XXXXXXXXX XXXXX
Intervju | 20 Game over i Wimbledon Portrettet | 26 Våghalsen Gylne augeblikk | 31 Opptur med flatbrødpakke Kronikk | 46 Bomskudd frå Skogen Lund 3 7. FEBRUAR 2014 www.utdanningsnytt.no Strid om veivalg XXXXXXXXX for flerspråklige XXXXX Ut_01.indd 1 30.01.14 15.10 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Innhold 3 7. FEBRUAR 2014 utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no 12 Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Hovedsaken: OMDISKUTERT SMÅBARNSLÆRING Byrådet i Oslo vil ta initiativ til å endre barnehageloven for å få tydelige læringsmål for barna. Men barn lærer best gjennom emosjon og engasjement, mener kilder Utdanning har snakket med. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Gyllent augeblikk Denne gongen kjem det gylne lyset frå ei historie om ein yrkesfagelev som fekk fart på seg gjennom ei elevbedrift. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden Intervju Aktuelt Reportasje Portrettet Frisone Gyllent augeblikk På tavla 4 10 12 18 19 20 23 24 26 30 31 32 Innspill Debatt Kronikk Stilling ledig/ kurs Minneord Lov og rett Fra forbundet 34 40 46 50 60 63 64 20 Mellom to land i London Ved Den norske skolen i London må rektor følge med på to lands lover: – Vi må oppfylle krav fra både engelske og norske myndigheter for å ha rett til statsstøtte, sier Geir Johansen, som takker av som rektor til sommeren. 2 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_02.indd 2 30.01.14 15.13 Utdanning på nettet Leder På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: 148.711 issn: 1502-9778 34 xx Portrettet Frank Rossavik er velutdannet, velformulert og engasjert, men at han skulle ende som journalist og forfatter, er ingen selvfølge. Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 46 Forsidebildet Abdusalaam Waticha Hassan fra Fjeldlund barnehage i Oslo er mann for sin bok. Bibliotek er imidlertid ikke et ord i Oslo kommunes nye norsksatsing for barnehagebarn. Foto: Tom- Egil Jensen Bomskot frå Skogen Lund NHO-direktør Kristin Skogen Lund meiner «gode» lærarar bør få ein større del av lærarlønspotten, og underforstått bør lærarar ho oppfattar som mindre «gode», diskriminerast lønsmessig. Utspelet luktar sterkt av privat synsing og taylorisme, skriv Ingvald Straume. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Drømmelæreren forsvinner i det blå Den nye regjeringen satser tungt på kunnskap og skole, og statsminister Erna Solberg (H) holder knapt en tale uten å understreke lærernes betydning for den gode skole. Et begrep som går igjen i alle talene, er «drømmelæreren». Statsministeren fortalte om sin egen drømmelærer fra Bergen her i Utdanning for noen år siden, nå ønsker hun at elever i hele landet skal få oppleve det samme. Problemet er bare at lærerne Erna Solberg snakker så varmt om, nå har fått et solid skudd for baugen gjennom utspillene KS har kommet med i arbeidstidsforhandlingene. Flere sier rett ut at de vurderer å slutte i læreryrket dersom det går slik KS ønsker. Bruddet i forhandlingene 24. januar gjør at arbeidstid blir et hett tema ved vårens hovedtariffoppgjør. Det er nesten rørende å lese innlegget fra styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen (H), i Aftenposten nylig. Hun forsøker så godt hun kan å argumentere for at lærernes arbeidstid bør fordeles på inntil 45 uker i stedet for dagens 39 uker. «Poenget fra vår side er at dette vil gi skoleleder mulighet til å disponere lærernes arbeidstid ut ifra behovet på skolen, og på den måten bidra til kvalitet i opplæringstilbudet. Det vil også gi større rom for samarbeid, kompetanseheving og faglig utvikling – samtidig som det kan gjøre læreren mer tilgjengelig for elevene». Større mulighet for kompetanseheving og faglig utvikling er kjempefint, men ikke forstår vi hvordan lærerne blir mer tilgjengelige for elevene ved å være mer på skolen når elevene ikke er der. Og det er elevene lærerne i første rekke er der for. Et annet poeng som ledelsen i KS muligens ikke har sett, er at dersom arbeidstiden skal fordeles over flere uker enn i dag, blir det også færre timer til undervisning per lærer og uke. Det blir en naturlig konsekvens når det samlede antall arbeidstimer skal være det samme på årsbasis. For det er vel ikke slik at KS går med tanker om å øke antall undervisningstimer per lærer – slik som i Danmark? Hvis de er så brennende opptatt av kvalitet som de hevder at de er, er det i tilfelle helt feil vei å gå. Det blir ikke bedre kvalitet av at lærerne får mindre tid til for- og etterarbeid, til å gjøre de gode forberedelsene til hver enkelt time. Formelt sett har ikke regjeringen, statsministeren eller kunnskapsministeren noe med forhandlingene om arbeidstid i skoleverket å gjøre. Men det er de som kommer til å sitte med den politiske belastningen dersom dette ender med en storkonflikt i skolene mot slutten av skoleåret. Sinte og frustrerte lærere er det siste Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen trenger for å kunne nå målene i sitt hovedprosjekt. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_03.indd 3 31.01.14 13.29 Aktuelt To svenske ungdommer dømt for vold mot medelev To 18 år gamle elever som har stått tiltalt for å ha påført en 14-årig medelev brannskader, ble fredag dømt for legemsbeskadigelse. 14-åringen ble brent med strykejern. Han fikk alvorlige brannskader på ryggen og måtte behandles på sykehus. De to 18-åringene ble dømt til å betale bøter på 2.000 kroner hver. De er også dømt til å betale erstatning på 19.400 kroner til 14-åringen. Barnehage – Gratis kjernetid er feil pengebruk På NHOs konferanse «Læringslivet», foreslo økonomiprofessor Mari Rege gratis kjernetid i barnehagen for alle fireåringer og femåringer. Feil bruk av penger, mener kunnskapsministeren. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no FOTO Erik M. Sundt – Allerede i dag går 97 prosent av femåringene i barnehagen. Det gjør de uten at gratis kjernetid er brukt som virkemiddel. Da blir spørsmålet om vi skal bruke så mye penger på å nå de siste tre prosentene Det mener jeg vi ikke skal, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Utdanning. – Mari Rege mener økt satsing på barnehagen er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt. Er du uenig? – Jeg tror Rege har helt rett i at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på gode barnehager. Men jeg vil likevel ikke gå inn for gratis kjernetid til alle fireåringer og femåringer. Det er ulike grunner til at de siste tre prosentene ikke går i barnehagen. Det behøver ikke være begrunnet i dårlig økonomi blant foreldrene, sier Røe Isaksen. – Rege er bekymret for at opptrappingen av kontantstøtten går ut over de minst ressurssterke. Deler du den bekymringen? – Jeg har stor tro på barnehagen, men jeg vil at tilbudet fortsatt skal være frivillig. Foreslår gradert betaling – Rege mener de barna som ikke har gått i barnehage er mer utsatt for å klare seg dårlig på skolen, droppe ut av videregående og få problemer på arbeidsmarkedet senere. Er du enig? – Det har hun sikkert rett i. Men da har jeg mer «Jeg har stor tro på barnehagen, men jeg vil at tilbudet fortsatt skal være frivillig.» – Det er ulike grunner til at de siste tre prosentene ikke går i barnehagen. Det behøver ikke være begrunnet i dårlig økonomi blant foreldrene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. FOTO ERIK M. SUNDT tro på målrettete tiltak rettet mot lavinntektsgruppene. Ett av tiltak vi kommer til å foreslå, er gradert betaling i barnehagen. Dessuten mener jeg det er fornuftig med et tilbud om gratis kjernetid for enkelte barn. I Oslo har tilbudet om gratis kjernetid til noen barn vist seg å være en suksess, sier kunnskapsministeren. – Tenker du deg en form for behovsprøving av betalingsevnen? – Ja, behovsprøving i en eller annen form. Samtidig ser jeg utfordringene med å finne de rette kriteriene. Det må jo ikke være sånn at foreldre står i fare for å miste barnehageplassen i det øyeblikket de får seg en bedre betalt jobb, sier Røe Isaksen. Ikke fornøyd med Glød – Rege sa også at det er viktig å satse på kvalifisert personale. Hun mener at det i dag er for store forskjeller på hva barna lærer fordi mange barnehager mangler kvalifisert personale. – Det har Rege rett i. Derfor jobber vi aktivt med å rekruttere flere barnehagelærere, samt gi tilbud om videreutdanning slik at flere assistenter og barne- og ungdomsarbeidere kan kvalifisere seg til å bli barnehagelærere, sier Røe Isaksen. – De siste søkertallene fra høgskolene viser at søkningen til barnehagelærerutdanningen har gått ned. Betyr det at rekrutteringskampanjen Glød ikke virker godt nok? - Glød ga en god effekt de første årene gjennom å satse på kampanjen «Verdens fineste stilling ledig». Siden kontrakter er inngått allerede, kommer vi til å satse på Glød fram til 2015. Men da må vi vurdere hvordan vi skal drive rekrutteringsarbeidet videre. En kampanje er tydeligvis ikke nok. Ser sammenheng mellom lønn og rekruttering – Rege foreslår også økt lønn til barnehagelærere. Hva er din kommentar? – Vi har frie lønnsforhandlinger i Norge. Jeg tror Utdanningsforbundet er enig med meg i at det fortsatt bør være sånn. Samtidig innser jeg jo at status, lønn og rekruttering henger sammen. Det som er spesielt for Kunnskapsdepartementet, er at vi nå både jobber med Gnist, som har som mål å rekruttere flere lærere og med Glød, som har som mål å rekruttere flere førskolelærere. Her slåss vi nok litt med oss selv om de samme målgruppene, sier Røe Isaksen. Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no/29114 4 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_04.indd 4 31.01.14 10.08 sisteskrik.no Nelson Mandela Norges fremtid sitter i klasserommet. Vil du ha faglig påfyll som lærer, ta videreutdanning! Neste studieår kommer det nye videreutdanningstilbud i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Inntil 2 600 lærere kan delta i vikarordningen i Kompetanse for kvalitet. Fra neste studieår kan også ca 450 lærere delta i en ny stipendordning der man kan søke om 100 000 kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag, eller 50 000 kroner for å ta 15 studiepoeng. Les mer på udir.no/videreutdanning og ta en prat med rektor for å høre hvilke muligheter du har! Søk videreutdanning før 15. mars. udir.no/videreutdanning Ut_05.indd 5 31.01.14 09.22 Aktuelt Delte ut kristen bok i barnehagen Et ikke-troende foreldrepar i Evje og Hornnes kommune ba om klargjøring i et brev til Kunnskapsdepartementet etter at barnet deres mottok «Min 4 kirkebok», skriver avisa Dagen. Fylkesmannen i Aust-Agder vil ikke ta stilling, men sier man må ordne opp lokalt. Forhandlingene om lærernes arbeidstid – Større fare for konflikt Utdanningsforbundet har brutt arbeidstidsforhandlingene med KS. – Dermed øker faren for at vårens oppgjør går til mekling. Så vet jo alle hva som skjer hvis mekling ikke fører fram, sier Ragnhild Lied. TEKST OG FOTO Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no Utdanningsforbundet og KS’ siste forhandlingsmøte om arbeidstidsavtalen i skolen 24. januar endte med brudd. Dermed dras arbeidstidsforhandlingene inn i hovedtariffoppgjøret til våren. – Mengden det skal forhandles om, øker. Betyr det kompromisser som man ellers kunne unngått? – Dette øker uansett faren for at hovedtariffoppgjøret også i år kommer til mekling. Så vet jo alle hva som skjer hvis en ikke får til noe hos Riksmekleren, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til Utdanning. Skolelederforbundet brøt imidlertid ikke med KS. – Mer undervisning Lied understreker at man med en mekler iblant klarer å komme til enighet. – Hvordan er nyheten mottatt av medlemmene? – De ble kraftig provosert da de så det forrige tilbudet fra KS. De har skjønt at avstanden mellom partene er stor. Jeg tror de er glade for at vi ikke takket ja til tilbudet, sier Lied. Hun minner om at kommuneøkonomien er noe av hovedproblemet. En omfattende undersøkelse fra i høst viser at svært mange kommuner planlegger å stramme inn økonomien. – Vi har tro på at rektorene ønsker å legge til rette for en god skoledag, men de presses av krav om å kutte i budsjettet. Ifølge KS-forslaget vil man kunne pålegge lærerne mer undervisning når bestemmelsene om tid til for- og etterarbeid er fjernet, sier hun. Frykter ikke danske forhold Hun frykter at dette kan resultere i at kommunene reduserer antall lærere på hver skole. – Hver lærer vil måtte ta mer undervisning, og da kan det komme til at man igjen reduserer antall lærerstillinger, sier hun. – Frykter du tilstander i Norge som i Danmark, hvor arbeidsgiver fikk full kontroll over arbeidstiden til lærerne etter lockouten? – Per Kristian Sundnes (direktør for arbeidsliv i KS, red. anm.) poengterer at det ikke er aktuelt. Det velger vi å tro på. Vi ser for oss reelle forhandlinger i tariffoppgjøret. Vi er klare til å ta enhver situasjon slik den utvikler seg, sier hun. – Bør regjeringen blande seg inn? – På toppen av KS sitter politikere som gir KS et mandat, så dette er allerede et politisk spørsmål. Her kan regjeringen gjøre en jobb, sier Lied. – Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt at han ikke vil blande seg inn i dette, men blir elevenes læringsforhold dårligere, er vel dette i høyeste grad en politisk sak? – Statsminister Erna Solberg har sagt at flere elever skal møte sin drømmelærer. Dette som skjer nå, gjør ikke det enklere. KS-direktøren er skuffet – At arbeidstidsforhandlingene går inn i tariffoppgjøret, vil vanskeliggjøre forhandlingene til våren. Brudd i arbeidstidsforhandlingene KS har forhandlet med Utdanningsforbundet, LO og Unio om lokal styring av arbeidstiden for lærerne. Forhandlingene ble brutt 24. januar. ● KS vil fjerne alle sentrale bestemmelser om lærernes arbeidstid og overføre dette til den enkelte rektor. Videre vil KS at lærernes arbeidsår skal utvides fra 39 uker til opptil 45. Lærerne skal ha samme antall arbeidstimer og ferieuker som før, men arbeidsåret «strekkes» ved at lærerne jobber færre timer per dag og får færre avspaseringsuker. ● Lærerne mener en slik nyordning vil føre til at de pålegges flere undervisningstimer og flere oppgaver, noe som kan gi kommunene mulighet til å kutte i vikarbudsjetter og stillinger. ©NTB ● Ingen av partene er tjent med det, sier Per Kristian Sundnes til Utdanning. Direktøren for arbeidsliv i KS sier han er skuffet, men langt fra overrasket: – Denne runden har vi hatt fordi vi i forrige runde, for to år siden, ble enige om å forlenge den gjeldende avtalen til ut 2013. Våre standpunkter har vært kjent i mange år, men her har det ikke vært bevegelse overhodet. Derfor ble det brudd, sier han. – KS’ forslag handler verken om å spare penger eller å presse lærerne til mer arbeid. Det er en tydelig beskjed fra våre medlemmer og fra et klart flertall av skolelederne, at arbeidstidsavtalen er et hinder for å bruke ressursene best mulig på den enkelte skole, til beste for elevene. Den viktigste kompetansen i å drive skole ligger i skolen selv, hos lærere og skoleledere. Da bør også de kunne organisere sin hverdag til elevenes beste, sier Sundnes. – Vi opplever det siste kravet fra KS som en ren provokasjon, sier Ragnhild Lied. KS-direktør for arbeidsliv Per Kristian Sundnes er skuffet over bruddet. Truer med å slutte som l – Kommer det en dag da jeg må jobbe 45 uker uten at det blir gjort noe med lønna, da slutter jeg som lærer, sier Geir Lundekvam. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no En av dem som reagerer på KS’ forslag, er Geir Lundekvam, som er lærer ved Mo skole i Modalen kommune i Hordaland. – Jeg har jobbet i skoleverket siden i 1998 og trives Geir Lundekvam. FOTO JARLE MIDTUN 6 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_06-07.indd 6 31.01.14 10.17 Fortsatt nedgang i barnehagelærerutdanningen Barnehageansatte skal avdekke flere barnevoldssaker Søkertallene til barnehagelærerutdanningen minket med 15 prosent i fjor. Dette til tross for at Kunnskapsdepartementet brukte 26 millioner kroner på en rekrutteringskampanje. Den har pågått siden 2011, men har hatt liten effekt, skriver studentavisen Universitas. Ved hjelp av et nettkurs skal ansatte i barnehagene i Tromsø kommune avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Kurset utarbeides av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord, og skal være klart til bruk til våren, melder NRK. Studentene gir full støtte til lærerne – Et samlet landsstyre gir sin fulle støtte til Utdanningsforbundets krav i arbeidstidsforhandlingene, sier leder for Pedagogstudentene, Arnt Gunnar Johansen, i en pressemelding. – Som lærerstudenter opplever vi i bunn og grunn at Utdanningsforbundets krav handler om lærernes muligheter for å være gode lærere for elevene sine. Dette støtter Pedagogstudentene, sier han. – KS ber om trøbbel – Dette bygger seg opp til et stort risikoprosjekt i KS-regi. Det er alltid illevarslende å gå i hovedforhandlinger med en konflikt hengende over seg, sier Unio-leder Anders Folkestad ifølge Unio.no. Folkestad mener KS ber om trøbbel: – KS har vist liten respekt for kjernen i læreryrket. Resultatet er at dette spørsmålet går inn i hovedforhandlingene, med tilhørende streikefare. Dersom lærernes arbeidsavtale endres, vil det være en katastrofe for statsminister Erna Solbergs satsing på kunnskapssamfunnet. KS stiller seg i spissen for trøbbel med arbeidstakerne, sier Folkestad til NTB. Utdanningsforbundet er det største forbundet i Unio med over 156.000 medlemmer. Medlemmene kommer fra hele utdanningssystemet. Unio er landets nest største hovedorganisasjon med 320.000 medlemmer, der de fleste jobber i offentlig sektor. e som lærer veldig godt. Ett av få goder er at vi jobber mye i perioder mot å få friperioder senere. At det å skulle være på skolen når elevene mine har fri, kan gi bedre læring, skjønner jeg ikke, sier han. – Går KS’ forslag igjennom uten en betydelig lønnsøkning, finner jeg meg en annen jobb. Den største fordelen med yrket er uten tvil det komprimerte året og muligheten til å være sammen med barna sine i ferier, sier Lundekvam, som selv er fembarnsfar. KS vil også fjerne alle sentrale bestemmelser om undervisningsmengden og heller ha en setning i avtalen om at lærerne skal ha «tilstrekkelig tid» til forberedelser og etterarbeid. – Kommunene er gjerne fornuftige hvis de har penger, men i kommuner med svak økonomi vil det skje innsparinger og innskjerpinger, tror han. – Dette får ikke flere til å velge læreryrket – Rekruttering til yrket er vel allerede utfordrende nok. Jeg tror mange velger yrke og velger å stå i yrket på grunn av det komprimerte arbeidsåret. Går KS’ forslag gjennom, må nok KS gi en drastisk økning i lønnsnivået for å ha godt kvalifiserte lærere, sier Lundekvam, og fortsetter: – Dårlig lønn, stressende dager og ikke anledning til å lade batteriene: Jeg kan ikke skjønne at dette vil få flere til å velge læreryrket. Jeg tror egentlig at KS selv vet at dette er idioti, men at de bruker det som et kort i lønnsforhandlingene. KS håper nok at vi skal bukke og neie og si oss så fornøyd med å beholde arbeidstiden at vi ikke krever noe lønnsøkning. – Ingen tid til forberedelser – En vanlig 7,5 timers dag vil gi liten eller ingen tid til forberedelser. Retting må skje på hobbybasis. Skal en tilby et bra undervisningsopplegg, må lærerne ha tid til å forberede seg. Jeg skjønner ikke hvordan de har tenkt at vi skal få til det. Regjeringen må vise at de har noenlunde vett og rettlede KS til å slutte å prøve å rasere skolen. Kanskje bør faktisk lærerne tilbake til statlig tariff og forhandle med staten. KS har ikke vist seg tilliten verdig, avslutter Lundekvam. 7 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_06-07.indd 7 31.01.14 10.17 Aktuelt Politiet griper inn mot mobbing på Snapchat Ledelsen ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole i Lom reagerte så sterkt på krenkende atferd i det sosiale mediet Snapchat at de valgte å koble inn politiet, skriver lokalavisa Fjuken. – Politiet har nå vært på skolen og snakket med elevene, sier rektor Kristin Undseth. Endringer i privatskoleloven – Offentlige skoler kan forsvinne Trond Giske (Ap) er kritisk til at regjeringen vil endre privatskoleloven. Han hevder Torbjørn Røe Isaksen blinker til venstre og svinger til høyre. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen leverte 10. januar inn et forslag om å fjerne kravet til at privatskoler kun kan godkjennes på «særskilt grunnlag». Forslaget er sendt på høring med kortest mulig frist, seks uker. – Tenk dere at en privatskole nå kan få «rett til statsstøtte», dersom kunnskapsministeren godkjenner den. En slik «rett til statsstøtte» har ikke offentlige skoler. På sikt vil en slik lovendring få store konsekvenser for skolestrukturen, advarte Trond Giske, leder av kirke, utdannings- og forskningskomiteen. Giske tok opp temaet på et kurs for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Østfold i Oslo 30. januar. Torbjørn Røe Isaksen har under- streket at loven fortsatt skal praktiseres strengt, og at det ikke skal være lov for skoleeier å tjene penger. Men Giske er ikke beroliget. – Kunnskapsministeren blinker til venstre og svinger til høyre, sier Giske. Nedleggelser Han minnet om at det lå inne søknader om godkjenning av 1300 plasser i private videregående skoler i Sør-Trøndelag da Kristin Clemet fra Høyre var utdanningsminister. Alle disse var i Trondheim. – Hadde skoleplassene blitt godkjent, måtte vi kanskje lagt ned firefem videregående skoler i distriktene, sa Giske og la til: – Privatskolene kan velge hvilke elever de vil ta inn. Kan- – Oppsiktsvekkende sterke ord Høyres utdanningspolitiske talsperson, Henrik Asheim, synes Giske bruker oppsiktsvekkende sterke formuleringer om forslaget til lovendring. – Vi vil at det faglige innholdet skal avgjøre om man får opprette en privat skole, ikke en morgenandakt. Vi ønsker ikke at det skal komme inn skoleeiere som utelukkende vil ta ut utbytte. Det har vi formulert klart i forslaget, sier Henrik Asheim til Utdanning. – Dette var som musikk i våre ører, var fylkesleder Dagrunn Lundsvolls kommentar til Trond Giskes foredrag for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Østfold. skje vil også dyktige lærere søke seg dit, fordi det er morsomt å jobbe med de flinkeste elevene. – På sikt truer lovendringen fellesskolen. Vi ser hva som er skjedd i Sverige. Der har fri etableringsrett med statsstøtte ført til en omfattende privatisering. I noen kommuner er opp mot halvparten av skolene private. Vi har også sett at PISA-resultatene er blitt dårligere i Sverige. Nå vil Sverige gjerne endre sin politikk, men de klarer ikke å snu. De er havnet i en enveisgate. Giske mener det er alvorlig hvis skoler som er aksjeselskaper, går konkurs. – Hvem skal da ta over elevene, sa han. – Mer ensretting med privatskoler Han problematiserte også bruken av ordet «ensretting» om enhetsskolen. – Hva er ensretting? Det er at vi får en skole for rike barn og en for fattige. En for kristne og en for muslimer. På fellesskolen går vaktmesterdatteren sammen med legesønnen. Det er den skolen jeg vokste opp med. Vi tenkte aldri over at elever hadde ulik sosial bakgrunn. – Er det en ting vi trenger i 2014, så er det fellesskolen. 8 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_08-9.indd 8 31.01.14 15.30 – Det var feil å innføre 10-årig skole Stor avstand mellom partene i Oslo-barnehagene – Det finnes ingen belegg for at land med tiårig skole gjør det noe bedre enn dem som har niårig eller kanskje til og med åtteårig, sier tidligere utdanningsminister for Høyre, Kristin Clemet, til Klassekampen. Hun er uenig med partikollega og utdanningsbyråd i Oslo, Kristin Vinje, som vil ha skolestart for femåringer. (NTB) Partene i forhandlingene om arbeidstid for barnehagelærere i Oslo kommune slår fast at det er stor avstand mellom dem, ifølge udf.no. Særavtaleforhandlinger blir i mars, og her kan arbeidstidsavtalen bli et tema. Blir de ikke enige i mars, kan arbeidstidsavtalen bli en del av hovedtariffoppgjøret til våren. Språk Gutter har best utbytte av barnehage Gutters språkutvikling blir klart mye bedre av at de går i barnehage, viser norsk forskning. Ifølge en studie er jenters språkutvikling imidlertid like god uansett om de går i barnehage eller er hjemme. Studien er gjennomført av forskere ved Atferdssenteret for Utdanningsdirektoratet, og rundt 1.000 barn i fem kommuner på Østlandet har deltatt. Studien avslører systematiske kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter i barnehagen når det gjelder språkutvikling, skriver Aftenposten. Gutters språkkompetanse ved fireårsalder varierer betydelig etter hvor lenge de har gått i barnehage. Jenters fartstid i barnehage har ingen effekt på språkkunnskapene. – Innenfor språkforskningen er det en del funn som tyder på at gutter er mer sensitive enn jenter for påvirkning når det gjelder språk, som dette også kan være et utslag for. Gutter trenger mer stimulering enn jenter for å utvikle språket sitt, sier én av de fire forskerne som står bak studien, Hans Daae Zachrisson. Resultatet fra undersøkelsen kan være et utgangspunkt for å se om barnehagene i større grad også kan gi jenter den samme gevinsten av Gutter trenger mer stimulering enn jenter for å utvikle språket sitt, ifølge ny norsk forskning. ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN barnehage som gutter har, mener forskeren. Samtidig utelukker han ikke at foreldre oppdrar barn ulikt etter hvilket kjønn de har. Utdanningsdirektør Petter Skarheim mener forskningen er spennende og at den bekrefter barnehagenes viktighet for språkutvikling. Det overraskende er at barnehagene ser ut til å ha liten effekt på jenters språkutvikling, mener Skarheim. Han varsler at studien skal følges opp med mer forskning, blant annet ved å følge de samme barna videre i skoleløpet for å se om dette har effekt på lengre sikt. (©NTB) Forhandlinger for Oslo-lærere i mars I mars skal Utdanningsforbundet forhandle om arbeidstid for Oslo-lærerne med Oslo kommune. TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no Terje Vilno. ARKIVFOTO TORE BRØYN Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno, sier til Utdanning at forhandlingene starter i mars. – Det er litt annerledes i Oslo enn i KS. Særavtalen er en del av det ordinære tariffoppgjøret. Vi skal derfor ha preliminære forhandlinger i mars. Da vil vi få vite mer hva Oslo kommune mener, sier Vilno. Han presiserer at de har samme utgangspunkt som i KS-området, bare med krav som er tilpasset Oslo. – Frykter dere et tilbud fra Oslo kommune som likner det KS kom med? – Vi har ikke fått noen signaler om hvordan Oslo kommunes tilbud vil se ut, sier han. – Oslo kommune har vel en tendens til å følge KS? – Oslo kommune fulgte ikke opp den forrige endringen i KSområdet, så jeg opplever ikke at vi må gjøre som i KS, sier Vilno. Forhandlingene med Oslo kommune tar til 10. mars. Blir de ikke enige, kan arbeidstid for lærere i Oslo bli en del av tariffoppgjøret til våren. 9 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_08-9.indd 9 31.01.14 15.30 Aktuelt Privatiserer flere barnehager i Oslo Det er dyrt for Oslo kommune å drive kommunale barnehager. Derfor har bystyret bestemt at private aktører skal overta flere av barnehagene. Bystyret legger til grunn en rapport fra Price Waterhouse Coopers, der det heter at kommunen vil kunne spare flere hundre millioner kroner hvis de dyreste barnehagene privatiseres. Benjamin-prisen Heder til «Vi-skolen» Utdelingen av Benjaminprisen for 2013. Fra venstre juryleder Guri Hjeltnes, elevrådsleder Tonje-Malin Zineb Hjelle Rhrich, rektor Gro Tveten, FAU-leder Erik Try og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Skolen har en plan for arbeidet mot rasisme og diskriminering. Både elever, lærere og foreldre er involvert hele året. Derfor mottok Brandengen skole i Drammen Benjaminprisen. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no – Jeg føler meg både ydmyk og rørt over at Benjaminprisen går til Brandengen skole, sier rektor Gro Tveten. 29. januar tok hun imot elever, lærere, juryen, kunnskapsministeren og andre gjester på skoletrappa. – Jeg er stolt av å være rektor her og over den jobben elever, lærere og foreldre gjør hver dag. På vår skole har alle noe å bidra med uansett språk, kultur og bakgrunn. Her er vi fargeblinde. Vi er et fellesskap som ser hvert enkelt barn, sier Tveten. Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, som ble drept 15 år gammel, 26. januar 2001. Drapet var rasistisk motivert. Lurt å si I 2013 tok lærere, foreldre og elever på Brandengen skole initiativ til kampanjen «lurt å si». - Du vet hva du skal si når du vil ha en venn. Du vet hva du skal si når noen er lei seg. Du vet hva du skal si når noen blir plaget, sa elevrådsleder Tonje-Malin Zineb Hjelle Rhrich. – Denne prisen hadde ikke vært mulig uten kloke voksne som fokuserer på dette viktige arbeidet og hver eneste dag minner oss elever på hvordan vi skal vise ansvar, respekt og omsorg. Vi er stolte over å gå på en skole som blir anerkjent på denne måten, sa hun. Det var etter at skolen hadde opplevd en del banning, rasistiske ytringer og seksualisert språkbruk blant elevene at det ble gjennomført en språkkampanje der elever og lærere diskuterte seg fram til hva krenkende språkbruk er. Kampanjen rettet seg både mot elevers og læreres språkbruk. Denne kampanjen ble spesielt trukket fram i juryens begrunnelse for å dele ut Benjaminprisen til Brandengen skole. - Mange gode kandidater Ifølge juryleder Guri Hjeltnes var det mange gode kandidater i år, blant annet Sjøvegan videregående skole i Salangen i Troms og Bjørnholt skole i Oslo. – Det som fikk oss til å velge Brandengen, er at skolen oppfyller samtlige av de kriteriene juryen legger vekt på, sier Guri Hjeltnes til Utdanning. Hun er direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. – Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering er forankret i skolens langsiktige arbeid. Her er både elever, lærere og foreldre involvert. Dessuten er de gode til å synliggjøre arbeidet på skolen og i lokalmiljøet, sier Hjeltnes. Hun viser til at skolen har søkt seg inn i flere prosjekter der antirasisme og interkulturell læring står sentralt, blant annet gjennom Unesco og Comenius. I samarbeid med skoler i Tyskland, Romania, Irland og Spania gjennomfører Brandengen skole et undervisningsopplegg som belyser antirasisme og flerkultur. Rettelse I Utdanning nr. 1 skrev vi om fire menn i Tanzania som fikk lange fengselsstraffer for å ha stjålet verdier fra en skole. Det skjedde imidlertid en feil i omregningen til norske kroner. 21 millioner tanzanianske shilling tilsvarer rundt 80.000 kroner. 10 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_10.indd 10 31.01.14 13.32 Aktuelt navn Kjemper seg tilbake Syklonen Haiyan forårsaket massive ødeleggelser på Filippinene. Sammen med de 68 Erlend Johannesen hadde reddet, måtte han kjempe for å finne mat og sikkerhet. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no FOTO Kjell A. Olsen Erlend Johannesen (30) Hvem Grunnlegger av hjelpeorganisasjonen «Streetlight», som siden 2005 har kjempet for å hjelpe barn og unge i byen Tacloban på Filippinene. Aktuell Ble kåret til Årets trønder for sin innsats med å redde barnehjemsbarna da den kraftigste syklonen som noensinne er blitt målt over land, rammet Filippinene før jul. Reddet 68 mennesker, deriblant ett spedbarn, en mann uten føtter og alle barna på barnesenteret. «Jeg er glad i evnen min til ikke å gi opp.» Hva betyr støtten du har fått fra Norge? Hva er din favorittbok? Det betyr alt. Én ting er økonomien i seg selv, men selve oppbakkingen som de fantastiske skoleelevene i Trøndelag, folk på gaten, barnehager, venner som stopper oss, sender, som sier «dette skal vi klare sammen», er bare overveldende! Og helt nødvendig for oss i denne perioden. Det er fort gjort å bli overveldet over jobben som ligger foran oss. Jeg venter som oftest til den kommer på kino. Hva er ditt neste mål? Vi har mistet alt. Det er vanskelig å hjelpe når en selv trenger hjelp. Målet nå er å komme opp igjen. Når det er sagt, har vi 238 mennesker som vi gir mat, vann, skolesaker, klær med mer. Dette er utenom de 68 som vi evakuerte, som er under vår omsorg til vanlig. Men målet er å hjelpe flere og å komme tilbake sterkere og bedre enn før katastrofen traff oss. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Bildet av listen over mennesker som vi hjelper her nede i Tacloban akkurat nå. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Medmenneskelighet og menneskets evne til å overkomme det meste, om en står sammen. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg kan ikke komme på noen i farten. Hvem er din favorittpolitiker? Høyrepolitikeren Marvin Wiseth. Kul fyr, omsorgsfull og med føttene godt plantet på jorden. Hvilke tvangshandlinger har du? Kommer du alltid til å bo på Filippinene? Akkurat nå? Bygge, bygge, bygge ... Alltid er en lang tid, men sommeren 2013 tok familien min og jeg et valg om å bli. Så vi er her og blir her i mange år fremover. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Sport, musikk og harpunfiske uten oksygentank. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg ville hatt kong Olav. Som liten ble jeg så imponert over alle avisene han leste hver dag. Han har alltid fascinert meg som en meget vis, omsorgsfull og jordnær kar som på én time kunne ha lært bort mye fornuftig. Hva liker du best med deg selv? Jeg er glad i evnen min til ikke å gi opp. Jeg kan ikke si at jeg har gjort så mye for å få den, men jeg er veldig glad for at den er der. 11 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_11.indd 11 31.01.14 14.09 Hovedsaken NORSKOPPLÆRING 70 prosent av de tospråklige barna i Oslo som begynner i første klasse, har behov for ekstra støtte i norsk. Det vil byrådet i Oslo at barnehagene skal få slutt på. Tiltakene skaper debatt. Anje Yesse og Lana Nazmi Alshihabi er med barnehagen på Holmlia bibliotek. Jakten på den beste 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_12-17.indd 12 30.01.14 13.49 te språkopplæringa 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_12-17.indd 13 30.01.14 13.49 Hovedsaken NORSKOPPLÆRING Byrådet i Oslo vil: ● ta initiativ til å endre barnehageloven for å få tydelige mål for hva barn skal lære i barnehagen ● skaffe hjemmel for innsamling av individdata i barnehagesektoren ● bruke 15 millioner på ledelsesutdanning i barnehagene ● bruke 7 millioner på utvikling av språkkartleggingsverktøy ● bruke tre millioner på språkstimuleringsmateriell i barnehagene Viktige dokument for barnehagepolitikken i Oslo: Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling ● Oslostandard for godt språkmiljø i barnehager ● Kilde: Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole Språkrace Byrådet i Oslo vil ta initiativ til å endre barnehageloven for at barna skal lære norsk fortere. Barna på Holmlia går på bibliotek. TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen Hjemmevant entrer ungene fra Fjeldlund barnehage Holmlia bibliotek i bydel Søndre Nordstrand. Stolt iakttar bibliotekar Sigrun Aas hvordan de kaster seg over bøkene og finner seg til rette. Oslo kommune vil ha en pedagogisk offensiv i barnehagene. «Kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehagene varierer for mye og har ikke nok fokus på barnas språkutvikling og læring», står det i byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole. Bedre norskkunnskaper er det viktigste. Småbarnslitteratur og bibliotek er ord som ikke nevnes i dokumentene for den pedagogiske offensiven. «I Oslo er det en stor utfordring at mange barn ikke kan nok norsk til å følge ordinær opplæring skolen. Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslobarnehagene kan bidra til å gi alle barn en god språkutvikling», heter det i « Oslostandarden for godt språkmiljø i barnehagen». Språkpedagog Vivi Ann Hansen Midttun i Fjeldlund barnehage vil også at alle barn skal få en så god språklig og helhetlig utvikling som mulig. Urealistiske forventninger – Urealistisk, sier språkpedagog Vivi Ann Hansen Midttun til forventningene om kjappe resultater av barnehagens språkarbeid. Her sammen med Hanna Marie Wiborg Bolstad, Iman Begum Khattak og Betol Rasmi Altai. – Men vi kan ikke trylle. Å vente at vi skal sette alle flerspråklige barn i stand til å møte på skolen med norsk som et aktivt «tenkespråk» er urealistisk, sier hun, og viser til at det er gunstig å få undervisning på et språk som det også er naturlig å tenke på. Tilbake i barnehagen etter bibliotekturen lurer både hun og styrer Elisabeth Jensen på hva forfatterne av «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling legger i «ekstra språkstøtte», som er det barnehagepersonalet skal sette inn når et barn ikke har tilfredsstillende språklig utvikling. Standarden, som er svært detaljert på en del områder, sier lite om dette. – Byrådet vil bruke tre millioner til innkjøp av språkstimuleringsmateriell i barnehagene. Er ikke det et konkret tiltak? De to slår ut med armene: – Er det noe vi har nok av i barnehagen, er det snakkepakker og språkpakker, sier Elisabeth Jensen. – Naturligvis kan det være nyttig å arbeide med støtte i slikt materiell. I slike språkgrupper kan barna framstå som flinke, og for eksempel flytte rundt på gjenstander slik jeg ber dem om, sier Vivi Ann Hansen Midttun. – Tilbake på avdelinga er de likevel ikke i stand til å fortelle noe som helst om hva vi har holdt på med. Det viktigste for å lære barna språk er å få dem med i samtaler som er vesentlige for dem, og som engasjerer følelser, som samtaler over ei bok. Alle situasjoner må utnyttes maksimalt til å få barn med i samtaler. Vi må snakke, over alt, i garderoben, ute og inne, hele tida, og være tørre i munnen når arbeidsdagen er slutt, sier hun. Gutten i skogen – Når du har hatt språkgruppe, kan du krysse av for at du har jobbet med språk. Da er det lett å glemme den viktigste delen av språkarbeidet, sier Elisabeth Jensen og forteller historien fra forrige uke om gutten i skogen: – Barnehagen ligger i skogkanten. Gutten har hørt og brukt ordet skog kanskje flere ganger om dagen, men så oppdaga jeg at han ikke klarte å snakke om hva som er i en skog. Han visste ikke hva en skog var. Kanskje han trodde det var et egennavn, eller et begrep for å være ute. Svært mange barn kan bruke ord tilsynelatende rett, uten å vite hva de betyr. For å gi innhold til begrepene må vi snakke og snakke med hver enkelt, sier Elisabeth Jensen. – Samtidig må foreldrene oppmuntres til å lese, snakke og være aktive med barna. På morsmålet, vel å merke. Har barnet først begreper på morsmålet er det ikke så vanskelig å overføre dem til norsk. Problemet er når begrepene mangler, legger Vivi Ann Hansen Midttun til. De to i Fjeldlund barnehage er på linje med veilederen fra Utdanningsdirektoratet om språk- Rett til særskilt norskopplæring Ifølge byrådet i Oslo får 70 prosent av de flerspråklige barna på 1. trinn vedtak etter paragraf 2.8 i opplæringsloven: «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.» 14 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_12-17.indd 14 30.01.14 13.49 – Språkgrupper og snakkepakker kan føre til at vi glemmer den viktigste delen av språkarbeidet, sier styrer Elisabeth Jensen, her med Helene Angelica Diaz Borchgrevink. «Det viktigste for å lære barna språk, er å få dem med i samtaler som er vesentlige for dem, og som engasjerer følelser.» Vivi Ann Hansen Midttun, språkpedagog arbeid i barnehagen. I den understrekes at alle hverdagens situasjoner er den viktigste arenaen for språkarbeidet, språkgrupper bør bare være et supplement. – Skal vi intensivere arbeidet ytterligere, trenger vi flere ansatte som har god kjennskap til språkutvikling og som kan være rundt barna og prate og leke og lese med dem, sier Vivi Ann Hansen Midttun før hun haster inn på avdelingen for å snakke mer. På telefon fra barnehagelærerutdanningen ved Høyskolen i Vestfold sier professor Liv Gjems dette om hva ekstra språkstøtte kan være: – Små barnegrupper med en barnehagelærer som kan skape situasjoner der barna finner mening i å bruke og høre språk. Små barn glemmer fort det de lærer når de sitter i ring og blir fortalt ting. De lærer gjennom emosjon og engasjement, sier hun. – Læringsmål motarbeider læring Er det lurt å endre barnehageloven for å sette opp tydelige læringsmål, slik Oslo kommune vil? Ikke hvis målet er at barna skal lære konkret kunnskap, skal vi tro professor ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger, Eva Marianne Johansson. – Mål i barnehageloven er mål for det de ansatte skal strebe fram mot i sitt arbeid. Det er ikke mål barna skal nå. Vi er sikre på at dette best sikrer forutsetningene for små barns læring og utvikling, sier hun når Utdanning spør. – Hvorfor? – Det aller viktigste for barnehagebarn er å lære hvordan de kan lære. Kunnskap om og evnen til å leve seg inn i barns tankemåter og resonnement er helt essensielt for å hjelpe barn til lærdom. Jo mindre aktivt språk barnet har, jo viktigere er dette. Å sikre at barnehageansatte har denne evnen og kunnskapen er det viktigste vi kan gjøre for god læring i barnehagen, sier hun, og fortsetter: – Faste læringsmål kan motvirke denne typen læring. Observasjoner tyder på at voksne oftere snakker i en undervisningstone til minoritetsspråklige barn enn til majoritetsspråklige. Den danske forskeren Charlotte Palludan problematiserer hva dette gjør for barns språkutvikling. Barn med minoritetsbakgrunn blir ikke møtt ut fra hva de kan, men hva de ikke kan. Indirekte forteller de voksne barna at de er mindre kompetente enn de majoritetsspråklige, sier Eva Marianne Johansson. > 15 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_12-17.indd 15 30.01.14 13.49 Hovedsaken NORSKOPPLÆRING – Kvalitetssikrer ikke norskopplæringen – Politikere og skolemyndigheter må innse at Norge kommer til å forbli et flerspråklig land. Tar vi gode faglige valg, er ikke flerspråklighet noe å være redd for, sier Finn Aarsæther. Han er prodekan ved Fakultet for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har forsket på flerspråklighet og utdanning. I dokumenter fra Oslo kommune står det flere steder at en fjerdedel av førsteklassingene, det vil si 70 prosent av de flerspråklige barna i byen, ikke kan godt nok norsk til å ha utbytte av ordinær undervisning. Ved informasjonstjenesten hos byrådet får Utdanning forklart at dette er de barna som får vedtak etter paragraf 2.8 i opplæringsloven. Der står det at flerspråklige barn har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig dyktighet i norsk til å følge vanlig opplæring – Bør vi være bekymret når så mange barn får tilkjent rettigheter etter denne paragrafen? – Med en god flerspråklig undervisning kan barna utvikle seg svært godt, sier Aarsæther. – Vi har visst det siden 1961, da en canadisk forskningsrapport dokumenterte gode resultater av god flerspråklig undervisning. Seinere er dette blitt bekrefta igjen og igjen, sier Aarsæther og fortsetter: – I Norge, derimot, la vi bort læreplanen i norsk som annetspråk i 2006. Det kan hevdes at praktiseringa av planen for ofte ikke var god, men planen i seg sjøl var god. Byrådspolitikerne i Oslo var sterke pådrivere for å fjerne planen. Skal vi tro dagens byråd, som er fra samme partiet som i 2006, har det ikke ledet til noe. Katastrofeoverskriftene er de samme. Nå står vi på mange måter uten noen overordnet tenkning og strategi for flerspråklig utdanning, sier Aarsæther. – Hvorfor er du ikke mer bekymra for at skolestartere har mangelfull norsk? – At barn eksponeres for norsk tidlig, er en stor fordel. Likevel vil det ta fem til sju år å utvikle norsk som tenkespråk. Barna skal gå ti år på skolen, så skolen har lang tid til å utvikle tenkespråket. Med god undervisning trenger ikke annen utvikling stå på vent mens språket utvikler seg. Det jeg er bekymret for, er at skolene ikke i tilstrekkelig grad kvalitetssikrer den særskilte norskopplæringen elevene har krav på. – Hva er god flerspråklig undervisning? – Tidligere var leseundervisning de første åra i stor grad avkoding. Nå brukes mye tid også til definisjon og begrepsforståing. Det er et eksempel på undervisning flerspråklige barn svært stort utbytte av, sier Aarsæther. «Inntrykket er at det er store forskjeller i hva skolene gjør.» Aina Skjefstad Andersen, tillitsvalgt Ingen oversikt At barn som begynner på skolen er flinkere i andre språk enn norsk, trenger ikke være noe problem, sier Finn Aarsæther. På bildet Jon Axel Pagalin Punzalan. Hva skjer med barn som begynner i Osloskolen med krav om særskilt norskopplæring? Utdanning har henvendt seg til flere Osloskoler om dette, men rektorene har ikke vært særlig villige til å svare. – Vi mistenker at mange skoler har lite system og struktur over oppfølgingen av disse barna, sier nestleder Aina Skjefstad Andersen i Utdanningsforbundet Oslo. – Inntrykket er at det er store forskjeller i hva skolene gjør, og at ingen har samla oversikt over innhold og organisering av denne undervisninga, sier hun. – Hvilket norskspråklig nivå har barna som får vedtak etter paragraf 2.8? – Skolene, sammen med foreldrene, bestemmer om et barn skal inn under paragrafen eller ikke. Vårt inntrykk er at skolene vurderer svært ulikt, sier Aina Skjefstad Andersen. «Skolene kvalitetssikrer ikke i tilstrekkelig grad den særskilte norskopplæringen elevene har krav på.» Finn Aarsæther, prodekan 16 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_12-17.indd 16 30.01.14 13.49 Kontroversielt krav om valg av verktøy Oslo kommune pålegger barnehagelærere å bruke språkkartleggingsverktøyet Tras. I «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling» står det at ved behov for språkkartlegging er det Tras som skal brukes. Terskelen for å ta i bruk verktøyet skal være lav. Professor Yngve Skjæveland ved barnehagelærerutdanningen Høgskolen Dronning Mauds Minne understreker imidlertid overfor Utdanning at valg av kartleggingsverktøy ligger innenfor metodefriheten som barnehageloven og barnehagenes rammeplan sikrer. I Utdanningsdirektoratets veileder «Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat» står det at i hvert enkelt tilfelle av språkkartlegging skal pedagogen gjøre et valg om hvilket verktøy som skal brukes. Ikke noe verktøy var egnet til alt. Derfor må pedagogen velge verktøy ut fra problemet som skal belyses. Bakgrunnen er råd fra et ekspertutvalg i 2009, leda av Peter Østergaard Andersen fra Københavns universitet. Om Tras sa utvalget at det var lite egnet til å kartlegge norskkunnskapene til flerspråklige barn. Pia Elisabeth Paulsen i Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at veiledning er råd som direktoratet ikke kan sette krav bak. Mener Tras er best – Vi er klar over at bruk av kartleggingsverktøy blir diskutert, sier byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie (H). Utdannings journalist har dratt til byrådens kontor høyt opp i Østre tårn i Oslo rådhus for å spørre om hvorfor Oslo kommune ikke lar pedagogene velge kartleggingsverktøy. – Vi har oppfattet at Tras er det verktøyet som kommer best ut i vurderingene, sier Anniken Hauglie. – Vi veit at dette diskuteres. For få dager siden møtte jeg barnehagestyrere som var svært skeptiske. De deltok på den etterutdanningen som er en del av kommunens innsats for bedre språkarbeid. Men etter foredraget om Tras viste de en helt annen optimisme, sier Hauglie. – Hvorfor vil Oslo kommune utvikle et nytt kartleggingsverktøy, slik det er nedfelt i byrådets strategi for mobilitet gjennom barnehage og skole? – Det er en del av tiltakene for bedre språkarbeid. Barn født og oppvokst i Norge begynner på skolen uten god nok norsk til å følge undervisning. For mange av disse vil gapet i ferdigheter øke gjennom skoletida. Derfor er målet at alle lærer norsk før skolestart, sier Hauglie. – Hvorfor tror dere barna blir flinkere i norsk hvis dere får endret barnehageloven og innfører læringsmål i barnehagen? – Ønsket om læringsmål hører vi fra flere og ulike hold, som NHO, og fra faren med innvandrerbakgrunn som jeg nylig møtte i en barnehage. Det er også uenighet i fagmiljøet, og vi politikere lytter til fagpersonene og tar stilling. Naturligvis er det barnehager som også i dag lar barna leike med tall, ord, rim og bokstaver. I andre barnehager er det mest frileik uten særlig voksen innblanding. Målet er ikke at barnehagen skal bli skole, men vi skal ikke være redde for systematisk opplæring i barnehagen. – Dere sier at barn ved behov skal få ekstra språkstøtte, men ikke hva det skal være. Kan du konkretisere? – Det er opp til barnehagene. Det kan for eksempel være språkrom og språkkroker for systematisk arbeid, slik mange har. Jeg har vært i en bydel der de har en egen språkpedagogressurs. Dette kan være mye forskjellig. – Små barnegrupper og kunnskapsrike voksne er stikkord fra teoretikere og praktikere om det som vil monne mest i en språkoffensiv. Hvorfor øker dere ikke bemanningen? – Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl fra Høgskolen i Hedmark er fagansvarlig for den ene etterutdanningen vi nå har for barnehagelærere i Oslo. Han fortalte at bemanningen i norske barnehager er relativt høy sammenlignet med andre land. Samtidig understreket han at for språkutviklingen er det svært vesentlig hvordan man snakker med barn. Og nå skal vi altså ha til sammen 4000 styrere og pedagogiske ledere på kurs i løpet av en toårsperiode. Vi har også skjerpet kravene til norskkunnskaper for ansettelse i barnehagene og har norskkurs for dem som alt er ansatt. – Læreplanen i norsk som annetspråk blei avvikla i 2006 med byråden fra Oslo Høyre som sterk pådriver. Høyre har styrt utdanningspolitikken i Oslo siden, men problembeskrivelsen er den samme. Var ikke dette så viktig som dere trodde? – Planen var for lite ambisiøs på vegne av de tospråklige barna. Men situasjonen i 2006 kan ikke sammenlignes med nå. Innflyttingen til Oslo har vært stor siden, og ni av ti innflyttere er utlendinger. – Er overordna tenkning om hvordan barn med rett til særlig norskundervisning blir tatt hånd om i skolen et savn? – Nei, Oslo har tydelige planer, det viktigste er at skolen sjøl finner metode og organisering som best hjelper den enkelte elev. – Det har vist seg vanskelig å få et inntrykk av hva skolene i praksis gjør. Veit du? – Dette har jeg ikke oversikt over, men du skal få informasjon, sier byråden. Alle skal lære norsk før skolestart, sier utdanningsbyråd Anniken Hauglie i Oslo kommune. FOTO KARI OLIV VEDVIK Og dagen etter intervjuet mottar vi en e-post fra Utdanningsetaten i kommunen som forteller at skolene får ekstra midler til særskilt opplæring. Summen varierer etter antall elever. Skolene bestemmer sjøl bruken av midlene. Etaten har utvikla et verktøy for å avdekke aktuelle elever, og undervisningsråd. Det arbeides med annet materiell. – Byrådet lover et intensivert språkprogram for 1. til 4. klasse. Kan du fortelle hvordan det skal legges opp? – Nei, det er ikke klart ennå. Det jeg veit er at vi ikke venter på at problemene barn skal rette seg av seg sjøl, sier Anniken Hauglie. «Målet er ikke at barnehagen skal bli skole, men vi skal ikke være redde for systematisk opplæring i barnehagen.»» Anniken Hauglie (H) byråd for kunnskap og utdanning 17 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_12-17.indd 17 30.01.14 13.49 Kort og godt «Ikke gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg. Det er ikke sikkert dere har samme smak.» George Bernard Shaw, irsk forfatter (1856–1950) Arbeidstid SFO Fjernet betalt spisepause uten varsel Foreldre krever ferieåpent Ingen foreldre i skolekretsen Austre Vågan i Lofoten har ferieavvikling som er tilpasset skoleruta. Derfor krever de at skolefritidsordningen holder åpent i høst- og vinterferien. FAU-leder Egil Pettersen ved Digermulen skole sier til Lofotposten at de er gjort oppmerksomme på at SFO-tilbudet i Digermulen skal følge skoleruten. Men foreldrene i Raftsundet og Austre Vågan mener dette ikke er heldig fordi ingen foreldre i kretsen har ferieavvikling som er tilpasset skoleruten i Vågan-skolene. – Derfor krever man som et minstetilbud at SFO i Digermulen holder åpent både i høstferien og i vinterferien for Våganskolene, skriver han i et brev til Vågan kommune. Ifølge rektor Gunnar Aarstein ved Digermulen skole vil det koste 12.000 kroner ekstra i personalutgifter å imøtekomme kravet. Alf Prøysen Fagforbundet varsler tvistesak mot Stjørdal kommune etter at kommunen fjernet ordninga med betalt spisepause for ansatte i barnehagen. Ordningen ble fjernet i et kommunestyremøte med 21 mot 20 stemmer. – Nå setter vi ned foten, sier Roar Øverås, leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Stjørdal, til bladet.no, nettutgaven til Stjørdalens Blad. Barnehage Stjørdal kommunestyres vedtak om å fjerne betalt spisepause i barnehagene møter sterk motstand. FOTO NASJONALBIBLIOTEKET/ WIKIMEDIA COMMONS ILL.FOTO YLVA TÖRNGREN Folketallet «Bolleaften» ble stor suksess Vi er færre enn vi trodde For snart ett år siden inviterte en barnehage på Sjælland til «bolleaften». Den lille stasjonsbyen med litt over 700 innbyggere ville så gjerne skape nytt liv i egnen. Derfor arrangerte Røde Korsbarnehagen i Kirke Eskilstrup, syd for Holbæk, en såkalt «bolleaften» («bolle» er på dansk et gammelt uttrykk for å ha sex, red.anm.). Barna ble passet av pedagoger, mens foreldrene fikk tid til å pleie kjærlighetslivet. Ifølge tv2east.dk ble bolleaftenen tilsynelatende en suksess. Det er flere barn i barnehagen enn på samme tid i fjor, og samtidig viser prognosene at flere barn er på vei. Leder i Røde Korsbarnehagen, Winnie Petersen, forteller at de vil gjenta arrangementet, skriver tv2east.dk. Den reelle folkemengden i Norge er lavere enn det offisielle tallet. Det kan skape problemer når man skal planlegge skoler og barnehager. Ifølge Statistisk sentralbyrå bor nesten 5,1 millioner mennesker i Norge. Men det reelle folketallet er trolig lavere. Årsaken er at mange ikke melder fra til folkeregisteret når de flytter fra landet. Ingen tør tippe hvor mange færre innbyggere Norge har, melder NRK. – Det gjør at vi kanskje ikke har det grunnlaget for samfunnsplanlegging som vi burde hatt, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Dette kan få store konsekvenser for alt fra trygdeutbetalinger, boligbygging og skatteinntekter. Hovedårsaken til at folketallet i Norge trolig er overestimert, er den manglende registreringen av utvandrere fra Norge. – Det er ingen sterke insentiver for å melde flytting ut slik systemet er i dag. Dette er nok noe av problemet, sier han. Ny Prøysen-bibliografi på nettet I anledning av Alf Prøysen-jubileet i år lanserer Nasjonalbiblioteket og høyskolebiblioteket på Hamar en bibliografi over hans forfatterskap. – Målet er å lage landets mest omfattende og komplette Prøysen-bibliografi. Her vil en finne alt som er skrevet av og om Alf Prøysen, teaterprogram, oversettelser, noter, musikk, filmer, lydopptak og mer, sier seksjonsleder ved Nasjonalbiblioteket, Hege Stensrud Høsøien. Hun tror bibliografien vil være av interesse både for Prøysen-forskere og for den interesserte allmennhet. Det aller meste av materialet som er med i bibliografien, er nå digitalisert. Prøysen-bibliografien finner du på nb.no. 18 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_18-19.indd 18 30.01.14 13:57 Ut i verden Kenya Vil sparke rektorar for dårlege resultat Den kenyanske lærarorganisasjonen KNUT i provinsen Garissa trugar med å lamme utdanningssystemet dersom guvernør Nathif Jama gjer alvor av trugsmålet om å omplassere 400 rektorar. USA Lærarar protesterer mot reglar for utsjånad Lærarane i det mest folkerike fylket i delstaten Vest-Virginia, Kanawha, kan om kort tid få reglar for korleis dei skal sjå ut på jobben. Framlegget er ikkje klart, men ifølgje nettavisa The Daily Caller er dei lokale skulestyresmaktene særleg merksame på klede som syner for mykje av kroppen, mistenkjelege tatoveringar og piercing i andletet. – Eg har sett lærarar med skjørt som var så korte at det trakk til seg merksemd, fortel skulestyremedlem Becky Jordon. Christine Campbell, leiar for The American Guvernøren meiner dei må ta ansvaret for dårlege resultat ved avgangseksamen i fjor. Federation of Teachers i delstaten, meiner kleskode er i strid med den grunnlovsfesta retten til å uttrykkje seg. Campbell vil heller halde fram med dagens praksis, der ein vurderer kvart tilfelle for seg, og ho åtvarar særleg mot strenge reglar for tatovering og piercing. – Vi freistar å trekkje til oss nye og unge lærarar, og for mange unge er dette måten dei uttrykkjer seg på. Ingenting av dette går ut over eit barns evne til å lære eller ein lærars evne til å undervise, seier ho. Lærarar i Vest-Virginia kan få reglar mot mellom anna å ha piercing i klasserommet. ILL.FOTO SXC KNUTs generalsekretær i provinsen, Ibrahim Atosh, meiner det er gale å leggje all skulda på skulen. – Utdanning er eit kollektivt tiltak som involverer alle i samfunnet, sa han på ein pressekonferanse, ifølgje den kenyanske avisa The Star. GOD LESEFERDIGHET Grunnskole og v.g.s REPETERT LESING Repetert lesing virker Øyer ungdomsskole, 9. trinn: Tekstheftene Artikler 1-6 i serien Oppgavemiks har vært et vidunderredskap for å forbedre leseferdigheten til elever på 9. trinn (Sundby / Andresen). Vi har følgende serier: Repetert lesing A,B,C,D og E 1. og 2. trinn Repetert lesing 1, 2 og 3 3. og 4. trinn Repetert lesing 4,5,6 og 7 5.–7. trinn NB! D, E og 7 er nye hefter. Oppgavemiks Artikler 1-6 7.-10. trinn og v.g.s 72 artikler for repetert lesing Pris kr 400,- + mva pr. hefte (inkl. papir- og digital utgave) Bokmål og nynorsk. Kop. or. JEG VIL LÆRE Å LESE Jeg vil lære å lese 1-4, 1 trinn Revidert utgave er nå i salg Dobbelt så mange oppgavesider. Bokmål og nynorsk. Pris kr. 50,- pr. bok Serien er utvidet Jeg vil lære å lese 5-7, 2. trinn Jeg vil lære å lese Jeg vil lære å lese Rev Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Hefte nr. 5 Jeg vil lære å lese Elg Hest Hefte nr. 6 Bokmål ISBN: 978-82-93008-55-2 Ivar Topstad Arbeid med ord Læremidler A/S ISBN:978-82-93008-56-9 Ivar Topstad Bokmål Hefte nr. 7 Arbeid med ord Læremidler A/S ISBN:978-82-93008-57-6 Ivar Topstad Hovedvekt på leseforståelse Bok 5 og 6 er klare for salg. Bok 7 kommer medio mars. Bokmål og nynorsk. Pris kr. 50,- pr. bok Arbeid med ord læremidler A/S Tlf: 38033002 E-post: sven@arbeidmedord.no www.arbeidmedord.no 19 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_18-19.indd 19 30.01.14 13:57 Intervju Game over i Wimble Når Geir Johansen til sommeren gir seg etter fem år som rektor ved Den norske skolen i London, har han satt rekord. Det er den lengste rektortida i skolens 30-årige historie. TEKST Anne Grethe Norbeck FOTO Kari Næss, sekretær ved Den norske skolen i London Den norske skolen i London ligger i forstaden Wimbledon, der den berømte turneringen i tennis finner sted. FOTO EIRIN HURUM, AFTENPOSTEN / NTB SCANPIX 20 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_20-22.indd 20 30.01.14 11:56 bledon Da Geir Johansen kom til den norske skolen i London-bydelen Wimbledon, opplevde han det som svært annerledes enn hjemme. – I osloskolene har man en stor etat, Utdanningsetaten, i ryggen. Den har støttefunksjoner og kommer med ulike planer. I London kom jeg til en liten privatskole der det meste ordnes internt. Det er opp til hver skole å ordne sitt. Det er en mangfoldig jobb. Han erfarte at det tok tid å sette seg inn i ting. – Styret legger opp til at ny rektor settes inn i ulike saker av avtroppende rektor på forhånd. For min del jobbet assisterende rektor videre, og hun var en støtte for meg. Jeg følte at jeg kom fort inn i nye systemer og rutiner, men ting tar tid i begynnelsen, sier han. Den norske skolen har et tospråklig arbeidsmiljø. – De fleste lærerne forstår norsk, men vi står likevel med et bein i hver kultur, sier han. – Hva vil du ta med deg fra din tid som rektor ved skolen? – Å jobbe som rektor på en fådelt privatskole har gitt meg mye rent yrkesmessig. Man må være selvstendig og selvgående. Å bo utenlands gjør også at man får en annen forståelse for folk som flytter til Norge. Det å diskutere fag med lærere som ikke snakker norsk, krever dessuten at man bruker en del tid på å tolke begreper sammen og ikke bare oversette dem direkte. Det gir en økt forståelse for egen virksomhet, sier han. Da rektorstillingen i London ble ledig, jobbet han som rektor ved Rustad barneskole i Oslo. – Å være rektor ved en norsk skole i utlandet så jeg på som en attraktiv jobb, sier han. To lands lover Å være rektor i London innebærer at man må oppfylle to lands regelverk. – Vi må følge med på to lands lover. Vi må oppfylle krav fra engelske myndigheter, men også fra de norske, om vi skal ha rett til statsstøtte. Skolen er godkjent som Independent School, men vi må følge norsk undervisning, vurdering og læreplan, sier han. Det kommer blant annet til uttrykk i skolens inntaksregler. – Norske myndigheter begrenser hva vi kan spørre om i forRektor Geir Johansen. FOTO THOR-IVAR GULDBERG bindelse med inntaket For mange betyr første skoledag her at både skole, by, land og språk er nytt. Kontaktlærer Martin Wollert-Nielsen, Aasa Møllen, Elisabeth Holter og de andre lærerne ønsker elevene på mellomtrinnet velkommen.» The Norwegian School in London Den private grunnskolen med barnehage er godkjent etter den norske privatskoleloven. Det undervises etter norsk læreplan, Skolen er underlagt tilsyn fra både Merton Council, den lokale bydelen Ofsted og det norske Utdanningsdirektoratet. Øverste organ er styret med seks medlemmer, der fire oppnevnes av stiftelsen og to av foreldre til barn i skolen. Skolen holder til i et villaområde i Wimbledon sørvest i London. Kilde: Wikipedia og krever at alle søkere skal stilles likt. Engelske myndigheter, på den annen side, har omfattende krav til spørsmål som de pålegger oss å stille, blant annet om delt foreldrerett og behov for spesialundervisning, sier han. Derfor gjennomfører skolen inntaket i to omganger, noe Utdanningsdirektoratet har godkjent. – Vi tar først en runde med norsk regelverk for å avgjøre hvem som får komme inn. Deretter tar vi en ekstra runde der vi ber om tilleggsopplysninger. Det dreier seg ikke om å sile ut elever, men å tilpasse opplæringen, sier han. – Urealistiske forventninger Ved alle ansettelser, kontrakter og det formelle rundt ansettelse gjelder det engelske regelverket. – Likevel skal lærerne ha arbeidsvilkår tilsvarende offentlig norsk skole i Norge. Det er et krav for å få norsk statsstøtte. Vi har arbeidstidsavtaler som ligger nært opp til det norske og bruker KS’ regulativ som utgangspunkt for grunnlønn. Utover det får alle ansatte, uavhengig av stilling, et fast London-tillegg på nærmere 4200 pund i året, sier han. Han mener at mange lærere som kan tenke seg et opphold ved skolen, har urealistiske forventninger til hva dette innebærer. – Noen tenker kanskje at det kan være greit med ett års avveksling, men vi trenger noen som kommer for å gjøre en jobb. Det blir i grunnen mest hverdag. Det er krevende å komme til en ny skole som attpåtil er i utlandet. Man må snakke engelsk. Å tilegne seg et faglig ordforråd er mer krevende enn mange tenker i utgangspunktet, sier han. Stor utskiftning av elever – Er det mye gjennomtrekk ved skolen? – Blant lærerne har det vært ganske stabilt. Fra skolen startet i 1982, var det mange utskiftninger på ledersiden, men de ti siste årene har også det vært stabilt, sier han. Blant elevene er det en god del utskiftninger. – 30–50 prosent skiftes ut hvert år. De fleste er her minimum et halvt år, noen er to-tre år, og noen er lenger. Det er sjelden noen går hele løpet, sier han. – Ikke blande roller Ofte er den ene av barnas foreldre hjemmeværende. Dette bidrar til å skape en veldig tett kontakt mellom skolen og foreldrene. – Jeg opplever et veldig høyt engasjement blant foreldrene. De følger gjerne barna til skolen hver dag. Terskelen for å ta kontakt er lav, og foreldrene stiller opp på mye frivillig arbeid. – Kan det være slitsomt med nærgående foreldre? > 21 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_20-22.indd 21 30.01.14 11:56 Intervju Mat og helse er populært på alle klassetrinn. Praktiske aktiviteter gir også god språktrening. Her er Ingvill McIntyre på skolekjøkkenet med elever fra mellomtrinnet: Amalie, Eliah, Brynmor, Vetle, Rafael, Zoe, Mina, Elise og Iben. – Jeg opplever det både som støttende og utfordrende. Vi har et godt samarbeid med foreldrerådets arbeidsutvalg og foreldregruppen, men det er viktig å tenke på hvem man snakker med, når og hvor, og i hvilke roller, sier han. Pensjonsordninger – Hva mener du er det viktigste som er utrettet ved skolen i din tid som rektor? – Fra august 2010 ble det innført pensjonsordninger som omfatter alle ansatte. Tidligere var det hovedsakelig norske lærere med medlemskap i Statens pensjonskasse som hadde pensjonsord- Ludvig og Karoline fra ungdomstrinnet forbereder jula sammen med rektor. ning; nå har alle ansatte uansett stilling tilgang til pensjonsordning, sier han. – Det er lagt rutiner for jevnlig oppdatering av personalhåndboka der ansatte medvirker. Den ble revidert i 2012 og skal revideres igjen våren 2014. Dessuten har det vært satset på etter- og videreutdanning, blant annet med flere lærere som har deltatt på studietilbud innenfor den statlige ordningen, sier han. Når Johansen nå slutter, ønsker styret en rektor som har et perspektiv på minimum fem år. – Det er viktig for kontinuiteten, både overfor ledere, lærere og andre ansatte, sier Geir Johansen. 92 elever Skoleåret 2013–2014 har grunnskolen (1.-10. trinn) 92 elever og barnehagen (3-5 år) 32 barn. Skolen har i alt 26 ansatte / rundt 20 årsverk, i ledelse og administrasjon 4, i barnehage 6, i grunnskole: 14 lærere og 2 assistenter. Om lag en fjerdedel av de ansatte er britiske. Kilde: Den norske skolen i London I gang med opprydding Etter et tilsyn av Utdanningsdirektoratet våren 2012 har skolen ryddet opp i lovbruddene bortsett fra to. TEKST Ylva Törngren | yt@utdanningsnytt.no De to sakene som gjenstår, handler om barnehagen skolen driver og om undervisning av utenlandske elever. – Dere er bedt om enten å legge ned barnehagen eller skille den ut som et eget rettssubjekt. Er det gjort? – Styret søkte om godkjenning til å drive barnehage etter privatskoleloven, men direktoratet avslo dette. Avslaget er anket til Kunnskapsdepartementet, og vi venter nå på avklaring. Saken ble oversendt dem i september 2012, svarer rektor Geir Johansen i en e-post. Tidligere drev flere privatskoler barnehager, men etter lovendringer for noen år siden krever dette godkjenning. Det kan gis, dersom det er nødvendig eller formålstjenlig for å nå læreplanmålene, ifølge Johansen. – Vi mener at barnehagen er viktig for at barna skal lære seg best mulig norsk før de begynner på 1. trinn, nettopp slik at de kan nå læreplanmålene, skriver han. Ønsker også utenlandske elever – Når det gjelder undervisning av utenlandske elever, er alle nåværende elever norske statsborgere. Styret har imidlertid søkt om godkjenning til å ta inn elever som er utenlandske statsborgere, slik det praktiseres ved for eksempel svenske utenlandsskoler. Saken ble sendt Kunnskapsdepartementet i mai 2011, men er ikke behandlet ennå, forteller han. Idet Utdanning gikk i trykken, var klagesvarene rett rundt hjørnet. Statstilskudd tilbakebetalt Ifølge Utdanningsdirektoratet har skolen ryddet opp i resten av påleggene: Styret involverer seg nå for å se til at skolen drives etter regelverket. Det jobbes slik det skal med det psykososiale miljøet, og skolens økonomiforvaltning er i orden. I opplæringen er blant annet fast nivådeling i engelsk fjernet, og antall timer musikk, kunst og håndverk og religion, livssyn og etikk (RLE) er økt. Skolen ble pålagt å betale tilbake 183.006 kroner i statstilskudd. Barnehagedriften ga i regnskapsåret 2011 denne summen som underskudd, og det ble dekket fra skolens resultat. Ifølge privatskoleloven skal imidlertid alle offentlig tilskudd og skolepenger komme elevene til gode. 22 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_20-22.indd 22 30.01.14 11:56 Aktuelt Kraftig fall i rapportering av spesialavdelinger Stadig færre skoler rapporterer at de tar ut elever i spesialgrupper og spesialskoler. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no til Utdanning at de har gjort flere grep i årets rapportering for å forbedre denne statistikken. Blant annet er fylkesmennene bedt om å ta dette spesifikt opp med kommunene i forkant av GSIinnsamlingen, og Utdanningsdirektoratets etterkontroll av tallene førte til en økning på 200 elever i faste avdelinger. Ulike forklaringer I 2011 rapporterte 479 skoler at de hadde elever med fast tilhørighet i en forsterket avdeling for spesialundervisning. To år senere var tallet gått ned til 348. I 2012 kartla Utdanning omfanget av elever som har fast tilhørighet i spesialgrupper og spesialskoler. Det eksisterte da ikke noen god oversikt på området, og kartleggingen baserte seg på de 479 skolene som gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI) hadde innrapportert en fast avdeling for spesialundervisning (forsterket avdeling). Kartleggingen viste at over 5000 grunnskoleelever tas ut i spesialgrupper og spesialskoler i størstedelen av skoletiden. Det var dobbelt så mange elever som da de statlige spesialskolene ble lagt ned for over tjue år siden. 100 avdelinger «forsvant» Antallet elever i slike faste avdelinger kan ses som et mål på hvor inkluderende den norske skolen er. Jo færre elever i slike spesialgrupper og spesialskoler, jo mer inkluderende fremstår den norske skolen. I fjorårets GSI-rapportering hadde over hundre slike faste avdelinger plutselig forsvunnet ut av statistikken på bare ett år. Utdanningsdirektoratet uttalte da at de ville «gå en ekstra runde på dette neste år». I årets GSI-rapportering er det 348 skoler som oppgir at de har en fast avdeling for spesialundervisning, og antallet elever i slike avdelinger er nå 3969, ifølge GSI. Det er over tusen færre elever sammenlignet med Utdannings kartlegging for to år siden. – Må se tallene i sammenheng Avdelingsdirektør på statistikkavdelingen i Utdanningsdirektoratet, Kjetil Digre, skriver i en e-post Skoler som førte opp en fast avdeling forrige skoleår, men ikke i år, har gitt flere forklaringer på det. – At avdelingen er nedlagt eller flytta, at de ikke har elever i fast avdeling dette skoleåret, at det var en feil at de førte elever i fast avdeling i fjor eller at elevene er ført på alternativ opplæringsarena i stedet for fast avdeling dette skoleåret, skriver Kjetil Digre i en e-post til Utdanning. Et eget felt i GSI-skjemaet handler om «alternativ opplæringsarena». Det gjelder elever som er utplassert én eller flere dager i uken utenfor ordinær opplæring. – I veiledningen til GSI har vi presisert at elever i fast avdeling for spesialundervisning ikke skal føres her. Det betyr at elevene som er registrert på alternativ opplæringsarena, kommer i tillegg til elever i fast avdeling. Disse to feltene bør altså sees i sammenheng hvis en ønsker et samlet tall for elever i segregerte tilbud. Til sammen utgjør dette 5278 elever, som ligger tett opptil tallet Utdanning har referert til tidligere, skriver Digre. – Vi kan ikke se bort fra at den oppmerksomheten som har vært på dette, kan føre til at skolene har endret praksis for faste avdelinger for spesialundervisning, sier Kjetil Digre i Utdanningsdirektoratet. ARKIVFOTO KARI OLIV VEDVIK – Nedgang i spesialundervisning Han påpeker også at det har vært en generell nedgang i antall elever med spesialundervisning. – Vi kan heller ikke se bort fra at den oppmerksomheten som har vært på dette kan føre til at skolene har endret praksis for faste avdelinger for spesialundervisning, skriver Digre. Han mener man må se alle de forskjellige GSIdataene på dette feltet i sammenheng. – GSI inneholder store mengder data, og vi klarer ikke å fange opp alle eventualiteter og detaljer. Vi mener likevel at tallene for fast avdeling og alternativ opplæringsarena, sammen med spørsmålene om organisering av spesialundervisningen, til sammen gir en god indikasjon på omfanget av elever i segregerte tilbud, skriver Digre. Les detaljerte svar fra Utdanningsdirektoratet på utdanningsnytt.no/eleveneutenfor Avdelingene som «forsvant» ● I skoleåret 2011/12 rapporterte 479 sko- ler til GSI at de hadde «fast avdeling for spesialundervisning». ● I skoleåret 2012/13 rapporterte kun 373 skoler om en «fast avdeling for spesialundervisning». Over hundre avdelinger var forsvunnet fra statistikken på bare ett år. ● Utdanning avdekket en rekke feilrapporteringer i GSI-rapporteringen for 2012/13, blant annet var det rene spesialskoler som ikke var rapportert inn. ● Les alle sakene om «Elevene utenfor»: www.utdanningsnytt.no/eleveneutenfor 23 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_23.indd 23 30.01.14 11:59 Reportasje Store sprik i spesialund Forskjellene mellom kommunene er svært store. I enkelte kommuner får hver femte elev spesialundervisning, mens det i andre kun er én av tjue som får. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no og Sonja Holtermann | sh@utdanningsnytt.no I årene før Kunnskapsløftet lå andelen elever i grunnskolen med spesialundervisning stabilt på rett under seks prosent. Men etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 var det en dramatisk økning av elever i spesialundervisning frem til toppåret 2011, da 8,6 prosent av elevene i Norge fikk spesialundervisning. Det utgjorde 53.000 elever. – Det er ikke noe nytt fenomen at det er store forskjeller mellom fylker og kommuner på dette feltet, sier Stein Erik Ohna, professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger. – Må se på innholdet – Det er ikke overraskende at det er store forskjeller mellom kommunene, mener pedagogikk-professor Stein Erik Ohna. FOTO ELISABETH TØNNESSEN/UIS Spesialundervisning ● Andelen elever med spesialundervisning økte med 45 prosent de første fem årene etter Kunnskapsløftet. ● 209 kommuner ga over ti prosent av elevene spesialundervisning i skoleåret 2012/2013. Da Kunnskapsløftet ble innført i 2006 gjaldt det kun 70 kommuner. ● 311 kommuner ga over åtte prosent av elevene spesialundervisning i skoleåret 2012/2013. Da Kunnskapsløftet ble innført gjaldt det kun 136 kommuner. ● Landsgjennomsnittet i skoleåret 2013/2014 er 8,3 prosent. Tallene på kommunenivå for 2013/2014 er ennå ikke tilgjengelig i Kostra (SSB). Han mener at det er mer interessant å se på innholdet i spesialundervisningen enn på prosenttallet. – De aller fleste av dem som får spesialundervisning, får det i grupper utenfor klasserommet. Hva skjer i disse gruppene? Får elevene den ekstra hjelpen de trenger der? Slike spørsmål må man finne svar på, mener Ohna. De siste to årene har det vært en liten tilbakegang i andelen elever med spesialundervisning, og de siste tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at landsgjennomsnittet i 2013 lå på 8,3 prosent. At flere kommuner nå klarer å få spesialundervisningen ned, mener Ohna kan skyldes økonomiske føringer. – Det blir lagt administrative føringer på kommunenivå. En nedgang i spesialundervisningen kan være besparende, sier Ohna. – Kommunene sparer penger Han får støtte av professor i pedagogikk på Høgskulen i Volda, Peder Haug. – Å få ned andelen elever som får spesialundervisning trenger ikke å være positivt, sier Haug. Han mener vi sannsynligvis vil se en utflating og nedgang i spesialundervisningen de kommende årene. – Både fordi det fra utdanningshold har vært mye oppmerksomhet på dette og fordi kommu- nene må spare penger, sier Haug, som mener økningen i spesialundervisning skyldes økte krav til elevprestasjoner etter Kunnskapsløftet. – De økte kravene skulle kompenseres med tilpasset opplæring i klasserommet, men det har man ikke klart. Resultatet ble at elever som ikke presterer godt nok, som altså viser at de ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, blir tatt ut av klasserommet og gitt spesialundervisning, sier Haug. Endring til det bedre? Nå ser det ut til at trenden er i ferd med å snu i flere kommuner, men forskerne er usikre på hva som skjer med elevene som ikke lenger får spesialundervisning. – Om skolene får til mer tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen, er usikkert, sier Haug. Han er i gang med et stort forskningsprosjekt hvor han ser på hva som skjer i timene med spesialundervisning, og hva som skjer i klasserommet når elevene er der. Ikke alle rektorene som viser til en nedgang i antall elever med spesialundervisning, er like fornøyde. – Flere rektorer sier at de har flere elever 24 | UTDANNING nr. 3/22. februar 2014 Ut_24-25.indd 24 30.01.14 12:01 undervisningen Andelen elever med spesialundervisning har økt siden 2006, og det er betydelige forskjeller kommunene imellom. med behov for spesialundervisning enn de har mulighet for å gi det til. For ikke å bryte loven må de da fatte enkeltvedtak om tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning, sier Haug. Kartene over viser andelen elever som får spesialundervisning i alle landets kommuner. Jo mer rødt og lilla kartet er, jo flere elever får spesialundervisning. Kartet til venstre er situasjonen i skoleåret 2006/2007, mens kartet til høyre er situasjonen i skoleåret 2012/2013. I halvparten av landets kommuner får over ti prosent av elevene spesialundervisning. I de grønne kommunene får under fem prosent av elevene spesialundervisning, mens det i de røde og lilla kommunene er over åtte prosent. I skoleåret 2012/2013 var det knapt grønne kommuner igjen på kartet. På utdanningsnytt.no/spesialundervisningskart kan du se bruken av spesialundervisning i hver enkelt kommune de siste årene. Løfter forskning på spesialpedagogikk Forskere innen spesialpedagogikk føler seg nedprioritert. Nå skal 28 millioner kroner bøte på det. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no I en ny rapport fra Nifu sier flere av de tolv intervjuede forskerne innen det spesialpedagogiske feltet at det ikke satses på dem. Dette til tross for at spesialpedagogikk i 2011 ble løftet fram som et satsingsområde i «Læring og fellesskap», den viktigste stortingsmeldingen på området. Nifu-rapporten viser at norske forskere innen spesialpedagogikk hevder seg godt internasjonalt. De publiserer mye, blir ofte sitert av andre forskere, og det har også vært en positiv utvikling på forskningsfeltet i Norge de siste årene. Til tross for dette er forskerne misfornøyde med manglende satsing. I januar lanserte Forskningsrådet Finnut, et tiårig forskningsprogram for hele utdanningsfeltet. 28 millioner kroner er øremerket forskning på spesialpedagogikk og spesialundervisning. – Sett opp mot at allmennpedagogisk forskning tildeles nærmere 170 millioner kroner gjennom programmet, er ikke 28 millioner en veldig imponerende sum, men det er definitivt ikke bare et skuebrød. Det vil komme noe ut av disse midlene, sier Terje Ogden, forsker og medlem av programstyret i Finnut. Terje Ogden. FOTO JØRGEN JELSTAD 25 | UTDANNING nr. 3/22. februar 2014 Ut_24-25.indd 25 30.01.14 12:01 Portrettet Våghalsen Han har levd farlig. At den prisbelønte journalisten og forfatteren Frank Rossavik har overlevd dødsleken, er tilfeldig. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no FOTO Erik M. Sundt Akkurat som mannen han nettopp har utgitt biografi om, tidligere DN-redaktør og TV2-sjef Kåre Valebrokk, skal Frank Rossavik nå pendle. Som nytilsatt konstituert politisk redaktør i Bergens Tidende skal han være to dager i Bergen og tre i Oslo. Jeg slår meg ned i resepsjonen til Schibsted forlag og venter på mannen som nylig uttalte følgende, i et intervju med nettstedet han selv var med på å starte, «Gaysir»: «Jeg er ofte generelt misfornøyd og irritabel og er ikke vennligsinnet overfor noen som tar kontakt.» Jeg frykter det verste idet heisdørene går opp. Ut kommer en tøff kar kledt i jeans og hettegenser. Rossavik rekker fram hånden og hilser. Men smiler ikke. I desember 2013 skrev han en kronikk i Bergens Tidende, «Å ligge med døden». Den ble delt av 22.000 på Facebook og fikk 59.000 likes. NRK skulle vise svenske Jonas Gardells TV-serie «Tørk ingen tårer uten hansker». TV-serien bygger på Gardells trilogi «Kjærligheten», «Sykdommen» og «Døden». Før TV-serien har Rossavik lest «Kjærligheten». I kronikken skriver han: «Det er ikke så rart at Gardell treffer, for han skriver fra egen erfaring. Jeg nikket meg gjennom sidene i boka og halvt fortrengte episoder sto plutselig midt i livet mitt igjen». Gardell skildrer ungdomstiden sin i homsemiljøet i Stockholm, homsenes møte med hiv-smitte og aids-død, samfunnets og familienes fordommer mot dem og skammen de ble påført. I januar uttalte prest Karsten Isachsen på Dagsrevyen at kirken burde be de homofile om unnskyldning. Rossavik skriver: «Hvorfor slurvet så mange av oss med kondombruk og andre forholdsregler også etter at vi visste hvordan sykdommen smitter?» Han gir selv svaret: «Det er snakk om en slags dødsdrift, i alle fall en forakt for livet». Rossavik var en ung mann på 1980-tallet. Han var åpen homofil og oppdaget som alle andre at sykdommen smitter gjennom det som skal gi glede: sex og kjærlighet. «Hva gjør det med deg? Du blir ikke glad i livet,» skriver han. – Hvorfor valgte du å være så åpenhjertig i kronikken? – Miljøet Gardell skildrer, er veldig likt det jeg selv var en del av på samme tid. Skulle jeg først skrive, var jeg nødt til å være ærlig, sier Rossavik. Vi har benket oss på barkrakker inne på et kombinert kjøkken og møterom. – Flere av mine tidligere sexpartnere er døde av aids, forteller han. Én av dem så han på et innrammet portrett i Nasjonalgalleriet i Oslo. Han beskriver episoden slik: «Jeg nikket til ham der han hang på veggen. Jeg visste du var syk, sa jeg til ham, men det var god sex.» Rossavik var seks år da homoseksualitet ble avkriminalisert i Norge, i 1972. Frank Rossavik (48) Yrke Kommentator og politisk redaktør i Bergens Tidende. Bakgrunn Tidligere medlem av Kringkastingsrådet. Forfatter av boka om SVs historie og biografier om Einar Førde og Kåre Valebrokk. > 26 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_26-29.indd 26 30.01.14 14.00 27 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_26-29.indd 27 30.01.14 14.00 Portrettet Frank Rossavik forteller at han var sterk og robust. Derfor klarte han seg så godt gjennom skoletiden. Her er et portrett tatt i 1977 eller 1978. FOTO PRIVAT – Helt fra jeg begynte å kjenne på fysisk tiltrekning, var det til mitt eget kjønn. Jeg har aldri vært i noe skap. Jeg var åpent homofil allerede på ungdomsskolen, sier Rossavik. – Var det vanskelig å fortelle hjemme at du er homofil? – Det er ikke noe vinnerlodd å være homofil, selv ikke i dag. Men mine foreldre tok det greit. – Mange homofile lærere tør ikke å stå fram. Det samme gjelder elever. Hva er ditt råd? – Jeg har ingen spesielle råd, men jeg har tro på åpenhet. Jo flere lærere og elever som står fram, jo enklere blir det å følge etter, sier Rossavik. Rossavik er velutdannet, velformulert og engasjert, men at han skulle ende som journalist og forfatter, er ingen selvfølge. – Jeg er døv på det ene øret og har det aller sterkeste høreapparatet på det andre, forteller han. Når han lytter, lener han seg over bordet og vender sitt hørende øre til. – Når bestemte du deg for å bli journalist? – Det har jeg aldri bestemt meg for. Det bare ble sånn. Det finnes mange andre jobber som ville passet bedre for meg. – Hvordan opplevde du skoletiden? – Jeg pleier å si at jeg er blitt mobbet for alt mulig. Jeg var overvektig og hadde tykke briller. Jeg har norsk far og tysk mor. Fra 1. til 3. trinn gikk jeg på Kannik skole i Stavanger. Så flyttet vi til Nordsjælland i Danmark. På Hørsholm skole ble jeg mobbet for å snakke norsk. Da vi flyttet tilbake til Stavanger, og jeg begynte på 8. trinn på St. Svithun ungdomsskole, ble jeg mobbet for å snakke dansk. I tillegg er jeg homo. Men jeg pleier å si at siden jeg hører så dårlig, gikk jeg glipp av det meste av det som ble sagt, sier Rossavik og smiler. FOTO PRIVAT – Hvordan overlevde du i skolemiljøet? – Jeg var stor og kraftig og psykisk sterk. Når jeg forteller om mobbing, er det med glimt i øyet. Jeg har ikke dårlige minner fra skoletiden. Jeg likte skolen. Han husker godt sin første danske lærer, Gerda Schubert. – Hun syntes jeg var så god til å uttale ordet sirkus, at hun ba klassen lytte til nordmannen. Som politisk redaktør i Morgenbladet skrev Rossavik om kampen mellom overjeget og underjeget sitt: «Beskjeden fra overjeget for drøyt ti år siden var at nei, Frank, nå må du holde hodet kaldt: Innvandring er ikke til å komme utenom. Dessuten er bare få muslimer ekstremister. De aller fleste er aldeles fredelige, mange er sekulære og liberale og egentlig ikke mer muslimer enn du er kristen». - Jeg er ikke religiøs, men jeg har det i slekta. Redaktøren har vært leder for Sosialistisk ungdom, pressesekretær for SV på Stortinget og skrevet bok om SVs historie. I dag lar han seg ikke så lett plassere. – I januar 2002 skrev du en artikkel i Blikk med tittelen «Den muslimske fare». Hva var bakgrunnen for det? – Jeg kunne blitt en Fjordman light, sier Rossavik og sikter til den høyreradikale bloggeren Peder Nøstvold Jensen. – I alle fall tenkte jeg en stund på å stemme Fremskrittspartiet. Det begynte egentlig i 1989, da ayatollah Khomeini utstedte en fatwa mot forfatter Salman Rushdie. Så kom striden om Muhammed-karikaturene i 2005–2006. Rossavik var sjokkert over at folk han så på som radikale og liberale, mente religionskritikk måtte dempes av hensyn til de troendes følelser. Dessuten leste han om hvordan immigrantungdommer kastet flasker og stein på homoparaden i København i 2001. På den tiden var han korrespondent i Brussel. – Mange av mine homofile venner var redde for å bevege seg i bydeler dominert av innvandrere. Hatkriminalitet var utbredt. Det skjedde heldigvis aldri noe med meg, men jeg var redd for å bli banket opp, sier Rossavik. Rossavik er stadig på barrikadene for ytringsfriheten, også meningsmotstandernes. Han ble tildelt pris som «Årets meningsbærer» av Oslo redaktørforening i 2010. Han er også styremedlem i stiftelsen Fritt Ord. Før han kom inn i styret, forsvarte han tildelingen av Fritt Ords pris til Nina Karin Monsen. Da hisset han på seg homoaktivist Kim Friele. «Silkehomsene» har glemt hvor de kommer fra, uttalte Friele til VG med adresse til blant annet Rossavik. Friele kalte Rossavik en arrogant gratispassasjer. – Friele har rett i at vi kom til dekket bord. Men jeg har vært med i homobevegelsen siden jeg meldte meg inn i 1983. Da homofili ble avkriminalisert, var jeg bare seks år, sier Rossavik. Han fikk Brageprisen i 2007 for «Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde». Nå har han skrevet «En god story», en biografi om Kåre Valebrokk. Rossavik beskriver Valebrokk som en rendyrket liberalist, en bås han ikke vil være i, selv om han var på nippet til å stemme Frp. – Jeg er liberaler, sier han. – Nå velger jeg ved loddtrekning. Jeg plukker ut de partiene jeg er mest enig med, skriver partinavnet på en lapp og trekker. Frp står ikke på noen av lappene. 28 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_26-29.indd 28 30.01.14 14.00 Frank på fisketur med onkel Børre. Bildet er tatt i 1973 eller 1974. Klassebilde fra Hørsholm skole på Nordsjælland i Danmark skoleåret 1975/76. FOTO PRIVAT «Det er ikke noe vinnerlodd å være homofil, selv ikke i dag.» Rossavik har et annet fellestrekk med den kjederøykende TV2-sjefen. Han vandrer gjerne gatelangs med en sigarillo og er en beinhard motstander av røykeloven. – Jeg er vel en av de siste, sier han. En annen lov han vil ha opphevet, er sexkjøpsloven. «Det er få lover som provoserer meg mer,» sa Rossavik da han nylig ble invitert til debatt om sexkjøpsloven i Studentersamfunnet i Bergen. Han kom også uoppfordret med følgende opplysning: «Det ligger langt tilbake i tid. Men selv har jeg både solgt og kjøpt sex.» - Hvordan arbeidet du med biografien om Valebrokk? – Jeg jobbet journalistisk. Jeg tok kontakt med en rekke kilder og avtalte en times intervju med en halvtimes mellomrom. Så skrev jeg ut samtalen. Jeg liker den arbeidsformen mye bedre enn lydopptak. Da er det ofte vanskelig å få folk til å være åpenhjertige. Jeg lot alltid dem jeg intervjuet, lese igjennom samtalen i ettertid. Sånn sett er det ikke noe i mine bøker som kommer overraskende på kilden. – Mange journalister mener de gir fra seg kontrollen når de sender manus til godkjenning? – Jeg ser det ikke sånn. Det hendte av og til at noen ville fjerne en setning eller et avsnitt. Da forhandlet jeg. For eksempel foreslo jeg å ta ut noe annet. Også når jeg skriver sakprosa, forholder jeg meg til det etiske regelverket i journalistikken, sier Rossavik. Et annet dilemma er opplysninger fra møter der det kun har vært to personer til stede. – Jeg kunne valgt å utelukke slike opplysninger. I stedet valgte jeg å vurdere kildenes troverdighet. Ofte er slike opplysninger viktige for å få fram et riktig bilde. Valebrokk valgte selv Rossavik som biograf. De to rakk kun et par møter før Valebrokk døde. – Hva var vanskelig? – Jeg skulle skrive om en person som knapt var i jorda. Valebrokks styrke som journalist og redaktør var godt kjent. Det samme var hans alkoholforbruk. Men alkoholforbruket hadde større betydning enn jeg hadde trodd, sier Rossavik. Etter å ha vært borte fra Facebook i tre år, melder Rossavik seg på igjen 27. november 2013: Den 21. desember kan vi lese: «Ikke alt er ulogisk her i verden. For eksempel er det helt naturlig at jeg er født på årets mørkeste dag. Jeg pleier å markere aldringen med ett minutts stillhet hvert runde år. Det blir altså ingenting i dag.» - Jeg liker best å twitre, sier Rossavik. Der er jeg mer personlig. Mange har fulgt Rossaviks skarpe og vittige kommentarer på Twitter. Men få dager etter at Utdanning har gjort dette intervjuet, skriver han «Lei av meg selv (og mange andre) på Twitter. Har talt på knapper i noen måneder, nå sletter jeg kontoen. Takk – og kanskje på gjensyn». Politisk kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim skriver i en kommentar: «Twitter uten @rossavik er som Snehvit og de syv dvergene uten Grumpy». Alstadheim sier Rossavik har fremstått som en gretten gubbe med sin form for humor. – I kronikken skriver du «Det er ikke noe pluss å være homo. Men det kunne vært verre. Jeg kunne for eksempel ha manglet sans for humor». Har humor vært en overlevelsesstrategi? – Ja, det kan du godt si, sier han og smiler. Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt – Er det håp? – Nei. 29 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_26-29.indd 29 30.01.14 14.00 Friminutt Tilbakeblikk For 50 år siden Det ekstraordinære Landsmøtet Petit Fortsatt forsetter? Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO: PRIVAT Hvordan går det med nyttårsforsettene? Altså: Det burde gå bra! Alle prinsippfasthetseksperter sier at klarer du å holde ut en selvpålagt, ubehagelig forandring i tre uker, går det som en lek i fortsettelsen. Jeg aner ikke om de prinsippfaste blant oss har rett, for jeg begynner på mandag, er flink på tirsdag og så fornøyd med meg selv på onsdag, at jeg slapper av igjen. Når det nye året begynner, setter vi oss ned og grubler: Hva er galt med meg? Hvor er jeg styggest? Hva er jeg dårligst til? Når vi så har kommet fram til det vi liker aller dårligst ved oss selv, formulerer vi våre nyttårsforsetter. Dermed går vi inn i det nye året med planer om å gjøre ting vi ikke liker og har fokus på det vi synes er ille. Er det rart det ikke funker? Det blir jo som å sette elever til hele tiden å gjøre mer av det de er dårligst til og liker minst. Det funker ikke det heller. Så: Når alle ukeblader og tabloider er fulle av slankekurer og trimmetips, vender jeg meg til Oscar Wilde. Vi ligner litt på hverandre, har jeg funnet ut. Av og til har vi ganske lik hårsveis, og vi kan begge motstå alt unntatt fristelser. Det gjelder ikke å bli mismodig over slikt, for vi er våre egne djevler, og stort sett er det vi selv som gjør verden til vårt eget helvete. «Det blir jo som å sette elever til hele tiden å gjøre mer av det de er dårligst til og liker minst.» Det beste er, ifølge gode, gamle Oscar, å se på verden som en teaterscene og le godt av til tider elendig rollebesetning. Menneskeheten har nemlig en lei tendens til å ta seg selv altfor alvorlig. Og en ting kan det være verd å tenke på rett som det er: Livet er aldri rettferdig. De fleste av oss bør være takknemlige for det. Takk, Oscar! Tidsskrift for handelsutdannelse nr. 1/1964 For 25 år siden La barna bruke personalrommet Oppfinnsomheten synes ikke ha noen grenser blant politikerne når de vil skaffe nok barnehageplasser. De ser gjerne at barna tar i bruk personalrommene. I Høyre gleder man seg over at Arbeiderpartiet er blitt mer realistisk når det ikke lenger rir kjepphester i barnehagedebatten. Det er ikke lenger tabu i partiet å snakke om private barnehager, og Høyre vil først og fremst satse på offentlig utbygging. Norsk Skoleblad nr. 2/1989 av Jorunn Hanto-Haugse PERSONALROMMET Men hva funker, da? For oss uprinsippfaste? I Aftenposten leste jeg at vi bør være mer takknemlige. Det gir bedre helse enn joggeturer vi gruer oss til. Forskere mener at styrking av takknemligheten er den beste veien til et lykkeligere og mer harmonisk liv. Dermed blir det lite smart å begynne det nye året med å ergre oss over alt vi er misfornøyde med. Det eneste misnøye er bra for, er økonomien. Ikke vår egen, altså, men veldig mange tjener enorme summer på at vi er misfornøyde med hud og hår og tenner og overkropp og underliv og underkropp og overliv. NHL (Norges Handelslærerlag, red.anm.) er ikke blitt det vi som stiftet laget, hadde håpet og trodd. Det er den nakne sannhet. Det ekstraordinære landsmøtet bekreftet også denne oppfatning. Et tydelig flertall gikk inn for å oppløse NHL og danne to helt atskilte organisasjoner: En for handelsskolens og en for handelsgymnasets lærere. 30 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_30.indd 30 30.01.14 14.01 Gylne augeblikk I denne spalta fortel lærarar og førskolelærarar om noko dei har lukkast særleg godt med. Opptur med flatbrødtakke – Norsk- og engelsklærarane såg nok mest på denne guten som lat. Det var andre gongen han byrja på eit grunnkurs. TEKST Ylva Törngren | yt@utdanningsnytt.no FOTO Privat Øystein Garfors (37) Kven: Rådgjevar og arbeidslivskontakt ved Flora vidaregåande skule i Florø i Sogn og Fjordane. Skulen har sju studieretningar innan studiespesialiserande og yrkesretta utdanning Godt å tenkje på: Å sjå korleis elevar veks ved at dei vert gitt ansvar og at eg har ein jobb der eg ser dette ofte. Har du opplevd eit gyllent augeblikk som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Gylne øyeblikk». Slik innleier rådgjevar og arbeidslivskontakt Øystein Garfors om den hendinga han har valt seg som eit ekstra godt augeblikk frå yrkeslivet. – Dette handlar om ein elev som gjekk hos oss for fleire år sidan, held han fram. – Han var elev på programfag for service og samferdsel og ikkje akkurat pålogga i teorifag, og han kunne fort ha droppa ut igjen, viss ikkje lagnaden hadde villa det annleis. – Saman med fire andre elevar skulle denne guten setje i gang ei ungdomsbedrift, fortel Garfors. – Det å starte og drive ei slik bedrift grip over store delar av pensum, og som skuleprosjekt varer det frå september til mai, forklarar Garfors. Eit lys gjekk opp Aller først skulle gruppa ha idédugnad om kva føretaket skulle produsere. Guten var ikkje særleg aktiv, men så melde han seg plutseleg på. – Det gjekk med eit opp for han at «Her kan vi faktisk tene pengar!» For i drifta av eit slikt føretak er det lov å tene opptil 140.000 kroner for eit år. Ideen han kom med, var frå bestemora si flatbrødbaking. Der hadde han sjølv vore med og baka. Gjengen fekk låne flatbrødtakka til bestemora, og så skaffa dei seg endå ei takke og tok til. Bestemora lærte dei tradisjonell flatbrødbaking, og så baka dei flatbrød på kveldstid på eit av skulen sine kjøkken. Og sonesonen vart sjefen for ungdomsbedrifta med namnet «Bestemors flatbrød». – Bedrifta gjorde faga mykje meir interessante – Dette med elevbedrifta løfta han i dei aller fleste faga, seier Garfors om guten. Men ikkje nok med det. Årleg arrangerer Flora vidaregåande skule kick-off for alle ungdomsbedriftene. Då kjem ordføraren og gruppeleiarar frå bystyret, og helst to lokalaviser for å høyre på. Alle får fem minutt til å fortelje om føretaket. – Det var sterkt. Å sjå denne eleven som mange hadde frykta skulle droppe ut, stå stolt på scena og fortelje om ei vellukka bedrift han sjølv hadde hatt ideen til, og som han sjølv var sjef for, hugsar Garfors. Og flatbrødet fekk bedrifta avsetning for, seier Garfors. Han fortel korleis gjengen vitja julemesser i nabobygdene, spreidde reklame i postkasser og dreiv direkte sal ved å gå frå hus til hus. Mesteparten av salet skjedde rundt juletider. Dei selde til rundt påske og avvikla føretaket etterpå. Dei fekk inn 40-50.000 kroner, meiner Garfors å hugse. – Å sjå korleis elevar vert trigga til læring og å sjå korleis dei veks når dei får ansvar, er svært tilfredsstillande, avsluttar Øystein Garfors. «– Det var sterkt.» 31 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_31.indd 31 30.01.14 14.02 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Ole Kallelid Gavepakke til historieinteresserte Krig og fred i det lange 20. århundre Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt (red.) Cappelen Damm Akademisk 2013 210 sider «Krig og fred i det lange 20. århundre» er en svært lesevennlig framstilling av nyere tids historie. Når det henvises til hendelser på 1900-tallet, brukes ofte kriger som referansepunkter i tidfestingen. Episoder plasseres gjerne i tid i forhold til enten første eller andre verdenskrig, eller til mellomkrigstiden eller den kalde krigen. Bare det som skjedde i det første og det siste decenniet av det 20. århundre, inngår ikke i denne faseinndelingen. Disse to tiårene har dermed ikke fått krigsrelaterte periodenavn. Perioden 1900-1914 omtales ofte som «siste halvdel av imperialismens tidsalder» eller knyttes til stormaktsrivalisering, opprustning og økt internasjonal spenning. Årene etter 1991 refereres gjerne til som «tiden etter Sovjetunionens fall». Den britiske historikeren Eric Hobsbawm måtte ta stilling til dette «vakuumet» i historiefagets faseinndeling da han for ti år siden ga ut en oversiktsbok over 1900-tallets politiske og ideologiske historie. Hvordan kunne utviklingen i et århundre dominert av krig skildres når det ble innledet og avsluttet med fred mellom stormaktene? Hobsbawm valgte å begynne framstillingen i 1914 og slutte med sin egen samtid. Boka The Age of Extremes. The Short Twentieth Century 1914-1991 ble svært godt mottatt og fikk raskt klassikerstatus blant historieinteresserte. De gamle fiendene Frankrike og Tyskland ble mot slutten av 1900-tallet nære samarbeidspartnere og allierte. I 1984 mintes den franske president Fran çois Mitterand og den vest-tyske forbundskansleren Helmuth Kohl falne soldater i de to verdenskrigene i Verdun. FOTO DPA/NTB SCANPIX Når flere av Norges fremste eksperter innenfor internasjonal historie nå utgir en oversiktsbok over det internasjonale maktsystemet de siste hundre årene, velger de motsatt strategi av Hobsbawm. I stedet for å «forkorte» 1900-tallet, forlenges århundret i begge ender. Framstillingen starter med tiden omkring 1870, og den strekker seg helt fram til våre dager. I denne nyutgivelsen blir 1900-tallet dermed til «det lange 20. århundre». Dette er et godt valg. Analysen av årene mellom 1900 og 1914 blir mer stringent når det først er gjort rede for Tysklands samling i 1871. De 15 tekstbidragene i boka er omtrent like lange, og de er formet etter samme lest. De aller fleste bidragsyterne er historikere, men rekruttert fra ulike nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. Innfallsvinkler og analyseapparat varierer dermed fra det ene kapitlet til det neste. Dette forstyrrer ikke sammenhengen eller flyten. De mange stemmene gir tvert imot presentasjonen variasjon og dynamikk. Forfatternes stoffutvalg og resonnementer vil i positiv forstand kunne overraske selv den mest beleste. Det bør spesielt bemerkes at alle deler av verden er inkludert i framstillingen, også den ikkevestlige delen. Den ensartede formen i boka kan snarere ha vært en hemsko for bidragsyterne, spesielt med hensyn til den gjennomførte formen på kapittel-ingressene. Alle ingresser inneholder tre-fire spørsmål som presenteres fortløpende. Dette har en åpenbar formidlingsmessig funksjon: Spørsmålene skal selvsagt forberede leseren på innholdet i den følgende teksten. Resultatet blir imidlertid noe tvungent. Leseren blir på overtydelig måte fortalt at «vi skal her se på...», og ingressene blir dermed noe skoleoppgaveaktige. Dette er likevel en bagatellmessig innvending. Med denne boka har redaktørene og forlaget lyktes i å sy sammen en svært leseverdig framstilling av nyere tids historie. Forfatterne øser av kunnskap om sine spesialfelt, uten at dette forutsetter at leseren har mer enn generell allmennkunnskap. Boka vil dermed kunne være til god nytte for studenter fra nær sagt alle studieretninger, og den vil være til berikelse for alle med interesse for den komplekse internasjonale samfunnsutviklingen de siste hundre årene. For historie- og samfunnsfaglærere i alle skoleslag vil boka være en ren gavepakke. 32 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_32-33.indd 32 30.01.14 14.03 Aktuell bok MELD AV Kirsten Flaten, Høgskulen i Sogn og Fjordane / Sogndal barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk De sensitive blant oss Særlig sensitiv Av Elaine N. Aron Cappelen Damm 2013 288 sider Omsett av Nina Kraft Ei nyttig bok om eit viktig tema ligg endeleg føre i norsk språkdrakt. Boka til Aron kom først ut i 1996 i USA («The Highly Sensitive Person»), så det er ikkje heilt nye tankar som kjem fram her. Mange års forsking ligg bak teorien om at menneske kan vere fødde med eit særskilt sensitivt nervesystem, og at dette er ein ressurs for enkeltpersonen sjølv og samfunnet som heilskap. Aron lener seg tungt på mellom andre Jerome Kagan og Mary Rothbart, som begge har gitt gode bidrag inn i temperamentsforskinga. Boka har eit tydeleg uttalt normalitetsperspektiv på det å vere stille og reservert, og er eit tydeleg motsvar mot ei verd som i aukande grad set likskapsteikn mellom det å rope høgt og det å vere vellukka. Aron vil ha fram alle ressursane som fort kan verte oversett fordi personen sjølv ikkje ropar høgt om alle sine flotte eigenskapar. Her kan eg leggje til at ved siste revisjon av det psykiatriske diagnosesystemet (DSM -V) vart det vurdert om det å vere sjenert skulle takast med som ein psykiatrisk diagnose, noko det heldigvis ikkje vart. Å vere sensitiv er ikkje berre lett «i vår tids ikke altfor sensitive verden» (s 21), eit sitat som viser Aron sin motivasjon for å skrive boka. Aron er psykolog og forskar, noko som gir bakgrunn for forfattarverksemda. Det er òg ei svært personleg bok, og Aron skriv at det tok tid før ho forstod at ho sjølv er ein svært sensitiv person, eller Highly Sensitive Person (HSP), ei forkorting som vert nytta gjennom boka og i denne bokmeldinga. Omgrepet sensitiv kan lett verte oppfatta som kjenslevar, men Aron utvidar det til å omfatta også observant og skjønnsam. Ei heller uformell kartlegging gjennom ei telefonutspørjing konkluderte med at 20 prosent rekna seg som svært sensitive, 22 prosent som moderat sensitive. Og så er det 42 prosent som oppgir å ikkje vere sensitive i det heile. Aron påpeikar at det er den sistnemnde gruppa som lagar mest ståk, viser mest att og dermed set ein standard for kva som er rett åtferd. Er det naudsynt å seie kva Aron meiner om det? Tala høver elles med kva som kjem fram i kartleggingar av temperamentstrekk, og ein finn like mange kvinner som menn i gruppa HSP. Omgrepet overstimulert får òg mykje plass i boka. Det er nøkkelordet for å forstå vanskane ein HSP kan oppleve. Å verte overstimulert er å verte bombardert med inntrykk, og for ein person som vert påverka, inneber det ei overbelastning som fører til at alt går i stå. Det vert umogeleg å tenke klårt og finne gode måtar å handle på. Eit tema som òg kjem att fleire gonger, er behovet for å ha det stille og roleg rundt seg, å få trekkje seg attende til omgivnader med få eller ingen stimuli. Aron nemner det å få trekkje seg attende til eit mørkt og stille rom, der ein kan vere åleine. Her kan HSP få høve til å dempe reaksjonane på bombardementet av stimuli som ein vanleg kvardag inneber. Trekkjer ein dette inn i ein skulekvardag, ser ein at elevar som er HSP har få stader der dei får høve til å hente seg inn att. Eksempla i boka dekkjer heile aldersperspektivet, frå nokre månader til inn i pensjonsalder. Slik sett kan boka både vere ei fagbok om kva tilrettelegging eit born treng, og ei bok der ein får auka forståing for seg sjølv, mellom anna gjennom fleire kartleggingsskjema. Boka vekslar mellom fagperspektiv og praktiske erfaringar, og er såleis ikkje ei tung fagbok, men heller ikkje særskilt lettlesen. Her krevst noko fagbakgrunn; det er utstrakt bruk av namn og omgrep som høyrer heime i psykologifaget. Det er dessutan ei svært personleg bok, då Aron brukar egforma og gir dermed ein intimitet og nærleik inn i teksten. Ho nyttar òg mange eksempel som det går an for lesaren å kjenne seg att i. Samanlikninga av ein HSP-kropp og eit spedbarn var eit eksempel som denne lesaren opplevde som heller platt, men kanskje det gir ein anna lesar ei aha-oppleving. Det er ei nyttig bok som tek opp eit viktig tema – det å få lov å vere reservert og stille, og fornøgd med å vere slik. Innleiinga viser at HSP med si åtferdsmessige nøling er i ei risikosone for å verte mobba. Menneske med sensitive sinnelag er ressursar, og dei skal ikkje pressast til å leve etter ein utagerande mal. Dei skal heller ikkje plasserast i ein angstkategori, noko som lett skjer no når forståing og beskriving av normal psykisk helse låner så mange omgrep frå psykiatrien. Slik sett er Aron si bok med på å utvide omgrepa vi har i å beskrive ein psykisk helsefaktor med eit positivt og normaliserande språk. Forståing for og innsikt i temaet psykisk helse treng vi alle å verte betre skulert i. GJØR STUDIEREISEN EN KLASSE BEDRE! -blimedfordel VårfaSTekunde Studie-& fagligebesøk Voksengrupper Trygghet& sikkerhet Erfarne reiseeksperter Spar tid • Spar penger • Styrk det faglige • Sikker avvikling av reisen Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den beste service og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele prosessen. Som fast kunde får du gode vilkår & fleksibilitet, blandt annet: • Èn fast reisespesialist som kjenner deres behov og ønsker • Solid produktkunnskap. Vi finner de beste og billigste løsningene raskt. • Fakturaavtale/kredittløsninger • Rabatter • Gunstige vilkår og regler • Internasjonalt studentbevis (ISIC) og lærerbevis Kontakt for mer: • 23102340•groups@kilroy.no WWW.KILROYGROUPS.NO 33 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_32-33.indd 33 30.01.14 14.03 Innspill Lekser uten mening? Av Kari Mogstad pensjonist, tidligere lærer og tillitsvalgt FOTO PRIVAT Hva når elevene får lekser de ikke har mulighet for å utføre? Jeg har vært leksehjelper i regi av Røde Kors et par år, og det er et frivillig arbeid som jeg synes er meningsfullt. Jeg har tidligere jobbet som lærer i 40 år, og trivdes med det. Nå synes jeg det er flott å ha tid og mulighet til å hjelpe ungdommer med leksene. Ikke minst synes jeg det er fint å ha tid til å hjelpe én, to, tre eller fire elever av gangen og ikke skulle hjelpe en full klasse alene. På lekselesingen møter vi altfor ofte elever som har fått lekser de ikke har noen forutsetning for å klare. Noen ganger skyldes det at de mangler forståelse for hovedbegrepene i leksen, andre ganger at leseteksten faglig sett er mer enn krevende. I tillegg er det en del av elevene som mangler den basiskunnskapen som skal til for å kunne utføre oppgavene/leksene. Jeg vet av egen erfaring at en lærer har utallige arbeidsoppgaver, men kanskje kan noen av problemer løses relativt enkelt. Læreryrket er krevende, og all ære til den gode lærer og til skoler med et godt læringsmiljø! Jeg vil komme med noen eksempler jeg har møtt på lekselesingen, og antyde noen mulige endringer. Naturfag I forrige uke skulle jeg hjelpe elever både på 8. trinn og på videregående skole med naturfaglekser om celler. I noen partier var elevboken for videregående skole mer forståelig enn den for 8. trinn, selv om begge var krevende! Etter min mening må læreren først skaffe seg kunnskap og oversikt over fagstoffet og deretter forklare og forenkle det for elevene ved hjelp av enkle ord, sammenlikninger og illustrasjoner, – kanskje ved bruk av nettsted som naturfag.no. Dessuten spør jeg om elevene virkelig må lære og kunne forklare begreper som mitokondrier? Allerede i 8. klasse? Energiproduksjon i cellene, ja, men begrepet? Det er uendelig mange slike eksempler, og det hjelper ikke at det er en opphoping av vanskelige ord i mange av tekstene i lærebøkene. Samfunnsfag Et annet fag som volder særlige vanskeligheter for elever som ikke har maksimale forkunnskaper og optimale norskkunnskaper, det vil si for de fleste elevene, er samfunnsfag. Hvorfor får elevene ikke en forforståelse av emnet mens de er på skolen? Det gjelder for eksempel begreper som «den kalde krigen». Er det ikke nesten en «kald krig» som foregår i eller utenfor skolegården når to elevgrupper truer hverandre med sterkere og sterkere ord? Det kjente og gode læringsprinsippet «fra det kjente til det ukjente» kan være nyttig for noen hver. Matematikk Det er kanskje særlig i matematikk at basiskunnskapene mangler. Tidligere i høst skulle jeg hjelpe noen gutter i 8. klasse med matteleksen. Regneoppgavene besto av divisjon med desimaltall, blant annet 3,05:5 og 0,46:3. Disse guttene kunne ikke regne ut 305:5, og heller ikke 848:4 eller 84:4. De kunne ikke algoritmen for divisjon. De kunne ikke divisjonsoppstilling, og hadde heller ingen tanke om hvordan de selv kunne løse den enkleste av oppgavene over. Selvfølgelig burde de kunnet dette i 8. klasse, men når de nå likevel ikke kunne det, vil jeg også si: Selvfølgelig hadde de fått en meningsløs lekse! Hvilke muligheter har disse guttene? De kunne si fra på skolen at de trenger hjelp på et enklere nivå, skrive av en annen elevs lekse, finne svaret på en kalkulator og droppe føringen eller droppe leksene og bråke i mattetimene for ikke å avsløre sin kunnskapsmangel. Eller de kunne møte en lærer som ser deres problem og hjelper dem der de er faglig sett, og gir dem lekser de kan mestre. Andre ganger har jeg møtt elever som ikke engang kan finne fellesnevner i enkle brøkoppgaver, og ikke kan løse enkle likninger, men som har fått mattelekser med likninger som inneholder blandede tall og brøker. Tilpasset undervisning? Lekser med mening? Dette er ikke minst et spørsmål om bruk av lærerressurser, altså også skoleledelsens problem. For lenge siden fantes det noen o-fagbøker for barneskolen som tok differensiering på alvor. Det var bøker der emnet var beskrevet på to nivåer, ett for de fleste, og ett enklere. Siden denne differensieringen var skrevet på de samme sidene i disse ulike bøkene, kunne alle elevene få de samme sidene i lekse. Så lurt. I noen år fikk mine elever med annet morsmål enn norsk en del fagstoff enkelt formidlet før de fikk opplæring sammen med resten av klassen. Krevende, men effektivt. Nå kan elevene ofte velge nivå for læringsmålene. Det kan være bra, men da bør hjelpemidlene og undervisningen også tilrettelegges for ulike nivåer. Først enkelt, og så med en påbygning for dem som er i stand til å ta imot det. Når elevene har noen forkunnskaper, er det også enklere for dem å skaffe seg mer kunnskap via nettet. Jeg har fremdeles tro på lekser, men jeg håper at elevene får lekser de har mulighet for å mestre, ved hjelp av forforståelse og nødvendig differensiering. La lærere være lær Oppropet «La lærere være lærere» fokuserer på alt byråkratiet lærere ofte bruker mye tid på, i tillegg til at de også skal levere god undervisning. I voksenopplæringa opplever lærere også et stadig større press på å skulle utføre andre oppgaver. Kommuner som tar imot flyktninger, registrerer som regel at det er flere oppgaver enn norskopplæring som skal til for å komme i videre utdanning og arbeid. Det å skulle bo og fungere i Norge krever kunnskap om mange ting, blant annet språk, demokrati og sosiale forventninger, som pauseprat og småprat og det å stille opp på dugnader. Det krever også kunnskap om det papirveldet vi skal respondere på i Norge, hvordan vi bor og bruker elektriske artikler, og viktigheten av punktlighet, for å nevne noe. De av elevene våre som har tatt imot et tilbud om introduksjonsprogram, skal få hjelp til mange av disse oppgavene her. Tanken er at med intensiv og tilrettelagt innsats tidlig, kan flere bli bidragsytere i samfunnet. Mange kommuner har tatt innover seg at vi i dette arbeidet trenger fagfolk på flere områder. Både boveiledere og programrådgivere gjør i mange kommuner en uvurderlig jobb. I tillegg er det i mange kommuner miljøarbeidere og andre som er med i det viktige integreringsarbeidet. Integrering er jo, som vi vet, noe som foregår i et sosialt samspill. For at elevene våre skal se at de er på vei til å bli en del av et samfunn, må de eksponeres for mange personer som har ulike roller i samfunnet vårt. Det kan i de fleste tilfeller være en lang prosess for elevene våre å bli en aktiv deltaker i dette samfunnet, og vi trenger å være mange rundt dem, med ulike funksjoner. Lærerne i voksenopplæringa har erfaring med tilrettelegging av undervisning. Det gjelder både den undervisningen som forgår i klasserommet på skolen, eller ute på språktreningsplassen, for de kommunene som ønsker å bruke penger på en-til-en-undervisning. Dessverre er det også noen kommuner som har en noe mer lettvint holdning til dette, 34 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_34-35.indd 34 30.01.14 14.03 e lærere – også i voksenopplæringa! og som tvert imot mener at lærere må kunne brukes til litt av hvert. Det finnes eksempler på kommuner som lager en slags multikombinasjonsstilling, der lærere skal løpe rundt og gjøre alt annet enn å jobbe for å levere det de kan best: God undervisning. Noen kommuner leser også introduksjonsloven slik at det skal være norskopplæring helst 45 uker i året. Det er en billig og dårlig måte å løse integreringsutfordringene på, og vi som lærere må ikke på denne måten overta hele ansvaret for programmet. Det er ikke mer av oss som gir bedre integrering. Her har vi lærere en viktig jobb foran oss i å si: Nei, takk! Jeg er ikke ansatt som altmuligmann i voksenopplæringa, jeg er ansatt som lærer i kommunen. Vi mottar lærerlønn og vi har arbeidstid som lærere. Arbeidsgiverne våre har ansvar for å bruke oss til det vi er ansatt som. Vi, på vår side, må tørre å sette foten ned og si at flere oppgaver må kommunen løse på annet vis, så skal vi levere strålende undervisning. Vi jobber for elevene våre, vi ser at elevene våre trenger folk med ulik kompetanse rundt seg. Vi ønsker å samarbeide med de andre aktørene i å lage et best mulig program for elevene våre. La oss gjøre det vi kan best, la lærere være lærere! Solveig Hals lærer i voksenopplæringa og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Telemark FOTO : PRIVAT «Arbeidsgiverne våre har ansvar for å bruke oss til det vi er ansatt som.» MELD DEG PÅ FØR 14. FEBRUAR OG FÅ: – Kr. 300,- i rabatt – Førsterett på valg av hotell BRUKERKONFERANSE Scandic hotel, Bergen, 7. – 9. april 2014 7. – 9. april 2014 arrangerer itslearning sin tiende brukerkonferanse. Vi ønsker hjertelig velkommen til tre spennende dager i itslearnings hjemby Bergen. Du kan melde deg på allerede nå. www.itslearning.no – #itsbk14 INNHOLDSRIKE DAGER I BERGEN HOVEDFOREDRAGSHOLDERE: • Praktisk pedagogisk bruk av itslearning • Ferske eksempler fra lærerhverdagen med TeachMeet • Sosiale aktiviteter som Stoltzen, Byvandring og PubQuiz • Buffè, festforestilling og bankett Will Richardson – Forfatter og blogger fra USA Teo Härén – Forfatter og motivator Karin Fevaag Larsen – Energibombe og humørspreder 35 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_34-35.indd 35 30.01.14 14.03 Innspill Sviket - 27 år med nærmiljøskular i fritt fall Torodd Fagerheim rådgjevar i LUFS – Landslaget for nærmiljøskulen FOTO PRIVAT I 1986 blei norsk grunnskule omgjort frå ein danningsarena til ei økonomisk slagmark. Det nye inntektssystemet vart innført. Berre eit fåtal skjøna då kva det gjekk ut på. Men alle parti røysta for. Sidan har New Public Management fått herje fritt i byråkratia frå rådmannskontor til departement. Nokre år overlevde teksten i skulelova om å skape «gagns menneske i heim og samfunn». Men Rattsø-modellar, teoretiske vekter og tabellar overtok i praksis all styring. Det som ikkje kan teljast, har ikkje lenger verdi. På desse åra har 1200 nærmiljøskular gått med i dragsuget. Dei var også små kulturhus og knutepunkt. Like mange lokalsamfunn sit skadeskotne att. Ein heil generasjon av den oppveksande slekta i desse bygdene har betalt – og betalar prisen. Til saman fleire hundre tusen born. Eit grenselaust svik. For det er inga naturkatastrofe. Ho er menneskeskapt. Ein meir effektiv strategi for avfolking av distrikta finst knapt. Barnefamiliar og næringsliv etablerer seg ikkje på stader utan skule i nærmiljøet. Landet blir sakte mørklagt. Historia viser at alle regjeringar og storting aktivt har medverka i raseringa – gjennom økonomistyring og forvaltingsapparat. Vantru stiller nokre spørsmålet: Er dette verkeleg ei vilja utvikling? Lovnaden I 1950- og 60-åra hadde landet vårt opplevd ei sterk sentraliseringsbølgje. So minka skulenedlegginga i omfang. Gjennom 1970- og deler av 1980-åra var ho så å seie umerkande. Tvert om: auka desentralisering av ungdomssteg prega distrikta. Mange åtvara mot at det nye inntektssystemet for kommunane på nytt skulle endre situasjonen dramatisk. Kjell Magne Bondevik var då ansvarleg statsråd i Kyrkje- og undervisingsdepartementet. Under debatten i Odelstinget 13. mai 1985 sa han m.a. at KUD «har vært svært opptatt av at vi også ved det nye inntektssystemet kan bygge ut og opprettholde et skoleverk med god standard over hele landet.» Statsråden lova òg at «Nasjonale myndigheter vil måtte følge utviklinga nøye for å sjå til at vi framleis vil ha et likeverdig og desentralisert skoletilbod i alle landets kommunar og fylkeskommunar.» Dette vart altså uttala av ansvarleg statsråd. På talarstolen i Noreg sitt øvste folkevalde organ. I tida etter har kommunane fått fjerne 1 200 nærmiljøskular. Utan plagsam innblanding frå «nasjonale myndigheter». Professor Rune Kvalsund kallar det «den store, stille skulereforma». Likevel har Stortinget aldri drøfta korkje «reforma» eller konsekvensane. Det ligg ikkje føre eit einaste vedtak frå nasjonalforsamlinga som heimlar ei slik rasering. Oppvakninga Det er nok rett å seie at Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) i 1988 vart skipa av og for skulefolk. Dei fyrste åra krinsa tenking og aktivitet, naturleg nok, mykje om spørsmål som galdt pedagogiske og metodiske emne. Ein var kanskje van med å slåst for nye lærebøker i norsk og delingstimar i engelsk. Men ikkje for livet. For fram til 1986 hadde staten ansvaret for grunnskulen. Kommunane hadde då lita økonomisk interesse av å sanere skular. Dei fekk automatisk dekt storparten av kostnadene sine med dei skulane dei hadde. Seks elevar var grensa. Rektorar, skulesjefar og skulestyre fekk ro til å skape ein så føreseieleg, trygg og pedagogisk god nærmiljøskule som mogeleg. Skuledirektørane vakte nitid over at midlane vart forvalta slik departementet føreskreiv. Det nye inntektssystemet reiv teppet vekk under heile dette byggverket. Pengesekken er no plassert åleine i sjefsstolen. Finanseliten sine bedriftsøkonomiske teoriar, rammer og tilhøyrande pengar blir spydde ut til kommunane. Den «pedagogen» dirigerer skulekvardagen i praksis. Prat om kvalitet greier ikkje skjule hestehoven: at det heile dreiar seg om pengar, pengar og atter pengar. Rådmenn fôrar politikarane med uskjønlege talkolonnar og innsparingskrav. Skulenedlegging blei på nytt eit tema. Dei avgjerdsprosessane er ikkje hyggjelege teselskap, der alt blir ordna til beste for alle. Det er ein beinhard kamp der sentrum blir sett opp mot utkant. Og kjøtvekta har alltid fleirtalet i kommunestyra. Måpande lokalpolitikarar får velje mellom ostehøvel eller øks. Men ostehøvelen går då ut over alle? Skal vi verkeleg dele på ulempene også? Nei, det er for gamaldags. Slik kan vi ikkje ha det. Samhald og solidaritet er ute. No gjeld reglane frå hønsegarden. Finn den veikaste – og bruk øksa ! (So får vi andre gå fri – ei stund.) Slik oppnår sentralmakta at distriktskommunane sjølve tek bøddel-rolla. Statsministrar, kunnskapsministrar og partia sine skulepolitiske talspersonar kan stå uskuldsreine fram, og «vil ikkje blande seg inn». Endå dei sjølve har lagt alle føringane i dette svarteperspelet. Ein snunad kjem LUFS lyt berre stå på. Vi veit at ei endring vil tvinge seg fram. Med velvilje ser vi allereie gode teikn på det i «snudde» saker: I laupet av eit års tid har bygdefolk og politikarar hindra vidtgåande nedleggingsframlegg i Sør-Varanger, Balsfjord, Porsanger, Gjøvik, Lindesnes, Kvinnherad og Fræna. LUFS har hjelpt dei gode kreftene lokalt det vi har makta. Men ei større vending kjem. Ho må kome. Når oljen minkar, kan ikkje det vi treng berre bli køyrt og floge til oss frå alle verdshjørne. Folk kringom i verda vil òg i aukande grad gjere krav på sine eigne ressursar. Distrikts-Noreg blir på nytt grunnpilaren. Dei tette, små miljøa vil krevje sitt livsrom. Dei ligg nær verdiane som alltid er berande for menneska: Vatn, hav, jord og skog. Slik er landet vårt skapt. Lokalsamfunna ligg der framleis – spreidde. Nett no er dei vanakta av styresmaktene. Men folk vil måtte finne attende til eit naturleg livsgrunnlag. Tufta på sunn mat, frisk luft og giftfritt vatn. Slik framgang vil ikkje kome i dei ressursslukande byane. Desse får vekse uhemma i dag. Men dei produserer lite å leve av. Likevel trur mange bybuarar nett no at dei er navlen i tilværet – og forpaktar all rett. Det vil snu seg. Derfor kjem den dagen då vi lyt ta i bruk att dei nedlagde nærmiljøskulane. Dei livsnære skulane. Då må vi renovere dei – og byggje nye i fleng. Samfunnsøkonomane vil bli lytta til. Slektene etter oss kjem til å riste på hovudet av Rattsø og påfunna hans. Og av elevane Stoltenberg, Solberg, Clemet og Halvorsen. Historia sin dom over sviket vil verte nådelaus. Innspelet er eit utdrag av ein større artikkel i LUFS si jubileumsbok «Motstraums - 25 år i kamp for skule i nærmiljøet». «Dei tette, små miljøa vil krevje sitt livsrom. Dei ligg nær verdiane som alltid er berande for menneska: Vatn, hav, jord og skog.» 36 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_36-37.indd 36 30.01.14 14.04 Frå Nordfjord til Nairobi Tone Flem Ulvestad Eid vidaregåande skule FOTO PRIVAT Her var metallporten overvaka døgnet rundt, og eigendomen var omkransa av høge murar, piggtråd og elektrisk gjerde. Etter skytinga ved kjøpesenteret Westgate i Nairobi kort tid før vi skulle reise, var vi ekstra merksame på tryggleik, og vi fekk sjå mange døme på at ein tok dette på alvor i Kenya, både i kjøpesenter, hotell og ved attraksjonar. Sjiraffar og elefantar Anita Hunvik Eid vidaregåande skule FOTO PRIVAT I haust var to elevar og to lærarar frå Eid vidaregåande skule på besøk til ein skule i Nairobi for å lære meir om hjelpearbeidet dei er med i. Afrika får oss oftast til å tenkje på sjiraffar, elefantar og andre spennande dyr, og på måndagen besøkte vi The David Sheldrick Wildlife Trust; Elephant Orphanage og The Giraffe Centre. Her fekk vi sjå foreldrelause elefantar som dei bergar og fostrar opp. Mange av desse elefantane er blitt foreldrelause grunna krypskyting, som er eit stort problem i Kenya. Ved The Giraffe Centre fekk vi sjå Rothschild-sjiraffar. Dette er ein særleg utryddingstrua art. Om ettermiddagen besøkte vi eit fotballag i Maringo-gettoen. Her kosa vi oss i ettermiddagssola, delte ut fotballsko og drakter og fekk sjå dei spele. Ida og Ørjan leika med ungane på sidelinja, og stemninga var god! Bøker Eid vidaregåande skule i Nordfjord har i mange år drive hjelpearbeid i Mbala i Zambia, men i 2011 kom skulen i kontakt med Britt Lødøen frå Hornindal, som sidan 2000 har drive hjelpearbeid og samla inn pengar til ein skule i Mathare-slummen i Nairobi i Kenya. Elevrådet ved skulen syntest dette ville vere eit godt prosjekt for skulen å ta del i, og frå 2012 går pengane frå aksjonsdagen ved Eid vidaregåande skule til Loving Concern Education Centre (LCEC) i Nairobi. I haust var to elevar, Ida Etterdal og Ørjan Ryland, og to lærarar, Tone Flem Ulvestad og Anita Hunvik, på besøk til skulen i slummen, for slik å lære meir om hjelpearbeidet. I haust har vi i tillegg arbeidd med innsamling av klede, sko og skulesaker. Vi sende brev til ulike organisasjonar og bedrifter i nærområdet, der vi bad om materiell og pengar til tur. Fleire svarte ja, og vi ende opp med å vere rimeleg fullpakka då vi sette nasen sørover natt til 19. oktober 2013. Lokalkunnskap Nairobi er ein stor by med om lag 4,2 millionar innbyggjarar. Britt hadde bestilt bil med sjåfør til oss for heile veka, og hennar lokalkunnskap var gull verdt for oss på tur. Ikkje minst det at ho snakkar swahili og kjenner den kenyanske kulturen gjorde at vi følte oss i trygge hender heile vegen. Vi vart innlosjerte på eit «pensjonat» i utkanten av byen. Tysdag var vi i bokhandelen og fylde handlekorgene med skjønnlitteratur til skulen. Vi kjøpte også bøker om mellom anna geografi, mat, helse, hygiene og idrett. Biblioteket på skulen fekk då utvida samlinga si frå tre til seks hyller. Dit får elevane følgje ein lærar og sitje og lese ein time. Torsdagen etter skulebesøket fekk vi med oss lister frå lærarane med ynskjer om fagbøker og utstyr. Ynskja var mange, og vi måtte prioritere. Vi kjøpte bøker til lesing, matematikk og engelsk for alle klassetrinn, samt ein del lærarrettleiingar, tavlelinjalar og passarar. Skulen manglar det meste av det vi ser på som sjølvsagt i eit klasserom, så alt var kjærkome. Skulebesøk Onsdag var første dag vi skulle besøke skulen. LCEC held til i ei smal murbygning med kjellar og tre etasjar. I kjellaren driv dei ein enkel helseklinikk der dei hjelper så godt dei kan med enkle middel. Før vi skulle besøke klassene, gjekk vi ein runde i slummen. Dette var vi mest spent på. Vi fekk vite at det var litt mindre folk der enn vanleg, av di det hadde vore fleire drap der nokre dagar tidlegare. Å gå rundt i slummen var spesielt. Smuga er tronge, det ligg søppel overalt, og kloakk renn midt i «vegen». Vi vart invitert inn i heimane nokre stader, sjølv om det gjerne ikkje var plass til oss alle på ein gong. Det kjendest ikkje berre greitt å vere kvit og rik med fint kamera, når dei vi trefte hadde det så fattigsleg. Det var vanskeleg å fatte at folk faktisk bur slik heile tida. Vi var på besøk i ein time, og hadde Nordfjord å reise heim til – mykje ettertanke her ... Tilbake på skulen møtte vi «Babyclass» og 1.–8. klasse i ei bygning som neppe ville blitt godkjent som skule heime. Inne vart vi likevel møtt av glade fjes, song og «Welcome». Alle klassene hadde budd seg til besøket, og dei song og dansa for oss. Stemninga i bygningen var god, men intens. Sidan det ikkje er dører innvendig i bygget, var lydnivået høgt. Mykje av undervisninga skjer ved at elevane repeterer høgt det læraren går gjennom, og lyden bar godt mellom romma. Vi fekk pakka ut bøkene vi hadde kjøpt, og gjort oss kjent i skulen. «How are you?» runga gjennom romma når vi kom innom eller gjekk forbi, og alle var blide og interesserte. «Eg følte meg nesten som ein kjendis», sa Ørjan. Dagen etter skulle vi «underhalde». Ida og Ørjan hadde med bilete av norsk natur, dyr, nasjonaldrakter, skulen vår, Eid, og snø. Elevane lytta interessert og spurde om mange ting, mellom anna om vi har slum i Noreg. I første klasse fekk dei fargeleggje det norske flagget. Vi hadde med kopiar og fargeblyantar, og dei gjekk til oppgåva med stor iver! Det er ikkje ofte dei får drive med slikt. I dei andre klassene lærte vi bort «Hovud, skulder, kne og tå», så no kan elevane frå 2.–8. klasse ein song på norsk. Safari og bading Grytidleg fredag for vi på safari i Nairobi National Park, der vi fekk sjå både sjiraffar, løver, sebra og krokodille. Om kvelden besøkte vi Carnivore Restaurant, ein verdskjend restaurant der vi prøvde både struts og krokodille. Siste dag i Nairobi besøkte vi eit hotell der vi bada og sola oss – det var godt. Vi var ganske slitne etter ei veke full av opplevingar og inntrykk utanom det vanlege. Vi hadde fått sett Afrika på godt og vondt, og samstundes verkeleg sett at det nyttar å hjelpe, sjølv om det vert som ein drope i havet. Målet med årets aksjon 14.–15. november er å samle inn nok pengar til at ein kan byggje ein etasje til på skulen, slik at dei får plass til opp mot 450 elevar, få kjøpe fleire skulebøker og meir materiell, halde fram med å gi elevane eit måltid kvar dag, og gjerne få til ein enno betre helseklinikk. Vi håpar vi når målet! «Vi hadde fått sett Afrika på godt og vondt, og samstundes verkeleg sett at det nyttar å hjelpe, sjølv om det vert som ein drope i havet.» 37 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_36-37.indd 37 30.01.14 14.04 Innspill Drømmen om universitet Clas Jostein Claussen førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus FOTO JOHN ROALD PETTERSEN Flere statlige høyskoler har ambisjoner om å bli universiteter. Høyskolene i Bodø, Agder og Stavanger er allerede blitt det. De fleste av dagens høyskoler satser nå store ressurser på framtidig universitetsstatus. Til tross for at den nye regjeringen er skeptisk til å opprette flere universiteter, synes dette i liten grad å ha hatt virkning på satsingsiveren. Om man bruker landets største høyskole, Høgskolen i Oslo og Akershus, som eksempel, vil man se at høyskolens virksomhet i minst like stor grad som tidligere rettes inn mot universitetssatsing. Ut fra viktige samfunnsinteresser bør folkevalgte i langt sterkere grad forholde seg til dette. Universitetssatsingen begrunnes ofte ut fra ønske om større faglig og institusjonell frihet og fleksibilitet, som middel for å sikre god kvalitet. Ønske om høyere status anses som en gevinst, ikke bare for studenter, men også for ansatte. Man har også brukt konkurranseforhold som avgjørende argument: Universitetsstatus vil i større grad trekke til seg studenter, hevdes det. Det siste argumentet kan verken bevises eller avvises. Men det er liten grunn til å tro at studenter eller arbeidsgivere i særlig grad vil være opptatt av om utdanningen er gjennomført ved et universitet eller ved en høyskole. Det er neppe slik at for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus har mistet mange søkere fordi disse heller har ønsket å studere ved Universitetet i Nordland eller Agder. Faglig renommé og beliggenhet sammen med andre forhold teller nok langt mer enn tillagt status. Argumentet om at man vil sikre bedre kvalitet, er høyst tvilsomt. Det finnes ikke forskning som på noen måte godtgjør at sosialarbeidere, lærere eller sykepleiere som utdannes ved et universitet, holder høyere kvalitet. Man har heller ikke forskning som viser eller indikerer at økt satsing på doktorgradsprogrammer og vitenskapelig publisering i internasjonale tidsskrifter gir slik effekt. Man kan selvsagt argumentere mer eller mindre overbevisende for dette. Men en slik argumentasjon bør ha som utgangspunkt det samfunnsmessige behov man ønsker dekket og de behov og forutsetninger studentene som søker utdanning, har. Dagens høyskoler utdanner først og fremst fotfolket i velferdsstaten og utdanningssamfunnet. Den viktigste oppgaven for høyskoler er, eller burde være, å utdanne mest mulig kompetente bachelor-kandidater i sykepleie, barnehagepedagogikk, fysioterapi med mer, til en akseptabel kostnad. I tillegg bør høyskolene tilby god etter- og videreutdanning. Universitetsstatus medfører større satsing på forskning og forskningsutdanning og at de ansatte skal bruke mer tid på forskning. Dette medfører mindre undervisning og omfordeling av ressurser, fra bachelorstudier til forskning og forskningsutdanning. En slik (om-)prioritering framstår som uheldig. Det er tvilsomt at dagens høyskolestudenter greit kan klare seg med mindre undervisning og veiledning, uten at dette går ut over deres forutsetninger som yrkesutøvere. Selv om variasjonene kan være store, er det mye som tyder på at en stor andel av studentmassen, i større grad enn tidligere, har behov for mer undervisning og veiledning. Betydelig frafall fra en del av studiene kan også tyde på dette. Det faktum at for eksempel (fulltids) sykepleiestudenter og lærerstudenter kun bruker 24–26 timer til studier per uke tilsier at det er behov for mer undervisning, veiledning og oppfølging. Ønske om universitetsstatus har naturligvis kostet en god del penger. Fusjoner, omorganiseringer og påvirkningskampanjer koster. Det samme gjør satsing på forskning innenfor institusjoner som primært er innrettet mot undervisning og veiledning, på bachelornivå. Ressurser som brukes til å ansette forskningsmedarbeidere, kan ikke brukes til veiledning og undervisning, men tas derfra. Det er et tankekors at man i betydelig grad har styrket administrative funksjoner og veiledningsfunksjoner i tilknytning til forskning, mens man ikke har gjort tilsvarende når det gjelder undervisning og veiledning. Ettersom denne prosessen muligens lever sitt eget liv og vil være vanskelig å stoppe, er det viktig at politikere og flere samfunnsaktører enn NHO engasjerer seg i debatten. En åpen debatt burde være et varemerke både for høyskoler og universiteter. «Argumentet om at man vil sikre bedre kvalitet, er høyst tvilsomt.» 38 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_38.indd 38 30.01.14 14.39 «Drømmelæreren» er den kompetente, engasjerte lærer Anniken Hauglie skolebyråd i Oslo (H) Jeg ønsker meg ledere og lærere som sikter høyt. FOTO TERJE HEIESTAD/MILLIMETERPRESS Nylig arrangerte ungdomsskoleklassen min 25-årsjubileum. Læreren, som fortsatt er lærer, hadde børstet støv av gamle klasseprotokoller og sto for høytlesning av tekst som aldri ble skrevet med tanke for høytlesning. Det var tid for latter og mimring fra timer og turer. Det slo meg at jeg alltid har vært heldig med læreren. Flinke lærere med engasjement for sine elever. Disse vil jeg ha enda flere av. Jeg er enig med Knut Hovland som i Utdanning nr. 1/10 skriver at det ikke er nok bare å snakke pent om lærerne, vi må aktivt gjøre noe gjennom handling og initiativ. Resultater kommer ikke av seg selv. I løpet av mine måneder som skolebyråd har jeg besøkt flere skoler. De er ulike på mange måter, men noe er felles: tydelig skoleledelse og klasseledelse, klare forventninger til elever og tett oppfølging av elever og lærere. Skal skolen lykkes i sitt oppdrag, er dette grunnleggende forutsetninger. Faglige resultater og gode læringsmiljø kommer ikke av seg selv. Oppdaterte lærere, godt arbeidsmiljø og sosialt miljø gjør heller ikke det. Det kreves målrettet innsats og systematisk arbeid fra alle. Jeg vil ha de beste og mest engasjerte skolelederne og lærerne til Osloskolen, de som sikter høyt både for seg selv og for sine elever. Målet er at alle skal være «heldige med læreren». Og vi trenger mange flere av dem. I dag har vi mer enn 80.000 elever. I løpet av de neste ti årene vil det være 18.000 flere elever enn i dag. Hver og en har rett til en utdanning som setter dem i stand til å stå på egne ben den dagen de går ut av skolen. Osloskolen har gode lærere i dag, og jeg vil ha enda flere av dem i årene fremover. kandidater som skal bidra til nettopp det. Skolelederutdanningen er et viktig verktøy for å ruste lederne våre til oppgaven. Samtidig stiller vi store krav til lærerne. Derfor må vi tilby opplæring og veiledning som står i forhold til de kravene vi stiller, Ved enkelte skoler som er særlig krevende, tilbys ekstra lønn til nytilsatte lærere, ekstra oppfølging og veiledning og praktisk-pedagogisk utdanning betalt av arbeidsgiver. Det gir resultater. Flere dyktige lærere ønsker seg til faglig krevende skoler. Det kan utgjøre en forskjell for elevene som er særlig utsatt. Faglig fordypning og veiledning I Osloskolen får alle nyutdannete lærere tilbud om et eget 50-timers kurs, i tillegg til veiledning på egen skole. Jeg tror få utenfor skolen er klar over den lederkompetansen som kreves av den som står i klasserommet hver eneste dag. Denne kompetansen skal vi sikre og videreutvikle. Enkelte av realfagslærerne følger et krevende utdanningsprogram som inkluderer intensiv opplæring i England, formell lærerkvalifisering, kompetanseutvikling i regi av Statoil og tett oppfølging av veiledere. Forsterket lærerutdanning og videreutdanning skal bidra til å sikre at de viktigste områder i Osloskolen blir prioritert. Nå ser vi også på andre opplegg som skal tilby lærerne faglig fordyping, etter- og videreutdanning, som for eksempel et eget sommerakademi. Vi har mange dyktige lærere i Osloskolen i dag. Dem vil jeg beholde. I tillegg ønsker jeg å rekruttere enda flere for å møte de behovene byen vår står overfor både faglig og sosialt. Målet er at vi klarer å gi barna våre et godt fundament å stå på den dagen de går ut i voksenlivet. Gode, motiverte lærere er viktigst for å nå målet. Samfunn i miniatyr Hver eneste skole er i realiteten store, komplekse virksomheter og den daglige arbeidsplassen til mange hundre elever og lærere. Kompleksiteten hadde jeg reflektert lite over før jeg selv fikk skolebarn. Elever med ulike utgangspunkt og forutsetninger, både faglig og sosialt. Dette krever gode skoleledere og klasseledere med faglig tyngde og sosiale antenner. I Oslo tilbyr vi en egen skolelederutdanning til motiverte og talentfulle «Målet er at alle skal være 'heldige med læreren'.» 39 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_39.indd 39 30.01.14 14.05 Debatt Til leiaren i Utdanning på utdanningsnytt.no/612131 Typisk norsk å vere kommunalt fattig Tidlegare kommunalminister Erna Solberg sveltefôra kommunane til brestepunktet. Difor lukkast ikkje dei raudgrøne sin ambisjon om å etterutdanne lærarane. Kommunane kunne rett og slett ikkje innfri sine økonomiske plikter i lærarsatsinga. Svært få lærarar fekk delta på etterutdanning. Men no ligg det kanskje noko meir pengar i potten frå staten, slik at ein del lærarar kan ta del i etterutdanning. Kva så med kommunal fattigdom og PISA-resultat? Desse PISA-resultata fortel knapt noko som helst fornuftig. Er finsk ungdom meir produktiv for sitt land enn kva norsk ungdom er? Er den finske arbeidsstokken meir produktiv enn den norske? Har Finland eit overtak på Norge i dagens internasjonale bilete? Eg skjønar ikkje kva slags profitt Finland har av å trone øvst på denne PISA-rankinga. Etter mitt skjøn klarer Noreg seg Sjølv om Finland gjer det betre på PISA-rankinga, klarer Noreg seg like godt som Finland i verdssamfunnet, skriv innsendaren. ILL. FOTO JØRGEN JELSTAD like godt som Finland i verdssamfunnet. Så kva er poenget med finnane si topp-plassering? Ein kan like godt overlate til idretten å lage resultatlister. Det å drive utdanning er trass alt noko anna enn toppidrett. I utdanning er alle med, frå dei svakaste til dei sterkaste. I internasjonal toppidrett er berre dei beste med. Prestasjonsranking i utdanning er ganske absurd, iallfall når vi tenkjer på at i norsk skule er alle med, frå dei psykisk utviklingshemma til genia. Det burde ærleg tala ha vore mogleg å jobbe seriøst med hjelp til alle norske elevar, utan å bli eksponert på ei internasjonal rankingliste. No blir vi stappa hovudet fullt om at norske elevar er analfabetar i matematikk, mens realiteten er at mange norske studentar går ut frå Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og andre universitet med kompetanse til å ta fatt på komplekse oppgåver i Nordsjøen eller i fastlandsindustrien. Kristoffer Moen Til «Lærere gjør det dårligere på IQ-tester» på utdanningsnytt.no/1012131 Har NTB feilsitert Gunnar Salvanes? NTB har fått massiv publisering av artikkelen sin om lærarar og IQ. Eg stussar imidlertid på setninga: «Mannlige lærere gjør det dårligere på forsvarets IQ-tester enn resten av befolkningen.» Eg trur denne setninga er eit feilsitat av to grunnar: 1) Lengre ned i artikkelen står dette: «Salvanes mener altså at én av årsakene er at kvaliteten på lærerne har falt. Salvanes viser til at mennene som rekrutteres til læreryrket, har scoret stadig lavere på IQ-testene sammenlignet med resten av den mannlige befolkningen.» Denne siste setninga er noko tvetydig. NTB har tolka det som at resultatet dei kommande lærarane fekk på IQ-testane er lågare enn resten av den mannlege befolkninga, at dagens lærarar har lågare IQ enn gjennomsnittet. Eg vil berre gjere merksam på at setninga truleg heller betyr at differansen mellom IQ-en til lærarspirene på 1950-talet og i dag er større enn for andre yrkesgrupper. Mistanken min blir forsterka av ein artikkel (http://www.nrk.no/norge/ norske-laerere-mindre-intelligente-1.7830674) frå oktober 2011 der Salvanes seier: «Lærerne skårer relativt høyt i forhold til gjennomsnittet av befolkningen. Men det at de skårer så mye dårligere enn tidligere, er relativt dramatisk». ker, er at de har fått skryt eller oppmuntring. Det kan ha skjedd for 30, 40 eller 50 år siden. Da slår det meg at jeg kunne ha skrytt mye mer av mange av de flotte ungdommene jeg har hatt. Det betyr mye mer for dem i den alderen de er enn vi i en travel hverdag tenker over. Derfor er dette innlegget en påminnelse til dere som arbeider i skolen i dag. Vær rause med skryt og oppmuntring. Det skal ikke så mye til før en litt trasig dag blir en god dag. Magnhild Storøygard Pedagogikk Jeg angrer Fra 1962 til 2006 arbeidet jeg i forskjellige skoleslag, lengst i videregående skole (28 år). Når jeg nå ser tilbake på alle disse årene, er det særlig én ting jeg angrer på. Jeg ga for lite ros og oppmuntring til mine elever. Iblant når jeg treffer på tidligere elever, sier de: «Jeg husker du sa ...», og det de hus- Joralv Loe Støren 40 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_40-45.indd 40 30.01.14 14.06 Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Til «Om å ha ein utsett post i samfunnet» på utdanningsnytt.no/131213 Lykke til, Gro Johansson en samleform for språket i en rekke områder av landet. Vis fram den lydlige skjønnheten i nynorsk. Språkformen har langt hyppigere bruk av tydelige vokaler, som a, enn bokmål (flertall av mange hankjønnsord: gutar – gutane, presens og preteritum av mange svake verb: hoppar – hoppa). Sammenlign med svensk, et språk mange nordmenn syns er vakkert og med god grunn. Nynorsk har flere fellestrekk med svensk, ikke minst den hyppige bruken av sangbare vokaler. Mange svensker som synger på svensk, slår godt an i Norge. Fortell hvilken betydning sangbare vokaler Offentlig tjenestepensjon NHO-sjefen tar feil Erik Orskaug sjeføkonom i Unio AKTIVE KLASSETURER MED CLUB ENGLAND G EN L A D i jobb. Endringene i folketrygden legger ensidig vekt på økonomiske virkemidler for å øke avgangsalderen. Det er ikke i samme grad tilfelle i offentlig tjenestepensjon hvor tidligpensjonsordningen AFP er videreført. Fra 2010 til 2012 har antallet 63-åringer på AFP gått ned med neste 15 prosent. Det vi «ofret» i tariffoppgjøret i 2009 var at ingen vil kunne få en høyere pensjon enn to tredeler av sluttlønn. Det lever vi godt med. Vi fikk videreført en AFPordning som ivaretar sliterne og en alderspensjon som gir disse en god pensjon fra 67 år, men med full levealdersjustering som det ville vært i ethvert annet alternativt system, også det som var regjeringens modell i 2009. Bjørn Høvik N NHO-sjefen hevder stadig at de offentlige tjenestepensjonsordningene ikke er tilpasset pensjonsreformen. Dette er feil. Offentlig tjenestepensjon ble tilpasset pensjonsreformen i tariffoppgjøret i 2009. Det lønner seg for offentlig ansatte å stå lenger i arbeid. Fra 2011 har det vært full levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon. Fra 2011 er offentlig tjenestepensjon underregulert sammenlignet med lønnsveksten, på samme måte som folketrygden. De viktigste innstramningstiltakene er altså innført likt som i folketrygden. NHO-sjefen mener videre at ytelsesordningene er spesielt dyre for eldre ansatte. Feil igjen. I offentlig tjenestepensjon er de alders- og kjønnsnøytrale premiene beregnet som gjennomsnittspremier i et stort kollektiv. En arbeidsgiver kan derfor ansette en eldre person uten å pådra seg ekstra pensjonskostnader. Det er et mål for pensjonsreformen å få ansatte til å stå lenger har i sangkulturen, at tekster med mange a-er var uttrykk for kjærlighet allerede på latin og ikke minst i operalitteraturen (italiensk), mens for eksempel mer lukkete lyder som å og i var uttrykk for tvil og problemer. Og masse annet fint har du allerede nevnt. Lykke til! CLUB Forklar at Norge i forhold til folketallet er frodig på dialekter, og at nynorsk ligger nærmere de fleste dialektene enn bokmål, at man ikke skal mange mila utafor Oslo-gryta før dialekten har bøyningsmønstre som ligner mer nynorsk enn bokmål. For eksempel har Østfold og Vestfold bilær – bilane (nynorsk bilar – bilane) og a i fortid av svake verb (hoppe – hoppa) som nynorsk, og ikke så ulike sterke verb heller skreiv – skrivi, skøyt (skaut) – skyti (skoti/e) og mange andre). Opplys om at Norge har gjort en dyd av å inkludere mangfold og ulikheter. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at man lærer nynorsk, som er JUBILEUMSRABA JUBILEUMSRABATT VERDI KR. 1000,- PR. ELEV Perfekt som start eller avslutning på 10. klasse. Gratis for ledere. Vær raskt ute hvis klassen vil reise i juni eller om høsten 2014. Ring oss nå! Scarborough med York Brighton med London Spennende og trygg ferieby med flotte strender og Englands råeste fornøyelsespark. Besøk den verdenskjente kulturbyen York med The Viking Centre. Kan kombineres med London eller Skottland. Englands største og mest berømte badeby - nesten en forstad til London, som vi besøker på flere dagsturer. Et fantastisk reisemål hvor dere treffer ungdommer fra hele verden. www.clubengland.net info@clubengland.net 90 02 23 10 22 11 13 33 55 56 02 02 41 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_40-45.indd 41 30.01.14 15.08 Debatt Skolegudstjeneste Julegudstjeneste og livssynsmangfold Jeg hørte på minneseremonien for Nelson Mandela 10. desember. Ett av innslagene var bønn ved representanter for forskjellige religioner. Dette var helt i Mandelas ånd. Mandela ønsket å samle nasjonen ved å gi alle en stemme. Hvordan kan vi i skolen gjøre det samme, i stedet for den uærlige «nøytraliteten»? Ingenting er «nøytralt» livssynsmessig. Når religion stenges ute, får en fort inntrykk av at religion er noe sært, noe en må passe seg for. Jeg er enig i at en skolegudstjeneste ikke bør være avslutningen på skoleåret, men den bør være et helt naturlig innslag i førjulstida. Det samme bør feiring av de viktigste høytidene til de store religionene, i det minste de som er representert i elev- massen på skolen. Ingen blir «omvendt» av å delta i en religiøs seremoni én gang i året, og ingen tar skade av det. I stedet får ungene et naturlig forhold til at vi er forskjellige, har forskjellig kultur og forskjellig tro. Også livssyn som sekulær humanetikk bør få komme til orde. Slik får alle vise seg fram på egne premisser. «Ingen av læringsmålene heter forkynnelse» – Nei, men læreplanen ønsker at vi på mange måter skal lære barna toleranse og forståelse for forskjellighet. Det oppnår vi ikke ved å forby skolegudstjenester, men ved å la alle komme til orde etter tur! Mandela var en klok mann! Per Lunde Ingenting er «nøytralt» livssynsmessig. Gudstjeneste bør være et helt naturlig innslag i førjulstida, mener innsenderen. ILL. FOTO YLVA TÖRNGREN Lærerutdanning Rekruttering av lærere Gjør arbeidsgiver store endringer i lærernes arbeidstidsavtale, vil mange lærere forlate yrket, skriver innsenderen. ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN Norge mangler lærere som vil jobbe i skolen. Ifølge statistikken har 37.000 utdannede lærere valgt andre arbeidsplasser enn skolen. Søkerlistene til ledige stillinger blir kortere og kortere, når det kommer til søkere som har de nødvendige kvalifikasjonene. Hvorfor? En bekjent sa til meg her om dagen: – Det er mange som misunner dere å ha lang sommerferie, høstferie og alle de andre feriene. – Ja vel, svarte jeg, – kan du vise meg hvor den lange køen begynner? Det kunne min bekjente selvsagt ikke vise meg, for det fins for tiden ingen slik kø. Ting kan selvsagt snu, og det haster at det snur snart, fordi: 1) Mange av dagens lærere nærmer seg pensjonsalder. 2) Mange av dem som i dag er under utdanning, kommer aldri til å arbeide som lærere, eller de kommer til å gi seg etter noen få år. Det fins det også dessverre statistikk som viser. Hvordan skal vi så rekruttere og beholde lærere i yrket? Hvilke virkemidler/lokkemidler skal til? I disse dager pågår det forhandlinger mellom lærernes arbeidstakerorganisasjoner og Kommunenes sentralforbund (KS) om ny arbeidstidsavtale for lærerne. Det er stor avstand mellom tilbud og krav. KS har gitt sitt svar på de ti vanligste spørsmålene de er blitt stilt om lærernes arbeidstid. Da jeg hadde lest både spørsmål og svar, ringte jeg en kollega av meg som er rektor og spurte: – KS vil gjøre store endringer i lærernes arbeidstidsavtale. Hva synes du om det? – Da tror jeg mange lærere kommer til å slutte i yrket, svarte rektoren. – Ønsker du at mer av lærernes arbeidstid skal avgjøres lokalt, og at du, som skoleleder, får styringsretten over mer av lærernes arbeidstid? – Jeg har mer enn nok å holde på med allerede, slik det er i dag, svarte rektoren. – Vil kvaliteten på elevenes undervisning bli bedre når lærerne skal gjøre mer av arbeidet sitt i den perioden av året elevene ikke er på skolen? – Det lærerne trenger er tid: til å forberede god undervisning, vurdere elevenes arbeid og gi elevene tilbakemelding på det arbeidet de har gjort. Dette må i all hovedsak skje i løpet av de ukene elevene er på skolen. – Vil en slik endring i arbeidstidsavtalen som KS ønsker rekruttere mange nye til yrket vårt? – Det kan jeg rett og slett ikke tenke meg, svarte rektoren. Får denne rektoren rett i sine svar, vil KS’ forslag til ny arbeidstidsavtale for lærerne være mer som en spiker i kista, framfor et nytt trinn i stigen for behovet for rekruttering til læreryrket. Magnar Magnussen lokallagsleder Utdanningsforbundet Ørland 42 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_40-45.indd 42 30.01.14 14.06 Delta i debatten på utdanningsnytt.no Økonomi Verre for pensjonistene Pensjonistenes økonomi har dessverre forverret seg de seinere årene. Langt fra alle har det så flust, jamfør dagens priser på bolig, enten du eier eller leier. Og eiendomsskatten blir innført i kommune etter kommune som en dyd av nødvendighet, hvis den da ikke er innført for lenge siden. Vi fikk en avkorting av pensjonene i 2009 for alle med pensjon over 318.000 kroner. Dette skulle komme minstepensjonistene til gode. Ingen misunner dem en økning, men prinsippet er noe spesielt. Hva ville legene si hvis de fikk mindre lønn for at sjukepleierne skulle få mer? Året etter ble minstefradraget kraftig redusert. I år (2013) er det 40 prosent for yrkesaktive og 24 prosent for pensjonister, en klar forskjellsbehandling. I 2011 ble særfradraget for alder på 19.386 kroner fjernet. Samme år ble underreguleringen vedtatt. Det betyr at pensjonistenes lønnsutvikling blir 0,75 prosent mindre enn de yrkesaktives. Dette gjelder ikke bare årets pensjonsøkning, men av hele den nye pensjonen! Avgiften til folketrygdens helsedel ble økt i 2012, uten noen spesiell begrunnelse, fra 3 prosent til 4,7 prosent, og skal igjen øke med 0,4 prosent i 2014. Dessuten ble skattefradrag for store sykdomsutgifter fjernet i 2013. Den nye regjeringen har tanker om samordning mellom offentlig og privat pensjon, noe som etter alle solemerker vil gå ut over offentlig pensjonister. I denne forbindelse kan en nevne at de offentlige ansatte alle er kraftig samordnet mellom folketrygden og Statens pensjonskasse/ Kommunal landspensjonskasse. Lønnsnivået for utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor er heller ikke det samme. Mange tjener mye bedre i privat sektor. I tillegg må en huske på at i motsetning til de yrkesaktive har pensjonistene ikke forhandlingsrett, men bare drøftingsrett. Nok en forskjellsbehandling! Disse forhold bekymrer Landslaget for offentlige pensjonister (LOP), hvor undertegnede er medlem. Organisasjonen krever foran årets drøftinger blant annet at tannbehandling for eldre over 67 år dekkes av folketrygden når utgiftene overstiger 3000 kroner. Dessuten gjentas kravet om at statens tilskudd til sykehjem øremerkes. Nils Tore Gjerde pensjonist BLI MED KARSTEN OG PETRA PÅ ÅRETS SOLSIKKEAKSJON Gratis materiell til barnehager! Innhold Presentasjon av SOS-barnebyer og Juliaca i Peru Lydboken «Løveungen og frøken Kanin på eventyr i Afrika.». Lest og sunget av Inger Gundersen. Melodi Øyvind Denstad, tekst Tor Åge Bringsværd, arrangement Henrik Skram. Gjengitt med tillatelse fra Cappelen Damm. RD RINGSVÆ • ANNE G. H GE B OL T RÅ TO N+P KARSTE ETRA Solsikken er SOS-barnebyers symbol for barn som h jelper andre barn, på tvers av landegrenser. A lle barneh ager som er med på årets Solsikkeaksjon får flott materiell om Karsten og Petra, laget for SOS-barnebyer. Nytt i år er filmer og spennende ressursmateriell om fem år gamle Ruvimbo fra Zimbabwe. S olsi k k eak sjonen er en i nnsam li ng sak sjon f or b arnehag er. A lle i nntek tene g å r ti l S O S - b arneb y ers arb ei d i Z i m b ab w e. Meld på din barneh age på sos- b arneb y er. no/ solsi k k eak sjonen og motta alt materiell gratis. 43 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_40-45.indd 43 30.01.14 14.06 Debatt Læreryrket Hvor lenge? Jeg er lærer. Jeg har gått på skole i 20 år. Norsk har jeg blitt undervist i på barneskolen, ungdomsskolen, i videregående skole og på høgskolen. Religion har jeg blitt undervist i på barneskolen, ungdomsskolen, videregående og høgskolen. Tysk har jeg blitt undervist i to år på ungdomsskolen, tre år på videregående og fire år på universitetet. Ifølge både universitetet og høgskolen er jeg skikket til å jobbe som lærer. Politikerne sier noe annet. Jeg trenger etterutdanning for å få lov til å fortsette i jobben min (legg merke til at jeg unngikk å bruke ordet «profesjon», da jeg tydeligvis ikke er profesjonell). Til sammenligning: En rørlegger har gått på skole i 12 år, kun tre av dem er relatert til det hennes/hans profesjon (ja, de er profesjonelle) handler om. De trenger ikke faglig påfyll. Hvor mange år skal jeg studere fagene jeg underviser i for å bli skikket nok til å kalle læreryrket min profesjon? Og til å bli godtatt som verdig lærer av politikere og den gemene hop? Jørgen Hordnes Prestasjonslønn for lærerne Venstre avviser prestasjonslønn for lærerne Venstre mener forslaget om prestasjonslønn for lærere basert på resultater er lite målrettet og vil føre til økt skolebyråkrati. Lønn er et viktig virkemiddel for å rekruttere flere flinke folk til læreryrket, men prestasjonslønn basert på resultater kan fort føre til mer byråkrati og dokumentasjonskrav i skolen. Vi bør heller åpne for lønnsdifferensiering ved å sørge for at det opprettes flere akademiske karriereveier for lærerne og at lærerne i større grad gis mulighet til og stimuleres til å ta etter- og videreutdanning. Derfor vil Venstre at vi skal ha et system som stimulerer lærere til å strekke seg etter fagene sine i løpet av en yrkeskarrière. Derfor vil vi ha flere med doktorgrader inn i skolen og er villig til å bruke økt lønn for å rekruttere flere med doktorgrad. Venstre foreslo i fjor å opprette flere karriereveier i skolen, en modernisering av stillingskate- goriene i skolen og en ordning med lønnstilskudd for doktorgradsutdannede personer. Forslaget fikk den gang kun støtte fra KrF, men i ettertid har den nye regjeringen åpne for ny karriereveier i skolen. Det høye antall ikke-kvalifiserte lærere i skolen og lærermangelen bør dessuten være en større bekymring også for NHO. Vi må heller sørge for å kvalifisere de ikke-kvalifiserte lærerne og gi lærerne et statusløft. Det handler om femårig lærerutdanning, det handler om jevnlig faglig oppdatering, og det handler om lønn. De tre viktigste grepene i skolepolitikken er å sikre mange nok kvalifiserte lærere, å øke kompetansen hos lærerne og kutt i skolebyråkratiet. Trine Skei Grande leder i Venstre Til «NHO ønsker en tredje vei for skoletrøtte 16-åringer» på utdanningsnytt.no/6114 Skuffet over skepsis fra Utdanningsforbundet Jeg er svært skuffet over den skepsisen leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, gir uttrykk for overfor initiativet fra NHO. Deres forslag om en tredje vei som gjøres søkbar må tas mot med åpne armer. At NHO går inn for 5000 nye lærlingplasser, fortjener begeistret støtte. La skoletrøtt ungdom oppleve mestring og modning i et voksent arbeids- miljø som stiller krav til dem, og legg til rette for at de siden kan bygge på med teori. Og frigjør fellesfagene på yrkesfag fra den tvangstrøya som felles læreplaner med studiespesialisering er, både for yrkesfag og studiespesialisering. Yrkesfagene har sin egenverdi, det er mange måter å oppnå danning på. Norsk videregående skole er altfor strømlin- jeformet. Vår fagforening må bidra til å utvikle mer fleksible løp. Når skal Utdanningsforbundet begynne å ta yrkesfagene alvorlig? Turid Sandvik med 25 års erfaring fra fellesfag på yrkesfag Arbeidstid Da slutter jeg! Hvis KS fjerner det komprimerte arbeidsåret, må lønnsnivået heves drastisk for å få godt kvalifiserte lærere. Lykke til, KS, skriver innsenderen. ILL. FOTO INGER STENVOLL Lærere har et relativt dårlig betalt yrke. Den største fordelen med yrket er uten tvil det komprimerte året og muligheten til å være sammen med barna sine i ferier. Det er jo ikke akkurat eneste yrke med komprimert arbeidstid, men det er det yrket som får oppmerksomhet om dette. Det er et krevende yrke å stå i, med de utfordringene vi møter i kontakt med barn og unge. Vi trenger faktisk tid vekk for å lade batteriene. Rekruttering til yrket er vel allerede utfor- drende nok. Jeg tror mange velger yrke og velger å stå i yrket grunnet det komprimerte arbeidsåret. Hvis KS fjerner det, må lønnsnivået heves drastisk for å få godt kvalifiserte lærere. Jeg er klar for å finne på noe annet. Lykke til med å finne nye lærere, KS. Geir Lundekvam 44 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_40-45.indd 44 30.01.14 14.06 Rett på sak Rekruttering NHO overser den største utfordringen NHO har ment mye i det siste, men har hoppet bukk over en av de aller største utfordringene for Kunnskaps-Norge, nemlig rekrutteringen av faglig ansatte til høyskolene og universitetene. Den største utfordringen for læringssamfunnet er den store rekrutteringsutfordringen innen forskning og høyere utdanning. Det burde bekymre NHO mer enn det ser ut til å gjøre. Læringssamfunnet kan ikke diskuteres uten at dette er tema. Det hjelper fint lite å belønne gode lærere eller endre sammensetningen av studietilbudet dersom vi ikke har folk til å undervise og følge opp studentene. Forskerforbundet har bedt regjeringen gå sammen med sektoren i å lage en helhetlig rekrutteringsstrategi. Strategien må kartlegge behovene for arbeidskraft i universitets- og høyskolesektoren og inneholde tiltak som gjør akademia til et attraktivt yrkesvalg. NHO har en klar egeninteresse av det og burde derfor danne felles front med Forskerforbundet i denne saken, Den siste bedriftsundersøkelsen fra Nav anslår at Norge mangler 600 universitets- og høyskolelektorer. Den viser også at undervisning er den sektoren av alle med største andel virksomheter som har rekrutteringsproblemer. En undersøkelse stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har gjort på oppdrag fra Forskerforbundet, viser at nesten 30 prosent av den vitenskapelige arbeidsstokken går av for alderen de neste ti årene og må erstattes. Akademia mangler folk allerede i dag, samtidig som én av tre av dagens vitenskapelig ansatte går av med pensjon innen ti år. I tillegg kommer økte studentkull, behov for etter- og videreutdanning og ikke minst målet om økt forskningsinnsats. Til sammen utgjør dette et undervurdert rekrutteringsproblem som på sikt gir NHOs medlemmer mangel på kompetent arbeidskraft. Petter Aaslestad leder av Forskerforbundet Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt Pensjonistane si rolle i Utdanningsforbundet Rolv Sæter medlem av det sentrale pensjonistsyret I Utdanningsforbundet ARKIVFOTO WILLIAM GUNNESDAL Pensjonistmedlemmar kan vere kandidatar og valbare til alle verv i Utdanningsforbundet, berre ikkje tillitsvalde etter hovudavtalane. Landsmøtet 2012 vedtok at «Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for en politisk innflytelese. Representanter for fylkes- og lokallag involveres». Elles gjorde landsmøtet nokre mindre endringar i vedtektene som vedkjem pensjonistmedlemmane i Utdanningsforbundet. Tidlegare har det sentrale styret for pensjonistane hatt to representantar på landsmøtet med tale- og forslagsrett, dette blei utvida til tre representantar. Vedtektene seier at det på kvart nivå blir oppnemnt pensjoniststyre/kontaktperson for pensjonistane. Men det er berre på sentralt nivå at vi har «skal- formulering», vedtektene paragraf 38.5. På fylkes- og lokalplan er det kan-formuleringar, paragrafane 52.2 og 66.2. Dersom organisasjonen vil ha aktive medlemmar på alle nivå, treng organisasjonen skalformulering også lokalt, for i praksis viser det seg at svært mange lokallag oppnemner korkje pensjoniststyre eller pensjonistkontaktar. Og det er lokalt at pensjonistmedlemmane finst, og det er her mykje av medlemsaktiviteten må vere. Somme vil innvende at det er opp til pensjonistmedlemmane sjølve, om det skal bli medlemsaktivitet lokalt. Rett til ein viss grad, men organisasjonen har ikkje tradisjon for at pensjonistar skal aktivisere seg meir enn i sosiale aktivitetar. For min eigen del var det først hausten 2011 at eg fekk klårgjort av Utdanningsforbundet sentralt, at pensjonist- medlemmar kan vere kandidatar og valbare til alle verv i organisasjonen, berre ikkje tillitsvalde etter hovudavtalane. Dessverre lever synet vidare hos svært mange i organisasjonen: Politisk organisasjonsaktivitet er berre for yrkesaktive medlemmar. Mange er nøgde med berre å delta i sosiale aktivitetar: «La no dei andre styre og bestemme». Men dette gjeld så visst også dei yrkesaktive, medlemsengasjementet i organisasjonen kan generelt bli betre. Pensjonistmedlemmer har mykje å tilføre organisasjonen, utover det som har med pensjonsvilkår og pensjonsrettar å gjere eller sosial og kulturell aktivitet. Når det gjeld oppfølging av landsmøtevedtaket frå 2012, ser vi fram til rapporten frå den sentralt oppnemnde arbeidsgruppa med stor spenning. Frå lokalplanet er desse med: Geir Helge Lindgren (lokallagsleiar Arendal) og Torhild Hvidsten (pensjoniststyret Førde), frå fylkesplanet: Gro Iren Abrahamsen (fylkesstyremedlem i Akershus) og Harald Alsvik (leiar pensjoniststyret i Aust-Agder), og frå sentralplanet: Brit-Helen Russdal-Hamre (sentralstyret), Nina Beate Jensen (sentralstyret) og Torgeir Pettersen (leiar for pensjoniststyret). Gruppa har rapporteringsfrist innan utgangen av mars månad 2014. Mandat for gruppa er å vurdere: Korleis forstår arbeidsgruppa landsmøtet sitt vedtak om «å vurdere vilkårene for politisk innflytelse»? Kva for saker og arenaer er aktuelle med tanke på politisk innflytelse? Vidare bes arbeidsgruppa vurdere organiseringa av pensjonistarbeidet i Utdanningsforbundet samt økonomifordelingen. Eg håpar og trur at denne rapporten vil gi eit godt grunnlag for debatt på alle nivå i Utdanningsforbundet fram mot neste landsmøte, og at dette igjen kan gi oss ein endå betre organisasjon. 45 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_40-45.indd 45 30.01.14 14.06 Kronikk Bomskot frå Skogen Lund Ingvald Straume lærar i ungdomsskulen FOTO PRIVAT NHO-direktør Kristin Skogen Lund sitt utspel om prestasjonsløn for lærarar tyder på at ho veit for lite om skulesektoren. ILLUSTRASJON Lars Aurtande | lars@aurtande.no NHO-direktør Kristin Skogen Lund har vore i media og uttala seg om «gode» lærarar, som ho meiner bør få ein større del av den samla lærarlønspotten — og, underforstått, om lærarar som ho oppfattar som mindre «gode» og som ho vil at skal diskriminerast lønsmessig (pressemelding 6. januar). Utspelet luktar sterkt av 1: privat synsing, 2: taylorisme. La meg ta det siste først: Frederick Winslow Taylor (1856–1915) la grunnlaget for mykje av korleis næringslivsleiarar tradisjonelt har tenkt om å drive verksemder. Han meinte, populært forklart, at arbeid stort sett består av enkle, keisame oppgåver som arbeidarane helst vil fri seg frå, og at leiing (eng. «management») handlar om å overvake dei tilsette, hindre dei i å sluntre unna gjennom å truge med å straffe dei om dei gjer det, og motivere dei med større materielt vederlag dess meir dei produserer. Taylor sin motivasjonsmedisin har vore mykje brukt. I «Politisk kvarter» på NRK radio, same dag som NHO publiserte pressemeldinga, hevda Kristin Skogen Lund i eit ordskifte med Utdanningsforbundet sin leiar, Ragnhild Lied, at heile resten av arbeidslivet [bortsett frå skulen] er tufta på dei prinsippa. Best effekt har taylorismen hatt i verksemder der utfordringa har vore å få lågt kvalifiserte fattigfolk til å bli produktive i rutineprega og skiftelause arbeidsoppgåver blotta for menneskeleg meining, som å stå ved det same samlebandet og stramme til den same skruen på den same type bilmotoren dag ut og dag inn. « Like mykje som blodet er ei vital væske i ein menneskekropp, er tillit vitalt i skulen.» I dagens komplekst kunnskapsintensive arbeidsliv er det annleis, særleg i sektorar og næringar der dei tilsette arbeider med og for menneske (på eit meir involverande plan enn å pushe salsvarer på dei eller fakturere timar til dei). Løn og lønsdifferensiering er berre eitt av mange moglege verkemiddel for å motivere medarbeidarar. Og det er ikkje alltid det beste. Lønsdifferensiering kan slå negativt ut. Løn har verknad opp til eit visst nivå. Deretter er det andre motivasjonsfaktorar som i større mon avgjer om arbeidstakarar går inn for å «levere god kvalitet» og får lyst til å bli verande i jobben sin. Men for ein som berre har hammar, ser alle problem ut som spikar. I motstrid til NHO-direktøren sitt tayloristiske tankesett om løn og prestasjonar, er eit nytt paradigme om leiing i ferd med å vekse fram, fundert på ei forståing av at menneske i sin uforderva naturtilstand har ein indre motivasjon for å gjere så godt dei kan. Framståande talsmenn for denne nye motivasjonsfilosofien er psykologiprofessorane Edward Deci og Richard Ryan, og forfattaren Daniel H. Pink. Sistnemnde har skrive New York Times topp ti-bestseljarboka «Drive. The surprising truth about what motivates us». Dersom dei tilsette i ein organisasjon eller ei verksemd har eit arbeid der dei opplever meistring, autonomi og meining, på toppen av at dei får ei tilstrekkeleg, adekvat og rettvis grunnløn, framheld Pink, kan den tayloristiske medisinen skade meir enn han gagnar, i tillegg til at han er vanedannande og toleranseutviklande. Pink hevdar at Taylor sine idear om «management» høyrer førre hundreåret til, og at taylorisme fremjar kortsiktig tenking, hemmar menneska si evne til å tenkje utanfor boksen og løyse problem på nye måtar, reduserer trivsel, bryt ned samarbeidsmoral, stimulerer til juksekultur, og i verste fall — og rett som det er — verkar mot siktemålet sitt ved at han drep den indre motivasjonen hos medarbeidarane. Mange yrke er i dag, meir eller mindre, inkompatible med Taylors «management»-filosofi. Di meir yrket fordrar av kompetanse og menneskeleg kløkt og høgre hjernehalvdel, dess meir inkompatibelt er det. Læraryrket har alltid vore det. Når norske lærarar så massivt og samstemd vender tommelen ned for NHO sitt framlegg om «bedre lønn til gode lærere», er det ikkje fordi vi helst vil sleppe i frå å måtte arbeide så flittig vi kan, og heller ikkje fordi dei fleste av oss er redde for å bli avslørte som «ikkje gode» og bli straffa med lågare løn. Det er fordi vi veit kor mangelfullt tayloristisk medisin verkar i vårt yrke, og fordi vi fryktar biverknadane. Dessutan skjøna alle med ein gong at det Kristin Skogen Lund går inn for, er å forskjellshandsame lærarar lønsmessig, ikkje å auke lærarløningane jamt over til eit nivå som er adekvat og rettvist samanlikna med andre yrkesgrupper som har like lang utdanning. Ho kunne spart seg bryet med å pakke det inn i forsøksvis fine formuleringar. I pressemeldinga viser Skogen Lund til ein rapport frå ei internasjonal undersøking som ho meiner dokumenterer at norske ungdomsskolelærarar > 46 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_46-49.indd 46 30.01.14 14.08 47 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_46-49.indd 47 30.01.14 14.08 Kronikk opplever mindre konsekvensar av kvaliteten på arbeidet sitt enn lærarar i andre land. Med «konsekvensar» siktar både ho og rapporten snevert til eksternt påførd løn eller straff frå arbeidsgjevar. Når det kjem til å vurdere dei aktuelle spørsmåla i undersøkinga som Skogen Lund meiner seg opplyst av, høver det å hente fram det gamle ordtaket: Som du ropar i skogen, får du svar. I undersøkinga skulle lærarane svare på kor einige eller ueinige dei var i ei rekkje fråsegner, mellom anna denne: «Slik jeg ser det, mottar de mest effektive lærerne ved denne skolen de største økonomiske og ikkeøkonomiske fordelene». Her hadde det vore meir nyttig om lærarane kunne krysse av på ein skala for kor einige eller ueinige dei var i presupposisjonane i spørsmålet. det er ei vital væske i ein menneskekropp, er tillit vitalt i skulen. Det må vere tillit mellom lærarar og elevar, mellom skule og heim, og mellom lærarar og rektor for at skulen skal fungere godt. Dersom det i utgangspunktet skortar på tillit mellom menneska i skulen, og ein går i gang med å måle på ein måte som svekkar tilliten ytterlegare, kan det gå rett ille. Eit anna problem med det Kristin Skogen Lund føreslår, er kva for parametrar ein skal leggje til grunn og korleis ein skal måle om ein lærar er god eller dårlig. I debatten mellom NHO-direktøren og Ragnhild Lied i «Politisk kvarter» svara Skogen Lund slik, ordrett sitert, då programleiaren spurde henne om nettopp det: «I skolen og i læreryrket så driver man tross alt med ganske målbare ting. Det er mye ... jeg vil påstå at det er lettere å vurdere hva en innsats en god lærer enn for eksempel kanskje en god sekretær da, eller journalist for den saks skyld. Så jeg kan ikke forstå de som sier at dette er så umulig. Vi får det til i nesten hele resten av arbeidslivet, og da må vi få til det i skolen også.» 3. Å måle er vanskeleg. Kristin Skogen Lund veit ikkje kva ho snakkar om når ho påstår at det er lettare å måle innsatsen til ein god lærar enn ein god sekretær. Å måle rett og å måle det rette er mykje meir innfløkt i skulen enn NHOdirektøren har forstått. Det er, som Ragnhild Lied freista å opplyse henne om under radiodebatten, nesten umogleg å identifisere kva slags lærarar som påverkar ulike elevresultat. I skulen, som i fotball, kjem sjeldan måla og sigrane berre av innsatsen til den som har siste fot på ballen. Men i skulen, i motsetnad til i fotball, er det ikkje alltid lett å få auge på kven som gjev dei målgjevande pasningane, kven som har gjort førearbeidet, og kven som har gått i forsvar og hindra baklengsmål. Dette veit alle som jobbar i skulen. Resultata i skulen avheng også av faktorar utanfor skulen, som sosiokulturelle omstende og heimetilhøve, som lærarane ikkje rår over. Å korrigere for dette krev kløkt og innsikt. Vidare er det slik at det viktigaste av det ein lærar er sett til å gjere, er det som er mest vidløftig å skulle måle: nemleg om han eller ho evnar å hjelpe elevane så dei lukkast med liva sine og blir gode samfunnsmenneske. Om slike målingar lét seg gjennomføre i praksis, ville tidsperspektivet uansett vore så langt at det hadde vore uråd å nytte dei til det føremålet som Kristin Skogen Lund har tenkt. Å oversjå dette, og i staden fortape seg i å måle mindre viktige, men meir «målbare ting», som til dømes resultata av standardiserte avkryssingsprøvar, og legge det til grunn for differensiering av lærarløningane, er ei sikker oppskrift på å få skulen til å gå heilt av hengslene. Her demonstrerer sjefen for Næringslivets hovedorganisasjon arrogant ignoranse. Eg vil gjerne at Skogen Lund skal forstå (og eg forsøker ikkje å vere arrogant tilbake): Det er tre hovudutfordringar med å måle kvaliteten på det lærarar gjer i skulen. Desse gjeld uansett kva føremålet med å måle er, anten det er å hjelpe oss til å bli betre, eller det er å innføre eit prestasjonslønsregime. Dei to første gjeld generelt. Den siste gjeld særskilt for skuleverket og institusjonar som har liknande, langsiktige ideelle mål som handlar om menneske: 1. Å måle er å endre. Det er umogleg å måle noko utan å vekselverke med det ein måler. Stikk du eit termometer ned i eit glas med vatn, vil temperaturen til termometeret påverke temperaturen i vatnet. Eit gloheitt termometer vil påverke temperaturen i vassglaset så mykje at det som blir målt, er noko anna enn det som var der i utgangspunktet. Dermed blir målinga upåliteleg. Endringa som ei måling fører med seg, kan også vere skadeleg. Lækjarar veit til dømes at det ikkje er klokt å ta omfattande blodprøvar av ein pasient som nett har lidd eit livstrugande blodtap. Like mykje som blo- «Å måle rett og å måle det rette er mykje meir innfløkt i skulen enn NHO-direktøren har forstått.» 2. Å måle krev ressursar. Ein må ha grunn til å tru at ein vinn meir med å måle enn det målingane kostar, viss det skal vere nokon vits. Det kan vere ein idé å starte med å måle kva det vil koste å måle. For skulen kan det nemleg bli dyrt, både i form av tidsbruken og merksemda til dei tilsette og pengar. Så, nokre alvorsord om privat synsing. Vi lærarar er vande til at lekfolk har ei oppfatning om «gode» og «dårlege» lærarar og om korleis skulen bør vere. Vi veit at vi er ei yrkesgruppe som blir mykje samtala om — på godt og vondt — blant folk. Årvisst skjer det at private synsarar som har ein stor megafon, slik Kristin Skogen Lund har, nyttar denne til å tale nedsetjande om skulen og lærarar i media. Det finnest knapt noka yrkesgruppe som så til dei grader blir fortald offentleg at dei ikkje gjer jobben sin, og korleis dei burde gjere han, som lærarar. Eg kan forstå at «Kvarmannsen» har ei meining om skule og kva som er ein god lærar; alle har opplevd sin egen skulegang og kan snakke ut frå den. (Akkurat som at vi snakkar om korleis vi synest ein god tannlege eller servitør bør vere). Dei som har born i skulen, kan også snakke ut frå slik dei opplever skulegangen til borna sine. Men når politikarar skal ta avgjerder om skule og utdanning, kan dei ikkje basere seg berre på sine eigne eller andre amatørar sine private røynsler og synse ut frå det. Dei burde lytte meir til ekspertisen i skulen, nemleg lærarane, og då helst til dei lærarane som er ute i skulen — ikkje dei som har funne seg noko anna å gjere. Og i denne saka bør dei ikkje akte for mykje på plapringa til NHOdirektøren. For bortsett frå det ho nemner om karrieremoglegheiter, er det ikkje meir fornuft i det ho har sagt og skrive, enn det ein gjennomsnittleg pubgjest kan lire av seg. Det hjelper ikkje at ho nyttar finare ord, som «konsekvenskultur». To dagar etter medieutspelet og radiodebatten hadde NHO sin årlege konferanse, om læring denne gongen, under tittelen «Læringslivet». Både NRK Dagsrevyen og TV2 hadde reportasjar frå dagen. Og det var lett for meg å vurdere at NRK sin journalist hadde gjort ein betre jobb enn TV2 sin, i alle fall med spørsmåla. (Men kven av dei som ville fått høgast løn om det hadde vore opp til NHO og Kristin Skogen Lund, er eg meir uviss på.) For mens TV2 fokuserte overflatisk på glitter og glamour, greip NRK sin journalist fatt i det påfallande at berre éin person med lærarbakgrunn var invitert, nemleg Ragnhild Lied frå Utdanningsforbundet. Då NRK spurde NHO-direktøren om kvifor det berre var éin lærar i dagens skuledebatt, svara ho slik, igjen ordrett sitert: «Ja, men asså det er jo ikke sånn at vi skal for eksempel invitere hundre lærere fordi det handler om det. Asså. Jeg håper hundre lærere er interessert i konferansen. Men da håper jeg at de kan ha sett det på nett og deltatt på den måten.» Det ville aldeles ikkje ha vore nokon dårleg idé om NHO hadde invitert hundre lærarar til konferansen. Så kunne dei ha engasjert to–tre av lærarane som talarar og spreidd dei hundre jamt utover som bordkavalerar til dei høge herrane og damene under middagen. Meininga med dette måtte ikkje ha vore at NHO skulle vise sitt storsinn mot allmugen ved at dei lét alminnelege lærarar menge seg med fiffen for ein dag, men at samfunnstoppane fekk høve til å lytte til og samtale med ekspertane i norsk skule. NHO-direktøren treng å bli klokare. Det blir ho viss ho lyttar til lærarane sine motførestellingar i denne saka. I mellomtida uroar det meg at politikarane og dei som styrer i skulen, nasjonalt og lokalt, kan kome til å tru at NHO-direktøren sitt framlegg om resultatbasert lærarløn er gjennomtenkt og bra, og at det kan inspirere dei til å finne på noko dumt i den retninga som ho peikar. Når eg tek såpass kvast til motmæle mot Skogen Lund som eg her gjer, er det fordi eg er redd for dette, og ein ting til: Eg er redd 48 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_46-49.indd 48 30.01.14 14.08 «NHO-direktøren sitt utspel renn over av ringeakt for oss lærarar som er i skulen i dag.» for at det ho har sagt og skrive, kan psyke ut ein del lærarar, og at det kan ta frå oss autoritet. Ho seier at det er viktig å gjere læraryrket attraktivt, men nører opp under myten om den late lærar, og meir enn ymtar om at det er mange «dårlege lærarar» i norsk skule. Læraryrket er krevjande, og det er somme gonger små marginar mellom å lukkast og å ikkje lukkast. Dei fleste lærarar har nok kjent på avmakt i møte med pedagogiske og menneskelege utfordringar, som iblant er (for) store. Det viktige ein lærar gjer, kan alltid gjerast betre. Slik er det når vi arbeider med menneske. Eg trur det mange lærarar ikkje er flinke nok til, er å tenkje: «godt nok» om det dei sjølv gjer. Å rakke ned på lærarar som yrkesgruppe — slik dei som synsar i media om «gode» og «dårlege» lærarar, faktisk gjer — er å gjere samfunnsugagn. At det kan tynge børa til slitne lærarar og dei som kjempar langt framme i fronten, er ille. Ille er det også at det øydelegg for alle lærarar, fordi det undergrev lærarane sin autoritet, i den grad folk lèt seg påverke av medieomtalen. Autoritet er verktøyet vårt, på same måte som skrutrekkar er det for ein elektrikar. Blir vi fråtekne autoriteten vår, gjer vi ein dårlegare jobb. Det går ut over oss. For vi vil gjerne gjere ein god jobb. Men mest går det ut over elevane. NHO-direktøren sitt utspel renn over av ringeakt for oss lærarar som er i skulen i dag. Viss læraryrket skal bli meir attraktivt, må vi mellom anna få slutt på slik verbal klasebombing av lærarstanden i media frå framståande personar med ansvar i samfunnet. Kjelder: «Drive. The surprising truth about what motivates us», Daniel H. Pink, Canongate 2011 NRK Dagsrevyen, onsdag 8. januar 2013 Politisk kvarter NRK radio 6. januar 2014: http://radio.nrk.no/serie/politisk-kvarter/ nrep37000314/06-01-2014 Pressemelding på NHO si nettside: «Bedre lønn til gode lærere», publisert 06.01.14, v/ NHO-sjef Kristin Skogen Lund: https://www.nho.no/Laeringslivet/Nyhetsarkiv/ Bedre-lonn-til-gode-larere/ «Å være ungdomsskolelærer i Norge. Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS)». RAPPORT 23/2009. Nils Vibe, Per Olaf Aamodt og Tone Cecilie Carlsten. http:// www.nifu.no/files/2012/11/NIFUrapport2009-23. pdf 49 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_46-49.indd 49 30.01.14 14.08 Annonser Andre områder/Øst-Norge Fredrikstad kommune Prosjektstilling global undervisning I 2014 skal Hei Verden utvikle undervisningsressurser om Bangladesh til bruk i skolen. Sentrale tema i disse ressursene blir barns levekår og retten til skole. Ressursene skal bestå av tekster, plakat, filmer m.m. Hei Verden søker en person som kan ta ansvar for å utvikle disse ressursene. Vi leter etter deg som har god kjennskap til norsk grunnskole og kan dokumentere at du er god på skriftlig formidling til barn. Det er i tillegg ønsker om at du har kunnskap om bistand og nord-sør spørsmål. Stillingen er et ettårig engasjement (50-100%). Full utlysningstekst og kontaktinformasjon på heiverden.no Søknad sendes christine@heiverden.no innen 21.02.2014 -I 40 år har Hei Verden-skolene organisert solidaritetsaksjoner og tusenvis av elever har fått oppleve gleden av å gjøre en forskjell for andre. Ikke bare bygger Hei Verden skoler for barn i fattige land – på egne skoler bygger vi solidariske holdninger, engasjement og kunnskap. Slik kan ny kunnskap skape en mer rettferdig verden. En liten time fra Oslo, der hvor Glomma renner ut i havet finner du Norges sjette største by, Fredrikstad. 78.000 blide innbyggere, en urban bykjerne, et spennende og vakkert omland og en vakker skjærgård gjør sitt til at Fredrikstad er en av Norges mest attraktive byer å flytte til. Fredrikstad er kjent for sitt rike kulturliv og sine historiske tradisjoner. Gamlebyen er Nord-Europas best bevarte festningsby. Fredrikstad gir et godt bolig- og tjenestetilbud til befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår. Fredrikstad har et variert miljø- og teknologibasert næringsliv. Rygge flyplass når du på 20 minutter, Oslo på en time og Gøteborg på vel to timer. Fredrikstad kommune ønsker å være en arbeidsgiver hvor ulikheter og mangfold er en styrke. Kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn og eller redusert funksjonsevne oppfordres til å søke. Kommunens verdier er Modig, Engasjert, Romslig og Kompetent. MERK Fredrikstad - så andre MERKer det! Undervisningsstillinger i Fredrikstad kommune Fra 01.08.2014 vil det bli ledig et uspesifisert antall faste lærerstillinger/ årsvikariater i: - 30 grunnskoler herav 6 ungdomsskoler, 4 barne- og ungdomsskoler og 20 barneskoler. Satsingsområder i Fredrikstad-skolen er lesing, regning/realfag, klasseledelse og vurdering for læring. Vi ønsker lærere som: - Er opptatt av barn og unges læring og utvikling. - Vil bidra til et godt læringsmiljø med gode relasjoner mellom lærer og elev. - Har fokus på klasseledelse og er gode på kommunikasjon. - Bruker IKT som et naturlig verktøy i arbeidet med fagene. - Er tydelige voksne, er løsningsfokuserte og utviklingsorienterte. - Er fleksible og har gode samarbeidsevner. - Fokuserer på elever og foresatte som vesentlige ressurser i skolemiljøet. Formelle krav: Godkjent kompetanse for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolen, gjerne med fordypning innenfor: - Realfag - Grunnleggende ferdigheter - 2. fremmedspråk Fordypning innenfor øvrige undervisningsfag, spesial-/sosialpedagogikk og klasseledelse vil bli vektlagt etter skolenes behov. Skolene er godt dekket med førskolelærerkompetanse og personer med denne kompetansen vil ikke bli prioritert. Pedagogisk psykologisk rådgiver 100 % fast stilling Pedagogisk psykologisk tjeneste i Fredrikstad kommune har fra 1.3.2014 ledig en 100 % fast stilling som pedagogisk psykologisk rådgiver. Det vil også kunne bli ledig vikariater. Virksomheten innehar totalt 26 årsverk. PP-tjenesten i Fredrikstad yter også tjenester til Hvaler kommune. Hovedvekten av arbeidet er sakkyndig utredning og vurdering av barn, ungdom og voksnes rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, samt hvilket opplæringstilbud disse kan ha størst utbytte av, og bistå barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Den som ansettes må ha mastergrad innen pedagogikk, psykologi eller spesialpedagogikk, samt utredningskompetanse. Relevant erfaring fra arbeid i pedagogisk psykologisk tjeneste er ønskelig. Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på: www.fredrikstad.kommune.no Søknadsfrist: 14. februar 2014. Fredrikstad kommune kan tilby: - Elever som ønsker seg gode lærere. - Skoler som er aktive innenfor utviklingsarbeid for en kvalitativ og god skole. - Etterutdanning og veiledning. - Begynnerlønn over tariff. - Meget gode funksjonstillegg. - Videreutdanning innenfor prioriterte områder. Rektor er kontaktperson på den enkelte skole, og opplysninger om hver skole finnes på www.fredrikstad.kommune.no. Lønnsopplysninger: Som et rekrutteringstiltak tilsettes adjunkt og adjunkt m./ tilleggsutdanning med begynnerlønn over tariff. Forøvrig gjelder tarifflønn. Arbeidstakere tilsettes i Fredrikstad kommune etter gjeldende lover, reglement og tariffavtale, herunder pliktig medlemskap i pensjonskasse. Prøvetiden er 6 måneder. Ved tilsetting må det leveres politiattest ikke eldre enn 3 måneder. Tuberkuloseattest i henhold til forskrift. Søknadsfrist: 25. februar 2014. Søknad sendes Fredrikstad kommune benytter elektronisk søknadsprosess. Gå inn på www.fredrikstad.kommune.no under ledige stillinger/kunngjøringer. Spørsmål vedrørende innlogging/søknadsprosess rettes til Marit Elisabeth Johansen, tel. 69 30 61 67. Kontaktperson Anja Houmb, Personalkonsulent, tel: 69 30 61 25, mobil: 934 80 346, anjhou@fredrikstad.kommune.no 50 | UTDANNING nr. 03/07. februar 2014 Ut_50-58.indd 50 29.01.14 13.11 Fra 01.08.2014 vil det bli ledig et uspesifisert antall stillinger som lærere til grunnskolen for voksne og norskopplæring for innvandrere etter introduksjonsloven, ved Fredrikstad internasjonale skole (FRIS). Det kan også bli behov for lærere til to-språklig fagopplæring i grunnskolen (1.-10. trinn). FRIS ligger i Gamlebyen i Fredrikstad, og har ca. 650 voksne deltagere og 75 årsverk. Skolen har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter Introduksjonsloven og grunnskoleopplæring for voksne etter Opplæringsloven. Skolens visjon er «Vi åpner dører og setter spor – sammen». Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på: www.fredrikstad.kommune.no. Søknadsfrist: 25. februar 2014. Undervisningsinspektør ved Follo barne- og ungdomsskole, 100% fast stilling Follo barne- og ungdomsskole er en hyggelig spesialskole for 61 elever fra de 7 Follokommunene. Elevene her har store og sammensatte lærevansker. Annonser Øst-Norge Undervisningsstillinger ved Fredrikstad Internasjonale skole Skolen er en 1.-10.skole. Elevene er delt inn i 9 grupper. Skolen har SFO-tilbud til alle elevene. Vi har et stort variert uteområde/nærområde, og skolen ligger i kort gangavstand fra Ski sentrum og Ski jernbanestasjon. Vi jobber etter verdiene respekt, åpenhet, trygghet og positivitet. Vi ser etter deg som er en god leder, som er åpen og raus, har godt humør og gode faglige kvalifikasjoner. Søknadsfrist: 19. februar 2014 Saksnr.: 14/149 Tiltredelse: 01.08. 2014 Kontaktperson: Rektor Unni Hansen, tlf. 64 91 39 51 / 904 78 673 Ønsker du å bli bedre kjent med skolen se på hjemmesiden vår: http://www.ski.kommune.no/Skoler/FBU/ Mer informasjon og full utlysningstekst finner du på www.ski.kommune.no under ledige stillinger. HOVEDUTLYSING LÆRERSTILLINGER Ledige lærerstillinger i Aurskog-Høland høsten 2014 Vi har skoler med god kvalitet – vil du bidra til at vi blir enda bedre? I Vestby kommune er det behov for å tilsette et antall lærere på barnetrinnet og ungdomstrinnet fra 01.08.14. Fra høsten 2014 har vi ledig både faste stillinger og vikariater av ulik størrelse. REKTOR – BREVIK SKOLE Viktige satsningsområder for skolene i kommunen er blant annet: • Tett oppfølging av barn og unge • Deltakelse i nasjonale satsninger som Vurdering for læring og GNIST • Fokus på klasseledelse, læringsmiljø, vurderings- og relasjonskompetanse Rektorstillingen ved Brevik skole er ledig fra 01.08.14. Brevik skole er en 1 – 7 skole som ligger på Store Brevik i Son. UNDERVISNINGSINSPEKTØR – BJØRLIEN SKOLE Undervisningsinspektør ved Bjørlien skole er ledig fra 01.08.14. Bjørlien skole er en 1 – 7 skole som ligger på Pepperstad nord i kommunen. Vi kan blant annet tilby: • Nettverk for nyutdannede • Gode forsikrings- og pensjonsordninger • Ekstra lønnstillegg for nyutdannede lærere og for lærere med kort ansiennitet PEDAGOGISKE LEDERE/BARNEHAGELÆRERE Søknadsfrist: 19. februar 2014 I kommunens barnehager er det behov for å tilsette pedagogiske ledere/banehagelærere fra 16.08.14. Fullstendig utlysing av stillingene på kommunens hjemmeside www.vestby.kommune.no Mer informasjon om stillingene ligger på kommunens hjemmeside: www.ahk.no Søknadsfrist 21. februar 2014. 51 | UTDANNING nr. 03/07. februar 2014 Ut_50-58.indd 51 29.01.14 13.11 Annonser Øst-Norge Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda Ledig stilling som skolefaglig rådgiver i Eidsvoll kommune I virksomheten Oppvekst skole er det ledig 100 % fast stilling som skolefaglig rådgiver. Er du rollemodellen for fremtidens statsminister? Vi søker etter en person med gode samarbeidsevner og fleksibel innstilling som ønsker å bidra til å oppfylle ambisiøse målsettinger for Eidsvollskolen. … en som inspirerer og er engasjert i elevene og deres læring. Kvalifikasjonskrav: Relevant høyskoleutdanning. Erfaring med skoleutvikling og bred erfaring fra skoleverket. Skolene i Rælingen har behov for flere dyktige lærere til skoleåret 2014-15. Fem barneskoler og to ungdomsskoler har ledig faste stillinger og vikariater i ulike størrelser. Nærmere opplysninger ved: Virksomhetsleder Marlen Faannessen, tlf: 66 10 70 25 /mobil: 908 34 016. Søknadsfrist 23. februar. Søknad og CV sendes via Eidsvoll kommunes elektroniske søknadsskjema. Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema: www.eidsvoll.kommune.no/ledige-stillinger frantz.no Rælingen kommune har ca 16 000 innbyggere og ligger sentralt i Akershus fylke med kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du vil møte en moderne og utviklingsorientert kommune med nærhet til både det urbane og det landlige. Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finnes på www.ralingen.kommune.no. Søkere kan ikke skjermes fra offentlig søkeliste. Søknadsfrist: 23. februar 2014 10219_Layout 1 23.01.14 09.10 Side 1 Nes kommune i Akershus har en visjon om "det gode liv der elvene møtes". Innbyggerne settes i sentrum gjennom medarbeidere som oppviser god service, utviklingsvilje og stort engasjement. Kommunen har ca. 20.000 innbyggere og gode lokalmiljøer, rike frilufts-, kultur- og fritidstilbud og et yrende fiske- og båtliv på Glomma og Vorma – elvene som møtes der kommunesentrum Årnes er lokalisert. Dyktig lærer? Nes-skolen trenger deg! Nes kommune satser på skolen. Barn og unges læring står i sentrum for vår virksomhet. Kontinuerlig utvikling og forbedring skal skape læring og glede i hverdagen. Vi har 8 barneskoler og 2 ungdomsskoler i kommunen. Fra skoleåret 2014/2015 vil vi ha behov for et uspesifisert antall lærere i faste og midlertidige stillinger. Vi kan tilby: • 4 års ansiennitet for nyutdannede lærere • Gode kontaktlærertillegg • Muligheter for relevant etter- og videreutdanning innenfor prioriterte områder • God tilrettelegging for bruk av IKT i undervisningen • God støtte og veiledning fra egen Pedagogisk tjeneste, både på system- og fagnivå Du vil få mer informasjon om den enkelte skole, fagbehov m.m ved å gå inn på Nes kommunes/ skolenes hjemmesider: http://www.nes-ak.kommune.no Søkere oppfordres til å benytte elektronisk søknadsskjema som finnes på kommunens internettsider. Event. papirsøknad med kopi av vitnemål og attester sendes: Nes kommune, postboks 114, 2151 Årnes. Søknadsfrist 24.02.14. Vennligst merk søknaden med ref.nr. 2014/175 Id 929. Velkommen til Nes-skolen! 52 | UTDANNING nr. 03/07. februar 2014 Ut_50-58.indd 52 29.01.14 13.11 Annonser Øst-Norge Vi søker drømm e lærere! Glåmdalsregionen kan tilby mange spennende lære og videregående rstillinger innenf skole or ba rnehage, grunns SKOLE BUSS Glåmdalsregionen kan love deg gode kultur- og fritidstilbud, nærhet til fantastisk natur og gode jakt- og fiskemuligheter. Vi har gode boliger til fornuftige priser. Det er ikke langt til Sverige, Oslo og Gardermoen. Det viktigste er at vi vil og skal satse på utdanning. Da trenger vi dyktige lærere som vil satse med oss. Kanskje er nettopp du den vi leter etter? Hvis du vil vite mer om oss, våre tilbud og våre ledige stillinger, besøk: www.drømmelæreren.no kole Kongsvinger kommune Eidskog kommune Grue kommune Våler kommune Sør-Odal kommune Nord-Odal kommune Åsnes kommune Hedmark fylkeskommune 53 | UTDANNING nr. 03/07. februar 2014 Ut_50-58.indd 53 29.01.14 13.11 Annonser Øst-Norge Skedsmo kommune Skedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoen og har 51.000 innbyggere. Korteste reisetid fra Lillestrøm til Oslo er 10 min. med tog. Kommunen er i en utvikling, hvor forskning, utdanning og næringsutvikling er sentralt. Skedsmo er Norges messe- og kongresskommune. Utdanningssektoren gir gjennom 16 skoler og 19 barnehager et pedagogisk tilbud til 6500 elever i grunnskolen og 1800 barn i kommunale barnehager. Støtteapparatet rundt den enkelte skole og barnehage legger til rette for en rekke organisasjons- og kompetanseutviklingstiltak. HOVEDUTLYSING 2014-2015 Pedagogiske ledere Vi har mange ulike barnehager – både i størrelse og organisering. Vi trenger barnehagelærere som kan være med å utvikle kvaliteten i barnehagene. Du har mulighet til å jobbe som pedagogisk leder for en gruppe barn, eller jobbe sammen i team på tvers av barnegrupper og fagområder. Lønn for pedagogiske ledere er kr 388.100 – kr 466.700. Lærerstillinger I Skedsmoskolen arbeider ca. 550 kompetente lærere. Skolene har brede og solide fagmiljøer og er gjennomgående nybygde og/eller nyrenoverte. Fra 01.08.14 søker vi undervisningspersonale til et antall hel- og deltidsstillinger, faste og vikariater på barne- og ungdomstrinn. Vi ønsker oss lærere med høy fagkompetanse som dekker alle grunnskolens fag, allmennlærer eller adjunkt/lektor med godkjent pedagogisk utdanning. Fullstendige utlysninger og elektronisk søknadsskjema ligger på kommunes hjemmeside www.skedsmo.kommune.no Der kan du lese mer om våre skoler og barnehager, samt finne kontaktinfo til styrere og rektorer. Søknadsfrist: 26.02.2013. Nordre Land kommune ÅPEN- OFFENSIV - ANSVARLIG Nordre Land kommune har ca. 6.700 innbyggere og ligger sentralt i Oppland fylke, ca. 14 mil fra Oslo og kort vei til Lillehammer og Gjøvik. Administrasjonsstedet er Dokka. Kommunen har godt utbygd skoleverk med videregående skole med mange studieretninger. Kommunen har full barnehagedekning og byggeklare tomter. Stedet har et rikt forenings- og organisasjonsliv. Det er gode muligheter for friluftsliv med lett adkomst til fjell og innsjø. Styrer i Dokka barnehage - 641/14 100 % fast stilling som styrer i deler av Dokka barnehage er ledig fra 11.08.2014. Skole- og barnehageseksjonen – ledige stillinger i grunnskolen og VO. Hovedutlysning for skoleåret 2014/2015 Øvre Eiker kommune har høye ambisjoner for sine skoler, og søker nå etter profesjonelle, motiverte og kvalitetsbevisste lærere og assistenter. Skolene jobber langsiktig og kunnskapsbasert med utgangspunkt i strategi for økt læringsutbytte. De tyngste innsatsene gjøres innenfor klasseledelse, vurdering for læring, SOL-modellen og LP. Vi ønsker søkere velkommen som synes dette virker interessant og utfordrende. Følgende stillinger vil bli ledige: Lærerstillinger i grunnskole/ voksenopplæring Morsmålslærerstillinger Assistent-/fagarbeiderstillinger i grunnskole/SFO Søknadsfrist: 16. februar Fullstendig utlysning finnes på kommunens hjemmeside. Vi ber om at det søkes via vårt elektroniske søknadsskjema som ligger på hjemmesiden. www.ovre-eiker.kommune.no S am ig Øvre Eiker kraft s v i l i et aper v men sk Modum kommune REKTOR, SYSLE SKOLE Modum kommune har fra 1.8.2014 ledig fast stilling som rektor ved Sysle skole. Sysle skole er en 1-7 skole med ca. 160 elever og ligger landlig til, nord i kommunen, med et stort uteområde som gir rom for varierte aktiviteter. Ansvarsområdet vil bli en av disse barnehagene med administrativt, personal- og faglig ansvar, samt prosjekt- og utviklingsoppgaver. Vi søker en leder som har ledererfaring og/eller lederutdanning, og som har - evne og vilje til proaktiv, målrettet og helhetlig ledelse i en utviklingsorientert skole - evne og vilje til fleksibilitet og samarbeid - et hjerte for alle elever i skolen Opplysninger om stillingen ved barnehagestyrer/enhetsleder Lisbeth Nygård, tlf. 970 33 990. Fullstendig utlysningstekst finnes på kommunens hjemmesider – www.modum.kommune.no Søknadsfrist: 3. mars 2014 Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: Modum kommune, Postmottak, Postboks 38, 3371 VIKERSUND Dokka barnehage består av Tonlia-, Furulund-, og Øygardsjordet barnehager, med henholdsvis 3, 4 og 5 avdelinger. For fullstendige utlysningstekst og elektronisk søknad, se vår hjemmeside: www.nordre-land.kommune.no Søknadsfrist: 28. februar 2014 54 | UTDANNING nr. 03/07. februar 2014 Ut_50-58.indd 54 29.01.14 13.11 Drammensskolen –her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Annonser Øst-Norge Drammen 2036 – større, smartere og sunnere. Elvebyen Drammen ligger sentralt på Østlandet. Det bor 66 000 mennesker i kommunen, men byen er regionshovedstad for et område med 160 000 innbyggere. Drammen er i vekst, har full barnehagedekning, et variert kultur- og næringsliv og et spennende og variert boligmarked. En flerkulturell befolkning setter et mangfoldig preg på bybildet. ”En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske”. I Drammen kommune er det 20 grunnskoler, fordelt på 13 barneskoler, 5 ungdomsskoler, 1 kombinert skole, 1 interkommunal alternativ skole. Drammens- skolen har ca 7200 elever og 700 pedagoger. Skolene har lederteam som består av rektor, som også er virksomhetsleder, og avdelingsledere. Skolene er selvstendige virksomheter. For skoleåret 2014–2015 har vi flere lærerstillinger ledige. Innhold i stillingen • du skal bidra til at visjonen til Drammensskolen oppfylles: “En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske” • undervisning tilpasset den enkelte skoles behov for fagkompetanse • supplere dagens teamsammensetning ved skolene Vi tilbyr deg • introduksjonsprogram for nyansatte • oppfølging og støtte til nyansatte i engasjerte fagmiljøer • varierte og spennende utfordringer i en skole med høye mål • muligheter til å utvikle seg • muligheter for relevant etter- og videreutdanning • egen laptop til alle lærere • en kommune som jobber aktivt med å skape helsefremmende arbeidsplasser • ledere som gir deg gode utviklingsmuligheter • rimeligere trening på Drammensbadet eller andre treningssentre Krav og ønsker til deg • godkjent pedagogisk utdanning (NB! spesifiser utdanning og antall studiepoeng i søknaden) • kunnskap om lærerplanverket • evne til å være en klar og tydelig klasseleder • gjerne praksis fra nye varierte arbeidsmåter og skoleutvikling • evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere ulike opplæringstilbud for elevene • evne til å tenke helhetlig rundt barns oppvekstmiljø • evne til samarbeid • initiativ og fleksibilitet • evne til å arbeide løsningsorientert i et travelt miljø og samtidig ha et godt humør Du finner mer informasjon om stillingen ved å gå inn på www.drammen.kommune.no/jobb WWW.DRAMMEN.KOMMUNE.NO 55 | UTDANNING nr. 03/07. februar 2014 Ut_50-58.indd 55 29.01.14 13.11 Annonser Øst-Norge/Sør-Norge Modum kommune UNDERVISNINGSETATEN Ledige stillinger i grunnskole og barnehage i Numedal KOMMUNALE BARNEHAGER Pedagogstillinger KOMMUNAL GRUNNSKOLE Lærerstillinger Fra 01.08.14 blir det ledig et antall pedagogstillinger i barnehage og grunnskole; både faste og vikariater, hel- og deltid. Fullstendig utlysingstekst og hjemmesider for barnehager og skoler finner du på www.modum.kommune.no Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: Modum kommune, Postmottak, Postboks 38, 3371 VIKERSUND Søknadsfrist 21. februar 2014 Gode kompetansetilbud i et utviklende oppvekstmiljø OM NUMEDALSKOMMUNENE: - Interkommunalt samarbeid på flere områder - Betydelig satsing på digitale hjelpemidler og Fronter som læringsplattform - Høy lærertetthet – små elevgrupper - Alle nyutdannede nytilsatte får veiledning - MOT-kommuner - Kommuner med rike muligheter for jakt, fiske og allsidig friluftsliv - Alpinbakker og flere titalls mil med oppkjørte skiløyper De som tilsettes må påregne å delta i interkommunalt samarbeid. FLESBERG KOMMUNE Det vil bli ledige stillinger i skole og barnehage fra 01.08.14. Ytterligere informasjon om stillingene finner du på kommunens nettsider: www.flesberg.kommune.no ROLLAG KOMMUNE Det vil bli ledige stillinger i skolen fra 01.08.14. Ytterligere informasjon om stillingene finner du på kommunens nettsider: www.rollag.kommune.no NORE OG UVDAL KOMMUNE Det vil bli ledige stillinger i skole og barnehage fra 01.08.14. Ytterligere informasjon om stillingene finner du på kommunens nettsider: www.nore-og-uvdal.kommune.no Søknadsfrist: 1. mars 2014 SIGDAL KOMMUNE Mandal kommune Lærerstillinger I Sigdalskolen kan det for skoleåret 2014/2015 bli et antall ledige lærerstillinger, faste og vikariat, fra 1.8.2014. Det er ønskelig med bred kompetanse innen fag som undervises i grunnskolen, deriblant 100 % fast stilling med norsk på ungdomstrinnet. Personlig egnethet vil bli vektlagt. Grunnskolen i Mandal Fra 1.8.2014 vil det være ledige lærerstillinger, faste og vikariater Henvendelse om stillingene kan rettes direkte til skolene ved rektor: Nerstad skole: 32711458, Prestfoss skole: 32711992, Eggedal skole: 32711461, Sigdal ungdomsskole: 32711456 eller til skolekontoret på tlf. 32711400. Vi gjør oppmerksom på at det vil bli krevd politiattest ved tilsetting slik Opplæringslovens § 10-9 krever. Sigdal kommune kan være behjelpelig med å skaffe medarbeidere hus og barnehageplass. Vi ønsker deg velkommen som søker til Sigdalskolen – en skole i utvikling! ved flere av våre 6 grunnskoler og den kommunale kvalifiseringsenheten. Det kan også bli ledig stillinger som assistent/fagarbeider Skolene i Mandal er teamorganiserte og har engasjerte og dyktige administrative og pedagogiske personaler. Det søkes etter lærere som har god faglig kompetanse, er initiativrike, resultatfokuserte og med god evne til samarbeid. Ved tilsetting vil det være sterkt fokus på grunnskolens basisfag. Fullstendig utlysing og søknadsskjema finner du på www.mandal.kommune.no. Det utarbeides offentlig søkerliste. Søknadsfrist 22. februar 2014. Søknad med CV og kopi av attester/vitnemål sendes: Rådmannen i Sigdal, 3350 Prestfoss, innen 25.2.2014. Attester/ vitnemål returneres ikke. 56 | UTDANNING nr. 03/07. februar 2014 Ut_50-58.indd 56 29.01.14 13.11 Annonser Vest-Norge/Utlandet Foto: John Sirevåg Vil du være med å skape en framtidsrettet skole? Vi vil videreutvikle skolen som en lærende organisasjon for å gi elevene best mulig læringsutbytte. Sammen skal vi skape et skolemiljø hvor læring står i sentrum for alle. Lærere - Sandnesskolen Vi trenger flere dyktige og inspirerende lærere til våre skoler fra 01.08.2014. Du blir med i et godt og sterkt fagmiljø som er opptatt av god oppfølging, veiledning og relevant kompetanseutvikling. Søknadsfrist: 16.februar 2014 Les mer og søk på www.sandnes.kommune.no. Selje kommune Rektor Stadlandet oppvekstsenter Stillinga som rektor ved Stadlandet oppvekstsenter er ledig frå 01.08.2014. Stillinga er 100% fast stilling. Stillings-ID er 220.01. Sak 14/73. Velkommen i eit godt rektorkollegium som er saman om å vidareutvikle grunnskulen i Selje kommune! Rektorane i Selje kommune skal vere med å gje retning, bygge relasjonar og ha pedagogisk leiarskap – der kvaliteten i klasserommet og elevane sitt læringsutbyte står sentralt. Grunnskulen i Selje kommune er god, og vi ynskjer å gjere den enno betre! KAN DU STYRKE LAGET VÅRT I LONDON? Stadlandet Oppvekstsenter er 1–10-skule og barnehage. Skulen har om lag 100 elevar. Barnehagen har to avdelingar. http://www.stadlandet.skule.no/index.php?page=framsida Fullstendig annonsetekst og elektronisk søknadsskjema finn de på www.selje.kommune.no Søknadsfrist: 17. februar 2014 Vi søker dyktige lærere og assistenter Søknadsfrist: 1. mars 2014 www.norwegianschool.org.uk 57 | UTDANNING nr. 03/07. februar 2014 Ut_50-58.indd 57 29.01.14 13.11 Annonser Kurs SØKNADSFRIST: 15. APR. Norsk kulturskoleråd, Nasjonalt senter for kunst og kultur og Rikskonsertene arrangerer i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Kultur i Troms konferansen KYKELIKY - kultur for de yngste. MASTERSTUDIUM I UNDERVISNING OG LÆRING Invitasjonen går til ansatte i kulturskole, barnehage, grunnskolens 1. og 2. trinn, høgskole, universitet og andre som jobber med kunst og kultur for aldersgruppen 0 til 8 år. Vi tilbyr to hele dager spekket med spennende foredrag, nyttige verksteder og torg for erfaringsdeling. Programmet har også mange flotte kunstneriske innslag - bl.a. Maj Britt Andersen og Geir Holmsen. Spesialiseringar innan spesialpedagogikk, norsk og matematikk. Omfang: 120 studiepoeng (heiltid eller deltid). Masterstudiet gjev solid kompetanse for arbeid på dei respektive områda i barnehage, grunnskule, VGS og PP-tenesta. Avsluttande sjølvstendig forskingsarbeid (masteroppgåve). Studiet er samlingsbasert. Det blir også tilbydd vidareutdanningar innanfor dei ulike spesialiseringane. Sted og tid: RICA ISHAVSHOTELL, Tromsø 8. - og 9. april 2014 Kontaktar: Fagansvarleg: Arne Kåre Topphol | T: 70 07 53 63 | akt@hivolda.no Adm. ansvarleg: Ivar Hagen | T: 70 07 52 63 | ivarh@hivolda.no Sørvistorget | T: 70 07 50 18 | sok@hivolda.no Program, priser og påmelding: www.kulturskoleradet.no Les meir på www.hivolda.no Entreprenørskap i skolen Kurs i stortingskunnskap for lærere 19. – 21. mars 2014 Kurs på Lesvos i Hellas 14.-21.juni 2014 Stortingets besøks- og formidlingsseksjon arrangerer kurs for samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet og i videregående skole 19. – 21. mars 2014. Kurset gir et innblikk i politisk historie, samt Stortingets arbeidsform og rolle i samfunnet. Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- og opplevelsessentre, MiniTinget og 2050 − Valget er ditt. Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested. I tillegg gis det et tilskudd på kr 500,- til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv. Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De som søker må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle tre dagene. Søknadsfrist: 9. mars 2014. Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på www.stortinget.no/kurs Nærmere opplysninger: Claus Olav Thorbjørnsen tlf. 970 17 199, cot@stortinget.no eller Håvard Knoff, hkn@stortinget.no. Målgruppe er lærere og skoleledere. Kurset omhandler pedagogisk entreprenørskap, aktuelle program og aktiviteter i skolen. Deltakerne utarbeider en handlingsplan for egen skole. Kurset kan inngå i et emne som gir ti studiepoeng. Pris kr. 5.000,-. Søknad innen 21. mars. Begrenset plass. Nærmere informasjon: www.uia.no/evu E-post: anne.s.ask@uia.no. Tlf.: 38 14 12 82. 58 | UTDANNING nr. 03/07. februar 2014 Ut_50-58.indd 58 29.01.14 13.11 Mitt ti ps Portre | 22 Lekend e lette ttet | 2 lign 8 En eff ektiv inger Report latsab asje | b R 24 De eport n mislu asje | 34 kka Blir ve omsko lering jenno a m løve n nner g 10. JA www.ut 1 NUAR 20 danning 14 snytt.n o Låst i lære XXXX plane XXX XX X r XXXX LES UTDANNING DIGITALT: 1 Gå inn på utdanningsnytt.no/eblad 2 Velg utgave 3 God lesing! Ut_59.indd 59 31.01.14 09.24 Minneord Geir Stavik-Karlsen Geir Stavik-Karlsen (1956–2014), som var professor i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Program for lærerutdanning, døde 16. januar 2014. Med ham er en målbevisst institusjonsbygger, en kreativ fagperson, og en raus og humørfylt kollega gått bort. den stadig økende oppmerksomheten om realfagenes plass i samfunnet. For å realisere sine og institusjonens ideer om større vekt på de estetiske fagene i lærerutdanningen, bidro han til at det ble opprettet et professorat for å bygge opp fagområdet ved Program for lærerutdanning. Hvem andre enn Geir kunne finne på å åpne et fagseminar i utdanningsforskning med å komme dansende og syngende inn i seminarrommet, mens han akkompagnerte seg selv på sjamantromme? Hvem andre enn Geir kunne den ene dagen sitte og drøfte, med stor kunnskap og engasjement, lafting av tømmerhus, og så noen dager senere stille opp på ett av Europas mer prestisjefylte universiteter og presentere et paper på et seminar om utdanningsfilosofi? Hvem andre enn Geir kunne komme på tanken om å reise seg under en konferansemiddag og synge en sang for hele forsamlingen på russisk, et språk Geir selv ikke behersket. Heller ingen av tilhørerne. Og det var kanskje derfor Geir, med et glimt i øyet, framførte denne sangen med slik inderlig innlevelse at noen hver av oss som var til stede fikk en sterk opplevelse av å forstå hva sangen handlet om. Enkelte ville kanskje omtale disse sidene ved Geir som kontrastfylte. Men Geir kan bedre beskrives som en mangfoldig og fargerik person. Og det var helhet og sammenheng i både tanke og handling som preget ham. Geir var en av initiativtakerne til Kunstdidaktisk forum, som samlet fagpersoner ikke bare fra NTNU, men også fra andre utdanningsinstitusjoner til deling av kunnskap og diskusjoner om kunstfagenes betydning for den gode skole. Et synlig resultat av virksomheten ved Kunstdidaktisk forum var boken «Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling», som Geir var en av redaktørene for. Å skrive sammen med Geir betød en utfordrende og inspirerende dialog om hvordan skole og utdanning kan bli mer meningsfulle. Geir trivdes i auditoriet og i seminarrommet. Hans forelesninger endte ofte med applaus fra studentene. Han hadde en egen evne til å engasjere både studenter og kolleger med nye vinklinger på viktige problemstillinger, og til å provosere både kolleger og studenter når han tok et oppgjør med tilvante tenkemåter. Det gjorde han gjerne. Vi tror han likte det. Det var aldri stille der Geir var til stede. Og de mange uformelle samtalene han hadde med oss kolleger over en kaffekopp, om livets og pedagogikkens store og små spørsmål, var aldri likegyldige. Vi gikk fra møtene med Geir med en følelse av at vi var blitt både opplyst og oppmuntret. Det var møtet mellom mennesker som var Geirs viktigste prosjekt. Hans doktorgradsavhandling «Møtets etikk og estetikk: betraktninger om et alternativt lærerideal» reiser spørsmålet om hva slags ideer vi skal gi framtidige lærere, og hvordan vi kan gjøre lærerutdanningen viktig slik at den bidrar positivt til stadig å få fram gode lærere. Og det var dette prosjektet som kom til uttrykk i mye av det Geir forsket på og skrev om også i årene etter doktorgradsarbeidet. Dette førte ham over på prosjekter som tok for seg betydningen av de estetiske fagene i skolen, som et vennlig korrektiv til Det betød allikevel ikke at Geir sluttet å interessere seg for andre sider ved hva den gode lærer skal være. Han så betydningen av god realfagsundervisning i skolen som en forutsetning for framtidssamfunnet, og veien måtte gå gjennom bedre utdanning av realfagslærere. Han tok initiativet til et samarbeid med til sammen 25 deltakerinstitusjoner fra 16 europeiske land, og dette konsortiet etablerte et omfattende EU-prosjekt som Geir ledet fra starten, og som gikk ut på hvordan en kan motivere unge mennesker til å lære realfag, og hvilke metoder som gir best læring i realfag. De første årene i sin yrkeskarrière var Geir lærer i folkehøgskolen. Pedagogikken fra dette spesielle skoleslaget, med den gode læreren og den engasjerte eleven i sentrum, opptok ham gjennom hele karrièren. Han var interessert i å finne ut hva slags utbytte tidligere elever satt igjen med, både faglig og personlighetsmessig, etter et år i folkehøgskolen. Prosjektet fikk støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet, og resulterte i en rapport med tittelen «Som en sang i sinnet – som et eneste sollyst minne», som Geir selv var med og overrakte statsråden. Geir innså at forestillingen om den gode læreren stilte store krav til lærerutdanningen. Lærerutdanningen måtte være både praksisnær og forskningsbasert. De som utdannet lærere, måtte få anledning til å utvikle sin vitenskapelige kompetanse, og lærerutdanningen måtte engasjere seg mer i forskning i skolen. Det resulterte i opprettelsen av et kvalifiseringsprogram for universitetslektorer, i en egen forskerskole for lærerutdannere i samarbeid med 23 andre lærerutdanningsinstitusjoner i Norge, og i en seksjon for oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning. 60 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_60-61.indd 53 31.01.14 09.26 I alle disse prosjektene, og i flere enn de som kan nevnes her, sørget Geir for å inkludere og involvere kolleger som ønsket å være med. Han ville at vi skulle ha ett felles prosjekt: å utdanne den gode lærer. På den måten var han med på å skape faglige arenaer og et kollegialt fellesskap ved Program for lærerutdanning som vil leve lenge, selv om Geir ikke selv deltar lenger. Vi har mye å takke Geir for, både for de stundene vi fikk sammen, og for de dype sporene han har satt etter seg i norsk lærerutdanning. Men vi vil savne ham. Vi vil savne de direkte og smått ertende kommentarene han kom med, alltid med smilet på lur. Vi vil savne den hjertelige latteren og den klare stemmen som var så typisk for Geir, enten vi diskuterte eller sang sammen. Vi var aldri i tvil om hva han mente. Geir levde et meningsfylt liv. Men det gir ikke mening at vi skulle miste ham så tidlig. Hadde vi spurt Geir om hvordan vi skulle kunne leve med sorgen etter tapet av en så god venn, ville han antakelig på sitt pragmatiske vis ha svart med Olaf Bull: «For hver venn som dør, må man leve sterkere selv.» Han ville sagt det med et glimt i øyet. Vi får prøve som best vi kan. Ove Kr. Haugaløkken Per Ramberg Anna-Lena Østern Lærerutdannere ved NTNU Geir Stavik-Karlsen Geir Stavik-Karlsen, professor ved Program for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet døde 16.01.14 etter lengre tids sykdom. Geir Stavik-Karlsen var en rå, varm og kjempende humanist som aldri gikk av sporet for å spore til innsats – på helt særegent prosaisk og pragmatisk vis. Han fløy høyt og lavt, uten å være høyttravende eller ureint travende. Han lå på hjul med alle oss som møtte ham, og styrte mot mål langt framme. Han reiv ofte skinnet av kaldgrauten – og viste oss at den beviselig var spiselig. Geir gikk milene. – både i de akademiske gradene og i kuldegradene. Geir Stavik-Karlsen kunne svare betimelig før du visste at du skulle spurt. Han ville ha alle – det hele – med, og bidro klart til at NTNU i dag sitter med landets bredeste fagportefølje for hele skolen. Et inkluderende pedagogisk opplegg med allmennfag, yrkesfag, kunst- og estetiske fag – et godt faglig trekkspann for framtidas Skole-Norge. Han kan minnes som PLUS åttende far – alltid utomhus. Geir talte om faglig og sosial integrasjon med en selvsagt integritet. I hans vokabular var autoritet nært beslektet med det autoritære, i den forstand at kritikken av autoritære holdninger og systemer lå ham sterkt på hjertet. Autonomi fant for ham rom i spennet mellom kritikk og konstruksjon. Den vellykkete opponent måtte ha vilje til å være proponent av modne kompromiss, som bidrag til fortsatt utvikling. Det gode samfunn er vårt felles ansvar, og Geir så lærerutdanninga som et naturlig sted å legge løyper framover. I en e-post på vårparten i forfjor hvor han – typisk erfaringsbasert «ut fra omsorgen jeg har for mine kolleger innstendig [ville] oppfordre til hjelmbruk – også på korte turer», annonserte han også navneskifte. Unge Stavik-Karlsen vil huskes for det han tilførte oss. Leiken og lærd inkarnerte han mer enn begrepet skolsk. Geir var ikke lenger bare Geir Karlsen, GEIRK: – den ene ble ett – med Anne og med familien. Geir var GEIRSK. Kolleger på PLU minnes Geir og sender våre varme og støttende tanker til Anne og familien. Gunnar Grut 61 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_60-61.indd 54 31.01.14 09.26 Minneord Jon Anders Leer-Salvesen Vi har mistet vår enestående venn og kollega etter kort tids sykdom. Jon vokste opp som prestesønn i Kristiansand. Han hadde beholdt sin barnetro og anså seg selv som 60 prosent statskirkemann og 40 prosent katolikk. Som aktiv pilgrim hentet han styrke i troen når det røynet på. Det var en svært kunnskapsrik fagperson vi hadde glede av på vår avdeling. Han var den vi kunne spørre om gode råd, han som alltid lyttet og kunne øse av sin erfaring. FOTO PRIVAT Det sies om oss lærere at vi alle er erstattelige i vår jobb, men Jon er ikke erstattelig, ingen kan gjøre akkurat som han. Han var den som virkelig så hver elev og forstod hvilken opplæring som ville gagne den enkelte. Jon utstrålte tålmodighet, trygghet og en stor hjertevarme. Hans beskjedne og milde personlighet var av sjeldent slag. Jon viste stor respekt for mennesker rundt seg, han var hjelpsom og til stede for oss. Jon var født 30.12.1955 i Bergen, og tok eksamen artium på Kristiansand Katedralskole i 1974. Han avtjente deretter siviltjenesten i FN-sambandet. Videre studerte han ved Universitetet i Oslo og tok mellomfag i sosialantropologi i 1977 og mellomfag i sosialøkonomi i 1989. Han hadde videre allmennlærerutdanning fra Kristiansand Lærerhøgskoles avgangsklasse 1981 med tilleggsutdanning i IKT fra 1984. Han tok hovedfag i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Stavanger i 2004 og oppnådde graden cand. polit. Av yrkespraksisen kan nevnes at han var lærer ved tre barneskoler i Vest-Agder i perioden 1981-1990. Fra 1990 til 1996 var han lærer og spesialpedagog ved Fiskå ungdomsskole. Fram til 2000 var han ansatt ved Vigvoll Ungdomsskole ved Kristiansand og fram til 1. april 2007 var Jon Leer-Salvesen rektor ved voksenopplæringen i Kristiansand. Etter det var han tilsatt som pedagogisk-psykologisk rådgiver for PPT for Birkenes kommune. Fra høsten 2009 fram til sin død var han ansatt som spesialpedagog ved avdeling for særskilt tilrettelagt opplæring ved Hartvig Nissens skole, avbrutt av en permisjon skoleåret 2012/13 da han hadde stilling som seniorrådgiver i PPT-tjenesten for utland, ved fylkesmannen i Oslo og Akershus. I august 2013 gledet vi oss alle over at Jon endelig kom tilbake til oss på Avdeling for tilrettelagt opplæring. Høsten begynte med store prøvelser på det faglige feltet, men Jon gikk friskt på med krum hals og løste de tyngste oppgaver. Derfor var det vanskelig å begripe at alvorlig sykdom ubarmhjertig rammet vår gode venn og kollega. Han skulle snart ha fylt 58 år. Jon ønsket så inderlig å invitere oss alle hjem til seg, og han åpnet hjemmet sitt for oss. Det ble en feiende flott fest med mange gode venner, levende musikk og alt som hører til. Den ellers så beskjedne Jon var midtpunktet, vi ønsket å støtte han i kampen mot kreften. Bare 12 dager etter festen, mandag morgen den 16.12, døde han fra oss. Det ble fort mørkt hos oss. Vi, elever og kolleger står igjen i savn og vemod, men også i takknemlighet for tiden vi fikk kjenne Jon. Vi føler med Jons nærmeste, og særlig med de fire unge voksne som har mistet en unik pappa, venn og mentor; Christine, Maria, Thomas og Philip. Trädet i skogen Det växte en gång ett träd i skogen – så skönt och mäktigt – jag hade sett det. Det reste sig över djupens dimmor till jordens tinnar i enslig glans. Nu får jag höra att blixten nått det. Vad kan man göra att åskor härja och blixtar slå? Jag har ju sett detta träd i skogen och skall det minnas så länge sångernas fästen stå. (Edith Södergran 1917) For kollegene ved Hartvig Nissens skole, ved lektor Bjørn Kåre Salvesen og lektor Liv Dokk Holm 62 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_62.indd 62 31.01.14 09.39 Juss Marianne Gjerstad | advokatfullmektig i Advokatfirma Raugland AS FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne og ilegger arbeidsgiver en tilretteleggingsplikt. Arbeidstakere og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne har ifølge loven rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Aktuelle former for tilrettelegging vil være fysisk tilrettelegging, organisatorisk og miljømessig tilrettelegging, anskaffelse av individuelle hjelpemidler eller tilpasning av arbeidsoppgaver. Med fysisk tilrettelegging skal arbeidsgiver først og fremst systematisk fremme universell utforming i virksomheten. Fysisk tilrettelegging kan imidlertid også ha form av individuell tilrettelegging. For en ansatt som bruker rullestol, vil et eksempel på individuell tilrettelegging kunne være at arbeidsplassen har reservert parkeringsplasser for bevegelseshemmede ved bygningens inngangsparti. For arbeidstakere med nedsatt psykisk funksjonsevne vil imidlertid universell utforming av det fysiske miljøet ikke være tilstrekkelig. De kan ha behov for individuell tilrettelegging utover dette eller utformet på en annen måte, som for eksempel forutsigbarhet og rammer i arbeidssituasjonen, som har betydning for at de skal få brukt sin kompetanse. Mulighetene for fleksibel arbeidstid kan også være en hensiktsmessig tilrettelegging. Da vil den ansatte kunne bruke den ekstra tiden om morgenen som til tider er nødvendig for at vedkommende skal fungere godt fysisk. Rigide og ofte unødvendige praksiser når det gjelder krav til stillingsutførelse, vil kunne skape diskriminerende barrierer for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilsynelatende nøytrale krav, som kanskje ikke er nødvendig for å oppfylle ansattrollen, kan komme i konflikt med behov ansatte med nedsatt funksjonsevne har for fleksibilitet eller tilpasninger på annen måte. Et eksempel på dette vil være eksistensen av en uformell likhetsnorm som sier at alle skal utføre en lik andel av den samme type arbeidsoppgaver, på samme tidspunkt på døgnet, på samme sted. I slike tilfeller må arbeidsoppgavene tilpasses for en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne. Hensiktsmessig individuell tilrettelegging forutsetter at det er et nært samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstaker må bære konsekvensene ved manglende tilrettelegging dersom hun eller han ikke bidrar til å avklare behov og ønsker å være i dialog om egnede løsninger. Arbeidsgiveren vil på sin side være den med best kjennskap til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres og hvordan disse kan tilpasses. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Hva som er en uforholdsmessig byrde, må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. Utgangspunktet er at arbeidsgiver har plikt til å gjøre det som er praktisk og økonomisk mulig for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne får reelt like muligheter som funksjonsfriske arbeidstakere. For vurderingen av hva som kan kreves av tilrettelegging, har det betydning om arbeidsgiver kan få dekket utgifter/deler av sine utgifter. Det finnes ulike stønader for ansatte med nedsatt funksjonsevne. De fleste stønadsformer er knyttet til tekniske hjelpemidler, transport, førerhund, høreapparat med mer. En mulig stønadsform i forbindelse med dagliglivet er imidlertid tilskudd til opplæringstiltak. For nærmere informasjon om slike stønader kan Nav kontaktes. «Utgangspunktet er at arbeidsgiver har plikt til å gjøre det som er praktisk og økonomisk mulig for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne får reelt like muligheter som funksjonsfriske arbeidstakere.» 63 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_63.indd 63 31.01.14 10.09 Fra forbundet Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2. nestleder FOTO MARIANNE RUUD Private skoler – igjen Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sendt på hastehøring et forslag som åpner for at myndighetene kan gjøre unntak fra bestemmelsene om de vilkår som gjelder for at man kan drive private skoler med offentlige tilskudd. Det kommer ikke som noen bombe at Høyre-statsråden ønsker å følge opp regjeringsplattformens mål om å «åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet». Det er imidlertid svært uklokt å gjøre dette gjennom en hastebestemmelse uten en utredning og analyse av svakhetene i friskoleloven av 2003. sen, klaget de aller fleste søkerne avslagene inn for departementet. Og mens Clemet satt på oppsigelse etter valget høsten 2005, ble alle klagene tatt til følge. Så sent som 11. januar i år forsvarer Clemet denne beslutningen med at fylkeskommunene ikke hadde sannsynliggjort eller dokumentert negative konsekvenser for de offentlige skolene godt nok. For det første er det tåpelig å kreve dokumentasjon for et forhold som ikke er etablert. For det andre ga lovforarbeidene ingen veiledning i hvilke kriterier som skulle brukes for å tolke hva Stortinget hadde lagt i «negative konsekvenser». Disse svakhetene er nøye forbundet med de forbehold i den tidligere friskoleloven som gjorde den akseptabel for et politisk flertall. Disse foreslås gjeninnført. Det gjelder for det første at private skoler med offentlig tilskudd ikke skal ha anledning til å ta utbytte av driften. For det andre gjelder det bestemmelsen om at man kan nekte godkjenning dersom dette fører til «negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet». Når statsråd Røe Isaksen nå foreslår en unntaksbestemmelse i loven med de samme to forbeholdene, åpner han for en praksis hvor det er umulig å vite om disse to forbeholdene får noen praktisk betydning. Departementet uttaler at unntaksbestemmelsen skal praktiseres strengt og at bare skoler som «har et pedagogisk tilbud eller organisering av undervisningen som er nyskapende i forhold til eksisterende offentlige eller private skoler», vil få dispensasjon. Typisk nok blir kriteriene for «nyskapende» ikke utdypet. Dette framstår mer som om statsråden ønsker å gi seg selv et «carte blanche» til å godkjenne de privatskolene han vil, enn som et seriøst lovforslag. Noen burde viske statsråden i øret at han uansett må forholde seg til et saklighetsprinsipp hvor kjernen er at søkere skal behandles likt. Det er med andre ord umulig for Røe Isaksen å kontrollere omfanget av nye skoler som unntaksbestemmelsen vil gjelde for, når han først har åpnet opp. Disse forbeholdene virker tilforlatelige ved første øyekast. Men i praksis har de vist seg veldig problematiske. Forbudet mot å ta utbytte av driften er for det første veldig naivt, nærmest litt komisk. I den virkelige verden finnes det få eiere av kapital som ønsker å investere uten utsikt til utbytte. Selvsagt finnes det noen kapitaleiere som er interessert i utdanning med et idealistisk utgangspunkt. Men de aller fleste av disse vil finne et formål for utdanningen innenfor gjeldende lov. Erfaring med kommersielle eiere av privatskoler som fikk sin godkjenning under Kristin Clemets friskolelov, er imidlertid ganske entydige. Flere av disse har prøvd å omgå forbudet mot utbytte gjennom kreativ organisering av virksomheter som kjøper varer og tjenester av hverandre. Det er bra at noen av disse har blitt avslørt, men det krever et stort og dyrt byråkrati av kontrollører. Metodene som har blitt brukt, var varslet som sannsynlige følger før loven ble vedtatt. Det andre forbeholdet, at man ikke skulle godkjenne private skoler dersom det fører til negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, viste seg ikke å ha noen verdi i det hele tatt. Da Utdanningsdirektoratet avslo eller reduserte antall plasser fra flere søkere i 2004 og 2005 med bakgrunn i denne bestemmel- «Flere private skoler svekker kjerneverdien i norsk grunnopplæring: fellesskolen.» Den viktige diskusjonen om private skoler handler imidlertid ikke om juridiske spissfindigheter. Den handler i første rekke om at et økende innslag av private skoler svekker kjerneverdien i norsk grunnopplæring, fellesskolen. Forskningen og erfaringer fra mange land viser at privat frihet til å velge skole fører til økt sosial segregering. Og sosial segregering gir et dårligere utgangspunkt for å oppnå læringsresultater. I tillegg kommer faren for å svekke kjerneverdier i det norske samfunnet som sosialt samhold, tillit til hverandre og dannelse. Parolen når det gjelder privatskoler, må være: Lær av hva som har skjedd i Sverige, og se videre til Finland! 64 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_64.indd 64 31.01.14 10.11 Nyheter Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Redaksjonen: Arun Ghosh, Anne Karin Sæther, Eli Kristine Korsmo og Stig Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Dårlig inneklima på flere skoler Tittel Xxxx Xxxx Tittel Inneklimaet og vedlikeholdet på skolene blir dårligere viser en ny undersøkelse. Xxxx – Dårlig inneklima skader barna og vi forventer nå en forbedring, sier nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad. Les mer 230.000 www.udf.noskolebarn går på skoler Utdanningsforbundet som kan ha dårlig inneklima eller Xxxx manglende vedlikehold viser en ny kartlegging av skolene i Norge gjort www.nettside.no på oppdrag for UtdanningsdirektoXxxx ratet og Helsedirektoratet. Andelen Xxxx skoler som er godkjente har gått ned fra 68 prosent for tre år siden til 66 prosent nå. Godkjenningen gis skolene som har godt inneklima, bra renhold og sanitære forhold og der skolene er godt vedlikeholdt. - Mange unge utvikler allergier og helseplager av det dårlige inneklimaet på skolene deres. Disse tallene viser at det har hjulpet lite med et nasjonalt fokus så lenge kommuner og fylkeskommuner ikke evner å følge opp, sier Skyvulstad. Han får støtte fra Kunnskapsdepartementet: - Dette er tall som kommunene ikke kan slå seg til ro med. Et godt fysisk skolemiljø er avgjørende for elevenes trivsel og god læring i skolen. Jeg forventer at kommunene tar tak i problemstillingen og arbeider aktivt med tiltak framover for å snu denne trenden, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Dyrt å være fattig Utdanningforbundets nestleder tror likevel ikke at det er av vond vilje at kommunen ikke prioriterer skolebyggene: - Det å bruke for lite penger på vedlikehold er dyrt i lengden. Når kommunene velger å ikke bruke nok på dette er det fordi de har for dårlig økonomi. Deres økonomiske rammer må økes, fastslår han. Kunnskapsministeren mener at Dårlig vedlikehold. Rektor ved Møhlenpris skole, Kjetil Damm, viser eksempel på dårlig vedlikehold. FOTO MAGNE TURØY mye allerede gjøres for å bedre elevenes skolemiljø: - Fra nasjonalt hold bidrar vi allerede med veiledningstiltak og den statlige ordningen med rentefrie lån til offentlige bygg. Vi vil nå, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, vurdere anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet om hvordan resultatene fra kartleggingen kan følges opp. Tiltak som kan bli aktuelle å vurdere er bedre, mer tilpasset og oppdatert veiledning til kommunene, samt arbeid for å styrke tilsynet og tilrettelegge for bedre samarbeid mellom tilsynsmyndighetene. Det er grunn til bekymring når halvparten av skolene mangler en vedlikeholdsplan. For å forebygge forfall av skolemiljøet er det avgjørende at kommunene utarbeider og følger opp vedlikeholdsplaner, sier Røe Isaksen. - Fortsett å melde fra og føler seg motløse når rapporterte mangler ikke utbedres. -Jeg oppfordrer våre folk til å fortsette å melde fra om dette. Det er også viktig at medlemmer og tillitsvalgte kjenner til avviksordningen og at arbeidstilsynet også kan kontaktes dersom ikke de vanlige fremgangsmåtene fører fram, avslutter Terje Skyvulstad. Utdanningsforbundets tillitsvalgte og verneombud har hatt fokus på dårlig vedlikeholdte skoler over mange år 65 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_65-67.indd 57 30.01.14 15.30 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet Arbeidstid i skolen inn i hovedopp Arbeidstidsforhandlingene for skolen blir en del av hovedtariffoppgjøret til våren. 24. januar brøt Utdanningsforbundet forhandlingene med kommunenes organisasjon KS. Utdanningsforbundet opplevde det siste kravet fra KS som en ren provokasjon. – Det var et angrep på lærernes mulighet til å være gode lærere. Hvis KS får presset gjennom kravet sitt, blir det vanskeligere å være den drømmelæreren som Erna Solberg snakker så varmt om, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. Ikke noe lærerløft – Vi registrerer at et Høyre-ledet KS svarer på regjeringens ambisjoner om et kvalitetsløft i skolen med forslag til arbeidstidsordninger som vil gjøre det langt enklere for kommunene å kutte i skolebudsjettene, sier Lied. Utdanningsforbundet kjemper for en arbeidstidsavtale som sikrer alle elever, uansett hvor i Norge de bor, lærere som er godt forberedt og har tid til å følge opp elevene sine. Dårligere skole KS har gått inn for å fjerne alle sentrale bestemmelser som sikrer lærerne tid til å være godt forberedt og skape god, variert undervisning. KS foreslår også at lærernes arbeidstimer spres utover flere uker, fra dagens 39 til opptil 45 uker. – Hvis lærerne skal være lenger på skolen om sommeren, får de langt mindre tid til elevene resten av året, sier Lied. Hvis også sikringen av lærernes tid til for- og etterarbeid forsvinner, åpner det opp for at hver lærer kan pålegges flere undervisningstimer og flere oppgaver. Dermed kan kommunene kutte i vikarbudsjetter og stillinger. – Dette handler om lærernes mulighet til å være gode lærere for elevene sine. Med KS sitt forslag kan norsk skole bli dårligere, sier Lied. Utdanningsforbundet mener lærerne trenger mer, ikke mindre, tid til for- og etterarbeid for å gi elevene god undervisning. Stryker i matte KS og Utdanningsforbundet er enig i at antall arbeidstimer skal være nøyaktig som før. KS påstår også at tiden til for- og etterarbeid skal være lik som før. Samtidig sier KS at det vil bli mer tid til etter- og videreutdanning med deres forslag. Her mener Utdanningsforbundet at KS stryker i elementær matematikk. – Hva hjelper det å flytte timer fra vinteren til sommeren? Hvis du skal ha mer tid til etter- og videreutdanning om sommeren må tiden tas fra andre oppgaver i elevenes skoleår. Hva vil KS at lærerne skal gjøre mindre av i elevenes skoleår for å få dette regnestykket til å gå opp? Tid til pedagogisk ledelse KS hevder at makt over lærernes tidsbruk må flyttes til rektor for å sikre bedre ledelse i skolen. Men løsningen ligger ikke her. Også lærerne Skoleledere støtter Utdanningsforbundet Skoleledere i Nedre Eiker støtter Utdanningsforbundets kamp for en god skole til beste for alle elever. I et debattinnlegg i Drammens Tidende 28. januar går Skolelederforbundet i Nedre Eiker ut med støtte til Utdanningsforbundet. Skolelederforbundet er også part i forhandlingene, men de ønsket ikke å bryte. - Vi vil markere vår støtte til Utdanningsforbundet, og er uenige med Skolelederforbundet sentralt, sier Åge Ryghseter til avisen. Han er rektor ved Krokstad skole. «Medlemmene av Skolelederforbundet i Nedre Eiker, har stor forståelse for at Utdanningsforbundet har brutt forhandlingene. Nåværende avtale sikrer at lærerne får tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid til undervisningen, tilstrekkelig tid til vurdering av elevarbeider og tid til samarbeid med hjemmene. Det er helt nødvendig for lærerne å arbeide mer enn 37,5 timer per uke for å gjennomføre dette. Det er lite hensiktsmessig at lærerne flytter arbeidstid til tider når skolen ikke er i drift.», skriver Skolelederforbundet i Nedre Eiker. etterlyser god pedagogisk ledelse, men dette krever at rektorene har tid til å prioritere denne helt sentrale delen av jobben og ikke drukner i administrasjon, slik de gjør nå. Forslaget fra KS tar ikke tak i dette, men åpner tvert imot for kutt i ressursene. Fleksibel avtale Dagens arbeidstidsavtale er ikke optimal, men svært fleksibel. Den åpner for at kommunene og de ansatte kan forhandle seg fram til akkurat det de ønsker, som fungerer godt lokalt. – Det er direkte feil når KS gir inntrykk av at dagens arbeidstidsavtale er rigid og gir lærerne vetorett. Avtalen er fleksibel og det finnes overhodet ingen slik vetorett, sier Lied. Konflikten som nå er skapt mellom lærerne og KS er svært uheldig. Den norske skolen står overfor mange utfordringer som bare kan løses når nasjonale og lokale skolemyndigheter og lærere spiller på lag. «Dom» i barnehagen Utdanningsforbundet brøt arbeidstidsforhandlingene for barnehagen også, men der endte saken i en nemnd, fordi barnehagen har en annen tvisteløsning enn skolen. Nemnda har en nøytral leder som bestemmer utfallet. Det kunne vært mulig å avslå avgjørelsen eller «dommen» fra nemnda og trekke arbeidstid i barnehagen inn i hovedoppgjøret, men avgjørelsen gjelder fram til oppgjøret uansett om Utdanningsforbundet aksepterte den eller ikke. Om vårens store hovedtariffoppgjør ender med brudd og mekling, ville kjennelsen lagt føringer Arbeidstidsavtalen SFS 2213 er en sentral arbeidstidsavtale som gjelder for lærere og skoleledere i kommunale grunnskoler og fylkeskommunale videregående skoler. Avtalen gjelder i KS-området, det vil si alle kommuner med unntak av Oslo kommune. Kommunesektorens organisasjon KS forhandler for arbeidsgiverne. I forhandlingene med KS har Utdanningsforbundet blant annet krevet: l en reduksjon i undervisningstiden l mer tid til veiledning av nye lærere l en tydeliggjøring av kommunenes ansvar for å sikre ressurser og handlingsrom til pedagogisk ledelse av skolen 66 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_65-67.indd 58 30.01.14 15.30 oppgjøret Etter at Utdanningsforbundet brøt arbeidstidsforhandlingene med KS har mange engasjert seg. Her er noen av reaksjonene som er kommet på Facebook: Anlaug Tesdal Tungesvik: Det er ikkje berre eit angrep på læraren sin muligheit til å vera ein god lærar, men det er sannsynlegvis og slutten på Erna sin tanke om draumelæraren. Kven vil søkja seg til dette yrkje når verken lønn eller arbeidstid er attraktiv? Når me i vårt yrke gir slepp på fleksibiliteten som alle yrkesgrupper jobbar mot? Kvifor vera så redd for å stå på krava for yrkesgruppa vår? Klart me vil det beste for elevane, men er ikkje det beste for dei når me er tilfredse med yrket vårt og rekrutterer dei beste folka? Då er løn og arbeidstid alfa og omega! Wenche Engebråten: Blir dette en realitet kommer jeg sannsynligvis til å si opp. Elsker jobben men kan ikke jobbe under forhold bestemt av folk som neppe har arbeidet mer i skolen enn et halvt år som ringevikar. Amper stemning ved bruddet. Her er KS' direktør for arbeidsliv Per Kristian Sundnes og Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied. FOTO ELI KRISTINE KORSMO. på hva en mekler kan komme til å legge inn i sitt forslag til løsning. I hovedoppgjøret vil dessuten ikke prosessen kunne bli like lang og grundig som den har vært foran nemndsbehandlingen, etter- som oppgjøret inneholder mange andre tunge tema, som lønn og pensjon. Derfor hadde ikke Utdanningsforbundet tro på å trekke arbeidstid i barnehagen inn i hovedtariffoppgjøret denne gangen. Støtte også fra avisredaksjonene Stavanger Aftenblad skriver på lederplass at KS bør ta til fornuft. «Ein sint og demotivert lærarstand er det siste me nå treng. Den lange ferien har alltid vore eit lettvint poeng for dei som har meint at norske lærarar har det meir enn godt nok.» I Dagbladet skriver kommentator Stein Aabø: «Lærernes arbeidstid har flere ganger vært gjenstand for forhandlinger med myndighetene. Partssammensatte utvalg har beregnet hvor mye tid lærerne bruker på forberedelser, evaluering, retting, møtevirksomhet og blitt enige om hva som utgjør et arbeidsår. Ordet «leseplikt» definerer hvor mye undervisning en lærer kan pålegges å gjennomføre. I ungdomsskolen er utgangspunktet 24 skoletimer i gjennomsnitt per uke. Noen i NRK vil kanskje tenke over hvordan det ville vært å holde 24 talkshows i uka, uten stab.» Samme avis advarer i en leder mot konsekvensene av en konflikt i skolen: «Selv om regjeringen ikke direkte er part i forhandlingene, har KS en valgt leder fra Høyre, Gunn Marit Helgesen. Hun har åpenbart bestemt seg for å tvinge lærerne i kne. Kan hende lykkes hun i det, men det kan bli en dyrekjøpt seier.» Tor Justad Johansen: Hørte på radioen i dag en «forståsegpåer» som mente det ville bli press fra KS og ikke minst fra kommunene framover, fordi de ville ha mer ut av ressursene de brukte! Det betyr vel at de vil at lærerne skal jobbe mer for samme lønn, ellers vil de ikke få mer igjen for ressursene de bruker? Dan E. Michelsen: Stå på krava!! Berit Heimtun Gjøseid: Nå må organisasjonen kjempe hardt og tøft for skolen framtid!! Unni Mette Rian Bye: Utfordrende tider i møte! Stå på for elevenes beste! Sigrid Rennehvammen: Det var ikke annet å gjøre. Dette må dere ikke finne dere i. Siw Jorun Kristiansen: Det hadde passet meg helt utmerket å ha arbeidstid fra 8-1530. For da kunne jeg sagt NEI til alt jeg ikke rakk. Leif Johan Mandelid: Stå på, her firer me ikkje ein tomme. 67 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_65-67.indd 59 31.01.14 11.04 B-POSTABONNEMENT Returadresse: Utdanning Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo E ULIK – ER KILD Å ET P T AL STED Undervisningsmateriell skal være bra og GRATIS! TIL FORELDREMØTER OPPDATERT OM KLIMA FOR BAR NIN G NS R ETTI GHE TER ggsa tile ner. r b t e m Meg ike e r i ul ig og u t a r l kt litte versi riktig En o s t t e id meg masjon. infor KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL Velg blant over 80 ulike materiell til deg og dine elever. Du betaler ingenting for verken materiell eller frakt. Ut_68.indd 68 DYP kostnadsfrie undervisningsmateriell 30.01.14 15.18
© Copyright 2024