Qvales Ensemble Bohem Ikkje sku meg ned 02 Trøstesang for ensomme sjeler 03 Sang til autoriteten 04 Bohem 05 Ta masken på 06 Kveldens siste 07 Sprudledamer 08 Barbeint på brostein 09 Retzina og vann 10 Eg var ein vandrar, eg 01 www.qvales.no www.kkv.no facebook.com/qvales all rights reserved. unauthorized copying, reproduction, lending, public performance and broadcasting prohibited. fxcd 375, n©b/Biem. ℗ & © kirkelig kulturverksted 2011. Spillemenn i qvales ensemble: Frode Qvale - Sang, trompet og klokkespill Magne Thormodsæter - Kontrabass Ole Marius Sandberg - Kontrabass på låt 9 og 10 Erik Halvorsen - Piano, Fender Rhodes piano og trekkspill Stein Inge Brækhus – Trommer og perc. Thomas T. Dahl – Gitarer + bass på låt 8 Kato Ådland – Gitar + lydcollage Øystein Fosshagen - Mandolin og fele Jens Christian Blom - Fele og kor Tollak Ollestad - Munnspill Vidar Kenneth Johansen – Klarinett Stig Valnumsen - Div. gitarer, banjo, mandolin og litt piano Koring - Jan Ingvar Toft og Tone Linn Mjånes Strykere - Bergmund Skarslien og Øystein Fosshagen fiolin, Ilze Klava bratsj, Siri Hilmen og Johan Sebastian Blum cello. Strykearrangement - Helge Lilletvedt låt nr. 5 Thomas T. Dahl låt nr. 8 og Jens Blom låt nr. 10 Stein Inge Brækhus spiller MAPEX trommer og Zildjian cymbaler. Takk til MAPEX, Zildjian og EM Nordic AS. Christine Sandtorv deltar på platen med tillatelse fra Ephemera Records og Ifemmera Records Produsert av Frode Qvale Innspillingen er mikset av Geir Luedy i Lydriket, Bergen og Alex Wharton, Abbey Road Studios, London sommeren 2011, unntatt låt nr. 5 som er mikset av Stein Inge Brækhus i Breakhouse studio Mastring: Bjørn Engelmann, Cutting Room, Stockholm Grafisk design: Mats Andersen, planetearth.no Foto: Øystein Fyxe Innspillingen er utgitt med støtte fra Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Management: Indianer, atle@indianer.nu / glenn@indianer.nu Ikkje sku meg ner Det e`kje så farligt om du ler av meg, når eg ikkje får nåke te. Det e`kje så farligt om du blir sinte på meg, Hvis eg ikkje greie å fylla med. Det e`kje så farlig om du tar lekene mine Og gjerna ødelegge di Det e`kje så farlig om du trør på skonå mine Og skitne te bokså mi Men aldri sku meg ner, nei aldri sku meg ner, aldri sku meg ner! Ikkje sku meg, ikkje sku meg ner! Det e`kje så farlig om du om du skjelle meg ut Og seie ka eg ikkje har Det e`kje så farlig om du stenge veien Og ikkje gjer meg et svar. Det e`kje så farlig om du ikkje hørre på meg, Og om du springe forbi. Det e`kje så farlig om du tøffe deg Og tror at gatå e di Tekst: Gunnar Roalkvam / Mel. Frode Qvale Trøstesang for ensomme sjeler Eg va så aleina, Ingen va med meg. Då tok eg meg samen Og satte opp et nek Sang te autoriteten (Et karnevalsdikt) Så kom der ein fuggel Og ein heile flokk Tenk at eg fekk selskap Nå har eg venner nok. Nå e me komt te dagen kor drømmen e hovedsaken, nå vrikke me kraftig på baken og svaie grasiøst med magen. Har du nek, blir livet ein lek, har du nek, blir livet ein lek, då får du venner, då komme de te deg. Blås – te himmelen stige, Trom – te asfalten skrike, Syng – te de fattige blir rike, Dans – te di slutte å krige. Å, e du aleina, Ingen e med deg. Nå vett du ka du ska, Gå og kjøp deg et nek. Nå glømme me autoriteten og fasadeanstendigheten nå gripe me spontaniteten og leve ut elendigheten. Så komme der fuglar, Se, ein heile flokk. Tenk at du får selskap, Då får du venner nok. Tekst: Gunnar Roalkvam / Mel. Frode Qvale Tekst: Gunnar Roalkvam Mel. Frode Qvale/Stig Valnumsen Bohem Eg e en bohem i mitt innerste hjerte. Eg skrive om urett. Eg nyter min smerte. Eg lengte te storbyens hamrande larm. Eg drikke min kaffe kokande varm. Eg e en bohem i min innerste tanke eg deler mitt brød kjenne hjerte mitt banke. Eg leser om frihet og filosofi eg planlegge nøye ka eg vil si. Eg e en bohem i mine innerste drømmer. Der sitte eg ofte lar tankene svømme og drømmer at verden skal bli som eg vil og vente og tar meg et rødvinsglass til. Tekst: Birthe kadis / Mel. Frode Qvale Sprudledamer Ta masken på (Et nytt karnevalsdikt) Ta masken på så kan me le så kan me se kem du egentligt e! Ja, kle deg ut, og sving deg med, me får det te når me lar det skje! Me har lite sol og ingen vulkan og aldri har ei gran frambrakt ein banan. Men me har lyst og stort behov og varme tro på at alt kan gro. Alt så krype og går med mage og hår med teder og lår kom – det e vår! Tekst: Gunnar Roalkvam Mel. Frode Qvale Kveldens siste Mel. Frode Qvale Sprudledamer Sitte aldri stille, de springe opp og ner og e gode og vidle. Sprudledamer blir aldri sløve, de holde koken sjøl når de sprudle øve Sprudledamer har mange planer sprudledamer sprenge alle ramer. Sprudledamer e alltid bra. Sprudledamer, det vil me ha! Tekst: Gunnar Roalkvam Mel. Frode Qvale Barbeint på brostein Barbeint på brostein i sommerregn Det kitle under ternå Et lite smil Og ei hånd i din Og det e grønt løv på trernå. Eit glimt av solå eit gyllent gys Snike seg gjennom kroppen Og kaffe på termos Og kinn imot kinn Me drikke av samme koppen. Barbeint på brostein i sommerregn rusle med hånden i din Barbeint på brostein i sommerregn kan ikkje tro du e min Salt hud på leppå Varm pust mot min Blomster i vinduskarmen Eg kysser ditt hår For å være din Og du stryke meg mjukt på armen. Barbeint på brostein i sommervind Snike seg gjennom kroppen Glede på termos Og kinn mot kinn Me drikke av samme koppen. Tekst: Birthe kadis Mel. Frode Qvale Retzina og vann På en liten taverna i Grekenland Sitter Livet og drikker Retzina og vann Mange haster forbi ”hakkje ti’, vikkje se” Men fra tid til annen Setter nåken seg ne’ Eg kjenner solen varme i pannen. Eg kjenner solen varme i pannen. På en sanddyne i Sahara et ste’ E det dekket et bord, plass te to, kanskje tre Der står vin og brød Og venter på deg Hvis du setter deg ned, Skal du få litt av meg Eg kjenner solen varme i pannen. Eg kjenner solen varme i pannen. På en sommerdag i en blågrønn fjord Seiler båten min, uten lyd – uten ord Hvis du vil bli med, Kan eg dra dit du vil Kjenne salt og sjø Kjenne at vi e til Me kjenne solen varme i pannen. Me kjenner solen varme i pannen. Tekst: Birthe kadis Mel. Frode Qvale Eg var ein vandrar, eg Eg var ein vandrar, eg. Gjekk i sol , gjekk i regn. Eg rasta av og te med ei elv, på ei eng. Eg var fri og kvært et åndedrag, var ennå friskt og himlen var vid. Då blei eg voksen og eg forstod. Me har altfor litå tid. Eg streifa rundt omkring på ei jord uten hjem, og stadigt røffare, kem e god sei meg kem? Eg e redd, men vil bli tøffare Ingen ska igjen få bløffa meg. Knapt nok forbløffande gammalt nytt. Ja, som barn blei me jo snytt. Eg blei ein sangar, eg. Som vil ha igjen vår jord. Vil vær ein sangar, eg. Som kan stå for sitt ord. Eg vil ikkje bli i mangel på sorg og avsky av ein bitter strid. Vil kunna synga at ”Eg elske deg” mens der ennå finnes tid. Tekst. Beppe Wolgers / Mel. Gøran Fristorp (Gjendiktning til haugeundsdialekt: Tore Jamne) En ekstra takk til: Gøran Fristorp, vår amerikanske gjesteartist Tollak Ollestad med sitt magiske munnspill, Tore Jamne, Eirik (Pytten) Hundvin, Sveinung Røed Medbøen, Lars Gunnar Perrsson, Leif Atle Dahle, Finn Kolberg, Lisbeth O. Sandvik, Vidar Johannessen, Christine ‘Ephemera’ Sandtorv som deltar på platå med sin nydelige stemme, takk spesielt til Stein Inge Brækhus for lån av Breakhouse studio, god kaffe, spilling og mange flotte samtaler og takk til resten av musikantene og koristene i ensemblet, takk til Geir Luedy for flott miks og for at du ble med en tur til London, Alex Wharton i Abbey Road Studios, takk til Gunnar Roalkvam og Birthe Kadis for flotte tekster, takk til danserne Gitte Elise Jørgensen og Hege Holte Østby som opptrer i Youtube-filmen ‘Mor og datter danser,’ takk til min svigerfar Nils Georg Brekke og ikke minst: takk til Aksel og min kjære Liv Gunnhild og resten av familien min som har gitt meg tid til å realisere nok en innspilling.