1. No category

NORSKKUNST
FRA REFORMASJONEN
TIL I DAG
Teksthefte
til lysbildeserie
nr.3
Dag Sveen:
Fratopografisk
skildring
pittoresque,)
til <voyage
- 1984
STATENSFILMSENTRAL
G A N G B A F I S KA S
S e r i en r . 3 : F R AT O P O G R A F ISSKKI L D R I NTGI L
(VOYAGE
PITTORESOUE"
DagSveen
Tekstog bilderedaksjon:
Foto:
Bergen:
Olsen,HistoriskMuseum,
Ann-Mari
1
8
,
2
4
,
2
5
,
2
6
,
2
7
.
1
2
,
1
3
,
N r .1 ,8 ,
og SveinKojan,StatensFilmsentral:
MonaGundersen
1
0
,
1
4.
N r .2 , 3 , 4 , 5 ,
: r . 9 ,1 1 , 2 0 , 2 2 , 2 3 .
M a r i u sV a b o N
O .V e r i n g :N r .1 5 ,1 6 ,1 9
StatensFilmsentral:
SveinKojanog MortenKrogvold,
N r .1 7 .
Nr.21.
JaouesLathion,Nasjonalgalleriet:
pa Kronborg:
Nr.6, 7.
og sofartsmuseet
HandelsBaronieti Rosendal'
visernr.4: HansSager?:
Omslaget
O 1984
StatensFilmsentral
Produsent:
Art.nr.21203
V
TILI DAGbEStAT
NORSKKUNSTFRAREFORMASJONEN
pa
tekst'
30
bilder
og
med
tilhorende
ca.
26lysbildeserier
hver
meler kommeti standgjennomet samarbeid
hefte.Seriene
i NKKMog
av kunst-og kunstindustrimuseer
lom Seksjonen
stottefra NorskKulturmedokonomisk
StatensFilmsentral
Bankog Kreditkasse.
radoq Christiania
CarstenHopstock,HolgerKoeIoed,Er'
Redaisionskomite:
og TrygveNergaard.
lendJonassen
Bildeliste:
1. Hieronimus
Scholeus
Prospektav Bergen.1588.
(virksom1570-1590):
HistoriskNluseum,
Berqen,
(ca.1630-1678): Prospeklav Trondhsim.1674.
2. Jacob[4aschius
NorskFolkemuseum.
(1648-1724):
Fredrikshald(Halden)sett lra lestnin'
3. JacobConing
gen.1699.NorskFolkemuseum.
Baronieti Rosendal.Ca. 1705.
4. Hans Sager?
(virksomca. 1700-1720):
Baronieti Rosendal.
lJtsnitt fra nr. 4.
5.
(1719-1763): Prospektav Fredrikshald.1748.
6. l\,4athias
Blumenthal
pa KronHandels-og s@fadsmuseet
borg.
lJisniti fra nr. 6.
7.
Kart over Bergen.Ca. 1740.
8. Ukjent karttegner:
i Bergen.
Universitetsbibliotekel
g. Ukientkunstner:
Prospeklav Bsrgen.1752.
'10.Johan CeorgMiiller
11771-1422): Prospektav Bergen.1804.
LosiennDenGode Hensikt',,Bergen.
11. JohanFriedrichLeonardDreierl
StendgArd.1816.Vestlandske
Kunstindustrimuseum.
0775-1833)
12. JohanFriedrichLeonardDreier:
ljtsigl over Torgetsamt Conloircl i
Bergen.1816.Hislorisk [,4useum,
Bergen.
13. JohanFriedrichLeonardDreier:
Engeni Bergsnselt mol syd.
1832-33- Historiskl useum,Bergen14. lrathiasFerslevDalager
Prospektav Trondheim.
(1769-1843):
Ca. 1840(?).NordenfjeldskeKunst.
industrimuseum.
Parti ka BergensVeg. 1806.
15. J.C.Dahl(1788-1857):
BergenBilledgalleri.
BergenVAg.1834.BergenBilled16. J.C.Dahl:
galleri.
Hagenpe Ullevelmed Erkjentlighsts
17. Carl FredrikVogi (1781-1834):
st6mpl6t.1814.OsloBymuseum.
18. CatharinaKolle(1788-1859):
Holmeni Ulvik.1820-30-arene?
HistoriskNluseum,
Bergen.
(174S-1790):
19. ErikPauelsen
Krokleiva.Ca- 1789.P.E.
20. Wilhelm[,4aximilian
Cafpelan
(1787-1830):
Sulelind.1822.
21. HenrikAuguslGrosch
Vue de RukanFoss. 1821.
(1763-1843):
Nasjonalgalleriet.
22- Ukjent kunsiner:
BorgundKirkei Lardals presi€gjold.
23. Ukjentkunstner:
Norskebondedrakterlra Bergenegn.
(1723-1798)r
24. JorgenGarnaas
(1759-1841):
25. NielsHertzberg
26. JohanFriedrichLeonardDreier:
27, IvarcusSelmer
fra 1860-arene):
{virksom
pe Voss/
Mannha VangsprestegJeu
Mannha Mang€rpreslegj€ld
i
Bergonslifl. 1770.arene.
Historisk
l\,4useum,
Bergen.
Et brylluplKlnsawlkpreslegleld.
Ca.1820.HlstorlskMuseum,
Bergen.
Bondelra Sunnfjord.
Ca.1815.
Konelra Hems€dal
i sommerdrakt.
1862-66.Hlstorlsklvuseum,Borgen.
Prospektmaleriet
(ellervedutemaleriet,
Prospektmaleriet
som det ogsAble kalt)er en betegnelsefor en spesielltype landskapsmaleri
som har som funksjonat
det skalvere en sakligog nokterngiengivelse
av e spesieltlandskap.
Som genreoppstArdet pa 1500-tallet,
og allerededa finner vi de to
hovedtypene
innenforgenren- godsprospektet
og byprospektet.
Det
f@rstnevnte
var i regelengiort pd bestillingav godseierenselv,og det
hangi hansegethjem.Detsistnevntekunneogsavere gjoftsom maleri, menfantesofte i grafjskgiengivelse,
ikkeminsti tilknytningtil boker
av historisk/geografisk
karakterder bybildetledsageten tekst,og der
bildetforst og fremstskullegi inlormasjonom byenstopografi.
Det karakteristiskefor prospektmalerietalleredefra begynnelsenav er
det sakligeog informativeigjengivelsen,fremkommetgjennomden
grundigegjengivelsen
av detaljer(deltegjelderforst og fremstfor byg"
ningene,gjengivelsen
av den omkringliggende
naturvar ikkeav sa stor
betydning)
og den jevnefordelingav lysetoverbilledflaten,
som tara e
delenei bildettre klart fram. Et tredjekarakteristisk
trekkved mye av
prospektmaleriet
er det s.k. fugleperspeklivet,
som gir det storeulsyn
overdet portretterte
landskapo9 som 9ir maksimalinformasjon.
Dette
trekkethar det til felles med samtidenskart, som la langt nermere
landskapsmaleriet
enn det gjor i dag.lvlange
av prospektmalerne
var da
ogsesamtidigkarttegnere.
Det er sldendehvordandissetrekkeneved prospektmaleriet
holderseg
helt framtil midtenav 1800"tallet,
da prospektmaleriet
dor ut som genre
bl.a.fordi fotografietoveftar.(Det finnes selvsagtunntakfra regelen,
f.eks.malerneCanalettoog Guardjfra 1700,tallets
Venezia.)
Prospektmaleriet
haddelavstatussom genre.Detteav to grunner:1)Det
skildetet spesiellstykkevirkelighet,
i motsetning
til det landskapsmaleriet som haddehoyerestatus,det s.k.klassiskeellerideatetandskapsmaleri,som ofte varet konstruertfantasilandskao.
Detteskullevere uttrykkfor en almenog ofte idealisenvirketighet.2)
Prospektmateriet
ble
betraktetsom ren kopieringav virkeligheten,
dvs. malernehaddeikke
bearbeidet
naturenved a idealisere,
idyllisere,
dramatisere
ellerromaniisere.
Med de enkle og fattige kunstforholdene
som eksistefteiNorqe pe
'1600..
1700-og tidlig 1800-tall,
er det torstaetigat del som da tanaes;v
landskapsmaleri
stort sett var det som haddeminststatus,nemligprospektmaleriet.
En viss trreddei prospektmaleriproduksjonen
finnervi
forstpd sluttenav 1700.tallet
og i begynnetsen
av 1800.taet. Dettehad.
de sammenheng
med @konomiske
oppgangstider.
som serlig kom det
norskehandelspatrisiat
pa 1800til gode,og medden okendebyvekslen
talletder den voksendemiddelstanden
utgjordeet stofiemarkedfor billedproduksjonen.
Selvom prospektmaleriet
ikkeofresnoenserlig plassi den europeiske
kunsthistorien,
sa fikkdet storbetydningtor norskkunsthistorie.
Fordet
er dette malerietsom dannerbakgrunnenfor tremvekstenav det norske
pe 1800-tallet.
J.C. Dahl haddef.eks sin bakgrunn
landskaosmaleriet
prospektmaler
kom til akademieti Kobenhavn.
for
han
i
Bergen
som
1. HieronymusScro/eus.'Prospektav Bergen.1588.
Kobberstikk.32 x 46,2.Paskritt:uHieronymusScholeussua manu
descripsit."(H.S.medegenhandtegnet) HistoriskMuseum,Bergen.
norskeprospektvi kjennerer dennekobberstikkillustrasionen
Detf@rste
tra det lvske tooooratiskeverketcivitates orbis terrarum('Alle verdens
bven,t.bet bld ulqitl iKoln som et 6-bindsverk. f@rstegang fra
av Bergener tra 1588o9 er valgttil a represente1572- 1624.Prospektet
re Danmark-Norgei dette verket.Bergenvar pA den tid Nordensslorste
by.
at illustrasjo'
Bildeter et eksempelpa det som ble nevntinnledningsvis,
karakterer blantde tidligsteeksempler
ner i verkav historisk/geografisk
Dettehaddemedbildenesfunksjone gjore.de skulleprioe orosoekter.
ikkeidealiseneog dramatiserinformerende
og opplysende,
vire
hrdrt
av et stykke natur,slik det var i det vi kunnekalie
te bearbeidelser
ukunstlandskaoene'.
Det informativdaspektetved prospektetkommerfram pa to mater:1) De
som se blir for
viktigstestederog bygningeier markertved bokstaver,
far
en det store
tugleperspektivet
klarai overstevenstrehiorne.2)Ved
i
bildet.
byen
inn
det
meste
av
som
brinqer
oversvn
er ogsa brukenav s k. stalfasiefigurer
Ved sidenav fugleperspektivet
i dagligeog trivielle.av og til
I\rennesker
tvoisk for prosoektmaleriet.
gjore
bildetmer levendeog trover'
for
e
er
med
handlinger
srirApussige,
dio.
som varden
overmot den s k bryggesiden
B\Ln er sett fra strandsiden
Dess'
festning.
bl
a.
Bergenhus
byen
med
delen
av
mestreoresentative
og handelsmessige
utenvai dennesidenav byenendaden okonomiske
ledende,dominertsom den var av de tyskekjopmenn.
2. Jacob Maschius:Prospektav Tlondheim.1674.
Kobberstikk. 48,5 x 95. Fotografert etter kopi pa Norsk Folkemuseum.Usignert,men med paskriften:URBSNORRIGIACELE'
Ao 1674.("Den
lNClSlAHIC EXHIBETUR
NIDAROSIA,€Rl
BERRIN4A
norskebyenNidarosblir hertremstilti kobberstikk.')
meqetber@mte
se et dikt der byenfortellerlitt om segselvog sin
Undjer
dennef@lger
historie.
i Kabenhavn
var fodt iTrondheim,studerteved universitetet
Ivlaschius
pa
vis,blantansA
ulikt
og kom tilbaketil Norgei 1659.Hanern@rte
-seg
I Kongs'
nel som husl@rerog som tegnerog landmalerved s@lwerKet
6
berg.Han oppholdtseg bddei Bergenog Trondheimfor han i 1675ble
sokneoresti Jolster.der han var til sin dod i 1678.
Bildetviserbyenhelt fra Elgseterbrua
Til venstreruver
oOut til Brattora.
domkirken,
og omtrentmidt i bildetharvi VerFrueskirke.Langselvaligger tre bryggegdrder
med langsidenmot vannet,men ellerser det de
typaskesjohus0avlene
som vendermot elva.Dissekjennervi fra alle de
gar dissesiohusenetilbaketil
norskekystbyene,
og som bygningstyper
middelalderen.
Forani bildet,pa Bakklandsiden,
servi den langepalisaderekkensom utgjoren del av et noksaskrgpeligforsvarsverk.
lvlaschius
var ingenprofesjonell
tegnerog kopperstikker.
Stikketer da
hellerikke sa dyktiggjort som det foregaendeBergens-prospekt,
hverken medhensyntil teknikkenellertil tegningen.lMenhan har gjortflere
kopperstikk,
og oftestvar de ledsagetav dikt.Hanstrykker blantde forste eksemplerpa masseproduksjon
av bilder,losrevetfra en boksammenhengi Norge.
I hvormangeeksemplarer
han lot demtrykke,og hvemsom haddeMaschius'stikk p6 veggen,vet vi ikke. Men sannsynligvis
har det vert i
megetbegrenset
omfangat en pa dennetidenhaddebilderpa veggenei
de laveresosialelag. Masseproduksjon
av bilderistor malestokk,og
ikke barefor et beo.ensetsosialisjikt,er noe som forstvokserfram pa
1800-tallet.
Bortsettfra de gamlesteinkirkene
er nestenintetigjenav Trondheim
by
tra l\raschius'tid.Stikketer derforet viktiq historiskdokument.Fordi
deresfunksjonvar a gi inlormasjon.
er proapeklmaleriene
et viklig,og
stort sett palitelighistoriskkildemateriale.
3. Jacob Coning:
Fredrikshald
(Halden)
sett fra festningen.
1699.
92 x 128.Norsk Folkemuseum.
Pa baksidenav bildet paskrevet:
.FriedrichsHalldvonder s.oostSeide.Koninoad vivumdelineavit
et
p i n x i tA o 1 6 9 9 . '
Coningvar fodt i Amsterdam,
men bosatteseg i 1676i Kobenhavn.
De
kontaktenehan her fikk med kongenog hoffettortetil at han av ChristianV ble sendttil Norgei 1698-99.Herskullehan maleprosoekter
fra
de stedenekongenbesoktepa en reisei Norgei 1685.Han mallesa to
nestenidentiskeprospektserier
som er av slor kulturhistorisk
verdi,tordi de er blant de tidligsteeksemplerpa landskaper
med norskemotiver
overnooe.
Det bildetvi ser her er sett undertestningender vi skuerut overet vidt
landskap.Bildeter klassiskbalanserti komposisjonen
medskranende
pa hversidesom skaperen tilnermet symmetrisk
bergpartier
rammetor
personene
midt i bildet.Herservi malerenselvsom sitterelegantkledd
og nedtegner
sitt motiv.Foranhamstaren offiserog pekerut overland-
skapet,til heyrefor han antakeligen tjener,og helt tii hoyrei bildeten
oppasser som venter.me-diqSteng, Eqran dem ligger sa Halden med
baterved havnaoOskut6rliggendeute pa lddefjorden.
Bakpa bildethar Coningskrevetpa latinnadvivumdelineavitet pinxito,
som betyrat bildeter tegnetog malt fremformotivel.(DetgjelderskisDeter da ogse
sen,det ferdigebildetharsikkenv@rtgjorti Kobenhavn.)
gjorei bildet.Og dentegnende/malende
akkuratdettevi ser kunstneren
(Vifinkunstneri bildeter et typisktrekknettoppved prospektmaleriet.
Han er der
ner del nestenaldri i andreformerfor landskapsmalerier.)
som garanti for at dette er en korrektgjengivelseav akkuratdeite stedet,
av andresbilder.
og ingenkopi ellerfantasifullbearbeidelse
4. HansSaget(?):Baronieti Rosendal.
Ca.1705.
112 x 174.Baronieti Rosendal.
Rosendalvar Norgesenestebaroni.Karenl\4owatt,datter av en bergensgittetseg medden dani Kvinnherad,
borgermedstoreiordeiendommer
ske adelsmannenLudvig Fosenkrantz.De beslutteta bosetteseg i
Kvinnheradog satte ca. 1660i gang byggingenav den store hovedbygningensom ble kjerneni det godsetsom kongeni 1678opphoyettil ba.
roni og ga navnetRosendal.
Bildether er sett i fugleperspektiv,
der vi helt til venstrchar den store
med den for tiden se typiskeparterrehage,
og helt til
hovedbygningen
Retttil hayrefor parterrehagen
lighoyreden gamlemiddelalderkirken.
ger dyrketmarkog et lile tun, antakeligbaronietsavlsgard,
og litt lenger
Helt i bildets
inn i bildetliggerdel mantror er den gamleprestegarden.
forkant klorer en seksspannskaretpa vei mot hovedbygningeni det den
passerernoenmenneskersom troligearepresentanter
for den stedlige
befolkning.Og bak den store hvile bygningenreiserMalmangernuten
seg og innlederen diagonalbevegelse
innoveri bildel,som fortsettesav
innet blanendetjellmassivsom loperparalleltmed Hardangerfjorden
overmot hoyrei bildet.Og heltoverst,midt pa bildet,et titelbendmedet
tre rosersvepenskjold.
Malerieter ikkesignenellerdaten,og det kanderforvere av interessei
dettetilfellee se hvilkemetoderog hjelpemidler
en av og til kan bruke
for a kommefram til en rimeligdateringav bilder.
Ut i fra en s.k. stilkritiskmetode,kan bildet grovt tidfestestil tiden
1650- 1730.Detteblantannetp.g.a.de litt rareoOtaggetetjellformasjoneneog den sterkt forenkledegiengivelseav lowerket. Denetter norske
forhold avansertebrukenav luftperspektiv,som er a fa fram dybdeved e
gior at bildetneppeer malt for
innoveri landskapet,
endrefargetonene
rokok'
ca. 1660.Og haddebildetv@rtmalt etter1730(i den begynnende
koen),ville fargenehatt enn lysere karakler.
| 1971ble det foretattrsntgenundersokelser
av vepenskjoldet.
De viste
at underdet nev@rende,med tre roser,var malt to andreoverhverandre.
var Rosenkrantzvapenet,
og det sier
Det underste,og det opprinnelige,
oss at bildetmAvere malt forbaronietgikk ut av slektenRosenkrantz,
og det var i 1723.
BygningsYttersttil hoyrei bildet star den gamle middelatderkirken.
av dette
og pd nordsiden
delenlengsttil venstreer koretsom liggeri @st,
private
stikkerdet fram en bygningsdelsom er familienRosenkrantz'
loyettil kirkenvar
(Privategravkapell
som egenbygningsdel
oravkapell.
Ut i fra dokuskikkundereneveldet.)
aristokratisk
an typiskkontinental.
mentariskeopplysningerer det mulig e tidfestedette kapelleltil ca
1680.For det kan ikke bildetvere malt.lven nok en detaljkan foreoss
nermereen mer presisdatering.Detstorevinduetpa koretsostsideer
gjenmurt,og det ble det antakeligi 1705,i det eretda baronenbekostet
innkaltehan bergensmaleren
en ny altertavle
til kirken.I den forbindelse
og det er da fristendea tenkeseg at HansSa_
HansSagertil Rosendal.
oer fikk i oDodraoa maleprospektetfor baronenmenshan varder for e
atteridvlenlBildet lian derfor muligensvare malt av sager ca
ftate
'1705.
er vel det finesteeksempelpa et tidlig godsproRosendalDrospektet
er fugi
spekt,som er beva( Norge.Typisktor mye av prospektmaleriet
i
som gjor al landskapetbretterseg ut for betrakteren
leperspektivet
om landskapog
helesin bredde.Vi far derlorher maksimalinformasjon
skapervanskerfor malerenved at
lvlenfugleperspektivel
bebyooelse.
gir ham muligheteitor A se hele motivethan skal malefra etl
aet itit<le
slik vi ser Coninghar det i sitt bilde(fr. nr' 3) Fugleperspeksynspunkt,
tivbildenefArderforofte et merkonstruertpregog kan minneen del om
er sagtom sammensamtidigekart (jfr.nr.8 og del som innledningsvis
og kartografi).
hengenmellomprospektmaleri
som kom til Norgepe sluttenav
HansSagervar antakelignord-tysker
og rundt
ca. 1700i stavanger,
16oo-tallet.
| 1697var han i Kristiansand,
1705i Bergen.Herfraforetokhan stadigereiserrundtom pe Vestlandet,
Han var
kirkemalerog ren malerhendverker.
bede som portrettmaler,
for malernei Norgei denneperio_
med andreord en typiskrepresentant
og pa grunnav trangemar_
den.Sv@ftmangeav dem var utlendinger,
kedslorholdmattede stadigreiserundtog ta alle slagsmaleroppdrag.
virkersa myedyktige_
Grunnenlil al norskemalereutoverpa 1800-tallet
av et landskap,
re enn sagernar det gieldere lagenaturtrogjengivelser
seg
malernekunnespesialisere
liaaeri de sistnevnteforhold.1800_talls
pa heltid lordi markedetna var blilt stort
oE-Alaoe landskapsmalerier
og han kun'
;ok lil d;t. For HansSagerkuirnedet barebli en bigeskieft,
ne derfornaturlignok ikke utvikleden sammedyktighet.Derforde litt
gjengivelsen
av lowerk,fiorden konvensjonelle
rarefjellformasjonene,
den som ikke riktig"liggeo i bildetog han problemermed e fd det-rensom motesog rennerut i havet.til a vir'
nendevanneti de lo elvel@pene
ke natuftro.
detali.
5. Baronieti Rosendal,
ogsa fesiningsan'
var kongeligeog adeligeresidenser
I middelalderen
Pa 15-160otalletskilog Akershusslott/festning.
legg,jfr. Bergenhus
I uanmarxog underen-eveloet
les etterhvertbo_og forsvarsfunkslonen,
ikke
a
utgiore
noenmlll'
for
festninger
a
bygge
Norqetorbysadelsmenn
er et
i
Rosendal
bygg
Rosenkrantz
Ludwig
kongen.
overfor
ter-trussei
som barehar bofunksion.
eksempelpa den nye residenstypen
Bvqqeier'et symmelriskfloyanlegg,med en hovedfloy(denbakrebygDisseer forbundetmed hversidefl@ver.
niniiaett oo t6 fremstikkende
qienn;om
en hoy mur som skaperet lite lukketrom,en liten borg'
and-re
i dennemurenstAren fint huggetportal.Denoerd.;6llom flovene.'Midt
akseni
ie,rtgjor. sammenmed en mindreportalmidt pA hovedfloyen'
omkring.
anleo-oet
som de to tlaveneer oruppertsymmetrisk
til den kontinenta'
murer,i motsetning
Hus;t-harlitt groveog hvitkalkeie
Helebyggetkronessa av er
le tradisionenmed fin teglstensarkitektur'
rodt valdretsadeltak,det tidligste bevarteeksempelpa valmtak i norsk
er tilbakehel'
arkitektur.(Et tak er valmetner det trekanietegavlpartiet
lende.)
preSansenfor regula.itetog symmetri,som er sa typiskfor 1600'tallet,
som er
ger ikkebareaelvebygningen,
menogsaden s.k panerrehagen
iaot vest for denne.De-nbeatarav en rekkelike store beplantede.kvadra'
gaveieri mellom lhjornekvarteret
mot sydtis-keenheter(kvarterer)med
vesl er et toetasieshagehusplassert,og rundthelehagenloperen hvit_
kalkel mur med rodt sadeltakog med en portalinn til hagenmidt pa
nordsiden.
Herer dammen
En tiskedamhorerogsatil de barokkehageanleggene.
plassertutenforselvehagen.lomrAdetsydvestfor hagehusetliggeret
kvadratiskdamanleggsom antakelighar hatt karpereller karusserti
matbrul(.
er ikkedet vanlige.)et
At hagener plasserttil sidefor hovedbygningen
vanligevillevert e la hagenfortsettemidtaksenianleggetveo a legge
som h9r
den oiahusetsbakside.Kanskjeer det spesielleterrengforhold
gjor
mindre
ambisiost
Det
anlegget
losning.
en
slik
ianskeliggjort
har
ved ikke a v€eresa formalisertiet rigid monster.og lortellerKansKle
og at man ikkehar bestrebetseg
ogsaat vi er pa landetog i provinsen,
kontinentale
tradisjonen.
A
folqe
den
sa mve oa
utsmyknin'
viserseg ogsa i den begrensede
Et demdetambisjonsnivA
eksterior,der murflatenester helt utenarkitektonisl(
oen av 6vqninqens
pilastreog dekorative
vindusomramninger.
so-mhalvsoyler.
itsmyt<ning
ieksterioreter inngangsporta_
utsmykning
Detenestesom fins av st@rre
Men
i borggerden.
len pa yltermurenog de noe merbeskjedneportalene
det
noe
sa
utgi@r
malestokk.
i
europeisk
er
beskjedent
antegget
selvom
av det mest storslaqnei samtidensnorskearkitektur.
viserantakelighagenog
Anleooet,slik vi sei det p6 dette prospektet,
med unntakav taketsom
kanskle
i
1660.erene,
ble
bygget
husei-slikdet
ikkeopprinnelighaddevalm.
'10
6. MathiasBlumenthal:
Prospektav Fredrikshald
(Halden).
1748.
Oliemaleri.
52 x 68. HandetspA Kronborg.
og sofansmuseet
Signert:.iM.BlumenthalpinxitAo 1748.'
Blumenthal
var antakeligf@dti Danmark,
menharreistbadei Frankrike.
Nederland,
llaliaog delerav Bussland.Hvorhan har fAttsin utdannelse
fra vites ikke,men del er muligat han har en akademiskbakarunn.oo
ikkebarehAndverkmessig.
Dettegjordehamnoenhakkdyktigeieennd;
leste andrematerei Norgepa dennetiden.og det ga hamen helt spesiell posisjoni Bergenda han fra ca. 1750bosatteseo der.
Til Norgekom han i 1747.og han opphotdlseg en tid iomradetHaldenFrecnkstadog lagetderfraen serieprospeklmalerier.
h@yst
sannsynlig
oaoest|llrnoeildet f,e, ei fr. en slik serieo9 viserbyensett tra Sanoyaog medden
nye lmmanuelskirken
til venstre.Vi far ikke barevite hvordanbvenser
ut. men vi far ogsa inlormasjonom det materielleqrunnlaoelfoi bvens
liv. Det er plankestabler
iforgrunnenog pe kaieneinne i-byen;d;t er
baterpii fjorden,og tire mannror en trelastpram
inn mot land.
Det-erkarakteristisk
prospektmaterier,
for opplysningstidens
det a vi e
gi sd mye informasjon
om byens@konomiske
liv.Vi skal finneden sam.
me-interessen
for det okonomiskeigjensenerei arhundretog tidlig pa
1800.tallet
ogsa nar det gjelderbilderav norskefolkedrakteaoa
nor'sk
folkeliv(jk. bildenr. 24og 26).Al informasjonen
som gis er petite-tig.
har
vi garantifor ved al kunstnerenselv sitter i forarunnenoo nedtaoner
landskapelforan seg. For a forstehvorfordettetrekketbt; sA vaniiqi
mye av prospektmaleriet
Ufr.bilde3, 11og 20).er det viktigA vere kiar
overal del ikkevar noenselvfolgelighet
pA 16.og 1700-taet at et tandpe et direktenaturstudium.
skapsmaleri
basefte
seo
Detble det farstpa
'1800-tallet.
Menfor virkelige viseat alt er korrektgjengitt,sitterhan ikkebaremed
en tegneblokk,som er del vanlige,men med et helt legnebordog nett
ramme.Kun-stneren
vendersegmot den staendemannentil venstte(det
glorvel ogsaden gamlemannenog barnet),
og dennevenderhodetmot
maleren.Antakeliger han kientmannen
som informerer
maleren.
ogse
- et
typisktrekkved manoeprospektmaterier
(jfr.bitdenr.3 og 11).
Bak.ogvedsidenav kunslnerenliggerpapirruller.
passerog
vinkelhake,
rooosnor.
og pa oet enepaptreter det en kompassrose.
All dettefoneller
om arbeido9 noyaktighetigiengivetsen
av motivet.
Sett i forholdtil norskkunstidenne perioden,
sa er Blumenthal
en dre.
ven billedkunstner.
Men pa ett stedsvikterdet,og det er nar det gjelder
beskrjvelsen
av menneskene
nedeforan olankeslablene.
Antakeliobetinnerkunstneren
seg pA et megethoyt siktepunktog medstor avs-tand
til menneskene
der nede.Ivlenhan har ikke klan A beskrivedenneav.
standensa troverdigat de forklarerdenveldigeforminskingen
av figurene ved plankestablene.
l1
detalj.
7. Prospektav Fredrikshald,
somvi vet
erenmetode
vedhjelpavensliknettramme
A kopiere
naturen
Albrecht
Vi vet at den tyskekunstneren
oar iilbaketil renessansen.
1500.
den
ca.
Dilrerbrukte
harmanet arkmeddetsamslik:Petegnebordet
er i allenkelhet
l\4etoen
meautenett
tegnetinnsomdet somer padenstaendenettrammenl\4an
overforersa naturentil arketvia rutenetletvedat f eks.det stykketav
befinnersegi det overstevenstrehjsrneti
naturensom for kunstneren
nettrammen
teqnesinni det overstevenstrehjorneti arketpe bordet.Og
ruteforrute.PAdennemetensikrermansegforstog
slikoArmanvid=ere,
blirkorrektgjengitt.
frem-st
at allestorrelsesforhold
8. Ukjentkarttegner:Kart over Bergen'Ca. 1740.
Bergen.
Tegningog akvarell.93x 118.Universitetsbiblioteket,
etterdenstorebranneni 1702.Bybildet
Kartetviserbyengjenoppbygget
holdt stort selt denne formen helt fram mot midten av forrige erhundre
av kartet,og
til opptegningen
Det er ukienthvasom var foranledningen
for
e
vise
den n@re
med
her
lvlen
det
er
tatt
det
har
hatt.
ftnksion
hvilken
og storedelerav prospektmaleriet,
mellomkarttradisjonen
samhorighet
serlig det som er tegnetellermalt i fugleperspektiv.
og overslI
Viktigeomraderog bygningerer avmerketmed bokstaver,
pa hvilkebygningersom er avmerkel.
vens[rehiornetinneslorklaringen
overBergen(nr' 1).
Det samile har vi sett oe det s.k.Scholeus-stikket
9. ukjentkunstner:Prospektav Bergen.1752.
bok (Det torste
18,1 x 34,7.Fra Erich Pontoppidans
Kobberstikk.
Dette Konge'
forestillende
paa
Historie,
NorgesNaturlige
Fors@g
SteenIvlineralier.
riqesauft.Grund,Fielde,Vande,V@xter,l\4etaller,
Aiter,Dyr,Fugle,Fiskeog omsiderIndbyggehesNaturel,samtSadvardansk,men
Bd.l, Kbh.1752.(Pontoppidan
vanerog Levemaade),
bfe biskop i Betgeni 1747.\
viten_
Heletittelener nevntovenforfor e gi inntrykkav den begynnende
medseg.og som ga
f@rte
somopplysningstiden
skapeligenysgjerrighet
og bygav landsdeler
beskrivelser
seo utslagi en iekkes.k.topografiske
17oo-tallet.
av
i
Norge
i
siste
halvdel
der
som skal gi saklig informasjon.Det skal
Boka er et opplysningsverk
er dertoretter
som linnesi boka.Bergensbildet
ocsAde illustrasionene
fugleperspektiv
og tall
prospekt
samme
har
det
og
funksion
et
typisk
sin
Beggedelerknytterbilsom pa Scholeus'stikket
med stedsangiveiser
det til kart-tradisjonen.
verdt a merkeseger den 'redigering"som harfunnetsted Detokirkene
bak i bildeter gjortstore enn de virkeligvar i forholdlil restenav bebygat man
gelsen.Det er et ikke uvanligtrekk innenforprospektmaleriet
12
Likeledesskullede
viserulikheteri betydningved slike(forstorrelser,.
kravtil
to kirkenev@rtplassertmye lengermot venstre,menbarokkens
symmetrihar her v@rtsterkereenn kravettil korrektgjengivelse.
Selvom saklighetog neyaktighet
i gjengivelsen
av et motiver et sentralt
som genre,sa finnesdet innenforgenren
trekk ved prospektmaleriet
slik vi har sett
muligheterfor awik fra den helt strengenaturimitasjon,
rikereved
her.Men disseavvikeneer ikkegjort for a gjoreopplevelsen
idealisering,
d.amatisering
motivet.Pa den
osv.,men for a tydeliggjore
matengjoresde innentorde rammersom er satt for prospektmaleriet
som genre.
10.Johan GeorgMAIbr:Prospektav Bergen.1804.
155 x 490.Losjen"Den GodeHensikt',Bergen.
Oljemaleri.
I\rUllervar utdannetsom urmaker,men viste anleggfor tegingog ble
for e fa full akademiutdannelse
som maler.Utdansendttil K@benhavn
i et verkstedvar den enesteutdannelsen
nelse som malerhandverker
Bergenkunnegi ham. l\4enhan bie i Kobenhavnbare et droyt er fot han
vendtetilbaketil Bergenog ble mesteri malerfageli 1793.Herdrevhan
pa tradisjoneltvis verkstedmed leregutterog svennerog maltepAoppog bilder.
drag alt fra rent hus.og veggmaleri
til ornamenter
fra tidligeretiders hendverksMdllerer likevelen overgangsskikkelse
ved al han har v@ftet
renekunstmalere
maleretil 1800-og 1900-tallets
Dettega hanogsaet fortrinnframforde andrebergensar pa akademiet.
i byen.
malerne,og det gjordeham lil den ledendedekorasjonsmaler
maler,ble utdannet
J.C. Dahl,som ble vdr forsteakademiuidannede
som malersvenni l\4ullers
verkstedfor han dro til akademieti Kobennavn.
Det store bergensprospektetsom vises her, har karakterav romdekoratra rokokkoen.
Bil.
sion og videreforer
den storelapetmaleritradisjonen
PeterStamans
hus iDregdet harhengtiden storesaleniborgerkaptein
gen i Bergen.Pa motstaende
vegghanget likestortprospektogsamalt
av l\4uller,der deler av byens torg var motivet.
pontoppiMalerietsom visesher,videret@rer
helt klartden symmetriske
dantypeog viserhvorslerktbundettil konvensjoner
og tradisjonerprospektmaleriet
ofte var.A la sin egenby v€eremotivi storetapetmalerier,
var hoystuvanlig,i hverttall i Norge,men det sier kanskienoe spesielt
og bypatriotisme.
om Bergenog byindentitet
Bildetble overfzrttil Losjenpa sluttenav 1800-tallet
og er senereblitt
noe overma[.
11.JohanFriedrichLeonardDreier:Stendgard'1816.
Kunstindustrimuseum.
Akvarellog gouache.53x 69.Vestlandske
SignertJohanF.L.Dreierdel 1816.
Han er
Dreierstar i en s@rstillingnar det gjeldernorskprospektmaleri.
den som oior dettetil en aoesialitetmerenn noenannen Hanvarfodt i
hendverksutdannelse
Trondheii,og haddemuligensder en tradisjonell
som maler,men i 1801flyttethan til Bergender han levdetil sin dod i
(bl a for J.C. Dahl)malte
1833.Ved sidenav sitt virkesom tegnel@rer
portretter,
fremforalt prospekler.
men
tolkedrakts.
og skutebilder.
han
er det bevarlca 100bilder.Bergen
Barefra Berqenoq berqensomradet
Byenvar pa
star derfori en s-rstiIing nar det gjelderprospektkunst.
som var
storborgerskap.
el
velhavende
med
den tiden Noroesst@rste
for mangeav Dreiersprospekter- ikke-minstfor.de
oppdragsgiver6
han malteilopet av sltt llv. ulsseKanDe_
mangelystgerdsprospektene
variant
av det tidligerenevntegodsprospekt
traktessom en bergensk
Framvekstenav lysigarderfra midten av 1700-talletog fram til et stykke
ut i det nestearhundretvar et almenteuropeisklenomen,i Norgespeble lagt utenforbyenog var
i Bergen.Lystgardene
sielt rikt representert
De boddeder bareom sommereist av rike kiapmennog embetsmenn.
i intimeog landligeomgivelren oa holdtda en utstraktselskapelighet
ser. Men lyststedetvar ogs6ofte sentrumtor et rikt jordbruk.
som fenomenvarden begyn'
av lystgArder
tor framveksten
Bakorunnen
som tilla livetpe landetog liveti kontaktmed natunenderomantikken
bevegelsenDenne
ren en spesiellverdi.og ogsaden s.k.fysiokratiske
belyd'
en overordnet
tilla primarneringene,og da spesieltiordbruket.
som
ut i
betraktninger
i
tra
rent
nasional@konomiske
savel
ui
nino.
dette
-moralske.
Det a dyrkejordenvar et moralskgode i seg selv.
fra
Flere av lystgardeneutenfor Bergerivar da ogsd de reneste monsterbruk, bl.a.Stendhovedgardi Fana som Dreierher har avbildeti 1816
(gardenbleda kaltSteene).
Eierenvarda agentWollertKrohn,en av Ber"
oens rikestemenn.
prosDektethorer til de fineste fra Dreiers hand med det store utsynet
over'omradetrundt Stend gard. Det er de terreste av norske prospektmaleresom kan utviseden sammedyktigheti A skapeen sa virknings'
iet bildesom Dreierher gj@r.Denklarelysehelhetsfull dybdevirkning
tonen oo den sirliqe.litt utoensledeteknikkener ikke baretyplsKlor
iakvarell
avdet som lagesav prospektmaleri
Dreier,rien lor det-meste
oo akvarellenhar verl en av de mes[ utbredteteknikkerinnenforpro_
til genrenslavestaius.skulle
s;ektmaleriet.Detvar ogsa medvirkende
rian lage kunstav betydningmattedet vere oljemaleri.
Til h@yre
i lorgrunnensitterDreierselvog tegner,ledsagetav en kientmann{i dettetilfelleten bonde)som viserog forklarerham landskapet
figureri bildenr.3).
toran(ifr.de to tilsvarende
Den retninqenDreiersendteWollertKrohnfor oppdrageter bevartog
for sitt bilde Og om en regnerut
den vis;r at_hanfikk 300riksbankdaler
av ett ar (ut i fra det bevarte
malt
i
lopet
Dreier
kunne
mange
bilder
hvor
se harhanpadennetidenkommetoppi en inntektsomligmaterialet),
qer ner den som prammesteren
(= havneingeni@r)
i Bergenhaddei
iamme Ar.Oqdet varen relativlbrainntekt.IvlenDreierer nepperepre_
somhelhet.Hanma nokmerbetraktessom
sentativfor oiospektmalere
avdete lagebilderi
et unntako€ivarblantdefa somkunnelevebrukbart
tilleggtil tegneundervisning.
12.Johan Friedrich Leonard Dreier:
UtsigtoverTorgetsamt Contoireti Bergen'1816'
Akvarell.56x 79,5.Historisklruseum,Bergen.
SignertJoh. F.L.oreierfecit 1816.(Contoiret= Tyskebryggen
)
Vagener her sett fra
Bildeter blantde finesleav Dreiersbyprospekter.
Vedsidenav d visedet
motsattsidei lorholdtil Pontoppidan-prospektet.
bybildet,er det like mye et bildeav byensmangslugne
arkitektoniske
for de flesteav byensulikesosialelag er
sosialeliv.der representanter
storebetydningfor BerDessutenviserbildetskipsfartens
reoresentert.
figurer,det
oen.Flereav personenepa bildetskal vere identiliserbare
en
venstre
i
bildet
barer
tungfiskeforan
mannen
som
og
til
bl.a.
dielder
en av de mangebyorgi'
6gr overryggen.Detvarden s.k."Himmelfarten",
nalertra DreiersBergen.
framstillingen
Selvom det her og der sviktetlitt i den perspektiviske
(somf.eks.husrekken
innoveri bil_
overdrevent
til hoyresom forminskes
her
det).sa viserioienDreierat han bedreenn de llesteprospektmalere
hjeir,mekan d;tte med a skapedybde i bildet.N4enbildetsmangelpa
gjor at
lift og atmosf@reog de sirligetegnedefigurenestlatekarakter,
et
merkelig
tomrom
fylt,
det
oppstar
og
del rohmet som skapesikkeblir
s@rlig
skarpelinievirkningen,
Denoverdrevent
rundtmenneskefigurene.
gir likeledeshelebildeten abstrakt
tydeligitegningenav arkitektu.en,
karakter.
er vi oppl€ert
til A se kvaliteteri s.k
av det 20.arhundret
Som mennesker
som her
nnaivoog naivistiskkunst,som ofte har nettoppde egenskaper
er papekli Dreiersbilde.Vi kanderforopplevedettesom positivekvali'
menvi ma vare klaaoverat detteikkeer
teteri hansBergens-prospekt,
tilsiktedevirkninqerfra Dreiersside.De er snarereet resultatav manglendekyndighetdledhensyntil det A skapeen illusionaven ytrevirkeligtilstreber.
het, som jo prospektmaleriet
13.Johan F ed ch LeonardDreiet:
Engeni Bergensett modsyd.1832-33.
BerLitografifargelagtmed hand.12,5x 21,5.Historiskl,4useum,
gen. Paskrift:Forl.og lith.af Prahli Bergen.Tegnetaf Dreier.
| 1827apnet kapteinGeorgC.W.Prahlden fu rste s.k. litografiskeanstalt
og i
i Bergen.Fra 1827-30 utga han en seriemed norskefolkedrakter,
15
fra Bergen,alle tegnet
1832-33 en seriepa 16 blad med byprospekter
(og kanskjefargelagt)av Dreier.
som
er lagetpa bestilling,
a[varellerhoystsannsynlig
M;ns alle'Dreie-rs
representerer
introvar,
se
inntil
denne
tid
nestenalt norskbilledkunst
anstalternoenav de forsteeksemplerpa bil'
duksjonenav litografiske
er
for et apentmarkedi Norge.Somnevntinnledningsvis,
ledpioduksjon
det
nye
og
nodven_
i
byene
som
utgior
det den voksendemiddelstanden
at
Deter f@rstutoverpe 1800'tallet
diqemarkedetfor denneutviklingen.
tar
og i detteArhundret
dei for alvorblir ulbredtA ha bilderpa veggene.
av bilderistgrre melestokk
man masseproduksjon
utover
EtterPrahlsseriefolgeren hel rekkeserierav norskeprospekter
pa 1800-tallet.
som ble nevnti lorbindelse
Ellershar bildet mangeav de egenskaper
med DreiersTorg-prospekt.LeOgspesielt merke til det overdrevneper'
tredimenog figurenesmanglende
spekiivet,den skarpelinjevirkningen
sjonaliteti oppstillingenav borgervepningen.
14.MathiasFerslevDalager:
Ca.1840?
Prospektav Trondheim.
Kunslindustrimuseum.
Akvarell.29,2x 39,8.Nordenfjeldske
SignertM.F.Dalagerpinxt.
i 1796derhanlevdetil
Dalagervardanskav fadsel,og komtil Trondheim
maltehan portretterog
sin d@di 1843.Ved sidenav a male prospekter
fra a malehus til A maleornaskutebilder,
drevall slagsmalerhandverk
var
menterog mobler,og han varen tid tegnelerer.Dennespredningen
nadvendigfor a oppretlholdelivetsom maleri en by der markedetikke
var stort nok til at en kunneleveav bared lage bilder.
(nr.2)er byenhersettfra denandresiI forholdtil IVaschius'-prospektet
med ridden,fra Byasen.I forgrunnenhar vi den typisketigurstaffasie
ende,kjorendeo9 gaendesom vi ogsAofte finneri Dreiersprospekter.
driversin
De bevegerseg nedovermot llevollender borgerbevepningen
= militer styrkebestaende
av byensvApen_
eksersis(Borgerbevepning
fore menntor forsvarav byen).Bak llevollenliggerbyportensom leder
El stykketil
inn til selvebyen,der vi rettframserden storeStiftsgerden.
hoyrefor den ruverdet store,hviteternetpa VArFrueskirke,og helt til
fest'
hoyreharvi domkirken.Bakbyenog litt til hoyreliggerKristiansten
medfestningenfra
ning,og til venstreute i fjordenliggerMunkholmen
klosteranlegg.
1600-tallet
som inkorporerer
resterav et middelaldersk
Rett ut i fjordentil venstrefor llaomradetliggeren rekkestorrebater.
Helt til venstreen bark,sa folgeren tullriggermed maltekanonhull(en
en slupp,to brigger,
motei tiden,menbleogsagjortfor a luresjorovere),
en sluppog en galeas.Defire forstebErerdansketlagg,mensgaleasen
b@reret hollansk.Til hoyretor galeasenliggeren brigosom berer et
16
I'
Il
rentnorskflagg.Dettekom i brukalteredei 1821,menkunnebarebrukes
pe skip i hiemligefarvann.Detoffisie e unionsflagget
var svenskftagg
med hvitt andreaskors
(x{ormetkors)pa rod bunn idet ovre,venslre
hjorne.Dettetlaggetser vi pa N4unkholmen,
pa lestningenved Katvskin.
net,og pe Kristiansten.
Mellomde st@rre
bateneog ltalandetliggerflerebatertylt medirelasl.
Til h@yre
liggerapneiekterog til venstresme batersom kanskieer pe vei
til de storemed last.Litt lengerute ifjorden,IoranMunkhotmen,
kjorer
en dampbdtsom antakeliger .PrindsGustav,.Denvarden f@rste
dampbat som kom til Trondheim.
den bte satt i trafikktangskystenfra 1838.
FraTrondheim
vareksportav fiskog trelastviktigeneiring'skilder.
vedsiden av el(sportav bergverksprodukter.
Trelasteksporlen
fant stedtra lla.
omradet.Helt til venstrepe omradet,bak den ytterstehusrekken,
skimter vi da ogsa flerestederdet gute i de storeplankestablene.
Nar vi sammenlikner
Dalagermed Dreier,ser vi hvorfastekonvensjon.
ene for prospektmaleriet
i dennetidener. Detgjelderikkebaredet store
utsynetog hoye perspektivet,
det gjetderogsa fargebruken,
med den
fine blatonen,den jevnebelysningen
o9 det sirtigei tegningenav bygningenesomriss.Denoverdrevne
brukav rettelinjerviserat linjalenhar
v@rtflittig i brukunderutforelsen.
Dettesisteer ikkebaretvoiskfor Dalagerog Dreier.menogsAfor det mesleav det norskeprosaektmaleriel
pa l800.talleti det hele tatt. Og det er el trekksom ski er den fra tandskapsmaleriet
lagetav renekunslmalere.
15.J.C. Dahl: Partifra BergensVig. 1806.
54x 128,5.BergenBilledgalleri.
SignertDahlpinx 1806.
,
I
.
I"
J.C.Dahl,som blirvArforstemodernemalermedfull utdannelse
fra akademieti Kobenhavn,
haddeopprinneligden tradisjonelle
hendverksut'
dannelse.I 1803begyntehan i malerlerehos JohanGeorgl\4illler
i Bergen og tok sitt svennebrev
i1809.Hos lvliillerlerte hana maleprospekler, og det er fra sin tid hos N4illler
han har malt dette bildet.Det hang
(supraporte)
opprinneligsom et doroverstykke
og fortellerom den
funksjonenmye av malerkunsten
dekorative
ennahaddepa dennetiden
i Norge.Denvar en del av arkitekturen,
bildehenog ikkeet selvstendig
gendei rammepA veggen.
Som se mangeandreprospektmalere
i Bergenpa 1800-tallet,
fortsetter
Dahlskjemaetfra Pontoppidan
med det sammehoyesiktepunktder vi
ser innovermot Vagsbunnen.
Densterkebundetheten
til tradisjonen
og
er typiskfor prospektmaleriet,
del er ogseden
til etablertekonvensjoner
jevnebelysningen
som lar alt kommeliketydeligfram.Bildetskal forst
ikkesAmyeav landskapet
og fremstgi maksimalinformasjon,
omkring,
som av byenog densarkitektur.
17
16.J.C. Dahl: BergenVdg. 1834.
97x 115.BergenBilledgalleri.
| 1811kom Dahltil akademieti Kobenhavn
og fikk sin utdannelse
som
kunstnerder.| 1818slo han seg ned i Dresden,der han ble professori
1824og der han bodderestenav sitt liv.Markedeti Norgevarfor litetil at
det var muliga leveav og vere kunstnerher.l\renhan foretarfem reiser
til Norge,bl.a.i 1834da han kom til Bergen.Og na er det kunstneren
Dahlsom kommer.Det bildethan nd lagerfra BergensVeg skillerseg
derfor betrakteligfra det prospektetsom handverksmaleren
Dahl utt@rte
i 1806.En sammenlikning
mellomde to bildenefar godtframforskjellen
pa et malerisom prospektog et malerisom kunst.I det sistebildetkommerkunstneren
inn og gior noemeddettelandskapet.
Handramatiserer
og gir det liv og sjel gjennomdrivendeskyerog lys/msrkekontraster,
i
motsetningtil prospektmaleren
som ved den ievnebelysningen
saklig
viseross byenog densarkilektur.
17. Carl FredrikVogt:
Hagenpi Ullev6lmedErkjentlighetstemplet.
1814.
49x 63,5.Oslo Bymuseum.
Vogtvardanskav fodsel,haddevert elevvedakademiet
i Kobenhavn
og
kom til Christianiakortetter'1810.
Hanvarferstog fremslportrettmaler,
men malteogsd landskapsprospekter,
slik som herder han har malt en
del av den i samtidensa beromtehagenpa storgarden
Ulleval,somvar i
handelsf
amilienCollettseie.
Ved sluttenav 1700-tallet
forandretman her den gamle barokkhagen
medakseog symmetri,og skaptei stedeten s.k.engelskhage,som ble
svert popul@ri Europa.Denneskullelagessom nfrinatun,der allestier
og elverskulleslyngesegfritt j et landskapmedbakker,lunderog sjoer.
Dennehagetypener eksempelpa en begynnende
naturromantikk
med
sansenfor den frie natur,ikke bareden regulerteslik det vartidligere.I
norsk kunst sldr dette natursynetfor alvorgjennomi begynnelsen
av
1800-tallet,
med Flintoeog Dahl.
ldisse parkenevar det plasseften hel rekkemindrebygninger.
serlig
sma templer.men ogsa grotter.ruinerog bondehus.
Vedde storeselskaperspistemanmiddageninne,mensde mangedessertermed ulike iskremsoner,
frukter,vinerog andredrikkerble inntatt
undervandringeri parken,ofte i de tidligerenevntebygninger,
og der
man undervandringene
ble underholdt
av musikk,fyrverkeri
og,som det
hendtei hagenpa Ulleval,av dansendedamerog herreri nasjonaldrakter (igjenet tegn pA en begynnende
romantikk).
Vogtsbildeviseret slikt (gardenpartyD(uttrykketstammernettoppfra
hagefestene
i denneperioden)
meden av de mangebygningene
som var
i denneparken.Bygningen
er lagetsomet romersktempelmed4 sfinxer
'18
pd postamenter
ved hvertav hjornene.
Templetvarviet Erkjentligheten
(slo innskrevetpa bjelkelagetover s@ylene)
og er isin antikkiserende
formtypiskfor perioden(empiren).
18.Catharina Kalle: Holmen i Ulvik. 1820-30Arene?
Bergen.
Akvarell.38x 50,5.HistoriskNruseum,
dannelsesideal,
som bl.a.bestoi a kunnebeherske
tegDeteuropeiske
Mendet er forstpa
ningog akvarell,
komtil Norgei sluttenav 1700-tallet.
1800-tallet
det vinnerstorreutbredelse,
og forertil at vi da far en rekke
Kunstutikkeminstblantkvinnerinnenforborgerskapel.
amaiormalere,
ovelsepa amatorbasis
blir en del av den borgerligekvinnekulturen.
var
Blanl de mangekvinnersom drev med tegningog akvarellmaling
i 1788og haddeen borgerlig
CatharinaKolle.Hun var fodt pa @stlandet
der hun sammenmed
bakgrunnmenflyttetsenereiil Ulviki Hardanger
pa Holmen.Detvarden okonomiske
sineto sa ;tre drevet monsterbruk
basisson, gjordedet mulig for Catharinaa dyrkesin store lidenskap,
.^,,arellmalingen.
men selvom hun heletidendrevdet som ren hobby,
narhun i sinebesteting et nivesom er fullt pa hoydemedmyeav det beste in')enfor det profesjonelleprospektmaleriet.
gildether,som er et portrettav hennesegethjemi Ulvik,harallede typDet gjelderden "pirkete'og detaljerte
isketrekkved prospektmaleriet.
i de avbildeteobjektene,
malermaten
som sterktbetonerlinjevirkningen
malt at
det gjeldergjengivelsen
av lovverket,
som er sa konvensjonelt
hva slagstr@rsom er malt,(ensammendet er vanskeligd identifisere
fra sammetid siermyeom for.
likningmedJ.C.Dahlsnitidenaturstudier
skjellenpa samtidensnkunstmaleri'og prospektmaleriet),
og det gjelder bruken av rene lokalfarger.(Lokalfarge = en gjenstands
i naytraltlys uten hensyntil skyggeog refleks).
egenfarge/grunnfarge
i brukenav en ren unyansert
hvitfarge
Detsistekan fint eksemplifiseres
pa hovedhusets
gavlvegg.
Veggener delvisdekketav lovverk,
mendette
kasterhverkenskyggeellerreflekterer
noeav sin egentargepa denhvite
veggen.En protesjonelllandskapsmaler,
som f.eks.J.C.Dahl,villegitt
somvilleha
veggenskygge,og hanvillegitt et skiftendelys i landskapet
av hvitfargen.
Littsenerei arhundret
resulterti en heltannennyansering
pa det hvite.
i lovetreflekteres
villeen malerlait gronnfargen
Slik det nA er i CatharinaKollesbilde,beholderveggensin klare,hvite
og dette er
karakter,dvs. den beholderiekstrem grad sin lokalfarge.
Bededettetrekketog
ogsaet karakteristisk
trekkved prospektmaleriet.
den lineere stilen(en vektleggingpa linje og kontur)blir typiskedrag
Denne
ved det en kunnekalle"amatorstilen,gjennomhele1800'tallet.
stilenhar sine rotteri prospektmaleritradisjonen,
og den foresviderei
det s.k.naivistiskemalerifra sluttenav 1800-tallet
og inn ivar egentid.
19
19. Etik Pauelsen.'Krokleiva.Ca. 1789.
61x 78.PE.
a!lo danskemalere'
av norsknaturgj@res
oppdagelse
Denkunstneriske
Tidligere
i sluttenav 1700'tallet.
Erik Pauelsenog Chr.Allg. Lorenzen.
ambisjoner,
kunstneriske
var
lagei
uten
Noige
av
landskaosmalerier
og Lor
vardet med Pauelsen
Annerledes
som reneinformasionsbild;I.
i seg selv.Somfor'
enzen.For dem vai delerav norsknaturinteressant
romantikerevar de apne for e opplevedet dragendeved det storslagne
oq voldsommei norsknatur.
i 1788dro til Norge(kongenvar
D;t varoa kongeligbefalingat Pauelsen
v4rt da JacobConingkom
hadde
det
ogsa
ar),
slik
selvi Nbraesimme
ere saaskionneog foran'
hii i 1699.Hanskulledra dit .hvor Udsigterne
LandehvorNaturen
fieldrige
maablivei alle
derliqe,som de naturligviis
som PauelFloder".
mange
store
og
Agerland,
Skove,
tillioe har dannet
fra l789til en planlagtserie
seriselvskrevi en subskripsjonsinnbydelse
lagetetteregnemalerierfra reisen- m a o en (voya'
medkobberstikk,
innledningtil serienble skrevetav Christen
En-lang
oe oitloresqueD.
fteiriksen iram, men Ptuelsend@dei1789 sa hansserieble aldrinoe
en stupBlantde manqemalerienefra hansreiseer bildetfra Krokleiva,
som
fra Kristianiatil Ringerike
brattstrekninbpe den gamlehovedveien
problemene
fareog
er
da
ogsA
stigning Det
tir'sin veld-ige
vai-ueryktet
ne ved a kommekam pa denneveien,omgittav loddretterlell.som i'au_
elsenhar skildretisitt bilde.
og de er, sammenmeo
maltehan ogsafossebilder,
Frasin noraesreise
pa
ville
natursom na begynte
og
den
mektige
eksempler
Krokleivabildet,
a virkesa tillokkendepe samtiden.
til Norge,og han
Firear elter Pauelsenkom ChristianAugustLorenzen
fossebilder'
ikke
minst
Pauelsens.
til
som
la
ner
opp
maltetleremotiver
IvlensPauelsenholdt seg pe Ustiandet,har Lorenzenogsav€eni Stavanger, Bergen og Trzndelad. Ivlenden store vestnorskefjord- og tjellh-eiiren har-hanlkke malt,den oppdagesforst av Flintoeog Dahl i 1820arene.
der han haddeJ C Dahl
Loienzenvar lerer vedakademieti Kobenhavn,
Kan
norskelandsl(aper
at
hans
utenkelig
vel
ikke
sA
som elev.Oa det er
bak Dahls bestemmelseom a bla lanoha velt en inspirasionskilde
og hansreise
ikaosmalermeddethorskelandskapsom sin spesialitet.
Grosch,
som had'
August
for
Henrik
tikk
betydning
ogsa
oa hansbilder
i kobber,og hans(maleriskereiseD
d6 stult<etltereav nansnorgesbilder
i Norge.(Senr.21.)
20
Voyagespittoresques
Voyagespinorcsques- lrc fransk:anale ske reiser,,alminneligbetegnelse for rciseskildtingermed illustrcspnet.
Del som tidligerevar betraktetsom vakkernatur,var kulturlandskaoet.
dvs.den av mennesketordnedeog regulertenalur.Vill og uberonn6lur
ble belrakletsom entydigstygg og skremmende.
F@rstlra midtenav
1700-tallet
begyntenoena se noe positivti dennenaturen,og manoppdagetstorheteniden sveitsiskealpenaturen
og iden norskefjellheimen.Dettenyenatursynet
dro de forsteturistenetil disselandene.Flere
avdem utgareiseskildringer
ledsagelav illustrasjoner
fra sinereiser,sakalte.voyagespittoresquesD,.
Noenvardyktigeamatortegnere
og akvarellmalere
og lagdeskisseneselv pa stedet(mensprofeaionelle
handverkereog kunstnereoverfortedisse til grafiskeillustrasl'one4,
andre
braktemed seg kunstneresom kunnenedtegnede pittoreskenatursceneriene.
Med"Voyagespittoresque'landskapene
utvidesomradetfor prospekt.
malerietvesentlig.For de star i prospektmaleritradisjon
ved at det var
elt spesieltlandskapsom skullevises,og vedat detteskullegjoresmed
den sammeinformativesaklighetsom tidligere.
nvoyagespittoresque'-tradisjonen
danneret viktigutgangspunkt
for det
romantiskelandskapsmaleriet
pa 1800-tatlet.
20. Wilhelm Maximilian Carpelan:Suletind. 1822.
Kolorertakvatint.20.9x 31.9.
Fra,Voyagepittoresque
aux alp6sNorv6gienne"
(Pittoresk
reisetil
de norskefjell),farveplansjeverk,
forstehefte,pl. XVl, Stockholm
1422.
Carpelanvar offiserog fra '1819-24adjutanthos den svenskestattholder i Christiania.
Han reisteda mye i Norge,og i 1819,sammear som
malerenFlintoe,dro han gjennomValdrestil Sogn,en reisesom mange
kunstneresenereiromantikkenskullegjoreetter.
Fradenneforslelurenstiltehan i 1820ut 22 tandskaper
i Christiania,
og
det er blantde fursteeksempter
pa en storreutstillingav bitderi Norge:
denfurstevar i 1818.Billed/kunstutstitlinger
som fenomenkommerfoist
for alvorfra 1840-arene
og utoveri Norge,da det blir noe mervanliga
lot et aoenlmarked.
PIoOusere
Bildether vil viseden naknestorhetenj den norskefjellheimen,
som en
ne begyntea ta oyneneopp for. Dramaeti tandskapei
er sokt forsterket
gjennomforgrunnsscenen
ved den maten som bonden{som skvsser
posienlra Bergen.iflg.Carpelans
teksttil bildet)driverhesienkamover.
AugusfG/oschrVuede RukanFoss.1821.
21.Henri?.
Akvatintaetsning.
21,9x 31,4.Nasjonalgalleriet.
Groschvar fodt i L0beck,men utdanneti Kobenhavnsom kobberstikker
og maler.| 1810far han ideenom A foretaen reiselil Norgehvor,som
(dvs.landskapssceneriene)
skullevere
han selv skriver,(prospektene
enda smukkereenn det i heele Verden saa beromte og omtalte
av et storrebilSchweits,.Dennereisenskullesa resulterei utgi_velsen
l\riton
ledverkmed beskrivelser,
m.a.o.en typiskovoyagepittoresqueD.
i
han gikk frermpe bt e ft dette til. forrellermye om kunstforholdene
pA dennetiden.og den er representa:iv
for de noksa
Danmark/Norge
forholdsom s@rligprospektkunstnere
levdeunder.Fore fA
kummerlige
stotte til reisenmalte Groschsoke kongenom penger,noe han ogsA
for NorgesVel.| 1811annonsefikk.I tilleggtikk hanstotteav Selskabet
(forhAndsabonnenter).
rer han i norskeaviserog soker subskribenter
da en ikkekunneta sjansenpe ikke
Dettevar en vanligfremgangsmate,
a fa solgtheleopplaget.Antakeligmeldtedet seg ikkenok subskriben.
ter, tor hans nvoyagepittoresque"ble ikke noe av. Men han bosatteseg i
utfortsom
Norge,oOi 1821ga han ut en mappemed norskelandskaper
uLralerisk
RejseigjennemNorge".
akvatintaetsninger:
Bildetskomposisjonmedden mektigefosseni midtenog medfjellmasfor
sivenerelativtsymetriskplassertomkringdenne,er karakteristisk
balanse.
myeav empirensbilledkunstmeddensstrebenetterharmonisk
Det litt t@rreog sakligei gjengivelsen,
der han har unnlatta utnyttede
mulighetertil ekstradramatikksom liggeri motivet,er helt typiskfor
prospektmaleriet.
Menvalgetav moliver typiskfor (voyagepittoresque,Menen fullblodsland.
tradisjonenog tor den tidligerenaturromantikk.
skapsromantiker
ville gitt langtmer dramatil et slikt fossemotiv.
som
Helt nedetil h@yre
ser vi to sma figurer.Densittendeer kunstneren
nedtegnermotiver,den staendeantakeligen ledsagersom holderen
parasolleller paraply,kan hendefor e skjermekunstneren
fra fossens
sprutendevann.
22. BotgundKirkei Lardals prestegjeld.
Selmer.15x 23,6.
xylografi,ettertotografiav l\4arcus
fra Danmark,
Norgeog Sverige",
billeder.Prospecter
FrauNordiske
Kobenhavnl866,BD. 1.
bilderi illuFot del vat mulig a overforefotografisom klisjeframstilte
strertebladerog aviser(furste gang i Norgei 1885)mattefotografiene
forst kopieressom tresnittskaretiendeveden(xylografi).
betydde
fra midtenav 1800-tallet
Fotografiets
opprinnelse
og utbredelse
Hverkennar det gialdtpriserelden endeligedod for prospektmaleriet.
kunnedet konkurrere
med totoler kravtil eksaktvirkelighetskopiering
grafiet.
22
Men det er interessanta se hvorteit opp til prospektmaleritradisionen
MarcusSelmerat
fotogratene
la seg.| 1859averterteBergensfotografen
-tar
som
han
bilderavJolkslandsteder0fr. Dreierslyststedsprospekter
bestillerkunst),og i 1861avertertehan de forste fotograferte Bergens'
nA ior et anonymtmarked.Akkuratsom den danskeprisoiosoektene,
nen iiOtiqerebraktemed seg J.C. Dahlpa sin ltaliatur.braktena kronpa sin forste
Drins Karl (senereKarl XV) med seg sin hoff_fotograf
fra . -u
i 1856.Og verket(Nordiskebilleder.Prospecter
irlorges-reise
mearsine xylografertebilder med tekst folger helt opp den gamle
voyage-pittoresque-tradisionen.
var en viktigforutsltningfor utviklin_
turiststrommen
Den begynnende
prospektisiste halvdelav 1800'tallet.
Og det er
gen av det fotografiske
- vi idag ennahar be_
ia ogsAsom ty-piskturistvare- prospektkorlet
vart begrepetprospekt.
og lolkelivsbilder
Norskefolkedraktsbliret av de mestsentralemoti"eri nasiofolkelivsbilder
Folkedrakts-og
l\4endet har,
malerii Norgerundtmidtenav 1800'tallet.
nalromantikkens
Og der
sin bakgrunnpa 1700'tallet.
tandskapsmaleri,
som romantikkens
er ide
de forst opptrer(detgielderi forsteomgangfo'kedraktsbildene)
skriftenesom komut i Norgeunderopplysningsti"
mangevitenskapelige
I dissetiarenekom det en hel rekke
den i annenhalvdelav 17oo-tallet.
kartlegskriftersom kan sies a utgjureden forstestorevitenskapelige
gingav Norge.Detgjaldtomradersom norskgeografiog geologi-fiske-.
lor badedet
fugle-,dyre-og vekstliv.liv i by og bygdmed redegiarelser
@konomiske
og kulturelleliv.Deter i disseskriflenevi fer de forstegrunav spe'
bl.a.beskrivelser
av delerav norskbygdekultur,
digebeskrivelser
og det
Flereav skrifteneer illustrerte,
sielleskikkerog drakttradisjoner.
er her vi finnernoenav de tidligsteeksemplerpe bilderav norskefolke_
draKter.
disseinngari, nemlig
Deter viktiga vere klaroverden sammenhengen
interessefor a opplyseog gi kunnskap,og for den
opplysningstidens
inleressefor fol_
interessei tiden. 1700_tallets
orundiaevitenskapeliqe
ieliv og Iolkedrakier
el ikkeet uttrykktor en oppfatningav bygdekultuog verdifullfordidenvarberer av en nasio'
rensom spesieltinteressant
pa, horer
Dennematen A betraktebygdekulturen
nal kulturtradision.
og det er selvsagtden behjemmeunderromantikkenpa 1800.tallet,
for norskbygdesom skaperden helt storeinteressen
traktningsmaten
og lvloesinnsamling
kultur0fr.AdolfTidemandsmalerierog Asbjornsen
av eventyr).
syn pa bondenle det likevelen idealisering.
N4en
i det sene1700-tallets
Det kommergodt fram i forordet til Pauelsensnorskenvoyagepittoresque", som dikterenog statistikeren
ChristenHenrikPram,medlemav
nDetnorskeSelskaboi Kobenhavn,
skrevi 1789.Derheterdet bl.a.:"Det
er en almindeligBemerkning,at Beboelneaf biergfuldeLandeerealtid
meestgiennemtrengdeaf den Hengivenhed
som
til deresFodeegne,
Deter fordiSedernesFord@rmankalderKierlighed
til Fedrenelandet.
velse,Pragt,og den alt opslugende
Yppighedfindeikkesaalet Indgangi
disseEgnesom iandre. DeresnaturligeBeskaffenhed
aabnerikke Nydelsenaf den Lykke,som den kan givetor dem,tor hvilkeet tarveligLiv
ikke er nok. DentvingerIndbyggerne
til at anstr@nge
sig for at kunne
leve;menden giengjelder
denneMoiemedSundhedog Styrke,medden
blideGlede af et jevntog behageligtLiv.Den reneBiergluftgior dem
meremuntre,mereopvakteog levende,
dewedat denforjagerde usunde
Vedsker,det nedslagne
Vesen,som er Virkningen
af de
og langsomme
lavere,sumpigeEgne."
23.Ukientkunster:
Norskebondedrakter
fra Bergenegn.1753.
Kobberstikk.17,5x25,3.Fra Erich Pontoppidans
bok "Det farste
Forsogpaa NorgesNaturligeHistorie. . ." (heleiittelen,se bilde
nr.9),Bd. ll, Kbh.,1753.Paskrift:O.H.de LodeCh. R.S.D.sculps.
Bokaer typiskfor de mangevitenskapelige
skriftersom kom ut pa 1700.
De to mannsdraktallet.Bildetviserto mannsdrakter
og en kvinnedrakt.
bAdeden eldredrakttypenmed kufte,de langebuktene representerer
serog hengebardet
halt (s.k.laven),
som ger langttilbakepeVestlandet,
og den nye typenmed knebukser
og hvitesokker.
I tekstener det sa beskrivelser
bl.a.av de draktenesom ses pa bildet.
Hvemsom har lagetoriginaltegningen
til bildetvet vi ikke,men den er
slukketi kobberav den danskekobberstikkeren
de Lode.
24.JorgenGarnaas:
p6 Voss(til v.)og
Mannlra Vangsprestegjeld
Mannlra Mangerprestegjeld
i Bergenstift,
(til h.)1770-arene?
Fig.til venstre24 cm h@y,lilhqyte23 cm, pekleddetredokker.
HistoriskMuseum,Bergen.
Garnaasvar fudt i Hallingdal,
menflyttetca. 1750til Bergender hanvar
postforer.Ved sidenav detteyrketskar han sma skulpturerav norske
| 1760erenevar
bonderog fiskerei badetre, eltenbenog hvalrosstann.
ga hanen arlig
han i Kobenhavn,
kanskjekaltdit av
Fredrik
V,
som
i
1764
lonnpa 100riksdaler(vartetramtil '1771)
for a skjere en rekkeelfenbensfigurer som skulle brukessom forlegglor den tyske billedhuggeren
Grunds60 storestatuerav norskebsnderog tiskere,som ble plasserti
parkentil Fredensborg
Slott iNord.Sjelland(dens.k.Nordmandsdalen
som star den dag i dag).ltillegg ble det kioptinn til det kongeligekunst"
kammerogse andresmAskulpturer
av Garnaasmed liknendemotiver.
24
i
var det innlemmetnorskefolkekunstproduktel
Alleredeoa l6OO.tallet
Garsavel
som
Disse.
(utskarne
trekanner)
kunstsamlinger
de kongeiige
fordide haddeverdisom produklerav
naassineflourer.varikkeinnki@pt
pga.
I iillegghaddesmeskulp'
sin raritetsverdi.
men
en nasjonal-kultur,
et polltlskaspeKl
i
Nordmandsdalen
skulpturene
Garnaas
og
turenetil
ved at de henvistetil kongensmangeundersetter'
vi her ser.er en del av en hel seriei Historisk
trefigurene
De to Dakledde
G-arnaas
har utvilsomtlageltlereserier,bedei tre og
i
Berqen.
museum
Seriener
til 1780_Arene.
etfenbeniflere-er beva( andresteder),i 1760_
i Nordmands_
serieog har intet med figurenelagetsom en selvstendig
og figurenei Hist'
dafena gjore.Menflereav figurenei Nordmandsdalen
orisk maSeumsserieer sv@rtlike og er hentelfra de sammedelerav
landet.
som
av sort kledeog knebukser
Figurentil venstreb@reren apentr@ye
un?erknerne blir holdtsammenav en skinnreim.Hanhargre,strikkede
stromperog lue av son ulltoy l den hoyrehandenholderhan en truge
som I
oo oe den venstrefotenhar han bundelden andre.I plansleverKet
skulptur
het det om en tilsvarende
17i3 ble oitt ut om Nordmandsdalen,
at (Mandin haverpaa sin hoire Fod et Redskap,som der til Lands KaldesTrinoellerTryq.oq hvorafmanbefindersig,for dermedat gaaeover
mhoen
den lose-Snee:
-en deltil haverhan i Haanden.Deere nesten sa sto_
Halvt@nde,
og gjorteaf BirkeriisellerQviste'.
re som Bundenat
ulltoysom gar ned ide sortelang"bukser
i
sort
b@rer
Mannentil hoyre
stsvlene,oq v'edknerne er det stukketen pinnegjennomstovlene.Pd
hodethar h-anen gra vidbremmethatt,og i venstrehAndholderhan et
var oet
figur i Nordmandsdalen
liskesnore.Ved statuenav tilsvarende
oqseen fiskebetog to mennsom draropp tiskegarn.Og i beskrivelsen
over skulpturenefra Nordmandsai fiqureni det trykte plansieverket
var
folks enesteneringsveii distrik'
fiskerier
1773
stai
det
at
dale; fra
tet.
er hertrukketframfordide er se typav de to skulpturene
Beskrivelsene
med
dens sans for det skonomiske
17oo-tallets
rasjonalisme
iske for
og for densviljetil a gi kunnskapog informaaspektved folkekulturen
ul'
undernasjonalromantikken
sion.NArdet senereutover9e 1800'tallet
for
interessen
folkedrakter.
er
bonder
og
av
norske
serler
ols Iitoqrafiske
elmaterielleog okonomiskebakgrunnforsvunnet.
iisse rn-enneskenes
ler i hvertfall sterktredusert.NAer de forstog fremstblitt interessante
som b@rereav en norsk,nasjonalkultur.
produseres
i
Utskarneireligurerog pekleddedokkeri nasionaldrakter
pa
viclere
den
dag ioag
de
lever
og
okendemenqderutover 1800_tallet,
av
Om vi skal folge var egentids souvenirproduksjon
som souvenlrer.
i Garnaassinefi_
dennetvoentilbakei tiden,sa har den sin begynnelse
de da ble
gurer.Mdndet er viktige v@reklaroverat densammenh€ngen
akaplinnenforvar en helt annenenn i dag.
25
25. NielsHertzberg:
prestegield.
Ca. 1820.
Et bryllupi Kinsarviks
Bergen
x27. Historisklvluseum,
Akvarcll.47
var prost i Hardangerog Voss og skrevi opplysningstidens
Hertzberg
meteorologstatistisk-,
topografisk'.
end en r;kke skrifterav historisk-,
karakterlil bladerog tidsskrifter'I
og naturhistorisk
isk-,astronomiskKledning,
Levemaade,
1821skrevhan artikkelennom Bondestandens
Det er muligat denne
Skikkeog Seder iVore Bygder,'.
Huse,Ivlobler,
opprinneligvar ment som illustrasjonlil artikkelen
akvarellen
i
dervi ser.ljoren
utspillesi en lypiskvestnorskroykstue.
Bryllupsscendn
gamle
vest_
ser
vi
den
veggene
Langs
ikke
selie
roykovnen.
taket,men
og kors-i
meden malt bordav sikksakklinjer
norskedekorasionsformen
som kanskiegar
rodt oo hvitt,d;n s.k. ukroting',en dekorasionsform
fylt flere
I artikkelenfra 1821har Hertzberg
helrtil6aketil middelalderen.
pe bygdene,og vi finner
av bryllupsskikkene
sider med beskrivelser
mange av dem igjen i dette bildet.
Brudeparetsitter midt pA kortsidenmed ryggenmot veggen.og brudoommenhar laat armenrundt bruden.Den scenensom her skildreser
(til venstrepe bildet).Helt-tilven51.a.innbaring6nav ubruragrauteno
reistseg,trukketdukentil side og hanslart il lyd
strehar kiogemesteren
medtalleikanenfor a markereat hanskal holdetale.Fora liveopp scenen har Hertzberg
trukketinn dans.kurtiseog slagsmAl
Drakteneer gjort n@yeredefor. Menneneer kleddi tidensdral(termed
krave.vest.ellervesler'medsolv'
kortebenkler,troyemedoppsteende
stromper
og sma sokker med manster'
knaDper.Pe beina har de hvite
En mannb4bordI rodr,blett og gult,og pa hodetdenstorerundhatten.
rer den eldre drakten(nr.4 fra venstremot veggen).Han har strikket
topplue.
mens
tr@yer,
Dd bifte koneneb@rerhviteskautpa hodetog langermete
de Jgitte har r@deullbandflettetrundthAretog skjorteinnei det ermelose livet.
av e nedtegnealle varefolkedraktremhevetn@dvendigheten
Hertzberq
det vi visseligf/aae
ter fordi-det.v@kkerSandsfor vore Nationalitel,
kommerden begyn'
paa
I
en
slik
uttalelse
Post
for
at
haandhave,.
Staae
nende interessenfor det nasjonalei forbindglsemed bygdekulturen
tram.MenbAdeanikkelenog bildelviserogsatilbaketil denvitenskape-som vi har nevntsom sa
holdninqentil bondekulturen,
lio reoistrerende
tv;isf for lTOO.Iallets
todoqrafiske beskrivelser.
i Europadet a
dannelseskultur
ila 1600-tallet
varen del av-overklassens
mensom s.k.diletkunneteqneoo maleakvarell,ikkesom profesjonell.
en viss utbrefar dette dannelsesidealet
tant. P6;lutten av lTOO.tallet
Henzberger et godtekdelsei Norqe.ikke minstblantembetsstanden
og denklossetebruken
semoelpa det.Detnoestivei figurfremstillingen
maler
av Dersoektivet
i taketviseross al vi ikkehar meden profesionell
a qote.
26
26.Johan Fried ch LeonardDrcier:
Bondetra Sunnfjord.
Ca. 1815.
Akvarell.23,8x 16,4.
larene 1812-15 utkomiKobenhavnet verkmedtittelennNorskeNatioefteren samlingaf Originaltegninger
nale Kl@dedrakter,
tilhorendeHs.
GebhardGreveaf N4oltke,
Storkors
Excell.Hr. Geheime-Conferentsraad
af Danebrogog Stiftsbefalingsmand
over Fyn, Stukne iKobber af
Detteer det forstebilledverk
J. Senn,Portraitmaler
og Kobberstikker."
senereutoverpd 1800-tallet
skulledet blirflere
overnorskefolkedrakter,
av dem.
Del interessante
ved verketstittel er bl.a.at han som lagetoriginalteg'
ikkeer nevnt,og det var prospektningene(dvs.akvarellene)overhodet
malerenDreierfra Eergen.Detfortellersitt om den lavestatussom malereav Dreierskategorihadde.GrevMoltkehaddevan stiftsamtmand
i
Christiania,
og det varvel her hanvar kommetover(ellerbestilt)Dreiers
akvareller.
av norskefolkeDreierhar 6penbartlagetflereseriermed illustrasjoner
drakter,men i Bergenfantesingenmuligheterfor grafiskmasseproduksjon.Serienevar derforbasertpa originaleakvareller.
Bildetsom vises
av bondenfra Sunnfjordhar hort til en slik serie.Han b@rersid troye,
vest og knebukser.Det normaleer ogse ulik farge pA bukse,troyeog
vest.Strikkettoppluevar megetutbredti forstehalvdelav 1800-tallet.
Mannenberer ellerstlekketfisk medtrespilersom holderfiskenflatet
ut.Sceneri bakgrunnen
harogsamedfiskerineringa giore,slik at vi her
fra Garnaasog oppennahar a gjoremeden videreforing
av tradisjonen
lysningstiden
med sansenfor det okonomiske
aspektetmednorskbygfremstillinger
dekultur,noe som forsvinnermed nasjonalromantikkens
senereiarhundret.
27. MarcusSelmet:
Konefra Hemsedal
i sommerdrakt.
Ca.1862-66.
Fologtali.22,7x18,2.HisloriskMuseum,Bergen.
gjelderogsd
Densammeutviklingen
som er omtaltfor prospektmaleriet,
folkedraktsbildene.
Dvs.de begynner
som originalemalerier{somregeli
garderetterovertil a bli masseprodusert
akvarell),
i ulikegrafisketeknikker, og til slutt som fotografi.Det er den okendekonkurransen
for et
Apentmarkedsom tvingerfram denneutviklingenmot stadigbilligere
produkter.Og i dennekonkurransen
kunneingenteknikkerkonkurrere
med fotografiet.
gjennomgikk
Kunstmaleriet
ikkedenneutviklingen,
selvom grafiskeog
fotografiskereproduksioner
av originalverk
ble produserti okendeom.
fangutoverpA 1800-tallet.
Kunstmaleriet
beholdtsin markedsverdi
som
det unikeog originalekunstverk,
noe det fremdeleshar den dag i dag.
ble utkonkurrert
av fotoAt folkedraktsbildet,
menikkefolkelivsmaleriet,
grafiet,haddeikkebarea gj@re
medat fotografietvarbilligere.Dethang
ogsa sammenmed genrensfunksion.Denvar til dels den sammesom
prospektmaleriet,
skullekopiereet stykkevirkelighet,
og den skullegi
maksimalinformasjon.Og her har selvsagtakvarellenvanskeligheter
med a maleseg med fotografiet.
var et
masseturismen
fra annenhalvdelav 1800-tallet
Denbegynnende
som fotografi,slik den ogsavar det
viktig markedfor folkedraktsbildet
prospeklkort
prospekt.Og det er somluristvare.
med
fordet fotograterte
folk i bunad,at genrenleverviderei var egentid.
I Selmersbildeservi konafra Hemsedalsitteforanet stykkenatur.lvlen
hun er fotografertinne ifotografensatelier.Datidensfotograferhadde
ble satt opp i mot. Dette
en rekkeulikebakteppersom den portretterte
gjaldtogsa for sv@rtmye av den vanligeponrettfotograferingen.
kommentar
Avsluttende
i Bergenkommetlil
har prospektmaleriet
Nardet gjelderbilledutvalget.
a dominereganskesterkt.Mendet hara gjoremeddet taktumat Bergen
var den storste byen pa den tiden, og at det var der produksionenav prospektkunstvar storst.Detme likevelikkeglemmesat alle storrenorske
a vise dem
l\4endet er iite interessant
bier haddsine prospektmalere.
allesammen,fordide alleer sAsterktbundetav densammekonvensjon,
og derfor i sa stor grad skeret over den samme lest.
ikkeminstutskalen vere klaroverat det er mangeIandskap,
Likeledes
som
mellomlandskapsmaleri
som liggeri grenselandet
over1800-tallet,
grunner
som prospekt.Ivlenav pedagogiske
kunstog landskapsmaleri
somviserden(rene'
a viseeksempler
hardetv@rtmesthensiktsmessig
genren.Og stortsett er det da ogseen klargrensemellomde to tormer
for landskap.
Litteratur:
Norsknaturog folkelivi biletkunsten.'
Leif Ostby:
kunstnarauge.
Det norske"lVed
Samlaget,Oslo 1969.
HenningAlsvikog Leif OstbyrNorgesBilledkunsti det 19.og 20.erhun.
d r e ,b d . 1 , O s l o1 9 5 1 .
Oslo 1977.
Leit Ostby:Norgeskunsthistorie.
Oslo 1981.
JensAskeland:Norskmalerkunst,
Norgeskunsthistorie,
bd.4, Oslo 1981.
2A