Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula
Hareid Fastlandssamband AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Lagringsnavn Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Leveranse: Hareid Fastlandssamband AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 1 / 2012-12-20 rapport 530341 – Hareid Fastlandsamband, planprogram for kommunedelplan Utarbeidelse av planprogram for Hafast som kryssingsalternativ for Sulafjorden Meer Diana van der Analyse Planprogram Skrevet av: Kvalitetskontroll: Diana van der Meer/ Alf Idar Småge Bjørn Egil Male Asplan Viak AS www.asplanviak.no Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 3 FORORD Hareid Fastlandsamband AS har utarbeidet planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for fremtidig kryssingsalternativ over Sulafjorden (Hafast). Planprogrammet omfatter ett utredningsalternativ med flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Hensikten med kommunedelplanen er å få avklart realismen i en fremtidig flytebruløsning. Planprogrammet skal redegjøre for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Hafast vil gi behov for planavklaringer i to kommuner: Hareid og Sula kommuner. Det utarbeides ett felles planprogram for hele vegstrekningen. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens § 33-5, skal forslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte myndigheter, grunneiere og interesseorganisasjoner. Tidspunkt for utlegging og frist for å sende inn merknader vil framgå av oversendingsbrev og annonser i lokalavisene. Det vil bli avholdt offentlige møter i høringsperioden. Etter at forslag til planprogram har vært på høring, vil Hareid og Sula kommuner sammenfatte og vurdere innkomne merknader før forslaget med eventuelle endringer oversendes til sluttbehandling i de respektive kommunene. Uttalelser til planprogrammet kan sendes til: Hareid kommune Rådhuset Rådhusplassen 5 6060 Hareid Sula kommune Postboks 280 6039Langevåg Eventuelle spørsmål vedrørende planprogrammet kan rettes til: Hareid Fastlandsamband AS 122 Sentrum 6001 Ålesund tl. 70 11 65 22 sandli@aalesund-chamber.no Asplan Viak Postboks 6723 7490 Trondheim tl. 92 82 61 33 diana.meer@asplanviak.no Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Hareid Fastlandssamband AS 4 Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ..................................................................................................................... 7 1.1 2 3 4 5 6 Bakgrunn og formål for planarbeidet ....................................................................... 8 Planprosess .................................................................................................................. 9 2.1 Rammebetingelser for planarbeidet......................................................................... 9 2.2 Planprosess ............................................................................................................ 9 2.3 Kommunedelplan .................................................................................................... 9 2.4 Konsekvensutredning .............................................................................................. 9 2.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse .................................................................................10 2.6 Offentlig informasjon og medvirkning .....................................................................10 2.7 Fremdrift.................................................................................................................10 Overordnede rammer og føringer ..............................................................................12 3.1 Nasjonal transportplan ...........................................................................................12 3.2 Rikspolitiske retningslinjer ......................................................................................12 3.3 Fylkesplan for Møre og Romsdal 2009 – 2012 .......................................................12 3.4 Konseptvalgutredning E39 Skei – Ålesund (KVU) ..................................................13 3.5 Kommunale planer .................................................................................................15 Planområdet - Dagens situasjon ................................................................................18 4.1 Vegstandard og trafikkvolum ..................................................................................18 4.2 Planens avgrensing ................................................................................................19 Beskrivelse av planlagte tiltak....................................................................................20 5.1 Beskrivelse av utredningsalternativene ..................................................................20 5.2 Tekniske forhold .....................................................................................................24 Konsekvensutredning .................................................................................................25 6.1 Metodikk.................................................................................................................25 6.2 Prissatte konsekvenser ..........................................................................................25 6.3 Ikke-prissatte konsekvenser ...................................................................................25 6.4 Andre samfunnsmessige konsekvenser .................................................................30 Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 6.5 6 Sammenstilling og sammenligning .........................................................................31 Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 1 7 INNLEDNING Sunnmøre, den sørvestlige delen av Møre og Romsdal, består av 17 kommuner - Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund. Disse Sunnmørskommunene har til sammen over 133 000 innbyggere. Her finnes et stort og varierende omfang av industribedrifter som i stor grad er rettet mot eksport og derfor er avhengig av effektiv og rasjonell logistikk og transportmuligheter, både innad i regionen og ut mot det internasjonale markedet. Ålesund er regionens hovedstad. Det er meget stor innpendling til Ålesund og til Ulsteinvik fra omlandskommunene. Hafast vil knytte Ålesund tettere sammen med nabokommunene og gjøre transporten av personer og gods enklere. Figur 1-1: Kartet viser de næringsmessige tyngdepunktene i regionen som gjennom Hafast vil knyttes tettere sammen. Det næringsmessige tyngdepunktet på Sunnmøre har historisk bevegd seg vestover mot ytre del av kysten. De næringsmessige tyngdepunktene på Sunnmøre ligger nå på aksen Fosnavåg-Ulsteinvik-Hareid-Sula-Ålesund-Haram (se Figur -1) Strekningen langs E39 mellom Skei og Ålesund er ca. 160 km lang, og har en reisetid på ca 3,5 time. I traseen inngår tre fergestrekninger. Strekningen inngår i den ca. 1000 km lange ”Kyststamvegen” som er definert som E39 mellom Kristiansand og Trondheim (Klett). Trasévalget for Kyststamvegen ble gjort av Stortinget i 1995. Kyststamvegens hovedoppgave er å gi en mer effektiv riksvegforbindelse på Vestlandet og knytte Vestlandet mot Sørlandet og Trøndelag. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 8 1.1 Bakgrunn og formål for planarbeidet Hareid Fastlandsamband AS ønsker å bidra til en realisering av et meget viktig infrastrukturtiltak over Sulafjorden. Hafast har bred lokal og regional oppslutning, og Møre og Romsdal fylkeskommune har preferert Hafast som kryssingsalternativ for Sulafjorden/ Storfjorden i saken om fergefri E39. Ved å legge E39 over Hareidlandet og inkludere Hafastsambandet vil denne traseen fungere for både E39 og Kystvegen, og med det effektivt kunne knytte næringslivet i kystkommunene i Sogn og Fjordane til næringslivet i den nordre del av Sunnmøre. Det er utarbeidet en Konseptvalgutredningen (KVU) for strekningen E39 Skei – Ålesund. Denne ligger per august 2012 til behandling i Samferdselsdepartementet/ Stortinget. Det er tidligere utredet en teknisk løsning med dyp fjelltunnel mellom Hareid og Sula under Sulafjorden. Vegmyndighetene har uttalt at det er flere forhold ved en tunnelløsning som er problematisk, bl.a. driftsutgifter, brukervennlighet, miljøaspektet og sikkerhetsaspektet. Hareid Fastlandsamband AS har derfor valgt å jobbe videre med et flytebrukonsept over Sulafjorden. Figur 1-2: Foreslått flytebrutrasé kombinert med flytetunnel som skipspassasje nær Hareid (LMG Marin) Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 2 9 PLANPROSESS 2.1 Rammebetingelser for planarbeidet Utforming av plan og planbestemmelser og politisk behandling skal skje i henhold til plan- og bygningslovens (PBL) bestemmelser for slikt arbeid (del IV, kapittel 11, § 11-5 - § 11-18). Foreliggende planprogram er første fase i dette arbeidet. I henhold til PBL § 4-3 skal det i arbeidet med planen gis en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Dette gjøres gjennom en konsekvensutredning som blir en integrert del av planmaterialet som skal legges fram for politisk behandling. 2.2 Planprosess Som første formelle ledd i arbeidet med kommunedelplanen skal det utarbeides et planprogram. Det viktigste med planprogrammet er å få fastsatt hvilke alternativer som skal utredes og hvilke konsekvenser som er viktig å få vurdert. Utkast til planprogram behandles i hver av kommunene, og legges ut på offentlig høring der alle kan komme med sine merknader til programmet. Etter høringsfristen vil tiltakshaver, sammen med Hareid kommune og Sula kommune, gå gjennom innkomne merknader og komme med sine kommentarer før planprogrammet vedtas av kommunen. 2.3 Kommunedelplan Kommunedelplandokumentet skal vise og omtale de alternativene som er utredet og består av en kartdel, en tekstdel og eventuelle planbestemmelser. Kartdelen og planbestemmelsene er juridisk bindende for videre arbeid med prosjektet og viser det anbefalte alternativet. Hver kommune vedtar plankart og bestemmelser innenfor sine grenser. 2.3.1 Universell utforming I kommunedelplanarbeidet skal universell utforming av veganlegget vektlegges. Temaet omfatter tilrettelegging for bevegelseshemmede på rasteplasser, gang- og sykkelveger, park & ride-områder samt bussholdeplasser. Det skal tilrettelegges for fremkommelighet i henhold til håndbok 278. 2.4 Konsekvensutredning En viktig del av kommunedelplanarbeidet er å gjennomføre en konsekvensutredning (KU). Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at miljø, naturressurser og samfunn blir tatt hensyn til ved utarbeiding av planen. Konsekvensutredningen vil bli utredet i tråd med Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 10 planprogrammet som Hareid og Sula kommune vedtar. Utredningen framstilles som et samlet dokument som vedtas i hver av kommunene. 2.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for utredningsalternativet (ikke dagens 0-alternativ). ROS-analysen skal identifisere uønskede hendelser og gi en karakteristikk med hensyn til sannsynlighet og konsekvens av de ulike hendelser. Forebyggende tiltak skal beskrives. ROS-analysen må ha vurderinger både for anleggs- og driftsfasen. Analysen skal utarbeides etter anerkjent metoder. Det vises til Samfunnssikkerhet i arealplanlegging - Kartlegging av risiko og sårbarhet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (revidert utgave januar 2010). Analysen skal gjøres ut fra lokale forutsetninger og egnede sjekklister. 2.6 Offentlig informasjon og medvirkning Regelverket for planlegging etter Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger sikrer medvirkning og en åpen planprosess. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet gir en mulighet til å påvirke hvilke problemstillinger som skal utredes i planarbeidet. I tillegg kommer vanlig høring og offentlig ettersyn av planforslaget når det foreligger. Før annonsering av planoppstart og utlegging av planprogrammet til høring, skal det skaffes tilveie en komplett oversikt over alle eiendommer med hjemmelshavere innenfor planområdet. I tillegg til annonsering i aktuell(e) avis(er), skal alle hjemmelshavere innenfor planområdet tilskrives ved annonsering av planoppstart og utlegging av planforslag til høring. I og med at E39 er et viktig element i planen, er det ønskelig og nødvendig at det etableres et nært samarbeid mellom kommunene og Statens vegvesen i forbindelse med planarbeidet. Statens vegvesen inviteres til slikt samarbeid gjennom et eget brev fra kommunene. I tillegg er det planlagt følgende informasjons- og medvirkningstiltak: - Informasjon via internett: Kommunene vil informere om planarbeidet for E39 under nettsidene til kommunene. Offentlig møte i planfasen: Det er planlagt offentlig møte i mai 2013 for presentasjon av planforslag og forutsetninger. 2.7 Fremdrift I tabellen nedenfor er det satt opp en plan for framdrift i planarbeidet. Planen er satt opp ut i fra en forutsetning om at det ikke dukker opp vesentlige endringer i planutforming/ planinnhold i forbindelse med offentlig høring av planforslaget. Aktivitet Utarbeidelse av planprogram Hareid Fastlandssamband AS Tidsramme (mnd./år) August – desember 2012 Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Kunngjøring av oppstart og offentlig høring av planprogram Fastsetting planprogram Kontrahering av rådgiver for utarbeidelse av plan Utarbeidelse av kommunedelplan med KU Offentlig orienteringsmøte 1. gangs behandling av planforslag Offentlig høring av planforslag med KU Merknadsbehandling etter høring Saksforberedelse for planvedtak Planvedtak Hareid Fastlandssamband AS 11 Januar – februar 2013 Mars 2013 Mars 2013 April - september 2013 September 2013 Oktober 2013 November - desember 2013 Januar – februar 2014 Mars 2014 April 2014 Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 3 12 OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 3.1 Nasjonal transportplan Planarbeidet er underlagt de mål og premisser som er lagt i gjeldende Nasjonal Transportplan 2010 – 2019 (NTP). Av hovedmålene er det bedre framkomst og reduserte avstandskostnader som vil være førende for E39 Skei-Ålesund. E39 Skei – Ålesund er tatt med i investeringsbudsjettet i NTP 2010-2019 med flere vegutbedringstiltak. I Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 er det også satt av penger til vegstrekningen. Investeringer i en fergefri E39 er ikke prioritert i NTP-forslaget. 3.2 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer gir føringer på utredningsarbeidet. Et langsiktig, bærekraftig perspektiv skal legges til grunn. Kommunedelplanen må utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer: - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 3.3 Fylkesplan for Møre og Romsdal 2009 – 2012 Fylkesplan for Møre og Romsdal 2009 – 2012 ble vedtatt ved kongelig resolusjon 08.04.11. Planen dreier seg om regional utvikling og har som mål å utvikle vekstkraftige regioner for å sikre bolyst og verdiskaping. Fylkesplanens visjon er: «Vi vågar litt meir!». Planen har et sterkt fokus på å skape et samfunn i vekst med tre satsingsområder som er kultur, kompetanse og verdiskapning. 3.3.1 Regional energi- og klimaplan med strategier for industri og transport Møre og Romsdal har utarbeidet en regional energi- og klimaplan som ble vedtatt i Fylkestinget 07.12.2009. Planen omfatter mål og strategier for klimaarbeidet i Møre og Romsdal samt en oversikt over tilgjengelig data. Strategiene skal følges opp gjennom sektorvise handlingsplaner. 3.3.2 Møre og Romsdals Fylkesdelplan for senterstruktur 2004 – 2008 Fylkesdelplan for senterstruktur 2004 – 2008 ble vedtatt i 2004 og omfatter blant annet retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter og andre større nyetableringer/ utvidelser innen detaljvarehandel. Fylkesdelplanen beskriver at disse skal lokaliseres innenfor sentrumsareal avgrenset i kommuneplan, og være tilpasset tettstedets størrelse og funksjon. Handel med plasskrevende varer bør ligge i eller i utkanten av sentrumsarealet. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 13 3.4 Konseptvalgutredning E39 Skei – Ålesund (KVU) I flere stamvegutredninger og Stortingsmeldinger om Nasjonal Transportplan er det påvist store mangler ved dagens E39 som går på fremkommelighet, fergestrekninger og trafikksikring. Vestlandsrådet har påpekt behov for en satsing for å gjøre E39 til en god hovedåre nord-sør på Vestlandet. I dag oppleves de mange fergestrekningene som vesentlige hinder som fører til lang transporttid og høye fergekostnader. I 2010 ga Samferdselsdepartementet sin tilslutning til et prosjekt som går på fergefrie fjordkryssinger for E39. Prosjektet er startet opp med vekt på undersøkelser av teknologiske løsninger for fjordkryssing. I dag har E39 i alt åtte fergestrekninger mellom Stavanger og Trondheim, tre av fergestrekningene er lokalisert mellom Skei og Ålesund. Figur 3-1: E39 Skei-Ålesund Reduksjon i reisetid og avstandskostnader er sentrale nasjonale mål for strekningen. Det er behov for å løfte vegstandarden til et nivå som samsvarer med vegens funksjon. Vegnettet skal sikre bosetting og regional utvikling, reduserte avstandskostnader og kortere reisetid. Statens vegvesen har på bestilling av Samferdselsdepartementet i brev av 22.04.2010 utarbeidet en konseptvalgutredning som har som hensikt å få avklart hvordan transportbehovet mellom Skei og Ålesund for gods og personer best skal tilfredsstilles i framtida. Konseptvalgutredning er per august 2012 hos Samferdselsdepartementet for behandling. Alternative traseer som er med videre i KVU-prosessen Konseptvalgutredningen legger i utgangspunktet opp til samordning mellom tre KVUstrekninger på E39: Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula - 14 Rute 4a E39 Skei-Moa (Ålesund) Rute 4b E39 Moa (Ålesund) – Bergsøy Rute 4b E39 Bergsøy-Betna Det er rute 4a, mellom Skei og Ålesund som berører foreliggende planarbeid. I den innledende fasen av konseptvalgutredningen ble mange alternative konsept undersøkt, med vekt på utbyggingskostnader, etappeløsninger og effekt for reisetider lokalt og regionalt. En del av disse ble forkastet. Syv konsept er med videre i tillegg til 0-alternativet (se Figur 3-1). Fem konsept følger i stor grad dagens E39, mens to alternativ omfatter nytt tunnelløp i Eiksundsambandet med ombygging over Ulstein/ Hareid/ Sula. Det er alternativ VÅ-K2 og VÅ-K3 med ombygging over Ulstein/ Hareid/ Sula, tunnel (VÅ-K2) eller bru (VÅ-K3) under/over Sulafjorden og nytt tunnelløp i Eiksundsambandet som skal legges til grunn for det videre kommunedelplanarbeidet. Figur: Alternative konsept som er med videre i KVU-arbeidet Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 15 Alternative muligheter for fjordkryssing Sommeren 2012 offentliggjorde Samferdselsdepartementet “Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) E39 Skei-Valsøya», utarbeidet av Terramar A/S og Oslo Economics A/S. I denne rapporten er det lagt til grunn at Sulafjorden krysses med enten en rørbru eller undersjøisk tunnel. Terramar A/S og Oslo Economics A/S skriver (sitat):“Isolert sett er det større nytteeffekter av fergefri forbindelse over Sulafjorden enn over Storfjorden. Årsaken til at vi likevel anbefaler å legge den fergefrie fjordkryssingen over Storfjorden (alt. K5) er at rørbru har en vesentlig høyere investeringskostnad enn flytebru. En undersjøisk tunnel vil måtte bli svært dyp og undersjøiske tunneler krever erfaringsmessig høye reinvesteringskostnader etter relativt kort tid.” Dette tyder på at det er først og fremst de tekniske løsninger av kryssing av Sulafjorden som har ført til at Hafast-alternativet ikke anbefales i KS1. Hareid Fastlandsamband A/S har fått utredet et annet alternativ for kryssing av Sulafjorden; et flytebrukonsept. I rapporten, utarbeidet av LMG Marin, konkluderes det følgende: Flytebrokonseptet kan brukes på kryssing av Sulafjorden. Flytebrokonseptet til Hafast-sambandet er basert på kun bruk av kjent teknologi. Planlegging, prosjektering og bygging kan skje innenfor en tidsperiode på 6 år. Kostnadene for flytebrokonstruksjonen er estimert til ca. 4,6 mdr kr, dvs. en løpemeterpris på ca. 1,15 mill kr. Muligheten for bruk av flytebru på den aktuelle strekningen er ikke vurdert i KS1-rapporten. 3.5 Kommunale planer 3.5.1 Kommuneplan for Hareid Kommuneplan for Hareid (2006-2018) med både samfunnsdel og arealdel ble vedtatt av kommunestyre den 27. april 2006. Revidert arealdel 2012-2024 med tilhørende bestemmelser, planomtale, konsekvensanalyse, samt risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ble egengodkjent av kommunestyret 21.06.2012. Vurdering av overordnet vegnett i kommunen med inntegning av to alternative vegtraseer for framtidig ny FV61 gjennom Hareidsdalen med tunnelpåhogg for framtidig fastlandsforbindelse mot Ålesund/ Sula har vært et sentralt punkt i planrulleringen. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 16 Figur 3-2: Hareid sentrum mot sør Figur 3-3: Kommuneplanens arealdel Hareid sentrum 3.5.2 Kommuneplan for Sula Sula kommunestyre vedtok den 16.06.2011 kommuneplanens samfunnsdel 2010-2020 med hjemmel i Plan- og bygningsloven, § 11-15. Planen er sterkt forenklet og basert på prinsippet om balansert målstyring. I samfunnsdelen beskriver kommunen seg som sentral når det gjelder samferdsel på Sunnmøre da den vestlandske stamvegen (E39) og kyststamvegen (fylkesveg 61) går over Sula. Også nærheten til Ålesund er viktig for Sula kommune. Den økende trafikken gjør at nye trafikkløsninger er aktuelle. For Sula gjelder det å sikre at naturog bomiljø ikke blir skadelidende, samtidig som Sula medvirker til framtidsrettede trafikkløsninger. Sula kan også trenge bedre trafikkløsninger ut fra egne behov. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 17 Kollektivtrafikktilbudet har utfordringer når det gjelder samordning og frekvenser. Blant annet er det viktig å sikre båtruta Langevåg – Ålesund. Sula kommune har gjort vedtak om å starte arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel 2006 – 2016 Vedtatt i kommunestyret 29.06.06. Planprogrammet er lagt ut til offentlig ettersyn med frist 31.08.2012. Figur 3-4: Langevåg, Sula i kommune 3.5.3 Berørte reguleringsplaner Hareid kommune Følgende planer berøres av planarbeidet: Plan ID Plannavn Dato for vedtak 20060003 19790001 19880002 20070001 19770001 20070004 19810003 Hareid sentrum Alvestad kai – Sveneset Langeneset Hareidsmyrane II Gomyra Holstad Trafikkregulering Holstad Overåsanden – Langetangen 08.11.2006 05.06.1979 25.08.1988 28.05.2009 29.06.1977 19.03.2009 11.09.1981 Sula kommune Følgende planer berøres av planarbeidet: Plan ID Plannavn Dato for vedtak Reguleringplan Sulebust Plan for eit område rundt Sulesund ferjekai Reguleringsplan for Eikremseide Reguleringsplan for Mausa Reguleringsplan for Mauseidvåg 27.10.1988 18.10.2001 20.12.1990 18.12.2007 05.05.1988 Et større areal langs vestre kystlinje mellom Eltraneset og Nymarka er vernet gjennom naturvernloven. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 4 18 PLANOMRÅDET - DAGENS SITUASJON 4.1 Vegstandard og trafikkvolum Dagens E39 over Ørsta og Volda har store variasjoner i trafikkvolum og vegstandard. Strekningen mellom Ørsta og Volda har en ÅDT på 9 400 (i 2010). Trafikkmengden på E39 reduseres vesentlig lenger nord og mellom Nordre Vartdal og Barstadvik er ÅDT ca. 1 750 (i 2010). På E39 forbi planområdet er det bare korte strekninger som innfrir vegnormalens krav til standard bredde 8,5 m. På strekninger med lite trafikk og vanskelig terreng finnes ofte en vegstandard som ligger under vanlig riksvegstandard. Lange strekninger har en vegbredde under 7 m. Noen av disse er naturlig å se som flaskehalser som det vil være viktig å få bygd om. Det siste er nokså uvanlig på dagens riksveger. Deler av Fylkesveg 61 og Fylkesveg 653 over Hareidlandet vil inngå i E39-traséen i utredningsalternativet. Disse veger har i dag en varierende vegstandard med kun korte strekninger som tilfredsstiller vegnormalens krav til 8,5 m. bredde. Begge veger har en ÅDT på mellom 5 000 og 10 000 kjøretøy pr. døgn. Figur 4-1: Dagens trafikkmengder innenfor planområdet (i ÅDT). Kilde: Norsk Veidatabank (2011) Ferjesambandet Hareid-Sulesund på Fylkesvei 61 krysser Sulafjorden. Sambandet er siden 2008 drevet av Tide Sjø, og to ferjer trafikkerer strekningen. Den 7,7 km lange overfarten tar Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 19 ca. 25 minutter, og det er 31-36 daglige avganger. I henhold til ferjestatistikk for 2010 hadde ferjesambandet en trafikk på 3035 PBE (personbilekvivalenter) i dette året. Trafikken på E39 Kyststamvegen har økt sterkt de siste 15 årene. Dette er langt høyere enn NTP-prognosene på 1-2 % pr. år og gjennomsnittlig trafikkvekst i landet. Dette er ei utvikling som har gått over mange år. Fergesambandet Hareid – Sulesund har også hatt en trafikkvekst som ligger høyere enn den generelle veksten på vegnettet. Mellom 2005 og 2009 har den årlige veksten vært på ca. 5 %. Fergestrekningene gir videre opphav til puljekjøring med forbikjøringsbehov på lange strekninger etter avkjøring fra ferja, og kan gi et urolig trafikkbilde inn mot fergekaia for å rekke bestemte fergeavganger og komme foran andre biler ved trafikktopper. Det er også en hurtigbåtforbindelse mellom Hareid og Ålesund med ca. 15 avganger daglig i hver retning og ca. 700-800 passasjerer daglig. Hurtigbåten hadde en trafikkvekst på 12% fra 2010 til 2011. 4.2 Planens avgrensing Kommunedelplanen vil omfatte flytebru og ny veg med nødvendig tilsluttende sideterreng i Hareid kommune og Sula kommune. I Hareid starter den ytre geografiske rammen ved kommunegrensa til Ulstein. I Sula stopper planen ca. ved Sulesund ferjekai eller i Veddevika, avhengig av hvilket alternativ som blir valgt. Kommunedelplanen vil kun omhandle selve vegkorridoren. Planen tar ikke sikte på å endre arealbruken langs vegkorridoren i forhold til gjeldende planer. I konsekvensutredningen vil det for hvert utredningstema defineret et influensområde, det området som vil bli påvirket av vegutbyggingen. Dette vil for noen tema være forskjellig fra planområdet. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 5 20 BESKRIVELSE AV PLANLAGTE TILTAK 5.1 Beskrivelse av utredningsalternativene 5.1.1 0-alternativet 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for utredningsalternativene. Alternativet skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er avhengig av befolkning og næringsutvikling, kommunale, fylkeskommunale og statlige disposisjoner i årene framover. Framskrivning av dagens situasjon blir derfor et best mulig estimat basert på eksisterende kunnskap. Følgende forutsetninger legges til grunn for framskriving av dagens situasjon: - Befolkningsvekst i henhold til SSB’ s midlere prognose. Trafikkvekst i henhold til Samferdselsdepartementets standard fylkesprognoser Vegprosjekter som inngår i gjeldende handlingsplaner for riks- og fylkesvegnettet (2010 – 2014). Andre vegprosjekter som med overveiende sannsynlighet finansieres og bygges utenom handlingsplanene. Trafikkvekst på fergestrekningene kan tas i hovedsak ved a) større ferger b) økt frekvens/ flere ferger. Figur 5-1: 0-alternativet Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 21 Nullalternativet som er skissert i konseptvalgutredningen for strekningen er konsept VÅ-K0, som omfatter dagens E39 Volda - Ålesund med dagens fergefrekvens. I konsekvensutredningen for Hafast inngår i tillegg den planlagte undersjøiske tunnelen under Borgundfjorden med nytt kryss ved Gåseidvika, og Veddetunnelen mellom Veddevika og Mauseidvåg i 0-alternativet. Dette vil ha betydning for vegvalget for trafikken mellom Solavågen og Sulesund og for eksempel Ålesund sentrum og Ålesund lufthavn, Vigra. 5.1.2 Utredningsalternativ Planen vil omfatte to utredningsalternativ for kryssing av Sulafjorden. Alternativene er basert på konsept VÅ-K2 / VÅ-K3 fra KVU-en, med ombygging av dagens E39 over Ulstein/Hareid/Sula, tunnel (VÅ-K2) eller bru (VÅ-K3) under/over Sulafjorden og nytt tunnelløp i Eiksundsambandet. I utredningsalternativene som skal ligge til grunn for foreliggende planarbeid har man valgt flytebru istedenfor tunnelløsning. Flytebru-konseptet har kommet inn senere i prosessen som Hareid Fastlandsamband A/S sitt alternativ til dyp fjelltunnel. Det ene alternativet er mellom Nøringset på Sula og Langeneset på Hareid (Alternativ A). Det andre er mellom Sulebust på Sula og Overå på Hareid (Alternativ B). På landsiden utredes det to alternative traséer i hver av kommunene, alternativ A1-A4 (se Figur 5-2). Figur 5-2: Kart som viser utredningsalternativene Den totale lengden på flytebrua vil være ca. 4 km i alternativ A, og ca. 5.4 km i alternativ B. LMG Marin A/S har utarbeidet et forslag til traséløsning med flytebru over Sulafjorden basert på at kryssingen skjer etter alternativ A. Det antas at løsningen kan skaleres opp til å kunne Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 22 benyttes også mellom Sulebust og Overå, ved at flytedelen blir bygd lengre. Disse traséene skal legges til grunn for planarbeidet, og er førende for traséalternativene også på land. Influensområdet for beregning av prissatte konsekvenser strekker seg fra Furene i Volda i sør, til kryss mellom E39 og E136 på Moa. Beregningen må omfatte dagens E39 om Festøya – Solavågen, og dagens veg via Eiksundsambandet over Ulstein og Hareid. Hareid I kommuneplanen for Hareid ligger det inne to alternative vegtraséer fra Snipsøyrvatnet via henholdsvis Bjåstad og under Hareid sentrum nordover mot Kvitneset nord for Brandal. Disse traséene stammer fra tidligere utredninger av undersjøisk tunnel. Alternativ A kobler seg på disse traséene og følger planlagt hovedvegsystem i kommuneplanen til grensa mellom Hareid og Ulstein kommuner, der de knytter seg til eksisterende veg. Dette er vist på figuren nedenfor. Figur 5-3: Utsnitt kommuneplan for Hareid sentrum med nye vegtraséer inntegnet Det er behov for utbedring av vegsystemet i Ulstein når E39 blir lagt om via Hafast, og Ulstein kommune har dette inne i sin kommuneplan, men dette anses som et separat prosjekt, og inngår ikke i utredningen. Dvs at eksisterende veg mellom Hareid grense og Eiksund skal benyttes. Ved tilknytning av alternativ A1 via Bjåstad etableres et kryss med ny Fv 61. Traséen krysser under eksisterende fylkesveg som her går over en mindre bakketopp og fortsetter hovedsakelig i tunnel videre fram til Langneset hvor vegen møter flytebrua. Alternativ A2 starter nærmere Hareid sentrum, i området mellom Melshornet og Grimstadvatnet. Vegtraséen knytter seg til et nytt vegkryss på framtidig Fv61 og går derfra i tunnel langs nordsiden av tettbebyggelsen til den møter flytebrua ved Langneset. I Alternativ B er flytebrua knyttet til land ved Overåneset. Her krysser ny veg fv35, og det etableres nytt kryss med forbindelse til Hareid sentrum og Hjørungavåg. Deretter går vegen i Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 23 dagen (Alternativ A1) eller i tunnel (Alternativ A2) sør for bebyggelsen i området Vabakken – Smådalane, og knytter seg på kommuneplanen sør for Grimstadvatnet. De traséene som ligger inne i kommuneplanen stammer som nevnt fra utredning av undersjøisk tunnel, og er til en viss grad styrt av tunnellengde som følge av krav til stigning i undersjøiske tunneler. Det vil som en del av arbeidet med konsekvensutredningen måtte gjøres en ny vurdering av disse traséene for å optimalisere løsningene. Sula På Sula fortsetter vegen videre i fjelltunnel fra Nøringset direkte til et forventet fremtidig kryss i Veddevika i Sula (alternativ A3). Alternativ A4 kobles på fv 61 ved Sulesund enten via fjelltunnel eller ny veg i dagen. I begge tilfeller må det foretas en vurdering av geologiske forhold og kartlegges rasfare. I alternativ A4 knyttes vegen til eksisterende veg ved Sulesund ferjekai og til Borgundfjordtunnelen via den planlagte Veddetunnelen. I Veddevika knyttes ny veg til Fv657. Begge alternativene føres videre fra Veddevika gjennom Borgundfjordtunnelen til Gåseidvika i Ålesund. Andre forhold Influensområdet for EFFEKT-beregninger er det samme som i 0-alternativet. I utredningsalternativet vil fergesamband Hareid - Sulesund bli lagt ned, mens sambandet Festøya – Solavågen og Festøya – Hundeidvik må avklares som en del av utredningsarbeidet, jfr pkt 5.2. Vegstandard I den grad det blir nødvendig med mer detaljerte tekniske vurderinger i forbindelse med trasévalg for E39 gjennom planområdet, skal gjeldende vegnormaler legges til grunn. Vegnormalene setter krav til utforming og dimensjonering av veger, bruer og tunneler. For E39 Skei-Ålesund er følgende krav sentrale: - Stigning i tunnel skal være maks 5 %, med unntak av undersjøiske tunneler som kan ha opptil 7 % stigning. - Alle tunneler over 10 km lengde skal gjennom en særskilt godkjenning som går på trygghet og risikovurdering. Godkjenning kan være basert på krav om to tunnelløp. - EU-direktiv om tunneltrygghet gjelder for alle TERN-veger, og dermed for E39. Deler av E39 er preget av lange strekninger med bosetting og nedsatt fartsgrense. Konseptvalgutredning E39 Skei - Ålesund lister opp følgende forhold som skal ivaretas i planleggingen av landstrekninger: Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula - 24 Vegstandard skal være i samsvar med vegnormalene. Fartsgrensen bør ligge i området 80-90 km/t avhengig av trafikkvolum og behov for en ensartet standard. Sammenhengende strekninger med midtrekkverk bør være et delmål. - Mindre lokalsamfunn bør få skjerming mot gjennomgangstrafikk. Her ligger et viktig samspill mellom vegmyndighetene og de aktuelle kommunene når det gjelder arealplanlegging. - Større tettsteder bør få en kort og effektiv tilknytting til E39. Disse tettstedene er ofte naturlige mål for trafikantene. De bør ikke få lange strekninger med nedsatte fartsgrenser, men være lett tilgjengelige. Mindre lokalsamfunn får skjerming mot gjennomgangstrafikk. I tillegg skal følgende forhold vektlegges: - Effektiv, trygg og miljøvennlig transport med avgrenset transportbehov. Klare grenser mellom utbygde område og landbruks, natur- og friluftsområde. Unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder. Hensyn til transport av farlig gods. 5.2 Tekniske forhold Det skal gis en teknisk beskrivelse av alternative traséer. Denne skal inneholde en kartlegging/vurdering av geotekniske og geologiske forhold, vassdragstekniske forhold (evt. flomfare), rasfare, eksisterende og planlagte høyspentlinjer, kommunaltekniske anlegg og andre forhold som kan ha innvirkning på kostnadene ved prosjektet. De tekniske forholdene vil være premissgivende for valg av løsning og trasé og for plassering av tunnelpåhugg. De aktuelle alternativene vil skape forskjellige utfordringer med hensyn til massedisponering og eventuelt masseoverskudd. Tunnelene vil gi betydelige mengder steinmasser, og det må i planprosessen avklares bruk og eventuell deponering av overskuddsmasser. Det skal gjøres en vurdering av vegstatus i ettertid for de ulike veglenkene som inngår i prosjektet. Avklaring rundt vegstatus, nedklassifisering og ansvar vil være av stor betydning. Framtidig status/ drift av ferjesambandet Festøya – Solavågen og Festøya – Hundeidvik må også avklares som en del av utredningsarbeidet. Prinsipper / forutsetninger for dette klarlegges som del av planprosessen, og vil være viktig både ut i fra økonomiske hensyn, samt som grunnlag for nødvendige politiske vedtak. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 6 25 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Metodikk Prissatte konsekvenser gjennomføres i samsvar med Statens vegvesens håndbok 140 om Konsekvensutredninger. Håndboken gir anbefalinger for hvilke konsekvenser som skal og bør vurderes. I tillegg angir den hvilke metoder en skal benytte for å gjennomføre utredningen. 6.2 Prissatte konsekvenser Hovedfokus for de prissatte konsekvensene er å få fram de transportøkonomiske virkningene tiltaket vil gi. Dette skjer gjennom en nytte-/ kostnadsanalyse som gjennomføres ved hjelp av Statens vegvesen sitt beregningsprogram EFFEKT. Følgende elementer skal vurderes: - Investeringskostnader. Investeringskostnadene omfatter selve anleggs-kostnadene, byggherrekostnadene, MVA og usikkerhetspåslag. Vurdering av byggekostnadene skjer ved ANSLAG-metoden. Nytte-/ kostnadsanalyse. Selve nytte-/ kostnadsanalysen skal omfatte følgende hovedposter: - Nytte for trafikantene og transportbrukere, herunder distanseavhengige, tidsavhengige kostnader og eventuelle andre kostnader som ulempekostnader i fergesamband, helsevirkninger og utrygghetsvirkninger for gående og syklende. - Operatørnytte, dvs. nytten for busselskaper, parkeringsselskaper, bompengeselskaper og andre private aktører som driver med offentlig transport. - Budsjettvirkning for det offentlige. Dette er summen av inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter. Omfatter investeringskostnader i tillegg til drifts- og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter, overføringer til operatører med mer. - Samfunnet for øvrig. Omhandler ulykkeskostnader, kostnader ved støy og forurensning, restverdi av anlegget og skattekostnader. - Beregning av støy og luftforurensing. Analyseperioden er 25 år fra antatt åpning av tiltaket, mens levetiden settes til 40 år. Nytten uttrykkes ved hjelp av den såkalte netto-nytten, dvs summen av nytte for de ulike aktørene fratrukket kostnadene som følger med det å gjennomføre og drifte tiltaket. 6.3 Ikke-prissatte konsekvenser Konsekvensutredningen skal i hovedtrekk gjennomføres i henhold til metodikken for ikkeprissatte konsekvenser som er beskrevet i Vegdirektoratets håndbok nr. 140, Konsekvensanalyser. Der Håndbok 140 ikke følges vil dette være spesifisert under det enkelte deltema, også om det benyttes andre relevante håndbøker, veiledninger og faglige retningslinjer. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 26 Vurdering av de ikke prissatte konsekvensene skjer ved en systematisk gjennomgang av: - VERDI: uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema i det området der vegprosjektet planlegges. Skala: liten – middel – stor - OMFANG av konsekvensene, dvs. hvor store endringer vegtiltaket vil medføre for det aktuelle temaet. Skala: stort negativt – middels negativt – lite/intet-middels positivt – stort positivt - KONSEKVENS som fremkommer ved å sammenholde VERDI og OMFANG innen det enkelte tema Konsekvensvurderingene kan utføres ved bruk av den såkalte konsekvensvifta som vist under, og konsekvensene uttrykkes på en skala med + og – med følgende betegnelser: Figur 6-1: Konsekvensvifta (Kilde: Håndbok 140) ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Meget stor negativ konsekvens Konsekvensene for et alternativ fremkommer ved at en til slutt sammenholder konsekvensene for alle deltemaene. Det skal utarbeides temakart for hvert utredningstema som viser inndeling i delområder og områdenes verdi. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 27 6.3.1 Landskapsbildet Landskapsbildet brukes i denne sammenheng som betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier i landskapet. Utredningen skal beskrive både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse) samt hvordan dette endres som følge av tiltaket. NIJOS’ nasjonale referansesystem for landskap skal benyttes for å sette planområdet inn i en større landskapsmessig sammenheng. Tiltaket skal vurderes i forhold til: - Nær- og fjernvirkning Viktige landskapsformer Tilpassing veg/ terreng Planområdet deles inn i delområder for beskrivelse, fastsetting av verdi, tiltakets omfang og konsekvenser. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Det er den permanente situasjonen som skal utredes, men dersom det blir store inngrep i anleggsfasen med hensyn til anleggsveger/ tilbakeføring av anleggsveger, deponier, riggområder skal dette også beskrives (se kap 6.4.1 Konsekvenser i anleggsperioden). 6.3.2 Nærmiljø/ friluftsliv Temaene nærmiljø og friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolignære uteområder og naturområdene som vegtraséene går gjennom. Helse og trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Konsekvensene for bomiljøet som de alternative traséene gir skal utredes. Det skal også utredes hvordan nytt veganlegg gir endringer i forhold til barrierevirkninger i forhold til boligområder, skoler, butikker og fritidsaktiviteter samt konsekvensen av veganleggets arealbeslag. Utrygghet vurderes i forhold til vegens nærområder. Eventuell innløsning av boliger/ institusjoner skal vurderes ut fra hvilken betydning dette vil ha for nærmiljøet. Friluftsliv omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritiden med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse, så vel i nærmiljøet som i skog og mark. Det er viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i regionen. Områder som er viktige for friluftslivet skal kartfestes og verdivurderes. Verdien av friluftslivsområder må ikke bare vurderes ut fra bruksfrekvens da fjernere friluftslivsområder kan ha stor verdi selv om det ikke er like mange som bruker disse som for eksempel nærrekreasjonsområdene. De forskjellige friluftslivsområdene kan også ha en innbyrdes betydning for hverandre. DN-håndbok nr. 182001 «Friluftsliv konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven» skal ligge til grunn for utredningsarbeidet. Nødvendig kartlegging og verdisetting av friluftsområder skal baseres på metode i DN-håndbok nr. 25-2004. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Det er den permanente situasjonen som skal utredes. Men dersom det blir store inngrep og forstyrrelser i anleggsfasen med hensyn til driftsveger og deponier som skaper barrierer ift. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 28 tilgjengelighet til friluftsområder og rekreasjonsområder, anleggstrafikk og støy, skal dette også beskrives (se kap 6.4.1konsekvenser i anleggsperioden). 6.3.3 Naturmiljø Temaet omfatter fysiske omgivelser med vekt på naturgitte forhold. Det skal gjøres en kartlegging av naturverdier i planområdet. Kartleggingen skal gjennomføres etter metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for kartlegging av vilt og biologisk mangfold på land og i ferskvatn (DN-håndbok 11-1996, 13-1999, 15-2001); se www.dirnat.no. Kartleggingen skal fokusere på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold (naturtyper og vilt), dvs. t.d. leveområde for truede arter. Områder som er viktige for naturmiljøet skal kartfestes og verdivurderes. Spesielt viktig er: - Internasjonalt vernede områder (Ramsarområder, våtmark) Områder vernet etter naturvernloven (nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområder) - Områder vernet etter eget vedtak, for eksempel vernede vassdrag med tilhørende RPR (rikspolitiske retningslinjer) - Områder regulert som spesialområde naturvern (PBL § 25 nr. 6) - Områder omtalt i forbindelse med nasjonale og fylkesvise verneplaner (barskog, edelløvskog, våtmark, myr, kulturlandskap, sjøfugl) - Regionale grøntstruktur og trekkruter for vilt - Områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne og truede arter, eller som er viktige for det biologiske mangfoldet (nøkkelbiotoper) - Naturmangfoldloven – Konsekvensene for naturmiljø skal beskrives og vurderes på bakgrunn av informasjon som er kartfestet og omtalt i www.naturbase.no og artsdatbankens artskart (http://artskart.artsdatabanken.no/). Det skal gis en beskrivelse av inngrepet og mulige negative konsekvenser for naturtypene som blir påvirket av planforslaget. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. 6.3.4 Kulturminner og kulturmiljø Temaet omfatter følgende kulturminner og kulturmiljø innen planområdet: - Automatisk fredede kulturminner (kulturminner eldre enn 1537) - Nyere tids kulturminner - Marinarkeologiske kulturminner Kjente, registrerte kulturminner skal beskrives og kartfestes. Planområdet inndeles i hensiktsmessige kulturmiljø som skal beskrives ut fra hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Verdisetting gjøres etter følgende verdiskala: liten, middels og stor verdi. Kulturminnenes verdi skal gjøres uavhengig av juridisk status. Det skal også redegjøres for kulturminnenes eventuelle vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring etc.) Det skal vises hvordan den umiddelbare virkning av tiltaket vil bli på kulturminner og kulturmiljø, eksempelvis terrenginngrep og arealforbruk, hvilke kulturminner som går tapt, hvilke arealer som får støybelastning slik at kulturminner må innløses eller får redusert verdi og barriereeffekt. Betydningen av inngrepet for kulturminner og kulturmiljø (inngrepets konsekvens) fastsettes på grunnlag av verdiene i det berørte området og tiltakets omfang. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 29 Det skal vises hvor en kan forvente å finne ikke-kjente, automatisk fredede kulturminner. Områder med potensialet for funn og antatt behov for ytterligere undersøkelser på kommunedelplannivå avgrenses på kart. Kulturminnelovens § 9 (undersøkelsesplikten) forutsettes oppfylt i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan, men vil ikke være en del av konsekvensutredningen. Det er den permanente situasjonen som skal utredes, men dersom det blir store inngrep i anleggsfasen som kan påvirke verdiene skal dette også beskrives (se kap 6.4.1 Konsekvenser i anleggsperioden). 6.3.5 Naturresurser Temaet naturressurser omfatter landbruk, fiske, reindrift, berggrunn, vann og løsmasser som ressurser. Landbruk omfatter jordbruk og skogbruk samt annen økonomisk utnytting av utmarksressurser i tilknytning til landbruk. For eventuelle konsekvenser innenfor landbruk, skal det gjøres vurderinger av arealregnskapet og driftsmessige ulemper på et overordnet nivå. Følgende nasjonale og regionale mål og føringer skal ivaretas: - Plan- og bygningsloven § 3 - St. meld nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 og innst. S. nr. 300 (2008-2009) - St. meld nr. 26 (2006-2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - Nytt ”jordvernbrev” til kommunene m.fl. fra miljøvernministeren og landbruks- og matministeren av 19.11.2010: Kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene. For øvrige deler av temaet er det viktig å få kartfestet og vurdert eventuelle konsekvenser i forhold til: - Vernede geologiske forekomster - Løsmasseforekomster - Berggrunn og løsmasser som er utnyttbare til samfunnsmessige formål - Vannforsyning inklusive grunnvannsforekomster, drikkevannskilder og overflatevann. Veganleggets eventuelle konflikter med trekkveger for vilt vil bli utredet under kapittel «Naturmiljø». Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Det er den permanente situasjonen som skal utredes. Men dersom det blir store inngrep og forstyrrelser i anleggsfasen med hensyn til driftsveger og deponier som skaper barrierer ift. tilgjengelighet til friluftsområder og rekreasjonsområder, anleggstrafikk og støy, skal dette også beskrives (se kap 6.4.1 konsekvenser i anleggsperioden). Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 30 6.4 Andre samfunnsmessige konsekvenser 6.4.1 Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden omfatter lokale ulemper som følge av anleggsarbeid i området. Bare kortsiktige virkninger skal tas med her, foruten deponiområder. De langsiktige virkninger kommer inn under de øvrige temaene. Det må vurderes om det er spesielle problemer knyttet til anleggsperioden, som risiko for personskade, ulemper for bosatte og næring eller ulemper for trafikanter. Muligheter for utbygging i etapper bør også vurderes. Anleggsveger og riggområder Belastning på eksisterende veger av anleggstrafikk må evalueres ut fra vegenes bæreevner. Behovet for nye anleggsveger skal utredes. Disse må også vurderes i forhold til mulige varige veger og/ eller hvordan de skal kunne tilbakeføres til opprinnelig vegstandard. Alternative riggområder for de ulike alternativene utredes i forhold til egnethet og tilbakeføring. Metoder for tilbakeføring må defineres. Kombinasjon rigg og deponi utredes. Riggområder for de ulike alternativene må utredes for nødvendig vann, avløp og i forhold til forurensning. Disponering av overskuddsmasser Overskuddsmasser vurderes som en ressurs, som kan bidra til ytterligere lokal og regional utvikling. Gjennom denne planen utfordres berørte og nærliggende kommuner og næringsliv til å legge til rette for samfunnsnyttig bruk av massene, slik at aktuelle permanente deponeringsområder blir klargjort i tide. Disponering av overskuddsmassene skal omtales i planarbeidet. Deponiområder som vil kunne gi permanente konsekvenser beskrives under ikke prissatte konsekvenser som landskapsbilde og naturmiljø. Aktuelle steder for deponier må vurderes for kapasitet og egnethet. Dette gjelder også vurdering av mulige utskipningssteder for deponimasser. For egnethet må landskap, naturmiljø, grunnforhold, transportavstander være med i vurderingene. Anleggstrafikk og konflikter i forhold til annen trafikk De mest sentrale problemstillingene er støy- og støvforurensning, rystelser ved sprengning og redusert framkommelighet langs eksisterende vegsystem. Støy og rystelser i forhold til nærmiljø, friluftsområder mv. Anleggets gjennomføring vil måtte bli styrt av utslippstillatelser fra forurensningsmyndigheten vedrørende både støy, utslipp til luft og rystelser ved sprenging. Grenseverdier fra forurensningsmyndighet må avklares og beskrives. Ved overskridelse av grenseverdier må det gjennomføres avbøtende tiltak. For støy gjelder T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Denne inneholder anbefalte støygrenser for anleggsvirksomhet. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 31 6.4.2 Lokal og regional utvikling Av tema som angår lokal og regional utvikling skal konsekvenser innenfor temaene som er listet opp nedenfor utredes: Næringsliv Det skal utredes i hvilken grad utbyggingen berører eller påvirker eksisterende næringsliv, og hvordan utbyggingen kan bidra til utvikling av næringslivet, herunder betydningen av å utnytte overskuddsmasser til etablering av nye næringsareal. Det skal også vises hvordan utbyggingen bedrer tilgangen til nasjonale og internasjonale markeder. Arbeidsmarked Det utredes i hvilken grad utbyggingen påvirker reisetid og regularitet, og dermed tilgangen til nye arbeidsmarkeder. Turisme/ reiseliv Det skal utredes hvordan utbyggingen bygger opp under ønsket utvikling av turisme og reiseliv i regionen. Utbyggingsmønster Det skal utredes hvordan utbyggingen bygger opp under ønsket utvikling i henhold til kommuneplaner/ fylkesplan i de to kommunene og regional delplan for senterstruktur, eller om den på annen måte kan påvirke framtidig utbyggingsmønster i de to kommunene. En eventuell endring i kontakten mellom de ulike senterområdene i kommunene må utredes og eventuelle avbøtende tiltak for å sikre at tettstedene bevarer en god intern kommunikasjon må synliggjøres. Det skal også utredes i hvilken grad utbyggingen påvirker reisetid og avstander mellom tettsteder og bygdesentra i regionen. I denne sammenhengen bør spesielt konsekvensene av en kortere reisetid til Ålesund belyses. 6.5 Sammenstilling og sammenligning Konsekvensene som utredes for de ulike alternativene skal oppsummeres og sammenstilles. Oppsummeringen skal legge vekt på å synliggjøre ulike egenskaper ved alternativene på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både for enkelttema og samlet for alternativene. Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i statens vegvesens håndbok 140. Enhetlig kartfremstilling hvor flere tema sammenstilles samt skisser, bilder og fotomontasje skal utarbeides der dette er hensiktsmessig som hjelp for anskueliggjøring av konsekvenser. Hareid Fastlandssamband AS Asplan Viak AS
© Copyright 2024