende når vi
ferdes langs offentlige veier. Lange bilkøer og lysregulering som gjerne varer i måneder langs et rørstrekk, blir da virkeligheten.
I noen norske byer og i økende grad områder i Europa, er det kun lov å grave for utbedring av rør, når rørfornying ikke lar seg gjennomføre.
Når vi kommer under og inn i bygningen er besparelsene normalt enda større. Å
pigge opp kjellergulv/badegulv, rive vegger og bryte bannceller er bare unntaksvis
nødvendig, når rørfornying benyttes som metode.
Rørfornying innvendig i bygninger, betyr normalt 4-8 arbeidsdager pr. leilighet, hvor
mye av arbeidet foregår fra kjeller og loft/tak.
Stenge anlegget
Å stenge for vann og avløp i en eller flere oppganger, i lengre eller kortere perioder,
skal normalt ikke være nødvendig. Dette er en av de viktige gevinstene for beboerne.
Bestiller må være oppmerksom på at entreprenøren kan forutsette i sitt tilbud, at en
del av anlegget skal være stengt i kortere eller lengre perioder.
Det kan imidlertid være ønskelig for byggherre å stenge av deler av anlegget for en
periode, for å oppnå økonomisk gevinst ved rørfornying. Dette bør bestiller ha et
aktivt forhold til før beslutning fattes.
Kort beskrivelse av jobben
Først renses rørene, for å fjerne alle rustfragmenter og forstenet masse. Røret blir da
glatt på innsiden, og får tilbake sin opprinnelige dimensjon. Når rensingen er utført,
støpes et nytt rør på innsiden av det gamle røret. Alle røroverganger og påkoblinger
rørfornyes slik at det blir et nytt helstøpt rørnett. Det gamle røret blir brukt som
føringsvei og forskaling for det nye røret. Sluket blir også renset og støpt på nytt.
6.
Noen vanlige misforståelser
Mange hevder at levetiden ved rørfornying er kort. Dette er ikke riktig. I Norge kan seriøse aktører gjennomføre en test som gir Teknisk Godkjenning av SINTEF Byggforsk.
Denne testen krever en levetid på minimum 30 år for å bli godkjent.
Mange hevder man ikke kan pusse opp baderom i forbindelse med, eller etter at rørfornying er benyttet som metode. Det stemmer heller ikke. Ønsker man å pusse opp
badet med varmekabler og lignende, finnes det i dag Teknisk Godkjente systemer for
dette. Dette er en klemringsløsning for membran, som er godkjent for påbygging av
eksisterende sluk, og tilfredsstiller våtromsnormen.
Valg av metode
Det er i dag mange som velger metode uten å ha sjekket rørene. Det er i beste fall å
betegne som manglende kunnskap. Som så mange andre tilfeller i livet, lønner det
seg å undersøke før man tar en beslutning.
Rørnett er ofte unike og bør derfor vurderes individuelt. Valg av metode må være betinget av kvalitetskrav. Deretter kan det tas hensyn til beboernes ønsker, belastninger
og ulemper. Metodene velges etter de mulighetene rørnettet gir.
7.
II - Tilstand og informasjon
Her beskriver vi hvordan et røranlegg er bygget opp, i tillegg til hva som normalt er
årsaken til behovet for utbedring, samt viktig informasjon for vurdering av beste
utbedringsløsning av røranlegget. Det private røranleggets hovedelementer
Stikkledninger strekker seg fra tilkomstpunkt som stakeluke etc. inn under hus/bygning og uteareal. Dette kan gå via kum eller direkte til offentlig avløp.
Bunnledninger er alle rør under bygg/kjellergulv.
Vertikale stammer er alle rør som går fra påkobling til bunnlendinger over gulvplan,
innvendig og opp gjennom bygget. Oftest til lufting over tak eller til sekundærlufting.
Innvendig taknedløp er regnvann som går fra taksluk via vertikal stamme for regnvann, til overvannsledninger eller bunnledning.
Grenpåkobling er punktet hvor et rør kobles på et annet rør.
Grenrør er rør som er koblet til vertikal stamme, og strekker seg til vask, WC, sluk og
kjøkken.
Sluk er installasjon for oppsamling av vann fra gulv/tak etc.
Ledningsnettets (rørenes) trasé
Rørene er ofte lite tilgjengelig og ulikhetene større enn man skulle anta. Den eneste
sikre måten å fastslå omfanget på utbedringsarbeidene, er ved fullstendig gjennomgang. En slik dokumentering krever både visuell dokumentasjon, ytre rørsøk og
innvendig rørinspeksjon.
Dette kan i et større anlegg være en ganske omfattende jobb, som byggherre må
vurdere opp mot usikkerheten i arbeidsbeskrivelsen, når en mindre del av anlegget er
kontrollert.
Beskrivelsen og presiseringen av røranlegget er veldig viktig for at prissettingen skal
bli mest mulig korrekt.
8.
Materialet i eksisterende rør
Ved rørfornying er materialet i eksisterende rør av betydning for valg av metode.
Dette av hensyn til usikkerhetsfaktorer ved gjennomføring, viktigheten av forarbeider,
senere påkoblinger og ytre belastning.
Avløpsrør har ulik levetid og forenklet kan vi si at rør som er 30 – 50 år gamle kan ha
mistet mye av sin opprinelige funksjon. Rørenes funksjon og standard påvirkes av
faktorer som rørmaterialer, bevegelser i huset og hva som renner igjennom rørene.
Eksempelvis vil hyppig bruk av kjemikalier for å åpne tette rør være uheldig.
Før 1960 ble det stort sett bare produsert rør av støpejern. Støpejernsrør, også kalt
soil, fra slutten av 40-tallet, er gjerne av dårligere kvalitet enn de som ble produsert
før krigen. Under krigsårene, og årene deretter, var det mangel på det meste. Det
medførte varierende kvalitet på støpegods – også i rør.
Plastrørene som kom på slutten av 60-tallet tålte ikke UV-stråling. Det viste seg at de
plastrørene som ble eksponert for sollys under transport, lagring etc. i dag er av dårligere kvalitet. PVC-rør har hatt 20-30 forskjellige produksjons- og monteringsmetoder.
Dimensjoner og dimensjonsoverganger
Rørenes dimensjoner og dimensjonsoverganger kan være en begrensning. Likevel lar
de fleste rør seg fornye med typegodkjente løsninger som er tilgjengelige i markedet.
Bend
Bend er retningsendringer på rørene. Disse er i mange varianter. Dette er utfordringer
som krever at leverandørene har et stort produktspekter, for å oppnå gode løsninger
på de ulike rørene. Tilkomst
Dette kan i all enkelhet beskrives som tilkomst til kum, stakeluker, sluk og påkoblinger.
Dersom arbeid med tilkomst til rørene er omfattende, eller til ulempe for beboere og
trafikanter, er dette av betydning for pris og valg av metode.
Begrenset tilkomst kan også være i form av behov for demontering og remontering av
dusjkabinett, kjøkkenbenk, baderomsinnredning og lignende.
9.
Tilstand
Ved kollaps eller ekstremt dårlig kvalitet på røranlegget, kan dette begrense rørfornying som metode.
Det finnes dog rørfornyingsentreprenører som har produkter og metoder som kan
gjennomføre utbedring av rør som er kollapset.
Kriterier for utbedring av rør
Dessverre er det oftest slik at man venter med utbedring til det oppstår lekkasjer.
Dette fører til at utbedring haster. Det kan også være forhold som gjentatte problemer med tette rør og sjenerende lukt.
I noen tilfeller blir man pålagt utbedring på grunn av forurensning av miljøet. Dette
skjer som regel gjennom offentlige pålegg, i forbindelse med offentlig utbedring av
rørnettet.
Forsikringsselskapet kan også kreve utbedring, på grunn av skadehyppigheten.
Gjentatte problemer med tette rør, småreparasjoner og følgeskader, gir dessuten så
høye driftskostnader, at utbedring også blir et åpenbart økonomisk anliggende.
I få tilfeller skyldes utbedringen at byggherre er ”føre var”.
Det er viktig å være oppmerksom på at kollaps av rør, i noen tilfeller, kan utelukke
rørfornying.
Huskjøpere er i økende grad blitt oppmerksom på å be om informasjon om røranlegget. Derfor er et utbedret røranlegg av verdi for huseier. 10.
Forkontroll
Dette er en viktig del av arbeidet, hvor det ofte slurves, før man skal fatte en
beslutning.
Forkontrollen skjer som oftest når kunden ønsker tilbud på rørfornying, og er kjent
med at dette er rimeligere, og til mindre belastning for beboerne.
Om man vet at problemene er så store at utbedring må gjennomføres, bør man
fokusere på å avdekke røranleggets kompleksitet. (se ” Informasjon og kunnskap om
røranlegget”).
Om man derimot ønsker å avdekke tilstanden på rørene, bør det gjennomføres en
rørinspeksjon.
Rørinspeksjonen kan i et ønsket omfang gjennomføres med stikkprøver av normalt
kritiske deler av anlegget. Det kan også foretas en fullstendig kontroll av anlegget,
noe som kan bli ganske kostbart.
Her er det viktig å være oppmerksom på at spyling av rørene ofte er nødvendig (spesielt støpejernsrør). Det er imidlertid forbundet med en viss risiko, fordi høytrykkspyling kan fjerne forsteinet masse eller påføre et dårlig anlegg en belastning det ikke tåler. Da må man være forberedt på at strakstiltak kan bli nødvendig. Kamerainspeksjon
bør derfor velges av- eller i samarbeid med leverandører, som har godkjente metoder
for strakstiltak, som punktreparasjon, rørbytte eller lignende.
I forbindelse med rørinspeksjonen, anbefaler vi å bruke eksisterende tegninger av
bygget (og rørene), samt be om skisser og beskrivelser av anlegget. Om byggherren ønsker å eie forkontrollen, kan man kjøpe denne tjenesten.
Da leverer byggherren selv beskrivelser og skisser, med bilder og film av anlegget til
de man ønsker skal prise jobben. En slik inspeksjon bør utføres av autorisert
operatør/selskap, som er medlem av Rørinspeksjon Norge (RIN).
Desto bedre forkontroll, jo sikrere blir prosjektbeskrivelse, før oppstart av rørfornying.
11.
III - Vurdering av rørbytte
Først og fremst er det viktig å være oppmerksom på at utbedring av rør med rørfornying, ofte også vil/bør omfatte noe rørbytte. Skifte av stoppekraner på trykkvann,
pakninger, vannlås og lignende, er å anbefale, og i noen tilfeller også påkrevet. Videre
er det fullt mulig å ta hensyn til individuelle ønsker hos beboere.
Ved utbedring av et helt røranlegg, er ofte fornuftig med en kombinasjon av rørbytte
og rørfornying.
Pris
Rørbytte krever normalt store inngrep i gulv, vegger, tak og innredning. Det er nettopp dette arbeidet som gjør at rørbytte blir kostbart. Dette er å regne som en totalrenovering av hele sanitæranlegget, herunder riving av alle eksisterende baderom og
etablering av nye våtrom etter gjeldende regler i våtromsnormen.
Konsekvenser for beboere
Ved rørbytte må man normalt flytte ut i en periode, som kan variere fra 4 til 10 uker.
Dette avhenger av entreprenør og bygningsmessige inngrep, og kan få kostnadsmessige konsekvenser for den enkelte beboer. For noen bestillere er det viktig at disse
kostnadene blir tatt med i regnestykket under planleggingen, for andre ikke.
Anmelde bygningsarbeider
Ved omfattende inngrep i bygningsmassen kan arbeidet være meldepliktig, og byggetillatelse fra kommunen må foreligge før oppstart. Dette var tidligere primært fordi
man brøt brannceller, men etter revisjon av plan- og bygningsloven, er denne type
bygningsarbeider nå meldingspliktig.
Rørfornying medfører minimale forstyrrelser i hverdagen
12.
Miljøhensyn
Rørbytte gir større miljøbelastning, i form av ny bygningsmasse og håndtering av gammel bygningsmasse som avfall.
Offentlige krav til endringer
Det kan foreligge krav om endringer av rørtrase, dimensjoner, løsninger og lignende,
som krever rørbytte. Dette er i hovedsak begrenset til rør under bakken, ut til offentlig anlegg.
Unngå konflikter mellom beboere
Valg av løsning kan ofte være forbundet med store konflikter mellom beboerne i et
borettslag eller sameie. Dette bør leverandøren etter beste evne prøve å unngå.
For de som nylig har pusset opp sitt bad og/eller kjøkken, er det lite tilfredsstillende
å vite at alt skal rives og skiftes ut enda en gang. På toppen av det hele må de selv
betale, gjennom økt fellesgjeld/husleie. Det er naturlig at beboere med nyoppusset
bad reagerer på at dette skal rives og pusses opp på nytt, om det strengt tatt ikke er
nødvendig.
For de som likevel kunne tenke seg å pusse opp bad og/eller kjøkken, kan vanlig utskiftning være en god løsning. I og med at jobben blir stor for entreprenøren, kan han
gi en ekstra hyggelig pris. Dette trenger ikke å bli et valg mellom to løsninger. Det er fullt mulig å tilfredsstille
begge parter.
Oppussing og endring av planløsning
Om man ønsker å pusse opp badet samtidig med utbedring av rør, blir rørbytte oftere
vurdert. Man skal likevel være klar over at hvis man ønsker å endre planløsning på
et baderom, er dette vesentlig mer kostbart, og de fleste prosjekter med rørbytte og
totalrehabilitering, tar høyde for at eksisterende planløsning benyttes.
Her er det også mulig med individuelle valg hos den enkelte beboer, såfremt man
planlegger godt i forkant. Det er opp til beboer og borettslag/sameie, hvor mye man
vil legge av økonomiske ressurser i et slikt prosjekt.
13.
Utbedring eller skifte av sluk ved oppussing av bad
Tetningen mellom sluk og gulv, er i dag årsaken til mange lekkasjer og skader i forbindelse med avløpsnettet i en bygning.
Ved tradisjonelt skifte av sluk, kjerneborres/pigges det gamle sluket bort. Deretter
skiftes det til et nytt, med mulighet for feste av membran (klemring). Sluket festes/
støpes så fast i gulvet. Når sluket er pigget opp, er det som regel laget en åpning
mellom bygningens såkalte brannceller.
Husk: Begge forholdene er byggemeldingspliktig.
Derimot kan det være svært lønnsomt å vurdere alternative utbedringsmetoder der
dette er egnet for sluk.
Utbedring av trykkvannsrør i bygninger
Selv om trykkvannsrør i kobber normalt har betydelig lengre levetid enn avløpsrørene
(støpejern og ABS plast) er det viktig å ta en grundig vurdering, før man utbedrer
avløpsrørene.
Et inngrep i bygningsmassen er betydelig større ved utskiftning av avløp enn trykkvann, men dette kan variere fra bygning til bygning.
Oppsummering
Punktene over viser at det er mange forhold som bør vurderes ved valg av metode. Vi
har forsøkt, på en enkel måte, å belyse de punkter og problemstillinger som dukker
opp på denne type prosjekter.
Rørbytte på bad eller kjøkken bør vurderes når det ønskes et helt nytt sanitæranlegg,
ved nyrenovering av bad. Man skal også være klar over at mange bygninger ikke egner seg for rørbytte, uten uforsvarlig store bygningsmessige inngrep.
Når bygget står tomt, og er bygningsmessig lett tilgjengelig for riving, pigging og kjerneboring, kan rørbytte være et godt alternativ. Det er imidlertid viktig med en plan for
håndtering av avfall fra prosessen. Man må dessuten være oppmerksom på følgende
myndighetskrav:
- Byggemelding for fjerning av membran.
- Byggemelding for åpning av brannceller.
Forutsetningen må være at det benyttes rørdeler, komponenter og kompetanse som
tilfredsstiller godkjente myndighetskrav. I Skandinavisk VVS bransje er det gode tradisjoner for autorisasjoner, produktsertifikater etc.
14.
IV - Kontrakter, anbud og tilbud
Kontraktstyper og retningslinjer
Først og fremst brukes forkortelsen NS for Norsk Standard.
Informasjon om dette finner man på http://www.standard.no/
Når man har bestemt seg for rørfornying, bør man fra starten av forholde seg til den
type kontraktsdokumenter man velger å bruke.
Først og fremst er det viktig å forstå at NS 3420 ikke er et kontraktsformular, men mer
et kvalitets og kalkulasjonsverktøy for bruk av andre standardavtaler. Dette er ikke en
avtale man benytter som kontraktsformular.
Mange profesjonelle innkjøpere er vant til, og ønsker å bruke NS 8405. Det kan være
aktuelt når det gjelder tradisjonell utskifting, fordi det vil få store bygningsmessige
inngrep. Kontraktsperioden er langvarig, beløpets størrelse og mulige konsekvenser
så store, at krav til gode varslingsrutiner er viktig.
Når det gjelder rørfornying, vil inngripen i bygningsmassen være minimal, og stopp i
produksjonen få betydelig større konsekvenser gjennom et omfattende varslingssystem.
Nettopp fordi den bygningsmessige inngripen er begrenset, og fordi dette er å betegne som utbedring av eksisterende anlegg, egner NS 3431 eller NS 8406 seg bedre
når det gjelder rørfornying.
NS 8406 er riktig valg når byggherre har prosjektert og beskrevet arbeidet.
NS 3431 er riktig når entreprenøren har prosjektert og beskrevet arbeidet.
15.
Vi gjør oppmerksom på at NS 3431 er under revisjon og kommer ut til høring ved
nyttår 2011. Den antas å foreligge ferdig medio 2011. Da vil den skifte navn til NS
8407.
Både NS 3431 og NS 8406 krever imidlertid at byggherre er å anse som profesjonell
innkjøper. Det har vært mye diskutert hvor grensen for profesjonell innkjøper går.
For sameie og borettslag har man kommet frem til at grensen går ved 15 til 20 boenheter. Om man er i tvil, bør byggherre og entreprenør skrive i avtalen at man er
oppmerksom på dette grensesnittet og ønsker å bruke NS 8406 eller NS 3431.
Om man kommer under denne noe fleksible grensen, vil det være håndverkstjenesteloven som gjelder.
Blankett 3501 gjelder for innkjøp over NOK 120.000.
Blankett 3502 gjelder for innkjøp under NOK 120.000.
Disse blankettene er gratis og finnes for nedlastning på
http://forbrukerportalen.no/
Fremdrift, dokumentasjon og fakturering
Det er viktig at kontrakten er nøye på beskrivelsen av deloverlevering der dette er
aktuelt. Den bør også inneholde nøyaktig dokumentasjon og fakturering.
Vanligvis velger man å overlevere et antall vertikale stammer, oppganger eller et
bygg, med tilhørende leiligheter. Det er også vanlig praksis med overlevering en gang i
måneden, med den månedlige produksjonsandel av prosjektet.
En overlevering bør inneholde dokumentasjon som minimum omfatter en ferdig film
av alle rørene som overleveres. Filmene bør revideres underveis, slik at det er en
felles forståelse for produktkvaliteten. Når dette er gjort, kan faktura på den andel
av arbeidene det gjelder godkjennes. Det anbefales at alle berørte beboere i aktuelle deloverleveringen, får en ukes frist på å svare på forhold som angår arbeidene,
før faktura godkjennes. Da får man en løpende mulighet til å rydde opp i avvik, og
avslutte prosjektet del for del.
Det er ofte en stor fordel at overlevering er så tett knyttet opp til utførelse som mulig,
derfor anbefales deloverlevering.
16.
Lovverket og anbud
Generelt om loven om kjøp finner man på http://www.lovdata.no/all/nl-19880513027.html
Når det gjelder offentlig anskaffelse skal vi ikke komme inn på dette annet enn at man
finner mer om dette på http://lovdata.no/all/nl-19990716-069.html
Når det gjelder private anbud/anskaffelse står man friere enn ved offentlig anskaffelse. Les gjerne NS 3400 om anbudskonkurranse for bygg og anlegg.
Forutsetningen for anbud, er at man ønsker å inngå en avtale etter en formalisert
og forutsigbar prosedyre. Dette gjøres for å sikre konkurranse på like vilkår. Dermed
sikrer man reell konkurranse, og opererer med en definert og kontrollerbar prosess
for alle parter.
Man skal tilstrebe at kontrakten går til den som kan oppfylle den billigst, best og
eventuelt raskest. Å oppfylle kontrakten best, er forhold utover pris, som normalt er
vektet og beskrevet i anbudet.
Hensikten med anbud er å forhindre ukontrollert forhandlingspress mellom anbyder
og innbyder.
Et styre/beslutningstagere bør også vekte de ulike punktene før anbudsåpning, for å
unngå unødige konflikter i beslutningsprosessen.
Normalt kan man dele inn en anbudsprosess i følgende rekkefølge:
· Anbudsinnbydelse med anbudsgrunnlag og anbudsfrist.
· Definere om det er et åpent eller lukket anbud.
Ved åpent anbud, får som regel anbyder anledning til å være
tilstede under anbudsåpningen.
Ved et lukket anbud, gjennomføres dette av innbyder selv.
Anbudsåpning er dato for åpning av innkomne anbud.
· Vedståelsesfrist angir hvor lenge anbyder er bundet av levert anbud.
· Presiseringsmøter med utvalgte anbydere: dette gjennomføres
ved behov for avklaringer, eller ved at valg av anbyder er vanskelig.
· Valg av anbyder
Eventuelt nærmere presisering av anbud.
17.
Innenfor rørfornying bør følgende vurderes og vektlegges:
· Godkjennelser for produkt, metode.
· Pris.
· Prisgaranti.
· Mengdespesifisering (se avsnitt om tilbud).
· Konkretisering av hva som kreves av arbeider fra andre håndverkere.
- Godkjennelse for utførelse av arbeidene.
· Forsikringer og garantier.
· Forventning til egne tilleggsarbeider.
· Forebehold om hva som ikke kan rørfornyes.
· Historie og erfaring.
· Entreprenørens lokale tilhørighet for omdømme og tilgjengelighet.
· Referanser fra hovedentreprenør og underentreprenører.
· Referanse på prosjektledelse, formenn og operatører.
· Rangere metodene/produktene ut fra erfaring, referanse og ønsker.
· Selskapssertifiseringer.
· Konkretisering av opplæring.
· Gjennomføringsevne på mannskap, utstyr, kompetanse, kapasitet og
produktsortiment.
· Entreprenørens økonomi/regnskap og størrelse, for sikring av leveransen.
· Belastning for beboere.
· Arbeidsavtaler og betingelser for ansatte hos hovedentreprenør og
underentreprenør.
· Muligheten for å etterprøve produktkvalitet.
· HMS plan.
· Kvalitetssystemer.
· Produktsertifisering.
· FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) dokumentasjon.
· Tidsfrister og gjennomføringsevne.
Byggherre er ikke bundet til å være objektiv i sin vektlegging av disse punktene. Derimot er byggherre, til en viss grad,
bundet til å opptre i en reell og forutsigbar konkurransesituasjon. Dette gjelder også ved ved private anbud. Dette for
at konkurrentene skal vite hvilke kriterier de blir vurdert etter, og hvordan de blir vektet.
Husk: Det er umulig å avgjøre tykkelsen på et belegg eller hvor egnet en foring er ved å kikke inn i et ferdig rør.
Bestiller bør forsikre seg om at leverandører er seriøse, og har en egennytte i å levere et godt produkt, tilpasset våre
klimatiske- og bygningstekniske utfordringer, der konsekvensene av lekkasjer er store og uheldige for
ledningseieren
18.
Tilbud (forhold som også bør beskrives i anbud)
Om man velger å innhente tilbud, står man naturligvis mye friere til å vurdere, og
vektlegge de ulike tilbudene.
Det anbefales å lese gjennom de kriterier som her er nevnt, da disse er de vanligste i
vurdering av anbud. Dette vil være til god hjelp i beslutningsprosessen.
Når det gjelder rørfornying, er det viktig å be om å få en beskrivelse av hvilke arbeider
som inngår i tilbudet. Dette gjelder også mengdespesifisering av hva som er lagt til
grunn i hvert av punktene under her.
For å kvalitetssikre mengdebeskrivelsen, bør byggherre forlange at tilbyderne leverer
skisser med beskrivelse av lengde, dimensjoner, påkoblinger, bend, tilkomst og
lignende.
Forhandlinger med leverandør(er)
Ved bruk av tilbud, står man friere til å forhandle med den eller de tilbyderne man
ønsker, eller har vurdert som mest aktuelle.
Dette gir også muligheter for avklaring av forhold man ikke anser som godt nok
belyst/beskrevet.
19.
1. I forkant av en rørfornying, er det svært viktig med rensing av rør.
2. En filmdokumentasjon etter rensing, vil fortelle mye om grunnlaget for det ferdige rørets egenskaper.
3. Rørfornying av stikkledninger og bunnledninger, er fornying av rør under bygg og uteareal, helt frem til offentlig avløp
(stikkledninger). Samt alle rør under kjellergulv (bunnledninger).
4. Rørfornying av vertikale stammer, er alle vertikale rør, som har
tilkoblingspunkter inn til leiligheter, kjøkken, WC, bad og andre våtrom.
5. Grenrør fra vertikal stamme inn til leiligheter, kjøkken, WC, bad og andre våtrom.
6. Sluk. Er oppsamling av overvann på våtrom, vaskekjeller og lignende.
7. Tilkobling/påkoblinger er alle koblinger mellom to rør i bunnledning og stikkled
ninger, vertikal stamme og bunnledninger og i vertikal stamme inn til leiligheter, kjøkken, WC, bad og andre våtrom.
8. Detaljmerket inspeksjonsfilm av alle rør innvendig.
9. FDV inklusive dokumentasjon.
10. Utføres filming av personell som er autorisert og/eller sertifisert for rørinspeksjon?
11. Hvilke andre arbeider inngår (eller inngår ikke) i tilbudet?
12. Hvilke arbeider må utføres av andre håndverkere for å gjennomføre rørfornyingen?
13. Hvilke arbeider anbefales utført av egne eller andre håndverkere, for at byggherre skal få et tilfredsstillende sluttresultat?
14. På hvilken måte vil beboerne bli berørt av arbeidene?
15. Når kan arbeidene starte, og hvor lang blir anleggsperioden?
Begrepene finner du igjen over (les: I Tilstand og informasjon, det private røranleggets hovedelementer).
Dette sikrer byggherre at tilbudene er sammenlignbare.
Mange av disse punktene, og flere, finnes også i punktene for vurdering av anbudet.
Det bør også vurderes å be tilbyderne om informasjon om underentreprenører og
produktleverandører, samt en beskrivelse av de ulike produkter som inngår, og disses
egenskaper.
Sammenligne evnen til å kontrollere, og etterprøve kvaliteten på de ulike produktene.
20.
V - Krav til bestiller
Ved inngåelse av kontrakter er det viktig for bestiller/byggherre å sette seg inn i hvilke
krav man må tilfredsstille.
Først og fremst er det viktig at finansiering, egenkapital og sikkerhet for bestillingen
er på plass, før man inngår kontrakt. Om dette ikke overholdes, kan det i ytterste
konsekvens skape problemer for de som signerer avtalen.
Fremdriftsplan må henge sammen med overlevering, og dokumentasjon som beskrevet i kapittel IV Kontrakter, anbud og tilbud. Se avsnitt: Fremdrift, dokumentasjon og
fakturering.
Man bør fremfor alt sikre seg tilstrekkelig uavhengig kompetanse, alternativt utenfra,
slik at prosjektet blir godt ivaretatt både på utførelse og kontrakter. Dette gjøres normalt ved at bestiller har egen prosjektleder som ivaretar byggherre.
Bruk av boligbyggelaget eller annen med tilsvarende teknisk og kontraktsmessig kompetanse, er å anbefale.
Verdien av rørfornying
Folk flest blir mer bevisste på røranleggets tilstand. Utført rørfornying eller rørbytte
gjør boligen mer attraktiv og gir en høyere boligverdi.
Rørfornying og rørbytte reduserer driftskostnadene.
Kan gi grunnlag for lavere forsikringspremie.
21.
Ansvarsområder og eierforhold varierer i rørsystemet og forskjellige deler av
systemet krever forskjellige produkter og metoder. Her følger en kort forklaring
av rørfornyingsmetoder i de rør som vi bruker daglig.
(1) Offentlige rør
Rørfornying av offentlige rør med polyesterherdet foring i diameter opp til 1400 mm med
rørtykkelse opp til 50 mm og lengder opp til 250 meter i et strekk.
Dette gir nytt offentlig rør på en dag.
Avgreninger/påkoblinger inn til hver bygning/beboer/abonnent åpnes med en innvendig robot.
Disse påkoblingene kan forsegles i overgangen mellom offentlig rør og privat rør.
(2) Private bunnledninger/stikkledninger
Huseieren er ansvarlig for rør helt ut til offentlig rør, selv om røret går ut forbi tomten.
Disse rørene fornyes med en epoxymettet foring, gjennomført på samme måte som på
offentlige rør, bare i mindre dimensjoner. Vi fornyer hele rørstrekk i lengder opp til 250 meter
på en dag. Vi åpner eventuelle påkoblinger/avgreninger med en innvendig robot og
kan forsegle disse med foring.
(3) Innvendig vertikale stammer og taknedløp
Innvendige vertikale stammer og taknedløp går gjennom hele bygningen.
Disse fornyes også med epoxymettet foring, ett rørstrekk av gangen.
Påkoblinger/avgreninger inn til WC, bad, sluk og kjøkken blir åpnet med
innvendig robot og blir alltid forseglet med egen foring i avgrening/påkoblingen.
(4) Grenrør inn til WC, bad og kjøkken (Horisontale, innvendige rør)
Fra vertikal stamme og inn til WC, bad og kjøkken utbedrer vi rørene med epoxymettet
foring eller et 2-komponent polyesterbelegg som sprøytes på i 3 lag.
Dette gjøres etter at rørene er renset og rubbet helt rene. Valg av metode
avhenger av eksisterende rørs tilstand, rørmateriale, tilkomst og hva som gir
optimalt sluttresultat. Avgreninger/påkoblinger blir også her åpnet med
innvendig robot og forseglet ved bruk av foring.
(5) Utbedring av sluk
Vi rubber og renser sluket før vi påfører polyesterbelegg i 3 lag.
Pluggen borres ut og får ny lett tilgjengelig plugg. Vi kan videre utbedre
sluket med en ny innsats/topp for senere utbedring av bad som skal
tilfredsstille Våtromsnormen.
22.
Vi forsegler utvalgte koblinger mellom 2 rørstrekk, en
ekstra sikring av et område som ofte er et svakt punkt.
5
3
2
1
23.
4
VI - Produkter og metoder
I hovedsak utføres rørfornying på to måter:
Innvendig spraying av røret. Dette er enten selvherdende eller så kan herdeprosessen
akselereres ulikt med temperaturøkning og/eller lys. Påføres i flere omganger.
Fordel:
Man kan justere beleggtykkelsen og unngå innvendige
”rynker”/ innsnevringer i bend.
Ulempe:
Metoden er veldig operatøravhengig, og det er praktisk umulig å
belegge med like tykt lag hele veien. Det også vanskelig å kontrollere i
ettertid. Feil produktvalg kan gi et resultat med langt mindre levetid,enn
det som bør forventes.
Bruk av foring (Les kapitel VII ordliste) med ulik fleksibilitet og slitestyrke på overflaten (coating). Denne foringen føres inn i røret på forskjellige måter, men som oftest
ved hjelp av trykkluft. Herdeprosessen akselereres som oftest ved bruk av varme og/
eller lys på ulike måter.
Fordel:
Man får et jevnt/like tykt lag i hele rørstrekket, og det er lett å
kontrollere. Produktet får i tillegg en slitasjeoverflate (coating).
Produktet fremstår som et nytt rør ved valg av riktig foring.
Ulempe:
Store produktvariasjoner og egenskaper som er vanskelig for bestiller å
skaffe seg kunnskap om. I bend/retningsendringer oppstår de mest
vanlige problemene i form av ”rynker” i innersving og solid foring i
yttersving, eller lite rynker i innersving men for tynt lag i yttersving. Ved feil produktvalg kan herdeprosessen skade overflaten flere måneder
etter installasjon (coatingen) og gi et resultat med langt kortere levetid
enn det som bør forventes.
I hovedsak to plastprodukter:
Epoxy er en flytende plastmasse/kunstharpiks,
der molekylene vil polymerisere når den utsettes
for varme. Ved å tilsette såkalt herder akselereres
denne prosessen ytterligere.
Disse stoffene vil også kunne danne forbindelser
til underlaget, slik at massen blir sittende fast
og fungerer som lim.
24.
Belegg av
glassfiberarmert polyster
Epoxyforing
Fordel: Et selvherdende produkt som trives best i stabil temperatur, uten sollys.
Ved riktig materialbruk er produktet fleksibelt og tåler godt rystelser og vibrasjoner.
Ulempe: Tyntflytende og derfor enda mer utfordrende å spraye. Store variasjo
ner i utførelse, og stort produktspekter av epoxy med ulike egenskaper. Vanskelig å kontrollere.
Polyester er en type av polymer, som finnes både som hardplast og termoplast. Polyester benyttes som harts, sammen med armeringsmateriale som karbonfiber, aramideller glassfiber i plastkompositter. Vanlig i produksjon av båter, bilkarosseri og flydeler.
Fordel: Først og fremst er polyester et veldig slitesterkt materiale.
Ulempe: Det er mindre fleksibelt (glassarmert), og krever at senere arbeider med rørene utføres av en som kjenner til
produktets egenskaper.
Ovennevnte informasjon tar kun i begrenset grad for seg ulikhetene innenfor hvert av
områdene.
Det er vanskelig for bestiller å skille produktene fra hverandre. Derfor er det viktig å
be entreprenøren om en god produktdokumentasjon, og referanser som dokumenterer kompetanse, erfaring og omdømme.
Det er viktig å skaffe til veie all den informasjon som øker tryggheten for riktig valg.
Videre er det viktig å kontrollere at produktene er teknisk godkjente fra en autorisasjons-myndighet, tilsvarende TG fra SINTEF Byggforsk Certification, som omhandler
godkjenning av hele systemet, og hva dette tåler. Testing som kun omfatter fragmenter av produktene er ikke tilfredsstillende.
Et godt tips er å kontakte eller benytte uavhengige bestillere, som har erfaring med
denne bransjen.
Til slutt er det viktig å vite at det ikke finnes noe enkeltstående produkt, som alltid er
beste løsning i alle rør. Til det er det for store forskjeller på gamle rørnett, på egenskaper, mekanikk og produkter.
Som bestiller har man naturligvis fokus på pris. Da er det viktig å undersøke, om en
og samme leverandør, kan levere tilbud på flere prisnivåer, avhengig av system og
metode som blir valgt.
25
VII – Ordliste
ABS rør – ABS plast brukes ikke lenger til rør, grunnet at materialet er
følsomt for UV lys, eldes raskt og blir sprøtt.
Anboring – Når det gjelder avløp, kan det for eksempel være påkobling
av avløp fra badekar og vask inn på sluk. Ordet er imidlertid oftest
brukt på vannlendinger. Eksempelvis om punktet der den private vannledningen er koblet på offentlig vannledning.
Avløpsrør – Er rør som transporterer skyllevann fra kjøkken, sluk og
WC.
Bend – Retningsendring på et rør.
Betongrør – Rør produsert av betong og installert på tradisjonell måte.
Det brukes i liten grad, og nesten kun på offentlige rør.
Bunnledning – Samlerør under gulv i kjeller/bygning.
Epoxy – En type plast/en kunstharpiks, hvor herding akselererer ved
oppvarming og/eller lys.
Epoxybelegg – Rør sprayes innvendig med epoxybelegg.
Fleksibel foring – Se foring.
Foring – Også kalt ”strømpe”. Den monteres inni røret ved hjelp av trykkluft. Herding akselereres ved ulik form for oppvarming.
Fresing – Åpning av grenrør/påkoblinger/avgreninger, med innvendig
robot, etter at det er montert foring.
Glasserte rør – Rør produsert av leire som er overflatebehandlet. Brukes ikke lenger.
26.
Grenforsterkning – Er et spesialprodukt for å forsterke overgangen/påkoblingen mellom to rør. Som oftest blir epoxymettet foring benyttet.
Grenpåkobling er punktet hvor et rør kobles på et annet rør.
Grenrør – Et eget rør som er koblet på et annet rør. Et rør kan ha
mange grenrør/avgreninger. Spesielt gjelder dette for vertikale stammer, som har mange grenrør inn til kjøkken, WC og sluk.
Hatt – Se grenforsterkning.
Kjerneboring – Utstyr for boring gjennom betongdekke og etasjeskiller
Kortrør – Normalt et PE rør, som presses inn i gammelt rør.
Ledning – Her å forstå som rør.
MA rør – Støpejernsrør som er overflatebehandlet med epoxy innvendig, og rustbehandlet utvendig.
Opplegg – se stamme.
Overvannsrør – Er rør som fjerner regnvann for å unngå unødig oversvømmelse. Dette vannet går i egne rør som ikke krever rensing.
Pigging/meisling – Fjerne betong i gulv og/eller vegger. Når en bruker
uttrykket ”pigge et gulv” så er dette å fjerne/meisle seg ned, for å frigjøre rør til WC og sluk på et baderom. Eller å skape tilkomst til bunnledning i en kjeller.
Polyester belegg – Består av polyester og normalt glassfiber. Materialet
brukes i produksjon av båter, rør, karosserideler, flydeler og lignende.
PP rør – Plastrør av Polypropylen.
27.
PVC rør – PVC plast er stivet og lett å farge. PVC brukes til takrenner,
hageslanger og til isolasjon i elektriske ledninger. Regntøy lages ofte av
PVC.
Påkobling – se grenrør.
Relining – Et annet ord for rørfornying. Engelsk, men også brukt i ”ikke
engelsktalende” land.
Rensing av rør – Meget nøye rensing av rør, der all forstenet masse, rust, eller innvokste røtter fjernes. Dette gjøres normalt med
høytrykkspyling og/eller mekanisk.
Ringstivhet – Er en betegnelse på det utvendige trykket et rør tåler.
Rubbing – Matte ned rørets innside for å sikre at all innvendig masse
blir fjernet, og for å skape bedre feste før påføring av belegg
Rørbytte - Tradisjonelt skifte av rør. Fjerne et gammelt rør og erstatte
med et nytt.
Rørinspeksjon - Kontrollfilming av rør innvendig med kamera. Også kalt
TV-inspeksjon.
Selvfallsledning – Rør hvor innhold (oftest avløp og regnvann) renner
uten hjelp. Røret må ha fall.
Sluk – Oppsamlingskum/sluk for overflatevann/spillvann på tak, bad,
vaskekjeller og lignende.
Slukrehabilitering – kan deles i to typer:
1. Kun behandling av eksisterende sluk med påstøp etter at det er renset.
2. Ny sluktopp og klemring, gjerne med membran.
28.
Soil – Rør av støpejern.
Spillvannsrør – Se avløpsrør.
Spyling – Åpning av tette rør og rengjøring av rør.
Stakeluke – Inspeksjonsluke i rør. For innvendig tilkomst til røret.
Staking – Se spyling.
Stamme – Vertikalt rør fra tak til kjeller. Rørleggere kaller gjerne dette
røret for opplegg.
Stikkledning – Røret fra innvendig stakeluke eller bunnledning, ut til
utvendig kum, eller til kommunalt rør eller kum.
Strømpe – se foring.
Trykkrør/ledning – Rør hvor innhold (oftest vann) ved hjelp av trykk,
transporterer vannet fra vannreservoar, gjennom offentlig vannledning,
under bakken, og opp gjennom huset.
TV inspeksjon – se rørinspeksjon. Våtrom – samlebetegnelse for rom som har innkomne vann og/eller
utgående avløp. Vanligvis bad, WC, vaskerom og lignende.
29.
VIII – Nyttige linker
SSTT - http://www.sstt.no/Forside Skandinavian Society for Trenchless
Technology. Dette er en organisasjon bestående av de største innkjøpere, produsenter og leverandører i det Skandinaviske markedet. De
største og mest seriøse aktørene på markedet er aktivt deltagende i
denne organisasjonen.
Rørinspeksjon Norge - http://www.rin-norge.no/ er en uavhengig
interesseorganisasjon bestående av bestillere og leverandører for rørinspeksjon i Norge. De sertifiserer og setter standard for krav til rørinspeksjon.
SINTEF – http://www.sintef.no er Skandinavias største uavhengige
forsknings og testlaboratorium. http://www.sintefcertification.no/
Drilldown.aspx?sectionId=11&portalMenuId=69&nodeId=2206&lev
el=2&isLast=True her finner du dem som har fått godkjent hele eller
deler av sine metoder for innvendig rørfornying.
Huseiernes Landsforbund - http://www.huseierne.no/ er en interesseorganisasjon som ivaretar huseiernes interesser, og gir en rekke medlemsfordeler.
Norsk Vann (www.norvar.no) er et forum for samarbeid, kommunikasjon og formidling i VA-sektoren. Inneholder informasjon om vann
og avløp, interessearbeid, arrangementer, rapporter, jus-databaser, en
rekke fagdatabaser, egne faggruppesider og mye mer.
NBBL - http://www.nbbl.no/ Norske Boligbyggelag er øverste organ for
boligbyggelagene i Norge, med forvaltning av mer enn 400.000 boliger. I tillegg finnes det en rekke lokale boligbyggelag.
30.
Sveriges TV-Inspetionsföretag (www.stvf.se) er en egen seksjon innen
SSTT for Sverige (www.stvf.se)
Svenskt Vatten (www.svensktvatten.se) Svenskt Vatten företräder
VA-verken och VA-bolagen i Sverige. Medlemmarna i Svenskt Vatten levererar dricksvatten och tar emot avloppsvatten från mer än 8 miljoner människor.
1950
1970
1990
2010
Våre egne sider:
www.olimb.no, www.rorfornying.no, www.olinersystem.se
www.olinersystem.com
31.
Rørfornying er i dag et reellt alternativ til rørbytte. Det har imidlertid vært vanskelig for
bestillere å vite hva rørfornying er og hva det medfører når det gjelder holdbarhet,
garantier, kostnader og ubehag for beboere. Som bestiller er det vanskelig å vite
hvordan man retter relevante spørsmål og krav til leverandører av disse tjenestene.
Målsettingen med denne boken er gi deg som bestiller et bedre grunnlag for å vurdere
de ulike metoder, produkter og løsninger som finnes for rørfornying.
Olimb, som er utgiver av boken, ser den som et ytterligere steg i arbeidet med å
kvalitetssikre og standardisere denne bransjen. Vi var bland annet först med
Teknisk Godkjenning (TG 20045) fra SINTEF.
Det finnes ikke noen snarvei eller tryllemiddel som fikser alle rør. Rørfornying krever
erfaring og kompetanse sammen med et utvalg av gode metoder og produkter med
unike egenskaper for de enkelte utfordringer som finnes i ett hvert rørsystem.
Olimb
Sarpsborgveien 115, 1640 Råde Tlf: 69 28 17 00, post@olimb.no www.olimb.no