Sammen i kampen mot hatet
Min favorittlærer | 20 «Radiomeggas» favoritt Fotoreportasje | 26 Paradisiske tilstander Reportasje | 32 Smaksprøve på et yrke i 40 timer Frisonen | 35 – Ballett gir flyt og nytelse 7 10. APRIL 2015 utdanningsnytt.no Sammen i kampen mot hatet Redaksjonen 7 10. APRIL 2015 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no 12 Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Hovedsaken: TILTAK MOT HAT OG VOLD Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Skolene spiller en sentral rolle i regjeringens nye tiltaksplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Tone Merete Ebbestad (52) både stepper og løper maraton. Men fritidsaktiviteten hun liker aller best, er å danse ballett. Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no 2 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 26 Reportasje 32 Friminutt 34 Frisonen 35 Innspill Debatt Kronikk Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet 36 42 46 50 55 56 20 Min favorittlærer Lærer Sissel Falck-Jørgensen ga den senere journalisten Lise Askvik en viktig trygghetsfølelse. Og hun fikk en ny dose trygghet da hun tilfeldigvis møtte sin gamle lærer på et svært krevende tidspunkt mange år senere. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette 26 xx Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Fotoreportasje Hoppeleken er utbredt over hele verden. Her ser vi en barnevennlig kafé i Par(ad)is. Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 32 Forsidebildet Gjensidig forståelse er et viktig virkemiddel mot ekstremisme, mener elever og lærer Andreas Brekke ved Akademiet videregående skole i Oslo. Foto: Erik M. Sundt Smaksprøve på arbeidslivet Mathilde Menkerud Sagbakken er en av studiespesialisering-elevene som prøver ut hvordan det er å jobbe i barnehage. Her hjelper hun Aage og Johanne i akebakken. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Tariffoppgjør med svært trang ramme Tariffoppgjøret i privat sektor kom i mål før påske uten at det hadde vært noen meklingsrunder eller trusler om streik. Alt gikk pent og pyntelig for seg, og både LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund fortalte smilende at her ble det et moderat oppgjør med en ramme på 2,7 prosent. For de aller fleste innebærer dette i realiteten et nulloppgjør, men for de lavest lønnede er det lagt inn en lønnsøkning på 1,75 kroner per time. Det var LO-lederen godt fornøyd med, og NHO hadde ingen store problemer med å akseptere kravet. Norge har fortsatt en bra økonomisk posisjon, men sterk konkurranse fra utlandet og usikre tider gjør det nødvendig med et beskjedent tariffoppgjør, mener både LO og NHO. Nå skal det forhandles i offentlig sektor. Selv om man ikke ser for seg noen blåkopi av oppgjøret i privat sektor, er de fleste klar over at det ikke er så mye å hente denne gangen. Årets oppgjør er dessuten et mellomoppgjør hvor det sjelden er snakk om de helt store endringene, det blir som regel bare noen mindre justeringer. Vi husker fortsatt godt 2003-oppgjøret hvor det også stort sett endte med null i tillegg til de fleste. Da fleipet daværende leder i Skolenes Landsforbund, Gro Standnes, med at hun aldri hadde hatt så fornøyde medlemmer. Ingen hadde fått noe, og ingen kunne klage på at de var blitt urettferdig behandlet. Det ble heller ikke avsatt noen pott til lokale forhandlinger, og derfor ble det heller ingen runder om fordelingen i kommuner eller fylkeskommuner. Men hvis man legger spøken til side, er det ingen tvil om at barnehagelærere og lærere må få helt andre tillegg i årene som kommer hvis rekrutteringen til disse yrkene skal styrkes. Lærere tjener i gjennomsnitt bedre enn barnehagelærere, men begge grupper må tilgodeses ved hovedoppgjøret neste år. Ledere i barnehage og skole ligger heller ikke på noe nivå som kan sies å være akseptabelt med tanke på det store ansvaret de har. Utdanningsforbundet og Unio har mange medlemsgrupper som skal ivaretas, og prioriteringene blir knallharde framover. Når man nå forhåpentlig har lagt den verste striden om arbeidstid bak seg, kan man igjen prioritere lønn ved oppgjørene. Fra regjeringen, som har skole som ett av sine aller største satsingsområder, bør det også komme signaler om hvem som bør prioriteres. Dette kan skje uten direkte innblanding i oppgjørene, det holder med noen hint fra tid til annen. Styrking av lærernes kompetanse er vel og bra, men en økning av lønnsnivået vil også være gunstig for norsk skole i årene som kommer. Det vet også kunnskapsministeren veldig godt. 3 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Aktuelt Danske lærere stemte ja i uravstemning AVTALE: 77, 3 prosent av medlemmene i Danmarks lærerforening deltok i uravstemningen om lærernes overenskomstforlik, som blant annet omfattet sikring av tid til forberedelser. 70,1 prosent stemte ja, mens 29,9 prosent stemte nei, skriver Folkeskolen.dk Universiteter og høyskoler 14 blir til 5 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er positiv til institusjonenes forslag. De som ikke har funnet seg en partner, vil bli utfordret til å jobbe videre. Finnmarksfakultetet til UiT Kategori 1: SAMMENSLÅINGER UiT – Norges arktiske universitet 14 institusjoner blir til 5 Samisk høgskole Egen prosess p.g.a. særskilt rolle Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) Høgskolen i Harstad (HiH) Høgskolen i Harstad Høgskolen i Narvik (HiN) Høgskolen i Narvik Universitetet i Nordland (UiN) Kategori 2: Sammenslåinger som vil utredes Høgskolen i Nesna (HiNe) Stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren for å bidra til økt kvalitet» ble presentert i kortform av ministeren 25. mars. Arbeidet med å bygge strukturen for å sikre morgendagens kunnskapssamfunn er ikke over med denne meldingen. Flere institusjoner er fortsatt sårbare alene, skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i en pressemelding. KD vil fortsette dialogen med flere av institusjonene for å avklare deres plass i den framtidige universitets- og høyskolesektoren. –Vi har hatt en god dialog underveis og er glade for godt samarbeid. Men meldingen er første fase og ikke slutten i prosessen. De nye kvalitetskriteriene vil veie tungt, sier Røe Isaksen. Mange utdanningsinstitusjoner har funnet seg samarbeidspartnere. Noen har signalisert at de vil fortsette som frittstående, deriblant universitetene i Oslo og Bergen. Begge har mottatt signaler om at deres ønsker etterkommes. Høgskoler som vil fortsette som frittstående, har ikke fått samme signaler. Ministeren trekker spesielt frem Vestlandet. Der har det kommet få forslag til sammenslåinger (se kartet fra KD). Universitetet i Bergen (UiB) Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Nesna Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Universitetet i Stavanger (UiS) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Nord-Trøndelag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Molde – Vit. høgskole i logistikk Høgskolen i Ålesund Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) Norges musikkhøgskole (NMH) Misjonshøgskolen (MH) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen Betanien (HB) Kategori 3: Fremtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier Høgskolen i Molde – Vit. høgskole i logistikk Høgskulen i Volda Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Hedmark (HiHe) Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Norges handelshøyskole Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen Høgskolen Stord/ Haugesund Universitetet i Stavanger Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) Kunst- og designhøgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskulen i Volda (HiVo) Høgskolen i Østfold (HiØ) Universitetet i Oslo Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Høgskolen i Telemark – Betyr ikke bedre kvalitet 4 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Diakonhjemmet høgskole (DH) Universitetet i Agder – At de store institusjonene leverer bedre enn de små, er det grunn til å drøfte. For høgskoler med ansvar for profesjonsutdanningene er samspillet med lokalt næringsliv 5 statlige institusjoner kan bli til 2 4 private institusjoner kan bli til 1 Universitetet Nordland Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) STATLIGE og Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no PRIVATE TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no Tentativt Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og lokal offentlig sektor avgjørende. Det håper jeg ikke viskes ut, sier Unio-leder Anders Folkestad til Utdanning. Høgskolen i Østfold Norges handelshøgskole (NMH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges miljø- og biovitenskapelige univ. (NMBU) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Oslo (UiO) Kartet viser institusjonenens hovedcampus. KILDE: Kunnskapsdepartementet Illustrasjon: Store spørsmål ¶MVY[LSSPUNLYVNMHNZ[VMMPNVKIHSHUZL Hele verket Store spørsmål har tydelig fokus på fortellingen som didaktisk verktøy. Sammen med fagstoffet utgjør fortellingene en naturlig helhet og en godt balansert og engasjerende formidling av religioner, livssyn og etikk. Alle tre bøkene har et kapittel om ETIKK og DIALOG %XGGKLVPH (YDQJHOLHQH ,VODP 'HWJDPOHWHVWDPHQWHW +LQGXLVPH -¡GHGRP 'HIHPYHUGHQVUHOLJLRQHQH +XPDQLVPH 3DXOXV Fortellingen som didaktisk verktøy Grundig innføring i de store verdensreligionene Fagstoff som underbygger samtale og refleksjon Bestill vurderingseksemplar på aschehoug.no. Ta kontakt med oystein.haugsbo@aschehoug.no for mer informasjon. NYTT ERK LÆREV I RLE Aktuelt Elever utvist på grunn av rasisme TILTAK: Ledelsen ved Drangedal skole uttaler til Drangedalsposten at det er problemer med rasisme blant elevene på skolen. Enkelte elever har blitt utvist, og politiet og barnevernet er koblet inn i saken. Arbeidskonflikt Streiker for tariffavtale 17 lærere ved Heltberg private gymnas vil ha samme rettigheter som alle andre lærere. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no Det ser ikke ut til å bli noen snarlig løsning på konflikten mellom eier og lærerne ved skolen i Oslo. – Heltberg gymnas vil ikke inngå en tariffavtale med Utdanningsforbundet, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad. Det streiker lærerne nå for å få. Eierne ønsker en såkalt «husavtale», en egen avtale som gjelder for lærerne på skolen. Heltberg er en stiftelse hvor Akademiet har styreflertall. Utdanning har forsøkt å få kontakt med daglig leder i Akademiet uten å lykkes. – Vi krever at lærerne ved Heltberg får den sikkerheten landets andre lærere har gjennom en tariffavtale, sier Skyvulstad. Forbundet vil fraråde skolebonus Røyken kommune har gitt Hyggen skole 50.000 kroner for god innsats på nasjonale prøver. – En ordning som må frarådes, mener Utdanningsforbundet. TEKST Wenche Schjønberg | ws@utdanningsnytt.no Tidligere i år fikk Hyggen skole i Buskerud tidligere i år 50.000 kroner i bonus fordi elevene på 5. trinn gjorde det bra på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. – Kommunestyret ønsker å gi en premie til den skolen som har hatt størst fremgang på nasjonale prøver, sa ordfører Rune Kjølstad (H) da prisen ble utdelt. – Støtt heller lesetiltak Dette fikk lærerne i Røyken til å reagere. I en resolusjon ber Utdanningsforbundet i Røyken kommunen om å slutte med slik premiering: «Bruken av bonus er ikke riktig fordi den gis ved å sammenligne to forskjellige elevgrupper», heter det i resolusjonen. Lærerne viser blant annet til at prøveresultatene varierer fra år til år, og at de er en tilfeldig variasjon som ikke sier noe om fremgangen til den enkelte elev. I stedet mener Utdanningsforbundet Røyken at pengene bør brukes på lesetiltak. nale prøver. Jeg vil advare andre kommuner mot å innføre en slik bonus, sier han til Utdanning. – Hva er galt i å premiere dem som gjør det godt? – Premiering, rangering og konkurranse fremmer ikke læring. Røyken kommune må sørge for at elever og skoler har ressurser som gir god og variert undervisning hver eneste skoledag. Det vil fremme god læring og gi gode resultater, sier Skyvulstad. Kjenner ikke til flere tilfeller – En uting Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, mener også at slike bonuser er en uting. – Vi er helt enige med lærerne i Røyken som er kritiske til en skolebonus for resultatene på nasjo- 6 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Utdanningsforbundet er ikke kjent med andre kommuner som gir bonus for resultater i nasjonale prøver. – Så vidt vi vet, har bare Røyken kommune gjort og gjør dette, sier Skyvulstad. Hyggen skole i Røyken i Buskerud har mottatt bonus for god innsats, men kommunen får kritikk for praksisen. FOTO WIKIMEDIA COMMONS Til tross for flere forsøk lyktes det ikke Utdanning å innhente kommentar fra ordfører Rune Kjølstad i Røyken. I resolusjonen ber Utdanningsforbundet i Røyken om å bli hørt, og lokallaget viser blant annet til at skoler som har gode resultater over tid, aldri får denne typen bonuser. De frykter også en usunn konkurranse skolene imellom, og at bruk av bonus ved nasjonale prøver kan ta fokus vekk fra andre og viktige læringsmål. Professor vil ha nettbrett fremfor flere lærere Får støtte av Lånekassen til å spille dataspill i ett år UENIG: Regjeringen bevilger 200 millioner kroner til å ansette flere barneskolelærere. Arne Krokan, professor i teknologi og kommunikasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), anbefaler å kjøpe nettbrett til barneskoleelever i stedet, ifølge Klassekampen. KRITISK: Fremskrittspartiet er kritisk til at Statens lånekasse gir støtte til elever som spiller dataspill. Ett år med dataspilling ved Buskerud folkehøgskole koster 87.000 kroner. Elevene som fullfører, får 40 prosent av lånet gjort om til stipend, skriver Aftenposten. Foreldreutvalget for barnehager Ny leder ønsker bedre foreldrekontakt Alle barnehager bør etablere rutiner og arenaer der foreldrene kan føle seg trygge nok til å ta opp alle relevante spørsmål. TEKST Arne Solli, Første Steg Det mener Marie Skinstad-Jansen, ny leder av Foreldreutvalget for barnehager (FUB). Hun sier at forholdet mellom foreldrene og barnehagen dessverre varierer i for stor grad fra barnehage til barnehage: – Jeg har inntrykk av at forholdet mellom foreldrene og de ansatte i barnehagen kan være kulturavhengig. I noen barnehager tilsier internkulturen i liten grad samarbeid med foreldrene, noe som fører til at de kan kvie seg for å ta opp relevante saker som ellers burde tas opp. I andre barnehager kan det heldigvis være stikk motsatt, og der er samarbeidet langt bedre, sier hun. – Der samarbeidet skranter, frykter foreldrene rett og slett at dersom de lufter noe som kan høres ut som misnøye, kan det gå ut over barna deres, sier Skinstad-Jansen. Hun mener det er en kjensgjerning at ikke alle barnehager har en egnet arena eller egnede rutiner for behandling av ømtålige spørsmål fra foreldrenes side. – Og det bør de skaffe seg, sier hun. Hun har inntrykk av at det varierer hvor mye Marie Skinstad-Jansen. FOTO FUB Barnehager som redegjør for pedagogikken i barnehagen, bereder grunnen for godt samarbeid med foreldrene, mener Marie Skinstad-Jansen. ARKIVFOTO BO MATHISEN foreldrene vet om sine barns barnehager. – Barnehager som er flinke til å redegjøre for de pedagogiske aspektene ved alt som skjer i barnehagen, selv om det «bare» er lek, har beredt grunnen for et langt bedre samarbeid med foreldrene enn de barnehagene som ikke er så opptatt av dette, sier hun. FUB-lederen skrev masteroppgave innen barne- rett, om temaet fysisk avstraffelse av barn. – Hvordan ble du FUB-leder? – Ansatte i barnehagen der jeg satt i styret, spurte om de kunne få nominere meg til en plass i FUB. Jeg sa ja. Etter hvert ble jeg oppringt av en statssekretær i Kunnskapsdepartementet som lurte på om jeg ville være leder, sier hun. 700 nye lærerstillinger skal fylles med lærere i andre yrker Kunnskapsdepartementet har bevilget penger til 700 nye lærerstillinger i småskolen. Stillingene skal fylles med lærere som i dag er i andre yrker. TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no Nylig ble det kjent at Kunnskapsdepartementet gir 480 millioner kroner til 100 kommuner for å øke lærertettheten på 1.-4. trinn. De øremerkede midlene gir rom for å ansette rundt 700 flere lærere i småskolen, ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Midlene gir rom for nye årsverk i de kommunene som får midler, opplyser opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet til Utdanning. KD presiserer at kommunene avgjør hvem som skal tilsettes i disse årsverkene. På spørsmål om hvor lærerne skal hentes fra, er svaret fra KD: «Det er til enhver tid en god del ansatte med lærerutdanning i andre næringer enn skolen. Dette er personer som potensielt kan arbeide i skolen. I tillegg er det til enhver tid personer med lærerutdanning som av ulike grunner ikke er i arbeid. Dette er også personer som kan dekke opp for en økt etterspørsel etter lærere.» Satsingen på tidlig innsats i grunnskolen er permanent. 7 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Aktuelt Ekspertgruppe er skeptiske til krav om 4 i matematikk for å bli lærer SKEPSIS: Det er svært alvorlig at rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningene har en negativ utvikling, mener Følgegruppen for lærerutdanningsreformen. Gruppen er også skeptiske til et krav om karakteren 4 i matematikk for å bli lærer, ifølge Aftenposten. Videreutdanning Finnmark topper søkerlista Hver sjette lærer i Finnmark har søkt om å få ta videreutdanning. Det er nesten dobbelt så mange som landsgjennomsnittet. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no Av 322 søkere i Finnmark ønsker 102 å videreutdanne seg i matematikk. FOTO FREEIMAGES.COM Fylke Antall lærere Antall søkere Andel lærere som søker (%) Finnmark Sør-Trøndelag Troms Buskerud Nordland Telemark Hedmark Aust-Agder Sogn og Fjordane Oppland Nord-Trøndelag Rogaland Hordaland Vest-Agder Akershus Vestfold Østfold Møre og Romsdal Oslo 1850 5351 3376 4758 5295 3089 3543 2192 2613 3636 3035 8711 9130 3492 10133 4129 500 5099 7500 322 626 348 476 527 304 345 212 250 346 282 805 814 309 880 335 405 401 464 17 12 10 10 10 10 10 10 10 10 9 9 9 9 9 8 8 8 6 91932 8457 9 Totalsum 8 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Leder av Utdanningsforbundet Finnmark, Kari Lium, sier Finnmark tidligere har ligget nederst på denne lista. Hun er fornøyd med at fylket går fra å være dårligst til å bli best. – Årsaken er nok at vi har laget en egen modell, Finnmarksmodellen. Tidligere måtte lærere dra til for eksempel Bergen. Nå tilbyr Universitetet i Tromsø en desentralisert modell tre steder i fylket, sier Lium til Utdanning. Av landets 8457 søkere vil 2056 videreutdanne seg i matematikk. Også i Finnmark er matematikk den store vinneren: Av 322 søkere ønsker 102 å videreutdanne seg i matematikk. Fra høsten av tilbys matematikk i Kirkenes, og to ulike norskopplegg tilbys i Alta og Hammerfest. Kampanje Utdanningsdirektøren i Finnmark, Lisbeth Isaksen, og Utdanningsforbundet har aktivt Hele 17 prosent av lærerne i Finnmark har søkt om videreutdanning. Landsgjennomsnittet er på 9 prosent. gått ut for å få flest mulig til å søke. – Dårlig kommuneøkonomi har vært årsaken til at lærere fra Finnmark har vært dårligst i videreutdanning. Nå har skoleleiere poengtert at de skal være med på satsingen. Det er jeg veldig godt fornøyd med, sier Lium. Søknadene skal frem til 15. april godkjennes og prioriteres av skoleeier, før Utdanningsdirektoratet behandler dem. Vikarer Av de 322 søkerne i Finnmark har 214 søkt plass ved bruk av vikarordning. Det vil si at en lærer som tar 30 studiepoeng, skal frigjøres 37,5 prosent av full stilling. Alle som har søkt, vil nødvendigvis ikke få plass, men det vil bli behov for en god del vikarer. – Vi vil understreke at skoler må tilsette nok og kompetent personale. Både de som videreutdanner seg og de som skal være på jobb på skolen, må ikke få ekstrabelastning på grunn av dette, sier Lium. Lærere i Elverum får ikke videreutdanning IKKE RÅD: Elverum-skolene fikk nylig en e-post fra skolesjefen der det står at kommunen ikke har råd til å betale etter- og videreutdanning for lærerne neste skoleår. Årsaken er at kommunen må dekke inn fjorårets millionunderskudd, ifølge NRK. 1.000.000 barn har foreldre som har møtt hverandre i forbindelse med utvekslingsprogrammet Erasmus siden 1987. Kilde: Europakommisjonen, gjengitt i Dagens Nyheter. Psykososialt miljø Mobbingen ble nesten borte 12 av 13 skoler som har deltatt i Læringsmiljøprosjektet, har nesten fjernet mobbingen ved skolen. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no og Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no Professor Hildegunn Fandrem er teamleder for Læringsmiljøprosjektet for de tre nordligste fylkene. Sammen med skolene jobber de iherdig med å avdekke mobbing. – Skolene tar i bruk en ikke-anonym mobbeundersøkelse, der elevene oppgir navn på mobber og mobbeoffer. Dette følges opp av elevsamtaler for å avdekke mer, sier hun til Utdanning. – Kan være feilkilder En av skolene som har redusert mobbingen, er Knapstad skole i Hobøl i Østfold. På barnetrinnet viser de siste tallene at ingen elever rapporterer om mobbing. På ungdomstrinnet rapporterer fortsatt noen elever om mobbing. Mye av jobben har handlet om å bevisstgjøre personalet om teori og praksis, og om å sette inn de rette tiltakene tidlig. – Det er mulig å gjøre noe med mobbing, og det er godt å få drahjelp gjennom forskning som viser hva som fungerer, sier rektor Christer Høyning. – Er tallene fra Elevundersøkelsen en god måling av mobbing på skolene? – Tallene på barnetrinnet stemmer ofte godt med den virkeligheten vi ser, mens det på ungdomstrinnet kan være feilkilder. Da må vi være i dialog med foreldrene og klassene for å få et reelt innblikk, sier Høyning. – Rapportering fra én klasse Ved Drag skole i Tysfjord kommune i Nordland har det derimot gått andre veien. Rektor Britt-Karin Hansen forklarer dette med at det er få elever ved skolen, noe som gir store utslag i Elevundersøkelsen. – Vi har forholdsvis små klasser. Da vil rapporteringer fra få elever gi store utslag. Det er rapportering fra én klasse som gir negativ endring i årets undersøkelse. Dette er noe vi håper vil bedre seg på sikt. Hun forteller at de har jobbet med å avdekke mobbing. – Nå har vi trivselsundersøkelse blant elevene to ganger per år, en anonym og en ikke-anonym, og vi har en plan for hvordan bruke resultatene. Vi følger opp med samtaler med elevene, utenom de ordinære elevsamtalene, sier Hansen. – Elevene påvirkes Utdanningsdirektoratet står bak Elevundersøkelsen. Petter Haa- På barnetrinnet ved Knapstad skole i Hobøl i Østfold viser de siste tallene at ingen elever rapporterer om mobbing. Prosjektet ARKIVFOTO ERIK SUNDT gensen i avdeling for forskning og internasjonalt arbeid sier at skolen må ha en plan for drøfting og oppfølging av resultatene. – Elevenes motivasjon for å svare etter beste evne blir større hvis skolen i praksis viser at de er interessert i å kartlegge elevenes opplevelser og ta dem alvorlig. – Kan elevene ved en skole ha en hang til å svare i den retning man vil? – Ja, elevene påvirkes av hvordan skolen presenterer Elevundersøkelsen og lignende undersøkelser. Derfor har vi lagt ut tekster om hva det er viktig å orientere elevene om og involvere dem i før, under og etter gjennomføringen. Han sier det er svært viktig at elevene blir klar over at målet er å gi dem sjansen til å si sin mening om læring og trivsel på skolen. Direktoratet har laget et informasjonsbrev som kan deles ut og gjennomgås sammen med elevene som forberedelse før de svarer. – Vi anbefaler også at skolene går gjennom spørreskjemaet med elevene. Slik kan misforståelser rettes opp før de svarer. Elevene må få svare på undersøkelsen uten å påvirkes av medelever. På utdanningsnytt.no kan du se et kart med utviklingen ved de 13 skolene. Gjennom analyser av Elevundersøkelsen 2006-12 fant Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene i 2013 23 skoler som trenger hjelp til å redusere mobbing. 10 skoler er unntatt offentligheten grunnet få elever. Ved 12 av de 13 skolene som har tall å vise til, opplever elevene mye mindre mobbing enn tidligere, ifølge Elevundersøkelsen i midten av mars. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger står bak tiltakene som tilbys skolene med mobbeproblemer. 9 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Aktuelt namn Vil ha lærebøker på nynorsk i fleire fag Nynorsk kan styrkast ved å bruke lærebøker på nynorsk i fleire fag, meiner den nye leiaren i Norsk Målungdom. TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no FOTO Privat Du er utdanna lektor frå lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo. Kva er ein god lærar? Du får halde ein undervisningstime for det norske folk. Kva handlar timen om? Ein som ser elevane og som er god til relasjonskompetanse. Ein dyktig lærar skal vere flink i faget sitt. Språkleg toleranse. Det er viktig å ha gode haldningar til språk. Kven student ved lektorutdanninga, Universitetet i Oslo. Kjem frå Ørsta på Sunnmøre. Engasjert i Norsk Målungdom sidan 2013. Kvifor bør ungdom vere opptekne av arbeidet til målungdommen? Kva er favorittboka di? Aktuell Nyvald leiar for Norsk Målungdom. Tiltrer stillinga i juli. Ikkje alle stader, men der nynorskelevane er i mindretal, møter dei nok meir motstand. Det er mange som klagar på at dei ikkje får bøkene og eksamen på hovudmålet sitt. Da er det nok ein del som skiftar til bokmål. Synnøve Marie Sætre (24) Språk handlar om identitet. Det er viktig å verne om likestillinga mellom bokmål og nynorsk. I praksis er det ikkje likestilling mellom målformene. Det må bli enklare for nynorskelevar å være nynorskelevar. Er det vanskeleg i dag? Kva bør ein gjere for å betre nynorskundervisninga? Nynorsk bør bli obligatorisk i barneskulen, og ein bør ta i bruk andre positive tiltak, til dømes lærebøker på nynorsk i andre fag. Slik møter elevane språket på ein annan måte. Boka som har gjort mest inntrykk, er «Jenny» av Sigrid Undset. Innhaldet i boka er forut for den tida ho vart skriven i. Kva gjer du for å få utløp for frustrasjon? Eg er nokså sindig av meg og blir sjeldan frustrert. Når eg køyrer bil, kan eg sitte trygt inne i bilen og vere sint på dei rundt meg. Eg tutar ikkje, men held frustrasjonen for meg sjølv inne i bilen. Kven er din favorittpolitikar? Oddny Miljeteig, ny nestleiar i SV. Ho er ei fantastisk måldame som arbeider mykje for nynorsken, men også for dei svake i samfunnet. Kva er ditt bidrag i kampen for å redde verda? Eg kjeldesorterer. Elles er eg måtehalden i forbruket mitt. Vi som bur i denne delen av verda, må redusere forbruket og slik også minske forureininga. Kva for ein kjent person ville du hatt som lærar? «Når eg køyrer bil, kan eg sitte trygt inne i bilen og vere sint på dei rundt meg.» 10 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Det må bli Ivar Aasen. Han er eit idol for oss som bruker nynorsk. Han er meir enn ein frontfigur; han er ein av dei største språkforskarane vi har hatt i Europa. Han var eit språkgeni. Kva har du publisert på Facebook denne veka? Kva likar du best med deg sjølv? Kva for tvangshandlingar har du? Eg er både stødig og empatisk. Det er godt å ha med seg både som leiar og som lærar. Eg er livredd for å gå ifrå levande lys og komfyr når eg forlèt leilegheita, så eg må alltid låse meg inn for å sjekke. Kva for lag eller foreiningar er du medlem av? Norsk Målungdom, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og Den norske turistforening. Eg har takka landsmøtet for tilliten og kome med skryt til dei andre i sentralstyret som eg skal styre resten av målungdommen saman med. Norsk studieforberedende Nyheter! Moment Vg1 (2014) Les mer på cdu.no/vgs Moment Vg3 (2016) Moment Vg2 (2015) Moment gir elevene konkret støtte i videreutviklingen av sin leseog skrivekompetanse. Utdypet lærestoff, grundige skrivekurs og tydelig struktur gjør det lettere for elevene å forstå. Norsk påbygging ••• Gratis leseeksemplarer og seminarer! Kontakt påbygging følger i sporene til Kontakt Vg1–Vg2. Læreverket gir elevene god hjelp fram til eksamen. Teori og tekstsamling er samlet i én bok. Norsk yrkesfag Kontakt Påbygging (2015) Kontakt Vg1–Vg2 har et gjennomgående fokus på å være relevant for elevene på yrkesfag og gir god støtte i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. Fagseminarer i mai! Oslo 7. og 8. mai, Bergen 11. mai, Stavanger 12. mai, Trondheim 13, mai Program og påmelding på cdu.no/vgs Kontakt Vg1–Vg2 (2014) Hovedsaken Felles innsats m Politibetjent Linda Bryhn og politistudent «Mads» har kurs for elevene på 8. trinn ved Brannfjell skole i Oslo. FOTO MARIANNE RUUD 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 ot ekstremisme Politiet har hovedansvaret for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. En av oppgavene er å spore opp trusler og hatefulle ytringer. Elevene på Brannfjell skole er lydhøre. 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken TILTAK MOT EKSTREMISME Faten Mahdi Al-Husseini talte IS midt imot foran Stortinget. Yousef Bartho Assidiq valgte å bryte ut av et ekstremistisk islamsk miljø i Oslo. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Muslimsk ungdom til kamp mot fordommer Nå har Yousef og Faten startet organisasjonen JustUnity, der de jobber med å forebygge radikalisering og ekstremisme blant ungdom. De jobber også med dem som allerede er radikalisert. De har nettopp begynt å reise rundt på skoler for å dele sine kunnskaper og erfaringer med lærere og elever, og de oppfordrer lærere som ønsker å vite mer om hvordan ekstremisme kan forebygges, til å invitere JustUnity til skolen. 17. mars ble begge invitert til statsminister Erna Solbergs (H) kontor sammen med flere andre unge muslimer, blant annet Hajrah Arshad, en av initiativtakerne til «Fredens ring» rundt synagogen i Oslo. De unge muslimene står opp for verdier som medmenneskelighet, likeverd og fredelig sameksistens. De har et klart budskap til islamog muslimhatere som ønsker å skape splittelse og spre frykt. Solberg er imponert over de unge muslimenes engasjement: – Veldig mange av oss er ikke klar over hva det betyr når de stikker hodet opp i kontroversielle spørsmål i sitt eget miljø. I tillegg er disse ungdommene kontroversielle blant noen nordmenn. – De settes under mye press, men gjør en strålende innsats, sa Solberg. På tross av sitt fredelige budskap har ungdommene trygghetsguide fra politiet og tilbud om voldsalarm. Bakteppet for møtet hos Solberg er frykt for at nordmenn skal bli radikalisert og reise til Syria for å krige. Av de minst 70 som har reist fra Norge, har rundt 15 personer blitt drept i Syria, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Fortalte om trusler, glede og håp På Akademiet videregående skole i Oslo møter Utdanning Andreas Brekke, som er læreren til Hajrah Arshad. Foran oss sitter seks elever med ulikt livssyn og bakgrunn. Alle går på studiespesialiserende. Da lærer Andras Brekke ba Hajrah Arshad si litt om «Fredens ring» i timen, fortalte Hajrah at hun ble utsatt for trusYousef Assidiq, Faten Mahdi Al-Husseini og Zainab Taher har startet organisasjonen JustUnity. Yousef og Faten holder foredrag. De bistår også lærere med elever som har ekstreme holdninger. FOTO MARIANNE RUUD 14 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Innsatsen skal rettes både mot radikale muslimer og høyreekstreme. Ansvaret for gjennomføringen ligger hos politiet. Skolen er en sentral aktør. Lærere og elever tilbys kurs, foredrag og læringsmateriell. Dialogmøter arrangeres nå landet rundt. Her møtes blant annet politiet, skolen, Nav, religiøse menigheter og idrettsklubber. Elevene ved Akademiet videregående skole i Oslo er lei alle negative medieoppslag om muslimer. Derfor støtter de Hajrah Arshad i arbeidet med å skape et annet bilde. Her er fra venstre Walid Umar Hayat, Hajrah Arshad, Aqsa Naveed, Mehmet Kaan Inan, Marte Nicoline Aasmundtveit og Hanne Økland. FOTO ERIK M. SUNDT «Jeg ønsket bare å vise at minoriteter har en felles interesse av å leve i fred, og at islam er noe annet enn krig og terror.» Hajrah Arshad, skoleelev og en av initiativtakerne til «Fredens ring» - Det å forebygge radikalisering og ekstremisme må være et ansvar som hviler på flere, sa statsminister Erna Solberg (H) da handlingsplanen ble lansert. Den 17. mars inviterte hun syv muslimske ungdommer hun vil skal bidra. De er fra «Fredens ring», Minotenk og JustUnity. Her er det Hajrah Arshad som ønskes velkommen. FOTO ERIK M. SUNDT Lærer Andreas Brekke. FOTO ERIK M. SUNDT ler, men også om glede, stolthet og håp. – Klassen ga henne applaus, uavhengig av politisk ståsted og religiøs bakgrunn, forteller Brekke. – Jeg har kjent Hajrah lenge. Plutselig var hun på forsiden av VG. Da ble jeg stolt. Nå er hun kjendis, sier elev Walid Umar Hayat (17). Elevene så at historien om «Fredens ring» nådde verdenspressen. – Da Hajrah først fortalte om «Fredens ring», brydde jeg meg egentlig ikke. Men da jeg så hvor stort dette ble, skjønte jeg hvor modig og flott Hajrah er, sier Hanne Økland (17). - Jeg ønsket bare å vise at minoriteter har en felles interesse av å leve i fred, og at islam er noe annet enn krig og terror, sier Hajrah. Brekke synes det er irrasjonelt at nordmenn med muslimsk bakgrunn til stadighet må ut og ta avstand fra hva skakkjørte og hatefulle mennesker foretar seg verden rundt. – Jeg skjønner ikke hvordan disse norske ungdommene orker å ta dette meningsløse kravet innover seg i det uendelige. Det fører neppe til noe konstruktivt, sier Brekke. Elev Aqsa Naveed (18) mener Brekke har forstått hvordan det er å være henne. – Moren vår bruker ikke hijab. Jeg bruker hijab og går i moskeen. Det samme gjør søsteren min. Men vi er ikke presset av noen og støtter ikke vold og ekstremisme. Vi er bare helt vanlige mus- limske ungdommer, sier Aqsa engasjert. Ved enden av bordet sitter Mehmet Kaan Inan (18). Han er også muslim, men går ikke i moskeen. – Hvorfor kaller du deg ikke ateist? spør lærer Andreas Brekke. – Fordi jeg tror på Gud og respekterer religionen min, svarer Mehmet, som er leder i elevrådet. – Dere er på en måte født inn i det, sier Marte Nicole Aasmundtveit (18). Elevene diskuterer ofte religion seg imellom. – Jeg lærte ikke så mye om islam i livssynsfaget. Nå kan jeg spørre muslimske elever her hvis jeg lurer på noe. Det lærer jeg masse av. Foreldrene mine har vært litt bekymret for meg. De har bedt meg passe på hvem jeg er sammen med. Deres skepsis baserer seg på hva de leser om muslimer i media. Da er det ikke rart de har et negativt bilde. Etter å ha hørt om vennene mine på skolen, har de fått et mye mer avslappet syn på muslimer, sier Hanne Økland (17). - Mange nordmenn er nysgjerrige. Jeg har tatt med meg norske venner til moskeen. De vil gjerne vite hvordan vi ber og hva slags aktiviteter som tilbys der. Jeg har også vist dem kunsten på veggene, forteller Walid. Han tror kompisene har godt av å skaffe seg mer kunnskap. – Vi vil ikke bare bli akseptert. Vi krever gjen- > 15 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Hovedsaken TILTAK MOT EKSTREMISME Politibetjent Linda Bryhn og politistudent «Mads» fant lett tonen med elev Mac Daniel Polanco Ramirez (14). Brannfjell skole og Manglerud politistasjon samarbeider om å forebygge alle typer kriminalitet. Tillit er en viktig faktor for å lykkes. sidig respekt. Derfor er det bra at flere fra minoritetsmiljøene og også flere norske ungdommer nå tar ordet i media, sier Hajrah. – Hver gang noen kommer til meg med et avisoppslag som handler om islam eller muslimer, er det noe negativt, noe om hva IS eller ekstremister gjør. Jeg er så lei av det. Få fram det som handler om oss vanlige muslimske ungdommer, sier Aqsa. Organisasjon på tvers av religion Eksperter på ekstremisme er positive til regjeringens handlingsplan. Men foreløpig er det ikke bevilget særlig mye penger til antiradikaliseringsarbeidet. Nå åpner statsministeren for å se på mer pengestøtte til denne typen arbeid. Utdanning møter Faten og Yousef en lørdag formiddag på Aker Brygge. Her lager de vedtekter for JustUnity. Advokat Geir Lippestad hjelper til med det juridiske. Snart er et styre på plass. Det skal bestå av representanter for ulike religioner. JustUnity skal jobbe på tvers av religiøse skillelinjer. - Nå sitter vi her en sunni og en sjia og har startet en organisasjon sammen, sier Yousef. Som økonomiansvarlig har de to fått med seg Zainab Taher (19). Også hun er sjiamuslim. Hun studerer økonomi på Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås. Yousef har nettopp fortalt om sin bakgrunn til Ungdommens bystyre i Sarpsborg. Der fikk forsamlingen høre historien om hvordan en vanlig norsk gutt fra Nøtterøy endte opp i en ekstremistisk muslimsk gruppe i Oslo. Yousef konverterte til islam i 2009. Nyheten ble ikke tatt godt imot verken i familien eller i vennekretsen. Yousef følte seg ensom, men fant et fellesskap blant ekstremistene. – Da jeg skjønte at de var villige til å bruke voldelige midler, ville jeg ut, forteller Yousef. Men det var ikke så enkelt. Han ble truet med represalier etter å ha kontaktet politiet. I dag har Yousef mange venner og et godt forhold til familien, som støtter ham fullt ut. Sammen med tenketanken Minotenk, der Yousef har jobbet fram til nå, har han bidratt til å hindre ungdommer fra å reise til Syria. Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen sier til Utdanning at Minotenk er de eneste han kjenner til som har klart å stoppe Syria-farere på vei ut av Norge. Under demonstrasjonen utenfor Stortinget i juni i fjor sa Faten at IS hjernevasker unge mennesker i Norge. I etterkant av dette mottok hun Bergesenprisen på én million kroner for sitt mot. Da Sørumsand videregående skole i Akershus nylig fikk besøk av Faten og Yousef, uttalte rektor Kjell Hermann til Vårt Land: – Dette er viktige diskusjoner for elevene å ta del i, som det ikke nødvendigvis er så lett for lærere å legge til rette for. Han sa også at både han og lærerne synes det er vanskelig å snakke om radikalisering og ekstremisme. Yousefs erfaring er at det kan være lettere å ta opp disse temaene med ham og Faten. – Vi har møtt muslimer som er redde for å si at de er muslimer og homofile som ikke tidligere har våget å stå fram. Vårt budskap er toleranse og respekt, sier Yousef. 16 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 FOTO MARIANNE RUUD Tar tak i hets på nettet Å motvirke hatefulle utsagn på internett blant ungdom er en del av politiets arbeid for å forebygge ekstremisme. En politibil parkerer utenfor hovedinngangen til Brannfjell ungdomsskole i Oslo. Manglerud politistasjon og Brannfjell skole har samarbeidet om å forebygge kriminalitet i mange år. Denne formiddagen er det kurs i «Nettvett» for 8. trinn. Regjeringens handlingsplan omfatter også forebygging av nettmobbing, hatprat og hatkriminalitet. Tanken er at det kan være en sammenheng mellom slik atferd og risikoen for å havne i kriminelle og ekstremistiske miljøer. – Det er ikke lov å legge ut bilder på nett uten samtykke fra den eller de som er avbildet, forklarer politibetjent Linda Bryhn. Elevene i spanskklassen lytter. Bryhn legger til: – Visste dere det? Elevene nikker. Nesten hele klassen er på Snapchat, Instagram og Facebook. – Hvor mange kjenner til «Gossip girls»? spør Bryhn. Hun har med seg politistudenten «Mads». Siden han ikke vet hvilke oppgaver han senere skal ta fatt på i politiet, vil han ikke ha navnet sitt på trykk. «Mads» kikker på elevene med myndig blikk. Nølende kommer det noen hender i været. – Har dere sett kåringer av klassens styggeste gutt, klassens peneste jente, klassens mest sexy? spør Bryhn. Så legger hun til: – Er det greit at jeg oppretter siden «Vi som hater Mads»? - Guttene driver ikke med sånt, mener en jente i klassen. – Guttene leser og deler, advarer Bryhn. Rangeringslister er ikke nytt for elevene. Gif- tige kommentarer og karakteristikker florerer på sosiale medier. Rådgiver Karin Beate Rosseli har sett både manglende «likes», sårende og nedsettende kommentarer. Hun gjennomgår ofte sladresidene sammen med Bryhn. – Tror dere at meldingene dere sender på Snapchat virkelig forsvinner? Er det mulig å være anonym på nettet? fortsetter Bryhn. Få rekker opp hånden. – Meldinger og bilder ligger på servere. Hackere kan spre dem. Dreier det seg om en alvorlig sak, og politiet velger å bruke ressurser på den, kan vi spore avsender. Så flinke er vi, advarer Bryhn. Registrerer trusler Elevene vet at det er ulovlig å framsette trusler. Men de lurer på om de kan straffes når de er under femten år. Bryhn forklarer at trusler registreres og at foreldre varsles. Bekymringssamtaler med politiet kan avholdes og barnevernet kan bli kontaktet. Bryhn ber elevene avstå fra å sende krenkende bilder og meldinger, selv om det ikke er lovforbud. Kurset ender med gruppearbeid. Elevene skal drøfte konsekvensene av netthets og nettmobbing. Spanskklassens lærer, Nicole Haugrav Wætten, vandrer mellom gruppene. Rosseli snakker om konsekvenser. Denne kursdagen er hun også stand-in for helsesøster. – Hva kan nettmobbingen føre til? spør Rosseli. – Selvmordstanker, foreslår en elev. Utdanning spør Mac Daniel Polanco Ramirez (14) om han har sett rangeringslister på sladresider. – Ja, mange ganger. Men vi bryr ikke så mye om det. Han opplever å få slengt korte skjellsord etter seg. Men er de fra en kompis, vet han at det ikke er alvorlig ment. – Er det vanlig å skrive stygge meldinger til – Må forebygge gjengdannelse Tiltak mot ekstremisme og kriminalitet har mye til felles, mener forsker Tore Bjørgo. - Hva kan nettmobbing føre til? spør rådgiver Karin Beate Rosseli. Elevene har flere svar. Det er enighet om at sårbare elever som faller utenfor, lettere kan havne i miljøer med rus, vold og kriminalitet. FOTO MARIANNE RUUD hverandre eller om hverandre? spør Utdanning. Han nikker. Også resten av elevgruppa rundt bordet nikker. De innrømmer at de av og til kan føle seg såret. Ingen ønsker å føle seg utenfor. Lærer Wætten synes det er bra at regjeringen har laget en handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme: – På skolene trenger vi kompetanse til å håndtere dette. Etter terrorangrepet i Paris hadde vi heftige debatter i livssynsfaget, minnes Wætten. «Jeg mener at politikerne gjorde et stort feilgrep da de la ned klassens time.» Snakker med politiet hver uke Jarle Sundelin, assisterende rektor ved Brannfjell skole Også rådgiver Rosseli er glad for at regjeringen satser på det forebyggende arbeidet. Hun er utdannet barnevernspedagog og opptatt av tiltak som kan bidra til at skolen klarer å inkludere alle elever. – Vårt nærpoliti jobber veldig godt forebyggende. Jeg har samtaler med Bryhn ukentlig, forteller hun. Både Rosseli og Wætten mener forebyggende tiltak bør settes inn på barnetrinnet. Deretter må det jobbes kontinuerlig. Kjappe stunts og skippertak holder ikke, understreker de. Assisterende rektor ved Brannfjell skole, Jarle Sundelin, synes det er bra at politiet arrangerer kurs i nettvett. Skolen vurderer nå om kurset også skal tilbys på niende trinn. – Det som foregår på sosiale medier, er blitt et stort problem for både elever, lærere og skoleledelse. Senest i forrige uke måtte vi ta tak i en alvorlig hendelse der elever ved fire skoler var involvert. Lærerne er ikke på sosiale medier med elevene sine. Derfor kan det være vanskelig å følge med på hva de holder på med der, sier Sundelin. Han ser også behovet for åpne debatter rundt radikalisering og ekstremisme. – Jeg mener at politikerne gjorde et stort feilgrep da de la ned klassens time, en perfekt arena for slike debatter, sier han. – Det å forebygge radikalisering og ekstremisme skiller seg ikke så mye fra annet kriminalitetsforebyggende arbeid blant ungdom. Viktige faktorer for å lykkes er et trygt oppvekstmiljø, venner, positive framtidsutsikter, utdanning og jobb. Da handler det om å forebygge at ungdom havner i et miljø med rus, vold og kriminalitet, sier professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen til Utdanning. I over 25 år har Tore Bjørgo forsket på terrorisme og annen voldelig ekstremisme, gjengkonflikter, organisert kriminalitet og kriminalitetsforebygging. Han har gitt ut 12 bøker, deriblant «Vold, rasisme og ungdomsgjenger». - En viktig oppgave for både lærere og andre ansvarlige voksne er å bidra til å forhindre at ungdom havner i en gjeng, sier Bjørgo. Han snakker ikke om en vanlig vennegjeng, men en gjeng i kriminologisk forstand. En slik gjeng består av en aldersavgrenset vennegruppe som har kriminelle aktiviteter som sin kjerneaktivitet. De bærer gjerne symboler på gruppetilhørigheten eller har en spesiell klesstil. – Det finnes mye forskning som viser at unge som er med i gjenger, oftere deltar i problematferd som vold, bruk av ulovlige rusmidler og andre kriminelle handlinger, sier Bjørgo. Fornærmelser og «respekt» Han viser til at ungdom i gjenger har en større volds- og trusselkapasitet og kriminell slagkraft enn de som opererer enkeltvis. Gjenger kan lettere dominere et lokalmiljø eller en skole ved å spre frykt rundt seg og framprovosere slåsskamper. – Ritualiserte fornærmelser kan inngå i et «respektspill». Den som ikke svarer på en fornærmelse, taper ansikt og respekt. Ofrene for gjengkriminalitet søker ofte støtte og beskyttelse i et gjengmiljø. Hvis det kun er gjengene som er villige til å En viktig oppgave for både lærere og andre ansvarlige voksne er å bidra til å forhindre at ungdom havner i en gjeng, sier Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen. FOTO MARIANNE RUUD beskytte ofrene, er det ikke rart at unge søker seg dit. Samtidig er gjengen det mest utrygge stedet å havne, forklarer Bjørgo. Bjørgo har også studert Exitprogrammer for ulike typer gjengmedlemmer. Strategien er brukt til å løse opp gjenger både i Danmark, Sverige og Norge. Metoden går ut på å få medlemmene til å trekke seg på bakgrunn av egne avgjørelser. Ofte har de som selv har vært innenfor gjengen, bistått potensielle avhoppere med å trekke seg ut. – Noen av Exit-prosjektene har vært mer vellykket enn andre. Det har vi lært mye av, sier Bjørgo. Sosiale medier en ny arena Den største endringen siden Exitprosjektene startet, er alt som nå skjer på nett. – Det er en utfordring at stadig flere konfliktaktiviteter, trakassering og mobbing foregår i sosiale medier. Mens ungdommer tidligere risikerte å bli banket opp på gata eller i skolegården, blir de nå trakassert på nettet. Politiet, lærere og foreldre må derfor «patruljere» på nettet hvis de skal kunne oppdage og gripe inn overfor ryktespredning trakasseringskampanjer, digital mobbing og konflikter under oppseiling, sier Bjørgo. – Samtidig har vi en pågående debatt om innsyn og frihet som er vanskelig. Nøkkelen er å finne en god balanse. Hvis unge har tillit til lærere, politiet, foreldre og andre ansvarlige voksne, vil de i større grad varsle dersom noe alvorlig er i ferd med å utvikle seg. 17 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Kort og godt «En drøm du drømmer alene, er bare en drøm. En drøm dere drømmer sammen, er virkelighet.» Yoko Ono, japansk-amerikansk multimediekunstner (1933-) Utdanning Utdanning Hvilken 2014-forside liker du best? KS og Kunnskapsdepartementet vil ha konkrete tips fra lærere, skoleledere og skoleeiere om tidstyver i skolen som bør fjernes. Fristen for å gi innspill er 20. april. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kaller dette «en dugnad for å kutte byråkrati». – For å fjerne tidstyvene i skolen må vi ha førstehåndskunnskap om hvor skoen trykker, sier han, ifølge en pressemelding fra departementet. Sammen med KS vil han ha innspill og kommentarer til rapporten om dokumentasjon og rapportering i skolen som ble lagt frem i desember. – Vi vil ha en skole hvor elevene lærer mer. Nå ønsker vi engasjement og innspill fra de som kjenner problemene best, sier Røe Isaksen. Lenke til rapporten og til å gi innspill finner du her: www.regjeringen.no/innspill Av i alt 21 forsider i 2014 har redaksjonen i Utdanning plukket ut de fire som vi synes er best. Hvilken er din favoritt? Delta og vinn! TEKST Paal M. Svendsen, nettredaktør De fi re forsidene har redaksjonen sendt inn til Fagpressen, og vi håper å nå helt til topps i kategorien «Beste forside» under utdelingen av Fagpresseprisene i juni. Vi ønsker nå å høre hvilken forside du synes er best, og det vanker en hyggelig overraskelse i posten til én av deltakerne. En heldig vinner får en boksjekk på 500 kroner. > Dette må du gjøre: a) Like siden vår på Facebook b) Delta i konkurransen. De fire forsidene er fra Utdanning nr. 1, 2, 16 og 18. De illustrerer hovedsakene om lockout-en i Danmark i nr. 1: «Låst i læreplaner», om Dovre kommune som halverte antallet elever med spesialundervisning i nr. 2: «Dovre har falt», om lærere som har funnet andre yrker i nr. 16: «Lærerne som forsvant» og om yrkesfaglærere som er Meld fra om tidstyver Velferd Billigere å ringe krisetelefon glemt av regjeringen i nr. 18: «Ønsket som lærere». Artiklene finner du her: utdanningsnytt.no/15918/ Global-meny/Utdanningsom-eblad/, se «Eldre utgaver i PDF-format». Hvilken av de fire forsidene liker du best? Delta i konkurransen på Facebook-siden vår: facebook.com/utdanningsnytt 3. mars skiftet Kirkens SOS telefonnummer. 815-nummeret ble byttet ut med 22 40 00 40. – Nummeret endres fordi det skal bli billigere for folk som trenger noen å snakke med, sier generalsekretær Leif Jarle Theis i en pressemelding. Årlig besvarer Kirkens SOS mer enn 177.000 telefoner og rundt 14.000 chat- og SOS-meldinger (anonymisert e-post). I fjor handlet rundt 50 prosent av chat-samtalene, 30 prosent av SOS-meldingene og15 prosent av telefonsamtalene om selvmord,. – Pris må ikke hindre folk å ta den livsviktige telefonen, sier Theis. Matematikk Tråstad ungdomsskole vant årets Matteknekker'n 3. mars stakk Tråstad ungdomsskole fra Kongsvinger av med seieren i årets Matteknekker’n. Matteknekker’n er en matematikk-konkurranse for 10.-klassinger i Kongsvinger-regionen. Den ble arrangert for ellevte gang. Bak står Mapei AS i Nord-Odal og Nord-Odal ungdomsskole. Konkurransen arrangeres årlig for å sette søkelys på matematikk i skolen og gjøre faget morsomt og interessant for elevene. Eidskog ungdomsskole (Skotterud) tok 2.-plassen og Holt ungdomsskole (Kongsvinger) 3.-plassen. Konkurransen fant sted hos Mapei AS, som leverer lim, fugemasser og andre kjemiske produkter til byggebransjen. 18 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Trond Hagerud, administrerende direktør i Mapei AS, med glade vinnere: Jørgen Rosager, Karoline Nylænder og Henriette Lutterbey. FOTO JANNICKE STENBERG MYKKESTUE Ut i verden Frankrike Svinekjøtt eller ingenting Ordføreren i kommunen Chalon-sur-Saône i Bourgogne-regionen øst i Frankrike har vedtatt å stoppe praksisen med å servere alternative måltider, skriver den franske nettavisen lemonde.fr. Palestina Ahmed alSawaferi og elevene hans midt i en undervisningsøkt. FOTO SUHAIB SALEM, REUTERS / NTB SCANPIX Ordfører Gilles Platret, som representerer det konservative partiet UMP, kunngjorde 16. mars at skolekantinene i kommunen ikke lenger skal tilby alternativ mat. Den over 30 år gamle praksisen med å tilby annen mat til elever som av religiøs overbevisning ikke vil spise for eksempel svinekjøtt, er i strid med prinsippet om den sekulære stat (at religion ikke skal ha noen institusjonell innflytelse), ifølge ordføreren. Frankrikes minister for utdanning og forskning, Najat Vallaud-Belkacem, kritiserer vedtaket. Under et møte med europeiske utdanningsministre i Paris uttalte hun: – Fjerner man muligheten til å spise i henhold til egen religion, er det i realiteten det samme som å stenge barn ute fra kantina. Trosser alvorlig krigsskade Ahmed al-Sawaferi (25) gjør morgengymnastikk med elevene under oppstillingen, skriver på tavla og underviser som hvilken som helst lærer. Palestinske al-Sawaferi mistet imidlertid begge beina og venstre arm i et israelsk flyangrep i 2008, men lar ikke det stoppe seg. På bildet ser vi ham undervise en barneskoleklasse i byen Gaza i de palestinske selvstyreområdene. Al-Sawaferi, som er far til to barn, avslutter sitt siste universitetssemester i juni i år med Bachelor of Arts i islamstudier. Vanuatu Uleselige skolebøker Ved Central School i hovedstaden Port Vila i øystaten Vanuatu i Stillehavet la de ansatte våte skolebøker til tørk i skolegården etter at syklonen Pam tok skolebibliotekets tak. Rektor Paul Alexander Hatyay og lærerne ber om en donasjon av bøker, ifølge NTB. 24 personer er bekreftet omkommet som følge av syklonen 13. mars, ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA. FOTO EDGAR SU, REUTERS / NTB SCANPIX Oslo kommune Barne- og familieetaten Fosterhjemstjenesten Arian 9 år trenger et hjem å vokse opp i Arian er en kontaktsøkende gutt som tar i mot omsorg og trøst. Moren hans er alvorlig syk, så han trenger en familie som kan ta vare på han helt til han blir voksen. Han har vært mye redd og overlatt til seg selv. Arian er en god gutt med «glimt i øyet», humor og evne til kontakt med både voksne og barn. Hvem er dere? Dere er et par som er bosatt i det sentrale Østlandsområdet, med erfaring som fosterhjem eller med egne, eldre barn. Dere er en familie som ønsker å gjøre en forskjell, er motiverte og ønsker å være en trygg omsorgsbase for et barn som trenger det. Det ytes: • Forhøyet arbeidsgodtgjøring i minimum ett år • Utgiftsdekning • Veiledning • Kurs og opplæring Vil dere vite mer? Ta kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo på tlf. 23 42 80 09 eller send en e-post til fosterhjemstjenesten@bfe.oslo.kommune.no Dere kan lese mer på våre nettsider: www.fosterhjem.no/oslo www.fosterhjem.no/oslo 19 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Min favorittlærer FOTO ASCHEHOUG FORLAG. Eleven Lise Askvik (45) Forfatter, journalist og helsedebattant. Kjent som programleder i P4 blant annet med «Meggene» og «Kjærlighet uten grenser». Aktuell med boka «Helsesviket» og frontkvinne for brystoperertes rett til brystrekonstruksjon. Læreren Sissel Falck-Jørgensen (74) Lærerskoleeksamen i 1963. Adjunkt med opprykk i 1977 etter å ha tatt mellomfag i engelsk og historie. Grunnfag i idrett og psykologi. Jobbet ved Ekeberg skole i 1963–64. Husmor på heltid fra 1964–72. Lærer ved Oppegård videregående fra 1978–2000. 20 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Ga «radiomegga» mot da hun trengte det Lise Askvik satt på gangen på sykehuset, og kreftdiagnosen var et faktum. Helt tilfeldig kom hennes tidligere lærer Sissel Falck-Jørgensen forbi. TEKST Wenche Schjønberg – Der satt jeg med diagnose brystkreft og ventet på å få tatt prøver på om jeg kom til å tåle behandlingen. Og der kom hun, like flott som alltid. Jeg husker hun sa: «Jeg håper du er frisk, Lise!». Jeg svarte: «Jeg føler meg frisk jeg, men jeg har brystkreft», sier Lise Askvik. I tunge stunder er menneskers behov forskjellig. Lise sier at hun der og da trengte å speile seg i en som så henne som sterk, ikke svak. Hun trengte oppmuntring, ikke medlidenhet. Det fikk hun av sin tidligere lærer. – Dette klarer du, Lise, sa Sissel til meg, og minnet meg om at jeg verken var den første eller siste som er rammet av kreft. – Ordene hennes ga meg mot, og de ga meg kraft, sier Lise Askvik til Utdanning. Revy Men det var ikke hendelsen på Akershus universitetssykehus som gjorde Sissel Falck-Jørgensen til Lise Askviks favorittlærer. Det skjedde da hun var Lises lærer på Oppegård videregående skole. I sin bok «Kreft ga meg kraft», bruker Lise ordene «en av min ungdoms heltinner» om sin tidligere lærer. – Jeg ble jo veldig rørt da jeg fant ut at jeg var nevnt i Lises bok, men jeg husker også Lise som ei virkelig flott jente, sier Sissel Falck-Jørgensen til Utdanning. – Jeg hadde Lises klasse i kroppsøving. Dessuten hadde jeg ansvaret for alt som ikke hadde med det rent faglige å gjøre. Her utmerket Lise seg på flere felt, sier læreren. Lise var nemlig revysjef, elevrådsleder og russeformann. Det het russeformann, til tross for protester fra blant andre Sissel Falck-Jørgensen, som også hadde ansvaret for russen. – Men flink i gym var jeg ikke, innrømmer Lise. Hun sier at det ikke var på grunn av ferdighetene i kroppsøvingen hun knyttet bånd til sosiallærer Sissel. Både lærer og elev er enige om at det var først og fremst gjennom revyene at de ble kjent. Falck-Jørgensen blir varm i stemmen når hun snakker om Lise. – Lise hadde et strålende blikk. Hun evnet å se mennesker og var en naturlig leder. Hun var glitrende, oppsummerer den nå pensjonerte læreren. Autoritetsangst Mindre begeistret er ikke Lise om hva som gjør Sissel Falck-Jørgensen til hennes favorittlærer. – Hun var preget av mildhet og tilstedeværelse, Sissel Falck–Jørgensen da hun var lærer for Lise og andre elever på Oppegård videregående skole. – Skolerevyene betød mye for meg, jeg levde gjennom dem og det var flotte år, sier Sissel. FOTO PRIVAT Lise Askvik var russeformann ved Oppegård videregående skole i Akershus. Fra venstre: Line Andersen, Ingunn Møller, Liv Hansen, Kristin Børresen, Britt Grimsland, Thale M. Nordby og formannen selv, Lise Askvik. FOTO PRIVAT Sissel Falck-Jørgensen er nå pensjonist, men blant annet aktiv i menigheten i Oppegård og også i jevnlig kontakt med to innvandrerfamilier fra Palestina og Etiopia. – Vi forholdsvis spreke pensjonister bør konsentrere oss om mer enn barnebarn og reiser, sier hun til Utdanning. FOTO PRIVAT samtidig som hun selvsagt var en autoritet, sier Lise. Og så innrømmer hun noe som kanskje ikke er det mest iøynefallende ved henne. Ikke minst for dem som har hørt henne i satireprogrammet «Meggene» på P4, der hun og Astrid Gunnestad loser lytterne gjennom møter med kjentfolk og autoriteter på en rappkjeftet og lite autoritetstro måte. – Egentlig har jeg en skikkelig angst for autoriteter, fordi jeg vokste opp med en veldig turbulent far. Jeg har et stort behov for trygghet. Da jeg traff Sissel, var hun som en mild vind, som samtidig utstrålte autoritet. Det betød mye for meg, sier Lise, som mener Sissel med sin lederstil som lærer var med på å overvinne frykten hun hadde for autoriteter. Ingen P4-lytter Sissel sier at hun kan forstå hva Lise mener med autoritetsangst: – Selv om hun alltid ordnet og administrerte, var hun på en måte mild. Jeg har en følelse av at hun var mottakelig for mye av det som skjedde rundt henne. Hun var alltid lojal og tok mange hensyn. Den tidligere læreren følger med i Lises karrière som et kjent radionavn, brystkreftoperert, og som glødende debattant for retten til brystrekonstruksjon og et rett prioritert helsevesen. – Jeg er ikke noen P4-lytter, men Lise har jeg fulgt med på, sier Sissel. Møtet på Ahus husker Sissel også veldig godt. – Jeg kjente henne igjen med en gang. – Hun sier du ga henne kraft? – Det er godt å høre, men jeg er også veldig stolt av Lise. Vi to gjør hverandre godt. Når det er sånn, er det helt fantastisk å være lærer, sier Sissel FalckJørgensen. Hun husker årene da hun blant annet ledet skolerevyene på Oppegård som svært givende og gode år. I de ni årene hun var revyansvarlig, ble det satt opp 49 revyer. – Jeg trivdes, jeg fikk brukt meg selv. Jeg var svært opptatt av elevene og ble godt kjent med dem og deres familier. Jeg var på skolen tidlig og sent. En gang sa Lise til meg; «Sissel, er ikke du kreps? Jeg trodde krepser var familiekjære og gjerne ville være mest mulig hjemme?». – Så fortsatte hun, sier Sissel: «Nå forstår jeg det. Det er vi som er familien din!» Aleksander den stores verden Enestående kulturhistorisk reise til en vakker og glemt del av middelhavslandene – Albania og Makedonia – sammen med Hellas og Tyrkia – med Albatros reiseleder, 10 dager Reis med Utdanning og Albatros Travel Avreise 10 oktober 2015 kr 14 998,– www.albatros-travel.no/ut Vennligst opplys reisekode LR-UTD Ring på tlf: 800 58 106 21 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Aktuelt Tar politikerne med på laget I fire kommuner på Jæren samarbeider lærerne med politikerne. TEKST Lise-Marte Vikse Kallåk Målet er å bedre læringsutbyttet for elevene. – Vi vil synliggjøre lærernes engasjement. De jobber ikke bare for mer fritid og bedre lønn, sier Margareth Vatne Rønningsen, nestleder i Utdanningsforbundet Rogaland. – Vi deltar på møter og er sparringpartnere for politikerne, sier Rønningsen og ser bort på hovedtillitsvalgt i Time, Kristin Fjermestad. Hun representerer én av de fire kommunene i samarbeidet Jærskulen, der også Gjesdal, Klepp og Hå er med. I 2011 vedtok politikerne i de fire kommunene at de skulle satse på Jærskulen. Skoleutvikling og nyere skoleforskning er noe av det de skal se på. 26. februar møttes rektorene, de tillitsvalgte og skolepolitikerne på Klepp, til sammen 130 personer. – Vi snakket blant annet om framtidas kompetansekrav, hvordan man kan øke status for skole og utdanning og om foreldrenes utdanningsnivå, sier Fjermestad. Hun ønsker dette kan bli en årlig begivenhet. Slik mener hun det blir lettere å ta kontakt ved utfordringer. – Noen politikere erkjenner at skole ikke er deres sterkeste felt. Nå får de tabeller og grafer forklart i et hverdagslig språk. De får høre fra rektorer og lærere hvordan tilstanden i skolen er. Det blir en vi-kultur, sier Fjermestad. – Skeptiske lærere Det er etablert ledernettverk og sju nettverk for plasstillitsvalgte ved de 35 skolene som deltar. Nettverkene er delt inn etter skoletype, men samarbeider også på tvers. 30. april holdes felles fagdag for 1.-10.-skolene, der lærerne allerede har ønsket fag og tema for dagen. Fjermestad poengterer at lærerne ikke skal gjøre mer enn før, men at de nå skal høres og være med og bestemme satsningene. Rønningsen og Fjermestad har møtt skepsis til samarbeidet hos lærerne. Lærerne er redde for at det skal bli et samordnet sparetiltak. Fjermestad sier at det motsatte er målet: – Vi har egne «Det blir en vi-kultur.» Kristin Fjermestad, hovedtillitsvalgt i Time 22 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 lønns- og arbeidskårgrupper som jobber for å samkjøre de fire kommunene i Jærskulen. Under siste forhandling hadde for eksempel kontaktlærerne i Gjesdal kommune et årlig tillegg på 21.000 kroner, de andre kommunene 18.000. I dag har alle kontaktlærerne i Jærskulen et tillegg på 21.000, sier hun. En toårig veiledning for nyutdannede lærere og for lærere som har vært lenge borte fra skolen, har de også fått til i samarbeidet, for å hindre lærerflukt. – Når politikerne får medansvar og forstår hva tidlig innsats og forsvarlig drift betyr, som tiltak for å redusere frafall i videregående, håper vi de prioriterer skole høyere i budsjettet, sier Rønningsen. Fornøyd Time-ordfører Ordfører Reinert Kverneland (H) i Time kommune synes samarbeidet har vært nyttig. – Det har gitt et bedre omdømme av hele skolen, og vi har fått flere kvalifiserte søkere til ledige lærerstillinger, sier Kverneland. – Vil dere prioritere utdanning høyere i kommunebudsjettet? – Vi har satt av penger til videreutdanning av lærerne de siste årene, delvis grunnet dette samarbeidet. Høyere grad av kvalifiserte lærere fører til bedre undervisning, som er målet, sier ordføreren. Kristin Fjermestad (t.v.), hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Time, og Margareth Vatne Rønningsen, nestleder i Utdanningsforbundet Rogaland, vil bidra til at lærerne får delta i skoleutvikling. FOTO LISE-MARTE VIKSE KALLÅK Kurs i geografi ASCHEHOUG har gleden av å invitere geografilærere på videregående skole til kurs. Vi byr på faglig innhold som oppdaterer deg på lesestrategier og norsk geologi. Reidar Müller, aktuell med boken Det som ble Norge, vil ta deg med på oppdagelsesferd inn i den dype forhistorien til Norge, fra den tidligste spede starten for 2902 millioner år siden til i dag. I tillegg vil vi vise fram den reviderte utgaven av vårt geografiverk Terra nova. Gled deg til en geografidag med faglig påfyll og kollegialt samvær! PROGRAM 11.45 – 12.00 Registrering, kaffe og velkomst 12.00 – 12.30 Terra nova 2015 12.30 – 13.00 Lett lunsj 13.00 – 13.45 13.45 – 14.00 14.00 – 15.00 15.00 – 15.15 Lesestrategier i geografi Kaffe, te og søtt Om fjell, is og liv gjennom 2902 millioner år Avslutning Frist for påmelding 17.04. Tirsdag 5. mai, Trondheim Onsdag 6. mai, Bergen Torsdag 7. mai, Oslo Trond Bøhler, redaktør Ida Molstad Johnsen, lærer og forfatter Påmelding på aschehoug.no. Kurset er gratis. Reidar Müller, geolog og forfatter Ta kontakt med Line Holst på line.holst@aschehoug.no for mer informasjon. 23 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Reportasje Barnehagelærere Gjør hverdagen lettere for syke barn I Norge jobber 30 barnehagelærere verken i barnehage eller skole, men på sykehus. Nå vil de danne et faglig nettverk. TEKST Caroline Svendsen FOTO Anette Andresen Noen bruker arbeidstittelen leketerapeut, andre barnehagelærer. Mange har ulike arbeidsavtaler angående lønn, arbeidstid og -oppgaver. Noen lønnes som spesialpedagoger, andre som barnehagelærere. De fleste jobber alene som eneste pedagog ved barneavdelinger på sykehusene. Ofte er avdelingssykepleiere da nærmeste leder. Av 22 barneavdelinger i Norge har 16 barnehagelærere. Noen sykehus har flere stillinger, så til sammen er det 30 barnehagelærere på landsbasis. – For å jobbe som barnehagelærer ved et sykehus, kreves det ikke spesialpedagogikk. Likevel har de aller fleste leketerapeuter en eller annen spesialpedagogkompetanse, sier Ulrika Mossblad. Hun har jobbet som leketerapeut de siste seks årene ved Drammen sykehus og er initiativtager til den første nasjonale konferansen for leketerapeuter. Den fant sted ved Oslo universitetssykehus i begynnelsen av mars. Vil danne fagnettverk 24 av de totalt 30 leketerapeutene ved landets sykehus var til stede under konferansen. Tanken er at deltagerne skal danne et faglig nettverk i etterkant av konferansen. Det har ikke eksistert noen slik møteplass for leketerapeutene i Norge tidligere. I Sverige har leketerapeutene sin egen forening, der en del norske leketerapeuter er medlemmer. Den svenske foreningen holder også en egen årlig konferanse. – Sverige er forbildet vårt, og jeg spurte meg hvorfor vi manglet en slik gruppe her i Norge, sier Mossblad. Nå er de spente på hva Utdanningsforbundet kan bidra med for dem. – Hvordan ser en arbeidsdag ut for en leketerapeut? – Det handler om å gjøre oppholdet på sykehuset så positivt som mulig for barna, som er fra noen måneder til seks år gamle. Noen leketerapeuter jobber også med skolebarn. Rammene for yrket er ulike ved ulike sykehus. Noen har egne leketerapilokaler, andre jobber på barneavdelingens lekerom. Vårt felles mål er å gi barna mulighet til lek og mestringsfølelse i sykehushverdagen, sier Ulrika Mossblad. Med totalt 30 lekepedagoger i Norge er fagmiljøene små. Flest leketerapeuter, i alt ni, er ansatt ved Oslo universitetssykehus. 24 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Mer synlighet 26 av de 30 konferansedeltakerne er organisert i Utdanningsforbundet. Nå ønsker forbundet å komme mer på banen overfor gruppen. – Det er vesentlig å informere om denne gruppen i tillitsmannsapparatet, og jeg ønsker å ha fortsatt kontakt med nettverket som de har tenkt å danne nå, sier Gro Hartveit, sentralstyremedlem. Hun er også leder av kontaktforum for Faglig Administrativt Støttesystem (FAS) en egen medlemsgruppe i forbundet. I FAS er hovedutfordringer synliggjøring og bedre lønns- og arbeidsvilkår. FAS ble i sin tid opprettet for små medlemsgrupper uten seksjonstilhørighet. Noen leketerapeuter opplever at de ofte sammenlignes med barnehageansatte. Arbeidsdagen på sykehuset er imidlertid helt annerledes enn den i barnehagen. – Derfor har vi FAS, svarer Gro Hartveit når hun blir konfrontert med denne kritikken. Hartveit innledet under samlingen, i tillegg bidro Hans Holte og Vidar Webjørnsen fra Utdanningsforbundet Oslo, foruten Rune Vethe, foretakstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Oslo universitetssykehus. – Nå er det viktigste å etablere kontakt og se hvordan vi kan løfte gruppen mer frem, slik at de føler Utdanningsforbundet er en organisasjon for dem, sier Hartveit. 24 av totalt 30 leketerapeuter møttes nylig til en samling ved Oslo universitetssykehus. Der lyttet de blant annet til Gro Hartveit fra Utdanningsforbundet. Gro Hartveit, sentralstyremedlem, vil gjøre leketerapeutene mer kjent med Utdanningsforbundet. albatros-travel.no/ut | 800 58 106 Kulturrundreiser med reiseleder Reis med hjerte, hjerne & holdning Inkl . nsjon halvpe tefly ek og dir Genova Pietra Ligure Portofino Santa Margherita Nice FRANKRIKE ITALIA Pittoreske kystbyer, avslappet italiensk sjarme og besøk i Nice og Monaco. Med base i den italienske strandbyen Pietra Ligure opplever vi middelhavskystens fortreffeligheter med en god blanding av tid til egne fornøyelser og inkluderte utflukter som byrundtur i sør franske Nice samt utflukter til vakre Genova og de liguriske byene Portofino og Santa Margherita. Den italienske riviera Med Albatros-reiseleder – 8 dager Avreise 6/10 2015 SPESIALPRIS kun kr 8 498,– Rei s m Utdan ed n og Alb ing at r o Travel s Tillegg for enkeltrom kr 1 148,– Usbekistan og Silkeveien Aleksander den stores verden Langs Silkeveien gjennom ørken, fjellandskap og karavanebyer. Vi følger karavanerutene der silke, krydder og gull ble fraktet fra Bukhara til Samarkand. Enestående kulturhistorisk reise til en vakker og glemt del av middelhavslandene – Albania og Makedonia – sammen med Hellas og Tyrkia. Med Albatros-reiseleder – 9 dager Avreise 7/9 2015 Med Albatros-reiseleder – 10 dager Avreise 10/10 2015 SPESIALPRIS kun kr 16 998,– Tillegg for enkeltrom kr 2 298,– SPESIALPRIS kun kr 14 998,– Tillegg for enkeltrom kr 1 498,– Les mer på www.albatros-travel.no/UT Vennligst opplys reisekode LR-UTD. Åpent man–fre 08:30–17:00 og lør–søn 10–15. Ring på tlf.: 800 58 106 Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Med forbehold for trykkfeil 25 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Fotoreportasjen Paradis på mange Barneleken å hoppe paradis er kjent over hele verden. TEKST Ylva Törngren | yt@utdanningsnytt.no 26 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 vis Alle følger spent med Allerede i Romerriket fantes denne leken. Her hopper barn paradis i Japan i 1890-årene. FOTO MARY EVANS PICTURE / NTB SCANPIX. To må man være Den må tidlig hoppe, som god hinker skal bli. FOTO ILYA HAYKINSON, WIKIMEDIA COMMONS. Åtte pjokker og en hinkestein Engelskspråklige kilder fra 1600-tallet nevner paradis som en lek for gutter. Her ser vi gutter hoppe paradis på et maleri av franske Théophile-Emmanuel Duverger fra rundt 1900. FOTO WIKIMEDIA COMMONS Kjært barn Wikipedia omtaler leken på 40 språk, blant annet russisk, spansk, indonesisk, arabisk og afrikaans. Her ser vi skoleelever hoppe paradis i Sabarmati Ashram, der Mahatma Gandhi bodde i 12 år. Stedet er et nasjonalmonument og ligger i byen Ahmedabad vest i India. FOTO NANDADEVIEAST, WIKIMEDIA COMMONS Tellerim Til værs Paradis fra Morecambe Pier i England, med innlagt regle fra jorda til himmelen. På tysk sies det enda mer dramatisk; ett av lekens mange navn er «Himmel und Hölle»; himmel og helvete. Politisk gatekunst fra Tunis viser en variant av paradisforma «flygeren». Også i Mexico og Venezuela drar barna til himmels med «el avion», flyet, og «el avioncito», det lille flyet. FOTO LUPIN, WIKIMEDIA COMMONS FOTO SUPAPLEX, WIKIMEDIA COMMONS 27 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fotoreportasjen Jenter og gutter i veven På Cuba kalles å hoppe paradis «igual», som betyr «det samme, lik» fordi det hoppes av både jenter og gutter. Kanariøy-barna kaller leken «teje/tejo», som betyr veving. FOTO D. SHARON PRUITT, 28 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 < «Stengt inngjerding» Ordet paradis har gått inn i norsk via fransk, latin, gresk, fra et gammeliransk språk; avestisk, der «pairidaêza-» betyr «stengt inngjerding». Dette paradiset ligger i den jødiske enklaven i byen Hebron på Vestbredden. FOTO BERNAT ARMANGUE, AP / NTB SCANPIX Grasiøse byks En jente hopper paradis i utkanten av Islamabad i Pakistan. FOTO ZOHRA BENSEMRA, REUTERS / NTB SCANPIX Guttespagaten Balanse og koordinasjon kommer godt med. Å kunne kaste, telle, følge regler, vente på tur og gå i spagaten også. St Stephen's Gardens, London, 1957. FOTO MARY EVANS PICTURE / NTB SCANPIX Klimatilpasset I kalde strøk kan paradiset flyttes inn. Her ser vi en 2.-trinnselev i en Stockholmskole «hoppa hage», som det heter på svensk. FOTO JESSICA GOW, TT / NTB SCANPIX Kvadratparadis med tall Barn hopper paradis risset i sand i Motjane rett ved hovedstaden Mbabane i Swaziland, sør i Afrika. FOTO DENIS FARRELL, AP / NTB SCANPIX Kilde: Wikipedia 29 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 ASC H E H OUG S N AT U RFAGS E RI E Naturfag Påbygging – et læreverk med praktisk tilnærming til stoffet Naturfag Påbygging har en praktisk tilnærming til lærestoffet gjennom forslag til aktiviteter som innleder bokas temaer. Verket inkluderer en gratis digital elevressurs og en forenklet bok. Læreboka Naturfag Påbygging har et enkelt språk og tilnærming til stoffet gjennom små aktiviteter. Innlæring av de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort og integrert gjennom egne oppgavetyper. Naturfag Påbygging – forenklet er en bok laget for å gi elever som sliter med naturfag et bedre grunnlag. Boka har en lav inngangsterskel og inneholder enkle utfyllingsoppgaver og teori som følger strukturen i den ordinære læreboka. Verkets komponenter z z z z z z Lærebok Forenklet bok Digital lærebok, brettboka.no Gratis digital elevressurs Digital lærerressurs Lydbok Gratis vurderingseksemplarer kan bestilles på aschehoug.no Ta kontakt med Line Holst på line.holst@aschehoug.no for mer informasjon. Naturfag for yrkesfag – naturfag i praksis Naturfag for yrkesfag er skrevet spesielt for elever på yrkesfag. Læreboka er skrevet slik at man kan velge en praktisk tilnærming til stoffet, og elever som sliter i faget kan bruke forenklet bok med utfyllingsoppgaver. Verkets komponenter z z z z z z z Lærebok Forenklet bok Digital lærebok, Unibok Digital lærebok, brettboka.no Gratis digital elevressurs Digital lærerressurs Lydbok Nyhet 2016 Naturfag SF – praktisk og elevvennlig naturfag Naturfag SF er et nytt læreverk som foreligger våren 2016. Verket vil ha en mer praktisk tilnærming til stoffet enn den nåværende Naturfag 5, slik at det blir enklere for elevene å koble teori og praksis. For eksempel vil hvert kapittel innledes med «Forskerspiren», en klasseaktivitet knyttet til kapitlets tema. Naturfag SF Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Verkets komponenter z z z z z Lærebok Gratis digital elevressurs Digital lærebok, brettboka.no Digital lærerressurs Lydbok Reportasje En smaksprøve på La elever på studiespesialisering prøve seg i barnehage! Det kan tenne lysten til å bli barnehagelærer, tenkte barnehagestyrer Jennie Furulund i Lillehammer. TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg Som tenkt, så gjort. Hun fikk klarsignal fra Fylkesmannen i Oppland til å kjøre «Prøv et yrke i 40 timer» som pilotprosjekt. Denne vinteren er prosjektet i gang i tre barnehager i Lillehammer: Steinrøysa, Jørstadmoen og Lundgaardsløkka. I prosjektet samarbeider barnehagene med Lillehammer videregående skole. Målet er å selge seg inn som et mulig yrkesvalg for elevene som snart skal bestemme seg. – Vi mangler over 4200 kvalifiserte barnehagelærere i Norge. Her er det jobbmuligheter, sier Jennie Furulund til Utdanning. Gjennom prosjektet får fem ungdommer fra videregående jobbe 40 timer i barnehagen. Timene kan de arbeide etter skoledagen eller på fridager når det passer seg. – Vi vet at elever på videregående ofte har et stramt program med lange skoledager og noen Styrer Jennie Furulund i Lundgaardsløkka barnehage er i gang med et nytt prosjekt om hvordan barnehagene kan rekruttere flere faglærte ansatte. Nå er det prosjekt «Prøv et yrke i 40 timer» det dreier seg om. 32 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 ganger kveldsjobbing. Derfor er vi fleksible. Det eneste vi forventer, er at ungdommen avtaler med sin veileder her i barnehagen når han eller hun skal jobbe, sier Furulund. Også for jenter Jennie Furulund har reist landet rundt med sitt prosjekt «Lekeressurs», som går ut på å la gutter i ungdomsskolealderen få prøve seg i barnehage. Prosjektet «Prøv et yrke i 40 timer» ble unnfanget da Fylkesmannen i Oppland oppfordret Jennie Furulund til å gå et skritt videre. Nå dreier det seg om å bevisstgjøre både gutter og jenter i videregående skole om at det er flere karrièreveier for dyktige pedagoger i barnehagene. – Flere jenter har kontaktet meg og reagert på at de ikke har fått prøve seg som lekeressurser. «Prøv et yrke» er åpent for begge kjønn, og det tenker jeg er bra for å rekruttere dyktige barnehagelærere, sier Furulund. Gjensidig nytte – Slik jeg ser det, er det vinn-vinn både for barnehagene og ungdommene. Barnehagene får i noen timer inn yngre medarbeidere som ungene setter pris på å være sammen med. Ungdommene får forsøkt seg i et yrke, de får erfaring med å skrive en skikkelig søknad og CV, og de får også erfaring i å møte til intervju, for vi gjennomførte en ordentlig intervjurunde da vi ansatte ungdommene. De får forsøkt seg i hele den prosessen det er å søke en jobb, sier Furulund. Hun mener også prosjektet er til nytte for videregående skoler, som får praktisk yrkesrekruttering inn som en del av undervisningen i samfunnsfag. Jostein Wahl er lektor ved Lillehammer videregående skole, med tilleggsutdanning i økonomi og markedsføring, og han mener slike prosjekter er med på å bevisstgjøre elevene. – Det er fint å få krydret den teoretiske undervisningen med en praktisk del. I samfunnsfag arbeider vi blant annet med å bevisstgjøre elevene om yrke og utdanning, og om verdien av å ha en jobb. Her får vi også mulighet til å gå inn på hvorfor det historisk er flere kvinner enn menn i noen yrker, altså er vi midt i emnene i læreplanen, sier Wahl til Utdanning. Jostein Wahl mener det er viktig å gi elevene mulighet til å trene på å søke jobber og til å se mangfoldet i arbeidsmarkedet. Han er også svært fornøyd med at elevene gjennom prosjektet får vist seg fram i arbeidslivet. Prøv et yrke i 40 timer ORetter seg mot elever i videregående skole OI Oppland har Fylkesmannen støttet prosjektet økonomisk for å sikre rekruttering til barnehagene OHver elev får 40 timers jobb, timelønnen er 125 kroner for de under 18 år, og 139 kroner for elever som har fylt 18 OElevene må gjennom en søknadsprosess for å få jobben, og de får attest og mulighet til å bruke barnehagen som referanse i senere jobbsøknader En lederjobb Da Lundgaardsløkka barnehage skulle rekruttere elever fra Lillehammer videregående, deltok styrer Jennie Furulund og to barnehagelærere som er ungdommens veiledere, i en samfunnsfagstime og informerte om det å være barnehagelærer. – Vi var opptatt av å få fram at barnehagelærere har en variert og ansvarsfull jobb med mange muligheter til blant annet å dyrke egne fritidsinteresser, som for eksempel friluftsliv. Å utdanne seg til barnehagelærer er en lederutdanning. Det er ikke alle ungdommer klar over, sier Furulund. Blant elevene fra Lillehammer som har søkt og fått jobb, er Øyvind Bryhn Pettersen fra Øyer. Han tviler på at han vil bli barnehagelærer, men mener likevel det er fint å få se en barnehage litt mer innenfra. – Jeg er glad i å bevege meg, og jeg liker å være sammen med barn. Det er flott å ha en jobb, og jeg er veldig glad for at jeg søkte, sier han til Utdanning. Trives godt, men usikker – Men hvorfor ikke barnehagelærerutdanning? – Det gjenstår jo å se, men jeg er realfaginteressert og tror jeg vil velge en annen utdanning. Men jeg trives godt her, sier han. Også Mathilde Menkerud Sagbakken er fornøyd med at hun får prøve seg i Lundgaardsløkka barnehage. – Da jeg gikk på ungdomsskolen, var jeg veldig skuffet over at det at jeg er jente diskvalifiserte meg som lekeressurs. Så jeg var ikke i tvil om å søke da dette prosjektet ble aktuelt på videregående, sier hun. Heller ikke hun har bestemt seg sikkert for hva hun vil gjøre etter videregående, men opplever barnehagen som en interessant arbeidsplass. – Her er det aldri kjedelig, sier hun. barnehagen Mathilde Menkerud Sagbakken og Øyvind Bryhn Pettersen er til daglig elever i første klasse ved Lillehammer videregående skole. Men begge har fått jobb på prosjektet «Prøv et yrke i 40 timer» og er svært fornøyd med å få betalt for å leke med ungene på skøyteisen i Lundgaardsløkka barnehage. Her er det Helene, Eirin, Olav og Sunniva som er i lek på isen. 33 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Friminutt Tilbakeblikk For 50 år siden Lærernes studiepermisjoner Petit Come on, brodder! Ole Foss skribent og lærer ARKIVFOTO: PRIVAT Ikke før er den grusomme vinteren med all sin speilglatte og forblåste ondskap i ferd med å slippe taket, så melder den ubarmhjertige våren seg med alt sitt rennende vann og sine stikkende solstråler. Barna blir våte på føttene, de må smøres på nesa og doseres med allergikillere til flerfoldige tusen kroner. Det eneste dekkende begrep for dette er «huff». Men menneskeheten er ikke kommet så langt som den er for ingenting. Vi er nemlig så kreative at det lukter av oss. Krutt. Fordi det var vi som oppfant kruttet, og det skal visstnok være toppen av lykke. Ok, det var ikke du, jeg eller naboen som oppfant kruttet. Det er bare de skarpeste hjernene og de mest undrende og foretaksomme som fyller hele sitt liv og enda litt til på søken etter slikt som løser alle problem. GLIMT Vitenskapen tok over der gudene ikke virket lenger, og selv Tor med hammeren er detronisert og arkivert i den permen han hører hjemme. I likhet med de andre gamle superheltene. Men heeey! Vi kan lage noen flotte filmer om slike i ny og ne, i alle fall. Så vi ikke glemmer dem. 34 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Vitenskapsmenn og -kvinner vet hvordan de fjerner alle plager slik at vi kanskje ikke dør, en gang. Kan vi tro. Og helt konkret har de nå utviklet brodder for barn, og er ikke dette bare nok en omdreining på trygghetsspiralen? Nå er de stakkars barna snart like trygge ute på glatta som inne. Og det må ikke slutte der, sier trygghetsprofetene. Polstring inne og ute har lenge vært en merkesak for alle lekeplasser. Og hva skal vi med all denne leken? Plasser får greie seg, tenker mange om den saken. «Og hva skal vi med all denne leken?» Før måtte barna fryse og baske seg fram ute, og inne satt de med nettbrett laget av grafitt som de måtte skrible på med gebrekkelige krittstykker, de få som hadde råd til å gå på skole. Og hjemme satt de med små, tjukke svarthvitt-TV-er fulle av ingenting. Det som flimret over skjermen var på engelsk, tysk og svensk. For å forstå det måtte barna høre etter og prøve å dechiffrere disse vanskelige lydene eller, Gud forby, lese undertekster. På det verste ble barn altså eksponert både for fremmed språk og fremmed skrift på en gang! Vi kan med lettelse registrere at denne tid er over. Barn får ikke smurt irriterende skrift nedover de 65 tommer store skjermene sine. Selv svensk språk kunne gi små barn traumatiske opplevelser, og det var betraktet som en enda større risiko enn negerkongefaren til Pippi. Men nå – puh! – vi er reddet! Framtida er begynt, med brodder og dubbing. I Aftenposten den 15.3. leser en at Stortingets ombudsmann retter søkelyset mot lærernes studiepermisjoner. Det er ikke noe for tidlig. Den vilkårlighet lærerne her er utsatt for, finner en ikke i noen annen stand. Kommunene rundt om i landet reagerer helt forskjellig på en søknad om studiepermisjon. Fra klart avslag, går veien om mindre eller større stipend, helt fram til permisjon med delvis eller full lønn. Norsk Skoleblad nr. 15-16/1965 For 25 år siden Kommunal Opplæring: Overadministrert melkeku for KS Kommunal opplæring er basert på samarbeid mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor. I 1988 gikk 19 av KOs 44 millioner til politisk ledelse og administrasjon. Arbeidstakerne bidrar med halvparten av KO-inntektene og god tar ikke lenger å bli avspist med smuler til opplæring og utvikling. Skoleforum nr. 7/1990 Språk/sprogstriden raser For å fremme tilnærming mellom bokmål og nynorsk, ble Norsk Språknemnd nedsatt i 1952. To år senere begynte foreldre i Oslo-området å rette ABC-bøkene fra samnorsk til bokmål. Slik leste noen elever høna og kua, andre hønen og kuen. Her ser vi barn ved Vinderen skole i Oslo strømme til for å studere en rettet bok, før den beslaglegges. FOTO SVERRE A. BØRRETZEN / AKTUELL / NTB SCANPIX Frisonen I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Fritid på tå Hobby nummer to er løping. Her under Médoc Maraton i Bordeaux i Frankrike. Løperne er innom 20 vinslott med anledning til å smake på vinen. – Jeg liker ikke vin, så jeg nøyer meg med å tenke på hvor godt ølen vil smake etter ankomst, sier Tone Merete Ebbestad. Som åtteåring snørte hun på seg ballettskoene for første gang, men valgte å legge dem bort i midten av 20-årene. I en alder av 52 år står hun igjen på tærne på en scene. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no Tone Merete Ebbestad er realfagslærer ved Sande videregående skole i Vestfold. Trebarnsmoren fra Oslo har alltid likt å være aktiv, men hadde ikke trodd at hun kunne ta opp interessen for klassisk ballett igjen. – Da min datter begynte med klassisk ballett, fikk jeg innmari lyst til å danse igjen. Jeg var da 40 år og ble oppmuntret av min datters danselærer til å forsøke igjen. Det var ikke lett. Det krever enormt mye styrke å danse klassisk ballett, sier Ebbestad. Pensjonsalderen for profesjonelle ballettdansere er 41 år. – Jeg er ikke så myk lenger og danser stort sett sammen med jenter i slutten av tenårene. Det er stas at jeg får delta i oppsettinger ennå, forteller Ebbestad. – Skal du opptre? – Ja! Det har jeg gjort i flere år, og jeg får opptre hver gang. Nå er det hardtrening frem mot forstillingen i slutten av mai. – Hvorfor er ballett så stas? – Ballett er det stedet jeg flyter i vei og nyter. Av alle aktivitetene jeg driver med, er ballett det jeg nyter mest. Deretter kommer løping. De siste åtte årene har jeg blant annet deltatt i sju maraton. – Dessuten driver du med stepping, har jeg hørt? – Ja, det har jeg drevet med i seks år. På steppingen er det folk i alle aldre og med alle kroppsfasonger; en mye mer sammensatt gruppe enn på balletten. FOTO KOMMER Denne treningen får Tone Merete Ebbestad til å sveve bort. FOTO KOMMER – Hvor mange aktiviteter driver du med? – Jeg liker ikke å sykle. Ellers gjør jeg det meste. – Er det lettere å ramse opp det du ikke gjør? Tone ler godt før hun samtykker i at det kanskje er riktig. – Jeg går på ski. Nylig deltok jeg i et skirenn på 65 kilometer. Dessuten padler jeg kajakk, og sist helg klatret jeg. Det ga skikkelig mersmak. Jeg ser aldri på TV. – Har dere ikke TV? – Jo da, min mann ser blant annet filmer. Men jeg er ikke interessert i å bruke tid på TV. Jeg har ro i rumpa og kan slappe av selv om jeg synes det er mer moro å finne på ting. Tone er utdannet provisorfarmasøyt, det vil si master i farmasi. Hun har tilleggsutdanning i matematikk. – Det kan kanskje virke som jeg har altfor mye fritid, men jeg jobber 50 til 60 timer i uka. I tillegg har jeg de siste tre årene pendlet mellom Oslo og Sande i Vestfold. Fra høsten av har jeg fått jobb ved Elvebakken skolen i Oslo. Det skal bli godt å slippe pendlingen. Selv om jeg har trivdes veldig godt ved Sande videregående skole, tar det på å pendle, sier den aktive kvinnen, som sikkert klarer å fylle de ekstra fritimene hun da får med aktivitet. Tone Merete Ebbestad (53) Hvem Realfagslærer ved Sande videregående skole i Vestfold. Hva Danser klassisk ballett i tillegg til mange andre fritidsaktiviteter. Dette trenger du: Tålmodighet og styrke. 35 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Innspill Kirkenesferden i 1942 og min onkel Peder Gerd Nyland FOTO CECILIE NILSEN Min onkel Peder Røisli var lærer ved Gjøvik Gymnas da han ble arrestert den 20. mars 1942. Han var én av over 1100 mannlige lærere som ble tatt den dagen. De hadde nektet å melde seg inn i det nazistiske Norges Lærersamband. De fleste ble internert på Grini utafor Oslo. I boka «Kirkenesferda 1942» finner jeg en beretning en av fangene skreiv om den umenneskelige behandlingen lærerne fikk der: «Vi ble marsjert bort til en garasje. Alle ble skysset inn. Der var det stuet sammen noen toetasjes køyer innerst. Ellers lå det halmmadrasser utover noen lemmer på cementgulvet. Vi ble stående i halvmørket og fundere over motttakelsen. Ingen vågde å sette seg. Jeg gikk omsider ut og spurte vakten som patruljerte utenfor porten om vi kunne sette oss. Det fikk vi. Ikke før hadde vi satt oss, så kom en Unterwachtmeister inn og for løs på de nærmeste. En fikk et slag så brillene føk bortover. Jeg var bakerst i garasjen, men tok sjansen, gikk fram, presenterte meg som tolk og spurte om det var noe jeg kunne være «behilflich» med. Jyplingen ble stum over denne frekkheten, og imens benyttet jeg høvet til å si at vi hadde fått tillatelse til å sitte. Han glodde olmt på meg og for så ut. I døra møtte han vakten som bekreftet mitt utsagn. «Lærerne hadde ikke klær for en kald vinter.» 36 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Etter ei kald natt – stjernene skinte inn gjennom sprekkene – fikk vi vårt første offisielle møte med «Stormfyrsten», Sturmbannführer Koch. Jeg som aldri før hadde uttalt et kommandoord til noen avdeling, ble, på grunn av stillingen som tolk, en slags leder for den forfrosne flokken vår. Det var tydeligvis bare én måte å hindre at noen led overlast, - å etterkomme ordrene så fort som mulig.» Terror på Jørstadmoen Lærerne ble på Grini til slutten av mars. Da ble de sendt til Jørstadmoen ved Lillehammer. Sjøl om oppholdet der bare varte ei drøy uke, mintes mange det som ren terror. Tyskerne hylte og skreik, spark og slag forekom, men verst av alt var matmangelen. Dagsrasjonen var ett brød til deling på fem mann. Sulten og det harde fysiske arbeidet gjorde mange syke. Jeg siterer fra boka Kirkenesferda 1942: «På Jørstadmoen foregikk tvangsmarsjering i raskt tempo med en vedkubbe under hver arm, i klissvåte klær, så armbøyninger med en vedkubbe på ryggen, hele tida under brølende kommando fra en eller flere av Herrefolket. Opplegget var eksempel på nazistiske overtalelsesmetoder, eller utmattelsesmetoder, for å få lærerne til å bli med i Lærersambandet. Mislykket var det jo, lærerne holdt ut, hjalp hverandre, uten kameratskapet hadde de ikke greid det.» I begynnelsen av april ble de 500 sterkeste sendt videre med tog til Trondheim. Der lå dampskipet «Skjerstad». Skipet var beregnet til å transportere 250 passasjerer. Med alle lærerne om bord var skipet stappfullt. 17 døgn senere kom de fram til Kirkenes. I en artikkel i Bergens Tidende i januar 1987, sto det følgende: «På midten av 1980-tallet mottok Universitetsbiblioteket i Bergen som gave et dokument med den spennende utenpåskrift: «Dagbok. Fange nr. 2263». Bak dette fangenummer skjuler seg Lars Folkedal, som i en årrekke var lærer ved Fridalen skole i Bergen. Nå i sitt 85. år skjenket han biblioteket dette meget verdifulle kildeskrift om lærernes tvangsforsendelse til Kirkenes i 1942. Dagboken ble lagt i en boks, gjenloddet og plassert under en stor stein på Ulriken, og der ble dette gripende vitnesbyrd om vår lærerstands standhaftighet mot de nazistiske makthavere liggende til noen uker før fredsslutningen.» I sin dagbok fra Kirkenes-ferden skriver Knut L. Espelid om transporten med skipet «Skjerstad»: «De sanitære forhold om bord var fryktelige. Folkedal gir en levende beskrivelse av stanken og skitten om bord. Man beholdt klær og sko på, og der var nesten ingen mulighet til vask og barbering. Et toalett og en bøtte i lasterommet skulle betjene nærmere 500 mennesker, mange av dem syke med diaré og oppkast. Sulten var et annet problem. Tyskerne utdelte ett brød pr. mann, og det skulle vare i tre dager. Ellers fikk fangene en del matvarer fra mannskapet og Røde Kors. Men det forhindret ikke at de alltid følte seg sultne. Derfor ble alt som kunne spises fortært. «Utdelt tørrfisk om ettermiddagen, gnager som bikkjer.» Under hele turen var skipet i fare for bombing, torpedering eller minesprenging. Enkelte ble grepet av håpløshet og desperasjon. Men de aller fleste tilpasset seg forholdene. «Det er et merkelig liv her ombord, det er kortspill og bibellesning ved siden av hinannen og prat og diskusjon.» Ferden varte i 17 døgn før skipet kunne legge til kai i Kirkenes. Her ble lærerne plassert i en arbeidsleir, og først den 22. november 1942 kom Lars Folkedal tilbake til Bergen. I Kirkenes var det tvangsarbeid, lossing av skip og veibygging. Boforholdene var elendige, mange lå stuet sammen i telt. Lokalbefolkningen i Kirkenes hjalp dem med mat og nyheter, men utover sommeren og høsten forverret forholdene seg. Lærerne hadde ikke klær for en kald vinter. Allerede i oktober var nattetemperaturen nede i minus 20. Mange var medtatte både av fangeoppholdet før reisen med «Skjerstad» og av det tunge kroppsarbeidet i Kirkenes. Lærerne ble sluppet fri seinhøstes 1942. Nazistene greide seg ikke uten dem! Onkel Peder besøkte familien min på Jaren kort tid etter at han kom tilbake. Da han kom inn på kjøkkenet, så jeg forskrekkelse i mors ansikt. Broren hennes var radmager, og det brune håret hadde blitt kritthvitt. Han satte seg ved kjøkkenbordet og fikk erstatningskaffe og brødskiver. Jeg sto bak bestefars stol og sugde i meg hvert ord onkel Peder sa. I dag, 73 år seinere, husker jeg mye av det han fortalte. Han begynte med å fortelle om togturen gjennom Gudbrandsdalen, i låste, overfylte kuvogner. Men så lo han og sa at toget hadde stoppet ett sted, og alle hadde blitt kommandert ut, - for å tisse og skite. - Hundrevis av menn, ved sida av hverandre i bakkeskråningen med buksene rundt knærne! Det hadde vært et tragikomisk syn! Båtturen med «Skjerstad» hadde vært grusom, langt under dekk, magesjuke og oppkast, helt forferdelig og så fornedrende. - Det aller verste med oppholdet i Kirkenes var å være vitne til behandlingen av de russiske fangene, sa onkel Peder. - Leiren deres var ved sida g M e s n + t l i r l i n a r g T = Læ Kilder: Alle tiders historie. Norge under andre verdenskrig. Store norske leksikon. Kirkenesferden. Dagbok: fange nr. 2263 Kirkenesferda 1942. J W Cappelen forlag 1946. Forfatter: Sverre S Amundsen. Mattemaur vil gi læring gjennom: • • • • • • • Motivasjon Aktivitet Glede Engasjement Samarbeid Utfordring Mestring – Brettet, spillet og læringseffekter er særdeles positive. Brukbarhetstester og observasjoner, Høgskolen i Nord-Trøndelag. Spillet Mattemaur: • • • • • • • fra ca 5 år i tallområdet 0 - 20 nivådelt magnetisk kan brukes ute og inne trening i de fire regneartene pr. i dag er addisjon og subtraksjon på markedet Olav Thons stiftelse støtter Mattemaur! Gründerne med idéen til Mattemaur, Toril Strømmen og Rita Aarø, er lærere med lang erfaring fra undervisning i småskolen. INTRODUKSJONSTILBUD FREM TIL 20. APRIL 2015! Skolepakke Barnehagepakke 7 spillsett med totalt 25 brett 3 spillsett med totalt 9 brett Mer informasjon og bestillingsskjema: mattemaur.no WOW Reklame • wowmedialab.no av den norske, bare atskilt med et høgt piggtrådgjerde. Han hadde sett hvordan de russiske fangene ble behandlet. - Tyske fangevoktere med pisker og bikkjer jaget russerne vekk fra gjerdet hvis de sto der med utstrakte hender og ventet på å få noen brødbiter fra oss nordmenn. - Vi kastet potetskrell og innmaten fra sild over gjerdet, og russerne kastet seg over det som sultne bikkjer. Vi nordmenn ble ikke riktig så hardt behandlet. Vi var jo æresariere og tilhørte Die Übermensch. Jeg lærte begrepet ariere og litt tysk også den gangen. Ni år gammel fikk jeg min aller første opplæring i rasefordommer der ved kjøkkenbordet i Mjønvald på Jaren. Onkel Peder ble med i den hemmelige motstandskampen like etter at han var tilbake fra Kirkenes. Noen måneder seinere måtte han gå i dekning. Tyskerne ville ha tak i han. Ingen visste hvor han var. - Tenk om onkel Jens blir tatt som gissel, sa a mor en dag. Jeg hørte på stemma hennes at hun var redd. – Hva er gissel, sa jeg, og fikk vite at tyskerne av og tel tok slektninger til fange hvis en de var ute etter, hadde forsvunnet. - Hvor trur du onkel Peder er hen da, mor? spurte jeg. - Kanskje han prøver å komme seg over tel Sverige, var svaret. - Sverige er ikke i krig, og svenskene hjelper dem som greier å ta seg over grensa. En dag kom mor løpende inn på kjøkkenet mens hun veivet med et postkort og ropte at broren Peder var i Sverige, i Karlstad! Hun leste kortet for oss. - Har det bra. Hilsen Gunnar. - Men onkel heter da ikke Gunnar, sa jeg. Hvordan veit du at kortet er fra onkel Peder? – Jeg kjenner vel skrifta tel bror min, svarte mor mi. Så fikk jeg vite at grunnen til at han brukte falskt navn var at da kunne ikke tyskerne ta broren Jens som gissel. PS: Onkel Peder endte opp i England og kom hjem i maidagene 1945 iført britisk uniform og med brunt hår. – Han har nok farget håret, hvisket mor til meg da onkel gikk for å hilse på faren sin. 37 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Innspill Quo vadis – norsk skole? Bjørn Olsen pensjonert adjunkt FOTO PRIVAT Vi må løfte anseelsen for praktisk arbeid og yrkesfag. Alle må ikke ta mastergrad i teorifag. Svært mye er godt i norsk skole. Det investeres mange milliarder kroner i skolen, og slik skal det være fordi framtida vår befinner seg i skolen. Framtida, våre barn og ungdom, skal gis best mulig vilkår til å overta ledelse og aktiviteter i kongeriket når de har vært gjennom det 13-årige skoleløpet og studert innenfor de ulike fagfelt som må dekkes i et velfungerende demokrati. Nå er det likevel slik at norske grunnskoleelever bare scorer middels bra etter PISA-elevtestenes målestokk, og Finland ligger helt i toppen. Ulike utdanningsministre ville at vi skulle klatre på rankingen og satte i gang nasjonale prøver. I PISA-testen måles matematikkunnskaper, leseferdigheter og kunnskaper i natur-/miljøfag. Det er mye å si både for og imot denne voldsomme testmengden, men at det skaper ro i undervisningsåret, tror jeg ingen praktiserende lærer vil hevde. I enden av grunnskolen ligger eksamener, slik det har vært fra tidenes morgen. For testene sies det at de skal hjelpe skolen til å se hvordan man ligger an hva angår de mål man har satt seg. Man får også et mål på lærernes evne til å lykkes med undervisningen slik at vi får dyktige, middels dyktige og mindre dyktige lærere. Det kan være at noen trenger å vite nivået på lærerne ut fra PISA-testinga. Imidlertid har det seg slik at elevgrupper varierer mye i kvalitet – noen er meget gode, andre middels gode og noen mindre gode. Noen steder friserer man elevmassen slik at de lavt presterende blir «fritatt» fra testene. I Oslo-skolen er 848 elever plassert i spesialskoler/spesialklasser/spesialgrupper. Dette øker nok PISA-resultatet en del. Denne kortsiktige testkulturen må ikke komme i veien for de langsiktige linjer i skolen: å lære for 38 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 livet. Lange linjer krever ro og forutsigbarhet for å fungere. Norsk skole har de siste tjue år vært en smeltedigel av ideer og prøveprosjekter satt i verk av reformkåte skolepolitikere som ville markere seg som betydningsfulle. Det begynte med Gudmund Hernes, som ga oss ny læreplan full av fine ideer og honnørord. Kristin Clemet kom med testingen der man skulle få et redskap for å justere undervisninga, siden testresultatene ville vise hvilke emner det var nødvendig å bruke mer tid på. Etter hvert ble testene viet stor oppmerksomhet, og man kan frykte at testene påvirker veivalg for undervisningen, noe som blir feil. For tiden driver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sin skolepolitikk der nivåheving og skolefokus skal bedres betydelig. Hans siste lansering er lærerspesialistene: flinke lærere i norsk og matematikk som skal holde seg oppdatert i sitt fag og få 48.000 kroner for dette. Ifølge ministeren skal dette gjør det mer spennende og utfordrende å være lærer. Det Røe Isaksen ikke tar inn over seg, er hva hans spesialistopplegg gjør med resten av kollegiet. Det store flertall i kollegiene vil mangle både 48.000 kroner og spenning/utfordring. Denne metoden for kvalitetsheving og lønnsøkning synes jeg ikke er god. Norsk skole har vært politikerstyrt helt fra Gudmund Hernes og er det fortsatt. Dette har gitt oss en skole i stadig forandring, der reformene ikke har rukket å feste seg skikkelig før neste reform kommer. Man sier at ting tar tid, det vil si at noe trenger tid for modning. Skolereformer er prosjekter som bør gis modningstid. Finsk skole er organisert som en lærerstyrt skole der politikerne holder fingrene borte fordi politikerne i Finland har tillit til sine lærere. Ting får modnes, og det skaper forutsigbarhet og små kursjusteringer, hvilket medfører at elever og lærere kjenner seg igjen fra år til år. Skolebiblioteket har en stor betydning i Finland. Dette minner om norsk skole for 60 år siden, da det også var disiplin i klasserommet, lærernes status i samfunnet var høy og lærerlønna var god, relativt sett. Ikke alt var bedre før, men det er tankevekkende at finsk skole lykkes med sine metoder, mens vi ligger midt på rankinglista fra PISA-prøvene. Hvor går vi så? Etter min mening bør vi ikke innføre verken coacher eller superlærere med lønnspåslag på 48.000 kroner for å holde seg oppdatert i sitt fag og være en glitrende faglærer i sitt kollegium. Coacher fra konsulentfirmaer med høye honorarer skal med iver fortelle elevene at de må tenke positivt. Ideen belaster skolens budsjett og er et fremmedelement hentet fra næringslivet. Skolen har hatt og har profesjonelle coacher, lærerne, som skryter av elevene når det er fortjent. Like viktig er det at elevene lærer å takle motgang. Livet har både plussdager og minusdager. Superlærerne finnes nok, men hvorfor skal de få ekstralønn? Undertegnede tror at en slik premiering av noen topper skaper misnøye, og som forsøk på lærerlønnsheving er det klønete og umusikalsk. Ministeren må nok finne på noe glupere. Avlønning av lærere skjer etter en nokså flat struktur, og den bør også lønnsopptrappingen følge, selv om det blir mye dyrere enn å ta noen håndfuller med superlærere og gi dem 48.000 kroner ekstra. Noe av det mest spennende og framtidsrettede innen norsk skolepolitikk jeg har sett på lenge, er Arbeiderpartiets satsing på å heve nivået på og respekten for det praktiske arbeidet i grunnskolen. Hvis skolen som alle nordmenn går gjennom, slutter å drive som om alle skal ta bachelor-/mastergrader, vil det være meget bra. Å utsette oppsplittingen i teoretiske fag og yrkesfag til videregående skole, er for seint. Det er ikke alle ungdomsskoleelever som er i stand til å fatte brøkregning, geometri, det periodiske system, arvelover med mer, eller klarer å skrive norsk uten mange ortografiske og grammatikalske feil. Imidlertid kan de ungdommene være noen racere i forming, musikk, kroppsøving eller mekking av mopeder på fritida. Mange av dem blir «mastere» i praktiske gjøremål i sitt voksne liv. Vi må organisere grunnskolen slik at disse blir vinnere fram til de er 16 år og går over i videregående skole. Alt i alt gjøres det mye flott i norsk skole, men utfordringene er store. Nå er tida inne for veivalg i skolepolitikken, veivalg som skal føre oss inn i tida når olje/gass gir mindre og mindre inntekter. Fastlands-Norge skal brødfø oss. «Vi bør ikke innføre verken coacher eller superlærere med lønnspåslag på 48.000 kroner.» Utdanningsforbundet er en organisasjon for pensjonistene Bjørn L. Vaaland medlem av pensjoniststyret i Utdanningsforbundet FOTO PRIVAT Profesjonen sitter i ryggmargen. På medlemsmøtene i Stavanger er engasjementet stort når lokallagsleder informerer om det som skjer i forhandlinger og hva lokallaget engasjerer seg i angående skoler og barnehager i kommunen. Den gode kontakten med lokallagsleder er en viktig forutsetning for opplevelsen av tilhørighet. Og dette er ikke spesielt for Stavanger. God dialog mellom pensjoniststyrer og lokallag fungerer godt mange plasser i landet. Å se verdien av sitt medlemskap medfører å være en del av organisasjonen og ikke isolere seg fra organisasjonen. Hva så med økonomien rundt pensjonistenes medlemskontingent på 504 kroner i året? Det er Utdanningsforbundets politikk at medlemskontingenten er satt lavt. Pensjonistene har et fullverdig medlemskap unntatt når det gjelder lønn og ansettelse. Organisasjonen har en kontingentfordelingsordning mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Kontingenten som tilføres lokallag og fylkeslag, gjør at både fylkeslag og lokallag kan finansieres godt. Tillitsvalgtes arbeidsoppgaver og oppfølging av medlemmer krever frikjøp på alle nivå. Lokallagene får ca. 600 kroner per medlem av medlemskontingenten. Her teller også pensjonistmedlemmene. Mange pensjonister opplever at de ikke får noe igjen av det en betaler inn. Her må vi snu tankene våre. Som i Stavanger, og i lokallagene rundt i landet, er det gode økonomiske rammer til å drive pensjonistarbeid. Lokallagsleder har et ansvar, og med oppnevning av pensjoniststyrer kan mye positivt skje. Jeg kjenner til flere lokallag som leter etter pensjonister som kan være med å drive et pensjonistarbeid. Subsidiering av medlemsmøter er helt vanlig. På Landsmøtet i 2012 skjedde det en positiv endring for pensjonistene. Forslag fra pensjoniststyret den gang ble oversendt Utdanningsforbundets sentralstyre til en grundig gjennomgang. Arbeidsgruppa la fram resultatet i juni 2014, og sentralt arbeidsutvalg, som hadde fått delegert oppgaven å følge opp saken, konkluderte med behov for vedtektsendringer. Det sittende pensjoniststyret ser på bakgrunn av dette optimistisk fram mot Landsmøtet i november 2015. Hvorfor? Jo, fordi at det er lagt opp til vedtektsendringer som gir pensjonistene en innflytelse på alle nivå i vår organisasjon. Det skal innkalles en fra pensjoniststyret/pensjonistkontakt, til styrene på alle nivå med tale- og forslagsrett. De fem medlemsgruppene innbefatter også pensjonister. Organisasjonen har en demokratisk søyle gjennom valgte styrer på alle nivå og dermed en representativ demokratisk ordning for medlemmene. Arbeidsgruppa som gjennomgikk pensjonistenes medinnflytelse i organisasjonen, konkluderte med at pensjonistene ikke skulle være egen medlemsgruppe. Alle pensjonistmedlemmer har stemmerett på årsmøtene i lokallagene i organisasjonen. På årsmøtene velges tillitsvalgte som representerer medlemmene, først på fylkesnivå og deretter på nasjonalt nivå. Det er naturlig at styrene stort sett er representert av yrkesaktive tillitsvalgte. Derfor foreslås vedtektsendringer som gir pensjonistene fast representasjon med tale- og forslagsrett i alle styrer på alle nivå. Dette kommer i tillegg til at årsmøtene kan velge blant pensjonistene faste styremedlemmer med fulle rettigheter og plikter. Nytt fra i år er at alle medlemmene via internett har anledning til å fremme kandidater til sentralstyret som skal velges på landsmøtet i november. Denne ordningen har også pensjonistmedlemmene rett til å delta i. Med eksisterende vedtekter er det ingen ting i veien for å innkalle pensjonister til styremøter. Mange lokallag og fylkeslag har allerede rutiner for det. Der får vi positive tilbakemeldingene fra lokallag og fylkeslag. Blir vi som pensjonister i en yrkesorganisasjon hørt? Det er Unio som er hovedorganisasjonen vår. Leder av sentralt pensjoniststyre har plass i Unio sin delegasjon i møtet med departement når trygdeoppgjør og statsbudsjett skal drøftes. Pensjoniststyret sentralt ser igjennom argumentasjonene som skal fremmes via Unio. Dette er stort sett de samme argumenter som kommer fra de andre pensjonistorganisasjonene. Unio er også kanalen for pensjonsforhandlinger. Unio er en stor aktør her. Som pensjoniststyre har vi et ansvar for å komme med innspill i argumentasjonsrekka for framtidige pensjonsordninger. Det sentrale pensjoniststyret er optimister med hensyn til medinnflytelse i organisasjonen vår. Vi har et langt liv i en pedagogisk organisasjon. Alle i sentralt pensjoniststyre deltar per i dag aktivt i organisasjonens pensjonistarbeid både på fylkesog lokallagsnivå der vi bor. Derfor har representantene i styret god oversikt over vindene som blåser i organisasjonen. Styret må ta de ulike valgene som er nødvendige når det er ulike meninger. Det er en viktig oppgave å se hele gruppen pensjonister. «Her må vi snu tankene våre.» 39 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Innspill Min dag på jobben 59 grader nord, en anelse vestover, noe sørover og slakk krenging mot øst, ligger Rørenbygda. «Ei lita» skogsbygd i fotenden av det mektige Holtefjell. I sentrum av dette skogkledte og jordepyntede stedet ligger Røren barneskole. En skole som har fostret leger, politifolk, ingeniører, skuespillere, musikere, toppidrettsutøvere og sist, men ikke minst, lærere. Det var det han ble. Lærer. En høstdag for 16 år siden dro han ut i den store verden og lot seg danne på lærerhøgskolen i Tromsø. Ferdig utdannet, og klar til å erobre verden, falt valget på skolen i hjembygda. Kort i nakken, rak i ryggen og med hodet fylt opp av didaktikk, pedagogikk, algoritmer, grammatikk og kongerekka tok han fatt på lærergjerningen. I dag, 10 år etter og fremdeles kort i nakken, men litt mer fyldig rundt bringa, står han og underviser barn/ungdom høst, vinter og vår. Den typiske dagen handler ikke om å rette ut en skjev pedalkring, eller fikse kardangkoilen på en Triumph. Dette er et annet slags håndverk. Håndverket som handler om å møte vidt forskjellige mennesker med ulikt opphav og foresatte. Yrket hvor en tørker tårer og snørr, plastrer knær og bedriver sjelesorgstøtte på høyt nivå, samt benytter seg av relasjonskompetansens samtalemønster for å få en elev til å forstå at det kan være lurt å følge litt med. Dette er yrket med tusener av sider med gode teorier, men ingen fasiter. Dette er jobben hvor du får kjeft av foresatte fordi poden eller podinnen ikke ble valgt ut som Lucia. I dagliglivet møter jeg elever som den ene dagen gir meg en klem, mens jeg neste dag kan blir bedt om å dra dit sola ikke skinner. Klasserommet, hvor interaksjonen mellom barn og voksen skjer, er hjertet i mitt virke. Det er her jeg har dem i min hule hånd når opplegget er striglet, interessant og hvor læringsutbyttet er høyt. Det er i klasserommet feilene mine kommer fram. Det er her jeg ikke alltid ser han eller hun som trenger hjelp. Det er her noen opplever å bli urettferdig behandlet, samt ikke får hjelpen som de venter på. Læringsrommet er arenaen hvor min profesjonalitet må og skal komme til uttrykk. Det er her jeg må bruke forskningsbasert kunnskap og sette denne inn i undervisningskonteksten. Klasserommet er også stedet hvor latteren sitter løst, og hvor pennen kan løpe løpsk. I dette rommet veksles det mellom tradisjonell arbeidsro, uro, korrigeringer, kveruleringer, gruppearbeid, individuelt arbeid, PC-bruk, nettbrett og fremføringer. Som lærer må jeg samhandle med 20 elever samtidig og sannsynligvis ta hundrevis av valg i løpet av en time. Min arbeidsdag handler om valg. Måten jeg møter Pål på, bestemmer gjerne hans reaksjonsmønster. Hvordan jeg snakker til Kari, bestemmer hennes tilsvar. Mine valg av metodikk bestemmer barnets læringsutbytte. 40 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Lasse Haugen lærer FOTO PRIVAT Opplevelsene av mitt virke kan beskrives som de fire årstidene: Høsten med sin uforutsigbarhet, mørke og kraftige stormer, sier meg mye om lærere og elevers emosjonelle reise. Fra det koselige, lune mørket, til hverdagens stormer med uoverensstemmelser og krangler. Høst betyr å virvle opp og gjøre klart for noe nytt. Det kan være utvikling i vindkastene og kunnskap i stormene. Vinteren med sin kulde og klare stjernehimmel beskriver elevenes undringstrang og de gangene de ser stjernehimmelen. Vinter er bildet på tusener av stjerner en kald desemberkveld. Disse stjernene er et barns tanker. Noen tanker stråler, mens andre skinner svakt. Tenk deg øyeblikket når eleven får øye på «sannheten» i sitt indre teleskop. Min jobb er å justere teleskopet for å gjøre stjernene noe klarere. Våren er morgendagen. Det er når elevene utvikler seg. Det spirer, gror, de har lært noe nytt og modnes og dannes. Ny lærdom legges oppå gammel. Vår betyr tanker og ny kunnskap i strie strømmer. Akkurat som når elvene våre går over sine bredder. Elevers tilstedeværelse og oppdagelsestrang kan være massive og utfordrende som våre vårflommer. En lærer demmer opp, stabler sandsekker og leder barnets flom ut i det store havet. Sommeren er frihetens kvarter. Vi puster, får litt avstand og forbereder oss til nye møter, kanskje med nye lærere, elever eller skole. Sommeren med sin svale vind og bølgesang er elevers drømmedag. Tanker som slår inn og minner som setter spor. Det å lytte til konkyliens bølgesus og stemmene fra havet gir barna fred og ro. Min arbeidsdag handler om valg, interaksjon, profesjonalitet, tåle å få kjeft, våge å prøve nye ting, lojalitet, ta til seg massiv ros og ikke minst beskytte et barns integritet. Det å være lærer betyr å våge å gjøre en forskjell og å inneha en stemme som tar vare på og utdanner framtidens mennesker. Dagens barn og ungdom er dem som skal rette opp feilene generasjonene før dem har forårsaket. Som lærer er jeg med på å forme og utdanne morgendagens stemmer. Jeg er glad for at jeg ble lærer i Øvre Eiker, og denne 10 år gamle reisen med alle mulige treffpunkt med forskjellige individer, har formet meg til den jeg er i dag: Lærer i ord og gjerning, og menneske med feil, mangler, styrker og livsgnist. «Opplevelsene av mitt virke kan beskrives som de fire årstidene.» Grunnleggjande ferdigheiter Digital kompetanse er ikkje ei grunnleggjande ferdigheit. Øistein Paulsen lærar ved Nygård skole i Bergen FOTO PRIVAT er komprimert bruk av talrekka i stigande rekkefølgje. Subtraksjon er komprimert bruk av talrekka i søkkande rekkefølgje. Multiplikasjon er komprimert addisjon og divisjon er komprimert subtraksjon. Eigentleg står vi igjen med tre grunnleggjande ferdigheiter: Munnleg kompetanse, skriftspråkleg kompetanse og rekning eller talkompetanse. Digital kompetanse er ikkje ei grunnleggjande ferdigheit. Skal du bruke digitale verktøy, må du ha kompetanse på mange felt. Det eg har definert som grunnleggjande ovanfor, er berre nokre. Det digitale verktøyet endrar seg heile tida. Digital kompetanse var noko heilt anna for tretti, tjue, ti eller berre for fem år sidan. Noko som er grunnleggjande endrar seg ikkje så raskt. Å ta inn og behalde digital kompetanse som ei grunnleggjande ferdigheit i Kompetanseløftet, byggjer på eit sviktande grunnlag. Lyst til å skrive i spesialpedagogikk? 07 Spesia lpedagogikk nland, 2014 anning Hva er en Eldar ktlærer d Egge der nå god skole? esten har I to evet iser 07 spesialpedagogikk 2014 årsabonneme nt kr 450,– 04 Hva er en god skole ? 12 Egge og kappa -modellen – en skole historie 18 God skole 36 Toalettren start for uroli ing av en ge barn voksen utvik 24 Kalle, lingshem boken met elev til et i ed d, g e • • • barn • rt for urolige • God skolesta I tillegg til artikler tar vi gjerne imot kortere innlegg som bl.a. kan være: Egge-modellen I «Dag og tid» 20. februar 2015 seier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: «No er digital kompetanse innarbeidd som ei grunnleggjande ferdigheit i skulen. Og det er ikkje aktuelt å ta det ut.» La oss sjå litt på kva ei grunnleggjande ferdigheit er for noko, og sjå på kvar digital kompetanse høyrer heime i ei slik vurdering. Kunnskapsløftet set opp fem grunnleggjande ferdigheitar: uttrykkje seg munnleg, lese, rekne, uttrykkje seg skriftleg og bruke digitale verktøy. «Grunnleggjande» kan jamførast med «fundamental», altså at denne ferdigheita er det fundamentet som andre ferdigheiter byggjar på. Ei ferdigheit får vi gjennom øving og arbeid. Ein sans er medfødt. Alle kunnskapane våre byggjar på visuelle eller auditive inntrykk tatt inn gjennom sansane. Vi arbeider med inntrykka og gir dei eit uttrykk enten ved tale eller skrift. Når vi får eit sanseinntrykk, enten gjennom syn, hørsel, smak, lukt eller taktilt, så er det medfødt. Skal vi fortelje om inntrykka, må vi lære korleis. Vi må tileigne oss ei ferdigheit. Den første ferdigheita er tale. Når vi kan snakke, kan vi kommunisere med omverda. Det lærer vi oss ved å bruke auditive inntrykk og lære oss å bruke språklyder på same måte som andre medlemmer av fellesskapet. Det er ei grunnleggjande ferdigheit. Å lese er å avkode skriftlige teikn og sette dei saman til ord og setningar. Det er ei grunnleggjande ferdigheit. For å kommunisere med andre som produserer tekstar som vi kan lese, må vi sjølve lære å produsere tilsvarande tekstar. Vi må lære å skrive. Det er ei grunnleggjande ferdigheit. Snakke, lese og skrive heng saman. Den eine støttar og er avhengig av dei to andre i livet til eit menneske som har alle sansane intakte. Om ein sans manglar, kan desse grunnleggjande ferdigheitene likevel lærast og utviklast vidare: Ein blind kan lære å snakke, lese og skrive, ein døv kan lære å lese og skrive, og ein stum kan lære å lese og skrive. Men om ei ferdigheit byggjer på ei eller fleire andre ferdigheiter, er ho ikkje grunnleggjande. Digitale ferdigheiter byggjer på blant anna lese- og skriveferdigheiter. Ei ferdigheit som byggjer på andre ferdigheiter, er ikkje grunnleggjande. Snakke, lese og skrive er primære ferdigheiter som alle andre ferdigheiter er avhengige av for å kunne lærast og utviklast. Alle andre ferdigheiter byggjer på dei primære ferdigheitene og er derfor sekundære. Digitale ferdigheiter er altså sekundære og ikkje grunnleggjande ferdigheiter. Kva er da «grunnleggjande ferdigheiter»? Å lytte er ein sans. Først når vi kan kjenne igjen lydar, tolke dei og gi dei ei tyding, blir det ei ferdigheit. Denne ferdigheita går saman med ferdigheita «å snakke», som er ei produktiv ferdigheit som må lærast. Desse ferdigheitene heng så tett saman at vi må gi dei eit felles namn: Samtalekompetanse. Her vekslar vi mellom den reseptive ferdigheita som er å lytte og forstå og den produktive ferdigheita som er å gi respons på mottatte inntrykk som er auditiv og eventuelt visuell dersom ein ser avsendaren. Det visuelle består av mimikk og kroppsspråk. Lesing er ei reseptiv ferdigheit som består av avkoding av ein tekst og tolking eller forståing av avkodinga. Skriving er ei produktiv ferdigheit som består i å lage ein bodskap der ein avsendar formidlar ein bodskap til ein mottakar. Lesing og skriving kan vi slå saman til ei ferdigheit som vi kan kalle skriftspråkleg kompetanse. Rekning er ei grunnleggjande ferdigheit. Vi kan handsame og formidle tal utan å ha felles språk. Tala er det heilt grunnleggjande. Frå talrekka går ein over til addisjon, som Erfaringer fra praksis Metodiske tips Debattinnlegg Kommentar til aktuelle spørsmål Bokmeldinger Bruk adressen: Redaksjonen@spesialpedagogikk.no 41 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Debatt Meiningar på nettet Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Dei fleste vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Taushetsplikt på bekostning av barnets beste Vi må ikke bruke taushetsplikten til hinder for barnets beste. Hvis ingen stopper mobberne, vil de fortsette å utvikle seg i negativ retning, skriver Annette Åsland. [10.03.] Barneblikk på Max Hermansen Jeg er redd for at vi skal ha mennesker inn i den aller mest sårbare perioden av barns liv, som forfekter et syn som ikke er forenlig med det jeg ønsker at mine barn og elever skal ha med seg, skriver Sandra Sandøy. [02.02.] Biblioteket i Hargeisa For å jobbe mot hat og ekstremisme må vi utfordre våre egne forestillinger, og støtte demokratiske krefter og utvikling i de landene som trenger det. Det holder ikke bare å ta avstand fra terror, skriver Espen Lia. [13.01.] Organisasjonen Pensjonistene i Utdanningsforbundet Jeg satt i pensjoniststyret i Nordland fra 2009 til 2012. Da hadde vi i ca. ett år diskutert hvordan pensjonistene i Utdanningsforbundet burde organisere seg for å tilhøre en forening/organisasjon som kunne ivareta pensjonistenes interesser, og slik jeg husker det, endte vi opp med å anbefale at en tilknytning til Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) ville være det mest naturlige. Det kom sågar et tilbud fra LOP om å bli fullverdige medlemmer der. Dette var så vidt jeg husker i 2011. Nå skriver vi 2015, og hva har skjedd på snart fire år? Jo, vi har gått flere skritt bakover! Det sentrale pensjoniststyret ønsker ikke å arbeide for en tilknytning til LOP, men arbeider for at vi skal ha «fulle» rettigheter i Utdanningsforbundet, hva nå det betyr. Man må nok en gang minne om at Utdanningsforbundet er en organisasjon for yrkesaktive og ingen pensjonistorganisasjon. LOP er en pensjonistorganisasjon kun for pensjonister, som arbeider for gruppen pensjonister. Jeg kan overhodet ikke forstå hvorfor det skal utredes/forhandles hvordan pensjonistene kan få fulle rettigheter i Utdanningsforbundet. Det er jo en blindvei; vi har strengt tatt ikke noe der å gjøre; vi kan like godt melde oss inn i Den Norske Turistforening, Motorførernes Avholdsforbund e.l., de har heller ingen forhandlings-/drøftingsrett hva gjelder pensjonistenes kår. Da vi var yrkesaktive, meldte vi oss inn i en organisasjon som skulle ivareta våre interesser overfor arbeidsgiver, og vi hadde ikke særlig positive tanker om de uorganiserte som reiste som gratispassasjerer. Men hva er det vi nå legger opp til; det er jo nettopp å være gratispassasjerer som lar andre tale vår sak! Hva får vi igjen for kontingenten på 504 kroner Innsenderen finner grunn til å minne om at Utdanningsforbundet er en organisasjon for yrkesaktive. Bildet er fra landsmøtet på Lillestrøm i november 2012. FOTO TOM-EGIL JENSEN vi betaler pr. år? Ikke mye. Kontingenten i LOP er 200 kroner i året, og i tillegg kan en melde seg inn i LOPs lokalavdeling til 100 kroner i kontingent. Nei, legg bort arbeidet med å bli bedre representert i Utdanningsforbundet, det er en forening for yrkesaktive, og få fart på arbeidet med at vi blir medlemmer av LOP. Jeg viser til Johannes Bolstads innlegg i Utdanning nr. 5 i år. Jeg støtter hans tanker. Men nå må noen få ut fingeren og gjøre noe! Det har gått sju år siden vedtaket om pensjoniststyre sentralt og lokalt i Utdanningsforbundet, men hva har vi oppnådd? Det er vel det som kalles supperåd. Fritz Otte Til «Professor er bekymret for at guttene kjeder seg i klasserommet» på utdanningsnytt.no Gutter oppdras etter et utdatert ideal Den australske professoren Anne Bamford er bekymret for at norske gutter kjeder seg i klasserommet, skriver utdanningsnytt.no. Vi oppdrar fortsatt gutter etter et ideal som ble utdatert i 1950! Gutter som heller sitter inne med 42 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 en bok enn å spille fotball eller fly rundt i skogen, eller er skoleflinke, blir systematisk latterliggjort både av andre elever, lærerne som burde ha visst bedre og i media. Begynn å akseptere at det ofte er de guttene som er mest interessert i idrett og friluftsliv, som er de svake elevene og som sitter fast i et utdatert «gutteideal». O.J. Malm Til «Oslo skroter forsøk om arbeidstid» på utdanningsnytt.no Kven forvaltar den pedagogiske profesjon? Dette intense ynsket om bunden arbeidstid kjem frå bedriftsleiarkulturen dei siste 20 åra. Den pedagogiske arena er i ferd med å verta overtatt av økonomar. Her er Norsk Skolelederforbund klar i sin tale, dei er dyktige på klar formidling, i motsetning til leiarrådet i Utdanningsforbundet. Sistnemnde meiner akkurat det same, men nyttar ein ullen retorikk. I ein organisasjon som skal vareta ulike interessegrupperingar av fagfolk/profesjonsutøvarar, kan det vel vera ein viktig suksessfaktor å sende tvitydige bodskap? Ein organisasjon som skal vareta både arbeidstakarar og arbeidsgjevarar, må sjølvsagt velja «den gylne middelveg», som er omtalt i tankegangen til Aristoteles. Ein kan undra seg over om dette er ein god strategi for lærarstanden som arbeidstakarar. Argumentasjonen for samanslåinga til Utdanningsforbundet i 2002 var nettopp at «kjøttvekta» ville gje lærarane god utteljing økonomisk. Men har dette hatt nemneverdig effekt, bortsett frå auke av lokale lønstillegg, utvida skoleår og auka administrasjon? Er det slike prinsipp lærarorganisasjonane vil ha? Ein auke i frekvensen av administrative personar er vel neppe til å unngå ved meir og meir detaljstyring. Eit alternativ til den einsidige karrierestigen som fagforeiningane i skolesektoren legg seg på, kunne kanskje vera på sin plass? Kunne ein organisasjon med parallelle administrative og faglege leiarfunksjonar vera ein modell? Rektorskolen vil sannsynlegvis vera ein arena for å utvikle den økonomisk-administrative delen av skoleverket. Tendensane kan ein sjå alt i dag. Byråkrati og skolebyrådar tek styringa på innhaldet i skolen. Men det er vel ein arena for kunnskapsministeren og Stortinget, ikkje kommunale politikarar? Den kommunalpolitiske leiinga har sjølvsagt mange oppgåver med rammefaktorar som skolebygg, nok undervisningskapasitet og lønsutvikling om dei ikkje fullstendig skal gjera lærarstanden til funksjonærar med bunden arbeidstid. Ein oppegåande lærarstand er sjølvsagt ein viktig samfunnsaktør. Det viste vel åtaket på lærarstanden da lærarar frå heile landet i 1942 vart tvangssendt til Kirkenes på grunn av motstand mot sitjande regjering? I 1988 var det eit anna «læraropprør» med eit samla lærarkorps, sjølv om det ikkje hadde så stor effekt på lønsutviklinga, var det iallfall ein solidaritetsmarkering. Men kva er viktig i denne prosessen med å utvikla skolen? Skal skolen vera ein samfunnsbyggjar, må kanskje lærarstanden få mot til å tenka sjølvstendig og forvalte sin eigen arena, dei er vel trass alt profesjonsutøvarane på dette feltet? J.M. Rinde Kjelder: Rollemodeller fra arbeidslivet vil gjerne besøke klassen din GRATIS FOR SKOLENE – INSPIRERENDE FOR ELEVENE På rollemodell.no har vi over 1000 rollemodeller som besøker skoler og forteller om jobben sin, utdanningsvalget sitt og kanskje litt om seg selv. De har alle realfaglig bakgrunn, og de har alle lyst til å bevisstgjøre unge som skal velge utdanning. Noen av rollemodellene studerer fortsatt, andre er i full jobb. Våre rollemodeller er spredt over hele landet slik at alle skoler skal finne rollemodeller i sitt nærmiljø. Skolene tar kontakt med rollemodellene via vår nettside og inviterer dem til skolebesøk. Besøket varer i ca. 1 skoletime, og passer godt f.eks. i faget Utdanningsvalg. VI HAR GJORT DET LETT FOR DEG Å FINNE DEM Aristoteles: Den nikomakiske etikk. Oversett v/Rabbås, Ø og Stigen, A. Bokklubbens dagens bøker. Oslo 1999. Oslo kommune og utdanningsbyråd Anniken Hauglie (H) kjem ikkje til å gjennomføre forsøket med meir bunden arbeidstid, som var ein del av tariffavtalen frå i fjor. Molander, A. og Terum L: Profesjonstudier, Universitetsforlaget 2008 Svartefoss, E: 5-årsnatta. Systrond Sogelag 1994 ARKIVFOTO KARI OLIV VEDVIK 43 | UTDANNING nr.7/10. april 2015 Debatt Årsmøteresolusjon 2015 Støtte til pilotene i Norwegian Årsmøtet i Utdanningsforbundet Halden ønsker å uttrykke sin solidaritet med pilotene og deres kamp under streiken i Norwegian. Streiken handlet om prinsipielle spørsmål i arbeidslivet. Det var en lovlig streik, som arbeidsgiveren tok brodden av ved streikebryteri. Organiseringen av selskapet framsto som en omgåelse av arbeidstakernes rettigheter, der forhandlings- retten og stillingsvernet ble overkjørt. Pilotenes kamp for trygge arbeidsplasser og en tariffavtale med sin reelle arbeidsgiver, representerer viktige prinsipper for et ryddig arbeidsliv. Hvis det Norwegian sto for under streiken, vinner fram, kan det få stor smitteeffekt i deler av arbeidslivet. Bruk av bemanningsbyråer og uklare tilsettingsforhold brer om seg internasjonalt og kan ødelegge den skandinaviske arbeidslivsmodellen. Vi betrakter dette som fagforeningsknusing, og vi ber Unio forsterke kampen mot slike tendenser i norsk arbeidsliv. Utdanningsforbundet Halden årsmøtet Årsmøteresolusjon 2015 Lønsutvikling for lærarar Det nye garantilønssystemet legg opp til meir personleg løn og mindre vekt på objektive kriterium, åtvarar Utdanningsforbundet Bømlo. Utdanningsforbundet Bømlo er uroa over lønsutviklinga for lærargruppene. Førebelse tal frå Teknisk berekningsutval syner at undervisingsgruppene også i 2014 kjem dårleg ut samanlikna med dei fleste andre lønstakarar. Denne langvarige trenden skuldast ikkje streiken åleine. Grupper med lang utdanning i offentleg sektor sakkar etter tilsvarande grupper i privat sektor. Undervisingsgruppene sakkar etter andre grupper i offentleg sektor. Frå 1. mai 2015 vert det nye garantilønssystemet innført. Me fryktar nytt system vil føre til framleis svak lønsutvikling. Særleg to moment gjer oss uroa: 1. Det nye systemet vidarefører ordninga med lokale forhandlingar. Lokale forhandlingar undergrev sentral lønsdanning. Størst mogleg del av lønsmidla må fordelast sentralt. 2. Det nye systemet, slik me ser det, legg opp til lokal lønsdanning prega av meir personleg løn. Dette strir mot vårt krav om felles, objektive lønskriterium. Arbeidsgjevar ønskjer auka bruk av avansementsstillingar, spesialistordningar og karrierevegar, med diffuse kriterium for tildeling og lønstillegg. Me fryktar dette samla sett vil undergrave kompetanselønssystemet me har i dag. Nytt garantilønssystem vil ikkje vere til hinder for at kommunane kan gje grupper ytterlegare lønsauke, til dømes for å rekruttere. Men slike lønsløft må kome i tillegg til sentrale lønstillegg, ikkje som erstatning for desse! Arbeidet for å styrke sentrale forhandlingar må intensiverast. Sentrale, kollektive avtalar er avgjerande for å få eit lønsløft fot våre grupper, som igjen er avgjerande for auka status og rekruttering til yrket! Utdanningsforbundet Bømlo ILL. FOTO HARALD F. WOLLEBÆK Kvalitet Etterutdanning viktigere enn videreutdanning For å full effekt av såkalt satsing på kollektiv utvikling må man satse på etterutdanning. Utgangspunktet må være fagene i skolehverdagens undervisning og læringspraksis og hvis mulig kollegabasert. Etterutdanningen er den som skal løse ut grunnutdanningen og koble den til arbeidslivet. I dag er videreutdanning hypet på bekostning av etterutdan- 44 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 ning. Studiepoeng teller mer enn anvendelighet i hverdagen. Grunnen til at videreutdanning er prioritert må være at skoleeier i tilsettinger ikke i tilstrekkelig grad har vektlagt omfanget av og kvaliteten på grunnutdanningen. Med god nok grunnutdanning, trengs bare etterutdanning: billig, kan kjøres lokalt, kan bruke lokale og ofte egne ressurser, helt andre og mer effektfulle læringsformer enn kurs som har det svakeste læringspotensialet. Universitet og høgskoler kan i dette arbeidet ha tilretteleggingsog veiledningsroller og kanskje selv lære mye om skole. Trond Lygre Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Barnehagar Resolusjon frå årsmøtet Det skjer mykje innanfor barnehagesektoren. Akkurat som i skulen er det strid om arbeidstid. Utdanningsforbundet Austevoll krev at ved dei neste forhandlingane om arbeidstidsavtale til barnehagelærarane må Utdanningsforbundet vera meir offensive når det gjeld å sikra gode arbeidsvilkår for barnehagelærarane med tilstrekkeleg tid til eige for- og etterarbeid. Barnehageeigarane må vera meir villige til å imøtekoma våre krav for å sikra best mogleg kvalitet i barnehagen. Utdanningsforbundet må vera villig til å trø hardare til. Barnehagelærarane stod solidarisk opp for lærarane i deira strid om arbeidstidsavtale i skuleverket, og det same vil skje motsett. For tida er det også ute forslag til endring av barnehagelova som kan føra til at barnehageeigar, og ikkje som i dag, styrar og pedagogisk leiar, skal avgjera kva system, metode og verktøy som skal brukast i vurderings- dokumentasjonsarbeid. Me meiner profesjonsutøvaren må ha metodefridom for elles kan ein lett hamna i meiningslaus bruk av tid, med kartlegging for kartleggingas skyld, som til dømes bruk av eit bestemt språkkartleggingsverktøy på alle barn, sjølv om det er lite føremålstenleg for mange av dei. Det kan føra til at ein gjer barnehagelærarprofesjonen til funksjonærar med instrumentell læring som grunnlag for arbeidet. Me meiner at bemanningsnorm og gruppestorleik må bli gjort tydeleg i barnehagelova. 50 prosent pedagogdekning må vera eit minstekrav. Det må også sikrast ein tilstrekkeleg styrarressurs, og styrar i alle barnehagar slik at dei viktige leiaroppgåvene i barnehagen blir varetekne på ein god måte. Utdanningsforbundet Austevoll ØNSKER DU MER TVERRFAGLIG KUNNSKAP OM BARN OG UNGE? En master i Forebyggende arbeide med barn og unge venter på deg. Studiet gir deg en sammensatt kompetanse i å forstå og forebygge risiko knyttet til oppvekst i et flerkulturelt samfunn. Vi vektlegger et godt læringsmiljø med tett oppfølging. SØK INNEN 15. APRIL LES MER PÅ hit.no 45 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Kronikk Frå religiøs til vitskapeleg heilskapsforståing Asbjørn Geithus pensjonert historielærar FOTO PRIVAT Eit eige fag om utviklinga frå Big Bang til vår tid vil gje perspektiv på mennesket sine særs korte liv i universet. Eit slikt fag vil gje forståing av at alt oppstår og går til grunne i historia. ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no Vi lever i ei tid då kunnskap vert vidareutvikla i høgt tempo. Eitkvart moderne menneske skjønar at mykje av kunnskapen som i går rådde grunnen på sitt felt, ikkje lenger er den beste kunnskapen tilgjengeleg. Vi og vår tid er ikkje slutten på historia. Sjølvsagt forstår vi det. Men det er merkeleg krevjande å sjå og forstå seg sjølv som ein liten bit mellom fortid og framtid. Tidsrammene i våre altomfattande forteljingar «Dette faget skal vere objektivt og lære om utviklingshistoria til materien. Moderne religiøse menneske vil finne rom for sin religiøsitet innanfor dette faget.» 46 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Ein del kristne kan ved å studere sin bibel finne ut at den allmektige Gud skapte alt for om lag 6000 år sidan. Men denne forteljinga fungerer i dag i det norske samfunn berre for eit fundamentalistisk mindretal. Tidsramma er håplaus, ikkje berre for dei velutdanna. Kjerringa kom heim frå butikken, der praten hadde gått om dei store spørsmål. Med skrekk i røysta kunne ho fortelje sin betre halvdel at sola ville vere utbrend om seks millionar år. Mannen som hadde meir solid forhold til store tal, kunne trøyste: Nei, ikkje seks millionar år. Seks milliardar år! Då roa ho seg. Vitskapen har kome fram til ei tidsramme for universet der starten var Big Bang for 13,7 milliardar år sidan. Sola vart danna for 4,57 milliardar år sidan. Sola forbrenn enorme mengder materie kvart einaste sekund. Og om millionar av år vil endringar på sola medføre at menneske ikkje kan leve på jorda. Men vi kan då sakte uroe oss for det også innan ei tusen- eller hundreårsramme. Homo sapiens og forståing Homo sapiens har ei fartstid på om lag 200.000 år, og har utvikla sivilisasjonar i om lag 6000 år. Enkle og etter kvart altomfattande religiøse rammeforteljingar vart skapte og rådde grunnen nes- ten fram til i dag. Men ein bit her og ein bit der som braut med religionen sitt verdsbilde, sprengde seg fram. I Europa miste jorda status som sentrum i verda. I 1543 la Kopernikus fram sitt heliosentriske verdsbilde. Tidleg på 1700-talet reflekterte Auguste Comte omkring utviklinga av mennesket si forståing av verda. Han såg tre fasar; først kom den teologiske, så den metafysiske og til sist den positive. I den positive fanst ikkje lenger ånder som drivkrefter, berre positive storleikar som mennesket kunne utvikle innsikt i. Charles Darwin publiserte i 1859 eit verk han hadde arbeidd med i mange år: «On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life». Mange såg at hans måte å forstå endringar i livsformer måtte kollidere med kyrkja sitt tankesystem. Dei 6000 åra sidan Gud skapte alt vart sprengd som tidsramme. Debattane rasa. Men vitskapsmannen Darwin konsentrerte seg om viktigare emne: Meitemakken sin funksjon for danning av moldjord. Kunnskapen om materien har ekspandert Thales frå Milet, som levde for 2600 år sidan, har fått æra for å kome fram til den grunnleggjande tanken om at alt er i rørsle; panta rei. I moderne tid har vitskapen fylt på med innsikter som stadfester både Thales og Darwin. Inntil for tre hundre år sidan trudde ein at universet var sett saman av fire grunnstoff, luft, jord, eld og vatn. Rundt 1860 hadde ein funne over 60 grunnstoff. I 1869 kom russaren Dimitrij Mendelejev med det periodiske systemet, ei systematisk oppstilling av grunnstoffa etter stigande atomnummer, det vil seie etter talet protonar i kjernen. No er 118 grunnstoff funne. Darwin fann fossil av sjødyr langt oppi Andesfjella og forstod at jordoverflata er i rørsle. Kartlegginga av havbotnen tok viktige steg under og etter 2. verdskrigen. Og ein fann at også havbotnen er i rørsle, med fjellkjeder og dalar. Med funn av spor etter same planterestar på ulike kontingent fann ein at kontinent måtte ha hange saman og vorte skilde; ideen om Pangea fekk vitskap på beina. Med utviklinga av satellittar kan ein no måle at Amerika og Europa aukar avstanden seg i mellom med 1,5 cm årleg, 15 km på ein million år. Tidslinja frå Big Bang får innplassert nye bitar i aukande tempo, og bitane fyller ut ei saman- > 47 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Kronikk hengande utvikling. Den religiøse tenkinga ser på mennesket som noko eineståande, ja som sjølve målet for historia. Etter Darwin kom førestillinga om «the missing link». Dette steget i utviklinga plasserer vitskapen som ein av uendeleg mange linkar. I eit tidsperspektiv på nokre hundre år går den store forteljinga frå ei rein religiøs forteljing til vitskapen si forteljing. Vitskapen fyller ut sine forklaringsdelar i aukande tempo. Dinosaurbein og andre funn viser ei utvikling over millionar av år. Moderne religiøse menneske har lagt vekk mykje av det som kolliderer med vitskapen. At Gud står bakom alt og har laga til alt vitskapen avdekkjer, er ein posisjon som kan leve saman med all vitskapeleg utvikling. Skulen i samfunnet Men kva verknader får all denne nye kunnskapen på korleis skulen formidlar den store forteljinga om alt? I vår tid har den statiske tenkinga måtta vike plassen for ei dynamisk tenking på alle felt. Samfunna våre vert endra, og ymse institusjonar må endre seg også. Skulen er eitt døme. Den første norske skulelova i 1739 hadde faga kristendom, lesing, skriving og rekning. Konfirmasjon gjorde ein viss allmennkunnskap naudsynt. Med den moderne tid kom nye skulelover med nye fag. Utvikling av produktivkrefter og kunnskap på alle dei felt påverka sjølvsagt også den norske skulen. Og produksjonslivet kravde ein skule som leverte kunnskap det framveksande samfunn trong. Kunnskap innan teologi, gresk og latin fekk redusert status. Den nye gymnaslova frå 1896 innførte reallinje og engelsklinje. Framandspråk var ikkje reiskap for å studere bibel og kyrkja sin tradisjon. Framandspråk i skulen måtte veljast etter kva som var funksjonelt i den moderne tid. Men statskyrkjeordninga heldt fram. Prestane hadde framleis tilsyn med skulen, og Gud sin posisjon og tilhøyrande verdsbilde vart ikkje rørt ved. Dette kunne ikkje vare lenge, av fleire grunnar. Plassen til kristendom i skulen Sekulariseringa i samfunn og kulturliv har auka på. Og Noreg har opplevd eit aukande tal innvandrarar med anna tru. Statskyrkjeordninga der skulen hadde ansvar for å lære opp alle i kristen tru, levde på oppseiing. I lærarutdanninga hadde kristendomskunnskap lenge status som eit stort og obligatorisk fag. I 2003 føreslo departementet å ta vekk statusen som obligatorisk. Stortinget avviste det, men reduserte faget noko, til eit obligatorisk 48 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 fag med 20 studiepoeng. Grunnskulelærarutdanninga fekk i 2009 eit nytt obligatorisk fag, pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Samstundes vart religion, livssyn og etikk (RLE) gjort til valfag. Striden omkring kristendomen sin plass i skulen går vidare, no med omfanget av K-en i KRLE avgjort av Stortinget. Fredeleg sameksistens Med eit meir sekulært og kulturelt samansett samfunn finst det berre ein farbar veg om ein skal halde fram med ein skule for alle. Med trus- og organisasjonsfridom får kvart religiøse samfunn syte for trusopplæringa av barna sine. Og alle trussamfunn må få offentlege tilskot til sitt arbeid etter same reglar. Ulike rammeforteljingar kan leve i fredeleg sameksistens, som i Noreg no. Der er rom for alle slags religionar, og ulike variantar av fundamentalistar kan leve med sine førestillingar innanfor denne sameksistensen. Men både i historia og i vår samtid finn vi blodige samanstøytar der deltakarane meinte og meiner ulik tru er ein viktig grunn til å slåst mot dei vantru. Litt ekstremistar greier eit tolerant samfunn å leve med, men med mange kan det verte problematisk. Vitskapeleg heilskapsforståing i skulen Etter fullført skuleløp i norsk skule skal ein ha lært eit pensum med grunnlag i den beste kunnskapen samtida kjenner. Ein kan ikkje endre og fylle på pensum i skulefag kvart år for å få med det siste nye. Men alle fag har sin grunnkunnskap, som skulen må formidle. Nye læremiddel kjem relativt ofte. Og tilgang til internett gjev ein veg der særleg interesserte kan finne påfyll. Fagområde vert kontinuerleg utvikla. Vi kan spekulere omkring korleis kunnskapen i vår tid vil fortone seg om 100 år. Kva skal med som grunnkunnskap? Big Bang og utviklinga av grunnstoffa vil vere sjølve basisen. Systemet i desse byggjeklossane er fascinerande enkelt. Dei kjemiske formlane for grunnstoffa er eit enkelt og framifrå språk til å forstå systematikken i meir og meir komplekse grunnstoff. Fordi vi lever på jorda, vil denne vesle planeten ha ein sentral plass i tenkinga vår. Då kan det passe å setje det store perspektivet og fortelje at sola vår er ei av minst 200 milliardar stjerner i galaksen vår, Mjølkevegen. Og at det synlege universet inneheld hundre milliardar galaksar. Dynamikken er grunnleggjande; Alle atom i heile verda er heile tida i rørsle. Her må vi tenkje innanfor tidsrammer på milliardar av år. Kvart atom som utgjer alt som er på jorda no, har ei fortid før jorda vart til. Kvar byggjestein kom frå verdsrommet, frå stjernene. Vi menneske er ein bitte liten del av heilskapen, og då ikkje berre jorda som heilskap, men heile universet. Kvart atom i deg som les dette, har ei fortid på jorda, og ei fortid utanfor jorda, i stjernene. Og kvart atom i deg vil ha ei framtid på jorda og i ei fjernare framtid mellom stjernene. For «panta rei»! Uendeleg med emne Der er uendeleg med emne å velje å studere; Ein kan sjå på historie og utviklinga av særleg viktige stoff på jorda, som karbon og oksygen og deira funksjon i samspel med omgjevnadene. Ein kan velje å sjå på utviklinga av mikroorganismar, av plantar, av fisk, av landdyr. Kvifor har hunden 100.000 gonger betre luktesans enn mennesket? Kan vi forlenge livet ved manipulering av kromosomendar slik at talet delingar ei celle kan utføre, vert auka? Kva framgangar har hjerneforskinga å vise til? Den gamle sanninga om at vi er fødde med eit visst tal hjerneceller, som ikkje kan fornyast, er no ei gammal og utdatert sanning. Den første norske nobelprisen i medisin kom etter kartlegging av dei såkalla gittercellene med sine mønster, som byggjer opp eit mentalt kart over omgjevnadene våre med tilhøyrande stadsans. Overgangsformer er særleg fascinerande. Over 99 prosent av alle organismar som har levd ein gong, er vekke, utdøydde. Og berre ein liten del av den knappe siste prosenten kan ein rekne med å finne fossil av. Ein ekspedisjon ville sjå om dei Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. kunne finne fossil av liv som viste overgangen frå fisk til landdyr. Ellesmere-øya hadde område med aktuell alder, 375 millionar år. I 2004 fann dei overgangen. Dei overlèt til eldrerådet til inuittane i området å finne namn. Rådet valde Tiktaalik. Det tyder «stor ferskvatnfisk». Stoffmengda er kolossal, og den veks. Kompetente folk får velje ut den grunnkunnskapen som gjev det oversynet norsk skule skal formidle. Læraren Alle er samde om at læraren er den viktigaste faktoren for kvaliteten på skulen. Mange lærarar har spesialkunnskap i fag dei har valt. Men kva basiskunnskap må alle lærarar ha, same kva fag dei praktiserer i? For hundre år sidan var ein lærar som ikkje kunne si bibelsoge, ubrukeleg, ja kanskje også sett på som farleg. Ordet fritenkjar var lenge eit skjellsord for svært mange. Like sjølvsagt som det var å kjenne heilskapen omkring Gud og Jesus må det no vere for alle lærarar å kjenne den vitskapelege forteljinga om verda, frå Big Bang til i dag. Det er viktig å ha tidsfaktoren på plass; Big Bang for 13,7 milliardar år sidan, jorda 4,5 milliardar, første liv på jorda 3,5, dei første hominid (med menneskeliknande trekk) vi har funne fossil av, 7 millionar år og homo sapiens med si smålåtne fartstid på 200.000 år. Skulen skal utvikle forståing av mengde. Kor stor del av tidsrommet sidan Big Bang har homo sapiens levd? 200 000: 13.700.000.000. Svar: ein 68.500/del. Kor mykje vert dette i prosent? Svar: 0,00146 prosent. Alle lærarar må forstå at heile verda utgjer eit dynamisk system; Jorda og alt som her er, inkludert alt ikkje-levande og alt levande, også menneske, er del av dette dynamiske systemet. Dei må forstå at alt heng saman med alt. Og dei må kunne forklare prinsippet om «panta rei» og gje eit utval døme. Utviklinga frå religiøs til vitskapeleg heilskap er full av stridsemne. Læraren må kjenne hovudtrekk i denne omlegginga i eit 500-årsperspektiv. Vert nye lærarar i Noreg utdanna til å kjenne den vitskapelege heilskapsforståinga godt nok? Punkt i fagplanar Eg har plukka frå relevante fagplanar i grunnskule og vidaregåande skule. Fleire formuleringar kan knytast til ei utvikling av heilskapsforståinga av verda: O Hvordan mennesker tenker forskjellig om fortiden, og hvordan dette kommer til uttrykk i fortellinger og i historiske framstillinger. OVurdering av historiske forklaringer vektlegges . ODrøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger. Som venta har naturfagplanar for vidaregåande skule fleire relevante punkt: OForklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien. OForklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene. OVårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. O Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg. OForklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet. Når elevane våre har gjennomført skuleløpet sitt utforma etter mellom anna desse målpunkta, kjenner dei då vitskapen si forteljing frå Big Bang til no? Og kjenner ungdomane dei sentrale stridane knytt til korleis vitskapen si framstilling har vorte kjempa fram gjennom hundreåra? «Ei ny økt på 6000 år med bygging av meir avanserte sivilisasjonar må då menneskeheita klare!?» fascinerte av det fantastiske skaparverket saman med sine medmenneske som ikkje har noka religiøs tru. Den religiøse tenkinga har solid feste på mange felt. Ikkje minst ser vi dette i framstillinga av hendingar rundt oss. Den vonde står mot den gode. Vi hugsar Reagan si formulering vondskapens imperium. Store delar av populærkulturen har motsetninga mellom det vonde og det gode som kjernen i sin dramaturgi. Og denne dramaturgien sel godt og formar tankane våre. Auguste Comte ville nok ha vore vonbroten over at så mykje av menneska si tenking framleis er metafysisk. Men det må til eit sivilisasjonssamanbrot for at den metafysiske, religiøse verdsforståinga skulle kunne ta over for vitskapen si forståing av universet. Tilhøvet mellom religion og vitskap no Mange religiøse menneske lever med eitt bein i religionen si forteljing og eitt i vitskapen. Desse les Bibelen som eit uttrykk for si tid; 6000 år sidan skapinga skal ikkje lesast bokstaveleg. Men Gud som skapar står fast. Men også mange av dei som i vår tid lever i samfunn dominert av moderne vitskap, forkastar og motarbeider evolusjonstenkinga og ventar med grunnlag i heilage skrifter på at Gud skal kome for å døme levande og døde. Mange fundamentalistiske kristne ser fram til Armageddon. Når alle jødane er samla i Israel, skjer det. Ved å arbeide for at jødar reiser til Israel, kan ein vere med på å framskunde at Jesus kjem. Etter at Darwin la grunntenkinga omkring evolusjonen, har funna som fyller ut posisjonar innanfor denne store tankeramma vorte talrike. Og nye og nye kjem til. Den religiøse rammeforteljinga har ikkje noka tilsvarande påfylling og vert ståande med sitt kjernepunkt; Gud står som skapar bakom alt. Eg lever fredfullt i lag med mange kristningar som har kome fram til denne lite detaljerte grunntrua. Ymse kjepphestar knytt til rett tru vert ikkje så viktige og kan roleg verte lagde bort for dei kristne som lever med denne konklusjonen som sitt fundament. Og dei kan studere vitskap og verte Eit eige fag Punkta eg plukka frå fagplanar ovanfor, syner at skulen har vitskapeleg forståing av heile eller deler av verda spreidd over fleire fag, der det passar inn. Eit eige fag om utviklinga frå Big Bang til vår tid vil gje heilskap og perspektiv på vesle jorda og mennesket sine uendeleg korte liv i universet. Eit slikt fag vil gje forståing av kjernen om at alt oppstår i historia, og alt går til grunne i historia. Som nemnt ovanfor; Over 99 prosent av alle organismar som har levd ein gong, er vekke, utdøydde. Og nye organismar kjem til, og vil kome til, men slike prosessar tek tid. I eit slikt fag kan ein spekulere omkring framtida. Homo sapiens har ei fartstid på 200.000 år, med sivilisasjonar siste 6000 åra. Ei ny økt på 6000 år med bygging av meir avanserte sivilisasjonar må då menneskeheita klare!? Eit slikt fag må vere med gjennom heile skuleløpet, der innlæringa og omfanget til ei kvar tid er tilpassa alderssteget. Dette faget skal vere objektivt og lære om utviklingshistoria til materien. Moderne religiøse menneske vil finne rom for sin religiøsitet innanfor dette faget. 49 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Annonser Øst-Norge LEDIGE UNDERVISNINGSSTILLINGER FRA 1. AUGUST 2015 Barn og unge bosatt i de 7 kommunene i Sør-Hedmark som utgjør GLÅMDALSDISTRIKTET trenger flere dyktige lærere. Kongsvinger Eidskog Grue Sør-Odal Nord-Odal Åsnes Våler Hver eneste dag gjør våre pedagoger en iherdig innsats for å hjelpe elevene med å realisere sitt potensiale og nå sine drømmer og mål. Nå håper vi at du vil bli med på dette laget. I tillegg til en spennende jobb kan vi tilby et trygt og godt oppvekstmiljø for deg og dine. KONGSVINGER KOMMUNE EIDSKOG KOMMUNE AUSTMARKA SKOLE Arkivsaks-ID: 15/962 Inntil 100 % fast stilling på barne- og ungdomstrinnet. Kompetansekrav: Kunst & håndverk og musikk. Informasjon: Rektor Britt-Marie Paulsson, tlf. 474 87 083 Ved skolestart skoleåret 2015/2016, vil det bli ledig et antall faste og midlertidige stillinger ved Eidskog ungdomsskole og i barneskolene i Eidskog kommune. BRANDVAL OPPVEKSTSENTER Arkivsaks-ID: 15/963 Inntil 100 % vikariat Kompetansekrav: Norsk og kroppsøving. Barnehagen kan i tillegg få ledig stilling som ped.leder. Informasjon: Rektor Mari Anne Rapstad, tlf. 916 34 834 LANGELAND SKOLE Arkivsaks-ID: 15/964 Inntil 100 % vikariat Kompetansekrav: Engelsk og svømming. Informasjon: Rektor Tommy Seigerud, tlf. 400 34 866 Undervisningsstillingene ønskes besatt av initiativrike, strukturerte, nytenkende og kreative personer. Formell undervisningskompetanse er påkrevet, allmennlærer-utdanning vil prioriteres ved de fleste stillingene. Ønsket kompetanse i barneskolen: Engelsk, realfag og kunst og håndverk Ønsket kompetanse i ungdomsskolen: 2. fremmedspråk og engelsk. Personlig egnethet og erfaring vil bli vektlagt ved ansettelse. Nærmere opplysninger om stillingene kan gis av: Rektor Skotterud skole: Kjell-Ivar Brustad 62 83 28 31 Rektor Magnor skole: Kari Nystuen 62 83 28 12 Rektor Eidskog ungdomsskole: Nils Johansen 62 83 20 12 ROVERUD BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Arkivsaks-ID: 15/965 Inntil 700 % faste undervisningsstillinger Kompetansekrav: Norsk, engelsk, spansk, begynnende lese- og skriveopplæring og musikk. Informasjon: Rektor Paul Inge Tønseth, tlf. 916 47 091 TRÅSTAD UNGDOMSSKOLE Arkivsaks-ID: 15/966 Inntil 400 % faste og årsvikariater undervisningsstillinger Kompetansekrav: Engelsk, kunst & håndverk, spes.ped. samt undervisning i Innføringsklassen. Informasjon: Rektor Berit Johnsrud, tlf. 917 11 544 HOLT UNGDOMSSKOLE Arkivsaks-ID: 15/967 Inntil 200 % fast og årsvikariat undervisningsstillinger Kompetansekrav: Kunst & håndverk, engelsk, norsk og fransk. Informasjon: Rektor Jørgen Bo Gundersen, tlf. 474 63 790 MARIKOLLEN SKOLE Arkivsaks-ID: 15/968 Spesialpedagog, 100 % fast, ansvar for spesialpedagogisk opplegg til elever og veiledning av personalet. Stillingen er en del av et assistentteam Kompetansekrav: Rettet mot lærevansker/sosialpedagogikk/pedagogisk utviklingsarbeid/utdanningsvitenskapelig metode (utprøving av ny praksis) Livredningsprøve i vann er nødvendig, da elever skal ha sansemotorisk trening i basseng Arkivsaks-ID: 15/969 Inntil 200 % fast og årsvikariat Kompetansekrav: Engelsk, spesialpedagogikk, naturfag og matematikk Arkivsaks-ID: 15/970 80 % vikariat 010815-310116 Kompetansekrav: Begynneropplæring i lesing, skriving og regning, sosialpedagogikk Arkivsaks-ID: 15/971 100 % vikariat 010815-311215 Kompetansekrav: Begynneropplæring i lesing, skriving og regning, sosialpedagogikk IKT kunnskaper og erfaring med iPad er ønskelig for alle stillingene. Vi oppfordrer menn til å søke. Informasjon: Rektor Magnus Olsen, tlf. 954 31 938 ANNET Kongsvinger kommune ønsker å gjenspeile befolkningen for øvrig og være en mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet eller funksjonsevne oppfordres til å søke. SØKNAD Kongsvinger kommune ønsker å motta alle søknader elektronisk og ber søkerne benytte vårt elektroniske søknadsskjema på http://min.e-kommune.no/kongsvinger. Søknad må merkes med stillingens arkivsak-ID. Attester og vitnemål tas med til eventuelt intervju. Søkere som ønsker å være unntatt offentlighet må begrunne dette særskilt. Begrunnelsen vil bli vurdert i forhold til reglene i Offentlighetsloven. Hvis det etter kommunens vurderinger ikke foreligger en særskilt grunn til unntak, vil søkerlisten bli offentliggjort. Søker vil i et slikt tilfelle bli kontaktet på forhånd. Elektronisk søknadsskjema på kommunens hjemmesider: www.eidskog.kommune.no Oppgi id 15/707 GRUE KOMMUNE Ingen ledige stillinger pr. i dag. Evt. ledige stillinger vil bli kunngjort på kommunens hjemmesider: www.grue.kommune.no SØR-ODAL KOMMUNE Ingen ledige stillinger pr. i dag. Evt. ledige stillinger vil bli kunngjort på kommunens hjemmesider: www.sor-odal.kommune.no NORD-ODAL KOMMUNE - ser ut til å få noen ledige årsvikariater skoleåret 2015-16 på ungdomsskolen og våre to barneskoler. Søknad sendes elektronisk og skjemaer finnes på kommunens hjemmesider: www.nord-odal.kommune.no ÅSNES KOMMUNE Ingen ledige stillinger pr. i dag. Evt. ledige stillinger vil bli kunngjort på kommunens hjemmesider: www.asnes.kommune.no VÅLER KOMMUNE Fra høsten 2015 har vi ledige lærerstillinger ved: Nordhagen skole: 2,16 årsverk fast og 100 % vikariat ut 2015. Rektor Dagrun Gundersen - telefon 62 42 42 22 Vålbyen skole: 2,65 årsverk – faste og vikariater. Rektor Geir Arne Framaas - telefon 62 42 42 72 Våler ungdomsskole: 33,34 % faglærer i spansk og 70 % med basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Rektor Morten Libekk - telefon 62 42 42 42 Kvalifikasjoner for stillingene: Godkjent lærerutdanning, fortrinnsvis allmennlærere + fagene spansk, norsk, engelsk og matematikk. Menn oppfordres til å søke da menn er underrepresentert i våre skoler. Personlige egenskaper som blir vektlagt: - Kontaktskapende og tillitsvekkende framferd ovenfor barn, unge og foresatte - Gode samarbeidsevner - God til å kommunisere både skriftlig og muntlig - Fleksibel og oppgaveorientert - Engasjement ovenfor både fag og mennesker - Sterk motivasjon for å bidra til andres læring og utvikling Stillingene søkes via vårt digitale søkesenter: www.vaaler-he.kommune.no FELLES SØKNADSFRIST: 18. APRIL 2015 Informasjon om stillingene ligger også på www.drømmelæreren.no 50 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Halden kommune ligger 1 ½ times kjøring fra Oslo – 20 min. fra Strömstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunen ligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivt kultur- og organisasjonsliv i kommunen som har ca. 30.000 innbyggere. Byen har høgskole med avdelinger for lærerutdanning, informasjonsteknologi, økonomi, språk og samfunnsfag. Modum kommune Modum kommune er en god arbeidsplass der et godtog inkluderende arbeidsmiljø gir økt nærvær, motiverer til innsats og skaper resultater. Vi er samhandlende og romslige, nyskapende og modige. Det er rundt 1200 dyktige og engasjerte medarbeidere i Modum kommune. Og vi er stolte av både arbeidsplassen og kommunen vår. Dette i tråd med visjonen vår, «Vi strekker oss lenger». LEDIG STILLING - ENHETSLEDER / REKTOR Med virkning fra 1.august 2015 er det ledig stilling som enhetsleder / rektor ved Folkvang skole Rektor er enhetsleder og har et selvstendig delegert budsjett-, økonomi og personalansvar. Stillingen er plassert i kap.3 i hovedtariffavtalen. Rektor er ansvarlig for elevenes læringsresultater og skal sørge for at politiske og administrative vedtak blir iverksatt. Skolen har skoleåret 2014 - 2015 218 elever fordelt på 1. - 7. trinn. Fullstendig utlysningstekst med søknadsfrist og informasjon om hvordan du kan søke stillingen, finner du på Halden kommunes hjemmeside: www.halden.kommune.no under «Ledige stillinger». I Modum kommune er det ledig stilling som UNDERVISNINGSSJEF Undervisningsetaten har ansvar for grunnskoler, barnehager, SFO, voksenopplæring og PPT. Stillingen inngår i rådmannens ledergruppe. Annonser Øst-Norge/Svalbard/Utlandet Halden kommune Se fullstendig utlysningstekst på: www.modum.kommune.no Søknadsfrist: 1. mai SØKNADSFRIST: 20.04.2015 Longyearbyen Longyearbyen ligger på Svalbard, midt i en variert og vakker arktisk natur med gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med ca. 2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bla. full barnehagedekning, svømme-/idrettshall og et variert forenings-, idretts- og kulturliv. Longyearbyen lokalstyre har oppgaver som er tilnærmet lik det en kommune har på fastlandet, og styres etter tilsvarende regelverk som for kommunene. I Longyearbyen er det tre barnehager: Kullungen Barnehage, Longyearbyen Barnehage og Polarflokken Barnehage. Alle tilbyr barnehageplass for barn i alderen 1-6 år. Ledige stillinger i Longyearbyen lokalstyres barnehager Med forbehold om antall barn i barnehagene fra august 2015, vil et antall faste stillinger og vikariater heltid/deltid bli ledige: - Pedagogiske ledere og barnehagelærere Barne- og ungdomsarbeider/assistent Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema på www. lokalstyre.no Kontaktperson - Gunnhild Antonsen, Styrer Longyearbyen barnehage, tlf: 79022368, mobil: +4797179540, Gunnhild.Antonsen@lokalstyre.no - Trine Berntsen, Styrer Polkarflokken barnehage, tlf: 79022164, mobil: 90840563, Trine.Berntsen@lokalstyre.no - Lena Moeng Johansen, Kst. styrer Kullungen barnehage, tlf: 79022313, mobil: 93080019, Lena.Moeng.Johansen@lokalstyre.no Søknadsfrist 16.04.2015 Ledig lærerstilling skoleåret 2015/2016 Vi søker en tilpasningsdyktig, kreativ og fleksibel allmennlærer med god samarbeidsevne. God arbeidskapasitet, lojalitet og evne til å ta ansvar er nødvendig. Alle våre stillinger krever god kompetanse og stor interesse for bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Hoveddelen av stillingen vil være rettet mot elever med spesialpedagogiske behov, men en del av stillingen vil også være undervisning i klasser. Vi ønsker primært en allmennlærer med fordypning innenfor spesialpedagogikk, norsk, kroppsøving eller matematikk. Søknadsskjema finner du på skolens hjemmeside: www.norskeskolen.net og sendes til post@dnsmalaga.com. Ikke send attester, disse ettersendes ved behov. Vi ber om forståelse for at søknadspapirer ikke vil bli returnert. Søknadsfrist: 24 april 51 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Annonser Kurs LØPANDE OPPTAK Shaped by the past, creating the future Institute of Advanced Study 2016/17 Fellowships The Institute of Advanced Study is Durham University’s major interdisciplinary research institute, providing a central forum for debate and collaboration across the entire disciplinary spectrum. The Institute seeks to catalyse new thinking on major annual themes by bringing together leading international academics as well as writers, artists and practitioners. The theme for 2016/17 is ‘Scale’, interpreted in its broadest sense – scientifically, symbolically, legally, philosophically, literarily, politically, economically, and sociologically. Applications are now invited for up to 20, three-month fellowships (October-December 2016 and January-March 2017), linked to the annual theme. Applicants may be from any academic discipline or professional background involving research, and they may come from anywhere in the world. IAS Fellowships include honorarium, travel, accommodation, subsistence and costs associated with replacement teaching or loss of salary (where appropriate). Further particulars are available from the IAS website www.dur.ac.uk/ias. Further details of the 2016/17 ‘Scale’ theme can also be found here. Informal enquiries with the Directors of the Institute can be made via Linda Crowe, the IAS administrator (Tel: +44 (0) 191 3344686 or email linda.crowe@durham.ac.uk). Institute of Closing date for applications is 05 June 2015. Eligible applicants will be partly funded by the European Union, through the Durham International Fellowships for Research and Enterprise (DIFeREns). Advanced Study YORKCOURSE IN ENGLISH Engelsk fordypning | 200-nivå ved University of York Et studium godkjent av de norske universitetene! En unik anledning til å studere engelsk i Storbritannia uten høye britiske studieavgifter! Høsten 2015 tilbyr University of York og Det Norske Studiesenteret i Storbritannia (DNSS) ett semester/30 studiepoeng i engelsk. Studiestart september 2015. Det er mulig å skrive bacheloroppgave som del av studiet. MASTERSTUDIUM I NYNORSK SKRIFTKULTUR Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø. Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg. Det formidlar innsikt i skriftkulturen generelt og i den nynorske skriftkulturen særskilt. Studiet tilsvarar 120 studiepoeng og kan takast på heiltid eller deltid. Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det er også opning for utanlandsopphald. Fullført mastergrad gir høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram. Kontakt: Stig J. Helset | 70 07 51 59 | stig.helset@hivolda.no Roger O. Rangsæter | 70 07 50 16 | ror@hivolda.no Les meir på www.hivolda.no / hivolda Flerkulturell pedagogikk – videreutdanning (30 stp) 2SSVWDUWK¡VWPHGÀUHVDPOLQJHURYHUWRGDJHU Styrk din kompetanse i arbeid med barn, ungdom og voksne med minoritetsspråklig/tospråklig bakgrunn. Kurset går over to semestre. Normalt opptakskrav er fullført årskurs/grunnfag eller tilsvarende i engelsk (60 studiepoeng på 100-nivå), anbefalt gjennomsnittlig karakternivå minst C eller tilsvarende. Studenter med mellom 30 og 60 stp. i engelsk og karaktergjennomsnitt B eller bedre kan også søke opptak. Mer informasjon om dette på studiesenterets hjemmeside. Lån og stipend blir gitt på vanlig måte fra Statens Lånekasse. Ingen studieavgift. Søknadsfrist: 01. mai 2015 Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås fra: • Engelskseksjonene ved høgskolene / universitetene • NSS v/ K. Myskja | e-post: km@hivolda.no • www.york.ac.uk/inst/nsc/ 52 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Søknadsfrist 1. mai www.uio.no/studier/emner/uv/iped/PED1360 Annonser Kurs Kunngjering Almmuhus Landsmøtet 2015 ahke«oahkkin 2015 Med heimel i vedtektene for Utdanningsforbundet, § 28, kunngjer vi med dette at det 5. ordinære landsmøtet i Utdanningsforbundet vert halde i perioden 2.–5. november 2015 på Thon hotell Arena i Lillestrøm. ahppolihtu njuolggadusaid vuo ul, § 28, almmuhit mii dákkobokte ahte 5. dábálaš jahke oahkkin ahppolihtus dollojuvvo áigodagas 2.–5. b. skábmamánus 2015 Thon hoteallas Arenas Lillestrømmas. Landsmøtet opnar om føremiddagen måndag 2. november. Kva for saker landsmøtet skal handsame, følgjer av § 29 i vedtektene. I tillegg til desse sakene er det planlagt å ta inn følgjande på sakskartet; ahke oahkkin álgá ovdalgaskabeaivve mánnodaga 2. b. skábmamánus. ššit maid jahke oahkkin galgá meannudit, bohtet ovdan § 29:s njuolggadusain. Lassin daidda áššiide lea vel áigumuš lasihit uovvovaš áššiid áššelistui; løn og arbeidsvilkår; styring, leiing og medråderett; profesjonsutvikling og kvalitet; organisasjonen i utvikling; profesjonsetisk råd. bálká ja bargoeavttut; stivrejupmi, jo¯iheapmi ja mieldemearrideapmi; profešuvdnaovdánahttin ja kvalitehta; ovdáneaddji organisašuvdna; profešovdnaehtalaš rᯯi. Alle medlemmer i organisasjonen har rett til å vere til stade som observatørar på landsmøtet, med dei rettar som framgår av møtereglementet. Buot miellahtuin organisašuvnnas lea riekti leat mielde ái adeaddjin jahke oahkkimis, daid vuoigatvuo aiguin mat bohtet ovdan oahkkinjuolggadusain. Z[\KLU[ISVNNLYLZ¥RLZ[PS3¤YLYQVIIUV Siste mulighet for å få utstedt vitnemål for allmennlærerutdanningen er 31.12.2015. HiOA vil i løpet av høsten 2015 tilby noen eksamener som ligger til rammeplan for fag fra allmennlærerutdanningen. Hvis du er tidligere HiO/HiOA-student og mangler eksamener, sjekk: www.hioa.no/ALU-vitnemaal )SVNNPUUSLNNLULOVUVYLYLZL[[LYH][HSL :[PSSPUNZ\[S`ZUPUNÄUULYK\Wr3¤YLYQVIIUV Søknadsfrist: 1. mai 2015. :¥RUHKZMYPZ[HWYPS 53 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Annonser Kurs Norsk for påbygging ¶TLK]LR[WrKPMMLYLUZPLYPUNVNLRZHTLU NYTT ERK LÆREV Vakker lærebok til krevende kurs Fagstoff og tekstsamling i ett Fagdag 2015 21. a p r i l : DogA (Norsk designo g a r ki t e kt u r s e n t e r ) , Oslo Påmelding: aschehoug.no Fellesutgave bokmål/nynorsk. Norsk for yrkesfag ¶YHZR[[PSRQLYULUH]MHNZ[VMML[ DSMARKE LEDER Velg enkeltbøker eller sammenslått utgave for begge år. Stor og variert tekstsamling. Bestill vurderingseksemplar på aschehoug.no. Ta kontakt med oystein.haugsbo@aschehoug.no for skolebesøk. 54 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Juss Ellen A. Gooderham | Advokat i Advokatfirma Raugland FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Ytringsfrihet for ansatte Det vi kan omtale som ansattes ytringsfrihet, er et evig aktuelt tema. Retten til å ytre seg er befestet i Grunnlovens paragraf 100, som sier at «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillat for enhver». Alle, også ansatte, har en grunnlovfestet rett til å ytre seg. I forbindelse med revisjonen av Grunnlovens paragraf 100 i 2004 ble det uttrykt at man så verdier ved større deltakelse fra ansatte i den offentlige debatt. Lovgiver mente altså å styrke kårene for ansattes ytringsfrihet. I praksis ser vi imidlertid mange tilfeller av at ansatte vegrer seg for å delta i det offentlige ordskiftet innenfor eget fagområde, og at flere som gjør det møter sanksjoner fra arbeidsgiver. En medlemsundersøkelse gjennomført av Respons analyse på vegne av Utdanningsforbundet blant rektorer og skoleledere i januar, viser at hele 67 prosent av de spurte mener at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de offentlig kan uttrykke seg kritisk til skoleeiers utdanningspolitikk og prioriteringer. Vi har videre sett flere eksempler på at ansatte får ilagt advarsler eller tilrettevisninger som følge av at de deltar i det offentlige ordskiftet om rammevilkårene innenfor eget arbeidsområde. Arbeidsgivers reaksjoner er basert på at de opplever kritikken som illojal. Ett tilfelle det kan vises til, er sak 2014/379 fra Sivilombudsmannen. Dette gjaldt en lege som fikk en tilrettevisning som følge av at han hadde uttalt seg kritisk i lokalavisen om kommunens budsjett- og økonomiprosess. Fra skolesektoren finner vi et eksempel i sak 2012/1031 hvor en lærer fikk påpakning fra arbeidsgiver etter å ha kritisert et skoleutviklingsprosjekt i lokalavisen. I begge tilfeller fant Sivilombudsmannen at reaksjonene fra arbeidsgiver var en ulovlig inngripen i den grunnlovfestede ytringsfriheten. Sivilombudsmannen fant altså ikke at den fremsatte kritikken var i strid med den ansattes lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Det er imidlertid på det rene at ytringsfriheten ikke gjelder helt uten grenser, og at nettopp lojalitetsplikt til arbeidsgiver er en grense som innebærer at ansatte vil kunne måtte legge bånd på seg. 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 Det er viktig å merke seg at det er inngrep i ytringsfriheten som krever særskilt begrunnelse. Begrensninger i ytringsfriheten på bakgrunn av lojalitetsplikten bør som generelt utgangspunkt bare gjelde ytringer som påviselig skader eller kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte. Arbeidsgivers styringsrett gir altså ikke arbeidsgiver generell adgang til å sanksjonere mot ytringer som anses som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Den konkrete grensedragningen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt er ikke regulert i lov, og det finnes lite rettspraksis på området. Hvor grensen skal gå for den ansattes ytringsfrihet, vil bero på en avveining av generelle hensyn og en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Justisdepartementet har i Stortingsmelding nr. 26 (2003-2004) trukket opp noen momenter som kan tjene som utgangspunkt for grensedragningen: «Det er viktig å merke seg at det er inngrep i ytringsfriheten som krever særskilt begrunnelse.» 1. Ytringens innhold: Uriktige opplysninger, samt grunnløs kritikk er ikke vernet av ytringsfrihet. Dersom en ytring er et saklig bidrag til samfunnsdebatten, skal det mye til for at den ikke er vernet. 2. Ytringens form: Det skal generelt mer til for at ytringer som har en saklig og balansert form, kommer i strid med lojalitetskravet enn ytringer som er utilbørlige. 3. Identifi kasjonsfaren: Ansatte bør sørge for at mottaker av ytringene forstår at uttalelsene er gitt i egenskap av privatperson eller fagperson. 4. Tidspunktet for ytringen: Det er viktig at en ansatt som ønsker å kritisere fattede vedtak, også gjør det klart at ledelsens beslutning vil bli fulgt opp. 5. Kanaler: Det skal mer til for at ytringer fremsatt internt skal bli ansett som illojale enn ytringer fremsatt i offentligheten. 6. Formålet med ytringen: Er formålet å skade arbeidsgiver eller er formålet å bidra til en saklig og opplyst samfunnsdebatt? 55 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Ragnhild Lied | leiar FOTO TOM-EGIL JENSEN Metodefridom «Er det ett begrep jeg ønsker at lærerne skal fjerne fra sitt begrepsapparat, så er det begrepet metodefrihet. Det måtte i hvert fall være frihet til å velge mellom det som virker i undervisning i forhold til læring. Det er ingen andre profesjoner som holder seg til et begrep som heter metodefrihet. Du må velge mellom det som virker.» Professor Thomas Nordahl sa dette i Debatten i NRK 12. mars. Utsegna skapte debatt i sosiale medium. Mange vart provoserte. Det kan eg forstå. Lærarar har i lengre tid hatt ei stigande oppleving av å bli utsette for overstyring. Overstyringa vert driven fram av aktørar som grunngir sine tiltak nettopp med at dei «verkar». Då blir posisjonen nærmast heva over kritikk. Det fi nst jo dokumentasjon og statistikk, må vite. Lærarar er opptekne av å undervise på ein slik måte at elevane får eit best mogleg utbytte. Når dei reagerer, handlar det ikkje om å underkjenne at undervisning skal understøtte læring og utvikling hjå elevane. Lærarar er heller ikkje negative til å undersøkje om dette faktisk fungerer. Det gjer dei på ulikt vis kvar dag, også med prøver og testar. Problemet ligg ikkje der. Problemet oppstår fordi lærarar har eit arbeid som krev klokt skjønn i dei autentiske møta med elevane der alle dei pedagogiske intensjonane skal realiserast. Ein annan professor, amerikanaren Anthony S. Bryk, har kommentert pedagogisk effektjakt på denne måten: «50 år med intervensjon i utdanningsfeltet har vist oss at omtrent alt kan fungere somme stader, mens ingen ting fungerer alle stader. Det kritiske spørsmålet er derfor ikkje «kva verkar?» Spørsmålet å stille er heller: Korleis fremje effektivitet blant ulike lærarar som møter varierte utfordringar i forskjellige elevgrupper og arbeider i ulike organisatoriske samanhengar?» 56 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Nettopp. Fridomen læraren treng til å velje korleis ho vil gå fram i bestemte situasjonar, er ikkje ein fridom til å velje kva som helst. Heller ikkje kva som helst som «verkar». I kva grad noko verkar, er eit utilstrekkeleg kriterium. Vi må spørje kva det verkar til og for kven det verkar. Korkje lærarar eller elevar er like. Det som fungerer godt for ein, kan vere mindre vellukka for ein annan. Det elev A treng meir av, kan vere noko heilt anna enn kva elev B har bruk for. Læraren må bedømme den faktiske situasjonen og kva ho meiner vil tene kvar elev best. Dette må ho gjere ut frå eit omfattande og breitt samfunnsmandat. Professor Nordahl tutar med ulvar når han opptrer som våpendragar for styringssystemet i Oslo kommune. Men han har eit viktig poeng. Profesjonelle lærarar har ei plikt til å skaffe seg, og vidareutvikle, ein didaktisk kompetanse. Dei skal vere oppdaterte i dei ulike faga og ha innsikt i resultat frå pedagogisk forsking. Dei må ha oversikt over alle dei ulike mål elevane skal arbeide etter. Og dei må ha innsikt i kva behov elevane har. Ut frå alt dette må dei velje framgangsmåtar dei har tru på. Det er dette vi kallar profesjonell skjønnsutøving. Det er dette vi pålegg oss sjølve i den profesjonsetiske plattforma. Dette er både eit individuelt og eit kollektivt oppdrag. Læraren er ofte åleine i dei situasjonane der ho må velje korleis ho vil gå fram. Likevel skal vi lærarar, som profesjon, kunne gi samfunnet ein garanti for at dei avgjerdene vi tek når vi underviser, er kloke og gode. Det kan vi berre gjere gjennom å bruke lærarfellesskapet i ulike prosessar for å sikre god kvalitet i yrkesutøvinga. Vi kan ikkje gjere det ved å vandre i flokk etter styringssignal frå dei som meiner å vite kva som verkar. «Lærarar har i lengre tid hatt ei stigande oppleving av å bli utsette for overstyring.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Arun Ghosh, Marius G. Vik, Heidi Thaulow Harto, Marianne Aagedal, Per Sætre og Hans Jørgen Delbæk WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Tittel Xxxx Søk stipend! Xxxx Tittel Xxxx I år skal Utdanningsforbundet dele ut inntil kr. 500.000 i stipender til videreutdanning. Nå kan du som er medlem i Utdanningsforbundet søke om Les mer midler fra forbundets videreutdanningsfond. www.udf.no Utdanningsforbundet Xxxx Følgende områder prioriteres for 2015: O Fremmedspråk utenom engelsk. www.nettside.no O Musikk, mat og helse og kunst og håndverk, Xxxx samt yrkesfag. Xxxx Stipend kan tildeles medlemmer på grunnlag av følgende retningslinjer: O Søker må ha vært medlem i Utdanningsforbundet i minst 3 år. O Videreutdanningen må tilsvare minst 60 studiepoeng (stp). O Stipend kan utgjøre inntil kr. 10.000 for 60 stp. og kr. 20.000 for 120 stp. O Søknad sendes Utdanningsforbundet på fastsatt skjema etter påbegynt videreutdanning, dog senest 6 måneder etter at utdanningen er avsluttet. O Tildelt stipend utbetales etter avsluttet og dokumentert gjennomført videreutdanning. O Søkere som tidligere har mottatt stipend fra Utdanningsforbundet, prioriteres ikke før etter fem år. O For at søknad skal behandles, må den inneholde navn og nummer på studiet som gjennomføres, i tillegg til navn på studiested. Det vil fra og med i år kun være mulig å sende inn elektronisk søknad. Det er mulig å sende inn vedlegg elektronisk sammen med denne søknaden. Har du noen spørsmål i denne forbindelse, kan du ta kontakt med Utdanningsforbundet ved konsulent Per Sætre på telefon: 24 14 21 20 eller e-post: per.satre@utdanningsforbundet.no. Stipendmuligheter: Videreutdanning innen yrkesfag er ett av områdene som prioriteres i år. Illustrasjonsbilde fra Holtet videregående skole i Oslo. FOTO UDF/TOM-EGIL JENSEN Søk stipend fra Oslo Lærerinnelags Fond Fristen for å søke stipend fra Utdanningsforbundets videreutdanningsfond er 1. mai 2015. Søk her: www.udf.no/stipend Oslo Lærerinnelags Fond utlyser nå stipend til videreutdanning for 2015. Søknadsfrist for årets søknader er 1. mai. Kvinnelige lærere ansatt i grunnskolen i hele Norge kan søke om stipend til videreutdanning og forskning. Forskningen må være innenfor det pedago- giske området og være relatert til grunnskolen. Videreutdanningen må være på minst 60 studiepoeng og være innrettet mot grunnskolen. Søk her: www.udf.no/stipend 57 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet Krev din plass! Har du en tilfredsstillende kontorplass - seks kvadratmeter med gode lysforhold og tilfredsstillende klima på et sted hvor du kan jobbe uforstyrret og konsentrert? Hvis ikke, les Utdanningsforbundets nye brosjyre! Tilfredsstillende kontorplasser var et tema mange lærere og barnehagelærere var opptatt av under fjorårets streik i KS. Kanskje ikke så overraskende: En undersøkelse Respons Analyse gjorde våren 2014, viste at 54 prosent av lærerne i skoleverket mente de hadde kontorforhold som var for dårlige til å kunne arbeide godt og effektivt når de er på jobben. Samtidig viste det seg at bare én av fire barnehagelærere hadde et egnet, avskjermet kontor i barnehagen hvor de kunne arbeide i ro når det passet dem. Fylkeshovedverneombudene sendte senere ut et skriv der de blant annet presiserte at: O Lærerne må ha kontorarbeidsplasser på minst 6 kvadratmeter. O Det må være mulig for den enkelte lærer å gjøre forberedelser og rettearbeid uforstyrret. O Læreren må ha egen pc, og hver enkelt må ha stort nok arbeidsbord og nok hylleplass. Arbeidsbordene skal være regulerbare. Arbeidsstolene må være tilpasset den enkelte ut fra en ergonomisk vurdering, og med god støtte i korsryggen. Nå har Utdanningsforbundet fulgt opp med en egen brosjyre hvor vi presiserer hvordan kontorplassen til lærere og barnehagelærer skal være utformet. Du kan laste ned brosjyren fra udf.no under Publikasjoner/Brosjyrer. Samtidig vil du også få svar på hva du skal gjøre hvis kontorplassen din ikke oppfyller kravene. Sentralstyremedlem og leder av ULA (Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår), Kolbjørg Ødegaard, er fornøyd med at brosjyren nå er på plass og gjøres tilgjengelig for Utdanningsforbundets medlemmer. – Vi merket under og etter streiken at dette er noe stadig flere er blitt opptatt av. Lærerne og barnehagelærerne finner seg ikke lenger i de dårlige kontorplassene mange må jobbe på. Dette handler om muligheten for å kunne gjøre en best mulig jobb. – Altfor mange av våre medlemmer har altfor dårlige, fysiske arbeidsforhold. Nå oppfordrer hun alle som mener de ikke har gode nok kontorplasser, til å ta i bruk brosjyren. – I brosjyren finner du tydelig hvor stor en kontorplass må være, og hva den må inneholde, for at den skal tilfredsstille kravene. Om den ikke gjør det, står det også tydelig hvordan du må gå frem for å få forbedret manglene. Last gjerne opp bilder fra din kontorplass på Utdanningsforbundets Facebook-side under appen «Arbeidsplassen min». Du kan laste ned brosjyren fra udf.no under Publikasjoner/Brosjyrer For få unge vil bli lærere Spesielt på de laveste trinnene vil lærermangelen bli stor i tiden framover, viser en ny rapport. I mars la følgegruppen for grunnskolelærerutdanningene frem sin femte rapport. Gruppen har fulgt lærerutdanningene siden 2010, etter at man i en reform delte lærerutdanningen i to, mellom 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. I år som tidligere år er følgegruppens største bekymring rekruttering Økt lønn og nedskrivning av studielån er blant tiltakene følgegruppen for grunnskolelærerutdanningene mener kan øke rekrutteringen. Illustrasjonsbilde fra Høgskolen i Oslo. FOTO UDF/OLE WALTER JAKOBSEN 58 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 til læreryrket. Et mål med reformen var akkurat å øke rekrutteringen. Det ser ikke ut til å ha fungert. Mens antall søkere til høyere utdanning generelt har økt med nesten 15 prosent de siste fem årene, har søkere til grunnskoleutdanningene kun økt med litt over syv prosent. I tillegg er frafallet høyt. Nesten hver tredje student har droppet ut av studiet etter to år. Tall fra SSB viser at vi i 2025 vil mangle 38.000 lærere i Norge. Konsekvensen blir ufaglærte og ukvalifiserte lærere i skolen. Nedskriving av studielån og økt lønn For å bedre rekrutteringsarbeidet både lokalt og nasjonalt, anbefaler blant annet følgegruppen økono- miske tiltak, slik som nedskrivning av studielån eller økt lønn. De viser til at lønnsgapet mellom lærere og andre yrkesgrupper i Norge har økt det siste tiåret. Norske lærere med 15 års erfaring tjener under snittet blant landene i OECD. Nei til «lærerspesialister» og mattekrav Som en del av sin store lærersatsing har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gått inn for at lærerstudenter må ha karakteren fire som minimum i matematikk fra videregående. Dessuten vil han innføre en ny lærerstilling, «lærerspesialisten». De skal få høyere lønn og mer ansvar enn kollegene. Men følgegruppen er skeptisk. De mener forslaget ikke vil virke Kurs i Utdanningsforbundet Hvordan skal det norske utdanningssystemet styres? Utdanningspolitisk konferanse 20. april inviterer vi til gratis konferanse i Lærernes hus der vi blant annet spør: Er det norske utdanningssystemet ved en skillevei? Utdanningsforbundet ønsker debatt om hvilken måte det norske utdanningssystemet skal styres på og har invitert sentrale aktører i den offentlige debatten. Til konferansen kommer direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, og tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Ole Briseid. Det gjør også professor Leif Lewin fra Universitetet i Uppsala, Anders Tyvand fra KUF-komiteen og Kristin Vinje, stortingsrepresentant fra Høyre. I tillegg kommer leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, og tidligere leder av Børnerådet, Per Schultz Jørgensen. Skal vi leke en bok? 27. april blir det kurs i Lærernes hus om språk for ansatte i barnehagen. Ingvild Alfheim og Cecilie Fodstad, forfatterne bak boka «Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom bildebøker» vil konkretisere noe av bildebøkenes potensial til å skape et morsomt språkmiljø i barnehagen. Atferdsutfordringer i barnehage og skole 28.-29. april kan du møte landets fremste fagpersoner på området; Thomas Nordahl, Ingrid Lund og Terje Ogden. De vil bl.a. snakke om læringsmiljøets betydning i arbeidet med atferdsutfordringer, innagerende atferd hos barn og unge og om psykososiale vansker og utagerende atferdsutfordringer. Kurset holdes i Lærernes hus i Oslo. Informasjon og påmelding til alle kurs på: www.udf.no/kurs Vinn Tesla for en helg! etter sin hensikt. I tillegg mener de dette vil ha negative konsekvenser for rekrutteringen. Tall fra Samordna Opptak viser at hver fjerde av dagens lærerstudenter ikke ville klart det nye mattekravet. Om spesialistlærerordningen skriver følgegruppen at eventuelle økonomiske incentiver istedet bør benyttes til å gjøre det mer attraktivt å være lærer på 1.-4. trinn. Viktig med gode lærerutdannere Utdanningsforbundet understreker at også gode lærerutdannere er avgjørende for få til den lærerutdanningen vi ønsker. Derfor må også dette gjøres til en attraktiv karrierevei. Lærerutdannere må ha solid kunnskap om og kjennskap til den yrkeshverdagen studentene utdannes til, samt kunnskap om planog rammeverket som styrer disse virksomhetene. Det forutsetter satsing på rekrutteringsstillinger og et lønnsnivå for faglig-vitenskapelige stillinger som anerkjenner kompetansen som kreves. Rapporten peker på at det for mange institusjoner er vanskelig å få tak i ansatte som både har erfaring fra grunnskolen og doktorgrad. Det har vært vanlig å løse dette ved å ansette lærere fra grunnskolen, for så å lose dem inn i et doktorgradsprogram. Men dette er vanskelig å få til, blant annet fordi lærere i grunnopplæringen tjener bedre enn lærere i universitets- og høyskolesektorene. Konkurranse – Vinn gratis leiebil Svar på spørsmålet under for å delta i trekningen av en gratis weekendleie av el-bilen Tesla! Hvilket bilmerke begynte å masseprodusere biler? 1. Ford 2. Toyota 3. Tesla Vinneren trekkes i slutten av april, og premien gjelder weekendleie i mai eller juni 2015. Svaret sendes til konkurranse@udf.no innen 26. april For å bestille leiebil, gå til www.avis.no. FOTO AVIS Trangt om saligheten: Utdanningsforbundet har laget en ny brosjyre om krav til læreres kontorplass. FOTO UDF/TOM EGIL JENSEN Vår samarbeidspartner Avis er opptatt av å bidra til miljøet. De har derfor lansert bilflåten Avis GO Green som inneholder både hybrid- og el-biler, og våre medlemmer tilbys de nyeste og mest moderne løsningene innenfor bilutleie. Det er 30 prosent rabatt på leier med rabattkoden U997199. Ved utsjekk av leiebil, husk å fremvise bekreftelse på medlemskap i Utdanningsforbundet. 59 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015 Foto: Ingeborg Øien Thorsland Nytt engelskverk for ungdomstrinnet I salg 2016 2017 For mer informasjon eller bestilling av prøveeksemplar, gå inn på www.gyldendal.no/enter I salg
© Copyright 2024