1. No category

Menighetsblad
Nr 2, 52 årgang
12. mai 2010
for Enebakk og Mari
Min kirkebok til
forventningsfulle fireåringer
Mari kirke var fylt til siste benkerad
da 16 forventningsfulle fireåringer
mottok Min kirkebok søndag 11.april.
Ungene strålte om kapp med sola
denne flotte vårdagen, hvor også Solveig og Sara ble døpt og tatt imot i
menigheten.
Kateket Ole Jørgen Andersen holdt
prekenfortelling om
påsken for engasjerte smårollinger. Så
var turen kommet
til utdelingen av bøkene. En og en, noen
løpende, noen mer
forsiktige, og noen
med hånda trygt i
mammas eller pappas, kom de fram
og fikk kirkeboka
overrakt av nestleder i menighetsrådet
Wenche Andersen.
Utdeling av kirkeboka, som inneholder en spennende
fortelling om en gutt
på fire år, og mange
fine barnesanger,
er et ledd i kirkens
trosopplæring, og
følges opp med tilbud om en ”4-års
skole” som går over to torsdagskvelder.
I Mari menighet er tilbudet lokalisert
til menighetssenteret og integrert i
Sareptas krukke.
Etter gudstjenesten gikk alle i prosesjon ned til menighetssenteret hvor det
var stelt i stand til kirkekaffe. Fargerike
ballonger og godter prydet bordene,
og is med nonstop smakte ekstra godt
på en varm dag for både store og små.
Deilig hjemmebakt gikk også unna.
Det var usedvanlig stort oppmøte av
fireåringer denne gangen, og det ble
en hyggelig samling for både voksne
og barn.
-rikke
2
Opplæring er nødvendig
Vi lever i et kunnskapssamfunn. På
alle områder kreves det opplæring
og kunnskap. Også på religionens
område kreves det kunnskap og evne
til å orientere seg, i et samfunn som
i stadig større grad preges av ulike
religioner og livssyn.
For den som er døpt og tilhører kirken, er det ikke minst nødvendig med
kunnskap om eget ståsted. De som
tilhører andre religioner, er ofte flinke
med å gi opplæring i sin tro. Fram til
1997 hadde skolen kristendomskunnskap som fag. Det ble endret til KRL
(Kristendom, religion og livssyn) og
senere til RLE (Religion, livssyn og
etikk). Kristendom inngår fortsatt
i dette faget, men på en helt annen
måte enn før. Skolen skal behandle
alle religioner likt.
Dette har skapt et langt større behov
for kristen opplæring i hjemmet og i
kirken. Kirkemøtet har nylig vedtatt
Plan for trosopplæring i Den norske kirke. Denne planen forutsetter
at det skal lages lokale planer i alle
menigheter, for å sørge for en bred
opplæring til alle medlemmer (døpte)
fram til 18-årsalderen. Stortinget har
bevilget penger for å sørge for bemanning til å ta seg av dette (kateketer
eller menighetspedagoger).
Problemet er at langt fra alle menigheter har fått penger til slike stillinger
hittil. Her i Enebakk har vi ikke fått
fem øre! Likevel skal vi altså, med
den svært sparsomme bemanningen
vi har, oppfylle kirkens ambisiøse
planer om opplæring av alle døpte.
Det sier seg selv at det er en umulig
oppgave.
Det er ikke godt å si når vi kan
bli blant de heldige som får statlige
midler. Trolig vil det gå flere år ennå.
I mellomtiden har vi en kateketstilling
på deltid som i stor grad finansieres
av innsamlede midler, med noe støtte
fra kommunen. Det er alt for lite! Vi
trenger minst en full stilling i tillegg.
Mens vi venter på statlige penger, må
vi appellere til kommunen: Vi trenger
en kateket nå!
Lars Inge Magerøy
Fra Etiopia til Enebakk
- Kirken i Norge må bli mer misjonerende, og da tenker jeg ikke bare
på presten, men på alle som går i
kirken. De må ikke være redde for å
vitne om Jesus.
Det sier Solomon Wako til menighetsbladet. Solomon kommer fra Borana, et distrikt sør i Etiopia. Slekten
hans er nomader, men faren har vært
evangelist i Mekane Yesus kirken,
som er den evangelisk lutherske kirken i Etiopia. Denne kirken er delvis
et resultat av norsk misjonsvirksomhet, og har opplevd en sterk vekst de
senere tiårene. I Borana har Norsk
Luthersk Misjonssamband i mange
år hatt virksomhet.
Solomon bor nå i Oslo med kone
og to sønner. Han har studert teologi
i Etiopia, og de senere årene har han
studert ved Menighetsfakultetet i
Oslo. I fire uker i mars og april var
han i praksis i Enebakk, sammen med
Ole Severin Pedersen fra Stavanger.
De har begge prekt ved gudstjenester,
medvirket i liturgien og holdt andakter ved sykehjemmene og ungdomsklubben på Emaus. Tanken er at de
skal lære mest mulig om hvordan det
er å være prest i praksis.
- Hvordan synes du kirkelivet er i
Norge sammenlignet med i Etiopia?
Menighetsblad for Enebakk og Mari
Redaktør Lars Inge Magerøy
Adresse: Menighetskontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk
Telefon: 64 92 71 41, Telefaks 64 92 72 13
Giro kto. 0530.31.33188
Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby,
Aslaug Tidemann, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk
- Mye er annerledes. Her i Norge
er det ikke så mange som går i kirken. Og de fleste er voksne og eldre.
Jeg ser ikke så mange unge i kirken
her som i Etiopia. Kirken bør være
en blanding av alle aldersgrupper.
Mange steder i Etiopia kommer de
fleste i området til kirken.
- Er gudstjenestene ulike?
- I Norge er det stort sett presten
som preker. I Etiopia inviterer man
gjerne andre til å preke. Musikken er
også helt annerledes. Melodiene er
ulike, vi bygger på en femtoneskala.
Orgel og piano brukes bare i byene,
ute i distriktene bruker vi lokale instrumenter, som trommer.
- Hva kan kirken i Norge lære av
Etiopia?
- Kirken må være en levende og
aktiv menighet, hvor ikke bare presten, men alle bidrar til å dele Guds
ord med andre. Kirken må bli mer
misjonerende, og da tenker jeg ikke
bare på presten, men på alle som går
i kirken. De må ikke være redde for
å vitne om Jesus som vår frelser og
Guds sønn. Folk i samfunnet trenger
Jesus!
- Hva tenker du om din egen framtid?
- Nå skal jeg først til Etiopia og
3
Vår medvandrer
Påsken er over. Pinsedagene står
for døren og avslutter festhalvåret.
Det er tid for hverdagsliv helt til vi
skal forbedre julen i adventstiden.
Evangeliene på alle disse søndagene
like fra julaften har ett mål; å fortelle
at Gud ikke er fjern. Nei, Han, som er
vår Skaper og Far, har kommet nær,
så nær at du og jeg hver kveld får
avslutte dagen med å be Fader vår,
du som er i himmelen…
Høytidende vi har feiret forteller
oss at han som skapt himmel og jord
og gitt oss livet, har en mening med
livet vårt. I min tid som sokneprest
i Enebakk og senere som enebakking har jeg hatt mang en fin samtale
med folk, og hvor mange har ikke i
samtalens løp betrodd meg at de hver
kveld må be sitt ”Fader Vår” før de
lukker øya.
Hvor godt er det ikke å få komme
til Han som har skapt himmel og jord,
så nær Ham! Det skaper mer mening
med våre liv enn det du og jeg kan
finne ut av eller tenke ut.
Mange strever i dag med å få livet
sitt til å fungere. ”Alt var så annerledes før enn det er i dag” har folk sagt
til meg utallige ganger utenfor Rema
1000 eller over kaffekoppen på Kafe
Latter på senteret.
Slik var det også for to av Jesu
disipler som på kvelden den første
påskedagen vandret hjemover til
den lille landsbyen Emmaus, nær
Jerusalem. Skyggene var blitt lange,
undervise på Tabor seminaret, en bibelskole som ligger i Awasa, tretti mil
sør for hovedstaden Addis Abeba. Der
skal både jeg og min kone undervise
i tre år. Etter det vet jeg ikke.
- Kan du tenke deg å arbeide som
prest i Norge?
- Ja. Selv om språket er en utfordring for meg. Det er også betydelige
kulturforskjeller. Men jeg har lyst til
å arbeide i en norsk menighet, hvis
muligheten byr seg. Det har vært fint
å prøve seg i praksis i Enebakk. Jeg
har hatt gode opplevelser her.
Og vi sier takk for innsatsen både
til Solomo og Ole Severin!
LIM
det led mot kveld. Inni seg hadde de
lange skygger og det preget samtalen
– lavmælte snakket de sammen om
det som hadde hendt.
Da Jesus, den oppstandne ga seg
i lag med dem, forsto de ikke at det
var den oppstandne – ”øynene deres
ble hindret i å se” forteller Lukas i
sitt evangelium. De så ikke klart, de
var, slik jeg ser dem, nedbrutt i sorg
og oppslukt av skuffelse over at Gud
kunne tillate dette med Mesteren deres. (Hvem har ikke tenkt den samme
tanken?) Med sorgfylte øyne øser
de skuffelsen ut over Jesus, som de
opplever som en fremmed som ikke
kan ha opplevd noe av det fryktelige
de har vært igjennom, tenker de. De
forstår ikke at de snakker med Gud
om Gud. Men stor lettelse er det for
dem at en vennlig medvandrer vil
lytte til fortellingen deres. (Jesus
blir aldri lei av å lytte.) Ingen ting
hadde gått slik de hadde drømt om,
forteller de. Rabbi Jesus hadde ikke
blitt den de håpet han var, den store
frigjøreren. De snakker om en tapt
sak, og ryktene om en åpen grav og
at kvinner har møtt den oppstandne
Jesus gir liten mening og ingen trøst.
Disse to vandrerne på vei mot
kveld, mens skyggene blir lange,
gir et godt bilde på noe vi alle kan
kjenne oss igjen i; det er en del av
livsvandringen – møte med følelsen
og skuffelsen over at Gud ikke er slik
vi vil han skal være. Måtte det ikke
være slik? sier Jesus, når han endelig
kommer til orde. Måtte det ikke være
slik at Messias måtte lide og så stå
opp igjen? Visste dere ikke at veien
til livet er korsmerket og går gjennom
død, akseptert død? Visste dere ikke at
Guds makt er kjærlighetens makt og
at ingen har større kjærlighet enn den
som gir livet for sine venner?
Nei, det visste de ikke. Men hos
dem begge kjenner de en varme i
hjertet. Vel hjemme i landsbyen vil
den fremmede gå videre. Det er allerede blitt skumring. Bli hos oss!
sier de begge, det lir mot kveld. Da
han bryter brødet ved kveldsmåltidet,
da forstår de at det var Han, og en
umåtelig glede fyller kropp og sjel.
Be ditt Fader vår hver kveld og
kjenn at Jesus som lærte oss den bønnen, er med midt i hverdagen.
Eystein Norborg
Takk for oss!
Da er tiden kommet hvor vi takker
for oss.
Det har vært fire uker som har
inneholdt mye forskjellig, hvor vi har
observert og selv deltatt.
Vi vil gjerne takke for anledningen
vi fikk til å komme hit og få prøve oss i
presterollen. En spesiell takk rettes til
Lars Inge som sa seg villig til å være
vår veileder i praksisperioden vår, og
lot oss få sjansen til å “prestere”. Vi er
veldig takknemlige for muligheten vi
har hatt. En takk må oss rettes til dere
som var imøtekommende mot oss, og
viste genuin interesse i oss når vi var
her. Vi har virkelig opplevd at det har
vært et godt sted å komme, og vi har
satt stor pris på de tilbakemeldinger
som vi har fått.
Så gjenstår det bare å ønske lykke
til videre og så håper vi at den nyop�pussede Enebakk kirke blir en kirke
dere er stolte av.
Hilsen
Solomon Yohannes Wako
og
Ole Severin Haarr Pedersen
4
Endelig skal de dødfødte spedbarna få sitt
minnested
- Nå kan jeg gå videre i livet. Legge det vonde bak meg, sier Bjørg Wenås fra Auli. I 1973 fikk hun et dødfødt barn. Et barn hun aldri fikk lov til å se. 27. mai avdukes en minnestein på Stalsberghagen gravlund i
Lørenskog. Et minne for Bjørgs og andre kvinners ufødte barn.
Bjørg Wenås var bare 22 år gammel
da hun fødte sitt første barn på daværende Sentralsykehuset i Akershus, nå
Akershus universitetssykehus (Ahus).
Barnet var dødfødt, og Bjørg ble bedt
om å glemme.
- Jeg ville så gjerne få et glimt av
barnet, men ble dyttet ned i senga
igjen før barnet ble båret ut, sier
Wenås. Den dag i dag vet hun ikke
om det var jente eller gutt. Heller ikke
hvor barnet ble av. Vanlig praksis i
Norge på denne tiden var at dødfødte
ble lagt inn i et annet menneskes kiste.
Dermed ble barnet begravd, men foreldrene fikk ingen begravelse.
Gjøre opp for seg
I februar 2008 så Bjørg Wenås et debattprogram på tv. Temaet var nettopp
praksisen rundt dødfødsler i 60-, 70og starten av 80-årene. Etter programmet tok hun og flere andre kvinner
kontakt med sykehusprest på Ahus,
Erik Mathisen. Gjennom ham fikk
Wenås vite at Ahus brukte Stalberghagen gravlund som ”sin”kirkegård,
også for dødfødte.
- Jeg forsto raskt at dette var en sak
vi måtte ta tak i. I dag er vi klar over at
sorgprosessen over et dødfødt barn er
like viktig som ved andre tap. At det
er viktig å se barnet og ta farvel. Slik
var det ikke tidligere. På mange måter
Sjenerøs gave
til kirken
Niels Nielsen fra Ytre Enebakk
har engasjert seg for å få mer fest og
glede inn i gudstjenestene. Han er
særlig opptatt av at gudstjenestene
må ble bedre tilrettelagt for ungdom.
I den anledning har han gitt kr. 50.000
som skal brukes for dette formålet.
De to menighetsrådene vurderer for
tiden hvordan pengen skal brukes på
best mulig måte. Takk for en sjenerøs
gave!
føler jeg at det er riktig av Ahus som
sykehus å gjøre opp for seg for den
urett disse kvinnene og deres familier
har vært utsatt for, sier Mathisen. Han
presiserer at praksisen rundt dødfødsler på Ahus ikke var spesiell for dette
sykehuset.
- Det var snarere vanlig i hele landet, påpeker han.
Minnestein
Sykehuspresten og Wenås startet et
arbeid for å få satt opp en minnestein
for de dødfødte barna. Anslagsvis
dreier det seg om mellom 300 og
400 barn.
Skedsmo kirkelige fellesråd har
bevilget pengene, og steinen er ferdig. 27. mai kommer biskop og annet
”fint” besøk. Da skal minnesteinen på
Stalsberghagen avdukes.
- Det er et vakkert område. Jeg kan
nesten ikke forklare hvordan det føles
endelig å kunne få en avslutning på
det vonde jeg opplevde for så mange
år siden. Vonde minner som har preget livet mitt. Nå kan jeg endelig gå
videre, sier Bjørg Wenås.
Plankemarsj med sportsandakt
Det er i skrivende
stund ikke helt avklart
når årets plankemarsj
skal gå, men trolig blir
det søndag 6. juni. I så
fall blir det som vanlig en sportsandakt på
Rausjø skole. Vi møtes
etter en fin og svett tur
gjennom skogen! Følg
med på nærmere kunngjøringer i Enebakk
Avis.
5
Tordenskjolds soldater:
Ragnhild Kigen Solvang aktiv i menighetslivet i flere kvinnealdre
I april fyller hun 88 år, men det er
ikke kroken på døra for det. Snarere
tvert i mot for kassereren i Kroken
misjonsforening – Ragnhild Kigen
Solvang.
Hun har glimt i øyet, og mange
historier fra et langt liv i menighetsarbeidet i Enebakk. Fortsatt har hun
vervet som kasserer i foreningen hun
ble medlem av i 1970.
- Jeg er kasserer den dag i dag, så
lenge jeg er klar i hodet kan jeg jo
gjøre det, mener Ragnhild.
Foreningen var 80 år i fjor, så hun
har vært medlem om lag halvparten
av foreningens eksistens.
- Møtene er en gang i måneden.
Tidligere var alle som bodde rundt der
medlemmer. Kroken misjonsforening
hører til Det Norske Misjonsselskap.
Før var det seks kvinneforeninger, en
i hver krets av bygda. Alle hørte til i
Det Norske Misjonsselskap.
Tidlig med
- Jeg ble med i Emaus under krigen,
der hadde vi møter og turer. Vi var på
Børter og lånte båt av gamle Oppegård. Da hadde vi stevne på Rausjø,
og det var fullt av folk, husker hun.
På femtitallet ble hun medlem av
menighetsrådet første gangen. - Nygård var prest da, og vi hadde møtene
hjemme hos hverandre. Jeg var også
med da Helgheim tok over. I mange
år var hun også menighetsrådets kasserer.
I diakoniutvalget var jeg med i tolv,
eller var det 16 år? Jeg var ganske
aktiv da. Vi var på Ødegårdstunet, og
arrangerte sommertur hver sommer.
Så tok vi oss av eldredagen, og femtiårskonfirmantene, minnes Ragnhild.
Hun var leder av utvalget en del av
tiden. På den tiden hadde menigheten
forpakterboligen på prestegården.
- Der holdt vi kirkekaffe i en periode, og ulike andre tilstelninger.
Hele bygda
Hver Maria budskapsdag var det
menighetsfest for hele bygda. Nygård begynte med det. Vi holdt til på
Ignarbakke til å begynne med. Noen
utenfra holdt taler og sang. Et veldig
fint tilbud, som vi hadde i mange år.
Vi hadde servering og det hele, en
veldig fin dag, synes Ragnhild.
Søndagsskolene var også populære.
- Det var søndagskolestevner. Folk
hadde med mat og drikke, og siden
ungdommen var med til de var 1415 år gamle, så var det mye folk. Det
begynte også etter krigen. Eilert Skullerud, fra Dalefjerdingen, var leder.
Sønnen hans har fortsatt arbeidet.
På stevnene kom det hornorkester
fra Rakkestad, og også her var hele
bygda samlet.
Brakk armen
Kirkebuss
Lange dager
I gamle dager gikk det ”kirkebuss”
fra Flateby til Kirkebygda.
- På den tida bodde jeg på ”Delet”,
på Flateby, på grensa til Kirkebygda.
Jeg drev landhandleri, og hadde bil.
Så jeg tilbød en mann skyss. Han sa
ja takk til å sitte på, men måtte først
betale bussbilletten likevel. På den
måten sikret han at bussen skulle gå
senere også, ler Raghild.
Butikken overtok hun etter faren
sin.
- Vi hadde mye rart, alt fra trådsneller til spiker. Jeg drev den til 1973. Da
begynte jeg hos kommunekassereren
i Enebakk.
Det å drive butikk tok mye tid.
- Innkjøp, regnskap, kjøring av varer en gang i uka etter stengetid – det
var ingen åttetimers dag!
Kanskje det ikke var så rart at hun
ventet til etter at hun ble pensjonist
før hun giftet seg.
- Jeg giftet meg i 1999, og vi rakk
å være gift i åtte år før mannen min,
Willy Solvang, døde. Jeg savner ham
veldig, understreker den spreke kassereren.
Hun trives i den kommunale boligen på Lotterudfeltet, og vi spår at
hun kommer til å ha mange aktive
år igjen som kasserer i Kroken misjonsforening.
IOO
Noen år etter at jeg ble pensjonist,
jobbet jeg som kirketjener i sju år. I
en begravelse skulle jeg opp å ringe,
datt jeg i trappa og brakk armen. Men
jeg var oppe og ringte, jeg trodde ikke
det var så alvorlig til å begynne med.
Det gikk jo bra!
Hun synes andre ting var verre.
- Å skifte lyspærer var vrient. Da
var jeg glad for at Knut Grinde, som
var kirkeverge, hjalp meg. Det var
likevel fint å være kirketjener og få
være med under alle gudstjenester,
bryllup og begravelser.
6
Påske midt i Middelhavet
Ja, Han er sannelig
oppstanden!
Alt folket deltar i den store feiringen som er knyttet til det kristne
påskebudskapet, til lidelseshistorien
og oppstandelsen. Folk samles i
kirkene og på gatene. Evangeliet er
ingen privatsak, det gjelder alle; hele
familien, arbeidsplassene, hele samfunnet. Og det tas på alvor!
Jeg bruker å feire påsken hjemme,
men i år fikk jeg et tilbud som jeg
bare måtte si ja til. Det ble en uke
med tettpakket program og utrolig
fine opplevelser på Malta, en liten
øy midt i skipsleia mellom Italia og
Afrika. Malta er mindre enn Oslo by
i utstrekning, har færre innbyggere,
og utrolig mange flere biler som tilsynelatende er ute og kjører samtidig.
På denne øya er det 365 kirker, flere
av dem er langt større enn de største
her til lands, og mange av dem er helt
utrolig flotte! På skjærtorsdag var vi
innom den vakre og meget spesielle
domen i Mosta. Vi var ca 5000, og jeg
hørte at det godt kan presses inn ytterligere 2000. Skjærtorsdag er for øvrig
en vanlig arbeidsdag her, og likevel
var St John-katedralen i hovedstaden
Valletta nesten stappfull når vi ankom litt over kl 9 til morgenmessen.
Det deltok drøyt 200 prester(!) ved
messen - et helt utrolig syn! Erke-
biskopen talte, og representanter for
øvrigheten var sterkt representert.
Påskeforberedelsene startet lenge
før påske. Vi besøkte flere store kirker på skjærtorsdag og registrerte at
de var drapert med sort stoff som et
tegn på sorg. Det var stor aktivitet.
Statuene ble gjort klare for prosesjonene på langfredag, noe som er ett av
årets høydepunkter. Vi fikk også andre
sterke bilder av hva påskebudskapet
betyr for folk flest. I politiets hovedkvarter var det en egen pasjonsutstilling med noen fantastiske kunstverk
laget av politifolk. Langfredag var det
selvsagt en egen messe i politihusets
kapell. Dette med personlig engasjement og interesse fant vi også hos
flere andre. Vi snakket med en ung
mann som hadde laget en fantastisk
modell av sin kirke i garasjen. Han endrer utstillingen i
takt med kirkeåret,
og nå fortalte han
med stor interesse
hva som skulle
skje der i garasjen
før påskemorgen.
Langfredag er
den store dagen
for prosesjonene,
og vi deltok i en av
de største, det tok
to timer før alle
hadde passert. Folk
hadde stått eller sittet på stoler langs
ruten i lang tid før start. Stemningen minnet ganske mye om vår egen
17 mai. Jeg vet ikke om de leser lidelseshistorien i kirkene, men den ble
i alle fall fremstilt meget dramatisk i
prosesjonene.
Langfredag ble det også flagget på
halv stang over hele landet, og det
betyr en utrolig mengde flagg - overalt! Det ble virkelig gitt inntrykk av
at hele landet var i sorg!
Påskemorgen var det feststemning,
klokkene kimte, det var glad musikk
fra de mange korpsene i prosesjonene,
de enorme draperiene i kirkene var
blitt røde, konfetti i store mengder
ble kastet ut, barna fikk godsaker og
flaggene var i topp! Solen skinte, en
lett bris foldet ut de mange flaggene
og alt var bare herlig! Og flagging her
7
Innvielse av Flateby
menighetshus
Som kjent er Stranden bedehus
overtatt av kirken, og det nye navnet
blir trolig Flateby menighetshus. Søndag 13. juni vil huset bli innviet som
menighetshus av prost Knut Lein,
i forbindelse med gudstjenesten kl.
11.00. Det blir en utvidet kirkekaffe
i den anledning. Koret Clear Voice
vil delta både på gudstjenesten og
kirkekaffen.
Pinsegudstjeneste i
amfiet
er ikke som hjemme! Her heises alle
typer flagg i tillegg til det offisielle
nasjonalflagget (som egentlig er litt
kjedelig). Johannitterordenens flagg
og deres merke (malteserkorset) ses
overalt, Vatikanets flagg, Jerusalemkors-flagget, byflagg, familieflagg,
flagg tilhørende forskjellige foreninger - alt skal til topps denne dagen.
Litt av et syn!
Hvis du vil oppleve en annerledes
påske til neste år, så anbefales en tur
til Malta. Folket er meget vennlige
og snakker gjerne engelsk. Maten er
god, det er et godt utbygd bussnett
som gjør det enkelt å reise, og landet
er fylt til randen og vel så det med
spennende historie.
ToBe
Som i fjor planlegger vi også i år en
pinsegudstjeneste i amfiet ved bygdetunet første pinsedag kl. 11.00. Dette
er en felles kristen gudstjeneste hvor
de fleste forsamlinger og menigheter
i Enebakk deltar. Etterpå spiser vi
sammen. Ta med mat og drikke! I
tilfelle dårlig vær samles vi i Enebakk
kirke.
Kirkekaffe i prestegården
Påskedag var det kirkekaffe i prestegården i Enebakk,
og over 40 personer fylte stuene. Praten gikk livlig rundt
bordene.
8
Det myldrer på Hauglia
”Myldrekveldene” på Hauglia skole
lever opp til navnet sitt! 40 – 50 barn
og voksne samles annenhver torsdag
til felles middag og diverse aktiviteter, som forming, ballspill, baking og
forskjellig annet. De voksne får tid
til en kaffekopp og en hyggelig prat
mens barna aktiviseres. Og til slutt
samles alle til sang og bibelfortelling. Det er en gruppe frivillige som
sammen med kateket Ole Jørgen
Andersen driver ”myldrekveldene”.
Det er nå fem år siden det hele startet,
og oppslutningen har aldri vært større
enn nå!
Andakt på nye Ignagard
Kaffe,prat og allsang hører med.
Nybygget på Ignagard er nå også
tatt i bruk for de ukentlige andaktene
for de eldre. Andakt på sykehjemmene i Enebakk har lang tradisjon. På
Kopås har det vært andakter siden det
ble bygd, og etter at Ignagard kom,
har det vært samlinger begge steder.
Under den siste byggeperioden på
Ignagard var andaktene et års tid ”i
eksil” i ei stue nede på Ignatun, men
9
Eldrid Røyneberg holder andakt.
da nybygget stod ferdig, flyttet vi
tilbake. Nå holdes andaktene hver
onsdag kl. 11 i stua i andre etasje på
”nye Ignagard”, og kl. 14 på Kopås.
Samlingene følger et fast opplegg.
Først synger vi bordvers, så er det
god tid til kaffe, kaker og prat. Deretter synger vi noen sanger, før en av
prestene holder andakt som avsluttes
med Fadervår og velsignelsen. Der-
etter synger vi sammen igjen. Det er
organist Håvard Oudenstad som er
primus motor for disse samlingene,
en rolle han har hatt i mange år. Han
plukker ut salmer som passer til dagens tema, men også andre kjente og
kjære sanger og viser. Og de eldre
setter pris på samlingene, ikke minst å
få synge sammen! Andaktene er også
åpne for folk utenfra.
LIM
Skjærtorsdag på Flateby menighetshus
Skjærtorsdag kveld var det nattverdgudstjeneste på Flateby menighetshus. Tradisjonen tro ble det etterpå servert
suppe. De faste suppekokerne var i år bortreist, men Hilda Krogh og Berit Strand sørget for god tomatsuppe ”med
nogo attåt”. Omkring tretti personer var møtt fram og hadde en hyggelig stund sammen.
10
Bokspalten:
Et annerledes
barn
Man skal ikke si at barn er ”annerledes”, og i hvert fall ikke at de
er ”unormale”. Men når Harriet og
David Lovatt får sitt femte barn, er
det ikke tvil: Dette barnet er virkelig
ikke normalt!
I Doris Lessings roman møter vi
ekteparet Lovatt som drømmer om
å få en lykkelig familie med mange
barn. De flytter inn i et stort hus med
god plass slik at slekt og venner kan
møtes ved festlige anledninger. De får
det omtrent slik som de har drømt om,
og hele familien opplever en meget
lykkelig tilværelse. - inntil det femte
barnet kommer!
Ben er en trussel mot familielykken
allerede før han er født. Harriet gjennomlever et tøft svangerskap og etter
fødselen blir det bare verre. Barnet
Ben krever full oppmerksomhet, er
nesten alltid sulten, vil ikke ha nærhet og kjærlighet og skriker så folk i
nabolaget holdes våkne. Allerede som
ganske liten tar han livet av familiens
kjæledyr. Han er totalt asosial, skjønner ikke hva som er galt og rett, vil
ikke leke med søsknene, og utvikler
tidlig en brutalitet som gjør at han må
låses inne og alltid må være under
tilsyn når han er sammen med andre
barn.
Leger og spesialister som undersøker Ben prøver å berolige foreldrene
og påstår at de ikke finner noe unormalt hos Ben. Likevel blir det til at
Ben blir lagt inn på en institusjon hvor
han dopes ned og får en helt umenneskelig behandling. Harriet, som har
gjennomgått de verste kvaler overfor
sine øvrige fire barn ved den enorme
oppmerksomheten som Ben krevde,
orker ikke den behandlingen som han
utsettes for, og tar han hjem til seg.
Til nye utfordringer!
Boken Det femte barnet handler
om de vanskelige, kanskje umulige
valg som man kan bli stilt overfor.
Den kom ut i 1988, på en tid hvor
diskusjonen om hvordan barn med
ulike funksjonshemninger skulle
behandles. Det sies at forfatteren,
som fikk nobelprisen i 2007, uttalte
at hun hatet å skrive denne boken.
Og mange lesere har reagert sterkt
på de grusomme skildringene. Men
likevel er det mange som, i likhet
med meg, anbefaler boken. Den er
brutal, men viktig. Den setter fingeren
på vanskelige spørsmål, også i dagens
virkelighet.
I år 2000 utga Doris Lessing en
oppfølger: Ben – ute i verden. Her
møter vi Ben på terskelen til den
voksne verden, en godtroende, lettlurt
mann som kynisk utnyttes av andre.
Han er et menneske som aldri har
lært å uttrykke tanker og følelser,
men betyr det at han er følelsesløs?
Og spørsmålet som ligger åpent fra
første bok forfølger oss videre: Er
Ben et menneske? Ja, hva er egentlig
et menneske?
ToBe
Vellykket aksjon for
Kirkens Nødhjelp
Nitti konfirmanter gikk ut med bøsser for Kirkens Nødhjelp tirsdag 23.
mars. Og resultatet ble godt: Nesten
38.000 kroner ble gitt til årets aksjon.
Det er seks tusen mer enn i fjor. I år
går pengene spesielt til å hjelpe ofre
for naturkatastrofer og klimaproblemer, som flom og tørke. Og alle
konfirmantene gjorde en kjempeflott
jobb! Takk til alle som ga, og mest til
konfirmantene som gikk med bøsser!
Se også på side 15.
Erlend André Kristiansen (tv) og
Mads Gjervert Pettersen klare til
innsats.
Bøssene deles ut på Hauglia skole
11
KONFIRMANTER VÅREN 2010
Enebakk kirke
15.05.10 kl 1200
Fredrik Andreas Arnesen
Maria Lilleheier Bjerkely
Mikkel Lilleheier Bjerkely
Karina Bergersen Bjørnstad
Thea Borgen
Camilla Bøe
Maren Bøhler
Malin Dahl
Tore Dahl-Audunson
Mina Bleken Eckermann
Emilie Engum
Vilde-Vårin Fiskum
Petter Hammer
Karoline Holtop
15.05.10 kl 1400
Celine Haaland-Johansen
Håkon Soldal Karlsen
Kine Konstanse Larsen
Emma Enemark Nakszynski
Andrea Jasmin Løvbrekke Nilsen
Robin Pereira
Siri Søbakken Rustad
Even Sivertsen
Daniel Andrè Skatt
Torgeir Slette
Veronika Svarthol
Catharina Sørensen
Christiane Westlie
Miriam Aasli
30.05.10 kl 1100
Mari Margrethe Brevig
Linda Dønåsen
Daniel Sand Flisen
Sondre Ringvoll Fodnes
Sebastian Holt Glemmestad
Erlend André Kristiansen
Sondre Langen
Håkon Wattum Larsen
Andreas Mahacek
Nikolai Mahacek
Silje Karoline Tomter Middelhuis
Emil Nikolaysen
30.05.10 1300
Andreas Madsen
Mette Fjell Pedersen
Marius Gjevert Pettersen
Mads Gjevert Pettersen
Joakim Andersen Ramskjell
Fredrik Gustav Sikkerbøl
Håvard Skaug
Daniel Østad Skogly
Maren Sophie Sollie
Lars-Erik Syversen
Sondre Ulsletten
Karl Martin Aarsrud
Mari kirke
Daniel Andreas Wulff Grønhovd
Maiken Wiik Gundersen
Stian Kjelstrup Jacobsen
Eline Killerud
Kenneth Nygård Rustad
30.05.10 kl. 1300
Tuva Mathilde Løland
Julie Nordhagen
Helene Nordhagen
Linda Marie Olsen
Odin Neuendorff Sæterhagen
Marcus Vardeberg Wannerstedt
Anniken Nordstad Wessel
Preben Nikolai Aasli
15.05.10 kl. 1200
Jonas Bakke
Mari Celius
Siv Kristin Degrum
Haakon Asmund Fegri
Ken-Robin Aarhus Hagen
Fredrik Moen Johannessen
Charlotte Fangan Røvang
Fredrik Skøyum
15.05.10 kl. 1400
Aleksander Wachek Ovaskainen
Caterina Elizabeth Sørløkken
Ivan Moritzen Wenli
Jonas Fredin Wickstrøm
Veronica Winje
Sindre Østfoss
16.05.10 kl. 1100
Ylva Mathea Skaug
Frida Hollund
Niklas Haraldsen Ramdahl
Rebekka Oppegaard Strømsborg
30.05.10 kl. 1100
Jonas Selstad Berget
Pernille Brøsholen
Anne Marte Grøholt
Andre pinsedag på
Oscarsborg
Tradisjonen tro blir det andre pinsedag en felles gudstjeneste for Follo
prosti på Oscarsborg festning. Årets
taler er Nils Tore Andersen, leder i
Kirkerådet, og ellers vil prosten og
prester fra prostiet delta. Det vil gå
båter fra Drøbak ut til festningen,
både fra Sjøtorget og Sundbrygga.
Gudstjenesten starter kl. 12.00. Ta
gjerne med mat og drikke, men det
finnes også spisesteder på festningen. Etter gudstjenesten blir det en
minikonsert i Kongelunden, ved
sangkoret Rødstrupen. Program for
arrangementet er utlagt i kirkene og
på menighetskontoret.
12
13
14
Vårlig stemning på kirkegården
Nytt fra
kirkevergen:
I bedet ved minnelunden på Enebakk kirkegård kommer staudene med
friske skudd under fjorårets bladverk. Arve Rustad og Ronny Kjelgård rydder opp og ønsker våren velkommen!
Nye stoler til Enebakk kirke
Kirkeklokka i Mari
Den eldste kirkeklokka i Mari, fra
1762, sprakk under kiming på julaften. Det har vært mange i sving for å
beslutte om klokka skulle repareres
eller pensjoneres: To kampanologer,
Mari menighetsråd, Riksantikvaren
og biskopen i Borg har sett på saken,
og biskopen har konkludert med at
klokka skal repareres til tross for at
det vil være en viss risiko for nye
sprekkdannelser. Enebakk kirkelige fellesråd har bevilget midler
til arbeidene gjennom disponering
av fondsmidler. Klokka sendes til
Glockenschweisswerk Lachenmeyer
GmbH, Nördlingen i Tyskland for
sveising. Vi regner med at klokka er
tilbake i løpet av sommeren.
Kirkevergen og prestene har fått
flere henvendelser fra personer som
har problemer med å sitte i kirke-
benkene i Enebakk kirke.
Enebakk kirkelige fellesråd
har derfor kjøpt inn fire nye
stoler som er tilpasset brukere
som trenger armlener og litt
hjelp for å komme seg opp.
Setet på stolen er delt i to
med en anordning for oppløft.
Stolene er i sikkerhetsmessig
sammenheng å anse som en
rullestol, og vil derfor ikke
komme inn under forbudet
mot løse gjenstander i midtgangen
(jf. brannforskriftene). Så håper vi at
stolene kommer til nytte!
Fra kritikk til ros!
Sist høst fikk Enebakk kirkelige
fellesråd sterk kritikk av Riksantikvarens for sikringstiltak som var
gjennomført til tårnet i Enebakk
kirke. Etter oppklarende møter, tett
samarbeid og nitidig arbeid fra fellesrådets prosjektleder Per Kongsnes,
er de nødvendige sikringstiltakene
gjennomført med godkjenning fra
biskopen i Borg, Arbeidstilsynet og
Riksantikvaren. I godkjenningsbrevet
fra Riksantikvaren kan vi blant annet
lese: ”Riksantikvaren anser at rettelsene er utført på en utmerket måte og
etter de gitte anvisninger. Arbeidene
er utført med høy håndverksmessig
kvalitet. De håndlagede sikringsnettene i tauverk av hamp utmerker seg
spesielt, og passer meget godt inn i
tårnmiljøet.”
En slik tilbakemelding fra Riksantikvaren var det svært hyggelig å få!
15
Slekters gang
Døpte
Døde
Enebakk
Enebakk
Nikolai Grav Aspdahl
Nora Næssvold
Thea-Charlotte Sundby-Skansen
Tobias Skogly Sørlie
Elise Christine Allum
Maiken Wiik Gundersen
Karl Martin Hammerø Jacobsen
Håkon Soldal Karlsen
Oliver Charles O`Donnell
Andrea Iselin Stenberg
Thea Martine Hansen
Ann Kristin Næss Kristoffersen
Rælingen kirke
Leonel Fagerli
Kristian Johansen
Elias Skaarud
Grymyr kirke
Sofie Emilie Walle
Lakselv kirke
Gerd Synnøve Gundersen
Per Lindberget
Kjell Tore Schau
Aslaug Guslund
Mari
Isabelle Gerhardsen-Henning
Sara Eilertsen
Solveig Wiik
Og jeg sier dere: Be, så skal dere
få. Let, så skal dere finne. Bank
på, så skal det lukkes opp for
dere. 10 For hver den som ber, han
får. Og den som leter, han finner.
Og den som banker på, for ham
skal det lukkes opp.
Luk 11,9-10
Mari
Arne Kristoffersen
Jorun Marie Pedersen
Aud Grethe Fossberg Jahr
Ellen Marie Sterner
Lilly Marie Kjensli
Glad kvar solskinsdag
Eg gler meg godt kvar solskinsdag
når ho frå himlen glitrar.
Og fuglen er i perlelag.
Han fløytar fint, og kvitrar.
Ja, eg er glad kvar solskinsdag
når ho frå himlen varmar.
Dei smeikjer meg med stille slag,
dei mjuke stråle-armar.
I slike dagar tankar går
til livsens sæle rike,
der det er evig dag og vår,
ei lukke utan like.
Trygve Bjerkrheim
Fantastisk oppslutning om Kirkens
Nødhjelp-aksjonen
– Vi har opplevd et helt fantastisk engasjement i forbindelse med
Kirkens Nødhjelp-aksjonen 2010. I
fjor ble det samlet inn 28 millioner
kroner. Prognosene for 2010-innsamlingen så langt tyder på at vi
kommer til å passere 30 millioner
kroner. Det blir i så fall ny innsamlingsrekord, sier generalsekretær
Atle Sommerfeldt.
– Vi er svært takknemlige for alle
som har støttet aksjonen og lagt
penger på bøssene. Det er gledelig at
det norske folk viser en slik betydelig
solidaritet med verdens fattige. Vi
er også stolte av og takknemlige for
den formidable innsatsen fra menigheter, bøssebærere, konfirmanter og
foreldre, frivillige og andre som har
deltatt i aksjonen.
Olsok på bygdetunet
Det er lang tradisjon for å holde
olsokgudstjeneste på Enebakk bygdetun i Kirkebygda. Hvis været er
godt, blir det utendørs, ved regn blir
vi inne. Etter gudstjenesten blir det
salg av mat og kaffe. Gudstjenesten er
felles for hele Enebakk, og blir holdt
søndag 1. august kl. 11.00.
Mai
15. mai
16. mai
17. mai
1. pinsedag
23. mai
2. pinsedag
24. mai
30. mai
Gudstjenester
i Enebakk
1200 Enebakk kirke
1400 Enebakk kirke
1200 Mari kirke
1400 Mari kirke 1100 Mari kirke
1000 Enebakk kirke
1000 Mari kirke
Konfirmasjon
Konfirmasjon
Konfirmasjon
Konfirmasjon
Konfirmasjon
Familiegudstjeneste
Familiegudstjeneste
1100 Enebakk
1330 Enebakk kirke
Økumenisk gudstjeneste
Dåpsgudstjeneste
1200 Oscarsborg
1100 Enebakk kirke
1300 Enebakk kirke
1100 Mari kirke
1300 Mari kirke
Fellesgudstjeneste for Follo
Konfirmasjon
Konfirmasjon
Konfirmasjon
Konfirmasjon
1330 Rausjø
1100 Mari kirke
1100 Stranden 1100 Enebakk kirke
1100 Mari kirke
Sportsandakt
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
1100 Enebakk kirke
1100 Mari kirke
1100 Enebakk kirke
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
1100 Bygdetunet
1100 Enebakk kirke
1100 Mari kirke
1100 Stranden
1100 Enebakk kirke
1100 Mari kirke
Olsoksgudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
1100 Mari kirke
1100 Enebakk kirke
1100 Mari kirke
1100 Mari kirke
1800 Stranden
Gudstjeneste
Familigudstjeneste
Familiegudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Juni
6. juni
13. juni
20 juni
27. juni
Juli
4. juli
11. juli
18, juli
25. juli
August
1.august
8. august
15. august
22. august
29. august
September
5. september
12. september
19. september
26. september
Den norske kirke
Enebakk kirkekontor
Ignaveien 4,
Postboks 14
1912 Enebakk
kirken@enebakk.kommune.no
www.enebakk-kirken.no
Kontortid:
mandag-torsdag 09.00-14.00
Telefon: 64 92 71 41
Telefaks: 64 92 72 13
Ansatte kan treffes etter avtale:
Sokneprest i Enebakk:
Lars Inge Magerøy
Privattelefon: 64 92 64 00
sokneprest@enebakk.kommune.no
Fungerende sokneprest i Mari:
Eldrid Eide Røyneberg
Telefon 64 92 49 01
eldrid.royneberg@enebakk.
kommune.no
Kirkeverge Grete Dihle
grete.dihle@enebakk.kommune.no
Hovedorganist Håvard Oudenstad
Privattelefon: 64 92 70 72
Kateket i Mari menighet
Ole-Jørgen Andersen
Telefon 41 20 23 84
olan@enebakk.kommune.no
Enebakk kirkelig fellesråd:
Leder Ivar Ola Oppheim
Øvre Skaug v. 17, 1911 Flateby
Telefon 957 43 947
Enebakk menighetsråd:
Leder Kjetil Aambø
Rugveien 24 A, 1912 Enebakk
Telefon 416 21 280
Mari menighetsråd:
Leder Torgeir Onstad
Grevlingvn. 42 B,
1914 Ytre Enebakk
Telefon: 64 92 49 19
Redaktør i menighetsbladet:
Lars Inge Magerøy