Utdanning 9 2015
Mitt tips | 20 Uteskole gir gode resultater Fotoreportasje | 30 Blåser i tradisjonene Reportasje | 24 Viljars vemodige farvel Frisonen | 39 Møtestrikkeren 9 8. MAI 2015 utdanningsnytt.no Suksessdropperne Redaksjonen 9 8. MAI 2015 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no 12 Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Hovedsaken: ENTREPRENØRENE Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Møt tre ungdommer som har skapt seg sine egne jobber uten videregående opplæring. Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Han skulket håndarbeidstimene. Nå strikker Geir Evensen både gensere, sokker, luer og pannebånd. Det neste blir mønsterstrikk. Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no 2 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Innhold Aktuelt Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden Mitt tips Aktuelt Reportasje Fotoreportasje Reportasje Aktuelt Friminutt 4 10 12 18 19 20 22 24 30 34 36 38 Frisonen Innspill Debatt Kronikk Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet 39 40 42 48 52 55 56 20 Mitt tips Elevene ved Tolga skole i Hedmark ligger i landstoppen i nasjonale prøver. Rektor Per Sindre Killingmo forklarer hvordan skolen får dette til: Blant annet ved å sette reinjakt, sauesanking, seterflytting, revejakt og fløytespikking på timeplanen. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette 30 xx Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Fotoreportasje Møllergata skoles musikkorps i Oslo spiller egentlig bare sørafrikansk musikk. Dermed er det naturlig at de også byr på dans og sang. Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 24 Forsidebildet Eirik Johansen (20) sluttet i videregående og fikk seg det han kaller verdens fineste jobb: fisker. Seks måneders jobb, seks måneder fri; likevel er en årslønn på én million ikke uvanlig, ifølge ham. Foto: Lars Åke Andersen Ansvarlig redaktør Færre vil bli barnehagelærere I midten av april kom søkertallene til høyere utdanning, og på flere områder går det i positiv retning. Teknologi og realfag kan vise til en økning på 11 prosent, helse- og sosialfagutdanningene har en økning på nesten 10 prosent og lærerutdanningene en økning på over 8 prosent. Barnehagelærerutdanningen har dessverre ingen økning å vise til. Der er det tvert om en liten nedgang fra i fjor. 3200 har søkt om opptak til denne utdanningen, hvor det i år er 2600 studieplasser. Det er med andre ord en reell fare for at ikke alle plassene blir fylt opp når studieåret starter i august. Til tross for alle fagre ord om hvor viktig dette yrket er og hvor høy status det egentlig burde ha, har det ikke skjedd så mye i praksis. Barnehagelærerne sliter fortsatt med et relativt lavt lønnsnivå og lav status, selv om en ny forskningsrapport peker i riktig retning. Det har vært stor oppmerksomhet om å bygge ut flere barnehager de siste 10–12 årene, men rekrutteringen av nye barnehagelærere har ikke fått samme oppmerksomhet. Bare i Oslo mangler det nå over 500 barnehagelærere, leste vi i Aftenposten nylig. I landets hovedstad, som er så stolt av sine skoleresultater, har bare snaut 32 prosent av de ansatte i barnehagene barnehagelærerutdanning. Mange arbeider på dispensasjon fra utdanningskravet, og slik er det også i mange andre kommuner rundt om i landet. I pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med at søkertallene ble offentliggjort, het det at regjeringen hadde ønsket å se økt søkning også til barnehagelærerutdanningen. – Det er stort behov for flere barnehagelærere og vi vet at dette er en nøkkelfaktor for å sikre kvalitet i barnehagene. Det blir viktig at utdanningsinstitusjonene tar godt vare på de kvalifiserte søkerne som får tilbud om studieplass, sa settestatsråd for kunnskapsministeren, Elisabeth Aspaker. Det har hun selvsagt helt rett i, men det er ikke nok å komme med fromme ønsker i den situasjonen barnehagene er i nå. Her må det arbeides på bred front med både å gjøre barnehagelærerutdanningen så attraktiv som mulig og samtidig heve barnehagelæreryrkets status flere hakk. Det lovforslaget regjeringen sendte ut for noen måneder siden, var ikke et skritt i riktig retning. Det valgte de, klokt nok, å legge på is etter alle reaksjonene som kom fra barnehagelærere over hele landet. Lønnsnivået er ikke noe regjeringen kan gjøre så mye med – i alle fall ikke direkte. Men både Utdanningsforbundet, Unio, KS og ulike private barnehageeiere må ha dette langt framme i bevisstheten i de kommende lønnsoppgjørene. At barnehagelærerne rent prosentvis får det samme som andre grupper, monner ikke i lengden når de i utgangspunktet ligger lavere enn grupper det er naturlig å sammenligne seg med. Adjø til kjær skole Viljar Limstrand tar farvel med A. C. Møller skole i Trondheim, landets eneste grunnskole for hørselshemmede. Fra høsten blir han den eneste hørselshemmede ved Hunstad skole i Bodø. Knut Hovland | Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Aktuelt Totalramme i KS-området ble om lag tre prosent TARIFF: – Resultatet i kommunal sektor er noe bedre enn i andre tariffområder. Akkurat dét er vi fornøyd med. Likevel er lønnsnivået for lavt for dem med høyere utdanning, sier forhandlingsleder for Unio kommune, Ragnhild Lied, til Utdanning. Les mer på utdanningsnytt.no Barnehagelærerutdanningen – Politikerne anser skole som viktigst Det er ti år siden en så liten andel av søkerne ville bli barnehagelærere. Politikerne glemmer barnehagene i alt snakket om skole, mener programansvarlig for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no Totalt søkertall har økt med over 20.000 de siste fem årene, mens antallet som vil bli barnehagelærere, har ligget nokså stabilt på litt over tre tusen. Kun 2,5 prosent av årets søkere til høyere utdanning har barnehagelærer som førstevalg. Vi må tilbake til 2005 for å finne en like lav andel. – Lave søkertall er bekymringsfullt. Barnehagene trenger flere barnehagelærere for å følge dagens krav til pedagogtetthet, og vi trenger betydelig faglig styrking av barnehagene, sier Dag Orseth, programansvarlig for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Orseth mener det er blitt enda tydeligere med den nye regjeringen at kvalitet og faglig styrking av skolen er det viktigste for politikerne. – De glemmer at rundt 90 prosent av skolebarna kommer fra en barnehage. Da betyr det mye hva slags barnehage de har gått i, sier Orseth. Han ønsker at barnehagelærerutdanningene også skal få relevante mastergradsløp, slik at utdanningen blir mer attraktiv. – Må snakke opp yrket På Høgskulen i Volda har søkertallene til barnehagelærerutdanningene økt noe i år, men ikke slik at de «heiser flagget», sier Elisabeth Welle, studieleder for barnehagelærerutdanningen. De så imidlertid en økning også i 2013, da søkertallene i resten av landet gikk kraftig ned. 4 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 En stadig lavere andel av studiesøkerne vil bli barnehagelærere. ILL. FOTO SILJE KATRINE ROBINSON – Det hadde gledet meg om økningen var enda større, sier Welle. – Er det bekymringsfullt at ikke flere søker seg til barnehagelæreryrket? – Ja. Mange i barnehagene har dispensasjon fra utdanningskravet. I tillegg til å få utdannet personale i disse stillingene trenger vi ytterligere økning av andelen barnehagelærere. Det er viktig for kvaliteten i barnehagene, sier Welle. Hun mener alle har en jobb å gjøre med å heve statusen til yrkesgruppen: – Vi må snakke opp barnehagelæreryrket, sier Welle. – Må bli mer synlige Leder i Pedagogstudentene, Marie Furulund, synes det er synd at barnehagelærerutdanningen ikke får sin del av den økte søkermassen. – Hvordan skal utdanningen bli mer attraktiv for studiesøkerne? – Mye handler om å synliggjøre hva en barnehagelærer gjør og ansvaret man har. Utdanningen er også en lederutdanning, sier Furulund. Pedagogstudentene ønsker også mer masterutdanning for barnehagelærere. – De som tar masterutdanning, går i stor grad ut i jobber utenfor barnehagene. Vi vil ha flere gode mastertilbud som kan føre til videre arbeid i barnehage, sier Furulund. – Svært bekymringsfullt Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied karakteriserte situasjonen for barnehagelærerutdanningen som svært bekymringsfull da søkertallene ble lagt fram. – Selv med dagens pedagognorm mangler vi nesten 4000 barnehagelærere. At det kun er 1,2 førstegangssøkere per studieplass til denne utdanninga, er en situasjon vi, og ikke minst kunnskapsministeren, må ta på alvor, sa Lied. Høyre-politiker Elisabeth Aspaker fungerte som settestatsråd for kunnskapsministeren da søkertallene kom. – Regjeringen hadde ønsket å se økt søkning også til barnehagelærerutdanningen. Det er stort behov for flere barnehagelærere, og vi vet dette er en nøkkelfaktor for å sikre kvalitet i barnehagene, sa Aspaker i pressemeldingen om søkertallene. Skeptisk til delt rektor Elever starter debattforum FORSLAG: Rektorstillingen ved Borkedalen skole i Lillesand er utlyst, men politiker Halvor Rismyhr (H) har foreslått å la en av de øvrige barneskolerektorene få ansvaret for skolen, skriver Lillesands-posten. Hovedtillitsvalgt Arnt Gunnar Hårstad i Utdanningsforbundet Lillesand er skeptisk. TALETEKNIKK: Elever ved Gjøvik videregående skole har tatt initiativ til et debattforum for å bli bedre i taleteknikk og muntlig fremføring. Hver fredag arrangerer de debattkonkurranse i skolens bibliotek, ifølge NRK. Regler for prøvefritak – For mange fritas for nasjonale prøver i Oslo Oslo kommune praktiserer ikke fritaksreglene for nasjonale prøver rett. Derfor framstår Oslo-skolen som mye bedre enn den er, hevder Kathe Lundahl. TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no I en kvalitetsanalyse av Oslo-skolen må også arbeidet med de svakeste elevene med. Men det skjer ikke når Oslo kommune flagger med gode resultater fra nasjonale prøver, ifølge Kathe Lunde. Hun er pedagogisk-psykologisk rådgiver i Oslo og tillitsvalgt for om lag 80 rådgivere i pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) i Oslo, i fagorganisasjonen Samfunnsviterne. Lundahl hadde et innlegg om dette i Aftenposten 25. april. Der sier hun at det sanne bildet av Osloskolen er at de svake elevene hektes av altfor tidlig. På telefon utdyper hun for Utdanning og viser til fritaksreglementet for nasjonale prøver. Skolen kan frita elever som får spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Men dette gir ikke automatisk fritak; prøveresultatet må ikke ha mye å si for elevenes videre opplæring. – Her fritar Oslo kommune for mange. Det ser vi PPT-rådgivere både av statistikken og av kontakt med lærerne, sier Lundahl, og fortsetter: – Nylig sa en lærer til meg at elevene til ved- Oslo kommune får kritikk for sin praksis med fritak fra nasjonale prøver. kommende godt kunne hatt nasjonale prøver, men rektor nekta. Åtte prosent av elevene er fritatt i Oslo. Er alle disse elever med særskilt norsk eller spesialundervisning der prøveresultatet ikke hadde hatt mye å si for elevenes opplæring, er det sterkt urovekkende. For det er bare de aller svakeste dette kan gjelde for. De utgjør en svært liten del ILL. FOTO ERIK M. SUNDT av gruppa med spesialundervisning eller særskilt norsk, sier Lundahl. I avisinnlegget skriver hun også at Oslo kommune har for lave forventninger til arbeidet med de svakeste. Hun viser også til at Oslo har ett av de mest omfattende spesialgruppe-tilbudene i landet, og at segregeringen øker. – Kunne fritatt langt flere – Jeg er så lei av kritikken om at vi jukser med nasjonale prøver, sier Øystein Sundelin (H), leder for kultur- og utdanningskomiteen i Oslo. – Vi fritar en tredel av de elevene vi kunne fritatt. Vi har den høyeste andelen flerspråklige elever i hele landet. Det aleine gjør at vi kunne fritatt 25 prosent av elevene. Men vi fritar altså bare sju- åtte prosent, fordi vi meiner så mange som mulig skal være med på prøvene. På landsbasis fritas to tredeler av alle som kunne vært fritatt, sier han. – I innlegget i Aftenposten kritiseres også Oslo-skolen for å ha for lave ambisjoner for de svakeste. Det vises til stor bruk av segregert undervisning. Har du en kommentar? – Grunnen til at vi har mange spesialgrupper sammenligna med andre, er at vi har et stort nok elevgrunnlag til slike grupper. Men elever som er nye i landet og går i mottaksklasser, skal over i vanlig undervisning så raskt som mulig, sier Sundelin. Kommentar fra Byrådsavdelingen for oppvekst og utdanning i Oslo var ikke mulig å få før dette bladet gikk i trykken. 4 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Aktuelt Tre søkere til hver ingeniørplass REKORD: Mens antall søkere til ingeniør- og teknologifag går ned på landsbasis, opplever Universitetet i Agder rekordsøkning til de samme fagene, skriver Fædrelandsvennen. Ifølge rådgiver Geir Kløkstad ved fakultet for teknologi og realfag er det over tre søkere til hver plass. Lærertetthet Store forskjeller fra skole til s Enkelte skoler har over 25 elever per lærer, mens andre har under 15. TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no og Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no Økt lærertetthet har igjen blitt et politisk stridstema etter at Arbeiderpartiet på årets landsmøte vedtok å jobbe for en nasjonal norm for lærertetthet. Det er store forskjeller i lærertetthet mellom skoler av samme størrelse. Det viser en liste over lærertettheten ved alle skoler i landet, som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet for Utdanning. Utdanning har sett på de 50 største kommunale skolene i landet. Disse har 600 elever eller mer. Høyt utdannede lærere Nest største skole i oversikten er Marienlyst skole i Oslo med drøyt 830 elever. Skolen har 27,1 elever per lærer. Til sammenlikning har Kjelsås skole, som ligger fem kilometer lenger nordøst i samme kommune, nesten like mange elever. Her er det 17,4 elever per lærer. Rektor ved Marienlyst, Knut Erik Brændvang, sier til Utdanning at skolen har mange høyt utdannede lærere med høyere lønn enn ved andre sko- ler. Han sier det betyr at de trolig ikke kan ansette så mange lærere som andre skoler. – Vi har 30 elever per lærer i hver klasse på ungdomstrinnet, og 25–28 elever per lærer på barnetrinnet, så det stemmer nok at vi har færre lærere per elev enn andre skoler, sier rektoren. Han mistenker imidlertid at det kan være feilkilder i tallmaterialet og påpeker at de er en 1.-10.-skole, noe som gjør at den gjennomsnittlige gruppestørrelsen blir større enn for rene barneskoler. Maks 20 elever per kontaktlærer Skolen med færrest elever per lærer blant de femti største er Øreåsen barne- og ungdomsskole i Rygge kommune i Østfold. De har 760 elever og kun 13,8 elever per lærer. – Først og fremst er dette gledelig både for lærere og elever. Men på hektiske dager kjennes det ikke slik. Vi trenger alle ressursene vi har i dag, sier rektor Elisabeth Dyhre til Utdanning. Hun sier noe av årsaken til få elever per lærer er at de har redusert spesialundervisningen og vridd oppmerksomheten mer mot tilpasset opplæring. Samtidig har skolen fått beholde ressursene, noe rektoren sier er et vilkår for å lykkes med en slik vridning. – Hva betyr god lærertetthet for elever og ansatte? – Vi mener det gir god kvalitet i tilpasningen for hver enkelt elev, sier Dyhre. Svenske forskere: Elever i små klasser lærer mer De mener det er en rekke metodiske problemer med mange av studiene som viser noe annet. – Selv om det finnes unntak, finner de fleste troverdige studier at elever som går i mindre klasser lærer mer på skolen enn elever som går i større klasser, skriver 6 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Björn Öckert en e-post til Utdanning. Han er forsker ved Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering i Uppsala. I 2012 publiserte han sammen med Peter Fredriksson og Hessel Oosterbeek en studie hvor de fulgte elever fra 4.til 6. trinn i Sverige gjennom hele utdanningssystemet og ut i arbeid. Sverige hadde da en klassedelingsregel. Var det 31 elever eller mer på et årskull, måtte de deles i to klasser. Forskerne sammenlignet skoler med 30 elever i et årskull med skoler med 31 elever. Skolene var sammenlignbare, men klassestørrelsene var veldig forskjellige. – Elever som gikk i en liten klasse på 4.til 6. trinn klarte seg betydelig bedre i skolen enn elever i en større klasse. Det var framfor alt elever fra familier med lavere inntekt som hadde mest å vinne på å gå i en mindre klasse, skriver Öckert til Utdanning. Elevene fra små klasser på 4.-6. trinn tok noe lengre utdanning, og de endte også opp med høyere lønn som voksne. Fjerdeklassinger har satt ut 16 humlekasser 17 søkjarar til ei lærarstilling BOLIGBYGGING: 58 elever på 4. trinn ved Mjølkeråen skole utenfor Bergen har satt ut 16 selvsnekrede humlekasser, ifølge Bergens Tidende. Opplegget inngår i et Nysgjerrigper-prosjekt i regi av Norges forskningsråd. GOD SØKNING: Ved Hornindal skule i Sogn og Fjordane har administrasjonen motteke 17 søkjarar til ei lærarstilling, skriv Fjordingen. – Mange ønskjer å arbeide ved Hornindal skule, seier kommunalsjef Ola Bolstad til avisa. skole Slik måles lærertetthet Lærertetthet i skolen er elevtimer delt på lærertimer. Et lavt tall betyr få elever per lærer. Det er to ulike målemetoder: – Gruppestørrelse 1 er forholdet mellom totalt antall elevtimer og totalt antall lærertimer. Landsgjennomsnittet for skoleåret 2013/14 var 13,5. – Gruppestørrelse 2 er en bedre indikator for antall elever per lærer i den ordinære under-visningen. Ressurser til spesialundervisning er trukket fra. Landsgjennomsnittet for skoleåret 2013/14 var 16,8. Utdanningsdirektoratet presiserer at begge målene er heftet med noe usikkerhet. Utdanning har brukt gruppestørrelse 2 som utgangspunkt her. Se utdanningsnytt.no/tetthet2015 for lærertettheten ved din skole. NTNU-professor: – Veldig liten effekt av økt lærertetthet De som vil ha økt lærertetthet, må kunne vise at det gir positive effekter for elevene, mener professor Hans Bonesrønning. Det er store forskjeller i lærertetthet mellom skoler av samme størrelse, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. ARKIVFOTO MAGNE TURØY Andre funn i Norge Han mener det er metodeproblemer knyttet til mange av studiene av klassestørrelse som gjør at overordnede analyser ofte ikke finner særlig effekt av små klasser. Studier som har en troverdig strategi for å kontrollere for alle feilkilder, viser som regel at elever i mindre klasser presterer bedre, ifølge Öckert. Han understreker at det finnes unntak. I en studie over norske elever fra 2008 brukte forskerne en tilsvarende metode som de svenske forskerne, men fant ingen effekt av klassestørrelse for elever på 7.-9. trinn. Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Hans Bonesrønning, sier at et overveldende antall studier viser at økt lærertetthet har veldig liten effekt på elevenes skoleresultater. – Bevisbyrden ligger hos dem som etterspør økt lærertetthet. De må vise at det gir positive effekter på elevresultatene, for det er ikke opplagt, sier han. I en rapport i 2013 konkluderte også Utdanningsdirektoratet med at «norsk og internasjonal forskning viser ingen entydig sammenheng mellom antall lærere per elev og læringsresultater». – Ikke bekymret for store forskjeller Tidligere har klassedelingsregler påbudt å dele klasser med et visst elevtall. – Dermed har vi kunnet sammenligne klasser med 14-15 elever med klasser med 28-30 sammenlign- bare elever for å se om elevene i små klasser gjør det bedre. Da har vi ikke kunnet påvise noen store forskjeller mellom klassene, sier Bonesrønning. Derfor er han ikke så bekymret for stor variasjon i gruppestørrelsene i Norge. – Jeg spår at man uansett ikke vil finne noe systematisk mønster mellom klassestørrelse og elevprestasjoner på disse skolene. – Kan ikke øke i det uendelige Han sier små klasser kanskje kan virke positivt hvis lærerne underviser annerledes enn i større klasser, og elevmotivasjonen i gruppa er høy. Noen amerikanske studier har også vist at mindre klasser kan virke positivt for elever med en sosioøkonomisk vanskelig bakgrunn. – Det må vel finnes en grense for hvor mange elever en lærer kan ha? – Ingen har kunnet undersøke gruppestørrelser ut over variasjonene i de eksisterende skolesystemene som er forsket på. Men alle er enige i at klassestørrelsen ikke kan økes i det uendelige uten negative effekter, sier Bonesrønning. 7 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Aktuelt Færre foreldre klager etter avslag på permisjonssøknad for barna MINDRE STRENGT: I Oslo og Akershus har antall klager fra foreldre som ikke har fått innvilget permisjon til barna, gått kraftig ned. I fjor behandlet Fylkesmannen om lag 300 klager. I år er det kommet inn 50 klager, og årsaken er at det strenge reglementet er moderert, ifølge utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr. Spesialundervisning Disse 50 kommunene har mest spesialundervisning Mer enn hver sjuende elev får spesialundervisning i flere av kommunene. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no Over 17.000 av elevene i grunnskolen holder til i de 50 kommunene med mest spesialundervisning. Mer enn 2400 av dem får spesialundervisning. Det tilsvarer et snitt på 14 prosent av elevene. Landssnittet er åtte prosent. Det viser tall fra kommunenes rapporteringssystem Kostra. På landsbasis har bruken av spesialundervisning gått jevnt ned etter toppåret 2011. Da fikk 8,6 prosent av elevene spesialundervisning, noe som tilsvarte rundt 53.000 elever. I dag er tallet rundt 49.700 elever. – Politikerne kan vedta lave tall Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, hevder at flere og flere kommuner nå setter en grense overfor pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for hvor stor andel av elevene som kan få spesialundervisning. Dermed kan kommunene smykke seg med at andelen elever i slike tiltak går ned, noe som regnes som positivt. – Men det tallet sier ikke noe om kvaliteten på opplæringen, verken i ordinær opplæring eller for spesialundervisning, sier Haug. Han forteller at det i flere tiår har vært en strid om spesialundervisning er en løsning eller et problem. – De siste tjue årene har inkludering vært ideologien. Da er svaret at spesialundervisning er et problem. Dilemmaet er at det er veldig lett å få ned andelen elever som får spesialundervisning. Det er bare for politikerne å vedta at færre skal få. Tankekorset er hva slags tilbud disse elevene får istedenfor spesialundervisning, sier Haug. – Én av fem trenger ekstra oppfølging Han frykter at mange av dem ikke får et tilfredsstillende tilbud og at de kun ender opp med å plasseres inn i ordinær undervisning uten ekstra oppfølging. Gjennom en inkluderende skole har målet vært at man i større grad møter behovene til den enkelte elev i den ordinære undervisningen, og at ekstra tiltak settes inn i klasserommet uten at elevene tas ut i spesialundervisning. – Det er et enormt arbeid som krever mye fra alle aktørene i systemet. Dette er et politisk ansvar og et lederansvar ved skolene. Tendensen har likevel vært at lærerne i klasserommet sitter igjen med mesteparten av ansvaret, sier Haug. Ifølge Haug tyder forskningen på at en femtedel av elevene i skolen trenger ekstra oppfølging. – I det perspektivet kan en si at behovet for spesialundervisning er mye større enn andelen som får dette i dag, sier Haug. Bratt vekst I perioden 2006 til 2011 økte spesialundervisningen kraftig. Til tross for nedgangen de siste tre årene, er nivået fortsatt langt over det før 2006. Da fikk under seks prosent av elevene slik undervisning. Kostra-tallene viser store kommunale forskjeller i andel elever som får spesialundervisning. I kommunene på bunnen av listen får under 4 prosent av elevene spesialundervisning. På topp ligger kommuner hvor over 15 prosent får det samme. «Den retten hver elev har til læring, blir definert og forstått veldig forskjellig i kommunene.» Peder Haug, professor i pedagogikk 8 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Nettstedet minlarer.no er lagt ned SLUTT: Nettstedet minlærer.no, hvor man kunne kommentere og rangere lærere og gi dem karakterer fra 1 til 5, er lagt ned. – Datatilsynet har trukket grensen og har i realiteten satt foten ned, sier advokatfullmektig Endre Lien i Raugland AS til Utdanning. «Å redde skipbrudne bør vi kunne klare. Men den egentlige utfordringen er å jevne ut de uanstendig store forskjellene i verden. Inntil da vil mange heller være lovløse i Europa enn håpløse i Afrika.» Inger Anne Olsen, kommentar i Aftenposten, 22. april Store forskjeller Mens 5,5 prosent av elevene i Vadsø kommune får spesialundervisning, er andelen hele 17,5 prosent i nabokommunen Båtsfjord. Kommunene med mest spesialundervisning, i fallende rekkefølge: Modalen, Tydal, Moskenes, Bindal, Båtsfjord, Ibestad, Vega, Tjeldsund, Dønna, Forsand, Hol, Gildeskål, Aremark, Ål, Vegårshei, Måsøy, Austrheim, Bø (Nordl.), Alstahaug, Gamvik, Røst, Eidfjord, Gáivuotna/Kåfjord, Etne, Fauske, Balsfjord, Flatanger, Gaular, Kárásjohka/Karasjok, Flå, Hjelmeland, Drangedal, Hyllestad, Træna, Hitra, Lurøy, Sør-Aurdal, Odda, Meløy, Gratangen, Osterøy, Lindås, Grane, Sørfold, Våler (Hedm.), Tysnes, Nome, Gjerstad, Namsskogan, Vardø. Over 17.000 av elevene i grunnskolen holder til i de 50 kommunene (rosafarget) med mest spesialundervisning. Mer enn 2400 av dem får spesialundervisning. Leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Båtsfjord kommune, Laila Austad, sier det er flere årsaker til at de gir spesialundervisning til en så høy andel av de rundt 270 elevene i kommunen. – Én av årsakene er at kommunen, tross stram økonomi, ikke kniper på rettigheten barna har til spesialundervisning. En annen årsak er at vi har usedvanlig mange barn med store sammensatte behov i Vadsø, sier Austad. Hun sier at kommunen har svært få klagesaker innen spesialundervisning. – Vi skulle gjerne rettet enda sterkere oppmerksomhet mot tilpasset opplæring kontra spesialundervisning. Det er noe vi kunne tenke oss som tema for et større prosjekt, men det krever at antall lærere er på plass. I dag er det dessverre lærermangel i Båtsfjord, noe som vanskeliggjør et slikt prosjekt, sier Austad. Stiller krav til skolene I Vadsø kommune får kun 5,5 prosent av de rundt 800 elevene spesialundervisning, ifølge de nyeste Kostra-tallene. – Kommunen har en grundig mal for hvordan gangen i spesialundervisning skal være. Før saker henvises til PPT, kreves det at skolene har iverksatt tiltak selv, og det antas at det har hjulpet. Skolene skal ha en bevisst tanke bak hva de ønsker hjelp til fra PPT, for eksempel utredning av språkvansker, sier leder for PP-tjenesten i Vadsø kommune, Margunn Blix. Skolene i Vadsø har mulighet til å få inn PPT på skolen en hel dag hver måned for hjelp og veiledning. – Det er også mye spesialpedagogisk kompetanse ute på skolene. Det innebærer at de kan gjøre veldig mye selv, sier Blix. Vadsø kommune har i tilstandsrap- porten for skolene et uttalt ønske om å få ned antall elever med spesialundervisning og rette mer oppmerksomhet mot tilpasset opplæring. – Men det vil alltid være elever som trenger spesialundervisning. I saker vi utreder, tenker vi aldri på hvor stor andel som bør ha spesialundervisning. Vi avgjør ut fra det faktiske behovet, sier Blix. – Problempøl Professor Peder Haug mener spesialundervisningen sitter fast i en pøl av problemer. – Forskningen viser at effekten av spesialundervisning varierer veldig. For en del elever virker det relativt godt, mens for andre virker det dårlig, sier Haug. – Det er store kommunale forskjeller i andelen elever som får spesialundervisning, fra over 15 prosent til under 5 prosent. Er det problematisk? – Ja. Det betyr at den retten hver elev har til læring, blir definert og forstått veldig forskjellig i kommunene, sier Haug. Omfanget av spesialundervisning har også en sammenheng med kvaliteten på den ordinære undervisningen. – Forskningen tyder på at når omfanget av spesialundervisning ved en skole blir veldig høyt, kan kvaliteten på den ordinære opplæringen være for lav, sier Haug. I Danmark har de nylig bestemt at ingen elever skal få spesialundervisning med mindre behovet er på 12 timer eller mer per uke. Det har ført til en kraftig reduksjon i spesialundervisningen. – Det ingen vet ennå, er om de klarer å gi elevene som tidligere fikk spesialundervisning, et undervisningstilbud de har nytte av, sier Haug. «Vi avgjør ut fra det faktiske behovet.» Margunn Blix, PPT-leder i Vadsø 9 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Aktuelt navn Feminist og russepresident Drømmen hans er å bli forfatter, og han mener alle hadde trengt en undervisningstime i feminisme. TEKST Wenche Schjønberg FOTO Privat Kristoffer Sørensen (19) Hvem Avgangselev ved Bergeland videregående skole, avdeling Vaisenhusgate i Stavanger Aktuell Én av 13 russepresidenter i Stavanger. PR-ansvarlig i russens hovedstyre i siddis-byen. Hva er din viktigste oppgave som russepresident? Hva er din favorittbok? Å passe på at alle har en trygg og kjekk russetid. Umulig å velge! Det er mange som slåss om den tittelen, men jeg tror kanskje «Frankenstein» av Mary Shelley stikker av med den. Har russen fortjent eller ufortjent dårlig rykte? Ufortjent. Vi er som folk flest. De fleste klarer å se linja mellom rett og galt, men så er det noen som tar det litt for langt. Hvilken bok skulle du gjerne ha lest? Du står foran en hektisk russetid. Blir den fuktig? Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Noe fukt blir det! Likevel er det viktigste for meg å bestå dette siste året så jeg kan fortsette livet. Forhåpentlig kommer jeg inn på litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Deretter er planen å reise rundt i verden og jobbe som bartender på forskjellige steder, mens jeg skriver. Langtidsdrømmen er å bli forfatter. Da skriver jeg noe. Korthistorier, leserinnlegg, dikt, med mer. Å skrive hjelper meg til å sette ord på det jeg føler. Jeg får det ut av meg og inn i noe annet. Tror du mange russ angrer på at de ikke tenkte mer på eksamen og lesing, når russetida er over? De som tar russefeiringa litt for seriøst, vil kanskje angre, men de fleste ser ut til å sette utdanninga først. Vi er jo tross alt kjent som den snille «flinkis»-generasjonen. Hvilken kjent person ville du ha hatt som lærer? Russell Brand. Han er en sprø og smart type som snakker om revolusjon, og som faktisk gjør noe med det. Ellers er jeg ganske fornøyd med lærerne jeg har i dag. «Vi er jo tross alt kjent som den snille «flinkis»generasjonen.» 10 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Du får holde en undervisningstime for den norske befolkningen. Hva handler den om? Hvorfor feminisme fortsatt er relevant, og at kampen ikke er over. Alle. Alle bøkene. Hvem er din favorittpolitiker? Jeg har generelt liten tiltro til politikere. Aslak Sira Myhre er en kul type. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg har vært veldig aktiv i Rød Ungdom. Det har blitt en del aksjoner og demonstrasjoner som jeg håper kan utgjøre en forskjell i det lange løp. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg la ut et leserinnlegg jeg fikk på trykk i Aftenposten. Det handler om at jeg ikke synes det er greit å kommentere utseendet til fremmede på en objektiviserende måte, og at jeg er lei av at andre menn tror jeg er interessert i å høre hva de har å si om fremmede kvinners kropper. Jeg la også ut nytt profilbilde. Har du noen tvangshandlinger? Jeg må knipse tre ganger på toppen av brus- og ølbokser før jeg åpner dem. Hva er ditt største fortrinn? Mitt største fortrinn er vel at jeg ikke er spesielt sjenert. Jeg er komfortabel med å snakke om det aller meste og kan derfor lære noe av alle jeg møter på min vei gjennom livet! Hvem ville du gitt straffelekse? Regjeringa, som kjører en super-usosial politikk. albatros-travel.no/ut | 800 58 106 FLY T/R OG FLYSKATTER ER INKLUSIVE I ALLE VÅRE REISER! Inkl . nsjon halvpe tefly ek og dir Den italienske riviera Reis med Utdanning og Albatros Travel Pittoreske kystbyer, avslappet italiensk sjarme og besøk i Nice og Monaco. Med base i den italienske strandbyen Pietra Ligure opplever vi middelhavskystens fortreffeligheter med en god blanding av tid til egne fornøyelser og inkluderte utflukter som byrundtur i sør franske Nice samt utflukter til vakre Genova og de liguriske byene Portofino og Santa Margherita. Med Albatros-reiseleder – 8 dager Genova Pietra Ligure Portofino Santa Margherita Avreise 6/10 2015 Alt dette får du: Bestill nå SPESIALPRIS Nice FRANKRIKE DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo–Nice, Frankrike. Byrundtur og videre til Pietra Ligure, Italia Dag 2 Pietra Ligure. Byvandring Dag 3 Utflukt til Portofino og Santa Margherita Dag 4 Tid til egne eventyr Dag 5 Utflukt til Genova med byrundtur Dag 6 Dag på egen hånd eller mulighet for utflukt til Savona Dag 7 Tid til egne eventyr Dag 8 Hjemreise fra Nice ITALIA KUN kr 8 498,– ! • Norsk/svensk reiseleder • Direkte fly Oslo–Nice t/r med Norwegian • Utflukter ifølge program • Innkvartering i delt dobbeltrom på Hotel Minerva • Halvpensjon på hotellet (frokost og middag) • Skatter og avgifter Enkeltromstillegg kr 1 148,– Les mer på www.albatros-travel.no/UT Vennligst opplys reisekode LR-UTD. Åpent man–fre 08:30–17:00 og lør–søn 10–15. Ring på tlf.: 800 58 106 Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Med forbehold for trykkfeil Hovedsaken Skaper sin egen Ungdommer med engasjement og ståpåvilje kan også i dag skape seg en levevei uten å ha fullført videregående opplæring. Utdanning har møtt tre av dem. – Sjansen for å få jobb er større med utdanning, sier forsker Jan Ketil Arnulf. 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 suksess Skipper på tredje året Eirik Johansen oppfordrer dem som har lyst til å sette sjøbein til å ta kontakt. – Kom oppover til meg, så skal du få være med. FOTO LARS ÅKE ANDERSEN 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken ENTREPRENØRENE Vannpumpen på sjarken «Njord» har havarert, og Erik har holdt på i tre dager for å få den i orden. – Jeg liker ikke å skru, men har blitt pent nødt til å lære meg det. Det er alltid noe som må utbedres når man har båt, sier Eirik Johansen. FOTO LARS ÅKE ANDERSEN Skipper på egen skute I tre år har Eirik Johansen (20) vært skipper på egen båt. Sin aller første fiskebåt kjøpte han bare 13 år gammel. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no Ingen i den nærmeste familien til Eirik, som er fra Lyngseidet i Troms, er fiskere. Eirik begynte på videregående opplæring, men valgte å slutte. – Jeg orket rett og slett ikke mer, jeg følte ikke at jeg lærte noe som jeg hadde nytte av. Skal en lære om fiske, må en være på havet, sier skipperen. For å være skipper har han tatt sikkerhetskurs og båtførerprøven. – Jeg har tenkt å ta skippersertifikat senere. Da kan jeg også ha en større båt. Havari Den dagen Utdanning treffer Eirik, er han i full gang med å reparere vannpumpen, som sviktet noen dager tidligere ute på sjøen. Motoren ville ha blitt ødelagt uten kjøling, så han måtte slå av motoren. – Da var det bare å hive ut ankeret og ligge og drive. Redningsskøyta var en time unna. – Hvordan var været? – Han var en god kuling, men vi var innaskjærs. Det er ikke noe hyggelig når sånne ting skjer, men heldigvis er det sjelden. Erik har kjæreste hjemme på land, og han tenker på dem som går og venter når det er dårlig vær og han blir forsinket. – All respekt for dem som holder ut med fiskere, sånne som meg. Jeg skjønner at det ikke alltid er lett å gå på land og vente. Havet gir penger Sommerjobb Som 13-åring hadde Eirik sin første sommerjobb på en fiskebåt. Snart var han bitt av basillen, og yrkesveien var staket ut. – Det er sånn jeg har lært, ved å jobbe for andre. Jeg er selvlært, forteller Eirik, som har en 36 fots sjark ved navn «Njord». Skolebenken frister ikke, og som skipper på egen skute med én mann i arbeid føler Eirik han har kommet i riktig båt. 14 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Med en kvote på godt og vel 70 tonn er det bare å stå på for å få opp fisken når det er sesong. I tillegg har Eirik fått tildelt en liten ekstrakvote av Fiskeridirektoratet i vinter. – Det varierer mye hvor lang tid vi bruker på å få opp kvoten. I vinter har det vært mye dårlig vær. Vi ble liggende landfast i to måneder. Eirik lønner en medarbeider og holder båt i tillegg. Inntektene fordeler de på fire: to deler på båten og én på hver av dem. – Det føles mest rettferdig. En vinter på havet gir grei lønn. En fisker kan lett ha en årslønn på én million. Ofte sjøsyk Om bord i båten er det både internett og data. Mannskapet legger med ulike mellomrom ut oppdateringer på sosiale medier. – Hva er det som er så bra med å være fisker? – Det er verdens beste jobb. Ingen dager er like. Seks måneder i året har han fri. Da gjør Erik så lite som mulig. – Da har jeg tid til dem rundt meg. – Hva er det verste med å være fisker? – De sier det er ett av verdens farligste yrker. – Er dette en jobb for alle? – Hvis du er optimistisk og har ståpåhumør, er dette en flott jobb for deg. – For kvinner også? – Ja, vi har så gode hjelpemidler på båtene at flere jenter skulle ha prøvd seg. Fiskeriet trenger flere jenter, så kom igjen de som har lyst, oppfordrer den unge mannen. Eirik har ofte vært sjøsyk, men hevder at det gir seg etter kort tid. – Alle som har lyst til å prøve, kom oppover til meg, så skal de få være med. Dette er verdens fineste jobb. Vi trenger flere ungdommer inn i yrket, sier sjarkfiskeren. Unge i arbeidslivet Arbeidsstyrken, som utgjør dem i arbeid eller aktive arbeidssøkere i Norge mellom 15 og 24 år, er 370.000. Sysselsatte i aldersgruppen 15 til 24 år er 341.000. Arbeidsledige i alderen 15–19 år er om lag 17.000. I aldersgruppen 20–24 år er det om lag 19.000. Av den totale arbeidsstyrken i Norge har 19,7 prosent grunnskole som høyeste utdanningsnivå. 5,1 prosent har ikke oppgitt utdannelse. 71 prosent av dem som begynte på videregående i 2008, hadde i 2013 gjennomført skolegangen. Om lag 80.000 under 30 år er registrert hos Nav per oktober 2014. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Nav Timene foran dataskjermen la grunnlaget for Joachim Haraldsens yrkesvalg. Etter hvert har det blitt flere foretak. Datautstyret er nøye utvalgt for å få den ytelsen han trenger. Spiller dataspill på heltid Han lever ut drømmen og livnærer seg av den. Joachim Haraldsen (22) har ikke mange timene med videregående opplæring, men desto flere foran dataskjermen. kunne Joachim igjen bevege seg fritt. Spillet World of Warcraft har 10 millioner aktive brukere. Joachim var nummer fem på rankinglista. At årene foran skjermen skulle bli hans levevei, var ikke noe han tenkte da. – Jeg fikk meg jobb i Nordea som alt-muligdata-mann, men jeg spilte ved siden av. Etter hvert så jeg at jeg kunne gjøre penger på YouTube. Joachim mener likevel at de som dermed tror at det er lurt å introdusere data og spill for poden i ung alder, bør tenke seg godt om. – Det er lurere å gi ham eller henne en fotball. Flere lever av fotball i Norge enn av gaming. Jeg tror vi er to eller tre i hele landet som lever av det, sier den unge gründeren til Utdanning. Joachim har spilt dataspill siden han var tre år gammel. Han har vært innom SuperNintendo, Nintendo64 og PlayStation. Etter hvert ble det mer avanserte dataspill, noe som det skulle vise seg at han behersket meget godt. Sa opp jobben Sengeliggende På grunn av en ryggskade ble årene fra Joachim var 16 år til han var nesten 20 tilbrakt til sengs. – Det var veldig tøft. Videregående lot seg ikke gjennomføre. Jeg mistet kontakt med alle vennene mine. Han vokste for fort, og ryggmusklene skled ut. Etter en operasjon i ryggen og ett års opptrening Joachim hadde begynt å legge ut videofilmer på YouTube og fikk etter hvert en stor tilhengerskare. Foran videoene legges det ut reklame, som genererer inntekter. I mai i fjor sa han opp jobben hos Nordea. – Mamma lurte jo på om dette var lurt, men nå stoler hun på at jeg har kontroll og at det er nå jeg må satse. Da Joachim sa opp jobben sin, tjente han om lag 5000 kroner i uka på YouTube. Raskt var han oppe i 20.000. Hva han tjener i dag, vil han ikke si. – Jeg håper at når jeg er 30 år, har jeg tjent nok til at jeg kan leve av investeringene. En dag skal jeg ha et A4-liv med familie. Da kan jeg ikke jobbe og reise så mye. Jeg har ikke kjæreste, men det skal jeg finne tid til den dagen det skjer. Hver dag legger han ut en videofilm av seg selv som spiller dataspill. Om lag 100.000 seere ser på filmene med «Noobwork», som han heter i cyberverden. FOTO KARI OLIV VEDVIK > 15 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Hovedsaken ENTREPRENØRENE Sin egen sjef Flere firmaer Fra gutterommet i Nittedal i Akershus har Joachim etter hvert bygd opp flere firmaer. Han har blant annet et eget klesmerke og driver utleie av dataspillservere. – Jeg jobber hardt og lever ut drømmen. Har en lidenskap for det en driver med, er stort sett det meste moro, sier unggutten, som ennå bor hjemme hos mamma, sammen med to småbrødre. – Jeg flytter ut i august. I Oslo et sted, det kommer litt an på sponsorene hvor det blir. Jeg får et eget gaminghus i hovedstaden. Investorer kjøper eiendom og bygger huset som skal være spesiallagd for gaming. Stappfull kalender Fra vi snakket sammen første gang, til vi blir møtt av en smilende unggutt, har det gått en liten måned. – Ja, jeg er mye på farten: Paris, Los Angeles og nå kommer jeg direkte fra innspilling med NRK. Når dette leses, er han i Kina for å delta i TV-show der. – Jeg må si nei til masse. For å kunne dra bort er jeg nødt til å planlegge å spille inn nok episoder på kanalen min, sånn at fansen ikke blir skuffet. De forventer at det kommer noe nytt hver dag. – Hadde du en drøm om hva du skulle bli da du var mindre? – Jeg trodde jeg skulle studere juss og bli advokat. Det kan jeg gjøre når jeg er 40 år. – Savner du mer utdannelse? – Ikke egentlig. Alt jeg ikke vet, kan jeg jo google. «Alt jeg ikke vet, kan jeg jo google.» Joachim Haraldsen 16 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Hun er ung, blond og blåøyd. Ikke la deg lure, Merete Christiansen (25) er sjefen. Omkvedet er ofte at hvis en ikke tar utdannelse, havner man bak kassa på en dagligvarebutikk. Merete Christiansen har ikke papirer fra videregående, men er allerede driver av egen butikk med ni ansatte. – Det er plass til oss som ikke gjør ting etter boka også. Jo da, jeg angrer litt på at jeg prioriterte å jobbe så mye og fikk for høyt fravær til at jeg fikk papirer fra videregående, men nå kan jeg ikke tenke meg å utdanne meg videre, sier den unge kvinnen, som har vært på jobb siden klokka 04.30 den dagen vi møter henne. 12-timers dag Hun begynner alle arbeidsdager mellom 04.30 og senest klokka 6. Arbeidsdagen avrundes mellom 17 og 18, fem dager i uka. – Jeg jobber kveldsskift av og til, for å jobbe sammen med dem som er her bare kveld. I tillegg tar jeg hver tredje lørdag. Hver søndag er vi i butikken og rydder og ser over, forteller Merete, som er samboer med en som jobber i en annen Rema-butikk. – Vi treftes på jobb. Jeg har kjent han i mange år, men det var først for ett og et halvt år siden vi ble et par. Han er enig i at det er nå jeg må satse, jeg har jo også satt en god del penger i denne butikken, forteller den unge kjøpmannen. Flaskejente Karrièren startet hun allerede som 13-åring. Hun ønsket seg så innmari hest. Foreldrene ville ikke uten videre finansiere en hest uten at hun selv bidro. – Jeg gikk ned på Rema-butikken og spurte. Sjefen der ga meg noen ukers prøvetid, og jeg besto testen. Hver onsdag ettermiddag og annenhver fredag hadde jeg ansvaret for panteflasker og bokser. Hun fikk hest etter ett år. Da valget av videregående utdanning skulle tas, falt det på Tomb landbruksskole med hest som fag. – Jeg fant ut underveis at det å skulle satse på hesteyrket var en tung og lite lukrativ vei. Jeg jobbet hele tiden på Rema. Etter hvert hadde jeg jobbet meg opp, sånn at jeg hadde ansvaret for å stenge butikken når jeg jobbet. Betalte hjemme Fra Merete tjente sin første krone, måtte hun betale halvparten hjemme. – Pappa var økonom. Jeg tenkte det var rett og rimelig at jeg bidro til husholdningen. Hesten og alle omkostningene med den var jo også dyrt, så jeg syntes det var greit. Jeg hadde nok penger til det jeg trengte. Overraskelsen var derfor stor da faren på myndighetsdagen hennes kunne avsløre at han hadde investert pengene han hadde trukket. – Han hadde satt av alle pengene jeg hadde tjent, pluss pengegaver jeg hadde fått gjennom oppveksten. Der satt jeg med én million på bok. Rett etter fikk jeg jobben som nestleder på Remabutikken jeg jobbet på. Faren til Merete hadde en mastergrad i økonomi og ville gjerne at datteren skulle utdanne seg. – Men han skjønte fort at jeg ikke var så interessert i skole. Jeg fikk støtte for mine valg, jeg jobbet og sto på. Mange venner, bekjente og familie studerer, men når de er ferdigutdannet, hender det at de må begynne å jobbe i kassa først, sier Merete og ler. Selv har verken hun eller samboeren studielån. De har litt boliglån og to leiligheter. – Jeg er nøktern og sparer til innskudd i neste butikk. Denne her skal jeg drive en stund til, men Merete Christiansen har gått gradene. Hun startet som flaskejente som 13-åring og er i dag franchisetaker i sin egen Rema-butikk i Oslo. FOTO KARI OLIV VEDVIK – Svært få lykkes som ufaglært – Svært vellykket som ufaglært blir man nok bare som gründer, men suksessraten er svimlende lav. Det går mange underbetalte fastfood-servitører på hver Steve Jobs, sier Jan Ketil Arnulf. jeg skal ta over en annen. Jeg vet ikke akkurat når og hvor, bare at det er i Oslo, forteller forretningskvinnen, som ble kjøpmann i sin første egne butikk for ett år siden. – Hvordan har det første året gått? – Vi ligger under budsjett, noe som gjør at jeg tar ut mindre lønn enn budsjettert, og vi har færre på jobb. Det går, men det er tøft. Nåløyet Rema har et eget opplæringstilbud for ivrige ansatte som ønsker å satse, «Talent». De som kommer inn, skal helst ha utdannelse, gjerne innen økonomi. De som har jobbet som nestledere minimum fem år, kan søke selv om de ikke har formell utdannelse. – Jeg søkte, var på intervju og ble grillet. De var så tøffe, jeg tenkte dette går ikke. Faren til Merete var på dette tidspunktet dødssyk. Ett av spørsmålene hun fikk, var hvordan hun hadde løst situasjon med et dødsfall i familien hvis hun hadde hatt ansvaret for en butikk. – Da svarte jeg at jeg måtte ha informert de ansatte og ordnet så andre steppet inn for meg. Da kom spørsmålet: Hva med ekstra lønnskostnader. Uansett hva jeg svarte, kjørte de på med nye spørsmål og problemstillinger. Jeg var sikker på at dette ikke gikk. Studentstøtte 15 stykker var innkalt til intervju. To heldige kandidater kom gjennom nåløyet. Da telefonen ringte, var Merete sikker på avslaget. – Jeg hylgren av glede. Så ringte jeg pappa. Faren til Merete lå på sykehus og fikk cellegift, men han ba datteren komme på besøk. Da hun dukket opp, satt far i senga og viste tydelig at han var stolt av avkommet. – Han hadde ordnet kake med Rema-logoen og fått skrevet «gratulerer» på kaka. Det betyr mye for meg at han rakk å oppleve at jeg var i gang med løpet som skulle gjøre det mulig for meg å få min egen butikk. Året på Rema-skolen skulle bli tøft for Merete. – Økonomifaget var vanskelig. Heldigvis gikk jeg sammen med folk som hadde god greie på faget. Én av dem satte seg ned på ettermiddagene når vi var på samling og hjalp meg. Det er jeg evig takknemlig for. Hadde ikke han gjort det, tror jeg ikke at jeg hadde klart det. Faren til Merete gikk bort før hun feiret åpningen av sin første butikk. – Det er trist at han ikke er her mer, men jeg er glad for at han fikk oppleve at jeg kom i gang og at han kunne føle seg trygg på at jeg kom til å klare meg, forteller sjefen for Rema 1000 i Sannergata i Oslo. Hjelper andre Jobben tar mye av fokuset til Merete nå, men en gang i framtiden skal hun ha barn. – Det finner vi ut av når det blir aktuelt. Jeg kommer til å satse på å jobbe hardt i min egen butikk, få den opp og stå. Etter noen år kan jeg vurdere familie, sier den unge kvinnen, som anbefaler alle å gjøre ferdig utdannelsen sin først. – Men jeg har praktikanter fra Nav her, som jeg ser klarer seg bra. De blomstrer etter hvert som jeg gir dem ansvar. Det er viktig for meg å gi folk som vil en sjanse. Det er ikke for alle å gå på skole for å utdanne seg. Det finnes andre muligheter, sier den kvinnelige kjøpmannen, som er én av fire kvinner blant de 59 Rema-kjøpmennene som finnes i Oslo. – I dagens samfunn er det større sannsynlighet for at man får jobb hvis man har utdanning, enn uten, sier førsteamanuensis ved BI, Jan Ketil Arnulf. – Det finnes ingen felles egenskaper mellom folk som ikke tar utdanning. Det finnes heller ingen felles egenskaper mellom folk som greier seg uten utdanning. Det bør nevnes at skolen bare er en mulighet til å lære seg noe man trenger. Man kan lære seg dette utenfor skolen også, og mange som har gjennomført skolen, har fortsatt ikke lært det skolen hevder å lære folk, sier han. Han peker på at noen jobber, som for eksempel sjåfør og lege, kan en få bare hvis papirene er i orden. – Men det er ikke sikkert at man får jobb selv om man har papirene i orden. Utdanning er ingen garanti for at en lykkes i arbeidslivet. Et utall årsaker kan hindre folk å tre inn i yrkeslivet, som arbeidsmarkedet, sykdommer, psykisk ustabilitet og diskriminering. Norsk økonomi har ikke lenger et overveldende flertall av arbeidsplasser i primærnæringene. Statistisk sett overlever de arbeidsplassene lengst som krever lengre utdanning, ifølge Arnulf. – I dag kan alle småunger surfe på nett og lage websider, og det finnes derfor fortsatt muligheter for å finne noe å tjene penger på. Men konkurransen vil alltid være hardere om jobber som ikke krever utdanning fordi det ganske enkelt vil være flere som er kvalifisert jo mindre kvalifikasjon som trengs, avrunder Jan Ketil Arnulf. 17 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Kort og godt «Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige.» Henrik Wergeland (1808-1845), dikter Utveksling Historie Elektronisk historie Fra Berlin til Øksnes Utvekslingsstudenten kom til Vesterålen fra Berlin for skoleåret 2014/15. Han ville bo ved kysten i Nord-Norge og havnet i Øksnes. Utdanning møter ham i Myre i full oljehyre, der han skjærer tunger ut av torskehodene. – De andre ungene ønsket meg velkommen fra første dag og lærte meg teknikken. Det går bedre for hver dag, sier Marvin og smiler fornøyd. Han går første året i den lokale videregående skolen. I løpet av noen kveldstimer tjener han vel 1500 kroner på torsketunger. – Som ung student er dette en fantastisk måte å skaffe seg lommepenger på. Og her i Vesterålen har jeg lært språket og om skolekulturen, fiskerinæringen og kystkulturen. Studieoppholdet avsluttes til våren, men Grocholls plan er å reise til Norge igjen. «Shared Histories for a Europe Without Dividing Lines» er en gratis interaktiv e-bok for undervisning i historie. Boka, som er på over 900 sider, inneholder bilder, tekster, statistikk og oppgaver, og er laget i et samarbeid mellom Europarådet og lærere fra mange land. Målet er å vise at europeisk historie handler om felles utviklingstrekk så vel som konflikt. Prosjektet er åpent for alle, med rett til å kopiere, dele, skrive ut med mer. Nettadresse: coe.int/t/DG4/EDUCATION/ HISTORYTEACHING/Projects/SharedHistories/ SharedHistories_en.asp Materiellet kan fritt lastes ned enkeltvis eller som hefter man selv setter sammen. Enklest er å søke etter «Shared Histories» i en søkemotor, deretter klikke på full-skjerm-ikonet (fire piler pekenede i hver sin retning) på menylinjen over e-boka. Før markøren over menyen for å se innholdet du kan klikke på. Bla med pilene i menyen, eller ved å klikke på hjørnene nederst på boka. Når du blar deg framover, vil du se at øverst i e-boka ligger også en meny som viser temaet du er inne på, og emne innenfor temaet. Denne menyen er også klikkbar. Av Svein-Arne Nilsen Av Elisabeth Lønnå – Da jeg flyttet hit, hadde jeg ikke smakt fisk. Nå synes jeg faktisk det smaker godt, sier Marvin Grocholl. Marvin Grocholl (16) hadde ikke smakt fisk eller hørt om torsketungeskjæring. Etter et halvt år i Vesterålen har han prøvd begge deler og er godt fornøyd med det. FOTO SVEIN-ARNE NILSEN Den akademiske lærerstands understøttelsesselskap (D.A.L.U.S.) Påskekryssordløsning Generalforsamling avholdt Selskapets årlige generalforsamling ble avholdt i Oslo 26. mars i år. Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent. Understøttelsesselskapet ga i fjor kr. 10.200 i bidrag til etterlatte. Gravferdsbidragene beløp seg til kr. 22.100. Størrelsen på sistnevnte har vært på kr. 5.300, men siden rentenivået forblir svært lavt, er dette nå redusert til kr. 4000. Av samme grunn fant man ikke å kunne gi understøttelse til eneste søker. Avgjørende for avslaget var også det faktum at hennes barn ikke lenger bor hjemme. Den trange økonomien ble grundig drøftet, og man kom fram til at det er ønskelig å konsultere fagfolk ad mulighetene for å øke selskapets avkastning. Styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson, ble enstemmig gjenvalgt. Lektorene Jill Kvamme Schau, Gro Huser og adjunkt Kari Midttømme fikk alle fornyet tillit som styremedlemmer. Lektor Erik Bade ble valgt inn som nytt medlem, og han 18 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 aksepterte også å overta nestformannsvervet etter Petter Bjørn–Hansen. Siden varamedlem Paul Jasper er gått bort, ble å gi dennes plass til katedralskolens inspektør Terje Bjøro enstemmig tiltrådt. Revisor Tormod Audun Nygaard ble også gjenvalgt. Styret består ellers av lektor Harald Berg, inspektør Stein Eriksen (vara) og lektor Jørgen Øksenvåg. D.A.L.U.S. har virket siden 1899, har nå rundt 1000 medlemmer og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er kr. 600,-. Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, lektor Clemens Saers, Lillevannsveien 51 D, 0788 Oslo, eller til selskapets sekretær, lektor Øystein Skjæveland, Bleikerfaret 97, 1387 Asker. Av Øysten Skjæveland, selskapets sekretær Vinnerne av påskekryssord er: Svein Berg, 5093 Bergen og Torunn Frøvoll, 3040 Drammen som vil motta boksjekk på kr. 500. Vi gratulerer. Ut i verden Nigeria Storbritannia Seksualisering øker angst blant unge elever Seksualiserte bilder av kvinner i reklame og sosiale medier leder til økte følelsesmessige problemer hos unge jenter, antyder ny forskning fra forskere ved University College London. Engstelse, manglende selvtillit og nervøsitet har økt blant jenter mellom 11 og 13 år, fra 13 prosent i 2009 til 20 prosent i 2014, ifølge Daily Mails nettutgave. 1600 jente- og gutteelever deltok i studien. Studien, publisert i Journal of Adolescent Health, sammenlignet mental helse hos skoleelever i 2014 med den i 2009. Matematikklærer skjulte modellkarrieren Angivelig over 200 av de bortførte jentene i mai 2014, en måned etter bortføringen. Bildet er fra en video tatt av den nigerianske terroristgruppen Boko Haram. FOTO AP PHOTO/FILE Trolig på flukt i jungelen Ett år etter bortføringen hersker det stor usikkerhet om skolejentene. Trolig er de på flukt sammen med Boko Haram i jungelen. TEKST Wenche Schjønberg 14. april i fjor ble 276 jenter bortført i et angrep mot jenteskolen i Chibok i delstaten Bonro i Nigeria. Over 200 av jentene er fortsatt fanget. Fra før er det kjent at 57 av jentene har rømt. 21 av dem får nå utdanning ved det amerikanske universitetet i byen Yola. I det siste har den nigerianske hæren med støtte fra Tsjad, Kamerun og Niger slått Boko Haram tilbake fra de største byene nordøst i Nigeria. – Boko Haram er derfor nå på flukt, og vi må regne med at skolejentene fra Chibok er sammen med dem i jungelen. Situasjonen for jentene kan være mer kritisk nå enn før, sier seniorforsker i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), Morten Bøås til Utdanning. 28. april ble 200 jenter og 93 kvinner befridd fra Boko Haram-fangenskap, men ingen av dem var fra ovennevnte gruppe, ifølge NTB. Hellas Pietro Boselli, 26, holdt modelljobben på si skjult for studenter og kolleger i arbeidet som matematikklærer ved University College London. - Jeg trodde akademikere ville se ned på meg hvis de visste om modell-livet, sier Boselli, opprinnelig fra Italia, til The Times. Studentene avdekket ikke overraskende dobbeltyrkeslivet hans via nettet, skriver avisen Metros nettsted, Metro.co.uk. Boselli sier han forsto at hemmeligheten var ute da studentene snek seg til å ta bilder av ham i korridorene. Han har nå kontrakt med byrået Models 1 og håper med det og med undervisningen å finansiere en egen ingeniørbedrift. Dårlig nytt for hans studenter er, ifølge Metro, at han allerede er i et fast forhold, selv om han ikke har røpet damens navn til media. Venezuela Studenter bak soldrevet elbil-ladestasjon Utenlandsstudenter overlatt til seg selv Hellas’ første ladestasjon for elbiler drevet av 100 prosent solenergi ble nylig lansert av Piraeus University of Applied Sciences. – Ladestasjonen ble bygget med hjelp av nåværende og tidligere studenter, sier professor og prosjektansvarlig Ioannis Kaldelis til den greske avisen Kathimerinis nettsted, ekathimerini.com. Han tilføyer at ladestasjonen er enkel å lage og ikke tar mer enn to uker å sette opp. Han mener elbiler og elbil-solladere bør passe særlig godt på greske øyer, med mye sol og små avstander. Hellas’ strøm produseres forøvrig hovedsakelig fra importert brunkull og naturgass. – Nå har jeg ikke engang til mat, sier studenten Jindy Morales til El País. De fire siste månedene har hun ikke kunnet ta ut fra kontoen sin. Hundrevis av unge fra Venezuela får ikke veksle til fremmed valuta i utlandet, ifølge El País’ nettutgave. Det skorter på fremmed valuta hos den venezuelanske nasjonalbanken, som ikke lenger veksler inn nasjonal valuta, bolívar. – Vi spør ikke om andres penger. Vi ønsker bare å ta ut våre egne, sier Henry Sosa, leder i foreningen for venezuelanske studenter i Spania. Den venezuelanske advokaten William Cárdenas, bosatt i Madrid, har bedt EU og FNs høykommisær for menneskerettigheter om å ta grep. 19 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips». Per Sindre Killingmo Rektor ved Tolga skole Østerdalen i Hedmark Uteskole Tolga skole oppnår gode resultater med å bruke nærmiljøet og naturen som læringsarena. Oppsving med uteskole Tolga skole bruker naturen og lokalmiljøet som utvidet læringsarena. Det gir gode resultater. TEKST OG FOTO Jon Iver Grue I uteskolen er matematikk, naturfag, mat og helse og kroppsøving sentrale. Elevene ved Tolga skole i Hedmark har i flere år ligget i landstoppen i nasjonale prøver, særlig i matematikk og norsk. 9. trinn har flere ganger vunnet fylkesfinalen i matematikk-konkurransen KappAbel. I Tolgas uteskole er basisfagene mat og helse, kroppsøving, matematikk og naturfag sentrale. Hans Fredrik Jacobsen lærer elever på ungdomstrinnet også å lage seljefløyte av Magnar Storbekken, før de har opptredener. De eldste elevene i grunnskolen har også kunstprosjekter og lærer om etablering av egen arbeidsplass. I elevbedrifter lærer de å starte opp en bedrift; markedsføring, produksjon og salg, men også å avvikle en bedrift. – Glade, robuste og friske barn Lærer Inger Elisabeth Sande skryter av motiverte og ivrige elever. Fra v.: Malyuun Icmi, Goro Bakken, Ingrid Sugaren og Maren Krogseth-Skauby. 20 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 – Vi legger mer vekt på å utvikle stolthet over egen natur og kultur enn å jage etter å være bedre enn sidemannen, og vi samarbeider med lokalsamfunnet på flere områder. Gode økter med fysisk aktivitet hver dag gir glade, robuste og friske barn med økt konsentrasjon og utholdenhet i arbeidet og helsegevinst på lang sikt, sier rektor Per Sindre Killingmo. Skolens årsplan er laget med aktiviteter for alle klasser fra 1.-10. trinn. Tolga er omgitt av fjell og skog, noe som innbyr til ymse friluftsaktiviteter. Blant uteaktivitetene er reinjakt, sauesanking og seterflytting. For å bli bedre kjent i lokalmiljøet oppsøker førsteklassingene hjemmet til hver enkelt førsteklassing og tar bilder ved utgangsdøra. 10.-klassingene deltar i revejakt og tar jegerprøven i skoletiden for å utvikle positive holdninger til friluftsliv. I samarbeid med musikerne Tone Hulbækmo og – Systematisk arbeid Det elevene gjør ute, tar de med inn i klasserommet for å jobbe videre med kompetansemål. Ifølge rektor er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse et «must» for elevenes læring og bidrar til gode elevresultater. – Vi er selvsagt godt fornøyd med resultatene, men fokuset må også ligge andre steder. Det handler om å etablere et felles verdigrunnlag som skolen står for, og noen dokumenter i bunn for å danne et slikt verdigrunnlag, sier Killingmo. Ett av disse dokumentene er forankret i det kommunale vedtaket «Plattform for oppvekst og læring i Tolga kommune», og inkluderer visjonen om «Røtter i fortida, tro på framtida og læring i fellesskap». Det betyr at skolen skal ta vare på tradisjoner og kultur og samarbeide med et lokalsamfunn tuftet på røtter i fortida. 10.-klassingene ved Tolga skole deltar hver høst i reinjakta. FOTO PRIVAT «Vi legger mer vekt på å utvikle stolthet over egen natur og kultur enn å jage etter å være bedre enn sidemannen.» Samtidig skal skolen se framover og være utviklingsorientert mot tilgjengelig forskning. – Vi ønsker et systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter. I plattformen står det blant annet at vi skal styrke kompetansen med foreldreskole i 1. og 8. klasse. Videre skal vi i særlig grad ha en læringsorientert målstyring. Elevene skal lære, ikke pugge, for å oppnå gode resultater, sier Killingmo. elever er det 30 tilpasninger for å oppnå denne mestringsfølelsen. – Vi skal ikke gi lekser elevene ikke greier, men dette handler også om struktur: Lærerne er på plass før timene begynner. De gir konkrete beskjeder for å skape forutsigbarhet og god orden, sier Killingmo. – Mange veier til Rom Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark mener noe av suksessårsaken er at Tolga skole har mange dyktige lærere, og at det har utviklet seg en læringsrettet kultur i Hedmark. – På Tolga er de flinke til å hente forskningsråd og kunnskap og interessert i utvikling. Ett eksempel er den tette kontakten med matematikksenteret og naturfagsenteret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Nordahl berømmer også Tolga skole for hvordan uteaktiviteter ikke ses som et mål i seg selv, men knyttes til hensikten med læremetoder. Skolen er ikke den eneste i Nord-Østerdal som utmerker seg nasjonalt. Nordahl viser til grunnskolepoeng og eksamensresultater på skoleporten.no. – Nord-Østerdals kommuner har gode, praktisk talt like resultater. Kommunene er flinke til å samarbeide om kompetanseutvikling, ikke Verken rektor Killingmo eller hovedtillitsvalgt Bjørn Martin Galåen i Utdanningsforbundet vil imidlertid påberope seg noe bedre fasitsvar enn andre skoler. – Vi må gi foreldrene og deres engasjement en god del av æren. Alt er ikke problemfritt her, men vi dyrker en læringskultur som er bra, sier Galåen. – I Nord-Østerdal er det en kultur for struktur. Den har vi rendyrket, uten at vi kan si at vi er bedre enn andre skoler. Mange veier fører til Rom, poengterer rektor Killingmo. Han roser også nettverket med andre skoler i Nord-Østerdal: – Du blir ikke god alene. Han mener det er vesentlig å skape motivasjon og forventninger til elevene med å vise interesse og gi tilbakemeldinger. Han tror på mestring gjennom tilpasning. Det betyr at for en klasse med 30 Tett kontakt med fagsentre og universitet Niendeklassingene på Tolga deltar blant annet i både sauesanking og seterflytting i skoletiden. Her ser vi en utetime i treningsledelse. minst felles satsing på lesing, sier han. Han mener de gode elevresultatene har med innstillingen ved skolen å gjøre. – Verdier, holdninger, respekt og interessen for skolen i Nord-Østerdal skiller seg helt klart ut fra øvrige skoler i fylket. 21 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Aktuelt I februar og mars 1954 streiket lærerne i Oslo i 33 dager for høyere lønn. Her ser vi en lærer tilbake på jobb i mars 1954. FOTO NTB SCANPIX Lærerlagene i Oslo Strid og samling Nå kommer boka om historien til lærerlagene i Oslo. – Det er en historie om splittelse og samling, sier Milton Raiby. TEKST Wenche Schjønberg Sammen med Kari Lie, tidligere leder i Norsk Lærerlag, og Grete Letting har han skrevet boka «Lærerlagene i Oslo 1821-2001. I strid og samling». Milton er selv tidligere lærer og har vært tillitsvalgt i Norsk Lærerlag. Pionerer Boka forteller om hvordan lærerne i daværende Christiania var de første som dannet sin egen forening. – Da foreningen ble stiftet i 1821 var det til sammen seks medlemmer i Christiania Lærerforening, sier Milton Raiby til Utdanning. Den gang fantes det ingen tilsvarende lærerorganisasjon verken i Norge eller i Skandinavia. Blant de første sakene foreningen kjempet for, var sykelønn og pensjon. Det gikk imidlertid raskt mot splittelse. Kvinneopprør Kvinnelige lærere ble nemlig tilbudt medlemskap 22 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 i foreningen, men bare uten stemmerett. Dette førte til at kvinnene forlot foreningen og dannet Kristiania Lærerindeforening i 1866. I boka vises det blant annet til den vesentlige rollen Kristiania Lærerindeforening har i den norske kvinnebevegelsens historie. Samarbeidet og striden mellom de to lærerforeningene, som begge kjempet for bedre arbeids- og lønnsvilkår for lærerne, vies også stor plass. Skolehistorie Historien om lærerlagene er også historien om folkeskolen. Lov om folkeskolen i byene fra 1889 førte til at Kristiania folkeskole ble etablert og flere store sentrumsskoler ble bygget i årene fram mot århundreskiftet. I 1921 feiret Kristiania Lærerforening 100 år. Da var folkeskolen godt etablert, med sju års obligatorisk skole for alle elevene. I boka vises det til at Lærerforeningen og Lærerindelaget sto sammen om de fleste sakene, men det var også store stridigheter mellom dem. Splittelsen fikk også nasjonale konsekvenser. I 1911 vedtok Norges Lærerforenings landsmøte at kvinner og menn skulle være representert i styrene etter forholdstall. Dermed ble kvinnene i mindretall, og med Anna Rogstad i spissen meldte kvinnene seg ut og dannet Norges Lærerindeforbund i 1912. Kamp mot nazismen Andre verdenskrig er også viet omtale i boka, ikke minst lærernes kamp mot den tyske okkupasjonsmakten og en nazifisering av skolen. – Etter krigen trodde mange lærere at deres tur var kommet til å få bedre lønns- og arbeidsvilkår, men virkeligheten ble den motsatte, sier Raiby. Men lærerne er et tålmodig folkeslag, og reiste sine lønnskrav igjen og igjen. Kampen endte med det som ble regnet som en sensasjon i 1954. Norske lærere gikk ut i streik. Oslo-striden For Oslos lærere endte kampen først med lønnsnedgang, ettersom ordningen med kommunale tillegg ble fjernet. Lærerne i Oslo måtte føre omkampen alene, og vant fram. Men da hadde de tapt tilliten til hovedorganisasjonen, Norsk Lærerlag, og dermed var det igjen duket for splittelse. Oslo Lærerlag sto utenfor hovedorganisasjonen frem til 1979, mens Oslo Lærerinnelag meldte seg inn igjen i Norges Lærerinneforbund i 1959. – Historien om lærerlagene handler om samarbeid, uenighet og så samarbeid, uenighet og samarbeid igjen, sier Milton Raiby. Oslo Lærerlag gikk inn i Norsk Lærerlag i 1979. Først da var lærerlagene i Oslo slått sammen. Boka ble presentert i Utdanningsforbundets lokaler i Oslo 23. april. 0[»ZV\YIYHUKUL^ LK\JH[PVUHSUL^ZTHJOPUL 5LPKH[LRUVSVNPLUOHYRVTTL[SP[[SLUNLYLUUZVTZr -HR[PZRZrSHUN[H[]POHYKLZPNUL[LUOLS[U`UL[[ZPKLMVYKLN ZVT]PSOVSKLKLNVWWKH[LY[TLKKL]PR[PNZ[L U`OL[LULMYH\[KHUUPUNZZLR[VYLU =LSRVTTLU[PSU`L 23 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Reportasje Å være tilbake på Hunstad skole i Bodø etter siste dag på A.C. Møller skole utenfor Trondheim, er tøft for Viljar Limstrand (15). 24 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Viljars vemodige farvel Siden barnehagen har hørselshemmede Viljar Limstrand (15) hatt jevnlige opphold ved A.C. Møller skole i Trondheim. Til høsten må han klare seg selv. TEKST Veronika Søum FOTO Lena Knutli Det er stille på A.C. Møller skole. Tomt i gangene, knapt en lyd å høre. Men i amfiet i hjertet av skolen er det full aktivitet. 14- og 15-åringene er opptatt med å øve til revyen «Døve på tur, alltid sur». Revyen har de jobbet med i fire uker, to i høst og to i vår. Om kort tid er det première. Glass med brus er allerede satt fram til publikum. Det ringer kort i ei klokke før det blinker hvitt fra ei lampe på veggen. Friminutt. Elevene gjør seg ferdige med prøvene og forsøker å holde nervene i sjakk. Bare minutter igjen til showtime. – Dette er siste dagen, så vi skal gi alt vi har, forklarer Viljar Limstrand (15) mens han deler ut program til dem som kommer for å se. Det blinker på ny i klokka som varsler at friminuttet er over. Forestillingen kan begynne. A.C. Møller skole O Feirer i april 190-årsjubileum. O Grunnlagt av Andreas Christian Møller i Trondheim i 1825. Møller blir betraktet som døveskolens far i Norge. O Grunnskole for hørselshemmede elever (1.–10. trinn) fra Finnmark til Møre og Romsdal. O Rundt 60 elever er her på deltidsopphold, de aller fleste fire uker i året. O Er siden høsten 2014 Norges eneste statlige grunnskole for hørselshemmede. O Har Norges eneste statlige tospråklige barnehage. Hjemme på Møller Viljar bor i Bodø, men omtaler A.C. Møller skole i Trondheim som «hjem». Her har han vært jevnlig siden barnehagealder, og to årlige opphold på to uker hver siden han begynte på skolen. Skolen og barnehagen er et tilbud til barn og unge med hørselshemming. På skolen får hørselshemmede fra 1. til 10. trinn opplæring i og på tegnspråk. Mens noen få går her jevnlig hele skoleåret, er de fleste på deltidsopphold i totalt fire uker. To uker i strekk bor de på skolen, som siden høsten 2014 er den eneste statlige grunnskolen for hørselshemmede elever i Norge. Hit kommer elever fra Finnmark i nord til Møre og Romsdal i sør, rundt 60 av dem på deltidsopphold. I dag skal sju av dem avslutte sine år på Møller. Mange av dem har vært her siden de begynte i barnehagen. En stor del av livet har foregått her. Vennskap og intriger. Overgangen fra barndom til ungdom. Kunnskap og nærhet flettet inn i hverandre, som har resultert i ubrytelige vennskap. Viljar har oppsummert 10.-trinnets samhørighet i en film som avslutter revyen. «Det var en gang en gjeng som man aldri glemmer», står det med hvite bokstaver på lerretet. Foreldre og lærere snufser høyt i salen mens bilder av 15-åringene flimrer forbi. Elevene sitter rødøyde og holder rundt hverandre. – Jeg har gått her i 13 år, det har vært en fantastisk historie. Jeg har fått venner og blitt kjent med mange nye. Hjemme har jeg hatt det ganske tungt; dette har vært mitt eget hjem, forklarer Viljar. To uker i strekk hver vår og høst har Viljar bodd på et av de fire elevhjemmene ved A.C. Møller skole. Bamsen har derimot fast tilholdssted på elevhjemmet. Samme utfordringer Klassekameratene fra Møller har han kontakt med via Skype eller Facebook nesten hver dag. Opp- > 25 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Reportasje Tårene sitter løst etter at revyen er over og elevene innser at de faktisk er ferdige på A.C. Møller skole. Mange har kjent hverandre helt siden barneskolen, men de kommer fortsatt til å ha kontakt via sosiale medier. holdene på skolen er som et langt friminutt. Skuldrene kan senkes. Her slapper de av. For å være tunghørt er krevende. – Det er en fordel å være sammen med andre som er døve eller tunghørte, for vi skiller oss ut fra hørende. Vi kjenner til hverandres utfordringer. Når en snakker til hørende, kan det oppstå situasjoner der du ikke er helt sikker på hva vedkommende sa, forteller Viljar, som ikke ble født med hørselshemming, men gradvis fikk dårligere hørsel som liten. På Møller har han undervisning i og på tegnspråk, i drama og rytmikk og engelsk, men det sosiale er vel så viktig for elevene. En betydningsfull del av opplæringa er å bo sammen. Skolen har fire elevhjem der elevene bor mens de er på deltidsopphold. – Mange hørselshemmede føler seg utenfor når de er på skolen hjemme. Det er godt å komme sammen med andre som snakker tegnspråk og bli kjent med voksne og barn som heller ikke får med seg alt som til vanlig blir sagt rundt middagsbordet, forteller rektor Odd Morten Mjøen. Identitetsskapende Viljar største utfordring i skolehverdagen i Bodø er nettopp det at han ikke får med seg alt som blir sagt. 15-åringen har lært seg noen strategier som han følger, blant annet velger han å fokusere på én stemme om gangen. I tillegg er han flink til å lese av munnen, men likevel får han bare med seg brøkdeler. – Han er en veldig sosial person som vil ha med seg alt som skjer hele tida, og det blir veldig 26 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 slitsomt. Han bruker mye energi på å følge med, forteller tegnspråklærer Carina Pedersen. Hun har tre undervisningstimer med Viljar i uka på hjemmeskolen Hunstad i Bodø, og hun ser hvordan han blomstrer etter et opphold på A.C. Møller. – Møller er veldig viktig for ham, det har med identitet å gjøre. Der kommer han i et språklig miljø der han kan bruke tegnspråk, og alle er i samme situasjon. Det virker som han slapper veldig av. Han har på en måte to klasser, en i Trondheim og en i Bodø, forklarer Pedersen. Men etter to uker med drøssevis av nye opplevelser kan det være tungt å komme hjem. – De andre i klassen har sikkert savnet ham, men de er ikke så flinke til å si det. Det blir litt nedtur å komme hjem når du har masse å fortelle, men ingen spør om hvordan du har hatt det, understreker hun. Savner samholdet I klasserommet til 10c i Bodø øver de på dialekter. På Hunstad skole går 371 elever; Viljar er den eneste som er hørselshemmet. Ved inngangsdøra til klasserommet henger en plansje med tegninger som viser hvordan man sier ulike ting på tegnspråk. Her er det høyttalere, og både læreren og hver pult er utstyrt med mikrofon som går rett i øret til Viljar. I langfriminuttet henger elevene i klasserommet. Listepop blandes med pågående samtaler, og porøse ungdomsstemmer skjærer til tider nokså hardt gjennom lydbildet. En stor kontrast til den dempede stemningen ved Møller skole. – Det er både godt og vanskelig å komme hjem etter siste dag ved Møller. Miljøet her hjemme er bra, og jeg har mange venner som kjenner meg og situasjonen min godt. Jeg har det fint, men samholdet på Møller er noe helt annet, forklarer Viljar. Både elever, lærere og foreldre blir vemodige av filmen til Viljar som avslutter revyen, med bilder av avgangselevenes ti år ved skolen. Bekymra for andre elever Til høsten har han søkt idrettslinja ved Bodin videregående skole, Viljar er en ivrig fotballspiller. Der får han tilbud om døvetolk, ellers er han overlatt til selv. – Det finnes ikke noe lignende tilbud på videregående, med mindre man oppsøker en skole med et tegnspråklig miljø, forklarer Carina Pedersen. Tegnspråklæreren synes det burde vært et tilbud også etter grunnskolen. Men hun er ikke bekymra for Viljar. Derimot tenker hun mye på dem som kommer etter han. – Elevene etter Viljar vil ikke få det samme tilbudet som han har hatt. Det er snakk om at elevene skal til Tromsø, og jeg er bekymra for tilbudet der. Statped midt har mye kompetanse, men nå er det en omorganisering på gang, forteller Pedersen. Likeverdig tilgang for alle Til A.C. Møller skole kommer elever fra Møre og Romsdal i sør til Finnmark i nord. Med Statpeds nye reform som skal være ferdig i løpet av 2016, skal Statped midt kun dekke Møre og Romsdal og Trøndelags-fylkene. Statped er midt inne i en omorganiseringsperiode som skal være ferdig i løpet av 2016. Kvalitetsreformen skal sikre at alle med særskilte opplæringsbehov i hele landet får likeverdig tilgang til Statpeds tjenester. Med reformen vil Statped midt dekke Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og NordTrøndelag, mens Statped nord vil ha ansvaret for de tre nordligste fylkene. Bakgrunnen er bestemmelsene i opplæringsloven om at norske elever har krav på tilpasset opplæring. Døve og sterkt tunghørte elever har ut fra opplæringslovens paragraf 2–6 rett til opplæring i og på tegnspråk, og de har egne læreplaner i tegnspråk, norsk for døve, engelsk og drama og rytmikk. «Dette har vært mitt eget hjem.» Viljar Limstrand (15) Færre har behov Blant annet har en rivende teknologisk utvikling ført til at elevgruppas behov har endret seg. Utviklingen av cochleaimplantat har gjort det enklere for døve elever å kommunisere med hørende klassekamerater og fungere i klassen på hjemskolen. – Mange kommuner har også bedre kompetanse i å undervise døve barn. Derfor er det færre som ønsker både heltidsopplæring og deltidsopplæring ved A.C. Møller skole nå enn før. I tillegg er tegnspråkkompetansen hos foreldre og i kommunene bedre, og mobiltelefon, videotelefoni og sosiale medier er til stor hjelp når døve skal kommunisere, forklarer regiondirektør Anne Bakken i Statped midt. I løpet av de siste 15–20 årene har elevantallet ved skolen blitt halvert. Hvor få helårselever skolen kan ha for å fortsatt tilby et robust tegnspråkmiljø, veit ennå ikke regiondirektøren. – Vi ønsker å skape et godt tegnspråklig miljø, og da må det være av en viss størrelse. Vi veit ikke hvor lenge det er mulig å opprettholde dette, men vi har sagt til foreldrene at alle elever som har begynt ved A.C. Møller skole og ønsker å fortsette å ha deltidsopplæringen sin her, vil få mulighet til det, forteller Anne Bakken. 27 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Reportasje Saddam Sharif er elev ved voksenopplæringen. På Banken får han hjelp til leksene av Bent Sofus Eriksen, lærer og miljøterapeut ved ett av de kommunale bofellesskapene for flyktninger. Saddam Sharif sier Banken har vært et viktig tilbud for ham, både for å lære norsk og for å få venner. Og når Kirsten Ulrichsen trenger hjelp til å nøste opp garn, bidrar han gjerne, mens Maj Nordentoft og Abdu Youssuf bivåner det hele. Middag og leksehjelp i I den gamle banken i Kabelvåg får hybelungdom og unge enslige flyktninger billig middag og leksehjelp. TEKST OG FOTO Birgit Røe Mathisen – Vi vet aldri hvor mange som kommer, så det er ikke lett å beregne mengden med mat, smiler daglig leder Maj Nordentoft. Bak ei blå dør i Kabelvåg i Vågan kommune i Lofoten er de gamle banklokalene blitt til ei Maj Nordentoft. hjemmekoselig stue. To langbord står pyntet med blomster og levende lys. På kjøkkenet skreller Kirsten Ulrichsen gulrøtter, mens Jan Harald Mannvik skjærer opp fisk. Fersk skreimølje står på menyen. Slutten på skoledagen nærmer seg, og Maj setter fram fat, bestikk og servietter. Integrering og forebygging «Banken møtested for ungdom» er et tilbud for videregående elever som bor på hybel, og unge, enslige flyktninger. To ettermiddager i uka er det åpent hus med billig middag og leksehjelp. Målet er å integrere flyktningene og gi hybelboende ungdom et fellesskap og støtte fra voksne. Og slik også forebygge frafall. – Begge gruppene trenger å føle tilhørighet til lokalsamfunnet og et sted der de blir sett av voksne, sier Maj Nordentoft. 28 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Så langt har Banken vært drevet som et treårig prosjekt, i samarbeid mellom Vågan kommune, Nordland fylkeskommune og Lykta AS, en privat barnevernstjeneste. Lofotrådet er overordnet eier. Ideen og initiativet kom fra Lykta AS. – I arbeidet vårt har vi møtt mange unge som har falt ut av videregående og sett deres sårbarhet og følelsen av ikke å mestre. Vi ønsket å gjøre noe forebyggende. Samtidig ble det etablert bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger i kommunen. Her var utfordringen å finne gode arenaer for å treffe norsk ungdom. Slik ble Banken til, sier Barbro Erdahl i Lykta. Fristende middag – Åh, dette er det beste som finnes! På kjøkkenet har kokkene lagt opp fisk, poteter, grønnsaker og rogn. Et titalls sultne ungdommer står pent i kø. Marius Lorentzen har forsynt seg med dampende fersk skreimølje. Den 17 år gamle hybelboeren besøker Banken for første gang, sammen med kompisen Peder Sjøstrand. – Billig og god mat er kjekt med et stramt studentbudsjett, sier Peder, som kommer hit så ofte han kan. – Det er sosialt og god atmosfære her. Jeg er blitt kjent med mye folk, sier han. Peder har ekstrajobb på fiskebruket på Ballstad og har sørget for forsyningen til den årlige skreimølja. Leksehjelp og integrering Etter maten er det klart for spill og lekser. Inne på et stille rom med lang arbeidsbenk sitter Saddam Sharif og leser om Skandinavia. Han får hjelp fra Bent Sofus Eriksen. Eriksen er lærer, ansatt som miljøterapeut ved ett av de kommunale bofellesskapene og ansvarlig for leksehjelpen på Banken. Sharif har vært to år i Norge og går på voksenopplæringen. For ham har Banken vært viktig for å lære seg norsk. – Du må være sosial for å lære språket, ellers nytter det ikke. Jeg kjente ingen da jeg kom hit, men her har jeg fått venner, forteller han. – Og hjelp til leksene, tilføyer han, og smiler til Eriksen. Banken arrangerer også aktiviteter, alt fra kajakkpadling til førstehjelpskurs. – Har man padlet sammen, er det lettere å hilse og snakke når man møtes på gata, sier hun. – Er det noen grupper ungdommer dere ikke klarer å nå? – En god del ungdom sliter psykisk. For dem kan terskelen være ekstra høy for å oppsøke et ukjent sted med ukjente mennesker. Jeg skulle ønske vi nådde flere i den gruppen. – Hva tror du er nøkkelen til det? – Et godt samarbeid med lærerne i videregående, svarer hun. Hun trekker også fram frivillighet og god hjelp fra lokalsamfunnet. Fristed utenfor skolen Ved enden av det ene langbordet i stua sitter en internasjonal troika fordypet i spillet Jenga; Eva Seiler fra Tyskland, Abdu Youssuf fra Eritrea og Bilan Assasi fra Indonesia. Bilan og Eva er utvekslingsstudenter, Abdu er flyktning. Alle tre besøker Banken ofte. – Det er god sosialisering å være her, og lett å bli kjent med folk, sier Abdu. Terje Knudsen er koordinator for Oppfølgingstje- Bt Jan Harald Mannvik jobber ved ett av de kommunale bofellesskapene og er ofte innom Banken. På skreimølja stiller han opp som kokk, sammen med Kirsten Ulrichsen. Hun er pensjonert lærer og jobber som frivillig på Banken. Banken nesten (OT) ved videregående, og er innom Banken i dag. – 30 prosent av elevene i videregående er hybelboere. Dette er et viktig tilbud for dem, sier han. – Hindrer Banken frafall? – Frafall har ofte sammensatte grunner. Banken blir et fristed helt utenfor skolens rammer. Vi i OT er en del av skolen, dette er noe annet og favner flere. Det tror jeg er viktig, sier han. Uviss framtid Prosjektdriftsmidlene fra fylkeskommunen går ut dette året. Til høsten samlokaliseres alle avdelingene til Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær. – Vi ønsker å drive Banken der ungdommen er. Da er det naturlig å flytte til Svolvær. Men først avventer vi politisk behandling, sier Maj Nordentoft. Utenfor skumrer det. På kjøkkenet vasker Kirsten Ulrichsen de siste grytene. Hun er pensjonert lærer og jobber som frivillig i Banken, mens dagens medkokk Mannvik er ansatt ved ett av de kommunale bofellesskapene, og ofte innom Banken. Bak den gamle bankdøra tømmes lokalet for ungdom. Om lag 17 unge har spist middag her i dag. – Åh, det var så kjekt å se deg igjen! Maj Nordentoft gir Gabrielle Fagerlid en god klem før hun går. Det er lenge siden Gabrielle var her sist. Forrige skoleår var hun fersk hybelboer, og ofte i Banken. – Her er det ingen krav, men voksne som ser deg og prater med deg. Det er det som er så godt, sier hun. – Og jeg kommer snart igjen, smiler hun til Maj i det hun går ut. Fylkeskommunen lover ingenting ennå Grete Bang, fungerende fylkesråd for utdanning i Nordland fylkeskommune, sier Banken er et interessant prosjekt, men at det er for tidlig å gi løfter om permanente tilskudd til Banken. – Nordland fylkeskommune gir honnør til «Banken» og det arbeidet som er lagt ned. Vi ser med stor interesse på modellforsøket, og vi vurderer hvordan erfaringen har overførbarhetsverdi til andre lokalsamfunn der fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring. – Det er for tidlig å kunne gi løfter om permanente tilskudd fra fylket. Vi vil imidlertid vurdere hvordan vi kan bidra til at tiltaket kan opprettholdes og videreutvikles, sier Bang til Utdanning. «Vi ser med stor interesse på modellforsøket.» Grete Bang (Ap), fungerende fylkesråd for utdanning 29 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Fotoreportasjen Norges eldste skoleko blåser i tradisjonene Improvisasjon Instruktør Sikho Bevu bestemmer fem toner, så improviserer musikanten en solo-takt med disse tonene. Korpset gjentar takten, og en ny musikant improviserer en ny takt. Slik bølger melodien fram. «Hermegåsa» kaller musikantene det. Fra venstre: Ole Magnus Ekeberg, Ada Steinkjer Hanna Noor Barre, Hamse Noor Barre, Marwa Rabhi og Sarah Abdiwali (bak). Klar melding Dirigent Ole Magnus Ekeberg får klar melding fra veteran i korpset Thao Thanh Nguyen. Med lav gjennomsnittsalder og stort gjennomtrekk kan ikke korpset bygges tradisjonelt, med notekurs og aspirantkorps. Alle må i aksjon så fort som mulig. Derfor læres melodiene på øret, uten noter. 30 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 rps Møllergata skoles musikkorps i Oslo spiller bare sørafrikansk musikk og bruker ikke noter. Det betales ikke kontingent og holdes ikke loppemarked. Alle musikantene er barneskoleelever. TEKST Kirsten Ropeid FOTO Siv Dolmen Første marsjøving Marwa Rabhi og instruktør Håvard Johansen før årets første marsjøving. I vinter har korpset mista seks musikanter på grunn av flytting. Elevmassen, og dermed korpset, er lite stabil. Bare fire av de 15 musikantene var med i 17. mai-toget i fjor. Korpsmedlemmene kan til sammen synge «Fader Jakob» på åtte ulike morsmål. 31 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fotoreportasjen Rett fram Holder takten Dirigent Ole Magnus Ekeberg kommanderer rett fram. Korpset finansieres med penger fra bydel St. Hanshaugen. Dessuten lever korpset av stor velvilje fra skolens ledelse, ifølge dirigenten. Rektor har i perioder vært styre for korpset. Hamse Noor Barre, Thao Thanh Nguyen og Tiina Johanna Nummi i første rekke leder an. Sarah Abdiwali spiller både stortromme, skarptromme og trommesett. Her med instruktør Håvard Johansen. Trommer og trompeter er instrumentbesetningen i korpset. Korpsprøvene inneholder også sangleker, klappeleker og dans. Spilleglede er viktigere enn rigid faglig innhold, ifølge dirigenten. Stifteren Dans Hamse Noor Barre har teken på dansen. Da dirigent Ole Magnus Ekeberg arbeida for Norges Musikkorps Forbund i Sør-Afrika, var Sikho Bevu (bak) hans elev. Nå har Bevu og et knippe andre instruktører fra Sør-Afrika arbeidet flere måneder for Norges Musikkorps Forbund her. 18. mai reiser de hjem. Her sammen med Thao Thanh Nguyen. 32 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 – Han starta korpset vårt, forteller de i munnen på hverandre og samler seg rundt William Farre, som står på sokkel utafor Møllergata skole. Her starta han Norges, og trolig verdens, første skolekorps i 1902. Fra venstre: Tiina Johanna Nummi , Hamse Noor Barre, Sarah Abdiwali og Thao Thanh Nguyen. Hold plassen Å gå og spille samtidig er vanskelig nok. Dirigent Ole Magnus Ekeberg gir råd om hvordan man skal holde plassen. Siden korpset egentlig bare spiller sørafrikansk musikk, skal de danse og synge også. Etter krav fra musikantene skal imidlertid korpset i år øve inn «Ja, vi elsker» i tillegg. Uten dans. Jon Ahmed Dakhil på trommer, Marwa Rabhi og Tiina Johanna Nummi på trompet. 33 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Aktuelt Danseterapeut Liv Marie Leirvåg går foran med liv og lyst, men (fra v.) Erik Alexander Lindstad og John Daniel Jimenez Balatico fra 1B stiller seg avventende. Her løsner det. Fra v.: Erik Alexander Lindstad, Soliana Amanuel, danseterapeut May Lisbeth Grønli og Latifa Lkorch. Alle elevene går i klasse 1B. Kreativt kaos 1B ved Rosenholm skole utfoldet seg slik de selv ville i dobbelttimen med «Kreative kroppsuttrykk». «Kreative kroppsuttrykk» TEKST Caroline Svendsen FOTO Anette Andresen Utgangspunktet for timen er et eventyr om å uttrykke seg med kroppen, «Skilpaddens sang». Det er skrevet av danseterapeutene som holder timen, Liv Marie Leirvåg og May Lisbeth Grønli. Timen starter derfor med at hver elev lager en bevegelse til navnet sitt. Den bevegelsen skal alle de andre kopiere. Mye av tanken bak er at barna skal delta likeverdig, se og bli sett. Derfor gjøres mange øvelser i ring slik at alle ser hverandre. Musikk, historiefortelling og rekvisitter er mye brukt. Rekvisittene er blant annet masker, dramasjal og vimpler som elevene kan danse og bevege seg med. Mot slutten av timen tar de to danseterapeutene Liv Marie Leirvåg og May Lisbeth Grønli frem en fallskjerm som alle skal holde i. Vips blir fallskjermen et telt, til stor glede for elevene. De er ikke sene om å gå under teltet og fortsetter gjerne resten av timen der. Elevene lager forestilling til slutt Selv om mye virker spontant og styres av elevenes ønsker, ligger det ifølge pedagogene og danseterapeutene Leirvåg og Grønli mye planlegging 34 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 og arbeid bak hver time. På den siste kursdagen arrangerer barna en forestilling som viser noe av det de har jobbet med i «Kreative kroppsuttrykk». - Vi ønsker at elevene skal kunne se hverandre på nye måter og lære hvordan de kan uttrykke seg med den kroppen de har, sier Leirvåg. Gymlæreren er med Det er første gang de to danseterapeutene står bak et slikt opplegg i barneskolen. Faglærer i kroppsøving ved skolen, Lars Imrik, deltar også i timen. De to lederne legger ikke skjul på at det er avgjørende at også lærerne som kjenner elevene til daglig, deltar i slike opplegg på en barneskole. Det var kontaktlærer i klasse 1A, Kristiina Keränen-Andersson, som ønsket at 1.-trinnselevene ved Rosenholm skulle få mer kreativitet i hverdagen. Hun kjenner opplegget fra sin egen klasse og uttaler seg på bakgrunn av det: - Hvis barna får for stramme rammer, kveles kreativiteten, sier hun. Skolen bygges for tiden om og mangler derfor fellesrom. Derfor ønsket kontaktlæreren for 1A å Kropp, bevegelse og kreativitet brukes for å stimulere aktivitet, nysgjerrighet og samspill med andre barn gjennom dans. Gjennom samspilløvelser, dramaleker, dans og bevegelse er tanken at elevene opplever mestring og får uttrykke fantasi, tanker og følelser. Prosjektet inngår i Den kulturelle skolesekken i Oslo skoleåret 2014/2015. Hver gruppe får fire ganger to timer. Prosjektet dekker noen kompetansemål i norsk, musikk og kroppsøving. Ariana Elisabeth Moreno Lie-Hagen og Malin Torgersen Andersen i 1B utfolder seg i klasserommet. I timen «Kreative kroppsuttrykk» beveger man seg som man vil. tilby elevene et opplegg der de kunne bevege seg og utfolde seg i klasserommet. Keränen-Andersson syns det er bra at kurset går over flere ganger, slik at barna blir vant til det. - Jeg tror det er viktig for elevene at de ser hverandre på andre arenaer i skolehverdagen. Det er også morsomt å se at gutter og jenter kan velge andre lekekamerater enn vanlig i disse timene, og ikke alltid bestevennen sin. Hun synes opplegget er en suksess og anbefaler det for neste års 1.-trinnslærere. - Fordel med spesialpedagogisk erfaring - Veldig mange søkte om å få «Kreative kroppsuttrykk» til sin skole. Vi måtte si nei til halvparten, sier Liv Marie Leirvåg. May Lisbeth Grønli sier det er en fordel at de begge har lærererfaring. De er vant til å jobbe med målgruppen for prosjektet (1.-4. trinn). De har også mye erfaring innen spesialpedagogikk. - Det er viktig at alle elevene føler at de opplever mestring i dette opplegget, sier Grønli. De to kursholderne har begge mastergrad i danseterapi fra USA. De arbeider som lærere, men er ute med prosjektet på ulike skoler én dag i uka. Danseterapeutene har fått inntrykk av at elevene har gledet seg til hver gang. «Supergøy!» «Tipp, topp, tommel opp!» «Alt er gøy!» har vært omkvedet. Slik opplevde også Utdannings journalist barna, som etter timen entusiastisk sa at alt var fint og at de likte det. Barna har også gitt uttrykk for hva man kan lære av eventyret «Skilpaddens sang». For eksempel at alle har et talent, selv om det kan være skjult. - Man må tåle litt kaos, men dette har gått fint. Det kan være krevende å åpne for fri utfoldelse samtidig som det skal være trygge rammer. Det er viktig å sette grenser på en positiv måte. Målet er en ramme der alle barna kan utfolde seg, sier May Lisbeth Grønli. Levi Boniface Kodjo Normann-Afanou og Ariana Elisabeth Moreno Lie-Hagen i 1B leker i «Kreative kroppsuttrykk»-timen. 35 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Aktuelt Ny ledelse Silje Marie Bentzen overtar som leder og Bjørn Roberg som nestleder i Pedagogstudentene til sommeren. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no – Takk for tilliten, sa Silje Marie Bentzen, som blir Pedagogstudentenes nye leder. Silje Marie Bentzen (27) fikk stående applaus da hun ble valgt til ny leder. Det skjedde under Pedagogstudentenes landsmøte på Sundvollen i Buskerud 18. april. Møtet varte fra 16. til 19. april. Silje gikk på talerstolen med tre ord: – Takk for tilliten. Under presentasjonen av seg selv sa Silje: – Jeg ble kastet inn i mitt første verv som tillitsvalgt i Pedagogstudentene for to år siden. Det var med både hode, hjerte og kropp. Hun er lektor med mastergradsutdanning fra Universitetet i Bergen. Hun sa at hun er god til å engasjere og motivere. Den nyvalgte lederen har deltatt i Nasjonalt råd for lærerutdanning som studentrepresentant. – Jeg tar gjerne en frisk diskusjon og er ikke redd for å fronte saker for Pedagogstudentene, sa Silje. Til Utdanning sier hun: – Vi skal ikke bare verve medlemmer, men også føre en politikk for alle enkeltmedlemmer i de ulike utdanningene. Dessuten skal vi bli enda tydeligere i utdanningspolitikken. Arbeidsprosessene våre skal være gjennomsiktige, slik at vi skaper engasjement blant medlemmene. – Et annet viktig punkt for meg er vedtaket 36 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 om at vi skal arbeide for at nyutdannede får en tilfredsstillende veiledningsordning med nasjonale føringer, sier Silje. Nåværende leder Marie Furulund stilte til gjenvalg, men tapte for Bentzen med 17 mot 59 stemmer. Furulund var den første som gratulerte Silje: – Jeg gleder meg til å samarbeide med deg i overlappingsperioden i juni, sa hun. Bjørn Roberg ble ny nestleder Bjørn Roberg ble valgt til ny nestleder. Tre kandidater stilte til vervet som nestleder. Bjørn Roberg (23) vant etter to valgomganger. Han er allmennlærer fra Universitetet i Bergen. – Jeg har engasjert meg siden jeg var en liten tass. Blant annet har jeg vært med i elevrådet i mange år. Jeg har alltid hatt en tendens til å ende som nestleder. Det er et verv som passer for meg, sa Bjørn. I inneværende periode har han sittet i arbeidsutvalget. Bjørn fikk mye skryt for å være tilgjengelig for alle medlemmer med spørsmål til organisasjonen. Han ble også omtalt som en person som gjør andre trygge. Bjørn tar nå et årsstudium i religionsvitenskap. Han har tidligere fullført grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. «Jeg tar gjerne en frisk diskusjon.» Silje Marie Bentzen, ny leder i Pedagogstudentene Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Partipolitisk uavhengig fagorganisasjon som jobber for å ivareta og fremme lærerstudentenes interesser, med 15 200 medlemmer fordelt på alle landets lærerutdanninger. PS vil ha tredelt lærerutdanning – Vi ønsker at grunnskoleutdanningen for 5. til 10. trinn videreføres, sier leder Marie Furulund. PS går inn for følgende inndeling av mastergradsutdanningene for lærere: grunnskolelærerutdanning (GLU) for 1.-7. trinn, GLU for 5.-10. trinn og lektorutdanning for 8.-13. trinn. – Vi vil at grunnskoleutdanningen for 5. til 10. trinn videreføres. Det ble vedtatt av landsmøtet 17. april, både som resolusjon og som del av vår politiske plattform, sier Furulund. I en annen resolusjon blir det understreket at det må legges til rette for overgang fra bachelor til master på GLU. En tredje resolusjon handler om varierte læringsmetoder fordi det skaper moti- – Jeg har god organisasjonsinnsikt, stor arbeidsvilje og alltid et smil på lur, sa Bjørn fra talerstolen. Til Utdanning sier Bjørn at han vil prioritere å jobbe rettet mot lokallagene for å ruste dem for fremtiden. Pedagogstudentene har utarbeidet en ny vervestrategi som det skal jobbes mer med framover. – Jeg har eksamen 8. juni. 10. juni begynner overlappingen på Pedagogstudentenes kontor. Da flytter jeg til Oslo, forteller Bjørn. Sittende nestleder Martin Bildøy Asheim stilte til gjenvalg, men fikk færrest stemmer av de tre kandidatene. I den avgjørende valgomgangen vant Bjørn Roberg med 42 stemmer. 34 delegater stemte på Camilla Rikardsen Solheim, som var innstilt av valgkomiteen. Den nye ledelsen i Pedagogstudentene tiltrer vervene sine 1. juli. Til arbeidsutvalget ble Kristine Lund Klippenvåg, Ruben Amble Hirsti og Elise Håkul Klungtveit valgt. En romfysiker i valgkomiteen Øystein Grøndahl ble valgt til valgkomiteen. Han er nettopp ferdig med en mastergrad i romfysikk ved Universitetet i Bergen. Grøndahl har vasjon. De andre resolusjonene skal landsstyret arbeide videre med. Det ble også vedtatt å gå inn for at masteroppgavene skal være på minimum 30 studiepoeng og at det skal være løp med minst tre undervisningsfag. 15. april ble det klart at «Rammeplanutvalget» går inn for det samme, da utvalget leverte sin innstilling til Kunnskapsdepartementet. Gjennom «Lærerløftet» går regjeringen Solberg inn for å endre all grunnskoleutdanning til mastergrader. PS går også inn for obligatorisk førstehjelpskurs i alle utdanningene før første praksisperiode. De krever dessuten at praksis skal være relevant for studentene når det gjelder trinn og fag og at studentene får delta i forskningsprosjekter. Stående applaus høstet ny leder Silje Marie Bentzen. Øystein Grøndahl (stående lengst til høyre), valgt til valgkomitéen, ble populær da han delte ut is til delegatene i pausen. praktisk-pedagogisk utdanning og var tidligere medlem i Pedagogstudentene. Nå underviser han på ingeniørutdanningen ved Høgskolen Stord/Haugesund. – På Universitetet i Bergen studerer vi nærjordsfenomener, som lynutbrudd og nordlys. Jeg skrev masteroppgave om stråling fra lyn. Jeg har også ti vekttall i nordlys, forteller han. De to andre som ble valgt til valgkomiteen, er Tone Sandalsnes Tellevik og Heidi Cecilie Valo. Tellevik er utdannet førskolelærer og tar nå mastergradsutdanning. Valo er ferdig utdannet førskolelærer i mai 2015. 37 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Friminutt Tilbakeblikk For 50 år siden Elevers rett til spesialopplæring Petit Hurra! Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO: PRIVAT I desember 1975 debuterte jeg som musiker. Det skjedde i Vestre Moland Kirke. I fire måneder hadde jeg blåst meg kvalm på en litt bulkete og veldig tungspilt kornett. Det hjalp litt da jeg fikk pirket ut årgangstyggisen fra innerst i munnstykket, og nå var jeg klar for «Deilig er den himmel blå». Jeg spilte andrestemmen. Den besto stort sett av enstrøken F, men ett sted måtte jeg opp en stor ters – helt til A. Det gikk nesten. For jeg hadde øvd. Så mye at jeg sitter her og synger den ensformige melodistubben for meg selv ved datamaskinen. Korpset gikk fra brass til janitsjar den høsten. Ukontrollerte pip fra unge treblåsere fikk både oss og de med flisa i munnen til å skvette. Men jeg tror så absolutt at vi skapte julestemning. I alle fall for oss selv. Og jeg ble frelst under den skolegudstjenesten. Siden den gangen har jeg æret og elsket hvert eneste skolekorps langs min vei. GLIMT Kornetten ble lagt i kofferten og erstattet av trombone. Jeg gikk først med den digre bindersen og alle de røde uniformene i ryggen. Vi spilte surt og gikk i utakt, men vi spilte fint og gikk i takt også. 38 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Althornene slet med etterslagene, og vi mistet både trommestikkene og retningen. Notene flagret, og vi besvimte under glovarme korpsstevner. Vi var i Nederland og Østerrike. Der marsjerte vi i gatene og var enige om at vi spilte mye bedre i utlandet enn i Norge. Noen synes ikke det er så veldig fint med korpsmusikk. Dem blåser jeg en lang marsj i! Korps handler om mye mer enn å spille fint. Dessuten er det så fantastisk fint å spille i korps! Ikke alle lærer å spille vakkert, men alle får ta del i en felles musikalsk opplevelse. Alle opplever å være del av noe som blir hørt. Får oppmerksomhet. Blir satt pris på! «Notene flagret, og vi besvimte under glovarme korpsstevner.» Derfor, la dere begeistre! Rop hurra! Hurra for unger som øver, eller som i alle fall møter opp til de fleste øvelsene. Hurra for foreldre som stiller opp på turer og stevner og øvelser og lotterier i tillegg til å høre på og oppmuntre sure og seigpinte øvingstoner fra barnerommene. Hurra for dirigenter som står midt i virvaret av barn og messing og treblås og slagverk og uniformer og noter, og som får det til både å se og høres stemningsfullt ut. Slike sønner og døtre vil gamle Norge ha. Tre ganger tre hurra!!! Loven slår fast at Staten sørger for det nødvendige antall spesialskoler. La oss se på hvordan dette arter seg i praksis: – En elev i småskolen ble meldt til Kontoret for spesialskolene fordi hun hørte dårlig. Men landets eneste spesialskole for tunghørte måtte svare at p.g.a. den lange venteliste kunne hun sannsynligvis ikke bli opptatt før hun var over skolepliktig alder. Av skolepsykolog Ole Danbolt Norsk Skoleblad nr. 20/1965 For 25 år siden Lærere over 55 år sliter tungt En NUFO-undersøkelse av arbeidssituasjonen for lærere mellom 55 og 67 år viser følgende: 27 prosent mener de har for stort arbeidspress, og eldre kvinner i grunnskolen sliter tyngst. 18 prosent har syke- eller invalidepermisjon. 25 prosent har redusert post, og dårlig helse er hovedårsaken. 25 prosent vil ha fleksibel pensjonsalder, og de fleste vil ha den fra 63 år. Skoleforum nr. 9/1990 Trosset tyske myndigheter Tyske myndigheter la ned forbud mot å feire 17. mai og mot å vise det norske flagget. Her ser vi barn i en nord-norsk bygd trosse forbudene med et eget lite 17. mai-tog i 1940. FOTO NTB SCANPIX Frisonen I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Strikker seg gjennom lange møter Geir Evensen er blitt vant til at møtedeltakere kikker nysgjerrig på ham og strikketøyet. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no I slutten av januar arrangerte Utdanningsforbundet en konferanse om lærerutdanning. Ytterst på en av de bakerste radene observerte Utdanning en deltaker som strikket sokker. – Hva fikk deg til å begynne med strikking? – Én av mine to døtre ønsket seg en rosa Dorthe Skappel-genser. Til en tillitsvalgtkollega sa jeg: «Det kan da umulig være så vanskelig», minnes Geir Evensen. – Syntes hun du var litt vel eplekjekk? – Hovedtillitsvalgt for barnehage i Skien, Kjersti Helgen, hadde lite tiltro til mine håndarbeidsferdigheter. Siden vi allerede har litt rivalisering gående mellom Skien og Porsgrunn, bestemte jeg meg for å gjennomføre. Et slags veddemål, røper grunnskolelæreren. – Var håndarbeid ditt favorittfag på skolen? – Langt ifra. Jeg skulket nok en del av de timene. På lærerutdanningen hadde jeg en kvart årsenhet, kanskje. Derfor måtte jeg begynne helt fra grunnen av, innrømmer Evensen. Han bor sammen med tre jenter, men verken kona eller døtrene strikker. – Jeg ba ikke om hjelp fra noen. Oppskriften fant jeg på Internett. Så kjøpte jeg garn og pinner. Instruksjonsvideoer fant jeg på YouTube. Først lærte jeg meg å legge opp og strikking av rett og vrang. Genseren ble ferdig tidlig på våren. Etterpå strikket jeg én til den andre datteren min. – Passformen kunne vært bedre. Jeg ville strikket dem annerledes i dag. Mange ble overrasket over at jeg gjennomførte. Min bestemor inspirerte meg. Nå kan jeg bringe tradisjonen videre. – På konferansen strikket du sokker uten oppskrift. Er du blitt flinkere? – Ja, så absolutt. Etter genserne går det mest i sokker, luer og pannebånd. Neste utfordring er mønster. Men jeg kommer ikke til å begynne med korssting. – Hva skal du strikke under Utdanningsforbundets landsmøte? – Kanskje en lue med Utdanningsforbundets logo, sier Evensen. – Du tiltrakk deg mange nysgjerrige blikk under konferansen. Særlig fra kvinnelige deltakere. Er strikking et sjekketriks du kan anbefale single menn? – Du kommer i alle fall lett i kontakt med damer slik. I tillegg har du noe å snakke med dem om, sier Evensen og ler hjertelig. – Følger du med på hva foreleserne sier? – Strikkingen har gjort meg til en bedre lytter. – Gjør strikking deg mindre rastløs? – Det kan du godt si. Det meste av fritiden tilbringer jeg ute i skog og mark med hunden vår. I tillegg dyrker jeg jord- – Strikkingen har gjort meg til en bedre lytter, sier Geir Evensen. bær og bringebær i drivhus. Strikkingen utøves under lange møtedager eller mørke vinterkvelder. – Nylig klaget du i Porsgrunns Dagblad over dårlig samarbeidsklima mellom kommunenes ledelse og Utdanningsforbundet. Gir strikking utløp for frustrasjon? – Under dialogmøtet med rådmannen noen dager senere fikk jeg sterk kritikk. En tillitsvalgt i Sykepleierforbundet ville ta meg i forsvar. Da hun oppdaget at jeg strikket og pustet rolig, skjønte hun at jeg ikke lot meg provosere. Strikking er beroligende, sier Geir Evensen og avrunder: – Hvis noen av mine tidligere håndarbeidslærere leser dette, kan de si: «Det gikk inn til slutt». Geir Evensen (44) Hvem Lokallagsleder i Utdanningsforbundet Porsgrunn. Hva Strikking. Dette trenger du: Pinner, garn, oppskrift og tålmodighet. 39 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Innspill 8. mai 1945 og daga etterpå Gerd Nyland pensjonert lærer FOTO CECILIE NILSEN – Gerd og Berit. Det er fred, krigen er slutt! Sola strålte varnt den mårran. Det var lysegrønne museører ta lauv på bjørka utafor huset vårt. I skråningen nedafor sto vårgraset frodig, og nedafor der igjen var det et teppe ta stemorsblommer. Syster mi, a Berit, og je sto midt blant blomma og var ivrig opptatt med å plukke dom. Vi ville ha nok tel en bukett tel a mor. Vi hadde fått lov tel å ha på oss sommarsklæ`er den mårran; stutte kjoler, bare legger og lågskor. Det hadde vi glede oss tel lenge! Plutselig blir kjøkkenglaset åpne, og a mor lener seg ut. Så hører vi orda: - Gerd og Berit. Det er fred; krigen er slutt! Stemma hennes er litt rar; som en slags blanding ta gråt og latter. Vi skjønte at a var glad! – Tyskera har kapitulert, det er fred, det er fred! Kapitulert! Et nytt rart ord, ett ta flere jeg hadde lært dei fem åra krigen hadde vara. Non måneder før hadde jeg hørt orda konsentrasjonsleir, tortur og henrettelse. Og non få dager før hadde’n far vist meg en Oslo-avis med stor, svart overskrift. Der sto det: – HITLER ER DØD. ADMIRAL DØNITZ tar over som regjeringssjef i Tyskland! Han far hadde sagt at krigen snart ville vara over, og at dei allierte hadde seire på alle fronter. Je hadde sett at han var glad for at Hitler var borte. «Verst gikk det nok ut over onga tel dom som hadde vøri nazister og dei ongjinten som hadde valgt kjærligheta og lidenskapen.» 40 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 «Det var den dagen Kronprins Olav kom telbarsatt fra England. Det var store folkemengder og stor trengsel; norske flagg over alt, hornmusikk og jubel.» FOTO NTB SCANPIX A mor kom ut tel oss i blomsterenga og tok i mot blomsterbuketten. Så sto vi der i den varme maisola og såg at norske flagg vart heist i Viggadalen og oppover mot Røysum. Gledestårer rant nedover ansiktet hennes mor. Je og hadde en stor klump i halsen. Je var veldig glad, og skjønte at noe skjellsettende hendte akkurat da; noe je aldri kom tel å glømme! – Vi skar steike vafler, sa a mor. – Je har att et egg, også skar vi bruke det hveitemjølet je fekk ta a tante Gunvor om syndan. A tante Gunvor hadde rasjoneringsmerker tel hvitt mjøl for hu hadde ei småjinte på ett år. Vi feire frigjøringa med nystekte vafler og bringebærsaft. Den 13.mai reiste vi tel Oslo for å feire. Det var den dagen Kronprins Olav kom telbarsatt fra England. Det var store folkemengder og stor trengsel; norske flagg over alt, hornmusikk og jubel; bare blide ansikter, latter og smil. Vi sto ved Rådhuset, og da den åpne bilen med Kronprinsen kom, løfte’n far meg opp så je fekk se’n. Han vinke og smilte tel alle og så vart det ropt: – Heia Krompen, heia Krompen! Han hadde battledress og montylue, to andre nye ord som jeg lærte den dagen. – Og der er Gerhardsen, sa’n far! Je såg en lang, tynn kar som og smilte og vinke. Han hadde vøri ordfører i Oslo før krigen, fange i en konsentrasjonsleir i Tyskland og på Grini fra 1944 tel 8. mai, 1945. Og så viste’n far meg en som hette Pål Berg og fortælte at han var leder for heimefronten og at han var Høyesterettsjustitiarius! Det var et vaskelig ord for en onge. Om kvæld’n da je skulle prøve å sova, sa je det ordet om att og om att. Høyesterettsjustitiarius. Høyesterettsjustitiarius! Så vart det restaurantbesøk; mye folk i ei lang kø, my venting! Vi onga var sultne og utålmodige. Endelig vart vi servert en slags mædda! Vi fekk no klippfiskaktig i en tynn, gul uappetittlig saus. Det smakte forferdelig! Ingen ta oss orke å eta den retten. Men vi åt poteta; dom var gode. Også fekk vi onga rau brus, det var stort den gongen. Heme hos skyldfolka våre like ved Trondhjemsveien kom to karer på besøk. Dom hadde vøri fanger på Grini, var radmagre og medtatte. Den eine hadde stygge arr på den eine sida ta ansiktet, også var’n døv! – Han har vørti slin og har miste hørsal, sa’n far. Seint på kvæld`n banke det hardt på døra og ‘n far og ‘n onkel Anton åpne. Je sto like bak dom og En fabel fra Skole-Norge Død over læreren? fekk se en full, tysk soldat. Han hadde åpen uniformsjakke, var ubarbert og grimete i fjeset. Og så gråt’n! Jeg hadde aldri sett en mann gråte før! Han ropte på en slags blanding ta tysk og norsk at han ville væta åkke som hadde klypt håret ta kjæresten hass! Han skulle ta dom, sa’n. I ettertid har je tenkt over å fint han far og’n onkel Anton takle den situasjon. Dom prate rolig med’n, sa at’n ikke måtte ta non slags hevn for det som hadde hendt, og at dom var leie for at non norske kunne gjøra no sånt! Je syntes så synd på den tyskar’n at je og begynte å grine. Je syns jeg ser’n nå, der han sjangle nedover mot porten og forsvant. Dagen etter sto det en to, tre andre karer utafor porten. Dom og var forferdelig magre, hadde fillete klæ’er og var møkkete og skjeggete. Vi onga fekk non brødskiver ta a tante Gunvor som vi ga dom. Dom var veldig glade for maten, sa – Takk, takk flere gonger, smilte og gestikulerte. Vi kommuniserte på et vis med smil og hender. Det var russiske krigsfanger som hadde gjort slavearbeid for tyskera. En ta dom tok en liten kopperring opp frå lomma og ga meg. Je hadde den ringen i flere år. På Trondhjemsvegen kjørte det lastebil etter lastebil med tyske soldater på lasteplana. Det var hvite kapitulasjonsflagg på alle bila. Soldata hadde slaskete uniformer og triste ansikter. Nederlaget var nok vanskelig å fatte for mange ta dom. Vi reiste tel Jaren dagen etter, og der opplevde je fredsvåren. 17.-maifeiringa det året er uforglømmelig! Je var med i barnetoget frå Fagerlund Skole tel Tomtehaugen i Brandbu. Der var det samling og fest for onger, lærar og foreldre frå alle barneskola øst for fjord’n. Det var, taler, hornmusikk, flotte faner og norske flagg alle stand. «Ja, vi elsker» og dei andre fedrelandssanga har vel aldri vørti søngi med slik stolthet, innlevelse og nasjonalfølelse som den gongen. Men for dom som hadde vøri på den gælne sida under krigen, må det ha vøri ei vanskelig og vond tid. Oppgjøret var ikke rettferdig støtt. Mange uskyldige hadde det vondt. Verst gikk det nok ut over onga tel dom som hadde vøri nazister og dei ongjinten som hadde valgt kjærligheta og lidenskapen. Forsoningsprosessen var vanskelig i Norge og. Det å legge uoverensstemmelser og feilbedømmelse bak seg er ikke lett for noen, men det må tel hvis en skar kunne leva fredelig i hoppes. Marie Aalen lektor FOTO PRIVAT Nå er det slutt for den autonome læreren. Da jeg slo på TV-en halvveis ut i Debatten, ble jeg vitne til tre dødelige lærere som kjempet fortvilet fra venstre flanke mot noe som kunne minne om en høyere treenighet av skolebyråden (Gud?), en gjeng rektorer (Jesus?) og skoleforskeren Thomas Nordahl (den hellige ånd?), som viftet med en usynlig bok, nemlig (in) «Visible learning» av profeten John Hattie, hvis ånd lenge har svevd over vannene i skoleNorge. Jeg kom inn i programmet akkurat idet en av ungdomsskolelærerne minnet om at «vi har høyere utdanning», «vi har samme mål», men «det er vi som kjenner barna best, og som kan gi dem tilpasset undervisning», i et tappert forsøk på å sette seg i respekt som fagfolk. Jeg spisset ørene, for selv om jeg selv underviser i voksenopplæringen, lød de fortvilte ordene fra disse lærerne merkelig kjent. Den ene av lærerne fortsatte, som jeg skulle ha sagt det selv: «Og derfor må vi ha metodefrihet!» Det var da Thomas Nordahl løftet hånden og pekte på læreren som om han var en uskikkelig skolegutt: «Det finnes ikke noe som heter metodefrihet!» Jeg skvatt. Dette var jo halmstrået vårt på skolen. Felles mål, et enkelt og klinkende klart mål: Å lære disse voksne elevene fra 120 ulike land, med ti ganger så mange morsmål og tilsvarende varierende utdanningsbakgrunn, norsk. Felles mål, men mange veier til målet, og mange dyktige lærere som hvert år, i hvert av de tretti årene skolen hadde eksistert, hadde utprøvd, bearbeidet og variert metodene sine som på en mest mulig effektiv og inspirerende måte skulle føre til målet. En av rektorene i Debatten la til, med litt, men ikke mye, lavere stemme: «Det finnes ikke metodefrihet. Det finnes bare riktige og gale metoder. Det viser nyere forskning.» Han sa ikke «av John Hattie», men det var også helt unødvendig for de lærere som så på, og som hadde hørt «nyere forskning = John Hattie» med to streker under flere ganger i uken det siste året. For at ikke det skulle være nok, la skolebyråden triumferende til: «Nå er det slutt på den autonome læreren.» Slutt på den læreren som valgte yrket fordi hun er kreativ og kunnskapsrik, og har stor evne til improvisasjon og tilpassing. «Ja» derimot, til den læreren som følger regler, og setter «prinsipper for den gode læringsøkt» inn i skjemaer som lederen skal krysse av på, på «skolevandring». Jeg stusset ved ordene: Nå er det slutt for den autonome læreren. I hvilke andre yrker er man like mye overlatt til seg selv og sin egen dømmekraft, som nettopp i læreryrket? I hvilke andre yrker kan man ikke løpe til en kollega og be om hjelp der man står fast, og må altså være «autonom»? Jeg kom på bare ett yrke, nemlig sjåføren. Sjåfører kan trafikkreglene, men de kan ikke pugge trafikkbildet. Når de kjører, må de ta avgjørelsene selv ut fra den situasjonen som oppstår. Er det noen som ville si: «Nei til den autonome sjåfør»? Nei, det ville falle på sin egen urimelighet. Medarbeidersamtalen på skolene er ikke lenger samtaler mellom likeverdige, men ligner mer på en skriftestol, der man skal bekjenne sine synder, og gjøre bot. På spørsmålet: «Begynte og avsluttet du timen i tråd med prinsippene til Hattie?», må man gripe til pennen og underskrive på «tiltak» for å forbedre ikke sine karakterer, men sin karakter. Ordene som ble brukt i Debatten, lød så altfor kjent. Det eneste som manglet, var at noen ropte: «Død over læreren!» «I hvilke andre yrker er man like mye overlatt til seg selv og sin egen dømmekraft, som nettopp i læreryrket?» 41 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Debatt Avtale med Landslaget for offentlige pensjonister Sentralt pensjoniststyre er referert feil I Utdanning nr. 6 har pensjonistutvalgene i Utdanningsforbundet Finnmark, Troms og Nordland et innlegg. De skriver, sitat: « ... har reagert på at det sentrale pensjoniststyret fattet vedtak om ikke å forhandle om en avtale med Landslaget for offentlige pensjonister (LOP)» Dette er ikke korrekt referert og kan gi inntrykk av at pensjoniststyret har skrinlagt denne saken for all tid. Protokollen fra styremøtet i Hurdal er ikke til å misforstå. Saken ligger i sin helhet på nett og kan leses der. Styret kom fram til følgende i sak 54/14, og det ble stemt over to forslag. «Tilråding: Pensjoniststyret ønsker ikke på det nåværende tidspunkt å arbeide for en bindende avtale med LOP. Vi ønsker et samarbeid, men ikke en samarbeidsavtale. Vi ønsker å forsterke Unios arbeid for pensjonister.» Fem stemte for tilrådinga, én mot. Dette betyr at det sentrale pensjoniststyret nå vil jobbe fram mot Utdanningsforbundets landsmøte i november for at pensjonistene skal få større medinnflytelse på alle nivå i organisasjonen, jf. arbeidsgruppas konklusjon og arbeidsutvalgets vedtak. Styret vil også ha fokus på samarbeid med andre pensjonistorganisasjoner. En mulig samarbeidsavtale med LOP vil det være naturlig å se nærmere på etter landsmøtet. Til «12 av 13 skoler har nesten fjernet mobbingen» på Utdanningsnytt.no 18.3. Overflatisk metode 12 av 13 skoler som har vært med på Læringsmiljøprosjektet, har nesten fjernet mobbingen ved skolen, ifølge Elevundersøkelsen som kom nylig, ifølge utdanningsnytt.no. Å be elever om å navngi elever som de tror mobber eller blir mobbet, er ingen god metode. Mobbing foregår i gruppe, mot en enkelt person, i en komplisert prosess. Med denne metoden vil gruppas ansvar pulveriseres, og én elev bære skylden. Skolene må gå i dybden og se på mekanismer og verdier i skolen som gir grobunn for usikre elever, ulikhet og mobbing. Hva med inntaksforskrift av 1. august 2013 der elever må konkurrere om å komme inn på videregående trinn 2 og 3? Her er det systemet som isolerer og utestenger enkelte elever. Heidi Stakset Innsenderen advarer mot at elever oppfordres til å navngi medelever som mobber. ILL. FOTO BO MATHISEN 42 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Det har kommet kritikk av det sentrale pensjoniststyret fordi saken ikke ble gjenstand for diskusjon på pensjonistlederseminaret før tilråding ble fattet. Som styre har vi mandat til å komme med tilrådinger til sentralstyret i saker vi får oss forelagt. Dette ansvaret har styret tatt på bakgrunn av vår forståelse av hva som tjener pensjonistene i organisasjonen best. Så er det selvsagt legalt å være uenig med oss i dette. Vi er til enhver tid åpne for saklig uenighet og diskusjoner om hva som tjener pensjonistene best. Anne-Margrete Benæs | det sentrale pensjoniststyret i Utdanningsforbundet Til «12 av 13 skoler har nesten fjernet mobbingen» på Utdanningsnytt.no 18.3. Svar til Heidi Stakset Hvis disse spørreskjemaene blir en årlig rutine, vil de som mobber vite at de kan bli angitt. Dette kan virke som en brems. Dessuten: Skal vi jobbe med en konkret mobbesak, må vi vite navn på mobbere og offer. Jeg har selv opplevd en mobbesak i barnehagen for en del år siden. Den løste vi gjennom samtaler med barna enkeltvis og i hele gruppa der navn på mobbeoffer og mobbere ble offentliggjort. Vi kalte en spade for en spade. Alle fikk i oppgave å «hjelpe» mobbeoffer og mobbere ved å si fra til de voksne om hver minste ting de så. Vi innførte nulltoleranse. Alle ville hjelpe. Ting ble tatt opp og snakket om i plenum hver dag. Resultatet var bedre enn ventet: Mobber og mobbeoffer ble bestevenner. De er 17 år i dag og er fortsatt bestevenner. Dette hadde aldri skjedd dersom vi ikke hadde offentliggjort navn og fått hjelp av alle de andre barna. Både mobbeoffer og mobbere trengte hjelp av de andre barna. Borgny Nygaard Samfunnsøkonomi Hva skal vi leve av etter olja? Det er et høyst aktuelt spørsmål for våre unge håpefulle, ungdom som vokser opp på Vestlandet i en tid der mange spår slutten på oljealderen. For ganske mange unge opplever i disse dager at foreldre permitteres, tilbys sluttpakker og mottar oppsigelser fra arbeidsforhold som inntil nylig ble opplevd som sikre. Fremtidsbildet kan derfor virke mer dystert i vår region og vårt land enn det vi har vært vant til i lang tid. Da blir spørsmålet hva ungdom bør velge for å trygge sin egen fremtid, og hva Vestlandet og Norge trenger for å sikre at vi beholder en solid velferdsstat og goder som andre nasjoner bare kan drømme om. Politikere i alle partier har i lang tid høyt og tydelig uttalt at ungdom bør velge realfag. Og det er sikkert et klokt valg. Men det er samtidig uttalt fra høyt politisk hold og fra næringslivets beslutningstakere at Norge trenger flere entreprenører. I videregående skole er det en ganske liten andel ungdommer som velger faget entreprenørskap og bedriftsutvikling. Et fag som lar ungdom få erfaring i å starte egne bedrifter og Disse jentene ved Ålesund videregående skole tenkte ut en praktisk løsning for å samle inn elevenes mobiltelefoner før undervisningen starter: fra venstre Christine Bjørge Kvam, Emma Torvnes Honningsvåg, Celine Gundersen Finnøy og Maria-Kristin Eidsvik. ARKIVFOTO JOHN ROALD PETTERSEN som har en tett tilknytning til næringslivet i regionene i hele landet. Min påstand er at langt flere unge burde oppmuntres til å ta faget. Men det kre- Språk Gro Reppen | statsviter og lektor Historie Meir nynorsk i butikkane Etter at konkurransetilsynet har godkjent Coop sitt kjøp av Ica, får mange butikkar nye eigarar. Norsk målungdom har sendt brev til alle kjøpte butikkar i nynorskområde med oppmoding om å bestille skilt på nynorsk. Også dei som går til Bunnpris og Norgesgruppen. No som alle skilt i dei kjøpte butikkane likevel må bytast ut, kvifor skulle ein ikkje nytte høvet til å synleggjere språket vårt endå meir? Det er eit stort problem at nynorskbrukarar ikkje blir møtt meir med språket sitt i kvardagen. Vi håpar næringslivet vil vere med og leggje til rette for å betre stoda. I brevet står det mellom anna at Målungdomen observerer at fleire og fleire aktørar innan næringslivet vel å bruke nynorsk i marknadsføringa si. ver at faget løftes opp og gis samme status som realfagene. Ungdom må få like mange tilleggspoeng for å ta dette faget som realfag. Politikere, skolebyråkrater og skoleledelse må fronte faget, og gi det økt status (herunder rammevilkår som gjør det attraktivt å undervise i faget). For etter olja er det åpenbart at vi vil trenge entreprenører; folk som får lov til å feile og lykkes i å skape egne bedrifter, og som heies frem for sin kreativitet og handlingskraft. Mange av disse går på studiespesialisering i tre sentrale år av sitt liv. Det er på tide å løfte faget entreprenørskap og bedriftsutvikling opp på et nivå som gjør at langt flere velger det. Fordi landet vårt trenger det, og fordi vi ikke har råd til å vente med å gjøre nødvendige grep som bidrar til at ungdom får lyst og skjønner at det er mulig å starte egne bedrifter. Derfor, kjære kunnskapsminister, er du klar for å heve fagets status? Og gi faget de samme vilkår som realfagene? Vi trur dei går for nynorsken fordi dei vil spele på ein lokal identitet, og dersom dei held til i nynorsk kjerneområde eller ei randsone, er nynorsken det språket som best representerer den lokale identiteten. Intensjonen bak oppmodinga er at eit språkbyte vil kome alle til gode. Vi som språkpolitikarar veit veldig godt at følgjene av å velje nynorsk ikkje berre kjem næringsdrivaren til gode. Ikkje minst vil dette vere ein stor fordel for dei lokale nynorskbrukarane, som vil kunne kome meir i kontakt med språket sitt. Vi er veldig spente på reaksjonane frå butikkane vi har sendt brev til. Vi vil gi honnør og løfte fram alle som vel å gå over til nynorsk. Kristofer Olai Ravn Stavseng | nestleiar i Norsk Målungdom Krimtartarene – forfølgelsene fortsetter Den 1. april – absolutt ingen aprilspøk – ble krimtartarenes TV-kanal ART stengt, etter alt å dømme som en reaksjon på at de fleste tartarene verken deltok i lokal-«valgene» på Krim eller støtter den russiske okkupasjonen og anneksjonen av halvøya. Tidligere er tartarenes selvstyreorgan Mejlis forbudt, og flere aktivister er funnet drept. I denne forbindelse er det naturlig å minne om president Putins klare løfter om at tartarenes rettigheter skulle respekteres, nok et klart bevis på forskjellen mellom liv og lære i russisk politikk. Under krigen – i mai 1944 – ble tartarene deportert av Stalin, og de første fikk komme tilbake til Krim først ca. 40 år senere. Tartarene hadde faktisk en egen stat på Krim i over 300 år, fra 1441 til 1783. Så her er det ikke bare russerne som kan påberope seg historiske rettigheter! Nils Tore Gjerde Delta i debatten på utdanningsnytt.no 43 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Debatt Årsmøteresolusjon Videreutdanningsreform for barnehagelærere «Bli med og gjør et løft for å gjøre en god skole enda bedre». Uttalelsen er hentet fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sin oppfordring til lærere om å ta videreutdanning. Satsingen på videreutdanning er ifølge Utdanningsdirektoratet større enn noen gang. Og lærerne har mange fag å velge mellom. Dette er bra. Samtidig ser vi at videreutdanningstilbudet i barnehagefeltet snevres inn til en styrerutdanning med fokus på administrasjon og ledelse, og til assistentopplæring. Dette er et uheldig signal til lærerne i barnehagen og verdien av det barnehagepedagogiske arbeidet. Utdanningsforbundet Skien er opptatt av kvalitet i barnehage og mener at det henger nøye sammen med høgskoleutdanna personale. Vi mener at alle lærere i alle ledd av utdanningsløpet er like viktige for barn og elevers livskvalitet og utvikling. Det må derfor så raskt som mulig komme på plass en videreutdanningsreform for barnehagelærere. De yngste fortjener det beste. Utdanningsforbundet Skien Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) må få på plass en videreutdanningsreform for barnehagelærere, oppfordrer Utdanningsforbundet Skien. ARKIVFOTO BO MATHISEN Årsmøteresolusjon Framtida starter nå I år er det kommunevalg igjen. En fireårsperiode er snart over. Noen politikere skal tre tilbake og andre skal velges inn, noen for første gang. Mye har skjedd i de snart fire årene som har gått siden forrige lokalvalg, blant annet Stortingets vedtak om kampflybasen i 2012. Vi har også nylig fått rapporter om at Ørland kommune har fått kontroll over gjelda si. Vi som ansatte i kommunen har merket godt de innsparingstiltakene som har vært gjort, men har hatt forståelse for at det har vært en nødvendig hestekur. Nå har vi forventninger om at ting snur og at situasjonen blir lettere. Vi er opptatt av vilkårene for barn og unge, fra de er barnehagebarn til de er voksne, selvstendige individer. Vi er opptatt av kvaliteten på det tilbudet vi skal gi dem i barnehage og skole. Vi ønsker at vi kan gi dem et tilbud som ikke bare er det beste vi kan få til, men et tilbud vi er trygge på vi kan kalle for godt. Skoledebatten i Ørland har den siste tiden handlet om salg av skole, om tomtevalg ved plassering 44 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 av ny skole, og i altfor liten grad om innholdet. Ressursbruken i ørlandsskolene har hatt en nedgang gjennom mange år. Utdanningsforbundet Ørland mener det nå er på tide å snu den trenden: – Vi har behov for å øke grunnbemanningen. – Gjennom «Lærerløftet» satser regjeringen på videreutdanning av lærere, og i Ørland kommune er mange lærere nå i gang med videreutdanning i ulike fag. Det må imidlertid sikres at satsing på kompetanseheving ikke påvirker den daglige driften i nevneverdig grad, i form av dårlig bemanning. – Det må investeres i IKT-utstyr: a) Skolenes datapark begynner å bli gammel. Mange ganger opplever vi at ting ikke fungerer når vi skal undervise, og når det skal avlegges prøver/ eksamener. b) Dataparken er i tillegg for liten. Når 70–80 elever skal undervises og man kun har 20 maskiner til rådighet sier det seg selv at det ikke er tilfredsstillende. – Vi må oppgradere læreverk og annet undervisningsmateriell. Utdanningsforbundet Ørland mener det må settes noen tydelige standarder for oppvekstsektoren i Ørland kommune, spesielt trenger vi standarder når det kommer til bemanning. Disse standardene må både kommunenes ledelse, administrativ og politisk, og de ansatte ha et sterkt ønske om å overholde. For å øke kvaliteten i tjenestetilbudet for barn og unge i Ørland bør disse standardene være betydelig høyere enn minimumsstandarder. I år er det som nevnt kommunevalg igjen. Vi oppfordrer alle velgere, inkludert våre egne medlemmer, til å engasjere seg i valget, og spesielt i alt som handler om vilkårene for barn og unge i Ørland. Vi oppfordrer også alle kommunepolitikere som er på valg, om å sette oppvekst høyt opp på dagsordenen. Vær åpne og ærlige. Lov ikke mer enn dere kan klare å holde. Utdanningsforbundet Ørland Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Utbrenthet Er mindfulness og stressmestring riktig medisin? Flere skoler har satt stressmestring, mindfulness og yoga på timeplanen. Begrunnelsen er at elevene er stressa, har eksamens- og prøveangst og kjenner seg utslitte og deprimerte. Er dette riktig medisin? Jeg mener nei. Disse teknikkene, eller metodene, har etter det jeg skjønner som hovedidé at man skal «komme i kontakt med seg selv», finne svarene i seg selv, kjenne sin egen pust etc. Og effektene som loves, er formidable: «tenke mer positivt», «bli en bedre utgave av seg selv», «mer effektiv og opplagt», «oppdage alle de skjulte ressursene i seg selv», mer «autentisk og ekte». Fokuset, og det man søker, «ligger i en selv». Utgangspunktet blir helt feil. Det er jo nettopp dette som er ungdommens problem: De søker i seg selv, men finner lite svar. De søker i sitt indre, men opplever at det er tomt. Kombinert med ytre krav om vellykkethet på alle livets områder er det jo dette som fører til stress og depresjon. Jeg mener det er helt feil at skolen gjennom mer eller mindre vitenskapelige metoder skal være med å bygge opp under, og delvis gi, ungdom falske forhåpninger om at nå har vi funnet løsningen på utbrenthet, stress og psykiske problemer. Disse metodene er ikke løsninger, de er kun motebølger og «småpirking i overflaten av symptomene». Ungdommens diagnose er stilt, men svarene og løsningene som disse metodene foreskriver, er feil. De er tvert imot en stein til byrden for de fleste. De som ikke opplever effekt av disse metodene, og de tror jeg er mange, vil jo i alle fall nå sitte igjen med følelsen: «Alt er jo min skyld. Jeg klarte ikke engang dette.» Hva er så løsningen? Den finnes ikke. Det vil si, den ene løsningen med stor L finnes ikke. Dette er komplekst, men jeg har noen tanker. La oss bli enige om at de fleste av oss ikke har potensial til å bli noe virkelig stort og ekstraordinært. Det er en god start. Da kan vi slappe litt av og ta det litt mer som det faller seg. 95 prosent av oss blir vanlige, kjedelige mennesker, med en passe interessant hverdag, og passe utfordrende jobb. Kan vi ikke være fornøyd med det? Vi må slutte å skjerme barn og ungdom mot all form for motstand og ubehag. All rosen for den minste ting de foretar seg, er bedøvende og ødeleggende. Ikke rart de tror de er verdensmestere på alle felt, helt til de oppdager sannheten, nemlig at de er ganske ordinære på de fleste av livets områder. Å stå i motstand og ubehag former selvstendighet og personlighet. Dessuten er det jo dobbelt hyggelig når opplevelsen av ubehag og motstand ikke er der. Så altså, søk svar utenfor deg selv, vær fornøyd med gjennomsnittsutgaven av deg selv, og tål motstand. Da forsvinner behovet for både stressmestringskurs, mindfulness og yoga. Geir Lauvdal | rådgiver ved Mandal videregående skole Årsmøteresolusjon La læreren være lærer Tid og tillit er to begreper som har vært satt på prøve for Sør-Varanger og landets lærere det siste året. Skoleåret 2014/15 begynte med en opprivende streik i landets skoler. Et uspiselig forslag til ny arbeidstidsavtale fra kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS ble kontant avvist i uravstemning. Det mest skremmende ved KSforslaget var en mistillit til at et høyskole- og universitetsutdannet personale selv kan gjøre og organisere de viktige grep for en god utdanning til barn og unge. Det mest gledelige med utfallet av streiken var at store deler av landets politiske miljø og media ga landets lærere sin fulle støtte. I disse dager skal utformingen av lærernes arbeidstid for neste skoleår forhandles om på den enkelte skole. Utdanningsforbundet Sør-Varanger håper arbeidsgiver har i bakhodet hva høstens streik handlet om. Lokale lønnsforhandlinger er også noe KS har ivret for etter at lærerne ble overført fra stat til kommune. Dessverre har teknisk beregningsutvalg påvist en mindrelønnsutvikling til lærerne ved disse oppgjørene de siste 10 årene. I SørVaranger fulgte kommunen opp med et historisk dårlig tilbud til lærerne høsten 2014, noe som førte til brudd i forhandlingene. Dagens snakkis blant lærere i skole og barnehage er metodevalg. Igjen oppleves en mistillit til fagutdannede pedagoger. Altfor mange utenforstående bedrevitere blander seg inn i hvordan skole- og barnehages autonome yrkesutøvelse skal bedrives. Mon tro om slik innblanding ville blitt godtatt i andre yrkers fagmiljøer? Om bare fem år kan landet mangle 20.000 lærere. Dersom man fortsetter med å vise lærerne mistillit både sentralt og lokalt er ikke dette akkurat et positivt rekrutteringstiltak. Sårene fra 2014 tar tid å lege. Kanskje, i disse påsketider, kan en kjent fjellvettregel bringes til gjenbruk i det ganske land: «Vend i tide, ingen skam å snu»! Utdanningsforbundet Sør-Varanger Tilliten mellom lærerne og arbeidsgiverorganisasjonen KS ble satt på en hard prøve i forbindelse med tariffoppgjøret i fjor. På bildet: streikende lærere i Alta. FOTO JØRGEN JELSTAD 45 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Debatt Årsmøteresolusjon Profesjonsutvikling, faglig utviklingsarbeid og karrièreveier Begrepet «faglige karrièreveier» har kommet inn i den utdanningspolitiske debatten de siste ti årene. I Utdanningsforbundet dukket begrepet opp i landsmøtepapirene, i både 2009 og 2012. Det ble vedtatt at Utdanningsforbundet skulle arbeide videre med «faglige karrièreveier». Våren 2013 ble det lagt frem forslag til modeller for representantskapet og sentralstyret, men tilbakemeldingene på dette gjorde at videre behandling av saken ble utsatt for at en skulle gjøre nye vurderinger. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen har behandlet sak om faglige karrièreveier. På bakgrunn av debatten på årsmøtet har vi utarbeidet noen råd til Utdanningsforbundet Hordaland og sentralstyret i Utdanningsforbundet for det videre arbeidet med faglige karrièreveier. O Utdanningsforbundet må arbeide for å fjerne karrièrebegrepet. Begrepet «faglige karrièreveier» må erstattes med «faglig utviklingsarbeid» eller «profesjonsutvikling». O Lærerne og lærerorganisasjonen må ta tilbake begrepsmakt gjennom fokus på kollektivt faglig utviklings- arbeid og profesjonsbygging, og ikke dyrking av enkeltindividet. Det er vesentlig for at vi skal nå våre målsettinger at det ikke fokuseres på individuelle karrièrer, men på kollektiv utviklingskultur. O Vi må arbeide for at faglig kompetanse og profesjonalitet gir uttelling gjennom styrking og videreutvikling av kompetanselønnssystemet. O Det må arbeides for gode etterog videreutdanningsordninger for lærere som ønsker det. O Lærerprofesjonen må bidra til å utvikle læringsmiljø gjennom kompetanseoppbygging i kollegiet på den enkelte arbeidsplass. Dette gjelder både kollektivt så vel som individuelt. O Utdanningsforbundet må intensivere arbeidet med å få på plass sentrale arbeidstidsavtaler med avsatt tid til faglig utviklingsarbeid. O Arbeidet med faglig utvikling skal ikke blandes sammen med lønnsfastsetting. Begrepet lærere her omfatter alle lærere i hele utdanningsløpet. Utdanningsforbundet Bergen «Faglig utviklingsarbeid» eller «profesjonsutvikling» er bedre uttrykk enn «faglige karriereveier»mener Utdanningsforbundet Bergen. ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN Fråsegn Vern om lærarprofesjonen! Utdanningsforbundet Voss har over lengre tid reagert på at ufaglærte blir brukt som vikarar, også utan at tilgjengeleg pedagogisk personell er spurt. Det er for lett å bli lærarvikar, og dette lettvinte synet på lærararbeidet bryt ned profesjonen vår. At ufaglærte vert titulerte som lærarvikarar, inneber eit syn om at dei skal kunna gå inn og erstatta ein høgt utdanna og kvalifisert lærarar. Dette er ikkje tilfelle. 46 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Ein lærarvikar bør per definisjon vera ein lærar som vikarierer for ein annan lærar. Læraryrket må vere ein profesjon som ikkje kven som helst kan gå inn i. Arbeidsgjevar må i langt større grad leggja vekt på at vikarar skal hentast frå kvalifisert personell. Me krev at Utdanningsforbundet intensiverer arbeidet mot bruken av ufaglærte vikarar i skulen. Dette arbeidet er særs viktig for å verne om profe- sjonen vår og omdømmet til læraryrket. Det er òg viktig i høve langsiktig lønnskamp. Viss ein i mangel på kvalifisert arbeidskraft kan nytta ufaglærte, vil ein ikkje klare å vise om behovet for fleire kvalifiserte lærar. Då strandar òg kravet om høgare løn for å auka rekrutteringa til yrket. Utdanningsforbundet Voss årsmøtet Rett på sak Arbeidsliv Pensjonister som vikarlærere Dagens regjering satser betydelige ressurser på blant annet etter- og videreutdanning av lærere. Denne satsingen sammen med den generelle situasjonen i skolene forutsetter tilgang på kvalifiserte vikarer. Pensjonerte lærere er sagt å kunne være en slik ressurs, og jeg er blant dem som med fagene norsk og historie er blitt spurt om å kunne hjelpe til i videregående skole. Men frister det? Hvis en lærer i skolen tar på seg ekstra oppgaver i faget, får han/hun ca. kr 900 per avholdt time inklusive for- og etterarbeid med mer. Jeg skal imidlertid få kr 180 (etter 1. mai kr 186) multiplisert med 1400 og dividert på årsrammen, det vil si maksimum ca. kr 400 (for norsk). (Betales mer, vil Statens pensjonskasse trekke i pensjonen.) I såkalt gamle dager kunne jeg kanskje som lærervikar gått inn uten særlige forberedelser og kjørt noen glansnummer. Men ikke i dagens skole. Jeg må forberede meg grundig, kanskje til og med med læreverk jeg ikke selv brukte. Jeg skal kommunisere med elevene på skolens læringsplattform og eventuelt med foreldrene via iSkole, jeg skal følge oppsatt lese- og årsplan for kontinuitetens skyld, kanskje til og med innenfor emner/tekster/forfattere jeg i liten grad kjenner til. Siden jeg er så heldig å ha såkalte fellesfag, følger ofte flere oppgaver i oppfølgingen av klassenes elever. De lærerne som daglig jobber i skolen med de nevnte fagene, har fagene «inne» og trenger på langt nær å bruke samme tid på for- og etterarbeidene som jeg må – hvis jeg ønsker å gjøre en kvalitativt god jobb. Innsats og avlønning for meg som pensjonist harmonerer derfor ikke med hverandre. Derfor tar jeg ikke flere vikartimer med dagens betingelser, og flere sier akkurat det samme som meg. Alf-Einar Øien Les mer debatt på utdanningsnytt.no Skolens innhold Ikke rør tidstyvene våre Kristoffer Hansen påtroppende leder i Elevorganisasjonen FOTO PAAL M. SVENDSEN Skole er mye mer enn klasseromsundervisning. Lar vi tidstyvjegerne bestemme hva som må ut av skolen, blir vi et fattig folk. De drøyt tyve sidene som utgjør generell del av læreplanen, er hyggelig lesning. Gudmund Hernes' ord runder av skolens mandat med å si at «Sluttmålet for opplæringa er å eggje den einskilde til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode – å fostre til menneskelegdom for eit samfunn i utvikling.» For en som er født midt på 90-tallet, er det samtidig litt pussig å lese disse ærverdige ordene. Ordene som skal legge grunnlaget for alt vi lærer, er nemlig skrevet omtrent da vi ble født, og er dermed ikke besudlet av PISA og målstyringen. I den eneste skolehverdagen vår generasjon kjenner til, virker disse ordene likevel uviktige for mange i skolen. Fjorårets langvarige streik har av mange blitt legitimert med lærernes mangeårige misnøye med det de opplever som mangel på tillit fra politikere. Stadig flere tester og skjemaer har blitt innført, og klasselederrollen er snudd på hodet. I etterkant av opprøret har man fra alle hold forsøkt å være løsningsorienterte. Flere såkalte tidstyvutvalg har levert rapporter hvor de peker på hva som stjeler tid. I tillegg har lærere sine lange lister med tilsynelatende unødvendige arbeidsoppgaver, eller tidstyver om du vil. Fordi læreprofesjonen har stått veldig samlet den siste tiden, er det vanskelig for politikere å tale dem imot. Det har gitt alle lærere muligheten til å skape blest rundt sin hjertesak. Facebook-grupper brukes flittig som klagefora, og det gås sport i å ha de lengste oppdateringene på hvor mye tid som går med til «unødvendige» oppgaver. Aller ferskest er ytringene om hvordan leirskolen, den kulturelle skolesekken og solidaritetsprosjekter stjeler verdifull undervisningstid. Lar vi disse tidstyvjegerne bestemme, vil vi ende opp med en kjedelig, homogen skole og et fattigere samfunn. Mange har brukt Gudmund Hernes' ord til å forsvare skolen mot et testregime, Elevorganisasjonen likeså. Dessverre er det mange av de samme som i dag roper høyt mot alle aktiviteter som ikke styres av faglæreren ved kateteret. Hvis lærere tror at skolens mandat kan oppfylles utelukkende ved tavleundervisning, tror jeg de har misforstått. Hvordan kan man «lære elevane å bruke naturkreftene for menneskelege formål» uten å reise på leirskole? Hvordan skal skolen «opne sansane for dei mønster som har festna seg som tradisjonar, i alt frå musikk til byggjekunst» ved å se på bilder og lese historier? Hvordan vil man «fremje likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grense» hvis man ikke har tid til å arrangere Operasjon Dagsverk? Vi må ikke, av frykt for minstetimetallet i matte, redusere skolens mangfold. La oss heller la den «realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode». 47 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Kronikk Undervisningsopplegg med utgangspunkt i utforskende arbeidsmetoder Rom for læring Bodil Svendsen Program for lærerutdanning, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Abdul Basit Mohammad Centre for Interdisciplinary Research in Space Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Silje Aase Wolff Centre for Interdisciplinary Research in Space Norges teknisknaturvitenskapelige universitet FOTO PRIVAT «Liv på andre steder enn jorda er spennende for elever uansett kjønn.» 48 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 I denne artikkelen vil vi gjøre rede for eksempler på elevaktiviteter som kan arbeides med ut fra et utforskende undervisningsperspektiv i naturfag. Fakta ILLUSTRASJON Lars Aurtande | lars@aurtande.no Centre for Interdisciplinary Research in Space (Ciris) har utarbeidet flere undervisningsopplegg med støtte fra Norsk Romsenter og i samarbeid med Bodil Svendsen, Program for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). «Rom for Læring» er tilpasset læreplanmål i grunnskolen og i videregående opplæring. Ressursene er å finne på www.naturfag.no/ tema/vis.html?tid=1994753 «Utforskende undervisning er drevet av nysgjerrighet. Det involverer undring, å stille spørsmål, og å observere. Det innebærer også å lese bøker om hva andre har lært, planlegge undersøkelser, samle og analysere informasjon, tenke over hva man har lært i lys av nye bevis, og å foreslå forklaringer og forutsigelser. Utforskende undervisning fordrer kritisk og logisk tenkning, å overveie alternative forklaringer og evnen til å forandre egne ideer. Både forskere og gode lesere er utforskende!» (Barber, 2009). Dagens elever er nysgjerrige på verdensrommet. Ifølge Angell m.fl. (2011) er det dette temaet norske elever vet mest om i naturfaget. Elevene undrer seg ofte over hverdagslige fenomener som månefaser og årstider, men også over det vi ikke vet så mye om ennå, for eksempel om det er liv der ute og hvordan universet vil være i fremtiden. Temaet har fått stor plass i naturfaget gjennom hele grunnskolen samt videregående trinn 1. Undersøkelsen «Trends in International Mathematics and Science Study» (Timss) viser at norske elever kan mye om verdensrommet. Dette er et godt utgangspunkt for å lære mer. Liv på andre steder enn jorda er spennende for elever uansett kjønn (ROSE- undersøkelsen). Her ligger det derfor et stort potensial for god motivasjon i emnet i naturfag. Hensikten med «Rom for læring» er å gripe fatt i elevenes nysgjerrighet for naturfag ved å bruke verdensrommet og romfart som utgangspunkt for undring og læring. Hvordan er det fysiske miljøet på andre planeter forskjellig fra jorda, og hva skjer med menneskekroppen under lengre opphold i vektløse betingelser? Hovedområdet «Forskerspiren» i læreplanen i naturfag viser til at naturvitenskap er både prosess og produkt: «Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen, som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosess som handler om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene handler om hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.» (Utdanningsdirektoratet 2006, s. 2). Utforskende arbeidsmetoder bygger på det å stille spørsmål, å samle informasjon og gjøre vurderinger i et tema. Ifølge The National Science Education Standards (NRC 2000, s. 29) kan utforskende arbeid identifiseres ut fra flere kjennetegn. Elevene arbeider med naturfaglig orienterte spørsmål, og de er opptatt av å utvikle og teste forklaringer på disse. Elevene arbeider med å lage egne forklaringer ut fra data og informasjon, og de argumenterer og underbygger egne forklaringer. Disse kjennetegnene på utforskende arbeidsmåter har påfallende likheter med John Deweys (1916) teori om erfaringsbasert læring og er inspirert av hans tenkning. Betydningen av å ta utgangspunkt i et spørsmål som er meningsfylt sett med elevenes øyne for så å undersøke dette > 49 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Kronikk Andromeda er vår nærmeste spiralgalakse. Fins det planeter der som inneholder liv? Kilde: NASA/JPL-Caltech praktisk, var noe av det Dewey påpekte som viktig. Han var i tillegg opptatt av at læring skjer når en reflekterer igjennom hendelser og observasjoner og prøver å forstå disse. Knain og Kolstø (2011) mener at læring oppstår først når det blir et kreativt samspill mellom handling og tenkning, der den som er lærende, prøver ut forskjellige forståelsesmodeller. Utforskende undervisning har som mål å bidra til at elever utvikler sine evner til å møte komplekse problemstillinger der naturfaglige argumenter inngår. Dette betinger at elevene utvikler forståelse av naturfaglige begreper gjennom utforskende metoder. «Rom for læring» setter rammer for en undervisning som elevene ser er relevant kunnskap for livet utenfor og etter skolen. I utforskende naturfagundervisning er det viktig at elevene får veiledning og støtte i læringsprosessen. Lærerens oppgave er å bygge opp undervisning slik at den blir interessant for elever, og som baseres på behov og erfaring hos elevene. En positiv læringssituasjon oppstår når elever får en problemopplevelse (Dewey, 1916). Elevene vil begynne å tenke når de møter et problem, en utfordring, og vil løse dem. Læreren endrer sin rolle fra en aktiv deltaker i undervisningen til elevenes veileder. Læreren veileder elevene med å vise veier for å løse problemet. Elevene vil kunne «Elevene vil kunne oppdage at tvil og kritikk ikke er til hinder for læring, men tvert imot at argumentasjon genererer ny kunnskap.» 50 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Bæreraketten Saturn V (110 m/33 etasjer) skytes opp med månefartøyet Apollo 11. Fem dager senere tar Neil Armstrong sine første skritt på månens overflate. Kilde: NASA. oppdage at tvil og kritikk ikke er til hinder for læring, men tvert imot at argumentasjon genererer ny kunnskap. Det er avgjørende at støttestrukturer er på plass for å sikre elevenes framgang i læringsarbeidet. Eksempler på støttestruktur kan være informasjon og undervisning som fremmer elevenes refleksjoner, oppskrifter for skriving, eller mal for oppsett av forsøk. Rom for utforskende arbeid og retning for strukturering av elevarbeidet må tilpasses elevenes læringsbehov. Vi presenterer her tre utforskende undervisningsopplegg. Hvert undervisningsopplegg begynner med en oppsummering av kompetansemål som dekkes med aktiviteten. Deler av oppleggene er for lærere hvor fagstoff presenteres og fritt kan bearbeides etter lærerens preferanser for formidling, og andre deler er oppgaver og aktiviteter som elevene skal gjennomføre, se www.naturfag.no/ tema/vis.html?tid=1994753. «Raketter og romreiser» Romraketter er et bevis på menneskets evne til å utnytte store krefter til å gjennomføre reiser ut i verdensrommet. I siste halvdel av det forrige århundre ble romraketter symboler både for menneskers ingeniørbragder og for nasjoners evne til å mestre avansert teknologi. I dette undervisningsopplegget presenteres denne historien i to deler med både tekst og bilder. Den første delen omhandler rakettenes «eldre» historie i tiden frem til andre verdenskrig. Den andre delen oppsummerer rakettenes utvikling etter andre verdenskrig med fokus på bruk innenfor romfart og romkappløpet. Videre inneholder opplegget forsøk og oppgaver som kan bidra til å lære elever om raketters virkemåte og vise enkle sammenhenger mellom kraft, masse, hastighet og akselerasjon. «Raketter og romreiser» inkluderer i tillegg matematikkoppgaver med rakettoppskytninger som tema. «Livet i verdensrommet» Er vi alene i universet, eller finnes det andre former for liv enn dem vi kjenner til i dag? Menneskets undring om andre livsformer har pågått så lenge vi har hatt bevissthet om vår plass i universet. Universet rommer et ukjent antall galakser med milliarder av planeter. De siste tiårene har vi observert mange eksoplaneter, planeter i andre solsystemer enn vårt eget, og man ser stadig tegn på at flere av disse kan ha forhold som muliggjør eksistens av liv. Solsystemet vårt befinner seg i ytterkanten av Melkeveien, og utgjør bare et lite sandkorn i mylderet der ute. Noe liv kan finnes i vårt solsystem, kanskje på Mars? Men hva er egentlig liv, hva skal til for at liv skal oppstå, og hva menes med at forholdene er riktige for at liv skal kunne eksistere? Naturfaget gir rom for undring og utallige og kompliserte spørsmål om liv på andre planeter. Elevene har sett fantastiske illustrasjoner om liv utenfor Jorden, og hørt og lest om romfart og forskning i verdensrommet. I «Livet i verdensrommet» er det lagt opp til argumentasjon og elevaktiviteter som skal gi grunnleggende forståelse og innføring i astrobiologen; hva kjennetegner livet slik vi mennesker har definert det, og hva legges til grunn for søken etter liv andre steder. Opplegget finnes på: www.naturfag.no/undervisningsprogram/vis. html?tid=2097384 «Astronauthelse» Mennesker bor og jobber i verdensrommet i dag, og har gjort det kontinuerlig i de siste 14 årene. Astronautene bor i Den internasjonale romsta- Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. «Naturfaget gir rom for undring og utallige og kompliserte spørsmål om liv på andre planeter.» Den italienske astronauten Luca Parmitano svever rundt i ISS, og kroppen hans blir påvirket av vektløshet på flere måter. Kilde: NASA/ESA sjonen (ISS, International Space Station). Samtidig som ISS går i bane rundt jorden med en fart på 27.000 km/t, foregår det trafikk av astronauter til og fra romstasjonen. Astronautene kommer fra mange ulike land. De bor og arbeider på romstasjonen i vitenskapens navn i månedsvis. Langt hjemmefra svever de rundt i et fartøy som må sørge for å gi de best mulige forhold for å jobbe og leve i et ekstremt og farlig miljø. Boforholdene og miljøet på ISS er annerledes enn på jorden, det skjer mange endringer inne i kroppene til astronautene. «Astronauthelse» er laget omkring de endringer kroppen opplever på en slik tur, og er et utgangspunkt for å utforske men- neskekroppens funksjoner under forhold som kan være ulikt forholdene på jorden. Opplegget finnes på: www.naturfag.no/undervisningsprogram/vis.html?tid=2092393 Oppsummering «Rom for læring» har instruksjoner til læreren med tips og råd underveis i læringsprosessen, og elevhefter med eksempler på oppgaver og lenker til informasjon. Temaet verdensrommet gir elevene et spennende utgangspunkt for ny kunnskap, og vi håper lærere rundt om i landet vil utfordre sine elever i et spennende og lærerikt tema, som vi tror vil generere ny kunnskap hos både elever og lærere. I salg hos en bokhandel nær deg eller i nettbutikk. www.vivo.no vvvvwww.ark.no www.haugenbok.no Referanser Angell, C., Bungum, B., Henriksen, E. K., Kolstø, S.D., Persson, J., & Renstrøm, R.: Fysikkdidaktikk (Physics education). Kristiansand: Høyskoleforlaget (Norwegian academic press) (2011) Barber, J. P. Integration of Learning: Meaning making for undergraduates through connection, application, and synthesis. (2009). (Doctoral dissertation, University of Michigan, Ann Arbor). (UMI No. 3354010). Dewey, J.: Democrazy and Education. An Introduction to the Philosophy of Education. New York: Macmillan Company. (1916). National Research Council: Inquiry and the National Science Education Standards: A Guide for Teaching and Learning. Washington, DC: The National Academies Press (2000). (Lastet ned 10/9-14; http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=9596”) Knain, E. og Kolstø, S. D.: Utforskende arbeidsmåter i naturfag – uenighet og tvil som grunnlag for læring. Bedre Skole nr. 4. (2011) ROSE-undersøkelsen: http://roseproject.no./ Timss: http://www.timss.no/ Planleggingsbøker 15/16 Barnehage – Grunnskole – Videregående – Skoleleder Et komplett arbeidsverktøy for lærere og skoleledere, med et pedagogisk planleggingssystem som gir full fleksibilitet og oversikt. Finnes som innbundet og spiralisert i A4. Tlf.:22 97 40 00 post@almanakkforlaget.no www.almanakkforlaget.no 51 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Annonser Nord-Norge/Kurs UTDANNING Utgivelser 2015 Er du egentlig ikke på jobbjakt - men holder deg oppdatert i tilfelle drømmejobben dukker opp? Legg inn CV-en din på Lærerjobb.no så kan arbeidsgivere kontakte deg! følg oss på 52 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Nr. 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Materiellfrist 06. mai 21. mai 04. juni 06. aug 20. aug 03. sep 17. sep 01. okt 15. okt 29. okt 12. nov 26. nov For annonser – kontakt: Stillings-/kursannonser: Sara Bjølverud - sb@utdanningsnytt.no Produktannonser og bilag: Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no Nettannonser: Carina Dyreng – cd@utdanningsnytt.no Utkommer 22. mai 05. juni 19. juni 21. aug 04. sep 18. sep 02.okt 16. okt 30. okt 13. nov 27. nov 11. des Annonser Kurs Oslo kommune Barne- og familieetaten Fosterhjemstjenesten 17 Oslobarn over 12 år venter på ny familie. 17 barn over 12 år trenger 17 familier. Vi søker etter tålmodige og omsorgsfulle voksne som kan hjelpe barna videre i livet. De har opplevd omsorgssvikt og trenger derfor ekstra god støtte og hjelp. Marcus og Kim er to av barna som venter: Marcus, 12 år, har fått skylden for mye hjemme, og synes dette er vanskelig. Mor strekker ikke til og far er død. Folk som blir kjent med Marcus blir fort glad i han. Han fungerer godt sammen med andre barn og ønsker seg gjerne en familie med egne barn. Han er glad i ulike aktiviteter og spiller tennis. Kim, 15 år, ønsker å flytte i fosterhjem. Han er innstilt på å gjøre en innsats det siste året på ungdomsskolen, og vil gjerne fortsette å trene fotball. Kim er ikke vant med hva det vil si å være del av en vanlig familie. Det er derfor hans største ønske å oppleve det. Han trenger at trygge voksne bryr seg og i praksis viser at de vil han vel. Kim er tospråklig og har bodd i Norge i mange år. Felles for barna er at de trenger varme voksne som kan snakke om følelser, være engasjerte, følge opp skole, fritidsaktiviteter og velge å bruke mye tid sammen med dem. Barna skal bo i fosterhjemmet til de er 18 år eller videre inntil 23 år med støtte fra barneverntjenesten. Vi søker familier i Oslo og omegn, ikke lenger unna enn to timers biltur. ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN ALLTID OPPDATERT KUNNSKAP Universitetet i Bergen tilbyr fleksibel, nettbasert vidareutdanning på deltid for deg som vil styrke undervisningskompetansen din og få fleire moglegheiter i yrkeslivet. Hausten 2015 tilbyr vi mellom anna desse kursa: KUNSTHISTORIE Norsk kunst FJERNORD Nordisk: Moderne språk PRISME Norsk språk som andrespråk KINESISK Innføring i kinesisk språk NETTSPANSK Spansk innføringskurs Spansk språk og omsetjing Kultur- og samfunn i Latin-Amerika Fordjupning i latinamerikansk litteratur NYE STUDIETILBOD GeoGebra for matematikklærarar Framandspråksdidaktikk i fransk, spansk eller tysk Alle skal ha noe samvær med sine foreldre. Fosterforeldre vil få: • Oppfølging fra barneverntjenesten. • Kurs, opplæring og veiledning. • Økonomisk godtgjøring med mulighet til å være hjemmearbeidende en tid etter plassering, i tillegg til månedlig skattefri utgiftsdekning. Søknadsfrist: 01.08.2015 Les meir og søk plass uib.no/evu Kontakt: Kontor for etter- og vidareutdanning 55 58 20 40 post@evu.uib.no Kan du og din familie hjelpe noen av disse barna – eller har dere generelle spørsmål om det å bli fosterhjem? Ta kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo for en uforpliktende samtale på tlf. 23 42 80 09 eller send en e-post til fosterhjemstjenesten@bfe.oslo.kommune.no. www.fosterhjem.no/oslo 53 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Lærerjobb.no - stillingsportalen for utdanningssektoren fyller 1 år den 5. mai 2015. Vi benytter anledningen til å takke alle som bruker stillingsportalen til å utlyse eller søke på ledige stillinger. Bursdager må jo feires! Vi gir derfor arbeidsgivere hele 50 % rabatt på alle stillingsutlysninger på Lærerjobb.no i perioden 5. mai - 15. mai. Kontakt oss på: post@laererjobb.no / 24 14 23 30 54 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Juss Bjørn Saugstad | Lov og rett Advokat i Utdanningsforbundet FOTO ERIK M. SUNDT Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli Med virkning fra 1. juli 2015 er det foretatt endringer i arbeidsmiljøloven på ikke uvesentlige områder. dersom det er nødvendig av hensyn til helse og sikkerhet. Lavere bedriftsinterne aldersgrenser enn 70 år kan beholdes inntil 1. juli 2016. Endrede arbeidstidsbestemmelser Midlertidig tilsetting For det første utvides adgangen til bruk av midlertidig tilsetting. Dette gjøres ved at det i paragraf 14-9, første ledd bokstav b innføres en generell adgang til midlertidige tilsettinger for en periode på 12 måneder. Arbeidsgiver trenger ikke lenger begrunne hvorfor en ønsker å tilsette midlertidig. Dersom arbeidsgiver ønsker å benytte seg av denne adgangen til å tilsette midlertidig, kan dette ikke omfatte mer enn 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten. Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med at kvotereglene overholdes. Dersom en som er midlertidig ansatt på dette nye generelle grunnlaget, ikke får fortsette etter utløpet av avtaletidspunktet, inntrer det en karanteneperiode på 12 måneder. Dette innebærer at det ikke kan gjøres nye tilsettinger på generelt grunnlag for å utføre arbeid av samme art i virksomheten. Hva som er «arbeid av samme art» vil bero på en konkret vurdering, der utførte arbeidsoppgaver vil være av sentral betydning. Fireårsregelen i arbeidsmiljøloven paragraf 14–9 femte ledd blir en treårsregel for tilsatte som er midlertidig som vikar og de som tilsettes midlertidig etter den nye generelle bestemmelsen som det er redegjort for foran. Treårsregelen gjelder kun for de arbeidsforholdene som er inngått etter 1. juli 2015. Aldersgrenser Per i dag kan arbeidsgiver bringe arbeidsforholdet til opphør uten at det stilles krav om saklig grunn fra det tidspunktet arbeidstakeren fyller 70 år. Fra 1. juli 2015 økes denne grensen til 72 år. Det er nå lovfestet en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser. I dag er det ikke uvanlig med bedriftsintern aldersgrense på 67 år. Det er fortsatt anledning til lavere aldersgrense, 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 Grensen for overtid som arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakeren, økes fra 10 til 12 timer per uke, og fra 25 til 30 timer per måned. Dessuten kan overtid etter lokal avtale økes fra 15 til 20 timer per uke og fra 40 til 50 timer per måned. Overtid etter tillatelse fra Arbeidstilsynet økes fra 20 til 25 timer per uke. Videre økes grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per dag etter individuell avtale fra 9 til 10 timer. Grensen på 48 timer per uke etter individuell avtale kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, men arbeidstiden kan ikke overstige 50 timer i noen enkeltuke. Ved beredskapsvakt skal nå kun 1/7 av vakten regnes inn i den alminnelige arbeidstiden. Tidligere kunne 1/5 regnes inn. Det gjøres også endringer i adgangen til søndagsarbeid ved at gjeldende regel om at hver tredje søndag må være fri, endres til hver fjerde søndag. Straffeansvar Straffeansvar fjernes ved overtredelse av arbeidsmiljølovens kapitler om informasjon og drøfting, rett til permisjon, vern mot diskriminering, ansettelse, skriftlige arbeidsavtaler, utbetaling av lønn og feriepenger, virksomhetsoverdragelse og enkelte deler av kapitlet om opphør av arbeidsforhold som før var straffesanksjonerte. Derimot skjerpes strafferammen for forsettlig og uaktsom overtredelse av de øvrige bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Kollektiv søksmålsrett Dagens bestemmelse om at fagforeninger med medlemmer i virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie, oppheves. 55 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2. nestleder FOTO MARIANNE RUUD Må innovativ utdanning være privat? Regjeringens forslag til endringer i privatskoleloven har ikke støtte i lærerprofesjonen. Regjeringen vil utvide grunnlaget for å bli godkjent som en privatskole med offentlig tilskudd. Hensikten er å legge til rette for en økning i antallet private skoler. I begrunnelsen for endringen heter det at denne utvidelsen er en kompromissløsning som vil samle bred støtte. Jeg er ikke så sikker på det. Selv om regjeringen har forlatt standpunktet om at private aktører skal ha rett til å etablere seg, er det grunn til bekymring. I lovproposisjonen står det at «hovedregelen skal være at godkjenning gis hvis vilkårene for opprettelse blir fulgt». Dette gjør det uklart hva konsekvensene faktisk blir. Det skal fortsatt være mulig for kommuner og fylkeskommuner å advare mot følgene av at det opprettes private alternativer. Det er likevel veldig uklart i hvilken grad det vil bli lagt vekt på slike innvendinger. Det er svært uheldig at lovreguleringen av private skoler med offentlig tilskudd endres hver gang vi får et regjeringsskifte. Denne gang foreslås en endring til det verre. Privatskoleloven av 2007 har færre svakheter og uklarheter enn det framlagte lovforslaget. Dersom et flertall på Stortinget likevel går inn for regjeringens forslag, mener Utdanningsforbundet at Stortinget samtidig må sørge for at det også i fremtiden blir lagt avgjørende vekt på innsigelser fra kommuner og fylkeskommuner. Hvis ikke vil dette forslaget i realiteten undergrave lokaldemokratiets innflytelse på skoletilbudet. De nye kriteriene for godkjenning av private skoler er svært uklare. «Profilskoler» skal kunne godkjennes dersom de innholdsmessig, organisatorisk eller pedagogisk representerer et 56 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 alternativ til «vanlig» praksis i offentlige skoler, altså praksis i samsvar med de krav som Kunnskapsløftet stiller. Samtidig sies det at elevene skal kunne skifte mellom profilskoler og offentlige skoler og omvendt i opplæringsløpet. Da den borgerlige regjeringen introduserte Kunnskapsløftet, ble det blant annet begrunnet med at alle offentlige skoler måtte ha så stor frihet at de kunne utvikle sin egen profil. Nå virker det som om bare private skoler skal ha enerett på å omtale seg som profilskoler. Det virker som om regjeringen mener at innovasjon gjennom oppretting av profilskoler må skje i privat regi. Forslaget om å godkjenne private videregående skoler med yrkesfaglige program vil gjøre det vanskelig å opprettholde yrkesfaglige tilbud i offentlig regi. Særlig gjelder dette mindre fag. Det er allerede et problem at mange av de yrkesfaglige tilbudene som beskrives i læreplanverket, ikke blir tilbudt på grunn av for lav søkning. Å opprette flere yrkesfaglige tilbud i sentrale strøk, hvor private videregående skoler i all hovedsak opererer, vil også kunne gjøre det vanskeligere å opprettholde offentlige yrkesfaglige tilbud i distriktene. Forslaget begrunnes med ønsket om å tilpasse opplæringen til arbeidslivets behov. Men arbeidsgivernes interesser er ikke alltid sammenfallende med samfunnets og elevenes langsiktige behov for en bred opplæring. Lovforslaget bør ikke bare vurderes i en nasjonal sammenheng. I de pågående Tisa-forhandlingene om en frihandelsavtale om kjøp og salg av tjenester mellom land, ønsker norske myndigheter å skjerme grunnopplæringen for konkurranse fra utlandet, selv om deler av den er privat drevet. Det er bra. Vi trenger nasjonale reguleringer som beskytter offentlige tjenester mot kommersialisering. «De nye kriteriene for godkjenning av private skoler er svært uklare.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Arun Ghosh, Heidi Thaulow Harto, Rikke Bjurstrøm, Inger Lise Jensen Svaleng og Marianne Aagedal WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Samordna opptak: Tittel Færre vil bli barnehagelærere Xxxx Xxxx Tittel Xxxx Les mer www.udf.no Utdanningsforbundet Selv om søkertallene øker til alle lærerutdanningene unntatt barnehagen, er www.nettside.no det fortsatt altfor få som vil bli lærer. – Særlig Xxxx Xxxx er det svake søkertallet til barnehagelærerutdanningen bekymringsfullt, sier leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied. Xxxx Tallene fra Samordna opptak ble presentert i slutten av april. Kunnskapsdepartementet melder om tidenes høyeste søkertall til høyere utdanning og en økning på 6,7 % fra i fjor. For grunnskolelærerutdanningene er økningen samlet sett på drøyt åtte prosent, mens interessen for barnehagelærerutdanningen fortsatt er dalende. – For alle oss som lenge har vært bekymret over den kritisk lave rekrutteringen til læreryrkene, gir tallene for skolen grunn til forsiktig optimisme. Men andelen søkere til barnehageutdanningene er urovekkende lav, påpeker Ragnhild Lied. – Barns utdanning starter i barnehagen, derfor er det viktig med langt høyere lærertetthet i barnehagene. Det svake søkertallet til barnehagelærerutdanningen er svært bekymringsfullt. Selv med dagens pedagognorm mangler vi nesten 4000 barnehagelærere. At det kun er 1,2 førstegangssøkere per studieplass til denne utdanninga er en situasjon vi – og ikke minst kunnskapsministeren må ta på alvor, sier Lied. Stillstand for barnehagelærerutdanningen Etter en dramatisk nedgang på 18 % i søkertallene til barnehagelærerutdanningen i 2013, økte søkertallet igjen med 5,3 % i 2014. Av søkerne til barnehagelærerutdanningen er det i år kun 1,2 førstevalgsøkere pr. plass. Til sammenligning er tilsvarende tall for grunnskolelærerutdanningen (GLU 1-7 og GLU 5-10) på henholdsvis 1,7 og 1,8 søkere pr. plass. Prosentvis endring i søkertall til lærerutdanninger fra 2014 til 2015: O Grunnskolelærerutdanning 1–7: + 8,2 % O Grunnskolelærerutdanning 5–10: + 8,4 % O Lektorutdanning for trinn 8–13: + 7,5 % O Faglærerutdanning: + 11,5 % O Barnehagelærerutdanning: – 0,2 % Lied er klar på hva som må til for å få flere til å ønske seg til barnehagelæreryrket: – Forskningen er tydelig på at det er viktig å investere i et godt tilbud til de aller yngste. Likevel bidrar dårlige lønns- og arbeidsvilkår til at barnehagelæreryrket ikke er attraktivt nok for unge søkere. Barnehagelærere Stadig færre ønsker å bli barnehagelærere viser nye tall fra Samordna opptak. Antall søkere til barnehageutdanningene er urovekkende lavt, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied. FOTO OLE WALTER JACOBSEN kommer dårligst ut av alle yrkesgrupper med høyere utdanning, når det gjelder forventet livslønnsinntekt, fastslår Lied. At pilen nå peker forsiktig oppover for søkertallene til lærerutdanningene i skolen, er helt påkrevd. Må beholde lærerne – Læreryrket er blant de viktigste og mest meningsfulle jobbene man kan ha. Vi trenger hver eneste lærerstudent i årets kull, for framskrivninger tyder på at Norge kommer til å mangle så mye som 38.000 lærere i 2025, påpeker Lied – som også etterlyser effektive tiltak for å beholde de lærerne som allerede finnes i klasserommene: – Undersøkelser viser at nesten hver tredje lærerstudent slutter i utdanningen i løpet av studietiden og ytterligere hver tredje forlater skolen i løpet av de første årene som lærer. Hvis statsminister Erna Solberg og regjeringen virkelig mener noe med sine ambisjoner for kunnskapsNorge, må de sørge for at lærerne blir i jobben og ikke velger seg bort til andre yrker. Alle barn fortjener en kvalifisert lærer! Mer tid og lønn Og i tilfelle det skulle herske noen tvil: Undersøkelsene er entydige – det viktigste nasjonale og lokale politikere kan gjøre for å motvirke lærerflukten fra skolen og barnehagen er å gi lærerne mer tid til hvert barn og hver elev, slik at de får gjort en god jobb. Og en lønn som er konkurransedyktig med andre aktuelle yrker, fastslår Lied. 57 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Stadig større skole Store klasser med mer enn 28 elever har blitt en del av hverdagen på mange skoler, viser ny medlemsundersøkelse. – Mange steder er det nå helt vanlig med klasser på mellom 30 og 35 elever. Det er en utvikling som bekymrer oss, sier leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied. 41 prosent av våre rektorer og skoleledere oppgir i en ny medlemsundersøkelse at de i dag har klasser og grupper som er permanent organisert med flere enn 28 elever. Undersøkelsen, som ble utført i samarbeid med Respons Analyse, Frykter lærerflukt ble plukket opp av NTB og publisert i flere medier, blant annet Dagens Næringsliv, Klassekampen og P4. Fram til 2003 var det satt et tak på maksimalt 28 elever per skoleklasse. Grensen ble fjernet den gangen fordi den ble ansett som for rigid. Tallene i undersøkelsen står i kontrast til tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Ifølge GSI har antall elever per lærer i snitt holdt seg stabilt på rundt 13,5 i perioden 2002 til 2014. – Vi mener disse tallene tilslører virkeligheten, fordi de mange småskolene i grisgrendte strøk trekker snittet ned. Vi har nå for første gang fått kartlagt det våre medlemmer stadig oftere melder fra om – at klassene vokser og vokser i pressområdene, sier Lied. Lied sier medlemmene melder om at de store klassene gjør det krevende å gi elevene tilpasset undervisning og følge opp den enkelte elev. Lied mener økende klassestørrelser også truer lærerrekrutteringen. – Vi vet at mange lærere forlater yrket fordi de opplever at de ikke strekker til i jobben, det gjelder sær- lig mange nyutdannede. Med stadig større klasser vil lærerne i enda større grad føle at de ikke strekker til, advarer hun. Utdanningsforbundet mener også økt lærertetthet vil gi mindre behov for spesialundervisning, og viser til forsøk gjort på flere ungdomsskoler, der behovet for spesialundervisning har gått betydelig ned etter at lærertettheten har økt. Fjernet makstak Det var daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) som fjernet makstaket i 2003. Utdanningsforbundet mener utviklingen bryter med intensjonen til både Clemet og Stortinget den gangen. – De ønsket seg en litt mindre rigid ordning, ikke at det skulle bre om seg med permanente store klasser, mener Lied. Utdanningsforbundet ønsker seg ikke tilbake til et makstak for elever per klasse, men en ny norm som fastsetter hvor mange lærere det skal være på en skole i forhold til elevantall og elevsammensetning. Ap, Krf, SV, Rødt og MDG vil alle øke lærertettheten. Sjekk ut den nye valgsiden! Utdanningsforbundet har samlet de ulike partienes utdanningspolitikk på våre nettsider. Du finner også diverse undersøkelser, statistikk og valgnyheter på valgsiden vår. Les deg opp på de viktige utdanningstemaene i årets kommunevalgkamp. ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN 58 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 «Sats på framtida – hold løftene», lyder oppfordringen til landets kommunepolitikere fra Utdanningsforbundet. Og løftene har vi hentet fra partienes programmer for stortingsperioden 2013 – 2017. Vi utfordrer partienes kommunepolitikere på hvordan de vil følge opp stortingspolitikernes løfter om satsing på skolen og barnehagen. Dette gapet er det vanskelig å få politikerne til å snakke om. Men i denne valgkampen skal de ikke slippe unna. Utdanningsforbundet skal være både vaktbikkje og trekkhund: I valgkampen skal vi både se bakover og måle partiene på hva de faktisk har gjort for skolen og barnehagen lokalt de siste fire årene – og vi skal se framover og tvinge fram forpliktende politikk og løfter, blant annet med utgangspunkt i stortingsprogrammene deres. Du finner valgsidene her: udf.no/valg2015 klasser Kurs i Utdanningsforbundet De sårbare barna i barnehagen 21. mai arrangerer vi kurs for ansatte i barnehagen, der bl.a. omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn er tema. Utdanningsforbundet inviterer til et profesjonelt, etisk og personlig møte mellom prof. emerita Kari Killén, språkviter Maja Michelsen og barnehagelærer Lene Chatrin Hansen. Hvordan takler du som styrer og barnehagelærer mistanke om omsorgssvikt og overgrep mot et barn i din barnehage? Med dette kurset ønsker vi å fokusere på viktigheten av kompetanse og kunnskap i et felt det kan være vanskelig å håndtere. TVIL 2015: Endring Over 28 elever i hver klasse er blitt hverdagen for flere og flere lærere. – Nasjonale gjennomsnitt for antall elever per lærer tilslører virkeligheten, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied. FOTO UDF/OLE WALTER JACOBSEN Hva gjør du ved mistanke om omsorgssvikt og overgrep mot et barn i din barnehage? ILL. FOTO UDF/LINDA CARTRIDGE 9.–10. september går årets Tvilsdager av stabelen på Voksenåsen kultursenter i Oslo. Tema på årets konferanse er endring – på alle ordets nivåer. Møt bl.a. Edvard Hoem, Ingvild Hedemann Rishøi, Rasmus Willig, Oddleiv Apneseth, Paul Otto Brunstad, Marta Breen, Oddgeir Synnes, Tom Remlov, John Y. Jones, Erik Reinert, Arne Ruth, lærerne fra Sandefjordsaken m.fl. Mer informasjon om arrangementet finner du på TVIL sin egen hjemmeside tvil.no Les mer og meld deg på: udf.no/kurs Smart sommerferie med medlemstilbud Har du begynt å planlegge sommerferien? Her er fire grunner til at du bør benytte deg av Utdanningsforbundets medlemstilbud. 1. Norgesferie eller backpacking i Asia? Uansett hvor kort eller langt du skal reise, kan du føle deg trygg med Utdanningsforbundets reiseforsikring. Med 90 dagers reisevarighet per reise og særdeles god dekning er reiseforsikringen den beste garantien for en god og problemfri sommer. 2. Bankkontoen går opp og ned… særlig i ferien! Med medlemskort med bankfordeler får du medlemskort, sparekonto og kredittkonto i ett – med ekstra god rente. 3. På fire hjul i ferien? Du får 30 prosent rabatt på leiebil i Norge hos Avis – og dersom du velger Avis Go Green kan du i tillegg nyte bilturen med god samvittighet. 4. Mai er høysesong for boligkjøp, og uansett om du er ny boligeier eller ønsker å forbedre ditt nåværende boliglån, kan du spare mye ved å sammenligne boligrenten. Vår avtale med Swedbank gir deg nominell boliglånsrente fra 2,65 %, noe som er lavere enn Statens Pensjonskasse. Les mer om medlemstilbudene på udf.no/medlemstilbud Har du reiseforsikring? – Hvis ikke, bør du sjekke Utdanningsforbundets gode ordning. ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN 59 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015 Foto: Ingeborg Øien Thorsland Se hva Jar skole gjør: Bare har Smart Øving – adaptiv læring, større læringsutbytte • Læreren får mer tid til å gi målrettet oppfølging • Hver elev får utfordringer tilpasset sitt nivå • Kontinuerlig oversikt over elevenes kompetanse og utvikling i matematikk Bestill gratis prøvelisens: www.smartøving.no Besøk oss på stand nr. 45/46 på NKUL • Bygger på teknologi fra Knewton, verdens ledende selskap innen adaptiv læring • Kan brukes på iPad, andre typer nettbrett og PC
© Copyright 2024