Maktblokken Samme hvem som vinner valget, kommer mye av makten fra samme blokk. på Blindern fyller 50 år. TEKST: HalvOR Hegtun FOTO: tOM a. kOlStaD SV-fakultetet på Blindern. Berømt verksted for protest, systemkritikk og Mao-tilbedelse, et oppmarsjområde for mennesker med skjegg, cordfløyel, duffelcoat og megafon. Men også, og viktigere, en storleverandør av velpleide kvinner og menn til de mest fremskutte posisjoner i det norske samfunn, en akademisk utklekkingsanstalt for statsministre, statsråder, stortingsrepresentanter, sentralbanksjefer, toppbyråkrater, ambassadører, organisasjonsmennesker, medieprofiler, faglig kvalifiserte rikssynsere. navneDRYSS. Å liste opp navn på kjente samfunnsvitere som kommer herfra, er halsløs gjerning. Faren for å utelate et stort antall mennesker som er minst like kjente, viktige og faglig dyktige, er overhengende og uunngåelig. Listen føles bare mer tåpelig og mer hullete for hvert navn man skriver ned. Et sammenrasket navnedryss kan eksempelvis se sånn ut: Jens Stoltenberg, Gerd-Liv Valla, Erik Solér, Espen Barth Eide, Inga Marte Thorkildsen, Øystein Olsen, Kaci Kullmann Five, Ragnar Frisch, Harald Eia, Trygve Haavelmo, Rune Bjerke, Åse Gruda Skard, Trygve Magnus Slagsvold Ved46 68 Gjør noe lite for noe stort! NOBEL LATTE: Under portretter av nobelprisvinnerne Ragnar Frisch (t.v.) og Trygve Haavelmo går kaffepraten lett og ledig på Kafé Trygve. Jentene er i klart flertall. FOTO: UnivERSiTETShiSTORiSk FOTOBaSE SaMfunnSvitenSkapelig fakultet APELAND D e store femtiårsmarkeringene kommer på løpende bånd denne sensommeren. Det er 50 år siden borgerrettsforkjemperen Martin Luther King holdt sin «I have a dream»-tale i Washington. Det er 50 år siden Høyre-mannen John Lyng dannet sin kortvarige borgerlige koalisjonsregjering, og 50 år siden Beatles lanserte den evigaktuelle She loves you, yeahyeah-yeah. Og nå, hele denne uken, har det vært markeringer av 50-årsjubileet til Samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo. Bedre kjent som land, Dan Børge Akerø, Jan Egeland, Libe Rieber-Mohn, Kjetil Rolness, Afshan Rafiq, Trond Fevolden, Svein Gjedrem, Erling Borgen. Bruk stemmeretten på mandag! Det er enkelt, og betyr mye for landet. Uansett hva du stemmer: Husk å pante! Det er enkelt, og betyr mye for miljøet. 70-TALLS: Der det nå er kaffebar, lå det i de golde, gamle dager et postkontor. um, Leif Johansen, Per-Kristian Foss, Fredrik Barth, Unni Wikan, Vilhelm Aubert, Tor Saglie, Thomas Seltzer, Dagfinn Høybråten, Johan Galtung, Eivind Reiten, Henry Valen, Erik Solheim, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Hilde Frafjord Johnson, Thorbjørn JagA-MAGASINET 6. SEPTEMBER 2013 ROBUSTE MÅLTIDER. Skulle noen av disse menneskene sette seg ned og minnes yngre år på SV-fakultetet, er det neppe arkitekturen og de hjemmekoselige interiørene de vil snakke om, ei heller de robuste kantinemiddagene med uskrelte poteter og helårssaus. Men eks-studenter som går inn døren til Eilerts Sundts hus, 20-30-40 år etter, kan nikke gjenkjennende til mye som ikke har forandret seg. I auditoriene kan man nå som før synke ned på de harde klappsetene, lene seg mot veggen og irritere seg over at enkelte av mursteinene av utsmykningsmessige årsaker er stilt på tvers, slik at de gnager vondt mot ryggen. Vindeltrappene er naturligvis de samme som før opp til lesesalen, som fortsatt ligger i sidefløyen i annen etasje. FORANDRINGER. Men det er nå forlengst slutt på den avleggse og småborgerlige ordningen med å få hengt fra seg sitt yttertøy i betjent garderobe. Forelesningskatalogene er erstattet av nettbaserte ordninger, ikke minst av SVs eget «infosenter» der man står oppreist og leser på PCskjermer midt i vestibylen. Det ligger ikke tykke bunker med Dagbladet til salgs, avisen har ikke det samme grepet på Blindern lenger. Cand. mag.graden er blitt til bachelor, hovedfag til master. Det gamle postkontoret er blitt til den trendy og hyggelige kaffebaren Trygve, der blide studenter, hvorav det klare flertallet er jenter, drikker latte under to store svart-hvittportretter av fakultetets foreløpig to eneste nobelprisvinnere: Økonomene Ragnar Frisch (prisvinner i 1969) og BALTISKE GRUNNLOVER. Professor Øyvind Østerud, leder av den store maktutredningen som ble ferdigstilt i 2003, tok sitt grunnfag i statsvitenskap i 1965. Sammen med professorkollega Tore Hansen, som har hatt sin daglige gange her i 45 år, har han skrevet bidrag til en liten billedbok med glimt fra SV-fakultetets 50 år. Hansen vet hva han har opplevd som det aller mest spennende å være med på gjennom alle disse årene: Kontakten med de ivrige statsbyggerne fra Baltikum som dukket opp her etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. At hele Blindernarkitekt Leif Olav Moen utkast til statsforfatninger og valglover for Estland, Latvia og Litauen ble utarbeidet i SV-bygget på Blindern, er en flik av europeisk historie som er ukjent for de aller fleste. Fakultetet ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1963, og fire år senere skulle fagene få flytte inn i det 12 etasjers Eilert Sundts hus og tilstøtende bygningsmasse på Øvre Blindern. Sosialøkonomer, psykologer, pedagoger, statsvitere, sosiologer og etter hvert også sosialantropologer skulle få et felles hjem. Utenfor de gamle universitetsbygningene i Karl Johans gate holdt økonomistudenten og den senere folketrygdfondsdirektøren Tore Lindholt en liten tale. At økonomene gikk med på flyttingen, var mest for å kaste glans over de andre samfunnsfagene, forklarte han. FOTO: UnivERSiTETShiSTORiSk FOTOBaSE/Fak aDM. «Kubiske volumer grupperer seg rytmisk rundt en beplantet, eksosfri akse» NOE Å VISE FREM. Arkitektkonkurransen for Øvre Blindern var blitt vunnet av Leif Olav Moen med utkastet «Campus», hvor «kubiske volumer grupperer seg rytmisk rundt en beplantet, eksosfri akse». Kupler, spir og annet dilldall var ikke en del av uttrykket. «Bygningsmessig blir dette Norges paradeuniversitet som vi med stolthet kan vise frem bl.a. til utenlandske eksperter», skrev Aftenposten fra den offisielle innvielsen i juni 1968, mens studentopprøret raste på læresteder rundt i Europa. I mars samme år hadde Rudi Dutschke, Berlins «Røde Rudi», vært på Blindern og trukket svart av folk til et møte på Fredrikke. Noen turistmagnet à la Cambridge eller Oxford var Blindern ikke tenkt som. Men de unge samfunnsfagene skulle komme til å trives og vokse fort her, anført av noen ivrige pionérer 48 68 KAMP MOT KUTTENE: Det var ikke alle, men likevel noen, som sto med hendene i lommen under budsjettkuttene som rammet gruppeundervisningen på 1980-tallet. APELAND Trygve Haavelmo, pensjonisten på Østerås som reagerte på sitt særegne vis da han fikk prisen som 78-åring i 1989: «Jeg trenger ingen pris ... Akkurat nå er det langt viktigere for meg å fiske ørret», sa han. dion. Sosialantropologene, som het etnologene helt ut på 70-tallet, måtte i 15 år slåss mot musene i en tyskerbrakke ved Blindernveien. Leveligere ble det da psykologene, et av de store fagmiljøene, flyttet hjemmefra til nytt, fint bygg på Gaustadjordene i 2002. Gjør noe lite for noe stort! Bruk stemmeretten på mandag! Det er enkelt, og betyr mye for landet. Uansett hva du stemmer: Husk å pante! Det er enkelt, og betyr mye for miljøet. RETRO: Dekan Fanny Duckert brukte megafon, mest av nostalgiske årsaker, under rektorvalgkampen i 2005. som startet nesten fra scratch. En strategi ble lagt for å gjøre statsvitenskap til et sentralt forvaltningsfag på linje med jus og økonomi. Studentmassen vokste sterkt, bygningene ble for små. En tid måtte forelesninger legges til en tribune på Ullevaal staA-MAGASINET 6. SEPTEMBER 2013 FRODIG ØRKEN. Det er store, frodige lunder av trær på Blindern nå. Men trærne var nyplantet og bare for småtterier å regne da psykologiprofessor Fanny Duckert, som for tiden er dekan ved SV-fakultetet, kom hit som fersk student i 1968. Blindern var en steinørken, svær og overveldende. – SV-kantinen føltes stor som et hav. Jeg husker hvordan vi mannet oss opp når vi gikk inn, det var viktig å se ut som om du skulle møte noen, minnes Duckert. Overalt var det tapetsert med oppslag og bannere. Lett var det ikke å vite om man skulle gå på forelesning eller demonstrasjon, i kollokvium eller på massemøte. Duckert stilte seg opp med ropert i valgkampen da hun forsøkte å bli rektor i 2005. Men det var mest å regne som en slags retroøvelse fra tiden da hun selv tilhørte en sortkledd gjeng av eksistensialister og anarkister som leste Sartre og Camus. I dag synes hun Blindern er et nydelig sted, også arkitektonisk, med tydelig historisk identitet og med universitetsbiblioteket fra 1999, Georg Sverdrups hus, som en samlende storstue på campus. FEBERHETE TIMER. Men hvor i alle dager ble det av bannerne? Det må i særlig grad være lov å etterlyse dem nå, akkurat i disse feberhete timene før det skal avgjøres om SV-fakultetets egen Jens Stoltenberg skal få fortsette som statsminister, eller om det isteden er Erna Solberg, en samfunnsviter fra Høyre og Bergen, som skal danne regjering. Et stort antall av valgnattens neglebitere og analytikere kommer her fra Blindern. Men lakenene som nå henger på veggen til velferdsbygget SV-kantinen føltes stor som et hav. Vi mannet oss opp når vi gikk inn. ENGASJEMENT: Valginteressen er der, den er bare ikke fullt så synlig som før, forklarer statsviterprofessorene Øyvind Østerud (t.v.) og Tore Hansen. Fredrikke, er et stusslig syn. Det går mest i hilsener fra Acem, studentpres tene og sånne ting, uten for mye av politisk innhold. «Don’t panic – organize!» står det rett nok på et laken, men underteks ten er ikke veldig sprelsk: «Bli med lem i Norsk tjenestemannslag, NTL». NETTET HAR OVERTATT. – Interessen for valget er ganske stor, men det gir seg ikke så synlige utslag, sier profes sor Østerud. Det snakkes og diskuteres og hol des møter rundt omkring. Senest tirsdag var det atter «Frokost med Bernt», debattmøte under ledelse APELAND Fanny Duckert, dekan og professor av professor Bernt Hagtvet, nå med utenriksministerbesøk og drøfting av Syriakrisen på programmet. Men det er ikke slik at studentene må stimle sammen i friluft for å mene noe, og nettet har overtatt for flyvebladene og veggavisene. Thea Loennechen, statsviterstu dent fra Trondheim, bekrefter inn trykket av et dannet og dempet en gasjement: – Ja, jeg synes vi har et hyggelig studiemiljø her, sier hun. Og når det gjelder valgkampen, er studentene absolutt interessert. Det slår oss, her i kaffebaren, at vi burde ha tatt heisen opp i etasjene til valgforsker Bernt Aardal og spurt ham om hvordan det egentlig kom mer til å gå på mandagskvelden. Men det får vente. Det er ikke noe mas fra lesere om enda en måling el ler analyse akkurat nå. halvor.hegtun@aftenposten.no Gjør noe lite for noe stort! Bruk stemmeretten på mandag! Det er enkelt, og betyr mye for landet. Uansett hva du stemmer: Husk å pante! Det er enkelt, og betyr mye for miljøet.