1. No category

Velkommen
Prosjektstyring
og oppfølging på
byggeplassen
Tanker
Introduksjon
Formålet med dette foredraget er:
´  å gi innblikk i noen av de situasjonene som kan oppstå
i gjennomføringen av et byggeprosjekt.
´  peke på behovet for opplæring og
kompetansehevning i bransjen.
Agenda
´  Introduksjon
´  Styring / oppfølging av
kontrakt
´  Kontraktsutforming
´  Gjennomføringsmodelle
r
´  Bruk av Norske
Standarder
´  Påvirkning i
byggeprosjektet /
bedriftens rolle
´  Bruk av
underentreprenører
´  Varsling
´  Endringer
´  Fremdrift /Fristforlengelse
´  Økonomisk oppgjør /
Vederlagsjustering
´  Overtakelse og
sluttoppgjør
´  Andre problemstillinger
´  Kompetansehevning
Påstand
´ ”Øk
inntjeningen
med kr.
100 000,- i
uken”
-Hvordan, hvorfor?,
´  Flere bedrifter med dyktige montører / fagarbeidere
har et uformelt og lettvint forhold til styring og
oppfølging på byggeplassen!
Styring og oppfølging
´ Ta kontroll over
styring og
oppfølging på
byggeplassen
PROSJEKTSTYRING
´  Fra Wikipedia,
´  Prosjektstyring fokuserer på hvordan
enkeltprosjekter skal kjøres for å oppnå ønskede
gevinster, ut fra ressursene man har tilgjengelig.
´  Prosjekter går gjerne over ulike faser, fra en
idéfase til en realiseringsfase.
´  Et prosjekt i denne sammenheng er karakterisert
ved at:
´ Fokus er på styring, koordinering, og leveranser
innenfor tids-, kvalitets-, og kostnadsrammer.
´ Kvaliteten på leveransen måles i henhold til
formålet og klare krav.
PROSJEKTSTYRING
´  Styring av arbeidet
´ Å styre vil si å sette mål og sørge for at man
når målene.
´  Organisering av arbeidet
´ Organisering er å gruppere mennesker og
hjelpemidler til de oppgavene som må gjøres.
´  Ledelse av arbeidet
´ Ledelse er å se mulighetene og ta
beslutninger, å skape kommunikasjon og
samarbeid, å motivere og skape begeistring
om et felles mål.
´ Sitert fra R. Brustad og I. Jarle i «Prosjektstyring»
PROSJEKTOPPFØLGING
Hva er oppfølging?
Oppfølging av et
byggeprosjekt
”Oppfølging innebærer å søke etter årsaker og gjøre noe
med dem”
Oppfølging består i å:
´  Måle / registrere status, informasjon om fremdrift,
kostnader, resultater, prosjektets situasjon generelt
´  Identifisere avvik fra mål og planer, og forklare
årsakene
´  Definere og iverksette korrigerende tiltak
Oppfølging
´  God oppfølging er en viktig forutsetning for en
vellykket gjennomføring
´  Oppfølging omfatter måling og registrering av status
´  Identifisering av nødvendige korrigerende tiltak
Styringsprossen
Avvik
Mål
Målformulering
(3)
(2)
Oppfølging
Planlegging
Plan
Innsats
(1)
Utførelse
Registrering
Resultat
Oppfølging kan føre til
tre typer tiltak
´  1: Selve utførelsen blir påvirket. For eks. dårlige
samarbeidsforhold i prosjektet må rettes opp. Mål og
planer blir beholdt.
´  2: Planene må endres. F. eks. oppgavene må løses i en
annen rekkefølge.
´  3: Målet må endres, som følge av uforutsette
hendelser.
Ledelsesfilosofen Peter Drucker
´ I sin bok Management peker han på
fire forhold som er viktige:
´  Målinger i sosiale institusjoner kan ikke være objektive eller
nøytrale
´  Målinger må gjelde resultater mer enn anstrengelser
´  Både kvantitative og kvalitative forhold bør følges opp
´  Systemet må være i samsvar med organisasjonens verdier og
normer
Tanker om et
oppfølgingsystem
´  Målinger kan påvirke resultatet
´  Fokuser på resultater, ikke bare på innsats
´  Forhold som ikke kan måles bør også følges opp
´  Systemet må passe med organisasjonen verdier og
normer
Krav til oppfølgingssystemer
´  Bør være ”økonomisk”
´  Mål de ”riktige tingene”
´  Rapportene skal utløse handling
´  Rutiner og skjemaer skal være enkle å forstå og bruke
´  Hyppigheten må tilpasses behov
´  Unngå falsk nøyaktighet
Formell oppfølging i praksis
´  Eksempel på oppfølgingsrutiner er vist på
neste slide!
Mål og indikatorer
Dagsorden for statusmøter
Oppfølging av:
´  Kvalitet, formell kvalitetsplan
´  Fremdrift, Gantt-diagram, fremdriftsgraf
´  Ressursbruk / kostnader
´  Arbeidslaget, prosjektgruppen
Oppfølging av fremdrift
´  Flere diagrammer kan benyttes
´  Eksempler på diagrammer:
´  Gantt – diagram
´  Milepælplaner, fremdriftsgraf
Gantt-skjema med virkelig
fremdrift
Aktiviteter
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Aktivitet 1
Aktivitet 2
Aktiviete 3
planlagt
Virkelig
10
Tid
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
Milepælplaner
Sannsynlig
forsinkelse
M4
Mållinje
GRAD
M3
AV
Virkelig
fremdriftslinje
FULLFØRING
M2
M1
TID
KONTRAKTSUTFORMING
´ La oss se på et prosjekt!
Det forutsettes at bedriften har fått
oppdraget!
´ Alt starter med kontrakten
´ Entrepriseform
´ Hvilke muligheter finnes?
Generelle råd
Hvilke rettigheter og plikter har der/ bedriften etter kontrakten?
◦ 
Hvilken kontraktsstandard er kontrakten basert på?
◦ 
Hvilke avvik er avtalt fra denne standarden, etter tilbud,
avklaringsmøte, kontraktsmøte etc.?
◦ 
Prosjektets PA-rutiner
Hvordan skal fagarbeiderne organiseres for å ivareta bedriftens
rettigheter og plikter etter kontrakten?
◦ 
En god organisering gir et entydig ansvar for
kontraktsoppfølgingen.
◦ 
Særlig viktig er det at nødvendige varsler og meldinger
utstedes. Før oppstart bør det etableres rutiner for hvem
som varsler, hvordan og når.
Følg kontrakten
◦ 
Hold byggherren orientert. Skriftlighet og rutinemessige
varsler gir forutsigbarhet for byggherren, i forholdet til
entreprenøren.
Generelle råd
Sørg for skriftlighet.
– 
Muntlige avklaringer eller muntlige avtaler må snarest bekreftes
skriftlig.
– 
La det være styrende for kontraktsoppfølgingen, hvordan man
i ettertid kan dokumentere/bevise hva som har foregått i dag.
– 
Bruk gjerne foto eller video for å dokumentere faktiske
situasjoner.
Vær klar på de formelle standpunkter.
– 
Ikke ta beslutninger som etter kontrakten skal tas av
byggherren/ hovedentreprenøren. Dette kan innebære at din
bedrift overtar risiko for løsningsvalg eller metode.
– 
Drøft løsninger etter at dere har gitt uttrykk for hvor det
formelle ansvaret ligger.
Administrasjonsforpliktelser
´  Rollen som administrerende sideentreprenør krever særlig
avtale.
´  Dere kan nekte å påta slikt ansvar, eventuelt velge å stille vilkår
for å påta seg administrasjonsansvaret. Det er normalt å avtale
en påslagsprosent for arbeidet.
´  Administrasjonsansvaret innebærer normalt kun et ansvar for
koordinering og fremdriftskontroll, ikke et ansvar for
sideentreprenørers faktiske fremdrift.
´  Vær skriftlige og klare på hva administrasjonsansvaret
innebærer
Tiltransport
´  Tiltransport innebærer at sideentreprenør blir
transportert fra byggherren til entreprenør, slik at
sideentreprenør deretter blir en av
hovedentreprenørens underentreprenører.
´  Tiltransport av sideentreprenør krever særlig avtale.
´  Dere kan nekte å påta slikt ansvar, eventuelt velge
å stille vilkår for å akseptere tiltransporten. Det er
normalt å avtale en påslagsprosent for arbeidet
og ansvaret.
´  Typisk vilkår er at det foretas en gjennomgang av
det arbeid den tiltransporterte parten tidligere har
utført.
´  Entreprenøren bør også sjekke den tiltransporterte
parts økonomiske stilling og kapasitet.
Gjennomføringsmodeller
Entrepriseformer
´ Delt entreprise
´ Hovedentreprise
´ Generalentreprise
´ Totalentreprise
Delt entreprise
Byggherre
Byggeleder
Byggmester
Rør
Elektro
Blikkenslager
Ventilasjon
Kontraktspartner
Mur
Hovedentreprise
Byggherre
Byggeleder
Prosjektering
Hovedentreprenør
Byggmester
Rør
Elektro
Ventilasjon
Blikkenslager
Kontraktspartner
Mur
Totalentreprise
Byggherre
Totalentreprenør
Prosjektleder
Byggmester
Rør
Elektro
Prosjektering
Ventilasjon
Blikkenslager
Kontraktspartner
Mur
Generalentreprise
Byggherre
generalentreprenør
prosjektering
Prosjektleder
Byggmester
Rør
Elektro
Ventilasjon
Blikkenslager
Kontraktspartner
Mur
Bruk av
underentreprenører
Noen tanker om
ansvarsforhold
Noen tanker
´  I profesjonelle forhold benyttes ofte
underentreprenører som ikke har noe direkte
avtaleforhold med byggherren
´  For byggherren kan dette være hensiktsmessig
dersom det oppstår spørsmål om forsinkelse eller
mangler ved utførelsen. Da kan han for alle forhold
holde seg til hovedentreprenøren.
Noen tanker
´  En reklamasjon vil dermed normalt uansett rettes mot
hovedentreprenøren.
´  Denne vil regelmessig forsøke å videreføre dette
ansvaret, og dermed er det viktig for
underentreprenøren å være i forkant og bevisst sine
rettigheter og plikter i avtaleforholdet.
Noen tanker
´  Det er viktig å være klar over at ansvar for
underentreprenøren kan oppstå uten at byggherren
påberoper seg noe kontraktsbrudd overfor
hovedentreprenøren.
´  Dette gjelder spesielt i forhold til forsinkelse, hvor en
hovedentreprenør for eksempel vil kunne avtale
delfrister for underentreprenøren uten at han selv har
samme forpliktelser overfor byggherren.
Noen tanker
´  En underentreprenør må derfor konsentrere seg om å
oppfylle overfor sin oppdragsgiver –
hovedentreprenøren.
´  Venter en til byggherren selv kommer på banen kan
det allerede være påløpt store beløp i dagmulkt.
Bruk av norske standarder
´  Finnes det noen sammenheng mellom entrepriseform
og hvilken norsk standard som kommer til
anvendelse??
Norske standarder?
´  NS 8405
NS 8406
´  NS 8415
NS 8416
´  NS 8417?
NS 3420
Viktige Norske Standarder:
´  NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt
´  NS 8415 Norsk underentreprisekontrakt
vedrørende utførelse av bygge- og
anleggsarbeid
´  Byggherre – entreprenør
- NS 8405
- NS 8406
´  Entreprenør – underentreprenør
-
NS 8415
-
NS 8416
´  Back-to-Back
Utførelsesentreprisen
BH
E
UE
Prosjektstyring og oppfølging
´  Norske standarder
´  prosjektrutiner
Den virkelige byggeplassen!
´  ”Ingenting går som planlagt”
Byggeplassen
´  Hvordan ivaretar du bedriftens interesser på
byggeplassen??
´  Les og følg kontraktsdokumentene!
Kontraktsdokumentene består
av:
´  Kontrakten
´  Beskrivelse
´  Tegninger
Beskrivelsen
´  Hvem har tilgang og mulighet til å sette seg inn i den?
Byggebeskrivelse
´  Gi informasjon til de utførende om omfanget av
byggeoppgaven
´  Krav til kvalitet som stilles av byggherren
´  Tjene som grunnlag for kalkulasjon
´  Underlag for kontrakt
´  Avregning mellom entreprenør og byggherre
Et eksempel
P.nr
Beskrivende tekst
Enhet
001
PN4.11329A
SÅLBENKBESLAG
UTFORMING: MED ENDEBUNN OG
INNFUGING
MATERIALE: TITANSINK
OVERFLATE: Annen overflate - Som
øvrig kledning
Lokalisering: Under vinduer.
Materialtykkelse: Standard for produkt
Kvalitet/belegg: Som øvrig vegg
Lengde: Ca. 0,9 m, tilp. vindus-mål.
Utfoldet bredde: ca. 180 mm
Andre krav:
a) Omfang og prisgrunnlag
Under vinduer
b) Materialer
Som øvrig vegg
c) Utførelse
stk
Mengd
e
48
E-pris
Sum
NS 3420
Beskrivelsestekster for bygg,
anlegg og installasjoner
DEL 0: Orientering
DEL 0: Orientering, generelt
´  NS 3420 er et standardisert system av postgrunnlag
´  Hovedformålet er å danne grunnlag for utarbeidelsen
av poster i en beskrivelse
´  Standarden inneholder beskrivelse av de enkelte
delprodukters omfang og prisgrunnlag
´  Standarden setter krav til materialer, utførelse,
toleranser, prøving og kontroll
´  Systemet består av et kodesystem som identifiserer
delprodukter eller ytelser på ulike nivåer
DEL 0: Orientering, historikk
´  NS 3420 ble første gang utgitt i 1976. Standarden besto
av to innbundne bøker som primært dekket bygg,
men også noe anlegg.
´  NS 3419 Rigg og drift kom i 1977.
´  I 1999 kom utgave 3. Denne skilte seg fra sine
forgjengere ved at standarden var delt opp i mange
flere deler.
´  Utgave 4 med ny kodestruktur basert på to bokstaver i
stedet for en ble utgitt i 2008. Det gamle systemet var
sprengt.
DEL 0: Orientering,
beskrivelsessytemet
´  Standarden er ordnet hierarkisk med bestemmelser på
flere nivåer.
´  Dette innebærer at bestemmelser på høyere, mer
overordnede nivåer gjelder for lavere, mer detaljerte
nivåer.
´  Kodene viser til hvilke krav som gjøres gjeldende.
Det stemmer ikke!!
´  Tegninger og beskrivelse stemmer ikke overens!
NØKKELEN
´  Nøkkelen til å finne løsningen heter varsling!!
´  De norske standardene inneholder bestemte regler for
dette!!
Varsling etter NS 8405
Varslingsreglene
´  Pkt. 8
´  Alle varsler og krav som skal meddeles etter bestemmelsene i
kontrakten, skal fremsettes skriftlig til partenes representanter,
jf. punkt 6, eller til avtale adresser.
´  Varsel og krav som er innført i referatet ført etter 7.1, regnes
som skriftlig. Varsel og krav gitt ved elektronisk kommunikasjon
regnes bare som skriftlig dersom dette er avtalt.
´  Hvis en part ønsker å gjøre gjeldende at den andre parten
har varslet eller svart for sent, må han gjøre det uten ugrunnet
opphold etter å ha mottatt varsel eller svar. Gjør han ikke det,
skal varslet eller svaret anses som gitt i tide.
Noen tanker
´  Varselet må gis uten ugrunnet opphold etter at
underentreprenøren er blitt klar over at det
´  Uten ugrunnet opphold er et strengt krav og i praksis
bør det varsles umiddelbart.
´  Hvis ikke tapes kravet.
´  Deretter har underentreprenøren en rimelig
tidsperiode på seg til nærmere å spesifisere og
begrunne kravet.
Noen tanker
´  Det verdt å være særlig oppmerksom på at
hovedentreprenøren etter å ha mottatt det
begrunnede og spesifiserte kravet, «uten ugrunnet
opphold» må gi en skriftlig tilbakemelding på sitt
standpunkt («innen rimelig tid» i NS 8416).
´  På samme måte må hovedentreprenøren på
forespørsel uten ugrunnet opphold skriftlig opplyse om
han vil påberope seg overskridelse av en delfrist.
Varslingsreglene
´  Pkt. 21.1 Entreprenørens plikt til å varsle om svikt
ved byggherrens medvirkning
´  Entreprenøren skal i forbindelse med sin
produksjonsplanlegging gjennomgå byggherrens
leveranser og annen medvirkning med sikte på
produksjon.
´  Han skal uten ugrunnet varsle byggherren
dersom han blir oppmerksom på at
kontraktsdokumentene, tegninger, beskrivelser
eller beregninger er ufullstendige, inneholder
uoverensstemmelser eller andre feil, eller på
annen måte ikke gir tilstrekkelig veiledning for
utførelsen. Det samme gjelder dersom han
oppdager prosjektering som er uegnet.
Pkt. 21.1 forts.
´  Entreprenøren skal på samme måte varsle
byggherren dersom han blir oppmerksom på
at det fysiske arbeidsunderlaget, fastmerker,
grunnforhold, leverte materialer eller annen
medvirkning fra byggherren ikke oppfyller de
krav han etter kontrakten kunne forvente.
´  Dersom entreprenøren vil kreve
vederlagsjustering eller frist forlengelse, skal
kravet varsles og behandles etter
bestemmelsene i kap. IV.
Varslingsreglene
´  Pkt. 21.2 Byggherrens svarplikt
´  Dersom entreprenøren varsler om svikt ved
byggherrens leveranser eller annen medvirkning etter
bestemmelsene i 21.1, skal byggherren uten ugrunnet
opphold besvare varslet og gi beskjed om hvordan
entreprenøren skal forholde seg. Er det nødvendig
med tiltak som innebærer en endring, skal byggherren
utstede en endringsordre i samsvar med 22.3.
Varslingsbestemmelsene
´  Bakgrunnen for varslingsfristen
´  Byggherrens / hovedentreprenørens valgrett
´  Påvirke prosessen videre. Redusere kostnadene
´  Hovedentreprenørens økonomistyring
´  Signal om at regningen kan øke
´  Ta kontroll over kostnadene
´  Sikre dokumentasjon mens forholdet er ferskt
KONSEKVENSENE AV
MANGLENDE VARSLING
Preklusjonsbegrepet; toget går!
- Eksempelvis pkt. 23.2, 23.3, 24.4, 24.7, 25.3 og 25.5
(nøytrale varsel og svar)
Spesifisert varsel, ikke preklusjon
- 
pkt. 24.6 og 25.4.
Varslingsbestemmelsene
´  Hovedentreprenørens svarplikt, NS 8405 pkt. 23.3
Når HE mottar varsel i henhold til 23.2 skal han besvare
varslet ved enten å utstede endringsordre i henhold til
pkt 22.3 eller avslå underentreprenørens krav. Dersom
han ikke det uten ugrunnet opphold enten usteder
endringsordre eller avslår kravet, skal
underentreprenørens krav om endringsordre anses
som akseptert.
Varsling
´  Alle varsler skal være skriftlige!!!
På byggeplassen
´  Hva skal du gjøre når du mottar en tegning som
inneholder noe som ikke var med i det opprinnelige
tilbudet??
Alternativer:
´  La være å utføre arbeidet??
´  Utføre arbeidet og sende regningen etterpå??
´  Husk anbefalt prosedyre!!
´  Send varsel før arbeidet igangsettes!!
Teknisk rom
´  Din bedrift arbeider med et
teknisk rom på et
byggeprosjekt:
Din bedrift arbeider med et
teknisk rom på et byggeprosjekt:
´  Under arbeidets gang mottar montøren en
arbeidstegning fra hovedentreprenørens
partsrepresentant. Montøren oppdager at det i
tegningen er inntatt arbeid som ikke var foreskrevet
eller lagt til grunn i den opprinnelige kontrakten.
Montøren mener at det ved dette foreligger en
endring.
Oppfølging
´  Hva må entreprenøren foreta seg ovenfor byggherren
i denne situasjonen?
´  Hvilken regel i standarden regulerer dette?
Det blir alltid endringer!!!
Endringer
Endringer
…så la oss planlegge med det!
Med det mener vi ikke at endringer skal søkes. Tvert imot,
kan de reduseres gjennom god planlegging og
utfyllende kontrakter.
Kontraktene bør ha gode mekanismer for løsning og
administrasjon av endrings-situasjonen.
Partene må etablere saklig profesjonell kommunikasjon
om endringer.
Endringer
´  Hva skaper endringer?
´  Beskrivelsen er for tynn eller åpen
´  Planleggingen forut for kontrakt er ikke god nok, for eksempel
grunnet tidsmangel
´  Kunden oppdager nye behov
´  Kunden leverer input for sent
´  Kunden leverer ikke god nok input
´  Partene koordinerer ikke sine aktiviteter under gjennomføringen
godt nok
´  Dårlig (manglende) kommunikasjon
Endringer og
kontraktsmekanismer
´  Adgangen til å kreve endringer:
´  Prosedyrene – mange tror dette er en hinderløype for
å unngå at entreprenøren skal komme i mål med et
krav – FEIL!
´  Prosedyrene skal stimulere til ryddighet, forutsigbarhet,
påvirknings-mulighet og ivareta kommersiell balanse
´  Varslingsreglene er den største fallgruven
Pkt 22 og 23 Endringer
´  Oversikt over bestemmelsen
´  Hva er en endring? – pkt 22.1
´  ..sammenheng md det kontrakten omfatter og ikke
være av vesentlig annen art…15 % regel
´  Pålegg om forsering – pkt 22.2
´  Pålegg om samordning pkt 20.2
´  Endringsordre pkt 22.3
´  Irregulær endringsordre, pkt. 23
Et annet eksempel
´  På et anlegg blir en montør hos entreprenøren
kontaktet av en ansatt (tømrerbas) hos
hovedentreprenøren.
´  Denne ansatte er ikke partsrepresentant hos
hovedentreprenøren. Den ansatte instruerer montøren
til å utføre småarbeider som ikke er beskrevet i
anbudsdokumentene og som dermed har karakter av
å være endringsarbeid.
Eksempel forts.
Sett i sammenheng med de strenge endringsreglene i
standarden, hva må entreprenøren passe på når en slik
situasjon oppstår?
Hvilke rutiner bør entreprenøren bestrebe seg å ha for at
slike tilfeller fanges opp tidligst mulig av entreprenørens
byggeledelse?
Endringer
´ Hva er en endring etter
reglene i standardens
kapittel IV?
FREMDRIFT
´  Fristforlengelse
Noen tanker om fremdrift
´  Utgangspunktet er at avtalte frister skal holdes.
´  Manglende overholdelse av frister får som hovedregel
økonomiske konsekvenser.
´  Likevel ser vi ofte at partene har et uformelt og lettvint
forhold til frister.
´  Det anbefales å være bevisst på hvilke tidsangivelser
som bare er uforpliktende anslag og hvilke frister som
medfører ansvar og økonomiske konsekvenser ved
oversittelse.
Noen tanker
´  Både avtalt sluttfrist og del-frister «angitt» i
kontraktsdokumentene er dagmulktbelagt
(«avtalt») etter NS.
´  Frister i fremdriftsplan, er derimot ikke «avtalt»
med mindre dette er «sagt uttrykkelig».
Noen tanker
´  Tilsvarende løsning gjelder generelt i NS 8415 og 8416
hvor andre frister enn sluttfristen bare er
dagmulktbelagt «når dette er uttrykkelig angitt i
kontrakten for den enkelte frist».
´  Når frister er avklart og identifisert bør de formidles til
alle ledd i organisasjonen slik at rammene for
arbeidene er godt kjent og alle føler et medansvar for
at fristene overholdes.
Noen tanker
´  Underentreprenøren har krav på fristforlengelse som
følge av alt som kan «henføres til hovedentreprenørens
forhold», eller sagt på en annen måte, «som
hovedentreprenøren har risikoen for».
´  NS 8415 pkt. 24.1 eller NS 8416 pkt. 19 for en nærmere
angivelse.
Noen tanker
´  Videre har underentreprenøren også krav på
fristforlengelse dersom fremdriften hindres av forhold
utenfor hans kontroll som han ikke kunne ta i
betraktning ved inngåelse av kontrakt eller med
rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne
følgene av
´  Dette knytter seg til ekstraordinære værforhold, streik
osv.
Noen tanker
´  Dersom krav om fristforlengelse knytter seg til
hovedentreprenørens forhold har underentreprenøren
videre krav på dekning av merutgifter – også benevnt
som vederlagsjustering eller tilleggsvederlag.
´  Både i forhold til fristforlengelse og dekning av
merutgifter er det et vilkår at hovedentreprenøren
varsles skriftlig.
Noen tanker
´  Dersom det foreligger forsinkelse og det ikke er
grunnlag for fristforlengelse oppstår det et ubetinget
krav på dagmulkt.
´  I utgangspunktet er det ikke anledning til å kreve
erstatning i tillegg til eller i stedet for dagmulkten.
´  Unntaket er dersom det foreligger grov uaktsomhet
eller forsett.
Noen tanker
´  Dersom en står i fare for å komme i forsinkelse, er det
dermed uansett av stor betydning å sørge for
dokumentasjon på at man har handlet forsvarlig i den
gitte situasjon.
´  24.1 – Fristforlengelse dersom fremdrift hindres
´  24.2 – BHs fristforlengelse
´  24.3 – Force Majeure mv – Fristforlengelse ikke
tilleggsvederlag
´  24.4 – Varsel om fristforlengelse
´  24.5 – Beregning av fristforlengelsen
´  24.6 – Spesifisering av kravet
´  24.7 – Partenes svarplikt
´  24.8 – Forsering
Pkt 25 - Fristforlengelse
´  24.4 Varsel om fristforlengelse
´  Dersom en part vil kreve fristforlengelse på grunn av forhold
som er beskrevet i 24.1, 24.2 eller 24.3, skal han varsle den
andre parten uten ugrunnet opphold.
´  Krav på fristforlengelse tapes dersom det ikke varsles innen
utløpet av fristen.
´  Varslingsfristens utgangspunkt?
Nærmere om fristforlengelse
—  24.6 Spesifisering av kravet på fristforlengelse
—  Når det foreligger grunnlag for å beregne omfanget av
kravet, skal parten uten ugrunnet opphold spesifisere og
begrunne sitt krav.
—  Dersom han ikke spesifiserer og begrunner kravet innen
fristen, har han bare krav på slik fristforlengelse som den
andre parten måtte forstå at han hadde krav.
—  Tilstramning sammenlignet med første utgave.
Nærmere om fristforlengelse
´  24.7 Partenes svarplikt
´  Den part som mottar krav på fristforlengelse, skal svare
uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt et spesifisert og
begrunnet krav, jf. 24.6. Innsigelser mot krav tapes dersom
de ikke fremsettes innen fristen.
Nærmere om fristforlengelse
ØKONOMISK OPPGJØR
Vederlagsjustering
Redusert produktivitet
Plunder og heft : Pkt 25.3 b)
Når entreprenøren har krav på vederlagsjustering…, skal han
varsle byggherren særskilt dersom kravet på vederlagsjustering omfatter:
b) ”økte utgifter pga nedsatt produktivitet eller forstyrrelser
på annet arbeid som er en følge av forhold angitt i pkt
25.2. Dette gjelder bare i den utstrekning utgiftene ikke
kan avhjelpes ved andre tiltak, eller forholdene ikke er
påregnelige etter kontrakten”.
Entreprenøren skal deretter holde byggherren løpende
underrettet om utviklingen av grunnlaget av kravene...
Redusert produktivitet
´  Plunder og heft;
´  Typisk resultat av;
´  Mange prosjekteringsfeil
´  Mange endringer
´  Sene avklaringer
´  Ugunstigere årstid / lengre byggeperiode
´  Større mannskaps- og maskinpark, lavere omsetning per
enhet
Nærmere om
vederlagsjustering
—  25.3 Entreprenørens varsel om vederlagsjustering, 1.
ledd
—  Dersom entreprenøren vil kreve vederlagsjustering på
grunn av forhold som er nevnt i 25.2 b) og c), skal han
uten ugrunnet opphold varsle byggeherren når han blir
eller burde blitt klar over forholdene. Krav på
vederlagsjustering tapes dersom det ikke varsles inne
utløpet av fristen.
—  Vesentlig endret fra tidligere utgave og NS 3430;
aktsomhetsvurdering.
Nærmere om
vederlagsjustering
—  25.4 Entreprenørens spesifiserte krav på
vederlagsjustering
—  Når det forligger grunnlag for å beregne omfanget på
kravet om vederlagsjustering, skal entreprenøren uten
ugrunnet opphold sende byggherren et spesifisert og
begrunnet krav.
—  Dersom entreprenøren ikke spesifisere og begrunner sitt
krav innen fristen, har han bare krav på slik justering av
vederlaget som byggherren måtte forstå at forholdet
ville medføre.
—  Her; tilstramning sammenlignet med første utg.
Nærmere om
vederlagsjustering
´  25.5 Byggherrens svarplikt
´  Byggherren skal svare uten ugrunnet opphold etter å
ha mottatt et spesifikt og begrunnet krav. Innsigelser
mot kravet tapes dersom de ikke frensettes innen
fristen.
Vederlagsjusteringen
´  25.7.1 Enhetspriser
´  Gjelder kravet om vederlagsjustering forhold der
kontraktens enhetspriser er anvendelige, skal disse
benyttes.
Vederlagsjusteringen
´  25.7.2 Justerte enhetspriser
´  Enhetsprisene legges også til grunn for oppgjøret
dersom grunnlaget for vederlagsjusteringen
gjelder ytelser som i det vesentlige er likeartet
med ytelser det er fastsatt enhetspriser for.
Partene kan da kreve enhetsprisene justert i
avviket. Justeringen skal reflektere prisnivået på
de opprinnelige enhetsprisene.
´  Forrykkes forutsetningene for å anvende
enhetsprisene , herunder som følge av omfanget
eller antallet av endringsarbeider, tidspunktet for
endringsarbeidet eller lignende, kan partene
kreve at enhetsprisene justeres for de fordyrelser
eller besparelser som dette har medført.
Vederlagsjusteringen
—  25.8.1 Regningsarbeid - varsler
—  Hvis det ikke foreligger anvendelige enhetspriser, skal
vederlagsjusteringen skje i samsvar med
bestemmelsene om regningsarbeid etter punkt 31. For
fradrag skal det gjøres en reduksjon i vederlaget som
tilsvarer den besparelsen fradraget har ført til, med en
tilsvarende reduksjon av fortjenesten.
—  Entreprenøren skal, før regningsarbeidet igangsettes,
varsle byggherren dersom han mener at
vederlagsjusteringen skal skje etter bestemmelsene om
regningsarbeid etter punkt 31.
Vederlagsjusteringen
—  25.8.2 Byggherrens svarplikt – uenighet om bruk av
regningsarbeid
—  Byggherren skal uten ugrunnet opphold ta stilling til
entreprenørens varsel etter 25.8.1.
—  Selv om byggherren er uenig i at vederlagsjusteringen
skal skje etter bestemmelsene om regningsarbeid, skal
entreprenøren overholde bestemmelsene i 31.4.
´  25.7.2 Justerte enhetspriser
´  Enhetsprisene legges også til grunn for oppgjøret
dersom grunnlaget for vederlagsjusteringen
gjelder ytelser som i det vesentlige er likeartet
med ytelser det er fastsatt enhetspriser for.
Partene kan da kreve enhetsprisene justert i
avviket. Justeringen skal reflektere prisnivået på
de opprinnelige enhetsprisene.
´  Forrykkes forutsetningene for å anvende
enhetsprisene , herunder som følge av omfanget
eller antallet av endringsarbeider, tidspunktet for
endringsarbeidet eller lignende, kan partene
kreve at enhetsprisene justeres for de fordyrelser
eller besparelser som dette har medført.
Vederlagsjusteringen
Overtakelse
Sluttoppgjør
Noen tanker
´  Videre minner vi om viktigheten av formalisering av
ferdigstillelse, enten det skjer ved
overtakelsesforretning eller ved melding om
ferdigstillelse.
´  Dersom hovedentreprenøren av en eller annen grunn
nekter å overta kontraktarbeidet, eller at dagmulkt
skal slutte å løpe, er det svært viktig med skriftlighet
dersom nektelsen ikke godtas.
Noen tanker
´  Det er en god tommelfingerregel å få nedfelt skriftlig
bedriftens standpunkt og at dette begrunnes.
Andre viktige punkter i
kontrakten
´  Stillas
´  Rent bygg
´  kommunikasjon
Stillas
´  Hvilken bedrift skal
sørge for stillas?
´  Er det inntatt noen
bestemmelser om dette
i kontrakten?
´  Har bedriften din tatt
forbehold?
Rent bygg
´  Har dette noen betydning for
arbeidet?
´  Mange kontrakter har
bestemmelser om ”Rent bygg”!
Filosofien bak ”Rent bygg”
´  å sikre et godt arbeidsmiljø på
byggeplassen,
´  å ta hensyn til det ytre miljø,
´  Og bidra til et godt innemiljø i
ferdig bygning.
Oppfølging
´  Ikke meningen å gå gjennom standardene!
´  Bare peke på noen situasjoner hvor kunnskap om
regelverket og rutiner kan være til hjelp!
Konklusjon
´ Hva har vi lært?
´ Påstanden om å
bedre
inntjeningen i
bedriften med kr.
100 000,- i uken
ikke riktig!! Konklusjon fortsatt
´ Følger en de riktige
prosedyrene / rutinene
kan den faktisk være mye
større!
´ Eller noe mindre avhengig
av prosjektets størrelse! ´ Det viktige er at bedriften
får betalt for det arbeidet
som er utført på
byggeplassen.
Kompetanse?
Er det nødvendig?
Kompetansehevning
Trenger vi det?
Kurs
Kompetanse hevning
VBL – skolen i samarbeid med Kronen Consulting kan tilby
en rekke forskjellige kurs ´  Bas 1,
´  Bas 2,
´  Prosjektleder – kurs
Hovedmål med
opplæringen
´  Dekke et kompetansegap mellom fagarbeidere og
formann.
´  Øke lønnsomheten i bedriftene gjennom effektiv
drift og forbedring i produksjonen
´  Utvikle basnivået til å kunne ivareta arbeidsledelse
og driftsplanlegging på ukenivå
Kursene består av
´  forelesninger,
´  oppgaveløsning og
´  erfaringsutveksling
Baskurs i uke 49
´  Kurslokale i Prefaboden
Emner, innhold i bas -1 kurset
´  Prosjektdokumenter
´  Min bedrift
´  Ledelse
´  Min rolle, arbeidsleder
´  Kommunikasjon
´  Organisere en byggeplass
´  Planlegge en byggeplass
´  Innkjøp, logistikk
´  Avvik, avviksmeldinger
´  Elementær NS 8405,
´  Varsling
Emner, innhold i bas-2 kurset,
samling 1
´ 
´ 
´ 
´ 
´ 
En kontrakt blir til
Anbudsprosessen
Prosjektdokumenter
NS 3420, orientering
Entrepriseformer
´ 
´ 
´ 
´ 
Min bedrift
Ledelsesteorier
Min rolle, arbeidsleder
Motivasjon
´ 
´ 
´ 
´ 
Arbeidsordre
Kommunikasjon
Konflikthåndtering
NS 8405, elementær
´  Organisere en byggeplass
´  Planlegge en byggeplass
Emner, innhold i bas-2 kurset,
samling 2
´ Fremdrifts- og ressursplanlegging
´ Innkjøp
´ Kvalitetsplan
´ HMS / Internkontrollforskriften
´ Sikker jobb analyse
´ Avvik, avviksmeldinger
´ NS 8415
´ Varsling
´ Byggemøter
´ Øvelser
Prosjektlederkurs
´  Samling1: Bakgrunn, Et byggeprosjekt blir til, gjennomgang av NS 8405
´  Samling 2: Innføring og gjennomgang av NS 3420,
Eksempler fra bransjen. Økonomi og kalkulasjon.
´  Samling 3: Fremdriftsplanlegging og bygge-møter sett i
forhold til NS 8405. Rent bygg og økonomisk
oppfølging.
´  Samling 4: Bygge-møter og overtakelse i praksis og i
forhold til NS 8405.
´  Samling 5: En kort innføring i ledelse. Avsluttende
eksamen.
Takk for oppmerksomheten!