Planprogram Bislingen
Forslag til planprogram Reguleringsplan for Bislingen naturhotell, Lunner kommune Januar 2011 Forside: Bislingen naturhotell Kartgrunnlag: Statens kartverk og Lunner kommune Illustrasjoner: Snøhetta Oslo AS Foto: Multiconsult AS og Snøhetta Oslo AS MULTICONSULT Rapport Oppdrag: Bislingen naturhotell bmOppdragsnavn1Luftberegninger Apeltunveien 2, Bergen Emne: Forslag bmEmne1Lokal luftkvalitet til planprogram 120088 Rapport: bmInit1gunnb 27. november 2009 Reguleringsplan for Bislingen naturhotell, Lunner kommune Oppdragsgiver: Bislingen Eiendom AS Dato: 31.1.2011 Oppdrag– / Rapportnr. 121436/1 Tilgjengelighet Åpen Utarbeidet av: Vegard Meland og Vibeke Lokøy Fag/Fagområde: Arealplan Kontrollert av: Lars Hjermstad Ansvarlig enhet: Multiconsult avd. Samferdsel og infrastruktur Godkjent av: Lars Hjermstad Emneord: Planprogram, konsekvensutredning Sammendrag: Bislingen Eiendom AS ønsker å bygge hotell på Bislingen i Lunner kommune. Det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for tiltaket. Det foreliggende dokumentet utgjør forslag til planprogram for plan- og utredningsprosessen. Hensikten med planprogrammet er å bidra til å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag, samt å gi en orientering til interesserte og berørte parter om tiltaket. Planprogrammet beskriver tiltaket, dagens situasjon og hvilke problemstillinger som antas å måtte belyses i en etterfølgende konsekvensutredning. 1 31.01.11 Utg. Dato Utgave til offentlig ettersyn Tekst 35 VEM, VL LH LH Ant. sider Utarb. av Kontr. av Godkj.av Multiconsult AS Nedre Skøyen vei 2 · P.b. 265 Skøyen · 0213 Oslo · Tel.: 21 58 50 00 · Fax: 21 58 50 01 · www.multiconsult.no Bislingen naturhotell Forslag til planprogram Forord Bislingen Eiendom AS ønsker å bygge hotell på Bislingen i Lunner kommune. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det skal derfor fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Programmet skal beskrive planene og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forskriften krever også at planprogrammet skal beskrive opplegg for medvirkning og informasjon, særlig i forhold til grupper og interesser som antas å bli særlig berørt. Det er forslagsstiller, Bislingen Eiendom, som har ansvaret for å utarbeide forslag til planprogram, mens det er Lunner kommune som er ansvarlig myndighet for å fastsette programmet. Multiconsult AS har på oppdrag fra Bislingen Eiendom utarbeidet forslag til planprogram med naturforvalter Vegard Meland som oppdragsansvarlig. Oppdatert informasjon om prosjektet finnes på Internett: http://www.bislingen.no/. Det ligger bl.a. en konseptrapport for Bislingen naturhotell utarbeidet av Snøhetta Oslo AS. I tråd med forskrift om konsekvensutredninger blir planprogrammet nå lagt ut til offentlig ettersyn. Uttalelser til programmet kan sendes til: Snøhetta AS v/ Ingebjørg Skaare Akershusstranda 21 0150 Oslo mail: ingebjorg@snohetta.no Kontaktperson i Lunner kommune er: Ingun B. Juul-Hansen Telefon: 61 32 40 00 ingun.bjorgli.juul.hansen@lunner.kommune.no Oslo, 31.1.2011 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord.................................................................................................................................. 4 Innholdsfortegnelse ............................................................................................................. 5 1 Innledning .................................................................................................................. 6 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................. 6 1.2 Beliggenhet.............................................................................................................. 6 1.3 Krav om konsekvensutredning ................................................................................ 6 1.4 Planprogramfasen .................................................................................................... 7 1.5 Informasjon og medvirkning ................................................................................... 7 2 Beskrivelse av tiltaket ................................................................................................ 9 2.1 Innledning................................................................................................................ 9 2.2 Arkitektur ................................................................................................................ 9 2.2.1 Boliger ................................................................................................................ 11 2.3 Program utomhus .................................................................................................. 11 2.4 Miljøstrategi .......................................................................................................... 13 2.5 Energiproduksjon .................................................................................................. 14 2.6 Vann og avløp ....................................................................................................... 15 3 Overordnede rammer og føringer ............................................................................. 16 3.1 Avtale .................................................................................................................... 16 3.2 Kommuneplan ....................................................................................................... 16 3.3 Statlige rammer og retningslinjer .......................................................................... 17 3.3.1 3.3.2 3.3.3 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) ...................................................................... 17 Lov om bygdeallmenninger ................................................................................ 17 Markaloven ......................................................................................................... 17 4 Dagens situasjon/verdier .......................................................................................... 19 4.1 Avgrensning av planområdet................................................................................. 19 4.2 Dagens arealbruk ................................................................................................... 19 4.3 Trafikkforhold ....................................................................................................... 21 4.4 Landskapsbilde ...................................................................................................... 22 4.5 Friluftsliv ............................................................................................................... 25 4.6 Naturmiljø ............................................................................................................. 27 4.7 Kulturmiljø ............................................................................................................ 29 4.8 Naturressurser........................................................................................................ 29 5 Planprogram for konsekvensutredning..................................................................... 30 5.1 Metode................................................................................................................... 30 5.2 Rammer og føringer .............................................................................................. 30 5.3 0-alternativet.......................................................................................................... 30 5.4 Beskrivelse av tiltaket ........................................................................................... 30 5.4.1 5.4.2 5.5 5.5.1 5.5.2 5.5.3 5.5.4 5.5.5 5.5.6 5.5.7 5.6 5.6.1 6 ROS-analyse ....................................................................................................... 31 Universell utforming........................................................................................... 31 Utredningstemaer .................................................................................................. 31 Trafikk ................................................................................................................ 31 Landskapsbilde ................................................................................................... 32 Støy ..................................................................................................................... 32 Friluftsliv ............................................................................................................ 32 Naturmiljø........................................................................................................... 33 Naturressurser ..................................................................................................... 33 Lokale/regionale virkninger................................................................................ 34 Tema det ikke anses nødvendig å utrede nærmere ................................................ 34 Kulturmiljø ......................................................................................................... 34 Referanser ................................................................................................................ 35 5 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bislingen fjellstue ble bygd i 1967. Den har 28 sengeplasser samt en vintercampingplass med ca.110 vognplasser. I tilknytting til fjellstua er det også anlagt en alpin familiebakke og en barnebakke. Parkering og utearealer har vært i bruk av almennheten, men veien er nå stengt. Etter at fjellstua ble nedlagt i 2008 har området forfalt, og fremstår i dag som lite innbydende. Bislingen Eiendom AS ønsker å utvikle området. Det planlegges et hotell med tilhørende parkering og utearealer. Beliggenheten med kort avstand til Oslo, Gardermoen/OSL og ikke minst Nordmarka gir gode muligheter for å utvikle et godt prosjekt. 1.2 Beliggenhet Bislingen ligger lengst nord i Nordmarka, i Lunner kommune på Hadeland (se figur 1-1). Området ligger mellom 600 og 700 moh. Nordmarka er et skogsområde som strekker seg fra tettbebyggelsen i Oslo og helt opp til Hadeland. Marka bindes sammen med flere andre store naturområder som Krokskogen, Vestmarka, Østmarka, Lillomarka, Romeriksåsen og Hadeland. I prinsippet kan man bevege seg i skog fra Oslo og helt opp til Gjøvik og Lillehammerområdet med korte passeringer av dalføret mellom Nittedal og Roa. 1.3 Krav om konsekvensutredning Plikten til konsekvensutredning følger av plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger/1/. Plan- og bygningsloven har krav om utarbeidelse av reguleringsplan for alle større anlegg. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Det er foretatt en vurdering av om reguleringsplanen vil være konsekvensutredningspliktig iht. plan- og bygningslovens kapittel VII-a "Konsekvensutredninger", med tilhørende forskrift/1/. Forskriftens § 3 lister opp hvilke tiltak som skal konsekvensutredes dersom de kommer i konflikt med kriteriene i § 4. På listen i § 3, punkt 1a, nevnes: nærings-, lager- og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål, med et bruksareal på mer enn 5 000 m2 Hotellet vil ha et bruksareal som overstiger 5 000 m2. Dersom et tiltak som er nevnt i § 3 er lokalisert innenfor eller kommer i konflikt med et av de områdene/kriteriene som nevnes i § 4, skal tiltaket konsekvensutredes. I § 4 heter det at tiltak etter § 3 skal behandles etter forskriften dersom de: c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, samt i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål og i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser. d) omfattes av virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer (RPR) […] for vernede vassdrag […] og samtidig kommer i konflikt med disse retningslinjenes formål, eller som er i strid med retningslinjer for utbygging av kjøpesentre gitt i fylkes(del)plan. Tiltaket ligger like utenfor markagrensa (se figur 3-2 og figur 3-3 på side 18), men inngår likevel i et større naturområde som er viktig for utøvelsen av friluftsliv. Det fanges derfor opp 6 Innledning av § 4 punkt c. I tillegg kan også punkt d slå inn. Planområdet ligger innenfor virkeområdet for rikspolitiske retningslinjer for vassdrag siden det omfattes av Oslomarkvassdragene som ble omfattet av den første verneplanen for vassdrag i 1973/31/. Tiltaket skal med andre ord konsekvensutredes. Denne plikten er også slått fast av Lunner kommune som ansvarlig myndighet for tiltaket/18/,/19/. 1.4 Planprogramfasen Forskriften om konsekvensutredninger legger opp til full integrering mellom plan og konsekvensutredning. Planprogrammet er gjenstand for offentlig høring, og blir deretter endelig fastsatt gjennom politisk vedtak i Lunner kommune. Målet med planprogramfasen er å utarbeide et planprogram med tilstrekkelig detaljering som grunnlag for videre arbeid med reguleringsplan og konsekvensutredning. Herunder skal det fastsettes hvilke utredninger som må gjennomføres i den påfølgende prosessen med reguleringsplan og konsekvensutredning. 1.5 Informasjon og medvirkning Plan- og bygningslovens § 5-1 gir krav om at enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Plan- og bygningslovens § 12-8 angir at: registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp. Det ble avholdt forhåndskonferanse 2.6.08 i Lunner rådhus med arkitektene Mod-Lab Norway AS som den gang var prosjektansvarlig. Det var imidlertid med et annet konsept enn det som er presentert her. Forhåndskonferanse med ny prosjektansvarlig Snøhetta Oslo AS ble avholdt 12.10.2010/19/. Forhåndsvarsling ble annonsert i avisene Hadeland og Oppland Arbeiderblad 20.11.08. Det ble ikke sendt ut ny varsling for reguleringsarbeidet utført av Snøhetta siden formål og avgrensning av området var uendret. Prosjektet ble presentert for arealforvaltningen, ordfører, rådmann i Lunner kommune 29.4.10. Prosjektet er også presentert for Lunner kommunestyre. Videre sikres kravet til informasjon og medvirkning i denne planprosessen gjennom: Varsling av planoppstart samtidig som planprogram legges ut til offentlig ettersyn. dette kunngjøres ved avisannonse og direkte henvendelse til berørte parter, offentlige myndigheter og organisasjoner, samt på kommunens hjemmeside www.lunner.kommune.no. Utsending av fastsatt program til alle som har gitt uttalelse. Offentlig ettersyn av reguleringsplan med konsekvensutredning. Offentlige dokumenter fra planarbeidet vil være tilgjengelige på nettsidene til Bislingen naturhotell (http://www.bislingen.no/). Her vil det også legges ut aktuell informasjon om prosess og framdrift. Det vil gis opplysninger om hvordan innspill kan gis og hvilke frister som gjelder. Åpent møte om planene i konsekvensutredningsfasen. Prosjektet er forøvrig godt kjent via omtale i medier. 7 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram Figur 1-1: Oversiktskart. Planområdet er markert med en fiolett sirkel 8 Beskrivelse av tiltaket 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Innledning Arkitektkontoret Snøhetta Oslo AS har utarbeidet konseptdesign for Bislingen naturhotell med egen 3D-modell. Dette er beskrevet i en egen rapport/21/. Snøhetta har også utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for tiltaket/22/. Alle opplysninger i dette kapitlet er hentet fra disse kildene. 2.2 Arkitektur Konsept Utbygger har som målsetting at Bislingen naturhotell skal være et prosjekt med nyskapende arkitektur og ambisiøse miljøløsninger, samtidig som naturen og landskapet er de viktigste elementene i utformingen av hotellet. Ut fra miljøhensyn som grunnlag er hotellet bevisst formet slik at formen i seg selv tilrettelegger for energieffektive løsninger. Bygget har et lite fotavtrykk med en enkel plan i mange etasjer. Dette gir arealeffektive løsninger, varme fordeles lettere i bygget og det blir kortere føringsveier. Uttrykk og materialer er preget av naturen hvor tanken er at Bislingen skal leve opp til begrepet ”Naturhotell”. Hotellet har en grunnflate på ca 890 m2, med en tilnærmet kvadratisk form hvor alle fire sider er likeverdige. Bygget har en svak dreining i fasadene som er i dialog med retningene på tomten, noe som gjør at formen ikke fremstår som statisk. Hotellet er høyt og massivt med ti etasjer, og skal gi inntrykk av at det vokser opp fra naturlandskapet som en bauta. Atkomst til bygget er fra nord, med inngang fra vest. Alle hotellrommene er systematisk organisert rundt en sentral kjerne. På denne måten får alle rom utsyn, og man kan selv velge rom med utsikt mot Jotunheimen, Oslomarka, Romeriksåsen eller mot Hadelands skoger. Bygget har dermed ingen bakside eller forside. Det er en form med fire sider som henvender seg likeverdig ut mot landskapsrommet. Fellesrom som spisesal/restaurant, bar, peisestue, konferanserom, trimrom og basseng ligger i hotellets nedre etasjer og henvender seg mot utearealene i sør. Romprogram Hotellrommene har noe ulik størrelse og det er tilrettelagt for en variasjon for hver etasje. Ytterlivet i fasaden dreier slik at noen av rommene oppover i etasjene får tilleggsarealer eller inntrukne balkonger. Rommene har ulike vindusformer som gir variasjon uten at det går på bekostning av rasjonaliteten av selve utformingen av rommene. Rommene er tross de nevnte variasjonene bygget opp på samme måte, med føringssjakt mellom to og to rom. Badene er lagt mot sjaktene og ut mot fasaden, både for å få utsikt fra badekaret, men også for å få inn dagslys som videre spres inn i rommet via en lysgjennomskinnelig vegg. Det er totalt planlagt 150 hotellrom fordelt på tre ulike romtyper. Dette utgjør et areal på tilsammen 4716 m2 (inkl. tilleggsareal som følge av husets dreining). Tabell 2-1: Romtyper Type Standard rom Pluss variant A Deluxe Areal Antall 25-26 m 2 117 30-31 m 2 27 45 m 2 6 9 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram Figur 2-1: Snitt av hotellet Figur 2-2: Plan typisk etasje hotellrom. Alle hotellrommene er orientert rundt en sentral kjerne. Korridoren som løper rundt denne orienterer seg ved lysåpninger med utsikt mot ulike retninger oppover i etasjene 10 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-3: De tre ulike romtypene Tabell 2-2: Totalt areal for de ulike romkategoriene 2 Romkategorier Areal (m ) Hotellrom (tre romtyper totalt 150 rom) 4716 Fellesrom (resepsjon/lobby, restaurant, peisestue, bar, treningsrom, basseng) 959 Bad (badstu med kaldkulp, boblebad, garderobe/dusj, behandlingsrom) 232 Drift (kjøkken, kjølelager, personalrom, kontorer, bagasjeoppbevaring, lager) 201 Konferanse (konferansesal og grupperom) 470 Øvrige arealer (skistall/sykkelstall, tekniske rom) 965 Sum program (BRA) 7543 Sum totalt (BTA) 11615 Materialbruk Huset bygges med limtrekonstruksjoner og massive trevegger. Fasadene kles med shingel i tre behandlet med Kebony. Det er et biologisk restprodukt fra sukkerproduksjon som virker på samme måte som trykkimpregnering. Dette sikrer en tilnærmet vedlikeholdsfri fasade med en vakker glød i treverket. Sponene/shingelen gir flatene i hovedformen dybde og tekstur som varierer om man er langt unna eller helt innpå fasadene. Vinduer skal utføres med kjerneved, noe som gir lang levetid. 2.2.1 Boliger Nord for parkeringsplassen planlegges det to boliger. Disse er tenkt å være boliger for drivere av hotellet. 2.3 Program utomhus Parkering for personbiler foreslås nord på tomten på den tidligere campingoppstillingen. Det vil være av- og påstigning ved hotellets vestfasaden. Varelevering ligger mot atkomsten i nord. Uteoppholdsarealene er plassert sør på tomten med gode sol- og utsiktsforhold. Her finnes en terrasse med uteservering, område med muligheter for lek, innendørs basseng og en oppvarmet sti frem til skogsbadet. Skogsbadet er lagt litt unna selve hotellet. Her skal det tilbys ulike fasiliteter for velvære og bad i varme og kalde kulper under åpen himmel. Utendørsområdet inneholder også en skistall/sykkelstall til bruk for hotellets gjester. 11 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram Figur 2-4: Mulig arealinndeling Figur 2-5: Situasjonsplan 12 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-6: Kartet viser Bislingen med utsyn i alle retninger 2.4 Miljøstrategi Bærekraftige løsninger er en sentral del av prosjektet. Prosjektet er foreslått som ”case” for det nasjonale satsingsprosjektet Zero Emission Buildings (ZEB). Dette betyr at prosjektet skal utvikles som et passivhus og et nullutslippsbygg med innovative løsninger både for å redusere energibruk og å produsere energi. Prosjektet vil kunne være et referanseprosjekt for fremtidig prosjektering av miljøvennlig bygg. Prinsippet om passiv energidesign setter som viktigste tiltak å redusere varmetapet og dermed oppvarmingsbehovet. I tillegg til en kompakt og arealeffektiv bygningskropp innebærer dette ekstra godt isolerte og svært tette vinduer, dører og ytterhud, samt balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Det neste skrittet er å redusere bruken av elektrisk energi gjennom energieffektivt utstyr og belysning. Det er også svært viktig med gode systemer for brukerstyring av oppvarming, belysning, utstyr og ventilasjon. Hotellet skal oppføres som et passivhus, som er definert ved at oppvarmingsbehovet skal være mindre enn 20 kWh/m2 pr år. For å oppnå dette er følgende tiltak foreslått: 400 mm isolasjon i alle yttervegger (maks. U-verdi 0,15 W/m2K). 500 mm isolasjon i taket (maks. U-verdi 0,13 W/m2K). Vinduer utgjør kun 20 % av det totale gulvarealet. Vinduer og dører med maks U-verdi 0,8 W/m2K. Utstrakt bruk av varmevekslere fra varmt tappevann og oppvarmet luft. Naturlig ventilasjon i de varme månedene. Ingen mekanisk kjøling på rommene, men åpningsbare vinduer. En bevisst utformet bygningskropp med hensyn på miljøvennlige løsninger (kompakt og arealeffektiv bygningskropp) 13 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram 2.5 Energiproduksjon Strømforsyningen til Bislingen er i dag via en 22 kV-luftledning som går i rett linje fra Bislingen nordover til Fløyta (rett øst for Mylla dam, se figur 1-1). Som en del av prosjektets miljøstrategi foreslås energi til romoppvarming og oppvarming av tappevann dekket gjennom bruk av termisk energi, ikke elektrisitet. Et biobrenselanlegg blir hovedkilde for all oppvarming. Det kan kombineres med bruk av jordvarme (energibrønn). I tillegg til energi for oppvarming av luft og vann trengs det elektrisk energi for drift av utstyr, ventilasjonssystemer og belysning. Foreløpige utregninger viser at man vil ha et energibehov dekket fra elektrisk energi på ca. 53 kWh/m2 pr. år. Dette ligger innenfor kravene for passivhus og lavenergihus (boliger) som er 58,7 kWh/m2 pr. år/23/, og er langt under det som er vanlig for hoteller i dag. Årsaken til det er korte føringsveier og god vertikal naturlig trekk pga. husets utforming. Videre ligger det i konseptet en dagslys- og belysningsstrategi som skal kunne redusere lysbehovet med 50 % sammenlignet med tradisjonelle hoteller. Strategien omhandler tilførsel av dagslys i korridorene, lysgjennomskinnelig vegg mellom bad og opphold på alle hotellrom, bruk av lyssetting som et arkitektonisk virkemiddel for å differensiere lyse og mørke og mer intime arealer og bruk av lysreflekterende materialer. Figuren under viser en foreløpig beregning av energibehovet for det foreslåtte prosjektet gjort av representanter fra ZEB- prosjektet. Figur 2-7: Beregnet energibehov for Bislingen naturhotell 14 Beskrivelse av tiltaket Vindturbin For å supplere behovet for elektrisitet foreslås det å etablere et vindkraftverk i tilknytting til hotellet. En vindturbin med høyde ca. 30 meter og kapasitet på ca. 300 kW plasseres i arealet til alpinbakken nedenfor Bislingflaka. Anlegget kan ev. kobles til strømnettet. I vindfattige perioder kjøpes strøm fra nettet, mens det i perioder da produksjonen overstiger forbruket kan anlegget være en leverandør av elektrisitet. Figur 2-8: Fasade fra sør 2.6 Vann og avløp I dag tas det drikkevann fra boret brønn på Bislingen. I NGUs brønndatabase er det vist to fjellbrønner på Bislingen/8/. Kloakkløsning for fjellstua var septiktanker med spredegrøfter. Lunner kommune skriver i sin tekniske kommunedelplan (2011–14) at det har vært tanker om kommunalt VA-anlegg til Mylla/20/. I dag er det nærmeste kommunale ledningsnettet (vann og avløp) på Grua. Det er derfor to alternative løsninger for avløpshåndtering på Bislingen: 1. Rensing på stedet og naturbasert infiltrasjon av behandlet vann. 2. Tilkobling til kommunalt nett på Grua. Fremtidig vannforsyning er også planlagt med boret grunnvann, eventuelt via ny vannledning ned til Grua (eller Mylla om det blir etablert kommunalt vann og avløp dit). Figur 2-9: Bilde tatt fra Bislingen retning sørover 15 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram 3 Overordnede rammer og føringer 3.1 Avtale Bislingen Eiendom AS har inngått en avtale for tomta som eies av Lunner Almenning. Tinglyst fester til eiendommen er formelt Buan Kristiansen, men det er Bislingen Eiendom som er reell fester. Det er i en privatrettslig avtale/grunnleiekontrakt av 21.5.1992 lagt begrensninger i forhold til arealbruk og utbygging. Iht. avtalen skal maksimum grunnflate (BYA) ikke overstige 1500 m2. Det er ikke satt begrensninger mht. høyde. 3.2 Kommuneplan Området er ikke regulert, men inngår i kommuneplanens arealdel med formål eksisterende byggeområde for idrettsanlegg og erverv/5/,/6/. Kommuneplanen har definert følgende areal: Erverv 21 416 m2 Idrett 35 110 m2 Totalt 56 526 m2 Iht. kommuneplanen er det tillatt med BYA = 35 %, tilsvarende et ”fotavtrykk” på ca. 7500 m2 for ervervsdelen. Området rundt det som er vist som idrett og erverv på kommuneplanen er LNF-område (lys grønn) og LNF-område Marka (lys grønn med mørkere grønne vertikale streker (figur 3-1). Figur 3-1: Utsnitt fra kommuneplanen til Lunner/6/ 16 Overordnede rammer og føringer 3.3 Statlige rammer og retningslinjer 3.3.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Planen skal ivareta føringer gitt i rikspolitiske retningslinjer. RPR for barn og unge/2/ skal bidra til å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Det skal opparbeides gode utearealer for variert bruk. Relevans for planarbeidet: Barn og unge vil være brukere av anlegget. Deler av utearealene er foreslått tilrettelagt for variert lek, sommerlek og skilek vinterstid. Det er i dag ingen som bor i gangavstand fra området. RPR for areal- og transportplanlegging/3/ tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å tilrettelegge for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede, tilknytning til hovedveinettet, grønnstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Retningslinjen har bl.a. som mål å sikre at arealplanleggingen legger til rette for en arealdisponering som bygger opp rundt kollektivnettet, som bidrar til reduksjon i bruken av privatbil, og som bidrar til at hverdagen kan organiseres slik at de daglige gjøremål nås med minst mulig bruk av privatbil. Relevans for planarbeidet: Anlegget dekkes ikke av kollektivtrafikk. Større grupper vil kunne transporteres til hotellet med busser. Åpen vei til Bislingen vil også muliggjøre transport av større grupper med buss til Bislingen som startpunkt for skiturer tilbake til Oslo. RPR for vernede vassdrag/4/: Oslomarkavassdragene ble varig vernet i 1973. Vernet gjaldt i utgangspunktet mot kraftutbygging, men Stortinget har senere forutsatt at verneverdiene heller ikke må undergraves av andre inngrep. Alle vannforekomster i planområdet omfattes av retningslinjene. Relevans for planarbeidet: Bekker eller vann berøres ikke av planforslaget, med unntak av bekken fra Folaputten helt nederst i alpinbakken. 3.3.2 Lov om bygdeallmenninger Bislingen ligger i Lunner allmenning. Bygdeallmenningsloven regulere forvaltning av allmenninger. I § 3-2 heter det: Allmenningsstyret representerer både eierinteressene og bruksrettsinteressene i allmenningen, og har til oppgave å forestå forvaltningen av allmenningen i samsvar med lover, bruksregler og skogbruksplan. Forvaltningen skal ha som alminnelig siktemål å opprettholde allmenningen som en fellesressurs for de eiendomsberettigede og bruksberettigede, og dernest til beste for bosetting, næringsvirksomhet, naturmiljø og friluftsliv ellers i det bygdelag allmenningen ligger til 3.3.3 Markaloven Planområdet ligger ikke innenfor markagrensa (figur 3-2 og figur 3-3). Bislingen ble tatt ut av forslag til markagrense i 1987. Området ble også vurdert i forbindelse med arbeidet med markaloven i 2008/09. Siden det har vært serveringssted og alpinbakke med veiatkomst i omtrent 40 år, og det var et ønske om at tilsvarende virksomhet skulle kunne fortsette, ble Bislingen ikke inkludert i området som omfattes av markaloven. 17 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram Figur 3-2: Området som dekkes av markaloven er vist med mørk grønfarge Figur 3-3: Detaljert kart som viser markagrensen ved Bislingen. Grønne områder ligger innenfor marka 18 Dagens situasjon/verdier 4 Dagens situasjon/verdier 4.1 Avgrensning av planområdet Planområdet omfatter områdene vist som idrett og erverv i forrige kapittel, og er vist i figur 4-1. Av dette er det bare den nordre delen som skal utvikles. Det er ikke planer om å gjøre noe i alpinområdet utover vedlikehold av heiser, og det legges ikke opp til terrengarbeider her. Tiltaket omfatter gårds- og bruksnummer 116/6, festenummer 5 og 14. Samlet areal er ca. 56 dekar, hvorav alpinbakken utgjør godt over halvparten (36,5 dekar). I tillegg inngår en vindturbin i planene. Den er tenkt plassert øverst i alpinbakken. Det kan imidlertid bli behov for å justere denne plasseringen. Dagens vei fra Mylla skal benyttes, ny atkomstvei inngår dermed ikke i planen. Det er imidlertid behov for vedlikehold av veien. Figur 4-1: Avgrensning av planområdet. Plangrensene er ikke absolutte, og kan bli noe endret. Dette utkastet vil bli bearbeidet i den neste fasen 4.2 Dagens arealbruk Dagens anlegg på Bislingen består av fjellstua fra 1967, en større garasje for preppemaskin, et lite teknisk bygg og en liten kiosk tilknyttet alpinbakken, en enebolig (omtalt som Røde Korshytta), mobilmast med teknisk bygg og parkeringsplass/oppstillingsplass for campingvogner. I tilknytning til fjellstua finnes en alpinbakke på 600 m og en barnebakke på 100 m. Etter at fjellstua ble nedlagt i 2008 har området forfalt, og fremstår i dag som lite innbydende. Det er tilrettelagt for areal til 110 campingplasser på Bislingen. Utenom campingsområdene er det opparbeidet parkeringsplasser for ca. 320 biler. 19 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram Eneboligen på Bislingen ble brukt av driver av Bislingen Fjellstue. De siste par årene har Røde Kors disponert boligen. Røde Kors har hatt en sambandsantenne på Bislingen, og vært tilstede ved skirenn ol. Figur 4-2: Kart og ortofoto over Bislingen viser dagens arealdisponering. Mesteparten av arealene er brukt til parkering og vintercampingplass for campingvogner. Alpinbakken ligger på sørsiden av tomten 20 Dagens situasjon/verdier Figur 4-3: Bislingen fjellstue er i dag preget av forfall 4.3 Trafikkforhold Atkomst til Bislingen fra rv. 4 skjer enten fra Grua eller Harestukrysset. Fra Grua følges Myllavegen (fv. 12) opp til Mylla dam. Her tar en til venstre og følger grusvei 2,5 km opp til Bislingen. Fra Harestukrysset følges Vestbygdvegen forbi Vestbygda og Blyverket til krysset med Myllavegen og videre på Myllavegen og opp til Bislingen. Veien fra Grua er under opprusting. Den skal utvides og rekkverksstein skal erstattes med autovern. Våren 2011 er den planlagt asfaltert. Grusveien opp til Bislingen er i dag stengt, men har tidligere vært åpen både sommer og vinter. På Bislingen er det god parkeringskapasitet med store parkeringsarealer. Da veien var åpen var det avgift på 25 kr for parkering. Det var tidligere vært en god del trafikk opp til Bislingen, både til alpinbakken, fjellstua, for dagsturister og i forbindelse med campingplassen. I tidligere skisesesonger var det hver weekend ca. 20 busser på Bislingen, i tillegg til ca. 50 biler som parkerte på Bislingen som utfartssted uavhengig av fjellstua og slalomanlegget. Det er også parkeringsmuligheter ved Myllsdammen. Her er det p-avgift i skisesongen (kr 30), ellers gratis. Avstanden fra Oslo sentrum til Bislingen er 56 km, mens den er 13 km fra Roa, kommunesenteret i Lunner. Skiforeningens skibuss kjører til Mylla hver lørdag og søndag i sesongen. Tidligere ble den kjørt opp til Bislingen/15/. 21 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram Figur 4-4: Veien opp til Bislingen med utsikt mot Mylla 4.4 Landskapsbilde Bislingen/Bislingflaka er i dag bevokst med småvokst gran og noe bjørk og furu. Landskapet er åpent med myrpartier, noe fjell i dagen og lyngvegetasjon, og har nesten karakter av fjellandskap. Litt lenger ned i terrenget overtar en langt tettere granskog som er en del av de større sammenhengende skogsarealer som innbefatter Nordmarka. Det store landskapsrommet har en skala som er nærmest udefinerbar. Utsikten er god i alle retninger (se figur 4-5 og figur 4-6). Dagens anlegg på Bislingen er skjemmende. Fjellstua er preget av forfall, har mange knuste vinduer og murpuss og maling som er flasset av (figur 4-7). Flere små bygg i tilknyttet til alpinbakken er også sterkt preget av tidens tann. På campingoppstillingsplassen står det igjen en god del søppel og skrot etter campingvognene (se figur 4-11). Det eneste bygget som er bra vedlikeholdt er eneboligen (figur 4-8). Det er gjort betydelige terrengarbeider i forbindelse med opparbeidelse av tomt for fjellstua og parkeringsplasser. Det er fylt på masse og sprengt ut den del fjell. En mobilmast er også plassert på Bislingen (figur 4-8). I en stor skala har Bislingen og Bislingflaka landskapsmessige verdier med en småvokst åpen skog med vid utsikt. Dagens bygg og anlegg på Bislingen er imidlertid skjemmende for området. 22 Dagens situasjon/verdier Figur 4-5: Fra øvre del av alpinbakken med utsikt sørøstover mot Harestua Figur 4-6: Utsikt nordover fra campingoppstillingsplassen 23 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram Figur 4-7: Fjellstua er preget av forfall Figur 4-8: Eneboligen (Røde Kors-hytta ) og mobilmast på Bislingen Figur 4-9: Toppen av alpinbakken med lite teknisk bygg (til venstre) og kiosk tilknyttet bakken (til høyre) 24 Dagens situasjon/verdier 4.5 Friluftsliv Bislingen er et utgangspunkt for friluftsliv som følge av veiatkomst. Det går flere merkete skiløyper og stier i området. Skiløyper og sykkelruter er vist i figur 4-12. Vinteren 2010/2011 er det også kjørt opp skiløype på veien mellom Mylla dam og Bislingen. Blåmerkede stier er ikke markert på kartet, men det er en rekke stier i området. En populær tur om vinteren for Oslofolk er å ta buss til Mylla og gå gjennom hele marka. Bislingen gir mulighet til et variert friluftsliv, og det er stier og skiløyper i alle retninger både sørover til Nordmarka, sørvestover til Krokskogen, østover til Romeriksåsen og nordover mot Hadeland. I den tiden fjellstua var i drift var den en naturlig del av det tilrettelagte friluftslivet med tilbud om servering, overnatting, alpinbakke og plass for campingvogner. Stor parkeringskapasitet og åpen vei var med på å gjøre området godt tilgjengelig. Bislingflaka er det høyeste punktet i Lunner kommune (692 moh.), noe som også gjør dette til et turmål for ”toppsamlere”. Bislingen inngår både i jakt- og fiskeområdet til Lunner almenning. For å fiske må det løses fiskekort. Storviltjakt er forbeholdt rettighetshavere i allmenningen, mens andre innenbygdsboende også kan løse småviltkort/24/. Figur 4-10: Veien ned fra Bislingen med nyoppkjørt skiløype (januar 2011) Figur 4-11: Campingoppstillingsplasser 25 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram Figur 4-12: Skiløyper og sykkelruter i omlandet til Bislingen 26 Dagens situasjon/verdier 4.6 Naturmiljø Planområdet på Bislingen er sterkt påvirket av menneskelig virksomhet og inngrep med store terrengarbeider knyttet til etablering av veier og parkeringsplasser. Det er ingen naturverdier her. På Bislingflaka for øvrig er skogsbildet åpent med fattig myr og åpen granskog. Det er minimale terrenginngrep i forbindelse med alpinbakken Det er ingen bekker i området, men rett nordvest for planområdet ligger Bonntjern og i sørøst Folaputten. Den nedre del av alpinbakken krysser utløpsbekken til Folaputten. Det er ikke foretatt noen naturfaglig undersøkelse av planområdet i forbindelse med dette arbeidet. Gjennom tidligere biologisk mangfoldkartlegging i kommunen/13/,/14/ er den nærmeste registreringen ved Bislingsetra, der det er avgrenset to naturtyper, en naturbeitemark og bekkekløft (se figur 4-14). Begge er gitt verdi viktig (B)1, jf. naturtypekartleggingsmetodikken. Viltkartlegging i kommunen/26/ avgrenser hele Bislingflaka som et leveområde for orr- og storfugl, et område på 11 371 dekar med viltvekt 42. Alle punktene (artsforekomster) på figur 4-14 er registreringer av disse artene, enten spill-, yngle- eller leveområder. Den rødlistete/30/ (EN, sterkt truet) lavarten huldrestry ble funnet ved Bislingen i 1996/10/. Den ble registret på sju grantrær i en nordvesthelling i et område med mye gammel skog (gammel plukkhogd gran). Nøyaktig plassering er ikke kjent, men dette er trolig i lia ned mot Bonntjern. Figur 4-13: Landskapet på Bislingflaka er åpent med småvokst skog og myr 1 Gjennom naturtypekartlegging verdisettes de kartlagte enhetene etter en tredelt skala; svært viktig, (A), viktig (B) og lokalt viktig (C)/25/ 2 Gjennom viltkartleggig verdisettes (vektes) de ulike funksjonsområdene etter en femdelt skala der 1 er den laveste verdien og 5 den høyeste/27/ 27 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram Figur 4-14: Registrerte naturverdier i området. Fra Naturbasen/28/ 28 Dagens situasjon/verdier 4.7 Kulturmiljø Det er ikke gjort generelle kartleggingen verken av fornminner eller kulturminner i skog i dette området. Det er ingen registrerte forn- eller kulturminner innenfor eller i nærheten av planområdet. I Riksantikvarens database for kulturminner (Askeladden) er det nærmeste registrerte fornminnet på Roa, ca. seks kilometer i luftlinje fra Bislingen/11/. Av nyere tids kulturminner er Bislingsetra nærmest, ca. 500 meter nordøst for fjellstua. I dag står det tre hus igjen på setervollen. Det har trolig vært et gammelt vardested på Bislingen. I boka Oslo-Marka fra 1939 nevnes det at en kunne se rester etter varden på Bislingen. Den hadde utsikt til de nærliggende vardestedene Kollern og Gyrihaugen/12/. I dag ligger det en liten unnselig varde på toppunktet som markering, og det er ingen synlige rester igjen fra tiden vardene ble brukt til varsling. Figur 4-15: Størhus på Bislingsetra 4.8 Naturressurser Med bakgrunn i allmenningsretten praktiseres fritt beite for mange husdyr på grunnen til Lunner almenning. Totalt blir ca. 600 storfe (kyr og kalver) og ca. 4500 sau og lam sluppet på beite hver sommer. Beitesesongen er fra slutten av mai til sanking som starter tidlig i september/17/. Tid om annen er det derfor beitedyr på Bislingen. Skogbruksmessig karakteriseres Bislingflaka som et næringsfattig toppområde med gran, furu og lyng og mer produktive lisider nedover i terrenget med granskog. I markslagskart er det markert som grunnlendt/fjell i dagen og uproduktiv skog/29/. Rundt Bonntjern er boniteten atskilling bedre. Berggrunnen i området består av den sure og næringsfattige bergart syenitt/kvartssyenitt (normarkitt)/16/. Dette er den vanligste bergarten i Nordmarka, og har ingen ressursmessig betydning på Bislingen. Det er ingen registrerte mineralressurser i området/9/. Løsmassedekket er meget tynt, og det er ingen grusressurser her/7/. Vannforsyningen til Bislingen er i dag grunnvannsbrønn ved veien opp til Bislingen (se kap. 2.6). Det ligger et lite pumpehus her (se figur 4-16). Figur 4-16: Spredt småvokst barskog på Bislingflaka (til venstre) og pumpehus (til høyre) 29 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram 5 Planprogram for konsekvensutredning 5.1 Metode Som en del av planforslaget for Bislingen naturhotell skal det utarbeides en konsekvensutredning. Konsekvenser av planforslaget skal utredes iht. til fastsatt utredningsprogram for hvert enkelt utredningstema. For hvert tema skal det defineres et influensområde. Det er det samlede området der virkninger av tiltaket forventes å kunne opptre. Influensområdet vil derfor variere med tema. Verdier innenfor influensområdet for hvert enkelt tema skal beskrives, og konsekvenser av det planlagte tiltaket utredes. Konsekvenser skal vurderes i forhold til 0-alternativet, dvs. sannsynlig utvikling av området om det ikke bygges hotell, se nedenfor. Avbøtende tiltak skal vurderes for samtlige tema. Eventuelle behov for oppfølgende undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket skal beskrives. I tillegg til varige konsekvenser av tiltaket vil anleggsfasen ha kortvarige konsekvenser knyttet til anleggsaktiviteter (transport, støy, midlertidig stengning av området m.m.). Disse konsekvensene skal utredes. 5.2 Rammer og føringer Tiltakets forhold til overordnede rammer og føringer (lovverk, rikspolitiske retningslinjer, regionale og kommunale planer) skal beskrives. 5.3 0-alternativet 0-alternativet skal beskrives. Det består av en sannsynlig utvikling av Bislingen uten hotell. Kostnader knyttet til vedlikehold av vei, bygging/restaurering av bygninger, oppgradering og drifting av alpinbakken er så store at det ikke anses som sannsynlig at det vil anlegges en liten markastue på Bislingen med enkel servering. Det mest sannsynlige scenariet er dermed nedleggelse av all aktivitet og fortsatt stengt vei. 5.4 Beskrivelse av tiltaket Utbyggingstiltaket skal beskrives og illustreres. Det skal redegjøres for plassering og størrelse av de ulike bygg og anlegg. Det skal også redegjøres for de rammer som planen setter gjennom bestemmelser og arealfastsettelse. Det skal gjøres rede for planlagte løsninger for: beredskap i forhold til brann og redning. Dagens brann- og redningstjeneste har ingen høydeberedskap som kan takle en krisesituasjon i høyhus vann og avløp, herunder renseløsning for skogsbadet energiforsyning og bruk parkeringskapasitet atkomstvei 30 Planprogram for konsekvensutredning vindturbin, plassering, størrelse og produksjon behandling av rivingsmateriell fra eksisterende bygninger 5.4.1 ROS-anal yse Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for prosjektet. ROS-analyse er en god og realistisk framstilling av risikobildet hvor man vurderer hvorvidt det planlagte tiltaket vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Analysen skal utføres for både anleggsfasen og driftsfasen. Hovedhensikten med en ROS-analyse er å gjøre en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og å vurdere hvilken risiko disse hendelsene representerer. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer må anslås. Sentrale tema i ROS-analysen vil bl.a. være brannberedskap, atkomst for brann. og redningskjøretøyer, faren for forurensing i drifts- og anleggsperioden og sikkerhet ifm. vindturbin. Det skal holdes at seminar/arbeidsmøte med involverte instanser som en del av ROS-analysen. Iht. til praksis i Oppland skal ROS-analysen utarbeides som et eget dokument. Sammendrag/ hovedtrekk fra analysen inkluderes i planbeskrivelsen. 5.4.2 Universell utforming Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Plan- og bygningsloven og flere forskrifter med veiledninger har bestemmelser som sikrer at alle ferdige byggverk gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Planforslaget skal beskrive hvordan tiltaket er planlagt mtp. universell utforming 5.5 Utredningstemaer 5.5.1 Trafikk Avgrensing av temaet Temaet omfatter utredning av forventet trafikk som en følge av etablering av hotell på Bislingen. Dette omfatter gjester til hotellet, varelevering og andre som bruker Bislingen som utgangspunkt for turer. Antatte problemstillinger Nytt hotell og gjenopptatt drift av alpinbakken vil gi bil- og busstrafikk opp til Bislingen. I den tiden det var drift på fjellstua med alpinbakke og opplag for campingvogner var det også en god del trafikk, hovedsakelig på helger. Hotell på Bislingen vil gi økt trafikk i forhold til dagens situasjon siden veien i dag er stengt. En kan også forvente en økning sammenlignet med den tiden det var drift på fjellstua, men på utfartsdager vil parkeringskapasiteten være begrensende slik at en ikke nødvendigvis kan forvente en økning i forhold til tidligere. Siden hotellet baserer seg på kurs og konferanser, vil trafikken til hotellet bli spredd over hele uka, og vil ikke være med på å skape ekstra press på utfartsdager. Utredningsbehov Det skal utføres en trafikkberegning som viser forventet trafikk fordelt på bil og buss opp til Bislingen via Myllavegen og Vestbygdvegen. Det skal skilles på helger/ferier og hverdager. Konsekvenser av denne trafikken for vegnettet skal vurderes, herunder trafikksikkerhet. Eventuelle behov for utbedringer av veinettet skal beskrives. Planlagt parkeringskapasitet skal beskrives. 31 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram 5.5.2 Landskapsbilde Avgrensing av temaet Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket. Temaet tar i hovedsak for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene. Antatte problemstillinger Bislingen naturhotell med vindturbin på toppen av Bislingflaka vil bli synlig. Det vil for noen oppleves som et landemerke og positivt element i område, mens andre vil oppfatte det som et negativt fremmedelement. Etablering av hotell vil medføre en positiv opprusting av nærområdet i og med at forfalne bygg rives. Utredningsbehov Terrengarbeid, utrykk, fargevalg, belysing og arkitektur av anlegget skal beskrives og vises. Nærvirkningen av anlegget skal utredes og vises med illustrasjoner. Synlighet av anlegget i fjernvirkning skal utredes. Det utarbeides et synlighetskart som viser alle arealer som hotellets øvre etasjer vil ses fra. Fjernvirkning i form av fotomanipulasjoner skal illustreres fra: Båhussetra Solobservatoriet Kopperudtoppen Lunner kirke 5.5.3 Støy Avgrensing av temaet Støy omhandler økt støybelastning som en følge av etablering og drifting av hotell på Bislingen. Veitrafikkstøy faller også inn under dette temaet. Antatte problemstillinger Drifting av hotellet gir støy fra tekniske anlegg. Likeledes avgir heistrekk noe støy. Det samme er tilfelle med vindturbinen. Trafikken til og fra Bislingen vil være så liten og skje ved så lav hastighet at den ikke medfører betydelig støy. Bruk av tråkkemaskin avgir også støy, men bruken vil være i begrensede tidsrom. Det er ingen boliger eller hytter i området som vil få økt støybelastning. Anleggsperioden vil nødvendigvis gi støy. Dette behandles under konsekvenser i anleggsperioden. Utredningsbehov Det skal utføres en støyutredning som vurdere støy fra vesentlige støykilder i området Eventuelle konsekvenser av støyen behandles under tema friluftsliv. 5.5.4 Friluftsliv Avgrensing av temaet Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Antatte problemstillinger Friluftsliv omfatter både det klassiske friluftslivet i mest mulige uberørte naturområder og det tilrettelagte friluftslivet i stier, løyper, bakker og anlegg. Tiltaket vil kunne oppleves positivt for noen og negativt for andre avhengig av ståsted. For personer som ønsker å utøve friluftsliv i et 32 Planprogram for konsekvensutredning så uberørt område som mulig vil nærområdene til hotellet ikke være attraktive. Siden hotellet blir langt mer dominerende enn dagens anlegg, kan en anta at denne sonen vil øke. Vindturbinen vil legge begrensninger for bruk av en sone rundt turbinen om vinteren pga. av faren for iskast. Hotellet vil også gi en stor fjernvirkning og bli synlig fra både stier, skiløyper og utsiktspunkt. Dette vil også forringe friluftsopplevelsen for en del. På den andre siden kan hotellet med servering bli et populært mål i området for dagsbesøk siden det vil være alpinbakke og kafe-/restaurantdrift der med enkel tilgjengelighet. Fjellstua var for mange et turmål da den var i drift. For noen vil hotellet i seg selv virke så spektakulært at det blir et turmål av den grunn. Planene innebærer også en gjenåpning av alpinbakkene, noe som vil oppleves positivt for mange, ikke minst for barn og unge. Allmenn bruk av veien opp til Bislingen er betinget av samtykke fra eieren av vegen. Det er fester (dvs. Bislingen Eiendom A/S) som har denne rettigheten. Om hotellet ikke etableres vil vegen fortsatt være steng som i dag. Tiltaket vil medføre at veien opp til Bislingen holdes åpen året rundt, og området vil da igjen blir et viktig utgangspunkt for turer i marka. Skibussen vil igjen kunne kjøre til Bislingen. I dag er den stengt, noe som medfører en dårligere tilgjengelighet til Bislingen for mange grupper. Videre vil hotellet sikre nødvendig vedlikehold av veien. Etablering av hotellet vil ikke medføre behov for å endre trasé på stier eller skiløyper i området, med et mulig unntak for nærområdet til vindturbinen. Utredningsbehov Konsekvenser for friluftslivet skal utredes, herunder mulig støybelastning. Det skal vurderes virkninger for ulike typer brukergrupper. Forholdet til barn og unge skal belyses spesielt. Mulighet for at Røde Kors kan fortsette sin virksomhet på Bislingen og virkninger av dette beskrives. Synlighet behandles under tema landskapsbilde. 5.5.5 Naturmiljø Avgrensing av temaet Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag. Antatte problemstillinger Anlegget er plassert på et område som allerede er sterkt påvirket. Det gir med andre ord ingen nye arealinngrep. Det er heller ingen naturtyper eller vassdrag som berøres direkte. Etablering av hotell vil imidlertid gi økt ferdsel i området, noe som kan påvirke dyrelivet. Vindturbin kan også påvirke dyrelivet negativt, spesielt skogsfugl. Utredningsbehov Tiltakets konsekvenser for naturmiljøet skal utredes. Forholdet til vernede vassdrag (Oslomarkavassdragene) skal vurderes. Tiltakets betydning for naturmangfoldloven skal beskrives. 5.5.6 Naturressurser Avgrensing av temaet Naturressurser omfatter alle ressurser og utnyttig av disse. I og ved planområdet er naturressursene begrenset til skog og beite. Antatte problemstillinger Bygging av hotell på Bislingen påvirker ingen viktige naturressurser. Det er ikke nødvendig å avvirke skog, og den skogen som finnes på toppen av Bislingflaka har uansett liten ressursmessig betydning. Tiltaket vil heller ikke gi dirkete beslag i utmarksbeite. Hotellet vil 33 Bislingen naturhotell Forslag til planprogram imidlertid medføre økt bruk av område, noe som sammen med vindturbin kan skremme husdyr fra å beite i nærheten. Utredningsbehov Det må foretas en vurdering av beitedyrs bruk av område som en følge av tiltaket. 5.5.7 Lokale/regionale virkning er Avgrensing av temaet Temaet omfatter hvilken betydning et hotellet på Bislingen vil ha lokalt og regionalt (Hadeland). Antatte problemstillinger Hotell på Bislingen vil gi lokale arbeidsplasser. I tillegg vil hotellet også ha betydning for lokalt næringsliv som leverandør av varer og tjenester. Et spektakulært byggverk på Bislingen kan øke regionens betydning som reisemål fra både inn- og utland. Utredningsbehov Sannsynlig antall arbeidsplasser knyttet til hotell på Bislingen skal beskrives. Dette skal ses i sammenheng med det samlede arbeidsmarkedet i regionen. I tillegg skal det gjøres en vurdering av betydningen for lokalt næringsliv (varer og tjenester). Hotellets betydning for reiselivet i regionen skal belyses. Det bør videre vurderes hvordan virksomheten kan knyttes til andre reiselivstilbud i nærområdet som Solobservatoriet, gruvene på Grua, Lunner kirke, Bronsebukkene og pilegrimsleden. 5.6 Tema det ikke anses nødvendig å utrede nærmere 5.6.1 Kulturmiljø Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner § 4. Planområdet er delvis utsprengt, oppfylt med masse og dekket av bebyggelse og parkeringsplass. Det som eventuelt måtte ha vært av fornminner her er dermed ødelagt av tidligere aktivitet. Det anses derfor ikke å være nødvendig å foreta arkeologiske undersøkelser på tomta. Sannsynligheten for at det har vært fornminner her anses også som liten. Hotellet vil ikke være synlig fra Bislingsetra, og det vil ikke bli inngrep i nærheten av varden. Ingen kjente kulturminner berøres av tiltaket. På bakgrunn av dette anses det derfor ikke nødvendig å utrede dette som et eget tema. 34 Referanser 6 Referanser /1/ /2/ /3/ /4/ /5/ /6/ /7/ /8/ /9/ /10/ /11/ /12/ /13/ /14/ /15/ /16/ /17/ /18/ /19/ /20/ /21/ /22/ /23/ /24/ /25/ /26/ /27/ /28/ /29/ /30/ /31/ Forskrift om konsekvensutredninger. Miljøverndepartementet, forskrift nr. 275, 1.4.2005. Miljøverndepartementet 1995. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Forskrift av 20.09.1995, nr. 4146. Miljøverndepartementet 1993. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Kgl. res. 20.8.93. Miljøverndepartementet 1994. Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Forskrift av 10.11.1994, nr. 1001: Lunner kommune 2005. Kommuneplan 2005–2016. Samfunnsdelen. Vedtatt av kommunestyre 24.11.05. Omredigert august 2007 av rådmannen etter fullmakt i kommunestyret 29.03.07 Lunner kommune 2005. Kommuneplan for Lunner 2005–2016. Arealdel. Vedtatt av kommunestyre 24.11.05, sak 115/05, korrigert iht. kommunestyrets vedtak 2.2.06, sak 11/06. Norges geologiske undersøkelser, Grus- og pukkdatabasen. http://www.ngu.no/grusogpukk Nasjonal grunnvannsdatabase - Granada. http://www.ngu.no/kart/granada/. NGUs kart over mineralske råstoffer http://www.ngu.no/kart/mineralressurser/?Box=238962:6806935:255153:6817717. Artsdatabanken sitt artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/. Askeladden. Databasen for kulturminner. Riksantikvaren. Holtvedt, R. 1939. Krokskogen. I - Oslo-Marka, Oslo-Fjorden. Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka, Lillomarka, Østmarka, Sørmark og Stormarka. Annet bind. Blix Forlag Oslo, 248 sider. Brandrud, T.E. & Bendiksen, E. 2005. Naturtypekartlegging i Lunner kommune med vekt på kulturlandskap, ferskvann og myr. Rapport del I. Generell del. Brandrud, T.E. & Bendiksen, E. 2005. Naturtypekartlegging i Lunner kommune. Rapport del II Faktaark med lokalitetsbeskrivelser og verdivurdering. Skiforeningen 2010. http://www.skiforeningen.no/ut_i_marka/skibusser. Norges geologiske undersøkelser. Berggrunnskart. http://www.ngu.no/no/hm/Kart-og-data/ Lunner Almenning 2010. Beitedyr i skogen. http://www.lunner-almenning.no/friluftsliv.htm. Lunner kommune 2010. Reguleringsplan Bislingen fjellstue og alpinbakker – merknader til planbeskrivelse med bestemmelser, vurdering av behov for planprogram jf. plan- og bygningslovens § 4-1. Brev datert 6.9.10, arkivref. 08/1288-14. Lunner kommune 2010. Reguleringsplan Bislingen (08/1288). Referat fra forhåndskonferanse avholdt 12.10.2010. Møtereferat skrevet av Ingun Juul-Hansen, datert 13.10.10. Lunner kommune 2010. Kommunedelplan Teknisk 2011 – 2014 Vedtatt i kommunestyret 27.5.2010 sak 26/10. Snøhetta 2010. Bislingen naturhotell. Nordmarka. Konseptdesignrapport, 61 sider. Tilgjengelig på Internett: http://img1.custompublish.com/getfile.php/1387996.621.uprqqrtudv/Bislingen+naturhotell++Fortellingen,+komprimert+utgave.pdf?return=www.lunner.kommune.no Snøhetta 2010. Forslag til detaljert reguleringsplan for Bislingen, Lunner kommune. Gnr. 116, Bnr. 6, Festenr. 5 og 14. Datert 26.6.10. Norsk standard 3700:2010. Kriterier for passivhus og lavenergihus – Boligbygninger. Lunner almenning. Friluftsliv. Nettside: http://www.lunner-almenning.no/friluftsliv.htm Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologiske mangfold. DN-håndbok 13. 2. utgave 2006. Svandal, J.-E. 2000. Viltet i Lunner. Lunner kommune, rapport m/kart. Direktoratet for naturforvaltning 2000. Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ Norsk institutt for skog og landskap. Jordsmonnskart http://kart4.skogoglandskap.no/karttjenester/jord/. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. St.prp. nr. 4 (1972-73). Om verneplan for vassdrag. 35
© Copyright 2024