1. No category

Straumøy Gard 21. september 2010
Anne og Leif Grutle, 5554 Valevåg
Tlf. 53742281, 93455062
e-post: angrutle@online.no
Heimeside: www.straumoygard.no
Utanningsdirektoratet.no:
Rundskriv Udir- 3- 2010 «Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen», utdrag:
Kravet til et likeverdig tilbud er ikke et krav om at opplæringstilbudet skal være likt, men at eleven skal ha omtrent de samme mulighetene for å nå de målene som er
realistiske å sette for han/henne, som andre elever har for å nå sine mål med det ordinære opplæringstilbudet. Det skal også vurderes hvilke opplæringsmål som er
realistiske for eleven og hva som kan være et forsvarlig utbytte av opplæringen. Dersom opplæringstilbudet til eleven ikke gir eleven tilfredsstillende utbytte, oppfyller
tilbudet ikke elevens rett. Det må da vurderes hvordan opplæringen kan tilrettelegges på andre måter for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen.
Opplæringen som skjer på en alternativ opplæringsarena er skolens ansvar. Opplæringen skal være sikkerhetsmessig forsvarlig, i dette ligger også at eleven må være
undergitt skoleeiers tilsyn.
For at en elev med rett til spesialundervisning skal kunne motta opplæring på en annen opplæringsarena er det noen vilkår som må være oppfylt:
eleven har et enkeltvedtak om spesialundervisning og den alternative opplæringsarenaen er hjemlet i vedtaket, se pkt. 5.1.
det må foreligge en avtale om bistand til gjennomføring av spesialundervisning mellom kommunen (skolen) og tilbyder av tiltaket, se pkt. 5.2.
5.1 Enkeltvedtak om spesialundervisning som foreskriver alternativ arena
Det første vilkåret for bruk av en alternativ opplæringsarena er at det må være fattet et enkeltvedtak om spesialundervisning for den aktuelle eleven. I dette enkeltvedtaket
må det være fastsatt at eleven skal ha opplæring på en alternativ opplæringsarena.
Opplæringstilbudet til elever med rett til spesialundervisning skal være slik at eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-1 første ledd. Når det
skal avgjøres hva som er et forsvarlig utbytte av opplæringstilbudet skal elevens utviklingsmuligheter særlig vektlegges. Opplæringstilbudet skal gi eleven mål å strekke seg
etter. I vurderingen av hva som er et forsvarlig utbytte av et opplæringstilbud skal det ses hen til utbyttet andre elever forventes å få av sitt opplæringstilbud, og i hvilken
grad det er mulig å sette inn tiltak for å bedre elevens utbytte slik at det er mulig for eleven å få et likeverdig opplæringstilbud. Kravet til et likeverdig tilbud er ikke et krav
om at opplæringstilbudet skal være likt, men at eleven skal ha omtrent de samme mulighetene for å nå de målene som er realistiske å sette for han/henne, som andre
elever har for å nå sine mål med det ordinære opplæringstilbudet.
5.2 Avtale om bistand til gjennomføring av spesialundervisning
I avtalen må forholdet mellom skolen og den alternative opplæringsarenaen avklares. Avtalen bør inneholde:
- hvilke arbeidsoppgaver tiltaket skal bistå skolen med
- rammene for oppgavene tiltaket skal utføre, antall elever og varighet
- kontakten mellom skolen og tiltaket, herunder pliktene til de ansvarlige for den alternative opplæringsarenaen, skoleeier, rektor og
lærer
- hvordan kravene til forsvarlig tilsyn med eleven skal ivaretas
- krav om politiattest fra de som er i kontakt med eleven
- handlingsplikt etter opplæringsloven § 9a-3 (2) dersom eleven utsettes for krenkende uttrykk og oppførsel
- plikt til å varsle barnvernet ved bekymring etter opplæringsloven § 15-3.
I tillegg bør avtalen omhandle honoraret som tiltaket mottar, herunder vilkår for oppsigelse av avtalen. Avtalen må ikke være til hinder for at eleven når som helst kan
trekkes ut av tiltaket.
Kravene til undervisningspersonalets kompetanse vil også gjelde for opplæring som gis på en alternativ arena. Skoleeier må påse at ansvaret for opplæringen er lagt til en
person som oppfyller kompetansekravene.
I tillegg til den som har hovedansvaret for opplæringen, kan det brukes assistenter.
Eleven skal videre ha mulighet til egenvurdering, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. I dette ligger en rett til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig
utvikling.
6.9 Individuell vurdering
Eleven skal videre ha mulighet til egenvurdering, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. I dette ligger en rett til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig
utvikling.
ansvar
dynamikk
Barn og vaksne
læring
tryggleik
Seriøs leik
aktivitet
naturfag
trivsel
varm
kompetanse
heilskap
fleksibel
mjuk
vekse
levande
Nærleik til dyr
sameksistens
Garden
- Eit samfunn i miniatyr
- Ei øy i bygda
-Garden treng bruer inn i samfunnet
-Samfunnet treng garden
Aaron Antonovsky
Tre pilarar for god helse og livskvalitet:
At verda er:
Forståeleg
Mogleg å gripa
inn i
Meiningsfull
På garden er det mange situasjonar der ein er
med på å utføra arbeid som andre er avhengige av,
t.d. å gi dyra mat, fjøsstellet må gjerast ferdig før
me gjer noko anna osb. Me jobbar i eit tett
samarbeid md naturen.
Rachel Kaplan, professor i miljø-og åtferd:
Å vera i naturen
- koplar på den spontane merksemda (jegarinstinktet
trer i kraft, gir opplevingar som krev handling der og
då)
- og koplar av den styrte merksemda ( aktiviteter og
oppgåver du sjølv eller andre pålegg deg ut frå ein styrt
plan).
SAMFUNNS – OG SKULEUTVIKLINGA HAR
SKAPT EIT BEHOV FOR TENESTENE OG
OPPLEVINGANE ME KAN GI PÅ GARDEN.
Målet med arbeidet er todelt:
Frå garden sin ståstad:
Frå skulen sin ståstad:
Få høgare inntekt på garden.
Eit alternativ til vanleg skule.
Fleire bein å stå på der skule og gard
Gi skulen fleire arenaer.
dannar ein heilskap.
Tilbod til skuletrøtte og fagleg svake elevar.
Få meir liv på garden.
Samanheng mellom praktisk arbeid og teori.
Vidareføra viktig kunnskap knytt til
Ein god måte å oppfylla krava i
gardslivet til nye generasjonar.
Auka kunnskapane og forståinga for
jordbruket.
Økonomien skal bli så god at det kan
tilsetjast folk i drifta –gi bonden
regelmessig fritid.
Kunnskapsløftet.
Gi klassar felles opplevingar og erfaringar
som det kan jobbast vidare med på skulen.
Garden har blitt forma av at me har mange elevar og brukarar på garden.
Produksjon, driftsform
Arbeid til mange – noko som fører til tungvint driftsform.
Lite mekanisering – enkelt handarbeid.
Arbeid med dyr og jord – me gir dei arbeidsoppgåver som
skulen sjølv ikkje kan gi dei.
Stadig meir tilrettelegging som krev investeringar
Heile garden blir brukt i arbeidet med elevane og brukarane, både når det gjeld arbeidsoppgåver, friluftsliv og
ulike arenaer som husdyrrom, åker, hagebruk, beiter, skog, sjø og øy.
Kva vil me oppnå med det me gjer?
Elevane skal få kunnskapar/ erfaringar om:
Garden som bedrift.
Heil kunnskap
Meistring. Styrking av sjølvkjensle.
Samhandling
Å ta omsorg for andre, empati.
Ta konsekvenser av handling, ta ansvar.
Kunnskap og erfaringar som kan komma til nytte i skulearbeidet.
Tilpassa undervisning.
(Generell del i Kunnskapsløftet og Læringsplakaten)
Me prøver å gi eleven kunnskap og erfaringar som kan hjelpa han/ ho til å bli eit ”samfunnsgagnleg”
menneske, til glede for seg sjølv og andre.
•På kva måte hjelpa eleven til ei positiv utvikling?
Ved hjelp av lærings-strategiar som:
Modell-læring
Den tause kunnskapen
Meisterlære
Dialogen
God kontakt med skulen
Eleven er på plass når han eller ho begynner å ha meiningar om drifta og kjem med forslag om
endringar.
Relasjonane mellom oss vaksne og eleven avgjer kor mykje me kan tilføra eleven.
Kven får eit tilbod på Straumøy Gard?
Enkelt-elevar får tilpassa opplæring i grupper ein til to dagar i veka.
Klassar får tilbod om gardsarbeid som ein del av den allmenne
opplæringa på skulen.
Arbeidstilbod.
Avlasting.
Pr. september 2010 har me:
Tre til fire dagar i veka med elevgrupper.
Ein dag i veka med arbeidstrening.
Ca 20 dagar med klassar i løpet av skuleåret.
Avlasting i snitt 5-6 døgn i veka.
Kva gjer me på garden for at skulen skal kunna nytta det elevane gjer på Straumøy?
Planar/rapportar til IOP; dagsplanar og halvårsplanar.
Kontakt gjennom assistent
Referat med vurdering og bilder frå dagen som blir sendt til skulen.
CD med bilder.
Sider som går på einskilde emne som kan knytast til arbeidet me gjer på garden.
Oppgåver knytt til fag.
Tek imot forslag frå lærarar som me føl opp så godt me kan.
Det me gjer, vil vera knytt til gardsarbeidet eller tradisjonar som kan knytast opp mot dette. Me prøver og å visa dei heilskap i
ulike prosessar.
På garden er det fokus på praktisk arbeid og aktivitetar. Skriftleg arbeid må gjerast på skulen.
Eksempel på ein månad av ein halvtårsplan
med forslag til oppgåver.
Organisering av dagen.
 Elevane får ein plan med seg heim som fortel kva dei skal gjera neste gong.
 1. økt: Me startar alltid med fjøsstell – dei fleste gjer same oppgåvene to veker på rad – så rullerer
dei. Andre held på med den same oppgåva over lang tid.
 Matpause
 2. økt: Elevane blir som regel delt opp i 2 hovudgrupper.
 Elevane kjem til gards mellom 09.00 og 09.30.
Dei reiser heim mellom 13.00 og 13.30.
Eksempel på ein arbeidsplan
Eksempel på referat med vurdering av elevane sendt til den enkelte skulen etter ein dag på Straumøy Gard.
Eksempel på bildeside sendt til
skulane etter ein dag på
Straumøy Gard.
Eksempel på ei lærarforteljing:
Allmenneleven på Straumøy Gard.
3. og 4. klasse ved Valestrand oppvekstsenter.
Ein dag på garden kvar fjerde veke
heile skuleåret.
Undervisninga 3 timar i veka på
skulen bygger på opplevingane frå
gardsbesøket i faga norsk, matematikk og
naturfag.
Viktig å ha tenkt gjennom korleis
læraren vil bruka gardsopplevinga i
undervisninga på førehand då det
styrer kva som skal gjerast i det
praktiske arbeidet.
Læraren skriv si forteljing og
elevane skriv si ut frå sine
opplevingar av dagen på garden.
Det blir utgangspunktet for vidare
arbeid på skulen.
Eksempel på plan knytt opp mot kompetansemål i Kunnskapsløftet 06
Utgangspunktet er praktisk arbeid på garden med vidareføring i teoretisk arbeid på skulen.
www.udir.no, gå inn på grep:
Norsk:
Tankekart, styrkenotat og
faktaforteljing.
Kunnskapen bygger på
opplevingar, munnleg forteljing,
faktastoff i bøker og på internett.
Eventyr og nedskrivne
forteljingar.
Ord og uttrykk.
Songar.
Tankekart, styrkenotat og
faktaforteljing som ein læringsstrategi.
- Brukt på emnet om geita.
Matematikk:
Problemløysing ut frå praktiske
erfaringar/ opplevingar.
Ulike diagram.
Lego til stolpediagram –laga
diagram ved hjelp av Excell.
Naturfag:
Geit, bukk og kje, paring.
Stoff og fenomen – frå plante til
fakkel.
Eksempel på kva som kan gjerast i
ulike fag