1. No category

Kenyaprosjektet
Verdensmester!
Studentengasjement
STATUS
PRESENS
Magasinet ved det medisinsk-odontologiske fakultet #022013
Ny spørrespalte!
Veien videre fra medisinstudiet Debatt
Kynikere på Homecoming Å omfavne sin indre nerd
Student med lisens - en skrekkblandet fryd? Studentorganisasjoner
2
Status Presens 02-2013
SPs
lettbeinte andreside:
LEGESERIER
Legeserier er i vinden. Hver eneste kanal bugner av hvite
frakker i beste sendetid. Før var det advokater som trakk
TV-seere, idag er det leger, Ally McBeal kan gå og legge
seg!
Før håret ble grått var
Clooney lege i Akutten.
Alle husker serien om den fabelaktige Dr Quinn, med det
altfor lange håret og hennes altfor kjekke kjæreste, Sully.
Hun hadde en kreativ løsning på det meste og kan
beskrives som damenes svar på Mc Gyver. Samtidig som
dette gikk Akutten, drama fra et sykehusmiljø i Chicago.
Serien kan skilte med at det er den lengstlevende sykehusserien i amerikansk historie, hele 15 år! Verdt å nevne at det
var her George Clooney for alvor ble kjent. Etter dette har
det kommet mange nye skildringer fra sykehuset, som
velkjente Greys anatomy. Dramaet har flyttet seg til Seattle
og legene har byttet navn til Mc Steamy og Mc Dreamy.
Håpet er å møte en av disse på Haukeland! Mye drama og
kjærlighet, noe medisin. Spenningsnivået kan sammenlignes
med Glamour og Dallas, det er alltid en fengende sesongavslutning, skytedrama eller flykræsj. For en mer
humoristisk vri har vi Scrubs, samme poeng, men her
kommer vi inn i hjernen og tankene til turnuslegene.
Noe forvirrende!
Sverige har prøvd seg og laget serien Skjærgårdsdoktoren.
Lege Johan Steen tar med seg tenåringsdatteren og flytter til
en idyllisk øy i Stockholms skjærgård.
Mye hverdagsdrama, ikke nødvendigvis det medisinske som
står i sentrum. Sveriges svar på vår egen Hvaler?
Awkward family photos?
Legeserienes spede start ved
Skjærgårdsdoktoren og Dr. quinn,
medicine woman.
House M.D.
Everybody lies.
Dr House derimot, er nerdenes våte drøm. Det vanligste er
ikke det vanligste og kun det med liten skrift i leksikonet
kommer inn sykehusdøren. Mannen burde helt klart vært
på kommunikasjonskurset på Haraldsplass. Arrogant og
pilleavhengig, men alltid den store helten.
Skulle det friste å være mer i den virkelige verden, vekk fra
fiksjon og drømmer, er det flere realityserier som er aktuelle.
Blant annet Sykehuset, som i sesong 2 filmer fra vårt kjære
Haukeland. Flere av de sentrale skikkelsene kan jevnlig
sees i kantinen! I Beretninger om begynnelser møter vi
fødende kvinner på obs-posten på Ullevål. Serien er spekket Scrubs gir deg den mer
komiske varianten av
med tårevåte øyeblikk, og overlegen kan godt få tittelen
legeserien
årets kvinne! I Turnuslegene på møter vi 5 ungfugler som
kommer rett fra skolebenken. Seerne får følge turnuslegene
gjennom dere nye hverdag. De møter stadig problemer av
ulik art, hvordan skal de overleve månedene i distriktet og
vil de noen gang bli kvitt bilsyken ved utrykning?
Utvalget er stort, så bare å velge. Anbefaler dog å være noe
kritisk til det faglige, alt er mulig på TV.
Neesten som på HUS
Haukelands egne kan
du stifte nærmere
bekjentskap med i
TV3s Sykehuset.
3
REDAKSJONEN
ØNSKET:
REDAKTØR
OG REDAKSJON
Kjære ALLE
Da vi i redaksjonen nærmer oss slutten av studiet, ønsker vi
så inderlig at noen har lyst å ta over avisen. Hvorfor skal du
gjøre det, tenker du?
Her er mulighetene ubegrenset! Vi har kontor i kjelleren
på BBB, inkludert to PC-er med installert Adobe designpakke, speilreflekskamera og ikke minst kaffetrakter. Som
redaksjon kan man selv velge hva man vil skrive om,
intervjue hvem man vil, sette dagsorden rett og slett.
Tidligere har vi vært med både sykehusklovnene og
sykehusprestene på jobb, intervjuet både forelesere og
musikere. Det beste: Ingen forkunnskaper er nødvendig, all
opplæring vil bli gitt - det eneste du trenger er initiativ og
godt humør!
Send en mail til statuspresens.redaksjon@gmail.com for
å melde din interesse!
I denne utgaven er det viet plass til at
studentorganisasjonene ved fakultetet får presentere seg.
Her kan du i ro og mak lese om hva de ulike gruppene
driver med, og hvorfor akkurat du bør bli med!
Vi har snakket med Nils Jakob Hoff - medisinstudent og
nylig verdensmester- og forsøkt å kartlegge veien videre fra
medisinstudiet. Ulike spesialister ved Haukeland har svart
på hvordan nettoppp deres arbeidshverdag ser ut, og
kommet med råd til oss studenter. De ferske studentene
med lisens gir rapport fra sommerjobb som turnuslegevikar,
som vanlig har vi fått brev fra utveksling, og en lege ved KK
har valgt å bruke Status Presens som debattforum. Vi har
selvsagt vært på Homecoming, og Marte slår et slag for vår
alles indre nerd.
God lesing, og for all del: Du er ønsket i redaksjonen.
(Nevnte jeg julebordet?)
Hjertelig hilsen Marianne
Marianne Ask Torvik, kull 08B
Redaktør og lay out
Marte Egeland, kull 08A
Journalist og duellmester
Maria Lie Karlsen, kull 08B
Kultursjef
Ella Roksund, kull 08A
Korrekturleser
(i mammaperm)
Fredrik Kilander, kull 07B
Altmuligmann på siste
semester
Else H. Fjøsne, kull 08A
Journalist
Ingrid Ormåsen, kull08A
Journalist
Geir Hermansen, kull 11B
Moromann på permisjon
Stian Iversen, kull 11B
Moromann på permisjon
Stian Iversen, kull 08A
Korrespondent med mange
jern i ilden
LAG
AVIS
!
4
Status Presens 02-2013
HVEM SKREMMER HVEM I BERGEN?
Lege ved KK Gabriele Leonie Schwarz har sendt et debattinnlegg til Status Presens, som svar på Bjørg Bakkes tekst i
BT 18.05 i år: ”BT skremmar dei fødande”. Bakkes innlegg kan du lese i sin helhet på bt.no
Tekst: Gabriele Leonie Schwarz
Hvem skremmer hvem, spør lege ved KK. Bakke ønsket ikke sitt innlegg gjengitt i denne utgaven av SP.
18. mai skrev Bjørg Bakke som medisinerstudent og
leder for Norsk medisinerstudentforening (Nmf ) et
debattinnlegg i Bergens Tidende under overskriften
«BT skremmer dei fødande». Jeg har lenge gått og tenkt
på hvordan jeg kan nå ut til flest mulig medisinerstudenter med mitt motsvar, uten at det jeg skriver blir
tatt til inntekt for noen av sidene i sakene mellom KK
og enkelte pasienter som har blitt presentert i media den
senere tid.
Jeg har vært anestesilege på KK i mange år, og vil presisere
at jeg ikke skriver dette for å gi utrykk for min mening i
disse omtalte enkeltsakene. Hvorfor vil jeg da svare i det
hele tatt? Jo, fordi Bjørg Bakke skriver som leder for Nmf,
og dermed som representant for en hel generasjon
framtidige norske leger, og fordi hennes debattinnlegg har
bekymret meg. Det mest påfallende er manglende innsikt i
medisinsk-etiske dilemma. Dessuten reagerer jeg på fravær
av empati, samt upassende generalisering av tilstander,
diagnoser og enkeltskjebner på tvers av generasjoner og
verdensdeler. Jeg mener også at hun angriper BT på feil
grunnlag.
Mange av KK-sakene som har fått mye oppmerksomhet i
media har et fellestrekk; at det ikke var enighet mellom den
gravide og legene på KK, og så endte det på et eller annet
vis med et tragisk utfall. Det er ikke sikkert det ble gjort feil
i det hele tatt. Poenget er at noen har lidd et stort tap i
forbindelse med helsehjelp, og det har vært uenighet på
forhånd eller underveis i prosessen. La oss se på følgende
eksempel: En frisk førstegangsgravid kvinne med foster i
hodeleie ønsker et planlagt keisersnitt. Det er ingen
medisinsk indikasjon for det, og legene mener at en vanlig
fødsel vil være best både for henne og for barnet. Hvilke
etiske verdier står i konflikt her, og hvordan vektlegger man
disse? Dette er en typisk medisinsk-etisk konflikt der
pasientens autonomi og legens faglige integritet ikke kan
ivaretas samtidig. I et offentlig helsevesen er også
rettferdighetsprinsippet berørt.
Verdien av pasientens rett til å bestemme over egen kropp
og sjel er stadig styrket de siste årene, både innenfor
medisinsk etikk og ved norsk lov. Den står i dag som en
av de sentrale etiske, moralske og juridiske verdiene som
helsehjelp i Norge reguleres av. Paternalistiske tradisjoner
og holdninger er mindre velkomne hos yngre pasienter enn
hos tidligere generasjoner, som nok i større grad forventet
at legen skulle vite best. Pasientens rett til å nekte helsehjelp
er nesten universell, og begrenses bare i situasjoner hvor det
foreligger tvangsvedtak eller behov for akutt livreddende
behandling. Pasientens rett til å kreve helsehjelp er derimot
begrenset i større omfang av andre verdier, for eksempel
hensyn til legenes faglige integritet, eller hensyn til rettferdig
ressursfordeling. I et offentlig helsevesen handler
helseøkonomi ikke bare om kost-nytte-kalkulasjoner med
tanke på overskudd eller tap av penger, men også om
rettferdig fordeling av et begrenset budsjett. Det vil si at
pasienten bare kan velge mellom to medisinsk sett
DEBATT
5
likeverdige behandlingsalternativer så lenge det ene ikke
er vesentlig mer ressurskrevende enn det andre. Når legen
avslår pasientens ønske om en bestemt behandling skal dette
være tuftet på brede faglige vurderinger; personlige
preferanser er ikke tungtveiende nok i denne
sammenhengen. For å være sikker på at enbehandling er
bedre enn en annen, må man kunne vise til vitenskapelig
evidens. Evidensen må i så fall både være sterk, det vil si at
det foreligger statistisk robuste tall, og den må være valid,
det vil si at forskjellen mellom de to behandlingsalternativene er av betydning for den aktuelle pasienten. En
kan for eksempel ha veldig robuste tall, men forskjellen
gjelder en konsekvens som inntreffer ekstremt sjeldent,
slik at NNT (numbers needed to treat) blir veldig høy, og
dermed blir det lite relevant for den enkelte pasient. Tallene
kan også være robuste, og frekvensen høy, men
konsekvensen så lite dramatisk, at pasienten velger å
akseptere denne risikoen. Her er det åpenbart rom for
individuelle vurderinger, og en felles forståelse av begrepet
«rimelighet» vil være av stor betydning for å kunne løse en
situasjon der pasientens autonomi står i konflikt med legens
faglige integritet.
Konflikten i vårt eksempel med ønske om planlagt
keisersnitt er illustrert i figur 1. I de fleste vestlige land
mener man at vektskålene står omtrent likt.
Det anerkjennes at det er sterk evidens for at fødsel er bedre
for mor og barn enn keisersnitt uten medisinsk indikasjon,
men man mener at forventet gevinst ikke gir stor nok
tyngde til den høyre vektskålen, det vil si at kvinnen har
anledning til å be om keisersnitt (maternal request). I Norge
skal kvinnen bli informert og hørt, men den endelige
avgjørelsen om kirurgi skal tas av legen på grunnlag av
faglige forsvarlighetsvurderinger (Helsedirektoratets veileder
for fødselsomsorgen IS-1877, 2010). Den norske
styringsmakten styrker altså i nettopp denne konflikten
verdien av legens faglige integritet, og siden det ikke finnes
et privat fødetilbud, har norske kvinner i praksis ikke
tilgang til planlagt keisersnitt på indikasjon «maternal
request». Vi kan nå se på variasjoner i vårt eksempel ved å
legge til faktorer som får venstre eller høyre vektskål til å bli
tyngre. Pasientens autonomi er nok en ganske
konstant størrelse i konflikter mellom friske, opplyste,
gravide kvinner og deres fødselshjelpere. Men situasjonen
skiller seg fra konflikter der det står mellom to ulike
behandlingsalternativer, siden «fødsel» er naturens gang,
og forutsetter i utgangspunktet ikke noe aktivt inngrep fra
helsepersonell. Kvinnen kan ikke nekte å føde, dette er noe
som vanligvis bare kommer til å skje. Derimot er tilstander
som påvirker høyre vektskål ganske hyppige i fødselshjelp.
F.eks. maternelle faktorer som øker risikoen ved kirurgi eller
anestesi, som da vil øke tyngden av legens faglige vurdering
til fordel for vaginal fødsel. Det finnes også tilstander der
forventet gevinst ved vaginal fødsel i forhold til keisersnitt
er redusert, for eksempel ved seteleie, og da vil høyre siden
av vekten bevege seg oppover. Uansett er det helsevesenets
oppgave å styre kommunikasjonen mot konsens, og å unngå
konfliktfulle lege-pasient-relasjoner i størst mulig grad.
Mangel på tillitt og uenighet med pasienten og / eller innad
i behandlingsteamet gjør mye vanskeligere å leve med
tragiske utfall for alle involverte, og vi må gjøre vårt
ytterste for å løse slike konflikter - helst mens det er stille før
stormen.
Lege-pasient forholdet er et mellommenneskelig forhold
som preges av en svært stor ubalanse – alltid når det gjelder
handlingsrom, men ofte også når det gjelder både
kunnskap, fysiske og psykiske ressurser. For noen
pasienter kan det fortone seg som en skjevfordeling av makt,
der han eller hun står i fare for å oppleve avmakt i forhold
til egen fysisk og psykisk integritet. Vi leger har opp
gjennom tiden ofte ikke kunnet kurere sykdom, vi har
Keisersnitt
Fødsel
Pasientens
autonomi
Rettferdig
ressursfordeling
Faglig
integritet
Figur 1:
Vektlegging av etiske verdier når kvinners ønske om keisersnitt står i konflikt med legenes vurdering som favoriserer fødsel.
På venstre side tynger pasientens autonomi, til høyre rettferdig ressursfordeling og legens faglige integritet.
Bla om: Innlegget fortsetter på neste side!
6
Status Presens 02-2013
heller ikke alltid kunnet lindre plagene, og til tross for alle
er av allmenn interesse, og de kan selvfølgelig bruke de
medisinske framskritt er det dessverre fremdeles slikt. Det
kildene de får tak i, også våre pasienter. Media har sine egne
vi derimot alltid har mulighet til er å lytte og vise empati.
etiske retningslinjer som beskytter blant annet barn. Men
Empati er en egenskap man kan pleie, dyrke, og lære til en
hvorfor skulle de beskytte leger, som jo vanligvis framstår
viss grad. Men det er også en rekke faktorer som kommer
som den «sterke parten»? Og hvorfor skulle ikke BT skrive
i veien for legenes empati i et moderne helsevesen. Skalaen
om saker der de mener de kan avdekke kritikkverdige
strekker seg fra ensidig fokus på vitenskapelig
forhold? Hva skulle de ellers skrevet om – alt som går som
problemløsing, lite pasientkontakt og berøringsangst med
det skal på Haukeland? Vil vi lese om alle tog som er i rute,
det som er vondt og vanskelig, til bitterhet og kynisme i
alle fly som ikke faller ned, og alle andre samfunnsandre ytterkant. Men jeg mener at vi ikke kan overlate
institusjoner som bruker våre skattepenger på en utmerket
kompetansen for empati til andre yrkesgrupper. Det er et
måte? Jeg mener det er medias oppgave å ta for seg saker der
vesentlig trekk ved en god lege og kliniker å kunne vise god de berørte sitter med en opplevelse av å ha blitt sviktet i sitt
empati. Vi må jobbe fortløpende med oss selv, med våre
møte med helsevesenet. Så er det igjen helsevesenets
holdninger og mot våre fordommer, og vi er bare egnet til å oppgave å kommunisere på en god måte hvorfor vi ikke
utøve yrket vårt som klinikere når vi er genuint interessert
klarte å hjelpe, hva vi har tenkt å gjøre med eventuelle
i mennesker og deres skjebner. Jeg synes ikke det er greit å
systemfeil, og hvilken oppfølging vi kan tilby. Helsevesenet
skrive at vi må akseptere tap i svangerskap og fødsel fordi
må gå aktivt inn for å opparbeide tillitt, og ikke framstå
det var mer vanlig før
som et ugjennomi tiden, og fremdeles ”Lege-pasient forholdet er et mellommenneskelig
trengelig brorskap der
er det i andre land. forhold som preges av en svært stor ubalanse –
man dekker over
Dette er ubestridte alltid når det gjelder handlingsrom, men ofte også
hverandres svikt.
fakta de fleste vet
når det gjelder både kunnskap, fysiske og psykiske I Norge er vi leger
om, men det ligger ressurser.”
veldig heldige som
ingen trøst i det for
kan utøve yrket vårt
noen som har lidd et stort tap. Det går rett og slett ikke an
i et ikke-straffende system. I mange tilfeller kan vi vise til
å bagatellisere andres bunnløse smerte, sorg og fortvilelse
Norsk Pasientskadeerstatning som gir de berørte en unik
på denne måten. Vi kan ikke forvente av våre pasienter og
mulighet til å få saken sin belyst, få innhentet en uavhengig
pårørende at de skal vende blikket til den fattige delen av
vurdering, og få tilkjent erstatning for sine økonomiske tap.
verden og ta seg litt sammen i lyset av all elendighet, sult og
død der ute. Det er vi helsepersonell som må anerkjenne at
Det siste store KK-oppslaget i BT forut for Bjørg Bakkes
det finnes en rekke tilstander vi ikke har noe forklaring eller innlegg var i forbindelse med en tilsynsrapport som er et
behandlingstilbud for, selv i vestlige land med et moderne
offentlig dokument, og kan leses på www.helsetilsynet.no.
helsevesen. Og det er vårt ansvar å kommunisere dette på
Dette er etter min mening helt klart av allmenn interesse,
en god måte både til pasienten og i media. Det er ærlighet
og det er drøyt å kalle en nøktern omtale av en
angående våre begrensninger som teller i denne sammentilsynsrapport «skremselspropaganda». KK fikk i denne
hengen, ikke informasjon om at andre har det verre. Folk
anledningen, som i alle forgående, rikelig spalteplass til å
i Norge vet at det heller ikke i dag finnes noe garanti for
komme med sine kommentarer. Og når det gjelder
et lykkelig utfall selv ved en forventet ukomplisert fødsel.
tilsynsrapporten var KK ikke bundet av taushetsplikten,
Derfor er det jo farens første oppgave å sende meldinger til
som i de tidligere enkeltsakene. Så her var det fritt fram for
familie og venner om at «alt er vel med mor og barn» når
KK å framstille seg selv i best mulig lys. Når leseren sitter
fødselen er overstått. Men alle håper og forventer og gleder
igjen med et ufordelaktig inntrykk av KK likevel, så finnes
seg selvfølgelig, og det er det eneste rette for vordende
det to mulige forklaringer: Enten har tilsynsrapporten gitt
foreldre. Man må bare prøve å forestille seg et foreldrepar
berettiget kritikk, eller at tilsynsrapporten tar feil, og KK
som ikke gjør det – det blir jo helt feil! I de sjeldne tilfellene ikke har vært god nok til å kommunisere sitt forsvar.
med tragiske utfall er det et stort håp som blir knust, og en
familie kan være traumatisert i lang tid framover. Ingen
Konflikter mellom pasienter, pårørende og helsevesenet er
andre enn de berørte selv kan virkelig forstå hvor vondt de
komplekse situasjoner man skal sette seg grundig inn i før
har det. Hadde jeg vært en av de kvinnene som mistet sitt
man mener noe i det hele tatt. Hvis man så velger å gå ut i
barn på KK den senere tid, hadde jeg blitt veldig såret av
media med meningen sin, bør man besvare følgende
å lese Bjørg Bakkes innlegg, av å bli omtalt sammen med
spørsmål: Hva vil jeg oppnå med å offentliggjøre min
«flått, ME og kronisk borreliose», med «problem som sitt i
personlige mening? Hvis man opptrer som representant
topplokket», og med konflikter som oppstår fordi « alt
for en gruppe bør man i tillegg ha et mandat til å ytre seg.
pasienten seier ikke stemmer alltid». Og jeg hadde blitt
Bjørg Bakkes motiv for å publisere en slik omfattende
skremt av de holdningene jeg risikerer å møte blant unge
kritikk av BT, forsvar av KK, og angrep på pasienters
leger ved neste sykehusinnleggelse.
troverdighet er uforståelig, og innlegget hennes gir
BT-leserne grunn til bekymring over medisinerstudentenes
Hva er så medias oppgave, når lege-pasient forholdet er
holdninger.
konfliktfylt, når pasienten opplever at ting ikke er som de
burde være, at det foreligger kritikkverdige forhold, at det
kanskje til og med ble handlet direkte feil? Media i et fritt
land kan innhente informasjon og skrive om hva de mener
Del dine tanker og refleksjoner med oss!
HVA MENER DU?
7
KULTUR
Sett på Homecoming
Mer om den store festen på neste side!
Intimdans
Ida sofie med kavalér x 3
Fine damer i finstas
All we want for christmas..
Status Presens ønsker seg DEG!
Vi søker nye flittige maur spesielt noen som vil drive med layout!
Interessert? Send oss epost:
Statuspresens.redaksjon@gmail.com
Minimale forkunnskaper kreves, opplæring blir gitt!
(Du bør klare å skru på en datamaskin).
8
Status Presens 02-2013
Homecoming 2013
- kynismens tidsalder
Velkommen hjem!
Status Presenss selvutnevnte festreporter tok motet til
seg for å skildre den siste festen for noen, men ikke
minst den første for mange; medisinstudentenes
hjemkomst-fest. Med vemod, vin og danseglede bar det
ivei mot aller siste Homecoming for undertegnede og en
god del medkullinger. Hva kan man si til slikt: du må
forlate festen, du får ikke mer servering, livet som stud.
med. nærmer seg faretruende slutten.
Vorspielet dro ut. På vår første Homecoming (i 2008..) var
vi der nesten når det åpnet, fadderen vår hadde sagt at ellers
ble det fort fullt. Dog vi har LEVD og lært. Vi diskuterte
høylytt over prisen i forkant, i gode gamle tider kostet det
kun 100 i døra og 80 om du kjøpte på forhånd. Alt var
bedre før. Men som en bedreviter påpekte så går det jo til
revyen, som igjen går til Medhum, som igjen går til sultende
barn i Afrika (eller et eller annet), så vi ble enige om at det
var verdt blodprisen, siden vi tross alt er født i Norge.
Men utover kvelden, da vi beveget oss fritt i de ulike sosiale
sfærer, ble alt med ett klart, som ved en åpenbaring.
Det finnes ingen krig oss imellom, vi er jo kollegaer - tross
alt. Ønsket om å begynne på ny og være ung igjen ligger
ikke så dypt i oss, avgangsdiplomet er jo rett rundt hjørnet!
Inn i nattens magiske timer ble skepsisen (midlertidig) lagt
på hylla, vi utvekslet råd om sommerjobb, snakket varmt
om noen forelesere og ikke fullt så godhjertet om andre..
Vennskapsbånd på tvers av kull skjøt fart utover kvelden og det samme gjorde utveksling av kroppsvæsker på
dansegulvet. Prisdebatt til side, masse ros tildeles herved
arrangørkomitéen for sitt arbeid og valg av band. Det kom
coverlåt etter coverlåt, det gikk vinglass etter vinglass og
etterhvert forsvant alle forestillinger om ulikhet. Vi kastet
hemninger og hev oss inn i dansen, side om side med kull
13. Det var et kumbaya-øyeblikk, moment of zen, vi var alle
barn av regnbuen én augustaften i 2013.
Vi tok mot til oss, tørket tårene og gikk fra vorspiel til
Homecoming for siste gang, vi gikk mot solnedgangen.
Som livets sirkel møtte vi førstekullinger overalt, og ble
sjokkert av synet. Så unge de var. Så vakre, så fulle av liv.
Vi blir stående der som hauker. Vi observerer nye, friske
ansikter i ballkjoler løpe fordi oss, som tiden har løpt forbi
oss selv. De små har ingen grå hår, bleke ansikter eller
eksamenskvisearr. Ikke har de jobbet i sommer med
midlertidig lisens og kontinuerlig angst, de var solbrune
og uten magesår. Selvsagt så vi strålende ut, top chic, med
cocktailkjoler og det rette accessorariet, men Sherlock
Holmes ville plukket oss ut, én etter én, ved å telle rynkene
under øynene våre.
Som vampyren lukter ferskt blod, ser vi drømmene deres.
De har planer om å redde verden, bli verdens beste leger
og ser med glede og livslyst for seg alt det spennende de
kommer til å lære i årene som kommer. De har verden for
sine føtter. Kynismen har tatt oss. Vi har pugget genkoder,
syre-base-likevekt og sett i mikroskopet for lenge. Håpene
om en bedre verden har møtt den harde virkelighet. Vi skal
spisse albuene til turnussøknader og fullføre dette
martonløpet av 6 år i turbofart mot lisensen; vi har ikke tid
til idealisme lenger. Vi humrer, om bare livet var så lett som
de tror.
Siste dans for Bjarne og Stian på 08A:
Nostalgien råder i natten ved Lunggårdsvannet
KULTUR
9
5 (6) på Homecoming om: Fadderveka,
kjærleik og klinings
Tekst: Marte Egeland + ElsePartnerInCrimeFjøsne
I eit ønske om å kartleggja ståa blant våre medstudentar
om kvaliteten på fadderveka, medkullingar og
klinekriterier blei 5 spørsmål stilt;
1) Korleis var fadderveka?
2) Er du singel? Dersom ja;
3) Har du tenkt å få deg kjæraste iløpet av studietida ?
4) Kvaliteten på det motsatte kjønn ?
5) Kunne du tenkt deg å kline med ein førsteårs/
sisteårsstudent?
Elisabeth:
94-modell (til
høgre eller
omvendt),
kull 13
Maren:
94-modell (til
venstre eller
omvendt),
kull 13
Snorre: 89- modell, kull 12
1) Slitsomme,
men fantastiske
2) Singel
3) Ja
4) Over all forventning
5) Kline med ein
sisteårsstudent? Ja
(*Underteikna må halde
clutchveska som skjold pga.
nokon trudde dette var ein
stående invitasjon)
Solveig: 90-modell, kull 08A
1) Ikke deltatt
2) Singel
3) Trodde det, nå begynner
jeg å miste troen..
4) Noen 10ere, veldig mange
5ere. (*O-U-C-H)
5) Kline med ein førsteårsstudent? Må være minst like
gammel som meg og ha en
VELDIG god forklaring på
hvorfor han har ventet så
lenge med å begynne på
studiet.
1) Kjempebra!
2) Single
3) Har ikke tenkt så langt
4) Interessante og sosiale og smarte
5) Kline med ein sisteårsstudent sa du? Ikke idag
(*Javel, så ikkje eit endeleg nei her gutta boys på eldre kull ;)
Bjarne: 85-modell, kull
08B (på bilete med SP
sin eigen utsendte Else)
1) Det var helt fantastisk
bra, den beste fadderuka
noen sinne.
2) Singel
3) Ja (*vil påpeke at
tidspresset her er overveiande Bjarne..)
4) Alt for lite jenter
5) Kline med førsteårsstudent? NEI (kort og
kontant svar)
(*Men ta det med ro jenter, skuta Bjarne har ikkje segla
heilt endå, fordi når gravende journalistar går djupt nok
viser det seg å vera aldersberettiga, ikkje grunna i dykkar
utsjånad)
Magnus: 93-modell, kull 13
1) Jækli bra
2) Har kjæreste (*eit sukk kjem
deretter frå salen..)
3) Utgår...
4) Veldig bra, mange søte
jenter (*kjem spm.3 tilbake
igjen på banen igjen eit seinare
tidspunkt Magnus?)
5) Kline med en
sisteårsstudent? Njaaa, viss jeg
ikke hadde hatt kjæreste
* Ei frekk, matchende clutch-veske som skriveunderlag og
litt manglande presseerfaring gjer at ovanfor sitater ikkje
nødvendigvis er korrekt sitert. PFU har foreløpig ingen
interesse av Status Presens mediedekning på medisinstudiet,
men Vær Varsom-plakaten tas til ettertanke i ettertid.
10
Å omfavne sin
indre nerd
Tekst: Marte Egeland, bilder fra verdensveven
“Kall meg snerpete, men jeg syns at stratosreklamen med
madcon gutta er så sykt provoserende. Hvorfor sier han
"nørd" i samme mening som "dust"? Baaaaaah.”
Facebooksitat fra Selda Ekiz, som er tidligere programleder i
Newton og en særdeles fresh riksnerd. Dama har en master i
fysikk og har gjennom hele fjoråret vekket barn og ungdoms
interesse for vitenskap på NRK. Ekiz fikk også gullruten for
årets beste kvinnelig programleder 2013. Hun har et godt
poeng, hvorfor skal man frykte nerdestempelet? Burde ikke
alle omfavne sin indre nerd?
Ifølge Norsk språkråd og ordboka er tolkningen entydig:
nerd m1 (eng.) intelligent, men ensporet og usosial person
han er en n- som alltid sitter med nesa i en bok / datanArtikkelforfatteren mener definisjonen har gått ut på dato,
og bygger på gamle amerikanske holdninger. Det blir slått
ned på å være skolesmart, i et ønske om å lett kunne sette
folk i bås. Idag er nerdene i medvind; The Big Bang Theory,
nerdorama, har skyhøye seertall. En viktig forskjell her er jo
at Sheldon Cooper ikke bare er den ultimate nerd, med to
doktorgrader, tegneseriesamlinger og Star Trek-fetisj, men
også befinner seg et eller annet
sted i autismespekteret. Leonard
derimot, er en likandes nerd som
delvis møter kriteriet. Smart,
med briller, men definitivt sosial.
På et tidspunkt får han også den
blonde populære nabojenta, som
viser oss at nerder definitivt kan
få en lykkelig slutt, Brillefrans kan
få puppedama. Amerikansk tv
forsøker altså å lære oss at nerder
har følelser, er morsomme og blir
forelsket på samme måte som alle
oss andre. Er vi virkelig så lettlurte
at vi skal stemple folk med et ord
for å plassere dem på et utseendemessig og personlig plan?
Status Presens 02-2013
viss grad. Folk leser masse (og de som sier de ikke gjør det,
gjør det hjemme), noen mangler sosiale
antenner og vi er strebere.
Vi streber for å være flinke i faget, forstå pensum,
være dyktige i det vi
gjør - og bli gode leger.
Jeg gir med dette opp
det å undervurdere min
egen innsats i frykt for å
bli oppfattet som nerd,
så kan resten av gjengen
sitte på gjerdet. Jeg skal
nerde stolt hele veien mot
lisensen.
Jeg husker stand
up-komikeren som holdt
tale på velkomstdagen til
En stk nerd takk
medisinstudiet.
Han studerte i Oslo og harselerte med at det gikk kamp
i å ha lest minst til eksamen:
- jeg begynte ikke før sist måned
- jeg kjøpte først boka i sist uke
- jeg leste oppsummeringen på vei til eksamenslokalet
Lite visste jeg hva som ventet meg på studiet, men har
oppdaget at det blir slått ned på å være en flittig student.
Selvfølgelig henger det ikke bare sammen med frykten for
nerdestempelet, men logikken at dersom man leser
minimalt og fortsatt gjør det bra på eksamen, er man jo et
mye smartere enn de som leste masse og gjorde det like bra?!
Dette er faktisk et eksepsjonelt
dårlig attribusjonsmønster for
framtiden :
- lest minimalt og gjør det bra =
supersmart
- lest minimalt og gjør det dårlig =
ikke dum, du har bare lest lite
Attribusjonsteori går ut på
hvordan man tillegger en handling
mening. Det nevnte eksempelet
er et dårlig utgangspunkt, fordi
ingen av delene fører nødvendigvis
til at du leser mer til neste gang.
Det å være inneboende smart er
noe alle ønsker å være, men det er
faktisk helt totalt umulig å kunne
bøye latinske verb uten å ha åpnet
boken. Du kan ikke et språk du
ikke har lest eller hørt før. Selvsagt
har noen bedre husketeknikker
Det finnes ikke tall for antall
enn andre, og oppnår raskere en
ganger jeg har blitt spurt følgende
forståelse for pensum, som gjør at
om medisinstudenter: “Mangler
det trenger å lese mindre. Ved å
de sosiale antenner?” “Er dere bare
underestimere sin egen lesing for å
en gjeng med strebere?” “Leser
ikke skille seg ut i en gruppe hvor
dere hele tiden?”. Så må jeg påpeke Sheldon Cooper setter Rihanna på plass INGEN andre heller leser, støtter man opp
at mange av mine medstudenter er
om denne feilslåtte idéen om at de smarte
ekstremt kule og oppegående folk. Men strengt tatt kunne
er de som leser minst. Artikkelforfatteren har tidligere spilt
man like godt sagt ja til alt, fordi det stemmer jo til en
en del sjakk og er vant til at sjakkfolk til de grader prøver å
MENINGER
motsette seg
nerdestempelet.
Andre tar det
derimot med ro og
nyter høy popularitet som riksnerd,
eksempelvis Hans
Olav Lahlum;
sjakkdommer,
historiker,
krimforfatter
og blant annet
“typen til” Live
Nelvik. Det slår
meg likevel som
Selda Ekiz vant Gullruten for sin jobb
snodig at det
i Newton
bare er én gruppe
som går hardere til verks enn sjakkligaen for å jobbe mot
nerdebetegnelsen, og dette er medisinstudentene. Jada, vi
er vellykkede mennesker alle mann, vi er moteriktige, går
på spinning x 5 i uka, springer maraton, blogger osv osv.
Men vi er nerder alle som én, og det er ikke negativt. Kanskje ulmer latente minner fra ungdomsskolen eller andre
situasjoner hvor man til tider kunne bli hengt ut for å være
smart og flink, men nå burde vi droppe slik billig retorikk.
Vi er dyktige i det vi gjør, vi har gjort det bra på skolen og
jobber målrettet.
11
Mens Norsk språkråd må ha tusen møter før å inkludere
ord som alfakrøll og cd, fornyer Urban Dictionary seg
selv kontinuerlig. Internettsiden tegner følgende bilde av
nerden:
1.One whose IQ exceeds his weight.
2.An individual persecuted for his superior skills or intellect,
most often by people who fear and envy him.
3.An 'individual', i.e. a person who does not conform to
society's beliefs that all people should follow trends and do what
their peers do. Often highly intelligent but socially rejected
because of their obesssion with a given subject, usually
computers. Unfortunately, nerds seem to have problems
breeding, to the detriment of mankind as a whole.
"Nerds are clearly superior to us in every way..
Let's worship them as our Gods"
Line Jansrud: Tidligere medisinstudent ved UiB, nå ny
programleder for Newton
Hans Olav Lahlum: Populær riksnerd
Den gamle betegnelsen nerd “smart, men keitete med
briller” har definivt gått ut på dato. En av verdens rikeste
menn Bill Gates skal ha sagt følgende: “be nice to nerds,
some day they might be your boss”.
Kort oppsummert støtter undertegnede sistnevnte og gir sin
indre nerd en klem. Den nye programlederen i Newton er
tidligere medisinstudent frå UiB og nå ferdigutdannet lege.
Jeg tviler på at hun satt på intervju og skrøt om hvor lite
hun leste til eksamen og jobbet med skolen. Ellers
anbefales “Nerdenes hevn”, en film fra det elskverdige
80-tallet. Her får man både rendyrke fordommer og kose
seg med at nerdene som oftest vinner til slutt i livet, fordi
de besitter et hemmelig våpen i form av sitt intellekt...
”Bare er én gruppe går hardere til
verks enn sjakkligaen for å jobbe
mot nerdebetegnelsen, og dette
er medisinstudentene.”
Filmnostalgisk? Sjekk ut Nerdenes hevn fra det glade
80-tallet
12
Status Presens 02-2013
VERDENSMESTER!
Tekst og bilder: Andreas Dulsrud, sportsredaktør
Det er søndag 1. september. Klokken er 0800. Det er
lenge siden jeg har vært så tidlig oppe på en søndag.
Spesielt dagen etter jeg har vært ute.
Det er en sedvanlig dårlig Bergensdag. Høsten har begynt, men mine tanker forsvinner raskt vekk fra Bergen.
Dette er nemlig dagen bergensstudent Nils Jakob Hoff
og makker Kjetil Borch skal ro finale i 2000 meter
dobbeltsculler. Det er ikke hverdagskost at en
medstudent deltar i et verdensmesterskap.
Og har gullmulighet.
Jeg benker meg foran TV´en. De norske gutta går hardt ut,
og det er aldri noen tvil om hvor seieren skal gå. 6:09,51
er tiden det tar å ro 2000 meter. Nærmeste konkurrent er
nesten 1,5 sekunder bak. Nils Jakob Hoff og Kjetil Borch
har blitt verdensmestere.
- Det er en helt rå følelse! Det var en vanvittig lettelse, og
utrolig deilig. Endelig klarte vi å slå de andre. Under løpet
var jeg egentlig ikke i tvil om at vi skulle klare det. Det var
bare å holde fullt fokus på det vi gjorde. Underveis prøvde
jeg å tenke at det var et vanlig treningsløp. Vi leder vanligvis
i de løpene, og i dette løpet var det bare å gjøre akkurat det
samme.
Det siste døgnet før finalen var ifølge Nils «det verste han
har opplevd». Dagen før finalen vant Norges lettvekt
dobbeltsculler også gull. Gleden over Norges første gull var
kortvarig. For å bli verdensmester er man avhengig av støtte
fra folk rundt seg. For Nils sin del har foreldrene alltid vært
en viktig støttespiller. Allikevel var det en annen person
som kanskje var den viktigste i døgnet før finalen. Britt
Tajet-Foxell er mentaltrener. Hun bor i England, men holdt
kontakt med de norske rogutta ved hjelp av tekstmeldinger
i dagene og timene før finalen. Tekstmeldinger med
motiverende ord som var viktige for det endelige resultatet.
- Det er dette jeg har drømt om i 13 år. Nå er det nesten
helt absurd. Å vinne var et mål som så lenge virket helt
uoverkommelig. Nå når det er gjort virker det så lett. Først
nå begynner det å gå opp for meg at vi faktisk klarte det.
Det er en annen virkelighet Nils er tilbake til nå.
Avslappet, men allikevel høyt tilstedeværende. På et
grupperom på AHH forteller Nils om hvor deilig det var å
komme hjem. Og om klassen som hadde stelt i stand med
kaker og ballonger da han kom tilbake. Bedre velkomst kan
ikke en verdensmester be om.
Nils begynte på kull 08. Han valgte B-kull, men i stedet for
reising og festing valgte Nils å trene. Etter desentral søkte
han om permisjon. Det store målet var OL i London. Noe
skuffet etter OL begynte Nils igjen med studier, denne gang
på kull 10A. Tilsynelatende uten at det har hatt negativ
GULL!
effekt på hans idrettsresultater. Selv hevder Nils at
kombinasjonen studier og toppidrettskarriere går
«kjempebra».
- Det krever mye planlegging. Jeg er strukturert. Det var jeg
ikke tidligere, men har lært å bli i løpet av studietiden. Jeg
planlegger dagene baklengs ved alltid å spørre meg selv om
hva jeg skal ha gjort i dag.
Selv om det blir mye trening, har selv Nils fritid iblant.
- Jeg kjeder meg aldri, og når jeg har fritid gjør jeg kun ting
jeg virkelig har lyst til.
Å være toppidrettsutøver og fulltidsstudent krever mye
tilrettelegging. Både fra fakultetet, og ikke minst fra
roforbundet. Han sier at dette stort sett går veldig fint, og
har ikke noe å utsette på tilpasningen fra fakultetet sin side.
Han er riktignok avhengig av velvilje fra undervisere og
emneansvarlige for å få kabalen til å gå opp. Til tider blir
det mange fraværsdager. Men han allikevel en seriøs
student, og sluntrer ikke unna det som skal gjøres.
- Når jeg må ta igjen arbeid passer jeg på å gjøre det
skikkelig, slik at folk ser at jeg ikke er en som prøver så
snike seg unna.
Mye trening ligger bak en verdensmestertittel. Mellom 15
og 30 treningstimer i uka. Nils sykler ca 10 mil i uka bare
i restitusjon i sommerhalvåret. Treningen er til tider veldig
tøff. Da hjelper det å se på treningen som arbeid. Nils
bedyrer dog at han ikke ville klart å trene så mye dersom
det ikke hadde vært for at han elsket å holde på med det.
Som han selv sier «det er hobbyen som har blitt en jobb».
Til tross for mye roing kan allikevel Nils hyppig observeres
i Svartediket på tirsdager, sammen med medisinstudentenes
løpegruppe.
Det er den svenske treneren Johan Flodin som står for
treningsprogrammet. Han legger opp treningen slik at den
kan kombineres med skole og eksamener. Forrige semester
13
INTERVJUET
var det kun 2 samlinger på 14 dager, noe som er lite for
en topproer. Når det er eksamensperioder legges gjerne
treningen opp som en morgenøkt, slik at resten av dagen er
fri til lesing.
Nils har etter hvert blitt godt vant med å stille opp i aviser
og på TV. Gjennom hyppige avisoppslag, og ikke minst
NRK programmet «Min idrett» har han blitt en profilert
idrettsutøver.
- Det er hyggelig å stille opp i media. Og som idrettsutøver
er man helt avhengig av publisiteten for å skaffe
sponsorinntekter.
Nils er det mange vil kalle et multitalent. Idrettstalent,
skoleflink og musikalsk. Harpespillingen har riktignok blitt
lagt litt på hylla de siste årene. Nå er det andre mål Nils har
satt seg fore. Om en uke er det NM. Deretter er det
hud- og nevroeksamen som gjelder.
Avslutningsvis er det et spørsmål jeg stiller på vegne av 70
prosent av Bergens medisinstudenter;
«Har du kjæreste?»
Nils smiler lett før han svarer;
- Nei.
KULTURTIPS PÅ
LAVBUDSJETT
Det er søndag, det regner og det er enda
lenge til eksamen? What to do?
Gå på museum da vel! Alle museum i Bergen har gode
studentrabatter, mange er gratis og de som krever inngang lopper deg for maksimum 50 kr. Hvis du
heller foretrekker en lang frokost med papiravis har
både BT, BA, Dagens Næringsliv og de fleste andre
aviser i Norge gode rabatter til studentene. Med
abonnement på BT følger også et BT-kort som gir
avslag på endel konserter og teaterstykker. Både Den
Nasjonale Scene og Bergen Filharmoniske Orkerster
har i tillegg studentrabatt på alle sine forestillinger, det
trenger ikke koste mer enn en kinobillett å få med seg
noe av det som skjer på de ulike scenene i byen. For
de som liker andre former for kunst som opera, jazz,
og dans har Den Nye Opera, BIT teatergarasjen og
Carte Blanch billetter fra omlag 100 kr. I tillegg har
Litteraturhuset flere ukentlige arrangementer til under
50-lappen eller fri entre.
Så ta deg en pause fra lesesalen, berik sinnet, utvid
horisonten og tilfør noen nye samtaleemner rundt
lunsjbordet, det blir garantert nok medisinsnakk i
løpet av studiet!
Nils Jakob Hoff er medisinstudent og verdensmester!
Kultur fra verdensveven
14
Status Presens 02-2013
STUDENTENGASJEMENT
KJÆRE
NYE
ELLER
GAMLE
(MEDISIN-)
STUDENT
Studietiden trenger ikke bare å være tykke bøker og makrell
i tomat. Edgar B. Schieldrop, mannen som en gang var
formann for Studentersamfundet i Trondheim sa:
”Høiskolen vil gjøre dere til studerende. Vi, Samfundet, vil
gjøre dere til studenter.” Med dette oppfordrer vi i
redaksjonen til studentengasjement!
Her på fakultetet og i det øvrige studentmiljøet i Bergen
kan man drive med akkurat hva man vil, sammen med
likesinnede. Det finnes et blomstrende mangfold av
organisasjoner som driver med alt fra idrett til
internasjonalt helse arbeid og klimakamp til musikk og
revy. På de følgende sidene har gruppene ved Medisinsk
fakultet fått mulighet presentere seg for nettopp deg! Og
dersom det er noe du har lyst å drive med, som du ikke
finner her eller andre steder- så kan du jo starte en egen
organisasjon? Kanskje savner du en bokklubb eller en
filmentusiastgjeng? Dansegruppe eller keramikk-forum?
Basketlag eller noe heeelt annet? Vi lover deg (nesten)
fornøyd-garanti; dersom det er noe du brenner for, er det
stor sannsynlighet for at noen andre også gjør det.
Ta i bruk fellesmail eller jungeltelefonen, og gjør det beste
ut av DIN studietid!
Organisasjonene som følger har svart på følgende spørsmål:
HVEM er de?
HVA gjør de?
HVORDAN kan du bli med?
HVORFOR skal du bli med?
PLANER for høsten?
SLAGORD på lager?
Medisinstudentenes humanitæraksjon (MedHum)
arrangerer aksjoner annet hvert år til forskjellige
humanitære formål, denne gangen i samarbeid med
Leger Uten Grenser. Vi er en gladgjeng som fortsatt har
troen på en bedre verden og at alle monner drar – derfor
bidrar vi i en aksjon for å samle inn midler til gratis
mor-barn-helse i Sierra Leone, landet med høyest
barnedødelighet i verden.
MedHum og Leger Uten Grenser jobber med å minke
barnedødeligheten i Sierra Leone, en av verdens ti glemte
kriser (Rostrup). Vi i Bergen forbereder og organiserer
for den innholdsrike aksjonsuken til MedHum 2014.
I tillegg skal ulike arrangement og happenings planlegges
og gjennomføres til inntekt for MedHum som opptakt til
aksjonsuken.
Send en mail til: bergen@medhum.no
Kom og snakk med oss der vi er, lik oss på facebook og
les gjerne mer på websiden: www.medhum.no
Det er spennende, sosialt og bra å engasjere seg for andre.
MedHum-styret består av 10 personer med forskjellige
verv. Men én person gjør sjelden en god jobb alene.
Derfor ønsker vi å danne undergrupper til flere av
vervene, blant annet PR, arrangement, bøssebærer og en
gruppe til å skape et morsomt og bra bamsesykehus.
Engasjer deg i global helse og støtt en verdensaktuell
helsesak!
Program: Hyttetur på Kramboden, kick-off for Bergens
MedHum’ere 18. - 20. oktober
Foredragsturné med Leger Uten Grenser
Kick-off fest for aksjonsåret 2014
AKSJONSUKEN 2014!
Vær en helt,
støtt en helt!
Vær en helt med
MedHum!
15
HVEM? HVA? HVORDAN? HVORFOR? PROGRAM? SLAGORD!
Klima=Helse
Klima=Helse er en gruppe under Norsk
medisinstudentforening som fokuserer på
helsekonsekvener av klimaendringene og hva vi som
helsepersonell burde vite om og gjøre med dette.
Vi jobber en del med å spre informasjon til
medstudenter ved å arrangere seminarer, filmkvelder,
forelesninger og lignende. I tillegg har vi et god
t samarbeid med HUS for å gjøre sykehuset mer
miljøvenning – blant annet har vi i sommer opprettet
en urtehage utenfor kantina!
Det er bare å sende en mail til
ingrid.braathen@student.uib.no med navn og kull.
Du bør bli med for å lære noe om framtidens største
helseutfordring og være med på å gjøre noe med dette!
Her møter du hyggelige medstudenter på tvers av
kullene.
Vi har som regel et møte hver tredje uke hjemme hos
en av oss, og i fjor arrangerte vi blant annet
inspirasjonshelg, filmkveld, opprettet urtehage i
tillegg til intern opplæring. Siden klimaforandringene
er en global utfordring drar noen av oss på nasjonale
og internasjonale konferenser hvert år.
Klimaforandringene påvirker
menneskers helse og det bør vi som
framtidens leger kunne gjøre noe med!
Vi er Universities Allied for Essential Medicines
(UAEM) - studentorganisasjonen som jobber for global
tilgang til medisiner! For å få til dette må vi å endre
dagens system hvor økonomisk vinning er viktigste
insentiv for forskning og utvikling av legemidler.
Gruppen i Norge er både underlagt Nmf og
internasjonale UAEM.
Lokalt har vi f.eks. sammen med universitetet fått
gjennom nye retningslinjer for lisensiering av ”
oppfinnelser” ved UiB for å sikre tilgjengeligheten for
lav- og mellominntektsland, samtidig som vi ofte
arrangerer foredrag, debatter, filmkvelder osv!
Nasjonalt jobber vi opp mot norske myndigheter, f.eks.
ved Twitter-kampanjer før møter i WHO.
Internasjonalt deltar vi i nettverk og stiller med
representanter på viktige, internasjonale møter.
Kom på møte og/eller send en e-post til
uaembergen@gmail.com!
Du bør bli med fordi det er viktig at du har et bevisst
forhold til hvordan legemidler produseres og
distribueres. Du plikter som medisinstudent å engasjere
deg for andres helse. Hvorfor skulle dette bare gjelde
behandlingen du som lege gir pasienten din? Hvert år
dør 10 millioner mennesker fordi de ikke har tilgang til
medisiner ? Du kan gjøre noe med det!
Møter, internopplæring og sosialt hver måned, nasjonalt
møte i Oslo 27-29.sept., filmvisning og debatt - mer
info kommer!
We have a drug problem... HJELP!
Bruk hodet, vi har bare en klode!
16
STUDENTENGASJEMENT
Status Presens 02-2013
Spørsmål kan rettes til
kenya-project@kenya-project.org
eller kari.underhaug@student.uib.no.
Vi representerer medisinstudenter i Bergens interesse i
Norsk medisinstudentforening, Nmf. Nmf er en
underforening av Den norske Legeforening og
medlem av den internasjonale medisinstudentforeningen
(IFMSA).
Fagforeningsarbeid, prosjektarbeid, global helse, klinisk
utveksling, forskningsutveksling, prosjektutveksling.
Hvis du ikke var på vårt årsmøte 29 august, kan du
fortsatt engasjere deg i våre underforeninger. Les mer om
oss på www.nmfbergen.no eller ta kontakt på
nmfbergen@uib.no.
Vi er en stor organisasjon med mange ulike
arbeidsoppgaver, så det burde finnes noe for enhver smak.
Du trenger ikke å ha erfaring fra organisasjonsarbeid. Vi
tilbyr grundig opplæring, og vi investerer i våre
tillitsvalgte. Det er i tillegg mulig å delta på kurs i
presentasjonsteknikk, prosjektutvikling osv.
Se vårt arbeidsprogram på vår nettside
www.nmfbergen.no
Vi jobber for dine interesser!
Vi er Kenyaprosjektet, et Nmf-prosjekt som drives av
medisinstudenter fra UiB.
Vi gir helsefagstudenter fra hele Norden muligheten til å
hospitere på fem klinikker drevet av Provide
International i Nairobi, Kenya. I tillegg samler vi inn
penger for å støtte klinikkene.
Alle som vil engasjere seg i prosjektet er velkomne på
møtene våre. Mer info kommer på mail. Ellers kan alle
søke om å hospitere med Kenyaprosjektet. Se nettsidene
våre: http://kenya-project.org.
Har du en liten lege uten grenser i deg og interesserer deg
for global helse? Eller har du bare lyst til å engasjere deg
i noe? Blir du med i Kenyaprosjektet møter du hyggelige
folk fra alle kull og du er med på å støtte opp om en god
sak. Hvert år drar også noen fra styret på tilsynsreise til
Nairobi, en unik opplevelse!
Det er møter ca. hver måned. Det blir også en
innsamlingsaksjon i løpet av høsten og juleavslutning i
desember.
Lyst på nye utfordringer og interessert i global
helse? Engasjer deg i Kenyaprosjektet!
17
HVEM? HVA? HVORDAN? HVORFOR? PROGRAM? SLAGORD!
Medisinernes SeksualOpplysning
MEDFRED
Seksualopplysning! Vi undervis på skular og asylmottak,
arrangerar klamydiadagen på Studentsenteret, russerebusløp
osv.
Vi er Medisinstudenter for fred og sosialt ansvar (MedFred), studentorganisasjonen til Norske leger mot
atomvåpen (NLA).
Delta på innføringskveldar i september og bli med på
studiets kjekkaste hyttetur; Kattsem(27.-29.september), ei
opplæringshelg for nye medlem. Ta kontakt for meir info;
berleveronica@gmail.com
Vi mener at atomvåpen er en helsefare og at nedrustning
er et samfunnsmedisinsk spørsmål. Vi bruker vår
kunnskap og inflytelse som leger og studenter til å jobbe
for atomvåpennedrustning, men også andre humanitære/
folkehelsemessige spørsmål som håndvåpen, humanitær
hjelp til krigsområder, konsekvensene krig har på miljø
og helse og internasjonal humanitærrett.
Du kan vere med å gjere ein særs viktig jobb.
-Noko å sette på cv-en, kanskje det kan hjelpe deg til
turnus?
-Litt ekstra mynt i ei slanten studentkasse.
-Du får delta på studiets kulaste happenings!
-Bli trygg på å undervise og snakke om kropp.
-Du får venar for livet på eige kull og andre kull.
Det er svært lav terskel for å bli med oss! Du gjør bare så
mye du selv har mulighet til, og det er bare å stille opp på
ett av møtene våre. Vi setter også veldig pris på det hvis
du vil melde deg inn i NLA.
Innføringskveldar i september, bli-kjent-rødvinskollokvie,
oppgølgingskveldar, gutt/jente-fest (JA, dette er årets
happening!), Klamydiadag, rødvinskollokviar, Seminar for
medisinstudentar, russerebusløp.
Vi har fast møte den første mandagen i hver måned.
I tillegg planlegger vi en endagskonferanse sammen med
Solidaritetsungdommen den 12. oktober.
ALT ER NORMALT!
En atomvåpenfri verden i vår livstid!
Klamydia anyone? MSO tar ansvar for Bergensstudentenes
eventuelle krumspring
18
STUDENTENGASJEMENT
Status Presens 02-2013
MANNSKORET
LAUDES
Laudes er mannskoret ved det medisinskodontologiske fakultet. Koret ble opprettet i 2007,
og består av rundt 15-20 aktive medlemmer. Men vi
trenger flere - og vi ønsker nettopp DEG!
Laudes er for det første en arena for å ha det gøy ved
siden av studiene. I tillegg til øvinger hver mandag
kl. 16.15 i Store Auditorium, har vi konserter, fester,
hytteturer, julebord, 17.mai-frokost, tradisjonsrik
generalforsamling, grilling, bryggeribesøk og mye,
mye mer.
OBS: Åpen øving har allerede vært. Ta kontakt hvis
du ikke fikk det med deg. Og er du bekymret fordi
den eneste erfaringen du har er dusj- og festsynging?
Slapp av – der har alle i Laudes også vært.
Å være med i Laudes gir deg en fantastisk mulighet til
å bli kjent med studenter fra alle kull. Siden Laudes
legger minst like mye vekt på det som skjer utenfor
øvingslokalet, vil du bli del av en sammensveiset
gjeng. Erfaringer utveksles, historier fortelles, sanger
læres. Og i tillegg gir det deg en god grunn for å la
dama ta oppvasken hver mandag.
Sjekk ut laudes.no for oppdateringer etterhvert.
Lær dine drikkeviser, og kan du de ikke
– syng likevel.
Det Medicinske Blæse- et Spadserensemble er
hovedstaden Bjørgvins eldste og mest sofistikerte
studentorkester. Vi møtes til spill og sosialt samvær hver
mandag på Studenthuset Gade, kl. 19.57 (presis). Her
er det alltid god stemning og høy flaskeføring!
Ensemblet ønsker å fremme folkehelsen gjennom musikk og god stemning.
Vi har konserter, spontankonserter, geriljaspillinger,
grillinger, høytidlige sermonier, turer og andre sosiale
arrangement i låpet av året.
Ensemblet er kanskje den organisasjonen på fakultetet
med de lengste og dypeste tradisjonene, noe som gjør
det å være medlem i Ensemblet til noe helt unikt. Du
blir i tillegg kjent med studenter på tvers av kullene,
med alle fordelene det innebærer. Hvis du shar spilt i
korps før, er det naturligvis også selvsagt at du blir med i
Ensemblet.
Det er bare å møte opp på Studenthuset Gade Mandag
kl 19:57 (presis). Hvis man trenger instrument eller har
andre spørsmål, kan man kontakte Hr Cunstnerisch på
forhånd på tlf 90794162. Vi har ingen opptaksprøve.
Det viktigste for oss er spilleglede og engasjement, og
du er hjertelig velkommen om du har spilt mye eller
lite tidligere; og også dersom du ønsker å prøve noe helt
nytt!
Som ensemblist har har du mye å glede deg til! Blant
våre faste tradisjoner er årlig adventstur til Hansataden
Lübeck, en sentral posisjon i Hovedprosesjonen 17.
mai, kvalitetskontroll hos Hansa Bryggerier samt mange
spilleoppdrag og sosiale arrangementer.
Lenge leve, Lenge blæse!
Vårt Ensemble!
Vil du synge med livets glade gutter?
19
HVEM? HVA? HVORDAN? HVORFOR? PROGRAM? SLAGORD!
Medisinerforeningen i Bergen er linjeforeningen til
medisinstudentene ved UiB. MiB er delt opp i 5
understyrer med ulike oppgaver: Idretts-, Klubb-,
Impuls-, Kultur- og Hyttestyret.
Foreningens øverste formål er å skape trivsel og danne
grunnlag for et allsidig og godt sosialt tilbud for
medisinstudenter i Bergen. Dette gjøres ved å gi
medisinstudentene et kulturelt, sportslig og sosialt
tilbud, både i hverdagen, og gjennom større
arrangementer.
Blir du med i et av MiBs understyrer får du
muligheten til å påvirke den sosiale hverdagen og den
generelle trivselen blant medisinstudentene i Bergen.
Engasjement i foreningen danner grunnlag for nye
spennende bekjentskaper og gir deg erfaringer som
kan være gode å ha senere i livet.
I høst rekrutterer MiB nye medlemmer til
understyrene. Send oss en mail på kontakt@mib.uib.
no om du har lyst til å være med!
KRIMS er en studentorganisasjon for kristne
medisinstudenter. Vi skal være med på å danne et godt
kristent miljø, bevare og utruste kristne til studiet og
legeyrket, bidra til diskusjoner og debatter og sette
fokus på skjæringspunktet mellom legeyrket og tro.
Cirka hver måned har vi Lege-Student-grupper der vi
tar opp ulike tema. Cirka hver uke har vi bønnemøter.
Vi arrangerer også turer og spillekvelder og vi er med
på Konferansen for medisin og kristen tro. Vi har også
et arbeid i Nepal blant kristne medisinstudenter der.
Ved å møte opp på arrangementene våre.
Se også nettsiden krimsb.blogspot.no
Fordi man blir med i et stort og godt kristent
medisinermiljø. Man får hjelp til å bevare troen. Man
får knyttet tette kontakter med ferdigutdannede leger.
Man kan engasjere seg i saker som kommer til å prege
vår fremtidige legehverdag. Man vil lære mye om
skjæringspunktet tro og fag.
MIB arrangerer fadderukene, BLOT to ganger i
semesteret, eksamensfester, idrettsarrangementer,
hytteturer, quizer på Overlegen og juleverksted på
Barneklinikken for å nevne noe.
Program: 1/10 LS-gruppe med sykehuspresten på
Haraldsplass, 17/10-20/10 Konferansen for medisin
og kristen tro på Hermon konferansen.com, 30/10
LS-gruppe om hvordan bevare troen, 22/11-24/11
Helsemisjonskonferanse, 26/11 Juleavslutning
Det å være student handler om mer enn
å studere!
Se krimsb.blogspot.no eller søk oss opp
på facebook for mer info.
Det er MiB som arrangerer BLOT - her er redaksjonens
egen Marte sitt band Tåit foreviget sammen med
jentekoret Plica Vocalis
Kristent medisinermiljø i KRIMS
20
STUDENTENGASJEMENT
VOLLEYBALL
Vi er volleyballgruppa til BMI (Bergenmedisinerenes
idrettslag) og HSI (Haukeland sykehus idrettslag).
Gruppa består av medisinstudenter fra alle kull, noen
odontologistudenter og ansatte på sykehuset.
Vi har volleyballtrening en gang i uka og er med i
1.divisjon i bedriftsserien. I tillegg deltar vi også på
cuper.
Møt opp på trening for å bli med: mandager 20:00 i
kjelleren på Haukeland, evt. send mail til
anne_marte_h@hotmail.com.
Fordi volleyball er gøy! Og det er en god anledning til å
bli kjent med studenter fra andre kull.
Program: Kamper høst 2013 og vår 2014 i 1.divisjon.
Julebord. De nordiske hospitalleker Gøteborg mai 2014.
Ao ao ao!
Status Presens 02-2013
MEDISINSK
ROKLUBB
Vi er Medisinsk Roklubb!
I Medisinsk Roklubb er vi både gutter og jenter som ror i
8’er-båt med styrmann (eller styrdame). Om våren og
høsten ror vi på Nordåsvannet en gang i uken, og når det
går mot vinter trekker vi inn og ror på rorommet på
studentsenteret. Jentene og guttene ror til forskjellige
tidspunkt inne, mens vi både ror sammen og hver for oss
ute på vannet. Vi har stort fokus på å ha det gøy og være
sosiale på treninger, og fest, så her er det åpent for alle. Vi
er også stolte av å være den eneste roklubben i Bergen der
det å være ”kul” ikke er et opptakskrav. Her er både folk
med sleik og skinheads, feite og tynne, de med raske briller
og de med treige briller, hjertelig velkomne!
Du ønsker å bli med i Medisinsk Roklubb fordi:
- Det er gøy å ro.
- Det er en meget god treningsform.
- Du ønsker å bli kjent med gutter og jenter på alle kull.
- Du liker en god fest.
- Du ønsker å bli med på regatta i mai hvor vi skal knuse
NHH, Jus og Medisin Krakow.
- Det er gøy, gøy, gøy!
Introduksjonsroing for nye medlemmer vil bli gjennomført
så ofte som mulig utover høsten. De som ønsker å være
med får mulighet til å melde seg på i god tid. Vi kommer
sannsynligvis til å trene inne fra oktober på onsdager fra
19-21, hvor jentene trener fra 19-20 og gutta fra 20-21.
Hvis du ønsker å være med, send en mail til
medisink.roklubb@yahoo.com, vi ønsker flere
medlemmer!!
Ro, ro, ro din båt,
ta din åre fatt!
Har du en roer i deg?
Arrangementet er åpent for medisinstudenter på alle kull. Fjorårets MVL på Gol var en stor suksess, og vi
ønsker å gjøre årets MVL-opplevelse enda bedre. I år tar vi inn to nye medlemmer, én av dem kan bli deg!
Hvorfor bli med i MVL:
-Hvis du synes det høres morsomt ut å bli kjent med nye mennesker på tvers av kull og på tvers av landet
-Få innflytelse på hvordan arrangementet gjennomføres
21
-Bli med på planleggingstur og få gratis MVL-billett
Hvis du allerede nå vet at du ønsker å bli med i komiteen, eller dersom du har spørsmål kan du sende en mail,
avtaler vi tidspunkt for et uoffisielt og uhøytidelig intervju. Medicinskevinterleker2013@gmail.com.
-Bli med på årets sprell og join MVL!!
HVEM? HVA? HVORDAN? HVORFOR? PROGRAM? SLAGORD!
BSI - Bergen Studentidrettslag
Medicinske Vinterleker, MVL
Førstehjelp og redningstjeneste
Tillbyr deltagande i 27 olika idrotter.
Vi i MVL-komiteen arrangerer
Medicinske vinterleker som skjer
hvert år rundt begynnelsen av mars.
Happeningen skjer i samarbeid med
Medisin Oslo. Totalt er vi 13 i
komiteen, derav 6 fra Bergen.
Arrangementet er åpent for medisinstudenter på alle kull. Fjorårets MVL
på Gol var en stor suksess, og vi ønsker
å gjøre årets MVL-opplevelse enda
bedre. I år tar vi inn to nye
medlemmer, én av dem kan bli deg!
NFSH er en organisasjon for alle
medisinstudenter som er interesserte i
akuttmedisin, førstehjelp og
redningstjeneste.
Besök bsi.no för kontaktinfo till olika
BSI-klubbar.
Idrott är hälsosamt om riktigt trevligt
tillsammans med andra studenter i
Bergen by.
Seriespel, turneringar, andra sociala
sportsliga och ikke sportsliga
arrangemang.
Strävar efter att engagera
studenter i idrottsliga
aktiviteter!
Hvorfor bli med i MVL:
- Hvis du synes det høres morsomt ut
å bli kjent med nye mennesker på tvers
av kull og på tvers av landet
- Få innflytelse på hvordan
arrangementet gjennomføres
- Bli med på planleggingstur og få
gratis MVL-billett
Hvis du allerede nå vet at du ønsker å
bli med i komiteen, eller har spørsmål
kan du sende en mail, så avtaler vi
tidspunkt for et uoffisielt og
uhøytidelig intervju:
Medicinskevinterleker2013@gmail.com
De har 528 medlemmer fordelt på alle
kull. Medlemmer kan delta på kurs
eller som mannskap på sanitetsvakter.
NFSH utdanner også
førstehjelpsinstruktører og selger
førstehjelpskurs til eksterne
bedrifter. Studentgruppen har en
beredskapsgruppe på ca 50 mannskap,
som bistår politiet i søk etter savnede i
Bergen.
I tillegg til kurs og utdanning for egne
medlemmer, arrangerer NFSH
temakvelder i akuttmedisin for alle
interesserte. Første temakveld er
onsdag 30. oktober. I samarbeid med
Bergen Akuttmedisinske Studentforening
arrangerer Norsk Folkehjelp Sanitet
Haukeland ”Akuttmedisinsk Fagdag”.
Alle akuttmedisin-entusiaster ønskes
velkommen til årets fagdag:
onsdag 9. oktober!
Bli med på årets sprell og
join MVL!
BSI engasjerer til aktivitet!
Triks på lur til MVL?
I skog og mark med NFSH
22
Status Presens 02-2013
Reisebrev
Et annerledes helsevesen og en annerledes ferie
1.juli reiste vi, Tony (kull 12) og Elise (kull 11) fra
Kenya-prosjektet, på tur til, ja nettopp, Kenya. Et land
vi skulle tilbringe 14 dager i, uten å vite så altfor mye på
forhånd, men vi pakket sekkene i godt mot og fløy forbi
ekvator for første gang!
Kenya-prosjektet er drevet av medisinstudenter i Bergen
(Nmf ) og sender alle slags helsefagstudenter til Kenya. Vi
samarbeider tett med Provide Interntional, en organisasjon
som driver primærhelsetjenester i utkanten av hovedstaden Nairobi. I disse slumområdene tilbyr klinikkene gratis
medisinsk hjelp til den fattige befolkningen, og her har
studentene muligheten til å se, lære og delta - etter
kunnskap og evner. Selv om vi ikke hadde hatt farmakologi
og obstetrikk, lærte vi mye bare ved å observere
helsepersonellets innsats under de spartanske forholdene.
Mange inntrykk
Hele tiden var det nye inntrykk å ta innover seg. Standarden på bygg og medisinsk utstyr kan ikke sammenliknes
med forholdene hjemme i Norge, men det hadde vi heller
ikke forventet. Likevel var det imponerende å se hva man
kunne få til med så begrensede ressurser. Her var pasienten
i fokus!
Som relativt ferske (PREKLINISKE) medisinere var det
ganske utrolig å kunne oppleve det vi eksempelvis fikk på
fødselssykehuset. Vi hadde verken sett fødsler eller
keisersnitt før – nå har vi sett begge! Og forresten, det er
mye mer spennende å undersøke placentaen du selv har tatt
imot, enn den du har snitt av i histologiskuffen din.
Vi observerte mange konsultasjoner, det vanligste var
henvendelser til lege med bekymring for barnas influensasymptomer og ernæringsstatus, eller deres egen status for
HIV og malaria. Vi deltok også aktivt under klinikkrutiner,
som vaksinasjons- og ernæringsdag hvor vi kunne bidra ved
veiing og måling av barna.
Vi lærte mye på kort tid, og ville absolutt gjort gjentatt
denne reisen som gav oss mange erfaringer og refleksjoner.
Helsevesenet er ikke bare er et produkt av hvor mange
penger man har tilgjengelig, men også av menneskene,
kunnskapen og verdiene det er basert på.
Andre uken hadde vi helt ferie. Og man kan ikke reise på
ferie til Kenya midt i høysesong og dyremigrering uten å
reise på safari. Det var en fantastisk avveksling fra uken i
klinikkene. Sjiraffer, elefanter og løver – for ikke å snakke
om et forstyrrende stort antall gnuer. Spennende var det
også å besøke Mombasa, den store flerkulturelle byen på
Kenyas kyst.
Tenker du på å reise med Kenya-prosjektet?
Hold på den tanken! Det fine med programmet er at du
kan reise hele året – akkurat når det måtte passe DEG. På
sommeren er det selvfølgelig størst pågang. Kanskje har du
tre uker ledig i slutten av høstsemester? Kanskje du har et
veldig rolig semester nå? Ellers har du jo tross alt to-tre uker
påskeferie? Kanskje du tar B-kull?
På flere av klinikkene hadde de tannlege og apotek også.
Husk at Kenya-prosjektet ikke bare passer ypperlig for
medisinere – men absolutt appellerer til ernæringsstudenter,
tannlegestudenter og farmasistudenter, så vel som sykepleiere. Så det er bare å spre ordet!
Tony Elvegaard og Elise Leiten, tekst og bilder
23
FILOSOFISK
POLIKLINIKK
Kjære medstudenter,
høstens program for Filpol er
klart. Temaet for høsten er:
Medisinsk profesjonalitet hva er det og kan det læres på
universitetet?
Gode leger vokser ikke på trær.
De dannes gjennom mange års
studier. Utdanningen skal gi
dem faktakunnskap, praktisk
trening, dømmekraft og et
blikk for menneskelig sårbarhet. Profesjonalitet er å mestre
legerollen slik at pasientene
ivaretas som enkeltindivider og
som samfunn. Er dagens legeutdanning i stand til det? Har
vi ved universitetet forståelse av
hvordan «karakter» og
medmenneskelighet læres
sammen med faktakunnskap?
Hold av følgende datoer:
9.10, 20.11, 4.12.
Sted: Litteraturhuset i Bergen,
kl. 19-21
• 9.10: ”Hjelp, jeg studerer
medisin!” ved studentene Ingrid
Neteland, Eivind Valestrand og
Karl Erik Müller (UiB)
• 20.11: ”The healing function
of doctors” ved professor Eric
Cassell (Cornell University,
USA)
• 4.12: ”Profesjonell modning.
Behandlerens utvikling fra
student til veteran” ved
professor Michael Helge
Rønnestad (UiO)
Filosofisk poliklinikks
programerklæring
Vi henvender oss til:
Alle som har erfart at moderne
medisinsk tenkning og praksis
rommer paradokser, dilemmaer
og etiske utfordringer
Alle som interesserer seg for:
- medisinens betydning for
enkeltmennesker og samfunn
- medisinens vekst i omfang,
handlekraft og bivirkninger
- medisinens forsknings- og
utdanningstradisjoner
Vi vil:
Sette lys på medisinens
humanistiske aspekter
Bidra positivt til medisinens
selvrefleksjon
Lete etter forståelser, kunnskap
og samarbeidsformer som kan
føre til en bedre medisinsk
praksis
Filosofisk poliklinikk arrangerer
åpne debattmøter om
medisinsk-filosofiske spørsmål.
Poliklinikken utgjøres av en
gruppe leger ved Medisinsk
fakultet, Universitetet i Bergen,
som ønsker å skape en arena for
høyttenkning og intellektuell
dugnad. Vi vil ha større
takhøyde og mer undring i
medisinsk og helsefaglig
virksomhet, og ønsker å påvirke
medisin og samfunn på den
beste måten vi kjenner:
gjennom samarbeid, debatt og
dialog.
Vi er opptatt av medisinsk
filosofi, og med det mener vi:
- medisinens virkelighetsforståelse
- medisinens selvforståelse
- medisinens menneskesyn
- medisinens vitenskapsteori
- medisin og politikk
- medisin og religion
- medisin og rettferdighet
- medisinens kolonialisering av
hverdagslivet
til
n
e
m
m
o
k
l
Ve
Filosofisk
ki
polikllinik
høst!
24
Status Presens 02-2013
På utveksling -
i Bergen
Jeg hedder Rikke og er en 27-årig medicinstuderende fra
Danmark. Jeg er her i Bergen på et halvt års
Erasmus-studieophold.
Hvorfor har jeg valgt et studieophold i Bergen?
Helt oprindeligt, så er årsagen egentlig ikke særlig
spændende. I Danmark studerer jeg på Syddansk Universitet
(SDU), hvor medicinstudiet har en ret speciel opbygning.
Vores fag er opbygget i blokke, så nogle fag varer kanskje
bare 3 uger med efterfølgende eksamen. Af den grund kan
vi have mange forskellige fag på bare ét semester, hvilket gør
det vanskeligt, at finde et universitet, hvor man kan læse
de samme fag. MEDPED/MEDFØD på UIB svarer til 9.
semester på SDU, hvor det da hedder Mor & Barn. Der var
derfor endelig en mulighed for at komme på længerevarende
udveksling, hvilket jeg længe har ønsket.
Jeg vil vældig gerne lære at forstå og tale norsk, og der er jo
ingen bedre måde for dette, end hvis man opholder sig i
landet. Jeg har en del medstuderende i Odense fra både
Norge og Sverige, som potentielt bliver kommende
kollegaer, og selvom de efterhånden snakker godt dansk, så
er det jo aldrig en ulempe, at lære sig svensk eller norsk. Jeg
vil heller ikke udelukke kanskje at jobbe i Norge som lege
efter studiet såfremt dette er muligt, og da er det jo også en
fordel af have lært sig sproget inden.
Tror bare jeg må gå mere i fjeldene og drikke lidt mindre
alkohol mens jeg er her, hvilket jo egentlig ikke er helt så
dårlig en ide! ;) Jeg har været i byen et par gange i helgene
nu, og synes også dette skiller sig lidt ud fra bylivet i
Danmark. Selvom her er forholdsvis mange steder at gå
ud, så er der altid så ekstremt mange mennesker, at man
nærmest giver op, inden man kommer ind. Man kan jo ikke
danse der, men bare stå der, og så blive skubbet rundt på
dansegulvet i stedet. Og stederne lukker kl. 02.30!!! Dét må
I få ændret! i Danmark fester vi til kl. 5-7 på morgenen, og
tager derefter på morgen-værtshus. Dét kan anbefales. Men
vi har også øl til 20 kr. ;)
Jeg har fra starten været veldig glad for at være her og jeg
er faldet skikkelig godt til! Jeg har fået en god flok venner
gennem Erasmus men vil også mye gjerne lære nogle flere
norske studerende at kende. Man har jo fået fortalt, at
nordmænd kan være ret generte og helst ikke snakker med
”fremmede”, men jeg synes dog, at I har været veldig flinke
til at komme og snakke trods det, og fortsæt endelig med
dette. Jeg er mye fascineret af den fantastisk smukke natur,
fjordene og fjeldene. Man kan jo kun få lyst til at komme
ud og bevæge sig, når omgivelserne er så smukke!
Selvfølgelig skal jeg til de 7 fjelde, er godt i gang med dette,
og har desuden været ved Folgafonna Gletsjeren og ved
Trolltunga. Dette her kunne jeg godt blive vant till og føler
Mine første indtryk og de største forskelle mellem Norge og mig efterhånden mere og mere norsk, når jeg går rundt
Danmark
i mit sportstøj, spiser knækkebrød med brunost, drikker
Nogle af de indtryk jeg har gjort mig her den første måneds spandevis af kaffe og tager på fjeldet i helgene.
tid er bl.a. at byen, på trods af dens størrelse, er så deilig
overskuelig og nem at finde rundt i! Jeg bliver stadig
overrasket når jeg går rundt over hvor tæt tingene ligger
på hinanden, og desuden så er det jo en flot oplevelse at gå
rundt i de hyggelige gader med de fine træhuse og med de
små brostensgader. I Danmark er alt jo så fladt, og vi har
stort set ingen træhuse.
Der udover så bemærker man hurtigt, hvor sporty og aktive
nordmænd er og det er ganske vanligt at gå rundt i fitness-/
løbe-/hiking-tøj i byen og med bussen. I Danmark betragter
vi os ellers som ret aktive, men det er jo intet sammenlignet
med i Norge. Dog har vi en helt anden og mere udbredt
cykelkultur i Danmark, hvilket jeg godt kan savne her. Jeg er
stadig mye forvirret over folk der cykler hvor de vil, og at der
ikke er egentlige cykelveje, som vi har i Danmark.
Jeg bor på Alrek studentboliger, hvilket jeg er ret glad for,
grundet beliggelsen tæt på Haukeland. Dog har jeg
bemærket en ting, en holdning, som jeg ikke ved om er
gennemgående blandt nordmænd eller om det mest hører
til i studieboligerne, men det adskiller sig lidt fra hvad jeg
er vant til fra Danmark: Det er ganske vanligt at lade lyset
i rommet være på, lade vandet løpe ved oppvask, børster
tænder etc, og at lade radiatoren varme, selvom man åbner
vinduet. Hvad med miljøet?
Selvfølgelig så må jeg jo også nævne priserne. Især på
alkohol! Uhh….
Rikke fra Danmark tilbringer høsten på utveksling i Bergen
REISEBREV
25
Kvar skal du jobbe i sommar a?
Det vanlege spørsmålet før alle sommarferiar.
Samstundes, visste eg at denne sommaren kom ikkje til å bli
som dei andre. Eg skulle ikkje arbeide som pleiemedhjelpar eller
sjukepleiar i helsevesenet. Eg skulle jobbe i landets største avis.
Vrææl. Kva har eg gjort nå..
På sentrale kurs
med NFSH
7 instruktører fra Norsk Folkehjelp sanitet
Haukeland (NFSH) startet sommerferien sin
på Høvringen, Rondane. Et rekordantall fra
NFSH, skal man tro historiebøkene, men nå
har jo aldri førstehjelp og akuttmedisin vært
mer i fokus!
Sentrale kurs er et tilbud Norsk Folkehjelp
har til sine medlemmer som har tatt instruktørkurset Norsk Grunnkurs Førstehjelp
(NGF), og som vil bli tryggere i rollen som
instruktør. Opplegget i Rondane varer en hel
uke, og arrangeres i slutten juni hvert år. Det
er beregnet at 80 arbeidstimer går med denne
uken, så det er et tungt løp. Men så absolutt
verdt det, i følge deltakerne.
Under årets sentrale kurs fikk vi besøk av
Grete Faremo, justis -og beredskapsminister,
der hun holdt en appell til alle «folkehjelperne» om hvor viktig det er med rett kunnskap
på rett sted. Særlig trakk hun frem NFSH,
som består utelukkende av medisinstudenter,
om hvor viktig det er med tidlig læring av
slike tiltak. Eriksen er selv gammel
folkehjelper, da hun tidligere satt som
generalsekretær for Norsk Folkehjelp.
I løpet av uka trener man på pedagogikk og
førstehjelpsteknikk, og man får stadige
oppdateringer på de nyeste retningslinjene.
Deltakerne holder undervisningstimer for
hverandre, og gir konstruktive
tilbakemeldinger på prestasjon og faglig
kunnskap, slik at man hele tiden har noe å
strekke seg etter. NFSH fullførte og stod på
eksamen - og er nå klare for å undervise nye
og gamle studenter i førstehjelp på høstens
24-timers kurs.
Kanskje sees vi på kurs?
Tony Elvegaard, tekst og bilder
Eg hadde ikkje nokon erfaring innanfor journalistikken. Men
kanskje eg kunne tilby fagkunnskap? Andre perspektiv? Det skada
ikkje å sende inn ein søknad. Verste som kunne skje var eit nei. Og
det var trass alt ikkje verdas undergang.
Vips. Plutseleg hadde eg fått jobb i VG. Og eg hadde ikkje peiling
på kva eg gjorde der. Men på mange måtar var det akkurat denne
kjensla eg leita etter. Utfordringar på rekke og rad. Hovudet akkurat
over overflata.
Sommaren i VG har kasta meg ut i mykje rart. Alt frå saker i helsevesenet til gardsfruer som har starta blogg. Jenter som heller vil ha
antibiotika enn eit dårleg ligg. Det er ingen tvil om at som
sommarvikar i VG har du ansvar for hummar og kanari. Men det har
vore morosamt. Utfordrande. Fint. Trist.
På mange måtar er det som legebransjen. Ein møter folk i sine verste
og beste stunder. Ein får høyre historier som aldri før har blitt fortald. Det kan vere vanskeleg for både den som høyer på og den som
fortel.
Eg har fått mange nye vener. Ny kunnskap. Ny erfaring. Mange har
lura på om eg ikkje vil bli lege likevel. Mange har heva eit augnebryn
og mange har ledd.
Men eg har funne ut at du treng ikkje alltid gjere det alle andre gjer.
Det gjeld både som journalist og som lege. Kanskje er det lurt å gjere
litt andre ting. Sjå andre system. Møte andre folk. Få perspektiv på
kva me faktisk skal gjere, og kven me vil vere.
Søk på det du har lyst til. Sjølv om det kan virke skummelt, så vil det
gje deg så mykje meir enn det trygge valet du alltid tek.
Bjørg Bakke
(Bilder kun som illustrasjon. PS: På de neste sidene kan du lese
flere erfaringer fra årets sommerjobber! Red.anm)
26
Status Presens 02-2013
Veien
videre
Hva skal du bli når du blir stor?
Hvor går veien videre? Du skal bli lege, men mer enn
det, du skal velge en spesialitet. Spekteret er bredt, og
hverdagen ser nok ganske forskjellig ut for en kirurg
og en allmennpraktiker, en psykiater eller en anestesilege. Kanskje vet du allerede hva du vil gjøre, kanskje
er du like blank (eller blankere) som da du begynte på
studiet - og mange har nettopp begynt.
Status Presens sonderer terrenget og har denne gangen
spurt spesialister på Haukeland følgende spørsmål:
1. Hvilken spesialisering har du/ hva er din stilling?
2. Hvorfor valgte du denne retningen?
3. Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?
4. Det beste og det verste ved ditt fagfelt?
5. Dine råd til de unge håpefulle medisinerstudenter?
Kanskje blir du litt klokere på livet som lege, kanskje
ikke. Velmenende råd fra erfarne fjellfolk er likevel
alltid god ballast!
Og på de neste fire sidene kan du lese om hverdagen
som student med lisens for aller første gang, og de
erfaringene (på godt og vondt) det bringer med seg.
God lesing, og god studiehøst!
- Redaktøren
Anne Berit Guttormsen,
intensivmedisin:
1. Intensivlege og professor.
2. Ingen spesiell grunn- syntes det så spennende ut
med litt "actionmedisin".
3. Jeg jobber på intensivavdelingen - dagen starter med
et felles morgenmøte med undervisning for alle
avdelingens leger. Så er det nytt morgenmøte på intensiv
hvor vi går igjennom hva som i løpet av de siste timene
har skjedd med pasientene der. Arbeidet fordeles. Siden
jeg også har en universitetsstilling brukes mye av tiden
til å undervise - pasientnær undervisning og
forelesninger.
4. Det beste er at arbeidet er variert og at det gjør en
forskjell at du er der og jobber. Det verste er at tiden
ikke strekker til i forhold til alle de arbeidsoppgavene
som skal gjennomføres. Dagene kan bli veldig lange.
5. Lær deg de basale håndgrepene. Vær aktiv når du
har uketjeneste på sykehuset. Lær deg å snakke med
pasienter og pårørende. Vis empati.
VEIEN VIDERE
Ole Bjørn Tysnes, nevrologi:
1. Nevrologi. Stillingen er "avdelingssjef".
2. Nevrologi fremstod som spennende når jeg studerte
(Oslo) og jeg likte den analytiske måten å tenke på i faget.
3. Jeg er i lederstilling og arbeider også klinisk og med
studenter/forskning. Dagen starter med å lede avdelingens
morgenmøte hvor vi går gjennom alle innlagte pasienter. Jeg
kan deretter enten ha poliklinikk (2 dager per uke) eller jeg
har ledermøter i avdelingen. Noen dager har jeg
pasienter for second opinion innlagt i avdelingens
sengeposter, eller jeg har studentundervisning. Jeg har også
et større forskningsprosjekt på Parkinson som jeg bruker
mye tid på.
4. Det beste er pasientene. De lærer meg noe hele tiden.
Medisinskfaglig eller menneskelig. Det verste i mitt arbeid
er budsjettinnskrenkninger, hvor vi av økonomiske årsaker
må redusere driften slik at det går ut over det vi synes er
viktige oppgaver.
5.Vær åpne og villige til å lære/arbeide. Dere kommer til
å oppleve mye gøy i årene som kommer!
Per Eystein Lønning, onkologi:
1. Professor og overlege. Kreftbehandling.
2. Kom egentlig tilfeldig inn i det; drevet med
kreftforskning i studietiden, og så forskningsmuligheter ved
siden av klinikk her.
3. Relativt lang, men med betydelig frihet mht disposisjon.
Domineres av forskning, administrasjon og undervisning,
men også pasitentbehandling (har hovedstilling ved
Universitetet).
4. Beste; mange faktorer. Pasientbehandlingen oppleves som
svært meningsfyllt. Samtidig ser vi at feltet går framover pga
forskningen; det skjer stadig bedringer i behandling. Og
som forskningsfelt; utrolig spennende. Bl.a. betyr
implementering av nye genteknologier at vi sannsynligvis i
årene framover vil få store gjennombrudd. Negativt; dette er
en jobb som krever mye tid og innsats av deg med til tider
svært lange dager.
5. Ønsker du en spennende og givende jobb, klinisk
og vitenskapelig, kan dette være jobben for deg. Du får
utrolig mye tilbake. Men den stiller krav; du får ikke en
8 - 16 arbeidsdag.
Ingvard Wilhelmsen, psykosomatikk,
blant annet:
1. Spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og
psykiatri.
2. Jeg ville bli psykosomatiker, jeg liker å gå på tvers og
tenkte at jeg ville få større gjennomslag dersom det formelle
var på plass med både god somatisk og psykiatrisk
utdannelse.
3. Jeg har fra 1996 hatt 100% stilling ved UiB og 20% ved
Medisinsk Klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus.
Hverdagene er varierte med mye undervisning av
legestudentene, en dag i uken med Hypokonderklinikk og
en god del foredrag i forskjellige sammenhenger.
4. Innen gastroenterologien er det beste den store
teknologiske utviklingen med tynnere og bedre skop,
ultralydapparater etc. Det har også vært en del store
medisinske gjennombrudd med Helicobacter-behandling
27
for magesår og TNF-alfa hemmer ved inflammatorisk
tarmsykdom. Jeg har jobbet lite innen institusjonspsykiatrien og vet ikke hva som er best eller verst der.
5. Finn ut hva du liker best, hva som er din gave og
hovedinteresse, og la den veilede deg i valg av
spesialitet. Ikke vær redd for å starte på et langt løp; du
tjener penger underveis, du har god tid og livet går
utrolig fort uansett hva du driver på med.
Asgaut Viste, kirurgi:
1. Generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi, med hovedansvar for øsofagus / ventrikkel.
Jeg er i hovedstilling professor i gastroenterologisk kirurgi
med bistilling på sykehuset.
2. Jeg tror med er mye tilfeldigheter som avgjør hvilken
spesialisering man velger. Jeg kunne tenke meg noe med litt
action, og valget sto mellom indremedisin, kirurgi og
allmenmedisin. Jeg kunne sikkert også valgt andre
spesialiteter, (bortsett fra psykiatri, hud, øye, nevrologi).
3. Jeg arbeider 50 % på sykehuset og 50% ved UiB.
På sykehuset er det møter, rutinearbeid, operasjoner og
skopier, på universitetet mest undervisning.
4. Det beste med faget er følelsen av å kunne gjøre nytte,
samt treffe mange hyggelige mennesker. I tillegg er selve
faget svært utfordrende. For min del har det også medført
mange reiser til inn- og utland, samt lengre opphold i
utlandet. Jeg er også ansvarlig for et utdanningsopplegg for
kirurger i Malawi. Det verste med faget er de ganger hvor
man ikke kan gjøre noe for pasienten, samt når man må
fortelle pasienten at det dessverre ikke blir noen operasjon i
dag heller.
5. Mitt råd til nye studenter: Følg magefølelsen i valg av
spesialitet. Det meste vil bli interessant når du engasjerer
deg. Og fremfor alt: vær engasjert!
Erling Tjora, pediatri:
1. Jeg er spesialist i barnesykdommer, og jobber som
overlege ved seksjon for gastroenterologi og ernæring på
barneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus.
2. Jeg likte faget veldig godt da jeg var student.
Undervisningen vi fikk på Ullevål sykehus var veldig bra, og
det var mange leger som var gode rollemodeller der. Jeg likte
også å ha barn som pasienter når jeg var i turnus.
3. Strukturen på en typisk arbeidsdag ligner nok mange
andre sykehusavdelinger, med visitter og medisinske
prosedyrer. Det er også mye polikliniske konsultasjoner.
4. Barnesykdommer er et flott og variert fag. Det er
morsomt og spennende å være lege for barn. På den annen
side er det vanskelig å være lege for barn som har det vondt.
En annen utfordring med faget barnesykdommer er at man
må regne med et helt yrkesliv i vakt.
5. Ikke vær redd for å velge barnesykdommer!
28
Status Presens 02-2013
Stud.med med lisens:
en skrekkblandet fryd?
Som en del av Status Presens kartlegging av den
kommende jobbhverdagen, har de ferskeste av de ferske
med gyldig lisens for legevirksomhet i Norge svart på
følgende spørsmål:
- Hvor jobbet du i sommer?
- Hvordan og når fikk du jobben?
- Hvordan ble du tatt i mot på arbeidsstedet?
- Hva var dine arbeidsoppgaver?
- Best og verst med din første sommerjobb som "lege"?
- Var det skummelt?
- Tips til de neste som har sin første sommerjobb?
Psykiatri
Hanne 08A
Jeg jobbet på Psyk.Klinikk i Stavanger på avdeling for
sikkerhetspsykiatri,og var i tillegg en del av forvaktlaget i
psykiatrisk akuttmottak.
Jeg søkte på jobben i januar, og fikk beskjed om at jeg
hadde fått den i februar. Jeg leverte en åpen søknad til
alle avdelingene på klinikken, og fikk jobb som legevikar
på samme avdeling som jeg hadde jobbet flere somre som
assistent.
Jeg ble tatt veldig godt imot på arbeidsstedet. Jeg
kjente personalet og pasientene godt etter å ha
jobbet der flere år tidligere som assistent. Det var
aldri noe problem å komme tilbake i ”ny” rolle,
fra å ha vært assistent til å være på
behandlersiden. Jeg jobbet parallelt med overlegen på avdelingen og fikk god opplæring av
henne. Vi hadde og fast veiledning hver uke. I
akuttmottak ble vi også tatt godt imot og
personalet der viste stor tålmodighet og
forståelse for at vi var ferske. Det var
dessverre ikke satt opp
opplæringsvakter i mottak, og
man måtte på eget initiativ
følge en annen lege noen
vakter for å sette seg inn i
arb.oppgavene i mottaket.
Dette ble ledelsen på sykehuset gjort oppmerksom
på og forhåpentligvis blir
det bedre til neste år.
Mine dager startet kl 08.
Da hadde jeg en halvtime til å
lese rapport om alle pasientene
fra det siste døgnet, før det var
morgenmøte kl 08.30-09.30. Noen
dager var det flere møter etter dette, for eksempel
inntaksmøter og utvidete behandlingsmøter. Etter de faste
møtene jobbet jeg resten av dagen som behandler for flere
pasienter, dette innebar å ha samtaler med de, bruke ulike
utredningsverktøy, fikse praktiske ting, samarbeidsmøter,
rapportskriving, planlegge ”veien videre” osv. I tillegg til
postarbeidet gikk jeg vakt en gang i uken. Vaktene varte
enten fra 08-21, eller fra 20-09. Da hadde man ansvar for
tilsyn på somatisk avdeling, telefoner med spørsmål om
innleggelser fra fastlege/legevakt, samt å ta innkomster i
akuttmottaket og eventuelle ting på alle avdelingene på
huset som måtte fikses opp i etter legene der var gått hjem.
På dagvaktene er man to forvakter, på nattevakten er man
alene.
Det beste var å endelig få lov til å prøve seg litt i rollen som
lege og jobbe mer selvstendig enn vi har gjort i praksis. Det
var kjekt å få lov til å ta litt mer ansvar og å bli tatt på alvor.
Det verste var definitivt vaktene og det å gå alene på huset
som eneste lege hele natten. Da var pulsen høy og callingen
kjentes som en tikkende bombe.
Vakt var skummelt, mens hverdagen med postarbeid var
ikke skummel. For meg var det en perfekt kombinasjon- litt
høy puls på vakt, blandet med fine hverdager på avdelingen
der man jobbet tverrfaglig og fikk tid til å diskutere pasienter og få veiledning. Alt i alt var det mest kjekt og en
kjempebra erfaring!
Det eneste tipset jeg vil gi er å prøve å ikke la
seg stresse i januar når søknadssnakket
begynner. I vår klasse (og for tidligere kull!)
ordner det seg med jobb for de aller eller fleste.
Er man litt kreativ og fleksibel så blir det jobb!
Jeg forberedte meg ikke så mye, men leste
litt underveis når det var ting jeg lurte på og
trengte å lære meg. Skaff deg metodebok.
Og ikke bruk for mye tid på å grue
deg eller høre på skrekkfortellinger fra
”min første vakt”. Det ordner seg!
Kirurgi
Else 08A
Jeg jobbet på karkirurgen på St. Olavs
Hospital i Trondheim.
Jobben var utlyst på jobbsøkersidene
til helse midt-norge, og jeg søkte der
elektronisk i januar en gang. Jeg reiste så
på desentral 2 til Haugesund. I slutten
av februar hadde jeg fått avslag på to
jobbsøknader, og det hadde sakte, men
VEIEN VIDERE
sikkert begynt å gå opp for meg at jeg ikke kom til å få jobb
(jeg var en av de få som på forhånd av en eller annen grunn
hadde vært overbevist om at jeg kom til å få meg jobb). Jeg
hadde praksis på føden da jeg fikk en telefon fra St. Olavs
om at de ønsket å tilby meg jobb. Jeg hylte ja og hoppet av
glede. Dette var for øvrig før jeg innså at jeg skulle jobbe
konstant hele ferien uten én dag fri og nesten få ME.
Vi var 4 turnuslegevikarer som fikk jobb på kirurgen, 2
gutter og 2 jenter. Ingen av de andre var fra Trondheim
eller studerte der. Da vi møtte opp første dag fikk vi en halv
dag med innføring i journalsystemet, en kjapp omvisning,
utdeling av adgangskort og gjennomgang for å sjekke at alle
koder og tilganger fungerte. Deretter ble vi sendt opp på hver vår
avdeling, hvor det bar rett i jobb.
Det var ingen opplæring, men jeg
kunne ”spørre så mye jeg ville”. Jeg
hadde en følgevakt med en annen
turnuslege, ellers bar det i grunnen
rett inn i løvens hule.
Det at jeg ikke hadde noen
opplæring var ikke veldig
problematisk, i og med at mine
arbeidsoppgaver for det aller meste
besto i ting jeg hadde gjort før på
studiet. På en vanlig dag på
avdelingen skulle jeg ta imot
elektive pasienter som kom inn til
planlagt operasjon, skrive epikriser,
resepter, sykemeldinger og
pasientorienteringer. Dessuten
skrive på kurven/ ordinere medisiner hvis sykepleierne
trengte dette, og gjøre mitt beste for å besvare eventuelle
spørsmål. Jeg gikk ikke visitt alene, men det var flere av de
andre turnuslegevikarene som gjorde det på sine avdelinger.
Når jeg hadde gjort det jeg skulle kunne jeg være med og
assistere på operasjoner eller observere på poliklinikk. Jeg
kunne også gå ned og hjelpe til i mottak om det var behov
for det. Ellers hadde jeg vakt ca. 1 gang i uka. Da tok jeg
imot alle kirurgiske pasienter som kom inn i akuttmottak.
Turnuslegene på St. Olavs går ikke nattevakt, de går kun fra
08-21.
Det beste med sommerjobben var at jeg fikk gå i grønt hver
dag. Neida. Det beste var at jeg følte jeg hadde ganske stor
grad av frihet. Jeg har jobbet som pleiemedhjelper alle årene
jeg har gått medisin, og selv om det var veldig travelt og til
tider stressende så var det en merkbar forskjell. Jeg styrte
dagen mer eller mindre selv, ingen rynka på nesa om jeg
satte meg ut i sola i 30 min for en lunsjpause. Kollegene
var superhyggelig, vi hadde ukentlig kakefredag og når jeg
hadde vakt fikk jeg være med i traumeteam. Etter hvert fikk
jeg en veldig god rutine på innkomster og undersøkelse, det
var fint å se at man ikke for alltid kommer til å bruke én
time på en pasient.
Det verste var en opplevelse av å stå i mottak med en
pasient med Hb på 5,2 mens bakvakten sto i operasjon,
sykepleierne så på meg med desperate blikk og jeg fikk ut
et unormalt EKG som jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre
29
med. Det endte med at jeg (etter jeg hadde tynnet ut blodet
hennes til saft ved å klemme inn en hel del ringer) i panikk
bestilte to poser med katastrofeblod, som senere ble sendt
tilbake da medisinsk bakvakt kom og avdramatiserte det
hele.
De fleste vaktene mine var preget av en relativt kronisk
IBD, og jeg var først og fremst stressa for at det skulle hope
seg veldig opp i mottak pga min ineffektivitet og
inkompetanse. Det viste seg at kirurgiske pasienter er blant
de snilleste (minst alvorlig syke) man kan ha å gjøre med, så
selve pasientgruppen var veldig fin å ha som 5. årsstudent.
Jeg hadde to bakvakter som nesten uten unntak alltid tok
telefonen, og samtlige
var blide, hyggelige og
hjelpsomme. Noen av
dem var også ganske
kjekke.
Jeg kan absolutt
anbefale St. Olavs
og kirurgen som
første sommerjobb.
Selve sykehuset er
flunkendes nytt, og
fantastisk vakkert å
se på for øyne som
er vant til den grå
betongklossen vi har
i Bergen. Dessuten
har de mange bra
kantiner, fredags taco
og mye kulere frakker
enn på haukis (uten de stygge kinakragene). Det viste seg
også at alle de kjekke legene som jeg har lurt veldig på hvor
i alledager befinner seg, jobber på St. Olavs. Noen av de
er til og med single, så en tur dit kan anbefales for de som
måtte finne dette interessant. Fra spøk til alvor så anbefaler
jeg alle å bare hoppe i det. Ikke gruble for mye på forhånd.
Ingen kan noe særlig når de starter uansett, og alle er klar
over det. Jeg leste ingenting kirurgi før jeg begynte, jeg
hospiterte ikke, jeg har ikke toppkarakterer, og det gikk veldig fint med meg likevel. Jeg tror til og med at karkirurgene
syntes jeg var ganske dugandes. Alle i min klasse overlevde
sin sommerjobb, og pasientene også tror jeg. Vær hyggelig,
vær på tilbudssiden (faglig altså) og behandle sykepleierne
pent, så vil det gå deg vel, kjære kollega.
Indremedisin
Maria 08B
Etter to søvnløse måneder og utallige tanker om å frasi
meg jobben, var dagen tilslutt kommet og jeg stod som et
nervøst skolebarn og svettet utenfor medisinsk ekspedisjon
på Sørlandet Sykehus. Med katastrofetanker i hodet og
selvtillit på null var jeg klar for første jobb som stud.med
med lisens. 7 uker med blodslit, lange vakter, vanskelige
pasienter og skumle overleger på medisinsk avdeling var det
jeg trodde ventet meg.
30
Jeg fikk tidlig beskjed om at jeg hadde fått sommerjobb, det
var med andre ord lang, lang tid til å grue meg. Følelsen av
ikke å kunne tilstrekkelig medisin tror jeg vi alle satt med
i vår. Utallige lunsjpauser ble brukt til å psyke hverandre
opp og ned, i takt med at panikken spredte seg hos de som
enda ikke hadde hørt noe om søkandene sine. Frytkten var
heldigvis ubegrunnet.
Vi ble tatt godt i mot, hadde
første dag med opplæring i
datasystem, AHLR og
omvisning på sykehuset, Vi fikk
også to vakter sammen med
allerede erfarne turnusleger før
vi ble kastet ut vaktrullering på
egenhånd.
En typisk hverdag som
turnuslegevikar på sykehuset i
Kristiansand starter med
morgenmøte kl 0800. Tips:
Kjenn din plass, kun overlegene
sitter rundt bordet! Hierarkiet
lever i beste velgående! Etter
kort rapport fra natten og litt
overlegediskusjon rundt bordet forsvinnner alle til sine
respektive poster hvor det er nok et møte hvor pasienter
gjennomgås og arbeidsoppgaver fordeles. Så er det previsitt
med sykepleier, visitt hos pasienter og deretter venter en
endeløs rekke av papiroppgaver. Som turnusvikar følger
du pent etter, skriver notater og epikriser og drikker store
mengder kaffe for å komme deg gjennom dagen.
Vakt er derimot helt annerledes. Etter morgenmøte er det
rett ned i akuttmottaket. Der er man gjerne et par
turnusleger og en ass.lege. Jobben går stort sett i å ta i
mot pasienter, gjøre kliniske vurderinger, konfererere med
bakvakt og enten legge pasienten inn eller sende dem hjem.
Dette var kanskje det jeg grudde meg mest til, og tenkte at
jeg nå kom til å bli gjenomskuet som fullstendig inkompetent. Men realiteten var heldigvis at vi faktisk har lært
grådig mye på dette studiet. Merkelig nok gikk det stort
sett ganske greit. Uten å skryte på meg de store diagnostiske
triumfer eller et sylskarpt klinisk blikk, gikk det fint. Ingen
døde, ingen store flauser og ingen reprimander fra
overlegen!
Men vaktene er lange, og særlig om nettene kjente jeg meg
liten og utilstrekkelig. Akutte situasjoner oppstår ofte, og i
mottak står du gjerne som eneste lege før bakvakt kommer.
Det var kanskje noe av det skumleste, men sykepleierne vet
som regel hva som skal gjøres.
Konklusjonen etter en lang sommer som turnuslegevikar:
det er ikke så skummelt som jeg trodde! Du blir passet
ekstremt godt på, er egentlig aldri helt alene og du tar få
beslutninger på egenhånd. Vi kan ekstremt mye mer enn
vi tror (med mindre du føler deg utlært etter fem år). Ikke
minst er det er utrolig gøy og spennende å endelig kunne
praktisere litt på egenhånd.
Tips: Søk tidlig, ta gjerne direkte kontakt, ikke vær redd for
Status Presens 02-2013
å bruke de kontakter du har, søk bredt, ikke glem sykehjem,
DPS og psykiatriske avdelinger. Ikke ligg søvnløs i
månedsvis, les gjerne indremedisin, men det akuttte lærer
du fort - og resten har du alltid tid til å slå opp. Og ikke
minst, ikke få panikk om sommerjobben ikke er spikret i
januar, det order seg stort sett for de aller fleste uansett.
Legevakt
Ingebjørg 08A
Første sommeren med
lisens. Sommeren man
har tenkt på med skrekk
og gru på siden tidenes
morgen. Eventuelt
starten av studiet.
Undertegnede og Marte
(L)Egeland satt godt
plassert i Danmark
under søknadsperioden,
og jeg skal vel være ærlig
om at temaet ”sommerjobb” ofte kom opp som
et tema. Vi hadde begge søkt mange jobber. Ettersom tiden
gikk uten napp, og frustrasjonen vokste i takt med antallet
vindunker konsumert i løpet av uken, begynte tanken på
en siste sommer med fullstendig fri å vokse i hodet mitt.
Men så kom dagen. Telefonen fra legevakten. Eller rettere
sagt, telefonen Marte tok til legevakten. Vi satt i kantina og
fikk vite at vi skulle få lov å titulere oss som stud. med. m/
lisens på Bergen Legevakt i sommer. Følelsen av
skrekkblandet fryd ble ett faktum, og dette høylytte
øyeblikket var selvsagt mulig å feire med Ø-L fra
brusautomaten (les: dra på utveksling)!
Ansettelsesprosedyren ved legevakten var ganske grei, det
gikk på ansennitet som sykepleierassistent der. Siden vi
kjente de fleste av de som jobbet der var ikke det å komme
inn i miljøet noen utfordring. Derimot gjorde det frykten
for å vise sin inkompetanse mye større. Frykten for å drite
seg helt og holdent ut for kollegaene, sykepleiere som leger,
du har jobbet med halvannet år var oppe på nivå med
frykten for å ta livet av pasienter. Nå som sommeren er
over innser jeg jo at dette var vanlig stud. med.katastrofetenkning, bare på et litt høyere nivå.
Det er tre forskjellige avdelinger på BLV; røntgen, medisin
og sår. Flis i fingeren til fingre som nesten ikke sitter på,
overtråkk til hoftebrudd, urinveisinfeksjon til tung
psykiatri, rus og mer akutte saker som spørsmål om
hjerteinfarkt og slag. Dette er deler av smørbrødlista som
skrives inn hver dag. Studentene, som de ”ekte” legene, tar
den pasienten som er prioritert høyest av sykepleierne. Med
andre ord er dagene mildt sagt forskjellige, og nye
problemstillinger får hjernen til å gå på høygir det meste av
tiden.
De ulike casene, bredden av hva du lærer, og de gode
kollegaene er det er det som gjør denne jobben genial. I
tillegg er det alltid noen å konferere med. Det verste med
VEIEN VIDERE
min første jobb som lege er at du blir så sliten når dagen er
omme at du er sikker på at diagnosen ME lurer like rundt
døra.
Var det skummelt? JA! Men det var også veldig gøy.
Til de neste som skal ut i sommerjobb må jeg få komme
med en vanlig klisjé: du kan/husker mer enn du tror. Og
når ikke det stemmer har man alltids internett. Og til sist,
du skal jobbe som lege for første gang. Og ja, du har vokst
siden latin på 1. året. Men vær litt ydmyk ovenfor de du
jobber sammen med.
31
Tips til kommende stud.med med lisens: smil og vær grei,
uten å smiske. Kom på tiden. Ta ansvar, men kjenn dine
begrensninger. Spør heller 50 ganger for mye enn en gang
for lite. Alle tåler mas, det er naturlig å være usikker i
begynnelsen.
Rehabilitering
Karen 08A
Min første sommer som turnuslegevikar var på Egersund
sykehus, på en rehabiliteringspost tilknyttet Stavanger
Universitetssykehus. Ble tipset av en venn som studerer i
utlandet som har vært der i praksis i Norge. Ringte
overlegen på avdelingen i begynnelsen av februar, og fikk
jobben ganske raskt. Jeg var den eneste ferievikaren på
stedet, og ble tatt meget godt i mot.
Hverdagen min var preget av postarbeid. Egentlig ganske
likt som å være student under desentral utplassering – bare
mye mer selvstendig og høyere tempo. Jeg gikk visitt (i
begynnelsen med overlegen, etter hvert alene), tok
innkomster, skrev epikriser, og var med på tverrfaglige møter med fysioterapeuter, ergoterapeut og sykepleiere. En del
praktiske ting som blodgasser, tolkning av EKG, røntgen
osv fikk jeg trening i. Pasientene kom både fra medisinske
og kirurgiske avdelinger, og diagnosene og tilstandene
spente fra KOLS-forverring, hjertesvikt, og pneumoni, via
rus, HIV-rehabilitering, og kreft, til hoftebrudd og
proteseopererte. Noe for enhver smak! Ble med andre ord
ikke kjempeflink på noe som helst – men fikk sett mye
forskjellig.
Det beste med å jobbe var å endelig få følge pasientene over
lenger tid – fra de kom inn og du tok i mot de, til du skrev
de ut igjen. Og på veien mellom de to lære gangen i ting.
Hvordan ulike systemer fungerer. Du kan alltid ringe en
spesialist om du er usikker (og risikerer å treffe en kullvenn
på telefonen). At apoteket ringer deg når du skriver feil på
resepten (”mente du virkelig reit 4 på 100 tbl Zopiclone” –
”eeeeh, nei??”). At ja, jeg kan ganske lite, men mer enn jeg
trodde. Og at man kommer ganske langt bare med å være
hyggelig, blid og lyttende.
Det verste: å føle seg usikker, ofte. Man tar vurderinger
og beslutninger som angår andre mennesker. Medisiner,
utskrivelser, oppfølgingsopplegg – jeg lå våken noen kvelder
og lurte på om jeg hadde gjort feil med medisinlistene og
dosert Marevan riktig. Om noen ville være døde neste dag,
pga meg. Men med god veiledning og noen ukers erfaring
ble det bedre. Det var skummelt før jobben begynte, men
mindre å grue seg til enn jeg trodde. Man kan mer enn
man tror, og kan ikke forutse alt som kan komme til å skje
uansett.
Sykehjem
Ingrid 08A
Jobbet i sommer som legevikar ved et sykehjem i hjembyen
min. Jeg fikk jobben rundt påsketider, hadde da sendt en
mail til kommuneoverlegen i byen om det var noen
stillinger ledig, jeg visste at de pleide å ansette et par
studenter med lisens hver sommer.
Jeg valgte å hospitere frivillig et par dager på vårparten,
syntes selv det var greit å vite hva jeg gikk til. Mottagelsen
første dagen var veldig god. Jeg var heldig og fikk gå med de
andre faste legene i ca 1,5 uke før de tok ferie, en myk og
trygg start!
Var innom tre forskjellige sykehjem i løpet av en uke.
Avdelingene varierte veldig, langtids vs korttid, demens og
somatisk sykdom. Gikk mye i urinveisinfeksjoner,
pneumoni, KOLS, sårbehandling, diabetes, hjertesvikt, slag
og smertebehandling, med andre ord masse indremedisin!
Jobben var variert. Startet som regel dagen med en
previsitt, og deretter var jeg innom de pasientene som
trengte tilsyn. Var en del innkomst/epikriser, henvisninger,
oppfølging av behandling, samtale med pårørende osv.
Oppdaget jo selvfølgelig alt jeg ikke kan om kroppen,
behandling og undersøkelser, noe som til tider kunne gi
deg høy puls! Var en del alene, og måtte stole på egne funn,
det var uvant og litt skummelt! Men sammen med gode
bakvakter og flinke sykepleiere ordnet det seg alltid og jeg
fikk god hjelp. Jeg lærte masse denne sommeren, både
faglig og rollen som lege. Jobben var utfordrende, men alt i
alt var jeg fornøyd når sommeren var over.
Den første jobben vil alltid være skummel, bare å hoppe i
det, ordner seg alltid! Synes det er en veldig god erfaring å
ha med videre, og forhåpentligvis gir det litt mer ro når en
skal begynne i turnus.
Vil anbefale å søke tidlig på jobber, vær aktiv og oppsøk
arbeidsplassen, det er mange søkere!
Medaljens bakside
Kjære Status Presens’ Postkassedame
Jeg er 27 år og har vært singel i 5 år. Jeg er kultivert,
smart, pen og kul på en ikke-påtrengende måte.
Hva skal jeg gjøre for å få meg kjæreste?
Hilsen frustrert sørlending.
Kjære frustrert sørlending.
Jeg kan forstå din frustrasjon. Spesielt med dine gode
forutsetninger kan det være vanskelig å se hva det er som
har gått galt her. Vi trenger noen rammer å gå ut i fra, så
la oss først anta at det er deg det er noe galt med, og ikke
alle de andre. Hva slags forhold har du til menn? Kan du
ha blitt mannevond på dine fem ensomme år? Husk at jo
eldre du blir, jo smalere blir det tilgjengelige utvalget på
markedet. Jeg vil ikke anbefale deg å forsøke å kapre en
mann som allerede er opptatt, historien er full av bevis på
at dette ikke har noe for seg. Tenk bare på Tiger Woods og
de 120 kvinnene: du vil med andre ord sannsynligvis ikke
være den eneste. Og David Beckham forlot aldri Victoria
uansett. Den beste muligheten jeg kan se for deg er
enten å finne de som er mellom to forhold, evt.
de nyskilte. Forskning viser at menn som resirkuleres
faktisk er de mest attraktive. Eventuelt kan du fire på
aldersgrensene. En velutprøvd regel sier at din egen alder
delt på 2 + 7 er helt akseptabelt. Altså kan du gå for en 20
år gammel ungfole uten å plages av moralske kvaler. Det
vil da med ett åpne seg en helt ny populasjon for deg å ta
for seg i. Basert på egen empiri kan jeg eksempelvis
anbefale -89 årgangen. En annen mulighet er selvsagt at
du ikke er så fantastisk som du innbiller deg. Kanskje
burde du senke forventningene i forhold til hvilke menn
du kan få? Det er viktig at man legger seg på den nisjen
som man tilhører, hvis ikke kan man lett ende opp med
å bli kvinnen som bor alene med ti katter. Som lege vil
jeg også minne om viktigheten av å stakes opp i ny og ne.
Rent teoretisk sett kan man tenke seg at det er mulig å bli
revirginisert ved lange perioder med avholdenhet. Du blir
ikke mer attraktiv med årene, så hva med å ta det første
(ikke tenk så mye på beste) som kommer din vei neste
lørdag, før håret er helgrått og du kan bruke puppen som
skjerf?
Lykke til!
NY SPALTE!
Lurer du på noe?
Send spørmsål
av enhver art til
Status Presens’
Postkassedame.
Hva
skal du bli når du blir stor?
I dette nummeret vier vi 6 sider til å utforske veien videre fra medisinstudiet,
her får du derimot hurtigguiden til din spesialisering! (Først publisert i British
Medical Journal i 2005). Er du fornøyd med denne, eller vil du vite mer?
Kos deg med høstens første ferske SP!
MEDISINSTUDENT
Koko
(Rimelig) normal
Oppmerksomhetsbredde
Fantastisk
Arbeidslyst?
Ikke-eksisterende
Hardtarbeidende
Ikke overdrevent
AKUTTMEDISIN
PSYKIATRI
Holdning?
Snill
Snill schmill
Hater voksne
Hater barn
PEDIATRI
INDREMED.
Sovende pasient
ANESTESI
Lyssky
Slem
Død pasient
PATOLOGI
Mørkredd
Tenker stort
KIRURGI
RØNTGEN
HUD
Tenker smått
ØYE