Taste Of North går nye veier sidE 6 senja som ein del av
NUMMER 3 – 2013 Taste Of North går nye veier side 6 Senja som ein del av annleisfylket side 8 Boston Sword and Tuna side 16 Intervju med Frank Bakke-Jensen side 20 innhold Taste Of North går nye veier 6 Senja som ein del av annleisfylket 8 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Den siste istid 12 Bli med på NM i Sjømatprodukter 2013 – håndverk og industri 14 Boston Sword and Tuna – a ”hands on” company 16 Asbjørns spalte: Reisen til Mowi-land 18 Eit «genetisk» forhold til sjømatnæringa 20 Intelligente etiketter reduserer matavfall 22 European Seafood Exposition – ESE 24 Advokatens hjørne: Endringer i akvakulturloven 31 Engasjert Byrå – et endringsbyrå 32 Sjømat ut til ungdommen 34 Rett fra rogna: La matfatet dynkes i olje! 37 Muligheter for norske råvarer til sushi 38 Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Kjøkkenbenken: Sommermat 41 Web: www.nsl.no SAI Global Scandinavia har fokus på säkra livsmedel 44 FIAS-NYTT 46 Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. SJØMATNYTT 48 Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Forsidefoto: © Kari Merete Griegel Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat 3-2013 LEDER Utsalget av den norske allmenning De fleste tenker på et stykke landjord når ordet allmenning blir brukt. I tillegg tenker vi på vår alles rett til å ferdes i utmark selv om den er på private hender, den såkalte allemannsretten. Allemannsretten er en gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Få tenker på at Norges største allmenning ikke ligger på land, men derimot i sjø og hav. Våre havområder, som strekker seg fra kystlinjen og 200 nautiske mil ut i havet, er et langt større areal enn hva vi har av landjord. Her finnes ikke private eiere og alt kan betraktes som en del av den norske allmenning. Dette betyr ikke at det er fritt fram for den norske befolkning å utnytte de ressurser som måtte befinne seg i vannmassene, på bunnen, eller sågar under bunnen. All næringsutøvelse i sjø og på hav forutsetter at utøveren er gitt rettigheter fra norsk myndigheter til utøvelsen. Gjerne gis dette i form av lisenser eller konsesjoner. Etableringen av Norges 200 mil sone og fiskevernsonen rundt Jan Mayen var ment å skulle være en beskyttelse for norske næringsmuligheter og vår økonomiske utnyttelse av disse. Dette gjelder for fiskeriene og petroleumsindustrien, men ikke for oppdrettsindustrien. I fiskeriene fiskes alle norske kvoter av norske fartøy, og all olje og gass er norsk eiendom selv om det finnes mange utenlandske operatører på vår sokkel. Når det kommer til oppdrett av laks er historien en ganske annen. Mye, og stadig mere, av norske produksjonsområder for laks kontrolleres fra utlandet. Altså, arealer vi har stilt til rådighet for oppdrett i den norske allmenning, er kontrollert av eiere som ikke en gang skatter til landet vårt. Dette synes jeg er svært problematisk. Jeg forstår at de 4 friheter EU er bygget på, nemlig; fri flyt av varer, -personer, - tjenester og -kapital også gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Landbruk og fiske, hvor Norge NSL har stor sjølråderett, er unntatt fra denne avtalen, men på ett eller annet vis har vi ikke den samme råderett når det kommer til produksjon av mat i sjøen. Dette kommer tydelig til syne ved at Norge må bøye seg for EU når det kommer til eierskapsbegrensinger i retten til å drive produksjon av laks. Den var tidligere begrenset til 25 % for en enkelt aktør, men ser nå ut til ikke å få noe øvre tak. Årsaken til dette er sterkt press fra ESA, som er EFTAs’ overvåkningsorgan på at EØS-avtalen følges. Slår det verste senarioet til kan vi altså om noen år være i den situasjon at hele den norske oppdrettslaksproduksjonen eies av ett, eller kanskje to selskap, hvorav ingen av dem nødvendigvis trenger å ha hovedkontor i Norge. Selskapet Statoil er så politisk beskyttet at ingen vil at staten skal selge seg helt ut. Fra et norsk ståsted må det som nå foregår i oppdrettsnæringen være mer alvorlig enn om staten har solgt Statoil til ExxonMobil eller BP. Om noen få generasjoner er det slutt på oljen og gassen på norsk sokkel. Mens norskekystens marine ressurser er evigvarende. Den blir stadig viktigere – for den skal vi og verdens befolkning bokstavelig talt leve av i all fremtid. Jeg begynner å dra på årene og har klart å skaffe meg erfaring nok til å forstå at den økonomiske tyngdekraft er nesten like sterk som den fysiske. I tillegg er jeg liberal av vesen. Men en plass mener jeg allikevel det må gå en grense for hvordan vi skal forvalte våre felles nasjonale ressurser. Tenk hvilket ramaskrik vi ville få hvis samene solgte unna beiterettighetene sine til asiater som kun var ute etter horna. Det ville bli oppfattet som helt på jordet, for ikke å si vidda! Det er opp til regjering og storting å ta de grep som trengs for å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon. For øyeblikket synes ambisjonene å være at Norge skal bli verdens ledende sjømatfilial. En filialstatus lar seg ikke reversere, uansett hvor mange delegasjoner regjeringen sender til Kypros eller London for å tale Norges sak - med bøyd hode. Det er et paradoks at striden om Cermaq nådde et foreløpig høydepunkt samtidig med at det norske folk feiret sin Grunnlov og nasjonale selvråderett. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat 3-2013 5 Taste Of North går nye veier Lang erfaring og tradisjoner, med en historie helt tilbake til 1946, gjør at Taste Of North med stolthet i dag leverer høykvalitets sjømatprodukter over hele landet. Som godkjent eksportørbedrift, lokalisert i topp moderne produksjonslokaler mener de nå de også er rustet til å utvide sitt produktsortiment til både inn- og utland. En tradisjonsrik bedrift Taste Of North AS er en tradisjonsrik hjørnesteinsbedrift på Korsnes i Tysfjord med historie tilbake til 1946. Brødrene Hveding AS drev på den tiden med produksjon av tørrfisk og klippfisk på Korsnes. Tidlig på 1960-tallet startet bedriften opp produksjon av lutefisk. Kunnskapene om tørrfisk dannet grunnlaget for tilvirkning av høykvalitets lutefisk, og utover 1970-tallet utviklet driften seg mot produksjon også av andre produkter, med stadig økende bemanning. I løpet de neste tretti årene vokste bedriften, og ved årtusenskiftet var Brødrene Hveding på Korsnes regnet for Norges største produsent av lutefisk. Etter store investeringer på om lag 35 millioner kroner, blant annet i et fabrikk- 6 norsk sjømat 3-2013 anlegg på 2400 m2, ble utfordringene stadig større. I 2009 måtte Brødrene Hveding AS gi opp næringsvirksomheten på Korsnes. Alt var likevel ikke mørkt på det gamle handelsstedet. Samme høst ble selskapet ”Taste Of North” startet opp, og har siden den gang videreført den tradisjonsrike lutefiskproduksjonen. I dag er Taste Of North en av de største lutefiskprodusenter i landet, med høy kapasitet både på fersk og frossen lutefisk. Gjennom butikkjedene er de leverandører av lutefisk til hele landet. Taste Of North er også godkjent eksportørbedrift og har et eget fiskemottak. Bedriften har topp moderne produksjonslokaler og en allsidig utstyrspark for å utføre forskjellige produksjoner. Anlegget er f.eks. utrustet med en effektiv vakuumeringslinje, filetlinje, klippfisktørke, spiralfryser og flowpackanlegg med veiesystemer. I Taste Of North sitt produktspekter inngår, foruten lutefisk i mange forskjellige varianter, også røkelaks, klippfisk, snacksprodukter, hundeprodukter og boknafisk. I tillegg produserer bedriften også andre fiskeprodukter på bestilling fra kunde. Utfordringer og løsninger Som andre fiskemottak har Taste Of North hatt utfordringer knyttet til å være en sesongbasert bedrift. Ledelsen i bedriften besluttet derfor at bedriften måtte gjøre seg mindre sesongavhengig. Dette både av hensyn til å holde på en god kjernearbeidsstokk, og det faktum © Tekst: Kristin Sæther at lokaler og utstyrspark er tilrettelagt for langt større kapasitet – også for flere andre produktserier. Sterk rivalisering i lutefiskmarkedet var i tillegg pådriver til at bedriften i 2011 besluttet å utvide produktspektret, og prosessen skulle gjennomføres i to trinn. Beslutningen ble tatt med bakgrunn i mulige komparative fortrinn knyttet til at bedriften er lokalisert i Tysfjord. Tysfjorden er rik på sei som råvare fra lokale fiskere. Bedriften besluttet derfor å starte klippfiskproduksjon med utgangspunkt i sei som råvare. Klippfisk av sei har et sterkt marked i den Dominikanske Republikk og i Brasil. Allerede i 2011 startet man opp produksjon av klippfisk, med markedsføring og egeneksport under egen labelling – ”Taste Of North». I trinn to, som ble igangsatt i 2012, investerte bedriften i en laksefiletlinje. Valget ble gjort med basis i at bedriften allerede hadde investert i spiralfryseanlegg, røkeskap, flowpack og vakuumlinje. Hovedforutsetningen var imidlertid at Taste Of North sin lokalisering på Korsnes er nært lakseoppdrettsbedriften Mainstream sitt lakseslakteri på Skutvik i Hamarøy. Denne nærheten gjør det mulig for Taste Of North å skjære laksefilet prerigor. At en også har spiralfryseanlegg setter bedriften i tillegg i stand til å fryse inn laksefilet prerigor. Daglig leder i Taste Of North, Sigurd Rydland, mener disse faktorene kan bidra til å differensiere selskapets muligheter i et voksende laksemarked. - Satsingen på laks tar mål av seg til å levere i et godt betalende marked, hvor kvalitet er viktigere enn kvantitet, forteller Rydland. Produksjon og salg tok til tidlig i 2013, med gode tilbakemelding på produktene. Daglig leder i Taste Of North, Sigurd Rydland, viser stolt fram bedriftens nye produkter som ble lansert under sjømatmessen i Brussel. duksjonen ønsker bedriften nå å etablere seg som kvalitetsleverandør i et voksende sushi marked. Det nye merkenavnet ble lansert i forbindelse med årets sjømatmesse i Brussel. Lansering av nytt merkenavn Foreløpig siste nytt fra Taste Of North er lansering av et nytt merkenavn; LOFOTSUSHI. Dette merkenavnet skal brukes på bedriftens prerigor-produserte filet i porsjonsbiter. Ideen bak det nye produktet og det nye merkenavnet er å nå husholdningsmarkedet, der forbrukere kjøper råvarer til sushi for tilberedning i eget kjøkken. Uttesting i markedet gjøres nå med laks, torsk og kveite som råvarer. -Vi er kjent for høy kvalitet, hvilket i første rekke skyldes lang erfaring og lange tradisjoner, sier Rydland. Med denne pro- Det er ennå tidlig å spå hvordan dette konseptet treffer markedet. - Vi har en god markedsposisjon innenfor både Horeca og Retail over hele landet og jeg er evig optimist, sier Sigurd Rydland. Norsk Sjømat kan i alle fall skrive under på at de prerigor produserte produktene som Taste Of North presenterte i Brussel smakte fortreffelig. norsk sjømat 3-2013 7 Ifylgje Egil Johansen manglar Noreg ein politikk for fiskeindustrien. Det vi i dag kalla fiskeripolitikk er ein politikk for fiskeflåten og ein for havbruksnæringa, medan vi etter hans syn aldri har hatt ein strategi for utvikling av industrien. Senja som ein del av annleisfylket Fiskekjøpar og lakseoppdrettar Egil Johansen frå Botnhamn på Nord-Senja representera enno det som vert omtala som eit familieeigd selskap. Slik håpar han også at framtida skal sjå ut sjølv om utfordringane kan vere store i periodar. På like linje med andre næringar har strukturen i sjømatnæringa vore i sterk endring dei siste ti-åra. Store delar av det som i utgangspunktet har vore familieeigde bedrifter både i havbruksnæringa og til dels i kvitfisknæringa, er no kjøpt opp av større og gjerne børsnoterte selskap. Men i Troms fylke har ikkje denne prosessen gått 8 norsk sjømat 3-2013 like raskt. Enno er det mange bedrifter, spesielt i området på og rundt Senja, som er familieeigd. Sjølv driv Egil Johansen både med fiskemottak for produksjon av saltfisk, rogn og litt ferskfisk i tillegg til lakseoppdrett. På kvitfiskanlegget tek han imot rundt to tusen tonn fisk med ei omsetning på 40 til 50 mil- lionar kroner i året. I hovudsak er det 12 til 14 kystbåtar som leverar mykje av fisken sin ved anlegget. I denne delen av produksjonen på Nord-Senja jobbar det tre til fire personar på heilårsbasis, medan det er opp til 14 tilsette i vintersesongen. I tillegg til den faste lokale arbeidskrafta rekruttera Johansen sesongarbeidarar frå Litauen. © Tekst og foto: Kari Johanna Tveit Produksjonane utfyller kvarandre Bedrifta i Botnhamn vart etablert innafor konvensjonell produksjon av faren til Egil Johansen og to andre i 1972, men ifylgje fiskekjøparen og lakseoppdrettaren på Nord-Senja kunne store sesongvariasjonar gjere situasjonen vanskeleg i periodar. Difor valde dei også å satse på laks, og i 1982 fekk selskapet sin første laksekonsesjon. - Det å starte med oppdrett av laks vart på ein måte vår trålkonsesjon, seier Johansen til Norsk Sjømat. Sjømatproduksjonen på Nord-Senja har gått bra heilt frå starten av. Det har aldri vore snakk om gjeldssanering eller konkurs, men Johansen er glad for at dei har fleire bein å stå på. - Det er store og negative svingingar både innanfor laksenæringa og ikkje minst i kvitfisknæringa, seier han og viser til at det no nærmast er katastrofe innanfor kvitfisk, medan situasjonen i laksenæringa er veldig positiv. Norway Royal Salmon har ansvaret for salet av produksjonen til Nord-Senja Laks, men selskapet driv likevel si eiga lokale marknadsføring. Den vanskelege marknaden Torsk er basis for produksjonen ved mange kvitfiskanlegg i Nord-Noreg, men mykje av den vert fiska i vintersesongen, og er såleis ikkje tilpassa marknaden i Europa som i aukande grad etterspør jamne leveransar gjennom året. Difor vert det no snakka ein del om å få til levande lagring av torsken, slik at det er mogeleg å levere den fersk når europearane etterspør det. Men dette trur ikkje den erfarne fiskekjøparen på NordSenja noko på. Mellom anna så framhevar han at kvalitet ikkje berre handlar om at fisken skal vere fersk. Fiskekjøtet skal også ha ein god tekstur, og ikkje minst så skal det smake godt. - Eksempelvis så er det berre om vinteren vi kan gjere oss nytte av lever og rogn, seier han og legg til at kravet om tilgang på fersk torsk heile året skaper ein krasj mellom kultur, natur og marknad. Han viser til at den gjennomsnittlege omrekningsfaktoren frå rund til sløgd torsk ikkje er tilpassa den situasjonen, og det kan fort bli dårleg økonomi å satse på levande torsk i merd med dagens regelverk. - Om vinteren er torsken full av lever og rogn, men dersom vi skal ha den i merd å ta den opp seinare, så får vi ikkje utnytta desse råvarene godt nok, seier Johansen. Andre argument som han meina går Fiskekjøpar og lakseoppdrettar Egil Johansen i Botnhamn på Nord-Senja ser ikkje levande lagring av torsk som ei løysing for å sikre tilgangen til ferskfiskmarknaden i Europa. Han meina det er fleire årsaker til at det er så få som så langt har valt å ta den risikoen det inneber å sette torsken i merd. imot ei satsing på levande lagring er at torsken er kannibal, og at det kan bli komplisert når ein berre kan ha fisk med like størrelsar i merdane. I tillegg meina han at torsken er meir intelligent enn laksen og at den vil rømme lettare, spesielt sidan den i utgangspunktet er vill. Erfaringane hans tilseier også at det kan bli svært vanskeleg å få offentlege instansar til å spele på lag i ei satsing på levandelagring av torsk. - Det å få godkjent ein lokalitet tek lang tid, og når vi då veit at fisken berre kan stå i merda utan mat i 12 veke, så betyr jo det at dette i utgangspunktet er vanskeleg å få til, seier Johansen. norsk sjømat 3-2013 9 Prøver å tenke positivt Men sjølv om Egil Johansen på Nord-Senja er skeptisk til ei satsing på levande lagring av torsk, så betyr ikkje det at han er imot alt som er nytt. - Ære være dei som tør å satse på levande lagring, men eg drøymer om at det er nokon som skal gjere noko nytt og annleis som faktisk kan fungere i kvitfisknæringa. Eg sit ikkje på fasiten, men det er logiske grunnar til at det er så få som så langt har valt å ta den risikoen det inneber å sette torsken i merd, seier Johansen. Manglar industripolitikk Johansen meina utviklinga dei siste tiåra har vore negativ for fiskeindustrien og nemner mellom anna problem med leveringsforpliktelsar til dei store selskapa, og ein sterk kvoteauke i kombinasjon med finanskrise i Europa, som nokre eksempel. -Myndigheitene prestera å sette opp kvoten med 30 prosent frå 2012 til 2013 på same tid som det er økonomisk krise i mange av dei europeiske landa som vanlegvis kjøper fisken vår, og det blir jo heilt feil, seier fiskekjøparen på Senja. 10 norsk sjømat 3-2013 Han meina desse eksempla viser at Noreg ikkje har ei god satsing og ein politikk som gir ei positiv utvikling for fiskeindustrien. - Det vi kallar fiskeripolitikk er politikk for fiskeflåten og for havbruksnæringa. Ein industripolitikk har vi aldri hatt i dette landet, framhevar den engasjerte fiskekjøparen og lakseoppdrettaren. Frå skjønnheitskonkurranse til ny teknologi For sjømatbedrifta på Nord-Senja er det satsinga på lakseoppdrett som har gjeve mest pengar i kassen dei siste ti-åra. Egil Johansen og broren Morten eig ein tredjedel av selskapet ilag, medan Norway Royal Salmon (NRS) eig resten. Dei har totalt tre konsesjonar og medrekna administrasjon, matfisk og slakteri, gir laksen arbeid for 14 personar gjennom heile året. Det siste året har situasjonen i laksemarknaden vore svært positiv sett frå norsk oppdrettsnæring si side, og utviklinga i næringa har i stor grad vore avhengig av kor mykje fisk offentlege myndigheiter gjev bedriftene lov til å produsere. I utlysinga av førre konsesjonsrunde som vart gjennomført i 2009 framheva myndigheitene at dei ville satse på små bedrifter, og på dei som jobba med vidareforedling, men ifylgje Johansen handla dette meir om ein skjønnheitskonkurranse enn om ei satsing på desse gruppene. Han meina mange slapp igjennom med å skryte av seg sjølve, men slik trur han ikkje det vil bli i neste konsesjonsrunde der fokuset er retta mot at aktørane tek i bruk ein type teknologi som myndigheitene trur er nødvendig for å drive berekraftig produksjon. - Eg trur det vil bli meir krevjande denne gongen. Det handla i stor grad om problemstillingar knytt til lus og rømming, og vi kan godt skrive at vi vil ta i bruk ny teknologi, men vi skal også vise at det verkar, så det kan bli ganske krevjande. Men eg trur vel uansett at alle vil søke for å sjå kva dette betyr i praksis, seier Johansen til slutt. Situasjonen i sjømatnæringa er heilt avhengig av tilgang til råstoff og tilgang til marknaden, men skiftande vêrtilhøve kan også gi store utfordringar for aktørar både på sjø og land i periodar. norsk sjømat 3-2013 11 12 norsk sjømat 3-2013 © Tekst: Morten Sivertsvik, Nofima og Bjørn Tore Rotabakk, Nofima Den siste istid Er norske fiskeeksportører klare til å forlate istiden? Is og isolerte fiskekasser er en sovepute som hindrer innovasjon i sektoren. Alt ligger til rette for å ta i bruk alternative løsninger i stor skala, spesielt for de med seriøse kunder og leveranser til videreforedlingsanlegg rundt om i Europa. For de fleste endte istiden for tusener av år siden, men for én bransje har den bestått frem til det 21. århundre. Tonnevis av is brukes hvert år på å kjøle ned og holde fersk fisk kald under transport og lagring frem til forbrukeren. I 2010 eksporterte Norge 922 000 tonn laks – det aller meste av dette i fersk tilstand og pakket i fiskekasser av isopor sammen med 5–6 kg is per ca. 22 kg fisk. Dette er is tilsvarende 7500 trailere fulle med is! (230 millioner liter vann!) Bør vi transportere isbiter? Isen er der av opplagte grunner. Den skal senke temperaturen i fisken ned til null grader og deretter vedlikeholde denne temperaturen. Vanligvis tar det ca. 24 timer å kjøle ned fisken, og ca. 1/3 av isen smelter i denne prosessen. I en ubrutt og god kjølekjede, som man bør kunne kreve av transportører i 2013, vil det være minimal nedsmelting av resten av isen. Det vil si at kunden ofte mottar 3-4 kg is per kasse fisk, noe som indikerer at transporten og distribusjonen har vært i henhold til forskriftskrav. Økonomisk og miljømessig gevinst Det er mange løsninger for å få fisk superkjølt. Bruk av luft eller kryogenmedier, kontakt- og blåsefrysere, underkjølte laker og tørris kan gjøre jobben. Den raskeste vi har prøvd er luftimpulsfryser (air impingement), hvor en oppholdstid ned mot ett minutt gir gode resultater og en utjevningstemperatur på laks på rundt -1°C etter 45–60 minutter. Dette kombinert med en enklere distribusjonsemballasje f.eks. bølgepapp (som koster halvparten av tradisjonelle fiskekasser og som kan brukes da smeltevann ikke lengere er noe problem), kan en investering i superkjøl betale seg selv i løpet av kort tid. En slik løsning vil kunne gi reduserte transportkostnader, mer fisk per kasse når isen er borte, flere kasser pr. pall og bedre pallutnyttelse. Og, som en bonus, en mer miljøvennlig løsning. Superkjøling Matforskningsinstituttet Nofima har siden 90-tallet jobbet med alternative metoder for transport av fisk, der is ikke benyttes og der nedkjøling og emballering av fisken er blitt undersøkt. Den beste måten er å magasinere kulden i fisken ved å senke temperaturen ned mot utjevningstemperaturen til fisken, typisk -1 til -2 °C. Denne metoden kalles superkjøling eller dypkjøling. Superkjøling er den enkleste måten å øke fiskens primærkvalitetsperiode og kan kombineres med emballering i en beskyttende atmosfære av karbondioksid og nitrogen både i distribusjon og i forbrukerpakninger. Da kan høy kvalitet beholdes i flere uker i en forskriftsmessig kjølekjede (0 til +2 °C). For mer informasjon: Morten Sivertsvik – Forskningssjef, Prosessteknologi, Nofima Tlf: +47 51 84 46 37 | Mobil: +47 905 97 998 | Mail: morten.sivertsvik@nofima.no Bjørn Tore Rotabakk – Forsker, Nofima Tlf: +47 51 84 46 38 | Mobil: +47 957 41 115 norsk sjømat 3-2013 13 © Tekst: kari merete griegel NM i Sjømatprodukter 2013 Bli med på – håndverk og industri Foto: © Tom Haga/Norges sjømatråd Konkurransens målsetting er å bidra til utvikling av norske sjømatprodukter, fremme kvaliteten og profilere bransjen. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) inviterer til deltakelse i Norgesmesterskapet i Sjømatprodukter 2013, der vi skal kåre Norges beste fiskekake, fiskekarbonade, fiskepudding, fiskeboller, fiskegrateng og ferdigrett. Det vil også være en klasse for nyheter. Premieutdelingen vil foregå under Matstreif 2013, fredag 13. september. Håndverk og Industri Bedømming og premieutdeling for håndverkskonkurransen og industrikonkurransen vil foregå samtidlig, men vil være to adskilte konkurranser. Produsenter med eget utsalg kan delta i håndverksklassene. Klasser/produkter Det konkurreres i følgende klasser –Fiskekaker –Fiskekarbonader/burger –Fiskepudding –Fiskeboller –Fiskegrateng –Ferdigretter som kun trenger oppvarming –Nyhet: Nyheten må være lansert etter siste NM i Sjømatprodukter. Industriprodukter må være registrert i epd-basen etter NM 2011. Produsenten som melder på et produkt må selv avgjøre hvilken klasse produktet skal være i, og produktet blir bedømt av 14 norsk sjømat 3-2013 juryen etter sine preferanser. Hvert produkt kan kun stille i en klasse. Produktene blir bedømt av en fagjury og en folkejury, som får produktene presentert anonymt. Fagjuryen gjør den første bedømmingen. De vil i fellesskap komme frem til 5 finaleprodukter innen hver klasse. Folkejuryen rangerer finaleproduktene etter preferanse. Det skal kåres gull- sølv- og bronsevinner for de 3 beste i hver klasse etter oppnådd totalpoeng. Det deles kun ut gullmedalje hvis klassen består av 4 produkt. Hvis det kun deltar 1-3 produkt i en klasse blir denne kuttet fra konkurransen. Mottaksadresse er: Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for teknologi Matteknologisk utdanning ved Lene Waldenstrøm Tungaveien 32 7032 Trondheim Innsending av produkter Deltakeravgift er kr. 1000,- for hvert påmeldte produkt (pris eks mva) Påmeldte produkter må sendes med overnatten pakke senest mandag 19. august slik at de ankommer Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST) senest tirsdag 20. august. Påmelding Konkurransen er åpen for alle som produserer og omsetter sjømatprodukter. Elektronisk påmelding på www.nsl.no Bedømmingen vil foregå i uke 34 og 35. Ring NSL på tlf 73 84 14 00 hvis det oppstår problemer. Påmeldingsfrist: Fredag 16. august. norsk sjømat 3-2013 15 16 norsk sjømat 3-2013 © tekst og foto: Jurgen meinert Boston Sword and Tuna – a ”hands on” company Bedriften ble startet i sin nåværende form i 2003 i Boston, USA, av folk med lange tradisjoner i fangst og omsetting av fisk. Med bedriftens 2 egne linebåter, begge er spesialisert på sverdfisk og tunfisk, fulgte det også en filosofi som fortsatt preger alle ledd i bedriften: beste kvalitet hver eneste dag, hver eneste time, uansett! Etter hvert fikk både tunfisken og sverdfisken selskap av nye produkter: levende hummer, kamskjell, hvitfisk og laks, og alt med selskapets filosofi som utgangspunkt. Flotte produkter, selvsagt, store mengder, of course, dette er jo USA, men det som skiller bedriften fra mange bedrifter vi kjenner fra Norge eller Europa, er tilnærmingen til kunden. Her selger man ikke bare fisk, her lytter man til kundens ønsker eller krav. Kunden vil ha hummeren levende, sverdfisk og tunfisk til både eksponering og sushi, og kamskjell klar for steking. Og Boston Sword og Tuna (BST) leverer, hver dag, 365 ganger i året. Det fires ikke på kvalitet, her lager man ingen shortcuts med secunda-vare, kunden skal ha valuta for penger. Tar vi for eksempel sverdfisk: bedriften bruker ikke store ressurser på å forklare produktets kvalitet, dette bør være kjent for kunden. Men BST vet at forbukerne er opptatt av bestandssituasjonen for denne typen fisk. Derfor fokuseres det på MSC godkjenning, medlemskap i Seafood Watch og andre organisasjoner med økologisk korrekte synspunkter, og det satses i tillegg på egne miljøtiltak om bord i båtene. Dette for å fremheve produktet, skille seg ut fra konkurrenten og øke etterspørsel. Kvaliteten av produktet kommuniseres gjennom bedriftens holdning og blir dermed sekundær og selvskrevet. Også når det kommer til salg av norsk laksefilet ser man lignende valg. Kunden kjenner produkt og kvalitet, men BST set- ter også her fokus på det som skiller deres produkt fra konkurrentene. Prerigorslakting og daglige flyavganger fra Norge fremheves. Hverken pris eller kvalitet skal være hovedgrunn for å velge laksefilet fra BST. Prisen er fair, kvaliteten udiskutabel, men kunden får det lille ekstra. Det mest spesielle i tilnærmingen er for oss fra Norge allikevel hvordan bedriften i Boston selger hvitfisk. BST kjenner kundene; de ønsker å kjøpe mat, ikke slakt. Det skal være godt, tilgjengelig, og enkelt å tilberede. Derfor satser bedriften utelukkende på fersk filet uten skinn og ben, ferdig til bruk. Det som er spesielt er at det ikke settes fokus på om fisken var fryst eller fersk før den fileteres. Fersk er fiskens tilstand i kjøpsøyeblikk, kvalitet en forutsetning. Helt i tråd med bedriftens filosofi. Er fisken tilgjengelig fersk, så er det bra. Hvis innfrysing var bedre egnet for å få tak i beste kvalitet brukes det fryst fisk. Like bra for bedriften, like bra for konsumenten. Ovenfor kundene poengterer BST heller måten fisken ble fanget på enn å henge seg opp i historiske data om fiskens lagringstemperatur. Fangstområder, fangsmetoder og ”sustainability” er kundene opptatt av, kvaliteten har kundene betalt for, men hvor kald fisken var for noen dager siden? who cares? Det er slik bedriften kan levere fersk hvitfisk til butikken. God fisk hver dag til konsumenten, leveranser 365 dager i året. Dette skaper etterspørsel, dette skaper forutsigbarhet og dette skaper hyllemeter i butikken. Og det er der man selger fisk. norsk sjømat 3-2013 17 © fOTO: asbjørn ekse Reisen til Mowi-land Det er sommer og sol og norsk laksenæring setter nye rekorder. Før oppdrettslaksens tid var laks og jordbær selve sommermenyen. Laksefisket startet den gang først i mai måned, og de mer veletablerte restaurantene i hovedstaden kappes om å være først med ”årets laks” på menyen. Men det var den gang og ikke nå. Utviklingen har gått sin gang. Laks er blitt helårsvare og bra er det. Men siden det er sommer tillater jeg meg å være litt nostalgisk i laksens anledning. Våren 1971 solgte jeg min første oppdrettslaks på Oslo-markedet, og det var ingen enkel sak. Motforestillingene var mange og sammensatte. Som nyansatt hos en av byens fiskegrossister hadde jeg et åpent sinn for at dette måtte være frem- tiden, og vi innledet et langvarig samarbeid med pioneren Thor Mowinckel og Mowianleggene på Sotra. 3 år senere var vår iherdige markedsføring av denne nyskapningen kommet så langt at vi dristet oss til å invitere våre Vi laget studiereise til Mowi-land, geografisk mer kjent som Møvik på Sotra med tilliggende avstengte fjordarmer på Flogøy og Veløy. Nå skulle kundene våre ved selvsyn lære om eventyret ute i havgapet, og de skulle bli overbevist en gang for alle om at dette var laks som de trygt kunne selge til østlendingene. Påkostet invitasjon ble sent ut med spenstige illustrasjoner og program for dagen med avreise fra Fornebu kl. 08.00 med første fly. Mener å huske det var en mandag som vanligvis er en god fraværsdag for restaurantfolk og fiskehandlere. Vi reserverte oss 30 plasser på flyet og prisen for studiereisen var 400 kroner alt inklusive. Vi ble 60 og måtte fordele oss på 2 fly, med samling til frokost på flyrestauranten på Flesland med innlagt morgenappell til de reisende. Så bar det etter hvert av sted i 2 busser til pakkeanlegget på Møvik. Været var friskt med regn i luften på grensen til sludd, og vi var en stund betenkt på hva vi hadde tatt kundene med på. Vi delte flokken i 2,og mens den ene bivånet slakting og pakking av dagens første opptak, ble resten fraktet ut til anlegget for å se hva som foregikk der. Der var det om mulig enda friskere, og sauene som beitet på knattene langs anlegget så forundret på de besøkende. Østlendingene både hutret og frøs. Så bytter gruppene plass så alle skulle få rikelig lærdom, og etter hvert samlet vi oss i pakkehallen og her steg stemningen til de store høyder bak lukkede porter. I en container med is stod akevittflaskene på geledd og ventet, og det var tid for den store fiskeauksjonen. Laksen hadde alle sett både i sjøen og i pakkehallen, og vår garanti var at den samme laksen skulle vi ha kjørt ut til samtlige kunder i Oslo neste morgen før kl.10.00. 18 norsk sjømat 3-2013 kunder på studiereise til Sotra. Du kan lese om denne reisen slik jeg skrev den ned for ettertiden. Til sin tid å være et uvanlig og kreativt påfunn, men så var det jo moro å være pioner da… Vi solgte 200 kasser laks, og kjøperne fikk egne merkelapper som de signerte og satte på kassene under stor munterhet. Utlånt ropert fra Bergen Politkammer og stadige påfyll fra Simers-flaskene skapte liv og røre i pakkehallen på Møvik, og det ble etter hvert for lite laks. Det var på tide å gå i bussene igjen, og mens ”studentene” ble fraktet tilbake til Bergen by og fiskemiddag på Bellevue, ble laksekassene lastet på bil for å rekke siste ferje over Hardangerfjorden. Det ble sen ettermiddag og flyavgang på Flesland. Opptellingen viste at ingen var falt av underveis, og vi rakk de siste avgangene tilbake til Fornebu. Det ble etter hvert stille blant de reisende. Det er i sannhet slitsomt å være studiereisende og laksekjøper på samme dag. Hvordan gikk det så med resten av tiltaket? Jo – bilen kom over fjellet og var på plass utenfor lageret vårt på Bryn øst i Oslo kl. 06.00 neste morgen. Fangsten ble fordelt på 6 varebiler som kjørte det remmer og tøy kunne holde i morgentrafikken. Kirkeveien Fisk & Vilt på Majorstua fikk sin andre levering kl.09.50 og da var den første solgt. Men så hadde fru T – en velkjent dame i de kretser slått til med 30 kasser auksjonslaks egenhendig merket av damen selv dagen før – i en pakkehall på Sotra. Kundene våre ble overbevist, og nå hadde også alle lært seg å uttale navnet riktig. Timingen var bra for storslageren Moviestar gikk på lufta for første gang omtrent på den tiden. Asbjørn Ekse reiseleder til Mowi-land, april 1974 asbjørns spalte VERDENS STØRSTE ATLANTERHAVSLAKS (Salmo salar) 35.890 kilo Fisket i Tana-elven i juni 1928. Henrik Henriksen, småbruker og postfører i Båteng, fikk laksen på kroken fra sin elvebåt under Storfossen i Tanaelven en junikveld i 1928. Avkokt laks med agurksalat og Sandefjordsmør var klassikeren, og en skikkelig lakseskive med skinn og ben er et måltid med sjel og et måltid for kjennere. Her anrettet og avbildet på Theater-cafeen i Oslo. I 1971 var forbruket av laks her til lands Laksen søkte seg ned på dypt vann i elven, og der ble den stående. Time etter time. Utpå morgenen fikk Henrik hentet stein fra elvebredden som han begynte å slippe ned på laksen. Omsider flyttet storfisken på seg og tvekampen fortsatte. Grunnere enn 2 favner fikk han ikke laksen, og der ble den tatt med kleppen som Henrik hadde surret fast på elvestaken som var i båten. Da var det 9 timer siden laksen bet på Henriks hjemmelagete sluk. Posten ble litt forsinket den dagen. neppe mer enn 2-300 gram pr. person. Nå spiser vi mer enn 8 kilo hver, og min påstand er at vi passerer 10 kilo i 2015. Et forbruk på mer enn 50.000 tonn med laks på hjemmemarkedet gjør oss til verdens største laksekonsumenter. Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad – ”Asbjørn’s spalte”. Norsk laksenæring fortjener sannelig en sommerhilsen. Godt jobbet! Hilsen Asbjørn norsk sjømat 3-2013 19 Frank Bakke-Jensen frå Båtsfjord i Finnmark hadde ikkje planlagt ei karriere i politikken, men då Høgre spurde om han kunne vere med å fylle opp kommunestyrelista begynte ballen å rulle. I første runde vart han kumulert rett inn i kommunestyret, så vart han ordførar og medlem av Fylkestinget i Finnmark, før det bar vidare til Stortinget. Eit «genetisk» forhold til sjømatnæringa Stortingspolitikar Frank Bakke-Jensen frå Båtsfjord har fisk i fokus for mykje av det han jobbar med til dagleg. Sjølv omtalar han forholdet sitt til sjømatnæringa som «genetisk». I sjømatnæringa er Frank Bakke-Jensen oppfatta som ein flink og tøff politikar som ikkje er redd for å sei det han meina. Han har talegåver utanom det vanlege, og i kombinasjonen med grunnleggande kunnskapar om sjømatnæringa har desse eigenskapane på kort tid gjort han kjend både i næringa og i heile den nordlege landsdelen. 20 norsk sjømat 3-2013 Frank Bakke-Jensen kjem frå Båtsfjord i Finnmark og representera Høgre på Stortinget. Han vaks opp i eit av landets mest kjende fiskevær, og begge foreldra har jobba i tilknyting til sjømatnæringa. Sjølv begynte han si karriere som tungeskjerar, men avanserte etter kvart som lineeignar. I tida då han gjekk på ungdomsskulen vart det også landa mykje lodde i Båtsfjord, og i periodar fekk elevane lov å registrere arbeid på lodda som praksisperiode. For dei fleste som veks opp på Finnmarkskysten er sjømat ein viktig del av kostholdet, slik også for Frank BakkeJensen. Etter det han kan hugse sto det i hovudsak fisk på menyen minst fem dagar i veka. © Tekst og foto: Kari Johanna Tveit Kom inn i politikken ved ei tilfeldigheit På vidaregåande skule tok Frank BakkeJensen fag innanfor skipselektronikk og jobba nokre år som teknikar då han var ferdig med utdanninga. Men etter eit opphald i Libanon i 1990 og 1991 fekk han jobb som lærar i Båtsfjord, før han satsa på ei høgskuleutdanning og ei yrkeskarriere innanfor reiselivsnæringa. Dette resulterte i at han tok over eigarskapet og leiinga i Båtsfjord reiseservice i 1999. I ung alder var ikkje Frank BakkeJensen politisk aktiv, og han hadde heller ingen planar om å bli det. Men då Høgre i Båtsfjord mangla eit namn på nominasjonslista framfor valet i 1999 starta politikarkarriæra. I første rekke sa han seg berre villig til å stå som listefyll, men vart kumulert opp og kom rett inn i kommunestyret. Der sat han som vanleg medlem i to periodar frå 1999 til 2007, då han overtok som ordførar i Båtsfjord, på same tid som han også kom inn på fylkestinget i Finnmark. To år etter vart han valt inn på Stortinget som representant for Finnmark Høgre, og i dag er han partiet sin fiskeripolitiske talsperson, i tillegg til at han også er medlem av næringskomiteen. Erna bestemmer På spørsmålet om det er Frank BakkeJensen som blir fiskeri- og kystminister dersom høgresida tek over styringa, er politikaren frå Finnmark klar i talen. -Eg har eit stort politisk engasjement uavhengig av kva eg blir sett til å gjere, og det er Erna som bestemme kva som skjer dersom vi vinn valet, seier han, og legg til at det ikkje er meir å sei om den saka på det noverande tidspunkt. Aktørane må slutte å klage i det offentlege rom Dei fleste som har deltatt på ulike typa konferansar i regi av sjømatnæringa dei siste åra har fått med seg at Frank BakkeJensen har vore ein gjengangar, enten på lista over innleiarar, eller som deltakar i paneldebatten på slutten av dagen. Dette er fordi han blir vurdert som ein flink og karismatisk innleiar med grunnleggande kunnskapar om sjømat. Men det er ikkje slik at han legg seg flat for å tilfredsstille aktørane i næringa. Tidlegare i vår deltok han på «Håp i Havet» som er studentane ved Noregs Fiskerihøgskule/Universitetet i Tromsø sin årlege sjømatkonferanse, og her var han tydeleg og klar i talen når det gjeld næringa sine samarbeidsevner. -På dette området har sjømatnæringa veldig mykje å gå på. Mellom anna så bør vi sjå på kva som skjer i oljenæringa. Dersom du skal selje dekk på Jæren, så er det ein del av «oljå», men i sjømatnæringa lagar vi offentlege debattar av konfliktar mellom ulike grupper. Dette kan ikkje fortsette og næringa må lære seg å samarbeide. Vi må selje oss som ei heil næring, seier Bakke-Jensen bestemt. Framtidsnæring nr 1 Trass i at det har oppstått ein del offentlege diskusjonar som kan virke negativt i høve til næringa sitt omdøme, så vert sjømatnæringa av mange vurdert som framtidsnæring nummer ein. Dette er også høgrepolitikaren frå Finnmark si vurdering, men han trur det er ein del politiske grep som kan gjerast med tanke på å legge til rette for vidare utvikling. Mellom anna så meina han det er ein del av eksisterande ordningar og reguleringar som bør endrast. Eit eksempel er å flytte starten av kvoteåret frå januar til september for å spreie fisket litt meir utover året. Eit anna tiltak er å redusere formueskatten for å skape større handlingsrom for bedriftene. -Formueskatten er ein konjunkturuavhengig skatt på arbeidsplassa, og særlig uheldig i eksportutsette næringar som for eksempel sjømatnæringa. sjømatnasjon, slik Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen pratar om i ulike samanhengar. -Det er ikkje nok at det berre er ministeren som seier dette, det må også nå fram til konsumentane. Men når det er sagt så må det også nemnast at den sponsoravtalen som Noregs Sjømatråd har gjort med skiløpar Marit Bjørgen er genial med tanke på å nå ut med denne bodskapen. Eg trur ho er ein av dei beste ambassadørane sjømatnæringa kan ha, seier Bakke-Jensen. Meir til kommunane Frank Bakke-Jensen er einig med dei som meina at kommunane bør få meir att for å satse på oppdrettsnæringa, men han vil ikkje sei at den mykje omtala arealavgifta absolutt er den beste løysinga. -For det første vil vi tilbakeføre selskapsskatten til kommunane. Vi ønskje jo ikkje å etablere fleire konjunkturuavhengige avgifter til byrde for næringa, og der er arealavgift vanskeleg, men eit eller anna må skje sånn at kommunane får noko att for å legge til rette meir areal. Ei form for produksjonsavgift kan vere ein ide, men dette har vi ikkje diskutert enno, seier Bakke-Jensen. Til slutt ønskjer han å minne alle om at sjømat er det vi har heldt på med lengst her i landet, og at næringa har store mogelegheiter for vidare utvikling. Kvalitet og marknadsarbeid må meir i fokus Når det gjeld kvaliteten på dei produkta som går til konsum, så meina Bakke-Jensen at delar av næringa har ein del problemstillingar å jobbe med. Han nemner spesielt at arbeidet med å få til levande lagring av torsk bør intensiverast. -Vi er best i verda på oppdrett av laks i sjø, så vi må også klare å få torsken til å overleve i merd slik at vi kan sikre ein betre kvalitet og betre tilgang til marknaden, seier han, og legg til at dette også vil vere med å auke verdien for fiskarane. Han meina vi må oppnå ei nasjonal forståing for at Noreg kan bli verdas fremste Frank Bakke-Jensen frå Båtsfjord meina han kan engasjere seg i dei fleste politikkområder, men ifylgje han sjølv så er forholdet til Sjømatnæringa genetisk. norsk sjømat 3-2013 21 Intelligente etiketter reduserer matavfall Det Europeiske forskningsprosjektet IQ-Freshlabel undersøker muligheten for å ta i bruk intelligente etiketter som overvåker temperatursvingninger til frosne matvarer, og oksygeninnholdet i matvarer pakket i modifisert atmosfære (MAP). Målet er å redusere matavfall. Å kontrollere påvirkningsfaktorer på mat etter produksjon er et viktig element i næringsmiddelkjeden. Feil håndtering av produktet under transport, lagring og i privat husholdning fører til kvalitetsfeil og øker risiko for mikrobiell vekst, som etterfølges av svinn og sløsing av spiselig mat. Merking har vært mye brukt for å formidle informasjon til forbruker, f.eks. produktsammensetning, ernæringsmessige egenskaper, mål og vekt. Intelligente etiketter vil gi informasjon om kvaliteten av den pakkede maten og advarsel ved eventuell forringelse av matproduktet. Overvåking av frosne produkter Forskerne i prosjektet utvikler Tid- og 22 norsk sjømat 3-2013 Temperatur Indikatorer (TTIer) for å overvåke temperatursvingninger og påfølgende tap av kvalitet på frosne matvarer. TTIene festes på overflaten av et enkelt produkt eller på en palle, og viser den totale tid- og temperaturhistorien til produktet gjennom hele distribusjonskjeden. Fra produksjon til de er utstilt i dagligvarebutikken og frem til lagring hjemme. Tid- og temperaturhistorien er visualisert som en irreversibel fargeendring eller fargeforflytting som gir indirekte informasjon på produktets kvalitet. De selvklebende TTIene kan enkelt integreres i emballasje- /pakkeprosessen og har en lav kostnad pr enhet. Definisjonen av kvalitetsindeksene for frosne fiskeprodukter og respektive lagringsstudier er Photochromic TTI (Freshpoint) utført for å matche den funksjonalitet som finnes i TTIens ytelse. Alle fysiske målinger av TTIer, så vel som dataene på mikrobiologiske, kjemiske og fysisk-kjemiske egenskaper av matvarer er tatt med i TTIens respons. Det er mulig å tilpasse responsen i TTI til bestemte næringsmidler ved å variere aktiveringstiden (Freshpoint) eller enzym/substrat-konsentrasjonen i posene (Vitsab). © Tekst: Marie Shrestha, prosjektkoordinator, TTZ Bremerhaven. Oversatt av Kari Merete Griegel, NSL. Bilder TTZ Bremerhaven Enzymatic TTI (Vitsab International) Overvåking av kjølte MAP-pakkede produkter Forskerne jobber også med å utvikle en oksygensensor for å overvåke modifiseringen av gass-sammensetningen i kjølte MAP-pakkede produkter for å forbedre matsikkerheten. Sensoren er basert på en molekylær struktur med to områder: et oksidasjonsområde og et selvlysende område. Det selvlysende området aktiveres ved at det på samme tidspunkt er oksygen og UVlys tilstede. Under disse betingelsene endres molekylene til å bli selvlysende. Endringen kan oppdages med optiske metoder eller – enda enklere – med det blotte øye. Vanlig lys er for svakt (sammenlignet med UV dioder) for å aktivere sensoren. Parallelt testes også en ny TTI som er lesbar for maskin og øye. Denne TTIen er laget med aluminiumsfolie som reagerer med tid og temperatur og brytes ned. TTIen består av to komponenter; et aluminiumslag og et spesielt lim. Ved å forandre konsentrasjonen av limet eller størrelsen på aluminiumslaget kan TTIen tilpasses ulike produkter. TTIene gir informasjon om temperaturhistorien og gass-sammensetningen, som til sammen gir en god indikasjon av mattrygghet. ble utført for å evaluere aksept for TTI, ikke bare i kalde europeiske land som Tyskland og Finland, men også i varme europeiske land som Hellas og Sør-Frankrike. Det ble også utført kvantitative forbrukerstudier med 1000 forbrukere i Finland, 600 i Tyskland, 300 i Hellas og 600 i Frankrike. Et viktig resultat av undersøkelsen er at matprodusentene og detaljister er svært opptatt av spørsmålet om ansvar ved å benytte TTI på produktene. Av forbrukerundersøkelsen lærte man blant annet at dagens TTI ikke fullt ut møter forbrukerens forventninger i forhold til design og anventhet. Hovedårsakene til dette var at fargen gradvis endres fra f.eks. grønn via gul til rød, eller lys blå til mørk blå, noe som skapte problemer med å tolke TTImeldingen. En annen bekymring blant forbrukere var TTIer som ikke er fullt integrert i emballasjen, for eksempel når etiketten er klistret på emballasjen. Dette gjorde forbrukere bekymret for at TTIen kunne manipuleres. Undersøkelsen konkluderte med at det er behov for kommersielle kampanjer og utdanning av forbrukerne om hvordan TTI skal tolkes og brukes. Den økonomiske innvirkning ved å innføre TTI på produktene ble definert med spesielt hensyn til en bærekraftig matproduksjon: et fleksibelt excel verktøy ble utviklet for å beregne kostnadene og fordelene ved innføring av TTIer i ulike deler av verdikjeden. Kvaliteten og sikkerheten av mat i de europeiske verdikjeder kan forbedres ved bruk av intelligente etiketter som fører til reduksjon av matavfall på alle nivåer i næringskjeden. Prosjektgruppen mener at både næringsmiddelprodusenter og forbrukere kan oppnå fordeler ved bruk av TTI på matvarer. De kan bidra til bedre kontroll med kjølekjeden. Det vil si at TTIer vil bidra til å kontrollere ferskheten og sikkerheten til produkter gjennom kritiske situasjoner, som for eksempel transport av produktet hvor det kan oppstå temperatursvingninger. Intervjuede produsenter mente at TTI kunne styrke produktet og gi en merverdi til forbrukeren. Produkter med TTI kan også øke forbrukerens tillit til produktet som igjen kan føre til produktlojalitet, økt merkevareverdi, bedre konkurranseevne og økt salgsvolum. TTIer kan brukes på alle typer matvarer og brukes i dag av for eksempel flymatprodusenter og i legemiddelindustrien. one increase in temprature 0 1 2 3 storage days 4 5 6 7 12 Implementeringen av nye smarte etiketter er fremmet gjennom å undersøke forventninger hos forbrukere, forhandlere og industrien. Parallelt med fremdriften på det teknologiske, ble sosialøkonomiske data generert på europeisk nivå. Dybdeintervjuer av interessenter gjennom de ulike identifiserte målgrupper (forhandlere, produsenter) 8 6 4 storage temprature i ˚C 10 Sosialøkonomiske konsekvenser 2 0 IQ-FRESHLABEL er et forskningsprosjekt, delvis finansiert av EU-kommisjonen i det 7. rammeprogram. Prosjektet går over 42 måneder (1. august 2010 til 31. januar 2014) og involverer 17 partnere fra ni forskjellige land. www.iq-freshlabel.eu norsk sjømat 3-2013 23 © Tekst og foto: NSL European Seafood Exposition – ESE European Seafood Exposition (ESE) har utviklet seg til å bli et av de viktigste møtestedene for sjømatbransjen i Europa. 23.-25. april ble den 21. utgaven av messa avviklet i Brüssel. Sammen med Seafood Processing Europe (SPE) er dette verdens største sjømatmesse. Om lag 1600 utstillere fra over 70 land deltar på messen som tiltrekker seg mer enn 25.000 besøkende fra over 140 land. I år hadde Norge den største deltagelsen noensinne. Den norske paviljongen var på ca 1200 m2 hvor det deltok 32 utstillere som representerte totalt 57 bedrifter. Gjennom tre intensive dager fikk man muligheten til å møte nettverk og kunder, utvikle relasjoner med sentrale aktører i bransjen og plukke opp nye trender og nyheter i bransjen. 24 norsk sjømat 3-2013 norsk sjømat 3-2013 25 Foto: © Geir Bakkevoll Foto: © Geir Bakkevoll Børge Grønbech, markedsdirektør i Norges sjømatråd Kokk og gründer Claus Meyer Master Conference Norges sjømatråd var blant utstillerne på ESE med en egen stand designet for å fortelle historien om opphavet til den norske sjømaten. I tillegg arrangerte Norges sjømatråd som vanlig sin årlige Master Conference for produsenter, eksportører og importører av norsk sjømat. Konferansen går dagen før sjømatmessen i Brüssel åpner. – Uka med European Seafood Exposition i Brüssel er svært viktig for mange i den norske sjømatnæringa. Jeg er glad for at vi over år, med gode foredragsholdere og tema, har etablert oss som en viktig start på uka, sier Sjømatrådets markedsdirektør Børge Grønbech. Hovedinnlegget på årets Master Conference ble holdt av matinnovatøren Claus Meyer. I tillegg sto blant andre Peter Dill fra Deutsche See og Morten Hyldborg Jensen fra Norway Seafoods, samt flere av Sjømatrådets egne ansatte på lista over innledere. Kokken og gründeren Meyer startet en av verdens største mattrender, Det nye nordiske kjøkkenet, hvor norsk sjømat har en sentral plass. Essensen i matfilosofien er ifølge Meyer selv et skifte fra kokkens genialitet til produktets kvalitet. I denne trenden får sjømaten en sentral plass. Trenden er satt ut i livet blant annet i restauranten Noma, som tre år på rad er kåret til verdens beste restaurant. I guiden til den nye nordiske dietten er den tredje regelen at vi bør spise «mer mat fra hav og sjø: fisk, skalldyr og tang». Som verdens nest største sjømateksportør får dermed Norge en sentral plass som leverandør inn i denne trenden. I Det nye nordiske kjøkkenets manifest, som Meyer lanserte i 2004, heter det at gastronomien skal basere seg på produkter som har en særegen kvalitet skapt av vårt klima, landskap og farvann. Som eksempel nevner Meyer norsk skrei: – Skreien er rett og slett den beste torsken jeg noen sinne har smakt! Foto: © Geir Bakkevoll Årets konferanse, med tema “Seafood makes the world go round”, hadde rekordstor påmelding, og 250 deltakere satt i salen da den startet. Under denne tittelen innledet ulike foredragsholdere om globale trender som vil prege sjømatbransjen i framtiden, hvilke marked som blir viktige og hvordan eksportører av norsk sjømat forbereder seg på å møte morgendagens forbrukere. 26 norsk sjømat 3-2013 Prix d’Elite Prix d’Elite for nye sjømatprodukter deles ut hvert år i forbindelse med sjømatmessen i Brüssel. Disse prisene er svært prestisjetunge. Tidligere vinnere har fortalt at mottakelsen av en Prix d’Elite pris har ført til en god økning i salg og gjenkjenning av deres bedrift og produkter. Når Prix d’Elite i år for 13. gang gjør ære på de beste nye sjømatproduktene som lanseres i markedet, befester utdelingen konkurransens posisjon. Det synes også som om prisen fortsetter å vokse mht. viktighet og prestisje. Blant alle innmeldte produkter i konkurransen om Prix d’Elite var 42 finalister fra 10 ulike land plukket ut i forkant av messen. I år var Lofoten Grov Fiskeburger Med 80 % Fisk fra Lofotprodukt AS eneste finalist fra Norge. Dette ga ekstra oppmerksomhet for representantene fra Lofotprodukt som hadde tatt veien ned til Brüssel. Den høytidelige prisutdelingen ble holdt etter avslutning av messens første dag. Hovedprisene i Prix d’Elite gis til beste nye produkt for detaljhandelen og beste nye HORECA-produkt. I tillegg ble det utdelt 5 spesialpriser – for beste originalitet, bekvemmelighet, helse og ernæring, emballasje for detaljhandelen og beste produktserie. På messen var det en egen stand hvor alle finalistene var utstilt og kunne betraktes av messens besøkende. Vinnerne av konkurransen ble valgt ut av en jury bestående av sjømatkjøpere, kokker og industrieksperter fra flere ulike europeiske land. Finalistene, dommere, et stort pressekorps og spente og nysgjerrige messedeltakere samlet seg til den høytidelige, og for finalistene nervepirrende, prisutdelingen. Også her ble alle finalister profilert godt for de frammøtte. Det ble dessverre ikke pris til det norske bidraget i år. Men med mer enn 1600 utstillere på messen er det en prestasjon å bli valgt som finalist til konkurransen Prix d’Elite. Norsk Sjømat gratulerer Lofotprodukt AS med prestasjonen! Foto: © Norges sjømatråd Fiskesprell i EU-hovedstaden Norges sjømatråd brukte sjømatmessen i Brüssel til mer enn å markedsføre norsk sjømat. Sammen med fiskeri- og kystministeren viste de også EUs fiskerikommisjonær hvordan en ny generasjon sjømatelskere rekrutteres i Norge. – Det er jo en god innovasjon dere viser meg her, sa EUs fiskerikommisjonær Maria Damanaki, når Sjømatrådets administrerende direktør Terje Martinussen ønsket velkommen til Atomium og fortalte om kostholdsprogrammet Fiskesprell. Sammen med EU-toppen var fiskeriog kystminister Lisbeth Berg-Hansen, og ikke minst - 20 barn fra en internasjonal skole i Brüssel i full sving med å tilberede retter av norsk torsk, laks og reker. norsk sjømat 3-2013 27 Møt oss på Aqua Nor 2013 13.-16. august i Trondheim Under hele messen treffer du oss på stand C-225. Velkommen! Premieutdeling for NM i røkt og gravet laks 2013 vil foregå i mingleområdet på messa torsdag 15. august. NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening 28 norsk sjømat 3-2013 Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS norsk sjømat 3-2013 29 30 norsk sjømat 3-2013 advokatens hjørne Endringer i akvakulturloven – Blir aktørenes rettssikkerhet ivaretatt? Siden akvakulturloven trådte i kraft i 2006, har fiskerimyndighetene hatt hjemmel til å sanksjonere lovbrudd med overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr skal være et middel for å sikre etterlevelse av loven. Praksisen på ilegging av gebyr har imidlertid vært utsatt for kritikk fra Sivilombudsmannen, og i Oslo tingrett ble et vedtak kjent ugyldig som stridende mot Grunnloven i 2012. Det har vært reist spørsmål om hvorvidt aktørenes rettssikkerhet ivaretas når myndighetene vurderer, og fatter vedtak om, overtredelsesgebyr. På bakgrunn av utfordringene knyttet til ilegging av overtredelsesgebyr har Fiskeridepartementet gjennomgått reglene, og kommet med forslag til lovendringer i Prop. L. 103 (2012-2013). Saken er nå til behandling hos Stortinget, og næringskomiteen vil avgi sin innstilling i juni. Endringsforslaget, slik det i dag foreligger, innebærer blant annet følgende: • Lovens miljønorm klargjøres slik at uforsvarlig drift kan sanksjoneres, uavhengig av hvorvidt det har oppstått skade på miljøet. • Tjenesteleverandører til næringen, eksempelvis inspeksjonsorganer, blir omfattet av lovens forsvarlighetskrav. De kan dermed få et selvstendig straffansvar ved overtredelser. • Klargjøring av at domstolene har full adgang til å overprøve forvaltningens vurdering av hvorvidt overtredelsesgebyr bør ilegges. • Oppdrettsselskapers kan ilegges overtredelsesgebyr uten hensyn til utvist skyld – ansvaret blir med andre ord objektivt. • Det gis bedre retningslinjer for utmåling av overtredelsesgebyr, samt at beløpsgrensen for overtredelsesgebyr økes. Spørsmålet er om lovendringene besvarer kritikken som har vært reist. På den ene siden er det klart at rettssikkerheten til bransjen styrkes ved at det gis tydeligere retningslinjer for forvaltningens skjønn ved vurderingen av hvorvidt gebyr skal ilegges og hvor høyt gebyret bør settes. Det er også positivt at det klargjøres at domstolene kan overprøve vedtak om overtredelsesgebyr fullt ut. Den mest fremtredende endringen er likevel at forvaltningens hjemler for sanksjoner utvides, og at aktørenes ansvar skjerpes, særlig gjennom å fjerne kravet til subjektiv skyld for å ilegge gebyr. Fiskeridepartementet har gjennom dette langt på vei avfeid de spørsmål som har vært stilt om bransjens rettssikkerhet. Departementet har konkludert med at verken Grunnloven eller Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon er til nevneverdig hinder for å ilegge overtredelsesgebyr. Det er delte meninger rundt departementets standpunkt omkring disse spørsmål. Stig Eidissen, advokat Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange Den klare hovedregel at overtredelsesgebyr ilagt med pønalt formål er straff i henhold til menneskerettighetskonvensjonen. I så fall utløses en rekke rettssikkerhetsgarantier etter konvensjonen. Blant annet kan det medføre at det objektive ansvaret som er foreslått anses konvensjonsstridig. I tillegg kan det medføre strengere krav til bevisets styrke for å konstatere lovbrudd enn hva Fiskeridepartementet forutsetter. Akvakulturloven vil etter lovendringene fortsatt stå i et mulig spenningsforhold til disse overordnede skrankene. Forvaltningen har på sin side en selvstendig plikt til å opptre i samsvar med Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen. For myndighetenes del kan disse potensielle snublesteinene langt på vei unngås ved å føre en praksis som ikke utfordrer gråsonene i Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen. Å sørge for en forsvarlig og grundig saksbehandling når Fiskeridirektoratet vurderer å ilegge overtredelsesgebyr blir da vesentlig. Dersom forvaltningen ikke legger bånd på seg selv, blir det opp til aktørene selv å gjøre gjeldende sine rettssikkerhetsgarantier. Myndighetene kan risikere nye nederlag i domstolene. For bransjen er det uansett først og fremst uheldig at dagens problemområder ikke løses med det nye lovverket. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand. Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss norsk sjømat 3-2013 31 Engasjert Byrå – et endringsbyrå Engasjert Byrå ble etablert høsten 2009 og består i dag av 15 engasjerte mennesker som jobber med kommunikasjon, merkevarebygging, design, rådgivning, prosessledelse og coaching. Byrået har nylig inngått en samarbeidsavtale med Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Vi holder hus i Thaulowgården, en staselig trebygning i Trondheims fiskehavn Ravnkloa. Snart vil du finne oss i Oslo også. Vi kaller oss selv et endringsbyrå. Dette fordi vår hovedoppgave er å bidra til endringer i alle mulige former – gjennom arbeid med mennesker, visuell kommunikasjon og verdiprosesser. Midt-Norges eneste godkjente bidragsyter i anerkjent ressurspool Vi er de første, og hittil eneste, i Midt-Norge som har blitt godkjent av Innovasjon Norge og Norsk Designråd som bidragsyter til en ressurspool for merkevarestrategi. For et ungt byrå som oss er det en stor aner- 32 norsk sjømat 3-2013 kjennelse å bli anbefalt samarbeidspartner av Innovasjon Norge. I noen designprosjekter kan det være behov for å gjennomføre et forprosjekt før prosjektet igangsettes. På oppdrag fra Innovasjon Norge har Norsk Designråd derfor opprettet en ressurspool for leverandører av to typer tjenester; utvikling av merkevarestrategi og gjennomføring av brukerstudier innen produkt- og industridesign. Ressurspoolen er tenkt brukt i tilfeller hvor det aktuelle, lokale designbyrået ikke leverer disse tjenestene, eller der utvikling av merkevarestrategi og/eller kartlegging av bedriftens forbedrings- og innovasjonsmuligheter bør gjennomføres før det endelige designprosjektet defineres. Vi er allerede engasjert via Innovasjon Norge til å bistå i slike prosesser - og det gir kundene resultater! Utvikling av merkevarestrategi En solid merkevarestrategi er en suksessfaktoren når behovet for strategisk design melder seg. Gjennom en god prosess og et grundig strategisk forarbeid, sikres en © Av Ina Roll Spinnangr, rådgiver/prosessleder i Engasjert Byrå merkeidentitet som har rotfeste i langsiktig planlegging. Engasjert Byrå tilbyr deg kompetansen som er nødvendig for å lykkes. Hva kan du forvente av oss? Merkevarestrategien legger føringer for hvordan din merkevares identitet skal tydeliggjøres og realiseres overfor målgruppen. Engasjert Byrå bidrar med dedikerte fagpersoner som veileder og utarbeider, og setter kundens, produktets og virksomhetens behov i høysetet gjennom hele prosessen. Hva forventer vi av deg? Vi forventer at kunden er en aktiv dialogpartner som bidrar med nødvendig bakgrunnsinformasjon og materiale for å sikre en fremtidsrettet merkevarestrategi. Kundens eierskap til prosessen, i kombinasjon med vår fagkompetanse, er en forutsetning for et vellykket resultat. Prosessbeskrivelse Modellen under beskriver prosessen for merkevarebygging, der vi starter med research før vi lager strategi, iverksetter, foretar eventuelle korrigeringer og avslutter med en grundig evaluering. 1. Undersøkelser – gjennomgang av bakgrunnsinformasjon I en innledende fase er Engasjert Byrå avhengige av å skaffe seg relevant bakgrunnsmateriale, som kunden anbefaler og stiller til disposisjon. Her setter vi oss inn i historikk og tidligere erfaringer, og eventuelle sammenlignbare caser – som kan ha relevans for utforming av merkevarestrategien. konkretisere produktets mål og visjon, og legge føringer for hvordan vi skal formidle kundeløfte, produktegenskaper og personlighet til målgruppen. 4. Overlevering og avsluttende møte Kunden eier strategien, og skal i så måte være i stand til å forvalte denne på egen hånd. For å sikre at merkevarestrategien skal kunne implementeres av et designbyrå, overleveres dette i sin helhet i et avsluttende møte med kunden. Strategi, kultur og kommunikasjon Denne figuren viser hvordan vi tenker omkring merkevare og omdømmebygging. Sirkelen som heter «strategi» handler om å sette seg mål, komme opp med en plan for hvordan målene skal nås, måle effekten av tiltak, og eventuelt gjøre korrigeringer. «Kommunikasjon» symboliserer den formelle kommunikasjonen fra bedriften ut til sine omgivelser. Det gjelder all kommunikasjon på hjemmesiden, i annonser, på rollups, i form av taler/foredrag, konkret informasjon som sendes ut og så videre. Noen bedrifter bruker formell kommunikasjon strategisk for å nå konkrete mål, andre har ikke et så bevisst forhold til dette. «Kultur» handler om den uformelle kommunikasjonen; som småprat, verdier, normer og regler – m.a.o. bedriftens uformelle atferd. Dette blir ofte glemt i strategisk kommunikasjon og merkevarebygging, selv om man vet at egen atferd ofte har størst betydning for omdømmet. Det er nemlig kundenes, samarbeidspartnernes, politikernes og andre viktige interessenters personlige opplevelser som utgjør den egentlige merkevaren. Derfor er vi opptatt av at bedriftene vi jobber for skal skape gode interne ambassadører; egne ansatte kan være de viktigste omdømmeog merkevarebyggerne bedriften har. I sin tur skaper de gode ambassadører utenfor bedriften, som også jobber for at dere skal lykkes! Vi holder hus i Thaulowgården, en staselig trebygning i Trondheims fiskehavn Ravnkloa. 2. Workshop – oppstart strategiprosess Utgangspunktet for merkevarestrategien er en felles workshop med relevante ressurspersoner i bedriften. Her foretar vi en felles gjennomgang av dagens situasjon, konkurrenter, kartlegging av mål, styrker, budskap, segmentering av målgrupper, tiltak og aktiviteter samt forslag til implementering. Workshopen er den reelle innledningen til strategiprosessen. 3. Merkevarestrategi Engasjert Byrå utvikler et forslag til en helhetlig strategi for bedriften basert på informasjon fra workshop og innledende research. Sammen med virksomheten vil vi norsk sjømat 3-2013 33 Sjømat ut til ungdommen Rørvik Fisk og Fiskematforretning (RFF) er lokalisert på Rørvik i Vikna kommune, helt nord i NordTrøndelag. RFF har fiskemottak der lokale fiskere leverer hvitfisk. Bedriften lager blant annet fiskemat, som fiskekaker og fiskeburgere, fiskepudding, saltfiskball, fiskeboller og suppeboller med mer. Bedriften har til sammen mellom 40 og 50 faste ansatte og har høstet mye lovord for sine produkter. Det er også blitt flere medaljer av edelt valør når Norges beste sjømat er blitt kåret. Å markedsføre produktene sine er et viktig fokus også for Rørvik Fisk og Fiskematforretning, og å komme i tett dialog med forbrukere er en god metodikk i så måte. Så når Val Videregående Skole før jul tok kontakt for å høre om et mulig samarbeid, var bedriften og de ansatte svært så positiv. Vi ser på det som et godt reklamestunt for bedriften vår, sier Hilde Johannessen, selv tidligere elev på Val vgs. Vi når jo tross alt veldig mange familier på en slik dag. Mange av elevene på Val kommer fra Nord-Trøndelag, men også fra andre deler av landet. Vi produserer fiskemat til hele fylket, sender en god del til Sør-Trøndelag, i hovedsak til Trondheimsområdet, og også til andre deler av landet, sier Johannessen. 34 norsk sjømat 3-2013 Val vgs er en privat skole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband og har 120 elever fordelt på 3 årstrinn. Skolen ligger i nabokommunen til Vikna, Nærøy, og tilbyr opplæring innen programområdet naturbruk, med akvakultur, landbruksfag og hestefag som utdanningstilbud. Elevene kommer fra hele landet, og ca 110 av elevene bor på skolens internater. Med Val sin geografiske plassering like sør for Nordlandsgrensa blir det noen måneder med lite dagslys for elevene gjennom senhøsten og vinteren. Med korte dager opplever en at elevene mister både moti- vasjon for skolegang og fokus på leksene, og resultatet blir kanskje både fravær og dårligere karakterer enn elevene forventer. Dette ønsket Val vgs å gjøre noe med, og gjennom Nord-Trøndelag Fylkeskommune sin satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid fikk skolen innvilga en prosjektsøknad der en ønsket å teste ut noen nye ideer opp mot elevene. Prosjektet, med det klingende navnet «Lys i mørket», har blant annet fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Gjennom ulike «happeninger» får elevene med jevne mellomrom små positive opplevel- © Tekst: Halvor Mortensen, Val Videregående Skole. foto: Hege Sekkenes, Val Videregående Skole. ser gjennom vinteren for å brekke opp laaange skoleuker. Elevene oppmuntres også til fysisk aktivitet (både organisert og på eget initiativ), og det vanker fine premier til de som trimmer litt ekstra gjennom mørketida. Et sunt kosthold er også viktig for å klare å holde konsentrasjonen oppe gjennom skoledagen. Flere bedrifter har i vinter vært innom skolen og laget «smaksprøvefest» i friminuttene. Dette har elevene selvfølgelig satt stor pris på, og kanskje har også undervisningen gått litt lettere resten av den dagen! En kald og grå vinterdag i starten av mars troppet altså Hilde Johannessen opp på skolen med herlig nylaga fiskemat. Fiskekakene ble delt opp i «smaksprøvestørrelse» og pent lagt på serveringsfat, før det ble satt fram på bord i vrimlehallen på skolen. En god remulade hørte også med til oppdekkingen. Elevene som kom ut fra klasserommene i friminuttet gjorde store øyne og lot seg ikke be to ganger da Hilde inviterte til formiddagsmat litt utenom det vanlige. «Dette var kjempegodt» og «Kan jeg få litt til?» var noen av kommentarene fra fornøyde elever. For meg er det viktig å vise at fiskemat kan tilberedes på alternative måter, ikke bare med poteter og brun saus. Alternative serveringstips vil falle bedre i smak hos den yngre garde, mener Johannesen. Fiskekaker i pitabrød med salat og dressing til, for eksempel, det er et lettere alternativ til den mer tradisjonelle varianten. Man kan også servere fiskekaker på brød til et lunsjmåltid. I tillegg kan fiskekaker veldig godt serveres i wok med sursøt saus, eller serveres som fiskeburger i hjemmelagd grovt burgerbrød. Kesam med kryddermiks i blir en frisk og god dressing som passer utmerket til fiskekaker, sier Hilde, mens hun har sin fulle hyre med å dele ut smaksprøver til ivrige elever. Hilde fra Røvik Fisk og Fiskematforretning og prosjektleder for «Lys i mørket» på Val vgs, Astri Tveråli, er skjønt enige om at et slikt samarbeid virkelig har noe for seg for alle parter. Skal en tolke alle de tomme fatene etter endt friminutt falt sjømatdelikatessene virkelig i smak hos elevene, og kanskje var dette en riktig så god måte for å få ungdom til å spise mer sjømat! norsk sjømat 3-2013 35 36 norsk sjømat 3-2013 rett fra rogna La matfatet dynkes i olje! Oljefestens siste runddans Oljeprisene har steget til langt over flomålet, nye felt åpnes i et svimlende tempo og lønnsfesten vil ingen ende ta. Stoltenberg og Borten Moe er så høye på oljerusen at de rallende og øre suverent leder stimen av forvirrete partifeller. De har det rett og slett som fisken i vannet! Midt i oljefest-bonanzaen prøver fortvilte festbrems-nerder å begrense boringen. Deres advarsler om rekordhøye lønninger og ditto boligpriser, todelt økonomi og inflasjonsfare kveles fort av lyden av bruset fra nye havområder som åpnes. La festen fortsette! Vesterålen, mens regjeringskoret gauler med i refrenget og krydrer fremføringen med oljeglatte improvisasjoner og fantastiske soloinnslag. Det må ikke være tvil om at oljeinteressene skal gå foran hensynet til fisk og natur så lenge oljepartiene ruler festen og bestemmer melodien som spilles! Kjipe party poopers fra miljøorganisasjonene roper ut om klimagassutslipp, biologisk mangfold og et økosystem i fare. Mens Stoltenberg sjarmerer damene ved å snakke veslevoksent om satsing på nye energikilder, samtidig som han slurper i seg nok et fat med olje. For en appetitt den gutten har! Kast fisken og det som er av varige og sårbare verdier; hva er vel økosystemet i havet og spektakulær natur mot mer olje og gass? Og la oljeslam omslutte fisk og muslinger, slik at evnen til reproduksjon forsvinner og vi for alltid slipper å ta disse biologiske hensynene som alltid står i veien for den norske økonomien! Torskerogn er milliarder av egg, og noen av disse eggene må da vel kunne knuses for å få til en skikkelig velstandsomelett! “Olje foran fisk!” er den nye låten som skal gjalle mellom fjellene i Lofoten og Økosystem, bærekraft og klima er no´ tull. La oss drikke oljen vår, og la oss bli litt full! Slutt å mas´ om fisken, den får du jo i disken. Til slutt er allting borte, og det kan nok skje fort, det! Nok er nok. Oljenæringen eser i omfang og dagens politikk tillater at den tar seg til rette i sårbare områder og i kritiske perioder for fiskeriene. Planene om olje- og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen må dumpes på havet umiddelbart. Det er på høy tid at de uerstattelige, evig fornybare fiskestammene og de naturlige vekst- og fangstområdene får et varig vern! Ina Roll Spinnangr Stortingskandidat for Sør-Trøndelag Venstre Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på norsk.sjomat@nsl.no norsk sjømat 3-2013 37 Muligheter for norske råvarer til sushi I et FHF-finansiert prosjekt «Konsum av rå sjømat – storskala produksjon» har vi sett på mulighetene for norske bedrifter til å forsyne et voksende og spennende sushimarked med råvarer. Vi har gått i dybden i det norske sushimarkedet i tillegg til å undersøke Tyskland og Frankrike. Vi har intervjuet flere aktører i forskjellige segmenter og funnet mange nye og artige sushi-varianter. Det viser seg nemlig at sushi ikke bare er en bit fisk på en pute av ris. Lokale tilpasninger gir et vell av varianter og kvaliteter. I Frankrike får du makiruller med gåselever og sør i Tyskland er det røkt og krydret fisk som gjelder. Vi ser også kulturelle forskjeller som bekrefter den stereotypiske tysker og franskmann. I Tyskland er pris og volum avgjørende. Tre store produsenter leverer brettpakket sushi til store deler av landet, og fokuset er på effektiv logistikk og lang holdbarhet på produktet. Ekstrem hygiene og orden er nøkkelord i produksjonen: fabrikken vi besøkte ble stengt ned hver annen time for rengjøring. Samtidig er det i Frankrike mye større kreativitet både 38 norsk sjømat 3-2013 innenfor selve sushien og innenfor utvikling av konsepter. Bruk av rispapir i stedet for tradisjonelle sorte noriark gir grønne, rosa og oransje makiruller. Flere konsepter med fokus på høyere kvalitet gir også en smak og en spiseopplevelse som ligger nærmere den man får på restaurant. Det norske markedet virker litt umodent i sammenligning, selv om det også her rapporteres om eksplosiv vekst fra supermarkedene. Franske konsepter: Det er mange take-away kjeder i Frankrike, det vil si at du kan få levert maten på arbeidsplassen eller hjemme. Utenfor restaurantene står det et titalls mopeder med bagasjebokser til å frakte sushi med. Videre ser vi kreative flotte menyer og restauranter med egne temaer, slik som du finner forskjellige kafeer i Norge. Bare i Paris sies det å være over 1400 sushirestauranter, og trenden sprer seg nå ut fra byene til landsbygda. Shop-in-shop er et nytt konsept som egentlig kommer fra USA. Sushi Daily er en liten restaurant inne i Carrefour. Her lages sushien kontinuerlig på et 20 kvm kjøkken. De lager 100 forskjellige brett med basis i 40 forskjellige oppskrifter. Her finner du sushi med og uten rå fisk, kun med grønnsaker og sashimi. Målet er å lage sushi med restaurantkvalitet i butikk. © Av forsker Bjørg Helen Nøstvold og forsker Audun Iversen, Nofima. FOTO: Audun Iversen, Nofima. Hvorfor skal norske produsenter ønske å tilby råstoff til sushi? Kvantum fisk som omsettes innenfor sushisegmentet er sterkt undervurdert. Vi møter ofte kommentarer som; «det er da så lite fisk pr bit at det kan da ikke telle»? Ja det er kun 10 gram fisk pr bit, men et vanlig sushimåltid for en voksen består av 12-20 biter, og dermed 120-200 gram fisk. Til sammenligning spiser man gjerne 200 gram fiskekaker med fiskeinnhold på 60% (og da snakker vi om en fiskekake med høyt fiskeinnhold) og får i seg 120 gram fisk. En av de små sushirestaurantkjedene vi snakket med i Paris kunne fortelle at han var så liten at han ikke fikk handle direkte med lakseoppdretteren. Ut fra hans ukentlige forbruk (på seks lokale restauranter, riktignok) kjøper han totalt ca 100 tonn laks i året. Dermed er det ikke små kvantum man snakker om, men betydelige muligheter om man øker utbudet av norske arter innen sushi. Laks var tradisjonelt ikke en art man brukte til sushi, og i Japan er det angivelig helst ungene som spiser sushi av laks. I Europa er laks nå mer brukt enn tunfisk til sushi, og en god del av den økte norske lakseeksporten går antageligvis til nettopp sushi. I tillegg brukes kveite sporadisk rundt om i Europa. Men vi har da mange andre arter som også burde brukes til sushi. Hva med hyse, torsk, kongekrabbe, kråkeboller, ishavsrøye, haneskjell osv.? Vi kan argumentere med at de forbrukerne som liker å teste nye ting allerede har prøvd sushi. Vår undersøkelse viser at noen av de største utfordringene sushimarkedet står overfor i dag for og fortsatt økt salge, er å skaffe nye forbrukere og å tilby nye spennende varianter. For en skeptiker er det antagelig lettere å teste ut en rå variant av en art han kjenner fra før, og ikke en asiatisk fisk med et navn man nesten ikke kan uttale. Dermed kan bruk av norsk fisk være med på å rekruttere nye sushispisere. En meny med «Snow-sushi» eller «Northern Lights sushi» kan videre være en spennende vri på en asiatisk trend og dekke behovet for noe nytt og spennende hos de mer garvede forbrukerne. I Mehamn fikk vi servert sushi av hyse, torsk og blåkveite. Snøhvit fisk og ris på hvitt underlag, dette hadde vi hverken sett eller smakt før. Råstoffet i Mehamn var fisket med line av utvalgte fiskere for produksjonen av sushitopping. Produsenten vil utnytte norske fortrinn som; nærheten til fangstfeltet og muligheten til å produsere av et ferskt høykvalitetsråstoff, nærhet til markedet, dokumentert kontroll av bærekraft og produksjon. Videre ønsker han å fortelle den unike historien rundt sine råvarer og håper å vinne innpass i flere segmenter både nasjonalt og internasjonalt. Men å levere til sushimarkedet er krevende og byr på mange utfordringer. Hensyn til kvalitet og hygiene antar nye dimensjoner. Priskonkurransen mot ferdigkuttede og frosne biter fra Asia er meget hard. Men nye utfordringer i markedet og fortrinn hos den norske næringen gir muligheter for den som tør. norsk sjømat 3-2013 39 Kjøkkenbenken Sommeren er her, og hva er vel bedre enn å lage mat og spise ute. Vi har satt sammen et utvalg av ulike retter som fint kan brukes hver for seg eller sammen til en flott sommerbuffet. Nyt sommeren og sjømaten. Røkelaksmousse med urter og lodderogn Oppskriften er beregnet for 4 personer, men kan fint justeres etter antall gjester. Røkelaksmousse ca 500 gram røkt laks 100-150 gram creme fraiche 1 dl kremfløte, stivpisket 1 gelatinplate + noen ss varmt vann ca 2 ts chilisaus finhakkede friske urter, som for eksempel basilikum, kjørvel og gressløk 1/4 - 1/2 sitron, saften (salt) og nykvernet pepper Skjær baguetten i skiver. Pensle over litt olivenolje og stek på middels varme i stekepannen, til brødet er gyllent og sprøtt på begge sider. Strø litt maldonsalt over når brødet er ferdigstekt. Rett før servering fordeler du salatbladene på tallerkenene, legger lakseski- vene i en ring oppå salaten, og plasserer en raus spiseskje med røkelaksmousse oppå. Fordel litt rømme og lodderogn ved siden av, pynt med litt friske urter og gjerne en halv sitronskive. Server forretten umiddelbart, med det ristede brødet som tilbehør. Garnityr salatblader rømme lodderogn friske urter 1 baguett i skiver + olivenolje + maldonsalt Legg gelatinplaten i kaldt vann i ca 10 minutter. Bruk røkelaks av god kvalitet og skjær 4 tynne og pene skiver, pakk skivene inn i plast og oppbevar i kjøleskapet til du skal anrette forretten. Skjær resten av laksen i biter og ha i en foodprosessor med kniver sammen med creme fraiche. Kjør blandingen til laksen er såvidt most og du har en noenlunde jevn lakserøre. Smak til med chilisaus og nypresset sitronsaft. Tilsett finhakkede urter, pepper og eventuelt salt. Du kan fint benytte andre urter, for eksempel dill. Det er viktig at du smaker deg frem slik at du får en fin balanse mellom chilisausen og de friske krydderurtene. Stivpisk fløten og vend den forsiktig inn i lakseblandingen med en slikkepott. Klem vannet ut av gelatinplatene og rør ut i litt varmt vann, til gelatinen er oppløst. Vend den oppløste gelatinen forsiktig inn i lakseblandingen med en slikkepott til den er godt blandet. La røkelaksmoussen stå i kjøleskapet i minst et par timer før du skal servere forretten. norsk sjømat 3-2013 41 Grillspyd med peanøttmarinert kveite og kamskjell med salat Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g kveitefilet 12 kamskjell 2 maiskolber 1 squash 100 gram peanøtter 2 dl solsikkeolje 1 fedd hvitløk 1 ts kumin Salt og pepper Marinaden kan du gjerne lage dagen i forveien slik at fisken tar til seg godt med smak. Kjør peanøtter i blender sammen med olje, hvitløk og kumin. Smak til med salt og pepper. Kutt kveitefileten i terninger. La fisken og kamskjellene ligge kjølig i marinade over natten. Foto: © Bent Raanes/Norges sjømatråd Salaten: 2 pakker cherrytomater 2 pakker fersk Mozarella 1 håndfull spinat Sitronsaft Olivenolje Salt og pepper Del maiskolbene og squashen i 2 cm tykke i skiver. Tre de lagvis på grillspydene med fisk og kamskjell. Pensle gjerne grønnsakene med marinaden. Grill i ca 2 min på hver side. Legg cherrytomater i folie og grill lett på grillen. Kutt Mozarella i terninger. Mens tomatene ennå er varme, blander du i Mozarellaterningene. Smak til med salt, pepper, sitronsaft og olivenolje. Chilimarinerte råreker og nudler med grillet avocado Dette trenger du til 4 porsjoner: 1 kg rå reker 1 stk hel chili 1 fedd hvitløk 3 dl olje 2 stk avokado 2 pakker minimais 2 pakker nudler 1 flaske Teriyakisaus Foto: © Bent Raanes/Norges sjømatråd Kjør chili og hvitløk med olje i en blender til du får en fin marinade. La rekene ligge noen timer i marinaden. Tre rekene på et grillspyd. Grill i 1 ½ minutt på hver side. Kutt avokado i tykke skiver, pensle med olje, og grill de raskt på grillen sammen med minimais. Kok opp nudler etter pakkens anvisning. Vend avokado og minimais i nudlene sammen med Teriyakisaus. 42 norsk sjømat 3-2013 Kjøkkenbenken Salat med tørrfisk og aïoli Foto: © Esten Borgos/Norges sjømatråd Til 4 porsjoner 300 g tørrfisk, utvannet og renset 1 pakke salat, blandet 3 ss karse salt Aïoli 2 fedd hvitløk 1 stk egg 1,5 ss sitronsaft 0,25 ts sennep 0,25 ts pepper, hvit 1,5 dl olivenolje salt Kok opp vann tilsatt salt, 2 ss pr. liter vann. Tilsett tørrfisk, og kok den i ca. 10 minutter. Avkjøl etter koking. Flak tørrfisken og riv salat, og vend sammen med karse. 500 g laksefilet, uten skinn 8 små poteter 2 stilker stilkselleri 1 gul paprika 6—8 minitomater blandet salat Dressing: 3—4 ss olivenolje 2 ss sitronsaft ½ ts karri 2 ts sennep salt, pepper Skjær laksen i pene terninger og kok dem i lettsaltet vann i ca. 3 minutter. Eller stek dem forsiktig i panne med smør. Kok potetene, damp dem godt og del dem i to. Kutt opp selleri, paprika og tomater. Skyll salaten og la den renne godt av. Legg salat på et stort fat med laks, poteter, selleri og sukkererter over. Bland dressingen og hell den over salaten eller server den ved siden av. Server salaten med aïoli og brød ved siden av. Blåskjell i kokosmelk og karri Til 4 porsjoner 2 kg blåskjell 4 stk aluminiumsfolie 2,5 dl kokosmelk 2 ts curry paste, rød 2 ss persille, frisk Skrubb blåskjellene og bruk de som er lukket eller lukker seg når du gir dem et lite kakk. Fordel skjellene på foliearkene, dersom du ikke har tykk grillfolie kan du bruke to ark aluminiumsfolie per pakke. Rør sammen kokosmelk, curry paste og finhakket persille. Fordel sausen over blåskjellene og pakk foliene godt sammen. Sett pakkene på grillen med skjøten opp og grill til skjellene åpner seg, ca. 10-12 minutter. Spis skjellene rett fra pakken og server med brød ved siden av. Foto: © Synøve Dreyer/Norges sjømatråd Til 4 personer Foto: © Synøve Dreyer/Norges sjømatråd Laksesalat Aïoli Press hvitløk og rør sammen med egg, sitronsaft, sennep og pepper. Smak til med salt. Bruk hurtigmikser eller stavmikser og spe med olje litt om gangen til aïolien tykner. Hvis den viser tegn til å skille seg, ha i noen dråper iskald vann og forsett å vispe kraftig. Tips: Du kan også pakke alle skjellene i en stor foliepakke. Beregn da omtrent dobbelt så lang tid. norsk sjømat 3-2013 43 SAI Global Scandinavia har fokus på säkra livsmedel Kraven på våra livsmedel är höga. Det är en förutsättning för att vi konsumenter ska kunna köpa mat av den goda kvalitet vi är vana vid. SAI Global Scandinavia utför årligen hundratals certifieringar för att garantera säkerhet och kvalitet hos livsmedel. SOM SKANDINAVIENS REPRESENTANT för det internationella certifieringsorganet SAI Global, utför SAI Global Scandinavia, årligen flera hundra tredjepartsrevisioner med inriktning på livsmedelssäkerhet och kvalitet. Det gör dem till Skandinaviens ledande företag på området. Helt nyligen har Fiskeinäringens Inköpssällskap AS slutit ett ramavatal som ger dess medlemmar möjlighet till att certifiera sig mot BRC Global standard for Næringsmiddelsertifisering, ISO 22000, FSSC 22000 og MSC Chain of Custody Audit till ett rabatterat pris via SAI Global Scandonavia. – Vi startade 2001 som ett dotterbolag till det svenska livsmedelsforskningsinstitutet SIK i samband med att efterfrågan på tredjepartscertifieringar började bli aktuellt för många svenska livsmedelsföretag. Vi knöt snabbt kontakt med SAI Global och sedan dess har vi arbetat med deras certifi eringar och kvalitetssystem, säger vd Torbjörn Holmberg. I början hade vi bara ett tiotal kunder, men i dag har vi omkring 150 från hela Skandinavien och utför uppåt 300 revisioner per år, fortsätter Torbjörn. Den dominerande standarden är 44 norsk sjømat 3-2013 BRC Global Standard for Food safety och där är det skandinaviska kontoret nr 3 när det gäller certifieringsuppdrag inom SAI Global world wide. Efter UK och Canada kommer det skandinaviska kontoret. Vi har länge varit ledande aktör när det gäller BRC Food i Sverige men vi har också haft en stor tillväxt i Norge och vi har idag 47% av BRC-marknaden i Norge. Helt nyligen har man inom SAI Global startat en Seafood Division inom SAI Global vilket kommer väl till pass för den norska fiskeindstrin. Denna Seafood division kommer att finnas bland årets utställare på Aqua Nor. Idag har vi fyra heltidsantällda revisorer och ytterligare 6 stycken underleverantörer i Sverige, Norge och Danmark. Vi räknar dock med att behöva anställa fler norska revisorer med inriktning på fisk för att kunna betjäna bl a FIAS medlemmar. För aktiv diskussion med kunden Trots att certifieringsbranschen i allmänhet kännetecknas av hård konkurrens så har SAI Global lyckats etablera sig som en heltäckande aktör på livsmedelsmarknaden. – Vi fokuserar på livsmedel, och vi utmärka oss med vår väletablerade kunskap inom detta område. Alla våra revisorer har både gedigen utbildning inom livsmedel och mångårig erfarenhet att inspektera och revidera livsmedelsföretag. Vi går inte enbart efter checklistor, vi för en aktiv diskussion med kunden för att få fram styrkor och eventuella svagheter i deras verksamhet. Allt handlar om att få fram underlag för förbättring, att alltid tänka säkerhet och kvalitet samt arbeta med ständiga förbättringar, vilket i slutändan också leder till ökad lönsamhet för företagen. Eftersom de allra flesta av oss här kommer från livsmedelsindustrin så vet vi vad som är viktigt att tänka på, vilka prioriteringar och marginaler man har att arbeta efter, och vilka fallgropar som finns, och vad som är rimliga sätt att lösa standardens krav på, förklarar Torbjörn Holmberg. Våra revisorer genomgår kontinuerligt olika utbildningar för att hålla sig uppdaterade i certifieringsdjungeln. Vi har för avsikt att bredda oss med fler standarder inom livsmedelsbranschen. Det senaste tillskottet är MSC. Nya standarder att vänta Valiguard utför i dagsläget ca 300 revisio- ner årligen. En certifiering innebär början på ett långvarigt samarbete eftersom man gör återbesök minst en gång per år. Många av kunderna har varit med sedan SAI Global Scandinavia etablerades, och verksamheten utökar hela tiden med fler certifieringar och fler standarder. BRC är i dagsläget fortfarande den största, men Valiguard förbereder sig nu inför tillväxt inom en rad andra certifieringar. utvecklas, fortsätter Torbjörn Holmberg. De senaste 1-2 åren har SAI Global Scandinavia certifierat ett 30-tal företag mot antingen FSSC 22000 eller ISO 22000. Vi är också ackrediterade av Swedac för att utföra ekologiska certifieringar. Intresset för ekologiskt ökar hela tiden, idag har i princip alla livsmedelsproducenter minst en ekologisk produkt i sitt sortiment. Sammanfattningsvis är vår uppgift De senaste livsmedelslarmen om hästoch griskött visar att det kommer att krävas skärpta kontroller. BRC Food har blivit ännu tuffare och har i princip höjt ribban inom alla områden med många detaljerade krav. Detta öppnar också för andra standarder som t ex FSSC 22000 som har ett något mer riskbaserat upplägg. SAI Global har också sett en trend där ett antal BRCcertifierade företag och nya kunder istället väljer FSSC 22000. Då måste vi som tredjepartsrevisorer också vara uppdaterade gällande nya standarder som kan tänkas att gå in och göra opartiska kontroller av produktionens alla steg och på så sätt hjälpa den enskilda kunden att bedriva sin verksamhet på ett ännu bättre sätt. – Vi testar och ser till att våra kunder verkligen lever som de lär, avslutar Torbjörn. Torbjörn Holmberg Veterinarian, PhD, Specialist in food hygiene Lead auditor, Certification officer SAI Global Scandinavia / Valiguard AB norsk sjømat 3-2013 45 Engasjert Byrå – ny samarbeidspartner til FIAS sine aksjonærer Engasjert Byrå har nå eksistert i drøye to år og i løpet av de to årene, har de opplevd mye og tilfredsstilt mange nye kunder ved å levere og vel så det Nå er det slik at alle kunder er unike – og har ulike behov. Derfor må Engasjert Byrå levere deretter. Her er et utvalg av kunder Engasjert Byrå har samarbeidet med det siste året. Mennesker som merkevarebyggere: Fokus Bank, Danica Pensjon, Adresseavisens Telefontjenester, IKEA, Mercursenteret, MainTech, SINTEF, Kongsberg Maritime, Motor-Trade, Stadsbygd Sparebank, med flere. Merkevare, strategi & design: Big Bite Submarines AS, Ytterøykylling as, ELD Restaurant & Bar, Norrein Gruppen, Danica Pensjon, Nordbohus, Solsiden Markedsråd, Denali Consulting, SINTEF, Arbeidstilsynet, NTNU TTO, Stadsbygd Sparebank, med flere. Digitale strategier: NTNU IT, Ytterøykylling as, Mercursenteret, Adresseavisen, Trondheim kommune, Motor-Trade, Norrein, Big Bite Submarines AS med flere. De er også i Norsk Designråds ressurspool innen Merkevarestrategi. Det betyr at de har gått igjennom en godkjenning av kompetanse og caser som kvalifiserer de til å levere gode og effektive merkevarestrategier. Engasjert Byrå kan levere tjenester og produkter for både små, mellomstore og store bedrifter. Mer informasjon finner dere på: www.engasjertbyra.no Engasjert Byrå planlegger en samling for medlemsbedrifter i FIAS og NSL under Aquanor. Sett av torsdag formiddag den 15. for en engasjerende samling i Trondheim. Program om tema kommer tilsendt senere. Kontaktperson: Marianne Danielsen, mob: 950 70 845 Ny leverandør til FIAS – Redox AS Redox AS ble stiftet høsten 2004 som et resultat av et ønske om å etablere en virksomhet som satser på ozonbaserte desinfeksjonsløsninger til fiskeri og havbruksnæringen. Redox AS ligger i Averøy Kommune på Nordmøre hvor de har kontor og serviceverksted. Medeier og daglig leder Helge Bullgård har arbeidet siden 1997 med utvikling, installasjon og drift av ozonsystemer, Han ønsker å bruke sine erfaringer med disse løsningene innen fiskeri og havbruk. Senere har ozone blitt komplettert med UV og avanserte filterløsninger og de siste årene har man utviklet automatiske vaskeog desinfeksjonsløsninger for tanker på brønnbåter og fiskebåter. Redox AS sammen med forskningsmiljøer vært med på mange spennende forskningsprosjekter som har resultert nye løsninger og dokumenterte resultater. Disse er brukt til dokumentasjonen i arbeidet for å få godkjennelse fra myndighetene for bruk av tilpassede ozon- og UV systemer til desinfisering av brønnbåter, fiskebåter og landbasert fiskeindustri. Redox er den første i landet med typegodkjente UV-løsninger til brønnbåt. FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 430 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no 46 norsk sjømat 3-2013 FIAS - NYTT NSL Aqua Nor 2013 FIAS sin stand er nå fylt opp og følgende samarbeidspartnere skal delta: – NSL, – If skadeforsikring – Bewi/Norplasta – Psi Systems AS – Rubb AS – Labforum – Pelias – Ecolab – CSB – Rentokil – Sai Global Sett av dagene fra 13 til 16. august og ta turen til Trondheim og få tatt en prat med viktige leverandører. – ny samarbeidspartner til FIAS Nopla eier, produserer og forhandler sprøytestøpt plastemballasje for salg til lager/logistikk og distribusjonsmarkedet. Alle produktene fremstilles i termoplast, som er resirkulerbart. På denne måten har Nopla en miljøvennlig profil. Bedriften har lager på Løten og derfra distribuerer de til kunder i hele Norden. Nopla AS ble startet av Roar Lund Waade i 2012. De ønsker å utvikle og knytte eierskap til nye innovative produkter med unike egenskaper som vil bidra til vekst i lagerog logistikkmarkedet. Hos Nopla AS står nytenking og innovasjon sentralt. Noplas verdier: * N– Nytenkende * O– Offensive *P–Pålitelige *L–Lyttende * A–Ambisiøse New thinking Offensive Proper Listening Ambitious Slogan: Nopla bryter grenser Nopla braking barriers Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS SAMARBEID – gir større volum og lavere priser www.fhias.no | tlf.: 73841400 norsk sjømat 3-2013 47 Sjømatnytt Sjømatnytt Sjøveien skal få motorveistandard n Regjeringa ruster opp sjøveien med 19,4 milliarder kroner i Nasjonal Transportplan for 2014-2023. Det er 55 % over nivået på bevilgningen i 2013-budsjettet. - Stadig større fartøy og stor trafikkøkning til de største havnene øker kravene til bedre kapasitet på sjøen. Med denne storsatsinga legger vi til rette for vekst langs kysten. Det er viktig for petroleumsaktiviteten, for næringslivet og for turistnæringa, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth BergHansen. Regjeringa legger opp til en storstilt satsing på havner og trygge farleder langs hele kysten. 432 millioner kroner årlig er satt av til farleder, noe som er en økning på 258 millioner kroner sammenlignet med årets budsjett. 270 millioner kroner årlig er satt av til fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg. I Nasjonal transportplan ligger også byggingen av verdens første skipstunnel. Regjeringa setter av 1 milliard kroner til Stad skipstunnel. - Dette er en stor satsing som vil bidra til sikkerhet og fremkommelighet for alle som ferdes på Stadhavet. For folk langs kysten er sjøveien en naturlig transportåre, men Stad har vært et hinder. I dårlig vær må fartøy ligge og vente på bedre forhold, og dette betyr tapte penger og usikre leveringstidspunkt for de som skal ha fraktet varer, forklarer fiskeri- og kystministeren. Mer gods skal ta sjøveien Regjeringa setter av 3 milliarder kroner for å styrke skipsfarten. - Hvert år passerer en halv million trailere over Svinesund. Ingen ønsker flere trailere på veiene. Samtidig vet vi at godstransporten vil øke med hele 40 prosent de nærmeste åra. Vi må få mer gods til å ta sjøveien. For hvert skip sparer vi veiene og de som ferdes der for 200 trailere, sier fiskeri- og kystministeren. - Vi vil blant annet satse på de store havnene, og styrke forskningen 48 norsk sjømat 3-2013 på gode transportløsninger. Å få mer gods på kjøl vil være bedre både for miljøet, og for sikkerheten på norske veier. For å lykkes med dette vil regjeringa blant annet: •Utforme tiltak som stimulerer til økt bruk av nærskipsfart. •Utforme en tilskuddsordning for statlig støtte til investeringer i utpekte havner. •Utforme en tilskuddsordning for havnesamarbeid og godskonsentrasjon. •Styrke forskning og utredning om godstransport på sjø og kombinerte transportløsninger. Vinnere NM i røkt og gravet laks 2013 n Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) i samarbeid med Høgskolen i SørTrøndelag, avdeling for Matteknologi, gjennomførte bedømmingen i NM i røkt og gravet laks 2013 i begynnelsen av april. En fagjury bestående av fem personer vurderte alle produktene og kom frem til fem finaleprodukter for hver klasse; kaldrøkt, varmrøkt, gravet og åpen klasse. Finaleproduktene ble i neste omgang bedømt av 24 dommere. Konkurransen i år samlet 23 produsenter fra hele landet, og til sammen ble 62 forskjellige produkter bedømt. - Premier skal deles ut torsdag 15. august, på messen Aqua Nor i Trondheim. Uten å røpe nå hvilken premie de får, så kan vi fortelle at følgende bedrifter bør ta turen til premieutdelingen under Aqua Nor, sier fagsjef Kari Griegel i NSL: – Sotra Fiskeindustri AS – Lofotprodukt AS – Leiren Laks AS – Seaman Seafood AS – Karmøy Laks – Fonn Egersund AS – Mikals Laks AS – Hansens Røkeri AS – Bofisk AS - Mange gode produkter gjorde det utfordrende for dommerne å finne vinnere, men for forbrukeren er jo dette et luksusproblem. Vi håper alle bedriftene har mulighet til å ta turen til Trondheim for å bli premiert, avslutter Griegel. Ikke matjes-kvalitet på Norsjøsilda ennå n Rett i underkant av 9 000 tonn sild var solgt på matjesauksjonen gjennom Sildelaget i 2012, en nedgang på rundt 2 000 tonn fra 2011. I tillegg var det levert rundt 3 500 tonn til matjesproduksjon i Danmark i 2012. Høyeste auksjonspris i 2012 var på NOK 9,17 mens snittprisen på sesongen var på NOK 6,27. Det er under snittprisen på 8,21 for 2011, men over snittet for årene før 2011. I fjor var 22 båter involvert i fisket for matjessild, en nedgang fra året før. Mange fartøyer velger i stedet å fiske sine kvoter av nordsjøsild for filetproduksjon. I de foregående årene har landingene og produksjon av matjessild foregått i Egersund, men Norway Pelagic, avdeling Kalvåg, vil i år produsere et større kvantum matjes for sine kunder nede i Europa. Kjøperne i Danmark forventes også å øke sine kvantum til opp mot 8 000 tonn. Sildelaget vil sette opp auksjonssystemet sitt i Egersund på vanlig måte. Sjømat fra Frøya på tv til hele verden n Den kjente svenske kokken, forfatteren og programlederen Tina Nordstrøm (40) har besøkt Frøya. Tina, som er kjent fra NRK-serien «Tinas mat», er nå programleder for programmet «New Scandinavian Cooking» på den amerikanske tv-stasjonen PBS. Hun og hennes team har nå besøkt Frøya og Hitra som et Sjømatnytt sjømatnytt • nr 3 ledd i filmingen av en episode av den ellevte sesongen av denne matserien. Og denne gang er det deilige sjømatretter fra det trønderske øyriket som står i fokus. en del av en global trend. Sushi er ikke lenger et fenomen for rike eller de spesielt matinteresserte. Nå spiser store deler av den voksne befolkningen sushi, sier Audun Iversen, forsker i det statlige forskningsinstituttet Nofima til Aftenposten. Analytikere i Norges sjømatråd anslår at rundt 14 prosent av den totale, norske produksjonen går til sushi. - Nesten all eksporten til Asia går til rått konsum. Til resten av verden er andelen sushi mindre, men den vokser, og betyr derfor stadig mer for norsk eksport, sier Paul Aandahl, senioranalytiker i Norges sjømatråd til samme avis. På Frøya besøkte Tina Nordstrøm ekteparene Bjørn og Maja Reppe på Rottingen, og Frode og Elin Reppe i Vikasundet, som alle bor ved sjøen og er glade i å tilberede og spise sjømat. Nå vil bildene fra Frøya bli sendt på tv over hele verden, i tillegg til i USA. Maten hun laget for oss smakte fortreffelig, sier Elin Reppe som også fikk tatt bilder av seansen. Tina er en fantastisk herlig person, og det var ikke mye kjendisnykker der, ler Elin som slapp kjendiskokken inn på kjøkkenet sitt. Programmet vil også trolig komme på tv i Norge etter hvert, men viktigere er det at bildene fra Frøya og Hitra kommer på tv i mange land i verden. Her får folk se hvilke flotte råvarer øyriket kan by på, og det er ingen tvil om at dette er god reklame. Frode Reppe forteller at Tina laget både sjøkreps, krabbe og laks. Norge-logo gir økt sildesalg i Polen n En Laks på sushibølge n Den norske laksen har fått en sentral plass på et globalt sushimarked i sterk vekst. Nå vil sjømatbransjen gjenta suksessen med andre, norske fiskearter. I fjor kjøpte nordmenn sushi for nærmere 600 millioner kroner, som gir en dobling i omsetningen på tre år. Dette er en utvikling vi ser i flere land. - Trenden vi ser her hjemme er av Polens ledende sildeprodusenter lanserte i mars ny emballasjen med Norge-logoen på. I løpet av de to første månedene har Contimax økt salget med opptil 20 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Norgelogoen har nemlig høy kjennskap blant polske forbrukere. I undersøkelsen Seafood Consumer Insight fra Gallup kjenner hele 35 prosent av dem igjen dette opphavsmerket. For å utnytte og øke den kjennskapen som polske forbrukere har til Norge-logoen, samarbeidet Contimax med Norges sjømatråd da kjeden relanserte hele 90 prosent av sine sildeprodukter. I lanseringsperioden ble disse produktene demonstrert i fire av de fem viktigste butikkjedene, og distribuert til totalt 2150 butikker over hele Polen. Samtidig hadde Sjømatrådet utviklet en sildebrosjyre som fulgte med i to av Polens viktigste kvinnemagasin. Slik nådde inspirasjonen, og budskapet om sildas opphav, 300 000 kvinner i målgruppen, som i Polen er definert fra 35 år. Alger er ny mat for norske fat n Har du spist sushi har du sikkert smakt rødalger. Det finnes over fire tusen arter i verden, og mange av dem blir til mat for folk og dyr. - Det er ingen forskjell på å dyrke alger i sjøen eller korn og poteter på land. Prinsippene er de samme, både med å foredle gode sorter og utvikle kommersiell dyrking. Det sier forskningsleder Åsbjørn Karlsen ved Bioforsk Nord Bodø til nettstedet forskning.no Så langt har de testet ut nærmere 500 gentyper av rødalge fra ulike steder langs norskekysten. Etter omfattende laboratorietesting skal de prøvedyrkes i sjøen. Målet er å sitte igjen med noen få sorter som egner seg for dyrking i Norge. Asia og enkelte land i Europa har tradisjoner for å dyrke alger. Forskerne i Bodø mener forholdene langs den norske kystlinja er ideell for kommersiell produksjon av tang- og tare, for eksempel rødalger til matproduksjon. Rødalgene er den algetypen som egner seg best til fôr og mat i Norge. Det finnes rundt 200 arter med ulikt genmateriale langs kysten vår. Alger er som poteten, den kan brukes til alt - og litt til: Mat, helsekost, dyrefôr, gjødsel, kosmetikk. Sjømatpiknik i Ukraina n I mai og juni gjennomfører Norges sjømatråd en piknik-kampanje i Ukraina. Kampanjen inviterer ukrainske forbrukere til å servere grillet norsk laks og sildesalat i sommer-månedene. I Ukraina er sommeren høysesong for piknik og grill, men lavsesong for sjømatkonsum. Formålet med kampanjen er å introdusere norsk sild og laks som alternative råvarer til de etablerte innenfor den ukrainske pikniktradisjonen. norsk sjømat 3-2013 49 Bransjeregister totalleverandør Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. totalleverandør tilsetningsstoffer Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no Totalleverandør av fisk og skalldyr. Alt i fisk og skalldyr Alt innenfor fisk og fiskemat TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: seloey@online.no www.salt.no MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: infoma@maxmat.no Alt innenfor fisk og fiskemat Tlf. 55 33 24 00 Fax 55 33 24 44 REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 post@knutstad-holen.no Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf. 02028 Fax 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no laboratorietjenester Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte. Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no VI KAN MATVARETRYGGHET! Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99 Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen Eurofins Food & Agro Testing Norway Møllebakken 50 Tel 09450 1538 Moss mat@eurofins.no | www.eurofins.no Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no kjøle- og fryselagringstjenester Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet . Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:post@permanor.no www.permanor.no 50 norsk sjømat 3-2013 Bransjeregister WWW.CSB-SYSTEM.CO Ferdigmat AS • Holmen 6, 4842 Arendal Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: post@torungen.no laks og ørret annet Hvitfisk & Skalldyr WWW.CSB-SYSTEM.COM Sjømat og landmat reker, skalldyr og skjell Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 000 900 – email: jon@db-partner.no www.db-partner.no Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien over hele verden setter sin lit til CSB System t Er din bedrift opptat av trygg mat? 7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • helge@seashell.no Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506 Url.: www.sekkingstad.no E-mail: post@sekkingstad.no utdanning NORSK SJØMATSKOLE sildeprodukter H.J. KYVIK A/S TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! Xworks as PO.Box 308, 1387 ASKER Tlf: 926 60 390, lars@xworks.no www.csb-system.com WWW.CSB-SYSTEM. COM fiskemat WWW.CSB-SYSTEM.CO konsulent- Postboks 134 NO-5501 Haugesund CSB_Fish_01_2011.indd 2 Tel. 52 73 34 00 Fax 52 73 34 01 27.01.2011 13:09:17 virksomhet Økt kompetanse gjennom praktisk tilnærming! Kvalitet og mattrygghet! • Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken NSL Sikker MAT AS • Tlf. 920 23 140, 994 16 959 post@sikker-mat.no • www.sikker-mat.no Se www.nsl.no norsk sjømat 3-2013 51 Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim TAPIOKA Benytt deg av FIAS sin Tapioka-kontrakt www.arcon-as.no Tlf. 23227120 Kontakt: FIAS, Frode Kvamstad 970 43 974 eller Arcon, Thorbjørn Johansen 911 49 173
![Er forvaltningen på ville veier? [ sidE 6 ] Laksen og det](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002792837_1-facb0d52c08aba98fbc33b1172a4bfe1-250x500.png)
![Har lakseprisene sett bunnen? [ sidE 10 ] Fish international](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002788590_1-92eeff1c0419f3e4218ef154e52223b3-250x500.png)
![Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004533207_1-f9affedbb90f916188b770dfa7886335-250x500.png)
© Copyright 2024