A2 Trine Anstorp
Dissosiasjon og avspaltning som kjerneelementer i traumedrevne lidelser Oslo, 18. februar 2016 Trine Anstorp, psykologspesialist og spesialrådgiver RVTS Øst trine.anstorp@rvtsost.no (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Øst) Hva er et traume? • Ikke hendelsen i seg selv som er traumet. Traumet er/skaden skjer ved at hendelsen ikke blir integrert i bevisstheten som ”noe som skjedde meg – og som har preget meg, noe som gjorde meg vondt”. • Vonde, smertefulle hendelser vil alltid innebære påkjenninger for P i ulik grad, men helt sentralt er om P i ettertid husker/erkjenner/har tatt inn det som skjedde (fysisk, mentalt, følelsesmessig) eller ikke. • Store påkjenninger som skjer men ikke blir sett, adressert, trøstet, stoppet av viktige andre, - vil P oppleve som selvforskyldt og utålelige og koble vekk. - Uintegrerte hendelser og følelser knyttet til disse er selve motoren i traumelidelsen. Fanget i beredskapsmodus • Traumer skader på en helt bestemt måte, fordi de utløser en sterk overlevelsesreaksjon i nervesystemet vårt, nærmere bestemt i stress – respons systemet (Dag Nordanger, 2012) • «Jeg er redd, men vet ikke hvorfor» oppleves som en frykt uten løsning Hva er dissosiasjon? • 120 forskjellige måter å bruke dissosiasjonsbegrepet på – rydd i begrepsbruken! • DSM-IV: «Et sammenbrudd i den vanligvis integrerte funksjonen av bevissthet, hukommelse, identitet og persepsjon av omgivelsene». • ”Gjøre seg død” er en måte arten menneske har overlevd på. • Et uklart begrep – men kjernepunktet er en mer eller mindre omfattende form for oppsplittethet. 4 Grunnleggende forståelse av at effekten av overveldelse = frakobling, splitting: Intrusjon/ inntrengen Dagliglivsbevissthet Blokkerer/ Traumebevissthet nummer (forsvaret) Sentralt ved dissosiasjon/avspaltning • Det må ikke være kontakt mellom indre og ytre verden, for da blir dagliglivet oversvømt av den utålelige frykten uten løsning • Det er ikke bevisst utkobling – utkoblingen må skje automatisk • Målet er et reflekterende selv – dvs kunne snakke sant om det som er skjedd, gi historien verdighet, vise erfaringen respekt «OK, sånn var det» • Metoden er å utfordre unngåelsen gjennom ivaretakelse på én side og eksponering på den andre • Heling er ikke å uttrykke følelser – heling er integrering Felles kjerneelementer i 7 ulike evidensbaserte traumefokuserte metoder (European Journal of Psychotraumatology, August 2015) • • • • Psykoedukasjon (info – forstå seg selv bedre) Emosjonsregulering og ferdighetstrening Imaginær eksponering (se for seg det vanskelige) Kognitiv prosessering, restrukturering og meningsdannelse • Emosjoner som fokus for arbeidet (frykt; skam, skyld) • Minneprosessering (reorganiserer minnenes funksjon) Eksempler på dissosiative symptomer (Nijenhuis et al., i Anstorp, Benum og Jakobsen (2006), s.78) Negative dissosiative symptomer Psykoforme symptomer Somatoforme symptomer Fjernhet Hukommelsestap Nummenhet, lammelse, Følelsesløshet i deler av kroppen Amnesi Tanketyveri Positive dissosiative symptomer Gjenopplevelse Mareritt Høre stemmer Derealisasjon Smertetilstander, dissosiative kramper, rykninger/ufrivillige bevegelser Veksler mellom fravær og tilstedeværelse • Amnesi er kjernesymptomet i patologisk dissosiasjon • Selve vekslingen er essensen i PTSD og dissosiative lidelser – fra overveldelse/ overaktivering til unnvikelse/underaktivering, og tilbake igjen Hver bevissthetsdel har sin egen tilknytningstendens /-mønster • Et overordnet tilknytningsmønster – men kroppsholdning og uttrykksform endres når ulike deler fremtrer Flight Dagliglivsdel Freeze Jeg dør nå Fight Utfordringer i arbeid med dissosiative pasienter – få oversikt over fragmenteringen • Forstå logikken i symptomene • Kunne snakke direkte til pasienten: Spørre den det gjelder, forholde seg til det som formidles, samarbeide med den/det som kommer fram i samtalen – sammenføre det som er adskilt • Minne seg om at det kan være flere i personen som lytter, flere som trenger å forstå, flere som handler, flere som bestemmer • Være forberedt på uventede og av og til litt skremmende formidlingsformer T som helhetens forsvarer og megler mellom deler • • • • Kan du lytte til… Kan du legge merke til … Kan ‘den andre’ lene seg litt inntil deg Kan du, for en liten stund, registrere den følelsen du ikke orker • Kan du la din følelse bli kjent for resten (de andre i deg), en liten stund • Kan du som er… si noe til … Regulering gjennom fokus på kroppen • Hvorfor: Tilstedeværelse i øyeblikket er forutsetning for å kunne bygge ny mental kraft • Endring og ny læring kan bare skje i «her-ognå» • Kroppens signaler overbeviser om truende fare, men - kroppens signaler kan også gi beskjed «faren er over» «Reliving trauma is a substitution for integration!» - viktig å huske at • De ulike sidene/delene i personen kommuniserer dårlig / ikke med hverandre – gjensidig fobi • Men personlighetssystemet er ikke varig splittet • Ansvaret er alles (i personen). De ulike sidene i systemet må hjelpes til å finne mer ut av/lære hvordan konflikter bedre kan løses (enn ved splitting) • Det som er skadet kan heles igjen Traumebearbeiding innebærer at T • Arbeider med minnene steg for steg (dosering) • Registrerer somatiske reaksjoner og tegn som indikerer at aktiveringen er på vei opp eller ned • Stopper fortellingen og bearbeider de somatiske reaksjonene (regulerer aktivering og fullfører tidligere avbrutte handlinger) • Arbeider opp mot og på grensen til toleransevinduet og har fokus på både fysisk og emosjonell aktivering og NB unngår dissosiasjon • HUSK: Benytt systematisk de innlærte regulerende kroppslige ressurser som grunning, pust, fokusere,sanse, etc – dvs alt som fremmer tilstedeværelse her-og-nå. • Målet med bearbeidingen er å hjelpe P til å fullføre uavsluttede handlinger og unngå gjenopplevelser Gjennomgående sjekk • Er du (den voksne/P) fremdeles her? • Er du med meg (T)? • Hvordan legger du (P) merke til at ….? Etter prosesseringen: • Hvordan var det? • Hva kjennes annerledes nå – hvordan? • Noe du legger merke til som du vil ta med deg? • Hva skal du gjøre nå etterpå? Både hver for seg og sammen
© Copyright 2024