Utdanning 18 2015
Mitt tips | 18 Med nettbrett som verktøy Fotoreportasje | 24 Spesialskole anno 1915 Portrettet | 30 Sidsel Wold Gylne øyeblikk | 35 Et uventet gullkorn 18 30. OKTOBER 2015 utdanningsnytt.no Uroskolene i Malmö: Rydder i Rosengård Redaksjonen 18 30. OKTOBER 2015 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no 10 Hovedsaken: NY GIV I MALMÖ-SKOLE I vinter stengte Värner Rydén-skolan i Malmö grunnet trusler og bråk. Nå har tiltak som flere lærere, nulltoleranse for bråk og leksehjelp skapt mer ro for blant andre Ahmed, Miriam og Amerah. Gylne øyeblikk 35 Da Svein Helgheim løftet svampen for å tørke av elevenes skriblerier på tavla, ble han helt satt ut. Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no Henriette Myklebust Øye Markedskonsulent hmo@utdanningsnytt.no 2 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Innhold Aktuelt Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden Mitt tips Reportasje Fotoreportasje Reportasje Portrettet Friminutt Gylne øyeblikk 4 9 10 16 17 18 20 24 28 30 34 35 På tavla Innspill Debatt Kronikk Stilling/kurs Minneord Lov og rett Fra forbundet 36 38 44 48 52 54 55 56 18 Mitt tips Ved Alstad ungdomsskole i Bodø satser man på nettbrett. Her ser vi Håkon Elias Myrseth, Silje Bell Børresen og klasseforstander Evy Nymo. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no 24 UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette xx Fotoreportasje 1915. Første verdenskrig herjer. Fagforeningspioneren Joe Hill blir skutt. Charlie Chaplins film «The Tramp» lanseres. Og på Falstad skolehjem blir unge beboere foreviget. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 30 Forsidebildet Elendige elevresultater, trusler og sykmeldte lærere er drømmeskolen til Lise-lott Nilsson, for tiden rektor og ryddehjelp ved Värner Rydén-skolan i Malmö. Foto: Kari Oliv Vedvik Portrettet – For å kunne forstå sammenhenger er det nødvendig å gå tilbake i historien, sier journalist Sidsel Wold om sitt favorittfag. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Blå-blå-styrte Råde viser vei Flyktningene fortsetter å strømme til Europa. Dette er en stor utfordring for mange land – også for Norge. Hver eneste dag kommer det nye flyktninger over grensestasjonene, både sør og nord i landet. De fleste kommer fra Syria, men det er også mange fra land som Afghanistan, Libya, Irak og Eritrea. Spekulasjonene går høyt om hvor mange vi har kapasitet til å ta imot, og om hvor mye det vil koste å hjelpe alle dem som vil komme hit. Både i år og høyst sannsynlig i årene som kommer. Heldigvis er det bred politisk enighet om at Norge skal stille opp og gjøre det vi kan, men skepsisen har allerede begynt å melde seg. Ikke minst i det nest største regjeringspartiet, de vil heller hjelpe til i nærområdene. Hva skal da skje med de mange tusen flyktningene som har risikert livet for å komme til Europa? Midt oppe i denne diskusjonen er det befriende å lese om den Høyre- og Fremskrittspartistyrte kommunen Råde i Østfold. I løpet av kort tid er et tidligere kjøpesenter i kommunen blitt gjort om til et nytt ankomstsenter for flyktninger med kapasitet til å ta imot 1000 personer. Både ordføreren og varaordføreren har frontet saken i media og forklart hvor viktig det er at alle stiller opp på dugnaden for å ta imot dem som nå kommer. Det ble også arrangert et godt besøkt folkemøte hvor mange små og store spørsmål ble reist, og hvor folk fra kommunen og sentrale myndigheter svarte så godt de kunne. Senteret er godt i gang med driften, og i forrige uke fikk det besøk av Kong Harald og Dronning Sonja. De ble imponert over det som møtte dem i Råde, og kongen benyttet anledningen til å minne om at mange i Norge også har hatt behov for å få beskyttelse i andre land, ikke minst under 2. verdenskrig. Og i siste halvdel av 1800-tallet var det flere hundre tusen nordmenn som utvandret til Amerika, i håp om å skaffe seg et nytt og bedre liv. Alle forstår at det kan bli vanskelig å løse utfordringene som norske kommuner, og i realiteten hele befolkningen, nå står overfor, men holdningene vi møter dette med er helt avgjørende for at det skal gå bra. I Råde har de vist hvordan det kan gjøres, stor heder til dem. Noe helt annet: I neste uke avvikles Utdanningsforbundets landsmøte, og det kommer trolig til å bli mye oppmerksomhet om sakene som diskuteres der. Forbundet er en stor og mektig aktør og premissleverandør i utdanningspolitikken. Det er viktig hva som kommer ut av det fire dager lange landsmøtet i Lillestrøm. Redaksjonen i Utdanning vil dekke det som skjer, både i og utenfor landsmøtesalen. Følg med på vår nettutgave utdanningsnytt.no fra time til time! Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Aktuelt Politiet bekrefter at skoleangrep var hatkriminalitet RASISME: Svensk politi konstaterer at skoleangrepet i Trollhättan 22. oktober var motivert av hat og rasisme, ifølge NTB. En 17 år gammel elev og en 20 år gammel lærerassistent ble drept i angrepet. En 15 år gammel elev og 41 år gammel lærer ligger alvorlig skadd på sykehus. Gjerningsmannen ble skutt av politiet på skolen og døde senere på sykehus. Les mer på utdanningsnytt.no. Pedagogikk Norcan – Et treårig forskningssamarbeid mellom Utdanningsforbundet, to canadiske lærerorganisasjoner og ni skoler i Norge og Canada. Utdanningsmyndighetene i Ontario deltar også. – To eksterne forskere er involvert: professor Dennis Shirley ved Boston College og doktorgradsstipendiat og matematikkdidaktiker Mona Røsseland ved Universitetet i Agder. – Målet er å styrke undervisning og læring i matematikk ved skolene. – Inspirasjonskilde er et mangeårig partnerskap mellom Finland og Alberta (Final) som har bidratt til innsikt om profesjonsdrevet skoleutvikling. Kilde: Faktaark fra Utdanningsforbundet. – Vi har utrolig mye forskning om god matematikkundervisning, men vi har vært for dårlige til å få det ut i praksis, sier forsker Mona Røsseland ved Universitetet i Agder. Til venstre professor Dennis Shirley. Samarbeid skal gi bedre matematikkresultater Tre norske skoler satser på bedre resultater i matematikk gjennom et samarbeid med seks skoler i Canada. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no Prosjektet Norcan er et treårig skolebasert forskningssamarbeid mellom skoler og fagforeninger i Norge, Alberta og Ontario. Målet er at et nettverk av skoler i de to landene samarbeider om å forbedre elevenes læring i matematikk. I uke 43 var skoleledere og lærere fra de canadiske skolene i Norge, der de blant annet besøkte de norske skolene i prosjektet. 19. oktober møttes de på oppstartsseminar i Oslo. 4 | UTDANNING nr.18/30. oktober 2015 Vil lytte til elevene Lærerne gjennomfører En vesentlig del av prosjektet er at elevenes stemmer skal bli hørt i utviklingsarbeidet. – Jeg har jobbet mye med skoleutvikling. Stort sett er det da voksne som jobber med voksne. Derfor er dere pionérer, sa Dennis Shirley til forsamlingen. Shirley er professor ved Boston College og er en kjent skoleforsker. Han og doktorgradsstipendiat Mona Røsseland ved Universitetet i Agder er hentet inn som eksterne forskere som skal støtte skolene i arbeidet. – Vi skal hjelpe skolene gjennom å presentere forskningsbaserte tiltak og med hvordan de skal dokumentere underveis. Det siste er viktig for å se om prosjektet gir faktiske resultater, sier Røsseland til Utdanning. Børresen ungdomsskole i Drammen, Ranvik ungdomsskole i Sandefjord og Molde videregående skole er de norske deltakerne. Ved skolene skal ledere, lærere og elever sammen utvikle bedre matematikkundervisning. Røsseland kjenner ikke til lignende prosjekter i Norge. De deltakende skolene fra Alberta har tidligere deltatt i et lignende prosjekt med finske skoler. – Utrolig mye forskning viser hva som fungerer i matematikkundervisning, men vi har vært for dårlige til å få det ut i praksis, sier Røsseland. Hun peker på årets dårlige eksamensresultater i matematikk i norsk skole og mener det er viktig å se på undervisningspraksisen i ungdomsskole og videregående skole. – Det vi gjør nå, fungerer ikke så bra. Da kan vi ikke være redde for å prøve noe nytt, sier Røsseland. Navnet blir Nord universitet Steinerskole er konkurs TRIO: Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag fusjoneres fra nyttår til Nord universitet. Det ble vedtatt av Kongen i statsråd 16. oktober. Institusjonen vil også bestå av Høgskolen i Nesna, skriver Adressa.no DÅRLIG ØKONOMI: 15. oktober fikk de 80 elevene ved Røyken videregående Steinerskole i Buskerud beskjed om at skolen slår seg konkurs. Styreleder Grim Okstad sier til Dagbladet at skolen ikke lenger har økonomi til å gjøre opp forpliktelser, som lønn til ansatte, melder NTB. Kompetansekrav Giske vil ikke avskilte lærere Stortingsrepresentant Trond Giske (Ap) er kritisk til at de skjerpete kompetansekravene for lærere er gitt tilbakevirkende kraft. Nå forlanger han en utredning av konsekvensene. De nye kompetansekravene På barnetrinnet er kravet 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk og matematikk. På ungdomstrinnet er kravet 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk, samt 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste andre fag. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no – Vi er for nye kompetansekrav til lærerne. Stoltenberg II-regjeringen innførte kompetansekrav i undervisningsfagene for nyutdannede lærere i 2012. Men disse kravene gjaldt bare lærere som har fullført lærerutdanningen sin etter 1. januar 2014. Vi støttet ikke Høyres forslag om at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft, påpeker Giske, som er leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. – Utdanningsforbundet hevder at lærere som søker seg til nye stillinger, kan få problemer. Hva er din kommentar til det? – Det ser ut til at kompetansekravene som er innført fra 1. august 2015, kan ha slike uavklarte og uheldige konsekvenser for den enkelte lærer, skole og skoleeier, sier Giske. – Utdanningsforbundet påpeker at lærerne er pålagt å ta videreutdanning for å fylle de nye kompetansekravene, men siden staten ikke er pålagt å fullfinansiere videreutdanningen, får de ingen rett til å ta denne videreutdanningen. Hva mener du? – Jeg er opptatt av de økonomiske konsekvensene for kommunene. Det er ikke tatt høyde for disse videreutdanningsutgiftene i forslaget til statsbudsjett. Uten tilstrekkelig finansiering kan vi ikke pålegge lærerne å gjennomføre videreutdanningen. Er noe pålagt, må arbeidsgiver ta regningen. Det er et vanlig prinsipp i arbeidslivet, sier Giske. Vurdere lærernes realkompetanse Trond Giske og fire andre stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet står bak representantforslaget som ble levert 21. oktober. De ber regjeringen redegjøre for mulige konsekvenser av innføringen av de nye kompetansekravene. De forlanger også en plan for hvordan de nye kompetansekravene skal innføres. Representantene vil også at det Kravet på videregående skole er 60 studiepoeng eller ett år relevant kompetanse for å undervise i alle fag, med unntak av faget prosjekt til fordypning. Arbeiderpartiet mener det vil få alvorlige konsekvenser at de nye kravene for undervisningskompetanse får ILL.FOTO ERIK M. SUNDT tilbakevirkende kraft. Trond Giske. Steffen Handal. FOTO MARIANNE RUUD FOTO HANS HOVLAND LØVLIEN åpnes for at lærere som fylte kravene for å bli tilsatt i undervisningsstilling før 1. januar 2014, skal få vurdert sin realkompetanse i undervisningsfag. Stortingsrepresentant Kristin Vinje fra Høyre sa i Politisk kvarter i NRK 22. oktober at kommunene må ta ansvar for videreutdanningen av lærere og sørge for at skolene får nok lærere som oppfyller de nye kompetansekravene. – Bruk heller mulighetene for unntak Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener det er bedre at myndighetene viderefører de unntaksbestemmelsene som allerede er knyttet til loven enn å gjennomføre Arbeiderpartiets forslag om å vurdere realkompetansen til lærere som ikke tilfredsstiller de nye kravene. – Utdanningsmyndighetene har neppe noe apparat som står klart til å vurdere realkompetansen til nesten 40.000 lærere, sier Steffen Handal til Utdanning. – I dag betaler lærere en del av videreutdanningen sin selv. Skal de fortsatt gjøre det? – Når arbeidsgiver pålegger lærerne å ta videreutdanning, må utgiftene dekkes fullt ut av arbeidsgiver, i tråd med hovedavtalen, påpeker Handal. > Les hele intervjuene med Giske og Handal på utdanningsnytt.no 5 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Aktuelt Kommunal arbeidsmiljøpris til ansatte ved Abel ungdomsskole REKTORLØSE: Gjerstad kommunes arbeidsmiljøpris er tildelt alle ansatte ved Abel ungdomsskole, ifølge kommunens nettsted. Begrunnelsen for prisen var de ansattes felles innsats gjennom skoleåret 2014/2015, da de store deler av året var uten fast rektor. Maktskifte i storbyer PBL mener avtale skaper usikkerhet Det er ikke så enkelt å skille mellom kommersielle og ideelle barnehager, mener PBL. Avtalen mellom Rødt og den nye rødgrønne ledelsen i Oslo skaper usikkerhet, ifølge organisasjonen, som har 191 medlemsbarnehager i hovedstaden. – Vi har ikke fått klarhet i hva de oppfatter som kommersielle barnehager. Vi prøver å få en dialog om hva de legger i det, sier Arild M. Olsen, som er administrerende direktør i PBL. Kommunen og ideelle virksomheter skal stå for drift av alle nye barnehager i Oslo, heter det i samarbeidsavtalen som Rødt i Oslo inngikk med Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne 20. oktober. Dermed mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes at det blir slutt på at private aktører kan ta ut profitt fra barnehagedriften. Profitt og overskudd Men Olsen og PBL mener det ikke er enkelt å definere hva profitt er og påpeker at alle barnehager, også kommunale, må ha et overskudd for å drive sunt. – Vi føler at mye er unødvendig uklart, sier han. Advokater ser på saken – Vi har vært av den oppfatning at det barnehagene skal måles etter, er kvaliteten på tilbudet de gir og at de ansatte skal ha ordnede lønns- og arbeidsforhold, sier Olsen. Han opplyser at organisasjonens advokater er i gang med å se på saken, men vil ikke si noe mer om hvordan de vil forholde seg før de har fått mer informasjon om hvordan Oslo kommune vil følge opp avtalen. (©NTB) Elever kan få slipp Den nyvalgte politiske ledelsen i Oslo og Tromsø har åpnet for at hjemmet skal bli leksefri sone, og i Bergen kan et eksisterende forsøk bli utvidet. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no Tone Tellevik Dahl ny utdanningsbyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl (Ap) overtar den politiske ledelsen av skolene i Oslo. Den nye byråden for oppvekst og kunnskap har vært fast medlem av Oslo bystyre siden 2007. Den siste perioden var hun leder for Helse- og sosialkomiteen. Hun var Arbeiderpartiets ordførerkandidat ved kommunevalget i september. Tone Tellevik Dahl er 45 år. Hun har siden 2006 hatt permisjon fra stillingen som administrativ leder ved Biologisk institutt på Universitetet i Oslo. I det nye byrådet, som skal ledes av Raymond Johansen (Ap), har Arbeiderpartiet fem byråder, Miljøpartiet de grønne får to og SV får én. Aps Robert Steen blir finansbyråd, Geir Lippestad blir byråd for næring og eierskap, og Rina Mariann Hansen får ansvar for kultur, idrett og frivillighet. De to byrådene for MDG, Lan Marie Nguyen Berg og Hanna E. Marcussen, blir byråder for henholdsvis miljø og samferdsel, og byutvikling. Inga Marte Thorkildsen er SVs eneste byråd. Hun får ansvaret for eldre-, helse- og sosialtjenester. 6 | UTDANNING nr.18/30. oktober 2015 Tone Tellevik Dahl. FOTO INGAR STORFJELL/AFTENPOSTEN/ NTB SCANPIX I erklæringen til den nyutnevnte byregjeringen i Oslo skriver partiene at de vil «gjøre forsøk med alternative vurderingsformer og andre måter å organisere leksearbeidet på.» Dette punktet skal det være SV som fikk inn i erklæringen, og Sunniva Holmås Eidsvoll, som er gruppeleder for SV i Oslos bystyre, sier til Dagsavisen: – Forsøket kan gjøres ved en utvidelse innenfor dagens leksehjelpsordning tilknyttet 1. til 4. trinn, sier hun. I dag har mange skoler i Oslo tilbud om leksehjelp i Aktivitetsskolen, og Eidsvoll åpner for at også elevene i 4. til 7. klasse skal kunne få leksehjelp. Den nye utdanningsbyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), slår fast at dette ikke betyr at byrådet ikke går inn for en leksefri skole. Leksearbeid med pedagog til stede I Tromsø er byrådet også innstilt på at skoler som 95-åringer med høyere utdanning lever lenger LO-ansatte nektes innsyn – igjen STUDIE: 95-åringer med høyere utdanning kan forvente å leve lenger enn jevnaldrende med kun grunnskole, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Mulige årsaker er at høyere utdanning knyttes til bedre livsstilvalg, bedre tilgang til medisinsk behandling og større evne til å bruke helsetjenester, ifølge NTB. STEVNING: I fjor streiket fagforbundet Handel og kontor for å få innsyn i alle ansattes lønn, og vant fram. Nå holder arbeidsgiverne opplysningene tilbake. HK har stevnet Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening for Arbeidsretten, ifølge frifagbevelse.no. Ni timers makstid i barnehage, flere lærere og færre tidstyver Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre skal styre Bergen kommune de neste fire årene. Dette er noe av det de vil satse på innenfor skole- og barnehagepolitikken. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no Arbeiderpartiets Marte Mjøs Persen blir ny ordfører i byen. – Nå håper jeg at jeg skal få prege Bergens ansikt utad på en litt annen måte enn det som har vært gjort før, sa Persen til Bergens Tidende etter offentliggjøringen. De tre partienes politiske plattform inneholder blant annet disse løftene for skoleog barnehagepolitikken: Flere steder i landet kommer krav om at elever skal slippe å gjøre lekser hjemme. ILL.FOTO INGER STENVOLL pe hjemmelekser ønsker det, skal la elevene gjøre leksene på skolen. Byrådet ønsker å gå i dialog med lærere, skoler og foreldre om dette, melder NRK. – Vi ser helt klare fordeler med å ha en pedagog til stede i leksearbeidet. Det kan gjøre lekser bedre, resultatet vil bli bedre, og jeg tror det vil gjøre det lettere for familiene å få tiden til å strekke til, sier utdanningsbyråd i Tromsø, Brage Larsen Sollund (Ap) til NRK. Også det nye byrådet i Bergen vil vurdere å utvide en ordning med leksefri skole. Skeptisk til foreldreopprør I Rogaland er kampanjen «Leksefri familie» startet av foreldre som vil at en familie skal kunne bestemme seg for å bli leksefri og så informere skolen om dette. – Et foreldreopprør er lite formålstjenlig. Det tjener i alle fall ikke elevene, sier leder for Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, til Utdanning. – Det er skolen som bestemmer om vi skal ha lekser eller ei. Foreldre kan si hva de mener, og en diskusjon er alltid bra, men til sjuende og sist er det skolen som bestemmer, understreker hun. Barnehage: O Full barnehagedekning i løpet av fire år. OInnføre en ny bemanningsnorm og jobbe for at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal være pedagoger. OKommunen må ta et større ansvar for å få bygget ut barnehageplasser i pressområder. OForsøk med lengre åpningstider i barnehagene, samtidig som en har ni timer makstid per barn per dag. Skole: OStyrke første og andre trinn med flere lærere. OVil ha en gjennomgang av rapporteringskrav og tester med mål om å avbyråkratisere lærerrollen og fjerne tidstyver. OSikre tilstrekkelige ressurser til vedlikehold av skolen slik at skoleforfallet ikke gjentar seg. OVurdere å utvide en ordning med leksefri skole. OVil vurdere en forsøksordning med andre fremmedspråk fra femteklasse, gitt mulighet for statlige midler. OVil søke staten om en forsøksordning med opplæring i sidemål fra og med tredje klasse på noen skoler. OIngen nye private kommersielle barne- og ungdomsskoler i Bergen. > Les hele oversikten på utdanningsnytt.no/ bergenbyrad Bergens nye utdanningsbyråd refset KS under streiken Pål Hafstad Thorsen (Ap) overtar som ny utdanningsbyråd i Bergen. Thorsen er 35 år og har vært leder for oppvekstkomiteen i bystyret den siste perioden og har permisjon fra stilling som konsulent i utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland. Under lærerstreiken i fjor var han blant kommunepolitikerne som kritiserte KS-styret for en uforsonlig linje mot Utdanningsforbundet. – Vi må ha bedre samarbeidsklima, og det er på tide å komme lærerne i møte. Ellers blir streiken langvarig, sa han til Bergens Tidende 25. august i fjor. Han slo samtidig fast at han ikke hadde tillit til styret i kommuneorganisasjonen. Det nye byrådet ledes av Harald Schjelderup (Ap), og det består av til sammen tre byråder fra Arbeiderpartiet, to fra Kristelig Folkeparti og to fra Venstre. Pål Hafstad Thorsen. FOTO KARINA ASBJØRNSEN/BERGEN ARBEIDERPARTI 7 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Aktuelt Utdanning om barn med spesielle behov NY: Utdanningen i «Barn med særskilte behov» er nå godkjent ved Fagskolen i Østfold, ifølge fylkeskommunens nettsted. Personell med videregående opplæring i helse- og oppvekstfag kan dermed styrke sin kompetanse innen barnehage, skole, fritidsordning og annet barne- og ungdomsarbeid, melder Moss Avis. Praksiselever Krever ikke politiattest En barneskole tar flyktninger fra voksenopplæringen inn i klasserommene for språkpraksis i tre måneder. Foreldrene reagerer på at det ikke kreves politiattest fra praksiselevene. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no Hårberg skole i Ørland i Sør-Trøndelag har hatt to flyktninger fra voksenopplæringen i kommunen inne til språkpraksis. De er i klasserommet sammen med lærer og hjelper til med elevene. – Jeg mener alle typer praksiselever som skal være med barna, uavhengig av hvor de kommer fra, burde vært avkrevd politiattest, sier nestleder i foreldrenes arbeidsutvalg ved skolen, Jan Arne Liland, som har skrevet en klage til kommunalsjefen for oppvekst i Ørland kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Liland sier voksenopplæringselevene er med i klasserommet helt ned på 1. og 2. trinn. Ifølge Liland kan de også være alene med barna i noen sammenhenger, blant annet følge barn til toalettet. Han synes det er rart at skolen ikke krever politiattest, når en slik attest er nødvendig for frivillige som stiller opp noen timer i uka på organiserte fritidsaktiviteter for barna. Liland understreker at det er en prinsipiell sak, og ikke basert på mistanke mot praksiselevene. Støtte fra jusprofessor Rektor ved Hårberg skole, Mabel Slotterøy (innfelt), sier det kan hende at praksiselever kan være alene med barn korte perioder, men at barn ikke utsettes for situasjoner hvor noe alvorlig kan skje. ARKIVFOTO KARI OLIV VEDVIK – Aldri alene med elevene Kommunalsjef Odd-Erik Røstad sier til Utdanning at elevene ved voksenopplæringen utplasseres forskjellige steder i kommunen for å få praktisert norsk. – Dette er flyktninger som nettopp er kommet til landet. Da er det også et spørsmål om en politiattest vil si så veldig mye, sier Røstad, som understreker at de voksne elevene aldri er alene med barna. – Men de er med i timene og jobber med elevene? – Ja, de deltar i aktivitetene som lærerne organiserer. Men de er ikke noen form for assistenter. De 8 | UTDANNING nr.18/30. oktober 2015 er der for sin egen del, for å lære språk, sier Røstad. Rektor ved Hårberg skole, Mabel Slotterøy, synes det er viktig at skolen hjelper nyankomne flyktninger med å lære norsk. – FAU-nestlederen sier at de av og til kan være alene med barna. – Generelt sett skal det alltid være en voksen sammen med dem, men det kan selvsagt skje at de av og til er alene et minutt i garderoben eller i andre sammenhenger, sier Slotterøy. Hun mener foreldrene kan være trygge på at barna er godt ivaretatt, men at hun for sikkerhets skyld vil gå gjennom rutinene på nytt. Professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Kirsten Sandberg, mener skolen bør benytte seg av retten til å kreve politiattest av hensyn til barna. – Det er kanskje begrenset hva en politiattest vil si hvis det gjelder flyktninger som nylig har ankommet landet. Det kan allikevel virke forebyggende gjennom å bevisstgjøre dem som skal inn i skolen om at dette er noe man er opptatt av å følge med i. Samtidig er det viktig å få avklart om det kan være saker som har dukket opp i perioden de har vært i Norge, sier Sandberg til Utdanning. Fylkesmannen mener det er greit Fylkesmannen i Sør-Trøndelag svarer i en e-post til Liland at politiattest kun gjelder dem som er fast eller midlertidig ansatt i skolen, og når det gjelder personer som oppholder seg på skolen regelmessig uten å være tilsatt, er det opp til skoleeier å vurdere om politiattest skal innhentes eller ikke. – Det er ikke aktuelt å innføre krav om politiattest for praktikanter, sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet til Utdanning. Aktuelt navn Unngår svart arbeid og Sepp Blatter Hvem den nye lederen i Fellesforbundet ikke ville hatt som lærere? Carl I. Hagen og Sepp Blatter. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no FOTO Fellesforbundet Jørn Eggum (43) Hvem Leder av Fellesforbundet. Faglært gullsmed. Har vært tillitsvalgt i Fellesforbundet siden 2003. Kommer fra Laksevåg utenfor Bergen. Fellesforbundet har om lag 150.000 medlemmer og organiserer blant annet arbeidere i byggeindustrien. Aktuell Nyvalgt leder av Fellesforbundet. Gratulerer med valget. Nå har jeg forsøkt å få deg i tale et par dager, men jeg skjønner at det er travelt å lede Fellesforbundet? Takk, takk. Jo, det har vært hektisk. Ansvaret begynner å sige inn over meg nå. Jeg har lært masse allerede. Hva gjør du for å redde verden? Hva blir det viktigste for Fellesforbundet og deg det neste året? Sysselsetting. Vi holder blikket rettet mot ledigheten og skal jobbe for å skape rom for sysselsetting. Et viktig punkt der er permitteringslovgivningen. Den må endres slik at den følger konjunkturene. I tillegg har landsmøtet vedtatt 10 uttalelser, og de skal vi nå konkretiseres. Du befinner deg akkurat nå på Stortinget. Hvem er din favorittpolitiker? Hvis jeg kan få velge fritt, blir det ikke en norsk en, men Olof Palme. Palme hadde en måte å kommunisere på som var helt spesiell. Han klarte å tegne bilder i hodet mitt når han talte. Jeg har sett mange av talene hans på YouTube. Han begeistrer og taler til sosialdemokraten i meg. Hvem ville du ikke hatt som lærer? Da må jeg nesten velge to personer, Carl I. Hagen og suspendert FIFA-president Sepp Blatter. Begge har samme virkning på meg: Det vrenger seg i meg når jeg ser dem. «Musikk og tur, det er typisk meg.» dier før man kan fordele. Mange er mest opptatt av hvem som skal få hva av velferdsstaten, men ser ikke at man må ha skapt noe for å ha noe å dele ut. Det er på tide at vi stopper og tenker på hva og hvordan vi skal skape verdier i framtida. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler den om? Det er ikke de store tingene, kanskje. Men jeg tar de små skrittene og gjør så godt jeg kan. Jeg kildesorterer og handler etisk. For eksempel er jeg opptatt av at man ikke skal bruke svart arbeidskraft. I jobben jeg skal gjøre som leder av Fellesforbundet er det viktig for meg å sørge for at industrien setter et mindre fotavtrykk og jobber for klima i et generasjonsperspektiv. Hva er dine beste egenskaper? Jeg tror at jeg er åpen og omgjengelig. Og jobbmessig er jeg tydelig. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Jeg har en bok liggende på nattbordet på hybelen i Oslo. Den har jeg hatt en stund, men nå håper jeg at jeg får tid til å lese den. «En dag i Ivan Denisovitsj' liv» av Aleksandr Solzjenitsyn. Den handler om en politisk fange i en konsentrasjonsleir i Sovjetunionen på 1950-tallet. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Er jeg frustrert, tar jeg på meg hodetelefonene, setter på høy musikk og går meg en lang kveldstur. Det hjelper alltid. Gjør jeg ikke det, blir det en lang våkenatt. Musikk og tur, det er typisk meg. Da vil jeg forsøke å lære dem at man må skape ver- 9 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Hovedsaken Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn for å ordne opp på uroskoler i Malmö. Tidligere jobbet hun på Rosengård skole. 10 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ryddehjelpen Trusler, bråk og elendige resultater gjorde at elever og lærere rømte fra Värner Rydén-skolan. Rektor Lise-lott Nilsson har ansatt flere lærere og innført nulltoleranse for bråk. Hovedsaken UROSKOLEN Rektor Lise-lott Nilsson er hentet inn for å få orden på Värner Rydén-skolan i Malmö. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no og Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no FOTO Kari Oliv Vedvik Ordensrektoren Elendige elevresultater, trusler og sykmeldte lærere er drømmeskolen til Lise-lott Nilsson. – Har ikke dere time nå? Lise-lott Nilsson ser strengt på to jenter som slanger seg i skinnstolene i gangen utenfor lærerværelset. Jentene ser på hverandre og slutter å fnise. – Nææi, jeg tror ikke det, sier den ene. – Et øyeblikk, sier Lise-lott Nilsson og løper bort til tavla med timeplanene. – Dere har svensk, og nå går dere til time, sier hun og peker på døra. Jentene forsvinner ut døra og inn i nabobygget. Utdanning besøker Värner Rydén-skolan i Rosengård i Malmö. Lise-lott Nilsson er nyansatt rektor. Hun skal rydde opp, få ro og bedre resultater på ungdomsskolen hvor mer enn halvparten av elevene stryker. I vinter måtte skolen stenges grunnet trusler og bråk. Senere kom væpnede vakter i skolegården. 95 prosent av elevene har innvandrerbakgrunn. Mange er nyinnflyttet, og halvparten går ut uten godkjent vitnemål. ble omplassert, og en ny rektor ble hentet inn. Nå går Ahmed på en roligere skole. Målet hans er å få bestått i alle fag, et mål under halvparten av elevene ved Värner Rydén-skolan når. I fjor fikk 52 prosent av elevene strykkarakteren F i ett eller flere fag. Med en F på vitnemålet kommer man ikke inn på videregående skole i Sverige. – Før hadde jeg mye F. Nå ligger jeg mellom C og E i de fleste fag, sier Ahmed. Kantina ble stengt mellom friminuttene. Flere lærere er ansatt. Andre tiltak er nulltoleranse for bråk, pedagogikk og klasseledelse i sentrum, leksehjelp, politibesøk hver onsdag og, ikke minst, tydelig skoleledelse. – Det er allerede stor forskjell fra i vinter, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Lise-lott Nilsson. Målet med alt arbeidet er det samme som Ahmeds mål: – Vi har tre mål: Bedre karakterer, studiero og trygghet, og at alle som går ut herfra skal komme inn på gymnaset, sier Lise-lott Nilsson. Overser ingen Ryddejobben – Det var en gjeng her, de bråkte, skrek og truet lærerne. Lærerne likte jo ikke det så godt, sier Amed Obayd, (15) og legger til: – Da Lise-lott kom til skolen, ble det ro. Ahmed har gått på Värner Rydén-skolan i fem år. Skolen ligger i Rosengård i Malmö, et område som er kjent for sine mange blokker, innvandrere og for å ha fostret opp fotballesset Zlatan. I vinter ble området også kjent for noe annet. En fredag i februar blusset en konflikt mellom elevene opp. Ungdommer utenfra blandet seg inn. Det var dråpen som begeret ikke kunne romme. Sveriges lærerforbund mente at situasjonen på skolen truet sikkerheten til både elever og ansatte. Skolen ble stengt. Påfølgende mandag åpnet skolen igjen. Elever 12 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 I skolegården møter rektor en jente i mørke klær, hijab og et bredt smil. Jenta holder opp hånda, og Lise-lott Nilsson gir henne en high five. Deretter kommer en gutt i forkle og med en tallerken i hånda. – Du skal ikke være her ute. Nå må du gå inn igjen til klassen, sier Lise-lott Nilsson strengt. Hun stanser for å se at gutten gjør som hun sier. Det gjør han. Inne på lærerværelset igjen røper rektor tanken bak handlingene sine. – Vi voksne må aldri lukke øynene og late som om vi ikke ser. Er du lærer her, må du gripe fatt i alt: en elev som bråker, er ute og går mens det er time eller plager noen. Du må ordne opp. Overser du en hendelse, mister du respekten, sier hun. – Er ikke det veldig slitsomt? – Jo. Men orker man ikke dette, skal man kan- Lise-lott Nilsson (43) O Ferdig utdannet lærer i 2000, rektor i 2008. Har arbeidet i Lund og Helsingborg. OHentet inn til Rosengård skole for å ordne opp der. ONå er hun hentet inn for å ordne opp ved Värner Rydén-skolan i Malmö. «Vi voksne må aldri lukke øynene og late som om vi ikke ser.» Lise-lott Nilsson Margaretha Ekelöf og Eva Normann Persson har jobbet henholdsvis 16 og 18 år ved skolen. Da de startet var dette en bra skole. Det har de som mål å bli igjen. > Leder av Lärarförbundet i Malmö, Roine Selind, har bistått lærerne ved Värner Rydén-skolan. skje ikke jobbe ved Värner Rydén-skolan, sier rektor: – Hender det noe en fredag, tar vi møtet da. Vi venter ikke til mandag. Bak dette ligger rektors ideologi: – Ledelse er viktig. Jeg må være en tydelig leder og vise hva jeg venter av lærerne. Og de skal være tydelige ledere og vise hva de venter av elevene, sier Lise-lott Nilsson. To av lærerne som har jobbet ved skolen i mange år, tar seg tid til å snakke med oss. – Vi har fått tydelige handlingsplaner. Alle vet hva som gjelder, sier lærer Margaretha Ekelöf. Hun jobber på ungdomstrinnet og stod midt oppe i bråket i vinter. – Da ungdomstrinnet på naboskolen ble lagt ned, fikk vi mange nye elever: ungdommer med store utfordringer som trengte mye omsorg, sier hun. Disse ungdommene kom i konflikt med dem som var på skolen fra før, og Margaretha skulle undervise dem alle. Verken i Norge eller i Sverige finnes tall på hvor mange lærere som utsettes for trusler eller vold, men både Oslo og Malmö har statistikker. Relasjonene mellom elever og lærere i Norge har blitt bedre over tid, sier forsker Anders Bakken ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, som står bak Ungdataundersøkelsen. Stor utskifting av ansatte Ved Värner Rydén-skolan i Malmö var situasjonen veldig prekær i vår. Med mange sykemeldinger og mye uro, ble det flere ganger leid inn ufaglærte. – En nyansatt lærer sluttet etter én uke, en annen etter to. Elevene var så bråkete og stemningen så ubehagelig at det ble veldig vanskelig å undervise, sier Margaretha Ekelöf. Likevel var de to lærerne aldri redde. – Det skjedde så mye, og man mister fotfestet når det er så mye bråk. Jeg var sliten og trøtt. Fryktelig stresset, men aldri redd, sier Margaretha Ekelöf. Eva Normann Persson har jobbet som lærer ved skolen i 18 år og vært med på nedturen. – For ti-femten år siden var dette en bra skole med gode resultater. Nedgangen kom gradvis. I vinter var vi på bunn, sier hun. Skolen har hatt store utskiftninger både i lærerstaben og ledelsen. – Nå sist hadde vi tre rektorer, én var sykmeldt, én i utdanning og den siste sluttet, sier Eva. De siste årene har sykefraværet blant lærerne vært høyt, og mange lærere har sluttet. Også elever skiftet skole for å komme bort fra bråket. – Det kom stadig nye vikarer, mange av dem manglet utdanning og kjente ikke elevene. Som om hvem som helst kunne jobbe i skolen vår, sier Margaretha Ekelöf. Nå er det roligere. Margaretha Ekelöf takker den nye rektoren for det. Tett dialog Det var hovedtillitsvalgt Catharina Niwhede ved skolen som sørget for at skolen ble stengt. Leder av Lärarförbundet i Malmö, Roine Selind, har vært involvert i snuoperasjonen. – Ofte pålegger Arbetsmiljöverket skoler eller barnehager å stenge. Her innså de at de måtte det. Et miljø på omtrent ti elever forårsaket mye av bråket. I tillegg tok disse elevene med seg kompiser utenfra, forteller han. Med ujevne mellomrom må skoler eller barnehager stenge i Malmö, som oftest grunnet helsefarlige bygninger. I tiden etter stengingen av Värner Rydén-skolan var Selind ofte i møter ved skolen. – Hver uke, noen ganger mer. Elevene som stod bak bråket, ble flyttet til andre skoler. – Flyttet en da ikke bare problemet? – Nei, jeg har ikke hørt noe om at det har blitt nye konflikter ved de skolene elevene ble flyttet til. Fra flere av skolene i Malmö rapporterer lærere om store belastninger over tid. Det er ikke tillatt å gi lærere differensiert lønn etter hvilken skole de jobber ved. – Det ble satt inn masse ressurser, og en ny leder kom på plass. Vi har ikke hørt om nye hendelser > 13 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Hovedsaken UROSKOLEN < Leksehjelper Jesper Svensson syntes det var meningsfullt å kunne gi leksehjelp og som ung student å kunne være forbilde for de unge elevene. > Etter bare noen måneder merker (f.v.) Amerah Al-Kefagy, Miriam Higali og Amed Obayd store forbedringer ved Värner Rydén-skolan, og alle har fått bedre karakterer. Vold og trusler i grunnskolen i Malmö 16 prosent av de ansatte i skolen har det siste året vært utsatt for vold på jobb. Blant andre kommunalt ansatte svarer 9 prosent det samme. 28 prosent har kjent uro for vold eller trusler på jobb i skolen, øvrige ansatte 21 prosent. 23 prosent har det seneste året vært utsatt for trusler på jobb. 16 prosent av kommunens øvrige ansatte har opplevd det samme. Én av fire oppgir at de ikke får den hjelpen de behøver når de utsettes for trusler eller vold i skolen. Kilde: Malmö stad 14 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 ved den skolen, men helt lugnt er det nok ikke. Lærerne ved Värner Rydén-skolan fremhever også at den nye skoleledelsen er tydelig. Tar tid – Vi vet hva vårt oppdrag er, og vi får tydelig veiledning, sier Margaretha og legger til: – Men å forandre noe tar tid og krever tålmodighet. – Mange elever som byttet skole på grunn av bråket, kommer tilbake nå. Det er vi glade for, sier Margaretha. Tidligere var det mye fravær fra timene. Elevene satt i kantina, gikk rundt i skolegården eller ble hjemme. – Vi jobber med å høyne elevenes nærvær, sier Eva Normann Persson. Skolen har nå tre lærere til to klasser og en mentorordning hvor en lærer har ansvaret for halve klassen. – Dersom én av mine 12 elever er borte, har jeg ansvar for å ringe og høre hvorfor han ikke er på skolen, sier Margaretha Ekelöf. Begge lærerne og rektor er glade for å få delta i skolens opptur. – Vi skal være den beste skolen for hver elev, sier Lise-lott Nilsson. Og Eva Normann Persson legger til: – Mange av elevene våre lever i et tøft miljø. De vil gjerne prestere på skolen, men hjemmesituasjonen forhindrer dem, sier hun. Leksehjelpen Ved skolen startet man sist vinter prosjektet «En billett til framtiden» sammen med det kommunale boligbyggelaget, MKB. En nasjonal stiftelse har satt i gang leksehjelp ved skolen. – Vi tar et samfunnsansvar. Dette er Malmös barn. Vi har alle et ansvar for at de har det bra, sier Mats Nilsson, leder for MKB i Malmö. Elever på ungdomstrinnet blir invitert til noen timers leksehjelp tre ettermiddager i uka. De får mat, hjelp til leksene av universitetsstudenter, og de får sommerjobb. Det siste krever at de har deltatt uten mye fravær og forbedret karakterene sine. – Vi vil gi elevene en virkelighetsforankring og vise dem at gode karakterer kan gi dem en god jobb og en god framtid, sier Mats Nilsson. I dag deltar nær 80 av 120 elever på ungdomstrinnet i leksehjelpen. – Hvorfor har dere engasjert dere i dette prosjektet? – Vi ser på leksehjelpen og sommerjobben som en investering. De som bor her, blir boende dersom det er en god skole i nærmiljøet, sier lederen for MKB. I sommer malte, snekret og lukte omtrent 100 ungdommer i Rosengård. 70 av dem var unge fra leksehjelpen. – Når lokale ungdommer maler benker og vegger, er terskelen høy for andre ungdommer å spraye og ødelegge dem. Det blir mindre hærverk av å ha lokale ungdommer ute på jobb, sier Mats Nilsson i MKB. Ingeniørstudent Jesper Svensson organiserer leksehjelperne. Men han har også vært leksehjelper selv, og nå frister læreryrket like mye som ingeniørjobb. – Å hjelpe unge med å lære og være med på å gi dem en god framtid er veldig givende, sier Jesper Svensson. For barna i Rosengård er karakterer og utdanning spesielt viktig. – Mange av elevene her vet ikke at de kan gå på høgskole eller universitet. De tror de må betale det selv, og det har de ikke råd til. De har ikke noe kontaktnett, og de kan ikke få «Dette er Malmös barn. Vi har alle et ansvar for at de har det bra.» Mats Nilsson, leder for MKB, det kommunale boligbyggelaget i Malmö hjelp til å skaffe seg jobb slik mange andre med lange slektsrøtter i Sverige har, sier Jesper Svensson. Amerah Al-Kefagy (13) følger leksehjelpen. Hun møter vennene sine der og forbereder allerede gode karakterer. – Det er viktig at lærerne er bra. De må kunne forklare. Og det føles som om vi har bedre lærere også, sier Amerah og smiler. Miriam Higali (16) har allerede forbedret karakterene sine og fortsetter å følge leksehjelpen. Hun håper også på sommerjobb. Sommerjobben er en motivasjon for mange av elevene. Den eneste for noen av dem. – Løftet om sommerjobb motiverer dem som ikke melder seg frivillig til leksehjelp. Det er de som behøver det aller mest, sier Jesper Svensson. I vinter ble Värner Rydén-skolan åsted for vold og trusler. Sveriges lærerforbund mente at situasjonen var truende for både elever og ansatte. Skolen ble derfor stengt i en periode. FOTO JOHAN NILSSON, TT/NTB SCANPIX Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo har selv vært i Malmö og Rosengård. – Rosengård er en getto, hvor grupper har tatt helt over. Rosengård fremstår som et egen stat innenfor landet. Til tider har ikke brannbiler og politibiler kommet inn der. Sånn som vi bosetter i dag, kan ikke noe lignende skje i Norge, sier Bjørnebekk. Med stadig større folkegrupper som kommer til Norge, mener Bjørnebekk at man må tenke helhetlig når man bosetter. – Er tiltakene ved Värner Rydén-skolan nok til å få en varig endring? – Det er viktig å jobbe tett på elevene, konsentrere seg om fag og mestring i tillegg til å ha tydelige regler, og få foreldrene med på laget, sier Bjørnebekk. Rydder videre Rektor Lise-lott Nilsson har rukket å spise lunsjen sin mens hun prater med Utdanning. Hun er travel, og har fortsatt mye å utrette før hun skal videre. – Jeg ble hentet inn som rektor til Rosengård, hvor jeg har jobbet i tre år. Jeg kan området og har god erfaring med å snu en negativ trend, men det finnes ikke et ferdig konsept som fungerer for alle skoler, sier hun og tar en skje av yoghurten. – Skolen har et utrolig potensial. Dette er veldig kult. Vi som jobber her, får gjøre en forskjell, sier hun. Lise-lott Nilsson kan tenke seg å bli ved skolen ett år til. Etter det regner hun med at hun blir bedt om å redde en annen skole. Før den tid skal imidlertid målet om bedre resultater nås. – Vi går ut fra at alle elever vil. Da skal vi hjelpe dem som ikke klarer det. – Rosengård er en getto Rapporterte volds- og trusselhendelser i Osloskolen, pr. år 2014: 802 2013: 788 2012: 756 2011: 824 2010: 762 2009: 749 Nye retningslinjer I vår ble det innført nye retningslinjer for hvordan man skal håndtere vold og trusler ved alle Malmö-skolene. – Det skal være kjent for alle hvordan man skal reagere og hvor man kan få hjelp og støtte. Dette er noe vi følger opp utover høsten for å sikre at alle får den støtten de skal ha. Vi kommer til å holde øye med alle kommunale grunnskoler for å sikre et godt arbeidsmiljø, skriver Susanne Lindberg i en epost. Hun jobber i avdeling Arbeid og helse i grunnskoleforvaltningen i Malmø. Videre skriver hun at de satser mye på å forebygge vold og trusler både mot lærere og elever. Kilde: Oslo kommune 15 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Kort og godt «Demokrati hviler på forutsetningen om en opplyst allmennhet.» Elin Ørjasæter (1962-) forfatter, skribent og førstelektor Biblioteker Studiefinansering Flere besøk, men stabile utlånstall Totalbesøket ved norske folkebibliotek økte med rundt 2,5 prosent fra 2013 til 2014. Utlånstallene for bøker er omtrent som før, men bibliotekene rapporterer likevel om økende besøk. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT I gjennomsnitt besøkte hver innbygger folkebiblioteket mer enn fire ganger i løpet av fjoråret. Mer enn 18.000 arrangementer ble avviklet, en økning på nesten 3500 fra året før, viser biblioteksstatistikken for 2014. Det ble lånt ut 23,2 millioner bøker og andre medier i 2014, en nedgang på 2,4 prosent fra 2013. Det var utlånet av DVD-er og CD-er som gikk ned, mens det samlede bokutlånet var tilnærmet uendret. I tillegg kommer bruken av e-bøker. 2014 var det første året dette tilbudet var tilgjengelig i de fleste norske folkebibliotek. Om lag 250.000 nedlastinger av e-bøker ble gjort fra de 362 kommunene som rapporterte tall for dette for 2014. – Bibliotekene og boklesing står utrolig sterkt i Norge. Denne statistikken viser at utviklingen av biblioteket som møteplass allerede er i full gang uten at utlånet av bøker går ned. Det gir et fantastisk utgangspunkt for den videre utviklinga av bibliotekene som møteplasser og kunnskapssentre, sier Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhre i en pressemelding. Fastrenten i Statens lånekasse for utdanning under 2 prosent Fastrenten i Lånekassen er under 2 prosent for første gang. Kunder kan binde renten i tre år på 1,93 prosent. De nye fastrentesatsene gjelder fra 1. november og er på 1,933 prosent for tre år, 2,227 prosent for fem år og 2,813 for ti års løpetid, melder NTB. Karakterer Ungdommene får litt bedre karakterer enn før Elever som avslutter ungdomsskolen, får litt bedre karakterer nå enn de gjorde for seks år siden. Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng har økt fra 39,5 til 40,8 fra 2009 til 2015, viser tall som Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn. Karaktersnittet har økt i alle fylker, men det er variasjoner mellom både fylker og kjønn. Ifølge SSB-tallene har jentene i Akershus og Hordaland det høyeste karaktersnittet, mens guttene i Finnmark kommer dårligst ut. Ser man kun på kjønnene, ligger jentene et godt hestehode foran guttene, med 43 grunnskolepoeng mot guttenes 38,6. I fagene engelsk skriftlig, matematikk og norsk hovedmål fordeler seg standpunktkarakterene seg slik mellom kjønnene i år: Guttene: 3,7, 3,4 og 3,5. Jentene: 4,1, 3,6 og 4,2. (©NTB) Helse Hver fjerde norske tenåring har migrene Rundt 25 prosent av elevene er plaget av migreneanfall, som gir hodepine og i en del tilfeller nummenhet og synsforstyrrelser. Anne Berit Krogh, stipendiat hos Institutt for nevromedisin ved NTNU, intervjuet 488 ungdommer i alderen 12-18 år på 13 skoler i Trøndelag. Elevene oppgir at hovedårsaken til anfallene er stress på skolen med bråk i klasserommet. Dernest kommer trøtthet og sult. På fjerdeplass er dårlig inneklima, skriver Gemini.no, som utgis av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og forskningsinstituttet Sintef. 16 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 På noen av skolene som Krogh besøkte, var det både nye og gamle bygg. Studien viser at ungdommene i de gamle byggene var mye mer plaget av hodepine og migrene enn ungdommene som hadde klasserom i de nye byggene. Dette kunne vises tydelig på en og samme skole. – Jeg besøkte en skole hvor det var et svært dårlig ventilasjonsanlegg. For å få luft måtte vinduet være oppe. Selv om vinteren. Så da satt de der og frøs, sier Krogh. Krogh brukte spørsmål i henhold til internasjonale retningslinjer for å fastslå at elevene virkelig hadde migrene, og ikke andre former for hodepine. Gjennomsnittskarakteren fra ungdomsskolen ligger nå litt over 4. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT Ut i verden Mexico Regjeringen godtar internasjonale eksperter De forente arabiske emirater Iranske lærere arrestert Arrestasjonen av sju iranske lærere har ført til knute på tråden mellom De forente arabiske emirater og Iran. De ble pågrepet i emiratet Abu Dhabi, ifølge myndighetene fordi de befant seg i en del av Abu Dhabi som visaene deres ikke var gyldige for. Ismail Kowsari, som er medlem av den iranske nasjonalforsamlingen, sier til det iranske nyhetsbyrået Tasnim at myndighetene må konfrontere De forente arabiske emirater med denne behandlingen. Rundt en halv million iranere arbeider i De forente arabiske emirater, og forholdet mellom de to landene er blitt mer anstrengt den siste tiden, skriver Al Monitor, en nettavis som har base i Washington. En talsmann for utdanningsdepartementet i De forente arabiske emirater sier at lærere har ikke blitt arrestert på dette grunnlaget før, og at myndighetene vil prøve å finne en løsning med Iran. Sør-Korea Hissig debatt om historiebøker Regjeringen i Sør-Korea har besluttet at landets skolebarn heretter skal lære «den riktige» versjonen av historien. Læreboken som skal brukes, skal produseres av en gruppe regjeringsoppnevnte akademikere og lærere, heter det i en kunngjøring fra utdanningsdepartementet i Seoul. Statsminister Hwang Kyo-Ahn viser blant annet til at dagens lærebøker gir både Nord- og Sør-Korea skyld for Korea-krigen på 1950-tallet, noe han mener er galt. Konservative kritikere av dagens lærebøker hevder at de er skrevet av venstreorienterte, mens liberale kritikere kaller regjeringens beslutning et gufs fra diktatortiden og et forsøk på å renvaske tidligere diktatorer. Sørkoreanske skoler kan i dag velge blant åtte ulike lærebøker i historie, alle godkjent av myndighetene, men skrevet av uavhengige forfattere og utgitt av private forlag. (NTB) Pakistan En slektning av et av ofrene er med på markeringen av årsdagen for forsvinningen 26. september. FOTO RONALDO SCHEMIDT/AFP/NTB SCANPIX Mexicanske myndigheter har godtatt at internasjonale eksperter skal vurdere hva som har skjedd med de 43 studentene som forsvant sporløst i fjor høst, melder Vatikanets radio på sin nettutgave. Studentene var på vei i busser til en demonstrasjon i hovedstaden Mexico by da de ble stanset av lokalt politi. I konfrontasjonen som oppsto, ble tre drept, rundt 20 skadet, mens 43 fortsatt er savnet. Ifølge myndighetene overleverte det lokale politiet studentene til en kriminell bande, som så skal ha drept dem og brent likene. Men den interamerikanske menneskerettskommisjonen har sådd tvil om denne versjonen og anklager myndighetene for å ha dekket over det store nærværet av politi og hæren i området på det aktuelle tidspunktet, ifølge Associated Press. Lærerorganisasjoner kan bli forbudt Myndighetene i Punjab-provinsen kommer til å forby lærerorganisasjoner fra januar 2016, ifølge den pakistanske avisa Daily Times. Det skjer etter at den øverste domstolen i provinshovedstaden Lahore har forbudt fagforeninger i ni skoledistrikter, med den begrunnelse at aktivitetene deres går ut over undervisningen. Ifølge myndighetene forsømmer ledere for organisasjonene undervisningspliktene sine, og de skaffer seg ekstrainntekter ved å undervise ved privatskoler under dekke av å drive organisasjonsarbeid. De mener også at streiker har rammet kvaliteten på skolene. Representanter for lærerorganisasjonene sier de vil motsette seg innføringen av et slikt forbud. Samtidig sier de at myndighetene har begynt prosessen med å lamme lærerorganisasjonene, blant annet ved å avsette lederne. 17 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Mitt tips Erling Eiterjord Rektor ved Alstad ungdomsskole Aktuell 10.-klassingene ved skolen bruker hvert sitt nettbrett i alle fag. Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips». Med nettbrett som verktøy Håkon Elias Myrseth mener han blir bedre i matematikk av å spille matematikkspill på nettbrett. Ved Alstad ungdomsskole bruker 10.-klassingene hvert sitt nettbrett i alle fag. TEKST OG FOTO Birgit Røe Mathisen Nettbrett i undervisningen – råd fra Alstad ungdomsskole: Vit hva du skal bruke teknologien til. O – Det er særlig når vi skal lage presentasjoner at nettbrettet fungerer godt, sier Silje Bell Børresen. I klasse 10 A ved Alstad ungdomsskole i Bodø står samfunnsfag på timeplanen. Silje forbereder en muntlig presentasjon om India. Nå sitter hun fordypet over nettbrettet og leter etter et kart hun kan bruke, mens klasseforstander Evy Nymo følger med på det hun gjør. Fleksibelt Start med pedagogikken: Hva er hensikten med å ta i bruk et digitalt verktøy i undervisningen? Målet er at det skal gi endring i klasserommet. O Endring er alltid tunge prosesser. Bruk ressurser til å gjøre lærerne trygge når nye digitale verktøy skal tas i bruk. Da er det større sjanse for å lykkes. O Husk at teknologien ikke erstatter læreren. O 18 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Ved Alstad ungdomsskole gikk man i gang med nettbrettsatsinga like før Silje og Håkon Elias skulle begynne i 8. klasse. – Vi var inspirert av naboskolen, Alstad barneskole. Der har de jobbet mye og målrettet med satsingen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Elevene hadde gode IKT-kunnskaper med seg i ungdomsskolen. Det ville vi bygge videre på, forteller rektor Erling Eiterjord. Først ble alle lærerne på 8. trinn sendt på konferansen «IKT i utdanningen» i Trondheim. Vel hjemme bestemte de seg for å satse på nettbrett som pedagogisk verktøy. – Det er mer fleksibelt enn PC. Vi slipper en del problemer rundt logistikk, som PC-lader og ledninger. Brettet gir også helt andre muligheter enn PC. Elevene kan ta stillbilder, ta opp film og lyd, poengterer Marvin Emil Johansen, IT-ansvarlig og lærer ved skolen. Rektor Erling Eiterjord, IT-ansvarlig Marvin Emil Johansen og klasseforstander Evy Nymo ved Alstad ungdomsskole i Bodø bruker nettbrett i undervisningen, og syns det gir mange læringsgevinster. Fra skepsis til selvfølgelighet Evy Nymo trekker fram tilgjengeligheten som en av de største fordelene. – Det er også lett å lage individuelt tilpassede løsninger. Elever som er ferdig med alle matema- Håkon Elias Myrseth og Silje Bell Børresen liker å jobbe med nettbrett. Klasseforstander Evy Nymo veileder dem i arbeidet, og hun understreker at kontakten mellom lærer og elev er like viktig selv om teknologien er kommet inn i klasserommet. tikkoppgavene, kan få nye oppgaver via et matematikkspill. Det finnes mange gode pedagogiske digitale ressurser tilgjengelig, sier hun. Men i begynnelsen syntes hun det var skummelt å bruke teknologien i alle fag. – Vi var nok mange som var engstelige for at vi ikke behersket teknikken godt nok. Nå er det blitt en selvfølgelig del av undervisningen, forteller hun. Rektor Eiterjord medgir at kollegiet hadde delte oppfatninger i starten og at noen var mer skeptiske enn andre. – Endringer er alltid smertefullt. Men diskusjonene våre dreide fort fra «om» til «hvordan», sier han. opptatt av ulike læringsstiler. Noen lærer best ved lyd og bilder, andre ved å jobbe med tekst, sier han. – Fristes elevene til å surfe på nett i stedet for å følge med i timene? – Det hender selvsagt at noen surfer på nettet i stedet for å følge med, medgir Håkon. – Misbruk er alltid en fare. Vi begynner imidlertid timene med brettet nede, og læreren bestemmer når det skal opp. Klasseledelse er vesentlig når man jobber med verktøy som nettbrett, påpeker Evy Nymo. Håkon understreker at elevene samarbeider mye, selv om de bruker nettbrettet. – Vi sitter mye med brettet, også i friminuttene. Det betyr likevel ikke at vi ikke jobber sammen. Og i friminuttene kan vi se film sammen, sier han. Pedagogikk viktigere enn app Håkon og Silje er godt fornøyd med nettbrettet. Det er imidlertid skolen som bestemmer reglene og som styrer hvilke apper som skal lastes ned og brukes. – Pedagogikken er viktigst. I starten var vi nok mer opptatt av apper og teknikker. Nå er vi mest opptatt av de pedagogiske utviklingsmulighetene det gir, sier lærer Johansen. Han understreker at målet er bedre læring for elevene. – Nettbrettet gir elevene mulighet til å velge hvordan de vil jobbe. I språkundervisning kan de for eksempel øve på sin egen uttale ved å ta opp seg selv og lytte, eller høre på andres uttale. Vi er Kildekritikk Elevene bruker brettet i alle fag, blant annet til å finne informasjon, som skrivebok, til å spille matematikkspill eller ta opp lyd og bilder. I noen fag har de også læreboka på brettet. – Lærebøker blir fort utdaterte, spesielt i fag som samfunnsfag og livssynsfaget. Her gir brettet gode muligheter til å finne oppdatert informasjon, sier Marvin Emil Johansen. – Hva med faren for lettvint klipping og liming, der elevene henter og kopierer stoff uten at det skjer noen læring eller refleksjon? – Det gjelder i høyeste grad læreboka også. Læreboka gir i seg selv ingen garanti for at elevene gjør stoffet til sitt eget. De gamle veggavisene besto nok av en del klipp og lim og kopi av leksikonartikler. Derfor er kildekritikk en viktig del av undervisningen. Elevene arbeider med å finne ulike kilder, vurdere troverdigheten og oppgi de kildene de bruker, sier Johansen. Ikke forbud – Vi vil heller oppdra til god bruk av digitale verktøy enn å forby. Her har vi ikke noe mobilhotell. Når elevene senere skal ut i arbeidslivet, blir ikke mobilene deres samlet inn. De må lære seg å bruke digitale verktøy fornuftig, sier Erling Eiterjord. Tilbake i klasserommet til 10 A har Silje funnet kart og bilder over India hun vil bruke. Nå gjenstår redigeringen, så er presentasjonen klar. – Teknologien erstatter ikke læreren, men er et vesentlig pedagogisk redskap. Elever og lærere treffes like mye ansikt til ansikt som før, understreker rektor Erling Eiterjord. «Teknologien erstatter ikke læreren.» Erling Eiterjord, rektor 19 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Reportasje Der grasrota rører på Korleis skal ein engasjere lokallaga i landsmøtesaker? Og korleis når meiningane heilt til topps? I Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane har dei gjort grep. TEKST OG FOTO Bjørn Vatne Klokka er 16. Lufta er tung i konferanserom 13 på Sunnfjord Hotell i Førde. Det er klart for siste sak på dagsordenen: «Organisasjon i utvikling». Det kunne ha vore ei sak frå møteinnkallinga til alle organisasjonar alle stader, til alle tider – ei sak sist på dagsorden der deltakarane pliktskuldigast held ut, i trygg forvissing om at det snart er middag. Slik er det ikkje her. Før møteleiar Sindre Roska har bede om det, har fire teikna seg på talarlista. Og dei skal ikkje bli dei einaste. Lærdom frå streiken Det er ikkje sjølvsagt at landsmøtesaker skapar engasjement heilt ned på grasrota i Utdanningsforbundet. Det vil seie: Dei skapar kanskje engasjement, men det er ikkje sikkert at meiningane når heilt til topps. Dette er utfordringar som fylkesrådet i Sogn og Fjordane er skapt for å takle, fortel fylkesleiar Steinar Strømsli. Henning Haugen (i blått) er i sin første periode i fylkesrådet i Sogn og Fjordane. Her diskuterer han med Hilde Brotangen Helleland, Henning Haugen, Ingebjørg Voll og Jan Morten Loftesnes. Fylkesleiar Steinar Strømsli (t.v.) og Stian Jakobsen frå fylkesstyret lyttar til gruppediskusjonen om organisasjonsutvikling. Dei er her for å lære og for å sparke i gang debatten blant medlemmane. 20 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 – Ei av dei viktigaste utfordringane i ein så stor organisasjon er å sikre det vi kallar god vertikal kommunikasjon – at lokalnivået når fram til leiinga, og at desse veit kva som rører seg på grasrotplan. Og vi veit at Utdanningsforbundet har fått kritikk for ikkje å leggje nok vekt på dette. Eit kjend eksempel såg vi jo under streiken i 2014, då det raskt vart klart at medlemmene hadde eit heilt anna syn på arbeidstidsavtalen enn det leiinga trudde. Fylkesrådet i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane møtest to gongar i året, og det er sett saman av 15 fritt valde medlemmer frå klubbane i fylket, samt dei 26 lokallagsleiarane. Fylkesstyret møter også, men dei er her berre for å spille opp til debatt, og sidan sette seg ned og lytte. Strømsli seier at rådet har blitt eit svært viktig organ. – Ei av mine viktigaste oppgåver er å sikre at lokallaga blir høyrde, seier han. – Brikker fell på plass Fylkesrådet er også med på å skape engasjement seg Fylkesråd Fylkesrådet i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane vart oppretta etter vedtak på fylkesårsmøtet i 2012. Rådet er eit rådgjevande organ for fylkesstyret og vil handsame både lønspolitiske og utdanningspolitiske saker. Rådet er sett saman av følgjande tillitsvalde: 26 lokallagsleiarar, 13 fylkesstyremedlemmer (inkl. 3 møtande varamedlemmer) og 15 fritt valde representantar. og debatt rundt saker som kan vere vanskelege å ta stilling til i eit lite lokallag. Dei som sit her, kjem frå skular og barnehagar i heile fylket. Somme leiar eit lokallag og er røynde møtedeltakarar. Andre er på førstereis, som Henning Haugen frå Haugen barnehage i Eid. Han er ein av dei fritt valde i rådet og er inne i sin første periode som tillitsvald. – Tidlegare syntest eg det har vore nokså tungt å sette seg inn i landsmøtesakene. Men etter å ha delteke på gruppearbeid og høyrt på diskusjonane her, er det mange brikker som fell på plass. Det er mykje lettare å engasjere seg no, seier Haugen. Støtte til fylkesleddet Det rådet handsamar desse to oktoberdagane, er landsmøteinnkallinga for 2015. Eitt av punkta er altså framtidig organisering av Utdanningsforbundet. Håvard Fagerli frå Selje er den første som tek ordet. – Moglegheitene for betre kommunikasjon er ein av grunnane til at eg melde meg til dette fylkesrådet. Eg opplever at det er vanskeleg å vekke dei einskilde medlemmene i lokallaget når vi skal diskutere landsmøtesaker. Treng vi meir opplæring i kommunikasjon? undrar han. Fleire av dei som går på talarstolen, er uroa av formuleringar i landsmøtesaka som kan tyde på at fylkesleddet sin posisjon er truga. Eitt av argumenta er at fylkeslaget gir eit lågterskeltilbod i staden for å måtte streve med å få tak i nokon i Oslo. Fylkesleiaren er glad for støtta. – Det varmar å høyre at medlemmene set pris på den støtta vi gir i det daglege arbeidet. Eg skal ikkje uttale meg om posisjonen til fylkesleddet, men det som er sikkert, er at sentralleddet kunne bruke kompetansen og kontaktnettet vårt mykje flittigare. Der trur eg det ligg eit kjempepotensial for organisasjonsutvikling, seier han etter debatten. Oppglødd etikkdebatt Dagen etter er spørsmålet om eit profesjonsetisk råd første sak på lista. Og her kjem ei lita overrasking for fylkesleiaren: Dei aller fleste syner seg å vere imot etableringa av eit slikt råd. Den etiske diskusjonen må skje kvar dag, ute på arbeidsplassane og i lokallaga, er det mange som meiner. Debatten vert likevel relativt oppglødd. På eit tidspunkt må møteleiar Sindre Roska berre sette strek for talarlista. Lokallagsleiar Steinar Øydvin frå Sogndal er den som går lengst i å slakte ideen frå talarstolen: – Eg er redd dette ville bli eit supperåd. Skal ein tenkje i retning av å danne eit slikt råd, burde ein i det minste få med seg dei andre organisasjonane som driv med utdanning. Det er ingen grunn til å opprette et nytt organ, om vi ikkje kan vareta yrkesetikken med dei organa vi allereie har, seier han. Ei rådgjevande avstemming syner at fire er for, og 30 medlem er imot. Fem stemmer blankt. Lærte noko nytt – Den saka vart eit godt eksempel på kvifor fylkesrådet er viktig organ. Motstanden på grasrota var mykje større enn eg hadde oppfatta på førehand, og det er ei tilbakemelding vår delegasjon kjem til å ta med oss til landsmøtet, seier Strømsli, som likevel poengterte at alt dei lærer i fylkesrådet berre er rådgjevande. Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane var eitt av fylkeslaga som ikkje konkluderte i spørsmålet om profesjonsetisk råd på årsmøtet i mai. Å drive eit fylkesråd krev litt administrasjon, men det er definitivt verdt innsatsen, seier han. – Vi har sjølvsagt god kontakt med lokalleddet gjennom heile året, men det er ikkje sikkert vi alltid veit nøyaktig kva som rører seg. Det har vi sett her i dag. Og fleire tusen medlemmer kunne hatt eit direkte talerøyr opp til landsmøtet om alle nitten fylke gjorde som oss og danna eit slikt råd, seier Øydvin. «Fleire tusen medlemmer kunne hatt eit direkte talerøyr opp til landsmøtet om alle nitten fylke gjorde som oss.» Steinar Øydvin leiar i Utdanningsforbundet Sogndal 21 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Reportasje Også når de ansatte ved Mosaikskolan spiser lunsj, skal de sitte sammen med elevene. Rektor Beata Engels Andersson snakker svensk med en elev som har arabisk som morsmål. Intensiv språkopplæring Alle nyankomne elever på ungdomstrinnet begynner på Mosaikskolan i Malmö. Hver tredje uke starter en ny klasse. TEKST OG FOTO Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no Hvis anslagene slår til, vil Sverige få om lag 170.000 asylsøkere totalt i løpet av 2015. Mange kommer via Skåne. I hele fjor kom 665 innvandrerbarn i skolealder til Malmö. Hittil i år har det kommet 839 skolebarn, og myndighetene i byen regner med at over 1000 barn vil være registrert innen året er omme. Innskriving I Sverige skal barn i skolealder begynne på skole senest to måneder etter at de er registrert i landet. I Malmö begynner de minste barna på den skolen de skal fortsette å gå på. Elever på ungdomstrinnet begynner derimot på Mosaikskolan, som er en egen mottaksskole. Alle nyankomne barn, uansett alder, kommer til Mosaikskolan for å bli innskrevet. De som har familie, kommer med familien sin, mens de som er enslige mindreårige asylsøkere, kommer med en verge. – Vi starter og avslutter klasser fortløpende, forteller Richard Sjövall. Han tar imot familiene, står for innskrivingen og informerer om hva som ventes av dem. Klassene som skal startes før jul, er fylt opp, og på tav- 22 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Språkcentralen i Malmö len er det også skrevet inn elever som skal starte i januar. Elevene går ved skolen i to til ti måneder. Den første tiden er det intensiv svenskopplæring, deretter kommer de ordinære fagene også inn. O Innskriver alle nyankomne elever Elevverter O Har ansvar for Til stede under innskrivingen er også en elevvert, som oftest Ossami Ali, som har jobbet ved Mosaikskolan i litt over ett år. – Min oppgave til daglig er å være sammen med elevene, ta meg av og bistå dem med det de måtte trenge, forteller Ali, som har bodd i Sverige i 44 år. Han er født og oppvokst i Egypt, og han snakker arabisk og fransk i tillegg til svensk. Skolen har seks ansatte elevverter. Alle kan ett eller flere fremmedspråk. De skal fungere som omsorgspersoner, men har også som oppgave å fange opp eventuelle konflikter som kan oppstå mellom enkeltelever eller grupper. 12.000 elever O I alt 270 lærere O Har ansvar for morsmålsopplæringen på 46 ulike språk O Gir studiestøtte til om lag 1500 elever O Gir pedagogisk støtte til grunnskolene i Malmö Fire år med språkstøtte Beata Engels Andersson er enhetssjef ved Språkcentralen, som har ansvaret for språkopplæringen i skolene i Malmö. Den er lokalisert – Å lære seg svensk er viktig for integreringen. Samtidig gir det å kunne to eller flere språk langt flere muligheter til å innhente kunnskap, sier Beata Engels Andersson. Elevvert Ossami Ali får med seg det meste som skjer både blant elever og ansatte. Han skal være noens bror, far, kompis og den som dytter på når du trenger motivasjon. I tillegg er han en mester til å fange opp svingninger mellom elevgrupper eller enkeltelever. sammen med Mosaikskolan, som også er en del av hennes ansvarsområde. – Å lære seg svensk er viktig for integreringen. Samtidig gir det å kunne to eller flere språk langt flere muligheter til å innhente kunnskap, sier hun. I Malmö får elever studiestøtte på sitt morsmål de fire første årene de er her. Det vil si at de skal ha lærere som kan både elevenes språk og faget de lærer, for eksempel matematikk, forklarer Andersson. Etter skoletid er det tilbud om å få undervisning på sitt eget morsmål. – Er det mange nok lærere som vil undervise på Mosaikskolan? – Her ved Mosaikskolan er det nok lærere, det er populært å jobbe her. – Får man ekstra lønn for å jobbe her? – Nei, det får de ikke, men de fleste har jo spesialutdanning, og det utløser mer lønn. – Får dere de ressursene dere trenger? – Det er avgjørende for hele byen at vi har nok ressurser, sånn at elever som kommer hit, får den opplæringen de trenger for å lykkes. Vi gjør en bra jobb med de ressursene vi har. Men selvfølgelig skulle vi, som alle andre, hatt flere ressurser. – Er det noe du savner? – Nå er vi i gang med å bygge opp en verktøykasse for skoler og foreldre. Det har vi savnet. Denne kassen skal inneholde pedagogiske opplegg, råd og veiledning til hvordan en kan åpne opp for elevenes kunnskap. Det skal også være mulig for foreldrene å få hente råd på sitt språk i denne verktøykassen. Kan hende dere i Norge gjør ting vi kan putte i den kassen også, lurer Andersson på. Som alle andre steder er aktiviteter viktig for å skape relasjoner og får ut litt «damp» mellom øktene. Disse guttene spiller «pingis» og gir alt for å slå hverandre. Foreldrene er med Når barna blir innkrevet ved Mosaikskolan, har skolen også et elevhelseteam som blant annet består av kurator og sosialpedagog. Skolen har også tilgang til psykolog. To uker etter at elevene er innskrevet, er det foreldremøte, og ifølge Andersson møter alle foreldrene. – Hvordan får dere til det? – Vi forventer at de møter, og det gjør de. Det er veldig viktig å få foreldrene med. Barna lærer seg oftere svensk før foreldrene. Det kan føre til at foreldrene føler seg underlegne, men det er vesentlig at foreldrene fortsatt føler at det er de som er foreldre, sier Beata Engels Andersson. 23 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Fotoreportasjen Variert skoledag Falstad-elevene fikk i snitt fire timer skole og gjorde lekser under tilsyn halvannen time daglig. I tillegg kom tre-fire timers gårdsog verkstedarbeid. Her ser vi imidlertid elever og personale more seg med brettspill, kort og bøker. Ved at personalet omgikkes elevene også i lek og fritid, skulle elevene tilegne seg en riktigere tankegang. Spesialskole anno 1915 I 1895 åpnet Falstad skolehjem på Ekne i Nord-Trøndelag, en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter» fra 12 år og oppover. En dag i 1915 poserer guttene for fotografen. TEKST Ylva Törngren | yt@utdanningsnytt.no ALLE FOTO S. Bjerkan/Falstadsenteret/Wikimedia Morgenrutiner En lærer holder vakt over minst 15 elever som vasker seg og kler seg for en ny dag. Brev i arkivet fra Falstad vitner om streng behandling. En niåring som ankom 1906, ble ifølge ham selv bundet til sengen på hender og føtter over natten. I alt 934 elever var innom Falstad i årene 1895 til 1949, da hjemmet stengte. 30 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Bordbønn En får håpe ikke maten ble kald når oppunder 45 gutter skulle be bordbønn og fotografen ta sitt bilde. Kilder: Elevjournaler 1895-1915, Riksarkivet, Oslo. Utstillingskatalog: Sin egen lykkes smed. Falstad skolehjem 1895-1945. Ustvedt, Y.: Djeveløya i Oslofjorden (2000). Falstad oppdragelsesanstalt, skolehjem, spesialskole og kompetansesenter. Se nettsted viet Ekne i Levanger kommune. Spesialskoler. Kildenett (historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag). Vadset, Åsta: Falstad skolehjem. Bergen byarkivs oppslagsverk. Høyst variable framtidsutsikter Gutter og ansatte utenfor hovedbygningen. Bestyrer Fredrik Wilhelm Landmark undersøkte i 1918 forholdene til 146 gutter som hadde hatt tilhold på Falstad i perioden 1905-1910. Fem var utvandret, ni døde, fem «sinnssyke» eller «erklæret åndssvake» og rundt en sjettedel straffedømt. 31 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fotoreportasjen Skomakerverksted Elevene arbeidet både i skomakerverksted, i snekkerverksted og i smie og produserte også for salg. De som ikke tok skolefag, arbeidet 7-8 timer daglig. Det ble lagt mest vekt på jordbruk, siden det betød mest for skolehjemmets økonomi. 32 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Sjømannsskap «Særlig flink skal han være i geografi», heter det om én elev. Forhåpentlig var han blant den forholdsvis store andelen elever som senere tok arbeid til sjøs. På Falstad fikk guttene nemlig opplæring i «sjømandskap». Gårdsdreng, snekker, skomaker, straffet, omstreifer, utvandret til Amerika og overført til Bastøy skolehjem, er ellers noen av elevjournalenes oppførelser under «Arbeidssted etter utskrivning». Vasking av klasserom Renhold hørte også inn under elevoppgavene. Elevene ble anbragt i skolehjemmet av vergeråd, den tids barnevern. I vergerådsskjemaene begrunnes dette med «slette forhold i hjemmet», «forsømt opdragelse», «slet selskab og forbryteranlæg», «stygt snak og slap dovenskab». Om «tyvagtighed» kan man lese i tallrike vedlegg fra politikamre og lensmenn. I sløydsalen «Maalet for Værkstedsarbeiderne har ikke været at uddanne Gutterne som Professionister, men at skaffe dem Sysselsættelse navnlig i Vintertiden, at udvikle deres Nævedygtighed og meddele dem en del Færdigheder, der kunne være dem selv og Anstalten til nytte», heter det i tidlige beretninger fra Falstad. Etter hvert fulgte reell arbeidsopplæring. Med ivrige hender i været Etter opprøret på det beryktede Bastøy skolehjem i Vestfold i 1915 skrev bestyrer Landmark til 122 tidligere elever og ba dem fortelle hva de mente om Falstad. Han fikk 34 svarbrev, hvorav 33 uttrykte mer eller mindre sterk anerkjennelse. 10 brevskrivere kritiserte imidlertid brutaliteten hos noen ansatte, alt snakket om religion, frihetsbegrensningene og de stadige tilsynene. 33 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Reportasje August Årdal Øvrebø prøver å treffe noen av de andre. Her er det alle mot alle. Anna Klævold Kjempenes står i bakgrunnen. Sofia Hagen Paulen kaster terningen tilbake etter å ha løst et gangestykke. Trener hodet og krop Vassenden skole innfører mer fysisk aktivitet for alle elever etter å ha deltatt i et forskningsprosjekt om aktive smarte barn. TEKST Kristine Askvik FOTO Silje Katrine Robinson – Hva blir seks ganger seks? En sjetteklassing har løpt sikksakk mellom kjeglene på fotballbanen. Så tar han imot en tennisball som en klassekamerat kaster til ham. Samtidig roper klassekameraten ut et gangestykke. Det går noen sekunder før svaret kommer. – Eh … 36! Gangeball er én av øvelsene som klassen ved Vassenden skole i Jølster har gjort i timene det siste året. Sammen med over tusen femteklassinger i Sogn og Fjordane har de deltatt i forskningsprosjektet Active Smarter Kids (Ask). Målet er å se hvordan økt fysisk aktivitet påvirker barnas læring, trivsel og helse. Her blandes vanlige skolefag med fysisk aktivitet. Prosjektet er ledet av forskere ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Prosjektet ved Vassenden skole og de andre skolene var egentlig ferdig før sommeren. Men på Vassenden hadde de ikke lyst til å stoppe der. – Vi har sett mange gode effekter av prosjektet 28 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 som 5. trinn deltok i. Derfor vil vi at alle elevene ved skolen skal få mer fysisk aktivitet, sier rektor Anne Cecilie Kapstad. Hun har både elevrådet, foreldrearbeidsutvalget og de ansatte med seg når skolen dette året innfører mer fysisk aktivitet. Fra i høst har alle elever fra første til 10. klasse en ekstra halvtime aktivitet. Active Smarter Kids (ASK) Utviklings- og forskningsprosjekt ved Høgskolen i Sogn og Fjordane Tenner fysisk passive Resultatene fra forskningen er ikke klare ennå. Ved skolen valgte man likevel å innføre ordningen på grunn av positive endringer i løpet av prosjektperioden. – Vi har sett at elever som kanskje ikke har likt fysisk aktivitet, blir så engasjerte at de glemmer at de løper, sier Kapstad. Hun håper skolen slik kan bidra til at barna blir mer aktive. Langs hovedveien her er det for farlig å sykle. Dermed tar elever buss til skolen. – Jeg tror det er mange elever ved skolen som ikke får sin dose aktivitet, sier Kapstad. Kjegler og matematikk Lærer Gisle Isene er på vei ned til fotballbanen med tennisballer, kjegler og laminerte ark med gangestykker. Elevene begynner straks å sette opp kjeglene og legge det andre utstyret utover. Denne aktiviteten har elevene utviklet selv. Undersøker hvordan økt fysisk aktivitet i samspill med de tradisjonelle fagene påvirker skoleprestasjon, skoletrivsel og helse. Over tusen femteklassinger i Sogn og Fjordane deltok i prosjektet skoleåret 2014/2015. Resultatene fra forskningsprosjektet vil bli klare på slutten av året og utover våren neste år. Hva synes du om å ha mer fysisk aktivitet i skolehverdagen? Sofia Hagen Paulen (11) – Det har vært veldig spennende og gøy. Jeg liker best når vi har en flagglek der vi øver på gloser. Før brukte jeg å spille mer på mobilen i friminuttene, men nå spiller vi i stedet en-spretten. Sebastian Årdal (t.v.) og Johannes Gjerland er blitt truffet i kanonball. Da må de ut på sidelinjen og der må de skrive et substantiv, verb eller pronomen for å komme inn på banen igjen. ppen samtidig – Åh, dette er så gøy! roper en av guttene like før aktiviteten «gangeball» er i gang. Isene har fulgt denne klassen i løpet av det forrige skoleåret, og har ledet Ask-øktene. – Jeg har sett en fin utvikling. Elever som i begynnelsen av året ikke klarte en utholdenhetstest, klarte den fint i slutten av skoleåret. I tillegg til halvtimesøkten med Ask har alle elevene på skolen såkalte femminuttere. Det er en aktiv pause der man for eksempel danser en spesiell dans mens man ser dansen på video. Disse øktene foregår inne i klasserommet. Ansatte står sammen At de ansatte ved skolen står sammen om satsingen, er viktig for rektor. De lærerne som har hatt ansvar for oppfølging av Ask-prosjektet, har fått fritak fra andre oppgaver. Lærer Hanne Dybwad Fonn har ledet satsingen på fysisk aktivitet ved skolen. Hun understreker at man trenger ikke å være kroppsøvingslærer for å lage aktive timer. Gjennom Ask-prosjektet er det en egen database hvor man kan finne forslag til oppgaver der både fag og fysisk aktivitet inngår. – Vi gjennomgår og lærer stoffet inne, og så gjør vi repetisjon ute i Ask-økten, forklarer Fonn. Øvelsene tilpasses de ulike trinnene. En øvelse på ungdomsskolen kan for eksempel være å kombinere Vassenden skule Barne- og ungdomsskole i Jølster kommune i Sogn og Fjordane, to mil fra Førde. Har satset på fysisk aktivitet over flere år, blant annet med fem minutters aktive pauser i undervisningen. Deltok i Active Smarter Kids-prosjektet (Ask) med 5. trinn forrige skoleår. Har bestemt å innføre Ask for alle elevene på skolen fra skoleåret 2015/2016. løpestafett og oppsummeringsspørsmål i slutten av et kapittel. – Å gjennomføre noe slikt fører ikke til merarbeid for læreren. Det blir samme forberedelse som når man skal gjør det i et klasserom, sier Fonn. Skolen har fått et rikt utvalg av laminerte bokstaver, tall og ord. Utstyret brukes ute hele året og må tåle vær og vind. Som regel foregår øktene utendørs, men en periode forrige vinter var det mye snø i skolegården og ingen stederå løpe. Da ble noen økter flyttet innendørs. Kan bli innført i hele landet Geir Kåre Resaland ved Høgskolen i Sogn og Fjordane er prosjektleder for Ask. Han er glad for at Vassenden skole innfører mer aktivitet for alle. – Over tid, når den vitenskapelige dokumentasjonen blir tyngre, og når mange skoler viser at opplegget fungerer godt i skolehverdagen, vil det være aktuelt å gjennomføre dette på landsbasis. Rektor ved Vassenden håper mer fysisk aktivitet vil være bra for læring, folkehelse og skolemiljø. – Jeg håper elevene vil like å være med på den fysiske aktiviteten og at det vil føre til mer trivsel på skolen. Målet vårt er at alle skal ha lyst til å gå på skolen. Dette er også en måte å tilby tilpasset undervisning på. Elever lærer på ulik måte. Kanskje vil dette gjøre at flere lærer mer, sier Anne Cecilie Kapstad. Sebastian Årdal (11) – Gøy. Kanonball er det beste. Hvis man blir tatt, må man ut og skrive opp et ord før man kan gå ut på banen igjen. Jeg spilte også mye på mobilen i friminuttene før. Anna Kjempenes (11) – Å være ute i aktivitet er mye mer gøy enn å sitte i klasserommet. Kanonball er det jeg liker best. Jeg merker av at vi lærer ting når vi er ute. Før kunne vi alle stå i ring i friminuttene og prate og drive med mobilen. Nå spiller vi en-spretten. 29 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 30 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Portrettet Balansekunstneren Sidsel Wold er blitt hetset på sosiale medier for sin dekning av konflikten i Midtøsten. Men den prisbelønte utenriksreporteren tier ikke. Nå har hun skrevet bok om Israel. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no FOTO Bo Mathisen Raed Al Athamne lener hodet mot hendene. Han sitter på ruinene av det utbombete huset sitt i Gaza midt blant sammenraste bygninger, bilvrak og forvridd armering. «Vi har mistet alt vi eide,» forteller Sidsel Wolds palestinske sjåfør til TVfotografen. Han forsøker å holde tårene tilbake. «Jeg ser ingen framtid for barna mine her,» legger han til. Før Israel gikk til hevnaksjon mot Gaza ved årsskiftet 2008/2009, fikset Raed kontakter for NRK. Med taxien sin brødfødde han 55 slektninger. For i Gaza har nesten ingen jobb. Som NRKs korrespondent i Midtøsten har Sidsel Wold opplevd mange tragiske og gripende historier. Da hun skulle velge én til NRKs TV-serie «En sterk historie», ble det likevel ovennevnte. – Jeg var rystet og kjempet mot gråten hele tiden, forteller Wold i programmet, som ble sendt i mars i 2010. Både journalist og kilde Den travle utenriksmedarbeideren har fått klemt inn møtet med Utdanning før hun skal treffe utenriksminister Børge Brende, som skal på besøk til utenriksavdelingen. Wold har nettopp uttalt seg til Kveldsnytt om gisselet Ole Johan GrimsgaardOfstad (48) som sitter fanget hos IS i Syria. I kafeen på Marienlyst i Oslo er vi imidlertid langt fra kriger og konflikter. Reporteren nøyer seg med en enkel kaffe latte. – Du har vært åpen om at du har spiseforstyrrelser. – Jeg tror åpenhet kan hjelpe andre, sier hun. – Det tar bort skammen. – Er du en flink pike som stiller strenge krav til deg selv? – Jeg er nok det. Spiseproblemene begynte i ungdomsskolen og tiltok da jeg studerte. Det toppet seg da jeg strøk til eksamen i russisk for tredje gang, sier hun og ler. Selv om hun ikke fullførte eksamen, har hun god nytte av russisken i utenriksredaksjonen. – Kan man bli kvitt spiseproblemer? – Man lærer seg å leve med det. Jeg kan ikke fordra å lage mat. Det gjør mannen min. Jeg smører brødskiver. Sidsel Wold (56) Yrke Journalist i NRK utenriks. Bakgrunn NRKs korrespondent i Midtøsten 2007–2011. Journalistutdanning og historie-, statsvitenskap- og russiskstudier. Snakker hebraisk og en del arabisk. Seiltur fra Alaska til Australia Kokken på hjemmebane er tidligere Dagbladjournalist og forfatter Ragnar Kvam jr. De to traff hverandre da Wold skulle intervjue ham til radioprogrammet «Timen er din» på P2 i 1995. Kvam hadde sagt opp jobben sin i Dagbladet i 1987. Han solgte alt han eide, kjøpte en 37 fots seilbåt og la ut på jordomseiling. I tre bøker forteller han om de ulike etappene på seilasen. Da Kvam inviterte Wold på seiltur fra Filippinene til Hong Kong og Japan, var han en erfaren seiler. – Hadde du seilt før? – Aldri. For Ragnar handlet det å seile om å være underveis. For meg handlet det om å komme fram til et nytt sted. Jeg frilanset og hadde med meg båndopptaker. Jeg sendte kassetter og redigerings- Aktuell Kommer med ny bok om høyredreiningen i Israels politikk, «Landet som lovet alt – min israelske reise». > 31 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Portrettet Reporter i NRK Sidsel Wold fotografert i Oslo i juni 1992. FOTO TOR RICHARDSEN, SCANFOTO/NTB SCANPIX Sidsel Wold som student over russiskbøkene. Selv om hun ikke fullførte eksamen, har hun god nytte av språket i utenriksredaksjonen. FOTO PRIVAT plan i posten, så redigerte de i NRK. Kontakten med familien skjedde via cellulosebrev. Å hente brev var en begivenhet. Dette var før mobilens og PC-ens tid, sier hun. Kapteinen var imponert over at passasjeren spydde seg over havet uten å klage. Selv har Wold fortalt at bulimien gjorde henne god til det. Etter å ha seilt fra Dutch Harbor i Alaska til Australia i 1996, var de to blitt et par. To år senere ble sønnen Magnus født. – Får du lyst til å seile på langtur igjen? – I dag er jeg nok for utålmodig, men jeg er veldig takknemlig for å ha opplevd Sør-Kinahavet og særlig Stillehavsøyene med fisk og fugler. Det ga ro i sjelen. Og så fikk jeg lest mange bøker. – Nå må vi følge opp Magnus, sier hun: – Han er elev ved Oslo Handelsgymnasium og sier han vil bli gründer eller oppfinner. Seilbåten, «Northern Quest», ligger nå i Oslofjorden og fungerer som skrivestue for Ragnar. – Vi er like interessert i historie begge to. Jeg ga Ragnar ideen til bøkene «Den tredje mann», beretningen om Hjalmar Johansen, og «Straffen», om den norske straffangen Knud Bull, sier hun. Raseri og støtte Da krigen raste i Gaza rundt nyttår 2008/2009, måtte Wold, som alle andre journalister, stå utenfor muren og rapportere. De som så Dagsrevyen, kunne høre lyden av skarpe skudd og bombenedslag. Grå, tett røyk lå over bygningene i Gaza. Wold fortalte om familiene som ikke hadde noe sted å rømme, ingen bomberom å skjule seg i. Verdenssamfunnet var sjokkert over hvordan 32 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Israels hevnaksjon gikk ut over sivile. Samtidig flommet Wolds e-post over av rasende meldinger fra Israels venner. Wold hadde rapportert om palestinske selvmordsangrep og om raketter som skytes inn mot Israel. Men å dekke begge sider av konflikten uten å få kritikk er nær sagt umulig. Wold har måttet tåle massiv kritikk for ensidig dekning av konflikten i Midtøsten. Verst ble det etter Gaza-krigen i 2014. Da ble det opprettet en Facebook-gruppe med navnet «Vi krever Sidsel Wold FJERNET! Hun er antisemitt. En skam for Norge.» Mannen bak Facebook-gruppa har i ettertid beklaget stemplingen av Wold. Men da det stormet som verst, fikk Wold også massiv støtte blant folk som sendte henne Facebook-meldinger, tekstmeldinger og kom bort til henne på kafeer, i butikker og på gaten. En støttegruppe på Facebook fikk over 21.000 medlemmer. Wold har fått flere priser for sin journalistikk, blant annet Perspektiv-prisen, som deles ut av Flyktninghjelpen, og Ozzietsky-prisen fra Norske PEN. – Har sosiale medier gjort det tøffere å være utenriksreporter? – Uten tvil. Tidligere kom hatmeldingene på epost. Da slettet jeg dem. På sosiale medier legges de åpent ut. Når jeg gjør det jeg kan for å dekke konflikten fra ulike sider, føles kritikken urettferdig. Vi journalister trenger kritikk for å bli bedre, men den må være konstruktiv og ikke bare fortone seg som hets. Kalverøkter i kibbutz Det var likevel ikke palestinernes frigjøringskamp som brakte 19 år gamle Sidsel til Midtøsten i 1978. Hun tok seg jobb som kalverøkter i en kibbutz i Nord-Israel. Sympatien hennes lå på israelernes side. Hun lærte seg hebraisk og fikk seg israelsk kjæreste. Egentlig skulle hun være der i åtte måneder, men det ble to og et halvt år. Da hun kom tilbake til Norge i 1981, begynte hun å studere ved Universitetet i Oslo. Medstudentene var kritiske til Israels politikk. For i 1982 invaderte Israel Libanon for å hevne seg på Palestinas frigjøringsorganisasjon, PLO. I konflikten ble 14.000 libanesere og palestinere drept, og Israels armé beleiret Beirut. Mange ble tvunget på flukt. – På den tiden var det lite populært å kunne hebraisk og ha vært i Israel, minnes Wold. Men hun gikk sine egne veier. Hun fant seg godt til rette i det jødiske miljøet i Oslo, og i 1986 var hun nær ved å konvertere til jødedommen. Hun spiste koshermat og gikk i synagogen hver lørdag. Likevel endte hun med ikke å konvertere. Historie var favorittfaget Sidsel Wold vokste opp i Sverige, Oslo og Bærum. Faren, Jens Kristian Wold, har vært professor i farmasi ved Universitetet i Oslo. Moren, Ingrid Wold, var farmasøyt. Begge er nå pensjonister. Da familien bodde i Sverige, gikk Sidsel i barnehage der. Så begynte hun på Sten-Tærud skole i Skedsmo i Akershus. Deretter ble det Bryn barneskole i Oslo, samt Hauger ungdomsskole og Dønski videregående skole i Bærum i Akershus. På spørsmål om hvordan skoletiden var, svarer hun: – Jeg har alltid likt meg på skolen. Jeg trivdes blant venner og likte de fleste fagene. Men realfag var ikke min greie. Mitt favorittfag var historie. På Sidsel Wold og Ragnar Kvam jr. sommeren 2006. Sammen seilte de to over Sør-Kinahavet og Stillehavet. FOTO JAN T. ESPEDAL, AFTENPOSTEN/NTB SCANPIX Da Israel angrep i Gaza 2009, opplevde Sidsel Wold at alt hennes palestinske sjåfør Raed Al Athamne eide, ble knust av Israels bomber. Her ser vi dem i Gaza i 2010. FOTO PRIVAT «Når jeg gjør det jeg kan for å dekke konflikten fra ulike sider, føles kritikken urettferdig.» videregående hadde jeg en fantastisk lærer i norsk og samfunnsfag, Einar Skage Andersen, sier hun. – Var det han som vekket interessen din for å studere historie? – Ja. Historie er et viktig fag, særlig for journalister. For å kunne forstå sammenhenger er det nødvendig å gå tilbake i historien. Statsvitenskap er også et fag journalister trenger, sier hun. – Begge foreldrene dine studerte farmasi. Den faginteressen har ikke gått i arv? – Ingen av oss søsknene valgte farmasi. Men mine to brødre er kjempeflinke i realfag. Begge er sivilingeniører, utdannet ved Norges tekniske høgskole. Begge har doktorgrad. Brødrene mine var veldig skoleflinke og gode i idrett, så jeg er glad de er yngre enn meg, sier Wold. Holder kurs for arabiske journalister – Du fikk ikke korrespondentjobben i Midtøsten i 2003 grunnet manglende «felterfaring». Da tok du permisjon og dro til Midtøsten for å studere arabisk. Du gir deg ikke så lett? – Det har du rett i. Jeg gikk i ulike vikariater i NRK i ti år før jeg fikk fast jobb i 2000. Da jeg ikke fikk korrespondentjobben i Midtøsten i 2003, tok jeg med Magnus for å lære arabisk og frilanse et år fra Jerusalem. Det var ingen enkel avgjørelse å ta, siden dette var under den andre intifadaen. I boka «Checkpoint: en beretning fra Midtøsten», utgitt i 2006, forteller Wold om hvordan det var å bo i Jerusalem med sønnen. Hun forteller om frykten for å bli utsatt for en selvmordsbomber på en busstur og om sønnens reaksjon når morens veske undersøkes for bomber før de skal inn på en kafé. Samtidig er hun glad for at sønnen tidlig fikk møte barn med en annen kulturell og religiøs bakgrunn. – Er det lenge siden du var i Midtøsten? – Nei, jeg reiser dit med jevne mellomrom, enten for NRK eller på andre oppdrag. Nå drar jeg snart dit for å holde kurs for arabiske journalister. Det gleder jeg meg til, for jeg liker veldig godt å undervise. Jeg underviser jevnlig ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus også. – Tostatløsning er urealistisk nå – Er det vanskelig å forklare Midtøsten-konflikten i korte nyhetsinnslag? – Det er fare for det. Vi løper bare fortere og fortere i media. Det er også noe av grunnen til at jeg har skrevet bok, sier hun, men legger til: – Jeg trives i NRK og har dyktige kolleger rundt meg, men vi ønsker oss bedre tid. Jeg går vakter på radio- og TV-deskene nå, og snart skal jeg lære meg å ha nettvakter også. – Ser du noen løsning på konflikten i Midtøsten? – Nei. Etter 2008 er en tostatsløsning en urealistisk drøm. Israel har endret seg. For det første har en million russiske jøder kommet til Israel siden Sovjetunionen ble oppløst. De fleste av dem er nasjonalistiske. Det har medført at tyngdepunktet i israelsk politikk er flyttet merkbart mot høyre. Det andre er at de ultraortodokse jødene er blitt langt flere. Det tredje er at bosetterne utvider sine områder og dermed gjør det umulig for palestinerne å opprette den staten det internasjonale samfunnet snakker om at de må få. Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt Hva er det fineste som er skapt? Bortsett fra jordkloden og naturen: menneskets smil. Det skaper glede og kontakt mellom folk. 33 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Friminutt Petit Norske Eigil Reimers og Sindre Eftestol (nr 2 og 3 fra venstre) mottok i fjor Ig Nobel Prize for Arctic Science for «Hvordan reagerer reinsdyr når de får øye på mennesker som har kledd seg ut som isbjørner?» FOTO REUTERS/BRIAN SNYDER Ig Nobel Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO PRIVAT Er det slik at B-mennesker er mer selvgode, manipulerende og psykopatiske enn A-mennesker? Hva skjer i hjernen til folk som ser Jesu' åsyn i en skive toast? Hvem får mest vondt når de blir skutt i hånden med en kraftig laserstråle: Den som ser på et stygt maleri, eller den som ser på et vakkert et? Hvordan reagerer reinsdyr når de får øye på mennesker som har kledd seg ut som isbjørner? Gøye spørsmål! Og, enda gøyere: Det blir forsket på dette. Seriøst! Disse forskningsprosjektene fikk Ig Nobelpris i 2014. Den deles ut ved Harvard-universitetet i september hvert år, og går til vitenskapsmenn som: «Først får folk til å le, og deretter til å tenke.» Lange takketaler blir avbrutt av en skingrende barnestemme som roper: «Stop, please! I’m bored!» Alle kaster papirfly på scenen og det følger stor ære med å være «Keeper of the Broom» og ha ansvar for å feie flyene bort. I 2005 måtte de sette inn vikar. Han som hadde æren, måtte dra til Stockholm og motta en vanlig, kjedelig nobelpris i fysikk. Prisutdelerne og -mottakerne er som oftest vir- 34 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 kelige nobelprisvinnere eller nominerte dertil. Av og til er prisene satiriske; ett år fikk The US Government General Accountability Office en Ig nobelpris i litteratur for, helt seriøst, å ha utgitt en rapport om rapporter om rapporter som anbefaler forberedelser av en rapport om rapporten om rapporter om rapporter. Det overgår vel selv en norsk grunnskolelærers rapporteringsansvar. En fysiker vant et år for å ha funnet ut at sorte hull oppfyller alle forutsetninger for å være helvete. En kjemiker vant fordi han fant ut at malariamygg tiltrekkes av lukten av tåfis og limburgerost. Dette resulterte i at det nå brukes ostemyggfeller som effektivt middel i bekjempelsen av malaria. Prisen feirer det uvanlige, ærer det fantasifulle og oppmuntrer til allmenn interesse for vitenskap, medisin og teknologi. Jippi!! Men: Får vi nysgjerrige og fantasifulle forskere ved stadig å pøse på med matematikktimer som hentes fra de praktisk-estetiske fagene? Det var et retorisk spørsmål. Jeg heier på kunst og håndverk, musikk og rare valgfag. Ja til fantasifullt fjas. Hurra for løgn og forbannet dikt! I morgen skal vi brette papirfly i engelsktimen og diskutere hva som skjer med th-lyden når vi har munnen full av bringebærdrops. Fritt for å være «Keeper of the Broom!» «Hurra for løgn og forbannet dikt!» Tilbakeblikk For 50 år siden Statsrådsskifte Vi har lært å kjenne Helge Sivertsen som en samarbeidets og godviljens mann. (…) Hans etterfølger i den nye regjering, dosent Kjell Bondevik, har grundig kjennskap til vår skole og vår etat, etter mange års virke blant oss – sist som rektor ved Sauda gymnas og realskole. Også innenfor vår organisasjon er han velkjent. Så sent som for et år siden var han foredragsholder ved et pedagogisk drøftingsmøte arrangert av Drammen og Skien kretser. Den Høgre Skolen nr. 17/1965 For 25 år siden Ikke legg ned musikkskolene! Dersom politikerne velger å kutte ned på bevilgningene til de kommunale musikkskoler, slår de beina under det møysommelige arbeidet som er gjort til nå ved å bygge opp et godt organisert musikkskoletilbud, sier Arve Tellefsen i en kommentar til Norsk Skoleblad. – Takket være rekrutteringen til norsk musikkliv via de kommunale musikkskoler har vi nå et blomstrende musikkliv i Norge. Dette vil bli lagt i ruiner om musikkskolene blir borte. Så enkelt – så dramatisk!. Norsk Skoleblad nr. 34/1990 Gylne øyeblikk I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om noe de har lyktes særlig godt med. Et uventet gullkorn – Det er viktig å være oppmerksom på elevenes sprang. TEKST OG FOTO Ståle Johnsen | sj@utdanningsnytt.no Svein Helgheim (70) Hvem: Lærer ved Brannfjell skole. Underviser ungdomsskoleelever i matematikk og naturfag. Godt å tenke på: At elevene aldri slutter å overraske. Svein Helgheims første erfaring som lærer i Osloskolen skriver seg fra 1965, da han som 19-åring og nyslått artianer hadde sitt første lærervikariat ved Tøyen skole. – Nå er jeg blitt pensjonist, men arbeidet er så hyggelig og interessant at jeg valgte å fortsette noen år til, forteller han. Forlot elevene i klasserommet Øyeblikket læreren har valgt å dele med Utdannings lesere, utspant seg på 1980-tallet, da han var klassestyrer på ungdomstrinnet ved Nordseter skole i Oslo. – Jeg hadde latt klassen få være alene i klasserommet i et friminutt og hadde akkurat kommet tilbake for å ha neste time, forteller Helgheim. – Når elevene får være alene i klasserommet, hender det jo at de utfolder seg på ulike måter på tavla. Nærmest av gammel vane fuktet han svampen og begynte å viske vekk elevenes skriblerier. Men plutselig stanset han opp. rittfilosofen min, attpåtil om pedagogikk, i en situasjon der jeg nesten forventet å finne ymse tabuord og grove strektegninger, ble et helt spesielt øyeblikk for meg. Elevene merket dette på meg, og slik fikk de ta del i min reaksjon. – Et lykkelig yrkesvalg I sitt arbeid som lærer har Helgheim alltid vært observant på øyeblikkene og deres betydning. Han er opptatt av eksistensiell pedagogikk. Der inngår øyeblikksfilosofi som en viktig del. Elevenes utvikling betraktes ikke nødvendigvis som en rekke små trappetrinn, men snarere som sprang. – Det er viktig å være oppmerksom på disse sprangene, understreker han. – Læreryrket ble et lykkelig valg for meg. Jeg kunne aldri ha sittet på et kontor. Det pulserende livet i et klasserom slutter aldri å fascinere meg, sier han: – Men alt har en ende; jeg tror nok dette blir mitt siste år som lærer. – Et helt spesielt øyeblikk Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Gylne øyeblikk». – På tavla hadde nemlig en elev skrevet et sitat av Platon: «Ingen påtvunget læring blir noensinne sjelens varige eie». – Jeg ble satt ut, sier Helgheim. – Helt siden jeg studerte filosofi på Blindern, har jeg vært å regne som Platon-entusiast, sier han. – Å se at en elev har sitert et gullkorn av favo- «Ingen påtvunget læring blir noensinne sjelens varige eie.» 35 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Leif-Harry Hansen Framstående pedagoger og samfunnsaktører Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel Av Eivind Bråstad Jensen Nordkalottforlaget 2015 271 sider Med denne boka har pedagog, forfatter og dosent emeritus Eivind Bråstad Jensen skrevet et nærmest monumentalt verk om en interessant del av den nordnorske skolehistoria. Bokas tema er fornorskingen av den samiske befolkningen og de såkalte friskoleplassene ved lærerutdanningen i landsdelen. Ordningen gikk ut på at særlig evnerik og vel skikket samisk ungdom skulle gis prioritet ved opptaksprøven og få gratis utdanning slik at de kunne virke som lærere i skolekretser med samisk befolkning. Ordningen var også rettet mot regioner der befolkningen besto av samisk-, finsk- og norsktalende. Et slikt kulturelt mangfold krevde dyktige pedagoger som både behersket hverdagsspråket og hadde inngående lokalkunnskap. Etter en innledning som presenterer og begrunner bokas tema, spenner forfatteren opp et faglig bakteppe – en hovedreferanse i form av en historisk kontekst der det gjøres rede for offisiell skolepolitikk overfor samer og kvener fra 1700-tallet og fram mot 1950. I de påfølgende kapitlene presenteres 33 fremtredende lærerkandidater innenfor friskolekategorien i biografisk form. 36 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Man sier gjerne at ethvert liv er som en roman, og i så måte representerer bokas utvalgte et sett med meget interessante livshistorier. Dette skyldes på den ene siden de samfunnsforhold som rådde på deres tid, det mandatet de var gitt og – ikke minst – deres personlighet. I et ledig og folkelig språk evner forfatteren å ta leserne med inn i deres univers som primas inter pares (de fremste blant likemenn). Når man ser hva de fikk utrettet som samfunnsaktører på ulike felt, lar man seg imponere av den kyndighet som ble utvist ved utvelgelsen i forbindelse med opptaksprøvene til lærerutdanningen. Dette var åpenbart menn – ja, det var bare menn – med stor humankapital som lett lot seg forrente. Med bakgrunn i Bråstad Jensens biografiske data om disse menneskene, er et klart fellestrekk at de var særdeles rikt begavet og gjorde seg gjeldende på flere felt så vel lokalt, regionalt som nasjonalt. Flere hadde karriere som ordførere, men også som politikere på sentralt nivå. Den første skolebygningen lå ved Trondenes kirke i Harstad fra 1826 fram til seminaret flytta til Tromsø i 1848. Bildet er fra boka «Lærerutdanninga i Tromsø», Høgskolen i Tromsø 1999. Andre ble forretningsmenn, offentlige byråkrater, professorer, prester og sågar biskop. For allmennheten er nok «Nordlandsbanens far», Ole Tobias Olsen, dikteren og professoren Elias Blix og biskop Anton Bang de mest kjente, men i engere kretser innenfor politikk og utdanning nevnes nok fortsatt navn som Johannes Kummeneje, Christian Brygfjeld, Johannes Haaheim og Andreas Vorren med stor respekt. Det er videre interessant å registrere hvordan disse lærerne i kraft av sine kunnskaper, språklige ferdigheter og personlighet satte standarder gjennom sitt liv og levnet. De var samfunnsstøtter, de hadde makt og stor myndighet. Under min lesing av disse biografiene slo det meg at overraskende mange hadde tatt teologisk utdanning og slik fjernet seg fra sitt opprinnelige mandat. Gjorde de det for å få større makt og påvirkningskraft, eller gjorde de det av personlige grunner … et utslag av selvrealisering? Prestene hadde jo på den tiden en rolle som nasjonalstatens forlengete arm inn i kirkesognene, og de fremsto vel dermed også innenfor allmuen som en formalisert forvalter av både den jordiske og den himmelske sfæren. Dette perspektivet blir ikke tatt opp i denne boka, men det er kanskje verdt en smule ettertanke. Ellers er det imponerende å registrere hvor mye de reiste både i innog utland i sin higen etter boklig lærdom. De søkte stipend til studier og seminarer og foretok, etter datidens forhold, reiser til virkelig fjerne horisonter, både geografisk og kunnskapsmessig. Videre er det et fellestrekk at flere av dem har skrevet sine memoarer der de beretter om og reflekterer over et rikt liv. Slik har de bidratt til lokalhistorisk kunnskap og til nasjonalhistorisk forståelse. Sammen med relevante bygdebøker og lokalhistoriske skrifter har disse memoarene vært viktige kilder for forfatteren, et kildegrunnlag som understøttes og suppleres av forskningsbaserte avhandlinger, offentlige utredninger, faglitterære skrifter, aviser med mer. Kilderegistret er på fire sider, så Eivind B. Jensen har åpenbart gjort et grundig arbeid gjennom sine søk innenfor et valid kildemateriale. Selv om dette er en faglitterær bok av ytterst akademisk karakter, en elitistisk greie, formidles innholdet i en egalitær form preget av folkelig tale og fravær av fotnoter. Direkte kildehenvisninger er gjort med diskresjon og gjennom sitater. Apropos sitater, etter min mening burde disse ha vært kursivert slik at de fremstår med tydelighet der de opptrer som en integrert del av fortellingen. En slik kursivert fremstilling av sitater, vil etter min mening skape dynamikk og økt tilgjengelighet til stoffet. Elias Blix var en av de utvalgte som fikk friplass ved lærerutdanningen i Tromsø. Han ble senere teologiprofessor, kirkeminister og salmedikter, med fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland» som kanskje den aller mest kjente. FOTO CLAUS KNUDSEN/NASJONALBIBLIOTEKET Bokas hoveddel består som nevnt av biografier over et selektivt utvalg av friskoleplass-kandidater. Disse presenteres i en deskriptiv form uten nevneverdig innblanding av forfatterens refleksjoner av analytisk karakter. Han refererer i henhold til sine kilder deres liv og levnet ispedd kvalifiserte betraktninger fra ulikt faglig hold. Dette gir indirekte synsvinkelvariasjon og dermed også perspektivmangfold. Forfatteren lar de mange stemmer fra fortiden tale om fortiden. Et godt redaksjonelt grep – det uforløste pirrer nysgjerrigheten. Først i bokas siste kapittel oppsummerer og kommenterer forfatteren fornorskingspolitikken på mikroog makronivå. Han trekker de store linjene og dveler med karakteristiske enkeltheter som preget den historia som boka hans omhandler. Innsiktsfullt! Som engasjert leser savner jeg et par sentrale jevnføringer med vår tid, med sentrale skolepolitiske saker i Norge anno 2015: Fornorskingspolitikken blant samer og kvener er til forveksling ganske lik offisiell inn- vandringspolitikk i dag, og dette med «prestasjonslønn» for lærere som et dagsaktuelt tema i norsk skolepolitikk, sto på dagsordenen allerede for over 100 år siden: «… ei økonomisk storsatsing som blant annet innebar premiering i form av lønnstillegg til lærere som kunne dokumentere fremgang i norskkyndighet hos elever.» (s. 258). Boka «Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel» gis herved mine beste anbefalinger. &/8%(1*/$1' $.7,9(2*/5(5,.(./$66(785(5 5$%$7735(/(9 3HUIHNWVRPVWDUWHOOHUVOXWWSnNODVVH*UDWLVOHGHUSODVVHU 9 U UDVNW XWH KYLV NODVVHQ YLO UHLVH L MXQL HOOHU RP K¡VWHQ 6FDUERURXJKPHG<RUN %ULJKWRQPHG/RQGRQ 6SHQQHQGHEDGHE\IORWWH VWUHQGHURJIRUQ¡\HOVHVSDUN 6SUnNNXUVHYWOLJDNDPS<RUN PHG9LNLQJ&HQWUH.RPELQpU PHG/RQGRQHOOHU6NRWWODQG (QJODQGVPHVWEHU¡PWH IHULHE\Q U/RQGRQVRPYL EHV¡NHUSnGDJVWXU)DQWDVWLVN UHLVHPnOKYRUGHUHWUHIIHU XQJGRPPHUIUDKHOHYHUGHQ ZZZFOXEHQJODQGQHW LQIR#FOXEHQJODQGQHW 7KHOHDGLQJFODVVWRXUWR(QJODQGIRUDOPRVW\HDUV 37 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Innspill Sjangerpedagogikk og utjevning i trondheims Mikael Lyngstad prosjektleder ved Læringssenteret Sissel T. Busch Å sikre alle et likeverdig utdanningstilbud har vært en fanesak i norsk utdanningspolitikk i etterkrigstiden. Utbyttet av utdanningen skal i så liten grad som mulig kunne forklares ut fra utenforliggende forskjeller elevene imellom. rektor ved Lilleby skole Inger S. Hasselø rektor ved Saupstad skole ALLE FOTO PRIVAT Sjangerpedagogikken sikter mot et likeverdig tilbud gjennom støttende undervisning i sjangerbasert språk- og tekstkunnskap som gir et godt læringsutbytte for alle. At utdanningen er «likeverdig», betyr at uavhengig av barnas hjemmebakgrunn, etnisitet, religion, bosted, skoletilhørighet, kjønn og liknende, skal de ha et likt tilbud om utdanning. De skal også ha et læringsutbytte av skolegangen som ikke kan knyttes til denne bakgrunnen. Tatt i betraktning enigheten i Norge om dette målet, er det derfor overraskende at den nasjonale jubelen ikke stod i taket under publiseringen av de siste PISA-resultatene i desember 2013. Her er norsk skole best i verden. Forskjellen i utdanningstilbudet mellom skolene i Norge er nemlig ørsmå i et internasjonalt perspektiv. Elever i Tydal kan regne med å få et like godt tilbud som trondheimselevene og lære like mye. Kanskje skyldtes fraværet av jubelscener at ikke alle barn innad i skolene likevel har det samme utbyttet av opplæringa? «Alle er like, men noen er likere enn andre» «Nøkkelen til læring i fagene er å lære seg fagenes sjangrer.» 38 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Selv om barn i Norge kan regne med å få et likeverdig tilbud uansett hvilken skole de starter ved, finnes det nemlig forskjeller innad i skolene sett i forhold til læringsutbyttet elevene har ved endt skolegang. Gutter og jenter har ulikt læringsutbytte, og kommer eleven fra et hjem som har lesebrett med e-bøker, øker sannsynligheten for at eleven skal ha et godt læringsutbytte i skolen. Har eleven minoritetsspråklig bakgrunn, er sjansene for å lykkes i norsk skole mindre enn om hun ikke har det. På tvers av idealet om et likeverdig utdanningstilbud tyder mye på at hjemmebakgrunnen til eleven er avgjørende for hvor godt læringsutbyttet til eleven skal bli. Alle er like, men noen er likere enn andre, som George Orwell formulerte paradokset om avstanden mellom ideal og virkelighet. Språklæring og læringsutbytte i trondheimsskolen I trondheimsskolen finnes også tendenser til at forskjellen i læringsutbyttet er større innad i skolene enn mellom skolene, jf. Kvalitetsmeldingen 2014 som nylig ble behandlet i bystyret. Samtidig er det et uttalt mål i kommunens periodeplaner 2015–2018 for barnehager og skoler at andelen elever som har behov for enkeltvedtak knyttet til språk, og barn som har behov for særskilt norskopplæring ved skolestart, skal ned. I tillegg skal læringsutbyttet for alle elever økes i lesing, skriving og muntlighet i tillegg til de andre grunnleggende ferdighetene. Språk er viktig når ting skal læres. Hva gjør kommunen for å lykkes med målene? Sjangerpedagogikk og utjevning En rekke tiltak på ulike områder er allerede satt i gang i Trondheim, jf. Kvalitetsmeldingen. Det er ikke «det Ene» tiltaket som leder til målet. Et nytt tiltak er utprøving av den såkalte «sjangerpedagogikken» i skolen. Sjangerpedagogikken har sin bakgrunn i australsk skole. Aboriginere, immigrantbarn og barn av arbeiderfamilier hadde ikke et like godt læringsutbytte som andre elevgrupper i australsk skole på 1970- og 80-tallet, skriver to av sjangerpedagogikkens foregangsfigurer, David Rose og J.R. Martin. Barna trengte mer støtte i læringsprosessen enn det de prosessorienterte læringsmetodene og vektleggingen av kreativitetsutvikling, som dominerte i den australske skolen, kunne tilby. Hva består denne støtten i? En «ny» måte å se på lese- og skriveundervisningen på, hvor barna lærer å lese og skrive gjennom å arbeide med ulike sjangere i forskjellige fag. Ethvert fag har sine sjangrer og sin «grammatikk». Nøkkelen til læring i fagene er å lære seg fagenes sjangrer, helt ned på detaljplan med ord og vendinger, setningskonstruksjoner og tekstbygging. Ut fra en modell for undervisning, «sirkelen for læring og undervisning», følger opplæringen en systematisk veksling mellom lærerstøtte, fellesaktiviteter og individuell utprøving i fagene. Målet er å «demokratisere» resultatene i utdanningssystemet. I det postindustrielle samfunnet kreves en kompetanse hvor borgerne må mestre en rekke ulike former for kommunikasjon, både digitalt, muntlig og skriftlig. Lærer en ikke fage- sskolen nes språk og sjangrer, minker mulighetene for et godt læringsutbytte og utsiktene til å ta del i samfunnet. Kløften mellom de som allerede har mye og de som har lite, kalt «matteuseffekten» innen læring, øker. Sjangerpedagogikken prøver å redusere denne effekten ved å finne nøkler til fagenes språk for alle barn. Sydneyskolen til Trondheim Sjangerpedagogikkens fokus på støttende undervisning i språk og tekstkunnskap i alle fag synes å ha god virkning på elevenes læring. Sydneyskolens mantra er tatt opp i de nasjonale australske læreplanene, med suksess. Knutbyskolan i Stockholm har suksess med sjangerpedagogikken. Nå har rektorene ved tre trondheimsskoler ut fra målene i kommunes periodeplaner, satt i gang et systematisk kursopplegg for lærere med utgangspunkt i sjangerpedagogikk. Læringssenteret i kommunen tilrettelegger et pilotprosjekt der skolene og forskere fra Høgskolen i Sør-Trøndelag driver fram en prosess med etterutdanning, utprøving og utforskning i klasserommene. Prosessen skal i enden gi lærene et godt bilde av elevens læring og utvikling – og viktigst: bedre læringsutbytte for alle elever, uavhengig av deres sosiale, etniske, religiøse eller kjønnsmessige bakgrunn, slik at de kan virkeliggjøre potensialet sitt i en kompleks verden. Litteratur Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Meld. St. 6 (2012–2013). Melding til Stortinget. En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap Kjærnsli og Olsen (red.) (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012 Rose, D. og Martin, J.R. (2013). Skriva, Läsa. Lära. Genre, kunskap och pedagogik Trondheim kommune (2015). Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim 2014 – Gi istedenfor å få Omvendt julekalender flytter fokuset fra å få til å gi i førjulstiden. Hver skoledag i desember tar vi med elevene på en reise for å besøke barn i ulike deler av verden. Gjennom film og bilder får de et innblikk i andre barns hverdag, og for hver luke følger det med undervisningsmateriale. I fjor deltok 60 000 elever, og ved å gjøre småjobber hjemme samlet de inn over 3,5 millioner kroner til SOS-barnebyers arbeid til blant annet barna i Gaza. I år WJM deler av EFJOOTBNMFEFQFOHFOFHÌUJMCBSOQÌGMVLUPH TLPMFQSPTKFLUFSJ/FQBM Bli med på et spennende undervisningsopplegg i desember! www.omvendtjulekalender.no 39 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Innspill Det er så vanskelig å sovne om kvelden Jan Arild Gundersen lærer og forfatter av boka «Skyggespill» FOTO PRIVAT Seksuelle overgrep er et svært alvorlig tema. For mange er det så tabubelagt at det aldri prates om, for andre er det så belastende og ubehagelig at det enkleste blir å snu seg bort og se en annen vei. Hun var ei ung kvinne da jeg traff henne – ei ung kvinne som hadde opplevd mer enn de fleste. Fra hun var liten ble hun utsatt for seksuelle overgrep hjemme, grove seksuelle krenkelser som satte dype spor hos ei lita jente. Da hun var ti år, klarte hun ikke å holde på den store, vonde hemmeligheten lenger. Det ble for mye for et lite barn. – Jeg husker det så godt. Læreren min var et tillitsfullt og varmt menneske, og jeg sa de ordene som for meg la alle årene med seksuelle krenkelser åpent foran henne: «Det er så vanskelig å sovne om kvelden.» Læreren svarte: – Det er mange som synes det er vanskelig å sovne om kvelden, før hun smilte og gikk videre. Den vesle jenta fortalte det ikke til noen andre. Hvordan skulle hun klare å sette ord på det hun selv ikke hadde et språk for, og på en slik måte at voksne forsto? «Det som ikke har navn ligger som en mørk skygge rundt meg knytter seg til en vond klump i magen men kommer ikke ut.» (Skyggespill, 2015) Utdraget er hentet fra diktet «Det som ikke har navn» og gjenspeiler hvor vanskelig det er for barn og unge å fortelle om det grusomme både jenter og gutter opplever i form av seksuelle overgrep. Den mørke hemmeligheten bærer de fleste alene – uten å fortelle det til noen – for hvordan kan de fortelle om det som ikke har navn? Voksne svikter «At du bryr deg, kan hjelpe et barn til å overleve.» 40 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Undersøkelser viser at over halvparten av Norges befolkning kjenner én eller flere personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn (Ipsos MMI, 2015). Både norske og internasjonale studier viser at omfanget er stort. Så mange som hver tredje jente og hver femte gutt opplever å bli utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år (The Advocary Center, 2014). Det vil si at det i hver skoleklasse i Norge kan være 2–3 jenter og 1–2 gutter som opplever å bli krenket seksuelt. Hvem ser vi – og hvem hjelper vi? WHO kaller det et folkehelseproblem, men dessverre gjøres det svært lite for å avdekke det som skjer og ivareta disse barna. «Lise går i 4. klasse. Hun er ei stille og hyggelig jente, og svært flink til å tegne. Ved hver anledning hun har, tar hun frem tegneboka si. Hun tegner hender. Store grove hender som strekker seg fram, åpner seg, knytter seg, detaljert tegnet med furer og livslinjer. Og hun tegner små hender, som trekker seg tilbake og ofte er lukket. En dag satte læreren seg ned ved pulten hennes og sa: – Så flink du er til å tegne hender, Lise. Historien kunne stoppet der, men læreren så på Lise og tenkte seg om før han sa: – Kan jeg spørre de store hendene om noe, Lise? – Hmm, sa Lise. – Dere store hender, er det noen som er glade i dere, redd dere eller andre ting? – Noen er glade i dem, men mest redd for dem, hvisket Lise. – Gjør dere noe siden noen er mest redd for dere? – Ja. – Kan dere fortelle hva dere gjør? – Vi gjør noe som er ekkelt, vondt og vanskelig. Læreren pekte på de små hendene: – Kan jeg spørre de små hendene om noe? – Ja, hvisket Lise. – Hvilken følelse kjenner dere små hender nede i magen? – Det er en stor svart klump der som bare blir større og større – den er sår og full av vonde ting. – Er det noen som gjør noe slik at klumpen er der og vokser? – Ja, de store hendene. ….. Senere, i samtale med helsepersonell, fortalte Lise om de seksuelle overgrepene hun ble utsatt for.» (Skyggespill, 2015) Kunnskap gir trygghet De fleste barnehagelærere, lærere og helsesøstre har for lite kunnskap, og utrygghet i møte med barn som forteller vanskelige sannheter gjør at de ikke møtes med respekt og forståelse. De lever alene med sin smerte. skam og skyldfølelse – en skyldfølelse som ikke er deres, men som de bærer på vegne av overgriperen. Mange har forestillinger om at overgriperne er skumle menn som lokker barn med seg og forgriper seg på dem. Sannheten er en helt annen, og kanskje for vanskelig å ta inn over seg. 90 prosent av overgriperne er noen barnet kjenner og har tillit til. Det kan være en trener, en venn av familien, en lærer, en nabo. Nesten 70 prosent blir utsatt for overgrep av et familiemedlem. Den som skal trøste og vise omsorg, er ofte den samme som utfører overgrepene. Barn må gis mulighet til å fortelle sin vonde sannhet – og de må tas på alvor. Det krever kunnskap og innsikt av voksne, og det krever at vi sammen tør å snakke om dette alvorlige temaet. For at barn skal kunne snakke om overgrep, trenger de et språk for å sette ord på opplevelsene sine. De trenger trygge voksne som kan hjelpe med å sette ord på det ordløse. Barnet må leve med konsekvensene av det overgriperen har gjort – en byrde ingen barn skulle bære. Barn snakker med kroppen Symptombildet for barn som utsettes for seksuelle overgrep kan være både sammensatt og utydelig (Søftestad og Andersen, 2014). De smertelige erfaringene gir seg utslag i sosiale emosjonelle problemer som uro, engstelse, sosial tilbaketrekking, oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, kroppslig uro og søvnvansker, for å nevne noen. Når barn ikke kan dempe smertetrykket ved å sette ord på det vanskelige, snakker det med kroppen. Uhåndterlige følelser gir uro og fysisk smerte. Barn trenger voksne som ser og forstår. Voksne som våger å spørre – og som tåler svaret. Ei jente som levde med overgrep gjennom hele barndommen, svarte følgende på hvorfor hun aldri hadde fortalt noe: – Det var aldri noen som spurte. Barn trenger en anledning til å fortelle, det må etableres en hensikt for å fortelle, og det må være en sammenheng å fortelle innenfor (Søftestad S. 2015). Barn lager seg mekanismer for å beskytte seg selv. De fragmenterer, splitter opp hendelser i enkeltdeler, for helheten blir for smertefull å bære. Av og til blir presset så stort at de gir voksne tilgang til noen av disse fragmentene – små hint, små utsagn, men ofte forstår ikke den voksne, og kaller barnet fantasifullt, løgnaktig, eller de overser barnets uttalelser. Se bak masken, hør bak ordene, forstå med hjertet og våg å bry deg. De fleste barn lyver seg ikke inn i vanskeligheter – de lyver seg ut av dem (Aasland M.W, 2014). Gi barn en stemme Barn og unge har vansker med å fortelle det de har opplevd – de mangler et språk for det unevnelige. Vonde opplevelser kan fortrenges, men likevel huskes. De kan komme til uttrykk som kroppslige smerter eller psykiske problemer gjennom hele livet – om en ikke får bearbeidet dem, om ikke det er noen som ser og forstår – og som støtter. – Når jeg ser tilbake på barndommen var noe av det verste at stemmen min ble tatt fra meg. Jeg hevet aldri stemmen min og sa: – Du kan ikke gjøre det. Jeg ble taus. Jeg sa aldri et ord. Å pusle sammen alle bitene til et liv er en lang prosess. Når gråten på innsiden aldri tar slutt, er det vanskelig å fungere i hverdagen. Når presset er så stort at det er vanskelig å puste, går livet på tomgang, og gleden i øynene blir borte. En av de vanligste måtene å reagere på når en er blitt såret og ikke klarer å fortelle om det, er fornektelse. Barn er villige til å gå langt i å fornekte det de opplever, for det er så smertefullt å innse. Derfor later de som om det aldri har skjedd. – Når pappa kom inn på rommet, tenkte jeg bare at det ikke var pappa. Det var noen andre som hadde tatt på seg kroppen hans. Voksne som er bekymret for et barn, må våge å spørre – om igjen og om igjen. Barn som til slutt våger å fortelle vanskelige sannheter, må møtes med respekt og forståelse! Mange voksne aner og er bekymret, men tabuet er sterkere enn handlingsrommet. Dette gir grunnlag for at overgrep kan fortsette i det skjulte. Hvis barnet opplever at det har prøvd å si ifra gang på gang uten å bli hørt, vil det etter hvert miste troen på at noen bryr seg, eller vil hjelpe. Barn trenger voksne som våger å se, som tar signalene barnet gir på alvor, og gjør det som står i sin makt for å finne ut hvordan barnet har det. Vær en trygg voksen Hvis et barn du kjenner, opplever seksuelle overgrep, og stiller seg selv spørsmålet: – Hvem kan jeg gå til? Tror du da barnet i tankene hadde nevnt ditt navn? Vi kan ikke sette en pris på et barn, men mange barn er prisgitt andre. At du bryr deg, kan hjelpe et barn til å overleve. Du kan utgjøre en stor forskjell i et barns liv. På godt, hvis du hjelper det bort fra overgrep, på vondt hvis du snur ryggen til og tror eller håper at kanskje andre gjør noe. Vi bærer barndommen med oss hele livet. Vær en voksen som gir barnet en stemme! Lån meg en stemme når jeg mangler ord vekk opp den røsten som inni meg bor la den fortelle sin såre klang alt det som hendte gang etter gang. -Lån meg litt tid la den komme – og gå hjelp meg å bruke den til å stå på bygge opp mot til å møte hver dag skrelle av frykten lag etter lag. Lån meg en sang ifra dypet av hjertet den som kan stå imot skam, sorg og smerte den som kan spille en skjør melodi sterk nok til en dag å sette meg fri. (Utdrag fra diktet Lån meg, Skyggespill, 2015) Kilder: Gundersen J.A. (2015) Skyggespill Bokforlaget Publica, Sandnes (2015). Løvvik N., Ipsos MMI: Seksuelle overgrep, Kartlegging av befolkningens kunnskap om og holdninger til seksuelle overgrep mot barn (2015). Søftestad, S.: Avdekking av seksuelle overgrep. Veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget (2008). Søftestad, S.(2008).Avdekking av seksuelle overgrep: Veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget. (211 sider). Søftestad, S. og Andersen. I. L. (red): Seksuelle overgrep mot barn. Traumebevisst tilnærming. Universitetsforlaget (2014). The Advocacy Center: The Facts about Youth Sexual Abuse (2014). Aasland, M. W.: "... si det til noen": en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge (3. utg.). Høgskoleforlaget, Bergen (2014). 41 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Innspill Gylne øyeblikk i et forbrenningsanlegg – mus Anne-Mette Liene universitetslektor i drama/teater, Fakultet for Kunstfag, Universitetet i Agder FOTO PRIVAT Jorun Christensen universitetslektor i musikk, Fakultet for Kunstfag, Universitetet i Agder FOTO PRIVAT Et vellykket møte på en utradisjonell arena. Høsten 2013 gjennomførte musikk- og teaterstudenter i faglærerutdanningen ved Universitetet i Agder et tverrestetisk prosjekt på søppelforbrenningsanlegget Returkraft i Kristiansand. Tverrestetikk konsentrerer seg om integrering av de estetiske fag. Søppelforbrenningsanlegget ble valgt ved en tilfeldighet. Vi valgte bort den tradisjonelle forestillings- og konsertarena og ønsket i stedet å utvikle et kunstnerisk uttrykk på en arena som ikke vanligvis forbindes med kunst og kulturuttrykk. Formålet var kunst i ny kontekst. Vår målsetting med prosjektet var å gi studentene kunnskap og erfaring i tverrestetisk arbeid. Dette var et studentprosjekt hvor studentene selv skulle skape et kunstfaglig uttrykk, med veiledning fra faglærere i drama/teater, Kjetil Kro Sørborg og Anne-Mette Liene og i musikk, Jorun Christensen. Studentene fikk innblikk i hverandres fag og undersøkte tangeringspunkter hvor fagene kunne spille sammen. Denne arbeidsformen har faglærerstudenter blitt introdusert for og fått erfaring med gjennom flere års samarbeid med komponist Torbjørn Grass, som har vært gjestelærer på Fakultet for Kunstfag. Rammefaktorer som utgangspunkt for forestillingen «Vår målsetting med prosjektet var å gi studentene kunnskap og erfaring i tverrestetisk arbeid.» 42 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Studentene fikk først en omvisning i bygget og deretter informasjon om forbrenningsprosessene og de ulike funksjonene bygget har. Disse inntrykkene og opplevelsene ble utgangspunktet for idématerialet i en skapende prosess som førte til den tverrestetiske forestillingen «Kjære ild». Tittelen på forestillingen peker på at forbrenningsovnen, selve kjernen – eller hjertet, i et forbrenningsanlegg. Hvordan skape et spennende tverrestetisk kunstuttrykk for et publikum i et forbrenningsanlegg? Returkraft ligger i utkanten av Kristiansand, og de ansatte er opptatt av synliggjøring og tilgjengelighet for lokalbefolkningen. Derfor ble barneskolen i nærområdet en viktig målgruppe. Forestillingen ble også spilt for et voksent publikum. Bygget består av store rom, det er høyt under taket, med ganger og trapper som leder oss inn til maskiner med mye lyd. Hva slags muligheter og inspirasjon kunne disse rammefaktorene gi til forestillingen? Noen studenter fant umiddelbart en «grunntone» som lå som et slags orgelpunkt i bygget. Instrumentene ble stemt ut fra denne tonen (dess), og ble en viktig rammefaktor i utformingen av lydbildet. Størrelsen på rommene ga god akustikk og mye etterklang. Anleggets innvendige konstruksjon er dominert av rør med ulike fargekoder, som viser fasene i forbrenningsprosessen. Disse fargene inspirerte studentene til å lage kostymer, og på den måten ble fargekodene løftet fram og videreført til ulike sceniske sekvenser. Byggets strenge sikkerhetsrutiner gjorde at publikum ikke kunne bevege seg fritt i fabrikklokalene. Dette ble løst ved at en av studentene fikk en rolle som guide og tok publikum med på vandreforestillingen «Kjære Ild». De gule hjelmene som vanligvis er en del av sikkerhetsrutinene, fikk en viktig funksjon og ble integrert i forestillingen. Alle måtte ha hjelm, og etter vår oppfatning skapte dette en nærhet mellom publikum og aktører. Denne formen åpnet for en opplevelse som viste seg å engasjere publikum, og vår intensjon om å oppløse det tradisjonelle skille mellom aktør og publikum ble ivaretatt. Utforming av forestillingen Byggets ulike rom var utgangspunktet for forestillingen «Kjære Ild» og påvirket musikere, skuespillere og publikums plassering. En fløytist og en pianist åpnet det hele med Badinerie, orkerstersuite nr. 2 av J.S. Bach i foajeen. Med gule hjelmer ble publikum guidet til utvalgte rom i bygget. Vi brukte forflytningene til aktive hendelser. I heisen opp til kontrollrommet spilte gitarstudent Vila Lobos preludium nr. 2. I kontrollrommet fikk vi se hvordan de to store grabbene forflyttet søpla til innmatingssjakten. Denne mekaniske bevegelsen fra grabben ble akkompagnert av tekst og improvisert jazzpiano, som publikum fikk lytte til gjennom høretelefoner. Intensjonen var å skape en sikk og teater i møte med industri intim opplevelse mellom lyd, tekst og bilde. Bygget har flere etasjer, og publikums plassering i de ulike rommene skapte variasjon og overraskelser. I det store forbrenningsanlegget står publikum langs rekkverk i 6. etasje og kikker ned på de gule hjelmene, som dannet punkter i en bevegelsessekvens akkompagnert av musikk (se bildet). Ved å bryte den tradisjonelle plasseringen som vi finner i en teater- eller konsertsal, utfordres publikum til å stille seg åpen for å ta inn nye dimensjoner ved det kunstneriske uttrykket (Liene, 2007). Publikums plassering i rommet åpner opp for ulike persepsjoner og tolkninger, og kan knyttes til måten nye scenekunstformer fungerer på. Ved å bære gule hjelmer skaper publikum visuelle holdepunkter, som spiller inn på det helhetlige bildet i rommet. Dette deltakende aspektet gjør dem til mer enn bare tilskuere. Som en kontrast til alle maskinlydene fikk publikum oppleve a cappella-sang i et rom uten maskiner. Sangerne brukte vindeltrappa i rommet som inngang mens de sang. Rommet var lite og mørklagt, og sangerne og publikum stod tett på hverandre. Resonansen i rommet ga publikum en intensitet og en opplevelse av å være midt i den musikalske klangen. Tverrestetiske refleksjoner Hvordan opplevde studentene musikk og teater i møte med industri? Fikk de en opplevelse av en tverrestetisk helhet mellom kunstfagene og industribygget? Studentene har i etterkant reflektert over sine erfaringer, og flere studenter peker på at Returkraft ble en del av kunstverket. Dette har med at bygningen og lydene ble en del av innholdet; hendelsene, musikken og scenografien ga rammer for plassering av musikere, instrumenter og publikum. Kan vi snakke om at disse faktorene virker på hverandre slik at vi opplever en ny helhet? Vi kan skille mellom tverrestetikkens to nivåer. Nivå 1 handler om at to eller flere estetiske fag presenterer noe sammen. Her kan gjerne kunstuttrykkene stå ved siden av hverandre, og man kan godt fjerne det ene uttrykket uten at opplevelsen forringes. Dette skjer fordi kunstfagene ikke virker på hverandre, og det oppstår en Det ble skapt spennende visuelle bilder da aktørene bar gule hjelmer gjennom hele forestillingen. Fra øverste etasje fikk publikum oppleve de ulike formasjonene som utspilte seg på bakkeplanet. FOTO BIRGITTE WERGELAND form for plukkfaglighet eller flerfaglighet. Nivå 2 er en dypere form for tverrestetikk, hvor man etterstreber en ny helhet som rommer mer enn summen av delene (Christensen, 2000). Vi erfarte at denne vandreforestillingen hadde ulik grad av tverrestetisk nivå. Vi vil avslutningsvis trekke frem at enkelte studenter var opptatt av at prosjektet endret deres holdning til studentenes fagområder. Vi faglærere erfarte at mangelen på et felles begrepsgrunnlag og ulik arbeidsform ga utfordringer i den skapende prosessen. Møte med det andre fagområdet ga nye perspektiver på både opplevelsen av kunstfag i en ny kontekst, her som industri, og hvordan kjennskap til andre fagområder kan åpne opp nye dimensjoner i eget fagområde. Utfordringen til både stu- denter og lærere er å møte hverandre faglig på en måte som gir mulighet for å oppdage noe nytt i eget fag. Gjennom lek og improvisasjon kan vi få en opplevelse av tverrestetikk. Kilder Christensen, Jorun (2000): Prosjekt Skolemiljø: Ivaretar prosjektet en samhandling mellom de estetiske uttrykksformer? Hovedfagsoppgave i musikkpedagogikk. Institutt for musikk og teater. Avdeling for musikkvitenskap. Universitetet i Oslo. Liene, Anne-Mette (2007): Cellokjolen. DRAMA– nordisk dramapedagogisk tidsskrift 43 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Debatt Meiningar på nettet Til «Trond Giske vil gi lønnspakke til lærerne» Tre ting må endres Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Dei fleste vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Ragnhild Lied tar feil om Venstre og antall lærere i skolen I en kronikk i Stavanger Aftenblad utfordrer Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied Venstre når det gjelder hvorfor vi ikke støtter minstenorm for lærertetthet, og skaper inntrykk av at vi ikke ønsker oss flere lærere. Der tar hun feil, skriver stortingsrepresentant Iselin Nybø og gruppeleder for Stavanger Venstres bystyregruppe, Per A. Thorbjørnsen. [10.9] Kommentar til boka «Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv» Har vi som veiledere grundig etisk refleksjon rundt slike spørsmål godt fundert i ryggraden, vil vi i bunn og grunn ha stor metodefrihet, skriver Torild Schulstok [9.10.] Det er behov for kompetanse og viten omkring bruk av nettbrett Nettbrett som et pedagogisk verktøy innbyr til kreativitet, samhandling og læring på stadig nye måter i et samfunn og en verden som er i rivende utvikling, skriver Karsten S. Gundersen. [29.09.] Lærerne må lønnes bedre, er innsenderne enige om. Den ene krever 40 prosent mer i lønn for lærerne. ARKIVFOTO INGER STENVOLL «Clemet mener Giskes bok kunne vært skrevet av Utdanningsforbundet», skriver Utdanningsnytt.no 6. oktober. Intervjuet med Trond Giske, «Trond Giske vil gi lønnspakke til lærerne», i anledning hans nye bok «La læreren være lærer», kunne man lese 14. august. Nå har jeg lest intervjuene med både Clemet og Giske. Ingen av dem kan peke på tiltak som forbedrer skolen. Begge rører i gammel gørr uten å komme med noe nytt. Clemet er ikke lenger kunnskapsminister og har ingen myndighet. Giske representerer folk som satt med makten i åtte år uten at noe positivt skjedde. Han bringer ingenting nytt utover valgflesk, altså null troverdighet. Begge kan snakke til krampa tar dem. Det blir ikke mer troverdig av det. Tre ting må endres: 1) Lærere må 40 prosent opp i lønn 2) Autonomien må tilbake som en forutsetning for oss som arbeider i klasserommet 3) Skoleledelsen ved den enkelte skole må få full direkte myndighet til å bestemme alt det som trengs ved deres skole. Personlig tror jeg at vi, for elevenes skyld, må være villige til å jobbe hele året med arbeidstid, ferie og fritid slik andre arbeidstakere har som motytelse. Prinsippet om kobling mellom ansvar, konsekvens og resultat må bli mye bedre. I dag råder ansvarspulverisering fordi vi alle må arbeide innenfor premisser vi ikke kan påvirke. Torleif Remme Trond Giske og lærerne Jeg håper alle lærere er på vakt når politikere fra ulike partier «frir» til oss. Visst vil vi ha en skole der profesjonen får mulighet til å virke, men ikke for enhver pris. Mer å gi av fleksibilitet har ikke jeg personlig. Etter min mening ser de ikke fleksibiliteten vår, de som krever mer. De kjenner i alle fall ikke min arbeidsdag. Jeg var for eksempel på arbeid i elev- 44 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 enes høstferie. Vi lærerne avspaserer jo hvis vi har anledning til det. Lønn lærerne som profesjonsutøvere, og la lærerne utøve sin profesjon. Så enkelt er mitt budskap. Oddrun Godejord | Lærer og kontaktlærer Sandbekken ungdomsskole, Rælingen Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Til «Ikke rart at ledelsen sitter trygt» Ta ansvar, bruk demokratiet Asle Jahren, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Ullensaker kommune, kritiserer på utdanningsnytt.no 24. september at 92 prosent av landsmøtedelegatene er fra sentralstyre- eller fylkesstyrenivå. Her vil jeg kommentere medlemmenes muligheter, ikke innspillene om dagens ledelse eller Jahrens kandidatur. Under og etter «opprøret» i fjor tenkte jeg at en av mange positive konsekvenser ville bli at medlemmene engasjerte seg mer enn før. Jeg håpet på fullsatte klubb- og lokallagsårsmøter vinteren 2015. Da valgkomiteen åpnet en webportal der hvert medlem kunne foreslå kandidater til verv en hel måned, så jeg for meg tusenvis av forslag. Men bare 25 medlemmer foreslo kandidater, ingen foreslo ny leder. Hvor ble opprøret og engasjementet av? Jahren hevder at vanlige medlemmer vil skifte ut ledelsen. Her kunne de foreslå nye, gode kandidater. Gjorde de det? Jeg vet ikke om det kom flere medlemmer på lokallagsårsmøtene enn før, hos oss har vi delegatordning. Uansett er medlemmene der mange flere enn «pampene» i styret. Årsmøtene valgte delegater til fylkesårsmøtet. Alle kritiske medlemmer kunne ha stilt til valg og blitt delegat hvis flertallet støttet dem, og fylt fylkesårsmøtene med røster fra grasrota. Gjorde de det? I mai var det tid for fylkesårsmøtene. Også der er delegatene/medlemmene fra lokallagene mange flere enn «pampene» i fylkesstyret. Alle kritiske delegater/medlemmer kunne ha stilt til valg og blitt landsmøtedelegat hvis flertallet støttet dem, og fylt landsmøtet med røster fra grasrota. Gjorde de det? Altså: De demokratiske rettighetene er der! Hvorfor brukes de ikke, siden landsmøtet fylles opp av delegater med verv på fylkesnivå? Er ikke medlemmene så kritiske som noen vil ha det til, eller vil de ikke ta ansvar? Jo, 15 (av 193) delegater er fra lokallagsnivå og arbeidsplassnivå. Stilte ikke flere til valg? Hvorfor ble de i så fall ikke valgt av delegatene fra lokallagene? En innvending kan være at alle vet at det nyvalgte fylkesstyret trenger å dra på landsmøtet for sitt kommende verv. Derfor, og fordi de oftest er dyktige folk, blir de gjerne valgt til landsmøtedelegater. Så blir det ikke plass til grasrota. Hvorfor? Antall og fordeling er nedfelt i vedtektene. De kan endres på landsmøtet. Medlemmene kunne ha møtt opp på sitt lokallagsårsmøte, foreslått vedtektsendringer som så eventuelt ble vedtatt på fylkesårsmøtet og oversendt landsmøtet. Gjorde de det? Forslag om plasser til «vanlige medlemmer» med talerett er kommet fra en facebook-gruppe. En slik vedtektsendring kan i teorien vedtas. Men bare valgte delegater har krav på fri med lønn til landsmøtet. For øvrig er det lov å være tilhører. Men i dagens system målbærer delegatene medlemmenes stemme Ja, Utdanningsforbundet må ta medlemsundersøkelsene alvorlig. Men medlemmene må ta ansvar selv også. Det er så altfor lett å skylde på systemet, langt tyngre er det å ta ansvar for demokratiet ved å bruke det. Ellen Stigum | lokallagsleder i Utdanningsforbundet Halden Innsenderen kommenterer kritikken av det topptunge landsmøtet i Utdanningsforbundet. Her ser vi delegater under landsmøtet i 2012 ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN Les mer debatt på utdanningsnytt.no 45 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Debatt Til «– Legger opp til avskilting av lærerne» Erfarne lærerne diskvalifiseres I forbindelse med statsbudsjettet 2016 skriver Utdanningsnytt.no følgende i artikkelen «Utdanningsforbundet: – Legger opp til avskilting av lærere» 7. oktober 2015: «Forslaget til statsbudsjett innebærer at lærere ikke gis mulighet til å oppfylle de nye kompetansekravene, advarer Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet.» Til dette må jeg si: Det er utrolig at Utdanningsforbundet ikke er mer «på banen» når store deler av lærerstanden regelrett blir diskvalifisert! Etter 36 år i skolen som lærer og spesialpedagog, med treårig utdanning fra lærerhøyskole og en master i spesialpedagogikk, har jeg etter de nye kravene ikke kompetanse til å undervise i norsk, matematikk eller engelsk i barneskolen. Grunnutdanningen min har nemlig «bare» kvartårsenheter i disse fagene. Jeg har hele mitt yrkesliv tatt både videre- og etterutdanning, jeg er i utgangspunktet ikke redd for «ny læring», men å bli diskvalifisert på denne måten er ingen god motivasjon! Mai Brit Andreassen Jeg er ikke redd for «ny læring», men å bli diskvalifisert på denne måten er ingen god motivasjon! skriver innsenderen. Til «Omstridt firma vil starte privatskoler innen toppidrett» Åpenbar tapping av midler til den offentlige skolen Etter at den nye friskoleloven ble vedtatt av Stortinget, har Utdanningsdirektoratet mottatt ti søknader om å starte private profilskoler. To av søknadene kommer fra det omstridte firmaet Metis Education AS, skriver Utdanningsnytt.no i artikkelen «Omstridt firma vil starte privatskoler innen toppidrett» 30. september. En ting er at Stortinget har vedtatt ny friskolelov. Likevel er det tydeligvis et marked i voksensamfunnet av foreldre som vil sende sine håpefulle til privatskolene. Hva har disse private skolene som de offentlige ikke har? Det burde være interessant å se på. Etter siste valg har de partiene som ikke er tilhengere av private skoletilbud, gått kraftig fram i kommunestyrer og fylkesting. Om det betyr en styrking av den offentlige skolen er jeg slett ikke så sikker på. Når det gjelder offentlig skole, er det mye skrik og lite ull i alle partier. Hverdagen er at politikerne uavhengig av partitilhørighet strør sand på byråkratiets forslag til budsjettkutt i den offentlige skolen. Statlige myndigheter bør kikke nærmere på den åpenbare tappingen av midlene til den offentlige skolen. Arnt Orskaug Til «Nasjonale prøver skal bli bedre verktøy for rektorer og lærere» Årlig prøvesekvens Nasjonale prøver har til nå i liten grad blitt brukt til å utvikle undervisningen. Utdanningsdirektoratet har gjort en del grep for å gjøre disse prøvene mer nyttige for lærere og rektorer, ifølge Utdanningsnytt. no 9. oktober. Til dette vil jeg si: Hva om en laget prøvesekvensen årlig ved at det gjennomføres en nasjonal utvalgsprøve som kalibrerer det nasjonale måltallet? Deretter gjøres prøven lokalt for samtlige elever og vi sitter med en individuell måling av enkeltelever som det selvsagt ikke kan påropes innsyn ifra media. Hvis prøvene skal vise en progre- 46 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 sjon fra år til år, oppstår en tvilsom effekt ved at det for en lærer i åttende klasse vil lønne seg at elevene gjør det svakt (det lar seg manipulere) for så å klemme til med topp forberedelse og motivasjon i niende. Kynisk, men mulig. Uansett gleder det meg at lærere og elever kan få ut mer informasjon fra det omfattende arbeidet de nedlegger i prøvene. Arne O. Walbye Verktøyet blir uansett ikke brukt Det hjelper ikke at verktøyet blir bedre når det uansett ikke blir brukt. Man arbeider med læreboka etter metoden «sitt stille og hold kjeft». Læreren forteller hvordan, og elevene øver. 40–50 prosent av elevene får 1 eller 2 i karakter på 10. trinn. Ingen spør hva problemet er. Ingen kan svare heller. Kai Bråthen Rett på sak Til «Lærere skal utdannes til å håndtere overgrep mot barn» Interaksjon på internett En bløff? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gi studenter ved lærerutdanningene i Norge opplæring i å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn, melder Utdanningsnytt.no 5. oktober, idet de siterer Vårt Land. Dette må være tverrfaglighet som har ført galt av sted! En utdannelse for dette finnes allerede: barnevernspedagogikk, en annen utdannelse for dette og sosialt arbeid, er sosionomyrket. Lærere bør kunne kjenne igjen tegn for å varsle, men iverksette tiltak? Dette er nok ett eksempel på at lærere og helsepersonell skal få utdanning i sosialt arbeid. Ønsker ministeren profesjonene vekk? Skal lærerne også få utdanning i miljøterapi for oppfølging av barn med samtlige diagnoser? Dette strider totalt med alt fra Høyre og deres venner i utdanningsdebatten om at lærerne skal få mer tid til nettopp å være lærere. Var alt snakk om å bruke flere faggrupper i skolen en bløff? Som sosionom og mor til barn med diagnose i skolen må jeg si at lærerne gjør en kjempejobb, i hvert fall de vi har hatt. De er lydhøre og gjør sitt beste. Det er mer enn bra nok. Jeg ser imidlertid også at de har mange hensyn å ta og et stort ansvar alene. Sammen med testregimet og rapportering er det grenser for hva en lærer skal makte. Iverksette tiltak for barn utsatt for vold og overgrep bør ikke bære noe av det. Nå er det på tide at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen faktisk tar i bruk kompetansen som utdannes der det gjør mest nytte. Bygg et lag rundt eleven. Slik Oslo Senterparti gikk inn for, se http://www.dagbladet.no/2015/09/09/kultur/ meninger/kronikk/lokale/valg15-oslo/41013117/ Caroline Engh Persson Ønsker Torbjørn Røe Isaksen profesjo- nene vekk, spør innsenderen. ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD Mobilforbud – hvorfor det? Kris Munthe lærer og foredragsholder for Barnevakten FOTO PRIVAT Hvorfor ha som absolutt prinsipp at mobilbruk i skolen ikke er lov, når det er en av de viktigste arenaene for barn og unge? Barna lever i en «egen verden» som ligger skjult for oss voksne, med mindre vi voksne engasjerer oss. På mobil er de i stadig interaksjon med hverandre, gjerne på venne-, klasse- og skolenivå. De lager private grupper på Viber, Snap og Instagram. De publiserer bilder, skaper møtepunkter på fritiden og deler tanker og opplevelser med hverandre. Mye positivt skjer på nett, men vi vet også at så mange som 13 prosent av barn opplever nettmobbing, 11 prosent opplever at bilder publiseres av dem og gjør dem triste. 6 prosent innrømmer å ha vært slemme mot andre på nett (Medietilsynets undersøkelse, Barn og Medier 2014). Interaksjon på internett kan både berike og bryte ned liv. Spørsmålet er derfor hvordan vi som pedagoger kan bidra til at barna håndterer dette digitale landskapet? Grip muligheten Det er viktig for barn å lære at mobiler skal legges bort, når det er hensiktsmessig og for å unngå forstyrrelser. Men dette bør ikke være til alle tider og uten unntak. Det bør være rom for å bruke mobilen i undervisningen, både som verktøy, men også som emne i samtaler om nettvett. Skolen må engasjere seg, da ikke alle foreldre har mulighet til å ta denne rollen selv. Er ikke det holdepunkt nok, er vi også pålagt oppgaven i læreplanen med å utvikle barnas digitale ferdigheter. Så hvordan gå frem? Man trenger ikke være noen ekspert på området. Det begynner med å vise at vi tar barnas mobilbruk på alvor. Man kan bruke mobilen positivt som en ressurs undervisningen, i stedet for å la skjermene støve i en hylle eller sekk. La elevene være ordførerkandidater i samfunnsfag ved å lage små filmsnutter og intervjuer om valgte partiet. La dem spille Kahoot på mobilen, slik at de får repetert emnet i engelsk via en interaktiv quiz. La elevene ta egne bilder og legge dem til i en powerpoint i naturfag. La dem slå opp vanskelige ord på appen google translate. Dette er noen fantastiske maskiner i lommene, med ubegrensede muligheter for læring og motivasjon. Når man tidvis tillater mobilbruk i klasserommet, inviterer man barna til å bruke et redskap de har ferdigheter og interesse av å bruke. Slik viser vi voksne at vi er tillitsverdige og interessert i deres digitale verden. Slik åpner vi for det neste steget: å la elevene komme til orde og fortelle om det de opplever som utfordrende på nett. Slik får vi gode samtaler i klasserommet og vi kan nå målet om ikke bare lære barn å bruke internett i læringssammenheng, men også for å kunne navigere dets sosiale kart. Hvis ikke vi voksne tar barna alvorlig, vil mediebruken bli et eksperiment som de prøver ut alene. Her vil de møte digital mobbing, at intime detaljer og bilder av dem legges ut uten lov, utseendepress, utelukking, skremmende og ubehagelig innhold, at de selv «glemmer seg» og publiserer privat informasjon om seg selv, og mer. Opplevelsene vil også bre seg innover i skolehverdagen. Det er på nettet man finner barna i dag, i et omfang som bare vil fortsette å øke. 47 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Kronikk Nordahls evidens Odd Ivar Strandkleiv redaktør for nettstedet elevsiden.no og pedagogiskpsykologisk rådgiver i Oslo kommune Vi skal ta for oss noen svakheter ved Thomas Nordahls forskning og noen av de synspunktene han forfekter rundt spesialundervisning og ordinær opplæring. FOTO PRIVAT Sven Oscar Lindbäck redaktør for nettstedet elevsiden.no og pedagogiskpsykologisk rådgiver i Oslo kommune FOTO BÅRD GUNDERSEN ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no Thomas Nordahl er trolig den skoleforskeren som har fått mest oppmerksomhet i Norge de siste 15 årene. Vi skal ta for oss noen svakheter ved hans forskning og noen av de synspunktene han forfekter rundt spesialundervisning og ordinær opplæring. I den senere tid later Nordahl til å ha funnet svarene til utfordringene i norsk skole. Finnes det grunnlag for en slik optimisme? Det store spranget: Fra kritikk mot årsakstenkning i skolen til evidensbasert undervisning «Nordahl framstår i dag som en av de varmeste forsvarerne av evidensbasert undervisning i norsk skole.» 48 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Tidlig i sin karrière var Nordahl kjent som en sterk motstander av det han kalte årsakstenkning i pedagogikken (se Nordahl 2000). Han mente at det var feil å knytte medisinske eller psykologiske årsaksforklaringer til problematferd eller læringsutfordringer i skolen, forklaringer som blant annet kunne innebære at visse diagnoser krever visse standardiserte tiltak i klasserommet. Nordahl var, og er fortsatt, opptatt av å lete etter forhold rundt eleven, såkalte opprettholdende faktorer, i stedet for feil og mangler hos eleven. I de senere år har han likevel snudd i sin teoretiske orientering mot forskningsmetoder som nettopp henter sin inspirasjon fra naturvitenskapelig og medisinsk forskning, såkalt evidensforskning. Poenget med evidensforskning er å finne ut hva som virker, basert på eksperimentelle studier hvor en søker å måle effekten av ulike pedagogiske tiltak i klasserommet. Nordahl framstår i dag som en av de varmeste forsvarerne av evidensbasert undervisning i norsk skole. Kritikk av Nordahl og Hattie 22. januar 2010 hevdet Nordahl i Dagsrevyen at norsk skole har satset på det som ikke virker. Han hadde funnet fasiten i John Hatties forskning, hvor baseskoler, aldersblanding og ansvar for egen læring presenteres som noen av de tiltakene som har dårligst effekt på læring. Flere norske forskere har pekt på svakheter ved Hatties syntese av metastudier og bruken av resultatene. I ettertid har Nordahl like fullt holdt fast ved Hatties metastudie og dens ufeilbarlighet. Imsen (2011) peker på at Hattie bruker de store talls overbevisningstyngde. Det høres umiddelbart imponerende ut når studien inkluderer mer enn 800 metaundersøkelser og over 52.000 enkeltstudier. Kompleksiteten i skolen blir ifølge Imsen underkommunisert i disse tallene. Forskningen bygger på en antagelse om at læring og kunnskap kan måles og tallfestes. Sjøberg (2012) innvender at Hattie bare måler faglige resultater, ikke andre konsekvenser av undervisning som holdninger, engasjement, interesse for skolen eller faget, motivasjon og læreplanens generelle del. Resultatene er ikke knyttet opp mot de enkelte fag. Han måler derfor ikke hvordan en kan tilrettelegge for læring på best mulig måte i ulike fag. Sjøberg understreker også at det ikke ser ut til å være noen resultater fra nordiske land i Hatties studie, noe som gjør det problematisk å overføre resultatene til norske forhold. Rangeringen av hvilke tiltak som virker, skiller ikke mellom ulike nivåer i utdanningen. Hattie har ikke tatt for seg betydningen av elevenes sosiale bakgrunn og andre bakgrunnsvariabler, som ofte forklarer veldig mye av resultatene. I metastudien finnes det ikke en eneste kvalitativ studie som gjør rede for hva som faktisk skjer i et klasserom. Når det dreier seg om studier av studier i andre land, blir avstanden til norske klasserom i største laget, sier Sjøberg. Sjøberg fulgte opp kritikken av Hattie, og det han betegnet som Hatties norske «disippel og våpendrager» Thomas Nordahl, i en kronikk i Aftenposten 4. mai 2015. Nordahl ble blant annet kritisert for å ta fra lærerne metodefriheten. Sjøberg viste til Nordahls uttalelse i Debatten på NRK 12. mars 2015: «Er det ett ord lærerne bare må glemme, så er det metodefrihet». Melby-Lervåg og Lervåg (2014) kan beskrives som «evidenstilhengere», men er likevel kritiske til Hatties metastudie, blant annet fordi den ikke tilfredsstiller kravene til «evidens» og «dokumentert effekt». Metastudien inneholder mange undersøkelser der utelukkende sammenhenger blir sett på, ikke effekter. Dette åpner opp for feil- > 49 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Kronikk «Selv har Nordahl aldri undersøkt effekten av spesialundervisning gjennom å gjennomføre undersøkelser med eksperimentell forskningsdesign.» aktige og unyanserte konklusjoner. En metaanalyse blir aldri bedre enn de studiene som er inkludert: «Garbage in, garbage out». Det er bedre å se på en del nyere kunnskapsoppsummeringer enn en teknisk oppsummering av effektstørrelser, som i Hatties bok «Visible Learning». Virkningsløs spesialundervisning? Ett av funnene Nordahl har presentert, er at elever som mottar spesialundervisning, gjør det svakere enn elever som følger ordinær opplæring (Nordahl og Sunnevåg 2008). Nordahl er ikke fremmed for at de svake resultatene for elever med spesialundervisning kan skyldes spesialundervisning (ibid. s. 50): «Selv om dette ikke er en effektundersøkelse av spesialundervisning, er det ingen grunn til å være fornøyd med det bildet som her kommer fram i forhold til den sosiale, personlige og skolefaglige læring disse elevene viser i skolen. Vi kan heller ikke avvise muligheten for at spesialundervisningen bidrar sterkt til disse relativt dårlige resultatene». Her hevder Nordahl langt på vei at spesialundervisningen har negativ effekt, selv om han ikke har forskningsmessig belegg for å hevde dette. Han kontrollerer blant annet ikke for elevenes læreforutsetninger. Elever med spesialundervisning strever ofte faglig og/eller sosialt, noe som gjør dem lite sammenlignbare med elever som ikke har behov for spesialundervisning. Selv har Nordahl aldri undersøkt effekten av spesialundervisning gjennom å gjennomføre undersøkelser med eksperimentell forskningsdesign. Nordahl driver derfor bare med kvalifisert synsing når han i sin forskning, i aviser og andre medier hevder at spesialundervisningen i Norge ikke har effekt. Mange av de tiltakene Hattie har på toppen av sin liste, er trolig enklest å realisere innenfor rammen av spesialundervisning, slik som piagetanske programmer, formativ vurdering, lærer-elevrelasjon med mer. Ett av tiltakene som er høyest rangert hos Hattie, må være spesialundervisning: Omfattende intervensjoner for elever med lærevansker. Nordahl omtaler ofte spesialundervisning som én ting. Dette til tross for at elever som mottar spesialundervisning utgjør en svært heterogen gruppe elever med alt fra svært begrensede til normale læreforutsetninger. Spesialundervisning kan foregå på mange måter, noe som også gjør det vanskelig å behandle denne undervisningen som én størrelse. I en reportasje på forskning.no (27. april 2015) 50 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 uttalte Nordahl at han ikke kunne se at spesialundervisning skal gi resultater. Spesialundervisning var med på listen hans over ting som ikke er viktig, sammen med foreldrenes utdanningsnivå, dialogen mellom skole og hjem, mengden av informasjon til foreldrene, klassestørrelse, mange fremmedord og lærernes faglige kompetanse, ut over det de trenger som et minimum for å undervise. Det finnes svært lite eller ingen evidensbasert forskning rundt spesialundervisning i Norge, men internasjonalt er det gjort effektstudier av spesialundervisning. Morris og Mather (2008) viser til at elever med lærevansker og spesialundervisning oppnår svært gode resultater ved tiltak som riktig vanskelighetsgrad, direkte undervisning, vekt på forståelse, tidlig intervensjon og feedback. Det er på bakgrunn av disse resultatene ingen grunn til å tro at spesialundervisning er mindre effektiv enn ordinær opplæring. Spesialundervisning settes alltid inn fordi den ordinære opplæringen ikke virker. Eleven har ikke, eller kan ikke få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, så en må finne på noe annet, det vil si spesialundervisning. Spesialundervisningen som settes inn, skal være basert på en individuell opplæringsplan og skreddersydd den enkelte elev. Effekten av spesialundervisningen vil selvsagt variere fra elev til elev. Vi vet gjennom læringspsykologien at læring skjer når lærere og elever har gode relasjoner, når opplæringen er i tråd med elevenes forkunnskaper, når oppgavene som elevene skal utføre har passe vanskelighetsgrad, progresjonen er jevn, samt at elevene får informativ tilbakemelding på egne læringsforsøk (Hattie og Yates 2014). Det ville være merkelig at det ikke skulle skje noen positiv utvikling dersom disse kjennetegnene er til stede i spesialundervisningen. Nordahls agenda I Norge kan en få inntrykk av at Nordahls egentlige agenda er å få ned andelen elever med spesialundervisning, eller aller helst avskaffe den, noe han også har antydet selv (se artikkel publisert på NRK.no 19. september 2011, kalt «Spesialundervisningen må legges ned»). Å få ned andelen elever med spesialundervisning har også vært et offentlig mål etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. Ved Høgskolen i Hedmark leder Nordahl «Senter for praksisrettet utdanningsforskning» (SePU). Ved senteret drives forskning og veiledning til skoler og kommuner (også i Danmark). Senteret fronter Analysemodellen, som et redskap for å forstå problemer og komme fram til hensiktsmessige tiltak i skolen. I den danske avisen Politiken stod 19. oktober 2010 en reportasje om Analysemodellens virkning, «Dyr undervisning kan spares væk». Her uttaler en begeistret skoleleder: «Siden da er antallet elever som går i spesialklasser eller som mottar spesialundervisning i alle eller i noen timer, falt fra 104 til bare 9 barn. (…) Skoleleder René Nielsen er begeistret: Dette virker. Det er som om lærerne i grunnskolen har vandret i mørke i de siste 20 årene og ikke turt å gjøre noe med barn som har problemer. I stedet har de ekskludert disse barna til andre skoletilbud.» Det er med andre ord snakk om oppsiktsvekkende resultater, hvor en har «lykkes» med å redusere andelen elever med spesialundervisning dramatisk ved hjelp av et analyseverktøy importert fra Norge. Selv om færre elever mottar spesialundervisning, synes det ikke troverdig at de reelle behovene har minket i et slikt omfang. Læreren som forsker i eget klasserom «Nordahl omtaler ofte spesialundervisning som én ting.» Lærere og spesialpedagoger må gjerne hente tiltak med dokumentert effekt fra evidensforskning for å forbedre sin praksis. De må likevel ikke innta en passiv rolle, som blant annet kan føre til at de mister sin metodefrihet og blir redusert til å drive Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. «Med sine effektstørrelser og gjennomsnittstall har ikke evidensforskningen denne presisjonen og finstemtheten som gode lærere utviser i møte med elever med ulike evner og forutsetninger.» manualbasert undervisning. Vår erfaring er at de dyktigste lærerne har satt seg inn i pedagogisk forskning, men de er også flinke til å forske på sin egen praksis (det Lawrence Stenhouse allerede i 1975 kalte «Teacher as a researcher»), produsere læremidler og skreddersy opplæringen til elevene. Med sine effektstørrelser og gjennomsnittstall har ikke evidensforskningen denne presisjonen og finstemtheten som gode lærere utviser i møte med elever med ulike evner og forutsetninger. Feillesning av Hattie Utgangspunktet til Nordahl (og de fleste som har kastet seg på John Hattie-bølgen i Norge) har vært Hatties rangering over hvilke tiltak som virker, og at det ikke nytter å satse på tiltak som ligger lavt plassert på denne listen. Hattie (2015, s. 17) er langt mer nyansert: «En feil lesing av Visible Learning er at bare de høye effektene spiller en rolle, og at vi burde avholde oss fra å bruke påvirkninger som har en tilnærmet null-virkning. Dette er altfor forenklet. Noen av de lave effektene burde interessere underviserne, og en undersøkelse av hvorfor noen effekter er lave, kan være avgjørende for forståelsen av hvordan virkningen deres kan økes.» Hattie (ibid.) diskuterer med andre ord hvorfor effektene av klassestørrelse og lærernes kunnskap synes så lave i hans studie. Hattie mener vi bør finne ut hvordan en kan øke effekten av minsket klassestørrelse og lærerens kompetanse, i stedet for å avvise at disse variablene er viktige i opplæringen. Hattie og Yates (2014) presenterer blant annet forskning som underbygger mange av de erfaringene som Stenhouse (ibid.) viser til. Hattie og Yates er opptatt av forskning rundt hva som kjennetegner en «ekspertlærer». Ekspertlæreren er en lærer som i høy grad driver forskning på egen praksis knyttet til de utfordringene som hun/han til enhver tid møter i en sammensatt elevgruppe. Ekspertlæreren er en tilrettelegger for læring som gir elevene oppgaver som er nøye avpasset hver enkelt elevs forkunnskaper. Utvikling av undervisningsekspertise krever ifølge Hattie og Yates høy grad av innsikt i hvordan barn lærer (læringspsy- kologi), forståelse av delene en læringsoppgave består av, og en dyp innsikt i hvordan den enkelte elev reagerer i møtet med ulike faglige og sosiale utfordringer. Læreren må gjøre sine pedagogiske vurderinger og valg ut fra den situasjonen han/ hun befinner seg i og den elevgruppen han/hun har foran seg. Teori og kritisk praksis påvirker således hverandre gjensidig i utviklingen av den profesjonelle ekspertlærerens handlingsrepertoar. Slik sett har Hattie selv en mye sterkere tro på lærerens individuelle utvikling av undervisningsekspertise, enn en instrumentalistisk anvendelse av evidensbasert forskning. Konklusjon Det er liten tvil om at Thomas Nordahl har hatt stor innflytelse på norsk utdanningspolitikk de siste 15 årene. Nordahl skal ha ære for at han har forsøkt å dreie fokuset fra feilen hos eleven til forhold i systemet rundt elever med særskilte behov. Han har bidratt til nyttige korrektiver rundt spesialundervisningen og måten den tradisjonelt har blitt drevet på, særlig med tanke på inkludering. Nordahl har likevel hatt en rekke åpenbare feilslutninger, slik som at spesialundervisning ikke virker. Vi har sett at effekten av spesialundervisning trolig ikke ligger noe tilbake for effekten av ordinær opplæring. Nordahl har tatt Hatties evidensstudie bokstavelig gjennom å fraråde tiltak som er lavt plassert, og han har tatt til orde for å ta fra lærerne metodefriheten. Nødvendige betingelser for læring er at sosiale og faglige oppgaver har passe vanskegrad, at innhold og arbeidsmåter representerer meningsfylte og motiverende læringsutfordringer, og at det faglige innholdet bygger på elevenes forkunnskaper og interesser. I slike tilfeller, hvor disse betingelsene er oppfylt, vil elevene uansett lære. Dersom elevens behov er så særpregete at denne opplæringen må skje utenom ordinære læringsgrupper, samt at skolen må ty til alternative læringsmål og et avvikende faglig innhold, har de både rett til og vil profittere på spesialundervisning. Da spiller det ingen rolle hva Nordahl eller andre skoleforskere måtte ha å si, med eller uten evidens. Referanser: forskning.no (2015): Sånn får vi en god skole, mener skoleforskeren. Reportasje publisert 27. april 2015. URL: http://forskning. no/samfunn-barn-og-ungdom-samfunnskunnskap-skole-og-utdanning/2015/04/ sann-far-vi-god-skole-mener Hattie, J. (2015): Synlig læring i dag. Padeia. Tidsskrift for professional pædagogisk praksis, nr. 9-2015, s. 9–21. Hattie, J. og Yates, G. (2014): Visible Learning and the Science of How We Learn. Routledge. London. Imsen, G. (2011): Hattie-feberen i norsk skolepolitikk. Bedre skole nr. 4/2011, s. 18–25. Melby-Lervåg, M. og Lervåg, A. (2014): John Hatties Visible Learning: Ingen hellig gral for undervisningen. Bedre skole nr. 1, 2014, s. 86–91. Nordahl, T. (2000): En skole – to verdener. Et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Rapport 11/00. Nordahl T. og Sunnevåg, A.-K. (2008): Spesialundervisningen i grunnskolen – stor avstand mellom idealer og realiteter. Høgskolen i Hedmark. Rapport nr. 2–2008. Nordahl, T. (2015): Visible Learning som grunnlag for evidens og forbedringsarbeid i utdanningssystemet. Padeia. Tidsskrift for professional pædagogisk praksis, nr. 9-2015, s. 61-69. NRK.no (2011): Spesialundervisningen må legges ned. Publisert 19. september 2011. URL: http://www.nrk.no/livsstil/ spesialundervisningen-ma-legges-ned-1.7799750 NRK Dagsrevyen 22. januar 2010. NRK Debatten 12. mars 2015. URL: https://tv.nrk.no/serie/debatten/ NNFA51031215/12-03-2015 Politiken (19. oktober 2010): Dyr undervisning kan spares væk. Sjøberg, S (2012). «Visible Learning» – Ny giv for norsk skole? Utdanning nr. 21, 2012, s. 44–47. Sjøberg, S. (2015): Skoleforskning som børs og katedral. Aftenposten 4.5.2015. Stenhouse, L. (1975): An Introduction to Curriculum Research and Development. Heinemann Educational Books. Oxford. 51 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Annonser Stilling Svelvik med 6.500 innbyggere, ligger helt nord i Vestfold. Kommunesenteret ligger 20 minutter fra Drammen og 50 minutter fra Oslo. Svelvikskolen søker Kvalitetsutvikler Vi satser offensivt på kvalitet i skolen og vil at Svelvikskolen skal være et godt sted for læring, mestring og utfordring. Dette krever kvalitet i læreprosesser, strukturer og kompetanse. Vi søker en kvalitetsutvikler som vil være med oss på denne utviklingsreisen. Søknadsfrist 16.11 2015. Se hele utlysningen på svelvik.kommune.no 52 | UTDANNING nr. 18/30.oktober 2015 ,ŽůŵĞƐƚƌĂŶĚŬŽŵŵƵŶĞ ͲĞŶŬŽŵŵƵŶĞŝƵƚǀŝŬůŝŶŐ Etterutdanningskurs for lærere 4. - 5. januar 2016 Z<dKZͬs/Z<^KD,d^>Z Rektor ved Gjøklep ungdomsskole går av for alderspensjon og vi søker ny virksomhetsleder/rektor med ønsket tiltredelse ca. 1.februar 2016. Rektor /virksomhetsleder er skolens øverste leder med fag-, personal- og økonomiansvar med rapportering til rådmann/ kommunalsjef. Rådmannen og fire kommunalsjefer yter lederstøtte. Det inngås årlige lederavtaler mellom rådmannen og virksomhetsleder og balansert målstyring anvendes som styringsverktøy. Virksomhetslederne samhandler blant annet i nettverk på tvers av fagområder. Gjøklep ungdomsskole har 384 elever, 40 lærere, et lederteam på rektor og 3 inspektører. Skolen har et godt læringsmiljø, driver aktiv skoleutvikling og leverer gode resultater med et stabilt personale. FILOSOFI som fag og praksis 4. januar - Filosofi som fag og som livshjelp v/ E Øverenget - Platon og Aristoteles - mer enn gamle klassikere? v/ Ø Rabbås - Immanuel Kant på en begripelig måte v/E Duenger Bøhn - Filosofi, samf.kunnskap og politisk engasjement v/ R Malnes - Filosofisk hjørne: Hva kan vi vite om Gud? Duenger Bøhn og A Søvik. Samtale 5. januar - Miljøfilosofi for vår tid v/ A J Vetlesen - Kjønn og kjønnsroller i et filosofisk og aktuelt perspektiv v/ E Werring - Undervisning om kjønn v/ Å Røthing - Læreres ansvarlighet v/ G Afdal - Utkast til kjedsomhetens pedagogikk v/ P O Brunstad Kursansvarlig: Ann Midttun ^ƆŬŶĂĚƐĨƌŝƐƚϴ͘ŶŽǀĞŵďĞƌϮϬϭϱ Pris: kr. 1800 som inkluderer lunsj mm &ƵůůƐƚĞŶĚŝŐƵƚůLJƐŶŝŶŐƐƚĞŬƐƚŽŐĞůĞŬƚƌŽŶŝƐŬƐƆŬŶĂĚƐƐŬũĞŵĂ ĨŝŶŶĞƌĚƵƉĊ͗ǁǁǁ͘ŚŽůŵĞƐƚƌĂŶĚ͘ŬŽŵŵƵŶĞ͘ŶŽͬƐƚŝůůŝŶŐĞƌ Annonser Stilling/kurs For mer informasjon og elektronisk påmelding innen 8. desember: www.mf.no/etterutdanning E-post: kurs@mf.no Høgskolen i Lillehammer og KoRus-Øst tilbyr på oppdrag fra Helsedirektoratet opplæringsprogrammet Spilleavhengighet og problemskapende dataspilling for de som kan oppdage spilleproblemer, de som skal ta i mot og iverksette tiltak for behandling av spilleavhengige, og for de som skal følge opp spilleavhengige. Opplæringsprogrammet består av et 12 ukers nettkurs kombinert med undervisningssamlinger på Gardermoen. Kurset kan avsluttes med prosjektoppgave som gir 15 studiepoeng på masternivå. Undervisningssamlinger: 26. - 27. januar og 7. - 8. mars 2016 Søknadsfrist: 1. desember 2015. Løpende opptak etter fristen. Mer info: www.spilleproblematikk.no line.kristiansen@hil.no 53 | UTDANNING nr. 18/30.oktober 2015 Minneord Britt Tuven Det var med stor sorg vi mottok budskapet om Britts død 10.09.15. Hun ble bare 55 år gammel. Våre tanker er hos hennes to sønner og resten av familien. Britt var glad i familien sin, det var mennesker hun satte høyt. «På Mysen skole er det trygt å være» står det i Mysen skole sin visjon. Det tror vi var Britts motto hver dag hun gikk på jobb. Britt var glad i Mysen skole, i elevene og i kollegaene sine. Som hun skrev i en SMS til en kollega bare åtte dager før hun døde: «Jeg savner deg og dere … Jeg har virkelig fått kjenne på denne høsten at dere på jobben min betyr så mye og savnet er enormt. Det finnes ikke maken til kollegaer i verden. Jeg er egentlig i sjokk over denne enorme støtten og omtanken, men gud som det varmer.» Så fortsatte hun: «..det beste jeg hører er at dere smiler og ler. Jeg elsker å bruke humor, vil at dere skal le mye og lev livet. Trist er det, men dere skal ha gode og morsomme dager på jobb … det betyr mye for meg.» Britt var alltid opptatt av at elever og kollegaer hadde det bra. Som kontaktlærer, trinnkontakt og sosiallærer var hun de andres talsperson. Hun brukte masse energi på trøst og omsorg der det trengtes. Elevene var glad i Britt fordi hun så den enkelte. Hun hadde alltid omsorg og varme. Som en elev skrev i et minneord: «Du har lært meg mye, og du skjønte meg på en fin måte». Britt var veldig mye: Hun var energi, varme, omtanke, omsorg, engasjement, mye lyd og mye latter, men også armkrok og tårer. Britt var et helt menneske. Britt har satt spor hos mange barn og voksne som lærer ved Mysen skole fra 1999. Vi vil tenke på Britt med takknemlighet. Takknemlighet over alt hun var og bidro med. FOTO PRIVAT Torsdag 24. september reiste 12 nåværende og tidligere kollegaer i begravelsen hennes på Smøla, ei vakker øygruppe i Møre og Romsdal. Med 5000 øyer, holmer og skjær, med storslått natur og et fantastisk lys, omkranset av hav og ville fjell. Britt var så stolt av denne øya og denne landsdelen. Så fikk hun vist oss landsdelen sin til slutt, usigelig trist, men likevel veldig fint. Vi skjønner nå hva hun mente og snakket så varmt om. De gode minnene skal få leve videre. Fred over Britt sitt gode minne. Venner og kollegaer på Mysen skole Kristian Vilhelm Mollestad Lektor Kristian Vilhelm Mollestad sovnet stille inn 26. september, 92 år gammel. Lektor Mollestad var utdannet prest, men valgte å gå inn i det videregående skoleverk. Han var lektor på Persbråten Gymnas fra 1960 til 1970, i en krevende tid med oppbyggingen av det nye gymnas i Oslo vest. På Persbråten huskes han som en fremragende lektor og kollega. I 1970 kom han til Oslo katedralskole, hvor han ble i 20 år frem til oppnådd pensjonsalder i 1990. Her på tradisjonsrike Schola Osloensis slo han rot og brukte all sin tid på å møte elevene i klasserommet på en god måte. I tillegg til å undervise i religion, historie og psykologi var han rådgiver i mange år. 54 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Kristian Vilhelm Mollestad var elevnær, en meget god fagformidler og kvalitetsopptatt lærer. Han var opptatt av rettferdighet, tok ofte elevene i forsvar og ga klart uttrykk i lærerkollegiet for hva han oppfattet som rett og riktig. Som kollega var han varm, hyggelig, likte den gode diskusjon. I sitt vesen og basert på sitt kristne livssyn viste han toleranse og medmenneskelighet, særlig når det buttet for andre. Den gode samtale med Mollestad vil huskes av svært mange kolleger og elever. Han var alltid personlig, men sjelden privat. Men han fortalte stolt om hjemmet på Tåsen, turer i skog og mark, gleder gjennom Frimurerordenen, der han la ned et stort arbeid, sin elskede legehustru Elisa- beth og deres barn. I alle de år han var pensjonist, kom han ofte på besøk til skolen, bortsett fra de siste år som vel var preget av sykdom. En flott representant for lektorstanden er gått bort. På Oslo katedralskole minnes vi ham med takknemlighet. For Oslo katedralskole Eva Blomfeldt og Terje Bjøro Juss Henriette Cecilie S. Breilid advokatfullmektig i Advokatfirma Raugland AS FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Foretaksstraff ikke bare en tom trussel Det følger av arbeidsmiljøloven paragraf 19–1 at virksomheten kan straffes med bøter, fengsel eller begge deler, hvis virksomheten forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Som regel blir denne bestemmelsen brukt til å «skremme» motparten til å imøtekomme det rettslige kravet. Imidlertid viser en relativt ny dom fra lagmannsretten at ileggelse av foretaksstraff ikke bare er en tom trussel. I en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-201527689) var spørsmålet om bedriften skulle bli ilagt foretaksstraff etter en arbeidsulykke. Arbeidstaker skulle inspisere en maskin, da han på grunn av mangel på lys falt og slo hodet i plattingen. Det forelå med andre ord brudd på arbeidsmiljølovens krav til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Retten kom frem til at vilkårene for å ilegge bedriften foretaksstraff etter straffeloven paragraf 48 a, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 19-1, var oppfylt. Selv om vilkårene er oppfylt, er det opp til rettens skjønn om foretaket skal straffes etter straffelovens bestemmelse om foretaksstraff. I spørsmålet om hvorvidt retten skal ilegge straff, skal retten ta hensyn til blant annet straffens preventive virkning, overtredelsens grovhet og om bedriften ved iverksettelse av tiltak kunne ha forebygget hendelsen. Det skal også legges vekt på om bedriften har hatt eller kunne oppnå en (økonomisk) fordel ved overtredelsen av bestemmelsen. I dette tilfellet ble dommen avsagt under dissens. Bedriften ble frifunnet. Flertallet viste til at preventive grunner ikke i tilstrekkelig grad kunne begrunne ileggelse av foretaksstraff, selv om «de verdier som vernes av arbeidsmiljøloven er sentrale og viktige». Imidlertid mente mindretallet at en foretaksstraff ville ha preventiv virkning. Flertallet la blant annet vekt på at bedriften hadde tilfredsstillende HMS-arbeid, at det ble gjennomført tiltak for å forbedre systemet for meldinger og oppfølgning av avvik/hendelser på arbeidsplassen og at det etter ulykken var igangsatt kartlegging av årsakene til lysproblemene. Bedriften ble frikjent. Hva kan vi lære av denne dommen? For det første viser denne dommen at påtalemyndighetene tar brudd på arbeidsmiljøloven seriøst. Ulykken var mindre alvorlig, og arbeidstakeren ble helt frisk etter ulykken. Likevel valgte påtalemyndighetene å anke denne saken til lagmannsretten, hvor de ba om at bedriften skulle straffes med en bot på 500.000 kroner. Dette betyr at arbeidstakere, tillitsvalgte og rådgivere i større grad bør vurdere å anmelde virksomheter som bryter bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven paragraf 19–1 er en reell bestemmelse. «Det vil være et omdømmetap for bedriften å bli ilagt foretaksstraff.» For arbeidsgivere illustrerer denne dommen at det faktisk nytter å ha gode helse-, miljø- og sikkerhetsrutiner og at det lønner seg å iverksette adekvate tiltak hvis en hendelse har oppstått. Arbeidsgivere kan ikke helgardere seg mot at ulykker oppstår, men hvis uhellet er ute, bør arbeidsgiver reagere raskt og iverksette tiltak som kan forhindre at noe lignende skjer igjen. Det er ikke bare viktig med tanke på sikkerhet, men det vil også være et moment som retten legger vekt på i sin vurdering av om foretaksstraff skal ilegges. Selv om denne saken her gjaldt brudd på fysiske krav til arbeidsmiljøet, er det ikke bare slike tilfeller som blir omfattet av arbeidsmiljøloven paragraf 19–1. Det er viktig å presisere at arbeidsgiver kan ilegges foretaksstraff for brudd på alle bestemmelser i arbeidsmiljøloven. For eksempel kan arbeidsgiver risikere å få straff hvis det foreligger mobbing på arbeidsplassen, brudd på arbeidstidsbestemmelsene, ulovlig bruk av vikarer, med mer. Foretaksstraff er et kraftigere ris bak speilet enn erstatning. Hvis ikke selve straffen svir, vil det være et omdømmetap for bedriften å bli ilagt foretaksstraff. Formålet er at arbeidsgivere skal respektere de sentrale og viktige verdiene i arbeidsmiljøloven. De fleste arbeidsgivere gjør dette, og som dommen viser, lønner det seg å være en fremoverlent arbeidsgiver. 55 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2. nestleder FOTO MARIANNE RUUD Tilbakevirkende kraft I 2012 vedtok Stortinget å innføre krav om kompetanse i undervisningsfag, med særlig vekt på krav til fagkompetanse for å undervise i norsk, engelsk, matematikk og samisk. Dette støttet Utdanningsforbundet. Kravene ble gjort gjeldende bare for lærere som fullførte sin utdanning fra og med 1.1.2014. lærere, som i juni ble ansett som kompetente, i enkelte kommuner nå avlønnes som ukvalifiserte i deler av sin stilling. Lærere med 20-30 års erfaring opplever å miste godkjenningen for å undervise i deler av stillingen, og de blir ikke tilsatt hvis de skulle søke på nye stillinger som de før var kvalifisert til. I juni 2015 vedtok Stortinget imidlertid å fjerne unntaksregelen som både nå og tidligere har fulgt nye kompetansekrav. Unntaksregelen sikret at kravene ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Det har betydd at de lærerne som til da har hatt godkjent kompetanse, ikke mister retten til å undervise. Midlertidig ansettelse blir brukt som en buffer mot nye kompetansekrav. Opplæringsloven stiller nemlig ingen krav om kompetanse for å undervise for midlertidig ansatte. Det paradoksale er at mange av de lærerne som nå ikke lenger har godkjent undervisningskompetanse, kan ha stått flere år i kø for å få videreutdanning, men blitt avvist fordi kapasiteten er for liten. Forslaget om å fjerne unntaket fikk ikke støtte fra verken KS eller Utdanningsforbundet i høringsrunden. Stikk i strid med tidligere forvaltningspraksis, og mot innstendige råd fra de som skal praktisere ordningen, er med andre ord de nye reglene gitt tilbakevirkende kraft. Dette er en avgjørelse Utdanningsforbundet ikke kan akseptere. Unntaksregelen må videreføres, slik at vi kan få etablert en annen rekkefølge og en lengre tidshorisont i dette reformarbeidet. Hva koster det samfunnet å videreutdanne de 38.000 lærerne vi antar at er rammet av vedtaket? Denne endringen har påført norske kommuner en tilleggsregning av ukjent størrelse. Da statsbudsjettet nylig ble lagt frem, var det ikke mulig å se at regjeringen har redegjort for de økonomiske implikasjonene endringen vil ha. De ruster ikke kommunene til å legge til rette for den videreutdanningen som skal til for å møte de nye kravene. Ingen midler er øremerket, og økningen i de frie inntektene til kommunene er altfor liten. Vi ser flere eksempler på at kommuner nå forsøker å bruke de nye reglene til å spare penger. For eksempel ved at 56 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Vi ønsker oss alle godt kvalifiserte lærere, og det er i utgangspunktet ikke noe i veien med de nye kravene. Vi tror på videreutdanningsstrategien. Men Stortingets vedtak om tilbakevirkende kraft er uklokt og uakseptabelt. Stortingspolitikere gjemmer seg bak at de har gitt norske kommuner mulighet til å bruke ti år på implementeringen. Det er vanskelig å forstå hvordan de kan hevde at dette løser problemet, når lærerne omfattes av de nye kravene med umiddelbar virkning. Dette er å fraskrive seg ansvaret for iverksettingen av vedtaket. Norske lærere er nå prisgitt kommuner som ikke har råd til å finansiere videreutdanningen til sine ansatte. Dette er skrivebordspolitikk! Vi vil være en motkraft mot den tilbakevirkende kraften. Når den er borte kan vi bruke kreftene på det alle har som felles mål: å sikre at norske elever møter lærere med en høy erfaringsbasert og teoretisk kompetanse. Det vil gi den beste undervisningen. «Unntaksregelen må videreføres, slik at vi kan få etablert en annen rekkefølge og en lengre tidshorisont i dette reformarbeidet.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Eli Kristine Korsmo, Anne Karin Sæther, Arun Ghosh og Stig Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Barnehagelærere trenger tid til faglighet Tittel Xxxx Xxxx Tittel Xxxx En blant Lesundersøkelse mer barnehagelærere og styrere i www.udf.no kommunale Utdanningsforbundetbarnehager viser Xxxx at de trenger både større www.nettside.no råderett over tiden til Xxxx planlegging og forberedelser, Xxxx og mer tid til dette. Medlemsundersøkelsen er gjort blant barnehagelærere og styrere i barnehager på KS-området, det vil si alle kommunale barnehager med unntak av Oslo, og resultatene er presentert i rapporten «Tid til faglighet». Bekymringsfulle resultater Resultatene fra undersøkelsen sett under ett er bekymringsfulle med tanke på pedagogenes mulighet til refleksjon og til å gjøre et kvalitativt godt nok planleggingsarbeid til beste for det enkelte barn, barnegruppen, annet personale og for barnehagen. Avtalen som regulerer blant annet arbeidstid og ledelsesressurs i barnehagen i dag, SFS 2201, gjelder fram til 31. desember i år. Den ble endret gjennom en nemndskjennelse i 2012 og har nå fungert i nærmere tre år. Forhandlingene i 2014 endte med brudd og til slutt nemnd. Resultatet fra nemnda ble en forlengelse av eksisterende avtale. Forhandlinger om ny avtale skal skje mot slutten av året. Formålet med undersøkelsen har vært; O å kartlegge og sette søkelyset på hvordan avtalen fungerer når det gjelder å utføre et profesjonelt og kvalitativt godt arbeid O å se hvilken virkning avtalen har på pedagogenes arbeidsvilkår Avbrytelser i arbeidet Om lag to tredeler svarer i undersøkelsen at de har avsatt tid til planlegging tilsvarende det som er lagt til grunn i særavtalen, det vil si 4 timer, og i noen tilfeller mer. Samtidig viser undersøkelsen at det for mange kan være vanskelig å få brukt den avsatte tiden som planlagt, på en effektiv og faglig god måte. Barnehagelærerne trenger råderett over tiden de har til planlegging og forberedelser. Mange blir ofte avbrutt i dette arbeidet. FOTO TOM-EGIL JENSEN En stor andel rapporterer at de svært ofte eller ofte blir avbrutt når de arbeider med planlegging og forberedelser. Mange svarer også at de i liten grad kan utføre dette arbeidet sammenhengende og at planleggingsarbeidet blir stykket opp. En av fire rapporterer at de blir brukt som vikar i planleggings- og forberedelsestiden. Kun 18 prosent av det pedagogiske personalet svarer at de får tilbake alt av planleggings- og forberedelsestid som går tapt på grunn av avbrytelser eller at de blir brukt som vikar. For lite tid Tre av fire mener at den avsatte tiden til planlegging og forberedelse ikke er tilstrekkelig. Det er særlig det pedagogiske personalet som rapporterer at de ikke har tilstrekkelig med tid. Færre styrere rapporterer det samme. Det kan se ut som medlemmenes erfaring med avtalen særlig har tydeliggjort behovet for å sikre tiden til individuell planlegging i større grad enn det dagens avtale gir rammer for. Et viktig forbedringstiltak vil være større råderett over tiden for når og hvor det pedagogiske personalet skal forberede seg og planlegge. Fortsatt mangel på gode kontorplasser Nesten halvparten svarer at deres mulighet til å styre egen planleggingstid svekkes av avtalen. Mange rapporterer også at manglende fasiliteter gjør at planleggings- og forberedelsestiden ikke blir brukt på en god nok måte. Om lag to av tre av det pedagogiske personalet svarer at planleggingsog forberedelsestiden i barnehagen ikke gir nok fleksibilitet. Fire av ti oppgir at det skyldes mangel på tilfredsstillende kontorarbeidsplasser. 46 prosent har stort nok kontor som de deler med andre, mens et flertall melder at kontorarbeidet blir utført på møterom, på fellesrom hvor andre ting foregår, på avdelingen eller andre steder i barnehagen. Tid til faglighet > Nettbasert undersøkelse, sendt ut per e-post til alle barnehagelærere i KS-området med medlemskap i Utdanningsforbundet, totalt 11.770 personer. > 3681 personer gjennomførte undersøkelsen. > Undersøkelsen ble foretatt i juni 2015. 57 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet Kompetansekrav: Ber politikerne sn – Politikerne må gjøre om vedtaket om tilbakevirkende kraft, sier nestleder Steffen Handal. Den siste tida har Utdanningsforbundet tatt opp debatten om kompetansekrav til lærere i en rekke møter med politikere, blant annet i to høringer på Stortinget. Leder Ragnhild Lied har vært i Kommunal- og forvaltningskomiteen, og nestleder Steffen Handal har vært i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, på høringene om statsbudsjettet for 2016. – Vi valgte å konsentrere oss om én sak i disse høringene, og det var kompetansekravene for lærere, og problemet med at de er gitt tilbakevirkende kraft, sier Handal. Advarte politikerne Utdanningsforbundet støtter opp om kompetansekrav for lærere, og er i utgangspunktet fornøyd med Regjeringens tiårige videreutdanningsstrategi for lærere. Utdanningsforbundet har derimot advart mot at de nye kompetansekravene er gitt tilbakevirkende kraft for en rekke fag. Stortinget vedtok likevel endringen, og de nye reglene trådte i kraft allerede fra august i år. Steffen Handal har vært på Stortinget for å tale lærernes sak. FOTO ANNE KARIN SÆTHER Enkel løsning Handal oppfordret stortingspolitikerne til å gå tilbake til ordningen med en unntaksbestemmelse for lærerne som allerede jobber i skolen. Han viste til at mange lærere nå er usikre og frustrerte, og at det er en risiko for at mange lærere slutter i jobben. 58 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 – Det er en ganske enkel løsning på dette. Dere kan sørge for at vi fortsetter med den praksisen vi har hatt tidligere, og videreføre unntaksbestemmelsene som har vært knyttet til loven. Da har vi tid til å løse dette i samarbeid, sa Handal til komitemedlemmene. Får ikke videreutdanning Konsekvensene av de nye kravene er at en rekke lærere – mange av dem med årelang erfaring og stor realkompetanse – er diskvalifisert fra å undervise i fagene de underviser i. Samtidig står flere av disse lærerne uten tilbud om videreutdanningen de trenger etter innføringen av nye krav. – Det er en enorm forskjell på tilbud og etterspørsel her. Det står tusenvis av lærere i kø. Mange får ikke anledning til å ta utdanningen de selv ønsker og som de er motivert for, sa Handal til stortingspolitikerne. – Nå starter landsmøtet nu Bakgrunn > I 2012 vedtok Stortinget at lærere skal ha relevant kompetanse i fagene de underviser i, men kravene gjaldt bare dem som er fast ansatt og ferdig utdannet etter 1. januar 2014. > I mars 2015 foreslo Regjeringen å endre loven slik at kompetansekravene gjelder alle fast ansatte lærere, uansett når de ble utdannet. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i juni og trådte i kraft 1. august. > Kravet er at lærere må ha minst 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen for å undervise i matte, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk. > Det er mulig for skoleeier å fravike kravet dersom skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Regjeringen har imidlertid varslet at de vil stenge denne dispensasjonsadgangen i 2025. > Utdanningsforbundet sa nei til å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft i en høringsuttalelse om saken. Likevel ble dette vedtatt av politikerne. Mangel på penger og kapasitet Forslaget til bevilgninger til kompetanseutvikling for lærere er ikke i nærheten av å møte det ekstra behovet som regjeringen nå har skapt. Kommunenes interesseorganisa- sjon KS har også vært i Stortinget og understreket at kommunene ønsker lærere med best mulig kompetanse, men at de er sterkt bekymret for den voldsomme økningen i utgifter. Utdanningsforbundets nestleder understreker at så lenge arbeidsgiverne pålegger lærerne videreutdanning, skal det dekkes fullt ut av arbeidsgiver, i tråd med hovedavtalen – og ikke gjennom videreutdanningsstrategien. I høringen på Stortinget viste Handal til at selv om kostnadene blir enorme, er det også andre store utfordringer med regjeringens framgangsmåte: – Den viktigste utfordringen er kapasiteten i høyskolene. Det vil ikke være mulig å gjennomføre dette for alle lærerne som trenger det. Husk at vi nå også skal innføre en masterutdanning, sa Handal. Skaper problemer Politikerne har gitt skoleeierne en dispensasjonsordning i 10 år framover, og flere av dem mener dette forsvarer vedtaket om tilbakevirkende kraft. Det er imidlertid ikke lærerne, men skoleeierne, som har rett til å få dispensasjon. Utdanningsforbundet erfarer at enkelte kommuner allerede nå bruker de nye reglene til å ansette folk i midlertidige stillinger i stedet for faste stillinger, og noen får også lønn som ufaglært i de fagene som er omfattet av regelendringen. Utdanningsforbundet ser også at flere lærere har problemer med å få ny fast jobb hvis de flytter mellom kommuner. De som blir stående uten ny fast jobb, har heller ingen rett til å få videreutdanningen de trenger. Utdanningsforbundets landsmøte starter mandag 2. november på Lillestrøm. Du kan følge det hele live på våre nettsider. Fra mandag 2. til torsdag 5.november avholder vi vårt landsmøte på Thon Hotel Lillestrøm. Landsmøtet er Utdanningsforbundets øverste organ. Her legges premissene for forbundets politikk fram til neste landsmøte. Alt av innledninger, hilsningstaler og debatter overføres live på vår egen landsmøte-nettside. Du kan også følge landsmøtet på Twitter med emneknaggen #UDFLM15. I tillegg til live-streaming vil du finne nyhetssaker, program, praktisk informasjon om landsmøtet og alle saker som skal behandles. Under landsmøtet vil du også fortløpende finne hva slags vedtak som er gjort og følge med på valgene til Utdanningsforbundets ulike organ. Landsmøtenettsiden vår kan du bruke både på nettbrett, mobil og på pc. Du finner den på lm2015.udf.no. Kurs i Utdanningsforbundet Musikk i et skapende felleskap 30. november ønsker vi velkommen til kurs for ansatte i barnehagen i Lærernes hus i Oslo. Kurset er ment å være en praktisk ressurs for ansatte i barnehagen som ønsker å tilby barna gledesfylte sang- og samspillopplevelser uten å være trente musikkeksperter. Ingen spesielle forkunnskaper er nødvendige. Det er Tony Valberg som er kursholder. Ny i norskfaget 30. november inviterer vi til kurs for norsklærere på YF og SF i videregående skole i Lærernes hus i Oslo. Dette er et kurs for deg som er ny i faget, eller for deg som vil få gode tips som du kan bruke i skolehverdagen. Du vil få tips til skriveøvelser, om vurdering og om hvordan fremme lese- og skrivelyst. Kursholder er Mette Haraldsen Tilpasset opplæring – men hvordan gjør vi det? 30. november og 1. desember arrangerer Utdanningsforbundet kurs om tilpasset opplæring i Tromsø. Dette er et praksisnært kurs som er ment som en hjelp til å realisere kravet om tilpasset opplæring i skolen. 30. november er kurset rettet mot lærere i ungdomsskolen. Den 1. desember er kurset rettet mot lærere i videregående skole. Kursholdere begge dager er Hilde Larsen Damsgaard og Cecilie Isaksen Eftedal. Les mer på udf.no/kurs 59 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015 ER ET H Y N LESETRENING www.arbeidmedord.no Tlf.: 380 33 002 LESESTRATEGIER OG LESETRENING 40 fagtekster. Tre nivå +HIWH +HIWH * Passer best på 4.-5. trinn, men kan også brukes av yngre og eldre elever. Heftene er illustrert. * Fin trening før testing * Oppgavene kan gjøres digitalt * Kr. 450,- + mva pr. stk (inkl. digital utgave) * BM/NN * Kopieringsoriginaler +HIWH 15 LETTLESTBØKER Tre oppgavesamlinger Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Are og Lene Bøkene om Are og Lene Lene går seg vill Are og pusen Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Eva og Per Bøkene om Eva og Per Den lure planen Den skumle mannen Karin Johnsen Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Are og Lene Lene går seg vill Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Are og Lene Are og pusen Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Are og Lene Are blir redd Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Are og Lene Lene er alene Bok A Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bok B Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S ϯ Bok C Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bok D Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bok B Bok A Bok 1 Bok 2 Bøkene om Are og Lene Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Oppgavesamling Kopieringsoriginal Bokmål Ypperlig for lese- og skrivekurs Arbeid med ord Læremidler A/S * Tre nivå: Bøkene A,B, C, D 1.-2. trinn Bøkene 1-6 om Eva og Per 3.-4. trinn Bøkene 7-11 om Eva og Per 5.-6. trinn * Fyldige oppgavepermer, oppgavene kan gjøres digitalt * Helhetslesing og repetert lesing står sentralt * Bøker kr. 40,- pr. stk. Oppgavesamlinger 480,- + mva pr stk. (inkl. digital utgave) * Bokmål (Nynorsk kommer). Kopieringsoriginaler JEG VIL LÆRE Å LESE 5-8 HELHETSLESING A-F Jeg vil lære å lese Frosk Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Hefte nr. 8 ISBN:978-82-93008-58-3 Ivar Topstad Fire bøker LESEFORSTÅELSE * * * * Passer best for 2. trinn Kr. 50,- pr bok BM/NN Små bokstaver F * * * * * Passer for 5.-10. trinn, vgs og voksenopplæring Utarbeidet for elever med lese- og skrivevansker To nivå. A,B,C inneholder de enkleste oppgavene Kr. 300,- + mva pr. stk for heftene A,B,C (kun digitalt) Kr. 380,- + mva pr. stk for heftene D,E,F (papir og inkl. digital utgave) * Kun BM. Kopieringsoriginaler REPETERT LESING. 12 hefter på ulike nivå UKENYTT 1/2 pris. Nyheter, quiz, begreper Vi minner om vår største suksess noensinne Over 800 skoler bruker opplegget Kr. 450,- + mva pr. stk. BM/NN. Kopieringsoriginaler Pr. 1.11. er prisen kr 400,- + mva for resten av inneværende skoleår. BM/NN. www.arbeidmedord.no
© Copyright 2024