1. No category

Menighetsblad
Nr 2, 54 årgang
15. mai 2012
for Enebakk og Mari
Tårnagentene inntok Enebakk kirke
Det vrimlet av skumle agenter i og utenfor Enebakk kirke
lørdag 14. april! Noen så ut som detektiver, men alle var utstyrt
med id-kort med navn og fingeravtrykk, så de var kanskje ikke
så farlige likevel? Det viste seg å være en gruppe tredjeklassinger fra Enebakk og Flateby, som var med på opplegget
”tårnagenter” i kirken, under ledelse av sjefsagentene Bent
Erik Moen-Arnesen og Jofrid ”Sherlock Holmes” Kongsnes. De unge agentene fikk en liten opplæring i hvordan de skal
legge merke til detaljer, før de ble inndelt i to grupper. Den ene
gruppen var med opp i tårnet, mens den andre løste mysteriet
med det forsvunne altersølvet inne i kirken. De ivrige detektivene måtte bruke ordbok og bibel og løse flere vanskelige
oppgaver for å finne sølvet. Med litt hjelp av sjefsagentene gikk
Agentene løser en oppgave på prekestolen
Alterringen
prøves ut mens
Bent Erik
forklarer
Jofrid
”Sherlok
Holmes”
Kongsnes
Klokkene i tårnet studeres ivrig.
det heldigvis bra! De som var med i tårnet, fikk høre historien
om de tre klokkene, og prøve å få lyd i dem. Den dramatiske
historien om da den store klokka ble stjålet av Karl XII sine
soldater, vakte interesse. Å få med seg utsikten fra kirketårnet
var også verdt turen opp alle de bratte trappene. Og etterpå
byttet gruppene.
Til slutt var det grillpølser og is ute på parkeringsplassen.
Både små og store agenter var godt fornøyd med opplegget,
som trolig blir gjentatt neste år. Men da med nye agenter.
”Tårnagentene” er et nasjonalt tiltak i Trosopplæringsreformen, og er utarbeidet av Søndagsskoleforbundet. Opplegget
har fått god PR ved at NRK Super har vist serien Tårnagentene
ved juletider. Det kan legges opp på flere måter, men hensikten
er å gjøre barna bedre kjent med kirken, kirketårnet og bibelen.
Og det skal være spennende!
foto: Enebakk Avis
LIM
2
Gi arven videre!
Treffpunkt
Etter skoletid
Soul Children
Babysang
Myldrekveld
KRIK
Sareptas Krukke
Speidere
Tårnagenter
Søndagsskole
Forvirret? Dette er betegnelser på
noen av de tilbudene kirken har til
barn og unge i kommunen vår. Og
da har vi ikke nevnt konfirmasjonsopplegget. I tillegg kommer det som
gjøres i andres regi, på Emaus i Kirkebygda og Misjonshuset og Betel
i Ytre. Til sammen er det ikke lite
som skjer!
Kirken har en stillingsressurs på 1,3
ansatte til å drive dette arbeidet. Det
er ikke mye! Vi er helt avhengig av
frivillig innsats, og heldigvis er det
mange som stiller opp. De ansatte
lønnes dels av innsamlede midler,
dels av tilskudd fra kommunen og
bispekontoret. Enebakk og Mari er
fremdeles blant de menighetene som
ikke har fått statlige trosopplæringsmidler. Vi kunne gjort mye mer med
flere midler, men er stolt av det som
gjøres med begrensede ressurser.
Honnør til kateket Ole-Jørgen Andersen og menighetspedagog Bent Erik
Moen-Arnesen, og alle som gjør en
frivillig innsats!
Vårt land har en lang tradisjon som
en kristen nasjon. Mye av trosopplæringen foregikk lenge i skolen, hvor
kristendomsfaget stod sterkt. I dag er
dette faget erstattet av RLE (religion,
livssyn, etikk), hvor undervisningen
skal være nøytral og objektiv. Elevene skal lære om kristendom, islam,
buddhisme, humanetikk etc. på
samme måte. Dette har skapt et stort
underskudd på kristen kunnskap,
spesielt hos det flertall av barna som
er døpt og tilhører kirken.
Hvordan kan det bøtes på?
Først og fremst er det – også på
dette området – foreldrenes ansvar
hva barna skal bli opplært i. Det viktigste er det som skjer hjemme! Men
mange foreldre ønsker hjelp med opplæringen, i tillegg til at de gjerne vil
at barna skal komme inn i et trygt og
godt miljø. Det er her menighetenes
tilbud kommer inn. De fleste oppleggene har plass til flere!
Den kristne arven og de kristne
verdiene representerer et viktig fundament i vårt samfunn. Hvis dette
forvitrer, vil det medføre et stort tap,
både for samfunnet og for enkeltmennesker. Det er nå vi har mulighet til å
bringe arven videre til neste generasjon!
Lars Inge Magerøy
”Enebakk er et forbilde i å forvalte kirker”
Riksantikvaren på besøk i
Enebakk kirke
Enebakk er et forbilde i å forvalte
kirker, sa riksantikvar Jørn Holme i
sin tale i Enebakk kirke søndag 11.
mars. Med det siktet han spesielt til
restaureringen av Enebakk kirke, som
ble gjennomført for et par år siden.
Det vanket ros både til kirkens egne
folk, med kirkeverge Grete Dihle og
prosjektleder Per Kongsnes i spissen,
og til kommunen, som finansierte
restaureringen. Han var glad for at
det hadde vært et godt samarbeid
mellom menigheten, kommunen og
riksantikvaren, selv om det var noen
utfordringer underveis.
Holme understreket hvilket klenodium Enebakk kirke er, og kalte den et
av de viktigste historiske kirkebygg i
Norge. Vær stolt av kirken deres, dere
eier en juvel! sa riksantikvaren. Før
Menighetsblad for Enebakk og Mari
Redaktør Lars Inge Magerøy
Adresse: Kirkekontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk
Telefon: 64 92 37 80 Telefaks 64 92 37 90
Giro kto. 0530.31.33188
Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby,
Eva Årre, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk
gudstjenesten fikk han en omvisning
i kirken, bl.a. i tårnet, der han fikk se
hvilke arbeider som er utført. Holmes
besøk fant for øvrig sted på dagen 2 år
etter at tårnet (spiret) ble heist på plass
igjen etter den store reparasjonen.
Riksantikvaren deltok også under
kirkekaffen i kapellet, hvor det var
stappfullt. Her ble han intervjuet av
leder i menighetsrådet, Kjetil Aambø.
Holme understreket at han som riksantikvar ønsker å være løsningsorientert, og bidra med å finne flinke
fagfolk til restaurering av kirker og
andre verneverdige bygg. Vern gjennom bruk er ledetråden nå, fortalte
Holme. Og det er nok å ta fatt på: 900
av landets ca 1600 kirker er under
antikvarisk beskyttelse. Den største
utfordringen er å vite hva som skal
gjøres med kirker som står på steder
som i dag er fraflyttet.
Jørn Holme var invitert til Enebakk
av et gudstjenesteutvalg under menighetsrådet. Mange ga uttrykk for at det
var et positivt og interessant besøk.
3
GRATULERER MED DAGEN – DET ER PINSE!
Gratulerer med dagen! Vi sier
det til hverandre på 17. mai, nasjonaldagen vår, Norges ”fødselsdag.”
Og minner hverandre om vår historie
og om folket vi er en del av.
Gratulerer med dagen! Vi kan
godt si dette til hverandre også på
pinsedag. For denne dagen er kirkens
”fødselsdag”. Kirken vi tilhører har
også en historie og en begynnelse.
Pinsedag i Jerusalem, 50 dager etter
at Jesus hadde stått opp fra graven,
begynte kirken. Grunnleggeren selv,
Jesus, var ikke der, det var bare disiplene hans som var samlet. Men så
kom Den Hellige Ånd til disiplene,
og med ett var Jesus til stede, usynlig, men likevel nær.
En bursdag for alle – slik er 17.
mai for folket, og slik er pinsen for
alle som tilhører den kristne kirke.
Du som leser dette akkurat nå, er
kanskje medlem av Den norske
Kirke, eller et av de andre kirkesam-
funnene som finnes i landet vårt? På
17. mai holdes det mange taler om
hvorfor vi feirer dagen. På samme
måte skriver vi her litt om hvorfor
vi feirer pinse. Slik at vi kan vite om
historie og kjenne at vi hører til.
Vi ser bakover på fødselsdagene.
Og finner dager og år som vi kan
takke for, samtidig som vi også kan
se mørke flekker. Slik er det også
med kirkens historie. De mørke flekkene er dessverre der, og vi kan ikke
bortforklare eller unnskylde dem.
Men sannelig finnes det mange gode
ting i kirkens historie også! Ikke
minst mennesker som har levd troen
på Kristus og kjærligheten hans ut til
andre mennesker. Noen av dem har
ført til at vi også har kommet til å bli
en del av kirken, og dens tro.
Vi ser fremover også på slike dager, og kommer med gode ønsker for
jubilanten. Noen er spørrende eller
bekymret for kirkens fremtid. Kom-
mer folk til å fortsette å bekjenne
troen på Jesus? Hva med barna, og
generasjoner etter dem?
Den Hellige Ånd har gjennom
2000 år holdt liv i kirken. På samme
måte som pusten holder liv i oss.
Ånden er den som fornyer og gir liv
og tro. Hver gang et menneske døpes
kommer Ånden for å bo i oss. Slik er
det for alle som er døpt, enten vi har
vår barnetro, eller har parkert den, eller hva vi har gjort. Ånden vil stadig
berøre og fornye.
Selskap! På 17. mai samles vi på
mange forskjellige steder – det er
godt å feire sammen. Pinsedag ringer
kirkeklokkene til selskap – også i
Enebakk. Og 2. pinsedag inviterer vi
til stor felles-bursdag på Oscarsborg
festning. Det er godt å feire pinse
sammen også – gratulerer med dagen
og kirken!
Sven Holmsen
Prost i Nordre Follo
Ny prost i nytt prosti
Med virkning fra 1. mai er Follo
prosti delt i to: Søndre og Nordre
Follo. Enebakk skal tilhøre Nordre
Follo, sammen med Ski og Oppegård.
”Vår” prost vil nå ha kontor i Ski, mot
tidligere i Ås. Det gamle Follo prosti
var et av Norges mest folkerike, og
omfattet hele Follo-regionen. Delingen gjør at vårt nye prosti blir mindre
og mer håndterlig. Vi regner med at vi
får se mer til prosten også i Enebakk
enn vi har gjort til nå.
For ett år siden sluttet Knut Lein
som prost. Etter det har Sven Holmsen vært konstituert som prost i Follo.
Han er nå utnevnt til prost i Nordre
Follo, og fortsetter altså som prost i
vårt distrikt.
Sven Holmsen er 57 år, og oppvokst
i Oslo. Han har vært sokneprest i
Kolbotn siden 2007. Før det var han
prest i Nordstrand og Ljan i Oslo, og
tidligere skoleungdomsprest. Han er
gift, har tre barn og fire barnebarn.
Sven har lang erfaring som prest, og
vi ser fram til å samarbeide med han
i tida som kommer.
Vi har stilt han noen spørsmål i
anledning av at han går inn i sin nye
stilling.
Hvordan ser du på å ta fatt som
prost i Nordre Follo?
- Jeg gleder meg til å ta fatt på
denne oppgaven. Det er spennende å
bygge opp et nytt prosti, med et nytt
prostesete i Ski. Jeg har arbeidet 4 år
som sokneprest i Kolbotn, og kjenner
Oppegård-menighetene godt. Det siste året har jeg også blitt bedre kjent i
Ski og Enebakk som fungerende prost
i Follo. Dermed kjenner jeg terrenget
litt, og vet at det er varierte og aktive
menigheter jeg skal være prost for.
Hva ønsker du å prioritere i ditt
arbeid?
- Prostens viktigste oppgave er å
være leder for prestene. Jeg er opptatt av at prestene skal trives og få
mulighet til å utvikle seg gjennom
det arbeidet de står i. Jeg vil gjerne
være en som oppmuntrer og inspirerer, både prester og andre ansatte,
menighetsråd og fellesråd, i tillegg
til de frivillige. For prosten har også
et ansvar for å bidra til at ansatte og
frivillige arbeider godt sammen i
menighetene.
Hvilke fordeler ser du ved at det
gamle Follo prosti nå er delt?
- Siden det nye prostiet bare er
Prost Sven Holmsen
halvparten så stort som det gamle
Follo prosti, og det blir færre prester å
være leder for, blir det lettere for meg
å komme rundt i menighetene. Dessuten får jeg mer tid til å være «vanlig»
prest i Ski-området, der prosten skal
ha mye av sin menighetstjeneste. Det
er jeg glad for, siden jeg trives godt
med de «vanlige» preste-oppgavene
også.
LIM 4
Hjelp oss å hjelpe!
Det er lederen av Frivillighetssentralen i Enebakk, Lotte Sandvik, som kommer med oppfordringen.
Vi har slått av en prat med henne,
for å bli litt mer kjent og høre litt om
hvilke aktiviteter de kan tilby.
- Jeg er 42 år og født på Flateby, men
flyttet da jeg var liten. Flyttet tilbake
i 2001, da vi bygde hus. Vi ønsket
trygge oppvekstvilkår for datteren vår,
forklarer Lotte.
Hun synes bygda bærer preg av
mange innflyttere med mange positive
og engasjerte folk som det er lett å bli
glad i.
Variert bakgrunn
Lotte har bodd flere steder, og hatt
mange ulike jobber. Det kommer godt
med i denne jobben. Hun liker å strikke
og tove tøfler.
- Det har jeg også lært flyktningene
å gjøre i tillegg til at vi har hatt eget
tøffelkurs her på sentralen. Jeg har
også drevet et enkeltmannsforetak
med partyfiksing, sydd kostymer og
arrangert store events.
Lotte arrangerte svømmekurs for 45
barn i 2009 med støtte fra Gjensidigestiftelsen. Hun liker å engasjere seg i
lokale begivenheter.
- Nå som det er min hverdag, føler
jeg at jeg har skutt gullfuglen. Jeg liker
å jobbe med mennesker, og være til
nytte for andre. Noen kan vel mene at
vi gjør mer enn vi strengt tatt trenger,
men vi hadde ikke gjort det uten at vi
hadde hatt glede og lyst til å gjøre det.
Stor variasjon
Lederen av Frivillighetssentralen
jobber i en 100 % stilling, og sentralen
tilbyr veldig mange forskjellige aktiviteter. Mange vet litt av det de driver
med, men de fleste blir overrasket når
de hører omfanget.
- Vi gjør mye arbeid for de eldre i
bygda, vi kjører ut mat en dag i uka for
kommunen. Hver søndag har vi kafe
på Ignagard, og så har vi servicevogn;
kiosktralle på Kopås og Ignagard.
Mandagslunsjen er åpen for alle,
da er det flest eldre
som er her. Det er
god mat her, som
er laget av flotte
damer som kan sitt
fag.
- Det er ikke alltid stor inntjening,
og noen ganger så
er ikke oppmøtet
så stort. Men det er
viktig for noen at
vi kommer, og det
gir stor glede for
de som er frivillige,
understreker Lotte.
Onsdager klokken 11.00 er det
babysang på sentralen, da synger og koser de seg med
de minste. Det er servering av vafler
og kaffe. De som vil, er hjertelig velkomne da.
- Etter at jeg begynte i februar i
fjor så har det vært et godt samarbeid
med kommunen, og særlig NAV om
flyktningene i bygda. Vi har treff med
flyktningene hver tirsdag fra klokken
13.00-15.30, den tiden brukes til å
snakke sammen, strikke, lage mat,
hjelpe til med privat papirarbeid, som
er vanskelig for dem å rydde opp i selv.
Frivillighetssentralen har vaktmestertjenesten på Flatebysenteret, og
Lotte forteller at de har en fantastisk
flyktningeguide som heter Anne Sivertsen.
- Hun har hovedansvaret for vaktmestertjenesten og gjør mye selv. Hun
er et rivjern i tillegg til at hun organiserer, smiler Lotte, og legger til: På
tirsdager, når vi har flyktningeguidetjeneste, trenger vi til stadighet flere
guider, så det er bare å ta en telefon,
eller ta en tur innom.
All innsats kan føres opp på CV, og
Lotte skriver gjerne attester som kan
brukes i arbeidssøkersammenheng.
Dersom noen har lyst til å bidra
økonomisk, så minner Lotte om at de
nå nettopp har blitt registret i frivillighetsregisteret, slik at de kan få andel
av Grasrotandelen.
Mindre byråkrati –
mer klemmer
Vi hører ofte blant de frivillige at de
trives såpass godt at de kaller sentra-
len for sitt andre hjem. Det er veldig
høyt under taket, og stor aksept for
de forskjellige mennesketyper som
vi er, ler Lotte.
Smilet og latteren sitter løst, det er
lett å skjønne hvorfor hun fikk jobben i konkurranse med mange sterke
søkere.
- Vi har en lett, ledig tone og tuller
og tøyser mye. Vi er veldig heldig
stilt, og har en filosofi om å ha mindre
byråkrati og mer klemmer. Det er jo
selvfølgelig krav om regnskapsføring,
og vi fører og rapporterer over frivillige timer til Kulturdepartementet.
Jeg vil understreke at vi har et flott
styre med en god styreleder som jeg
samarbeider godt med. De er med på
å ta viktige avgjørelser. Jeg har også
en frivillig hjelper som heter Hilde
Hestenes som er til stor hjelp. Hun
er blitt en del av sentralen og jeg setter veldig stor pris på hennes selskap
og hjelp.
Er det noen som vil gjøre en innsats, så minner Lotte om at hun
treffes på telefon: 994 91 912, eller
på Facebook. Vil du bidra med tippemidler, husk organisasjonsnummer.
898228002 til grasrotandelen.
Vi avslutter intervjuet med å følge
oppfordringen om mer klemmer, og
deler ut en stor klem til en leder med
et ditto stort hjerte for de frivillige på
Flateby og i hele bygda.
Starten på det hele
Vi tar et raskt tilbakeblikk på
starten. Tormod Berger, mangeårig
Full fart etter skoletid
”Etter skoletid” på Flateby ble
startet opp igjen etter jul, etter at det
hadde ligget nede noen år. Og det har
slått an! Hver tirsdag kl 13.15 – 15.30
kommer det 20-30 elever fra Stranden
skole til menighetshuset. Der blir de
møtt av voksne, både ansatte og frivillige, som ønsker dem velkommen.
De skriver seg inn for dagen med
navn og klasse, velger aktivitet de
styreleder i Frivillighetssentralen, var
med fra den spede begynnelsen for
snart ti år siden.
- Det var en litt spesiell start på
dette. I mars 2003 ble det holdt et
stort møte i kantina på Ignagard med
diakon Mari Wirgenes. Hun holdt
foredrag om omsorg og diakonalt
arbeid, det å ta vare på hverandre i
menigheten og i kommunen. Ganske
mange møtte, også ordføreren. Berit
Lisbeth Strand og jeg m.fl. var med
fra Enebakk menighet.
- Wirgenes sa at man i årevis har
holdt på å klage over Tordenskiolds
soldater i frivillig arbeid. Hvorfor er
det bare noen få som skal få lov til å
bety noe for andre? Det sitter mange
hjemme og venter på å bli brukt, å få
bety noe for noen. Jeg forslår at dere
starter en Frivillighetssentral.
Da så Berit og jeg på hverandre, og
hvisket: Ja, det skal vi gjøre!
Og det gjorde de. Berger var da leder i Enebakk menighetsråd, og gikk
inn i styret som menighetens representant. Berit ble først frivillig leder
fra høsten 2004, etter at daværende
ordfører Tore Tidemann engasjerte
seg i saken. De startet tidlig med babysang og søndagskafe på Ignagard
for å nevne noe. Siden ble det mer
penger, og Berit fortsatte som lønnet
leder, til Lotte tok over i fjor.
IOO
vil begynne på,
og mange setter
seg straks inn
på lekserommet
og åpner skolebøkene. Der
inne møter de
oftest Geir Tøråsen som leksehjelper. Bare
en sjelden gang
dukker det opp
en leksefloke
som vi voksne
har like store
problemer med å løse som barna.
Når alle barna har kommet er det
samling rundt bordet til måltid med
brød, pålegg og melk. Nina Christiansen sørger for at kjøkken og matvarer
er på plass. En gang i blant er det noe
ekstra godt som dukker opp. Pølser er
naturligvis populært! Barna har bra
med matlyst og vi har måttet begrense
inntaket til maksimum fire brødskiver
per person! Matlysten tyder uansett på
at trivselsfaktoren er høy.
Etter måltidet samles vi til en bibelfortelling. Den er det menighetspedagogen som står for. På denne
5
måten settes det hele inn i en større
sammenheng. Det er menigheten som
driver arbeidet og vi vil formidle det
vi tror på. Etterpå fordeler barna seg
på lekser og aktiviteter. Leksetilbudet
har faktisk blitt så populært at det hender det er problemer med å få plass
på lekserommet.
Det er morsomt å se hvordan barna
trives med det tilbudet vi har. Gode
gamle spill som Svarteper, Ludo og
Kinasjakk er populære. Jofrid Kongsnes lærte bort en lek fra sin barndom
som handlet om å vippe en pinne med
en annen pinne. Alt som krevdes var
to pinner og to mursteiner. Det ble
kjempepopulært. Hvem hadde trodd
at dagens barn kunne få så mye glede
ut av to enkle pinner?
Joda, vi har utfordringer! Vi har
flere ganger måtte jobbe med høyt
lydnivå, barn som ikke vil høre, bibelhistorier som skal kritiseres, løping og
roping. Men vi blir stadig bedre kjent
med barna, stadig mer glad i dem og
opplever at tilbudet er meningsfylt
for både dem og oss. Her får de god
kontakt med voksne i alle aldere som
har ekstra tid til å være sammen med
dem og skape fine og trygge rammer
for både lekser og lek.
Dette skrives med en flott tirsdag
friskt i minne. Kirkegårdsarbeiderne
Ola og Arve hjalp oss denne dagen
med grilling ute i vårsola og snekring
av fuglekasser. Eva stod for deilige
vafler og 31 barn hadde nok å glede
seg over sammen med oss. Slikt blir
det gode minner av for både oss og
barna!
Bent Erik Moen-Arnesen
6
Planer for gravplass på Flateby
Det er store planer for utvikling
av Flateby sentrumsområde. Nytt og
spennende boligfelt, nytt kjøpesenter
og ny bussterminal. Inn i denne planprosessen følger også en ny gravplass.
Fellesrådets mål er at denne gravplassen skal bli et vakkert parkområde til
ro og ettertanke, som en kontrast til et
pulserende handelsliv på andre siden
av FV 120. Arealene foreslås knyttet
sammen med en undergang under
fylkesveien.
Gravplasstomta ligger ved Flateby
menighetshus og er på 16 da. Det vil
bli etablert kistegravplasser, urnefelt
og en minnelund for anonyme graver,
samt et eget felt for muslimer. Gravplassen legges til rette for medlemmer av andre trossamfunn som har
fått utvidede rettigheter gjennom en
revidering av gravferdsloven i 2011.
En ny gravplass på Flateby er valgt
framfor en utvidelse av Enebakk kirkegård og ferdigstillelse er stipulert
til 2017.
Kirkebygg og livssynsnøytralt seremonirom
Allerede i 1980 vedtok Enebakk
kommunestyre at det skal bygges en
kirke på Flateby. Det ble kjøpt en tomt
i Melgårshagan, men da det i 2009
ble bestemt at det skulle etableres en
gravplass på Flateby, vedtok fellesrådet å vurdere flytting av kirkebygget fra OF 6 til OF 11. Kirkebygget
tenkes sentrert på tomta. Bygget, som
har arbeidstittel ”Flatebytunet”, skal
blant annet inkludere et sakralt rom
og et livssynsnøytralt seremonirom.
Fellesarealene kan blant annet disponeres til minnesamvær, kirkekaffe og
ungdomskafé.
I kartet er det skissert inn eiendomsgrensene for OF 11 – gravplasstomta.
Flateby menighetshus, tidligere Stranden bedehus, ligger til venstre, kloss
inntil fylkesvei 120. Annen sentrumsutvikling vil bli etablert på motsatt side
av fylkesveien.
Stillerom
Det skal også etableres et ”stillerom”
for bønn og ettertanke. Stillerommet
kan enten integreres i kirkebygget eller som en del av parkanlegget som et
gammeldags lysthus av busker eller
murt opp av steinelementer.
Gravplassen som rekreasjonsområde
Gravplasstomta er relativt flat og
har en nydelig utsikt mot Øyeren.
Det er mange besøkende til de to
andre kirkegårdene, og det er naturlig
å anlegge gravplassen som en liten
oase – et rekreasjonsområde som er
tilgjengelig for alle. Plantevalget på
selve gravplassen må ta hensyn til at
utsikten beholdes. Beplantningen for
øvrig må være romslig, og bestå av
noen ruvende trær, hekker mellom
feltene og tydelige interne veier. Og
med noen iøynefallende staudebed
ved sitteplassene. Det bør være en
allé av høye trær inn mot kirkebygget.
Denne vil kunne danne et staselig og
høytidelig inngangsparti, som også
kan framheves ved lyssetting når det
er mørkt.
Det bør legges til rette for et samarbeid med Historielaget for å vurdere
stier i tilknytning til eksisterende stinett, og en vurdering av om noe skal
etableres med tanke på det tidligere
Flatebygodset.
Grete Dihle
Faktaopplysninger:
- Gravplass for 400 kistegraver, 200 urnegraver og minnelund. Eget felt for muslimer.
- Parkeringsplasser og garasje.
- Kirkebygg og livssynsnøytralt seremonirom.
- Universell utforming av uteog inneareal.
- Hensyn til kulturmiljø og
kulturminner, med spesiell
vekt på det visuelle uttrykket.
DÅP PÅ PÅSKEDAG I ENEBAKK KIRKE
overgangen fra å være ikke-døpt, til
å være døpt. I dåpsliturgien sier vi
jo fortsatt ”Gud bevare din utgang
og din inngang fra nå og til evig
tid”. Det betyr at vi ber Gud bevare
overgangen fra å være ikke-døpt til
å være blant de døpte.
Den overgangen ble også markert
med klær. Ada og Ann Kristin hadde
hvite kapper på seg på dåpsdagen og
det er jo symboler på overgangen.
Skulle vi gjort som i gamle dager, så
skulle de kommet til kirken i gamle
og slitte og møkkete klær, og så når
de var døpt skulle de fått på seg rene
hvite klær. Markere overgangen fra
mørke til lys, markere underet som
skjer i dåpen.
To Enebakk konfirmanter ble døpt
på selveste påskedagen i Enebakk
kirke. Ada Mascolo og Ann Kristin
Tiller fra Flateby hadde valgt denne
dagen for å bli døpt. Fra kirkens
første tid var påskedag den store
dagen å bli døpt på. Noen ble også
døpt om natten mellom påskeaften
og påskedag, i overgangen fra mørke til lys, omtrent slik at man skulle
bli med Jesus i oppstandelsen. Det
var med på å markere den store
Vi stiller jentene noen
spørsmål:
Hvordan opplevde du dåpsdagen?
- Ada: Jeg opplevde den som utrolig
viktig for meg, fordi det er ”forstadiet” til konfirmasjonen min. Og nå
forstår jeg fullt og helt hva kristendommen går ut på!
- Ann Kristin: Spennende, det var
litt annerledes enn det jeg har vært
med på av dåp. Det var jo litt mer spesielt med å ha det på første påskedag! 7
Betyr påsken noe for deg?
- Ada: Påsken betyr mye for meg,
både fordi det er en tid med familiesamling og god mat, og tradisjoner.
- Ann-Kristin: Nei, jeg ser ikke
påsken som noe spesielt!
Hva har vært det fineste i konfirmantiden så langt?
- Ada: Konfirmasjonsleiren, virkelig. Helt fantastisk opplevelse.
- Ann Kristin: Det fineste er vel
konfirmantleiren og dåpen. Gleder du deg til konfirmasjonen?
- Ada: Maten og familiesamlingen.
- Ann Kristin: Ja, men jeg kommer
aldri til å bli helt kristen fordi en
liten del av meg kommer til å være
buddhistisk!
Har du noe godt råd å hviske i øret
til de som leder konfirmantarbeidet
neste år?
- Ada: Vær muntlig aktive i kirka
når det kommer opp diskusjonstemaer
osv. Da blir det mye mer artig! Vi tar med oss innspillene og sier
jentene takk for svar. Vi ønsker dem
lykke til med innspurten til konfirmasjonen. De er to flotte representanter
for en fin gjeng med konfirmanter i
Enebakk kirke.
JT
Fellesrådet på befaring
Tirsdag 17. april var fellesrådets medlemmer på
befaring for å bli kjent med hele sitt ansvarsområde.
Prosten og rådmannen var også med på turen.
Omvisningen ble ledet av kirkeverge Grete Dihle
og startet i Ytre Enebakk hvor Mari kirke, kapellet,
menighetssenteret og kirkegården ble vist fram.
Deretter var det en tilsvarende omvisning i Enebakk
kirke, kirkegård og den nye parkeringsplassen.
Siste del av befaringen var på Flateby, hvor den nye
gravplass- og kirketomta ble besiktiget sammen
med menighetshuset. Fellesrådet har i henhold til
kirkeloven ansvaret for drift- og vedlikehold av
kirkene og kirkegårdene.
Kirkevergen viste til at mye har skjedd
de siste årene, og benyttet anledningen til å takke
kommunen for de økonomiske bidragene. Det kom
ros tilbake for alt som er utført, og for planene
som foreligger, bl.a. for garasjebygg på begge
kirkegårdene og gravplass på Flateby. Vår nye Fra venstre: Rådmann Kjersti Øiseth, ordfører Tonje A. Olsen,
prost, Sven Holmsen, ga også uttrykk for at det sokneprest Lars Inge Magerøy, prost Sven Holmsen, Bjørg H.
Westerheim, Unni Bøhler (leder) og Anne H. Skjæret.
var nyttig å bli bedre kjent i Enebakk.
8
Etter en vellykket skogstur til Rausjø
og et par andre samlinger, dro årets
friluftsgruppe for konfirmanter fra Enebakk og Mari på havfisketur. Vi leide vår
egen fiskeskøyte og hadde en flott tur på
en av de varme dagene i mars. På eget
havfiskekurs hadde vi forberedt oss godt
med å lage våre egne ”tacler” og Richard
Sjursen hadde lært oss om teknikk og
bruken av proft utstyr. Båten la ut fra
Drøbak tidlig søndag morgen til kjente
fiskeplasser. Også på årets tur konkurrerte vi om å få flest arter (poengfiske) og
om mest vekt (vektfiske). Vi konkurrerte
med Oslo havfiskeklubb sin båt, men ble
nok slått i hvert fall i vektfiske, selv om
vi fikk mye fisk. Friluftsgruppa er en av
mange grupper som konfirmantene kan
velge i ut fra interesse.
OJA
Friluftsgruppa på havfisketur
Du lurer kanskje på hva dette litt
rare navnet er for noe? Matethæs er
det greske ordet for disippel. Grunnen
til at vi kaller dette for en «disippelgruppe» er at vi ønsker å ta del
i noe «litt større» sammen. Denne
ny-oppstartede gruppa er for deg som
er konfirmert og eldre i Enebakk. Vi
møtes og har det gøy sammen – vi
prater, spiser, lurer på ting sammen
og finner svar på ting sammen. Mange
synes det også er spennende å utvikle
seg som leder, og mange er derfor
også med på å arrangere og delta på
den årlige konfirmantweekenden på
Sjøglimt! Vi inviterer nettopp deg
til å prøve ut dette sammen med oss:
En uforpliktende samling i april/
mai hvor vi blir kjent og planlegger
hva vi skal gjøre det neste skoleåret.
Her får du også vurdere om dette er
noe for nettopp deg!
Overnattingstur til speiderhytta på
Rausjø – spekket av opplegg!
Masse koselige, interessante, morsomme og spennende samlinger i
løpet av vinteren
Mulighet for å bli med på neste
konfirmantweekend
En heftig mulighet til å utvikle deg
Leir på Sjøglimt
som leder, menneske og kristen! Du
vil kunne be om attest – noe som ser
veldig bra ut på en jobbsøknad!
…Og det beste av alt! Alt er gratis!
(Men du må kanskje ha med egen mat
på Rausjø)
Høres dette bra ut?
Ta kontakt med Heidi Olsen eller
Kristian H. Aschim for mer info.
For påmelding: Heidi Olsen på SMS
97125487 eller gjennom gruppa «Matethæs» på Facebook! Det er allerede
påmeldt 16 stykker.
Vi gleder oss! Det håper vi du vil
gjøre også
I helga 13.-15. april var det leir for
konfirmantene fra Mari. Vi gjorde
mye morsomt og lærte mye. Vi har
lærte å danse Whiplash-dansen, fikk
nynorsk høytlesning fra Høysangen
takket være Tobias, hadde konkurranser og lekte en del. Vi lærte om Jesus
og hans liv, vi lærte om hvorfor Jesus
måtte dø på korset og vi fikk høre
om hvordan vi kan ha kontakt med
Gud og hvor vi kan finne et kristent
fellesskap etter konfirmasjonstida. Vi
var på nattmanøver som ikke var så
veldig skummelt som man kanskje
tror og vi laget noe som ble fremført
på samtalegudstjenesten, med mange
morsomme og spennende effekter.
For ikke å snakke om at vi hadde
noen drabelig gode måltider og koste
oss masse.
Kristian Hovland Aschim
Konfirmasjoner i Enebakk 2012
Enebakk
19.05. kl 1200
Synne Bergmo
Tina Ellefsen Edvardsen
Ida Gundersen Eine
Malin Flateby
Marthe Thorvaldsen Foss
Thomas Ødegård Gulstad
Caroline Halmrast
Vilde Indseth Holten
Victor Riise Hvistendahl
Thea Emilie Johansen
Kaia Stubbene Johansen
Nora Stubbene Johansen
Camilla Jordheim
Kevin Andre Lang
Martin Schilling Lier
Thomas Rudberg
Maiken Strømsborg Vambeset
19.05.kl 1400
Ada Augusta Mascolo
Tomas Erikstad Nyblom
Iselin Tveten Olimstad
Patrick Pedersen Roland
Mie Cecilie Rundereim
Tobias Ingemar Ruud
Anders Elias Ruud
Emilie Siegel
Pernille Therese Skarseth
Carina Sundby
Nina Jonsgard Westlie
Simen Jonsgard Westlie
Inger Johanne Østby
20.05 kl 1100
Martin Thane Lange Godtfredsen
Andreas Mørup Hansen
Isak Jenssen
Simen Bakken Lorentzen
Jonathan Lunder
Joakim Skutle Oppi
Torbjørn Fjell Pedersen
Marissa Pereira
Kaja Johansen Sellæg
Oda-Renate Taskerud Sevaldsen
Sander Emil Heide Skaug
Yngve Ramberg Skaug
03.06. kl 1100
Hege Barkenes
Erlend Christopher Larsen Birkeland
Cecilie Strømsborg Ekeberg
Kenneth Ringvoll Fodnes
Anders Bjørkelid Hansen
Rikke Hansen
Kristine Hellstrøm
Linn Mangen Hjellnes
Håvard Holtop
Mina Julie Kopperud
Lina Kristine Lindblom
Ingrid Eidsvold Marthinsen
Steinar Slette
Fredrik Troøyen
19.05.kl. 1400
03.06. kl. 1300
Markus Holth Arnesen
Kristoffer Bergene
Krister Aasli Bolstad
Maiken Waarnhus Johansen
Nichlas Richter Kystad
Ali Kristoffer Njie
Jørgen Ansethmoen Stalvik
Oda Kristin Bekkensten
Vilde Hobøl
Marte Klink Johansen
Ragnhild Nilssen
Jenny Synnøve Bu Nilssen
Anne Opheim
Sebastian Stubberud
Stine Svendsen
Ole Martin Thoresen
Ann Kristin Tiller
Sander Andreas Walle
Hilde Killerud Ødegård
Gabrielle Årre
Mari
9
Sol Boberg Brathagen
Sander Kokkim Knutsen
Ken Emil Nikolaysen
Malin Aaslie
20.05. kl. 1100
20.05. kl. 1300
Aina Hatlebrekke
Hannah Klinge Holtop
Kasper Røed Knudsen
Andrea Sandkvist
Andrine Schøne
Malin Skaslien
Jonas Bjerke Aarhus
19.05. kl. 1200
03.06. kl. 1100
Joakim Hvidsten Gamlem
Eirik Haug
Helene Lein Holtop
Miriam Lein Holtop
Kristoffer Nordhagen
Dennis Eriksen Røkeness
Stian Oppegaard Skøyum
Martine Ege Vangsal
Mia Ege Vangsal
Niklas Alexander Bjerkeland
Hans-Martin Gundersen
Madeleine Susann Holm
Synne Hveem
Benedicte Jensen
Kamilla Søbye Jensen
Anders Nyheim
Elisabeth Sandmoen
Fasteaksjonen 2012
Ny rekord!
I år var konfirmantene igjen med
og samlet inn penger til Kirkens
Nødhjelp.
Resultatet ble Mari: kr. 24440 og
Enebakk kr. 23402. Til sammen blir
det kr. 47842.
Det er betydelig mer enn resultatet
i 2011 (Kr. 31150) og i 2010 (Kr.
38094). Disse pengene går til de aller
fattigste i verden og der er våre norske
kroner mye verdt, slik at det blir mye
god hjelp av dette.
Takk til villige og flinke konfirmanter, foreldre som hjalp til og til alle
som støttet prosjektet og gav penger.
JT
10
Reiser du kollektivt?
Jeg har tidligere bekjent i denne
spalte at jeg hadde problemer med å
velge kollektivt. Det var upraktisk,
tok uforholdsmessig lang tid, og ikke
minst: det var dyrt!
Men nå er alt blitt meget bedre! Jeg
har kommet til en ny erkjennelse, og
det må jeg selvsagt fortelle i denne
spalten. Det har først og fremst med
pris å gjøre. Ruter har nemlig lagt om
sonegrensene, og gjort det billigere å
reise med bussen. Dette gjelder i alle
fall fra nordre del av kommunen hvor
jeg bor. Eller hva sier du til at en reise
en vei til Oslo koster drøyt 20 kr, hvis
du bruker 30 dagers billett? Og hvis du
bare reiser inn av og til, slik jeg gjør, og
bruker kupongkort, ligger prisen på 45
kr en vei. Også det er billig, i sammenlikning med bil. Det er 4 mil til byen
fra meg, og bare bensinutgiftene blir
minst like store som kollektivprisen.
Hva så med de andre faktorene som
jeg la frem den gang? Om det upraktiske for oss som må skifte mellom
flere transportmidler, og ikke minst:
tidsbruken!
Jeg må altså reise med tre transportmidler for å komme meg på jobb, og
det er alltid en liten usikkerhet knyttet
til når jeg ankommer om morgenen.
Men takket være fleksitid og det forhold at det nå er et godt utbredd kollektivnett med ulike reisealternativer i
hovedstaden, har jeg funnet mitt eget
opplegg som stort sett fungerer bra.
Og så har jeg samtidig litt spenning
underveis. Når alt klaffer bruker jeg 1
time og 15 min på mine tre transportetapper hver vei.
Dessuten: Så lenge det er mulig å
sove seg nedover eller hjemover kan
man jo se anderledes på tidsbruken. Og
så slipper man å skrape ruter på frostdager og å ergre seg over alle bilkøene.
Så dermed har jeg en oppfordring til
alle dere som fortsatt bruker bil: Tenk
på miljøet! Tenk på din egen lommebok! Spar bilen, hopp ut av bilkøene og
finn din plass i bussen! God busstur!
ToBe
Felles
pinsegudstjeneste
Også i år vil det bli arrangert en
felles kristen gudstjeneste i amfiet
ved Bygdetunet i Kirkebygda første
pinsedag kl. 11.00. Dette er et arrangement som begge menighetene,
pinsemenigheten Betel, misjonsforeningen på Emaus i Kirkebygda m.fl.
står bak. Ta med mat og drikke til
kirkekaffen etterpå! I tilfelle regnvær
samles vi i Enebakk kirke.
Toombas´ linsesuppe
Etter nattverdgudstjenesten på
Flateby skjærtorsdag er det tradisjon
at vi samles om linsesuppen som Vasilios Toombas har tilberedt. Slik var
det også i år, og suppen smakte som
vanlig godt! Flere har vært interessert
i oppskriften, og her kommer den.
Linsesuppe til 8 personer
0,5 kg linser
2,5 l vann
1 ss salt
2-3 laurbærblad
100-130 g tomatpuré
2-5 båter hvitløk
1,5 dl olivenolje
2-3 gulrøtter
1 gul løk Rens linsene før bruk, for det kan
ligge småstein innimellom. Skyll
godt, og la dem ligge i vann i 2-4
timer.
Tøm ut vannet og fyll på med nytt
vann, 2,5 l. Tilsett salt og laurbærblad
som kokes med linsene i ca 1 time.
Tilsett så oppdelte gulrøtter, finhakket hvitløk og vanlig løk, tomatpuré
og olivenolje.Kokes i en halv time.
Tilsett litt nypresset sitronsaft og
server.Brød/rundstykker smaker
godt til.
Velegnet til frysing.
God appetitt!
Barn og begravelse
Det har blitt mer vanlig å ta med
barn i begravelse. Det tror jeg er en
sunn utvikling. Død og begravelse er
en del av livet, og det er misforstått
omsorg å prøve å skjerme barna fra
det som har med døden å gjøre. Men
det er viktig at de får forklart hva de
skal være med på, hvis de skal være
med i en begravelse. Og at de får
komme med alle sine spørsmål omkring det som har med døden å gjøre.
Men hvordan skal vi fortelle barna
om død og begravelse? Det finnes
etter hvert en del bra materiell som
kan hjelpe med det. En fin liten bok,
beregnet på aldersgruppen 2 – 5 år,
heter ”Sverre i begravelse.” Det er
en billedbok med gode illustrasjoner
og forholdsvis lite tekst, beregnet til
høytlesning.
Vi møter Sverre når han er sint og
lei seg. Oldemor er død, og nå skal
hun begraves. Sverre får være med
og se oldemor på sykehuset. Han
får også være med på samtalen med
presten, når begravelsen planlegges.
Han snakker med de voksne, og får
høre at oldemor er hos Gud, og han
prøver å tegne Gud og oldemor. Det
er lettere å tegne oldemor enn Gud!
Så får Sverre være med i begravelsen,
og på selve gravleggingen.
Boka er liten og enkel, men forteller på en fin måte det som skjer
i forbindelse med død og gravferd.
Den kan brukes som et utgangspunkt
for samtale, ved at barnet selv får
komme med sine tanker og spørsmål
i forbindelse med døden. Jeg tror den
kan fungere godt som forberedelse for
barn som opplever død og skal være
med i begravelse.
Sverre i begravelse.
Anne Grete Listrøm (tekst) og
Malgorzata Piotrowska (ill.)
IKO-Forlaget 2009.
Boka kan kjøpes direkte fra forlaget
på nett: www.iko-forlaget.no
Lars Inge Magerøy
Prester i Enebakk
Mathias Heltberg
Winsnes
11
hun er mest kjent for er sin legendariske kokebok. Mathias hadde også
en kjent bror, Johan Fredrik Vinsnes,
som var apoteker og dikter.
Ingen ungdom
Mathias Heltberg Winsnes, (eller
M.H.Winsnes som han som regel
skrev), var sokneprest i Enebakk fra
1919 til 1925. Han kom etter Alfred
Rosenlund og ble etterfulgt av Johan
Didrik Tande. Han var født i Vang i
Hedmark i 1858, og ble cand. theol.
i 1885. Han var av en gammel presteslekt; hans farfar var stiftsprost og
stortingsmann Paul Vinsnes. Faren,
Sven Vinsnes, var også prest. Mest
kjent i slekten er nok farmoren, Hanna
Winsnes, som skrev en rekke bøker.
Noen var skjønnlitterære, men det
Winsnes (han skrev i motsetning til
sin far navnet med W) var 61 år da
han kom til Enebakk, og 67 da han
gikk av. Tidligere hadde han bestyrt
mange embeter på ulike kanter av
landet, som Lunde i Telemark, Loppa
i Finnmark, Gransherad og Suldal.
Han var ingen ungdom da han kom
hit, noe han også selv bemerker i en
egenomtale i Østlandets Blad: ”Men
Hamsuns theori om de fortørkede,
imbecile gamle, har Clemenceau og
Hindenburg iallefald bevist, at der er
gode undtagelser ifra. Hvilke herrer
også er betydelig ældre end jeg.” Han
legger til at han på sine skiturer og
fjellturer i Suldal har fått bekreftet at
formen er god! (Hamsun endret nok
også syn på de gamle på sine eldre
dager!)
”Vi har otte sunde og kjække
barn”, skriver Winsnes til ØB. ”Den
næsteldste, som er premierløitnant i
infanteriet, reiser i høst til Indien.”
Kona Nina, (f. Hielm i Trondheim),
hadde født ni barn, men en gutt døde
ved en ulykke i konfirmasjonsalderen.
En annen sønn, Paul, giftet seg med
Signe Halvorsen (visstnok fra Enebakk), og var en tid herredsgartner
her.
Ingen radikaler
Vi tar med litt mer av det Winsnes
skrev om seg selv før sin ankomst
til Enebakk: ”Jeg er ikke nogen initiativets og handlingens mand, ingen
fanatiker og radikaler, ingen pietist
eller moderne theolog heller, skjønt
jeg tror stort om mennesketanken
og fremskritt i alt. Jeg beundrer vort
gamle maalføre men er derfor ikke
selv ”maalmand”. Sproget faar faa
vokse sin naturlige rolige vekst.” Han
skriver at han ikke er tilhenger av ”avholdspolitik” og ”forbud”, og at han
stemmer med de liberalkonservative
og landmandsforbundet. Han tror på
fri handel og det private initiativ, på
personlig frihet, ikke diktatur.
Som pensjonist bodde Winsnes
og frue noen år i 2.etasje på Vestby
gård, deretter flyttet de til Heggeli,
der kona døde. Presten selv døde i
Asker i 1943. Det finnes nok fortsatt
eldre folk i Enebakk som ble døpt
eller konfirmert av Winsnes.
(Opplysningene i denne artikkelen
har jeg i det vesentlige fått fra prestens sønnesønn, Thore Winsnes.)
Kjenner du
noen på
dette
bildet?
Bildet viser sokn e p r e s t Wi n s n e s
foran Enebakk kirke
sammen en stor gruppe ungdommer, trolig
konfirmanter. Bildet
er nok tatt i perioden 1919-25, men vi
kjenner ikke eksakt
årstall. Kjenner du
noen på bildet, kan
det hjelpe oss å fastslå
årstallet. Legg for øvrig merke til hvordan
prest og konfirmanter
var kledd den gangen!
LIM
12
13
Utleie av
Flateby menighetshus
Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjonsfester, til fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær.
Det er middag- og kaffeservise,
samt bestikk til 50 personer.
Utleiekontakt: Rolf Lieungh
64 92 86 03/976 09 139
Ønsker du en annonseplass i bladet, - ta kontakt
med kirkekontoret på telefon 64 92 37 80
14
TAKK TIL MARI MENIGHET
Nytt fra
kirkevergen:
Etter innspill fra Enebakk kirkelige
fellesråd har Enebakk kommune utredet fellesrådets behov og vedtok i desember 2011 et investeringstilskudd
på 1 690 000 kroner til garasjer på
begge kirkegårder, nye varmeovner i
Mari kirke og ny gravemaskin.
Garasje på Enebakk
kirkegård
Etter anbud, har firmaet Karlshusgarasjene AS fått kontrakt for oppføring av garasje på Enebakk kirkegård.
Tiltaket er til behandling i Akershus
fylkeskommune, kulturminneavdelingen, før søknaden skal vedtas i
Enebakk kommune. Garasjen vil bli
på 80 kvm og anlegges på støpt plate
på den nyetablerte parkeringsplassen.
Det er trolig at garasjen er ferdigstilt
innen sommeren.
Garasje på Mari kirkegård
Tiltaket blir igangsatt når den
første garasjen er ferdig. Garasjen
skal oppføres på driftstomta på Mari
kirkegård (bak gjerdet) og erstatte
de to containerne som fungerer som
midlertidig lagerrom.
Gravemaskin
Gjennom et samarbeid med kommunen, ligger det an til at innkjøpet av
gravemaskinen gjøres av kommunen
og at gravemaskinen framover benyttes både på kirkegårdene og i kommunal virksomhet. Dette sambruket
gir økonomiske besparelser og bedre
utnyttelse av gravemaskinen.
Vi i Pinsemenigheten Betel har –
som de fleste har sett – vært gjennom
en periode med påbygging og oppussing av vårt lokale i Osloveien 216.
Det var stor fest og glede da vi
kunne ta vårt hus i bruk igjen. Fredag
den 23. mars var vår barne- og ungdomsklubb PowerStation i gang igjen,
og nesten 100 barn og unge fylte de
nye lokalene. Søndag 25. mars hadde
vi en flott gjenåpningsfest. Betel var
fullsatt og gleden var stor. Takk til
sogneprest i Mari, Jostein Tegnér,
som brakte en hyggelig hilsen i festmøtet. I festen deltok også Enebakk
Soul Children, til stor begeistring.
Koret er et resultat av det gode samarbeidet mellom Mari menighet og
Betel.
De siste to månedene av byggeperioden kunne vi ikke bruke våre
lokaliteter. Vi var spente på hvordan
vi skulle løse utfordringen med hvor
vi kunne samles til våre faste møter.
Dette ordnet seg på en fantastisk
god måte ved at vi fikk bruke Mari
menighetssenter hver søndag ettermiddag.
Vi ønsker på denne måten å uttrykke en stor takk til våre venner i Mari
menighet. Tusen takk for velvilje og
imøtekommenhet i denne spesielle
situasjonen!
Vi ønsker Guds velsignelse over
alt det gode arbeidet som gjøres ut
fra Enebakk og Mari menigheter, og
takker Gud for at vi alle kan være
med på å formidle evangeliets gode
nyheter i bygda vår.
Nye varmeovner i Mari kirke
Ny traktor
Det vil bli innhentet ekstern kompetanse for vurdering av framtidig
oppvarming av kirkebygget. Riksantikvaren vil bli involvert i prosessen
dersom det velges løsninger som
avviker fra dagens oppvarming av
bygget.
Traktoren på Enebakk kirkegård
havarerte før nyttår, og etter søknad
til Enebakk kommunestyre ble det
akseptert å bruke deler av overskuddet fra kirkegårdsutvidelsen på Mari
til innkjøp av en ny traktor.
Hilsen Pinsemenigheten Betel
Roar Eriksen
pastor
Bibelcamping på Fangekasa
Fangekasa i Aremark er blitt et kjent begrep landet rundt, og den entusiastiske dugnadsgjengen på stedet inviterer i år til bibelcamp for
29.gang. Bibelcampen varer fra 30.juni til 29.juli.
-Alle er velkommen, enten på ferieopphold i hytte, campingvogn eller
telt. Dagsbesøkende er også hjertelig
velkommen. Vi vil legge til rette for
fire uker med gode opplevelser som
får betydning for deg, sier styreleder
for Fangekasa, Ole Johannes Egeland
og leder for bibelcamp-komiteen,
Odd Borgestrand.
Årets bibelcamp har dette
innholdet:
30.juni – 8.juli: Bedehussang i
Grenseland med en rekke kjente sangere, musikere og talekrefter.
9.-15.juli: Rom for alle, tradisjonell
familieuke på tvers av generasjoner
16-25.juli: Barn og ung. For familier med barn og tenåringer.
26.-28.juli: Hælja. For ungdom i
alle aldre
29.juli: Fangekasa Festival-dag.
Blant sangkreftene under Bedehussang i år vil du møte blant andre
Reflex, Garness, Lars Mørlid og Peter
Sandwall, Marianne Juvik Sæbø,
Stig Sjøberg, Gunstein Draugedalen,
Frøydis Grorud m.fl. Blant talerne
under årets bibelcamp kan nevnes
Asbjørn Kvalbein, Petter Skauen,
Jens Petter Jørgensen, Geir Harald Johannessen og Per Anders Nordengen.
Borgs nye biskop, Atle Sommerfeldt
vil tale under fellesgudstjenesten søndag 8.juli. Du kan lese hele programmet på www.fangekasa.no.
15
Slekters gang
Ektevigde
Døpte
Døde
Enebakk
Mari
Enebakk
Kevin Solberg Barkenes
Phillip Martinaj
Linn-Angelica Sundby Aas
Sofie Stensrud Bleka
Benjamin Hofseth Breivik
Daniel André Jonassen
Avaldsnes kirke
Ada Augusta Mascolo
Ann Kristin Tiller
Sofie Kristine Sørlie
Strømmen kirke
Eva Forsberg og Tore Sikkerbøl.
Astrid Botten
Gunda Helene Heggelund
Kåre Jostein Bleka
Marie Sevaldsen
Jens Leonard Slette
Astrid Karin Dammerud
Stein Erik Lund
Mari
Kevin Amundsen
Isak Berggren
David Korsæth
Sofie Aarseth
Hedda Wigand Berntsen
Akershus Slottskirke
Mathea Traa Kjus
Even Leander Korsmo
Miriam Andersen Krogh
Pinsefest på
Oscarsborg
Andre pinsedag har menighetene
i Follo en felles gudstjeneste på Oscarsborg festning i Drøbak. I år er
det den kjente TV-pastoren Egil
Svartdahl som er predikant. Det vil
også bli markert at Follo prosti nå
deles i to, og begge de nye prostene,
Sven Holmsen og Hege Fagermoen,
vil delta. Gudstjenesten legges opp
slik at den skal passe både for barn
og voksne. Prester og lekfolk fra hele
Follo vil delta. Gudstjenesten starter
kl. 12, og det settes opp båttransport
fra Drøbak.
GAVER TIL MENIGHETSBLADET
Siden forrige oversikt har vi mottatt
gaver til bladet fra følgende:
Ivar Bakke, Ytre Enebakk
Britt T. Evensen, Ytre Enebakk
Sigmund Johan Sundby, Flateby
Kirsten Sundby Aasen, Ytre Enebakk
Dorte Ungersness, Enebakk
Henriksen, Enebakk
Takk for gavene på tilsammen kr.
1850.
DU kan gjøre en
forskjell!
Slik lød temaet for apriltreffet på
Flateby. Hver 3.onsdag i måneden
har Kirkeringen invitert til formiddagstreff på Flateby menighetshus
fra 12-14.
De andre temaene i år har vært
Takknemlighet, På vandring/reise og
Påsketradisjoner. Et mål med treffene
er at vi skal kunne dele erfaringer
rundt temaene og utdype det som har
vært sagt. Dette har vært berikende
for oss alle, og vi blir stadig mer
åpne i forhold til å dele minner og
erfaringer og lytte til hverandre. Møteformen er uhøytidlig med mye sang
av forskjellig slag, og Det lune hjørnet
hører også med. Vi er så heldige at
Thore Vestli, som nå bor i Fetsund,
tar turen tilbake til Flateby og er vår
faste pianist.
En enkel varmrett, eller brødmat,
kaffe og en kakebit hører også med,
samt loddsalg og god tid til å prate
rundt bordene.
Frammøtet ligger rundt 20, og det
er plass til flere. Det har vært gledelig
med oppmøte fra både Kirkebygda og
Ytre Enebakk så slik knyttes bygda
vår sammen.
Bli med du også!
Kirkeringen på Flateby
Mari
Marit Johanne Johansen
Lisbeth Bekkelund
Reidar Estensen
Britt Tømte Evensen
Kvinnenes bønnedag
Kvinnenes internasjonale bønnedag
markeres alltid den første fredagen i
mars. Slik var det også i år, og i Enebakk var kvinnene denne gang samlet
på Emaus i Kirkebygda. Under møtet
ble det gitt kr. 2.700 til kvinnerettede
bibelprosjekter i Malaysia.
Takk for gaver
Mari menighetsråd takker for gaven
som ble gitt i anledning Solveig Arnolda Johannessens begravelse. Gaven vil bli brukt på Sareptas Krukke
(familiearbeidet i Mari menighet).
Mari menighetsråd takker for gaven
til Mari kirke som ble gitt i anledning
Reidun Synøve Egebergs begravelse.
Gaven er benyttet til innkjøp av puter
i kirkebenkene.
Mer om
brudestolene
I forrige nummer hadde vi et oppslag om brudestolene i Mari kirke. Fra
Dorte-Marie Ungersness har vi fått
opplyst at det var bondekvinnelaget
som ga penger til brudestoler både til
Mari og Enebakk kirke. De ga også
blomstervaser i sølv og messehagler
til begge kirkene. Hun sier videre at
stolene i Mari er en kopi av stoler som
stod på Bjerke. Takk for utfyllende
informasjon!
Den norske kirke
Gudstjenester i
Enebakk
Enebakk kirkekontor
Mai
17.mai
1000 Enebakk kirke Familiegudstjeneste
1000 Mari kirke
Familiegudstjeneste
19.mai
1200 Enebakk kirke Konfirmasjon
1400 Enebakk kirke Konfirmasjon
1200 Mari kirke
Konfirmasjon
1400 Mari kirke
Konfirmasjon
20.mai
1100 Enebakk kirke Konfirmasjon
1100 Mari kirke
Konfirmasjon
1300 Mari kirke
Konfirmasjon
27.mai
1100 Amfiet bygdetunet Friluftsgudstjeneste
Juni
3.juni
1100 Enebakk kirke Konfirmasjon
1300 Enebakk kirke Konfirmasjon
1100 Mari kirke
Konfirmasjon
10.juni
1100 Flateby
Gudstjeneste
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
17.juni
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
24.juni
1100 Enebakk kirke Gudstjeneste
Juli
1.juli
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
8.juli
1100 Enebakk kirke Gudstjeneste
15.juli
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
22.juli
1100 Enebakk kirke Gudstjeneste
29.juli
1100 Bygdetunet
Olsokgudstjeneste
August
5.august
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
12.august
1100 Enebakk kirke Gudstjeneste
19.august
Pilegrimsvandring
26 august
1100 Flateby Gudstjeneste
September
2.september 1100 Mari kirke
Familiegudstjeneste
9,september 1100 Enebakk kirke Høsttakkefest
Kontonummer for gaver til menigheten:
Formål
Kontonummer
Menighetsbladet
0530 31 33188
Kirke på Flateby
1605 02 25945
Kateket i Mari menighet
1645 04 23312
Menighetspedagog i Enebakk menighet
0530 34 14950
Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt
1645 04 23312
Enebakk menighets misjonsprosjekt i Egypt
Merk talongen ”Misjonsprosjekt”
0531 42 09763
Ignaveien 4,
1912 Enebakk
kirken@enebakk.kommune.no
www.enebakk.kirken.no
Kontortid:
mandag-torsdag 09.00-14.00
Telefon: 64 92 37 80
Telefaks: 64 92 37 90
Ansatte kan treffes etter avtale:
Sokneprest i Enebakk:
Lars Inge Magerøy
Privattelefon: 64 92 64 00
sokneprest@enebakk.kommune.no
Sokneprest i Mari:
Jostein Tegnér
Telefon 907 82 062
jostein.tegner@enebakk.kommune.no
Kirkeverge Grete Dihle
64 92 37 80/404 12 2851
grete.dihle@enebakk.kommune.no
Hovedorganist Håvard Oudenstad
Privattelefon: 64 92 70 72
Kateket i Mari menighet
Ole-Jørgen Andersen
Telefon 456 00 321
olan@enebakk.kommune.no
Menighetspedagog
Bent Erik Moen-Arnesen
Telefon 489 59 194
bemo@enebakk.kommune.no
Enebakk kirkelig fellesråd:
Leder Unni Bøhler
Kronaveien 5
1912 Enebakk
Telefon 982 05 981
Enebakk menighetsråd:
Leder Kjetil Aambø
Rugveien 24 A, 1912 Enebakk
Telefon 416 21 280
Mari menighetsråd:
Leder Torgeir Onstad
Grevlingvn. 42 B,
1914 Ytre Enebakk
Telefon: 64 92 49 19