gjødsling Kalium For svak kaliumtilstand gir lave avlinger, mye ugras og er et krevende utgangspunkt for økologisk drift. Du bør derfor vite om jorda du dyrker kan bidra med langsiktig kaliumforsyning. Hege Sundet | NLR Gudbrandsdalen I Norge har vi jomfruelig jord, som for det meste er yngre enn ti tusen år. Kilden til kalium finner vi i mørke bergarter som glimmer. Tilgangen på næringsstoffet er knyttet til jordart, opphavsmaterialer og forvitringsevne. Kalium er plantenæringsstoffet som varierer mest i norsk jordsmonn. Minst kalium finner vi i rein organisk jord som myrjord. Generelt er det mer kalium å hente i leir og silt. Sandjord med lite glimmer, har lite kalium å bidra med. I vårt distrikt Gudbrandsdalen, ser vi svært ujamn fordeling av kalium. På gammel kulturjord i fjellsidene på solsida er det ofte store reserver. Her er berggrunnen rik på glimmer, og forvitringen har fått hjelp av de gode klimatiske forholdene. På elveslettene finner vi mer sandholdige jordarter, som bare bidrar med små mengder. Luksusopptak Enga fører bort mye kalium med avlinga, men har også stor evne til å ta opp kalium fra jorda. Når opptaket er større enn behovet, får vi luksusopptak som fører til nedsatt opptak av andre mineraler som magnesium, kalsium og natrium i graset. Det gir dårlig mineralbalanse i fôret og kan gi fare for graskrampe og melkefeber. Faren for at dette skal skje er størst på areal med høyt nivå av syreløslig Kalium i kombinasjon med tidlig slått som gir fôr med lavt trevleinnhold og høyt proteininnhold. Ved økologisk dyrking med begrenset tilgang på nitrogen og kalium, vil dette sjelden bli et problem. 34 I Ottadalen ser vi stor forskjell på kaliumtilstanden. På gammel kulturjord i fjellsidene på solsida er det ofte store reserver. På elveslettene finner vi mer sandholdige jordarter, som bidrar med små mengder. Foto: Jan-Erik Mæhlum Del av enzymer Kalium er et av næringsstoffene som plantene trenger mest av. Det tas opp av røttene som kaliumkation, K+. Kalium farter rundt i cellevæska som lada atomer og bidrar til at spalteåpningene åpner og lukker seg når de skal. Næringsstoffet er viktig for plantenes overvintringsevne og sentral i fotosyntesen. Kalium inngår, til forskjell Gode kaliumkilder ► Land / urin ► Avrenningsvann fra kompost ► Silosaft ► Storfe- og sauemøkk ► Hønsegjødsel ► Valurtuttrekk for hagebruk og veksthus fra de andre makronæringsstoffene, ikke i noen kjemiske strukturer, men er et viktig ion i opprettholdelsen av osmotisk trykk i cellen og forkommer i høye konsentrasjoner. Kalium gir mekanisk styrke til planta og forebygger legde. Det gir også plantene økt evne til å stabilisere sin egen vannhusholdning og til å tåle tørke og frost bedre. Mange enzymer trenger høye konsentrasjoner av kalium for å fungere optimalt. Kalium flyttes lett fra eldre til yngre deler av planten hvis det oppstår mangel. Derfor vil mangelsymptomer, som bleke områder og flekker av dødt vev, vises på eldre blad. Ved kaliummangel blir stenglene korte og svake, og plantene utsettes lett for ”legde” og rotråtesopp. Ta jordanalyser Vi har to analysemetoder for å få Nr. 3 2012 kunnskap om kaliumtilstanden i jorda; KAL og syreløselig kalium, KHNO3. KAL viser jordas innhold av løst og utbyttbart kalium. En KHNO3-analyse avspeiler i tillegg deler av fiksert K og noe K som er bundet i mineralstrukturen. Det er viktig å merke seg at KHNO3 også inkluderer den lett tilgjengelige fraksjonen, KAL. Spesielt når KAL er stor, er KHNO3 verdiene misvisende hvis ikke KAL verdien trekkes fra KHNO3 verdien. For å få et dekkende bilde av jordas status, er det nødvendig å få utført begge analysene. KAL alene gjenspeiler ikke jordas innhold av plantetilgjengelig K fordi plantene i mange tilfeller tar opp mer K enn det KAL skulle tilsi. En skal likevel merke seg at KHNO3-analysen er ment som en tilleggsanalyse for mineraljord. I organisk jord er det lite mineralmateriale som inneholder fiksert K. KHNO3-verdiene blir derfor ofte bare ubetydelig høyere enn KAL-verdiene, og det er unødig bruk av penger å analysere for KHNO3 i slik jord. Engforsøk har vist at noen jordtyper gir fra seg betydelig mengder tyngre tilgjengelig kalium; det vil si kalium som ikke inngår i KAL fraksjonen. Ved KHNO3 > 60 mg K per 100 g jord, kunne jorda tilfredsstille plantenes behov i flere år uten kaliumgjødsling, selv ved konvensjonell nitrogengjødsling. Ved KHNO3 < 30, var jordas potensial for å frigi tyngre tilgjengelig K derimot lavt. Følg med Et økologisk driftsopplegg kan tære på kaliumreservene i jorda og det kan bli negativ kaliumbalanse. Det er derfor viktig å følge med på utviklingen av syreløslig kalium. Pass på at jordanalysene tas ut på samme sted hver gang, slik at kaliumstatusen kan følges over tid. KHNO3verdien er knyttet til jordas leirinnhold og hvilke typer mineraler jorda inneholder. På ensartet jord kan en derfor klare seg med litt færre KHNO3-analyser enn for KAL. Gras og poteter er kulturer som krever spesielt mye kalium. Ei potetavling på 3 000 kg/daa fører bort 8,4 kg nitrogen, 1,5 kg fosfor og 13,8 kg kalium. Kaliummangel kan føre til støtblått og mørkfarging av kjøttet. Det ideelle er å tilbakeføre kalium og andre næringsstoffer med husdyrgjødsla. Møkk fra drøvtyggere er god kaliumgjødsel. Husdyrgjødsel, spesielt fra storfe, vil være spesielt viktig. Høne- og kyllinggjødsel er også rike på kalium og kan være et bra alternativ for å få inn tilstrekkelig med kalium i dyrkingsopplegget. Ved kysten er tang og tare en god kaliumresurs. Steinmel kan også være en god måte å vedlikeholde kaliumstatusen i jorda. Hvis du vil drive økologisk på en kaliumfattig jord har du en utfordring. Da kan det være lurt å ta kontakt med din Biotitt-karbonatitt fra Stjernøy i Finmark er rik på Kalium og kan som steinmel bli en aktuell gjødselkilde. Foto: Michael Heim Nr. 3 2012 lokale rådgiver for å se på ulike løsninger for å få tilstrekkelig av næringsstoffet inn i dyrkingssystemet. hege.sundet@lr.no Kilder - Jordanalyser for fosfor og kalium, hva kan de fortelle økobonden? Anne Falk Øgaard og Ann-Kristin Løes, ØL nr 32003 - P og K i jord - hva skjer ved økologisk drift? Anne Falk Øgaard og AnnKristin Løes, ØL nr 3-2001 - Kalium i planta – grovfôrdyrking. Johannes A Folkestad og Samson L Øpstad, Bioforsk Vest, Agropub - Norsk steinmel som plantenæring-noe å satse på? Gartneryrket nr 2, 2009 Steinmel Steinmel av riktig kvalitet er en aktuell gjødselkilde ved mindre intensiv dyrking, for eksempel som vedlikeholdsgjødsel i eng og beite. Næringspotensialet er bestemt av den mineralogiske og kjemiske sammensetningen. Dyrkingsforsøk med steinmel fra en rekke kaliumrike bergarter ved Planteforsk ved Kvithamar på 1990- tallet viste at bergarten biotitt-karbonatitt fra Stjernøy i Finmark utmerket seg meget positivt. Steinmel har best effekt på jordartene som trenger den mest. På Universitetet for miljø- og biovitenskap er de på ny i gang med interessant forskning på området. Et hovedtema er bedre utnyttelse av mineralressursene fra dagens bergdriftsvirksomheter ved Titania, Sydvaranger, Rana Gruber og planlagte bedrifter. Dette inkluderer også bruk av avgang som jordforbedring og bergartsgjødsel. Michael Heim og andre ved UMB gjennomfører i år et forprosjekt med dyrkningsforsøk med noen få avgangstyper. - Det finnes flere avgangsmasser som vi har tro på at gjør bedre nytte på jordene, enn å bli dumpet i en fjord sier Michael Heim til Økologisk Landbruk. 35