NUMMER 6 – 2013 Fiskekroken – 20 år i år SIDE 6 Nye verktøy for redusert klimapåvirkning SIDE 8 Juledrammen SIDE 16 Berlevågfisken SIDE 36 Røyk • Kok • Intensivanlegg • Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner • Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking • Porsjoneringsutstyr Sager • Kverner Klimaanlegg Fryseutstyr Lakesprøyter for Kjøtt, Fisk og Fjærkre Terningkuttere • Lakesprøyter SLITEDELER Hullskiver • Kniver • Sagblader KONTAKT OSS: 22 70 10 20 CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO • FAX 22 70 10 29 INNHOLD Fiskekroken – 20 år i år 6 Nye verktøy for redusert klimapåvirkning fra sjømatproduksjon 8 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Fangst på makrellstørje i 2014? 14 Asbjørns spalte: Juledrammen 16 Interaksjon mellom not og utspilingssystem 20 Økonomisk tilbakegang for fiskeflåten 24 Setter pris på mat- og drikkeindustrien 28 Torsken har aldri vært lenger nord 30 – Ozon er løsningen for listeria 34 Berlevågfisken – en nord-norsk torskefisk med aner i Stillehavet 36 Advokatens hjørne: Avvisning av søknader om grønne konsesjoner 40 Hva er best for lokalsamfunnet? 42 40 prosent tidsbesparelse med nytt rengjøringskonsept 44 Fellestur til ESE Brussel 2014 46 Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Rett fra rogna: Geelmuydens feilslutninger 48 Web: www.nsl.no Kjøkkenbenken: Lutefisk med kapers 53 Wågene Purifiner Technology AS lanserer ny dieselrenser 54 Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. FIAS-NYTT 56 SJØMATNYTT 60 Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Forsidefoto: © Jamen Percy | Shutterstock Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT 6-2013 LEDER Når støvet har lagt seg Vi var ganske ydmyke til Mattilsynets tilsynsrapport fra inspeksjonene av i alt 232 fiskeindustribedrifter. Det var til å begynne med, det var før vi skaffet oss førstehånds kjennskap til avvikene som ligger til grunn for rapporten. Vi ba inspiserte selskap langs hele kysten sende oss rapportene, og vi har med selvsyn kunne konstatere at de aller fleste av avvikene som rapporten inneholder er ubetydeligheter og har fint lite med mattrygghet å gjøre. Når så alle ubetydelighetene summeres opp i en tabell blir de plutselig betydelig i kraft av sin egen tallmengde. Når så dette presenteres for uvitende journalister blir skaden betydelig. Nedslagsfeltet for dem er våre forbrukere i innog utland som blir skremt fra å spise fisk. Når så i tillegg tilsynsdirektøren opptrer på TV i beste sendetid, med buskap om at næringa består av en samling svinepelser blir skaden komplett. Har hun selv satt seg inn i underlagsmaterialet for tilsynsrapporten? NSL Ubetydeligheter er også avvik, skal ikke bortforklare det. Men, brukt i den settingen som Mattilsynet i dette tilfellet har gjort blir totalt feil. Feil i forhold til industrien og feil ovenfor forbrukerne. Det samme er det med bildene som følger rapporten og som nå ligger ute og troner på Mattilsynets hjemmesider. For en utenforstående virker det som at bildematerialet er en dokumentasjon på at slik ser det ut i fiskeindustrien. Det blir som å vise bilder fra Plata i Oslo uten samtidig å si at slik ser det ikke ut overalt i landet. Det er ikke sikkert vi hadde fått besøk av mange turister til landet da. Avslutningsvis til måten rapporten ble offentliggjort på; under ett døgn før utgivelse ble næringsorganisasjonene gjort kjent med rapportens innhold. Rapporten var da ferdig og vi hadde ingen mulighet før offentliggjørelsen å foreta et dypdykk i underlagsmaterialet. Vi sier ikke det er noe feil i materialet, vi sier bare at måten det presenteres på i tilsynsrapporten blir feil. Feil så det holder i forhold til både presse og forbrukere da det i rapporten ikke tas opp til diskusjon avvikenes alvorlighetsgrad. Vi forstår at kontrollorganet ESA puster Mattilsynet i nakken for å få en styrking av kontrollen med fiskeindustrien. Imidlertid tror vi ikke det er ESAs hensikt å skremme forbrukere vekk fra å spise fisk. NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT 6-2013 5 © TEKST: SVEIN REPPE Fiskekroken – 20 år i år En kald novemberdag i 1993 ble den første laksen slaktet ved det nye slakteriet til Fiskekroken AS på Sørarnøy, øya som ligger vest i havet utenfor Bodø. Siden den gang har det gått svært mange laks gjennom anlegget som feiret sitt 20-årsjubileum den 1. november. Med mer enn 100 inviterte gjester, fra fjern og nær, ble jubileet feiret med festmiddag, festivitas og dans langt ut i de sene nattetimer. Tilstede var ordføreren i Gildeskål og mange andre prominente gjester. 6 NORSK SJØMAT 6-2013 Fiskekroken er eid av Salten Aqua som på sin side har de 3 største oppdrettsaktørene i området som sine hovedaksjonærer. GIFAS, Edelfarm og Wenberg Fiskeoppdrett er alle kjente oppdrettsnavn både lokalt og nasjonalt. Disse bidrar med sitt lokale eierskap og forankring i betydelig grad til å sikre at de 40 arbeidsplassene ved Fiskekroken blir fortsatt værende i Gildeskål. All laksen som slaktes på Fiskekroken oppdrettes i Nordland hos de forannevnte oppdrettsselskapene samt Selsøyvik Havbruk og Kvarøy Fiskeoppdrett. Den går ut til mange ulike markeder og konsumeres også i Norge. Salten Aqua eier sammen med Kvarøy, Selsøyvik, Nordlaks og Salaks også eksportselskapet Polar Quality som har sitt kontor i Bodø. Salten Aqua har med denne organiseringen kontroll på hele verdikjeden fra rogn til salg og eksport. Samtidig sikrer lokaliseringen av Polar Quality til Bodø at markedskunnskap kan bygges og blir værende i regionen, og ikke sentralisert til de store byene sørover i landet. Godt tenkt Salten Aqua! Samtidig med at bedriften feiret seg selv innviddes også en utvidelse av anlegget til nærmere 30 millioner kroner. Kapasiteten både i slakting og lagring er med denne utvidelsen økt betydelig. Ved normal kjøring på to skift kan anlegget slakte 100 tonn med sløyd laks i døgnet. Dette er en god del mer enn hva som kreves til dagens årsvolum på ca 16.000 tonn. Frysekapasiteten er 40 tonn per dag og fryselageret rommer 200 tonn fisk. Anlegget står derfor godt rustet til å møte framtidens krav til større volumer. Fiskekroken ligger strategisk plassert på Sørarnøy og lokaliseringen kan derfor vise seg å bli veldig viktig for å imøtekomme framtidig vekst i et område av Nordland med stort vekstpotensiale. - Det blir stadig færre enheter av denne sorten. Vi er nå eneste lakseslakteri av denne typen mellom Lovund i Lurøy og Skutvik i Hamarøy, sier daglig leder Johan Edvard Andreassen. Han vil ikke spå veldig langt inn i framtiden, men ser store muligheter i konsernet Salten Aqua. Norske Sjømatbedrifters Landsforening vil til slutt få ønske en av våre viktige støttespillere gjennom lang tid, lykke til videre på ferden som helt sikkert vil strekke seg lengre enn de neste 20 årene. NORSK SJØMAT 6-2013 7 Illustrasjon: © SINTEF/Oxygen © AV ERIK SKONTORP HOGNES, SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Nye verktøy for redusert klimapåvirkning fra sjømatproduksjon Norsk sjømat er et klimavennlig alternativ til mange andre matvarer. For å holde på forspranget, må sjømatnæringen arbeide strukturert og bredt for å redusere energibruken og minske utslipp av klimagasser og for å dra nytte av å være et klimavennlig alternativ må sjømatnæringa dokumentere dette. Kvantitativ kunnskap om klimapåvirkning og energibruk er en naturlig del av moderne miljøstyring og forhandlere og myndigheter etterspør i økende grad miljøregnskap fra sine leverandører. Tilgang til omforent metodikk, data, verktøy og kompetanse for klimaregnskap av sjømat kan bli en viktig parameter for den norske sjømatnæringens konkuranseevne. Her presenteres bakgrunn og resultat for utviklingen av standarder, verktøy og håndbok for klimaregnskap av sjømatprodukter. Mat og klimaforandring Med sin femte rapport la FNs klimapanel nylig frem solide vitenskapelig bevis på at vi står ovenfor menneskeskapte klimaforandringer. Konsekvensene ser man i nærmiljø og globalt, for eksempel mer 8 NORSK SJØMAT 6-2013 ekstremvær, spredning av arter og forsuring av havet. Klimaforandringer og internasjonale konflikter anses som en alvorlig trussel mot den globale matsikkerheten. På den ene siden viser studier fra NTNU at mat står for mer enn 20% av en Europeers klimapåvirkning og FN forteller at buskap alene står for mer enn 14% av menneskeskapte klimagassutslipp. På den andre siden trenger verden mer animalsk protein. I følge FNs matvareorganisasjon må akvakultur alene øke produksjonen med mer enn 50 millioner tonn innen 2030. Matproduksjon er både årsak og offer for klimaforandringer. Fiskeri- og havbruksnæringen må øke produksjonen samtidig som samlet energibruk og klimapåvirkning må reduseres. Norsk sjømatnæring er ingen stor kilde til klimagassutslipp sett i forhold til de globale utslippene, men norsk sjømatnæring kan spille en betydelig rolle ved å gå foran og vise hvordan klimavennlig matproduksjon kan foregå og bidra til å sette fokus og «sette lista» for hva som er miljøvennlig mat. Hva er et klimaregnskap? Et klimaregnskap bokfører utslipp av drivhusgasser som forårsakes av produksjon, distribusjon, bruk og avhending av et produkt. Metodikken bak regnskapet er livsløpsanalyse (LCA). For oppdrettslaks er det vanlig at klimaregnskapet går fra dyrking og fiske av fôringredienser og frem til produktet er levert til forhandler. For villfangede produkt starter regnskapet med fisket. Et klimaregnskap inkluderer utslipp direkte fra håndtering av fisken, men også fra produksjon av drivstoff, forpakningsmaterial og andre forbruksvarer som understøtter produktets verdikjede. Figur 1 viser et forenklet klimaregnskap for et villfanget filetprodukt. Et klimaregnskap viser hvor og hvordan produktet forårsaker klimapåvirkning. Omfattende klimaregnskap av norsk sjømatproduksjon har vist at for oppdrettslaks kommer opp mot 70% av klimapåvirkningen fra fôrproduksjonen. For villfanget fisk er drivstofforbruk og utslipp fra kjølesystemer i fiskebåten viktige kilder. For både fiskede produkt og oppdrettsprodukt kan også transport være en stor kilde til utslipp av drivhusgasser, spesielt flytransport. Et klimaregnskap kan bidra til redusert klimapåvirkning på flere måter. Den mest effektive er når en bedrift bruker tankegangen og metodikken i styringssystemet sitt: Med sitt systemperspektiv gir klimaregnskapet en oversiktlig og kvantitativ informasjon om hvor og hvordan en bedrift kan øke effektiviteten og minske klimapåvirkningen. Klimaregnskapet tar også hensyn til valg som bedriften tar og som reduserer klimapåvirkning utenfor deres egne aktiviteter, slik som å velge innsatsfaktorer som er produsert og distribuert mer klimavennlig og utvikling av produkter som gir gevinster lengre ut i verdikjeden. For eksempel kan eksport av frossen fisk fremfor fersk fisk gi betydelige klimabesparelser ved at produktet får lengre holdbarhet og kan transporteres mer energieffektivt. Ved at det hele tiden er fokus på netto klimapåvirkning fra hele verdikjeden, unngås suboptimale løsninger som ofte er resultatet når det kun fokuseres på enkeltprosesser i verdikjeden og ikke tas hensyn til totaleffekten. En annen mekanisme som gjør at klimaregnskap kan bidra til redusert klimapåvirkning er at det gir beviste forbrukere muligheten til å prioritere de produktene med lavest klimaspor og slik få frem en konkurranse om å produsere mest mulig effektivt. For øvrig er det en lang vei frem til et slikt scenario. I første omgang handler det om at forhandlere og forbrukere vil velge leverandører som viser at de har oversikt og en god plan for å redusere sine produkters klimapåvirkning. NORSK SJØMAT 6-2013 9 2 kilo hodekappet og sløyd fisk landes for å gi 1 kilo filet. Fisken ble landet av et fartøy som bruker 0,2 liter diesel per kilo landet. Produksjon, distribusjon og forbrenning av drivstoffet gir 3 kilo CO2 ekvivalenter per liter forbrukt. 2 kg hodekappet sløyd fisk ble transportert 50 km med lastebil som bruker 0,04 liter drivstoff per tonn kjørt 1 km. Produksjon, distribusjon og forbrenning av drivstoffet gir 3 kilo CO2 ekvivalenter per liter forbrukt. 2 kilo hodekappet sløyd fisk ble filetert i en fabrikk som bruker 0,5 kWh elektrisitet per kilo filetert . Produksjonen av denne elektrisiteten gir 0,5 kilo CO2 ekvivalenter per kWh. 1 kg fillet ble transportert 1000 km med lastebil som bruker 0,04 liter drivstoff per tonn kjørt 1 km. Produksjon, distribusjon og forbrenning av drivstoffet gir 3 kilo CO2 ekvivalenter per liter forbrukt. 2 kg x 0,2 l/kg x 3 kg CO2e/l 2 kg x 50 km x 0,04 l/t*km x 3 kg CO2e/l 2 kg fisk x 0,5 kWh/kg x 0,5 kg CO2e/kWh 1 kg x 1000 km x 0,04 l/t*km x 3 kg CO2e/l Fiske: 1,20 kg CO2e/kg filet Transport: 0,01 kg CO2e/kg filet Prosessering: 0,53 kg CO2e/kg filet Transport: 0,12 kg CO2e/kg filet ΣGHG= 1,86 kg CO2e/kg filet Figur 1: Illustrasjon ev et enkelt klimaregnskap av et villfanget filetprodukt. ©: SINTEF fiskeri og havbruk Krav og forventninger Etterspørselen etter produkters klimaspor kommer fra flere ulike kanter. For eksempel har franske myndigheter foreslått en lov, "Grenelle 2", som pålegger produsenter "oppriktig, objektiv og forståelig" dokumentasjon av sine produkters miljøpåvirkning. I Norge sier regnskapsloven (kapittel 3 § 3-32) eksplisitt at «Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger». Dette er nok en del av regnskapsloven det ikke alltid føres nøye tilsyn med, men blant annet i St.meld. nr. 10 (2008-2009) om «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi» gis det tegn på at dette kravet skal strammes inn og følges opp tettere. Det vil nok ikke gi eksplisitte krav til metodikken som skal benyttes, men at klimaregnskap vil danne et veldig godt fundament for å oppfylle kravene, er det ingen tvil om. Forhandlere ønsker å tiltrekke seg kunder ved å fremstå som ansvarlige og tilby 10 NORSK SJØMAT 6-2013 bærekraftige produkter. Et resultat av dette er at forhandlerne etterspør miljøsertifisering slik som Marine Stewardchip council for villfangede produkter og Aqauculture Stewardchip Council (ASC) for oppdrettsprodukter. Et av kriteriene i ASC er at oppdrettere skal kunne dokumentere sitt eget klimaregnskap og klimaregnskapet til det fôret de bruker innen 2015. Som et resultat av fokuset på bærekraftige produkter tok Wal Mart initiativet til "The Sustainability Consortium" som utvikler en rapporteringsmetode basert på LCA som forhandlere kan bruke når de krever miljødokumentasjon fra sine leverandører. Denne sammenslutningen av produsenter og forhandlere har en samlet omsetning på 1,5 trillioner dollar (mer enn 8x1018 norske kroner) og har nå etablert kontorer i Europa. I EU foregår det en tilsvarende utvikling gjennom «The European Food Sustainable Consumption and Production Round Table». I 2012 publiserte de sin ENVIFOOD protokoll som foreslår metodikk for å gjennomføre miljøregnskap av matprodukter og kommunisere opplysningene fra regnskapet gjennom verdikjeden helt frem til forbruker. Årsaken til at de foreslår en felles metodikk er å unngå at forbrukere og andre beslutningstakere blir lurt eller forvirret av de opplysningene som følger produktet og unngå unødvendig arbeid og kostnader for aktørene i matens verdikjede. I klimastrategien for Fiskeri- og kystdepartementet vises det også til at det er viktig å bidra med informasjon til forbrukere om hvordan sjømaten påvirker miljøet og at norske styresmakter vil ta en aktiv rolle for å integrere klimahensyn i internasjonale handelsregelverk. Samarbeid for redusert klimapåvirkning fra sjømatnæringen Som en reaksjon på behovet for mer tilgjengelig og omforent metodikk for klimaregnskap av sjømat, ble det etablert et samhandlingsforum kalt «Collective action to address GHG emissions in seafood». Dette samarbeidet ble drevet frem av blant FNs matvareorganisasjon i samarbeid med andre organisasjoner fra England, Canada og Sverige. SINTEF Fiskeri og havbruk ble også invitert til å delta i dette samarbeidet og finansiert av Fiskeri og Havbruksnæringens Forskingsfond (FHF) er det nå gjennomført et prosjekt med tre fokusområder: 1) Utvikling av standard for klimaregnskap av sjømatprodukter; 2) utvikling av verktøy som produsenter kan bruke til å beregne klima- sporet til sine produkter og 3) en håndbok som forklarer mer av den grunnleggende metodikken bak et klimaregnskap. Mål 1: Standarder I 2013 ble det publisert to standarder som angir regler for hva som skal inkluderes og opplyses i et klimaregnskap av sjømatprodukter. Standarder skal sikre pålitelig, omforent og økonomisk miljøinformasjon. Når regnskapet kan basere seg på en omforent metodikk med tydelige krav som kan etterprøves, vil påliteligheten øke. Ved å etablere tydelige regler åpner det også for at flere kan gjennomføre analysene og kostnadene senkes. Det norske standardiseringsorganet Standard Norge har sammen med Fiskeri- og kystdepartement som pådriver utviklet den norske standarden "NS 9418: Klimaspor for sjømat" og i Storbritannia har British Standard Institute publisert PAS 2050:2 som gir spesifikasjoner for sjømat for bruk sammen med den overordnede standarden PAS 2050 som per i dag er den mest brukte standarden for klimaregnskap. Begge standardene har som ambisjon å forme grunnlaget for en internasjonal standard under ISO-systemet. SINTEF deltok i utviklingen av begge standardene som eksperter på LCA-metoden og jobbet aktivt for å samle inn synspunkter og ønsker fra næringen. Viktige punkter fra disse undersøkelsene var: –Standarden må sikre rettferdig sammenligning mellom sjømatprodukter og andre matprodukter. Det ble påpekt at det kan være utfordrende at det ikke finnes tilsvarende standarder for landbruksprodukter. Kan det for eksempel være en fare for at forbrukeren tenker «det er laget en standard, det er sikkert på grunn av at klimagassutslipp fra sjømatproduksjon er et stort problem»? spisbart produkt. Dette for å minske faren for at man drar feil konklusjon dersom man sammenligner f. eks. en filet med sløyd fisk. Systemgrensene, hva som skal inkluderes i klimaregnskapet, ble også nøye definert for å unngå muligheten til å utelate viktige innsatsfaktorer eller utslipp. Til sist ble det også bestemt at for prosesser som gir mer enn et produkt, slik som filetering som gir både filet og biprodukter (også kalt «plussprodukter») så skal klimapåvirkningen opp til filetering fordeles mellom filet og biprodukter i henhold til deres masse. For å forsøke å luke ut krav som fører til merarbeid for brukeren, men som ikke er viktig for resultatet av klimaregnskapet, finansierte FHF et prosjekt der et ekspertpanel gikk gjennom et utkast av standarden og vurderte kravene ut fra deres betydning for resultatet. Dette resulterte i en komplett omskriving av standarden med betydelige forenklinger. En svakhet i dagens standarder er manglende involvering av den viktigste målgruppen for standardene: Sjømatnæringen. For å finne krav som har riktig balanse mellom det å gi et metodisk forsvarlig klimaspor og gjennomførbarhet, er det avgjørende at det finnes praktisk erfaring med bruk av klimaregnskap og LCA i sjømatindustrien. Den offentlige høringen av de to standardene var preget av at det er få industriaktører som har tilstrekkelig erfaring med klimaregnskap til at de kan ha et forhold til kravene i en standard. Fôr til havbruk ble en annen utfordring for standardene. Fôrproduksjon dominerer klimasporet til mange havbruksprodukter og inkluderer ofte prosesser spredt utover globale matproduksjonssystemer. Systemer som er omfattende og krever spesifikk veileding, altså er standardene som i dag er publisert avhengige av at de følges opp av standarder for klimaregnskap av fôr. – Kravene i standarden må være mulig å oppfylle. Mål 2: Verktøy Rettferdig sammenligning er spesielt viktig dersom man ser for seg at forhandlere og forbrukere vil se på ett tall mot et annet. For et slikt scenario må reglene være svært spesifikke for hvilke data som skal inkluderes og krav til datagrunnlaget. Resultat av dette innspillet ble at begge standardene definerer at klimasporet skal oppgis per kilo Sammen med Seafish i England og Dalhousie University i Canada er det utviklet et nettverktøy for klimaregnskap av villfangede sjømatprodukter. Verktøyet dekker verdikjeden fra og med fangst og frem til produktet er levert til forbruker. Dette gir brukeren et ordnet system som viser hvilke data som bør kartlegges og et verktøy som kalkulerer klimasporet i kilo CO2-ekvi- valenter (drivhusgasser) per kilo produkt, inkludert ingredienser og forpakning. Verktøyet tilbyr et utvalg av gjennomsnittsdata for viktige prosesser, men gir også brukeren mulighet til å legge inn egne og mer presise data for sitt produkt. Verktøyet har hatt som mål å kunne produsere et klimaregnskap som tilfredsstiller kravene i de to standardene for klimaregnskap av sjømatprodukter. For å dekke opp alle kravene i standardene, har verktøyet blitt omfattende og komplekst. Dette har stått i kontrast til et annet mål med verktøyet: en pedagogisk plattform der produsenter og andre interessenter kan utforske klimaregnskapet av sine aktiviteter og produkter. Det jobbes nå videre med en ide om å lage en nettside der formålet er å gi brukeren en mer innbydende utforskning av sjømatens klimaspor. En slik nettside kan være nyttig for å fortelle viktige markeder om norsk sjømats positive klimaegenskaper og vise det arbeidet som foregår med å gjøre næringen enda mer bærekraftig. Mål 3: Håndbok En standard gir tydelige regler for hvordan et klimaregnskap skal beregnes for et spesifikt formål, men gir lite rom for å gi brukere en bredere forståelse av metodikken, konsekvensen av ulike metodiske valg, bruksområder og praktiske løsninger for gjennomføring av et klimaregnskap av sjømatprodukter. For å tette dette hullet er det laget en håndbok for klimaregnskap av sjømat hvor den grunnleggende metodikken grundig og det blir gitt praktiske eksempler på hvordan man gjennomfører et klimaregnskap. Veien videre Med det siste årets utvikling har norsk sjømatnæring fått flere nyttige virkemidler for å jobbe strukturert med klimasporet sitt og kunne dokumentere dette ovenfor markedene. Dette vil være en forutsetning for adgang til viktige marked og forhandlere. En forutsetning for å gjøre det enklere og billigere å bruke klimaregnskap i sjømatnæringen er nå at næringen selv utforsker metoden og dens muligheter og utfordringer. Slik kan man få til en enda mer konstruktiv og effektiv dialog i den videre utviklingen og revideringen av standarder og tilhørende verktøy. NORSK SJØMAT 6-2013 11 Certifering som gör skillnad! Våra revisorer är experter på säkra livsmedel. Samla era certiﬁeringa r hos oss! • Vi representerar SAI Global i de skandinaviska länderna • Vi utför hundratals tredjepartsrevisioner per år, med inriktning på livsmedelssäkerhet och kvalitet • Vi har också ackreditering för certifiering mot MSC Chain of Custody Kombinera MSC-certifiering med t ex BRC, IFS, FSSC/ISO 22000 eller ISO 14001. www.valiguard.com 12 NORSK SJØMAT 6-2013 NORSK SJØMAT 6-2013 13 Foto: © Brian J. Skerry/National Geographic Stock/WWF Fangst på makrellstørje i 2014? Makrellstørje (Thunnus thynnus), også kalt størje eller blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien (scombridae). Den kan bli mer enn 3 meter lang, veie godt over 500 kg, og er den aller største tunfiskarten og beinfisken på kloden. Makrellstørja er utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet, men er utryddet i Svartehavet. Norge har forventninger om en begrenset makrellstørjekvote på ca. 30 tonn i 2014. Bestanden er fortsatt under gjenoppbygging og en åpning av et norsk fiske i 2014 vil kreve endringer i ICCAT’s gjenoppbyggingsplan. I tillegg må fartøy oppfylle en rekke krav til rapportering, herunder VMS, ERS og ha egen observatør om bord. Derfor er det mest sannsynlig med et forskningsfiske som vil kunne bidra til å skaffe nyttig kunnskap om makrellstørjen, både med hensyn til biologi og bestandsutbredelse. I forbindelse med fisket i 2005 og 2006 ble det krevd at fartøyene før de startet fiske hadde tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Denne tillatelsen inneholdt en rekke vilkår 14 NORSK SJØMAT 6-2013 knyttet til gjennomføring av fisket, dagbokføring samt prøvetaking. Fiskeren ble blant annet bedt om å gi informasjon om makrellstørjens adferd når den svømte i og nær overflaten, om den jaktet på fiskestimer i overflaten, om den vandret, lå i ro eller lignende. Vekt, kjønn, magefyll (innhold/ mengde) skulle også beskrives, og om mulig dokumenteres med bilder for analyse ved Havforskningsinstituttet. Det var også krav om at det skulle tas genetiske prøver. Flere fartøy var påmeldt, men ingen deltok. Det norske fisket etter makrellstørje begynte på slutten av 1920-tallet. De første 10-20 årene varierte årlig fangstmengde fra 40-50 tonn pr år til opp mot 500 tonn pr år. Etter andre verdenskrig skjøt fisket fart, og i perioden 1950-1959 ble det årlig fisket mellom 1,700 tonn og 11,500 tonn. De beste årene var i 1952 og 1955. Utover på 1960-tallet falt den årlige fangstmengde og var mange år under 1,000 tonn. Det siste året det ble fisket et tosifret antall tonn makrellstørje var i 1986 (31 tonn), og siden har en bare sett sporadiske bifangster i norsk fiskeri. I 1998 ble det igjen observert makrellstørje i norske farvann, og det ble innført forbud mot fiske av arten. Det ble imidlertid åpnet opp for et begrenset forsøksfiske © TEKST: JURGEN MEINERT Foto: © Frøya Historielag med størjenot på bakgrunnen av meldinger om akseptable fangster ved Island. I 1998 ble det fanget ca 6 tonn i norske farvann, men etter dette ble det ikke meldt om større fangster. I perioden frem til 2003 gjennomførte flere fartøy forsøksfiske etter makrellstørje i Norges økonomiske sone innenfor et totalkvantum på inntil 100 tonn rund vekt. Som vilkår ble det krevd at det bare skulle benyttes størjenot med maskevidde større enn 100 millimeter. Fartøyet skulle føre fangstdagbok over størjefisket med nøyaktig posisjon for fiske, beskrivelse av redskap, fangstdybde og vanntemperatur. Fartøyet skulle rapportere antall fisk i det enkelte kast, samt lengde og vekt av hver enkelt fisk, og fartøyet skulle videre gi melding om landing for eventuell biologisk kontroll. I 2005 ble forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje vedtatt. Med bakgrunn i samtaler med enkeltaktører i næringen, la Fiskeridirektoratet til grunn at det av økonomiske årsaker kunne være vanskelig å få mannskap med på et fiske med så stor usikkerhet knyttet til fangst. Mye tid ville gå med til fiskeleiting, og drivstoffutgiftene kunne neppe forsvares. Fiskeridirektoratet forsøkte derfor å få på plass støtte til fiskeleiting, uten at en lyktes med dette. En rekke fartøy meldte seg på fisket etter makrellstørje i 2005, men det var ingen fartøy som tok utseiling for fiske. Det ble således ikke registrert noen fangst av makrellstørje i 2005. Reguleringen av makrellstørje ble videreført i 2006. I 2007 ble det igjen forbudt å fiske makrellstørje, og dette forbudet gjelder fremdeles. ICCAT (ICCAT – the International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas). Denne organisasjonen har ansvaret for bevaring og forvaltning av tunfisk og tunfisklignende arter i Atlanterhavet og tilstøtende farvann, som Middelhavet og Mexicogolfen. De økonomiske sonene til kyststatene i området er inkludert i konvensjonsområdet. ICCAT har et eget register over fartøy med tillatelse til å fiske etter makrellstørje i konvensjonsområdet, og kun fartøy som er ført i dette registeret kan drive lovlig fiske etter arten. I tillegg stilles krav om VMS (satelittsporing) og fangstdagbok. NORSK SJØMAT 6-2013 15 Det perfekte akevittglasset. Det lakker og lir mot jul og årstiden da drammeglassene har sin høysesong. Foto: © Norges Sjømatråd Dram er et ord som er kommet til oss gjennom engelsk og fransk apotekerspråk fra latin drachma eller gresk drakhme. Ordet betyr liten mynt eller vektmengd. I britisk medisinalvekt er 1 dram 3,888 gram og tilsvarer et lite glass brennevin. Så langt med Wikipedia som kilde. I vår folkelige uttrykksmåte er vi med så langt. En dram er en dram, og for folk flest med akevitt som utgangspunkt. EU har et regelverk også på dette, og de spesielt interesserte 16 NORSK SJØMAT 6-2013 kan studere nærmere ”Regulation /EC) No 110/2008 of the European Parliament and of the Council of 15th January 2008”, som tar for seg beskrivelser og definisjoner av akevitt og annet brennevin. Jeg har konsultert Halvor Heuch (68), fagdirektør i Arcus/tidl.Vinmonopolet og fadder til en rekke av våre mest kjente akevittmerker, om en kommentar og om noen gode råd i sakens anledning. Se egen ”faktaboks”. Juledrammen er vel etablert i norske tradisjoner. Det fortelles fra gamle dager at på gårdene fikk til og med hesten en dram på julaften, etter at gårdsfolkene og tjenerskapet hadde fått sin. Alle som har vært julenisse for naboens barn har vel likeledes erfart hvilken påkjenning det kan være å bli skjenket juledram av vertskapet. I beste mening men med utilsiktede konsekvenser. Det finnes mange beretninger om slike hendelser. I det hele tatt er det skrevet mye om begrepet juledram, og et søk på nettet under ”Juledram” gir rikelig tilfang av underholdende lesning. Her finner du både julesanger og oppskrifter om du skal lage din egen juledram. Sjømatnæringen har all grunn til å glede seg over den strategiske alliansen som har etablert seg mellom Polets utvalg av spesial- akevitter og omsetningen av sjømat. Norsk Lutefisk Akevitt er en av dem, men det er flere; Løitens Fisk & Skalldyr Aquavit, Lysholm Bacalao Aquavit, Gilde Skrei Aquavit, Gilde Dill Aquavit og ikke for å glemme Gilde Taffel og Simers Taffel til sildebordet. Sildebordet er også velsignet med Kaptein Bulls Akevitt for Fisk & Skalldyr, og med sin egen Sildeakevitt. Rakefisk er rett nok ikke sjømat, men har sin egen Opplandske Rakefisk Aquavit. Det er med andre ord nok å velge mellom. Juleakevitten går til det meste. Polets hjemmesider viser et vareutvalg med ikke mindre enn 171 varianter, og en fantasirikdom som dekker de fleste landsdeler og anledninger. Det er bare å lese til øyet blir stort og vått, men husk at mange er bestillingsvare og ikke tilgjengelig uten videre fra butikkens hylletilbud. Juledrammen er omtalt i både sanger og fortellinger. Sangen ”Julekveld i skogen” tar for seg en tåredryppende fortelling om de to gamle som satt der alene i den rødmalte stua si på julekvelden, men som fikk uventet besøk av eldste sønn i huset som de ikke hadde hørt fra på 24 år. Dette verset er ikke alltid med i sangheftet, men lyder slik (tekst Astow Ericson og melodi Otto Nilsen): Foto: © Nadin Martinuzzi Foto: © Halvor Heuch Juledrammen Foto: © Synøve Dreyer /Sjømatrådet ASBJØRNS SPALTE Stillhet senket seg i stuen fra de juleglade gamle og den julesendte sønn. Men da fram på bordet sattes juledram og røyk. Gjorde gamlemor et hallingkast så sengehalmen føyk. Ordet dram eksisterer jo ikke i EU. Det vi kaller dram i Norge er jo det samme som akevitt, da vi ikke har de store tradisjoner for å krydre brennevin. For noen er vodka også en dram, som vel indikerer at ordet dram ofte er en litt sterk alkoholholdig drikk. Snaps har jo litt av den samme problemstillingen. Kravet til akevitt er at den skal lages av en nøytral jordbrukssprit, og smaksettes med et destillat fra karve eller dill. Andre krydderdrammer kan også brukes, men hovedsmaken skal kommer fra karve eller dill. Det må heller ikke være mer sukker enn rundt 12 til 14 gram pr. liter – altså ikke noe som blir mer likøraktig. Det å lage en akevitt kan altså ikke gjøres ved å legge karve i sprit og trekke ut smaken. Da følger det med bitterstoffer og farge, og det er grunnen til at det må være et destillat. Disse bitterstoffene blir igjen i blasen (apparatet), da de ikke kan fordampe og ødelegger ikke den fine kryddersmaken. Alkoholstyrken må være mellom 37,5 og 60 vol.%. Det er mange utgaver av norsk akevitt i Polets hyller, og hver enkelt er laget for å passe best til utvalgte matretter. Tradisjonelt var det gjerne slik at samme akevitt ble brukt til alle anledninger. Noen sverget til Linje og noen til Gammel Oppland. Akevitt er så mye mer, og nytes best slik vi velger vin. sjømat. Det er med andre ord mye å glede seg over, og all grunn til å ønske hverandre en riktig god jul – med eller uten juledram. Godt jobbet og God Jul. Hilsen Asbjørn (asbjorn@asek.no) Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad – ”Asbjørn’s spalte”. Foto: © Nadin Martinuzzi Norsk sjømatnæring har lagt bak seg et spennende år med rekordtall på eksportmarkedene, og kan gjerne ta et hallingkast. På hjemmemarkedet registrerer vi med glede at forbruket øker, og at ikke minst yngre aldersgrupperer er mer positive til Halvor Heuch, fagdirektør i Arcus. Ingen bruker vel samme rødvin eller hvitvin til alle retter? All norsk akevitt serveres temperert. Å legge akevitt i fryseren før servering er å ødelegge all smak og aroma. Ingen grunn til å kopiere den danske måten å servere akevitt på. Drammeglasset – eller akevittglasset – bør være tulilpanformet for at lukt og smaksopplevelse skal være optimale. Det gamle ”åpne” drammeglasset gir ikke den samme opplevelsen. Øl og dram heter det gjerne og det er en grunn til det. Opplev smaken fra ølet før akevitten, og små mengder gir mest smak for pengene. Oppleves akevitten for sterk kan du tilsette noen dråper vann, slik som skottene gjør det med sin whisky. Juleakevitten er blitt en suksess etter at den første gang ble lansert i 1988. I dag er det en av Polets mest solgte akevitter, og er en vel avrundet akevitt med krydder tilpasset julematen. God fornøyelse. NORSK SJØMAT 6-2013 17 18 NORSK SJØMAT 6-2013 NORSK SJØMAT 6-2013 19 © TEKST: ARNE FREDHEIM, SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Interaksjon mellom not og utspilingssystem – modellforsøk for å få frem grunnleggende kunnskap om oppførsel til not og utspilingssystem under ulike værforhold SINTEF Fiskeri og havbruk og MARINTEK har gjennomført et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) for å fremskaffe grunnleggende kunnskap om rømningssikker bruk av not og utspilingssystem under ulike værforhold. Hovedaktiviteten i prosjektet har vært modellforsøk av oppdrettsanlegg med forskjellige konfigurasjoner i havmiljøbassenget til MARINTEK. Delmål i prosjektet var: •Utarbeide detaljert forsøksplan i samarbeid med styringsgruppe og aktuelle leverandører. • Studere oppførsel til not, flytekrage og utspilingssystem for å unngå gnag mellom not og utspilingssystem. •Teste forskjellige løsninger og oppsett basert på eksisterende hovedløsninger og innspill fra leverandører. Figur 1 Bilder som viser kontakt mellom not og bunnringkjetting og skade forårsaket av gnag fra bunnringkjetting. Bilder: Fiskeridirektoratet Bakgrunnen for prosjektet er rømming av fisk på grunn av hull i not forårsaket av gnag fra bunnringkjetting på not. Dette er et problem som ble identifisert av Rømmingskommisjonen for akvakultur tilbake i 2008, og har vært en av de største årsakene til rømming av fisk de siste årene. Prosjektet ble etablert september 2012 med en styringsgruppe bestående av representanter fra åtte oppdrettsselskap, observatører fra NSL og FHL, og en representant fra FHF. Første del av prosjektet var å definere og konkretisere innhold i modellforsøkene. Det ble blant annet gjennomført et åpent arbeidsmøte med utstyrs- og tjenesteleverandører. 20 NORSK SJØMAT 6-2013 Figur 2 Havmiljøbassenget ved MARINTEK i Trondheim Styringskomitéen besluttet å teste tre forskjellige konfigurasjoner: 1.Standard oppsett med 157 meter merd med 450 mm diameter flyterør. 15 meter dyp not til bunntau, med 10 meter dyp bunn. Soliditet til notlinet var 0,26. Bunnring basert på 280 mm rør, opphengt i kjetting til flytekrage og not festet fast inn i bunnring. Vekt i bunnring 25 kg/meter og 50 kg/meter. 2.Oppsett med bruk av tau og tre glideløkker i stedet for kjetting. Ellers likt oppsett som konfigurasjon som 1. 3.Oppsett uten bunnringkjetting hvor bunnringen var festet direkte inn i nota. Ellers likt oppsett som konfigurasjon 1. Modellforsøkene ble utført i modellskala 1:16 i havmiljøbassenget til MARINTEK i Trondheim. Havmiljøbassenget er 50 meter bredt og 80 meter langt og har en bunn som kan heves og senkes fra null til 10 meter vanndyp. I havmiljøbassenget kan det gjenskapes realistiske bølge og strømforhold som i en virkelig værsituasjon. Det ble bygget en modellskala merd hvor alle komponenter, flytekrage, not, forankring osv., ble skalert og bygget for å gi en mest mulig riktig representasjon av stivhet, bevegelse og belastning fra bølger og strøm. I modellskala er diameter på merden ca 3,15 meter og siden på nota ca 0,9 meter dyp. Det ble gjennomført systematiske kapasitetstester av de tre konfigurasjonene for å sjekke krefter og bevegelser ved økende bølge- og strømforhold, samt undersøke mulighetene for å redusere gnag mellom kjetting og not. Det ble målt krefter i ankerliner, innfesting mellom not og bunnring og kontakt mellom bunnringkjetting (tau for konfigurasjon 2). Signifikant bølgehøyde ble variert fra 1,5 meter og opp til 4 meter og strøm mellom 0,5 og 0,7 m/s. Signifikant bølgehøyde er en statistisk verdi som beskriver en bølgesituasjon. Maksimal bølgehøyde vil være ca. 2 ganger den signifikante bølgehøyden i en bølgesituasjon. Det er svært mange faktorer og parametere som påvirker hvordan et merdsystem oppfører seg i bølger og strøm, og kontakt mellom bunnringkjetting/tau og not, f.eks. Figur 3 Bilder av modell og modelldetaljer. Figur 4 Komplett modell av merd flytende i havmiljøbassenget til MARINTEK. rigging av system, eventuelt overlin for not, vekt i bunnring, vekt av bunnlodd, innfesting mellom bunnring og not, og strømforhold. Likevel ønsker prosjektet i samarbeid med Rømmingsutvalget til FHL å komme med følgende konkrete anbefalinger basert på resultat i dette prosjektet, samt tidligere modellforsøk: 1.For nye anlegg anbefales ikke bruk av kjetting i utspilingssystemet. •Modellforsøkene viser at det allerede ved 0,5 m/s strøm vil være kontinuerlig kontakt mellom not og bunnringkjetting/tau. •Bølgebevegelse vil medføre gnag mellom bunnringkjetting/tau og notlin. 2.For eksisterende anlegg anbefales gjennomført en risikovurdering for alle lokaliteter for å redusere fare for gnag og slitasje med vurdering av følgende tiltak: •Dobbelt notlin på utsatte områder montert mens not i sjø •Dobbelt notlin på utsatte områder montert i forbindelse med service • Fjerning av kjetting • I en overgangsperiode økt inspeksjonsfrekvens NORSK SJØMAT 6-2013 21 Figur 5 Bilder av modell utsatt for bølgetilstand med signifikant bølgehøyde på 2,5 m og 0,7 m/s strøm. Foto: MARINTEK 3.Vekt av bunnring bør stå i forhold til tilgjengelig kapasitet i flytekragen, hensyntatt evt ekstra utstyr på flytekragen (vekter oppgitt i vann) • Fra forsøkene viser det seg at 50 kg/m er betraktelig bedre enn 25 kg/m med 450 rør og at 80 kg/m er bedre enn 35 kg/m for 500 rør • Dette er ikke testet ut for strømtilstander over 0,7 m/s. 4.Bruk tungt bunnlodd (veker oppgitt i vann) •Forsøk viser at 1500 kg er bedre enn 200 kg for 500 rør, og numeriske analyser indikerer at 750 kg er bedre enn 200 kg for 450 rør 22 NORSK SJØMAT 6-2013 • Dette er ikke testet ut for strømtilstander over 0,7 m/s. 5.Gjennomgang av resultat fra modellforsøkene viser så langt ingen indikasjoner på problemer med bruk av tau eller løsning uten bruk av vertikale bunnringkjettinger/tau under de forhold det er testet for •Det ble vist større belasting på not uten bunnringkjetting/tau. Nota må dimensjoneres og dokumenteres for å klare belastingen fra bunnring uten bunnringkjetting/tau. •Etterspør dokumentasjon fra leverandørene på utstyrets egnethet under de forhold det skal brukes under 6.Det anbefales at alle resultat fra modellforsøk blir offentliggjort og tilgjengelig for alle oppdrettere og utstyrsleverandører. 7.Det anbefales at tilgjengelige resultater brukes for å validere modelleringsverktøy. Leverandører må dokumentere egnethet og godhet av anlegg med utspilingssystem om at det ikke er fare for gnag og slitasje som kan medføre hull og rømming, både under normal drift og stormsituasjoner. Egenskaper Stalam tineteknologi: · Tineprosess på kun få minutter · Uniformt resultat · Ingen avrenning · Null bakterievekst · Kontinuerlig prosess ·Kostnadseffektiv Ta kontakt med oss for en nærmere presentasjon av teknologien. Tlf : 67 53 29 70 | e-post: post@navestad.no Hjemmeside: www.navestad.no | Kirkeveien 59, 1363 Høvik NORSK SJØMAT 6-2013 23 Økonomisk tilbakegang for fiskeflåten Etter et historisk godt år i 2011 går lønnsomheten i fiskeflåten ned i 2012. Tilbakegangen varierer noe mellom fartøygruppene. 1 FISKEFLÅTEN TOTALT 2010 - 2012 (nominelle verdier) 20122011 2010 Driftsinntekt 13,0 mrd 14,9 mrd 12,7 mrd Driftskostnad Driftsoverskudd 11,1 mrd 1,8 mrd 11,7 mrd 3,2 mrd 10,6 mrd 2,1 mrd Resultat før skatt Driftsmargin Totalrentabilitet 1,1 mrd 14 % 5,8 % 2,3 mrd 22 % 9,5 % 1,2 mrd 16 % 7,1 % Driftsmargin Driftsinntekter Trend (Driftsmargin) 14 000 20 12 000 10 000 15 8 000 10 6 000 4 000 5 2 000 0 0 0 8 19 2 8 19 4 8 19 6 8 19 8 8 19 0 9 19 2 9 19 4 9 19 6 9 19 8 9 19 0 0 20 2 0 20 4 0 20 6 0 20 8 0 20 0 1 20 2 1 20 Figur 1: Gjennomsnittlig driftsmargin og totale driftsinntekter 1980-2012 av 8000 heltidsansatte fiskere, noe lavere enn i 2011. Førstehåndsverdien av landet fisk gikk ned fra 2011 til 2012. Nedgangen i førstehåndsverdi påvirker driftsinntektene for flere fartøygrupper. Nesten alle fartøygruppene har en nedgang i driftsmargin i 2012. Konvensjonelle fiskefartøy For torsk og hyse økte kvotene fra 2011 til 2012, mens gjennomsnittsprisen for begge fiskeslagene gikk noe ned. Tross en nedgang i gjennomsnittspris holder gjennomsnittlige driftsinntekter for konvensjonelle kystfiskefartøy seg på omtrent samme nivå i 2012 som i 2011. Gjennomsnittlige driftskostnader og driftsresultatet holder seg også på samme nivå som i 2011. For konvensjonelle havfiskefartøy øker gjennomsnittlige driftsinntekter med 7 prosent. Her øker imidlertid også gjennomsnittlige driftskostnader slik at driftsresultatet går ned. Ser vi på driftsmargin kommer de konvensjonelle kystfiskefartøyene best ut av de to gruppene med 6,9 prosent i 2012 (se figur 3). De Her ser en verdien av fangst som er landet av fartøy i populasjonen i forhold til total fangst landet av norske fiskefartøy. Størrelsen driftsinntekt, som er nevnt andre steder i teksten, vil i tillegg til fangstinntekt også inneholde andre inntekter. 24 NORSK SJØMAT 6-2013 Mill. kroner, 2012-verdi 16 000 25 Prosent Etter to år med oppgang går driftsinntektene for den norske fiskeflåten sett under ett ned i 2012. Lønnsomhetsundersøkelsen viser at de totale driftsinntektene for fiskeflåten endte på 13 milliarder kroner i 2012. Sammenliknet med 2011 er dette en nedgang på om lag 2 milliarder kroner. Totale driftskostnader går kun ned med i overkant av ½ milliard i samme periode. Til sammen fører dette til en nedgang i driftsoverskudde t fra 3,2 milliarder i 2011 til 1,8 milliarder i 2012; en nær halvering av driftsoverskuddet. Driftsmarginen endte på 14 prosent i 2012. 2011 var imidlertid et historisk godt år for fiskeflåten. Selv med en nedgang fra 2011 ligger de totale driftsinntektene for 2012 fortsatt høyere enn for 2010, og historisk sett er resultatene for fiskeflåten fortsatt gode. Den langsiktige trenden viser fortsatt en positiv utvikling i driftsmargin for fiskeflåten. Legger man den langsiktige trenden til grunn var driftsmarginen for fiskeflåten fire ganger høyere i 2012 enn i 1980 (se figur 1). Om vi tar hensyn til finansinntekter og -kostnader og ser på resultat før skatt er det også her en nedgang i 2012. Resultat før skatt er på 1,1 milliard kroner i 2012, omtrent på samme nivå som i 2010. Undersøkelsen er basert på en systematisk gjennomgang av lønnsomheten i fiskeflåten. Fartøyene som inngår i populasjonen i lønnsomhetsundersøkelsen står for rundt 90 prosent av verdien av de totale landingene fra norske fiskefartøy1. For den delen av fiskeflåten som dekkes av lønnsomhetsundersøkelsen er sysselsettingen i 2012 anslått til i underkant konvensjonelle havfiskefartøyene har en driftsmargin på 4,9 prosent i 2012 (se figur 2). Til sammenlikning var driftsmarginen i 2011 på henholdsvis 7,5 og 7,2 prosent. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap utgjør en stor og variert gruppe. Resultater for mindre grupperinger av konvensjonelle fartøy er tilgjengelig på våre nettsider (se lenke til slutt i saken). Prosent Prosent © AV NØKKELTALLSEKSJONEN I STATISTIKKAVDELINGEN, FISKERIDIREKTORATET 40 35 30 40 25 35 20 30 15 25 10 20 155 100 -55 -100 -5 -10 98 19 98 19 00 99 20 19 Resultat før skatt tar i tillegg hensyn til fartøyets finansiering; driftsresultat tillagt netto finansposter. Driftsmarginen viser hvor mye som tjenes på hver 100 kroner solgt. Totalkapitalrentabilitet viser avkastning på den totale kapitalen som er bundet i virksomheten. 03 20 20 Konv. havfiskefartøy Ringnotsnurpere Konv. havfiskefartøy 04 20 04 20 05 20 05 20 06 20 06 20 07 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 11 10 09 08 20 20 mfl. 20 20 Torsketrålere Pelagiske trålere Torsketrålere mfl. Pelagiske trålere 12 20 12 20 Figur 2: Utvikling i driftsmargin for ulike havfiskegrupper 1998-2012 25 Prosent Prosent 20 25 15 20 10 15 5 10 0 5 -5 0 -5 Driftsoverskudd/underskudd er resultatet av driftsaktivitetene til fartøyet; differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader. 02 20 01 03 02 00 Ringnotsnurpere 20 20 20 99 19 Pelagiske fiskerier Innenfor pelagiske fiskerier har de havgående fartøygruppene en nedgang både i gjennomsnittlige driftsinntekter og driftsmargin fra 2011 til 2012. Kystnotfartøy hadde gjennomsnittlige driftsinntekter på samme nivå som i 2011, men også denne gruppen får en nedgang i driftsmarginen. Nedgangen i driftsmargin for de pelagiske fartøygruppene er allikevel ikke større enn at de er tilbake på samme nivå som for årene 2009 og 2010. Figur 2 og 3 viser utviklingen i driftsmargin for hav- og kystfiskegruppene. 01 20 98 19 98 19 00 99 20 19 99 19 0 01 20 1 02 20 2 03 20 3 0 0 0 0 Konv. 20 20 20 20 kystfiskefartøy 04 20 04 20 05 20 06 20 07 20 06 07 05 20 20 20Kystreketrålere kystfiskefartøy Figur 3: Utvikling iKonv. driftsmargin for kystfiskegrupperKystreketrålere 1998-2012 08 20 08 20 09 20 09 20 10 20 0 11 20 12 20 1 2 1 1 1 Kystnotfartøy 20 20 20 Kystnotfartøy Vil du vite mer? Flere tall for 2012 finner du her: http://www.fiskeridir.no/statistikk/fiskeri/loennsomhetsundersoekelse-for-fiskeflaaten/endelige-resultater-2012 Kontakt Anette Ellefsen Persen, 905 68 617 • Anita Kjeilen Steinseide, 482 52 670 Nøkkeltallseksjonen i Statistikkavdelingen Lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten blir utarbeidet av Nøkkeltallseksjonen i Statistikkavdelingen. Seksjonen produserer og formidler data om lønnsomheten i fiskeri- og oppdrettsnæringen, og lager statistikk over produksjon i oppdrettsnæringen, utviklingen i antall fiskere og fartøy mv., samt diverse nøkkeltall for fiskeri og oppdrettsnæringen. Nøkkeltallseksjonen utarbeider hvert år følgende publikasjoner: • Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret (publiseres 14. november 2013) • Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring • Statistikk for akvakultur • Økonomiske og biologiske nøkkeltall frå dei norske fiskeria • Fiskefartøy og fiskarar, konsesjonar og årlege deltakeradgangar Seksjonen ledes av Anita Kjeilen Steinseide, og har til sammen 6 ansatte. NORSK SJØMAT 6-2013 25 Kjenner alle i ledelsen risikoene i virksomheten? Har dere analysert risikoene innenfor viktige målområder, og er komfortabel med tiltakene som er satt i gang? Eller har dere utsatt dette til dere «får bedre tid»? Vi hjelper dere å komme i gang! Lav kostnad og et verktøy som bygger på beste praksis gjør detenkelt å komme i gang med risikostyring. Verktøyet blir tilgjengelig over Internett dagen etter at deretar en beslutning. Etter en kort workshop er dere operative. Risiko skal kunne styres i alle prosesser og i all praksis. EQS Risk Management leveres som en skytjeneste og støtter NS-ISO 31000 og de fleste internasjonale standarder og myndighetskrav forrisikohåndtering. Norsk Kulde AS er en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. INDUSTRIELLE KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER FOR NÆRINGSMIDDELOG PROSESSINDUSTRI EQS Risk Management gir: Løpende oversikt over risikosituasjonen i de aktuelle deler av virksomheten Utfyllende støtte for beslutninger som kan underbygge måloppnåelse Effektiv iverksettelse av tiltak for kontinuerlig forbedring Ta kontakt i dag for en rask og uforpliktende demonstrasjon av EQS! SAMARBEID REDUSER I SJØMATDINE NÆRINGEN KOSTNADER – bli aksjonær i FIAS FISKERINÆRINGENS INNKJØPSSELSKAP AS KONTAKT: EXTEND AS | TELEFON: 73 54 61 00 | FIRMAPOST@EXTEND.NO | WWW.EXTEND.NO 26 NORSK SJØMAT 6-2013 www.fhias.no | tlf.: 73841400 Foto: © Studio Dreyer-Hensley/Norges sjømatråd - Prisen "Årets mat- og drikkeprodusent" gis til en bedrift som produserer i Norge. Forslag til gode kandidater mottas med takk, sier administrerende direktør Knut Maroni i NHO Mat og Drikke, som ber forslagstillerne om å benytte nettsiden www.nhomatogdrikke.no.” Setter pris på mat- og drikkeindustrien For 3. gang skal Norges beste mat- og drikkeprodusent kåres. Vinner av prisen i 2013 var Lofotprodukt AS. NHO Mat og Drikke oppfordrer forbrukere, ansatte og bedrifter til å foreslå kandidater. 28 NORSK SJØMAT 6-2013 © TEKST OG FOTO: NHO MAT-OG DRIKKE NHO Mat og Drikke ønsker å synliggjøre de gode eksemplene og inspirere til utvikling av mat- og drikkeproduksjon her til lands. - Juryen skal vurdere kandidater som det siste året har utmerket seg innenfor områdene; bedriftskultur, innovasjon/produktutvikling, markedsføring/kommunikasjon, kompetanse eller miljø, sier Maroni. Fristen for innsending av kandidatforslag er den 20. januar, og Maroni ser frem til å få mange gode kandidater å velge i. - Dette er bedrifter som vi alle har et forhold til. Alt fra bakeren på hjørnet til store norske og internasjonale mat- og drikkeprodusenter. Vi snakker om Norges nest største industri med rundt 50 000 ansatte, 2 500 bedrifter og 160 milliarder i omsetning. Den fortjener å bli satt pris på, og det er viktig for Norge at denne industrien stadig utvikler seg, i følge Maroni. Prisen "Årets mat- og Drikkeprodusent" deles ut i forbindelse med NHO Mat og Drikkes temadag i Oslo den 20. mars 2014. Formålet med prisen er å synliggjøre og videreutvikle mat- og drikkeindustrien i Norge. Prisen gis til en bedrift som det siste kalenderåret har utmerket seg positivt innenfor ett eller flere av områdene bedriftskultur, innovasjon og eller produktutvikling, kompetanse og miljø. Bedriften må produsere mat- og eller drikkevarer i Norge. • Bedriftskultur Kandidaten har, eller arbeider målrettet for å skape, en god kultur i bedriften, for eksempel ved å legge til rette for et godt arbeidsmiljø, ha en særegen og positiv kultur blant ansatte, ha en god samarbeidskultur blant ansatte og Knut Maroni, admiledelse og/eller ved nistrerende direktør i å vise et samfunns- NHO Mat og Drikke engasjement som har positivt innvirkning på bedriftskulturen. • Innovasjon og/eller produktutvikling Kandidaten utmerker seg ved å arbeide med innovasjon og/eller produktutvikling på en måte som utvikler bedriften og bidrar til lønnsomhet. • Markedsføring Kandidaten utmerker seg gjennom målrettet og vellykket markedsføring. • Kompetanse Kandidaten utmerker seg ved å sikre bedriften nødvendig kompetanse for nå-/ framtid og/eller ved å heve kompetansen innenfor norsk mat- og drikkeindustri, for eksempel gjennom å tilrettelegge for videreutdanning, samarbeide med utdanningsinstitusjoner, delta i kompetanserelaterte prosjekter, rekruttere forskere og/eller ved å ansette lærlinger. • Miljø Kandidaten arbeider målrettet med miljøfremmende tiltak og kan vise til resultater innenfor dette området, for eksempel gjennom energiøkonomisering, reduksjon av miljøskadelige utslipp, emballasjeoptimering og/eller kildesortering. Prisen vil bli delt ut på temakonferansen til NHO Mat og Drikke 20. mars 2014. Statutter for prisen og søknadsskjema finnes på hjemmesidene til NHO Mat og Drikke www.nhomd.no Adm.dir i Lofotprodukt AS Sigvald Rist sammen med bedriftens hovedtillitsvalgt Monica Sandhold mottok prisen for årets mat- og drikkeprodusent 2013 Forslag på kandidater til prisen, med begrunnelse, bes sendt til NHO Mat og Drikke v/Nina Skjelbred ns@nhomd.no innen 20. januar 2014. NORSK SJØMAT 6-2013 29 © AV ALF HÅKON HOEL (KRONIKK I NORDLYS 11.11.13) Torsken har aldri vært lenger nord Torskebestanden i Barentshavet er rekordstor og trenger stor plass. Varme vannmasser gjør at torsken går lenger nord. Fører klimaendringene til at fisken beveger seg inn i Polhavet? Havforskere fra de fem landene rundt Polhavet møttes nylig i Tromsø for å drøfte dette spørsmålet. Noen av de viktigste fiskeriene i verden finner sted i havområdene rundt nordpolsbassenget. Torskefisket i Barentshavet og pollockfisket i Beringhavet er begge blant de største fiskeriene i verden, med kvoter på rundt en million tonn. Store fiskebestander trenger store beiteområder, og varmere vannmasser har gjort det mulig for bl.a. lodde og torsk å bre seg langt mot nord. Dette har ført til spekulasjoner om at kommersielt interessante fiskebestander kan komme til å bevege seg enda lenger nordover, inn i selve Polhavet. Polhavet ligger nord for landområdene i Arktis og omgis av Norge, Russland, USA, 30 NORSK SJØMAT 6-2013 Canada og Danmark/Grønland. Midt i Polhavet er et 2,8 millioner kvadratkilometer havområde som er internasjonalt farvann. Dette er et dyphav som er dekket av is store deler av året. Fisk mot nord? I 2012 så vi den nordligste utbredelsen av torsk som er registrert, til 82 grader nord, i grunne havområder nord for Frans Josefs land. Dette skyldes at torskebestanden i Barentshavet er rekordstor og trenger stor plass. Varme vannmasser gjør at torsken går lenger nord enn tidligere på jakt etter mat, som lodde. I Nordøst-Atlanteren har vi hatt en omfattende ressursforskning i over 100 år. Dermed har vi et forholdsvis godt bilde av ressursene i havet, også langt mot nord. Det har en ikke nord for Alaska og Canada. Det er derfor ikke så lett å si noe om endringer i utbredelse av fiskebestander der. Vi kan likevel si noe om hva som skal til for at en fiskebestand brer seg til et nytt område. Blant annet må fisken kunne finne mat, vanntemperaturene må være riktige, bunnforholdene spiller en rolle, og avstanden til gytefeltene må ikke være for stor. Derfor er det lite sannsynlig at bunnfisk som torsk og hyse sprer seg lenger mot nord der det er dyphav, mens arter i de frie vannmassene, som polartorsk kan gjøre det. Fiske i nord? At det er fisk langt nord, fører nødvendigvis ikke til fiske. Det avhenger av størrelsen på forekomstene, kostnader, teknologi og isforhold. På 1970-tallet planla man fiskemottak i Ny-Ålesund på grunn av de rike rekeforekomstene i området. Det lot seg ikke gjøre fordi det ble for kostbart. Amerikanerne har vært bekymret for at fiskefartøyer fra asiatiske land skal starte et uregulert fiske i områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon i Polhavet. Deler av dette området har vært isfritt sommerstid de siste årene, og det er funnet polartorsk der. Et fiske forutsetter imidlertid både tilstrekkelige ressurser, teknologi, kompetanse og markeder. Disse forutsetningene er knapt tilstede i dag. Forvaltning i nord? Selv med en ytterligere betydelig reduksjon av havisen i Polhavet, vil nok mesteparten av et eventuelt fiske her skje innenfor kyststatenes soner. De fem kyststatene rundt Polhavet er alle betydelige fiskerinasjoner. Alle har etablert omfattende forvaltnings- regimer i sine havområder. Der det er delte fiskebestander, ser vi et utstrakt bilateralt samarbeid om forvaltning av ressursene, som for eksempel i den norsk-russiske fiskerikommisjonen. I Nordatlanteren har en også ordninger for forvaltning av fiske utenfor nasjonal jurisdiksjon, blant annet gjennom Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen. Denne har et mandat som strekker seg helt til Nordpolen. Norge og Russland har det mest omfattende forvaltningsregimet i nord, naturlig nok siden det er her det nordligste fisket foregår. USA har innført et midlertidig forbud mot fiske i sine havområder nord for Alaska. Her er det heller ingen fiskerier amerikansk kommersielt fiske i nord skjer i Beringhavet lenger sør. Spekulasjoner om eventuelle fiskerier i områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon har bragt stor internasjonal interesse for et mulig fiskeriregime for det internasjo- nale området sentralt i Polhavet. De fem kyststatene har drøftet disse spørsmålene i noen år. Utgangspunktet har vært at det foreligger et omfattende globalt avtaleverk for havene. I et møte på embetsnivå i 2010 ba kyststatene forskningsmiljøene sine om å vurdere situasjonen. Et internasjonalt forskermøte året etter konkluderte at det ikke er sannsynlig at de kommersielle fiskebestandene vil spre seg nordover i nær fremtid, og at det trengs mer forskning for å vurdere disse spørsmålene grundigere. Under møtet i Tromsø vurderte forskerne de eksisterende ordningene for overvåkning av de marine økosystemene og hvilken kunnskap disse gir om fiskebestandene. Det ble også påpekt hvordan overvåkningssystemene kan forbedres for å følge utviklingen fremover. Dette vil danne grunnlaget for videre drøftelser mellom kyststatene. Vi ønsker våre forbindelser en riktig god jul og et godt nytt år TM Trondheim: Kristiansand: Olav Tryggvasonsgt.40 Postboks 2608 Sentrum 7414 TRONDHEIM Tel. + 47 73 92 43 00 Fax + 47 73 92 43 01 Gravane 8 Postboks 110 4662 KRISTIANSAND Tel. + 47 38 12 26 66 Fax + 47 38 12 26 79 NORSK SJØMAT 6-2013 31 Markedssjef Stig Allan Brandvik (t.v.) og styreleder Sigmund Røeggen i Redox opplever sterkt økende interesse for bruk av ozon hos landbasert fiskeindustri. Foto: Oddbjørn Roksvaag Ny FIAS leverandør: – Ozon er løsningen for listeria Redox AS, som er en ledende bedrift i Norge på bruk av ozon til desinfeksjon, opplever en økende interesse fra fiskeforedlingsbedrifter. Fra før er teknologien i utstrakt bruk blant annet i brønnbåtnæringen. – Ozon er løsningen for å få bukt med listeriabakterien i fiskeindustrien. Vi har dokumentasjon fra tester hos NIVA som bekrefter den gode effekten, sier Stig Allan Brandvik i Redox. Redox AS har sammen med forskningsmiljøer vært med på mange spennende forskningsprosjekter som har resultert i nye løsninger og dokumenterte resultater. Disse er brukt til dokumentasjonen i arbeidet for å få godkjennelse fra myndighetene for bruk av tilpassede ozonsystemer til desinfisering av brønnbåter, fiskebåter og landbasert fiskeindustri. Fjernet listeria Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har utført forsøk for å vurdere effekten av 34 NORSK SJØMAT 6-2013 ozonert vann overfor bakterier sittende på plast- og ståloverflater. Det ble etablert en biofilm av listeria monocytogenes på plast og ståloverflater i laboratoriet. Platene ble deretter eksponert for ozonert vann, enten ved nedsenking eller ved spyling, med påfølgende telling av kolonier. For fjerning av listeria monocytogenes voksende i biofilm ser det ikke ut til at vanlig behandling har god nok desinfiserende effekt. Etter behandling med sjøvann tilsatt ozon ble det ikke funnet overlevende bakterier. Sprøyting av ozonert sjøvann var en effektiv desinfiseringsmetode. Tilnærmet total inaktivering ble oppnådd ved 10 sekunders ozonering. – Resultatene viser med all tydelighet at ozon har et stort bruksområde med god effekt, sier styreleder Sigmund Røeggen i Redox. Økende interesse Mesteparten av Redox sin virksomhet har vært knyttet opp mot brønnbåtnæringen der ozon er en viktig del av rensingen ombord. © TEKST: FRODE KVAMSTAD De har også levert ozonanlegg til landbasert fiskeindustri, men i relativt liten målestokk. Nå ser de en økende interesse fra denne delen av industrien. Hovedårsaken til den økende interessen er listeriabakterien som har blitt en utfordring og en stor bekymring i fiskeindustrien. Ved bruk av ozon i daglig forebyggende behandling reduseres eller fjernes forekomsten av listeria, og kan hos mange være løsningen for å få bukt med bakterien. Lanserte løsning – Ozonanlegg har tradisjonelt vært store og komplekse og i tillegg medført en betydelig investering. For å gjøre teknologien lettere tilgjengelig lanserte vi på Aqua Nor i høst en «plug and play»-løsning. Det er den mange fiskeribedrifter nå har fattet interesse for. Redoxzon 45 er en komplett unit med luftkompressor, oksygenkonsentrator, liten ozongenerator som produserer ozon, innmiksingsenhet med injection og pumpe som løser ozon inn i vannstrømmen. Redoxzon 45 har en kapasitet på å ozonere opp 12 kubikk pr. time. – De fleste anlegg bruker kjemikalier i dag. Det medfører en betydelig kostnad, kanskje ofte så høy at man vurderer hvor mye som faktisk må behandles med kjemikalier. Hvis man ser bort fra investeringen i utstyr, så er selve bruken av ozon nesten gratis. Med en ozongenerator kan du produsere så mye ozon du selv ønsker. Maskinen bruker kun 2,3 KW og du kan produsere så mye desinfeksjonsmiddel du selv vil. Maskinen kan kobles rett på en spyle-linjen i bedriften. Med ozonert sjøvann kan man spyle ned maskiner og utstyr, og for eksempel fylle opp et kar der kniver og annet redskap legges til desinfisering. – Selv om man bruker ozon må det brukes såpe som vanlig. Men ofte er det vanskelig å komme til overalt og det dannes en biofilm som er vanskelig å bli kvitt. Ozon bryter ned biofilm veldig effektivt. Ved bruk av ozon på denne måten desinfiserer man også sluker og vannlås. Anlegg som bruker ozon merker også innemiljø i lokalene, da ozon effektivt fjerner all vond lukt, sier markedssjef Stig Allan Brandvik i Redox. Kontaktperson: Stig Alan Brandvik Tlf: 71 51 52 76 • Mob: 957 90 996 sab@redoc.no – Listeria borte med ozon – Etter at vi begynte å bruke ozon i renholdet av våre transportbånd for vel to år siden har vi ikke hatt tilfeller av bakterien, sier teknisk sjef Arvid Nilssen ved Norway Pelagic. Bedriften i Lødingen har landets nest største mottaksanlegg for pelagisk fisk. Anlegget kan ta imot 100 tonn fisk i timen og har en frysekapasitet på 755 tonn pr. døgn. – Årsaken til at vi satset på ozon var å få bukt med listeriabakterien som legger seg på transportbåndene. Før vi begynte med ozon brukte vi kjemikalier til renholdet, men greide ikke å bli kvitt bakterien. Etter at vi begynte med ozon har vi ikke hatt påvist listeria på våre transportbånd. – For oss har bruk av ozon gjort hverdagen sikrere. Vi merker også bedre lukt i fabrikken ved at ozon også tar sleipa som ligger på gulvet. Dette har gitt et bedre miljø for våre ansatte. I tillegg er bruk av ozon billigere enn bruk av kjemikalier, sier Arvid Nilssen. Teknisk sjef Arvid Nilssen (t.v.) og produksjonsarbeider Yuri Kornev kan glede seg over at de ikke har påvist listeria på Norway Pelagic sine transportbånd etter at de begynte å bruke ozon til desinfeksjon. Norway Pelagic i Lødingen er landets nest største mottaksanlegg for pelagisk fisk. Foto: Johannes Strand NORSK SJØMAT 6-2013 35 © AV JØRGEN S. CHRISTIANSEN, UiT, SVEIN-ERIK FEVOLDEN, UiT OG INGVAR BYRKJEDAL, UiB Berlevågfisken – en nord-norsk torskefisk med aner i Stillehavet Berlevågfisken ble oppdaget i en fiskelast i Berlevåg i 1932 og siden da er det vitenskapelig kun registrert 57 eksemplarer av denne sjeldne torskefisken – alle utenfor kysten av Nord-Norge. Berlevågfisken, Theragra finnmarchica, ble lenge betraktet som en egen art som var beslektet med alaskalyren, Theragra chalcogramma, i Stillehavet. Nye genetiske og morfologiske undersøkelser viser imidlertid at berlevågfisk og alaskalyr er én og samme art på tros av den store geografiske avstanden mellom de to bestandene. For å understreke det nære slektskapet til atlantisk torsk, Gadus morhua, har vi foreslått det nye vitenskapelige artsnavnet Gadus chalcogrammus for både bestanden i Nord-Norge og i Stillehavet. Koefoeds pionerarbeide Figur 1. Utbredelsen av torskefisken Gadus chalcogrammus. Bemerk den geografiske avstanden mellom bestanden i Nord-Norge (berlevågfisk) og i Stillehavet (alaskalyr). Enkeltobservasjoner av berlevågfisk er vist for perioden 1932-2008. Berlevåg er markert med en sort firkant. 36 NORSK SJØMAT 6-2013 På mange måter er 1932 et merkeår for forståelsen av torskefiskenes evolusjonære opprinnelse og geografiske utbredelse på den nordlige halvkule. Gunnar Rollefsen (1899–1976), den senere så kjente fiskeforskeren ved Havforskningsinstituttet, var da statens fiskeriinspektør i Øst-Finnmark. Midt i mai dette året oppdaget han tre eksemplarer av en hittil ukjent torskefisk i en fiskelast i Berlevåg. To av eksemplarene ble sendt til Havforskningsinstituttet for nærmere undersøkelser. Det skulle likevel gå nesten 25 år før Havforskningsinstituttets Einar L. Koefoed (1875–1963), som den første, undersøkte og beskrev fiskene fra Berlevåg i sin avhandling fra 1956: ”Theragra finnmarchica n.sp. A fish caught off Berlevåg allied to the Alaska pollack, Theragra chalcogramma Pallas from the Bering Sea”. Allerede i tittelen slo Koefoed fast to ting nemlig 1) at det her var tale om en ny art (n.sp. = nova species) for vitenskapen, og 2) at fiskene fra Berlevåg var beslektet med den vidt utbredte alaskalyren (Alaska pollock) i Stillehavet. De opprinnelige eksemplarene fra Berlevåg 1932 er nå oppbevart i samlingene ved Bergen Museum. Svetovidovs teori Den store russiske fiskeekspert Anatoliy N. Svetovidov (1903–1985) fra Zoologisk Institutt i Leningrad må ha lest Koefoeds avhandling med stor interesse og ikke minst lettelse. I sitt hovedverk om torskefisk fra 1948 (Treskoobraznye – Gadiformes, Fauna SSSR) fremsatte Svetovidov nemlig sin teori om at torskefiskene hadde sin slektsrot og opprinnelse i Polhavet og i det nordlige Atlanterhavet for så senere å ha vandret gjennom Beringstredet og etablert seg i det nordlige Stillehavet. Området mellom Alaska og Øst-Sibir danner vekselvis enten en naturlig vannvei (Beringstredet) eller landbarriere (Beringia) mellom Polhavet-Atlanterhavet og Stillehavet avhengig av istider og gjeldende havnivå (Figur 1). Svetovidovs teori bygger på det faktum at torskefamilien er betydelig mer artsrik i Atlanterhavet enn i Stillehavet og at alle kjente slekter av torskefisk på den nordlige halvkule finnes i Atlanterhavet, men ikke i Stillehavet. Svetovidov hadde imidlertid et problem med sin teori – torskeslekten Theragra var et mysterium siden den kun var kjent fra Stillehavet, og ikke var registrert i Atlanterhavet. Så kom Koefoeds avhandling: Theragra var ikke lenger en spesialitet fra Stillehavet og teorien om torskefiskenes arktiske opphav falt på plass. Svetovidov kontaktet Zoologisk Museum i Bergen ved konservator J. Fr. Willgohs, og han fikk tilsendt fiskene fra Berlevåg for ytterligere undersøkelser. Svetovidovs avhandling fra 1959: ”A note on Theragra finmarchica Koefoed ” bekreftet Koefoeds konklusjon om at berlevågfisken, Theragra finnmarchica Koefoed, 1956, var en egen art beslektet med alaskalyren, T. chalcogramma (Pallas, 1814) i Stillehavet. Slektskapet mellom de to artene framgår av det vitenskapelige slektsnavnet: Theragra. Er berlevågfisken en egen art? I de følgende 30 år (1957 til 1987) ble det kun fanget ytterligere seks berlevågfisk– totalt til da ni eksemplarer. Det var først i 1999, etter en etterlysning gjennom Fiskeriforskning (nå NOFIMA), at det endelige gjennombruddet kom, og dette med uvur- Figur 2. Noen markante kjennetegn for berlevågfisken, Gadus chalcogrammus. Berlevågfisk tas mest på line i fiskeriene etter hyse og torsk. derlig hjelp fra lokale fiskere. Vi har per dags dato registrert 57 berlevågfisk langs kysten av Troms og Finnmark med en markant konsentrasjon av individer i munningen av Tanafjorden i Øst-Finnmark (Figur 1). I tillegg kommer flere ubekreftede fangster. Et eksemplar fra 2008 er interessant nok tatt så langt nord som ved Bjørnøya (~ 74°N). Både Koefoed og Svetovidov anvendte detaljerte og sammenlignende morfologiske målemetoder av spesielt skjelett og kranium hos de to artene av Theragra. Med de nye eksemplarene til rådighet er vi nå i stand til å etterprøve Koefoeds og Svetovidovs undersøkelser blant annet ved hjelp av en rekke moderne genetiske metoder (mitokondrie- og kjerneDNA). Våre genetiske og nye morfologiske sammenligninger av berlevågfisk fra NordNorge med alaskalyr fra Stillehavet har gitt et entydig resultat som står i motstrid til analysene fra 1950-årene. Berlevågfisk og alaskalyr kan ikke lenger anses som to selvstendige arter, men tilhører én og samme art på tross av den store avstanden i geografisk utbredelse. Videre viser de genetiske undersøkelsene et så nært slektskap med atlantisk torsk, Gadus morhua Linneaus, 1758, at slektsnavnet Theragra bør erstattes med Gadus. Da atlantisk torsk og alaskalyren har vært kjent for vitenskapen i betydelig lengre tid enn berlevågfisken, foreslår vi det ny vitenskapelige artsnavnet Gadus chalcogrammus både for bestanden i Nord-Norge og bestanden i Stillehavet. Vi foreslår å beholde trivialnavnet berlevågfisk for bestanden i Nord-Norge, men det vitenskapelige slektsnavnet Theragra og artsnavnet Theragra finnmarchica må anses å være foreldet (Byrkjedal, Rees, Christiansen & Fevolden (2008), Journal of Fish Biology 73: 1183-1200). Hvor kommer berlevågfisken fra? Det er neppe tvil om at berlevågfisken utgjør en liten og eksklusiv bestand av Gadus chalcogrammus. At flere individer var kjønnsmodne da de ble fanget bekrefter at bestanden kan reprodusere i Nord-Norge. På den annen side har vi bare kjennskap til store (46-69 cm) og eldre (3-9 år) eksemplarer. Flere spørsmål reiser seg derfor: Hvor oppholder yngel og ungfisk seg? Følger vi Svetovidovs teori om torskefiskenes opprinnelse i Polhavet-Atlanterhavet, utgjør berlevågfisken da ur-bestanden til Stillehavets bestand av alaskalyr? Alternativt, er det skjedd en tilbakevandring av alaskalyr fra Stillehavet til Barentshavet, og i så fall, når? Alaskalyren er, vel å merke, en av verdens største kommersielle hvitfiskbestander med årlige fangster på mer enn 3 mill tonn mot våre 57 berlevågfisk over en periode på 75 år! Berlevågfiskens kommersielle potensial synes derfor begrenset. Sovjetrussiske myndigheter drev et omfattende og systematisk arbeid med å forflytte organismer over store geografiske områder (Species Introducers in the European Seas in Russia, RAS-MMBI, Murmansk 2000). Det er derfor naturlig å spekulere i om alaskalyr kan være introdusert fra Stillehavet på tilsvarende måte som den velkjente kamchatkakrabben. Etter nøye undersøkelser hos våre russiske kolleger kan denne spekulasjon med all sannsynlighet avvises. Atka-makrell Pleurogrammus NORSK SJØMAT 6-2013 37 monopterygius og pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha er de to eneste bekreftede forsøk med omplassering av fisk fra Stillehavet til Barentshavet, og bare pukkellaksen har vært vellykket i så måte med etableringer i Finnmark og på Kola-halvøya. Berlevågfisk ble kategorisert som en NT (nær truet) art i Artsdatabankens Norsk rødliste 2006, og den har beholdt sin NT-status i forbindelse med revisjonen av rødlisten i 2010. Tabell 1. Norske og engelske navn som brukes for torskefiskene berlevågfisk og alaskalyr. Det foreslåtte vitenskapelige artsnavn for de to bestandene er Gadus chalcogrammus. Nåværende navngiving: Theragra finnmarchica Koefoed, 1956 – Barentshavet • Berlevågfisk (Dannevig 1960) • Theragra (Pethon 1985) • Norwegian pollock (FishBase 2009) Theragra chalcogramma (Pallas, 1814) – Stillehavet • Alaska pollack (Koefoed 1956) Takk • Alaskalyr (Hognestad 1972) Forfatterne takker fiskere i NordNorge for deres verdifulle bidrag. I vårt videre arbeid med berlevågfiskens generelle biologi, vil vi være takk-nemlig for yterligere, og ikke minst, uskadde eksemplarer. Individer mindre enn 40 cm vil være spesielt velkomne (se Figur 2 for særlige kjennetegn). • Alaska pollock (FishBase 2009) 38 NORSK SJØMAT 6-2013 • Walleye pollock (Wikipedia 2009) Foreslått navngiving (Byrkjedal, Rees, Christiansen & Fevolden 2008): Gadus chalcogrammus • Alaskalyr i Stillehavet • Berlevågfisk i Barentshavet NORSK SJØMAT 6-2013 39 Avvisning av søknader om grønne konsesjoner Advokatene Harald Ellefsen og Halfdan Mellbye, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange Når dette leses har forhåpentlig Faggruppa som skal behandle søknadene om grønne konsesjoner krøpet til korset og omgjort i det minste mange av sine avvisningsvedtak. Hvis ikke får vi håpe at det nye Nærings- og fiskeridepartementet gjør dette i behandlingen av den hærskare av klager som har kommet etter at Faggruppa har valgt å avvise 118 av de 255 søknadene. Vi har de siste ukene gjennomgått flere av disse sakene for å skrive klager. Det bildet som trer frem når søknadene gjennomgås gjør ikke avvisningene mindre uheldige. Avvisningsvedtakene fremstår ikke bare som utrolig stivbeint formalisme. Mange av vedtakene er også etter vårt beste skjønn regelstridige. Faggruppa synes å mene at reglene har et annet innhold enn det som faktisk fremgår av tildelingsforskriften. Faggruppa tar generelt utgangspunkt i at regelverket er formalistisk i den forstand at søkerne ikke kan komme med nye opplysninger og rette feil etter at søknadene er sendt. Det er riktig, men i de avvisningssakene vi har sett er det ikke noe behov for å rette eller komme med tilleggsopplysninger. De avvisningssakene vi har sett dreier seg om tre forhold. Det er avvisning på grunnlag av mangelfulle kvitteringer for betalt saksbehandlingsgebyr, avvisnng på grunn av mangler ved dokumentasjon for evnen til å betale konsesjonsvederlag og avvisning fordi den som signerte søknaden ikke kunne tegne firmaet etter firmaattesten fra Brønnøysund. Den siste avvisningsgrunnen er slik vi ser det klart rettsstridig. Regelverket inneholder verken noe krav om at søknaden skal signeres av de som tegner firmaet 40 NORSK SJØMAT 6-2013 etter denne attesten eller noen regel om at søknader uten signatur fra rette person skal avvises. Regelverket har heller ikke noe krav om at fullmakter skal vedlegges søknaden. Når det gjelder de mangelfulle kvitteringene inneholder forskriften et krav om at søknadsgebyr skal betales og søknadene kan avvises dersom dette ikke skjer. Kvitteringene som etter forskriften skal vedlegges er en dokumentasjon på at betaling faktisk har skjedd, og dersom det er betalt gebyr inneholder ikke forskriften noen regel om at man kan avvise en søknad bare fordi kvitteringen ikke er klar og entydig. Vi er også kjent med at søknader er avvist fordi dokumentasjon på evne til å betale vederlag for tildelte konsesjoner er gitt i form av en morselskapsgaranti. I en sak er denne garantien gitt fra et morselskap med bunnsolid økonomi. Dette har fagnemnden funnet utilstrekkelig og avvist søknaden, til tross for at departementet har akseptert uforpliktende vurderinger fra finansinstitusjoner som tilstrekkelig dokumentasjon. Det er flere uheldige sider ved at vi har fått disse avvisningssakene. For det første medfører de et betydelig ekstraarbeid ved at de aller fleste avvisningene vil bli påklaget. Faggruppa må vurdere avvis- ningssakene på nytt og ta stilling til og kommentere hver enkelt klage. Gis ikke klagene medhold må de sendes videre til behandling hos Fiskeridepartementet. Både i politisk og rettslig forstand er det åpenbart at forvaltningen skal legge vekt på rettsreglenes formål i sin praksis. I dette tilfellet har det motsatte skjedd. Formålet med akvakulturloven, jf § 1, er å ”fremme næringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling”. Tildelingsforskriftens formål er å ”medverke til å leggje til rette for ei berekraftig og konkurransedyktig havbruksnæring som kan bidra til aktivitet og verdiskaping langs kysten, og stimulere til realisering av nye teknologiske løysingar eller driftsmåtar som legg til rette for å redusere miljøutfordringane med rømming av oppdrettsfisk og spreiing av lakselus”. Faggruppas avvisning er med andre ord sterkt i strid med både lovens og forskriftens formål. Ved å avvise en vesentlig del av søknadene vil fiskerimyndighetene ha et betydelig mindre utvalg av søknader å velge mellom, Tildelingene må derfor antas samlet sett å gi er dårligere resultat sett med hensyn til å oppfylle lovens og forskriftens formål. Avgjørelsen strider også mot formålene med de formalia som er grunnlag for avvisning. Det er å sikre en gjennomføring av tildelingsrunden med effektiv saksbehandling uten at advokatens hjørne forvaltningen trenger å innhente eller ta imot tilleggsinformasjon. De formalia som Fagnemnda har brukt som grunnlag for avvisning er i mange tilfeller rene inkurier som det ikke ville krevd noen ekstra saksbehandling å stadfeste. Tvert imot er det fagnemnden som med sin firkantete praksis har påført prosessen unødig saksbehandling og næringen unødig usikkerhet. Dersom det tar lang tid å behandle klagene vil det forsinke hele behandlingen av de grønne konsesjonene. Tilde- lingen av konsesjoner må utsettes for å være sikker på at de som får medhold i sine klager ikke mister retten til å delta i konsesjonsrunden. Dersom de søkerne som er avvist får omgjort vedtakene og til slutt får konsesjon vil de søkerne som ikke vinner frem selvsagt stille spørsmål ved om Faggruppa i første omgang vurderte avvisningsspørsmålet riktig, og det vil derfor i utgangspunktet være mulighet for klager også i denne situasjonen. Det er en vanskelig situasjon Faggruppa har skapt ved de mange uhjemlede avvisningene og den videre behandlingen er utfordrende. Det beste vil være at Faggruppe og Fiskeridirektoratet meget raskt omgjør de rettstridige avvisningene samtidig som de gir klart uttrykk for at de aktuelle søknadene ikke inneholder feil som gir adgang til avvisning. På den måten vil man kunne legge disse uheldige sakene bak seg. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand. Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss NORSK SJØMAT 6-2013 41 © TEKST: INGA K. HATLE GRINDVIK Foto: © Per Eide Studio/EFF Hva er best for lokalsamfunnet? Hvem gir mest tilbake til lokalsamfunnet i den norske fiskeoppdrettsnæringen – store eller mellomstore bedrifter? Denne artikkelen presenterer konklusjoner fra en bacheloroppgave som har hatt denne problemstillingen i fokus. Den norske oppdrettsnæringen har gjennomgått en fantastisk utvikling siden oppstarten på 1970-tallet. I takt med denne utviklingen har også næringen blitt viet stadig større oppmerksomhet – på både godt og vondt. På den positive siden ser vi at stadig flere studenter velger å fokusere på problemstillinger knyttet til oppdrettsnæringa i fordypningsarbeid. Et eksempel på dette er Inga K. Hatle Grindvik. Hun har gått på Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse ved Høgskolen i NordTrøndelag. Da hun skulle finne tema for sin avsluttende bachelorgradsoppgave falt valget naturlig på oppdrettsnæringa. Oppgaven «Eierskapsbegrensningene i den norske fiskeoppdrettsnæringen – Verdien av lokalt eierskap» ble levert i mai 2013. I det følgende gir Grindvik en kort presentasjon av bacheloroppgaven. Den norske oppdrettsnæringen har etter oppstarten på 1970-tallet utviklet seg til å bli en moderne industri, og oppdrettslaks har blitt en viktig eksportartikkel for Norge. I tillegg til betydningen næringen har for landet, er den også en viktig distriktsnæring med stor betydning for lokalsamfunnene. 42 NORSK SJØMAT 6-2013 Etter en global nedgangskonjunktur like etter tusenårsskiftet beveget næringen seg mot færre og større enheter, noe som skapte bekymringer hos myndighetene. Skulle næringen fortsette på dette sporet, hva ville da skje med lokalsamfunnene langs den norske kyst? Myndighetene har hevdet at begrensningene er nødvendig for å kunne nå regionalpolitiske målsetninger i lokalsamfunnene, og at små og mellomstore selskap gir mer tilbake til lokalsamfunnet. For å stoppe utviklingen innførte regjeringen derfor i 2001 eierskapsbegrensninger i oppdrettsnæringen. Begrensningene ble skjerpet i 2005. Etter at denne bacheloroppgaven ble skrevet ferdig, har regelverket igjen blitt endret, men denne gangen er det åpnet for større konsolidering. Men gir egentlig små og mellomstore bedrifter mer til lokalsamfunnet enn de store bedriftene? Hvilke konsekvenser kan eierskapsbegrensninger få for landets økonomiske fremtid? Det kan reises mange store spørsmål, som kan være vanskelig å svare på. I denne oppgaven er målet å belyse spørsmålet om myndighetenes eierskapsbegrensninger, og om de er i samsvar med dagens situasjon i den norske fiskeoppdrettsnæringen. I oppgaven er det sett nærmere på to bedrifter, Bedrift A og Bedrift B, som er representert i samme kommune i Norge. Bedrift A er en «stor» bedrift med hovedkontor utenfor kommunen. Bedrift B er en «mellomstor» bedrift med aktivitet i tre kommuner, men med hovedkontor i kommunen. Bedrift B har lokalt eierskap i dette tilfellet. Ved å se på hvilken av disse to bedriftene som skaper flest ringvirkninger i form av arbeidsplasser i avledet virksomhet, dannes et bilde av hvem som gir mest til lokalsamfunnet, og samtidig om eierskapsbegrensningenes betydning i distriktene. Ingen stordriftsfordeler Oppdrettsnæringen påvirker andre næringer i landet i stor grad, i form av ringvirkninger og sysselsetting. I 2010 ga en kilo solgt oppdrettslaks og -ørret en verdiskaping i annet norsk næringsliv på om lag 12 NOK. I følge Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyse legger alle selskapene igjen like mye ringvirkninger hos leverandørene i form av produksjonskostnader. «Mellomstore» selskap er mest lønnsomme om man ser på driftsmarginen. «Små» og «mellomstore» selskap hadde høyst produktivitet i årene 2010-2011. Antall årsverk per tillatelse er også like stor for alle gruppene. Summert kan det konkluderes med at det ikke forekommer stordriftsfordeler i næringen, noe som tyder på at det ikke vil være lønnsomhetsargumenter for en ytterligere konsolidering i den norske oppdrettsnæringen. Valg av leverandører Den største gruppen av leverandører til oppdrettsnæringen er fôrprodusentene. Disse leverandørene er spesialiserte produsenter som leverer fiskefôr til alle deler av landet, samt til andre deler av verden. Bedriftene i undersøkelsen hadde de samme leverandørene av fiskefôr. Siden fiskefôrproduksjon er en så viktig del av driften av et oppdrettsanlegg, så er dette forventet. De to neste leverandørene (i listen over de største) til bedrift B var derimot lokale aktører med hovedkontor i samme kommune og i nabokommuner. Bedriften uttalte at de brukte helst lokale leverandører så fremt det var mulig. Bedriften engasjerer seg i lokalsamfunnet gjennom å sponse barn og unge i kommunene hvor hovedkontoret og oppdrettsanleggene ligger (totalt tre kommuner). Bedrift A ga uttrykk for det samme som bedrift B, at lokale leverandører prioriteres, så fremt det er mulig, og at de vektlegger pris i beslutningstakingen. Ringvirkninger i form av sysselsetting Grunnet mangelfull tilgang til regnskapstall fordelt på kommune og type drift, er antall arbeidsplasser som skapes som følge av Bedrift B sin aktivitet i kommunen beregnet ut i fra offentlig regnskap fra Brønnøysundregistrene. Bedriften hadde et beregnet vareforbruk i kommunen i 2010 som kan skape om lag 247 årsverk i annet næringsliv. Totalt skatte- og avgiftsbidrag fra bedriften og avledet virksomhet er beregnet til om lag 86 mill. NOK. Dette kan gi 156 årsverk innen offentlig sektor i den aktuelle kommunen. Det presiseres at dette er beregnede gjennomsnittstall, og realiteten kan avvike fra resultatet. Bedrift A har 12 årsverk i kommunen. Den bruker om lag 114 mill. NOK i kjøp av varer og tjenester i kommunen, noe som kan bidra til 126 årsverk i andre norske leverandører. Bedriftens skatte- og avgiftsbidrag på om lag 64 mill. NOK kan skape 116 årsverk i offentlig sektor. Alle disse tallene er beregnet av NHO på grunnlag av regnskapstall fra bedrifter og grunnlagsdata fra SSB. Tallene fra bedrift B kan her være misledende, siden de er beregnet som gjennomsnittstall. Bedrift B har reelt 170 ansatte i den aktuelle kommunen, om lag 92 % av det totale antall ansatte i bedriften. Om en overfører dette til beregning av ringvirkninger, får vi 683 årsverk i avledet virksomhet (mot beregnet 247) og 431 årsverk i offentlig sektor (mot beregnet 156). Rådmannens standpunkt til bedriftene I intervju med rådmannen i kommunen kom det frem at Bedrift B representerer en trygghet for kommunen, mens bedrift A fremstår å være mer fraværende. Bedrift B oppfattes som veldig viktig for næringslivet i kommunen. Grunnen til dette er knyttet til at bedrift B har hovedkontor i kommunen. Det at lokale bedrifter skaper en større trygghet i lokalsamfunnet, kan dras i sammenheng med norsk kultur, at det ligger en trygghet i det som er kjent. Det at folk kjenner hverandre i et lokalsamfunn er det som gjør lokalsamfunnene unik. Bedrift A har bare en liten del av bedriften representert i kommunen, og de har ikke hovedkontoret plassert der. Bedrift A tar ikke del i lokalsamfunnet på samme måte som bedrift B, og blir derfor sett på som mindre trygg og mer usikker. Det må understrekes at dette er en oppfatning gjort av rådmannen, og kan ikke brukes som et offentlig utsagn på vegne av kommunen. Det store bildet Skal man se på det store bildet – landets fremtidige økonomi – kommer det flere aspekt inn. Hvilke konsekvenser vil det få at næringen ikke vokser naturlig? Svekkes konkurranseevnen? Skulle oljen ta slutt, kunne det tenkes at sjømatnæringen kunne tatt over for å berike den norske økonomi. Da kan det være at eierskapsbegrensingene kommer i veien for den nødvendige utviklingen næringen da vil trenge. Men når den tid kommer, kan sjømatnæringen være preget av et annet bilde, med ny teknologi og nye prosesser. Jeg velger og ikke Inga K. Hatle Grindvik å fokusere mer på disse spørsmålene, siden oppgaven må begrenses til et visst område. Resultat av oppgaven I tilfellet med dette lokalsamfunnet gir den «mellomstore» bedriften, bedrift B, mest tilbake til lokalsamfunnet i form av arbeidsplasser. Grovt sett er det ganske likt mellom gruppene når det kommer til ringvirkninger og verdiskaping. Det kommer frem av analysen at de «store» selskapene har lavere produktivitet og driftsmargin. Med andre ord finnes det ikke stordriftsfordeler i den norske fiskeoppdrettsnæringen. Som følge av politikken rundt eierskapsbegrensningene har sjømatnæringen i Norge fått en geografisk spredning og en mer fragmentert struktur. Eiendomsbegrensningene kan derimot sette en stopper for FoU og innovasjon, noe som det må stilles krav til for å sikre landets framtidige konkurranseevne, enten dette skjer innad i bedriftene eller utenom. Så lenge næringen er lønnsom, vil lokalsamfunnene være mottakerne for ringvirkninger og verdiskaping. Det er viktig at den norske næringen står sterkt globalt siden næringen er veldig eksportorientert. Det er dette bedriftene, lokalsamfunnene og landet må jobbe sammen om. Næringen vokser bare mer og mer, men for å skape en god flyt i fremtiden, må næringen kunne konkurrere mot andre fremtredende land med lave produksjonskostnader, gjennom effektivisering av hele verdikjeden. NORSK SJØMAT 6-2013 43 © TEKST: FRODE KVAMSTAD FIAS leverandør: 40 prosent tidsbesparelse med nytt rengjøringskonsept Det kan brukes opp til 3 ulike kjemikalier med det nye FOAMICO FO1 rengjøringskonseptet. De kan håndteres med en og samme injektorblokk via en enkelt avgang. Opp til 40 % spart tid, og dermed markant reduserte lønnskostnader i forbindelse med rengjøringsprosessen. Det er en av de store gevinstene ved FOAMICO ApS’ nye rengjøringskonsept, FOAMICO FO1. Når cirka 80 % av kostnadene forbundet med rengjøring i næringsmiddelindustrien er lønnskostnader, vil den bety mange penger spart. I tillegg til den økonomiske gevinsten ved redusert tidsforbruk vil man som en følge av den også få økt produksjonstid. - Den store reduksjonen i tidsforbruket oppnår vi ved å bruke vått forskum før forskyllingen, samt ved å bruke mer vann pr. minutt til forskyllingen, forteller Sales Manager hos FOAMICO ApS, Nick Østergaard Jensen. Lavere forbruk av energi og vann Han tilføyer, at selve teknikken er forbedret, slik at man også får et lavere forbruk av energi og vann med det nye FOAMICO FO1 rengjøringskonseptet. Det er mulig å bruke opp til 3 ulike kjemikalier i forbindelse med det nye rengjøringskonseptet. Teknikken som gjør dette mulig, er 2. generasjon av den såkalte 44 NORSK SJØMAT 6-2013 NEXT-blokk, som i kombinasjon med nytt spesialdesignet tilbehør løfter effektiviteten til et nivå som vanlige rengjøringssystemer ikke kan matche. Ifølge Nick Østergaard Jensen kan de 3 kjemikaliene håndteres med en og samme injektorblokk, og via en enkelt avgang. Funksjonsskift med et enkelt håndtak - Med denne enestående teknologi kan alle prosessene i FOAMICO FO1 rengjøringskonseptet utføres fra samme avgang. Rent praktisk betyr det at rengjøringsmedarbeideren ikke skal flytte slangen fra en avgang til en annen. Med andre ord kan det velges mellom de ulike funksjoner ved hjelp av et enkelt håndtak, forklarer han og fortsetter: - La oss se 25 år tilbake for å sette utviklingen innenfor rengjøringsteknologien litt i perspektiv. Dengang foregikk rengjøringen i næringsmiddelindustrien med høytrykk med 120-160 bar. Vannforbruket lå på 15-17 liter i minuttet, og kjemikaliene ble lagt ut med injektor. Arbeidsskader Problemet med denne teknologien var, ifølge Sales Manageren hos FOAMICO, at det høye vanntrykket ga skader og ødeleggelser på utstyret som skulle rengjøres. I tillegg medførte vibrasjoner fra pumpen arbeidsskader på personalet. Levetiden for daværende høytrykksanlegg var kun 4-5 år. Samtidig var vedlikeholdskostnadene meget høye. Disse problemer førte dengang til at det ble utviklet et nytt rengjøringssystem. Dette bygde på en centrifugalpumpe, hvor trykket var maksimalt 25 bar, samt bruk av skumutlegging. Vannforbruket pr. minutt ble økt til 30-40 liter. Mindre temperaturfall - Blandt fordelene ved nyutviklingen dengang var, at fallet i vanntemperatur ved lavtrykk var betydelig mindre enn ved høytrykk. Resultatet var en mer effektiv rengjøring på for eksempel slakterier og fileteringsfabrikker, fordi vanntemperaturen kunne holdes over smeltepunktet for fett, forklarer Nick Østergaard Jensen. - At det dengang var snakk om et viktig fremskritt hang også sammen med at trykkfallet bare få centimeter fra dysen var avgjørende mindre ved lavtrykk enn ved høytrykk, sier han. Fremgangsmåten var ett grundig forskyll, etterfulgt av utlegging av skum og desinfeksjon. - Det dengang nye rengjøringssystem var også et fremskritt blandt annet fordi alle arbeidsprosessene kunne foretas med samme slange. Og det samlede vannforbruket steg ikke, fordi rengjøringen kunne gjøres på kortere tid, forteller Nick Østergaard Jensen. Pumper med frekvensomformere Han tilføyer, at den eneste vesentlige endring på det 25 år gamle rengjøringssystem er, at det i dag utelukkende brukes lavtrykkspumper med frekvensomformere. Er man interessert i det nye FOAMICO FO1 rengjøringskonsept, så er det mulig å foreta en nøyaktig beregning av rengjøringskostnadene på alle parametre ved hjelp av programmet OPC-diagnosis (Open Plant Cleaning-diagnosis). Ved hjelp av dette program kan man sammenligne kostnadene ved sitt nåværende rengjøringssystem og kostnadene ved et bytte til FOAMICO FO1, og dermed beregne besparelsesmulighetene. Skulle De være interessert i å foreta en OPC-diagnose, ta kontakt med Skala Prosessteknikk som er den norske FOAMICOforhandleren. Din saltleverandør til fiskeindustrien • BERGEN • DRAMMEN • FLORØ • HAUGESUND • OSLO • TRONDHEIM • VANNØY/TROMSØ • ÅLESUND SALTIMPORT AS • P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen tlf.: 55 33 24 00 e-post: salt@salt.no web: www.salt.no NORSK SJØMAT 6-2013 45 Fellestur til ESE Brussel 2014 Fiskerinæringens Innkjøpsselskap arrangerer fellestur til European Seafood Exposition (ESE) 6.- 8. mai 2013. ESE er fremdeles Europas største sjømatmesse som ”alle” besøker, og parallelt arrangeres utstyrs- og emballasjemessen Seafood Processing Europe. Informasjon om messene finner du her: www.euroseafood.com og www.europrocessing.com Hotell Vi har rom på Thon Hotel Brussel City senter, Avenue du Boulevard 17, 1210 Brussels. Telf.: +32 2 205 15 11 Thon Hotel Brussels City Centre ligger sentralt til i Brussel sentrum, like ved byens største handlegate og 10 minutter fra Grand Place og Manneken Pis. Det er lett tilgang til offentlig transport fra hotellet. www.thonhotel-citycenter.com Transport fra flyplassen Fly Priser Vi har booket følgende flyreise tur/retur med SAS, direktefly mellom Oslo - Brussel: Mandag 5. mai: Oslo - Brussel 16:25 - 18:25 Torsdag 8. mai: Brussel - Oslo 10:45 - 12:40 Pris pr. person i enkeltrom er kr. 11 900. Prisen inkluderer: • Flyreise t/r Oslo-Brussel • Busstransport fra flyplassen • Hotellopphold i 3 døgn •Frokost •Flyskatter Tilslutningssfly og frivilling avbestillingsforsikring v/sykdom kommer i tillegg. Tilslutningsfly Vi kan ordne tilslutningsfly til/fra Oslo for dere. Vi booker rimeligste alternativ. NB! Hvis dere bestiller tilslutningsfly selv må det beregnes minimum 2 timer mellom flyavgangene. Vi organiserer en felles buss som går direkte til hotellet. Påmelding på vedlagte skjema. Frist for påmelding er 1. februar Påmeldingen er bindende. PÅMELDING – Frist for påmelding er 1. februar Vi ønsker å melde på følgende personer til European Seafood Exposition 2014 i Brussel: 1. ____________________________________________________________ 2. _____________________________________________________________ 3. ____________________________________________________________ 4. _____________________________________________________________ n Jeg/vi ønsker at dere bestiller tilslutningsbillett: n Jeg/vi ønsker avbestillingsforsikring (v/sykdom) kr. 150,- eks mva Tilslutningsflyplass:____________________________________________ Bedriftens navn: _______________________________________________________________________________________________________________________ Postadresse: __________________________________________________________________________________________________________________________ Telefon: ____________________ Faks: ____________________ Mobil: ____________________ E-post: _____________________________________________ Forpliktende underskrift: _______________________________________________________________________________________________________________ Endringer av navn, tidspunkt osv. vil føre til ekstra kostnader. Påmeldingen er bindende og sendes til: Epost: fias@nsl.no eller Fax: 73 84 14 01 46 NORSK SJØMAT 6-2013 Thermoli® Flip-Box – foldbare termokasser Optimal sikkerhet for transport og oppbevaring av temperaturfølsomme varer. Anvendelse Termo-/transportkasser til alle slags temperaturfølsomme varer og næringsmidler, herunder slakteri- og meierivarer, ferdigretter, fisk, frukt, grønnsaker, medisinalvarer mv. Hygiene Oppfyller HACCP standard Er LGA testet Er matvaregodkjent Logistikk Termokassene kan stables for lettere transport og oppbevaring. Kan foldes sammen ved tom oppbevaring = 60% plassreduksjon. Arbeidstemperatur fra -20° til +85° C. Materiale Fremstilt i rent EPP materiale. Miljø Produsert av 100% miljøvennlig og gjenvinnbar plast. PURE Thermoli® Flip-Box Premium line Thermoli® Flip-Box Classic line PACKAGIN G Thermoli® Flip-Box foldet sammen Nopla AS Pilegrimsvegen 3, 2337 Tangen Tlf. 911 36 462 | Mail: roar@nopla.no www.nopla.no NORSK SJØMAT 6-2013 47 Geelmuydens feilslutninger Administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, svarer på skribent og forfatter Nils Chr. Geelmuydens utfall mot norsk matproduksjon. Dette er skrevet som tilsvar til Nils Chr. Geelmuydens kronikk i Dagbladet 15. oktober 2013. Den imøtegår påstander om at Mattilsynet holder tilbake informasjon av vesentlig betydning for folks helse. I Dagbladet 15. oktober presenterer Niels Christian Geelmuyden tolv eksempler som skal vise at Mattilsynet ikke gjør jobben sin. Alle tolv er viktige temaer. Man kan forledes til å tro at det er Geelmuyden som har oppdaget disse og satt dem på dagsorden. Slik er det ikke. De tolv problemstillingene er høyt oppe på agendaen i Mattilsynet og forskningsinstitusjonene som leverer det vitenskapelige grunnlaget for vårt arbeid. Geelmuyden konkluderer med at Mattilsynet enten ikke gjør noe for å løse utfordringene knyttet til de tolv problemstillingene, eller at vi konsekvent holder tilbake informasjon. Begge påstandene er feil. For å begynne med den siste først; Å beskylde Mattilsynet for hemmelighold samtidig med at han selv baserer mye av sin nyvunne kunnskap på rapporter og risikovurderinger som er bestilt og publisert av nettopp Mattilsynet, er selvmotsigende. Påstanden blir enda mer underlig når han både i Dagbladet og i boken sin gjentatte ganger siterer Mattilsynet. F. eks. veterinær Aud Skrudland. Det er vanskelig å se hemmeligholdet når hun påpeker «at 42 prosent av norsk oppdrettslaks utsettes for dårlig dyrevelferd, ville blitt kalt dyretragedie i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon». Geelmuydens tolv punkter er såpass full av feilaktige konklusjoner at det ikke er mulig å besvare alle enkeltvis her. Jeg vil i stedet peke på noen overordnede svakheter som fører til at konklusjonene hans blir feil, og til slutt gi fire konkrete eksempler. Den første svakheten er at arbeidet gir inntrykk av å være objektiv vitenskap. Det er det ikke. Geelmuyden lanserer teorier, og velger deretter bare ut observasjoner som støtter teoriene. Det gir et stort fravær av vitenskapelig belegg når Geelmuyden tar for seg et komplekst fagfelt. Han er utvilsomt en dyktig skribent, og har altså brukt et år på research. Men det er nødvendig å spørre om han mener at fagkunnskapen til veterinærer, biologer og toksikologer som jobber i matmyndigheter og uavhengige forskningsinstitusjoner er mindre verdt enn det han har lest seg fram til det siste året? En annen overordnet svakhet er Geelmuydens tilsynelatende mangel på forståelse for hva miljøgifter og grenseverdier er. Mye av kritikken av Mattilsynet, og vår påståtte unnfallenhet overfor matprodusentene, ser ut til å springe ut av spørsmålet om hvorfor vi i noen tilfeller aksepterer at grenseverdier forhøyes. I følge Geelmuyden må det være fordi vi lar oss presse. Det finnes både naturlige og menneskeskapte miljøgifter. Vi får i oss noen av disse miljøgiftene gjennom mat. Disse kan ha negative helseeffekter. Målet for myndighetene er å redusere mengden miljøgifter vi får i oss, og ulike tiltak benyttes for å begrense inntaket. Et tiltak er å fastsette grenseverdier. Disse fastsettes på bakgrunn av risikovurderinger som utføres av uavhengige vitenskapelige institusjoner. Dersom forskere og myndigheter mangler kunnskap om en miljøgift benyttes «føre var»-prinsippet. Da fastsettes ekstra strenge grenseverdier som skal sikre at mangelen på kunnskap ikke fører til at mennesker utset- tes for helseskadelige nivåer. Etter hvert som forskerne kommer fram til ny kunnskap vil grenseverdiene på «føre var»-nivå bli justert. I noen tilfeller kan grenseverdiene forhøyes som følge av ny kunnskap. I Europa er det stort sett EU-kommisjonen som fastsetter grenseverdier. Som medlem av EØS tar Norge grenseverdiene inn i norsk regelverk etter bestemte prosedyrer som bl. a. inkluderer offentlige høringer. Det er altså ikke som Geelmuyden synes å tro, noen i Mattilsynet som «finner på» å endre grenseverdiene. Til slutt noen konkrete eksempler på Geelmuydens mange feilaktige konklusjoner: 1. At lite eller ingenting gjøres for at oppdrettsfisk skal utsettes for mindre plager. Dette er en grunnløs påstand. Fiskehelse er et prioritert område. I øyeblikket gjennomføres f eks prosjektet – «Tap av fisk i sjø» – som kartlegger velferd og dødelighet i oppdrett. Det involverer nær 470 oppdrettsanlegg langs hele kysten fra Arendal til Kirkenes, og omfatter all laks og regnbueørret som ble satt ut høsten 2010 og i hele 2011. Målet er ny kunnskap for å bedre fiskevelferden. 2. At Norge skal ha en særtillatelse på innhold av dioksiner og PCB i oppdrettsfisk. Dette er feil. Grenseverdien er felles for vill og oppdrettet fisk, og lik over hele Europa. For øvrig viser mange analyser i ulike rapporter at norsk oppdrettslaks inneholder mindre enn 1/10 av grenseverdien for dioksiner og PCB. 3. Mattilsynet forteller ikke at Landbruks- Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på norsk.sjomat@nsl.no 48 NORSK SJØMAT 6-2013 rett fra rogna departementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter. Like lite som tilsynet forteller at forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, (..), dermed vil øke ytterligere. Svar: 1. juli kom det nye felles-europeiske regler for hold av slaktekylling. De nye reglene åpner for større dyretetthet. Norge er alene om å stille krav om at slaktekyllingsprodusenter er tilknyttet et dyrevelferdsprogram for å kunne drive med høyere tetthet enn standardgrensene. Allerede i 2008 leverte Vitenskapskomiteen for Mattrygghet en risikovurdering i forhold til regelendringen, på bestilling fra Mattilsynet. Saken var på åpen høring i 2012. Påstanden om manglende informasjon er feil. Mattilsynets overvåkingsprogram NORMVet påviste i 2011 varianter av bakterien E coli i slaktekylling. Ved oppfølgende undersøkelser ble bakterien påvist i 32,2 % av undersøkte kyllingfileter. Forskerne mener at denne resistente bakterien har kommet inn i den norske fjørfepopulasjonen via import av avlsdyr, og ikke som følge av bruk av fortilsetningsstoffet Narasin. 12. Bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen økte fra 544 kilo i 2011 til 1591 kilo i 2012. Svar: Det er riktig. Men Geelmuyden lar samtidig være å opplyse om at bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen er redusert med 99 % fra 1987 til 2012. Maten vi spiser er trygg. Forskerne jobber hele tiden for å bringe fram ny kunnskap for at vi skal være mest mulig sikre i de tilfeller der vi må akseptere at det finnes miljøgifter i maten. Myndighetene bruker den nye kunn- skapen for å regulere matindustrien. Ingen trenger å være i tvil om at det er forbrukerne som er Mattilsynets oppdragsgivere. Harald Gjein, adm. dir. NORSK SJØMAT 6-2013 49 Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden •HD film på rull. •HD ark blokket. •Strekkfilm for maskin og manuell. •Fryseposer alle størrelser. •Foringsekker i HD blokket blå/transparent. •Interlive ark blå/transparent. •HD ark for frysereoler blokket. •Flowpack film med og uten trykk. www.raniplast.com 50 NORSK SJØMAT 6-2013 Avd.: Drammen Tlf. 32 80 97 50 Fax 32 80 97 51 Avd.: Bergen Tlf. 55 98 11 11 Fax 55 98 11 12 Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60 Ab Rani Plast Oy FIN-68700 Terjärv Tel. +358 20 7680 111 Fax +358 20 7680 200 NORSK SJØMAT 6-2013 51 MILJØVENNLIG ALTERNATIV TIL KLOR Prolax klortabs kan benyttes som et fullverdig alternativ til natriumhypoklorit. • Avløpsvann • Blodvann • Desinfeksjon www.arcon-as.no • 1 kg klortabs tilsvarer 17,5 kg natriumhypoklorit • Ikke korrosivt • pH nøytralt • Lang holdbarhet, tåler frost • Overholder EU-fremtidige biocid direktiv • Lett nedbrytbart i avløpsvann og renseanlegg Tlf. 23227120 Kontakt Thorbjørn Johansen for mer informasjon, tlf. 911 49 173 52 NORSK SJØMAT 6-2013 Kjøkkenbenken Lutefisk med kapers Dette trenger du til 4 porsjoner:: Framgangsmåte: 2 kg lutefisk 1 fedd hvitløk 1 ss salt • Sett stekeovnen på 250 grader. • Del lutefisk i serveringsstykker. • Bland finhakket hvitløk med salt og gni dette på lutefiskstykkene. • Legg stykkene på et stekebrett med kanter, og dekk med aluminiumfolie. • Stek lutefiskstykkene i ca. 12 minutter i stekeovnen. • La lutefisken hvile 1-2 minutter før servering. Salsa verde 0,5 fedd hvitløk 2 ss gressløk 2 ss persille, frisk 2 ss kapers 2 stk sardiner i olje 0,25 stk sitron pepper Tilbehør 4 skiver landbrød, grovt GRØNN SAUS • Surr finhakket sjalottløk i smør til den er myk. • Tilsett hvitvin og kok inn til det halve. • Ha i buljong og kok i ca. 20 minutter. • Tilsett erter og kok i ca. 5 minutter. • Rør inn fløte til du får en jevn saus. • Sil sausen og smak til med salt og kajennepepper. SALSA VERDE • Finhakk hvitløk og kjør til en jevn mos sammen med gressløk, persille, kapers, sardiner og sitronsaft i en foodprosessor eller med stavmikser. • Ta av noen kapers til pynt. • Smak til med revet sitronskall og pepper. • La blandingen stå kjølig i ca. 20 minutter. TILBEHØR • Sett stekeovnen på 225 grader. • Smør salsa verde på brødskivene og stek i stekeovnen i ca. 5 minutter. Server lutefisken med grønn saus, brød med salsa og ha litt kapers som pynt. Foto: © Lutefiskens Venner Sverige Grønn saus 1 stk sjalottløk 1 ss smør 2 dl hvitvin, tørr 7 dl grønnsaksbuljong 500 g erter, fryst 1 dl matfløte salt kajennepepper NORSK SJØMAT 6-2013 53 © TEKST: FRODE KVAMSTAD Wågene Purifiner Technology AS lanserer ny dieselrenser Firma Wågene i Sandefjord er kjent for sin unike konstruksjon for rensing av hydraulik- og smøreolje i mer en 15 år, og leverer oljerenseanlegg til shipping og offshore over hele verden. Wågene renser oljen til en bedre ny olje. forurensingen er for stor, og det gjelder både vann og partikler. En dieseltank utsettes for kondens som skaper mye vann, samt at avleiringer og rustdannelse i tanker er et stort problem, og danner såkalte dieseldyr. Firmaets nye dieselrense unit WPT-200 har en rensekapasitet på ca. 200 liter pr. time, og bygger på et sirkulasjonsprinsipp hvor man nøyaktig utnytter hastighetsstrømmen av diesel i de ulike kammer i selve renseenheten. Automatisk blir vann og partikler drenert ut i en tett beholder, helt opp til 95-97% av de forurensinger av vann og partikler som finnes i dieselen. Anlegget er billig i drift, der er ikke behov for noen form for filterinnsatser. Firmaet er i en god utvikling, og har sett det store behovet også for å rense diesel. Forurenset diesel innen fiskeflåten, lystbåter, entreprenørbransjen, landbruk og også shipping er et stort problem, og fører til betydelige skader på en dieselmotor om 54 NORSK SJØMAT 6-2013 Etter uttesting av den nye dieselrenseren i mer enn et år, viser renheten på diesel forbløffende stor renhetsgrad. Enheten er enkel å betjene, kan plasseres hvor som helst opp på en dieseltank, der man suger den forurensede dieselen fra bunnen av dieseltanken og retur av renset diesel tilbake til toppen av tanken. En enkel og billig investering for til en hver tid å ha ren diesel. WÅGENE PURIFINER TECHNOLOGY AS er en videreføring av bedriften Ing. Åge S. Wågene AS som ble etablert i Sandefjord i 1976. I de siste året har de rettet hele virksomheten inn mot egenutviklede enheter for rensing av hydraulikkolje, kalt Purifiner. Denne ensrettingen, i tillegg til en stadig mer internasjonal kundegruppe gjorde at de nylig byttet navn til Wågene Purifiner Technology AS. I den nye selskapsformen har de seks ansatte i lokaler på Østerøya i Sandefjord. Her utfører de produksjon, service og reparering. Wågene Purifiner Teconology fokuserer også på den fremtidige miljøsatsing med sitt nisjeprodukt. Vi ønsker alle våre aksjonærer og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år. NORSK SJØMAT 6-2013 55 Statoil Medlemsavtale Kjære medlem i FIAS FIAS har medlemsavtale med Statoil på oljeprodukter. Denne gjelder både Truck, firmakort og ansattkort for fylling av drivstoff på stasjon. I tillegg gjelder avtalen levering av diesel og fyringsoljer i bulk samt smøremidler og kjemi. For nye kunder Firma- og Truckkort kunder i november tilbys 15 øre ekstra i rabatt i 3 måneder. Dette kommer i tillegg til FIAS avtalen som har forbedret betingelsene. Statoil er opptatt av å være tilgjengelig i hele landet. Vi minner derfor om at Statoilrabatten i FIAS-avtalen gjelder både på: 1.Statoilstasjoner 2.123 stasjoner (Statoils automatstasjoner) 3.Hele Best kjeden i Norge NB: HUSK å oppgi at du er FIAS medlem når du søker om kort for å sikre at du blir tilknyttet FIAS avtalen og får FIAS betingelsene! Norengros-avtalen i FIAS FIAS har pr. 3. kvartal en økning på vel 2.4 millioner i omsetning og det er et tydelig signal på at dere aksjonærer er lojale og samler deres innkjøp hos Norengros som er en av våre aller viktigste samarbeidspartnere. Norengros og FIAS har gått gjennom produktspekteret og vi har i fellesskap fått ned prisene på de produktene vi kjøper mest av. Dette har ført til nedgang i priser til dere aksjonærer som tilsvarer en samlet besparelse på ca. 800.000 kroner pr. år. Vi arbeider ytterligere for å finne produkter og kvaliteter som er god nok til sjømatnæringen. Lojalitetsprogrammet i FIAS FIAS er i ferd med å utbetale fjorårets lojalitetsbonus tilbake til den enkelte aksjonær. Styret og generalforsamlingen har satt av i overkant 1 million kroner som skal tilbakebetales til aksjonærene i selskapet. Dette er et godt bidrag tilbake til dere aksjonærer i tillegg til gode avtaler i innkjøpsfellesskapet. Til informasjon så var det ikke noen avtale med Yara på bulkleveranse av gass i 2012. Avtalen som er utvidet med bulkleveranser gjelder fra og med 1. januar 2013. If skadeforsikring – avtaler som er meglet via en megler er ikke bonusberettiget. Avtalen vi har med IF er kun avtaler som er direkte med IF skadeforsikring. PSI satser på digitaltrykk av etiketter Det er inngått en avtale mellom PSI Group ASA og K-E-Invest AS, om kjøp av EtikettProdusenten AS for MNOK 8,65. Etikett-Produsenten AS er et spesialtrykkeri rettet mot små og mellomstore opplag i et bredt kvalitetsspekter, har svært korte leveringstider og høy leveringspresisjon. Nyervervelsen kompletterer PSI Group ASA sine eksisterende trykkerier som er rettet mot større opplag innen industrien. "PSI Group ASA har i dag to moderne etikett-trykkerier i Mölndal og Stange, og omsetter etiketter for om lag MNOK 75 i det norske og svenske markedet. Denne transaksjonen vil tilføre konsernet ny kompetanse innen digitaltrykk, en ny kundegruppe innen reklame og media, samt løfte etikettdivisjonens omsetning til om lag MNOK 90", sier konsernsjef i PSI Group ASA, Jørgen Waaler. "For oss er det en tillitserklæring og inspirasjon å bli innlemmet i en av de ledende skandinaviske aktørene innen etikettering og merking", sier daglig leder i Etikett-Produsenten AS, Karsten Eriksen. FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 430 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no 56 NORSK SJØMAT 6-2013 FIAS - NYTT NSL India International Seafood Show Chennai januar 2014 Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS inviterer til en fagtur til India International Seafood Show 2014. Denne messen arrangeres for 19. gang i havnebyen Chennai (tidligere Madras) – som er den største byen når det gjelder eksport av sjømat fra India. Byen ligger ved Bengalbukten og den er Indias fjerde største by med 7,5 mill. innbyggere. TESS Superflex TESS lanserer en stålarmert og svært fleksibel hydraulikkslange i superklassen. Den er beregnet for de aller tøffeste og røffeste applikasjoner i markedet. Slangetypen leveres med koblinger av typen ”one piece - no skive”. Hydraulikkslangen anslås å bli en vinner i entreprenørmarkedet. Den leveres i fire dimensjoner (fra 3/4” og opp til 1 ½”), er beregnet for 420 bar (6000 PSI) arbeidstrykk uansett dimensjon, og ikke minst byr den på en fleksibilitet som vil begeistre den mest kresne bruker. De to minste dimensjonene er armert med firelags stålspiral, de største har sekslags stålspiral. I entreprenørmarkedet, der maskinbrukerne stadig bytter slanger selv, vil selve installasjonen være vesentlig forenklet. Markedet etterspør i stadig større grad mer installasjonsvennlige hydraulikkslanger. Svaret fra TESS er Superflex. Hydraulikkslangen er i disse dager gjort tilgjengelig i over hundre TESS Godkjente Slangeverksteder spredt rundt over hele landet. Teknisk kontaktperson: Produktansvarlig Arild Johansen, TESS as. Tlf direkte: 32 84 40 46 sentralbord: 32 84 40 00 Prosjektleder Stig Fevik håper på god respons i markedet for TESS Superflex. Gaveesker fra FIAS FIAS kan på nytt tilby en av markedets rimeligste gaveesker av en god kvalitet! Eskene er universelle gaveesker og kan brukes til både røkt, gravet og marinert laks og ørret. Den har også informasjon på fire språk – norsk, engelsk, tysk og fransk. Esken leveres i to sorte og to blå utgaver, i forskjellige dimensjoner. Priser pr. stk fra kr. 4,29 + mva For mer detaljerte bilder av alle gaveeskene, se: www.fhias.no PSI Group kjøper Sydetikett Det er i dag inngått en avtale mellom PSI Group ASA og eierne av Sydetikett AB om kjøp av samtlige aksjer i Sydetikett AB for MSEK 40. MSEK 30 er betalt i dag og MSEK 10 skal betales 1. mars 2015. Sydetikett AB er et av Sveriges største og mest veldrevne digitale etikett trykkerier med en særdeles moderne maskinpark og en solid kundegruppe. Selskapet, med 23 ansatte, omsatte for MSEK 30,1 i første halvår 2013 med et EBT på MSEK 3,5.Transaksjonen er gjennomført i dag. Nyervervelsen utfyller PSI Group ASA sine eksisterende trykkerier og vil medføre at PSI blir en dominerende aktør innenfor etiketter rettet mot dagligvare og industri. "PSI Group ASA har fra før av tre moderne etikett-trykkerier i Mölndal, Stange, og Rælingen og omsetter etiketter årlig for ca MNOK 90 i det norske og sven- ske markedet. Denne transaksjonen vil løfte etikettdivisjonens omsetning til nærmere MNOK 150", sier konsernsjef i PSI Group ASA, Jørgen Waaler. "I tillegg forventer vi betydelige synergieffekter når nå disse fire virksomhetene starter samordningen av salg/markedsføring, maskinpark/investeringer og driftskostnader i et fokusert produkt område, PSI Label Solutions, innenfor vårt segment Retail Solutions", avslutter Waaler. NORSK SJØMAT 6-2013 57 58 NORSK SJØMAT 5-2011 6-2013 Vi ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år. NSL Norsk Kulde AS er en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. INDUSTRIELLE KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER FOR NÆRINGSMIDDELOG PROSESSINDUSTRI NORSK SJØMAT 6-2013 5-2011 59 Sjømatnytt Sjømatnytt SATSER PÅ STØRRE SMOLT MED SEMI-LUKKET ANLEGG n Et semi-lukket testanlegg for smoltproduksjon settes nå ut ved Flatøya på Smøla. Målet er at den nye teknologien skal gi større og mer robust smolt, og sikrere produksjon. I juli 2011 fikk Nekton Havbruk på Smøla tildelt FoU-konsesjon for produksjon av stor smolt i semi-lukkede anlegg. Det er dette anlegget, som skal på plass ved Flatøya på Smøla. Målet er at den nye teknologien skal gi større og mer robust smolt, og sikrere produksjon, skriver Tidens Krav. Mange fordeler I det semi-lukkede anlegget, skal det, ved hjelp av nyutviklet miljøteknologi, produseres laksesmolt på opp til 5-600 gram for utsett i vanlige merder. Normal størrelse på smolt er fra 80-120 gram. Daglig leder ved kompetanseselskapet Nekton AS, som har vært sentral i utviklingen av den nye teknologien mener fordelene ved teknologien er mange. - Fordelene med slike lukkede anlegg forventes å være flere. Teknologien kan gi en mer kostnadseffektiv og miljøvennlig produksjon av oppdrettsfisk. Et lukket anlegg betyr også at smolten er beskyttet mot lus og annen sykdom, siden vann pumpes fra dyp der slike organismer ikke finnes i store konsentrasjoner, sier daglig leder i Nekton AS, Svein Martinsen. Testanlegget ved Flatøya skal etter planen få første utsett av en mindre mengde smolt allerede nå i november. Nekton og Smøla Klekkeri jobber også med et prosjekt hvor man skal omdanne fiskeslam til biogass og fullverdig plantegjødsel. Foto: Smølaks 60 NORSK SJØMAT 6-2013 Samarbeid med Storvik Aqua Nylig ble det kjent at Nekton AS har inngått en samarbeidsavtale med Storvik Aqua fra Sunndal. Målet er å utvikle miljøteknologi i havbruksbransjen, kanskje særlig innen landbasert oppdrett og flytende lukkede anlegg. – Nekton genererer mange idéer gjennom våre forsknings- og utviklingsprosjekter. Samarbeidet med Storvik Aqua vil være en katalysator for både videreutvikling og salg av produktene, sier Svein Martinsen. Martinsen tror samarbeidet blir spennende for begge parter, og at det trolig vil åpne nye muligheter for begge. LØNNSEMD ER NØKKELEN TIL VIDARE VEKST I SJØMATINDUSTRIEN n - Dette er eit høgt prioritert område for regjeringa, og eg er glad for at utvalet som skal gå gjennom rammevilkåra til sjømatindustrien er godt i gang med arbeidet, seier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Foto: FKD - Eg har poengtert at utvalet står fritt i arbeidet sitt til å sjå heile verdikjeda under eitt. Vi kan ikkje isolere sjømatindustrien og sjå bort frå problemstillingar som er aktuelle og relevant i ledda før eller etter. Dette er eit svært kompetent utval, og eg ser fram til å ta i mot utvalet sine tilrådingar til det dei meiner er framtidsretta løysingar på utfordringane som finst i dei ulike deler av næringa, seier fiskeriminister Aspaker. Utvalet som skal vurdere rammevilkåra til sjømatindustrien hadde møte i Oslo 27. november. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker og medlemmene i utvalet gjekk gjennom mandatet og drøfta viktige sider ved utvalet sitt arbeid. Utvalget ledes av Professor Ragnar Tveterås og har følgende medlemmer: Forskningssjef Marit Aursand, Daglig leder Jonny Berfjord, Dekan/professor Edel Elvevoll, Avdelingsleder Grethe Fossli, Adm. dir. Arne Karlsen, Adm. dir. Trygve Myrvang, Adm. dir. Arne Møgster, Bedriftsutvikler Aino Olaisen og Professor Frode Steen. - I regjeringserklæringa legg vi vekt på at lønnsemda i alle deler av næringa er ein viktig føresetnad for å sikre trygge arbeidsplassar. Eg er svært opptatt av å få til ein nasjonal debatt, dette er nødvendig for å få fram kva næringa betyr og kan bidra med i eit framtidig perspektiv, seier fiskeriminister Aspaker, som meiner utvalet har fått norsk sjømatnærings viktigaste oppdrag. Sjømatindustriutvalet skal levere arbeidet sitt innan utgangen av 2014. Meir informasjon om utvalet, medlemmene og mandatet finn du på www.fkd.dep.no RÅVARE TIL MERKEVARE n Å få redusert døtrenes sjanse for brystkreft var starten på Per Olav Skjervold sin historie om laksefileten og merkevaren Salma. Men det handlet også om å satse på den etablerte landbruksforskningen for å utvikle nye metoder i avlsforskning innen aquakultur. - Jeg ønsket at jentene skulle velge å spise fisk av fri vilje. Ikke fordi jeg sa at de skulle gjøre det. Da ville de aldri hørt på meg. Da handlet det om å lage et produkt som var ferdig skrelt. Slik du får når du kjøper okse. Den trenger du ikke skrelle. Du får den som pølse eller biff. Dermed så utviklet vi prosessen med å filletere fisken og ta ut tykkfiskbein (pin bones). Dette forteller Per Olav Skjervold, som i dag er administrerende direktør ved Vitenparken Ås. Disse beina sitter naturligvis godt siden det er jobben deres å holde kjøttet på plass. - La oss skjære det helt ut og så hiver vi det sa jeg. Industrien mente jeg var skvett gæærn. Det handlet om filetutbytte. OK sa jeg – ”Da bare øker vi prisen”. Sjømatnytt SJØMATNYTT • NR 6 Oppdretterne kunne oppdrett, men ikke merkevareoppbygging. De var råvareprodusenter, ikke markedsførere. I Tine ble dette til en merkevare, skriver nettstedet Naturviterne.no. - I Norge så er vi stort sett en råvareprodusent på fisk. Det vi gjorde med Salma er bare begynnelsen på det som kommer til å være normalen om en stund. Det blir næringsmiddelbedriftene som utvikler råvaren, forteller Skjervold. Forutsetning for dette er en industriell produksjon av råvaren. - Situasjonen i Norge er unik. Vi kan bygge næringsmiddelindustri. Og det skjer et stort sprang på aquakultur avl. Vi kan screene og plukke markører på enkeltindivider og knytte det sammen med tidligere metoder. Dermed knytter vi begge kunnskaper sammen, sa Skjervold. - Det er internasjonal storfeindustri og forskning i svineindustrien som har utviklet metodene. Norge ville aldri alene klart å utvikle denne teknologien for norsk aquakultur. Milliarder av forskningsinvesteringer har ført til dette, forteller Skjervold. Per Olav Skjervold viser til et avisoppslag fra Trønderavisa i 1968. Der fortalte hans far, Harald Skjervold som var professor i husdyravl, at de skulle begynne å bruke fisk som ørret og laks i avlsforskning. Skjervold var da en av landets fremste forskere i husdyravl. Hans store spørsmål var; hvorfor velger en ikke ut de beste foreldrene til neste generasjon? Grunnlaget for all forskning innen landbruk, husdyr eller planter. Miljøet for landbruksforskning på Ås betød alt. De hadde tilknytning og nettverk til den internasjonale forskningen på området. Skjervold advarte mot å glemme at all forskning som har relevans for aquakultur, foregår som annen husdyr eller planteproduksjon. - Det er arrogant å tro at vi ikke trenger å stå på skuldrene av all verdens forskning som holder på med det samme som oss. Forskning og forskningsbasert næringsutvikling er en internasjonal konkurransegren. – Det er utrolig arrogant tenker jeg, å ikke se at vi skal fortsette å høste fra alle disse miljøene. Vi må lete etter kunnskap som vi kan overføre. Vi skal bli utfordret av ny kunnskap, og vi må bruke det på vår kontekst som er aquakultur. Det største problemet er ikke lenger å få produsert fisken, men å få solgt den. Det har redusert fokuset på at dette er en biologisk næring som kan utvikles med mer biologisk kunnskap. - Politikere og næringsaktører må gi dette større oppmerksomhet! Den skattekista her er det ingen andre som har tilgang på samme måte. ukene før jul. Samtidig vil nordmenn finne inspirasjon til sjømatjul i magasiner og aviser, i digitale kanaler og naturligvis på websiden Godfisk.no. FISKERIDIREKTORATET SET I GANG EIN OFFENSIV n For mange er torsk allerede et sikkert førstevalg på julaften, særlig langs kysten. Det største potensialet for vekst ligger likevel like før og etter selve julekvelden. Aller mest klassisk er nok likevel silda til jul, som pålegg eller snacks. Hjemmelaget sild er igjen blitt en svært populær førjulsaktivitet, og en spesiell gave å gi bort. I år arrangerer Norges sjømatråd sildeverksted i Haugesund, Bergen, Tromsø og på Ørlandet i Sør Trøndelag. Med alle rykta om ulovlege landingar og juks med seddelføring i vinter friskt i minne, set Fiskeridirektoratet no i gang ein offensiv før vinterens torskefiske kjem i gang. Det går no ut eit informasjonsskriv til fiskekjøparar og produsentar langs kysten med tydeleg informasjon om rutinar i samband med landing og veging av fangst. I skrivet blir det spesielt gjort merksam på tre områder som Fiskeridirektoratet vil at kjøparane og produsentane skal merke seg: 1.Plikt til å samarbeide og tilrettelegge ved kontroll 2.Krav om korrekt føring av fangst på landings- og sluttseddel 3.Krav om bruk av eigna og godkjende vekter I tillegg vil Fiskeridirektoratet møte næringane direkte for å skape dialog om dei utfordringane eit intensivt torskefiske kan føre med seg. KLASSISK, HVIT JUL n Fisk har vært en del av den norske julen i flere tusen år, men Sjømatrådet vil gi den en enda tydeligere plass på julemenyer. I år vil vi se en varm og rørende julefilm som sendes på en rekke norske TV-kanaler de tre siste NORSK FORSKNINGSFARTØY SKAL BYGGES I GENOVA n Det nye forskningsfartøyey - Kronprins Haakon, skal bygges i Genova, Italia. Kontrakten ble undertegnet i Oslo i dag. Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for prosjektet og Rolls Royce Marine har tegnet det. FF Kronprins Haakon blir et av verdens mest avanserte forskningsfartøy. Kostnadsrammen er på ca. 1,4 milliarder kroner, eller ca. 175 millioner euro. Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet, med Norsk Polarinstitutt som formell eier, på vegne av den norske stat. Skipet er planlagt levert i andre halvdel av 2016, og vil være klart for vitenskapelige tokt i begynnelsen av 2017. UiT Norges arktiske universitet blir største bruker av skipet. NORSK SJØMAT 6-2013 61 BRANSJEREGISTER totalleverandør Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. totalleverandør tilsetningsstoffer Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no Totalleverandør av fisk og skalldyr. Alt i fisk og skalldyr Alt innenfor fisk og fiskemat TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: seloey@online.no www.salt.no MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: infoma@maxmat.no ALT INNENFOR FISK OG FISKEMAT Tlf. 55 33 24 00 Fax 55 33 24 44 REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 post@knutstad-holen.no Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf. 02028 Fax 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no laboratorietjenester Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte. Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no VI KAN MATVARETRYGGHET! Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99 62 NORSK SJØMAT 6-2013 Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen Eurofins Food & Agro Testing Norway Møllebakken 50 Tel 09450 1538 MOSS mat@eurofins.no | www.eurofins.no Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no BRANSJEREGISTER reker, skalldyr og skjell FERDIGMAT AS • Holmen 6, 4842 ARENDAL Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: post@torungen.no HVITFISK & SKALLDYR WWW.CSB-SYSTEM.COM WWW.CSB-SYSTEM.CO Sjømat og landmat laks og ørret annet Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien over hele verden setter sin lit til CSB System t Er din bedrift opptat av trygg mat? 7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • helge@seashell.no Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506 Url.: www.sekkingstad.no E-mail: post@sekkingstad.no sildeprodukter H.J. KYVIK A/S utdanning TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! Xworks as PO.Box 308, 1387 ASKER Tlf: 926 60 390, lars@xworks.no www.csb-system.com WWW.CSB-SYSTEM.CO konsulent- NORSK SJØMATSKOLE Postboks 134 NO-5501 Haugesund CSB_Fish_01_2011.indd 2 Tel. 52 73 34 00 Fax 52 73 34 01 virksomhet kjøle- og fryselagringstjenester Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet • Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken NSL Se www.nsl.no WWW.CSB-SYSTEM. COM fiskemat . 27.01.2011 13:09:17 ØKT KOMPETANSE GJENNOM PRAKTISK TILNÆRMING! Kvalitet og mattrygghet! Sikker MAT AS • Tlf. 920 23 140, 994 16 959 post@sikker-mat.no • www.sikker-mat.no Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:post@permanor.no www.permanor.no NORSK SJØMAT 6-2013 63 Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim