Nr 2 - Nrapp.no
Nr. 2 – 2010 FOKUS: NORD-NORGES NÆRINGSBLAD -Bygg og anlegg -Bergverksindustrien 20. ÅRGANG Playfish– en nordnorsk «overdrivelse» i milliard-klassen Spillgiganten Electronic Arts (EA) hostet opp over 2 milliarder for Playfish. Tromsøværingen Kim Daniel Arthur skal lede utviklingen av nye spill fra Tromsø. Utviklere fra hele verden trekkes til Tromsø for å jobbe i teamet. 17, 18 og 19 Protest mot Rica-kjeden Hvert år tar Rica kjeden; eid og styrt av Jan Eilef Rivelsrud (innfelt) inn mellom 30 og 40 millioner kroner i avgift fra folk som vil inn på Nordkappplatået. Nå krever Nordkapp kommune å få en langt høyere andel av denne avgiften, og kommunestyrerepresentant Torger Samuelsen truer med å sperre Nordkappveien i protest. Leter etter gull Største bygger’n i nord Bergverksindustrien er på frammarsj. Jørgen Stenvold i Store Norske Gull AS er én aktør blant flere selskaper som ser store muligheter for bergverksindustrien i nord. Byggentreprenøren Consto AS har vokst gjevnt og trutt siden oppstarten i 2006 – til tross for stagnasjon i bransjen. Daglig leder Hans Kristian Seterlund, er optimist for 2010. 20 9 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff §7-4 endres Fra 01.01.2011: ”Det skal være installert alarm….der det er gitt tillatelse til oppbevaring av eksplosiv vare”. Kr. 40,- BNS er ledende på alarmløsninger for mobile enheter. Løsningene krever ikke ekstern strømkilde, og tilfredsstiller DSB’s forskrift om alarmering av alle lager for eksplosiv vare. Containerne er produsert iht. forskriftene fra DSB med låseanordning som tilfredsstiller krav for oppbevaring av eksplosiver. Ta kontakt for uforpliktende tilbud på alarminstallasjon og container! Tel: +47 22 90 92 50 | www.bns.no 23 2 LESERBREVET NR. 2 - 2010 Sigmund Normann om kraftsamarbeidet i nord: Den behagelige sannhet I NæringsRapport nr. 5/6-2009 under overskriften ”Visjonen om et nordnorsk nærngslivslokomotiv ” er det en del interessante refleksjoner omkring kraftnæringen i landsdelen og visjonene om et nord norsk kraftlokomotiv. Det er både riktig og viktig at NæringsRapport setter søkelyset på kraftsektoren som står for den største verdiskapning i landsdelen, og som også er en næring med høyt kompetansenivå blant ansatte. Omsetningen for kraftsektoren er antakelig 10-12 milliarder kroner pr. år. Den samfunnsøkonomiske verdiskapning er mange ganger større med betydelige bidrag til kommuner og stat. Utenfor Nordnorsk kontroll Av landsdelens årlige kraftproduksjon på omtrent 18 TWh (milliarder kilowattimer) eies nærmere 70 % av selskaper med hovedkontor utenfor landsdelen. Her er Statkraft SF ( 11TWh) og nå også Norsk Kraftproduksjon AS (1,1 TWh ) de to største. Ingen andre regioner i vårt land har en så høy andel av kraftressursene eid av aktører med hovedkontor andre steder enn i landsdelen selv. Markedsverdien av kraftverkene i Nord Norge vurderes til nærmere 60 milliarder kroner – et formidabelt beløp selv i nasjonal sammenheng. Verdien vil øke på evigvarende nordnorsk vannkraft på grunn av klima- utfordringene og ved stigende priser på alter- native fossile energiressurser. I NR omtales også salget høsten 2009 av kraftverkene Siso og Lakshola (1,1TWh) i Sørfold kommune som var de siste store kraftverker til salgs i landsdelen. Som kjent skjedde salget i fjor høst til en godt forberedt og strategisk bevisst aktør med eiere fra Nord Trøndelag og Østfold. Forutsatt at kjøperen Norsk Vannkraftproduksjon får konsesjon, kan de også glede seg over en” flying start” med rekordhøye kraftpriser i vinter. Det vil komme godt med med en kjøpesum på 4,3 milliarder kroner som tilsvarer nærmere 4 kroner pr.kWh. Det var allment kjent at kraftverksjuvelen i Sørfold kommune ville bli solgt av Elkem Energi på et eller annet tidspunkt etter at de nye konsesjonslovene ble vedtatt i Stortinget høsten 2008. Det var derfor rikelig tid til disposisjon til å forberede og diskutere muligheter og premisser for samhandlinger i det nordnorske kraftmiljøet. Man trenger ikke å være finansanalytiker for å forstå at skal man vinne en finale med det høyeste bud hvor milliarder er i spill, så kan det være en fordel å forankre et bud i fellesskap hos de mest kapitalsterke krafteierne i landsdelen som er i Bodø og Tromsø. Det er i alle fall å foretrekke fremfor at de samme eiere skal konkurrere i en budkamp med den følge at begge parter taper. Det er derfor sterk beklagelig at de største kraftaktører og krafteiere i landsdelen ikke klarte å forene de finansielle ressurser og stra- tegiske evner når det gjaldt som mest. Det er med vantro en må konstantere at det er enklere å få til samhandling og samarbeid mellom kraftselskaper med hovedkontorer i Steinkjer og Sarpsborg enn i Nord Norge. Sigmund Normann er født i Harstad i 1944. Han er utdannet sivilingeniør i kraftteknikk fra NTH i 1968 og har tilleggsutdannelse i bedriftsøkonomi (er fortaksøkonom) fra NHH i Bergen 1985. Han har yrkeserfaring fra NTH i Trondheim, Samkjøringen av kraftverkene i Oslo og Bergen, BKK i Bergen og SKS på Fauske frem til 2006. Siden virksomhet i ProKraft AS på Fauske. Forsøk på kraftsamling i nord Forsøkene på å prøve å lykkes i fellesskap innenfor kraftsektoren her i nord har vært mange, og diskusjonene og forhandlingene har til dels vært like stormfulle og kjølige som bare en nordnorsk vinternatt kan være. Her følger et forsøk på oppsummering av kanskje de viktigste hendelser: Finnmark Energiverk (fylkesverk) måtte gi avkall på 40 % av Alta kraftverk, 250 GWh (millioner kilowattimer) i begynnelsen av 1990- årene da de økonomiske forpliktelser tynget grunnet lave kraftpriser. Adamselv kraftverk ( 200 GWh) ble samtidig også overtatt av Statkraftverkene( nå Statkraft) Fylket og de lokale kraftselskapene klarte ikke å få til et omforent standpunkt for Allerede i 1950 og 60-årene felles handlinger, og heller ikke ble det tatt et initiativ fra admiandre kraftselskap i landsdelen nistrerende direktør i den gang kom i posisjon til å overta. Troms Fylkes Kraftforsyning for å få landsdelen med på statens utbygginger i Indre Troms (InnKraftselskapene i Sør Troms, set og Straumsmo kraftverker på Lofoten og Vesterålen måtte gi 1,1 TWh). Ledende politikerne i avkall på 17,5 % - andelen (130 landsdelen mente at store kraftGWh) i Kobbelv kraftverk eid av utbygginger var en oppgave for Statkraft. De økonomiske forstatens eget selskap – den gang pliktelser i 1990 - årene ble for NVE – og slik ble det. store med betydelige renteugifter på låneporteføljer. Narvik Energi ( nå Nordkraft ) klarte imidlerEnergikonsulenten i Nordland tid å få hånd om en restandel på fylke prøvde i 1981 å få saken om 115 GWh i Kobbelv . Det har et felles nord norsk kraftselskap medvirket til at Nordkraft nå på dagsorden igjen ved et foredrag er blant landsdelens fire største i Narvik for Studieselskapet for kraftprodusenter. I tillegg er selnordnorsk næringsliv. Det førte skapet en viktig aksjonær (15%) i til ingen konkrete resultat. Salten Kraftsamband (SKS) som er den største kraftprodusent med hovedkontor i landsdelen. Nordkrafts posisjonering som rendyrket kraftprodusent- og måten det har skjedd på må karakteriseres som vellykket og fremsynt med en gledelig verdistigning for eierne. Likeledes er det grunn til å gi honnør til Nordland Fylkeskommune som klarte å sikre en 30% medeiendomsrett på 650 GWh og en samsvarende effektandel på 200 MW (tusenkilowatt) i Svartisen kraftverk, - også eid av Statkraft. Andelen overtas nedbetalt og uten utlegg etter utleieperiodens utløp i 2053. Avtalen må karakteriseres som et ”scoop” med det utgangspunkt som fylkespolitikerne hadde i 1998. SKS og Troms Kraft prøvde å få til en fusjon i år 2000 som av ulike grunner ikke førte frem. De samme parter evnet heller ikke å forene mål og strategi for å komme danske E2 i forkjøpet om aksjekjøpet i Narvik Energi i 2001. Isteden kjøpte Troms Kraft seg inn SKS i 2001, for så like uventet å selge andelen til den gang Narvik Energi i 2004. Må finne seg selv Siste mulighet for samhandling - og dermed dannelse av det kraftlokomotiv som NR etterlyser – var ved salget av kraftverkene i Sørfold høsten 2009. Det kraftlokomotivet kom dessverre aldri på sporet, og det sporet kan bli vanskelig å finne igjen i en landsdel som i kraftpolitisk sammenheng først må finne seg selv. Hvert av de fire regionale kraftselskapene i landsdelen vil sannsynligvis generere driftsresultater på 250- 500 millioner kroner pr. år i all fremtid med eksisterende kraftverker. Med nedbetalte anlegg er risikoen liten for at de offentlige eiere ikke skal sikre seg evigvarende inntektsstrømmer i form av utbytte til nytte og glede for eierne og kommunale budsjetter. Det er den behaglige sannhet i en landsdel som ikke har klart å sikre våre etterkommere større verdier av evigvarende kraftressurser. Sigmund Normann LEDER NR. 2 - 2010 3 Åpenhet og dialog næringer jevnlig møtes. Han har også fått avholdt flere større informasjonsmøter på regionalt nivå, og bidratt til at samarbeidsorganet Mineralforum Finnmark ble dannet. Han har åpent pekt på de utfordringene som følger med ny gruvedrift i stor skala – og ikke minst; de problemer som knyttes til deponeringen av enorme mengder med masse fra gruvedriften. Deponi krever bruk av store arealer, enten på sjø eller land. Rushfeldt har fra starten av valgt åpenhet, kommunikasjon og dialog som metode. Dette får han ros for, bl.a fra sametingspresident Egil Olli. Dette er utvilsomt veien å gå dersom det skal bli ny gruvedrift i nord. Tradisjonene for gruvedrift i landsdelen er sterke. Nettopp gruvedrift har lagt grunnen for utvikling av flere viktige lokalsamfunn i nord. Mo i Rana og Kirkenes er stedene hvor gruveÅPENHET: Øystein Rushfeldt, som leder selskapet Nussir ASA, har drift har hatt aller største betydvalgt åpenhet og dialog som viktig og riktig metode i prosessen som ning. Gruvene var gjennom flere omhandler å få til ny gruvedrift i Kvalsund. tiår også viktige for folk i Sulitjelma, i Bidjovagge og på Skaland på Senja. I tidligere tider Da Øystein Rushfeldt fra Mo i samarbeid som utgjorde en størst var gruvedrift blant de viktigste Rana hadde bestemt seg for å ta mulig styrke for bedriften, fortel- næringene i nord, ved siden av utdannelse som bergingeniør, ler han. fiske og jordbruk. inngikk et års praksis som skiftarbeider ved Norsk Jernverk i Denne viktige lærdommen fra De siste årene er det avdekket utdannelsen. Dette ble et svært unge år, har tydeligvis festet store mineralforekomster i Nordlærerikt år for unge Rushfeldt. seg sterkt hos Rushfeldt. Han Sverige og Nord-Finland, hvor Han mener selv at nettopp dette fortjener ros for den måten han det nå iverksettes ny gruvedrift året kanskje var den perioden har valgt å gå fram på for å få til i stor skala. I våre naboland har da han lærte det aller viktigste: ny gruvedrift i Kvalsund i Finn- man satset mye tid og penger – Jeg lærte arbeidsdisiplin, og mark. Rushfeldt har fått etablert på å finne fram til drivverdige jeg så hvor viktig det var at ar- flere samarbeidsgrupper i kom- mineraler. Det samme har ikke beiderne på jernverket fungerte munen, hvor representanter for skjedd her i landsdelen. Det er som et team; at de fant fram til et kommunen, reindrifta og andre ingen tvil om at det sterke fokuset på olje og gass har skygget for en skikkelig kartlegging av mineralressursene. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) påpeker nå viktigheten av at staten bevilger mer penger til mineralleting i nord. FeFo er av samme oppfatning. – Det er av stor viktighet å få kartlagt mineralressursene, ut fra framtidig planlegging rundt utnyttelsen av arealene i Finnmark, påpeker assisterende direktør Søren Karlstrøm i FeFo. Gruver kan ikke flyttes fra lokalsamfunnet. Metallene må utvinnes der de ligger. beidsplasser i de lokalsamfunnene hvor verdiene finnes. Når det gjelder olje og gassindustrien i nord, har det fra mange hold vært framsatt klager over at lokalsamfunnene og industrien i nord får alt for lite igjen av de store verdiene som hentes opp fra havbunnen. Slike klager vil neppe bli fremmet når det gjelder framtidig bergindustri i nord. NGU bør få de statlige midlene som trengs for å foreta undersøkelser med helikopter, som igjen vil bidra til en bedre kartlegging av bergarter og mineraler i nord. En slik kartlegging burde ha vært gjennomført for lenge siden. Når det kommer til eventuell utvinning, må mange viktige forhold avklares. Ved siden av AS Sydvaranger – som igjen har kommet i drift, har selskapet Nussir AS og Øystein Rusfeldt kommet lengst i prosessen som omhandler oppstart av ny gruvedrift i nord. Rushfeldt satser nå sterkt på å få med seg nordnorske investorer i en ny gruvesatsing – fordi han mener at folk i nord i størst mulig grad selv bør høste godene fra mineralressursene som hentes ut av fjellene i landsdelen. Men, mineralutvinning i nord byr på spesielle utfordringer; aller mest i forhold til reindrifta. Derfor er det nødvendig å finne fram til løsninger som alle parter kan godta. Det er ingen tvil om at daglig leder i selskapet Nussier AS, Øystein Rushfeldt – har forstått dette, og derfor valgt samarbeid og dialog fra en tidlig fase. Med dette bidrar han også til økt fokus på mineralutvinning Økt kunnskap om mineralresi nord. sursene, stor etterspørsel etter viktige mineraler i det internaRushfeldt påpeker også et annet sjonale markedet, og et velfunviktig poeng: Gruver kan ikke dert og realistisk opplegg for ny flyttes fra lokalsamfunnet. Me- gruvedrift i nord, vil medføre at tallene må utvinnes der de ligger. nordnorske investorer fatter økt Derfor er gruveindustrien; også i interesse for det nye og spendagens høyteknologiske virkelig- nende som er på gang. het, en virksomhet som vil skape utbygging av infrastruktur og ar- INNHOLD NR. 2 – 2010 Leserbrevet: Den behagelige sannhet . . . . . . . . . . . . . . 2 Leder: Åpenhet og dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Gruvedrift – for lavt prioritert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Rekordomsetning for Rana Gruber . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Ny æra for gruvedrift i Finnmark? . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Bergrett og muting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Bergindustrien på offensiven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Fakta om bergindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Stadig flere boreoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Går for gull i Raitevarri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Veiviser for ny gruvedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Nordnorsk næringsliv må med . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Staten bør betale mineralleting . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Flygende fargerik forretningsmann . . . . . . . . . . . . . . Norgesgruppen – en stor og mektig motpart . . . . . . Ola K. Giævar Jr – uredd forretningsmann . . . . . . . . Ikke første gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 14 14 15 Playfish-eventyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enorme tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Millionærer på oppkjøp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En virtuell og en virkelig forretningsverden . . . . . . . 17 18 18 19 Strid om Nordkapp-penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fakta om Nordkapp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vil bryte Rica-monopolet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fakta om Rica-kjeden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunen kan ekspropiere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 20 21 21 22 Største byggentreprenør i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bygger med nerve og sjel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bør lære av boligkrakket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere om beinet i Alta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fakta om Roald Johansen AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Solid og siker i vekst-Bodø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fakta om Gunvald Johansen-konsernet . . . . . . . . . . Fjellsikrerne fra Fauske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Furstål sikrer nordområdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dynamitt fra Nord-Troms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Solid ”helårsdrift” skal konkurrere . . . . . . . . . . . . . . Suksesskjede fra Vadsø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klart for 325 nye boliger i Hamna . . . . . . . . . . . . . . . . 23 24 26 27 27 29 29 30 31 32 33 34 35 Får kommuneledere til å se tallene . . . . . . . . . . . . . . RDA-midlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innovasjon Norge-midlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovde forpliktet av farsarven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 millioner til speed-dating . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Millioner går sjøveien sørover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 37 38 38 38 39 80 prosent bygd av lokale bedrifter . . . . . . . . . . . . . . 40 Beste forsvarsarkitektur i landet . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Åtte millioner smolt i året . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Gir Alta fortrinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 10 Thon-hoteller i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Viktig erfaring med hotellbygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 ISSN 0801-0625 Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: Telefon: E-mail: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166, 9262 Tromsø 77 75 31 00, Fax: 77 63 90 51 post@nrapp.no Markedskonsulenter: André Eilertsen: andre@nrapp.no Fred Persen: fred@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: Knut Ørjasæter: Arne Eriksen: geir@nrapp.no bizdev@maknol.com arneriks@gmail.com Design/Sats: Trykk: Internett: www.vargen.no Nr 1 Trykk www.nrapp.no Annonse- og abonnement: Telefon: 77 75 31 00 Abonnementspris kr. 600,- pr. år 4 BERVERKSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 Nilsen har vært i bergverksindustrien siden begynnelsen av 80-tallet: Gruvedrift – for lavt prioritert SENTRAL INNEN GRUVEDRIFT: Malvin Nilsen og hans selskap, Leonard Nilsen & Sønner AS, har vært inne i driften av flere gruver i landsdelen. Nå investerer selskapet rundt 350 millioner kroner i Rana Gruber – som når ny rekordomsetning i år. – Det vil være positivt for landsdelen dersom nordnorsk næringsliv nå viser vilje til å satse på økt leting og kartlegging av mineraler; med sikte på mer gruvedrift i Nord-Norge. Dette har til nå vært alt for lavt prioritert, både politisk og næringsmessig. Dette sier administrerende direktør Malvin Nilsen i Leonard Nilsen & Sønner AS. LKAB har i Kiruna. Dette gjør at vi får både bedre og langt sikrere Rana Gruber, eid av Leonard gruvedrift. Vi gjør dette fordi vi Nilsen & Sønner Eiendom AS, har tro på lønnsom gruvedrift i er inne i en meget fin utvikling mange år framover, påpeker Mal(se egen sak). vin Nilsen. – Vi har valgt å investere for rundt 350 millioner kroner i gru- Gruvedrift veanlegget i Rana, og legger om Malvin Nilsen er den lederen i produksjonssystemet slik at vi får nordnorsk næringsliv som har et system som likner på det som vært aller sterkest involvert i gruvedrift; siden han først engasjerte seg innen området på begynnelsen av 1980-tallet. LNS var tidligere drivere av Bidjovagge Gruber og Nikkel og Olivin i Ballangen. Selskapet er driftsentreprenør for Store Norske Spitsbergen Grubekompani på Svalbard og for Elkem i Tana. I tillegg er Rana Gruber og Skaland Graphite heleide selskaper av LNS Eiendom AS. Tekst: Geir Johansen Økt leteaktivitet – I Nord-Sverige har de gjennom lang tid hatt stor leteaktivitet, og det har resultert i at flere nye metallforekomster har blitt oppdaget. Tilsvarende aktivitet har vi ikke hatt her i landsdelen. Det sier seg selv at vi må finne metallene før vi begynner å utvinne dem. Jeg synes det er gledelig at det nå satses atskillig sterkere på leteaktivitet også i Nord-Norge – og det er viktig at vi også innen næringslivet i nord viser vilje til å satse mer på mineralleting og gruvedrift, sier Malvin Nilsen. Olje og mineraler DET ER FORTSATT HARDT ARBEID SOM GJELDER! Lanseringen av XL-BYGG har vært en braksuksess og landet over hamres, sages og bygges det så sagflisa spruter og negler sprekker. Tilliten dere har vist oss er formidabel. Derfor lover vi å stå på enda hardere, for at dere som gjør et skikkelig håndverk skal få de gode tilbudene dere fortjener. Velkommen innom en av våre lokale XL-BYGG butikker! Stedet hvor proffe fagfolk både jobber og handler. bygg evar ek je de di navia s st ør st e og Da nm ar k. XL-BYGG er Skan r i No rg e, Sver ig e ke tik bu 0 27 er m ed ov ei d av loka le loka lt fo ra nk ret og er ne ke tik bu le Al e. bygg evar eh an dl er www.xl-bygg.no Han mener området til nå har vært alt for lite prioritert, både politisk og næringsmessig. – Derfor er det svært positivt at det nå legges opp til en samhandling mellom oljenæringen og utvinning av mineraler. Disse to sektorene kan nemlig trekke store veksler på hverandre, i stedet for å framstå som ”konkurrenter”. Jeg synes det er gledelig at det også fra politisk hold er interesse for de muligheter som åpner seg gjennom et samarbeide mellom bergverksindustrien og oljenæringa, sier Nilsen. Teknologi og effektivitet Malvin Nilsen leder et konsern som utfører arbeidsoppdrag forog leverer varer til det internasjonale markedet. – Vi merker selvsagt godt at Norge er et høykostland. Det skal noe til for å kunne konkurrere med for eksempel Kina når det gjelder pris på grafitt; som vi produserer på Senja. Det vi kan kompensere med, er høyt utviklede teknologi og stor effektivitet i produksjonen. Det er nettopp det høye teknologiske nivået vi holder og vår evne til effektivitet som gjør at vi kan ta større arbeidsoppdrag både i Sør-Amerika og i Hong Kong. Dette er et fortrinn vi også må utnytte fullt ut innen gruvedrift i våre egen landsdel, sier Malvin Nilsen. BERGVERKSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 5 STOR ETTERSPØRSEL: Jernmalmen til Rana Gruber utvinnes i Ørtfjell nord om Storforshei i Mo i Rana. Malmen transporteres med Nordlandsbanen ned til havna på Mo. Herfra blir malmen fraktet i båter som kan ta ca. 65.000 tonn last. Mottakerland er hovedsakelig England og Nederland. Jernmalm benyttes til å produsere stål Dette året budsjetterer Rana Gruber med ny rekordomsetning på over 400 millioner kroner. – Det er svært stor etterspørsel etter jernmalm; spesielt som følge av den sterke økonomiske veksten i Kina. Vi har sikret oss langsiktige kontrakter som vil sørge for gode år også i 2011 og 2012, sier fungerende daglig leder for Rana Gruber AS, Gunnar Moe. Tekst: Geir Johansen høsten 2011, opplyser Gun- Gruber gått med store overskudd. Resultat før skatt i 2008 var på nar Moe. nær 55 millioner kroner, av ei omsetning på 320 millioner kroFinanskrise Nå, som før, får utviklingen i det ner. I 2007 og 2006 lå resultat internasjonale markedet stor inn- før skatt på godt over 30 millioner virkning også for nordnorsk gru- kroner. vedrift. Ved inngangen til 2009 – Vi regner med ny prisoppså det heller mørkt ut. Rana Gru- gang på jernmalm når prisene ber permitterte og sa opp rundt fastsettes av de største gruveeierne og stålprodusentene i 40 ansatte. – Finanskrisa fikk en klar inn- løpet av våren. Derfor tror vi virkning på markedet. Vi la opp at også 2010 blir et godt økotil langt mindre produksjon av nomisk år for oss, sier Gunjernmalm enn året før. Men nar Moe. utover året steg etterspørselen igjen, og fordelen med å være en Corus liten gruvebedrift, er at vi raskt Mens det i fjor ble produsert rundt kan omstille oss. Vi fikk derfor 800.000 tonn med råmalm ved tatt ut like store mengder jernmalm som vi hadde lagt opp til før finanskrisen satte inn, opplyser Moe. Omsetningen i fjor ble på vel 300 millioner kroner. Nye Rana Gruber ble etablert i 1989, og i 1991 gikk de ansatte inn og kjøpte opp aksjene. I 2008 kjøpte selskapet Leonard Nilsen & Sønner Eiendom AS fra Andøya opp over 90 % av aksjene i Rana Gruber. – Vi har dyktige og aktive eiere som satser sterkt og godt strategisk på gruvebedriften. Nå investerer vi for rundt 350 Store overskudd millioner kroner i ei ny gruve, Det ble pluss i regnskapene også og denne vil kunne tas i bruk i fjor, og de siste årene har Rana Rana Gruber, vil produksjonen i år ligge på rundt 1,1 millioner tonn. Mellom 80 og 90 prosent av all jernmalm som produseres i Rana selges til stålprodusenten Corus. – Vi har oppnådd langsiktige og gode kontrakter med dette selskapet – som sikrer oss store leveranser også i 2011 og 2012, sier Moe. Kina Den sterke veksten i Kinas økonomi bidrar til stadig større etterspørsel etter jernmalm – til høye priser. Kina benytter nå over halvparten av all jernmalm som produseres i verden, og det er FREMTIDSRETTET: Daglig leder i Rana Gruber, Gunnar Moe er svært fornøyd med å ha aktive eiere i ryggen som vil satse. et stort underskudd på jernmalm i det europeiske markedet. – Det er altså behov for større europeisk produksjon av jernmalm. Dette er selvsagt en viktig årsak til at Sydvaranger Gruve nå har kommet i drift igjen. For Rana Grubers vedkommende mener vi at utsiktene er svært gode for mange år framover, sier Gunnar Moe. BYGGSTRØM AS Byggstrøm AS er Norges ledende leverandør av byggestrøm-sentraler og elektroutstyr for midlertidige installasjoner. Over 20 år som leverandør, samarbeids-partner og rådgiver til norsk industri og byggebransje har gitt oss unik erfaring og kompetanse. Gummisentral Minisentral Undersentral Hovedsentral Varmevifte Arbeidslys Avfukter Kabelbeskytter Sammen flytter vi fjell! Sandvik Tamrock AS er en løsningsorientert totalleverandør til gruvebransjen. Vi tilbyr en rekke produkter for å effektivisere gruvedriften til våre kunder.Våre last og bær maskiner er godt utprøvd gjennom mange år og har mange fornøyde kunder over hele verden. Sandvik Tamrock AS har i mange år jobbet tett med Rana Gruber AS og levert en rekke last og bær maskiner. Den siste bestillingen er en Sandvik LH621 lastemaskin, som er klar for leveranse i disse dager. Sandvik Tamrock AS gratulerer Rana Gruber AS med ny LH621 og ser frem til videre godt samarbeid i årene som kommer. Besøk Byggstrøm på Nordnorsk Bygg- og Anleggsmesse 2010 - STAND TS 56 Byggstrøm AS, Postboks 177, Rudssletta 54, 1309 Rud, Norway Tlf: (+47) 67 17 58 70, Fax: (+47) 67 17 58 99 firmapost@byggstrom.no, www.byggstrom.no www.sandviktamrock.no 6 BERGVERKSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 23 selskaper har undersøkelsesrett for mineraler: Ny æra for gruvedrift i Finnmark? Nefelinsyenitt: Foto fra Stjernøya, hvor det utvinnes nefelinsyenitt. Dette industrimineralet benyttes i glassproduksjon og keramisk produksjon. Foto: Stein Erik Hansen. Ved Sydvaranger Gruve har man igjen kommet i gang med utvinning av jernmalm. Selskapet Nussir ASA planlegger storstilt utvinning av kobber i Repparfjord i Kvalsund, og Store Norske Gull AS intensiverer arbeidet med gull-leting i Porsanger/Karasjok-området. Totalt har 23 selskaper nå undersøkelsesrett for å finne fram til utvinnbare mineraler i Finnmark. Fylket framstår som stadig mer interessant for ny gruvedrift. Tekst: Geir Johansen Mens gruvedrift frem til en gang på 60-tallet, var en høyst betydelig industri her i landsdelen, fins det i dag kun betydelig gruvedrift på Svalbard (steinkull) og ved nyoppstartede Sydvaranger Gruver (jernmalm). Tradisjonelt sett har gruvedrift vært viktig for landsdelen – med stor og mangeårig gruvedrift både i Sydvaranger (jernmalm), Rana Gruber (jernmalm), Sulitjelma Gruber (kobber, svovelkis, sink) og Kåfjord gruber (kobber). Nabolandene De siste årene har gruvedrift igjen blitt en høyst aktuell næring i Nord-Sverige og Nord-Finland, hvor blant andre det internasjonale storselskapet Northland Resources Inc. nå bruker massevis av penger og ressurser på å avekke nye metallforekomster. Aktørene har påvist store forekomster av både jern, gull, kobber og sink, og det legges opp til betydelig gruvedrift i flere områder innen få år. Undersøkelsesrett De siste årene har interessen for leting etter utvinnbare metaller vist seg å være økende også i Finnmark. Her i landet er det Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard som gir tillatelser til såkalt ”muting”; eller det som nå skal benevnes ”undersøkelsesrett”, i henhold til den nye mineralloven som trådte i kraft fra 1. januar 2010. Økende interesse Bergmester/direktør Per Zakken Brekke i Direktoratet for mineralforvaltning bekrefter den økende interessen for å lete etter mineraler i landets nordligste fylke. – I forbindelse med finanskrisen har det vært mindre pågang for å få undersøkelsesrett, men det later til at interessen nå tar seg opp igjen. De som får undersøkelsesrett sørger nå også for å holde på denne; gjennom å betale nødvendige avgifter. Det vitner om at de virkelig Bergrett og muting Bergrett omfatter rettsregler som angår bergverksdrift og retten til metaller, ertser (malmer med tetthet over 5,0) og nyttige mineraler. 1. januar 2010 trådte en ny lov om erverv og utvinning av mineralressurser (Mineralloven) i kraft. Etter prinsippet om bergfrihet har enhver rett til å søke etter (skjerpe), mute (undersøke) og få utmål på forekomster av mutbare mineraler på egen aller andres grunn. Denne rett tilkommer norske borgere og foretak. Som følge av EØS-avtalen har også statsborgere og foretak hjemmehørende i EØS-land samme rett. Øvrige lands statsborgere eller foretak kan bare utøve denne retten i den utstrekning slik rett blir meddelt ved konsesjonslov av 14. desember 1917. Statens metaller Etter bergretten tilfaller følgelig metallene og ertsene den første finner. Dette beror på den oppfatning at metallene og ertsene tilhører staten, men staten har gitt dem til første finner hvis han følger lovens forskrifter. Mutbare mineraler (statens mineraler) er metaller med densitet 5 g/cm3 eller høyere og malmer av slike metaller, metallene titan og arsen og malmer av disse metaller, pyrrhotitt (magnetkis) og pyritt (svovelkis). Myr- og sjømalm og alluvialt gull er ikke mutbare, men tilhører grunneier (grunneiers mineraler). Det samme gjelder naturstein (blokkstein og skifer), industrimineraler (f.eks. olivin, kvarts, nefelin, feltspat, kalkstein og talk), samt sand, grus og pukk. Undersøkelsesrett I ny minerallov av 1, januar 2010 er begrepet muting erstattet med un- vil gjøre undersøkelser i Finnmark. Tidligere var det langt mer vanlig at man sa fra seg retten etter kortere tid, gjennom å ikke betale avgifter, sier Brekke. Ny gruvedrift En oversikt fra Direktoratet for mineralforvaltning viser at det nå er tilsammen 23 selskaper og enkeltpersoner som har fått undersøkelsesrett for minerealleting i Finnmark. Sydvaranger Gruve er kommet i gang med ny gruvedrift. Selskapet Nussir AS planlegger ny kobbergruvedrift i Kvalsund, og Store Norske Gull – som er et datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS, har de siste årene drevet med utstrakt leting etter gull i Porsanger/Karasjok-området. Det er disse selskapene som har kommet lengst med hensyn til kartlegging og ny utvinning av mineraler i Finnmark. Metaller – Når det gjelder leting etter metaller, er det spesielt i områdene Repparfjord – langs det såkallte ”grønnsteinsbeltet” som går fra Porsanger og skrått sør-øst mot Karasjok, og i Bidjovagge og SørVaranger, at det er mest aktuelt med letevirksomhet. Da dreier det seg om metaller som jern, dersøkelsesrett. Mutbare mineraler - dvs mineraler med egenvekt 5 eller mer og malmer av slike mineraler – kalles nå statens mineraler. Ikke mutbare mineraler er grunneierens mineraler. Sju års rett Den som vil sikre seg rett til å undersøke forekomster av mutbart mineral i et område, må begjære muting hos bergmesteren. Området skal ha form av en rettvinklet firkant og kan ikke være større enn 300 000 m2 og den lengste side ikke lenger enn 1200 m. Mutingsretten faller bort etter sju år hvis det ikke innen den tid er sendt inn søknad om utmål. Muteren kan kreve utmål dersom han sannsynliggjør at forekomsten har en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet - eller at den kan antas å være, eller innen rimelig tid bli, drivverdig. Blir søknad om utmål innvilget, skal det holdes utmålsforretning, som regel med befaring av utmålsområdet. gull og kobber, samt platina/palladium, sier Brekke. Vidda Finnmarkskvidda er et høyst interessant leteområde, men det er ikke bare enkelt å finne fram til nye mineraler her: – Det spesielle med vidda er det tykke morenelaget som dekker mesteparten av området. Bare få steder er fjellet helt framme i lyset. Morenelaget kan være opptil 20 meter tykt. Derfor byr det på betydelige utfordringer å drive leteaktivitet her, påpeker Per Zakken Brekke. Industrimineraler Den gruvedriften som i dag pågår i Finnmark, dreier seg – foruten Sydvaranger Gruve, om å hente ut industrimineraler. Det dreier seg om Nefelinsyenitt på Stjernøya og kvarts i Pasvik, og ikke minst om Elkems uttak av kvartsitt i Austertana. Kvartsitt leveres til ferrosilisiumindustrien over hele verden. Industrimineraler er ikke-metalliske mineraler og bergarter som kan nyttes i industrien på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper. i tillegg til de nevnte kan det være felspat, grafitt, og flere andre arter. Det pågår også uttak av pukkstein og grus, samt utvinning av skifer. Økende interesse for mineralleting: Bergmester/direktør for Direktoratet for mineralforvaltning, Per Zakken Brekke, konstaterer en økende interesse for mineralleting i Finnmark. 23 selskaper har nå fått undersøkelsesrett, og i spesielt lovende områder letes det nå etter både jern, gull, kobber og platina/ palladium. Selskapene De selskapene og enkeltpersonene som pr. i dag har undersøkelsesrett i Finnmark er følgende: • Syd-Varanger Gruve AS (Sør-Varanger) • Pasvik Malm AS (Sør-Varanger) • Nussir ASA (Kvalsund) • Terra Controll AS (Kvalsund, Sør-Varanger, Karasjok) • Store Norske Gull AS (Karasjok, Porsanger) • IGE Nordic AB (Kautokeino) • Tore Birkeland (Kvalsund) • Asbjørn Simensen AS (Alta) • Thoriumpower Holding AS (Porsanger) • Heli Holdning AS (Vadsø) • GEM Consulting AS (Kautokeino) • Metallica Mining ASA (Kvalsund) • Per Fredrik Trøften (Alta) • Norwegian Crystallites (Sør-Varanger) • Bjørn Edgard Lilleng (Alta) • Stranderen Pedersen (Alta) • Nordic Mining ASA (Alta) • Norwegian Resources Ventures (Kautokeino) • Tasmet AS (Kautokeino) Mobilkraner Lastebilkraner Betongtransport Betongpumper Spesialtransport Semitrailere Hjullastere BERGVERKSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 7 Finnmark spesielt lovende område: Bergindustrien på offensiven Finnmark spesielt interessant: Generalsekretær Elisabeth Gammelgård i bransjeforeningen Norsk Bergindustri viser til at Finnmark peker seg ut som et spesielt interessant område med henblikk på framtidig gruvedrift. viktig for vår forening å drive med holdningsskapende arbeid og fremme saklig informasjon om hvor viktig bergindustrien tross alt er i et moderne samfunn som vårt, sier hun. – Finnmark er et veldig interessant fylke geologisk sett, ut fra muligheten for ny bergindustri. Og oppstarten av Sydvaranger Gruve bidrar til å heve fylkets nasjonale posisjon som et av de viktigste bergverksfylkene. Vår forening er opptatt av å få til best mulig dialog og samarbeid med de samiske næringsinteressene i Finnmark. Tekst: Geir Johansen Dette sier generalsekretær for bransjeforeningen Norsk Bergindustri, Elisabeth Gammelsæter. Foreningen organiserer bedrifter som leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske ressurser i Norge, samt bedrifter som har en særlig tilknytning til bergindustrien. Finland og Sverige Elisabeth Gammelsæter arbeider for å heve bergindustriens status her i landet: – I Finland og Sverige har bergindustrien en langt høyere status enn i Norge; både politisk, næringsmessig og blant folk flest. Dette er nok en viktig årsak til at leteaktivitet etter nye mineraler har kommet mye lengre i nabolandene enn hos oss. Det er Viktig industri Hun viser til at gruvedrift; i form av utvinning av metaller, var en stor og viktig industri i Norge i de første ti-årene etter siste verdenskrig. – Så ble deler av industrien ulønnsom, og andre steder var det ikke mer å hente opp. Staten gikk inn med støtte, og nedlagte gruver så ikke særlig vakre ut. Industrien som helhet fikk generelt sett et heller dårlig rykte, som noe avlegs noe, som nærmest bare hadde ødelagt landskapet. Olje – I tillegg fikk vi oljen her i landet, og det er ingen tvil om at bergindustrien har kommet i skyggen av oljenæringen på flere måter. Oljen ble liksom ”det moderne”, som skulle sørge for lønnsomhet og vekst. Også mange fagfolk; geologer – som bergindustrien er avhengig av, søkte seg heller til den lukrative oljenæringen. Vi har nå fått til et justert opptakssystem som i langt bedre grad sikrer rekruttering til bergindustrien, sier Elisabeth Gammelsæter. I hverdagen – Når det gjelder folks bevissthet, er det viktig for foreningen vår å konkret vise til hvor sterkt mineraler av forskjellig slag inngår i Fakta om bergindustrien Norsk bergindustri hadde ei omsetning på 11,4 milliarder kroner i 2008, og det ble eksportert bergvareprodukter for 7,2 milliarder kroner. Dette året ble det produsert 85 millioner tonn med mineralske stoffer. Bergindustrien hadde rundt 4800 ansatte, fordelt på 807 bedrifter. 588 var ansatt i Nordland, mens 286 var ansatt i Finnmark. (For Finnmarks vedkommende har antall ansatte selvsagt steget etter at ny gruvedrift kom i gang ved Sydvaranger Gruve). De største bergverksfylkene er Rogaland, Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal og Vestfold. Mesteparten av det som ble eksportert var kull. Også eksport av kalkstein og pukk og grus er betydelig her i landet. (Statistikk fra NGU). mye av det som vi omgir oss med og benytter til daglig. Mineraler er nødvendige for veier, for sminke, for PC`er og mobiltelefoner. Produkter fra bergindustri finnes i det meste som fins av varer innen et moderne samfunn. Beregninger viser at hver innbygger her i landet i snitt faktisk forbruker rundt 15 tonn med mineraler i året! påpeker hun. Myndighetene og EU Elisabeth Gammelsæter tror på en ny giv for bergindustrien i Norge. Foreningen hun leder er nå sterkt på offensiven, og har blant annet utarbeidet en utførlig rapport; ”Mineralske råstoffer som mulighet – behovet for en mineralstrategi i Norge”, som er overlevert myndighetene. I rapporten argumenterer man blant annet for viktigheten av å få et godt egnet regelverk som skaper best mulig rammebetingelser for norsk bergindustri. – Den nye mineralloven som vi fikk i fjor; og som nå skal implementeres, er et steg i riktig retning. Men det må gjøres mer. Vår forening har inngått i aktivt samarbeid med organer i EU, for å kunne ta del i EU`s strategier for å få til økt mineralutvinning i Europa. Europa forbruker rundt 20 prosent av verdens mineraler og malmer – men produserer kun rundt tre prosent. Her er norsk bergindustri i god posisjon; politisk stabilt og nært markedet. Det blir dessuten stadig større etterspørsel etter mineraler av forskjellig slag rundt om i verden, sier hun. Ei reell distriktsnæring I nasjonal sammenheng framstår Nord-Norge som et viktig område: – Finnmark er veldig interessant geologisk sett, og derfor pågår det nå utstrakt leteaktivitet i dette fylket. Nordland er også et viktig bergverksfylke. Når det gjelder Finnmark, så har vi et spesielt ansvar for å ta hensyn til de samiske næringsinteressene – og dette er en prioritert oppgave for vår forening. Vi er opptatt av å få til best mulig dialog og samarbeid, og deltar blant annet i det nye samarbeidsorganet Finnmark Mineralforum. For oss er det også viktig å po- engtere at bergindustri er ei reell distriktsnæring – fordi ressursene må tas ut i lokalsamfunnet. Gruva kan ikke flyttes til byen eller Litauen. Derfor vil bergindustri, nå som før, skape lokale arbeidsplasser og utgjøre en styrke for lokalsamfunnene. Tenk på hva nettopp gruveindustrien har betydd for steder som Mo i Rana og Kirkenes, sier Elisabeth Gammelsæter. Fra jernmalm til mangfold ® COLORANA Ekspert på Russland med 20 års erfaring Visa – Overnatting – Transport – Taxi – Bus Fly – Tog - Sightseeing Din profesjonelle partner på turer til Russland. Ta kontakt med vårt team som består både av russiske og norske ansatte. Du finner oss i gågata i Kirkenes. Man-Fre kl 8.30 til 16.00 Dr. Wesselsgate 9. 9900 Kirkenes Tlf: 78 99 50 80 eller vakttelefon utenom åpningstider: 415 44 346. e-post: firmapost@pasvikturist.no Your tour operator in Kirkenes with more than 20 years experience – we know the North! www.pasvikturist.no Interreg IVA Nord-programmet I nordområdene er regionalt samarbeid på tvers av landegrensene viktig for at vi skal kunne ta vare på de grenseløse mulighetene som finnes. Gjennom Interreg IVA Nord-programmet gis støtte til felles prosjekt som kan bidra til utvikling av næringsliv og infrastruktur, kompetanseutvikling innen forskning og utdanning, offentlig tjenesteyting og kulturelle og mellomfolkelige relasjoner i de nordlige deler av Norge, Sverige og Finland. For nærmere informasjon: www.interregnord.com eller kontakt Næringsetaten i Troms fylkeskommune: tlf. 77 78 81 61, e-mail: bjorn.berg@tromsfylke.no P.O. Box 434, N-8601 Mo i Rana, Norway Tel.: +47 75 19 83 00, Fax: +47 75 19 83 02 e-mail: market@ranagruber.no www.ranagruber.no 8 BERVERKSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 Arctic Drilling AS i Kautokeino: Stadig flere boreoppdrag NYE BOREOPPDRAG: Selskapet Arctic Drilling AS, som ledes av Roy Anders Karlsen, driver nå med gullboring på Svalbard. Til sommeren skal nye gullboringer i Karasjok foretas for selskapet Store Norske Gull AS. Kautokeino-selskapet Arctic Drilling AS er nå iferd med å bore etter gull på sørsiden av St. Jonsfjorden på Svalbard. – En god og viktig kontrakt for oss. Vi akter å spille en betyde- lig rolle innen den mineralletingen som ventelig vil komme i Finnmark, sier daglig leder for Arctic Drilling AS, Roy Anders Karlsen. inngått kontrakt med dette firmaet for våre nye gullboringer Sist sommer utførte hans firma på Svalbard, sier daglig leder for boreoppdrag for selskapet Store Store Norske Gull AS, Jørgen Norske Gull AS i Karasjok. Stenvold. – De gjorde svært godt arbeid, og det er årsaken til at vi har Hele landet Roy Anders Karlsen arbeidet i flere år for selskapet Diamantboring Nord AS i Kautokeino, men i år 2000 fant han ut at han ville begynne for seg selv. Med sin første boremaskin fikk han i 2003 oppdrag for selskapet Brønnøy Kalk. Etter hvert ble det flere boreoppdrag rundt om i landet. Mer boreutstyr ble kjøpt inn og flere ble ansatt i selskapet. I dag har Arctic Drilling åtte ansatte. Omsetningen de siste årene har ligget på seks-sju millioner kroner – med noen hundre tusen i overskudd i regnskapene. Tekst: Geir Johansen Fysisk krevende Roy Anders Karlsen har selv bakgrunn som mekaniker og maskinarbeider. – Opp gjennom årene har vi hatt mange forskjellige typer boreoppdrag, og vi har opparbeidet oss god kompetanse på boring. Vi har en dyktig arbeidsstokk med folk som liker å stå på i all slags vær. Arbeidet er fysisk sett svært krevende, påpeker Karlsen. ´-RGDP¡WHWJnU VRPSODQODJWGHWµ Finanskrise Da finanskrisa satte inn våren 2008 hadde Kautokeino-selskapet oppdrag for det kanadiske selskapet Blackstone, som lette etter nikkel flere steder i Norge. – Med ett var det bråstopp på leteaktiviteten. Det kanadiske selskapet greide ikke å skaffe penger til veie, og det resulterte i at vi sto omtrent helt uten boreoppdrag. Så fikk vi en del oppdrag for Nussir ASA i Kvalsund – og i fjor sommer fikk vi oppdrag med boring etter gull i Karasjok av Store Norske Gull AS. Vi er svært glade for å ha fått til et godt samarbeid med dette selskapet. Vi skal foreta nye gullboringer i Karasjok for dem til sommeren, sier Roy Anders Karlsen. Svalbard 1RHQMREEHUVPDUWHUHHQQDQGUH2JGHVLVWH GDJHQHKDUVnUEDUKHWHQYHGGHQWUDGLVMRQHOOHPnWHQ nKROGHP¡WHUSnEOLWWHNVWUDV\QOLJIRUVY UWPDQJH KYRUPDQJHP¡WHUKDUGXPnWWHWDYO\VH" UHGXVHUXWJLIWHQH ¡NLQQWHNWHQH VSDUPLOM¡HW 0HGHQJRGO¡VQLQJIRUYLGHRP¡WHUSnZHENDQGX KROGHP¡WHUQnUVRPKHOVWPHGKYHPVRPKHOVWRJ WLOHQEU¡NGHODYNRVWQDGHQHYHGWUDGLVMRQHOOHP¡WHU 9LWLOE\UNRPSOHWWHO¡VQLQJHUIRUWHOHIRQ YLGHRRJZHEP¡WHUVDPWZHE79 0HG/LYH0HHWLQJERRNHUGXP¡WHUGLUHNWHL2XWORRN HORJGHOWDUYHGHWHQNHOWNOLNN(QNOHUHEOLUGHWLNNH .217$.78PRHL7HWWOI HOOHUSRVW#XPRHLWHWQR,'$* ZZZXPRHLWHWQR ZZZYGHVLJQQR)RWR6KXWWHUVWRFN ´VRPYLGHRP¡WH Men nå er det på Svalbard det skjer. I mars ble alt nødvendig boreutstyr fraktet nordover til Svalbard med Norske Polarinstitutts forskningsfartøy ”Lance”. Sysselmannen har igjen gitt selskapet Store Norske Gull tillatelse til gull-leting på Svalbard; denne gang på sørsiden av St. Jonsfjorden som ligger på vestkysten av Spitsbergen. – Dette oppdraget vil medføre at vi øker vår omsetning betydelig i år. Vi ser også fram til de boringene vi skal foreta i Karasjok til sommeren. Nå later det til å bli mer leteaktivitet etter mineraler i Finnmark, og vårt selskap akter å spille en betydelig rolle innen den spennende utviklingen som er på gang, sier Roy Anders Karlsen. BERGVERKSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 9 ASFALT Store Norske Gull i tet med gull-leting i Finnmark: Nordasfalt AS med ny rekordomsetning i år: Går for gull i Raitevarri Dårlige vei Selskapet Store Norske Gull AS; som er et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, er det selskapet som har kommet lengst når det gjelder gull-leting i Finnmark. Til sommeren begynner man med nye boringer i et område som har utpekt seg som spesielt interessant – nemlig området Raitevarri, som ligger rundt tre mil sør for Karasjok. Tekst: Geir Johansen Selskapet ble etablert i 2003, etter at rapporter viste at det fantes gullforekomster på Svalbard. Store Norske Spitsbergen Kulkompani ville utvikle et eget selskap med spesiell kompetanse for å lete etter gull. Selskapet fant også fram til lovende forekomster, og i 2004 hadde man boreprogram klart. Dette ble imidlertid stanset av daværende miljøvernminister Børge Brende, fordi det internasjonale forskningsmiljøet ved Kings Bay motsatte seg planene om gull-leting. Til Finnmark – Vi var da iferd med å etablere et fagmiljø, og ellers utvikle kompetanse innen dette med gull-leting. Vi bestemte oss for å videreføre selskapet – og så på leting i Finnmark som et reellt alternativ. Vi kom i gang med de første undersøkelsene så smått i 2004. Vi tilegnet oss stadig mer kunnskaper, og somrene 2006 og 2007 intensiverte vi våre undersøkelser på Finnmarksvidda, sier daglig leder for Store Norske Gull AS, Jørgen Stenvold. kunne starte med utvinning i løpet av en tiårsperiode, og det målet holder man fortsatt fast ved. – Man har visst at det fins gull på Finnmarksvidda i 150 år og kanskje lengre. Det vi arbeider med å finne ut av, er om tettheten i forekomstene er Store avisoverskrifter så store at det vil være lønnStenvold, som er utdannet res- somt å utvinne gullet, sier sursgeolog fra NTNU i Trond- Stenvold. heim, understreker at det med gull-leting er en langvarig affæ- Undersøkelser re, som både krever stor faglig For å finne ut av det kreves nitiinnsikt, betydelig med kapital, dige undersøkelser. tilgang på god teknologi og stor – Fjellet på vidda ligger bare rent tålmodighet. unntaksvis rett opp i dagen. Vi – Ordet ”gull” har nærmest må ned gjennom et tykt moreneen magisk virkning på folk, lag opp mot ti meter, for å finne og det skapes lett store aviso- fram til berggrunnen. Vi foretar verskrifter om gullfunn. Det i realiteten tre ulike typer uner utvilsomt ikke alle aktører dersøkelser. Først geofysiske, innen dette feltet som er like som blant annet går ut på å fly seriøse, og det gjør seg selv- over aktuelle områder og foreta sagt med store overskrifter elektromagnetiske målinger. Så dersom man vil skaffe til veie foretar vi geokjemiske analyser og kapital fra investorer. Også tungmineralprøver av løsmasse, for letere som ikke selv har hvor vi teller gullkorn, størrelse planer om å uvinne gull – men kun er ute etter å selge rettigheter til funn, så kan sensasjonsoverskrifter være bra å vise til, sier Stenvold. Gruvedrift som mål Målet for Store Norske Gull er å finne drivverdige forekomster – og å starte opp med gruvedrift. I 2007 satte de seg som mål å nord må ha og form på dem. Så foretar vi en kartlegging og tar prøver av fast fjell, forklarer han. Boringer Ut fra disse undersøkelsene finner man så fram til områder som Gull i Karasjok: Jørgen Bodøselskapet man velger å bore i – for å ta ut Stenvold leder gull-letingen som kjerner av berget, sende deler selskapet Store Norske Gull AS Nordasfalt AS og budsjetteav kjernene til grundige analy- utfører i Karasjok. Til somrer med ei rekordomsetser i laboratorium. Boringer er meren blir det utstrakt boring i ning på rundt 140 millioforetatt både sommeren 2008 og Raitevarri; et sted som utpeker kroner ner sommeren 2009i år, – ogog nyealdri boringer seg som spesielt interessant med hensyn til gullfunn. før har selskapet så iverksettes kommendelagt sommer. Foto: Juhani Ojala Stenvold regner med at undersømye asfalt i området fra kelsene så langt har kostet rundt Saltfjellet i sør til gren50 millioner kroner. Raitevarri, som ligger rundt sen mot Troms i nord. – tre mil sør for Karasjok. Veistandarden har forRaitevarri – Her vil vi iverksette spesielt Store Gull har kon- grundig boring til sommeren; lenge at opprustfalt såNorske sentrert virksomhet om fordi våre funn her er såpass intvinger seg fram, ning nå sin Karasjok – i ”grønnsteins- teressante. Men – enda er det og de siste par årene har beltet” som strekker seg fra for tidlig å si om vi vil finne fram også kommunene befinskegrensen, gjennom Anar- til gullforekomster som det vil jokka ogpå mot være lønnsomt å starte opp med bruke penger gynt åNasjonalpark Lakselv. Ut fra undersøkelasfaltering igjen, sier gruvedrift på, understreker Jørsene er det spesielt et område gen Stenvold. daglig leder for som utpeker seg som spesielt Nordasfalt interessant. AS, DetOve er området Gunnar Andreassen. I 1988 bestemte Andreassen og fire kompanjonger; som alle hadde vært ansatt i KS AS Norvei & co, seg for å starte opp et eget asfalteringsselskap i Bodø. I starten leverte man asfalt produsert ved to verk i Ballangen og Bodø til Bodø og Ofoten/Vesterålen-området. – Så ble det for lite å gjøre i området, og vi reiste rundt om i store deler av landet og drev asfalteringsarbeid. Det ble for slitsomt i lengden, og på midten av 1990tallet etablerte vi to permanente asfaltverk, eller -fabrikker; for det er hva det er snakk om i dag - en i Bodø og en på Rombakken i Narvik. Siden har vi utviklet vår virksomhet ut fra dette, sier Andreassen. Lemminkäinen på eiersiden De fem som startet opp Nordasfalt Vi ser på bildet ansatte i Arctic Drilling AS som på oppdrag for Store Norske Gull AS borer etter gull i Karasjok kommune sommeren 2009. Lokalstedet heter Ravnnaluhppu. Foto: Jørgen Stenvold Tvingende nødvendig: - Forfall gjennom mange år tering av både riksveier og kommunale veier i Nordla Gunnar Andreassen (bildet). Det tjener Bodø-selska ning på 140 millioner kroner. eide alle aksjer i selskapet i utgangspunktet, men i 1998 kom Icopal inn på eiersiden. Icopals veidivisjon ble så kjøpt opp av Lemminkäinen Norge i 2001, og fra da av har Lemminkäinen eid 50 prosent av aksjene i Nordasfalt. De øvrige aksjene eies fortsatt av de som startet opp selskapet i 1988; med unntak av Arne Hanssen, som trakk seg ut i 1990. – Helt uproblematisk med Lemminkâinen på eiersiden. Vi betrakter oss ikke som konkurrent til storselskapet, og de opererer ikke i det samme området som oss, sier Ove Gunnar Andreassen. Lønnsomt sterkt de sis omsetninge kroner, i 200 og i fjor n omsetning p ner. Det er legge asfal tallene. Dri fjor på 17,1 egenkapital på 19,95 mi setter i dag r rundt 75 ar asfaltsesong ret. – Vi har penger vi ha pet. Vi har in styr og hele pitalen, sier Omsetningen i Nordasfalt har økt Din totalentreprenør i Tromsø! A Postboks 3378, 9276 Troms Tlf: 77690770 • Fax: 776 90780 www.kaare-isaksen.no 10 BERGVERKSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 Øystein Rushfeldt fra Mo i Rana leder Nussir ASA: Veiviser for ny gruvedrift – Å skulle få i gang en ny gruve for første gang på flere tiår her i landet, byr på spennende utfordringer. Vi akter i praksis å vise at vi kan være veiviser for ny gruvedrift i Finnmark, fordi det åpner for helt nye næringsmuligheter i landets nordligste fylke. Dette sier daglig leder for selskapet Nussir ASA, Øystein Rushfeldt. Tekst: Geir johansen Rushfeldt har lange arbeidsdager for tiden. Det er en hel del som skal avklares før utvinning av kobber fra fjellet Nussir i Kvalsund kan ta til. Men han mener å være i god rute og er fast bestemt på at det skal bli ny gruvedrift her – i løpet av 2013, dersom alt går som planlagt. Gruveinteresse Øystein Rushfeldt sier at han har hatt interesse for gruvedrift og metaller siden han var guttunge i Mo i Rana. – Ingen i familien arbeidet i gruve, men jeg er ikke i tvil om at det sterke gruve- og industrimiljøet i Mo i Rana har hatt sin betydning for min utvikling. Også flere andre som jeg vokste opp sammen med, har blitt ressurspersoner innen gruvedrift, sier han. Lang fartstid Før han tok utdannelse som bergingeniør ved NTH i Trondheim, rakk han å være skiftarbeider både ved Norsk Jernverk og Rana Gruver. Etter endt utdanning arbeidet han i åtte år ved AS Syd- best mulig samarbeid fra starten av. Vi har etablert flere ressursgrupper som skal arbeide for å finne de beste løsningene. Jeg har god tro på at vi skal finne ut av det. For lokalsamfunnet vil gruvedrift få en positiv betydning, da det er snakk om ca. 150 nye arbeidsplasser, sier han. Kapital En annen viktig brikke som må på plass er risikovillig kapital. – Vi har nå utarbeidet konkrete planer for prosjektet som vi presenterer for aktuelle investorer. Arbeidet med å hente inn kapital tar lengre tid enn det gjorde før finanskrisa, men innen miljøene er man seg bevisst den store etterspørselen etter kobber– og de gode prisene på verdensmarkedet. For å få i gang gruvedrift vil det måtte investeres for rundt Veiviser for ny gruvedrift: Øystein Rushfeldt og selskapet Nussir ASA akter å være veiviser for en halv milliard kroner. Det oppstart av ny gruvedrift i Finnmark. Interesse for nettopp gruvedrift har Rushfeldt hatt siden han var er selvsagt ønskelig for oss å guttunge i Mo i Rana. også få nordnorske investorer varanger – til gruven ble nedlagt. ligheter innen gruvedrift i nord. – I forbindelse med boringer har inn, sier han. Så bar det sørover til Hustadmar- Derfor sa jeg meg villig til å lede vi ennå ikke støtt på områder mor, hvor han i løpet av åtte år arbeidet i Nussir, sier han. Sel- uten kobber. Det er all grunn Ny giv for gruvedrift skapet ble stiftet i 2005, og de til å tro at forekomstene er langt Øystein Rushfeldt er sterkt oppendte opp i ledelsen. Han arbeidet også i ledelsen for gründerne sørfra som først opp- større enn hva vi hittil har av- tatt av å heve bergverksindustriselskapet Titania i Rogaland, og daget kobberforekomster av be- dekket. Når vi kommer i gang ens status her i landet. siden begynte han i det franske tydning i fjellene i Kvalsund, har med gruvedrift, vil vi selvsagt – I Nord-Sverige og Nord-Finland selskapet Eramet, som driver fortsatt flesteparten av aksjene også lete etter mer. Det er mulig står denne industrien atskillig flere smelteverk i Norge på titan i selskapet. Også utenlandske at området inneholder noen av sterkere enn den gjør hos oss. og mangan. Han fikk ansvaret for investorer – fra London og Van- de største kobberforekomstene Oljen har fått så og si all oppden tekniske ledelsen, samtidig couver, er inne med kapital. som til er påvist her i landet, sier merksomhet de siste årene. Nå som han var daglig leder for et Rushfeldt. er det på tide med en ny giv for av smelteverkene. gruvedrift i nord – og i Nussir Kobber ASA akter vi å være en veiviser Gruveselskapet har foreløpig Dialog og samarbeid Nordover kartlagt kobber til en verdi av Hensynet til lokalsamfunnet og i dette henseende, sier Øystein Rushfeldt. – Men jeg ville nordover; fordi 15,5 milliarder kroner i det reindrifta er viktig: jeg visste at det ligger store mu- aktuelle området. – Jeg legger stor vekt på dialog og Prisgunstige leveranser av trelast og byggevarer til dine prosjekter 76 butikker over hele Norge www.byggtorget.no BERGVERKSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 11 Helga Pedersen ser store muligheter i ny mineralutvinning: – Nordnorsk næringsliv må med – Det er viktig å finne ut av hvordan nordnorsk næringsliv på best mulig måte kan ta del i økt mineralutvinning i nord, og hvordan vi kan sikre at mest mulig av den verdiskapningen som vil skje i denne næringen forblir i landsdelen. Dette sier parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen. Tekst: Geir Johansen Helga Pedersen har den siste tiden vist engasjement for den nye utviklingen som er på gang hva gjelder mineraler og Finnmark. – Jeg er selv oppvokst i Tana; ei bygd hvor uttak av kvartsitt i flere tiår har vært en viktig næring. Geologiske forhold gir håp om at det kan finnes svært rike mineralforekomster i Finnmark, påpeker Helga Pedersen. mark. – Det skjer en hel del positivt for tiden. Sydvaranger Gruve har kommet i gang igjen og det arbeides for å få til ny gruvedrift på kobber i Kvalsund. Leteaktiviteten blir større. Alt dette vitner om økt fokus på de muligheter som fins når det gjelder mineraler i Finnmark, mener hun. Samiske interesser 12. april deltok Helga Pedersen på et møte i Kautokeino hvor flere interessenter og berørte parter i forhold til ny mineralutvinning deltok. – I Finnmark har vi spesielle hensyn vi må ta; særlig overfor reindrifta og øvrig samisk næringsliv. Derfor er det viktig at vi i en tidlig fase får til best mulig dialog og samarbeid. Mineralutvinning i Finnmark kan kun skje ut fra et avklart forhold Positiv utvikling Hun mener at utvikling av til samiske interesser, sier ny gruvedrift vil være svært Helga Pedersen. viktig med henblikk på å Demokrati skaffe nye arbeidsplasser og Hun trekker fram etablerinstyrket næringsliv i Finngen av ”Mineralforum Finn- Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi etablerte flere samordningsgrupper bestående av interessenter innen oljenæring, fiskeri og andre berørte parter, som alle fikk fremme sine synspunkter. Dette er demokrati i praksis, sier hun. Ny minerallov Hun mener det bør være en prioritert oppgave at sentrale myndigheter nå finner fram til en samlet nasjonal Ny mineralutvinning: plan for ny mineralutvinHelga Pedersen har sterk tro ning. på ny utvinning av mineraler i – Vi har kommet et godt skritt Finnmark, og hun mener det er videre med hensyn til å bedre viktig at nordnorsk næringsliv rammevilkårene for næringstar del i denne utviklingen. – At Nussir i Kvalsund ledes av en fra drivende som vil satse på minNord-Norge bør kunne inspirere, eralleting og utvinning; med den mener hun. nye mineralloven som trådte i kraft 1. januar i år. mark” som et positivt eksem- Men det er enda mange viktige sider som må avklares rent polipel: – Her samler man alle som vil tisk, påpeker Helga Pedersen. berøres av ny mineralnæring, slik at de får mulighet til å Nordnorsk næringsliv fremme sine synspunkter i Hun viser til at det er viktig en tidlig fase. Noe liknende å få klarlagt hvilken rolle skjedde da vi skulle utarbeide Sametinget skal spille i for- hold til ny mineralutvinning i nord. – Når det gjelder Finnmark, skal vi sørge for at både australske og canadiske selskaper ønskes velkomne til å delta i ny mineralutvinning. Men, det er også viktig å finne ut av hvordan nordnorsk næringsliv på best mulig måte skal kunne ta del i økt mineralutvinning i nord. At Nussir i Kvalsund ledes av en fra Nord-Norge bør kunne inspirere, sier Helga Pedersen. Finnmark AP Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti vedtok i mars en uttalelse der man påpeker viktigheten av at det nå satses sterkere på bergindustri i fylket. I uttalelsen understreker også Finnmark AP viktigheten av at det skapes rammevilkår som sørger for at nasjonale og lokale aktører kan bidra sterkt i forbindelse med ny mineralutvinning. INNOVATIVE LØSNINGER TIL EN VERDEN I BEVEGELSE Med kunden, sluttbrukeren og samfunnet som helhet i fokus skaper vi nye og langsiktige løsninger som gir rom for vekst og utvikling. Rambøll er Nordens ledende leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk. Vi er i dag 9000 medarbeidere lokalisert i mer enn 20 land. www.ramboll.no Melvær&Lien Idé-entreprenør Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt. Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Ikke undervurder* verdien av å være aktiv SKAGEN Fondene bruker aktiv forvaltning – fordi det gir best avkastning SKAGEN Fondene har en aktiv verdibasert investeringsfilosofi - en filosofi som har vist seg å fungere både i oppgangs- og nedgangstider. Våre forvaltere tar egne beslutninger når en investering i et selskap gjøres, og våre aksjefond har alle brede mandater. Det innebærer at forvalterne ikke er låst til å investere i spesifikke land eller bransjer. Det grunnleggende, for vår aksjeanalyse er sunn fornuft og evnen til å finne *Undervurderte, Underanalyserte og Upopulære selskaper. Det er disse selskapene som har størst mulighet for å stige i verdi og gi best avkastning for kundene våre. SKAGEN Fondenes aksjefond har alle slått sine referanseindekser siden start*, med god margin! God historisk avkastning *Siden oppstart og frem til 31.03.2010 har våre aksjefond og deres referanseindekser hatt følgende avkastning pr. år i snitt: 22,4 % 17,3 % 1 OSEBX/MSCI AC * Verdensindeks (50/50) 17,1 % MSCI Vekstmarkedsindeks 11,3 % 9,5 % 2 MSCI AC * Verdensindeks 0,9 % SKAGEN Vekst Oppstart 1.12.1993 SKAGEN Global Oppstart 7.8.1997 SKAGEN Kon-Tiki Oppstart 5.4.2002 *1 Referanseindeks før 1.1.2010 var OSEBX. *2 Referanseindeks før 1.1.2010 var MSCI Verdensindeks. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ, som følge av kurstap. SKAGEN Fondene tilbyr også rentefond. Pengemarkedsfondene SKAGEN Høyrente og SKAGEN Høyrente Institusjon har som målsetting å oppnå bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bankmarkedet. Begge disse fondene er derfor gode alternativer for dem som heller ville plassert pengene på en høyrentekonto i bank. SKAGEN Fondenes kontor i Trondheim har ansvaret for markedsområdene i Nord. Ta kontakt med Jo Inge Sund på telefon 51 21 38 73 for mer informasjon. Du kan også lese mer om SKAGEN på www.skagenfondene.no. Kunsten å bruke sunn fornuft BERGVERKSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 13 Assisterende direktør Søren Karlstrøm i FeFo: – Staten bør betale mineralleting Når det gjelder metaller, er det staten – og ikke FeFo, som bestemmer hvem som skal ha undersøkelses- og utvinningsrett i Finnmark. Tekst: Geir Johansen – Staten bør refundere utgifter til mineralleting; i likhet med det man gjør for oljenæringen, mener assisterende direktør i FeFo, Søren Karlstrøm. Sametingspresident Egil Olli sier seg meget godt fornøyd med den linje for åpen dialog som selskapet Nussir har lagt opp til. – Staten bør sørge for midler og best mulig rammebetingelser for økt mineralleting i Finnmark. Det er viktig å få avdekket hvilket potensiale som fins så raskt som mulig. En løsning kan være at staten refunderer utgifter til mineralleting; i likhet med det man gjør for oljenæringen. Dette sier assisterende direktør Søren Karlstrøm i Finnmarkseiendommen (FeFo). FeFo er en av aktørene som inngår i samarbeidsforumet Mineralforum Finnmark, og Søren Karlstrøm har i lengre tid vært sterk engasjert i arbeidet for å få økt fokus på ny mineralnæring i Finnmark. ”Statens mineraler” FeFo har – som følge av Finnmarksloven, grunneierrettighetene i fylket. Men når det gjelder mineraler, er lovverket slik at staten er eier av ”statens mineraler”. Det vil si metaller med en egenvekt på 5 og over. Det er derfor Direktoratet for Mineralforvaltning som bestemmer hvem som skal få undersøkelsesrett (tidligere kalt muting) og utvinningsrett for metaller, mens FeFo har avgjørelsesmyndighet når det gjelder industrimineraler, grus og pukk. Best utnyttelse av grunn Viktig kartlegging: – Det er viktig å få kartlagt mineralressursene i Finnmark så fort som mulig; ut fra planlegging av framtidig samlet arealbruk i fylket, sier assisterende direktør i FeFo, Søren Karlstrøm. Han mener at en løsning kan være at staten refunderer utgifter som selskaper har til mineralleting; i likhet med det staten gjør for oljeselskapene. Økt leteaktivitet Karlstrøm mener at statlige myndigheter må legge forholdene langt bedre til rette for en tilstrekkelig kartlegging av mineralforekomster i Finnmark. – NGU må få de nødvendige bevilgninger til geofysisk kartlegging med fly og helikopter. Det bør innføres ordninger som oppmuntrer til økt leteaktivitet. For eksempel en ordning som går ut på at staten refunderer mesteparten av utgifter til leting; slik man gjør for oljenæringen, sier Karlstrøm. – NGU rangerer Finnmark som et av de viktigste bergverksfylkene i landet. Potensialet for framtidig bergindustri her er svært stort. Det er av stor viktighet at vi får kartlagt disse – ikke fornybare ressursene, så fort som mulig. Blant annet for å unngå overbygging; med hyttefelter og liknende i områder som kan være verdifulle ut fra mineralutvinning. For FeFo er det selvsagt viktig at grunnen i Finnmark utnyttes på en best Samarbeid viktig mulig måte; også næringsmessig Karlstrøm sier seg godt fornøyd sett, sier Søren Karlstrøm. med etableringen av Mineralfo- Finnmark Fylkeskommune inviterer fiskerirelaterte bedrifter i Finnmark, eller bedrifter som har tilknytning til Finnmark til Fellesprofilering under Nor-Fishing i Trondheim 17. - 20. august 2010 Noen av våre nye hyttemodeller I 50 år har Nor-Fishing vært en viktig nasjonal og internasjonal møteplass for fiskerinæringen. Her presenteres alle aktuelle nyheter. Fiskerinæringen har hatt en enorm teknologisk utvikling i løpet av disse femti årene og fartøysteknologi og fangstteknologi, prosesser og tjenester knyttet til fiskerinæringen har vært vist på Nor-Fishing. Utstillere fra mange land har deltatt og enk eltbesøkende, handelsdelegasjoner og o sielle gjester fra viktige fiskerinasjoner har alltid vært tilstede Påmeldingsfrist: Snarest Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange modeller. Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon 76 11 46 50 SMS: Send kodeord HYTTER til 2007 www.vikinghytter.no Melbu - Tromsø - Lillestrøm For mer informasjon: Noodt & R eiding AS, ved seniorrådgiver Linda Tangen tlf: 98 21 89 27, e-post: linda@noodt.no Se også: www.noodt.no for påmeldingsskjema og nærmere informasjon. Velkommen som utstiller på Finnmarkstanden! rum Finnmark: – I et fylke hvor vi skal ivareta mange forskjellige næringsinteresser, er et slikt samarbeidsorgan meget viktig. Finnmark framstår som et stadig mer aktuelt område for næringsmessig utvikling, både innen olje, gass, vindkraft og mineralutvinning. Da er det også nødvendig at det satses atskillig sterkere på utbygging av nødvendig infrastruktur som sikrer gode rammevilkår for den nye næringsutviklingen, påpeker Karlstrøm. Positivt med dialog Sametingspresident Egil Olli sier seg meget godt fornøyd med linjen for åpen dialog som selskapet Nussir AS har lagt opp til. – Dette selskapet har etter mitt syn gått fram på en veldig positiv måte. Gjennom åpen dialog kan vi på et tidlig stadium få avdekket motsetninger mellom bergindustri og andre næringer, som for eksempel reindrift. Da er muligheten også størst for å finne fram til løsninger som alle kan leve med, sier Egil Olli. Inntektene må bli i Finnmark Sametinget fant ikke å ville godta den nye mineralloven som trådte i kraft fra 1. januar. – Vi er fornøyd med loven ut fra interessene i Finnmark, men slik loven er nå, tas det ikke nødvendig hensyn til samiske interesser i forbindelse med bergindustri utenfor Finnmark. Fra Sametingets side motsetter vi oss ikke mineralutvinning, men den må ikke virke ødeleggende inn på samisk næringsdrift. For Sametinget er det viktig at inntektene fra mineralutvinning forblir i Finnmark. At noen kommer utenfra og henter ut ressursene bør det nå være slutt på! sier Egil Olli. 14 GIÆVER vs NORGESGRUPPEN NR. 2 - 2010 Flygende fargerik forretningsmann det lite vi andre kunne gjøre for å hindre at slikt skjer. Vi visste heller ikke om at transaksjonene ble gjennomført før lenge etterpå og etter at store tap begynte å dukke opp i regnskapene. Du ba retten om granskning uten å få gjennomslag? – Jeg vant fram i tingretten, men tapte da Norgesgruppen anket til lagmannsretten. Det betyr ikke at det ikke er begått urett mot minoritetsaksjonærene. Jeg ønsket å få gransket prisfastsettingen mellom selskaper i Norgesgruppen der Norgesgruppen sitter på alle sider av bordet. Nå tar jeg det til retten som et erstatningssøksmål i stedet. Ledelsen i Norgesgruppen gjorde Asko Nord til suverent dårligste gutten i klassen før de kjøpte ut vi som var UROKRÅKE: Om noen kaller Ola K. Giæver jr en urokråke skjemmes han ikke. Det er en hedersbetegnelminoritetsaksjonærer til ”rabatt”. se, og uro må til for å skape utvikling mener han. (Foto: Leiv Berg) Asko Nord er det nordnorske engros selskapet til Norgesgruppens Widerøe flyveren og forret- på erstatning for de tap og den opp i Nordnorsk Importkompani, kjøpmenn i Nord-Norge. ningsmannen Ola K. Giæver jr. verdiforringelsen transaksjonene sier Giæver. – Men den kunne er en utradisjonell forretnings- Norgesgruppens ledelse har gjen- vært veldig mye bedre. Avventer mann, selv i Nord-Norge der nomført. Dette er transaksjoner vi er vant til en mer fargerik som medfører store tap i Nord- Datterselskapet Asko Nord skulle norsk Importkompani. normalt sett hatt en verdi på flere forretningskultur enn i resten På under fem år, fra 2002 til hundre millioner kroner, ikke en av landet. Han er verken redd 2007, forsvant eksempelvis egen- verdi på en million kroner slik for å si i fra, eller redd for å ta kapital på 50 millioner kroner i selskapet ble verdsatt da minokampen opp mot en stor over- det heleide datterselskapet Asko ritetsaksjonærene ble kjøpt ut makt, dersom han mener det Nord. Et årlig overskudd på 10 til av Nordnorsk Importkompani. 15 millioner kroner ble til enda Asko Nord as har en omsetning er riktig. større tap. Disse tapene skyldes på nær 1,5 milliarder kroner og blant annet overføring av taps- står for mye av distribusjonen til Av Knut Ørjasæter virksomhet fra andre deler av Norgesgruppen i Nord-Norge. I lengre tid har den mektige Nor- Norgesgruppen. Transaksjonene var ikke en gang styrebehandlet. – Normalt har den type virksomgesgruppen irritert Giæver. – Norgesgruppen har gjennom Denne saken vil ha stor prinsipi- het som Asko Nord as driver, et flere år flyttet tapsbringende ell betydning for minoritetsaksjo- overskudd på mellom 2 og 3 pro- Styreformann Torbjørn Johanssent av omsetningen, sier Giæ- son i Asko Nord. virksomhet fra andre deler av nærer generelt. ver. konsernet, til underbruk av Nord– Jeg har ingen kommentar til norsk Importkompani as. Dette Da Giæver i fjor solgte sine vel – Det betyr i så fall et årlig Giævers påstander og om det har stor betydning for meg da jeg 14 prosent i Nordnorsk Import- overskudd på mellom 30 og 45 eventuelt blir et søksmål, sier styvar en betydelig minoritetsaksjo- kompani fikk han i overkant av millioner kroner. Med normal reformann Torbjørn Johannson i nær. Dette er rett og slett voldtekt 30 millioner kroner. Det priset inntjening ville dette selskapet Asko Nord som også er styremedav minoritetsaksjonærer, sier Ola hele selskapet til ca 250 millioner være verd flere hundre millioner lem i Nordnorsk Importkompani. K. Giæver jr. – Selv om Norges- kroner. I løpet av de årene han kroner alene. Men med tapt egen- – Vi må forholde oss til det som gruppen er stor og mektig kan har kjøpt aksjer har verdien av kapital og underskudd, var virk- er konkret og må ta et eventuelt de ikke gjøre som de vil. Aksjene aksjene flerdoblet seg. Noe av somheten selvsagt lite verdt. Og søksmål når det kommer. mine ble solgt i fjor, men jeg vil pengene har han for øvrig brukt med Norgesgruppens folk på alle likevel ta opp kampen mot det til å kjøpe seg inn i eiendoms- sider av bordet er som har skjedd. Verken de andre markedet i Tromsø. God gevinst Velkommen til minoritetsaksjonærene eller jeg er ikke nok til å blidgjøre Giæver fikk det aksjene var verd da vi med tanke på det overgrepet han mener minoritetsaksjonærene Driftsresultat i ble kjøpt ut. har vært utsatt for. prosent av omsetning – ASKO Varsler erstatningssøksmål – Jeg arbeider med en stevning – Avkastningen på min investe- Nord er blitt av Norgesgruppen med tanke ring har vært god i løpet av de fem suverent dårtil seks årene jeg har kjøpt meg ligst i klassen. Asko Vest AS Asko Midt-Norge AS Asko Nord AS H.I. Giørtz Sønner AS Danckert Krohn AS 2001 2,39 % 1,57 % 1,12 % 2,60 % 3,06 % 2002 2,68 % 1,49 % 1,89 % 3,12 % 2,79 % 2003 1,72 % 0,99 % -0,40 % 2,89 % 2,47 % 2004 2,01 % -0,58 % -0,04 % 2,90 % 1,46 % 2005 0,99 % 1,82 % -0,11 % 1,76 % 0,15 % 2006 1,33 % 1,00 % -0,34 % 3,65 % 1,69 % 2007 0,70 % 1,09 % -1,12 % 3,09 % 1,59 % 2008 1,17 % 0,74 % -2,27 % 2,35 % 1,37 % • NorgesGruppen har over 1900 dagligvarebutikker, over 700 kiosker og mer enn 27 000 medarbeidere tilknyttet virksomheten. Består av kjeder som Meny, Kiwi, Spar Joker og Ultra og kiosk kjeden MIX. • Omsetning i 2009 på over 53 milliarder kroner og resultatet før skatt på nær 1,6 milliarder kroner. Driftsmarginen er på 3,4 prosent, opp fra 2,5 prosent året før. • Norgesgruppen har 40 prosent av dagligvaremarkedet i Norge. • Johannson-familien har cirka 70 prosent av aksjene. Knut Hartvig Johannson er styreformann i Norgesgruppen. Største eier er hans sønn Johan Johannson som også sitter i Norgesgruppen-styret. Johan Johannson er ifølge Kapital Norges tredje rikeste mann med en formue på 15,7 milliarder kroner. • Ble startet på slutten av 1800tallet. Ola K. Giæver jr – uredd forretningsmann • Flyver og nordnorsk forretningsmann. • Har verdier for mellom 50 og 100 millioner kroner gjennom selskapene Giæver Invest as, Giæver Holding as som han eier sammen med sin bror og eiendommer han har i privat eie. • Ikke stor i kapital, men i mening og vilje, og i gjennomføringsevne. Kan holde ut lenge. • Startet sin forretningsvirksomhet på 1980-tallet. Familien har lang tradisjon for forretningsvirksomhet i Nord-Norge. oss! Lantmännen Maskin Midt-Norge AS Teglegt. 6, 7500 Stjørdal telefon 74 82 73 22 www.lantmannen-midtnorge.no ,POUBLU PTTGPSQSJTUJMCVE tUPQQNPEFSOFLBQQPHCZFBOMFHH WFEEFSFTOFTUF tCFBSCFJEJOHBWBSNFSJOHJBMMFEJNFOTKPOFS QSPTKFLU tUJMCZSPHT´FOLFMULPOTUSVLTKPOTU´M tMBOHFSGBSJOHNFETWFJTJOHBWTZMFPHESBHFSBSNFSJOH 5MGt&QPTUSBOBCZHHTUBM!SBOBCZHHTUBMOP Norgesgruppen – en stor og mektig motpart Nordnorsk Byggog Anleggsmesse Velkommen til vår stand SS52/SS53! Lantmännen Maskin Midt-Norge Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60 Besøk oss på: www.narvikglass.no GIÆVER vs NORGESGRUPPEN Ikke første gang Det er ikke første gang Giæver tar opp kampen mot mektige eiere. Forrige gang han fikk mye medieoppmerksomhet var da han i 2001/2002 kjøpte seg opp i Hurtigruterederiet TFDS. Tekst: Knut Ørjasæter Giæver prøvde den gang å få kontroll med over 50 prosent av TFDS. Han bød på aksjer eid av Troms fylkeskommune, og aksjer eid av banker. Målet var å fusjonere de to rederiene TFDS og OVDS for blant annet å overta kontrollen med Hurtigruta og videreutvikle de andre virksomhetene i de to selskapene. Planene for hvordan et fusjonert TFDS/OVDS skulle se ut lå på bordet da han kom med budet. Men budet ble avvist. Hva skal du bruke pengene dine på fremover? – Nå vurderer jeg situasjonen før jeg tar nye utfordringer! Det er investert litt i eiendom. Når regner du med å ha en stevning av Norgesgruppen klar? – Jeg mener at Norgesgruppen ASA i Leker med andre folks penger Hvordan vil du karakterisere deg selv som forretningsmann? – Jeg er utålmodig, utradisjonell, rettskaffen og står på for å bevare verdiene til eierne. Det må flere gjøre. Hvorfor fortsetter du som Widerøe pilot? – Jeg elsker å fly, spesielt flyving i dårlig vær og med operative utfordringer. Å være flyver gir nærkontakt med kundene våre – passasjerene. Det gir meg stor kunnskap som jeg kan bruke i forretninger og vise versa! Dessuten ligger det i familien. Sønnen min er også flyver. Vil du gjøre noen personlig ansvarlig? – Ja, alle involverte parter vil bli gjort personlig ansvarlig i en eventuell rettssak. HUSK; Asko Nord AS har en årlig omsetning på 1.500 millioner. Det er et av Nord-Norges største selskaper. Det går med store underskudd, samtidig som Norgesgruppen går med historiske overskudd! Er du en urokråke? – Urokråke er et godt navn og jeg skjemmes ikke om noen kaller meg det. Jeg er en som røsker opp i gamle 15 strukturer og i selskaper hvor eiere og ledelse har sovet lenge! Uro er viktig for å skape en ”våken” bedrift som har omstillingsevne og vilje. Ola K. Giæver Jr. 6, Den gang var det kommune- og fylkespolitikere og maktarrogante banksjefer som satte stopper for Ola K. Giæver jr. Det ble ingen fusjon eller videreutvikling i tråd med Giævers planer. Forsøket kostet ham i underkant av 5 millioner kroner. – De lekte med andre folks penger. Nå kan en se hvordan det er gått. NorCargo ble solgt til Folke Hermannsen. Offshore virksomheten ble solgt til Solstad-gruppen og hurtigbåt og lokaltrafikk ble solgt til Torghatten. Alt er stort sett solgt på billigsalg etter feilslått strategier fra eiere som ikke har vært opptatt av å ta vare på verdiene som de forvalter. I tillegg ble det investert Fjordline som ble en katastrofe for aksjeeierne. De ansvarlige som har sittet i styret og administrasjonen, kan umulig være stolte av det de har gjort med verdiene som fantes i TFDS og OVDS. Nå er det en redningsmann i fra sør som kjøper seg opp i det som er igjen av hurtigruteselskapene. Dessverre ser vi den samme utviklingen i kraftbransjen som kunne vært et lokomotiv for nordnorsk næringsliv. Vi må få inn eiere som er redde for verdiene sine, og ikke politikere og bankfolk som tror det er viktigst om et hovedkontor ligger i Tromsø, Narvik eller Bodø. Jeg er flyver som flyr på hele Nord-Norge og jeg føler meg hjemme alle steder. Når posisjoner og makt overskygger det forretningsmessige, ender det ofte med katastrofe. Det har vi sett gang på gang. Liker du å utfordre mektige næringslivdsstrukturer? – Jeg hater å se urett begått. Jeg er dessuten helt uavhengig. Jeg tilhører ikke noen. Jeg kan derfor si og gjøre det jeg vil. Det er leit at det ikke er flere som tør å utfordre. Det er mye urett som begås i norsk og nordnorsk næringsliv. en årrekke har misbrukt Nordnorsk Importkompani as og Asko Nord as. Det er blant annet gjort ved å selge varer fra Norgesgruppen til sine kunder gjennom Asko Nord AS, til under markedspriser. Det pågår nå en utredning som skal avsluttes. Når den er ferdig vil jeg endelig avgjøre det rettslige etterspillet. NR. 2 - 2010 * 6, / }i©ÀiÀ } ©iëiÀÌiÀ à -ÜiV >À Σ äää «ÀÃiÌiÀ «F }>} ÛiÀ ii ÛiÀ`i° iÌ LLiÃ] vÀ iÃi«i] i` i ii«>Ãà `iÀ L>À> ÃiÛ }iiÀiÀiÀ Þ] >Ûi`L>À iiÀ} L>Ài }i F ÛCÀi Ãi} ÃiÛ° *F -> yÞ«>Ãà ÕÌÛiÀ Û i Þ iiÀ}ÃiÌÀ> Ã Û Ài`ÕÃiÀi "ÓÕÌë«iÌ i` Ó äää Ì] Ûi` LÀÕ >Û >Ì LLÀiÃi° 6 iÀ }ÃF i` } ÕÌÛiÀ `i ÀÃi «>Û}i - >} >] à iÀ À}ià L`À>} Ì `i ëiÌ>ÕCÀi ÛiÀ`iÃÕÌÃÌ}i 8*" Óä£ä vÀiÌ`ià LÞiÀ° 6`Ì vÀÃi}i «ÀÃiÌiÀ } ©Ã}iÀ° i i` >Ài viiÃÌÀi° i iÀ «Ài}iÌ >Û >Ì Û LLiÀ «F ÌÛiÀà >Û v>}ÀF`iÀ° i iÀ «Ài}iÌ >Û ÞÌi}° "} >iÀ ÛÌ}ÃÌÆ `i iÀ «Ài}iÌ >Û LCÀiÀ>vÌ° iÌ Û Ã >Ì ÛFÀi ©Ã}iÀ >Ì` Ã> ÛCÀi ÌÀF` i` Ì`ià } vÀiÌ`ià ©À>Û] `i Ã> ÛCÀi ivviÌÛi } `i Ã> ÛCÀi iiÃiÛi}i° F «F ÃÜiV°° iÀ vFÀ `Õ ÛÌi iÀ ÛFÀi Σ äää «ÀÃiÌiÀ ÛiÀ`i ÛiÀ° "} Û> Û }©À À}i° ÛÀ`> Û ©ÃiÀ ««}>Ûii vÀ ÛFÀi ««`À>}Ã}ÛiÀi° *F ÛFÀ FÌi° ÜÜÜ°ÃÜiV° Det kan være vanskelig å bestemme seg. Men uansett hva barna velger kan du være trygg på at alle barn inntil 13 år er forsikret i If mens de driver lokal idrett i regi av Idrettsforbundet. Idrettsforbundet og If – stolte samarbeidspartnere gjennom mange år. Les mer på www.if.no DIGITALE MEDIER NR. 2 - 2010 17 En nordnorsk ”overdrivelse” i milliardklassen: Playfish-eventyret Tromsø skal være sete for den videre spillutviklingen til Playfish, selskapet den amerikanske spillgiganten Electronic Arts (EA) kjøpte for over 2 milliarder kroner like før årsskiftet. Tromsøværingen Kim Daniel Arthur (30) skal lede utviklingen av nye spill både i Tromsø og ved de 3 andre utviklingssentrene, ett i London, ett i San Francisco og ett i Beijing. EN Ny generasjon INNTAR næringslivET: Her er Playfish gjengen samlet for planlegging av videre utvikling for deres nylanserte spill Hotel City. Ideen bak spillet og utviklingen har blitt gjort i Tromsø av Stian Hansen og Andreas Brynervall. Det tok fire og en halv måned å utvikle spillet. Etter lanseringen har spillet nådd 8 millioner brukere på 3 uker, får vi opplyst hos ledelsen i Play Fish. Playfish har et godt samarbeid mellom sine 4 utviklingsavdelinger verden over, på Hotel City jobber nå 3 av kontorene sammen, Tromsø, London og San Francisco. Hvorfor Tromsø? – Jeg reiser mye, mellom 120 og 150 dager per år, og jeg ønsket meg en fast base der jeg føler meg hjemme, sier den unge spillgründeren som også har botid i London. – Dessuten er Tromsø en by der det går an å etablere et godt tett miljø for utvikling av spill basert på ny teknologi. Det er faktisk vanskelig å få tak i gode folk i London. Det er lettere å få folk til Tromsø som mange synes både er spennende og eksotisk. Av de 11 som nå jobber ved Tromsø kontoret, er 6 fra utlandet. I tillegg finnes våre brukere overalt i hele verden. Hvor vi sitter – Jeg synes også det er morsomt å kunne bidra med en ny næring og nye muligheter i Nord-Norge, fortsetter han. – Jeg tror vi trenger det for at vi skal kunne være med i teknologiutviklingen fremover. Jeg er spesielt glad for at det er så mange fra andre steder i verden som også finner seg godt til rette i Tromsø. Vi ikke er så mange i Tromsø, men Tromsø er svært viktig for selskapet. fysisk er ikke så viktig. Det er viktigere at vi fanger opp de signaler som ulike brukergrupper og ulike kulturer medfører. Dette prøver vi å få integrert i spilloppTekst: Knut Ørjasæter levelsene. Det er også grunnen Playfish ble startet i 2007 av noen til at vi har kontorer på 3 ulike spill entusiaster i London, deri- kontinenter. blant Kim Daniel Arthur. Året etter ble et eget kontor for spil- Tromsø har fra starten hatt lutvikling etablert i Tromsø. I dag en sentral plass i Playfish. Av er hovedkontoret i London, de nye de 12 spillene som til nå er eierne holder til i San Francisco, lansert, er 6 utviklet i Tromsø. mens den viktige oppgaven mht De mest kjente er Pet Sociledelse av spillutvikling altså blir ety og Who has the biggest i Tromsø. brain. Har Tromsø fordeler som andre steder i verden ikke har? – Vi har tilgang til en fantastisk kompetanse i denne region, både fra det lokale universitetsmiljøet og som hos oss, en egen tiltrek- ningskraft for nytenkende mennesker fra overalt i verden. Vi har ikke bare en sterk fag kompetanse i Tromsø. Det er i tillegg en Fra venstre på bildet: Jakub Pudelek (Fra Polen, Programmerer i Tromsø), Marie Walden (Fra Australia, grafiker i Tromsø), Anish Visrolia (Programmerer basert i London), Gerald Tan (Data Analyst, basert i London), Deepti Singh (Programmerer basert i London), Stian Hansen (Fra Tromsø, Producer i Tromsø), Luis Guaragna (Fra Australia, Grafiker i Tromsø), Quingsho Wang (Data Analyst i San Francisco), Kim Daniel Arthur, Senior Director of Worldwide Studios, John Colligan (Data Analyst fra San Francisco) og Andreas Brynervall (Fra Gøteborg, grafiker i Tromsø) Foto: Leiv Berg også fått igjen pengene sine og mere til. På oppkjøpstidspunktet hadde Playfish mellom 120 og 130 medarbeidere. I dag er antallet ansatte nærmere 150. Det betyr at EA har betalt en pris per hode Jeg synes på mellom 15 og 20 millioner kroner. også det er morDet er store beløp og det har somt å kunne bidra –gått ganske fort. Vi er svært helmed en ny næring dig som har kunnet gjøre hobog nye muligheter byen vår til vårt levebrød, og ikke minst at så mange spillere og brui Nord-Norge. kere over hele verden elsker de spillene vi har utviklet. Det er et fantastisk team med egen evne gjennomgående energi hos alle, til å utvikle spill folk vil ha EA og et ønske om å skape noe, som kjøper seg inn i. gir oss gode fordeler. Blir du å finne i Playfish/EA Store beløp når bindingstiden din går ut Nylig ble det kjent at spillgi- om 2 år? ganten Electronic Arts (EA) – Vi er et veldig godt sammensatt overtok Playfish for en pris lag både i Playfish globalt og her i på 300 millioner USD. Playfish Tromsø. Jeg jobber med folk man eierne kan få ytterligere 100 egentlig bare kunne drømme om millioner USD avhengig av å jobbe sammen med. Så langt resultatutviklingen de neste etter oppkjøpet har vi fortsatt den 2 årene. I norske kroner blir gode kulturen og gründerånden. prisen i så fall nærmere 2,4 Så lenge den gode følelsen fortsetmilliarder kroner litt avhen- ter ser jeg ingen grunn til å flytte gig av kursen på amerikanske på meg. Vi har det jo gøy! dollar. Det har gjort Kim Arthur og mange andre ansatte i Playfish Hvordan har det vært å få inn til mangemillionærer. Investorer en ny stor eier? som har gått inn i selskapet har – Vi har fortsatt stor frihet. Det er helt essensielt for at vi skal være på topp i spillutvikling. Men vi har fått noen flere systemer å forholde oss til. Det har bare vært til det positive, sier Kim Daniel Arthur. – For eksempel har personalsystemer og rapporteringsrutiner blitt mye bedre enn tidligere. Vi hadde systemer for dette før også, men nå får vi tilgang til systemer som passer bedre i et større konsern. Jeg opplever at vi er i ferd med å bli mer profesjonelle med EA med på laget. Vi føler oss veldig godt tatt vare på av EA. Samtidig har EA mange godt etablerte merkevarer som passer godt for de brukerne vi ønsker å nå i fremtiden. Hva gjør du om fem år? – Det er utrolig mye spennende som skjer for tiden. Krysninger mellom spill- og underholdningsbransje, sosiale medier og de mer tradisjonelle bransjene, skaper muligheter for nytenkning og nye produkter. Fem år er langt frem og mye vil ha skjedd til da, men jeg har et sterkt ønske om å skape noe nytt her i Tromsø. 18 DIGITALE MEDIER NR. 2 - 2010 Menneskelig kapital omgjort til hard valuta: Enorme tall Playfish utvikler i første rekke spill for brukere av nettverket Facebook. Tallene på spillere er enorme. Playfish sin viktigste konkurrent, er fire ganger større. – Zynga har vært svært dyktige til å få brukerne til å bli i spillene sine over lang tid. Vi har noe å lære av dem, selv Tekst: Knut Ørjasæter om vi ser på markedet med – Vi har over 230 millioner litt andre øyne enn Zynga som registrerte installasjoner av vi oppfatter å være litt for agspillene våre, der over 100 gressive. millioner er unike brukere. Flere brukere bruker mer en ett av spillene våre og da Menneskets telles de bare en gang for å bli klassifisert som unik. Per ønske om å skille måned er det ca 35 millioner seg ut er en sterk aktive unike bruker av våre motivasjon. spill. De bruker eller spiller i gjennomsnitt 2 ganger 20 minutter om dagen, forteller Kim Daniel Arthur. – Vi har utviklet spill for flere andre plattformer Hvordan tjener dere penger? som for eksempel Myspace og – Spillene våre kan spilles helt Iphone. Det er likevel Facebook gratis. Fra starten har vår strasom er viktigst for oss. tegi vært fokusert på å få med oss så mange spillere/brukere Hvor viktig er Facebook? som mulig. Distribusjon først. – Godt over 90 prosent av spil- Inntjeningen vil alltid være en lerne våre kommer derfra. funksjon av hvor mange brukere Vel en tredjedel av spillerne til vi har. Vi ønsket å nå bredt ut før Playfish er fra Europa, en tred- vi ble for fokusert på omsetning jedel er i fra Amerika og en tred- i kroner og øre. Til å begynne jedel i fra Asia. Marked er svært med var reklame inntekter internasjonalt. på annonser plassert på spillsidene viktige. Vi hadde også Nummer to noen produkter plassert i noen Selv med disse enorme tallene er spill som vi fikk betalt for. ikke Playfish størst. Zynga som er Det har imidlertid vist seg tungt å selge inn reklame. Disse inntektene var heller ikke robuste. Vi ønsket derfor å generere penger mer direkte fra de produktene vi skapte. I dag kommer inntektene våre nesten utelukkende fra salg av virtuelle produkter eller effekter til spillere som Internasjonale kolleger og fargerikt fellesskap: vil kjøpe. Fra venstre Kim Daniel Arthur, Norge og Quingsho Wang, Kina. I bakkant sitter Simone Landoni, Italia. Foto: Leiv Berg Hvor mange kjøper disse virtuelle produktene? – Vi ser at mellom en og fem prosent av spillerne vil kjøpe slike på markedsføring. Spillene er Samtidig har folk et godt begrep produkter. Prosentandelen er skapt slik at det er mer moro å for verdien av sin tid. Her betaforskjellig fra ett spill til et an- spille med venner. Det skaper ler man for å spare inn spilletid net. Vi må være våkne og justere en distribusjon fra venn til for derigjennom å oppnå et mål forretningsmodellen dersom det venn i det sosiale nettverket. fortere. er endringer i teknologi eller i Det har det blitt veldig store brukermassen. Vi har utrolig tall av på kort tid. mye statistikk om brukervaner og kjøpsmønster i spillene Dere selger luft eller virtuelle våre. Dette hjelper oss å styre produkter – hvordan er det forretningen fra dag til dag og mulig? – Folk har et ønske om å utryktime til time. ke seg i spillene våre. Enkelte • Etablert i 2007 ønsker å gå steget videre i samHvem er målgruppen? • Hovedkontor i London • Har 35 millioner unike – Målgruppen vår er personer i menligning med sine venner. Om brukere per måned alderen mellom 20 og 30 år. For produktene eller tjenestene er • Utvikling av nye spill skjer i øvrig er det flest kvinner som spil- virtuelle ser ikke de betalende fire utviklingssentra på tre ler, 65 prosent. En viktig grunn brukerne på som en barriere. Vi kontinenter – og ledes fra gir folk mulighet til å spille til suksessen med Facebook er Tromsø at det er relativt lett å invitere helt gratis, men om de ønsker • Kjøpt opp av Electronic Arts med seg venner og kjente i spil- å skille seg ut eller bygge sin (EA) ved årsskifte 2009/2010 lene. En spiller/konkurrerer med profil fortere, da kan de betale • 150 medarbeidere og vokser venner som man er knyttet til i for å gjøre dette. fortsatt raskt et sosialt nettverk. Til nå har Menneskets ønske om å skille vi brukt veldig lite penger seg ut er en sterk motivasjon. Playfish fakta: Millionærer på oppkjøp EAs oppkjøp har gitt Tromsø og Norge en rekke nye millionærer. Av syv aksjonærer kommer seks fra Nord-Norge. Og Kim Daniel Arthur er den som tjener mest på aksjesalget, godt over 50 millioner kroner. En god nummer to er en annen tromsøværing, Are Mack Growen. selge aksjer i EA som de får som en del av oppgjøret, og til slutt resultatene til Playfish de neste to år og kursen mellom norske kroner og amerikanske dollar på utbetalingstidspunktene Storgevinst til skattemyndighetene Normalt må en betale 28 prosent skatt på aksjegevinster. Dette er litt avhengig av om en har Tekst: Knut Ørjasæter eid aksjer privat eller om de har Avtalen med EA er slik at de tid- vært eid i et investeringsselskap. ligere aksjonærene i Playfish alle- En kan regne med at de norske rede har fått 300 millioner dollar, eller i underkant av 1,8 milliarder kroner. Oppgjøret er delvis i kontanter og delvis i EA aksjer. Videre får aksjonærene utbetalt opptil 100 millioner dollar i tillegg i løpet av de neste to årene. Denne utbetalingen skjer kun i kontanter, og den er avhengig av de resultater Playfish oppnår de neste to år. Selv om eierandelene til de norske gründerne er forholdsvis små, så blir det store tall målt i kroner og øre. Hva hver enkelt får for aksjene sine er derfor avhengig av; vekslingskursen mellom norske kroner og amerikanske dollar om de velger å beholde eller å gründerne har vært mer opptatt av utvikling av spill enn å tenke på finansielle transaksjoner og skatte tilpasninger. Skattemyndighetene får derfor også solide bidrag fra oppkjøpet og blir den store vinneren med mellom 40 og 50 millioner kroner i skatteinntekter uten å ha satset noe som helst. – Verken jeg eller de andre kan kommentere avtalen vi har inngått, sier Kim Daniel Artur til NæringsRapport. – Det ligger begrensninger i hva vi kan si i Aksjonærer Kim Daniel Arthur Are Mack Growen Silje Brevik Mølnå (trønder) Stian Hansen Rune Braathen Morten Devold Marius Berg avtaleverket i forbindelse med oppkjøpet. De største pengene fra EA oppgjøret havner i lommene på 2 store internasjonale investeringsfond, Eierandel i Playfish før oppkjøp 2,49 % 1,98 % 0,74 % 0,10 % 0,05 % 0,05 % 0,02 % Mulig gevinst før skatt dersom fullt resultatavhengig oppgjør i MNOK 57-61 45-50 16-20 2-3 1,0-1,5 1,0-1,5 0,5-0,7 Accel og Index Ventures. Disse fondene har 48 prosent av Playfish og får derfor vel halvpartene av pengene EA betaler. DIGITALE MEDIER NR. 2 - 2010 19 USD, Euro og Norske kroner blir til poeng; en virtuell valuta: En virtuell og en virkelig forretningsverden GÅR DÅRLIG: Er du lenge borte og ikke kjøper virtuelle penger blir hotellet ditt uten kunder og full av kakelakker. Det kan være vanskelig å forstå hvordan den virtuelle forretningsverden fungerer. Det er ikke det samme som å selge strøm, fisk, metaller eller møbler. I den virtuelle spillverden til Playfish dreier det seg om underholdning – en type underholdning som er fremmed for de fleste over 40 år. Tekst: Knut Ørjasæter Det siste tilskuddet i spillporteføljen til Playfish er Hotel City. Spillet kan være et eksempel på hvordan en får spillere til å spille, og hvordan en tjener penger i denne virtuelle verden. – Vi brukte i overkant av fire måneder på å utvikle spillet, sier Kim Daniel Arthur. – Det kostet oss ca 2 årsverk eller 5 mann på deltid i hele perioden. Bygger hotell Spillet starter med at en får tildelt en resepsjon, noen hotellrom du selv kan innrede, og en del penger du kan bruke for å komme i gang med hotellet ditt. En kan like gjerne kalle de virtuelle pengene for poeng. Ved å gjøre hotellet attraktivt får du gjester til hotellet. Du tjener virtuelle penger (eller får nye poeng) ved at gjestene overnatter, går i restauranten eller bruker andre fasiliteter på hotellet. Pengene du tjener brukes til drifting, og videreutvikling av hotellet og dets fasiliteter. Drifting av hotell er altså kjernen i spillet. Du tjener penger (poeng) avhengig av hvor mye eller hvor lenge du spiller og passer på driften. Siden de fleste spillere bare er aktivt inne i underkant av en time per dag, må en kjøpe Playfish gründeren vil ikke gå ut seg tjenester for å passe på med hva det har kostet i kroner driften. Da forsvinner de virog øre. Vi i NæringsRapport har tuelle pengene fort. beregnet utviklingskostnaden i overkant av tre millioner kroner Ett eksempel; har du vært borte med lønn, reiser, og andre rele- fra spillet en tid, så har du heller ikke penger til å betale ansatte. vante kostander. Spillet er utviklet på Facebook- Rommene blir ikke rengjort og plattformen. Etter fire uker har kakelakker begynner å formere ti millioner brukere lagt til spillet seg på de skitne hotellrommene. på sin facebook-konto. Nær tre Gjestene og inntjeningen forsvinmillioner er det Playfish kaller ner. For å bøte på dette kan du aktive brukere. Playfish tje- kjøpe deg virtuelle penger og ner penger på at spillerne får hyre ansatte til å rengjøre. Hvis tilbud om å kjøpe virtuelle den virtuelle pengboken er penger, som de kan bruke til tom, må du bruke virkelige penger. Da finnes det ulike å komme videre i spillet. alternativer som koster fra 10 DYRT: Luksus koster penger både i den virtuelle og virkelige verden. Et hotell som dette koster virkelige penger. Illustrasjoner fra Playfish nettside. til 40 USD. Mellom en og fem prosent av brukerne kjøper slike pakker. Bruken av virtuelle penger – eller poeng, er ikke noe nytt når man handler på nettet. Nettsteder som f.eks. selger fotografier, digitale 3D-modeller o.l. har praktisert dette i årevis. Poeng – synes nesten å være valutaen over alle valutaer på nettet. Kanskje spill ikke er så fordummende som mange foreldre synes å tro likevel? Hvor mye kjøper de aktive spillerne virtuelle penger for? – Det kan jeg ikke uttale meg om. Det er blant våre forretningshemmeligheter, sier Kim Daniel Arthur. For øvrig er det ikke bare Playfish som får betalt av de virkelige pengene som kommer inn. De virkelige pengene må deles med Facebook som er den viktigste plattformen for spill utviklet av Playfish. Når vi spør om fordelingsnøkkelene får vi samme svar. Det er en forretningshemmelighet. Tall i den virkelige verden Vi kan gjøre et tanke eksperiment i den virkelige verden for å illustrere hvilke tall det er snakk om. Med tre millioner aktive brukere kan en anta at ca 100.000, eller vel tre prosent, kjøper virtuelle penger basert på det antallet spillere Hotel City har i dag. Antar en at det er 100.000 spillere av Hotel City som hver bruker 100 kroner, eller i overkant av 10 USD per måned til kjøp av virtuelle penger, gir det en omsetning på 10 millioner kroner per måned. Antar vi videre at Facebook får en tredjedel så sitter Playfish igjen med 6,5-7 millioner kroner per måned. penger gjennom ungenes bruk av deres kredittkort. Eksplosiv spredning Det er spesielt to metoder som er brukt for å øke antall spillere. For det først vises alt som skjer med ditt hotell på hver enkelt spillers facebook-profil. Dine facebookvenner ser at du utvider eller ommøblerer. Det bidrar til å skape en nysgjerrighet hos dine venner, som dermed også kan få lyst til å spille for egen del. Den andre måten en får med seg venner og kjente, er å invitere venner inn. Du kan ansette dine venner i hotellet. Da sparer du penger. De får penger de kan bruke på sitt eget hotell for jobb de gjør hos deg. Igjen er dette med på å trekke facebook-venner inn i spillet. Du kan også konkurrere med dine venner om hvem som driver det største og flotteste hotellet, og om hvem som driver best. Jo bedre hotell du har, jo flere gjester får du. For øvrig kan kunder også komme med kommentarer og klager på måten du driver ditt hotell. Kostnadene til drift av spillet tør vi ikke spå, men det kan umulig utgjøre annet enn en brøkdel av omsetningen. Dette er altså tall etter at spillet har vært på luften i fire uker! Med suksessen og den eksplosive veksten spillet har hatt, kan tallene bli vesentlig høyere på kort tid. Våre lesere kan selv leke med tall. Dette gjør også at det er lettere å forstå prisen EA har betalt for Playfish. I alt har Playfish lansert 12 spill til nå. Med millioner av brukere vil det være mange virtuelle hotelleiere Det er selvsagt også et spørsmål som får en ”flying start”, dersom hvem som betaler for å kjøpe vir- de i neste omgang skal prøve seg tuelle penger, spillerne selv eller i den virkelige verden. Mange av foreldre? Med de fleste spillerne problemene de virtuelle hotelleiinnenfor målgruppen på mellom erne møter på, er lik problemer en 18 og 30 år, blir det spilleren selv må forholde seg til i den virkelige som betaler. Likevel er det trolig verden. Kanskje spill ikke er så ganske mange foreldre som ser fordummende som mange forelvirkelige penger bli til virtuelle dre synes å tro likevel? 20 NORDKAPP NR. 2 - 2010 Kommunestyrerepresentant truer med å sperre Nordkappveien: Strid om Nordkapp-penger Fakta om Nordkapp Nordkapp-penger: Rica-kjeden tar inn avgift på mellom 30 og 40 millioner kroner årlig i avgift fra folk som besøker turistmagneten Nordkapp (bildet). Kommunestyrerepresentant Torger Samuelsen (innfelt) truer med en aksjon for stengning av Nordkappveien – dersom Nordkapp kommune ikke får en andel av avgiften på Nordkapp. Foto: Bjørn Dahle Årlig tar Rica-kjeden inn avgift på mellom 30 og 40 millioner kroner fra turister som kommer for å besøke Nordkapp. Nå krever Nordkapp kommune å få en andel av denne avgiften. – Dersom ikke Nordkapp kommune får gjennomslag for sitt krav om en langt større andel av Nordkappavgiften innen mai måned i år, så vil jeg ta initiativ til å få samlet folk for å sperre Nordkappveien i turistsesongen. Dette sier kommunestyrerepresentant for Nordkapp SV, Torger Samuelsen. Tekst: Geir Johansen opplyser at Nordkapp i fjor ble besøkt av 214.300 turister – mot 219.800 besøkende i 2008. 1994 var toppåret for besøk – da anlegget tok imot 267.000 turister. I årene som har fulgt siden har besøket hvert år ligget på godt over 200.000. Nødvendige utgifter Hvor mye tok Rica-kjeden inn i avgift i fjor på Nordkapp, Knut Sigurd Pettersen? – I et konsern som vårt oppgir vi ikke slike regnskapsdetaljer fra de enkelte underselskapene, svarer han. Det er likevel ikke vanskelig å regne seg til at avgiften til Nordkapp-platået beløper seg til mellom 30 og 40 millioner kroner årlig. – Det er totalt foretatt investeringer på rundt 350 millioner kroner på Nordkapp. Inntektene for å dekke nødvendige utgifter kommer kun fra en hektisk tremåneders sesong om sommeren. Ut fra dette mener vi at vi ikke opererer med en uforsvarlig høy avgift, sier Pettersen. Rica-kjeden; som driver 48 hoteller rundt om i Norge og Sverige; i tillegg til Nordkapphallen, har stått for driften av turistanlegget på Nordkapp siden 1997. Gjennom mange år har det vært reist kritiske innvendinger mot den måten selskapet krever inn avgift på Nordkapp: Fra midten av mai og til slutten av august settes det opp en bom på veien, og alle som vil besøke Nordkapp – ikke bare turistanlegget som er bygd der, men også selve Nordkapp-platået, avkreves Omstridt avgift en inngangavgift. Denne har Utover et lite tilskudd til det stadig blitt økt gjennom de lokale reiselivsselskapet på rundt siste årene. 350.000 kroner årlig får Nordkapp kommune ingen inntekter Over 200.000 turister fra avgiften som innkreves på For i år er avgiften satt til 215 Nordkapp. Avgiften har i flere kroner pr. voksen person, 75 kro- år vært omstridt; ikke minst ner pr. barn – og til 140 kroner fordi selve Nordkapp-platået for studenter. Om du velger å gå – ved siden av Nordkapphaleller sykle til Nordkapp må du len, er definert som friluftbetale studentpris, ifølge book- sområde. Avgiftspraksisen ingavdelingen til Rica. Folk har vært til behandling både fra Nordkapp kommune kan få hos Direktoratet for Naturfortildelt et eget Nordkappkort, og valtning og Sivilombudsmanslippe gratis inn på anlegget. nen – uten at det har ført til Knut Sigurd Pettersen er region- endringer av avgiftsinnkrevdirektør i Rica Hotels Finnmark ingen på Nordkapp. og daglig leder for Nord-Norsk Hotelldrift AS; som er driftssel- Vanskelig kommuneøkonomi skapet for Nordkapphallen. Han Nordkapp kommune har i flere år slitt med nedgang i folketallet og vanskelig kommuneøkonomi. I 2007 havnet kommunen på den lite ettertraktede ROBEK-lista (Register om betalings godkjenning og kontroll) – hvor det må foreligge godkjenning fra Fylkesmannen i Finnmark før kommunen tar opp lån eller inngår langsiktige leieavtaler. Nå har kommunen maktet å få overskudd i regnskapene igjen og er ute av lista. Men mange i kommunen reagerer imot at kommunen ikke skal kunne få større inntekter av Nordkappturismen. Bør få ti millioner årlig Torger Samuelsen har de siste årene engasjert seg sterkt i arbeidet for at Nordkapp kommune skal få en langt større andel av avgiften som Rica-kjeden krever inn på Nordkapp. Samuelsen har arbeidet som fiskerirettleder og lærer i kommunen – og han har gjennom flere tiår vært en sentral mann innen kommunens velkjente revymiljø. Samuelsen mener at kommunen bør få minimum ti millioner kroner årlig av Nordkappavgiften. Dypt urettferdig – Bakgrunnen for mitt sterke engasjement i denne saken er mest det rent følelsesmessige: Det er rett og slett djupt urettferdig at en stor hotellkjede sørfra skal stikke av med omtrent alt av inntekter som følger av Nordkappturismen. Det vakre fjellet ligger i kommunen hvor jeg selv er født og oppvokst. Jeg er glad i folket som bor her – og jeg vil at folket skal få nyte godt av den verdien som Nordkapp utgjør i turistsammenheng, sier Samuelsen. – Gir meg ikke Han har gjennom flere år samlet inn grundig dokumentasjon om mye av det som har foregått når det gjelder Nordkapp. – Rica-kjeden har vist alt for liten vilje til å inngå i konstruktivt samarbeid med Nordkapp kommune om felles satsing på turismen. Rica har valgt å kjøre sitt eget løp, for å hente inn størst mulig profitt. Tidligere har vi fått vage løfter fra de som driver Nordkapp om at alt skulle bli så meget bedre. Vi har slått oss til ro med dette, ventet – og så har det vist seg at løftene kun var tomme ord. Forholdene er fortsatt som de var for ti år siden. Nå akter jeg imidlertid ikke å gi meg – før vi har fått gjennomslag. Og folk i Nordkapp kommune er lei av å vente. Dersom ikke Rica kommer med et forslag til løsning som vi kan godta innen mai i år, så vil jeg ta initiativ til å få samlet folk for å sperre Nordkappveien i turistsesongen, sier Samuelsen. Forhandlinger Nordkapp kommune har besluttet at et eget utvalg skal forhandle med Rica-ledelsen om at kommunen bør få en større andel av Nordkapp-avgiften. Utvalget består av ordfører, varaordfører og rådmann. – Vi har hatt møter med representanter for Rica, så vi er inne i forhandlinger. Jeg vil ikke si hva vi konkret krever – da vi håper på å nå fram til et godt forhandlingsresultat, sier ordfører Kristina Hansen i Nordkapp kommune. – Vi har satt som mål å komme til enighet med kommunen innen året er omme. Den striden som har oppstått omkring Nordkappavgiften er ikke gavnlig for oss – så vi stiller oss åpne for forhandlinger og håper vi kan komme til enighet med Nordkapp kommune, sier regiondirektør Knut Sigurd Pettersen Franciskaneren Francesco Negri regnes som den eller første Nordkapp-turisten – da han i år 1664 tok seg gjennom Skandinavia, og opp til Nordkapp. Det karakteristiske fjellet lengst nord på det europeiske fastlandet var velkjent landemerke for sjøfarende, og etter hvert begynte også velstående europeere å fatte interesse for Nordkapp som reisemål. I 1898 ble det åpnet postkontor og kafeteria på Nordkapp, og i 1927 ble Nordkapp Vel AS stiftet. Det var hurtigruteselskapene og reisebyråer som gikk sammen om å stifte selskapet, som skulle legge forholdene bedre til rette for en økende Nordkapp-turisme. Foreningen fikk laget kai i Hornvika nedenfor Nordkapp og bedre adgang fra sjøen opp til platået. I 1928 ble det registrert 18.000 besøkende på Nordkapp. Nordkapp Vel tok også initiativet til å få startet selskapet Nordnorsk Hotelldrift AS, som i 1958 sørget for bygging av den første Nordkapphallen. Nordnorsk Hotelldrift; som ble til utviklingsselskapet for Nordkapp, ble etter kort tid største aksjeeier i Nordkapp Vel. I 1956 var det blitt bygd vei til Nordkapp, og dette var en viktig milepæl for videreutvikling av turismen til platået. På begynnelsen av 1980-tallet viste ledelsen ved SAS-hotellet i Honningsvåg; ved direktør Rolf Holmen, en stadig økende interesse for å engasjere seg i Nordkappturismen, og på midten av 1980-tallet overtok SAS aksjemajoriteten i Nordnorsk Hotelldrift AS; og dermed også i Nordkapp Vel AS. På den tiden var hurtigruteselskapene, reisebyråer, Nordkapp kommune og også tidligere fylkesmann Anders Aune aksjonærer i Nordnorsk Hotelldrift. Med Rolf Holmen som pådriver sørget SAS for å foreta store investeringer på Nordkapp. Ny, utvidet Nordkapphall; også med store underjordiske arealer inne i selve Nordkappfjellet, ble bygd i 1987. SAS fikk betydelig støtte fra daværende Distriktenes Utviklingsfond (DUF) til nytt Nordkappanlegg. Selskapet ANS Nordkapp 1990 ble dannet for å drifte hallen. Etter noen år etablerte Rolf Holmen sitt eget selskap; North Cape Hotels AS – og dette selskapet overtok så aksjene i Nordnorsk Hotelldrift og driften av Nordkapphallen og platået fra SAS. I 1997 solgte Holmen samtlige aksjer til Rica –kjeden, som siden har stått for driften av Nordkapp-anlegget. I fjor besøkte 214.300 turister Nordkapp. NORDKAPP NR. 2 - 2010 21 Ordføreren ønsker også andre aktører inn i Nordkappturismen: Vil bryte Rica-monopolet Gjennom drift av Nordkapphallen og tre hoteller i Nordkapp kommune har Rica-kjeden siden 1997 vært enerådende aktør innen Nordkappturismen. Nå ønsker både kommuneledelsen og havnefogden også andre aktører velkommen. – Monopolsituasjonen vi har hatt er ikke bra for samlet utvikling av reiselivsnæringen i kommunen, sier ordfører Kristina Hansen i Nordkapp kommune. Tekst: Geir Johansen Rica-kjeden driver Nordkapphallen, et hotell i Skipsfjorden; langs veien opp til Nordkapp, samt to hoteller i Honningsvåg. Kjeden driver dermed samtlige hoteller og anlegg som er direkte rettet imot den store turiststrømmen til Nordkapp. Ny reiselivssjef – Nordkapp Reiseliv har nå lyst ut stilling som reiselivssjef i kommunen, og vi legger opp til en sterk samlet satsing på reiseliv her i Nordkapp. Jeg understreker at Rica selvsagt er en viktig og god aktør innen reiselivssatsingen; som fortsatt vil bidra med mye positivt. Men fra kommunens side er det ønskelig å få inn også andre aktører. Ikke minst er det viktig at forholdene legges best mulig til rette, slik at de lokale reiselivsbedriftene kan trekke større veksler på Nordkapptrafikken, sier ordfører Kristina Hansen. vi ikke legger forholdene bedre til rette for utvikling av reiselivsnæringen lokalt i Nordkapp; i samarbeid med viktige aktører innen cruisesegmentet, så kan vi risikere å få nedgang i antall turistanløp til Honningsvåg – og dermed også til Nordkapp – i årene framover. Ny kai Leif Gustav Olsen er havnefogd og daglig leder for Nordkapp og Porsanger Havn IKS. Om kort tid begynner en stor utbygging av cruise/fiskerikai i Honningsvåg, da staten har bevilget 22,7 millioner kroner og Finnmark Fylkeskommune seks millioner kroner til ei slik utbygging. Utbyggingsarbeidet skal være sluttført innen årsskiftet. Havna vil da kunne ta imot også de aller største turistskipene. Nordkapp og Porsanger Havn IKS kjøpte for kort tid siden opp aksjer i destinasjonsselskapet Nordkapp Reiseliv AS fra den lokale handelsstandsforeningen, og er nå største aksjonær i det lokale reiselivsselskapet. Cruisetrafikk i endring – Cruisetrafikken er i endring. Selve seilingsmønsteret endres – og moderne cruiseturister stiller andre krav til opplevelser på steder de besøker. Dersom Opplevelser Ikke mer monopol: Nordkappordfører Kristina Hansen vil ha en sterk samlet satsing på reiseliv i Nordkapp kommune, og hun ønsker også andre aktører enn Rica velkommen i kommunens nye reiselivssatsing. Havnefogd Leif Gustav Olsen er av samme oppfatning.. Fakta om Rica-kjeden Rica-kjeden, som driver 48 hoteller i Norge og Sverige, samt Nordkapphallen, hadde ei omsetning på 2,27 milliarder kroner i 2008, og et resultat før skatt på 159 millioner kroner. Kjeden ble startet av Jan Eilef Rivelsrud (født) 1940 og den svenske prinsen Carl Bernadotte – Etter mitt syn er den monopolposisjonen som Rica har i dag ikke gavnlig. I dag er tilbudet til turister alt for fragmentarisk og tilfeldig. Derfor bør det være en prioritert oppgave for oss her i kommunen å samle aktører – og interessenter utenifra – for å skape reiselivsopplevelser preget av mangfold og spenning; i dette unike naturmessige området som vi er så heldige å bo i, sier Olsen. i 1975. Fra starten drev selskapet to restauranter med navnet Bajazzo i Oslo og Bodø. Deretter kjøpte selskapet to hoteller, Rica Hotell Kirkenes og Rica Hotell Hammerfest. Ricakjeden ekspanderte stort på 1980- og 1990- tallet med oppkjøp av mange uavhengige hoteller. Det største oppkjøpet var den tidligere Han sier at det for eksempel kan være aktuelt å samarbeide med turistnæringen i Levi i Finland om et opplegg for Lappland-Nordkapp cruise som framstår som attraktivt. Planer om nytt hotell Nå har Barlindhaug Eiendom AS søkt om å få bygge nytt hotell med rundt 400 senger i Skipsfjorden; like i nærheten av der ett av Rica-hotellene ligger. – Vi venter på nærmere arealavklaring i forhold til reindrifta og friluftsinteresser i området, og vi håper å komme i gang med bygging i 2012, sier prosjektleder i Barlindhaug Eiendom AS, Trond Petter Robertsen. Han sier at man har aktuelle interessenter som vil drive hotellet – og at det ikke blir aktuelt å la Rica-kjeden også drive dette hotellet. kjeden North Cape Hotels, som bestod av flere hoteller i Finnmark, samt Nordkapphallen. Jan Eilef Rivelsrud har i dag 98,9 prosent av aksjene i Rica Hotels AS, gjennom sitt selskap JER Holding AS. Jan Eilef Rivelsrud sto i likningen for 2008 oppført med en inntekt på 10,8 millioner kroner og en formue på 223,18 millioner kroner. ! ! T E H NY AcryliCon® Flakes System hos BILTEMA i Bodø (åpnet mars 2010) 2600 m2 AcryliCon® Flakes System: Når hygiene, slitestyrke og estetikk får bestemme Et godt gulv er gull verdt AcryliCon® Flakes System er et fugefritt belegg som har rask installasjonstid, opp til 2000 m2 installeres og er klart til bruk på tre dager! Belegget har meget god slitestyrke og er lett å holde rent. AcryliCon® Flakes System er den ideelle løsning for områder med stor gangtrafikk eller for lett industriell bruk. Kontakt en av våre erfarne selgere for informasjon om vårt nye produkt. www.acrylicon.com AcryliCon® Flakes System stem er spesielt godt egnet til bruk i butikker og utstillingslokaler, garderobeanlegg og korridorer hvor kravet er høyt til både slitestyrke og estetikk. Belegget er dekorativt og tilbys i flere farger. Bjørn Hugo Hansen Salgssjef Mobil 480 80 013 bjorn.hugo.hansen@acnn.no because the world is a tough place Jacob Johansen Driftssjef Mobil 480 80 015 jacob.johansen@acnn.no Cato Hansen Teknisk konsulent Mobil 480 80 014 cato.hansen@acnn.no Jernbaneveien 30, 8012 BODØ 75 58 80 80 22 NORDKAPP NR. 2 - 2010 FeFo om Nordkapp-platået: – Kommunen kan ekspropriere EKSPROPIERE: FeFo ser for seg muligheten hvor Nordkapp kommune kan bruke ekspropiasjon for å tvinge gjennom vedtatte planer for platået. Foto: Bjørn Dahle Produkter med solid kvalitet for norske forhold. • spesialløsninger • vi leverer over hele landet • se www.letthus.no for mer informasjon og bilder Letthus: godt arbeidsmiljø! Kontor/instrumentkabin Anleggstoalett Telehytte FeFo framholder at det er Nordkapp kommune, som planmyndighet, som har rett til å bestemme hvordan Nordkappplatået skal brukes i framtiden, og at kommunen kan ekspropriere området dersom grunneier og eller/fester motsetter seg de planer kommunen måtte til 2030, men dette vil ikke ha. Finnmarkseiendommen (FeFo) Kommunen som planmyndighet gå med på. FeFo, ved eiendomssjef Nåværende festeavtale for Sverre Pavel, avslo imidTekst: Geir Johansen området gjelder fram til 2018. lertid en slik forlengelse ANS Nordkapp 1990 søkte i Festeavtalen for Nordkapp-plaav festekontrakten. FeFo 2007 om å forlenget festeavta- tået innbefatter områdene med anfører at det står opp til len for Nordkapp-platået fram bruksnummer 4-1- 6 og 4-1-10. Nordkapp kommune, som Det totale området er på hele planmyndighet, å fastlegge 960 mål. Arealet hvor Nord- hvordan platået skal utnytkapp-anlegget tes i framtiden, står, samt selve og at dette kan platået som beskje gjennom søkes av turisutarbeidelse FeFo anfører ter, er på rundt av en egen at det står opp til 50 mål. for Nordkapp kommune, arealplan området. FeFo som planmyndighet, viser til at orga500 kroner i året å fastlegge hvordan nisasjonen i sin Første festeav- platået skal utnyttes strategiplan har tale ble innvilget i framtiden... nedfelt at man til Nordkapp Vel som hovedregel i 1957, og i 1982 vil innrette seg forlenget davæetter kommunale rende Finnmark arealplaner. Jordsalgskontor festeavtalen FeFo nevner også som en muligfram til 2011 – for en årlig het at Nordkapp kommune kan avgift på kr. 500,- (!) I 1994 ekspropriere området – dersom 3FOUFYHSVQQFOGFJSFSÌSTKVCJMFVN tRenhold tVaktmester tMatteservice ble Nordkapp Vel innvilget ny grunneier og/eller fester motsetRentex ble etablert i 1990 med utleiematter som hovedprodukt. Dette er fortsatt en del av tjet4LBEFsanering tKantine festeavtale – fram til ut 2018; ter seg de planer kommunen nestetilbudet, men etter hvert er renhold blitt det viktigste. nå med en årlig avgift på 45.000 måtte ha. Bedriften har opplevd en betydelig vekst, og i dag omsetter Rentexgruppen for rundt 50 milkroner. I 2007 søkte ANS NordHarstad Tlf. 77 00 11 70 lioner og har 180 ansatte. kapp 1990 FeFo; som nå er FeFo innrømmer ANS NordNarvik Tlf. 76 96 73 90 Nye tjenesteområder som kantinedrift og vaktmestertjenester, har oss gitt flere ben å stå på. grunneier i Finnmark, om å få kapp 1990 sin rett til videre Midt20-åring Troms Tlf. 77 83 80 20 Det er en frisk og opplagt som i år jubilerer. Tromsø Tlf. 99 41 32 77 forlenget festeavtalen fram til feste av området som er bebygd Lofoten Tlf. 97 65 12 31 ut 2030. ANS Nordkapp 1990 og opparbeidet – men ikke for t3FOIPMEt7BLUNFTUFSt.BUUFTFSWJDFt,BOUJOFt4LBEFTBOFSJOHt begrunnet søknaden med at det arealet som ikke er bebygd )BSTUBE Tlf. 77 00 11 70 man ville ”sikre platået mot nye eller opparbeidet. /BSWJL Tlf. 76 96 73 90 inngrep eller etableringer som LPOUBLUPTTGPSUJMCVE .JEU5SPNT Tlf. 77 83 80 20 kan medføre at platået mister 5SPNT Tlf. 99 41 32 77 -PGPUFO Tlf. 97 65 12 31 Kontakt oss for tilbud! sitt uberørte preg”. 3FO USJWTFM FREMOVER w w w. r e n t e x g r u p p e n . n o BYGGESELSKAPENE NR. 2 - 2010 23 Consto AS med fjorårsomsetning på 610 millioner kroner: Største byggentreprenør i nord Størst i nord: Med ei fjorårsomsetning på 610 millioner kroner er Consto AS blitt til landsdelens største byggentreprenør. Hans Kristian Seterlund har ledet et selskap i konstant vekst siden starten i 2006. Med en fjorårsomsetning på 610 millioner kroner er Consto AS blitt til landsdelens klart største byggentreprenør. I april fikk selskapet kontrakt for bygging av ny barne- og ungdomsskole på Kirkenes; en kontrakt til 263 millioner kroner. Tekst: Geir Johansen – Vi vil klare oss godt også inneværende år, sier Hans Kristian Seterlund. tilknytning til Forskningsparken i Tromsø. For Forsvarsbygg oppfører firmaet Setermoen Kvarter som er et boligprosjekt til rundt 50 millioner kroner. Consto står også for oppføringen av et påbygg til Kirkenes Lufthavn for Avinor. høsten 2010 og som kan gi bra virksomhet i 2011, sier han. Lønnsomt Consto AS tjener også godt med penger. I fjor kom man ut med et resultat før skatt på 49 millioner kroner, mens resultat før skatt i 2008 var på 25 millioner kroner. Selskapet har nå rundt Ny skole i Kirkenes I april fikk Consto i havn nok en 170 ansatte, og man har kontorer storkontrakt – nemlig byggingen både i Tromsø, Kirkenes, Narvik av ny barne- og ungdomsskole i og Bodø. Kirkenes. Kontrakten omfatter arbeid for rundt 263 millioner Barlindhaug Utbygging AS eier kroner. Selve skolen skal stå 60 prosent av aksjene i Consto ferdig neste år. I tillegg skal det AS. De resterende aksjene er bygges en gymsal, samt lokaler fordelt ansatte. for Samovarteateret som skal stå ferdig i 2012. I april fikk Consto også kontrakt for bygging av ny fløy til Thon-hotellet i Hammerfest. Firmaet regner også med å kontrahere et større hotellprosjekt til i løpet av våren. Seterlund har ledet Consto AS med stø hånd siden oppstarten i 2006 – og selskapet har hatt en sterk omsetningsøkning i alle år. I fjor ble Bodø-selskapet Roy A. Strøm AS fusjonert inn i Consto, og dette forklarer mye av den store omsetningsøkningen i fjor. I 2008 var omsetningen på 378 millioner kroner. Consto driver fortsatt en serviceavdeling og en mur- og flisavdeling i Bodø under Optimist Roy A. Strøm-navnet. Hans Kristian Seterlund er optimist: Thon-hoteller – Vi ser for oss at 2010 blir et Consto har lyktes i å få store bra år for Consto. Å kommentere kontrakter – både for private 2011 nå er vanskelig, men kannæringsbygg og for bygg som skje vil boligbygging ta seg opp en oppføres i offentlig regi. Denne eller annen plass i Nord-Norge i våren overleverer Consto Thon- løpet av 2011/2012. Vi jobber også hotell nummer to i Tromsø; Thon- med en del større prosjekter som hotellet i Kirkenes ferdigstilles, kan komme til utførelse i løpet av samt Thon Hotell Alta; som er en del av Amfi Alta Storsenter. Consto hadde også totalentreprisen for storsenteret. Store prosjekter i år Også i år har man flere større prosjekter på gang. Consto oppfører nytt kontorbygg for selskapet Breeze Luft AS, som skal leies ut til Luftfartsverket. Kontraktstørrelsen her er på rundt 120 millioner kr. Man bygger nye Fauske Handelspark til 130 millioner kroner, og for SIVA oppføres – i samarbeid med Barlindhaug Utbygging AS – ny bygning til rundt 130 millioner i Vi har løftet det meste! – La oss gi deg et løft! Stakkevollvn. 51 9010 Tromsø Telefon 91 30 11 80 www .kranor .no kranor@kranor.no Hovedkontor: Vaterlandsvn. 19, 3470 Slemmestad. Tlf 31 29 78 00 Avd: Stavanger - Bergen - Trondheim - Tromsø Be om tilbud på badepakker! Vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning- og sertifiseringsordninger innen områdene: Postboks 441, Sentrum – 0103 Oslo Tel.: 46 44 60 98 Faks : 22 42 44 64 E-post : post@kontrollbetong.no Dokumentasjon av byggevarer i ht. Teknisk forskrift 97 kap. 5 Akkreditert produkt- og kvalitetssystemsertifisering • Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter • Tilslag • Asfalt • Armeringsstål, sement og murmørtel • Tilsetingstoffer og tilsetingsmaterialer til betong • Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av : • Ferdigbetong – betongvarer og betongelementer V i e n g a s j e r e r o s s Besøk oss på vår hjemmeside www.kontrollbetong.no hvor du blant annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte virksomheter. Mer enn 700 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger. n a s j o n a l t o g i n t e r n a s j o n a l t 24 BYGGESELSKAPENE NR. 2 - 2010 Roy Bjarne Nilssen og Corponor bygger ut i Bodø, Svolvær og på Sortland: Bygger med nerve og sjel… Livlige planer i Svolvær: Slik ser arkitektene Narud Stokke Wiig for seg ankomsten til Kjevika på Kuba, med Kuba – Utover at et nytt byggeprosjekt skal ha lønnsomhet og god funksjonalitet, så er det viktig for meg at prosjektet har sjel og nerve; at det passer inn i en historisk og kulturell sammenheng i det aktuelle området det skal realiseres i. Jeg er også sterk Nord-Norge-patriot – og opptatt av å vise at vi her i nord virkelig kan få til moderne byggeprosjekter som det står stor respekt av! Tekst: Geir Johansen Dette sier eiendomsutvikler Roy Bjarne Nilssen i Bodø. Gjennom sitt selskap Corponor har Nilssen vært involvert i en rekke større byggeprosjekter i Bodø de siste årene. Han fortsetter utbygging i Bodø - og nå har han nye større prosjekter på gang i Svolvær og på Sortland også. Rådgivning for oppdrettere Roy Bjarne Nilssen er født og oppvokst i Vesterålen. Han ble født i 1961 på Øksnes, så flyttet familien til Andenes. Han dro til Bodø – og ble del av det aller første kullet på Handelshøgskolen der. I 1987 var han ferdig utdannet siviløkonom. Sammen med en kompis startet han opp selskapet Omikron AS; som var et økonomisk rådgivningsselskap som tilbød tjenester for en oppdrettsnæring som på den tid sleit tungt. Corponor – Det gikk veldig bra med Omikron; da det etter hvert ble stor etterspørsel etter våre tjenester. Men jeg ville ikke forbli rådgiver for resten av livet. Jeg hadde lyst til å investere – og til å skape nye, spennende prosjekter. Ut fra dette solgte jeg meg ut av Omikron i 1993 og startet opp selskapet Corponor. Jeg fikk med meg dyktige medarbeidere; ikke minst min søster, Siv Nina Nyheim, som er utdannet jurist. Vi skaffet oss viktige kontakter innen eiendomsutviklingssegmentet, og var etterhvert klare til å realisere større prosjekter, sier Nilssen. stor respekt av. En arkitekt som selv bor på Aker Brygge i Oslo sa at han ikke kunne fatte og begripe at vi hadde fått til et prosjekt som dette. Han mente det var bedre enn Aker Brygge. Det gjør litt godt å få slike tilbakemeldinger, sier Roy Bjarne Nilssen. er rettet imot, svært viktig. For Bodø Panoramas del var det aldersgruppen 40 pluss; de som gjerne har penger etter å ha solgt en enebolig, eller som ellers har råd til å betale litt mer for å bo, som var den viktigste målgruppen. Vi skreddersydde prosjektet – og fikk umiddelbar respons; Bodø Panorama både fra banker som ville være Bodø Panorama har beliggenhet med på investeringen – og fra like ved sjøkanten i Breivika ved kjøpere. Da 86 leiligheter her ble innseilingen til Bodø. lagt ut for salg i juni 2006, så ble 60 leiligheter solgt på under to timer – for rundt 250 millioner Boliger i Bodø kroner, sier en godt fornøyd Nils...viktig at det De siste årene har han vært sen. passer inn i en hisen markert aktør innen eientorisk og kulturell domsutvikling i Bodø. CorLiten egenkapital sammenheng i det ponor står bak utbyggingen Det er nå bygd 180 leiligheter av flere store boligprosjekter i prosjekt Bodø Panorama, og aktuelle området. i Bodø, som Bodin Allé, Badei 2011 regner Nilssen med at parken, Spektrum Allé og ikke det vil være byggestart for ytminst – Bodø Panorama. terligere 110 leiligheter. Med – Med Bodø Panorama ville vi – Når jeg bruker god tid til å ferdigstillelse av hele prosjekvise at det meget vel lar seg gjøre planlegge et nytt prosjekt, så er tet vil det være bygd for rundt å realisere et moderne byggepro- beliggenheten; i forhold til det en milliard kroner. sjekt også nordpå som det står markedssegment som boligene – I forbindelse med dette prosjekKaikanten Kuba foran næringsbygget tet har vi gått inn med en aksjekapital på kun fire millioner kroner. Mer har ikke vært nødvendig – fordi vi på alle hold har fått så stor aksept for dette som et vellykket prosjekt, sier Nilssen. Andre Bodø-prosjekter Corponor fortsetter utbyggingen i Bodø. Bodøsjøen Park skal få rundt 250 nye boliger spesielt rettet imot barnefamilier. – Midt under finanskrisa oppførte vi 10 nye eneboliger her; som alle er solgt for mellom 4 og 4,3 millioner kroner. I begynnelsen av mai er vi spente på lanseringen av nye leiligheter på 130 kvadratmeter over to plan; som nærmest er å sammenlikne med en enbolig. Her presenterer vi en startpris på under tre millioner kroner, sier Nilssen. Corponor er også inne i ny boligbygging i feltet Oksebakken/Bremnes et stykke utenfor Bodø – og i utbyggingen av nytt kjøpesenter på 22.000 kvadratmeter på Stormyra i Bodø. Selskapet har også kjøpt gamle Central Hotell i sentrum – som skal omgjøres til moderne kontorbygg. Kuba I 2006 kjøpte Corponor opp tre tomter på til sammen 30 mål på Kuba i Svolvær fra J. M. Nilsen AS. Her akter man å realisere et nytt utbyggingsprosjekt som er lagt fram i forbindelse med utarbeidelse av ny byplan for Svolvær. Etter planene skal området få kafè, spa-anlegg, fiskerelatert virksomhet, galleri, restaurant, gjestehavn for fritidsflåten, frit- NR. 2 - 2010 Prosjektets ”sjel” – Utover det at et nytt byggeprosjekt skal ha lønnsomhet og god funksjonalitet, så er det viktig for meg at prosjektet har sjel og nerve; at det passer inn i en historisk og kulturell sammenheng i det aktuelle området. Dette er sterkt vektlagt når det gjelder planene for Kuba. Jeg har satt meg godt inn i historiske og kulturelle forhold i dette området; som er så rikt på tradisjoner – samtidig som det er en naturvakker perle i Lofoten. Gjennom å ta hensyn til de historiske forhold – samt å tilføre Kuba et moderne tilsnitt som peker framover kan stedet igjen knyttes nært til Svolvær sentrum, sier Roy Bjarne Nilssen. Selskapet hans har også kjøpt opp et 160 mål stort område i Prestdalen sør for Sortland, hvor man planlegger utbygging av nye boliger. Egen filosofi – Jeg har en egen filosofi med deg jeg driver med. Jeg er oppvokst i fjæra i Vesterålen, jeg har kjennskap til natur og levevis her i området – og gjennom de prosjekter jeg er med på å realisere, så håper jeg å kunne bidra til ei positiv utvikling i regionen, og i landsdelen som helhet. Og – jeg er sterk tilhenger av dialog og nært samarbeid i forbindelse med alle utbyggingsprosjekter som jeg deltar i. Vi samler alle som er involvert i et prosjekt: Vårt selskap; som utviklere, arkitekter, representanter for bank, reklamebyråer, meglere – og ikke minst entreprenøren som skal stå for selve utbyggingen. Vi kan sitte sammen i et år – og meisle ut et prosjekt som blir gjennomarbeidet og trygt. Vi gjør dette – i motsetning til mange andre, som utarbeider en prosjektbeskrivelse – og så går ut og spør forskjellige entreprenører om hvilken pris de er villige til å bygge for. Min erfaring tilsier at vi kan spare langt mer inn på kostnader gjennom å foreta en saumfaring av hele prosessen; inkludert det arbeidet som entreprenøren skal utføre, sier Roy Bjarne Nilssen. Første ingeniør Han har funnet sin egen vei når det gjelder eiendomsutvikling. – Ja, vi har drevet Corponor uten en enste ingeniør, fram til i februar i år. Da ble imidlertid Roger Pettersen den først ansatte ingeniøren – og han skal nå være daglig leder for Corponor AS. Pettersen kommer fra stillingen som regionsdirektør for Skanska – og gjennom vårt nære samarbeid med nettopp dette entreprenørselskapet, så har jeg samarbeidet med Roger Pettersen i ti år. Jeg – ser fram til å finne fram til nye, spennende utbyggingsprosjekter i nord i årene som kommer, sier Roy Bjarne Nilssen. prosent, mens Roy Bjarne Nilssens søster, Siv Nina Nyheim har en aksjepost på 10 prosent. Corponor er utviklingsselskapet. Roy Bjarne Nilssen er også inne som daglig leder og/eller styreledHan eier selv 45 prosent av ak- er i flere selskaper som er dannet sjene i Corponor AS, gjennom ut fra prosjekter som realiseres. eget investeringsselskap. Kristian Adolfsen og Roger Adolfsen har hver en aksjepost på 22,51 Aksjer Boligbyggeren i Bodø: Roy Bjarne Nilssen er født i 1961 og har 25 offesielle roller i næringslivet og 28 direkte relasjoner til personer i norsk næringsliv. I skattetallene for 2008 står han oppført med en formue på 13.306.001 kroner. Foto: Frank-Håvard Storvik ludensreklame.no idsboliger, helårsboliger, kontorer og andre næringsarealer. Arkitekt Ole Wiig; som har arbeidet i tre år for Corponor, skal stå for den arkitektoniske utformingen. 25 !LDRIMERKALDEFTTERç Ingen kalde gulv, bare den behagelige varmen. Varmekabler for alle behov. Nexans har varmekabler som passer for de fleste løsninger – nye bygg og rehabilitering, innstøpning i tradisjonell støp, kabler med lav byggehøyde og kabler som kan legges rett under parkett eller laminat. Ønsker du en isfri gårdsplass eller takrenner, så har vi løsninger også for nettopp det. De aluminiumsbelagte platene er lydisolerende og sørger for jevn varmefordeling. Varmekablene presses ned i de innbygde sporene. Varmekabler gir en jevn innetemperatur, lang levetid og ingen vedlikeholdsutgifter. Styres anlegget med en programmerbar termostat, får du et svært energiøkonomisk varmesystem med både dag og nattsenkning. MILLICABLE/MILLICLICK – løsning for parkett og laminat, uten støp. Nå er det blitt både enkelt og mye rimeligere å få høy varmekomfort i alle rom. Med MILLICABLE og MILLICLICK er det ikke behov for støping og konstruksjonen, bygger bare 8 mm. Dette er en ideell løsning for både nybygg og rehabilitering. MILLIMAT – rehabilitering – lav byggehøyde. Varmekabelmatte som bygger kun 4,5 mm. Kan legges i alle typer rom, enten dekket med avrettingsmasse eller rett i fliselimet. Kan legges både på brennbart gulv (maks 100w/m2) eller på støpt gulv (150w/m2). Bruker du MILLIMAT slipper du å heve dører og terskler ved rehabilitering. Bygger bare 4,5 mm. Spør etter Nexans varmekabler hos din lokale elektroinstallatør, så går du en varm tid i møte! .EXANS.ORWAY!30OSTBOKS%TTERSTAD/3,/ 4&WWWNEXANSNOVARME 'LOBALEXPERTINCABLES ANDCABLINGSYSTEMS 26 BYGGESELSKAPENE NR. 2 - 2010 Både banker og utbyggere bør ta selvkritikk, mener Arild Østgård i Bjørn Bygg: – Bør lære av boligkrakket Det ble rundt 20 prosents nedgang i omsetningen for Bjørn Bygg AS i fjor – og hovedårsaken til dette var nærmest bråstopp i boligbyggingen; spesielt i Tromsø. – Både banker og utbyggere bør ta selvkritikk for måten boligutbyggingen i Tromsø utviklet seg på. For å få boligbygging i gang igjen er det nok nødvendig med en viss korreksjon i tomteprisene i byen, sier administrerende direktør Arild Østgård i Bjørn Bygg AS. Tekst: Geir Johansen ble ferdigstilt i mars. Selskapet står også for utvidelsen av Saga Hotell. For Forsvarsbygg har man bygget to nye flerbrukshaller, og man bygger også et ledelsesbygg på Setermoen. Finnmark Bjørn Bygg har de siste årene også vært sterkt engasjert innen utbygging i Finnmark – både i Hammerfest og området rundt og i Alta. – Nå er de fleste store prosjektene i Finnmark unnagjort, så her har vi liten aktivitet for tiden. Vi forventer imidlertid økt byggeaktivitet i forbindelse med Goliatutbyggingen og tog 2 for Melkøya. Vi er godt innarbeidet i markedet i Finnmark, og klare til å ta nye større byggeoppdrag også der, sier Østgård. Mens Bjørn Bygg AS hadde ei omsetning på 483 millioner kroner i 2008, så ble omsetningen på i overkant av 400 millioner kroner i fjor. – Til tross for bråstans i boligbyggingen, greide vi å få andre, større byggeoppdrag. Økonomisk sett Staten bør bygge ble fjoråret bra, da vi kom ut med Han sier seg godt fornøyd med pluss i regnskapet i fjor, opplyser nye kontrakter som er inngått for 2010 – som både innbefatter nye Arild Østgård. næringsbygg og offentlige bygg. – Når det gjelder offentlige Store byggeoppdrag Det velrenommerte Tromsø- bygg, så er det å håpe på at selskapet; som nå er heleid av Statsbygg følger opp intenPeab-konsernet, har inngått flere sjonene i nordområdesatsinnye større kontrakter som Arild ga, og at det via kommende Østgård sier seg godt fornøyd statsbudsjett bevilges penger med. Bjørn Bygg står for opp- til bygging i Tromsø nå. Nå føringen av den nye brannstas- kan man nemlig få bygd rimejonen i Tromsø, som skal stå fer- lig, da det vil være kamp om andig til sommeren. Man bygger budene, og dermed lavere priser, også den nye Ishallen i byen, som påpeker Østgård. Boligkrakk i Tromsø I perioder har boligbygging utgjort opp til 70 prosent av omsetningen for Bjørn Bygg AS, og i snitt har boligbygging utgjort mellom 40 og 70 prosent av all aktivitet innen selskapet; som nå sysselsetter rundt 200 personer. – Boligutbyggingen i Tromsø utviklet seg i feil retning for to-tre år siden. Flere borettslag var alt for dårlig finansiert, og det oppsto en masse bråk og støy rundt flere større boligprosjekter. På grunn av den ekstremt store utbyggingstakten ble det et alt for stort innslag av spekulasjon i priser, og vi fikk også flere eksempler på at entreprenører benyttet seg av useriøse leverandører fra utlandet. Det måtte komme til et ”krakk”, påpeker Østgård. Han mener at både utbyggere og banker bør ta selvkritikk for det som skjedde. Lavere tomtepriser Østgård både tror og håper at boligutbyggingen i Tromsø vil komme i gang igjen – i normalt gjenge – neste år eller i 2012. – Entreprenørene i Tromsø er flinke og seriøse, og de vil igjen kunne sørge for en god og sunn boligutbygging. Men det vil nok være nødvendig med en viss korreksjon i tomteprisene, før ny boligbygging i betydelig omfang kan komme i gang igjen. Det tror Overskudd tross boligkrakk: Bjørn Bygg AS; ledet av Arild Østgård, kom ut med pluss i regnskapene i fjor – til tross for nærmest bråstopp i boligbygging i Tromsø. – Både banker og utbyggere bør ta selvkritikk for den usunne utviklingen vi fikk innen boligutbygging i Tromsø, mener Arild Østgård. jeg vil komme. For vår bransje som helhet ser jeg lyst på årene som kommer, da aktiviteten nok vil ta seg opp igjen, både når det gjelder boliger, næringsbygg og offentlige bygg. Også Forsvarets betydelige utbyggingsplaner i indre Troms vil slå positivt ut for bransjen som helhet., sier Arild Østgård. KVALITET, GODE LØSNINGER, RESPEKT OG SAMFUNNSENGASJEMENT Asplan Viak er med sin store faglige bredde et unikt rådgivningsmiljø. Våre ca. 600 ansatte arbeider ved til sammen 19 kontorer i Norge. Asplan Viak AS eies av en stiftelse med formål å drive samfunnsplanlegging og utvikle gode arbeidsplasser. Internasjonalt arbeider vi gjennom NORPLAN. ASPLAN VIAK I NORD-NORGE Asplan Viak har kontor i Tromsø med 16 ansatte fordelt på fagene landskapsarkitektur, plan, bygg, vei, samt vann og avløp. I Karasjok har vi kontor med 7 ansatte fordelt på vann og avløp, arkitektur, analyse og utredning. Vi i Asplan Viak i Nord-Norge jobber med et bredt spekter av oppgaver innenfor de ulike fagene, der styrken vår ligger i høy kompetanse og tverrfaglig samarbeid. Prosjektene vi jobber med er spredt geografisk over hele landsdelen, fra Trondheim i sør til Nordkapp i nord. 3D-modell av Sandnessund Gravlund. KOMPETANSEOMRÅDER I ASPLAN VIAK • • • • • • Arkitektur By- og arealplanlegging Bygg og anlegg Energi og miljø Geoinformasjon og visualisering Landskapsarkitektur • • • • • Samferdsel Samfunnsanalyse Samfunnsplanlegging Tekniske installasjoner Vann- og miljøteknikk Tomasjordnes barnehage, Tromsø. www.asplanviak.no BYGGESELSKAPENE NR. 2 - 2010 27 Roald Johansen AS i gang med nytt leilighetsprosjekt: Flere om beinet i Alta Denne våren går Alta-entreprenør Roald Johansen AS i gang med bygging av 31 nye leiligheter i Tollevika i Alta. Det bidrar godt til å holde aktiviteten oppe framover. Men også det sterke entreprenørmiljøet i Alta merker trangere tider. – Utover høsten i fjor var det så og si ikke anbud å regne på lenger, sier daglig leder Bjørn Johansen. Foto: Lars Botten / Palookaville Opp og ned: – I denne bransjen er vi nødt til å ta takhøyde for opp- og nedturer, fastslår daglig leder for Roald Johansen AS i Alta, Bjørn Johansen. Denne våren går firmaet i gang med å bygge 31 nye leiligheter i Alta. Men også Altaentreprenørene fikk merke et vanskelig fjorår i byggebransjen. uvanlig at 10-15 entreprenører bedre. Vi lyktes i å få oppdrag konkurrerte om et byggeoppdrag, slik at vi stort sett holdt sysselsettingen i gang. Oppsigelser Fra januar og fram til sommerfe- påpeker han. unngikk vi, men i likhet med rien i fjor leverte han anbud som flere andre Alta-entreprenører, aldri før. Permitteringer – Vi leverte inn anbud på 15-16 Roald Johansen AS; som sammen så måtte også vi ty til permitteprosjekter i løpet av noen hek- med Harald Nilsen AS, er de stør- ringer, sier Bjørn Johansen. tiske vårmåneder, og vi merket ste byggentreprenørene i Alta, kom helt klart hvor mange det var ut med ei omsetning på 75 mil- Toppår i 2008 om beinet. Da nye Saga skole i lioner kroner i fjor. Regnskapet 2008 var et desidert toppår omAlta ble bygd i 2006/2007 var det foreligger ennå ikke, med Bjørn setningsmessig for Alta-bedriften, kun et par Alta-entreprenører som Johansen regner ikke med betyde- da man nådde opp i ei omsetning leverte inn anbud – fordi alle hadde lig overskudd i 2009. på hele 193 millioner kroner. Det nok av arbeid. I fjor var det ikke – Nei, fjoråret ble ikke av de skyldtes i all hovedsak at bedriften hadde totalentreprisen for utbyggingen av nytt flyplassbygg. – Men det var ei kunstig høy omsetning for oss. Vi har ikke ambisjoner om å ligge noe særlig høyere i omsetning enn vi gjorde i fjor. Det viktigste er at vi holder en dyktig arbeidstokk i arbeid, samtidig som vi sørger for nødvendig inntjening, sier Bjørn Johansen. Tekst: Geir Johansen Nye leiligheter I motsetning til resten av landsdelen, som hadde sterk nedgang i boligbygging i fjor – så opplevde Finnmark betydelig økning i boligbyggingen. Også i år bygges det nye boliger i Alta. Det er Alta Boligbyggelag som står for oppføringen av 31 nye leiligheter i det attraktive boområdet Tollevika i Alta. – Vi regner med å ha 10-12 mann sysselsatt her framover. I tillegg har vi en del mindre arbeider rundt om i Alta-området. Vi regner også nå på en del anbud, så det later til at vi skal kunne ha nok til å holde produksjonen gående dette året. I likhet med mange andre, så håper og tror vi på en lysning i byggemarkedet i løpet av neste år, sier Bjørn Johansen. Trange tider før Han har opplevd trange tider innen bransjen også tidligere. I 2002/2003 var det omtrent full tørke innen byggeaktiviteten i Finnmark. Da sørget det driftige Alta-selskapet for å få byggeoppdrag på Østlandet for å holde hjulene i gang. – Men nå er det trangere tider overalt, så vi ser ikke det å reise ut som noen reell mulighet. Vi er imidlertid godt innarbeidet i Alta og i Finnmark for øvrig, så jeg finner ingen grunn til å frykte for firmaets framtid. I denne bransjen er vi vant til å ta takhøyde for opp- og nedturer, sier Bjørn Johansen. VI VIL VÆRE ET BEVISST VALG Vi tror ikke på tilfeldigheter. Det er en grunn til at kundene våre velger oss. Der mange av våre konkurrenter har valgt å knytte seg til internasjonale kjeder, har vi i Inter Revisjon i Nord-Norge valgt å være der kundene våre er. Vi er en del av en landsdekkende kjede med lokale, selvstendige kontor. Med riktig kompetanse. Nært kunden. Forankret i næringslivet vi selv er en del av. Det er derfor vi blir valgt. Les mer på www.interrevisjon.no INTER REVISJON I NORD-NORGE Narvik, Tromsø, Bodø, Honningsvåg og Kirkenes Fakta om Roald Johansen AS Roald Johansen fra Alta startet opp som enkeltmannsforetak 1. juni 1985. Etter hvert økte byggeoppdragene, og flere ble ansatt. I 1991 ble aksjeselskapet Roald Johansen AS dannet. Bedriften er i dag en av de største byggentreprenørene i Finnmark, og har godkjenning innen ti fagområder for planlegging og utførelse. De siste årene har Roald Johansens sønn, Bjørn Johansen, vært daglig leder. Roald Johansen har 60 prosent av aksjene i selskapet, mens Bjørn Johansen har de resterende 40 prosent. Ann_UTT_no_A4_0410_246x365mm.qxd:Layout 3 08-04-10 14:25 Side 1 Spesialprodukter til tunnel og anlegg Sprøytebetong • akselerator og tilsetningsstoff Boltemørtler Injeksjon • mikrosement, tilsetningsstoff og kjemisk injeksjon Brannbeskyttende sprøytemørtel Overflatebehandling Betongelementer • fugemasse • gysemørtler/understøp Fiber • stålfiber og PP-fiber Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6, 2120 Sagstua Tel. +47 62 97 20 00 Fax +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no www.resconmapei.no BYGGESELSKAPENE NR. 2 - 2010 29 2009 ble nok et godt år for Gunvald Johansen Bygg AS: Solid og sikker i vekst-Bodø – Vi merker en viss nedgang i byggeaktiviteten; noe som medfører hardere kamp om oppdrag – og lavere pris. Som en solid lokal aktør, i et Bodøområde i sterk utvikling, har vi imidlertid ingen grunn til å frykte for framtida. Det sier administrerende direktør Gunnar H. Johansen i Gunvald Johansen Bygg AS i Bodø. Tekst: Geir Johansen Gunnar H. Johansen kan neste år markere at han har vært i 40 år i byggebransjen; etter at han i 1971 overtok ledelsen av selskapet som hans far, Gunvald Johansen, startet opp som et lite tømrerfirma i 1963. Byggeveteranen, som har vært med på mang en opp- og nedtur innen bransjen, medgir at han var bekymret ved innledningen til finanskrisen: Usikkerhet – Den norske regjeringen bidro selv til at det oppsto stor usikkerhet og manglende vilje til å foreta investeringer; noe som fikk store negative utslag for byggebransjen. Etter min mening burde regjeringen umiddelbart tatt grep for å garantere sikkerhet for bankene. Da hadde vi unngått den usikkerheten som oppsto. Når tiltak etter hvert ble iverksatt, ble ikke denne krisen verre enn tidligere nedturer innen bransjen, sier Gunnar H. Johansen. Et godt år Han konkluderer med at 2009 ble et godt år for Bodøs største byggefirma. Omsetningen ble på i underkant av 300 millioner kroner – med et resultat før skatt på rundt 14 millioner kroner. – I 2008 hadde vi et desidert toppår, med ei omsetning på 429 millioner kroner. Det skyldtes at vi var inne i flere store byggeprosjekter – ikke minst en ny Solid og sikker: Bodø er en by i vekst, og selskapet Gunvald Johansen Bygg AS bidrar i sterk grad til å bygge ut byen. 2009 ble nok et godt år for den tradisjonsrike og solide Bodøbedriften – som Gunnar H. Johansen nå har ledet i 39 år. Økt konkurranse Her er han flankert av sønnene. Han sier at man i realiteten først Fra venstre Andreas Johansen, nå begynner å merke virkningene far Gunnar H. Johansen og JørnVidar Johansen. av finanskrisen. – Boligbyggingen har så og si stanset opp, og det er også mindre vekst. Vi merker at det er en aktivitet på næringsbyggsiden – stor optimisme og god frammens offentlig bygging har økt tidstro i området – og dette noe. Generelt er byggeaktiviteten medfører også bra byggeaktinå betydelig lavere enn den var i vitet. I Bodø by er også flere topp-perioden for to-tre år siden. nye boligprosjekter på gang. Det fører til hardere kamp om Og innen få år skal flere store entrepriser – og til prisnedgang, byggeprosjekter realiseres i sier Gunnar H. Johansen. byen, som nytt avfallsanlegg, et nytt stort hotell, nytt kulBodø i vekst turhuskvartal og ny Bodø viHan frykter imidlertid ikke for deregående skole. Det skulle framtiden: bli nok å slå hammeren i, også – Vi er et solid lokalt firma, i årene som kommer, fastslår og Bodø-regionen er i sterk Gunnar H. Johansen. fabrikk i Glomfjord til rundt 300 millioner kroner. I fjor hadde vi hovedsaklig inntektene våre fra flere mindre byggeprosjekter rundt om i Bodø-området, påpeker Johansen. Fakta om Gunvald Johansen-konsernet Det er nå rundt 220 ansatte i Gunvald Johansen-konsernet. Det største selskapet i konsernet, Gunvald Johansen Bygg AS, sysselsetter 125 personer. Omsetningen i byggselskapet har økt jevnt de siste årene, og var i fjor på rundt 300 millioner kroner. Omsetningen i konsernet var i fjor på 460 millioner kroner, med et resultat før skatt på 25 millioner kroner. I år budsjetterer man med ei omsetning på 450 millioner kroner, samt et resultat før skatt på 22 millioner kroner for konsernet. Morselskapet i konsernet er Gunvald Johansen Holding AS. Gunnar H. Johansen eier 60 prosent av aksjene i holdingselskapet, mens hans sønner, Jørn Vidar Johansen og Andreas Johansen, eier 20 prosent hver. Selskapet Gunvald Johansen Byggtjenester AS driver tre Byggmakkerforretninger; i Bodø, Svolvær og Fauske. I tillegg fins selskapet Gunvald Johansen Support AS, som står for økonomistyring, administrasjon og datatjenester. 30 ANLEGGSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 Galvano AS har over 50 års erfaring: Fjellsikrerne fra Fauske Med røtter tilbake til 1950tallet, har bedriften Galvano AS på Fauske utviklet seg til å bli unik i sitt slag i Nord-Norge. Produksjon av bolter og materiell i stål for fjellsikring utgjør en omsetning på rundt 40 millioner kroner i året – og ny gruvedrift i nord kan selvsagt bli et nytt betydelig marked for Fauske-bedriften. Tekst: Geir Johansen På begynnelsen av 1950-tallet så de to Fauske-guttene Leiv Larssen og Bjarne Melvik at det foregikk stor råvareproduksjon i området: Både ved Rana Gruber og Sulitjelma Gruber ble det fraktet store mengder jernmalm ut i verden. ”Hvorfor ikke sette i gang med ferdigvareproduksjon av stål her i distriktet?” tenkte de to – og planlegging av en ny stålvarefabrikk med eget varmgalvaniseringsanlegg kom i gang. Yrkeshemmede Det var ei tid da mange arbeidsfolk var blitt yrkeshemmede som følge av tuberkulose og slitasjesykdommer, og de fant at mange av disse kunne gis arbeid i en ny bedrift for yrkeshemmede. Bedriften inngikk et samarbeid med Nordenfjeldske Blindeforbund, Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon og Nord-Norges Vanførelag. Fauske kommune stilte tomt med vei, vann og avløp til disposisjon – og i 1957/58 kom produksjonen ved det som da het Galvano Stans i gang, med 17 ansatte, hvorav 14 var yrkeshemmede. På slutten av 1960-tallet ble Galvano til en av de første attføringsbedriftene i landet. Fjellsikring Produksjonen av stålprodukter gikk sin gang, gjennom opp- og nedgangstider. På begynnelsen av 1970-tallet ble fjellsikring – det vil si; produksjon av bolter og festeanordninger i stål til sikring av tunneller, gruver, fjellhaller og rassikring, til et viktig spesialområde for Galvano. De begynte å lage utstyr for sikring av Sulitjelma Gruber, og leverte også utstyr til Store Norske Spitsbergen Grubekompani på Svalbard. Etter 1975 ble det levert mye ustyr til sikring av vannkrafttunneller, Mange vei- og jernbanetunneller rundt om i hele landet ble i årene som fulgte sikret med fjellsikringsmateriell fra Fauskebedriften. Sveiseverksted Trondheim. Bedriften tar også imot oppdrag innen leievarmforsinking av stål fra andre verksteder i hele Nord Norge. Bedriften har i tillegg en avdeling for maskinering – med et moderne maskineringssenter som siste tilskudd i maskinparken. Økt konkurranse – Jo, vi har opparbeidet oss solid kompetanse innen fjellsikring. Ingen andre bedrifter i Nord-Norge driver med det som vi gjør, og på landsbasis er det kun storselskapet Vik-Ørsta AS vi konkurrerer med. De siste årene har vi imidlertid sett at mange bedrifter fra lavkostland som Kina og flere land i Øst-Eruopa har kommet inn på det norske markedet – og dette utgjør selvfølgelig en betydelig utfordring for oss i tiden som kommer, sier daglig leder for Galvano AS, Ivan Kvarsvik. Datterselskap I dag sysselsetter Galvano rundt 50 personer, hvor av ca. 20 med fagbrev. Fortsatt har rundt 40 prosent av de ansatte et eller annet attføringsopplegg. Men de siste årene er attføringsdelen blitt mer overlatt til datterselskapet Tia AS – som er en spesialtilpasset bedrift for yrkeshemmede. – Mens det før stort sett var folk med fysiske plager, har brukergrupper som søkes inn fra NAV i dag mer sammensatt bistandsbehov som krever ”skreddersøm” og tilpasning til den enkeltes behov, påpeker Kvarsvik. Overflatebehandling – Gjennom vårt andre datterselskap, ILAS AS, kan vi tilby industriell overflatebehandling innenfor områdene blåserensing, industrimaling og pulverlakkering. Varmgalvanisering av stål gir levetid på 50-70 år før stålet ruster. Pulverlakkerer man i tillegg dobles levetiden. Dette er arbeid vi har lang erfaring med – så det er slett ikke nødvendig for nordnorske kunder å få utført slik bearbeidelse av stål sørpå eller i utlandet, sier Kvarsvik. Overskudd igjen Galvano AS omsatte i fjor for ca 50 millioner kroner – mot 55 millioner kroner året før. Også vi fikk merke finanskrisa, i form av mindre etterspørsel etter våre produkter første halvår i fjor. For første gang på flere år ble det minus i regnskapene. Nå er det blitt bedre tider igjen. I år budsjetterer vi med ei omsetning på rundt 55 millioner kroner, med pluss i regnskapene, sier Kvarsvik. I tillegg til fjellsikringsmateriell produseres også små og mellomstore stålkonstruksjoner til bygg- og anleggsbransjen. Alt som produseres i Galvano’s moderne sveiseverksted, blir varmgalvanisert i det eneste varmfor- Ny gruveindustri sinkingsanlegget nord for Han ser med tilfredshet på at det igjen settes fokus på økt mineralleting og ny gruveindustri i Nord-Norge. – Vi leverer bolter og annet fjellsikringsutstyr også til Sverige. Nå benyttes for eksempel bolter fra oss til bygging av ny togtunnel under Stockholm sentrum (City banen). Ny gruvedrift i nord innebærer selvsagt også et nytt marked for oss, fastslår Ivan Kvarsvik. Fauske kommune eier 43,7 prosent av aksjene i Galkvano AS, mens Nordland Fylkeskommune eier 39,2 prosent. Sørfold kommune har 4,4 prosent av aksjene, og Nordlandsbanken har 2,6 prosent. De øvrige aksjene er fordelt i mindre poster på en rekke aksjonærer. Fjellsikrere i nord: Galvano AS på Fauske, ledet av Ivan Kvarsvik, er den eneste bedriften i landsdelen som har spesialisert seg på produksjon av stålbolter og annet materiell for fjellsikring. Ny gruvedrift i nord vil innebære et nytt viktig marked for Fauske-bedriften. (Foto: Arild Bjørnbakk) ANLEGGSINDUSTRIEN NR. 2 - 2010 31 Kreativ Furuflaten-bedrift i vekst: Furstål sikrer nordområdene SIKRER NORDOMRÅDENE: Furstål AS på Furuflaten har levert gjerder og annet utstyr for områdesikring i nord – i spesielt stort omfang etter at antiterrorsikring ble iverksatt også her i landet. Bildet viser gjerde på kaia i Tromsø. FORVENTER VEKST: Trond Arne Hoe budsjetterer med betydelig omsetningsøkning for bedriften i år. Bedriften Furstål AS på Furuflaten budsjetterer med betydelig omsetningsøkning i år, til tross for sviktende marked i byggebransjen generelt. Opprettholdelse av markedet for områdesikring, samt økt salg av stålkonstruksjoner, trapper, rekkverk og beslektede produkter gir grunnlag for vekst. HamcoGarasjen™ 1950- tallet. Furstål AS, som kun har lokale eiere, var i de første årene et rent mekanisk verksted og sveiseverksted. Etter en periode så Furstål behovet for gjerder og områdesikring. Dette ble starten på produksjon av flettverksgjerder i Nord-Norge. I dag har Furstål to flettverksmaskiner, og er også en komplett leverandør innen områdesikring samt Tekst: Geir Johansen av sveiste konstruksjoner. Furstål AS er en av bedriftene i Aksjeselskapet Furstål AS, som det unike industrinettverket på det fremstår i dag, ble stiftet i Furuflaten i Lyngen kommune, 1985. og har tradisjoner helt tilbake til Sikring mot terrorisme ETT SYSTEM – TUSEN MULIGHETER NY ORA G! R LO AU ATA K Saltdalshytta Landets største hytteprodusent leverer solide byggesett i fire spennende stilarter. Bestill kataloger på www.saltdalshytta.no eller ring 75 68 16 00 8255 Røkland · tlf. 75 68 16 00 · fax 75 68 16 10 · www.saltdalshytta.no 11. september saltdalshytta markedsavdeling 2010 Hyttene leveres i monteringsvennlige byggesett som også passer perfekt for selvbyggere. Vår solide og geniale elementløsning gjør at en dugnadsgjeng kan sette opp råbygget på kun 3-5 dager. Systemet gjør det dessuten meget enkelt å tilpasse hytta slik at den tilfredsstiller dine krav og ønsker. Vi har forhandlere over hele landet! Fra 2003 og fram til 2008 utgjorde produksjon og salg av gjerder og porter for sikring mot blant annet terrorisme rundt 70 prosent av all produksjon ved Furstål AS. Nå satser man stadig sterkere på produksjon av bærende stålkonstruksjoner, trapper, rekkverk og beslektede produkter – samtidig som man opprettholder trykket på områdesikring. Produksjonen har vært rettet mot materiell knyttet til områdesikring som gjerder, porter, bommer samt produksjon – og utvikling – av bærende stålkonstruksjoner og knekte profiler. I tillegg produseres og selges det trapper, rekkverk, leidere, rigler og kassetter. Furstål AS er en av få produsenter av materiell knyttet til områdesikring i Norge. fulgte etter hvert opp, og fra 2002 og utover skulle en mengde med områdesikringsmateriell skaffes til veie også her i landet. tallet utviklet de; blant annet i samarbeid med Sintef, den spesielle Furstolpen, som er en egen type gjerdestolpe med stor styrke og allsidig anvendelighet. Områdesikring i nord For kort tid siden investerte bedriften i et helt nytt kuttesystem som effektiviserer skjæreprosessen sterkt. Med det nye systemet kan man skjære stål, aluminium, glass, tre og andre materialer uten bruk av varmebehandling. I stedet benytter man vann med høyt trykk. Med denne teknologien kan de blant annet utføre oppdrag internt i industrimiljøet som en vet er stor i nordnorsk målestokk innen plast og glass. Innovasjon Norge støttet investeringen i det nye skjæresystemet økonomisk. Dette var et marked som Furstål hadde vært inne i side oppstarten på 60 tallet, og de kreative furuflatingene var alt kjent i dette markedet. Furstål AS var eneste bedrift her i landsdelen som selv produserte gjerder, porter og andre innretninger for områdesikring. Området fra Trondheim og nordover til Svalbard ble markedet. – Fra 2003 og til 2008 utgjorde produksjon og montering av områdesikring rundt 70 prosent av vår samlede produksjon. Men vi innså selvsagt at dette var et begrenset marked, og de to siste årene har vi igjen flyttet fokus til også å produsere stålkonstruksjoner, sier Trond Arne Hoe. Stålkonstruksjoner Innen bærende stålkonstruksjoner, trapper, rekkverk etc. har Furstål AS opparbeidet seg en god posisjon i det nordnorske markedet gjennom mange år. I år vil denne produksjonen utgjøre rundt 50 prosent av omsetningen, mens områdesikring vil utgjøre den andre halvdelen. Konstruksjoner fra Furstål leveres til entreprenører i hele landsdelen, men Alta, Hammerfest og Tromsø har vært de største markedene så langt. Stålkonstruksjoner både til den nye TUIL Arena og den nye brannstasjonen i Tromsø kommer fra Furuflaten-bedriften. Noe endret seg etter at al-Qaida ble utpekt som skyldige for terrorangrepet mot World Trade Center i New York 11. september 2001. Amerikanske myndigheter innførte helt nye tiltak for sikring av flyplasser, jernbanestasjoner, Utviklingsarbeid kaier, industriarealer og andre Ved siden av produksjon legger områder man mente kunne være Furstål AS stor vekt på å drive terrorutsatt. Norske myndigheter med utviklingsarbeid. På 1980- Gode overskudd Furstål AS har de siste årene gått med gode overskudd. Av ei omsetning på vel 17,5 millioner kroner i 2008 kom man ut med et resultat før skatt på nær tre millioner kroner. I fjor ble omsetningen på 16,5 millioner kroner, med et resultat før skatt på 2,2 millioner kroner. I år budsjetterer de med ei omsetning på 23 millioner kroner. Det skyldes at de regner med å opprettholde markedet på områdesikring – og øke salget av stålkonstruksjoner, trapper, rekkverk og beslektede produkter. Jostein Hamnvik har den største aksjeposten i Furstål AS, med 22,5 prosent. Hamnvik-familien har aksjemajoritet i selskapet, mens flere mindre aksjeposter er fordelt på andre lokale aksjonærer. 32 ANLEGGSENTREPRENØRENE NR. 2 - 2010 Seks anleggsentreprenører samarbeider i nytt selskap: Dynamitt fra Nord-Troms Nytt selskap: – Hvorfor skulle vi fortsatt sitte på hvert vårt nes og konkurrere – når vi gjennom et nytt samlet selskap har mulighet til å oppnå langt større kontrakter? spør daglig leder for Team Nord-Troms, Hans Normann Ryeng. Nå arbeider man med å styrke ledelsen i det nye selskapet. ønsker vi å få tilført viktig ingeniørkompetanse i ledelsen av vårt nye selskap. Vi akter nå å bygge opp en best mulig ledelse innen Team Nord-Troms – med henblikk på å konkurrere om større kontrakter i tiden som kommer, sier Hans Normann Ryeng. Større kontrakter – Vi har kun høstet positive erfaringer, og samarbeidet gjør at vi som seks mindre bedrifter står atskillig sterkere rustet til å møte tidens utfordringer. Dette sier daglig leder Hans Normann Ryeng i det nye selskapet Team Nord-Troms AS; som seks mindre anleggsbedrifter i Storfjord og Lyngen har gått sammen om i stifte. Tekst: Geir Johansen – Vi har egentlig snakket om å inngå i et organisert samarbeid i flere år. Tiden stiller nye krav. Innen alle sektorer innen næringslivet ser vi at enhetene blir stadig større, fusjoner skjer hyppig. Samtlige av de seks anleggsbedriftene i vårt område som nå har valgt å inngå i organisert samarbeid har en fartstid på 20-30 år. Hvorfor skulle vi fortsatt sitte på hvert vårt nes og konkurrere – når vi gjennom et nytt samlet selskap har mulighet til å oppnå langt større kontrakter? Dette var noen av tankene bak stiftelsen av selskapet, sier Ryeng. Seks anleggsbedrifter De seks bedriftene som i desember 2008 valgte å stifte selskapet Team Nord-Troms AS (TNT) er BN Maskin AS, Oteren, Dagfinn Johnsen, Skibotn, Johansen Maskin & Transport AS, Nord-Lenangen, Koht & Sønner AS, Skibotn, Lundvoll Maskinstasjon AS, Lyngseidet og Ryeng Anlegg AS, Oteren. Til sammen omsetter bedriftene for 25-30 millioner kroner årlig, og de har rundt 30 ansatte. Styrket ledelse Ryeng har til nå fungert som daglig leder for selskapet – men man er igang med prosedyre for å få tilsatt ny daglig leder. – Det blir for mye for meg å være leder både for Ryeng Anlegg AS og det nye selskapet. Dessuten Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Han fastslår med glede at man allerede har tatt viktige skritt på veien. – I fjor ble vi kvalifisert av Statens Vegvesen for en større veivedlikeholdskontrakt for 130 millioner kroner i NordTroms. Ingen av de mindre bedriftene som står bak Team Nord-Troms hadde hatt noen mulighet til å få slik godkjennelse. Vi maktet ikke å konkurrere i pris med Destia Norge; som fikk kontrakten. Men i fjor høst fikk vi underleverandørkontrakt med Destia Norge, slik at Team Nord-Troms nå har brøyting og strøing av statens veier i Lyngen og Storfjord i fem år framover. I fjor sommer fikk vi også kontrakt med vegvesenet for stikkrenneskifting og øvrige trafikksikkerhetstiltak, påpeker Ryeng. Målet vårt er selvsagt å kunne oppnå langt større kontrakter enn noen av de seks mindre bedriftene har kunnet få. Dessuten styrker vi oss samlet sett – siden vi satser på å få best mulig ingeniørkompetanse inn i det nye selskapet. I dag stilles det så strenge krav til HMS og annen dokumentasjon at mindre bedrifter rett og slett har vanskeligheter med å finne tid og kompetanse til å kunne innfri alle krav. Nord-Troms vil fortsatt være vårt kjerneområde – men gjennom det nye selskapet har vi håp om å oppnå kontrakter også utenfor vår egen region, sier Ryeng. Dynamitt Han sier at man til nå kun har høstet positive erfaringer med samarbeidet – som nå har vart i rundt halvannet år: – Vi har drevet innen faget i lang tid, og det har gitt oss mange av de samme erfaringene. Dette er godt å ha med i det nye selskapet. Vi har også lagt stor vekt på riktig profilering – og har fått profesjonell hjelp til dette. TNT er ikke noe tilfeldig valgt navn – og mottoet vårt er ”Sammen Ingeniørkompetanse er vi dynamitt”. Det passer jo – Team Nord-Troms AS er nå ganske bra – for den bransjen vi faktisk en av de største an- er i, konstaterer Hans Normann leggsentreprenørene i Troms. Ryeng. Team Nord-Troms ble stiftet i 2008 av 6 Maskinentrepenører fra Lyngen og Storfjord kommune som ønsker å bli et ledende selskap innen entrepenørbransjen i Nord-Norge. Selskapet har inngått kontrakt for vintervedlikehold de neste 5 år. ANLEGGSINGENIØR / DAGLIG LEDER FORHANDLERE: Tromsø: Norvag A/S Avd.Tromsø TOOLS Nord ASTromsø Finnsnes: Helgesen Maskin A/S TOOLS Nord AS Finnsnes Harstad: TOOLS Industributikken AS Bodø: Norvag A/S Narvik: TOOLS Narvik A/S Tlf. 47 86 59 60 Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf. 75 12 66 00 Tlf. 77 67 99 44 Tlf. 77 61 23 50 Kirkenes: TOOLS Kirkenes AS Hammerfest: TOOLS Hammerfest AS Tlf. 77 84 10 46 Tlf. 77 85 18 70 SERVICETEKNIKERE: Tlf. 77 00 20 70 Tlf. 75 58 81 00 Tromsø: Ole-Kristian Nysæther Narvik: Kjell Arne Berge Lars Erik Berge Mo i Rana: Kåre Rødfjell Tlf. 78 40 78 40 Mob: 90 13 77 58 Mob: 90 56 06 80 Mob: 97 57 97 37 Mob: 99 54 43 60 DISTRIKTSSJEF: Rune Mjørud Hansen Atlas Copco Kompressorteknikk AS www.atlascopco.no Tlf. 78 99 37 69 Mob: 48 05 51 90 Team Nord-Troms søker etter en ingeniør/daglig leder innen bygg og anlegg som vil være med å realisere selskapets ønsker innen entrepenørbransjen. Vi ønsker oss en person med gode lederegenskaper, godt humør og pågangsmot. Arbeidet vil bestå av prosjektering, planlegging, økonomistyring, byggeplassledelse, HMS/KS, og gjennomføring av prosjekter i selskapet. Det må påregnes en del reisevirksomhet i stillingen. Den som blir ansatt må kunne jobbe i et tøft market. Du er med å bestemme din kontoradresse. Vi tilbyr: t-OOFUUFSLWBMJGJLBTKPOFS t#POVTCJMPSEOJOH t,POLVSSBOTFEZLUJHFCFUJOHFMTFS t#FIKFMQFMJHNFEIVTMFJMJHIFU For nærmere opplysninger om stillingen, ta kontakt med: Styreformann Tor-Jonny Lundvoll, Tlf: 906 59786, Epost: lundvoll@teamnordtroms.no Daglig leder Hans Normann Ryeng, Tlf: 901 66185, Epost: post@teamnordtroms.no Søknad m/CV sendes pr. e-post: post@teamnordtroms.no Søknadsfrist: 14. mai - 2010 ANLEGGSENTREPRENØRENE NR. 2 - 2010 33 Enkeltmannsforetak med én Brøyt vokste til 40 ansatte: Solid «helårsbedrift» skal konkurrere – Gjennom samarbeid i bransjen og nyinvesteringer satser vi på en markant omsetningsvekst i de kommende år. Det er et mål for oss å bli større slik at vi kan påta oss større entrepriser i vår region – som i dag ofte går til store aktører sørfra. Dette sier daglig leder for Maskinentreprenør Kåre Isaksen AS i Tromsø, Morten Willumsen. Ei historie om vann og avløp: Morten Willumsen viser frem ett gammelt vannledningsrør hentet opp fra Storgata i Tromsø i 1994. Dette ble lagt ned i grunnen på slutten av 1800-tallet av ”stadsingeniør” Ingstad (far til Helge Ingstad) Da rørene, som for øvrig var laget av gran, ble tatt opp i 1994 var de uten sprekkdannelse og var fullt inntakt. Vannet i rørene til byens befolkning kom fra Prestvannet, som var demmet opp for å få til ett reservoar. I dag får byen hovedsakelig vanntilførsel fra Simavika på Ringvassøya, som betyr at rørnettet bl.a. ligger under Kvalsundet og Sandnessundet. En interessant observasjon. Foto: Leiv Berg Tekst: Geir Johansen Han leder en bedrift som er inne i ei meget fin utvikling. I fjor var omsetningen på 50 millioner kroner, og i år vil den bli på ca 70 millioner. Bedriften har fine pluss i regnskapene. Firma Kåre Isaksen AS sysselsetter rundt 40 personer, og har en stor og moderne maskinpark som er egnet for allsidige oppdrag. Morten Andreas Willumsen har hatt føling med anleggsbransjen siden begynnelsen av 60-tallet. – Min far var disponent for Maskin AS K. Lund & Co, og leverte bl.a. frem til 1979 bortimot 1000 70-tallet. Jeg var ni år yngre enn Kåre, og begynte å kjøre gravemaskin for ham midt på 70-tallet mens jeg gjorde ferdig gymnaset, forteller Willumsen. byggingen av nytt regionsykehus i Breivika. Willumsen tok utdannelse som ingeniør og arbeidet flere år på Svalbard, hvor han deltok i oljeleting og oljeboring. Ingeniør Sammen igjen Så skiltes de to sine veier. Kåre Isaksen fortsatte med anleggsarbeid, som han fikk stadig mer av – og i første halvdel av 80-tallet deltok han, sammen med andre entreprenører, i den storstilte ut- VI FORMER NORGE I Nord-Norge utfører NCC Construction varierte oppdrag innen anlegg og bygg. Dette omfatter blant annet kaier, skolebygg, hotell, næringsbygg og veier. Vi er 150 engasjerte medarbeidere i nord. NCC er et av Nordens største bygg- og eiendomsutviklingsselskaper. Les mer om oss på www.ncc.no NCC LEDER UTVIKLINGEN AV FREMTIDENS MILJØ FOR ARBEID, BOLIG OG KOMMUNIKASJON. tenkkommunikasjon.no 70-tallet Brøyt gravemaskiner til det nordnorske markedet. Jeg fikk maskiner inn med morsmelka, og ble gjennom jobb også godt kjent med mange av entreprenørene i landsdelen. Kåre Isaksen startet opp sitt enkelmannsforetak i 1973 med en Brøyt X2B gravemaskin. Han tok oppdrag for vann og avløp for Tromsø kommune, og deltok aktivt i utbyggingen av Tomasjord boligfelt på slutten av På begynnelsen av 90-tallet skulle Dramsveien i Tromsø opprustes. Kåre Isaksen skulle utføre grunnarbeid, og Morten Andreas Willumsen hadde etablert sitt eget firma for byggeledelse. De gjenopptok samarbeidet, og etter hvert arbeidet Willumsen i firmaet på heltid. Arbeidsmengden økte, og i 1994 stiftet de aksjeselskapet Maskinentreprenør Kåre Isaksen AS – hver med ca. 40 prosent av aksjene. De utviklet firmaet og fikk flere ansatte og flere arbeidsoppdrag. Som deleiere i selskapet ABF AS sto de på 90-tallet blant annet for den store boligutbyggingen i Hamna. I løpet av de siste 15 år har de rustet opp veg, vann og avløp langs hele Stakkevollveien, samt i flere av Tromsøs sentrale bygater. Ei tung tid Så – i 2005, fikk 60 år gamle Kåre Isaksen kreftdiagnose. – Han fikk diagnosen i mai, og døde i oktober. Det gikk bare så altfor fort. Sørveggen var med ett borte, og det ble ei svært tung tid for oss. Vi slet de to første årene med å få konsolidert oss, men kan i dag se tilbake på tre gode år med fin utvikling for bedriften. Ny satsing I 2007 kjøpte Willumsen seg opp med ytterligere 39 % av aksjene, og sitter nå med en eierandel på 79% gjennom sitt private selskap MOWI AS. Kåre Isaksens sønn, Bjørn Vidar Isaksen, har en aksjepost på 13% – og er aktiv driftsleder i selskapet. – Vi bestemte oss for ei sterkere satsing og fikk blant annet gjennomført et strategiutviklingsprogram i samarbeid med VINN i Narvik. Dette har vært verdifullt for oss. Vi har fått inn Tor Arne Antonsen – tidligere økonomidirektør i Hurtigruten Group, som styreleder, og har en meget dyktig økonomisjef i Åse Louise Jakobsen i ÅLJ Regnskap AS. De siste tre årene har det gått veldig bra, konstaterer Morten Andreas Willumsen. Større entrepriser Målet er å nå opp i ei omsetning på ca 150 millioner kroner i løpet av tre til fem år. – Vi setter ikke dette målet for å bli så store som mulig, men fordi det er nødvendig å ha en såpass størrelse, ikke minst for å kunne konkurrere om større entrepriser i regionen – entrepriser som i dag ofte går til store aktører sørfra. Vi har lagt stor vekt på å sikre våre ansatte helårs-arbeidsplasser. Vinter-vedlikehold av veger er derfor et viktig satsingsområde for oss. Vi har en svært dyktig stab; bestående av folk med lang erfaring, kombinert med unge, lærevillige folk. Vi har rustet opp maskinparken til å bli topp moderne og sterk – og vi lykkes i å få arbeidsoppdrag over et bredt spekter, sier Willumsen. Prosjekter I år arbeider firma Kåre Isaksen med opparbeidelse av gang- og sykkelsti i Kaldfjorden. De skal videre utføre grunnarbeider for et stort boligprosjekt som Barlindhaug Eiendom har på Strand på Kvaløya. Fem fotballbaner skal opparbeides for Tromsø kommune – og de skal utføre grunnarbeidet for nye Tromstun skole for Bjørn Bygg AS. Utover dette har bedriften en rekke mindre arbeidsoppdrag i regionen. Skibotn Kåre Isaksen AS kjøpte i fjor opp Brennfjell leir i Skibotn fra Forsvarsbygg med 4500 m2 garasjeanlegg og bygninger og 30 mål tomt. Dette bl.a. med henblikk på deltakelse i den storstilte utbyggingen av infrastruktur som er planlagt i Lyngenområdet. Anlegget ligger i et flott naturområde, og på sikt vil anlegget meget mulig inngå i friluftsområdesatsingen som Statskog planlegger i Skibotn. Stein Sammen med partnerne Tor Arne Antonsen og Normann Solbakken i Einar Bræck AS, har Morten Andreas Willumsen stiftet selskapet North Rock AS i 2009. Selskapet har nylig inngått en langsiktig avtale med Karlsøy Kommune om drift av Kvalsberget steinbrudd på Vannøy i Troms – bl.a. med sikte på å dekke noe av Tromsø bys etterspørsel etter grove fjellmasser og pukk i årene som kommer. På sikt vil også offshoreaktiviteten i nord kunne bli en interessant nisje for virksomheten. 34 BYGGVAREBRANSJEN NR. 2 - 2010 Byggtorget AS får stadig nye medlemsbedrifter: Suksesskjede fra Vadsø – Vår modell går ut på at medlemsbedriftene selv har eierskap, innsyn i drift og påvirkningskraft i kjeden de selv er med i. Det har vist seg å være en suksess – og vi akter å utvikle vår byggevarekjede enda mer i tiden som kommer. Dette sier Jon Oldernes fra Vadsø – som siden 1997 har ledet arbeidet med å utvikle Byggtorget AS. Tekst: Geir Johansen Jon Oldernes er oppvokst i byggevarebransjen. Han begynte å ta sine tak i farens firma, H. Oldernes Byggevareforretning AS i Vadsø, allerede som guttunge. Etterhvert kom han også inn i driften av den lokale byggevareforretningen. Start i 1997 – Vi var en av de mindre aktørene i markedet, og jeg så snart hvordan større grossister som vi kjøpte ifra ikke ga oss gode nok innkjøpspriser. De store aktørene i markedet hadde styrke til å forhandle og presse ned priser for større innkjøp. Derfor tok jeg i 1996 initiativet til å få etablert en ny nordnorsk byggevarekjede med Vadsø som utgangspunkt. Jeg reiste rundt i landsdelen og snakket med ledere for flere mindre og mellomstore byggevareforretninger som heller ikke var med i kjeder. I 1997 var vi 16 nordnorske bedrifter som gikk sammen om å etablere en ny kjede; nemlig Byggtorget AS, forteller Oldernes. Eid av bedriftene Fra starten av hadde Jon Oldernes en klar formening om hva som burde til – for at kjeden kunne utvikle seg i en mest mulig positiv retning: – Hver av medlemsbedriftene må eie aksjer i kjeden. Som aksjonærer deltar de på generalforsamling og bestemmer hvem som skal sitte i styret. Dette sørger for at bedriftene selv eier kjeden, de kan påvirke de beslutninger som fattes – og det gir trygghet å vite at man selv på denne måten deltar, og deler eventuelt overskudd. I starten hadde jeg og mitt familiefirma rundt 70 pro- sent av aksjene i Byggtorget AS. I dag har medlemsbedriftene rundt 80 prosent av aksjene, mens jeg har 20 prosent. Det er en del av avtalen at jeg skal selge meg videre ned – etter hvert som enda flere medlemsbedrifter kommer inn, sier Oldernes. Også fra Sør-Norge Byggtorget AS har hatt en meget fin utvikling. I dag er 76 bedrifter fra hele landet med i kjeden. 32 av disse er fra Nord-Norge. – Mens vi først kun var nordnorske bedrifter, så fikk vi etter ei tid mange forespørsler fra bedrifter sørfra som likte vår modell, og som ville bli med. Vi åpnet for dette – og vi har mange eksempler på at bedrifter har tatt overgang fra andre kjeder og kommet til Byggtorget, sier Oldernes. I Vadsø Hovedkontoret for kjeden befinner seg altså i Vadsø. Her foregår felles innkjøp for medlemsbedriftene, markedsføring av kjeden, strategibygging og fakturering. Kontoret har 11 ansatte. – Dette er vel det eneste kje- Grunnleggeren: Jon Oldernes fra Vadsø har ledet utviklingen av Byggtorget AS siden 1997. – Vi viser i praksis at det meget vel lar seg gjøre å bygge opp en landsomfattende kjede med Finnmark som utgangspunkt, sier han. dekontoret som fins i NordNorge. Ellers er hovedkontor for kjeder innen byggevare, matvarer og annet lokalisert fra Trondheim og sørover. Vi viser i praksis at det meget vel lar seg gjøre å bygge opp en kjede med Finnmark som utgangspunkt, sier Oldernes. Gode overskudd Trygg og sikker innfestning ESSVE er markedsledende i Norden på innfestning, og du kan være sikker på at våre produkter holder høyeste kvalitet. Vi samarbeider med markedets aller beste produsenter og gjennomfører kontinuerlig produktkontroller. Et stort antall av våre produkter er typegodkjente og klassifiserte. Velg ESSVE dersom du ønsker en trygg og sikker innfestning! Aksjeselskapet Byggtorget AS omsatte i fjor for 525 millioner kroner – mot 491 millioner kroner i 2008. Selskapet har gått med overskudd på drift siden starten, og de siste årene har overskuddet vært betydelig. Både i 2007 og 2008 kom man ut med et resultat før skatt på vel 13 millioner kroner. Selskapet sto ved utgangen av 2008 oppført med en egenkapital på 35,6 millioner kroner. – Kjedens omsetning har vokst hvert år siden oppstart, medlemmenes samlede omsetning var i fjor mellom 1,3 og 1,4 milliarder kroner, påpeker Jon Oldernes. Han viser til at man i årets tre første måneder har hatt en omsetningsvekst i Byggtorget AS på 26 prosent. Videre utvikling Oldernes har vært daglig leder for Byggtorget AS siden oppstarten i 1997. I fjor overtok Ole-Magne Kleven som daglig leder. Jon Oldernes har gått over til å bli ”Kjedeutvikler”. – Fordi vi har klare ambisjoner om å utvikle Byggtorget AS videre som kjede. Vi får stadig mye medlemsbedrifter, og mange ringer og forhører seg om våre betingelser. Vi regner med å nå opp i 100 medlemsbedrifter i løpet av tre-fire år. I så fall vil våre bedrifter omsette for over to milliarder kroner. Vi er rett og slett i ferd med å bli en betydelig aktør i det norske markedet, sier Jon Oldernes – som uttrykker at han er glad for å kunne delta i utviklingen av en spennende ny byggevarekjede. BOLIGUTBYGGING NR. 2 - 2010 35 60 mål stort område kjøpt for 700.000 kroner i 1999: Klart for 325 nye boliger i Hamna I kjølvannet av finanskrise og nærmest full stans i boligbygging i Tromsø går eiendomsutvikler Ola Valdermo i gang med sitt største prosjekt noensinne; nemlig utvikling av det nye boligområdet Solneset i Hamna i Tromsø. – Den viktigste drivkraften er at folk rett og slett trives veldig godt med å bo i nettopp Hamna, sier Valdermo. våren kommer også eneboliger for salg. Det er plass til å bygge til sammen rundt 325 nye boliger i området. Det er foreløpig åpnet for bygging av 104 nye boliger – inntil vegvesenet har fått fremmet tiltak for å bedre trafikksituasjonen i Giæverbukta. Flere eneboliger Tekst: Geir Johansen Ola Valdermo (født 1962) er født og oppvokst på Tromsøya. Han er utdannet økonom fra BI, og har drevet med eiendomsutvikling siden begynnelsen av 1990tallet. Solneset kom han over ganske så tilfeldig: 700.000 kroner – En kompis av meg så en annonse i avisen fra en advokat som kunngjorde at et område i Hamna, på til sammen rundt 60 mål, var til salgs. Dette var i 1999. Prisen på området var på 700.000 kroner. Området inneholdt store begrensninger for utvikling; rundt halve området lå blant annet inn under flystøysone – og i tillegg skulle det deles av en fylkeskommunal vei. Da vi bestemte oss for å kjøpe, så tenkte vi langsiktig – at dette kanskje kunne bli et velegnet utbyggingsområde for neste generasjon, sier Ola Valdermo. Øker formuen nå?: Ola Valdermo hadde i 2008 en formue på 1.985.635,-. Han har ni offesielle roller og 8 direkte relasjoner til personer i næringslivet. Foto: Ronald Johansen Solnesset Eiendom AS, som står for utbyggingen av det nye feltet, har liten gjeld da kjøpesummen var såpass lav. Ut fra dette kan man bygge og selge etter hvert. – Vi har allerede fått solgt de første tomtene til selvbyggere, og har den siste tiden fått flere interessenter på leilighetene. Vi tror at vi innen kort tid igjen får en normalsituasjon når det gjelder boligmarkedet i Tromsø spesielt for eneboliger, men etter hvert også når det gjelder større selveierleiligheter – og da særlig i et område som framstår som så attraktivt som det Hamna og Solneset gjør, sier Ola Valdermo Aksjer – En viktig del av reguleringsplanen er sluttføringen av gangog sykkelsti fra Rideskolen til Solneset skole. Dette betyr at Hamna endelig får sammenhengende gangfelt og sykkelsti fra Hamna og til Sør-Tromsøya. Ny gang- og sykkelsti Vi vil også tilrettelegge for lekeBrikker falt på plass Reguleringsplan for området plasser integrert mellom boliger, Planarbeidet for området be- ble vedtatt i kommunestyret i fotballøkker, samt en sentral gynte allerede i 2001. Senere Tromsø mars 2009. samlingsplass ved Tvillingbukta. har flere brikker falt på plass – noe som har ført til at selskapet Solnesset Eiendom AS nå er i full gang med å opparbeide vei, vann, avløp og annen nødvendig infrastruktur. – Det som i utgangspunktet skulle bli en fylkeskommunal vei ble til en kommunal vei – som det nå er vedtatt likevel ikke skal bygges gjennom området. Mindre støy fra moderne fly har gjort at flystøysonen er blitt redusert, slik at kun en liten del av området er under flystøysone. I tillegg har vi foretatt undersøkelser som viser at folk rett og slett trives veldig godt med å bo i nettopp Hamna, sier Valdermo. landet”, med veldig kort reiseavstand til sentrum. Vi har foretatt undersøkelser som viser at området er spesielt attraktivt for barnefamilier, sier Valdermo. Her kan det bli grillhus, lekestativer, stier og en fantastisk badeplass, sier Valdermo. 325 boliger I første omgang er det lagt ut for salg 3- og 4-roms selveierleiligheter, og man legger opp til å selge de første enhetene for en svært gunstig kvadratmeterpris. I løpet av Ola Valdermo, hans kone Helene Karde og deres barn eier 40 prosent av aksjene i Solnesset Eiendom AS gjennom sitt selskap Loke AS. Tom Mathisen og Cristoffer Sverresvold har også 40 prosent av aksjene, gjennom sitt selskap Christom AS. Reidulf Juliussen har 20 prosent av aksjene gjennom sitt selskap, Sonora AS. Solneset Solneset ligger på nedsiden av Ringveien, mellom Hamna sør og rideskolen. Området ligger vendt imot nordøst, og gir derfor meget god utsikt og midnattsol. – Hamna er ikke så langt fra sentrum av Tromsø som det engang var. I dag kjører man bil til Giæverbukta og gjennom tunnel til sentrum – og det tar kun fem minutter. I Hamna bor folk nærmest ”på NorDan NTech er markedets best isolerende vinduer. Den lave U-verdien* gjør det mulig å redusere energiforbruket og mengden byggematerialer i nybygg uten å måtte gå på kompromiss med de nye byggeforskriftene. Resultatet er lavere utgifter, lavere energiforbruk og et jevnere, sunnere inneklima. Du sparer penger i dag. Du sparer i morgen. Og du sparer miljøet for framtiden. Smart. Er det rart vi kaller det neste generasjon vinduer? * U-verdi angir et vindus evne til å isolere og måles i W/m2K. NorDan NTech Lavenergi med 2-lags glass har U-verdi på 1,2. NorDan NTech Passiv med 3-lags glass har markedets laveste U-verdi på 0,7. Nord Troms kraftlag bytter navn til Ymber og lanserer nå ny grafisk profil. For mer informasjon se www.ymber.no Ymber AS, Bjørklysvingen 3, 9152 Sørkjosen Tlf: 77 77 04 00 | Faks: 77 77 04 01 | kunde@ymber.no | www.ymber.no RDA NR. 2 - 2010 37 Får kommuneledere til å se tallene Selskapet Arena Norge har hatt kjempesuksess med et budsjetterings- og økonomistyringssystem for kommunesektoren. De har gjort budsjettene forståelig for kommunale ledere på alle nivåer med resultatansvar og – ikke minst – kommunepolitikerene! Nå har selskapet pakket sekken og reiser over kjølen til Sverige for å gjenta suksessen de har hatt i Norge. Gründer og daglig leder for selskapet, Karl Johan Palm, sier de startet helt fra grunnen av med en idè om å gjøre vanskelig tilgjengelig tallmateriale forståelig for mennesker med helt annen bakgrunn enn den regnskapstekniske. Med seg i starten i 2001 fikk han både Tromsø-selskapet Ibis IKT AS og Norinnova Invest AS. Utviklet med kommuner Med de fire kommunene Trondheim, Ballangen, Bø i Vesterålen og Porsanger med på laget ga det åpning for offentlige utviklingskontrakter. Siden har det bare gått slag i slag. Store utviklingskostnader til tross, i 2007 fikk selskapet for første gang pluss på bunnlinjen med en halv million og i 2008 var overskuddet økt til en million kroner. jon Norge i Troms for, som har hatt tro på prosjektet og gitt oss støtte. De har finansiert de offentlige utviklingskontraktene som har gitt grunnlag for utviklinRask vekst gen av produktet. Nylig fikk vi Etter en veldig rask vekst har 865 000 kroner som skal brukes selskapet nå en kundeliste på 115 til introduseringen i Sverige. kommuner og en markedsandel som raskt nærmer seg 30%. Flere får resultatansvar Gründerne bak Arena Norge AS – Jeg synes vi har fått en fin ut- så en forretningsidè i at stadig vikling. Noe må vi takke Innovas- flere ledere i offentlig virksomhet Kort om RDA-midlene RDA-midlene er en kompensasjon som gis av Kommunal og regionaldepartementet fordi næringslivet i Bodø og Tromsø har en høyere arbeidsgiveravgift enn de øvrige kommunene i Nordland og Troms. I utgangspunktet skal RDAmidlene fordeles på prosjekter innen disse to by-kommunene. Men midlene kan også tildeles prosjekter utenfor by-regionene, forutsatt at prosjektene kan signalisere en større ringvirkning i landsdelen. RDA-midlene er fordelt på to rammer: Bedriftsrettede midler og Tilretteleggende midler. Den bedrifts- og bransjerettede delen – som utgjør 30% av de totale midlene, forvaltes av Innovasjon Norge. I 2009 utgjorde denne delen 60 mill. kroner for Tromsø – av totalt 200 mill kroner, og 33 mill. kroner for Bodø – av totalt ca. 133 mill. kroner. De øvrige 70% – den tilretteleggende delen, forvaltes av Fylkeskommunen gjennom et fylkeskommunalt utvalg kalt RDA-Styret, og skal i følge vedtektene komme «alle» tilgode. D.v.s. at tildelinger ikke skal tilgodese enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter. Eksempler på tilretteleggende tiltak kan være infrastruktur, studietilbud eller profilering av en region. I praksis forfordeles store deler av disse midlene til programfestede satsingsområder. I Bodø har RDA-styret vedtatt å avsette 38,6 mill. kroner årlig til realiseringen av Universitetet i Bodø, nytt kulturhus og Bodø nasjonalhavn. I Tromsø er det satt av betydelige midler til konkrete prosjekter som f.eks. utbyggingen av Prostneset, bredbånd i distrikts-Tromsø, reiseliv og marin bioteknologi. får resultatansvar. Budsjett og økonomistyring er ikke en del av pensum for eksempelvis sykepleiere som i mange tilfeller kan bli ledere av avdelinger der de har slikt ansvar. ere. I de aller fleste tilfeller er jo politikerne i andre jobber med begrenset tid til å lese dokumenter. Programmet fra Arena Norge gjør at de mye lettere kan sette seg inn i saker som berører økonomi, og det er jo hva det oftest handler om – Vi har hatt med oss folk som innen kommunal styring. ikke er verken data eller økonomispesialister. Sammen har vi Kontroll på lønnskostnautviklet et programverktøy som, dene for det første er bygget opp svært Systemet har en egen enhet pedagogisk og som ikke fordrer for lønninger. 67 prosent av de utvidede kunnskaper verken på kommunale kronene handler om data eller økonomi, sier Karl Jo- lønnskostnader og Arena Norge han Palm. gir kommunene bedre styring over disse. De som får bedre styrRedskap for politikerne ing på lønnskostnadene har mye Raskt erfarte de at det også ble et å vinne. fint redskap for kommunepolitik- ÅPNER ØYNE: Karl Johan Palm, forran to av sine kolleger i Arena Norge; Andreas Østrem Nielsen og Helene Wiik. – Når vi nå går inn i det svenske markedet så er det ikke så enkelt at vi bare oversetter programvaren. Svenske og norske kommuner er på mange måter like, men det er også avgjørende forskjeller. Vi kopier suksessoppskriften fra Norge og har skaffet oss tre pilotkommuner som vi utvikler sammen med. Vi har allerede ansatt en svensk programmerer og en egen markedssjef, og håper vi skal kapre en god del av markedet, også der, sier Palm optimistisk. RDA-tildelinger, NORDLAND: Prosjektrettede midler (forvaltes av DA-Bodø og Fylkesrådet) Prosjekteier Februar – Mars, 2010 Prosjektnavn Sum tilsagn Høgskolen i Narvik Desentralisert forkurs for ingeniørutdanning 2009/2010 275 000 Bodø kunstforening Strategiplan og styreutvikling 215 000 First Scandinavia Realfag i barnehagen 500 000 Team Bodø KF Basevalg kampfly - utredning 500 000 Bedrifts- og bransjerettede RDA-midler forvaltes av Innovasjon Norge. Se egen tabell for Innovasjon Norge-tildelinger. RDA-tildelinger, TROMS: Prosjektrettede midler (forvaltes av RDA-Tromsø og Fylkesrådet) Prosjekteier Januar – Mars, 2010 Prosjektnavn Sum tilsagn NHO Troms Samarbeid med Nord-Norges Europakontor 450 000 Tromsø kommune Tromsø kulturnæringsfond 15 000 000 Tromsø kommune Pilotprosjekt- enhet under Tromsø kulturnæringsfond 11 850 000 Tromsø kommune Bredbånd i distrikts-Tromsø 30 000 000 Universitetet i Tromsø Arkitektutdanning i Nord 136 250 Universitetet i Tromsø Profilering av Nord-Norge som studentregion 1 481 500 Bedrifts- og bransjerettede RDA-midler forvaltes av Innovasjon Norge. Se egen tabell for Innovasjon Norge-tildelinger. 38 INNOVASJON NORGE NR. 2 - 2010 Hovde forpliktet av farsarven! Hovde-selskapene i Lofoten, med utgangspunkt i Henningsvær, er forpliktet av fars-arven til å være kreative. Odd Hovde som grunnla konsernet i 1938 utviklet nemlig Hovdeovnen, som den første oljefyrte ovn for båter. Båtfolk i hundretusentall har benyttet ovnen, som fortsatt produseres, men dog på bestilling. Hovde i Henningsvær har blitt kjent som en Petter-Smart-bedrift og har produsert løsninger der fiskeindustrien eller flåten har stått fast i problemstillinger. En av oppfinnelsene er tørrfiskpressa som presser tørrfisken i bunter, og som dermed minimerer tørrfisken ved transport. Per Hovde som leder familiebe- driften i dag, bekrefter at man stadig pønsker på nye løsninger. I øyeblikket er storselgeren en kombinasjonsvinsj for kystflåten som benyttes både ved snurrevadfiske og til snurpenot. Nylig fikk ett av selskapene i konsernet, Hovde Utvikling AS 1 million kroner investeringstilskudd fra Innovasjon Norge i Nordland. Pengene skal brukes Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.) Firma Mars 2010 Kommune DESTINATION LOFOTEN AS FORSKNINGSPARKEN I NARVIK AS LINK PRESENTATION AS MOMEK GROUP AS NORGES RÅFISKLAG HOVDE UTVIKLING AS KRISTENSEN LARS-ARNE THOMAS ELIASSEN ST PÅBYGG AS STIFTELSEN NORDNORSK LEDERUTV. FUTURUM AS HVALSAFARI AS LOFOTR NÆRINGSDRIFT AS MELBU SYSTEMS AS SALTDAL SNEKKERI AS STEIGEN SJØHUS AS STENBAKKEN AS SVINØYA RORBUER AS SÆTERSTAD GÅRD AS VISIT BODØ HELGELAND HAVBRUKSSTASJON AS VÅGAN NARVIK HADSEL RANA NORDLAND VÅGAN VÆRØY VEVELSTAD LØDINGEN BODØ NARVIK ANDØY VESTVÅGØY HADSEL SALTDAL STEIGEN RØST VÅGAN HATTFJELLDAL BODØ DØNNA Innv. beløp Virkemiddelgruppe 500 000 440 000 295 000 490 000 300 000 1 000 000 1 100 000 62 000 940 000 1 050 000 50 000 15 000 23 000 150 000 120 000 26 000 110 000 29 000 29 000 156 000 750 000 Landsdekkende programmer Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Industr. forsknings- og utv. kontrakter Tilskudd til marint innovasjonsprogram Investeringstilskudd Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Landsdekkende programmer Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Diverse tilskudd Investeringstilskudd 400 000 113 000 750 000 340 000 28 900 000 1 080 000 170 000 25 000 000 15 000 000 92 000 495 000 450 000 370 000 87 600 81 500 Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Landsdekkende risikolån Investeringstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Februar 2010 SUNDSFJORD SMOLT AS KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND AS MOVING CITY AS STELLA POLARIS AS NORDLAKS OPPDRETT AS GEIR JOHNNY RAMSTAD IDÉSMIA INGER-LISE KOLSRUD RANA GRUBER AS RANA GRUBER AS AS GLEA SNEKKERBJØRN AS BODØ INDUSTRI AS MARION FRANTZEN NORSK LUFTFARTSSENTER BODØ AS TASTE OF NORTH AS GILDESKÅL RANA BODØ BODØ HADSEL VESTVÅGØY TYSFJORD RANA RANA RØST BODØ BODØ VESTVÅGØY BODØ BODØ Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.) Firma Mars 2010 Kommune INGE HANSEN VISIT NORDKYN VISIT NORDKYN ISANLEGGET AS STRIPTIND AS FINNMARKSLØPET AS AMUND LARSEN ANTI GAISA NÆRINGSHAGE AS LINKEN NÆRINGSHAGE AS LINKEN NÆRINGSHAGE AS NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER SØR-VARANGER LEBESBY LEBESBY GAMVIK LEBESBY ALTA KARASJOK DEANU-TANA BÅTSFJORD BÅTSFJORD FINNMARK 212 500 750 000 750 000 347 000 737 313 700 000 852 000 200 000 627 000 283 000 345 000 VARDØ BERLEVÅG NORDKAPP SØR-VARANGER ALTA ALTA KAUTOKEINO GAMVIK HAMMERFEST HAMMERFEST HAMMERFEST HAMMERFEST SØR-VARANGER ALTA KAUTOKEINO ALTA ALTA NORDKAPP NORDKAPP NORDKAPP 300 000 1 000 000 512 000 1 250 000 191 500 89 000 150 000 475 000 5 000 000 2 000 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 2 050 000 195 000 50 000 70 000 1 250 000 420 000 2 500 000 til noe så uspennende som en produksjonshall for hydraulisk dekksutstyr. Per Hovde sier imidlertid at man hele tiden er opptatt av å forsyne både fiskeindustri og flåte med gode ideer, og mer enn gjerne tar imot nye problemstillinger. 1,5 mill til speed-dating I Gamvik har Visit Nordkyn fått reiselivsnæringa til å hive seg i kalosjan og legge ut på speeddating. 26 april reiste de til Molde for å møte den internasjonale turistindustrien. Her møtte de mer enn 320 turoperatører. Visit Nordkyn har fått 2 x 750 000 kroner fra Innovasjon Norge. Den ene halvparten er gitt som nasjonalt tiltak for regional utvikling og den andre halvparten som bedriftsutviklingstilskudd. I begynnelsen av april Speed dating: Charlotte Schytte i Visit var hele reiselivsnæ- Nordkyn arbeider for å få flere turister til Nordkynhalvøya ringa i Nordkyn samlet til en egen workshop knyttet til resten av fastlandet før den virkelige Norwegian Tra- med det smale Hopseidet. Halvvel Workshop i Rosenes by. ”Det- øya ligger mellom Tanafjorden i te skjer i form av speed-dating så øst og Laksefjorden i vest. vi må fenge raskt”, informeres De viktigste tettstedene på Nordbedriftene, som bes å ta med kinnhalvøya er Mehamn, Gamspennende opplevelsesforslag vik og Kjøllefjord. Lengst nord på og bilder som viser hvorfor de halvøya er Kinnarodden, som er reisende må velge Nordkyn. det nordligste punktet på fastlanOg for uinnvidde minner vi om; det i Europa. Nord for Gamvik Nordkynhalvøya er ei halvøy i ligger Slettnes fyr, som er verFinnmark, delt mellom Gamvik dens nordligste fastlandsfyr. og Lebesby kommuner, og bare Innv. Beløp Virkemiddelgruppe Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Tilskudd til marint innovasjonsprogram Tilskudd til marint innovasjonsprogram Bedriftsutviklingstilskudd Verdiskapingsprogram reindrift Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Februar 2010 ØYSTEIN ENOKSEN DYPFJORD AS DESTINASJON 71 GRADER NORD AS NEIDENELVEN SIIDA POLAR MAT AS POLAR MAT AS IN Finnmark ROBIN FREDRIK NILSEN HAMMERFEST STRØM AS HAMMERFEST STRØM AS E-VITA AS E-VITA AS KIRKENES CHARR AS FIKSENFISK Martin Fiksen KAUTOKEINO KOMMUNE NICOLAYSEN FILM & MEDIA NICOLAYSEN FILM & MEDIA NORFRA AS NORFRA AS NORFRA AS Farsarven forplikter: I øyeblikket er storselgeren en kombinasjonsvinsj for kystflåten som benyttes både ved snurrevadfiske og til snurpenot, men pengene fra Innvasjon Norge skal imidertid brukes til ny produksjonshall for hydraulisk dekkutstyr. Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Investeringstilskudd Lavrisikolån Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Industr. forsknings- og utvikl.kontrakter Bedriftsutviklingstilskudd Industr. forsknings- og utvikl.kontrakter Distriktsrettede risikolån Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Lavrisikolån Kort om Innovasjon Norge-midlene Gjennom Innovasjon Norge tilbys i hovedsak fire typer finansieringsmodeller; lån, stipend, tilskudd og garantier. Disse midlene er rettet mot realisering av gode innovative prosjekter innen norsk næringsliv. • Lånefinansieringen omfatter både risikolån og lavrisikolån. Her inngår også likviditetslån til fiskeribedrifter. • Stipend er en økonomisk støtte som ytes til enkeltpersoner som ønsker å starte ny virksomhet. • Tilskudd omfatter flere typer tilskuddsordninger for samfunnsøkonomiske lønnsomme investerings- og utviklingsprosjekter. Bruken av tilskuddsordninger er delvis begrenset av EØS-avtalen. • Garantier kan innvilges for driftskreditt og investeringslån til små og mellomstore bedrifter. I tillegg kommer finansieringstjenestene: • SkatteFUNN, en offentlig støtteord- ning som skal bidra til økt nyskapning og innovasjon i norsk næringsliv. Innovasjon Norge har innstillende og rådgivende funksjon mens det besluttende organ er Norges Forskningsråd. • Investeringsfondet for NordvestRussland, en saminvesteringsmodell med norsk næringsliv på komersielle betingelser i fylkene Murmansk og Arkangelsk, republikken Karelen og området Nenets. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner. • Investeringsfondet for Øst-Europa, en saminvesteringsmodell lik ovenfor nevnte, for land innen det tidligere Sovjetunionen og de land på Balkan som ikke er medlem av EU (omfatter ikke land/områder som omfattes av Investeringsfondet for Nordvest-Russland og landene i Baltikum). Innovasjon Norge forvalter også de bedrifts- og bransjerettede RDA-midlene for Troms og Nordland (byene Tromsø og Bodø). Disse tildelingene er merket i vår tabell som “Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA”. Innovasjon Norge NR. 2 - 2010 39 Millioner går Sjøveien sørover Gründer Helge Johnsen selger Kaikanten på Amfi Pyramiden og tar Sjøveien til Oslo. Med seg på reisen får han en halv million kroner i tilskudd og 2,5 millioner kroner i lån fra Innovasjon Norge i Troms. Johnsen og hans partner Svein Lyngnes fra Asker skal forsøke å gjenskape suksessen med Kaikanten på kjøpesentre i det sentrale Østlandet. – Første butikk åpnet på Buskerud Storsenter utenfor Drammen i midten av februar i år. Innen år 2011 er målet å ha åpnet 5 nye butikker i Oslo-området, mens man for hele landet har et langsiktig mål om å nå 40 – 50 butikker, fortalte Svein Lyngnes i et foredrag for Skaugum Rotaryklubb, der han er president. selskapet Sjøveien flyttet, til tross for at daglig leder fortsatt sitter i Asker. Det har nok vært en genistrek. For i en tid der bankene er svært restriktive med utlån, Kompanjongene Johnsen og Lyn- har Innovasjon Norge i Troms gnes har kjøpt ut et konsept for brettet ut lommeboken for den franchise av fiskebutikker som nye sjømatkjeden. Domstein-gruppen i sin tid utviklet. Finanskrisen gjorde at I sitt foredrag for Rotary-vennene planene ikke ble realisert av snakket Lyngnes med glødende Domstein. Dermed fikk Lyngnes, entusiasme om ide, planarbeid som selv var med på utviklingsar- og forventet vekst. Det har vært arbeidet med prosjektet helt fra beide, kjøpt ut prosjektet. Med på laget har han fått den 2005 til man i år kunne åpne den erfarne Helge Johnsen som har første butikken. hatt suksess med fiskebutikken Kaikanten på Amfi Pyramiden i Tromsdalen. Hit er også det nye Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.) Tar Norge sjøveien: Det er ikke lenger nok for Helge Johnsen å stå på Kaikanten Deikatesser. Nå inntar han hele Norge, sjøveis, med finanser fra Innovasjon Norge. Foto: Ronald Johansen Firma Mars 2010 Kommune Innv. Beløp Virkemiddelgruppe IT PARTNER HARSTAD AS AVFALLSSERVICE AS SKOG MASKINSERVICE AS BLÅNISSELANDET I MÅLSELV AS TROMSØ ADVENTURE AS NILS IVAR EVERTSEN GROVFJORD BÅTBYGGERI AS LOFITORSK AS LOFITORSK AS NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER VIVI-ANN SANDNES EGGUM NOFI OPPDRETTSERVICE AS NOFIMA MARIN AS SVALBARD REISELIV AS AR-ING AS SKJERVØY AR-ING AS SKJERVØY INNOVASJON NORGE PARTREDERIET MARIANNE DA SJØVEIEN AS SJØVEIEN AS GROVFJORD MEK. VERKSTED AS VERDDE AS STOREGAARD AS HENRY JOHANSEN DRIFT AS SVALBARD REISELIV AS TORSVÅGBRUKET AS TORSVÅGBRUKET AS TORSVÅGBRUKET AS BARENTS ENERGIMESSE AS MITRA AS TEKNOR AS TEKNOR AS HARSTAD NORDREISA IBESTAD MÅLSELV TROMS KARLSØY SKÅNLAND STORFJORD STORFJORD TROMS HARSTAD SKJERVØY TROMSØ TROMSØ SKJERVØY SKJERVØY TROMSØ KARLSØY TROMSØ TROMSØ SKÅNLAND KVÆNANGEN IBESTAD TROMSØ TROMSØ KARLSØY KARLSØY KARLSØY LENVIK SØRREISA HARSTAD HARSTAD 150 000 274 500 162 000 229 961 35 500 88 500 645 000 1 125 000 5 000 000 575 000 142 000 2 000 000 475 000 71 000 101 400 53 200 298 000 400 000 500 000 2 500 000 218 000 78 000 216 000 154 000 80 000 1 330 000 2 000 000 370 000 200 000 1 185 000 17 000 62 000 Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Bioenergiprogrammet Investeringstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Verdiskapingsprogram reindrift Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Distriktsrettede risikolån Lavrisikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Off. forsknings- og utviklingskontrakter Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd SKJERVØY TROMSØ LENVIK SKJERVØY TROMSØ TROMSØ HARSTAD HARSTAD SØRREISA SØRREISA BARDU BALSFJORD BALSFJORD LYNGEN TROMS TROMSØ TROMS TROMS TROMSØ TROMS TRANØY TROMSØ HARSTAD TROMSØ TROMSØ IBESTAD TROMSØ TROMSØ BARDU TROMSØ TROMS 95 000 498 000 112 000 360 000 81 500 37 200 100 000 222 500 33 000 220 400 21 855 1 500 000 30 000 100 000 366 450 327 000 200 000 74 500 865 000 100 000 95 000 500 000 492 000 280 000 1 500 000 145 600 360 000 15 000 23 300 123 000 298 000 Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bioenergiprogrammet Nasjonale tiltak for regional utvikling Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Industr. forsknings- og utvikl. kontrakter Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Investeringstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Investeringstilskudd Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Februar 2010 • Vannskjæring BRØDRENE ALBRIGTSEN AS CALANUS AS BLIKFELDT MASKIN BOREAL OFFSHORE AS MARIBELL Harder Oliver Pettersen MARIBELL Harder Oliver Pettersen MITHRAS AS NORDLYSPARKEN AS PROCALL AS PROCALL AS SAGMO OPPLEVELSER VOLLAN GJESTESTUE EIENDOM AS HELGE KRISTIAN STORBAKK LYNGSALPEPRODUKTER AS MASKINENTREPRENØRENES FORBUND FINALE SYSTEMER AS ARCTIC TRAVEL GUIDES AS ARCTIC TRAVEL GUIDES AS ARENA NORGE AS IN Troms SENJA CAMPING AS UMOE ITET AS USON MARINE NORWAY AS AKVAPLAN NIVA AS NORD INSPEKSJON AS MULTIKON AS UNILAB ANALYSE AS UNILAB ANALYSE AS VILLMARKSTUR DA BENTE LISE JAKOBSEN TROMS OG NORDLAND BADEBÅT DA 40 NR. 2 - 2010 Forsvarsbygg har investert for over to milliarder kroner i Indre Troms: 80 prosent bygd av lokale bedrifter – Over 80 prosent av kontraktene til Forsvarsbyggs storstilte utbygging på Setermoen er levert av lokale entreprenører. Vi har inngått 110 kontrakter, og over 90 av disse er inngått med bedrifter i området. Siden år 2000 er det investert for over to milliarder kroner i Forsvarets nye anlegg på Setermoen Dette opplyser senior prosjektleder i Forsvarsbygg, Torfinn Nilssen. Han har det overordnede ansvaret for den største utbygging av infrastruktur som noensinne er blitt foretatt av Forsvaret i indre Troms. Og utbyggingen vil trolig fortsette i tiden som kommer – avhengig av hvor mye penger som bevilges av politikerne. LOKALE ENTREPRENØRER: Lokale entreprenører har stått for over 80 prosent av utført arbeid – når Forsvarsbygg har foretatt investeringer for over to milliarder kroner i Indre Troms siden år 2000, opplyser senior prosjektleder Torfinn Nilssen i Forsvarsbygg. Her står han foran flerbrukshall nummer 1 på Setermoen. Samlet plan Det norske Forsvaret har Vi har levert betongelementer Stormoen 9050 Storsteinnes Tlf: 47 46 98 50 E-post: post@elementnor.no www.elementnor.no Landsåsveien 2b - Postboks 6 9481 Harstad Telefon 77018900 Telefax 77018910 post@entek.no www.entek.no vargen.no VI HAR VÆRT RÅDGIVENDE INGINØRER FOR FORSVARSBYGG UTVIKLING NORD Hos oss møter du SOLIDE og HANDLEKRAFTIGE mennesker med høy KOMPETANSE www.reinertsen.no Lokalt næringsliv – Siden år 2000 er det investert for over to milliarder kroner i Forsvarets utbygginger på Setermoen, og det er klart at dette har fått mange positive ringvirkninger for næringslivet i regionen. Som offentlig byggherre følger vi lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det betyr blant annet at vi ikke kan ta hensyn til hvor tilbyderen kommer fra. Likevel ser vi at lokale entreprenører hevder seg meget godt i skarp konkurranse med firmaer fra hele landet. Over 80 prosent av arbeidet som har blitt utført har bedrifter i regionen stått for, sier Torfinn Nilssen. Store kontrakter Både Bjørn Bygg AS; som nå har begynt oppføringen av et nytt ledelsesbygg på Setermoen – som skal stå ferdig høsten 2011, Målselv Maskin & Transport AS, Storegga Entreprenør AS – og flere mindre lokale firmaer, har hatt mye arbeid for Forsvarsbygg de siste årene. Borealis Arkitekter AS har stått for mye av den arkitektoniske utformingen. Fire flerbrukshaller Det er på Setermoen det har blitt bygd mest – men også på Skjold er det investert for mange hundre millioner kroner. Høsten 2004 kunne det nye forvaltnings- og messeanlegget på Setermoen tas i bruk. Den første flerbrukshallen ble tatt i bruk i 2006, og siden er det bygd ytterligere tre slike haller – med et samlet areal på mer enn 22.000 kvadratmeter. Flerbrukshallene inneholder arealer for kontor og undervisning, egne troppskontorer og større garasjeanlegg. På Setermoen er det også bygd ny idrettshall på rundt 2000 kvadratmeter. Nye boliger I perioder skal over 1000 av Forsvarets personell arbeide på Setermoen – og det har derfor også blitt bygd en rekke med nye boliger. Nilssen opplyser at om lag 70 leiligheter; i forskjellig størrelse, er oppført. I tillegg til 250 hybler – og man går nå i gang med et nytt hybelbygg som vil inneholde 60 bo-enheter. Videre har anlegget fått ny varmesentral som kan fyres med både flis, gass og olje og forsyner det meste av leiren med fjernvarme. Den erstatter over 30 gamle fyrkjeler som var plassert rundt i leiren. Videre bevilgninger – Jeg mener at vi er i ferd med å få et meget godt anlegg, og det er unikt i landssammenheng at det kun er gangavstand fra leiren til Setermoen skytefelt. Vi legger stor vekt på å bygge nøkterne og arealeffektive bygg, som samtidig er tiltalende og komfortable både for ledelsespersonell, administrasjon og soldater. Hvor omfattende den endelige utbyggingen vil bli avhenger av hvor mye penger sentrale myndigheter i årene som kommer vil bevilge til utbyggingene i Indre Troms. Vi vil nok se at mer av investeringene etter hvert vil komme i skyteog øvingsfeltet der en viktig del av utdanningen foregår. Men vi har i hvert fall kommet et godt stykke på vei, fastslår senior prosjektleder Torfinn Nilssen i Forsvarsbygg. Gjengangere Åge Nilsen AS, Gulvbetong ANS, Reinertsen Engineering AS, Målselv Maskin & Transport AS og naturligvis Borealis Arkitekter AS, har vært gjengangere gjennom hele prossessen på Utdanningssenteret Setermoen. Til tross for mange forskjellige generalentepriser, har disse stått frem, og samarbeidet tett med byggeherre og hovedentreprenør. Vel å merke er at alle disse er representert med avdelinger i Nord-Norge. Låsservice Nor as er TrioVing Sikkerhetssenter i regionen, med nordre Nordland inkl. Vesterålen og Lofoten, samt Sør- og Midt-Troms som primærområde. Vi selger låser, beslag og låssystemer over hele landsdelen, inkl. Svalbard. Vår bedrift ligger sentralt plassert nedenfor Hålogaland Kraft i Harstad, med gode parkeringsmuligheter. Vi betjener store og tunge kunder som Forsvaret, fylkeskommunale og kommunale etater, private virksomheter samt entreprenører og tømrermestere. Vi legger stor vekt på direkte kontakt med næringslivet i vårt nedslagsområde, og tilbyr sikkerhetsløsninger tilpasset den enkelte bedrift. Via vår butikk yter vi også service og salg til privatmarkedet. LÅSSERVICE NOR AS Besøksadresse: Mercurveien 6, 9408 HARSTAD Postadresse: Postboks 3006, 9498 HARSTAD Telefon 77 00 19 20 Telefax 77 00 19 21 E-post: post@laasnor.no www.laasnor.no SIKKERHETSSENTER Vi har vært utførende rørentreprenør på Setermoen leir. Telefon 77 75 98 00 Telefon - Butikk 77 69 38 00 www.agenilsen.no De siste årene har Åge Nilsen as hatt sitt satsningsområde innen store industrianlegg. Vi utfører totalentrepriser som innebærer at vi også foretar prosjekteringsarbeider på det enkelte anlegg. Vi har samarbeid med sentrale aktører innenfor elektro- og ventilasjon, hvilket gjør at vi om ønskelig kan tilby en samlet entreprise på de tekniske installasjoner på et anlegg. Åge Nilsen as har lang erfaring både innenfor oljeindustri og næringsmiddelindustri. Av førstnevnte kategori kan nevnes store prosjekter som omfatter legging av fuel- ledninger for forsvaret i Indre Troms. Som et annet sentralt område har vi satset på store anlegg for bl.a Forsvaret og Statsbygg, hvilket har medført store oppdrag innenfor bl.a. feltet vannbåren Tromsø, Fiskerihøgskolen i Tromsø, Polarmiljøsenteret i Tromsø, og varmesentraler både på Setermoen og Maukstadmoen for Forsvaret. Våre rørleggere og sveisere har lang erfaring innenfor alle typer industrianlegg. Arbeidstilsynets kjelkontroll og Det Norske Veritas, til buesveising etter ASME G6. vargen.no hatt aktivitet i Indre Troms siden slutten av 1800-tallet. På 1950-tallet ble det foretatt store utbygginger. Fem leire ble da bygd; innenfor det som ble Setermoen garnison. Ved årtusenskiftet var bygningsmassen sterkt nedslitt. Samtidig var det besluttet av myndighetene at det skulle satses sterkt på Hæren i nettopp indre Troms i årene framover. Forsvarsbygg og 6. divisjon/Hærens styrker gikk derfor sammen om å utarbeide en samlet plan for ny utbygging. I 2002 ble det foretatt en omorganisering i Forsvaret, Forsvarsbygg ble opprettet – og Forsvarsbygg Utvikling nord fikk ansvaret for utbyggingene. Administrasjonen ble lagt til Bardufoss med et anleggskontor på Setermoen – Forsvarsbygg Utvikling Nord har i dag rundt 50 medarbeidere fra Bodø i sør til Kirkenes i nordøst. -Takk for alle oppdrag, vi er klar for nye høyder! Alt på ett sted! Stakkevollveien 1, 9010 Tromsø, tlf. 77 60 02 30 www.bautas.no Borealis Arkitekter as Storgata 24 Boks 1131, N-9261 Tromsø Telefon 77 66 34 00 Telefax 77 66 34 01 tromsoe@borealisark.no Rådgivende ingeniører innen akustikk telefon: 02694 www.cowi.no COWI AS, Kløverveien 17, 9016 Tromsø Vi har hatt infrastruktur og grunnarbeid for veier og bygg på Setermoen Leir Målselv Maskin & Transport AS, Rossvoll, 9322 KARLSTAD &QPTUQPTUNBTUFS!NNUBTOPo5MGtXXXNNUBTOP Bjørn Bygg AS oppfører for Forsvarsbygg Nord, Flerbrukshall F3.1, F3.2 og Ledelse- og Undervisningsbygg L2. Arbeidene utføres som en generalentreprise NR. 2 - 2010 43 De nye flerbrukshallene på Setermoen: Beste forsvarsarkitektur i landet av Forsvarets nye undervisningssenter på Setermoen. I dette senteret inngår tegning av flere nye flerbrukshaller. – Flerbrukshallene inneholder garasjeanlegg, undervisningsrom og kontorer. Her skal tunge, ofte svært dyre, kjøretøyer; som tanks inn. Garasjeanlegget skal nøye tilpasses en fleksibel og best mulig undervisningssituasjon for soldatene. I tillegg er det viktig at utearelene får tilstrekkelig grad av sikkerhet – i forhold til de mange tunge kjøretøyene som skal ut og inn, og mye folk som ferdes i området. Alt dette tar vi selvsagt hensyn til når det gjelder uformingen av bygningene og arealene rundt, påpeker Lars Krane. Pris for god arkitektur: Lars Krane har vært oppdragsansvarlig for Borealis Arkitekter – som har stått for mesteparten av arkitekturen i forbindelse med Forsvarets store utbygginger i indre Troms. Selskapet ble i fjor tildelt Forsvarsbyggs Arkitekturpris for utformingen av de nye flerbrukshallene på Setermoen. I november i fjor ble Borealis Arkitekter as fra Tromsø tildelt Forsvarsbyggs Arkitekturpris for flerbrukshallene på Setermoen. på Setermoen. I tiden som har gått siden regner Lars Krane med at Borealis Arkitekter har tegnet bygninger på flere titusener av kvadratmeter for Forsvaret. – En fin bekreftelse på at vi har gjort godt arbeid, og en inspirasjon for oss med henblikk på flere oppdrag for Forsvaret, sier Lars Krane – som har vært oppdragsansvarlig for Borealis Arkitekter. Offentlig og privat Arkitektfirmaet fra Tromsø har stått for den arkitektoniske utformingen av mange av de nye byggene som er oppført i forbindelse med Forsvarsbyggs storstilte utbygging i indre Troms. Det første oppdraget fikk man i 2001 – da man tegnet det nye messebygget Tlf.: 77 75 19 50 Borealis Arkitekter hadde i 2008 ei omsetning på 17,9 millioner kroner, og et resultat før skatt på 712.000 kroner. Aksjene i selskapet er fordelt på 12ansatte i like store poster. Lars Krane er også styreleder for Borelis Arkitekter as. Materialer – Det er en form for ”røff” aktivitet som foregår når Forsvaret foretar undervisning. Materialene som er benyttet i bygningene gjenspeiler dette. Vi har valgt å bruke ubehandlet betong, beisa treverk og alusinkplater. Det er materialer som er sterke, og som holder seg godt over lang tid. Selve hallene skal også ha best mulig effektivitet; når det gjelder infrastruktur og utnyttelse av arealer. Alt dette mener vi at vi har funnet gode løsninger på, sier Lars Krane. Borealis Arkitekter har også tegnet to nye flerbrukshaller på Skjold. – Det at vi har oppnådd så mange kontrakter med Forsvaret er selvsagt positivt for vår omsetning. Det bidrar til at vi kan nå vår målsetting om å ha rundt halvparten av våre oppdrag for private og den resterende halvparten for offentlig sektor. Foreløpig har vi flest Økt kompetanse oppdrag for private utbyggere – Borealis Arkitekter AS fikk også men målet er ei 50/50 prosents i 2002 Forsvarsbyggs Arkitekturpris, den gang kalt byggefordeling, sier Lars Krane. skikkpris – da for messebygg på Porsangmoen i Finnmark. Flerbrukshaller I 2003 vant Borealis Arkitekter – De mange oppdragene vi har konkurransen om utformingen hatt for Forsvaret har gitt oss økt kompetanse innen utforming av Tlf.: 77 17 51 15 Tlf.: 79 02 12 89 >\ÊwÀ>«ÃÌJiÃiiiÌÀÃi°ÊUÊÜÜÜ.jensen-elektriske.no Gulventeprisene er utført av: Postboks 116, Heimdal 7473 Trondheim post@gulvbetong.no bygg som det her er snakk om. Det gjør oss bedre rustet til også å ta andre oppdrag. Vårt selskap er nå - i hard konkurranse med flere større selskaper – også prekvalifisert til å delta i konkurransen om utforming av leirplan og ledelsesbygg for Rusta Leir i indre Troms, opplyser Lars Krane. Telefon 72 84 13 00 Telefaks 72 84 13 01 www.gulvbetong.no Hårek Elvenes fra Forsvarsbygg Utvikling nord (til høyre) gratulerer Arild Østgård fra Bjørn Bygg med kontrakten på bygging av nytt ledelsesbygg på Setermoen. Bjørn Bygg ferdigstilte også Flerbrukshall F3.1 og F3.2 rett før jul. Våre dyktige medarbeidere har utført de elektriske installasjonene på Sundsfjord Smolt AS. 4KHBUB#PE5FMtXXXFMUFBNBT Vi har utført planleggings- og prosjekteringstjenester i forbindelse med settefiskanlegget til Sundsfjord Smolt AS. Samarbeid for lønnsomhet Tromsø,tlf: 77 62 26 00 • Bodø, tlf: 75 50 43 00, E-post: firmapost@barlindhaug.no • www.barlindhaug.no Vi har levert styresystemer, instrumentering og overvåkning av produksjonen i anlegget til Sundsfjord Smolt AS Vi har bidratt med vår tverrfaglige kompetanse i prosjekteringen av anlegget til Sundsfjord Smolt. Alsgården, Notveien 17 8013 Bodø Tel: 75 56 58 00 www.norconsult.no Vi har utført grunn-, drenerings- og betongarbeidene på Sundsfjord Smolt AS Moldjord Bygg og Anlegg AS 8110 Moldjord Tlf 75 56 94 40 – Fax 75 56 94 41 Epost: post@moldjord.no Vi har levert røranleggene til Sundsfjord Smolt. Helgeland Plast AS Avanti Engineering AS Midtre gate 10, 8624 Mo i Rana Tel – 75 12 99 50 – Fax 75 12 99 51 www.avantieng.no Leverandør av teknisk rom: #µTNPTKZFO.PJ3BOBt5FM www.akvagroup.com Vi har levert bygget til Sundsfjord Smolt AS Design, prosjektering, tegning, utstyr, rør, stål og prosessteknisk arbeid. Vi takker for et godt samarbeid! Breivika Industriveg 49, 6018 Ålesund 5MGtXXXBSUFDBRVBOP I mer enn 30 år har vi spesialisert oss på å bygge haller i stål. Det innebærer at vi har opparbeidet oss omfattende kompetanse når det gjelder rasjonelle byggemetoder for stålbygninger. LLENTAB A/S Liavegen 27 5132 Nyborg, Bergen Tel 91 34 92 32 Fax 55 39 26 09 www.llentab.no NR. 2 - 2010 45 Sundsfjord Smolt er bygd ut for 170 millioner kroner: Åtte millioner smolt i året Sundsfjord smolt: Det nye anlegget Sundsfjord Smolt i Gildeskål har kostet rundt 170 millioner kroner. I løpet av neste år skal full produksjon være i gang, og daglig leder Tor-Arne Gransjøen regner med ei omsetning på 60-70 millioner kroner. Foto: Johan Votvik – Å skaffe til veie smolt av best mulig kvalitet fordrer dyktige fagfolk; som har stor interesse for smoltproduksjon – og det sans for detaljer. Vi har nå skaffa flesteparten av de folkene vi har behov for – og regner med å være oppe i en produksjon på rundt åtte millioner smolt i løpet av 2011. langs fylkesvei 17 sør for Bodø. Selskapet er eid av Nova Sea AS (48 prosent av aksjene), investeringsselskapet ROI AS (37 prosent), Lovundlaks AS (10 prosent), samt Gildeskål Forsøksstasjon (5 prosent). Gransjøen sier at det nye anlegget er finansiert ved hjelp av en betydelig egenkapital, samt gjennom lån fra Helgeland Sparebank, som også Dette sier daglig leder for det har driftskreditten. nye smoltanlegget, Sundsfjord Smolt AS, Tor-Arne Gransjøen. 170 millioner kroner Bakgrunnen for nyetableringen Totalt er det snakk om investeriner mangel på smolt i et område ger for rundt 170 millioner kroner hvor store aktører som Nova Sea i et bygg som i prinsippet har to AS og Lovundlaks AS driver med adskilte anlegg under samme tak. lakseoppdrett. Samlet produksjonskapasitet er på åtte millioner smolt i året; noe som vil tilsvare ei omsetning på Det nye smoltselskapet ligger i 60-70 millioner kroner. Anlegget Sundsfjorden i Gildeskål kom- skal ha 12 ansatte. – Vi regner mune; rundt en times kjøring Eiere med å nå opp i full produksjon i ett viktig bidrag på energisiden, 2011, vi har skaffet oss langsik- opplyser Gransjøen. tige kontrakter for salg av smolten, så avsetningen vil det ikke bli Dyktige fagfolk problemer med, sier Gransjøen. Selv har Gransjøen mange års erfaring fra oppdrettsnæringen; Vann blant annet fra flere år som proHan opplyser at Sundsfjord Smolt duksjonssjef ved Marine Harvest benytter vann fra kraftverkene i Smolt AS. Sundsfjord med hovedvannkilden fra Sjøfossen Energi og reserve- – Vi har selvsagt investert i alt vann fra SKS produksjon. av moderne teknologi for smoltproduksjon. Men det hjelper ikke – Smoltanlegget er i hovedsak med allverdens teknologi og god bygget opp som et tradisjonelt vannkvalitet – dersom man ikke gjennomstrømningsanlegg med har dyktige fagfolk som sikrer en to klekkerier, to startfòrings- best mulig kvalitet på smolten. haller og to veksthaller. Van- Vi har funnet de fleste av disse net varmes opp ved hjelp av folkene. Tommy Olsen er ansatt fire varmepumper, oljekjel samt som teknisk sjef, vi har ansatt sjøvannsveksling. I tillegg har egen veterinær – og vi har fått inn anlegget investert i en egen re- flere folk med høyskoleutdanning sirkuleringsavdeling, som vil bli innen akvakultur. Å skaffe tilveie Vi har levert resirkulerings og foringsanleggene til Sundsfjord Smolt AS AKVA Group ASA, Nordlysvegen 4, 4340 Bryne, Tel 51 77 85 00, www.akvagroup.com smolt av best mulig kvalitet fordrer dyktige fagfolk; som har stor interesse for smoltproduksjon, og det riktige blikk for små detaljer, påpeker Gransjøen. Hektisk innspurt Mot slutten av april har han svært travle dager. Byggingen av anlegget; som først tok til høsten 2008, pågår fortsatt. Imens er smoltproduksjon kommet i gang. I løpet av mai måned skal alt være på plass i Sundsfjord – og en ny æra for smoltproduksjon i regionen er innledet. Vi har vært utstyrsleverandør på oppdrettskar til Sundsfjord Smolt AS Berg, 8920 Sømna Tlf 75 02 78 80 www.plast-sveis.no Din utstyrsleverandør for landbasert oppdrett! 46 NR. 2 - 2010 Hotellkonferanser og Nordlysbadet: Gir Alta fortrinn Mens nordnorske kommuner sliter med å holde vann i bassengene, er situasjonen en annen i Alta. Her er ferdigstillingen av aktivitetssenteret Nordlysbadet Alta KF rett rundt hjørnet. Med sine 5150 m2, og den unike beliggenheten midt i Markedsgaten, vil badelandet fremstå som et landemerke i Nordlysbyen. Styrker Alta i reiselivssammenheng: Anleggsleder Jan Are Isaksen hos hovedentreprenør Bjørn Bygg AS kan konstatere at Nordlysbadet har fått en sentral plassering i Alta Sentrum. Store deler av bygget er senket under bakkenivå. Den delen av bygget som er over bakkenivå er preget av glass og brutte betongflater. Foto: Jarle Mjøen Alta sier Bjørn Byggs prosjektleder Kristen Øvernes. Kontrakten ble vunnet i en åpen anbudskonkurranse med tre andre aktører. Byggherren, Nordlysbadet og Alta kommune la ikke bare vekt på pris. Faktorer som HMS, kvalitet og samarbeidsvilje ble sterkt ivektlagt. Innholdsrikt og fleksibelt aktivitetssenter Nordlysbadet er rik på aktiviteter og fasiliteter. Med konkurranse-, opplærings-, og aktivitetsbasseng med 3 stupetårn og strømningskanal; rutsjebane på 48 meter, og to barnebasseng har Nordlysbadet alt til å tilfredstille kresne badegjester. For å skille seg ut fra ett vanlig badeland er Nordlysbadet utstyrt med klatrevegg, boblebad, både våt- og tørrkafè og egen velværeavdeling med badstuer, iskulp og utendørsstamp. Nordlysbadet KF har dessuten inngått avtale med Nautilus som vil være klar med treningssenter over to plan. Første plan vil være tilrettelagt – Dette blir et fantastisk bygg og for kondisjonstrening med treet godt tilbud til innbyggerne i demøller og annet utstyr, mens – Nordlysbadet Alta KF skal forestå driften av Nordlysbadet. Selskapet er eid av Alta Kommune. Det legges opp til drift året rundt der badet kun vil ha stengt julaften, 1.juledag, 1. nyttårsdag og 17. mai. Åpningstidene vil i mest mulig grad tilpasses kundenes ønsker, men i all hovedsak vil det være åpent fra morgen til kveld. Anlegg av denne type skal ha åpent nærmest året rundt, slik at folk som bor i Alta og nabokommunene kan benytte anlegget når de har ferie og i helgene. Det sier daglig leder for Nordlysbadet Jens Nilsen. Juni 2010 ferdigstilles Nordlysbadet AS Bjørn Bygg AS oppfører for Nordlysbadet AS badelandet i Alta. Vi har utført de byggningsmessige arbeider. BJØRN BYGG AS Postboks 6342, 9293 Tromsø - Besøksadresse: Stakkevollvn. 51 Telefon: 77 66 10 30 - Telefaks: 77 66 10 60 &QPTUàSNBQPTU!CKPSOOPrwww.bjorn.no NR. 2 - 2010 Nordlysbadet... underetasjen vil bli utstyrt for spinning og styrketrening med egen frivektsone. At badelandet er fysisk tilknyttet Rica gir også hotellets gjester et bekvemmelig tilbud designkonkurransen for Nordlysbadet med prosjektet ”Tak over hule”. Oslofirmaet som har oppdrag fra Abu Dhabi i sør til Finnmark i nord har nylig vært involvert i prosessen med nasjonalmonumentet Holmenkollbak”Tak over hule” ken, byggherren satset altså på Medplan AS arkitekter fra Oslo en innovativ partner. vant i desember 2006 plan- og Arkitekten valgte å legge meste- parten av bygningsmassen under bakkenivå. Med dette grepet vil ikke anlegget stjele oppmerksomhet fra den kommende Nordlyskatedralen som vil bli nærmeste nabo. I tillegg oppnår man en energieffektiv løsning med relativt lite glassfelt, skjerming av de badende og lite problemer med blending i forbindelse med svøm- mekonkurranser. Det spesielle inneklimaet med høy temperatur og aggressiv kjemi stiller høye krav til materialer og konstruksjoner. Fra arkitektens side har det vært lagt vekt på bestandige løsninger med lang levetid. Materialpaletten består av eksponert betong, Alta skifer, treverk, keramisk flis og glass. Nordlysbadet bygges: Bildet viser hovedbasseng inkludert heve og senkebunnen. Bak den røde veggen med vinduer befinner trenigslokalene til Actic Gym & Bad seg. Til venstre skimtes strømningskanal. Foto: Johnny Mikkelsen EM Systemer har levert SD-anlegget HPC 1000 NET til Nordlysbadet AS. EM Systemer AS Conrad Mohrsvei 9a 5068 Bergen Tel: 55 36 39 00 – Fax: 55 27 00 96 www.emsystemer.no Vi har utført tak og blikkenslagerarbeid på Altas nye badeland og gratulerer Nordlysbadet AS med anlegget. Nedfellingen byr på utfordringer Nedfellingen av bygget medfører flere utfordringer. Badet er hele 10 meter under bakkenivå. Bygget vil bestå av tre etasjer, hvor en etasje er over bakken. Bygget er dimensjonert for ytterligere to etasjer til. Disse etasjene er det Rica Hotell og Alta Kraftlag som eier og kan sette i gang utbygging om nye leietakere ønsker å flytte inn i disse. Daglig Leder i Pedersen Maskin, Trond Marø, som har hatt graveenteprisen, forteller at nesten 40.000 kubikkmeter masse er gravd ut. Halvparten av dette ble brukt til fyllmasse, mens det resterende ble flyttet vekk fra området. Mengden var så stor at kommunen måtte kobles inn for å finne plass til den utgravde mengden. Underetasjen ble liggende under dreneringssystemet, og dette stiller strenge krav til vanntetthet både innenfra og utenfra. Det ble benyttet ett spesielt betongtilslag som har bedre egenskaper i kontakt med vann. Tilslaget var ikke å finne i Finnmark og nærmeste leverandør var Nordland. Betong. Vann byr alltid på utfordringer, og for å oppnå fullstendig vanntetthet må alt fra tetteprodukter til gummi taes i bruk. Vi har prosjektert og levert vannbehandlingsanlegget til badelandet i Alta. HOH Birger Kristensen AS Baker Østbysvei 20 1309 Rud Tel 67 17 70 00 www.hoh.no Tilsluttet returselskapet for næringselektro Vi har utført elektriske installasjoner på badelandet og gratulerer Nordlysbadet AS med sitt nye anlegg. Blikkenslager Bjørn Mella AS Humleveien 13, 9514 Alta Tel: 78 43 08 66 – Faks: 78 43 77 97 bjorn@bjornmella.no - www.bjornmella.no Vi har levert Rådgivende ingeniørtjenester i byggeteknikk ved realiseringen av badelandet i Alta A.L. Høyer Hammersborg Torg 3 0179 Oslo Tel . 22 27 80 00 www.alhoyer.no 47 BREVERUD 2, 9513 ALTA, TLF.: 78 44 44 44 WWW.ELEKTROAS.NO Vi har levert glass- og aluminiumsfasader samt automatiske inngangsdører til Nordlysbadet AS 48 Våre erfarne medarbeidere har utført de tekniske VVS-konsulenttjenestene på Nordlysbadet AS. Nordlysbadet... Løftekapasitet Med behov for mange vanskelige løft og en grunnflate på 2500m2 (50m x 50m) kommer det alltid ufordringer. Dette ble løst ved å ta inn en kran som kunne løfte nærmere 3 tonn og strekke seg ut hele 60 meter. En litt mindre kran ble satt opp på utsiden av bygget, slik løste man den utfordringen. Kranen ble festet rett i selve bunnplaten som var 60 cm tykk over hele flaten. Denne ble festet med bolter for å gjøre det lettere å løfte ut kranen etter bruk. Dette viste seg å være en smart og kostnadeffektiv måte. Samarbeidet Prosjektleder Johan Fredrik Nilsen er rask med å trekke frem samarbeidsviljen til de involverte aktørene. - Ett prosjekt som dette krever stor samarbeidsvilje og denne oppgaven er blitt løst på best mulig måte, forteller Nilsen. Det er allerede viden kjent at Alta huser mange kompetente entreprenører, og dette gjenspeiles i dette prosjektet. Alt fra graveenteprisen til VVS- og EL-enteprisen er utført av entreprenører i lokalsamfunnet. ÅF-Consult AS Haslevangen 15, 0579 Oslo, Tlf: 24 10 10 10 - www.afconsult.no Vi har levert og foretatt låsmonteringene til Finnmarks første badeland, og ønsker Nordlysbadet AS til lykke med anlegget. Thermoglass AS, Betongveien 1, 9515 Alta Tel 78 44 36 80 - post@thermoglass.no - www.thermoglass.no Vi har levert og montert membranene og taktekkingen på Nordlysbadet. Og vi ønsker Nordlysbadet AS lykke til med anlegget. FOR barna: At barn elsker vann er en evig sannhet. Avdelingen for de aller minste inneholder 2 basseng. Et med 90 cm dybde og vannsopp, og det andre kun 30 cm dybde. I tillegg har avdelingen også boblebad som kan skimtes i forkant av bildet. Foto: Johnny Mikkelsen ALTA TLF: 78 44 40 70 TROMSØ TLF: 77 67 55 25 www.takservice.as KIRKENES TLF: 78 99 26 71 Vi har utført gravearbeidene på badelandet og benytter anledningen til å gratulere Nordlysbadet AS med et flott anlegg. Pedersen Maskin AS Knottveien 9, 9514 Alta Tlf: 78 44 32 16 trond@pedersenmaskin.no www.pedersenmaskin.no Attraksjon: Klatrevegg bak plast. Vanngrotte med boblerist som vil bli skjult bak en vanngardin. Starten på strømningskanal kan skimtes nede til høyre. Foto: Johnny Mikkelsen Vi har støpt gulvene på badelandet. Vi har utført mur og flisarbeide på finnmarks nye badeland og gratulerer Nordlysbadet AS med sitt nye anlegg. Avdeling Kirkenes Ellen Aanneruds vei 34a 9912 Hesseng Tel: 95 84 49 85 KSK Bygg Altaveien 336, 9515 Alta Telefon: 90 54 67 48 Murmester- og entreprenørforretning post@mur-flisservice.no - www.mur-flisservice.no Vi har levert ventilasjonsanleggene til badelandet. Trekanten 2 9507 Alta Tlf: 78 45 69 50 Avdeling Bergen Fabrikkvegen 1 5265 Ytre Arna Tel: 91 60 86 08 Vi har tegnet Altas nye storstue og gratulerer Nordlysbadet AS med et flott anlegg. Medplan Arkitekter AS Drammensveien 130B, 0277 Oslo post@medplan.no, www.medplan.no NR. 2 - 2010 49 Tre nye hoteller åpnes denne våren: 10 Thon-hoteller i Nord-Norge – Alt tyder på at det nå er en helt ny giv i nord; både når det gjelder utvikling av nytt næringsliv, samt innen reiseliv. Det er en viktig årsak til vår sterke satsing på hotellutbygging i landsdelen. Dette sier driftsdirektør Anders Lindvall i Thon Hotels AS. På plass i Kirkenes: 3. mai åpner det nye Thon-hotellet i Kirkenes; med 144 rom og en konferansesal med plass til 300 personer. – Vi vil samarbeide med Rica-kjeden om å få flere større konferanser lagt til Kirkenes, sier Terje Hatlen-Stokke – som er ansatt som direktør ved det nye Thon-hotellet i Kirkenes. Denne våren åpner Thon-kjeden tre nye hoteller i Nord-Norge: Nyhotellene i Tromsø og Alta ble åpnet i april, mens det nye Thonhotellet i Kirkenes åpnet 3. mai. Thon-kjeden har nå to hoteller i Tromsø, i tillegg til hoteller i Brønnøysund, Bodø, Svolvær, Harstad, Kautokeino, Hammerfest, Alta og Kirkenes. av reiselivet i nord: blant annet i form av økende vinterturisme. Huller i nord Dessuten har utbygging av olje og – Vi har en intensjon om å gi våre gass også kommet i gang i nord, trofaste kunder et landsdekkende og her framstår Hammerfest og tilbud av Thon-hoteller, og ut fra Kirkenes som viktige sentra helt dette så vi at det var nødvendig nord i landet. Det later også til å få dekket en del huller i Nord- å være en positiv generell næNorge. Planleggingen av våre ringsutvikling i nord; noe som nye hoteller i nord skjedde sam- også skaper økt reisevirksomhet tidig som nordområdesatsingen og behov for hoteller av god stanble erklært; så dette klaffet så dard, sier Anders Lindvall. absolutt godt, sier Lindvall. Positiv næringsutvikling Han mener at det nå er mye positivt på gang i Nord-Norge – som også skaper behov for større hotellkapasitet. – Det satses atskillig sterkere og mer organisert på utvikling En rose! Med en konferansesal med plass til 300 personer blir nyhotellet i Kirkenes det største hotellet som Thon-kjeden har i Nord-Norge. Terje Hatlen-Stokke er ansatt som direktør for Thon-hotellet i Kirkenes. godt fornøyd med førsteinntrykket. – Folk her oppe er åpne og imøtekommende, så jeg trivdes umiddelbart. Hotellet som jeg skal lede blir jo Kirkenes sitt største hotell. Men vi er allerede ønsket velkommen av Rica-kjeden, som også driver hotell på stedet. Vi og Rica vil inngå i samarbeid – med henblikk på å få flere større konferanser lagt til Kirkenes. Det blir nemlig mulig – siden vi har – Jeg kommer selv fra Molde; fått nytt Thon-hotell med store fra ”Rosenes by”, og jeg må si at konferansesal, påpeker Hatlenman virkelig har formet en rose i Stokke. Finnmark med det nye hotellet i Kirkenes! Det er plassert sentralt Thon-kjeden helt nede på kaia – med en fantas- I 1974 kjøpte forretningsmannen tisk utsikt over havet. Når man Olav Thon (født 1923) ærverdige sitter i restauranten og koser seg Bristol Hotell i Oslo – og det ble med god mat og drikke føler man innledningen til utvikling av nesten som om man er i en båt på Thon hotellkjeden. Kjeden ble etablert i 1989, og inntil 2005 sjøen, sier Hatlen-Stokke. gikk den under navnet Rainbow Hotels. I dag har Thon Hotels Samarbeid Han har kun vært kort tid i Kir- hoteller både i Norge og Sveige, kenes, men han sier seg meget samt i sentrale byer i Europa som Brüssel og Rotterdam. Vi har levert og prosjektert elektro og teletekniske installasjoner. Vi takker for oppdraget! design walmann · Foto: Jo Michael Storgata 52/56 Tromsø Tlf: 77 66 55 00 www.jmhansen.no Vi har levert komplett bæresystem i betongelementer til Thon-hotellene i Kirkenes og Alta. LEVERANDØR AV BETONGELEMENTER Telefon: 78 44 92 00 Fax: 78 44 91 80 E-post: post@jaro.no www.jaro.no Vi har utført grunnundersøkelser og vært geoteknisk rådgiver Vi har utført maling, belegg og flisarbeider i Thon-hotell, Kirkenes. Multiconsult Tromsø - Tlf. 77 60 69 40 www.multiconsult.no Kirkenes Telefon: 78 99 35 50 Mobil: 901 62 112 www.fiskebeck.no Vi har utført brannsikringsarbeider for Consto i Thon-hotellene i Kirkenes og Alta Til Thon-hotellene i Kirkenes og Alta har vi levert og montert lås og beslag. I tillegg har vi også levert og montert glass og fasade til Thon-hotellet i Alta. www.2-tal.no Tlf. Alta: 78 44 05 50 - Tlf. Kirkenes: 78 99 23 23 Vi har levert og montert parkett i Thon-hotellene i Kirkenes, Alta og Tromsø Til Thon-hotellet i Kirkenes har vi prosjektert og levert luftbehandlingsanleggene som alle leverer frisk sjøluft til både gjester og ansatte... Nordvent AS Telefon: 78 99 21 10 Mobil: 91 38 12 67 nordvent.thor@c2i.net Kirkenes Vi har vært prosjekterende for fagområdene byggeteknikk, elektroteknikk og VVS-teknikk for Thon-hotellet i Alta Samarbeid for lønnsomhet Løkkeveien 37, PB 1011, 9503 Alta, Tlf: 78 44 98 00, Faks: 78 44 98 10 E-post: alta@barlindhaug.no - www.barlindhaug.no BC Arkitektur har vært arkitekt for Thon-hotellene i Kirkenes og Tromsø Postboks 6154, 9291 Tromsø, Tlf: 77 62 26 46, Faks: 77 62 26 99 EL-innstallasjonene på Thon-hotellet i Alta er utført av oss. BREVERUD 2, 9513 ALTA, TLF.: 78 44 44 44 WWW.ELEKTRO.NO Til Thon-hotellene i Tromsø og Alta har vi levert og montert Luftbehandlingsanlegg og Automatikkstyring Erik Vangbergs gt 7, Postboks 2199, 9268 Tromsø Telefon: 77 66 18 00 – Telefaks: 77 66 18 10 www.energiprosjekt.no Vi har vært rådgivende ingeniør byggeteknikk for Thon-hotellet i Tromsø Samarbeid for lønnsomhet Tlf: 77 62 26 00, Fax: 77 62 26 99, E-post: firmapost@barlindhaug.no www.barlindhaug.no Vi har prosjektert og montert EL-arbeidene til Thon-hotell Kirkenes Eidkjosen, 9100 Kvaløysletta, telefon: 77 66 70 10 www.installatoren.no Vi har utført pelearbeidet til Thon-hotellet i Kirkenes Telefon: 75 13 06 60 / 916 22 900 - Telefaks: 75 13 06 61 tore.bye@polarpel.no Vi har levert og montert systemhimlinger til Thon-hotellene i Kirkenes og Tromsø NR. 2 - 2010 51 Consto har vært totalentreprenør for Thon-hotellene: – Viktig erfaring med hotellbygg – I løpet av rundt et og et halvt år har vi bygget hotellkapasitet på rundt 500 senger for Thon Hotels, og dette tilsvarer ei omsetning på mellom 350 og 400 millioner kroner for oss. Men minst like viktig er det at vi opparbeider oss erfaring og kompetanse innen hotellbygging – som gjør oss enda bedre rustet til å ta flere slike oppdrag i tiden som kommer. Som følge av nordområdesatsing og økt aktivitet i nord, så ser vi at også flere firmaer fra Finland og Sverige nå kommer inn som konkurrenter i vårt marked. Men vi viser; som en mindre nordnorsk bedrift, at vi kan hevde oss i denne konkurransen, sier daglig leder for Senja Elementer AS, Hermann Kristiansen. Senjabedriften ble startet i 1994 og har i dag rundt 25 ansatte. Dette sier Ronny Böckmann, som på vegne av Consto AS har vært prosjektleder for bygging av to Thon-hotell i Tromsø, samt koordinator for byggingen av Thon-hotellene i Kirkenes og Alta. Consto AS har hatt totalentreprisen for de nye Thon-hotellene som den siste tiden er bygget i Troms og Finnmark – og for kort tid siden fikk man også kontrakt for ytterligere utvidelse av Thon-hotellet i Hammerfest. Logistikkutfordring Nordnorske entreprenører – Vi er tilfredse med at vi har opparbeidet oss en god posisjon i det nordnorske markedet. Hadde disse hotellene blitt bygd for ti år siden ville de mest sannsynlig blitt bygd av større selskaper sørfra. Det var jo det vanlige, før Viktig hotellbyggerfaring: Prosjektleder Ronny Böckmann i Consto AS sier at byggingen av de nye Thon-hotellene i Troms og Finnmark har gitt selskapet viktige erfaringer innen hotellbygg. Böckmann er tilfreds med at de som nordnorsk entreprenør fikk oppdraget med å bygge Thon-hotellene – og Consto har selv brukt mange underleverandører fra landsdelen i forbindelse med hotellbyggene. vi fikk store nok entreprenører her i landsdelen. Nå viser vi at vi meget vel kan ta på oss større byggeprosjekter her i nord også – og det kommer hele landsdelen til gode; da inntektene fra byggearbeidene forblir nordpå, påpeker Böckmann. Fasadekledning fra Senja ningen til nyhotellene i Alta og Kirkenes. Consto har også brukt flere nordnorske underleverandører i forbindelse med oppføringen av de nye Thon-hotellene. En av bedriftene er Senja Elementer AS, som har levert fasadekled- Vi har levert aluminiumsvinduer og glassfasader til Thon-hotellet i Tromsø Midtregate 4 8624 Mo i Rana Tlf. 47 30 80 30 Epost: post@netglass.no – Vi er takknemlige for at vi fikk dette oppdraget. Vårt firma har spesialisert seg på levering av trefasader til større næringsbygg, offentlige bygg og boligblokker. – Oppdragene for Thon-kjeden har gitt oss verdifull kompetanse innen hotellbygging. Å bygge hoteller innebærer høyeste grad av sikkerhet; med hensyn til brann og redning. Her gjelder regler på lik linje med sykehus og leilighetsbygg. Utover at dette skal løses på best mulig måte, så innebærer det utfordringer innen logistikk å skulle bygge i Finnmark; et fylke med så store avstander. Dette fordrer nøye planprosesser og langsiktig tenkning. Alle hotellprosjektene våre har gått etter planene; innen de tidsfrister vi har hatt, så vi kan ikke annet enn å si oss godt fornøyd med det vi her har fått til., sier Ronny Böckmann. For Thon-hotell i Tromsø er lås og beslag levert og montert av oss Tromsøysundveien 16, 9020 Tromsdalen 5MG̓tXXXMBTHSVQQFOOP Rørentreprisen for Thon-hotellene i Alta og Tromsø er utført av: SIKKERHETSSENTER Vi har utført grunnarbeidene på Thon-hotellet i Kirkenes Telefon 77 75 98 00 Telefon - butikk 77 69 38 00 www.agenilsen.no Til Thon-hotellet i Kirkenes har vi hatt oppdraget med gulvstøp av betonggulv samt påstøp utvendig areal. Isolering og taktekking er utført av Ringvn. 200. Pb 2411 Tromsø postterminal. 9271 Tromsø Tlf. 776 10356 - Fax 77 68 28 60 - e-post: firmapost@svein-m-jentoft.no Postboks 2055, 9265 Tromsø - Tlf: 995 52 247 / 913 32 631 Vi lovte Alta Amfi og Thon nytt konferansehotell i Alta... Vi lovte Kirkenesbase ny base i Kirkenes... Vi lovte Thon nytt hotell i Tromsø... Vi lovte Thon nytt konferansehotell i Kirkenes... Vi lovte MaxMat ny fabrikk i Bodø... Consto AS – det nordnorske alternativ. Som entreprenør tilbyr vi prosjektutvikling og utbygging i hele landsdelen.Vi har kompetanse, erfaring, kapasitet – og ikke minst fleksibilitet til å løse og gjennomføre byggeprosjekter. Vår forretningside er enkel: Vi holder det vi lover! CONSTO AS Sjølundveien 4-6, Postboks 6154, 9291 Tromsø Telefon: 77 75 27 00 Avdelingskontor Narvik Teknologiveien 12, Postboks 754, 8501 Narvik Avdelingskontor Bodø Dreyfushammarn 14, 8012 Bodø Telefon: 75 58 52 90 E-post: firmapost@consto.no www.consto.no vargen.no Vi holder det vi lover!
© Copyright 2025