Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 3 15.mars 2013 Næring og verdi i husdyrgjødsel Se side 8 Innhold: Grovfôrmøte – hest Kurs i dyrking av engfrø Dyrkingsgrupper grovfôr Nytt om frø og frøblandinger Fornying av eng og beite Tilleggsgjødsel til storfegjødsel Husdyrgjødsel Hestefôr, frø og gjødsling Vinterskade i eng og beite s s s s s s s s s 2 3 4 5 6 7 8 10 11 Kontraktsdyrking av potet Kornsorter Såmengder av korn Kalkleverandører Plantevern i bær Plantevern i grønnsaker ØFR og miljøplan Ansatte 1 Møteliste s s s s s s s s s 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Grovfôrmøte - fôr til hest Hesten setter store krav til grovfôrets næringsmessige og hygieniske kvalitet. Vi presenterer resultater fra første prosjektår i vårt prosjekt «høyensilasje til hest» og ser på ulike muligheter for produksjon av grovfôr til hest. Tid: Torsdag 21. mars kl. 19.00- ca. 21.30 Sted: Felleskjøpet Kristiansand, Rigetjønnveien 20. Program:  Hestens behov – hvorfor er hesten så spesiell?  Aktuelle frøblandinger og gjødsling  Bruk av ensileringsmiddel og antall lag plast i høyensilasje  Ulike tørke- og vendemetoder til høyensilasje  Ulike plasttyper og antall lag plast på store firkantballer  Bruk av ulike presser ved ulik kjørefart  Fôrformidling – oppretting av nettside for kjøp og salg av grovfôr til hest  Annet aktuelt og spørsmål Servering av kveldsmat. For mer info kontakt josefa.andreassen@lr.no , tlf. 481 57 426 Alle er hjertelig velkommen! 2 Kurs i dyrking av engfrø Det er stort behov for flere kontraktsdyrkere av engfrø. Sammen med Bioforsk Landvik arrangerer vi derfor et todagers kurs for nye og gamle frødyrkere Tid: Onsdag den 3. april og onsdag den 10.april. Begge dager kl. 19.00 -21.30 (ca) Sted: Bioforsk Landvik, Grimstad Program (foreløpig):    Faglig gjennomgang av engfrødyrkinga, v/ Lars Havstad og Trygve Aamlid, Bioforsk Landvik «Slik dyrker jeg engfrø», v/ NN, produsent av engfrø fra Vestfold Muligheter og betingelser for kontrakt, v/ Felleskjøpet Rogaland Agder For mer info og påmelding kontakt sigbjorn.leidal@lr.no tlf. 905 73 641 Enkel servering Alle er hjertelig velkommen! Vekstnytt grovfôr Vi har tidligere år sendt ut vekstnytt grovfôr i posten til de av våre medlemmer som ikke er registrert med epost-adresse hos oss. I år vil vekstnytt kun bli sendt ut til medlemmer som har meldt inn sin epost-adresse til oss. Dette er en tjeneste som er inkludert i medlemskontingenten. Du kan bestille vekstnytt til din postkasse og dette er en betalingstjeneste som koster kr 200,- i året. Ring 38 18 39 00 for bestilling av vekstnytt i postkassen. Eventuelt så kan du melde inn din epost adresse til agder@lr.no 3 Nytt tilbud – Dyrkingsgrupper grovfôr I 2013 arrangerer NLR Agder flere møter i samme distrikt med fokus på aktuelle problemstillinger som du som grovfôrprodusent står over for. Det blir dyrkingsgrupper i Kvinesdal, Audnedal og Arendal i 2013. Mål for dyrkingsgrupper er å gi deg råd og oppfølging for å produsere mer grovfôr, kvalitetsriktig grovfôr og billigere grovfôr. Arrangementene er i samarbeid med lokale faglag (Bondelag, Bonde og Småbrukerlag). Andre rådgivingsenheter (Tine, Nortura og FKRA) blir også med når det er aktuelt. Opplegg for dyrkingsgrupper grovfôr: Uke 15-16: Temamøte- våronn  Generelt våronnstoff. Gjødsling, kalking. Gjødsling i økologisk drift.  Valg av frøblandinger og nye fôrvekster.  Plantevern i grovfordyrkinga – kjemisk og mekanisk.  Best mulig utnytting og billigst mulig håndtering av husdyrgjødsla v/Kristian Spanne, Agromiljø og Jan Karstein Henriksen, NLR Agder. Uke 21- 22: Markdag før slåtten  Slåttetidspunkt, knyttet opp mot den enkeltes målsettinger for kvalitet på innhøstet fôr.  Betydningen av godt grovfôr i melke- og kjøttproduksjon.  Høsteteknikk i grovfôrdyrkinga med fokus på god økonomi og kvalitet.  Ugrasbekjempelse i eng, beite og gjenlegg (konvensjonelt og økologisk).  Samarbeid med Tine rådgiver. Uke 36: Markdag etter andre slått  Vurdering av mulig tredje slått.  Beite på høsten- verdi av beite og tilleggsfôring.  Vurdering av høstbeite for sau v/ Ove Myklebust, NLR Agder.  Vurdering av eng som skal fornyes neste år. Pløying, harving, direktesåing.  Plantevern i eng og beite på høsten.  Uttak av grovfôrprøver for å sikre kvalitet og økonomi melk og kjøttproduksjonen. November 2013: Oppsummering og erfaringsutveksling fra vekstsesongen, gjennomgang av surfôranalyser og surfôrtolken. Planlegging av neste vekstsesong med gjødsling og kalking, grøfting og andre tiltak (rydding av beite). Økonomiske muligheter. Konkret dato og tidspunkt kommer på e-post og SMS. Tilbudet er gratis. Skrevet av torleiv.roland@lr.no 4 Nytt om frø og frøblandinger til eng og beite Vi har hatt to år med vanskelige forhold for frødyrkerne. Det gjelder både i Norge og andre land i Europa som det er aktuelt å importere frø fra. Dette har særlig gitt seg utslag for rødkløver, bladfaks og strandrøyr. Av disse artene er det lite frø å få tak i, selv om situasjonen er noe bedre for rødkløver i år enn i fjor. Det grann det var av bladfaks- og strandrøyrfrø er allerede utsolgt. Tilgangen på de andre grasartene og kvitkløver er tross alt forholdsvis god. Felleskjøpet Rogaland Agder I 2011 lanserte Felleskjøpet blandingene Spire Surfôr Pluss 65 og Spire Hestebeite. Disse er nå tatt ut av sortimentet. Heller ikke i år har Felleskjøpet med rødkløver i noen av sine blandinger. Det vil være noe rødkløver å få tak i som en selv kan blande inn dersom en ønsker det. I Spire Surfôr Pluss 10 var det i 2012 blandet inn 10 % raisvingel Perseus (raigraslignende) i tillegg til 10 % flerårig raigras. Det viste seg at enga ble for mye dominert av raisvingel/raigras. Derfor er nå raisvingel fjernet i denne blandinga og timotei er økt til 65 % og engsvingel til 25 %. Felleskjøpet har komponert en ny blanding, Spire Pluss 20. Den består av 50 % timotei, 25 % engsvingel, 20 % flerårig raigras av sortene Calibra og hybridsorten Storm og 5 % kvitkløver. Fiskå Mølle AS Det er Strand Unikorn som forsyner Fiskå Mølle med frø/frøblandinger. De har klart å skaffe så mye frø av rødkløversortene Lea (norsk) og Rajah (dansk) at det er nok til frøblandingene 13, 14, 15 og 32 (økologisk). Skrevet av tonnes.hamar@lr.no 5 Fornying av eng og beite Gode grovfôravlinger av god kvalitet danner grunnlaget for drifta på bruk med grovforbasert produksjon av melk og-/eller kjøtt. Gammel eng med lite kulturplanter gir lavere avling av dårligere kvalitet. Ved fornying av eng og beite er valg av riktig frøblanding viktig, men andre faktorer kan bety minst like mye for et vellykket resultat. Drenering God grøftetilstand og tilstrekkelig drenering av overflatevannet er en hovedforutsetning for et vellykka gjenlegg. Den solvarmen vi har bør gå til oppvarming og opptørking av jorda og ikke fordamping av overflatevann. I godt drenert jord får kulturplantene bedre konkurransekraft mot ugraset, en får bedre innhøstingsforhold og i tillegg lengre vekstsesong for plantene. Tidspunkt for gjenlegget Vårgjenlegg gir den beste etableringa av et nytt gjenlegg. Det er en fordel og få grasfrø og eventuelt dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren. Det er liten fare for at det skal fryse den første tida etter oppspiring. Men en må vente med jordarbeidinga i forbindelse med tillaging av såbedet til jorda er smuldringstørr. Gjødsling En får god utnyttelse av husdyrgjødsla i gjenlegget. I åker kan en raskt molde ned gjødsla for å redusere ammoniakktapet. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying. Når en pløyer gjødsla ned er det mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen. Jordarbeiding Med riktig innstilt plog trenger en ikke så mye kjøring med slodden for å slette jorda. Etter god slodding er ei grunn harving i mange tilfeller nok, unødvendig harving fører til ekstra jordpakking, tap av spirefuktighet og dertil ujamn spiring. Kalking Kalking gjennomføres der det er nødvendig, og hovedsakelig ved fornying av enga. Husk å kalke beitene, du kan aldri gjødsle deg ut av et kalkingsproblem. pH bør ligge rundt 6,0 i eng og beite. Sådybde og såmengde Grasfrø bør såes i 0,5 - 1 cm dybde. Minste sådybde for smått frø som for eksempel timotei og engrapp. Se på frøpakningen eller i faktadelen grovfôr i Forsøksmelding 2012 for riktig såmengde. Følg høyeste anbefalte mengde ved breisåing og ved vanskelige forhold, lavest mengde ved radsåing og jamt såbed. Ta deg gjerne tid til å så i kryss, da får du det tetteste og jamneste resultatet. Direktesåing For å redusere fornyingskostnadene har direktesåing uten pløying eller uten annen jordarbeiding fått økt utbredelse i det siste. Tradisjonell fornying med plog gir nok fortsatt det beste og sikreste resultatet. Direktesåing er ikke aktuelt der det er behov for å slette overflata. NLR Agder jobber med et prosjekt der vi prøver ut og samler inn kunnskap om direktesåing og isåing i etablert eng. Vi håper å kunne presentere nyttige resultater i løpet av et par år. En forutsetning for å lykkes med direktesåing er at det ikke er for mye konkurranse fra de etablerte plantene, kjemisk brakking er derfor ofte en forutsetning. Tromling Etter såing bør det tromles. Dette for å sikre god kontakt mellom jord og frø, redusere uttørkinga og jamne overflata. Dette er med på å sikre rask spiring og dermed bedre konkurranseevnen mot frøugras. På laus myrjord kan det være aktuelt å tromle også før såing for hindre at frøene kommer for djupt. Skrevet av georg.smedsland@lr.no 6 Tilleggsgjødsel til storfegjødsel i eng På normal god jord og med god tilgang på storfegjødsel er det som regel mest lønnsomt å tilleggsgjødsle med en svovelholdig nitrogengjødsel som Opti-NS 27-0-0 (4S). På skrinnere jord eller med mindre mengder storfegjødsel er det oftest mest lønnsomt å velge en gjødseltype som også inneholder kalium, for eksempel Opti-NK 22-0-12 eller Fullgjødsel 25-2-6. Dette er forhold vi vurderer i gjødslingsplanlegginga. Analyser av næringsinnholdet i storfegjødsla og mineralanalyser av grovfôrprøver kan gjøre den vurderinga enda sikrere. Det vil så godt som alltid være lønnsomt å bruke en del mineralgjødsel i tillegg til storfegjødsel i eng. Hvilken type og mengde vil avhenge av hvor mye storfegjødsel som brukes og næringsinnholdet i denne. Også jordtype og næringsinnholdet i jorda er avgjørende for hva som er rett valg. Næringsinnholdet i storfegjødsla varierer mest med vanninnholdet. Innholdet av alle næringsstoffer unntatt nitrogen blir redusert i samme forhold som vanninnholdet øker. Nitrogeninnholdet blir også redusert. Men økende vanninnhold reduser tap av ammoniakk til lufta, slik at nyttbart nitrogen for planene ikke minker særlig mye. For jorda forteller jordprøver om innholdet av de viktigste næringsstoffene, først og fremst fosfor og kalium. Normal jord og nok storfegjødsel På normal god jord vil ca. 3 tonn storfegjødsel per dekar om våren og ca. 2 tonn per dekar etter første slått dekke hele engas behov for fosfor og kalium. Dette gjelder vanlig storfegjødsel uten ekstra vanninnblanding. Ved lagring i åpen kum må en normalt øke mengdene til 4-5 tonn om våren og ca. 3 tonn etter slått, avhengig av nedbøren. Når behovet for fosfor og kalium er dekket, er det mest lønnsomt å bruke tilleggsgjødsel som bare inneholder nitrogen og som regel også svovel. Opti-NS 27-0-0 (4S) inneholder 27 % nitrogen og 4 % svovel og har i forsøk vært den mest lønnsomme typen i tillegg til normale mengder storfegjødsel. Selv om Opti-NS 27-0-0 (4S) koster noe mer enn reine nitrogengjødseltyper som Opti-KAS og ammoniumnitrat, har den i forsøk de to siste åra gitt så mye større meravlinger enn Opti-KAS at det var lønnsomt. I tillegg ga tilførsel av svovel bedre fôrkvalitet og bedre utnytting av nitrogenet. Svovelholdig tilleggsgjødsel er viktigst om våren og vi har inntil nylig anbefalt rein nitrogengjødsel etter første slått. Men i våte somre som i 2011 og 2012 har vi sett mange eksempler på at rein nitrogengjødsel etter første slått har resultert i redusert avling og fôrkvalitet. Med så liten prisforskjell som nå er mellom nitrogengjødsel med og uten svovel, vil det trolig lønne seg å tilføre svovel også etter første slått, spesielt på kald jord (myr) og jord som er utsatt for utvasking. Næringsfattig jord På jord med lave verdier av fosfor og/eller kalium trengs det større mengder for å dekke engas behov. For fosfor vil nesten alltid 3 + 2 tonn storfegjødsel per dekar dekke engas behov, men på sandjord og myr vil denne mengden oftest gi for lite kalium. Dette kan ordnes enten ved å øke mengden storfegjødsel til maksimalt 4 + 3 tonn vanlig storfegjødsel eller i stedet velge en kaliumholdig tilleggsgjødsel. De mest aktuelle typene er Fullgjødsel 25-2-6 når det trengs litt ekstra av både fosfor og kalium, eller Opti-NK 22-0-12 når det er behov for noe mer kalium men ikke fosfor. Begge typene inneholder svovel. Er også fosforinnholdet svært lavt, kan Fullgjødsel 22-2-12 velges i stedet. Næringsrik jord På jord med høyt innhold av kalium kan engas behov dekkes med mindre mengder storfegjødsel enn 3 + 2 tonn per dekar. I praksis vil dette si leirholdig jord. Ved middels og høye verdier av både lettløselig (K-AL) og tungtløselig (K-HNO3) kalium, kan 1,5-2 tonn om våren + ca. 1 tonn etter første slått dekke behovet, og det er sjelden behov for annet enn svovelholdig nitrogengjødsel i tillegg. Aktuelle typer tilleggsgjødsel I tabellen under er vist aktuelle typer mineralgjødsel som tillegg til storfegjødsel. Det er vist hvor mange kg som trengs for å tilføre en normal vårgjødsling på 10 kg N og hva dette koster (februarpriser). I tillegg er det vist hvor mange kg fosfor, kalium og svovel som hver type tilfører samtidig. 7 Type Kg til 10 kg N Pris, kr Kg P Kg K Kg S Ammoniumnitrat 29 78 0 0 0 Opti-KAS 27-0-0 37 103 0 0 0 Opti-NS 27-0-0 (4S) 37 107 0 0 1,4 NPK (russisk) 27-3-5 37 122 1,1 1,8 0,7 Fullgjødsel 25-2-6 41 146 0,6 2,4 1,6 Opti-NK 22-0-12 m/Se 45 177 0 5,3 1,1 Fullgjødsel 22-2-12 46 187 0,8 5,3 1,2 Skrevet av jon.marvik@lr.no. Husdyrgjødsel – billig handtering og bra gjødselvirkning Best totaløkonomi oppnås med billig rasjonell handtering kombinert med opplegg som sikrer bra gjødseleffekt og maksimal besparelse på innkjøpt mineralgjødsel. Kortest mulig transport, husdyrgjødselmengde som dekker fosfor- og kaliumbehov, spredning tidlig på året samt rask nedmolding etter spredning i åker sikrer god virkning og økonomi. Også i Agder blir det nå tilskudd til miljøvennlig husdyrgjødselspredning. Næringsstoff og husdyrgjødselverdi Fosfor og kalium er de dyreste næringsstoffene å kjøpe inn i mineralgjødsel. Innkjøp av svovel og nitrogen er forholdsvis billig. Mest optimalt og størst besparelse i innkjøpt mineralgjødsel oppnås derfor vanligvis når en sprer ut husdyrgjødselmengder som tilfredsstiller kulturens fosfor- og kaliumbehov. Med større mengde enn dette, vil merverdien av den ekstra gjødsla være liten sammenlignet med om gjødsla i stedet kunne rukket over flere daa på andre jorder. Mengder storfegjødsel og tilleggsgjødsling med mineralgjødsel er godt beskrevet av Jon Marvik i annen artikkel i dette bladet. Grisegjødsel inneholder mindre kalium enn storfegjødsel og her bør en tilføre husdyrgjødsel-mengder som gir nok fosfor og normal tilleggsgjødsling er med 25-2-6 eller 22-0-12, men på kaliumrik jord kan en klare seg med NS 27-4. Størst næringsbehov og størst potensiale til sparte mineralgjødselkostnader er ved utspredning om våren på eng og i åker. På våren kan hvert tonn husdyrgjødsel gi 60 – 80,- i sparte mineralgjødselutgifter. Utover året synker besparingsverdien stadig sterkere til 40 – 50 kr/tonn ved bruk etter 1.slått, 25 – 30 kr/tonn etter 2.slått og nærmere 0 på høsten. Det er derfor god økonomi å spre mest mulig av gjødsla tidlig i vekstsesongen. 8 Tidlig spredning på eng Hvis husdyrgjødsel brukes på eng, er det best å spre på våren så snart det er greie kjøreforhold og begynnende grønsking av graset. Svært mange sprer husdyrgjødsla altfor seint på enga. Det er alltid best utnyttelse med litt regn i lufta, men ved tidlig spredning vil en få gode resultater av fanespredning også i tørt oppholdsvær. Lokale forsøk 2012 viste god avling og god gras- og gjæringskvalitet ved tidlig spredning, men avlingsnedgang på ca 50 Fem/daa og større fare for feilgjæring i fôret om en utsatte husdyrgjødselspredninga til graset var ca 15 cm høgt. Ved spredning på langt gras er det best og mest aktuelt med nedlegger, siden sen spredning både med stripespreder og fanespreder gav større fare for smørsyregjøring eller smørsyresporer. Etter slåtten er det også viktig med tidlig spredning – best er spredning på mest mulig nyslått stubb. Rask nedmolding i åker Ved spredning i åker vil rask pløying eller nedharving av husdyrgjødsla innen 2 timer etter spredning være skikkelig god økonomi. Rask nedmolding vil gi ca 0,5 kg bedre N-virkning/tonn sammenlignet med nedmolding etter 12 timer og derved ca 25 – 27 kr/daa i bedre gjødseleffekt ved bruk av 4,5 tonn/daa i gjenlegg. I tillegg kommer nytt miljøtilskudd på opptil 70,-/daa for rask nedmolding. Forsøk har vist at nedpløying eller nedharving gir like mye næringsopptak og årsavling av grovfôrvekster i spredeåret, men ved nedpløying kommer gjødselvirkninga senere på året. Ved nedpløying av gjødsla bør en gi en større andel av mineralgjødsla tidlig på året. Spredeutstyr Bruk av stripespreder og nedlegger gir 30 – 70 % bedre N-utnyttelse enn fanespreder og bruk av slikt utstyr gir nå også ekstra miljøtilskudd på opptil 70,-/daa/år. Med slikt nytt utstyr øker selve husdyrgjødselhandteringskostnadene med 25 – 40% før fordeler blir tatt hensyn til. På en økologisk gard der det bare brukes egen husdyrgjødsel, vil nedlegger gi best N-effekt, store meravlinger og anses lønnsomt dersom utstyret kan brukes på minst 300 - 400 daa. På en konvensjonell gard vil vi med dagens tilskuddsordning og gjødselpriser komme ganske likt ut avlingsmessig og totaløkonomisk både med stripespreder, nedlegger og fanespreder. Stripespreder og nedlegger har større utstyrsog handteringskostand, men tilskudd og mere spart mineralgjødsel reduserer kostnadene. Fanespreder har mindre utstyrs- og handteringskostnad men større utgifter til mere innkjøpt NS-gjødsel på grunn av dårligere N-effekt. Vanninnblanding Vanninnblanding i husdyrgjødsla gir mere flytende gjødsel og noe bedre N-virkning, men også mye større gjødselvolum som skal ut. Endring fra 7 til 5% tørrstoff vil gi 40% større gjødselmengde og tilsvarende fortynning av fosfor og kalium. For å få tilfredsstille fosfor- og kaliumbehovet, må dermed utspredde mengder/daa øke tilsvarende. Ved utkjøring med tankvogner vil vanninnblanding gi betydelig mer økning i spredekostnader enn økning i gjødselverdi. Ved vogner bør en derfor bare blande i så mye vann at gjødsla kan røres og handteres greit og fungerer greit på plantene. Ved slangespredersystemet er det annerledes. Da er spredekapasiteten ofte svært stor og hvis vanninnblandingen kan gjøres i/nært feltet så er det lønnsomt med 50/50 vann/husdyrgjødsel. Slangespreder og god vanninnblanding kommer også inn under den nye tilskuddsordningen med tilskudd opptil 40,-/daa. Transport koster Selve husdyrgjødseltransporten koster 7 -12 kroner/tonn husdyrgjødsel/km, minst for store vogner og mest for små. Vanligvis er det lønnsomt å kjøre husdyrgjødsel 1 km (regnet en veg fra lager til jorde) pr m3 tankvolum på vogna om våren og ca 0,5 km (en veg) fra lager til jorde pr m3 tankvolum på vogna senere på å året. Det vil si at med 8m3 vogn er det gjødseløkonomisk lønnsomt å kjøre opptil 8 km om våren og opptil 4 km senere på året. Kjør gjødsla kortest mulig. Har du lang transport, må du passe på følgende: Ha gjødsellager hjemme som sikrer minst mulig ekstra vann i gjødsla, kjør gjødsel fra gård til jorde/mellomlager med lite vanninnblanding og prioriter å bruke husdyrgjødsel på jorder langt vekke som har størst fosfor- og kaliumbehov for å spare maksimalt i innkjøpt gjødsel. Nytt tilskudd til miljøvennlig husdyrgjødselspredning Reglene er at det kan gis tilskudd på max 30 000,-/bruk/år, all husdyrgjødsel på foretaket må spres innen 1. september, arealene skal høstes/ beites etter spredning samme år og all spredning på omsøkt areal må skje med miljøvennlig metode. Søkes i RMP-ordningen. Tilskuddsramme er 500 000,-/år i hvert av Agderfylkene. Dette skal fordeles på søknader som kommer inn og satsene kan derfor bli redusert. Foreløpige og maksimale satser i kr/år:  Nedlegging/stripespredning eller nedfelling i voksende kultur og åpen åker 70,-/daa  Spredning med rask nedmolding innen 2 timer 70,-/daa  Ekstratilskudd v/bruk av tilførselslanger og vanntilsetning 40,-/daa Skrevet av jan.karstein.henriksen@lr.no 9 Frøblandinger og gjødsling til hestefôr Frøblandinger Generelt har hesten behov for et relativt næringsfattig fôr med mye struktur. Derfor er det lurt å velge frøblandinger med strårike grasarter, som for eksempel timotei. Timotei i ren bestand passer godt til hestefôr, men da ei timoteieng fort kan bli tynn, kan det lønne seg å velge en frøblanding som også inneholder noen arter som kan overta plassen der timoteien går ut. Både Felleskjøpet og Fiskå Mølle har blandinger med timotei, engrapp og engsvingel som vil gi en tett, fin eng, samtidig som det gir et godt hestefôr. Frøblandinger med kløver gir ofte for høyt innhold av protein og tørker seint, og anbefales derfor ikke til hestefôr. Gjødsling Det anbefales noe svakere gjødsling i eng til hestefôr enn for eksempel fôr til melkeku. Sterk nitrogengjødsling vil føre til høyt innhold av protein, noe som ikke er gunstig for hest. Man kan justere proteinnivået noe med å utsette slåtten, men ved sterk gjødsling kan det da fort bli legde som kan føre til dårlig hygienisk kvalitet i fôret. Generelt anbefales 10 kg N om våren og 6 kg N etter 1. slått, noe som vil gi et akseptabelt proteininnhold. Samtidig justerer man energi- og fiberinnholdet ved å utsette slåtten til ca. 2-4 uker etter skyting hos timoteien. Energiinnholdet synker ved utsatt slått, mens fiberinnholdet øker. Energiinnhold Høy og høyensilasje til hest deles inn i 5 ulike energiklasser, H1-H5, der H1 har svært mye tilgjengelig energi og H5 har svært lite tilgjengelig energi. Verdiene er oppgitt i fôrenheter hest per kg tørrstoff (Feh/kg ts). Det er relativt store variasjoner i hestens behov avhengig av rase, vekt, kjønn, temperament og temperatur. I tillegg spiller faktorer som aktivitetsnivå, drektighet, melkeproduksjon og tilvekst inn. Drektige hopper og unghester har behov for et energirikt fôr som samtidig har et høyt innhold av protein. Derimot trenger en ride/hobbyhest et mer energifattig fôr med lite protein, mens konkurransehester trenger et fôr med mye energi men lite protein. Energiklassene deles inn slik: H1 = > 0,62 Feh/kg ts H2 = 0,58 - 0,62 Feh/kg ts H3 = 0,52- 0,57 Feh/kg ts H4 = 0, 46 - 0,51 Feh/kg ts H5 = < 0,46 Feh/kg ts Sett deg mål Det kan være hensiktsmessig å sette seg et mål for hvor energirikt fôr man vil produsere, i forhold til hva slags hester fôret skal brukes til. Det er vanskelig å planlegge helt nøyaktig da det er store utfordringer med været, og man ofte må slå når været tillater det, men det kan likevel være lurt å være litt bevisst. For ride-/hobbyhester er det hovedsakelig behov for fôr i energiklasse H2 til H3. Noen av de største problemene hos hest er overvekt og tannproblemer, som ofte skyldes for energirikt fôr med for lite struktur. Skrevet av josefa.andreassen@lr.no 10 Vinterskader i eng og beite Det har vært, og er til dels enda, en del is ute langs kysten, men også innover i landet under snøen. Det farligste er mye sol på isen med opptining om dagen og frost om nettene; og når jorda varmes opp under isen begynner livsprosessene, og plantene blir kvalt. Denne situasjonen har vi nå hatt i februar og den ser ut til i skrivende stund å vare ved utover i begynnelsen av mars. For raigraset har det vært en lang vinter, og det kan ha gått tom for opplagsnæring, og dør av den grunn. Det er litt tidlig å si hvordan det går enda, og det kan være store lokale variasjoner. Det ser likevel ikke så ille ut som for to år siden da bildet ved siden av ble tatt. For å se om det er liv i enga, kan en så snart isen og telen har gått i det øverste jordlaget, spa opp torver av enga og sette de til å gro minst 14 dager i fjøset eller et annet varmt rom (husk vanning). Både mot is og snø kan det være aktuelt med åtekalk for å få raskere nedsmelting. Fiskå Mølle kan skaffe svart kalk. Eventuelle mindre flekker på engene kan en best reparere ved å harve disse opp og så i nytt frø. Horisontalfres (særlig ved mye stein), rotorharv eller såfrøharv er bra. En får raskere spiring på svart jord. Direktesåing i grassvoren kan også gå bra, men gir senere spiring. Ved store skader bør en heller fornye hele eller sammenhengende deler av skiftet på vanlig måte. Skrevet av tonnes.hamar@lr.no 11 Kontraktsdyrking av potet til Hoff Hoff Norske Potetindustrier på Jæren ønsker flere kontraktsdyrkere for skrellepotet og matpotet i kommende sesong. Følgende muligheter finnes: Folva Fakse Asterix september - desember. januar - april. august - februar. De to første avregnes på Hoff's industribetingelser til skrelling. Det innebærer fast grunnpris med tillegg for kvalitet og lagring. Fri innfrakt for 42+ mm. Asterix avregnes etter markedspris kl 1 og avrens for frasortert og under-/overstørrelse. Her vil økonomien variere betydelig alt etter hvor stor andel kl 1 man får ut av samsleveransen. Her må produsenten ta 2/3 av innfrakta sjøl. Evt. kontraktsforespørsler kan rettes direkte til HOFF Jæren.v/ Gaute Njaa, tlf 950 64 005. Det samme gjelder detaljerte leveringsbetingelser. Betingelsene er fastsatt av Hoff's styre for sesongen 2013/14. HOFF er et samvirkeforetak 100 % eid av norske potetprodusenter. Skrevet av sigbjorn.leidal@lr.no Aktuelle tilbud til deg som medlem Gjødselplanlegging - hjelp til søknader Innovasjon Norge Grøfteplan – nydyrkingsplan Kulturlandskapsplan - Miljøplan trinn I og trinn II Uttak av fôrprøve for grovfôranalyse Hjelp i erstatningssaker og taksering Teknikkrådgiving - Økonomirådgiving Bygningsteknisk planlegging Trenger du å bruke plantevernmidler? Kurs for deg som trenger fornying den 17. april i Tvedestrand. Du som ikke har beviset fra før må i tillegg ha praksisdag den 24. april. Påmelding til astrid.gissinger@lr.no eller tlf 917 63 115 12 Kornsorter 2013 Av kornartene har havre minst krav til jord og plantevern. Størst krav har 2-radsbygg, mens 6-radsbygg tåler litt ”dårligere” jord. 2-radsbygg bør bare dyrkes på godt drenert, varm jord med god jordstruktur og pH helst over 6,0. En fordel med 2-radsbygg er at den tåler bedre enn 6-radsbygg å stå i overmoden tilstand uten å brytes ned. Det er litt hvetedyrking i vår landsdel, men hvete gir ofte mindre avlinger enn bygg og byr på større utfordringer med plantevern. Målprisen for havre er 22 øre lavere enn bygg. Men avlingsstatistikk for Agder viser at havre gir ca. 50 kg mer enn bygg, slik at avlingsverdien blir omtrent den samme. Analyser viser også stort sett lave verdier av mykotoksiner (DON) i havre fra Agder, så det er liten grunn til å redusere havrearealet hos oss, så lenge vi ikke endrer på dyrkingsteknikken. I 2012 var det imidlertid en del partier med høyt innhold, noe som trolig skyldes den uvanlig våte ettersommeren og utsatt tresking. Ved å legge inn noe mer havre i et ensidig kornomløp vil en også få mindre sykdomsangrep og økte avlinger i byggåra. Erter vil ha enda gunstigere effekt enn havre. Bygg Heder Tidlig 6-radssort som kan dyrkes i hele kornområdet vårt. Kortere strå og bedre stråkvalitet enn Edel, men som Edel gir også Heder mye igjen for soppsprøyting og stråforkorting. Sikreste byggsort der forholdene ikke er optimale for 2-radsbygg. Trolig beste sort til gjenlegg, så sant den treskes i tide. Sterk mot mjøldogg og byggbrunflekk. God tilgang på såkorn. Brage Ny sort med samme veksttid som Heder. Mindre kornstørrelse og svakere mot mjøldogg, men sterkere mot grå øyeflekk og spragleflekk. Kun hos Fiskå Mølle. Edel Er på vei ut og erstattes av Heder/Brage. Bør soppsprøytes og stråforkortes. Helium Halvsein 2-radssort som har vært hovedsort de siste åra. Kort strå og god stråstyrke. Var tidligere sterk mot sykdommer, men har de siste åra gitt store meravlinger for soppsprøyting. Fortsatt hovedsort i 2-radsbygg. God tilgang på såkorn. Marigold Ca. 2 dager tidligere enn Helium og omtrent samme avling. Noe lengre strå og ikke fullt så stråstiv. Bedre resistens mot korncystenematoder. Kun hos Fiskå Mølle. Varberg Sein 2-radssort, ca 3 dager seinere enn Helium. Svært storkorna og noe lengre strå enn Helium. Quench Sein 2-radssort, minst like sein som Varberg. Svært yterik og med god sykdomsresistens og andre dyrkingsegenskaper. Resistent mot korncystenematoder rase 1 og 2. Skuffet noe i forsøk i 2012, men mange dyrkere melder om gode avlinger i praksis. Havre Ringsaker Ny tidligsort, ca. 6 dager tidligere enn Belinda. Gir omtrent samme avling som Belinda, og bør velges der veksttida er begrensende faktor, f.eks. på tung jord og ved utsatt såing. Også til gjenlegg. Belinda Hovedsort i sein havre. Yterik og stabil, men kan bli for sein i indre strøk og ved sein såing. Gunhild Mye lik Belinda. Resistent mot alle raser av korncystenematoder og bør brukes der dette er et problem. Men også Gunhild angripes mer enn bygg, og bør derfor ikke brukes før smittenivået er kommet ned på et relativt lavt nivå, dvs. etter minst et par år med resistent bygg eller andre vekster enn korn og gras. Vårhvete Bjarne Hovedsort i hveteområdene. Halvsein, yterik og med god bakekvalitet. Mer detaljer om kornsorter finner du under faktastoff i Forsøksmelding 2012 og under fagartikler på vår hjemmeside: http://agder.lr.no. Skrevet av jon.marvik@lr.no. 13 Såmengder av korn Rett såmengde varierer med kornstørrelse (TKV), spireprosent, såtid og jordart. Mengdene i tabellen under gjelder for sertifisert såkorn med spireevne ca. 90 %, normalt godt såbed og lite flerårig ugras (kveke). Opplysninger om TKV og spireprosent finnes på sekken. Ved 85 eller 95 % spireevne kan mengdene i tabellen økes/reduseres med 1 kg. Reduser såmengden med 2-3 kg/daa ved gjenlegg og på god moldjord. Merk at det i år kan bli solgt partier med havre som har en del lavere spireprosent enn normalt. Tabellen viser at rett såmengde for bygg kan variere helt fra ca. 14 kg/daa (små korn og tidlig såing) til over 25 kg/daa (store korn og sein såing). Kornstørrelse, (TKV, g) Ønsket plantetall per m2 Såtidspunkt Tidlig Normal Sein Kornart Før ca 25/4 Bygg Havre Vårhvete 350 450 500 25/4 - 10/5 400 500 550 Etter 10/5 450 550 600 Anbefalt såmengde, kg /daa Såtidspunkt Tidlig Normal Sein Før ca 25/4 25/4 - 10/5 Etter 10/5 35 - 39 14 16 19 40 - 44 16 19 21 45 - 49 18 21 24 50 - 54 20 23 26 ≥ 55 22 25 28 30 - 34 16 18 20 35 - 39 19 21 23 40 - 44 21 23 26 30 - 34 18 20 21 35 - 39 21 23 25 Eks: En byggsort med TKV lik 52 gram og sådato 5. mai gir en anbefalt såmengde på 23 kg per dekar. Skrevet av jon.marvik@lr.no. Informasjon på e-post Vi sender ut mye info på e-post. Dersom du ikke mottar info fra oss, så er det fordi vi ikke har registrert din e-post adresse. Send inn din e-postadresse til oss på agder@lr.no Til salgs 50 rundballer, økologisk grovfôr, for salg. Kr 375,- pr stk. Mulighet for transport. Kontakt Kjell Gilje, Grimstad, tlf 908 40 513 14 Kalkleverandører på Agder 2013 Vi tar forbehold om feil i priser, og at vi ikke kjenner til alle leverandørene. Tips oss om feil, og flere leverandører (tlf. 995 77 638). * Bulkvare-priser gjelder ferdig spredd på jordet, hvis ikke annet er angitt. Alle priser er eks mva. Hovedleverandør: Lokale distributører, tlf. Felleskjøpet RA (Franzefoss Miljøkalk): Svein Johnsen, Herefoss, 918 46 710 Eirik Eriksen, Grimstad, 900 52 264 Aleksander Skeibrok, Åseral, 952 48 049 Knut Kjøle Uppsaker, Holum, 917 87 464 Stanley Nilsen, Borhaug, 917 45 883 Geir Kåre Sira, Sira, 958 61 881 Kalktyper og –verdi Bulkvare * Agri Dol 35/48,Mg 11% Guttormsen Kalk og Anlegg AS, Vivesøl, Tvedestrand, 913 36 349 Frakt: 0-5 mil kr 30,- pr mil. 5 mil og mer kr 20,- pr mil. Begrenset lager av Finkalk Mg-rik. Langnes finkalk 37/50 Finkalk Mg-rik 47/54 Skjellsand fra Bømlo 30/34(±3) Andreas Mygland, Kvinesdal, 911 07 163 Henning Kolnes, Vanse, 911 46 586 Lyngdal: Ta kontakt med Andreas Mygland direkte. Skjellsand fra Bømlo 300 lev. kai 30/34(±3). Utkjørt og med leie 370 spredevogn Arne Frivoll, Mandal, 917 84 445 Frakt kommer i tillegg fra Mandal Skjellsand fra Mandal 255 opplastet Torbjørn Høye, Nodeland, 976 06 012 (+ frakt etter lastebiltakst utover 10 km) Visneskalk 44/53(±3) Blandingskalk ”Magnesiumkalk” 8%Mg, 51/56(±3) 540 Visneskalk 44/53(±3) Blandingskalk ”Magnesiumkalk” 8%Mg, 51/56(±3) Skjellsand 35/37(±3) 580 lev. Agri Halvbrent 56/59,Mg 20% Pris ca./ tonn, kr AA:490 kai AA:655-790 VA:665-710 AA:590 VA:590-640 Enkelte distributører har bare en type. Se internett: kalk.no Ådneram Maskin A/S, Tjørhom Aadne Ådneram, 418 44 000 Ole Henrik Tjørhom, 915 26 245 Har spredevogn. Bestill helst hel bil (14 t), henger (16 t) eller hele lass (30 t). Bestill i god tid! 470 530 380 590 580 lev. 420 lev. Storsekk Felleskjøpet Rogaland Agder, 51 88 70 00 Lokale avdelinger og underleverandører Agri Dol 35/48,Mg 11% Agri Brent 96/96 Granulert kalk 48/53 Agri Micro 55/55 1200 2080 1300 1800 Fiskå Mølle, Kristiansand, 38 12 77 50 Underleverandører Grovdolomitt Granulert kalk Svart kalk for snøåte 1100 1200 Ta kontakt Skrevet av tonnes.hamar@lr.no 15 Endringer og nytt om plantevernmidler i bær Midler som er gått ut eller er i utfasing:  Ikke lenger lov å bruke: Finale, Candit, SumiAlpha, Mesurol 500 SC, Pirimor (kan søke dispensasjon i kulturer i veksthus).  Siste salgsår 2013 og siste bruksår 2014: Nissorun og Apollo.  Ikke å få tak i: Nemasys H/Meginem med nematoden «Heterorhabditis megidis» som brukes til sprøytevanning mot rotsnutebillelarver i jordbær. Eneste alternativ nå er Nemasys L med nematoden «Steinernema feltiia» som virker noe dårligere, men til gjengjeld virker ved noe lavere temperaturer. Lite nyheter og endringer:  Ingen nye midler pr nå, men flere midler blir sannsynligvis vurdert/godkjent i løpet av året deriblant er det håp om å få godkjent det mer langstidsvirkende «MaisTer» til sprøyting/sviing langs radene i bringebær samt et miljøvennlig bakteriepreparat som er godt mot mange sommerfugler og viklere i mange kulturer.  Noen off-label søknader som ikke er ferdigbehandlet ennå (dere får beskjed når de er avklart).  Fare for resistens med meldoggmidlet Topas i jordbær: Bør veksle med 375 g Thiovit/100 liter vann.  Middmidlet Milbeknock ble godkjent sommeren 2012 og lov å bruke max 1 gang/år i jordbær. Identisk virkning, virkningsspekter og pris som Vertimec. Begge midlene virker både mot spinnmidd og jordbærmidd. Skrevet av jan.karstein.henriksen@lr.no Tredobling på ti år Verdenssalget av økologisk mat er tredoblet på ti år. Dette viser at det er en global trend at flere og flere handler økologisk mat, sier markedssjef Reidar Andestad i Oikos - Økologisk Norge. Første halvår i 2012 var veksten i Norge enda høyere enn den globale snittet, faktisk hele 11 prosent. Også de økologiske arealene i verden øker; Sverige har nå 15,4 prosent økologisk areal mot Norges 5,6 prosent som utgjør 0,5 millioner dekar. Kina har passert over 5 millioner dekar økologisk areal, det vil si halvparten av Norges totale jordbruksareal. 16 Plantevern – grønnsaker Off-label  Det er nå godkjent off-label for Goltix i kepaløk, sjalottløk, purre og vårløk.  Mattilsynet har godkjent off-label med bruk av Ridomil Gold MZ Pepite i vårløk.  Off-label godkjent for Select + Renol mot tunrapp og andre ettårige grasarter i vårløk. Godkjennelsen gjelder kun en sesong, det må nye restanalsyer til for å få regodkjent søknaden (midlet skal regodkjennes før vekstsesongen 2014). For å få tilgang på off-label: Ta kontakt med astrid.gissinger@lr.no, tlf. 917 63 115 Endringer innen plantevernmidler Perfektion 500 S er tillatt brukt ut 2014 (siste salgsår 2013) Plantevernplan Grønnsaksrådgiverne i Norge arbeider med plantevernplanen nå. Når den er på plass vil dere som driver med grønnsaker få den tilsendt i posten, den vil også være tilgjengelig på agder.lr.no, (du må logge deg inn.) Gule limfeller Ønsker du gule limfeller til varsling av gulrotflue og gulrotsuger? Ta kontakt med Astrid tlf. 917 63 115 Hold deg oppdatert http://agder.lr.no/ Les aktuell info og fagartikler. Sjekk vår møtekalender for interessante møter og kurs. 17 Økologisk Veiledningsprosjekt Norsk Landbruksrådgiving tilbyr Økologisk Førsteråd også i 2013, og det er fortsatt gratis. I tillegg tilbys rådgivingstimer, grupperådgiving og foredrag med tema økologisk landbruk.     Økologisk Førsteråd: Dette er et tilbud om gratis rådgiving for de som vil vite mer om økologisk landbruk. Tilbudet inkluderer et gårdsbesøk med gjennomgang av dagens drift sammenliknet med økologisk drift, og ei skriftlig vurdering av agronomiske og økonomiske fordeler og ulemper. Rådgivingstimer: Dette er et tilbud om 6-20 rådgivingstimer til de som driver økologisk, og som trenger ekstra rådgiving når det gjelder tilpassing til økologiske regler og drift. Det inngås skriftlig avtale. Grupperådgiving: Dette er et tilbud til alle som driver landbruk om enten å være med i faste dyrkingsgrupper etter produksjon (grovfôr/melk, sau, høns, grønnsaker osv), eller å delta på enkelte fagmøter med tema økologisk landbruk. Foredrag: Dette er et tilbud om foredrag med tema økologisk landbruk på fagmøter arrangert av andre (landbruksskoler, faglag o.l). Gå inn på vår nettside for mer informasjon om Økologisk Veiledningsprosjekt: http://lr.no Kontakt: inger.slagedal@lr.no, 918 70 893 Har du husket å bestille gjødselplan? Miljøplan De fleste har Miljøplan trinn I, men noen mangler den fortsatt, og mange ønsker Miljøplan trinn II. Det er mulig å få hjelp til begge deler i løpet av et gårdsbesøk eller et kveldskurs. Miljøplan trinn I er obligatorisk for å få produksjonstilskudd. Denne består av gjødslingsplan, eventuelt sprøytejournal, kart over driftsenheten der gårdens ressurser er fargelagt og avmerka, samt ei sjekkliste som oppdateres årlig. Planen oppbevares på gården og vises fram ved kontroll. Miljøplan trinn II er obligatorisk ved SMILsøknad om rydding og inngjerding av beitemark, kantrydding og restaurering av gamle bygninger. Man må også ha trinn II for å søke enkelte tilskuddsordninger i Regionalt Miljøprogram (RMP) som tilskudd til gravhauger, buveier, lauvingstrær, skjøtsel av artsrik eng og beitemark. 18 19 Retur/kontoradresse: Norsk Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Ansvarlig redaktør: Nina Ryen Kontortelefon: 38 18 39 00, Bankgiro: 9365.11.75524 E-post: agder@lr.no , Internett hjemmeside: http://agder.lr.no/ Møtekalender 2013 Mars 19/3 20/3 21/3 April 3/4 10/4 12/4 15/4 16/4 17/4 24/4 Mobiliseringsmøte Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon, Arendal og Froland Miljøplanmøte, Froland Fagmøte grovfôr til hest Kurs i engfrødyrking, 1.samling, Landvik Kurs i engfrødyrking, 2.samling, Landvik Fagmøte/markdag, dyrkingsgruppe grovfôr, Kvinesdal Fagmøte/markdag, dyrkingsgruppe grovfôr, Audnedal Fagmøte/markdag, dyrkingsgruppe grovfôr, Arendal Plantevernkurs, teori, Tvedestrand Plantevernkurs, praksis, Tvedestrand Tur/møte til østlandet, tunnelproduksjon jordbær og bringebær Pløye- og jordarbeidingsdemo i Birkenes 20