1. No category

Hvordan relasjoner kan endre
utvikling
Stjørdal, 20. oktober 2013
Øyvind Kvello, RBUP Øst og Sør
Introduksjon
• De vansker som er skapt i relasjoner, heles
ofte best i relasjoner
• Det er sjelden enkeltepisoder som former
mennesker, men mønster av samspill
• Hjernen er erfaringsavhengig – forklarer
hvordan den er formet og hvordan den endres
Flere årsaker til at barn bor hos
fosterforeldre, to av de viktigste:
• Å sikre en bedre/riktigere stimulering og
derved utvikling/prognose
• Å beskytte mot overgrep som man ikke får
slutt på
Biososiale atferdsskift
• 2–3-månedersalder:
– Imitasjon
– Blikk-kontakt (primær intersubjektivitet)
– Utviklingsprogrammering (synapsevekst i kortex)
– Myelinisering av nervebaner
(… forts.)
• 7–9-månedersalder:
• Tilknytning – grunnleggende tillit versus mistillit til andre
– Bonding – det sterke, følelsesfulle båndet til barnet
– Tilknytning – det sterke følelsesfulle båndet til omsorgspersonene
» Signaler som er vanskelig å tolke (påbegynt, men avbryter
unngår; noe underlig eller bisarr; forvirret; omskiftelig)
• Felles fokus (sekundær intersubjektivitet)
–
–
–
•
•
•
•
Psykiske lidelser
Språkutvikling
Lekekompetanse
Krabbing (leder til mer utforsking)
Lære seg å hemme impulser (inhibirisk kontroll )
Sterk utviklingstakt av hjernen (prefrontal kortex)
Fremmedfrykt
(… forts.)
• 18–20-månedersalder:
• Emosjons-/selvregulering (styring av seg selv)
– Ytreregulering
– Samregulering
– Selvregulering
» Overregulert
» Normalregulert
» Underregulert
(… forts.)
• Mentalisering/Theory of Mind (tertiær
intersubjektivitet
– Å se andre med et «innenfra»-blikk
» Empati, sympati, sensitivitet
– Oppmerksomhet rettet mot eget indre
» Oppmerksomt nærvær, mindfullness
» Selvbilde, identitet, intimitet, affektbevissthet
– Å se seg selv med et «utenfra»-blikk
» Sosial kompetanse
(… forts.)
• Antipatier, stereotypier, defineringer, projiseringer,
fordommer, hyppig bruk av floskler og
allmenngyldige fraser/utsagn, benektelse,
forskjønnelse og idyllisering
• Symbolrepresentasjoner, språk og symbollek
Om å bety noe, om å gjøre en forskjell
• Om å lage nytt «veinett» i hjernene for å sikre
mer hensiktsmessig fungering – med
fosterforeldre som «sporvekslere» og
retningsgivere
Primær- og sekundærprosess
• Det er to grunnleggende prosesser i
menneskers personlighet: Primær- og
sekundærprosess
(… forts.)
• Primærprosesser handler om fantasi og
drømmer, og nært til dette ligger
ønsketenkning. Tidsdimensjonen er uklar og
det er nåtid som er fokus og derved også
trangen til umiddelbar behovstilfredsstillelse,
det vil si at lystprinsippet dominerer. Vanlig
logikk eksisterer ikke eller er dårlig utbygd
(… forts.)
• Følelsene i primærprosessene er altså sterke,
råe, usminkede og omskiftelige. Er man sint,
avreagerer man på den nærmeste uten å
tenke særlig i form av berettigelse. Det
viktigste er å få utløp for frustrasjonen, ikke
hvordan, hvor eller overfor hvem den tas ut
(… forts.)
• Det er lett å blande faktorer med hverandre, så
der emosjoner oppstår, der ligger skylden.
Derved legges skylden ofte på utenforliggende
forhold, det er rett og slett andre som får en til å
handle, til å reagere, osv. I primærprosess er det
få nyanser, så det blir ofte et enten–eller(sort–
hvitt). Man godtar derfor sjelden skyldfordeling
og tar bare unntaksvis ansvar for det gale som
skjer (eksternalisering). Derfor sitter det langt
inne å beklage eller be om unnskyldning. Man
benekter lett for å komme seg unna skyld og
straff – blånekting er en hyppig brukt strategi
(… forts.)
• Sekundærprosess kjennetegnes av at realitetsframfor lystprinsippet dominerer og at logisk
resonnering benyttes. Tidsdimensjon er
utviklet og man har både for-, nå- og framtid.
Det gjør det mulig å planlegge og å gjøre
realistiske tidsvurderinger slik at man kan
utsette behovs-tilfredsstillelser
(… forts.)
• I primærprosess ligger lekenhet, humor,
kreativitet osv., fordi man frir seg fra
konvensjoner og det vedtatte, det forutsigbare
og kjedelige, og heller gir seg hen eller
forholder seg til det som bygger på
overraskelser og logiske brister, osv.
Opplevelse av kunst ligger til dette
(… forts.)
• Når den voksne har kontroll over når hun eller
han skal la seg henfalle til primærprosesser, er
det et tegn på å være en sunn person. Anna
Freud – Sigmund Freuds datter – kalte dette
regresjon i egos tjeneste, altså at det tjente
personen.
• Om man i liten grad lar primærprosess slippe
til, vil den voksne virke stiv, overkontrollert,
tørr, fantasiløs, tvangspreget osv.
(… forts.)
• Primitive/umodne forsvarsmekanismer
– Benektelse: Nekter å erkjenne visse ubehagelige
aspekter ved den ytre virkeligheten
– Devaluering: Tilskrive seg selv eller andre
overdrevent negative karakteristika
• Lært hjelpeløshet, selvutslettende
(… forts.)
– Dissosiasjon: Sammenbrudd i bevisstheten,
hukommelsen, opplevelsen av selvet eller
omgivelser, eller sensorisk/motorisk atferd.
Dissosiasjon er det motsatte av assosiasjon.
Sistnevnte er å knytte sammen, mens dissosiasjon
handler om å fragmentere ved å spalte opp
bevisstheten…….
(… forts.)
• Dissosiasjon som fenomen kan graderes langs et
kontinuum fra dagdrømme til en vedvarende
oppsplitting av personens opplevelse av
bevissthet, identitet og hukommelse. I klinisk
litteratur er dissosiasjon og dissosiative lidelser
alvorlige symptomer og ikke isolert til litt mental
fraværenhet
(… forts.)
– Hjelpeavvisende klaging (hypokondri): Klager eller
fremmer gjentatte krav om hjelp som maskerer
skjult fiendtlighet eller bebreidelser rettet mot
andre. Kommer til uttrykk ved avvisning av
forslag, råd eller hjelp som andre tilbyr. Klagene
eller kravene kan omfatte somatiske eller psykiske
symptomer eller livsproblemer
– Idealisering: Tillegger seg selv eller andre
overdrevent positive egenskaper
(… forts.)
– Omnipotens: Føler eller handler som om det har
spesielle evner eller ferdigheter og er suverent
sammenlignet med andre
– Projisering: Feilaktig å tilskrive andre ens egne,
uakseptable følelser, impulser eller tanker
(… forts.)
– Passiv aggresjon: En indirekte og lite selvsikker
måte å uttrykke aggressivitet mot andre. Bak en
tilsynelatende føyelig fasade skjules motstand,
bitterhet eller fiendtlighet. Kommer ofte som
reaksjon på krav overfor personen om
selvstendighet i handling og ytelse, ved mangel på
dekning av avhengighetsbehov
(… forts.)
– Splitting: Skiller motsatte følelsestilstander fra
hverandre. Derved får man ikke integrert positive
og negative egenskaper ved seg selv eller andre til
en helhet. Personen makter ikke å oppleve
motstridende følelser parallelt. Oppfatninger av
seg selv og andre veksler mellom ytterligheter
(poler), eksempelvis bare god eller bare ond, bare
mektig eller bare svak
(… forts.)
– Eksternalisering: I urimelig grad legge ansvar/skyld
over på forhold utenfor seg selv – ofte brukt i
negativ betydning
– Schizoid/autistisk fantasi: Overdrevent
dagdrømmeri som en erstatning for menneskelige
relasjoner, mer effektiv handling eller
problemløsning
(… forts.)
• Utagering: Handler framfor ettertanke eller å
kjenne på følelser. Impulser omsettes derved
direkte i handling uten å kjenne på den affekten
som ligger til grunn. Med andre ord så gir man
etter for impulser for å unngå spenninger knyttet
til utsettelse
(… forts.)
• Sekundære/modne forsvarsmekanismer:
– (Affekt)isolering: Skiller ideene fra de følelsene
som opprinnelig var forbundet med dem. Individet
mister kontakten med følelsene knyttet til en
bestemt idé, men er oppmerksom på de kognitive
aspektene
(… forts.)
– Altruisme: Ofrer seg for å dekke andres behov. I
motsetning til den selvoppofrelsen som
kjennetegner reaksjonsdannelse, får individet
tilfredsstillelse enten indirekte eller via andres
reaksjoner
– Antisipering: Følelsesmessig forberedelse på å
møte framtidige ubehagelige og stressende
hendelser ved å framkalle følelsen på forhånd,
foregripe konsekvensene av mulige framtidige
hendelser, og tenke over realistiske alternativer
for å håndtere situasjonen
(… forts.)
– Forskyvning: Forskyver en følelse eller reaksjon på
en person til en mindre truende annen
– Fortrenging: Skyver forstyrrende ønsker, tanker
eller opplevelser bort fra bevisstheten. Den
følelsesmessige komponenten kan være bevisst,
men atskilt fra de tilhørende ideene
– Forventning: Oppleve følelsesmessige reaksjoner
forut for, eller forvente konsekvensene av mulige
framtidige hendelser. Personen overveier
realistiske, alternative reaksjoner eller løsninger
(… forts.)
– Humor: Vektlegging av de komiske eller ironiske
sidene av konflikten eller påkjenningen
– Kompensering: Svakheter eller vansker man har
håndteres ved at man utvikler andre sider ved seg
selv slik at de kompenserer for vansken, altså en
mestringsstrategi
– Intellektualisering: Overdreven bruk av abstrakt
tenkning eller ved å gjøre generaliseringer i et
forsøk på å kontrollere eller redusere ubehagelige
følelser
(… forts.)
– Rasjonalisering: Skjuler de egentlige motivene for sine
egne tanker, handlinger eller følelser, eller ved å
utvikle beroligende eller selvrettferdige forklaringer
som er uriktige
– Reaksjonsdannelse: Erstatter egne uakseptable tanker
og følelser med atferd, tanker eller følelser som er
stikk motsatt, samtidig blir tanker og følelser fortrengt
– Sublimering: Kanalisering av potensielt
uhensiktsmessige følelser eller impulser til sosialt
akseptabel atferd, eksempelvis aggresjon inn i fysisk
aktivitet, ta utdanning og lignende
(… forts.)
– Selvhevdelse: Å gi direkte uttrykk for sine følelser
og tanker på måter som ikke er tvangspreget eller
manipulerende
– Selvobservasjon: Reflekterer over sine egne
tanker, følelser, motivering og atferd for så å
reagere på en hensiktsmessig måte
– Tilknytning: Vender seg til andre for å få hjelp eller
støtte. Dette innebærer å dele problemene med
andre, men innebærer ikke å forsøke å gjøre andre
ansvarlige for dem
(… forts.)
– Undertrykkelse: Bevisst eller pre-bevisst tendens
til å unngå å tenke på ubehagelige, forstyrrende
problemer, ønsker, følelser og opplevelser
(… forts.)
• Høyt tilpasningsnivå
–
–
–
–
–
–
–
Altruisme
Forventning
Humor
Selvhevdelse
Selvobservasjon
Sublimering
Undertrykkelse
(… forts.)
• Psykisk hemningsnivå
–
–
–
–
–
–
(Affekt)isolering
Dissosiasjon
Forskyvning
Fortrenging
Intellektualisering
Reaksjonsdannelse
(… forts.)
• Mildt billedforvrengende
– Devaluering
– Idealisering
– Omnipotens
(… forts.)
• Benektingsnivå
– Benektelse
– Projisering
– Rasjonalisering
• Alvorlig billedfordreiende
– Schizoid/autistisk fantasi
– Projektiv identifikasjon
– Splitting
(… forts.)
• Ageringsnivå
–
–
–
–
Apatisk tilbaketrekking
Hjelpeavvisende klager
Passiv aggresjon
Utagering
Ungdomstid
• Betydelig utvikling av hjernen
• Ref.: Sowell et al., 2002
– Mentalisering
– Å planlegge for å nå mål, styring av seg selv i f t
strategier (eksekutive funksjoner)
• Ref.: Mundy & Acra, 2006; Mundy & Sigman, 2006;
Todd & Lewis, 2008; Vaughan et al., 2007
(… forts.)
– Å forstå/fortolke hva som skjer omkring en
(sentral koherens)
• En forutsetning for at personer kan ha realistiske
fortellinger av hva det har erfart, hvordan deler kan
henge sammen og utgjøre en helhet, eller helhet kan
deles inn i sekvenser
• Betydelig kvalitativ endring i aldersspennet 7–14 år
(… forts.)
• Vansker med dette (sentral koherens) gis utslag i form
av at forståelser av hendelser blir fragmentert,
tendenser mot å fokusere på detaljer og derevd tape av
syne helheter eller se konturene av helhet men ikke
oppfatte detaljenes funksjon – felles fo begge er
forringet mening
(… forts.)
– Selvregulering
• Ref.: Dahl & Hariri, 2005; Parke, 2004; Neppl et al.,
2009; Shaffer et al., 2009
– Løsrivelse/selvstendighet
(… forts.)
– Selvbilde
• Bekreftelser og mestringserfaringer
–
–
–
–
–
Polarisert
Svingende
Grandiost
Selvakseptbehovet
Selvkonsistensmotivet
» I f t de to sistnevnte: når de to dominante behovene står i
konflikt med hverandre (kognitiv dissonans)
• Selvhemming
• Selvdestruktivitet
– Identitet
– Intimitet
– Prestasjoner/produktivitet
Primærvansker
Sekundærvansker
Omsorgspersonene, f.
eks.:
Medfødte vansker hos barn, Hovedgrupper av
f. eks.:
vansker hos barn, f.
eks.:
- Belastet sosial arv
(stigmatisering, utenfor
ordinært samfunnsliv,
armod/generell
ressursfattigdom/
kumulativ (oppsamlet)
risiko)
- Sterk traumatisering
- Biologisk/genetisk
betingede vansker (f.eks.
lavt evnenivå,
autismespektrumlidelser)
- Rusmiddelmisbruk
- Moderate eller alvorlige
psykiske lidelser
Tertiærvansker
- Alvorlige, langvarige
somatiske sykdommer
- Betydelige fysiske
funksjonshemninger
- Psykiske
funksjonshemninger
- Ekstreme uttrykk av
reservert eller vanskelig
temperament
- Utviklingsforsinkelser grunnet
understimulering
- Re-traumatisering
- Utrygg tilknytning
- Atferdsvansker
- Angstlidelser
- Depresjoner
Omsorgsperson:
- Omsorgssvikt
- Mishandling
- Seksuelle
overgrep/utnyttelse
- Vold
- Høyt konfliktnivå
- Disharmonisk familie
- Dysfunksjonell familie
Ref.: Kvello 2013
Kvartærvansker
Konkrete uttrykk av
hovedgrupper av vansker
hos barn, f. eks.:
- Sosial utstøting/isolasjon
- Medlem i avvikergrupper
- Svak lekekompetanse
- Parentifisering
- Skolefaglig underytelse
- Skoleskulk («dropout»)
- Skolevegring/skoleangst
- Rusmiddelmisbruk
- Selvskading
- Kriminalitet
- Rømninger
- Vagabondering
- Promiskuøs livsstil
- Somatisering (ikkeondartede smerter)
Grunnmuren
•
•
•
•
Selvbilde
Tilknytning
Selvregulering
Mentalisering (sekundærprosess)