1. No category

Update
2014
Vestlandet
Ni om rammebetingelser
og fremtiden side 6
Eksportfinansiering
i et tørt lånemarked side 19
Det verdiskapende styret side 22
2
update • 2014 Vestlandet
innhold
En riktig strategi for å verne om bedriftens hemmeligheter
og know-how blir stadig viktigere for å oppnå og bevare
et konkurransefortrinn i markedet. • SIDE 18
UPDATE VESTLANDET
4
Vestlandet: Næringsregion i medvind
6Ni om rammebetingelser og fremtiden
grønt fokus i
leiemarkedet
11Fag og forretning
12Aldersgrenser og aldersdiskriminering
14Endring etter kontraktsinngåelse
SIDE 24
17 Vern om bedriftens kunnskap!
19Eksportfinansiering i et tørt lånemarked
22Det verdiskapende styret
24Grønt fokus i leiemarkedet
26 Wikborg Rein
Utgiver Wikborg Rein 2014
Redaktører JON FREDØ, STEIN PETTERSEN og
BJØRN FRODE SKAAR
Forsidefoto ISTOCKPHOTO
Layout & design lise H. Røed
Trykk ROLF OTTESEN
Opplag 2000
Update 2014
Dette nummeret av Update er produsert av Wikborg Rein. Update gir et sammendrag av forskjellige rettslige temaer,
men artiklene er ikke ment som spesifikk juridisk rådgivning. Situasjonene som er beskrevet kan skille seg fra din
situasjon og rådene trenger ikke gjøre seg gjeldende for deg. Dersom du ønsker juridisk rådgivning eller har spørsmål
eller kommentarer, kan du kontakte din kontaktperson i Wikborg Rein direkte eller en av kontaktpersonene i dette
nummeret. Innhold fra Update kan ikke reproduseres uten skriftlig tillatelse fra Wikborg Rein.
3
LEDER
Noe å være stolt av
I vår lille del av verden har vi lange tradisjoner i å konkurrere med de beste, både
hjemme og ute. Vi er uredde, søkende og nyskapende. Kanskje er det en lang kyst, med
tøffe værforhold og store avstander, som gjør oss godt vant med å håndtere utfordringer. Vi kjenner betydningen av samarbeid og ser nytten av å lære av hverandre, for da
blir vi alle bedre. Alt dette gjør vi med suksess, og det er noe å være stolte av.
Wikborg Rein er en naturlig del av dette landskapet. I vårt nittiende år vi landets
største advokatfirma, og i likhet med næringslivet i Vestlandsregionen, har vi siden
starten vendt vårt blikk utenfor landets grenser. Vi etablerte vårt første utenlandskontor allerede i 1956. I dag er vi til stede i London, Shanghai, Singapore og Kobe – i
tillegg til kontorene våre i Bergen og Oslo.
Vi trives med å konkurrere og verdsetter godt samarbeid, og vi har lang erfaring
med å bistå norsk næringsliv på en arena som stadig blir mer rettsliggjort og krevende.
I Bergen har vi vært i 35 år. Vi har gått fra én advokat i 1988 til over 50 advokater i
dag og er med det regionens største advokatfirma. Vår utvikling speiler den utvikling
vi har sett i næringslivet i regionen. Vi har sterke bånd til den maritime sektoren –
shipping, offshore og leverandørindustri. Vi er ledende innen havbruk/fiskeri og vi
bistår de største bankene og finansinstitusjonene på Vestlandet. I tillegg har vi et
sterkt engasjement innen eiendom og offentlig forvaltning.
I dag er vi et fullservice advokatfirma med et klart mål om å utvikle oss videre
sammen med våre klienter. Vi har spesialister innen alle forretningsjuridiske fagdisipliner og generalister med meget god forretningsforståelse. Hos oss skal du alltid
være trygg på at vi setter sammen et team av advokater med de rette forutsetningene
for å løse din problemstilling på en effektiv og best mulig måte.
I dette magasinet ønsker vi å vise frem noe av det vi er stolte av; suksessrike bedrifter vi har hatt gleden av å jobbe tett sammen med i en årrekke. Du finner også et knippe
artikler om aktuelle juridiske problemstillinger som en smakebit på hva vi har å tilby.
God fornøyelse.
Stein Pettersen
Managing Partner i Bergen
FOTO: Ilja Hendel
Næringslivet på Vestlandet gjør det bedre enn noen
gang. I en periode der hele Europa har snakket om
krise, ligger nyskapning og innovasjon fortsatt på
topp i Vestlandsregionen samtidig som sysselsetting og
verdiskaping er økende.
4
update • 2014 Vestlandet
næringsregion i medvind
VESTLANDET:
Næringsregion
i medvind
Vestlandsregionen er ingen region i politisk eller organisatorisk
forstand. Den strekker seg fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal
i nord, og det regionen måtte mangle av politisk og organisatorisk
overbygning, tar den igjen på nyskaping og verdiskaping.
I
tider der Europa og verdensøkonomien har vært i ulage, har regionen kunnet vise til en vekstkraft
som er enestående i norsk sammenheng.
Det er hevet over enhver tvil at mye av
veksten er knyttet til olje- og offshore­
relatert virksomhet, men regionen
hevder seg godt innen en rekke andre
næringsgrener. Noen har lang historie
som shipping bygging og utrustning av
skip og havbruk. Andre er av nyere dato
som for eksempel oppdrettsnæringen.
Flere av verdens ledende oppdrettsselskaper ligger nettopp i denne regionen.
Vi kunne gjort listen lengre med mekanisk industri, møbelindustri, turisme etc.
Vi har tatt en prat med noen gode
representanter for næringslivet i regionen, på jakt etter hemmeligheten bak suksessen og utsiktene videre fremover. •
cg rieber shipping /
Austevoll seafood /
Sterkt fotfeste innen
kjernevirksomheten seismikk, subsea og isgående
farttøy. Ønsker å være en
betydningsfull aktør i lokalmarkedet i sitt segment.
Har de siste årene kontrahert på Sunnmøre og støtter oppunder offshorerelaterte nisjekompetanse i
vestlandsklyngen. Har to
store, avanserte byggverk
underveis, hvert på totalt
1200-1400 årsverk.
havila-gruppen /
Består av tre rederiselskaper med offshore supply
som hovedvirksomhet.
Også en betydelig transportaktør langs norskekysten:
Havila-gruppen eier tilsammen 41 % i fergerederiet
Fjord1, samt noen hurtigbåter.
fjord line /
Fergerederi med hoved­
kontor i Bergen. Har hatt tre
avganger mellom Bergen,
Stavanger og Danmark i
uken i 20 år. Er inne i en
sterk vekstperiode og vil
fra neste år tilby daglige
seilinger Bergen – Hirtshals.
Første rederiet i verden
som har tatt i bruk det
miljøvennlige drivstoffet
LNG. Ble belønnet med
«Most Energy Effcient Ship
in The World»-utmerkelsen
under Nor-shipping i 2012.
Ansatte: ca. 400 totalt
Ansatte: 800 sjøfolk og
600 på verft, hvorav 540 i
Norge
Et fullt integrert sjømatselskap. Største mel- og
oljeprodusent basert på
pelagisk fiskeri, den største
konsumprodusenten av
pelagisk fisk, og det nest
største lakseselskapet i
Norge gjennom eierskapet
i Lerøy Seafood Group.
Internasjonal virksomhet
omfatter Sør-Amerika,
Storbritannia og produksjonsenheter på kontinentet.
Ansatte: ca. 6000 globalt
DNB /
divisjon vestlandet
Norges største bank. Den
største finansieringsaktøren i regionen og en
stor vekstmotor i næringsklyngene. Legger vekt på
lokal styring og å være der
kundene er.
marine harvest /
cosl drilling /
Eier og opererer fem
bore- og boligplattformer
i Nordsjøen. Stor pådriver
for å fornye en aldrende
riggflåte i Nordsjøen, med
tre nye borerigger under
bygging i Norge og fire i
Kina.
Ansatte: 1000 i Stavanger
Omsetning: NOK 3,5 mrd.
Norges største oppdrettsselskap og verdens største
produsent av laks. Hovedkontor i Bergen og oppdrettslokaliteter og aktiviteter langs hele kysten. 70 %
av arbeidsplassene i Norge
er i Vestlandsregionen. Har
flere hjørnestensbedrifter
og andre aktive aktiviteter
i mange små lokalsamfunn
langs kysten.
Ansatte: 1500 i Norge
ågotnes
Næringspark /
Eier og driver infrastrukturen på Ågotnes-basen
med 65 selskaper, og driver
omfattende tjenester innen
service og forsyning, teknisk vedlikehold og havnedrift, samt reparasjon av
rigger og fartøy. Betydelig
vekst i 2012.
Omsetning: NOK 2 mrd.
6
update • 2014 Vestlandet
FOTO: iStockPhoto
ni om rammebetingelser og fremtiden
Monica mæland
Stilling Tidligere byrådsleder,
nå næringsminister
FOTO: Hans Jørgen Brun
- Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til
at Vestlandsregionen er så suksessrik?
- Vestlendinger er hardtarbeidende og utålmodige når noe skal
gjøres. Aller helst skulle det ha vært gjort i går, og man forventer
ikke at andre skal gjøre jobben for de. Det er en sterk arbeidsånd.
Derfor er det også bygget historisk mye veier for egen regning
her, blant annet. De velfungerende næringsklyngene er viktige,
og på noen områder i de største bransjene helt avgjørende.
ikke forståelse for betydningen av den og flere andre prosjekter
for Vestlandet. Klyngene, som er så viktige for veksten, påvirkes også av dette.
En annen konstant utfordring ligger i rekruttering av
de klokeste hodene. Vi må tilby noe mer enn en spennende
arbeidsplass. Vi må være en spennende kulturby med det beste
skole- og utdanningstilbudet, velfungerende helsetjenester og
andre ting man legger vekt på når man velger jobb- og bosted.
- Hvilke utfordringer er størst i regionen?
- Generelt må vi få mer tillit av sentralmyndighetene til å skape
og ta beslutninger selv. Vi opplever ofte sendrektighet, trenering og beslutningsvegring fra stat og politisk ledelse som et
hinder for vekst, særlig innen infrastruktur og samferdsel. Vi
trenger et nytt Sotra-samband, og E39 er et lønnsomt og samfunnsnyttig veiprosjekt som fortsatt ikke er bygget. Man viser
- Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut?
- Jeg har klokketro på fremtiden. Det går bra på Vestlandet. Vi
skal alltid være klare over at også vi er sårbare for endringer
i verden, men gjør vi kloke beslutninger innen infrastruktur,
kunnskap og innovasjon, da vil det gå oss vel. Jeg tror selvsagt
at en borgerlig regjering vil kunne bidra til dette!
7
katrine trovik
Stilling Divisjonsdirektør
Firma DNB Bedriftsmarked Norge
Sted Bergen
- Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til
at Vestlandsregionen er så suksessrik?
- Avstanden til sentralmakt og beslutningsprosesser krever et
annet fokus for å lykkes. Her ser man heller utover enn innover.
Lange tradisjoner for vellykket gründervirksomhet med sterke
eiere og utvikling av gode kunnskapsmiljøer spiller også en
sentral rolle. Virksomheter som lykkes, har et godt grep om
risikostyringen sin. Like viktig er hardt arbeid og mange
små, men riktige beslutninger over tid. Slik har mange dyktige enkeltpersoner på «gullkysten» grepet mulighetene her
godt. Samvirket mellom næringsliv, forvaltning og akademia i
næringsklyngene er en annen viktig suksessfaktor.
- Hvilke utfordringer er størst i regionen?
- Typiske vekstutfordringer som knapphet på arbeidskraft og
kompetanse, for eksempel. olje- og leverandørindustrien som
lenge har hatt mangel på ingeniører.
Utdanningsinstitusjonene må styrkes ytterligere, særlig
realfagene. Offentlig sektor må styres bedre og kontinuerlig
effektiviseres. Vi må bli mindre oljeavhengige, og bedre utnytte
våre teknologisk fortrinn på nye områder, for eksempel. innen
offshore vindkraft.
- Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut?
- Jeg tror ikke gullalderen er over. De tradisjonelle
Vestlandsnæringene inklusive olje- og leverandørindustrien vil
bety mye for verdiskapningen også fremover. Men det nye ”gullet” kan være sjømat. Utfordringen er å drive bærekraftig, og da
trengs det ny kunnskap. Klarer vi å utløse potensialet som ligger i en god klynge der selskapene, forvaltnings- og forskningsmiljøene samarbeider, kan vi se positivt på fremtiden.
Alf Helge Aarskog
Stilling CEO
Firma Marine Harvest
Sted Bergen
- Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til
at Vestlandsregionen er så suksessrik?
- Et stort, helhetlig miljø med alle de største nøkkelaktørene
gjør regionen til verdensledende innen havbruk og oppdrett.
Jeg tror ellers at vestlendinger generelt er hardtarbeidende folk
som ønsker sterkt å få til ting. I byene her har folk blitt fostret
opp med internasjonal handel, man er vant til å reise ut for å
skaffe seg et levebrød. Kanskje er vi også litt mindre byråkratiske her. Dette gir resultater når det kobles i en klynge med et
miljø som samarbeider om å drive utviklingen fremover.
- Hvilke utfordringer er størst i regionen?
- Det er alltid byråkratiske utfordringer i Norge. Men mangelen på politikk med rammevilkår som gir forutsigbarhet på
lang sikt er kanskje den største utfordringen. Men tross alt er
forholdene ganske bra, og dette er jo en region med suksess.
Det er lett å syte og klage, men den største utfordringen sitter
mellom ørene. Vi kan påvirke dette bildet selv.
- Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut?
- Vår næring er fremtidsnæringen for matproduksjon globalt.
Vi har såvidt begynt. Mulighetene er gigantiske. Når vi har
kommet så langt som vi kan med laks, vil vi gå inn på andre
fiskearter. Vi skal skape flere og trygge arbeidsplasser, og velstand i Norge også etter at det er tomt for olje.
8
update • 2014 Vestlandet
ti om rammebetingelser og fremtiden
Kurt Andreassen
Stilling Adm. Dir.
Firma Ågotnes Næringspark / Coast
CenterBase
Sted Ågotnes (CCB)/Bergen
Per SÆVik
Stilling Styreleder / Daglig leder
Firma Havila Shipping ASA / Havila
Holding og Havila AS
Sted Fosnavåg
FOTO: Pål Bentdal
- Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til
at Vestlandsregionen er så suksessrik?
- Den haugianske ånden som sier at «du skal yte mer enn nyte»
råder fortsatt. Det er også mange gründere som er opptatt av
lite skille mellom ledelse og de på gulvet, et veldig viktig suksesskriterie. Det ser vi også i de sterke klyngene i dag. Du får
raskt tilbakemelding fra matrosene om hva som må justeres på
et fartøy, enten du møter de i butikken eller på idrettsbanen. At
konkurranse ikke ses på som noe herk, er også en ikke ubetydelig drivkraft her. I de store, maritime klyngene har man utviklet
hverandre.
- Hvilke utfordringer er størst i regionen?
- Konkurransekraften. Vi er glade for å være verdens rikeste
land. Men vi har en kostnadsutvikling og struktur i Norge som
ikke er bærekraftig på sikt. Enhver bedrift må være veldig på
hugget og hele tiden tenke smartere, billigere løsninger som
kompenserer for de konkurransemessige ulempene her. Ingen
ønsker at noen av våre ansatte skal få en usikker framtid.
I vårt velferdssamfunn må vi også vokte oss så vi ikke får
en generasjon der arbeid ikke lenger er en velsignelse. Her har
utdanningssystemet vårt også en oppgave.
- Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut?
- Det er et et hav av muligheter, for å si det med maritimt språk –
hvis vi klarer å se de og gripe fatt i det. Da må vi ikke bli så mette
at vi blir dvaske, bakoverlente og late. Vi må være sultne og på
hugget for å evne omstilling, gripe nye muligheter og bidra til et
godt nærmiljø slik at folk flytter tilbake etter utdanning.
- Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til
at Vestlandsregionen er så suksessrik?
- Samarbeid er en viktig nøkkel. Den ekstremt sterke subsea­­
klyngen på Ågotnes og innover Hjeltefjorden til Bergen sentrum kan løse store oppgaver og utrette mye både hver for seg
og sammen. Subseavirksomheten dreier seg i hovedsak om
langsiktig drift og vedlikehold og er således ikke avhengig av
oljeprisen fra dag til dag. Det gir en lang horisont som er viktig
for kontinuerlig vekst.
- Hvilke utfordringer er størst i regionen?
- Kampen om kompetansen - å holde på erfarne ingeniører,
men også operativt personell i tekniske disipliner. Det høye
kostnadsnivået, kommunikasjon og infrastruktur er en utfordring for konkurransekraften, og vi må hele tiden jobbe med
miljøspørsmål.
- Hvordan ser fremtiden på «gullkysten» ut?
- Den lange horisonten gjør at den ser lys og trygg ut for vår
bransje, og vi vil fortsette å spille en aktiv rolle. Nøkkelaktørene
har fortsatt god samarbeidsvilje, og flere initiativer går på
samarbeid mellom næringslivet, utdanningsinstitusjonene og
FOU-miljøene.
Når NCE-programmet går ut i 2016, har subseaklyngen
i Hordaland ambisjon om å bli tatt opp i Innovasjon Norge,
SIVA og Forskningsrådets nye «Global Centres of Expertice»program for klynger med et veletablert samarbeidsfundament,
en etablert global posisjon og et klart utviklingspotensial. Vi
fyller, etter min mening, alle kriteriene, og har dokumentert
modenhet gjennom NCE-programmet frem til i dag.
9
Jørgen arnesen
Stilling CEO
Firma COSL Drilling
Sted Fosnavåg
ingvald fardal
Stilling CEO
Firma Fjord Line
Sted Bergen
- Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til
at Vestlandsregionen er så suksessrik?
- Kystnære områder har alltid hatt en stor andel sysselsatte i
praktisk arbeid. Det stimulerer til praktisk tenkning, og derfra
er veien til å forfølge gründerdrømmen relativt kort. En annen
fordel er at man er gode på å vurdere folk etter hva man gjør og
har utrettet, og ikke bare etter utdannelse og formell bakgrunn.
Det norske velferdssystemet og høy sysselsetting er sikkerhetsfaktorer som har gjort veien som gründer relativ risikofri.
I tillegg har kapital ofte vært tilgjengelig for jordnære vestlendinger med forretningsplaner i ryggsekken.
- Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til
at Vestlandsregionen er så suksessrik?
- Klyngesamarbeid er generelt viktig i lille Norge. Vi er små
aktører i internasjonal sammenheng, men blir en betydelig
størrelse i en sterk klynge. For vår næring har Fjord Norgesamarbeidet mellom de fire vestlandsfylkene vært en hovedfaktor for vekst og suksess. Klyngens kvalitet understrekes av
at andre regioner i Norge vil lære av oss, og prøver å etablere
lignende klynger.
- Hvilke utfordringer er størst i regionen?
- Sterke, tette næringsklynger er en del av suksessformelen.
Faren er at vi blir litt for like og jager de samme ressursene og
kompetansen. Vi kan da få en «stollek» som trigger kostnadsnivået. Utdanningsinstitusjonene må fortsatt styrkes, vi trenger
mange nye talenter de neste to-tre årene. Høye kostnader og
knapphet på kompetanse kan føre til at en del vekstbedrifter må
fokusere på verdiskapning utenfor Norge der rammebetingelsene er bedre. Lokalt er både et presset boligmarked og infrastruktur høyaktuelle problemstillinger.
- Hvordan ser fremtiden på «gullkysten» ut?
- De fleste aktører innen vårt segment planlegger for videre
vekst. Det mest avgjørende vil være tilgang til kompetanse. Et
lovende trekk er at tersklene for erfaring inn i bransjen er senket. Man tar inn mange flere nyutdannede og studenter. Det er
en spennende utvikling.
- Hvilke utfordringer er størst i regionen?
- Tollverksregler som forbudet mot å ta med trailer med sjåfør
fordi sjåførene er fritatt for en del avgifter. Oppheves forbudet
kan vi ta 100 flere trailere per seiling - en stor fordel både for
oss og miljøet.
Generelt tar det for lang tid på å tilpasse regelverket utviklingen i vår bransje. Et annet problem er forbudet mot tankring
til skipet med gjester ombord. På kort sikt kjører vi gassen til
Hirtshals og tankrer der. Tankring direkte fra fabrikk til skip i
Norge vil gi kortreist gass som er både miljøvennlig og kostnadseffektivt, og vi velger å være optimister når et nytt opplegg for dette nå skal opp til høring.
- Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut?
- Vi er optimister og tror vi går en spennende tid i møte. Vi
investerer nærmere to milliarder kroner i det nye totalkonseptet, som forventes å gi en økning fra 65 000 utlendinger på
ruten i året, til over 150 000. Det er et stort steg som skaper
en ny inngangsport til hele Vestlandet, som hele fjordklyngen,
men også andre aktører som fiskeindustrien vil få glede av.
10
update • 2014 Vestlandet
ti om rammebetingelser og fremtiden
IRENE BASILI
Stilling CEO
Firma GC Rieber Shipping
Sted Bergen
- Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til
at Vestlandsregionen er så suksessrik?
- Et rikt, komplett og kompetent, maritimt miljø. Stor grad av
privat eierskap der selv børsnoterte selskaper ofte har en sterk
hovedaksjonær knyttet til en eierfamilie, noe som gir langsiktighet i selskapets strategi. Stor grad av integrerte rederier
med mye av kompetansen samlet på huset, samt flere sterke
klynger med folk som ser nytten av samarbeid.
- Hvilke utfordringer er størst i regionen?
- Jeg mener vi har et overdrevet Oslo-kompleks i Bergen.
Sammenligningen til Oslo preger ofte næringsdebatten. Vi bør
heller fokusere mer på våre mange styrker og fordeler.
Bergen Rederiforening har gjort mye bra for økt samspill,
men Bergen har fortsatt en del å gå på hva samarbeid og vilje
til å dele informasjon angår. Mer ”rotasjon” i næringens ledersjikt kan være hensiktsmessig.
Det er også rom for mer operasjonelt samarbeid mellom
aktørene, for eksempel. innen kranoperasjon.
For å tiltrekke flere unge må myten om rederinæringen som
konservativ endres, mangfoldet med mange nytenkende og
fremtidsrettede aktører må synliggjøres mer.
Mange norske rederier velger å satse på norske seilende,
men sliter i konkurranse med 2/4-ordningen på norsk sokkel.
Det er et problem for næringen på sikt.
- Hvordan ser fremtiden på «gullkysten» ut?
- Den har de beste forutsetninger for fortsatt vekst og utvikling.
Selv har vi god balanse og likviditet, og ser på flere nye, spennende prosjekter. Men vi må vokte oss vel for å stivne fast i en
altfor oljeavhengig næring. Norge i helhet må nå planlegge for
mer robusthet som begrenser oljeavhengigheten i flere store
næringer.
Arne Møgster
Stilling CEO
Firma Austevoll Seafood
Sted Austevoll
- Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til
at Vestlandsregionen er så suksessrik?
- Sjømat og olje er sykliske næringer med oppturer og nedturer. Mange har erfaringer med bølgedaler, og det gjør en mer
robust til å møte nye utfordringer. I kombinasjon med en god
gründeriver, gir dette resultater.
Klyngesamarbeid er ekstremt viktig for vekst i sjømatnæringen. I «Sjømatklyngen» har vi også flere viktige utdanningsinstitusjoner og offentlige miljøer som er avgjørende for
å utvikle dyktige folk i alle deler av verdikjeden.
I Austevoll fostres vi bokstavelig talt opp på fisk, blant
fiskere, leverandører og produsenter. Vi tenker, drømmer og
diskuterer mye fisk. Dette er viktig for næringens utvikling. I
tillegg er regionen attraktiv som bosted.
- Hvilke utfordringer er størst i regionen?
- Samferdsel er alltid aktuelt. Det er tid- og kostnadskrevende å
drive fra et øysamfunn uten godt veinett og samband.
Vi trenger også bedre utnyttelse av forskningsressurser. Vi
har verdens beste havforskere i Bergen, men rammene for havforskning må utvides så næringen kan få bedre utnyttelse av
kunnskapen.
Generelt hemmer en rekke særnorske skatter og avgifter
norsk næringslivs utvikling og konkurransekraft i internasjonale markeder.
- Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut?
- Meget interessant. Verdens befolkning øker, og vi har to knapphetsressurser innen både protein og energi - sjømat og olje. Vi
plikter å forvalte disse verdiene på en god og bærekraftig måte,
og vi kan alltid bli bedre. Forutsigbarhet i politiske rammevilkår
er viktig, herunder en ansvarlig økonomisk politikk.
FAG
og
FORRETNING
J
FOTO: Ilja Hendel
uss for jussens egen skyld gir liten
mening for oss i Wikborg Rein.
Selvsagt skal vi kunne lover og
regler til fingerspissene, men det er først
når denne kunnskapen er praktisk anlagt
og materialiserer seg i tydelige råd eller
effektiv problemløsning at juridisk
bistand blir viktig og relevant for deg
som klient.
I kraft av å være landets største
advokatfirma har vi eksperter innen
alle sentrale juridiske fagområder. Den
juridiske spisskompetansen kombineres
med kommersiell erfaring og teft, og
denne forretningsjuridiske kompetansen ønsker vi å dele med våre klienter og
samarbeidspartnere i form av Updates,
nyhetsbrev og fagartikler.
På de følgende sidene har vi valgt
ut noen artikler som tar for seg problemstillinger vi håper og tror er relevante for mange av vekstbedriftene i
Vestlandsregionen.
12
update • 2014 Vestlandet
aldersgrenser og aldersdiskriminering
Aldersgrenser og
aldersdiskriminering
Det norske arbeidsmarkedet preges nå av lav arbeidsledighet og et forholdsvis
stort behov for arbeidskraft. Samtidig har arbeidstakere bedre forutsetninger
for å stå lenger i arbeid enn tidligere. Aldersgrensene i norsk arbeidsliv
kan virke som en motpol til å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid og
aldersgrenser er derfor blitt et dagsaktuelt tema i norsk arbeidsliv.
E
ndringene i arbeidsmarkedet
og innføringen av fleksibelt
uttak av pensjon fra fylte 62
år medfører at det er mer attraktivt for
arbeidstakere å forlenge sin yrkesaktive
karriere enn tidligere. Ved innføringen
av bestemmelser om vern mot aldersdiskriminering i norsk arbeidsrett ble
de tradisjonelle aldersgrensene satt på
prøve og spørsmålet i dag er hvilket rom
det er for å avtale eller fastsette særskilte
aldersgrenser i norsk arbeidsliv.
kontakt /
Per Magne Strandborg
pms@wr.no
Kai Ove Roseth
kro@wr.no
Aldersgrenser innebærer en direkte
aldersdiskriminering
Den tradisjonelle forståelsen av begrepet "aldersgrense" er at
arbeidstaker har en plikt til å gå av når han eller hun oppnår
den fastsatte aldersgrensen. Siden plikten til å gå av utelukkende er knyttet til alder, vil praktiseringen av aldersgrenser
innebære en direkte forskjellsbehandling av arbeidstakere på
grunn av alder. Slik forskjellsbehandling er i utgangspunktet i strid med vernet mot diskriminering i arbeidsmiljøloven
kapittel 13 og skipsarbeidsloven kapittel 10, som bygger på
EU-direktiv 2000/78/EF om generelle rammebetingelser for
likebehandling med hensyn til beskjeftigelse og erverv.
Etter arbeidsmiljøloven § 13-1 og skipsarbeidsloven § 10-1
er direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder forbudt. Siden pliktmessig avgang ved oppnådd aldersgrense
innebærer forskjellsbehandling av eldre arbeidstakere fremfor
yngre arbeidstakere, kan en slik aldersgrense kun praktiseres
såfremt forskjellsbehandlingen faller inn under unntakene fra
forbudet mot diskriminering i henholdsvis arbeidsmiljøloven
§ 13-3 og skipsarbeidsloven § 10-3.
Unntakene fra forbudet mot diskriminering
Arbeidsmiljøloven § 13-3 og skipsarbeidsloven § 10-3 åpner for
forskjellsbehandling på to alternative grunnlag; enten fordi for-
13
skjellsbehandlingen har (1) "et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende
overfor den eller de som forskjellsbehandles
og som er nødvendig for utøvelse av arbeid
eller yrke" eller fordi forskjellsbehandlingen (2) er "nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig
inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles." Disse unntakene, om
enn i en annen språkdrakt, finnes også
i EU-direktiv 2000/78/EF artikkel 4 nr. 1
og artikkel 6 nr. 1.
Hvilke hensyn som kan rettferdiggjøre forskjellsbehandling fremgår ikke
av bestemmelsene utover at det etter
første alternativ kan forskjellsbehandles
i de tilfeller hvor det kreves visse egenskaper for å kunne utføre arbeid eller
yrke. Offentlige autorisasjoner/sertifikater hvor det settes alderskrav er eksempler på dette. Når det gjelder annet
alternativ er det slått fast i norsk rettpraksis og EU-domstolens praksis at det
kun er mer overordnede sosialpolitiske
formål (sysselsettings- arbeidsmarkedsog utdanningspolitiske formål m.v.) som
kan gi grunnlag for forskjellsbehandling.
Aldersgrenser lavere enn
70 år
Ved innføringen av bestemmelsene om
vern om diskriminering var opprettholdelse av den generelle lovbestemte
aldersgrensen på 70 år (den lovbestemte
aldersgrensen på 62 år for sjøfolk ble
hevet til 70 år ved ny skipsarbeidslov
som trådte i kraft 20. august 2013) til
vurdering. Lovgiver falt ned på at en
alminnelig aldersgrense på 70 år kunne
begrunnes i unntaksbestemmelsene i
henholdsvis § 13-3 (2) og skipsarbeidsloven § 10-3 (2) (overordnede sosialpolitiske formål). Når det gjaldt lavere
aldersgrenser enn 70 år, ble det henvist
til at disse kunne opprettholdes så fremt
de tilfredsstilte vilkårene for unntak fra
diskrimineringsforbudet.
Etter arbeidsmiljøloven § 13-3 og skipsarbeidsloven § 10-3 må
aldersgrensen, for å være lovlig, både forfølge et saklig formål
og den må dessuten ikke være uforholdsmessig inngripende.
Det er altså tale om to terskler. Rettspraksis har vist at den
største utfordringen ligger i spørsmålet om en aldersgrense
vil passere forholdsmessighetsterskelen og ikke desto mindre
hvor grensene for å passere denne terskelen går.
Høyesteretts praksis – hvor står man nå?
Det er særlig to avgjørelser i Høyesterett som belyser problemstillingene partene i arbeidslivet står overfor ved fastsettelse
av aldersgrenser lavere enn 70 år.
I Gjensidige-dommen (RT 2011.964)) ble en bedriftsfastsatt
aldersgrense på 67 år, som var knyttet opp til pensjonsalder
etter en tjenestepensjonsordning, ansett for å tilfredsstille
kravene til saklighet og forholdmessighet etter unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 13-3. Den ble derfor ansett
som lovlig. Høyesteretts vurdering av forholdsmessigheten av
å opprettholde en slik aldersgrense var generell og stort sett
knyttet til at aldersgrensen var kombinert med god pensjonsordning, samt at 67 år var en forholdsmessig høy alder i europeisk sammenheng.
I Helikopter-dommen (RT 2012.219) gikk Høyesterett langt
mer konkret til verks i vurderingen av om en tariffavtalt aldersgrense på 60 år for piloter. Før saken ble behandlet i Høyesterett
forelå resultatet i EU-domstolen i den såkalte "Prigge-saken"
(sak C 447/09) som omhandlet 60 års aldersgrense for piloter
i Lufthansa. EU-domstolen kom til at hensynet til luftfartssikkerheten var et legitimt formål etter direktivets artikkel 4 nr.
1, men at 60 års grensen for piloter i Lufthansa ikke var forholdsmessig da hensynet til luftfartssikkerheten var ivaretatt
gjennom den offentlige sertifikatgrensen på 65 år. Høyesterett
fulgte EU-domstolens avgjørelse og la til grunn at så lenge det
var en sertifikatgrense på 65 år, var det et uforholdsmessig inngrep å gjennomføre en tariffavtale med pliktig avgangsalder
på 60 år. Høyesterett kom til at heller ingen av de andre hensynene bak aldersgrensen (verdig avgang, gjennomstrømning,
selvstendig handlingsrom for partene i arbeidslivet m.v.) kunne
medføre at aldersgrensen var forholdmessig. Den tariffavtalte
aldersgrensen ble derfor ansett som aldersdiskriminerende.
Etter Høyesteretts avgjørelse i Helikopter-dommen, kan det
stilles spørsmål ved hvilket rom det er for å fastsette særskilte
aldersgrenser hvor disse ikke er begrunnet i egenskaper som er
nødvendige for utøvelse av arbeid eller yrke. Rettsutviklingen
indikerer at mange av de særskilte aldersgrensene i norsk
arbeidsliv vil kunne møte utfordringer i fremtiden og rettstilstanden på dette felt er neppe avklart. •
14
update • 2014 Vestlandet
Endring etter kontraktsinngåelse
Endringer etter
KONTRAKTSINNGÅELSE
Når en kontrakt er underskrevet, kan ikke leveransen endres med mindre
partene er enige om dette, eller kontrakten gir kjøper adgang til å instruere
leverandøren om endringer - såkalt "hoppeplikt". En slik plikt finnes i en rekke
entreprisekontrakter, og er utbredt i offshorekontrakter. Hoppeplikt eller ei, så
har imidlertid alt en grense.
D
et kontraktsrettslige utgangspunktet er klart; leverandøren
må levere det som fremkommer av kontrakten, men er ikke forpliktet til å foreta endringer kjøperen ønsker.
Leverandøren kan derfor forhandle med
kjøperen om de endringer han ønsker,
og kan kreve den pris og leveringstid
han ønsker for arbeidet - innenfor rimelighetens grenser. Er leverandøren ikke
fornøyd med prisen kjøper vil betale, så
kan leverandøren velge å høflig avslå,
og holde seg til den opprinnelige kontrakten.
Unntak fra utgangspunktet
Fra dette klare utgangspunkt som er
normalsituasjonen i en rekke kontrakter,
kontakt /
Øyvind Axe
oax@wr.no
Morten Valen Eide
mei@wr.no
så finnes det viktige unntak. Spesielt i
entrepriseretten og i offshore- og leverandørkontrakter har det tvunget seg
fram et regime for håndtering av endringer etter kontraktsinngåelse. Dette
er ofte langsiktige og kompliserte kontrakter hvor det kan være vanskelig for
bestiller å ta høyde for alle behov i kontrakten ved dens inngåelse.
I standard norsk skipsbyggingskontrakt - Skip 2000, og i standard
leverandørkontrakter som benyttes i
offshoreindustrien, så som Orgalime, så
er utgangspunktet beholdt, men modifisert noe. Leverandøren eller skipsverftet trenger ikke følge kjøpers krav
om endring før han er blitt enig med
kjøper om konsekvensene. Unntaket
er ved obligatoriske regelendringer.
Dersom det stilles nye krav til skipet
eller produktet fra myndigheter eller
klassifikasjonsselskap, så er skipsverftet/leverandøren forpliktet til å endre
leveransen i henhold til de nye kravene,
selv om han ikke er blitt enig med kjøper om konsekvensene. Leverandøren
taper ikke retten på økt betaling og forskjøvet leveringstid, men han må finne
seg i å endre leveransen uten å vite
hvor meget han får kompensert, eller
når han er forpliktet til å levere produktet eller skipet.
Entreprise- og offshorekontrakter - hoppeplikt for
leverandøren
I entreprisekontrakter og offshorekontrakter er utgangspunktet det motsatte,
og det er innført en rett for kjøper til
å instruere leverandøren om å foreta
endringer - en "hoppeplikt". Et eksempel på en slik plikt finnes i Norsk
Fabrikasjonskontrakt 2005 hvor det
fremkommer følgende:
Selskapet har rett til å gi pålegg om
slike Endringer av Arbeidet som etter
Selskapets oppfatning er ønskelige.
(…) Selskapet har likevel ikke rett til å
foreskrive endringer som samlet sett
går ut over hva partene med rimelighet
kunne regne med da Kontrakten ble
inngått".
Slik den siterte ordlyd viser, har kjøper
i disse tilfellene normalt en vidtgående
rett til å instruere endringer, og leverandøren har en tilsvarende forpliktelse
FOTO: Ilja Hendel
15
16
update • 2014 Vestlandet
Endring etter kontraktsinngåelse
Den ensidige adgangen til å endre arbeidets
omfang kan virke urimelig for leverandøren i
en rekke tilfeller.
til å utføre endringer, uten at partene i
forkant er enige om konsekvensene på
pris og leveringstid. De aller fleste kontrakter henspeiler riktignok til prosedyrer som søker å sikre at partene faktisk
blir enige om endringskonsekvensene.
Utgangspunktet er at leverandøren
utsteder et endringsønske hvor konsekvensene av endringene fremkommer, og så fremsetter kjøper deretter en
endringsordre med aksept eller avslag
av de betingelser leverandøren har satt
for å utføre arbeidet. Det er avslaget
som er interessant i denne sammenheng - kjøpers avslag av leverandørens
betingelser endrer ikke leverandørens
forpliktelse til å utføre arbeidet.
Den ensidige adgangen til å endre
arbeidets omfang kan virke urimelig
for leverandøren i en rekke tilfeller.
Et eksempel kan være at markedene
har endret seg slik at leverandøren
vil kunne få vesentlig mer igjen for å
anvende sine ressurser på annet arbeid.
Utgangspunktet er likevel at med mindre man har modifisert bestemmelsen
over ved forhandlingen av kontrakten,
så er man forpliktet til å utføre arbeidet,
og må reise søksmål mot kjøper for å få
endret vilkårene for endringene.
Begrensninger i kjøpers
adgang til å instruere
endringer
Kjøpers adgang til endringsinstruks er
imidlertid ikke ubegrenset. En adgang
til ubegrenset instruksrett for kjøper ville virke så urimelig at den ville
kunne settes til side av domstolene. En
kan tenke seg at oljeselskapet - opera-
tøren - har leiet en borerigg for fem år
for fast rate, og markedsraten ved utløpet av femårsperioden er doblet. I en slik
situasjon kan åpenbart ikke operatøren
instruere om en endring av kontrakten,
som medfører at entreprenøren må stille
riggen til rådighet for nye fem år for den
opprinnelige rate. Dette ville ikke vært
akseptabelt.
Og nettopp rimelighet er sentralt
for å sette grensen for hva som tillates under en rekke kontrakter innen
offshoresegmentet, da også Norsk
Fabrikasjonskontrakt 2005. Ved bruk av
endringsordreregimet kan ikke kjøper
instruere om endringer som går utover
hva partene med rimelighet kunne forutsette ved kontraktsinngåelsen. Dette vil
typisk gjelde ved en endringsordre om
forlenget kontraktsperiode hvor denne
i utgangspunktet er fast. Det skal mye
til for at en slik endringsinstruks skal
anses rimelig. Men rimelighet spiller
også inn ved andre endringer. Det beror
på en vurdering av alle omstendigheter
og ulemper for leverandøren om endringen skal anses rimelig eller ikke.
Det er en annen viktig begrensning i
kjøpers adgang til å instruere endringer,
og det gjelder selve kontraktsvilkårene.
Kjøper kan som utgangspunkt endre
kontraktsgjenstanden - produktet - eller
måten dette leveres på. Imidlertid kan
ikke kjøper endre sentrale kontraktsbetingelser. Sagt med andre ord, så kan
ikke kjøper ved bruk av endringsordre­
regimet endre risikobildet eller balansen i avtalen. Det ville være urimelig
om kjøper for eksempel kunne endre
betalingsbetingelsene, og det kan han da
i de aller fleste tilfeller ikke. Slike endringer kan leverandøren således avslå.
Hybrider tvisteløsningsmekanismer
Endringer etter kontraktsinngåelser
handler ofte om ytterpunkter. Enten har
leverandøren adgang til å nekte å utføre
endringer før betingelsene for endringen er avtalt, eller så må han utføre
disse etter kjøpers instrukser. Det finnes
imidlertid mellomløsninger.
I enkelte kontrakter fremforhandles
tvisteløsningsmekanismer for endringstilfellene. En slik mekanisme går ofte
ut på at partene sammen instruerer en
ekspert dersom de ikke blir enige om
konsekvensene av en endringsordre.
Eksperten vil da høre partenes synspunkter, og avgi en ekspertuttalelse
om hvilken konsekvens endringsordren
etter hans oppfatning skal få på kontraktspris og leveringstid.
Partene står fritt til å avtale hvilken
betydning en slik ekspertuttalelse skal
ha. Partene kan avtale at ekspertuttalelsen skal være bindende, eller at den blir
bindende med mindre en av partene har
reist søksmål innen en nærmere angitt
- kort - tidsfrist. Ofte vil en slik ekspertuttalelse uansett redusere partenes
kampvilje og virke til at kontrakten forløper videre, så fremt partene har tillit
til eksperten og til prosessen han leder.
Det vil alltid være uenigheter ved
endringer i kontraktsgjenstanden etter
kontraktsinngåelse. Ved riktige kontraktsmekanismer kan nok uenighetene
og konsekvensene av dem reduseres. •
17
vern om bedriftens kunnskap
Vern om
BEDRIFTENS
KUNNSKAP
Den kunnskap og kompetanse som de ansatte har opparbeidet om bedriften og dennes
produkter og tjenester, utgjør i mange tilfeller en vesentlig verdi for virksomheten.
En riktig strategi for å verne om bedriftens hemmeligheter og know-how blir stadig
viktigere for å oppnå og bevare et konkurransefortrinn i markedet.
L
ikevel ser vi i mange tilfeller at bedrifter ikke har
tilstrekkelig fokus på å verne om slike verdier og
beskytte seg mot at bedriftsspesifikk informasjon
kommer på avveie. Tvister vedrørende misbruk av bedriftshemmeligheter og know-how medfører ofte store problemer i
forhold til både å dokumentere at kunnskapen er vernet og at
det har skjedd et misbruk. Et sentralt vilkår for at kunnskapen
skal anses vernet, er at bedriften kan dokumentere at sikringstiltak er iverksatt. En neglisjering av dette kan derfor medføre
stor risiko for bedriften.
Eksempler på situasjoner som kan medføre problemer, er
ansatte som slutter og starter i konkurrerende virksomhet eller
tidligere samarbeidspartnere som senere utnytter informasjon
de har fått tilgang til som følge av samarbeidet i egen virksomhet. Dersom informasjonen gjelder en patenterbar oppfinnelse,
kontakt /
Ingvild Hanssen-Bauer
ihb@wr.no
vil offentliggjøring før patentsøknad er
innlevert medføre at oppfinnelsen likevel ikke kan patenteres, noe som vil
medføre tap av en mulig enerettsposisjon på markedet i mange år.
Bedriftshemmeligheter er vernet ved
lov, mens alminnelig viten er fritt for
enhver å utnytte. Det er for eksempel
ingen begrensninger i forhold til tidligere ansattes rett til å gjøre bruk av sin
generelle tekniske innsikt eller faglige
erfaring. Hvor grensen går for hva som
er vernet og hva som ikke er det, kan
ofte være vanskelig å trekke. I mange
tilfeller kan spørsmålet om noe er vernet
avhenge av hvor bevisst bedriften har
vært, og er, i sin omgang med den kunnskap og informasjon som til enhver tid
er i sirkulasjon mellom ansatte internt,
og eksternt i forhold til samarbeids- og
avtalepartnere.
Tiltak for å beskytte bedriftens informasjon og kunnskap er derfor ikke bare
update • 2014 Vestlandet
viktig i forhold til den rent faktiske risiko for at slik informasjon kommer på avveie, men er også vesentlig i forhold til
spørsmålet om informasjonen kan anses som bedriftshemmeligheter og derved være vernet ved lov.
Rettsstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter rammes
av markedsføringsloven § 28. Bedriftshemmeligheter er også
vernet av straffeloven, og etter alminnelige ulovfestede lojali-
Bedriftshemmeligheter er
vernet ved lov, mens alminnelig
viten er fritt for enhver å
utnytte.
tetsbetraktninger. Kunnskap som kan være vernet omfatter alt
fra teknisk informasjon (knyttet til maskiner, bruk av råstoffer,
prosesser osv.) til kommersiell informasjon (kundelister, prisinformasjon, statistikker, markedsføringsstrategier osv.). Det er
ikke noe krav om at kunnskapen er av en slik art at den anses
som en oppfinnelse som kan patenteres.
Dersom noen rettsstridig har utnyttet bedriftshemmeligheter, kan man anlegge søksmål og kreve forbud og erstatning.
For å stanse dette midlertidig inntil det foreligger rettskraftig
dom, kan man begjære midlertidig forføyning. Slike rettslige
skritt forutsetter imidlertid at man kan dokumentere at informasjonen er vernet og at den er rettsstridig utnyttet.
Et sentralt vilkår for å få vern er at bedriften må kunne vise
at sikringstiltak faktisk er iverksatt for å holde informasjonen
hemmelig, og derigjennom markert kravet til hemmelighold.
Dersom ingen slike sikringstiltak er iverksatt, vil dette kunne
tas som et tegn på at informasjonen ikke er ansett som så viktig
at den bør beskyttes av loven.
Sikringstiltak kan være taushetserklæringer, stempling av
dokumenter som konfidensielle, tilgangskontroll osv. Dersom
informasjon er utlevert i forbindelse med kontakt med mulige
samarbeidspartnere, bør man i tillegg til taushetserklæringer
fra alle som får tilgang til informasjonen, sørge for at informasjonen leveres tilbake dersom det ikke blir noe av et videre
samarbeid. Den bedriften som har mottatt informasjonen, bør
samtidig avgi en erklæring om at alle eventuelle kopier av
materialet er slettet. I ansettelseskontraktene bør det inntas
bestemmelser om taushetsplikt og eventuelt konkurranseklausuler. Videre bør det utarbeides interne retningslinjer og
instrukser for behandling av konfidensiell informasjon.
18
I forbindelse med en eventuell tvist
vil det også være viktig at man kan
identifisere og dokumentere hvilken
informasjon som er å anse som bedriftshemmeligheter, og de sikringstiltak som
er iverksatt.
I tvister vedrørende rettsstridig
utnyttelse av bedriftshemmeligheter vil
også en rekke andre problemstillinger
kunne oppstå. Det som skal beskyttes
må for eksempel oppfylle visse kvalitative krav som gjør det beskyttelsesverdig; det kreves normalt at informasjonen
er spesifikk for den aktuelle bedriften, og
at det har betydning for bedriftens konkurranseevne at forholdet hemmeligholdes. Videre må det dokumenteres at
informasjonen faktisk er utnyttet, og at
utnyttelsen er rettsstridig. Dette er problemstillinger som må håndteres i den
enkelte sak.
I forhold til kravet om sikringstiltak og dokumentasjon er sakens utfall
imidlertid avhengig av at bedriften selv,
før tvisten oppstår, har vært bevisst
og implementert tilstrekkelige rutiner
og tiltak. Det er naturligvis for sent å
implementere tiltak når informasjonen
først er misbrukt.
Det er således både faktiske og rettslige gode grunner til at dette bør settes
på dagsorden. Misbruk av selskapets
bedriftshemmeligheter kan medføre tap
av store verdier.
Følgende elementer er viktige i forbindelse med bedriftens arbeid med
bedriftshemmeligheter:
• Identifikasjon av hvilken informasjon
som skal anses som bedriftshemmeligheter
• Gjennomføre risikoanalyse
• Beslutte og iverksette sikringstiltak
• Utarbeidelse av standarddokumenter,
som f.eks. konfidensialitetsavtale
• Etablering av rutiner og prosedyrer for
behandling av bedriftshemmeligheter
• Etablering av ansvarsforhold
FOTO: Ilja Hendel
19
Eksportfinansiering
i et tørt lånemarked
Et konkurransedyktig næringsliv er avhengig av sikker tilgang på
kapital. Historisk sett har Vestlandet alltid vært en kapitalintensiv og
eksportrettet landsdel. I dag er mer enn en tredjedel av samlede utlån til
bedrifter i Norge utlånt til bedrifter på Vestlandet.
update • 2014 Vestlandet
20
eksportfinansiering
E
t konkurransedyktig næringsliv er avhengig av sikker
tilgang på kapital. Historisk sett har Vestlandet alltid
vært en kapitalintensiv og eksportrettet landsdel. I dag
er mer enn en tredjedel av samlede utlån til bedrifter i Norge
utlånt til bedrifter på Vestlandet. Etterdønningene av finanskri-
Kundene til Eksportkreditt
kommer fra hele verden, men
Vestlandet er godt representert
ettersom over 95 % av samlede
utlån per i dag er til maritimog offshorerelatert virksomhet.
sen har imidlertid medført at flere vestlandsbedrifter opplever
at det har blitt vanskeligere å skaffe til veie tradisjonell bankfinansiering. Bakgrunnen for dette er blant annet strengere krav
fra myndighetene til kapitaldekning i bankene. I et vanskelig
utlånsmarked har Eksportkreditt Norge AS ("Eksportkreditt")
kontakt /
Linn Hertwig Eidsheim
lhe@wr.no
Erik Hoffmann Dahl
ehd@wr.no
vært et gunstig alternativ for mange vestlandsbedrifter og
Eksportkreditt har det siste året bidratt til å sikre vestnorsk
eksport ute i verden.
Eksportkreditt
Eksportkreditt er et statsaksjeselskap underlagt Nærings- og
handelsdepartementet, som tilbyr konkurransedyktig eksportfinansiering til norske og utenlandske selskaper når de kjøper
varer og tjenester fra norske eksportører. I juli 2012 overtok
Eksportkreditt ansvaret for offentlig støttet eksportfinansiering
fra privateide Eksportfinans ASA, som hadde drevet ordningen
siden 1978. Den norske staten finansierer nå ordningen gjennom årlige bevilgninger i statsbudsjettet og har utlånene stående på sin balanse.
Kundene til Eksportkreditt kommer fra hele verden, men
Vestlandet er godt representert ettersom over 95 % av samlede
utlån per i dag er til maritim- og offshorerelatert virksomhet.
Imidlertid ytes det også lån til andre sektorer og Eksportkreditt
finansierer alt fra solpaneler og vannkraftturbiner til kinostoler. Samlet utlånsportefølje er ved utgangen av 2013 ventet å
være på rundt 50 milliarder norske kroner.
Hva kan Eksportkreditt tilby vestnorske
eksportbedrifter?
Eksportkreditt tilbyr lån med to ulike rentebetingelser:
1. CIRR-lån til fastrente (Commercial Interest Reference
sRate)
2.CIRR-kvalifiserte markedslån til flytende rente
Lånene kan utbetales i alle typer OECD-valuta og for opptil 85 %
av eksportkontraktens verdi. Tilbakebetalingstiden på lån er fra
2 til 18 år, avhengig av type prosjekt:
•
•
•
•
Maksimalt 12 år for skip
Maksimalt 8,5 år for andre kapitalvarer
Maksimalt 14 år for prosjektfinansiering
Maksimalt 18 år for prosjekter innen fornybar energi
21
Vilkår for eksportfinansiering
Eksportkreditt oppstiller visse vilkår for utbetaling av eksportlån. For det første må alle lån fra Eksportkreditt være garantert
av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og/eller av en
kommersiell bank. Det er også viktig at eksportøren eller kjøper
søker eksportfinansiering av Eksportkreditt før kontraktsinngåelse, ettersom denne må godkjennes av Eksportkreditt. Den
norske eksportøren må være kontraktsmotpart, og minst 30 %
av den totale kontraktsverdien må være knyttet til leveranser
fra selskaper i Norge eller fra selskaper i utlandet som er under
kontrollerende norsk interesse. Leveranser fra underleverandører i prosjektlandet (såkalt "lokalt innhold") kan utgjøre maksimalt 30 % av verdien av leveransene fra Norge og tredjeland.
Dersom vilkårene ovenfor er oppfylte, vil Eksportkreditt forhandle med kjøper om en låneavtale. Når denne er inngått, vil
lånet deretter bli utbetalt til eksportøren idet leveransen når kjøperen.
Gode muligheter for vestlandske bedrifter
Selv om utlån fra Eksportkreditt i stor grad er dominert av offshoremarkedet, betyr ikke dette at døren er stengt for lån til
andre bransjer. Det er et uttalt mål for Eksportkreditt at også
flere sektorer av norsk næringsliv skal benytte ordningen med
gunstig langtidsfinansiering. Når det gjelder Vestlandet er det
verdt å nevne at Eksportkreditt undersøker muligheten for
utstyrsleveranser til andre næringer, blant annet. oppdrett og
landbaserte fisketilvirkingsanlegg i utlandet. I tillegg er det
aktuelt å se på muligheten for at ferger og fiskebåter også kan
komme inn under ordningene til Eksportkreditt og GIEK.
Eksportkreditt har også et mål om at selskapet skal stå friere enn det Eksportfinans gjorde i forhold til å fokusere på små
og mellomstore bedrifter, samt på ny teknologi. Eksportkreditt
foretok nylig en større analyse av rundt 1000 norske eksportbedrifter utenom offshoresektoren. Av disse ble rundt 100 plukket
ut til å få besøk av et team av medarbeidere fra Eksportkreditt.
På vårparten i 2013 fikk mange av de utvalgte selskapene besøk
av medarbeidere fra Eksportkreditt som informerte om mulighetene ved eksportfinansiering.
Et annet prosjekt som vil komme næringslivet på Vestlandet til
gode er at Eksportkreditt sammen med GIEK er i gang med å
forenkle lånedokumentasjonen for lånebeløp under 30 millioner kroner. I stedet for fullstendig låneavtale etter internasjonalt mønster, etableres det nå i stedet en fordring på låntaker/
kjøper i form av et gjeldsbrev eller enkel låneavtale. Det sen-
Selv om utlån fra
Eksportkreditt i stor grad er
dominert av offshoremarkedet,
betyr ikke dette at døren
er stengt for lån til andre
bransjer.
trale er at fordringen (kravet mot debitor) må være uavhengig av den kommersielle eksportkontrakten, slik at innsigelser
mot den norske leverandøren fra kjøper ikke skal kunne gjøres
gjeldende i låneforholdet. En slik forenklet prosedyre vil imidlertid ikke komme søknader som er basert på prosjektfinansiering eller debitorer med en svak økonomi, til gode. Ei heller
låneforhold knyttet til land hvor GIEK vurderer de politiske,
administrative eller legale forhold som så usikre at forenklet
dokumentasjon ikke kan forsvares.
Avslutning
Kort fortalt er Eksportkreditt en god kilde for langtidsfinansiering for vestlandske bedrifter i et vanskelig bankmarked.
Det er derfor viktig at vestnorske eksportbedrifter kjenner til og
ikke minst utnytter mulighetene som ligger i gunstig eksportfinansiering. •
update • 2014 Vestlandet
22
DET verdiskapende styret
DET
VERDISKAPENDE
STYRET
Styret er selskapets utøvende organ og den viktigste premissgiver for
virksomheten. En riktig sammensetning av styret og en riktig forståelse av
styrets handlingsrom, kan være det som skiller fiasko fra suksess.
D
e senere år har det vært et økt
fokus på styrets arbeid og styrets ansvar. Dette innebærer
også økte krav til styremedlemmene.
styreTS SAMMENSETNING
De aksjonærvalgte medlemmene i styret bør velges ut fra en avveining av
eierinteresser og bransjekompetanse.
Et effektivt styre vil typisk ha en sammensetning av personer med ulik
kompetanse/erfaring. Unngå en styresammensetning med kun personer med
lik erfaringsbakgrunn. Det er også vik-
kontakt /
Filip Truyen
ftr@wr.no
Jan Erik Clausen
jec@wr.no
tig at styret ikke er en "sosial møteplass".
Velg inn personer i styret som man
mener kan bidra til selskapets utvikling
og som selv genuint ønsker å bidra til
dette. Vær villig til å betale riktig styre­
honorar for å få de riktige personer i
styret.
Særlig selskapet med få aksjonærer
bør ha klarlagte rettslige rammer som
skaper forutsigbarhet i styrevalget. Det
er uheldig for selskapet om uenighet
mellom aksjonærer medfører stadige
utskiftninger i styret. I praksis er derfor
fordeling av styreplasser ofte regulert i
en aksjonæravtale. Det sikreste vil likevel
være å regulere styrevalget i vedtektene,
og da primært gjennom aksjeklasser.
Aksjeloven åpner dessuten for at vedtektene kan overlate til andre å peke ut inntil halvparten av styrets medlemmer.
Etter en lovendring som trådte i kraft
1. juli 2013, er det ikke lenger krav i
aksjeloven til antall styremedlemmer. I
et aksjeselskap er det tilstrekkelig med
ett medlem. Det er intet krav om at det
skal velges et varamedlem, men det anbefales likevel. I motsatt fall må det holdes
en generalforsamling dersom det oppstår
en situasjon hvor enestyret er inhabilt.
I konsern kan det være hensiktsmessig å ha et bredt sammensatt styre
Særlig selskapet
med få aksjonærer
bør ha klarlagte
rettslige rammer
som skaper
forutsigbarhet i
styrevalget.
i morselskapet, mens det i datterselskapene kan være tilstrekkelig med ett
23
eller få styremedlemmer. Dette gjør det
enklere å implementere morselskapets
konsernstrategi raskt. I datterselskaper
hvor det ligger en betydelig operativ
virksomhet, kan det imidlertid være
verdt å vurdere om styrets sammensetning bør gjenspeile styret i morselskapet. Det vil styrke styrets kontroll med
administrasjonens arbeid, hvilket kan
være et poeng i forhold til styreansvaret,
se nedenfor.
Styrets verdiskapning
Det følger av aksjeloven at styret er
ansvarlig for "forvaltningen" av selskapet.
Dette innebærer at man ikke bare skal
være et kontrollorgan. Med mindre annet
følger av vedtektene, innebærer dette en
plikt til å initiere virksomhet som maksimerer selskapets langsiktige verdiskapning, og dertil medvirke til at denne
verdiskapningen kan komme aksjonærene til gode. Styrets medlemmer skal
slik sett være "offensive". Et passivt styre
fyller ikke sin lovpålagte rolle.
Styrets medlemmer skal bidra til at
selskapet kommer i posisjon til attraktive forretningsmuligheter. I den forbindelse kan det oppstå spørsmål om et
styremedlem plikter å kanalisere forretningsmuligheter man kommer over, inn
til selskapet eller om disse kan følges
opp for egen regning og risiko. Svaret
beror på hvordan man fikk kjennskap til
den aktuelle mulighet. Kommer det en
henvendelse som sannsynligvis skyldes
vedkommendes rolle som styremedlem,
bør det utvises stor forsiktighet med å
ikke forelegge dette for styret som kollegium. Tar man dette videre på egenhånd,
kan det danne grunnlag for et erstatningskrav basert på brudd på styremedlemmers alminnelige lojalitetsplikt. Har
styret derimot behandlet muligheten
men forkastet denne, står styremedlemmet fritt til å følge saken for egen regning og risiko.
Skikkelig styrebehandling krever
også skikkelig forberedelse. Saker til
behandling i styret må vedlegges grundig dokumentasjon og sendes ut i god
tid før møtet, slik at styremedlemmene
gis anledning til å sette seg grundig inn
i sakene. Her slurves det mye i praksis
og dette bidrar til å ta ned styrets mulighet til å bidra som verdiskapende organ.
Styrets ansvar
Dersom styret forsettlig eller uaktsomt
forsømmer sine plikter, kan det danne
grunnlag for et erstatningskrav fra selskapet, aksjonærer eller andre som lider
tap. Styreansvaret er personlig. Selv
medlemmer neppe bli holdt ansvarlige
dersom den forretningsmulighet man
valgte, viser seg å medføre tap, forutsatt
at man har innhentet et tilstrekkelig og
forsvarlig vurderingsgrunnlag i forkant.
Det er ikke erstatningsbetingende å ta
feil. Styrets medlemmer kan altså ha
en offensiv holdning til verdiskapning,
uten av den grunn å bli ansvarlige dersom utviklingen ikke går som forventet.
Når det gjelder styrets kontrollansvar, er terskelen for styreansvar lavere.
Styrets viktigste funksjon er her å påse
at selskapet har en forsvarlig finansie­
Løpende dokumentasjon av styrets
vurderingsgrunnlag og kontrollprosedyrer
vil bidra til å gi styret et større
handlingsrom for verdiskapning.
om samtlige styremedlemmer står bak
beslutningen, kan kreditor rette hele
ansvaret mot ett av styrets medlemmer.
Vedkommende må i så fall søke en proratarisk regress hos de øvrige av styrets
medlemmer. Styrets leder har i utgangspunktet ikke større ansvar enn de andre.
Styreansvaret kan omfatte brudd på
styrets oppgaver knyttet til både forvaltning og kontroll. I praksis skal det
imidlertid mye til for at krav knyttet til
forvaltningen skal føre frem. For det første er styret gitt en betydelig skjønnsmargin når det gjelder å vurdere hvilke
virkemidler som vil gi den høyeste
verdiskapningen. En domstol vil neppe
utmåle erstatning på grunnlag av at
styret skulle valgt forretningsmulighet
A som var mer lønnsom, fremfor forretningsmulighet B, så lenge begge var
egnet til å skape verdier for selskapet.
Dette er forhold en domstol er lite egnet
til å overprøve. For det annet vil styrets
ring, både med hensyn til egenkapital, fremmedkapital og likviditet. Har
selskapet lav egenkapital eller likviditetsmessige utfordringer, innskrenkes
styrets handlefrihet til verdiskapning.
Dette må dessuten ses i lys av virksomhetens karakter. I et selskap som
opererer i et volatilt marked, stilles det
relativt strenge krav til egenkapitalens
størrelse før det vil være forsvarlig å
utvide virksomheten. I en slik situasjon
kan styret forebygge mot kritikk i etterkant ved å dokumentere at det er foretatt
en stresstest som gir spillerom for markedsrisiko. Som styremedlem kan man
således i slike situasjoner ikke innta en
passiv rolle, man må ta en aktiv rolle,
gjøre konkrete vurderinger og kunne
dokumentere dette i ettertid. Løpende
dokumentasjon av styrets vurderingsgrunnlag og kontrollprosedyrer vil bidra
til å gi styret et større handlingsrom for
verdiskapning. •
update • 2014 Vestlandet
24
NÆRINGSEIENDOM
Grønt fokus i
LEIEMARKEDET
Hos norske utbyggere har man i lengre tid sett et økende fokus på miljø ved
oppføring av nybygg. Trenden er ikke minst økende etter innføringen av
offentligrettslige krav om energimerking og fremleggelse av energiattest ved salg
og utleie av de fleste eiendomstyper. De nærmere kravene til slik merking fremgår
av energimerkingsforskriften som trådte i kraft 1. januar 2010.
M
an har lenge visst at det - både for utleier og leietaker - ligger et økonomisk potensial i å gjennomføre miljøeffektiviserende tiltak også i allerede
eksisterende bygninger, herunder for å redusere energibruken.
Eksempler på slike tiltak kan være installasjon av ulike styringssystemer for sonebelysning, regulering av nattemperatur
og behovsstyrt ventilasjon, etterisolering, skifting av lyskilder
og installasjon av varmepumper. Fagkunnskapen om slike tiltak
har også økt betraktelig. På den annen side har det tradisjonelle
husleieregimet medført at huseier alene har måttet ta kostnadene ved opprustingen, mens leietaker har kunnet nyte fordelen av et mer miljøvennlig bygg med lavere driftskostnader.
Dette kan nok ha lagt en demper på utleieres miljøentusiasme.
kontakt /
Bjørn Frode Skaar
bfs@wr.no
Anders Skage Thinn
ath@wr.no
For å stimulere til økt samarbeid om miljøfremmende tiltak
mellom utleier og leietaker, har foreningen Norsk Eiendom
utviklet et grønt bilag til sine standard leieavtaler for næringsbygg. Dersom partene inntar et slikt bilag til leieavtalen, skal
også leietaker bidra til å finansiere miljøfremmende tiltak - men
likevel slik at leietakers bidrag normalt ikke skal overstige den
besparelse leietaker oppnår, eksempelvis ved redusert energiforbruk gjennom etterisolering.
Det grønne bilaget til standardene fra Norsk Eiendom deler
miljøtiltakene inn i to etapper. Den første består av omforente
tiltak som partene har definert allerede ved inngåelsen av leie­
avtalen. Det forutsettes at tiltakene beskrives i et eget vedlegg
hvor det også angis en tidsplan for utførelsen, samt ansvars- og
kostnadsfordelingen mellom partene. En mest mulig detaljert
angivelse av tiltaket og ansvarsfordelingen mellom partene vil
sikre forutberegnelighet og redusere risikoen for senere tvister. Med mindre annet avtales særskilt, er det utleier som skal
være ansvarlig for prosjektering og utførelse.
Foruten de opprinnelig avtalte arbeidene, skal partene
fortløpende vurdere ytterligere miljøtiltak i leieperioden.
Begge parter har rett til å foreslå slike tiltak. Hovedansvaret
for fortløpende planlegging av ytterligere tiltak ligger imidlertid hos utleier, som innen angitte frister, eksempelvis hvert
annet år, skal utarbeide konkrete forslag som fremlegges for
Foto: Ilja Hendel
25
leietaker(ne). Forslaget skal blant annet angi hvilken effekt
tiltaket antas å få for leieobjektets miljømessige standard,
hvilken konsekvens tiltaket antas å få for leietakers bruk av
leieobjektet i gjennomføringsperioden, samt estimerte kostnader og foreslått kostnadsfordeling. Kostnadsfordelingen skal
være basert på utleiers vurdering av nytten av de aktuelle tiltak, særlig med hensyn til den kostnadsbesparelse som oppnås,
fortrinnsvis slik at den av leietakerne som har størst nytte av
tiltaket, også skal dekke hoveddelen av kostnaden. Kostnaden
forutsettes dekket enten ved økt leie eller gjennom avregning
over felleskostnadene.
Leietaker(ne) må samtykke for at tiltaket skal kunne gjennomføres på grunnlag av den kostnadsfordelingen utleier foreslår. Dersom ingen eller bare noen av leietakerne samtykker,
kan utleier imidlertid likevel velge å gjennomføre tiltaket.
Utleier må da selv bekoste arbeidene, men kan kreve et tillegg
til felleskostnadene (eller til leietakers betaling av energi til
egne eksklusive arealer) tilsvarende "den forsiktig anslåtte differansen" mellom de samlede kostnadene - gitt at miljøtiltaket
ikke hadde vært utført - og de faktiske påløpte kostnader. Dette
innebærer at leietaker ikke ensidig kan pålegges å gi bidrag til
miljøtiltak som overstiger den reelle besparelsen som leietaker
oppnår. Beregningen basert på "den forsiktig anslåtte differansen" gir dessuten en sikkerhetsmargin i leietakers favør.
I de tilfeller hvor leietaker aksepterer å bekoste en andel av
miljøtiltaket basert på en forventet reduksjon av fremtidige
driftskostnader, er det selvsagt avgjørende for leietaker at tiltaket gir den forutsatte kostnadseffekt. For leietaker kan det
derfor være hensiktsmessig å innta en regulering av kostnadsrisikoen mellom partene for det tilfelle at full effekt ikke skulle
oppnås. Eksempelvis kan partene avtale at leietakers bidrag
uansett ikke skal overstige den reelle besparelsen.
I tillegg til de grønne bilagene, har Norsk Eiendom utarbeidet en mal for grønne bruksavtaler. Forslaget til bruksavtale stiller krav til både utleier og leietaker for at bruken av lokalene
skal bli mest mulig miljøvennlig, eksempelvis med hensyn til
energieffektive lyskilder, bruk av miljømerkede produkter, kildesortering, vannforsyning og transport. De grønne bruksavtalene benyttes uavhengig av hvorvidt man inntar et grønt bilag.
Standardavtalene som utgis og årlig oppdateres av Norsk
Eiendom, benyttes hyppig i leiemarkedet. Utbredelsen, i kombinasjon med at leietakere i stadig økende grad har fokus på
bygging av en miljøvennlig profil, gir også grunn til å tro at
bruken av grønne leieavtaler vil bre om seg i årene som kommer. Bygninger står i dag for omlag 40 % av det totale energiforbruket i Norge, og den eksisterende bygningsmassen
representerer utvilsomt et betydelig innsparingspotensial. •
26
FOTO: Ilja Hendel
update • 2014 Vestlandet
STØRST I NORGE, STØRST I BERGEN
Wikborg Rein er Norges største advokatfirma med over 230 advokater fordelt på
våre kontorer i Bergen, Oslo, London, Singapore, Shanghai og Kobe. Vår historie
strekker seg tilbake til 1923, vi har med andre ord vært ute en vinternatt før.
Wikborg Rein er Norges største advokatfirma med over
230 advokater fordelt på våre kontorer i Bergen, Oslo,
London, Singapore, Shanghai og Kobe. Vår historie strekker seg tilbake til 1923, og gjennom 90 år har vi med andre
ord sett og lært hvordan vi kan bistå våre klienter fremover.
Som et ledende advokatfirma med et bredt tjenestespekter arbeider vi med en rekke av landets og regionens
ledende næringslivsaktører, nasjonalt og internasjonalt.
I Bergen har vi vært siden slutten av 70-tallet. Fra et spesialisert sjørettsfirma har vi utviklet oss til et fullservice
advokatkontor med spesialister innen shipping, offshore
næringen, leverandørindustrien, havbruksnæringen, bank
finans, næringseiendom, tradisjonell industri og offentlig
sektor for å nevne noen eksempler.
Som firma er vi opptatt av å levere sømløse tjenester til
våre klienter og vi legger vekt på å sette sammen riktige
team, uavhengig av kontortilhørighet og spesialisering.
Kontoret i Bergen har flere enn 50 høyt kvalifiserte advokater, under ledelse av managing partner Stein Pettersen.
Som en næringslivsaktør i regionen, ønsker vi også å bidra
til og delta i utviklingen av næringslivet. Dette kommer til
syne gjennom vårt engasjement i næringsråd, fagfora og
ikke minst som medlemmer i en rekke styrer og utvalg i
mange ulike bransjer. Vi er også representert i utdannelsessystemet gjennom professorat på NHH og UiB. I tillegg legger vi stor vekt på å støtte unge vordende jurister gjennom
vår egen trainee- og stipendordning. Vi er også hovedsponsor for studentforeningen ved juridisk fakultet ved UiB.
27
Kontaktinformasjon Bergen
PARTNERE
Gøran Mjelde Aarvik
+47 908 45 263/gla@wr.no
Øyvind Axe
+47 970 555 58/axe@wr.no
Haakon Blaauw
+47 905 54 064/hbl@wr.no
Grunde Bruland
+47 909 13 797/gbl@wr.no
Dag Steinfeld
+47 915 38 211/dst@wr.no
Kai Ove Roseth
+47 970 55 550/kro@wr.no
Gunnvor Dyrdi Remøy
+47 991 60 608/gdr@wr.no
Per Magne Strandborg
+47 950 65 760/pms@wr.no
Eivind Stage
+47 414 99 880/est@wr.no
Sigurd Olsen Granli
+47 906 51 518/sog@wr.no
Filip Truyen
+47 958 69 508/ftr@wr.no
Sølvi Nyvoll Tangen
+47 970 55 553/sny@wr.no
Christine Møen Halvorsen
+47 924 34 769/cmh@wr.no
Lars Inge Ørstavik
+47 918 53 534/lio@wr.no
FASTE ADVOKATER
Christopher Andreas Brun
+47 481 90 048/cab@wr.no
Stian Holm Johannessen
+47 926 54 341/sjh@wr.no
Jan Erik Clausen
+47 957 51 245/jec@wr.no
SENIORADVOKATER
Richard Bjerk
+47 918 71 961/rbj@wr.no
Gunn Karin Brunsvik
+47 975 10 564/gub@wr.no
Linn Hertwig Eidsheim
+47 970 55 557/lhe@wr.no
Terje Fiskerstrand
+47 917 97 279/tfi@wr.no
Morten Valen Eide
+47 932 20 980/mei@wr.no
Christian Friis
+47 911 48 237/cfr@wr.no
Fredrik Gisholt
+47 990 09 933/fgi@wr.no
Cecilie Koch Hatlebrekke
+47 416 49 158/ckh@wr.no
Peter Frølich
+47 913 15 908/pfr@wr.no
Hågen Hansen
+47 920 67 807/hag@wr.no
Torunn Onarheim Hauge
+47 970 78 920/toh@wr.no
Jon Heimset
+47 908 55 702/jhe@wr.no
Christian Hausvik
+47 920 69 719/cha@wr.no
Torgeir Hovden
+47 414 57 707/tho@wr.no
Knud Lorentzen
+47 908 80 370/klo@wr.no
Erik Hoffmann-Dahl
+47 920 92 385/ehd@wr.no
Johannes Kaasen
+47 990 10 195/jka@wr.no
Øystein Meland
+47 901 42 033/ome@wr.no
Christian James-Olsen
+47 928 33 919/col@wr.no
Anja Kallestad
+47 995 32 619/akl@wr.no
Stein Pettersen
+47 901 42 034/spe@wr.no
Tor Henning Rustan Knudsen
+47 402 04 085/thk@wr.no
Øystein Sellevold
+47 975 45 317/ose@wr.no
Geir-Ove Røberg
+47 900 35 045/gor@wr.no
Erik Leganger
+47 918 65 496/ele@wr.no
Anders Skage Thinn
+47 938 66 401/ath@wr.no
Bjørn Frode Skaar
+47 970 55 552/bfs@wr.no
Kristoffer Larsen Rognvik
+47 970 55 566/klr@wr.no
ADVOKATFULLMEKTIGER
Thomas Andreassen
+47 958 35 167/tan@wr.no
Mari Huser-Hestetun
+47 91 75 92 72/mhh@wr.no
Vegard Thunes Jørgensen
+47 416 39 653/vjo@wr.no
Lars Erik Lien
+47 922 54 888/lel@wr.no
Håvard Hestenes Lothe
+47 481 02 589/hhl@wr.no
Astrid Pleym Løseth
+47 416 25 904/apl@wr.no
Karoline Moen
+47 936 76 171/kfp@wr.no
Karina Fossmark Pedersen
+47 410 07 403/kfp@wr.no
Alette Borge Schreiner
+4745 23 76 53/abs@wr.no
Annichen Kongsvik Sæteren
+47 466 61 987/aks@wr.no
Lars-Erik Østerbø
+47 476 53 015/leo@wr.no
www.wr.no
Oslo
Tel +47 22 82 75 00
Fax +47 22 82 75 01
oslo@wr.no
Bergen
Tel +47 55 21 52 00
Fax +47 55 21 52 01
bergen@wr.no
London
Tel +44 20 7367 0300
Fax +44 20 7367 0301
london@wr.no
Singapore
Tel +65 6438 4498
Fax +65 6438 4496
singapore@wr.no
Shanghai
Tel +86 21 6339 0101
Fax +86 21 6339 0606
shanghai@wr.no
Kobe
Tel +81 78 272 1777
Fax +81 78 272 1788
kobe@wr.no