Hva skjer når Russland ikke har norsk laks? [ SIDE 6
NUMMER 1 – 2015 Hva skjer når Russland ikke har norsk laks? [ SIDE 6 ] Lønnsom næring med evighetsperspektiv er globalt attraktiv [ SIDE 12 ] Vennskap i generasjoner har skapt over 100 arbeidsplasser [ SIDE 17 ] Kunnskap og opplevelser i maritime omgivelser [ SIDE 24 ] Akvakultur FOR DRIFTIGE JENTER OG GUTTER Val videregående skole www.val.vgs.no post@val.vgs.no – Tlf. 74 38 90 00 INNHOLD Hva skjer når Russland ikke har norsk laks? 6 Velkommen av havet – historien bak smaken 8 Bli med på NM i røkt og gravet laks og ørret 11 Lønnsom næring med evighetsperspektiv er globalt attraktiv 12 Fellestur til Sjømatmessen i Brussel 2015 15 Vennskap i generasjoner har skapt over 100 arbeidsplasser 17 Fersk torsk til Spania 18 Landbaserte anlegg 22 Visningsanlegg i Havbruk: ARCTIC AQUA 24 Energi- og miljørådgivning 26 Ny teknologi og nye metoder: Fokus på bruk av rensefisk 28 Hva gjør dere i marin næring? Eg er ikke så gla i fisk eller sjø… 31 Sjømatdagene 2015 32 Norges fiskeri- og kysthistorie: Striden om ny oppdrettslov 34 Sjømatnæring og skole i takt… 38 Advokatens Hjørne: Høringsnotatet om fremtidens havbruk 40 130 vogntog fylles daglig – press på veger og ferjer 42 Rett fra rogna: Ha et godt lakseår 45 Økt profilering ga resultater på søkertallene! 46 Kjøkkenbenken: Sitronposjert tørrfisk med sopprisotto 49 PELIAS Norsk Skadedyrkontroll 50 Grafisk design: Britt-Inger Håpnes FIASNYTT 53 Trykk: Trykkpartner AS SJØMATNYTT 56 ISSN 0807-1551 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Frode Reppe Stian Lernes Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 550,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: © Foto: Anders Furuset/IntraFish Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT 1-2015 LEDER 2015 – jubileenes år! Hva er ikke mer riktig da enn å starte med neste år, altså 2016. Da blir NSL 70 år! I 1946 ble forløperen Norges Ferskfiskomsetnings Landsforening (NFoL) stiftet i Ålesund. I 1995 ble NFoL slått sammen med Lakseeksportørenes Forening (LEF) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) så dagens lys. Dette skjedde på et møte her i Trondheim, og det ble samtidig bestemt at kontorsted skulle være i samme by. Her har vi vært siden og det synes vi i NSL er helt greit. 1995 er altså året å forholde seg til, det er 20 år siden, så NSL er derfor 20 år i år, men vi kan som nevnt føre våre aner tilbake til 1946. Siden 69 år ikke er et rundt år, så velger vi i 2015 å feire våre 20 år som organisasjon med navnet Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Det er vi stolte over, ikke minst fordi mange spådde oss en kort levetid. Det viste seg at spådommene ikke slo til. Vi er i høyeste grad oppegående etter 20 år, kanskje mere vital enn noen gang. Norsk Sjømat, bladet du nå holder i hånden, er også 20 år i år. Norsk Sjømat er i dag det eneste fagblad innen norsk sjømat som ikke har en klar sektorprofil. Med det NSL mener vi at bladet favner hele sjømatnæringa. Samtidig bestreber vi oss på at stoffet i bladet skal være av en slik art at det er tilgjengelig for alle lesegrupper, gamle som unge, fagfolk som legfolk. Det legger vi vår ære i og er stolte av. I 2015 har Sjømatdagene, tidligere Laksedagene, vært arrangert sammenhengende i 20 år på Hell ved Værnes. Nok et jubileum! Arrangementet er et av de største i sitt slag i Norge og samler jevnlig rundt 400 mennesker til to dagers faglig- og sosialt påfyll. Mange kaller Sjømatdagene for en institusjon innen sjømatnæringen, det er vi veldig stolte over. Når dette leses er årets arrangement unnagjort og vi i NSL kan konkludere med at det også denne gang ble en suksess. Vi sees derfor igjen på Hell en vinterdag i januar til neste år. I jubileumsåret er vi 7 ansatte i NSL, 3 damer og 4 herrer. Jeg håper vi i de neste 20 årene vil vokse i antall medlemmer slik at vi kan ansette flere medarbeidere. Og så håper jeg vi innen rimelig kort tid får retten til å foreslå styremedlemmer til både Sjømatrådet og FHF. Det er mine to viktigste ønsker akkurat nå. Hvor er vi om 20 år fra nå? Jeg tror NSL er kommet for å bli, og neste år kan vi feire 70-års jubilum! Til slutt vil jeg få gratulere Saltimport i Bergen med 100-årsjubileet i år. De vil helt sikkert kunne holde koken i minst hundre år til. Salt har vært og vil være viktig for sjømatnæringa. Det tør jeg vedde på. NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT 1-2015 5 Det russiske markedet for norsk laks opplevde en formidabel vekst i over et tiår, og var i 2012 Norges største marked for fersk hel laks. Også i 2013 var Russland det mest verdifulle markedet for norsk sjømat, med sild, ørret og laks som de viktigste artene, og en total eksportverdi på 6,5 milliarder kroner. Laksen har gått fra å være et luksusprodukt til å bli populær og tilgjengelig allemannsspise, som sushi, lettsaltet eller varm på middagsbordet. Hva skjer når Russland ikke har norsk laks? Særlig rundt russernes storstilte nyttårsfeiring har norsk laks vært en favoritt, og årets tre siste måneder har alltid vært de viktigste for norsk sjømateksport til Russland. I oktober, november, desember i 2013 gikk det i gjennomsnitt mer enn 6 NORSK SJØMAT 1-2015 20 fullastede trailere hver eneste dag med fersk, norsk laks over grensa fra Norge til Russland. Generell økonomisk vekst og økt kjøpekraft for russere flest, utbygging av moderne dagligvarehandel i regionene og forbedret logistikk for fersk fisk har vært de viktigste forutsetningene for laksens raske utbredelse i det russiske markedet. Andre viktige faktorer for markedsvekst har vært en sterk sushitrend som brer seg utover i regionene, samt at stadig flere tar i bruk © AV INGRID DAHL SKARSTEIN, FISKERIUTSENDING RUSSLAND Nå er det derimot importstopp, svak valuta og økt inflasjon som preger det russiske markedet. Da Norges sjømatråd nylig oppsummerte sjømateksporten for 2014, rapporterte vi at Norges sjømateksport til Russland er halvert i løpet av året. Ettersom importforbudet kom tidlig i august, endte eksporten for året som helhet på 3,4 milliarder målt i verdi og 133 000 tonn målt i volum. Russland har dermed gått fra første- til femteplass på lista over våre viktigste eksportmarkeder året sett under ett. Gitt et videre importforbud vil landet falle helt ut av denne lista for inneværende år. Som et svar på vestens sanksjoner har Russland stengt grensene for viktige sjømatleverandører som Norge, USA, Canada og EU. I 2015 må landet erstatte 450 – 500 000 tonn gjennom import fra andre leverandørland og tilførsel fra egne fiskerier, dersom sjømatmarkedet skal opprettholdes på samme nivå som før importstoppen. Norge sto for en tredjedel av importen til Russland, og vi hadde høye markedsandeler på henholdsvis 67 prosent for laks og 60 prosent for sild. Med utgangspunkt i denne tidligere så solide posisjonen, hvilken virkelighet venter da norske eksportører den dagen markedet åpnes? Ett av svarene på dette spørsmålet er at konkurrenter har overtatt: Norsk laks dominerte inntil importstoppen russiske fiskedisker som en av få arter som selges fersk i store områder av Russland. En fersk laks er et synlig produkt, som prioriteres av fiskehandler og som tiltrekker seg forbrukerens oppmerksomhet. Laksen som i dag er tilgjengelig i det russiske markedet er hovedsakelig fersk laks fra Færøyene og Russland, og fryst laks fra Chile. I 2014 økte eksporten av laks fra Chile til Russland fra et månedlig snitt på 1700 tonn fra januar til juli til et nivå på 4635 tonn i august, og videre til skyhøye 11098 tonn i september og 9035 tonn i oktober. Russland har etter importstoppen snudd seg raskt og økt sin handel med Norges viktigste konkurrentland, men vil ikke kunne erstatte tomrommet etter fersk norsk laks. For det andre, og som følge av det første, har laksen fått en svekket posisjon: Laks er altså fortsatt tilgjengelig, dog i noe lavere volum, med høyere pris og av en annen kvalitet enn den ferske laksen fra Norge har hatt. Høyere pris, i kombinasjon med knapphet i tilgangen på fersk laks, vil utfordre posisjonen laksen har hatt hos forbruker. For det tredje er laksen blitt mindre synlig: Rimelig, fersk norsk laks har tidligere vært prioritert som kampanjevare i dagligvarehandelen, noe som har bidratt til laksens synlighet og popularitet. Fersk laks på reklametavler er ikke et sjeldent syn i de store byene i Russland, og er av dagligvarehandelen ansett som viktig for å tiltrekke seg kunder. En fryst laks er et mindre synlig produkt som i større grad omsettes i mer tradisjonelle handelskanaler. Den høye prisen vil også bidra til at laks blir et mindre synlig produkt. Ingrid Dahl Skarstein Matvarer fra leverandørland som ikke er rammet av importforbudet, finner veien til det russiske markedet, noe som gjør at markedet endres med tanke på produktsammensetning, prisbilde og handelsrelasjoner. I nylige møter med importører, produsenter og dagligvarehandelen i Russland understrekes imidlertid den unike posisjonen den norske laksen har hatt i markedet; norsk laks med sine stabile leveranser og høye kvalitet i en tilgjengelig prisklasse kan ikke erstattes på kort eller mellomlang sikt i det russiske markedet og på det russiske festbordet. Selv om importstoppen som ble innført av russiske myndigheter 7. august 2014, var varslet å vare ett år, er det per i dag uklart om importstoppen kan bli kortere eller lengere enn først ventet. Gitt denne uforutsigbarheten kan vi ikke med sikkerhet si hva slags marked som møter norske eksportører den dagen Russland åpner grensene igjen. Det er altså likevel ingen tvil om at det vil være annerledes enn da markedet ble stengt i august 2014, oppsummert i at laksen er utfordret av konkurrenter, har fått svekket posisjon og mindre synlighet. NORSK SJØMAT 1-2015 7 Foto: © photoff | shutterstock.com laks som middagsmat. I fremtiden vil fortsatt vekst i distribusjonen av fersk sjømat avhenge av generell økonomisk utvikling i markedet, investering i dagligvarehandel og vekst i russerens privatøkonomi. Velkommen av havet – historien bak smaken Lokal sjømat engasjerer skoleelever langs Trøndelagskysten Nå er det undervisning for grunnskoler og videregående skoler som står på kalenderen til forfatter av boka ”Velkommen av havet – mer enn en kokebok” og biolog Kari H. Bachke Andresen fra Trondheim. Ett og et halvt år er det gått siden hun ga ut boka hvor sju marine arter følges fra deres oppvekstområder, via fisker til tre kokker ved Rica Nidelven Hotel som lager spennende retter med følgende oppskrifter. Den er nå solgt i mer enn 3000 eksemplarer så langt forteller en fornøyd Kari. Men nå er det undervisningsopplegg basert på tematikken i boka som hun jobber med å utvikle. Et tilbud til interesserte kystskoler Først ute var Val- og Ytre Namdal videregående skole i Namdalen med et samarbeid med Kari om et undervisningsopplegg for spesielt motiverte elever innen fagene mat og restaurantfag, naturbruk og akvakultur. Halvor Mortensen ved Val vgs tok tidlig kontakt og ivret for å utvikle et undervisningsopplegg for elevene. Det resulterte i en begivenhetsfull uke for elevene i mars i fjor. Dette er tidligere omtalt i en egen artikkel i Norsk Sjømat nr. 2-2014. Siden er det utviklet en pilot for grunnskoler ved kysten i samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Sør- Trøndelag og Stokksund Oppvekstsenter i Åfjord. Målet med piloten er å lage et rammeverk for å skreddersy liknede undervisningsopplegg hvor skolene selv deltar aktivt og tar 8 NORSK SJØMAT 1-2015 utgangspunkt i nærmiljøets marine ressurser, næringsliv og ressurspersoner. Elever og lokale ressurspersoner var samlet ved Stokksund Oppvekstsenter. Historier skal fortelles og nye lages Kjernen i dette er at elevene skal bli bedre kjent med arter de har i sitt nærmiljø, hvorfor de trives der og hvordan de fangstes og brukes til mat. Og elevene må også bli utfordret på nye smaker, opplevelser og mulig- Marthe viser fram flotte kamskjell hun har dykket etter. (Foto: Jørn Thomassen) heter. Vi har nok ikke vært nok bevist og flinke til å synliggjøre verdien og muligheter knyttet til bruk av våre marine ”matskatter” lokalt, sier Kari. Undervisningsopplegget blir nå tilbudt til kystskoler i Sør- Trøndelag som selv ønsker tilbudet. Og de som ønsker å delta må selv bidra. ”Lista ble nok lagt litt høyt” i Stokksund, sier Kari som var veldig imponert over det lokale engasjementet både fra skolen og nærmiljøet. Der fikk elevene både bli med fiskeren Tore Berge, besøke laksoppdrettsanlegget til Salmar og selv dykke etter kamskjell og trekke krabbeteiner. Mens kokken Henrik Rettrup fra Stokkøya Sjøsenter kyndig veiledet elevene til å lage de lekreste retter som ble servert til ordfører Vibeke Stjern og gode hjelpere som hadde bidratt til å gjennomføre prosjektet. For dem som vil se en videosnutt fra dette opplegget anbefaler vi å ta en titt på denne https://vimeo.com/stfk/ review/113021199/7a20a5200c Elever fra Stokksund Oppvekstsenter som renser kamskjell. © TEKST: KARI MERETE GRIEGEL. FOTO: KARI H. BACHKE ANDRESEN En fryd å ta del i elevenes opplevelser og gode historier For grunnskoler i Trondheim som ikke er så heldige at de bor rett ved råvarene har en måtte finne andre løsninger for gjennomføring av undervisningsopplegg, selv om Trondheim faktisk også har noen fiskere med kaiplass og mottak for fisk på Ila. Fra undervisningsopplegget i Trondheim hvor elevene fikk se og ta på ulike arter i akvariet I løpet av tre hektiske uker i november fikk mer enn 1070 elever og lærere ved 4,6 og 9- trinn se, kjenne, lukte og smake på flere av de spislige artene langs kysten og Trondheimfjorden. Dette var et stort samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Den Kulturelle Skolesekken og Kari H. Bachke Andresen. Siden elever i Trondheimskolene er mange og fiskerne så få, var det utenkelig å ta med dem på fiske, så her fikk vi heller ta med skalldyr inn i saltvannsakvariet og nyfanget fisk til fiskedisk på NTNU Vitenskapsmuseet. Dyktige kokker stilte for å vise måter å tilberede spennende retter av ”dagens art”. Selve formidlingsopplegget ble nokså intenst og annerledes fra opplegget ved kystskolene, men vi fikk en veldig god dialog med elevene og dro store veksler på deres opplevelser og kunnskap underveis i formidlingen. Kari sender en vennlig tanke til NTNU Vitenskapsmuseet og spesielt til museumsformilder Solbjørg Pedersen for et godt samarbeid for å få dette til. Larsen, leder for Restaurant og matfag ved Strinda vgs. Vi så tidlig at et undervisningsopplegg knyttet til tematikken i boka ”Velkommen av havet – mer enn en kokebok” kunne gå inn i skolens ”sjømatmodul” for VG1 elevene, forteller Geir-Rune, og at dette var noe vi ønsket å jobbe videre med Kari og Den Kulturelle skolesekken om. Geir-Rune Larsen ivrer for å få fram kunnskap om de lokale råvarer, og viser til flere større satsinger skolen jobber aktivt med både sammen med byens restauranter og næringsliv, og overfor grunnskolene i regionen og henviser flere ganger til ”Det Trønderske Matmanifest”. Dette er en forpliktende avtale mellom flere parter for å få fram bruken og kunnskap om lokale råvarer i regionen. I september ble det gjennomført et undervisningsopplegg hvor elevene gjorde seg bedre kjent med marine arter i Trøndelag og spesielt ved et besøk ved Trøndersmolt's anlegg hvor de produserer laksesmolt, lakseoppdrettsanlegget til Salmar, Norgeskjell's kultiveringsanlegg for blåskjell og foredlingsanlegg og Refsnes Daglig leder Roar Olsen ved Norgeskjell AS i Åfjord forteller elevene om hvordan blåskjellene som larver fester seg til linene. Etter ca. 3 år i den næringsrike Åfjorden er de blitt nydelige skjell klar for bordet! fiskeindustri, foredlingsanlegg for tørrfisk og klippfisk. I tillegg fikk de et interessant foredrag hos Stokkøya Sjøsenter hvor både kokker og Sissel Svenning fortalte og demonstrerte hvordan de bruker tare som viktig smaksforsterker og ingrediens i maten. Elevene laget smaksprøver av både laks og blåskjell til de yngre elevene som deltok på undervisningsopplegget ved NTNU Vitenskapsmuseet i november, som del av sitt undervsisningsopplegg. Sissel Svenning forteller elever ved Strinda VGS om hvordan de bruker ulike lokale tarearter i maten ved Stokkøya Sjøsenter. Olaf Refsnes viser oss brosmen de nettopp hadde hengt. Ideelle forhold for henging er rundt 0 grader på natt, snø og sol. Elevene viktige kulturbærere og formidlere Elever ved restaurant og matfag blir å finne i store deler av matbransjen i framtida, og har en viktig rolle som kulturbærere. Derfor er det viktig at elevene blir kjent med historien bak lokale råvarer, sier Geir-Rune Elever og faglærer Gustav Olsen ved mat og restaurantfag ved Strinda VG1 følger interessert med Salmars folk i grundig inspeksjon av laksen etter lakselus. Her reinskjæres laksefileten før den deles i biter og pakkes i tinnfolie med deilige grønnsaker, sitron og litt smør. Klar for grillen!! NORSK SJØMAT 1-2015 9 Viktig å satse på ungdommen ”For oss som selskap er det veldig positivt å kunne bidra”, sier Alf Jostein Skjærvik, samfunnskontakt hos Salmar. De er en av bedriftene som tok i mot elever fra Strinda vgs i tillegg til å ta imot elever fra Stokksund oppvekstsenter som ligger like i nærheten. Det er viktig at ungdommene er klar over våre unike marine arter og råvarer vi har, og at de både får interesse av å bruke dem, sprer kunnskap og gjerne inspirere dem til å velge å jobbe innen marine næringer. Elever ved mat og restaurantfag fra Strinda VGS koser seg med retter av blåskjell og laks tilberedt på grillen av elevene selv. I takknemlighet I etterkant av besøk hos Refsnes fiskeindustri i Stokksund i høst, døde dessverre eier og driver av tørrfisk og klippfiskproduksjonen, Olaf Refsnes. I en samtale med Stein Refsnes, bror og medeier i firmaet, kan han fortelle at denne delen av bedriften er under avvikling, etter 70 år i drift, på grunn av dårlig lønnsomhet i hvitfisksektoren i mange år. I lys av dette blir vi minnet på at det er viktig å ta vare på kunnskap fra eldre kunnskapsbærere. Familien Refsnes fører kunnskapen videre gjennom sin oppdrettsvirksomhet og planer om visningsakonsesjon for laks. Alf Jostein Skjærvik, samfunnskontakt for Salmar. Skape lokalt eierskap ”Veldig spennende å følge utviklingen av dette formidlingsopplegget” sier Ketil Hustad, ansvarlig for programutvikling ved DKS i Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Vi ser at dette prosjektet engasjerer både skole, lokale ressurspersoner og bedrifter og skaper et lokalt eierskap til både opplevelsen og prosessen. Det er en litt ny og spennende måte for oss å jobbe på, siden kulturtilbudet ofte har vært kunstneriske ”happeninger” hvor produksjonene har vært ferdig produsert. Det legges til rette for at elever og skolene selv skal kunne dele erfaringer fra undervisningsoppleggene på blogg. Inspirerende å jobbe med så mange kunnskapsrike aktører Kari ønsker å takke alle som har bidratt med kunnskap, arbeidstid, råvarer, økonomi og ikke minst engasjement for å få til undervisningsoppleggene. Det er en veldig spesiell følelse i øyeblikk hvor en kjenner at det ”skjer noe” i møte mellom mennesker, som er unikt og som hver og en aldri kan få til alene. Det har vært en fryd å ta del i elevenes opplevelser og gode historier, sier Kari som må innrømme det også ble noen våkene nattetimer på gymsalen med elever med overskudd av energi selv etter lange dager. ”Enn om vi kunne bevare nysgjerrigheten til elevene i de lavere trinnene livet igjennom”, filosoferer Kari. Olaf Refsnes viser stolt fram klippfisk klar for eksportmarkedet. (Foto Thea Munkeby) Museumsformidler Solbjørg Pedersen ved NTNU Vitenskapsmuseet, ferskvaresjef Ståle Sandvik, Meny Solsiden og Kari H. Bachke Andresen viser fram krabbe og smaksprøver. (Foto Jan-Erik Indrestrand) 10 NORSK SJØMAT 1-2015 © TEKST: KARI MERETE GRIEGEL Bli med på NM i røkt og gravet laks og ørret Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) inviterer til deltakelse i Norgesmesterskapet i røkt og gravet laks og ørret 2015. Premieutdelingen vil bli avholdt den 20. august under Aqua Nor 2015. Siste gjennomføring var i 2013. Da deltok 25 bedrifter med til sammen 63 ulike produkter. Konkurransen vil foregå i to trinn. I første trinn vil en fagjury velge ut produkter som går videre til preferansetesting ved studiet for MATteknologi på Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det er avsatt 3 hele dager til gjennomføring av bedømmelsen. Norgesmesterskapet arrangeres av NSL i samarbeid med Norges Sjømatråd og HIST, og er åpent for alle godkjente norske produsenter. Åpen klasse ble innført i 2003. Kriteriet er at produktet må være røkt, gravet eller marinert laks eller regnbueørret. Det må være beregnet på konsum uten videre bearbeiding (varmebehandling eller lignende). Pateer, kaker eller andre farseprodukter vil ikke falle inn i denne klassen. Videre må det dokumenteres at produktet i dag er en handelsvare. Dersom påmeldingen i en av klassene ikke er tilstrekkelig, kan man velge å sløyfe klassen. Viktig: Vi understreker at NM i røkt og gravet laks og ørret er en handelsvarekonkurranse, og at de innsendte produktene skal representere bedriftens handelsvare. Arrangøren forbeholder seg retten til å hente inn produktprøver ute i markedet til sammenligning. Produktene skal pakkes i handelsemballasje slik de omsettes. Klasser/Produkt Deltakeravgift Det konkurreres i fem klasser: • Kaldrøkt laks • Kaldrøkt ørret • Varmrøkt laks • Gravet laks • Åpen klasse for laks og ørret Deltageravgiften er kr. 1500,- for hvert påmeldt produkt. Det må sendes inn to hele, ikke oppskåret, sider på ca. 1,5 kilo i de klasser man ønsker å delta i. Sidene skal være uten tykkfiskbein, og trimmet slik de selges. Premiering De 3 beste i hver klasse vil bli premiert. Premieutdelingen vil finne sted under Aqua Nor i Trondheim Spektrum 20. august 2015. Vinnerne vil få anledning til å presentere sine produkter etter utdelingen. Nærmere beskjed om tidspunkt kommer senere. Påmelding Elektronisk påmelding på: www.nsl.no. Ring NSL tlf 73 84 14 00 hvis det oppstår problemer. Siste frist for påmelding er 15. april 2015. Produkter som skal bedømmes må sendes med over natten pakke den 22. april. Produktene må merkes med type/ klasse og avsender. Selve bedømmingen skal være avsluttet innen utgangen av uke 18. Mottaksadressen er: Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for teknologi. Program for matteknologi v/Eva Falch Tungaveien 32 7032 Trondheim NSL NORSK SJØMAT 1-2013 1-2015 11 Norsk oppdrettsnæring er en usedvanlig arealeffektiv næring som skaper betydelige ringvirkninger lokalt og nasjonalt. Foto Audun Iversen Lønnsom næring med evighetsperspektiv er globalt attraktiv Er ikke havbruksnæringens betydelige positive ringvirkninger tilstrekkelig for å sammfunnsaksept og lokalitetstilgang, eller må det det innføres særavgifter? Svaret må fundamenteres på næringsnøytrale prinsipper for hva samfunnet skal kreve tilbakeført fra næringer som høster av fellesskapets ressurser. 12 NORSK SJØMAT 1-2015 © TEKST: FORSKERNE ROY ROBERTSEN OG OTTO ANDREASSEN, NOFIMA På et areal tilsvarende ei boligtomt på ett mål produserer havbruksnæringen 59 tonn mat per år. Totalt 21 kvadratkilometer sjøareal i overflaten er i bruk for å produsere 1,2 millioner tonn laks og ørret. – Havbruksnæringen er en usedvanlig arealeffektiv proteinproduksjon, som Norge også har svært gode naturgitte forutsetninger for. Når Mitsubishi vil kjøpe Cermaq ASA for 8,8 milliarder, er det for å få delta i en fremtidsrettet og attraktiv næring fundamentert på lokalitetsressurser og produksjonsrettigheter langs kysten vår. Dermed settes felleskapets ressurser i spill og aktualiserer den undertrykte debatten om ressursrente for tilgangen på felleskapets ressurser. Bakgrunn Forvaltningen av havbruksnæringen er dreid fra sterk næringspolitisk styring mot næringsteknisk sentralstyring. Tidligere tiders vektlegging av distriktspolitikk, prioritering av næringssvake kommuner, lokale eiere og små aktører er erstattet med detaljstyring av miljø og smittehygieniske parametere, samt krav om grønn innovasjon. Riktignok videreføres planøkonomiske styringsverktøy som konsesjonsordningen, selv om argumentasjonen for den er forskjøvet fra nærings- og markedshensyn til miljømål. I denne rammen har havbruksnæringen vokst til å bli en av de mest potente næringene i Norge. Næringen, som i hovedsak er et barn av fiskerinæringens kompetanse og innovasjonskraft, har vokst seg forbi sitt opphav og har fått helt avgjørende betydning for vesentlige deler av kysten. Den har også potensialet for å få en dominerende rolle for vår felles framtid, i en tid hvor oljenæringens utsikter settes på prøve. Næringen har i all hovedsak vært rimelig komfortabel med denne utviklingen, som inkluderer en vesentlig industrialisering. Antall selskap, som er redusert fra 970 for 25 år siden til dagens 110, har skjedd uten vesentlige motstand. I dag står 10 aktører for cirka 70 prosent av produksjonen. Samlet direkte fysisk arealbeslag inklusiv forankringsareal på havbunnen for de 943 (2014) havbrukslokalitetene langs kystene utgjør mindre enn 0,5 prosent av sjøarealet innenfor grunnlinjen (de ytterste holmer og skjær), og man kan derfor forundres over at lokalitetstilgangen fremstår som en av de vesentligste begrensingene for havbruksnæringens vekst og utvikling. Ringvirkninger Havbruksnæringen skaper betydelige ringvirkninger for hele kyst-Norge. Forskningsinstituttet Nofima AS har i 2014 målt ringvirkninger fra lakseoppdrett på nasjonalt-, regionalt- og lokalt nivå som viser at næringen bidrar til betydelige ringvirkninger i form av sysselsetting direkte i egen verdikjede, men skaper også et langt større antall arbeidsplasser i avledet virksomhet. Eksportinntektene fra havbruksnæringen i 2014 kom på 43,9 milliarder kroner, og representerer en økning på 11 prosent fra året før. – I 2013 kjøpte havbruksnæringen varer og tjenester i Norge for 34,3 milliarder. I verdikjeden havbruk var det tilknyttet 9621 årsverk , og innkjøp skaper cirka 1,5 årsverk per sysselsatt i havbruk i avledet virksomhet i Norge samme år, totalt 14.678 årsverk. Verdiskapning per årsverk i matfiskproduksjonen var 3,5 millioner kroner. De samfunnsmessige ringvirkningene er store, og tallene synliggjør havbruksnæringens betydning for eksportinntekter, verdiskaping og sysselsetting i kyst-Norge. I noen kommuner er havbruksnærin- gen den største bidragsyteren til private arbeidsplasser. I Lurøy kommune skaper Nova Sea AS med samarbeidende lokale selskaper store ringvirkninger. På 2 år kjøper de inn varer og tjenester for nærmere 2,7 milliarder kroner, sysselsetter direkte 248 årsverk og skaper 124 årsverk direkte i avledet virksomhet. Kartleggingen viser at også det sentrale Østlandet nyter godt av verdiskapningen som skjer i et lite øysamfunn på Helgeland, med innkjøp av varer og tjenester for 115 millioner. Regionalt skaper havbruksnæringen grunnlaget for opprettholdelse og utvikling av marine og maritime næringsklynger og tilhørende innovasjonskraft. Dermed er også havbruksnæringen og kyst-Norge knyttet sammen i et skjebnefellesskap om vår felles framtid. Den må innrettes på en smart måte for å sikre en optimal løsning innenfor en helhetlig bærekraftig utvikling, noe som inkluder hensyn til både sosialforhold, miljø og økonomi. Uten balanse mellom disse bærekraftsdimensjonene oppnås ikke en helhetlig bærekraftig samfunnsutvikling, og havbruksnæringen får ikke heller nødvendig samfunnsaksept for å ta i bruk felleskapets areal- og produksjonsressurser.. Den politiske styringen av norsk havbruksnæring har helt siden innføringen av tildelingstoppen i 1977 begrenset inngangen til næringen. I 2003 ble det for første gang innført betaling til staten ved nytildelingen, og i 2009-runden ble det tildelt 64 konsesjoner, hvor prisen var 8 millioner Virkninger av havbruksnæringen i 2013 Totalt Sysselsetting (årsverk) Per lokalitet i bruk 24 299 42 – havbruk (primærleddet) 9621 17 – avledet 14678 25 1 243 000 2 169 Innkjøp (millioner kr) 34 300 60 Eksport (millioner kr) 42 200 74 Verdiskaping (millioner kr) 14 735 25,7 Produsert kvantum (tonn) Verdiskaping pr årsverk i oppdrettsleddet (millioner kr) Skatteinntekter fra selskaper (millioner kr) 3,5 3 207 NORSK SJØMAT 1-2015 13 (3 millioner i Finnmark) per konsesjon. 25 prosent av tillatelsene er videresolgt med stor fortjeneste for private aktører som ble vinnere i runden, med en beregnet privatisert gevinst på 296 millioner (Nofima, rapport 4/2014) på få år. Havbruksnæringens lokaliteter er i utgangspunktet et fellesgode som private aktører har fått en eksklusiv rett til. Denne rettigheten er fundamentert på en uskreven samfunnskontrakt om tilbakeføringer av goder til felleskapet. Tidligere har dette primært vært relatert til positive lokale ringvirkninger i form av verdiskaping, sysselsetting og tilhørende skatte- og eksportinntekter. Med endringer i næringsstruktur har næringens ringvirkninger endret karater og nedslagfelt. En økende andel av ringvirkningene skjer i avledet virksomhet, og er ikke heller like synbar for alle. Kommunene har blitt mer betinget positiv til å avsette lokalitetsressurser til havbruksnæringen. Det har med økende styrke blitt framsatt krav om et direkte vederlag til kommunene for å avsette areal til havbruk. Noen kommuner har i denne situasjonen besluttet å avvente med å avsette nye areal til havbruk til en arealavgift innføres. Tilbakemeldingen fra næringen er også at en arealavgift vil bidra til å lette lokalitetsutfordringene, men oppsluttingen om arealavgiften er svært varierende i næringen. Uten lokale ringvirkninger blir lokalbefolkningen ofte mindre motivert for å avsette arealressurser til havbruk. Lokalt eierskap eller ikke er neppe avgjørende i denne sammenhengen, men det er bidraget til samfunnsmessig, sosial og økonomisk bærekraft, i form av arbeidsplasser og økonomisk utvikling i nærmiljøet. Derfor har ordføreren i Steigen endret mening og stiller seg nå bak et salg av Cermaq til et internasjonalt globalt multikonsern, i tråd med det dagens politiske virkelighet og ønsker. Arealressursen er imidlertid et fellesgode som også går med i «salgsdragsuget» hvor vi selger kysten, arealet og vannet for livstid som oppdrettsgründer og Cermaqeier Tharald Sivertsen påpeker i NRK intervju 22.9.2014. Ringvirkninger avgjøres nødvendigvis ikke av eierskap Vi har i Nofima forsket en del om betydning av bedriftsstørrelse og lokalt eierskap 14 NORSK SJØMAT 1-2015 på ringvirkninger og samfunnsaksept, men har foreløpig ikke tilstrekkelig data til å trekke klare konklusjoner om sammenhengen. Det er imidlertid åpenbart at det er mange eksempler på at lokalt eierskap og små aktører har vært gunstig for lokalsamfunn. Samtidig er det åpenbart at også store eksterne eiere har fått helt avgjørende betydning for opprettholdelse og utviklingen av en rekke lokalsamfunn. For eksempel har Lerøy sin entre på Skjervøy i Troms, åpenbart snudd pilene som pekte nedover for Skjervøysamfunnet, til at Skjervøy nå fremstår som et ledende havbrukssenter i nord. I en mer globalisert økonomi fremstår også eierskapsvektøyet som mindre aktuelt. Det blir da viktigere med næringsnøytrale verktøy som kan sikre både lokale ringvirkninger, havbruksnæringens behov for lønnsomhet, forutsigbarhet og lokalitetstilgang. Næringens ringvirkninger har som sagt endret nedslagsfelt og det er ikke gitt at de kommunene som disponerer de beste produksjonsområdene får tilstrekkelige motiverende ringvirkninger for å avsette areal. Havbruksnæringen har for lengst vokst ut av kommunestrukturen og i et lokalitetsperspektiv kan en betydelig kommunesammenslåing være ønskelig. Noen har også tatt til ordet for større grad av nasjonal styring av kystarealene. Utfallet og vektleggingen av interesser trenger da ikke nødvendigvis å komme havbruksnæringen til gunst. Det er ikke heller noen grunn til å anta at økt nasjonal styring av arealressursen vil bidra til svekket lokal mostand mot å avsette arealressurser til havbruk. Næringsnøytrale prinsipper for en eventuell ressursrente Det er et paradoks at samtidig som man i dag ikke løfter tilstrekkelig på debatten om ressursrenten for tilgangen til felleskapets ressurser, forsvinner i praksis ressursrentene i havbruksnæringen til de som måtte velge å selge sine lakseselskap med tilhørende produksjonsrettigheter og stadig mer verdifulle lokalitetsressurser. Eksemplifisert ved salget av Cermaq, hvor staten i praksis henter inn ressursrenten, men lite av det tilfaller kommunene. Spørsmålet blir da om ringvirkninger i form av sysselsetting og verdiskaping er tilstrekkelig for at samfunnskontrakten skal ansees som innfridd, eller om det skal innføres krav om en direkte kompensasjon for tilgang til felleskapets ressurser. En ressursrente kan innrettes på mange ulike måter. I dag kan man også knytte konsesjonsvederlag til den debatten. Dette er egentlig teknikaliteter og i Norge har vi god kompetanse på innretning av avgifter, men det viktigste er å løfte på samfunnsdebatten omkring ressursrenten, enten det er snakk om havbruksareal, fiskeri-, kraft- eller mineralressurser. Dersom den innrettes på en god måte kan den være langt mer egnet enn hamsterhjulets diskusjon om eierskap som hele tiden utfordres og justeres i tråd med globale strømninger og innflytelse. Det blir da viktigere å sikre at ønskede verdier tilbakeføres til samfunnet uavhengig av hvem som eier virksomheten. Alt tyder på at en kompensasjonsordningen til kommunen vil bedre næringens lokalitetstilgang. Samtidig reiser en slik ordning viktige prinsippielle spørsmål knyttet til våre andre mat- og ressursbaserte næringer som også høster av felleskapets ressurser. Skal for eksempel fiskeri- eller mineralnæringen betale ressursrente, hva når felleskapets sjøareal avsettes til andre formål som fiskeri, stengsetting og mellomlagringen av fisk, hva med ferdsel, vindkraft og annen privat bruk av fellesskapets areal og ressurser? For å oppnå en framtidsrettet samfunnsutviklingen er det vesentlig med konkurransedyktige og næringsnøytrale forvaltningsregimer. I den grad ressursrenter vurderes som ønskelig og relevant er det derfor vesentlig at de samme prinsippene blir gjeldende for ulike næringer og virksomheter. For Norge som har en økonomi tungt fundamentert på utnyttelse av felleskapets naturressurser er det derfor nødvendig å klargjøre hvilke prinsipper som skal gjelde for hva private aktører skal tilbakeføre til felleskapet for å høste av våre felles ressurser. Her er det åpenbart også viktige å klargjøre fordelingsprinsipper. Dette er prinsipper som må klargjøres før man innfører særskilte ordninger for havbruksnæringen. Fellestur til Sjømatmessen i Brussel 2015 Fiskerinæringens Innkjøpsselskap arrangerer fellestur til Seafood Expo Global og Seafood Processing Europe 21.- 23. april 2015. Dette er Europas største sjømatmesse som ”alle” besøker. Informasjon om messenfinner du her: www.seafoodexpo.com/global/ Fly Priser Vi har booket følgende flyreise tur/retur med SAS, direktefly mellom Oslo - Brussel: Mandag 20. april: Oslo - Brussel 16:25 - 18:25 Torsdag 23. april: Brussel - Oslo 10:45 - 12:40 Pris pr. person i enkeltrom er kr. 12 690. Pris pr. person i dobbelrom er kr. 9 100. Hotell Tilslutningsfly Vi har rom på Thon Hotel Brussel City senter, Avenue du Boulevard 17, 1210 Brussels. Telf.: +32 2 205 15 11 Thon Hotel Brussels City Centre ligger sentralt til i Brussel sentrum, like ved byens største handlegate og 10 minutter fra Grand Place og Manneken Pis. Det er lett tilgang til offentlig transport fra hotellet. www.thonhotel-citycenter.com Vi kan ordne tilslutningsfly til/fra Oslo for dere. Vi booker rimeligste alternativ. NB! Hvis dere bestiller tilslutningsfly selv må det beregnes minimum 2 timer mellom flyavgangene. Transport fra flyplassen Vi organiserer en felles buss som går direkte til hotellet. Prisen inkluderer: • Flyreise t/r Oslo-Brussel • Busstransport fra flyplassen • Hotellopphold i 3 døgn •Frokost •Flyskatter Tilslutningssfly og frivilling avbestillingsforsikring v/sykdom kommer i tillegg. Påmelding på vedlagte skjema. Frist for påmelding er 10. mars Påmeldingen er bindende. PÅMELDING – Frist for påmelding er 10. mars Vi ønsker å melde på følgende personer til Seafood Expo Global og Seafood Processing Europe 2015 i Brussel: 1. ____________________________________________________________ 2. _____________________________________________________________ 3. ____________________________________________________________ 4. _____________________________________________________________ n Jeg/vi ønsker at dere bestiller tilslutningsbillett: n Jeg/vi ønsker avbestillingsforsikring (v/sykdom) kr. 150,- eks mva Tilslutningsflyplass:____________________________________________ Bedriftens navn: _______________________________________________________________________________________________________________________ Postadresse: __________________________________________________________________________________________________________________________ Telefon: ____________________ Mobil: _______________________ E-post: ____________________________________________________________________ Forpliktende underskrift: _______________________________________________________________________________________________________________ Endringer av navn, tidspunkt osv. vil føre til ekstra kostnader. Påmeldingen er bindende og sendes til: fias@nsl.no NORSK SJØMAT 1-2015 15 16 NORSK SJØMAT 1-2015 © TEKST: FRODE REPPE Vennskap i generasjoner har skapt over 100 arbeidsplasser Vennskap i generasjoner har skapt et slagkraftig helintegrert selskap med over 100 ansatte. NSL presenterer Wenberg fiskeoppdrett AS, Edelfarm AS og Salten Stamfisk AS Lars Stian Johansen. Foto: Wenberg. Alle tre oppdrettsselskapene er lokalisert i Skjerstadfjorden i Bodø kommune. For de som ikke kjenner til området og fjorden, så drenerer Skjerstadfjorden til havet gjennom Saltstraumen, verdens sterkeste malstrøm. Skjerstadfjorden er 500 meter dyp på det dypeste, mens i utløpet er den bare 26 meter dyp. Sånn sett er Skjerstadfjorden selve definisjonen på en terskelfjord det i henhold til mange forskere ikke skal kunne drives oppdrett i. Likevel er altså lokalitetene i Skjerstadfjorden nærmest unike i oppdrettssammenheng, ved at den gir svært gode oppvekstvilkår for laksen. Fiskehelsen er meget god, og nylig ble det etter omfattende undersøkelser gjort av konsulentselskapet Salt i Lofoten fastslått at miljøet i fjorden er det aller beste. Driften ved anleggene har vært god helt siden oppstarten i 1982, noe som skyldes den store vannutskiftingen i fjorden. I tillegg er ferskvannsinnholdet høyt, noe som medfører dårlige forhold for lakselusa. Luseplagen ved anleggene er grunnet dette ikke-eksisterende, noe som mange oppdrettere i Norge kan misunne dem. I tillegg har ingen av disse selskapene noen gang hatt rømminger. Det sier mye om kompetansen og ansvarsfølelsen blant de som har ansvaret ved lokalitetene. Til Skjerstadfjorden drenerer bla Saltdalselva, en av Norges aller beste sjøørretelver. Undersøkelser både i fjorden og i elva tyder på en livskraftig stamme av stor sjøørret. Edelfarm AS har to matfiskkonsesjoner for oppdrett av laks, og er lokalisert med landbase 5 km fra Rognan i Saltdal kommune. Bedriften har 11 fast ansatte og omsetter årlig for ca 80 mill.kr. Wenberg Fiskeoppdrett as er lokalisert i Fauske kommune. Selskapet har 9 ansatte og omsetter også for rundt 80 millioner kroner pr år. Wenberg og Salten Stamfisk AS driver i samdrift med Edelfarm, totalt 6 konsesjoner. Edelfarm og Wenberg har gjennom sitt eierskap i Salten Aqua AS, en helintegrert næringskjede fra stamfisk til eksport og salg av matfisk. Salten Aqua AS omfatter 7 forskjellige bedrifter i 5 forskjellige Saltenkommuner med i overkant av 100 ansatte (se ilustrasjon) Roger Øksheim styreleder i Edelfarm og Salten Aqua AS, Ørjan Wenberg daglig leder Wenberg Fiskeoppdrett AS og Geir Wenberg daglig leder Salten Aqua. Salten Aqua AS Dagl. l. Geir Wenberg 51 % Salten Stamfisk 76,62 % 100 % 51 % Salten Havbruk Fiskekroken Polar Quality Dagl. l. Børge Andreassen Dagl. l. J E Andreassen Dagl. l. Trond Sjøholt 18,2 % Arnøyfrakt 45,5 % 100 % Norsal 34 % GIFAS Dagl. l.Roy Eilertsen Dagl. l.Ronald Jørgensen 50 % Gigant Offshore NORSK SJØMAT 1-2015 17 18 NORSK SJØMAT 1-2015 © TEKST: FORSKERNE GØRIL VOLDNES, FINN-ARNE EGENESS & INGELINN ESKILDSEN PLEYM, NOFIMA Fersk torsk til Spania Spania er Europas største sjømatmarked. Europeisk handelsstatistikk viser at Spania importerer stadig mer fersk torsk. Fersk hel torsk er det største produktet og importen av dettet produktet har økt de siste årene. Økt etterspørsel etter fersk torsk, antyder at det spanske markedet kan være et potensielt vekstmarked for norsk torsk. De siste årene har det vært en betydelig økning i den nordøstatlantiske torskekvoten. Norsk foredlingsindustri har ikke funnet det lønnsomt å tilpasse foredlingskapasiteten i perioder med ekstreme torskekvoter. Det har medført økt eksport av både fersk og fryst sløyd og hodekappet torsk. De store økningene i torskekvotene og eksporten av fersk torsk, kombinert med store landinger i et begrenset tidsvindu, har gitt lavere priser. Utvikling av nye og eksisterende markeder for hel fersk torsk er dermed avgjørende for å øke prisen på norsk torsk. Fersk torsk I denne artikkelen ser vi nærmere på det spanske markedet for fersk torsk. Det spanske markedet er relevant fordi det har preferanser for hel fersk torsk med hode og fordi importen av fersk torsk til Spania øker, slik det er vist i Figur 1. Parallelt har det vært en betydelig vekst i norsk eksport av fersk torsk til EU. Prisanalyser og markedsobservasjoner antyder at en stor andel av norsk torsk som eksporteres til Spania går direkte til konsum og oppnår dermed bedre priser enn i mange andre marked i EU, hvor en stor andel av torsken går til foredlingsindustrien. Tall fra Statistisk Sentralbyrå antyder en prispremie på NOK 2 per kilo for den ferske torsken til Spania sammenlignet med gjennomsnittlig eksportpris på fersk torsk til andre marked. En av forklaringene på det spanske markedets preferanse for hel fersk torsk med hode er at forbrukerne bruker både gjeller og øyne som kvalitetsindikatorer. Når en skjærer filet av råstoffet nært fangststedet, vil eksponering av overflaten til omgivelsene påskynde bakterieveksten og gi redusert holdbarhet hvis den geografiske avstanden til konsumstedet er betydelig. Kvalitetsmessig er det derfor en fordel at den ferske torsken er hel lengst mulig, før den fileteres. Eksport av fersk hel torsk med hode krever imidlertid planlegging og dialog med flåteleddet fordi det aller meste av den ferske torsken som landes av kystflåten er sløyd og hodekappet. Forsker Gøril Voldnes, Forsker Finn-Arne Nofima Egeness, Nofima Forsker Ingelinn Eskildsen Pleym, Nofima Metode Denne artikkelen er basert på et variert datagrunnlag. Vi har deltatt på sjømatmesser og gjort markedsobservasjoner i de viktigste salgskanalene for fersk torsk i Madrid, Barcelona og Valencia-regionen. Det er likeledes gjennomført 14 dybdeintervjuer med norske eksportører og produsenter, i tillegg til en rekke samtaler med spanske innkjøpere og selgere på fiskemarkedene i Barcelona og Madrid og fiskedisker i utvalgte supermarkeder og fiskebutikker. En fokusgruppeundersøkelse som ble gjennomført på oppdrag av FHF i fire spanske byer i 2008, gir oss et innblikk i forbrukers holdninger til torsk generelt og fersk torsk spesielt. Når vi kombinerer ulike metoder i studien av samme fenomen gir det mer reliable og detaljrike data. Det spanske markedet Spania er Europas største sjømatmarked. Landet har rundt 47 millioner innbyggere, som i gjennomsnitt spiser 43 kilo sjømat i året. Det gir et marked for sjømat på totalt 2 millioner tonn. I EU er det kun portugiserne som spiser mer sjømat per person enn spanjolene. For å dekke den enorme etterspørselen etter sjømat, er Spania avhengig av å importere nærmere 70 prosent av sjømatkonsumet, tilsvarende 1,4 millioner tonn. Hvitfisk er den største kategorien fisk i Spania. Det finnes en rekke hvitfiskarter i både supermarkedene og andre relevante salgskanaler. Hake, torsk, breiflabb og pangasius er de dominerende hvitfiskartene. Torsk Torsk er den neste største hvitfiskarten i Spania etter hake. I 2013 importerte Spania nesten 80 000 tonn torsk målt i produktvekt, herunder både ferske, fryste og konvensjonelle produkter. Importen av torsk hadde en totalverdi på NOK 1,96 milliarder. Foreløpige tall for 2014 antyder en vekst i importen av torsk på 10 prosent målt i mengde og en nedgang på en prosent målt i verdi. Spanjolene kan velge mellom både ferske, fryste, saltede og røkte torskeprodukter i detaljistleddet. Markedsundersøkelser som ble gjennomførte på oppdrag av FHF i 2008, i tillegg til informasjon fra norske eksportører, viser at spanske forbrukere oppfatter fersk torsk som et rimelig alternativ til saltet torsk. Undersøkelsene fra 2008 viste likeledes at den ble oppfattet som enklere og raskere å tilberede. Pris er en viktig faktor som påvirker forbrukernes valg av mat. I følge tidligere studier i Spania er pris er en viktigere produktegenskap i dette markedet enn i andre europeiske markeder som Belgia, Frankrike, Italia, Norge og Polen. NORSK SJØMAT 1-2015 19 Det kan være en av forklaringene på hvorfor salgskampanjer er svært effektive i Spania. Supermarkedskjedene kan selge store mengder fersk torsk i forbindelse med slike kampanjer. Siden 2008 har eksportprisen på fersk torsk falt. Lavere pris er dermed en naturlig forklaring på økningen i etterspørselen etter fersk torsk i det spanske markedet, slik det er vist i figur 1. Forbrukerundersøkelsene fra 2008 viste at mange forbrukere kjøper inn fersk torsk når den er på tilbud og fryser den inn hjemme for konsum på et senere tidspunkt. De store sesongvariasjonene i landingene av fersk torsk skaper utfordringer for norske bedrifter både i produksjonen og i markedet. Forutsigbarhet er ett av de viktigste kjøpskriteriene på industrielt nivå. Spanske forbrukere antyder likeledes at det er negativt at en ikke alltid finner fersk torsk i butikken. Siden torsken er en av flere hvitfiskarter som konsumeres i Spania har tilstedeværelsen av nære substitutter en viktig funksjon. Nære substitutter kan bidra til å redusere sannsynligheten for at forbrukere går over til andre produktkategorier, som rød fisk eller kjøtt, i perioder med mangel på fersk torsk. Tilstedeværelsen av nære substitutter øker dermed sannsynligheten for at konsumentene velger fersk torsk igjen, når den er tilbake i fiskedisken eller i butikkhyllene. Strategiske tilpasninger Globaliseringen av råvaremarkedene for både fersk og fryst fisk har medført at spanske konsumenter stadig finner flere hvitfiskarter i fiskediskene og dermed har de fått enda større valgfrihet. Til tross for at tilstedeværelsen av nære substitutter har sine fordeler, medfører det også økt konkurranse for leverandørene. Det finnes ulike strategier for å overleve og vokse i markeder med stor konkurranse. Stadig flere 7000 50 45 6000 40 5000 35 30 4000 25 NOK Tonn Fersk torsk 3000 Pris per kilo 20 15 2000 10 1000 5 0 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Spansk import av fersk hel torsk i mengde (tonn) og pris per kilo (NOK) i perioden 2003 – 2013 20 NORSK SJØMAT 1-2015 aktører innser at relasjonsmarkedsføring eller det å skape, bygge og vedlikeholde langsiktige relasjoner er viktig for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet i slike omgivelser. I markedsføringsfaget blir relasjonsmarkedsføring ofte fremstilt som en motpol til transaksjonsmarkedsføring. Transaksjonsmarkedsføring vektlegger ikke tidligere eller framtidige bytteforhold. En transaksjon defineres som et enkelt bytteforhold over en begrenset periode med en klar begynnelse og slutt. Relasjonelle bytteforhold utvikler seg derimot over tid og transaksjonene sees i lys av både tidligere og framtidige bytteforhold. Etablering av nære og langsiktige relasjoner kan bidra til å redusere transaksjonskostnader og grad av opportunisme i omgivelser med stor konkurranse. Transaksjonskostnader er alle kostnader ved å gjøre en handel og inkluderer kostnader forbundet med å lete etter kjøper/selger, overvåking, kontraktinngåelse og håndheving. Opportunisme kan beskrives som en bevisst handling for å sikre egen nytte framfor en felles fordel. Inngåelse av nære, langsiktige relasjoner gir imidlertid ikke utelukkende fordeler. De faktiske eller forventede kostnadene med relasjonsmarkedsføring kan være større enn fordelene. Det krever betydelige ressurser å vedlikeholde en eksisterende relasjon. Partnere med ulike eller avviken- de mål kan bruke mye ressurser på konfliktløsning og prisdiskusjoner. Ressurser som brukes til vedlikehold av relasjoner kan dermed føre til at bedrifter går glipp av kortsiktige lukrative kontrakter. I hvilken grad relasjonsmarkedsføring gir konkurransefortrinn avhenger av faktorer som produkt, marked og bedriftens interne ressurser. Det illustrerer den tradisjonelle markedsføringens tenkemåte med markedssegmentering, forståelse for ønsker og behov i ulike segmenter og tilpasning av strategier og markedsmiks for hvert enkelt segment. Siden norske sjømatbedrifter opererer i et marked med global konkurranse, er det hensiktsmessig å utvikle ulike strategier basert på hvilke produkt de selger, til hvem og i hvilke markeder en opererer. Hva kan norske eksportører gjøre? Konkurransen i hvitfiskkategorien er betydelig i Spania, og den økonomiske krisen i landet har bidratt til at pris er et av de viktigste kriteriene når spanske aktører kjøper hel fersk torsk. Et stort prisfokus gjør det utfordrende å lykkes med en differensieringsstrategi, fordi fordelene med en differensiering kan forvitre på grunn av konkurransen fra lavt prisede substitutter. En transaksjonsbasert tilnærming kan derfor være en naturlig tilpasning til det spanske markedet for mange norske bedrifter. Våre funn antyder imidlertid at det i det spanske markedet for fersk torsk eksisterer kundesegmenter hvor en kan lykkes med inngåelse av mer langsiktige relasjoner. Kjøpekraften i Nord-Spania er for eksempel betydelig større enn i Sør-Spania og enkelte supermarkedskjeder i denne regionen er derfor mindre opptatt av pris enn hva som er tilfellet på for eksempel grossistmarkeder i Sør-Spania. Til tross for at den økonomiske krisen rammet Spania hardt, er det fortsatt en andel i befolkingen med betydelig kjøpekraft. Et eksempel som illustrerer dette er at salget av luksusvarer har økt de siste par årene. Det antyder at det finnes kundesegmenter i markedet hvor norske eksportører kan tilby løsninger som kan gi en bedre pris på torsken. Det gir muligheter for norske bedrifter til å bygge langsiktige relasjoner til kundene der det er tettere samarbeid med blant annet deling av informasjon for å planlegge og å tilpasse sine forretninger. Målet er at det skal forbedre de økonomiske resultatene til begge parter. Effekten av reduserte transaksjonskostnader og redusert opportunisme, og langsiktig samarbeid kan skape grunnlag for bedre lønnsomhet. Fokus på pris og manglende langsiktige forpliktelser oppfordrer til opportunistisk atferd hos både kjøper og selger. Det gir sub-optimale prestasjoner, og produkter eller tjenester kun tilpasset en minimumsstandard. For en samlet fiskerinæring er det negativt fordi en ikke henter ut verdipotensialet i den norske torskebestanden, hvis en utelukkende anvender en transaksjonsbasert tilnærming. En sentral utfordring for bedriftene blir å skille torsken fra andre hvitfiskarter fordi konkurransen i denne kategorien er stor, og pris er et viktig kjøpskriterium. Skrei-merkingen er en strategi, men utfordringen er at skreien kun er tilgjengelig i deler av året. Skreimerkingen øker kostnadene og prisforskjellen mellom blank-iset torsk og skrei har blitt mindre de siste årene, på grunn av økt konkurranse, og dermed redusert gevinstene av denne merkeordningen. Velger en å posisjonere seg mot industrielle aktører som videreforedler torsken kan en forsøke å differensiere seg med kvalitet og ferskhet. Kort tid mellom fangst og levering, kombinert med høy kvalitet på fisken som leveres, kan gi et konkurransefortrinn fordi fersk torsk har begrenset holdbarhet. En annen strategi for å tilpasse seg sine kunder kan være å levere fersk torsk i større deler av året enn hva konkurrentene evner. Det kan en løse ved å ha mottak eller samarbeidspartnere flere steder langs kysten eller benytte seg av levendelagret torsk. Avslutning Høye torskekvoter og lave priser er en viktig forklaring på veksten i eksport av fersk hel torsk til Spania. Siden pris er et viktig kjøpskriterium og det er store sesongvariasjoner i torskefisket med påfølgende prisvariasjoner, er det naturlig med en transaksjonsbasert tilnærming til mange markedssegmenter. Det finnes imidlertid segmenter i det spanske markedet hvor en kan utvikle sosiale og strukturelle bindinger til kundene for å bedre lønnsomheten dersom en har et kvalitetsprodukt som skiller seg ut. Dersom en lykkes med en slik strategi kan det være med på å øke både lønnsomheten og verdiskapningen i norsk fiskerinæring, fordi en får en høyere pris på den fantastiske torsken norske bedrifter kan levere. NORSK SJØMAT 1-2015 21 Landbaserte anlegg NSL har deltatt i det Regjeringsoppnevnte utvalget som hadde i oppdrag å utrede mulighetene for landbaserte anlegg i Norge. Som alt annet denne høsten, så skulle dette også ferdigstilles veldig fort. Når det er sagt, så ble arbeidet kvalitetsmessig godt, og det kan vi takke Fiskeridirektoratet og Jens Christian Holms kyndige ledelse for. At utvalget falt ned på en avgjørelse om å stille seg positiv til landbaserte anlegg kom neppe som en overraskelse på veldig mange, da ønsket om å produsere større smolt på land for slik å øke «turnoveren» i sjø har vært ønsket lenge. Nå er det altså håp for at vi skal kunne få tillatelse til å gjøre dette, vel og merke om Regjeringen følger opp utvalgets konklusjoner. 66 millioner for en konsesjon Flere oppdrettsselskaper betalte i fjor opptil 66 millioner kroner for en av tillatelsene for tradisjonell produksjon av oppdrettslaks i sjø. Imidlertid er det den private eiendoms- 22 NORSK SJØMAT 1-2015 retten som gjelder på land. Den som skal starte et landbasert anlegg må betale leie eller kjøpe arealet anlegget skal ligge på. Dagens regime innebærer at den som vil etablere et slikt anlegg på land, både må betale vederlag til staten og til landeier. Arbeidsgruppa mener at dette ikke blir nøytralt, og gikk dermed inn for at de som ønsket å etablere landbaserte anlegg ikke skulle betale en konsesjonsavgift til staten. RAS 12 matfiskanlegg for laks på land basert på RAS-teknologi (Recirculating Aquaculture Systems) er i dag etablert – to av disse i Danmark. Resirkuleringsteknologien innebærer at vannstrømmen tilfører fisken oksygen og frakter bort avfallsstoffer, som så fjernes før 95-99 prosent av vannet tilføres oksygen og gjenbrukes. RAS-anleggene innebærer et «sterkt redusert vannbehov, bedre kontroll med produksjonsmiljøet samt teknologiske løsninger for reduksjon av utslipp til sjø. Energikostnadene til pumpingen av vann er redusert betraktelig. En del av pumpeenergien går også over til varme, og ved at varmen i vannet også tas vare på, sikres en økt temperatur og bedre veksthastighet hos fisken. Konkurransekraft? Det er bare en utfordring med dette, og det © TEKST: FRODE REPPE. FOTO: AKVA GROUP er at svært få, om noen har fått dette til å virke etter hensikten. Høy dødelighet som følge av sykdom i tillegg til (u)kontrollerte utslipp er bare noen av de problemene som er fremkommet til nå. Store økonomiske tap har uten unntak vært resultatet så langt. Dette bringer oss til kjernen i innstillingen fra arbeidsgruppa. Norge har kompetanse på RAS, og det vil sannsynligvis by på små problemer å produsere stor smolt på land. Fra denne plattformen kan vi utvikle både kompetanse og utstyr, for en dag på en forsvarlig måte å starte produksjonen av matfisk. Sånn sett er denne innstillingen et virkemiddel i et fall der vi ikke lengre arealmessig makter å vokse. Faren er selvfølgelig at andre land også vil ta i bruk teknologien vi har skapt. Om dette skjer er det i så fall ikke første gangen. Det faktum at vi fortsatt vil utvikle både den sjøbaserte teknologien og logistikken, vil alltid medføre en trussel for enhver landbasert aktør, så og si uansett hvor nærme de største markedene den landbaserte laksen produseres. Vi lar Jens Christian Holm fra Fiskeridirektoratet få siste ordet, her sakset fra et intervju med Dagens Næringsliv. «– Alle ønsker vi å skape en god og konkurransedyktig norsk oppdrettsnæring. Spørsmålet er om vi gjør det dersom vi ikke legger til rette for alternative driftsformer – som produksjon på land. Hvis vi skulle sagt nei til landbaserte anlegg og det så skulle vise seg at dette utvikler seg til å bli en konkurransedyktig og levedyktig teknologi, ja da ville vi kun oppnå at utviklingen skjer andre steder i verden. Da vil norsk teknologi, leverandørindustri og norske oppdrettsselskaper miste konkurransemuligheter. Det vil være en tapt mulighet for landet vårt». Du lærer best i et trivelig og aktivt miljø! Derfor har vi lagt vekt på: •særpreg •nærhet •medbestemmelse •elevaktiviteter • høy faglig standard • gode utviklingsmuligheter • opplæring tilpasset behov i regionalt næringsliv • å tilpasse opplæringen til den enkeltes behov •mangfold AKTUELLE KURS FOR MARINE FAG: «Blå» Naturbruk Vg1Naturbruk Vg2Akvakultur Vg2 Fiske og fangst Vg1 Restaurant og matfag med vekt på sjømat Vg2 Matfag som rekrutterer blant annet til sjømatfaget Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg2 Maritime fag: Rekrutterer til - matros - motormann Les mer på: http://froya.vgs.no/ NORSK SJØMAT 1-2015 23 Foto: © Tom Haga/Norges sjømatråd © TEKST: VIBEKE MARIE ASPDAL – kunnskap og opplevelser i maritime omgivelser I maritime omgivelser på idylliske Engenes, Andørja i Sør Troms ligger visningssenteret ARCTIC AQUA. Havbruk har stor betydning for den lille kommunen Ibestad,og behovet for å formidle kunnskap om næringen er stort. Fang laksen! 24 NORSK SJØMAT 1-2015 ARCTIC AQUA har som mål å formidle tidsriktig kunnskap om havbruk, og har en landdel og en sjødel. Landdelen består av en utstilling som er lokalisert i lokalene til turistanlegget Midnattsol, som ligger midt i havna på Engenes. Her kan man enten få en guidet tur gjennom utstillingen eller rusle rundt på egen hånd. Utstillingen består av informasjon presentert på digitale skjermer, film, levende gulv, samt en del utstillingsobjekter m.m. Her fortelles historien fra rogn til laks ut i verdensmarkedet, sykdom og rømming. Den rike fiskerihistorien til Engenes har også funnet sin plass. Og i et hjørne kan man lytte til det spesialkomponerte musikkstykket «Lyden av laks», komponert av den lokale musikeren Asle Fjell Skardal. Den andre delen av visningssenteret består av besøk om bord i fullskala forflåte. Besøkende blir kledd opp i flytedresser og blir fraktet ut med «Lynet», en RIB båt med plass til 12 passasjerer. Tur på mærekanten og prat med akvateknikerne som er på jobb hører med. Kanskje viser ørn og oter seg på turen…. ARCTIC AQUA ble åpnet 8. april 2013 av daværende Høyres leder Erna Solberg. Og siden har vi hatt besøkende fra alle verdenshjørner; her kan nevnes Australia, Hawaii, USA, Kina, Russland, Saudi Arabia, [©] TEKST: EV Astafjordprosjektets dybdekart Ombord i forflåte; besøk av Jenniffer Gao fra Kina. Finland mm. Utenlandske besøkende utgjør ca. 20 prosent. Visningssenteret passer for alle, enten du er nysgjerrig turist, skoleelev, politiker, lokalbefolkning, gammel eller ung. Vi skreddersyr rundturen for deg. vises ved hjelp av det levende tredimensjonale gulvet. Og du velger selv hvilken undervannsfilm du ønsker å se….. Newton satelitt I løpet av året vil vi også ha på plass en Newton modul, underlagt Newtonrommet i Harstad. Denne vil være tilpasset skoleelever, med vekt på ungdomskoletrinnet. Flere muligheter I tilknytning til ARCTIC AQUA kan man benytte Midnattsol’s fasiliteter, så som overnatting og bespisning, kurs og konferansemuligheter. Og på menyen står selvsagt laks….. Eller hvis det frister med en fisketur på havet, RIB tur, fjelltur eller bare avslapning i rolige omgivelser, - ja da er Engenes rette stedet. Astafjordprosjektet Hos ARCTIC AQUA presenteres også Astafjordprosjektet. Dette unike prosjektet kartla havbunnen på flere nivå, ved bruk av multistrålelodd, strømmålinger, bunnprøver og undervannsfilmer mm. Prosjektet ble avsluttet i 2012 etter 10 år og omfattet 12 kommuner, og hvor Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) var en viktig samarbeidspartner. Havbunnen utenfor Engenes Forum for Visningsanlegg i Havbruk (ViH) Åpningstider Februar – april kl. 11-14 lørdag og søndag Mai – august kl. 12-18 alle dager September – November kl. 11-14 lørdag og søndag Åpent ellers ved forespørsler. Ta kontakt og avtal besøk: Telefon: +47 4885 5080 Epost: aqua@arvesen.com Hjemmeside: www.arcticaqua.no Hvor er vi? ARCTIC AQUA ligger på Engenes, Andørja i Ibestad kommune. Hit kommer man med egen bil, enten via fastlandet over Mjøsundbrua, eller med ferge fra Harstad til Sørrollnes, deretter 4 mil i bil. Har man ikke bil kan man reise med hurtigbåten som trafikkerer strekningen HarstadTromsø. Det tar 30 min med hurtigbåt fra Harstad, og hurtigbåten anløper daglig. Velkommen til oss ! www.akvavisning.no ViH arbeider for å fremme visningsanleggene sine interesser og samtidig sørge for koordinering av materiell, blant annet med informasjon til besøkende. Norsk Sjømats Landsforening (NSL) er forumets sekretariat. I denne og de neste utgavene av Norsk Sjømat vil vi presentere de ulike visningsanleggene som er medlem av ViH. NORSK SJØMAT 1-2015 25 Foto: © Marianne Aronsen/Norges sjømatråd Energi- og miljørådgivning Utslippstillatelser Formålet med generell utslippstillatelse er å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Miljødirektoratet behandler søknader om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven fra industrien og petroleumsvirksomheten. De stiller krav til utslipp til luft, vann, avfall og støy. I utslippstillatelsene er det tillegg på krav om energistyringssystem som skal være i samsvar med norsk standard for energiledelse og en del av internkontrollen i virksomheten. Gjeldende nasjonal standard er per dato ISO 50 001. kilde: Miljødirektoratet 26 NORSK SJØMAT 1-2015 Entro AS er ny samarbeidspartner til FIAS Energi- og miljøbedriften Entro AS er ny samarbeidspartner til FIAS. Entro AS er landets ledende innen energi- og miljørådgivning. Hovedkontoret ligger i Trondheim, og de har avdelingskontorer i Oslo og Stockholm. I tillegg er de i ferd med å etablere seg med egne folk i Bergen. De har også dyktige samarbeidspartnere flere andre steder, blant annet i Stavanger og Narvik. Entro har en bred kundeportefølje bestående av eiere eller forvaltere av næringsbygg og kommunale bygg. De har nærmere 6000 bygg i sin database, og overvåker opp mot 30 millioner kvadratmeter. I tillegg betjener de en rekke industribedrifter innen flere bransjer. Nå satser de på å kunne hjelpe fiskerinæringen med å redusere kostnadene. Deres oppgave er å hjelpe fiskeriindustrien til å tjene mer penger gjennom å kutte utnødvendig energibruk. I tillegg vil de kunne bidra til at næringen får et enda bedre omdømme gjennom å redusere CO2-belastningen. De kan hjelpe til med å gjøre miljøarbeidet lønnsomt! Energiledelse – den lønnsomme delen av miljøarbeidet! Deres påstand er at næringen sløser enorme beløp hvert eneste år! Riktignok opplever mange i næringen gode tider, men de regner med at det er ingen som har lyst til å betale mer enn nødvendig for energien som brukes. Amerikanerne har et godt uttrykk for denne sløsingen – RED MONEY! RED MONEY er penger rett ut av vinduet! Entro ønsker å hjelpe fiskerinæringen til å kutte sløsingen. Hvis en antar at de 560 medlemsbedriftene i FIAS har et energiforbruk på mellom 500 GWh og 1 TWh (1 milliard kilowattimer) pr år, og at næringen betaler i snitt 50 øre pr kWh, har næringen sannsynligvis en felles energiregning på rundt 500 millioner kroner. © TEKST: FRODE KVAMSTAD Deres påstand er at dette er mellom 50 og 100 millioner kroner for mye! Svaret på hvordan din virksomhet kan redusere sløsingen, er innføring av god energiledelse. Hvis virksomheten har utslippstillatelse gitt av Miljødirektoratetet, er det i forskriftene et pålegg om å innføre energiledelse. Dessverre ser en at det er de færreste som har tatt dette på alvor. Bransjen følger ofte kvalitetstandarden ISO 9001, og det er også etter hvert mange som følger miljøstandarden ISO 14001. Det pussige er at den mest lønnsomme standarden av dem alle, nemlig energiledelse i henhold til ISO 50001, er det få som fokuserer på. Hva er energiledelse? Ved å drive systematisk energiledelse på samme måte som man fokuserer på HMS, får bedriften økt kunnskap omkring energibruk og energikostnader. Etter hvert vil man også se bak tallene på de elementene som driver disse kostnadene i været. Dette arbeidet kan man koble til miljøarbeidet, og virksomheten vil få synergier mellom disse områdene som blant annet kan utnyttes i markedsarbeidet eller i omdømmearbeidet. Energiledelse koster ikke penger – du tjener penger på det! Enova Og ikke nok med det (for å si det som knivselgeren på martna’n)! Det er de færreste som utnytter mulighetene som ligger i støtteordningene fra Enova. Visste du at du automatisk får 200.000 kroner i støtte fra Enova for å innføre energiledelse? Forutsetningen er at virksomheten har over 1 million kilowattimer (1 GWh) i årsforbruk når du slår sammen alle energibærere f.eks strøm, gass, diesel, olje, fjernvarme osv. I tillegg til denne ordningen fra Enova, finnes det en rekke andre støtteprogram som man kan benytte. Entro har «svart belte» i disse støtteordningene. Nutrimar på Frøya fikk f.eks 18,5 millioner kroner i støtte for å ta i bruk ny teknologi. Dette er penger som kom fram fordi Entro stilte mange «dumme» spørsmål. Det er lurt å tenke helhetlig, og det er først når en setter opp hele bildet at man ser hva som er smartest å gjøre. Kontroll på energikostnadene Energikostnadene er ofte en vesentlig post på driftsbudsjettet, og det er viktig å ha kontroll. Dette krever spesialkompetanse. Normaltillfellet er at regningen fra energiselskapet godkjennes uten at denne er sjekket grundig nok. Entro sjekker 35.000 energifakturaer årlig, og «de store talls lov» forteller oss at det er om lag 3 prosent feil på energifakturaene. Hvis du tror at feilen er i favør av dere som kunder, tar du selvsagt feil. Dersom næringen betaler 500 millioner kroner årlig i energi, er det sannsynligvis 15 millioner som urettmessig havner i lomma til energiselskapene. Dette er ikke bevisst juksing fra energiselskapene sin side, men feil som skyldes dårlig håndtering og slurv. sere på energibruk. Det er smart å komme sammen med andre. Det gir motivasjon og inspirasjon, og når suksesshistoriene begynner å florere, øker det iveren etter å hente ut enda større gevinster. Hvordan komme i gang? FIAS er behjelpelig med å koordinere, men hvis du ønsker en kjapp avklaring på hva potensialet i din virksomhet er, anbefaler vi at du ringer senior rådgiver og ansvarlig for Entro sin industrisatsning, Sofi Hildonen på telefon 980 36 088, eller sender en pr epost sofi.hildonen@entro.no Kontaktpersoner Nettverksmodellen er best Entros 25-årige erfaring fra systematisk arbeid med å optimalisere energibruken i norske virksomheter, forteller at nettverksmodellen er den beste, mest effektive og mest lønnsomme modellen å jobbe etter. De har som ambisjon å etablere så mange nettverk som mulig blant FIAS medlemsbedrifter. De tror at den beste løsningen er å samle virksomheter som har geografisk nærhet til hverandre. Kostnadene med å drive nettverket blir mindre, tilgangen til kompetanse blir større, og i tillegg videreutvikles gode relasjoner virksomhetene i mellom. Ofte er det slik at det i hver enkelt bedrift ikke er så mange som kan foku- Tore Sørgjerd og Sofi Hildonen Tore Sørgjerd, Senior konsulent Dir tlf. 73 87 13 22, mobil 995 89 222 E-post: tore.sorgjerd@entro.no Sofi Hildonen, Senior rådgiver/Siv. ing mob: 980 36 088 E-post: sofi.hildonen@entro.no Enova Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling av energi- og klimateknologi. Enovas oppdrag er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger. Og samarbeider tett med markedsaktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet for å redusere bruken av energi og øke produksjonen fra fornybare energikilder. Virksomheten skal styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser. Støtteprogrammer rettet direkte mot industrien: - Introdusering av energiledelse i industri og anlegg - Forprosjekt for energitiltak i industrien -Varmesentraler - Forprosjekt – ny energi- og klimateknologi i industrien - Ny energi- og klimateknologi i industrien - Ny teknologi kilde: enova.no NORSK SJØMAT 1-2015 27 © TEKST OG FOTO: GJERMUND OLSEN, KVARØY FISKEOPPDRETT AS Rognkjeks Fokus på bruk av rensefisk De siste årene har det vært mye fokus på utvikling av nye avlusningsmetoder. Det er flere alternative avlusningsmetoder som har kommet og nye er under utvikling. Selv om mange av disse nye alternativene virker lovende så mener jeg at vi ikke må glemme den beste og viktigste avlusningsmetoden 28 NORSK SJØMAT 1-2015 vi har i dag, rensefisken. I de fleste sammenhenger så er fortsatt rensefisk den beste måten å bekjempe lus på. Derfor er det viktig at dette fortsatt er et fokusområde i alle bedrifter. Styrken til rensefisk er at den kan holde lusetall i et anlegg på et konstant lavt nivå. De fleste andre meto- der baserer seg på at man slipper antallet kjønnsmodne lus opp til et visst nivå før tiltak blir iverksatt. Selv i denne korte perioden med 0,2 eller 0,3 kjønnsmodne lus kan et anlegg produsere enorme mengder med copepoditter som påføre både eget og andre anlegg smitte. Når vi jobber med medikamentelle avlusninger er det alltid diskusjon om at samhandling og koordinering må bli bedre. Den samme mentaliteten må i større grad tas i bruk når det gjelder bruk av rensefisk. Den største svakheten rensefisken har er at den har en øvre grense for hvor høyt et smittepress den klare å håndtere. Slike situasjoner med ekstremt smittepress oppstår helst når eget anlegg, eller anlegg i nærheten ligger på eller over maksgrensen for tillat mengde lus. Ved koordinert bruk av rensefisk har man større mulighet til å begrense de store toppene med påslag og heller ha et jevnt lavt smittepress i et område. Slik tankegang er spesielt viktig i områder med høy grad av egensmitte. I områder der lusepresset i stor grad er påvirket av naboanlegg og eget anlegg vil det være større gevinst av å koordinere rensefiskbruken enn i en åpen kyst lokalitet. Hvis flere anlegg ligger sammen i et fjordsystem og ett anlegg skal bruke rensefisk og resten skal bekjempe lus med kjemikalier. Da vil det være meget vanskelig å klare å holde lusenivåene under kontroll kun ved hjelp av leppefisk. I mange tilfeller mener jeg at det ville vært bedre å ha en lav innblanding på flere anlegg enn å øke innblandingen på bare ett. Rensefisken jobber bra når smittepresset er jevnt og moderat, men veldig høye topper med smittepress fører ofte til at situasjonen kommer ut av kontroll fordi rensefisken ikke har kapasitet til å spise all lusa. Innsatsen med rensefisk burde nok i større grad konsentreres i områder hvor det av erfaring er utfordringer med resistent lus. Områder med høy grad av resistent lus kan nok i mange tilfeller også være områder med høy grad av egensmitte. En felles koordinert innsats med rensefisk i ett slikt område kan være med å bryte mønsteret av egensmitte og samtidig bryte seleksjonen på lus med høy toleranse for legemidler. På denne måten vil effekten man klarer å oppnå bli mye større i sum enn det man klarer å oppnå på ett enkelt anlegg. Når man ser på bruk av rensefisk i et kostnadsperspektiv er det vanskelig å nøyaktig bergene kostnaden, eller besparelsen ved å bruke rensefisk. Den største kostnaden ved en medikamentell behandling er ofte sultetiden man utsetter fisken for. Så lenge man har MTB-regimet i Norge og driver produksjonene sin optimalt vil alltid en sulteperiode føre til produksjonstap. De største utfordringene med lus vil alltid være på høsten samtidig som produksjonen er på det høyeste. For oss som er en liten aktør så har vi alltid samlet alt av høstfisk på en lokalitet og alt av vårfisk på en lokalitet. Det er helt på slutten av produksjonene at utfordringene med lakselus er størst. Når vi kommer på slutten av produksjonen kan ofte nesten tre fjerdedeler av produksjonen vår være samlet på en lokalitet. Dette gjør at produksjonene på en stor del av fisken vår stopper opp i fire-fem dager i påvente av avlusning. For oss vil en avlusning ha en veldig direkte påvirkning på produksjonen. Når vi skal produsere opp mot MTB-grensen samtidig som vi produserer et relativt lavt volum har Gjermund Olsen, Kvarøy Fiskeoppdrett vi lite spillerom i forhold til slakteplanen. Det er vanskelig å stoppe slakteri, brønnbåt og planlagte salg på kort varsel i forbindelse med avlusning. Dette gjør ofte at man ikke klarer å redusere planlagt uttak av fisk tilsvarende den reelle reduksjonen man har som følge av avlusningen. Da får man en dropp i den totale Biomassen og mister renters rente man ville hatt av en større tonnasje med et jevnt uttak. Dette gjør at usikkerheten rundt en avlusning som oftest fører til et større uttak av fiske en vi ønsker. Da går den totale planlagte produksjonen går ned. Disse siste tonnene vi kunne produsert vil være de «billigste» tonnene man produserer siden alle kostnader ved produksjonen allerede er betalt Olvika, Lurøy i Nordland NORSK SJØMAT 1-2015 29 og den egentlige kostnaden man får ved å hente ut disse siste tonnene er kun fôret. Smoltutsettene i dag har blitt så spesialisert at all fisken som blir satt ut i løpet av året er nøye vurdert etter hvor den skal passe inn i slakteplanene på slutten av produksjonen. Dette gjør at når man får utfordringer med lus på en lokalitet så vil sulting av fisken før avlusning og redusert tilvekst i etterkant medføre en forskyvning av produksjonene. I praksis vil dette selvfølgelig bety at man starter å slakte på en lokalitet senere enn planlagt. Dette gjør at slaktevekter og tidspunkter endrer seg i forhold til produksjonsplaner. Den forsinkede fisken vil presse seg over på den fisken man har planlagt å slakte senere i produksjonen. Dette fører til en vridning av produksjonsplan som medfører slakting av større eller mindre snittvekt enn planlagt. Dette gir utslag både prisen man kan oppnå på laksen, men det kan også gi endringer på både fôrfaktor og produksjonspris . Hos oss har dette i praksis ført til at vi i perioder har måtte slakte ut et høyt 30 NORSK SJØMAT 1-2015 antall individer med lav snittvekt. Etterfulgt av dette har vi måtte øke snittvekten på resterende fisk for å tilpasse oss MTB grensen. Denne økningen av snittvekt har igjen skapt nye utfordringer med tanke på fiskevelferd fordi fisk med høy snittvekt ofte blir svakere for håndtering. Da vil man vegre seg for ytterlige avlusninger på fisken som igjen har gjort at vi har gått over til slakting på enheter med mye lus i stedet for å slakting basert på høyeste snittvekt i anlegget. Resultatet av dette er at lusenivåene i anlegget stiger opp mot tillat grense i perioden frem mot utslakting. Da vil man ha et anlegg som i perioder ligger med høye nivåer av kjønnsmodne lus i lange perioder med økt påvirkning på nærliggende anlegg. Dette tror jeg har vært en problemstilling som man har sett i mange områder i Norge. Den største kostnaden til rensefisk i tillegg til rensefisken i seg selv er vaskingen av nøtene. Selv om dette er en stor kostnad så er det utrolig mange bonuser som følger med et godt vaskeregime. I det forebyggende arbeidet både mot lus, virus, bakterier AGD så er det en enorm fordel å alltid ha rene nøter. Derfor mener jeg ikke man skal se på alle utgiftene knyttet til vasking av nøter som en kostnad relatert til lusebekjempelse, men man skal også se på dette som en generell styrking av arbeid av forebyggende fiskehelsearbeid. Den felles innsatsen som næringen har gjort de siste årene på bruk av rensefisk må ikke bli nedprioriter selv om nye metoder for bekjempelse av lus blir gjort tilgjengelig. Rensefisk er en metode for å forebygge lus basert på at man kan ha et konstant lavt nivå av lus. Alle aktører i næringen er avhengig av gode naboer som også er gode på lusebekjempelse. Derfor er det viktig at alle selskaper styrker kompetansen til sine ansatte og prioriterer velferd og overlevelse for rensefisken. Dette kan gjøres både gjennom kurs for sine ansatte og erfaringsutveksling mellom anlegg. Mye av innsatsen er basert på holdningsskapende arbeid som sikrer at rensefisken blir prioritert i alle arbeidsoperasjoner. © TEKST: JANITA ARHAUG, LEDER I SETT SJØBEIN Hva gjør dere i marin næring? Eg er ikke så gla i fisk eller sjø… Trodde du at alle i sjømatlandet Norge vet hva vi i marin næring driver med? De gjør nok ikke det! Elever, lærere og foreldre som i store stimer valfartet utdanningsmessa «Ta Utdanning» for tips og veiledning til utdannings- og yrkesvalg hadde stort sett en ting til felles, de vet lite om hvilke fantastiske yrkesmuligheter som finnes innenfor marin næring. De fleste forbinder oss med fisk og sjø. Og det er flott det, men vi er jo så mye mer. Vi er siviløkonomer, markedsførere, kommunikasjonsrådgivere, HMS-ansvarlige, kvalitetskontrollører, maskinister, skippere, trålbaser, fabrikkformenn, tekniske sjefer, stuerter, mannskapssjefer, personalansvarlige, marinbiologer, biologer, sjømathandlere, fiskere, driftssejefer, advokater, organisasjonssjefer, maskinoperatører og mange flere. Sett Sjøbein har i vinter turnert kysten rundt fra Oslo i sør til Tromsø i nord med en stor felles stand for marin næring på utdanningsmessa «Ta Utdanning». I tillegg har vi deltatt på yrkesmesser i Finnmark. Det er forunderlig å registrere hvor lite ikke bare ungdom, men også lærere og for- eldre vet om marin næring. Men, og det er viktig, bare de får vite mer så blir de veldig interessert i hva vi har å fortelle på standen til Sett Sjøbein. For nysgjerrigheten til det som er nytt er absolutt til stede. Alt etter hvor vi oppholdt oss langs kysten så opplevde vi nok at kunnskapen om marin næring var varierende. Mange har ønske om å bli skipper, marinbiolog eller noe teknisk. Men det som var spesielt er også at svært få av ungdommene spurte hva som er lønnsnivået for ulike stillinger i vår næring. De er mer opptatt av å trives, og gjerne at noen av vennene ønsker å gjøre det samme. Leder Janita Arhaug i Sett Sjøbein hadde koordineringsansvaret for Sett Sjøbeins stand. Alt etter hvor vi oppholdt oss langs kysten så opplevde vi også veldig varierende interesse fra både skoler med marine og maritime fagretninger og marin næring til å delta på standen vår. Vi hadde med oss blant annet engasjerte studenter, lærlinger, fiskere, organisasjonsfolk, opplæringskonsulenter fra de fiskerifaglige opplæringskontorene. Via Sett Sjøbein’s stand har vi lagt til rette for at ungdommen skal få treffe en felles næring som fronter mulighetene til nettopp å velge marint. Og vi har fått klare tilbakemeldinger fra både ungdom, lærere og foreldre at vi står samlet på en stand for å vise frem næringa vår. Sett Sjøbein har tidligere fått gjennomført kartlegging av hva som er avgjørende for ungdoms valg eller bortvalg av marin sektor, og da viste det seg at det at næringen selv er synlig på for eksempel utdanningsmessene er en viktig faktor. Vi ønsker med dette å takke alle som har bidratt med sin tid og kompetanse på Sett Sjøbeins stand, nøkkelen til suksess i rekrutterings- og formidlingsarbeidet om mulighetene i marin sektor ligger nettopp i at næringa og utdanning står sammen og synliggjør mulighetene. NORSK SJØMAT 1-2015 31 32 NORSK SJØMAT 1-2015 © TEKST OG FOTO: NSL Sjømatdagene 2015 Jubileumsarrangementet 20 år på Hell er nå gått over i historien, men alle som var der vil nok huske akkurat disse Sjømatdagene i mange år framover. Vi har ikke helt fått trukket pusten etter Sjømatdagene ennå, og pulsen er fortsatt høy. NSL er ingen stor organisasjon, og derfor er det å arrangere et så stort arrangement som dette et stort og krevende løft for alle. Flere enn 450 deltakere var til stede, og alle som en bidro til å gjøre dagene til et minneverdig arrangement. Hedres skal våre 6 samarbeidspartnere, Danske Bank, Sølvtrans, Aqualine, Redox, Innovasjon Norge og Bewi, som bidrar til å gjøre arrangementet til hva det er. Takkes skal også alle av de 32 utstillerne som både er viktig for NSL og i tillegg fungerer som fargerike blikkfang i pausene. Alle vi i NSL vil takke så mye til de utmerkede foredragsholderne som i sterk grad bidro til kvaliteten på Sjømatdagene i år. Takk også til alle deltakere, og så møtes vi igjen en vinterdag i siste halvdel av januar neste år. NORSK SJØMAT 1-2015 33 © AV DAG MØLLER OG ANDERS HAALAND Sea Farm sitt settefiskanlegg i Naustbukta, Nærøy kommune 1982. Foto: NFo/Norges Fiskerimuseum/MV, 1982. Norges fiskeri- og kysthistorie Striden om ny oppdrettslov Striden mellom NFF og myndighetene toppet seg i arbeidet med den nye oppdrettsloven, vedtatt av Stortinget i 1985. Når 1981-loven etter kort tid ble forkastet til fordel for en ny lov, må dette forstås på bakgrunn av stortingsvalget i 1981 da Høyre overtok regjeringsmakten etter Arbeiderpartiet, med Kåre Willoch som ny statsminister. I 1983 ble det parlamentariske grunnlaget utvidet, da representanter fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tok sete i regjeringen. Utdrag fra bind 5, Over den leiken ville han rå Norsk havbruksnærings historie Les nytt utdrag fra verket i neste utgave av Norsk sjømat Bøkene fås i din nærmeste bokhandel og på www.haugenbok.no Tallerås ble i mars 1983 flyttet over til Finanskomiteen. Hovland 2002:52ff. 1 2 34 NORSK SJØMAT 1-2015 Straks etter regjeringsskiftet varslet Høyre en liberalisering, særlig på det næringspolitiske området. Bedre betingelser for næringslivet, økt vekt på markedsøkonomi og større valgfrihet var noen av Høyreregjeringens stikkord. En ivrig talsmann for disse næringspolitiske strømningene var Anders Talleraas, leder i sjøfarts- og fiskeri- komiteen, som for øvrig selv var medeier i et oppdrettsanlegg.1 Talleraas mente at næringen burde gis friere rammer. Det måtte bli lettere for nye aktører å etablere seg innen oppdrett, og særlig ønsket han industrien velkommen. Også fiskeriministeren, Thor Listau, arbeidet aktivt for en liberalisering, både av oppdrettsnæringen og av fiskerinæringen for øvrig.2 Alt året etter at Listau overtok som statsråd, sendte han ut et høringsnotat med forslag til endringer i den offentlige forvaltningen av oppdrettsnæringen. Til grunn for notatet lå en oppfatning av at oppdrettsloven av 1981 på enkelte områder var for restriktiv og satte for snevre rammer for den videre utviklingen. Særlig gjaldt dette myndighetenes ansvar for å tilpasse produksjonskapasiteten til avsetningsforholdene; dette ville fiskeriministeren fjerne. Han ønsket også å myke opp eierbestemmelsene, gjennom å åpne for at investorer kunne ha minoritetsinteresser i flere anlegg. Dette ble begrunnet med et økende kapitalbehov i næringen. Videre mente statsråden at de spesifikke distriktspolitiske målsettingene i loven burde fjernes. Han så ikke behovet for slike offentlige styringsmekanismer. I en tale på årsmøtet til NFF i 1982 gav Listau uttrykk for at hensynet til økonomisk og rasjonell drift var viktigere. En lønnsom og livskraftig næring ville uansett gi den beste distriktspolitiske effekten. Statsråden hadde ingen sans for «kunstige forsøk på å spre virksomheten mest mulig». Det kunne vise seg å bli til skade for næringen på lengre sikt. I høringsnotatet ble det ellers tatt til orde for å løfte taket per anlegg til 10 000 m3, en betydelig kapasitetsøkning i forhold til volumet som ble gitt i tildelingsrunden i 1981.3 Nr. 5.11 Høringsnotatet vakte mange reaksjoner. Fiskeridepartementet mottok nærmere 150 uttalelser, herav fra 108 kommuner og 11 fylkeskommuner. Dette forteller litt om den store interessen som etter hvert var blitt næringen til del. Mange kommuner i distriktene så fiskeoppdrett som fremtidens mulighet og ville gjerne ha sin bit av kaken. Storparten av uttalelsene var negative til en liberalisering av næringen. Også internt i departement og direktorat var det uvilje mot de nye signalene. I departementet vegret man seg for å utarbeide et notat etter de retningslinjene som statsråden ønsket. Det endte med Listau og hans statssekretær, Leiv Grønnevet, selv forfattet et første utkast. Dette ble bearbeidet i departementet og deretter sendt ut på høring.4 Thor Listau har i et intervju mange år senere understreket motviljen i administrasjonen til de nye signalene: «Jeg følte vel en periode at min politiske retning ble motarbeidet, særlig da kanskje fra Fiskeridirektoratets side. Vi ønsket liberalisering og det ville ikke alle i direktoratet.»5 I en fellesuttalelse fra NFF og FOS går det frem at det særlig var forslaget om å fjerne de næringspolitiske reguleringene i lovens formålsparagraf som vakte reaksjoner. Myndighetene måtte fortsatt ha et ansvar for å tilpasse produksjonskapasiteten til markedsforholdene. Det vil «være å spille hasard med næringen å slippe den styringen en har gjennom konsesjonsloven, til fordel for noe en ikke en gang kjenner innholdet av.» I uttalelsen ble det ellers understreket at næringens ekspansjon måtte gå hånd i hånd med utbyggingen av støtteapparatet – forvaltning, forskning, undervisning, veiledning, kvalitetskontroll og veterinærtjeneste.6 På basis av notatet og den påfølgende høringsrunden utarbeidet Fiskeridepartementet et foreløpig utkast til ny oppdrettslov som ble sendt ut på høring i oktober 1984. I forslaget heter det at hensikten var å etablere mer formålstjenlige rammebetingelser for en videre harmonisk vekst og utvikling i næringen. Først i mars 1985 forelå den endelige proposisjonen til ny oppdrettslov.7 Når det gikk så vidt lang tid før den endelige proposisjonen forelå, hadde dette trolig sammenheng med indre rivninger i koalisjonsregjeringen. Ifølge redaktøren i Norsk Fiskeoppdrett var de stadige utsettelsene en indikasjon på trang fødsel og uenighet i regjeringen om hvordan loven skulle utformes. Fiskeriministerens personlige sekretær i årene 1984–85, Paul Birger Torgnes, har uttalt at dette var en meget vanskelig sak i regjeringen. Den var oppe fire–fem ganger, og det ble lagd Påtroppende fiskeriminister Thor Listau (H) overtar nøkkelen fra Statsråd Eivind Bolle (A) høsten 1981. Foto: NFo/Norges Fiskerimuseum/MV, 1981 kompromissforslag på kompromissforslag. «Hver gang fikk vi tilbakemelding fra Willoch og Arne Skauge om at dette ikke gikk langt nok, mens Kjell Magne Bondevik og Johan J. Jacobsen spurte om vi var blitt helt sprø etter å liberalisere.»8 Det endelige forslaget må på flere punkter oppfattes som et kompromiss mellom de tre regjeringspartnerne.9 Da proposisjonen til ny lov ble behandlet i Stortinget, hevdet Anders Talleraas at lovforslaget representerte et langt skritt i riktig retning. Den nye loven ville legge et godt grunnlag for en kraftig vekst i næringen. Likevel måtte det i fremtiden tas nye skritt i samme liberale retning. Men først måtte «de alvorlige veterinære problemer» som næringen for øyeblikket slet med, overvinnes. Dessuten måtte nye markeder åpnes og opparbeides. Når disse tingene var på plass, ville tiden være inne for ytterligere liberalisering.10 Ikke alle var enige i Ot.prp. nr. 53 (1984–85):3. Se også Maråk 1990:148 og Berge 2001:205f. E-post fra Leiv Grønnevet til forfatteren, dat. 10. januar 2014. Se Berge 2001:206. Se også intervju med Leiv Grønnevet i Kristiansen og Strand 2002:167ff. 5 Kristiansen og Strand 2002:181. Svein Munkejord som i 1984 overtok som statssekretær i Fiskeridepartementet, mener at de politiske signalene om liberalisering ble møtt med «treghet og passivitet» i forvaltningen. Kristiansen og Strand 2002:176. 6 Berge 2001:208. 7 Ot.prp. nr. 53 (1984–85). 8 Berge 2001:215. 9 Dette er også understreket av Leiv Grønnevet: «Endringene i oppdrettsloven ble et kompromiss i en regjering der Senterpartiet hadde stor innflytelse.» Kristiansen og Strand 2002:170. 10 Maråk 1990:178. 3 4 NORSK SJØMAT 1-2015 35 Kronprins Harald besøker messen «Fiskeoppdrett’83», flankert av stortingsmann Hans Svendsgård (H) til venstre og «vertskapet», Odd Steinsbø og Sivert Grøntvedt frå FOS. Foto: NFo/Norges Fiskerimuseum/MV, 1983. Talleraas’ vurdering. Representanten Jens Marcussen fra Fremskrittspartiet hevdet at lovforslaget ikke innebar noen liberalisering av betydning. Kravet til konsesjon ble beholdt. Ifølge Marcussen var lovforslaget «etter god sosialistisk oppskrift».11 Også sterke krefter i Høyre var av den oppfatning at lovforslaget ikke var liberalt nok, og ønsket å gå lenger.12 Hva var det viktigste nye sammenlignet med 1981-loven? Formålsparagrafen ble endret. Formuleringen om myndighetenes ansvar for at produksjonskapasiteten stod i rimelig forhold til omsetningsmuligheteMaråk 1990:181. Berge 2001:215. Maråk 1990:182. 11 12 36 NORSK SJØMAT 1-2015 ne, ble fjernet og erstattet med en vending om at loven skal bidra til at oppdrettsnæringen får en balansert utvikling og bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring. Talleraas mente at dette plasserte ansvaret for den markedsmessige tilpassingen hos næringen selv. Men en naturlig tolkning av uttrykket «balansert utvikling» må være at den også inkluderer forholdet produksjonmarked, og da må man jo spørre om den nye formålsparagrafen i realiteten representerte noe nytt. Paragrafen vitner ellers om at fiskeriministerens og høringsnotatets ønske om å dempe den distriktspolitiske målsettingen ikke hadde fått gjennomslag. Fiskeoppdrett skulle fremdeles være en næring for distriktene, og slike forhold skulle fortsatt vektlegges ved tildeling av konsesjon. Her har nok særlig Senterpartiet presset på. I den nye loven ble det imidlertid stilt et krav om at kompetanse også skulle vektlegges ved tildeling av konsesjon. Dette var nytt i forhold til 1981-loven. NFF hadde for øvrig understreket kompetansebehovet i flere år. Det viktigste nye i 1985-loven var utvilsomt liberaliseringen på settefisksiden. Konsesjon skulle gis dersom de ufravikelige miljø- og helsekravene i loven ble oppfylt. Når settefiskproduksjonen ble «sluppet fri» i 1985-loven, hadde dette ikke bare sammenheng med et generelt ønske om liberalisering. Tiltaket må også forstås på bakgrunn av smoltmangelen næringen hadde slitt med i mange år. Ifølge Paul Birger Torgnes var dette såkalte frislippet på settefisksiden uttrykk for et kompromiss i den borgerlige trepartiregjeringen i arbeidet med loven.13 Høyre kunne akseptere reguleringsordningen i matfiskoppdrett, mot at den ble fjernet for settefisk. Nr. 5.12 Lovforslaget tok også til orde for en viss liberalisering av eierbestemmelsene. «Uten at det foreligger særlige hensyn kan ingen ha majoritetsinteresser i mer enn ett anlegg», heter det i forslaget. Her ble døren åpnet på gløtt for å fravike 1981-lovens krav om eierstruktur. Det viktigste var imidlertid bortfallet av begrensninger når det gjaldt minoritetsinteresser. Fra departementets side ble dette blant annet begrunnet med et behov for å tilføre næringen ny og risikovillig kapital. Den politiske ledelsen hadde ellers ved flere anledninger gitt uttrykk for et ønske om å trekke inn den kompetansen utenforstående industrielle interesser satt inne med.14 Eivind Maråk hevder at endringene i eierbestemmelsene som 1985-loven representerte, vitner om en ny, gryende vektlegging av rasjonalisering og konkurranseevne. Gjennom å fristille minoritetsinteressene ønsket man ny kapital velkommen. Det ble altså åpnet for en viss kapitalisering og industrialisering i næringen.15 I forslaget heter det videre at næringen «så vidt mulig» får en eierstruktur der majoriteten av eierinteressene har lokal tilknytning. Her er altså ingen kopling mellom majoritetseier og driftsansvarlig, slik det ble etterstrebet i 1981-loven. Talleraas gikk så langt som å hevde at «bo- og driveplikten» var fjernet i det nye forslaget, noe han mente var av stor betydning for den videre utviklingen i næringen. Ledelsen i NFF var grunnleggende skeptisk til oppdrettspolitikken som den borgerlige regjeringen førte. Den raske ekspansjonen i kjølvannet av konsesjonsrundene kunne lett føre til større produksjon enn markedet maktet å avta. Mange nye aktører ville øke risikoen for økonomisk tap og kvalitetsforringelse. Den økende interessen fra industriens side skapte også bekymring. Ledelsen mente at næringen ikke ville tåle en såpass rask vekst. Forholdene var ikke lagt til rette for dette. Infrastrukturen var ikke på noe vis tilpasset næringens behov, skriver Blom, og myndighetene viste liten vilje til å gjøre noe med dette – bortsett fra mange fagre ord. «Vi kjempet derfor innbitt imot regjeringen Willochs planer om å liberalisere konsesjonsloven – ikke fordi vi ville beholde adelskapet for oss selv, men fordi vi ønsket rammebetingelser som gjorde det mulig å drive lønnsomt.»16 Nr. 5.13 Stortingsdebatten om 1985-loven la ikke for dagen særlig dyptgripende motsetninger. Regjeringspartnerne, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, stod naturligvis samlet bak forslaget til ny oppdrettslov, men også Arbeiderpartiet mente at lovforslaget hadde sine positive sider, og partiet motsatte seg ikke liberaliseringen av eierbestemmelsene. Det viktigste skillet gikk mellom Fremskrittspartiet som ville fjerne konsesjonsordningen, og de andre som ville opprettholde den, riktig nok med noe ulik grad av modifikasjoner. På flere punkter representerte den nye loven en retrett i forhold til fiskeriministerens høringsnotat. Loven må som nevnt oppfattes som et politisk kompromiss mellom regjeringspartnerne, og resultatet kan vel sies å ha vært en nedtur for Høyre og den nye liberale strategien. Konsesjonsrunden i 1985/86, som ble gjennomført med den nye loven som grunnlag, viser i grove trekk samme praksis som tidligere, om en ser bort fra det nye kompetanse- kravet. Men i et litt lengre perspektiv skal en ikke undervurdere liberaliseringen som skjedde. Dag Magne Berge hevder i sin avhandling om statlig regulering i oppdrettsnæringen at politikken frem mot 1985-loven representerer «dereguleringens første akt», en første fase i avskaffelsen av reguleringsregimet som ble skapt i 1970-årene. Ved midten av 1980-årene var likevel de kreftene som ønsket å deregulere næringen for svake og fåtallige, og resultatet ble en oppdrettslov som i det store og hele ivaretok sentrale elementer i det gamle reguleringsregimet. Ifølge Berge kan man i det politiske spillet rundt 1985-loven øyne nye og sterke industri- og kapitalkrefter som var i ferd med å oppdage potensialet i fiskeoppdrett. Disse interessene ville ikke akseptere at oppdrettsnæringen skulle reserveres for folk som bodde i distriktene. De oppfattet næringen som en konkurranseutsatt eksportnæring, med skrikende behov for kapital og kompetanse, og de ville gjerne bidra. Men før så kunne skje, måtte næringen ytterligere liberaliseres. «Dereguleringens andre akt» skjedde i årene frem mot lovendringen i 1991 da eierbestemmelsene ble liberalisert, og det ble åpnet for nye interesser i næringen.17 Som vi har sett – ledelsen i NFF var ikke glad for den nye loven. På årsmøtet i 1986 kom Andreas Blom med følgende hjertesukk: I tidligere årsmøter – ikke minst i fjor – var det konsesjonspolitikken og oppdrettsloven som opptok oss. Den kampen tapte vi. Vi har fått en ny lov som vi selvsagt må respektere. Vi har fått en lov som er dårligere enn den vi hadde. NOU 1992, nr. 36:113. Om konflikten innad i regjeringen, se Berge 2001:215. Berge 2001:212f. 15 Maråk 1990:192. 16 Blom 1995:98. 17 Berge 2001. 13 14 NORSK SJØMAT 1-2015 37 Prosjektleder for IPS, Gøril Rasmussen, jobber tett på sjømatnæringen, og har mange besøk til Frode på SinkabergHansen. Sjømatnæring og skole i takt… At næringslivet skal bli tettere koblet på utdanningsinstitusjoner er et uttalt mål, ikke bare for næringslivet og skolene selv, men også i det politiske Norge. Skal næringslivet ha en utvikling som en ønsker, må ikke bare utdanningsinstitusjonene være oppdaterte, de må faktisk ligge helt i tet når det gjelder oppdatert kunnskap. Til dette vil nok noen si at det ikke akkurat er oppdatert kunnskap om næringslivet som kjennetegner den norske skolen, et utsagn som nok kan ha en viss grad av sannhet i seg. Sjømatnæringene kjennetegnes blant annet ved å være raskt ute med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, og det er litt av en oppgave for en videregående skole som utdanningstilbyder å henge med i utviklingen på det som skjer. Når det er sagt, så har mange av de videregående skolene som tilbyr opplæring innen marin- og maritim sektor («Blå næringer») en rask omstillingsevne, dyktige og oppdaterte lærere og ikke minst et tett samarbeid med næringsaktørene selv. I fra havbruksnæringens spede begynnelse for gode 40 år siden og fram til i dag har det skjedd en rivende utvikling. Næringen selv så raskt 38 NORSK SJØMAT 1-2015 at det ville være et stort behov for fagutdannet personell til å betjene anlegg, utstyr og båter, og flere skoler etablerte utdanningstilbud innen akvakultur. Antall skoler med et slikt tilbud har variert gjennom årene, den siste tiden har man opplevd en gledelig oppgang i både antall elever som tar akvakulturfaglig utdanning og skoler som tilbyr utdanningen. Flere skoler har også sin egen oppdrettskonsesjon knytta til utdanningen, og her har man fått en svært god mulighet til å knytte seg tett på næringsaktørene. Gjennom å samarbeide med etablerte oppdrettsfirma om driften av konsesjonene, har man fått en vinn-vinn situasjon. Elever får tidsriktig opplæring ute på anleggene, og oppdrettsaktørene får både økt produksjon og førstehånds muligheter til å skaffe seg godt kvalifisert arbeidskraft gjennom for eksempel lærlingeløp. Etter hvert har samarbeid mellom skoler og bedrifter innen marin sektor blitt mer og mer vanlig, og blant annet har flere skrevet partnerskapsavtaler som formaliserer ulike samarbeidsområder. Val videregående skole og Ytre Namdal videregående skole har i samarbeid med sjømatnæringen i Ytre Namdal etablert prosjektet IPS («Individuell tilrettelagt © TEKST OG FOTO: HALVOR MORTENSEN, DAGLIG LEDER VAL FOU praksis for elever innen sjømatnæringen»). Prosjektet har nå gått i 3 år, og har som hovedmål å gi elever innenfor blå utdanningsløp en praksis som både kan kvalifisere og motivere for en videre karriere innen blå sektor. I tillegg er det jobbet aktivt med både omdømmebygging og rekruttering til marin sektor. En aktiv og engasjert prosjektleder, Gøril Rasmussen, kan fortelle om mange spennende aktiviteter. «Vi har blant annet gjennomført marine jenteleirer for ungdomsskoleelever, rådgiversamlinger for grunnskoler, deltatt på utdanningsmesser, hatt sjømatdager på ungdomsskolene, sjømatuke for elever på Restaurant- og matfag og vært med på marin grundercamp for 9.klassinger». Bedriftene selv synes dette er spennende, og stiller velvillig opp når de blir spurt om å delta på ulike måter. Bedriftene er også ofte på besøk på skolene, både for å fortelle om sine behov for personell framover, men også for å understreke hva som kreves av en god lakserøkter eller en slakterimedarbeider. Skolene arrangerer egne fagdager der flere bedrifter stiller opp og gir elevene en oppdatering på siste nytt for eksempel innen lakselusbekjempelse eller utfordringer rundt drift av anlegg i åpen sjø. På slike dager knyttes det også gode kontakter mellom bedriftene og elevene, og kanskje får man gjort en avtale for neste praksisperiode. Praksis ute i bedrift er jo en svært viktig del av opplæringen innen marine fag, og elevene har både lengre praksisperioder og enkeltdager praksis i løpet av opplæringen. Når man er så tett på bedriftene kan man spisse praksisen ut i fra den enkelte sine ønsker og behov, noe som både eleven selv, skolen og bedriften John Einar Skage har læretida si hos SinkabergHansen, og har fått god hjelp av IPS-prosjektet til å finne en jobb han trives svært godt med Her sammen med Frode Lauritzen, personalsjef hos SBH. ser på som svært positivt. «Gjennom IPS har vi fått et verktøy som hjelper oss med å planlegge og gjennomføre en bedre og mer målretta praksis for elever, der den enkelte elev blir sett og fulgt opp på en god måte», sier Frode Lauritzen, personalsjef i SinkabergHansen AS og en av initiativtakerne til IPS-prosjektet. «Prosjektet har gjort at vi kommer tettere på skolen og elevene, og har også gjort oss mer bevisste på viktigheten av å få presentert næringen for ungdommer i regionen». Frode forteller at rekrutteringsarbeid er noe som tar lang tid, og man ser ikke resultater umiddelbart. «Vi er inne i det fjerde prosjektåret, og nå først ser vi at arbeidet begynner å bære frukter. Det gjør oss motiverte for å fortsette det tette samarbeidet med skolene, og samtidig ser vi at flere bedrifter vil være med på denne typen jobbing. Akkurat nå forbereder jeg besøk til en skoleklasse for å fortelle om sjømatnæringen, og neste uke skal vi planlegge en undersøkelse for elever i ungdomsskolene for å finne ut hva de vet om blå sektor og hva som påvirker deres utdanningsvalg», forteller Frode. Det er liten tvil om at både Gøril og Frode går en travel tid i møte, det er mange aktiviteter på trappene. «Kan bli nok å gjøre til tider ja», forteller Gøril. Men så lenge man får så gode tilbakemeldinger fra de som bruker prosjektet er det bare gøy. Og så jobber jeg jo også med verdens flotteste ungdommer», legger hun til med sitt sedvanlige smil. NORSK SJØMAT 1-2015 39 Høringsnotatet om fremtidens havbruk: Er soner og fjerning av oppdretters individuelle miljøansvar veien å gå? Advokatene Lars S. Alsaker og Halfdan Mellbye, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange Som et forarbeid til den varslede Stortingsmeldingen om vekst i oppdrettsnæringen har Nærings- og Fiskeridepartementet publisert et høringsnotat med forslag til regulering av veksten i oppdrettsnæringen. Notatet hadde høringsfrist 10. januar 2015. Rundt 40 høringsuttalelser er mottatt av departementet. Høringsnotatet refererer flere forslag til regulering, men det mest oppsiktsvekkende og radikale er et forslag om å inndele kysten i produksjonsområder og avgjøre ut fra miljøstatus i det enkelte området om produksjonen kan økes, opprettholdes eller reduseres. Forslaget innebærer en omlegging fra et individuelt ansvar for den enkelte oppdretter til et ansvar for en kollektiv enhet – oppdretterne i et område. Det er flere betenkeligheter ved en slik omlegging. Omleggingen til dette «kollektive ansvaret» fremstilles i notatet nærmest som en nødvendig konsekvens av at det er miljøproblematikk og naturens bærekraft som vil være styrende for veksten de neste årene. At et kollektivt soneansvar er eneste løsning er ikke riktig. Den geografiske plassering av anlegget har selvsagt betydning for omfanget av miljøproblemer som lus og en del sykdommer. Dette må derfor få betydning for elementer i en forvaltningsløsning. Men samtidig er de valg oppdretteren tar av stor betydning, og det er ingen tvil om at en dyktig oppdretter med et riktig miljøfokus kan drive miljømessig bedre enn andre, uansett hvor anlegget er lokalisert. Det er på denne bakgrunn en ensidig satsning på en kollektiv områdemessig styring synes uheldig. Et poeng er at en slik styring kan være lite effektiv om man ønsker å ramme «verstingene». Det er jo i flere sammenhenger pekt på at luseproblemet varierer sterkt fra anlegg til anlegg i samme område, og at det 40 NORSK SJØMAT 1-2015 ofte er enkelte «luseverstinger» som utmerker seg negativt. Ved en områderegulering vil man ikke kunne ramme disse effektivt, særlig ikke hvis området generelt har relativt lite lus. Da kan «verstingene» ha høye lusetall, men fortsatt få full positiv uttelling ved vurdering av vekst fordi gjennomsnittet i området er bra. Viktigere er det allikevel at en slik regulering ikke vil åpne for positiv uttelling for den oppdretter som driver godt og finner gode løsninger på dagens luseproblemer og eventuelle fremtidige problemer. Skal en få et regime som virker, må incitamentene virke i forhold til den enkelte næringsutøver. Fiskeriministeren har ved flere anledninger gitt positivt uttrykk for stor tro på utvikling av ny teknologi for å løse luseproblemene. Mener hun fortsatt det, tror vi det er uheldig om man velger en reguleringsløsning som ikke inneholder en slik motivasjon til teknologiutvikling i den enkelte bedrift. En ny regulering av vekst i oppdrettsnæringen bør inneholde en åpning for at de oppdretterne som får til gode miljøløsninger får vokse, uansett hvor i landet de har sine konsesjoner. Reguleringsløsningene bør også tilstrebe en god fleksibilitet som inviterer oppdretterne til å satse på ulike former for teknologiutvikling og ikke legger rammer som tvinger oppdretterne til å fortsette med tradisjonell teknologi også der denne ikke er hensiktsmessig. Forslaget til områderegulering innebærer i tillegg at man i noen tilfeller vil operere med en form for «kollektiv straff» der en oppdretter kan risikere å få sitt oppdrettsvolum redusert fordi andre oppdrettere i området driver dårlig slik at det gjennomsnittlige lusetallet blir for høyt. Slike løsninger er urettferdige og kan også være ulovlige. Når produksjonsreduksjonen er begrunnet med miljøhensyn kan det være lovstridig å kreve reduksjon av produksjonen i anlegg som driver miljømessig forsvarlig. Da vil jo reduksjonen være saklig ubegrunnet og fremstå som vilkårlig maktmisbruk. Et fremtidig reguleringsregime må også sikre at konsesjons-MTB og konsern-MTB vurderes uavhengig av lokalitets-MTB. Om omfanget av oppdrett i en bestemt sone må reduseres ut fra hensynet til miljø og risiko for spredning av lus, så må oppdretter kunne ta dette igjen på andre upåvirkede lokaliteter uten de samme miljømessige begrensninger. Det er ikke logikk i at konsesjonsbiomassen i en tillatelse skal reduseres fordi et begrenset geografisk område fordrer produksjonsreduserende miljøtiltak. Reform av havbruksforvaltningen Det er et uttalt mål for Regjeringen at forvaltningen skal effektiviseres, og at unødvendig byråkrati skal fjernes. Regjeringen bør i forbindelse med stortingsmeldingen om havbruksnæringen vurdere omfattende reform av havbruksforvaltningen. Styrket respekt for kommunal arealplanlegging, og samling av forvaltningsfunksjonene innen havbruk hos Fiskeridirektoratet, vil etter vår oppfatning kunne være veien å gå. Den norske oppdrettsforvaltningen er i realiteten bygget opp gjennom en rekke usammenhengende vedtak der man aldri har sett lovverket i sammenheng og prøvd å skape det beste systemet som helhet. Konsekvensen er at vi har en rekke lover som gir ulike forvaltningssystemer rett til å bestemme over det samme. De viktigste særlovene som styrer næringen i dag er akvakulturloven, matloven, forurensningsloven, havne- og farvannsloven og plan- og bygningsloven. Det er aldri tatt et overordnet grep for å lage det reguleringssystemet som er best egnet til å styre næringen ut fra samfunnets interesser. I dag er det fylkeskommunene som har ansvar for klarering av oppdrettslokaliteter. Som del av sin saksbehandling skal fylkeskommunene foreta en avveining mellom ulike arealinteresser. Også Kystverket må gi tillatelse til flytende akvakulturanlegg, og kan i denne anledning legge føringer for arealdisponeringen. Dette bidrar til å uthule de prioriteringer kommunene som lovlig planmyndighet har gjort gjennom kommunale arealplaner, og svekker lokaldemokratiet. Arealdisponeringer knyttet til havbruk må primært legges til kommunene, og andre offentlige organer må respektere kommunalt planverk. Man kan ikke ha flere organer som alle skal mene sitt om arealprioriteringer, og som rir egne kjepphester. Fylkeskommunens håndtering av lokalitetsklareringer bør overføres til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet bør også overta kompetansen til å utstede forurensningstillatelser til akvakultur. Kystverket og Mattilsynet bør kun ha uttalerett i forbindelse med lokalitetsklareringer. Da slipper en dagens tungrodde koor- dinering mellom mange ulike instanser, og en får en helhetlig forvaltning av næringen. Samtidig understrekes respekten for kommunale prioriteringer. Da er man etter vår oppfatning et viktig skritt videre. Uansett hvilke forslag som kommer på bordet mener vi regjering og Storting nå har en gyllen anledning til å ta grep for en mer fremtidsrettet havbruksforvaltning. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand. Les mer på fiskejuss.no NORSK SJØMAT 1-2015 41 Vest-Finnmark 47 500 Oppdrettsnæringen opplever en formidabel vekst i produksjonen av laks og ørret – en vekst som forventes å fortsette. Transportene produksjonen genererer, skaper betydelig press på enkelte veg- og ferjestrekninger. Eksporten består i all hovedsak av ferske produkter som logistikkmessig betinger raske og forutsigbare transporter. 19 500 58 500 E6 15 000 E10 12 000 FV17 Junkerdal RV77 90 500 5 500 18 000 rige 30 000 E6 FV17 FV17 E6 E14 Storlien 15 500 E6 Gardermoen RV5 E6 57 500 RV15 FV55 E6 18 000 E39 Eda E6 29 000 E16 E16 E18 E39 127 000 148 000 3 000 FV7 E134 E18 Ørje E6 RV13 86 500 RV2 E16 RV55 Sunnhordland 7 500 Ryfylke E39 44 000 E18 Stavanger Figur 1. Transport av fersk laks og ørret for eksport i 2013. Tall i tonn (nettovekt). 95 000 332 000 20 000 E6 Sogn 78 500 Cluster av slakterier Utpasseringstollsted Veg Tog Båt Fly via Sv e Tärnaby Narv ik-Os lo FV770 FV714 FV64 5 500 E6 RV3 Sunnfjord Bergen Midthordland 32 000 RV80 Helgeland Nordmøre 28 500 500 31 500 Nord-Salten Sør-Salten FV715 Nordhordland Kivilompolo 12 000 Fosen E39/E136 RV93 E6 149 500 62 000 Kilpisjärvi 14 500 Bjørnfjell E10 Lofoten E8 E6 FV820 E10 Hitra/Frøya E136 E6/E8 FV86 Sør-Troms Vesterålen Neiden RV93 13 000 54 500 16 500 9 500 Midt-Troms Namdalen Sunnmøre 9 500 FV893 E6 E12 3 500 Øst-Finnmark E6 57 000 FV78 Romsdal RV94 Nord-Troms 9 500 Larvik E39 11 500 14 000 Oslo 555 000 Kristiansand Svinesund 48 500 Lakseeksporten øker kraftig: 130 vogntog fylles daglig – press på veger og ferjer Norge er verdens største produsent av laks og ørret. Over halvparten av den globale produksjonen foregår her i landet, fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Stort sett all produksjon eksporteres. I 2013 ble det eksportert 1,1 million tonn laks og ørret til en verdi av 42,2 mrd. kr. 94 prosent av eksporten var ferske produkter. 42 NORSK SJØMAT 1-2015 På oppdrag fra NTP Godsanalyse, som transportetatene og Avinor gjennomfører på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, har Handelshøgskolen i Bodø og Transportutvikling AS i Narvik dokumentert transportstrømmene til laksen og ørreten i 2013 og sammenholdt disse strømmene med situasjonen i 2007 (Hanssen mfl. 2014). Stadig færre anlegg I 2013 var det 901 oppdrettslokasjoner for laks og ørret. Dette er en nedgang på 17 pst. fra 2007. Produksjonen skjer på stadig færre lokasjoner. Fra en oppdrettslokasjon fraktes fisken i brønnbåt til slakteri. I dag er det 51 aktive slakterier for laks/ ørret. I 2007 var det 66 slike anlegg. © AV FØRSTEAMANUENSIS GISLE SOLVOLL, FØRSTEAMANUENSIS THOR-ERIK S. HANSSEN, FØRSTEAMANUENSIS TERJE ANDREAS MATHISEN, ALLE VED HANDELSHØGSKOLEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND OG STIG NERDAL, DAGLIG LEDER VED TRANSPORTUTVIKLING AS I NARVIK Da eksporten av laks/ørret har økt betydelig, skal stadig mer fisk produseres på færre lokasjoner og transporteres ut fra færre slakterianlegg. Strukturendringene og volumveksten gir logistikkmessige utfordringer. 130 vogntog daglig Produksjonen av fersk laks/ørret til eksport har økt med over 70 pst. fra 2007 til 2013. Som det fremgår av tabell 1 har alle fylker bortsett fra Rogaland opplevd en økning. Størst volumøkning finner vi i Hordaland, Møre og Romsdal og Nordland. I 2007 var Nordland størst på oppdrett. I 2013 bekler Hordaland førsteplassen. Hvis vi antar at hver transport med bil har en varevekt på 19 tonn, krevde frakten av fersk laks og ørret fra slakteriene 47 450 vogntogtransporter i 2013. Det betyr at 130 vogntog daglig enten kjører ut av Norge eller til en innenlandsk havne-, jernbane-, eller flyterminal med fisken. Tallene i tabell 1 viser fylkesfordelt verdiskaping til produksjonen. Denne skjer der fisken lever (i merdene) og ikke der den ender sitt liv (på slakteriet). I logistikksammenheng er det lokaliseringen av slakteriene som er viktig, da all fisken starter sin reise mot markedet i et vogntog som kjører ut fra et slakteri. (60,2 %), Gardermoen (10,5 %), Kristiansand (4,6 %) og Bjørnfjell (3,6 %). Andelen over Gardermoen er i praksis en del lavere, og andelen over Svinesund høyere, da en del av fisken som registreres med grensepassering Gardermoen, transporteres ut av Norge på IATA-fraktbrev til de store flyhubene i Europa. Tog viktig for transport fra nord Togtransporten med fersk laks/ørret fra Narvik (Ofotbanen og transitt via Sverige til Alnabru) har økt med 87 000 tonn fra 2007 til 2013. Dette tilsvarer rundt 4 600 vogntogtransporter eller en årsdøgntrafikk (ÅDT) på rundt 13. Samlet sett ble det i 2013 sendt 127 000 tonn fersk laks/ørret med tog fra Narvik. Det skulle tilsvare 6 700 vogntogtransporter eller en ÅDT på 18. Fisken kommer primært fra Lofoten/Vesterålen, Troms og Vest-Finnmark. Togtransporten fra Narvik er med på å avlaste vegnettet i både Norge (E6) og Sverige (E4 og E45). Alnabru et lakseknutepunkt En betydelig del av laksen og ørreten er innom terminalen på Alnabru i Oslo før den sendes ut av landet. Selv om betydelige mengder med fisk fraktes med tog fra Narvik, kjører toget til Alnabru, der containerne settes på biler. GisleSolvoll, førsteamanuensis ved HHB Thor-Erik S. Hanssen, førsteamanuensis ved HHB Terje Andreas Mathisen, førsteamanuensis ved HHB Stig Nerdal, daglig leder ved Transportutvikling AS i Narvik Det er flere grunner til det. De store transportørene har etablert en bilbasert logistikk som fungerer godt, og det er betydelige utfordringer med å få til god retningsbalanse i transportene ved en direkte ruteføring med tog til Kontinentet. Rutekonseptene avgjøres i stor grad av kom- Russland og Øst-Europa viktigere Eksporten (målt i tonn) har økt til stort sett alle markeder. Eksportandelen til land på Kontinentet er dog blitt redusert med 5,7 prosentpoeng i perioden, mens andelen av eksporten til Russland/Øst-Europa og verden for øvrig er økt med henholdsvis 4,9 og 3,9 prosentpoeng. Dersom forbudet mot import av norsk laks som Russland innførte sommeren 2014 vedvarer, kan denne utviklingen endres. Mer passerer grensen i vogntog Andelen fisk som passerer grensen i bil og fly har økt fra 2007, mens andelen som sendes ut med båt (primært ferje) er redusert. Dette skyldes den kraftige økningen av eksporten til Russland og Øst-Europa. Stort sett all fisken som skal dit transporteres med bil. De største grensepasseringsstedene (andel av vekt i parentes) for den ferske laksen og ørreten i 2013 var Svinesund Produksjonsfylke NettovektEndring (tonn)2007–3013 20072013 Tonn Prosent Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Andre fylker (sør og øst) Flere fylker Produksj. utland (transitt) Ukjent opprinnelsessted Totalt 15 829 38 830 92 982 23 687 85 895 57 762 26 788 78 922 38 483 3 981 55 754 263 2 325 523 508 40 093 69 494 153 174 41 747 132 845 137 374 40 173 206 697 34 711 3 025 41 033 125 1 092 903 596 24 264 30 664 60 192 18 060 46 950 79 612 13 385 127 775 – 3 772 – 956 – 14 721 – 138 – 1 233 380 088 153 % 79 % 65 % 76 % 55 % 138 % 50 % 162 % – 10 % – 24 % – 26 % – 52 % – 53 % 73 % Tabell 1. Vekt på eksportert fersk laks/ørret etter produksjonsfylke. Tall i tonn (nettovekt) (Kilde: SSB). NORSK SJØMAT 1-2015 43 mersielle aktører, og godsstrømmer finner gjerne minste motstands veg. Skal dagens transportruter endres, må havbruksnæringen signalisere at de eksempelvis ønsker et raskt fisketog til Kontinentet. I så tilfelle må transportørene få containere med varer som skal nordover til Norge over på toget når dette returnerer. Hvis ikke blir konsekvensen av et fisketog høyere transportpris. Betydelig vegbelastning Fiskestrømmene fra slakteriene til passering norskegrensen er kartlagt ved hjelp av eksportdeklarasjoner samt gjennom intervjuer med daglig leder/logistikksjef/ slaktesjef på slakteriene. Vi har delt de 52 slakteriene inn i 22 slaktericlustere, der slakteriene i hvert cluster stort sett benytter samme transportrute. Transportstrømmene er vist i figur 1. Selv om det har vært en betydelig volumøkning, er «fiskestrømmene» omlag de samme i 2013 som i 2007, jf. Mathisen og 44 NORSK SJØMAT 1-2015 Solvoll (2009). Vi ser imidlertid at stadig mer av fersk laks/ørret som slaktes på Vestlandet og skal til destinasjoner vest på Kontinentet kjøres på E39 til Kristiansand og fraktes med ferje til Hirtshals i Danmark. Flere vogntog ender også opp på Gardermoen, der fisken sendes videre med fraktfly. Økt eksport østover gjør at grenseovergangene i nord – Tärnaby (E12), Bjørnfjell (E10), Kilpisjärvi (E8) og Kivilompolo (Rv93) – har fått et økt antall utpasseringer. Størst økning i vogntogtransporter er kommet på de sentrale vegene fra NordNorge og Vestlandet som ender opp i og rundt hovedstaden (E6, E134 og E18). Også E39, vest for Kristiansand, har opplevd en betydelig økning i vogntogtransporter med fisk. Den aller største økningen finner vi på E6 fra Oslo (Alnabru) til Svinesund. Transportomfanget vil øke Det er flere forhold som trekker i retning av fortsatt økt eksport av laks/ørret. Grunnet skalafordeler innenfor både oppdrett, brønnbåttransport og slakting/pakking vil det fortsatt bli konsentrasjoner i slakterileddet. Da vil stadig mer av fisken transporteres ut fra færre anlegg/cluster. Dette gir økt transportbelastning på vegene som benyttes til uttransporten fra anleggene til fisken passerer grensen. For Statens vegvesen er det viktig å vite hvor veksten kommer, og for oppdrettsnæringen er det viktig å vite hvor veginvesteringene kommer. Da kan det være greit at noen setter seg ned og prater sammen. Referanser Hanssen, TES mfl. (2014). Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra Norge. SIB-rapport nr. 5-2014. Handelshøgskolen i Bodø. Mathisen, TA og Solvoll, G (2009). 75 vogntog daglig med fersk laks og ørret til utlandet: Bra for miljøet om fisken tok toget. Samferdsel nr. 5 2009. Ha et godt lakseår Spis gjerne villaks, men vær klar over at villaksen inneholder langt mer miljøgifter enn oppdrettslaksen. Ett nytt år står for trappene. For alle som har nyttårsforsetter som å holde formen, spise sunt og trene mer er gladmeldingen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet at oppdrettslaks fremdeles er sunt. At oppdrettslaks er sunt kommer ikke som en overraskelse hverken på oppdrettere, forskere eller folk flest. De fleste er imidlertid ikke alle. For noen har oppdrettslaksen blitt symbolet på alt som er vondt i verden, punktet all aggresjon mobiliseres mot. Facebook har blitt en yndet arena for slike laksehatere. I egne grupper sitter ekstremistene og egger hverandre opp. Noen deler villig at de heller ville spist rotter og spiker i arsenikk før de spiser oppdrettslaks. Mot det de kaller kjemilaksen fremholder de villaks som et sunnere alternativ. Nå skal det heller ikke være noe marint omega-3 igjen i kjemifisken, deles det. Oppdrettshaterne lever i en alternativ virkelighet hvor de sjeldent blir utfordret. Å stille spørsmål eller komme med fakta gir ikke mange «likes» der i gården. La oss likevel forsøke med litt kunnskap. Villaksen har i lang tid inneholdt vesentlig mer miljøgifter enn oppdrettslaksen. Resultatene fra Vitenskapskomiteen er intet nytt. I tillegg bekrefter Nifes år etter år at det ikke finnes spor av skadelige stoffer i oppdrettslaksen, men det ser også ut til å prelle av de mest hardbarkede oppdrettsmotstanderne. Om man er kritisk til oppdrett finnes det fornuftige innfallsvinkler. Sunnhet er ikke det. Det blir som å pisse i buksa for å holde varmen. Eller som om dyrevernsorganisasjonene fremdeles skulle få bred støtte dersom de begynte å angripe katte- og hundehold og blottlegge hva kjæledyr forbruker av verdens matressurser. Havbruksnæringen har utfordringer, men å stille spørsmål ved om oppdrettslaks er sunt er både irrelevant og uansvarlig. Irrelevant fordi det er totalt frakoblet de utfordringer næringen står overfor. Uansvarlig sett i lys av at vi lever i en verden hvor utfordringen er å brødfø en stadig voksende befolkning på en måte som klimamessig bærekraftig. Også her er laksen det mest effektive husdyret. Så tilbake til miljøgiftene. Budskapet er kort og enkelt. Fakta er at oppdrettslaksen inneholder generelt mindre miljøgifter (PCB, kvikksølv og dioksiner) enn villaksen og annen fet villfisk. I stor grad skyldes dette at fôret den får inneholder stadig mer vegetabilske ingredienser. Tall fra Nifes viser at en kilo villaks inneholder 1,0 nanogram PCB, mens oppdrettslaksen inneholder 0,5 nanogram PCB. Så hva betyr det i praksis? Dersom nivåene hol- der seg stabilt betyr det at man kan spise ni porsjoner med oppdrettslaks hver uke resten av livet uten å ta skade av det. For de som spiser villaks, må man nøye seg med fem måltider. Når det gjelder døde rotter og spiker med arsenikk har jeg ingen faktatall, men vil anbefale langt lavere hyppighet. Til slutt, bekymringen for at det blir for lite marint omega-3 i oppdrettslaksen på grunn av fôrsammensetningen. Nivået har gått ned, men fra et veldig høyt nivå. I 2001 inneholdt oppdrettslaksen mer enn dobbelt så mye marint omega-3 som villaksen. I dag inneholder oppdrettslaksen like mye som villaksen. Oppdrettslaks er derfor fremdeles en svært god kilde til de sunne marine fiskeoljene. Laks er faktisk noe av det sunneste man kan spise. Med dette, ha et godt lakseår. Elisabeth Nodland elisabeth@ilaks.no Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på norsk.sjomat@nsl.no NORSK SJØMAT 1-2015 45 © AV STUDIELEDER EVA FALCH OG HØGSKOLELEKTOR NILS V JUUL VED PROGRAM FOR MATTEKNOLOGI VED HIST Studentene trives spesielt godt. Økt profilering ga resultater på søkertallene! 2014 ble et år med en positiv økning i søkertallene til bachelorstudiet i matteknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). For første gang på flere år ble alle de 50 studieplassene fylt med førstegangssøkere. Det ble 50 % flere søkere, og i tillegg viste den interne undersøkelsen at årets studenter var mer motiverte enn tidligere år. Nå er hovedfokus på å sikre et fortsatt godt opptak til høsten 2015 samt sikre at nåværende studenter fullfører studiet og blir tilgjengelige for Norges nest største industri – matindustrien. De uteksaminerte kandidatene skal sikre trygg mat og nyskaping gjennom jobber i hele landet som bl.a. kvalitetsledere, produksjonsledere, produktutviklere og inspektører. Økning i studenttall vil kreve flere praksisbedrifter – særlig fra sjømatnæringen. 46 NORSK SJØMAT 1-2015 Innovative verktøy Hvordan angrep vi problemstillingen med lave søkertall og hvilken ny innsikt har dette gitt oss? Hva visste vi og hvor skulle vi starte? Vi var interesserte i å sammenligne det å rekruttere studenter til et studium med det å skaffe forbrukere til en ny matvare. I tillegg kunne vi sammenligne det å hindre at studenter slutter underveis med det å sikre gjenkjøp av matvaren. I så måte skulle innovative teknikker som benyttes i konseptutvikling i matbransjen, fungere for vår problemstilling. Vi valgte å gå for en slik gjennomføring med prosjekt bestående av 4 faser; identifikasjon, innsikt, ideer og implementering. Vi satte sammen en prosjektgruppe, «Hodejegerne», bestående av ansatte og studenter og formulerte problemstillingen «Hvordan gjøre HiST Matteknologi så interessant at alle studieplassene fylles opp med motiverte og kvalifiserte studenter fra hele landet?». Vi skulle gå fra synsing til innsikt, og vi skulle snu trenden fra senere år. Ukjent studium I innsiktsfasen gjennomførte vi blant annet en rekke intervjuer med elever i videregående skoler. Det kom tydelig frem at potensielle søkere ikke kjente til at det eksisterer høyere utdanninger innenfor matteknologi. Altså studiet er ukjent blant potensielle søkere. Elevene ga også prosjektgruppen innsikt i hvordan øke synliggjøringen av studiet og hvordan tiltrekkes de unge. Norges beste sosiale studiemiljø Under profileringen fikk vi god hjelp av resultater fra den nasjonale studentundersøkelsen, Studiebarometeret, hvor mer enn 17 000 studenter fra hele landet deltok. I følge studentene selv, vurderte de det sosiale studiemiljøet ved bachelorstudiet i Matteknologi til Norges beste, noe de viste ved å gi de høyeste karakterer i landet (4.9 av 5!). Helhetsvurderingen av studiet fikk også toppkarakterer og langt over snittet i Norge (4.5 av 5). Dette var resultater vi visste hadde stor betydning for rekruttering av studenter, og vi kunne ikke holde dem for oss selv. Vi spredde dem gjennom etablerte og nye informasjonskanaler ut mot potensielle søkere. I ettertid har vi registrert at dette har hatt effekt. Nytt teknologibygg Om to år vil våre studenter flytte inn i nytt teknologibygg på Kalvskinnet i Trondheim sentrum. Det har vært anleggsvirksomhet i noen måneder allerede, og moderne laboratorier både for prosessteknologi, mikrobiologi, kjemi og sensorikk (smaksvurderinger), vil etter hvert å ta form. I dette bygget vil studentene omgås andre teknologistudenter ved HiST i lokaler som vil fremme forskning og utdanne fremtidsrettede teknologer for en viktig næring i vekst. Mat er verdens viktigste ressurs og høyere utdanning innenfor matteknologi skal sikre nyskaping i landet, trygg mat for norske forbrukere og et krevende eksportmar- ked og optimal utnyttelse av våre globale matressurser. Det skjer mye spennende både i utdanningen og næringen – noe som må nå ut til våre unge håpefulle. www.hist.no Matteknologi flytter inn i et nytt teknologibygg på Kalvskinnet i Trondheim sentrum før årsskiftet 2016/2017 Studiebyen Trondheim Selv om politiske vedtak i storting og regjering gjenstår, er det i skrivende stund mye som tyder på at HiST slås sammen med NTNU (samt høgskolene i Ålesund og Gjøvik). Du vil da eventuelt studere ved Norges største universitet - i Norges beste studieby. NORSK SJØMAT 1-2015 47 FIAS og VWR International har inngått samarbeidsavtale fra 2015 Har du kontroll på vannkvaliteten? Vi kan hjelpe deg med kjemikalier og utstyr innenfor: •O2 måling •CO2 måling • pH måling •Formalin •Verneutstyr • A-Å innen laboratorieutstyr og mye mer... VWR International AS | Oslo | Bergen | Trondheim | Tromsø | Kontakt Kundeservice på tlf. 02290 SAMARBEID SAMARBEID SJØMATII SJØMATNÆRINGEN NÆRINGEN – gir større volum og lavere priser Trenger du hjelp med den nye matinformasjonsforordningen? Eller har du kanskje planer om å sertifisere virksomheten din? Vi kan hjelpe deg med det meste – ta kontakt for en uforpliktende prat FISKERINÆRINGENS INNKJØPSSELSKAP AS www.fhias.no | tlf.: 73841400 48 NORSK SJØMAT 1-2015 Sikker MAT er FIAS-leverandør Sikker MAT AS | Tlf. 920 23 140 | 971 82 558 www.sikker-mat.no | post@sikker-mat.no www.facebook.com/sikkermat Foto: © Esten Borgos Sitronposjert tørrfisk med sopprisotto Årets skreisesong er godt i gang og det meldes om svært god økning i salget av fersk torsk i Norge. I fjor økte konsumet av fersk torskefilet med 80 prosent, og det forventes ytterligere økning. Likevel er det fortsatt store mengder av skreien som henges på hjell, tørkes og senere selges til blant annet Italia som førsteklasses tørrfisk. Vi har derfor denne gangen valgt å ta med en oppskrift på en italiensk-inspirert rett med tørrfisk. Kanskje vi også burde bli flinkere til å bruke denne råvaren i Norge. Å posjere tørrfisken i klaret smør med sitron og kjørvel gir den en fantastisk smak. Som tilbehør lager du en sopprisotto hvor du kan bruke den soppen du ønsker. 4 porsjoner: 750 g tørrfisk, utvannet og renset 0,5 stk sitron 200 g klaret smør 1 ss kjørvel, frisk 1 ts salt 6 skiver chorizopølse Sopprisotto 5 dl grønnsaksbuljong 1 stk sjalottløk 175 g risottoris, (arborioris) 1 ss olivenolje 2 ss smør 1 dl parmesanost 150 g aromasopp 150 g aspargesbønner salt og pepper Framgangsmåte: Skjær tørrfisken i serveringsstykker. Skjær strimler av sitronskallet og press saften. Kok opp smør med sitronskall og saft, kjørvel og salt i en kasserolle. Legg i fiskestykkene og la dem trekke til de er gjennomkokte, ca. 5 minutter. Rist chorizoskiver på tørr stekepanne. Sopprisotto Kok opp grønnsaksbuljong. Finhakk sjalottløk og surr den sammen med risen i olivenolje til alle riskornene og løken blir blanke. Spe litt om gangen med kokende buljong. Rør hele tiden og la væsken koke inn mellom hver speing. Risottoen skal ha konsistens som velling når den er ferdig. Spe med mer buljong hvis den ser ut til å bli tørr. Rør inn smør og revet parmesan, og smak til med salt og pepper. Rens og del soppen i mindre biter. Surr dem i olje sammen med aspargesbønner i 2-3 minutter. Bland sopp og aspargesbønner med risottoen, og la det få et godt oppkok. Server tørrfisken med sopprisotto og chorizoskiver. Tips: Om du ikke har klaret smør kan du også bruke usaltet smør. NORSK SJØMAT 1-2015 49 Om PELIAS PELIAS Norsk Skadedyrkontroll ble etablert i 1987, og er et firma med over 100 ansatte. PELIAS er landsdekkende, og har ansatte plassert i alle fylker i landet. PELIAS leverer blant annet tjenester innen skadedyrkontroll, hygiene, trygg mat, fuglesikring og radonmåling. Kvalitet og miljø: PELIAS ble allerede i 1999 ISO sertifisert etter standarden NS-EN ISO 9001:2008, og er også Miljøfyrtårn sertifisert siden 2012. PELIAS jobber systematisk med kvalitet, miljø og forbedringer, og dette gjør at de i dag har svært gode innarbeidede rutiner i sin daglige drift. Dette sikrer høy kvalitet på utført arbeid, og det de leverer. PELIAS blir årlig revidert av eksterne revisorer fra Nemco. Økonomi: PELIAS har god økonomistyring, og blir årlig kredittvurdert av Experian. De oppnådde ved siste vurdering i 2014 en score på 853 av 1000. Dette setter de i klassen ” Beste kredittverdighet”. 50 NORSK SJØMAT 1-2015 PELIAS Norsk Skadedyrkontroll Skadedyr PELIAS er en av de aller største aktørene innen skadedyrkontroll i Norge, og har med sine snart 30 år i bransjen stor tyngde, erfaring og praksis innen skadedyrbekjempelse. Skadedyr kan påføre mennesker smittsomme sykdommer, og store økonomiske tap hvis de ikke blir raskt tatt hånd om. En eier eller bruker av en bygning har plikt til å sette i verk nødvendige tiltak for å utrydde skadedyr når forekomst av skadedyr tilsier dette. © TEKST: FRODE KVAMSTAD Deres skadedyrteknikere er utdannet og godkjente gjennom Folkehelseinstituttet, og utfører skadedyrbekjempelse i tråd med gjeldende lover og forskrifter. De tilbyr gratis befaring, og vil etter en faglig vurdering kunne gi kunde råd, hjelp og veiledning i hvordan man kan forebygge og bekjempe skadedyr problemer. De tilbyr løpende avtaler med tilpasset mengde servicebesøk i året, slik at man kan forebygge, og unngå at uønsket aktivitet av skadedyr. Vanlige skadedyr i Norge i dag er bl.a. mus, rotter, maur, veggedyr, kakerlakker, sølvkre, veps, fluer, biller, husbukk, møll, midd m.m. biozymerens (rensebehandling av flisegulv og vegger i toalettrom, dusjanlegg og garderober). Radonmåling Deres oppfølgingssystem sikrer kundene rutinemessig oppfølging til avtalt tid. Trygg Mat Fuglesikring Fuglesikring er beskyttelse av hus og bygninger mot fugler. Sikringen er harmløs, og skader ikke fuglene under forutsetning at rett system benyttes, er riktig installert, og at det regelmessig kontrolleres og vedlikeholdes. De kan tilby ulike løsninger innen fuglesikring, bl.a. nett, pigger, lyd, lysreflektorer og elektriske systemer på alle typer bygninger. Det er Mattilsynet som forvalter alle lovene som omhandler produksjon og omsetning av mat. Dette omfatter alle virksomheter innen primærproduksjon, næringsmiddelindustri og småskalaproduksjon, importører, dagligvarebutikker og alle typer serveringssteder. Det er den som driver virksomheten som har plikt til å sette seg inn i, og etterleve krav i lover med forskrifter som gjelder for den produksjon eller aktivitet du driver. Mattilsynet kan kontrollere at du etterlever disse kravene. Hygieneservice PELIAS tilbyr hygieneløsninger som passer for alle typer bedrifter, kontorfellesskap, offentlige rom og servicenæringer. De tilbyr et bredt utvalg av dispensere og forbruksartikler innen: Håndhygiene, håndtørrere, seterens, autosanitizer med duftsystem som fjerner bakterier, kalk, vond lukt til toalett og urinaler, sanitærservice for riktig behandling av bind, bleier og annet sanitæravfall, og delse av prosedyrer og rutiner i IK-mat system, revisjon av IK-mat systemet, faglig veiledning innen matsikkerhet (IK-mat/ HACCP), eller andre behov. De tilbyr også tilrettelagte grunnleggende kurs innen HACCP og hygiene. Bedriften kan tilby rådgivning og kompetansestøtte innen matsikkerhet. Det kan være i forbindelse med oppdatering i forhold til endringer i lover og forskrifter, tolkning av lover og forskrifter, utarbei- Norge er et av de landene i verden som har høyest konsentrasjon av radongass i inneluften. I strålevernforskriften § 6 stilles det krav om å utføre radonmåling for skole, barnehage, utleieboliger som leies ut av offentlige og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Institusjoner kan også omfattes, hvis beboerne betaler leie. Arbeidsmiljøloven §8 setter krav om at luft på arbeidsplassen skal være fri for helseskadelige forurensninger. Radon er en av de mest betydelige helseskadelige inneklimafaktorene. I tillegg anbefaler Strålevernet i Norge at alle utfører radonmåling i bygninger som man oppholder seg over tid. Det er også et krav til at man kan fremvise dokumentasjon på at måling er utført. De utfører radonmålinger med godkjent måleutstyr, og etter endt måleperiode vil kunde motta en rapport med resultat av utførte målinger. De hjelper til med tiltak i etterkant der det er et behov for dette. PELIAS Mobile Dette er en egen software/systemutviklingsavdeling som primært driver utvikling av eget forretningssystem basert på mobilteknologi. Sekundært jobber PELIAS Mobile med å kommersialisere software som er laget for eget bruk. PELIAS Mobile er sertifisert ISV (Independent Software Vendor) hos Microsoft, utviklingspartner med VISMA, samt utviklingspartner og forhandler for Telenor. De er også partner med NOKIA, Symbian og Lindorff, samtidig som bedriften har noen godt kvalifiserte samarbeidspartnere knyttet til bl.a. Server og PC salg, posisjoneringssystemer, dokumenthåndtering, digital konvertering osv. PELIAS Mobile tilbyr, i samarbeid med sine partnere, løsninger for alle typer bedrifter som jobber i felt. NORSK SJØMAT 1-2015 51 Snart jobber vi alle i skyen Fremtiden er fleksibel Nå kan du ta bedriften din til et nytt nivå når det gjelder effektivitet. Med Telenor Office 365 får du enkel tilgang til dokumenter, mailer og kalender uansett hvor du er. Du og dine kollegaer kan jobbe i samme dokument, mens dere snakker sammen via PC, nettbrett eller mobil - akkurat som om dere satt i samme rom. Telenor Office 365 er et komplett arbeidsverktøy som veldig enkelt kan tas i bruk både av små og store virksomheter. Det er ingen grunn til å utsette effektivitet. Husk å sjekke dine medlemsfordeler gjennom ditt forbund! Ring 800 35 925, besøk en Telenor-forhandler eller se telenor.no/bedrift Jobb smartere. Bedre opplevelser. 52 NORSK SJØMAT 1-2015 NSL Pentair + FIAS Pentair Aquatic Eco Systems og FIAS har inngått et stort samarbeid på hele produktspekteret hos Pentair Aquatic. Pentair har 30,000 ansatte på 7 kontinenter og er en stor global aktør. De omsetter for totalt $8 Milliarder (NOK 50 Milliarder) i omsetning. De har over 100 produksjons fasiliteter og over 5000 produktlinjer. Pentair har over 90 Service senter rundt omkring i verden. Pentair er først og fremst et selskap som produserer utstyr, være seg f.eks. pumper, ventiler, filter og mange andre produkter til mange bransjer. Under sjømatdagene ble avtalen signert med Pentair`s Direktør for Europa, Midtøsten, Afrika og India, Jeff Sanchez til stede. De har produkter til alt som har med vannbehandling å gjøre for f.eks. smoltanlegg, settefisk og oppdrettsanlegg. Oksygenering & Lufting •Pumper • Ventiler og styring • Filter og filter systemer •UV-systemer • Sensorikk og miljøovervåking Fra venstre daglig leder i FIAS Frode Kvamstad og Pentair`s direktør for Europa, Midtøsten, Afrika og India, Jeff Sanchez. • Varming og kjøling av vann • Fiskehåndterings utstyr til settefisk, fiskepumper, sorteringsutstyr, tellere •Lyssetting •Fòringsutstyr • Aquaponic og Hydroponic Pentair`s representant i Norge er: Stig Allan Brandvik Sales Area Manager Northern Europe Tlf: +47 95790996 E-mail: stig.brandvik@pentair.com Samarbeidsavtale mellom Sikker Mat og FIAS Sikker Mat AS er en samarbeidspartner som kan tilby alt fra HACCP- kurs, hygienekurs, kvalitetskoordinator, systemoppdatering og flere andre områder. Sikker MAT ble etablert i 2008. De tilbyr næringsmiddelteknologisk kompetanse til virksomheter i hele næringskjeden. Sikker MAT har hele Norge som arbeidsmarked, men hovedtyngden av virksomheten er foreløpig i Midt-Norge. Grande Fiskerute og Solvang gård var blant deres første kunder og er fortsatt kunder den dag i dag! Gjennom dette langsiktige samarbeidet har de jobbet sammen med mattryggheten, praktiske forhold i produksjonen og kom- petanseheving. Gjennom årene har Sikker MAT utvidet tjenestene jevnt og trutt og kundene gir gode tilbakemeldinger på arbeidet de utfører og det er de veldig stolte av! Forretningsplanen ble utviklet gjennom deltagelse i Kvinnovasjon som startet høsten 2007. Innovasjon Norge, Fosen Næringshage, Leksvik Industriell Vekst og Leiv Eriksson Nyskapning var og er viktige støttespillere, sparringpartnere og pådrivere i utviklingsprosessen og senere drift. Deres tjenester Systemutvikling/ systemoppdatering Internrevisjon Leverandørvurdering, ekstern revisjon Kvalitetskoordinator og samarbeidsavtaler Hygienekurs Driftskontroll, tilstandskontroll Praktiske haccp-kurs Daglig leder Kathrine Rødsjø, Tel. 92023140 epost: kathrine@sikker-mat.no NORSK SJØMAT 1-2015 53 TESS vokste seks prosent i 2014 Den helnorske handels- og servicebedriften TESS, landets største slangeleverandør, oppnådde en jevn vekst også i 2014. Omsetningen økte med seks prosent til totalt 2,8 milliarder kroner. Det er den høyeste omsetning noensinne i den 46 årige bedriften. Stor aktivitet utenlands Satsningen på tilstedeværelse ved sentrale knutepunkter i den globale offshoreindustrien fortsetter. I februar åpner et helt nytt servicesenter i Singapore, som den første etableringen i Asia. Sommeren 2014 åpnet TESS Brasil et servicesenter i Rio de Janeiro, som kom i tillegg til den allerede eksisterende virksomheten i Macae. TESS har for tiden 50 ansatte i Brasil. TESS har i mange år hatt virksomhet i både Aberdeen, Esbjerg og Houstonregionen. TESS har i tillegg hatt god salgsvekst i Nord-Norge og har i denne forbindelse besluttet å åpne et servicesenter i Narvik. I løpet av den nærmeste fremtid vil TESS åpne Partnershop’s i nært samarbeid med to av storkundene i Hordaland. Partnershop er en avansert integrert forsyningsløsning som sparer større kunder for opptil 20-30 prosent av de totale varekostnadene. F.v.: Teknisk direktør Ansgar Karlsen og daglig leder Erik Jølberg arbeider for større vekst i TESS. PSI samler etikettvirksomheten sin i Norge EtikettProdusenten AS ble fra 1. januar 2015 innfusjonert i PSI Systems AS. For å effektivisere virksomheten ytterligere, samkjører selskapet nå sin produksjon og dis- tribusjon av etiketter til Tangen i Hedmark fra 16. mars 2015. Dette medfører at dagens produksjon ved tidligere Etikett-Produsenten AS på Fjerdingby i Rælingen blir lagt ned og flyttet til Tangen. Samtidig blir salgsressursene samlet hos PSI på Rælingen. Etikettvirksomheten i Norge skal markedsføres videre under navnet PSI Labels. VWR International AS VWR er blitt en ny samarbeidspartner til FIAS og leverer i dag kvalitetsprodukter til anlegg for settefisk, oppdrett og foredling. De har et stort utvalg innen vannbehandling og måling av vannkvalitet. De tilbyr også et bredt sortiment innen kjemikalier, verneutstyr og fra A-Å innen laboratorieutstyr. VWR har 60 ansatte fordelt i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo. Deres produktspesialister har høy fagkompetanse og står til din disposisjon. Oslo Haavard Martinsens vei 30, 0978 Oslo Tlf. 02290 salg@no.vwr.com no.vwr.com Bergen Øvre Kråkenes 51, 5152 Bønes Tlf. 02290 Trondheim Kvenildmyra 6, 7072 Heimdal Tlf. 02290 Tromsø Forskningsparken Sykehusveien 23, 9294 Tromsø Tlf. 02290 FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle sjømatbedriftene i Norge kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 560 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no 54 NORSK SJØMAT 1-2015 NSL Nopla i medvind! Nopla as har lagt bak seg 2 hele driftsår siden oppstart. Nopla as ble startet av Roar Lund i 2012. I 2013 kom Ulf Rinnan med på eiersiden og begynte i bedriften for et år siden. Nopla omsatte i 2014 for ca Nok 15 mill. Totalt utgjorde dette 2,5 årsverk fordelt på 3 ansatte. Ca 65% av omsetningen gikk til eksport. Vi eksporterte til 10 land med hovedvekt på Norden og Tyskland. Økonomisk viser også bedriften fremgang og vi forventer et enda bedre resultat for året 2014 enn foregående år som også gav et positivt resultat. Vi sikret oss i løpet av fjoråret kontrakter med flere store aktører i markedet. Disse kontrakter vil tilsi et løft for året 2015 og vi forventer en omsetning på rundt nok 20 mill i Nopla as i 2015. De kontrakter vi sikret oss var levering av brødkasser til Mesterbakeren som tilsier at vi leverer alle brødkasser som benyttes i Rema sine butikker i Norge. Videre inngikk vi en avtale om levering av emballasjekasser til Trelleborg Sealing Solutions i Kalmar i Sverige. Dette er en langsiktig kontrakt med totalverdi på flere titalls milioner. Gjennom denne kontrakten vil våre produkter bli å finne worldwide.Vi inngikk også langsiktige kontrakter ang levering av emballasje til flere større aktører innen næringsmiddelindustrien i Norge. Disse kontrakter forventer vi vil slå ut for fullt i omsetning i 2015. Det interessante innenfor fiskeindustrien vil være at vi nå kan tilby kasser som egner seg godt til bla transportkasser for emballert fisk/fiskefilet. Vi tror dette kan være et godt alternativ til dagens tradisjonelle engangskasser. Disse kasser kan vi tilby i grunnmål 600x400 i 4 forskjellige høyder fra 150mm tom 400mm. Dette både i tett og perforerte utgaver. Vi tror disse vil bli trendsettende for ombrukskasser innenfor transport av bla. filetert oppdragslaks til kontinentet. Vi ser for oss at veksten i transport av filetert laks til kontinentet vi bli i slike kasser fremover. Videre vil vi nå kunne tilby egenproduserte kasser til bla kjøttindustrien. Her vil vi kunne tilby de tradisjonelle koniske kassene i hele 6 forskjellige høyder. Disse Ulf og Roar foran det nye lageret på Løten! kasser vil være gode alternativer innen distribusjon og interntransport. Vi vil også kunne tilby ordinære stablekasser, dette også nå som egenproduksjon. Disse vil bli levert i grunnmål 300x400mm i 2 forskjellige høyder og grunnmål 600x400mm i 2 forskellige høyder begge grunnmålsvarianter vil kunne leveres med skyvelokk. Vi styrket oss også betraktelig på eksportmarkedet og vi har oppnådd betydelig sortimentsutvidelse hos katalogforetak i norden foran året 2015. Sist høst har vi foretatt en utvidelse av vårt lager på Løten. Dette ble nødvendig etter hvert som bedriften ekspanderte. Vi har nå lagerplass til 1000paller her. Vi kan dermed tilby kort ledetid på de fleste av våre produkter. Med økt ekspansjon følger også mere forpliktelser. Dette medfører bla økt ansvar både overfor kunder, leverandører og ansatte. I denne sammenheng så vi det naturlig å knytte oss nærmere til en partner. Vi hadde i løpet av 2014 innledet samarbeid om produksjon og utvikling av flere egne produkter hos Lycro as i Leksvik. Lycro as er en oppdragsprodusent innen plaststøping i Norge og har stor vekt på større produkter og innehar større maskiner. Videre har de egen utviklingsavdeling og egen verktøyproduksjon i Kina. Vi vil i tillegg fremheve den gode kompetanse denne bedriften har i alle sine ledd. Lycro hadde mao alt det Nopla manglet og samtidig utfylte Nopla Lycro på markedssiden. For Nopla ble dette det beste alternativet Lycro overtok eierskapet i Nopla og Ulf og Roar fikk hver sin eierpost i Lycrokonsernet som oppgjør for aksjene de eide i Nopla. Nopla skal fortsatt drives som eget as og Ulf og Roar vil ha samme posisjoner og utføre samme oppgaver i Nopla som tidligere. Nopla navnet vil bli konsernets branding mot egne produkter i markedet mens Lycro vil være som før mot oppdragsmarkedet. Våre kunder og forbindelser vil derfor ikke merke noen forskjell annet enn i positiv retning. Ved å ha egen produksjonsbedrift samt verktøymaker, styrkes nopla din konkurransekraft i markedet betraktelig. Vi blir en såkalt one stop shop leverandør. Samlet vil konsernet passere en omsetning på NOK 100mill i 2015. Vi ser derfor med stor optimisme på fremtiden og kommer til å satse på utvikling av flere egeneide produkter fremover. NORSK SJØMAT 1-2015 55 SALTIMPORT AS 100 ÅR I 2015! n Saltimport ble startet i 1915 av flere store sildesaltere på Vestlandet for å importere salt, hovedsakelig til eget forbruk. I årene etter 1915 vokste selskapet – og markedet, både i volum og produktbredde, og Saltimport er i dag en av landets ledende saltimportører. Saltimport AS er i dag en landsdekkende, moderne og effektiv importør av salt og saltrelaterte produkter med terminaler og lagre langs hele norskekysten (Drammen, Haugesund, Bergen, Ålesund, Trondheim, Vannøy/ Troms). Saltimport AS leverer salt og saltrelaterte produkter til fiskerinæringen, vegvedlikehold, næringsmiddelproduksjon, landbruk og offshore for å nevne noe. Hos Saltimport AS går nyskaping og tradisjon hånd i hånd, vi har fokus på effektivitet, service og nærhet til markedet – for på denne måten kunne fremstå som den beste saltleverandøren i Norge – også for de neste 100 årene! TRYGG OPPDRETTSFISK n Overvåkningen dokumenterer at oppdrettsfisk er trygg å spise. Det er lave konsentrasjoner av medisinrester og andre uønskede stoffer i oppdrettsfisk. Innholdet av lovlig brukte legemidler og fremmedstoffer var langt under grenseverdiene. Det viser en ny rapport NIFES har laget på oppdrag fra Mattilsynet. Som en del av arbeidet med å sikre trygg oppdrettsfisk, analyserer NIFES på oppdrag fra Mattilsynet kontinuerlig innholdet av ulovlige legemidler, lovlig brukte veterinære legemidler og miljøgifter i norsk oppdrettsfisk. Nivået av uønskede stoffer går ned I 2013 ble det analysert vel 12 000 oppdrettsfisk tatt ut fra oppdrettsanlegg og slakterier over hele landet. En tredel av fisken ble analysert for ulovlige stoffer og legemidler, men ingen av disse stoffene ble funnet. Vel 56 NORSK SJØMAT 1-2015 3000 oppdrettsfisk ble undersøkt for miljøgifter. Ingen av dem lå over grenseverdiene som er satt. Konsentrasjonene av de fleste miljøgiftene lå under deteksjonsgrensene, det vil grenser for det som er mulig å påvise ved analyse. - Nivået for flere av de uønskede stoffene har i mange år vist en nedadgående trend. Det er fordi det nå brukes en høyere andel vegetabilske fôrvarer og mindre marine fôrvarer, forteller Christine Børnes, seniorrådgiver i Mattilsynet. Det ble funnet rester av lakselusmidler i to av prøvene, men begge disse lå langt under grenseverdien. NIFES fant heller ikke rester av antibiotika eller legemidler brukt mot innvollsparasitter i noen av prøvene. - Overvåkningen er gjennomført helt siden 1998, og den viser at oppdrettsfisken fremdeles er trygg å spise med tanke på fremmedstoffer og medisinrester, avslutter Børnes. NORGE FIKK GULL I BOCUSE D’OR n Gull i kokkekonkurransen Bocuse d’Or gikk til norske Ørjan Johannessen. Han hadde med seg assistent Jimmy Øien og trener Odd Ivar Solvold. grediensene skulle være perlehøns og ørret, og til fiskeretten var det begrenset hvilke grønnsaker han fikk velge blant. Som vanlig ble det gitt karakter for smak og presentasjon. Om kjøttretten het det dessuten at kandidatene skulle «uttrykke sin regionale matkultur», og at den ville bli gitt karakter for dette. Det ble også utdelt spesialpriser for beste fiskerett og beste kjøttrett. Disse gikk til henholdsvis Japan og Finland. Prisen for beste assistent gikk også til Finland. Ørjan Johannessens reise til Bocuse d’Or startet med at han vant Årets Kokk 2011 i Norge. Han ble dermed kvalifisert til å representere Norge i Bocuse d’Or Europe i 2012. Der vant han overlegent. I verdensmesterskapet i Lyon i 2013 gikk det derimot ikke helt som forventet, og Johannessen kom den gang på en skuffende 5. plass. Hovedfinalen i Bocuse d’Or har vært arrangert annethvert år siden 1987. Norge har deltatt ti ganger og vunnet fire gull, to sølv og to bronse. Tidligere norske gullvinnere er Bent Stiansen (1993), Terje Ness (1999), Charles Tjessem (2003) og Geir Skeie (2009). (NTB) NYTT ELEKTRONISK SKJEMA n Skjemaet gjelder søknad om dis- Johannessen arbeider til daglig på Bekkjarvik Gjestgiveri i Austevoll kommune i Hordaland. Den 29 år gamle kokken fikk bronse i Europamesterskapet i Stockholm i mai i fjor. I Lyon kjempet han mot kokker fra 23 andre land om å bli kåret til verdens beste. USA fikk sølvmedaljen, mens bronsemedaljen gikk til Sverige. I finalen hadde Johannessen 5 timer og 32 minutter på seg på å tilberede en kjøttrett og en fiskerett. Det var bestemt på forhånd at hovedin- pensasjon fra plikten om samtidig underskrift av seddel for mottaksanlegg med begrenset åpningstid, og for fiskefartøy som har behov for å lande fisk på mottaksanlegget når dette er stengt. Skjemaet er lagt opp slik at det er mottaker som søker om dispensasjon på vegne av mottaksanlegget, samt på vegne av de fartøy som har behov for å kunne levere på mottaket også når dette er stengt. Søknaden forutsetter at det er en avtale mellom mottaker og fartøyeier. Det elektroniske søknadsskjemaet er koblet opp mot merke- og deltagerregisteret, og blir sendt direkte til de som skal behandle søknaden. Det nye søknadsskjemaet SJØMATNYTT • NR 1 kommer som et ledd i Fiskeridirektoratets arbeid med å forenkle, fornye og forbedre Fiskeridirektoratet. FISKERI ER BEDRE FOR KYSTEN ENN OPPDRETT? n Dette mener i hvert fall leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag. Men det finnes imidlertid ikke tallmateriale som entydig beviser eller motbeviser at fiskeri er bedre for kysten enn oppdrett. Hvert år i ni år har forskningsstiftelsen Sintef Fiskeri og havbruk offentliggjort en ringvirkningsanalyse, kalt Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring. Den fiskeribaserte verdikjeden sysselsatte inkluderer fangst, foredling og eksport, samt leveranser av utstyr og tjenester. Antallet sysselsatte i 2012 var 24.700 årsverk totalt. Den totale verdiskapingen (bidrag til BNP) var knappe 24 milliarder kroner. Tilsvarende tall for havbruk er 23.600 årsverk, en total verdiskaping på knappe 24 milliarder kroner – med rundt 100 millioner til fiskerienes fordel. Havbruk inkluderer avl, settefisk, matfisk, foredling av oppdrettet fisk, eksport/ handel, leveranser av varer og tjenester. Fiskeri kommer best ut i verdiskaping per årsverk med 1,21 millioner kroner. Tallet for akvakultur er 0,97 millioner. Men det er verdt å merke seg at tallene for havbruk varierer med svingningene i lakseprisen fra år til år. Tallet for fiskeforedling er 0,68 millioner. Både fiskeri og oppdrett har en verdiskaping per årsverk som ligger over snittet for Fastlands-Norge. Snittet for Norge er 0,83 millioner kroner. Sammenliknet med 50 andre næringer kommer fiskeri på plass 9, akvakultur på plass 14 og fiskeforedling på plass 31. HAR FÅTT ØYAN OPP FOR TORSK n Torskekonsumet i Norge går rett til vers. I fjor økte konsumet av fersk torskefilet med 80 prosent, og det forventes ytterligere økning. – I fjor økte salget enormt. Årsaken var blant annet et veldig godt fiske, sier bransjesjef og analytiker for torskefisk, Ove Johansen, hos Norges sjømatråd til NRK. Firedoblet Johansen forteller at Rema 1000 hadde en visjon om å selge 50 tonn under skreisesongen i fjor, men at kjeden endte opp med å selge over 200. – Nordmenn er glad i torsk, men vil ha det lettvint. «Ingen» kjøper hel torsk lenger. Det er matvarekjedene i ferd med å forstå, og jeg regner derfor med at trenden vil fortsette også i år, sier Johansen til kanalen. «HOLD I TORSKEN» BLE ÅRETS REKLAMEFILM n Hold i torsken viste seg å være den kjekkeste fisken i salen, og sjarmerte både tvseere og Gullfisken selv i senk under reklame-NM på TV2. - Vi er overveldet over at så mange stemte på Lofoten «Hold i torsken», uttaler Sigvald Rist, administrerende direktør i sjømatbedriften Lofotprodukt AS, som står bak filmen. Markedssjef Camilla Beck Sætre og Salgssjef Øystein Rist med Gullfisken 2014. Foto: Synne Lykkebø Hafsaas Utdelingen fant sted under det direktesendte TV-programmet på Chateau Neuf i Oslo 31. januar. Salgssjef Øystein Rist og Markedssjef Camilla Beck Sætre mottok prisen, sammen med 15 svært stolte og glade representanter fra Lofotprodukt. Med seg hadde de selvsagt torsk – tre naturtro kopier, hver på 8 kilo. - Torsken er «hovedpersonen» i filmen, og hjelper som kjent for det meste. Men den er også livsgrunnlaget for oss som bor og produserer sjømat i Lofoten. Da er det klart at den måtte få være med, forklarer Rist. Det er første gang i TV 2s 23 år lange historie at en nordnorsk annonsør vinner Gullfisken. At det i tillegg er en reklame for fisk og sjømat har engasjert en hel landsdel. De siste dagene før finalen formelig fløt facebook over av lykkeønskninger og oppfordringer om å stemme Hold i torsken frem som Nord-Norges første Gullfisk. - Det har vært et voldsomt engasjement rundt filmen i oppkjøringen til Gullfiskreklamen. Det er nesten rørende at så mange har heiet på oss, og oppfordret andre til å gjøre det samme. Vi håper og tror det betyr at vi har klart å formidle noe som føles ekte, og at sjømatproduktene vi lager oppfattes like ekte og naturlige. Vi vil gjerne takke alle som har stemt Gullfisken hjem til Lofoten, her får den det godt, ler Rist. Rist retter også en stor takk til teamet i reklamebyrået TRY som har laget Hold i torsken. - Try introduserte oss for, og overbeviste oss om den spinnville og geniale ideen som Hold i Torsken er. De har utviklet et fengende reklamekonsept basert på nordnorsk humor, som fungerer like godt i nord som i sør, samtidig som det evner å formidle våre viktigste verdier ekte, ærlig og naturlig, sier Rist. - Nå skal vi ta Gullfisken med hjem til Lofoten og produsere enda mer av det vi synes er verdens beste fiskemat, i verdens vakreste omgivelser! På Leknes i Lofoten ble det avholdt valgvake under den direktesendte finalen. Både Lofotprodukts ansatte, politikere, skuespillere fra filmen og lokalbefolkningen for øvrig var samlet. Jubelen sto i taket i den fullsatte salen da det ble annonsert at Hold i torsken var stemt frem som vinneren. Hold i torsken er laget av reklamebyrået TRY, og regissert av Kristoffer Carlin i Pravda. I tillegg til heder og ære, mottar vinneren av Gullfisken en visningspott for reklame på TV2 til en verdi av en million kroner. NORSK SJØMAT 1-2015 57 BRANSJEREGISTER tilsetningsstoffer laboratorietjenester totalleverandør Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte. Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no Totalleverandør av fisk og skalldyr. Eurofins Food & Agro Testing Norway Møllebakken 50 Tel 09450 1538 MOSS mat@eurofins.no | www.eurofins.no VI KAN MATVARETRYGGHET! 28 laboratorier over hele landet www.salt.no | salt@salt.no | Tlf. 55 33 24 00 Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99 TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN LABFORUM.NO matvann miljø ANALYSE AV kjøl, frys og lagring Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet . Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:post@permanor.no www.permanor.no Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no annet Kvalitetsleverandør av hvitfisk, pelagisk og prisbelønnet fiskemat www.rff.no • Tlf.: 74 39 24 90 • Fjordgata 9, 7900 Rørvik Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no utdanning kunnskap og opplevelse NORSK SJØMATSKOLE Sjømatnæringens kompetansepartner NSL sin samarbeidspartner • Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken NSL Se www.nsl.no 58 NORSK SJØMAT 1-2015 Våre advokatkontorer: Oslo | Tønsberg | Ålesund | Bergen Trondheim | Tromsø www.steenstrup.no BRANSJEREGISTER totalleverandør laks og ørret reker, skalldyr og skjell Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506 Url.: www.sekkingstad.no E-mail: post@sekkingstad.no Daglig innkomst av fisk og skalldyr Brygga – 3210 Sandefjord Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53 e-post: post@brodreneberggren.no Quality and tradition in seafood HVITFISK & SKALLDYR 7900 Rørvik • Tlf. 74 36 09 00 www.williksen.com 7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • helge@seashell.no fiskemat Alt i fisk og skalldyr Sjømat og landmat Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: kjell@seloyfisk.no Kvalitetsprodukt av laks og ørret Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 post@knutstad-holen.no Tlf.: 73 83 77 50 Fax: 73 83 77 51 www.isfjordnorway.no Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf. 02028 Fax 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no FERDIGMAT AS • Holmen 6, 4842 ARENDAL Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: post@torungen.no sildeprodukter H.J. KYVIK A/S TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 www.kyviksild.no Eksportør av laks og ørret Tlf: + 47 75 54 18 30 • P.b. 401, 8001 Bodø www.polarquality.no fersk hvitfisk Skalldyr i lake Røkt og gravet laks Filet og loins av hvit fisk og laks Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS 6035 Fiskarstrand Telefon: 70 19 89 70 www.goldfish.no Specializing in fresh airborne salmon Aalesund - Norway OMSETNING AV ALLE TYPER HVITFISK TELEFON: 70114545 MAIL: post@marinesales.no NORSK SJØMAT 1-2015 59 Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim Din saltleverandør til fiskeindustrien • BERGEN • DRAMMEN • HAUGESUND • OSLO • TRONDHEIM • VANNØY/TROMSØ • ÅLESUND SALTIMPORT AS Sandviksveien 62 5035 Bergen tlf.: 55 33 24 00 e-post: salt@salt.no web: www.salt.no
![Har lakseprisene sett bunnen? [ sidE 10 ] Fish international](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002788590_1-92eeff1c0419f3e4218ef154e52223b3-250x500.png)
© Copyright 2024