1. No category

Menighetsblad
Nr 1, 53 årgang
11. mars 2011
for Enebakk og Mari
”En helligdom for Herren” i 250 år
1761 står det på vindfløyen i tårnet
på Mari kirke. Det er altså 250 år siden kirken ble bygd. Det hele startet
med en gavmild enke. ”Ved en Gave
af Tre Tusinde Riksdaler Har Maren
Kamp (…) Andordnet, at dette huus
skulde blive en helligdom for Herren
Et Forsamlings Stæd for Menigheden,
og Taknemmelighed Vil at det skal
være En Ære-støtte for Giveren.”
Slik står det bl.a. i den høyre medaljongen på altertavlen i Mari kirke.
Dermed sies det mye både om hvem
som ga støtet til byggingen av kirken
og hva formålet var. Giveren var altså
Maren Kamp, en rik kjøpmannsenke
i Fredrikstad, som også eide Vestby
gård og bodde der i deler av året. Like
før sin død i 1754 testamenterte hun
3 000 riksdaler til å bygge en kirke
på Tangehaugen på Vestbys grunn, og
ga samtidig tomten til kirken. Dette
var etter tidens pengeverdi et meget
stort beløp, som rakk til å finansiere
kirken med alt utstyr. Da stilte riktig
nok bøndene i bygda opp med gratis
tømmer til byggingen, og mange bidro
med frivillig innsats.
Smurt med tjære…
Altertavlen forteller også at kirken
ble bygd av John Holmsen Wiig og
hans husmenn. På en mur av hugget granitt, ble kirken bygd av laftet
furutømmer. Taket var av skifer. Utvendig ble kirken kledd med liggende
panel og tjærebredd. Den var altså
mørk brun, ikke hvit, som i dag. På folkemunne gikk følgende rim i mange år:
Mari kjærke
tett ved Bjerke
smurt med tjære
til Guds ære
på Madam Hansens bekostning.
Med madam Hansen henvises til
kirkeeieren, familien Hansen, som eide
flere gårder i Enebakk, bl.a. Bjerke.
Kanskje er det snakk om enkefru
Christine Hansen, som bestyrte familiens eiendommer i 16 år fra 1840. Både
Enebakk og Mari kirke var i privat eie
fram til 1880, da kommunen overtok
ansvaret for kirkene. I 1880-årene ble
Mari kirke kledd med stående panel
og hvitmalt.
Et Enebakk-produkt
Mari kirke er et ekte Enebakkprodukt. Det meste av materialene er
hentet lokalt, og arbeidet er utført av
bygdas egne folk. Et unntak er dåpsfatet, som er av hollandsk opprinnelse.
I bunnen har det en illustrasjon av
syndefallet. Det er en fin symbolikk
i at dåpsvannet dekker over syndefallet, slik dåpen renser oss fra synden.
Selve døpefonten er dreid av en tømmerstokk.
Fortsettelse på side 2
2
La oss gi Gud til barna!
Barn har et rikt åndelig liv. Det har
vi vel alltid visst, men det er også
dokumentert av nyere forskning.
Barn er åpne og nysgjerrige, og har
en livlig fantasi. I deres univers er det
plass for både engler og demoner, troll
og uhyrer, Gud og Jesus så vel som
Supermann og stjernekrigere.
Vi voksne har ansvar for hva barnas
sinn skal fylles med. Det gjelder også
på det åndelige område. Det finnes i
dag en enorm industri som spiller på
barnas fantasi, i form av filmer, bøker,
tegneserier og ikke minst dataspill.
Noe er bra, noe er dårlig. Hvis denne
industrien alene får fylle barnas sinn,
er det fare for at de får en nokså forkvaklet oppfatning av det åndelige
univers.
Foreldre og familie har en viktig
funksjon som ”filter” for barnas påvirkning. Både ved å sette grenser for
hva de utsettes for, og ved å hjelpe
dem til å vurdere ulike fenomener.
Fortsettelse fra side 1
Også de to kirkeklokkene er laget
utenfor bygda. De er støpt av Hoff
Glockengiesser (hoffklokkestøper)
Troshell i 1761. Den største ble omstøpt i 1935. Den andre sprakk da jula
ble ringt inn i 2009, og ble reparert i
Tyskland. Klokketårnet eller ”takrytteren” ble fullstendig restaurert i
1958, etter forbilde av den originale.
Innvendig har det vært gjort flere forandringer gjennom årene, bl.a. ble de
gamle benkene byttet ut i 1864. Da ble
også det nåværende galleriet bygd.
”Et Forsamlings Stæd”
Utrolig mange mennesker har gått
inn og ut av Mari kirke gjennom
årene. På 1700- tallet og utover i det
neste århundre spilte kirken en helt
sentral rolle i folks liv, fra vugge til
grav. Livets store begivenheter ble
Det er viktig at foreldrene er bevisste
på dette ansvaret, og tar det på alvor.
Barn i Norge må også få lære om
Gud og Jesus. Ikke bare er gudstroen
en bærebjelke i vår kultur, den er også
til stor trøst og styrke for mange, ikke
minst når livet går imot. Bibelen er
dessuten full av spennende fortellinger, som barna gjerne sluker, hvis de
blir presentert på en god måte.
En kjent norsk filosof, Nina Karin
Monsen, vokste opp i en ateistisk
familie. Hun fikk høre at Gud ikke
finnes. I dag føler hun at hun ble
fratatt noe svært viktig. Hun mener
det er viktig for barna å få et trygt og
personlig forhold til Gud. Selv har
hun fått det først i voksen alder.
Foreldre, faddere, besteforeldre
m.fl. kan være med å gi barna kjennskap til Gud og Jesus. Det er ikke så
vanskelig som mange tror. Det kan
handle om å lese billedbøker med bibelfortellinger, be kveldsbønn, spille
markert i kirken. Alle tilhørte kirken,
og var pålagt ”å flittig innfinne seg”
til gudstjenester. De skulle også gå
til skriftemål og nattverd minst en
gang i året. Kvinner som hadde født,
ble kalt ”inngangskoner” første gang
de kom til kirken etter fødselen, og
ble da ”ledet inn” av presten. Dåp og
konfirmasjon var påbudt; den som
ikke var konfirmert kunne heller ikke
gifte seg eller bli soldat.
Mari kirke var bygd som annekskirke til Enebakk kirke, og til å
begynne med var det gudstjeneste
bare 8 ganger i året. Men senere
økte antallet, og i dag holdes det ca
40 ordinære gudstjenester i året. I
tillegg kommer skolegudstjenester,
begravelser, vielser, konserter m.m.
Søkningen til gudstjenestene har variert, men kirkelige handlinger som
dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd
har alltid stått sterkt i befolkningen.
Menighetsblad for Enebakk og Mari
Redaktør Lars Inge Magerøy
Adresse: Menighetskontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk
Telefon: 64 92 37 80, Telefaks 64 92 37 90
Giro kto. 0530.31.33188
Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby,
Aslaug Tidemann, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk
og gjerne synge kristne barnesanger.
Gode hjelpemidler finnes det nok av,
bl.a. i ”dåpsklubben Tripp Trapp”. Og
så handler det om hva de voksne svarer når barna stiller sine mange gode
spørsmål om livet, om døden, og om
Gud. Om vi ikke kan alle svarene, kan
vi dele barnets undring og åpenhet.
Lars Inge Magerøy
Slik er det fremdeles, om enn det livssynsmessige mangfold i dag er langt
større enn i tidligere tider.
”En helligdom for Herren”
Innskriften på altertavlen ønsker
at kirken skal være en helligdom
for Herren. Her har Guds ord vært
forkynt og sakramentene forvaltet
gjennom 250 år, og blir det fortsatt.
Og folk i bygda setter pris på kirken
sin. Mari er en intim kirke, bl.a. fordi
det er kort avstand mellom alteret og
menigheten. De umalte tømmerveggene gir en lun atmosfære. Kirken har
en beliggenhet som gjør at den troner
som et tempel midt i bygda. Enkefru
Kamp hadde sans for vakker plassering. Slik er kirken også blitt ”en
Ære-støtte for Giveren”.
Kirkens 250 års jubileum skal feires
med ulike arrangementer gjennom
hele dette året, og avsluttes med stor
festgudstjeneste i januar 2012. Mer
om dette et annet sted i bladet. Vil du
vite mer om kirkens historie, kan du
kjøpe jubileumsheftet, ”Mari kirke
250 år”.
Lars Inge Magerøy
På julaften 2009 sprakk den minste
klokka i tårnet i Mari kirke. Det var
trist. Ikke det at den smale sprekken
var så godt synlig; klokka var omtrent
like vakker som før. Men klangen var
ødelagt. En kirkeklokke uten klang
har mistet sin viktigste kvalitet. Den
kan vises fram på utstilling, som et
historisk klenodium, men den kan
ikke lenger brukes etter sin hensikt.
Den passer bedre på museum enn i
kirketårnet.
En skjult sprekk
Jeg tenker at sånn kan det gå med
oss også. Fasaden kan være i orden.
Vi kan se nokså flotte ut; vi kan virke
vellykket. Men et sted har vi en skjult
sprekk. Noe har gått i stykker. Det kan
være i kroppen eller i følelseslivet.
Det kan knytte seg til hjemmet eller
til jobben. Det kan være privat eller
handle om relasjoner til andre mennesker. Sprekken er lite synlig, men
den er viktig. Den gjør meg mindre
funksjonsdyktig. Jeg er ikke det mennesket jeg kunne ha vært. Jeg folder
meg ikke ut; jeg har ingen ”klang”.
Det var to mulige løsninger for den
ødelagte klokka i Mari. Den kunne
smeltes og støpes på ny. Da ville
vi få en helt ny klokke, en kopi av
den gamle. Eller vi kunne reparere
den gamle. Eksperter kunne sveise
sprekken. Vi valgte det siste. Klokka
ble sendt til et verksted i Tyskland
som har spesialisert seg på slike problemer. Sist sommer fikk vi klokka
tilbake, og den ble heist på plass i
tårnet. Nå ringer vi med begge klokkene igjen.
3
Tanker i tårnet
Klangen er tilbake
Klokka er flott. Den er pusset opp,
så den skinner vakrere enn før. Sprekken er borte. Sveiseprosessen har
likevel satt sine spor. Istedenfor den
smale sprekken har klokka nå fått et
bredt ”arr”. Noen av bokstavene i
inskripsjonene på klokka er borte; det
samme er mønsterborden nederst. Så
utseendet har fått en ”skavank”.
Men klangen er tilbake! Den lille
klokka synger i samklang med den
store, og kaller mennesker til møte
med vår Far og Skaper. Den fungerer
igjen etter sin hensikt. Arret demper
ikke klangen.
Sår og arr
Kan det være slik med oss også?
Noen ganger kan vi bli helt friske etter en sykdom, eller et problem blir
fullstendig løst. Mange problemer
– mange sprekker i livene våre – blir
vi derimot aldri helt kvitt. Noe må vi
bære med oss på en eller annen måte
gjennom resten av livet. Det kan imidlertid være stor forskjell mellom å ha
et sår og å ha et arr. Et verkende sår, en
”sprekk”, kan hemme livsutfoldelsen.
Selv om arret kan gi smerte eller kan
se skjemmende ut, er det likevel mulig å leve videre med det og finne rom
for å leve meningsfullt og i harmoni
med seg selv og medmennesker.
For at sår skal leges, trenger vi ofte
hjelp. Mange ganger er det naturlig å
søke lege eller andre med medisinsk
kompetanse. Andre ganger er det
viktigst å finne noen å snakke med.
Det kan være trofaste venner, eller
det kan være en prest eller en annen
erfaren kristen. Både Bibelen og kirkehistorien har mange fortellinger om
mennesker som ”sprakk”, som fikk
plager og problemer, noen ganger
selvforskyldte, men som fikk hjelp til
å få sårene til å gro, og som deretter
levde rike liv og var til stor glede og
nytte for andre mennesker.
I tillegg kan vi leve videre med et
håp om at en gang skal selv arrene
bli borte. Bibelen har vakre formuleringer om at ”en gang skal alt bli
nytt”. Dette er ikke lett å forstå, det er
et mysterium og mirakel, men vi får
lov til å håpe at vi en gang igjen skal
framstå som ”helstøpte”.
Dette tenker jeg mens klokkene i
Mari klinger og jeg ser på arret til den
minste av dem.
Torgeir Onstad
Leder i Mari menighetsråd og
frivillig kirketjener i Mari kirke
Prost Knut Lein blir pensjonist
Knut Lein har vært prost i Follo
siden 1994. Prosten leder prestetjenesten i Follo og han dukker også opp
ved jubileer og spesielle hendelser i
lokalmenigheten. Lein er en strategisk
leder og har klare mål for kirkens
virksomhet i prostiet. Han vil at ansatte skal trives og at lokalmenigheten
får best mulige arbeidsforhold for sitt
oppdrag. Prostene har nå fått mye
ansvar delegert fra biskopen og slik
kan det bli mye byråkrati og planer
for prosten, men vi ser også at Knut
Lein trives spesielt godt når han får
på seg prestekjolen og får være liturg
og forkynner. Hans smil og vennlighet er det mange som har lært å sette
pris på og slik har han kommet mange
mennesker i møte med gode evangeliske ord. Han låner gjerne noen gode
bibelord eller salmevers og formidler
dem til oss.
Vi takker prost Knut Lein for ledelse og samarbeid i mange år – og
ønsker ham lykke til med roligere
dager som pensjonist. Kjenner vi ham
rett, så vil nok noen fortsatt kunne
oppleve Knut Lein som prest eller
foredragsholder i tiden fremover.
Alt godt til deg, Knut!
Lars Inge Magerøy
Jostein Tegnér
4
Vanskelig for kristne i Egypt
Egypt har preget nyhetsbildet i vinter. Gjennom TV har vi kunnet følge
de store demonstrasjonene i Kairo og
andre byer. Når dette skrives, er det
uavklart hva som vil skje framover.
Men mange her hjemme, ikke minst
i Mari menighet, følger spent med i
utviklingen. Mari menighet har som
kjent et prosjekt i Egypt, ved at de
støtter den koptiske biskop Thomas
sitt arbeid med å gi fattige kristne
jenter utdanning. Ved gudstjenesten
9. januar ble det gitt hele 5.800 kroner
til dette formålet!
Terrorisme
Året begynte blodig for de kristne.
Omkring ett tusen koptiske kristne var
samlet i al-Qiddissin kirken i Alexandria til midnattsmesse ved inngangen
til det nye året. Da messen var ferdig
og kirkegjengerne var på vei ut, eksploderte en bombe som tok livet av
23 kristne og såret over 70 personer.
Det viste seg å være en selvmordsbomber som utløste eksplosjonen.
Noen dager senere ble en kristen
mann skutt og drept av en sivilkledd
politimann om bord på et tog. Også
her ble flere såret. Dette kommer i
forlengelsen av flere blodige angrep
mot kristne i fjor.
Etter angrepet i Alexandria gikk
president Hosni Mubarak ut og fordømte volden i sterke ordelag. Han
omtalte angrepet som «blind terrorisme» som rammer hele Egypts
befolkning, et angrep på folket og
nasjonens enhet. - Dessverre ser det
ikke ut til at volden er ”blind”, men
svært målrettet. Det er radikale islamistiske grupper som står bak. Mye
tyder på at det er grupper med tilknytning til al-Qaida som er ansvarlig for
ugjerningen.
Angrep på Anafora
Under opptøyene i vinter ble mange
fengsler åpnet, og fangene strømmet
ut. En gruppe rømte fanger prøvde å
ta seg inn på Anafora, biskop Thomas
sitt kurs- og retrettsenter. Men senteret er beskyttet av høye gjerder, og
de ansatte klarte å holde fangene ute.
Den koptiske kirke var delt i synet
på president Mubarak, som ble styrtet
11. februar. Den koptiske patriarken
mente presidenten var en beskytter av
kirken mot radikale islamske grupper.
Men mange kristne deltok i demonstrasjonene mot presidenten, og støtter kravet om demokratiske reformer.
Hva vil skje nå?
Biskop Thomas uttalte til Vårt Land
under demonstrasjonene i februar: Vi
ønsker demokrati, og vi ønsker det på
fredelig vis. Jeg ber om at det ikke må
bli et blodbad. Det vi ber om og håper
på er demokrati og rettferdighet, sa
biskopen
Etter det har de militære tatt makten. Veien til demokrati kan ennå bli
lang. Mange er spente på hva som vil
skje hvis ”Det muslimske brorskap”
får stor innflytelse. Brorskapet har
som mål å gjøre Egypt til en islamsk
stat. Hva det vil bety for de kristne,
som utgjør omkring 10 % av befolkningen, gjenstår å se. Men mange er
engstelige.
La oss huske Egypt og våre medarbeidere der i våre bønner!
LIM
5
Å sitte i menighetsrådet er et givende verv
Bjørg Westerheim synes det er veldig hyggelig å være med i menighetsrådet. – Jeg er ikke i tvil om at jeg
vil stille til gjenvalg!
Det er snart to år siden hun ble
valgt inn i menighetsrådet for Enebakk. Denne perioden er litt spesiell,
siden den varer bare halvparten av
ordinær tid. Dette for at det nå skal
være menighetsvalg samtidig med
kommune- og fylkestingsvalg. Fra
høsten sitter det nye menighetsrådet
i fire år av gangen.
- Jeg fikk et hyggelig brev med informasjon om hva det innebærer
å sitte i menighetsrådet, og så sto
det at jeg ville bli kontaktet senere.
Jeg leste også litt på nettet om hva
oppgavene besto i. Så ringte en fra
valgkommiteen meg, og jeg svarte
at jeg hadde lyst til å være med,
forteller Bjørg.
Vi lurer på om hun synes det er mye
å gjøre i menighetsrådet?
- Det er ikke avskrekkende mye å
gjøre. Noen ganger er jeg kirkevert, og da er jeg stolt av å kunne
ønske velkommen til en så flott
kirke! Vi sitter også i noen utvalg,
selv er jeg medlem av gudstjenesteutvalget. Det synes jeg er veldig
givende og spennende.
Bjørg er opptatt
av alle folk skal
føle seg velkommen i kirken, også
de som ikke vanker der så ofte.
- J e g b r e n n e r
for de svakeste
blant oss, og vil
at kirken skal
nå et bredere
lag blant innbyggerne. Derfor er det viktig
at vi noen ganger har gudstjenester der vi kan få
et supplement til prestens prekener,
reflekterer Bjørg.
Hun tror at for noen så kan en tale
fra mennesker som har gjort seg verdifulle refleksjoner, være det som kan
få de som trenger kirkens budskap til
å komme til gudstjeneste.
- Gudstjenesteutvalget inviterte i
fjor Vidar Bøe. Det var en sterk
opplevelse. I år har vi fått Odd Einar Dørum til å holde en tale i løpet
av en høstgudstjeneste. Jeg håper
det kan bidra til en mer åpen kirke,
der alle føler seg velkommen!
Westerheim håper at flere kan tenke
seg å sitte i menighetsrådet.
- I år har jeg blitt valgt til å sitte i
nominasjonskommiteen før valget
i høst. Jeg håper mange har lyst
til å være med å gjøre en viktig
jobb for menigheten, og ikke sier
nei dersom noen spør om du har
anledning til stille til valg i høst,
avslutter Bjørg optimistisk.
HØYTLESNING
Les høyt for barna!
Å starte høytlesning tidlig i barnets
liv gir så mye positivt, at det er bare
å sette i gang...
Når skal vi la barnet begynne å oppleve bøker? Svaret er: fra de blir født!
Ihvertfall hvis vi til barnebøkene regner sanger, viser, rim og regler m.v.
Barnet starter innlæring så snart det
er født – (ja, noen mener til og med
at barn kan lære allerede i mors liv).
Fra barnet er ca. ½ år gammelt kan
det ha stor glede av enkle pekebøker
(ofte med fotografier av kjente ting,
dyr el.l., som kan innlede til samtale)
– og ”bitebøker”. Når barnet blir litt
større kan vi begynne med billedbøkene – billedbøker kan være alt fra
”Thomas og Emma-bøker” til nydelige, firefargete kunstverker, illustrert
av våre beste illustratører, hvor tekst
og illustrasjoner utfyller hverandre.
Billedbokmarkedet er stort, og billedbøker kan leses av alle mellom 0
og 100 år! Når barnet blir større kan
vi velge blant mange slags barnebøker
– i disse er det teksten som dominerer,
men når barnet er vant til å bli lest
høyt for, kan det tidlig danne seg egne
bilder i hodet!
Dessuten har vi eventyrene: dels
folkeeventyrene som ”går i arv”, en
overlevering av en muntlig fortellertradisjon – dels kunsteventyrene
(f.eks. H.C. Andersen), som er ren
fiksjon. Vi må heller ikke glemme de
mange fine fagbilledbøker for barn,
bøker i billedbokform om et bestemt
emne.
Hva gir høytlesning barna? Det
styrker språkutvikling, ordforråd,
fantasi, konsentrasjonsevne, kreativitet, kunnskap og opplevelse – det
gir nærhet og trygghet mellom barnet
og den voksne. Bøker kan man være
sammen om – og man kan bla i dem!
Å roe ned dagen med høytlesning er
en kosestund for både barn og voksne.
Det gir kontakt og fellesopplevelser
og en fin anledning til å snakke om
ting, som opptar barnet. I de fleste
av døgnets timer er voksne og barn
adskilt – det er viktig å rydde litt tid
til å være sammen om positive, felles
opplevelser.
Hvem av oss husker ikke de gode
stundene fra barndommen, hvor mor
eller far leste høyt? Disse stunder
hører for mange av oss til noen av
de mest dyrebare minner fra vår
barndom.
Vi må ei heller glemme gjenkjennelsens fryd: ”Les den en gang til
med én gang, og etterpå hele tiden”,
var en femårings tilfredse sukk da
billedboken ble lukket igjen etter endt
høytlesning.
God lesning!
Jytte Toft Nielsen
6
Feirer med variert jubileumsprogram
Mari kirke jubilerer. 250 år er gått siden kirken sto ferdig i 1761. Selve vigslingen som ble foretatt av
biskop Fredrik Nannestad, fant sted 25. januar 1762, men komiteen som har forberedt markeringen
valgte tidlig å feire jubileet gjennom hele 2011, med jubileumsgudstjeneste 22. januar 2012
som en verdig og fin avslutning.
Til jubileumsgudstjenesten kommer biskopen i Borg, representanter for kommuneledelsen og innbudte gjester som har
bidratt på ulike måter til beste for kirken opp igjennom årene.
25. januar blir det en enkel markering av selve 250-årsdagen i kirken.
Feiringen av 250-årsjubileet er allerede godt i gang.
Gjennom hele 2011 vil tidligere prester i Mari gjeste gudstjenester. Vi tipper det blir mange hyggelige gjensyn, og
gode samtaler i møte mellom menigheten og de tidligere
prestene i soknet.
• Svein Elgvin som var vikarprest i Mari for et
par år siden, talte under gudstjenesten 9. januar.
I gudstjenesten 23. januar var det gjensyn med Gunnar
Øvstegård.
• 13. mars kommer Ragnar Aase som var prest i Mari på
80-tallet og holder gudstjeneste. Med seg i den gudstjenesten får han gospelkoret Clear Voice.
• Prest ved gudstjenesten 10. april er Gunnvor Hovland.
Hun var vikarprest i 2007/2008, og søndag 21. august
er det Anders Aschim som skal ha gudstjenesten.
• Søndag 25. september blir det gjensyn med Anette C.
Nylænder i gudstjenesten. Nylænder har for tiden permisjon fra sin prestestilling i Enebakk.
• Søndag 16. oktober er det Eystein Norborg som har
gudstjenesten. Gudstjenesten etterfølges av kirkekaffe
med allsang på menighetssenteret. Der kan folk også
beundre kunstutstillingen som er resultat av et prosjekt
i samarbeid med Enebakk kunstforening.
• Søndag 20. november blir det gjensyn med Eldrid
Røyneberg. Røyneberg vikarierte i Mari fram til i fjor
sommer. Ytre Enebakk skolemusikkorps deltar også
under denne gudstjenesten.
I tillegg til gudstjenestene med prester som har virket i
Mari de siste 30 årene, består jubileumsprogrammet også
av et bredt kulturtilbud.
Kunstprosjekt
Allerede tidlig i planleggingsprosessen tok jubileumskomiteen kontakt med Enebakk kunstforening. Foreningen
ble invitert til å tegne/male bilder av kirken, eksteriør, interiør, eller detaljer fra utsmykkingen av kirken. I fjor høst
hadde medlemmer av foreningen sitt første treff i kirken
for å lage skisser og ta bilder som de kunne jobbe videre
med. Lørdag 21. mai blir det ny workshop med Enebakk
kunstforening i kirken. De ferdige bildene skal stilles ut i
menighetssenteret til høsten. Åpningen blir lørdag 15. oktober. I forbindelse med åpningen blir det foredrag, ”Kunst
og matematikk” av menighetsrådets leder Torgeir Onstad.
Kunstutstillingen blir hengende oppe til søndag 23.
oktober. Tanken er at noen av arbeidene skal samles i en
kunstkalender.
Pilegrimsvandring
Søndag 28. august blir det pilegrimsvandring fra Enebakk kirke til Mari kirke.
Konserter
Søndag 9. oktober inviteres det til barokkonsert i kirken.
Denne konserten er samtidig et ledd i Kulturdagene 2011,
og skjer i et samarbeid med kulturtjenesten i Enebakk.
Søndag 6. november inviteres det igjen til konsert, denne
gangen med Enebakk blandakor.
Siste i rekken av konserter blir den 13. desember. Da blir
den tradisjonelle Luciakonserten med elever fra Enebakk
kommunale kulturskole flyttet til Mari kirke i anledning
jubileet.
Jubileumshefte
I anledning jubileet har sokneprest Lars Inge Magerøy
skrevet et jubileumshefte med kirkens historie. Heftet som
er laget i samarbeid med Enebakk historielag, koster bare
50 kroner, og er å få kjøpt i kirken, på menighetskontoret
i Kirkebygda og på Enebakk bibliotek.
På menighetens årsmøte den 9. mars vil Magerøy holde
foredrag om Mari kirke. Det blir nok en spennende kveld
som man absolutt bør få med seg.
Menighetsbladet følger programmet tett på, og vil komme med flere detaljer, blant annet om pilegrimsvandringen
i neste nummer.
Programmet er lagt ut i kirkens våpenhus. Det er også
tilgjengelig på Enebakk kommunes nettsider.
-rikke
Stor stemning på Ødegårdstun
7
Ute er det vinterkaldt, men inne blir vi tatt varmt i mot. Det er hyggekveld en
torsdagskveld på Ødegårdstun på Flateby.
Både de som bor der, og andre eldre i bygda, er hjertelig
velkomne til Ødegårdstun en gang i måneden. Kvelden
starter med salmer og sanger, akkompagnert av en alltid
tilstedeværende Håvard Oudenstad.
- Jeg har vært med helt siden starten i 1978. Det ble
foreslått å legge ned tilbudet, men vi ville fortsette, og
fikk hjelp av Frivillighetssentralen som har skaffet folk
de siste årene. Det er mange hjelpere i sving for å få til
en slik kveld, ingen nevnt og ingen glemt, understreker
Håvard.
Like trofast som Håvard, er Leif Fjeld som bidrar med
sin kjære og kjente sang, og ofte andakter også.
Etter den første runden med sanger, kommer det flotte
- Det er like koselig hver gang, folk er veldig flinke til
å lære nye sanger. De er engasjerte og inspirerende å høye smørbrød på bordet. De er så fristende at selv om
undertegnede kommer rett fra en middag, så er det plass
synge for, synes Leif.
til to deilige smørbrød. (Hvor mange kaker som fant veien
ned i magen etterpå, nevner vi ikke…)
Det er stor stemning, og det går unna med åresalget.
Mange fine premier er skaffet til veie, mange av dem flotte
håndarbeider. Glade vinnere setter pris på gevinstene.
Gjestene er fulle av lovord.
Jeg her gått her i mange år, å synes det er veldig koselig her. Nå har jeg bodd 64 år på Flateby, smiler Aslaug
Bakken.
En av de som bor på Ødegårdstun, er Knut Johansen.
Jeg pleier å være med på hyggekveldene
For her går det ikke bare i de samme sangene hver gang. . -Det er fint og koselig, og så får vi høre evangeliet!
Vi prøver å få noen ord med gjengen av navnløse superhjelpere, men de er så beskjedne alle sammen at de bare
roser andre for deres innsats. Selv gjør de så lite, men det
skjønner vi jo at ikke stemmer, smørbrød og kaker gjør
seg ikke selv. Og oppvasken er det også noen som må ta.
Likevel gleder de seg til å gjøre en
innsats, og synes de selv får mye igjen
for innsatsen.
Så med fare for å ha glemt noen,
takker vi Berit Strand, Hilda Krogh,
Astrid Moen, Tove Berg, Karianne
Martinsen, Anne Kristin Fagernes og
• Salg av leker, bøker og kjøkkenting som servise,
beboer Aslaug Sæther som låner bort
pynteting o.l.
ting de måtte trenge, for at de år etter
år skaper et flott tilbud til den eldre
• Koselig kafé med salg av kaffe, kaker og vafler.
generasjonen i bygda.
Kvelden rundes av med en ny runde
• Varer til bruktmarkedet kan leveres samme sted fredag
sanger, denne gangen en lett blanding
8.april kl 15-19.
at gamle slagere. Og stemningen er på
Velkommen til en god handel!
topp da vi forlater arrangementet, som
Enebakk menighetsråd
vanligvis samler rundt femten til tjue
stykker glade seniorer.
IOO
- Jeg lager et hefte med sanger som passer til årstidene.
Leif velger sanger selv også. Vi prøver også tilpasse
sangene til hva som er prekenteksten, og bruker de
samme sangene på sykehjemmet og på Ignagard, forteller organisten.
Bruktmarked på Flateby menighetshus
lørdag 9.april kl 10-15
8
Vinteren går sin gang, og
det betyr fjelltur for ungdomsklubben på Emaus.
Helga 4.-6. februar pakket
hele 70 unge sekken, satte
seg på bussen og var klare
for årets store begivenhet;
Skotten!
Tur til Skotten Seter
Årlig tur
Ungdomsklubben på
Emaus arrangerer hvert år en
vintertur til Skotten Seter på
Ringebufjellet. Setra eies faktisk av
en enebakking, og turen har vært en
tradisjon for klubben i mange år. Det
er en populær tur der det er duket for
møter, diverse aktiviteter og masse
sosial hygge. I år var ikke et unntak,
og godværet og stemningen var på
plass hele helga!
Gjennomført helgetur
Fredag kveld ankommer en forventningsfull gjeng med ungdom
fra 13-18 år. Med på turen har styret
også fått med seg eget kjøkkenteam,
lovsangsteam, taler og andre medhjelpere.
Etter pizza og underholdning fredag
kveld tar vi kvelden.
Lørdag var det duket for en tur til
Hafjell for dem som ønsket det. Der
var føret flott og klubbens egen kakaopost midt i bakken gjorde susen.
Hjemme på setra koste resten seg ute
i det fine været med aking og ski, eller rett og slett bare hygget seg inne
i peisestua. Etterpå ble det en flott
«tre-retters» middag med flere taler.
På kvelden ble det et koselig møte.
Vi hadde fått besøk av Kristin Aamodt
som var på klubben for første gang.
Hun holdt en fin tale om at «Gud ser
deg». Etterpå ble det åpnet for forbønn. Under møtet fikk vi fin lovsang
FASTEAKSJONEN
Tirsdag 12. april blir konfirmantene
i Mari og Enebakk utstyrt med identitetskort og plomberte bøsser og vil
ringe på dørene for å samle inn penger
til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.
Konfirmantene får slik en anledning til å hjelpe de som har det veldig
vondt og som aller mest trenger hjelp.
Konfirmantene blir informert og får
høre om at våre norske kroner faktisk
er veldig mye verdt i de landene som
mottar hjelpen, slik at det kan bli
ganske mange mennesker som kan
få oppleve et nytt og bedre liv ved
hjelp av konfirmantenes innsats her
fra lovsangteamet vårt. Kvelden ble avsluttet med hygge
inne, eller nattaking for dem
som ønsket det.
Søndagen var det opp til
frokost, vasking, pakking og
litt lek, pluss et møte. Møte
hadde flott lovsang, nattverd
og en tale fra Sara Anfindsen
om fristelser.
Da vi ankom Enebakk søndag kveld, ble vi og foreldrene møtt av hovedstyret
med vafler på Emaus. Alle
syns det hadde vært en hyggelig og
vellykket tur!
-Turen var en opplevelse med en
stemning og omgivelser som bare
kan oppleves. Det går ikke an å
trekke fram én ting som var best,
men det var helheten med møtene,
lovsang, folkene og all moroa vi fant
på som gjorde det så bra, sier Anne
og Caroline i 8. klasse som var med
på turen for første gang. Nå gleder de
seg begge til neste år!
Tekst: Helene Opheim
Bilder: Heidi Olsen
i Enebakk.
Over én milliard mennesker lever
fortsatt i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag. I år
setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon
fokus på økonomisk rettferdighet.
Sammen kan vi kjempe for en fremtid
uten fattigdom.
Vi håper alle lukker opp for konfirmantene og tar vel imot dem og
støtter innsamlingsaksjonen. Vi gir
litt av vårt og vår gave kan bety mye
for mange.
9
Glad ung messe i Mari
Dans, sang, billedkunst og film var sentrale ingredienser i gudstjenesten i
Mari kirke søndag 13. februar.
Ung messe sto som overskrift for gudstjenesten, som årets
konfirmantkull fra Mari og Enebakk menigheter hadde hatt
regien på. Og friskt og ungt var det fra først til sist.
Grupper
Ulike grupper hvor konfirmantene får utfolde sin kreativitet er en del av tilbudet i konfirmantundervisningen.
Gruppene er satt sammen av konfirmanter fra både Enebakk
og Mari. Ut fra interesse kan konfirmantene velge mellom
sanggruppe, filmgruppe, dansegruppe og kunstgruppe.
Resultatet av gruppearbeidene presenteres og setter farge
på gudstjenester under overskriften ”Ung messe”. Gudstjenesten den 13. februar var den andre av disse messene.
I samtalegudstjenesten til våren vil konfirmantene nok en
gang få bidra med friske og kreative innslag.
Sara Marie Johansen, Julie Hjermstad, Cecilie Wangen
Dans og glede
og Silje Marie Andersen åpnet gudstjenesten med frisk
Fengende rytmer og glade dansere fra konfirmantenes
dans til fengende rytmer
dansegruppe åpnet gudstjenesten, og symboliserte dagens
tema som var nettopp glede.
snakke om opphav til glede. – Det blir laget en film til
hver av de unge messene, forteller Ole Jørgen Andersen
som er ansvarlig for konfirmantundervisningen i Mari.
- Filmen som blir laget til samtalegudstjenesten i vår vil
inneholde filmklipp fra hele konfirmanttiden.
Glade stemmer
Gjennom hele gudstjenesten bidro konfirmantene Mathilde Byman og Andrine Sæther med glad sang, akkompagnert av Sara Anfindsen og Martine Jensen Diesen. Litt
problemer med å trekke den mer sedate del av menigheten
med i den glade sangen hadde de nok, selv om teksten var
eksponert på lerret med tanke på at man skulle synge med.
Nåvel, så var det desto hyggeligere å lytte til de unge glade
stemmene og budskapet de formidlet gjennom sangen.
-rikke
Mathilde Byman og Andrine Sæther sørget for glad sang
under hele gudstjenesten
Ole Jørgen Andersen tok utgangspunkt Maria Magdalena
og disippelenThomas. Gjennom sin dyktige fortellerkunst
levendegjorde han deler av deres historier og forhold til
Jesus. Maria Magdalena med sin glede og trofaste hengivenhet, hun som ikke var velsett i det gode selskap opplevde
gleden ved å bli sett av Jesus, Thomas som gikk fra tvil til tro
og som til slutt reiste ut med gledesbudskapet: Jesus lever!
Billedkunst og film
Underveis i gudstjenesten fikk menigheten også presentert resultatet av kunstgruppas arbeid: Et flott maleri med
symboler for dåp og glede som sentralt tema.
- Hva gjør deg glad? var spørsmålet film og mediegruppa
stilte i sin lille film. Her fikk medkonfirmanter sprudle og
Kunstgruppa presenterer sitt arbeid. Bente Andersen
(t.v.) leder gruppa og her forklarer hun litt om tanker
og innhold i bildet, og hvordan de har arbeidet.
10
Bruktmarked på
Flateby menighetshus
Lørdag 9. april blir det bruktmarked på Flateby menighetshus. Fine
leker, bøker, kjøkkenutstyr m.m. blir
til salgs for en billig penge. Det blir
leker og konkurranser for barna, og
noe å bite i både for voksne og barn.
Enebakk menighetsråd vil gå nye
veier for å skape liv og engasjement
for kirke på Flateby samtidig som
det markeres at Enebakk er en grønn
menighet. Dette kan bl.a. skje gjennom å arrangere bruktmarked på
menighetshuset et par lørdager i året.
Bruktmarkedet tematiseres, og vi
konsentrerer oss om 2-3 kategorier
varer hver gang.
Kom og gi – kom og kjøp!
9. april fra kl 10-15 arrangeres det
første markedet hvor leker, bøker,
kjøkkenting som servise og pynteting
selges. (Ikke hvitevarer og kjeler.)
Varene innleveres på menighetshuset
på Flateby fredag 8.april kl 15- 19.
Bare helt unntaksvis henter vi varer.
Du utfordres herved til å gå på jakt i
skuffer og skap og se om du har noe
å levere. Noe du selv ikke trenger
eller bruker, men som andre kan ha
glede av! Alt som leveres må være
helt og rent. Vi satser på god kvalitet
så folk får lyst å kjøpe. I kafeen blir
det salg av kaffe, saft, kaker og vafler.
Lekehjørne for barna og quiz for både
små og store.
Ikke bare bruk og kast
Enebakk menighetsråd har store
forventninger til bruktmarkedet. Alle
i menighetsrådet vil bidra i tillegg til
mange andre frivillige hjelpere. Det
er første gang Flateby og Kirkebygda
går sammen om et slikt prosjekt, og
menighetsrådet tror det vil være med
å skape felleskap og binde kretsene
sammen. Samtidig retter vi et kritisk
blikk på vårt ”bruk og kast samfunn”
og prøver å bli mer bevisste på hvordan vi kan skape et bedre miljø.
Jofrid Kongsnes
Formiddagstreff
Flateby menighetshus (bedehuset)
er et hyggelig lokale som vi ønsker
skal bli mer brukt og kjent. Derfor
startet Kirkeringen, med menighetsrådet i ryggen, opp med formiddagstreff
Neste formiddagstreff blir lørdag
19. mars, så kan også de som er i
arbeid ta seg en tur.
Tema: Lek og fritid i gamle dager.
Statistikken for
2010:
Økning i dåp
og vielser
Kirkens statistikk for 2010 i Enebakk og Mari sokn viser en økning i
antall dåp og vielser, nedgang i antall
gravferder og færre konfirmanter enn
året før. Færre enn vanlig meldte seg
ut av kirken.
Det er gledelig at dåpstallene har
tatt seg opp igjen, etter at de gikk klart
ned i fjor. I 2009 var det 81 døpte,
mens 90 ble døpt i 2010. Også antall
vielser viser en klar økning: 24 i fjor
mot 16 året før. Selv om dette svinger
fra år til år, er det en så klar økning at
det kan tyde på at det er mer populært
å gifte seg igjen.
Antall gravferder har gått ned med
fem, fra 62 til 57, mens det var 11
færre konfirmanter i 2010 enn året
før (85 mot 96). Antall deltakere på
hver gudstjeneste har gått litt ned, og
lå i fjor på 89 pr. gudstjeneste. Det er
litt under landsgjennomsnittet. Det er
samtidig en klar tendens at flere går
til nattverd.
Bare 9 personer meldte seg ut av
kirken i 2010, mot 27 året før. Etter
et år med mye bråk rundt enkelte
kirkesaker i media, som Gelius-saken,
er dette litt overraskende. 7 personer
meldte seg inn i kirken i 2010.
Samlet gaveinngang
Menighetene har store og viktige
formål for alle sine innsamlinger.
Mens noen gaver går til eksterne
organisasjoner både innenlands og
utenlands, samles det også inn penger til menighetenes eget arbeid,
til kateketens arbeid med barne- og
ungdomsaktiviteter, til drift av menighetssenteret i Ytre, til brudebibler,
dåpslys og, ikke minst, til det store
prosjektet med å få kirke på Flateby.
I 2010 har det kommet inn følgende
gaver:
Formål
Kollekt Enebakk/Mari– eksterne mottakere
Kollekt Enebakk/Mari– eget arbeid
Givertjeneste kateket i Mari
Givertjeneste/ofringer menighetspedagog Flateby
Givertjeneste/gaver til kirke på Flateby
Sum
Sum
108 904
40 576
66 600
59 266
75 487
350 833
Tusen takk til alle som har bidratt med små og store gaver!
Gospel-konsert
i Enebakk kirke
Søndag 10. april kl. 18.00 blir
det en flott gospelkonsert i Enebakk
kirke. Det er det lokale koret Clear
Voice som står for sangen, og de har
fått med seg et knippe meget dyktige
musikere. Dette er en konsert for alle
som liker frisk gospelsang. Det er
gratis adgang, men det blir anledning
til å gi en gave for å dekke noen av
utgiftene. Vi tror det blir en fin kveld
i kirken. Alle er hjertelig velkommen!
Når en av de nærmeste dør
11
En praktisk orientering
gravlegging. Det skal oppnevnes en
ansvarlig i forbindelse med dødsfallet. Det er nærmeste pårørende som er
ansvarlig, dersom denne ikke gir fra
seg retten til en annen. I utgangspunktet er det avdødes ønsker som vil være
bestemmende for hva som skal skje
etter ens død. Det er viktig at disse
tankene, enten de er skriftlige eller
muntlige, er kjent for de pårørende.
Den som oppnevnes som ansvarlig,
må ta alle avgjørelser i saker som ikke
avdøde selv har bestemt.
Seremoni
Vi får iblant spørsmål om en del
praktiske ting som må ordnes i forbindelse med dødsfall. Her vil jeg prøve
å gi noen svar.
Døden kan komme brått eller
inntreffe etter et langt sykeleie. I
en situasjon preget av sorg og savn,
og kanskje sjokk, kreves det at de
pårørende må ta stilling til mange
formaliteter i forberedelsen til selve
begravelsen eller bisettelsen. De fleste
kontakter et begravelsesbyrå som kan
bistå med de praktiske oppgavene, alt
fra nedlegging i kiste til utfylling av
alle de nødvendige papirer. I tillegg
vil presten, organisten og kirkevergen
kunne gi råd og veiledning. Jeg vil
understreke at de pårørende selv kan
gjøre mange ting i forbindelse med
dødsfallet og gravferden, og at det for
mange er godt for sorgarbeidet at de
deltar aktivt i denne prosessen.
Ansvarlig for gravferden
Gravferdsloven av 1996, samt forskriftene til denne loven, gir bestemmelser i forbindelse med dødsfall og
Det er ikke krav til at det må være
en seremoni i etterkant av et dødsfall, men for de fleste er det godt å
kunne ta en avskjed, og det kan være
både viktig og riktig at familie, venner, naboer og kollegaer gis anledning til å komme sammen for å ta
farvel. De fleste i vår kommune er
medlemmer av Den norske kirke, og
ønsker en kirkelig seremoni. Kirken
kan også benyttes av andre kristne
trossamfunn, etter nærmere avtale.
Andre trossamfunn har egne seremonier, og her i Enebakk kan disse
avholdes i herredsstyresalen, i de
ulike forsamlingslokalene eller på
Stalsberghagen krematorium. Alle,
uansett trostilhørighet, har rett til fri
grav på kirkegårdene/gravlundene i
bostedskommunen.
Noen ønsker også en markering i
forbindelse med nedlegging i kiste eller overføring til kirken/kapellet. Hvis
en ønsker at presten skal delta her,
kontaktes presten eller menighetskontoret. Det samme gjelder i forbindelse
med eventuell urnenedsettelse.
Oppsummering:
I forbindelse med et dødsfall må
det tas følgende beslutninger: - Oppnevning av en ansvarlig.
- Melding av dødsfallet, utfylling av
diverse dokumenter.
- Annonsering av dødsfallet, hvem
skal informeres og på hvilken
måte?
- Skal det være begravelse eller
kremasjon?
- Type seremoni og fra hvilket sted.
- Musikk og salmer.
- Avslutning ved graven eller minnesamvær.
Menighetskontoret, prestene og
kirkevergen vil være behjelpelig med
å svare på spørsmål og forberede
gravferden.
Grete Dihle, kirkeverge
Utleie av Flateby menighetshus
(tidligere Stranden bedehus)
Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjonsfester, til
fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær. Det er middag- og
kaffeservise, samt bestikk til 50 personer.
Utleie hel dag: 1 500 kroner Utleie kveld: 700 kroner
Utleiekontakt: Rolf Lieungh
64 92 86 03/976 09 139
12
13
Ønsker du en annonseplass i bladet, - ta kontakt
med menighetskontoret på telefon 64 92 37 80
14
Ønsker dere at
barnet skal døpes?
Nytt fra
kirkevergen:
Gravstelltjeneste
Det er ikke krav til at det skal være
beplantning foran en gravstøtte. Plantefeltet kan sås igjen med gras. Så vil
det være kirkegårdsbetjeningen som
klipper graset foran gravstøtta.
Dersom det er ønskelig med beplantning eller bare vanning, til tross
for at man ikke har mulighet til å få
ordnet det selv, kan det bestilles gravstelltjeneste gjennom kirkevergen på
telefon 64 92 37 80. Tjenesten utføres
mellom 15. mai og 30. september.
Følgende tjenester tilbys:
Tjeneste
Pris
Beplantning, stell og
vanning
950
Stell og vanning
600
Vanning
500
De som betalte for tjenesten i fjor,
vil få tilsendt giro med tilbud om
videreføring av ordningen.
Nytt gulv på
kontoret
Det er lagt nytt gulv på menighetskontoret. Etter lang overveielse, ble
det besluttet å legge nytt gulv oppå
de gamle granbordene. Tregulvet var
slitt og det var vanskelig å få malingen til å sitte, noe som også gjorde
renholdsarbeidet vanskelig. Etter en
ukes arbeid, har Arve Rustad, med
hjelp fra Jan Erik Aarhus og Ola
Hansen, fått klikket, lirket og justert
det nye gulvet på plass.
Et lettstelt ”klikkgulv” erstatter
tidligere gulvbord.
i kjølerommet og utvendig panel,
slik at det har blitt råteskader som
vil bli utbedret i prosessen. I rommet innenfor kapellrommet, vil det
bli tilrettelagt for et pauserom for
ansatte, kombinert med et lite kjøkken for tilberedning av kapellkaffe
som serveres etter hver gudstjeneste
i kirken. Arbeidet vil bli utført at de
kirkegårdsansatte, kombinert med
innkjøp av nødvendig utstyr. Prosjektleder er Thorleif Sjølie.
Nysgjerrig på hva
kristendommen er?
Ta kontakt med Madli Magerøy på
menighetskontoret for avtale om dåp.
Hun treffes på telefon 64 92 37 80.
Det er mest vanlig med barnedåp i
løpet av barnets første 3 til 6 måneder,
men for noen går de første månedene
så alt for fort. Det er ingen ting i veien
for å døpe en 3-åring eller 10-åring,
og søsken må gjerne døpes samtidig.
Det er heldigvis ikke noe krav til
at dåpsbarna må stille i lange hvite
kjoler med rosa eller blå sløyfe rundt
magen! Presten legger til rette for dåp
for ulike aldersgrupper. Konfirmanter
som ikke er døpt, får tilbud om dåp iv
konfirmantundervisningen.
Nytt kjølerom
i Mari kapell
I kommunestyrets møte i desember
ble det bevilget midler til nytt kjølerom i Mari kapell. Det er gjennom
årene blitt kondens mellom veggene
Opplever du kristendommen som
kjedelig, usann eller irrelevant?
Ønsker du å utforske den kristne tro
nærmere for å se om den kan være noe
for deg? Til høsten blir det arrangert
Alpha-kurs i Enebakk der du kan få
innblikk i hva kristen tro går ut på.
Kurset er basert på undervisning
– ikke forkynnelse, og det blir god
anledning for kursdeltakerne å stille
spørsmål og diskutere spørsmål knyttet til tro og tvil i en åpen og avslappende atmosfære.
Alpha-kurset er et felleskirkelig tiltak, som Emaus misjonslag,
pinsemenigheten Betel, Normisjon
og menighetene i Enebakk står bak.
Kurset består av 10 kurskvelder og
starter 20. september i Mediateket
på Enebakk barneskole. Om du ikke
i utgangspunktet vil binde deg til hele
kurset, er du hjertelig velkommen til å
delta på de første to-tre kurskveldene
for å se om dette er noe for deg.
15
Slekters gang
Døpte
Ektevigde
Døde
Enebakk
Enebakk
Enebakk
Theodor Heikki Mäntylä
Skedsmo kirke
Celine Haraldsen Bråthen
Casper Stenberg Bøhnsdalen
Simen Sivertsen
André Nordblom Borge
Fjellhamar kirke
Milla Marie Børli
Signe Aaland Slåttland
Jenny Eline Fløter
William Mathias Gravlien
Malin Høiland
Tom Erik Westlund
Ragnhild Soldal Karlsen
og Ivan Knezevic
Mary Viktoria Sørlie Bjørndal
Rudolf Engerholm
Bjørg Lilla Hermansen
Anthon Henrik Gjestang
Sonja Kathrine Høibråten
Ingebjørg Elsa Sporsheim Olsen
Hans Jøran Holm
Karin Synnøve Bøhler
Marie Charlotte Jacobsen
Trygve Westlie
Kent André Enersen Thygesen
Amanda Kokkerud
Maren Sethern
Mari
Program for
Stranden Normisjon
våren 2011
Anna Holstad Rømuld
Hedda Margrethe Andberg Nervik
Benjamin Trebekk Olsen
Jens Iver Asperud Sunde
Leo Engstrøm Kristoffersen
Lykke Haulan
Sander Wold Jacobsen
Kristoffer Sagfjord Lundeby
Gud, lær meg å se
at hvor jeg går, følger du med,
at dine øyne ser
alt som meg skjer.
Kristin Solli Schøien 1969
Salmer 97 nr 51 v 1
Mari
Jane Iren Hallstrøm
og Bjørn Hallstrøm
Møtedag er onsdager kl 1900.
Møtene holdes på
Flateby menighetshus
• 16. februar: Terje Holmedahl
• 9. mars: Årsmøte
• 13. april: Tor Haug
Vi synger påsken inn –
sammen med Kirkeringen.
• 11. mai: Dagny Jegstad.
Velkommen til møtene!
Ta gjerne med deg noen!
Mari
Tor Egil Råken
Gunvor Helene Esbjug
Kristin Rustand
Borghild Tjerbo
Herre, du våker i verdens natt,
Herre, du bor i mørket,
Herre, du viser oss Kristi dag!
Selv under livets tyngste slag
er vi hos deg, du vår Gud!
Amen, amen.
Svein Ellingsen 1975
Norsk Salmebok nr 733, v 3
Siste forsøk for
asketreet
Det store asketreet på Enebakk
kirkegård har fått en sykdom og har
skrantet de siste årene. Som et siste
forsøk på å redde treet, ble hele krona
fjernet i januar. Det er en liten mulighet for at treet kan skyte nye, friske
skudd fra den gjenværende stammen.
Det har vist seg vanskelig å plante inn
helt nye trær, så det å ta vare på de
gamle trærne på kirkegården oppleves
som en viktig oppgave.
Det ble både ved og kompostfyll
av den gamle asken. Her er Arve
Rustad og Ola Hansen i gang med
oppryddingsarbeidet.
Gudstjenester
i Enebakk
Den norske kirke
Enebakk kirkekontor
Mars
13. mars
1100 Enebakk
1100 Mari
20. mars
1100 Mari
1300 Flateby 1100 Enebakk
Familiegudstjeneste
Utdeling av 4 års boka
Gudsstjeneste
Familiegudstjeneste
Utdeling av 4 års boka
Gudstjeneste
Gudstjeneste
April
3. april
10.april
Palmesøndag
17.april
Skjærtorsdag
21. april
Langfredag
22. april
1. påskedag
24. april
Kontortid:
mandag-torsdag 09.00-14.00
Telefon: 64 92 37 80
Telefaks: 64 92 37 90
Ansatte kan treffes etter avtale:
1100 Mari
1100 Flateby
1100 Mari
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
1100 Enebakk
Gudstjeneste
1900 Flateby
Gudstjeneste
1100 Mari
Pasjonsgudstjeneste
Fungerende sokneprest i Mari:
Jostein Tegnér
Telefon 907 82 062
jostein.tegner@as.kommune.no
1100 Enbakk
1100 Mari
Høytidsgudstjeneste
Høytidsgudstjeneste
Kirkeverge Grete Dihle
grete.dihle@enebakk.kommune.no
Sokneprest i Enebakk:
Lars Inge Magerøy
Privattelefon: 64 92 64 00
sokneprest@enebakk.kommune.no
Mai
1. mai
8. mai
15. mai
Grunnlovsdag
17. mai
22. mai
Ignaveien 4,
1912 Enebakk
kirken@enebakk.kommune.no
www.enebakk-kirken.no
1100 Enebakk
1100 Mari
1300 Flateby
1100 Enebakk
Samtalegudstjeneste
Samtalegudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
1000 Enebakk
1000 Mari
1100 Mari
Familiegudstjeneste
Familiegudstjeneste
Gudstjeneste
La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser
og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud.
Kol 3: 16
Kontonummer for gaver til menigheten:
Formål
Kontonummer
Menighetsbladet
0530 31 33188
Kirke på Flateby
1605 02 25945
Kateket i Mari menighet
1605 03 05523
Menighetspedagog i Enebakk menighet
0530 34 14950
Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt
1605 03 05523
Hovedorganist Håvard Oudenstad
Privattelefon: 64 92 70 72
Kateket i Mari menighet
Ole-Jørgen Andersen
Telefon 456 00 321
olan@enebakk.kommune.no
Enebakk kirkelig fellesråd:
Leder Ivar Ola Opheim
Øvre Skaug v. 17, 1911 Flateby
Telefon 957 43 947
Enebakk menighetsråd:
Leder Kjetil Aambø
Rugveien 24 A, 1912 Enebakk
Telefon 416 21 280
Mari menighetsråd:
Leder Torgeir Onstad
Grevlingvn. 42 B,
1914 Ytre Enebakk
Telefon: 64 92 49 19
Redaktør i menighetsbladet:
Lars Inge Magerøy