for Enebakk og Mari Feiringen fortsetter - Enebakk kirke
Menighetsblad Nr 4, 53 årgang 25. november 2011 for Enebakk og Mari Juledags morgen - Maleri av Olav Thune Mari kirke 250 år Feiringen fortsetter Gjennom hele 2011 har jubileet blitt markert med mange fine arrangementer og gudstjenester. Vi har fått nytt møte med prester som tidligere har virket i Mari, musikkrefter i nærmiljøet har satt sitt preg på flere gudstjenester. Men også eksterne krefter har bidratt med musikk til ære for jubileet. 9.oktober var det en flott konsert med Oslo barokkorkester under ledelse av Knut Johannessen. Denne konserten var et samarbeid mellom kulturtjenesten i Enebakk og kirken, og den markerte også åpningen av årets kulturdager. Et samarbeid mellom kirken og Enebakk kunstforening resulterte i en utstilling av over førti bilder av kirken, med både eksteriør, interiør og elementer fra interiøret som motiver. Dette arbeidet begynte allerede i mai med en workshop i kirken. Lørdag 15. oktober var det duket for utstillingsåpning med påfølgende foredrag om kunst og matematikk ved menighets- rådets leder, Torgeir Onstad. Onstad er til daglig førstelektor ved universitetet i Oslo. Et stort publikum var møtt fram, og fikk et inspirerende og morsomt foredrag om hvor mye matematikk som finnes i kunsten, og hvordan man kan finne dette igjen i ulike kunstformer og uttrykk, sågar i naturen over hele verden. Søndag 6. november var det invitert til Mariakonsert med Enebakk blandakor. Fortsettelse på s. 2 Menighetene i Enebakk får ny hjemmeside Se på side 5 2 Nytt i kirken Det skjer mye nytt i kirken for tiden. I oktober ble det lansert en ny bibeloversettelse, som heretter vil bli brukt ved skriftlesning under gudstjenestene. Det nye testamentet har vært brukt en tid, men oversettelsen av Det gamle testamentet er helt fersk. En ny oversettelse av Den hellige skrift er en spennende begivenhet. Den som er vant til den forrige oversettelsen, eller kanskje en som er enda eldre, vil sikkert bli overrasket over enkelte formuleringer. Men noen revolusjon er ikke den nye oversettelsen; det handler først og fremst om en modernisering av språket. Bibelspråket må også tilpasses språkutviklingen i samfunnet, slik at ordet kan nå fram til dagens mennesker. Reaksjonene på den nye utgaven tyder på at den har lykkes. Fornyelse av gudstjenesten Fra 1. søndag i advent skal menighetene gradvis ta i bruk en ny ordning for gudstjenesten. I motsetning til tidligere, hvor slike reformer ble bestemt av Kongen (Kirkedepartementet), er det i dag den enkelte menighet som i stor grad bestemmer liturgien. Innenfor gitte rammer skal menighetene lage en lokal ”grunnordning” Fortsettelse fra s. 1 Mye å glede seg til Det gjenstår fortsatt mye å glede seg til i forbindelse med jubileumsmarkeringen. Tirsdag 13. desember blir det Luciakonsert med elever og lærere ved Enebakk kommunale kulturskole. Det er blitt tradisjon at kulturskoleelevene holder kirkekonsert denne dagen, men i år er konserten flyttet til Mari kirke i stedet for Enebakk som en del av for søndagens gudstjeneste. Denne skal gjøres ferdig i løpet av neste år. Her skal både menighetsråd og menighetsmøte være med og bestemme. Det kommende året vil vi prøve ut noen nye formuleringer, for eksempel når det gjelder bønner. Noen revolusjon er det ikke snakk om her heller, men gradvis vil det bli en del endringer, også med hensyn til liturgiske melodier. Her er det mye å velge i, så det vil ta tid å finne fram til et fast mønster. Ny salmebok Som om ikke dette er nok, kommer det også snart en ny salmebok. Den vil inneholde en god del nytt stoff, og det vil sikkert bli mye diskusjon både om salmer som er utelatt og salmer som er tatt med. Også den kristne sang- og salmeskatten utvikler seg. Her gjelder det å holde fast på det beste av det gamle, og samtidig gi plass til nye, gode ting. Forandring fryder, heter det. Men det stemmer ikke alltid. Noen vil sikkert synes at det blir for mye nytt på en gang. Vi som har levd noen år, synes gjerne at ”alt var bedre før!” Vi liker det kjente og kjære, og de innøvde melodiene og formuleringene. Å jubileumsmarkeringen. Søndag 22. januar 2012 inviteres det til stor jubileumsgudstjenste med besøk av biskopen i Borg, Enebakks eget kammerkor, Alla Camera deltar også ved gudstjenesten som avsluttes med kirkekaffe på menighetssenteret. Onsdag 25. januar 2012 kl 19 blir det en enkel markering i Mari kirke av selve 250 årsdagen. Kirken ble nemlig vigslet 25. januar 1762 av biskop Fredrik Nannestad. Menighetsblad for Enebakk og Mari Redaktør Lars Inge Magerøy Adresse: Menighetskontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk Telefon: 94 92 37 80 Telefaks 64 92 37 90 Giro kto. 0530.31.33188 Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby, Aslaug Tidemann, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk venne seg til et nytt Fadervår og nye formuleringer av gamle bibelvers kan ta tid. Det vet vi fra tidligere reformer. Likevel ser vi i ettertid at endringene oftest har vært til det bedre. Tempoet i reformene kan sikkert diskuteres. Kirken og gudstjenesten skal være gjenkjennelig også for dem som har gått der lenge. Men kirken må fornye sitt språk og sin form for å kommunisere med dagens mennesker. Det handler om at Ordet skal bli ”kjøtt og blod” i hver ny generasjon. Og ofte har vi erfart at en ny form også kan gi oss et nytt blikk på innholdet. Så får vi ”godt voksne” prøve å tilpasse oss, og heller be vårt ”gamle” Fadervår for oss selv. Det virker fortsatt, det også! Lars Inge Magerøy Gudstjenestene i jula - nye tidspunkter Tidspunktene for gudstjenestene på julaften og juledag er litt endret i år i forhold til tidligere år. Dette er gjort for å imøtekomme ønsker vi har mottatt fra folk som gjerne vil gå i kirka, men som ikke synes tidspunktene passer. Tidene i år blir slik: Julaften starter gudstjenestene kl. 14.30 og 16.00. Juledag starter gudstjenestene kl. 12.00. Dette gjelder både for Enebakk og Mari kirke. Vel møtt til julegudstjeneste! Advent Det var som å åpne døren til en annen verden. Jeg var akkurat stor nok til å hjelpe min mor med å få opp loftsluka og dra ned stigen som skulle lede oss til de gamle pappeskene med julepynt som lå i dvale der oppe. Jeg følte det var selveste himmelstigen vi dro ned. Man kunne nærmest ane engler sveve opp og ned på den. Det var noen gamle, fillete esker som inneholdt disse skattene. Da vi åpnet dem strømmet det en tung og nærmest søtlig lukt mot oss. Var det selveste julen som var pakket ned med alle sine stemninger, smaker og forventningsfulle følelser? Her var figurer av filt, kongleengler, julekrybbe i trolldeig, krøllete kurver av glanset papir og julekuler som lignet dyre edelstener. Og stjernen da. Stjernen som skulle festes i toppen av treet og kaste sitt myke skinn over julekvelden. Den var mindre enn selve adventstjernen som allerede hang på sin post i stuevinduet og som daglig minnet meg på at julen var på vei. I hele oppveksten min hadde vi den samme adventstjernen. En kopperfarget sak med små hull som slapp ut lys. Den fikk etter hvert også sine merker av tidens tann. På den ene vingen, eller strålen, var det kommet en bulk og den slet med å henge helt sammen så den kunne nok se litt skjev ut. Men dette er min julestjerne. Den har vist vei til barnet i stallen gjennom hele oppveksten. Dette er betlehemstjernen i Klipperveien utenfor Kristiansand. Adventstiden setter sitt eget preg på verden. Selv hverdagene i desember får et eget lys over seg. Lyset fra stjernen i vinduet. Nye lukter treffer oss. Butikkvinduene får en egen glans. Duker og lys blir lilla. Til og med på TV sendes det egne programmer. Noen finner fram engler, andre nisser. Alt dette minner oss om at vi venter på noe. At vi befinner oss i en hverdag som peker mot noe større. Noe annerledes. Noe hellig. Det hellige? I vår tid? Det hellige er det som er annerledes. Som er skilt ut fra det ordinære og vanlige. Mange trekkes inn i dette hvert år. Man kaller det ved navn som julestemning, tradisjon, ettertanke, høytid. Det er opplevelsen av at livet kanskje er større. At stjernehimmelen 3 over oss ikke er det endelige taket over våre liv og at våre bankende hjerter inni oss rommer mer enn biologiske funksjoner som hamrer blindt i mørket. Adventstjernene i vinduene viser vei mot noe annet. I evangeliet etter Matteus kan vi lese at vitenskapsmenn fra Øst hadde fulgt den store stjernen: ”Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.” Hva som ventet dem under stjernen visste de ennå ikke noe om. Hvert år viser stjernen også oss vei gjennom adventstiden og frem til stallen i Betlehem. Der ligger krybben. Og hva venter oss der? Dersom vi i vår lengsel og undring våger oss bort til krybben og titter opp i vil vi bli møtt av et blikk som ser oss. Det er det sårbare og nyfødte barnets nysgjerrige blikk. Men det er også et blikk fra Han som ser oss med sitt evige, bekreftende og omsorgsfulle blikk; Den evige Gud selv. Barnet i krybben viser oss at vi ikke er alene under stjernene, men at det barnet profeten Jesaja kalte for Immanuel ligger der (se Jesaja 7,14). Immanuel betyr: Gud med oss. Kristen tro handler om at døren fra en annen verden er åpnet. At himmelstigen er dradd ned mellom Himmelen og jorden og at Gud selv har kommet oss i møte. Bent Erik Moen-Arnesen Kunstkalender fra Mari kirke I oktober hadde Enebakk kunstforening utstilling i Mari menighetssenter, hvor alle motivene var inspirert av Mari kirke. Det ble en fin utstilling, med mange vakre kunstverker. Nå er 12 av motivene samlet i en vakker kunstkalender for 2012, i anledning kirkens 250 års jubileum. Den har bilder av Ingvild Solberg, Lise Svarthol, Eva Årre, Bente Andersen, Finn Harsem, Hanna E. Andersen, Viggo Karlsen, Inger Key, Yvonne Herland, Lise Larsen Kjelstrup, Gro Bjerkeland Moe og Olav Thune. Kalenderen selges bl.a. i kirken, på kirke- kontoret og bokhandelen, og koster kr. 150. En ypperlig gave til deg selv eller til andre med tilknytning til Enebakk! 4 Utstråling I en av julehøytidens bibeltekster heter det om Jesus at ”han er utstrålingen av Guds herlighet” (Hebr 1,3). Jesus har utstråling. Det hender vi sier det om mennesker, at hun eller han har utstråling. Vi sier det om personer som betar oss, fascinerer oss. Jeg forestiller meg at gjeterne og vismennene ble betatt av den nyfødte som lå der i krybben. Det var noe fascinerende ved ham. Jesusbarnet hadde utstråling. Mennesker som møtte den voksne Jesus, ble også betatt av ham. Det var noe med hans væremåte, hans vesen, det han sa og gjorde, som fascinerte. Evangeliene forteller at han løftet de nedslåtte opp, tilga synder, spiste med de utstøtte, ga dem liv og verdighet på nytt. Slik utstrålte han noe som fikk mennesker til å flokke seg rundt ham. Også fra Jesu kors stråler det. Det Maleri av Hiroichi Abe, Japan er vanskeligere å forestille jeg. Men Jesus gikk veien fra krybben til korset. For å minne oss om veien han måtte gå, maler ikonkunstnerne ofte Jesusbarnets svøp slik at det likner linkledet døde ble iført. Hva var det Jesus utstrålte, på sin vei fra krybben til korset? Guds herlighet, sier bibelordet. Guds herlighet er hans storhet, dybdene i ham, hans skinnende lysglans. Men det fascinerende ved Gud er at han ikke beholder sin herlighet for seg selv. Guds herlighet forblir ikke i det høye, men tar bolig i det lave. For Gud er en menneskekjærlig Gud. Hemmeligheten om hans herlighet er at han er ute etter å elske oss tilbake til seg. Det var derfor Jesus kom til oss. I et uthus, hvor husdyra pleier å holde til, stråler det herlighet fra den nyfødtes ansikt. Det samme lyset skinner for dem som møter ham og kommer til tro på ham. Ja, selv fra Jesu forpinte ansikt på korset, skinner Guds herlighet. For i Jesus blir jord og hverdag og alt som er såret og knust, gjennomlyst og løftet til Gud. Han er utstrålingen av Guds herlighet! Det er juleevangeliets dype hemmelighet. Knut Erling Johansen fungerende biskop i Borg Atle Sommerfeldt ny biskop i Borg Atle Sommerfeldt er utnevnt til ny biskop i Borg bispedømme. - Han kompletterer den kunnskapen som finnes i dagens bispekollegium. Han har også erfaring som prest i Den norske kirke. Videre har han viktig erfaring fra Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, han har drevet med diakonalt arbeid, har jobbet mye internasjonalt og bringer viktig kompetanse inn i bispekollegiet, sa statsråd Rigmor Aasrud ved utnevnelsen. Atle Sommerfeldt er 59 år, og har de siste 17 årene vært generalsekretær for Kirkens Nødhjelp (KN). Han arbeidet som prest i Oslo et par år på 80-tallet, men har jobbet mest med internasjonalt og diakonalt arbeid. Han er nå bosatt i Asker. Den nye biskopen takker for tilliten og sier at det er en stor ære å bli utnevnt til biskop i Borg. - Det er lenge siden en biskop har hatt så lang diakonal erfaring som meg, og jeg vil gjerne løfte frem den gamle profilen på en biskop; jeg vil se på hvordan de utstøtte og fattige blir Foto: Tone Langbakken/Kirkens Nødhjelp tatt hånd av kirken og myndighetene. De fattige vil alltid være hos oss, og det er en særlig oppgave å sørge for at de får oppleve rikdommen i Guds gaver. Den norske kirke er en mang- foldig organisasjon med sprikende oppfatninger, men jeg ser på ulikhetene som en styrke og ikke en trussel, sier Sommerfeldt. Kirkerådets direktør, JensPetter Johnsen, beskriver Sommerfeldt som en biskop med stor kompetanse, som kirken vil få stor glede av. - Atle Sommerfeldt har stor kompetanse på internasjonal diakoni, på økumenikk, internasjonal politikk og ikke minst menneskerettigheter. Han er også en dyktig teolog som vil kunne være en ny og viktig stemme inn i Bispemøtet. Sommerfeldt har vist seg som en strategisk leder som har vært med på å skape en stor vekst i sin organisasjon. Han ser nye utfordringer, tar grep og omstiller der det er nødvendig. Jeg kjenner Atle som en mann som vil noe og som får til noe, og ønsker han velkommen inn i kirkens ledelse, sier Johnsen. Det er ennå ikke klarlagt når den nye biskopen tiltrer. NY HJEMMESIDE! Menighetenes hjemmeside framstår nå med ny adresse og i ny drakt, og Menighetsbladet spør ansvarlig for hjemmesiden, kirkeverge Grete Dihle: Hvorfor ny hjemmeside? Vi har hatt en egen hjemmeside i mange år, og vi har vært heldige som har fått hjelp av tidligere prest i Mari, Anders Aschim, til å redigere denne. Nå har jeg fått både hjelp og dytt av den nye soknepresten i Mari, Jostein Tegnér, til å fornye hjemmesiden, slik at vi kan ha en side som redigeres av oss på kontoret. På den måten vil det bli lettere å holde hjemmesiden oppdatert. Hva kan man finne på denne nye siden? Vi har en del generell informasjon på hjemmesiden, sortert etter tema, for eksempel representanter i menighetsrådene, informasjon om dåp og vigsel og litt om kirkene og kirkegårdene. Videre har vi egne sider om konfirmasjonsundervisningen, slik at både foreldre og konfirmanter kan finne opplysninger på nettet om neste samling. Og, ikke minst, man kan gå inn å lese når neste gudstjeneste avholdes. Finnes menighetsbladet her også? Ja, det er til og med en utmerket måte å finne gamle utgaver på – arkivet går helt tilbake til 2006. Og har du en slektning i USA, en student i Australia eller hvor som helst i verden, kan de enkelt klikke seg inn på våre hjemmesider og lese nytt hjemmefra. Observante lesere vil kanskje oppdage at hjemmesiden ligner på siden til www.kirken.no Hva er grunnen til det? Vi har kjøpt en løsning som er tilpasset kirken og som har vært en viktig starthjelp med oppbyggingen av hjemmesiden. På vår side er det er en viktig link til kirken.no hvor det finnes betydelige mengder med kirkestoff, med sentralkirkelige hendelser og informasjon om nye liturgier osv. Skal hjemmesiden erstatte menighetsbladet? Nei, på ingen måte. Vi har ingen planer om å legge ned menighetsbladet som vi vet leses av mange av 5 bygdas innbyggere. Men hjemmesiden skal være et supplement til annet informasjonsarbeid. Er siden ferdig eller bygges den videre ut? Dette er en side som aldri vil bli ”ferdig”. Vi har kommet godt i gang og vil forsøke å holde siden så oppdatert og aktuell som mulig. Til slutt vil jeg oppfordre leserne til å gå inn å kikke på hjemmesiden og begynne å bruke den som informasjonsbase. Vi tar gjerne i mot innspill til forbedringer, avslutter Grete Dihle. www.enebakk.kirken.no Ny bibeloversettelse Primær- oversettere: (f.v.) Hans-Olav Mørk, Elisabeth Levy, Anders Aschim. Foto: Bibelselskapet I oktober ble den nye bibeloversettelsen fra Bibelselskapet lansert. Det nye testamentet (NT) har vært i bruk en tid, men nå foreligger hele bibelen i en rykende fersk oversettelse. Det har tatt 11 år og kostet over 30 millioner kroner å gjennomføre dette store arbeidet. Vi merker oss med glede at tidligere kapellan i Mari, Anders Aschim fra Ytre Enebakk, har spilt en sentral rolle i oversettelsen av GT. Også to andre enebakkinger, Sverre Bøe fra Ytre og nå avdøde Randi Steen Hilmersen fra Kirkebygda, har deltatt i arbeidet. Den nye oversettelsen er svært godt mottatt. Den finnes i en rekke utgaver, med varierende omslag og størrelse på skriften, og følgelig ulik pris. Den kan kjøpes i bokhandelen, eller du kan gå inn på nettet og kjøpe den der. Nettadressen er: www.bibel.no. 6 Skifter ut pekestokken med ordførerklubba 1.november tiltrådte Tonje Anderson Olsen som Enebakks nye ordfører. Hun er den tredje kvinnen som noen gang har sittet i Enebakks ordførerstol. 42 år gammel tar hun styringen over den politiske skuta i kommunen. Hvem er hun så, Enebakks nye ordfører? Mange har allerede stiftet bekjentskap med henne, som varaordfører, som lærer ved Enebakk ungdomsskole, og som engasjert håndball- og fotballmamma. Tonje vokste opp i Skiptvet, og lærte seg tidlig å sette pris på landlige omgivelser. Til Enebakk kom hun i 2003 fra Svartskog i Oppegård, sammen med ektemann og tvillingene Benjamin og Jonathan. –Jeg ville gjerne at guttene mine også skulle få en oppvekst i trygge og landlige omgivelser, og da var Enebakk perfekt, sier Tonje. Som sjømannsdatter har vår nye ordfører sett mye av verden innen hun landet i Enebakk. Egen maritim erfaring fikk hun også gjennom et spennende år på Christian Radich. Hun jobbet 11 år i Color Line, holdt kurs og hadde ansvar for personalutvikling. I Enebakk har hun jobbet som lærervikar samtidig som hun tok lærerutdanning. Fram til hun tiltrådte som ordfører jobbet hun som lærer og rådgiver ved Enebakk ungdomsskole. Kåre Willoch som forbilde - Når, og hvorfor begynte du å interessere deg for politikk? - Jeg ble tidlig politisk interessert. Som 13-14 åring på 80-tallet fulgte jeg ivrig med på ”Gro og Kåre” debatter, og Kåre Willoch ble mitt store forbilde. Jeg ble veldig engasjert, og Høyre ble mitt valg. Jeg har flyttet en del, og jeg har alltid meldt meg inn i Høyre når jeg har kommet til et nytt sted. Flere ganger tidligere har jeg blitt spurt om å være aktivt med i politikken, men jobb med mye reising gjorde det vanskelig. Da jeg kom til Enebakk, så jeg en avisannonse om åpent gruppemøte. Jeg ble også kontaktet og spurt om jeg ville komme på et av disse møtene. Jeg opplevde et veldig inkluderende miljø i Enebakk Høyre. Da jeg ble spurt om å stå på liste til valget i 2007, sa jeg ja. Barna var blitt litt større, jeg studerte og slapp å pendle. Nå hadde jeg tid. Jeg ble valg inn i kommunestyret og i tillegg fikk jeg ledervervet i utvalg for kultur oppvekst og skole. Det måtte jeg imidlertid overlate til andre da jeg ble ansatt som lærer på Enebakk ungdomsskole. Stolte og glade - Hva tenkte du da det ble klart at du var Enebakks nye ordfører for neste fireårsperiode? - Jeg tenkte først og fremst at det var modig å satse på en som er så ny i bygda. Før valget var det ingen klare avtaler mellom oss på den borgerlige fløyen. Valgkvelden var spenningen stor, og det så ikke helt bra ut da de første resultatene kom inn. Gleden var desto større da de siste tallene kom på plass, og det ble klart at vi var det største partiet. Vi er veldig stolte og glade for at vi har fått folks tillit til å gå på en ny periode med borgerlig styre i Enebakk, og veldig glade for at vi har et rent flertall sammen med Frp og Krf. Mange utfordringer - Hva mener du er de viktigste oppgavene for Enebakk i den perioden vi går inn i? - Å styre økonomien og vise at vi har kontroll. Det blir en tøff oppgave, og vi vil måtte ta nødvendige men upopulære avgjørelser. - En annen stor utfordring er samhandlingsreformen. Vi er avhengig av samarbeid med andre kommuner for å få til dette. Samarbeidet mot Follo er i god gang, noe kan gjøres i hver kommune. Men det krever store ressurser og et stort apparat for å ta imot pasienter fra sykehus til videre oppfølging i hjemkommunen. Reformen innføres fra 1. januar 2012, og fra 2016 skal alt være på plass. Vi får begrensede statlige midler til denne oppgaven, og det koster dyrt dersom vi ikke er klar til å ta imot. Ny skole på Kvernstua skal også på plass i denne perioden. Vi venter på ny politisk sak. Prosjektet må omarbeides slik at det kommer mer i samsvar med opprinnelige forutsetninger. Den økonomiske evnen til å gjennomføre kvernstuaprosjektet henger nøye sammen med inntektspotensialet. Derfor er vi glade for at reguleringsplanen for BY 20 og 21 ovenfor Våglia er vedtatt. Her vil vi kunne få varierte boliger som representerer et inntektspotensiale i overskuelig framtid. Det er også gledelig at næringsområdene på Gran er ferdige og klare til etableringer. Flere interessenter er inne i bildet. Dette betyr ikke bare inntekter, men også arbeidsplasser. Så er jeg opptatt av å løfte Enebakk. Jeg vil at vi skal snakke pent om bygda vår til alle. Enebakk har så mye å by på; vakker natur, et blomstrende kulturliv. Vi er gode på frivillig arbeid, og samarbeid mellom kommunale tjenester og frivillig arbeid, eksempelvis det strålende arbeidet som gjøres av Frivillighetssentralen. Endelig ønsker jeg å jobbe for et fortsatt godt samarbeid med kommunens administrasjon. Å skape forståelse for at vi skal dra i samme retning, og løse oppgavene innenfor de rammene vi har til rådighet. Ønsker en åpen statskirke - Har du synspunkter på hva som er viktig for at kirken skal få større plass i folks hverdagsliv? 7 - De aller fleste av oss har etter hvert fått det så godt at vi kanskje ikke har følt et behov for kirken i hverdagen. Når de store ting skjer, vet vi at den er der, og den stiller opp i glede og sorg. Vi har fjernet oss mer og mer fra kirken og over i et sekulært samfunn. Jeg tror folk må ta et oppgjør med seg selv på hva kirken betyr for dem. I USA hvor kirken ikke er en statskirke, er den en mer integrert del av folks hverdagsliv. De har et eierforhold til den fordi de bidrar. De har religiøsiteten mer med seg i hverdagen. Når det er sagt, er jeg for å beholde statskirken fordi jeg mener den sikrer en åpen kirke. Det er viktig for meg. Far var sjømann, og da vi besøkte havner ute i verden, kom først agenten om bord, så kom sjømannskirkens representant. Sjømannskirkene har spilt en stor og viktig rolle for nordmenn i utlandet i alle år. Så ser vi også, som etter 22.juli at folk søker til kirken når det er behov for trøst. Da kommer behovet for noe trygt – noe som har stått der i tusener av år. - Hvilket forhold har du til kirken? Jeg har alltid hatt et godt forhold til kirken. I det daglige er jeg ikke så opptatt av religiøse spørsmål. Jeg er mer opptatt av endringene som skjer i kirken, at den er blitt mer åpen. For meg er spørsmålet om aksept av homofile og deres muligheter innen kirken veldig viktig. Jeg er også opptatt av synliggjøring av kirkens medarbeidere og tillitsvalgte. Ved siste valg sjekket jeg nettet for å se om jeg kunne finne informasjon om kandidatene til menighetsrådsvalget. Jeg fant ingen ting, men heldigvis sto det en presentasjon i menighetsbladet. Ellers er jeg veldig stolt av at vi har to så flotte gamle kirker i Enebakk, og at vi har klart å ta vare på dem. Jeg skulle imidlertid ønske at sentrale myndigheter tok mer av dette ansvaret. - Hva tenker du om framtidig samarbeid med kirken og menighetsrådene? Jeg er klart positiv til det. Som varaordfører har jeg vært i møter med fellesrådet flere ganger, og jeg synes det har vært hyggelig og nyttig å få innsikt i deres arbeid. Jeg regner med at det gode samarbeidet som har vært skal fortsette. Jeg vet at alle kirkens ønsker ikke kan oppfylles til enhver tid. Men de prosjekter som kirken gjennomfører kommer godt i havn innefor rammene som er til rådighet. Det viktigste har vært å ta vare på kirkene vi har, jeg er også glad for at vi kunne støtte overtakelsen av Stranden bedehus. -rikke Bli med på givertjeneste til menighetspedagogstillingen! Det nærmer seg et nytt semester og det er naturlig å tenke framover, men først en stor takk til dere som trofast har vært med på givertjenesten til menighetspedagogen! Vi har nå en god bemanning på denne sektoren: Bent Erik MoenArnesen er ansatt Økonomiutvalget bestående av Bjørg Westerheim, som menighetsUnni Bøhler og Jofrid Kongsnes er i fullt arbeid. pedagog i 50 % Undervisning av barn og unge, tros- stilling og skal jobbe for å lede og opplæring, er en viktig del av menig- videreutvikle menighetens barne- og hetens ansvar. Målet har lenge vært å ungdomsarbeid. Dette skjer primært ha en fast ansatt menighetspedagog gjennom ulike tilbud og aktiviteter og i Enebakk menighet, finansiert med deltakelse på gudstjenester rettet mot kommunale eller statlige midler. Vi barn og unge. Bent Erik er utdannet har ennå ikke fått statlige midler fra prest. den store trosopplæringsreformen, og Martin Olsen er ansatt i en mindre vet ikke når det kommer. Kommunen stilling, primært for å gjeninnføre bidrar noe, bispedømmet også, men KRIK – uhøytidelig idrettsglede i stillingen som er opprettet er avhen- kombinasjon med en samling om gig av inntekter fra givertjeneste i Guds ord. Tilbudet er rettet mot menigheten. Enebakk menighet har ungdom – spesielt mot gutter – i forpliktet seg på å samle inn 100 000 alderen 13-18 år. Begge deltar også kroner årlig til menighetspedagogstil- i konfirmantundervisningen sammen lingen. med sokneprest Jostein Tegnér. Dette teamet, sammen med mange frivillige, har bidratt til at vi virkelig ser en utvikling av arbeidet for barn og unge i Enebakk menighet. Vi gleder oss også over et nært samarbeid med Klubben på Emaus. Vi vil trenge ca 100.000 kr i året i gaver for å kunne opprettholde stillingen som menighetspedagog, og dersom mange bidrar med et fast beløp i måneden vil vi nå målet vårt. Det er ønskelig at de som blir med binder seg for ett år om gangen, med et fast månedlig beløp. Men engangsgaver mottas også! Vi håper at du/dere vil være med på givertjenesten slik at vi kan videreføre det viktige arbeidet som har begynt å ta form i Enebakk menighet. Ta kontakt med menighetskontoret eller noen i menighetsrådet, eller ta med deg en brosjyre om saken i kirken. Følgende kontonummer kan benyttes: 0530 34 14950. Det gis skattefradrag for gaver fra kr 500 inntil kr 12.000 pr år. På vegne av Enebakk menighetsråd, Bjørg Westerheim, Unni Bøhler, Jofrid Kongsnes 8 Menighetenes misjonsprosjekt: Anastasia og de kristnes kamp for det nye Egypt Hilsen fra biskop Thomas Biskop Thomas har sendt denne hilsen til sine støttespillere i Norge: Takk for at dere er med oss i vår vanskelige tid. Vi går gjennom en mørk tunnel av vold, dødsfrykt og urettferdighet. Tilgivelsens lys skinner med en smertefull kjærlighet. Å forsøke å forene tilgivelse med rettferdighet er en vanskelig kamp, men vi er forpliktet av den kjærligheten som aldri gir opp. Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust. Vi er forvirret, men ikke tapt, forfulgt men ikke fortapt, slått ned men ikke slått ut. Vi mister ikke motet og fortsetter å arbeide hardt for at rettferdigheten skal skje. Vi fortsetter å vise kjærlighet og tilgivelse, så Guds fred kan overskygge alle hjerter. Vi fortsetter å arbeide for at de uskyldige ofrene må få helbredelse og støtte. Og vi fortsetter å be for ofrene, for voldsmennene og for en bedre fremtid. Takk for all deres kjærlighet, omsorg, ord og handlinger for å forene rettferdighet og tilgivelse! Biskop Thomas Egypt er inne i en meget spennende tid. Angrepet mot en kirke i SørEgypt, og de voldsomme kampene i Kairo i oktober, hvor minst 27 ble drept og flere hundre ble skadet, forteller om en meget spent situasjon. De kristne føler seg med god grunn utrygge, og de stoler ikke på de militære myndighetene. Det er nå bestemt at valget skal starte 28. november, men det vil ikke være endelig over før begynnelsen av mars. Det er et mylder av politiske partier som har oppstått den siste tiden. For mennesker som ikke kan lese eller skrive, er det meget vanskelig å finne ut av hvilken politisk agenda de ulike politiske partiene har. Det som mange frykter nå, er at Det muslimske brorskap skal slå seg sammen med andre konservative krefter, som salafistene. Hvis de får makten, vil det bli vanskelige kår for trosfriheten i Egypt. Engasjerte ungdommer De kristne ungdommene ønsker å være med og forme det nye Egypt med sine verdier. Mange av de unge har aldri før vært med på et valg, så behovet for opplæring er stort. Tradisjonelt har den koptiske kirken ikke vært aktiv i politikken, men nå virker det som mange kirker ønsker å være en del av det som skjer i samfunnet. Ikke minst gjelder dette i biskop Thomas sitt bispedømme El Qussia. Biskop Thomas er kjent for å være frittalende og uredd og ønsker en kirke som er en ressurs inn i samfunnet. Dette smitter over på menigheten. Ungdomsgruppene her ønsker å vite mer om de ulike politiske partiene, og kirken er med og hjelper dem med opplæring. Fader Angelios er ungdomsarbeider i menigheten og forteller at han er imponert over ungdommenes engasjement. ”Vi ønsker å lære ungdommene å stille de riktige spørsmålene,» sier han. «Men vi forteller dem aldri hva de skal stemme. Det må de selv avgjøre.” Ungdommene tar også ansvar for å gå ut i dette området som er preget av analfabetisme og forteller hvor viktig det er at også den kristne befolkningen engasjerer seg for Egypts fremtid. Demokratiseringskurs ved Anastasia På kurssenteret Anastasia ønsker de å motivere ungdommene til engasjement, men ser også behovet for opplæring i demokrati. Derfor har de den siste tiden arrangert flere kurs med dette tema i fokus. Hundrevis av koptiske ungdommer kommer til disse kursene og uttrykker stor glede over at de får lære mer om dette tema. Danya er 24 år og utdannet lærer. Hun er en av elevene som har deltatt på ett av disse kursene. Selv om hun har høyere utdannelse, er dette temaet nytt for henne. Hun forteller at etter kurset ble de utfordret på en konkret måte. «Vi kristne ønsker et samfunn hvor alle har de samme rettighetene! Mange av oss har muslimske venner, naboer, osv. På kurset ble vi utfordret til å ta opp det vi hadde lært med minst en av dem. Vi er blitt utfordret til å samtale med dem om hvor viktig det er å respektere andres rettigheter, og å lytte til det andre mener og tenker. På denne måten kan vi litt etter litt få bidra til å sette i gang viktige tankeprossesser hos andre som ikke har deltatt på kursene. Vi håper på en bedre fremtid for alle i Egypt,» avslutter hun. Kurssenteret Anastasia, som drives av biskop Thomas, støttes av begge menigheter i Enebakk. Takk for deres engasjement! Marianne Haugerud, Norsk Misjon i Øst. Ps. Fra 2012 edrer Norsk Misjon i Øst navn til Stefanusalliansen Julegris, julebad og juletrefester 9 Ragnhild Kigen Solvang forteller om jula i gamle dager Til julaften skulle alt være ferdig. Da ble vi barna badet; det skjedde ikke så ofte den gangen, for de færreste hadde bad. Badingen foregikk i en stamp på kjøkkenet. Når klokka nærmet seg fem på ettermiddagen, gikk vi ut på trappa og hørte på kirkeklokkene som ringte jula inn. Først da kunne jula starte! Det er Ragnhild Kigen Solvang som forteller dette. Hun er født i 1922, og hadde sin oppvekst i 1920 og -30 åra. Ragnhild var nest eldst av sju søsken, og det var trange tider med mye arbeidsløshet. Faren kom opprinnelig fra Sauherad i Telemark, mens moren var fra Dalefjerdingen. De første hjelpe til. Boksene måtte gjemmes, ellers kunne de bli tomme før jul! Og så hadde vi julekake, med rosiner og sukat. Det ble også brygget juleøl, med mørk sirup i. Det var godt, smiler Ragnhild, og legger til at det ikke var brus å få den gangen. Hvordan feiret dere julaften? Vi pyntet oss med det fineste vi hadde. Mor dekket bordet med hvit duk, og det var høytid. Far ønsket oss alltid ”Gledelig jul!” Vi spiste en god middag, med ribbe og surkål, pølse og medisterkaker. Til dessert var det riskrem med rød saus. Far leste juleevangeliet, før vi gikk rundt juletreet. Juletreet hadde levende lys. Det var ikke så mange pakker, men det var alltid en myk pakke til hvert av oss barna. Det var noe nyttig som vi trengte; som regel klær. Da vi ble litt større og tjente litt penger selv i potetferien, begynte vi å kjøpe små pakker til hverandre. Det var spennende! Vi Julekort poststemplet Dalefjerdingen 22.12.1917 fikk også en appelsin årene bodde familien på meieriet på hver, og så hadde vi nøtter. ApBurstad, hvor faren arbeidet, men det pelsiner var sjeldne den gangen. meste av oppveksten hadde Ragnhild Jeg husker vi fikk en fem kilos på Krokeng i Kirkebygda. Vi har bedt pose med appelsiner av en nabo henne fortelle litt om juleforberedel- et år, det var stort! ser og julefeiring i hennes oppvekst. Gikk dere i kirken? Selv om vi ikke hadde gård, hadde Ikke på julaften, da var det vi alltid en gris som ble slaktet til jul. ikke gudstjeneste. Det har komDet var en litt trist dag når det skulle met senere. Men på juledag gikk skje. Det var flere som dro rundt som vi i kirken. Da var det mange i slaktere, en av dem var Nils Stubbe- kirken. Folk kom gående eller rud, forpakteren på Prestegården. Når de brukte spark. Fra gårdene i grisen var skutt, måtte den skolles. Til Dalefjerdingen og på Flateby det trengtes mye varmt vann, som ble kom de kjørende med hest og kokt på vedkomfyren på kjøkkenet. slede. Hestene hadde dombjeller. Alt på grisen skulle utnyttes. Blodet Det var stemningsfullt! måtte røres så det ikke klumpet seg; Hva skjedde senere i jula? det skulle brukes til blodklubb. InnDet var mange juletrefester, maten ble lagt i vann, og kjøttet ble både private og på forsamlingssaltet eller hermetisert. Mor laget le- husene. Vi var ofte bedt rundt på verkaker, sylte og medisterkaker som gårdene, der var det servering, ble oppbevart hermetisk. Det var ikke leker og juletregang. Jeg husker kjøleskap eller fryser den gangen. også godt søndagsskolefestene Ble det bakt mye? på Emaus. Der var det julekake Ja, mor bakte smultringer, sand- og kakao, og så fikk vi poser med kaker, goro og sirupssnipper. Vi fikk smågodt. Det var masse folk på disse festene! Er det stor forskjell på julefeiringa den gangen og i dag? Ja! Det var nok mye større forskjell på hverdag og fest den gangen. Og vi startet ikke feiringa før jul, slik som nå, men vi holdt på lenge! Vi hadde juletreet i stua helt til 1. februar, da søstera mi hadde gebursdag. Det gikk bra, for grana stod i stua, som ikke var oppvarmet til daglig. Smiler Ragnhild til slutt. LIM Julekort fra 1914 10 Audition i uke 43: Koret hadde audition over to kvelder i uke 43. Mange stilte opp og ventet spent på å få komme inn å synge. Det ble øvd i alle rom og ganger på menighetssenteret og vi merket at nervene var i høyspenn. Ivrige ungdommer i ”registreringsmodus” Betel og Mari menighet gjør en nysatsing på musikkfronten nå i høst, ved å starte Soul Children i Ytre Enebakk. Konseptet ”Soul Children” ble utarbeidet for 10 år siden, og i dag er det over 80 kor i Norge, og har spredt seg til flere land. Det vil bli lagt stor vekt på det musikalske uttrykket, og sangene er innen genren: gospel, pop, rock, soul og R&B. Målet er å nå de unge på deres egen arena, at de skal få utfolde seg i sitt eget uttrykk innen musikken og jobbe med det som fenger dem. Alle sangene har bevegelser og «dans», så koret står aldri stille, og det er ganske kult å se på. Opplegget rettes mot barn i ungdomsskolealder. De yngste får da noe å strekke seg etter. ”...er det snart min tur eller?” Koret starter opp med 25 sangere, men har ny audition i januar. Koret skal allerede opptre på Ungdomsgudstjeneste i Mari kirke den 27. november og på juletrefest på Mari menighetssenter den 8. januar, så det blir intens øving frem mot dette. Noen av de som møtte på audition ønsket å danse i stedet for å synge. Vi etablerer derfor en egen dansegruppe til koret. Man kan ikke både danse og synge. Dansegruppa danser til tøff hip hop musikk og vil ha øvelser på torsdager. Audition for dansegruppa vil bli 5. januar kl. 18 på Mari menighetssenter. Koret skal etter hvert også delta på forskjellige fellesarrangement som arrangeres av Soul Children sentralt. Har du lyst til å booke oss til et oppdrag, ta gjerne kontakt med oss via våre nettsider www.soulchildren.no/enebakk - etter hvert www.enebakksoulchildren.no. Prøvesynging pågår..... dyp konsentrasjon fra ”dommerne” Enebakk Soul Children er et kor for ambisiøse sangere fra 10-16 år. Øvelsene vil være på torsdager fra kl. 18-20. Det vil være audition for å komme med i koret, for å sikre viljen og interessen hos den enkelte. På denne måten vil koret få medlemmer som er dedikerte og har lyst til å ha det gøy med musikken. Les mer på: www.soulchildren.no/enebakk og etter hvert www.enebakksoulchildren.no Munter diskusjon under evalueringen 11 Enebakk-konfirmanter på tur. Siste helgen i september var alle konfirmantene fra Flateby og Kirkebygda på tur til Skogstad leirsted på Eina. Dette er et gammelt og godt leirsted som er slik som et leirsted skal være med god plass, god mat og med broderte tepper på veggene med “Jesus lever” eller “Han skal åpne perleporten.” 67 konfirmanter og 10 ledere sørget for mye liv og mye fint innhold på Skogstad. Bildene som Heidi Olsen har tatt, sier vel sitt om det. På leiren var det gruppesamlinger, plenumdebatt om viktige spørsmål konfirmantene hadde laget, bibelsamlinger, gudstjeneste med nattverd. Lørdag kveld var det bønnevandring med mulighet til å tenne et lys, be en bønn, snakke med noen og oppleve ettertanke og stillhet. Vi vet at flere opplevde denne bønnevandringen veldig fin og annerledes fra alt annet som er rundt oss. Så var det også mye tid til lek og moro og underholdning. Hoppeputa ute ble brukt flittig og vi var også så heldige å ha et nydelig høstvær hele helgen. Lørdag kveld var det også en rebusløype ute i mørket. Den var nok såpass skummel at den vil bli husket, men moro å snakke om i hvert fall i ettertid. Vi berømmer dyktige ungdomsledere, ikke minst flere fra Klubben på Emaus. Det var også en gjeng med særdeles hyggelig og motiverte konfirmanter som var med. De var presis på plass, fulgte nøye med på det som skjedde, slik at det var en fryd å være hovedledere. Denne turen markerer starten på konfirmantåret i Enebakk og vi ser frem til mange fine stunder sammen med denne supre gjengen. Vi håper alle konfirmanter får en fin konfirmanttid. JT 12 Mari fylt med Maria-musikk Enebakk blandakor fylte Mari kirke med nydelig musikk tilegnet Jomfru Maria søndag 6. november. Maria Haug var naturligvis dirigent. På grunn av lang trykketid, møtte menighetsbladet koret og dirigenten på forhånd for å høre om arbeidet fram mot konserten. Koret har løftet seg til nye høyder, og vil framføre en konsert hvor sangerne virkelig får vist sitt potensiale, forteller dirigent Maria Haug. Hovedverket “Missa Dixit Maria” er veldig vanskelig. Der er polyfonisk, altså flerstemt – der hver stemme har sin egen melodi. Det er skrevet av Hans Leo Hassler (1564-1612). En renessansekomponist, som skrev musikk som pekte mot barokken, forteller dirigenten. Hun legger til at verket ikke blir framført ofte i Norge. Det har vært framført i Gamle Aker kirke på Maria budskapsdag av Gamle Aker kirkekor. Koret begynte å øve etter ferien. Det har vært en stor jobb å skaffe fram alle notene. Det er en utfordring å sette opp et slikt stykke. Det er en ny sjanger som vi nå prøver på, røper dirigenten. Da er det betryggende å vite at dirigenten har to mastergrader innen musikk, en fra Norges musikkhøgskole, i nettopp kirkemusikk, og en fra Nederland med blant annet klavermusikk. Sangerne synes det er både moro og utfordrende å få noe nytt å bryne seg på. De føler at de har lært mye nytt, og at koret har hevet seg kvalitetsmessig. Her er noen av de andre verkene koret har jobbet med fram mot konserten: Ave Maria av J. Busto Ave Maria av T. Kverno Ave Maria stella av E. Grieg Bogorditse Devo av Rahmaninov De byr også på noen sanger i en litt annen kategori: Amazing Graze Go tell it on the mountain Walk in the light Etter fotograferingen tillot vi oss å lytte litt til siste del av øvelsen. Her var det mye nydelig musikk og skjønn framføring. IOO Om Blå Gaver Blå Gaver hjelper mennesker! Blå Kors er ikke bare til stede for rusmisbrukere, men også for dem som blir berørt av misbruket. Når du kjøper en gave hos Blå Kors er du med på å gi barn som vokser opp i familier med rusmisbruk barndommen tilbake. Barn som vokser opp med voksne som ruser seg, mangler ofte nære vennskap. De trenger venner og de trenger støttespillere. Nå har du muligheten til å være en ekte venn. Blå Gaver er som et kinderegg. Tre gleder på en gang. Gleden ved å gi. Gleden ved å få. Gleden ved å hjelpe. Oppfordringen er klar: Gi bort en julegave som gleder deg selv og som samtidig hjelper mange andre. 13 Flotte julegaver til barn ”Guds barn”. Bibelfortellinger utvalgt av biskop Tutu 56 bibelhistorier utvalgt og gjenfortalt av den kjente erkebiskop Desmund Tutu. Boka er illustrert av 20 kunstnere fra hele verden. Passer fra 4 år og oppover. Kr. 298. IKO-forlaget og Bibelselskapet 2011. Helt ny! Lurer du på hva du skal gi barnet eller barnebarnet eller fadderbarnet ditt til jul? Hva med en barnebibel eller en annen bok med fortellinger fra Bibelen? Det finnes i dag et stort utvalg av bøker med god tekst og fine illustrasjoner. Her er noen forslag: Bibel for barn. Allerede en klassiker, som er utgitt over hele Norden. Finnes både på bokmål, nynorsk og samisk! Innholdsrik barnebibel med alle de viktigste fortellingene. Vakre illustrasjoner av Ulf Løfgren, mannen bak Ludde-bøkene. Passer fra 4 år og oppover. Kr. 238. IKO-forlaget / Bibelselskapet. Min bildebibel. En barnebibel for aldersgruppen 2 – 8 år med varme og vakre illustrasjoner. Historiene er fortalt i et enkelt språk som er lett for barna å forstå, og som egner seg godt for høytlesning. Kr 285. Utgitt av Bibelselskapet i 2009. Den store barnebibelen 50 av Bibelens mest kjente historier, gjenfortalt i et uhøytidelig språk og med morsomme illustrasjoner. For barn fra 5 – 10 år. Kr. 285. Bibelselskapet. Bibelfortellinger. Bibelen gjenfortalt for ungdom og voksne. En ny utgivelse ved Kristin Gunleiksrud. Forfatteren har gjenfortalt hele Bibelen, med vekt på dens egenart, motsetninger og frodighet. Gjennom de 178 kapitlene finner du alle de kjente fortellingene, men også noen du kanskje ikke har hørt før. Fortellingene er illustrert med kjente verker fra kunsthistorien. Kr 298. IKO-forlaget 2011. Disse og mange andre bøker for barn finner du ved å gå inn på nettstedet www.iko.no eller www.bibel.no. Her kan du kjøpe bøkene på nettbokhandel. Du kan også få din lokale bokhandel til å bestille bøkene, eller kjøpe dem for eksempel på Bok & Medias butikker i Oslo eller Lillestrøm. Nye menighetsråd De nye menighetsrådene er nå klare. Disse ble valgt for perioden 2011 - 2015: Enebakk Medlemmer: Bjørg Helen Westerheim Unni Bøhler Kjetil Gunnar Aambø Gunnleik Seierstad Anne Svendsen Harte Reidun Bodil Krogstad Jofrid Svanhild Kongsnes Halvard Waade Varamedlemmer: Lisbeth Helen Wennevold Anne Skukkestad Aarland Ivar Ola Opheim Berit Bakken Tollefsen Anne Marie Johansen Mari Medlemmer: Wenche Andersen Aslaug Tidemann Torgeir Onstad Eva Årre Ingjerd Olimb Andersson Unn Kristin Knudsen Anne Marie Solsvik Heidenreich Dag Sundvold Varamedlemmer: Anne-Helene Skjæret Jarle Halvard Nilsen Brit Finnerud Som ledere for kommende år er disse valgt: Enebakk: Kjetil Aambø. Mari: Torgeir Onstad. Formiddagstreff på Luciadagen 13. des fra 12-14 på Flateby menighetshus Tema: Advent og adventtradisjoner Ta gjerne med deg noe som sier noe om adventtiden. Velkommen til et hyggelig adventtreff. Kirkeringen 14 Advent og jul i Enebakk og Mari Gudstjenester, møter og konserter 1. søndag i advent: 27. november Mari kirke kl. 11.00: Flateby men.hus kl. 11.00: Emaus kl. 10.00: Enebakk kirke kl. 18.00: 2. søndag i advent: 04. desember Enebakk kirke kl. 11.00: Gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy. 07. desember: Flateby men.hus kl. 19.00: Adventmøte v/Thor Haug. 3. søndag i advent: 11. desember Mari kirke kl. 11.00: Gudstjeneste v/Jostein Tegnér. Flateby men.hus kl. 12.00: Mari kirke kl. 1800 Formiddagstreff – Adventtradisjoner. Luciakonser - Elever fra Enebakk kulturskole 14. desember: Emaus kl. 19.30: Julepluss. Curt Westman. 17. desember: 4. søndag i advent: 18. desember Emaus kl. 17.00: Vi synger julen inn. Ødegårdstun kl. 11.00: Gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy. 13. desember: Ung messe v/Ole Jørgen Andersen og Martin Olsen. Gudstjeneste v/Jostein Tegnér. Adventsfrokost. Lysmesse. Lars Inge Magerøy, Håvard Oudenstad. Toril Breiteig. Flateby barne- og ungdomskor deltar. Julaften: 24 desember Mari kirke kl. 14.30: Enebakk kirke kl. 14.30: Mari kirke kl. 16.00: Enebakk kirke kl. 16.00: Fam.gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy. Fam.gudstjeneste v/Jostein Tegnér. Skolekorpset. Fam.gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy. Fam.gudstjeneste v/Jostein Tegnér. 1. juledag: 25. desember Høytidsgudstjeneste v/Lars Inge Magerøy. Høytidsgudstjeneste v/Jostein Tegnér. Enebakk kirke kl. 12.00: Mari kirke kl. 12.00: Nyttårsaften: 31. desember Enebakk kirke kl. 16.00 Minnegudstjeneste. Lars Inge Magerøy, Jostein Tegnér. 1. Nyttårsdag 01. januar: Mari kirke kl. 11.00: Gudstjeneste 03. januar: Flateby men.hus kl. 18.00: Juletrefest for liten og stor. 08.januar: Mari men.senter kl. 16-18: Emaus kl. 17.00: Juletrefest. Enebakk Soul Children synger. Juletrefest. 15 Bokspalten: nettsiden ”Idanews” hvor hun holder slekt og venner oppdatert om utviklingen under hele sykdomsperioden. Dagen etter at Ida døde, bestemmer hun seg for å skrive boken Idas dans. Idas dans er en fabelaktig bok om kjærlighet til en sterk, flott datter. Det er gripende å lese om Idas siste dager hjemme, omgitt av sine aller nærmeste, som gjorde sitt ytterste for at avskjeden skulle bli så god som over hodet mulig. Idas dans er en intens, vakker og ærlig beretning om å miste et barn. Kaster du mat? Har du hørt at også kristne mennesker kaster mat? Først ville jeg ikke tro at det kunne være sant, men jeg har faktisk fått det bekreftet. Jeg skal ikke nevne navn, bare understreke så sterkt jeg kan at dette er overraskende, nedslående og skuffende. Vi tror jo at vi har et forvalteransvar for Guds gode gaver, at maten er et gode som vi etter beste evne skal fordele, og at vi derfor skal vise respekt for maten. Kan vi ikke dele med oss, så får vi i det minste spise den opp. Vet du at vi nordmenn samlet kaster så mye mat at det kan brødfø like mange mennesker som bor i Norge, dvs 5 millioner? Og at Vestens rike befolkning kaster så mye at det kan redde den sultne del av verden? Gjør dette noe med deg? Tenker du på dette når du f eks kaster en vare når ”Best før” er overskredet? Tror du virkelig at maten er farlig å spise på grunn av en dato? Og hva gjør du med matrestene? Bruker du dem, eller kaster du dem? Planlegger du dine innkjøp slik at du ikke handler inn mat som risikerer å bli gammel og ødelagt før du rekker å spise den? Alt dette har med rett forvaltning av skaperverket å gjøre. Det er snart jul, og det er selvfølgelig leit hvis du går rundt med dårlig samvittighet på grunn av julemat som du må kaste. Derfor er mine oppfordringer til deg: Et festmåltid behøver ikke være overdådig. Det går an å spise opp maten, også for voksne, også i julen! Bruk din kreativitet til å finne gode og spennende retter av julematen. Jeg kan dessverre ikke i deg gode tips når det gjelder lutefisk, men kalkun er som skapt til å være basis for mange spennende retter, det samme med ribbe. Lykke til med julematen, og god jul! Tormod Berger Om å miste et barn IDAS DANS. En mors beretning. Av Gunnhild Corwin. Dinamo forlag. Hva skjer når man får den beskjeden alle foreldre frykter mest av alt – at man kan komme til å overleve sitt eget barn? Ida, den yngste datteren i Corwinfamilien, er 18 år. Hun er sterk, smidig og energisk, og balletten er hennes store lidenskap. Ballettkompaniet skal snart ha premiere og Ida nekter å ta det med ro, til tross for en forkjølelse som ikke vil slippe taket. Moren Gunnhild gir seg ikke, og til slutt går Ida med på å oppsøke lege. Besøket hos legen sender familien ut i det ufattbare: At deres yngste datter og søster, som nesten virker udødelig, har en dødelig sykdom. Forkjølelsen viser seg å være akutt lymfatisk leukemi. Familien blir kastet ut i et kaos av følelser, og Gunnhild bestemmer seg for å skrive dagbok. Hun lager også Ellen Stubberud Ny barnebok av Elin Fiskum Elin Fiskum fra Kirkebygda har skrevet en ny barnebok: ”Kalle og Mattis somler aldri!” Kalle og Mattis er to glade, travle og oppfinnsomme gutter. I nabolaget hjelper de både folk og dyr med det utroligste. Boka er anbefalt for aldersgruppen 5 til 12 år, men kan også være til ettertanke for voksne. Den er friskt illustrert av Oscar Jansen. Elin Fiskum er utdannet førskolelærer, og har bl.a. arbeidet i barnehage på Flateby. Hun har også vært menighetspedagog i Enebakk menighet. Hun skrev i flere år en fortsettelsesfortelling på ”Solsiden” i menighetsbladet, og de som leste den spalten, vil kjenne igjen Kalle og Mattis. Vi spør Elin om miljøet i boka er hentet fra Enebakk. Ja, jeg har brukt mitt eget nærmiljø som ramme. Noen jeg kjenner har også vært modeller for enkelte av personene i boka, for eksempel Søndagsskole-Villy. ”Kalle og Mattis somler aldri” er utgitt på Lunde Forlag, og koster kr 198. Utleie av Flateby menighetshus (tidligere Stranden bedehus) Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjonsfester, til fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær. Det er middag- og kaffeservise, samt bestikk til 50 personer. Utleie hel dag: 1 500 kroner Utleie kveld: 700 kroner Utleiekontakt: Rolf Lieungh 64 92 86 03/976 09 139 16 17 Velkommen til god, gammeldags juletrefest for små og store på Flateby menighetshus tirsdag 3. jan kl 18-20 Juletregang Menighetspedagog Bent Erik Moen-Arnesen er sammen med oss Leker for store og små Litt å bite i Kollekt Julenissen kommer Stranden Normisjon og Kirkeringen 18 Nytt fra kirkevergen: Dåp på Flateby menighetshus Trepleie på Enebakk kirkegård Torsdag 29. september ble de store askene på Enebakk kirkegård beskåret. Joar Resaland Wiik med lift og fullt verneutstyr skar ned døde kvister og greiner fra asketrærne. Ny kalk til Enebakk kirke Vi ønsker å takke for en gave som en privatperson har gitt til Enebakk kirke. Bildet viser den vakre kalken i sølv. Kalken benyttes bl.a. under friluftsgudstjenester, eller når nattverd holdes utenfor kirkerommet. Den har allerede vært i bruk på konfirmantleir. Hjertelig takk for gaven! Enebakk menighet åpner for dåp i gudstjenestene på Flateby menighetshus. Blant de nye liturgiske møblene er det også en døpefont, som vi gjerne tar i bruk. Familier som ønsker å døpe barnet sitt på menighetshuset, kan ta kontakt med Madli på kirkekontoret på telefon 64 92 37 80 for å avtale dato. Nye representanter til fellesrådet Konstituerende møte i Enebakk kirkelige fellesråd blir avholdt i slutten av november. Rådet starter sin funksjonstid 1. desember. Begge menighetsråd har valgt to representanter som sammen med sokneprest Lars Inge Magerøy og kommunens representant utgjør fellesrådet. Fra Mari menighetsråd er Anne Helene Skjæret og Unn Kristin Knudsen oppnevnt, og fra Enebakk menighetsråd møter Bjørg Westerheim og Unni Bøhler. Gaver til menighetsbladet Siden siste oversikt har vi mottatt gaver til menighetsbladet på til sammen Kr 2.750 fra: Oddvar Stubberud, Ytre Enebakk Jorunn Aslaug Ødegården, Ytre Enebakk Borghild A. Olsen, Enebakk Britt T. Evensen, Ytre Enebakk Ruth og Arne Wattum, Enebakk Berit Lisbeth Strand, Backersfors Kjell Larsen, Enebakk Bjørg Sørensen, Oslo L. Hagen, Ytre Enebakk Kari Sørlie, Flateby Tove Marie Skogrand, Reinsvoll Trond Dønåsen, Flateby To har sendt gaver anonymt. Hittil i år har vi totalt mottatt Kr 30.875 Hjertelig takk for gavene. Gavene betyr at vi er i stand til å opprettholde bladet på samme nivå som tidligere. For oss som er i redaksjonsutvalget er det en stor inspirasjon for arbeidet med bladet. 19 Slekters gang Døpte Ektevigde Døde Enebakk Enebakk Enebakk Nellie Lorentze Fagerli Maja Christine Duestad Hanna Laupsa Huus William Bakken Westgaard Høybråten kirke Johanna Skjærvik Ødegård Lunner kirke Savannah Wilhelmsen Foss Leon Jacobsen-Eide Adéle Dillevik Jørstad Julie Marie Fyhn Kevin Hammarqvist Daniel Hammarqvist Chinetam Nnebuogo Merechi Nwajagu Jessica Skjørsæter Marcus Nickolai Stendal Vinnes Anna Berg Lepore Rebecca Noer-Montag Synnøve Lorentze Ruud og Raymond Jaucis Fagerli Harald Strøm Gerd Marion Vaslestad Gerd Margrethe Torgersen Johanne Aaquist Storeng Erling Thorbjørn Bøhler Mari Therese Johansen og Magnus Bjerke Knutsen Eline Hast og Petter Buringrud Jasmin Berends og Magnus Henrik Jordhøy Imelda Sumang Clemente og Vegar Sæther Mari Reidun Synnøve Egeberg Mari Næss Mimmi Gunvor Kjelgård Mari Håkon André Jølberg Bjerklund Sondre Skjerping Solem Sondre Busengdal Lukas Leander Alnes Liana Marie Larsen Sara Karoline Skau Woldstad Hanna-Emilie Berntsen Håkon Gystad Odin Kristoffer Kjær Solberg Du kan få få kjøpt forskjellige julekort fra Kirkeringen på Flateby. Ta kontakt med Kirkeringen eller kirkekontoret. Kontonummer for gaver til menigheten: Gaver med skattefradrag Det gis fortsatt skattefradrag for gaver som gis til kirkelige formål. Når gaven gis, må det opplyses om navn, adresse og fullt fødselsnummer. Beløpet innrapporteres gjennom et eget regnskapssystem via Kirkerådet til skatteetaten. Se egen oversikt over kontonummer til de ulike formålene du kan gi til. Formål Kontonummer Menighetsbladet 0530 31 33188 Kirke på Flateby 1605 02 25945 Kateket i Mari menighet 1605 03 05523 Menighetspedagog i Enebakk menighet 0530 34 14950 Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt 1605 03 05523 Enebakk menighets misjonsprosjekt i Egypt Merk talongen ”Misjonsprosjekt” 0531 42 09763 November Gudstjenester i Enebakk Ignaveien 4, 1912 Enebakk kirken@enebakk.kommune.no www.enebakk.kirken.no 1100 Enebakk 1100 Mari 1100 Ødegårdstun Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste 1300 Kopås 1430 Enebakk 1430 Mari 1600 Enebakk 1600 Enebakk Juleandakt Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Familiegudstjenese Kontortid: mandag-torsdag 09.00-14.00 Telefon: 64 92 37 80 Telefaks: 64 92 37 90 Ansatte kan treffes etter avtale: 1200 Enebakk 1200 Mari Høytidsgudstjeneste Høytidsgudstjeneste 1600 Enebakk Minnegudstjeneste Desember Januar 1. januar 8.januar 15. januar 22. januar 29. januar 1100 Mari 1100 Enebakk 1100 Enebakk 1100 Mari 1100 Mari 1100 Flateby Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Jubileumsgudstjeneste Gudstjenese 1100 Mari 1100 Enebakk 1100 Mari 1100 Flateby 1100 Mari Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Februar 5. februar 12. februar 19. februar 26. februar Mars 4.mars 11.mars 18.mars 25. mars Enebakk kirkekontor Gudstjeneste Ung messe Lysmesse 27.november 1100 Flateby 1100 Mari 1800 Enebakk 4. desember 11. desember 18.desember Julaften 24. desember 1. juledag 25. desember Nyttårsaften 31. desember Den norske kirke 1100 Enebakk 1100 Mari 1100 Enebakk 1100 Mari 1100 Flateby 1100 Mari Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Gudstjeneste Ung messe Gudstjeneste Gudstjeneste Jubileumsgudstjeneste i Mari Søndag 22. januar blir det stor jubileumsgudstjeneste i Mari, i anledning kirkens 250 års jubileum. Vi regner med at fungerende biskop i Borg vil delta, og vi får også besøk av kyrkoherden i Enebakk vennskapskom- mune Hammarø, Jan-Evert Petersson. Alla Camera vil synge. Gudstjenesten er åpen for alle. Og etterpå blir det stor kirkekaffe i menighetssenteret. Velkommen! Sokneprest i Enebakk: Lars Inge Magerøy Privattelefon: 64 92 64 00 sokneprest@enebakk.kommune.no Sokneprest i Mari: Jostein Tegnér Telefon 907 82 062 jostein.tegner@enebakk.kommune.no Kirkeverge Grete Dihle grete.dihle@enebakk.kommune.no Hovedorganist Håvard Oudenstad Privattelefon: 64 92 70 72 Kateket i Mari menighet Ole-Jørgen Andersen Telefon 456 00 321 olan@enebakk.kommune.no Menighetspedagog Bent Erik Moen-Arnesen Telefon: 489 59 149 Enebakk kirkelig fellesråd: Enebakk kirkekontor Ignaveien 4 1912 Enebakk Telefon: 64 92 37 80 Enebakk menighetsråd: Leder Kjetil Aambø Rugveien 24 A, 1912 Enebakk Telefon 416 21 280 Mari menighetsråd: Leder Torgeir Onstad Grevlingvn. 42 B, 1914 Ytre Enebakk
© Copyright 2024