Utdanning 8 2015
Mitt tips | 20 Lærer å regne på russisk vis Reportasje | 28 En liten huleboers historie Portrettet | 30 – Ingen flink pike Gylne øyeblikk | 35 Da bålet flyttet inn 8 24. APRIL 2015 utdanningsnytt.no Flerspråklig forvirring Redaksjonen Innhold 8 24. APRIL 2015 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no 12 Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Hovedsaken: SPRÅKOPPFØLGING ETTER LØST SKJØNN Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no 45.000 barn er vurdert til ikke å kunne norsk godt nok til å følge vanlig undervisning. Ingen har oversikt over hvordan skolene følger dem opp. Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Gylne øyeblikk I avdeling Myggbukta i Lundgaardsløkka barnehage er januarturen stadig et tema: «Husker dere da vi gikk tur inne og lot som vi var ute!» 20 Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no 2 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Innhold Aktuelt Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden Mitt tips Aktuelt Portrettet Friminutt Gylne øyeblikk Boksider 4 10 12 18 19 20 22 30 34 35 36 Innspill Debatt Kronikk Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet 38 44 50 54 55 56 Mitt tips Ved Smeaheia skole i Sandnes får elevene matematikkundervisning etter den russiske pedagogen Leonid Zankovs prinsipper. Her ser vi Iris Helen Paus og Linus Skjennum Vigesdal. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette xx 30 Portrettet Astrid Uhrenholdt Jacobsen greier å kombinere toppidrett med legestudier. Hun tror det handler om å velge. Ikke om å være flink pike som gjør alle til lags. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 28 Forsidebildet Om lag tretti prosent av barna ved Rosenholm skole i Oslo har gjennom 2.8-vedtak rett til særskilt norskundervisning inntil språket er godt nok til å følge vanlig undervisning. Her ser vi Levi Boniface Kodjo Norman Afanou. Foto: Erik M. Sundt Familie på 13 under en båt Som fireåring bodde Terje Pedersen under en hvelvet båt kledd med torv vinteren 1944-45. Familien på 13 gjemte seg for å slippe tyskernes tvangsevakuering av Finnmark. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Spennende og omstridte forslag fra Venstre Venstre var – sammen med Arbeiderpartiet – lenge «skolepartiet» i Norge, men de siste årene er det Høyre og SV som har kommet med flest skolepolitiske utspill. Begge partier har i flere omganger hatt den politiske styringen i Kunnskapsdepartementet – som siden høsten 2005 også har hatt ansvaret for barnehagene. Nå vil Venstre tilbake i førersetet, og på landsmøtet i Tromsø nylig kom partileder Trine Skei Grande med flere utspill i sin åpningstale. Hun tok til orde for gratis barnehage, gratis skolefritidsordning og for heldagsskole med leksefrie dager. – Hele mitt politiske liv har jeg vært mot heldagsskolen, nå er jeg kommet i tvil, sa Skei Grande i Tromsø. Prisen for å innføre gratis barnehage mener Venstre vil bli nærmere 7 milliarder kroner, mens gratis SFO vil koste rundt 2,5 milliarder. Noe av kostnadene vil partiet hente ved å legge ned den omstridte kontantstøtten, en ordning som Venstre var med på å innføre i Kjell Magne Bondeviks første regjering på slutten av 1990-tallet. Trine Skei Grande understreket at hun ikke vil innføre gratis barnehage over natten, men ta det steg for steg. Først ved å innføre en lavere makspris for utvalgte grupper og gratis kjernetid for alle. Noen konkret tidsplan for innføring av de nye reformene ble ikke presentert, og reaksjonene fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti tyder på at det kan bli en god stund til dette blir en politisk realitet. Blant dem som vendte tommelen ned, var Anders Tyvand i KrF. Han sa at Venstre-lederen skrev ut feil medisin. Når 97 prosent av femåringene allerede går i barnehage, blir det feil å bruke så mye penger for å få inn de siste 3 prosentene, sa Tyvand til NTB. Barnehageforliket som ble inngått på Stortinget for 12 år siden, sikret en massiv utbygging av nye barnehageplasser og samtidig en maksgrense for hvor mye det skal koste. Tall fra Utdanningsdirektoratet som ble offentliggjort tidligere i april, viste at det er makspris i 94 prosent av barnehagene i Norge. Maksprisen for en plass er nå på tett oppunder 2500 kroner per måned. Trine Skei Grande avviste protestene fra sine kolleger i samarbeidspartiene og sa at «for meg er dette en langt viktigere frihetskamp enn å fjerne tåpelige forbud mot poker og boksing. Dagens frivillige ordninger produserer økte forskjeller, fordi de barna som trenger tilbudene mest, er de som bruker dem minst.» Vi synes det er spennende og viktige utspill Venstre-lederen kom med i sin tale på landsmøtet, og håper hun holder fast ved dem fram mot både høstens valg og stortingsvalget om to år. Da blir barnehage og skole garantert viktige temaer igjen. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Aktuelt Utdannede lever fortsatt lengst LEVEKÅR: Høyt utdannede menn lever sju år lenger enn dem med bare grunnskole. For kvinner er forskjellen fem år. – Forskjellen i dødelighet mellom høyt og lavt utdannede økte i 1960-2009. Men det store sosiale spriket jevner seg nå ut, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten. (NTB) Forskning Engasjerte foreldre kan gi dårligere skoleresultater Da amerikanske forskere fant at foreldreengasjement kan skade barnas skoleresultater, ble det bråk. Foreldre har betydning, men kanskje på en annen måte enn man har trodd, sier forskerne i dag. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no – Jeg fi kk hundrevis av e-poster hver eneste dag fra alle mulige slags mennesker, sier Keith Robinson. Det var alt fra sinte forskere til fagfolk som skrev «godt jobba» til lettede foreldre som hadde følt seg nedlesset i skyldfølelse fordi de ikke hadde klart å hjelpe barna til bedre skoleresultater. Sosiologen og forskeren ved University of Texas forteller Utdanning via Skype om da han og forsker Angel L. Harris fra Duke University ga ut boken «The Broken Compass» for et drøyt år siden. Den baserte seg på en stor studie de to hadde gjennomført for å få klarhet i hvordan foreldrenes engasjement påvirket barnas resultater på skolen. – Vi ble veldig overrasket over resultatene vi fikk, sier Robinson. Lite effekt De hentet inn undersøkelser gjort på tusenvis av amerikanske familier hvor foreldrene var spurt om hvordan de involverte seg i barnas skolegang. De delte dette inn i 63 forskjellige typer foreldreatferd som for eksempel leksehjelp, å diskutere skole med barna og å lese for barna. De fordelte også familiene ut fra etnisitet og sosioøkonomisk status. Så koblet de resultatene fra disse undersøkelsene med elevenes prøveresultater og karakterer i lesing og matematikk. – Var det slik at de elevene som fikk mest oppfølging og hjelp av foreldrene, også hadde den beste utviklingen i skoleresultater? 4 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 – De fleste typene foreldreatferd hadde ingenting å si for elevenes skoleresultater, sier Robinson. Leksehjelp påvirket negativt I et debattinnlegg i The New York Times skrev forskerne at det å ha foreldre som involverte seg mye, oftere viste en negativ enn en positiv sammenheng med elevenes prestasjoner. Å hjelpe barna med lekser hadde for eksempel en klar negativ sammenheng med skoleresultatene. – Foreldre blir fortalt at jo mer de involverer seg, dess bedre. Men kanskje bør foreldre gjøre mindre og heller konsentrere seg om noen få ting som kan se ut til å gi positive effekter, sier Robinson. Foreldreatferd som kom positivt ut av studien, var: å forvente at barnet skulle ta høyere utdanning (college), å diskutere skoleaktiviteter med barna og å kreve spesifikke lærere til barna. Den foreldreatferden som hadde klarest sammenheng med positive resultater, var at foreldrene forventet at barnet skulle ta høyere utdanning. – Det er mer en holdning enn en atferd. Men denne holdningen må overføres til barna gjennom atferd, sier Robinson. lyser som viser at foreldreengasjement gir positive resultater. Shumow mener effekten av foreldreengasjement i stor grad avhenger av hvordan det gjøres, noe hun skriver at Robinson og Harris ikke diskuterer i boka. Jay P. Greene, professor ved University of Arkansas, hevder at studien kun viser at foreldre i større grad vil hjelpe et barn som sliter på skolen, og derfor vil det være en sammenheng mellom dårlige skoleresultater og mye hjelp fra foreldrene. Det betyr ikke at hjelpen fra foreldrene er det som fører til dårlige resultater, ifølge Greene. Hissig debatt Boka og funnene førte til opphetet debatt i USA. Professor i utdanningspsykologi, Lee Shumow, skrev et innlegg i School Community Journal hvor hun påpekte flere problemer med analysen til Robinson og Harris. Hun nevner flere metaana- – Må lære opp foreldrene Keith Robinson blir oppgitt over kritikken om at de har sauset sammen korrelasjon og kausalitet. – Dette kunne vært et problem hvis vi hadde målt foreldreatferd og elevresultater på samme Full forvirring om atskilt svømmeundervisning Lærer filmet overgrep mot 15-åring - dømt til fengsel KJØNNSDELING: Fylkesmennene praktiserer loven ulikt når det gjelder kjønnsdelt svømmeopplæring. I Aust-Agder sier Fylkesmannen ja, mens i Troms er svaret nei til at gutter og jenter kan ha opplæring hver for seg, ifølge avisa Vårt Land. DØMT: En lærer fra Aust-Agder er dømt til fengsel i to år og to måneder for seksuelle overgrep mot to 15-åringer og besittelse av overgrepsbilder av barn. Mannen er fradømt retten til stillinger eller verv hvor han kommer i kontakt med barn eller unge, skriver Fædrelandsvennen. (©NTB) – Altfor lite foreldreforskning i Norge Thomas Nordahl er enig med Keith Robinson i at resultatene fra forskningsfeltet spriker. Professoren i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark har jobbet mye med forskning på skolehjem-samarbeid. – I Norge har vi knapt forsket på dette feltet. Det er forbausende hvor lite interesserte vi er i å finne ut mer om hvordan foreldrene påvirker barnas resultater, sier Nordahl. Han viser til skoler som har forsøk med foreldreskoler med et visst antall obligatoriske samlinger for foreldrene tidlig i skoleløpet. Her samtaler skolen med foreldrene om hvordan de best kan følge opp barnas skolegang. – Vi skulle gjerne visst mer om effektene av slike tiltak, men det vet vi ingenting om, sier Nordahl. – Må formidle positive holdninger tidspunkt. Vi var veldig klar over det da vi satte opp analysemodellen. Derfor har vi hatt to måletidspunkter, sier Robinson. På tidspunkt 1, som i ett av datasettene er 8. trinn, har forskerne sett på elevenes skoleresultater og foreldrenes involvering. På tidspunkt 2, som er 12. trinn i samme datasett, har forskerne sett på elevresultatene for de samme elevene og analysert utviklingen fra 8. til 12. trinn. – Ved å bruke to måletidspunkter undersøker vi endringene i elevenes skoleresultater på bakgrunn av foreldrenes atferd på et tidligere tidspunkt. En slik analyse kontrollerer for barnas tidligere skoleresultater, noe kritikerne har hevdet har vært et problem, sier Robinson. På enkelte områder så de også at flinke elever som fikk mye foreldrehjelp, endte opp med å gjøre det dårligere sammenlignet med flinke Å hjelpe barna med lekser kan føre til dårligere skoleresultater. Det er blant de omdiskuterte funnene til to amerikanske forskere. ILL.FOTO INGER STENVOLL elever som ikke fikk foreldrehjelp. – Vi gjorde studien fordi det var uklart for oss hvor forskningen sto på feltet. Tidligere funn pekte i alle retninger. Vi ante dermed ikke på forhånd hva vi ville finne. Vi står fullt og helt bak metodene vi har brukt i studien, sier han. Robinson poengterer imidlertid at foreldre åpenbart betyr noe for barnas skolegang, men at myndigheter og andre må være mer nyanserte når de formidler til foreldre hva som fungerer. – Vi må hjelpe foreldrene med hvordan de mer effektivt kan involvere seg i barnas skolegang, ikke bare fortelle dem at de må involvere seg, sier han. Han understreker at det er ting ved foreldreengasjement som ser ut til å være viktig. – Rundt 700-800.000 foreldre har barn i grunnskolen i Norge. Det store flertallet er fornuftige folk. Å si at vi ikke trenger dem, er dristig, sier Nordahl. Han mener flere av funnene til Robinson og Harris samsvarer med en del tidligere forskning. – Når foreldre har en positiv holdning til skolen og snakker med barna om skole og arbeidsinnsats, ser det ut til å ha en positiv sammenheng med elevenes resultater. Foreldre som er opptatt av skole og utdanning, har barn som også er opptatt av skole og utdanning, sier Nordahl. – Er du enig i at foreldrene trenger bedre opplæring i hvordan de skal hjelpe barna? – Ja, det kan være vanskelig å vite hvordan man konkret skal støtte og hjelpe egne barn. Særlig for foreldre som ikke selv har lyktes særlig godt på skolen. Da kan man risikere negative effekter av foreldrenes involvering. Det viktigste er ikke å hjelpe barnet med leksene, det er å fortelle ungene at skole er viktig. Og det kan alle foreldre gjøre, sier Nordahl. Sjekk den nye nettsiden vår: 5 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Aktuelt Støre vil ha helhetlig skoledag TALE: Arbeiderpartiet vil gi elevene et heldagstilbud, sa Jonas Gahr Støre i åpningstalen på partiets landsmøte torsdag 16. april. – Vi vil ha en helhetlig skoledag der skole, SFO, leksehjelp, kulturaktiviteter, sunt måltid og fysisk aktivitet gir elevene et godt heldagstilbud for å fremme god læring og trivsel, sa Ap-lederen. (©NTB) Profesjonsetisk plattform Lærere er godt kjent med etiske retningslinjer Den profesjonsetiske plattformen ble vedtatt på Utdanningsforbundets landsmøte på Lillestrøm i 2012. Bildet er fra behandlingen av en annen sak. FOTO TOM-EGIL JENSEN Halvparten av lærerne har gjort seg kjent med innholdet i den profesjonsetiske plattformen, og 30 prosent bruker den i sitt daglige virke, viser en rundspørring Utdanning har gjort. TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no I 2012 vedtok landsmøtet i Utdanningsforbundet den profesjonsetiske plattformen. Tre år senere viser en rundspørring Utdanning har gjort blant sine lesere at 70 prosent har hørt om plattformen, 50 prosent har gjort seg kjent med innholdet og 30 prosent bruker den i sitt daglige virke. Til sammen 440 svarte på rundspørringen, som ble sendt ut i forbindelse med Utdannings nyhetsbrev. Det gleder ledelsen i Utdanningsforbundet. – Jeg er glad og positivt overrasket over tallene. Jeg skulle selvfølgelig ha ønsket at enda flere kjente til den og brukte den, men dette er et langsiktig arbeid som vi driver med. Plattformen 6 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 skal rotfestes på arbeidsplassen, og det tar tid, sier nestleder Terje Skyvulstad til Utdanning. I november er det landsmøte igjen, og nå jobber sentralstyret i forbundet med å forberede en sak om opprettelse av et profesjonsetisk råd. – Dette har vi ikke diskutert ferdig ennå. Det kan nok tenkes at det blir enda mer engasjement omkring plattformen dersom vi oppretter et slikt råd. I Sverige og Finland er det gode erfaringer med slike råd. – Det er viktig å lytte til hvordan andre oppfatter sine profesjonsetiske råd. Det vil nok landsmøtet også gjøre. Vi ser også på hvordan andre profesjoner og fagforeninger tenker. – Er det avgjørende for plattformen å ha et slikt råd? – Uansett hva landsmøtet kommer fram til, er plattformen viktig. Jo bedre det jobbes over tid, jo flinkere blir vi til å ta den i bruk. Selvjustis Norske journalister og redaktører har sin egen etiske plattform, Vær varsom-plakaten. Den utøvende myndigheten er Pressens Faglige Utvalg (PFU), som behandler klager knyttet til brudd på plakaten. Leder for Norsk Journalistlag, Thomas Spence, sier til Utdanning at denne selvjustisordningen ble startet av flere grunner. – Pressen må selv holde orden i eget hus for å unngå at myndighetene skal ty til lovmessige eller andre tiltak for å vokte og gripe inn mot presseetiske overtramp. Det er nemlig slik at pressen må utføre sitt oppdrag slik at den ikke provoserer reaksjoner fra det offentlige. Han peker på at pressen lever av sin troverdighet og integritet. – For å bevare og styrke den må publikum oppfatte oss som seriøse. Vi må være åpne og ydmyke og ha en institusjon som tar hånd om klager fra publikum på en seriøs måte. Da må vi ha et sett normer og regler som vi kan vurdere journalistisk arbeid opp mot, sier han. – Hvor viktig er det å ha arbeidsgiver med på dette? – Det er kritisk og avgjørende. Hvis ikke kan man operere med flere regelsett, hvor bare den ene part er bundet og føler seg forpliktet, sier han. – Har norske journalister tillit til PFU? – Ja, svarer han kontant. – Derfor fungerer utvalget. Det består av våre beste kvinner og menn. Nesten alle barnehager krever makspris Regjeringen vil registrere alle skader i barnehagen PRISTAK: 94 prosent av barnehagene holder seg til høyeste sats for foreldrebetaling, selv om antallet barnehager som ligger under maksprisen, ble doblet i fjor. 315 barnehager ligger under maksprisen, 161 flere enn året før, viser foreløpige tall for 2014 fra Utdanningsdirektoratet, ifølge Dagsavisen. OVERSIKT: Regjeringen har bedt Norsk pasientregister registrere alle barn som skader seg mens de er i barnehagen. I dag er finnes ingen samlet oversikt over hvor mange barn som skader seg i de rundt 6.500 norske barnehagene årlig – og hvordan skadene skjer, skriver Sunnmørsposten. (NTB) Folkehøgskole Åtte prosent flere har takket ja til plass ved folkehøgskoler enn til samme tid i fjor. Bildet er fra Romerike folkehøgskoles elevforestilling «Pisspreik» i 2011. FOTO KERSTIN MERTENS / SAMFOTO Teater og e-sport populært Det er en generell fremgang for folkehøgskolene, men enkelte linjer og skoler er ekstra populære. Fenger flere enn før Folkehøgskolene har en sterk økning i søkertallet. Over 5400 elever har allerede takket ja til plass neste skoleår. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no og Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 5384 unge hadde i begynnelsen av april takket ja til en plass på folkehøgskole. Det er 8 prosent flere enn på samme tidspunkt i fjor. Blant landets 79 folkehøgskoler har mange opplevd en voldsom økning i søkertall i år, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. – Søkertallene våre så langt er veldig gode, sier Marit Asheim, informasjonskonsulent for Folkehøgskolene, til Utdanning. Totalt er det 7000 elevplasser på folkehøgskoler, og inntaket foregår helt fram til skolestart. Økningen i søkere i år kommer på toppen av en økning de siste fem årene. – Flere har fått øynene opp for hva et folkehøgskoleår faktisk gir, som læringsglede, økt samarbeidskompetanse og faglig utvikling, sier Asheim. Litt av æren for økningen mener Asheim regjeringen skal ha. – Det er naturlig å se økningen i søkere i sammenheng med høsten 2014 og forslagene om kutt for folkehøgskolene i statsbudsjettet. Det skapte mye engasjement, blant både nåværende og tidligere elever. Det var god reklame for oss, og det ble helt tydelig at vi er et skoleslag med mange tilhengere, sier Asheim. Teaterlinjen ved Romerike Folkehøgskole har vært attraktiv i mange år, også i år. 340 søkte seg til Romerike neste skoleår, men skolen tilbyr bare 105 plasser. – Vi har hatt stabile søkertall de siste årene, på mellom 350–400 søkere. Det som er mest populært, er teater og musikkteater, det har det vært i mange år. I tillegg er design og lyd linjer mange søker på. Nytt av året er at vi har fått mange flere søkere til scenografi, sier Ingjerd de Graaff, kontorleder ved Romerike Folkehøgskole. Kirsten Bjørhus, som sitter på kontoret på Ringerike folkehøgskole, har brukt vinteren til å ta imot søknader, og det har vært travelt. – Tre av linjene våre er fulle allerede. På Stand up og revy har vi venteliste, sier Bjørhus. 104 av 115 plasser ved skolen var fylt opp før påske. Lignende tilstander er det over hele landet. Spilldesign og e-sport, dataspill i en form for konkurranse eller prestasjonsutøvelse, er også noe mange vil lære mer om. – Nytt av fjoråret var linjer for e-sport og spilldesign, og dette er svært populære linjer. Flere av disse linjene var fulle allerede tidlig i februar, sier informasjonskonsulent Marit Asheim hos Folkehøgskolene. 7 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Aktuelt KrF ber Røe Isaksen droppe mattekrav LÆRERUTDANNING: Kristelig Folkeparti (KrF) ber regjeringen skrinlegge kravet om karakteren 4 eller bedre for alle som vil inn på lærerstudiet. – Det er synd hvis de som har en drøm om å bli lærere i norsk, historie og samfunnsfag, ikke skal få muligheten fordi de ikke er flinke nok i algebra, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson, Anders Tyvand til NTB. Videregående opplæring Oslo ligger klart høyest når det gjelder andelen elever som ønsker studiespesialisering på videregående skole. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Ungdommenes ønsker varierer I Oslo har seks av ti elever søkt studiespesialisering på videregående skole. Det er dobbelt så mange som i Nord-Trøndelag. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no Det er store forskjeller i ungdommenes utdanningsønsker rundt om i landet. De fire nordligste fylkene ligger under snittet når det gjelder unge som søker studiespesialisering, mens Oslo og Akershus ligger langt over. Ingen andre fylker har så mange søkere til studiespesialisering som Oslo, men også i Akershus og Vestfold vil mange unge bruke videregående til å forberede seg på videre studier. – Oslo ligger klart lavest på yrkesfag, og sånn har det vært i de årene vi har statistikk fra, sier Kjetil Gunnerud Kristoffersen, råd- 8 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 giver i Utdanningsdirektoratet. Totalt i landet har 208.059 ungdommer søkt om videregående opplæring, og litt over halvparten har søkt seg til yrkesfag. – I år ser vi at søkningen til yrkesfag har hatt en liten økning, og det er et tydelig avvik fra de siste årenes trend, sier Gunnerud Kristoffersen. Andelen søkere til læreplass av det totale søkertallet er 9,5 prosent. Dette er høyere enn de foregående årene. Denne andelen varierer også mye mellom fylkene. Oslo og Akershus har rundt fem prosent søkere til lærefag, mens Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Nordland har over 12 prosent. – Behov for fagarbeidere I Nord-Trøndelag har bare 27 prosent søkt seg til ren studiespesialisering, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. – Vi har alltid hatt større søkning til yrkesfag enn til studiespesialisering, sier Toril Haugland til Utdanning. Søkere til SSP Andelen søkere som har søkt om plass på studiespesialisering neste skoleår: Oslo 59 % Akershus 48 % Vestfold 41 % Buskerud 38 % Vest-Agder 38 % Hordaland 38 % Rogaland 37 % Aust-Agder 36 % Sør-Trøndelag 36 % Troms 36 % Østfold 36 % Sogn og Fjordane 35 % Hedmark 35 % Møre og Romsdal 33 % Finnmark 33 % Oppland 32 % Telemark 31 % Nordland 30 % Nord-Trøndelag 27 % Kilde: Utdanningsdirektoratet Haugland er funksjonsleder ved avdeling for videregående opplæring i Nord-Trøndelag, og hun tror en årsak til ungdommenes ønske er tradisjon. – Fylket vårt ligger lavt når det gjelder høyere utdanning også, og det kan vel skyldes at vi har et mer yrkesrettet og mindre akademisk arbeidsliv her, sier Haugland. I hele landet sett under ett har 39 prosent av de unge søkt om plass på en ren studiespesialisering, men når man tar med Idrett og Musikk, dans og drama, som også er studieforberedende, har 49,5 prosent søkt dette. Idrett har blitt en populær linje i Nord-Trøndelag, men størst økning har Bygg- og anleggsteknikk hatt. – Vi har hatt en økning på 20 prosent på dette faget i år. Det kan jo skyldes at det har vært mye fokus på at vi har behov for fagarbeidere og at det er viktig med yrkesfag, sier Haugland. Totalt har det vært en økning på 2000 søkere til læreplass fra i 2012 til 2015. Offentlig sektor vinner studentene Barn foretrekker nettbrett fremfor venner ARBEIDSLIV: Over halvparten av studentene anser nå offentlig sektor som attraktivt å søke jobb i, viser tall fra Karrierebarometeret 2015. I fjor var det 42 prosent av studentene som mente det var attraktivt å søke jobb i offentlig sektor, mot 57 prosent i år. (NTB) SKJERM: Barnehagebarn foretrekker å sitte med nettbrett fremfor å være med venner, ifølge en ny dansk undersøkelse. To tredeler av barna svarer i undersøkelsen at de heller vil «leke med iPad enn andre barn», skriver avisen Politiken. Ledige stillinger 650 søkte på 10 lærerjobber Søkerbunkene er høye i Oslo-skolen. 142 søkere ønsket stillingen som engelsklærer ved Sofienberg skole i Oslo. TEKST OG FOTO Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no Sofienberg skole i Oslo averterte tidligere i år etter ti personer: to rådgivere og åtte pedagoger. Det manglet ikke på interesserte. Bare til stillingen som lærer i engelsk kom det inn 142 søknader. – Det var mange om beinet. Vi forventet mange søkere, men ikke så mange, sier Øyvor Skofteland, assisterende rektor ved Sofienberg skole. Ungdomsskolen ligger på Grünerløkka i den østlige delen av Oslo sentrum, og den er snart ett år gammel. Skolen mottok 650 søknader til ti stillinger, og søkerne var godt kvalifisert. – Til stillingen i realfag hadde 60 prosent av søkerne mastergrad, sier Skofteland. Tall fra Utdanningsetaten i Oslo kommune demper inntrykket av lærermangel. I februar i år ble det utlyst 94 ledige stillinger, og til disse var det 3633 søkere. Det tilsvarer 39 søkere per stilling. Gode kandidater Ledelsen ved Sofienberg skole har hatt en tung jobb med å velge blant søkerne. – Det var kompetente folk. Mange unge søkere har lang utdanning, og jeg må si at jeg er imponert over lærerutdanningen. Det er utrolig mange flinke, nyutdannede lærere, sier Skofteland. – Lærermangelen ser altså ikke vi noe til, sier Skofteland. Assisterende rektor Øyvor Skofteland ved Sofienberg skole i Oslo kunne velge blant mange gode kandidater da skolen tidligere i år søkte etter lærere. Flere skoler skal få Nav-konsulenter I løpet av året skal alle fylker ha minst én videregående skole der Nav-konsulenter er til stede for elevene. TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no Det er målet for prosjektet «Forsøk med Navveileder i videregående skole», som drives av Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, opplyser Birgit Leirvik i Utdanningsdirektoratet til Utdanning. Jessheim videregående skole var med på det aller første pilotprosjektet, som blei starta i 2012. – Nav-konsulentene på skolen er til stor hjelp i arbeidet med de elevene som er i fare for å droppe ut. Samtidig hjelper vi Nav i deres arbeid med de unge som alt er blitt Nav-klienter. Vi kan for eksempel sette sammen utdanningsplaner for dem slik at de blir gjennomførbare, sier assisterende rektor Svein Harald Grøndahl til Utdanning. Til nå har i alt 13 pilotprosjekter vært i sving i 7 fylker. I disse dager skal Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere innstillingene fra 11 nye fylker om hvilke skoler og Navkontor som skal komme med i prosjektet. Det er midler til to Nav-konsulenter i hvert fylke. I praksis betyr det at én skole i hvert fylke blir med. Men det er også eksempler på at to skoler deler på Nav-konsulentene. Blant kriteriene for å være med er at skolen har mer enn 500 elever, fortrinnsvis yrkesfag, og at den har et stort frafall, men ønsker å arbeide aktivt med frafallsproblematikken. 9 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Aktuelt Heltberg-lærere vant fram NY TARIFFAVTALE: Lærere ved Heltberg Private Gymnas får ny tariffavtale med Utdanningsforbundet etter at 17 lærere ved skolen streiket fra 19. mars til 10. april. Forbundet forhandler nå med arbeidsgiverorganisasjonen Abelia om den nye avtalen. Arbeidstid Kjemper mot stemplingsur Ansatte i barnehagene i Lørenskog vil ha slutt på registreringssystemet. TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no Utdanningsforbundet Lørenskog og Fagforbundet Lørenskog har siden ordningen med stemplingsur ble innført i Akershus-kommunen etter sommeren lagt ned mye arbeid i å avskaffe den. – Dette er rein kontroll av arbeidstakere, sier leder i Utdanningsforbundet Lørenskog, Marit Elin Brøyn, til Utdanning. – Det har ingenting med fleksitid eller slike ordninger å gjøre. Stempler du inn fem minutter før arbeidstid, kan du ikke gå hjem fem minutter før, sier Brøyn, og fortsetter: – Dessuten reagerer vi på at innføringa ikke var drøfta med oss og Fagforbundet, og heller ikke med styrerne i barnehagene. I ettertid har vi måttet arbeide hardt for å få drøfta tiltaket og i det hele tatt få kommunen i tale. Først 17. mars fikk de tillitsvalgte i barnehagene et møte med barnehageledelsen. Men det har ikke ført til noe, sier hun. – Er det ingen fordeler? – Styrerne sier systemet gir noe bedre oversikt over timeansatte og vikarer. Men alt i alt sier de at de har fått ekstraarbeid med dette, for de må registrere og kontrollere stemplingene mot vaktplanene før de sender dem videre, sier Marit Elin Brøyn. Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Lørenskog Kyrre Johansen bekrefter at Utdanningsforbundet og Fagforbundet står sammen i denne saka. Håndtering av fravær Barnehagesjef i Lørenskog kommune, Signy Fredriksen, sier dette ikke er et stemplingsur i tradisjonell forstand, men et system for tidsregistrering. – Systemet er innført for å håndtere fravær, vikariater, ferier, overtid og andre lønnstransaksjoner mest mulig effektivt. Det samme systemet Ordningen med tidsregistrering for ansatte i barnehaFOTOMONTASJE gene i Lørenskog møter motstand. brukes alle andre steder i Lørenskog kommune, med unntak av skolen. – Hvorfor er det da så stor misnøye fra arbeidstakerne? – Jeg har ikke fått tilbakemeldinger om stor misnøye per i dag. I ettertid ser vi at vi var uheldige med innføringa og at vi burde informert bedre i forkant. Men mitt inntrykk er at det nå har gått seg til, særlig etter at vi hadde informasjonsmøte. Utdanning i ny drakt på nett Utdannings nettside utdanningsnytt.no har fått ny design, nye funksjoner og er tilpasset universell utforming. TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no Utdanning presenterte 13. april nettsiden utdanningsnytt.no med et helt nytt og moderne utseende. Arbeidet har pågått i et års tid, først gjennom en prosess med design og funksjonalitet sammen med 07 Media. Så har utviklere i selskapet Doorway sydd sammen designet med verk- 10 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 tøyet vi bruker til å publisere på nettsiden. – Vi har store forventninger til den nye nettutgaven som vi har arbeidet med å utvikle hele det siste året. Den gamle utgaven ble introdusert for 7–8 år siden og er moden for «skraphaugen», sier ansvarlig redaktør Knut Hovland. Sammen med papirutgaven, e-bladet og nyhetsbrevene får Utdanning nå et tilbud til leserne som skal dekke ulike behov, både når det gjelder nyhetsoppdatering, debatt og faglig påfyll. – Innholdet er alltid det viktigste, men designet på den nye nettutgaven gjør det mye mer fristende å besøke oss, sier Hovland. Aktuelt navn Hanne fikk bispemøtets ja Hanne Marie Pedersen-Eriksen kan bli den første presten i Møre bispedømme som lever i et registrert homofilt samliv. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no FOTO Privat Hanne Marie PedersenEriksen (27) Hvem Student ved Det teologisk menighetsfakultet i Oslo. Aktuell Biskop Ingeborg Midttømme forsøkte å blokkere ansettelsen av Hanne Marie Pedersen-Eriksen som prest i Sandøy sokn. Bisperådet sa ja likevel. Ansettelsesprosessen har gått fra ja til nei til ja. Hva skjedde? Jeg har i ulike intervjuer blitt spurt om min legning og mitt partnerskap med Sigrunn. Dette skjedde i intervjuet til soknepreststillingen i Sandøy. Jeg var forberedt på det. Likevel føles det frustrerende. Men etter at bispedømmerådet i Møre hadde holdt sitt møte, ble det besluttet å tilby meg stillingen på bakgrunn av mine kvalifikasjoner. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Skuespiller Meryl Streep. Jeg tror hun er en veldig klok dame med mye livserfaring. Hvem ville du gitt straffelekse? Det må bli justisminister Anders Anundsen for hans håndtering av asylbarnsaken. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Deretter fikk du nei fra biskopen. Hva var bakgrunnen for det? Respekt og toleranse i et sammensatt samfunn. Biskop Ingeborg Midttømme hadde helt fra starten gjort det klart at hun ikke ville ordinere meg. Men nå ville hun også nekte andre biskoper å ordinere meg til stillingen. Da innkalte Bispemøtet til et ekstraordinært møte. På møtet ble det konkludert med at jeg likevel skulle tilbys stillingen fordi jeg kan ordineres av en annen biskop dersom Midttømme ikke ønsker å gjøre det. Hva liker du best med deg selv? At jeg har rettferdighetssans. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Jeg er medlem av Kristelig Folkeparti og dessuten støttemedlem i ulike foreninger som Changemaker Norge, Natur og ungdom og Røde Kors. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Du har sagt til media at du er i tenkeboksen. Er du det fremdeles? Ja, jeg kommer til å tenke i alle fall til over helgen. Dette handler ikke bare om meg, men også om min tilkommende og hvor vi skal bosette oss. Hun arbeider for tiden som barnehageassistent. «Å få et nei basert på min legning, er vondt.» «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. Mange venner har anbefalt den. Hvem er din favorittpolitiker? Dagrunn Eriksen i KrF. Jeg har stor respekt for henne. I et innlegg i Aftenposten skriver du: «Å få nei har fått meg til å tvile på meg selv, på min legning, min identitet.» Det er sterke ord. Har du også tvilt på yrkesvalget ditt? Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Ja, jeg har også tvilt på det. Å få et nei basert på min legning, er vondt. Det føles også som et nei til den lykken Sigrunn og jeg deler. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg engasjerer meg i politikk og støtter organisasjoner som jobber med solidaritet og nødhjelp. Bilder av moren min, fordi vi feirer bursdagen hennes i dag (14. april). Og så har jeg oppdatert venner om hva som skjer i ansettelsessaken. 11 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Hovedsaken Minoritetsele tilfeldig oppf 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 ever risikerer følging 45.000 barn har vedtak om at de ikke kan norsk godt nok til å følge vanlig undervisning. Men ingen har oversikt over hvordan skolene følger dem opp. Fra venstre: Nisa Topal, Soliana Amanuel, Anne Grete Ingebretsen Husan, Mamoon Muner og Rebecca Ogechi Hansen. 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken FLERSPRÅKLIGHET – Hva gjør trærne om våren? – De kommer tilbake! TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Erik M. Sundt Språklig vår Opplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlige opplæringa i skolen. Fra opplæringslova § 2.8. Svaret hans var rett da spørsmålet var hva fuglene gjør om våren. Han sang nettopp at de «kommer nå tilbake». Når førsteklassingen svarer slik også på det nye spørsmålet, kan det være rein rasjonalitet. Men det kan også være at han går surr i orda i det prosjektet klassen starter opp med denne dagen. Det heter «Vår». Utdanning besøker Rosenholm skole i bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Rektor Christian Gulnes har anslått at drøyt nitti prosent av elevene er flerspråklige. «Spire» ser ut til å være et vanskelig ord denne morgenen, for ute er det ikke mye som spirer ennå, og karsefrøa på vått papir i klasserommet til 1b er fortsatt bare grå. Om lag tretti prosent av barna ved Rosenholm skole har 2.8-vedtak etter opplæringsloven. Den gir barn med anna morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring inntil norskkunnskapene er tilstrekkelige til å følge vanlig undervisning. Ifølge Oslo kommune får sju av ti flerspråklige barn i byen slike vedtak. Rektor Christian Gulnes ved Rosenholm skole gir godt arbeid i barnehagene i området mye av æren for at andelen på Rosenholm er lav. Men han ser også at bak et 2.8-vedtak ligger det avgjørelser som ikke er entydige. Han utelukker ikke at dét er en årsak til at talla varierer. – Hva er tilstrekkelig norsk? Mistanken til Oslo-rektoren blir bekrefta på Hamar. Der sitter Gunnhild Tveit Randen, førsteamanuensis ved lærerutdanninga, Høgskolen i Hedmark. – Barn får et juridisk vedtak som er bestemmende for deres utdanning. Men vurderingskriteriet er ikke definert. Det kreves ikke godkjenning av verktøyet som brukes, og det kreves ikke særskilt kompetanse hos den som fatter vedtaket, sier Gunhild Tveit Randen til Utdanning. I januar i fjor forsvarte hun sin doktoravhandling om minoritetselevers språk ved skolestart. «Tilstrekkelige ferdigheter i norsk?» heter den. 14 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Tittelen siterer 2.8-paragrafen i opplæringsloven, som gir barn rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge vanlig opplæring. – Hva er tilstrekkelig norsk? Ingen språknorm kan si hva det er. Forskerne er heller ikke enige om hvordan språkferdigheter skal beskrives, sier hun. – Veit ikke erfarne lærere hva barna bør kunne for å følge undervisning? – Min erfaring fra møter med lærere er at drevne lærere er svært frustrerte og opprådde i vurderinga av om flerspråklige elever skal ha 2.8-vedtak, nettopp fordi retningslinjene er uklare. Verktøy uten godkjenningskrav – Bruker ikke lærerne kartleggingsverktøy? – I intervju har lærere svart meg at de bruker verktøy, men likevel har de en følelse av at resultatet ikke stemmer. Det er forståelig, sier Gunhild Tveit Randen, og fortsetter: – Verktøyene til å kartlegge norsken hos flerspråklige legger størst vekt på det kommunikative og mindre vekt på det formelle i barnets språk. Så testene kan vise at kommunikasjonen bryter sammen, men ikke hvor språkproblemene ligger og hva eleven trenger hjelp til. Men en lærer med god kunnskap om språk kan analysere språket og finne disse problemene. Den læreren hadde ikke trengt verktøy. – Er det gjort kontrolltester, slik at enspråklige norske barn er kartlagt med kartleggingsverktøyet for tospråklige? – Nei. Vi kan dermed spørre oss om hvor mange av dem som hadde fått konklusjonen «tilstrekkelig norsk». Jeg har mistanke om at det er langt fra alle, sier Tveit Randen. Sidsel Sparre i Utdanningsdirektoratet, Avdeling for læreplanimplementering, bekrefter overfor Utdanning at verktøyene ikke har krav om godkjenning. Direktoratet har ikke oversikt over hvilke verktøy som brukes, men veit at flere skoler og kommuner utvikler egne verktøy. Direktoratet har et forslag til kartleggingsverktøy på sine nettsider «Kartleggingsverktøyet i Mamoon Muner leser om våren. Det går fort og greit. Sju prosent får særskilt norskundervisning Høsten 2013 mottok 44.800 grunnskoleelever særskilt norskopplæring. Det er sju prosent av elevtallet. På 1.–5. trinn får ni prosent av elevene særskilt norskundervisning, på ungdomstrinnet 5 prosent. 4370 av disse elevene fikk undervisning i egne grupper, som innføringsgrupper, eller grupper for asylsøkere. Kilde: Utdanningsdirektoratet grunnleggende norsk», men Sparre veit ikke hvor mange som bruker dette. I «Kartleggingsverktøyet i grunnleggende norsk» fra Utdanningsdirektoratet skal det for eksempel skilles mellom at barnet «leser og forstår skjønnlitterære tekster i ulike sjangere» eller om det bare «leser og forstår ulike tekster». Hva læreren krysser av for her, kan være forskjellen på om barnet skal ha 2.8-vedtak eller ikke. Vedtak utløser ekstra penger Tilbake på rektorkontoret på Rosenholm skole spør rektor Christian Gulnes om penger kan være en annen mulig årsak til forskjell i hvem som får 2.8-vedtak og ikke. Skolene får ekstra tilskudd til elever med 2.8. Hvor mye er det vanskelig å få oversikt over. De er bakt inn i rammetilskudda skolen får. Sidsel Sparre i Utdanningsdirektoratet kan ikke gi Utdanning noen antydninger om størrelsen på tilskudda, eller hvor mye penger totalt som brukes til dette. Tilskudda varierer fra kommune til kommune. Gulnes anslår at for en skole som hans kan det handle om summer på rundt én million. Han synes det er vanskelig å utelukke at penger spiller inn på antallet 2.8-vedtak, men har ingen formening om i hvilken grad. – Rolle- og fantasileik fremmer abstrakt språk Gunhild Tveit Randen ved Høgskolen i Hedmark har i sitt arbeid ikke sett på hvordan penger eventuelt påvirker om barn får 2.8-vedtak eller ikke. Men hun trekker fram et anna problem: Mener læreren at førsteklassingen har «tilstrekkelige ferdigheter», er språket friskmeldt for alltid. – Ofte ser vi at barna får problemer først ved Hva som er «tilstrekkelig norsk», er ikke definert. Likevel er det et kriterium for å gi barn et juridisk vedtak som er bestemmende for deres utdanning. mellomtrinnet. I teorien er det lite i veien for å komme med vedtak da, men i praksis skjer det ikke, sier hun. På mellomtrinnet kommer kravene til det abstrakte språket for fullt. Da viser det seg hva barnet har med seg fra barnehagen. - Det skal godt gjøres å forstå ordet «demokrati» uten at man har en solid dose rolleleik i bagasjen, sier Randen. Å leike ting som ikke finnes, er en uvurderlig bakgrunn for å lære seg abstrakt språk, ifølge Tveit Randen. – Å reise til et fantasiland på en trestamme er jo i seg sjøl litt av en abstraksjon, sier hun, og fortsetter: – Skolens språk er det abstrakte. Der ligger utfordringene. Derfor er det så viktig at barna har solid erfaring med rolle- og fantasileik. – Politikerne har store forventninger om at barnehageopphold skal minske bruken av paragraf 2.8 radikalt. Er det realistisk? – Arbeidet i barnehagene skal ha høye mål. Men det tar fem til sju år å utvikle et andrespråk til et språk det er naturlig å tenke på. Godt barnehagearbeid kan ikke forsere den prosessen, svarer Gunhild Tveit Randen. – Bruk morsmålslærere Da er hun mer bekymra for at skole og barnehage ikke utnytter barnas morsmål på best måte. Forskeren på Hamar er på linje med elevrådsleder Smara Ahmed ved Rosenholm skole i Oslo i dette. Da Utdanning besøkte skolen deres, forlot hun og elevrådsrepresentant Zaineb Iftrikhar, begge fra 7. trinn, timen litt før for å møte oss. – Bruk morsmålslærere, svarte de begge på spørsmålet om de har et råd til politikere som er bekymra for at flerspråklige barn ikke lærer norsk godt nok. > 15 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Hovedsaken FLERSPRÅKLIGHET Elevrådsrepresentant Zaineb Ifitkhar (til høyre) og elevrådsleder Smara Ahmed meiner at flerspråklige blir flinkere i norsk hvis de også er gode i morsmålet. – I fjerde klasse var det en urdu-lærer her en kort stund. Det var veldig moro, for vi fikk lære om igjen på urdu det vi kunne på norsk, sier Smara. – En morsmålslærer kan oversette norske ord til urdu. Da forstår vi bedre enn når den norske læreren forklarer dem. Samtidig kan læreren gi oss ordet på urdu for det vi bare kan på norsk, sier Zaineb. Begge snakker norsk hjemme med far og søsken, og urdu med mor og bestemor. Men de skulle gjerne brukt urdu i flere sammenhenger. Både fordi de vil bli bedre og fordi de meiner at å bli god i ett språk styrker det andre. Zaineb har Skypeundervisning i urdu med en lærer i Pakistan tre ettermiddager i uka. Utviklinga går imidlertid motsatt vei av det jentene ønsker. Mellom 2010 og 2014 sank andelen elever med 2.8-vedtak som fikk morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring med 23 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratet. – Nøkkelen er mer kunnskap hos lærerne «Bruk morsmålslærere!» Smara Ahmed, elevrådsleder og Zaineb Iftrikhar, elevrådsrepresentant 16 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Støtte fra morsmålet får altså bare de færreste. Av de 44.800 grunnskoleelevene som får særskilt norskopplæring, får 17.100 elever også særskilte tiltak, som morsmålslærer, ifølge Utdanningsdirektoratet. Men hva slags undervisning får barna når de har fått rett til særskilt norskopplæring? Ved Rosenholm skole er særskilt norsk så godt som alltid integrert i aktiviteten i klasserommet. For klasse 1b, som Utdanning besøkte, er det mest synlige tiltaket at klassen har to lærere tre ettermiddager i uka. – Jeg har alltid arbeidet med ord og begreper i bakhodet, uansett hva vi holder på med. Også enspråklige norske barn har stort behov for det, sa lærer Anne Grete Husan i 1b på Rosenholm skole til Utdanning da hun forberedte timen. – Skolene skal supplere undervisninga med tiltak. Det kan være tiltak retta mot for eksempel begrepsforståelse. Støtten kan organiseres i grupper utafor eller innafor klasserommet, men det skal være på skolen. I utgangspunktet skal det være en lærer knytta opp mot tiltaka. Men dette er rektors ansvar. Vi har ingen oversikt over enkeltskoler, sier Sidsel Sparre i Utdanningsdirektoratet. Ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring i Oslo veit de kanskje mer om hva skolene gjør i særskilt norskopplæring. Utdanning spør seniorrådgiver Liv Bøyesen. – Vi veit at de aller fleste elevene undervises i klasserommet. Derfor er det der vi må styrke kvaliteten. Nøkkelen er mer kunnskap hos lærerne, sier Liv Bøyesen. Maya Isabel Qvennerstedt, Levi Boniface Kodjo Norman Afanou og Eskel Thomas Williams må hjelpe hverandre når de skal plassere rett ord på rett bilde. «I går jeg var på skolen» Mer kunnskap hos lærerne gjentok også Gunhild Tveit Randen ved Høyskolen i Hedmark flere ganger i intervjuet på Hamar. – Hvilken kunnskap trenger lærerne i arbeidet med barn med 2.8-vedtak? – De må ha formell kunnskap om språk og vite hva i norsk språk som er vanskelig. Å høre at det er galt å si «i går jeg var på skolen» er ikke nok. Lærerne må vite hvorfor det er feil. De må skjønne språkstrukturene som gjør at vi på norsk kan si «nå gir vi oss», og de må skjønne hvorfor setningen blir meiningsløs på mange andre språk. – Nå er det fristende å hevde at lista over det ulike faggrupper meiner lærere bør kunne mer om, er urealistisk lang? – Enig. Derfor har jeg tro på den nye lærerutdanninga, som er delt mellom 1.–7. og 5.-10.-trinn. Da trenger ikke alle lærere kunne alt. Dessuten har jeg store forventninger til det nye videreutdanningstilbudet i andrespråkspedagogikk under strategien «Kompetanse for kvalitet». Liv Bøyesen ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring svarer slik på spørsmålet om hvordan vi styrker kvaliteten på arbeidet med barn med 2.8-vedtak: – Mer differensiert undervisning og mindre grupper. Gode knep er å gjøre undervisningen mer muntlig enn det det vanligvis legges opp til, og å ha små grupper der det snakkes mye. – Kan ikke en normalt flink og samvittighetsfull lærer klare det med sin kunnskap? – En flink og engasjert lærer uten spesialkom- Det skal godt gjøres å forstå ordet «demokrati» uten å ha en solid dose rolleleik i bagasjen, sier Gunhild Tveit Randen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark. FOTO KIRSTEN ROPEID Leilfa Lkorch og Anne Grete Husan diskuterer. 1B er en talefør gjeng med mange språk. - Også enspråklige barn har stort utbytte av at vi arbeider mye med ord og begreper, understreker lærer Anne Grete Husan. petanse vil svært raskt be om hjelp. Vedkommende vil ha enspråklige barn som referanseramme, og fort bli utålmodig over de tospråkliges progresjon. – Kan barnehagene arbeide slik at andelen barn som trenger ekstra norskstøtte i skolen, går vesentlig ned? – Slike forventninger kan være farlige. Målet for både skole og barnehage er at barna skal utvikle sitt potensial best mulig. Da må vi være innforstått med at utviklinga kan ta litt tid. Skolen har et klart ansvar for å møte barnet der det er og gjøre sin del av jobben. Dessuten må vi huske at barnehagebarna også skal støttes i kroppslig utvikling og i å utvikle leik og undring. Inkluderes ikke språkstøtte i en slik helhet, blir den bare en parodi, en mekanisk innlæring av ord, sier Liv Bøyesen, og fortsetter: – Andelen skolebarn som trenger ekstra støtte er som forventa, ut fra den språklige bakgrunnen barna har. Det som bør bekymre oss, er at tallet på barn som har rett til støtte i norsk stiger, mens tallet på lærertimer til å gi dem denne ikke øker, avslutter Liv Bøyesen. Hun viser til at siste skoleåret blei det i gjennomsnitt brukt 31,1 lærertimer per elev til særskilt språkopplæring. Det er en reduksjon på 7,1 timer fra skoleåret 2006-2007, ifølge Utdanningsdirektoratet. – En gammeldags ordning Helt på tampen gjør rektor Christian Gulnes ved Rosenholm skole i Oslo seg noen siste refleksjoner: – Jeg lurer ofte på om 2.8-vedtak er en gammeldags ordning, sier han. – Intensjonen om å støtte barns språkutvikling har jeg naturligvis ingenting imot, understreker han. – Men tilpassa opplæring er fundamentet for norsk skole. Det gjelder om barna har 2.8-vedtak eller ikke. 2.8-vedtaka representerer likevel en fare for å stigmatisere disse elevene. Det er akkurat det motsatte av hva vi etterstreber. Skolens holdning skal være at flerspråklighet er naturlig og normalt, sier Christian Gulnes. Flere elever, færre lærere Skoleåret 2013/14 blei det i gjennomsnitt brukt 31,1 lærertimer per elev til særskilt språkopplæring. Det er en reduksjon på 7,1 timer fra skoleåret 2006–2007. Andelen av timer brukt særskilt til elever med 2.8-vedtak har gått ned, mens antall elever med slikt vedtak har økt. I skoleåret 2003–2004 hadde sju prosent av elevene på 1.–4. trinn slikt vedtak. Ti år seinere var tallet ni prosent. Forskjellene er store i bruken av lærertimer til særskilt norsk. 28 kommuner bruker ikke timer til dette. 31 kommuner brukte mer enn åtte prosent. I kommuner med mer enn 7500 elever gikk over 7 prosent av lærernes årstimer til forskjellige former for støtte til barn med 2.8-vedtak. Kilde: Utdanningsdirektoratet – Ikke fornøyd – Jeg har ingen grunn til å trekke i tvil påstander fra kompetente folk om at oppfølgingen av barn med særskilt støtte i norsk er tilfeldig og usystematisk, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. – Jeg har ikke sett noen systematisk kartlegging av oppfølginga disse barna får. Hvis du spør generelt om jeg er tilfreds med oppfølginga av elever med dårlig språk, er svaret nei. Vi må tro at det er store forskjeller, sier han. – Prosessene fram til et 2.8-vedtak er også svært ulike. 28. januar argumenterer du for språkkartlegging i barnehagen med å vise til tallet på førsteklassinger med 2.8-vedtak. Er det lurt å lage barnehagepolitikk på bakgrunn av et så vagt fundert tall? – Ikke på tallet aleine, men tallet er en del av et større bilde. Det er ingen standarder for å gjøre 2.8-vedtak. Sånn er det med mye av lovverket som skal praktiseres lokalt. – Kan tallet på barn som trenger særlig støtte i norsk gå ned, så lenge Norge er et flerkulturelt samfunn med stor innvandring? – Godt språkarbeid i barnehagen kan få tallet betydelig ned, men ikke utslette det. – Veit vi hva godt språkarbeid i barnehagen er? – Vi veit at å gå i barnehage i seg sjøl hjelper. Og vi veit at systematikk er viktig for kvaliteten for det språkarbeidet barnehagene gjør. Men vi har ingen oversikt over hvordan barnehagene arbeider. – Det er hevda at det store problemet for minoritetsspråklige er det abstrakte språket, og at tiltaka må ta mer hensyn til det. Hva er din kommentar? – Jeg har hørt den, eksemplifisert med barnet som leste ordet «politiker», men som ikke visste hva det er. Det viser at ingen språkkartleggingsverktøy kan erstatte et helhetlig pedagogisk opplegg, sier Torbjørn Røe Isaksen. 17 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Kort og godt «Lesing er for hjernen det samme som trening er for kroppen.» Richard Steele (1672-1729) engelsk-irsk skribent og politiker Dikt Avstemning «Rømmelærere» falt mest i smak Redaksjonen i Utdanning oppfordret leserne til å stemme over hvilke forsider av fjorårets utgaver de likte best. Forsiden «Lærerne som forsvant» gikk av med seieren, med 43 stemmer. Denne forsiden er en av Utdannings bidrag til Fagpresseprisene, som deles ut i juni. Trine D. Mathiesen var en av dem som deltok i avstemningen. Hun vinner et gavekort på 500 kroner. FOTO HARALD F. WOLLEBÆK Sola! «Tegn sola», sa lærer'n! Og gutten tegnet sola, rund og gul med strålekrans, men tegninga viste ikke varmen, lyset og livet som sola gir nå på våren, her i nord, viste ikke varmen etter kulda, I hovedoppslaget i Utdanning nr. 16 i fjor fortalte lærere om hvorfor de forlot yrket og livet etterpå. Reportasjen var skrevet av journalist Kari Oliv Vedvik og illustrert av Egil Nyhus. viste ikke lyset etter mørket, eller livet som sprenger seg fram i en hestehov! Gerd Nyland Ordbøker Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett kan bli nedlagt Språkrådet slår alarm om at Bokmålsordboka og Nynorskordboka, med 134.000 daglige søk, står i fare for å forsvinne. De to leksikografene som jobber med nettutgavene, går snart av med pensjon. Den ene er 68 år gammel, og den andre blir 67 år i mai, skriver Klassekampen. Språkrådet eier de to ordbøkene sammen med Universitetet i Oslo. Universitetet har vedtatt å ikke ansette flere leksikografer i årene framover, og Språkrådet er bekymret for konsekvensene. – Universitetet må ikke avslutte dette arbeidet før det har funnet en varig, alternativ løsning. Vi 18 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 har også beklaget at Universitetet ikke ser det som sin oppgave å drive et ordboksarbeid som er basert i sitt språkvitenskapelige arbeid, sier Daniel Gusfre Ims, seksjonssjef i Språkrådet. Språkrådet har selv sagt seg villig til å overta ansvaret for ordbøkene, men har ikke uten videre råd til dette i dag. – Da må vi få overført ressurser. Men det vil være en trygg løsning for oss, for da vet vi at de vil bli prioritert, sier han. Universitetet i Oslo har foreslått at Nasjonalbiblioteket kan overta språksamlingene fra Universitetet og at et forlag kan ta seg av ordbøkene, men fagmiljøet er skeptisk til å skille disse funksjonene. (©NTB) Ut i verden Storbritannia India Regjeringens krav om å varsle ved mistanke om ekstreme holdninger blant elever vil føre til at ungdommer stemples som kriminelle på grunn av meningene sine, advarer britiske lærere. ILL.FOTO FREEIMAGES.COM Lærere må gå på dører i ferien I den indiske delstaten Karnaka må lærere bruke flere uker av sommerferien til å være med på å gjennomføre en kartlegging av utdannelse og sosioøkonomiske forhold blant folk av de ulike kastene. Til sammen 12,5 millioner hjem skal oppsøkes. Lærerne mener det er brudd på loven, som fastsetter at lærere bare er forpliktet til å delta i folketellingene hvert 10. år, ifølge til avisen The Times of India. Lærere vil ikke angi elever Den britiske regjeringen vil at skolene skal varsle om elever som kan bli ekstremister. Men lærerne sier nei. Strategien har ført til at skolenes personale er blitt stadig mer usikre på om de tør å ta opp slike vanskelige og følsomme temaer med elevene sine. Ifølge avisen har enkelte representanter for myndighetene truet med å kutte strøm og vann til skoler som nekter å beordre lærere til å delta i arbeidet. Til avisen The New Indian Express uttaler myndighetene derimot at hvis lærere har gode grunner til å søke seg fritatt, vil det bli sett på med velvilje. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Vil ikke kriminalisere meninger Britiske lærere ønsker å ha åpne diskusjoner om ekstremisme og radikalisering i klasserommet. De advarer mot et regime der de pålegges å innrapportere elevers meninger til politiet, ifølge den engelske lærerorganisasjonen National Union of Teachers (NUT). De mener at skolene må forbli trygge arenaer der barn åpent kan diskutere sensitive temaer som radikalisering og ekstremisme. Lærerne frykter at de skal bli pålagt å innrapportere ungdommer som uttrykker sine synspunkter, skriver den britiske avisen The Guardian. Skal fremme britiske verdier I likhet med den norske regjeringen har den britiske regjeringen utarbeidet en strategi for å forebygge radikalisering og ekstremisme. Koalisjonsregjeringen med De konservative og Liberaldemokratene krever at lærerne og skolene skal fremme grunnleggende britiske verdier. Skolenes personale skal dessuten bidra til å identifisere og henvise ungdommer hvis adferd indikerer at de kan bli trukket inn i ekstremisme og terrorisme, hvis regjeringen får det som den vil. Lærerorganisasjonen frykter at regjeringens strategi kan føre til at skolens personale er uvillige til å tillate diskusjoner i klasserommet av frykt for konsekvensene, skriver The Guardian. I strategien heter det: «Mange lærere kan føle seg usikre når de engasjerer seg i diskusjoner med elevene og kan ha behov for faglig veiledning om hvordan man gjør dette.» Lærerne vil at skolen fortsatt skal være et sted der de unge kan diskutere hendelser i åpenhet. Skolenes personale mener de er godt kvalifiserte til å håndtere elevers uttrykk for «uakseptable synspunkter». Der skolene har bevis for at elever er i faresonen for å bli påvirket av grupper som fremmer vold eller ekstremisme, bør sakene håndteres i henhold til eksisterende lover og regler for beskyttelse av barn og unge, mener den britiske lærerorganisasjonen. Lærerne ønsker ikke nye prosedyrer som krever at skoler skal rapportere bekymringer direkte til politiet. Slike prosedyrer kan føre til kriminalisering av ungdommer på bakgrunn av deres meninger. Det ønsker ikke lærerne å bidra til, skriver avisen. Nord-Korea Skal lære om vidunder-Kims barndom Skolene i Nord-Korea har fått et nytt fag: «Kim Jong-uns revolusjonære aktiviteter». I lærerveiledningen blir det lagt særlig vekt på den unge diktatorens barndom. Lærerne skal blant annet fortelle elevene at Kim lærte å kjøre bil som treåring og at han vant en kappseiling mot sjefen for et utenlandsk yacht-selskap da han var ni, melder det sør-koreanske kringkastingsselskapet YTN. 19 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips». Iris Helen Paus Hvem Kontaktlærer i 1b ved Smeaheia skole. Lærer å regne på russisk vis Med russiske matematikkbøker går undervisningen i faget bedre, mener lærerne Silje Linn Bakke og Iris Helen Paus. Silje Linn Bakke Hvem Kontaktlærer i 2c ved Smeaheia skole. Matteo Scigliano samtaler med veileder Kjersti Melhus, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger (UiS). 20 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 TEKST OG FOTO Lise-Marte Vikse Kallåk De to lærerne ved Smeaheia skole i Sandnes har merket at elevene har fått en bedre innstilling til matematikk. – Elevene sier at matematikk er det kjekkeste faget de har, sier Silje Linn Bakke. De to kontaktlærerne underviser på henholdsvis andre og første trinn. Utdanning er flue på veggen siste time fredag sammen med veileder Kjersti Melhus, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger (UiS). Vi åpner døra til 1b, imot oss slår fengende musikk fra en cd-spiller. «Is, is kom og spis, is med vanilje og sjokolade.» Elevene synger med. – Opp med en tommel hvis du har hatt et godt friminutt, sier Paus. 26 tomler går i været. Hun vender blikket mot tavla og leser: «Finn verdien av summene 4+1, 5+1, 6+1 og 7+1.» – Noen som har lyst til å finne verdien av disse summene? spør hun deretter. Flere hender strekkes i været. Filip går fram til tavla og skriver et 5-tall, for så å lese høyt for klassen: «Fire pluss en er lik fem.» Læreren og elevene klapper. Flere får komme fram. Deretter følger ny oppgave. Barna begynner å vri seg på stolen. – Opp og stå, sier læreren. Sammen hinker de 30 ganger samtidig som de teller. Etterpå tar de en sang for så å telle ned fra tre på engelsk mens arbeidsbøkene kommer ut av sekken. Elevene skal finne kriteriene for linjestykker, stråler og rette linjer. Elevene kjedet seg Før Paus startet å undervise etter russiske matematikkbøker, eller utviklende opplæring som det egentlig heter, fulgte hun undervisningen til mangeårig lærer og praksislærer ved UiS, Gerd Inger Moe, pionéren bak bruk av modellen i Norge. – Moe hadde erfart at elevene lærte for lite i matematikkundervisningen. Det var for lite stoff, og de kjedet seg, sier Melhus, som forteller at den nå pensjonerte læreren kontaktet førsteamanuensis i matematikk Natalia Blank ved UiS. Blank viste henne lærebøkene 25 prosent av elevene bruker på småtrinnet i Russland. Alt høsten 2009 begynte Moe å undervise etter et russisk undervisningsopplegg i første klasse, mens Blank begynte å oversette bøkene til norsk. Etter hvert har det også blitt laget en egen norsk lærerveiledning. Høsten 2014 var bøkene for 1. trinn klare, mens 2. trinn kommer høsten 2015. Nå underviser ni skoler på 1. trinn og fire skoler på 2. trinn i Rogaland etter modellen i samarbeid med UiS, i tillegg til Gjerpen skole i Skien og Ågotnes skule i Fjell kommune utenfor Bergen. Sammen med universitetslektor Cato Tveit ved UiS bidrar Blank og Melhus både med forelesninger og veiledning for lærerne i Rogaland. Pedagogene ved de ulike skolene har også observert hverandre. I tillegg har foreldrene blitt kurset i modellen. – Det er viktig å ha foreldrene på laget, sier Paus. Både hun og Bakke har laget begrepsoversikt til de foresatte, slik at de bruker samme matematiske språk som barna lærer på skolen. Tips til matematikkundervisningen 1) Bruk bevisst et matematisk språk, for eksempel addisjon i stedet for pluss. 2) Lag en matematikkvegg med begrepene og en oversikt til foreldrene slik at de bruker de samme matematiske begrepene som barna lærer på skolen. 3) Ha tro på barna, gi dem utfordringer. 4) Snakk sammen om matematikk. Spør: – Hva er du kommet fram til? 5) Bruk læringsvenner. La eleven få diskutere med sidemannen. 6) Få høyt læringstrykk i timen. Ha for eksempel en grubleoppgave klar på tavla når elevene kommer inn til timen, slik at de kommer raskt i gang. 7) Start og avslutt timen med noe kjent. Da føler elevene mestring i starten og slutten og har noe nytt og utfordrende i midten. Diskusjon og samtale er viktig i utviklende matematikk. Sammen med kontaktlærer Iris Helen Paus løser Felix Wølner oppgaven, mens Filip Brekka og Mathilde Lodén Vidvei venter på tur. Slektsforhold blir matematikk – Modellen er bygd på den russiske pedagogen Leonid Zankovs 5 prinsipper. Melhus ramser opp: 1) Du skal undervise på høyt nivå. 2) Ungene skal se sammenheng i lærestoffet. 3) Ha rask gjennomgang av stoffet, repetere samtidig som du lærer noe nytt. 4) Gjøre elevene bevisst sin egen læringsprosess. 5) Systematisk og målrettet utvikling av hver eneste elev i klasserommet. – Elevene må hele tiden tenke seg om, velge seg en strategi og tenke hva oppgaven krever av deg, legger Bakke til. Hun viser til en av oppgavene elevene på 2. trinn løste da vi var på besøk. Vi er tilbake i klasserommet. – To mødre, to døtre og en bestemor med barnebarnet sitt plukker sopp i skogen, leser Bakke fra tavla. Det er også er en tegning til oppgaven, den viser en rekke mennesker som plukker sopp, noen mer diffuse enn andre. Hvor mange personer var i skogen for å plukke sopp? spør læreren. – 6, svarer elevene, mens noen svarer 3, for i tekstoppgaven står det at det kunne være 3 eller 6. – Elevene kunne ikke gi noen begrunnelse for at det kunne være 3, sier Bakke, som dro fram 3 elever som skulle være bestemor, mor og datter. – Hvor mange personer er det her framme? – 3, sier elevene. Sammen resonnerer de seg fram til at det ikke trengte å ha vært 6 ulike personer, for mormoren er også mor til moren, og moren er datter samtidig som hun er mor til jenta. Løfter alle – Raske skift og hele tiden nye oppgaver og lærestoff. Hva med de elevene som trenger tid til å lære? – Det går raskt for noen, men forståelsen kommer ofte når de får vridd oppgaven, sier Bakke. Hun forteller at det er lagt opp til diskusjoner og at elevene får høre andres forklaringer. – Med raske skifter av oppgaver vekker vi dem som ikke har konsentrasjonen til å sitte med en oppgave over tid, sier Paus. – Det handler om å skynde deg sakte, presiserer Melhus. Trioen understreker at det ikke er en modell spesielt for evnerike, men passer også for dem. – Vi løfter alle og gir utfordringer til de flinkeste, påpeker Melhus. – Har dere noen resultater som viser at elevene blir bedre i matematikk etter å ha jobbet etter utviklende matematikk? – Pilotklassen fikk 2,7 i snitt på den nasjonale prøven på 5. trinn i 2013, sier universitetslektoren. Hun opplyser at snittet nasjonalt var 2,0 og for Sandnes kommune 2,1. 8) Bruk ungene som konkretiseringsmateriale, da blir de mer deltagende i egen læring. 9) Ha avbrekk med fysisk aktivitet, for eksempel konkurranse om hvor mange ganger elevene klarer å sprette en ball i bakken på 30 sekunder. Noter ned resultatene. 10) Ha variasjon i oppgavene og hurtige skifter av aktivitet, da får ikke elevene sjanse til å kjede seg. Linus Skjennum Vigesdal prøver å slå klasserekorden i å sprette ball. Filip Rougé Sirevåg (t.v.) og Ole Aasheim teller hvor mange han klarer på 30 sekunder. Klassekontakt i 2c, Silje Linn Bakke, mener det er viktig med avbrekk i form av fysisk aktivitet. 21 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Aktuelt Oppfordrer barnehager til å bruke naturen Barn som er ute i naturen, lærer av den og blir glad i den. Det blir hovedbudskapet fra sju norske studenter på en stor oppvekstkonferanse i USA til sommeren. TEKST Arne Solli, Første steg Da Første steg møtte seks av de sju på Campus Kronstad ved Høgskolen i Bergen (HiB), var de tredje års barnehagelærerstudenter, men til sommeren er de ferdig utdannet. Da er de invitert til å holde foredrag under OMEP-konferansen i Washington D.C. i månedsskiftet juli-august. Temaet deres blir bærekraftighet, presentert gjennom foredrag og gruppearbeid. Som studentene er samstemte om: Ved å la barna få være med i naturen, vil de lære av naturen og lære å sette pris på naturen. – Det vi lærer å sette pris på, søker vi å ta vare på. La barna leke i naturen! Barna får alt gjennom leken, leken er barnas liv, understreker Lene Asphaug Kjeilen. Og der det ikke er så mye natur, som vi er vant til her til lands? Da gjelder det å utforske mulighetene, mener hun. I en storby finnes det ofte parker. Barnehagen kan utvikle det den måtte ha av uteareal. – Det er jo slik i mange land, at dersom foreldrene finner barna skitne og våte når de kommer fra barnehagen, tolker de det som omsorgssvikt. Hos oss er det jo heller slik at de vil stusse dersom de møter barna sine gullende rene fra topp til tå når de kommer fra barnehagen. Det er spørsmål om forskjellige verdier, sier Vilde Håpoldøy Bekkevold. – Hos oss er det helt ok at barn får klatre i trær eller bergnabber eller at de får spikke med kniv – under kontrollerte forhold. I mange land er det forbudt! Skulle barnehagene gjøre slikt, risikerer de søksmål. Men igjen gjelder det å utforske hvilke muligheter som foreligger, mener studentene. Suksess i Cork Det var suksessen under fjorårets OMEP-konferanse i Cork i Irland som førte til at de ble invitert til årets konferanse i USAs hovedstad. Studentene fra HiB presenterte fortellinger som knapt noen hadde reagert på her til lands, men som sendte små sjokkbølger gjennom mange av de om lag 400 deltakerne i Irland. Foran en forsamling irske studenter fortalte de om blant annet gårdsbarnehager og hva det innebærer av kontakt med dyr og med redskaper som kniver og lignende. De fikk ett spørsmål som tok dem på senga: Hva hvis en av de voksne i barnehagen blir bitt av ei geit? Hvem tar da kostnadene med lege, sykehus, og så videre? Dette spørsmålet var en påminner om at i mange land er ting innrettet annerledes enn her i Norge, både helseforsikringer, erstatningsregler når skader oppstår, og annet lovverk. De viste også en egenprodusert film under konferansen, med blant annet mye materiale fra praksisperiodene. Tilskuerne ble heller overrasket over å få vite at natur og friluftsliv var selve studiet deres, ikke bare et kort «program» som en del av studiet. Seks av de sju tredjeårsstudentene som skal til OMEP-konferansen: F.v. Vilde Håpoldøy Bekkevold, Lene Asphaug Kjeilen, Nathalia Greffel, Linnea Therese Andersson, Lisbet Muri og Jonas Johannessen Eian. Den sjuende er Kim Kaland. De er alle medlemmer av OMEP Norge. FOTO ARNE SOLLI 22 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Amerikansk begeistring – En scene med saueslakting ble likevel vel sterk kost for enkelte, og vi måtte opplyse om at ingen barn tvinges til å være med på slikt, sier Linnea Therese Andersson. – Det hjalp imidlertid på troverdigheten at en tsjekkisk studentgruppe hadde deltatt i et prosjekt i Norge og i Bergen, og de kunne bekrefte at «slik er det». Om mange ble sjokkert, ble den amerikanske OMEP-representanten Ronda R. Hawkins, professor ved Sandhills Community College i North Carolina, begeistret. Hun sa klart fra om at dette var et tema og en type presentasjon som ville være godt egnet for konferansen i Washington D.C. Presidenten for OMEP Norge, høgskolelektor Eli Bergsvik ved HiB, opplyser til Utdanning at gjennom kontakt med Hawkins fikk OMEP Norge kontakt med programkomiteen for konferansen, en kontakt som ga de norske førskolelærerstudentene innpass i programmet. Inspirert av læreren For disse studentene utgjør naturfag og friluftsliv om lag halvparten av hele studiet. Hvordan kom de så i kontakt med OMEP, en organisasjon som arbeider for småbarns «optimale utvikling i familie, institusjon og samfunn», og med overordnet mål å bidra til fred i verden, slik det framgår av OMEPs mandat? – En av lærerne våre, førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen, hadde holdt foredrag om bærekraftig utvikling under OMEP-konferansen i Shanghai i Folkerepublikken Kina i 2013. Denne erfaringen delte hun med oss på natur- og friluftslivsstudiet, forteller Bekkevold. – Da fikk en av studentene, Jonas Johannessen Eian, den ideen at vi skulle forsøke å få komme med til OMEPkonferansen i Irland i 2014. Hvilket de lyktes med. De dro til Irland for egne penger. Og nå drar de til Washington, D.C. Studentene har med seg OMEP Norge-president Bergsvik og sin lærer Presthus Heggen. Foreløpig kan det se ut til at de selv må betale reisen av egen pung, igjen. De har imidlertid søknader om reisestøtte inne, og håper blant annet på støtte fra HiB. OMEP OMEP er Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning. Organisasjonens navn på fransk og spansk samsvarer med forkortelsen: Organisation Mondiale pour l’Éducation Préscolaire (fransk) og Organizacíon Mundial para la Educacíon Preescolar. På engelsk: World Organization for Early Childhood Education. OMEP er en ikkestatlig organisasjon som ble stiftet i Praha i 1948. Organisasjonen har medlemmer i mer enn 70 land. OMEP Norge har høgskolelektor Eli Bergsvik ved Høgskolen i Bergen som president. OMEP er rådgivende organ for FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO), for FNs internasjonale hjelpefond for barn (UNICEF), og er representert i Europarådet Kilde: omep.no – Hos oss er det helt ok at barn får klatre i trær eller bergnabber eller at de får spikke med kniv – under kontrollerte forhold. I mange land er det forbudt, sier studentene. ILL.FOTO STEINAR MYHR NN/ SAMFOTO/NTB SCANPIX 23 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Aktuelt – Må ikkje bli skremd frå å Dette er saka: O Eit foreldrepar bad om tilpassa opplæring til ein skuleflink tredjeklassing. OI staden for å gi tilrettelagt matematikk, sende skulen ei uromelding til Barnevernet. OTV2-programmet «Vårt lille land» fortalde historia. TV2 27. februar 2015 (Skjermdump). OKontrollutvalget i Skodje kommune seier i si innstilling at det bør vurderast tenesteleg reaksjon mot rektorane. 24 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 kontakte barnevernet Kan eit kontrollutval overprøve rektor sitt skjønn og barnevernet si vurdering av ei uromelding? Det spørsmålet uroar rektor Ketil Hjelset på Sunnmøre. TEKST Bjørn Vatne Stette skule i Skodje kommune vart gjenstand for media sitt kritiske søkelys i fjor. Det var TV2programmet «Vårt lille land» som fortalde historia om eit foreldrepar som bad om tilpassa opplæring til ein skuleflink tredjeklassing. Men i staden for å gi tilrettelagt matematikk, sende skulen ei uromelding til Barnevernet. Der stod det, ifølgje TV2, at skulen var urolege for konfliktnivået som prega foreldra sitt forhold til skule og lokalmiljø. Saka fekk massiv merksemd. – Eg ønskjer ikkje å kommentere den konkrete saka, av omsyn til teieplikta og til barnet. Det eg kan seie, er at eg forstår at saka vakte oppsikt slik ho vart framstilt. Det vi må kunne diskutere, er nokre prinsipielle spørsmål som har dukka opp i etterkant, seier Ketil Hjelset ved Skodje barneskule. Hjelset vart tilsett som rektor like før saka dukka opp i media. Ein periode fungerte han som rektor for både Stette skule, der guten gjekk, og for naboskulen Skodje barneskule. Det var ikkje han som sende uromeldinga, men han har mellom anna fått kritikk for ein ranselpost han sende ut i forkant av programmet. Der orienterte han om at TV2 hadde vore på skulen og kva slags vinkling dei hadde. Vil vurdere tenesteleg reaksjon mot rektorane Siste instans som har handsama saka, er kontrollutvalet i Skodje kommune. I januar kom utvalet med ei innstilling til kommunestyret. Det er innhaldet i denne som uroar Hjelset sterkt. I innstillinga står det mellom anna at kommunestyret bør føresetje at det vert vurdert tenesteleg reaksjon mot rektorane; Hjelset for brot på teieplikta og den andre rektoren for å ha sendt uromeldinga. Kontrollutvalet skriv også følgjande: «Kommunestyret kan gjennom sin saksgjennomgang ikkje finne at det har vore tilstrekkeleg grunnlag for å melde foreldra til barnevernet ved at skulen ikkje har godtgjort at dei faktiske forholda var slik at det var grunn for å tru at det låg føre alvorleg omsorgssvikt, mishandling i heimen eller vedvarande alvorlege adferdsvanskar.» – Ikkje utvalet sitt mandat – Eg meiner at det ikkje er kontrollutvalet si oppgåve å vurdere om det finst grunnlag for ei uromelding. Det er fullt og heilt opp til barnevernet å ta den avgjerda. Det er dei som har kompetansen til det. At kontrollutvalet ser det som si oppgåve å overprøve både barnevernet og ein rektor sitt skjønn i ei slik sak, rokkar ved heile grunnlaget for forholdet mellom skule og barnevern, seier Hjelset. Barnevernet, som har plikt til å undersøke alle uromeldingar «når det er rimelig grunn til å anta at det ligg føre forhold som kan gi grunnlag for tiltak», oppretta ei sak etter meldinga frå rektor. Det førte til ei lengre utgreiing av guten og forholda heime, noko foreldra opplevde som svært belastande, ifølgje TV2 og Sunnmørsposten. Dei har stilt spørsmål ved motiva for meldinga, som dei oppfattar som ein rein hemnaksjon frå skulen. Barnevernet la bort saka i juni 2012 og fatta eit vedtak om at guten hadde rett til hjelpetiltak. Dei meinte det var avgjerande at nokon assisterte med kommunikasjon mellom skulen og foreldra, noko foreldra takka nei til. Hjelset vil ikkje kommentere at saka vart lagt bort. Han meiner at prinsippet uansett bør vere at terskelen for varsling er låg. Om kontrollutvalet si innstilling blir vedteken, må han åtvare sine tilsette i skulen, seier han. – Viss ein kan få tenesteleg reaksjon for å ha sendt ei melding, må eg jo mane til varsemd og be dei tenkje seg om to gonger før dei varslar. Det kan sjølvsagt gjere at terskelen for å varsle blir høgare. Det er ikkje ei ønskeleg utvikling. Det er > Ketil Hjelset er i dag rektor ved Skodje barneskule. Han fryktar at tilsette i skulen skal nøle med å kontakte barnevernet, i frykt for represaliar frå kontrollutvalet i kommunen. FOTO BJØRN VATNE «I slike saker er det berre eitt omsyn å ta, og det er barnets beste.» 25 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Aktuelt Melde kommunen til politiet klart foreldre kan oppleve barnevernet som eit stigma eller ei belastning, men i slike saker er det berre eitt omsyn å ta, og det er barnets beste. Vi må ikkje bli skremde frå å kontakte barnevernet, seier Hjelset. Ønskjer meir ressursar til oppfølging – Men gjer ikkje kontrollutvalet berre jobben sin? Skal dei ikkje kontrollere at systemet fungerer som det skal og verne mot overgrep frå byråkratiet? – Det er klart dei har ein viktig funksjon. Men her trur eg dei er utanfor sitt mandat, seier Hjelset. Gjennom nærare 40 år har han samarbeidd mykje med barnevernet, seier Hjelset, og det har blitt betre og betre. Han meiner at tilsette i skulen har fått ei nøkkelrolle, med tilhøyrande stor arbeidsbyrde, når det gjeld å arbeide for barna sitt beste. – Eg trur ikkje samfunnet heilt veit kor stor vekt ein legg på dette i skulen i dag. Og eg meiner det er naturleg at lærarar og andre i skulen engasjerer seg. Vi har tett og dagleg oppfølging av borna utanfor heimen, og vi kan følgje med på utviklinga. Å samarbeide med barnevernet er berre ein av oppgåvene det gir oss, seier Hjelset, som likevel ønskjer seg større ressursar og meir kompetanse til dette arbeidet. – Spør du ein nyutdanna lærar i dag, trur eg han eller ho vil svare at dei kunne tenke seg større vekt på dette aspektet i utdanninga. Samstundes er mange skular råka av dårleg kommuneøkonomi, og dei ekstra ressursane til å følgje opp borna er ikkje det som blir høgast prioritert, seier Hjelset. – Innanfor vårt mandat Kontrollutvalet i Skodje har nyleg hatt saka ute på ny høyring. Etter påske tek dei for seg svara, og vil fremje ei ny sak for kommunestyret. Det seier Harald Rogne, leiar i Sunnmøre kontrollutvalssekretariat. – Har kontrollutvalet mandat og kompetanse til å slå fast om det finst grunnlag for ei uromelding til Barnevernet? – Svaret er definitivt ja, skriv Rogne i ein e-post. Leiar i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal, Borghild Moe, seier at rektor har bede om hjelp til å vurdere det prinsipielle ved Kontrollutvalet si handsaming, og at forbundet sine juristar sentralt no ser på saka. 26 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Familien sin advokat meiner kontrollutvalet har gjort ein grundig jobb og at byråkratiet uttalar seg med arroganse. Familien sin advokat Olav Sylte har meldt både Skodje kommune og Kommuneadvokaten i Ålesund og Skodje til politiet. Han meiner dei har gjort seg skuldige i uforstand i tenesta og brot på teieplikta. Det skjedde etter eit intervju med TV2 i februar, der advokaten meiner at 11-åringen vart stempla med psykiske vanskar. Mora i familien har no gitt si forklaring til politiet i saka. Ikkje einige med kontrollutvalet Til TV2 har kommuneadvokat Kristin Otterlei tidlegare sagt at dei ikkje er einige i kontrollutvalet si avgjerd, korkje når det gjeld lovforståing, fakta i saka eller kontrollutvalet sitt mandat. Dei ser ingen grunn til å ta sjølvkritikk på saksbehandlinga. Det refererer Sunnmørsposten. – Kontrollutvalet har gjort ein grundig jobb – Det kommuneadvokaten seier, verkar arrogant og som eit uttrykk for at Skodje kommunes tilsette/byråkrati ikkje respekterer dei folkevalde, seier Sylte i ein e-post til Utdanning. Han meiner at kontrollutvalet har gjort ein grundig jobb og i tillegg innhenta juridisk og faktisk rådgiving frå det han skildrar som ein utanforståande, erfaren advokat. – Det er påfallande at ein så viktig del av verksemda som skulen i kommunen er, ved kommunen sin advokat, så til dei grader har kome på kollisjonskurs med utvalet som er sett til å kontrol- lere administrasjonen og verksemda, seier Sylte. – Kan ikkje overprøvast Kommuneadvokat Kristin Otterlei seier at dei enno ikkje har sett politimeldinga, og vanskeleg kan ta stilling til innhaldet i den. Til at utsegnene hennar vert oppfatta som arrogante, har ho følgjande kommentar: – Eg prøver å vere tydeleg, ikkje arrogant. Det er min jobb å påpeike kva som etter min klients oppfatning er rett forståing av regelverket. Kommunen har ikkje endra oppfatning i denne saka og meiner framleis at utvalet ikkje har grunnlag for den førre innstillinga si til kommunestyret. Ho syner til at skulen har ei plikt til å «vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barnevernstenesta», ifølgje opplæringslova sin paragraf 15–3. Ho viser òg til eit brev frå fire departement, datert 17. desember i fjor. Dette vart sendt til alle landets kommunar. Der står det at det faglege skjønnet ein lærar gjer (når ein vurderer om det ligg føre uro) «ikke kan overprøves av en overordnet». Otterlei reagerer på at leiaren i kontrollutvalssekretariatet framleis held fast ved at dei har eit slikt mandat. – Kontrollutvalet har bede om fleire opplysningar i saka og skal sjå på ho igjen. Skodje kommune har gitt slik informasjon. Det er enno ikkje dagsett når dei skal behandle saka. Likevel går sekretariatet ut og konkluderer før saka er framlagt for kontrollutvalet. Harald Rogne har ikkje styresmakt til å avgjere noko på vegner av utvalet, så dette er ein merkeleg praksis, seier Otterlei. Skodje kommunes advokat Kristin Otterlei tilbakeviser kritikken i Sunnmørsposten 23. februar 2015 (Skjermdump). Steinerskoler Steinerskolen bygger på en utdannelsesfilosofi grunnlagt av Rudolf Steiner (1861–1925). Pedagogikken legger særlig vekt på humanistiske dannelsesidealer. I Norge er skolene organisert som selvstendige stiftelser. Skolenes drift styres av et kollegium med alle lærerne ved skolen. Skolene samarbeider gjennom Forbundet Steinerskolene i Norge. Kilde: Wikipedia Steinerskolen på Rotvoll i Trondheim. FOTO KJELL A. OLSEN ADRESSEAVISEN Steinerskolen på Rotvoll har inngått tariffavtale Steinerskolen på Rotvoll i Trondheim har inngått tariffavtale med Utdanningsforbundet. – Dette er en milepæl, sier Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet Trondheim. TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no For første gang har en privatskole i Trondheim inngått tariffavtale med Utdanningsforbundet. – Det betyr at medlemmene får trygge rammer på arbeidsplassen og i arbeidsforholdet. Tariffavtalen sørger for at rettighetene deres er ivaretatt og for ryddige forhold mellom ledelse og ansatte, sier han til Utdanning. Røsvoll sier at en slik avtale er en av grunnpilarene i arbeidslivet, og noe man tar som en selvfølge når man jobber i den offentlige skolen. – Det er imidlertid ikke like selvfølgelig når man jobber i privatskoler, sier han. – Har det vært vanskelig å få til en avtale med Steinerskolen? – Det har tatt tid, og det har vært mange runder med forhandlinger. Men både styreleder og daglig leder har vært positive til å undertegne en avtale, sier Røsvoll. Pensjon gjorde det enklere Et forenklende element har dessuten vært at de ansatte ved skolen allerede hadde en ytelsesbasert pensjonsavtale. – Vi krever ytelsesbasert avtale. At de allerede hadde det på plass, har bidratt til å få avtalen i havn, sier han. – Fortsatt mangler flere privatskoler og en Steinerskole i Trondheim tariffavtale. Hva gjør dere med det? – Vi er i dialog med lærere og tillitsvalgte på de private skolene. Vi har et uttalt mål om at alle private skoler skal ha en tariffavtale. Det må likevel komme som et ønske fra lærerne ved de aktuelle skolene, sier han. Ikke hjemmel Røsvoll minner om at det ikke finnes noen hjemmel i privatskoleloven som sier at man kan kreve en tariffavtale. – Men det finnes en hjemmel om at man kan kreve samme lønns- og arbeidsbetingelser som i den offentlige skolen. Man kan også kreve en pensjonsavtale som skal være like god som den man får gjennom de offentlige tjenestepensjonene, sier han. Steinerskolen på Rotvoll har ikke besvart henvendelser fra Utdanning om en kommentar om tariffavtalen til bladet. «Både styreleder og daglig leder har vært positive til å undertegne en avtale.» Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet Trondheim 27 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Intervju En liten huleboers I februar publiserte Utdanning et bilde fra Finnmark, tatt i 1945. Det viser en liten gutt som titter ut fra skjulestedet sitt på Sørøya. Nylig mottok redaksjonen en e-post fra «huleboeren». TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no I e-posten står det: «Den lille gutten som kommer ut av døråpningen, heter Terje Pedersen. Undertegnede». 70 år etter er den lille pjokken en godt voksen mann. Utdanning ringer «undertegnede». På spørsmål om han kan fortelle mer, er svaret: – Det er bare å komme innom. Det skal vise seg at huleboeren er en trofast leser av Utdanning. Terje Pedersen har tilbragt nesten hele sitt yrkesliv som lærer i grunnskolen. Nå er han pensjonert og bor i Spydeberg i Østfold. Terje tar imot Utdanning på terrassen til sitt koselige gule hus. Huset er godt vedlikeholdt, og Terje forteller litt beskjedent at han gjør mesteparten av oppussingsarbeidet selv. Kona Bente, som fremdeles er lærer i grunnskolen, er fornøyd med å ha en handyman i huset. På bordet står det kaffe og hjemmebakt kake. – Kaka står kona for, avslører Terje. Det er ikke første gang Terje Pedersen forteller om sine opplevelser i Finnmark under krigen. Det har han gjort for mange skoleklasser, siste gang i klassen der sønnen er kontaktlærer. I likhet med sine foreldre underviser også han i grunnskolen. – Sønnen vår er tillitsvalgt for Utdanningforbundet ved skolen sin, forteller Terje. Bodde i en kjeks I e-posten skrev Terje: «Som dere ser av høyden på døråpningen, er det ikke en jordhytte jeg kommer ut av. Familien på 13 bodde i en liten nordlandsbåt, kalt kjeks. Båten ble hvelvet og kledd med torv. Det ble slått et hull i bunnen av båten slik at vi kunne ha en liten ovn med ovnsrør gjennom hullet. Da hadde vi varme i kjeksen, og vi kunne lage mat. Flesteparten av de 500 flyktningene på Sørøya ble evakuert til Murmansk – siden til Skottland – av britiske/allierte skip. Min familie ble evakuert til Vardø med en liten fiskebåt som het «Ruthland». På dette tidspunktet var Vardø, som resten av Øst-Finnmark til Tana bru, befridd område.» Da andre verdenskrig gikk mot slutten, opplevde innbyggerne i Finnmark og Nord-Troms de tyske okkupasjonsstyrkenes tvangsevakuering og nedbrenning. Dette skjedde på direkte ordre fra Hitler. – Aksjonene pågikk fra oktober 1944 til mai 28 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Denne delen fra ovnen er det eneste minnet Terje har fra huset han bodde i før brenningen av Finnmark. Etter krigen flyttet han aldri tilbake, men han var på besøk hos slektninger i sommerferiene. FOTO MARIANNE RUUD 1945. De ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic, sier Terje. Tyskerne brukte den brente jords taktikk for å stanse den sovjetiske røde armé. – Noen måtte flykte hals over hode. De fikk ikke med seg noe. Vi hadde heldigvis litt tid på oss. De voksne fikk med seg klær, sengeklær og mat. Mel fantes ikke. Måltidene besto av poteter, saltet kjøtt og fisk. Familien fisket, men det var farlig å bevege seg ute, sier Terje. På flukt fra tyske okkupasjonsstyrker søkte Terje og de andre familiemedlemmene ly under nordlandsbåten i november 1944. Terje var bare fire år. – I ett av nabohusene ble de nødt til å forlate min syke onkel under tvangsdeportasjonen. Så satte tyskerne fyr på alle husene. Det som skjedde med ham, er forferdelig å tenke på, sier Terje og blir stille et øyeblikk. Han forteller også om dem som ble øyevitner til nedslaktingen av seks sivile på Hopseidet 6. mai 1945. – Noen av dem ble veldig bitre. Det er lett å forstå, sier han. Tyskerne drepte de seks fordi de trodde at norsk, britisk og sovjetisk side forberedte et angrep mot tyske linjer sør for Lyngenfjorden. Tre måneders hemmelig liv De ble i båthytta i i tre måneder. – Jeg har ikke så mange minner fra kjeksen. Jeg var så liten, sier Terje. Noe husker han. – Takket være ovnen kunne vi fyre. Vi var forsiktige, redde for at noen skulle oppdage røyken som steg opp fra ovnsrøret, forteller Terje og legger til: – Vinteren i Finnmark var mild det året. Det førte til at flere overlevde, også på fjellet. Familiens skjulested lå ved vannkanten. Bak gikk fjellet rett opp. En liten forhøyning i landskapet skjermet kjeksen godt fra sjøsiden. Terjes familie befant seg nord på Sørøya. Plassen heter Ytre Reppa. – Hvilke minner har du fra ferden til Vardø? historie - Her er et bilde av oss inne i kjeksen. Ser man på taket, så forstår man at dette ikke er en hytte, men en nordlandsbåt, sier Terje Pedersen, som sitter til venstre. Han er ikke sikker på hvem de to andre er. FOTO OLE FRIELE BACKER Tvangsevakueringen De tyske okkupasjonsstyrkene raserte og evakuerte Finnmark og Nord-Troms under tilbaketoget fra Murmanskfronten fra oktober 1944 til mai 1945. Sivilbefolkningen på nær 60.000 ble forsøkt tvangsflyttet sørover under trussel om dødsstraff. Mellom 19.000–25.000 mennesker unngikk tvangsevakuering. Tallene er usikre fordi okkupasjonsmakten pågrep folk utover vinteren, noen flyktet til Sverige og noen flyktet til Øst-Finnmark der sovjetiske styrker hadde kontrollen. 500 nordmenn på Sørøya ble evakuert av britisk / alliert marine februar 1945. De hadde levd under tøffe forhold etter tyskernes nedbrenning under tilbaketrekningen. Her titter «huleboeren»Terje Pedersen ut av hjemmet, en hvelvet Nordlandsbåt. FOTO OLE FRIELE BACKER / NTB SCANPIX - Jeg husker vi fikk øye på et britisk marinefartøy i horisonten. Da forstod vi at noe endelig var i ferd med å skje. Så kom «Ruthland» for å frakte oss fra Sørøya til Vardø. Aller best husker jeg en episode fra før brenningen. På fergen fra Sørøysund til Hammerfest kom svartkledde tyske soldater på inspeksjon. Vi hørte lyden av støvler på dekk og hunder som bjeffet. Noen av soldatene ga oss sukkertøy. – Da vi kom til Vardø, ble vi innkvartert i et bygg kalt «Lushaugen» på folkemunne. Etter å ha tilbrakt flere måneder ute, var vi fulle av utøy. En helsesøster sto med sykkelpumpe og sprutet DDT på oss. Slik foregikk avlusingen. Jeg kan ennå kjenne lukta, sier Terje, som nesten er litt overrasket over at de overlevde giftsprøytingen. – Jeg husker også en gang mor og jeg var ute og gikk på det de kalte russerkaia. Jeg kikket opp og hørte lyden av kampfly. Lyden var skremmende. Plutselig snublet jeg og ramlet på havet. Jeg kunne ikke svømme, likevel klarte jeg å krabbe meg på land igjen. – Moren min ble redd. Jeg husker hun sa: «Neste gang skal jeg banke deg tilbake til livet», minnes han. Terje flyttet ikke tilbake til hjemplassen etter krigen, men var der i sommerferiene. – For nye generasjoner Terje har fulgt godt med på NRKs programserier fra andre verdenskrig og særlig programmene om hva som skjedde i Øst-Finnmark. Han tar fram fjernkontrollen og spoler fram til noen klipp han vil vise. På bordet ligger flere bøker som dokumenterer krigshistorien i Finnmark. I én av dem finnes bildet av huleboeren. Terjes yrkeskarrière begynte på et fiskebruk i Finnmark, men da han ble nødt til å omskolere De som unngikk evakueringen, gjemte seg til fjells og i utmark til områdene ble frigjort. At det var en mild vinter med lite snø berget nok mange. Tyske patruljer jaktet på dem som unndro seg evakuering. Kilde: Wikipedia seg, ble det et halvt års lærerskole i Havøysund i 1964. Han fullførte utdanningen sin i Tromsø og ble adjunkt i 1966. På et videreutdanningskurs for lærere traff han kona, Bente. – Hvordan havnet dere i Østfold? – På slutten av 1970-tallet besøkte vi noen slektninger på Jessheim i sommerferien. De hadde plaskebasseng til ungene i hagen. Ungene var ikke så fornøyde da de kom tilbake til sommertemperaturer som krevde lue og polvotter. Nå har vi bodd her i 35 år og trives veldig godt. – Har du tatt med deg barna til Sørøya? – En gang. Jeg viste dem områdene der husene ble brent. Det eneste jeg har bevart fra huset vårt er denne, sier Terje, og viser meg en gjenstand i metall. – Dette er en del av ovnen vår, forklarer han. – Jeg liker å fortelle, og jeg synes det er bra at slike historier kan formidles til nye generasjoner. 29 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 30 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Portrettet – Ingen flink pike Hun er både verdensmester på ski og nesten halvveis i legestudiene. Men ingen flink pike, sier hun selv: – Definitivt ingen flink pike. TEKST Wenche Schjønberg | ws@utdanningsnytt.no FOTO Erik M. Sundt | emsundt@online.no Toppidrettssenteret ligger innhyllet i gråvær og duskregn bare meter fra Sognsvann i Oslo. For to dager siden gikk Astrid Uhrenholdt Jacobsen i mål i gnistrende sol noen kilometer unna og tok tredjeplass på tremila i Holmenkollen. Med raske skritt og i rosa treningstøy er hun på plass nøyaktig klokken 10. – Vi har én time. Jeg begynner å trene klokken 11. Vi tar plass i et møterom på senteret. – Gratulerer med bronsemedaljen! – Tusen takk. Det er mye som har gått bra nå mot slutten av sesongen. Det er nesten vemodig at den er over. Litt klønete at jeg datt på starten av tremila, men det gikk jo bra. Og det var stas å komme på pallen i Kollen, sier Astrid. – Ja, dette er treningsområdet ditt? – Ja, det er jo Heming-land, som vi kaller det, svarer Astrid og smiler. Astrid går for idrettslaget Heming, som har base på Slemdal i Holmenkollåsen. Som en av få har Astrid Uhrenholdt Jacobsen greid å kombinere toppidrett med krevende studier, og hun vet å disponere tiden. Hun tror det handler om å velge. Og absolutt ikke om å være en flink pike som gjør alle til lags. – Mange tenker nok at jeg, en flink pike, som er flink på ski, har valgt å studere og er en sånn typisk «skal-få-til-alt-type». Men jeg er bare heldig, tror jeg, og har ganske gode ressurser. Jeg kan få til mye, sier hun. Hun understreker at hun verken har en plan for alt eller må gjøre alt perfekt: – Livet har tatt så mange vendinger. Jeg er best på overraskelser, sier hun. 28-åringen har vokst opp på Ris i Holmenkollåsen, som det midterste barnet i en legefamilie, mellom to brødre. – I min familie hadde vi en direkte, litt ertende, humoristisk tone. De voksne bestemte over av/ på-knappen på TV. Vi hadde ikke dataspill eller PlayStation, vi lekte eller leste. Mamma og pappa var kanskje aller mest opptatt av at vi skulle bruke egne muligheter. De har aldri vært opptatt av at vi skulle være veldig flinke. Det handlet mer om i hvert fall å gjøre sitt beste: Gidder du ikke å gjøre ditt beste, er ikke det bra nok. Om resultatet ble det ene eller det andre, tror jeg ikke var så viktig, sier Astrid. – Ønsket de at du skulle bli skiløper? – Definitivt ikke. Mine foreldre har aldri smurt skiene mine. Etter hvert kjørte de meg når det var nødvendig, men jeg brukte ofte sykkel og T-bane til trening. Det er jo fordelen med å bo i byen, foreldrene kan faktisk si at du kan komme deg fram selv. Opp gjennom oppveksten har de sagt: Du må gjerne drive med ski, du må gjerne satse på det, Astrid Uhrenholdt Jacobsen (28) Yrke Skiløper og student. Bakgrunn Toppidrettsutøver på det norske skilandslaget med flere VMmedaljer i porteføljen. To gull, én sølv og tre bronse. 11 NM-gull og fire seire i verdenscupen. Studerer medisin ved Universitetet i Oslo. Har også tatt 60 studiepoeng i helseledelse ved BI. Aktiv blogger. Drømmer også om å skrive bøker. > 31 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Portrettet Det norske skiathlon-laget gjøgler for pressen under ski-VM 2009 i Liberec i Tsjekkia. Astrid Uhrenholdt Jacobsen helt til høyre. Fra v. Marit Bjørgen, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira. Astrid Uhrenholdt Jacobsen prøver å lære seg å spise med pinner i Sapporo, Japan under ski-VM i 2007. Bak kommer Nozomi (t.v.) og Kenchi med gode råd. FOTO GEIR OLSEN / SCANPIX FOTO OLAV OLSEN, AFTENPOSTEN / NTB SCANPIX men det er du som må ville det. Det er ikke vi. Astrid beskriver Holmenkollåsen som en litt konservativ del av Oslo som mangler kultur for å satse på idrett. – Jeg var den første i klubben min som egentlig satsa ordentlig, sier hun. Astrid valgte skiene, konkurransene og treningen. Og hun gikk fort, som hun blant annet har uttalt i NRKs TV-serie «Verdens beste skijenter»: Skal jeg gå på ski, kan jeg like godt gå fort. Landslagssjef Egil Kristiansen er selvsagt enig. – Astrid er en pallkandidat i ethvert renn hvor hun stiller til start, sier han da Utdanning ringer for å be ham beskrive 28-åringen han har i stallen sin. – Astrid er ekstremt målbevisst. Hun har lagt sine mål og jobber veldig hardt mot dem. Hun er villig og ekstremt hardtarbeidende, utdyper han. Selv innrømmer Astrid Uhrenholdt Jacobsen at hun er sliten nå mot slutten av sesongen. – I går var jeg bare helt borte. Litt sånn i koma. Jeg er ikke nødvendigvis så trøtt. Det mentale gjør meg mest sliten, svarer hun. Likevel greier hun å glede seg til en ny treningsøkt. Som skiløper må hun være ekstremt detaljfokusert, og alt hun gjør, ses i lys av jobben som skiløper. Alt har imidlertid ikke dreid seg om ski i det svært spesielle året Astrid Uhrenholdt Jacobsen legger bak seg. Midt under OL i Sotsji fikk hun en helt uventet og brutal beskjed om at lillebroren, Sten Anders, hadde gått bort. Lillebroren, som var Astrids treningskamerat. Som hun til NRK har sagt at hun var som Knoll og Tott med. 32 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 – Vi var tette. Det var halvannet år mellom oss. Vi var hverandres nærmeste lekekamerat. Det kan virke som Astrid tar litt sats. – Jeg begynner å bli mer vant til at han ikke er her, men fortsatt er det like kjipt uansett. Det vil det alltid være. Den største prøvelsen er å slå seg til ro med at man ikke skjønner og ikke får vite. Det er unaturlig for min del. Jeg liker å få svar. Nå får man ingen svar, sier hun til Utdanning. – Men du tror på Gud? – Ja. Det er sannsynligvis derfor jeg klarer å slå meg til ro med det. Jeg tenker at da får jeg ikke svar nå, men jeg får det kanskje senere, sier 28-åringen. Da sjokkmeldingen kom, valgte Astrid å bli i OL-leiren. Foreldrene ba henne gjøre det hun mente var mest riktig. Det riktige der og da var å bli på post i idretten, i varmen og omsorgen fra andre utøvere og ledere i idrettsmiljøet. – Astrid har vært igjennom veldig mye. Men hun klarer å fokusere. Hun har også gode folk rundt seg, både privat og på landslaget, reflekterer landslagssjef Kristiansen. – Det er mange som sier at jeg må være veldig sterk, men jeg tenker at egentlig er det foreldrene mine som har vært veldig sterke. De har lært meg hvordan man kan holde seg oppreist, sier Astrid. Da broren døde, hadde Astrid allerede vært igjennom mye tungt. Selv hadde hun hatt en alvorlig sykkelulykke som krevde lang og hard opptrening. Dessuten hadde moren vært igjennom alvorlig kreftsykdom. En periode preget det Astrid så sterkt at hun følte det var meningsløst å gå på ski. – Men mamma gikk foran som det gode eksempelet. Det var hun som sa sånn skal vi ha det, sånn skal vi gjøre det. Den prosessen har gjort alle trøkkene etterpå, lettere. Det vanskelige blir ikke lett, men jeg finner litt raskere strategier og måter å takle det på som ikke tapper meg fullstendig for krefter, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Gode rollemodeller er viktig for å takle sorg, mener hun. – Hadde mine foreldre gravd seg ned, ville det sannsynligvis vært det jeg hadde lært. Jeg har visst at mamma og pappa var der. Men de har også vært veldig sårbare. Jeg tror man trenger andre personer uansett. Kanskje kan en lærer ta en slik rolle? Fortelle at jeg er her, uansett om du har familien din. I en slik situasjon trenger du et nettverk av mennesker som er der uansett, også noen som ikke er personlig berørt. Selv har jeg hatt flere rundt meg som ikke er en del av familien, men som tydelig har sagt at de er der uansett. – Er det idrettsfolk? – Det har vært både profesjonelle, som psykolog og psykiater, og venner som jeg har kjent lenge, og i idrettsmiljøet. I en slik situasjon trenger du å få høre det veldig i klartekst: «Jeg er her». Du må ikke bare anta at personen vet at du er der. Det handler om å tørre å si: «Vet du, jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, men jeg er her». Det holder, sier Astrid. Innimellom hever Astrid stemmen, som for å legge ekstra trykk på noe, eller for å hindre avbrudd når hun er midt i en argumentasjon. Hun lar seg ikke så lett dytte ut av sporet. Astrid Uhrenholdt Jacobsen i tredje stafettetappe under OL 2014 på Laura skistadion i Sotsji i Russland. Astrid Uhrenholdt Jacobsen, akkurat nå mest kjent fra skiløypene. Men hun studerer også medisin og håper å være ferdig lege om tre år. FOTO MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD, NTB SCANPIX FOTO ERIK M. SUNDT «Kanskje kan en lærer ta en slik rolle?» hun utfordret forestillingene om det går an å velge både utdanning og toppidrett. – Hvordan kombinerer du toppidrett og medisinstudier? – Fordi jeg kobler ganske godt av med å lære, svarer Astrid. – Derfor har jeg valgt å studere. Jeg trenger det mentale avbrekket. Langrenn krever at jeg mentalt er på høyden for å kunne prestere. Det er veldig, veldig små marginer. Hun blir enda mer ivrig, men samtidig streng i stemmen. – Jeg er veldig sliten og lei av å måtte forklare at jeg skal studere, sier Astrid. – Jeg får spørsmål som: Hvordan har du tid til å studere, du kan jo ikke satse ordentlig? Alle ville hatt tid til å studere, men veldig få har motivasjonen. Det er en helt fair sak. Hver og en av oss som driver en idrett, gjør det som trengs for å bli best, sier Astrid. Hun nøler ikke med å kalle livet som toppidrettsutøver for ren egoisme. – Ja, det er bare selvdyrking. Jeg håper jeg kan slutte å være så egoistisk etter at jeg har lagt opp. Nå er det bare selvdyrking. Familien og de nærmeste vet det og er vant til det, sier hun. I intervjuet påpeker hun flere ganger at hun ikke har dårlig samvittighet verken for å studere for mye, eller for å trene for lite. – Hva gir deg dårlig samvittighet? – Ikke å ha nok tid til min nærmeste familie og venner. Blant sportsjournalister har hun ord på seg for å være et interessant intervjuobjekt. Hun svarer ikke bare «det gikk vel bra det», eller med enstavelsesord. – Astrid Uhrenholdt Jacobsen er reflektert og sier hva hun tenker og føler. Hun gir mye mer interessante svar enn det en del andre gjør, sier Tormod Brenna. Som sportsjournalist i Dagbladet har han fulgt Astrids karrière. – En ambisiøs dame som får ting gjort? – Ja, men ikke ambisiøs for å være ambisiøs. Hun har en ballast og er skrudd slik sammen at hun fremstår som veldig gjennomtenkt. Noen ganger kanskje litt for gjennomtenkt, sier han. Astrid har foreløpig ikke staket ut veien for akkurat hva hun vil jobbe med, når hun er ferdig utdannet lege. – Jeg håper at tilfeldighetene tar meg. Det er fascinerende at det veldig ofte kan være tilfeldigheter som avgjør hvilken spesialitet man velger. Jeg kan godt tenke meg å søke turnus et mindre sted enn Oslo. Da vil jeg lære andre ting og oppleve en litt annen kultur. Kanskje møter jeg en veldig flink veileder som gjør at jeg velger vei innen medisinen, sier Astrid. Astrid Uhrenholdt Jacobsen er kjent for å gjøre ting på sin måte. – Et eksempel på at det går an å ha noe både i hodet og i bena, sier forfatter og historiker Hans Olav Lahlum til Utdanning. Han er en god venn av Astrid og synes det er spennende å følge henne, ikke minst i hvordan Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt Hvem ville du intervjuet? Jeg ville intervjuet norske journalister om hvorfor de stiller de spørsmålene de gjør. 33 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Friminutt GLIMT Petit Ludoligaen Ole Foss skribent og lærer ARKIVFOTO: PRIVAT Ludobrettet er matematikkens lykkehjørne. Lystbetonte aktiviteter gir nemlig best læring, og bonusen, i tillegg til mengde- og tellekunnskap, er samhold, turtaking, systematikk og ren lykke. Et mega-Kinderegg! Hva? Summen av lykke-ulykke er konstant? Pessimist! Alle må ha 6 for å komme ut av sin hjemlige sone, og her kan vi ane en forsiktig tilnærming til tanken om at verden og lykken ligger utenfor hjemmet. Så flytt ut! Men noen har tungt for å få’n ut. Fire røde, flate brikker ligger passivt ventende på sin eiers lykkebringende hånd. 2, 4, 5….ok, vent til neste runde. 3, 5,1….nei, men bare vent, Jonas! Både Eir, Lisa og Ali har kommet seg ut med sin første! En god mentor skal oppmuntre. Liksom! Her lærer barna at den som venter, den venter forgjeves. Det blir ikke bedre. Jonas nekter å være med, nekter å kaste. Forsiktige antydninger om at Jonas kanskje kunne få slippe utpå Ludo-brettet uten 6 blir bestemt avvist. - Du sa vi skulle følge reglene! Lisa er klassens paragrafrytter, gledesdreper og reserve-voksne. Som påpeker lærerens litt rare t’er eller det minste brudd på morgenrutinene. Ludo er bare regler, beklageligvis. Etter to minutters stille gråt klarte Jonas omsider å komme seg utpå. For straks å bli slått inn igjen. Livet er brutalt! Ludo er ett av de perfekte spillene i livet. Det beste kastet er 6, og det gir ekstra kast, noe som får barna til å skjønne at mye skal ha mer. Det proporsjonalt katastrofale; lite gir lite. De må lære seg å tape. Ludo har et flott jaktaspekt; ta eller bli tatt - jag eller bli jaget. - Inte jag, sier svensken, noe som har preget hele folkeferdet, men det er en annen historie. I Ludo finner vi igjen elementer fra de griske og farlige vikingene. De kommer, går en runde, raider og drar hjem igjen. Det er også storkapitalistens spill; her kan du investere i andres ulykke og tap. Den velorienterte kommer først til mål, er den som finner vegen. Og rått og kynisk barrikaderer han seg med tårn både her og der for å hindre andres framferd. «Her lærer barna at den som venter, den venter forgjeves.» FOTO NTB SCANPIX 1. trinn er steget inn i en stor verden full av spilleregler. Sa han spøkefullt, for det er en verden full av flaks og uflaks. Den som flakser, den flyr. Mens uflaksing går rett til bånns. Ulykker kommer sjelden alene, det er også en fin lærdom. Og det er av sine egne man skal ha det. Etter at kjappe, små never triller 6’ere som den reneste magi og tre av fire spillere har fått både en og to i mål, har Jonas fått nok. Og smeller til hele ludospillet så alle røde, blå, gule og grønne brikker fyker langt av gårde. MYE lengre enn noe terningkast i verden kunne klart. Russ -37 Den ene russeknuten avslører at denne gymnasiepiken har fått med seg én soloppgang, men ellers er det ingenting ved antrekket som bærer preg av store utskeielser, tatt i betraktning at bildet er tatt 18. mai. Tilbakeblikk For 50 år siden Språklaboratorier og andre audio-visuelle hjelpemidler For 25 år siden Kvalitet Språkundervisning med audio-visuelle hjelpemidler befinner seg ennå på eksperimentstadiet i de fleste land. Det er naturlig at det reiser seg motforestillinger når det gjelder bruken og nytten av disse nye tekniske hjelpemidler. Men hva man enn måtte mene og tro, så er de kommet for å bli, og rett brukt, tror jeg bestemt at språklaboratorium, båndopptaker osv. om få år vil bli sett på som nødvendige og nyttige ledd i en vel tilrettelagt språkundervisning. Full barnehagedekning i år 2004 har Stortinget bestemt, og det er flott. Men vil alle barn få et fullverdig barnehagetilbud? De aller fleste politikere er først og fremst opptatt av kvantitet, ikke av kvalitet. Det er svært viktig at man også ser på barns behov. (Fra lederartikkelen). Den Høgre Skolen nr. 7/1965 Norsk Skoleblad nr. 15/1990 34 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Gylne øyeblikk I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om noe de har lyktes særlig godt med. Da bålet flyttet inn Det var kaldt. Det var surt. Og sånn hadde det vært i mange dager. Da flyttet Eli Hårstadhaugen bålturen inn. TEKST Wenche Schjønberg FOTO Privat Eli Hårstadhaugen (44) Hvem: Pedagogisk leder for avdeling Myggbukta i Lundgaardsløkka barnehage. Ferdig utdannet i 1995. Godt å tenke på: At barna får trening i å bruke fantasien gjennom liksom-opplevelser. – Vi hadde planlagt en tur i skogen, forteller barnehagelærer Eli Hårstadhaugen. Ungene i Myggbukta avdeling i Lundgaardsløkka barnehage rett utenfor Lillehammer gledet seg. Det hadde vært kaldt så lenge. Nå skulle de på tur ut. I skogen. Sitte rundt bål. Drikke kakao. – Det var bare så kaldt. Jeg tenkte at her blir det mye frysing og lite moro, sier Eli, som er pedagogisk leder for avdelingen. Gode råd var dyre. Selvsagt kunne de bare kle på seg og gjøre turen kort. Eller droppe turen, slik de hadde gjort noen dager på grunn av mange blå grader på gradestokken. – Da fikk jeg ideen. Hvorfor ikke gå på tur inne? Late som vi skulle ut i kulda. Late som vi skulle varme oss rundt et bål og nyte kakao, sier Eli smilende. Som tenkt så gjort. Eli gikk til avdelingen sin og beskrev ideen for de rundt 12 smårollingene fra to til fire år. – Vi later som Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Gylne øyeblikk». «Vi skal late som vi kler på oss. Vi skal leke at vi går tur ute. Vi skal sitte rundt bålet og varme oss. Og selvsagt skal vi drikke kakao!» Ungene var helt med. Dro på seg usynlige ullbukser, vinterbukser og støvler. Passet på at strikkene kom godt under støvlene. Her skulle ikke noe snø liste seg inn i støvlene. Her skulle ingen fryse. Samme da jakka skulle på. Usynlige votter kom godt under jakka. For ikke å glemme lua, selvsagt – det var kaldt ute, må vite. – Alle ungene var helt med på leken. Og vi voksne spilte vår rolle. Hjalp ungene med å «kle på». Pratet om turen vi skulle på, beskriver Eli. Juletrelys ble bål Inne i et stort fellesrom hadde Eli klart et bål ungene skulle få varme seg på. – Dette var like etter jul, så vi hadde fortsatt liggende noen lysslynger vi hadde pyntet med til jul. Disse la jeg rundt noen steiner som ungene nylig hadde brukt til å lage troll av. Det ble et skikkelig bål, sier Eli. På forhånd hadde Eli også lastet ned noen vinterbilder fra nettet. Via en projektor lyste de nå opp som vinternatur. På vei til bålplassen gikk skokken fra Myggbukta gjennom barnehagens avdelinger. Her var andre voksne og barn med på notene. Noen lot som de var trær som blåste i vinden som ungene måtte forsere på sin vei ute i «naturen». Andre blåste opp små vinterstormer. – Det ble så levende og en så god erfaring i at det går an å late som om. Og hvor morsomt det er å bruke fantasien, sier Eli. Vel fremme ved bålet slo ungene seg ned og varmet hendene sine på det «flammende» bålet. Men alle passet seg. Ingen ville brenne hendene, selvfølgelig. – Det var en utrolig glød å se hos ungene. Det var det som gjorde det så artig, de var med på å late som, var en del av det vi snakka om, sier Eli, som ikke utelukker en reprise. For i Lundgaardsløkka er turen stadig et tema: «Husker dere da vi gikk tur inne og lot som vi var ute!» 35 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Ståle Johnsen Engasjerende erindringer og krass kritikk Skoleveteranen Kjell Horn har meninger om det meste, blant annet skolereformer, målstrid, fagforeningstilhørighet og nasjonale prøver. Den nye boka hans er fengende og innsiktsfull, aldri kjedelig. Kjell Horn, mannen bak erindringsboka «Skolen som kamparena», har lang og variert fartstid fra ulike sider av skoleverket. Siden han i 1961 gikk ut fra Sagene lærerskole, har han fungert som lærer, undervisningsinspektør, rådgiver og rektor. I tillegg har han vært førstekonsulent i Grunnskolerådet og forlagsredaktør for skolebøker. Horn har utgitt flere skolerelaterte bøker tidligere. Mest oppmerksomhet gav kanskje «Du er en drittsekk, lærer!», som blant annet fikk Cappelens førstepris for dokumentarromaner i 1986. I sin anmeldelse av boka (i Norsk Skoleblad) skrev Kåre Kverndokken at forfatterens hovedintensjon med boka var «å belyse skolens struktur og provosere fram en diskusjon om skolens organisering». Det samme inntrykket sitter denne anmelderen igjen med etter å ha lest denne erindringsboka. Kjell Horn har åpenbart et solid grunnlag for egne meninger. Han har klare oppfatninger om utviklingen norsk skole har bevegd og beveger seg i, og han er ikke redd for å ta bladet fra munnen. Som tittelen viser, har Horn valgt å drøfte skolen som en kamparena. Han åpner fremstillingen med å definere aktørene. Han ender opp med 13 hovedkategorier: kirken, elevene, foreldrene, språkfolket, lærerne, fagorganisasjonene, skoleledelsen, offentlige skoleeiere, private skoleeiere, reformatorene på toppen, reformatorene fra sidelinjen, grasrotreformatorer og til slutt samfunnsog næringslivet. I kapitlet om fagorganisasjonene gir Horn oss en kortfattet, systematisk gjennomgang av lærerorganisasjonenes historikk, fra opprettelsen av de første organisasjonene i 1892 til dagens situasjon. Han retter kritikk mot lærere som lar være å organisere seg og mener det dreier seg om «en skummelt stor del». Han omtaler dem som «gratispassasjerer» og skriver samtidig at han har lyst til å bruke langt 36 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Skolen som kamparena – erindringer og refleksjoner Av Kjell Horn Kolofon Forlag 2015 442 sider sterkere ord om disse kollegene. Bokas undertittel, «erindringer og refleksjoner», er en god beskrivelse av forfatterens arbeidsmåte. Han gir oss hovedtrekkene i skolens historie og kommenterer fortløpende, aldri redd for å være direkte. I kapitlet «Reformer initiert fra toppen» tar Horn for seg de tallrike reformene skoleverket har vært gjennom, helt tilbake fra folkeskoleloven ble vedtatt i 1889. Når fremstillingen kommer frem til Hernes-reformen i 1997; læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97), blir Horn stadig mer kritisk. De detaljerte fagplanene i L 97 ser forfatteren som at pendelen var i ferd med å svinge mot mer målstyring. Tidspunktet for læreplanverket sammenfalt med starten på PISA-testene, som ifølge Horn dekker altfor snevre ferdigheter. Han gir god plass til professor Svein Sjøbergs kritiske beskrivelser av PISA, blant annet fra en kronikk i Utdanning (nr. 4/2008). Enda krassere er Horn i kritikken av nasjonale prøver. Her skriver han at «ulempene – eller skadevirkningene – ved prøvene er etter min erfaring så store at de ikke forsvarer bruken av dem». Blant ulempene nevner han blant annet: fagene som måles med nasjonale prøver, tillegges større vekt enn andre fag; undervisningen dreies mot drilling av elevene for at de skal skåre høyt på prøvene; lærere og skoler finner kreative metoder for å holde svake elever borte fra prøvene, for at resultatene skal stille skolen i et best mulig lys. Horn arbeidet i skoleverket fram til 2002, han har altså vært pensjonert i over 12 år. I denne boka viser han imidlertid til fulle at han fremdeles følger godt med i timen. I det samme kapittelet skriver Horn inngående om «Sandefjord-saken» fra årsskiftet 2013/14, der lærerne Marius Andersen og Joakim Volden nektet å rette seg etter Sande- fjord kommunes pålegg til lærerne om å bruke omfattende evalueringsskjemaer for elevene, og ble truet med oppsigelse av sin arbeidsgiver. Som kjent førte protesten til at Sandefjord kommune trakk tilbake pålegget. I 2015 ble så lærerne tildelt Zola-prisen til fremme av sivilt mot for «forbilledlig engasjement og sivilt mot», ifølge juryens vurdering. Kjell Horn var en av flere som tipset juryen om Sandefjord-lærerne som kandidater til årets pris. Kapitlet om «språkfolket» dekker bare om lag 10 sider, men forfatteren skriver både fengende og innsiktsfullt om emner som samnorskstriden på 1960-tallet, fornorskingspolitikken som ble ført mot samene helt fram til 1980-tallet og ulike syn på morsmålsopplæring for språklige minoriteter. Og riktig kostelig er det å lese om innføringen av den «nye» tellemåten, som ble innført i enogfemti, nei unnskyld, femtini (1951). Boka er på nesten 450 sider. Det kan virke mye, men Horns stilsikre språk gjør reisen behagelig. Han sparker i alle retninger (riktignok mest mot høyre) og blir aldri kjedelig. Dessuten kan man godt plukke ut de kapitlene man selv er mest interessert i, de kan like gjerne leses separat som samlet. Wikiverksted Sibelius på norsk Wikimedia Norge, stiftelsen som står bak de norskspråklige versjonene av nett-oppslagsverket Wikipedia, ønsker velkommen til wikiverksted. Forfatteren har ikke mye til overs for lærere som ikke er organisert. – Jeg sier ikke mer, selv om jeg har lyst til å bruke langt sterkere ord enn «gratispassasjerer», skriver han. Det foregår i Nasjonalbiblioteket i Oslo onsdag 28. april kl. 17-19. Her får man høre mer om den finske komponisten Jean Sibelius, og samtidig får man anledning til å lære hvordan man kan bidra på Wikipedia. Fra den spede starten tidlig på 2000-tallet har Wikipedia på nynorsk fått over 120.000 artikler, mens bokmålsversjonen har passert 400.000 og har nesten to millioner sidevisninger per dag. Alle artiklene er skrevet av frivillige, og med sine månedlige wiki-verksteder ønsker Wikimedia Norge å skape interesse for det dugnadsbaserte oppslagsverket og rekruttere nye bidragsytere. Daglig leder i Wikimedia Norge, Astrid Carlsen, forteller at de med ujevne mellomrom har arrangert wiki-verksteder, og at de nå arrangeres på Nasjonalbiblioteket den siste onsdagskvelden i hver måned. Temaet for verkstedet i april er ikke tilfeldig valgt. I år er det nemlig 150 år siden Sibelius ble I forbindelse med 150-årsjubileet for Jean Sibelius’ fødsel inviterer Wikimedia Norge til wikiverksted på Nasjonalbiblioteket. FOTO SANTERI LEVAS / WIKIMEDIA COMMONS født, et jubileum som markeres med flere arrangementer, blant annet på Nasjonalbiblioteket. Wikiverkstedet arrangeres i samarbeid med Finsk-norsk kulturinstitutt (Finno). Det er åpent for alle interesserte. Meld deg på til astrid@wikimedia.no og ta gjerne med egen datamaskin. FOTO KALAN / WIKIMEDIA COMMONS Master i norskdidaktikk og matematikkdidaktikk Søknadsfrist: 15. mai 2015 Kunnskapen du trenger Trinndelt masterutdanning for 1-7 eller 5-10 Omfang: 120 studiepoeng (heltid eller deltid) Dette er masteren for deg som ønsker å bli en framtidig ressursperson i norsk eller matematikkfag i grunnskolen. Kontakter: Matematikk: Svein Arne Sikko, svein.a.sikko@hist.no, 73 55 99 04 Norsk: Randi Solheim, randi.solheim@hist.no, 73 55 89 04 37 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Innspill Språkbetraktninger: Noen hjertesukk Knut Broch Sommerfelt FOTO PRIVAT I videregående skoler klages det over at elevenes norskferdigheter ligger langt etter det ønskelige. Er det egentlig rart? De/dem. Uvisst av hvilken grunn, har det sneket seg inn i språket en sosiolektisk variant som er i ferd med å bli plagsom. Det var greit så lenge dens opptreden var av muntlig art og kunne betraktes som et utslag av Oslo-dialekt, og derfor ansett som fint og dannet språk. Oslo-dialekt er ikke automatisk bokmål. Ikke engang i bydelen Frogner snakkes gjennomgående korrekt bokmål. De mest utpregete tror muligens det er Riksmaal, men det har lett for å være en uheldig variant. Avhengighetsformen (de) er meget galt. «Jeg har snakket med de. Jeg skal si det til de. Jeg skal hilse fra de.» Muligens av frykt for å bli oppfattet som rural og bondsk brukes ikke [dem]. «Ja, men, vi sier det slik her hos oss, vi, Og da må det jo være riktig.» Personene det her gjelder, leser ikke/tenker ikke over det de leser. Når man så stadig ser [de] som avhengighetsform også på trykk, og elevene tar etter, blir man lettere nedstemt og føler en viss frykt for at skriftspråket vårt er på rask seiling utforbakke. «Skal da alle mulige varianter av munnslapphet og slurvespråk godtas som gangbart kommunikasjonsmiddel?» 38 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Noen år gammel, fæl, men stadig voksende og tilsynelatende livskraftig: tæra, træra, klæra og knæra. Muntlig gatespråk fra Oslo. Også utbredt blant studenter. Det begynte blant ungdom, men er overtatt av voksne som gjerne vil være «med» Opptrer jevnt i TV. Håpløst! Greit at Finn-Erik Vinje for en del år siden skrev at «når grammatikken er i utakt med talespråket, er det talespråket som har rett». Skal da alle mulige varianter av munnslapphet og slurvespråk godtas som gangbart kommunikasjonsmiddel? I hans utmerkede spalte «Språkligheter» i Utdanning nr. 4/2004 retter han en pekefinger mot journalister. Nå er vi på bølgelengde. Har ikke journalistutdanningen norsk på timeplanen? Man ser til stadighet språkblomster av tidligere uregistrerte arter. Etter at avisredaksjonene kuttet ut korrekturleserne, ser man savnet som stadig stigende. Moderne tekstbehandlingsprogrammer har autokorrektur og stavekontroll, avhengig av kunnskapene til den som har satt opp ordlistene. Det er dog grenser for hva slike fasiliteter kan makte. Et minimum av språkkunnskap må den ha som lever av språk og ordbruk. Hvor skal man så skaffe seg den om ikke fra lesing av litteratur, muntlig og skriftlig skolearbeid og fornuftig og hyppig frekventering av ordbok og grammatikk? Man kan ikke hele livet basere seg på bruk av sitater, selv om fristelsen måtte være aldri så stor. En tale, uansett anledning og hensikt, må ikke være en sitatsamling. Det virker kunstig, og det gir bare inntrykk av at taleren har lest mye litteratur, fortrinnsvis «smal». Dersom vedkommende da ikke har en sitatsamling. Reportere i medier tuller seg bort i språkblomsterenger så svære at de mister oversikten. Forferdelig er det å høre fotballreportere som sliter vettet av seg på å bruke synonymer og bilder som i utgangspunktet ikke har noe med fotball å gjøre. Husk: «gjør ingen feil» = scorer mål. «Lærkula» = ballen «Bokser» = oppmerkete ruter på banen. «Kassa» eller «buret» = målet. Her går det også ofte i grøfta med gradsadverb som brukes i forsterkende hensikt. Noen i negativ og andre i positiv. Da blir det feil å si at «han løper ikke veldig fort», når man skal beskrive for langsom fart. «Han løper ikke særlig fort» er en bedre beskrivelse. Skireportere uttaler etternavnet til den polske skihopperen Adam Malysh som [malysj] selv om resten av Europa sier [maoisj]. En l med skråstrek over skal uttales som en w. Presisert av mor til polskfødt elev. Dette havner i klasse med [lek valesa], selv om franske, polske, tyske, svenske og engelske media brukte [lex vawesa]. Utenrikskommentator Halvorsen brukte den rette uttalen, men resten av presse og TV tok ikke hensyn til det. Norsk grammatikk er etter hvert blitt noe forenklet. Riktig nok er den i det siste strammet opp noe, men det mangler fremdeles elementer som det tidligere var en styrke å beherske. Analyse av setninger kan være en hjelp i skriving, og en sikring mot direkte feil bruk av bøyning og form. Fra en hundeutstilling: «Åh, se på hun! Så nusselig! Kan jeg få klappe hun?». Hjelpeløst! Det er fortsatt mulig å lære elevene ordklassene, bøyning av verb og substantiver, gradsbøyning og samsvarsbøyning av adjektiver og adverber, bruke riktig form av pronomen, bruk av riktig preposisjon (for eksempel hun er ikke god på skriving, men i skriving). En styrke for elevene er at deres kunnskaper i norsk grammatikk har direkte overføringsverdi til fremmedspråkene i skolen, engelsk, tysk og fransk. Mange fi lm- og kulturanmeldere er fagfolk som snakker om [resisjør] i stedet for [resjisør]. De ser ingen sammenheng med regi [resji] som stort sett går ganske bra. Utenriksreportere og politiske kommentatorer sier uten unntak [tiblisi] om hovedstaden i Georgia, (Tbilisi). Det må da vel i all anstendighets navn være mulig å snakke så riktig og tydelig at det ikke går på troverdigheten løs. Bruk da heller varianten Tiflis, gammel form, men gangbar. Et nytt eksempel: Burma og Rangoon. Eksperter burde fått med seg at de offisielle navnene er Myanmar og Yangon. Da virker det litt pussig at de samme ekspertene bruker landets offisielle navn på Khyrgystan, og ikke Kirgisistan som er brukt på alle norske kart. Sammensatte ord blir stadig vekk automatisk delt uten bindestrek: studie retning, pris garanti, lands dekkende, faktura gebyr. Spesielt i reklame, hvor vi treffer fagpersoner med en helt annen hensikt med språket enn å informere. Er det blitt for vanskelig å lese lange ord? Eller mener de at leserne er språklig underutviklete? Et velutviklet språk har mange synonymer og nyanser som for- sterker/mildner ord og uttrykk. Dersom elever får en utfordring om å skrive ei side om dette eller hint uten å bruke adjektiver, vil man oppleve at mange får problemer, blant annet fordi talespråket til store grupper ungdom vesentlig består av adjektiver. Noen kommer ut av dette med æren i behold. Det er de som leser mye, og ikke nødvendigvis bare aviser og moderne litteratur. De har ordene og forståelse for bruken av dem. Det er ikke lett å godta at noe er dobbelt så lite som noe annet eller at han ikke har gjort veldig mye. Fordeler kontra bakdeler (svensk nackdelar), korrekt skal det være «ulemper». Nyansene går føyka, og språket blir fattig og hjelpeløst. Med rike muligheter til misforståelser. lige grammatikkprogrammer. Du må kunne det, forstå det. Det var godt å få det ut, selv om jeg vet at dette er gammelt klagestoff. Vi kjemper en kamp som vi vet er rett å kjempe, men altfor mange ser ikke lenger motstanderen, og har for dårlig våpenkunnskap til å få gjort noe med det. Og mange som virkelig vet hva, hvorfor og hvordan, har en tendens til å forlate skolen og mure seg inne på et arbeidsrom for å forske omkring språkutvikling. Mange av dem ser språkavvikling. Da blir det de andre som former fremtidens språk. Men redaksjonen i alle media trenger ei vaktbikkje, dette er mer en investering enn en utgift. «Nyansene går føyka, og språket blir fattig og hjelpeløst. Med rike muligheter til misforståelser» I videregående skoler klages det over at elevenes norskferdigheter (lesing og skriving) ligger langt etter det ønskelige. Er det egentlig noe rart når språket de blir servert gjennom media og andre voksne, er så famlende og usikkert og fullt av formelle feil? Det må være forskjell på muntlig og skriftlig språk. En har full forståelse for at det er praktisk og naturlig å snakke sin egen dialekt, i den grad noen har en ren dialekt. Ofte er den utspedd og «tilsjasket» av fremmede former, nykonstruksjoner og slurv. Ikke alt talemål som kommer fra Telemark og Vestlandet er nynorsk, dersom noe i dag kan defineres som nynorsk. Det er ikke mye igjen av den nynorsken som skolene underviste på 1950-, 60- og 70-tallet. Målfolket har ikke mye igjen å kjempe for. Dette kalles av progressive språkfolk utvikling, sjøl om det ofte minner sterkt om avvikling. Dialektene i området rundt Mjøsa har ikke lang avstand til nynorsk. Likevel har det her vært motstand mot nynorsk, og dialektene blir stadig mer utvannet. Parverb/transitive/intransitive verb går en usikker framtid i møte. Media er utpå igjen, men er delvis uskyldige her. Hele landet lider under at TV-/radiomedarbeidere med bergensdialekt konsekvent benytter feil form. De har lagt (ligget) i sengen hele dagen, og bare vært oppe og ligget (lagt) i ovnen. Hun hang (hengte) bildet på veggen. Han brant (brente) opp papiret eller brant (brente) seg på fingrene. Hun har røket korsbåndet. Au, da. Bokstavelig talt. Det var korsbåndet som røk. Hun rev av et korsbånd. Slike blemmer kan ikke stavekontrollen gjøre noe ved. Heller ikke tilgjenge- Videreutdanning for deg som jobber med yrkesfag HiOA har ledige plasser på: Norsk med yrkesfaglig profil (60 studiepoeng) Pedagogisk veiledning (15+15 studiepoeng) Videreutdanning for deg som jobber med yrkesfag HiOA har ledige plasser på: Utdanningsvalg (30 studiepoeng) Trafikkopplæring i skolen (10 studiepoeng) Søknadsfrist: fortløpende For mer informasjon: www.hioa.no/studier Studieleder: Rønnaug Lyckander 67 23 74 00 39 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Innspill Bortvalg – et alternativ til frafall! Sissel Merethe Høberg avdelingsleder ved Sandnessjøen videregående skole FOTO PRIVAT «Vi må innse at vi alltid vil ha en andel ungdom som avslutter opplæringen sin, av ulike årsaker.» 40 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 I løpet av de siste årene har vi opplevd en stadig økende grad av oppmerksomhet tilknyttet gjennomføring i videregående opplæring. Det at våre ungdommer ikke gjennomfører skole og eventuell lærlingetid i løpet av normert tid, vektlegges mer og mer i offentlig debatt. Dette gjelder på alle nivå innen opplæringssystemet og ikke minst innen politisk retorikk. Det etableres prosjekter og settes inn tiltak som skal bidra til økt gjennomføring, men fortsatt er det ungdommer som velger å avslutte sin opplæring i videregående skole. Er det da slik at denne gruppen ungdommer er «frafalne»? Og er det riktig å omtale dem som om de faller? Det hersker stor grad av enighet om at det er viktig for ungdommene våre å fullføre sin videregående opplæring i løpet av normert tid, til det beste for den enkelte ungdom samt det samfunnet vi alle er en del av. Til tross for dette er det fortsatt over 30 prosent av alle ungdommer som ikke fullfører sin opplæring, ofte av helt legitime årsaker. Det er derfor grunn til å vurdere hvordan vi omtaler situasjonen når en ungdom ikke gjennomfører opplæringen slik den er organisert innenfor normert tid. Hvilket språk er det vi bruker, og hvilke holdninger kan skjule seg bak språket? Disse ungdommene havner i en statistikk som betegnes som «frafall». Begrepet anvendes i utstrakt grad i politikk og samfunnsdebatt. Det er en ordbruk som kan gi assosiasjoner til en atferd eller et handlingsmønster som ikke er spesielt positivt. De «frafalne» er gjerne en gruppe vi ikke liker å sammenligne oss med. Skal vi identifisere oss med denne gruppen, vil det kreve personlig styrke og mot. Kanskje representerer ikke alltid disse ungdommene dem som er i besittelse av denne styrken og dette motet. Næringslivets Hovedorganisasjon ved administrerende direktør Kristin Skogen Lund hevder at frafall i videregående opplæring er en av regjeringens største utfordringer, og det etterlyses enda flere tiltak fra regjeringens side. Frafall er tema på konferanser, i artikler og ulike oppslag i media. «For å motvirke frafall må vi sørge for at elevene har med seg nødvendige kunnskaper når de går ut av grunnskolen», sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Dagens Næringsliv 09.09.2014. Det synes som en grov forenkling av problematikken når kunnskapsministeren i denne sammenheng kun fokuserer på kunnskap i grunnskolen. I opplæringslovens paragraf 1 heter det blant annet: «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» Her berøres et sentralt punkt som omhandler kunnskap, men også ferdigheter og holdninger som kan bidra til livsmestring for den enkelte elev. Dette er etter mitt syn et svært viktig felt som får for lite fokus i kampen om oppmerksomhet tilknyttet kompetanse og måloppnåelse i fagene. De senere års forskning viser at det er svært sammensatte årsaker til at ungdom velger bort en utdanning de har startet på. I en rapport fra Nifu (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) med bakgrunn i undersøkelse gjort i Akershus i 2011, er konklusjonen tydelig: Mange slutter i videregående opplæring på grunn av psykisk sykdom eller psykososiale problemer. Hvilke plager dette kan være, inneholder hele spekteret fra alvorlige psykiske sykdommer til lettere plager. Forskernes poeng er at dette er problemer som i liten grad har oppstått akutt, de er akkumulert over lang tid. Vi har altså en situasjon hvor mange ungdommer sliter med tilværelsen. De klarer ikke opplæringssituasjonen, og de opplever å komme inn i en gruppe som omtales med en begrepsbruk som gir negative assosiasjoner. De er en del av begrepet med de negative personlige og samfunnsmessige konsekvenser det kan føre med seg. På samme måte vil de ungdommene som avslutter opplæringen fordi de får jobb, eller ønsker seg et annet liv, også bli en del av dette. Det settes per i dag inn en rekke tiltak ved de ulike videregående skolene for å bidra til at flest mulig gjennomfører og består videregående opplæring. For å få dette til gir fylkeskommunene støtte til tiltak på skolenivå gjennom ulike programmer. Dette innebærer tiltak rettet mot den enkelte elev på det personlige plan og tiltak rettet mot måloppnåelse i de enkelte fagene; tiltak som tett oppfølging ved hjelp av telefon og/eller hjemmebesøk ved eventuelt fravær, ekstra undervisning/støtte i fag hvor eleven har vansker, lekse- hjelp, trivselstiltak med mer. Dette er gode formål som vi har grunn til å tro virker positivt. Selv om resultatene peker i positiv retning, har vi fortsatt elever som velger å avbryte opplæringen sin. Hvordan skal vi kunne ivareta denne gruppen, utover det som allerede blir gjort? Og hvordan skal vi omtale dem? Og hvilke holdninger har vi til dem? Vi må fortsatt arbeide målrettet for at flest mulig unge skal gjennomføre sin opplæring på normert tid, ved hjelp av alle de gode tiltak vi kjenner til og rår over. Det gjelder offentlige myndigheter så vel som arbeids- og næringsliv. I tillegg vil det være nødvendig å etablere nye ordninger i takt med de behovene ungdommene og samfunnet til enhver tid vil ha. Her er økt oppmerksomhet mot yrkesfag og alternative opplæringsformer etter mitt skjønn en viktig og riktig satsing. Dette kan være forsøk med «vekslingsmodeller», hvor elevene får variere mellom teoretisk og praktisk opplæring i skole og bedrift allerede fra første år. Når forskning viser at dagens unge i økende grad sliter psykisk, må vi rette oppmerksomheten mot tidlig forebygging, slik at vi hindrer at problemer oppstår senere. Det er nettopp slik opplæringsloven slår fast; vi skal hjelpe barn til å mestre sine liv. Dette kan ikke skolen klare alene. Som samfunn må vi alle bidra til å sikre barns oppvekstmiljø med foreldre, skole og helsetjeneste som de viktigste aktørene. Vi må sammen sikre at barn og unge opplever at det er bruk for dem, at de trengs i arbeids- og samfunnsliv. Vi trenger dem slik de er, og med de egenskaper de har. Ikke bare for det de gjør. Et hvert menneske har sine talenter som vi må være oppmerksomme på fra tidlig alder. Disse talentene må verdsettes og framelskes slik at de kan få vokse fram og bli til eksperter innenfor sitt område. Da kan vi starte med å være oppmerksomme på språket vårt og hvordan vi omtaler forskjellige talenter, mennesker og yrkesgrupper. Vi må innse at vi alltid vil ha en andel ungdom som avslutter opplæringen sin, av ulike årsaker. Da må det arbeidet vi gjør for å følge dem opp i ettertid, fortsatt vektlegges gjennom oppfølgingstjenesten og gjennom alternative utdannings- og opplæringssituasjoner. Som skoleleder over flere år har jeg mange ganger erfart at det å slutte på skolen kan være til det beste for eleven slik livet hans/hennes er der og da. Det er viktig for meg at vi i vår omtale av de ungdommene som velger noe annet enn skolegang etter fastlagt møn- ster vektlegger en begrepsbruk og en holdning til dem som ikke virker nedlatende og stempler dem som tapere. De er ikke frafalne! De er ungdommer som har valgt annerledes enn den store flokken, og de kan ha særdeles gode grunner for de valgene de har gjort. La oss omtale dem med respekt og erkjenne at de har gjort en aktiv handling ved å velge bort videregående opplæring på dette stadiet i livet, ikke passivt latt seg falle fra. Et slikt fokus vil også legge ansvaret for eget liv på eleven selv. De skal få all mulig hjelp og støtte fra utdanningssektor og fra samfunnet for øvrig, men valget er til syvende og sist deres eget. Livsmestring er ikke alltid ensbetydende med skolemestring. «De er ikke frafalne! De er ungdommer som har valgt annerledes enn den store flokken, og de kan ha særdeles gode grunner for de valgene de har gjort.» =PSK\ISP]rYU`LISVNNLY& :[PSSPUNZWVY[HSLU3¤YLYQVIIUVZ¥RLYISVNNLYLZVT ZRHSZRYP]LJHPUUSLNNPTrULKLUZVTZRHS W\ISPZLYLZWr3¤YLYQVIIUVVNWr]rY-HJLIVVR ZPKL0UUSLNNLULOVUVYLYLZL[[LYH][HSL -VYTLYPUMVYTHZQVUZL3¤YLYQVIIUV 41 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Innspill Kjære kunnskapsminister Alexander Meyer pappa til to glade barnehagebarn FOTO PRIVAT Da våre to små håpefulle byttet barnehage for et halvt års tid siden, forventet vi noen utfordringer i innkjøringsfasen og at ungene kom til å savne den gamle barnehagen. Men bare etter et par uker kunne barnehagen melde at yngstemann hadde funnet seg godt til rette, noe vi også merket på trivselen hans. Eldstejenta derimot, tok det litt lengre tid med. Vi slo oss allikevel til ro med at det kom til å gå seg til etter hvert. Litt innkjøringsproblemer er tross alt helt normalt. Men da det hadde gått over tre måneder, og vi fortsatt så at jenta vår ennå ikke var like fornøyd og sprudlende som hun var da hun gikk i den forrige barnehagen, tok vi kontakt med den nye barnehagen og ba om et møte. En forsiktig bekymring ble umiddelbart tatt på alvor, og et møte med pedagogisk leder ble avtalt allerede samme uke. Systematisk observasjon av datteren vår i samspill med andre barn og voksne i barnehagen ble satt i verk. Barnehagen informerte om at de hadde rutiner for observasjon og at de ville ta tak i det de observerte dersom de så at det var nødvendig å gjøre endringer for at situasjonen skulle bli bedre. I løpet av kun to uker opplevde vi at eldstejenta vår endret seg: Hun var gladere, både i og utenfor barnehagen. Og endringen varte ved. I løpet av en måned innkalte barnehagen til et evalueringsmøte. Der ble vi informert om observasjoner og tiltak barnehagen hadde gjort. I løpet av denne samtalen ble vi om mulig enda mer klar over hvorfor kompetente fagfolk i barnehagen er så viktig. Barnehagen hadde observert følgende: Hvilke roller hadde vår datter i lek? Fikk hun oftest lavstatusroller, som for eksempel hund eller katt, eller hadde hun mer høystatusroller, som for eksempel mor eller far? Hvordan var lekekompetansen hennes: Var hun kreativ til å finne på leker? Hvordan tilpasset hun seg endringer i leken? Hvilke interesser har datteren vår? Hvordan tar hun kontakt med andre barn? Hvordan blir hun kontaktet og hvordan responderer hun når hun blir kontaktet? Dessuten observerte barnehagen hvem hun 42 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 leker med og hvordan hun fungerer i samspill med voksne. Språklig kompetanse ble vurdert, og i tillegg observerte de hvor mye tid hun tilbringer aleine og i lek med andre barn. Sosiale relasjoner i barnegruppa generelt ble også tatt med i betraktningen. Ifølge barnehagen var det bare små justeringer som trengtes for å bedre situasjonen. Vi foreldre sitter igjen med følgende: Barnehagens omsorg viderefører det budskapet vi som foreldre også ønsker å sende til våre barn: at verden er et trygt sted der de først og fremst blir møtt med omsorg og respekt. Å gi barn denne grunnleggende erfaringen vet vi fungerer som en psykologisk «vaksinering» mot mange mulige utfordringer seinere i livet. I tillegg synliggjorde barnehagen for oss at omsorg i mange sammenhenger er synonymt med kompetanse. Vi er overbevist om at god voksendekning og tilstrekkelig kompetent pedagogisk personale utgjorde en stor forskjell for vår datter. Så i solidaritet med alle foreldre og barnehagebarn som ikke er omgitt av like mye, og like kompetent personale, deler jeg vår erfaring med deg, slik at du skal vite at du får vår uforbeholdne støtte ved å gå inn for en pedagogtetthet som gjør at alle barn i Norge kan være like heldige med sin barnehage som våre barn er med sin! «God voksendekning og tilstrekkelig kompetent pedagogisk personale gjorde en stor forskjell for vår datter.» Hva er intensjonen med «fredagstester/målprøver» i skolen? Siv Måseidvåg Gamlem førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda FOTO PRIVAT I løpet av de siste årene har «fredagstester» og «målprøver» blitt innført som en del av skolens vurderingspraksis ved mange grunnskoler. På noen skoler har nå elever fra 1. klasse tester hver fredag. Elever skal da ved endt periode vise i hvilken grad de har lært det som har vært mål for læringsaktiviteten. Elevene gjennomfører en test basert på elementer fra arbeidsoppgavene og det faglige innholdet de har jobbet med den siste uka eller de siste ukene. Resultatet skal vise hva og i hvilken grad eleven mestrer oppgaver basert på læringsmålene for perioden. Tanken kan være at prøven skal gjøre læring synlig, men det ser ut til å være en utfordring at disse prøvene fragmenterer læringselementer til enkeltdeler og ikke klarer å måle hva elevene egentlig forstår eller har lært. En annen utfordring er relatert til spørsmålet om hva elevene lærer ved bruk av disse prøvene. Fredagstester i skoler ser ut til å bli brukt som en dokumentasjon av læring og ikke som grunnlag for en videre læringsprosess. Dersom fredagstester eller målprøver skal fungere innenfor en underveisvurdering, er det viktig at resultatene eller informasjonen blir brukt systematisk for elevers videre læring og for bedre mestring og prestasjon. Altså som vurdering for læring. Resultatene fra disse prøvene bør således gi en retning for en videre læringsaktivitet i forhold til hva elever nå mestrer. Resultatene bør brukes for læring av lærer og elev med utgangspunkt i at de kan informere om hva som bør presiseres, vektlegges eller justeres i læringsaktiviteten den påfølgende uken. Dersom fredagsprøver som målprøver blir brukt som en dokumentasjon på om elever har lav, mid- dels eller høy måloppnåelse eller hvor mange rette svar elever har på de ulike oppgavene, er de lite læringsfremmende og ikke et verktøy for en systematisk oppfølging og tilpasset opplæring. Fredagsprøver som fokuserer på resultatoppnåelse, vil kunne utgjøre et faremoment som hemmer læring: Elevers motivasjon for skolearbeid kan bli fraværende, vilje til innsats i læringsaktivitet og elevens tro på egen mestring kan komme til å dale. Gjennom resultatorienterte tilbakemeldinger (poeng, karakterer, skåre på mestring) får elever en tilbakemelding om mestringsnivå og grunnlag for å sammenligne seg med andre elever. Utfordringer vil kunne bli til dels store, både for de med lav og de med høy måloppnåelse med en slik vurderingspraksis basert på at elevene stadig får tilbakemeldinger om resultatoppnåelse fra lærerne. Elever med lav måloppnåelse vil for eksempel få en bekreftelse på at de ikke lykkes. Uten en mulighet til å forbedre prestasjon eller forståelse vil de kunne oppfatte seg som «tapere» – fordi de blir kjent med et system som går ut på at «det er mandag, og vi må gå videre til nye læringsmål som skal testes på fredag». Disse elevene får således bekreftet gjennom bruk av fredagstest/målprøve at de ikke klarer å lære det som er forventet og heller ikke vil de få hjelp og mulighet til bedre prestasjon – for skolen fokuserer stadig på nye oppgaver. Disse elevene vil etter hvert kunne utvikle unnvikelsesstrategier for å beskytte sin identitet og for å unngå å bli oppfattet som «tapere». De vil også miste sitt engasjement og sin interesse for å lære, og finne liten mening i å delta i aktiviteter på skolen. På den andre siden vil elever med høy måloppnåelse, og kanskje høye krav til egne prestasjoner, kunne oppleve en stor belastning gjennom hyppig testing. De vil kunne oppleve å aldri strekke til og ende opp som utbrente ungdommer. En annen ting er også at elever som får høy måloppnåelse på slike prøver uten å bruke innsats i arbeidet, får en «bekreftelse» på at de ikke trenger å yte eller arbeide for å få godkjent arbeidet. Disse elevene lærer således at innsats ikke er nødvendig og vil kunne bli «underytere» og få uønskede arbeidsvaner. Elever som er motiverte, som ser en verdi med å legge innsats i skolearbeidet og som får hjelp til videre læring og stadig bedre prestasjoner, er vel det man ønsker? Derfor er det viktig at skoler har et bevisst forhold til hva de ønsker med fredagstester/målprøver og hvordan de forstår implikasjonene med å bruke disse vurderingsverktøyene på ulike måter. Dersom man ønsker at disse prøvene skal fungere som en underveisvurdering for å fremme og styrke elevers læring og utvikling, må de brukes på hensiktsmessige måter. Ønsker man å fortsette med disse prøvene i skolen, bør de brukes som en redskap til å hjelpe elever til videre læring, og ikke som et vurderingsdokument som for eksempel forteller om elever er på «rød, gul, eller grønn» eller «lav, middels eller høy måloppnåelse». Dette er tilbakemeldinger som gir grunnlag for sammenligninger, som skaper «tapere» og «vinnere» men som i svært liten grad hjelper til bedre mestring, forståelse og prestasjon. Det er faktisk viktig hvordan prøvene utformes og hvordan de brukes. I skolen bør man la elevene få mulighet til å bruke vurderingsinformasjon til videre læring, øve seg i refleksjon og unngå at en vektlegger fragmentert kunnskap. For å vise at forståelse og dypere kunnskap er viktigere enn å være i stand til å ramse opp enkelte fakta på en målprøve bør slik kunnskap også etterspørres og vektlegges. Oppsummert tenker jeg det er tre problem med disse fredagstestene: 1) Fragmentering av lærestoff og læring 2) Uheldig vurderingspraksis, som gir grunnlag for sammenligning og stadige nederlagsfølelser 3) Hyppigheten – det tar på, både for elever med lav og høy måloppnåelse, å bli målt ukentlig. For elever er det viktig å få tilbakemeldinger for å bli bevisst hva de mestrer og hva de kan og bør gjøre for bedre resultat, men da må informasjonen kunne brukes for bedre prestasjon og mestring. Tilbakemeldinger som elever kan og får bruke til økt læring og forståelse, oppleves som meningsfulle og nyttige av elever. Det er også slik at gjennom å avdekke og vise manglende forståelse og mestring kan elever bli bedre – men da må vurderingsresultat brukes systematisk for videre og dypere læring. Så hva er egentlig intensjonen med fredagstestene i skoler – hvordan blir de brukt? «Fredagstester i skoler ser ut til å bli brukt som en dokumentasjon av læring og ikke som grunnlag for en videre læringsprosess.» 43 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Debatt Årsmøteresolusjon Hva er barnas/elevenes beste? Da seksåringene ble overført fra barnehagen til skolen i 1997, lovte myndighetene at de skulle møtes med det beste fra både skole- og barnehagetradisjonene, i form av leik, trivsel, utvikling og læring. De ti siste årene har vist at det er blitt mindre med leik, uteliv og praktiskestetiske fag/temadager i skolen, fordi myndighetene i stadig sterkere grad har vektlagt testing, diagnostisering, rapportering og dokumentasjon. Dette har stjålet tid, krefter og oppmerksomhet fra undervisning og forberedelser. Nå ser det ut til at myndighetene vil eksportere denne praksisen også til barnehagen, blant annet er det forslag om endringer i barnehagelov, rammeplan og eiers styringsrett. Dette er endringer som både foreldre og barnehagelærere opplever som utslag av mistillit og kontrollbehov. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Skaun ber derfor om at både sentrale og lokale politikere og ledere tar opp til ny vurdering de nevnte forslag, spesielt om de ivaretar barnas beste, deres integritet og barnas/foreldrenes medbestemmelsesrett. Samtidig ber lærerne i både skole og barnehage om tillit til og respekt for at den utdanning, praksiserfaring og profesjonalitet som vi har, gjør oss i stand til å vurdere, planlegge og gjennomføre gode, varierte og individuelt tilpassete opplegg til barnas beste. Dette gjelder også vurdering og valg av tester/prøver, undervisningsmetoder, kartleggingsverktøy og vurderingsformer. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Skaun De ti siste årene har leik og uteliv i skolen fått mindre plass til fordel for mer byråkrati. I forslaget til ny barnehagelov ser det ut til at myndighetene vil eksportere dette også til barnehagen, skriver innsenderne. ARKIVFOTO KIRSTEN ROPEID Til«Digital kompetanse er ikkje ei grunnleggjande ferdigheit» på utdanningsnytt.no 27.2. Hvilke ferdigheter lærer elevene seg i sitte-stille- og holde-kjeft-skolen I ovennevnte innspill skriver Øistein Paulsen: «Den første ferdigheita er tale. Når vi kan snakke, kan vi kommunisere med omverda. Det lærer vi oss ved å bruke auditive inntrykk og lære oss å bruke språklydar på same måte som andre medlemmer av fellesskapet. Det er ei grunnleggjande ferdigheit.» (Innspillet ble også trykket i Utdanning 07, side 40). Omtrent alle undersøkelser om hvordan man arbeider i skolen og spesielt i matematikk, får vi vite at elevene sitter stille og regner i læreboka si. Forskning tyder på at dette er omtrent den 44 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 dårligste metoden for å tilegne seg matematikk. Matematikk skal ikke læres, men huskes. Mitt spørsmål blir: Hvilke ferdigheter lærer elevene i en slik skole hvor de skal sitte stille og arbeide alene i ei lærebok? Ser vi på sensorveiledningen til eksamen i matematikk i 10. klasse, er det tre områder som skal vurderes: begrep, problemløsning og kommunikasjon. Min påstand er at elevene lærer ingen av disse områdene gjennom den metoden som de fleste skolene bruker. Grunnen er at de ikke lærer noen av de grunnleggende ferdighetene skikkelig. Disse ferdighetene er en del av og en forutsetning for å lære de forskjellige områdene i matematikk. Dette skjønner ikke kunnskapsministeren, direktoratet, lærerutdannerne, rektorene eller matematikklærerne. Vi har et system som er fullstendig inkompetent når det gjelder matematikkopplæringen. Kai Bråthen Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Årsmøteresolusjon Kommunesammenslåing Frem mot 1. januar 2017 skal vi delta i arbeidet med å bygge en helt ny Sandefjord kommune bestående av dagens Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner. I den forbindelse er Utdanningsforbundet i de respektive lokallagene opptatt av at det blir reell åpenhet med gode prosesser og dialog. Det er viktig med inkluderende prosesser for at medarbeiderne i kommune skal få et eierforhold til nye Sandefjord kommune. Gjennom prosessen om kommunesammenslåing skal Utdanningsforbundet i de tre kommunene arbeide sammen for noen grunnleggende prinsipper. Vårt fremste mandat er å ivareta medlemmenes interesser i lønns- og arbeidsvilkår og profesjonsspørsmål. Det er viktig at vi sammen ser fremover, men også evner å ta med oss det beste fra de tre nåværende kommunene. Når de lokale avtalene skal harmoniseres, skal Utdanningsforbundet søke å få tilslutning til de beste avtalene. Utdanningsforbundet er opptatt av at prosessene «starter i bunnen» og at våre medlemmer skal føle seg inkludert. En viktig oppgave for våre tillitsvalgte blir å legge premissene for en god skole- og barnehagestruktur. For Utdanningsforbundet vil krav til skole- og barnehagefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen være av stor betydning. Likeledes vil ambisjonen om å oppnå et likeverdig opplæringstilbud i det helhetlige opplæringsløpet, stå høyt prioritert i vårt forbund. I den profesjonsfaglige debatten skal vi være synlige og meget aktive. Vi ser positivt på muligheten for større og mer sammensatte fagmiljøer. Utdanningsforbundet Stokke, Andebu og Sandefjord skal være aktivt med på å definere hva god kvalitet i opplæringstilbudet innebærer. Vi forventer at våre politikere har tillit til og lytter til profesjonsutøverne og dermed fatter politiske vedtak med rom for profesjonelt handlingsrom. Profesjonsutøvere både i barnehage og skole forvalter sitt samfunnsmandat med utgangspunkt i loven, læreplanene og lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonen er derfor forpliktet på, og ansvarlige for, barnehagens og skolens samfunnsmandat. Utdanningsforbundet Stokke, Andebu og Sandefjord Møt Lingit på NKUL 2015 den 6.-8. mai! Vi står på stand nr. 67 og kan svare på det du måtte ha av spørsmål om lese- og skrivestøtteprogrammer. Få også med deg Lingits utstillerseminar kl. 10.15 den 8. mai om Lingpilot, vår lese- og skrivestøtte for Mac OS X. www.lingit.no 45 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Debatt Nobels fredspris Feil i oversettelsen av Malala Yousafzais foredrag Oversettelsen utelater avsnittet hvor Yousafzai gjør det klart at hennes kritikk av Taliban bygger på et muslimsk verdigrunnlag. Hun kan oversettes slik: «Vi kunne ikke bare avvente og se på uretten som ble begått av terrorister som fratok oss våre rettigheter, drepte folk uten nåde og misbrukte islams navn. Vi bestemte oss for å heve stemmen og si til dem: Har dere ikke lært, har dere ikke lært at i den hellige Koranen sier Allah: Hvis du dreper en person er det som om du dreper hele menneskeheten. Vet dere ikke at Muhammed, fred være med ham, nådens profet, han sier: Gjør ikke skade på dere selv eller andre.» Yousafzai påpeker i talen sin at hun er den yngste nobelprisvinneren noensinne. (I oversettelsen ble dette til at hun er «den første ungdommen» som har fått fredsprisen.) I et sjarmerende avsnitt i talen henvender hun seg til sine små brødre som sitter i salen: «Jeg er nobelprisvinner nå», sier hun, «men brødrene mine kaller meg fremdeles for sin irriterende sjefete søster.» Det forekommer tydeligvis hissige diskusjoner hjemme hos henne. Hun sier at hun er sikker på at hun er den første vinneren av Nobels fredspris som fremdeles slåss med lillebrødrene sine. I oversettelsen heter det feilaktig at Yousafzai «slåss sammen med sine yngre brødre». Når Malala Yousafzais tale under Nobelpris-utdelingen i fjor er lagt ut på Nobelkomiteens nettsider, men oversettelsen Nobelkomiteen først har gitt fredsprisen til en tenåring, hadde det vært greit hvis ikke oversethar flere mangler, mener innsenderen. ARKIVFOTO MARIANNE RUUD Lærere og elever som vil studere foredraget som Malala Yousafzai holdt under utdelingen av Nobels fredspris i Oslo rådhus 10. desember i fjor, kan ikke stole fullt ut på oversettelsen på nettsidene til Malala Yousafzai. Oversettelsen utelater nemlig noen av de mest interessante og kontroversielle avsnittene. telsen gjorde henne til en helt annen person. Malala Yousafzai kjemper for skolegang, men i et avsnitt som oversetteren har utelatt, sier hun noe som muligens kan provosere enkelte politiske ledere i rike land: «Verden kan ikke lenger akseptere at grunnleggende skolegang er godt nok. Hvorfor aksepterer ledere at for barn i utviklingsland er det tilstrekkelig med grunnleggende lese- og skriveferdigheter, så lenge deres egne barn gjør lekser i algebra, matematikk, naturvitenskap og fysikk?» Hun krever altså ikke bare mer skolegang, men også større global likhet og styrking av høyere utdanning. Siden Utdanning er et tidsskrift for lærere, kan det til slutt nevnes at Malala Yousafzai takker lærerne sine, og at oversetteren har hoppet over denne setningen: «Og takk til alle mine vidunderlige lærere, som inspirerte meg til å tro på meg selv og være modig.» Vil dette også provosere enkelte politikere? Av og til skulle man kanskje tro det, men vi kan sikkert trygt stanse spekuleringen her. Uansett er det skuffende at Nobelkomiteen ikke har gjort et bedre arbeid med et så viktig dokument. Eyvind Riis Sjøvegan Til «Rekordmange lærere har søkt om videreutdanning» på utdanningsnytt.no 16.3. Hvor ble det av etterutdanningen? Nesten 8400 lærere har i år søkt om videreutdanning, viser foreløpige tall. Det er ny rekord og en økning på over 1000 sammenlignet med i fjor, viser tall fra Utdanningsdirektoratet, ifølge Utdanningsnytt.no. I hele arbeidslivet har vi alltid hatt etterutdanning, det vil si ajourføring av de kunnskaper og ferdigheter faget krever. Å sørge for at fagfolk er oppdaterte, er et arbeidsgiveransvar. At det satses på videreutdanning, betyr at grunnutdanningen ikke er god nok eller at de tilsatte ikke har god nok grunnutdanning. At de er tilsatt etter slike vilkår, er et arbeidsgiveransvar. Jeg er stygt redd for at videreutdanning går på bekostning av etterutdanning og fortrenger 46 | UTDANNING nr. . 8/24. april 2015 denne. Begge trengs, men det er etterutdanningen som kobler grunnutdanningen og jobben. Ofte bidrar videreutdanning til andre arbeidsoppgaver, særlig utenfor skolen. Etterutdanning gir ikke studiepoeng og er uriktig diskreditert. Det er gjennom etterutdanning at skolemiljø, kollegasamarbeid og elevens læring kan bedres ved opplæring nær arbeidsplassen og de daglige arbeidsoppgavene. I dag presenterer både politikere og fagfolk etterutdanning og videreutdanning som om de er det samme og hindrer slik faglig utvikling på arbeidsplassen. Trond Lygre Etterutdanning gir ikke studiepoeng og er uriktig diskreditert. Det er gjennom etterutdanning at skolemiljø, kollegasamarbeid og elevens læring kan bedres, skriver innsenderen. ARKIVFOTO INGER STENVOLL Årsmøteresolusjon Barn si utdanning startar i barnehagen Barn si utdanning startar i barnehagen, derfor trengst det fleire barnehagelærarar! Når eittåringen din kjem inn barnehageporten for første gong, startar første steg i utdanningsløpet. I barnehagen skal ditt barn få møte barnehagelærarar som legg til rette for at ho skal ha gode tilhøve for leik, læring, danning og omsorg. Barnehagelæraren sin kompetanse er viktig for ditt barn si utvikling, for kva kunnskap og opplevingar ditt barn får i barnehagekvardagen. Utdanningsforbundet har nyleg starta Barnehagepolitisk offensiv, der lovfesting av ei barnehagelærarnorm på 50 prosent er målet. I dag er gjennomsnittleg norm på 33,2 prosent barnehagelærar. Barn si utdanning startar i barnehagen, derfor trengst det fleire barnehagelærarar. Barnehagepolitisk offensiv sitt mål føreset at Stortinget gjennomfører lovendringa om lovfesta bemanningsnorm. I våre naboland har dei for lengst innsett at god kvalitet i barnehagen heng saman med kompetansen til dei tilsette. Dei har minst 50 prosent av dei tilsette med barnehagelærarutdanning. Her i Noreg er barnehagen den einaste utdanningsinsti- Årsmøteresolusjon tusjonen der berre ein tredjedel av dei tilsette er lærarar. Stavanger-barnehagen set kvalitet i fokus. Det satsast godt på fire kompetanseområde innan: relasjons-, språk-, interkulturell- og tidleg innsatskompetanse. Kvaliteten i Stavanger-barnehagen er avhengig av barnehagelærarane. Er vi for ambisiøse i offensiven vår då det er stor mangel på barnehagelærarar i Stavanger? Her må vi sjå til «reservestyrken», alle dei barnehagelærarane som har slutta i jobben sin i barnehagen. I TNS Gallup sin rapport «Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrken tilbake?» viser det seg at eit av hovudargumenta for at barnehagelærarane kan velje å vende tilbake til barnehagelæraryrket, er fleire barnehagelærarar i barnehagen. Dermed er vi på rett veg. Utdanningsforbundet vil at ditt og alle andre sine barn skal gå i ein kvalitativ god barnehage. Kva vil politikarane i Stavanger? Er de klare til å jobbe aktivt for ei lovfesting av ei barnehagelærarnorm på 50 prosent av dei tilsette i barnehagen? Utdanningsforbundet Melhus Utdanningsforbundet Stavanger Når eittåringen din kjem inn barnehageporten for første gong, startar første steg i utdanningsløpet. Derfor trengst det fleire barnehagelærarar, skriv innsendarane. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT Årsmøteresolusjon Si nei til et råere Stopp TISA arbeidsliv! Arbeidsmarkedets rammebetingelser og tariffavtaler settes under press av regjeringen og arbeidsgivere. Utdanningsforbundet vil slå tilbake angrep på ansattes lønns- og arbeidsvilkår, herunder arbeidstidsbestemmelser og pensjon, samt forsvare arbeidstakerrettigheter og velferdsordninger. Sosial dumping må bekjempes på bredt grunnlag. Utdanningsforbundet mener økt omfang av konkurranseutsetting legger til rette for tariffhopping og dårlige vilkår for arbeidstakerne. Det svekker arbeidslivsmodellen og bidrar til uro og stadige konflikt- og tvistesituasjoner. Utdanningsforbundet vil kjempe for at utdanning og kompetanse skal lønne seg bedre. Det er avgjørende for kvaliteten på de tjenestene som hele samfunnet er avhengig av. Barn si utdanning startar i barnehagen, derfor trengst det fleire barnehagelærarar! Vi helsar Barnehagepolitisk offensiv velkomen, og ser fram til den dagen då alle barn går i ein barnehage med 50 prosent barnehagelærarar! Sammen med 49 andre land sitter Norge i hemmelige forhandlinger om en ny handelsavtale om tjenester. Den eneste grunnen til at vi kjenner til det, er en lekkasje fra nettstedet Wikileaks i juni 2014. Trade in Services Agreement (TISA) er den siste i rekken av frihandelsavtaler initiert av USA, som ønsker å skape et globalt marked for tjenester hvor velferd, utdanning og andre viktige områder i samfunnet skal kjøpes og selges på det private markedet. Disse forslagene protesterte de fattige landene mot under forhandlingene i handelsorganisasjonen WTO. Derfor har USA og en rekke andre vestlige land nå gått sammen for å forhandle fram en hemmelig avtale. TISA omfatter alt av tjenester, som utgjør 70 prosent av verdensøkonomien. De 50 landene som forhandler om TISA, står for 70 prosent av tjenestene i verden. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferds- staten. Om skole, sykehus, vann, energi, alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet. Framtida under TISA er ei framtid med stadig mindre offentlig leverte eller regulerte tjenester. TISA vil åpne dørene for mer utenlandsk eierskap av bedrifter i Norge. Dette er en alvorlig trussel mot fagorganisering og trygge arbeidsplasser. Utdanningsforbundet Bjugn krever – at Norge trekker seg fra forhandlingene om TISA-avtalen – At forhandlingsdokumentene offentliggjøres. Utdanningsforbundet Bjugn 47 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Debatt Til «Årets «lønnsoppgjør» for pensjonister» av Harald Alsvik Pensjonistoppgjør 2015 Årets «lønnsoppgjør» for pensjonister Unio vedtok 18. mars sin inntektspolitiske uttalelse for 2015. Dette var skuffende lesning for oss pensjonistmedlemmer. Svært lite sies om vårt absolutte krav om at ingen pensjonister skal ha reallønnsnedgang ved kommende oppgjør. I kapittelet om føringer blir ikke pensjonistenes «lønnsutvikling» nevnt med et eneste ord. Jeg vet at vi ikke har forhandlingsrett for øyeblikket og at våre myndigheter dikterer våre årlige tillegg, men jeg er skuffet over den passiviteten som vår hovedorganisasjon viser i pensjonsspørsmål. Leder av Unio, Anders Folkestad, gikk høyt ut for å forsvare Norwegians piloter i deres streik til tross for at de har noen av de beste lønns- og arbeidsbetingelser som finnes innen luftfarten. Jeg forventer at Folkestad går like offensivt ut i det offentlige rom for å forsvare pensjonistenes kamp for å unngå reallønnsnedgang til våren. Vi bør ha like stor oppmerksomhet som Parats medlemmer. Det er vel like prestisjefylt å tale vår sak i media. Hovedtariffavtalen omtaler regulering av alderspensjon i paragraf 2.1.6. Der heter det: «Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 01.05. i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent». Jeg mener at denne formuleringen er en garanti for at ikke pensjonistene skal ha en negativ lønnsutvikling. Denne bestemmelsen er tatt inn i hovedtariffavtalen under forutsetning av at det er en lønnsutvikling for de yrkesaktive. Paragrafen tar ikke høyde for at det skal være nullvekst blant arbeidstakere. Hele paragrafen forutsetter lønnsvekst, og ingen ting i bestemmelsen rettferdiggjør reallønnsnedgang for pensjonistene. Min utfordring går til Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår (ULA), til leder av Utdanningsforbundet og leder av Unio til å fronte denne naturlige tolkningen av formuleringene i hovedtariffavtalen. Vi har inntil videre mistet vår forhandlingsrett som pensjonister, men vi har aldri mistet vår rett til å påvirke. Dette ansvaret hviler tungt på våre fagforeningsledere. Vi er på ballen Unio er smertelig klar over at dagens reguleringsregime for alderspensjonistene antakelig vil gi en betydelig realinntektsnedgang i årets trygdedrøftinger. Dette vil vi ta opp når vi møter regjeringen i drøftingene. Det var nok ingen på Stortinget som ventet at underreguleringen kunne gi slike utslag. Men med lav reallønnsvekst for arbeidstakerne blir det resultatet. Alternativet til dagens reguleringsregime der alderspensjonen først økes med lønnsveksten for så å «trekke fra 0,75 prosent», var i sin tid en regulering med halvparten av prisveksten og halvparten av lønnsveksten. Det hadde gitt et bedre resultat i år og i 2013, men ikke i 2011, 2012 eller 2014. Erik Orskaug | sjeføkonom i Unio Harald Alsvik | pensjonistmedlem i Utdanningsforbundet Aust-Agder Til «Statped frykter at omorganisering går ut over sårbare elever» på utdanningsnytt.no 30.3. Undervisningstilbod på kommunalt nivå eller statped-konsultasjon? Det er gjort framlegg om å flytta 300 stillingar frå Statped til pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) for å styrke kampen mot mobbing, ifølgje utdanningsnytt.no. Statped-systemet er ei leivning frå den tida da statlege spesialskolar var ein del av opplæringstilbodet. Sidan 1976, da integreringstankegangen nedfelte seg i lovverket, har dette systemet gjennomgått mange omorganiseringar. Men er ikkje dette systemet noko avleggs i dag? Dette er da eit byråkratisk konsulentsystem. Rett nok er det mange dyktige fagfolk med spisskompetanse på ulike felt. Men lever ikkje dette systemet likevel sitt eige liv, langt frå undervisning og opplæring? Om ressursane vart omdanna til fagstillingar på kommunalt nivå, ville det truleg kome elevar og foreldre betre til gode på grunn av nærleiken til brukaren. Den spisskompetansen det her er snakk om, finst dessutan alt i dag på kommunalt nivå, men 48 | UTDANNING nr. . 8/24. april 2015 det er stor ubalanse mellom dei ulike faggruppene innan spesialpedagogikken. Svært byråkratiske styringsinstrument og til dels manglande fagkompetanse er diverre eit faktum på enkelte felt i det kommunale nivået. Særleg merkast dette i store kommunar som til dømes Oslo. Av 13 administrative leiarar i PPT, til dømes, har ingen leiarar logopedfagleg eller audiopedagogisk kompetanse. På kommunalt nivå er det heller ikkje fokus på forsking og utviklingsarbeid (FOU), bortsett frå ein del einsretta merksemd og skolering rundt læringsteoretiske prinsipp og sanksjonsmetodar. Sjølv om systemarbeid er ein viktig del av PPT sitt arbeid, er dette arbeidet lite vekta, truleg fordi det er eit nokså uklart omgrep. Oslo-skolen har i årevis brukt Olweus-programmet utan at dette har hatt nemneverdig effekt om ein observerer frekvensen av presenterte mobbesaker i media. Dersom ansvaret for kompetansen til Statped hadde vorte overført til kommunalt nivå, kunne det dessutan medført viktig fagleg utvikling der. Fordeler som kan nemnast, er kortare liner til brukargruppa og ikkje minst ei motvekt til det økonomisk administrative paradigmet som er styrt av byråkratar og kommunale politikarar. Spesialpedagogikken vert borte når leiarar er meir opptatt av bedriftsøkonomiske prinsipp enn eit godt arbeidsmiljø for elevar og tilsette. Difor treng kommunalt nivå fleire fagfolk innan den spisskompetansen som Statped-tilsette representerer, og er ottefulle skal bli borte. Dersom FOU-arbeidet i PPT var like viktig som å produsere sakkunnige rapportar om ein tredel av elevmassen, ville kanskje både lærartettleik og nærleik til brukarane ha positiv effekt? Kor mange konsulentnivå trengst forresten for å skildra same problemstilling? J. Rinde Rett på sak Internasjonalt Katyn – et dystert 75-årsminne I år markeres 70-årsdagen for avslutningen av 2. verdenskrig, samt at det er 75 år siden den startet, i hvert fall i vårt land. Men det er viktig å huske at den 2. verdenskrig egentlig startet 1. september 1939 med det tyske angrepet på Polen, samt at Polen også ble angrepet østfra av Stalins sovjetiske armeer. Polen ble delt mellom Hitler-Tyskland og Sovjetunionen som en del av Hitler-Stalin-paktens hemmelige protokoller som også ga Sovjetunionens diktator frie hender i Estland, Latvia og Litauen. Alle tre land ble annektert og innlemmet i Sovjetunionen som såkalte sovjetrepublikker. Parallellen til Krim er der! Men vi bør heller ikke glemme hva som skjedde i Katynskogen for 75 år siden. 5. mars 1940 ga Stalin ordre om å henrette den polske eliten som satt i sovjetisk fangenskap etter invasjonen av de østlige delene av Polen. I april og mai ble 22.000 polske offiserer, embetsmenn og intellektuelle drept og kastet i massegraver i Katynskogen. Dette ble oppdaget av tyskerne etter at de hadde okkupert hele landet. Sovjetunionen blånektet for massakren og skyldte på tyskerne, og først i 1990 innrømmet den daværende presidenten, Mikhail Gorbatsjov, at dette var Stalins og det hemmelige politiet NKVDs verk. Hitler-Stalin-pakten var langt mer enn en ikke-angrepspakt. Den omfattet også økonomisk og militært samarbeid. Tyskerne fikk faktisk benytte en marinebase øst for Murmansk helt til september 1940. Og sovjetiske myndigheter protesterte heller ikke mot den tyske invasjonen av Norge. Nils Tore Gjerde Delta i debatten på utdanningsnytt.no Nasjonale delaksamener Samlebåndsskole uten kritisk tenkning? Marie Furulund Leder, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet FOTO PEDAGOGSTUDENTENE Tanken bak nasjonale deleksamener er, med litt godvilje, god. Fremgangsmåten derimot, den er vi sterkt uenige i. Regjeringen ønsker likere og mer sammenlignbar karaktersetting, og at karakterene skal reflektere kvaliteten på utdanningen. Så langt er Pedagogstudentene enige. Ingenting tilsier at det er så sprikende kvalitet på lærerstudentene som enkelte eksamensresultater viser. Men fremgangsmåten er vi sterkt uenige i. Som grisen som ikke blir fetere av at du veier den ofte, blir ikke institusjonene bedre til å sette karakterer gjennom en standardisert eksamen. Institusjonenes akademiske frihet må vi holde høyt. Det betyr at institusjonene utvikler egne program og emneplaner med utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen og hvordan de mener de kan gi et best mulig utdanning lokalt. Per i dag formidles altså ikke enhetlige læringsmål til studentene på samme tidspunkt i lærerutdanningen. Det er derfor et vesentlig poeng at det praktisk talt er umulig å måle matematikkdidaktikken på en standardisert måte som er rettferdig. Et annet problem er dessuten hvilke deler av faget matematikkdidaktikk som på en rettferdig måte vil kunne testes gjennom en standardisert eksamen. Vi antar, og frykter, at de rene matematiske ferdighetene vil få forrang, og at didaktikken, hvordan studentene skal lære bort matematikken, vil lide. Matematikkmiljøet har de siste årene jobbet med kartlegging av matematikkarakterer i grunnskolelærerutdanningene. Jeg fikk gle- den av å delta på karaktersamlingen i Trondheim september i fjor. Der var representanter fra de fleste matematikkmiljøene samlet for å vurdere reelle eksamensbesvarelser fra forskjellige studenter og læresteder. Målet var kvalitetsutvikling og en likere karaktersettingspraksis. Dette mener vi er riktig vei å gå! Institusjonene er ikke pålagt å bruke ekstern sensur. Ekstern sensur gir institusjonene verdifull informasjon om hvordan karaktersetting praktiseres andre steder, og bidrar til kvalitetsutvikling. Pedagogstudentene mener ekstern sensur bør være hovedregelen og at det vil være bedre investerte penger enn en deleksamen fagmiljøene ikke ønsker. En nasjonal deleksamen vil virke konserverende på undervisningen, og vi frykter at det vil føre til strømlinjeformede og smale lærerutdanninger. Tør foreleserne inkludere studentene i forsknings- og utviklingsarbeid, formidle den nyeste forskningen og beholde sin akademiske frihet? Når de vet at det ikke er det som testes under deleksamen? Ikke bare er nasjonale deleksamener en fornærmelse mot Norges fremste matematikkdidaktikere. Skolen er tjent med lærere med ulike fagkompetanser innen matematikkdidaktikk. Nasjonale deleksamener kan på sikt føre til at store områder innenfor matematikken ikke blir dekket i lærerutdanningen. På sikt vil elevene våre ender opp som taperne. Det er ikke mer veiing og mer kontroll lærerutdanningene trenger. De trenger tillit og mulighet til å samarbeide og utdanne de beste lærerne, med ulike fordypningsområder og et mangfold av metoder. En standardisert eksamen vil ikke bidra til dette. 49 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Kronikk Sterkere sammen? Trond Hofvind lærer og mangeårig tillitsvalgt i Utdanningsforbundet ARKIVFOTO ASLE FLATØY LO, Unio og YS streiket mot angrepene på arbeidsmiljøloven 28. januar. 5. mars ga de en felles uttalelse om Norwegian-streiken. Er det noe på gang? LO, Unio og YS bør starte en samtale om samling av fagbevegelsen, ikke «fort og gæli», men besindig. Kan en samlet fagbevegelse kombinere felles slagkraft med de enkelte arbeidstaker- og profesjonsgruppenes interesser og identitet? Et stort arbeidstakersamhold kan bli nødvendig raskere enn vi hadde tenkt. Fagbevegelsen må ha skoene på. Konsekvensene av «kappløpet mot bunnen» vil også endre vilkårene i offentlig sektor. Norge er i verden og offentlig sektor er i Norge. LO, Unio og YS har allerede erfaringer med pensjonskampen, forsvaret av arbeidsmiljøloven og gjensidig støtte under konflikter som den i Norwegian. Samarbeid tvinger seg fram. Den europeiske faglige samorganisasjonen(DEFS) er for eksempel et alleuropeisk talerør for alle arbeidstakere. Her er allerede den norske fagbevegelsen samlet. LO har vært med fra starten, YS ble medlem høsten 2002 og Unio kom med i 2006. Er det mulig og lurt å gå sammen i «Den Norske Fagbevegelsen (DNF)»? «Fagforeningsmakt er for sterk og den er udemokratisk» er et synspunkt som jevnlig dukker opp. Demokrati reduseres til å bestå av stemmerett + ytringsfrihet. Ytringsfrihet og demokrati er rimeligvis grundig og behørig drøftet de siste månedene. Men organisasjonsfriheten og verdien av folkelig organisering trekkes sjeldnere inn i prinsipiell diskurs om demokratiforståelse. Fagbevegelsen bør erobre og bruke «demokratikortet». La oss prøve marsboerpedagogikk: Liten og grønn ankommer du landet Egron (les bakfra). Det har ubegrenset ytringsfrihet for enkeltindividet, men organisasjonsforbud og null fagforeninger. Egron er et geografisk landområde, men ikke et samfunn, bortsett fra nattvekterne1. Alt avtales individuelt. Hva slags arbeidsliv og hva slags liv gir det? En helt urealistisk dystopi? Vel, blant rundt to milliarder arbeidstakere i den virkelige verden, er kun ca. 10 prosent fagorganiserte. Tallet på arbeidsløse er beregnet2 til rundt 300 millioner. Organisering, organisering, organisering! Fagforeningenes tre viktigste oppgaver. Forutsetningen for innflytelse og betydning er å samle mange. Ikke bare blant dem som allerede har fast jobb. 25 prosent av arbeidsstyrken i OECD3-området er nå uten fast ansettelse i form av en standardkontrakt4. Det trengs en kjempeoffensiv for organisering av arbeidsløse, folk i deltid og i midlertidige jobber, også i Norge. Arbeidsminister Robert Eriksson bløffer om at han kjemper for dem som står utenfor arbeidslivet. Fagforeningene må vise i praktisk politikk at det er de som er deres egentlige venner. Det haster å finne nye arenaer og organiseringsformer, og det er påtrengende viktig å få de unge med. Forbundet EL og IT gjør interessant arbeid, Fagforbundet har egne nettsider for ungdom, Utdanningsforbundet har gjort erfaringer med ungpolitikk, og studentorganisering har tradisjoner. Men det må mye mere guffe til. Å vinne ungdommen, slik at de forstår nødvendigheten av organisering og fagbevegelsens verdi, er av uvurderlig samfunnsmessig betydning. Tradisjonelle arbeidstakergrupper reduseres. Det som blir omtalt som prekariatet5, øker. Betegnelsen kommer av «prekær, akutt bekymringsfullt». Bilpleiere, renholdere, «burgerproletariat», store grupper ufaglærte med mer omtales i europeiske land nå som «arbeidende fattige». Men også høyt utdannede deklasseres. Prekariatet underkastes usikre og skiftende tilsettingsforhold, kortvarig og dårlig betalt arbeid med lite håp om forbedring. De rammes i form av sosial marginalisering, fysisk og psykisk uhelse. Arbeidslivets fragmentering gjør det vanskelig for dem å forbedre sine vilkår gjennom tradisjonell faglig organisering. Dette skjer også i Norge. Et tiltak kan være at LO, Unio og YS tilbyr et billig felles grunnmedlemskap som kan følge fra jobb til jobb, til de får permanent arbeid og fagforbundstilhørighet. I Sverige og Danmark har høyreorienterte regjeringer vunnet frem. Dansk og svensk LO har mistet tusenvis av medlemmer, blant annet etter at medlemskapets sosialpolitiske betydning ble redusert. I Norge6 har antallet organiserte økt (Akademikerne og Unio øker mest7), men organisasjonsgraden har gått svakt ned (nå litt over 50 1 Den klassiske liberalismen tar til orde for en minimalstat eller nattvekterstat. 6 Fafo: «Mer enn 1,2 millioner norske arbeidstakere var ved utgangen av 2013 (Store Norske Leksikon) medlem i en arbeidstakerorganisasjon. Det er en økning på nesten 140 000 2 Harald Berntsen yrkesaktive fra 2004. Men organisasjonsgraden er likevel litt synkende – fra 53 3 Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling prosent i 2004 til 51,7 prosent i 2013.» 4 Professor Eli Moen på Handelshøyskolen BI 7 Anders Folkestad: Trenden er at organisasjonsgraden er høyere hos dem med 5 Se: Guy Standing, professor ved SOAS (School of Oriental and African Studies) høy utdanning, og da særlig innen helse- og utdanning samt offentlig administra- ved Londons universitet. sjon. Her er organisasjonsgraden 80 prosent. ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no «I USA plasserer fagforeninger kjempestore oppblåste rotter utenfor bedrifter i konflikt. Ikke så kjekt for en restaurant eller et hotell.» 50 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 > 55 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Kronikk «Forutsetningen for innflytelse og betydning, er å samle mange. Ikke bare blant dem som allerede har fast jobb.» prosent). Antallet arbeidstakere har økt i deler av arbeidslivet der det er krevende å organisere. (Se drøftingen av prekariatet ovenfor.) Før var det slik at arbeidstakerne reiste krav, arbeidsgiver kom med tilbud, og selvsagt skulle lønn og vilkår forbedres og fremforhandlete goder beholdes. Nå stiller pågående arbeidsgiverorganisasjoner krav. Lærerkollegaer nær Norge har fått lønnsnedslag og reduksjon av pensjon. Krisen i Europa er langt fra over. Og når fagforeningene trengs mest, sliter de hardest. Sterke fagforeninger er heller ikke naturgitt i Norge. Ifølge Arbeidslivsbarometeret 2014 oppgir stadig flere at de ikke er interessert i fagforeningsarbeid. 38 prosent oppga i 2009 at de absolutt, eller kanskje, kunne tenke seg å påta seg verv. Nå er andelen 28 prosent. Går fagbevegelsens historiske periode mot slutten? Vil ny teknologi, høyere utdanningsnivå og individuelle klassereiser påskynde en slik utvikling? Det er ikke sikkert. Paradoksalt nok kan en samfunnsutvikling med større sentralisering og konsentrasjon av folk peke i motsatt retning. Generelt høyere kompetanse hos medlemmene innebærer store ressurser i et fagforeningsfellesskap. Ny teknologi gjør det lettere å organisere. Fagbevegelsen må hver dag opparbeide seg tillit, forfekte medlemmenes sak og kjempe for deres interesser. Fagforeningsbevisste tillitsvalgte kan mislike det, men folk stiller spørsmålet «What’s in it for me?». Individualistiske trender er tunge. Konkurrentene kommer og utnytter mulighetene og den ideologiske utviklingen. Kristelig Fagforening (Krifa) er eksempel på en nettbasert «fagforening». Den har ett spor: det individuelle, med karrière- og juridisk hjelp. Kontingenten er billigere og medlemmer blir sett på som kunder i et forsikringsselskap. Ekte «Striden om arbeidsvilkår er internasjonal.» 52 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 fagforeninger hjelper også enkeltmedlemmer, men vil møte «amerikaniserte» utfordrere som stjeler fagforeningsklær for å drive butikk. Svaret er både styrking av tradisjonelle fagforeningsfellesskap og kollektive verdier, og at det «usynlige» arbeidet for den enkelte vises tydeligere frem. Det gjelder både den juridiske ivaretakelsen og de millioner av arbeidstimer som tusenvis av fantastiske tillitsvalgte utfører for å forsvare enkeltmedlemmers rettigheter lokalt. I forbindelse med arbeidstidskampen i 2014 opplevde Utdanningsforbundet for første gang at medlemmenes engasjement gjennom sosiale medier «tok av». Over 30.000 engasjerte seg i Facebook-grupper med stor aktivitet og deling av informasjon og nyheter. Viser ikke dette at den digitale verden og sosiale medier har overtatt for det fysiske formatet? Nei, tusenvis av ungdommer samler seg ikke først og fremst for å se for eksempel Justin Bieber, men for å se hverandre. Og det ble organisert ved bruk av ny teknologi og sosiale medier. Syntesen mellom fysiske møter og bruk av ny teknologi er krutt. Espen Løken skrev boka «Så samles vi på nettet» i 2002. Den trenger oppfølging tretten år etter. Fagbevegelsen må nytte alle verktøy i den teknologiske kassen til å videreutvikle de tradisjonelle møtene der fagorganiserte treffes. De er ikke avleggs. Fellesskapet som materialiseres, befestes og forsterkes under streikesamlinger, streikekafeer og demonstrasjoner har stor betydning. Våren 2013 gikk kommunenes arbeidsgivere i Danmark til lockout mot lærerne. Skolelærerne i Norge var i front blant arbeidstakerne høsten 2014. En taktisk og foreløpig seier var gunstig også for andre. Striden om arbeidsvilkår er internasjonal. – If there is anyone who still wonders why this war is being fought, let him look to Norway, sa president Franklin D. Roosevelt i 1942. I dag kan det, uten sammenlikning for øvrig, være grunn til å si «Look to Norwegian». Luftfarten ligger foran i utviklingen av arbeidslivets vilkår, med beinhard konkurranse og press på lønns- og arbeidsvilkår. Selskap som Ryanair leder an. Utviklingen har relevans for alle arbeidstakere. Liberalistisk, internasjonalisert konkurranse gir sine resultater. Retningen er stukket ut, og presset mot fagbevegelsen øker. At LO og Unio så det prinsipielle i Norwegian-pilotenes kamp, og ikke falt YS i ryggen, var av historisk betydning. Streiken i Norwegian var elleve dagers voksenopplæring, for dem som fulgte med i timen. Når mange «gir» solidaritet, betyr det at stadig flere «får». I dette fellesskapsregnestykket blir summen større, jo mer arbeidstakerne deler. Det peker fremover. Derfor er det er tankevekkende når det sies at høyresiden har tatt over utopiene og at arbeiderbevegelsen har gitt slipp på dem. Fagbevegelsen er fattig uten formulerte fremtidsbilder og visjoner. De må ankres fast i det daglige arbeidet. Det betyr blant annet at forbund, både i privat og offentlig sektor, forsvarer og bygger velferdsstaten. I det ligger også et annet prosjekt: å bekjempe splittelse mellom organisasjonene og deres medlemmer. Like nødvendig er det å kjempe mot sosial dumping, rasisme og for kvinners rettigheter. Fordi det er riktig i seg selv, fordi det styrker samholdet, og fordi det viser viktige sider ved det samfunnet der det «skal bli like fint å jobbe som å danse». Det er ideologisk tåkeprat å fremstille fagbevegelsen som stivnet og gammelmodig. Men den trenger flere «uttrykkssterke» aksjons- og demonstrasjonsformer for å fenge medlemmer, media og folk ellers. Bildet av uniformskledte sykepleiere med trommer har festet seg for meg som ett eksempel. I USA plasserer fagforeninger kjempestore oppblåste rotter utenfor bedrifter i konflikt. Ikke så kjekt for en restaurant eller et hotell. Aktiv streik, med de store kreftene som fagforeningene disponerer, gir fantastiske muligheter. Unios siste streiker viser dette. Arbeidsgiversiden disponerer alltid færre folk når konflikten er et faktum. Men hva striden gjelder, må ikke forsvinne i støv og støy. Veteranen Per Østvold fra Transportarbeiderforbundet uttrykte det slik: Et streikegrunnlag som ikke får plass i en VG-overskrift, er neppe verdt å ta en kamp for. Sterk ledelse er nødvendig for slagkraft. Men Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. «pamperi», der ledende tillitsvalgte og topper i fagforeningssekretariat fjerner seg fra medlemmene, er ødeleggende. De fleste ser for eksempel ingen grunn til at deres egne representanter, med kontingentpenger, skal lønnes som overbetalte direktører. Videre er det selvsagt greit at folk skifter jobber. Men dersom det etableres et «flytsjikt» der mange pendler mellom fagforeninger, arbeidsgiversiden og direktorater/departementer, kan fagforeningskulturen og tilhørigheten til arbeidstakersiden svekkes. Profesjonelle fagforeningsapparat trengs for at organisasjonene skal gjøre jobben. Fagbevegelsen skal være et kraftsentrum i samfunnsutviklingen og diskursen om både virkelighetsbeskrivelsen og de store spørsmålene i vår tid. Det holder ikke å overlate debatten til Civita, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og finansnæringens forståsegpåere. Manifest, DeFacto, Res Publica med flere må få ressurser til å pøse på med analyser og argumenter. Tankesmien Agenda bør plassere seg i dette fellesskapet. Og selvsagt er det viktig at fagbevegelsens egne tallknekkere og spesialister er blant de aller beste. Men fagbevegelsens egenart, kultur og identitet må ikke forsvinne i effektivitetens tornadoer. Det er viktig å verne og videreutvikle fagforeningsspråk som skiller seg fra det glatte og luktfrie som vi kjenner fra organisasjonspsykologer, ledelseskurs og nyliberalisme. Arbeidstakerne trenger sitt eget språk som er organisk utviklet i egen jobb-, profesjons- og fagvirkelighet. Det må gjenfinnes, gjenvinnes og nyskapes i prat og samtale. I arbeidsplassenes, yrkenes, profesjonenes og fagbevegelsens fellesskap. Lenge leve felles matpauser! En genuin bevegelse tar sin kraft fra medlemmenes tusener av stemmer og hoder. Selvsagt, vil leseren kanskje si. Men noen snakker om «New Tradeunion Management», NTM, som en mulig smitteeffekt fra New Public Management. Fagbevegelsen eksisterer ikke isolert fra samfunnsutviklingen og tidsånden. Å la innleide reklamefolk og konsulenter ta over budskap, strategi og profilering er en felle. Levende organisasjonsdemokrati med gode kanaler mellom topp og bunn er viktigere enn brukerundersøkelser, profileringsartikler og «bonuspoeng». Medlemmene må være årvåkne. Grunnmuren; tillitsvalgtapparatet, de lokale foreningene og klubbene på arbeidsplassene, må bygges og styrkes. Fagforeningsbevissthet oppfattes noen ganger begrenset til lojalitet fra medlemmer og grunnplanstillitsvalgte overfor organisasjonen, eventuelt ledelsen. Under konflikt er den avgjørende for arbeidstakerkraften. Men medlemmene må aldri gjøres til kveg som dras ut i gatene når det passer. Like viktig som det er å stå sammen når det gjelder, er medlemmenes engasjement og konstruktivt kritiske holdning. Uten den råtner fagbevegelsen på rot. Er en samlet bevegelse mulig og ønskelig i dette perspektivet? En av forutsetningene for å lykkes med samling, er at medlemmene oppfatter at «det er min bevegelse». Ulike profesjoner, yrkes- og faggrupper må ha forbund, seksjoner og møteplasser for egen identitet og særegne interesser. De må oppleve gjenklang, gjenkjennelse, kollegafellesskap og faktisk støtte for sine saker. I LO finnes fremdeles strømninger som motarbeider utdanningsgruppene, og i Unio mangler det noe på respekten for fagarbeidere. Når slikt endres, vil fagbevegelsen samlet styrkes. Gjensidig arbeidstakersamarbeid må kombineres med respekt for andre grupper og anerkjennelse av profesjonsgrenser. I LO diskuteres om det er mest tjenlig med vertikal (etter fag) eller horisontal (etter bedrift/ arbeidssted) organisering. Problemstillingene ligner dem lærergruppene har gjennomført om enstolpemodell. Utdanningsforbundet har årelange erfaringer med fusjonsprosesser og omorganisering. Noe har gått bra, men flere medlemmer i flere grupper har ikke funnet seg til rette med sin plass, sin innflytelse og sine arenaer. Men det er erfaringer å øse av. Jo større paraply vi samles under, desto større sjanse er det for spenninger innad. Vi ser allerede tilfeller der forbund i samme hovedorganisasjon slåss om medlemmer. Innen en enda større sammenslutning vil det være klare politiske og saksmessige uenigheter, til og med interessemotsetninger. Fagbevegelsen er politisk og må samarbeide med ulike organisasjoner og partier, ut fra sakene og på egne premisser. Medlemmene må oppleve at fagbevegelsen er reelt uavhengig og deres egen. Dette er et troverdighetsspørsmål. Formell binding til politiske partier er uaktuelt for Unio. Det er ingen grunn til å gi fagforeningsmotstandere billig argumentasjon. Faren er også at «DNFs» apparat blir en modererende kraft som motarbeider medlemsforeningene og medlemmenes interesser. Vi trenger ikke et monstrøst byråkrati som «går i ett» med statsapparatet og den etablerte eliten. Vi trenger fagbevegelsen mer enn noen gang. Antall medlemmer i hovedorganisasjonene (2013) og organisasjonsgrad i 2004 og 2013. 53 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Annonser Sør-Norge/Kurs Arendal kommune I hjertet av Sørlandet ligger Arendal. Arendal har ca. 43 700 innbyggere og er fylkeshovedstaden i AustAgder. Kommunen er i dag kjent for et rikt kultur- og festivalliv. UTDANNING Utgivelser 2015 Moltemyr skole er en 1-10 skole med ca. 450 elever og ca. 70 ansatte. Vi er mottaksskole, og har SFO tilbud. Vi har kontorfellesskap og godt samarbeid med PPT, barnevern, oppvekstmedarbeider og fritidsmedarbeider. Mediatek, svømmebasseng, flotte turområder og nylig oppdaterte uteområder. Skolen har sterkt fokus på brukermedvirkning. Se skolens hjemmeside: moltemyr.skole.no Vil du være med å bidra til at våre elever får de beste muligheter? Vi trenger en dyktig FAGLEDER TIL BARNETRINNET som er en tydelig , engasjert og løsningsorientert leder. 100% fast stilling For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad se: www.arendal.kommune.no Søknadsfrist: 10. mai 2015 TA DELTIDSSTUDIER MENS DU ER I JOBB August 2015 starter nye kurs på MF i Oslo: RLE 1(15+15 stp) Religion, livssyn og etikk Undervisning 8 lørdager per semester over 1 år Nr. 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Materiellfrist 23. apr 06. mai 21. mai 04. juni 06. aug 20. aug 03. sep 17. sep 01. okt 15. okt 29. okt 12. nov 26. nov RLE 2(15+15 stp) Religion, livssyn og etikk Undervisning 8 lørdager per semester over 1 år Undervisning RLE 1 og 2 h-15: 15.08, 29.08, 12.09, 19.09, 17.10, 31.10, 07.11, 21.11 Erfaringsbasert master i RLE/religion og etikk (90 stp) Undervisning 6 lørdager per semester over 2 år, pluss avhandling 1 år. Undervisning h-15: 15.08, 29.08, 19.09, 17.10, 14.11, 05.12 Opptakskrav: RLE 1 og 2: Generell studiekompetanseMaster: Se egne opptakskrav i brosjyre/søknadsweb Søknadsfrist: 15. juni 2015 Studieavgift per semester: ca kr. 3.500,For info og søknad: www.mf.no/videreutdanning Nærmere opplysninger: e-post: deltid@mf.no Studierådgiver Mona Gulbrandsen Bø. Tlf. 22 59 05 00 Faglig ansvarlig: ann.midttun@mf.no og Sverre.d.mogstad@mf.no 54 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 For annonser – kontakt: Stillings-/kursannonser: Sara Bjølverud - sb@utdanningsnytt.no Produktannonser og bilag: Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no Nettannonser: Carina Dyreng – cd@utdanningsnytt.no Utkommer 08. mai 22. mai 05. juni 19. juni 21. aug 04. sep 18. sep 02.okt 16. okt 30. okt 13. nov 27. nov 11. des Juss Endre Lien | Advokatfullmektig i Advokatfirma Raugland AS FOTO OLAV HEGGØ/FOTOVISJON AS Lov og rett Uttalelse fra Datatilsynet om nettstedet minlærer.no Datatilsynet har i brev den 6. februar 2015 avgitt en viktig uttalelse om nettstedet minlærer.no. Nettsiden minlærer.no ble lansert i 2012. Her kunne elevene gi sin vurdering av lærere i den videregående skolen. Mange har vært kritisk til nettsiden siden etableringen. Utdanningsforbundet, og også Elevorganisasjonen, har vært kritisk til nettstedet. Kritikken dreier seg om at nettsiden har fungert som en offentlig gapestokk. Flere av kommentarene anses å grense til sjikane rettet mot enkeltpersoner. Kritikken har også gått på at elevene uttaler seg anonymt og dermed ikke kan ansvarliggjøres på noen måte. Utdanningsforbundet ba i 2012 Datatilsynet om en juridisk vurdering av lovligheten av minlærer.no Datatilsynet viser innledningsvis i sitt brev 6. februar 2015 til tidligere uttalelse om at de enkelte ytringene på minlærer.no måtte vurderes for seg, og at man ikke kunne vurdere lovligheten for hele nettstedet. Datatilsynet uttaler at dette standpunktet ikke lenger er gjeldende. Tilsynet viser til at rettsutviklingen innebærer at de ansvarlige for nettstedet har ansvar for å følge personopplysningsloven, og de kan dermed stilles til ansvar for sin behandling av personopplysninger. Datatilsynet går deretter inn på hva rettsutviklingen på området består i, og nettstedet minlærer.no spesielt. EU-domstolen avsa 13. mai 2014 dom i den såkalte Googlesaken. Dommen slo fast at Google og andre søkemotorer ble ansvarliggjort selv om søkemotorene selv ikke publiserer personopplysningene, men kun peker til dem gjennom visning av søketreff. Datatilsynet vurderer det slik at ansvarliggjøringen av Google og andre søkemotorer får konsekvenser også for andre aktører som drifter nettsider hvor personopplysninger formidles til allmennheten. 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 Datatilsynet viser til at det har medført en endring i synet på såkalte ratingsider på nett. Datatilsynet viser videre til at det er funnet sted en dialog med nettstedet legelisten.no, som er en ratingside om leger i Norge. Datatilsynet har i en uttalelse lagt til grunn at personopplysningsloven gjelder for legelisten.no, og at nettstedet har et overordnet ansvar for at personopplysningsloven følges i drift av nettsiden. Datatilsynet uttaler seg så videre om nettstedet minlærer.no: «Minlærer.no går imidlertid ut over de tradisjonelle rammene for å fremme kritikk og skape debatt. Nettstedet innhenter, systematiserer og videreformidler evalueringer av navngitte lærere om hvordan de gjør jobben sin. Lærere som er omtalt på nettstedet, får en samlet karakter basert på tilbakemeldinger som er gitt innen fire områder: «fagkunnskap», «evne til å lære bort», «respekt for elevene» og «engasjement». Evalueringene er søkbare for enhver som besøker nettsiden ved at man kan søke opp skoler i Norge. Tjenesten er anonym for den som skriver vurderinger, mens en lærer ikke kan kreve å bli slettet. Datatilsynet uttaler at de finner klare likheter mellom nettsiden legelisten.no og minlærer.no. Begge nettsidene baserer sin virksomhet på å innhente og spre evalueringer av enkeltpersoners yrkesutøvelse. Datatilsynets vurdering er at nettsider som driver med denne type evalueringsvirksomhet, ikke er unntatt personopplysningslovens plikter gjennom unntaket for «utelukkende journalistiske formål» i personopplysningsloven § 7. Datatilsynet uttaler videre: «Vi legger her vesentlig vekt på at en database hvor man ved søk kan finne strukturerte og systematiserte personopplysninger om enkeltpersoner fremstår som noe kvalitativt annet enn utøvelse av tradisjonell journalistisk virksomhet.» Datatilsynets uttalelse er viktig og sier klart hvor grensen går i forhold til personopplysningsloven når det gjelder såkalte ratingsider på internett. «Rettsutviklingen innebærer at de ansvarlige for nettstedet har ansvar for å følge personopplysningsloven.» 55 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad | 1. nestleder FOTO STIG BRUSEGARD Heltene på Heltberg Fredag 10. april fikk 17 lærere ved Heltberg Private Gymnas i Oslo igjen lovnad om en kollektiv tariffavtale. Det skjedde etter tre ukers streik. Det skjedde fordi disse lærerne hadde en bevissthet om at solidaritet og fellesskap bringer oss lenger enn om vi prøver å ordne opp hver for oss. Bakgrunnen var at lærerne hadde hatt en tariffavtale som arbeidsgiver ikke ville videreføre. Utdanningsforbundet skal nå i løpet av april forhandle videre med Abelia om en ny avtale som skal gjelde for undervisningspersonale på skoler som omfattes av privatskoleloven, og som er medlem av NHO/Abelia. Dette er en seier for lærerne på Heltberg, for Abelia – og for det norske partssamarbeidet. Vi opplever at tariffavtaler i den private delen av utdanningssektoren settes under press. Et eksempel er presset mot pensjonsrettighetene til de ansatte i den private delen av barnehagesektoren. Vi ser stadig tydeligere hvordan private eiere søker seg mot de tariffområdene med de dårligste vilkårene. Vi kaller fenomenet for tariff-hopping. Samfunnet står overfor en «smart omstilling» av arbeidslivet. Konflikten i Norwegian er et uttrykk for slik «smartness». Konflikten handlet om selskapets rett til å fraskrive seg ansvar for de ansatte, gjennom å opprette underselskaper med arbeidsgiveransvar for pilotene. Jo løsere tilknytning de norske pilotene har til morselskapet, jo enklere vil det være for Norwegian å presse lønn og arbeidsvilkår. Er dette metoder vi vil komme til å se også i private utdanningsselskaper? 56 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 «Fagforeningene har sjelden helterollen i fortellingene om «det nye» arbeidslivet», sier Per-Harald Rødvei i en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning. Han er tilknyttet Nordlandsforskning og har i sin doktorgrad sett på individualisering i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Han viser mange ulike måter å tolke forholdet mellom individet og kollektivet, men er tydelig på at bedriftene og deres ledere neppe er tjent med å forholde seg arbeidstakerne som individer. Snarere tvert i mot: «I den nordiske modellen veves partene i arbeidslivet sammen i de lokale virksomhetene gjennom forhandling, medbestemmelse og representasjon for de ansatte, der man ikke bare drøfter fordelingene av resultater og inntjening, men også samarbeider om virksomhetens utvikling.» Rødvei ser ingen tegn til at det i dagens arbeidsliv finnes brukbare alternativer til partssamarbeidet, slik vi kjenner det. Det gjør Jonas Gahr Støres advarsel i Dagbladet 15. april ekstra alarmerende: «Den norske modellen svekkes bit for bit.» Hvis den nordiske modellen svekkes, betyr dette antakelig ikke bare en tøffere hverdag for de ansatte – det betyr også svekkede bedrifter! Heltene i norsk arbeidsliv skal fortsatt handle som et kollektiv – dette er den beste garantien for en samfunnsutvikling der solidaritet står sterkere enn egennytte. Lærerne på Heltberg forsto dette – jeg gratulerer! «Hvis den nordiske modellen svekkes, betyr dette antakelig ikke bare en tøffere hverdag for de ansatte – det betyr også svekkede bedrifter!» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Arun Ghosh, Marius Vik, Marianne Løkholm Lewin, Heidi Thaulow Harto og Marianne Aagedal WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Tittel Sikret tariffavtale etter tre ukers streik Xxxx Xxxx Tittel Xxxx Les mer www.udf.no Utdanningsforbundet Lærerne ved Heltberg Private Gymnas er tilbake på jobb etter å ha sikret seg det de www.nettside.no Xxxx streiket for. Xxxx Xxxx Utdanningsforbundet tok ut 17 lærere ved Heltberg Private Gymnas i Oslo i streik 19. mars. Etter tre ukers kamp ble konflikten kronet med seier rett etter påske, da lærerne kunne juble over å ha sikret seg ny tariffavtale. For det var det kampen sto om: Å få en tariffavtale, slik de tidligere hadde hatt, og som de også var lovet videre. Tariffavtalen forsvant etter at Akademiet Norge AS i 2012 skaffet seg styreflertall i Stiftelsen Heltberg. De forpliktet seg riktignok til å videreføre den gjeldende tariffavtalen som da gjaldt mellom Utdanningsforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som stiftelsen tidligere var medlem av, men det skjedde ikke. Etter å ha blitt medlem i arbeidsgiverorganisasjonen Abelia nektet Heltberg Private Gymnas å inngå en tilsvarende tariffavtale med Utdanningsforbundet. De ville i stedet forsøke å tvinge lærerne til å opprette en alternativ fagforening ved skolen, et klart brudd på lærernes organisasjonsfrihet og på den forpliktelsen Akademiet Norge AS påtok seg da de fikk styreflertall i stiftelsen. Dette nektet Utdanningsforbundet og lærerne å godta, og en tre uker lang streik ble resultatet. Fredag 10. april ble streiken avblåst. Da gikk Abelia endelig med på at lærerne skulle sikres tariffavtale. – Dette var en viktig kamp for oss, og det er svært gledelig at lærerne nå er sikret tariffavtale slik nesten alle norske lærere har, sier Ragnhild Lied. Selv om de streikende lærene har stått rakrygget, vil det alltid være tøft med en streik hvor så få personer er involvert, poengterer Utdanningsforbundets leder. – Streiken har vært en stor påkjenning for lærerne, men de har tatt denne viktige kampen – og fikk det de streiket for. Nå kan lærerne igjen gjøre det de trives best med: undervise elevene sine. Håpet er at dette også vil gi flere lærere i privatskolesektoren tariffavtale. Utdanningsforbundet skal nå forhandle videre med Abelia om en ny avtale som skal gjelde for undervisningspersonale på skoler som omfattes av privatskoleloven, og som er medlem av NHO/Abelia. Forhandlingene skal være ferdigstilte innen torsdag 28. april. Dersom partene ikke blir enige i forhandlingene, gjelder Utdanningsforbundets standard tariffavtale for Heltberg. Av Utdanningsforbundets medlemmer i skolesektoren tas en tariffavtale gjerne for gitt: 98,5 prosent av våre medlemmer i denne sektoren Sikret seg ny tariffavtale: 10.april kunne Heltberg-lærerne feire at den tre uker lange streiken var over. FOTO UDF/HELTBERG- LÆRERNE har det. Nå er det også i ferd med å bli mer vanlig i privat sektor, og nylig underskrev også Steinerskolen på Rotvoll i Trondheim, som første Steinerskole i landet, en tariffavtale med Utdanningsforbundet. Ungdommens kritikerpris søker nye juryklasser! 12. mars ble Ungdommens kritikerpris delt ut på Litteraturhuset i Oslo med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til stede. Vil din klasse være med til neste år? Vi søker videregående klasser fra hele landet – fra både allmenn og yrkesfaglige linjer – som skal kåre årets beste bok for 2015. De sju utvalgte klassene skal lese åtte bøker nominert av Norsk kritikerlag. Søknadsfrist er 20. mai. Les mer på Utdanningsforbundets hjemmesider. 57 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Landsmøtet 2015: Skal vi ha et etisk råd? Skal vi, som våre nordiske naboland, innføre et profesjonsetisk råd? Det er ett av spørsmålene Utdanningsforbundet skal ta stilling til på landsmøtet seinere i år. Landsmøtet i Utdanningsforbundet er organisasjonens øverste organ. Her legges premissene for forbundets politikk de neste fire årene. Det kommende landsmøtet skal på nytt reise spørsmålet om vi trenger et profesjonsetisk råd. Landsmøtet i 2012 la en rekke føringer for hvordan det skulle jobbes med profesjonsetikk internt og eksternt, blant annet skulle mandat og sammensetning av et etisk råd utredes og legges fram som sak på landsmøtet i 2015. Mange har råd Yrkesgrupper som regner seg som en egen profesjon, har vanligvis utviklet en egen etikk, oftest kombinert med et etisk råd for å holde egen etikk i hevd og for å opprettholde nødvendig tillit mellom profesjonen og samfunnet. For eksempel har profesjoner som leger, advokater og yrkesgrupper som logopeder opprettet etiske råd. Det samme har mange bransjer som for eksempel pressen, med Pressens faglige utvalg. Innen helsesektoren er det opprettet etiske komiteer i helseregionene. Etiske råd opprettes for å opprettholde en etisk forsvarlig praksis. Lærerprofesjonens etiske plattform Arbeidet med å sette Lærerprofesjonens etiske plattform ut i livet er i full gang. Samtidig er det langt igjen før målet er nådd med at alle arbeidsplasser, lærerutdanninger, studenter og laget av støttespillere i utdanningssystemet for øvrig, har tatt Lærerprofesjonens etiske plattform aktivt i bruk. Dette arbeidet er viktig for å verne om profesjonens faglige autonomi og handlingsrom. Lærere må ha et handlingsrom for faglig skjønn og etiske overveielser, fordi våre verdier, holdninger og valg påvirker barnehagebarn og elever. Å ha rom for å diskutere, reflektere og vurdere faglige overveielser, verdivalg og handlinger sammen med kolleger er helt nødvendig for å vite om valgene er til beste for dem vi har ansvar for. Plattformen skal gi støtte for refleksjoner, faglige begrunnelser og diskusjoner om hva som er etisk forsvarlig praksis. På den annen side må lærere og ledere oppleve trygghet og tillit fra omgivelsene for å kunne utføre jobben som forventes av dem. Disse spørsmålene er diskutert i mange lokallag og skal diskuteres på de kommende fylkesårsmøtene: OSkal det opprettes et etisk råd? OHva kan og bør et etisk råds mandat være? OHva kan og bør være rådets sammensetning? Argument mot Et argument mot å opprette Lærer- Pengene tilbake til «Rosa kompetanse» Kurstilbudet som skal gi ansatte i skolen økt kunnskap om kjønn og seksualitet, får tilbake midlene i det nye statsbudsjettet. FOTO PHILIPPE LEROYER 66 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) fikk nesten halvert budsjettet til sitt kurstilbud «Rosa kompetanse» ved siste statsbudsjett. Nå har regjeringen snudd og vier igjen én million kroner til formålet. «Rosa kompetanse» er et undervisningstilbud utviklet av LLH som tilbys skoler i hele landet. Målet er å lære ansatte i skolen og andre offentlige instanser om hvordan vi kan snakke trygt om kjønn og seksualitet, og gi økt kunnskap om det å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson i dagens Norge. – Dette er et kompetansefelt det undervises lite i på lærerutdanningene, samtidig som det er sterkt etterspurt. Det er derfor flott at regjeringen har snudd og bevilget mer penger til dette viktige arbeidet. Vi oppfordrer skolene til å be om kurstilbud fra «Rosa kompetanse», sier Reidun Blankholm, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Foredraget kan bestilles via www.llh.no. profesjonens etiske råd, er at lærerorganisasjonene kan overlate arbeidet med etikk i for stor grad til rådet - at rådet kan bli en «parkeringsplass» for etikkarbeidet. Hvis Utdanningsforbundet velger å opprette et etisk råd vil det være naturlig å opprette et råd som har en rolle tilpasset Lærerprofesjonens etiske plattform. Plattformen er utformet for å gi lærerprofesjonen et godt utgangspunkt for å diskutere verdier. Plattformen skal også bidra til at lærerstemmene skal høres i det offentlige rom. Råd kan ha svært forskjellige roller og mandat, og rådenes uttalelser vil være mer eller mindre forpliktende. Består det etiske grunnlaget av retningslinjer – vil rådet kunne påpeke brudd på retningslinjene. Da kan et råd ha et mandat som innebærer at det også er en klageinstans. Ingen av rådene som lærerorganisasjonene i våre naboland har opprettet har et slikt mandat. Mandatene til disse rådene er å støtte opp om og holde diskusjonene om etisk praksis i skoler og barnehager oppe. Kurs i Utdanningsfo Skal vi leke en bok? 27. april blir det kurs i Lærernes hus om språk for ansatte i barnehagen. Ingvild Alfheim og Cecilie Fodstad, forfatterne bak boka «Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom bildebøker» vil konkretisere noe av bildebøkenes potensial til å skape et morsomt språkmiljø i barnehagen. Atferdsutfordringer i barnehage og skole 28.-29. april kan du møte landets fremste fagpersoner på området; Thomas Nordahl, Ingrid Lund og Terje Ogden. De vil bl.a. snakke om Etisk tenketank HVA MENER DU? Etikk–stafett Pedagogisk forsvarlig? TEKST Frank Bergli 1. vara til sentralstyret Etikk-debatt: Landsmøtet i november skal bestemme om Utdanningsforbundet skal opprette et profesjonsetisk råd eller ei. FOTO UDF/TOM-EGIL JENSEN Har du spørsmål eller synspunkter på denne saken ta kontakt med ditt fylkeslag. Fylkeslagene kan gi sine innspill til sentralstyret innen 1. juni. For mer informasjon om bakgrunn for debatten kan du lese saken med vedlegg på våre nettsider: udf.no/Hovedmeny/Landsmotet-2015 orbundet læringsmiljøets betydning i arbeidet med atferdsutfordringer, innagerende atferd hos barn og unge og om psykososiale vansker og utagerende atferdsutfordringer. Kurset holdes i Lærernes hus i Oslo. Muntlig eksamen i norsk for videregående skole (SF) 11. mai arrangerer vi kurs i Lærernes hus for norsklærere på studiespesialisering. Hvordan forholder vi oss til den nye eksamensforskriften? Og hvordan kan vi sikre en rimelig lik nasjonal standard når det gjelder vurdering av muntlig eksamen? I ulike videoklipp følger vi en elev i en «autentisk» eksamenssituasjon. Hvor god er prestasjonen – kursdeltakerne utveksler synspunkter og gir karakter. Mette Haraldsen er kursleder. Haraldsen underviser i norsk ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand og har utgitt flere læreverk innen dette fagområdet. Meld deg på eller les mer på www.udf.no/kurs Arne er pedagogisk leder i en fire-avdelings barnehage. Han har vært ansatt i stillingen i fire år, men har allerede begynt å tenke på om han skal slutte som barnehagelærer. Han sliter litt med å bestemme seg, fordi han liker barnehagelæreryrket veldig godt, spesielt den delen av arbeidet som foregår sammen med barna. Men Arne synes han har fått for mye ansvar og for mange oppgaver som handler om andre forhold den siste tiden, og han får ikke tida til å strekke til. Dette har ført til at han ofte går hjem fra jobb med en følelse av at han ikke lenger gjør en god nok jobb, og det er mest frustrerende å kjenne på at han kunne gjort mange ting annerledes dersom han hadde fått litt mer handlingsrom i hverdagen sin. Arne liker godt å jobbe i team hvor de kan spille på hverandre, både store og små. Han liker også godt å planlegge dagene på en måte som nettopp legger opp til at alle må bidra. Imidlertid har sykdom blant de ansatte på avdelingen og i barnehagen, og en sterk føring fra styrer om å hjelpe til på andre avdelinger ved fravær, ført til at de ofte ikke får gjennomført det de hadde planer om på avdelingen. Dette fører igjen til frustrasjon blant de ansatte, og resultatet blir slitne voksne og umotiverte og urolige barn. Den siste tiden har det stadig vært nødvendig å improvisere eller endre på deres opprinnelige planer, og Arne har etter hvert begynt å tenke på om det de gjør er pedagogisk forsvarlig ut fra det samfunnsmandatet de er satt til å forvalte. Han er ikke fornøyd med sin egen innsats, og han er ikke bekvem med at det er han som har ansvaret for dette på avdelingen. Han har tatt opp problemet med styrer ved et par anledninger, som sier at han er fornøyd med den jobben Arne og teamet gjør. De har også drøftet hvordan de best kan realisere barnehagens samfunnsmandat på et par ledermøter, uten at de har kommet fram til noen gode løsninger. Diskusjonene ender alltid opp i strukturelle behov og barnehagens pressede økonomi, og at de må være veldig restriktive med å bruke vikarer. OHvordan kan barnehagen ta tak i denne utfordringen? OBør Arne slutte for å vise at det er alvor? OHvem har ansvaret for at den daglige driften er pedagogisk forsvarlig? OHvilket ansvar har Arne i dette? Stafettpinnen går til videre til sentralstyremedlem Tore Fjørtoft. Frank Bergli. FOTO UDF /TOM-EGIL JENSEN 67 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015 ÅRETS LÆREMIDLER fra Aschehoug Undervisning 1–7 Vekk nysgjerrigheten for matematikk med Matemagisk! Quest fikk BELMA-prisen (Best European learning materials awards) i 2014. Norges mest brukte norskverk! Digital elevbok med innlest lyd fra 5.trinn NYE Zeppelin 3: 2016 NYE Zeppelin 4: 2017 KOM PON ENTER: L æ re b ø ke r | D i g i t a l e e l ev b ø ke r | L æ re re n s t a v l e re s s u r s | D i g i t a l e l ev re s s u r s | D i g i t a l l æ re r re s s u r s | Vu rd e r i n g s p røve r i n te g re r t i VO K A L Fo r m e r i n fo r m a s j o n o g t i l g a n g t i l g r a t i s p røve p e r i o d e p å l æ re re n s t a v l e re ss u r s ko n t a k t : sve r re. b l i x r u d @ a s c h e h o u g . n o
© Copyright 2024