Fra Bachelor p˚a NHH til Master i Utlandet Noen av de
Fra Bachelor p˚ a NHH til Master i Utlandet Noen av de tingene jeg brukte altfor lang tid p˚ a˚ a finne ut selv Fredrik Næss Thomassen Norges Handelshøyskole, Bergen fredrik.thomassen@gmail.com Mai 2010 Innledning Dette er et er et slags et forsøk p˚ a redusere det enorme dødvektstapet som oppst˚ ar n˚ ar studenter kaster bort sin tid p˚ a finne ut hva som m˚ a gjøres for komme inn p˚ a skoler i utlandet. Jeg har brukt halvannet ˚ ar og mange, mange timer p˚ a˚ a finne ut hva som trengs, forberede meg til tester, fylle ut papirer, skaffe anbefalingsbrev og sende søknader. Jeg har sikkert brukt like mye tid p˚ a dette som p˚ a˚ a studere. Overkill? Jada. Og attp˚ atil ganske kjedelig. Men det tar mye mer tid en man tror. Kanskje kan imidlertid det følgende hindre andre fra ˚ a kaste bort like mye tid som meg. Bachelorstudier p˚ a NHH er, p˚ a tross av den ressursmessige sulteforingen som tilsynelatende alltid ignoreres av kjernerstyret, et bra studium. Et studium med solid anerkjennelse, med mange dyktige studenter, tilstrekkelig krevende fag i internasjonal m˚ alestokk og mange velkjente professorer med gode kontakter p˚ a skoler i utlandet. Dette er viktige faktorer og det gjør at det er fullt mulig ˚ a g˚ a fra bachelor p˚ a NHH til de beste masterprogrammene i verden. Det jeg skriver i det følgende er mest relevant for studenter som vil søke p˚ a matergrader i Economics, Finance og Management og til amerikanske graduate schools. Forh˚ apentligvis er det endel som er overførbart til andre programmer. Og, dette er kun meninger. Det er lov ˚ a google selv, og det er sikkert lurt ˚ a spørre andre. Det er ogs˚ a min tanke at dette kan danne et utgangspunkt som kan viderearbeides og forbedres av andre studenter. Den latterlige blandingen av norsk og engelsk er ikke et forsøk p˚ a˚ a fremst˚ a kul, og beklages. 1 Checklist - Dette m˚ a med i søknaden 1. Tre anbefalingsbrev. Sendes inn over nettet av professorene selv. 2. Ett motivasjonsbrev. Lastes opp online. 3. GRE-test (eller GMAT for de mer business-orienterte). Scannet pdf-versjon legges ved online. Kopi av ’score report’ sendes per post. Attestert score report sendes direkte fra testansvarlig (ETS) til skolene. Dette koster 20 dollar. 4. TOEFL-test. Scannet pdf-versjon legges ved online. Kopi av ’score report’ sendes per post. Attestert score report sendes direkte fra testansvarlig (ETS) til skolene. Dette koster 20 dollar. 5. Karakterutskrift. Attestert1 kopi av karakterutskrift sendes per post. Scannet pdfversjon lastes opp online. 6. Online søknadsskjema fylles ut. 1 NHHs studieadministrasjon nekter ˚ a trykke ut mer enn ´en original karakteruskrift. Enkelte skoler krever at originale utskrifter sendes. Jeg tok sjansen p˚ a˚ a sende kopier attestert av et offentlig kontor. Dette kan være fylkesmannen, politiet osv. Studia kan ogs˚ a, mot betaling, attestere. Enkelte skoler kan ha andre krav. Dette kan være Financial Statements, Statement of Diversity, Writing Samples og andre ting. Noen skoler bruker ogs˚ a intervju, men dette er relativt sjelden. Les godt instruksjonene. Det er kjipt ˚ a betale 60 dollar i application fee, og 40 dollar for ˚ a sende score reports n˚ ar søknaden bare blir kastet fordi man har glemt en filleting. De aller fleste skoler vil imidlertid gi beskjed om noe skulle mangle s˚ a ikke stress altfor mye med dette. 2 Hva kreves for ˚ a komme inn Hva som kreves varierer selvsagt fra program til program. Jeg tror generelt at det er mye lettere enn hva mange tror ˚ a komme inn bra steder. De fleste som uttaler seg (professorer som tidligere har sittet i admissions comittees)2 vil ofte framstille dette p˚ a følgende m˚ ate: Prosessen er todelt (Les mer p˚ a skitne online-forum her) Først fjernes studenter som ikke oppfyller noen objektive krav: 1. GRE Quantitative Score: Fungerer som en cut-off. Studenter som er under et gitt minstekrav blir ikke med til ’neste runde’. Minstekrav varierer. NYU uttaler for eksempel at 720 (av 800 eller 75te percentil) er minstekrav, UBC skriver at om man f˚ a under 760 poeng bør testen tas p˚ a nytt, mens LSE skriver p˚ a sine nettsider at deres krav varierer fra 760-780 (p˚ a economics) avhengige av hvilken master man søker p˚ a. Cambridge og Oxford skriver 780 p˚ a econ. Det er sjelden krav til Verbal Score eller Analytical Writing Score. Les om GRE her eller se delen om nødvendige tester. 2. Karakterer: Det uttales seg ofte litt kryptisk om dette. LSE uttaler at B i snitt er minstekrav for studenter fra Norge. Dette gjelder imidlertid generelt for alle linjer p˚ a LSE og Economics og Finance er blant de vanskeligste. Mange skoler uttaler at minstekravet for amerikanske studenter er GPA p˚ a 3.5 til 3.7, eller rougly blant topp 10 prosent. P˚ a NHH er man kanskje topp 10 prosent om man har under 1.7-1.8 (A=1, B=2, ..., F = 6), men dette er spekulasjoner fra min side. Har man midt mellom A og B er jeg overbevist om at man er noks˚ a safe. Man trenger definitivt ikke A i alt. 3. Bestemte fag: Mange program krever at man har tatt visse fag, og vektlegger karakterer i disse. Et typisk minstekrav for Finance og Economics er ”calculus 1 og 2” (som dekkes av MET020, dog ikke særlig dypt), ’intro to probability’ (som dekkes av MET040), ’intro to econometrics’ (som dekkes av INT010), ’intermediate micro og macro’ (som dekkes av SAM010-020 og 030, dog ikke s˚ a dypt) og ’linear algebra’ (som dekkes - svært overfladisk - av MET020). De myke fagene (SOL, diverse valgfag) synes ˚ a bli tillagt minimal betydning. Endel program krever ogs˚ a mer matte enn dette. NHHs mattesekvens er omfattende og meget relevant, mange av professorene er vant til ˚ a skrive anbefalingsbrev og gode karakterer i mattefag blir verdsattt svært høyt p˚ a tekniske masterprogram. Jeg vil anbefale alle som tenker p˚ a tekniske mastergrader ˚ a velge i alle fall lineær algebra, og aller helst ogs˚ a optimering, matematisk statistikk og differensialligninger ( i den rekkefølgen). Kommer man seg gjennom første ’runde’, mister det ovennevnte mye betydning, og det følgende synes ˚ a bli vektlagt. 1. Anbefalingsbrev: Utrolig viktig, og utrolig vanskelig for NHH-studenter. Hvem som skriver anbefalingsbrev er viktig, og det kan ofte være en trade-off mellom hvor kjent professorene er og hvor godt han/hun er villig til ˚ a skrive. Se eget avsnitt. 2. Statement of Purposte: Motivasjonsbrevet. Det debatteres om hvor viktig dette er. Mange mener det er fullstendig irrelevant, og mer en sjekk p˚ a at man ikke er idiot og at man vet s˚ a noenlunde hvordan ting funker, mens andre mener at det har en viss betydning for indikere hvor godt man ’passer inn’ i programmet. Uansett, alle andre bruker masse tid p˚ a dette, s˚ a ved ˚ a gi blaffen kan man kun tape. Mitt r˚ ad er: Skriv et bra brev, men ikke stress. Det kommer ikke til ˚ a noen avgjørende betydning 2 Se for eksempel Stanford-professor Athey (Ikke Datert) sin framstilling 2 3. Skolens renomm´e: Ikke s˚ a mye man kan gjøre med dette, men det er like fullt viktig. Man har nok best sjanser der NHH har best omdømme. Jeg vet ikke helt hvor dette er, men mitt inntrykk er at mange studenter har dratt til England og gjort det bra der og at dette derfor har ført til at man har bedre sjanser i England (kanskje særlig LSE, men ogs˚ a Oxford og Cambridge). Skolene NHH har utveksling med har helt sikkert ogs˚ a kunnskap om studentmassens kvaliteter. Arbeids- og organisasjonserfaring er helt sikkert relevant for studenter som vil begynne p˚ a business og ledelsesorienterte masterprogram, men om m˚ alet er en teoretisk MSc i Finance eller Economics, kan du banne p˚ a at en A i Matematisk Statistikk teller mer enn leder i Kjernestyret eller summer intern i McKinsey. P˚ a denne siden kan man se en oversikt over profilen til studenter som har kommet inn p˚ a grad schools i USA. Professorene p˚ a skolen er en svært viktig kilde til informasjon. De vet hvordan ting fungerer, skriver mange anbefalingsbrev og har god oversikt over hvilke programmer som kan egne seg. De er trolig ogs˚ a de som best kan vurdere dine sjanser for ˚ a komme inn p˚ a ulike skoler. Min erfaring er ogs˚ a at den uttalte ’˚ apen dør’-filosofien faktisk tas ganske alvorlig. Jeg har et inntrykk av at Economics og Finance har blitt mye mer krevende ˚ a komme inn p˚ a og at matematiske evner blir mer vektlagt i dag enn da v˚ are professorer tok deres doktorgrader. Dette kan føre til at sjansene for opptak blir overvurdert av professorene og at de ikke i stor nok grad anbefaler studenter ˚ a velge matte som valgfag. 3 Konvertere karakterer Det finnes ingen offisiell guide for ˚ a konvertere karakterer til GPA, men opptakskomiteer vet at man er strenge p˚ a karakterene i Norge og at over B i snitt er solid. I USA gis det mange steder s˚ akalt ’cum laude’ til topp 10 prosent. P˚ a Harvard University (2009) kreves det GPA p˚ a 3.721 for ˚ a f˚ a cum laude. Franske karakterer konverteres til GPA med 14-20 = A, 12-14 = B+, 11 = B. 10.5-11 = B-, 10-10.5 = C+, 10 = C (under ti er stryk) (WES 2007). Engelske skoler krever ofte ’first class honors’ eller ’upper second class honors’ for at man skal komme inn p˚ a skolene. Omtrent 11 prosent f˚ ar First class honors (HESA N.d.). Jeg tipper at topp 10 prosent ved NHH er mellom 1.8 og 1.5. Alle skjønner at poenget her er at percentilsammenligning er dah shit? 4 Nødvendige tester GRE Denne testen m˚ a tas for de aller fleste masterprogram som ikke er business eller ledelsesorienterte. Den tilbys to ganger ˚ arlig i Norge p˚ a Universitet i Oslo (og faktisk ogs˚ a p˚ aNTNU tror jeg), og koster om lag 1500 kroner. Siden mange søknadsfrister er rundt desember vil jeg anbefale ˚ a ta testen i 21.februar. Det andre alternativet er 21.oktober, men det kan bli litt kort varsel da det fort tar fem-seks uker før man f˚ ar scoren. Om man gjør det d˚ arlig p˚ a denne testen kan man ta den igjen s˚ a mange ganger man vil, men poengene fra alle forsøkene blir vedlagt. Test-dato kan bookes p˚ a ets.org, og man bør registrere seg minst et par m˚ aneder i forveien. Jeg vil anbefale ˚ a lese endel p˚ a testen. ’Produsenten’ sier at den er ’untrainable’, men dette er bullshit. Det er ˚ apenbart mulig ˚ a trene seg opp ganske betydelig. Jeg mener at den beste m˚ aten ˚ a gjøre dette p˚ a er ved ˚ a gjøre masse oppgaver. Fokus bør være p˚ a den kvantitive delen, siden denne tillegges mest vekt. Det er god mulighet for ˚ a trene seg opp ogs˚ a p˚ a verbal del, men dette krever hovedsaklig pugging av gloser, noe som er faen s˚ a kjedelig. Skandaløst d˚ arlige resultater bør imidlertid unng˚ a og noe lesing bør derfor til p˚ a de andre delene ogs˚ a. Alt tenkelig materiale for ˚ a forberede seg til testen ligger p˚ a piratebay, og for de mer moralsk oppeg˚ aende p˚ a diverse redelige (men syyykt lame, hoho) betalingssider. Estimer rundt en m˚ aned til lesing. Januar p vrsemesteret er ypperlig. TOEFL Denne har overhodet ingen betydning, men minstekravet m˚ a oppn˚ as. NYU krever 105 (ut av 120 p˚ a internet-basert test, s˚ akalt TOEFL iBT), mens LSE krever 100 p˚ a de fleste og 107 p˚ a noen internasjonalt orienterte. Dette er faktisk ikke s˚ a rent enkelt ˚ a 3 f˚ a helt uten ˚ a øve og om man ikke er helt trygg p˚ a engelsk-skillza bør det nok øves endel. Testen er firedelt, med Speaking, Listening, Writing og Reading som de fire komponentene. Til forskjell fra GREs verbale del forsøker TOEFL ˚ a kun rate spr˚ aklige evner. Fra et par dager til en uke burde holde. TOEFL-testen avholdes i alle store byer. Stor sett annenhver m˚ aned eller rundt om det. Det er digg ˚ a ha denne unnagjort tidlig. 5 Anbefalingsbrev Dette er ikke enkelt ˚ a skille seg ut blant 400 studenter i Aud.Max, men mitt inntrykk er at professorene p˚ a skolen likevel er ganske villige til ˚ a skrive anbefalingsbrev. Dette kommer i s˚ a fall i stor grad til ˚ a basere seg p˚ a karakterene man har f˚ a, og da særlig i den aktuelle professorens fag. Unntak er valgfag, og professorer man eventuelt kan f˚ a kontakt med gjennom ˚ a være sudentassistent. Valget av hvem som skal være anbefaler er ogs˚ a viktig. Et sentralt moment er at professorene er relevante. Om man søker p˚ a en mastergrad i Economics betyr det at man bør velge anbefalere som er professor i samfunnsøkonomi, matematikk eller statistikk. For Finance betyr det at professorer som har bedriftsøkonomiske fag er mer relevante. Anbefalere som har kontakter p˚ a skolene man søker er best. Om dette ikke er mulig er neste kriterium hvorvidt professorene er anerkjente (les: velpubliserte3 ). Dette m˚ a veies mot hvor godt man tror anbefaleren er villig til ˚ a skrive. En id´e kan være ˚ a bruke fem-seks anbefalere og fordele disse utover ulike skoler som et ´ d˚ ledd i en sinnrik diversifiseringsstrategi 4 . En arlig anbefaling ødelegger mer enn to gode hjelper, fordi den d˚ arlige underggraver autoriteten til de gode. Merk at man ikke f˚ ar se anbefalingsbrevene. P˚ a online søknadsskjema vil man f˚ a valget ’ do you want to waive your rights to inspect the letter of recommendation’ eller noe lignende. Kryss av for at man vil ’waive’ denne retten. Et brev man har sett er ubrukelig (hvis ikke kunne man bare spurt 20 professorer om anbefalingsbrev og valgt de tre beste). Mange lurer ogs˚ a p˚ a hvordan man skal g˚ a fram for ˚ a spørre om anbefalingsbrev. Alternativene er vel spørre under/etter forelesning, ringe/sende mail for ˚ a avtale møte, ringe/sende mail uten ˚ a avtale et møte eller simpelthen banke p˚ a kontordøra. Jeg vet ikke professorene foretrekker, men mange av dem stinker til ˚ a svare p˚ a mail. Jeg tror det er greiest ˚ a bare banke p˚ a, mens andre antagelig vil mene at dette er ubehøvlet og anbefale ˚ a etterleve coutumen om ˚ a avtale et møte først. Det er sikkert en god id´e ˚ a ha CV og karakterer klart, og noe mer enn en vag forestilling om hvor man har lyst til ˚ a søke. 6 Motivasjonsbrev Jeg synes det er vanskelig ˚ a si noe generelt om hvordan man bør skrive et motivasjonsbrev. Det mest gitte r˚ adet jeg har lest p˚ a diverse sider p˚ a nettet synes ˚ a være at man bør unng˚ a substansløst piss om hvor motivert og engasjert man er, og hvordan ens personlige kvaliteter spiller inn. Man bør helt klart tilpasse motivasjonsbrevet til den enkelte skole, men mye kan nok klippes og limes. Jeg velger ˚ a ikke dele mitt motivasjonsbrev fordi jeg synes det var jævlig d˚ arlig, men jeg kan gjerne kommentere andres om det er ønskelig. Medstudenter, professorer og andre er trolig viktigere og mer kompetente kilder til forbedring av motivasjonsbrevet. Jeg har kommentert en del motivasjonsbrev og jeg gjør derfor her et forsøp˚ a˚ a gi noen generelle tips. Typiske feil Først, lengre betyr ikke bedre. Det betyr lengre. Motivasjonbrevet bør ikke overstige 1000 ord, og helst være rundt 500-600. To sider times new roman 12pt er et absolutt maksimum. For det andre er ofte grunnen til at motivasjonsbrev blir lange at de inneholder langtekkelig beskrivelser og uttalser om egne evner, uten at det egentlig er noe poeng. Om det virkelig er nødvendig m˚ a kan det helt sikkert skrives kortere. For det 3 Les gjennom CVene til professorene. Disse ligger tilgjengelig p˚ a NHHs nettsider. Publikasjoner i kjente journaler, Ph.D. fra kjente skoler eller visiting professor-stiller er nøkkelinformasjon. 4 Jeg gjorde ikke dette alts˚ a. 4 tredje, struktur er sentralt. Jeg tviler p˚ a at noen gidder ˚ a lese motivasjonsbrevet særlig nøye, kanskje p˚ a niv˚ a med en som retter eksamen i SOL010, og hvordan ting er strukturert er derfor meget viktig. Dette kan ikke virke tilfeldig. Under følger et forslag til struktur. Forslag til struktur Jeg satte opp mine motivasjonsbrev p˚ a følgende m˚ ate: 1. Hva vil du gjøre? Hva søker du p˚ a? Det m˚ a være mulig ˚ a plukke motivasjonsbrev opp fra bakken og skjønne hva det er snakk om. 2. Hva er dine interesser? Alts˚ a hva du synes er spennende med graden og hvorfor det. For eksempel kan man skrive: ’Jeg vil begynne p˚ a MSc i trekkspilldesign fordi jeg som barn ble forelsket i en sykt hunk trekkspillvirtous fra østerdalen. Dette har preget meg hele livet’ 3. Hvorfor er du kvalifisert? Eks: ’Jeg har tatt en bachelor i trekkspilldesign allerede og jeg har føkkings gode karakterer’. 4. Hvorfor skole x? Eks: ’Jeg søker p˚ a skole x, fordi jeg mener det er verdens beste sted for ˚ a utvikle mine trekkespillskills i et spennende fagmiljø hvor kontakt med munnspillere og felespillere gir en unik mulighet til sl˚ a gjennom i verdenssammenheng’ 5. Hva er dine videre planer? Eks: ’I framtida vil forøke ˚ a f˚ a meg jobb ved Statens Institutt for Trekkspillforskning (SIT), hvor jeg er overbevist om at det jeg har lært p˚ a skole x vil komme til stor nytte’ 7 Funding L˚ anekassen Dette er noks˚ a lett. L˚ anekassen gir skolepengestøtte for skolepenger inntil 111 710 kroner (2010). For skolepenger inntill 57 120 kroner er 70 prosent stipend og 30 prosent l˚ an p˚ a masterniv˚ a. Resten er l˚ an (Ph.D. er et eget kapittel som ikke drøftes her). I tillegg kan man f˚ a s˚ akalt tilleggsstipend p˚ a 60 390 kroner til disse disse skolene. Samlet f˚ ar/l˚ aner man alts˚ a maks 172 100 kroner per ˚ ar fra l˚ anekassa om man kommer inn p˚ a en toppskole (les:topp 50). Stipend Til USA er Fulbright5 og Norge-Amerika-foreningen de mest aktuelle. NorgeAmerika-foreningen krever imidlertid at man er ferdig med bachelorgrad. Fulbright gir et sted mellom 100 og 150 000 i støtte om man kommer inn p˚ a skoler i USA. Intervjuet er her en sentral del. Fulbright er lettere ˚ a f˚ a enn ˚ a komme inn p˚ a topp 10 skoler i USA, og kan derfor fungere som en slags snarvei. Det er diskutabelt hvor stor effekt et Fulbright-stipend har p˚ a sjansene for admission. Fulbright-kontoret hevder den er meget stor, mens ’word on the street’ (hvor the street i dette tilfellet er nerdete internettforum) skal ha det til at effekten er helt marginal. Drawbakcet med Fulbright er at det er en klausul om at man m˚ a dra hjem til Norge (eller mer presist ut av USA) etter endt studieopphold. Den norske stat kan imidlertid p˚ a forespørsel fraskrive seg retten til ˚ a kreve en student utsendt fra USA. Jeg er usikker p˚ a hvor strengt dette er, men det er ikke umulig. Til England finnes f˚ a eller ingen stipend som jeg kjenner til. LSE har sin egen s˚ akalte ’Graduate Support Scheme’, men man kan egentlig bare glemme ˚ a noe støtte derfra, siden de vet hvordan l˚ anekassen fungerer og synes mer synd p˚ a sm˚ asultne Ghanesere. Mange skoler p˚ a kontinentet er gratis eller svært billige. Stipend eksisterer. I tillegg er det en masse private legat. Søk i legath˚ andboka. 8 Hvordan velge skoler Dette er kanskje den delen av søknadsprosessen som krever mest innsats. Her er det ikke s˚ a mye jeg kan skrive for ˚ a hjelpe. Jeg vil imidlertid anbefale ˚ a søke p˚ a mange skoler. Marginalkosten for en ekstra søknad er liten, og admissions har et betydelig innslag av tilfeldighet. Det gir derfor mening (tenk litt p˚ a det - det gir faktisk mening) ˚ a søke p˚ a endel 5 Ta gjerne kontakt med meg ved yttereligere spørsm˚ al om Fulbright 5 ´ er for skoler. Endel er kanskje rundt fem-ti. To-tre er etter mitt skjønn i minste laget. En lite. Tilfeldigheten er stor. En mangelfull og sterkt subjektiv liste over skoler som kan være aktuelle følger: - England: Oxford, Cambridge og LSE tilbyr masse bra program og er ikke uoverkommelig. Oxford og Cambridge er langt i fra like gode p˚ a economics og finance som p˚ a andre ting, og endel program p˚ a LSE er faktisk endel vanskeligere ˚ a komme inn p˚ a. Oxford og Cambridge har imidlertid en del program som hvor mastergraden er lagt opp til ˚ a være de to første ˚ arene av en doktorgrad. Cass, Kings College, Imperial College, Essex og sikkert mange andre er ogs˚ a aktuelt. Om det skulle være noen sosialistiske anlagte fairtrade-fanatics blant de aspirerende utenlandsstudenter er SAIS et hett alternativ. - USA: Problemet med USA er at det finnes veldig f˚ a masterprogram. De fleste graduate schools tilbyr kun Ph.D., og dette gjør det ekstremt mye vanskeligere ˚ a komme inn. Det er imidlertid mulig ˚ a komme inn kun med europeisk bachelor, men mange internasjonale studenter har en master først. Det tilbys endel rene mastergrader ogs˚ a. NYU, Duke, Brown og Columbia kan nevnes. Yale har ogs˚ a et bra program i internasjonal økonomi. Mange av disse programmene er imidlertid laget for ˚ a være cash cows for universitene, og man bør etter mitt skjønn gjøre god research. Programmene er ofte ogs˚ a designet med et spesifikt form˚ al (Yale IDE til forskning, verdensbanken og NGOs, NYU MA econ kun til næringsliv, Columbia QMSS kun til forskning osv). - Canada: De fire store, Queens, University of Toronto, McGills og University of British Columbia, tilbyr kvalitetsmastere til en billig penge p˚ a de fleste felt. Det er nok lettere ˚ a komme inn her enn p˚ a de tidligere nevnte engelske skolene. - Kontinentet: Mange av skolene p˚ a kontinentet er ikke bedre enn NHH og tilbyr kanskje heller ikke et annet produkt, og det bør da helt klart vurderes om man egentlig er bedre tjent med en master p˚ a NHH og heller et chill utvekslingssemester. CEMS-master eller dobbelgrad er ogs˚ a gode alternativ. De parisiske business-skolene (ESCP, ESSEC og HEC) er gode og er et yndet valg for mange NHH-studenter. De er imidlertid dyre, og personlig6 mener jeg at kvaliteten ikke er tilstrekkelig god til ˚ a forsvare prislappen. Jeg registrerer at mange er uenige. For economics er Universitat Pompeu Fabra i Barcelona (lokalisert sykt digg rett ved stranda), Tolouse I, Tilburg, Bonn, Mannheim og Bocconi blant skolene som ofte nevnes. Rankings En sentral kilde til informasjon om skoler og program er ulike rankings. Disse er selvsagt imperfekte, men kan gi en god indikasjon. Her er en oversikt over noen sentrale: - Academic Rankings of World Universities: Statlig Kinesisk prosjekt. Rangerer basert p˚ a antall artikler publisert, nobelprisvinnere og Fields Medal vinnere. Man kan spesifisere kategorien Economics/Business. - Global University Ranking Russisk institutt. En slags review som baserer seg p˚ a en rekke andre ranknings. Av en eller annen grunn lurer Moscow State University seg inn p˚ a 5.plass. Resten er imidlertid ikke s˚ a verst. - HEEACT Fundet av den Taiwanske stat. M˚ aler kun vitenskapelig produksjon. - Newsweek - Top 100 Global Universities Tar utgangspunkt i ”Academic Rankings of World Univiersities”, men legger til kriterier som ˚ apenhet og diversitet, samt størrelsen p˚ a bibliotek (sic). - The Times Higher Education World University Rankings Helt annerledes metodologi. Baserer seg i utstrakt grad p˚ a peer review. Mange flere ikke-amerikanske universitet enn andre rankinger. - US News and World Reports Dette er kanskje den mest anerkjente rankingen av amerikanske skoler, og det er mulig ˚ a kategorisere ganske spesifikt p˚ a felt. Bruker et bredt sett av indikatorer. 6 Utveksling p˚ a ESSEC 6 - Econphd.net Rangerer skoler basert p˚ a akademisk produksjon innenfor et sett spesifikk felt innenfor Economics. Indikatorer er publisering. Regnes som noks˚ a autoritativ. - Financial Times Den rankingen de fleste har hørt om. Rangerer i hovedsak MBAprogram. Lønn og employment rate er sentrale indikatorer. Etter mitt skjønn en d˚ arlig ranking, men man kan selv velge kriterier for hva som skal fokuseres p˚ a. Siden den er s˚ a kjent er det mange skoler som manipulerer denne gjennom ulike virkemidler. - IDEAS Omfattende prosjekt ved University of Connecticut som rangerer professorer, journaler, skoler og institusjoner. Kun basert p˚ a publikasjon og siteringer. - ASU Finance Ranking Arizona State Univeristy har en rangering innenfor finans, hvor kriterium er antall atikler publisert i topp fire finansjournaler. - Tilburg University Economics Rankings Basert p˚ a antall publikasjoner, justert for journalers kvalitet, har Tilburg en ganske god ranking av skoler innenfor omr˚ adet economics. Tilburg har ogs˚ a en ganske omfattende liste over ulike rankings. NHH er p˚ a de fleste omr˚ ader bedre enn BI. BI rangerer som oftest bedre p˚ a ’Management’. Skolene er tidvis jevngode p˚ a finans, mens NHH alltid sl˚ ar BI p˚ a economics. UiO sl˚ ar som oftest NHH p˚ a economics. NTNU og UiB er noen ganger tilstede p˚ a rankings i economics, men jeg har aldri sett noen av de andre institusjonene som tilbyr siviløkonomtittelen tilstede p˚ a noen rankings. 7 9 Referanser Athey. Ikke Datert. “Advice for Applying to Grad School in Economics.” Online. HESA. N.d. “HIGHER EDUCATION STUDENT ENROLMENTS AND QUALIFICATIONS OBTAINED AT HIGHER EDUCATION INSTITUTIONS IN THE UNITED KINGDOM FOR THE ACADEMIC YEAR 2006/07.” Online. University, Harvard. 2009. “Eligbility for Honors Degrees.” Online. WES. 2007. “WES Grade Conversion Guide.” Online. 8
© Copyright 2024