1. No category

TEMA OLJE OG GASS
Statfjord-fatene
kan stables
10 ganger til månen
 SIDE 41
Utslippsfritt i 2040:
Transportrevolusjonen
770040 235007
9
ISSN 0040-2354
1 9
 SIDE 20
4113
160. ÅRGANG – NR. 41/5. DES 2013
LØSSALG KR 69,-
306.000
LESERE
PROFILEN
KARRIERE
 SIDE 36
 SIDE 63
Lanserer
voldsalarm
på mobilen
Selger seg
inn som etisk
datahacker
Innhold
FORSIDEILL.: SIMEN HÅKONSEN / PIXEL SHOP
TEKNISK UKEBLAD 5. desember 2013 nr. 41
TEMA OLJE & GASS
Mer enn 4,5 milliarder fat olje er
produsert ved Statfjord-feltet siden
oppstarten i 1979. Nå er planen at
feltet skal produsere helt til 2031.

SIDE 41
TEKNISK SETT INNSIKT
Slik virker
Higgsmaskinen
Nå oppgraderes Cerns
partikkelakselerator for
å gi oss enda flere svar.

PROFILEN SILJE VALLESTAD
Alle barn bør
lære seg programmering.
Det bør inn i barneskolen fra dag én.
Det er det nye internasjonale språket.
SIDE 36
SIDE 34
AKTUELT INDUSTRI
DIVERSE
Arkitektene etterlyser
energikompetanse SIDE 10
Nordsjøbuss?
Redningshelikopter kan
frakte oljearbeidere.
SIDE 6
Vraket Sture
for Mongstad
SIDE 18
Teknisk sett
SIDE 31
Forbruker
SIDE 32
Debatt
SIDE 56
Karriere
SIDE 63
Lunch
SIDE 70
LEDER
TEKNISK UKEBLAD MENER
Naive politikere, som Høyres
Øyvind Halleraker, mener vi
trenger en Bjørn Kjos-kloning
for å få togkonkurranse.
REDAKTØRTORMOD HAUGSTAD tormod.haugstad@tu.no
Akersgata 35
Postboks 380, Sentrum, 0102 Oslo
Telefon: 23 19 93 00, faks: 23 19 93 01
ADM. DIREKTØR OG ANSVARLIG
REDAKTØR: Jan M. Moberg
REDAKSJON:
Redaktør Teknisk Ukeblad:
Tormod Haugstad
Utgavesjef: Mona Strande
Redaktør tu.no: Svein-Erik Hole
Frontsjef tu.no: Stein Jarle Olsen
Reportere:
Maria Amelie, Per Erlien Dalløkken,
Sigurd Øygarden Flæten, Mari Gisvold,
Øyvind Lie, Per-Ivar Nikolaisen,
Jannicke Nilsen, Roald Ramsdal,
Joachim Seehusen, Tore Stensvold,
Lars Taraldsen, Odd Richard Valmot,
Peder Qvale, Espen Zachariassen
Grafisk formgivning: Heidi Bredesen,
Lina Merit Jacobsen, Elisabeth Rodrigues
Leserkontakt:
Anne-Lise Andersen, 906 83 723
ANNONSER
Salgsdirektør: Eirik Solheim, 908 24 140
Debatt: NSB-sjef Geir Isaksen vil gjøre statsbanene om til et aksjeselskap for å drive kommersiell konkurranse
om persontrafikken.
FOTO: MONA STRANDE
Snart slutt for NSB
N
SB-sjef Geir Isaksen kuppet debatten da
han i forrige uke lanserte sitt forslag om
en helt ny jernbaneorganisasjon. I alle
fall kom han Jernbaneverket i forkjøpet
– til tross for at den såkalte «Jernbanegruppa» utredet mange av de samme spørsmålene for to år siden.
Landets nye offensive samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fant denne rapporten i skuffen etter
sine forgjengere og har allerede sagt at det ligger
mange fornuftige forslag her. De viktigste dreide
seg om å avklare planene for jernbaneutvikling 40
år fram i tid, sørge for større bevilgninger og bygge
ut lengre strekninger.
Nå vil Isaksen ha en helt ny organisasjon med to
aksjeselskaper. Det ene skal drifte og bygge infrastruktur, kjøpe togtjenester og drive med eiendom
og utvikling av knutepunkter – underlagt Samferdselsdepartementet. Det andre skal drifte tog og buss
og vedlikeholde materiellet, underlagt Næringsdepartementet.
Det har skjedd en revolusjon på hele samferdselsområdet de siste 20 årene. Televerket er blitt
et stort multinasjonalt selskap og luftrommet er
både rimelig og effektivt etter at Norwegian bestemte seg for å ta rotta på SAS. Andre eksempler
er konkurransen innen bussmarkedet hvor NSBs
eget selskap, Nettbuss, er blitt den største aktøren.
Utenlandske selskaper konkurrerer med norske
om godstrafikken.
Denne oppmykningen av monopolet har ikke
skjedd innen persontrafikken. Det er bare Flytoget
under Næringsdepartementet og Gjøvikbanen under NSB som har vært konkurranseutsatt til tross
for gode resultater med fornøyde kunder.
Med ny regjering blir det mer konkurranse. Hvordan dette skal foregå, svarer ikke NSB-sjefen på.
Jernbaneverket har sett det som en viktig oppgave
å ivareta nøytraliteten til selve skinnegangen. Prinsippet om en nøytral infrastruktur er grunnleggende for all konkurranseutsetting.
Naive politikere, som Høyres Øyvind Halleraker,
mener vi trenger en Bjørn Kjos-kloning for å få togkonkurranse. Andre sier at Jernbaneverket må bli
som Avinor. De glemmer at tog krever ny infrastruktur og vedlikehold av skinner som ble lagt for hundre
år siden. Og Avinor er en suksess, ja, også fordi over
halvparten av inntektene kommer fra parkering,
pølser og pils.
Jernbaneverket er godt i gang med en kraftig
omstrukturering, under navnet «Enkelt og effektivt jernbaneverk». Nå blir det to divisjoner, en for
trafikk og en for infrastruktur, samt egne prosjektorganisasjoner for de store utbyggingene. Alle må
søke sine jobber på nytt.
Slik har Elisabeth Enger gjort mye av omorganiseringen uavhengig av om JBV skal bli et aksjeselskap
eller ikke. Spørsmålet er om NSB er godt nok rigget
for å konkurrere om persontrafikken. •
Produkt og profil:
Elin Flønes, 920 48 734
Beate Johnsen, 906 77 282
Siri Thue, 992 57 510
Prosjekt: Siv Utne, 408 46 125
Stillingsannonser:
Tore Franzén (papir), 970 39 466
Fredrik Bjerknes (nett), 900 57 527
André Wang Nossen (nett), 952 74 761
Salgssjef digitalt:
Rune Johansson, 982 16 683
Annonser nett:
Annette Skram Hansen, 924 88 838
Annonsemateriell:
Lizzie Nilsen 988 89 956,
stilling@tu.no, a@tu.no
I Stavanger:
Salgssjef: Einar Hagelund, 952 70 669
EVENT OG KONFERANSER
Salgssjef: Terje J. Edvardsen, 917 36 393
ABONNEMENT OG LØSSALG
Abonnementsservice: 23 33 91 48
e-post: tekniskukeblad@mediaconnect.no
Bestill på www.tu.no/abonnere
Adresseendring:
Fyll ut skjema på:
www.tu.no/adresseendring
Medlemmer av Tekna:
22 94 75 00, medlem@tekna.no
Medlemmer av NITO:
22 05 35 00, epost@nito.no
Medlemmer av PF: 22 42 68 70,
polyteknisk@polyteknisk.no
Øvrige abonnenter: kundeservice@tu.no
KONTAKTOPPLYSNINGER: www.tu.no
TEKNISK UKEBLAD MEDIA AS
ISSN 0040-2354
TRYKK:
Aller Trykk AS
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
3
TEKNISK UKEBLAD MEDIA KÅRER:
ÅRETS TEKNOLOGIBRAGD
ÅRETS TEKNOLOGILEDER
Vi inviterer våre lesere til å sende inn forslag
til kandidater til teknologibragden@tu.no
Skriv en kort begrunnelse og hvilken pris det gjelder,
kontaktinformasjon til kandidaten og ditt eget navn.
Prisene deles ut på en festkveld på Grand Hotel 6. februar.
Kriteriene for Teknologibragden er:
Teknologibragden skal representere en god teknologi- eller ingeniørmessig løsning på et teknologisk eller samfunnsmessig problem
i Norge som skal være sluttført innen utgangen av året, det vil si 2013.
Bragden kan også representere et teknologisk eller kommersielt
gjennombrudd for en bedrift, et produkt eller et særdeles vellykket
prosjekt i 2013.
Kriteriene for Årets teknologileder er:
Årets teknologileder tildeles en person som har ledet en
teknologibedrift eller et teknologiprosjekt. Kandidaten fyller ett
eller flere av følgende kriterier:
• Er anerkjent i egen organisasjon for å være motiverende, inspirerende,
engasjert og for å utvise godt lederskap.
• Har gjennom godt lederskap bidratt til å utvikle gode teknologiske produkter
eller gjennomført viktige teknologiprosjekter på en god måte.
• Har bidratt til eller oppnådd gode økonomiske og markedsmessige
resultater i sin lederperiode.
• Har gjennom sitt lederskap bidratt til å engasjere både ansatte og
andre grupper til teknologiske fremskritt og kompetanse.
WWW.TU.NO
TEKNISK UKEBLAD
4113
20
LES MER WWW.TU.NO
REPORTASJEN.
Drømmen om en fremtid med
transport på fornybar energi er
over 100 år gammel. Noen mener
den snart kan bli virkelighet.
Industri Kan bli ny «nordsjøbuss» SIDE 6 Energi Tester ut fremtidens nettleie SIDE 8
Zoom inn på norske byer
2000 eksponeringer, tatt med et spesielt stativ,
et Canon 1D X speilreflekskamera og Canon
400mm f/2.8 L II objektiv.
De andre gigapiksel-byene er Bodø, Tønsberg,
Drammen, Hammerfest, Stokmarknes, Narvik,
Ålesund, Bergen og Tromsø. EHU
Se og utforsk alle byene på tu.no
Urke
FOTO: EIRIK HELLAND
IT. Nå kan du se Oslo og ni andre byer i gigapikseloppløsning på tu.no. Der kan du zoome inn på
detaljene og oppdage helt nye sider av hver by.
Bildene er produsert av TUs fotograf Eirik
Helland Urke, som bruker spesielle teknikker for
å sette sammen mange bilder til gigapikselbilder. Bildet av Oslo er satt sammen av omtrent
33,4
øre/kWh var gjennomsnittlig strømpris for
husholdningene, uten avgifter og nettleie i 3. kv.
IT. Til sommeren starter innføringen av en ny
type Autopassbrikke. Etter en anbudskonkurranse er Q-Free ute, mens Norbit og tyske
Kaupsch skal konkurrere om å levere. Den nye
brikken utformes etter en felles europeisk
standard, slik at vi på sikt skal kunne betale
avgifter trådløst i hele Europa. Brikken blir
mindre og får bedre batterikapasitet. Norbit
har allerede utviklet det grunnleggende i
den nye brikken og oppgir at den har regnekraft som en liten pc og er ekstremt gjerrig
på strømforbruk. Verdien på kontrakten vil
ligge på mellom 67 og 68 millioner kroner. EZ
Les mer på tu.no/it
FOTO: NORBIT
NY, RASKERE AUTOPASSBRIKKE
67
prosent var
økningen fra i fjor.
6 år
Oljedirektør Bente Nyland har forlenget åremålet sitt med nye seks år
fra 1. januar 2014. Nyland, som er geolog,
startet karrieren i Statoil i 1984 der hun
arbeidet med leting. I 1989 gikk hun til Oljedirektoratet (OD), og i 1993 fikk hun sin
første lederstilling i OD. Hun ble direktør
i direktoratet for første gang i 2007.
OD er statens fagdirektorat og er
underlagt Olje- og energidepartementet og har 230 ansatte i
Stavanger og Harstad. PQ
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
5
AKTUELT
Sea King-erstatter:
Slik vil sar-versjonen
av AW101 se ut når
det skal opereres av
330-skvadronen.
INDUSTRI
ILL.: AGUSTA WESTLAND
30
Kabinen på AW101
har plass til 30 kollisjonsbeskyttede seter.
Kan bli ny
«nordsjøbuss»
330-skvadronens nye helikopter kan
også bli brukt til å frakte oljearbeidere.
TEKST
PER ERLIEN DALLØKKEN
per.dallokken@tu.no
A
W101 slo konkurrentene EC225
og S-92 i den norske redningshelikopteranskaffelseskonkurransen og skal etter all sannsynlighet
erstatte Sea King i løpet av sju år.
Nå har AW101-produsenten Agusta Westland ambisjoner om å konkurrere også om å
levere helikoptre til passasjertransport offshore, det som gjerne kalles crewchange/
mannskapsbytte.
BEHOV FOR REKKEVIDDE
Dette er et marked som i dag domineres av
nettopp Eurocopter Super Puma (i forskjellige varianter) og Sikorsky S-92.
Samtidig kan det at det bores lenger og lenger fra land i til dels værutsatte områder, ikke
minst her til lands, åpne for et helikopter som
har større rekkevidde og løfteevne.
– I krevende operasjoner, som ofte gjør
det nødvendig å fly i ekstremvær, har sikker6
T E K NIS K U KE B LAD 4113
hets- og ytelsesfordelene med dette tremotors
helikopteret blitt tatt godt imot av oljebransjen. Det er ingen tvil om at det er et økende
markedsbehov for transporthelikoptre med
stor rekkevidde, skriver Agusta Westland i en
e-post til Teknisk Ukeblad.
SIVIL SERTIFISERING
Søk- og redningshelikoptrene Norge skal kjøpe
er militært sertifiserte.
AW jobber nå med en ny sivilt sertifisert
versjon.
– AW101-510 er allerede i dag i drift hos en
japansk sivil operatør, Tokyo Metropolitan
Police. Vi er nå i samtaler med Easa om å oppdatere denne typesertifiseringen til den siste
AW101-600. Det inkluderer blant annet endringer på skrog, nye GE CT7-8E-motorer, ny
avionikk og skjermløsning i cockpit, skriver
selskapet.
Etter det TU får opplyst, pågår diskusjonen nå mellom europeiske luftfartsmyndigheter, Easa og Agusta Westland om å komme
til enighet om sertifiseringsprogrammet for
disse modifikasjonene. Den nye artikulerte
halerotoren har allerede Easa-sertifisering.
Den første halerotoren var blant det som ga
danskene trøbbel under sin innfasing tidligere
på 2000-tallet.
30 PASSASJERER
Kabinen på AW101 måler 28 m3/16 m2. Til
sammenligning er kabinen på EC225 10,5
m2/15,6 m3.
En transportversjon vil bli utstyrt med store
vinduer som sørger for muligheten til rask evakuering.
Den digre kabinen på AW101 har plass til 30
kollisjonsbeskyttede seter. Dette antallet reduseres selvsagt noe dersom disse skal erstattes
med mer komfortable seter tilsvarende dem i
VVIP-konfigurasjonen.
Rekkevidden, som oppgis til 750 nautiske
mil uten ekstratanker, maksimal takeoffvekt
på 15,6 tonn og gode egenskaper med bortfall
av én motor er selvsagt besnærende for enhver
flyger og passasjer.
KOMMER IKKE UTENOM
Ketil Karlsen er leder for europakontoret til
Industri Energi og har mange års helikoptererfaring.
For eksempel var han for mange år siden i
Aberdeen og fikk en prøvetur med den sivile
AW101
Produsent:
Agusta Westland
¤¤
Første flyging:
09.10.1987
¤¤
Maksimal takeoffvekt:
15.600 kg
¤¤
Motorer: 3 x CT7-8E
(3 x 1884 kW takeoffeffekt)
¤¤
Maksimal kontinuerlig effekt:
3 x 1522 kW
¤¤
Drivstoffkapasitet:
5135 l i fem tanker
¤¤
Lengde: 22,83 meter
¤¤
Høyde: 6,66 meter
¤¤
Rotordiameter: 18,60 meter
¤¤
Maks cruisehastighet:
150 knop (139 knop anbefalt)
¤¤
Hover IGE: 10.850 fot
¤¤
Rekkevidde: 750 nm
(har demonstrert over 900 nm
i sar-maskin med ekstratank)
¤¤
Utholdenhet:
6 timer og 5 minutter
¤¤
Redningskapasitet:
54 personer ved
kriseevakuering
¤¤
prototypen av 101 som Agusta Westland bygget tidlig på 90-tallet.
– Det er liten tvil om at AW101 har en berettigelse som transporthelikopter i nord­
områdene. Blir det langt nok ut til installasjonene, er det vanskelig å komme utenom.
Regnskapet for kunden blir da for eksempel
hvorvidt de kan frakte ni passasjerer i en S-92/
EC225 eller 19 passasjerer i en AW101, påpeker Karlsen.
Imidlertid er det en del aspekter som ifølge
Karlsen gjør det mindre fristende med AW101
i Nordsjøen og Norskehavet.
Han peker blant annet på konsekvensene
av et havari med et helikopter med 30 passasjerer og et mannskap på tre, samt at ingen av
plattformene per i dag er bygget for at 30 skal
gå av skift samtidig.
Dessuten er oljeselskapenes egne sar-helikoptre per i dag dimensjonert for å kunne
redde 21 personer opp av sjøen i løpet av to
timer.
NAWSARH-RINGVIRKNINGER
AW101 er en kostbar maskin både i anskaffelse
og drift. Produsenten selv mener naturligvis
at de vil være konkurransedyktige.
Selv om det er enkelte forskjeller på militære og sivilt baserte operasjoner, kan den
norske stats anskaffelse av inntil 16 AW101
sar-helikoptre gjøre helikoptertypen mer interessant for sivile operatører:
– Vi er sikre på at ytelse- og sikkerhetsfordeler, samt økt komfortnivå for mannskap og
passasjerer, til sammen bidrar til økt produktivitet og verdi for våre kunder. Den største
fordelen for alle norske operatører vil være
vår økte tilstedeværelse i hele landet når det
gjelder støtte- og treningsinfrastruktur, skriver produsenten til TU.
OGSÅ SEA KING I TO VERSJONER
Som enkelte vet eller husker, var det også i
startfasen av den offentlige redningstjenesten
samme helikoptertype som opererte som sarog transporthelikopter i Norge.
I perioden 1970–1973 opererte Helikopter Service redningstjenesten med Sikorsky
S-61 Sea King i påvente av at Forsvaret skulle
overta tjenesten med sin 330-skvadron og
nye Sea King-helikoptre bygget på lisens hos
Westland.
I flere år senere opererte militære og sivile
Sea King-helikoptre side om side. •
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
7
AKTUELT
ENERGI
Tester ut
frem­tidens
nettleie
NTE og Fredrikstad Energinett lar
utvalgte kunder spare opptil 1500 kroner
i året på å jevne ut strømforbruket.
Stadig flere kommer til å bo i passivhus og såkalte plusshus som leverer strøm tilbake til
nettet. Det vil gjøre at kundene kjøper mindre energi fra nettet. Samtidig vil de samme
husstandene få utstyr i hjemmet som sluker
ekstremt mye effekt, altså strøm over en kort
periode. For eksempel når elbiler skal lades,
når induksjonstopper skrus på eller når vann
varmes opp momentant istedenfor å tas fra en
varmtvannstank.
Nettariffene er imidlertid ikke tilpasset denne
utviklingen. I dag betaler husholdningskundene
nettleie etter hvor mange kilowattimer strøm de
bruker over året som helhet. De blir ikke straffet
økonomisk for høye effektuttak.
Utbygging av strømnettet dimensjoneres etter det som antas å være det maksimale forbruket. For å unngå nye kostbare nettutbygginger,
er det derfor om å gjøre for nettselskapene å få
jevnet ut sine kunders strømforbruk.
PRØVEORDNING
Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) og Fredrikstad Energinett (FEN) starter nå en prøveord-
ning der de gir kundene økonomiske insentiver
for å ha et jevnt forbruk.
Tariffmodellen, som NTE har utformet, innebærer at strømkundene abonnerer på en effekt.
Tariffen består av fire ledd (se faktaboks).
Først kommer et fastledd som er likt for alle. På
toppen av det kommer prisen på en gitt mengde
effekt som kunden betaler en fast årlig pris for.
Så kommer et energiledd, som kun vil tilsvare
avgiften til energifondet og forbruksavgiften.
På toppen av det igjen kommer et såkalt overforbruksledd, som vil slå inn i de timene hvor
forbruket overstiger den abonnerte effekten.
Tariffen er utformet slik at om man bruker
strøm som man gjorde før, så skal det ikke få
store utslag, men gi omtrent samme nettleie
som før.
PENGER Å SPARE
Om forbruket flyttes litt slik at man ikke overstiger effektgrensen, er det penger å spare.
– Vi ønsker at kundene skal få insentiver slik
at vi kan utvikle kapasiteten i nettet bedre. Vi
ser med bekymring på de nye forbruksappara-
Oversikt: Mobiltelefonen
kan i framtiden gi strømkundene full oversikt
over hvor mye strøm som til enhver tid brukes.
ILL.: ODIN MEDIA
tene som kommer, som kan gi forbrukstopper i
nettet. Når folk plugger inn elbilen til lading, vil
det skape kapasitetsproblemer i nettet. Nettet er
ikke designet for de nye effektkrevende produktene, sier prosjektleder for AMS og smartgrid
i Fredrikstad Energinett, Vidar Kristoffersen.
FEN skal nå teste ut tariffen på 30 kunder på
Hvaler gjennom vinteren, en årstid hvor forbruket er høyest og hvor det er viktigst at kundene
utjevner effekttoppene. Til våren skal selskapet
evaluere forsøket.
– Det er en viktig start som kan gi svar på viktige ting slik at NVE kan komme mer på banen
og tillate denne typen tariffering, sier han.
BEVISSTGJØRING
Det er frivillig å delta i forsøket, men interessen
har vært stor. Kundene som er valgt ut til å delta
har typisk eneboligforbruk på over 20.000 kWh
per år og kan bruke strøm til oppvarming.
Kristoffersen tror bevisstgjøring er viktig for
å få endret folks forbruksvaner.
– Når kunden får på display på kjøkkenveggen
akkurat hvor mye de kan spare i kroner og øre
«Vi hjelper deg med å nå
dine innovasjonsmål»
Ved siden av å bistå bedriften din med utvikling
av produkter kan Teknologisk Institutt også hjelpe
deg med å få utviklingen finansiert.
Pernilla Edlund, prosjektleder, Teknologisk Institutt
LES MER OM HVORDAN PÅ TEKNOLOGISK.NO/PERNILLA
8
T E K NIS K U KE B LAD 4113
på å utsette forbruket, vil de gjøre mer bevisste
valg, sier han.
Målet med prosjektet er å berede grunnen for
effekttariffering på nasjonalt plan.
Montering: Gammel teknologi
møter ny når montør Åge Sandvik i
NTE monterer smartmåler i Demo
Steinkjer-området.
FOTO: DEMO STEINKJER
STORT POTENSIAL
NTE Nett tester ut tariffen på 30 kunder i Steinkjer fra årsskiftet, men de skal holde på et helt
år. Både Steinkjer og Hvaler er allerede demonstrasjonsarenaer for prosjekter som har med
smart strøm å gjøre.
– Med data på timenivå fra ett til to år tilbake analyserer vi forbruket hos hver enkelt
kunde som blir med i prosjektet for å finne ut
hvor stor effekt de skal abonnere på, sier NTE
Netts prosjektleder for innføring av AMS, Tor
Erling Nordal.
Det maksimale teoretiske sparepotensialet
er 1500 kroner per år.
– Det betinger at hver eneste time flyttes ut
av en forbrukstopp, og er antakelig urealistisk,
understreker Nordal.
TVINGER SEG FRAM
Noe av formålet er å finne ut om det finnes interesse for en slik tariffmodell blant kundene.
Kundene som prøver ut tariffen får installert
utstyr som gjør at de kan følge med på forbruket,
og annet «smart» utstyr som automatisk kan koble ut ulike apparater og installasjoner i hjemmet.
Avdelingssjef Torbjørn Opland i NTE Nett
AS tror denne måten å tariffere på har fremtiden for seg.
– Vi har en utvikling mot lavere strømforbruk i hver boenhet, men høyere effektuttak
på visse tider av døgnet. Det tror jeg vil tvinge
fram effekttariffer også i husholdningene på
sikt, sier han.
– HASTER
EFFEKTTARIFFER
Fredrikstad Energinett
TariffelementPris
Fastledd
2142 kroner/år
Energiledd
0,1576 kroner/kWh
Abonnert effekt
500 kroner/kW per år
Overforbruk
10 kroner per kW/time
GE
Druck
NTE Nett
Pris
2375 kroner/år
0,1576 kroner/kWh
650 kroner/kW per år
7 kroner per kW/time
Seniorrådgiver Ole-Petter Halvåg i Agder
Energi Nett mener det haster med å få på plass
effektavregning.
– Det er et tidsspørsmål før kostnaden til
solkraft er så lav at det blir tilgjengelig for folk
flest på Ikea. Den investeringen vil delvis gjøres
lønnsom gjennom at nettleia går ned som følge
av at kundene tar ut mindre energi av nettet.
Men når de må betale for effekt, vil besparelsen
Ny multikalibrator og HART-kommunikator!
• DPI 620 Genii måler og genererer mA, mV, V, RTD, termoelement,
ohm, frekvens og puls – og i tillegg trykk vha. modul MC 620
• HART-kommunikator med komplett bibliotek av DD-filer og gratis
oppgraderinger! Kan nå konfigurere, klone og lagre oppsett offline
• Foundation Fieldbus kommunikator som opsjon
• Kan klikkes på en pumpebase, PV 620-serien som genererer
100 Bar pneumatisk og 1000 Bar hydraulisk
• Forbedret brukergrensesnitt som minner om en smarttelefon
• Nye funksjoner som TASK, METER og SCOPE
• For
gjelder samme rabatt på DPI 620 IS
MED ERFARING FRA 1968 - ISO 9001 SERTIFISERT
Tlf.: 33 16 50 20 - Fax: 33 16 50 45 - info@tormatic.no - www.tormatic.no
32% rab
att
t.o.m.
20. dese
mber
AKTUELT
Haster: Hvis ikke effekttariffer innføres
raskest, er det fare for at mange kjøper
solcellepaneler som viser seg å ikke bli
lønnsomme, advarte seniorrådgiver
Ole-Petter Halvåg i Agder Energi Nett på
Energi Norges nettkonferanse i forrige
uke.
FOTO: ØYVIND LIE
bli mye lavere. Om tarifføkningen kommer først etter at titusener av kunder har
kjøpt solcellepanelene, kommer de til å
bli misfornøyde, advarer Halvåg.
Han viser til at det i 2015 skal tre i kraft
nye bygningsforskrifter hvor det legges
opp til at boligene skal bruke mindre
energi. Han mener at den nye effekttariffen bør innføres samtidig med dette.
NVE VENTER
BYGG
Arkitektene
etterlyser energikompetanse
Arkitektene mener Tek10 ikke ivaretar arkitektonisk
kvalitet, og at energireglene er for kompliserte.
Dette kommer frem i en spørreundersøkelse som
Norske arkitekters landsforbund, NAL, har sendt
til drøyt 4000 arkitekter og nær 1500 Teknaingeniører. Undersøkelsen viser misnøye med
gjeldende tekniske forskrifter for bygg, Tek10.
MANGLER KUNNSKAP
Et av funnene i undersøkelsen er at arkitektene
mener det er et stort problem at verken rådgivere eller utførende har tilstrekkelig kompetanse på energiregler, skriver Arkitektnytt på
sine nettsider.
Et flertall av de som har svart mener også at
Tek10 ikke har bidratt til bedre samspill i planleggings- og byggeprosessen, verken mellom
prosjekterende og utførende eller på tvers av
bransjer.
– Vi har ennå ikke hatt anledning til å gå tilstrekkelig dypt inn i svarene til å kunne si noe
NVE skal gå gjennom regelverket for
tariffering neste år. Der vil direktoratet blant annet ta hensyn til utrulling av
smarte målere og vurdere en overgang
til mer effektbaserte tariffer, opplyser
seksjonssjef Torfinn Jonassen.
Men han understreker at de fleste relevante metodene for tariffering av effekt
forutsetter timevis måling.
– Det er derfor ikke realistisk med effektbasert tariffering av alle husholdningskundene før etter at smarte målere er innført, sier Jonassen.
Det vil dermed ifølge NVE ikke kunne
skje før 1. januar 2019, siden kravet om
innføring er utsatt til da. •
Vi har fått
flere kommentarer på
språkbruken i Tek10.
ØYVIND LIE oyvind.lie@tu.no
DAGNY MARIE BAKKE, NAL
UNDERSØKELSEN
Spørreundersøkelsen ble sendt til 5631
personer, 20 prosent leverte svar.
 3040 i Norske arkitekters landsforbund
 1464 i Tekna, avdeling bygg
 704 i Norske landskapsarkitekters
forening
 423 i Norske interiørarkitekters og
møbeldesigneres landsforening

mer om hva dette bunner i, sier prosjektleder
Dagny Marie Bakke i NAL
Hun forteller at NAL nå skal gå dypere inn i
svarene, og også se på om det er store skiller i
svarene til arkitektene og ingeniørene.
MENGDER AV KOMMENTARER
Hun forteller at de har fått inn
over 60 sider med kommentarer
og forslag.
– Vi har fått flere kommentarer på språkbruken i Tek10, sier
Bakke og trekker frem et eksempel på ønske for endringer:
«Språk og form som gjør at
andre enn akademikere kan
følge med»
Kritiske arkitekter: Den kjente italienske arkitekten Renzo Piano har tegnet Astrup Fearnley museet, omtalt som en arkitektonisk perle. Arkitekter er
kritiske til Tek10 og mener den vanskeliggjør kreativ arkitektonisk utforming av bygg på grunn av rigide regler.
FOTO: HÅKON JACOBSEN
Når det gjelder kritikken om at Tek10 ikke
ivaretar arkitektonisk kvalitet, sier Bakke at
mange mener forskriften er for detaljert. Hun
trekker frem denne kommentaren: «Arkitektonisk kvalitet er abstrakt og kan ikke styres
med regler. Regler innskrenker handlingsrom
og hemmer utvikling».
Enkelte er også opptatt av at kravene til
energibruk er blitt i strengeste laget, her er en
kommentar:
«Energikrav har ført til bruk av mindre dagslys i bygninger. Dette er en skandale. Det må
stilles krav til minimum mengde dagslys og det
bør økes»
INTERESSANT STOFF
– Envher som skal endre noe, bør vurdere det
som er gjort. Det er bakgrunnen for at vi gjennomførte undersøkelsen, og vi bruker resultatene
i våre innspill til Direktoratet for byggkvalitet om
Tek15. Vi har fått veldig mye interessant stoff.
NAL går inn for større fleksibilitet i Tek15.
Det tilsier at rammemodell er å foretrekke når
det gjelder beregning av byggets energibehov.
Kravene til universell utforming har fått mye
kritikk fra store deler av byggenæringen. Undersøkelsen til NAL viser at arkitektene er like
kritiske.
– Mange mener at kravene til universell utforming er for rigide, særlig når det gjelder boligprosjekter. Kravene til tilgjengelighet i bolig og universell utforming generelt, oppfattes
som et hinder for nytenkning og fornyelse, sier
Bakke. •
JOACHIM SEEHUSEN joachim.seehusen@tu.no
900 61 100
info@asiflex.no
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
11
AKTUELT
SKIPSFART
Får fylle gass med
passasjerer om bord
Fjord Line får etter all sannsynlighet lov til
å bunkre gass på Bergensfjord når den ligger
til kai i Risavika med passasjerer om bord.
Dermed slipper Skangass å sende 10 tankbiler
hver uke til Danmark med norsk gass for å bunkre den norske fergen i en dansk havn. Der er
nemlig reglene annerledes. Nå ligger det an til
at forskriftene endres i Norge også.
Justisdepartementet har avsluttet en høringsrunde for en forskrift som åpner for at det kan
søkes om å få tanke LNG-drevne skip med passasjerer om bord. Direktoratet for sikkerhet og
beredskap (DSB) jobber med innspill før forskriften kan tre i kraft. Det er gode nyheter for
flere fergerederier.
LIKE REGLER
Administrerende direktør Ingvald Fardal i Fjord
Line er glad for at de norske myndighetene
vil ha like regler i Norge som Danmark og Sverige.
– Vi er klare til å sende inn søknad om å få
bunkre i Risavika så snart det er mulig. Får vi
tillatelse, kan vi snu oss raskt om og bunkre i
Norge, sier Fardal til Teknisk Ukeblad.
Skangass har planer om å bygge en 600
meter lang rørledning i en betongkulvert fra
produksjonsanlegget for LNG og fram til kaikanten, der en svingarm kan koble til på skipet.
Røranlegget bygges som et rør-i-rør, både for å
sikre mot lekkasje og beskytte det indre røret.
Arbeidet starter dersom Fjord Line får tillatelsen fra DSB.
FYLLER TANKSKIP
Skangass har allerede bygget et bunkringsanlegg for det LNG-drevne tankfartøyet Bit Viking
på utsiden av LNG-anlegget.
I dag får de fleste LNG-drevne ferger og forsyningsskip langs norskekysten LNG via tankbiler når de ligger ved kai. Det ideelle ville være
enten å ha små LNG-bunkerskip eller permanente bunkringsanlegg med arm og større LNGlager.
FØDSELSSMERTER
I juli startet den LNG-drevne passasjerfergen
MS Stavangerfjord seiling på rute mellom Norge
og Danmark. I perioder opplevde rederiet at
motorene mistet kraft. Blant annet skal det ha
skjedd i grov sjø. Rolls-Royce, som har levert
gassmotorene, har nå løst problemet.
– Det var et oppstartsproblem. Det ble løst da
skipet var inne på garantiservice i september/
oktober, opplyser Fardal.
Det viste seg at PBU-en (pressure buildup
unit) var underdimensjonert. PBU er en del av
cold box-systemet, som gjør om den flytende
LNG-en fra drivstofftankene til gassform.
I april overtar Fjord Line sin andre LNGdrevne ferge, MS Bergensfjord. Dette blir verdens første cruiseferger som går på 100 prosent
ren LNG. Det betyr ca. 25 prosent mindre CO2utslipp, ikke noe svovel- og partikkelutslipp og
80–85 prosent mindre NOx-utslipp.
– Dette er skipsfartens framtidige drivstoff,
sier administrerende direktør Ingvald Fardal til
Teknisk Ukeblad.
ENDRING
Det er en endring i forskrift av 8. juni 2009 nr.
33rd International
Seabed Mapping & Inspection 2014
5. to 7. February, Dr. Holms Hotel, Geilo
REGISTRATION DEADLINE: 20. January 2014
Conference focus 2014: New technology developments, Operational experiences and Environment and GIS
For more information and registration, www.teknakurs.no/intconf
expertise — network — career
Tekna – The Norwegian Society of Graduate Technical and Scientific Professionals
12
T E K NIS K U KE B LAD 4113
Bygger ut: Skangass har planene klare for
å bygge kulvert med rør-i-rør for gass fram til
kaikanten på utenlandsterminalen.
FOTO: TORE STENSVOLD
Tanker: Det LNG-drevne tankskipet Bit Viking
bunkrer på utsiden av Skangass-anlegget i
Risavika.
FOTO: SKANGASS
602 om håndtering av farlig stoff – Bunkring
av LNG – som kan bane vei for flere LNG-passasjerferger. Forslaget til endring innebærer at
DSB etter søknad kan gi samtykke til bunkring
av passasjerskip, også mens det er passasjerer
om bord. Et samtykke fra DSB vil forutsette at
virksomheten kan dokumentere at nødvendige
tiltak er iverksatt.
Detaljer gjenstår før den nye forskriften er
gjeldende.
DSB er ikke opptatt av miljøaspektet når de
behandler forslaget.
– Vi ser kun på sikkerhetsaspektet. Dette utfordrer grensene for hva som er gjort tidligere.
Vi samarbeider med myndighetene i de andre
nordiske landene og vil ha mest mulig felles regler. Rederiene skal ikke velge flagg ut fra ulike
regler som gjelder for sikkerhet, sa seniorrådgiver Trond Carlsen i DSB til Teknisk Ukeblad
da saken ble omtalt i juni.
i Skangass, Roger Gothberg, dette:
– Når vi får tillatelse til bunkring av Stavangerfjord med passasjerer, vil det bety et skifte for
hele bransjen. Viking Grace får lov til å bunkre
med passasjerer, så vi ser ikke noen grunn til
at vi ikke skal få det til her også. Vi ville ikke
«pushet » en slik løsning hvis vi ikke hadde vært
100 prosent trygge på sikkerheten, sa han. •
GAME CHANGER?
På et LNG-seminar under Nor-Shipping i begynnelsen av juni, sa salgs- og markedsdirektør
TORE STENSVOLD tore.stensvold@tu.no
Olje og gassproduksjon i kaldt klima
8-9 januar
7.-8.
januar2014,
2014,Trondheim
TRONDHEIM
For mer
og påmelding,
www.teknakurs.no
For
merinformasjon
informasjon
og påmelding,
www.kursdagene.no
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
13
AKTUELT
IT
Slik har du ikke sett
en plattform før
Med vår interaktive reise
kan du oppleve hvordan
det er å være på en oljeplattform i Nordsjøen.
Teknisk Ukeblad tok i høst turen til plattformen Statfjord B på Statfjord-feltet, det største
olje- og gassfeltet i Nordsjøen gjennom tidene.
Ved hjelp av ny teknologi kan vi nå dele noe av
opplevelsen med deg på nettstedet vårt tu.no.
Den interaktive turen består av mange videoer og 360-gradersbilder, så du trenger en
relativt rask bredbåndslinje for å få en god opplevelse. Så fort du er i gang, kan du klikke deg
rundt og lære mer om hva som skal til for å drifte
en plattform.
De fleste stedene vil en person presentere seg
selv og fortelle om jobben sin, mens du samtidig
har muligheten til å bevege deg rundt på området med pekeren.
Den interaktive turen fungerer på de fleste
nyere datamaskiner og nettbrett, men ikke særlig bra på mobiltelefon. •
PEDER QVALE peder.qvale@tu.no
EIRIK HELLAND URKE eirik.urke@tu.no
Kameraene: Trykker du på disse tegnene, får du enten
opp stillbilder fra plattformen eller videoer.
Selve opplevelsen: Trykk
og dra i bildene for å bevege deg rundt. Bildene er
360-gradersbilder, som betyr at du
kan kikke opp, ned og til alle sidene
du måtte ønske.
“Petroleumsregelverket”
Ny bok i to bind som gir enkel og systematisk tilgang
til de ulike rettskilder innen petroleumsvirksomheten.
Boken, som er på ca. 2500 sider, er utgitt på Universitetsforlaget av to av Kvales
olje- og gassadvokater; Yngve Bustnesli og Simen Skaar Kristoffersen.
Kvale har et av landets
største, mest erfarne og
bredeste juridiske miljøer
innenfor olje, gass og energi.
Kvale bistår med kontraktsmessig og regulatorisk
rådgivning innen alle faser
av petroleumsvirksomheten.
Vi har omfattende erfaring
med lisenstransaksjoner, og
har i den senere tid bistått
i noen av de største tvister
innen offshoresektoren.
Internasjonale ratingbyråer
rangerer Kvale som et
ledende firma innen
petroleumsvirksomheten.
For første gang gis en enkel og systematisk tilgang til de ulike rettskilder innen
petroleumsvirksomheten, ledsaget av forfatternes veiledende kommentarer.
I tillegg til lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, juridisk teori mv., inneholder boken også flere øvrige rettskilder som har vært mindre tilgjengelig for
aktørene. Boken er derfor en unik kommentert kildesamling, og vil være et
nyttig hjelpemiddel for alle som arbeider med, eller har interesse for, petroleumsregelverket.
Yngve Bustnesli er partner i Kvale Advokatfirma DA, og har også erfaring fra internasjonale
advokatfirmaer. Han har vært rådgiver i Olje- og energidepartementet og deltok i arbeidet med
utarbeidelse av gjeldende petroleumslov med forskrifter. Han har lang erfaring som advokat, og er
en av forfatterne av kommentarutgaven til petroleumsloven, som ble utgitt i 2009.
Simen Skaar Kristoffersen er advokat i Kvale Advokatfirma DA. Han har erfaring fra et internasjonalt
advokatfirma og fra internasjonale oljeselskaper.
Med denne utgivelsen befester Kvale sin posisjon som et av Norges ledende olje- og gassfirmaer.
Boken kan bestilles på nett, se www.universitetsforlaget.no, eller kjøpes hos alle større fagbokhandlere.
www.kvale.no
Nesten som å være
der: Vi har tatt i bruk
ny teknologi slik at du
kan oppleve hvordan
det er å være på en
oljeplattform.
Pilene: Trykk på
pilene for å gå til
et nytt sted.
Infotegn: Disse
kan du trykke på
for å få faktainformasjon om plattformen og området.
Infobar nede: Her kan du bevege
deg, skifte videoer og zoome inn
på ting som interesserer deg.
nG
e
H
n
e
amm ninger, med viktig
s
e
R
R
s
funnslø
r inn i en
en stØ
ige sam
rosjekte
kraft
g
ns p
ti
e
t
Hver da
i
pe bære
vi kunde
a
r
k
l
e
s
tt
e
a
å
s
i
nesker.
v
n
re
rt
e
e
je
m
k
iv
s
re
g
g
a
ns miljøeksperter engvskvalitet. Som råd til økonomi, miljø o samarbeidspartne n
n
u
f
m
te
li
sa
ensynet
iører og
den bes
neskers
aretar h
0 ingen
å være
og men
iv
er 9 00
aring til
utvikling
ger som
bred erf
I Sweco
tsløsnin
funnets
g
e
o
m
lh
a
e
e
s
s
h
r
n
ta
em
g fo
skompe
og får fr
o
betydnin
ytte spis
enheng
weco.n
tn
m
.s
u
m
w
å
a
l
s
w
ti
w
r
?
te
g
e
større
e
h
d
ulig
jøre for
gode m
kan vi g
gir oss
a
v
H
.
ge løp
i det lan
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
15
AKTUELT
KRAFT
Hele Norges kraftsystem på skjermen
Et nytt teknologisamarbeid kan forenkle risikohåndtering
i store systemer. I framtiden kan Statnett få hele kraft­nettet
i 3D-format på en skjerm og avverge strømbrudd.
Statnett starter nå testing av ny teknologi for å
beregne risikonivået i kraftsystemet. Promaps
er et system for pålitelighetsberegninger for å
forbedre driften i systemet, minske flaskehalser
og føre til færre mørklagte områder, som følge
av linjebrudd.
Teknologien, utviklet i samarbeid med
Goodtech­, beregner risikoen ved å jevnlig
mate detaljert sanntids- og historisk informasjon om driften av kraftnettet inn i en matematisk algoritme­. Teknologien skal gjøre det
mulig å sanntidsberegne risikobildet i det norske sentralnett­ets 1800 grener i løpet av 160
sekunder.
OPPDATERES KONTINUERLIG
– For første gang kan Statnett beregne risikoen
i sitt eget nett online. Hvert 10. minutt får vi inn
en oppdatert versjon av kraftsystemet i Norden,
med produksjon, last og koblinger. Systemet
varsler om forandringer i risikonivå, og man
kan velge å foreta handlinger for å avverge uønskede hendelser, som linjebrudd, sier medutvikler og prosjektansvarlig Arne Brufladt Svendsen i Goodtech.
Statnett lanserte nylig et nasjonalt pilot­
prosjekt for uttesting av ulike teknologier som
gjør det mulig å drifte kraftsystemet mer effek­
tivt. Promaps er en av teknologiene som nå testes ut i praksis.
Samtidig jobber Goodtech med en videre­
utvikling av Promaps og lanserer et nytt teknologisamarbeid med tre partnere; Stormgeo,
CMR og Vizrt Graphics.
VÆR, ØYNE OG ØRER
Det er ingen
grunn til at
driften­­ av kraft­
systemet skal være
vanskelig, mens all
annen­ forbrukertekno­
logi er enkel å ta i bruk.
ARNE BRUFLADT SVENDSEN, GOODTECH
– Promaps regner ut risikoen for svikt i store
transportsystemer, som kraftsystemet. Men vi
mangler input fra omgivelsene, om vær, vind og
is. Vi trenger øyne og ører ut i de enkelte anleggene. Vi ønsker å se hvor stormen kommer til å
treffe, vil se hva slags kraftanlegg som er der, og
hva som møter folkene som rykker ut, forklarer
Brufladt Svendsen.
Været betyr mye for nettdriften, ikke minst i
form av ising på kraftlinjer vinterstid. Dersom
isingsfaren blir varslet i forkant, kan nettaktører
øke temperaturen på det aktuelle linjestrekket
og avverge problemet.
Målet er at den nye Promaps-versjonen skal
bli et interaktivt online risikohåndteringsverktøy med sanntidsværdata integrert i norgeskart
med kraftsystemet presentert i 3D. Goodtech
og værleverandøren Stormgeo er i gang med et
forprosjekt som skal leveres i desember.
Nye Promaps skal også kunne lastes ned som
Teknisk Ukeblad 4-okt + OTD (217x76mm)
Hydrauliske verktøy og løsninger for
olje-og gassindustrien
Enerpac utstyrer Olje & Gass industrien med høy kvalitet av sikre og
skreddersydde hydrauliske løsninger og verktøy som brukes under
bygging og vedlikehold av plattformer og rørledninger.
Med verktøy og løsninger, som er produsert for å tåle ekstreme miljøer
og applikasjoner, tilbyr Enerpac pålitelige bolteløsninger for alt fra enkel
rørinnretting til kompleks posisjonering av forbindelser i store konstruksjoner.
OSLO : 22 90 02 00 • BERGEN: 55 22 63 00 • ÅLESUND: 70 19 18 00
KRISTIANSAND: 47 48 67 63 • GRENLAND : 40 76 37 03 • TRONDHEIM : 92 67 90 37
www.mkl.no • firmapost@mkl.no
Manipulerer graf-nettverk: CMR bruker programmet
Gephi, et åpent kildekodeprogram for manipulering av graf­
nettverk til å lage den abstrakte formen av kraftsystemet.
Organisk: Her er det norske kraftsystemet i 3D og abstrakt form. I framtiden vil Goodtech presentere store, komplekse transportsystemer og nettverk
på denne måten. Denne strukturen, utarbeidet av CMR, endrer kontinuerlig form og farge etter hvert som Promaps kontinuerlig mates med sanntids- og
historiske data fra den operasjonelle driften i kraftsystemet. Rød, grønn og gul indikering av risikonivå er fiktivt laget for å illustrere konseptet. ALLE ILL.: CMR
en app på medarbeideres mobiltelefon.
FoU-direktør Lars Vormedal i Statnett sier
det er for tidlig å si om sentralnettoperatøren
også kommer til å teste ut den nye, interaktive
versjonen av Promaps. Først skal pilotprosjektet i Nord-Norge gjennomføres og evalueres.
– Det tar tid å utvikle ny teknologi for kraftsystemet. Utviklingen må gå trinnvis, for vi kan
ikke gamble med kraftsystemet. Vi må teste teknologiene over ett til to år, for å være sikre på at
dette er noe vi ønsker, sier Vormedal.
Forskningsdirektøren sier at Promaps inngår
som et ledd i flere teknologier som skal fungere
sammen.
– Promaps alene redder ikke verden for oss, vi
må se de ulike systemene i sammenheng. Det er
hvordan de virker sammen som er interessant,
sier Vormedal.
En av teknologiene som skal virke sammen
med og utfylle Promaps er Wide area-teknologien, et system som henter informasjon fra flere
punkter i kraftsystemet, og som operatørene
bruker som grunnlag for å ta beslutninger når
de styrer driften.
våer inkluderes i risikoberegningene. Selskapet
forhandler i øyblikket med en regional nettaktør
om å ta i bruk Promaps på regionalt nivå. Målet
er å få erfaringer i ett område før flere nettaktører involveres.
– Nå ser vi på hvordan hele det norske kraftsystemet kan inkluderes, også på lavere spenningsnivå. Dersom de regionale netteierne tar
i bruk systemet, vil det fungere optimalt, sier
Brufladt Svendsen. •
REGIONALE NETTSELSKAP
Goodtechs kongstanke er at alle nettaktører på
sikt skal kjøpe programmet, slik at alle nettni-
JANNICKE NILSEN jannicke.nilsen@tu.no
CO22 konferansen 2014
8-9 januar
9.-10.
januar
2014,
2014,
Trondheim
TRONDHEIM
For mer informasjon og påmelding, www.www.kursdagene.no
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
17
AKTUELT
OLJE OG GASS
OLJEN FRA JOHAN SVERDRUP:
Vraket Sture
for Mongstad
Mongstad og Sture har kjempet åpenlyst om olje før.
Mongstad stakk av med både Troll- og Sverdrup-­
oljen. Ordføreren i Øygarden mener Sverdrup-valget
er underlig.
Bergens Tidende, 19.12.1992: «Øygarden kommune arbeider på høytrykk for å overbevise
olje­direktoratet og Olje- og energidepartementet om at Troll-rørledningen vil bli en sikkerhetsrisiko dersom Mongstad velges som
ilandføringssted. Kommunen taper flere hundre arbeidsplasser (…) i tillegg til ytterligere investeringer på 700 millioner kroner på Hydros
Sture-terminal.»
KRIG I AVISENE
For omkring 20 år siden var det full krig mellom
Stureterminalen og Mongstad. Slaget stod om
Troll-oljen. Skulle den tas til land i Øygarden
kommune, til Stureterminalen, eller til Mongstad i Austrheim og Lindås kommune? På dette
tidspunktet var Hydro eier av Sture, mens Statoil var eier av Mongstad.
Ikke bare var det en krig internt mellom lisensene og operatørene, men det var også en svær
nyhetssak i både regionale og nasjonale medier.
I starten av desember i år ble det kjent at Statoil, Lundin og resten av partnerne i gigantfeltet
Johan Sverdrup anbefaler Mongstad som ilandføringssted for oljen. Sture ble vraket. Dette
skal partnerskapet være hjertens enige i, ifølge
Statoil.
Statoil var
veldig klare
på at de ville
ha Mongstad, mens
Lundin­var klare på at
de foretrakk Sture.
OTTO HARKESTAD (AP), ØYGARDEN-ORDFØRER
18
T E K NIS K U KE B LAD 4113
Bergens Tidende, 03.05.1993: «Kampen om
å få Troll-oljen til Mongstad eller Sture i Øygarden har tilspisset seg. (…) saken har vært
drøftet mellom Statoil-sjef Harald Norvik og
Hydro-sjef Egil Myklebust uten resultater. De
to gigantene i norsk næringsliv vurderer nå å
danne hvert sitt rørledningsselskap og sende
hver sin ilandføringsplan til regjeringen i vår.
Statoil finner det ytterst kritikkverdig at Hydro,
som ansvarlig operatør for oljeutbyggingen av
Troll-feltet, ennå ikke har villet bøye seg for
eier­flertallets beslutning tidligere i år om å føre
oljen i Troll-feltet i land til Mongstad. (...) Dette
føler Hydro så provoserende at de vurderer å
danne sitt eget interessentskap for en alternativ
oljerørledning fra Troll til Sture.»
Statoil endte til slutt opp med å trekke det
lengste strået. Det ble hevdet at det var Hydros
grådighet som til slutt felte Sture.
– MONGSTAD ER BEST
I dag er det annerledes. Statoil er operatør både
for Sture og Mongstad. Men har avgjørelsen
om Sverdrup-oljen vært uten dragkamper? På
ingen måte.
Bare for tre års tid siden vurderte Statoil nedleggelse av hele Stureterminalen. Men Sture har
gjennom Ivar Aasen og Edvard Grieg sikret seg
volumer i mange år fremover, ifølge pressetalsmann Morten Eek. Han sier at partnerskapet
har sett på hva som er best, både teknisk og kommersielt for Johan Sverdrup.
– Da falt valget på Mongstad.
På spørsmål om intern dragkamp i Statoil, sier
Eek at begge organisasjonene var interesserte
i å få inn mer olje.
– Det er naturlig at begge terminalene er opptatt av å få nye volumer, og vite at man er godt
posisjonert for fremtiden.
Ordfører Per Lerøy (Ap) i Austrheim kommune, der Mongstad-anlegget ligger, karak-
Vant frem: Mongstad-raffineriet ble valgt foran
Sture-terminalen for ilandføringen av Sverdrupoljen. Det vekker reaksjoner. FOTO: HELGE HANSEN
teriserer beslutningen som tiårets julegave til
Nordhordland.
– Vi har vært bekymret for utviklingen på
Mongstad. Vi vet alle at raffineriet har slitt
etter finanskrisen, og det har ikke vært optimisme de siste årene. Dette er med på å snu
bildet fullstendig. Dette var vitamininnsprøytningen området trengte. Alle som forstår hva
som kan ligge i dette er uhyre lettet, sier han til
Teknisk Ukeblad.
– Hva tenker du på når du sier «hva som kan
ligge i dette»?
– Vi håper dette kan være med på å skape
videreutvikling for raffineriet. Det ligger ikke
åpninger for det i vedtaket, men vi håper det
gjør det på sikt, sier han.
Lerøy sier det var en real dragkamp med Øygarden kommune om å få Sverdrup-oljen.
– Begge kommunene var klar over at det var
kamp om terminalene. Sture har allerede fått
oljen fra Ivar Aasen- og Edvard Grieg-feltene, så
ordføreren er nok rimelig fornøyd der også. Men
han er nok skuffet likevel. Jeg føler med ham,
men samtidig var vi begge klar over at dette var
en sak som begge ikke kunne vinne, sier han.
– IKKE GOD LØSNING
Øygarden-ordfører Otto Harkestad (Ap) er skuffet over at Sture-terminalen ble valgt bort. Han
stiller seg svært undrende til beslutningen.
– Statoil var veldig klare på at de ville ha
Mongstad, mens Lundin var klare på at de foretrakk Sture. Jeg mener derfor dette var en forhandlingsløsning mer enn en god løsning, sier
han til Teknisk Ukeblad.
– Det gjør oss frustrerte og oppgitte, og vi er
selvsagt skuffet. Vi tror Sture-terminalen har
en bedre løsning enn Mongstad. De tekniske
utfordringene med å ta røret inn til Mongstad
gjennom fjordkryssinger og i krevende terreng
er store. Jeg stiller spørsmål ved det tekniske og
økonomiske grunnlaget i denne beslutningen.
Vi ser derfor med spenning fram til å se hvilke
vurderinger som ligger til grunn når partnerne
i lisensen leverer sin utbyggingsplan. •
LARS TARALDSEN lars.taraldsen@tu.no
PEDER QVALE peder.qvale@tu.no
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
19
REPORTASJEN
SAMFERDSEL
transpo
20 T E K NIS K U KE B LAD 4113
ILLUSTRASJON: SIMEN HÅKONSEN / PIXEL SHOP
Troen på en
rtrevolusjon
Drømmen om en fremtid
med transport på fornybar
energi er over hundre år
gammel. Noen mener den
snart kan bli virkelighet.
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
21
REPORTASJEN
SAMFERDSEL
FREMTIDSDRØMMEN 2040
TEKST OG FOTO
PER-IVAR NIKOLAISEN
per-ivar.nikolaisen@tu.no
J
eg skrur av varmeapparatet,
setter over til parklys. Kjenner
på angsten. Rekkevidde 33 kilometer – avstand til Oslo 55
kilometer. Aldri har Hadelandsskogene vært mørkere
sett fra en kjørende bil. Jeg tenker på Lyche.
Hans Tambs Lyche.
Jernbaneingeniøren med de lange bartene,
sidekjemmet hår og svart sløyfe var hellig overbevist – den elektriske bilen ville seire. Batteriene måtte gjenfylles fra tid til annen, men dette
ville løse seg når elbilen ble allment innført. Da
ville det bli «elstasjoner» langs alle hovedveier.
«Her vil man enten kunne faa sitt batteri fyldt
eller paa faa minutter ombyttet med et fuldt,»
skrev Lyche for 117 år siden – nå gjengitt i den
nye boka «Elbil på norsk».
1
NÅTIDEN
Forbannede Lyche, forbannede Lyche, du tok
så feil. For GPS-en finner ikke en eneste «elstasjon» mellom Roa og Grorud. Volkswagen
E-up Yours, tenker jeg, og «rekupererer» frenetisk – forsøker å tjene noen få dyrebare batterikilometer med ladebremsing i bakker som
egentlig ikke er skikkelig bakker.
Ideen med å låne den nye snertne elbilen til
Volkswagen var å kjenne litt på fremtiden –
være optimist. Mangelen på ladestasjoner og
faren for å strande høyt oppe i Hakadalen et
sted er sannsynligvis forbigående.
Spørsmålet er hvordan transportsektoren
ser ut i 2040, i et Norge som da skal være på
vei til å bli et karbonnøytralt og helst utslippsfritt samfunn.
4
2
EN DAG I MORGEN
I blålilla lys på en scene der barnehjemsbarnet
Annie denne høsten har sunget «Det kommer en
dag i morgen», står en av landets største fremtidsoptimister. På Zerokonferansen fastslår miljøleder Marius Holm at det grønne skiftet er i
gang. Tesla har tynt batteriprisen ned til 1500
kroner per kilowattime lagringskapasitet. Prisen skal videre ned til 750 kroner i 2025, ifølge
McKinsey.
– Vi kan krysse fingrene og håpe at Elon Musk
lykkes i verdensmarkedet og at Tesla blir transportsektorens Iphone, som snur opp ned på forbrukervaner og forretningsmodeller over natta,
ikke minst i oljebransjen, sier Holm.
Lederen i nullutslippsstiftelsen Zero understreker at han har troen.
– Men vi må gjøre alt vi kan for at både Musk
og andre lykkes, og at kappløpet om å utvikle og
selge fremtidens bil blir så attraktivt at teknologer og investorer fra alle verdenshjørner kaster
seg på, sier Holm i en tale som får lang applaus.
FOSSILBILENES SISTE ÅR
I Zero vil de helst snakke om år 2030 – ikke 2040.
22
T E K NIS K U KE B LAD 4113
Ny på markedet: Vi testet Volkswagen E-up. Elbilen har en teoretisk rekkevidde på 160 kilometer,
men ikke med offensiv kjøring en kald senhøstdag med varmeapparatet på.
ILLUSTRASJON: SIMEN HÅKONSEN / PIXEL SHOP
1 Vogntogene vil være
kjøretøy som er utstyrt med
brenselceller og batterier i
hybridkonfigurasjon. Langs viktige transportårer vil det være
fyllestasjoner for hydrogen
og biodrivstoff. Noen steder
vil det være induktiv lading
eller elektriske kjøreledninger i
veibanen.
2 De siste fossildrevne personbilene vil ha forlatt veiene.
Kun noen få klenodier eller
veteranbiler er igjen. Utslippsfrie biler kan kjøre over store
avstander – med hydrogen
eller elektrisitet – uten at bilistene trenger bekymre seg.
3 Det vil være høyhastighetsbane mellom Oslo og Gøteborg, som kobler Norge til det
europeiske høyhastighetsnettet. Det vil også være lyntog
til Trondheim. Det planlegges
en ny Haukelibane som går
fra Oslo via Telemark med
forgreninger til Bergen og til
Stavanger-Sandnes.
3
Fremtidsoptimist: Teknologirådgiver Bjørnar
Kruse i Zero setter fingeren på tiltakene som må
til for å skape en utslippsfri transportsektor.
4 Krav om klimavennlige ferger fra 2022 vil føre til at både
batterier, hydrogen og noe
biodrivstoff blir tatt i bruk i norske ferger i stor skala. I 2040
er nesten hele den norske
fergeflåten utslippsfri. Store
hydrogendrevne skip er på vei
inn for fullt.
Da betyr det mer hva vi gjør i dag, påpeker transportteknologisk rådgiver Bjørnar Kruse. 2040
blir uforutsigbart.
Miljøstiftelsen regner for eksempel med at
nybilsalget i Norge er fossilfritt om 16 år.
– Hvis vi gjør de riktige valgene nå fremover,
kan vi ha en transportsektor i 2030 der over halvparten av bilene er utslippsfrie. Fossilbilene vil
være borte fra veiene i 2040, bortsett fra noen få
klenodier, spår Kruse.
I fremtidsnotatet Zero har laget for 2030, er
bybussene helelektriske og lader via induktiv
lading eller pantograf på stoppesteder og mens
de kjører.
–Det er viktig å poengtere at det vi presenterer ikke er hvordan vi tror det blir, men en visjon
for hvordan det kan bli om vi får til en langsiktig
storsatsning på omlegging, et slags norsk «energiwende» i transportsektoren, sier Kruse.
Langs de viktigste transportårene i Norge vil
det være fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff, og langs noen utvalgte strekninger vil det
være bygget ut induktiv lading i veibanen, eller
elektriske kjøreledninger over veibanen. Vogntogene er kjøretøy som er utstyrt med brenselceller
og batterier i hybridkonfigurasjon.
TVUNGEN TIMEOUT
Egentlig burde jeg vært hjemme nå, til barnevakten som venter – ikke sitte her og spise hamburger og pommes frittes ved spilleautomatene på
Shell på Harestua ganske sent en lørdag kveld.
Men navigasjonssystemet på E-up har nok en
gang fortalt at det fortsatt er lenger hjem enn
det er batteristrøm til, til tross for forsøkene på
å ladebremse meg til mer rekkevidde. Fossilstasjonen har åpnet vaskehallen og låner bort strøm
fra vegguttaket.
Tross tvungen time-out på det sørlige Hadeland – det er på elektriske personbiler Norge
har kommet aller lengst i transportrevolusjonen.
Momsfritak, gratis kjøring i bomringer, lav årsgift
og adgang til kollektivfeltet skal videreføres ut
2017, og har gjort Norge til det landet med høyest
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
23
REPORTASJEN
SAMFERDSEL
tetthet av elbiler.
Innen året er omme vil det være 18.000 elbiler
på veiene, ifølge prognosene fra Opplysningsrådet for veitrafikken. Biler som Tesla S, Nissan
Leaf, Volkswagen E-up og BMW i3 tar av.
Dersom alle elbilinsentivene kuttes over natta,
vil elbilrevolusjonen imidlertid stå for fall, forteller en analyse som Volvo, Thema Consulting,
Energi Norge og Grønn Bil la frem på årets Zerokonferanse. Elbilgodene kan trappes noe ned
allerede i 2018 og gradvis frem til de blir borte i
2030. Da vil bilene være like billige i produksjon.
EN SVEVENDE FREMTID
En milepæl og en forsmak på fremtiden, sa Det
kanadiske forskningsrådet da et Falcon 20-fly
steg opp til 30.000 fot over hovedstaden Ottawa
i oktober i fjor. Tett bak fløy et Lockheed T-33 og
målte utslippene. Det var første gang et sivilt fly
gikk på 100 prosent biodrivstoff, uten en eneste
endring av motoren.
– Det er virkelig inspirerende å ta dette første
steget mot en økovennlig fremtid, sa piloten Tim
Leslie etter flyvningen.
Zero spår at de første kommersielle hydrogenflyene kommer i 2025. De ser for seg en nyutvi-
klet flytype basert på en blended ving, bygget i
lette og sterke komposittmaterialer med hybridframdrift mellom turbiner, batterier, brenselceller og kanskje solceller.
Utskiftingstakten er lav, og de gamle flytypene
vil likevel henge igjen i lang tid, selv om det skulle
komme et uventet teknologigjennombrudd.
Overgangen til fornybar energi vil komme fra
biodrivstoff. Gass fra biomasse kan brukes til å
lage konkurransedyktig flydrivstoff i nær fremtid, sier en forholdsvis fersk Rambøll-rapport bestilt av Avinor, SAS, Norwegian og NHO luftfart.
Dette mener de om transporten i 2040
FLYEKSPERTEN
JERNBANEEKSPERTEN
Christopher Surgenor,
redaktør i GreenAir
Online
Ove Skovdahl, seniorrådgiver og sivilingeniør i Railconsult AS
Flyindustrien skal
effektivisere drivstoffforbruket med 1,5 prosent per år frem mot
2020. Etter det skal trafikkveksten være
karbonnøytral. Dersom teknologiutviklingen ikke går raskt nok, må man kjøpe
kvoter. Fra 2005 til 2050 skal utslippene
være halvert. Surgenor tror fossilbasert
jetdrivstoff vil bli brukt i 2040 også.
– Dersom det ikke kommer et stort
teknologisk gjennombrudd, vil sivile fly bli
drevet av flytende drivstoff. Det forventes
imidlertid at det vil bli et gjennombrudd for
bærekraftig biodrivstoff, og mange fly vil
trolig gå på en blanding av biodrivstoff og
Jet A1.
Han tror ikke på noen hydrogenrevolusjon.
– Industrien har i stor grad avvist hydrogen, selv om det fortsatt pågår noe forskning. Det vil kreve total redesign av flyene
og store endringer i infrastrukturen på
flyplassene. Fordelen med biodrivstoff er
at det ikke krever ombygging eller nye drivstoffinstallasjoner. Drivstoffet fungerer
også i store høyder og lave temperaturer.
Det vil bli en rekke forbedringer på jernbanenettet frem mot 2040, tror Skovdahl.
Intercity-triangelet vil være ferdig.
– Økt transporttilbud muliggjør utflytting av viktige arbeidsplasser fra Oslo til
byer og tettsteder langs intercitynettet,
spår Skovdahl.
Arbeidsplasser og boliger blir utviklet i
nærheten av den nye jernbanen.
I tillegg har det blitt fire spor på strekningen Lillestrøm–Oslo–Asker og ny Oslotunnel. Det er nye dobbeltspor mellom
Stavanger og Egersund og mellom Bergen
og Arna. Trønderbanen, Rørosbanen og
Solørbanen er elektrifisert. Det er blitt ny
bane mellom Porsgrunn og Brokelandsheia, som knytter Vestfoldbanen til Sørlandsbanen. Dessuten er Ringeriksbanen,
som forkorter Bergensbanen, en realitet.
– Jernbanen vil være det viktigste
transportmiddelet for gods mellom de
store byene, påpeker han.
Flere aktører enn i dag vil drive jernbane
i Norge. Komforten vil være høyere og
togene gå oftere.
POLITIKEREN
Nicolai Astrup, miljøpolitisk talsmann i
Høyre og Tesla-eier
– Myndighetene må
stille nye krav. Vi må
avgiftsbelegge på en
måte som gjør at det
alltid lønner seg å velge miljøvennlig. Vi må
tilrettelegge for teknologisk innovasjon,
gjennom å støtte forskning og utvikling,
sier Astrup.
Han tror transportsektoren vil være
utslippsfri i 2040.
– Men jeg tror ikke vi vet svaret på hva
slags teknologi som vil vinne frem. Vi
må ikke gifte oss med én teknologi, men
sørge for virkemidler som får fram en serie
alternativer. Så vil det vise seg hva som
blir mest attraktivt, sier Høyres miljøpolitiske talsmann.
Han tror utviklingen vil gå mye fortere
enn det man har trodd til nå, og viser til
at flere av de meste populære bilene nå
kommer i elektriske varianter – som Volkswagens Golf og Passat.
– Folk ønsker å kjøpe elbil og kjøre utslippsfritt hvis de får sjansen, og om det
kommer biler som dekker deres behov.
Det er litt mer krevende når det kommer til
nyttetrafikken. Selv der ser vi at bussene i
Oslo går på biogass, hydrogen og biodiesel.
ISY CAD Rebar: komplett 2D + 3D armering for Revit
Endelig et fullblods armeringsverktøy for Revit. Selges kun gjennom forhandlere.
NTI Cadcenter: post@nticad.no | telefon 482 03 300 | www.nticad.no
Cad-Q: jan.tore.bugge@cad-q.no | telefon 916 38 558 | www.cad-q.no
Mer enn 20 års erfaring
med armeringsløsninger
og ned, vil Trondheimstoget likevel bli lønnsomt
fordi man velger et flerbrukskonsept for personog godstrafikk. Dette vil erstatte en stor andel av
flyreisene mellom Oslo og Trondheim, spår Zero.
TIL SJØS
Nødstrøm: I mangelen på offentlige ladestasjoner mellom Roa og Oslo, måtte vi låne strøm fra vaskehallen til Shell på Harestua da batteriet på Volkswagen E-up begynte å gå tomt.
PÅ SPORET
Tidligere i år presenterte Tesla-gründer Elon
Musk sin hyperloop. Han vil sende folk i kapsler
som svever på luftlagre gjennom rør i 1126 kilometer i timen mellom store byer. Like science
fiction er ikke Zeros fremtidsdrøm for bane,
PERSONBILIMPORTØREN
Anita Svanes, prosjektleder Volkswagen, Harald A. Møller
Volkswagen snakker om
å begrense 90 prosent
av CO2 -utslippene innen 2050. Framtidens biler vil være lettere på grunn av nye
og lettere materialer. Det forskes også
intensivt på dekkenes rullemotstand,
aerodynamikk, start-stopp og annen teknologi som kan spare drivstoff.
I tillegg til å optimalisere dagens bensinog dieselbiler kommer Volkswagen nå for
fullt i det elektriske markedet, nå først
med E-up.
Volkswagen har lenge hatt mer tro på
hybrider enn rene elbiler, ikke bare på
grunn av den ekstra rekkevidden. I Norge
har man en miljøfordel av ren kraft.
– Når strømmen kommer fra kullkraft,
skiller det mindre, påpeker Svanes, og
legger til at det heldigvis finnes en del
tilbydere av ren kraft i Europa
Volkswagen vil trolig satse på en rekke
kort i de neste tiårene. Mye tyder på at
vi vil få se både elektrisitet, biogass og
hydrogen som energikilder.
selv om høyhastighetsutredningen, og debatten
som fulgte, effektivt gravla ethvert håp om lyntog
mellom de store norske byene.
I 2040 er det lyntog fra Oslo til København og
fra Oslo til Trondheim. Selv om høyhastighetsutredningen dømte samfunnsøkonomien nord
I fjor signerte fergeselskapet Norled en kontrakt
med Statens vegvesen om drift av en elferge på
sambandet Lavik–Oppedal i Sogn og Fjordane
fra januar 2015. Det som visstnok blir verden
største elferge kan ta 120 biler og 360 personer,
og lades på ti minutter.
Dette er en forsmak på det som vil komme,
skal man tro Zeros fremtidsvisjon. Offentlige
krav om klimavennlige ferger fra 2022 fører til
at både batterier, hydrogen og noe biodrivstoff
blir tatt i bruk i stor skala. I 2030 er nesten hele
den norske fergeflåten utslippsfri.
For større skip og fiskeflåten vil utskiftingen
ta lengre tid. I 2030 er store hydrogendrevne
skip en realitet, men fortsatt for pilotprosjekter å regne.
AVHENGIG AV STERK STØTTE
Allerede i 1914 skrev elektroingeniør Arthur
Bjerke et brev til Veidirektøren der han ba om
LASTEBIL- OG
BUSSPRODUSENTEN
ELBILENTUSIASTEN
– Allerede med dagens
teknologi kan en stor del av lastebiltransportene være rundt 20 til 25 prosent
mer effektive. Det handler om å spekke
bilene bedre, med riktig motor, girkasse
og bakaksling – dessuten bruke riktig
dekk med riktig trykk. Vi må også coache
førerne i drivstoffgjerrig kjøring, forteller
Wästljung.
Han tror det kan være mulig å redusere
utslippene med rundt 50 prosent innen
2030 med overkommelige tiltak og moderat teknologiutvikling.
I Sverige bruker tungtransporten rundt
20 TWh energi.
– Jeg tror det vil være mulig å produsere
25 til 30 TWh biodrivstoff fra trevirke
innen 2030. Det samme bør være mulig i
Norge, sier Wästljung.
Han tror lastebilene og bussene kan
være utslippsfrie et sted mellom 2040 og
2050 – elhybrider og biobiler vil dominere.
Etter dette igjen spår han en økende grad
av elektrifisering, der tunge kjøretøy vil få
strøm konduktivt eller induktivt langs veien.
– Tenk deg datamaskinene og internett på slutten av 90-tallet.
Ingen kunne forestilt seg hvordan vi har
det i dag. Så vi kan ikke forestille oss hva vi
har oppnådd innen transport i 2040. Men
vi kan tenke oss hva vi ønsker å oppnå, og
bidra til at det skjer, sier Kvisle.
Han tror vi vil se et mangfold av motorteknologier. Biodrivstoff er en mellomstasjon mot noe som er mindre krevende for
ressurssituasjonen.
Kvisle tror vi i fremtiden synes det er rart
at vi i 2013 hadde hver vår dyre bil i innkjøp
og drift. Vi vil se på det som ekstremt
risikofylt at hver bilist fløt fritt rundt i et
trafikkaos. Bildeling vil ta over i byene, når
dette kan organiseres sømløst.
– Da kan man ha en flåte som er en
tredjedel av vår bilpark i dag. En liten bil til
bytrafikk. Eller for eksempel en Ferrari til å
dra damer. Det vil bli rimeligere for alle.
Kanskje en dag kobler vi den elektriske
«bilen» til induksjonsveien i Oslo, sitter og
leser avisen til vi kommer til Lillehammer.
– Så kobler vi oss av og gjør unna den
siste lokale transporten til reisemålet.
Urban Wästljung, direktør for bærekraftig
transport i Scania
Hans Håvard Kvisle,
styremedlem i Elbilforeningen og forfatter av
boka «Elbil på norsk»
Dimensjoneringsverktøy for ekstremsituasjoner
FEM-Design benyttes av Norges ledende ingeniørselskaper til analyse og dimensjonering
For info se www.isy.no - eller kontakt Jørn Romberg, 990 08 241, jorn.romberg@norconsult.com
Mer enn 10.000 brukere
innen bygg & anlegg
REPORTASJEN
SAMFERDSEL
redusert avgift på sin elektriske Lohner-Porsche
fordi den var mer miljøvennlig enn bensinbiler,
ifølge boka «Elbil på norsk». Bjerke blir ansett
som Norges første elbilambassadør og importerte 100 elektriske lastebiler av merket Walker
før A/S Elektrobil gikk konkurs i 1921.
For at den fornybare transportrevolusjonen
ikke skal lide samme skjebne som A/S Elektrobil, og at overgangen skal skje raskest mulig, er
det nødvendig med gode og langsiktige rammebetingelser.
Utbygging av infrastruktur for fornybart
drivstoff må ses som en del av veiutbyggingen
i Norge. Transnova, som med nød og neppe ble
skånet for kutt i neste års statsbudsjett, må kunne
dele ut flere hundre millioner kroner i året til slik
infrastruktur.
HER STOPPER REVOLUSJONEN
En kilometer igjen – en kilometer til ladestasjonen ved innfartsparkeringen på Grorud. Bakken
mellom Nittedal og Gjelleråsen har vært for lang.
Burgerstoppen på Harestua var for kort. Det holder ikke helt hjem.
Egentlig er det ikke Volkswagens feil. Bilen
er flott nok den, og kommer til å bli en bestselger. Riktignok reklameres det med at E-up har
opptil 160 kilometers rekkevidde, under visse
forutsetninger. Litt mye gass i oppoverbakkene
og et knippe raske akselerasjoner her og der, så
krymper naturligvis rekkevidden.
Rekkeviddeangst: Fem kilometer igjen på batteriet og litt lengre hjem er ingen god følelse – selv om
Volkswagen E-up er en god bil å kjøre.
Jeg er imidlertid fornøyd så lenge jeg rekker
frem til Grorud. Et lite kvarter med lading der
bør være nok til å snegle seg forsiktig hjem og
erklære at det grønne skiftet er i gang. Men på
Grorud lyser lampene på ladestasjonen deprimerende blått. Stikkontaktene er okkupert av
en Buddy og en Think – neste mulighet er for
langt unna.
a place to grow
is the short answer
The question is whether you want to nurture your talent in one
of the most attractive companies in the Nordics. Ramboll is all
about high-end technical solutions for the oil and gas industry
and engaging teamwork. But we also pride ourselves on having
a high level of influence, leaders who listen, and a strategic
approach to career planning.
WWW.RAMBOLL.COM/ANsWeRs
Elbilen parkeres, den grønne transportrevolusjonen lar vente på seg, men det går alltids en
svart taxi hjem. Kanskje seirer likevel elbilen og
de andre fornybare farkostene til slutt. Forutsetningene er iallfall litt høyere nå enn da den
nevnte jernbaneingeniør Hans Tambs Lyche
spådde det i 1896.•
2050: UTSLIPPENE FORTSETTER
Forsker Lasse Fridstrøm (bildet) ved
Transportøkonomisk institutt heller
kaldt vann i blodet på fremtidsoptimistene.
Bunken av rapporter vitner mer om reform, enn
utslippsrevolusjon i transportsektoren.
– Det er ikke nok å vedta ambisiøse mål og
tegne optimistiske scenarioer. Det er en fare
for at optimistiske scenarioer kan virke som
soveputer. Selv med heroiske antakelser kan jeg
ikke se for meg en tilnærmet utslippsfri transportsektor i 2050, sier han.
Reiseomfanget i Norge vil øke med 20 til 30
prosent innen 2030, og med rundt 50 prosent
fram mot 2050. Fly øker mest, og buss minst.
Personbilene kan det i beste fall bli langt på vei
utslippsfritt. Det er imidlertid svært krevende å
oppnå tilsvarende reduksjoner for godstrafikk,
fordi tyngre lastebiler ikke kan gå på elektrisitet
alene. Biodrivstoff er en løsning, men tilgangen
på dette er begrenset – iallfall om produksjonen
ikke skal beslaglegge livsviktig matjord eller
bidra til avskoging. På lengre sikt vil hydrogen
være mer interessant, ifølge Fridstrøm.
I teorien er mye mulig. Men politikerne kan
ikke alene vedta seg frem til nullutslipp, for
forbrukerne bestemmer til syvende og sist hva
slags biler de velger å kjøpe.
– Vi har det ikke lenger slik som under Ludvig
den fjortende, at Solkongen kunne bestemme
hvordan alt skulle være, sier han til Teknisk
Ukeblad.
Utviklingen går i retning av at veiene forbedres raskere enn jernbanen. Dette vil ikke bidra
til å flytte gods over til bane.
Skipstrafikken har enda lenger vei å gå. Det
tar 50 år å bytte ut flåten.
– Vi kan i noen tilfeller bygge om skipene, slik
at de går på LNG i stedet for bunkersolje. Det
vil spare noen utslipp. Men vi får ikke ned utslippene med mer enn 35 prosent innen 2050,
anslår Fridstrøm.
Han mener det er flere måter å tolke de ganske dystre klimautsiktene for norsk transport.
– Vi kan tenke at dette ikke går, og si at vi må
være mer realistiske. Eller vi kan si at vi må klare
85 prosent totalt, ved at andre sektorer tar større
kutt enn transport. Eller så må vi revidere forestillingen om at transportomfanget bare skal
fortsette å vokse og vokse, sier Fridstrøm.
Forskeren tror at bare en verdensomspennende økonomisk krise kan stoppe veksten.
– Det kan skje, men det er ikke noe vi ønsker,
påpeker han.
Det må en gjennomgripende teknologisk og
samfunnsmessig endring til, slik at den økonomiske veksten ikke medfører en tilsvarende
vekst i klimagassutslippene – en såkalt frakopling. For persontrafikken kan det eksempelvis
bety at folk i større grad jobber der de bor, eller
at de bruker utslippsfrie reisemidler.
Fortsetter vi som i dag, vil utslippene fra
transportsektoren øke med ti prosent frem
mot 2050.
– Lavutslippsscenarioet innebærer 60 prosent reduksjon. Det er ikke verst. Men det er
godt stykke igjen til de 85 prosent reduksjon vi
regner som forenlig med togradersmålet, konkluderer Fridstrøm.
Togradersmålet er i stor grad det eneste verdens land er enig om i de globale klimaforhandlingene. Det innebærer at oppvarmingen må
begrenses til to grader i forhold til førindustriell
tid – noe annet vil føre til alvorlige klimaendringer som vil ramme økonomien og levekårene til
verdens befolkning hardt. •
Pål Strøm
Vice President in Statkraft Energi.
EMBA Alumni 2013.
Enhance your career with international programmes:
Executive MBA
Executive Master of Management in Energy
Start up February 2014
bi.edu/executive
• ENERGY • GLOBAL • MARITIME OFFSHORE
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
27
SMÅNYTT
FOTO: REUTERS
FOTO: HÅKON JACOBSEN
AKTUELT
NY AVTALE FOR
ØKT UTVINNING
OLJE OG GASS. Statoil og NTNU
undertegner mandag 9. desember
en avtale om langsiktig forskningsog utdanningssamarbeid. Avtalen
har en ramme på opptil 87,5 millioner kroner fordelt over fem år. Deler
av pengene går til arbeidet med å
øke utvinningsgraden av olje og
gass fra eksisterende felter. Dette
er i praksis en forlengelse av en allerede pågående avtale.
En del av disse pengene vil gå
med til å finansiere eksperter i
teamprosjektet Haltenbankenlandsbyen, som ledes av professor Jon Kleppe ved Institutt for
petroleumsteknologi og anvendt
geofysikk (IPT). TH
Klart for månen
ROMFART. Denne roveren er en prototyp av kjøretøyet som snart skal
utforske­månens overflate. Roveren ble vist fram på en industrimesse i
Shanghai 5. november. Etter planen skal Kina lande sin første romsonde på
månen i begynnelsen av desember. TH
One of Europe’s leading EMS providers
One of Europe’s leading EMS providers
Hapro, with its 40 years of industrial experience, offers a solid and deep understanding of technology within the
segments offshore/marine, defence, industry and telecom. Our high level of investments makes us able to offer
the latest and best in assembly and inspection technology. Our equipment along with the expertise of the staff
Hapro,
40 years
of industrial
experience,
offers a solid and deep understanding of technology within the
allows with
us toits
meet
our customers
demanding
expectations.
segments offshore/marine, defence, industry and telecom. Our high level of investments makes us able to offer
the
latestservices
and bestwithin
in assembly
andand
inspection
techno
logy. Our equipment
along
with theof
expertise
We offer
electronic
mechatronic
manufacturing,
including
production
proto- of the staff
allows
us
to
meet
our
customers
demanding
expectations.
types, test development, industrialization, automatic and manual assembly, testing, box building and
worldwide shipping.
We offer services within electronic and mechatronic manufacturing, including production of prototypes, test development, industrialization, automatic and manual assembly, testing, box building and
worldwide shipping.
The difference
for your electronics
The difference
www.hapro.no
BKK DROPPER
PUMPEKRAFT VERK
KRAFT. Askjelldalen pumpekraftverk, som BKK hadde
søkt NVE om konsesjon til å bygge, skulle etter planen
koste 233 millioner kroner. Selskapet hadde også
planer om å bygge en overføring fra Kvitebekkstjørna til
Samnanger vassdraget, til 95 millioner kroner.
Prosjektene ville til sammen gitt cirka 35 GWh/år. Nå
trekkes begge søknadene tilbake. Årsaken er forventning om lave kraftpriser i årene som kommer.
Pumpekraftverket skulle pumpe vann om sommeren
som kunne brukes om vinteren. Men mer tilgjengelig
kraft og sterkere forbindelser til utlandet gjør at BKK tror
prisvariasjonene mellom sommer og vinter blir mindre
enn de har vært før. ØL
DET ER
VI SOM SLÅR
STRØM-
BØRSEN!
Kundene våre har i snitt spart
15 prosent de siste syv årene
i forhold til strømbørsen.
FOTO: BKK
Vil du bli en av dem?
øre/kWh
Sjekk over 400 ledige
tekniske stillinger på:
tujobb.no
0
2006
2007
Spotpris
2008
2009
2010
2011
-9 %
-8 %
-14 %
-21 %
Ønsker du
høyere lønn?
12,5
-18 %
25,0
-25 %
37,5
-12 %
50,0
2012
LOS Bedrift
Ta kontakt for en lavere
strømregning!
lars.petter.hansen@los.no
Telefon 957 75 505
krister.isaksen@los.no
Telefon 915 81 500
los.no/bedrift
FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN
WWW.TUJOBB.NO
GOD ENERGI
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
29
AKTUELT
IT
Kompetanse:
Big data-analyse
og stadig rimeligere
telemedisinsk utstyr
kan redusere behovet
for sykehusareal,
men det krever at
helsesektoren har
kompetanse på egen
databehandling og til
å vurdere nye teknologier, ifølge IKT Norge.
FOTO: COLOURBOX
Helseteknologi
kan krympe sykehusene
It-næringen vil gi HelseNorge it-kompetanse.
It-næringen har invitert helsesektoren og -myndighetene til et strukturet samarbeid om bruk
av ny teknologi.
– Det skjer mye innovasjon på helse- og velferdsteknologi. Ideen vår er at privat og offentlig sektor må samkjøre seg for at samfunnet skal
få mest mulig effekt av dette, sier prosjektleder
Nard Schreurs hos IKT Norge. Prosjektet kalles
«Sunn it, innovasjon for bedre helse».
– Hvordan skal helsevesenet gjøre bruk av
Google-brillen og nettbrettet? For at et tungt
helsebyråkrati skal kunne takle ny teknologi,
må vi få til et strukturert samspill mellom industri, myndigheter og helsesektoren, sier han.
– Hvilket behov er det for å ta i bruk ny teknologi nå? Googlebrillen og nettbrett er ferske
verktøy. Bør ikke sykehusene få ta seg tid og la
omgangen med teknologi modne litt først?
– Det er viktig å finne en balanse, men like
sentralt å ta grep allerede nå. Hvis du legger
planer for Helse-Norge ti år frem i tid og ikke
tar høyde for hvor teknologien kan være da, kan
du bomme på målene. Du må ta hensyn til at ny
teknologi kan endre på spillereglene, svarer pro-
sjektlederen. Derfor mener næringen at helsesektoren blir i stand til å vurdere slik teknologi.
MÅ TAKLE NY TEKNOLOGI
– Om noen år er det ikke sikkert at den nye portalen helsenorge.no er en så interessant kanal
for kommunikasjon. Kanskje det er andre metoder som fungerer langt bedre. Poenget er ikke
å henge seg opp i ulike teknologier, men at helsesektoren blir i stand til å vurdere de nye teknologiene som dukker opp og ser hvilke som
kan bidra til å nå de målene man setter seg, sier
Schreurs.
Han ser for seg at helsevesenet organiserer
seg på helt nye måter. Mens vi i dag havner på
sykehus når vi blir syke, kan analyse av store
datamengder snart brukes til å kartlegge helsen
hos et menneske. Da vil det gjøre en mer forebyggende innsats enn bare å reparere i etterkant.
– Da må vi sammen stille spørsmål som hvordan vi kan utnytte de store mengdene med helsedata, hvem som skal eie, hvor lenge de skal
lagres, sier IKT Norges prosjektleder.
STØTTE FRA SYKEHUSET
Interesseorganisasjonen får støtte for sine ideer
fra Oslo Universitetssykehus (OUS). Her har
Andreas Moan ansvaret for å planlegge innovasjon i det nye storsykehuset, som skal erstatte
dagens spredte bygningsmasse. Dette er et apparat som håndterer Rikshospitalet for hele lan-
Hvis du legger planer for HelseNorge ti år frem i tid og ikke tar
høyde for hvor teknologien kan
være da, kan du bomme på målene.
NARD SCHREURS, IKT NORGE
30 T E K NIS K U KE B LAD 4113
dets befolkning, og i tillegg har regionalt ansvar for 2,5 millioner potensielle pasienter og
250.000 mennesker lokalt.
Og da mener Moan at informasjonsteknologi
kan bidra til at et nytt sykehus kan blir mindre i
fysisk omfang enn det OUS omfatter i dag.
– Nå som sykehuset er i en planleggingsfase,
må vi ta høyde for løsninger innen både ehelse
og big data, forklarer prosjektdirektøren. Hans
poeng er at store datamengder åpner for analyser som går mer i retning av bedre og mer
effektive forebyggende tiltak. Og han mener
at helserelaterte sensorer blir så rimelige og
tilgjengelige på verktøy som nettbrett, at folk
selv kan ta prøver som blodtrykk, blodsukker
og søvnrytme. Dette er data som legen vil ha
tilgang til ved hjelp av telemedisin.
MINDRE AREAL
– Dermed kan stadig flere oppgaver utføres
uten at det krever plass til pasient og utstyr på
sykehuset. I tillegg kan vi designe sykehuset
for mer omfattende telemedisin, som å delta i
fjernstyrte operasjoner ved lokale sykehus. Det
vil bety at operasjonssaler kan erstattes av fjernstyringsredskap og monitorer, som også krever
mindre areal, sier Moan til Teknisk Ukeblad.
Han sier ikke at dette kommer til å bli løsningen,
men at dette er spørsmål som må stilles nå som
OUS er i ferd med å kartlegge behovene ved det
nye storsykehuset.
Første skritt i samarbeidet er å få i stand møteplasser med både it-næringen og helsesektoren. IKT Norge er litt tilbakeholden med detaljer før noe er spikret, men Nard Schreurs røper
at det har vært møter med helsemyndigheter
for å se om det er grunnlag for en nasjonal møteplass rundt ehelse. Det planlegges også en
nasjonal konferanse om temaet. •
ESPEN ZACHARIASSEN espen.zachariassen@tu.no
LES MER WWW.TU.NO
TEKNISK UKEBLAD
4113
Forbruker Lettvekter med god lyd SIDE 32 Snadder Børsteløst SIDE 33 Innsikt Higgsmaskinen SIDE 34
Hvorfor øker verdens kullforbruk?
Vi spør forsker Glen Peters ved
Cicero Senter for klimaforskning.
Hvorfor er kull så mye verre enn
olje og gass rent miljømessig?
Glen Peters: Kull har det høyeste
karboninnholdet per energienhet av alle
fossile brensler. Kullforbrenning avgir
omtrent 50 prosent mer karbondioksid
per energienhet sammenlignet med
gass. Oljeforbrenning avgir omtrent
25 prosent mer energi per enhet enn
gass. Disse tallene har flere nyanser,
fordi kull, olje og gass kan ha ulike «kvaliteter» (for eksempel sort kontra brunt
kull) og ulike konverteringsteknologier
har forskjellige virkningsgrader.
1
FOTO: CICERO
5
spørsmål
om kullkraft
550 milliarder tonn karbon, og det er
anslått at utslipp av cirka 800 milliarder
tonn karbon sannsynligvis vil presse
den globale gjennomsnittstemperaturen opp over to grader. For å unngå
farlige klimaendringer er det klart at
samfunnet ikke kan bruke alle reservene av fossilt brensel.
Hva er årsaken til at verdens
kullkraftutslipp øker?
GP: De fleste utviklingsland jobber for
å få økonomien til å vokse, og kull er en
billig og tilgjengelig energikilde. Kullforbruket er den dominerende kilden
til utslipp av karbondioksid globalt og i
Hvor store er verdens kullmange land. Selv en beskjeden
reserver sammenlignet med
vekst i forbruket av kull fører
henholdsvis olje og gass?
til stor økning i utslipGP: Reservene representepene. USA har hatt en
rer mengden som kan
kraftig nedgang i sitt
ut vinnes under ekforbruk av kull, først
sisterende forhold.
og fremst forårsaket
Det er om lag 500
av en rask ekspanmilliarder tonn
sjon av skifergass.
karbon i kullNedgangen i amereserver, noe
rikansk kullproduksom er mellom
sjon har ikke vært så
en fjerdedel og
bratt. Siden overskudhalvparten av
S
ON
det
av kull eksporteres,
de totale reserM
M
CO
fører det til lavere kullpriser.
vene av karbon
DIA
E
IKIM
Dette, kombinert med lav karbon(kull, olje og gass).
:W
TO
FO
pris i EU og atomstans i Tyskland og
Den store usikkerJapan, betyr at kullforbruket har økt i
heten skyldes i hovedsak
mange industrialiserte land.
ukonvensjonell gass. Ressurser utgjør
mengden som er mulig å utvinne i fremHva er de realistiske
tiden. Det er omtrent ni tusen milliarder
alternativene til eksisterende
tonn karbon i kullressurser, eller om lag
kullkraftverk i dag?
90 prosent av de estimerte ressursene.
GP: Det finnes mange alternativer til
Samfunnet har allerede sluppet ut rundt
3
2
kull, men den største utfordringen
er å påskynde deres utvikling for å
kunne overvinne kulldominansen. Det
er utbredt oppmerksomhet rettet mot
den raske og imponerende veksten i
fornybare teknologier, men siden denne
veksten startet på et lavt nivå, har den
en marginal effekt på utslippene. Det vil
ta tid før fornybar energi har kapasitet
til å overvinne den fortsatte veksten i
kullforbruket. Karbon, fangst og lagring
(CCS) åpner for fortsatt bruk av kull,
men utviklingen av CCS i de senere
årene har vært en stor skuffelse. Mongstads månelanding er bare ett av mange
eksempler.
Hvordan forsvare norsk kullutvinning på Svalbard med våre
reserver av olje og gass?
GP: Karbonet som utvinnes på Svalbard
fra kull er mindre enn én prosent av det
totale karbonet som trekkes ut i hele
Norge. Gitt den lille mengden av kull og
dets betydning for Svalbard-økonomien, er det virkelige spørsmålet den
fremtidige utviklingen av olje og gass i
Norge. En overgang fra fossilt brensel er
en utfordring for alle land. Sterke interesser og samfunnsmessig motstand
gjør overgangen vanskelig, men nå har
Norge en god anledning til å demonstrere for verden at det er mulig å gå
bort fra fossilt brensel uten å ødelegge
økonomien. •
5
4
MERETHE RUUD redaksjonen@tu.no
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
31
TEKNISK SETT
FORBRUKER
Lettvekter
med god lyd
God lyd: Med bruk av gode
materialer og en lyd som er
av ypperste merke har Philips
laget en utmerket hodetelefon til all slags musikk.
ALLE FOTO: CHRISTIAN VON SCHACK
Philips M1 er en hodetelefon som
sitter på utsiden av øret.
Og så låter den faktisk riktig så bra!
V
i synes det er utrolig moro at det
kommer så mange gode hodetelefoner, og særlig fordi det betyr
at det er veldig mange mennesker som blir vant med god lyd. Det er litt rart
at dette skal skje ute i bytrafikken, på badestranda, på toget eller bussen på vei til jobben,
men det viktigste er at det er veldig mange
som investerer mer enn et par hundrelapper
på lyd i farten.
Vi har tidligere testet den mye større og dyrere Philips L1, som er en modell man fint kan
koble til en dedikert hodetelefonforsterker og
krype sammen i godstolen eller sofaen med.
Det er jo en såkalt omsluttende modell, og er
ikke helt giret inn mot mobilt bruk. Dette er
derimot den ganske så flotte M1 som er en ekte
lettvekter som sitter akkurat passe stramt på
hodet, og som kan sitte der i timer uten at du
behøver ta dem av.
DE ER GANSKE FINE
Hodetelefonene kommer med en avtakbar
kabel, men i motsetning til en del andre, skjøtes kabelen innpå ti centimeter under klokkene
i stedet for å plugges direkte til. Litt rar løsning,
men til å leve med, og de er jo ganske enkle å få
på plass igjen – skulle de falle av. Ledningen er
litt stiv, og det tar litt tid å få rettet ut brettene
fra nedpakkingen. De sitter ikke så hardt fast
at du kan hoppe av trikken i fart uten å få klok-
32
T E K NIS K U KE B LAD 4113
kene foran øynene, men alternativet er at de
klemmer for hardt på ørene og blir helt umulig å ha på over lengre perioder. Disse hadde
jeg på meg over lengre tid under skrivingen av
testene i denne utgaven, og jeg følte aldri noe
direkte behov for å ta dem av. Bare hvil fremre
del av klokkene mot hodet og ikke la ørene ta
hele vekten, så er du i mål!
LEKKER IKKE LYD
På flyet, toget eller bussen kan du også glede
deg over at de ikke lekker så veldig mye lyd
ut til siden, slik at du ikke irriterer vettet av
damen som sitter og strikker ved siden av deg
på toget.
Lyden er ikke helt optimalt åpen, men vi
snakker jo om en hodetelefon til under 1400
kroner, og da må vi fire litt på kravene, og heller
se litt på hva tilsvarende modeller på markedet
yter og leverer. De holder altså litt igjen i forhold til andre modeller vi har hørt, men de har
bra balanse mellom bass, mellomtone og diskant, og de låter veldig rent og ryddig. De har
også tilfredsstillende evne til å fokusere på instrumenter og lydhendelser rundt i lydbildet.
Bassen har også brukbar vekt og dybde, og
den har få problemer med å følge enhver bassgang med stor presisjon. Mellomtonen er tydelig og gjør stemmer levende og riktig balansert,
mens diskanten på toppen er akkurat passe
fremtredende. Til sammen gjør dette at hode-
PHILIPS M1
Importør: Philips
Pris: 1390 kroner
Karakter: 8 av 10
Watt mener: Disse er det
særdeles enkelt å bli glad i!



8
God bærekomfort
Balansert og lette å like
Holder litt igjen
Komfort: Har myke øreputer og god bærekomfort som gir mange timer med behagelig lytting.
telefonen får et ganske livlig, men samtidig
behagelig lydbilde som du kan lytte på svært
lenge uten å bli lyttetrett.
KONKLUSJON
Vi gir M1 fra Philips klart godkjent, og synes
de treffer riktig så godt til alle som vil ha med
seg kvalitetslyden på tur, men som samtidig vil
ha noe som er kompakt, lett å bære på hodet
og ikke minst lette å frakte med seg i en veske
eller bag. •
HÅVARD HOLMEDAL redaksjonen@tu.no
SNADDER
BØRSTELØST
REDDER
SØLVSUPER’N
RADIO. Mange har et lidenskapelig forhold til den gamle
stueradioen fra Tandberg eller
Radionette. Med FM-slukking
som nærmer seg som en analog
dødsengel i horisonten er det
gravøl i sikte. Eller kanskje ikke?
For nå kommer den analoge
redningsskøyta i form av en liten
digitaladapter. Med Tiny Audio
M7 koblet til radioklenodienes
gamle inngang for ymse analoge kilder, også kalt AUX, kan
verdigjenstander som Huldra,
Sølvsuper og Kurer synge videre
inn i den digitale tidsalder. Attpåtil med fjernkontroll og stort
display. M7 er utstyrt med DAB/
DAB+ og FM, den tiden det har
igjen. Du kan også koble adapteren til det trådløse nettet og
strømme titusenvis av radiokanaler og enda flere podcaster.
Eller strømme Wimp eller Spotify
fra mobilen eller nettbrettet.
Skulle du velge å koble til noe mer
moderne enn norsk radiohistorie,
har Tiny M7 også optisk utgang
også. Og mye mer.
For bare 1099 kroner.
HOBBY. Vår nye håndholdte favoritt må
bli Bosch’ nye borskrutrekker GSR 10,8 V-EC
Professional. Den ser ikke så vass ut, bare liten. Men det var
synsbedrag. For vi lot den lille blå på 10,8 volt prøve seg mot
den grønne hulken PRS 14,4 Li-2, det vil si med så mange volt
og to gir. To gir hadde knøttet også. Oppgaven besto i å skru inn
en 6x100 mm skrue i knallhardt tørt løvtre. Og hvem klarte det?
Ikke hulken på tross av sitt på papiret høyere dreiemoment, men
lillebror, selv om den var giret for raskere rotasjon. Det var det
utroligste vi har sett på lenge!
Og hvorfor? Børsteløs motor, det vil si at strømmen kobles om
elektronisk i stedet for med mekaniske kullbørster. Det gir klassens
beste kraft til vektforhold. Tilleggsbonusen er dobbelt så lang levetid
og opptil 30 prosent mer jobb ut av hver lading.
Denne lekkerbiskenen kommer snart til en kampagnepris på 2122 kroner.
Men det er med lader, to batterier og i koffert.
SUPERBRETTET
IT. Samsungs nye nettbrett Galaxy Note
10.1, med etternavnet 2014 er det meste
avanserte på markedet for tiden. 10,1
indikerer som du skjønner skjermstørrelsen, hvor vi finner vanvittige
2560 ganger 1600 piksler som kan
lyse med hele 600 nits. Det er 4,1
megapiksler det og parkerer alt annet.
Prosessoren er en firekjerne på 2,3 GHz
som gir fantastisk flyt, og brettet har selvfølgelig alt annet av topp teknologi også.
Det mest spesielle med alle ting Samsung produserer med betegnelsen Note er at de
kommer med en trykkfølsom penn. Innebygget sådan. Pennen serverer funksjonalitet
langt utover det vi er vant med. Du trenger verken notatblokk eller tegnebok med et
slikt. På toppen kan du kjøre to apper ved siden av hverandre. Det liker vi. Med en pris
på i underkant av 4000 kroner for wifi-modellen uten 4G er det ørlite dyrere enn Ipad
Air, ørlite tyngre, men mye bedre spec-et.
BEKJEMPER
MØRKETIDEN
Tiny Audio M7: En analog redningsskøyte i form av en liten digitaladapter.
ODD RICHARD VALMOT
orv@tu.no
LYS. Når nettene blir lange og kulda setter inn, for å
sitere Prøysen, så kan du være sikker på at Philips kommer med tilsvar til solas gang over himmelen. Deres
fremste sesongvare er Wake-up Light som skal lindre
plagene for oss murmeldyr. For de som ikke har hørt
om denne vekkeklokkevarianten tar vi et sammendrag. I stedet for å vekke deg med en eller annen form
for skingrende lyd, vekkes du av en behagelig ledbasert soloppgang fra mørkt til veldig lyst i løpet av en
halv time. Når halvtimen er omme, kan du velge mellom lyd
fra den innebygde FM-radioen eller et par versjoner av fuglesang. Det blir som å våkne en vårdag i skogen. Mer behagelig blir ikke det ritualet.
Årets utgave av Wake-up Light, HF3505/01 ser til og med ut som en liten sol.
En sikker vinner i mørketiden for rundt 850 kroner.
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
33
TEKNISK SETT
INNSIKT
Higgsmaskinen
Partikkelakseleratoren ved Cern fant den
etterlengtede Higgspartikkelen. Nå oppgraderes
den for å finne flere av fysikkens hemmeligheter.
TEKST
ODD RICHARD VALMOT
orv@tu.no
K
napt noen oppdagelse har skapt
mer begeistring hos fysikere enn
da Cern med sin enorme akseleratorring den 4. juli i fjor annonserte
at de hadde funnet en ukjent partikkel med en
masse på mellom 125 og 127 GeV – Giga elektronvolt. Ganske nær der man hadde beregnet
at Higgspartikkelen skulle være. Under ett år
etterpå er det bekreftet at det var et Higgsboson, evt. Higgspartikkelen de hadde funnet.
Eller så bekreftet som det lar seg gjøre i de
kretser. For det skal ganske mange 9-tall til
bak 99, før det kan vedtas som helt sant. Men
det var sant nok til at Peter Higgs og François
Englert ble tildelt årets Nobelpris i fysikk. De
fikk den for det teoretiske arbeidet de utførte
på 60-tallet som spådde at en slik partikkel
måtte eksistere.
Uten en slik partikkel hadde ikke elektroner hatt noen masse, og da hadde vi ikke fått
atomer. Og universet slik vi kjenner det hadde
ikke eksistert.
MASSE ELLER ENERGI
Man kan saktens lure på hvorfor en masse oppgis i elektronvolt, men slik er det i denne ver-
34 T E K NIS K U KE B LAD 4113
den hvor ting beveger seg nesten med lyshastighet. De som husker sin Einstein vil vite at
E=mc2, energien er massen ganger kvadratet av
lyshastigheten. Det betyr at elektronvolt som
i utgangspunktet er et mål for energimengde
like godt kan være et mål for masse. En elektronvolt er definert som den energien et elektron tar opp når det passerer et elektrisk potensialfelt på en volt i vakuum. I et slikt felt blir
det akselerert, og det øker bevegelsesenergien
til elektronet. Et annet resultat av Einsteins
likning er at når partiklene suser av gårde,
nesten med lyshastighet, og man tilfører mer
energi, øker hastigheten bare marginalt enda
nærmere lysets hastighet. Dette høres kanskje
veldig rart ut, men det er hverdagen for alle
partikkelakseleratorer som finnes.
KOLLISJONER
Det å vriste Higgspartikkelen ut av naturens
gjemmested har ikke vært noen enkel sak. For
å akselerere partikler til nesten lyshastighet
har man bygget verdens største fysikkmaskin. Den store akseleratorringen er plassert i
en 27 kilometer lang tunnel på grensen mellom Sveits og Frankrike. Langs hele tunnelen
går det to strålerør på 5 cm i diameter. Det er
inne i disse rørene, som pumpes tommere for
gassmolekyler enn det vakuumet vi finner i
det ytre rom, at partiklene akselereres. Hvert
av rørene tar seg av hver sin retning.
På fire steder langs tunnelen finner vi de
ulike eksperimentene. Det er her partikkelstrålene føres sammen slik at de kan kollidere, og
når de gjør det, oppstår nye partikler som spres
ut fra kollisjonene. Poenget med disse fire stasjonene er at de er bygget som gigantiske digitalkameraer. Et vanlig digitalkamera er bygget for å «telle» treff av fotoner – lyspartikler.
Eksperimentene ved Cern skal telle alle slags
partikler med ulike masser og energinivåer.
FÅR OPP FARTEN
Fysikerne bruker enten protoner eller atomkjerner fra bly for å få nok energi i kollisjonene.
For å kunne akselereres må partiklene ha en
ladning for at de skal kunne drives fremover
av radiobølger. Partiklene «gripes» fast av radiobølgene og «surfer» av gårde. For at strålen
skal gå rundt og rundt i ringen må magneter ta
tak i partiklene og avbøye strålen slik at den går
i ring. Skjønt helt i ring er det ikke. Stråler går
rett frem og avbøyes av 1232 ekstremt kraftige
topolede elektromagneter langs rørene. De går
i praksis i rett linje mellom hver avbøyningsmagnet. I tillegg brukes 392 firepolede magneter for å fokusere strålene. Når strålene skal
kollidere, benyttes magneter for å klemme dem
ekstra tett inne i eksperimentene.
For å etablere så kraftige magnetfelter som
trengs til å endre retning på og fokusere strålene, trengs det en strømstyrke på 12.000 am-
Litt av et kamera: Atlasdetektoren som
er den største av de fire eksperimentene
er i praksis verdens største digitalkamera.
Den veier 7000 tonn og har et vell av ulike
sensorer som kan fange 90 millioner tredimensjonale piksler med en hastighet på
20 millioner bilder i sekundet (og lagre 400
bilder i sekundet). Det er ikke alle partiklene
som setter spor etter seg direkte i sensorene. Noen er så kortlivede at de er henfalt
til andre partikler før de når frem. Derfor må
man regne seg tilbake for å finne de opprinnelige partiklene.
FOTO: CERN
OPPGRADERES
Nå er hele anlegget ved Cern stengt
for oppgradering. Frem til i dag har
det hatt en energi på 7 TeV (1 tera =
1000 giga).
 Når den store ringen åpner igjen i
2015, skal energien dobles til 14 TeV.
 Det betyr enda mer kraft i kollisjonene og potensielt enda større
mulighet for interessante resultater
i eksperimentene, spesielt hvis det
finnes nye, tunger partikler rett rundt
hjørnet.
 Poenget er å komme opp til energinivåene så tett på Big Bang som mulig.
 I tillegg blir sensorene i de enorme
eksperimentene forbedret for enda
mer presise målinger av partikler
med ekstremt kort levetid.
 Den neste stor gåten for fysikerne
er å finne såkalt mørk materie som
utgjør rundt 85 prosent av massen
i universet (eller 27 % av energien,
siden 68 % av universet består av det
enda mer mytisk mørk energi), men
som ingen har observert annet enn
hvordan den påvirker universets
gravitasjon.

Milevis: Den store partikkelakseleratoren ved
Cern er bygget i en underjordisk tunnel på 27 km.
FOTO: ODD R. VALMOT
pere i elektromagnetene. Det er ikke mulig å
lage magneter med slike enorme strømstyrker
uten at de gjøres superledende. Derfor må alle
sammen kjøles ned med flytende helium til 1,9
grader kelvin, altså 1,9 grader over det absolutte
nullpunkt og kaldere enn verdensrommet som
har en temperatur på ca. 3 grader kelvin.
All kjølingen, driften av magnetene og alt det
andre utstyret gjør at anlegget forbruker rundt
100 MW når det går. Det er 2/3 av full effekt i
Altakraftverket.
FULL RULLE
Når de såkalte partikkelbuntene, hoper av partikler, sendes inn i strålerøret og akselereres
til tilnærmet lyshastighet, betyr det at de går
11.000 ganger rundt ringen hvert sekund. I hver
retning. Hver bunt er på ca. 2 cm i lengde, 1 mm
i diameter og inneholder 1012 partikler. Foran
eksperimentene blir den fokusert til rundt 64
tusendels mm i diameter. Omtrent som diameteren på et hårstrå. Det er rundt en meter
mellom hver bunt, så når eksperimentet er i
gang, er det et enormt antall partikler inne i
rørene. På tross av det høye antallet partikler
på et ekstremt lite område er det svært sjelden
at det oppstår kollisjoner. Sjansen for kollisjon
er omtrent som å treffe med to nåler som skytes mot hverandre fra 10 km hold. Derfor går
buntene rundt og rundt i rørene i timevis. På ti
timer har hver bunt gått 400 millioner ganger
rundt i ringen.
Men uansett hvor stort antallet protoner er,
så er protonkilden noe så enkelt som en flaske
med komprimert hydrogen. Og en slik flaske
holder omtrent uendelig.
FRONT MOT FRONT
Når to protoner treffer hverandre med lysets
hastighet, oppstår det en voldsom kollisjon som
knuser partiklene til nye partikler. Den totale
energien som utløses i en slik kollisjon er omtrent det samme som om to mygger skulle fly
inn i hverandre. Men det er fordi det hele finner sted på et så utrolig lite område at det hele
blir så voldsomt. •
DATAEKSPLOSJON
Partikkesensorene på Cern er noe av
de mest dataintensive innretningene
vi noen gang har laget.
 Når eksperimentene går, er datastrømmen altfor stor til at alt kan
lagres og analyseres ved Cern.
 Derfor distribueres og bearbeides
dataene til 130 ulike steder rundt om
i verden og lagres med det såkalte
Worldwide LHC Computing Grid.
 Til tross for at det gjøres en kraftig
reduksjon av datamengden etter
detektorene er det nå generert 150
PB – petabyte og det kommer 25 PB
til hvert år.
 Hadde det ikke vært for den enorme
prosesseringskapasiteten i nettverket, hadde man ikke oppdaget
Higgspartikkelen så raskt.

TEK N IS K U K E B L A D 41 13
35
PROFILEN
Egentlig ville SILJE VALLESTAD
bli generalsekretær i FN.
Nå vil hun sørge for trygghet
til folket gjennom mobilen.
TEKST OG FOTO
CAROLINE DREFVELIN
redaksjonen@tu.no
SILJE VALLESTAD
Alder: 35 år.
Rolle: Grunnlegger og daglig leder Bipper
Communications. Lanserer den nye
versjonen av trygghetsalarmen bSafe
snart.
 Utdanning: Master i strategi og ledelse
fra NHH, samt en cand.mag. i sosialøkonomi, administrasjon og religion fra
Universitetet i Bergen.
 Familie: Gift, tre barn på syv,
ni og tretten år.


V
i vet jo allerede at den har funket.
At jenter har avverget voldtekter
med den, sier teknologigründer
Silje Vallestad. Hun sitter med
Iphonen foran seg.
«Bipper-Silje» er hun blitt kjent som i norsk
media, etter at hun utviklet tjenesten BipperKids for å kontrollere barns mobilbruk.
Men nå er det den nye versjonen av bSafe som
gjelder: En trygghetsalarm på mobilen. Det nye
med appen er hvis du trykker på alarmen, kommer vektere.
Vallestad har nemlig laget en avtale med det
internasjonale sikkerhetsselskapet G4S. I land
etter land skal applikasjonen bli integrert med
alarmsentraler og vektere.
Så fort selskapet får «go» fra Apple, skal appen lanseres internasjonalt.
Vallestads plan? Å bli størst i verden.
PSYKEDELISK
– Hvis du ser hva som vokser virkelig fort inter36 T E K NIS K U KE B LAD 4113
nasjonalt, er det tjenester som kjøpes gjennom
apper, sier gründeren.
Det har hun trodd så mye på at hun for et år
siden flyttet med mann og tre barn til Palo Alto,
i hjertet av Silicon Valley.
– Øker en slik applikasjon frykten i hverdagen?
– Jeg tror ikke det. Jeg tror heller det motsatte. Den uroen du har, har du uansett. Så vet
du at med en enkel greie på telefonen, kan du
raskt få hjelp, sier Vallestad.
I oktober skaffet gründeren 15 millioner
kroner i kapital til Bipper Communication, som
nå er priset til hundre millioner kroner.
Golfesset Suzann Pettersen og milliardæren
Mille-Marie Treschow var blant dem som investerte.
Hollywood-stjernen Jada Pinkett Smith, kona
til Will Smith, er aktivt med som aksjonær og
rådgiver. I februar kom telefonen: «Jada vil investere. Kan du komme på lunsj hos familien
Smith om tre dager med Michelle Obama?»
– Det er en gigaeiendom, som en nasjonalpark. Når du kommer opp til eiendommen flyr
helikoptrene over, det er alle vaktene og bilene
som skal sluse deg inn. Det var litt psykedelisk.
I ettertid har jeg skjønt at det er litt typisk, at det
er et team som skal screene deg, for å se om de
kan jobbe med deg, sier Vallestad.
MISJON
Hun kom gjennom nåløyet. For det er noe med
Silje Vallestad. Noe som gjør at en potensiell
investor som motvillig har gitt henne en liten
halvtime, blir sittende og prate med henne i fire
timer og ender med å investere.
Eller at hun er blitt invitert til F. ounders,
et lukket nettverk der sjefene for selskap som
Skype, Netflix og Facebook møtes.
Venner sier hun har en ukuelig energi og arbeidsmoral. Selv mener hun at hun har den fan-
Mobilmamma:
Silje Vallestad har tre
mobiler med
når hun reiser til
Norge – en Iphone
med norsk nummer, en
amerikansk og en HTC
fordi hun vil bytte over til
Android.
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
37
PROFILEN
SILJE VALLESTAD
Alle barn bør lære seg programmering. Det er like kritisk
som å lære seg å skrive.
XXX
tastiske egenskapen at hun glemmer alt som har
vært negativt med et prosjekt.
– Jeg har alltid startet store prosjekter og hatt
masse jern i ilden. Jeg tror ikke jeg hadde klart
noe annet, jeg har en misjon i livet, sier Vallestad.
Det begynte da hun gikk på barneskolen i
Florø. Revmatisme gjorde at hun var på sykehus i to år, fra femte til sjette klasse. Hun visste
ikke om hun noen gang skulle gå igjen.
– En slik opplevelse gjør at du blir voksen
ganske fort. Jeg tenkte at det her skjer av en
grunn, jeg skal gjøre noe med livet mitt, sier hun.
Ungdomstiden brukte hun på idealistiske
prosjekter. Som 18 år gammel student på United
World College organiserte Vallestad en fredskonferanse med 800 deltakere i London, med en
rekke fredsprisvinnere og Body Shop-gründer
Anita Roddick.
– Jeg skulle bli generalsekretær i FN, det var
det jeg skulle bli.
– Og så begynte du med mobilapplikasjoner?
– Ja. Men det startet jo med barn. Med datteren min.
GUIDER BARNA
Det var da hennes seks år gamle datter ville ha
mobil at Vallestad fikk ideen. Hun lette etter
løsninger for å kontrollere datterens mobilbruk,
men fant ingen. Trass i et stort huslån og tre små
barn sa hun opp jobben og satset alt på den nye
appen Bipper.
Ikke alle var positivt innstilt. «Bipper-barna
lærer at mor og far kan spore dem når som
helst,» skrev kommentator Kjetil B. Alstadheim i DN.
– Spionerer du på barna dine?
– Vi gir foreldre informasjon. Den samme
informasjonen som foreldre mine hadde, sier
Vallestad.
Hun husker fortsatt telefonen da hun vokste
opp. Den var stor og svart og sto midt i trappeoppgangen. Skulle hun ta private samtaler, bar
hun telefonen inn på toalettet. Hun kunne være
sikker på at foreldrene spurte henne hvem hun
snakket med hvis det var noen de ikke kjente.
38
T E K NIS K U KE B LAD 4113
– Jeg vil ikke vite hva datteren min sier, men
jeg vil vite hvem hun kommuniserer med, og om
noen nye mennesker dukker opp, sier Vallestad.
Hun mener foreldre må ta ansvar for at barna
lærer seg den sosiale verdenen på nettet.
– Det er ikke farlig om datteren min ikke kan
Photoshop, bare dumt for henne. Men hvis hun
hiver seg uti den sosiale nettverdenen uten opplæring, kan det være farlig. De må guides.
Hun mener dessuten at barna bør kunne programmere.
– Alle barn bør lære seg programmering. Det
er like kritisk som å lære seg å skrive. Basic programmering bør inn i barneskolen fra dag én.
Det er det nye internasjonale språket. Jeg har
ikke lært barna mine programmering, fordi jeg
ikke kan det selv, sier Vallestad.
HOT CHICKS
Gründeren er nemlig ikke teknologisk utdannet. Hun har siviløkonomutdannelse fra Norges
Handelshøyskole.
– Du er ikke teknolog, men har gründet et teknologiselskap?
– Ja. Jeg kunne ikke noe om teknologi og
hadde aldri drevet med business.
– Det høres ut som et dårlig utgangspunkt?
– Ja. Men det som er bra, er at jeg har utviklet
alt fra brukerperspektivet. Jeg tror mange teknikere tenker for komplisert. Man tenker mer på
mulighetene og begrensningene, enn hvordan
brukeropplevelsen er for vanlige personer. For
meg var det en fordel ikke å være så teknisk avansert i utgangspunktet, sier Vallestad.
Selskapet hennes har nå snart tjue ansatte,
primært i Palo Alto og Kiev, hvorav flere er teknologer som utvikler løsningene.
Men Vallestad har også en teknolog på hjemmebane. Mannen hennes er sivilingeniør. Før
flyttingen hadde han en lederstilling innenfor
oljebransjen. Nå passer han på hus og barn.
– Han trener mye og er tatt opp som æresmedlem i gruppa «Hot Chicks». Det er de hjemmeværende mødrene. Det er jo ingen hjemmeværende fedre.
– Det må være en stor omstilling?
Snartur: Silje Vallestad er på
svipptur til Norge for å inspirere
gründerspirer hos Telenor.
– Ja, men også en mulighet til å redefinere
seg selv og finne ut hva man vil. Han har hele
tiden backet meg. Det har ligget i kortene at
hvis vi skulle bli internasjonale, måtte vi flytte
ut, sier Vallestad.
Hun føler seg hjemme blant gründerne i Silicon Valley.
– Jeg føler ikke den ensomheten man av og til
kan føle i Norge. Der blir man sett på som sær,
hvorfor i all verden starte for seg selv når det er
jobber til alle og man tjener bra, sier Vallestad.
MEKTIG NETTVERK
På 17. mai inviterte hun 80 mennesker til hagefest. På gjestelista sto navnene på toppsjefer i selskap som eBay og Sony, og Randi Zuckerberg, søsteren til Facebook-gründer Mark
Zuckerberg.
– Vi stilte med pølser, billig champagne og
brus, så ba vi dem ta med kaker.
– Du ba en av toppsjefene i eBay om å ta med
kake?
– Nei, de tok med salat. Poenget er at dette
blir en del av ditt personlige nettverk. I F. ounders-nettverket og Palo Alto har jeg fått dette
nettverket som er helt uvurderlig, som rett og
slett er en vitamininnsprøyting, sier Vallestad.
Men hun legger ikke skjul på at det er mange
forsakelser. Det er vanskelig ikke å ha så mye tid
sammen med barna som hun ønsker.
– Jeg har måtte jobbe mye med meg selv. Til
tross for at jeg ser på meg som en ekstremt likestilt kvinne, ligger det noe der. Du tenker at barnet skal rope på mamma når det slår seg. Men så
lenge barna har en av foreldrene til stede, kan
det ikke spille noen rolle om det er meg eller min
mann. Barna er superheldige, men for meg er
det tøft, sier Vallestad.
Likevel vil hun ikke være noe annet enn
gründer.
– Hvor er du om ti år?
– Det kommer an på hvor selskapet er, om
det har det blitt solgt til andre eller gått på børs.
Det kan også ha gått til helvete, sier Vallestad.
– Men jeg er ikke den personen som er kjent
for å gi slipp. •
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
39
Join us
INFRONT
Inocean er et ledende design- og engineeringhus
innen drilling, flytende produksjon og fornybar energi
offshore. Nå er våre ingeniører og naval architects i
gang med å utvikle fremtidens boreskip. Til dette og
andre prosjekter trenger vi flere flinke folk innen:
• HSE/Compliance
• Hydro
• Struktur/analyse
• Marine Systemer
• E&IT
• Tegning/CAD
Les mer på inocean.no
a nautical mile ahead
TEMA
LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS
Helge Lund vil redusere fakling SIDE 50 Gaupe-feltet stenger syv år før tiden SIDE 54
SKAL LEVE TIL
2030-TALLET
ILLUSTRASJON: LINA MERIT JACOBSEN
Stabler man alle oljefatene som har blitt
produsert på Statfjord-feltet oppå hverandre,
ville de nådd 10 ganger til månen. Nå skal feltet
produsere enda mer og lenger enn planlagt.
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
41
TEMA
OLJE OG GASS
STATFJORD
PEDER QVALE
HALTENBANKE
peder.qvale@tu.no
D
et lyner, tordner og blåser stiv kuling i Nordsjøen denne iskalde novemberdagen. Helikoptrene som vanligvis er punktlige må gi tapt for
naturkreftene og vente på bedre forhold i noen
timer. I mellomtiden fylles heliporten på Flesland opp av
oljearbeidere som skal spres utover hele Nordsjøen i jakten på det sorte gullet.
På billetten til Teknisk Ukeblad står det Statfjord B,
som ligger i det såkalte Tampen-området i det nordlige
Nordsjøen, rett ved grensen til den britiske kontinentalsokkelen.
Her har det blitt pumpet opp ufattelige mengder olje
siden den første av tre plattformer ble satt i drift i 1979.
TAMPEN
Gjøa
RASKE PENGER
Mer enn 4,5 milliarder fat olje er produsert, fat som vil
rekke til månen 10 ganger hvis man setter dem i stabler
ved siden av hverandre. Legger man dem ved siden av
hverandre, vil de rekke rundt jorden nærmere 100 ganger.
For å illustrere hvor mye penger som har blitt tjent på
feltet gjennom årene er det nok å ta eksemplet om Statfjord B. Elleve måneder etter at den sto ferdig i Nordsjøen
i 1982 hadde den allerede tjent inn hele bygge- og installeringskostnaden. Og nå, 31 år etter oppstarten, har den
tjent langt over 400 milliarder kroner.
Totalt har Statfjord A, B og C produsert olje og gass for
1200 milliarder kroner. Statfjord-feltet er med andre ord
det største feltet i Nordsjøen gjennom tidene.
OSEBERG
TROLL
LEVER LENGER
Utvinningsgraden for olje er for Statfjord-feltet 66 prosent,
mens snittet på verdensbasis er omlag 35 prosent. Men
på midten av 2000-tallet ble det klart for operatør Statoil at de tre melkekuene gresset stadig mindre.
De fleste tiltakene for å få opp mer olje var allerede gjort,
noe som fikk partnerskapet til å innse at de måtte bygge
om feltet til å bli gassprodusent for å fortsette den gode
trenden. Det ble derfor bestemt å gjøre modifikasjonsarbeid for å forlenge levetiden til feltet. Prosjektet ble kalt
Statfjord senfase, og 23 milliarder ble lagt i potten.
Fram til 2011 gjorde man en rekke forskjellige tiltak.
Der det tidligere ble injisert mer gass og vann for å holde
trykket oppe i reservoarene, noe som gjør det mulig å utvinne mer olje, er målet nå å senke trykket i reservoarene
og på plattformene.
We improve recoveries
wellbore.no
42
T E K NIS K U KE B LAD 4113
SØRFELTENE
maritimecolours .no
Toppdekk: 41.500 tonn
Betongbein: 200.100 tonn
¤¤
Lagringskapasitet: 206.000 m3
¤¤
Total høyde: 270 meter
¤¤
Boligkvarteret har i normalsituasjon
plass til 206 personer.
¤¤
Produksjonsstart: 24. november 1979.
¤¤
¤¤
Njord
B-PLATTFORMEN
Toppdekk: 42.500 tonn
Betongbein: 310.500 tonn
¤¤
Lagringskapasitet: 302.000 m3
¤¤
Total høyde: 271 meter
¤¤
Boligkvarteret har i normalsituasjon
plass til 228 personer.
¤¤
Produksjonsstart: 5. november 1982
¤¤
¤¤
C-PLATTFORMEN
Toppdekk: 50.000 tonn
Betongbein: 290.000 tonn
¤¤
Lagringskapasitet: 302.000 m3
¤¤
Total høyde: 290 meter
¤¤
Boligkvarteret har plass til 345 personer.
¤¤
Produksjonsstart: 26. juni 1985
¤¤
¤¤
STATFJORDFELTET
Statfjord ble funnet av Mobil i 1974. Statoil overtok
operatøransvaret 1. januar 1987. Feltet er utbygd
med produksjonsplattformene Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C som alle har understell og
lagerceller i betong.
¤¤
Det produseres daglig rundt 80.000 fat oljeekvivalenter fra de tre plattformene og fra satelittfeltene
knyttet til Statfjord C-plattformen. Det eksporteres omtrent fire millioner kubikkmeter gass fra
Statfjordfeltet hver dag. Produksjonsrekorden for
én dag ble satt 16. januar 1987 da 850.204 fat olje
ble produsert.
¤¤
Oljen blir bøyelastet om bord i skip og fraktet til en
rekke havner i det nordvestlige Europa. Den norske
delen av gassen går i rørledning til gassanlegget
på Kårstø og videre til kontinentet. Den britiske
andelen av gassen (14,53 prosent) går i rørledning
via Brent-feltet til Skottland.
¤¤
Statfjord opereres av Statoil, som eier 44,33 prosent i lisensen. De øvrige partnerne er Exxonmobil
E&P Norge (21,37%), Centrica Resources Norge
(19,76 %) og Centrica Resources (14,53 %).
¤¤
ILLUSTRASJON: H. BREDESEN, KILDE: GASSCO
EN
A-PLATTFORMEN
Skarv
KILDE: STATOIL
We are the
poWer tool company
wellbore.no
wellbore.no
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
43
TEMA
XXXXXX
OLJE
OG GASS
80.000
Dette blir gjort for å få ut store gassmengder som allerede er injisert og for å frigjøre gass fra oljevolumene som
ikke lenger produserer. Dette grepet skal øke gassutvinningsgraden fra 54 til 74 prosent, og blir blant annet gjort
med en rekke nye nedihullspumper som pumper vann ut
av reservoaret.
Totalt er 52 prosent av investeringene på 23 milliarder
bundet opp til modifikasjon av anleggene og 38 prosent
til bore- og brønnprogrammet. De siste 10 prosentene er
satt av til rørledningen Tampen Link, som binder sammen
det norske og britiske gass-systemet.
MANGE FORANDRINGER
Målet er som nevnt at plattformene skal leve lenger. I februar i fjor fikk Statfjord B godkjent søknaden om å forlenge den tekniske levetiden fram til 2031. For å få dette
til skal blant annet boligkvarteret oppgraderes og et nytt
brann- og gassystem bygges innen 2017. En ny helikopterhangar for search and rescue (sar)-helikopter er allerede på plass.
I 2010 sa Statoil at Statfjord A skulle holdes i gang til
2016, men gjorde året etter helomvending og fortalte at
den skulle stenges ned to år tidligere. I november ble det
imidlertid gjort enda en helomvending. Plattformen skal
nå leve frem til 2020.
Det produseres daglig rundt 80.000
fat oljeekvivalenter fra de tre plattformene på Statfjordfeltet. Det eksporteres omtrent fire millioner kubikkStatfjord-plattformene
meter gass hver dag. Produksjonskommer til å bli stadig mer
rekorden for én dag ble satt 16.
gassproduserende, men
januar 1987 da 850.204 fat
skal også pumpe opp solide
olje ble produsert.
mengder olje i årene som kom-
mer.
– Statfjordfeltet vil være veldig
viktig for Statoil fremover. Teknologien
man har nå gjør at man får ut mer ressurser
enn før. Vi har delvis aldrende utstyr, men vi har stor tro
på at dette blir bra til slutt. Det er en glede å jobbe for å
få til produksjon fram til 2031 her, sier Arnhild Hatland,
plattformsjef for Statfjord B. •
MER GASS
Totalt sett forventer Statoil at senfase-prosjektet vil gi en
verdiskaping på omtrent 60 milliarder kroner. Det er en
seksdobling av det man hadde sett for seg siden de opprinnelige planene ble levert til myndighetene i 2004.
Gleder seg: Plattformsjef Arnhild Hatland på Statfjord B
sier hun gleder seg til å jobbe hardt for at plattformen skal
produsere fram til 2031. FOTO: PEDER QVALE
Patenter, teknologi og
knowhow er selve grunnkapitalen i industribedrifter.
Vi kan navigere deg til økt
konkurransekraft ved effektiv
utnyttelse av denne kapitalen.
Your navigator to competitive power®
44 T E K NIS K U KE B LAD 4113
www.pv.no
Rekord: Totalt har
Statfjord A, B og C
produsert olje og
gass for 1200 milliarder kroner. Statfjordfeltet er med andre
ord det største feltet
i Nordsjøen gjennom tidene.Her om
bord på Statfjord
A-plattformen.
FOTO: HÅKON JACOBSEN
We make you
save operational costs
wellbore.no
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
45
TEMA
OLJE OG GASS
TRENER KRISEHÅNDTERING
I BERGEN SENTRUM
Et nytt senter for realistisk opplæring og kursing i å takle
kriser og farlige situasjoner er bygget opp i Bergen.
Offshoremarkedet er en åpenbar målgruppe,
men også andre industrier og offentlige instanser er aktuelle kunder for Safetecs Kompetansesenter.
– Vi ser ingen direkte konkurrenter med så
komplette tilbud. Her kan vi kjøre kurs, simulere og ha rollespill, sier Vibeke F. Een, leder for
det nyåpnede kompetansesenteret.
Ifølge Safetec skal det være Europas mest moderne med lokaler spesiallaget for undervisning,
opplæring og trening i risikostyring, sikkerhet
og beredskap.
I tillegg til de ni ansatte ved senteret i Bergen, trekker Safetc på alle sine 200 rådgivere og
deres kunnskap og erfaring fra direkte kontakt
med kunder og prosjekter. Av disse er 130–140
ansatt i Norge.
IKKE HYLLEVARETILBUD
Seniorrådgiver Jens C. Rolfsen mener rådgivernes kjennskap til hvor skoen trykker, gir en
ekstra dimensjon.
– Det er mange som tilbyr kurs. Men vi skreddersyr og tilpasser ut fra reelle situasjoner våre
kunder kan oppleve, sier Rolfsen.
Det nye senteret ligger i et nyrenovert indus-
tribygg på Møhlenpris. Nå er kurs- og kompetansesenteret fordelt på 200 kvadratmeter som
skal utvides til ca. 650.
SPIONSPEIL OG SIMULATOR
Een er stolt av opplæringsfasilitetene for beredeskapsledelse med egne sentraler for 1.-linje
og 2./3.-linje.
Førstelinjerommet, der hvor situasjonen
oppstår, for eksempel på kontrollrommet på
en plattform, er utstyrt med skjermer og tavler
som er identiske med det kunden har.
Smartboard sørger for at simuleringene blir
svært reelle. Et enveisvindu gjør at kursholdere
og andre- og tredjelinjeoperatører ser inn til og
kan høre hva som sies på operasjonsrommet.
–Vi har reelle lyder og lys vi kan bruke. Det
blinker i lamper, helikopterdur, visling fra ventiler og andre effekter gir kursdeltakerne en
virkelig pulsøkende opplevelse, sier Een til Teknisk Ukeblad.
RISIKOBRANSJER
I tillegg til olje- og gassektoren retter Safetec
blikket mot storulykkeutsatte bransjer. Det kan
være alt fra store industribedrifter til transport-
100 år er gått siden Alf Wold-Snilsberg stiftet
Norsk Elektrisk Kabelfabrik
bransjen. Etter 22. juli og påpekninger fra Gjørvkommisjonen, er det kommet flere krav til krisehåndtering og ledelse. Slikt må læres og øves.
– Det kan man ikke sitte på en skolebenk og
lytte seg til. Rollespill og trening i samhandling
er avgjørende, sier Een.
Rolfsen er overbevist om at de fleste har brukt
mange timer og dager på gode og lærerike kurs,
men likevel fortsetter i samme spor når de kommer hjem.
– Skal man unngå det, må man ha reelle øvelser og trene på konkrete oppgaver med deres
eget verktøy som vi kan ta inn i simulator. Vi vil
Idag,somdengang,erNEKKabelASNorges
ledendeekspertpåkabel.
Vikanhjelpedegmed:
•
•
•
•
•
•
•
•
Skipskabel
Offshorekabel
DNV godkjennelser
Data/LAN Cat 5 - 7
Koaksialkabel
Fiberoptisk kabel
Industrikabel
Installasjonskabel
• Spesifikasjonerogkrav
• Designavspesialkabel
• Markedetsbredestesortimentfralager
Kunnskap - Bredde - Erfaring
+4767912180,firmapost@nek-kabel.no,www.nek-kabel.no
+47 67912180, firmapost@nek-kabel.no, www.nek-kabel.no
SAFETEC NORDIC AS
Hovedkontor i Trondheim.
Eid av amerikanske ABS Group.
 140 ansatte i Norge.
 30 års erfaring med risikostyring.
 ABS Group har 2000 ansatte og
kontorer i 35 land.


KOMPETANSESENTERET
Ligger i Bergen sentrum. Ni ansatte.
200 m2 spesialutstyrte rom for scenariebasert trening, rollespill, ferdighetstrening, workshop og forelesninger.
 Planlagt utbygget til 650m2.


Smart: Smartboard og skjermer er viktige
hjelpemidler for å lage realistiske situasjoner.
Vibeke F. Een (i midten) både leder og underviser
ved kompetansesenteret til Safetec i Bergen.
FOTO: YANN AKER / SAFETEC
Skredder: Seniorrådgiver
Jens C. Rolfsen i Safetec
mener de kan tilby bedre
tilpassete beredskapsøvelser og kurs i krisehåndtering med sitt nye kompetansesenter i Bergen.
FOTO: TORE STENSVOLD
også følge opp kundene og sørge for at de praktiserer det de lærer, sier han.
Safetec mener oljeindustrien har vært gode
på HMS og kan lære bort mye til andre bransjer.
– Mellom 60 og 80 prosent av kundene til
kompetansesenteret kommer fra oljeindustrien,
sier Een. Hun tror imidlertid samfunnets fokus
på bedre krisehåndtering og nye ledelseskrav i
offentlig sektor åpner for nye kundegrupper.
KRAV
Myndighetene stiller krav oljeselskapene om
trening og øvelser i Aktivitetsforskriften §24.
Petroleumstilsynet vil ikke uttale seg om Safetecs kompetansesenter spesifikt, men understreker at opplæring, trening og øvelser er viktig
for å ha en god beredskap,
– HMS-regelverket stiller krav til at selskapene på norsk sokkel må ha egen kompetanse
til å koordinere en beredskapssituasjon. Vi fører
tilsyn med at aktørene har nødvendig kompetanse og styringssystemer for å følge opp dette.
Det er opp til hvert enkelt selskap å vurdere
hvilken modell de ønsker å bruke, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil.
Avdelingsdirektør Per Brekke i Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er
glad for alle nye kurs- og kompetansesentre som
kan øke samfunnssikkerheten.
– Det er viktig at kompetansemiljøer som har
spesialkunnskap om bransjer, slik som Falck
Nutec, Safetec og andre, bidrar til å undervise,
trene og øve opp beredskap. Det er bare bra for
samfunnssikkerheten at det kommer flere slike
aktører, sier Brekke til Teknisk Ukeblad. •
TORE STENSVOLD tore.stensvold@tu.no
Nordens ledende filterleverandør!
Robuste filter og fleksible løsninger for
offshore-installsjoner.
lekang.com
Løsning - Erfaring - Engasjement
1550 Hølen telefon 64 98 20 00 Avd Bergen telefon 55 10 19 00
kundeservice@lekang.com
TEMA
OLJE OG GASS
MENER AT
TODELINGEN
IKKE FINNES
– Det er ikke olja
mot røkla, sier Norsk
olje og gass.
I midten av november presenterte interes­
seorganisasjonen for olje- og gassnæringen sin
årlige konjunkturrapport, en rapport som kon­
kluderer med at det fortsatt er utsikter til høy
aktivitet på norsk sokkel.
HVEM ER HVOR?
Det har lenge vært hevdet at Norge har en to­
deling i sin økonomi – der olje- og gassindus­
trien står på den ene siden, mens øvrig industri
står på den andre siden. Både Norsk Industri,
tidligere statsminister Jens Stoltenberg, og en
rekke andre har snakket om dette.
Av rapporten går det blant annet frem at Norsk
olje og gass ikke mener det er noen grunn til å
bekymre seg for den såkalte todelingen i norsk
økonomi.
– Mens vår tradisjonelle eksportindustri har
møtt en stadig lavere internasjonal etterspør­
sel, har bekymringen rundt en todelt nærings­
utvikling blitt stadig større. Mange frykter at
petroleums­næringen blir for dominerende
på bekostning av vår tradisjonelle industri. Vi
mener­denne frykten er ubegrunnet, skriver
Norsk olje og gass i rapporten.
Fagsjef for økonomi, Bjørn Harald Martinsen,
sier at han ikke helt forstår begrepet.
– Vi har sett på den nominelle veksten i norsk
økonomi i løpende priser. Så har vi sett på hvor
vekstbidragene kommer fra. Når man gjør det,
finner vi at det er kun en tiendedel av de vekst­
bidragene som kommer fra oljeindustrien. Det
betyr at 90 prosent kommer fra andre sektorer
av norsk økonomi. Da lurer jeg på, når vi snak­
HEAVY DUTY ENCODERS
– for extreme environments
ATEX
IEC Ex
All Stainless Steel
Foto © Ove Tøpfer /stock.xchng/ 724004
IP69K
-40°C – +100°C
Shock: 200g
Vibration: 20g
Axial/radial
shaft load: 300N
Ø58 x 32mm
phone: +47 22 89 33 90
48
T E K NIS K U KE B LAD 4113
mail: hecotron@hecotron.no
www.hecotron.no
grep. Det gir et inntrykk av at det er olja mot
røkla. Det er ikke sånn, sier hun.
TI GANGER HØYERE
Flerdeling: Gro Brækken i Norsk olje og gass mener at det ikke finnes en todeling av norsk økonomi.
Det er ikke olja mot røkla, sier hun. FOTO: TORMOD HAUGSTAD
ker om todelingen av norsk økonomi, hvem er
på hver side av denne todelingen, sier Martinsen
til Teknisk Ukeblad.
OLJA MOT RØKLA?
– Det vi får inntrykk av i denne debatten, er at
oljevirksomheten tordner av gårde på den ene
siden, mens det går litt dårligere på den andre
siden. Det er ikke dette tallene viser. Så om man
skal snakke om en deling av økonomien, må man
i så fall snakke om en flerdeling, sier han.
Dette stiller Norsk olje og gassjefen Gro
Brækken seg bak.
– Jeg mener at todelingen er et uheldig be­
I rapporten står det videre at petroleums­
næringen har bidratt til at norsk økonomi de
siste årene har kunnet vise til gode vekstrater i
en periode hvor «våre nærmeste handelspart­
nere har slitt med lavkonjunktur, gjeldskrise og
økende arbeidsledighet».
– Leveranser til oljenæringen har vært et viktig
ekstra ben å stå på når markedene i utlandet har
sviktet, og har for mange bedrifter sikret videre
drift som ikke hadde vært mulig uten dette bidra­
get. Erfaringer fra leveranser til en teknisk kre­
vende petroleumsnæring kan samtidig komme
godt med når internasjonale markeder igjen be­
drer seg. Det er på det rene at perioder med høy
lønns- og kostnadsvekst i petroleumsnæringen
har bidratt til å løfte kostnadene også i andre næ­
ringer, skriver organisasjonen, og peker på in­
vesteringsnivået i oljen kontra Fastlands-Norge.
– Mens de årlige investeringene i petroleums­
næringen i perioden 2005–2012 økte med 74
milliarder kroner, var den tilsvarende økningen
i privat og offentlig forbruk samt investeringer i
Fastlands-Norge ti ganger høyere. •
LARS TARALDSEN lars.taraldsen@tu.no
Hovedkomponenter til flymotorer produsert
ved bedriftens fabrikk i Kongsberg Teknologipark:
• Store strukturer
• Turbin hus, mellom hus og
kompressor hus
• Ledeskovler
• Turbin aksler
Photo: Lockheed Martin.
F35 (Joint Strike Fighter) med F135 motor fra Pratt & Whitney har deler fra
GKN Aerospace Norway AS.
Fra våre avanserte maskineringslinjer på Kongsberg leveres essensielle
motordeler til både 5te generasjons jagerfly (F35 og F22), og til dagens
mest effektive, miljøvennlige og stillegående sivile fly.
Etablert i 1987 som et av flere utspring fra Kongsberg Våpenfabrikk, spiller
GKN Aerospace Norway AS en sentral rolle i den internasjonale fly industri, som langsiktig leverandør, eller som program partner og deleier. Siden
1.10.2012 har vi vært end del av GKN Aerospace Engine Systems.
Copyright General Electric Co.
GKN Aerospace Norway AS
P.O.Box 1004, NO-3601 Kongsberg
Tel: +47 32 72 84 00
E-mail: gan.office@gknaerospace.com
Fax: +47 32 28 95 20
Web: www.gkn.com/aerospace
GKN Aerospace Norway AS er partner i General
Electric’s GENX motor til Boeings nye B787 –
Dreamliner, samt neste generasjons jumbo. B747-8.
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
49
TEMA
OLJE OG GASS
HELGE LUND
VIL REDUSERE
FAKLING
– En reduksjon på 30 prosent vil være det
samme som å fjerne 60 millioner biler fra
veiene, sier Helge Lund.
Det har gått mindre enn en uke siden klimakonferansen i Polen ble avsluttet, når Statoil er
verter for sin årlige høstkonferanse.
Her spås det en relativt lysende fremtid for
fossilt brensel i tiårene som kommer – på tross
av det økende fokuset på fornybar energi.
EN FREMTID SOM IKKE FINS
Statoils Helge Lund var klokkeklar da han holdt
sitt innlegg.
– De som hevder at vi bør avslutte letingen,
høste fra eksisterende felt og sette en stopper
for nye muligheter, forbereder seg i beste fall på
en framtid som ikke eksisterer, eller som bare
kan opprettholdes for noen få. I verste fall er
det en tilnærming som vil forhindre en bedre
og lysere framtid for millioner av mennesker,
sa han.
Han understreket behovet for å gjøre olje- og
gassproduksjon renere enn den er i dag, men var
tydelig på at det er flere goder enn ulemper ved
olje- og gassindustrien.
– Noen mener at utvinning av ikke-fornybare
ressurser per definisjon ikke er bærekraftig, og
at de gjør mer skade enn den verdi de gir. Det
er jeg uenig i, sa Lund.
– Det er fordeler så vel som byrder. Vi må
derfor fortsette å styrke fordelene og begrense
byrdene. Hvordan vi møter klimautfordringen
er kjernen i denne debatten, sa konsernsjefen.
Lund forklarte at olje- og gassindustrien er
nødt til å ta ansvar.
– Det er ikke bare en oppgave for politikere og
verdensledere, selv om de spiller en viktig rolle.
Industrien og den private sektor må være med i
denne jobben. Vår industri må helt åpenbart ta
ansvar. Vi later ikke som at vi har alle løsninger,
for det er ingen enkel løsning på dette, sa Lund.
NATURGASS FOR KULL
Han pekte på en rekke ting industrien kan gjøre.
Blant annet naturgass for kull, samt at det er
mye å hente på å redusere faklingen av naturgass.
– En av tingene vi gjør er å redusere natur-
Medieplan 2014 for Teknisk Ukeblad
Ny medieplan med priser og utgivelseskalender for 2014 ligger nå ute på annonsere.tu.no
Ta gjerne kontakt med våre salgskonsulenter for et godt annonsetilbud!
Teknisk Ukeblad er Norges største og viktigste teknologimagasin med 127.000 abonnenter.
FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN
ANNONSERE.TU.NO
50 T E K NIS K U KE B LAD 4113
Fakling: Statoil vil redusere fakling av natur­
gass, både fordi det er dårlig for klimaet, og fordi
det er bort­kastet bruk av energi.
FOTO: REUTERS
Tregt: Fatih Birol i IEA mener det går tregt å
forandre den globale energimiksen. FOTO: ARKIV
Utfordringer: Noen mener at utvinning av
ikke-fornybare ressurser per definisjon ikke er
bærekraftig, og at de gjør mer skade enn den
verdi de gir. Det er jeg uenig i, sa Helge Lund på
Statoils høstkonferanse. FOTO: PEDER QVALE
gassfakling. Det er ille for klimaet og bortkastet
bruk av energi. Hvert år fakles 140 milliarder
kubikk med gass globalt. Dette er fem prosent
av verdens gassproduksjon, og mer enn hele
Norges gassproduksjon på ett år, sa Lund fra
talerstolen.
Han sa videre at Statoil er med i det som kalles «Global gas Flaring Reduction Partnership».
– Her har vi som mål å redusere fakling med
40 prosent innen 2017. Det vil være det samme
som å fjerne 60 millioner biler fra veiene, forklarte Lund.
TREGT Å ENDRE MIKSEN
Blant temaene som ble tatt opp på konferansen,
var den globale energimiksen, og hvordan denne
har endret seg – både på konsum- og produksjonssiden.
– Land skifter rolle i det globale energibildet.
Importører blir eksportører, og eksportører blir
hovedkilden til økende etterspørsel.
Ordene tilhører Dr. Fatih Birol, sjeføkonom
i International Energy Agency (IEA), som presenterer en del av funnene fra World Energy
Outlook.
– Nye forsyningsmuligheter er med på å
omforme­handelsmønstrene, forklarte han
videre­.
Birol pekte på at det er et økende energibehov
i verden, da 1,3 milliarder mennesker mangler
strøm, og 2,6 milliarder mennesker mangler
rene matlagingsfasiliteter. Og han pekte spesielt­
på at selv om det er stort fokus på fornybar
energi, så vil den globale energimiksen i tiden
som kommer være dominert av fossilt brensel.
– Det er en energimiks som er treg å forandre.
Hvis vi ser på dagens andel av fossilt brensel
i den globale miksen, ligger denne på 82 prosent. Går vi 25 år tilbake i tid, var den nøyaktig
det samme. Og selv med den store veksten av
fornybar­energi, blir andelen fossilt brensel kun
redusert til 75 prosent i 2035, sa Birol. •
LARS TARALDSEN lars.taraldsen@tu.no
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
51
TEMA
OLJE OG GASS
– DREPES
AV RIGGDØGN
Men 2-4-ordningen er
ikke helt uten skyld,
mener Torstein Sanness
i Lundin.
Drepes: Torstein Sanness i oljeselskapet Lundin mener det er andre ting enn 2-4-ordningen som er
viktigere å se på for å få ned kostnadene. FOTO: MAIKEN REE.
Etter regjeringens uttrykte ønske om å dempe
kostnadsnivået på norsk sokkel ved å ta tak i
Åm-rapporten og Reiten-rapporten, tok TU for
seg ett av de mest kontroversielle temaene i Reitens riggrapport: 2-4-ordningen.
Reiten selv forklarte til TU at ordningen er
fordyrende sammenlignet med andre steder,
som for eksempel i Storbritannia. Også Rederiforbundet har stilt seg positive til å gjennomgå
2-4-ordningen på norsk sokkel for å se om det
er mulig å redusere kostnadene. Men det er ikke
alle som er enige i at dette bør prioriteres.
VIKTIGERE ASPEKTER
Administrerende direktør i Lundin Norge, Torstein Sanness, sier at det er andre områder der
man kan spare mer enn på 2-4-ordningen.
– Det er andre ting som er viktigere enn
2-4-saken, sier Sanness til TU.
Han peker på tre ting Lundin har erfart når de
har vært involvert i boring av brønner.
– Det er viktigere å få ned antall dager vi bruker på en brønn. Dødtiden der riggen ikke gjør
noe som helst koster atskillig mer. Her er det tre
viktige ting. Det ene er helhetsforståelsen blant
operatører og leverandører som må bli bedre.
Det andre er utstyr som ikke fungerer. Det tredje
går på menneskelige feil, sier Sanness.
– Vi har opplevd alle tre, og det er dette vi har
valgt å ta tak i for å få ned kostnadene, sier han.
Sanness sier at det for dem har vært viktigst
å fokusere på disse aspektene.
– Det er ingen som tjener på å krige om
denne ordningen. Det er antallet dager man
er på brønnen unødig som til slutt dreper deg.
Ikke 2-4-ordningen, selv om den ikke er unntatt
skyld den heller, sier Sanness.
Han anslår at det er knyttet store utgifter til
venting på fungerende utstyr som må leveres,
menneskelige feil og på dårlig samforståelse
mellom leverandør, riggeier og operatør.
– En brønn kan fort koste 100 millioner kroner mer enn den burde, sier Sanness.
HAUGANE: MÅ IKKE FRISTES
Tidligere direktør for Det norske, Erik Haugane,
tviler på at ordningen vil bli endret.
– Arbeidstidsordningene på norsk sokkel er
avtaler inngått mellom operatørene og fagforeningene, og jeg tror ikke de vil bli endret med
mindre initiativet kommer fra arbeiderne selv.
– Ledelsen i oljeselskapene må konsentrere
seg om ikke å inngå nye dyre avtaler. De må ikke
fristes til å gi kompensasjon for bortfall av ulempen når offshorearbeidet kan løses fra kontorene på land, utdyper han.
Haugane mener tvert imot at 2-4-ordningen,
og høye personellkostnader i det hele tatt, må
brukes så positivt som det kan gjøres. Med det
mener han at man må få ned antall oljearbeidere offshore.
POSITIVE KOSTNADER
– Ledelsen i oljeselskap og oljeserviceselskap
konsentrerer seg forhåpentligvis med å få ned
kostnadene og øke effektiviteten. De høye be-
Jeg tror ikke ordningene vil bli
endret med mindre initiativet
kommer fra arbeiderne selv.
ERIK HAUGANE, TIDLIGERE DIREKTØR FOR DET NORSKE
52
T E K NIS K U KE B LAD 4113
manningskostnadene er et godt insentiv til at
oljeproduksjonen på norsk sokkel kan bli den
mest effektive og tryggest drevne med vesentlig
færre offshorearbeidere enn i dag. Derfor burde
det vært en større vilje til å bruke tilgjengelig
teknologi for fjernstyring av flest mulig gjøremål offshore, sier Haugane, og legger til.
– De høye personalkostnadene må her som ellers i Norge, brukes positivt. Banksjefene klagde
sikkert over lønnsnivået hos de bankansatte,
men de ble ikke satt ned av den grunn. Tvert om
førte kostnadsnivået for de manuelle tjenestene
til at vi i dag har verdens mest effektive bankvesen, sier han.
TU har tidligere skrevet om Hauganes ønske
om å kutte kontrollrommet på Ivar Aasen-plattformen, til fordel for et onshore kontrollrom.
Dette fikk han ikke igjennom, og løsningen
på Ivar Aasen ble kontrollrom både på land og
på plattformen.
NORENG: AKTIVITETEN MÅ NED
Professor emeritus Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI sier til TU at det viktigste er
aktivitetsnivået på sokkelen.
– Det er mange flaskehalser og utilstrekkelig
konkurranse på mange ledd. Viktige deler av
forsyningskjeden er overopptatt, sier Noreng.
Han mener at regjeringen bør senke aktivitetsnivået.
– Aktiviteten bør ned. I 2014 kommer vi til å
investere omkring 220 milliarder kroner i olje­
virksomheten. Om lag 60–70 prosent er leveranser fra Norge. I realiteten dreier det seg om
bruk av oljepenger, men da har vi bare med investeringene godt overskredet handlingsregelen. Ketil Solvik Olsen i Fremskrittspartiet har
påpekt dette, men verken Jens Stoltenberg eller Ola Borten Moe har villet høre på det øret,
sier Noreng. •
LARS TARALDSEN lars.taraldsen@tu.no
Making
a difference
DeepOcean har nylig vunnet sin største avtale
i selskapets historie – det er en stor tillitserklæring
I DeepOcean er det menneskene som utgjør forskjellen. Vi er stolte av den lidenskap,
iver og engasjement våre kollegaer viser for å løse stadig mer utfordrende subsea oppdrag.
Hos oss er det kort vei mellom planleggingsarbeid og offshore operasjoner i Nordsjøen,
Brasil, Mexico, Vest-Afrika eller Asia. Det gjør hverdagen spennende, og gir følelsen av
at hver enkelt av oss utgjør en forskjell i suksessen til selskapet.
www.colours.no
SURVEY AND SEABED MAPPING // SUBSEA INSTALLATION // SUBSEA INTERVENTION
INSPECTION MAINTENANCE AND REPAIR // SURF // DECOMMISSIONING
www.deepoceangroup.com
TEMA
OLJE OG GASS
GAUPE-FELTET
STENGER SYV ÅR
FØR TIDEN
Gaupe produserer kun
10 prosent av reservene
og stenger ned syv år
før tiden.
Gaupe: Her knyttes Gaupe-feltet til Armada-plattformen på britisk sektor. Gaupe-feltet skulle egentlig ha produsert olje
og gass i 10 år, med en mulighet for opp mot 30
millioner fat oljeekvivalenter. Men dette kommer ikke til å skje. Lisensen får mest sannsynlig ut kun 10 prosent av reservene og må stenge
ned feltet i 2015, og ikke i 2022 som opprinnelig planlagt.
OPPHØRER TIDLIGERE
Feltet, som kom i drift i mars i fjor, kommer
nå ifølge planen til å stenges ned allerede i januar 2015.
– Feltet har ikke utviklet seg som forventet
og driften vil opphøre tidligere enn planlagt.
1. januar 2015 er nå definert som siste produksjonsdag for feltet, skriver BG i et brev til Oljeog energidepartementet.
BG, som er operatør, bekrefter dette for Teknisk Ukeblad.
Lundin Petroleum Norge som er eneste partner i lisensen, bekrefter også at feltet blir stengt
ned svært mye tidligere enn antatt.
10 PROSENT
Torstein Sanness sier til Teknisk Ukeblad at
Gaupe-feltet ikke har stått til de opprinnelige
forventningene.
– Det er riktig. Gaupe leverte ikke som forventet. Undergrunnen var ikke slik vi tenkte
den skulle være. Vi er enige med operatøren
her, og sandsonen hang ikke sammen, noe som
har gitt diskontinuitet og fall i trykket, sier han.
Han regner med at Gaupe-feltet kun kommer til
å produsere omkring 10 prosent av de opprinnelig beregnede utvinnbare ressursene.
OD: SKUFFENDE
Pressekontakt i Oljedirektoratet, Bjørn Rasen,
FOTO: BG GROUP
sier til Teknisk Ukeblad at det er skuffende at
Gaupe ikke produserer som forventet.
– Det er skuffende for lisensen, for Oljedirektoratet og for alle. Men dette viser også risikoen ved små felt. Her har man to brønner. Hvis
én brønn går galt, blir det store svingninger.
I Gaupe-tilfellet produserer begge brønnene
dårligere, sier Rasen.
Han bekrefter at det som har skjedd er at produksjonsegenskapene er begrenset og dårligere
enn forventet. Men han tror ikke nødvendigvis
man kunne ha gjort så mye på forhånd for å
forhindre dette.
– Etterpåklokskapen er nok den mest eksakte
vitenskap. Jeg tror ikke man kunne gjort så mye
annerledes, slik man så det på forhånd. Man
gjorde sitt beste, sier Rasen. •
LARS TARALDSEN lars.taraldsen@tu.no
CREATING PROGRESS
IEC 60945
Profibus / CAN-bus
AISI 316
Scana Mar-El, Agentur, robuste produkter og kundetilpassede løsninger for offshore- og maritim industri.
MMI - Sensorer - Automasjon
For mer informasjon besøk vårt nettsted www.mar-el.no
Scana Mar-El AS • Storvegen 48, 3880 Dalen, Norway • +47 35 07 58 00 • salg.mar-el@scana.no • www.mar-el.no
54
T E K NIS K U KE B LAD 4113
HVA SKJER?
7
JAN
9
JAN
9
JAN
13
JAN
16
JAN
19
JAN
21
JAN
21
JAN
4
FEB
5
FEB
6
FEB
Oil and gasproduction
in a cold climate
7. januar
Sted: Trondheim
tekna.no
CO2-konferansen
9. januar
Sted: Trondheim
tekna.no
Teknisk sikkerhet
i olje og gass
9.–10. januar
Sted: Trondheim
tekna.no
17. Feltutviklingskonferansen
13.–15. januar
Sted: Bergen
npf.no
Marinade
16. januar
Sted: Bergen
maritimt-forum.no
Arctic Frontiers
19.–24. januar
Sted: Tromsø
arcticfrontierts.com
Oljeindustripolitisk
seminar
21.–22. januar
Sted: Sandefjord
npf.no
Produced Water
Management
21.–22. Januar
Sted: Stavanger
tekna.no
Haugesundkonferansen
4.–5. februar
maritimt-forum.no
Seabed Mapping
and Inspection
5.–7. februar
Sted: Geilo
tekna.no
Hydraulikk-pneumatikk
symposiet
6.–7. februar
Sted: Stavanger
tekna.no
anne-lise.andersen@tu.no
10
FEB
12
FEB
11
MAR
11
MAR
17
MAR
19
MAR
23
MAR
26
MAR
2
APR
28
APR
The 14th North Sea Decommissioning
Conference
10.–12. februar
Sted: Os
npf.no
DP og forankring
av flytende offshore
installasjoner
12.–13. februar
Sted: Trondheim
tekna.no
NUS – en konferanse
for norsk undervannsteknologi
11. –12. mars
Sted: Tromsø
npf.no
Oceanology
International
11.–13. mars
Sted: London
oceanologyinternational.
com
OTC
5.–8. mai
Sted: Houston
otcnet.org
5
MAI
Industrikonferansen
6. mai
Sted: Oslo
norskindustri.no
6
MAI
26
MAI
18
JUN
25
AUG
Neftegaz
26.–29. mai
Sted: Moskva
neftegaz-expo.ru/en
UTC
18.–19. juni
Sted: Bergen
utc.no
ONS
25.–28. august
Sted: Stavanger
ons.no
NYTT OM NAVN
ROLLS-ROYCE
John Knudsen
er ansatt som ny
konserndirektør
for offshore. Han
jobber i dag som
adm. direktør for Bergen
Engines AS, hvor han også
leder salgsarbeidet. Han har
hatt en nøkkelrolle i en viktig
fase for Bergen Engines,
som er blitt overført fra
Rolls-Royce Marine AS til
det tyske selskapet Tognum
AG. John Knudsen begynte
hos Rolls-Royce i 2007
og kom da fra telekomselskapet Nera ASA. Han tar
over stillingen i januar etter
Anders Almestad, som etter
25 år i konsernet har bestemt seg for å fortsette sin
karriere som konsulent.
The Biennial
Geophysical Seminar
17.–19. mars
Sted: Kristiansand
npf.no
China International Offshore Oil & Gas Exhibit
19.–21. mars
Sted: Beijing
zhenweiexpo.com
Oil Field Chemistry
symposium
23.–26. mars
Sted: Geilo
tekna.no
En av årets viktigste møteplass
for leverandørindustrien.
Meld deg på i dag.
Den norske
gasskonferansen
26.–27. mars
Sted: Stavanger
npf.no
Subsea Valley
2.–3. april
Sted: Fornebu
subseavalley.com
Fornybarkonferansen
28.–29. april
Sted: Bergen
fornybarkonferansen.no
Påmelding:
www.strategikonferansen.org
Tidligfase kalkyle = ISY Calcus.
Verktøy. Metode. Innhold. Dokumentasjon.
Les mer på www.isy.no - kontakt Jørn Romberg, 990 08 241, jorn.romberg@norconsult.com
Prosjekter til en verdi av
100-120 mrd. kalkuleres
årlig med ISY Calcus
MENINGER
Debattinnlegg bør være på maksimum 2000 tegn, mens kronikk kan leveres med opp til 5000
tegn. Innlegg og kronikk honoreres ikke med mindre de er bestilt. E-post: redaksjonen@tu.no.
Kontaktperson: tormod.haugstad@tu.no. Alle debattinnlegg må undertegnes med fullt navn
og yrkestittel. Vi ser gjerne at forskere og teknologer bruker vår kronikkplass til å lansere ny
forskning og drøfte aktuelle problemstillinger. Redaksjonen forbeholder seg rett til å korte ned
innlegg. Teknisk Ukeblad Media AS har rett til å publisere og lagre alt materiale elektronisk
i eget arkiv eller hos samarbeidspartnere.
REKRUTTERING
TIL TEKNOLOGISK FORSKNING
OG UNDERVISNING
KRONIKK
FORSKNING
KNUT BJØRLYKKE, professor
emeritus, Universitetet i Oslo.
V
åre universiteter utdanner ikke
tilstrekkelig med høyt kvalifiserte
forskere og fagfolk innen mange
fagområder som er viktige for vår
økonomiske fremtid. Vi har nå en massiv import
av fagfolk utenifra, ikke minst i oljeindustrien
– i enkelte fagområder ca. 60–70 %. Også ved
Universitetene er norske lærere og studenter i
mindretall i en del fag.
Det er stor enighet blant økonomer og de
fleste politikere om at vi skal satse på høyteknologisk forskning for å få et næringsliv som
kan konkurrere internasjonalt på tross av det
høye kostnadsnivået vi har i Norge. Skal vi lykkes med dette, må vi rekruttere de beste forskere og fagfolk til slik virksomhet. Det er bra
å få inn forskere med en annen bakgrunn, men
når det ikke finnes kvalifiserte norske søkere på
viktige områder, er dette er faretegn. Det må
være attraktivt for unge mennesker å velge de
fagområder som vårt næringsliv vil etterspørre
i tiden fremover.
Mangelen på realister og ingeniører/teknologer er velkjent for de fleste. Spørsmålet er hva
man skal gjøre for å bøte på den svake rekrutteringen til disse fagene. Det satses en del på å
få ungdom mer interessert i realfag og naturfag
i skoler, museer, vitensentre etc. Det kan hende
at dette vil hjelpe, men det forutsetter at de unge
skal drives av en sterk interesse og idealisme når
de velger karriere. Det er en god rekruttering til
andre fag som økonomi og juss, uten liknende
opplegg i skolen.
Derfor må det være andre faktorer som prestisje og lønn som spiller inn. Nylig har både lærere
(ved Universitetet i Bergen) og studenter (ved
Universitetet i Oslo) gitt uttrykk for at man ikke
56 T E K NIS K U KE B LAD 4113
bør ha noe med Statoil og annen oljeindustri å
gjøre. Tenker de at norsk oljeindustri skal legges
helt ned? Eller at «det skitne» arbeidet bare skal
utføres ved import av fagfolk utenifra? Innen en
del fagområder, både ved universitetene og i Statoil er det et flertall av fagfolk og forskere som
er rekruttert utenfor Norge. Det kan være bra,
men hvis de ikke konkurrerer med gode norske
kandidater, er det ikke sikkert at vi får de beste.
Er en universitetskarriere attraktiv? Av de
som velger å studere realfag og teknologi håper
vi at noen av de aller beste vil gå videre med
forskning, ta doktorgrad og så undervise neste
generasjon av studenter. Mens mange av deres
medstudenter går ut i godt betalte jobber, f.eks.
i oljeindustrien, skal dr. stipendiatene i 3–4 år
fremover jobbe langt ut over vanlig arbeidstid
for vesentlig mindre lønn.
Etter avlagt doktorgrad vil noen forsøke å
fortsette forskningen ved Universitetene som
postdoktor og etter noen år kan noe av disse
kunne få en 1. amanuensis som heller ikke er
så godt betalt. Så skal de kvalifisere seg til å bli
professor som er toppstillingen. Det er heldigvis mange gode forskere som velger universitetet på tross av mange andre tilbud, men det er
ikke alltid tilfelle. Det er mange eksempler på
at søkningen til professorater i viktige fagfelt
har vært svak.
De som går ut i næringslivet med en dr. grad
vil kunne få arbeide med industriell forskning,
hvis de har valgt et felt som industrien etterspør.
Hvis ikke, vil de starte som vanlige fagspesialister, og de får ofte liten kompensasjon for sin doktorgrad. De har tapt tid og risikerer å få tidligere
studiekamerater som sjefer. De må etter hvert
velge mellom en faglig løpebane som spesialist
og en mer administrativ karriere som kan føre
frem til toppstillingene. Vi universitetslærere vil
mene at et doktorgradsstudium er en betydelig
kvalifikasjon, selv om man ikke skal jobbe med
det man har forsket på. En del arbeidsgivere ser
ut til å frykte at de kan være «overkvalifiserte» og
at de vil ha for store forventninger med hensyn
til interessante arbeidsoppgaver.
Vi har en forventning om at studentene blir
undervist av professorer som er meget inspirerende pedagoger og også fremragende forskere. Dette forekommer nok, men det er ikke
det vanlige. Kampen om de beste forskerne omfatter også universitetene, og de får ikke alltid de
beste. De har så mange andre muligheter som
ikke bare er meget bedre betalt, men som ofte
også kan tilby bedre arbeidsforhold og interessante oppgaver.
Tidligere, frem til 1980-årene, hadde en professor ikke bare betydelig høyere lønn og prestisje enn i dag. Det var også ganske få som tjente
meget bedre i det offentlige, og i næringslivet
var lønningene forholdsvis moderate. Nå opplever vi problemer med få kvalifiserte søkere til
professorater i de fagområder som er mest etterspurt av næringslivet. En akademisk karriere
er sterkt preget av konkurranse både eksternt og
internt. Det skal kjempes om forskningsmidler
og det skal konkurreres om publikasjoner og
hvor ofte disse blir sitert. Mange universitetslærere og professorer lykkes heller ikke med å
få forskningsprosjekter fra Forskningsrådet,
industri eller offentlige etater. Det er lite hensiktsmessig å ha universitetslærere som ikke får
midler til forskning.
Konkurranse kan også være destruktivt.
Universitetene har ikke kommet så langt som
næringslivet og en del statlige etater når det
gjelder samarbeid og arbeidsmiljø. En betydelig frihet til å styre sin egen forskning er attraktiv og oppfattes av mange professorer som en
kompensasjon for en moderat lønn. Det finnes
eksempler på at nye fagfelt blir sett på som en
trussel mot de eksisterende fagmiljøene. Ved å
opprette teknologiske fakulteter ved Universitetet i Oslo og Bergen vil det være lettere å få
frem nye studietilbud i anvendte fag som kan
være et supplement til NTNU.
Hvis vi skal være vi være konkurransedyktige
innen realfag, ingeniørfag og teknologi må vi
gjøre det mer attraktivt å forske og undervise i
disse fagene, også når det finnes mange andre tilbud. Universitetene er også konkurranseutsatt. •
ODS ANALYSE AV KOSTNADSOVERSKRIDELSER PÅ SOKKELEN
DEBATT OLJE OG GASS
ARILD SIGURDSEN,
sivilingeniør
Ø
konomieksperter hevder at Olje­
direktoratets (ODs) nylig publiserte
rapport «Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel» er
faglig solid. Hovedformålet har vært «… å forstå
grunnen til at rettighetshaverne enten lykkes eller ikke med å gjennomføre prosjektene på tid,
kvalitet og kostnader..». Rapporten konkluderer med at en vesentlig del av overskridelsene
på sokkelen kan tilskrives hastverk, manglende
planlegging og manglende styringssystemer.
Basert på hovedformålet representerer rapporten dessverre ikke noe nytt sammenlignet
med tidligere analyser. Sentralt står argumentasjonen om at tids- og kostnadsoverskridelsene
skyldes ikke-kvantifiserbare forhold som hastverk, manglende planlegging og manglende styringssystemer. Dette blir for spinkelt. De samme
argumentene har gått igjen i nærmere førti år,
uten at det har ført til nevneverdig reduksjon av
kostnadsoverskridelsene. Overskridelsene dreier
seg om tall, og vi kommer ikke videre før problemene også kan beskrives med tall! Imidlertid er
det umulig å kvantifisere hva «hastverk» koster,
eller «manglende planlegging» eller «manglende
styringssystemer». Derfor må fokus settes helt
andre steder. Spørsmålet er hvor?
At OD ikke fant et svar som det kan settes to
streker under, for det gjorde de ikke, var som
forventet. Det forunderlige er at OD i det hele
tatt påtok seg denne oppgaven. I sin tid ble OD
(OED) sterkt kritisert av Riksrevisjonen for ikke
å ta tak i problemene med gigantoverskridelsene på sokkelen, hvorpå OD/OED repliserte at
de ikke besitter den nødvendige kompetansen
innen fagfeltet prosjektstyring, ei heller har til
hensikt å opparbeide seg sådan kompetanse. I et
tilsvar til Riksrevisjonen svarer OED i mars 2001
at «Det er oljeselskapene og ingeniørselskapene
som har kompetansen …», «… hvis man antyder
ansvar der det ikke er, forkludres beslutningsprosessen og muligheten til forbedring.» Den
største økonomiske interessenten på sokkelen,
staten, ser altså ikke verdien av å danne seg egne
meninger om utbyggingskostnadene, til tross for
at en god forståelse av utbyggingskostnadene er
en absolutt forutsetning for å forstå totaløkonomien i en feltutbygging.
De fleste offentlige og private analyser av
kostnadsoverskridelsene på sokkelen unnlater å diskutere kvaliteten på budsjettene.
I stedet konkluderes det altså med at kostnadsoverskridelsene har diffuse årsakssammenhenger
som hastverk, manglende planlegging og man-
glende styringssystemer. At fokus er på uoversiktlige og ikke-kvantifiserbare forhold, finner jeg
svært underlig og uheldig, for i nesten samtlige
analyser som undertegnede har vært involvert i,
tretti–førti feltutbygginger og utallige delprosjekter, nasjonalt og internasjonalt, har det vist seg at
det er normene (eks. arbeidstimer pr. meter) og
til dels ratene (eks. kroner pr. arbeidstime) som
har vært de store synderne. Dette dreier seg om
At OD ikke fant
et svar som det
kan settes to
streker under, for det
gjorde de ikke, var som
forventet.
svært omfattende analyser basert på statistikk og
etterkalkyler, og ikke kun subjektive vurderinger.
Hva årsaken er til at debattene om kostnadsoverskridelsene på sokkelen fullstendig neglisjerer
betydningen av normene, ratene og også kvantitetene, kan man bare spekulere i, for det er faktisk
disse tre elementene, sammen med tiden, som
utgjør hovedbestanddelene i ethvert budsjett og
kostnadskontrollsystem. •
KLIMASKEPTIKERNE
STØTTES AV IPCC-RAPPORT
DEBATT KLIMA
OLE HENRIK ELLESTAD,
leder av Klimarealistene, tidligere
forskningsdirektør og professor 2.
T
U har 3.10 en artikkel om klimarettede geoengineeringtiltak fordi IPCC
har utgitt sitt «Summary for Policymakers» (SPM) der de er 95% sikre
på at oppvarmingen er menneskeskapte. Dette
har vært medias hovedbudskap. Spørsmålet fra
«The Economist»-journalisten om hvordan man
kan bli sikrere når avviket mellom beregning og
observasjon stadig er blitt større gjennom 16 år,
fikk ikke noe akseptabelt svar.
Tidligere publiserte 40 uavhengige forskere,
mange blant de ledende i verden innen sine felt,
rapporten «Climate Change Reconsidered II:
Physical Science» på ca 1200 sider med over
1000 fagfellevurderte referanser (http//:www.
climatechangereconsidered.org). Hovedforfatterne har også analysert IPCCs SPM i forhold
til faglitteraturen. (http://heartland.org/sites/
default/files/critique_of_ipcc_spm.pdf ). På 11
punkter har IPCC eller forskere som er sentrale
for IPCC, gått tilbake på tidligere konklusjoner
og har nå standpunkter som er i tråd med den
vitenskapelige litteraturen. 13 konklusjoner er
feilaktige eller formulert slik at de oppfattes
som feilaktige, mens 11 konklusjoner er formulert så tendensiøst at de blir misledende eller
ikke er representative. Det er mye på 36 sider.
siste 20 år. Likeså anerkjennes varmeperioden i
Middelalderen, riktignok kalt anomali, selv om
den fremstår som del av en regulær 1000-års
syklus. IPCC følger derved opp rapporten fra
mars 2012 om at ekstremeffekter de nærmeste
20–30 år vil skyldes naturlige variasjoner (inklusive orkanen på Filippinene).
I den første gruppen hører tidligere alarmerende effekter. Men økt tørke og tropiske orkaner har liten sannsynlighet, Golfstrømmen
kollapser ikke og sjøisen i Antarktis har økt de
Skal geoengineering benyttes, bør de derfor gi oppvarming. •
Forklaringene på temperaturutflatingen
siste 17 år er uvitenskapelig. Vulkannutbruddene har ingen betydning, og det er ingen nye
mekanismer for opptak av energi i havet siste 16
år. Solsyklusene har mye større effekt enn IPCC
benytter i sine modeller og de forteller, sammen
med hav og vindvariasjoner, om kaldere tider.
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
57
ANNONSE
PROSJEKT
Prosjekt fokuserer på tekniske utfordringer og løsninger ved
nye anlegg. Prosjekt er laget i samarbeid med utbygger.
Østensjøveien 27 har en fasade
som blir lagt merke til.
ØSTENSJØVEIEN 27:
Passivhus i verdensklasse
Østensjøveien 27 i Oslo overleveres i disse dager til sine nye eiere.
De overtar et bygg som er blant verdens 100 mest energivennlige bygg.
TEKST: LARS-ERIK VOLLEBÆK
På en scene i Rio i Brasil står
Arnold Schwarzenegger
og lister opp de 100 mest
fremtidsrettede byggverkene
med henblikk på miljø og
bærekraft. Det handler om
Sustainia 100; et internasjonalt
samarbeid som arbeider for
bedre miljøløsninger innen
forskjellige sektorer.
Under prisutdelingen i Rio
leser den amerikanske guver5 8 41 13
FOTO: NCC
nøren og skuespilleren opp
navnet på Østensjøveien 27.
Utviklingssjef i NCC, Christian
Hvass, legger ikke skjul på
at det var stas å komme i så
godt selskap. Så har da også
miljøhensyn vært et bærende
element i prosjektet.
– Dette var planlagt som passivhus allerede under arkitektkonkurransen. Miljøhensyn er
noe som må gjennomsyre hele
byggeprosessen dersom man
skal lykkes, mener han.
Bygde modell
Fasaden på kontor- og
næringsbygget er satt opp
ved hjelp av moduler. For å
sikre tilstrekkelig tetthet, samt
andre hensyn, valgte NCC å
sette opp en modell i to etasjer på en fabrikk.
Stilren trappesats ned
til inngangspartiet.
PROSJEKT ANNONSE
Østensjøveien
27 har en fasade
som blir lagt
merke til.
OM PROSJEKTET
DE TEKNISKE UTFORDRINGENE
Kontorbygg sentralt i Oslo.
Målet er å bygge et passivhus i verdensklasse samt at
det skal være et godt bygg
for brukerne både med tanke
på miljø og funksjonalitet
º Dårlig grunnforhold med fare for utglidning av masser,
STED:
DE TEKNISKE LØSNINGENE
Østensjøveien 27 i Oslo
BYGGHERRE:
NCC Property Development
HOVEDENTREPRENØR:
NCC CONSTRUCTIONS
AREAL/OMFANG:
16 800 kvm fordelt
på seks etasjer
TOTALSUM FOR PROSJEKTET:
250 millioner
BYGGESTART:
2012
OVERLEVERING:
Desember 2013
samt arbeid tett på eksisterende bygg
º Oppnå tilstrekkelig tetthet med bruk av prefabrikkerte
elementer.
º Omfattende sikringsarbeid med henblikk på å hindre
utglidning av masser samt skader på nabobygg
º Oppbygging av modell i to etasjer for å teste tettheten på
elementene
– Vi har brukt mye tid på
detaljer. Det var viktig å sikre
at vi klarte å bygge et så tett
hus som vi planla. Det har vi
klart, sier Hvass. Huset kommer godt under det som er
kravene til å kunne kalles et
passivhus.
Passivhus er forøvrig et bygg,
eller hus, som har en slik
konstruksjon at det tilfredsstiller en del strenge krav til
byggets varmetap/tetting og
som har et energibehov som
er mye mindre enn det som er
standard for norske boliger.
Fra plan til rivning
Byggherre NCC Property
Development klassifiserer
alle sine kontorbygg etter
BREEAM-standarden. Det er
det mest utbredte, internasjonale miljøsertifiseringssystemet med over 120 000 sertifiserte bygninger og ytterligere
720 000 på vei
Utomhusarbeidene er utført av
Vi har brukt mye tid på
detaljer. Det var viktig å
sikre at vi klarte å bygge
et så tett hus som vi
planla. Det har vi klart.
CHRISTIAN HVASS,
UTVIKLINGSSJEF I NCC
COWI HAR VÆRT RÅDGIVENDE
INGENIØR ELEKTRO FOR
ØSTENSJØVEIEN 27
Les mer på
www.cowi.no | facebook.com/cowinorge | blogg.cowi.no
Illustras
jon: NC
C
DRIVKRAFTEN BAK DINE 360° LØSNINGER
COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap med ca 1100 medarbeidere. Vi har kompetanse i verdensklasse innen teknikk, miljø og
samfunnsplanlegging, basert på markedsområdene bygninger, industri og energi, miljø og samfunn, samferdsel og vann. Som en del av COWIgruppen,
med 80 års erfaring og ca 6200 medarbeidere, har vi kompetanse og kapasitet til å sette sammen optimale team tilpasset det enkelte prosjekt.
41 13
59
ANNONSE
PROSJEKT
Fant
granat
Utbyggerne fikk seg
forøvrig en ubehagelig
overraskelse i forbindelse
med grunnarbeidene av
bygget. Under flytting av
masser dukket det opp en
udetonert granat.
Arbeidene ble stanset
umiddelbart og eksperter
fra Forsvaret ble tilkalt.
Granaten viste seg å
være fra 1905 og stammer trolig fra feiringen av
frigjøringen.
Møterom og fellesarealer «stikker inn» i atriumet i midten av bygget. Illustrasjon: Henning Larsen Architects AS
BREEAM gir poeng etter
byggets miljøinnflytelse i
flere forskjellige kategorier.
Ledelse, Energi, Sunnhet og
velvære, avfall, vann, materialer, transport, landskap og
økologi samt forurensing er
hovedkategoriene. Den totale
poengsummen sier noe om
hvor bra bygget er i en miljømålestokk.
klassifisert. Utfordringen er at
kravene ikke er helt entydige.
Men vi får gradvis mer erfaring og kompetanse og det vil
bli lettere i senere prosjekter,
sier Hvass.
– Dette er det andre bygget
NCC har bygd som er miljø-
– Man kan for eksempel bygge veldig tykke
vegger for å
Mimax_90x55_.pdf 1 14-03-2011
Kjøkken og garderobe
er levert og montert av
HTH Prosjektavdeling AS
Strømsveien 245
0668 Oslo
Tlf. 22 91 40 40
Fax 22 91 40 70
www.hth.no
60 41 13
Prosjekt fokuserer på tekniske utfordringer og løsninger ved
nye anlegg. Prosjekt er laget i samarbeid med utbygger.
Helheten må ivaretas
En annen utfordring i planlegging og bygging av et passivhus er å sikre helheten.
Man kan bygge veldig
tykke vegger for å sikre
god tetthet. Dette vil gå
på bekostning av vindusflatene og lys. Derfor
er det viktig å finne god
plassering av vinduene
slik at man får godt lys
der man trenger det.
CHRISTIAN HVASS,
I NCC
UTVIKLINGSSJEF
14:37:32
• Betongsagingog
kjerneboring
• Asfaltsaging
• Riving
• Salgavdiamantverkøy
• Salgavmaskinerogutstyr
Mimax_90x55_.pdf 1 14-03-2011 14:37:32
Lierbakkene1,3414Lierstranda
Tlf:32240200
Fax:32240210
www.mimax.no
PROSJEKT ANNONSE
RÅDGIVENDE INGENIØR
ØstENsjØVEIEN 27
y geoteknikk og ingeniørgeologi
Takk for oppdraget.
sweco.no
Fargerik detalj fra Østensjøveien 27.
sikre god tetthet. Dette vil
gå på bekostning av vindusflatene og lys. Derfor er det
viktig å finne god plassering
av vinduene slik at man får
godt lys der man trenger det.
I hele prosjektet er det slike
avveininger. Det krever god
planlegging, forteller Hvass.
Oppvarming av bygget skjer
i stor grad ved å benytte
spillvarme fra produksjonen
av maling i nabobygget.
RÅDGIVNING INNEN
ENERGI OG INNEKLIMA,
BYGNINGSFYSIKK OG
BRANNTEKNIKK
FOR ØSTENSJØVEIEN 27
www.ramboll.no
Akustikkpussarbeider på
innvendige overflater er utført av
www.byggimpuls.com
Totalentreprenør
for
Ensjøveien 27
Akustikkpussystemet er levert av:
www.stonorge.no
41 13
61
Bedriftsprofilen: Pharma Nord-Norge
ANNONSE
Bedriftsprofil er et kommersielt konsept som lages uavhengig av Teknisk Ukeblads redaksjon
FAKTA
Pharma Nord produserer og markedsfører kosttilskudd og legemidler med
høy opptakelig het, sikkerhet og dokumentasjon.
– Basert på de fantastiske resultatene har vi for
første gang relevant materiale for å diskutere
ny behandling til hjertesyke, sier professor
Urban Alehagen, avdeling for Kardiologi ved
Linköping Universitetssykehus, Sverige.
OPPSIKTSVEKKENDE SVENSK FORSKNING:
Ny behandling for hjertesyke
To naturlige stoffer, Selen og Q10, har i en ny studie vist seg å redusere dødelighet
av hjerte-/karsykdom med 54 prosent.
Selen og Q10 er nødvendige for alt liv. Hver
for seg vet man mye om de to stoffene med
hensyn til sikkerhet, dosering og virkning.
STYRKER HJERTET
Ved å kombinere Selen og Q10, oppnådde
professor Urban Alehagen og forskere ved
Linköping Universitetssykehus og Karolinska Sjukhuset å redusere dødelighet av
hjerte- og karsykdom med 54 % og styrke
hjertets pumpefunksjon. Vi kan nå stå overfor en helt ny behandlingsog forebyggingsstrategi mot hjertesykdom. Studien pågikk
i fem år, omfattet 443 eldre og var dobbeltblind, randomisert og placebokontrollert.
TILSKUDD ELLER 20 KG KJØTT
Man skulle kanskje tro at vi får i oss tilstrekkelig av alle næringsstoffer ved å spise
et sunt og variert norsk kosthold. Men dessverre er det umulig å få i seg nok selen og
ANNONSE
Q10 gjennom mat. Norge har, som resten
av Europa, et selenfattig jordsmonn, og for
å få i seg nok Q10 måtte man spise minst 20
kilo kjøtt hver dag. Tilskudd er derfor det
eneste alternativet. Q10 er avgjørende viktig for kroppens energiproduksjon. Kroppens egenproduksjon av dette vitaminlignende stoff et avtar med årene, og tilskudd
er derfor nødvendig for å opprettholde
optimal energiproduksjon.
VIKTIG FOR ALT LIV
Menneskets helse er avhengig av selen,
et vitalt sporelement som støtter en rekke
funksjoner fra immunsystemet og cellebeskyttelse, til skjoldbruskkjertelens funksjon
og fertilitet. Selen er dessuten nødvendig
for at Q10 skal fungere, og de to stoffene
samarbeider i en rekke kroppslige funksjoner. Selen kan redusere LDL og non- HDL
kolesterol og øke HDL kolesterol De svenske
forskerne valgte å bruke Pharma Nords
unike produkter SelenoPrecise og Bio- Qinon
Q10 i forskningsprosjektet. Begge produktene er produsert etter legemiddelstandarden, såkalt GMP-standard, og begge
produktene benyttes i en rekke andre internasjonale studier. De har solid dokumentasjon både på opptak og effekt. Mangel på
selen og/eller Q10 kan gi alvorlige helseplager. SelenoQ10 selges i utvalgte apotek
og i helsekostforretninger.
For mer informasjon om SelenoQ10 og
hjertestudien, kan du få boken «Hjertesunne Seniorer» gratis tilsendt ved å kontakte Pharma Nord.
Pharma Nord Norge AS
Syretårnet 25, 3048 Drammen
Telefon: 32 82 70 00
E-post: norge@pharmanord.com
LES MER WWW.TU.NO/KARRIERE
TEKNISK UKEBLAD
4113
50
ledige
stillinger
Selger seg inn
som hacker
Hvilken skole du har gått på teller lite for å bli ansatt
i it-selskapet Datametrix. Sikkerhetsekspert
Lars Erik Bråtveit (38) selger seg inn som etisk hacker.
Sjefhacker: Lars Erik Bråtveit er sertifisert etisk hacker og teknisk leder for Datametrix i Bergen.
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
63
KARRIERE
IT
TEKST OG FOTO
CAROLINE DREFVELIN
redaksjonen@tu.no
M
ange it-studenter lurer på hva arbeidsgivere i bransjen ser etter.
Sikkerhetsekspert Lars Erik
Bråtveit (38) er ikke i tvil. Han
har et klart råd til studentene:
– De må ta bransjesertifiseringer på skolen
hvis de kan, som for eksempel Cisco-sertifiseringer. Det har de så mye igjen for i etterkant,
og det vil telle mer enn utdanningen, sier Bråtveit i Datametrix, et selskap som jobber med
nettverksløsninger.
SERTIFISERT HACKER
Opprinnelig er Bråtveit utdannet dataingeniør
ved Høgskolen i Bergen.
Men det er ikke det han selger seg inn som i
møte med kundene.
Bråtveit beskriver seg som «den etiske hackeren» i Datametrix. Og han har papir som beviser det: Han er «Certified ethical hacker» fra
EC Council i Brussel.
– Jeg presenterer meg som en etisk hacker.
Men jeg er egentlig en «security professional»
som jobber med sårbarhetsanalyser og penetrasjonstester av datasystemer, sier Bråtveit.
–Går det an å være en etisk hacker?
–Det gjør det, sier Bråtveit, som har jobbet i
Datametrix i syv år.
Han bruker mange av metodene til hackerne
for å bryte seg inn i datasystemer. Forskjellen
er at han gjør det med tillatelse fra kundene, og
ikke bryter lover og regler.
BIBLIOTEKSINNBRUDD
For Bråtveit begynte «hackerkarrieren» tidlig.
Da han var ti år, kjøpte familien en Commodore
64. Den fikk fort plass på rommet til Lars-Erik,
som gjerne brukte dagene på å skrive inn ti sider
med kode for å lage små spill.
På ungdomsskolen brøt han seg inn på bibliotekdatasystemet mens de andre hadde skidag,
og fortalte bibliotekaren om sikkerhetssvikten
etterpå.
Mens han gikk på Høgskolen i Bergen, tok
han og noen medstudenter hevn på noen som
forsøkte å hacke skolens datamaskiner fra USA.
– Vi tok ned maskinen som prøvde å hacke
oss. Etter det fikk jeg tilgang til en del av skolens
maskiner som superbruker, med beskjed om
ikke å gjøre det igjen, sier Bråtveit.
Nettopp denne hendelsen fortalte han om i
sitt første jobbintervju.
64 T E K NIS K U KE B LAD 4113
– De konkluderte med at det var bedre å ha
meg på innsiden enn utsiden, sier Bråtveit.
SPESIALKOMPETANSE
Bråtveit har også tatt det noen kaller for en
doktorgrad i it, en CCIE (Cisco certified internetwork expert). Bare rundt tre tusen mennesker i verden har samme spesialisering i sikkerhet, ifølge Bråtveit. Han bruker sin kunnskap
i arbeidet med sikkerhet i banker og store selskaper, blant annet med å lære opp de ansatte i
å tenke som en hacker.
Mye handler om sosial manipulasjon. Under
en test klarte Bråtveit å komme seg inn i kontorene til et selskap og være der i fem dager uten
at noen oppdaget det.
– Noen av de beste sikkerhetssystemene sitter
i hodet på folk. Nesten alle angrep går på mennesker, vedlegg man skal klikke på, nettsider
man skal besøke eller minnepinner man skal
sette inn. De prøver å lure deg for å få tilgang
innenfra, sier Bråtveit.
Nå er han selv blitt leder for Datametrix’
avdeling i Bergen og ansetter medarbeidere.
– Jeg ser på sertifiseringer og hvilken retning
de har. Jeg liker å se at de har formell utdanning,
men egentlig er den formelle utdanningen bare
en fotnote, sier Bråtveit.
VOKST KRAFTIG
Direktør for produkt og forretningsutvikling
Geir Kalleberg i Datametrix bekrefter at hvilken
skole du har gått på betyr lite.
It-selskapet har ansatt rundt hundre nye
medarbeidere på ett år, og er i dag 350 ansatte.
– Hvis en person har riktig innstilling og personlighet, kan han eller hun lære seg det vi trenger, sier Kalleberg.
Å ha lange arbeidsforhold bak deg er heller
ikke nødvendigvis et pluss.
– Lang ansiennitet kan være en barriere, hvis
du ikke evner å fornye deg. Samtidig kan jeg bli
litt nervøs av motpolen, dem som har byttet jobb
hvert annet år. Vi bruker jo ett år og mange ressurser på å få folk inn i systemet, sier han.
Samtidig understreker han at selskapet er
opptatt av at de ansatte har kompetanse i form
av spissede kurs, Cisco-sertifiseringer, Microsoft sertifiseringer, VmWare sertifiseringer og
lignende.
– Vi er ekstremt opptatt av kompetanse, men
hvis du er rett person, vil vi hjelpe deg å ta de
kursene du trenger. Det betyr mye mer enn om
du er ingeniør. Skole betyr mest for å komme
på et intervju, fra det møtet betyr utdanningen
lite. Med sosiale medier og nettverk kan man jo
spørre seg om ikke det betyr mer for å komme
på det rette intervjuet, sier Kalleberg. •
Skandinavias største forskningskonsern søker:
medmennesker
– med viten og vilje
www.sintef.no/jobb
I SINTEF Energi AS arbeider vi med å utvikle teknologier som tar hensyn til miljøet, gir industrien
mer effektive energiløsninger og som gir mennesker sikker tilgang på lys og varme. Vi gir
handlingsrom i dyktige, selvstendige og initiativrike fagmiljø. Med basis i høy faglig kvalitet er det
åpne muligheter for den som vil. Våre grunnverdier er ærlighet, raushet, mot og samhold.
Vil du være med å utvikle fremtidens energiløsninger?
SINTEF Energi AS søker:
Forskere innen
- Offshore vindkraft/Kraftomforming og -overføring
(Kontaktperson: John Olav Tande, e-post: john.o.tande@sintef.no, tlf. 913 68 188)
- Aktive kraftnett/Smart grids
(Kontaktperson: Hanne Sæle, e-post: hanne.saele@sintef.no, tlf. 901 74 048)
- Utvikling og forvaltning av fremtidenes kraftsystem
(Kontaktperson: Oddbjørn Gjerde, e-post: oddbjorn.gjerde@sintef.no, tlf. 997 30 027)
Vi jobber både teoretisk og eksperimentelt, og har i samarbeid med NTNU gode
laboratoriefasiliteter som vi bruker og utvikler i vår forskning (se www.sintef.no/energylab).
Vi ønsker kontakt med kandidater med relevant utdanning på mastergrad-/PhD-nivå.
Både nyutdannede og kandidater med erfaring er aktuelle. Vi har mulighet for å tilby
PhD- og postdoc-stipend innen flere av satsingsområdene.
Søknadsfrist 19. januar 2014.
For fullstendig utlysningstekst se www.sintef.no/jobb
I SINTEF jobber alle våre 2100 ansatte med å realisere vår visjon «Teknologi for et bedre samfunn».
Teknologi for et bedre samfunn
Sjef: – Når jeg ansetter folk,
ser jeg etter folk som elsker
det de gjør og brenner for
fagområdet sitt. Hvis dette
nesten er hobbyen deres, vet
jeg at de er oppdaterte, sier
Lars Erik Bråtveit, sertifisert
etisk hacker og teknisk leder
for Datametrix i Bergen.
Treff den rette kandidaten!
Ønsker du å bestille stillingsannonser?
Ring 970 39 466 eller send e-post til stilling@tu.no
TEKNISK UKEBLAD
Adressa
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
65
NYTT OM NAVN
Vil du jobbe i selskapet som utvikler
fremtidens kraftnett?
Seksjonsleder HVDC og FACTS
Seksjon HVDC og FACTS leverer til en stor portefølje av prosjekter:
Fra pre-engineering i tidlig planfase, via styring og oppfølging av
betydelige kontrakter, til ferdige anlegg. Prosjektene gjennomføres
av tverrfaglige prosjektteam fra et bredt og godt fagmiljø i Statnett.
Seksjonen bidrar aktivt i FoU-prosjekter og i internasjonale fagfora.
Vi søker en dyktig og engasjert seksjonsleder med kompetanse på
høyspenningsanlegg, HVDC og FACTS.
For spørsmål om stillingen kontakt Morten Hellum, 415 77 955.
Registrer din søknad på www.statnett.no/karriere innen 3.1.2014.
Statnett bygger, eier og driver det sentrale kraftnettet i Norge, i tillegg til
kraftforbindelsene mellom Norge og andre land. Vi sikrer levering av strøm til alle
deler av landet og sørger for balanse mellom kraftproduksjon og forbruk. Statnett
gjennomfører nå en rekke store og spennende prosjekter i kraftsystemet og har
behov for flere kompetente og motiverte medarbeidere. For å fremme mangfold og
variasjon blant våre 1000 ansatte ønsker vi søkere uavhengig av deres etniske
bakgrunn, kjønn eller alder. Se flere ledige stillinger på www.statnett.no.
Fremtiden er elektrisk
DELL NORGE
Solveig Ellila Kristiansen blir
ny administrerende direktør i
Dell fra 16. desember. Hun har de
siste tre årene vært norgessjef i
CA Technologies. Fra før har hun
mer enn 25 års erfaring fra norsk
it-bransje, deriblant syv år i Sun
Microsystems, hvor hun også var norgessjef.
Kristiansen sitter i styret for Innovation
Forum, som er Norges kraftsenter for åpen
innovasjon og teknologiutvikling. De siste månedene har hun gjennomført et lederprogram ved
Insead, der innovasjonsledelse er hovedtema.
SUBSEA 7
Yngve Vassmyr er ansatt som
Managing Director for selskapets
nye kontor i Tromsø. Han har lang
erfaring fra olje- og gassektoren,
og med sin bakgrunn i industrien
har han erfaring i å bygge opp
organisasjoner i Nord-Norge. Han
arbeidet i Statoil i 1985–2005, blant annet som
Vice President for Global Exploration med ansvar
for Norge og Vest-Europa og også som Operations Director for Snøhvit LNG-anlegget under
oppbyggingen av fasiliteter og organisasjon for
LNG-produksjon. I senere tid var han administrerende direktør i Tromsø- baserte Front Exploration, kjøpt av Dong Energy i 2012.
Yngve Vassmyr tiltrer i sin nye stilling 1. januar
2014.
AVINET
Håvard Sataøen er ansatt i
Avinet (Asplan Viak Internet As)
som systemutvikler med fokus
på mobile applikasjoner. Han har
tidligere vært ansatt i Kongsberg
Defence & Aerospace og i sitt
eget selskap, Kart & Apps.
Håvard Sataøen er mannen bak Norgeskartet,
en friluftsapp for Andrioid mobil og nettbrett.
RINGERIKE KOMMUNE
Miljø- og arealforvaltning
LEDIG STILLING SOM
BYGGESAKSBEHANDLER
Søknadsfrist 3. januar 2014
Se fullstendig utlysning på
www.ringerike.kommune.no
66 T E K NIS K U KE B LAD 4113
INSENTI
Axel Bryde (32) er ansatt som
prosjektleder. Han kommer fra
stilling som prosjekt-/prosjekteringsleder i NCC Construction.
Han har tidligere erfaring fra tilsvarende stilling i OKK Entreprenør AS og bl.a. som anleggsleder
og prosjektleder i Georg Andresen & Sønner AS.
Axel Bryde har en mastergrad i eiendomsutvikling og forvaltning fra NTNU, samt en bachelor i
ingeniørfag fra Høgskolen i Oslo. Han tiltrer stillingen 1. januar 2014, og arbeidsoppgavene blir
prosjekt-, prosjekterings- og ledelsesoppgaver i
selskapets byggeprosjekter.
Send tips til anne-lise.andersen@tu.no
Norsk Romsenter
NORWEGIAN SPACE CENTRE
Norsk Romsenter er et
forvaltningsorgan under
Nærings- og handels
departementet. Norsk
Romsenter er statens
strategiske, samordnende
og utøvende organ for å
sikre en effektiv utnyttelse
av verdensrommet til beste
for det norske samfunn.
NESTE
UTGAVE
FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN WWW.TU.NO
Norsk Romsenter holder til
på Skøyen i Oslo og har
39 ansatte.
Satellittkommunikasjon og
satellittnavigasjon er det
største feltet innen norsk
romvirksomhet.
Til utfordrende oppgaver søker vi etter rådgivere/
seniorrådgivere innen
Satellittkommunikasjon
ogsatellittnavigasjon
Sentrale oppgaver innen satellittkommunikasjon vil være
utrednings- og oppfølgingsarbeid mot den europeiske romorganisasjonen ESA og mot norske og europeiske industriaktører.
Sentrale oppgaver innen satellittnavigasjon vil være ivaretakelse av
norsk deltagelse i utbyggingen av EUs satellittnavigasjonssystem
Galileo.
Arbeidsspråket er norsk, men søkerne må beherske engelsk
meget godt, både muntlig og skriftlig. Arbeidet medfører noe
reisevirksomhet.
Søknad sendes Norsk Romsenter innen 16. desember.
Se full utlysningstekst på www.romsenter.no
TEKNISK UKEBLAD 42
Utgivelse 12. desember
Materiellfrist
9. desember
Årets siste utgave av Teknisk Ukeblad
kommer torsdag 12. desember!
Materiellfrist er tirsdag 10. desember kl. 10.00.
PAPIR
Tore Franzén
970 39 466
tore.franzen@tu.no
Vi søker
MATERIELL
DRIFTSSJEF
Lizzie Nilsen
988 89 956
stilling@tu.no
Vi er Vestfolds viktigste næringsmiddelbedrift!
Som driftssjef hos oss får du ansvaret for hele
infrastrukturen med ledningsnett, vannbehandling,
styringssystemer og kvalitetskontroll.
Rent, godt vann – alltid, til 160 000 fornøyde
kunder i 10 kommuner. Det blir jobben din.
Les mer på finn.no (kode 45474454)
NETT
Fredrik Bjerknes
900 57 527
fredrik.bjerknes@tu.no
André Wang Nossen
www.svennerreklame.no
952 74 761
andre.nossen@tu.no
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
67
SMÅNYTT
Statens vegvesen arbeider for at både gående, syklende, kjørende
og kollektivreisende skal komme trygt fram. Som fylkeskommunenes
og statens vegadministrasjon bidrar vi med faglig grunnlag for
politiske beslutninger og ser dem ut i livet. Vi er en stor
samfunnsaktør med over 6500 engasjerte medarbeidere med bred
kompetanse fordelt på Vegdirektoratet og fem regioner.
På jobb for et bedre samfunn!
EiEndomslandmålEr Drammen
Statens vegvesen søker dyktige eiendomslandmålere. aktuelle arbeidsoppgaver er
å gjennomføre oppmålingsforretninger (både formell- og teknisk del), oppmåling av
grenser samt bidra i forvaltningen av de eiendommer Statens vegvesen eier.
Utlysningsnr. 02-094-13
en viktig jobb krever gode arbeidsforhold, trygge rammer og kompetente kollegaer.
Det får du hos Statens vegvesen.
les mer og søk stillingene på vegvesen.no/jobb innen 2. januar 2014.
VEGVEsEn.no
Tr y g t f r a m s a m m e n
UTDANNING.
Den nyeste Pisaundersøkelsen
viser at norske
elevers prestasjoner i matematikk
har gått ned siden
forrige undersøkelse i 2009.
I naturfag er det også en negativ endring, mens
resultatene i lesing holder seg stabile. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener vi har
et realfagsproblem som kan løses ved å satse
mer på videreutdanning av lærere.
– Det er viktig å gi bedre videreutdanningstilbud til lærere, men det hjelper bare de som
er i skolen i dag, ikke de som studerer for å
bli lærere, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg. Hun sier at dårlige resultater
skyldes manglende satsing på realfagslærere
gjennom mange år.
– Vi er nødt til å sette strengere kompetansekrav til lærere. Lærere på alle trinn bør ha minst
60 studiepoeng i det faget de skal undervise i,
sier Randeberg.
Nitos president Trond Markussen mener at
man må fortsette å ha fokus på etterutdanning av lærerne, få gode matematikklærere og
legge trykk på skoleeiere for å få innført de nye
valgfagene.
– Det er lenge til vi ser noen effekt av det, og vi er
langt fra målet, fastslår Markussen. MA
Avdelingsleder Planavdelingen – Byplan
Drammen 2036 – større, smartere og sunnere. Elvebyen Drammen ligger sentralt på Østlandet. Det bor 66 000 mennesker i kommunen, men byen
er regionshovedstad for et område med 160 000 innbyggere. Drammen er i vekst, har full barnehagedekning, et variert kultur- og næringsliv og et
spennende og variert boligmarked. En flerkulturell befolkning setter et mangfoldig preg på bybildet.
Byplan er kommunens kompetansesenter for byggesaksbehandling og bevillingssaker, arkitektur/estetikk/kulturminner, areal- og samferdselsplanlegging og byforming.Virksomheten har et bredt sammensatt fagmiljø der mye av arbeidet er organisert i tverrfaglige prosjekter.
Drammen kommune har ledig stilling som
Kontakt
byplansjef Hilde Haslum
avdelingsleder for Planavdelingen i virksomhet Byplan
Vi søker etter en engasjert leder med faglig relevant kompetanse
på mastergradsnivå. Faglig spisskompetanse innenfor et av
planavdelingens fagområder, gjerne byform og stedsutvikling er ønsket. Du bør ha ledererfaring, gode samarbeidsog kommunikasjonsevner, forståelse for politiske prosesser og
erfaring fra offentlig planleggingsvirksomhet.
Du vil inngå i en tverrfaglig sammensatt planavdeling og vil
være en viktig medspiller i byutviklingen og i prosesser for å
realisere tiltak som kan bidra til å nå lokale og regionale mål for
bærekraftig og konkurransekraftig byutvikling.
68
T E K NIS K U KE B LAD 4113
tlf. 990 02 264 | e-post: hilhas@drmk.no
Søknadsfrist: 13. januar 2014
Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema:
www.drammen.kommune.no/jobb
www.drammen.kommune.no
FOTO: COLOURBOX
VIL STILLE HØYERE
KRAV TIL LÆRERE
– Lønner seg
å være ydmyk
Det er hodejeger Sverre
Haugens råd til nyutdannede jobbsøkere.
Han er CountryManager i NovaAgentum. Selskapet hjelper arbeidsgivere å finne rette kandidater, enten gjennom klassisk rekruttering eller
ved å profilere bedriften overfor NovaAgentums
karrierenettverk.
– Det hender at vi må si nei til oppdragsgivere
for å være sikre at vi kan levere bra, sier Haugen.
Det store trykket fører til at arbeidsgivere i
stadig større grad må gjøre seg lekre for arbeidstagerne.
– Når studentene blir bombardert av forskjellige tilbud, er det selskapene de har en relasjon
til som velges. Mange arbeidsgivere bygger relasjoner gjennom masteroppgaver og sommerjobber, sier Haugen.
Han sier også at mange bedrifter som ser etter
it-kandidater er villige til å jenke noe på kravene.
– Hvis vi snakker om nyutdannede, ser vi at
det totale karaktersnittet ikke blir like kritisk.
Det er viktigere at du har gode karakterer i de
riktige fagene, sier Haugen.
Ifølge Geir Kalleberg, direktør for produkt og
forretningsutvikling i it-selskapet Datametrix, er
det å ha bransjerettede kurs viktigere enn hvilken skole du har gått på (se sak side 61).
Sverre Haugen bekrefter at dokumentert
kompetanse med spesifikk teknologi er viktig
for mange bedrifter, spesielt når det gjelder jobbsøkere med erfaring.
– Når det er sagt, er det også noen skoler som
er mer populære enn andre. De fleste bedriftene vi jobber med rekrutterer for eksempel fra
NTNU, sier Haugen.
Til tross for at det er arbeidstagers marked,
har Haugen likevel flere råd til nyutdannede som
søker jobb.
– Det er selvfølgelig snakk om å få gode karakterer og å vise et aktivitetsnivå utover det
akademiske. Det kan være ledende stillinger i
Rekrutterer: Sverre Haugen er CountryManager i NovaAgentum, som støtter talentorienterte
bedrifter med rekruttering og «Employer branding».
FOTO: CHRISTIAN SKOVLY
studentorganisasjoner, at du har tatt ansvar og
kjørt karrieredager, eller fått erfaring gjennom
sommerjobber, sier Haugen.
Til tross for markedet er slik at arbeidstager
kan være selektiv, er det ikke bra å stille for høye
krav på intervjuet.
– De kandidatene som er for opptatt av å si
«hva kan du tilby meg?» kommer ingen vei. Det
er fortsatt smart å være ydmyk, sier Haugen. •
CAROLINE DREFVELIN redaksjonen@tu.no
Klarer du å trekke fire rette linjer gjennom alle
punktene, uten å løfte pennen fra papiret?
Ble du ivrig etter å finne løsningen? Vi søker deg som motiveres av slike utfordringer! Vi leter
etter deg som tenker annerledes og tilnærmer deg utfordrende oppgaver med et nytt perspektiv.
Du er fleksibel og holder hodet kaldt, uansett utfordring. Du ser situasjoner fra nye synsvinkler
og kommer med innovative løsninger. Du liker å bli utfordret og vet at du finner svar der andre ser
begrensninger. I Global Maritime kaller vi dette for «Blue Sea Thinking».
For å styrke den organiske veksten søker vi nå etter:
Ingeniører Teknisk Sikkerhet og
Risikostyring
Stavanger, Oslo
Prosjektledere
Stavanger
Senior Ingeniører Marine
Systemer og Mekanisk
Brevik
Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo, Kristiansand, Brevik
Strukturingeniører
Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo,
Kristiansand
Brevik
Kapteiner/ Maskinsjefer/ Elektrikere
Stavanger, Bergen
Senior Naval Architects
Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo, Brevik
Naval Architects
Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo
Leder undervannsoperasjoner
Stavanger, Oslo
Elektroingeniører
Stavanger, Bergen
Avdelingsleder Naval Architect
Brevik
For mer informasjon om stillingene, se www.globalmaritime.com/careers.
Ghost Design. Foto: Minna Suojoki
Senior strukturingeniører
Senior Prosess Ingeniører
DESEMBER / JANUAR
ILL.: COLOURBOX
MATTENØTT
FRA KVADRAT
TIL ÅTTEKANT
Du har et kvadrat som du skal kutte slik at du får
en regulær åttekant. Hvor skal du kutte av de fire
hjørnene for å få dette til?
Sjekk fasiten på tu.no/matte
Løsning på mattenøtten i TU 40/13: Siden vi startet på
Nordpolen, må avstanden mellom snøhytta og igloen være
3 km. Vi har antatt at jorden er rund som en kule, og da er alle
retninger bort fra Nordpolen sørover, og denne er en rett linje,
mens dette ikke gjelder for østover som må tolkes slik at du
alltid beveger deg vinkelrett på linjen nordover mot Nordpolen i en avstand 3 km fra denne.
EINAR MADSEN redaksjonen@tu.no
9
DES
12
DES
2014
1
JAN
7
JAN
7
JAN
www.ingeniørspillet.no
Hvilket sjokoladeinspirerende navn har vi på delen av
atmosfæren som ozonlaget ligger i?
Hva er de to sluttproduktene som kommer fra
fotosyntese?
Hvilken NTH-utdannet mann mottok Nobelprisen i kjemi
i 1968?
9
JAN
Vennene William og David startet et firma i en garasje i
Palo Alto i 1939. Firmaet eksisterer den dag i dag. Hva
var etternavnene til vennene?
Hva er de fem første desimalene i pi?
Hva kalles fagfeltet der man kombinerer elektronikk og
mekanikk?
SVAR TIL INGENIØRSPILLET:
KRAFT OG KREFTER: STRATOSFÆREN
KJEMI OG BIOLOGI: GLUKOSE OG OKSYGEN
EKSPLOSJONER OG
EKSPERIMENTER: LARS ONSAGER
DATA OG DINGSER: HENHOLDSVIS
HEWLETT OG PACKARD
TALL: 14159
INGENIØRMIX: MEKATRONIKK
70
9
JAN
T E K NIS K U KE B LAD 4113
13
JAN
Young Professional
Breakfast seminar
9. desember
Sted: Fornebu
polyteknisk.no
Forum for småkraft
12.–13. desember
Sted: Oslo
tekna.no
16
JAN
19
JAN
21
JAN
Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og
biovitenskap slås
sammen til Norges miljøog biovitenskapelige
universitet
1. januar
Sted: Ås
nmbu.no
Fremtidens byggenæring
7.–8. januar
Sted: Trondheim
tekna.no
Samferdsel – Innovasjon
i samferdselssektoren
7.–8. januar
Sted: Trondheim
tekna.no
CO2-konferansen
9. januar
Sted: Trondheim
tekna.no
Teknisk sikkerhet i olje
og gass
9.–10. januar
Sted: Trondheim
tekna.no
17. Feltutviklingskonferansen
13.–15. januar
Sted: Bergen
npf.no
21
JAN
21
JAN
22
JAN
25
JAN
28
JAN
29
JAN
30
JAN
Marinade
16. januar
Sted: Bergen
maritimt-forum.no
Arctic Frontiers
19.–24. januar
Sted: Tromsø
arcticfrontiers.com
Oljeindustripolitisk
seminar
21.–22. januar
Sted: Sandefjord
npf.no
Anleggsdagene
21.–23. januar
Sted: Gardermoen
anleggsdagene.no
World of Concrete
21.–24. januar
Sted: Las Vegas, USA
worldofconcrete.com
EERA Deepwind
22.–24. januar
Sted: Trondheim
sintef.no/arrangementer
bauen + wohnen
25. januar–2. februar
Sted: Hannover
messe.de
Enovakonferansen
28.–29. januar
Sted:
enova.no
Næringsmiddelkonferansen
29.–30. januar
Sted: Tromsø
nfaplassen.no
17th International Road
Weather Conf.
30. januar–1. februar
Sted: Andorra
sirwecandorra2014.ad
DELTA OG VINN PR
EMIER!
Vinn flotte premier
i vår julekalender!
Hver dag i desember kan du vinne
flere flotte premier på tu.no
Delta på: tu.no/julekalender
TU.NO/JULEKALENDER
RETURADRESSE:
Teknisk Ukeblad
Pb 380, Sentrum
0102 Oslo
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
73
74
T E K NIS K U KE B LAD 4113
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
75
76
T E K NIS K U KE B LAD 4113
TEK N IS K U K E B L A D 41 13
77
MATTENØTT
NESTE UKE
00
XXX
FRA KVADRAT TIL
Desember/januar
Young Professional Breakfast
seminar
9. desember
Sted: Fornebu
www.polyteknisk.no
Forum for småkraft
12.–13. desember
Sted: Oslo
www.tekna.no
2014
Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap
slås sammen til Norges miljø- og
Du har et kvadrat som du skal kutte slik at du får
biovitenskapelige universitet
en regulær åttekant. Hvor skal du kutte av de fire
1. januar
hjørnene for å få dette til? Sjekk fasiten på tu.no/
Sted: Ås
matte
www.nmbu.no
Fremtidens byggenæring
Løsning på mattenøtten i TU 4013: Siden vi star7.–8. januar
tet på Nordpolen, må avstanden mellom snøhytSted: Trondheim
ten og igloen være 3 km. Vi har antatt at jorden
er
www.tekna.no
rund som en kule, og da er alle retninger bort fra
Samferdsel – Innovasjon i samferdNordpolen sørover, og denne er en rett linje, mens
selssektoren
dette ikke gjelder for østover som må tolkes slik
EINAR MADSEN redaksjonen@tu.no
7.–8. januar
Sted: Trondheim
www.tekna.no
CO2-konferansen9. januarSted:
www.ingeniørspillet.no
Hvilket sjokoladeinspirerende navn har vi på delen av
atmosfæren som ozonlaget ligger i?
Hva er de to sluttproduktene som kommer fra
fotosyntese?
Hvilken NTH-utdannet mann mottok Nobelprisen i kjemi
i 1968?
Vennene William og David startet et firma i en garasje i
Palo Alto i 1939. Firmaet eksisterer den dag i dag. Hva
var etternavnene til vennene?
Hva er de fem første desimalene i pi?
Hva kalles fagfeltet der man kombinerer elektronikk og
mekanikk?
SVAR TIL INGENIØRSPILLET:
KRAFT OG KREFTER: STRATOSFÆREN
KJEMI OG BIOLOGI: GLUKOSE OG OKSYGEN
EKSPLOSJONER OG
EKSPERIMENTER: LARS ONSAGER
DATA OG DINGSER: HENHOLDSVIS
HEWLETT OG PACKARD
TALL: 14159
INGENIØRMIX: MEKATRONIKK
78
T E K NIS K U KE B LAD 4113
Trondheimwww.tekna.no
Teknisk sikkerhet i olje og gass
9.–10. januar
Sted: Trondheim
www.tekna.no
17. Feltutviklingskonferansen
13.–15. januar
Sted: Bergen
www.npf.no
Marinade
16. januar
Sted: Bergen
www.maritimt-forum.no
Arctic Frontiers
19.–24. januar
Sted: Tromsø
www.arcticfrontierts.com
Oljeindustripolitisk seminar
21.–22. januar
Sted: Sandefjord
www.npf.no
Anleggsdagene
21.-23. januar
Sted: Gardermoen
www.anleggsdagene.no
World of Concrete
21.–24. januar
RETURADRESSE:
Teknisk Ukeblad
Pb 380, Sentrum
0102 Oslo