ØKOKRIMs trusselvurdering 2013-2014
Trusselvurdering økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2013–2014 UNDERTEMA I TEMA FOROrD5 Innledning7 Formål og struktur Datagrunnlag 7 7 Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten 9 Samfunnsutvikling Teknologisk utvikling Økonomisk utvikling Miljøutvikling Politisk utvikling 9 10 11 12 12 Utfordringer på tvers av kriminalitetsområder Tilretteleggende faktorer 15 Motiver for å begå kriminalitet Utviklingen av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Statistikk og mørketall 15 16 19 19 Risikovurdering 22 Økonomisk kriminalitet 23 Skattekriminalitet24 Korrupsjon 24 Avgiftskriminalitet 25 Trygdebedragerier 25 Verdipapirkriminalitet 26 Heleri og hvitvasking 26 Subsidiekriminalitet 27 Bedrageri 27 Piratkopierte produkter og varemerkeforfalskning 28 Konkurransekriminalitet 28 Konkurskriminalitet 29 Økonomisk utroskap og underslag 29 Regnskapsovertredelser 30 Miljøkriminalitet 30 Arbeidsmiljøkriminalitet 30 Forurensningskriminalitet 31 Naturkriminalitet 32 Fiskerikriminalitet 32 Kunst- og kulturminnekriminalitet 34 ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 3 Forord ØKOKRIM har over flere år utarbeidet trendrapporter som er ment å gi et samlet inntrykk av kriminalitetsutviklingen innenfor enhetens ansvarsområder. I januar 2011 utkom den første trusselvurderingen hvor ulike kriminalitetskategorier ble vektet i en risikomatrise. Denne trusselvurderingen er en videreføring av trusselvurderingen fra januar 2011. indikasjoner på at kriminalitetstrykket vil bli mindre i løpet av de neste to årene. Og utviklingen i retning av at kriminaliteten blir stadig mer kompleks, fortsetter. Takk til politidistriktenes økoteam, kontrollorganer og andre som har bidratt med fakta til rapporten. 18. desember 2012 Arbeidet med trusselvurderingen gir grunnlag for å si på overordnet plan at kriminalitetstruslene innenfor ØKOKRIMs ansvarsområder iallfall ikke er mindre i dag enn de var for to år siden. Det er heller ikke Trond Eirik Schea ØKOKRIM-sjef Innledning Formål og struktur ØKOKRIMs trusselvurdering for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2013–2014 har som formål å • beskrive samfunnsutvikling som kan påvirke den økonomiske kriminaliteten og miljøkriminaliteten • gi oversikt over hovedutfordringer og trender innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet • vise hvilke utfordringer som er de største innenfor dette området • gi kunnskapsgrunnlag for prioritering av ØKOKRIMs innsats • gi grunnlag for prioriteringer i politidistriktene Denne trusselvurderingen bygger på ØKOKRIMs trusselvurdering for 2011–2012, der vi presenterte en dypere gjennomgang av kriminaliteten og aktørene innen de enkelte kriminalitetsområdene. Kriminaliteten politiet og kontrollorganene har kjennskap til, er relativt stabil over tid. Datainnsamlingen til denne analysen avdekker få store endringer fra det som er beskrevet i tidligere trusselvurderinger. I stedet for å gjenta tidligere beskrivelser velger vi her å gi en noe mer kortfattet og punktvis fremstilling av hovedutfordringer, trender og endringer innen de enkelte kriminalitetsområdene. For mer detaljerte beskrivelser av hvem, hva, hvor, når og hvordan viser vi til ØKOKRIMs trusselvurdering for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011–2012 / finnes på ØKOKRIMs hjemmesider.1 Rapporten vil først behandle samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten og utfordringer på tvers av kriminalitetsområder (pkt. 2 og 3). Deretter beskrives kriminalitetsutviklingen for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (pkt. 4). Datagrunnlag Datamaterialet til denne trusselvurderingen bygger på innsamlet informasjon fra politidistriktene2, ØKOKRIM, Kripos, Skattedirektoratet, NAV, Toll- og avgiftsdirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Riksantikvaren. I tillegg er det hentet inn aktuell informasjon fra andre kontrollorganisasjoner, interesseorganisasjoner, ulike nasjonale og internasjonale politiorganisasjoner, forskning, undersøkelser og åpne kilder. ØKOKRIM har gjennomført en risikovurdering for kriminaliteten innen vårt ansvarsområde, der sannsynligheten for og konsekvensen av de ulike kriminalitetstypene er vurdert i forhold til hverandre.3 1www.okokrim.no/artikler/trender 2 Mottatt fra følgende politidistrikt: Oslo, Østfold, Romerike, Asker og Bærum, Hedmark, Gudbrandsdal, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Helgeland, Midtre Hålogaland, Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. 3 Metoden for risikovurderingen er beskrevet i ØKOKRIMs trusselvurdering for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011–2012 i appendiks III, Manual for risikomodell. ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 7 Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten Kriminalitet foregår ikke isolert, men er en del – og delvis et speil – av samfunnet. En må dermed vurdere samfunnsutviklingen for å kunne peke på hva som kan forventes av utvikling innen ulike kriminalitetsområder. Politiet har nylig utarbeidet en omverdensanalyse som tar for seg hvordan globale og nasjonale trender kan påvirke samfunnsforhold og kriminalitetsutvikling i Norge.4 Omverdensanalysen tar utgangspunkt i fem hovedfaktorer som mulige drivere for fremtidig kriminalitetsutvikling. Faktorene er samfunnsmessige, teknologiske, økonomiske, miljømessige og politiske forhold.5 I dette kapitlet trekker vi frem og utdyper utviklingstrekk fra omverdensanalysen som sannsynligvis får betydning for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Samfunnsutvikling • V erdens befolkning har vokst fra 2,5 milliarder mennesker i 1950 til over syv milliarder i 2011. I Norge har folketallet passert fem millioner mennesker, og Statistisk Sentralbyrås fremskrivninger indikerer at det kan nærme seg syv millioner mennesker i løpet av de neste femti årene. Det vil alltid finne sted en viss mengde kriminalitet i et samfunn. Flere mennesker vil bety at det vil bli flere aktører som kan utøve kriminalitet. • D et skjer en urbanisering i verden og Norge. Nær 80 prosent av befolkningen i Norge bor i tettsteder. Urbanisering vil kunne skape utfordringer i form av økt vinningskriminalitet og annen typisk storbykriminalitet. • Immigrasjon til Europa og Norge øker. Statistisk Sentralbyrå forventer en økning i antallet innvandrere til Norge de neste femti årene.6 Økningen antas hovedsakelig å komme fra fattigere land7, men også fra andre vestlige land8 og EU-land i Øst-Europa9. Hvis de forventede fremskrivningene inntreffer, vil omkring hver fjerde borger være innvandrer eller norskfødt barn av to innvandrerforeldre i 2060. Den økte innvandringen til Europa og Norge må ses i sammenheng med eldrebølgen i Norge og passer godt med Norges behov for tilførsel av arbeidskraft og kompetanse fra andre land. I tillegg til ønsket arbeidskraft vil imidlertid økt innvandring også føre med seg kriminalitet. Den materielle rikdommen og de gode velferdsordningene som finnes i Norge, kan virke attraktive for utlendinger som bevisst søker ut for å begå kriminalitet, særlig da tradisjonelle vinningslovbrudd og bedragerier. • D et er mange ulovlige innvandrere i Schengen-området, men det er en antatt nedgang i antallet. Det å oppholde seg ulovlig i et land er i seg selv et lovbrudd. I tillegg fordrer ulovlig opphold ulovlige inntekter til livsopphold, noe som gjør at ulovlige innvandrere er sårbare for å bli utnyttet. Ulovlige innvandrere kan knyttes til ulike former for kriminalitet, både som utøvere og ofre. Eksempler på slike kriminalitetsformer er menneskehandel, sosial dumping, svart arbeid og ulike former for vinningskriminalitet. • Ø kende globalisering utgjør en stor utfordring for kriminalitetsbekjempelsen. Det er forventet at den grensekryssende kriminaliteten, i form av internasjonale organiserte kriminelle ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 9 Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten I TEKNOLOGISK UTVIKLING nettverk, vil øke i omfang. Nettverkene synes i større grad å operere på tvers av landegrenser, samtidig som de også etablerer seg innen det enkelte land. Nettverkene er velorganiserte og tilpasser kriminaliteten til de forutsetninger og muligheter som råder. Utenlandske nettverk har gjerne landsmenn i de enkelte landene som vitende eller uvitende benyttes som kontaktpersoner og tilretteleggere for kriminaliteten.10 • N ordmenn er stort sett velstående i forhold til mange innvandrere som kommer til landet. Det bør jobbes aktivt for å hindre at det utvikler seg en sosial aksept av utnyttelse av mennesker i sårbare situasjoner, særlig utnyttelse av rimelig arbeidskraft på en ulovlig måte. Slik oppmerksomhet bør rettes både mot privatpersoner og næringslivet. Det er sannsynlig at særlig virksomheter i konkurranseutsatte bransjer lettere kan være tilbøyelige til å utnytte situasjonen for å kunne presse ned prisene på sine produkter. Det er også viktig at politiet og samfunnet for øvrig har oppmerksomhet rettet mot disse utfordringene, og at de ikke nedprioriteres til fordel for bekjempelse av mer tradisjonell kriminalitet. • For å kunne dra nytte av fordelene med et mer sammensatt samfunn er det nødvendig med tydelighet, åpenhet og fleksibilitet med hensyn til krav og forventninger. Vår juridiske og moralske forståelse blir utfordret, noe som også vil kunne utfordre tilliten til offentlige myndigheter. Mangelfull oppfølging/ håndheving av lovgivning kan medføre redusert forståelse og respekt for reglene. • Samfunnsansvar har etter hvert blitt en virksom faktor for bekjempelse av kriminalitet. Bedrifter er opptatt av omdømmet, og bevisstheten rundt lovbrudd i flere sektorer er voksende. Bedriftenes rutiner for intern kontroll styrkes, samtidig som fokus på etikk blir større. Mange norske bedrifter arbeider med «Corporate Sosial Responsiblility» (CSR)11 og Regjeringen fremmet i 2009 en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi12. Teknologisk utvikling • Dagens samfunn er preget av aktiv bruk av kommunikasjonsteknologi. I 2011 var det 2,2 milliarder internettbrukere i verden. 10 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM Mer enn 90 prosent av den norske befolkningen hadde tilgang til datamaskin og Internett hjemme i 2010. Halvparten var innom et nettsamfunn i løpet av en uke (betraktelig høyere tall for aldersgruppen 16–24 år), og over 60 prosent benyttet Internett til banktjenester, varekjøp og lignende. • S tadig mer informasjon blir delt av flere, og informasjonen blir hurtigere videreformidlet. Den store utbredelsen av kommunikasjonsteknologi, utviklingen av enklere brukergrensesnitt, økt kapasitet og større mobilitet på grunn av multifunksjonsapparater er forklaringen på dette. Norge er et åpent samfunn, der for eksempel adresser, likningsinformasjon, informasjon om selskaper, sikkerhetsstrukturer for bygg med mer ofte er åpent tilgjengelig. En tradisjon med lite fokus på risiko- og sårbarhetstenkning, sammen med åpenheten i samfunnet, gjør det lett å planlegge kriminell aktivitet i Norge med dagens kommunikasjonsteknologi. • T eknologiutviklingen har resultert i IKT-kriminalitet rettet mot datasystemer og/eller datanettverk, og den har gitt kriminelle nye verktøy for å begå tradisjonell kriminalitet, som for eksempel bedragerier via Internett. Utviklingen innen teknologi gir mange fordeler for kriminelle. Blant annet tilgang til uante mengder informasjon, «eliminering» av geografiske grenser eller avstander, redusert nærhet mellom gjerningsperson og offer, større mulighet for anonymisering/tilsløring, mulighet for raskere mobilisering, raske pengetransaksjoner og rask opprettelse av selskaper. • V ia Internett kan man hurtig knytte kontakter og skape nettverk. På denne måten kan de kriminelle utnytte hverandres kunnskaper og muligheter, og med enkle grep organisere den økonomiske kriminaliteten. Det fins et velfungerende marked for kjøp og salg av informasjon på Internett, for eksempel informasjon om stjålne kredittkort, bankkontoer og koder og mulige modi for kriminell aktivitet. Utbudet av tjenester for personer som ønsker å begå økonomisk kriminalitet, har blitt større, og de kriminelles logistikk er forenklet. • Ny teknologi gir også muligheter som kan utnyttes av politiet: økte informasjonsmengder, bedre transparens (for eksempel er kun seks prosent av varehandel i dag kontanthandel), flere sporsteder og bedre teknologiske hjelpemidler. Dette fordrer Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten I ØKONOMISK UTVIKLING imidlertid at politiet nyttiggjør seg muligheten og følger både faglig og teknologisk utvikling. Teknologiutviklingen krever også større grad av internasjonalt samarbeid og harmonisering av lovverk og myndighetsutøvelse, for teknologiske hjelpemidler skaper en globalisering av kriminaliteten som ikke er bundet av nasjonale jurisdiksjoner. • Finansuroen som rammet europeiske land i 2008, førte til fall i BNP i 2009, men dette fallet ble delvis hentet inn i 2010. I 2011 ble imidlertid den økonomiske veksten igjen redusert. Statistisk sentralbyrå forventer at statsgjeldkrisen vil prege den økonomiske utviklingen, og at det vil være en lang periode med svært lave renter, høy arbeidsledighet og svært svak økonomisk vekst i Europa. Først i 2014 forventer SSB at konjunkturene vil peke oppover. På bakgrunn av hvordan krisen har rammet de ulike europeiske landene ved inngangen av 2012, forventes det at veksten i økonomi og lønn vil være svakere i sørlige deler av Europa enn for landene i nord. Dette kan føre til økt arbeidsinnvandring fra sør, der det godt utbygde norske velferdssystemet kan virke attraktivt å utnytte for visse mennesker i vanskelige situasjoner. Økonomisk utvikling • Gjennom økt handel, investeringer på tvers av nasjonale grenser, rask spredning av ny teknologi, migrasjon og friere kapitalflyt blir nasjonale økonomier integrert i en hastighet og et omfang som verden ikke har erfart tidligere. Den norske økonomien er liten og åpen, og Norge har også betydelige økonomiske interesser i utlandet. Det betyr at den norske økonomien er sårbar for kriminalitet som begås i andre deler av verden. • Den økonomiske og politiske maktbalansen mellom stormakter i verden er i endring. USA og Europa opplever lav økonomisk vekst i bruttonasjonalproduktet, mens raskt voksende økonomier som Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, kan vise til betydelig økonomisk fremgang. Videre vekst i verdensøkonomien er sterkt avhengig av at Vesten og vekstlandene klarer å etablere hensiktsmessige arenaer for global samhandling. Når nye økonomiske maktsentra oppstår, vil andre økonomiske og kulturelle samfunnsstrukturer ligge til grunn enn det vi er vant med i Vesten. Endringene vil trolig også føre til utvikling av nye finansielle produkter, som kan gi nye arenaer og/eller former for økonomisk kriminalitet. Dette fordrer at både politiet og ansvarlige kontrollmyndigheter har tilstrekkelig kunnskap om finansiell virksomhet og ulike kulturers tilnærming til økonomisk kriminalitet. • Norske selskaper som etablerer seg i utlandet, må tilpasse seg kulturen for forretningsdrift i det aktuelle landet. Erfaringer viser at flere selskaper opplever å bli trukket inn i kriminalitet i utlandet, med eller uten eget vitende, blant annet gjennom korrupsjon og utpressing. Forretningsetikken utfordres når nye internasjonale økonomiske relasjoner etableres, og det kan være en utfordring at ukulturer for forretningsførsel kan smitte over fra land til land. Mer utbredt handel med land med en betydelig svart økonomi vil også kunne stimulere til tilsvarende utvikling av svart økonomi i Norge. • Uro på finansmarkedene skaper generelt større svingninger i aksjekursene, slik at nyheter og rykter om bestemte selskaper får større innflytelse på aksjekursene enn hvis markedene er mer stabile. Dette fører til at misbrukspotensialet blir høyere. Samtidig skaper det utfordringer for børsens kontrollsystemer ved at en får et større antall advarsler og det blir vanskeligere å identifisere de mistenkelige handlene. Dermed blir det lettere for de kriminelle å skjule sine handlinger. • Også norsk økonomi ble rammet av finanskrisen i 2008–2009. Høy valutakurs og svak vekst i markedene for tradisjonell norsk eksport fører til vansker for deler av konkurranseutsatt næringsliv. Over tid kan lønnsomheten bli for lav til at disse aktørene kan overleve i Norge, eller de kan oppleve å prise seg ut av markedet. Det er lett å se for seg et scenario der næringsaktørers terskel for å tøye regler og eventuelt begå kriminalitet blir lavere for å sikre videre drift og redde selskaper som havner i anstrengte økonomiske situasjoner. Slik kriminalitet forekommer i ulike former, men det å benytte svart arbeidskraft og manipulere regnskaper synes kanskje særlig utbredt. • Ett scenario som ses i Europa, er at profesjonelle kriminelle tar over virksomheter som har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av lavkonjunktur. Foretakene synes å ha blitt mer mottakelige for å samarbeide med kriminelle for å redde selskapet over krisen. Blant annet har selskaper tatt opp lån til ågerrenter og til slutt måttet selge hele virksomheten. På denne måten kan profesjonelle kriminelle få tilgang til legale ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 11 Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten I MILJØUTVIKLING virksomheter, og disse kan utnyttes for hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. Miljøutvikling • Befolkningsvekst, økt velstand, økt forbruk og økonomisk vekst på bekostning av miljøet fører til utarming av økosystemene. Fremskrivninger av befolkningsvekst, forbruk og klimaendringer viser at det innen 2030 ville vært behov for to planeters produktive kapasitet for å møte våre behov.13 Det har vært økt politisk og sosialt fokus på miljøutfordringer de siste tiårene, men undersøkelser viser at oppmerksomheten nå synes å være avtagende. Dette gjelder også for Norge, og særlig blant ungdom.14 Lavere oppmerksomhet og interesse fra publikum på et område der kriminalitet er vanskelig å oppdage, fordrer ytterligere oppmerksomhet og kunnskap fra politiets og aktuelle kontrollorganers side. • Internasjonale satsninger for å fremme positive miljøtiltak har skapt nye kriminelle markeder, som for eksempel markeder for klimakvoter og el-sertifikater / grønne sertifikater (som skal fremme lønnsomhet i produksjon av fornybar energi). European Power Exchanges har også pekt på det nordiske energimarkedet som et område som kan være sårbart for svindel.15 • F orbruk og velstand fører til kraftig økning av avfallsmengden. Statistisk Sentralbyrås oversikt viser at avfallsmengden i Norge var over 30 prosent større i 2010 enn i 1995. Særlig elektronisk avfall har skapt en utfordring. Globalt kastes det omkring 40 millioner tonn elektronisk avfall hvert år.16 Avfallet eksporteres i stor grad fra rike til fattigere land, som ofte ikke håndterer avfallet på en forsvarlig måte. Dette medfører både store miljøutfordringer og helsefare for dem som jobber med avfallet. Europol påpeker at ulovlig håndtering av avfall er en av de raskest voksende nye kriminalitetsområder, der organiserte kriminelle grupper utnytter mulighetene ved lav oppdagelsesrisiko og høy fortjenestemargin.17 • M ange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne som følge av forurensning, klimaendringer, fysiske inngrep og/eller endring i bruk av arealer. Det biologiske mangfoldet er en nødvendighet for at kretsløpene i naturen og økosystemene skal oppretthol- 12 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM des. I en FN-rapport advares det om at det biologiske mangfoldet avtar i en hastighet som verden aldri før har sett.18 Det er et globalt marked for handel med truede arter, der organiserte kriminelle miljøer skal være involvert, siden kriminaliteten er forbundet med lav oppdagelsesrisiko og høy fortjeneste. Politisk utvikling • EU er i dag preget av økonomisk, politisk og sosial uro. Derfor kan EU bli mer opptatt av interne forhold og få mindre fokus på å etablere ordninger og avtaler med stater utenfor unionen. Dette kan få betydning for blant annet norsk justispolitikk og politisamarbeid med andre land. Det har for eksempel vært krevende for Norge å oppnå avtale med EU om overføring av domfelte. Norge har derfor inngått bilaterale avtaler om soningsoverføring med noen av EUs medlemstater. • EUs betalingstjenestedirektiv fra 2010 har fått store konsekvenser for pengeoverføringsmarkedet i Norge. Tidligere var det bare mulig å overføre penger lovlig gjennom banker og vekslingskontorer. Betalingstjenestedirektivet har imidlertid åpnet for at pengeoverføringsselskaper kan ha agentnettverk. På denne måten kan små aktører innen varehandel og tjenesteyting tilby pengeoverføringstjenester. Det er per i dag store utfordringer knyttet til ivaretakelsen av det lovpålagte antihvitvaskingsarbeidet blant mange av disse aktørene. Dette medfører at tjenestene er mer sårbare for utnyttelse i forbindelse med hvitvasking. I Sverige har man indikasjoner på at kriminelle har innflytelse over virksomheter som driver med valutaveksling og betalingsformidling.19 Når de kriminelle kan blande hvite og svarte penger i en legal virksomhet, blir arbeidet med å avdekke hvitvasking av utbytte fra kriminelle handlinger langt vanskeligere. • Norge samarbeider med en rekke land og internasjonale organisasjoner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Åpne grenser og mer mobil kriminalitet fordrer godt internasjonalt politisamarbeid. Schengens yttergrensekontroll vil trolig styrkes som svar på den økte trafikken inn og ut av området. • Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) preges det norske trusselbildet av radikalisering.20 Erfaring fra andre land viser at Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten I POLITISK UTVIKLING kombinasjonen av innvandring og urbanisering kan gi grobunn for etablering av radikale og ekstreme miljøer. Radikalisering kan føre til en økning i antallet voldelige ekstremister som kan utføre terrorangrep. Finansiering av terrorvirksomhet skjer normalt gjennom annen kriminell aktivitet og krever således oppmerksomhet fra politiet også ut over PST. • P olitiet er avhengig av samarbeid med andre forvaltningsorganer som arbeider med kontroll på økonomi- og miljøområdet. Politiets sakstilfang speiler i stor grad kontrollorganenes anmeldelsesmønster. Det har over tid utviklet seg et økende misforhold mellom kontrollressurser utenfor politiet og ressurser avsatt til etterforskning og påtalemessig oppfølgning av økonomi- og miljøsaker i politiet. Dette fører til at anmeldelser 4 Politidirektoratet, Politiets omverdensanalyse, Oslo, 2012. 5 Faktorene bygger på en såkalt STØMP-modell. 6 Statistisk sentralbyrå, Økende befolkningsvekst noen år til. Juni 2011. 7 Land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania (unntatt Australia og New Zealand) og land i Europa som ikke er med i EU/EØS/EFTA – omtalt som «landgruppe 3» av Statistisk sentralbyrå. 8 Land i EU/EØS/EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand – omtalt som «landgruppe 1» av Statistisk sentralbyrå. 9 Omtalt som «landgruppe 2» av Statistisk sentralbyrå. 10 Ekobrottsmyndigheten; Underrättelsebild 2012. 11www.csrnorge.no hoper seg opp hos politiet, samtidig som kontrollorganene ofte velger å ikke anmelde saker til politiet siden de har erfaring med at saker likevel blir henlagt. • I Norge er det stor enighet om at det er den offentlige justissektoren som skal sørge for lov og orden. Det har samtidig vært en sterk vekst i bruk av private aktører på flere områder, ikke minst innen sikkerhet og privat granskning av misligheter. Dette kan gi uønskede konsekvenser, som mindre objektivitet. Granskere jobber på oppdrag for selskapene som skal granskes for urettmessig aktivitet, og de kan dermed komme i en lojalitetskonflikt mellom oppdragsgiver og oppdraget. Det er grunn til å anta at langt fra alle alvorlige lovbrudd som avdekkes gjennom gransking, kommer til myndighetenes kunnskap. 12 St. meld.nr. 10 (2008–2009) 13 Pollard, D, R. Almond, E. Duncan, M. Grooten, L. Hadeed, B. Jefferies og R. McLellan: The Living Planet Report 2010. WWF 2010. 14 Rees, D: TNS Gallups Klimabarometer 2011. 15 EuroPex: Seminar i regi av FISCALIS-programmet i EU-kommisjonen – VAT Fraud Risks in Carbon and Enegy Markets. Amsterdam, 30. juni–1. juli 2010. 16 Royal Canadian Mounted Police: Environmental Scan 2011. 17Europol: OC-Scan. Policy Brief for Threat Notice 2008-2011. Den Haag, June 2011. 18 Convention on Biological Diversity. 2010. http://www.cbd.intgbo3/?puv=6667§ion=6673 19Ekobrottsmyndigheten: Underrättrelsebild 2012 20 Politiets sikkerhetstjeneste: Åpen trusselvurdering 2012. ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 13 Utfordringer på tvers av kriminalitetsområder Tilretteleggende faktorer Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet påvirkes av en del generelle faktorer som går på tvers av kriminalitetsområder – enten som tilretteleggende faktorer eller som konsekvenser av kriminaliteten. Faktorene illustrerer sammenhenger i kriminaliteten og belyses her samlet. • K riminaliteten foregår ofte i sammenheng med eller i ly av ellers lovlig virksomhet. Dette kan føre til at både avdekking og etterforsking kan bli mer krevende. Eksempler på slike forhold kan være kriminalitet som begås ved hjelp av * fagfolk som advokater, revisorer, regnskapsførere, takstmenn, finanseksperter, speditører med flere, som gjennom sin spisskompetanse kan bidra med kunnskap, informasjon eller direkte planlegging og/eller gjennomføring av kriminelle handlinger * u tro tjenere innen aktuelle bransjer som kan gi tilgang til eller skjule informasjon, gi tillatelser på uriktig grunnlag eller legge til rette på andre måter * infiltrasjon i foretak/etater/organisasjoner for tilgang til sikkerhetsrutiner, kundeopplysninger eller forretningssensitiv informasjon * falske eller uriktige dokumenter som avtaler, verdivurde- ringer, regnskapspapirer, lånepapirer, personopplysninger med mer som gir en uriktig fremstilling av hvem aktøren er, selskapets status, varens verdi, eller hva som foregår * s tråmenn, dekkselskaper og/eller selskapsstrukturer som kan benyttes til å utføre/tilsløre hele eller deler av de kriminelle handlingene, noe som vanskeliggjør sporing av transaksjoner og reelle bakmenn * internasjonale forgreninger, noe som skaper utfordringer i form av geografisk avstand, ulike jurisdiksjoner, språk og kulturer * land med stor grad av sekretesse for å skjule virksomhet og plassere utbytte. Per i dag er det begrensede krav til norske selskaper om å gjøre rede for sine utenlandske selskapers økonomi. Norske selskaper kan dermed unngå åpenhet om store deler av sin virksomhet ved å etablere datterselskaper i sekretessejurisdiksjoner.21 • Høyt tempo i etablering/nedlegging av selskaper kan gjøre det utfordrende for politiet og kontrolletatene å forfølge lovbrudd før selskapet er oppløst. • T eknologisk utvikling gir stadig nye arenaer og nye hjelpemidler for å begå kriminalitet. Dette er beskrevet i kapittelet om teknologisk utvikling under «Samfunnsfaktorer som påvirker kriminalitetsutviklingen». ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 15 Utfordringer på tvers av kriminalitetsområder I MOTIVER FOR Å BEGÅ KRIMINALITET • Det synes som om tradisjonelle kriminelle aktører i økende grad søker seg mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, der oppdagelsesrisikoen er lav og fortjenestepotensialet høyt. Ekobrottsmyndigheten (EBM) i Sverige peker på at den økonomiske kriminaliteten synes å bli grovere, og at kriminalitetsformen inngår som element i tradisjonell organisert kriminalitet i større grad enn tidligere. EBM påpeker blant annet at tradisjonelle yrkeskriminelle etablerer seg i næringsvirksomhet og benytter personer med erfaring fra økonomisk kriminalitet som konsulenter. I tillegg har de avdekket saker der ulike former for økonomisk kriminalitet er begått for å finansiere øvrig virksomhet innen kriminelle nettverk. EBM erfarer at kriminelle konstellasjoner synes å være mer fleksibelt sammensatt og ha høyere kapasitet enn tidligere.22 • E ndringene i aksje- og revisorloven i 2011, med lavere krav til aksjekapital og bortfall av revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper, gir færre kontrollmuligheter og kan således være tilretteleggende for økonomisk kriminalitet. Skattemyndighetene informerer om at en fjerdedel av de små foretakene allerede har valgt bort revisjon.23 sjon eller muntlige avtaler på handelstidspunktet. Der det ikke er noen fysiske spor av kriminaliteten, vil utbyttet også ofte fremstå som legitimt og dermed ikke utgjøre noe sporsted. Det vil være store mørketall for kriminalitet basert på «taus kunnskap» i og med at det er vanskelig både å avdekke og bevise lovbruddet. Motiver for å begå kriminalitet Personer som begår økonomisk kriminalitet, blir ofte fremstilt som rasjonelle aktører som begår kriminalitet i vinnings hensikt. Erfaring viser da også at vinning/fortjeneste som oftest er det overordnede målet for denne typen kriminelle handlinger, men oppfatningen av hva som er vinning/fortjeneste, er ofte nyansert. Å søke å forstå motivet for en kriminell handling er et sentralt tema i etterforskning og påtale av en person for å belyse subjektiv skyld. Det kan imidlertid også være hensiktsmessig å søke kunnskap om ulike motiver i et forebyggende perspektiv. Det å forstå motivasjonen gir politiet og kontrollmyndighetene bedre forutsetninger for å iverksette målrettede tiltak og reaksjoner. • E nkeltaktørene er ansvarlige for å følge regelverket på økonomiog miljøområdet. Kontrolletatene overlater derfor i stor grad til aktørene å gjennomføre nødvendige tiltak samt iverksette egenkontroll og selvdeklarasjon. Dette begrenser oppdagelsesrisikoen for dem som ønsker å begå ulovlige handlinger. Imidlertid synes det nå å være en utvikling i retning av strengere kontroll både i form (risikobasert og uanmeldt) og omfang. Dette vil trolig i større grad avdekke ulovlig virksomhet. Motivene for kriminelle handlinger er som regel individuelle, og de kan være sammensatte. Vi vil her peke på ulike motivasjonsfaktorer som har betydning for hvordan myndighetene kan arbeide for å hindre eller begrense kriminell aktivitet.24 Motivene kan ha følgende karakteristika eller kombinasjoner av disse: • Den tillitsbaserte velferdsmodellen i Norge utfordres av kriminalitet. Stor sosial aksept for skatte- og trygdebedrageri som gjelder mindre summer, gir totalt sett en stor nasjonaløkonomisk belastning. • D esperasjon / opplevd tvangssituasjon – Kriminaliteten som respons på vanskeligheter, for eksempel manglende ressurser eller oppdrag. Man føler seg mer eller mindre tvunget til å begå kriminalitet, for eksempel for å kunne gjennomføre påbegynte forretninger eller overleve i et marked. • Så å si all kriminalitet i næringslivet kan virke konkurransevridende, noe som kan underminere både evnen til og motivasjonen for å drive lovlig næringsvirksomhet. • E nkelte typer kriminalitet er særlig vanskelige å oppdage og forfølge fordi de kriminelle handlingene normalt ikke etterlater avslørende spor. Dette gjelder spesielt for verdipapirkriminalitet, konkurransekriminalitet og korrupsjon. Det eneste som kan avsløre ulovlige handlinger i slike saker, er tilgang på informa- 16 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM • Bevisst og rasjonelt – Det å tilegne seg et gode på rettstridig vis er selve drivkraften. • T ilfeldigheter – Man oppdager og misbruker oppdukkende muligheter til å tjene penger eller spare utgifter, uten at lovbruddet som sådan nødvendigvis har vært målsettingen. Eksempelet er leilighetsvis svart betaling. gennytte – Man vil verne egne interesser på bekostning av • E samfunnsinteresser, for eksempel ved overtredelser av regler om vern av kulturminner. Utfordringer på tvers av kriminalitetsområder I MOTIVER FOR Å BEGÅ KRIMINALITET Eksemplene over viser at det er stor variasjon i motiver for kriminalitet, noe som fordrer et bredt spekter av tilnærmingsmåter fra politiet og kontrollmyndighetene. Det kreves andre virkemidler for å forebygge kriminalitet som begås av en profesjonell kriminell aktør, enn en aktør som tilfeldig misbruker muligheter som byr seg fordi andre gjør det samme og slipper unna med lovbruddene. Adekvat reaksjon er viktig for å sikre god preventiv effekt. 21 Transparency International Norge: Norges integritetssystem – ikke helt perfekt. Oslo, 2012. 22Ekobrottsmyndigheten: Underrättelsebild 2012. 23 Skatteetatens analysenytt, 02/12. 24 Dette bygger på drøftinger fra et refleksjonsmøte med deltakere fra ØKOKRIM, Kripos, skattemyndighetene, Tollvesenet og NAV i august 2012. 25 Professor Petter Gottschalk, Handelshøyskolen BI: Hvitsnippforbryternes nøytraliserings teknikker i NØF info nr. 4/2010 Noe annet enn motiv, men beslektet, er spørsmålet om hvordan personer som har begått økonomisk kriminalitet forklarer sine handlinger. Som beskrevet av Gottschalk, er det ikke uvanlig med nøytraliseringsteknikker og argumenter om at alle andre gjør det samme og at man følte seg berettiget til å foreta den lovstridige handlingen.25 ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 17 Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Statistikk og mørketall Figur 1: Anmeldte lovbrudd, 2011 Kilde: SSB kriminalstatistikk I 2011 ble det anmeldt omkring 380 000 lovbrudd. Historisk har det vært en økning i antallet anmeldte lovbrudd helt frem til 2002, men siden har det vært en nedgang på 13 prosent frem til 2011. Det er særlig antallet anmeldte vinningslovbrudd som avtar. Se figur 3. Antallet anmeldte saker innen økonomisk kriminalitet har vist en liten økning, men ligger likevel relativt stabilt mellom 7 000 og 8 000 anmeldelser i året.26 Anmeldte miljølovbrudd har derimot vist en nedadgående tendens frem til 2003, før de siden har økt noe igjen. Arbeidsmiljøkriminalitet har stort sett ligget mellom 500 og 1 000 anmeldte forhold i året, mens miljøkriminalitet for øvrig ligger rundt pluss minus 2 500 anmeldelser årlig. Se figur 4 og 5. Økonomisk 2 % Annen 12 % Trafikk 15 % Annen vinning 45 % Arbeidsmiljø 0 % Miljø 1 % Skadeverk 5% Narkotika 12 % Totalt utgjør økonomisk kriminalitet omkring 2 prosent av alle anmeldte lovbrudd, mens miljøkriminalitet, inkludert arbeidsmiljøkriminalitet, utgjør omkring 1 prosent.27 Se figur 1. Vold 7% Seksual 1 % Anmeldte lovbrudd, 2011 Figur 2: Anmeldt økonomisk kriminalitet 2007–2011, utvalgte undergrupper, Kilde jus065, Politidirektoratet, Kommenterte STRASAK-tall 2011. ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 19 Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I STATISTIKK OG MØRKETALL Tar en utgangspunkt i statistikken, synes ikke økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet å utgjøre noe alvorlig samfunnsproblem. Det er særlig to grunner til at en slik betraktningsmåte er forfeilet. For det første er den skjulte kriminaliteten innen disse områdene betydelig. Den lave andelen anmeldte lovbrudd gjenspeiler sannsynligvis publikums anmeldelsestilbøyelighet og politiets prioriteringer mer enn omfanget av den faktisk forekomne kriminaliteten. Til illustrasjon viser politiets innbyggerundersøkelse 2012 at av de 23 prosent som har opplevd å bli utsatt for en kriminell hendelse i løpet av det siste året har hele 4 prosent vært utsatt for «svindel, bedrageri eller annen økonomisk kriminalitet».28 For det andre, og viktigere, utgjør hvert enkeltforhold innen denne kategorien gjennomgående et alvorligere rettsbrudd som involverer langt større verdier, enn mange andre kriminalitetsformer. Både sykkeltyveriet og milliardbedrageriet utgjør ett straffbart forhold. Økonomisk kriminalitet kan også svekke den alminnelige tilliten til det økonomiske systemet. Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet kan derfor true grunnleggende strukturer og verdier i vårt samfunn. Figur 3: Lovbrudd anmeldt etter lovbruddsgruppe, 1993–2011 Kilde: SSB kriminalstatistikk 500 000 450 000 400 000 Annen 350 000 Trafikk Arbeidsmiljø 300 000 Miljø Skadeverk 250 000 Narkoka 200 000 Seksual Vold 150 000 Annen vinning Økonomisk 100 000 50 000 0 1993 1994 1995 1996 1997 20 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I STATISTIKK OG MØRKETALL Figur 4: Anmeldt økonomisk kriminalitet, 1993–2011 Kilde: SSB kriminalstatistikk 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 5: Anmeldt miljøkriminalitet, 1993–2011 Kilde: SSB kriminalstatistikk 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Miljøkriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 21 Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I RISIKOVURDERING ØKOKRIM har utviklet en risikomodell der vi vurderer kriminalitetsformer opp mot indikatorer som belyser sannsynligheten for at kriminalitet forekommer, og konsekvensene av de kriminelle handlingene. Hensikten med modellen er å vurdere hvilken risiko ulike kriminalitetsformer utgjør for samfunnet og borgerne, samt å sammenlikne kriminalitetsformene med hverandre. Risikomodellen er en indikatorbasert metodikk som er ment å gi kunnskapsgrunnlag for prioriteringer, målutvelgelse, strategivalg og ressursinnsats. Modellen gjør det enklere å foreta helhetsvurderinger og bidrar til økt objektivitet og gjennomsiktighet i vurderingene. Modellen består av to akser – en for sannsynlighet og en for konsekvens. Hver akse består av fire indikatorer. Hver indikator er delt inn i tre forhåndsdefinerte kategorier som klassifiserer utviklingen som økende/stor, status quo / middels eller synkende/liten. Kategoriene er kvantifisert for å gjøre det mulig å sammenlikne kriminalitetsformene med hverandre. Analytikere og fageksperter samarbeider om vurderingen av indikatorene i risikomodellen for hver av de ulike kriminalitetstypene. Kvantifisering av empiriske erfaringer blir aldri sikker vitenskap. Vurderinger av erfaringer på en systematisk og transparent måte gir likevel langt bedre kunnskapsgrunnlag enn manglende systematiske vurderinger. Resultatet av vurderingene ligger vedlagt rapporten. Sannsynligheten vurderes for hver av indikatorene: • Kriminalitetsutvikling – kriminalstatistikk, etterretningsinformasjon, mørketallsundersøkelser med mer. • Potensielle lovbrytere – Hvor mange aktører kan være villige til å begå denne formen for kriminalitet? • Mulighet for kriminelle handlinger – Hvor lett er det å begå kriminaliteten? • Oversikt over kriminaliteten – Hvor god oversikt har vi/kontrollmyndighetene over kriminaliteten? Konsekvenser vurderes for hver av indikatorene: • Trusler mot liv og helse – Har kriminaliteten direkte konsekvens for menneskers ve og vel? • Trusler mot samfunnet – Hvilken trussel utgjør kriminaliteten for grunnleggende samfunnsstrukturer som demokratiet, velferdsstaten og naturen? • Samfunnets økonomiske tap – Hvor stor økonomisk skade gjør kriminaliteten? • Trusler mot allmenn moraloppfatning – Vil kriminaliteten få smitteeffekt hvis vi ikke gjør noe med den? Vil den på lang sikt føre til normerosjon? Figur 6: Risikomodellen Skade for liv/helse eller privat velferd Skade for samfunnsstruktur/natur Samfunnsøkonomiske tap Skade for rettsoppfatning Kriminalitetsutvikling 22 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM Konsekvens Risikovurdering Sannsynlighet Potensielle lovbrytere Oppdagelsesrisiko Oversikt over kriminaliteten Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET KONSEKVENS KONSEKVENS Figur 7: Oversikt over resultatet. De konkrete vurderingene er vedlagt rapporten. 12 11 88 88 10 8080 9090 9 7272 8181 8 56 56 6464 77 42 42 49 49 5656 66 48 48 55 4 4 40 40 3 3 2 2 1 1 2 2 3 3 4 4 5 5 6 6 7 7 8 8 Utdrag av figur 7 9 10 11 12 9 10 11 12 SANNSYNLIGHET SANNSYNLIGHET 48 60 72 84 96 108 120 132 144 44 55 66 77 88 99 110 121 132 40 50 60 70 80 90 100 110 120 36 45 54 63 72 81 90 99 108 32 40 48 56 64 72 80 88 96 28 35 42 49 56 63 70 77 84 24 30 36 48 54 60 66 72 Sa Ko Sc Skattekriminalitet 9 10 90 Korrupsjon 8 11 88 Avgiftskriminalitet 9 9 81 Arbeidsmiljøkriminalitet 9 9 81 Trygdebedragerier 8 10 80 Forurensningskriminalitet 8 10 80 Naturkriminalitet ink fiskerikriminalitet 8 9 72 Verdipapirkriminalitet 8 8 64 Heleri og hvitvasking 8 8 64 Subsidiekriminalitet 8 7 56 Bedrageri 7 8 56 Piratkopierte produkter / varem.forfalskning 8 7 56 Konkurransekriminalitet 7 7 49 Kunst- og kulturkriminalitet 8 6 48 Konkurskriminalitet 6 7 42 Øk. utroskap/underslag 8 5 40 RISIKOSKALA SVÆRT HØY HØY 42 20 25 30 35 40 45 50 55 60 16 20 24 28 32 44 48 36 40 MIDDELS LAV ØKONOMISK KRIMINALITET Økonomisk kriminalitet utgjør kun en liten andel av alle registrerte lovbrudd. Kriminalitetsformen kan likevel være en alvorlig trussel mot enkeltpersoner og strukturer i næringslivet. Enda mer alvorlig er kanskje den trusselen økonomisk kriminalitet i ytterste konsekvens kan utgjøre mot samfunnsstrukturer som velferdsstaten og demokratiet. ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 23 Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET Norge er et rikt land med gode velferdsordninger, som ofte er basert på tillit. En skyggeside ved dette samfunnet er jaget etter større egenfortjeneste, et jag som er sosialt akseptert. Å tjene store penger raskt, er et symbol på vellykkethet. Dette utfordrer holdninger for rett og galt når det gjelder å dra urettmessig fordel av fellesskapets goder. en stor andel ufaglært arbeidskraft, og bransjer med store, udefinerbare varepartier. • Skatteetaten ser en økende tendens til uttak fra selskaper uten påfølgende beskatning, ofte utført ved hjelp av uriktige dokumenter, som fiktive fakturaer eller uriktige låneavtaler, eller ved hjelp av uriktig prising av transaksjoner mellom selskap og eier/ledelse. I det følgende presenteres særskilte kjennetegn og utfordringer ved de ulike kriminalitetskategoriene. Det er en utfordring å vurdere og presentere de enkelte kriminalitetsområdene separat, da man lett kan miste helhetsbildet. Erfaringene viser at de fleste saker omfatter lovbrudd innen flere kategorier økonomisk kriminalitet. Kriminalitetstypene presenteres i vektet rekkefølge, jf. risikovurderingen. SKATTEKRIMINALITET 48 60 72 84 96 • En stor del av verdenshandelen skjer mellom parter som ikke er uavhengige, for eksempel innenfor eget konsern. Uriktig prising av varer og tjenester ved grensekryssende transaksjoner medfører at skattbart overskudd flyttes ut av landet. Dette dreier seg ofte om svært store beløp, og utfordringen antas å øke i takt med internasjonaliseringen. 108 120 132 144 KORRUPSJON • Skattekriminalitet fører 44 55 66 77 88 99 110 121 132 til store inntektstap for 40 50 60 70 80 90 100 110 120 staten. Slik kriminalitet utgjør en trussel mot 36 45 54 63 72 81 90 99 108 velferdsstaten siden 32 40 48 56 64 72 80 88 96 betydelige beløp ikke 28 35 42 49 56 63 70 77 84 kommer fellesskapet 24 30 36 42 48 54 60 66 72 til gode. Det er vanske- 20 25 30 35 40 45 50 55 60 lig å fastslå eksakte tall, 16 20 24 28 32 36 40 44 48 men beregninger foretatt i Sverige viser at omkring 5 prosent av BNP kan unndras beskatning årlig, noe som for Norges del tilsvarer omkring 136 milliarder kroner29. Skatteetatens kontrollarbeid i 2011 førte til at det ble etterberegnet omkring 29 milliarder i inntekt i Norge. 24 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM 60 72 84 96 108 120 132 144 • I noen land er korrupsjonen strukturell og gjennomgripende. Slik kan ikke situasjonen beskrives i Norge. Det finnes imidlertid både strukturelle og kulturelle faktorer også i Norge som gir næring til korrupsjon, både innen næringsliv, politikk og offentlig virksomhet. Norge er et lite samfunn der mange har ulike roller, og der det ikke alltid blir tatt nødvendige habilitetshensyn. Dette kan føre til kameraderi og beslutninger eller handlinger som kan være i egne og/eller nærstående personers interesse. • Til tross for omfattende holdningsskapende arbeid utgjør den sosiale aksepten for skatteunndragelser fortsatt en betydelig utfordring. 18 prosent av befolkningen oppga i oktober 2011 at de har kjøpt svart arbeid i løpet av de siste to årene.30 Fortsatt innsats mot denne typen lovbrudd, både gjennom forebyggende virksomhet, kontrollarbeid og straffesaksbehandling, er viktig for å øke forståelsen for lovbruddenes alvorlighet og direkte eller indirekte å påvirke til lovlydig atferd. • Det største antallet unndragelser skyldes manglende angivelse av inntekter (privat eller i næring). Særlig utsatte er kontantbransjer, tjenesteytende virksomhet, virksomhet der man benytter 48 • Korrupsjon er misbruk 44 55 66 77 88 99 110 121 132 av makt i betrodde stil40 50 60 70 80 90 100 110 120 linger. Slik kriminalitet er en trussel mot retts- 36 45 54 63 72 81 90 99 108 staten, demokratiet og 32 40 48 56 64 72 80 88 96 grunnleggende mar- 28 35 42 49 56 63 70 77 84 kedsøkonomistruktu- 24 30 36 42 48 54 60 66 72 rer, og den undergraver 20 25 30 35 40 45 50 55 60 derfor den nødvendige 16 20 24 28 32 36 40 44 48 tilliten i et samfunn. Korrupsjonsfaren antas å øke der det dreier seg om store verdier eller gevinster, enten det gjelder en nasjon, en bedrift eller en privatperson. • Norske aktører er til stede på flere av de arenaene som Transparency International peker på som særlig korrupsjonsutsatte, Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET som for eksempel olje- og gassindustrien, kraftindustrien, forsvarssektoren, nødhjelp og bistand. Politiets erfaringer med råvareindustrien, offentlig virksomhet og bistandssektoren som særlige utsatte virksomhetsfelt er sammenfallende med internasjonale erfaringer dokumentert blant annet av Transparency International og OECD. rlig unndras betydelige beløp som følge av unnlatt innsending • Å av merverdiavgiftsoppgaver eller unnlatt rapportering av avgiftspliktig omsetning. Særlig utsatt (som ved skattekriminalitet) er kontantbransjer, tjenesteytende virksomhet, virksomhet der man benytter en stor andel ufaglært arbeidskraft, og bransjer med store, udefinerbare varepartier. • Økt globalisering fører til økt samhandling mellom aktører, også aktører i mer gjennomgripende korrupte kulturer. Dette kan bidra til en økning i utbredelsen av korrupsjonshandlinger foretatt av norske aktører. Videre kan økende innvandring fra korrupsjonsutsatte land medføre økt aksept for korrupsjon også i Norge. • Missing Trader Intra-Community (MTIC) Fraud, eller momskaruseller, er et kjent fenomen innen EU og anses der som en trussel mot merverdiavgiftssystemet på grunn av de enorme beløpene som unndras. Stadig nye varer og tjenester benyttes, og det er avdekket nordmenn som aktive stråmenn i slike bedragerisaker. Så langt kan det synes som om Norge hovedsakelig har blitt benyttet som transittland, men det er all grunn til å være oppmerksom på lignende anslag også mot den norske statskassen. • D et offentlige fokuset på korrupsjon de siste årene har ført til større oppmerksomhet og trolig mindre sosial aksept. Sammen med bedrede kontroll- og varslingsrutiner i bedrifter og offentlig virksomhet kan dette føre til at antallet avdekkede korrupsjonshandlinger øker, uten at dette nødvendigvis kan tas til uttrykk for at det totale antallet korrupsjonshandlinger øker. AVGIFTSKRIMINALITET 48 60 72 84 96 108 120 132 144 • Avgiftskriminalitet fører 44 55 66 77 88 99 110 121 132 til store inntektstap for 40 50 60 70 80 90 100 110 120 staten i form av tapt merverdiavgift, toll og 36 45 54 63 72 81 90 99 108 særavgifter. I tillegg lid- 32 40 48 56 64 72 80 88 96 er staten store tap på 28 35 42 49 56 63 70 77 84 grunn av uriktige mer- 24 30 36 42 48 54 60 66 72 verdiavgiftsrefusjoner. 20 25 30 35 40 45 50 55 60 Skatteetaten avdekket 16 20 24 28 32 36 40 44 48 i 2011 avgiftsunndragelser for omkring 2 milliarder kroner gjennom sitt kontrollarbeid. Tollvesenet avdekket unndragelser for omkring 1 milliard kroner. • Det er registrert en økning i antallet aktører i næringslivet som urettmessig fradragsfører merverdiavgift på grunnlag av fiktive fakturaer. Deler av kriminaliteten utføres av eller i samarbeid med profesjonelle aktører, og i noen tilfeller er det etablert virksomheter kun for å gjennomføre avgiftssvindel ved bruk av fiktive fakturaer. TRYGDEBEDRAGERIER • Ifølge nasjonalbudsjettet for 2011 mottar omkring hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføreytelser eller avtalefestet pensjon.31 48 60 72 84 96 108 120 132 144 99 110 121 132 44 55 66 77 88 40 50 60 70 80 90 100 110 120 36 45 54 63 72 81 90 99 108 32 40 48 56 64 72 80 88 96 28 35 42 49 56 63 70 77 84 24 30 36 42 48 54 60 66 72 20 25 30 35 40 45 50 55 60 16 20 24 28 32 36 40 44 48 • I Sverige er det foretatt en kartlegging av feilutbetalinger og misbruk av trygdeytelser. Denne viser at feilutbetalinger trolig utgjør opp mot 20 milliarder SEK årlig, og det anslås at omkring 50 prosent skyldes bevisst feilinformasjon fra søkeren.32 I Norge utgjør utbetaling av sykepenger alene mer enn 30 milliarder kroner årlig. En mørketallsundersøkelse konkluderer med at det er over 50 prosent sannsynlig at misbruk utgjør minst 6 prosent av sykepengeutbetalingene, noe som tilsvarer omkring 2 milliarder kroner.33 • D et norske trygdesystemet er i stor grad basert på tillit, og dette gir muligheter for misbruk. Et stort omfang av trygdebedragerier kan på sikt undergrave ordningene for dem som har reelle behov for ytelser. ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 25 Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET • D en mest vanlige formen for trygdebedrageri er enkeltstående svindel med dagpenger. Det er imidlertid også avdekket organiserte og profesjonaliserte bedragerier, blant annet med sykepenger, dagpenger og foreldrepenger. Ved de organiserte bedrageriene er det oftest samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. • I Brochmannutvalgets rapport om velferd og migrasjon34 påpekes blant annet utfordringer knyttet til at rask opptjening av velferdsgoder i Norge kan øke presset på enkelte ordninger, og at dette stiller nye krav til service og kontroll. ppdagelsesrisikoen forbundet med alvorlig verdipapirkrim • O inalitet er svært lav, blant annet som følge av at ulovlige handlinger normalt ikke etterlater seg noen fornærmede, vitner eller objektivt registrerbare spor. En lovlig og en ulovlig handel vil for utenforstående fremstå som identiske. Den lave oppdagelsesrisikoen, sammen med stort fortjenestepotensial, kan gjøre verdipapirkriminalitet særlig utsatt for at aktører med den nødvendige kompetanse og informasjon griper sjansen hvis anledningen byr seg. HELERI OG HVITVASKING VERDIPAPIRKRIMINALITET 48 60 72 84 96 108 120 132 144 • Velfungerende verdipa44 55 66 77 88 99 110 121 132 pir- og finansmarkeder 40 50 60 70 80 90 100 110 120 har en sentral funksjon for samfunnsøkono- 36 45 54 63 72 81 90 99 108 mien. De bidrar til at 32 40 48 56 64 72 80 88 96 kapital hentes inn til be- 28 35 42 49 56 63 70 77 84 drifter og til det offen- 24 30 36 42 48 54 60 66 72 tlige, at arbeidsplasser 20 25 30 35 40 45 50 55 60 etableres, og at verdier 16 20 24 28 32 36 40 44 48 skapes. Sammenbrudd i dette markedet vil kunne innebære alvorlige trusler mot velferd og stabilitet i samfunnet. • D et finnes grovt sett to typer aktører som utfører kriminaliteten: de som mottar innsideinformasjon mer eller mindre tilfeldig, og de som aktivt søker å misbruke markedet. De sistnevnte kan være ansatte i verdipapirforetak, profesjonelle investorer eller rådgivere. Disse aktørene har gjennomgående stor grad av profesjonalitet, høyt kunnskapsnivå om verdipapirmarkedet og om hvordan de skal skjule sine forbrytelser. • E tableringen av alternative handelsplasser, «Multilateral Trading Facilities» eller handel på «Dark Pools» har åpnet for at kriminaliteten både kan begås og skjules på nye måter. Det har også vært en betydelig utvikling og vekst innenfor omsetningen av nye og til dels kompliserte derivater samt renteprodukter. Utviklingen har gitt nye muligheter for å begå og skjule alvorlige verdipapirkriminalitet som det antas blir utnyttet i dag. 26 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM 48 60 72 84 96 108 120 132 144 • Utbytte som skal in44 55 66 77 88 99 110 121 132 tegreres i den legale 40 50 60 70 80 90 100 110 120 økonomien, krever hvitvaskingshandlinger. 36 45 54 63 72 81 90 99 108 H v i t va s k i n g u t fø r - 32 40 48 56 64 72 80 88 96 es på en rekke ulike 28 35 42 49 56 63 70 77 84 måter og varierer med 24 30 36 42 48 54 60 66 72 hensyn til profesjonali- 20 25 30 35 40 45 50 55 60 tet, marked og tidsper16 20 24 28 32 36 40 44 48 spektiv for gjennomføring. For å eliminere oppdagelsesrisikoen er man stort sett avhengig av at flere aktører deltar. • Hvitvaskingsoperasjoner knyttes ofte til kontanter/bankremisser, men dette er ingen forutsetning. Snarere kan det være lettere å tilsløre hvitvaskingshandlinger dersom kontanter ikke er involvert. Eksempler på utbredte modi for å skjule midlenes opprinnelse uten kontanter er investeringer i verdipapirmarkedet, overføringer mellom mange konti, betalingsoverføringer på nett som skjuler identitet (som PayPal, Swift, Earthport og lignende), gjenbruk av kvitteringer, falskt eierskifte av verdifulle gjenstander eller opprettelse av fiktive avtaler tilpasset det aktuelle beløpet. • Valutasmugling er en utbredt hvitvaskingsmodus. I 2011 beslagla Tollvesenet kontanter for over 56 millioner norske kroner35 på veg ut eller inn av landet, noe som antas å være bare en liten del av det som smugles. Overslag tilsier at det blir smuglet kontanter for over 1,5 milliarder kroner i året. Dette inntrykket forsterkes av at det årlig returneres norske kontanter fra utenlandske banker for mellom åtte og tolv milliarder som det ikke Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET kan gjøres rede for. Tidligere har kontanter som skulle smugles ut av landet, i stor grad blitt vekslet til euro. Nå synes det som at kontanter oftere smugles ut som norske kroner, for deretter å veksles i utlandet. Det veksles særlig mye norske kroner i de baltiske landene. • En forholdsvis ny metode for elektronisk flytting av penger er bruk av forhåndsbetalte kort. Kortene er gjerne knyttet til Visa, MasterCard, American Express eller liknende, men skiller seg fra tradisjonelle betalingskort ved at de ikke er tilknyttet en bankkonto. All verdi ligger i selve kortet eller på en konto for det enkelte kortet hos kortutsteder. De forhåndsbetalte kortene er dermed egnede verktøy til å oppbevare og flytte penger, samtidig som de gir anonymitet. Kortene varierer med hensyn til hvor store beløp det er mulig å oppbevare. 5 000 kroner synes å være en vanlig beløpsgrense på kort som utstedes i Norge, men FATF melder om kort med mulighet for å plassere opp til 30 000 USD i måneden.36 Toll- og avgiftsetaten har avdekket flere forsøk på smugling av forhåndsbetalte kort, gjerne i kombinasjon med smugling av valuta. kan gi betydelig gevinst. • S tore subsidiebedragerier er avdekket blant annet innen transportnæringen, privatundervisning og avfallssektoren. Det er imidlertid mange andre næringer som mottar betydelig støtte fra det offentlige. • D et har vist seg at det offentlige til dels har uklare retningslinjer for tildeling av støtte. Dette gir en risiko for uriktig tildeling og uaktsomme feil. Et uklart regelverk innebærer også betydelige utfordringer ved straffeforfølgning av subsidiekriminalitet. • S tøtteordningene er i stor grad tillitsbaserte, og sårbare for misbruk. Erfaring viser i tillegg at kontrollrutinene ikke alltid er tilfredsstillende. BEDRAGERI • Økende internasjonalt fokus på at sekretessejurisdiksjoner må innføre større åpenhet og gjennomsiktighet i transaksjoner, kan føre til at det blir mer aktuelt å kanalisere utbytte til andre land enn de tradisjonelle skatteparadisene. Dette støttes også av en undersøkelse som viser at det var langt lettere å opprette skallselskaper uten tilstrekkelig dokumentasjon i OECD-land enn i mer klassiske sekretessejurisdiksjoner.37 SUBSIDIEKRIMINALITET 48 60 72 84 96 60 72 84 96 108 120 132 144 • Ø KOKRIM får daglig henvendelser om investeringsbedragerier der norske aktører blir kontaktet om potensielle investeringer i verdiløse utenlandske aksjer. I den senere tid har mange av sakene hatt tilknytning til Østen, særlig Malaysia. Sakene synes å være profesjonelt organisert. Ekobrottsmyndigheten i Sverige påpeker utfordringen med den lange tidshorisonten ved investering i fiktive prosjekter, der bedrageriet først oppdages etter flere år, når investeringene skulle gitt avkastning.38 108 120 132 144 • Det offentlig overfører 44 55 66 77 88 99 110 121 132 hvert år betydelige 40 50 60 70 80 90 100 110 120 summer til næringslivet, landbruks- og fis- 36 45 54 63 72 81 90 99 108 kerinæringen, kulturelle 32 40 48 56 64 72 80 88 96 foretak, foreninger og 28 35 42 49 56 63 70 77 84 frivillige organisasjoner. 24 30 36 42 48 54 60 66 72 Overføringene støtter 20 25 30 35 40 45 50 55 60 opp om politiske mål 16 20 24 28 32 36 40 44 48 om blant annet spredt bosetting og et levende samfunn. Svindel med slike ordninger 48 • Med bedragerier forstås 44 55 66 77 88 99 110 121 132 her bedragerier mot 40 50 60 70 80 90 100 110 120 privat sektor. Slike bedragerier omfatter blant 36 45 54 63 72 81 90 99 108 annet investeringsbe- 32 40 48 56 64 72 80 88 96 dragerier, lånebedrage- 28 35 42 49 56 63 70 77 84 rier, leasingbedragerier, 24 30 36 42 48 54 60 66 72 forsikringsbedragerier, 20 25 30 35 40 45 50 55 60 fakturabedragerier, 16 20 24 28 32 36 40 44 48 «nigeriabedragerier», id-bedragerier, katalogbedragerier og bedragerier med betalingskort. • Bruk av informasjonsteknologi gir blant annet utfordringer i form av stort nedslagsfelt, profesjonelle nettsider og falsk ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 27 Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET dokumentasjon. Man ser en trend der personer forsøkes lurt i forbindelse med salg over Internett (for eksempel på finn.no). Det er også i det siste avdekket flere tilfeller av bedragerier knyttet til pengeinnsamling. • D et er registrert en kraftig økning i antallet anmeldelser for nettbankbedragerier fra norske banker. I 2011 ble det registrert rundt 60 anmeldelser, mens det per oktober 2012 var mottatt over 240 anmeldelser. Bankene er påført tap, men så langt er det avverget betydelig større tap. I tillegg til å øke i antall, øker dataangrepene også i kompleksitet. De kriminelle aktørene justerer angrepene teknisk etter som bankene iverksetter mottiltak. Aktørene som står bak nettbankbedrageriene, er avhengige av hjelp til flytting av penger. Både norske og utenlandske personer er rekruttert til å motta utbytte på sine kontoer, før det overføres videre mot en liten betaling. Mellommennene blir rekruttert på ulike måter, men tilsynelatende legale virksomheter som blant annet tilbyr arbeidskontrakter, er utbredt. I tillegg forekommer også rekruttering gjennom ulike datingtjenester. PIRATKOPIERTE PRODUKTER OG VAREMERKEFORFALSKNING 48 60 72 84 96 108 120 132 144 44 55 66 77 88 99 40 50 60 70 80 90 100 110 120 110 121 132 • Omsetning av piratkopierte/varemerkeforfal- 36 45 54 63 72 81 90 99 108 skede produkter anses 32 40 48 56 64 72 80 88 96 internasjonalt som en 28 35 42 49 56 63 70 77 84 økende utfordring. Bruk 24 30 36 42 48 54 60 66 72 og innførsel av piratko20 25 30 35 40 45 50 55 60 pierte produkter antas 16 20 24 28 32 36 40 44 48 å øke også i Norge, og deler av virksomheten synes å være godt organisert. OECD vurderer at forfalskede varer utgjør minst to prosent av verdenshandelen39. • F or å få frem samfunnstrusselen ved forfalskede varer er det hensiktsmessig å skille mellom piratkopierte produkter som innebærer en direkte fare for helse og sikkerhet, og øvrige piratkopierte produkter. I tillegg er det viktig å også være oppmerksom på produktutviklernes tap. • Forfalskninger finnes innen en rekke varegrupper. Kontrollorgan 28 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM rapporterer om helsefarlige medisiner/kostholdsprodukter, forfalskninger av næringsmidler, giftige leker og fysiske produkter av så dårlig kvalitet at de utgjør en sikkerhetsrisiko. Dette viser at forfalskede varer utgjør en samfunnsutfordring ut over det å påføre produktutviklere store tap. • Hele produksjons- og omsetningsapparatet rundt piratkopierte produkter utnytter mennesker i vanskelige situasjoner. Handelen nører i tillegg opp under svart økonomi. • Internett er en viktig handelsarena for piratkopierte produkter. Dette medfører at kontrollen blir mer krevende, siden det er ressurskrevende å følge varen tilbake til en person/virksomhet som kan stå ansvarlig i Norge. Tollvesenet opplever i tillegg at det er en vridning fra smugling i containere til mindre forsendelser. KONKURRANSEKRIMINALITET 48 60 72 84 96 108 120 132 144 44 55 66 77 88 99 110 121 132 • Konkurransekriminalitet 40 50 60 70 80 90 100 110 120 går hovedsakelig ut på 36 45 54 63 72 81 90 99 108 at to eller flere aktører samarbeider ulovlig 32 40 48 56 64 72 80 88 96 om å dele anbud, sam- 28 35 42 49 56 63 70 77 84 ordne priser eller dele 24 30 36 42 48 54 60 66 72 et marked seg i mellom, 20 25 30 35 40 45 50 55 60 mens de i utgangs- 16 20 24 28 32 36 40 44 48 punktet skulle ha vært konkurrenter. Samarbeidet er vanligvis skjult, og kunder og konkurrenter som føres bak lyset, oppdager ofte ikke at de blir lurt. • S unn konkurranse er avgjørende for en velfungerende økonomi og tillit til markedene. Internasjonale undersøkelser viser at ulovlig samarbeid kan føre til priser som ligger 10–30 prosent høyere enn det virkelige nivået dersom foretakene faktisk konkurrerte.40 Det offentlige alene kjøper årlig inn varer og tjenester for over 300 milliarder kroner, og konkurransekriminalitet gjelder ofte offentlige anbud. I tillegg til høyere priser fører ulovlig samarbeid til manglende dynamikk og innovasjon i markedene. Det må antas at konkurransekriminalitet medfører at det årlig unndras store beløp fra gode samfunnsformål. Forbrukerne må ofte betale regningen i form av høyere priser og et dårligere utvalg. Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I ØKONOMISK KRIMINALITET • E rfaring fra EU/EØS viser at kartellvirksomhet er utbredt og kjenner ingen landegrenser. Det er vanskelig å anslå hvor utbredt kartellvirksomhet er i Norge. Imidlertid er det liten grunn til å tro at Norge skiller seg vesentlig fra andre land. Næringslivets sikkerhetsråds undersøkelse viser også at 13 prosent av virksomhetene har kjennskap til konkret prissamarbeid i egen bransje.41 Det er endog grunn til å anta at Norge er mer sårbart enn mange andre land. Flere markeder i Norge kjennetegnes ved relativt få, store, etablerte aktører. Slik blir markedene oversiktlige for aktørene å samarbeide i. I mange av de største og groveste kartellene viser det seg at det er stabile ledergrupper i stabile nettverk og foreninger som danner ryggraden i kartellet, så vel lokalt/regionalt som nasjonalt eller over landegrensene. • K onkurransekriminalitet er vanskelig å avdekke, og bevisene er ofte meget skjøre. Det er grunn til å tro at avdekking av karteller vil bli enda vanskeligere de nærmeste årene. Aktørene blir mer sofistikerte i å skjule sporene, blant annet som følge av utviklingen innen IKT. Det er avgjørende for avdekking av skjulte karteller at myndighetene ligger i forkant og er i stand til å etterforske konkurransekriminalitet. Markedsaktørenes kjennskap til lempningsordningen i konkurranseloven må bedres. • U lovlig samarbeid kan forebygges ved bevisstgjøring om de alvorlige konsekvensene av konkurransekriminalitet. KONKURSKRIMINALITET • Konkurs er ikke i seg selv kriminelt. Men undersøkelser viser rimelig korrelasjon mellom antallet konkurser og antallet anmeldte konkurslovbrudd, der det avdekkes lovbrudd i mer enn halvparten av de innrapporterte konkursene. 48 60 72 84 96 108 120 132 144 44 55 66 77 88 99 40 50 60 70 80 90 100 110 120 36 45 54 63 72 81 90 99 108 32 40 48 56 64 72 80 88 96 28 35 42 49 56 63 70 77 84 110 121 132 24 30 36 42 48 54 60 66 72 20 25 30 35 40 45 50 55 60 16 20 24 28 32 36 40 44 48 • A ntallet konkurser svinger med konjunkturene. I 2011 ble det registrert drøyt 4 300 konkurser og 1 100 tvangsavviklinger, noe som er noenlunde tilsvarende tall som i 2010. Det har imidlertid vært en reduksjon i antallet konkurser på 13 prosent siden 2009. 2009 hadde det høyeste antallet konkurser og tvangsavviklinger siden tidlig på 2000-tallet, trolig som en følge av finanskrisen. • Det er grunn til å anta at det er lavere mørketall innenfor konkurskriminalitet enn for mange andre kriminalitetsområder, siden en bobestyrer gjennomgår konkursboet i alle konkurser. Bobestyrerne har imidlertid begrensede ressurser, og dermed er det en utfordring at de ikke alltid får avdekket eventuell skjult kriminalitet. Det er kjent at enkelte kriminelle lar virksomheter gå konkurs og destruerer regnskapsmaterialet for å unndra seg straffeforfølgning. • De fleste konkurser er enkelttilfeller. Men såkalte konkursryttere som tar aktiva ut av selskapene og lar dem gå konkurs med betydelig gjeld, for så å drive virksomheten videre i et nytt selskap, er også et kjent fenomen. Bruk av stråmenn er ikke uvanlig i slike saker. • D e aktørene som planlegger kriminell aktivitet for å tjene på ulovlige handlinger, får ofte mindre fokus enn formalovertrederne fordi de som regel er langt vanskeligere å avdekke og mer ressurskrevende å etterforske. ØKONOMISK UTROSKAP OG UNDERSLAG 48 60 72 84 96 108 120 132 144 44 55 66 77 88 99 110 121 132 • Underslag og økono40 50 60 70 80 90 100 110 120 misk utroskap karak36 45 54 63 72 81 90 99 108 teriseres ved brudd på tillitsforholdet mellom 32 40 48 56 64 72 80 88 96 den fornærmede og 28 35 42 49 56 63 70 77 84 gjerningspersonen. 24 30 36 42 48 54 60 66 72 Tillitsbruddet kan gjel- 20 25 30 35 40 45 50 55 60 de forvaltning av pen16 20 24 28 32 36 40 44 48 ger, materielle verdier eller nøkkelinformasjon knyttet til teknologi, økonomi eller liknende. • U nderslag og utroskap er blant de mest vanlige formene for økonomisk kriminalitet. I «Global Economic Crime Survey» fra ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 29 Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I MILJØKRIMINALITET 2011 fremkommer det at over 60 prosent av virksomhetene som har vært utsatt for økonomisk kriminalitet, nettopp har opplevd økonomisk utroskap/underslag.42 Beløpene kan variere fra noen hundre kroner til mange millioner. • U lovlig sammenblanding av selskapsøkonomi og eiers økonomi utgjør en særlig utfordring. • D et synes ikke å være noen bransjer som peker seg ut. Foretak med dårlige interne rutiner er imidlertid mest utsatt for slik kriminalitet. REGNSKAPSOVERTREDELSER • Regnskapet er et svært sentralt element i kommunikasjon av økonomisk informasjon fra den enkelte regnskapspliktige til omverdenen (kreditorer, offentlige myndigheter, eiere, leverandører og så videre). • Feilaktige regnskaper kan medføre tap for kreditorer og andre, som treffer sine beslutninger på uriktig grunnlag – både private aktører og offentlige myndigheter. Samtidig er regnskapene, og da særlig bokføringen og dokumentasjonen, av avgjørende viktighet i etterkontrollen fra revisor og offentlige myndigheter. Feil i bokføring, dokumentasjon eller oppbevaring kan føre til svekket eller umuliggjort etterkontroll, for eksempel fra skattemyndighetenes side. Manglende eller uriktige regnskaper vil også ofte medføre at virksomheten ikke blir styrt på en optimal måte. • R egnskapsovertredelser benyttes ofte som ledd i kriminalitet eller for å skjule andre former for økonomisk kriminalitet, blant annet økonomisk utroskap, forbrytelser i gjeldsforhold, korrupsjon, hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser og bedragerier. • D et fins en rekke varianter av regnskapsovertredelser, blant annet total eller delvis unnlatelse av å føre regnskap eller transaksjonstyper (for eksempel inntekter) og manglende oppbevaring. En annen relativt vanlig overtredelse er manglende eller villedende dokumentasjon på bokførte transaksjoner. Videre forekommer avleggelse av materielt uriktige regnskaper. Både i Norge og utlandet har vi sett regnskapsmanipulasjon som har fått store følger for næringsliv og privatpersoner. 30 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM • B ortfall av revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper kan føre til økt økonomisk kriminalitet, herunder også flere regnskapsovertredelser. MILJØKRIMINALITET Miljøkriminalitet rammer som regel fellesgodene mer enn enkeltpersoner. Det er derfor normalt ikke noen direkte fornærmet som anmelder forholdene. Miljøkriminalitet rammer i regelen lokalt eller regionalt, men kan også få globale konsekvenser. Slik kriminalitet innebærer en miljøbelastning som kommer på toppen av den belastningen lovlig virksomhet utgjør. Kriminaliteten er med på å svekke jordas livsgrunnlag, samtidig som den reduserer muligheten til å ha kontroll med fremtidig forvaltning av naturressursene. Miljøkriminalitet omfatter kriminalitet mot det indre miljø (arbeidsmiljøkriminalitet) og det ytre miljø (forurensning, naturkriminalitet, samt kunst- og kulturminnekriminalitet). Motivene for å begå miljøkriminalitet er ulike og sammensatte, men det dreier seg ofte om økonomisk fortjeneste eller besparelse av utgifter. I tillegg finnes blant annet motiver som ivaretakelse av særinteresser, forlystelser på tvers av norsk lov, sosial prestisje, rovdyrhat og/eller manglende kjennskap til gjeldende regelverk. Kriminalitetstypene presenteres i vektet rekkefølge, jf. risikovurderingen. ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 48 60 72 84 96 108 120 132 144 44 55 66 77 88 99 110 121 132 • Motivet for å begå ar40 50 60 70 80 90 100 110 120 beidsmiljøkriminalitet antas som regel å være 36 45 54 63 72 81 90 99 108 økonomisk vinning. Lov- 32 40 48 56 64 72 80 88 96 brudd forekommer imid- 28 35 42 49 56 63 70 77 84 lertid også på grunn av 24 30 36 42 48 54 60 66 72 manglende kompetanse 20 25 30 35 40 45 50 55 60 og/eller oppfølgning av 16 20 24 28 32 36 40 44 48 internkontrollsystemer. På lengre sikt kan arbeidsmiljøkriminalitet medføre press mot Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I MILJØKRIMINALITET arbeidsmarkedets sikkerhetsstandard, lønns- og arbeidsvilkår generelt samt kompetansenivået. • L ovbrudd kommer først og fremst til syne ved manglende ivaretakelse av sikkerheten i tråd med regelverket, manglende overholdelse av allmenngjort tariff, manglende utbetaling av lønn, manglende overtidsbetaling, manglende arbeidstidsreguleringer, mangelfullt oppsigelsesvern og manglende oppfølgning av lovpålagte velferdsordninger. • S osial dumping vurderes å være den største trusselen innen arbeidsmiljøkriminalitet. Ved sosial dumping utnyttes utenlandske arbeidstakere, som er langt svakere stilt enn norske arbeidstakere på grunn av manglende kjennskap til språk og rettigheter. Slik kriminalitet er ofte knyttet til brudd på utlendingslovgivningen, og arbeidstakere uten lovlig opphold i landet er særlig sårbare for utnyttelse. Det er også eksempler på at menneskehandel inngår i saker med sosial dumping. • D et synes å være økt organisering rundt utnyttelse av arbeidstakere. Arbeidstilsynet erfarer useriøse virksomheter som tilpasningsdyktige, påpeker at de opererer i gråsonen av regelverket, og ofte uten at formelle avtaler og dokumentasjon er i orden. Det er økt konsentrasjon av utenlandske selskaper, særlig NUF, som tilsynelatende er konstruert i ren omgåelseshensikt. De mest useriøse virksomhetene synes å være fra Baltikum og Polen, der Litauen utmerker seg særskilt negativt. Det rapporteres om at personer oppretter virksomheter for enkeltoppdrag. Disse legges ned eller går konkurs etter endt oppdrag, før de samme personene oppretter nye virksomheter. Virksomhetene tar ofte kortvarige oppdrag, og i noen grad reiser innehaveren(e) ut av landet etter endt arbeid. Noen virksomheter organiseres med mange selskaper, der det sjongleres med både ansatte, utstyr og oppdrag. Alle disse modiene gjør det vanskeligere for myndighetene å følge opp kontroll og for arbeidstakerne å forfølge utestående krav. • Erfaringer fra tilsyn indikerer at arbeidsmiljølovbrudd i hovedsak begås av arbeidsgiver / daglig leder, men også at formenn/ arbeidsledere begår lovbrudd uten at ledelsen i virksomheten nødvendigvis kjenner til lovbruddene. Det finnes også enkeltpersoner som utfører lovbrudd, enten som arbeidstakere selv eller som mellommenn ved for eksempel formidling av falske kontrakter. Bransjer som har skilt seg negativt ut med hensyn til arbeidsmiljølovbrudd, er bygg- og anlegg, renhold, bilpleie, hotell- og restaurant samt transport. Det påpekes også brudd på arbeidstidsbestemmelsene i helsevesenet, men stor oppmerksomhet rundt flere saker i det siste antas å føre til bedring på dette feltet. FORURENSNINGSKRIMINALITET 48 60 72 84 96 108 120 132 144 44 55 66 77 88 99 110 121 132 • Lovbrudd ved avfalls- 40 50 60 70 80 90 100 110 120 håndtering utgjør den 36 45 54 63 72 81 90 99 108 største trusselen innenfor forurensningskrimi- 32 40 48 56 64 72 80 88 96 nalitet. Både nasjonal 28 35 42 49 56 63 70 77 84 håndtering og grense- 24 30 36 42 48 54 60 66 72 kryssende transport av 20 25 30 35 40 45 50 55 60 avfall er en utfordring. 16 20 24 28 32 36 40 44 48 Det er observert en utvikling mot at profesjonelle kriminelle tar større del i avfallshåndtering både nasjonalt og internasjonalt. • V ed håndtering av farlig avfall, inkludert utrangerte elektroniske artikler, er det såkalt omvendt økonomi. Det betyr at den som tar imot farlig avfall, får betalt fullt ut når avfallet er mottatt, altså før sortering, gjenvinning, transport, sluttdeponering med mer er foretatt. For å øke fortjenesten kan det være fristende å ikke gjennomføre avfallshåndteringen forskriftsmessig, ved for eksempel å tynne ut eller blande inn farlige stoffer, dumpe avfallet på ulovlige steder eller drive ulovlig eksport. Det er flere eksempler på lovbrudd begått nasjonalt av avfallsprodusenter, transportører, mottak og behandlere. I tillegg er det grunn til å trekke frem truslene knyttet til eksport av avfall til fattigere land (hovedsakelig i Afrika og Asia) som ikke ivaretar håndteringen på en miljømessig forsvarlig måte. • Import og produksjon av ulovlige produkter (for eksempel kjemikalier, leker og andre forbruksartikler) representerer en betydelig trussel for helse og miljø. Forbrukerne må kunne stole på produktenes varedeklarasjon. Det er observert en utvikling mot økt organisering av import av ulovlige produkter, særlig fra Kina. Mange av foretakene er registrert som norskregistrerte ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 31 Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I MILJØKRIMINALITET utenlandske foretak (NUF), gjerne med kun en postboksadresse i Norge, mens all aktivitet skjer i et annet land. En slik organisering gjør det vanskelig med oppfølgning og tilsyn. Selskaper som har kommet under tilsyn, har dessuten hatt en tendens til å opphøre. • Finanskrisen i Europa skaper et marked for billig mat. Forfalskning av matvarer er vurdert som en økende risiko i Europa. Dette har store økonomiske konsekvenser for de involverte land og virksomheter. I tillegg representer slike varer en risiko for folke- og dyrehelse, siden det ikke er dokumentert innhold eller produksjonsmetoder. Det antas at matvarer med uriktig angivelse av produksjonsdata også er en trussel for det norske markedet, og trolig vil kjøtt være særlig utsatt som følge av høy pris. • Innrapporterte utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra industrien har gått ned de siste 20–30 årene.43 Akuttutslipp og utslipp utover tillatelse er i dag hovedtrusselen for forurensning av grunn, vann og luft, men også planlagte ulovlige utslipp over tid forekommer. Mange utslippssaker skyldes i utgangspunktet ulykker, herunder innen skipsfarten. Men de ansvarlige har ofte slurvet med sikkerhetsforanstaltninger, noe som medfører at ulykken fører til utslipp. Brudd på sikkerhetsregler er gjerne primærlovbruddet, mens forurensning er en konsekvens. Bevisste utslipp skyldes gjerne manglende kunnskap eller neglisjering av krav, men også planlagte lovbrudd for å spare utgifter forekommer. NATURKRIMINALITET 48 60 72 84 96 108 120 132 144 • Naturkriminalitet re44 55 66 77 88 99 110 121 132 presenterer en trus40 50 60 70 80 90 100 110 120 sel mot det biologiske mangfoldet, som er en 36 45 54 63 72 81 90 99 108 nødvendighet for at 32 40 48 56 64 72 80 88 96 kretsløpene i naturen 28 35 42 49 56 63 70 77 84 og økosystemene skal 24 30 36 42 48 54 60 66 72 opprettholdes. Vi men20 25 30 35 40 45 50 55 60 nesker er uløselig knyt16 20 24 28 32 36 40 44 48 tet til kretsløpene og økosystemene. Mange arter og biotoper står i fare for å forsvinne som en følge av klimaendringer, forurensning, overbeskatning, uttak av og handel med truede arter (CITES-konvensjonen), 32 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM innførsel av fremmede arter, fysiske inngrep og/eller endring i bruk av arealer. • U lovlig innførsel og spredning av fremmede arter kan utgjøre en direkte trussel mot liv og helse gjennom potensiell spredning av sykdommer og smitte, i tillegg til å utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet og biotoper som finnes naturlig i Norge. Eksempler på parasitter og sykdommer som fryktes innført ved fremmede arter, er rabies, tuneorm, hjerteorm, brunflått og dvergbendelorm. Det er et økende problem med kjæledyr som tas inn i landet uten at kravene for innførsel er tilfredsstilt. • N orge har en rik fauna som inneholder fredede og/eller truede arter som er attraktive både for samlere, falkonerer og for kriminelle som søker økonomisk fortjeneste ved å selge artseksemplarer videre. Politidistrikter rapporterer om utlendinger, hovedsakelig fra Nord-Europa, som kommer til Norge for å hente ut særlig fugleegg og/eller fugler. • V ennskap og tette sosiale bånd synes å være et hinder for varsling av naturkriminalitet, særlig gjelder dette for uttak av truede arter som bjørn, ulv, jerv, gaupe og ørn. Trusler om vold og/eller sosial ekskludering kan motvirke rapportering av slike lovbrudd til politiet. • L ovlige inngrep utgjør den største trusselen mot biologisk mangfold. Ulike former for miljøkriminalitet kommer i tillegg og forverrer trusselen mot naturen ytterligere. Vi vet ikke hvilke konsekvenser hvert enkelt inngrep i naturen har for kretsløpene og økosystemene, og det er derfor viktig å følge føre-var-prinsippet ved myndighetsutøvelse, der tanken er å vite mest mulig om konsekvensene før potensielt skadelige inngrep utføres. Ved naturkriminalitet gjøres ikke slike avveininger, og faren blir derfor desto større for uopprettelig skade. FISKERIKRIMINALITET • Fiskerikriminalitet kan deles i tre hovedkategorier: kriminalitet i forbindelse med industrielt havfiske (tjuv- eller overfiske, dumping av ukurant fisk og triksing med papirer for å oppnå økonomiske fordeler), rømming av fisk i oppdrettsnæringen og ulovlig fiske utenom sesong eller med ulovlige redskaper. Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I MILJØKRIMINALITET • Oppdrettsnæringen er i vekst og er underlagt strenge reguleringer mot sykdom og rømninger. Risikoviljen synes stor i næringen, og utviklingen utfordrer tidvis biologien. Det er påvist flere lovbrudd ved både rømning, utslipp og spredning av smittestoffer fra syk fisk ved oppdrettsanlegg. Årsaken til lovbruddene synes i stor grad å være at det ikke er investert i nødvendig beredskap for å forebygge uønskede handlinger. I tillegg er det påvist mer aktive lovbrudd der man unnlater å rapportere, iverksetter tiltak for å forhindre at for eksempel rømninger blir oppdaget, eller dumper død fisk for å spare utgifter. Lovbruddene begått innen havbruk utgjør en trussel mot villfiskbestanden. • K riminaliteten innen det industrielle havfisket begås ofte i samarbeid med flere aktører, og da gjerne i flere ledd i prosessen. Erfaringsmessig står fiskere og redere (både norske og utenlandske) bak brorparten av ureglementerte uttak av fis- keressurser. I mottaksanlegg på land foregår fiskerikriminalitet ved at vekter og veiedokumenter manipuleres. Aktører innen salgskjeden av fisk (tradere og eksportører) begår kriminalitet som i hovedsak er skatte- og avgiftsmotivert. • S amholdet mellom aktørene innen næringen er sterkt. Det er indikasjoner på at enkeltaktører ikke våger å fortelle om det de oppfatter som ulovligheter av frykt for represalier. Omsetningen av fisk går gjennom tradere/oppkjøpere og eksportører i flere ledd. Erfaringsmessig har bruk av stråselskaper i utlandet vært hyppig benyttet for å skjule hele eller deler av fortjenesten ved omsetning av fisk. Videre har det vært tradisjon for å benytte stråselskaper for å skjule at «seriøse» selskaper handler med fisk som ikke er blitt korrekt innrapportert ved fangst/landing, slik at opprinnelsen ikke kan dokumenteres. • Overfiske truer den enkelte bestand, det biologiske mangfol- ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 33 Utviklingen innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet I MILJØKRIMINALITET det og kan i siste instans forårsake uopprettelig skade. Slik kan ulovlig uttak av fisk true den betydelige ressursen som fiskeriene representerer. Et ansvarlig forhold til ressursene er derfor avgjørende for at man skal kunne nyte godt av dem også i fremtiden. Det finnes aktører innen industrielt fiske som driver omfattende økonomisk kriminalitet i tillegg til fiskerikriminalitet. KUNST- OG KULTURMINNEKRIMINALITET 48 60 72 84 96 108 120 132 144 44 55 66 77 88 99 110 121 132 • Kulturarven represen40 50 60 70 80 90 100 110 120 terer en viktig verdi, en verdi som skal viderefø- 36 45 54 63 72 81 90 99 108 res til nye generasjoner. 32 40 48 56 64 72 80 88 96 Et ødelagt kulturminne 28 35 42 49 56 63 70 77 84 er borte for alltid. Isolert 24 30 36 42 48 54 60 66 72 sett representerer ikke 20 25 30 35 40 45 50 55 60 enkeltvis fjerning av 16 20 24 28 32 36 40 44 48 kulturminner en akutt trussel mot vår nasjonale identitet. Denne faren blir imidlertid aktualisert når flere kulturminner forsvinner gradvis og uten at det merkes. • K ulturminnene er utsatt for en rekke trusler, både fra naturen selv, gjennom lovlige ødeleggelser og ved straffbare handlinger. Grovt sett kan motivene for kunst- og kulturminnekriminalitet deles inn i tre kategorier: fortjeneste (samlerinteresse, videresalg, utpressing), statussøkende (troféjakt) eller såkalt idealistiske (fjerning eller ødeleggelse av symboler). • T russelen mot fredede kulturminner antas på grunn av utbyggingspress å være særlig høy i byer og bynære områder. Ødeleggelsene omfatter ofte arkeologiske kulturminner og fredede bygninger. De begås lokalt, men vil i de fleste tilfeller berøre kulturminner av nasjonal verdi. • U lovlig innførsel og utførsel av kunst og kulturminneobjekter anses å være en voksende utfordring. Manglende kunnskap, både hos politiet og Tollvesenet, om lover og forskrifter for inn- og utførsel av kulturgjenstander gjør det vanskelig både å avdekke og hindre smugling. Etter at museer og gallerier har blitt bedre sikret, er tyveri av bilder og verdigjenstander fra private 34 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM samlinger og kirker blitt en større trussel. Den siste tiden er det avdekket forfalskninger av kunst og kulturminneobjekter på det private markedet. Dette utgjør en fare for at falskt materiale får en uriktig posisjon i kulturarven. • Norge er en del av det internasjonale markedet for kunst og kulturminner. Konfliktområder, områder utsatt for naturkatastrofer og andre ustabile områder er særlig utsatt for plyndring av kulturminner. Utstrakt reisevirksomhet og solid kjøpekraft blant nordmenn tilsier at ulovlige utenlandske gjenstander også er i norsk eie. Bruk av digitale kommunikasjonsmidler og internetthandel gir også økte muligheter for handel med ulovlig ervervede kunst- og kulturminneobjekter på tvers av nasjonale grenser. 26 Det høye antallet registrerte økonomilovbrudd i 2003 ser vi i statistisk sammenheng bort fra, siden dette er utslag av endrede registreringsrutiner i en sak (8 000 anmeldelser). 27 Politidirektorates «Kommenterte STRASAK-tall 2011» (se figur 2) og Statistisk sentralbyrås statistikk over økonomisk kriminalitet avviker til en viss grad grunnet ulik gruppering av kriminalitetsområder. Antall saker er imidlertid begrenset og tallene vil derfor kunne vari ere relativt sett mye fra år til år, og er også mer sårbare for mørketallsproblematikk. 28 Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse 2012. Rapport. TNS Gallup desember 2012 29 Beregnet fra 2011 tall for norsk BNP. 30 Opinion, Undersøkelse om svart arbeid, oktober 2011. www.samarbeidmotsvartoko- nomi.no/undersøkelse. Opinion foretok tilsvarende undersøkelse i november 2011 (altså bare en måned senere). I denne undersøkelsen oppgir 11 prosent av befolkningen at de har kjøpt svart arbeid i løpet av siste to år – altså en nedgang på 7 prosent. Skatteetaten antar at nedgangen trolig skyldes nedgang i personers villighet til å oppgi kjøp av svart arbeid mer enn en reell reduksjon. To årsaker fremsettes som forklaringer på nedgangen, for det første at undersøkelsen ble gjennomført kort tid etter en omfattende kampanje mot svart arbeid, og for det andre at det var sammenfall mellom gjennomføringen av under- søkelsen og tilsynekomsten av finanskrisen i enkelte søreuropeiske land (Hellas og Italia), der sammenhengen mellom svart arbeid og landenes svake økonomi ble fokusert på. 31 Ifølge NAV er det lite svindel med pensjonsordninger. Andelen personer som har avtale- festet pensjon (AFP), burde således ideelt sett vært utelatt fra tallgrunnlaget. Det foreligger imidlertid ikke offisielle tall uten AFP, og siden andelen som har AFP, er relativt liten (omkring 25 000), vil den ikke påvirke grunnlaget for beregninger i særlig grad. 32 Statens offentlige utredninger: Vad koster felen? Omfatninger av felaktiga utbetalningar från trygghetssystemen. Rapport 7 Delegationen mot felaktiga utbetalingar. November 2007. 33 PROBA samfunnsanalyse: Misbruk av sykepengeordningen i folketrygden. Rapport 2011–03. 34 NOU 2011: 7: Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid. 2011. 35 Andelen utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner. 36FATF: Money Laundering using New Payment Methods. October 2010. 37 Sharman, J.C.: The Money Laundry: Regulating Criminal Finance in the Global Economy. Cornell University Press. 2011. 38 Ekobrottmyndigheten: Rapport om den ekonomiska brottsligheten. 2010. 39 OECD: Counting the Cost: The Economic Impacts of Counterfeiting and Piracy. Prelimi- nary Findings of the OECD Study. 2007. Ved beregningen av dette tallet er ikke digitalt kopierte varer eller varer som er produsert og solgt i samme land, regnet med. 40 Konkurransetilsynet: Årsrapport 2008: 18. 41 Næringslivets sikkerhetsråd: KRISINO 2011. 42 Pwc, Cyberkriminalitet i fokus, Global Economic Crime Survey 2011, Resultater for Norge: 5. 43www.miljostatus.no/no/tema/kjemikalier. APPENDIKS Risikovurdering økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (22. november 2012) TRUSSELVURDERING laget av og for ØKOKRIM 2012 ØKOKRIM – den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Postadresse: Pb. 8193 Dep, N-0034 OSLO Illustrasjonsmateriell: Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 C, N-0164 OSLO Forsiden, side 4 og side 6 Jan Erik Svendsen, resten Telefon sentralbord: 23 29 10 00 Shutterstock. Tipstelefon/desken: 23 29 11 00 Telefaks: 23 29 10 01 E-post: post.okokrim@politiet.no / desken@okokrim.no Nettside: www.okokrim.no
© Copyright 2024