1. No category

Nr. 2 - MAI 2012
Årgang 15
L approsen
MedlemsbLAd for Den norske Rhododendronforening
L ederen har ordet
Kjære hagevenner!
April er her og vinteren må slippe taket, i alle
fall her vest. Mildværet vi hadde i mars gjorde
at det var noen som slo plenen allerede 20.
mars! Det var nesten så en ønsket at det skulle
bli litt kjøligere, og således bremse litt på våren.
Aldri har vel flere rhodoer stått i blomst i
slutten av mars. Rh. Piercei fikk blant annet
stått en god stund i full blomst før frost og snø
igjen sørget for at årstiden ble mer ”normal”.
Slik er det å være rhodoman, etter oppturer følger gjerne nedturer. I alle fall var det fantastisk
så lenge det varte. Nå er det bare å vente på
neste blomsterflor.
Ellers er det travle tider med diverse gjøremål
som jeg har planlagt frem til årsmøtet. Det er
gjerne slik at slike sammenkomster stimulerer
til ekstra innsats rundt om i hagen. Så får en se
hvor mye en rekker å gjennomføre. Tiden har
en tendens til å gå altfor hurtig. Den milde vinteren har i alle fall hjulpet godt til, med mye
godt arbeidsvær.
Søndag 11. mars hadde jeg gleden av å være
invitert til årsmøtet i Rhodo Øst på Rygge.
Dette kom i stand etter at styret hadde ytret
ønske om at undertegnede burde kunne besøke
de enkelte lokalavdelingene. Formålet er å
bedre samholdet og tilhørligheten innen
foreningen. Jeg hadde en fin tur østover, og
presenterte et foredrag med bilder fra egen
hage. Det var god oppslutning og inspirerte til
gjentagelse.
22. mars var jeg sammen med Jan Valle og Jan
Rune Hesjedal på pakkemøte her hos meg, i
anledning planteimporten 2012. Plantene kom
denne gangen til Bergen med båt fra
Aberdeen, befordret av Bring. Det er et paradoks at denne måten å frakte plantene på, tar
godt under halve tiden i forhold til fly, befordret av Posten. Reisen tok 8 dager og plantene
var i svært god kondisjon. Vi kan i alle fall si at
vi har funnet frem til den foreløpig beste sendemåten og kan trygt anbefale medlemmene å
slutte seg til denne ordningen.
Så må dere alle ha en fin sommer med mange
gode hageopplevelser!
Harald Kårtveit
Styrets sammensetning
Leder:
Harald Kårtveit
Kårtveit, 5363 Ågotnes
tlf. 56 33 47 88 / 97 77 60 50
haraldkartveit@hotmail.com
Kasserer og medlemsregister:
Bjørg S. Rasmussen, Storhilderen 42,
Postboks 35, 5341 Straume
tlf. 56 33 09 65 / 93 21 35 79
bjorgvar@online.no
Leder Rhododendron Sør:
Audun Arne
Eikeveien 3, 4824 Bjorbekk
tlf. 37 09 49 40 / 97 54 00 21
auduarne@frisurf.no
Frøforvalter:
Jan Valle
Espeland, 5912 Seim
tlf. 56 35 17 82
jankvalle@yahoo.no
Nestleder:
Terhi Pousi
Mildev. 116, 5259 Hjellestad
tlf. 55 22 95 08
terhi.pousi@um.uib.no
Styremedlem:
Torstein Borg
Tveit, 5694 Onarheim
tlf. 53 43 50 77 / 91 18 38 34
torstein@rhodomania.no
Leder Rhododendron Sør-Vest:
Reidar Vigrestad
Rundveien 17, 4362 Vigrestad
tlf. 95 03 60 58
reidar.vigrestad@lyse.net
Internettredaktør:
Vidar Winsnes
viwins@online.no
Sekretær:
Lin Didriksen
Slettebakksveien 44, 5093 Bergen
tlf. 99 02 72 72
ldidrik@gmail.com
Varamedlemmer:
Leder Rhododendron Øst:
Øyvind S. Aasheim, Maridalsveien
84, 0458 Oslo tlf. 22 37 75 15
oyvind7aasheim@gmail.com
Leder Rhododendron Vest:
Torolf Juvik
Midtskogvegen 30 A, 5200 Os
tlf. 56 30 07 03 / 949 71 690
thjuvik@online.no
2
- Lapprosen 2-2012-
I N N H O L D
Per M. Jørgensen: Meir frå Kari si rhodoskattkiste på Stord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4
Fra Magasinet Tekna: Global oppvarming fører til flere frostskader . . . . . . . . . . . . . . . . .7
Gunnar Gilberg: Rhodomanens lille beruselse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
Kirsten Marie Storheim: Min favoritt – Rh. ’Viking Silver’ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
Bengt Carlsson: Rhododendronsläktet – upptäck bladens skönhet . . . . . . . . . . . . . . . . .10
Anne Tafjord-Kirkebø: Litt mer om Phythophthora ramorum og Phythophthora kernoviae . .14
Ebba Holmboe: Saksen – plantenes frisør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
Ebba Holmboe: Blåveislia – mitt deiligste våreventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
Lin Didriksen: ”På siden” – Rhododendron for begynnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
Informasjon fra DnR
Nye medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19
Årsmelding for 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24
Regnskap for 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
Informasjon fra DnR avd. Sør:
Protokoll fra årsmøte 15. mars 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
Årsprogram 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
Informasjon fra DnR avd. Sør-Vest:
Protokoll fra årsmøte 23. mars 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
Informasjon fra DnR avd. Vest:
Protokoll fra årsmøte 20. mars 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
Informasjon fra DnR avd. Øst:
Protokoll fra årsmøte 11. mars 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
FORSIDEFOTO: R. ‘Viking Silver’ (R. pachysanthum x R. yakushimanum), nyvekst.
BAKSIDESIDEFOTO: R. calophytum, bladknopp.
Begge foto: Bengt Carlsson.
Lapprosen
Redaksjon
Neste nummer
utgis av Den norske
Rhododendronforening
Postboks 1325, 5811 BERGEN
Jan Rune Hesjedal
tlf. 56 30 61 19
jan.rune.hesjedal@online.no
av Lapprosen kommer i november 2012. Stoff
til bladet må være redaksjonen i hende innen
10. oktober, og kan sendes til Jan Rune
Hesjedal, Lepsøyneset 106 , 5216 Lepsøy.
Bruk gjerne e-post til redaksjonen, se adresser
til venstre. Bilder sendes i høyeste oppløsning,
på e-post, CD, eller etter avtale.
www.rhododendron.no
Kirsten Marie Storheim
tlf. 56 37 11 87
kimasto@online.no
- Lapprosen 2-2012-
3
Meir frå
Kari si rhodoskattkiste på Stord
Tekst: Per M. Jørgensen Foto: Gerd Jørgensen
ny yak-hybrid som var avla fram av ein amerikanar, Jim
Barlup, og den hadde kome opp hjå Kari som hadde
sådd frøet (fig.1). Eg fekk fram alle data og han vart
registrert som ’Kari’s Surprise’ i det offisielle rhododendronregistret i England. Vonar no at dei stiklingane
som vart tekne av Gimle Planteskule frå morplanta,
etter kvart kan få denne spesielle sorten i handelen.
Her må eg straks vedgå ein feil eg gjorde då eg i mi
glede skreiv om funnet i det fyrste heftet av Lapprosen
i 2010. Der finst faktisk ei anna dobbelblomstrande
form blant yak-hybridane, ’Weissenburg’, og han er
som namnet tyder kvit og samstundes lite kjend
(namnsett året før den til Kari). Vi har ikkje lukkast å
få tak i han til samlingane på Milde.
Fig.1: ’Kari’s Surprise’ (‘Fantastica’ x ‘Snow Candle’).
Foto: Jan Rune Hesjedal.
I 2009 hadde Rhodo-Vest ein vårtur til Stord som eg
ikkje kunne vera med på, men som eg seinare las om i
’Lapprosen’. Der såg eg eit bilete frå hagen til Kari
Eskeland Grov, som viste eit under av ein rhododendron, som eg først trudde måtte vera ei samanblanding med ein kamellia. Den synte seg å vera ein heilt
Fig.2: Kari viser meg omkring i eit av dei flatare partia i hagen sin.
4
- Lapprosen 2-2012-
Eg vart jo nøydd til å reisa ned for å sjå på vidunderet
den våren, men før eg hadde fått avtala tid, ringde
Kari og sa at ho hadde ein til som var dobbel - eg trudde plante av denne sorten - men fekk sjå noko anna då
eg kom fram (sjå nedanfor).
Ein sundag tidleg i mai køyrde kona meg ned til Stord
i den heilt nye bilen vår, og vi fann Kari i hagen (fig.2)
leg omtale. Men det synte seg at der var to av desse som
utmerka seg, må takast vare på og namnsetjast, av di
dei er særmerkte og lovande plantar for våre tilhøve.
Fig.3: Kari sine flotte eksemplar av den vakre, sarte Rh. cinnabarinum.
som ein kan sjå på langt hald frå vegen, der den ligg i
dei grøne bakkane i Fjellgardane på Stord. Ho har
nytta plassen godt, for her var det plantar på kvar ein
kvadratmeter. Det vart fort klårt at her budde det ein
rhodoman som hadde mange av dei særmerkte spesialitetane som berre dei mest ihuga har skaffa seg, til
dømes ein flott oransjeblømande variant av Rh. cinnabarinum (fig.3). Men her var òg mykje eg ikkje kjende
att med ein gong. Dette er av di Kari er blant dei uvanlege rhodomanane, som ikkje berre får tak i villfrø av
sjeldne artar, men som beint ut tykkjer det er spanande å skaffa hybridfrø, for det kjem opp så mykje
rart som ho trivst med å få fram. Mykje av det er ikkje
så spesielt at ho tek vare på det, og ein god del avvik
ikkje så mykje frå andre kjende sortar at det treng sær-
Den fyrste fekk ho frå American Rhododendron
Society og den var laga av ein no avliden planteskulemann, M. Chernut. Det er krysningen av dei amerikanske sortane ’September Song’ og ’Berg’s Yellow’. Den
fyrstnemnde er ein framifrå, ganske tett plante med
dei vakraste oransje, klokkeforma blomane ein kan
tenkja seg. Vi har skaffa han til Milde fleire gonger,
men han er ikkje hardfør nok, avdi der er så mykje Rh.
griersonianum i han, og då trengst det meir varme enn
vi kan gje han. ’Berg’s Yellow’ veit vi mindre om, men
det er ein Rh. campylocarpum-hybrid som, om ein kan
tru Salley & Greer (1993), skal tola heilt ned i minus 18
grader, så her har kryssaren vore på jakt etter meir
hardførheit, og det har han fått! Dessutan har blomane ein uvanleg farge, mest som gull tykte eg der vi
stod, og då fell namnet ’Stordagull’ (fig.4) naturleg.
Men kan ein rhododendron ha eit så norsk namn? Eg
veit ikkje om nokon annan enn ’Milderubin’
(Jørgensen 2009). Det er ikkje noko til hinder for det,
seier registraren i RHS, men ein risikerer at det blir
omsett til engelsk om den t.d. skulle verta populær i
Amerika. Det er ein sjanse verd å ta, tykkjer eg.
Til slutt, på vegen opp til huset igjen, kom overraskinga, endå ein sort med doble blomar, og denne
gongen kvite, men det var ingen yak-hybrid. Frøa kom
frå Svenska 2hododendronsällskapet i 1996, og vi veit
ikkje kven det var som kryssa. Foreldra er Rh. decorum
x nikkomontanum.
Fig.4: Den lysande ’Stordagull’, ein heilt ny hybrid.
- Lapprosen 2-2012-
5
Den fyrstnemnde er ein velkjend, kraftig, storblømande kinesisk art som finst i fleire samlingar her
vestpå. Den andre er ein heller lite kjend, hardfør, låg
japansk naturhybrid av Rh. aureum og Rh. brachycarpum, og ikkje den fyrste eg ville ha tenkt meg å kryssa
ein så høg og kraftig art med. Men resultatet kunne
nok verta lægre og meir hardført enn Rh. decorum, og
det har det blitt. Det finst i det heile berre eit dusin
registrerte hybridar av Rh. nikkomontanum, men
ingen med doble blomar, noko eg ikkje trur den som
kryssa hadde venta seg.
Men så er det dette med namnet. Av di han er eit
eventyr i kvitt og har svensk opphav, kom eg til å tenkja på ei vakker eventyrprinsesse i ei middelaldersegn
som tykte om kvite blomar og difor vart kalla
’Blanzeflor’ (uskuldskvit var ho òg!). Soga ville det så
at ho vart bortrøva frå si heimlege strand, men det
endar lukkeleg med at ho finn att drøymeprinsen sin,
Florez heitte han. Om dette skreiv den svenske diktaren Oscar Levertin eit høgromantisk dikt i 1891. Diktet
er velkjent i Sverige med Stenhammars vakre musikk
til. Eg siterer til slutt frå det siste verset:
Som ein kan venta med to så ulike forelder, har barneflokken vorte variabel, og Kari tykkjer best om ein låg,
tettare plante som kjem noko seinare i blom enn dei
andre, fyrst i mai, og beheld dei spesielle blomane
uskada av frost (fig.5), noko eg er heilt samd i, så den
er det som skal registrerast.
När aftonrodnadens facklor blänkte
vid den döende dagens bår,
och maj i sin skymningsslöja sänkte
min ensamme vandrings spår,
på blommas og vitblommas kärlek jag tänkte,
på Florez och Blanzeflor.
Noko å tenkja på i mai når ’Blanzeflor’ blømer?
Kjelder:
Hesjedal, J. R. 2009. Vårtur i Rhodo-Vest - Hagevandring på Stord og Fitjar. Lapprosen 3: 28
Jørgensen , P. M. 2009. ’Milderubin’ – nytt navn på gammel kjenning. Lapprosen 3: 4.
Jørgensen, P. M. 2010. Rhododendronundret på Stord. Lapprosen 1: 4-5.
Levertin, O. 1891. Legender och visor. Stockholm
Salley, H. E. & Greer, H. E. 1992. Rhododendron hybrids. Timber Press, Oregon.
Stück, G. & Hachmann, H. 2009. H. Hachmann Sortimentsbuch 2009-2013. Barmstedt
Fig.5: Den doble ’Blanzeflor’, endå eit under i hagen hennar Kari, som sjølv står i bakgrunnen ved huset.
6
- Lapprosen 2-2012-
GLOBAL
OPPVARMING
FØRER TIL FLERE FROSTSKADER
Flerårige planter kan få flere frostskader som følge av
den globale oppvarming.
En forsker fra Aarhus Universitet har undersøkt
mekanismene bak plantenes hardførhet mot frost.
Den globale oppvarming kan føre til flere frostskader
i planter. For å kunne forebygge problemet er det
nødvendig å forstå mekanismene bak plantenes opphevelse av hardførhet mot frost. Postdoc Majken
Pagter fra Aarhus Universitet har nettopp avsluttet
en undersøkelse om plantenes hardførhet mot frost,
som blant annet viser, at planter er mer følsomme
overfor ustabile temperaturer sist på vinteren og tidlig på våren enn midt på vinteren.
At den globale oppvarming kan føre til frostskader,
kan kanskje lyde litt motsigende, men det er en forklaring. Klimaendringer medfører mer ustabile vinter-
temperaturer med kalde perioder avbrutt av kortere
varme perioder. Det kan gripe forstyrrende inn
i plantenes rytme.
– Selv kortvarige temperaturstigninger kan føre til at
flerårige planter mister en del av hardførheten mot
frost, med risiko for etterfølgende frostskader.
Følgene av global oppvarming kan dermed øke risikoen for frostskader i planter. For å opprettholde
produksjonen av planteressurser under endrede klimatiske forhold, er det viktig å forstå mekanismene
bak opphevelse av hardførhet mot frost, forklarer
postdoc Majken Pagter.
Artikkelen er tidligere publisert i Magasinet Tekna nr.
5/2011 – Magasin for Teknisk-naturvitenskapelig forening – og er gjengitt med tillatelse fra redaktøren.
Rhodomanens lille beruselse
Tekst og foto: Gunnar Gilberg
kritthvit duk
over stenbordet –
mitt glass
av krystall
August
eier landskapet
som Mona Lisa
auriculatum
holder sin parfum
behersket tilbake
men praler med
glinsende rede arr
dandert i crème corolla
omgitt av nikkende
støvknapphoder
skytende opp av
magiske, grønne svelg
jeg nipper varsomt
til alt som bys meg
og rusen er
som en frysning –
Auriculatum: augustblomstrende, duftende rhododendronart.
Corolla: betegnelse for blomstens sammenvokste kronblad.
mens solen spiller
min glødende vin
krystall-anriket
over den blanke lin
- Lapprosen 2-2012-
7
Min favoritt
– Rhododendron ‘Viking Silver’
Tekst og foto: Kirsten Marie Storheim
Rh. ’Viking Silver’.
Som mange har sagt før, det er nesten uråd å velja ut
ein favoritt blant mange vakre rhodoar. Skal eg leggja
vekt på vekseform, farge på stamme, blad, knoppar,
blomstring, vakker nyvekst ….? – altså ikkje så heilt
lett!
gjekk nokre år – og fleire turar i trillebåra (flyttingar) før vi fekk yak’en til å trivast, men no er det blitt ein
flott og triveleg plante. Denne arten er ikkje alltid like
lett – har eg høyrt og fått erfara. – Vi har ein plante til
som enno ikkje har funne sin rette plass og som ser litt
tufs ut.
Valet fall på Rh. ’Viking Silver’ – eit kryss mellom Rh.
yakushimanum og Rh. pachysanthum. Planten kjøpte
vi hjå Gimle Planteskule for ca. 10 år sidan, importert
frå Glendoick i Skottland.
Vakre foreldre får (ofte) vakre barn, slik er det
også her:
Mor – Rh. yakushimanum, veks i naturen 1200 – 1800
moh på halvøya Yakushima, Japan.
Veksten er tett og tueforma. Blada er mørk grøne med
nedbøygd kant og sølvaktig, lengevarande indument
på oversida og lysebrunt, vedvarande på undersida.
Blomane kan minna litt om rosa epleblom som går
over til kvitt. I hagen vår har vi eit eksemplar av arten
– som etter 30 år er ca. 150 cm høgt og like breitt. Det
8
- Lapprosen 2-2012-
Rh. yakushimanum.
Far - Rh. pachysanthum som i naturen veks over tregrensa, 3000 – 3200 moh, på Taiwan - kan få ein beskrivelse mykje lik den for yak’en, men den blir større og
opnare, i alle høve i hagen vår. Blada er flate, men med
minst like fint indument både på over- og undersida.
Indumentet på oversida kan vera frå sølv til brunleg.
Blomane er kvite til svakt rosa med raud ganeflekk. Vi
kjøpte ein plante hjå Håkon Vangsnes, Nautesund
Plantesalg, i 1998. I dag er det blitt eit prakteksemplar
(vågar eg å sei) på over 150 cm og nesten like brei.
Mogeleg at han hadde blitt lågare og tettare i full sol,
slik som yak’en.
Begge desse rhodoane har dessutan ein nydeleg fløyelsaktig nyvekst, først nesten kvit for så gradvis å gå
over til mørk grønt – det blir som ei ny blomstring.
Eit ekstra pluss er at dei synest svært friske og herdige,
fri for sopp- og sviskadar. Heller ikkje skadedyr som
teger likar seg i den tjukke filten under blada.
Barnet - ’Viking Silver’ er nesten like vakkert som foreldra. Det er ein tett, låg plante med blad som i forma
liknar mest på faren. Blada har lys brunt varig indument på undersida og sølv indument, som varer heile
sommaren og gjerne til neste år, på oversida. Blomane
er lys rosa med mørkare flekker i svelget. Fordi alle
knoppane ikkje opnar seg samtidig, kan vi gle oss over
ei lang blomstring. Det skal også finnast ein variant
med kvit blom, har eg høyrt.
Som hjå foreldra er nyveksten svært fin, sjå Bengt
Carlsson sitt bilde på forsida. Planten som vi har hatt i
ti år, er no vel ein halv meter høg og med ei breidde på
ca. ein meter. Den står i full sol og er utsett for kald
vind frå aust vinter/vår utan å ta skade.
No håpar eg at alle dei andre rhodo-favorittane mine
ikkje vil sjå på meg og sei: ”Kvifor skreiv du ikkje om
meg, for det er då meg du likar best!”.
Eg sender stafettpinnen vidare til Torolf Juvik.
Rh. pachysanthum.
Nytt nummer av
Årringen er kommet
I Årringen kan du lese om plantesamlingene i Arboretet
og Botanisk hage på Milde. Bladet har kommet ut hvert
år siden 1997.
Bladet inneholder også annet generelt stoff om botanikk,
dendrologi og hagebruk. I hvert nummer blir det gjerne satt
fokus på bestemte planter eller planteslekter.
Årringen 2011 har 154 sider og halvparten er viet
Rhododendron.
Bl.a. skriver Per M. Jørgensen om ¸Erfaringer fra artssamlingen
av Rhododendron i Det norske arboret, Milde. - Del I.
subgenus RHODODENDRON¸
Årringen sendes fritt til medlemmene i
Arboretets venner
(årskontingenten er kr 200,-). I løssalg er prisen kr 175,Vil du bli medlem?
Kontakt Arboretet: post@arboretet.uib.no
- Lapprosen 2-2012-
9
provkarta
över bladvariationer
EnEn
provkarta
över bladvariationer
inom
rododendronsläktet
inom
rododendronsläktet
10
- Lapprosen 2-2012-
- Lapprosen 2-2012-
11
Lansettliknande blad har
R. roxieanum
Artikkelen er tidligere publisert i
Tidningen Hemträdgården
nr. 1/2012 og er gjengitt med
tillatelse fra redaktøren
12
- Lapprosen 2-2012-
R. proteoides i Yunnans berg.
- Lapprosen 2-2012-
13
Litt mer om
Phytophthora ramorum og Phytophthora kernoviae
Tekst: Anne Tafjord-Kirkebø
Foto: © Crown Copyright 2012 Forestry Commission, Scotland
I forrige nummer av Lapprosen nevnte vi at Rh. ponticum var vertsplante for den fryktede soppsykdommen
Phytophthora ramorum. Det viser seg at rhododendron også er vertsplante for en ny type soppsykdom
som er påvist i England, nemlig Phytophthora kernoviae.
Mer om den siden. Mange er usikker på hva det er
med denne soppsykdommen, P. ramorum. Derfor tar vi
opp igjen litt informasjon som kan bidra til å øke forståelsen for denne type sykdommer, og hvor skadelige
de kan være både for naturen og for parker og hager.
Denne soppen trives veldig godt under såkalte vestlandsforhold, vått og passe varmt.
Hva: Begge disse sykdommene kan sies å stamme fra
mikroskopiske sopplignende organismer som er nær
relatert til tørråte i poteter (P. infestans). Sporene spredes fra infiserte blader av for eksempel rhododendron
og ut i området rundt planten. Sår i barken på syke trær
kommer fra underbeplantning som er infisert for
eksempel fra rhododendron. Syke rhodoer spreder
m.a.o. sykdommen både under og over seg, for å si det
enkelt. Sporene er langlivet, og kan transporteres med
kontaminert jord og vann, men den største spredningen
skjer via transport av infiserte planter.
I USA ble sykdommen først kalt ”sudden oak death”
da de angrepne eiketrærne døde veldig raskt. Trærne
viser sykdom ved at de får død bark, misfarget ved
under barken og såkalt ”blødning” i de angrepne
områdene. Viburnum får også ofte svært skadegjørende barkangrep. Hos rhododendron angripes
bladene og grenene, som visner. I
noen tilfeller kan hele planten dø.
Hvordan: P. ramorum er innført til Norge sammen
med importerte planter av rhododendron. Vi har liten
produksjon av denne planten i Norge, som vi vel vet,
men for planteskolene det gjelder, har den stor betydning. Importen av rhododendron har først og fremst
vært fra Nederland og Tyskland hvor P. ramorum er
velkjent. For de planteskolene som importerer fra disse
landene, er problemet at plantene ser friske ut ved
ankomst, mens symptomene først viser seg mange
måneder senere. Det er sannsynlig at import av infiserte planter er den viktigste årsaken til fremveksten
av P. ramorum her i landet. Soppen spredes ved regn
(luftspredning), vannsprut og vann. I jorden under infiserte planter vil det være mulig å ta med seg soppsporene og slik spre sykdommen. I California mener man
at menneskers tråkk og kjøring i infiserte områder
sterkt har bidratt til spredningen lokalt. Men over
lange avstander er nok infiserte planter årsaken til
spredning. Det sier litt om problemet at ved en planteskole med storproduksjon av rhododendron, kan
sporer i vanningsvannet infisere hele produksjonen.
Har man selv, eller har man besøkt område som er infisert, bør man utvise stor varsomhet etterpå, det være
seg i private hager eller planteskoler, med å rengjøre
skotøy og biler.
Bekjemping:
Som ved all soppsykdom, dette er vanskelig å bekjempe. I EU gjelder at alle planter som er påvist soppangrepne skal destrueres, og andre mottakelige planter i
en radius av 2 meter ødelegges, også om soppen ikke
Hvor: Ble først omtalt som farlig sykdom i USA på 1990-tallet, hvor den
har gjort svært stor skade, med store
økonomiske og økologiske konsekvenser. Kostnadene er store ved å
fjerne infiserte og syke trær, og for
planteskoler har den gitt økte plantesanitære kostnader. Den kan gjøre
store skader, særlig på små planter.
Kostnadene antas å bli like store i
Norge. I England og Europa ble den
omtalt i 2002 med talløse utbrudd i
planteskoler, parker, skogområder og
lyngheier. Hovedandelen utbrudd
kom fra infiserte Rhododendron og
Viburnum-arter, med bøk (Fagus sylvatica) som den mest utsatte blant
trærne.
Rydding og brenning av Rh. ponticum i Skottland.
14
- Lapprosen 2-2012-
viser synlige symptomer. Planter innen 10 meter radius
blir observert de neste tre måneder. Sorter av rhododendron, kamelia og viburnum må ha plantesertifikat
ved flytting mellom og i EU-statene. I England er det
også forbud mot å sende planter mellom distriktene i
enkelte områder for å forsøke å begrense smitte
mellom landsdelene.
Til slutt:
Vi skulle si litt om P. kernoviae. Dette er en soppsykdom som til nå er funnet i England, først i 2003. Den er
påvist i 3ørvestEngland og Wales, og i Skottland og nå
også i Irland. På rhododendron, kamelia og pieris viser
den seg som brune flekker på bladene. Begynner
ytterst og sprer seg v-formet nedover mot bladfestet.
Dette kan spre seg til kvister og grener og fører til
grendød. På viburnumplanter forårsaker soppen plantedød. På bøketrær utvikler det seg blødende sår som
over tid fører til at treet dør. Det viser seg at foliar
nekrose fra denne soppsykdommen også forekommer
på en lang rekke prydtrær som finnes både i våre
hager og parker. Den spres på samme måte som P.
ramorum; via regn, vannsprut og våt jord. Den ser ut
til å være langt mer hissig og dødelig for mange planter enn P.ramorum, ifølge www.pocketdiagnostic.
com/phytophthora_and_kernoviae. Den er foreløpig
ikke påvist i Norge, og vi får bare håpe og hjelpe til at
den ikke kommer.
I England og Irland er de redde for
sine store parker med svært gamle
trær og busker. Disse soppsykdommene har allerede gjort stor skade
og de er veldig på alerten, som det
heter. Og med god grunn. Skadene
er allerede omfattende. Vår oppgave blir å ta hensyn, vise omtanke
for at vi står overfor en stor skadegjører, ikke bare i vår hage, men i
vår alles store hage; parkene og
naturen rundt oss. Tar du inn planter
for eksempel fra Danmark som igjen
henter inn planter nettopp fra områder som har soppsyke, tar du på
deg et stort ansvar. Kjøp og importer
kun planter med plantesunnhetssertifikat.
Angrep av P. kernoviae.
P. ramorum ble påvist for første gang i 1993 og ble vitenskapelig beskrevet i 2001. Påvist første gang i Norge
i 2002 på importerte rhododendron, og i Rogaland Arboret i 2009 på ville blåbærplanter som sto i nærhet av
smittede rhododendron. Da den ble oppdaget der, var det andre gangen i verden at den ble påvist på ville
blåbær. I 2011 ble P. ramorum funnet på svært mange lerketrær (Larix kaempferi) i England, Wales og NordIrland. Dette førte til et stort antall døde trær.
Lerk kan sies å være “Englands sitkagran” og har følgelig stor økonomisk betydning. Har du mistanke om at
en av dine planter har fått P. ramorum, bør du kontakte Mattilsynet. Dette er en karanteneskadegjører.
P. kernoviae viser seg så langt å være mer aggressiv på rhododendron enn P. ramorum. De vanligste vertene
for P. ramorum er rhododendron, kamelia, pieris, kalmia, Viburnum, Leucothoe (lav, vintergrønn busk),
Quercus (eik), Fagus (bøk), Larix kaempferi (japansk lerk).
Tilsvarende for P. kernoviae; rhododendron, magnolia, Quercus ilex og Fagus. Denne er så ny enda, at det er
sannsynlig at denne listen blir lengre…
Kilder:
www.mattilsynet.no; www.rhs.org.uk;
http://www.eppo.int/QUARANTINE/Alert_List/fungi/PHYTKE.htm;
http://www.fera.defra.gov.uk/plants/plantHealth/pestsDiseases/phytophthora/documents/prPkResearchJan12.pdf
Se ellers Brita Toppes artikkel om samme sak i Lapprosen nr. 1/2010.
- Lapprosen 2-2012-
15
Saksen – plantenes frisør!
Tekst og foto: Ebba Holmboe
Ja, veldig mange hagevenner har, når jeg gledestrålende forteller at nå har jeg kjøpt de og de planter,
sagt: hvor skal du få plass, vet du godt det blir store
trær og så videre! Men jeg har, som mange også har
hørt, svaret på rede hånd: jeg har saks og sag...
I tillegg har jeg meget stor glede av å gå og klippe
tingene i den fasong jeg vil. For en del år tilbake kjøpte jeg både Exochorda x macrantha ’The Bride’ og
Chaenomeles x superba ’Crimson and Gold’, da det er
busker jeg er glad i, men i løpet av få år så jeg jo at
slike busker fyller alt for mye i min hage – tenke,
tenke! Jo, jeg prøver å stamme dem opp etter samme
prinsipp som faren min brukte på fuksiaer – velger ut
en gren som skal bli stamme, og setter en god bambusstokk ved den. Klipper så alle andre grener bort. På
den jeg velger til stamme, klipper jeg også sidegrenene av, men lar de innerste 5 - 10 centimeter sitte – de
er med på å øke stammens omkrets raskere. Når stammen har den høyden jeg vil ha, topper jeg den og lar
den danne krone der. De første par årene ser det selvfølgelig litt morsomt ut, men det er forbausende hvor
hurtig det blir en fin krone.
Exochorda x macrantha ’The Bride’ har jeg ennå stående i hagen, og den har nå en herlig, litt krokete
stamme, og under kronen deilige, litt grove grener
som danner en fin silhuett, sommer som vinter. Men
selvfølgelig mister jeg den helt store blomstermengden, men det er greit i forhold til den fine skulpturen
den er blitt. Det er ikke bare jeg som er svært fornøyd
med resultatet av min ”frisering” av den tidligere busken – nå treet, for gjett hvem som synes det er herlig
å sitte godt beskyttet mot regnet, og ikke minst å
kunne sitte i ro og mak og spise/fôre ungene, jo det er
småfuglene som vi fôrer året rundt med fuglenøtter
like ved siden av!
Exochorda x macrantha ’The Bride’ blomstring, 1. og 2. klipp.
16
- Lapprosen 2-2012-
Chaenomeles x superba ’Crimson and Gold’ har jeg
også ennå, men etter mange år som et lite tre likte den
ikke en flytting i fjor høst og den etterfølgende barske
vinteren, så i vår var den ikke særlig frodig – hva gjør
jeg nå? Jo, den har fått et nytt liv som busk og står i
smuget langs vår hage og kan være til stor glede der
klippet så forsiktig kronen i den fasong jeg ønsket,
men det har selvfølgelig tatt flere år å nå dit jeg ville.
Den klippes i hvert fall to ganger hver sommer, og
kommer et skudd ut av kronen utenom klippingen, ja,
så kommer jeg med saksen.
Ved siden av den står en Tsuga canadensis ’Jeddeloh’
som jeg fant ut at skulle lages til en pendant til
Chamaecyparis pisifera ’Filifera Nana’. Begge får
samme behandlingen når det gjelder klipping. Tsuga
Chaenomeles x superba ’Crimson and Gold’.
når vi går inn og ut av hagen, og den kan også glede
meg når jeg står og jobber ved min arbeidsbenk der.
Barvekster er også noe jeg er glad i å forme, og etter
å ha sett en meget fin formklippet Chamaecyparis pisifera ’Filifera Nana’ i en dansk hagebok måtte jeg også
prøve. Planten (kjøpt i 2003) står ved vår inngang, og
det er meget hyggelig å se på den stramme fasongen
som vel kan sies å ligne på en stor ”paddehatt” året
rundt – med og uten hvit snøhatt. Jeg startet med å
velge ut tre stammer som jeg ville bevare som ben, og
Chamaecyparis pisifera ’Filifera Nana’ og Tsuga canadensis
’Jeddeloh’, nyklipte og med avklippet i forgrunnen.
canadensis ’Jeddeloh’ har mye vekere ”stammer”, så
der har jeg tatt et lite knippe og bundet sammen og
støttet med en bambuspinne, så på litt avstand ser det
nesten ut som en litt tykk stamme. Jeg liker veldig
godt disse to litt stramme ”skulpturer” foran mine
røde/oransje/gule azaleaer som er i dette bedet ved
inngangen. Det er nok aller mest om vinteren de
virkelig får vist seg riktig frem i all sin skjønnhet når
azaleaene har kastet løvet.
For å danne skygge inne i hagen har jeg plantet noen
småtrær, men det er en selvfølge for meg å følge nøye
med, for det er mye bedre å klippe litt om gangen
fremfor å vente til trærne er blitt altfor store – for da
går det ofte sånn at man må ta ”den store saksen” fatt
og felle dem. Jeg har blant annet i år for første gang
tynnet i min Acer japonicum (frøplante fra Acer japonicum ’Aconitifolium’) for at lyset skal filtreres ned til
mine små dvergrhododendron. Planten kjøpte jeg i
2005, så jeg må si jeg undrer meg over hva Acer japonicum ’Aconitifolium’ har krysset seg med, for etter
alle disse årene er den bare en snau meter høy… men
den passer fint inn i bedet med mange småting!
Chamaecyparis pisifera ’Filifera Nana’
- Lapprosen 2-2012-
17
Jeg har også tillatt meg å forme magnoliaer til små
trær i stedet for mangegrenede busker/trær, og det
går veldig fint (magnoliaer klipper jeg mest i juli, da
skal de tåle det best). Jeg påbegynte også i fjor tre barlindsøyler. Jeg har tenkt å holde dem med en diameter
på 5–10 centimeter, men de er ennå små planter, så der
har jeg mange års glede med klipping og også gleden
over å skape de fasongene jeg ønsker meg.
Et lite tips: Jeg er noen ganger litt lei alt avklippet ned
i andre planter, og en dag fikk jeg en idé og hentet en
skikkelig stor paraply, slo den opp og holdt den i den
ene hånden og brukte gress/buksbom/hekktrimmeren
i den andre – folk vil nok tro jeg er litt gal, men tenk
all den oppsamlingjobben jeg slipper! Bildet er fra da
jeg hadde en Syringa meyeri som jeg klippet opptil tre
ganger hvert år. Selvfølgelig gikk det utover blomstringen, men jeg hadde tatt valget, den skal være en
grønn skulptur!
Acer japonicum (frøplante fra Acer japonicum ’Aconitifolium’) etter
tynning.
Acer shirasawanum ’Aureum’ har fått samme behandling med tynning. Den ble også noe mindre i høyden
etter sist vinter, men har heldigvis vokst godt i sommer.
Syringa meyeri klippes med paraply!
18
- Lapprosen 2-2012-
Jeg tror altfor mange er redd for å klippe i sine planter,
jeg er nok blitt mer tøff enn mange på grunn av den
lille hagen vår. Den tvinger frem at hver plante må
være fornøyd med den plassen og den fasongen den
blir tildelt! Jeg finner stor glede i å gå og klippe og
nusse om mine planter og håper også at jeg hermed
har gitt andre mot på å prøve seg litt mer med
saksen …
Nye medlemmer
Styret ønsker følgende nye medlemmer velkommen i foreningen:
Odd-Egil Gundersen
Åslandveien 51
1274 Oslo
Bjørn Moe
Kringlebotn 437
5225 Nesttun
Kari Kolltveit
Eikeveien 10
1430 Ås
Nina Aase Hestness
Vikedalen 30
5106 Øvre Ervik
Natallia Gits
Aasen
3350 Prestfoss
Else Marie Topland
Skippergata 109
4327 Sandnes
Svein Åge Fyllingen
Sandvikavegen 113
5915 Hjelmås
Øystein og Marianne Tøsdal
Øvre Krohnåsen 18
5239 Rådal
Jan Gunnar Kristiansen
Seljelvnes
9040 Nordkjosbotn
Marit Morvik
Haukedalsbrotet 30
5113 Tertnes
Stort utval i planter for hagen
Spesialområde:
Rhododendron og surjordsplanter
Kontaktinformasjon:
Gimle Planteskule
Vikøy,
5600 Norheimsund
Tlf.: 56 55 04 80
Faks: 56 55 04 87
gimle@vestplant.no
www.vestplant.no
- Lapprosen 2-2012-
19
Blåveislia
Blåveislia
- mitt
mitt deiligste
deiligstevåreventyr
våreventyr
Tekst og foto: Ebba Holmboe
Tekst og foto: Ebba Holmboe
Blåveislia°
Vi er så heldige å ha gode venner som eier Blåveislia,
og hvert år når snøen begynner å smelte, begynner
også mine tanker å kretse rundt den. Mange telefoner
går til bonden, hvordan ser det ut med snø i Blåveislia?
Hvor lenge tror du vi må vente til vi kan ta en tur?
Stikker du en tur og sjekker for oss? Og
gleden er stor når vi får klarsignalet,
da er vi ikke lenge om å komme
oss i bilen og deretter ta bena
fatt, enten over jordet eller
gjennom skogen, alt etter
tiningen/sølen og om
jordet er stubbmark
eller pløyd.
og sjokkrosa. Jeg var ikke bare lett å få med derfra, og
da bonden kom tuslende over til oss, ble han glad for
å se vår glede. Løsrivelsen ble lettere da han sa at «vaffelpressa» var i gang på gården, og da var ungene våre
ikke sene om å mase på at nå måtte vi tilbake til gården og vaflene på kjøkkenet!
Skogsområdet med
Blåveislia heller mot
øst, og den ender i
en liten dam som elg
og rådyr nyter som
drikkested, og mange
fugler
nyter
også
vårens komme her. Aller
første gang jeg var der, og
det er rundt 20 år siden,
trodde jeg ikke mine egne
øyne, det var bare blått i blått i
utallige nyanser med innslag av hvitt
Blåveislias frodighet.
20
- Lapprosen 2-2012-
Skogen der Blåveislia ligger, er en
blandingsskog med løv- og
grantrær som bonden helt
bevisst ikke steller, her får
skogen være «urskog»,
til glede for både dyr
og fugler og vi som
har gleden av å få
besøke
Blåveislia.
Vi tobente må være
villige til å kravle
rundt mellom nokså
mange veltede trær,
men det er bare med
på å gjøre turen til en
enda større opplevelse.
Det råtnende løvet i denne
blandingsskogen gir en lett
jord, og fra naturen er det
ganske kalkrikt her.
r
Blåveisen (Hepatica nobilis) er en «nisjeblomst», den
klarer ikke for stor konkurranse fra andre planter og
krever løs, grusholdig og kalkrik jord. Den blomstrer
svært tidlig for å få lys nok før løvskogen springer ut,
og nyter godt av fuktigheten fra snøsmeltingen.
Når løvet på trærne kommer, er blåveisen stort
sett ferdig og nyter det dempede lyset og at
jordsmonnet blir tørrere mens den får nye,
leverformede blader – hepatica er latin og
betyr lever – og samler næring til neste års
blomstring.
Blåveisen finnes i mange sjatteringer i blått,
rødt, lilla og hvitt. Jeg tror mange med meg har
trodd at det er jordsmonnet som er med på å
påvirke fargen i tillegg til maurenes hjelp med
bestøvningen. Men en kan jo bli klokere av å lese
bøkene i bokhyllen, og der lærte jeg at det er cellesaftens pH-verdi som bestemmer fargen, men
uansett hva som forårsaker de ulike fargene,
så er det i seg selv en meget stor glede å være på
«fotosafari» i Blåveislia. Jeg skal ikke begi meg inn på
den store botaniske utredningen, men bare prøve å
formidle vår glede over våreventyret i Blåveislia. Jeg
liker også veldig godt synet av blåveisen når knoppene
begynner å røre på seg i jordoverflaten. Det er noe
kraftfullt over det som er med på å varsle vår og dermed varmere tider. Noe vi også alltid har «studert», er
den store forskjellen i antall kronblader, fasongen på
dem, støvbærernes utrolige skiftende antall og farge,
ja jeg kan bare si det på en eneste måte: Når jeg nå sitter og går gjennom bildene mine, er det nesten umulig å velge ut hvilke jeg skal ha med her, blåveis er bare
en så nydelig vårbebuder at jeg blir helt stille av glede
og beundring.
Jeg håper mine ord og bilder vil få mange til å ta en
tur ut i nærområdet, hvis dere der har blåveis, og nyte
den fantastiske blomsten og dens utrolig mange varianter.
Fargevariasjoner hos blåveis.
- Lapprosen 2-2012-
21
å
P
n
e
sid
Rhododendron for
begynnere
Vår
i
hagen
ved Lin Didriksen
Jeg har hatt kontakt med 5 rhodomane eksperter og spurt dem om hva de gjør for sine rhododendroner om våren.
En av dem starter faktisk våren med å spre et tynt lag kalk rundt sine planter.
Rydde og klippe rent
De fleste vil starte sin vårrengjøring i hagen med å
rydde og rake. Materialet som rakes sammen kan
legges under dine rhododendron og slik brukes for å
gi plantene langtidsnæring. Rhododendron liker godt
å ha litt planteavfall rundt det grunne rotsystemet sitt.
Selv kutter jeg gjerne grovt opp noen av de granbarkvistene jeg har brukt som dekke for løkene over
vinteren, og strør dem rundt rotsonen til rhododendronene. Det er viktig at det ligger et porøst dekke
som topplag, i en diameter som tilsvarer litt under
plantens omfang. Legger man ren bark tett inntil
stammen, kan dette bli et for kompakt dekke. Miks det
opp.
Klipp bort visne og brukne grener. Det blir anbefalt å
klippe grener med et snitt som går 90 grader over greinen og gir minst mulig snittflate. Man kan også klippe
og forme sine hybrider akkurat som man ønsker, mens
artene er det best å la få vokse i fred. Det er lurt å la
det sitte litt grønt igjen om man klipper kraftig tilbake.
Det er fornuftig å fjerne visne knopper, om du ikke alt
har gjort dette om høsten. Disse kan være tegn på,
eller fungere som (enhver skade) en inngang for sopp.
Frøstander fjerner man bare dersom man synes det ser
penere ut uten.
På Vestlandet, og andre steder med mye regn, kan det
lett oppstå sopp, særlig på småplanter som har vært
dekket til. Den enkleste måten å bli kvitt sopp på - er
å sprøyte med et soppmiddel. Vi ønsker vel alle å bruke
minst mulig sprøytemiddel, men det kan være nødvendig for å sikre friske og motstandsdyktige planter
og hindre videre spredning til andre busker og trær.
Banner i kirken
Det er vått her i vest, og det er kanskje derfor Hesjedal
har så god erfaring med å tilføre en neve kalk spredd
tynt ut i rotsonen til alle sine rhododendroner. Dette
skjer som regel i slutten av mars.
Rhododendron skal ikke ha kalk, men hans erfaring er
at plantene trenger en dose lett tilgjengelig kalsium
etter en våt høst og vinter. Vigrestad forteller at danske proffer sprøyter med 2% kalium på høsten/vinteren for å styrke grenbyggingen.
22
- Lapprosen 2-2012-
Skal vi gjødsle våre rhododendroner?
Alle ”mine” eksperter tilfører sine planter naturgjødsel,
klorfri fullgjødsel, eller langtidsgjødsel, f.eks. Osmocote.
Bruker du naturgjødsel så anbefales det godt kompostert storfegjødsel eller stallgjødsel. Arne hevder at
hønsegjødsel holder sneglene borte. Min erfaring er
fra Bergen, og her er det eneste som virkelig holder
sneglene borte; en jevn sneglejakt med morderiske
hensikter, men ingenting kan være uprøvd i denne
kampen.
Det er bra med et topplag bestående av oppstykket sur
næring som fra barnåler, kvister oa. Hesjedal legger et
lag med hagekompost i rotsonen i mai. Tykkelsen på
laget med kompost varierer etter størrelsen på plantene. Store planter får 10 – 15 cm og de minste bare 4
– 5 cm. Komposten virker som langtidsgjødsel og den
hindrer uttørking av rotsonen om sommeren.
Hagekompost rundt en liten rhododendron. Foto: Jan Rune Hesjedal.
Tips ved bruk av kunstgjødsel
Det er noe variert bruk av type gjødsel. Oldervik forteller at vi ikke behøver å være redde for å bruke feil
gjødsel, da rhododendron bare tar opp de næringsstoffene de har behov for. Han kaster gjødselen i kronen og slik fordeler den seg jevnt utover bakken.
Gjødseltyper som blir anbefalt er alltid klorfri/-fattig
fullgjødsel, som 12-4-18 mikro eller 11-5-18.
Det er ulike meninger om når og hvor langt ut på sommeren man skal gjødsle. De fleste gjødsler første gang
rundt midten av april (sent i mars) og gjerne med et
gjentak i juni. Bruker man langtidsgjødsel er det nok
med en gang på våren.
Spesialgjødsel for rhododendron er dyrt og egentlig
ikke nødvendig. Jeg fikk to poser Substral Osmocote
langtidsgjødsel som jeg fordelte før påske. Den inneholder jern, magnesium og kalium, er spesialgjødsel
for surjordsplanter og lover praktfulle blomster og
kraftige planter. Jeg ga alle mine rhododendroner,
store og små, dverger og kjempe, en håndfull hver
(den største fikk vel to). Så vel nei, jeg lever ikke helt
etter hva jeg prediker.
Hvor ofte skal vi gjødsle?
Mange gjødsler aldri etter St.Hans, med den begrunnelse at ved for sen gjødsling vil veksten holde på
lenger utover høsten, gi svak avmodning av nye skudd
og fare for vinterskade.
Noen gjødsler igjen utover sommeren (med utgangspunkt første gang i mars /april), gjerne en gang i juni
og så igjen i august. Begrunnelsen er den samme som
over – plantene fortsetter å vokse utover høsten og
trenger næring.
Hesjedal legger som sagt et lag
med hagekompost i mai. Dette
fungerer som langtidsgjødsel
utover resten av sesongen.
Det er bedre å gjødsle for lite enn
for mye. Ute i naturen klarer rhododendron seg fint uten kunstig
næringstilførsel. Med ekstra gjødsel får man imidlertid kraftigere
busker og hurtigere vekst. Noen
mener vi får bedre blad og blomsterutvikling ved god gjødsling,
mens for mye gjerne gir mer blad
og mindre blomster. Selv har jeg
erfart at ved for mye gjødsling av
for eksempel Dahlia, får vi ofte
mer vekst i stengler og blader enn
mange blomster.
Mange legger et lag med humus
og flis eller barnåler, kongler og
annet grovhakket materiale fra
skogen som et dekke for hver
plante om høsten.
Flytting av planter
De fleste har vel erfart at det er lett og helt greit å flytte rundt på sine rhododendron.
Det er lurt å forberede det nye stedet godt. Pga det
grunne rotsystemet trenger ikke hullet være særlig
dypt. Man legger et godt porøst medium i bunnen og
sørger for god drenering.
Spa opp et grunt hull og legg ca 10 cm porøs jord i
bunnen. Bruk grov torv iblandet gammelt bar og kongler fra furu og gammelt lauv (som i topplaget). Har
du en stor plante, er det lurt å stive den av med en lekt
i et par år, så den ikke velter i den løse jordblandingen. Legger du et godt porøst bunnlag og fyller på med
et næringsrikt topplag, kan du plante rhododendron i
det meste; grus, leire, sandjord – nærmest i hva som
helst. I Københavnområdet finnes det mye blåleire.
Der setter de busken oppå bakken og fyller på med en
blanding av torvstrø (ugjødslet sphagnum), skogsjord,
nåler fra furu, eikeblader etc, alt hva en kan få tak i.
Parti fra Olderviks Rododendronhage.
Gode tips for kjøp av rhododendron:
I Aure kommune på Nordmøre finner du Olderviks Rododendronhage.
Dette er den nordligste planteskolen for rhododendron i Norge.
Oldervik er en kunnskapsrik og veldig hyggelig person, som det er en stor glede å være i kontakt med.
Sjekk ut hans hjemmeside for mer informasjon om planteutvalg og beliggenhet:
http://www.olderviks-rododendronhage.no/olderviks_planteskole.htm
Formannen i avdeling Sør-Vest, Reidar Vigrestad, har tipset meg om en fascinerende familieproduksjon:
Finn Larsen i Haugesund har sådd og stukket planter i årevis. Han har riktig mange småplanter.
Sønnen Thomas er etablert på et småbruk i Julebygda utenfor Sandnes, med god plass og interesse for
vintergrønne planter og rhododendron. Thomas Larsen får tilsendt farens småplanter for videreforedling.
I fjor ble det sådd rundt 100 arter. Et riktig så spennende samarbeid.
Tusen takk til Magnar Oldervik, Jan Rune Hesjedal, Reidar Vigrestad, Oddbjørn Fosse og Audun Arne for at dere
deler av deres rike erfaring.
- Lapprosen 2-2012-
23
Årsmelding 2011
for Den norske Rhododendronforening
Den norske Rhododendronforening har 4 lokalavdelinger:
Rhododendron Sør med sete i Arendal/ Kristiansand
Rhododendron Øst med sete i Oslo
Rhododendron Vest med sete i Bergen
Rhododendron Sør-Vest med sete i Stavanger/ Jær-regionen
Lokalavdelingene har sine egne styrer. De arrangerer medlemsmøter med foredrag, kurs, fellesturer og utflukter til
kjente rhodohager, med plantebytte og salg av rhododendron. Lokallagene fungerer godt og aktiviteten er høy. Se årsmeldingene i Lapprosen 1/2012.
Foreningens årsmøte holdes vekselvis hos en av lokalavdelingene. En meget vellykket årsmøtehelg ble arrangert av
Rhododendron Sør-Vest på Bryne 20.-22. mai. Se referatet i Lapprosen 3/2011.
Styrets sammensetning etter årsmøtet 22.05.2011
Harald Kårtveit, leder
Terhi Pousi, nestleder
Bjørg S. Rasmussen, kasserer
Lin Didriksen, sekretær
Torstein Borg, styremedlem
Audun Arne, varamedlem
Øyvind S. Aasheim, varamedlem
Reidar Vigrestad, varamedlem
Torolf Juvik, varamedlem
Revisorer:
Valgkomité:
Kim Lingjærde og Ole B. Vikøren
Anne Rieber, Jan Rune Hesjedal og Frode Harnes
Styrets arbeid: Det har vært avholdt 6 styremøter, hvorav møtet 8. januar var et fellesstyremøte med lokalavdelingenes representanter til stede. 68 saker har vært til behandling.
Vervemateriell: Det ble trykket et nytt opplag av vervebrosjyren, 3000 stk.
Boksamlingen: DnR fikk bokgave fra Den danske Rhododendronforening
Johannes Hedegaard: ’Studies in the Genus Rhododendron I-II’
Et flott innbundet 2-binds verk med masse av Hedegaards blyanttegninger av frø, frøkapsler, kimplanter med mer.
DnR-boksamlingen av Rhododendron er plassert i Bergen offentlige bibliotek og kan utlånes herfra til medlemmer over
hele landet.
Turer: Fellestur til Wales 16.-22.04. med 41 deltakere. Reiseledere: Harald Kårtveit og Olaf Hammersland. Se referat i
Lapprosen 3/2011 og 1/2012.
Planteimport: Det ble igjen administrert planteimport fra Glendoick Gardens, Skottland. 166 planter ble bestilt av 15
medlemmer. Koordinator: Harald Kårtveit.
Lapprosen: Medlemsbladet gis ut 3 ganger per år. Hvert nummer i 2011 hadde 32 sider. I tillegg til viktig medlemsinformasjon ble det trykket 30 artikler og 182 bilder. Disse var levert av 27 medlemmer. Redaksjon består av Jan Rune
Hesjedal og Kirsten Marie Storheim.
Nettsidene: www.rhododendron.no brukes flittig. Statistikk for det siste året viser gjennomsnittlig 107 besøk daglig,
dvs. 3200 besøkere hver måned. Redaktør for nettsidene er Vidar Winsnes.
Økonomi: Laget har god økonomi og kostnadskontroll. Egenkapitalen per 31.12.11 var kr 174.907,98.
Medlemstall: Pr. 31.12.11 var det registrert 396 medlemmer. Øst hadde 100, Sør 48, Sør-Vest 57, Vest 157 og landet
for øvrig 28 medlemmer. I tillegg hadde vi 6 utenlandsmedlemmer.
Samarbeid: Bladbytte med alle nordiske rhododendronforeninger.
TAKK
En stor takk til alle dere som i løpet av året har bidratt med og utført oppgaver for å ivareta og utvikle foreningen til
glede for alle medlemmene i Den norske Rhododendronforening.
24
- Lapprosen 2-2012-
Regnskap
for Den norske Rhododendronforening
INNTEKTER
Kontingenter
Diverse inntekter
Annonser
Renteinntekter
Medlemssalg plantekjøp Skottland
Overskudd tur til Wales
Underskudd
Sum
UTGIFTER
Kontingentandel Rh Sør
Kontingentandel Rh Øst
Kontingentandel Rh Vest
Kontingentandel Rh Sør-Vest
Porto og gebyr
Rekvisita og kontorutgifter
Utgifter til web-side
Møter/arrangementer
Informasjonsmateriell (vervebrosjyre)
Reiseutgifter
Gaver og oppmerksomheter
Medlemsblad
Tilskudd redaktør/redigering Lapprosen
Utgifter plantekjøp Skottland
Støtte til plantekjøp Sør
Støtte til plantekjøp Sør-Vest
Støtte til bokprosjekt
Overskudd
Sum
Eiendeler:
Innestående i bank, foliokonto
Innestående i bank, sparekonto
Fastrenteinnskudd
Sum
Gjeld/Egenkapital:
Egenkapital 01.01.
overskudd
underskudd
Sum
2010
94337,87
2011
105056,35
Budsjett 2011
108000,00
12000,00
4054,00
37585,00
13750,00
5810,29
38985,61
9588,46
15250,00
1750,00
38985,08
7113,49
147976,87
173190,71
171098,57
2010
2300,00
4900,00
7550,00
2150,00
16591,38
1193,70
1264,00
14656,00
2011
2400,00
4850,00
7650,00
2300,00
16280,03
4068,90
1268,00
21000,00
4263,00
759,20
1241,85
52350,00
5000,00
34638,67
5000,00
5000,00
5000,00
121,06
173190,71
Budsjett 2011
2400,00
4850,00
7650,00
2300,00
17000,00
5000,00
1264,00
18000,00
5000,00
5000,00
2500,00
53000,00
5000,00
34638,67
5000,00
3098,00
100,00
54600,00
33659,47
5914,32
147976,87
2495,90
171098,57
2011
3 040,80
171 867,18
174 907,98
2011
174786,92
121,06
174907,98
Bergen 31.12.2010 / 12.03.2011
Harald Kårtveit (sign.)
leder
Bjørg S. Rasmussen (sign.)
kasserer
Kim Lingjærde (sign.)
revisor
Ole B. Vikøren (sign.)
revisor
- Lapprosen 2-2012-
25
Protokoll fra årsmøtet i
Den norske Rhododendronforening avd. Sør, 15. mars 2012
Leder Audun Arne ønsket velkommen og foresto årsmøteformalia.
Frode Harnes ble valgt til møteleder. Gudrun Arne ble valgt til referent.
Anne Brit og Per Evensen ble valgt til å underskrive protokollen.
Årsmøtesaker:
1 Innkalling til årsmøtet.
Vedtak: Innkallingen enstemmig godkjent.
2 Årsmelding:
Leder leste styrets årsmelding, som også sto i Lapprosen nr 1/2012.
Vedtak: Årsmeldingen enstemmig godkjent.
3 Regnskap:
Kasserer Vidar Olsen gjennomgikk regnskapet for 2011. Regnskapet er ikke revidert, da revisor har vært bortreist noen tid.
Vedtak: Avdelingens regnskap for 2011 godkjent, med forbehold om revisors godkjenning.
4 Budsjett: Vidar Olsen presenterte forslag til budsjett for 2012.
Vedtak: Forslag til budsjett for 2012 enstemmig godkjent.
5 Valg: Gudrun Arne presenterte valgkomiteens forslag.
Styremedlemmer:
Kathrine Lyngstad og Audun Arne sitter til årsmøtet i 2013.
Lis Herlofsen
Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014.
Vidar Olsen
Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014.
Lederfor 1 år:
Audun Arne.
Varamedlemmer:
Frode Harnes
Sitter til årsmøtet i 2013.
Nina Gjermundsen Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014.
Valgkomite:
Gudrun Arne
Sitter til årsmøtet i 2013.
Inga Olsen
Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014.
Revisor:
Knut Gjermundsen, gjenvalg for 1 år, til årsmøtet i 2013.
Vedtak: Valgkomiteens forslag ble i sin helhet vedtatt med akklamasjon.
6 Innkomne forslag: Ingen innkomne forslag.
7 Fastsettelse av tid og sted for neste årsmøte:
Vedtak: Neste årsmøte i andre uke i mars 2013. Dato fastsettes i første styremøte.
Etter det formelle:
Årsprogrammet for 2012 ble gjennomgått. Turen til Grenland blir utsatt en uke til 9.-10. juni.
Vi venter besøk av Harald Kårtveit på høstmøtet 15. sept., medbrakt bildeforedrag fra sin have.
Så var det kaffe og kaker og utlodning.
Remi A. Nielsen ga oss en eventyrlig og uforglemmelig opplevelse med sitt bildeforedrag fra ekspedisjon til Yunnan,
Sichuan og Guizhou høsten 2009. Han har på relativt kort tid skaffet seg enorm kunnskap om rhododendron i sitt opprinnelige miljø, og driver imponerende dyktig research og planlegging i forhold til nye ekspedisjoner. Vi ser med glede
frem til neste episode.
Arendal 21. mars 2012
Gudrun Arne, referent
Anne Brit Gonsholt Evensen
sign.
26
- Lapprosen 2-2012-
Per Evensen
sign.
Årsprogram 2012 for
Den norske Rhododendronforening, avdeling Sør
Ê
24.05.
Hagevandring hos Jørgen Tingstveit, Nedenes, kl. 18.00. Tlf. 988 48 206.
Jørgen er nytt rhodomedlem, men veteran i Hagelaget, så dette blir spennende.
Ê
09°ä6-10°ä6ÊTur til Grenland/Vestfold. Tove Hansèn i Skien har lagt opp program:
Lørdag: Peongartneri – Rom planteskole, kjempestore på Clematis, og ellers mye spennende – Vegge
gård, lite gartneri med spesielle busker og trær, uvanlige stauder og lave nålebusker – Anne-Mari
Skudem, samlerhage. Overnatting i hotellet på bryggen i Skien, kr. 1500,- for dobb.r. inkl. frokost.
Søndag: Slåtta i Bø, med vanndammer og rhodoer – Vigdis Slettevold i Gvarv, kjempehage, roser, stauder,
surjordsbeplantning, spesielle bregner, rhodoer og hostaer m.m. Her blir det lunsj/kaffe.
Videre til Tove Hansèns mangfoldige hage – så til Robert Monsen og Gerd Wareliussen, ny hage
(under oppbygging) med utrolig mange planter, rhodoer, roser, peoner, stauder, rare trær. Her blir det
også et spennende måltid.
Transport - vi fyller opp privatbiler. Nærmere detaljer v/påmelding.
Påmelding innen 16. mai til Audun Arne, tlf. 37 09 49 40.
Ê
15.09.
Høstmøte. Stinta skole, Arendal, kl. 11.00. Stikking, bytting av stiklinger, poding, frøsåing.
Opplæring og repetisjon etter behov. Avdelingen har noe frø.
Ta med: Stiklinger (de som har), potter/kasser, plastposer, skarp kniv, tusj, merkepinner.
Foreningen sørger for så-/stikkemedium.
Lunsj. Utlodning.
- Lapprosen 2-2012-
27
Protokoll fra årsmøte i
Den norske Rhododendronforening, avd. Sør-Vest 23. mars 2012
Årsmøtet for 2012 var innkalt ved annonse i «Lapprosen» for februar, ved e-mail, og mobilmelding til medlemmene.
Møtested Rogaland Arboret, fredag den 23.3.2012 kl 19.00.
Møtedagen vart valgt på grunn av at vi hadde invitert Ole Jonny Larsen til å holde foredrag på det etterfølgende
medlemsmøtet. (Eget referat fra medlemsmøtet).
Det ble registrert 31 fremmøtte.
Årsmøtet åpnet av leder.
Som dirigent ble valgt Reidar Vigrestad.
Til å underskrive protokollen ble valgt Solbjørg Sølvberg og Kjell Knudsen.
Årsmøtesaker:
1
Innkalling og sakliste ble enstemmig godkjent.
2
Årsberetning var offentliggjort i “Lapprosen”, og dessuten tilgjengelig Ilokalet.
Årsberetningen ble enstemmig godkjent.
3
Regnskapet for 2011 ble opplest, og enstemmig godkjent.
4
Valg: Tor Frostestad fra valgkomiteen gikk gjennom forslag til styre for 2012. 2 av styremedlemmene var på valg.
Ett styremedlem hadde frasagt seg gjenvalg på grunn av stor reiseaktivitet.
Følgende forslag til nytt styre for 2012 ble enstemmig valgt:
Leder:
Reidar Vigrestad
Valgt for 1 år
Styremedl.:
Oddbjørn Fosse
Ikke på valg
Olga Nese
Ikke på valg
Tor Frostestad (ny)
Valgt for 2 år
Tone Ulvøy Fosse
Valgt for 2 år
Varamedlemmer:
Gunnvor Eide (ny)
Valgt for 1 år
Thomas Larsen
Valgt for 1 år
Revisor: Kurt Meisland
Valgt for 1 år
Valgkomite:
Magnus Simonsen
Valgt for 1 år
5.
Innkomne saker: Ingen andre saker var meldt til behandling.
Protokollen underskrevet:
Solbjørg Sølvberg
Kjell Knudsen
Ta turen innom oss på BoGrønt Sotra Hagesenter
Her finner du et godt utvalg av:
-
Rhododendron
Surjordsplanter
Stauder
Roser
Sommerblomster
Granitt
m.m
TELEFON:
56 32 12 52
GJERTRUDVEGEN 3
5353 STRAUME
bogront.no/sotra
28
- Lapprosen 2-2012-
Protokoll fra årsmøte i
Den norske Rhododendronforening, avdeling Vest (Rhodo-Vest)
Småsalen, Fana kulturhus, Østre Nesttunveien 18
tirsdag 20. mars 2012 kl 18.30-19.00
38 frammøtte, hvorav 28 stemmeberettigede.
Torolf Juvik ønsket velkommen til årsmøtet.
Det var ingen merknader til hverken innkallingen eller til sakslisten.
Sak 1: Valg av møteleder
Anne Rieber ble valgt til møteleder.
Sak 2: Valg av referent
Terhi Pousi ble valgt til referent.
Sak 3: Valg av tellekorps og 2 medlemmer til å underskrive protokollen
Britt Hammersland og Olaf Hammersland ble valgt til tellekorps.
Gunnlaug Mossige og Olaf Hammersland ble valgt til å underskrive protokollen.
Sak 4: Årsmelding
Årsmeldingen (se Lapprosen 1/2012) ble lest opp av Torolf Juvik. Årsmeldingen ble enstemmig godkjent.
Sak 5: Regnskap og budsjett
Regnskapet for 2011 ble gjennomgått av Terhi Pousi. Revisjonsmeldingen ble opplest av Sølvi Søfteland.
Regnskapet for 2011 ble enstemmig godkjent.
Terhi Pousi presenterte styrets forslag til budsjett for 2012. Budsjettforslaget ble godkjent.
Sak 6: Innkomne forslag
Det var ingen innkomne saker.
Sak 7: Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer
Bjarte A. Synnevåg la frem valgkomiteens forslag, som ble enstemmig godkjent
Styret for Den norske Rhododendronforening, avd Vest for 2012 er følgende:
Leder:
Torolf Juvik
1 år, gjenvalg
Styremedlemmer:
Anne Marie Aronsen Storebø
2 år, gjenvalg
Egil A. Sæle
2 år, gjenvalg
Terhi Pousi
ikke på valg, fortsetter 1 år
Håkon Morvik
ikke på valg, fortsetter 1 år
Varamedlemmer:
Maria Fett
1 år, gjenvalg
Frøydis Oen
1 år, gjenvalg
Jan Valle
1 år, gjenvalg
Sak 8: Valg av revisor
Valgkomiteens forslag ble enstemmig godkjent. Revisor for 2012:
Sølvi Søfteland
1 år, gjenvalg
Sak 9: Valg av valgkomité
Styrets forslag ble enstemmig godkjent. Valgkomité for 2012:
Anna Karin Breivik
1 år, gjenvalg
Bjørg S. Rasmussen
1 år, ny
Etter årsmøtet var det foredrag v/ Ole Jonny Larsen:
”Rhododendron ved Atlanterhavet – Hvilke arter kan dyrkes i vårt land”
Boksalg og signering. Kaffe og plantelotteri. Til sammen 41 frammøtte.
Bergen, 25. mars 2012
Terhi Pousi
referent
Gunnlaug Mossige
underskriver
Olaf Hammersland
underskriver
- Lapprosen 2-2012-
29
Protokoll fra årsmøte i
Den norske Rhododendronforening, avd. Øst MARS
Leder Øyvind Aasheim ønsket velkommen til årsmøtet. Øyvind foreslo at styret i Rhodo Øst skulle styrkes fra fire til fem
medlemmer, de fremmøtte - 27 personer - vedtok dette.
Saklisten:
1. Valg av møteleder: Harald Bell Solaas ble foreslått som møteleder av Øyvind og ble enstemmig valgt.
2. Valg av referent: Møteleder foreslo Ebba Holmboe, som ble valgt.
3. Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen: Randi Skogly og Jens Holmboe ble valgt.
4. Årsberetning for 2011: Øyvind Aasheim gjennomgikk årsberetningen.
Kommentar: Hagebesøk 19. juni, Dagny Lundes hage ble også besøkt. Vil bli tilføyd på årsberetningen. Deretter ble
årsberetningen godkjent. Vedlegg 1 - Årsberetningen (med rettelse per 12.03.2012).
5. Regnskap for 2011:
Øyvind Aasheim, også kasserer, gjennomgikk regnskapet. Ole Petter Vik stilte et par spørsmål ang. hva poster i regnskapet
dekket. Øyvind forklarte de enkelte postene og regnskapet ble godkjent.
Vedlegg 2 - Regnskap 2011, Bankutskrift med bilagshenvisning og Plantebanken.
6. Budsjett for 2012:
Øyvind gjennomgikk budsjettet for 2012. Møteleder foreslo at post 3 - utlodning - heves til 3000 kroner. Dette ble
vedtatt av forsamlingen. Deretter ble budsjettet godkjent. Vedlegg 3 - Budsjett 2012.
7. Innkomne forslag:
Ingen forslag var innkommet, men møteleder åpnet for at hvis noen hadde noe, kunne det tas opp her og nå.
Ove Skriver hadde noen betraktninger ang. import av rhododendron, mente at man ikke skulle importere planter fra
Danmark da de ikke kunne leve i Norge og ikke hadde god nok kvalitet, men at vi skulle holde oss til Ringstad på Gjøvik
og heller se mot Finland. Dette innlegget avstedkom at mange (Roger Karlsen, Ole Petter Vik, Erik Gustavsson, Jens
Holmboe, Harald Bell Solaas, Øyvind Aasheim, Harald Kårtveit, Sigurd Bretteville-Jensen, Kari Vik, Ebba Holmboe) ble
talelystne og kom med sine synspunkter på import av rhododendron. En meget fin meningsutveksling som møteleder
konkluderte derhen at styret hadde fått mange innspill å arbeide videre med når det gjelder innkjøp av planter.
8. Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer:
Valgkomiteen har bestått av Reidun Bække Gregersen og Ove Skriver.
Reidun startet med å foreslå at vi fikk en bedre fordeling av funksjonstiden på styrets medlemmer. Dette ordnes ved at et
av styremedlemmene bare velges for ett år. Dette ble vedtatt av årsmøtet.
Valgkomiteens forslag, som ble enstemmig vedtatt:
Leder:
Øyvind Aasheim
Styremedlem
Erik Gustavsson
Styremedlem
HallvarD Sandnes
Styremedlem
Kari Marie Aandstad
Styremedlem
Siri Kaldestad Christensen
Varamedlem
Harald Bell Solaas
Varamedlem
Roger Karlsen
1 år
2 år
1år
2 år
1år
1år
gjenvalg
gjenvalg
ny
ikke på valg
ny
gjenvalg
gjenvalg
Valgkomiteen ble også gjenvalgt for 1 år (punkt 10 på sakslisten). Vedlegg 4
9. Valg av revisor:
Berit Ramleth ønsket ikke gjenvalg. Øyvind Aasheim takket henne for flott innsats i foreningen.
Ole Petter Vik ble enstemmig valgt.
Ås 12.03.2012
Ebba Holmboe
(sign.)
Randi Skogly
(sign.)
30
- Lapprosen 2-2012-
Jens Holmboe
(sign.)
- Lapprosen 2-2012-
31
ISSN 1504-6702