2011 nr. 2 - BMW Klubben Norge
det -bla Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge nr. 2-2011 – 11. årgang Bokserprisen NVMC vandrepremie som må vinnes tre ganger for å bli til odel og eie. -bla det Innhold Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge Side Redaktør: Odd A. Steinlein Skjellestadhagen 11 1389 Heggedal E-post: odd.steinlein@online.no 4Leder Nye medlemmer 6Årsmelding 2010-2011 Annonsepris: kr. 3000,- for helside, ett innrykk. Frist for innsendelse av stoff til nr. 3 – 2011 er 31. august. 6Innkalling til Årsmøtet i BMW Klubben Originalfremstilling: Protoform, Oslo E-post: post@protoform.no 7 Balanse- og Driftsresultat 2010 Trykk og utsendelse: Merkur Trykk, Oslo Opplag: 1800 eks Styret i BMW MC-klubben Norge 2010 – 2011 Side 8 – 11 MC-touring i Spania Kasserer: Odd W. Mathisen Mobil: 951 40 518 E-post: odd.m@thisen.com Redaktør: Odd A. Steinlein Mobil: 412 85 477 E-post: odd.steinlein@online.no Side 14 – 15 Klassiske BMW-motorsykler Side 26 Alvdaltreffet Nettredaktør: Johan Olav Johansen Mobil: 920 42 927 E-post: bmwmctroms@hotmail.com Styrerepresentant fra Gjøvik: Kai Hansen Mobil: 414 76 454 E-post bmwhansen@hotmail.com Klubbens offisielle adresse er: BMW Klubben Norge c/o Stein Gursli Lerkevegen 1, 2016 Frogner Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no BMW-bladet nr. 2 – 2011 12 Skogsløpet 2011 (NVMC) På grus i fjellet nord for Folldal 14 Norges største samling av klassiske BMW-motorsykler? 16 Vekk fra snøen i påsken – på MC-tur i Sverige 22 Soots kanal – en tur langs Haldenkanalen 26Alvdaltreffet: I Aukrust & Hoels rike 27Prøvekjørt: Lillebror og storebror BMW Styremedlem, Trøndelag: Bjørn Mathisen Mobil: 982 18 038 E-post: bjomat@bluezone.no Styremedlem, Øst-Norge: Ketil Stein Mobil: 901 27 223 E-post: ks@marathon.no MC-touring i Spania Det svinger på Costa Blanca 11Pressemelding: MC-ferie i Spania og Marokko Formann: Pål A. Dahl Mobil: 907 26 095 E-post: paal.dahl@mentor.no Nestformann: Stein Gursli Mobil: 908 28 209 E-post: sgursl@online.no 8 Side 27 – 28 Prøvekjørt K 1600 GT og G 650 GS 29 Wilbers i samarbeid med BMW-Motorrad Side 30 – 31 Hur syns din MC? 30 Hur syns din MC av andra trafikanter? 32 Husk BMW-treffet på Lillehammer 4. – 7. august Forsiden: Skogsløpet 2011, vinneren av «Bokserprisen» 2011, Bengt Axel Myhr på sin R 75/6 fra 1975. Foto: Knut Solvang 3 Classic BMW avdeling? Bengt og jeg var på NVMC’s «Skogsløpet» første helg i juli og ble overrasket over hvor stor andel BMW’er som deltok der. En liten analyse av deltakelsen finner dere inne i bladet: Det var 20% BMW, nest største merke var BSA med under halvparten antall sykler, 9,4%. Bør ikke BMW-klubben gjøre noe for denne store gruppen motorsyklister; dvs de som har BMW-sykler eldre enn fra 1981? Det ble diskutert litt på løpet om å danne en ny avdeling i klubben: «BMW MC-klubben Norge, Classic». Det synes å være interesse for det. Etter min mening er det viktig å skape et større kontaktnett mellom veteraneiere i klubben. Mange kjenner hverandre allerede, og det kan være interessant å skape noe à la «Airheads» i USA ved å bygge på det eksisterende, uformelle nettverket. En kan så samles et par ganger i året: Vinteren vil være tiden for å utveksle mekke-erfaringer i form av seminar eller kurs på passende steder. Om sommeren kan en tenke seg et eget BMW veterantreff, f.eks. i tilknytning til BMWtreffet, men ikke samtidig. Vi mottar gjerne kommentarer og innspill til disse tankene. Redaktøren er her under prøvekjøring av den nye K 1600 GT, som han synes er en svært god sykkel å kjøre, les mer om dette på side 27. Nå er vi midt i sesongen og jeg avslutter dette nummeret før ferien og MC-turen til Vestlandet begynner. Jeg håper at dere finner bladet som interessant lesning, og ønsker alle en fortsatt god sommer og vel møtt på Lillehammer! Nye medlemmer siden mars 2011 Medlemsnavn, Poststed Sykkeltype Dagfinn Hokstad, 7600 Levanger R 850 RT Lars G. Dahl, 1165 Oslo Jo Harald Bakken, 2634 Fåvang R 1200 RT Øyvind Rønneberg, 4029 Stavanger K 1200 GT Per Bergersen, 1476 Rasta K 1600 GLT Torfinn Robert Knudsen, 7300 Orkanger K 1300 GT Bent Haugland, 7040 Trondheim R 1100 RT 1997 Jens-Werner Werenskiold, 2020 Skedsmokorset F 650 ST Oddvar Reksten, 5200 Os Morten Augensen, 8520 Ankenesstrand F 800 GS Ane Thjømøe, 0752 Oslo F 650 GS Mikko Mannermaa, 3475 Sætre K 1200 GT 2006 Even Heien, 4018 Stavanger R 1100 RT 1996 Svein Thoresen, 2010 Strømmen R 1200 GS 2006 Hallgeir Olsen, 4639 Kristiansand R 1200 GSA, K 75 RT Niclas Mård, 1338 Sandvika R 80 RT 1984 4 Medlemsnavn, Poststed Sykkeltype Medlemsnavn, Poststed Sykkeltype Torgeir Johnsen, 2022 Gjerdrum Terje Hanssen, 8515 Narvik Ole-Ivar Bjørkamo, 2004 Lillestrøm Geir Flæsen, 6416 Molde Petter Støre, 1440 Drøbak Dagfinn Brosvik, 5145 Fyllingsdalen Trond Jakobsen, 8646 Korgen Olav Stadaas, 0781 Oslo Lars-Erik Haga, 5281 Valestrandsfossen Johnny Stenerud, 1359 Eiksmarka Tor Egil Sørås, 5200 Os Inge-johan Larsen, 8012 Bodø Frank Westad, 6415 Molde Kurt Mouritsen, 6440 Elnesvågen Svein Rydjord, 0551 Oslo Tore Hokstad, 7600 Levanger R 1200 GS K 1200 LT 2006 K 1600 GT K 1200 R R 75/5 1974 F 800 R R 5 1936 R 1100 RS F 650 GS, F 800 R R 1100 RT R 1150 RT R 1200 GSA R 1200 GSA K 75 RT R 1200 R 2010 K 1200 RS Sven Thomsen, 6884 Øvre Årdal Nils Ove Aakre, 5462 Herøysundet Odd Egil Sponås, 6629 Torjulvågen Jostein Pålsrud, 2818 Gjøvik Bjørn Tore Holtet, 8514 Narvik Per Gunnar Solli, 6629 Torjulvågen Åsmund Haugen, 7112 Hasselvika Benjamin Anderson, 3120 Nøtterøy Finn Asbjørn Trones, 8009 Bodø Magnar Stadheim, 6800 Førde Bjørn Solberg, 7160 Bjugn Helge Martin Paltiel, 1481 Hagan Tor M: Solvang, 3430 Spikkestad Arild Ahlsen, 1632 Gamle Fredrikstad Hans Arne Krognes, 1453 Bjørnemyr Jan Gunnar Tøllefsen, 9278 TROMSØ R 1150 GSA 2004 R 850 R 2000 R 80 G/S 1986 K 1300 GT 2009 R 100/7 1978 K 1200 LT R 1150 RT R 1200 GSA R 1200 GS K 1100 RS 1995 R 850 GS K 1200 LT K 100 RS K 75 C 1987 R 1200 GSA 2009 R 1200 GS BMW-bladet nr. 2 – 2011 Årsmelding 2010-2011 Denne årsmeldingen beskriver styrets arbeid fra årsmøtet på Steinkjer (2010) til årsmøtet på Lillehammer (2011). Regnskapet gjelder for kalenderåret 2010. Det har vært gjennomført 3 styre møter og et arbeidsmøte. Ca 10-15 saker har vært behandlet. Mange av sakene har vært drøftet pr. epost. Hovedtema denne gangen var: – Runden rundt i landet – status i lokallagene – Status på nye merker i lokallagene flere med i redaksjonskomitéen og det har blitt for mye arbeid på for få personer. Stor takk til de som har bidratt – det har virkelig stor verdi! Nettsiden Lokallag Også på nettsidene trenger vi flere som kan ta et tak – stort eller lite bidrag er svært velkomment. Sidene er blitt mer aktuelle en tidligere, men potensialet er likevel stort for å få en aktiv og aktuell hjemmeside. Medlemskort og medlemsregister Medlemsregister og utsending av giro er samlet hos kasserer, og det – Info fra styret Årstreffet i 2010 ble arrangert på fungerer svært bra. Vi har pr. 1. Guldbergaunet Sommerhotell og – Lokallagenes synspunkter på juni 1309 medlemmer, noe som Camping på Steinkjer av lokallaget premiering på BMW-treff og betyr en liten nedgang. Ca 55 har Trøndelag, og var et kjempeflott dreieboka meldt seg ut i 2011 – ca 82 nye arrangement. Treffet var 30-års har meldt seg inn, så trenden er – Verving – ideer og tiltak jubileumstreff og arrangørene god. 59 medlemmer er strøket pga. hadde lovet et treff med fyldig manglende betaling etter purring. To viktige resultater fra dette program og innfridde det fullt ut. Vi har normalt en nedgang i medarbeidsmøtet: Det var noe for enhver smak, med lemstall etter at krav om medlemsulike turalternativer, kurs i første- – En komplett dreiebok med sjekkkontingent er sendt ut og i år måtte hjelp, kjøreteknikk, utstillere med lister for hvordan et BMW treff ca 280 purres på nyåret. En del prøvekjøring og utstyr man kunne bør arrangeres reaksjoner får vi på purregebyr (kr. kjøpe med seg. Alle var svært for30,-) og noen har mislikt at vi ga ut – En stand på MC-messa der vi nøyd og arrangøren fikk velfortjent en medlemsmatrikkel. De fleste ser virkelig fikk kontakt med de skryt fra alle! nytten av en medlemsmatrikkel og besøkende på utstillingen er godt fornøyd med tiltaket. Det ble bestemt at årstreffet for Stor takk til lokallaget Trøndelag 2011 blir på Lillehammer, med for arbeidet med dreieboka! Vi Lillehammer Motorsykkelklubb viser til artikkel i BMW-bladet Innkalling til Årsmøtet som arrangør. Lillehammer 4/2010 skrevet av Odd Steinlein Motorsykkelklubb har arrangert for ytterligere informasjon om Lørdag 6. august 2011 kl. 11.00 BMW-treff tidligere og gjorde en arbeidsmøtet. Sted: Lillehammer Camping, god jobb, så treffet blir garantert Lillehammer BMW-bladet helt topp! Klubben har mange – Årsmelding Bladet har kommet med 4 numaktive BMW-kjørere som over – Hovedtall fra regnskapet mer også i denne perioden. mange år har tatt del i våre akti– Kontingent og budsjett Redaksjonskomitéen trenger påfyll viteter. – Innkomne forslag med flere medarbeidere, men job– Valg av styret, revisor og valgkomite Arbeidsmøte ber veldig bra med nye tema og – Valg av plass for årstreffet 2012 Et arbeidsmøte ble også i denne vinklinger. Det er en stor jobb som Vi oppfordrer medlemmene til å perioden gjennomført i Oslo i blir nedlagt her og det er krevende november 2010, med represenhele tiden å fylle bladet med spen- studere årsmeldingen, regnskapet og budsjett annet sted i dette BMWtanter fra nesten alle lokallag – i nende stoff. Lokallagene er i noe bladet. Årsmøtet vil ikke presentere alt var vi 17 deltagere, inkludert grad bidragsytere, men mange må regnskapet med alle detaljer. styret. bli flinkere! Vi har ikke lyktes i å få Årstreffet i BMW Klubben 6 Vi har også fått mange tilbakemeldinger fra medlemmer som ville korrigere manglende eller gale opplysninger i medlemsregisteret som følge av at vi ga ut matrikkelen. BMW-bladet nr. 2 – 2011 medlemmer får tilsendt ett klistremerke. Det er også laget et tøymerke av det nye klubbmerke som selges på BMW-treffet i 2011. resultat i 2010. Saldo pr. 1.juni er kr. 383.973,20 – så økonomien er god. Økonomi Pål A. Dahl, formann Stein Gursli Odd W. Mathisen Odd Steinlein Johan Olav Johansen Bjørn Mathisen Ketil Stein Økonomien er presentert i dette Det er ikke startet opp nye lokallag nummeret av BMW-bladet og viser i perioden, men det jobbes veldig resultatet i 2010, samt prognose godt i alle lag. Det er kommet hen- for 2011 og budsjett for 2012. vendelser fra Bergen, men så langt Kontingenten ble justert i 2009 er det ikke dratt i gang noe. og dette har bidratt til positivt Medlemskap i BMW organisasjonen Vi er medlem av BMW Clubs European Federation (BCEF). Fokus i perioden har vært å få til en mer demokratisk BMW klubb organisasjon (globalt) gjennom bedre valgordninger. I tillegg er arbeidet med logoene sluttført, og de fleste av klubbene i BCEF har nå dette på plass. Godt samarbeid med BMW Norge At BMW Norge støtter oss med kr. 24.000,- i gavekort som premier til BMW-treffet, tar vi som et tegn på et godt samarbeid og at BMW Norge anerkjenner oss som en seriøs og veldrevet klubb. I år hadde vi stand på MC-messa på Lillestrøm sammen med BMW Norge, og det ble en kjempesuksess! Vi serverte kaffe og hadde en egen disk med et spørreskjema og mulighet for å vinne en hjelm. Resultatet av omdømmeundersøkelsen kan du lese om i BMWbladet 1/2011. Klubbmerke Nytt klubbmerke er på plass, men det gjenstår fortsatt implementering på nettsidene. Lokallagene har gjort en kjempeinnsats på dette og alle er i mål! Det er laget et klistremerke av det nye klubbmerke som ble lagt ved BMW-bladet nr. 4/2010. Alle nye BMW-bladet nr. 2 – 2011 Vennlig hilsen sittende styret i BMW MC-klubben Norge, BMW MC-klubben Norge Balanse- og Driftsresultat 2010 INNTEKTER Årskontingenter Annonser Renteinntekter Gebyrer/Diverse SUM REGNSKAP (antall medl 1335) 464 971,00 27 000,00 490,00 1 360,00 493 821,00 BUDSJETT 2010 AVVIK (antall medl 1350) i perioden 480 000,00 -15 029,00 25 000,00 2 000,00 1 500,00 -1 010,00 1 500,00 -140,00 508 000,00 -14 179,00 UTGIFTER Gebyrer/Diverse 3 788,00 4 000,00 -212,00 Rekvisita 17 367,75 10 000,00 7 367,75 BMW-bladet 166 645,96 165 000,00 1 645,96 Møter, kurs etc. 14 432,11 25 000,00 -10 567,89 Porto 81 025,74 80 000,00 1 025,74 IT/WEB 6 511,50 12 000,00 -5 488,50 Reiser 43 682,96 45 000,00 -1 317,04 Kontingent BMW Europa 0,00 6 000,00 -6 000,00 Kontingent Øst 29 650,00 30 000,00 -350,00 Kontingent Gjøvik 5 500,00 5 500,00 0,00 Kontingent Fjordlaget 3 800,00 4 000,00 -200,00 Kontingent Indre Romsdal 2 300,00 2 000,00 300,00 Kontingent Trøndelag 12 250,00 12 000,00 250,00 Kontingent Nordland 2 700,00 3 000,00 -300,00 Kontingent Troms 5 150,00 5 500,00 -350,00 Kontingent NMCU 88 000,00 85 000,00 3 000,00 Tilskudd lokallag/ Premier/Spons o.l. 5 401,00 7 000,00 -1 599,00 SUM 488 205,02 501 000,00 -12 794,98 DRIFTSRESULTAT 5 615,98 7 000,00 -1 384,02 BALANSE PR 31.12.2010 EIENDELER – (AKTIVA) Fana Sparebank Kasse (Kontanter) Klubbeffekter SUM Bankinnskudd o. l. SUM Kundefordringer SUM EIENDELER 238 151,65 0,00 36 653,05 274 804,70 -2 228,10 272 576,60 Kundefordringer = Reiseregn. for 2010 betalt i 2011 EGENKAPITAL OG GJELD – (PASSIVA) Egenkapital pr 1.1.10 153 410,62 Driftsresultat 5 615,98 SUM Egenkapital 159 026,60 SUM Kortsiktig gjeld -113 550,00 SUM EGENKAPITAL og GJELD 272 576,60 Kortsiktig gjeld = Kontingenter for 2011 betalt i 2010 7 MC-touring i Spania mot Costa del Azahar og retning sør-øst over Costa Blanca. Det svinger på Costa Blanca Etter lunchen drar vi videre innover i fjellriket mot Jalondalen og veidelet Parcent. Topografien i dette området er ekstra kupert og gir mye kurvet veg. Fjellene, som er kalksteinsmassiver, strekker seg som fjellkjeder og daler inn fra kysten i øst-vestlig retning; for eksempel 1160 moh Serra de Bernia. På hjem vegen sørover ble det veldig mye berg- og dalbane, men det er ”jo berre artig” som Hedvik sier på sin saftige Ballangen-dialekt. Reisebrev fra Svein Olaf Eikner Vår tur på motorsykkel startet tirsdag 5. april. Kari og jeg hadde da alt vært ca. to uker i Spania og var altså ikke kommet hit bare for å kjøre MC -fire dagers MC-kjøring var et innslag i vårt ferieopphold. Det ble noen minnerike dager på to hjul. Kari og Svein Olaf Eikner ved havnen i Moreira ved Middelhavet, Calpe i bakgrunnen. forskjellige sykler opp gjennom årene og holder ut. Vi kom fort inn i kjøringen og fant rytmen sammen med Hedvik. En fin tirsdagsmorgen, soloppgang over Middelhavet og Costa Blanca. Litt kjølig morgenluft, men det steg kjapt til godt over 20°C før vi kom avgårde. Oppe i åsen over Alfaz del Pi ligger villaen til familien Laks eide, Casa Ramasa, idyllisk med duftende appelMotorsykkelen vi kjørte, en BMW R 1200 R sintrær, blomster og swimmingpool. I garasjen sto 2007-modell, tilhører Hedvik og Eivind Lakseide som syklene klargjort med fullt touring-utstyr, alt på stell driver ”MC-ferie i Spania” og tilbyr full pakke: Motorder i gården. Kjøreklær, støvler og hjelmer hadde vi sykkel, innkvartering i leilighet og guidede turer. Da med fra Norge. vi allerede hadde vår ferieleilighet, fikk vi avtale med vertinnen Hedvik om kun leie av motorsykkelen de Ruten for dagen hadde vi i grove trekk lagt opp på dagene. Dette var litt før sesongstart, tidlig på året kartet. Vi skulle få med oss mye natur, kystlandskap, selv her i Spania, og Hedvik hadde tid og ville gjerne fjell og daler. Første etappe gikk gjennom øvre del kjøre med oss – i hvert fall første dagen. av kommunen Alfaz del Pi, der innslaget av norske og andre skandinaver er stort. At folk trives her blir Det viste seg å bli starten på hele fire dager med mer og mer forståelig. En merker seg snart den gode fantastisk fine turopplevelser . Turene ble lagt opp veistandarden, den skiller seg klart fra den norske. i fellesskap, ut fra hva vi ønsket å se og oppleve. Her er tydelig at andre, dyktigere folk enn Statens Veivalg er Hedviks store styrke, hun ledet an på Vegvesen og Meltveit Kleppa som rår. MC-veier med god standard og stor variasjon. Hun kjørte selv BMW R 1200 GS og viste seg å være en Vi kjører på brede, litt tett trafikkerte hovedveier fra dyktig MC-fører. Vi var to personer på R 1200 R, den La Nucia over Callosa ned mot kysten ved den gamle sykkelen er ikke kjent for å ha den beste passasjerhistoriske byen Altea. Vi kjører bare forbi på N332 komforten, men Kari klaget ikke. Så har hun da også denne gang i retning Valencia og passerer også lang erfaring som MC-passasjer, vært med på mange byen Calpe og den berømte klippen Penon de Ifach kneisende ut mot Middelhavet. Litt etter tar vi av fra 332-en, som de sier her om denne hovedvegen, som går langs kysten helt opp til Frankrike. Vi kjører ned på en svingete veg til den lille kystbyen Moraira. Her er første stopp med kaffe og kakebit på en av de mange barer og restauranter helt nede ved havnen. Etter en halvtime i solen var vi på sykkelen igjen på veg inn i landet. Inn i en av de mange kurver. Vegen snor seg frem stadig mer kurvet i det kuperte terrenget. Det gikk lystig opp over et lite fjell og ned mot den noe større kystbyen Dénia. Fra høydene her er en fantastisk utsikt over kysten og Middel havet. Det sies at i helt klart vær kan man se helt ut til øya Ibiza. I Dénia ble det kun føttene nedi, et par fotos og så straks videre, det nærmet seg lunsjtid. Vår restaurant ligger i Pedreguer, ved foten av et berg som vi selvsagt også måtte opp på for å nyte utsikten. Vi befinner oss jo her ved denne ”pynten” på Nord-Costa Blanca der vi ser i retning nord-øst Opplevelsene undervegs er mange og sterke – i dalene er det varmt, ja i solen nesten i meste laget. Men vi klager ikke, det er jo bare å åpne litt på luftingen i kjøredressen. Vi kjører gjennom frodig jordbruksland og store appelsinlunder der den søte duften er intens. Appelsinene er modne samtidig som det blomstrer i treet. Oppe i fjellene er det mer karrig, med kaktus og tørre busker mellom stein og bergknauser. Terrasseringener bemerkelsesverdig, mengder av oppmurte avsatser i terrenget der det plantes mandeltrær, oliventrær og vinstokker. Et enormt arbeid er nedlagt opp gjennom tidene. Slik sitter vi på sykkelen og tenker og filosoferer mens vi leker oss fremover, vegen er målet. Ja, vegen tenker vi, så fint den ligger i terrenget. Smal , svinget og bratt mange steder, men asfaltdekket er bra nesten over alt. Siste etappe i dag går over Col de Rates (Rottenes topp), forbi Tarbena og ned mot byen Callosa der får vi med oss den utsikten over hele våre ”hjemlige” trakter: Fra Benidorm i sør til Altea i Nord. Vår første dagstur er snart slutt, vi gjør opp status og sier oss kjempefornøyde om enn noe slitne etter mye kurvekjøring på smale veier. Det var jo tross alt vår første tur etter en lang norsk vinter. Onsdag, like fint vær i dag som i går, ingen tvil alle tre var klar for ny tur. Ny kikk på kartet, i dag ville vi trenge litt lenger inn i fjellet, bokstavelig talt. Et delmål var nemlig et besøk i en grotte, grotten La Cova del Rull. Kl. 10:00 gikk starten fra treffpunktet Avd. Escandinava i Alfas. Vi var helt yre etter å kjøre tur, og så bar det oppover de ”1000” kurvene igjen. De første par milene gikk over samme fjellpass som vi kom ned dagen før, vi dro i nordlig retning mot La Val d’Ebo. Like før lunsj nådde vi frem til grotten; en P-plass ved vegen, en billettluke og inngang rett inn i fjell 8 BMW-bladet nr. 2 – 2011 BMW-bladet nr. 2 – 2011 9 Pressemelding: Over: Casa-Museo Modernista, Kari i det meget påkostete gårdsrommet. Over til høyre: Svein Olaf på La Mola speider utover enorme sletteland ved Novelda. veggen. Den ligger i et stort naturreservat med spesielt fjellandskap, etnologiske museum og mye annet. Vi var nyfikne på denne grotten – det er et spesielt geologisk fenomen. Det har dannet seg tusenvis av små og store forsteinete tapper, (istapplignende) som vokser nedover, men også oppover der det drypper. De kalles stalaktitter og stalagmitter. Grotten er enormt stor, som en naturens katedral i fjellet, med fantasifigurer i stein i fantastiske farger. Etter denne opplevelsen var det lunch på en ekte spansk landsbyrestaurant. Passe mette starter vi igjen opp BMW’ene og kjører videre, nå mer i retning sør, men ikke samme veg tilbake. Det blir en fin rundtur i dag også – Hedvik finner frem til de mindre trafikkerte vegene som knapt står på kartet, et strekk over Fageca og Castell de Castell der vegen var så smal at bil og motorsykkel ikke kunne passere. En møtende bil kjørte ut av vegen og stoppet for oss, kanskje ble han skremt av bredden på BMW’n med sidekofferter. Her var vegen nyasfaltert til ære for oss, utrolig! Det svinget, vi følte oss som slalåmkjørere, gjennom ekstra trange porter. Snart var vi hjemme igjen, godt fornøyde etter turen – selv etter beskjedne 15 mil. Det føltes nok etter en dag med gode opplevelser på langsomme veger. Under: Vår spanske guid ved modellen av marmororgelet. Under i midten: Kalksteinkirken til Maria Magdalena. Under til høyre: Hedvik forteller Kari ivrig om naturreservatet på veg mot Grotten La Cova del Rull. Torsdag, skulle bli helt annerledes enn foregående dager – det ble det mer guttetur. Kari ville ta en ”fridag” fra MC-kjøring og derved ble det til at jeg kjørte uten passasjer. Jeg ble invitert med en gjeng MCvenner blant norske som er mer eller mindre bosatt i Spania. Folk med ulik bakgrunn og yrker, men med en fellesnevner; glade og hyggelige touringentusiaster. mot kysten igjen. Det gikk fint unna i bra tempo, slik vegen her innbyr til. På tur langs Middelhavet. Etter en kjapp lunsj på en bar tett ved vegen, bar det nordover igjen. Vår veg tilbake mot Alfàs og Albir går parallelt med kysten, men litt inn i landet. Den snor seg mellom landsbyer, opp og ned av berg og kammer, forbi oliventrær og gjennom appelsinlunder og palmer – lenger oppe i fjellet, kratt og kaktus. Før vi er hjemme igjen har vi lest en rekke skilt med steds- og småbynavn som Aigues, Refeul, Finestrat, Barina og Nucia. Alle sjarmerende steder med en blandet bebyggelse – gammel spansk og nyere, mer turistbaserte boliger. Kjøringen i dag var artig – Hedvik ledet for det meste an, hun er jo virkelig en av gutta. Selv lå jeg bakerst i rekken, dannet baktropp og bare koste meg hele vegen på sykkelen. BMW R 1200 R er jo utrolig lettkjørt – en lett, tung motorsykkel, kurvekjøring blir bare en lek, enda lettere uten passasjer. Fredag, vår 4. og siste dag på motorsykkelen for denne gang. Det skulle også bli den varmeste. Målet for turen var Novelda, ”en søvnig liten spansk by” (i følge norsk reisehåndbok). Den ligger øst for Alicante, litt inne i landet, en god times effektiv kjøring på motorveg fra Alfàs. Vi valgte denne transportstrekningen for å ha tid til severdigheter vi hadde som mål for dagen. Første stopp oppe på La Mola, denne merkelige borgen med Europas eneste trekanttårn, i utkanten av Novelda. Her ligger den Gaudi-inspirerte helligdommen for Maria Magdalena, et helt spesielt kirkebygg i modernistisk stil, påbegynt i 1918, ferdig i 1948. Siden er den restaurert og det siste oppsiktsvekkende prosjektet i kirken er et nytt orgel i MARMOR! Det er under bygging og vi fikk se en modell av de mange marmorsortene orgelet består av. Det er nok et prestisjeprosjekt for den store marmorindustrien i området rundt byen. Vi fikk en ekstra interessant omvisning i kirken med en engelsktalende spansk dame vi fant – eller rettere sagt hun fant oss – utenfor kirken, veldig sjarmerende og hyggelig. Det ble lagt opp til en ikke alt for lang dagstur på litt kjappere veger, men dog kurvete strekk, litt mer ”storslalåm”, for ikke å si ”utforløyper”. Vi startet som vanlig fra vår faste plass, det gikk så opp i fjellet over Benimantel, forbi det kjente turistmålet Guadalest, videre til Benasau og Alcoy. Første stykke her går på bred tofelts veg med god merking og Siden tok vi oss inn i byen Novelda, parkerte syklene sogar blåmalt vegskulder. Senere en mer vekslende standard og lite biltrafikk, supre MC-veger altså. Siste ved en park og spaserte i gamlebyen – i den grad milene før lunch kjørte vi på en litt større veg, N340, man kan kalle det spasering i MC-støvler og jakke. Solen sto høyt på himmelen og varmen slo i mot oss, mest mulig av bekledning måtte av. Her i byen finnes mange hus i modernista arkitektur, vi oppsøkte et helt spesielt bygg: CASAMUSEO MODERNISTA, bygget i 1903. Dette overdådige huset i art nouveau-stil, som er fullt av snodd trearbeid, utsøkt smijern og møbler fra forrige århundreskifte tilhørte Antonia Navarro, en ung enke med betydelig formue, og ble tegnet av den feirede murciske arkitekten Pedro Cerdan. Det ble stående til forfall etter borgerkrigen, men et grundig restaureringsprosjekt har gitt de elegante salongene deres tidligere prakt tilbake. Vi ønsker å invitere dere til MC-ferie i Spania og Marokko i regi av mototours.com Marmortrappen svinger mykt oppover, og girlandere av klatreplanter i smijern snor seg mellom balustrad ene. Marmorarbeidene i patio’en/gårdsplassen gjorde også inntrykk på meg, som gammel steinfagmann. Søyleganger og marmorgulv i intrikat mønster, imponerende håndverk. Etter dette besøket var det for lengst lunsjtid, ja nesten siesta. De henter og bringer gjestene på flyplassen, ordner med hotell, legger opp turer og kjører kjørekurs. Langturene er inkluderer det meste, utenom bensin, lunch og veiavgift. En bor på 4-5 stjerners hotell og har det topp. De kan levere absolutt alt dere ønsker, hvis det ikke kommer i konflikt med deres egne turer. Vi ønsker selv å være med på en tur til Pyreneene eller til Marokko i løpet av det neste halvåret. Da hadde det jo vært gøy å få med flere Skandinaver. Gode og mette av både mat og drikke samt kulturhistoriske inntrykk, satte vi oss på motorsyklene og kjørte hjemover samme strekning som vi hadde kommet. Hedvik, vår dynamiske leder, i front alene på GS’n. Jeg og Svein Olaf med Kari på R’n like bak. Motorveg er kjedelig MC-kjøring, men man kommer fort frem. Det kjøres ofte litt tett, litt hektisk her i Spania, man føler at latinerblodet i årene på spanjolene bruser hett i blant. For eksempel når det kjøres forbi på innsiden og det blir slalåmkjøringen på motorvegen, da skal man passe seg. Ellers er inntrykket at spanske bilister er observante og vel så hensynsfulle overfor tohjulinger som hjemme i Norge. Utenlandske turister i leiebiler i Spania er vi mer usikre på. Under: Enkel Spansk lunsj for oss tre. Under til høyre: Svein Olaf og Hedvik på BMW omkranset av MC-venner på Honda Transalp. HEI BMWVENNER OG ANDRE DERE KJENNER Det var litt av inntrykkene vi tar med oss fra kjøringen i dette fascinerende landet. Vi er storfornøyd med Spania som MC-land. Vi takker Hedvik for turen, hun og deres MC-utleie www.casaramasa.com bidro sterkt til at vi fikk fire vellykkede dager på MC i Spania. Dette kan anbefales alle MC-touringfolk, ta bare kontakt med Hedvik og Eivind Lakseide. Vi ble kontaktet av BMW klubben Norge for en tid siden med spørsmål om vi kunne lage til et tilbud for større grupper enn det vi selv har plass til. Det har vi nå mulighet til i et samarbeid med mototours.com. Dette firmaet er et datterselskap av Motocenter Levante i San Juan, like ved Alicante. Vi har vært og snakket med dem mange ganger, og de er veldig fleksible. Vi fortsetter vår lille bedrift, og kan ta imot grupper på opp til 8 personer. Pr nå har vi tre relativt nye boksere: 2005 R 1200 GS, 2007 R 1200 R og 2011 R 1200 GSA. Hvis vi får behov for flere, eller mindre sykler enn dette, leier vi av Motocenter Levante. Fortell oss hva dere ønsker, når dere ønsker at det skal skje, hvor mange førere og passasjerer som skal være med, så skal vi gjøre det vi kan i samarbeid med mototours.com for at dere skal få en flott tur. Vi anbefaler at dere studerer web sidene våre: casaramasa.com og bmwmototour.com/index. php?lang=en&seccion=tours Vennlig hilsen Eivind og Hedvik CasaRamasa Skogs løpet 2011 Treffets eldste sykkel: Harald Raaken på en Triumph Junior 1914 modell. Foto: Bjørn Austad Hvaleby BMW’s nye kjørebriller for dachshund. Et par av BMWene venter på «servering» hos BP. Av Odd A. Steinlein Undertegnede var påmeldt som «observatør» i Skogsløpet 2011 med R 1200 R 2007 – for her nytter det egentlig ikke å komme med redskap som er yngre enn en mannsalder. Det er vanskelig å finne en mer variert samling av veteranmotorsykler enn på Skogsløpet, arrangert av Norsk Veteran Motorsykkel Club (NVMC). Arve Hoel fra Alvdal, godt kjent i BMW-klubben for sine mange perfekt restaurerte BMW-sykler, sto som primus motor for årets arrangement, 1. – 3. juli. I Alvdal må en passe seg i fotgjengerfeltet – det foregår noe rånerkjøring i strøket ... 1) Sum slagvolum for del takende veteransykler, med forbehold om feil bruk av regneark. 12 I år var det på forhånd påmeldt ca 135 veteraner (sykler og førere fra flere nasjoner), på løpsdagen sto ca 170(!) oppstilt til start ved den klassiske BPstasjonen i Folldal. BP ligger tvers over veien for innkvarteringen og depotet for løpet som var ved Grimsbu Turistsenter. Her kunne en velge å bo på motell, i campinghytte eller telt. Grimsbu er en hyggelig, liten campingplass som passet utmerket for størrelsen på denne begivenheten. Heldigvis var det oppholdsvær på løpsdagen lørdag 2. juli. Fredag hadde Bengt og jeg kjørt stort sett i bare regnvær hele veien fra sydlige deler av Østlandet – men vannet holdt seg unna lørdagen. Det var en fordel, årets 82 km lange løype gikk for det meste på flotte grusveier (50 km) i fjellet nord for Folldal. Løypa var lagt via Folldal Verk, opp til innsjøen Fundin og ned Einunndalen – Norges lengste dal med seterdrift. I Einunndalen var det tradisjonsrik lunsj på Romsdalsseter – med flatbrød, spekemat og rømmegrøt. Kjempegodt! Under: Zundapp K800, 800 ccm, 1937 modell får beundrende blikk. Bengt må ta av seg hatten for denne... Under til høyre: Ariel Square Four Mk1, Moto-Guzzi V7 Special og Ariel VA 31. BSA (7100), HD (6283), osv. I alt 37 merker deltok. I antall var BMW størst (34), deretter fulgt av BSA (16), Triumph (15), Honda (14), Ariel (11), Indian (8), osv. Så dette var nesten et BMW-treff... det meste var veteran-MC relatert. Undertegnede er ikke så god på det, så min poengsum kan glemmes. Plassering var etter klasse og oppnådde poeng, så noe hastighetsløp var ikke dette. Klassene er: 1.MC opp til 1930 2.1931 – 1945 3.1946 – 1960 I tillegg til premier for poeng pr. klasse, var det premiering for høyeste poengsum uansett klasse – «Veteranprisen». Videre har en utmerkelsene «Eldste sykkel», «Beste kvinnelige fører», «Bokserprisen» og «Uflaksprisen». Debutanten Bengt Axel Myhr fra Askim, vant Bokserprisen i år. Dette er en vandre premie som ble etablert i fjor. Arve Hoel innehar førstenapp i den. Bengt har nå begynt å bygge premieskap med kodelås i garasjen og kommer tilbake til Skogsløpet neste år. 4.1961 og nyere 5.Moped Klasse 3 og 4 er de klart største, men det var faktisk også hele 19 påmeldte i klasse 1. Eldste sykkel i løpet var Harald Raakens Triumph Junior 1914 modell! Den nest eldste var Rolf Vold sin 1000 ccm Indian Powerplus, 1916 modell, som gikk som en klokke. Løpet var lagt opp slik at en skulle følge merker satt ut i veikanten. Merkene sa hvilken vei en skulle kjøre – sving til venstre, kjør rett fram eller sving til høyre. Dette var ganske lett å følge, men noen klarte å bomme på den første posten ved Folldal Verk – da en måtte kjøre litt på kryss og tvers opp dit. På postene skulle en svare på spørsmål som for Alle gjennomførte løpet, bortsett fra en som mistet sidevogn og passasjer – han fikk Uflaksprisen. Men det skal sies at det gikk bra med både kjøretøy og personer, ingen skader. Interesserte kan gå inn på NVMCs hjemmesider (www.nvmc.no) og finne flere detaljer om klubben og løpet. Til start var syklene delt inn i fem klasser etter alder (Unntaket var at jeg fikk æren av å starte først av alle i den uoffisielle observatørklassen, som er ny av året). Av de ca 170 startende kan en nevne at 34 var klassiske BMW’er. Grovt regnet var det i sum 237771) ccm veteran-BMW’er til start! Langt bak kom Honda (8686), Triumph (8375), Indian (7150), BMW-bladet nr. 2 – 2011 BMW-bladet nr. 2 – 2011 13 Norges største samling av klassiske BMW-motorsykler? butikken. I alt har Brandstad 16 klassiske BMW-sykler, 15 av disse er utstilt i ulike forretninger. Vi traff daglig leder Ole Kristian Kirkerud og gründer/arbeidende styreformann Geir Henning Aaløkken som begge var imøtekommende og interessert i et samarbeid med BMW MC-klubben. Nøyaktig hva dette samarbeidet går ut på, kan vi ikke avsløre i skrivende stund. Av Odd A. Steinlein Bengt Axel Myhr (t.v.) i samtale med gründer/ arbeidende styreformann Geir Henning Aaløkken og daglig leder Ole Kristian Kirkerud (t.h.) i butikkmiljø. Dere har sikkert lagt merke til kleskjeden Brandstad som bruker gamle BMWsykler i sin markedsføring av herreklær? Kjeden har sitt hovedkontor på Lillehammer og en lang historie i området. Brandstad har beholdt røttene i Gudbrandsdalen med hovedkontor på Lillehammer. For å markere forretningens maskuline egenarten og lange historie, bruker Brandstad BMW veteranmotorsykler i utstillinger og reklame på TV og nett. Thorvald Brandstad kom tilbake fra Amerika i 1895 og startet da Brandstad Landhandleri i Ringebu i Gudbrandsdalen. I dag selger Brandstad tøffe hverdagsklær av høy kvalitet til menn. Glade, kreative og aktive kjøpmenn gjør Brandstad til en annerledes aktør i en bransje som ellers styres av de store lavpriskjedene. I alt er det 26 butikker i Sør-Norge, de fleste på Østlandet. Vi kan nevne i fleng Oslo (tre butikker), Drammen, Elverum, Gjøvik, Hamar, Hønefoss, Lørenskog, Moss, osv. På Vestlandet er de tilstede i Bergen og Stavanger (Kvadrat). Fullstendig liste over butikker finner dere på www.brandstad.no Fredag 1. april åpnet de ny forretning på Gulskogen Senter i Drammen og har senere, 1. juni, en forretning på Elverum. Bengt og jeg var i Drammen 1. april. Den nye butikken har et noe rustikt interiør med eik plankegulv, brune hyller og disk. Noe som gir et Brandstads butikk på tydelig landhandlerpreg. Vi ventet nesten Lillehammer har nylig å kunne bestille melk og smør ved disken. vært brukt i innspilDet fikk vi ikke, til gjengjeld ble det servert lingen av TV-filmen «Lillyhammer». Fra lokal mat som rakfisk og spekemat i anledvenstre: Marius Larsen, ning åpningen. Knut-André Østli og Firmaet hadde dagen før åpningen hentet hovedrolleinnehaver Steven van Zandt to importerte R25 – henholdsvis en 1952 (kjent fra «Sopranos» og 1953 modell. Begge sykler var i god oriog som Little Steven i ginal stand og sto utstilt ved inngangen og i «E Street Band»). BMW R 25, 1953 mod., utenfor butikken i Drammen. Sykkelen er i originalstand og importert fra Tyskland. Vi stilte ledelsen noen spørsmål: • Hvordan kom dere på å bruke BMW motorsykler i markedsføringen? – Fra gamle bilder av landhandleriet i Ringebu stod det motorsykler utenfor huset. I tillegg gir BMW sykler et godt signal om kvalitet, noe vi også har på våre klær. Videre er det maskulint i og med at vi selger klær til menn. • Hvor sentral er motorsykkelen i bildet dere ønsker å skape av forretningen? – Gjenkjennelse er viktig. Vi ønsker at motorsykkelen skal stå i front av alle våre butikker. • Hvordan reagerer ungdom på dette bildet? Det vil si, er ungdom kundegruppen dere satser på? – Målgruppa vår er fra 23 år og oppover. • Har dere kjøpt mange sykler i Norge? De siste var jo importert fra Tyskland. – Alle sykler er kjøpt i Norge, med unntak av de siste to som vi tok fra Tyskland. • Er syklene kjørbare? – Alle sykler er kjørbare, de fleste er også registrert! • BMW er jo kjent for å ta vare på sine gamle produkter. Er det noe samarbeid med BMW Motorrad Norge? – Vi har ikke noe samarbeid foreløpig. • Hvordan ser dere på videre utvikling for Brandstad? – Vi skal ha butikker på de beste beliggenheter i Norge. Vi ser det er marked for mange flere Brandstad butikker i Norge. Vi takket for praten og ønsket lykke til videre med forretningen. 14 BMW-bladet nr. 2 – 2011 BMW-bladet nr. 2 – 2011 15 Vekk fra snøen i påsken – på MC-tur i Sverige Av Odd A. Steinlein Etter den lange og kalde vinteren 2010/2011, var det kjærkomment med en varm vår. Samtidig med en sen påske, lå det vel til rette for å ta årets første MC-tur i slutten av april. Den harde kjernen rundt BMW-bladet (Bengt, Per, Frode, Einar og undertegnede) bestemte at sørlige deler av Sverige kunne egne seg for en tur i begynnelsen av påsken. Det er kort vei fra sentrale strøk på Østlandet (Askim) og med litt planlegging kan en finne velegnete MC-veier (altså ikke motorvei). På besøk hos «Arne Polis», fra venstre: Bengt, Barbro (Arnes kone), Arne, Per, Odd og Einar. Bildet til høyre er Arnes siste tjenestesykkel. 16 Først var transportetappe var fra Askim til Skoghall ved Karlstad hvor «Arne Polis» bor (se i BMWbladet nr. 4-2009). Vi ville gjerne stikke innom og hilse på og se om bl.a. R75/6’en hadde det bra. Arne og Barbro er fortsatt oppegående og spreke med sine 87 år, de bor hjemme i huset Arne bygde på 50-tallet. R75/6’en er Arnes siste tjenestesykkel som trafikkpoliti. Han kjøpte den da han gikk av med pensjon og har holdt den ved like siden. Sykkelen deler rom med utstoppede dyr i annekset, men R75/6’en er fortsatt levende – selv om det nå er fem år siden Arne kjørte den sist. Været denne dagen var utmerket – nesten sommertemperatur. Planen vår var å rekke fram til Motala, en by mange har hørt om men ikke vært i. Motala hadde i gamle dager BMW-bladet nr. 2 – 2011 BMW-bladet nr. 2 – 2011 en stor radiosender som sendte på langbølgefrekvens ut i Europa. I dag er senderen stengt, men har åpent som museum. De 120 meter høye mastene står der fortsatt. Dette var en digresjon, vi dro ikke til Motala for mastenes skyld, men til et motormuseum. En kommer til Motala fra Karlstad på flere måter, vi la ut på de langsommere veiene via Karlskoga – Degerfors – Laxå – Askersund – Motala. Dette er hyggelige lande veier med variert landskap, lite trafikk og bra dekke. Utpå ettermiddagen søndag ankom vi den svenske turistforeningens (STF) vandrerhjem, som ligger ekstremt flott til ved en to kilometer lang sandstrand ved Vätterns østbredd. På sommerstid kan en ikke tenke seg bedre plassering – 30 meter til stranden og sol det meste av dagen. Stedet 17 Over: Lunsj underveis til Motala. Over til høyre: Motalas radiomaster. er nokså nytt og har god standard – vi var omtrent de eneste gjestene. STF gir også rabatt til DNT-medlemmer, verd å ta med seg. Fra vandrerhjemmet er det ca 30 minutter spasertur til sentrum av byen. Om sommeren er det nok mer liv i byen, men denne Palmesøndagen var det helt dødt i gatene – vi måtte slite en del for å finne et spisested som var åpent. Så det ble en rolig kveld (på norsk). Under: Klare for avreise til Motala Motormuseum. 18 for Norrköping). Göta kanal er verdens nest lengste kulturhistoriske minnesmerke. Bara den kinesiske muren er lenger! Motormuseet inneholder mange godbiter – ikke bare biler og MC, men også gamle radioer (naturligvis) og miljøer fra gamle dager – bensinstasjoner, campingvogn, telefonsentral, verksted, etc. Utstillingen har et meget bredt utvalg av interessante biler og motorsykler. Bl.a. er her Sveriges største samling av Rolls Royce og en rekke andre sjeldne biler. Rundt 125 motorsykler og mopeder er utstilt. Merkelig nok er det ikke en eneste BMW motorsykkel her – det føles litt sårt... Museet kan anbefales på det varmeste – på sommerstid kan en sitte utenfor med sin kaffe og betrakte livet langs kanalen. Etter en variert frokost på vandrerhjemmet (egenhendig laget), satte vi kursen for Motala Motormuseum (http://www.motor museum.se/) ved havnen. Her starter den siste biten på den 190,5 km lange Göta Kanal (87,3 km er menneskeskapt) med i alt 58 sluser og 10000 trær plantet langs breddene. Den starter ved Göteborg/Kungälv Opprinnelig hadde vi planlagt å overog munner ut i Østersjøen ved Mem (sør natte på Vadstena Klosterhotell – hos BMW-bladet nr. 2 – 2011 Over: Nyter den klare dagen ved Vätterns nordlige bredde, her på vei til Motala sentrum for å spise, vandrerhjemmet i bakgrunnen. Over til høyre: Bengt ordner frokost på morgen før avreise etter første overnatting. Under: Fra Motala Motormuseum. Birgittasøstrene, men pga arrangement (trolig påske ;-) kunne vi ikke sjekke inn på søndag og valgte Motala i stedet. Derfor ble det et kortere opphold i byen Vadstena som ligger et kort stykke sør for Motala. Dette er en gammel by fra middelalderen, den fikk bystatus allerede i år 1400! Bygningene i sentrum dateres tilbake til det 16. , 17. og 18. århundre... (ikke mye slikt i Norge). Foruten klosteret er Vadstena kjent for Vadstena Slott, som opprinnelig ble bygget som festning i 1545 av kong Gustav Vasa for å beskytte Stockholm mot angrep sørfra. Festningen har tykke murer, vindel broer og en intakt vollgrav. Festningen ble etter hvert gjort om til et slott som sto ferdig i 1620. Slottet er i sin opprinnelige stand og er kjent som Sveriges best bevarte renessansebygning. Gustav Vasa giftet seg med sin tredje kone på dette slottet i BMW-bladet nr. 2 – 2011 1552. Dessverre hadde slottet ikke åpnet for sesongen da vi var der. Vadstena kan forøvrig by på et sykehusmuseum (mentalsykehus) og et jernbanemuseum (Wadstene – Fågelstabanen). Etter Vadstena kjørte vi sørover langs bredden av Vätteren og til Gränna hvor vi handlet lunsj. Gränna er en liten by under Grännafjellet (en høy ås med bratt side ned mot Vätteren) som har ferge over til Visingö, en stor øy ute i innsjøen. Stort mer er det vel ikke å si om den, annet enn at gatene er bratte pga «fjellet». Resten av dagen brukte vi på å runde sydenden av Vättern og så kjøre nordover til Hjo hvor et annet vandrerhjem ventet på oss. Hjo er en liten by med ca. 6000 innbyggere på vestbredden av Vättern. Her er det også flotte bademuligheter – en finner derfor også en rekke gamle trevillaer 19 langs sjøen, inne i Hjo Stadspark, som ble brukt til innkvartering av gjester på Hjo Vattenkuranstalt (se Svenska FamiljJournalen, bind 18, 1879). Anstalten ble Per og Bengt på broen, oppført i 1876 og brukte kaldt vann fra sommern er på vei. kilder i nærheten til gytje-, nauheimbad Under: Varnhem kirke, og elektriske lysbad. Langs stranden står Sveriges eldste stenenda en rekke badehus fra perioden. En kirke ligger rett ved anla også en park som var en av de største ruinene av klosteret og vakreste i Sverige på den tiden. I dag er (skjult bak kirken). Over: Vadstena Slott, som opprinnelig ble bygget som festning i 1545 av kong Gustav Vasa. dette en del av Stadsparken og har en stor samling store, staselig trær. Badeanstalten var i privat eie fram til 1935 da kommunen overtok og drev den i noen år. De fleste bygningene står fremdeles (ikke hovedbygningen) og brukes til forskjellige formål (museum, vandrerhjem, o.a.). Kvelden i Hjo var like «rolig» som i Motala – dette er en liten by og kunne bare by på en pizza-restaurant. Vi bestemte oss i stedet for å kjøpe mat på Konsum og tilberede på vandrerhjemmet. Dagen etter ble første stopp lagt til Varnhems Kloster, 5-6 km nord for den kjente Hornborgasjön som er mellomlandingsplass for traner på vei til Norge. Dessverre fikk vi ikke tid til å se sjøen, da vi måtte hjem en dag tidligere. Varnhem var et stort, katolsk kloster i middelalderen, grunnlagt av Cistercienser ordenen (i 1148). Denne ordenen bygde alle sine klostre etter samme plan – i samme hvilket kloster en kommer til, finner en igjen de samme rommene og salene. Før klosteret var her, ble det bygget en stenkirke på 1040-tallet. Dette regnes som Sveriges eldste stenkirke. Over: Per forsøker å tolke verket til en lokal kunstner i Hjo Stadsparks scene. Over til høyre: Badehus ved Hjo Vattenkuranstalt. Under til høyre: Siste kaffe og skrøner fra Bengt i Varnhem, før våre veier skiltes. Einar og Frode tok en tur innom Touratech, videre til Stenungsund og over Orust, så hjem. ble bygningene brent ned av danske tropper under den nordiske sjuårskrigen. Varnhem kirke ble gjenoppbygd på 1600-tallet, mens klosteret forfalt. Kirken er senere restaurert i 1911-1923 og senest i år – vi kom ikke inn på grunn av dette. Ruinene av klosteret ble gravd ut på 1920-tallet og senere mer på 1970-tallet. Varnhem er blitt godt kjent for turister i senere tid på grunn av handlingen i Jan Guillous bøker om tempelridderen Arn. Østsiden av Vänern har mengder av gammelt kulturlandskap, pluss fornminner fra vikingtiden og eldre. Her er store gravhauger fra bronsealderen, f.eks. ved Tun og Skalunda, runesteiner osv. En annen ting er naturen – Kinnekulle (naturreservat, nordøst for Lidköping) er et såkalt «tablemountain», en rest av bergarter fra Kambrium til Silur oppå grunnfjellet. Her finnes tilsvarende bergarter som i Oslofeltets sedimentlagrekke, dvs. sandstein, skifer (også alunskifer) og kalkstein som sammen med et mildt klima gir opphav til en meget variert flora og fauna. Området er kanskje mest kjent for sin frodige, gamle løvtreskog med store eiketrær. Kinnekulle er også sentral i romanene om Arn. Her er det mye å utforske med motorsykkel. Siden vi måtte hjem tidligere, ble det ikke tid til nærmere utforskning denne gangen. Vi la veien om trivelige veier på vestsiden av Vättern – gjennom Färglanda, Bengtsfors og Årjäng og tilbake til Norge. Vi får komme tilbake til området nær grensen som har flere attraksjoner, bl.a. Dalslands kanal med Håverud akvedukt. Varnhem kloster ble lagt i ruin av brann i 1234 (kanskje på grunn av en krangel med bøndene i området om offergaver til kirken («kirkeskatt»), dette er nevnt i brev fra pave Gregorius IX samme år til biskop Stenar i Skara), men ble bygget opp igjen av Birger Jarl – en av de store rikmenn på denne tiden. I 1527 ble klosteret konfiskert av kirken (etter reformasjonen) og i 1566 20 BMW-bladet nr. 2 – 2011 BMW-bladet nr. 2 – 2011 21 Soots kanal Av Odd A. Steinlein I BMW-bladet nr. 3-2010 skrev vi om en tur langs Haldenkanalen fra Ørje og sørover. En lørdag for litt siden tok Bengt og jeg en rekognoseringstur til den nordlige del av kanalen – Soots kanal – i Eidskog. Årsaken var naturligvis å finne morsomme MC-veier, men også å se på interessante deler av Norges industri- og kulturhistorie. Vi står parkert ved en av de nordligste slusene hvor det nå går en bro over elva. Under til høyre: Traséen der Grasmo banen gikk er forsatt meget tydelig. Innfelt: Bestyrer boligen for Grasmo banen, bygget i 1870. Brukes i dag som fritidsbolig av familien Koren fra Oslo. Soots kanal, eller Grasmokanalen, er et kanalanlegg i Eidskog kommune, Hed mark, som satte innsjøen Skjervangen (177 moh) i Mangenvassdraget (som har naturlig avløp til Sverige) i fløtningsforbindelse med Mortsjølungen (201 moh) og Haldenvassdraget. Grasmokanalen var 1,5 kilometer lang med 16 sluser (på to strekninger i elva Skjølåa) og ble anlagt i 1847–49 av Engebret Soot. Fallet er på 25 m fra Mortsjølungen til Skjervangen (tømmeret ble dermed fløtet oppstrøms til Mortsjølungen). Demningene ved slusene er bygd av stein fra elveleiet og ble tettet med rosentorv. Innvendig ble de dekket med planker. Etter at vassaga ble tatt i bruk på begynnelsen av 1500-tallet, ekspanderte sagbruksnæringen i Norge raskt. Skogområdene nær kysten, der de fleste sagbrukene lå (på grunn av stor eksport til England og kontinentet), ble etter hvert uthugd. Tømmeret måtte derfor hentes stadig lenger inn i landet. Sag-brukseierne i Fredrikshald (Halden) sikret seg tømmer fra de rike skogområdene langs Mangenvassdraget både ved kjøp av skog og tømmer. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det fraktet tømmer med hest fra Mangen- til Haldenvassdraget. Dette var både tungvint og kostbart. Den selvlærte ingeniøren Engebret Soot, som var fløtnings-inspektør i Haldenvassdraget, satte derfor i gang prosjektet med å forbinde de to vassdragene. Dette regnes som Norges første sluse Starten på Soot-kanalen. anlegg. Tilsammen arbeidet 600 mann med å bygge kanalen og Grasmobanen som åpnet 20. juli 1849. Tømmeret ble fløtet opp Soot-kanalen og deretter 2,5 kilometer over Mortsjølungen til en ca 1,5 km lang jernbane (Grasmo banen1) med vogner trukket av hester2 3 (senere motorisert). Banen fraktet tømmeret opp fra Mortsjølungen og til Tvillingtjern (239 moh) hvor det ble fløtet videre og gjennom en 527 meter lang kanal – deretter i en 126 meter lang renne ned i Gulltjern. Fra Gulltjern gikk det gjennom en 3 kilometer lang renne til innsjøen Setten og videre ned i Haldenvassdraget. Hele strekningen fra Skjervangen til Setten er cirka 11 kilometer. De seks øverste slusene bekostet Saug brugsforeningen istandsatt i 1952 pga anleggets kulturhistoriske verdi, men de 1 ) Over den 2,5 km lange Mortsjølungen ble tømmeret, i flaker (flåter), trukket med båt fram til «Lessinga». Lessinga er en liten 100 meters kanal gravd inn i terrenget. Kanalsidene ble murt med stein. Fra mur til mur gikk det tre gangbruer. I fra Lessinga og opp er det en stigning på 37 meter. En mindre bekk renner ut i kanalen. Det var mulig å bygge sluser, men Engebret Soot trengte vannet fra Tvillingtjern til den videre fløtinga. Derfor foretrakk han å bygge en hestejernbane. I begynnelsen ble tømmeret heist opp på jernbanevognene. Seinere fant man at det var mer praktisk å kjøre vognene ut i kanalen for å fløte stokkene på vognene. Fløterne sto på trebruene når de utførte dette oppdraget. Den 1,5 km lange hestejernbanen var en- og smalsporet. Den startet ved Lessinga i Mortsjølungen og hadde fem møteplasser som lå like langt fra hverandre. 2 ) Hestedriften tok slutt i 1918. Da overtok en stasjonær dampmaskin som ble plassert på banens endepunkt ved Tvillingtjern. Etter bare to år ble dampmaskinen byttet ut til fordel av en bensinmotor. Tømmervognene ble trukket opp med vaiere. Grasmobanen var i drift fram til 1932 (1938?) 3 ) 24 år før ble den 1200 meter lange Gjøsbubanen på Otteidanlegget i Marker i Østfold bygget. Dette var et kombinert kanal- og jernbaneanlegg som muliggjorde tømmertransport mellom innsjøene Store Le og Øymarksjøen. Vognene ble trukket opp ved hjelp av et opphalingsspill, først drevet av hester eller okser, fra 1854 av en stasjonær dampmaskin. Banen var i bruk fra 1825 til 1926. Engebret Soot bygde også dette anlegget, se i BMW-bladet 3-2010. 22 BMW-bladet nr. 2 – 2011 BMW-bladet nr. 2 – 2011 23 Øverst til venstre: Tømmerrenna fra Gulltjern til Setten, ennå synlig etter over 150 år! Øverst til høyre: Kananel inn til «Lessinga» i enden av Mortsjølungen hvor tømmeret ble fløtet for så å bli lastet opp på Grasmobanen. Vognene ble kjørt ned i vannet og tømmeret fløtet oppå. Se fotnote s. 23. ble delvis ødelagt av flom i 1977. Mindre restaureringsarbeider ble foretatt i slutten av 1970-årene, men anlegget er i forfall. De 16 slusene var enestående for sin tid. Kanalen var i drift 1849–1932. Toppåret var i 1920, da ble 222.768 tømmerstokker (18.564 tylft) fløtet opp her. Engebret Soot fikk Borgerdådsmedaljen i sølv i 1852 for sine kanalarbeider. Denne medaljen er Norges høyeste, sivile utmerkelse. Slusene i Soot-kanalen hadde navn – rekkefølge fra nord mot syd: 1. Andreas Wiel 2.Norge 3.Kongen 4.Sverige 5.Konstitutionen 6.Fredrikshald 7. Statsråd Stang 8. Professor Schweigaard 9. General Birch 10. Peter Anker 11.Faye 12. Truls Wiel 13. Lensmand Haneborg 14. Dines Soot 15. Caroline Soot 16. Halvor H. Jensen Vi oppfordrer alle med litt interesse for historie å besøke området mens det ennå er noe å se. På MC er det flere fine veier til Mangen vassdraget, avhengig av hvor en kommer fra. Vi startet i Askim og kjørte riksvei 115 24 til Trøgstad. Denne veien går gjennom jordbruks- og ravinelandskap (sjøbunn etter istiden som er erodert) med en god del svinger opp og ned i ravinene. Fra Trøgstad forsatte vi på 115, her kommer en inn på en skogdekket fjellrygg med svingete vei et stykke – før en kommer ut i åpent landskap. 115 går i retning nordøstover mot Hemnessjøen og langs bredden av denne nordvestover igjen, før vi runder nordenden av vannet og kommer til krysset med fylkesvei 227. I neste kryss tok vi av 115 og til høyre inn på starten av riksvei 125 sørøstover. Etter drøyt to kilometer passerer vi Hemnes sentrum, et lite tettsted. Vi fulgte riksvei 125 videre til krysset med fylkesvei 228 og tok inn på denne nordover. En har satt ut merking i terrenget hvor kanalen gikk, for dem som ikke er så kjente med historien. Over til høyre: Ved slusen «Konstitutionen» Kart: En virkelig fin motorsykkelvei! Se beskrivelsen i teksten. smal og svingene er ikke alltid så oversiktlige. Men, det er en liten juvel på 16 km i den sørøstlige delen av Akershus. tømmerrenna fra Gulltjern til Setten. Så da kan en si at vi er på sporet etter Soots kanal – cirka 73 km fra Askim. Fylkesvei 228 slutter i riksvei 21 og vi fortsetter denne nordover. I den nordøstlige delen av Setten deler veien seg og 21 går mot nord. Vi kommer da inn i en trang dal hvor Hvervelva kommer fra Gulltjern. Her kan vi se rester av den tre kilometer lange Vi utforsket ikke restene av anlegget rundt Gulltjern, Tvillingtjern og Grasmobanen, men dro ned til Sootkanalen der den starter. Derfra kan en gå opp langs kanelen mot Mortsjølungen og se rester av slusene – en fin fottur! Her begynner en virkelig fin motorsykkel vei! Den går i småkupert skogsterreng langs Mjermen og Gåsefjorden, som henger sammen med Setten i nord. Sjøen er regulert og Lundsfoss kraftstasjon ligger 500 meter sør for der vi tok av på fylkesvei 228. Ned her kom tømmeret i sin tid til Hemnessjøen og Haldenvassdraget. Det er et vakkert skoglandskap langs Mjermen og Gåsefjorden – vannet blinker inne mellom trærne og noen steder er det fin utsikt. En ser lite bebyggelse, bare enkelte hytter, og en kan godt tenke seg at ulven trives her. Veien har gode MC-kvaliteter; fin asfalt og morsomme svinger langs vannet. Men, dette er ikke en vei en kjører veldig fort. Den er ganske BMW-bladet nr. 2 – 2011 BMW-bladet nr. 2 – 2011 25 Alvdaltreffet: Prøvekjørt: I Aukrust & Hoels rike Av Bengt Axel Myhr Som tidligere år var også årets treff på Gjelten bru Camping, en hyggelig og fin plass ved elven Folla. Skal ikke nevne så mye om turen oppover, men det regnet og var surt i nærmere 40 mil. Det er bare noe en må regne med i sommer-Norge. Noen hadde allerede kommet fredag og hadde under lørdagen tatt en tur til Røros for den «kulinariske» rømmegrøten som Bergstaden er viden kjent for. Det var deltagere fra nesten hele Europa, så en kan si det var et treff av internasjonal kaliber. Noen av dere Helmuth (R 75/6 1975). kanskje husker tilbake til Krystall-rallyet på 1960 tallet og mannen fra Paris – Mr. Alain Dutard – han kom til Norge i 1956 og siden ble han værende og runder i år 75 år. Nevnes skal også Lillehamringen Ottar Husemoen (85 år) som kom i sin Zündapp Under: God stemning KS 750 1941 mod. I tidstypisk kjøreutstyr, ved «bungalow 2». det var mange som kommenterte og noen Midt på bildet er konkluderte med at «det spørs om jeg er treffets eldste, 85-årige Ottar, fra like sprek ved den alderen». Lillehammer som kjørte selv med sin NSU 1941-modell. Under i midten: Nygifte turtelduer fra Jawa-klubben. Under til høyre: Her er Ottar. Vekkingen på søndag ble behørig besørget av alvdølen himself, Arve Hoel på en tidlig 1900-talls Harley Davidson på fri eksos, to ganger opp og ned «Avenue Arve». (Synet vekket minner om en annen berømt Alvdøl: Edmund Bakken – gammel heders- Lillebror og storebror BMW Avenue Arve mann, stemningsmenneske og innehaver av Holmenkollskien, som på 70-tallet herjet på de Andaluusiske sletter i NRK radio, sammen med VG-journalist Kjell Syversen. Forskjellen var at han hadde sidevogn). Lørdagskvelden ble vi alle invitert til Edens hage, en sandbanke som var tillaget av en flomstor Folla noen dager før. Folldølingene hadde tydelig renset tomter og gårder for løst, brennende materiale – noe som ble utnyttet til fyring av et stort og flott bål som noen mente var det motsatte av Edens hage, da det ble h***** varmt. Men, ved 24-tiden ebbet da varmen ut og grillmaten var behørig fortært, sammen med en hel del medbrakte drikkevarer av ymse slag. Alle kom seg velberget tilbake til telt og hytter og folk ”flanerte” opp og ned hovedgaten «Avenue Arve». Det var en gemyttlig stemning som stille og rolig ebbet ut da slitne hoder fant køye eller soveposen. Konklusjonen må bli at dette var et særdeles hyggelig treff som undertegnede gjerne kommer tilbake til. Takk til Arve Hoel som tradisjonen tro hadde tilrettelagt for en fin helg i Alvdal ved Gjelten bru. Hjemturen var en sann «nytelse»: Sol, fine veier og lite trafikk – Helmuth og jeg vi kosa vårs. Av Odd A. Steinlein og Frode Chr. Kringlekollen Mangt er skrevet om K 1600 GT i MC-pressen, aviser og på internett, så vi trenger ikke gjenta så mye. Alle er enige om at dette er verdens mest avanserte motorsykkel med alt tenkelig utstyr og funksjoner. Vårt første møte med den var i Milano i fjor høst– det kan en lese litt om i BMW-bladet nr. 4-2010. Vi ville imidlertid ta en liten prøvetur selv. Storebror – K 1600 GT Odd: Frode hadde på forhånd hatt en lengre tur (t/r Speed Sandefjord – Oslo) med K 1600 GT og hadde fått et godt inntrykk (bortsett fra at setet ikke var etter hans smak). Jeg ville også prøve, så lørdag 25. juni var vi så heldige å få prøvetur hos MC-Oslo. Sykkelen ser et lite hakk større ut enn K 1300 GT, særlig er bredden noe større på grunn av sekseren. Vekten er også ca. 30 kg høyere, men 50-60 kg lettere enn K 1200 LT. Det var egentlig kjøreopplevelsen vi var ute etter, uten å tenke så mye på tekniske detaljer og vekt. Selv kjører jeg R 1200 R og denne veier omtrent 100 kg mindre, så det er selvsagt merkbart med en gang. Det er tungt å manøvrere den med egne krefter på parkeringsplassen, så en bør tenke på hvor en steller seg. Skulle den velte er det også et krafttak som skal til for å få den på rett kjøl. Men, med en gang det triller går det veldig lett å kjøre storebror BMW. Kåre stilte inn kjøremodus for oss, «Dynamic», for sportslig kjøring på vanlig vei (en har også «Rain» og «Road»). Det første en legger merke til er at sykkelen trekker godt på tomgang i førstegir, så det er bare å slippe clutch’en forsiktig. På grunn av de seks sylindrene høres det ut som tomgang er på veldig høyt turtall, særlig når en er vant til bokser. Ellers er å bemerke at gassen er ganske følsomt, særlig når den står i første gir. Men, det er en vanesak. Det ble tid til bare en ganske kort prøvetur, så vi kjørte E6 sørover ut fra Oslo og tok av mot Enebakk. Ut fra den korte turen kan vi i alle fall si at dette er en meget lettstyrt sykkel til å veie så mye. Den er velbalansert og i små rundkjøringer gikk det som på skinner, det høye dreiemomentet og den jevne motorgangen gjør at en kan enkelt svinge uten noen form for nøling eller rykk. Bare å dosere gassen, hvilket gir en velger spiller ikke så stor rolle – den trekker villig på 3. – 4. gir i byhastighet. Rett fram er det ikke problem å kjøre i 6.-gir i 50-60 km/t. Så på landeveien trenger en ikke gire mye, 5.-gir er passe i rolig tempo på vei i 60 km/t. På motorveien er den en sann glede å kjøre, kåpa beskytter godt for vind og vær. Etter min smak 26 BMW-bladet nr. 2 – 2011 BMW-bladet nr. 2 – 2011 27 Hallo BMW fans! er sittestilling og sete helt topp – en sitter sportslig lett foroverlent på et ganske mykt sete. En kan enkelt foreta raske forbikjøringer. Det vil ikke være noe problem å kjøre 50 mil i strekk med denne. Så oppsummert er det ikke mye å trekke her – det eneste er vekten som føles stor når en kommer fra en 100 kg lettere sykkel. Lillebror – G 650 GS Frode: Først noen kommentarer til K 1600 GT. Som Odd skrev innledningsvis så hadde jeg kjørt tur-retur Sandefjord – Oslo med GT. Den er god å kjøre, legger seg inn og tar 28 svingen like bra som en LT, men for meg har den ikke komforten som LT’en har, men mye kraftigere motor. GTL må nok prøves, det sies den er helt annerledes å kjøre. Så til G 650 GS, dette kan kanskje bli en nummer to sykkel for den som har en stor touringsykkel og ønsker å være med på grustur med dårlige veier, eller lettvint sykkel til småturer og til badestranda. Motoren virker kvikk med god respons, den snatrende lyden fra den ensylindrede motoren gir en god følelse. På motorvei holder den stø kurs, ingen vingling. Den veier bare 192 kg fulltanket og kjøreklar, så 48 hk virker helt greit. Tror nok det er mange av 1200 GS-førerne som vil ha problemer med å følge denne når veien er dårlig nok. Touratech har mye utstyr på lager, så her er det store muligheter til å sette sitt eget preg på denne sykkelen. Jeg vil nok heller bruke 112.800 kroner (årets pris for G 650 GS) på denne som en nummer to sykkel, enn å bytte ut LT mot 1600 GT. BMW-bladet nr. 2 – 2011 Alle har vel enda ikke oppdaget at Wilbers har innledet et direkte samarbeid med BMW-Motorrad om satsingen i IDM-Superbike (IDM = International tysk mesterskap) Basissyklene er S1000 RR med motorer som er optimert fra BMW, Wilbers har ansvar for ramme, gaffel, demper, bremser med mer. Likedan har Wilbers hele ansvaret for testing, førervalg og stevneservice. Teamet har tre faste førere: Gareth Jones (Australia), Filip Altendorfer og Irek Sikora. I tillegg har de kontrakt med hollandske Arie Vos og svenske Freddy Papunen. Etter starten i de første runder med plasser mellom 10. og 15. er de nå kommet ordentlig i siget. På Nürburgring kom Freddy på 3. plass og Gareth på 5. Hollenderen Arie kjører ikke IDM men i BMW-bladet nr. 2 – 2011 det åpne hollandske mesterskap og der har han vunnet de første syv runder i uavbrutt rekkefølge. Sist helg i Salzburg kom så første seier, det var Filip Altendorfer som tok seieren mens Gareth kom på 8. Svenske Fredy startet ikke fordi han hadde forpliktelser i Sverige. Dette interessante samarbeid mellom Wilbers og BMW ser altså ut til å fungere, det er da også en fjær i hatten for Wilbers at BMW valgte dem som partner. Med vennlig hilsen Maarten Maarten’s Import (Maarten Mager Import) N-4768 Engesland, Norge Phone +47 915 52 903 – Org nr 987 932 775 www.maartensimport.no 29 Hur syns din MC av andra trafikanter? En artikel skriven av Janne Zetterlund MC SAFE AB – www.mcsafe.se – +46 70 33 88 614 Design är viktigare än trafiksäkerhet för MC-producenterna. Med dagens konkurrens om kunderna satsar de olika MC-tillverkarna mer på ett häftigt utseende än på att du skall synas av andra trafikanter. Det kan vara en bidragande orsak till många trafikolyckor och tillbud i vårt land. Har du koll på hur du syns när du är ute och åker hoj? I Sverige är det lag på att alla bilar och MC skall ha minst varselljus tänt under färd. Orsaken är att det ger medtrafikanterna längre tid att upptäcka dig innan ni möts i trafiken. Som oskyddad trafikant är det extra viktigt att övriga trafikanter upptäcker oss så tidigt som möjligt för att inte drabbas av stress eller inte se oss alls. Ju mindre tid medtrafikanterna får på sig att upptäcka oss, desto större är risken att de drabbas av stress eller i värsta fall panik. För en oskyddad MC-förare kan det innebära livsfarliga konsekvenser som följd. När en person drabbas av högt stressnivå eller panik slutar hjärnan att fungera kreativt, personen får 30 blicklåsning (fokuserar blicken på det personen blir rädd för). Vi vet att vi styr dit vi fäster blicken. Jag är övertygad om att många av den senaste tidens obegripliga olyckor beror på just detta fenomen. Vad har då MC-tillverkarna med detta att göra? Eftersom jag jobbar i ett projekt som BMW-klubben driver (SE och SYNAS), så söker jag hela tiden brister hos motorcyklar när det gäller synbarheten. Till min fasa har jag upptäckt att det är stor skillnad på de vinklar som fram ljuset går att upptäcka på olika MC modeller. Till exempel har flera MC-modeller två strålkastare, en på vardera sida om en spetsig nos. Konstigt nog är det bara den ena lampan som är tänd med halvljuset tänt. Det medför att den motor cykelns lys syns bra från medtrafikanter som kommer från vänster, medan ljuset aldrig når de medtrafikanter som kommer från höger eller tvärt om beroende på vilken av lamporna som är tänd på halvljus. Med denna design ökar risken avsevärt för ett onödigt felbeteende av de fordonsförare vi möter. (Den som inte syns finns inte). En del motorcyklister använder helljus för att synas bättre, det är bra mot mötande trafikanter rakt framifrån men på de flesta MC-modellerna minskar spridningsvinkeln och vi blir svårare att upptäcka i kurvor och vägkorsningar. Hur kan vi motorcyklister minska riskerna att inte upptäckas? Ställ upp din MC på centralstödet med motorn och halvljuset tänt, gå sedan 10-15 meter framför hojen. Sedan går du åt båda sidorna och markerar den plats där du inte längre ser ljuset tydligt. Tänd sedan helljuset och gör om proceduren. Nu har du en egen bild av hur andra trafikanter upptäcker dig, och det är faktiskt viktigt att veta hur du syns när du är ute bland andra trafikanter. Fler lamor framåt Andra knep är att montera på extra varsel eller dimljus som du använder under dagtid. (Det är viktigt att du vinklar dom så att du syns från sidan, eftersom halvljuset talar om för de trafikanter du möter framifrån att du finns. Med tre ljuspunkter är det också lättare för medtrafikanter att bedöma avstånd och din fart. Varselgul väst är också ett bra hjälpmedel eftersom den färgen är den som vi människor har lättast att upptäcka. (Det har med hjärnans förmåga att registrera och retas av BMW-bladet nr. 2 – 2011 färger). Tänk då på att du skall ha en väst som har luftgenomsläpp (för att Goretex-jackan skall fungera), samt att den har halvärm. Däremot är det inte viktigt att ha en massa reflexer på västen, eftersom vi är svårast att upptäcka i dagsljus och att lyset gör oss bättre synliga i mörker. Västen gör också att du får mindre smuts på din dyra jacka. (Det är billigare att köpa en ny väst än en ny mcjacka.) Jag var nyligen på en gruppresa i Norge med BMW-klubben och det var ofta jag såg varselvästen men inte lyset på bakomvarande hojar i backspegeln, framför allt i kurvorna. Hjälmens färg kan också påverka möjligheten att bli upptäckt i tid. Det är glasklart att en varselgul hjälm syns bättre än en svart, men vi motorcyklister är väldigt fåfänga. Jag vet inte hur rädd du är om livet eller vad DU är beredd att satsa i pengar och utseende för att minska risken att hamna i en olycka, det är ditt val! Men vi som är MC-kompisar till dig, vill inte att det skall hända dig något. Plastskivan Av en ren slump så upptäckte vi att vi kan förendra synbarheten på motorcycklar genom att sätta en plastskiva framför lyset. Med den gula skivan ökar vi synbarheten med upp emot 300% rakt framifrån, men det är inte det viktigaste. De farligaste medtrafikanterna kommer från sidan, genom att slipa plastskivans kant får vi en prismaeffekt så att vi kan rikta en ljusståle åt sidan. Det gör att vi som motorcycklister blir lättare att upptäcka från sidan och på kurviga vägar i dagsljus. Denna skiva är endast avsedd för att användas i dagsljus, då den både förvränger ljusbilden och försämrar ljusets effekt i mörker. I vårt arbete med plastskivan ingår även att försöka ändra lagen eller få dispans att använda skivan på motorcyklar under dagsljus. fäster man skivan med små självhäftande kardborrband. Vi vet inte om det är lagligt att ha ett skydd framför lyktan i Norge – i Sverge är det inte tillåtet än så länge. Vi har dock dispans att använda glaset för testkörning. Det är förbjudet att använda någon form av skydd framför strålkastarna i hela Europa, enligt en FN resolution. Vi har ett generelt tillstånd att använda den gula plastskivan i testsammanhang. Jag har suttit i 3 timmar med transportstyrelsen för att innleda förhandlingar om en dispens för att använda plastskivan i dagsljus. Enlig de personer jag talat med så tror dom att vi får dispans. även andra av våra testförare, har faktiskt blivit stoppade av polis i Sverige och Tyskland där poliserna ville se vad vi hade före lyset, eftersom vi syntes så otroligt bra. En av våra testförare, Sven Nilsson, Distriktsombud i Skåne ( +46 733 37 40 59), var ute på en krokig väg när en polisbil skulle köra om en mötande bil. Polisbilen påbörjade omkörning men upptäckte Sven, tack vare plastskivan (dom kunde absolut inte ha sett ordinarie ljus på grund av vinkel) och avbröt. Sven är övertygad att skivan rädda livet på honom. I skelva verket så är jag gärna olaglig om jag slipper vara inblandad i en trafikolycka. Jag I de diskusioner jag hade drog har även gjort ett bildspel och jag parralellen med att köra för brukar hålla föredrag om att SE fort, det kan man dö eller skadas och SYNAS. Det handlar om hur av. Man kan också skada och hjärnan fungerar i stressande Plastskivan är lätt att montera döda andra. Med plastskivan siuationer och om hur vi får inforoch ta bort. Antingen använder kan jag undvika olyckor och mation från en bild samt om hur man ett fäste som fins på Toura- minska ett lidande. Den tar ca hjärnan bearbetar informationen tech (till GS-modeller) eller också 2 sekunder att ta bort. Jag, och till egen handling. BMW-bladet nr. 2 – 2011 Ett bolag (MC SAFE AB) bildats av 4 medlemmar i Svenska BMW-klubbens säkerhetskomité, eftersom Svenska BMW-klubben inte ville riskera medlemmarnas pengar för att köpa in en stor mängd västar och binda upp kapital. För att få fram västen till ett någolunda rimligt pris, var vi tvugna att köpa hem 1500 västar. I slutet av juli får vi hem vestar med tryck BMW MC, MC-SAFE, HONDA och YAMAHA. Dessutom har vi tagit hem material för att kunna masstillverka den gula plastskivan. Vi kommer även att utföra mätningar och utvecklande tester för att skapa ett kompletterande skydd för motorcyklister. Bolaget MC SAFE AB (www. mcsafe.se) har beviljats en summa pengar för att utveckla plastskivan av Trafikverkets Skyltfond. Vid vår senaste resa i Norge var det många motor cyklister som visade intresse för plastskivan och vår nyframtagna gula MC-väst. 31 Returadresse: BMW MC-klubben Norge, c/o Odd W. Mathisen, Sidensvansvegen 9, 2032 Maura Møt opp på årstreffet til BMW MC-klubben Norge Årsmøtet er lørdag 6. august 2011 kl. 11.00 – Sted: Lillehammer Camping, Lillehammer Spesial designet MC-vest – Første MC-vesten med hastighetsdempende egenskaper – Den er helt i stretch for en bedre passform – Beskyttet innerlomme = for lommebok, mobil og kamera – Snor helt nede = for en bedre reisekomfort – Sterk varselfarge = gir bedre synlighet i dagslys – Beskyttet glidelås i høy kvalitet Vi kommer til BMW-treffet, 4. – 7. august på Lillehammer www.mcsafe.se ISSN 1500-2640
© Copyright 2024