Utdanning nummer 18 2012
Min favorittlærer | 20 Matteknekkeren Reportasje | 24 Lærer kunsten å smi Fotoreportasje | 30 Sjokolade på timeplanen Frisonen | 35 Rektor viser muskler 18 2. NOVEMBER 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Sverige: Nedtur for private skoler 18 Redaksjonen 2. november 2012 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Innhold 12 Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Hovedsaken: Nedover for sveNske friskoler at årskullene går ned i Sverige, varsler usikre tider for de mange private skolene. en rapport har ikke kunnet slå fast verken entydige fordeler eller ulemper ved privatiseringa av offentlig sektor. om skoleeierne fortsatt skal kunne ta ut utbytte, er under utredning. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no 2 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Frisonen Utover kostholdet tror ikke rektor Mariann Sletten at lærerne merker så mye til at hun er bodybuilder. Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Min favorittlærer 20 Aktuelt 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisonen 35 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk Stilling ledig/ kunngjøringer Lov og rett Fra forbundet 46 50 55 56 20 Min favorittlærer Håvard Tjora sleit med matematikken på 6. trinn, men da lærer Nils-Erik Lister kom med råd, gikk lyset opp for Håvard. Mestringsfølelsen bidro til at Tjora også valgte læreryrket. Utdanning på nettet Leder På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: 146.622 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette 30 Fotoreportasjen 7.-klassinger fra Larkollen skole dro på søtt besøk til fabrikken for slikkmunner, Kraft Foods Norge. Her ser vi Sofie Myklebust i klassisk Freia-reklame. 24 Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet I Sverige fører minkende elevtall til at de private skolene sliter. I Norge vil Høyre og Frp gjøre det lettere å starte privatskoler. Foto: SXC. Bildet er fargekorrigert. Lærer kunsten å smi Ingrid Hopp Hegg (19) fra Svelvik vil bli kunstsmed. Som eneste jente i landet begynte hun ved den private smedskolen på Dovre i høst. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Venstre-skolen i det blå Venstre er et parti med stolte tradisjoner i skolepolitikken. Ett av de mest kjente sitatene er fra Venstre-høvdingen Johan Sverdrup, som etter seieren over Høyre i 1884 uttalte: «Jeg har talt og virket for folkets selvstyre. Det forplikter meg til å tale og virke for folkets opplysning.» Partiets slagord var ikke snauere: «Statsraadens søn ved siden af arbeiderens paa skolebenken.» Venstre var i mange år partiet som lærere og skolefolk sluttet opp om, og de tradisjonene ønsker partiet fortsatt å ta vare på. Ved de siste valgene har SV vært blant partiene som har sanket flest lærerstemmer, men nå tar Venstre opp kampen med partileder Trine Skei Grande i spissen. Hun sitter i utdanningskomiteen på Stortinget og er en partileder som markerer seg ofte – både når det gjelder skolepolitikk og andre viktige samfunnsspørsmål. Med bare to representanter på Stortinget nytter det ikke å være beskjeden, da må det trås til for å komme i medias søkelys. Til Dagbladet sier Skei Grande at hun ønsker å overta som kunnskapsminister dersom det blir borgerlig flertall og en ny regjering etter valget i september neste år. Noe av det første hun vil ta tak i som ny statsråd, er å gi et tilbud til de 9000 ufaglærte lærerne (som de noe selvmotsigende kalles) i grunnskolen. – Mange av dem er flinke, men de mangler den faglige tyngden. Man burde ha en plan for alle disse 9000, sier Venstre-lederen til avisen. Noe annet partiet vil satse på, er å rekruttere folk med doktorgrad til læreryrket ved blant annet å lokke med et lønnspåslag på 5000 kroner i måneden. Videre skal alle lærere ha femårig utdanning på masternivå i årene som kommer, og det skal innføres en sertifiseringsordning med rett og plikt til etter- og videreutdanning. – Skolen bør bli en arena for en akademisk karriére. Sammen med høyere lønn, tror jeg det vil heve statusen til yrket, sier Skei Grande til Dagbladet. Vi antar at Venstre-lederen har god oppslutning om flere av sine forslag blant lærere rundt om i landet. Og det er all grunn til å tro at Skei Grande vil følge opp dette dersom hun kommer inn i en eventuelt ny, borgerlig regjering. Men det er slett ikke sikkert at skolepartiet Høyre vil avstå fra en så viktig statsrådspost, og det er heller ikke sikkert at Venstre kommer med i en ny regjering. I tillegg har Trine Skei Grande trolig oversett en viktig «detalj»: Det er ikke lenger staten som forhandler med lærerne om lønn, det er det KS som gjør. De 5000 kronene som Venstre-lederen lover i lønnstillegg til lærere med doktorgrad, kan de komme til å se langt etter. Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre 3 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Aktuelt Vil øke klimaengasjementet blant ungdom Teknologirådet introduserer rollespillet «Klimatoppmøte i skolen», der ungdom må forhandle frem en løsning på klimaendringene i eget klasserom. – Global oppvarming er særlig relevant for de unge, sier Kari Laumann i Teknologirådet. Friskoler Åpner for privatskoleslipp I Sverige fører minkende elevtall til at de private skolene sliter. I Norge vil Høyre og Frp gjøre det lettere å starte privatskoler. TEKST Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no Frp er for et fullstendig frislipp med mulighet for å gjøre skole til butikk. Høyre er noe mer tilbakeholden til et slikt frislipp. Det viser en gjennomgang Utdanning har gjort av partienes forslag til nye stortingsvalgprogrammer, som for tida er på høring i partiorganisasjonene. Per i dag råder de rød-grønnes privatskoleforlik med KrF i 2007. Gjeldende privatskolelov begrenser privatskoledrift til at det bare er skoler med religiøst grunnlag eller alternativ pedagogikk som får statstilskudd. Krav om kvalitet Høyre vil gjeninnføre lov om frittstående skoler (friskoleloven) hvor alle som ønsket det, kunne drive friskoler som alternativ til offentlig skole. Høyre vil at dagens krav om formål skal erstattes med krav til innhold og kvalitet. Før skolene blir godkjent, vil partiet ha ei helhetsvurdering for å se om en friskole vil få negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet for elevene. Dessuten skal ikke friskoler kunne betale utbytte til eierne. I Fremskrittspartiets forslag tas det til orde for å åpne for større privatisering av utdanningssektoren. En ny finansieringsmodell for skolen skal likebehandle offentlige og private skoler. Pengene skal følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole, heter det i programkomiteens førsteutkast til nytt stortingsvalgprogram. I forslaget tas det også til orde for fri etableringsrett for private skoler, så sant krav til kvalitet er oppfylt. Hva slags kvalitetskrav som skal stilles, kunne verken komitéleder Per Sandberg eller ungdomsorganisasjonens leder, Himanshu Gulati, svare på da programforslaget nylig ble presentert. Dagens opposisjonspartier er opptatt av å gjøre det lettere å starte privatskole. ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT Faglige minstekrav Gulati, som også er medlem av programkomiteen, sa at det ville bli stilt noen minstekrav for privatskolene. Kravene vil formuleres i samarbeid med fagfolk. Gulati sa til Utdanning at partiet vil åpne for at private skoleeiere skal kunne betale ut utbytte fra skoler som går med overskudd. Supplement Både KrF og Venstre understreker at friskolene skal være et viktig supplement til den offentlige skolen. Mens Krf vil tillate friskoler med alternativ pedagogikk eller alternativt livssyn, er Venstre opptatt av familienes valgfrihet til å finne det opplæringstilbudet som passer best for barna. Derfor vil partiet at kvalitet skal være det viktigste kriteriet ved godkjenning av friskoletilbud, ikke om dette representerer et religiøst eller et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Mens KrF går inn for å øke driftstilskuddet til friskoler, går Venstre inn for 4 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012 at den offentlige finansieringa av friskolene skal være 90 prosent av driftstilskuddet en offentlig skole får. Partiet sier klart nei til at eierne skal kunne ta ut fortjeneste gjennom direkte eller indirekte utbytte. Dessuten vil de ha klare grenser for hvor mye skolepenger den enkelte elev skal betale. Når KrF ønsker å legge til rette for friskoler som et alternativ til den offentlige skolen, er det viktig for partiet at friskolene får gode driftsvilkår og frihet når det gjelder ansettelser og utvidede formålsparagrafer. Se også artikkel side 12-17 i dette bladet. digitaliserer nationalmuseets samling kutter studieavgift Nylig ble en stor del av svenske Nationalmuseets samling fotografert av Google Art, som ledd i å gjøre kunst tilgjengelig på nettet, skriver Dagens Nyheter. I prosjektet inngår allerede samlinger fra Van Gogh-museet, Amsterdam; Versailles-slottet utenfor Paris; National Gallery, London og Moma, New York. I Bayern i Tyskland vurderer politikerne å kutte studieavgiften ved høgskoler og universitet. Forbundsrepublikken avskaffet formelt studieavgiften i 2002, men sju delstater nektet i første omgang å følge de nye reglene. I dag krever bare Bayern og Niedersaschen studieavgift, melder nettstedet taz.de Profesjonsetisk plattform – Vagt, men bastant den vedtatte etiske plattformen er et godt utgangspunkt, men må jobbes mer med, mener forsker frøydis oma ohnstad. tekst og foto Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no I mai kritiserte forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Frøydis Oma Ohn- stad, førsteutkastet av lærerprofesjonens etiske plattform for å være utydelig og overordnet. Etter å ha sett på den endelige versjonen, vedtatt 25. oktober i sentralstyret i Utdanningsforbundet, konstaterer hun at det er strammet inn, men at det fortsatt er en del ord som det må jobbes med. – En del begreper trenger utdyping, men dette er et godt utgangspunkt for videre diskusjon både i fagforeningen, blant lærerstudenter og pedagoger i skole og barnehage. Her er mange viktige begreper som løftes fram, sier hun. Hun peker på at det noen steder er vagt, mens det andre steder er veldig bastant. – For eksempel dette med å være «åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør». Her er de vage, mens i setningen om at lojaliteten «ligger hos barnehagebarn og elever, for å fremme deres beste», utelukker man eksempelvis lojalitet til foreldre og lærere. Det burde kanskje ha stått at i første rekke ligger lojaliteten hos barnehagebarn og elever. – I sum synes jeg dokumentet har mange gode ansatser. En slik plattform er imidlertid aldri ferdig, og man må kunne ta den opp til diskusjon igjen, sier Ohnstad. Snart skal landsmøtet diskutere hvordan kloke ord skal settes ut i livet. – Jeg håper det kommer mange gode ideer om hvordan vi skal få eierskap til dette. Det vil ta tid å få det innarbeidet, og jeg tror plattformen inviterer til å sette av mer tid til å diskutere egen yrkespraksis, sier Bjerkestrand. Hun tror det kan bli behov for et nasjonalt organ som skal reflektere, men ikke dømme, over etisk praksis i lærerprofesjonen. Sentralstyret i Utdanningsforbundet skålte i alkoholfri fruktvin da den etiske plattformen ble vedtatt. Leder Mimi Bjerkestrand var ikke til stede da bildet ble tatt. – Behov for nasjonalt organ Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, mener dokumentet er presist i formuleringene og at det inviterer til refleksjoner rundt etisk praksis. – Det er skrevet i en språkdrakt som lærere i barnehage og skole kjenner seg igjen i, og som ledere kan bruke i internopplæring av sine ansatte, sier hun. – Er dokumentet godt nok forankret? – Dette er et langsiktig arbeid. Å få på plass et felles dokument er et viktig steg, men kun det første på en lang vei. Det er ikke gjort over natten å la et dokument innvirke på en praksis. Det er en utfordring, og vi jobber med det. Et slikt dokument vil aldri være statisk. I framtiden vil det bli justert og endret. – Hva tenker du om at KS ikke forplikter seg til dokumentet? – Plattformen er lærerprofesjonens forpliktelse. Kommuneadministrasjonene og KS er viktige samarbeidspartnere og vi håper at de vil jobbe for at det skal tas i bruk. Det tror jeg de vil gjøre. > Les artiklene i sin helhet på utdanningsnytt.no/ etikk1 eller skann QRkoden: 5 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Aktuelt nye inntaksområder for skolene i oslo Utdanningsetaten i Oslo la nylig fram et forslag til nye veiledende inntaksområder for skolestart 2013. 21 skoler og 242 barn er berørt som en konsekvens av elevtallsveksten. Spesialundervisning Åpner for mer statlig styring Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpner for at det kan bli nødvendig med mer statlig styring med kommunale spesialtiltak. KS mener kommunene får for lite handlingsrom til å drive god tilpasset opplæring. tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no – Vi ser at vi mangler en del informasjon på nasjonalt nivå om hvordan dette faktisk ser ut på skolenivå, og vi skal jobbe med å skaffe oss et bedre kunnskapsgrunnlag, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Vil følge opp Hun sier dette er vanskelige problemstillinger hvor det ikke er så lett å vedta seg frem til de gode løsningene. – Vi er opptatt av å ha en inkluderende skole, hvor elever med ulike behov får god opplæring og muligheter til å mestre. Det kan imidlertid tenkes at en del kommuner og skoler har samlet elever med spesielle behov på måter som vi ikke synes er inkluderende. Det er noe av det vi nå følger opp, sier Halvorsen. – Hvis kommunene ikke får til dette på en god måte, må dere da inn med mer krav og statlig styring? – Det kan godt tenkes, sier Halvorsen. – Har snevret inn handlingsrommet KS mener på sin side at Utdanningsdirektoratet – Det kan tenkes at en del kommuner og skoler har samlet elever med spesielle behov på måter som vi ikke synes er inkluderende, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Foto: JøRgen JeLSTAd 6 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 De nye spesialskolene De statlige spesialskolene i Norge ble lagt ned i en reform i 1992. 20 år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt over. Utdanning har gjennomført en omfattende kartlegging av elevene som tas ut av normalskolen. Den viser at antallet elever som segregeres ut i spesialtiltak har økt siden 1992: • Over 5000 elever segregeres ut i over 400 forsterkede avdelinger på norske skoler. • 170 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket avdeling: dette utgjør 4000 av de over 5000 elevene. • Rundt 80 av de forsterkede avdelingene er rene spesialskoler. Flere sentrale utdanningsforskere kritiserer myndighetene for en total mangel på oversikt over hvem disse elevene er, og hva slags tilbud de får. og fylkesmennene må myke opp tolkningen av paragraf 8.2 om organisering av elevene. Der står det blant annet at skolene til vanlig ikke kan dele inn elever i grupper etter faglig nivå, noe som i praksis innebærer at elevene ikke skal tas ut av normalklassen. Avdelingsdirektør for Utdanning i KS, Jan Sivert Jøsendal, mener stram tolkning av loven fører til utfordringer med å drive tilpasset opplæring. – Utdanningsdirektoratet og noen fylkesmenn tolker dette så stramt at mange skoler ikke tør å ta elever ut av normalklassen i korte perioder for å drive tilpasset intensivopplæring på et felt hvor elevene sliter. Gjennom kompensatorisk intensivopplæring vil elevene få styrket egen kompetanse utenfor den vanlige klassen, men vilkåret må være at læringen øker, ikke at lærerne blir kvitt et problem. Om alle elever som tas ut av normalklassen må ha enkeltvedtak, får vi et veldig rigid, byråkratisk og tidkrevende system, sier Jøsendal. Elever i spesialtiltak har økt siden 1992. Over 5000 elever segregeres ut i over 400 forsterkete avdelinger ved norske skoler. aRKiVFoto: eRIK M. SUndT – Men Utdannings kartlegging viser at kommunene i høyeste grad tar elever ut i spesialtilbud? – Ja, men kartleggingen refererer først og fremst til elever med enkeltvedtak for spesialundervisning. Vi mener man må gi bedre muligheter for å utøve tilpasset opplæring, uten å måtte utløse det byråkratiet enkeltvedtak for alle elever som sliter på skolen, medfører, sier Jøsendal. – Vil ikke ha mer statlig styring KS tror ikke den kraftige økningen i spesialundervisning generelt kan løses gjennom strammere statlig styring. – Det er ikke noe annet alternativ enn at kommunene har ansvaret for dette. Strammere styring vil heller føre til enda mer spesialundervisning, sier Jøsendal. For å få bukt med økningen mener han at kom- Meklingsløsning for akademiet i Bergen – Elever må lære mer om lønn og fagforening Utdanningsforbundet vant frem med sitt krav om videreføring av tariffavtalen ved Akademiet videregående skole i Bergen. Avtalen som er inngått, gjelder til 2014, og forbundet opplyser at de er fornøyd med resultat. – Spør man grunnskoleelever, vet de færreste hva en fagforening er, sier Leif Lahn Jensen i danske Socialdemokraterne. Hans parti og de andre regjeringspartiene mener undervisning i oppbyggingen av arbeidsmarkedet bør være obligatorisk for grunnskoleelever, skriver Ritzau. g Foreldre presser frem spesialundervisning Kunnskapsløftet og økt foreldrepress er to av de viktigste driverne bak økningen i spesialundervisning, ifølge en KS-rapport. – Foreldrene er langt mer enn tidligere bevisste barnets rettigheter, sier forsker anders Vassenden. På Trøndelagskonferansen for skoleeiere og skoleledere i Stjørdal nylig var årets tema den kraftige økningen i spesialundervisning. – De vi har intervjuet, peker på at Kunnskapsløftet har ført til mer teori og mer vekt på læringsutbytte, noe som gir færre pustehull i skolen for de elevene som kan ha godt av det, sa forsker Anders Vassenden fra International Research Institute of Stavanger (IRIS). Han presenterte funn fra en forskningsrapport gjort på oppdrag fra KS. I rapporten identifiserte forskerne de fem viktigste driverne bak økningen i spesialundervisning: 1) presset økonomi i skolesektoren, 2) foreldre krever mer av opplæringen, 3) Kunnskapsløftet legger med mer vekt på elevenes læringsutbytte, 4) mer vekt på internasjonale/ nasjonale tester og kartlegginger og 5) økende bruk av diagnoser. – Ufaglærte halvparten av tiden Avdelingsdirektør for Utdanning i KS, Jan Sivert Jøsendal, mener stram tolkning av loven fører til utfordringer med å drive tilpasset opplæring. Foto: JøRgen JeLSTAd Lars Arild Myhr, høgskolelektor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark, fortalte at andelen spesialundervisning varierer fra 1–20 prosent av elevene på forskjellige skoler. Han mener det er altfor lite systematikk i evalueringen av spesialundervisningen. Rettelse munene må sørge for kraftfull ledelse med et klart syn på hvordan skolene kan tilby tilpasset opplæring for flere, og at dette må skje gjennom endret praksis og i et samarbeid mellom skoleledere, lærere og støtteapparat. – Nasjonal styring må være så tydelig og gjennomtenkt at den gir kommunene og skolene det nødvendige handlingsrommet, sier Jøsendal. > Les flere saker fra Utdannings kartlegging av «De nye spesialskolene» på utdanningsnytt.no/ eleveneutenfor I artikkelen «Kunnskapsløftet førte til segregering» på side 15 i Utdanning 17/2012, er professor Thomas Nordahl tillagt et sitat i ingressen som ikke er hans. Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter er den rette opphavsmann for sitatet: «Det økte fokuset på elevprestasjoner gjennom Kunnskapsløftet er en del av forklaringen på at antallet elever som tas ut øker. Det er veldig betenkelig.» Utdanning beklager feilen. Riktig versjon av saken finner du på www.utdanningsnytt.no/eleveneutenfor. – Kunnskapsløftet trekkes veldig ofte fram som en viktig driver for spesialundervisning, sa forsker Anders Vassenden fra IRIS på Trøndelagskonferansen for skoleeiere og skoleledere. Foto JøRgen JeLSTAd – Og bortimot halvparten av undervisningstida i spesialundervisning gjennomføres av ufaglærte. Det er et gigantisk dilemma, sa Myhr. Også han pekte på Kunnskapsløftet og økt foreldrepress som medvirkende til økningen. – Mange foreldre krever nå barnets rett: en veldig tung argumentasjon i våre dager, sa Myhr. At systemet gir økonomiske motiver for spesialundervisning, mener han er et problem. – I kampen om ressursene skyves nå enkeltelever fram. Slik tildelingsmodellen er nå, finnes det ikke mulighet for å utløse ressurser på klasse- eller gruppebasis, så rektorene må finne én elev. Den koblingen må vi kanskje løsrive oss fra, sa Myhr. Spesialundervisning • Opplæringslovens paragraf 5–1 sier at elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. For å utløse retten må eleven få et formelt enkeltvedtak om spesialundervisning. • Andelen elever som får spesialundervisning, har økt fra 6,3 prosent i 2007 til 8,6 prosent i 2011, noe som innebærer over 50.000 elever. • Rundt 70 prosent av de som mottar spesialundervisning er gutter. Kilde: Utdanningsdirektoratet og Stortingsmeldingen «Læring og fellesskap» fra 2011 7 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Aktuelt Harald Rønneberg får dialektprisen – harald rønneberg har gjennom ei årrekke vore ein stødig og positiv ambassadør for haldensmålet, seier Norsk målungdom som grunngjeving for Dialektprisen 2012. USA – Vi kjemper for den offentlig Mindre støtte til demokratene og flere streiker og aksjoner er den nye linjen i flere amerikanske lærerfagforeninger. de frykter at tida er over for den offentlige skolen. tEKSt henrik Pryser Libell I september gikk over 25.000 lærere og skoleansatte i Chicago til streik mot utdanningspolitikken i byen. Lederen for Chicago Teachers Union (CTU), Karen Lewis, kalte streiken «en kamp om den offentlige skolens sjel». Streiken var den første på 25 år, omfattet nesten alle byens offentlige skoler og holdt over 300.000 elever hjemme i dagevis. – Streiken var resultatet av et sinne bygget opp over årtier, sier visepresident Jesse Sharkey i Chicago Teachers Union til Utdanning. – Vi satte foten ned for en utdanningspolitikk som kan bety slutten på det offentlige skolevesenet i USA. Sharkey var lærer ved flere fattige barneskoler i Chicago før han ble valgt inn i ledelsen i Teachers Union for to år siden. – Siden 1990-tallet har Chicago-skolen vært utsatt for en hestekur for å få de offentlige skolene til å fungere som private bedrifter, og erstatte de som ikke legger om nok, med private skoler, sier Sharkey. Laboratoriet Chicago – Trenden siden Bill Clintons presidentperiode er stadig mer standardisert pensum, evaluering av skoler på basis av elevtester og flere skolenedleggelser, sier visepresidenten. – Under Bush het utdanningspolitikken «No child left behind». Under Obama heter den «Race to the top», men det er samme politikk, mener han. Sharkey sier Chicago er blitt et slags «laboratorium» for demokratenes skolepolitikk. Byens tidligere skolesjef Arne Duncan er i dag Obamas utdanningsminister. I 36 delstater har Duncan drevet gjennom lovendringer som gjør det lettere å si opp lærere, legge ned offentlige skoler og starte private. – Streiken endte med delvis seier og flere timer til gym og musikk. Et forslag om innsatsbasert lærerlønn ble stanset, sier Sharkey. 8 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Dropper gym og musikk Jill Lang ved Parkview Elementary School i Chicago-forstaden Glenn Ellynn begynte som lærer i 1989. Antallet evalueringer av både henne selv og av elevene har vokst kraftig siden da. – Testene får mye tid og oppmerksomhet. Ofte må fag det ikke testes i, settes til side, sier hun til Utdanning. Særlig er det gym, musikk- og kunstundervisning som droppes. Lang underviser fast i 2. klasse. På kateteret står blant annet en tøyharepus hun fikk av en av sine første elever. – Han het Steven Markovsky. I dag er han over 35 år, smiler hun. Da Markovsky gikk i andre klasse, besto skolekretsen mest av hvit, øvre middelklasse. I dag har over en fjerdedel av elevene engelsk som annetspråk. – Det påvirker hvor gode resultater skolen kan levere. Vi lærere blir holdt ansvarlig for å fikse alt: integreringsproblemer, språkvansker, mobbing, fedme, uten at vi blir bedre betalt for det, sier Lang oppgitt. Lang får støtte av sin rektor, Barb Peterson fra Ohio. – Det er et massivt press på skolene for å evaluere alle resultater. Testene er dyre og rigide, og de eneste som tjener på dem, er konsulentfirmaene som lager dem, sier Peterson til Utdanning. Walkers Act 10 Både Barb Petersen og Jesse Sharkey ser Chicagostreiken som et forvarsel om hva som vil skje i andre delstater. Utviklingen i nabodelstaten Wisconsin støtter dette. Den republikanske guvernøren der, Scott Walker, har innført en lov som i praksis forbyr fagforeninger å drive lønnsforhandling i offentlig sektor. Lignende lover er innført i Ohio og Indiana og er på trappene i California. Walkers reform gikk gjennom tross massedemonstrasjoner og en okkupasjon av delstatsforsamlingen som varte i ukevis. Demonstrantene tvang gjennom et omvalg til guvernørposten, men Walker og hans Act 10 vant omvalget. Act 10 oppfattes som en pepekinn på hvor langt republikanerne vil gå for å utrydde fagforeningsmakt. Samtidig har også demokratene og Obama skjøvet lærerne lenger fra seg med «Race to the top»-reformen. – Utdanningspolitisk har Obama vært mye retorikk og lite substans, sier engelsklæreren Karen Lee fra småbyen Parkers Prairie i Minnesota til Utdanning. Fagforeningsalliansen Tradisjonelt har fagforeningene donert store sum- Utdanning hjelper ikke «Konge uten krone» besøker skoler Kurs og videreutdanning hjelper ikke danske arbeidsløse tilbake i jobb Arbeidsledige på kvalifiseringskurs er arbeidsløse lenger enn andre, melder forskning.no. Ungdomsskoleelever landet over får besøk av Nasjonalmuseets vandreutstilling «Konge uten krone». På utstillingen får elevene se unike bilder fra Slottets egen fotosamling. ge skolens sjel – Streiken var resultatet av et sinne bygget opp over årtier, ifølge fagforeningen. Foto: CTU mer til demokratenes valgkamp, deltatt med titusenvis av frivillige og anbefalt medlemmene sine hvem de bør stemme på. Ifølge amerikansk LO er hver fjerde velger i USA fra «a union home». Også i år har de to store amerikanske lærerforeningene, American Federation of Teachers og National Education Associaton, anbefalt Obama. Men de har også i større grad enn før forsøkt å komme republikanerne i møte. Lokalt hadde ikke CTU anbefalt Obama da valgkampen startet, trass hans tilknytning til Chicago. – Fagforeningene støtter demokratene i hvert valg, men demokratene støtter ikke alltid fagforeningene mellom hvert valg, sier visepresident i – Vi lærere blir holdt ansvarlig for å fikse alt: integreringsproblemer, språkvansker, mobbing, fedme, uten at vi blir bedre betalt for det, sier Jill Lang. Foto: ThomAS hAUgerSveeN Chicagos American Federation of State, County and Municipal Employees (AFCME), Roberta Lynch til Utdanning. AFCME er den største fagforeningen i offentlig sektor i Chicago. Tea Party og Obama Demokratene har da også fått mindre å vinne på å støtte fagforeningene. Fagforeningsgraden i USA er kun 7 prosent, og fallende. – Fremtiden for forholdet mellom demokratene og CTU gjenstår å se. Vi liker ikke alt Obama gjør, men vi liker republikanerne enda mindre, sier Sharkey. Han åpner likevel for utvidet samarbeid med republikanerne. – Mye avhenger av hvilke krefter som vinner frem på republikansk side. Tea Party-bevegelsen er jo erklært mot hele den offentlige skolen, sier han. Chicagos relativt nyvalgte Demokrat-ordfører Rahm Emanuel, Obamas tidligere stabssjef, var lærernes motpart i streiken. En av grunnene til at han ønsker å reformere Chicago-skolen, er at bare 60 prosent av Chicagos elever fullfører videregående. Når det gjelder lønnskravene viser han til byens dårlige økonomi, og at Chicago-lærernes snittlønn på 76.000 dollar i året er best i landet. Fagforeningens tall er 71.000 dollar. Lærere i blant annet New York og Los Angeles har lignende lønn, men i mindre byer er 50.000 nærmere normen. Testene er til barnas beste, uttalte Emanuel på en pressekonferanse før streiken. – Lærerne er redd 6000 lærere ikke vil bestå testene, sa han til Wall Street Journal. – Streiken er et tydelig eksempel på at lærerfagforeningene har andre interesser enn elevene, sa Obamas utfordrer Mitt Romney på et velgermøte i september Han lovet å «sette ungene, lærerne og foreldrene først og fagforeningene sist». Republikanere har anklaget systemet for å lage «femti ulike systemer» i stedet for ett, nasjonalt. 9 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Aktuelt navn Rørt av ny tillit Å bli valgt til AUF-leder var spennende. Å bli gjenvalgt rørende. tekSt Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no foto AUF Eskil Pedersen (28) Hvem Leder av AUF Aktuell Gjenvalgt som leder av AUF gratulerer med gjenvalg, var det bedre å bli gjenvalgt enn å bli valgt? Det var flott å bli gjenvalgt. Første gang ble jeg valgt i kampvotering, og det var bare to stemmer som skilte meg og en annen. Derfor var det mer spennende den gangen. Nå var det andre følelser, jeg ble mer rørt nå. Det var virkelig flott å bli gjenvalgt. Denne gangen viser det jo at folk mener jeg har gjort en god jobb. Det er godt og viktig for meg å vite. Hvilke saker blir viktige for deg de neste to åra? Å vinne stortingsvalget 2013. AUF skal være med på å sørge for at vi fortsatt har en rødgrønn regjering. Vi vil også jobbe for å få gjennomslag for en god miljøpolitikk. Skole er også viktig for AUF. I tillegg må jeg si at vi skal jobbe for å utjevne de sosiale forskjellene vi har her i landet. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jens Stoltenberg. Jeg er ikke så god når det gjelder tall, statistikk og økonomi, og det er jo han. Jeg tror han ville vært en god lærer og at jeg kunne lært mye nyttig av han. Hva liker du best med deg selv? Jeg tror at én av mine beste egenskaper er at jeg alltid ser noe positivt i enhver situasjon. Jeg klarer å holde humøret oppe, når det er motgang. Det er en positiv egenskap som gjør at jeg takler stress og motgang bedre. Ikke alt er like lett selvfølgelig, men jeg er stort sett blid. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Jeg vet jo en av dem. Ja, jeg er jo medlem av AUF. Og så er jeg medlem av Arbeiderpartiet og LO. Og noen flere, hm, nei vet du, jeg er nok medlem av flere foreninger, men jeg vet ikke om jeg har betalt medlemsavgiften, så dem tør jeg ikke nevne. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Ja, det må man jo noen ganger få. Jo jeg hører på musikk. Det må være musikk med litt fart i. Noe med gode tekster som gir energi. Andre ganger setter jeg meg ned med noen venner over en øl og sier akkurat hva jeg mener. Det hjelper alltid. Hvem er din favorittpolitiker? Hvem ville du gitt straffelekse? «Straffeleksen må gå til Høyre, som tror at man kan gi 25 milliarder kroner i skattelette uten at det går ut over skole og det offentlige tilbudet.» 10 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Der er jeg ikke i tvil. Den må gå til Høyre, som tror at man kan gi 25 milliarder kroner i skattelette uten at det går ut over skole og det offentlige tilbudet. Det sier seg selv at et slikt skattelette ville fått store konsekvenser. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Det blir en time om klimakrisen. Vi i rike land må ta vårt ansvar. Jeg vil gjerne fortelle folk hvor alvorlig klimakrisen faktisk er, men samtidig er det viktig å fortelle folk at det finnes håp, bare vi gjør det vi må gjøre. Det er jo så mange, og ikke så lett å velge, men ... Ja, nå kan du ikke si Jens Stoltenberg igjen. Nei, jeg kan jo ikke det. Du, det må bli kulturminister Hadia Tajik. Hun er veldig kunnskapsrik og er et snilt menneske. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Å være med i AUF. Det er et verdig bidrag til å redde verden, synes jeg. sant & usant PRESENTERER EN FILM AV kari anne moe MED JOHANNE BUTENSCHØN LINDHEIM SANA EL MORABIT HENRIK WANGBERG & HAAKON KVENNA VEUM Haugesunds Avis Filmmagasinet Bergens Tidende Nordlys VG P3 Filmpolitiet Adresseavisen Sandefjords blad Aftenposten Klassekampen Hamar Arbeiderblad Fredrikstad blad Se Til ungdommen Som Skolekino! 10 000 skoleelever har sett til ungdommen på sin lokale kino i høst. ønsker du å gi elevene dine mulighet til å se årets viktigste film om ungdom og engasjement på kino? ta kontakt med geir@euforia.no filmen passer for ungdomskoletrinn og vgs det er utviklet eget filmstudieark som kan brukes som arbeidsverktøy for å snakke om filmen i etterkant. TU ann Utdanninsgnytt 197x265.indd 1 18.10.12 14.05 Hovedsaken Svenske friskoler Elevmangel gir Ved høstens skolestart sto mange pulter tomme i Sveriges videregående skoler. Årskullene minker fram til 2017, noe som skaper problemer for privatskolene. Dermed synes tida for utbyttefesten å være over. 12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 r konkurser 13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken svEnskE friskolEr – Vi ser de første tegn på en klassisk overproduksjonskrise eller en boble som sprekker. I de gode åra har skoleforetakene vokst raskt slik at vi i dag har for stor kapasitet, sier Sten Svensson til Utdanning. tEKSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no FOtO Oskar Kullander Skoleboble som kan sprekke Elever i svenske privatskoler I overkant av hver tiende grunnskoleelev og hver femte elev i videregående skole går i en friskole. I Stockholm er tallene hver fjerde grunnskoleelev og nær halvparten av elevene i videregående. Täby utenfor Stockholm har størst andel friskoleelever, 48 prosent på ungdomstrinnet og 63 prosent i videregående skole. Om lag halvparten av elevene i videregående skole går i skoler som drives av ett av de ti største private skolekonsernene. 14 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Den frittstående skoledebattanten Sten Svensson er tidligere redaktør for Lärarnas tidning og utreder av den likeverdige skole, på oppdrag for Lärarförbundet. Han konstaterer at i år, for første gang siden friskoleslippet i 1992, har de frittstående videregående skolene i alle kommuner i Stockholms län fått færre elever. I år valgte 38 prosent av elevene en friskole, mot 40 prosent i fjor. Han tolker dette som at elever og foreldre er mer varsomme med å velge en frittstående videregående skole. 25 prosent færre elever Da elevtallet steg fra 2001 til 2009, åpnet det for ei oppblomstring av private videregående skoler. I dag er det dobbelt så mange skoler som for 15 år siden. Ifølge Statistiska Centralbyrån (SCB) har imidlertid elevtallet falt mer enn 25 prosent fra 2009 til 2012, og det minker ytterligere. Når årskullene reduseres, risikerer privatskolesektoren å bli en krisebransje. I verste fall går enda flere skoler konkurs enn de 13 skolene som til nå er registrert. – Risikoen for ei skoleboble som kan sprekke, viser hvilken ulempe det kan være med en markedstyrt skole. Markedsstyring i skolesektoren er ikke gjennomtenkt og fungerer ikke når skoler kan bli slått konkurs, sier Svensson. Ved siden av Chile er det bare i annerledeslandet Sverige at private skoleeiere får konkurrere om nasjonale skolepenger og ta ut fortjeneste fra skoledrift, men nå kan færre søkere endre den svenske privatskoleboomen. I denne nye situasjonen oppdager mange frittstående videregående skoler vansker med å få fylt elevplassene og at de derav kan få økonomiske problemer. Svensson mener flere elever vil velge en kommunal skole hvor de er garantert å få eksamen, siden kommunale skoler ikke kan gå konkurs. – Når det går opp for elevene, kan det bli en masseflukt fra friskolene. Da er krisa et faktum, spår Svensson. – Dopet med gode vilkår – De private videregående skolene har vært dopet med gunstige statstilskudd og vilkår, mener Svensson, og viser til en av hovedgrunnene for friskoleveksten: de gode fortjenestemulighetene. Friskolene har fått like stort tilskudd som kommunene gir per elev, og skolene har stort sett kunnet forholde seg til læreplaner, kursplaner, timeplaner og karakterer som de vil. Slik har de kunnet organisere undervisninga annerledes og til lavere kostnader. Friskolene på grunnskolenivå har ikke hatt like fordelaktige vilkår. Det har ført til at veksten av frie videregående skoler har vært dobbelt så rask. Sten Svensson mener at elever og foreldre er blitt mer varsomme med å velge friskole. FOtO: JOHAN SVENSSON «Risikoen for ei skoleboble som kan sprekke, viser hvilken ulempe det kan være med en markedstyrt skole.» Sten Svensson Omstridt forskningsrapport En rapport om konkurransens konsekvenser i velferdssektorene vakte stor oppsikt da den verken kunne slå fast entydige fordeler eller ulemper ved privatiseringa av offentlig sektor. Da det svenske offentlige velferdsmonopolet ble opphevet for 20 år siden, ble det åpnet for et omfattende privat frislipp. I dag er bortimot hver femte arbeidstaker i velferdssektoren privat ansatt. Frislippet utløste stor debatt. I et større forskningsprosjekt om hva konkurransen hadde ført til, tok Studieförbundet Näringsliv och Samhälle (SNS) initiativ til å evaluere stridsspørsmålet og kom med en rapport i 2011. Veksten av privatskoler står sentralt i SNS-rapporten, der det slås fast at de store aktørene som var ute etter å tjene penger på skole, kom på banen for ti år siden. I 2008 var det svært lønnsomt å drive skole. Avkastninga av egenkapital var i gjennomsnitt 14 prosent, mot 9 prosent i det øvrige næringslivet. Ressurssterke elever I rapporten pekes det på at sosioøkonomiske sterke grupper er overrepresentert i friskolene. Privatskolene vil gjerne vise fram gode elevresultater for å lokke til seg dyktige elever. Ved friskoler eid av stiftelser og foreninger gikk 5 prosent av elevene i grunnskolen ut med toppkarakterer. Tilsvarende for A/S-skolene var 3,1 og de kommunale skolene 1,2 prosent. Friskoleelevene gjør det også bedre på de nasjonale prøvene enn elevene ved kommunale grunnskoler. I rapporten blir det antatt at forskjellene mellom karakterstatistikkene like gjerne skyldes utvalget av elever som skolens innsats. Forskerne tolker det til at karakterforskjellene ikke avspeiler faktiske kunnskapsskiller. Elever som har gått på A/S-drevne grunnskoler, gjør det noe dårligere i videregående skoler enn elever som kommer fra kommunale grunnskoler. Færre lærere med pedagogisk utdanning Friskolene er jevnt over mindre enn de kommunale skolene. Mens 88 prosent av lærerne ved kommunale grunnskoler har pedagogisk utdanning, har til sammenligning 70 prosent av friskolelærerne det. Ideelle friskoler har høyest lærertetthet, mens lærertettheten er lavest i A/Sskolene. Private eiere har riktignok lavere kostnader, men virksomhetene er ikke alltid sammenlignbare. Forskere sliter med å finne ut hva den storstilte privatiseringa av offentlig sektor i Sverige har ført til. Friskole-eiere Siden 1992 har Sverige hatt fri etableringsrett for privatskoler, fri karaktersetting og fri utbetaling av fortjeneste til eierne. Disse kan være for eksempel en forening, stiftelse eller et aksjeselskap (A/S). Skolene må ha statlig godkjenning fra Skolinspektionen. Nær to av tre friskoler blir drevet av aksjeselskap, de øvrige av enkeltpersoner, foreninger og stiftelser. Om lag 85 prosent av de videregående skolene eies av aksjeselskap. Har ikke gitt høyere kvalitet i skolen Det blir slått fast at lite tyder på at den svenske friskolereformen har ført til høyere kvalitet i skolen. Snarere er tilbudet av alternative pedagogiske fordeler blitt visket ut ved at friskolene og de kommunale skolene er blitt mer like. Forskjellen mellom skoleslagene synes hovedsakelig å være hvordan skolene blir organisert og styrt. Friskolekonsernene kan raskere enn den offentlige skole ta i bruk nye ideer og arbeidsmåter. > 15 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Hovedsaken svEnskE friskolEr – Friskolemarkedet er mettet De svenske årskullene som søker videregående opplæring, blir stadig mindre. Fram til 2016 er nedgangen 25 prosent. Det merker friskolene godt. Sværingene To store konsern eier 30 prosent av de frittstående grunnskolene. Største eier er Kunskapsskolan, mens Academedia er største friskolekonsern. Ifølge Sveriges radio hadde Academedia i fjor et utbytte på 220 millioner kroner basert på det offentlige tilskuddet som hver elev får når de velger skole. Academedia eies av aksjeselskapet EQT, som driver 240 skoler og voksenopplæringsentre. EQT har 5600 ansatte og 64.000 elever. Spørsmålet om skoleeierne skal kunne ta ut utbytte, er under utredning. Folkpartiets tidligere leder og utdanningsminister, Lars Leijonborg, leder et utvalg som skal avgi innstilling tidlig i 2013. 16 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Ved Skolinspektionen, som godkjenner og fører kontroll med friskolene, slår undervisningsråd Patrik Levin fast at Sverige opplever et trendbrudd. – Søknadene om å starte friskoler er halvert. Prognosene våre for neste år var 860 søknader, men vi har bare fått inn 364 søknader. De store aktørene begynner å stenge og slå sammen skoler, sier Levin. Skolinspektionens vanligste grunner for å avslå søknader om å starte frittstående videregående skoler, er mangel på skolebibliotek, for få praksisplasser på yrkesfaglige programmer og usikre elevprognoser. Dersom det kan påvises negative følger for skolene i kommunen eller i nabokommunene, kan også søknader bli avslått. – For tida blir skolene til en av de større aktørene gransket. Det blir stadig vanskeligere å opprettholde skoler hvor for mange plasser står tomme. – Hvordan møter friskolene elevnedgangen? – Ufrivillig går de konkurs. Frivillig kan de velge å legge ned før de blir rammet av konkurs. Har en eier mer enn en skole, kan elevene bli flyttet. Dette kommer vi til å se mer av. En stor aktør kan lettere omorganisere virksomheten sin. Skoleeierne får imidlertid ikke gjøre som de vil. De må søke om hvordan de vil omorganisere, sier Levin og illustrerer det ved å trekke fram en eier som for eksempel har en 1.-6.-skole og en 4.-9.-skole. Eier kan ikke bare slå sammen klasser på visse årstrinn. Kommunene derimot, står friere til å omorganisere. Tøffere krav til privatskoleeiere Levin forteller at den nye skoleloven fra 1. august 2010, som trådte i kraft i 2011, stiller tøffere krav til friskoleeierne. Nå stilles det nemlig like krav til offentlige og private skoler. 324 av de 454 søknadene om å få starte frittstående videregående skoler, ble helt eller delvis avslått i 2011. – Regjeringa har gitt begge eierne samme virkemidler for at skolene skal kunne skape et bedre læringsmiljø og kvalitet, sier Levin. – Når private eiere kan ta ut overskudd av skoledriften, kan fortjeneste bli hovedmotivet for en eier. Hva sier du til en slik påstand? – Det er klart det forekommer, så lenge det ikke er forbudt å ta ut fortjeneste. Fører det til dårligere kvalitet, kan vi ta det opp med skoleeier. – Søkere blir nøye vurdert – Er det for lett å starte en friskole i Sverige? – Det er en myte. Søkerens økonomi og evne til å følge regelverket blir nøye vurdert. – Det er vel noen luringer der ute som vet å bruke konsulenter til å gi dere de rette opplysningene? – Det er det nok, men vi kan ikke forby noen søkere å kjøpe slik hjelp. Vi fører imidlertid en etableringskontroll for å se om alt de har lovet, blir oppfylt. – Det må du forklare nærmere. – For første gang i år har vi, etter godkjenning av en skole, kunnet gi pålegg dersom lover og regler ikke blir fulgt. Når en skole har startet opp, går vi inn med et førstegangstilsyn for å se om alt er på plass, sier Levin. Han forteller at de som ønsker å starte en skole, må søke innen 31. januar. Innen 1. oktober samme år skal søkeren ha svar. Blir det ja, kan ny skole starte høsten det påfølgende året. Stengte skole Levin forteller at Skolinspektionen i fjor fikk melding om at alt var kaos ved en nyopprettet skole i Göteborg: – Vi var på plass etter fire uker og stengte skolen. – Hva skjedde med elevene? – Kommunene har fortsatt ansvar for alle elevene, så de fikk plass i offentlige skoler. – Hvorfor er private skoler så populært i Sverige? – Noen blir etablert for å redde bygdeskolen. Andre følger pedagogiske modeller som Steiner eller Montessori. Og det kan være lærere og rektorer som er misfornøyde med at den offentlige skolens regelverk er for stramt og vil ha større frihet til å organisere undervisninga. Noen skoler, slik som Den engelske skole, har et eget konsept hvor engelsk er hovedspråket og det blir lagt vekt på engelskspråklig kultur. – Det hevdes at friskolene virker segregerende? – Det er en for lettvint påstand. Det er ikke alltid friskolene virker slik. – Det er vel en viss sosioøkonomisk samling av elever ved visse skoler? – Det fins eksempler på det motsatte, hvor friskoler får elever som trenger ekstra oppfølging. – Skolinspektionen har avdekket mangler ved en del skoler. Hva svikter? – Ofte mangler planer for hva skolen gjør dersom elever utsettes for krenkende behandling. Ved førstegangs tilsyn av nyopprettede skoler ser vi på lokalene, personalets og ledelsens kvalifikasjoner, elevunderlaget og økonomien. Ofte får ikke elevene støtteundervisning. I videregående skoler med yrkesprogram ser vi ganske ofte at skolene ikke skaffer elevene læreplasser, sier Levin. Patrik Levin ved Skolinspektionen forteller at det nå blir stilt tøffere krav for den som vil starte friskole. Ved denne skolen tyder de mange låste elevskapene på at det fortsatt er mange elever. – Vi har oversikt – Det er ingen nyhet at det blir færre elever i videregående skole nå. Det har vi visst siden 2009. «Fritt skolevalg gjør at innvandrere ikke må gå i skoler dominert av innvandrere.» Cecilia Nykvist Leder for Friskolornas Riksförbund, Cecilia Nykvist, sier at skolene har hatt oversikt og er forberedt på elevnedgangen. – I løpet av de siste fem åra har 13 gymnas gått konkurs. Sju av skolene har tilhørt samme konsern. For å unngå dette, har skolene hatt færre klasser for å få bedre økonomi. – Er kritikken av de private skolene tatt ut av løse lufta? – Vi har hatt noen dårlige eksempler. Det var en person som forsøkte å selge skole i Malmö på nettet. Slik skal ikke bransjen være. – Friskolesystemet blir kritisert for å virke segregerende? – Tvert imot. Hvis elevene måtte gå på nærmeste skole, ville boligprisene avgjøre hvilken skole elevene får gå på. Fritt skolevalg gjør at innvandrere ikke må gå i skoler dominert av innvandrere. Dette slår spesielt positivt ut for innvandrerjenter, sier Nykvist, og fortsetter: – Alle svenske skoler skal ikke være like. Det må være muligheter for å jobbe ulikt. For 30 år siden var det ikke så lett for lærerne å individualisere undervisninga. Nå er mulighetene blitt bedre. Derfor søker mange lærere seg til friskoler. Lærerne i friskolene er også mer fornøyde ved at de kommer tettere på beslutninger som angår skolen. – Hvordan er lærernes lønnsnivå i forhold til lærerne i kommunale skoler? – I gjennomsnitt tjener lærerne i den kommu- nale skolen 1000 kroner mer i måneden, men det har å gjøre med aldersstrukturen. De fleste lærerne i friskolene er mellom 30 og 45 år og tjener bedre enn lærerne i samme aldergruppe i de kommunale skolene. For disse blir friskolene lønnsledende, sier Nykvist. Hun opplyser at de fleste skolene har tariffavtaler. Det er ikke noe formelt samarbeid mellom Friskolornas Riksförbund og det svenske KS, Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) om lønnsforhandlingene. – I SNS-rapporten slås det fast at man ikke har funnet at friskolene har ført til bedre skole. Hva mener du om det? – Rapporten viser at det må mer forskning til. I sammendraget står det at valgfriheten har virket negativt, mens det ikke står i rapporten, sier Nykvist. Hun trekker fram at Friskolornas Riksförbund legger vekt på kvalitet i skolen. – Det arbeides med å få på plass en kvalitetsdatabase for alle skoler. Her skal en kunne sammenligne elevenes resultater og hvordan de opplever skolen. – Legger ikke dét til rette for å shoppe skole? – Foreldre skal kunne sammenligne kvaliteten mellom skolene. Det er et viktig signal å ha et godt verktøy, så en kan velge skole. – Er det for lett å starte friskole i Sverige? – Det har vært ei utvikling i bransjen siden vi fikk friskoleloven for 20 år siden. Nå som det stilles samme krav til friskoler som til kommunale skoler, er terskelen for å starte nye skoler hevet, sier Cecilie Nykvist. Leder for Friskolornas Riksförbund, Cecilia Nykvist, hevder at friskolene er forberedt på at de kan få færre elever. 17 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Kort og godt «Når du har lest 24,1 bøker på Ipaden, blir den mer miljøvennlig enn papirboken. (…) Men det aller mest miljøvennlige er å låne på biblioteket.» Raz Godelink, am. universitetslektor, i intervju med Morgenbladet Mat og helse Realfag Kjemilærere stiftet forening Matkurs ved Middelhavet Universitetet i Agder (UiA) og Landslaget for mat og helse i skolen (LMHS) har siden 2006 samarbeidet om et årlig etterog videreutdanningskurs i middelhavsmat. Uke 38 fant nok et kurs sted, denne gangen i hotell Votsala på Lesvos i Hellas. Anne Selvik Ask (UiA) holdt en innføring i gresk mat og måltidet som sosial arena. Hotellvertskapet viste vei i gresk matverden, gjennom ekskursjoner og tilbereding av til sammen 22 retter. Seniorforsker Margareta Haugen ved Folkehelseinstituttet foreleste om middelhavsmatens betydning for helsen og vitenskapelig bevisføring sammenlignet med nasjonale kostråd. Vigdis Guttormsen, universitetslektor ved UiA snakket om kostholdsprosjektet Fiskesprell, med besøk Kjøkkenøkt under kurset i middelhavskost. I vår ble foreninga Faggruppe for kjemiundervisning opprettet, ei undergruppe av Norsk Kjemisk Selskap (NKS). Foreninga vil arbeide for å fremme faglig og didaktisk utvikling i kjemiundervisninga i utdanningssystemet, fra barnehage til universitet. Den vil også legge til rette for kontakt mellom miljøer som er opptatt av kjemiformidling og være et forum for å diskutere kjemifagets plass og innhold i norsk skole. Foreninga har allerede nesten 100 medlemmer. Styret og initiativtagerne til foreninga håper alle med interesse for kjemi- eller naturfagundervisning på alle nivåer i utdanningssystemet melder seg inn og bidrar aktivt i foreninga. Siden foreninga er helt nystartet, vil vi gjerne at medlemmene er med og prioriterer hva den skal jobbe med. For mer informasjon, se http://www. kjemi.no/undervisning, https://www.facebook. com/Kjemilaererforeningen eller send en e-post til kjemilarerforeningen@gmail.com. FOTO: UIA hos lokale fiskeutsalg og kjøkkenøkt. Et gammelt olivenpresseri, middag på bysantinsk vis, omvisning på ouzofabrikk og grønnsakhøsting i Petra ble det også tid til. Oppholdet gir ikke stu- diepoeng, men kan utvides til 10 studiepoeng i ERN900 Middelhavsmat ved UiA. For mer informasjon, kontakt anne.s.ask@uia.no eller se www.uia.no/EVU. Av Vigdis Guttormsen Av May Britt Stjerna, leder i faggruppa Kryssordløsning Y F M A K K E R R O A R A N R Idédrodling M E D U P 600 elever samlet til skolelyst S A L V A T O R F O R Æ R – Man må ha noe å glede seg til, et høydepunkt hver dag, sier Ann-Kristin Hovland. P E R P R E Ø K S Mer engasjement fra lærere og elever, litt mer sosiale sammenkomster. Det tror jeg vil få flere til å gå på skolen, sier Marius Nilsen. De to er blant 600 elever fra Åssiden videregående skole som 12. oktober satt samlet i Berskaughallen for å si hva som må til for at flere skal få lyst til å gå på skolen hver dag. – Til tross for lavt frafall og høy trivsel, spør vi oss hva skal vi gjøre for å nå enda lenger. Elevene må gi oss retningen for hvordan vi voksne kan gjøre skolen bedre, sier fungerende rektor AnnMari Henriksen. Det innsamlede materialet om hvordan elevene gleder seg til å gå på skolen skal ikke bli i skrive- 18 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012 N E E I L FOTO: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. bordsskuffen. 1. november skal alle ansatte bearbeide stoffet og finne kjennetegn på god praksis ifølge elevene for hvordan drive skolen godt. Etter nyttår inviteres foreldrene, slik at også de kan påvirke hverdagen ved skolen, heter det i en pressemelding fra Buskerud fylkeskommune. J O D S S A Y I I T M A T L B I E I D L I L T N S T P Y M G N I I E S A N D E E E P O R M O L D O V A S M A R K E L R S M D E I D E N E S A L A R K E S R S I B A F A R E K T Ø R E N R E D R U Å R K E A S K E L Y L E E R B O T N U R A R N E 600 elever fra Åssiden videregående skole deltok på samlingen i Berskaughallen på Åssiden i Drammen. E T P S K E G L A R G O S S P Ø N E N A E U R F O R T A V E G A S E S S A S I N E S F A N T A L K E V E E N G E R T I I R A M S A R Vinnerne av høstkryssordet som sto på trykk i 15/2012 er: Heidi Dreyer Pedersen, 7075 Tiller og Sissel Bleivik, 6429 Molde. Begge vil motta boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer! R I T E en som nderllet u e i r n t i ma en em ater v bredd uker r d b p p g a o e e J å s ” til g.” del lde utvi pleg g ki t op , Stange t en t i m vikti a m s e t av ing, skol visn nnholde ående g e ii r ide ge v Stan Balansen – Jubileumsmagasin – Miljøverndepartementet Mor eller far er alvorlig syk – Kreftforeningen Ren luft, friskt vann, økosystemer i balanse, verdens regnskoger, Arktis, miljøgifter og framtidens byer, er noen av temaene i denne publikasjonen. Magasinet har varierte og illustrerte artikler som gir innsikt i viktige miljøtemaer og interessemotsetninger i miljøkampene som har vært og som kommer. Magasinet ble distribuert med alle de store regionsavisene i mai 2012. Antall sider: 36. Målgruppe: ungdomsskole og videregående. Når barn opplever alvorlig sykdom hos en foreldre kan hverdagen deres bli dramatisk endret. Barn trenger informasjon og støtte i hverdagen for å mestre denne situasjonen. Brosjyren henvender seg til voksne, familie, helsepersonell, lærere og andre. Den tar for seg barn som pårørendes behov og reaksjoner når foreldre blir alvorlig syk Brosjyren gir og praktiske råd om hvordan omgivelsen på best mulig måte kan støtte og hjelpe barn som pårørende. 15 sider Du behøver ikke forandre verden, men du kan! – Misjonsalliansen Når krigen raser – Røde Kors Brosjyren beskriver hvordan man som FADDER bidrar til at fattige og vanskeligstilte barn i Sør kan få en bedre hverdag og muligheten til å bygge sin egen fremtid. Inneholder eksempler fra prosjektene som støttes med hensyn til skoletilbud, og tiltak for bedre helse og tannhelse, landsbyutvikling og holdningsskapende arbeid. Med spørsmål til samtale/gruppearbeid. Målgruppe: 0–102 år. 8 sider. Fag: Livskunnskap og etikk, Samfunnsfag. Vår hverdag med EU – slik møter du EU i hverdagen – Europabevegelsen Dette heftet, av 44 sider, viser hvordan EU setter preg på hverdagen vår. Flere tusen små og store EU-direktiver er blitt til norsk lov. Disse reglene påvirker alt fra daglige innkjøp, jobb, utdanning og fritidsaktiviteter til miljøvern, kommunalt arbeid og beskyttelse mot diskriminering. EU har modernisert samfunnet og forvaltningen vår, og fornyet regelverket vårt i takt med de andre landene. Megafon – Er EU demokratisk? – Ungdom mot EU Denne utgaven av Megafon tar for seg EU og demokrati. Det inneholder analyser av EUs demokratiske utfordringer, institusjonelle utvikling, reaksjoner på politikken som føres, studier av hvordan EU har operert i Irland og Vest-Sahara samt en politisk duell mellom leder i Rød Ungdom og leder i Unge Venstre. Bladet passer for elever på ungdoms- og videregående skole. Elevene får innsikt i menneskeverd, menneskerettigheter og internasjonale regler gjennom dilemmatrening og å ta stilling til situasjoner i egen hverdag og andre menneskers livssituasjoner. Hjelper til å bearbeide inntrykk fra media og sette lys på historiske hendelser. Materiellet er knyttet til kompetansemål 10. trinn i norsk, samf.fag, RLE og elevrådsarb. samt VG1/VG2 i internasjonale forhold. Kapitlene kan brukes uavhengig av hverandre. 141 s. Rettighetsslottet – lærerveiledning og plakat – Redd Barna Redd Barnas digitale undervisningsmateriell (for småskolen) om barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Du bestiller en pedagogisk veileder (12 sider) med åtte forskjellige undervisningsopplegg, og en trykt plakat i A1 format. Nettadresse følger med veilederen. Når elevene går inn i Rettighetsslottet får de se filmer om barn i andre land, og lære om barns rettigheter: innholdet i og betydningen av disse. Stemmer på bokmål og nynorsk. Norsk Sokkel nr 2/2012 – Oljedirektoratet I denne utgaven tar vi et tilbakeblikk på hva som skjedde i spillet rundt gigantfeltet Troll i Nordsjøen. Olje for milliarder av kroner stod i fare for å forbli uutnyttet fordi flere aktører ville produsere all gassen fortest mulig. Veteran i norsk oljevirksomhet, Steinar Njå, deler sine refleksjoner i et intervju i anledning av at Oljedirektoratet er 40 år. Les også de rare historiene om oljefunn på land i Norge.Og les status om Barentshavet. UNDERVISNINGSMATERIELL SKAL VÆRE BRA OG GRATIS ! Bestill kostnadsfritt over 70 ulike materiell på www.subjectaid.no Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt. Min favorittlærer Matteknekkeren Eleven Hvem Håvard Tjora (35) Lærerutdanning fra Høgskolen i Oslo. Har jobbet ni år som lærer ved Tåsen skole i Oslo. Ble kjent gjennom TV-serien «Blanke ark». Har skrevet boka Mattemagi. Jobber nå som foredragsholder og konsulent. Læreren Hvem Nils-Erik Lister (71) Lærer ved Gjøvik skole og senere Bjørnsveen ungdomsskole. Gikk av med pensjon i 2008. 20 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Nils-Erik Lister er læreren som hjalp Håvard Tjora til å knekke kodene i matematikk. tEKSt Og FOtO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Året er 1992. På Gjøvik skole sitter en sjetteklassing og sliter med en matematikkoppgave. Lærer Nils-Erik Listers skarpe blikk fanger inn Håvards lett oppgitte uttrykk. Læreren vandrer ned til elevens pult, setter seg på huk og kommer med nyttige råd. Plutselig skjønner Håvard hvordan oppgaven skal løses. Nettopp denne følelsen av å mestre var med på å inspirere den nå landskjente læreren til selv å velge læreryrket. - Ofte er det ikke så mye som skal til. En god forklaring på hvordan en oppgave løses, kan være nok, sier Tjora. Han har benket seg på en kafé i Oslo med sin favorittlærer fra grunnskolen. Nils-Erik Lister har kommet med toget fra Gjøvik. Gjensynsgleden er gjensidig, og under en gjennomgang av Håvards gamle klassekamerater dukker stadig flere minner opp. – Vi pleide å leke ballsisten på vei inn i klasserommet. Når skoleklokka ringte, skulle vi stoppe og gå rolig inn. Det gjorde vi selvsagt ikke. Vi fortsatte å kaste ball etter hverandre inne i korridorene. Sistemann som ble truffet, skulle ta med seg ballen inn i klasserommet. En gang ble jeg truffet i ryggen rett før vi nådde døra. Irritert over å være den siste som ble truffet, løp jeg etter kompisen min, Tore, siktet og kylte ballen gjennom klasserommet. Den traff Tore i bakhodet. I samme øyeblikk sto NilsErik i døra. Jeg følte at pekefingeren hans kom tvers igjennom rommet, sier Tjora og strekker ut armen. – Da jeg snudde meg og møtte blikket hans, knyttet det seg i magen, sier Tjora og trykker hånda mot mellomgulvet: – Hva hadde jeg gjort? Hva tenkte jeg egentlig? – Hva sa Nils-Erik? – Han sa: «Sånt gjør vi ikke», sier Tjora. Den setningen har brent seg fast. – Du kjeftet ikke? Nils-Erik Lister rister på hodet og smiler. Tjora legger til: – Det var helt unødvendig. Vi hadde stor respekt for Nils-Erik. Det der gjorde jeg aldri igjen. – Hvordan gikk det med Tore? – Det gikk bra. Han er blitt forfatter, sier Tjora og ler. Så er de to i gang med et nytt tema. For Tore Skeie debuterte nylig som forfatter med en historisk roman, eller rettere sagt en slags ny sjanger, ifølge Tjora, der alle historiske fakta skal være sanne. Så spør han: – Har du lest boka til Tore? – Fantastisk godt skrevet. Tenk at begge disse to gutta har vært mine elever. Jeg er så stolt, sier Lister. – Så du din tidligere elev i «Blanke ark»? - Gjett om jeg gjorde. Jeg satt klistra foran TV-en under hver eneste episode, sier Lister og legger til: – Og nå skal jeg røpe noe jeg aldri har fortalt før. Også jeg sleit skikkelig med matematikk, særlig på realskolen. Jeg lurte på om jeg ville klare å komme inn på lærerskolen. – Sier du det? sier Tjora og ser overrasket ut. – Det er to måter å lære matematikk på, ifølge Tjora, som har skrevet boka «Mattemagi». «Det har blitt mye knebøy på meg opp gjennom årene.» Nils-Erik Lister – Du kan lære deg trylletriksene som gjør at du kan klare å gjennomføre. Den metoden fører til at det meste er glemt dagen etter eksamen. Vil du derimot videre i faget, trengs en dypere og mer grunnleggende forståelse. På spørsmål om hvordan Håvard Tjora var som elev, sier Lister: – Jeg husker deg som observerende. Du var ikke så frampå som du er i dag. Om Lister sier Tjora: – Han brydde seg om oss og viste det. Når han spurte oss om noe, gjorde han det på en måte som fikk oss til å svare ærlig. Han hadde god oversikt over hva vi holdt på med også utenfor klasserommet, sier Tjora. – Jeg håndhilste alltid på elevene mine og forlangte at de så meg inn i øynene og ga meg et fast håndtrykk, sier Liser. – Var du en sånn lærer som vandret rundt i klasserommet? spør Utdanning. Lister nikker. – Det har blitt mye knebøy på meg opp gjennom årene, sier han. Musikk er et annet fag både Lister og Tjora har undervist i. Lister har i en årrekke holdt på med både korps og kor, blant annet som dirigent. Fremdeles er han engasjert i ett kor og to korps. Tjora spilte i korpset Blåveisen. – Vi skrev tekster og melodier og satte opp egne forestillinger, minnes Tjora. Lister har også arrangert, skrevet musikk og tekster. Han minnes hvordan han på 1970-tallet stensi- lerte 80 sanger og kom på korøvelse lettere omtåket av damp fra spritduplikatoren. – I dag kan du trykke på en knapp, så har du 80 kopier. Det må ha frigjort mye tid, sier Tjora. – På Bjørnsveen ungdomsskole, der jeg jobbet de siste årene, hadde vi PC-er og elektroniske tavler. Men jeg synes ikke jeg fikk bedre tid til å hjelpe elevene. I stedet brukte vi tid på skriftlig dokumentasjon, sier Lister og får Tjora engasjert: – Jeg brukte 50 timer på skriftlig evaluering første gangen. Det er jo meningsløst. – Det er stor forskjell på en klasse med 20 elever og en med 30, sier Lister. Så forteller han hvordan han lyktes med å undervise 30 elever i gitar. For at det skulle bli tyst, lovet han elevene at de skulle lære seg å kompe tre sanger i løpet av en time. Det fungerte. – Ny forskning viser at klassestørrelse ikke har så mye å si for elevresultatene, blant annet John Hattie. Når jeg reiser rundt til skoler, opplever jeg at lærere med 16 elever klager like mye over dårlig tid som de med 30. Det synes jeg er rart, sier Tjora. De to begynner å diskutere metode og blir enige om å ta en kaffe til. – Håvard holdt nylig foredrag på skolen til datteren min. Både lærere og foreldre møtte opp. Det foredraget går det gjetord om ennå, sier Lister. – Er hun også lærer? Lister nikker. – Og så er hun venn med Håvard på Facebook. Håvard Tjora og Nils-Erik Lister er skjønt enige; for å oppnå gode læringsresultater i matematikk, må læreren hjelpe hver elev til å knekke koden. «Jeg brukte 50 timer på skriftlig evaluering første gangen. Det er jo meningsløst.» Håvard Tjora 21 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Aktuelt Tjener på underbemanning Espira Ree barnehage tjente penger på bevisst underbemanning, ifølge Fylkesmannen i Rogaland. Klepp kommune beskylder Espira Ormadalen for det samme og krever tilbake 4,1 millioner. TEKST Kari Oliv Vedvik Fylkesmannen har gitt Time kommune rett i kravet om at den private barnehageeieren Espira må betale tilbake 400 000 kroner til Time kommune. Fylkesmannen viser til at Espira Ree barnehage i 2009 hadde 30 prosent lavere bemanning enn hva de kommunale barnehagene hadde. Time kommune mente at barnehagen hadde spart seks årsverk, noe som tilsvarer om lag 2,5 millioner kroner i sparte lønnskostnader i 2009. Fylkesmannen rådførte seg med Kunnskapsdepartementet, som konkluderte med at det var grunnlag for å avkorte tilskuddet, og at kommunen kunne ha avkortet mer. Saksbehandlingsfeil Private Barnehagers Landsforbund, som fører dialogen for Espirabarnehagene om Espira Ree barnehage, skrev i tilsvar at de mente det hadde blitt begått saksbehandlingsfeil. Både rettskilder og fakta i saken var feil, ifølge PBL. Fylkesmannen granska fakta på nytt og kom fram til at kommunen hadde regnet feil, men at bemanningen fortsatt var for lav, slik at avkorting var riktig. Ifølge Stavanger Aftenblad, som først skrev om saken, betaler Espira Ree en høy leie for bygningen til Service Property, som igjen er eid av Espiraaksjonær Einar Jansen. Til sammen tok eierne i 2009 ut over én million kroner i utbytte, fordelt på konsernutbytte, høyere leieinntekter enn tilsvarende bygg i kommunen og andre tjenester. 4,1 millioner Samtidig vil Klepp kommune, også i Rogaland, ha tilbake 4,1 millioner kroner av Espira Ormadalen barnehage. Sykefraværet i Espira Ormadalen barnehage på Klepp har vært 21 prosent. Med så høyt sykefravær blir bemanningen 38 prosent lavere enn i de offentlige barnehagene i kommunen, ifølge kommunen. 22 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012 Espira Ree barnehage i 2009 hadde 30 prosent lavere bemanning enn hva de kommunale barnehagene hadde, ifølge fylkesmannen i Rogaland ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK M. SUNDT - Denne saken har ikke kommet til oss ennå, men det vil den sannsynligvis gjøre, hvis ikke partene blir enige, sier Hallgeir Bøe, utdanningsdirektør i Rogaland, til Utdanning. - Hvorfor er beløpet så mye mer i Klepp enn i Time? - Fordi behandlingstiden var så lang, gir ikke forvaltningsloven oss mulighet til å kutte mer i Time. I Klepp har de reagert mye fortere, og saksgangen har vært hurtigere. - Gjelder avkortingene bare det året de har for lav bemanning? - Ja, men har de for lav bemanning igjen, kombinert med for høyt utbytte, kan kommunen igjen redusere tilskuddene, sier Bøe. Regelverket Kommunene har innenfor regelverket anledning til å avkorte tilskuddet til barnehager hvis bemanningen er for lav, og eier samtidig tar ut urimelig høyt utbytte eller belaster barnehagen med urimelig høye utgifter. Begge forholdene må være til stede samtidig, før kommunen har mulighet til å avkorte driftstilskuddet til en barnehage. Kommunen plikter å gjøre en omfattende vurdering, og hente inn ekstra informasjon fra barnehagen. Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Espira for en kommentar, men ikke lykkes. SUpeRetteRFoRSkeRne Digital oppstartspakke som tilbys alle landets barnehager. På www.iktsenteret.no bygger vi ressursbank for barnehager, skoler, kommuner, fylker og lærerutdanninger. Visste du at vi har oVeR 70 nettbaserte veiledere, rapporter og faktaark for barnehagepersonell, lærere, skoleledere, skoleeiere og IT-personell? 600.000 ElEvEr 20.000 lærErE senter For ikt Og har lært mer om nettvett og personvern gjennom dubestemmer.no. internasjonalt: iteC prøver ut metoder i UtDanninGen Vi motiverer barn, elever og studenter til bedre læring med smart bruk av ikt. Monitor 2011 viser at over 50 % av lærerne på alle trinn opplever for lite pedagogisk støtte til bruk av IKT. DE fEM BasisfErDighEtENE 1+2 lEsE GrUnnopplærinG skrivE rEgNE MuNtlig 100 og verktøy for fremtidens læring i klasserom i Norge og 1.000 i Europa. etwinning kobler lærere i Norge med 170.000 lærere i Europa. Digital kOMPEtaNsE Kun 51 % av elever på 9. trinn vet hvordan de kan bruke et regneark for å tegne en graf. Brukes IKT smart styrker det elevenes fagforståelse. FørskolelærerUtDanninG Kun 25 % av elever på 9. trinn vet hvem som eier bilder de selv legger ut på Facebook. lærerUtDanninG BarnehaGe Utdanning.no er Norges største nettbaserte tjeneste om utdanningsmuligheter og karrierevalg. Jeg forstår matte bedre når jeg kan visualisere grafer og utregninger. Bildene fra bondegården blir til en fin historie jeg skal fortelle mamma om. Monitor kartlegger pedagogisk IKT-bruk i skolen for å kunne identifisere hindringer og gjøre teknologibruk mer effektiv. Utdanning.no har 2,5 mill oVttaS.no har 1.000 BeSøk av pedagoger som underviser samiske barn og elever. ovttas.no samler og utvikler samiske digitale læremidler. BEsøk søk i årEt Utdanning.no lar deg søke i over 5.000 utdanningsvalg og har 500 yrkesbeskrivelser. Feide Vi har ansvaret for til grunnopplæringen. Med en sikker og enkel Feide-login får lærere og elever tilgang til digitale læringsressurser og muligheter for tilpasning til den enkelte elev. hvEr MåNED Digitale læremidler. Vi utarbeider kvalitetskriterier for digitale læremidler. Fremtidens læringsarena Besøk roM For lærinG for utvikling av god pedagogisk praksis: http://rfl.iktsenteret.no 500.000 375.000 500.000 elever og lærere i grunnopplæringen bruker Feide – bare 375.000 igjen. Finn ut mer på iktsenteret.no/bedrelaering Reportasje 11 e I høst opplevde smedfagsentusiast Vinjar Eriksen (23) fra Sørreisa at hans iver har gitt resultater. Her på skolen i Gudbrandsdalen som er den eneste i landet med utdanning i det gamle håndverket. 24 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 – Ingrid Hopp Hegg er arbeidsom og har et klart definert mål. Hun legger lista for de andre og har vist stor framgang, sier lærer Jostein Espelund ved landets eneste smedskole. elever lærer å smi Da privatskoleloven ble endret i sommer, åpnet det for utdanning i små og verneverdige fag. Handverksskolen på Dovre smidde mens jernet var varmt og startet landets eneste smedskole. tekst og foto Ove Kirkestuen Vinjar Eriksen (23) fra Sørreisa og ti andre får dermed sine drømmer oppfylt. Ikke rart at smilet sitter løst i det røde skjegget til gutten, som i flere år har kjempet for smedutdanning i norsk skole. – Etter flere mislykkete fagvalg tok jeg design/ håndverk og trearbeid med smiing som tilvalgsfag ved Bardufoss videregående skole, og da var det gjort. Jeg falt pladask! Det var så godt å kunne skape noe og samtidig bruke kroppen, sier Vinjar foran essa i Gudbrandsdalen. Da gnisten var tent den gangen for fem år siden, fantes det imidlertid ikke skoletilbud. – Lærlingplass fikk jeg heller ikke, for smeder vil nemlig ha lærlinger med bedre kunnskaper enn det jeg hadde da. Derfor forhørte jeg meg med Utdanningsdirektoratet om hvorfor Norge manglet smedutdanning. Det nedslående svaret var at det ikke var bruk for smeder og at det var et utdøende håndverk. Jeg ville likevel kjempe og skrev om min frustrasjon både i Utdanning og på nettet. Responsen viste at vi var relativt mange som savnet smedfaget i videregående skole, sier han. – Vi mener selvsagt ikke at smedutdanningen er utdøende. Tvert imot er den en viktig del av vår nasjonale kulturarv. Den må tas ekstra vare på, men det er fylkeskommunens ansvar å etablere opplæringstilbud i videregående skole. Elevenes førstevalg er ofte en vesentlig faktor når fylkeskommunene etablerer tilbudene, sier Marianne Westbye til Utdanning. Hun er rådgiver i avdeling for fag- og yrkesopplæring i Utdanningsdirektoratet (Udir). – Optimismen slo til – Norsk Smedforening tok kontakt for fire år siden og oppfordret oss til å starte opplæring. Ikke minst ble vi oppringt av Vinjar Eriksen. Han hevdet at flere på hans alder ønsket smedutdanning. Først måtte imidlertid privatskoleloven endres, noe Stortinget vedtok etter forslag fra departementet. Vinjars Handverksskolen på Hjerleid, Dovre Landets eneste skole som utdanner smeder (fra 2012), verneverdig fag. Godkjent av Kunnskapsdepartementet etter Privatskoleloven. Tar også inn voksne. Skolepenger: 16.000,- for hele skoleåret, pluss materialutgifter 6000,Læreplan etter Kunnskapsløftet: Videregående trinn 2 (vgs2) smed, men flere verkstedstimer med fordypning i smedarbeid. 35 timer per uke. Grunnleggende, praktisk opplæring i smedarbeid, materiallære, tegning, stillære, verktøy- og maskinbruk, markedsføring/ presentasjon av produkter. Inntil 15 elever på hvert programfag. Tverrfaglig eksamen over tre dager. Kveldsåpen skole og verksted. Lån og stipend i Lånekassen. Lærebedrift ved Senter for Bygdekultur på Dovre, der elevene kan gå i lære og senere ta svenneprøven. > 25 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Reportasje Sarpingene (fra v.) Thorbjørn Westvang Hougaard (20) og Martin Bohlin (17) koser seg på smedskolen. engasjement var uten tvil viktig for at vi tok sjansen, og heldigvis slo guttens optimisme til. Vi fikk langt flere søkere enn vi hadde plass til, forteller Helle Hundevadt, rektor ved Handverksskolen på Dovre. Hun er også daglig leder av Senter for Bygdekultur på Dovre. – Norge en sinke – Selv om «guruen» i smedfaget, Håvard Bergland, har skrevet to lærebøker og laget læreplaner som har ligget ubrukt i nesten 20 år, har den offentlige skolen oversett smedfaget. Dette trass i at interessen og behovet for eldre håndverk har økt de seinere åra, blant annet til restaurering av eldre hus. Sammenlignet med Sverige og Danmark er Norge nemlig en sinke i smedfaget, sier lærer Jostein Espelund. – Nordisk samarbeid en vei å gå Noe Håvard Bergland slutter seg til. – I Sverige finnes to anerkjente skoler, begge med et treårig løp, noe jeg tror er ideelt. Blant annet fordi det mangler læreplasser. Et nordisk samarbeid om små og verneverdige fag kan også være en vei å gå, sier Bergland til Utdanning. – Trengs det smeder i våre dager? – Så absolutt. Noe vi ser i mange andre land. De har imidlertid vært flinkere til å ta vare på kunnskapen enn oss, og dermed ser de lettere behovet, sier han. – Med Kunnskapsløftet fikk vi nye læreplaner for smedfaget. Det skaptes et eget tilbud på videregående trinn 2, utdanningsprogrammet design og håndverk, etter ønske fra smedfagmiljøet. Utdanningsdirektoratet ga også støtte til ny lærebok i smedfaget, som kom ut i 2009, opplyser rådgiver Westbye i Udir. 26 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 – Norge forsømmer sine plikter – Det fascinerer meg å måtte vite hva man skal gjøre når emnet tas ut av essa. Derfor vil jeg bli kunstsmed, sier Ingrid Hopp Hegg (19) fra Svelvik, eneste jente i smedfaget. – Smed er et typisk mannsyrke, og da er det kjempekult at hun bryter med mønsteret, sier klassekamerat Vinjar Eriksen. Ingrid mener styresmaktene har mye ugjort. – Det er skuffende at de ikke prioriterer gamle håndverksfag. Man får knapt vite at de eksisterer. Ildsjelene på Dovre fortjener ros for at de har startet utdanning både i smiing og treskjæring. Noe som er nødvendig for å få lærlingplass, sier hun. Rektor Hundevadt er enig i at myndighetene har gjort altfor lite for rekrutteringen til de små fagene. – I den såkalte Unesco-erklæringen fra 2006 forpliktet Stortinget seg til å ivareta den immaterielle kulturarven. Lite er gjort. Heldigvis foregår det nordiske drøftinger rundt temaet, sier Hundevadt. – Kulturdepartementet har ansvar for Norges ratifikasjon og implementering av Unesco-konvensjonen om immateriell kulturarv. Kulturrådet arrangerte blant annet en konferanse om dette i Trondheim nylig, forteller Westbye i Udir. Seminar for små fag Opplands medlemmer i Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen; Anne Tingelstad Wøien (Sp), Aksel Hagen (SV) og Johannes Rindal (Sp, vara) har også arbeidet for å få utdanninga på plass. – Selv om et fåtall kan leve av smedyrket, vil behovet for smeder alltid være der. Vi har diskutert dette med statsråden flere ganger, og vi er derfor svært glade for at skolen nå er i gang. Siden dette er en «smal» linje, er det imidlertid viktig å samle ressursene rundt et godt faglig tilbud for hele landet. Utdanninga bør også være åpen for mer «voksne» – Det at man må vite nøyaktig hva man skal gjøre når emnet tas ut av essa, fascinerer meg, sier Ingrid Hopp Hegg, som her lager et hjerteformet dørhengsel. søkere. Det er dessuten i gang et nordisk arbeid for å vurdere en samordning av såkalt smale fag, forteller Anne Tingelstad Wøien. Wøien skal stå for den formelle åpningen av smedlinja på Dovre 13. november. – Det blir spennende å se hva endringen i privatskoleloven medfører for alle små og verneverdige fag. Muligheter og behov i kjølvannet av endringen er spørsmål vi vil drøfte under Hjerleid-seminaret på åpningsdagen, sier rektor Helle Hundevadt. – ikke lett å finne læreplasser ifølge inger smedsrud kan det bli vanskelig å finne læreplasser til alle. Smedsrud er leder av Sekretariatet for små og verneverdige fag (SSV). Hun sier til Utdanning av SSV anbefalte smedutdanningen, og hun synes det er ekstra gledelig at så mange unge søkte. – Det eneste aberet er at det kan bli vrient å finne læreplasser til alle, sier Smedsrud. Hun tror et nordisk tilbud kan være en god løsning for smedfaget og andre små og verneverdige fag. Helle Hundevadt, rektor ved Handverksskolen, sier tanken ikke er at alle skal bli lærlinger. – Det kan bare tegnes fem lærlingkontrakter årlig. Dette skjer i samarbeid med Norsk Smedforening. Ellers kan smiing som alle andre fag i videregående skole danne grunnlag for flere yrkesutdanninger, som for eksempel mekaniker, sveiser, formingslærer, ingeniør og konservator. Ikke minst kan man spesialisere seg som skips-, våpen-, verktøy- og kunstsmed, sier Hundevadt. blir å kunne e tenkningen ringen. Sentralt i denn s utbytte av opplæ kartlegge eleven Mestring i mate Spesialpedagogikk er det eneste norske tidsskriftet innenfor sitt fagfelt. Bladet kommer ut med 8 nummer i året. matikk til et dårlig forhold atikk og har derfor presis kartlegging for strever med matem er en modell Mange elever r skolens artikkelen beskriv tiltak innenfo dette faget. Denne og hurtig igangsetting av er av matteferdighet . ordinære ramme k debatt både en pedagogis e har skapt det i at Disse resultaten I Norge resulterte og Danmark. lse av spesiali Norge, Sverige en undersøke (2011) foretok rekke svakRiksrevisjonen De påviser en i grunnskolen. ring av undervisningen e og konkretise mangelfull beskrivels organisering blir ikke heter, bl.a. og -seOmfang, innhold i en «vente-og opplæringsmål. ofte må Dette resulterer bl.a. med at tiltak klart nok definert. konkluderer lærer i Harstad konkret. . Riksrevisjonen arbeider som beskrives de holdning» at Ludvig Forthun og sjektet. for Seljestadpro hurtig som mulig av den tilog har vært leder settes inn så å vurdere virkningen mulighet for n. Da har en også ervisninge med plan eren og spesialund 2011 fram en og spesialund passete opplæring entet la i august elever 1 tilpasset opplæring si at tring». Mange Kunnskapsdepartem Forholdet mellom Enkelt kan en til mattemes nen. kk kkundermatteskre sier Riksrevisjo dervisning av matemati tittelen «Fra visning er uklart, hjelp. Spesialun forventede utbyttet er blitt kriikke har spesialpedagogisk har ikke det agogiske hjelpen begge deler er eleven når denne orgaog den spesialped enkelte og oppfor den visningen omfang, innhold ingen. Tilpasset er eget vedtak har når det gjelder ordinære undervisn De senere år undervistisert som upresis i gang for sent. utbytte av den del av den ordinære at den settes se på som en til RTI – Response nisering, samt læring kan en e forskning knyttet problemene. har rett til. vi sett en omfattend med «tilfredspå å løse disse ningen alle elever hva som menes – som et forsøk for å nå on uklart er brukes Det meget Interventi er kan to 2010). Men det trolig også Strandkleiv, Denne metode som (Lindbäck og i matematikk. Dette er en skal eller bør stillende utbytte». opplæring som tenkmål om mestring mye tilpasset Ofte ser det departementets r knyttet til denne også uklart hvor undervisningen. noen probleme ei en grunnskol av den ordinære noe som artikkelen beskriver i bruk RTI ved inngå som del dette på skjønn, lovende, forsøk på å ta og PPT avgjør r. ningen og et ett år som meget ut som om skolene og kommune e vurderes etter mellom skoler r at mateav modellen. Norge. Resultaten resulterer i ulikheter tring» poengtere for videre utprøving tilbakk til mattemes positive en svak og jevn og men det er behov n matteskre viser «Fra PISA e på bedre motivasjo enn OECDkunnDe norske resultaten bør preges av de er svakere matikkfaget elevene og bedre 2000-2006, og selv om ambisjoner hos ved gode kegang i perioden viser svake resultater, holdninger, høyere kunne oppnå gnet Også TIMSS r. Det skal en gjennomsnittet. støtte til elever fremgang. Sammenli skaper og ferdighete elevene og bedre har sett en viss resultatene oppfølging av vi de siste årene er de norske lærere, bedre kk. nordiske landene elever preer i matemati med de andre er det at norske med lærevansk bekymringsfullt svakest. Spesielt ling. området tallbehand sterer svakt på Olav Lunde arbeider tter. og fagbokforfa 20 som psykolog La ikke sjansen gå fra deg til å holde deg orientert om hva som skjer på dette feltet! gikk 0512 Spesialpedago 21 0512 Spesialpedagogikk Tegn abonnement nå! Kr 150,- for medlem/studentmedlem av Utdanningsforbundet for årsabonnement. Kr 450,- for ordinært årsabonnement. Du kan bruke epost: redaksjonen@spesialpedagogikk.no Spesialpedagogikks nettsider: • du kan bestille enkeltblader • du kan abonnere på bladet • på nettsiden ligger kortfattet omtale av alle artikler fra 1999 • finn bestemte temaer og forfattere ved å bruke søkerfunksjonen • du kan få opplysninger om hvordan vi ønsker at artiklene skal utformes • du kan finne stillingsannonser www.spesialpedagogikk.no Reportasje Støtte for klineforbud og strengere regler Rektor Vigdis Eriksen fikk mange støtteerklæringer etter at skolen forbød elevene å kline og høre på musikk i skoletiden, men de eldste elevene vil ha omkamp om musikkforbudet. – Det er ikke så veldig annerledes enn før, egentlig. Elevene i åttende klasse ved Løpsmark skole i Bodø sitter rundt et bord dekket med gamle plagg de skal lage noe nytt av, i kunst og håndverk. De syns det nye reglementet fungerer greit, men én ting reagerer de på: – Før kunne vi høre på musikk på ipoden mens vi jobbet. Det får vi ikke lenger, og det er dumt, sier Ørjan Johannessen Larsen. tEKSt Birgit røe Mathisen Mediestorm Løpsmark skole fikk mye plass i media like etter skolestart på grunn av nye ordensregler. Nå må elever som kommer for seint, møte i administrasjonen før de følges til klasserommet. Andre gang 28 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 iLL.Foto: WiKiMeDia COMMOns de kommer for seint, må de ringe foreldrene. Elevene får ikke bruke mobiltelefon, mp3-spillere eller annet elektronisk utstyr på skolen, og alle skal opptre anstendig og nøytralt i andres nærvær. Det betyr at elevene ikke får kline i skoletida, og heller ikke kle seg slik at undertøyet vises. – Vi har fått reaksjoner og kommentarer fra hele landet, også fra Sverige, sier rektor Vigdis Eriksen. Hun hadde ikke ventet verken det store medietrykket eller alle reaksjonene. Hun synes likevel det er positivt at saken vekker debatt, og hun forteller om positive reaksjoner og støtte. – Kolleger ved andre skoler syns det er bra at vi tar klasserommet tilbake, og ønsker å gjøre det samme. «Reglementet er basert på holdninger elevene vil møte i arbeidslivet.» Vigdis Eriksen, rektor Noen negative kommentarer har det også vært, særlig på nett. – Er dette gammeldags og et skritt tilbake? – Det er heller et skritt framover. Reglementet er basert på holdninger elevene vil møte i arbeidslivet. Det handler om folkeskikk og det å ha respekt for hverandre. Egentlig er det ikke så mye nytt i reglene, men vi håndhever dem mer konsekvent, sier hun. Bakgrunnen I vår innførte Bodø kommune nytt ordensreglement for grunnskolene. Løpsmark skole laget egne utfyllende trivselsregler. – En del skled ut, særlig forseintkomming og uro. Vi mistet tid til undervisning. Vi så også at flere av elevene kledte seg utfordrende. Ungdommene er utsatt for mye sexpress. Hormonene svirrer, og til tider kan det dampe i gangene. De er søte, men man må sette grensen et sted. Det er ikke greit å ta del i andres undertøy. Noen opplever det ubehagelig å være nær andre som er veldig intime. Hvordan ungdomsskolejentene kledte seg, forplantet seg til barneskolejentene, sier Eriksen. – Eli Rygg uttalte til NRK at hun syns det var strengt å nekte elevene å kysse? – Vi nekter ikke elever å kysse og være kjærester, men det er forskjell på kyssing og klining. – Har dere sendt hjem elever på grunn av påkledning? – Nei, men en av lærerne har en gammel jakke som vi ber elevene ta på dersom de er for utfordrende kledt. Det er ikke veldig populært, smiler rektor. Ro, læring og debatt Noen uker ut i det nye skoleåret opplever hun at det er blitt mer ro. – Vi viser at det er de voksne som styrer. Det gir elevene mer trygghet og ro til undervisning og læring. Timene starter når de skal, sier Eriksen. Den oppfatninga deler både elever og lærer i 8.-klassen. – Folk kommer ikke så mye for seint lenger, og da blir det mindre uro, sier Benjamin Jørgensen, og får støtte fra flere i klassen. Elevene gjør det klart at ingen syns det er stas å måtte møte i administrasjonen og bli fulgt til klasserommet. – I høst har jeg kunnet telle antall forseintkomminger på ei hand. Før kunne jeg telle dem på ei hand i løpet av en dag. Jeg opplever en skole der undervisning og læring er i fokus. Det var noe uro i starten av året, særlig på 9. og 10. trinn, men det roet seg raskt, sier lærer Sissel Horsdal. Elevrådsleder Rebekka Olsen, 10. trinn, er ikke helt enig: – Det var roligere før, da vi kunne høre på musikk mens vi jobbet. Mange elever mener musikk på øret gjør det lettere å konsentrere seg om jobbinga, sier hun. Reglementet vakte særlig debatt blant de eldste elevene. – Vi diskuterer det ikke så mye lenger, og merker ikke så stor forskjell. De fleste i 10. er likevel ikke veldig glad for det, og det er særlig musikkforbudet vi er uenige i, sier Olsen. Interne diskusjoner Løpsmark skole har jobbet med ordlyden i trivselsreglene. Eriksen mener det er viktig å ha formuleringer kollegiet kunne stille seg bak. – Reglementet stiller også krav til de voksne. Det Rektor Vigdis Eriksen fikk støtte og reaksjoner fra hele landet da Løpsmark skole i Bodø forbød elevene å kline og spille musikk på skolen. Foto: Birgit røe Mathisen kan være utfordrende å håndheve regler man ikke er enig i. En ordlyd alle kunne gå god for, var viktig, sier hun. Lærer Sissel Horsdal bekrefter at det har vært diskusjoner i kollegiet. – Ikke alle var enige i alt, men jeg opplever at vi alle slutter lojalt opp om reglene etter at de ble bestemt. Vi har også justert dem noe underveis, sier hun. Løpsmark skole skal evaluere ordninga. Eriksen håper effekten er større læring for elevene. Vil høre på musikk Elevene vil imidlertid ha tilbake muligheten til å høre på musikk. 10.-klassen har skrevet et brev til rektor og bedt om at den regelen endres, noe skolen skal vurdere. – Målet vårt er god læring, ikke å være rigide for enhver pris. Elevene her har jobbet med læringsstiler og er vant til å høre på musikk. Mange mener det gir god konsentrasjon, og vi skal vurdere det ønsket, sier Vigdis Eriksen. drivkraft.no 2012 Hei lærer! Meld på klassen din! post@heiverden.no Telefon 51 88 55 00 Dette er Sara. Hun er 12 år og drømmer om å fullføre barneskolen i landsbyen sin. Men skolen mangler både lærere med utdanning, skrivesaker og bøker. Vil din klasse bruke adventstiden til å samle inn til Saras skole? Åpne ny luke hver dag og finn puslebit og dagens bilde med oppgaver om Sara og Zambisk landsbyliv. Hefte med forslag til aktiviteter som apejakten, zambiske leker, dyrekryss og quiz følger også med. 1 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 6 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Vi begynner nedtellingen 1.desember! Meld på klassen din! 29 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Fotoreportasjen Sjokolade på timeplanen – Knalldag! Jeg er så veldig kvalm. – Dette må være den beste klasseturen vi noen gang har vært på! Dommene er enstemmig fra 7. klasse fra Larkollen skole i Østfold etter noen timer på Kraft Foods Norge, den «søte» fabrikken i Oslo der de har mesket seg med godsaker i mengder. tEKSt Kari Oliv Vedvik FOtO Bo Mathisen Hygieneregler For å få komme inn i produksjonslokalet må man ikle seg frakker og hårnett. Victor Sæther synes det ser hysterisk morsomt ut. Inne i fabrikken er det fotoforbud for at ikke produksjonshemmeligheter skal bli avslørt. 30 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 Historieleksjon Larkollen-elevene lyttet oppmerksomt til sjokoladens lange historie, til tross for at de unge kroppene var proppet fulle av sukkervarer. Mangt og mye lurte de på, fra hvordan man laget hvit sjokolade til hvorfor Freia-sjokoladen har en stork som symbol. Her titter de på tidligere tiders emballasje, fra den aller første spisesjokoladen, «Mandelstang», ble lansert i 1897. Det aller første utsalget er tatt vare på og satt opp igjen i sin fordums prakt. Sjokoladejente Med sjokolade i magen og på fingrene viser Sofie Myklebust seg frem som reklame for herlighetene. 31 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 Fotoreportasjen Sjokoladestøpning Elevene fikk støpe sin egen sjokolade, som de også fikk med seg hjem. Her fyller Estiven Hallon formen sin, mens Lasse Bjørling Ellingsen fordeler den varme massen i alle krinker og kroker av formen. Bak står Erlend Kristiansen. Flytende fristelse Varm fersk sjokolade flyter ut fra kranen. På fabrikken lages det 19 000 tonn sjokolade årlig. Råmassen til sjokoladen stammer fra Ghana og Elfenbenskysten. Ifølge informasjonssjef Kristian Hvilen kan fabrikken ikke garantere at råvarene ikke stammer fra barnearbeid. De arbeider imidlertid for at råmassen fra kakaobønder og bønneplukkere skapes under ordnede arbeidsforhold. 32 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 Sixpack til helga «Wow så billig, Jeg har bare lyst til å grabbe til meg!» Slik lød det da elevene pilte mellom hyllene i fabrikkbutikken og regnet over hvordan de skal få mest mulig for den tilmålte 50-lappen alle hadde fått lov å ta med seg. – Jeg tok en sixpack, sier Alf Kristian Tollefsrød, som har sikret seg en sekspakning med Kvikk Lunsj til den nette sum av ti kroner. Sofie Myklebust har valgt yndlingskjeksene sine. Til venstre sitter Emil Sohlman Lund, Helene Arnesen med ryggen til. Livets nektar Kakaobønner var i sin tid en så verdifull vare at bønnene ble brukt som betalingsmiddel. Fra å være en luksusvare forbeholdt de velhavende spiser i dag hver nordmann i snitt 9, 6 kg i året. Elevene fra Larkollen skole er heller ikke i tvil: «Dette er livet» er ett av utsagnene etter smaking av utvalgte lekkerbiskener. Her pakker (f.h.) Emil Sohlman Lund, Sebastian Ørneberg og Alf Kristian Tollefsrød innpå. 33 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 Friminutt Tilbakeblikk For 50 år siden Faglig samarbeid over grensene Petit Halleluja, for en brøler! Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO: PRIVAT «Voltaire, en merkelig skrue denne mannen» skrev en av mine elever på en prøve i religion, livssyn og etikk. Det var det han «visste» om Voltaire. En annen skulle forklare ordet agape, og hevdet at det er en prikkstripete frukt som finnes i det østvestlige Afrika. En tredje skrev: «Til Hilde: Dette burde jeg kunne, men jeg har ikke peiling, men jeg synes du grei.» En kollega fortalte om prinsessa som ingen kunne målbinde. Da Askeladden endelig møtte det vrange kvinnemennesket, var han tomhendt. Han hadde ikke funnet en eneste ting langs vegen. Jeg skulle en gang fortelle en kort dilemmahistorie som måtte begynne slik: To menn var i en ørken. Da jeg sto der på scenen, hørte jeg meg selv si: Tre menn var i en regnskog. av Jorunn Hanto-Haugse PERSONALROMMET Da jeg var folkehøgskolelærer, øvde vi inn hallelujakoret fra Händels «Messias». Alle 90 elever ga alt de hadde. Det var fantastisk! Mot slutten er det en generalpause. Alt blir helt stille i et lite, gjallende sekund før kor og orkester smeller til med et siste grandiost halleluja. Flygende høyt på sangens vinger, rakk Øystein å smelle til med et kraftig HA… akkurat der. Helt alene. Med fynd og klem. Vi sluttet med et frynsete ha-ha-ha-halleluja og publikum lo hele veien hjem. 34 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012 I forbindelse med 20-årsjubileet dukket Øysteins klassiske brøler opp igjen. Men da kom han med tilsvar på Facebook en gang for alle: «Brølar? Eg er klar til å gjenta bragda kor og kva tid som helst! Den barokke teknikken eg nytta vert gjerne referert til som ‘suspendert tenor’, noko som peiker på det å dra med seg fire taktars etterslep inn i ei terrassedynamisk stillsone slik at kontrasten mellom tutti og tenor vert størst mogeleg.» «Av og til er det bare å krype til korset med skjegget i postkassen.» Engelskmennene snakker om «play by ear» og «learn by heart». Det er to veldig gode uttrykk. Min mann sier at det beste med å ha vært musiker en stund, er at man blir flink til å spille feil. Han sikter da til å kamuflere sine feil slik at de høres noenlunde riktige ut. Eller spille feil med så hjertelig overbevisning at alle tror det skal være slik. Å gjøre feil, å glemme, å tråkke og trampe i salater og klaverer er en del av hverdagen. Tror du at alt du har formidlet med stort engasjement i klasserommet, er riktig? Ha! Særlig! Av og til er det bare å krype til korset med skjegget i postkassen. Dessuten: Tabber blir gode historier. Halleluja! Selv om engelskmennene later til å ha sine tvil og betenkeligheter når det gjelder et eventuelt medlemskap i fellesmarkedet, er forståelsen for verdien av europeisk samarbeid klar i de aller fleste kretser, og den oppfatning at engelsk er tilstrekkelig for en engelskmann, er på retur. Derfor er det nå i mange engelske skoler stor interesse for undervisning i andre europeiske språk. Den høgre skolen nr. 18/1962 For 25 år siden Bøygen Fra 1987 til 1988 skal utbyggingstakten økes med nærmere 100 prosent – fra 4000 barnehageplasser i år til 7500 neste år – var Regjeringens glade budskap. (…) Dessverre glemte man da at kommunene fortsatt må skaffe til veie nesten 70 prosent av driftsutgiftene og at statsbudsjettet for 1988 ikke legger opp til en vekst i de samlede overføringer til kommunene. Norsk Skoleblad nr. 34/1987 Frisonen I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Mariann Sletten (40) Hvem Rektor ved Eydehavn skole i Arendal. Hva Deltok nylig i NM i Bodybuilding & Fitness. – Hadde det blitt en ny istid, hadde jeg strøket med først, sier Mariann Sletten. Kroppsbygging har likevel gjort henne til en tydeligere leder. Dette trenger du: En plan for kost og trening. Tilgang på treningssenter med godt utvalg av løse vekter. En veileder og et mål å jobbe mot. TEKST: Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no Tok 40-årskrisa helt ut Hun har gjort lynkarriere innen sporten, og det hele var litt tilfeldig. I februar i år satte hun i gang med personlig trener, fordi hun ikke var helt fornøyd med egen vekt. Allerede i april hadde hun nådd målene, og da trengtes nye. Den personlige treneren hadde lang erfaring med Bodybuilding & Fitness og spurte om ikke Sletten kunne tenke seg å trene mot NM. – Jeg svarte at jeg vel like gjerne kunne ta 40-årskrisa helt ut, sier Sletten og ler. Dermed ble det nye måneder med strengt kostholdregime og trening, men Sletten synes ikke hun lever ekstremt. – Jeg trener styrke fire ganger i uka, og så er jeg Norges kroppsbygger- og fitnessforbund: http:// www.nkf-ifbb.no/ Marianns blogg: http:// helemegheltenkelt.blogg. no/ Mine tips En rektor som viser muskler Mariann Sletten var i sitt livs form da hun sto på scenen i NM i Bodybuilding & Fitness i begynnelsen av oktober. Helt sunt er det likevel ikke når konkurransekroppen skal perfeksjoneres. – Jeg hadde kun 5,2 kilo fett på kroppen i NM, og det gjør blant annet at man ikke tåler temperaturforandringer særlig godt. Akkurat det er ikke sunt, men en del av forberedelsene til konkurranse, og det varer bare en periode, sier Sletten, til daglig rektor på Eydehavn skole i Arendal. I sitt første NM-forsøk kom hun ikke blant de seks beste. – Men jeg har nådd målet ett hundre prosent, og det er spesielt å se tilbake på ni måneder hvor jeg har gjort akkurat det jeg skulle, sier Sletten, som også har startet blogg hvor hun deler erfaringer om trening og kosthold. Les mer – Som fersk utøver hadde jeg ennå ikke rukket å bygge opp nok muskulatur til å nå finalen, sier Mariann Sletten. Det skal hun rette på frem mot NM i Bodybuilding & Fitness i 2014. FOTO: RUNE HARTVIGSEN ute og går tur om morgenen før alle andre står opp. I tillegg har jeg et par løpeøkter. Jeg bruker mye mindre tid på dette enn det mange andre bruker foran TV, sier Sletten. Tre matpakker I tillegg må hun spise etter klokka, noe som innebærer tre matpakker på jobb, og av og til spising under møter. – Jeg spiser helt vanlig mat, som potet, grønnsaker, bær, fisk, nøtter, kylling, melk og kornprodukter, men rett mengde til rett tid, sier Sletten, som sier sporten krever mye viljestyrke. – Noe som også har overføringsverdi til ledelse og skolearbeid. Jeg har blitt tydeligere overfor meg selv og mine ansatte, sier Sletten, som mener hun også er blitt bedre kjent med seg selv. – Man lærer at om man står løpet helt ut, når man målet. Men å nå et mål betyr ikke alltid å vinne. For å komme videre må man reflektere over det man har erfart. Det gjelder både i fitness og i skolen, sier Sletten, som gjerne har brukt sin mann som drøftingspartner. Utover kostholdet tror hun ikke at lærerne merker så mye til at rektoren er bodybuilder. – Og jeg har jo bakt kake til jobben, med marsipan og syltetøy og det hele. Det går ikke ut over de ansatte at jeg driver med dette, sier Sletten og ler. – Men du tok ikke et stykke selv? – Nei, det gjorde jeg nok ikke. 35 | UTDANNING nr.18/2. november 2012 Innspill Lærerprofesjonens etiske plattform Mimi Bjerkestrand leder i Utdanningsforbundet Haldis Holst Gratulerer! Det er ikke hver dag vi skriver historie, men nå er den her; lærerprofesjonens etiske plattform. 1. nestleder i Utdanningsforbundet Vi er stolte over å være ledere for profesjonsorganisasjonen som har klart å gi førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole et så konkret uttrykk for våre grunnleggende verdier, vårt moralske ansvar og våre etiske forpliktelser. Ragnhild Lied Vi som utgjør lærerprofesjonen, har alltid vært opptatt av at yrket vårt er verdiforankret, og vi vet at ansvaret for å gi alle et godt utdanningstilbud i barnehager og skoler er enormt. Vi har aldri vært redde for å fremholde arbeidet vårt som verdiorientert, og vi har alltid tatt dette seriøst. Og nå har vi klart å skape et konkret uttrykk for akkurat dette; et uttrykk som kan bli en felles forpliktelse for lærerprofesjonen. 2. leder i Utdanningsforbundet FOTO TOM-EGIL JENSEN Førskolelærere og lærere skal yte sitt beste for barnehagebarn, elever, foreldre, kollegaer, nabolag og storsamfunn. Som profesjon vil vi ta vår del av ansvaret for at alle skal få et best mulig utdanningstilbud. Lærerprofesjonens etiske plattform er et uttrykk for dette. Den skal legge grunnlaget for et mer konsentrert og samlende arbeid for en enda bedre barnehage og skole. Vi skal fortsette å være gode, og vi skal ta ansvar for å bli stadig bedre. «Dette er historien om en stolt profesjon som vil vise at den ansvarliggjør seg selv.» 36 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012 Hvorfor har det vært så viktig å få på plass et konkret uttrykk for lærerprofesjonens etikk? Samfunnet skal ha tillit til at vi utfører vårt arbeid på en etisk forsvarlig måte. For det er ikke alt som kan reguleres, verken gjennom nasjonale standarder og lovparagrafer eller lokale pålegg og intensjonsavtaler. Vi som er førskolelærere, lærere og ledere, står hver dag i nye situasjoner skapt i møte med unike mennesker. Det finnes ikke den regelsamling som kan foreskrive rett handling for alle disse. Vi må bruke vårt profesjonelle skjønn. Nettopp derfor er det så viktig at vi skaffer oss mulighet for å la oss korrigere i vår praksis. Plattformen er ikke noe som kommer i konflikt med vårt samfunnsmandat og det nasjonale lov- og planverket vi er forpliktet av, men et dokument som skal hjelpe oss som kollektiv med å sikre god praksis i alle de rommene som ikke kan lov- og planfestes. Vi vil fremme etisk refleksjon og en konstruktiv ytringskultur som kjennetegn ved lærerprofesjonens virke. Vi vil sikre at ingen står alene med utfordringene arbeidshverdagen bringer. Samtidig vil vi i fellesskap søke å tydeliggjøre hvor grensen går for lærerprofesjonens ansvar og oppgaver, og hvor det er betimelig også å stille andre til ansvar om barnehagen og skolen ikke er god nok. Under våre fylkesårsmøters behandling av arbeidet med profesjonsetikken kom det tydelig frem at vi som utgjør lærerprofesjonen må bli dyktigere til å tale i klartekst. Da må vi være enige om hva vi ønsker å si, og vi må stå sammen om hva det er det egentlig dreier seg om når vi fremmer våre meninger. Verdispørsmål og etiske overveielser er noe vi som førskolelærere og lærere alltid har drevet med, så hva er egentlig det nye nå? Vi vil hevde at det er tre ting. 1: Vi har hittil ikke klart å gi dette arbeidet et så konkret uttrykk at samfunnet ser det og blir klar over det. 2: Arbeidet med førskolelæreres og læreres etikk har tidligere vært tett knyttet til én fagforenings interesser. Dette er ikke Utdanningsforbundets etikk. Det er nettopp, som plattformens tittel indikerer, lærerprofesjonens. Vi mener verdiene og prinsippene plattformen forfekter må gjelde alle førskolelærere, lærere og ledere i barnehager og skoler, fordi vi deler et felles ansvar for det samme samfunnsoppdraget uavhengig av hvor vi er organisert. Og til sist 3: Denne gangen har arbeidet med å skape et uttrykk for vår etikk vært mer omfattende, inkluderende og målrettet enn noensinne. Prosessene har gått bredt og i mange runder, der ulike utkast har blitt behandlet, forkastet, videreutviklet og behandlet på nytt, både internt i Utdanningsforbundets ulike organer og i samhandling med de andre fagforeningene. Det hele kulminerte i Utdanningsforbundets første høring utenfor egen organisasjon, der lærerutdanninger, fagforeninger og andre interessenter i utdanningsfeltet lot seg høre. Nå har vi i sentralstyret vedtatt lærerprofesjonens etiske plattform. Men et slikt vedtak utvikler ikke norsk barnehage og skole i seg selv. Det er det bare de enkelte førskolelærere, lærere og ledere i fellesskap som kan. Derfor er det viktig at vi fremover klarer å stå sammen om profesjonsetikken, uavhengig av fagforeningstilhørighet. Utdanningsforbundet har igangsatt prosessene, men ønsker ikke å «eie» etikken. Det er det profesjonen som skal gjøre, og dette tror vi blant annet vil bli tydelig etter hvert som plattformen får sin naturlige plass i lærerutdanningene. Vårt mål er at lærerprofesjonens etikk skal bli en del av alle førskolelæreres og læreres profesjonsidentitet. Men vi kan ikke vente på nye kull med lærerstudenter som har fått dette med seg i utdanningen. Vi må hele tiden arbeide aktivt for at det tilrettelegges for at kollegiet i den enkelte barnehage og skole får mulighet til å reflektere over og diskutere hvordan de ønsker å utvikle praksis på deres arbeidsplass. Her er barnehagenes og skolenes ledere avgjørende som toneangivende premissleverandører. Vi håper og tror at den profesjonsetiske plattformen er et godt utgangspunkt for å igangsette og videreutvikle en slik praksis. Samtidig vil Utdanningsforbundet som organisasjon fortsette å holde etikken høyt og utvikle materiell og nettsider der både konkrete utfordringer og tips til lesestoff legges ut. Dette er et langsiktig arbeid. Det er ikke gjort over natten å la et dokument få innvirke på en praksis som utvikler seg over lang tid. Målsettingen er å utvikle en felles profesjonsidentitet og sammen skape arenaer for forbedring og diskusjon om hva det er vi egentlig bør gjøre i møte med større og mindre utfordringer i vår arbeidshverdag. Hvordan dette skal gjøres har ikke vi de detaljerte svarene på, men Utdanningsforbundets landsmøte skal behandle saken «Profesjonsetikk i praksis», nettopp for å vedta hvordan vi som organisasjon vil forplikte oss i det videre arbeidet med å fremme lærerprofesjonens etikk. Førskolelærere og lærere vet at de fleste enkeltdager går over i historien uten nevneverdige følger. Det er summen av alle dagene som gjør de store forskjellene i barnehagebarns og elevers liv. Men noen dager – som i dag – skrives det faktisk historie, og i dag skriver vi den selv! Dette er historien om en stolt profesjon som vil vise at den ansvarliggjør seg selv. Samtidig påpeker vi forpliktelsene til de andre aktørene i utdanningsfeltet. mulig omsorgs- og utdanningstilbud. Dette er vår etiske forpliktelse, dette er vårt profesjonelle ansvar. Det er en stor dag for lærerprofesjonen og det er egentlig historisk. Arbeidet for å få på plass denne plattformen er likevel bare et forord til den virkelige historien. Nå skal den videre historien skrives; historien om lærerprofesjonens bevissthet om, og arbeid med, sine verdier, sitt moralske ansvar og sine etiske forpliktelser og om hva dette betyr for barnehagebarn og elever. Til lykke! Ta klimadebatten i klasserommet! Klimatoppmøte i skolen er et rollespill om global oppvarming og klimaforhandlinger for ungdomstrinnet og vgs. Opplegget kan lastes ned gratis på www.klimamøte.no Vi vil mer, vi vil bedre, men vi vil ikke alene! Vi vil stå sammen, for at alle barnehagebarn og elever i alle landets barnehager og skoler skal få et best 37 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012 Innspill Vurdering for økt læringsutbytte Bjørn Hoelseth Medlem av skole- og barnehageutvalget i Sandefjord. FOTO ATLE MØLLER Skolene i Sandefjord gjennomfører nå en halvårsvurdering som sikrer at alle elever, og deres foreldre, får vite hvor de står i forhold til kompetansemålene i faget. Dette er for å etterleve lov og forskrift som skolene er pålagt. Elevene skal få tydelige tilbakemeldinger om hva de mestrer, og de skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. Som kjent skal tilbakemeldingene minimum gis i fagene norsk, engelsk og matematikk. Det er akkurat dette skolene i Sandefjord nå gjør. Halvårsvurderingen er gjennomført etter et prøveår og en lang prosess der alle berørte har fått kommet til orde. Jeg reagerer sterkt på Kjell Ivar Einarsens fremstilling av «Vurdering for læring» i Utdanning nr. 16 den 5. oktober. Etter at Utdanningsforbundet i Sandefjord tilkjennega sitt negative syn på vurderingssystemet Vokal og aksjonerte rundt om på skolene, gjorde skolesjefen det helt riktige: Han henvendte seg til sentrale og overordnede instanser for å få en avklaring rundt vurderingssystemet som var tatt i bruk. Stridens kjerne besto i bruken av uttrykkene høy, middels og lav måloppnåelse. Utdanningsdirektoratet svarte allerede i fjor høst på om disse begrepene bryter med forskriften, med denne enkle setningen: «Det er ikke noe forskriftsforbud mot å bruke kategoriene «lav», «middels» og «høy». Dette øverste fagorganet fikk også oversendt et fyldig notat om halvårsvurdering i Sandefjord, slik at man kunne se de nevnte uttrykkene i en større sammenheng. «Det er leit at Utdanningsforbundets leder i Sandefjord gjør alt han makter for å snakke ned Sandefjordsskolen.» 38 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012 Svaret er det samme: Dette er ikke noe brudd på forskriften. Likevel har det lokale Utdanningsforbundet under Einarsens ledelse fortsatt sin maniske motstand. I leserinnlegg etter leserinnlegg har han gang på gang hevdet at systemet er «graverende», det tar fra barn lærelysten, selvtilliten og selvfølelsen. Barna blir stigmatisert, vurderingene er i strid med lærernes profesjonsetikk og så videre. Han har også blandet begrepene i den offentlige debatten og har med bred penn skrevet at «karakterer gir umotiverte barn». Nå er halvårsvurderingen, godkjent av direktoratet, ved et tanketrick blitt til «karakterer». Einarsen vil heller ikke ha noe av at det skal sies noe om måloppnåelse i orden og oppførsel. I april i år skrev han i et leserbrev i Sandefjords Blad at halvårsvurderingene er «et strupetak på Sandefjords lærere og deres mulighet til å drive forsvarlig undervisning og underveisvurdering. Dette vil føre til en rasering av skolen.» Som om ikke dette var nok, uttaler han at halvårsvurderingene vil være en «katastrofe» for Sandefjordsskolen. I vårt siste møte i skole- og barnehageutvalget la skolesjefen fram til orientering en sak om læringsutvikling i Sandefjordsskolen, der man gjengir Utdanningsdirektoratets oversikt over grunnskolepoeng for skoleåret 2011–2012. Her går det fram at skolene i Sandefjord hvert år siden 2008–2009 har hatt solid framgang, for å si det mildt. Grunnskolepoengene i vår kommune har i snitt steget fra 37,5 i 2008–2009 til 40,1 siste skoleår. Vi ligger nå godt over snittet i Vestfold og i landet. Sandefjordsskolen ble etter skoleåret 2008–2009 rangert på 367. plass av 400 deltakende skolekommuner basert på innrapporterte resultater i GSI og Kostra. Bare siden 2009–2010 har det vært en forbedring på 187 plasser på denne listen, eller 62,5 plasser pr. år tre år på rad. Det har altså hverken skjedd noen rasering eller katastrofe i Sandefjordsskolen de siste årene. I 2010 besluttet et enstemmig bystyre å ta et krafttak i skolen for å forbedre den gjennom økt læringstrykk og tydeligere klasseledelse. Det begynner nå å gi resultater. Resultatene er en klar indikasjon på at det jobbes godt ute i skolene, og at man i dag leverer et kvalitativt sett bedre tilbud enn tidligere i tråd med de føringer skoleeier ønsker. Selv etter at disse resultatene forelå, gjør Einarsen hva han kan for å torpedere det vurderingssystemet som er innført. I sommer sendte han til og med klage til fylkesmannen i Vestfold om saken. Men region stat kom selvfølgelig til samme konklusjon som skolens høyeste fagorgan, Utdanningsdirektoratet. Det er leit at Utdanningsforbundets leder i Sandefjord gjør alt han makter for å snakke ned Sandefjordsskolen og skape splid og turbulens rundt om på personalrommene. Det fortjener hverken elever eller foreldre i en tid der alle ledd i skolen, fra kunnskapsministeren til den enkelte lærer, gjør alt hva de kan for å øke læringsutbyttet og kvalifisere elevene for den videregående skolegangen. Offensiv satsing på barnehagekvalitet Kristin Halvorsen Kunnskapsminister FOTO KUNNSKAPSDEPARTEMENTET I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til barnehager med 764 millioner kroner. Siden 2006 har regjeringen tredoblet ressursinnsatsen til kvalitetstiltak i barnehagen. 150 millioner skal gå til kompetansehevende tiltak i 2013. Samtidig arbeider vi med stortingsmeldingen «Framtidas barnehage», der økt kvalitet står i sentrum. Vi arbeider systematisk med å styrke kompetansen til alle ansatte i barnehagen. En økning på 20 millioner kroner i 2013 skal gå til å styrke etter- og videreutdanningstilbudet for assistenter i barnehagene. Rasmus T. Gjestland hevder på Utdanningsnytt.no 9. oktober at det ikke er lagt inn rekrutteringstiltak som vil sikre barnehagekvaliteten på landsbasis. Dette er feil. Midlene som foreslås til rekrutterings- og kompetansetiltak, er rettet mot alle ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager i alle landets kommuner. Flere av kompetansetiltakene skal sikre at førskolelærere blir værende i barnehagene og disse er derfor både kompetanse- og rekrutteringstiltak. Å styrke kompetansen til de ansatte er et av regjeringens viktigste mål. En rekke tiltak er igangsatt: – Lederutdanning for styrere i alle landets barnehager – Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning for assistenter i barnehagen – Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen – Kompetanseheving for assistenter – Lokale kompetansetiltak i regi av Fylkesmannen – Kompetanseheving for kommunen som barnehagemyndighet – Videreutdanning i barnehagepedagogikk – Veiledning for nyutdannete førskolelærere. Rekrutteringskampanjen «Verdens fineste stilling ledig» videreføres de neste tre årene. Tall fra Samordna opptak fra juli i år viste en økning på 18 prosent kvalifiserte søkere til førskolelærerutdanningen. Det viser at kampanjen allerede har gitt resultater. Fullføringsandelen i studiet på normert tid har også økt. I tillegg kommer et stort antall faste studieplasser på førskolelærerutdanningen som videreføres ved de fleste av landets høyskoler. Det har vært en sterk økning i barnehageforskningen siden 2005. Både det nye forskningsprogrammet «Praksisretta utdanningsforskning 2010–2014» og Utdanning 2020 har hatt store utlysninger i 2011 og 2012. Gjennom Utdanning 2020 har Norges forskningsråd tildelt 20 millioner kroner til et stort, tverrfaglig femårig forskningsprosjekt om barnehagekvalitet. Parallelt med den historiske barnehageutbyggingen har regjeringen hatt stor oppmerksomhet rettet mot kvalitet i barnehagen. En kartlegging viser at satsingen har bidratt til økt anerkjennelse av arbeidet som utføres i barnehagene. Kompetanseutvikling er satt på dagsorden i kommunene, og det har vært en økning av statlige og kommunale midler. Det gjelder ansatte både i private og kommunale barnehager. Strategiene har bidratt til en større bevissthet om sammenhengen mellom kompetanse og kvalitet. En ny og helhetlig kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagen skal gjelde fra 2014. Strategien vil bli lagt fram vinteren 2013, sammen med stortingsmeldingen «Framtidens barnehage». Jeg har store forventninger til at alle parter i sektoren bidrar til et nytt stort barnehageløft. AKTIVE KLASSETURER MED CLUB ENGLAND THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,med fly. Gratis for foresatte og lærere*. Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du finner på nettsidene våre: www.clubengland.net Scarborough med York Spennende, trygg og solrik ferieby med Englands råeste fornøyelsespark.Vi besøker den verdenskjente kulturbyen York med The Viking Centre, og kanskje London eller Skottland! www.clubengland.net info@clubengland.net * Avhengig av gruppens størrelse. Brighton med London Englands største og mest berømte badeby - nesten en forstad til London, som vi besøker på flere dagsturer. Et fantastisk reisemål hvor dere vil treffe ungdommer fra hele verden! 22 11 13 33 55 56 02 02 90 02 23 10 39 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012 Debatt Til «Nettside som evaluerer lærere er systematisk uthenging» på utdanningsnytt.no Lærere må tåle å evalueres, men innsenderne er ikke enige om hvordan og i hvilken grad evalueringa skal offentliggjøres. iLLUStraSjOnSfOtO: BØRGE NILSSON Meiningar på nettet redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Kven er skulen laga for? Dette spørsmålet sit eg att med etter år som lærar, røynsler gjennom eigne born, fleire hundre intervju med ungdommar på veg inn i yrkesval der dei endeleg har kome borti det praktiske her i verda, og mange underlege skuledebattar gjennom åra. (Jarle Tufta, 15.03) Sosial kommunikasjon Håpløst Privatliv Lærerevaluering er på mange måter bra, men når dette skal offentliggjøres for alle og enhver, synes jeg man går over en grense. Paradokset er at jeg kan anmelde en elev for å ha lagt et uskyldig bilde av meg på facebook uten min tillatelse, men må godta at den samme eleven legger ut en skriftlig karakteristikk av meg og min undervisning. Eksempler på karakteristikker hentet fra minlærer.no nå i ettermiddag: forskjellsbehandler elever, har ikke mye respekt for elever, kan henge ut elever på en ekkel måte, gir uforståelige karakterer, ekstremt dårlige læringsmetoder, overlegen og frekk. Det er ikke evaluering som er problemet. Problemet er offentliggjøringen. Mine venner, naboer, familie og andre bekjente har ingenting med hva jeg som profesjonell driver med på jobb. Det er et gode å kunne skille klart mellom privatliv og jobb som nå blir tatt fra oss her. Det spiller ingen rolle om vurderingen er god eller dårlig, saklig eller usaklig. Det her er som om undervisningen skulle blitt filmet og lagt ut på nett. Kjetil Øien Yngve Eriksen Til «Disse skolene får styrket lærertettheten» på Utdanningsnytt.no Sosial kompetanse er noe av det aller viktigste som skolen vår kan utvikle. Sosiale medier, brukt på hensiktsmessig måte, er fine verktøy til dette. (…) Ting tar tid i skoleverket. Fremskritt latterliggjøres ofte av samtiden, noe som gjør at ting tar enda mye meir tid enn godt er. (Cecilie Staude, 02.05) Kroppsøvingsfaget i bevegelse? Full gjennomgang av læreplan og vurdering i kroppsøving var Kristin Halvorsens bodskap 2011. Ny læreplan og forskriftsendring skal være klart neste skoleår. Får vi et fag som møter morgendagens utfordringer? (Petter Erik Leirhaug, 29.05) Er leksehjelp i småskolen for tidlig innsats? Plikten til å gi tilbud om gratis leksehjelp for 1. til 4. trinn i alle landets grunnskoler ble vedtatt gjennom lov og forskrift fra skoleåret 2010/2011. (…) Er dette et tilbud som gagner våre yngste elever, eller er det først og fremst en gratis tilsynsordning for foreldre? (Marit Granmo, 11.06) Privatliv? Skole på en spiker Det er da ikke privatlivet ditt som blir evaluert. Du har et svært viktig og offentlig yrke, og det er på høy tid at lærerne åpner klasserommet og blir evaluert. I stedet for å motsette seg dette, burde dere heller bidra slik at det nettopp ikke utvikler seg til en useriøs uthengingsside. Det er helt tydelig et behov elevene har. De er prisgitt læreren de får, og med tanke på hvor viktig utdanning er, så skjønner jeg elevenes bekymring dersom læreren de får «ikke virker». Men hva med driftsmidler til lærerne? Penger til innkjøp av lærervertøy, undervisingsmidler, buss til ekskursjoner, vann i bassengene, osv. Når driftsmidlene ikke er på plass, blir lærerne dømt til å koke skole på en spiker. Da blir det helst bare tørr teoretisk tavle- og kritt-skole, klippe- og limeskole. De 600 nye lærerstillingene møter på jobb med to tomme hender som alle de andre lærerne – og ansatte ellers i samfunnet – og forventer at arbeidsgiver tilrettelegger for ansattes arbeid i form av driftsmidler. Det loves ingen ting fra politisk hold til styrking av «tettheten» av driftsmidler, hvor det er skremmende glissent. Riktig som journalisten skriver: ironisk nok velger bloggeren å være anonym. arnt Orskaug Lars Hansen Mette Bråthen 40 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Til «Ber lærere ta til motmæle mot minlarer.no» på Utdanningsnytt.no Merkelig! Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Til «Dobling i antall elever utenfor normalskolen» på Utdanningsnytt.no Behold spesialskolene Det er alvorlig at myndighetene ikke har oversikt over disse tilbudene. Når det er sagt, vet jeg ikke om det er mest provoserende eller latterlig når man finner det nødvendig å påpeke at det må finnes et godt faglig grunnlag for å «segregere» elever. Alle som jobber i norsk skole, vet at det må utrolig mye til før en elev sendes på spesialskole. Enten er de flere årstrinn unna klassen faglig eller er svært utagerende. For å bruke rene ord for penga: Du skal ha banka opp mange medelever før du blir sendt på spesialskole, og da snakker vi bare om den andelen som får et annet tilbud grunnet adferdsvansker. Det er trist at Utdanningsnytt på nett kun tar med den delen av artikkelen som får disse tilbudene til å høres suspekte ut. La oss håpe at flest mulig leser hele artikkelen og får med seg historiene om de fornøyde brukerne, som var totalt isolerte på «normalskolen» fordi de var annerledes. Det er nå en gang slik at vi velger venner som vi har noe til felles med. Dette gjelder også for voksne; det er underlig at ekspertene venter at barn og ungdom skal være greie og ta seg av andre som sosialt fungerer helt annerledes enn dem selv. Det er heller ikke så greit å være den som andre må ta seg av; bedre da å få sjansen til å få venner som man har noe til felles med. Det er mulig flere av disse elevene kunne ha vært integrert i den ordinære skolen, dersom man hadde hatt midler til faglig oppfølging. Staten har i 20 år vist at de ikke bevilger nok midler. Det er liten grunn til å tro at dette vil endre seg. Det beste man kan håpe på, er at oppmerksomhet kan føre til en engangsbevilgning, som gradvis smuldrer bort. Uten midler til den beste løsningen, dersom såkalt integrering er det, er det bedre å la spesialskolene leve. Til «Alle Oslo-skolene markerer Dignity Day» Utdanningsnytt.no Dignity Day? Jeg er kanskje ikke meningsberettiget siden jeg aldri har undervist på noen skole i Oslo. Men etter mitt syn burde hele arrangementet boikottes inntil forbudet mot niqab oppheves og elever uansett trosretning får anledning til egne bønnerom. Det er den beste måten å markere verdighet på. Karl Moum Sissil Lea Heggernes Barnehagefinansiering KS og PBL enige, politikerne har nøkkelen Det har vært svært mye uro rundt barnehagefinansieringen etter at kommunene 1. januar 2011 overtok hele finansieringsansvaret for de private barnehagene. Barnehagesektoren er nå rammefinansiert, og hver enkelt kommune har ansvar for at barnehagene hvert år mottar de pengene de har krav på. Men per i dag er ikke regjeringens målsettinger om et enklere system for utmåling av tilskudd og mindre konflikt i sektoren nådd. Tvert i mot. Derfor har kommunenes interesseorganisasjon KS og vi i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) – etter direkte oppfordring fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen – tatt et nytt grep for å forsøke å få orden på barnehagefinansieringen. Målet er å få finansieringen på skinner fra og med 2013. Et fellesprosjekt i regi av KS og PBL har nå resultert i en ny veileder for beregning av tilskudd og en mal for dokumentasjon av kostnader i de kommunale barnehagene. Partene har begge uttrykt stor tilfredshet med verktøyet som er laget. I disse dager gjennomføres det kurs med opplæring i bruk av ny veileder og mal. Ved å følge fremgangsmåten fra KS og PBL vil det øke sjansen for riktige vedtak. Det vil redusere sjansene for klager og konflikt. Og det vil sikre private barnehager og andre aktører den informasjonen de har krav på, slik at de kan ha tillit til beregningene og systemet. Kommunen plikter imidlertid ikke å følge ny fremgangsmåte. Det blir en vurdering i den enkelte kommune. PBL mener dette bør være en politisk beslutning i kommunen. Det er lokalpolitikerne som nå må avgjøre hvorvidt verktøyet fra KS og PBL skal brukes. Etter PBLs oppfatning bør politikerne i kommunen snarest fatte vedtak om at det er dette verktøyet som skal benyttes, til beste for alle involverte parter. Den nye fremgangsmåten anbefales av KS og PBL. Den er i tråd med lov og forskrift – og den er velsignet av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hva skal da være begrunnelsen for ikke å bruke dette nye verktøyet? arild M. Olsen administrerende direktør Private Barnehagers Landsforbund Regjeringens mål om et enklere system for utmåling av tilskudd og mindre konflikt i barnehagesektoren er ikke nådd. Tvert i mot, mener innsenderen. iLLUStraSjOnSfOtO: ERIK SUNDT 41 | Utdanning nr. . 18/2. november 2012 Debatt Fredsprisen Sverige bør dele ut fredsprisen Hva har EU gjort for å skape fred det siste året? EU har bygd opp en egen hær med slagkraftige og offensive kampstyrker. Unionens egne retningslinjer sier at hæren skal kunne settes inn hvor som helst i verden, også uten FN-mandat. Lisboatraktaten slår dessuten fast at EU skal øke sin militære kapasitet, og ordet nedrustning er ikke nevnt. Med denne tildelinga tar Thorbjørn Jagland den norske elitens EU-servilitet til nye høyder. Han bruker Nobelprisen som et innenrikspolitisk virkemiddel, helt i strid med Nobels testamente. Dette framstår først og fremst som Jaglands personlige oppreisning over at flertallet sa nei til EU i 1994. For tre år siden skandaliserte Jagland Nobelprisen ved å gi den til Barack Obama, rett før den amerikanske presidenten trappet opp Afghanistan-krigen. Den norske Nobelkomiteen er åpenbart ikke lenger i stand til å forvalte Alfred Nobels arv. Nå bør i stedet Sverige dele ut fredsprisen. Svenskene har vist seg i stand til å håndtere utdeling av andre Nobelpriser. EU får fredsprisen i en tid der unionens rolle er svært omstridt. Hvilket signal sender dette til grekere, spanjoler og italienere som nå kjemper mot EUs kuttpolitikk? EUs krisepakker gjør vondt verre, med krav om omfattende nedskjæringer i velferden og masseoppsigelser. EUs kuttpolitikk truer demokratiene i Sør-Europa. I stedet for at de får bestemme sin egen framtid, dikterer Brussel og Angela Merkel betingelsene. I Hellas og Italia er statsministerne innsatt nærmest på diktat fra EU. Det fins lagt bedre kandidater enn EU til Nobels fredspris. Hva med alle de som hver eneste dag setter sine liv på spill og jobber for fred. Mordechai Vanunu har tilbrakt mange år av sitt liv i israelsk fengsel for sin innsats mot atomvåpen. Han er en solid kandidat for fredsprisen. Det samme kan sies om Malalai Joya, kjent som Afghanistans modigste kvinne, som har kjempet både mot Taliban-regimet og mot Nato-okkupasjonen med fredelige midler og med fare for eget liv. Bjørnar Moxnes Leder i partiet Rødt 42 | UTDANNING nr. . 18/2. november 2012 Lønnspolitikk Tips for bedre lønn Innsenderen gir råd om lønnskamp for stortingsrepresentanter. FOTO: TOM-EGIL JENSSEN Jeg ser at stortingsrepresentanten Ketil SolvikOlsen, Fremskrittspartiet, ikke tar gjenvalg til Stortinget blant annet på grunn av at lønna er for lav og at for mye av arbeidstiden blir brukt på virkelighetsfjerne og innholdsløse møter. Lønnsnivå henger sammen med status for yrket. Det kan være på sin plass å komme med noen velprøvde råd om hvordan man kan øke statusen for et yrke, og dermed etter hvert lønna. Kanskje arbeidsforholdene også kan bli bedre etter hvert? 1. Det må synes at man jobber. Bind mye mer av arbeidstiden til arbeidsplassen. 2. Representantene har alltid hatt for lang ferie. Denne må kuttes ned. 3. Skriv og snakk pent om yrket og yrkesutøverne i det offentlige rom. «Snakk opp!» 4. Nedsett et tidsbrukutvalg som skal se på hvor mye av arbeidstiden som tapes i unyttige møter. 5. Mer utdanning er gunstig for yrkesstatusen. Innfør en obligatorisk ettårig utdannelse i stortingsarbeid som må gjennomføres før man får stille til valg. Utdannelsen kan dessverre ikke direkte kompenseres med høyere lønn. Tapt arbeidsfortjeneste under utdannelsen kompenseres heller ikke. 6. For å sikre kvalifisert arbeidskraft innføres en ny regel som sier at søkerne som et minimum må ha gjennomført videregående skole med gjennomsnittskarakter 2,8. 7. Gi representantene rapporteringsplikt over hvor mye de jobber, hvordan de jobber og hvordan de legger til rette for at alle nivå av folket skal kunne skjønne hva de holder på med. Tilretteleggingen må være skrevet i minst tre vanskegradsnivåer, og utgis hver andre uke. 8. Det er viktig å ha kontinuitet i arbeidet. Viss representanten er syk, innleies vikar. Viss andre representanter er tilgjengelige, pålegges de vikar- tjeneste uansett partifarge. Viss ikke leies ufaglært arbeidskraft inn, vikarbyrå er behjelpelig. For å spare penger finnes også en siste utvei: Det settes ikke inn vikar. 9. Ikke snakk nedsettende om yrket når barn er til stede. 10. Lag en statistikk der det tydelig går fram i hvor stor grad representantens parti har fått gjennomslag for politikken sin. Hvor mange avstemminger er vunnet eller tapt? Dette skal være tallfestet og sammenlignbart med andre partier. Statistikken skal være offentlig tilgjengelig, og må kunne sammenlignes med andre lands representanter. Til slutt vil jeg minne om at lønnsnivå kan arbeidsgiver dessverre ikke gjøre noe med. Det er en sak som avgjøres i forhandlinger mellom organisasjonene. Jan Geir Ollestad Svar til Ollestad Korrigering Føler behov for å korrigere et feilaktig bilde. Jeg har ikke klaget over egen lønn og det har ikke vært utslagsgivende for min beslutning om ikke å ta gjenvalg til Stortinget. Det handler kun om familie og fremtidige veivalg. Misforståelsen om lønn kommer nok fra at jeg har påpekt noen utfordringer for å rekruttere folk med lang og godt betalt karriere. Hva gjelder møte og innhold, så henviser jeg til min blogg: http://www.solvikolsen.com/2012/09/lut-lei/ Ketil Solvik-Olsen Delta i debatten på utdanningsnytt.no Til «1 av 3 kommuner svikter lærerne» i Utdanning nr. 16 Utdanning bommer Utdanning har bommet på enkel prosentregning når bladet gjør et tappert forsøk på å henge ut partiet Høyre i et intervju med Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand. Det heter i en redaksjonell artikkel fra forbundet at «hver tredje Høyreordfører ikke følger opp partilederens fine ord. Det skuffer Mimi Bjerkestrand». Hun uttaler seg om kommuner som ikke sender lærere på videreutdanning. Det var da litt av et regnestykke! Høyre har nemlig 120 ordførere. Av disse er det 34 som ikke deltar på Statens etter- og videreutdanningsopplegg, og 20 av disse er i kommuner der Høyre fikk ordføreren ved valget i fjor. Disse 20 bør vel få bli varme i ordførerstolen før Mimi Bjerkestrand regner dem inn i klassen for «unnasluntrere», og sier hun er skuffet over dem! Det er altså kun 14 av de «gamle» Høyrestyrte kommunene som ikke deltar på etterutdanningstilbudet fra staten. Det vil de fleste kalle kjempebra, regnet ut fra at det er 120 H-ordførere! Hvorfor overdrive og feilinformere om Høyre? Og ikke nevne i en eneste setning, Mimi Bjerkestrand, at det er over 100 rødgrønne ordførere som ikke ser seg råd til å sende lærere på videreutdanning! Er du i gang med valgkampen, slik Utdanning skriver at bladet nå har startet? Jeg har aldri vært medlem i Høyre, men har som tidligere realfaglærer i videregående sett matematikkforfallet som har rammet skole-Norge de siste årene. Denne svært alvorlige tilstanden, som rammer elever og gjør foreldre fortvilte, synes Utdanning ikke er så interessant, om man skal vurdere den redaksjonelle stoffprioriteringen. Det er avslørt at lærerstudenter som skal undervise i matematikk på ungdomstrinnet, og som kommer ut som lærere om et års tid, har så dårlige kunnskaper i faget at de kun ville fått undervise på barnetrinnets 1. til 4. klasse i de fleste andre land. Det er avslørt, gjennom tester, at sju av 10 lærerstudenter i Norge ikke klarer å løse enkle regneoppgaver som tilhører pensum i ungdomsskolen! Det må være en oppgave for Utdanningsforbundet, og bladet Utdanning, å se om det kan være en mulig sammenheng mellom politisk styring av norsk skole de siste sju årene og denne skremmende nivåsenkningen. Foreldre som lurer på hvorfor barna deres får så store matematikkfaglige problemer ved overgangen til videregående fra ungdomsskolen er nok mer opptatt av å finne svaret her, enn å lese i Utdanning om at bladet «er spesielt skuffet over Høyre-kommuner» (angående videreutdanning av lærere), og som på toppen grovt feilinformerer negativt om Høyre når lederen Bjerkestrand intervjues. jan Stedje Eks-lærer i matematikk Dette intervjuet sto på de sidene i bladet som er laget og redigert av Utdanningsforbundets kommunikasjonsavdeling, ikke av redaksjonen i Utdanning. Spørsmål og kommentarer til disse sidene må rettes til kommunikasjonsavdelinga. Red. Til «Ber om tilsyn med voksentetthet» Utdanningsnytt.no Pedagog- og voksentetthet Jeg håper lokallaget ikke gir seg her, og at de får hjelp av Utdanningsforbundet sentralt. Dette er et problem i mange kommuner, og det må synliggjøres for kunnskapsdepartementet og i samfunnsdebatten at KS velger økonomisparing og kvantitet i barnehageopptaket fremfor kvalitet i drift. Foreldrene burde vel også mobiliseres for å holde pedagogtettheten på lovens nivå, og for å kreve normsatt personaltetthet som tilgodeser bemanning igjen på avdeling når pedagogen må i møter med barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste og og barne- og ungdomspsykiatrien, samt har nødvendig plantid. ragnhild fuglseth dahl Sykling til skolen Ønsker skolebarn på sykkel Flere medier har den siste tiden omtalt saker om barn som sykler og skolers aldersgrenser for sykling til skolen. I en del av diskusjonene tas Trygg Trafikk til inntekt for at barn blir nektet å sykle. Vi vil derfor gjerne presisere Trygg Trafikks syn på barn og sykling. Trygg Trafikk mener det er positivt at barn sykler til skolen. Det er bra for barns helse og for miljøet, og barna lærer å ferdes i trafikken. Flere barn som sykler, og etter hvert blir til voksne syklister, betyr færre biler i tettbygde strøk. Trygg Trafikk anbefaler at barn er 10-12 år før de får sykle alene i blandet trafikk. Nøyaktig når vil være avhengig av barnet og trafikkforholdene, og må vurderes av foreldrene selv. Sykle gjerne sammen med barna: Den beste måten barn lærer å sykle i trafikken på, er ved at voksne sykler sammen med dem. Vår anbefaling er nettopp at foreldre sykler mye med barna slik at de får trening i trafikken, lærer og gradvis tar mer ansvar selv. Vi forstår at mange skoler ser behovet for å ha felles regler for når barna kan sykle alene til skolen. Dette tas vanligvis opp med foreldrene via foreldrenes arbeidsutvalg eller andre samarbeidsorganer. Skolen har kompetansemål knyttet til trafikkopplæring, og det er lang tradisjon for å drive sykkelopplæring i skolen. Trygg Trafikk anbefaler at skole og hjem har et nært samarbeid rundt dette. Det er viktig å være klar over at forskrift til opplæringsloven pålegger kommunene å sørge for ulykkesforsikring for elevene, og denne forsikringen skal også dekke ulykker på vei mellom skole og hjem. Helsegevinst når sikkerheten ivaretas: I diskusjonen om barn og sykling mener noen at vi har blitt for redd risiko og overbeskytter barna. Da er det greit å minne om at antall omkomne barn i trafikken i Norge er dramatisk redusert siden 1970-tallet, til tross for stor trafikkvekst. Trafikkreglene regnes for å være så kompliserte for voksne at de nå skal gjennomgås. Vi vet at barn ikke har samme forutsetninger som voksne til å bedømme farlige situasjoner og ta raske beslutninger. Fysisk aktivitet er viktig, men det er forskjell på lek med mulige skrubbsår og alvorlighetsgraden i potensielle trafikkulykker med barn som sykler. Kari Sandberg direktør Trygg Trafikk 43 | Utdanning nr. . 18/2. november 2012 Debatt Sidemålet Ansvarsfråskriving I framlegget til ny læreplan i norsk vil Utdanningsdirektoratet fjerne sidemålskarakterane og kutte kraftig ned på kompetansemåla i sidemål. Vi meiner Udirs framlegg legg alt ansvaret over på den enkelte læraren. Korleis skal vi sikre god opplæring i sidemål, dersom ikkje kompetansen skal dokumenterast på vitnemålet? Å fjerne sluttvurderinga vil i praksis «privatisere» sidemålsopplæringa – det blir opp til kvar enkelt lærar å bestemme kva elevane skal lære. Det finst mange profesjonelle norsklærarar som vil ta sidemålet på alvor, sjølv utan karakter. Diverre veit vi at det også finst ein god del lærarar som vil gjere det motsette. Udir sitt framlegg vil føre til at elevane får ulik opplæring og endar opp med ulik kompetanse, som attpåtil ikkje blir dokumentert. Ansvarsfråskrivinga går som ein raud tråd gjennom den nye planen. Udir kuttar hardt i kompetansemåla for sidemål. Sjølv dersom det blir eigen sidemålskarakter, vil ulike kompetansemål gjere at det løner seg å velje bokmål som hovudmål dersom du er litt betre i bokmål enn nynorsk. Eit slikt statleg incentiv til å velje bort nynorsk er ikkje akkurat å ta ansvar for å støtte nynorskelevane. Det viktigaste vi kan gjere med sidemålsopplæringa, utover å halde på eigen karakter og eksamen, er å byrje opplæringa langt tidlegare. Diverre er dei nye formuleringane om sidemål på barneskulen svært vage og uforpliktande, og gjer at det meste er opp til læraren. Nok ein gong blir ansvaret for elevane si opplæring flytta ut av læreplanen og ned til kvar enkelt lærar. Det er ikkje haldbart, og det vil føre til at dei fleste ikkje får skikkeleg opplæring på ungdomsskulen – dersom dei får det i det heile. Då Til: - Misvisende om norskfaget på Utdanningsnytt.no Forskingsetiske problem Bakgrunnen for at vi frå UiB skreiv i Nordlys om denne saka, var eit innlegg frå Odd Gaare. I svarinnlegget vårt gjentok vi dei momenta som låg til grunn for å takke nei til oppdraget. Vi vart spurde om å gjere ein effektstudie av prosjektet ved Fana gymnas og Kongsbakken videregåande skole, og det var det vi takka nei til. I Nordlysinnlegget siterte vi så evalueringsrapporten frå Nordlandsforskning der det heiter at heller ikkje den institusjonen kunne gjere ein effektstudie. Samtidig var vi kritiske til slutningane i rapporten frå Nordlandsforsking. Rapporten tek svara frå lærarane og elevane for gitt, utan å problematisere dei. Dette er ikkje berre metodisk problematisk. Det har ei forskingsetisk side. Forsøket ved dei vidaregåande skulane går nemleg rett inn i den språkpolitiske debatten. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har i Stortinget 4.5.2011 vist til forsøket ved skulane, og seier at erfaringane skal brukast i arbeidet med å revidere norskfaget. Det talar for at ein som forskar reflekterer over kva slags rolle ein sjølv spelar, og om ein har kontroll over måten forskinga vert brukt på. Lat oss i den samanhengen sjå på følgjebrevet frå Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet om ny læreplan i norsk (dagsett 2.10.2012). Eg siterer: 44 | Utdanning nr. . 18/2. november 2012 «Sju skolar har det siste året drive lokale forsøk med ein felles, samanslått karakter i undervegsvurderinga på vg1 og vg2. Erfaringane på dei sju skolane stadfestar at det er ein samanheng mellom talet på karakterar i norskfaget og det handlingsrommet lærarane har for å følgje opp elevane i skriveopplæringa.12 Lærarane på forsøksskolane har brukt meir tid på læringsprosessane før dei har sett karakter, og har hatt høve til å arbeide meir konsentrert med kvart emne. Nokre av skolane gir uttrykk for at dette mellom anna har styrkt sidemålsopplæringa.» I dette brevet frå Utdanningsdirektoratet vert Nordlandsforskning sin rapport brukt som kjeldegrunnlag for eit slikt resonnement (jf. fotnote). Rapporten tek rett nok berre føre seg to av dei sju skulane som er nemnde, men vert brukt som sanningsvitne for alle. Og sjølv om rapporten ikkje vil seie noko om effektar, er implikaturen om effekt til stades i det Utdanningsdirektoratet skriv. Likeins får elevane og lærarane si sjølvrapportering status som «forsking». Vi har vore opptekne av å peike på dei språkpolitiske og forskingsetiske problema ved dette. Endre Brunstad Diskusjonen om sidemålsopplæring og karaktersetjing inneheld mange aspekt. iLLUStraSjOnSfOtO: KARI OLIV VEDVIK har toget allereie byrja gå. Det er bra at læreplanen elles vert stramma litt inn. Norskfaget har blitt fylt opp av ganske mykje rart dei seinare åra. Vi er også glade for at språkspørsmål og den norske språkstoda skal tematiserast tidlegare og tydelegare enn før. I tillegg er det gledeleg at føremålet med opplæringa i både hovudog sidemål blir grundigare grunngjeve i læreplanen. Dette kan diverre ikkje vege opp for den generelle ansvarsfråskrivinga som pregar planen. Framlegget frå Udir skal handsamast i Kunnskapsdepartementet før det kjem ut på høyring. Vi forventar at kunnskapsminister Kristin Halvorsen sørgjer for at tidleg sidemålsstart, likestilte kompetansemål, og eigen karakter og eksamen kjem med i høyringsforslaget. Vebjørn Sture, leiar i Norsk Målungdom Til: - Misvisende om norskfaget på Utdanningsnytt.no Effektevaluering Når Nifu ikke ønsket å påta seg dette oppdraget, var det fordi vi tolket henvendelsen fra Utdanningsdirektoratet som å gjelde en effektevaluering. Det mente jeg, og mener fortsatt, at ikke ville være mulig. Slik jeg forstår Nordlandsforsknings arbeid, så er heller ikke det de har levert en effektevaluering og har ikke vært ment å være det. De har påtatt seg oppdraget og løst det på disse betingelsene, noe jeg finner helt forsvarlig. nils Vibe Til Utdanningsforbundet Sola i Utdanning 17/2012 Henger ikke ut elever eller skoler Lederen i Utdanningsforbundet Sola, Trine Sæther, skriver i et innlegg i Utdanning nr. 17 at vi har tabbet oss ut ved å bringe en oversikt over hvilke skoler og hvor mange elever som er tatt ut av ordinær undervisning rundt om i landet. Denne oversikten kom på vår nettutgave, utdanningsnytt.no – ikke i papirutgaven av Utdanning. «Hva er hensikten med dette? Det kan vel ikke være å henge ut elever og foreldre i et lite lokalmiljø? Det kan vel ikke være å mate tabloidaviser med enda mer krutt i kritikken av enkeltskoler?» spurte Sæther i innlegget. Vårt svar er at vi brakte oversikten for å vise den dokumentasjonen vi har skaffet til veie etter over et halvt års grundig, journalistisk arbeid. Siden det mangler oppdatert offentlig statistikk på området, var det viktig å få opplysningene fram i lyset. Den første store reformen til Gudmund Hernes på 1990-tallet er ikke blitt slik mange hadde håpet, og dette dysses ned. Derfor ble også tittelen på oppslaget «Elevene som ikke finnes». Hensikten var ikke å henge ut verken enkeltskoler eller elever, det er selvsagt ingen «svarteliste». Vi kan heller ikke skjønne hvordan lokalaviser eller andre medier skal kunne identifisere hvilke elever det er snakk om – hvis ikke skolene selv bidrar. Det har vi ingen tro på at de gjør. Utdanning har fått svært mange positive reaksjoner på hovedoppslaget om de nye spesialskolene i Utdanning 15, både fra vanlige lærere, forskere og andre i fagmiljøene. Vi har fulgt opp med mer stoff i de siste utgavene (inkludert denne), og det kommer enda mer i løpet av høsten. Vi ønsker flere tips og innspill om temaet og håper debatten fortsetter om både de faglige og politiske aspektene – ikke om dokumentasjonen som ligger til grunn. Knut Hovland, Ansvarlig redaktør i Utdanning Til «Tilrettelagt inkludert undervisning for alle» utdanningsnytt.no Sarkasme fra medelevene? «De voksne skjønner ikke hva hun egentlig kan de»... Dette høres ut som sarkasme. Hadde det ikke vært bedre om hun hadde fått et tilbud der hun kan få virkelige venner som tross alt skal bli arbeidskameratene hennes i framtiden? O.J. Malm Omvendt julekalender – bli med på SOS-barnebyers omvendte julekalender, og gi i stedet for å få i adventstiden I fjor deltok 19 000 elever fra mer enn 1000 klasser på Omvendt julekalender. Til sammen ble det samlet inn nesten 1 million kroner til SOS-barnebyers arbeid for sårbare barn over hele verden! Dette gjør at enda flere barn kan få et trygt hjem og en bedre framtid. Blir dere med i år? På vår nettside sos-barnebyer.no/julekalender vil dere hver skoledag i desember finne en ny kalenderluke med bilder eller film. Elevene kan bruke adventstiden til å gjøre en innsats for andre barn, og klassen kan delta i vår konkurranse. «Det var helt fantastisk å være med på Omvendt julekalender. Det var så meningsfullt å ha fokus på å gi i stedet for å få, og elevene var veldig ivrige.» –Trine Gleine, lærer for 6. trinn ved Gakori skole i Alta. Les mer på våre skolesider på sos-barnebyer.no/julekalender eller kontakt vår skoleavdeling på tlf 23 35 39 48 eller e-post: skole@sos-barnebyer.no. Kronikk «Hvis øynene ikke glir raskt nok over teksten – – begynner hjernen å kjede seg»1 Sophie A. Vamnes logoped/pedagogiskpsykologisk rådgiver Oppegård An-Magritt Eide pedagogisk-psykologisk rådgiver Oppegård I vår undersøkelse av effekten til lesetreningsprogrammet Pageturner fant vi at leseforståelsen i gjennomsnitt gikk ned med 17 prosent. iLLUStRaSJOn Tone Lileng | tonelileng.no FOtO PRIVAT De aller fleste barn i Norge lærer seg å lese ganske lett. De koser seg med språkleker i barnehagen, og den første skoletiden er spennende. De lytter ut lyder, rimer og forstår etter hvert at det er en sammenheng mellom lydene i språket og bokstavene de møter overalt rundt seg. De knekker lesekoden, og en ny verden åpner seg for dem. Norge satser enorme penger på utdanning. Det er opplest og vedtatt at vi må satse på kunnskap for å være konkurransedyktige i fremtiden. Det er en av grunnene til at kravet om tilpasninger når det gjelder den første leseopplæringen, er uthevet i Opplæringsloven, og alle skal få den hjelpen de trenger tidlig i opplæringsløpet. Med jevne mellomrom får vi likevel sterke påminnelser om at vi ikke er konkurransedyktige når det kommer til lesing. Resultatene av PISA-testene er ikke som ventet ut fra vår levestandard og pengene vi bruker på skole. Det er vanskelig å velge i et enormt utvalg av kommersielle aktører på læringsmiddelsmarkedet, selv om alle er ute etter å hjelpe elever til å lykkes på skolen. Pageturner «Er det bevisstløs avkoding vi ønsker av norske elever?» 46 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Denne gangen heter vidundermiddelet Pageturner. Etter å ha blitt introdusert for programmet, blir vi som kan mye om lesing, både nysgjerrige og litt skeptiske. Vi setter oss inn i det og finner fram til en hjemmeside som reklamerer med at du kan lære deg å lese dobbelt så raskt uten at det går ut over leseforståelsen dersom du bruker Pageturner. Det høres jo umiddelbart helt fantastisk ut. Tenk så mye tid man kan spare! Og hjernen slipper til og med å kjede seg, leser vi i en Sintef-rapport1. Dette må, om ikke annet, undersøkes nærmere, da det strider mot alt vi har lært om lesing og lesestrategier. Vi finner ut at Pageturner er et nettbasert øyetreningsprogram som består av 21 økter på 11 eller 17 minutter. Elevene skal følge en markør som flyr over skjermen i ulike baner. Etter en stund skal øynene (og hjernen, forhåpentlig) ha vent seg til tempoet uten at det går ut over forståelsen. Det står ingenting om verken lesestrategier eller andre ferdigheter som er viktige i møte med tekster, så det er lett å tenke seg at synet på lesing er noe snevert. Vi leser forskningsrapporten fra Sintef, hvor resultatene etter utprøving presenteres som oppsiktsvekkende: «Betydelig utvikling av lesehastigheten i alle gruppene som var med i utprøvingen, og de med lavest lesehastighet i utgangspunktet har størst fremgang!» Det klinger godt i pedagogører, men ved nærmere ettertanke stusser vi over at programmet ikke er prøvd ut på barneskolebarn, at det ikke er brukt kontrollgrupper og at det ikke er brukt andre tester enn Pageturners egne. Prosjektet vårt Programmet blir kjøpt inn, slik at det kan prøves ut på alle elever på 4. og 8. trinn. Vi får med oss noen rektorer og lærere, innhenter samtykke fra foreldre og motiverer elever på 4. trinn til å delta i en undersøkelse. Vi deler inn elevene i en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe og setter av tid til å teste alle elevene før og etter gjennomføringen av Pageturner-øktene. Vi tester elevene med anerkjente tester som Logos og STAS. Etter pretesting kan elevene (og lærerne) i kontrollgruppa gjøre som de pleier i en periode, mens eksperimentgruppa må jobbe konsentrert og intensivt med Pageturner hver dag i noen uker. Elevene i eksperimentgruppa syns det er morsomt å delta. Lærerne er motiverte og finner plass til de nye rutinene i en travel hverdag. Elevene lurer på om de får en premie når de er ferdige. Å bli bedre lesere er en premie i seg selv, tenker vi. Ikke alle syns det, noen av elevene faller fra etter de første øktene foran dataskjermen: De urolige, de som strever med å konsentrere seg mer enn noen > 1) Sintef rapport F16010 Kronikk minutter av gangen. Noen av dem er raske lesere allerede, men få av dem har særlig god leseforståelse. De klarer ikke å motivere seg til å følge markøren som flyr over skjermen. Ordene gir ingen mening, og det blir kjedelig. Ganske mange syns de blir bedre til å lese etter perioden med daglige Pageturner-økter. Lærerne forteller dessuten at elevene er blitt flinke til å logge seg inn på dataen og arbeide effektivt og stille på datarommet. Når perioden med Pageturner er over, vender alt tilbake til normalen. Det har vært slitsomt, morsomt og litt kjedelig, sier elevene, men de fleste føler at de er blitt bedre til å lese. Lærerne er spente. De tror at de flinkeste elevene har profittert mest på dette, mens de svakeste leserne har falt fra, men de vet ikke helt. Resultater Vi ser på resultatene, analyserer og sammenligner eksperimentgruppa med kontrollgruppa. Vi forholder oss til hele gruppa av elever, men skjeler likevel til den enkeltes resultater. Etter å ha møtt elevene, blir vi nysgjerrige på hvem de er og hvordan de leser. Pretestingen med Logos og STAS viser at elevene i eksperimentgruppa i utgangspunktet er ganske gode lesere. Før oppstart med Pageturner leser de, når de leser høyt, i gjennomsnitt 125 riktige ord i minuttet, og leseforståelsen er i gjennomsnitt på 87 prosent. De har også god avkoding (lesing av enkeltord). Pretestingen viser at det ikke er noen sammenheng mellom leseflyt og leseforståelse. Selv de som leser raskt, kan streve med å forstå det de leser. Og omvendt. Noen leser sakte og forstår alt de leser. Etter perioden med Pageturner har elevenes 48 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 leseflyt (antall riktig leste ord i minuttet) økt med gjennomsnittlig ti ord per minutt på Logos, og leseforståelsen på Logos har i gjennomsnitt økt med 5 prosent. Avkodingen (STAS) har også blitt bedre. Framgang liker vi, selv om noe sikkert må tillegges retest-effekt. Det er tross alt ikke så lenge siden de ble testet med akkurat de samme testene. For å kontrollere for retest-effekt, samt for i det hele tatt å kunne si om framgangen er signifikant eller ikke, er en kontrollgruppe god å ha. Kontrollgruppa har også blitt pretestet og posttestet med Logos og STAS. Dersom man sammenligner resultatene til elevene i eksperimentgruppa med resultatene til kontrollgruppa, kan man i det minste spekulere i årsaksforhold. Det er imidlertid ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene. De har hatt omtrent den samme utviklingen på Logos og STAS. Hva har kontrollgruppa gjort i denne perioden? Noen av de svakeste leserne har vært på lesekurs i en periode, men ellers kan lærerne forsikre oss om at de ikke har hatt mer enn vanlig lesing i opplæringen. Utviklingen må derfor tilskrives god opplæring, mener de. Vi må gi dem rett. Opplæringen ser i alle fall ikke ut til å være noe dårligere enn den elevene som har hatt 21 økter foran datamaskinen, har fått. Vi tenker at det muligens er for tidlig å konkludere, at Pageturners egne tester kanskje viser at elevene har hatt framgang. Kanskje det er Logos og STAS som ikke fanger opp utviklingen? Pretestingen med Pageturners tester viser at elevene i eksperimentgruppa i gjennomsnitt leser 146 ord i minuttet (stillelesing), mens leseforståelsen er på 89 prosent. 32 av 48 elever har 100 prosent riktig og bare tre har under 60 prosent riktig. Raskeste leser med 100 prosent riktig, leser med 232 ord i minuttet, langsomste leser med 100 prosent riktig leser med 59 ord i minuttet. Vi kan ikke annet enn å være stolte av dette! Flinke elever! Etter gjennomføringen av Pageturner, har lesehastigheten i gjennomsnitt økt med 53 ord i minuttet hos elevene, snittet er på 199 ord i minuttet. Det loves fordoblet lesehastighet på hjemmesiden til Pageturner, og da burde elevene strengt tatt lese med nærmere 300 ord i minuttet nå. Greit nok. Deretter støter vi på et svært problematisk funn: Leseforståelsen har i gjennomsnitt gått ned med 17 prosent. Fortsatt har 20 av 48 elever 100 prosent riktig, men nå har 11 (ikke tre!) elever under 60 prosent riktig. Det er jo katastrofalt! Vi stusser. Blar tilbake. Sjekker enkeltelever. Stusser enda mer. Flere elever har 0 prosent riktig på posttesten, og samtlige av dem hadde 80 eller 100 prosent riktig på pretesten. Hastigheten gikk opp og forståelsen ned hos 20 av 48 elever. Hva betyr dette? Det betyr det vi har visst hele tiden. Det finnes ingen snarveier. Lesehastighet er en ting, forståelse en annen, og det aller viktigste er kanskje metakognitive strategier. Raskeste leser med 100 prosent riktig leser riktignok med 309 ord i minuttet (økt fra 221, så den burde vært på cirka 440 ord i minuttet, dersom vi skal tro reklamen). Langsomste leser med 100 prosent riktig leser med 65 ord i minuttet, og lesehastigheten til denne eleven har faktisk gått ned! Har ikke medisinen virket i det hele tatt? Vi vender tilbake til leseforskningen og syns det er rart at tekstene elevene settes til å lese er hentet fra velkjent barnelitteratur og ikke er ukjente for elevene. Ikke minst syns vi det er betenkelig at de som i størst grad har økt lesehastigheten, i mindre grad har utviklet leseforståelsen. Er det bevisstløs avkoding vi ønsker av norske elever? Er det dette som vil gjøre Norge til et konkurransedyktig kunnskapssamfunn? Hvor blir det av fokuset på forståelse og lesestrategier? Den gruppa Sintef referer til som den som har hatt best utvikling hva leseforståelse angår, er de erfarne leserne (sju personer!) som er i arbeid. De skriver selv at det sannsynligvis er lesere som allerede vet en del om hva de skal se etter i en tekst, og som klarer å tilpasse lesingen sin til teksten. Gode lesere bruker lesestrategier bevisst og klarer å reflektere rundt sin egen lesing. Den gruppa som i Sintef-rapporten ikke har fått bedre leseforståelse, er ungdomsskoleelevene (104 i tallet). Yngre elever står det som tidligere nevnt ingenting om i rapporten. Betenkelig. Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. Favne alle elever Er det noen lesemetodiske opplegg som langt på vei kan favne mange elever? Vi diskuterer det vi allerede vet. Elever har ulike læreforutsetninger, både når det gjelder kognitive evner, språklige ferdigheter, oppmerksomhet og visuo-motoriske ferdigheter. Det er lov å ønske seg en oppskrift som er løsningen for alle elever. De fleste har imidlertid innsett at en slik metode ikke finnes. Det vi kan være enige om, er at det er gjennom systematisk kartlegging av alle elever at skolen har mulighet til å gi tilfredsstillende stimulering til de gode leserne og til å fange opp de som ikke utvikler ferdigheter tilknyttet leseprosessen i et forrykende tempo. En systematisk kartlegging sikrer at vurderingen av barnets lesenivå ikke blir subjektiv og tilfeldig. Ulike leselystprosjekter bidrar til at de gode leserne blir bedre, noen elever oppdager endelig magien ved bøker, mens en gruppe elever fortsetter å se på bilder eller strever seg gjennom teksten uten forståelse eller glede ved å lese. Disse leseaksjonene er viktige, men ikke tilstrekkelige. Repetert lesing, veiledet lesing, og helhetslesing er plussord. Felles er at metodene ikke bidrar til en rask løsning, men likevel kan være en god, stabil løsning over tid? De er også systematiske. Har en lært grunnprinsippene i metodikkene, kan de overføres til nye tekster i de ulike fagene på ulike trinn. Det er sårbart når en spesialpedagog sitter alene på en skole og kjenner de ulike lesemetodiske tilnærmingene og har ansvaret for å holde kurs for de svake leserne. Når lesemetodene løftes opp slik at de blir en del av skolens allmenne praksis, gjør ofte magien seg gjeldende, også for de elevene som ikke oppdaget den allerede høsten i første klasse. Hva virker da? Det kan se ut som om Pageturner er med på å bidra til at noen få elever på 4. trinn får bedre lesehastighet uten at det går på bekostning av leseforståelsen, og vi håper det kommer mer forskning om bruk av Pageturner på barnetrinnet. Inntil videre får vi vende oss til det den tradisjonelle leseforskningen viser. Vi vet at repetert lesing fremmer leseflyt hos barn og unge. Både gode lesere og barn med lesevansker har god nytte av repetert lesing. Leselæring stopper ikke når barnet kan avkode ord. Neste steg er at barnet utvikler leseflyt, som er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt. Forskning viser at leseflyt i svært stor grad er bestemt av ordavkodingsferdighe- ten, det vil si evnen til effektiv lesing av enkeltord. Sikker, rask og automatisert ferdighet i å lese enkeltordene i en tekst er kjernen i og er en nødvendighet for leseflyt. Repetert lesing foregår ved at eleven leser en kort enkel tekst, eller ord, bokstaver eller bokstavsammensetninger flere ganger til de oppnår en avtalt nøyaktighet og hastighet. Repetert lesing virker best når metoden brukes daglig over lengre tid. Jan Erik Klinkenbergs bok «Å bedre barns leseflyt – 27 varianter av repetert lesing» gir gode innspill til ulike øvelser. Vi vet at noen elever får tre sider som skal leses tre ganger hver dag gjennom hele småskolen. For de aller fleste vil dette drepe motivasjon og leseglede, og det kan bli en sovepute for læreren. Også leseglede og leseinteresse er en viktig dimensjon i leseutviklingen, det skal man ha i bakhodet. Derfor er variasjon så viktig. Veiledet lesing er en metode som gir elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring. En arbeidsøkt er kort og har alltid et klart mål. Læreren veileder elevene innen flere områder; å sette seg mål for hvorfor de leser, å hente fram bakgrunnskunnskap (førforståelse), å lære seg kloke måter å lese vanskelige ord på (avkoding), å stoppe opp og reflektere over det de leser (leseforståelse), å forklare og lære seg vanskelige/nye ord (ordforråd) og til slutt å vite hvordan de kan kontrollere at de har forstått det de har lest og har lært det de skal. Veiledet lesing foregår ofte i små grupper hvor lærer veileder og støtter elevene der de er i sin leseutvikling for å strekke dem mot neste nivå i utviklingen. Elevene tilegner seg lesestrategier som de kan bruke i alle fagene. Lesing tilhører jo ikke bare norskfaget. Metoden kan også brukes i hel klasse. Språkarbeidet, som innebærer å bygge opp barnets begrepsforståelse, er med dette kommet på banen. Det er godt kjent at ordforståelsen og omfanget av antall ord vi kan, er svært viktig for leseutviklingen. Det går fortere å lese når vi faktisk forstår ordene vi leser. I likhet med veiledet lesing står både enkeltord og tekst som helhet i fokus i helhetslesing (Jørgen Frosts modell). Prinsippet i denne modellen er at en først tar utgangspunkt i helheten. En skaffer seg oversikt over hva teksten handler om ved å se på bilder, finne nøkkelord i teksten og gjennom samtale. Når en har fått denne oversikten og skapt en forventning og et formål med lesingen, kan teksten leses. Avhengig av elevenes lesenivå kan teksten leses i kor, som veksellesing, eller med støtte fra en voksen. Når teksten er lest, starter detaljarbeidet. De språklige detaljene analyseres med setninger, setningsledd, stavelser, lyder, riming, puslehistorier og silhuettstaving. Når det grundige detaljarbeidet er gjennomført, går en tilbake til teksten og leser den på nytt. Forhåpentligvis både med bedre flyt og bedre forståelse. Vi har mye kunnskap om tilegnelse av leseferdigheter. Ved systematisk å bruke av denne kunnskapen, kommer en langt på vei. Derfor finner vi fram lærebøkene og blar i dem. Leser om lesing. Vender oss til guruene. Finner fram leseutviklingsskjemaer og kartleggingsprøver. Vi bretter opp ermene og gjør oss klare til et nytt skoleår med søkelyset på god, systematisk leseopplæring. Uten tryllestøv, men med masse tro på at varierte tilnærminger til lesing fortsatt vil bidra til at den enkelte elev vil vise fin utvikling. I sitt tempo. Elevene blir kurset i veiledet lesing, helhetslesing og repetert lesing, vi utreder elever som strever med lesing/skriving og minner lærere om hjelpen disse elevene er avhengig av for å kunne fungere i et tekstbasert samfunn som det norske. Vi skal satse på kunnskap i Norge, og vi skal gjøre det ved å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Litteratur: http://www.pageturner.no/ Sintef- rapport F16010: Utvikling av leseferdigheter gjennom trening. Resultater fra trening med programmet Pageturner. Trondheim: Sintef (juni 2010). Halaas-Lyster, S-A.: Om lese og skrivevansker-dysleksi. I Speialpedagogikk: E. Befring & R. Tangen (Eds.) Oslo: Cappelen akademiske forlag (2008). Høien, T.: Håndbok til Logos. Teoribasert diagnostisering av lesevansker. Oslo: http://www.logometrica.no/ (2010). Klinkenberg, J. E. og Skaar, E.: STAS. Standardisert test i avkoding og staving. Manual. Ringerike (2003). Klinkenberg, J. E.: Å bedre barns leseflyt. 27 varianter av repetert lesing. Oslo: Aschehoug & Co (2005). Lundberg, I. og Herrlin, K.: God leseutvikling. Kartlegging og øvelser. Oslo: Cappelen akademisk forlag (2008). Språkveilederen. Bredtvet kompetansesenter (2007) Steen-Paulsen, Mari og Kathrine Wegge: Veiledet lesing. Metodehefte med DVD. Cappelen (2008). «Hastigheten gikk opp og forståelsen ned hos 20 av 48 elever.» 49 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Annonser Øst-Norge RÅDE KOMMUNE Bygda mellom byene DRØBAK MONTESSORI SKOLE Rektor/virksomhetsleder ved Råde ungdomsskole, 2. gangs utlysning Stillingen som rektor/virksomhetsleder ved Råde ungdomsskole er ledig fra 01.12.2012. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Rådmann Morten Svagård mob. 98217031 Ped. rådgiver Inger Kolstad mob. 98217033 For fullstendig utlysning, se www.rade.kommune.no eller www.nav.no Drøbak Montessori skole er en privat grunnskole som ble etablert i 1995. Skolen er bygget på Maria Montessoris pedagogiske prinsipper og er godkjent for 160 elever fordelt på 1. – 10. trinn. Vi er 32 ansatte inkludert adm. Lærer/spesialpedagog til barnetrinnet Vi søker fortrinnsvis deg som: er allmennlærer, gjerne med videreutdanning i spesialpedagogikk er utdannet montessoripedagog, eller har interesse for pedagogikken har et ønske om å bidra til å skape et læringsmiljø som vektlegger hver enkelt elevs egenskaper og utvikling er målbevisst og strukturert har gode samarbeidsevner og initiativ Tiltredelse snarest For nærmere informasjon kontakt: Søknad, med vedlagt cv, sendes per e-post til roar.nordtug@rade.kommune.no og inger.kolstad@rade.kommune.no Daglig leder Mervi Flugsrud på tlf. 64 93 05 23 Søknad sendes Drøbak Montessori stiftelse, Osloveien 27, 1440 Drøbak evt. skole@drobakmontessori.no Du kan lese mer om oss på vår hjemmeside www.drobakmontessori.no Søknadsfrist 16.11. 2012 Ringevikar – lærer Oslo kommune Utdanningsetaten Voksenopplæringen for Øvre Romerike Oslo Voksenopplæring Skullerud Voksenopplæringens hovedmålsetting er å gi opplæring i norsk og samfunnskunnskap og grunnskoleopplæring, slik at voksne flyktninger og innvandrere lettere skal komme i arbeid, ta videre utdanning og delta i samfunnslivet. Avdelingsleder spesialpedagogisk avdeling Stilling ledig fra 01.03.2013 med søknadsfrist: 9. november Fullstendig annonse finner du under ledige stillinger på: www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no Vi vil at våre deltakere skal oppleve LÆRING gjennom Mangfold, Arbeidsglede og Samarbeid! Voksenopplæringen tilbyr: • Grunnopplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere • Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger • Grunnskole for voksne • Kurs i 50 timer samfunnskunnskap • Bergenstestkurs Vi har behov for ringevikarer, er du interessert kan du ta kontakt med Norskavdelingen, Rektor Heidi Tokstad, tlf.: 66 10 94 92/992 68 460. Grunnskoleavdeling Avdelingsleder Brita Gjellesvik, tlf.: 66 10 94 93/488 86 460. 50 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Utdanning Fagmagasin for Utdanningsforbundet Parallellannonsering på utdanningsnytt.no uten ekstra kostnader Fagbokforlaget har en spennende portefølje med læremidler for videregående skole. Forlaget skal nå gjennomføre en bred oppdatering av porteføljen innen økonomi og service og samferdsel, og skal ansette en ny forlagsredaktør som skal ha hovedansvaret for dette arbeidet. Den nye redaktøren skal også delta i arbeidet med å utvikle støttefinansierte læremidler i ulike yrkesfag på videregående nivå. ARBEIDET BESTÅR I Å PERSONEN VI SØKER, MÅ HA – samarbeide med eksisterende forfattere – rekruttere nye forfattere fra de aktuelle fagmiljøene – generere nye prosjekter – vedlikeholde eksisterende portefølje – arbeide redaksjonelt med bøker og digitale komponenter – utarbeide støttesøknader – delta på møter, fagsamlinger og konferanser – holde seg oppdatert innen fagområdene – relevant høyere utdanning – god kjennskap til utdanningsfeltet – god språklig, analytisk og pedagogisk vurderingsevne – god muntlig og skriftlig formidlingsevne – evne til å arbeide selvstendig og ta initiativ – gode samarbeidsevner og systematisk arbeidsform Fagbokforlaget er hovedselskapet i konsernet Forlagshuset Vigmostad & Bjørke, og er et landsdekkende, uavhengig forlag for faglitteratur og undervisningsmateriell. Forlaget har i dag ca. 150 ansatte og over 300 millioner kroner i omsetning. Fagbokforlaget er det femte største forlaget i Norge og ledende innen en rekke av våre satsingsområder. Forlagshuset har hovedkontor i Bergen og avdelingskontorer i Oslo, Stavanger, Gdansk og Delhi. Annonser Vest-Norge/Nord-Norge Forlagsredaktør for læremidler i videregående skole Det er en fordel med undervisningserfaring fra videregående skole. Arbeidssted: Bergen. Søknadsfrist: 15. november Nærmere opplysninger om stillingen får du av redaktør Trond Soldal på telefon 55 38 88 32 / 975 54 832 eller assisterende forlagssjef Tom Skovdahl på 970 57 440. Søknad og CV sendes per e-post til tom.skovdahl@fagbokforlaget.no. Sør-Varanger www.fagbokforlaget.no Kanalveien 51, 5068 Bergen Utdanning - en grensesprengende kommune 10.000 innbyggere med Kirkenes som kommunesenter http://www.svk.no/ Prestøya barnehage Virksomhetsleder/styrer Fagmagasin for Utdanningsforbundet - Saksnr.: 12/2414 Ledig 1/1 stilling som virksomhetsleder/styrer. Sandnes skole Undervisningsstillinger - Saksnr.: 12/2459 Ledig undervisningsstillinger med snarlig tiltredelse: • 1/1 fast allmennlærer • 1/1 vikar som allmennlærer For annonser – kontakt: Virksomhetsleder/rektor Saksnr.: 12/2469 Stillings-/kunngjøringsannonser: Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no Ledig 1/1 stilling som virksomhetsleder/rektor. Barnehager i Sør-Varanger kommune Produktannonser og bilag: Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no Ledige stillinger - Saksnr.: 12/2456 Fullstendig utlysning vil du finne på www.svk.no Søknadsfrist: 11. november 2012 Nettannonser: Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no Jobbnorge.no • Pedagogisk leder • Førskolelærer/barne- og ungdomsarbeider • Ekstraressurs 51 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Annonser Kunngjøringer Etterutdanningskurs for lærere i videregående skole og ungdomsskole MF Oslo 3. - 4. januar 2013 Pluralisme i det norske samfunnet - majoritet og minoritet 3. januar: Den religionsåpne stat – det sekulære samfunn v. gen.sekretær Sturla Stålsett: Religionspolitikk i Norge v. partileder Trine Skei Grande Ny relasjon kirke-stat. Den norske kirke i endring v. sokneprest Trond Bakkevig Multikulturalisme i norsk kontekst v. 1.am Lars Laird Eriksen Verdigrunnlag og formålsparagraf: fra hegemoni til en flerkulturell skole v. gen.sekretær Kristin Gunleiksrud TA VIDEREUTDANNING MENS DU ER I JOBB MF Oslo. Oppstart 12. januar 2013 RLE 1 (15+15 stp) over 2 semester. Underv. 7 lørd. pr sem. RLE 2 (15+15 stp) over 2 semester. Underv. 7 lørd. pr sem. Studieavgift ca. kr. 2700,- pr. sem. Søknadsfrist: 15. desember 2012 For info og søknad: www.mf.no/videreutdanning Nærmere opplysninger: e-post: deltid@mf.no 4. januar: Antisemittisme i det norske samfunnet v. forsker Vibeke Moe Hva er islamofobi? v. forsker Cora Alexa Døving Den aggressive ateismen ”Her lukter det kristenmanns blod v. forsker/stipendiat Eskil Skjeldal: Hvor går grensene mellom saklig og usaklig religionskritikk? v. lektor Ole Andres Kvamme Elektronisk påmelding innen 10. desember på www.mf.no/etterutdanning Pris kr. 1600,- (inkludert lunsj mm) E-post: kurs@mf.no Kursansvarlig: Etter- og videreutd.leder Ann Midttun Doktorgradsprogram i utdanningsvitenskap for lærerutdanning Vi oppfordrer dyktige talenter til å søke opptak på nytt doktorgradsprogram i utdanningsvitenskap for lærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier har fått akkreditert et doktorgradsprogram i utdanningsvitenskap for lærerutdanning, med oppstart i januar 2013. Doktorgradsprogrammet har en særegen utdanningsvitenskapelig profil ved at det kobler forskning i og på lærerutdanning med forskning i og på yrkesutøvelse i barnehage og skole i et nasjon,alt og internasjonalt perspektiv. Programmet kvalifiserer for forskning, undervisning, utviklingsarbeid og annen virksomhet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt om lærerutdanning, skole og barnehage, oppvekst og sosialisering. 52 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Fullført doktorgrad gir førstestillingskompetanse som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsog forskerstillinger ved høgskoler og universiteter og tilsetting i forskerstilling ved forskningsinstitutter. Doktorgradskompetanse kvalifiserer også for ansettelse i forvaltningen som etterspør ansatte med utdanningsvitenskapelig forskningskompetanse knyttet til lærerutdanning, skole og barnehage. Yrkesfeltet etterspør i stigende grad utdanningsvitenskapelig forskningskompetanse. Vi oppfordrer kvalifiserte interessenter til å søke opptak på programmet. Se www.hioa.no/Phd-UtdVit for informasjon om doktorgradsprogrammet, vilkår for opptak og søknadsprosessen. Søknadsfrist for opptak på doktorgradsprogrammet: 12.november 2012 og 2. mai 2013 Oppstart: Januar 2013 Annonser Kunngjøringer VIDEREUTDANNINGSTILBUD TIL LÆRERE Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 2 Videreutdanningsstudium i profesjonsutvikling: lærerarbeidet Studiet retter seg mot deg som har 15 studiepoeng i veiledning, og som • ønsker å videreutvikle egen kompetanse i veiledning av studenter, nyutdannede og kolleger • ønsker kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid i skolen (FoU) • vil oppdatere deg på det nyeste av litteratur og forskning innen veiledningsfeltet • er opptatt av skoleutvikling Studiet gir 15 studiepoeng og er erfaringsbasert. Undervisningen foregår på dagtid. Studiestart er 31. januar 2013. Søknadsfrist: 15. november 2012 Mer informasjon: www.uv.uio.no/ils NYTTIG KUNNSKAP RETT HJEM FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING Ingen feilmarginer Vanskelig å bli gullsmed 4 9 Håndverk på frimerker 24 Stein er gammel kultur 36 Spesialpedagogikk, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo barnehager. Hun har også utdanning innen veiledningspedagogikk, psykisk helse og administrasjon og ledelse. Hun er spesielt opptatt av samspills- kommunikasjons- og språkutvikling og fysisk aktivitet og sanseopplevelser. Helg Fottland er utdannet allmennlærer og spesialpedagog, har hovedfag i spesialpedagogikk, doktorgrad i pedagogikk og mange års praktisk erfaring fra vanlig grunnskole, spesialskole, voksenopplæring og universitet og høgskole. Hun benytter kvalitative metoder i sin forskning og har gjennomført intervju- og kasusstudier, klasseromsforskning og aksjonsforskning. Hun formidler ofte sine forskningsresultater gjennom narrativer som i denne utgaven av Spesialpedagogikk. Arne Ødegaard er ernæringsfysiolog, skribent, steinerskolelærer og redaktør i Pengevirke. Han har utgitt bøkene «Hyperaktive barn, kosthold og tilsetningsstoffer» og «Mennesket er usynlig». Elinor Hasli er utdannet logoped, nevropedagog og cand. ed. Hun har jobbet i barnepsykiatrien, grunnskolen, PPT, spesialskole for barn med sentrale språkskader (Elton) og jobber nå på Øverby kompetansesenter. Hun har vært spesielt opptatt av barn med traumatiske hodeskader og barn med hjerneslag og er også med i et tverrfaglig kunnskapsformidlingsteam ved Øverby som holder seminarrekker om hjerne og atferd og nevropedagogikk. Charlotte U. Johannessen er cand.polit. og arbeider som pedagogisk psykologisk rådgiver i PPT i Bærum kommune med førskolebarn. Hun har også utdanning som Marte Meo veileder og har spesialisering innen sped- og småbarns psykiske helse. Hun er i tillegg prosjektleder for et kompetansehevingsprogram for førskolelærere i kommunen om omsorgssvikt av barn i førskolealder i et forebyggende perspektiv. Vigdis Hegg er barnevernspedagog og cand.paed. spec. Hun har skrevet mange bokmeldinger, særlig knyttet til barnevern og opplæring. intervensjonsprogrammet Pivotal Respons Training for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser: Kenneth Larsen, Anne Ekrheim, Merete Haugen og Kate Alice Mandal-Hergot er alle ansatt ved Glenne regionale senter for autisme. Kritisk blikk på diagnostisering av Aspergers syndrom hos ungdommer og voksne: Børge Holden er sjefpsykolog ved Sykehuset innlandet, Habiliteringstjenesten i Hedmark. Interessert i mer nyttig lesestoff? Kontakt ha@utdanningsnytt.no Aspergers syndrom og spesielle interesser: Nils Kaland er førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer, avd. for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap. Jeg føler jeg har veldig lite ordinær undervisning i den klassen: Eirik S. Jensen har gjort en intervjuundersøkelse der han har spurt åtte lærere hva de legger vekt på ved tilpasset opplæring. Dysleksi og læring I neste nummer kan du bl.a. lese om: Basebarnehager og stress hos barn: May Lise Kismul arbeider som spesialpedagog ved et pedagogisk fagsenter tilknyttet PPT i Bergen. Opplæring i Medvirkning og mestringsopplevelser Vi minner om at dere på linje med øvrige medlemmer av Utdanningsforbundet kan velge et gratis abonnement av Bedre Skole, Første Steg eller Yrke. bidragsytere: Bjørg Hinze er utdannet førskolelærer med master i barnehagepedagogikk og har lang erfaring fra arbeid i 06 Spesialpedagogikk 2011 Til våre pensjonister NR. 3 - OKTOBER 2011 - ÅRGANG 55 06spesialpedagogikk 2011 årsabonnement kr 450,– 04 Medvirkning og mestringsopplevelser for barn med hørselshemning og autismespekterforstyrrelser 16 Dysleksi og læring 44 Fosterbarn med tilknytningsvansker 52 Identifisering av psykososial risiko hos små barn I tillegg kan dere også få Spesialpedagogikk til medlemspris – kr 150. 53 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Innspill Vant nasjonal solidaritetspris Karianne Hartviksen 3mka, Møglestu videregående skole FOtO PRIVAT Elevene ved tilrettelagt avdeling på Møglestu videregående skole i Lillesand fikk midt i oktober overrakt en sjekk på 50.000 kroner fra Skolefrontens fond. Prisen ble tildelt elevene grunnet deres engasjement vedrørende skolebygging på Sri Lanka for funksjonshemmede elever. En regntung høstdag ble det avslørt at det var elevene ved tilrettelagt avdeling i Lillesand som hadde stukket av med den nasjonale solidaritetsprisen for 2012. Tilrettelagt avdeling består av to klasser med elever med forskjellige funksjonshemninger. Rektor ved Møglestu videregående skole, Dag Gulbrandsen, kunne under en fellessamling på skolen introdusere både leder, Oddvar Halleåker, og sekretær, Per Sætre, fra Skolefrontens fond. Det begynte først da å gå opp for elevene hva som skulle skje denne spesielle tirsdagen. Hemmelighetsfullt Ifølge rektor var dette en dag han hadde sett frem til i lang tid. «Dere kan se vi har pyntet med flaskedunker for anledningen, og det er nettopp fordi disse dunkene er utgangspunktet for denne samlingen», forklarte Gulbrandsen hemmelighetsfullt til forsamlingen. Elevene på tilrettelagt, som går i klasse ALA og ALB, har i lengre tid gjort flere tiltak for å samle inn penger til Sri Lanka. Noe som blir gjort jevnlig, er å samle inn tomflasker i pantedunker rundt omkring på skolen. Flaskene blir pantet, og hver eneste krone går til solidaritetsprosjektet. Imponert over engasjementet Sondre Tjøntveit og Juliane Flakk ble både overrasket og glade over å vinne prisen. FOtO KARIANNE HARTVIKSEN 54 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 «Det er en ære og en glede for meg å være her i dag. Vi synes det er et utrolig ambisiøst prosjekt å ønske å bygge opp en skole i en annen del av verden. Det er også flott at hele skolen med rektor i spissen er inkludert, og at det å samle inn flaskene blir en naturlig del av skolehverdagen», meddelte leder fra Skolefrontens fond, Oddvar Hallåker. Solidaritetsprisen fra Skolefrontens fond ble etablert i 2002, men siden den gang har det kun vært tre vinnere. I år var det fem kandidater til prisen, men skolen i Sør-Norge skilte seg ut og fikk overrakt den store sjekken og rungende applaus. Formålet med prisen er å fremme nasjonal og internasjonal forståelse og solidaritet, og motvirke utvikling og utbredelse av diskriminerende og rasistiske holdninger. Møglestu ble valgt ut som verdig vinner, ettersom deres prosjekt samsvarte i høy grad med formålet. Hele Møglestu er engasjert i pengeinnsamlingen til skolebyggingen på Sri Lanka ved hjelp av en «Solidaritetsdag». Her jobber elevene en skoledag for å tjene inn penger til prosjektet. Det er likevel elevene på tilrettelagt som står som hovedeierne av prosjektet, og disse gjør som sagt en daglig innsats for å dra inn penger. Skolebygget som forhåpentligvis skal stå klart til våren på Sri Lanka, vil være for funksjonshemmede elever. «Skjønte ingenting» «Når jeg først fikk høre vi hadde vunnet en pris, så skjønte jeg ingenting», fortalte Juliane Flakk, elev i ALB. Hun og de andre prisvinnerne ble samme kveld hedret på skolen, med både underholdning, gratulasjoner, utlodning og mat. Både politikere, elevenes foreldre, skolens personale og andre som har involvert seg i prosjektet var til stede under feiringen. – Jeg er utrolig glad. Jeg tror kanskje vi vant fordi vi vet hvordan elevene vi vil hjelpe på Sri Lanka har det, mente Julianes klassekamerat, Sondre Tjøntveit. Rektor beskrev kveldsarrangementet som en eksklusiv kveld, og med flotte underholdningsinnslag fra både tilrettelagt, andre elever og utenfra, ble kvelden en flott opplevelse. De inviterte fikk også se dokumentarfilmer, både fra Sri Lanka og om flaskeinnsamlinga, laget av skolens medieelever. Til rådhuset og til Sri Lanka? Gratulasjonene kom som perler på en snor i løpet av kvelden, og en av dem fra Lillesands ordfører, Arne Thomassen, som ville gratulere «noe enormt»: – Dere skal være utrolig stolte over dere selv, og jeg vil gjerne invitere dere ned på rådhuset, så vi kan få utfordre enda flere til å støtte oppom prosjektet. Mens gjestene ved det lystige arrangementet nøt tapas-servering og utlodning, hvor inntektene selvfølgelig gikk til solidaritetsprosjektet, sto rektor Dag Gulbrandsen igjen med et klart mål: – Jeg ønsker at den dagen skolebygget for funksjonshemmede står ferdig på Sri Lanka, er det en av våre elever fra tilrettelagt som klipper den røde snora. Det skal vi få til! Skolefrontens fond 30. juni 1945 vedtok Lærerfrontens landsmøte at midlene fra de illegale lærerkassene skulle samles i Skolefrontens Fond. I 2002 vedtok styret å etablere Skolefrontens solidaritetspris, som tildeles personer, institusjoner eller organisasjoner som i arbeid med konkrete prosjekter i skolen, eller med barn og ungdom bidrar til å fremme nasjonal og internasjonal forståelse og solidaritet, og motvirker utvikling og utbredelse av diskriminerende og rasistiske holdninger. Så langt har Skolefrontens solidaritetspris blitt utdelt fire ganger. Minneord Reidar Bakke Den 7. juni 2012 kom budet om at Reidar Bakke, tidligere skolesjef i Sandnes, var død, nær 86 år gammel. Han sovnet fredfullt inn med kone og datter ved sykesengen. Reidar Bakke var født og oppvokst i Bjerkreim, som én av åtte søsken. Hans foreldre var innflyttere fra Jølster i Sunnfjord. De drev gård, var bureisere, og det var naturlig at barna deres måtte delta i alt praktisk arbeid som hørte gården til. Denne praktiske erfaringen tok Reidar med seg og hadde nytte og glede av siden i livet. Han elsket den vakre naturen i barndomsriket, og han ble en friluftsmann som prioriterte lange turer i fjell og hei, og så fram til disse sammen med familie og venner. Da han feiret sin 80-årsdag på turisthytta Mån sammen med nærmeste familie, nærmest løp han opp! Men han var òg teoretisk interessert. Han tok artium ved Bryne Landsgymnas, senere eksamen ved Oslo lærerskole. Da han begynte sin lærergjerning, valgte han å arbeide med barn med særskilte lærevansker. Han viste også senere at de som strevde stod hans hjerte nært. Etter en tid tok han videre studier ved Universitetet i Oslo, og tok magistergrad i pedagogikk i 1958. Deretter fulgte lederstillinger i skoleadministrasjonen. Han var skoleinspektør i Egersund og i Hetland. Senere ble han skolesjef i Sandnes kommune, en stilling han hadde i mer enn 20 år. Han så det som sin store oppgave at denne reformen skulle bli innført på best mulig måte i Sandnes. Dette krevde blant annet stor satsing på nye og tidsmessige skoler. Bakke så det som et hovedmål at skolen skulle gi like gode muligheter for læring og utvikling for alle elever: praktisk og teoretisk kunnskap hånd i hånd. Arbeidslivskunnskap var en hjertesak for han, og i dette ble Sandnes en foregangskommune. Han kunne være kompromissløs når det var noe han mente var det rette og viktige å gå inn for, det kunne til tider blåse friskt rundt ham! Hans internasjonale engasjement kom òg til uttrykk i hans iver for en del utvekslingsprogram som senere kom i gang ved noen av ungdomsskolene. Der var avtaler med skoler i England, Frankrike og Tyskland gjennom mange år. Selv bidro han både med tilrettelegging og praktisk involvering, noe også hans kone Sissel ble en del av. Da han ble pensjonist, fortsatte han sin interesse for å arbeide for de som trengte mest omsorg og hjelp. I den kristne organisasjonen Food for The Hungry International var han medlem av det internasjonale styret, og ble i tillegg leder av organisasjonens norske avdeling kalt Hungershjelpen. En markant skoleleder og et ansvarsfullt menneske er borte. Reidar Bakke var internasjonalt orientert, og han ble tidlig inspirert av nye tanker om læring og skole, blant annet fra England. Da reformen om innføring av niårig skole ble innført i Norge i begynnelsen av 1960-årene, hadde han et aktivt engasjement. Fred over minnet. Grethe og Olav Lindal 55 | Utdanning nr. 18/2. november 2012 Fra forbundet Utdanningsforbundet Ragnhild Lied | Nestleiar FOTO TOM-EGIL JENSEN Kontroll og tillit Kontroll og tillit var tema på to av haustens konferansar. Både arbeidsmiljøkongressen og vår eigen leiarkonferanse har drøfta balansen mellom tillit og kontroll i arbeidslivet. Skule og barnehage er ikkje eit unnatak frå regelen om at det i dag er for mykje kontroll og for lite tillit. Dette betyr ein mindre interessant arbeidskvardag for førskulelærarar og lærarar – og dårlegare kvalitet i omsorg og undervisning. Eit oppslag i Aftenposten i oktober fortel oss at Oslo kommune har leigd inn eit konsulentfirma til å lage ei analyse av korleis det står til i skular med krevjande elevgrupper og ujamne resultat. Difor sit det ein økonom i klasseromma i desse skulane og ser etter svara på spørsmål som: «Er det tydeleg for elevane kva dei skal lære? Korleis er læringstrykket? Korleis er klasseleiinga?» Ein kan vanskeleg tenkje seg eit meir tydeleg uttrykk for mistillit til lærarane, enn at kommunen meiner at desse spørsmåla best kan svarast på av ein økonom. Det er rett å spørje om kva elevane lærer og korleis undervisninga er. Eg har tillit til lærarar, og eg veit kva eg ville gjort om eg var Oslo kommune: Eg ville sett ein lærar i enden av klasserommet. For den som observerer andre, lærer mykje som kan brukast i eiga undervisning. Eg ville ha brukt pengane på å gi lærarar og rektorar på desse skulane tid til å undersøke undervisninga. Eg ville bedt dei observere kvarandre, diskutere og laga tiltak som dei saman kunne følgje opp. Med andre ord – eg ville bedt dei om å gjere heilt alminneleg lærararbeid som dei fleste skular i dag ikkje har nok tid og ressursar til. 56 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012 Om eg ville ha eit blikk frå utsida, ville eg ha hyra inn ein lærarutdannar eller ein skuleforskar. Eit ideal for utvikling av skulen i dag er at lærarar og skuleforskarar arbeider saman om utvikling. Sjansen for at tiltaka treff rett, er mykje større når lærarane sjølve får sjansen til å finne fram til eigne tiltak – men det krev også tid. Trua på konsulentfi rma er høg i norske kommunar. For ikkje lenge sida høyrde eg om ein kommune som hadde leigd inn kosthaldsekspertar til å gi barnehagane råd om korleis dei skulle laga sunn og rett kost til ungane. Ekspertane laga mange gode tiltak og heldt kurs for personalet i barnehagen. Men problemet som nokon hadde gløymt å tenkje på, var at barnehagane ikkje lenger har kjøkenhjelp og heller ikkje eit budsjett for innkjøp av råvarer. Og nokre hadde kjøken som av hygieniske årsaker ikkje var godkjende for matlaging. Den danske sosiologen Rasmus Willig har skrive ei bok med tittelen «Umyndiggørelse». Boka fortel kva som skjer med ein profesjon som mister sitt eige handlingsrom. Forskinga hans er gjort i barnehagar i Århus, og han viser korleis pedagogane sitt arbeid sakte er blitt rasjonalisert. Dette skjer samtidig med at det stadig kjem nye ambisjonar for barnehagen – dei skal bli betre på å dokumentere barns læring, dei skal bli betre på kosthald og på fysisk aktivitet. Nye mål og tiltak kjem gjerne til barnehagane, innpakka i konsulentarbeid. Måla er gode og ikkje til å protestere mot – men tiltaka står ikkje i forhold til dei rammene som institusjonane har. Difor opplever pedagogane at dei kjem til kort – og dei vender kritikken mot seg sjølve i staden for å opponere mot styresmaktene. Ingen kan jo klandre kommunen for at dei vil at borna skal verte sunnare, friskare og lære meir. Gode resultat i utviklinga av barnehage og skule heng saman med at førskulelærarar og lærarar får rom for å undersøke sin eigen praksis og sjølv finne fram til dei gode tiltaka. Dette er vanleg lærararbeid og kan ikkje utførast av konsulentar. «Dette er vanleg lærararbeid og kan ikkje utførast av konsulentar.» Juss Endre Lien | Juridisk rådgiver i Utdanningsforbundet FOTO OLAV HEGGØ Lov og rett Skatt og pensjon Reglene for skattlegging av pensjon ble endret fra og med inntektsåret 2011. I hovedsak var endringene: • Innføring av et nytt skattefradrag for mottakere av alderspensjon fra folketrygden og AFP. • Særfradrag for alder ble opphevet. • Reglene om skattebegrensning gjelder ikke lenger alderspensjonister og mottakere av AFP, kun for uføre- og etterlattepensjonister inntil videre. Fortsatt er hovedbildet at hver pensjonskrone beskattes lavere enn tilsvarende lønnskrone. Pensjonister betaler altså mindre skatt av pensjonsinntekt enn av lønnsinntekt. AFP skattlegges også som pensjonsinntekt. Etter de nye reglene om alderspensjon med ikrafttredelse 1. januar 2011 kan man fortsette å jobbe samtidig som man mottar alderspensjon fra folketrygden, uten at denne pensjonen reduseres (fleksibel alderspensjon). Er man født i 1943 eller senere, kan man tjene opp pensjonsrettigheter av arbeidsinntekt til og med det året man fyller 75 år. Skatteendringene fra og med inntektsåret 2011 hadde til hensikt både å øke skatteinngangen fra pensjonister på lengre sikt og stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. Sentralt i reglene er et skattefradrag som minsker med stigende pensjonsinntekt. Som vist nedenfor, har dette resultert i påfallende lav skatt på den pensjonen du kan ta ut på toppen av lønn. De nye skattereglene medfører lavere skatt for lave pensjonsinntekter og økt skatt på høye pensjonsinntekter. Etter skattereglene fra 2011 er det mer lønnsomt å ta ut lav pensjon over mange år i stedet for høy pensjon over få år. Tidlig uttak gir lavere årlig pensjon og dermed større effekt av det nye skattefradraget. Nedenfor gis en enkel oversikt over trygdeavgift, toppskatt og skatt på alminnelig inntekt, arbeids- og pensjonsinntekter, med satser og beløpsgrenser, samt en nærmere beskrivelse av det nye skattefradraget for pensjonsinntekt. Alle satser og beløpsgrenser nedenfor er for 2012. Det er på ingen måte en fullstendig oversikt over skattereglene knyttet til pensjon, noe som ikke lar seg gjøre innenfor tildelt spalteplass for denne artikkel. 57 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 Trygdeavgift, toppskatt og skatt på alminnelig inntekt Trygdeavgift og toppskatt er bruttoskatt og beregnes av brutto arbeids- og pensjonsinntekter over et visst beløp. Trygdeavgiften på pensjonsinntekt er 4,7 prosent, mens den er 7,8 prosent på lønnsinntekt. Det første innslagspunktet for toppskatt er på 490 000 kroner med sats på 9 prosent, det andre innslagspunkter er på 796 400 kroner med sats på 12 prosent. Man betaler toppskatt for den del av inntekten som overstiger et årlig fastsatt fribeløp. Mange vil gå over toppskattgrensen dersom de kombinerer fullt arbeid og full pensjon. Skatt på alminnelig inntekt er en nettoskatt og beregnes av alle typer skattepliktige inntekter etter fradrag for alle fradragsberettigede kostnader. Skattesatsen er på 28 prosent, også for pensjonister. «Etter skattereglene fra 2011 er det mer lønnsomt å ta ut lav pensjon over mange år i stedet for høy pensjon over få år.» Skattefradrag for pensjonsinntekt Skattefradraget for pensjonsinntekt gjelder mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av AFP i offentlig sektor og mottakere av AFP i privat sektor innvilget før 2011, jamfør skatteloven paragraf 16–1. Skattefradraget er et fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for pensjonister med samlet pensjonsinntekt opp til et visst beløp. Dette er altså et fradrag i utlignet skatt, og altså ikke fradrag i inntekt, lik andre fradrag som minstefradraget og liknende. Stortinget fastsetter hvert år størrelsen på skattefradraget og innenfor hvilke beløpsgrenser man har krav på fradraget. For pensjon inntil 165 000 kroner kan man få maksimalt skattefradrag, med inntil 29 300 kroner. Man kan ikke få høyere skattefradrag enn summen av inntektsskatt og trygdeavgift. Fradraget trappes ned for pensjon over 165 000 kroner og faller helt bort når pensjonen er 518.950 kroner eller mer. Tar man ut mindre enn full pensjon eller pensjon bare i deler av året, blir skattefradraget og inntektsgrensene redusert. Eksempel: En minstepensjonist mottar i 2012 en samlet pensjon på 155 000 kroner. Utlignet skatt utgjør 27 193 kroner. Hun/ han har da krav på fradrag i utlignet skatt på samme beløp, 27 193 kroner, og betaler derfor ikke noe skatt. 57 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Redaksjonen denne gangen: Nina Ansteensen, Anne Karin Sæther og Stig Brusegard Hva er en profesjonell lærer? Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene inviterte til gratis kveldsseminar i Lærernes hus i Oslo 15. oktober. Målgruppen var studenter, nyutdannede lærere og andre interesserte. Rundt 200 personer møtte opp. Håvard Tjora fra TV Norge-serien «Blanke ark» innledet sammen med sentralstyremedlem Steffen Handal i Utdanningsforbundet og leder Jan Ola Ellingsvåg i Pedagogstudentene, under temaet «Hva er en profesjonell lærer?». I etterkant ble det debatt med de frammøtte. Norges viktigste jobb! I sin innledning fokuserte Tjora på lærerens rolle fra barnehagen og opp og lærernes betydning for samfunnsutviklingen i Norge. Velferdsstaten står og faller på gode og dyktige folk i arbeidslivet, og dermed gode og dyktige lærere som veileder og legger til rette for at elevene kan utvikle seg, tilegne seg kunnskap og ta gode valg. Da må læreren stille høye krav til refleksjon over eget arbeid. I tillegg er læreren nødt til å samarbeide godt med foreldrene. Tjora utfordret også Utdanningsforbundet til å snakke mer om elevene og ikke bare lærerne, når man diskuterer ansvar i lærerrollen. Håvard Tjora engasjerte de fremmøtte. Foto: Marianne aagedaL. Lærerne får sin egen etiske plattform 25. oktober vedtok Utdanningsforbundets sentralstyre lærerprofesjonens etiske plattform, som er utarbeidet av og for hele lærerprofesjonen. – Som lærerorganisasjon har vi alltid jobbet med yrkesetikk, men vi har aldri klart å lage et forpliktende dokument. Det gjør vi nå, sier leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet til nettutga- 58 | Utdanning nr.18/2. november 2012 ven til Bergens Tidende. Lærerne i de andre nordiske landene har lenge hatt på plass en yrkesetisk plattform. diskusjoner av yrkesutøvelsen på hver arbeidsplass. Håper på diskusjoner Utarbeidet av og for hele lærerprofesjonen Lærernes etikkplattform tar opp tema som menneskeverd, respekt, personvern, personlig og felles etisk ansvar. – Dokumentet er et konkret uttrykk for læreryrkets grunnleggende verdier, moralske ansvar og etiske forpliktelse, sier Mimi Bjerkestrand videre. Utdanningsforbundets leder sier også at hun tror og håper at dette skal stimulere til etiske Hun understreker at dette ikke er Utdanningsforbundets dokument, men at det er utarbeidet på vegne av hele profesjonen, både lærere, førskolelærere og ledere i skoler og barnehager. Plattformen har blitt utarbeidet med innspill fra lærere, ledere og i samarbeid med en filosof. Lærere over hele landet har sendt inn eksempler på dilemma de opplever i hverdagen sin. www.UdF.no Utdanningsforbundet Verdt å vite – dere har norges viktigste lederjobb! Landsmøtet 2012 du kan følge Utdanningsforbundets landsmøte på egen nettside. alt i programmet vil bli filmet og sendt direkte på nettsiden. Se mer på www.udf.no Kristin Halvorsen skrøt av styrere og skoleledere på lederkonferansen. Utdanningsforbundet arrangerte nylig Styrerkonferansen og Skolelederkonferansen i oslo. Da Kristin Halvorsen holdt sitt innlegg, startet hun med å slå fast hvor stor betydning lederne innen utdanning har: – Dere har Norges viktigste lederjobb! Jeg trenger jo ikke å si til dere at dere har Norges viktigste lederjobb, for dere vet det, sa kunnskapsministeren. – De beste lederne Halvorsen mener at lederne i norsk skole og barnehagene ikke bare er de viktigste, men kanskje også de beste lederne i landet. Hun trakk frem en studie som ble omtalt i Dagens Næringsliv for noen år tilbake, som viste at barnehageledere scorer bedre enn andre ledere på utførelse, stil og evnen til å bygge god kultur blant sine ansatte. Kunnskapsministeren gjentok deretter sitt løfte om å følge opp den historiske barnehageutbyggingen med et stort løft i kompetansen blant de ansatte. En stortingsmelding om regjeringens planer for barnehagen skal komme i vinter. Venn på Facebook? Under arbeidet med plattformen har lærerne blant annet diskutert om de kan være venner med elevene sine på Facebook, reklame i barnehagen og feiring av bursdager. Bjerkestrand mener den nye plattformen gjør det mer forpliktende å ta et felles ansvar for slike diskusjoner. En plakat av etikkplattformen vil bli vedlagt Utdanning som sendes ut i uke 46. Les mer om den profesjonsetiske plattformen foran i bladet. Du kan også lese mer på www.udf.no. Kurs i Utdanningsforbundet: «de yngste barna i barnehagen» 22. november inviterer vi til gratis kveldsseminar med fokus på de yngste barna i barnehagen. Temaet denne kvelden er læring og omsorg i forhold til små barn. Seminaret starter kl. 1800 og arrangeres i Lærernes hus. det er Teresa Katherine aslanian, masterstudent ved Høgskolen i Oslo og akershus, som er foredragsholder. «den politiske utviklingen i Midtøsten og nord-afrika» 3. desember arrangerer Utdanningsforbundet, i samarbeid med Fn-sambandet, kurs for samfunnsfaglærere. Kurset tar for seg de politiske omveltningene i de arabiske landene, med særlig fokus på Libya, Syria og Libanon. Kurset arrangeres i Lærernes hus. «triangulerte samtaler mellom foreldre og barn» 4. – 5. desember blir det kurs i Lærernes hus med Haldor Øvreeide, spesialist i klinisk psykologi. Kurset tar utgangspunkt i at barns utvikling bygges i en transaksjonell prosess. Funksjonelle dialoger er avgjørende for trygg tilknytning, omsorg, psykisk helse og læring. Kurset er særlig rettet mot medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsutdanning i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Begrenset antall plasser. «Forskerfrø 2013» i samarbeid med naturfagsenteret inviterer vi til gratis konferanse for ansatte i barnehagen i Lærernes hus, 4.-5. februar. Tema på årets konferanse er mat og bærekraftig utvikling. Møt bl.a. Berit Bae, Petter Bøckman og erik Foladi. Påmeldingen åpner 1. november. det er begrenset antall plasser! «når utdanning møter yrke» 21. januar går den årlige lærerutdanningskonferansen av stabelen i Lærernes hus. Konferansen er gratis og tema denne gang er profesjonsetikk. nå har vi omsider fått på plass en forpliktende profesjonsetisk plattform. Vi vil gjennom konferansen vise hvor viktig denne plattformen kan bli – også i utdanningen av lærere for barnehage og skole. Møt bl.a. gert Biesta, inga Bostad, Siw Skrøvset og Kristin Halvorsen. 59 | Utdanning nr.18/2. november2012 B-POSTABONNEMENT Returadresse: Utdanning Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo w Bestselger fra Solingen Pakkepris 1.295,- Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon Veil. pris: 2.483,- Eksklusivt fra Solingen 8 delers grytesett med glasslokk Mod. Anita 453 - sort • • • • • Kvalitetsgryter med tykke solide bunner og sider Innvendig platinumforsterket GastroPlus belegg Størrelser 1,2 til 4,2 l Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon Særdeles godt egnet for sauser, supper og andre melkeprodukter • Håndtak som ikke blir varme • 5 års garanti Modell Anita 452 - rød Modell Anita 454 - blå Inkludert! Spar kr. 1.188 Grytesett, 8 deler: 1.985,Titanpanne: 498,Verdi: 2.483,Du får alt for: 1.295,- Chefline titanpanne (28 cm) inkludert i prisen ved svar innen 14 dager! Verdi kr. 498,- Bestill i dag: Telefon 69 39 90 40 Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer E-post salg@postshop.no Nettbutikk www.postshop.no Leverandør:
© Copyright 2024