LØRDAG 17.09.11
A-AVIS LØRDAG 17.09.11 HVER LØ RDAG DISTRIKTENES NÆRINGSAVIS · NR. 215 · 2011 · www.nationen.no 12 SIDER > TV-SERIE · Heltrøndersk dramadokumentar for barn EU · 7 Krever veto mot alkohol-reklame JUELL RASMU FOTO: SIRI HELSE · Høy trivselsfaktor på Bjarkøy sykehjem SSEN MILJØBEVEGELSEN · Makten og oppmerksomheten Dramadoku mentar: Maria Hellem hovedrollen (9) har i barnetv-serien «Tuva fra Tarva». Mammaen hennes, Marthe, spiller mamm aen i filmen . Side 14–16 TV · Dok udrama om hverda Aktuell · gslivet på Møte med Tarva 14 St M PERSPEKTIV · 2–3 SP-STRATEGI «Sp kan trenge en strategi for vekst utenfor Fjord- og FjellNorge. Det må til, hvis Sp skal være liv laga og få økt trøkk mot 2013.» Erling Kjekstad er kommentator i Nationen. ✱ POLITIKK · 4–5 Mange harde kamper om ordførerklubba I mer enn 100 kommuner foregår det fremdeles forhandlinger om posisjoner og verv etter valget. ✱ NÆRINGSLIV · 8 Steensnæs glad for initiativ om lokalmat Tidligere matkjedeutvalgsleder Einar Steensnæs roser Norgesgruppens lokalmatmodell. ✱ DISTRIKT · 12 Har ingen reserve for MS Nordlys Hurtigruten har ingen skip som kan gå inn for Nordlys. Men de har trolig en tidstapforsikring. FOTOMONTASJE: SCANPIX AKTUELL · 18–19 Sp, SV og KrF krever at det norske for- nødvendig, sier KrFs Laila Dåvøy. EU budet mot alkoholreklame på tv blir lar ikke Norge få unntak fra tv-direktiopprettholdt. – Bruk vetoretten om vet, men regjeringen har ikke gitt opp. Klar for ordførervervet Sp-politiker og styremedlem i Tine, Jan Ove Tryggestad, er blant dem som i disse dager forbereder seg på å bli ordfører. MENINGER NATIONEN MENER · LØRDAG 17·09·11 Ny dansk regjering S osialdemokratenes Helle ThorningSchmidt blir som ventet Danmarks første kvinnelige statsminister, selv om valget ble langt mer spennende enn målingene tilsa på forhånd. Sosialdemokratene gjorde faktisk et dårlig valg, men med alliansepartnere både på venstrefløyen og i sentrum i dansk politikk, klarte Thorning-Schmidt å avløse det ti år gamle konservative styret. Sett i lys av den lange regjeringstiden, gjorde avtroppende statsminister Lars Lykke Rasmussen og hans Venstre et svært godt valg. Partiet er fortsatt landets største. Valget bekreftet at sentrumspartiene Sp og KrF kjemper mot tunge trender. Sp trenger åpenbart en strategi for vekst utenom Fjord- og Fjell-Norge. Oppsummert Statsminister 1 Helle Thorning Schmidt blir danskenes første kvinnelige statsminister. Godt valg 2 Den avtroppende statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, gjorde et godt valg. Sentrum avgjør 3 Regimeskiftet kommer som følge av at sentrumspartiet Radikale Venstre skiftet side. sprikende staur, for å låne et gammelt Borten-sitat. Hun må finne politiske løsninger som fire svært ulike partier kan slutte opp om. Rasmussen falt først og fremst Den danske partifloraen er ikke helt ulik den norske. Når Thorning-Schmidt nå setter sammen en venstre-sentrumkoalisjon, kan det ha overføringsverdi for norsk politikk. Hva skjedde med Sp i Trøgstad? KOMMENTAR Erling Kjekstad for et bredt partipolitisk ønske om et regimeskifte. Radikale Venstre, som tilsvarer den norske Venstre, hadde sett seg lei på Dansk Folkepartis betydelige innflytelse fra ytterste høyre fløy, og skiftet blokk før valget. Det ser ut til å ha vært et populært trekk, Radikale Venstre framstår sammen med det røde ytterpartiet Enhedslisten som valgets store vinnere. to store partiene Arbeiderpartiet og Høyre styrket seg, er det interessant å se hvilken avgjørende rolle sentrum spilte i det danske valget. entrumspartiene – og særlig Senterpartiet burde koste på seg noen selvransakelser etter dette kommunelaget. Hvis ikke, kan 2013-valget bli triste saker. Thorning-Schmidt står foran Fram mot landsmøtet i 2013 Selvransakelsen tid er allerede kom- en svært krevende oppave. Dansk økonomi har stagnert og arbeidsledigheten er høy. Samtidig som hun skal løse disse problemene, må hun være forberedt på å bære skal Kristelig Folkeparti diskutere hvilke regjeringsalternativer partiet går til valg på. Også i Norge kan sentrumspartier vise seg å bli valgets joker. met for de store taperne i kommunevalget. SV og Frp er allerede i full gang. Særlig SV vrir seg allerede i valgets kval. Etter det norske valget, der de SAGT AV ANDRE Sp i regjering Verdier ✱ «Hvorfor er det for eksempel ikke mulig å gi Sp en blank seier på landbrukspolitikken, og kanskje også på lokalsykehus, når det betyr så enormt mye for deres kjernevelgere?» ✱ «Jeg vil at folk skal legge merke til at Reitangruppen er opptatt av verdispørsmål, verdighet, verdifullhet, ordentlighet.» Odd Reitan, Rema-grunnlegger, til Aftenposten. Bjørgulf Braanen, redaktør, i Klassekampen. Nationen arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo, tlf: 22 40 50 40. E-post: pfu@presse.no www.nationen.no Telefon sentralbord: 21 31 00 00 2 Sjefredaktør/daglig leder: Mari Velsand mari.velsand@nationen.no Politisk redaktør (konst.): Kato Nykvist kato.nykvist@nationen.no Nyhetsredaktør: Rino Andersen rino.andersen@nationen.no Kommersiell sjef: Hege Wullum hege.wullum@nationen.no erling.kjekstad@nationen.no S De to andre taperne – Senterpartiet og KrF – slipper lettere. Det er delvis fordi tilbakegangen deres var liten. Vi snakker om marginer. Men disse marginene befinner seg i avskrekkende kort avstand til sperregrensen. Og enda viktigere: De bekrefter triste trender. holder stillingen best i utkantenes utkanter. De står sterkt i regioner der de tradisjonelt har rotfeste, altså bibelbeltet for KrFs del og landbruksdistrikter for Sp del. Særlig Sp sliter i byene og i de folkerike, bynære bygdene. Nord-Trøndelag er det helt spesielle unntaket som bekrefter denne regelen. 1 Som eksempel kan vi trekke fram 2 Oslofjord-området, det gamle Viken, altså vekstregionene som omfatter fylkene Østfold, Vestfold, Akershus, nedre Buskerud og deler av Hedmark og Oppland. Oppsummert Sentrum sliter Frp og SV er valgets store tapere. Men også Sp og KrF er ille ute. Utfordringen Sp sliter med oppslutningen i bynære bygder. Oppskrift 3 Men partiets suksess i Trøgstad kan kanskje gi noen ideer? Dette er ikke bare en region med store byer, urbanisering, og massevis av arbeidsplasser i administrasjon, servicenæringer og kunnskapsbaserte næringer. Dette er også områder med brede bygder, sterkt landbruk, mange bønder, og store bygdelag der pendling opprettholder bosetting og deltidsbruk. Dette er, kort sagt, distrikter som fortsatt burde være Senterpartiets kjerneområder. Og, enda viktigere: Her burde det være mulig å overkomme grensa mellom bonde/ bygdevelgere på den ene siden og velgere i byer og tettbygde strøk på den andre. Men hva skjer? Ingen som er opptatt av sentrums plass i norsk politikk kan likevel unngå å se hva som skjer: Sentraliseringen, urbaniseringen og sekulariseringen gnager jevnt og trutt på de to partienes velgergrunnlag. Bildet er klarest for Senterpartiets del. Bare se på lista over fylkene der Liv Signe Navarsetes parti scorer høyest: Lista er uhyggelig sammenfallende med de fylkene som topper utkantproblematikken og vanskene i landbruket. I Sogn og Fjordane oppnår Sp over 25 prosent av stemmene. De får oppimot 20 prosent i Nord-Trøndelag, 14 prosent i Oppland, 11 i Hedmark og 9 prosent i Møre og Romsdal. Bildet er riktignok veldig differensi- ert. Det er store lokale og regionale forskjeller. Likevel virker hovedlinjen klar: De to sentrumspartiene La oss ta Østfold, et fylke som for noen år siden var en Sp-bastion, og som helt opp til 1997 hadde fast Sp-representant på Stortinget. Nå er dette mandatet tapt, for øvrig sammen med mandatene fra Vestfold, Telemark, og Akershus. Slik er de lange linjers tale. I valget sist mandag hadde Sp en liten tilbakegang på 0,9 pst. i Østfold. Det er ikke mye, og bak tallet ligger store lokale variasjoner. Her er det lett å trå feil for oss som ikke kjenner de lokale forholdene til bunns. Likevel: Noen trender våger jeg å trekke ut. Vi ser for eksempel en Sp-tilbakegang (-0,5 pst. til 4,5 pst.) i en by som Halden. I 1990-åra var Halden en stor Sp-kommunene. I en typisk vekstkommune som Spydeberg taper Sp denne gangen. Det samme skjer i NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 Kunnskapsmangelen innen skogbiologi er nesten banal. Kronikk side 26 ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE andre vekstkommuner som Askim og Eidsberg. Sp har derimot framgang i typiske landkommunene, som Rakkestad og Marker. Den mest interessante Sp-kommunen i Østfold er likevel Trøgstad. Den gamle landbrukskommunen kan i dag beskrives som en pendlerkommune fylkets randsone. Her har Sp under ledelse av sin nye lokale stjerne Ole André Myhrvold oppnådd en formidabel framgang. Den er på oppsiktsvekkende 9 prosent. Det er nå klart at Myhrvold gjenerobrer Sps gamle rolle som kommunens ordførerparti. NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 Som sagt: Det ligger mange lokale forhold bak disse sakene. Likevel reiser tallene et spørsmål som blir avgjørende for Sps framtid. Hvordan lykkes i de bynære bygdene og i de tunge befolkningsområdene? Tilfellet Østfold illustrerer hva dette dreier seg om. Men vi finner den samme problematikken i andre bygder rundt store befolkningssentra, inkludert gamle Sp-bastioner rundt Stavanger og Trondheim. Det vil dukke opp ønsker om selv- ransakelse rundt mangt og mye i Sp etter dette valget. For ek- IDÉBANK «Lokale ledere med suksess i bynære bygder bør bli Sps nye tenketank foran valget i 2013.» sempel etter Borten Moes utspill. Det lar jeg ligge her. For det spørs nok om ikke det viktigste partiet kunne gjøre, var å samle sammen de lokale folkene som har klart å knekke koden for framgang i bynære bygder. Enten det nå er Ole André Myhrvold i Trøgstad, eller folk med suksess andre steder, for eksempel i Steinkjer. For det går åpenbart an å selge Sp-budskapet til folk i byer og boligfelt. laga og få økt trøkk fram mot valget 2013. Da kan det trengs utspill fra flere hold. For eksempel den senter- og byutklingsplanen som Akershus Bondelag har jobbet fram sammen med arkitektfirmaet Snøhetta. Uansett havner man fort i kontroversielle valg. Kanskje litt mindre tunnelbygging på Vestlandet og litt mer veibygging for pendlerne som sliter i køene rundt Oslo? For bare å tenne to brannfakler. Sp kan trenge en strategi for vekst utenfor Fjord- og Fjell-Norge. Erling Kjekstad er kommentator Det må til, hvis Sp skal være liv i Nationen. 3 NYHETER · POLITIKK ✱ Valg 2011 I mange kommunar blir det forhandla om maktposisjonane etter valet. Det er ikkje nødvendigvis dei største partia som får ordføraren. Kampen om ordføraren I over 100 av kommunane i landet blir det framleis forhandla om posisjonane etter lokalvalet. Høgre ser ut til å segle forbi Senterpartiet og ta frå partiet andreplassen som best på ordførarar. Med si relativt låge oppslutning på 6,8 prosent kan nok Senterpartiet framleis kalle seg «ordførarpartiet». Då Nationen gjekk i trykken i går hadde Høgre sikra seg 75 ordførarar rundt om kring i landet, og dei reknar med å innta ytterlegare ordførarstolar når dei nye kommunestyra samlast i oktober. Arbeidarpartiet hadde i går ettermiddag 103 sikre ordførarar, Senterpartiet 52 og KrF 15. Overraskande samarbeid I fleire kommunar kan overraskande partikonstellasjonar oppstå. Til dømes i Modum kommune i Buskerud har Frp signalisert at dei vil støtte ein Sp-ordførar om Senterpartiet vil bytte side til dei borgarlege. I Vestre Slidre i Oppland gjekk Ap og Sp saman om makta, sjølv om Bygdelista mangla berre 30 røyster på å få fleirtal. – Me har eit politisk system som er basert på lokale forhandlingar og samarbeid. Kommunane har ikkje parlamentarisk system, og partia treng difor å gå inn i valteknisk samarbeid for å avgjera posisjonane, seier forskar ved Rokkan-senteret, Dag Arne Christensen. Han seier det er fleire tilhøve som spelar inn i forhandlingar om konstellasjonar i kommunane. – Personkjemien mellom partia er viktig. Forhandlingane vil også vera tilpassa det lokalpolitiske persongalleriet. I tillegg vil standpunkt i lokale saker vera avgjerande. Høgre og Arbeidarpartiet kan til dømes vera samde om ei stor sak i kommunen, og velje å samarbeide, sjølv om det 4 er uaktuelt for Erna og Jens å gå i regjering saman. Konfliktlinjene i lokalpolitikken er ikkje alltid dei same som nasjonalt, seier Christensen. Han seier det ville vore overraskande om dei politiske konstellasjonane hadde vore dei same lokalt som nasjonalt. – Det ville vorte oppfatta som innblanding i lokale forhold. om partia sentralt hadde sendt ut signal om kven ein skal samarbeide med og ikkje, seier Christensen. Små parti får ordføraren I nokre kommunar kan eit parti miste ordføraren, sjølv om partiet får nesten halvparten av røystene. Christensen seier det berre unntaksvis er klare konstellasjonar før valet, både nasjonalt (unntaket er dei to siste stortingsvala) og lokalt. – Men det er lett å forstå reaksjonar frå veljarane om eit stort parti lokalt likevel ikkje får ordføraren. Det kan føre til ein diskusjon om ikkje valresultatet tyder noko for kva parti som får ordførarposisjonen, eller kven som skal styre kommunen dei neste fire åra, seier Christensen. LOKAL MISNØYE «Det er lett å forstå reaksjonane frå veljarar om eit stort parti lokalt ikkje får ordføraren.» DAG ARNE CHRISTENSEN, FORSKAR VED ROKKAN-SENTERET I BERGEN Fakta Ordførarkampen ✱ I over 100 av kommunane blir det framleis forhandla om posisjonane etter lokalvalet. Tala for Ap, H, Sp og KrF ser førebels slik ut: ✱ Arbeidarpartiet: 103 sikre ordførarar, 34 av desse i nye kommunar. Landsresultat kommunevalet: 31,7. ✱ Høgre: 75 sikre ordførarar, drygt 30 i nye kommunar. Landsresultat kommunevalet: 28,0. ✱ Senterpartiet: 52 sikre ordførarar, 22 er i nye kommunar. Landsresultat kommunevalet: 6,8. ✱ KrF: 15 sikre ordførarar, 8 i nye kommunar. Landsresultat kommunevalet: 5,6. Kjelder: H, Sp, Ap, KrF Han seier det fyrst og fremst er eit ansvar dei lokale politiske aktørane må ta. Fleire stader tek partia lokalt ofte ansvar for valresultatet ved at parti som har gått kraftig fram i lokalvalet kan bli invitert til samarbeid. Hestehandling Senterpartiet har ord på seg for å vera gode hestehandlarar, og har i fleire periodar vore det nest største partiet om ein reknar talet på ordførarverv. Til no har Sp sikra seg 52 ordførarar, men har framleis eit stykke att for å nå dei 88 ordførararne partiet hadde i førre periode. – Sp har alltid hatt fleire ordførarar enn oppslutnaden skulle tilseie. Partiet har vore flinke til å forhandle seg fram til posisjonar i lokalpolitikken, og har tradisjon for å vera eit styringsberande parti i lokalpolitikken. Partiet ligg i sentrum og er slik attraktivt for mange parti, seier Christensen. HILDE LYSENGEN HAVRO hilde.havro@nationen.no Flyttar ut: Etter fire år i ordførarstolen må Rakkestad-ordførar Peder Harlem (Sp) Vann valet I Rakkestad fekk Sp flest røyster, auka mest og får største gruppa i kommunestyret. Men partiet tapte forhandlingane og mista ordføraren og makta. – Det kjennest veldig surt og ganske urettferdig. Vi fekk tillit hos dei som bur her. Men fleirtalet i kommunestyret vil ikkje la meg og partiet mitt få den sjansen, seier motvillig avtroppande ordførar Peder Harlem i Østfoldkommunen. Ordføraren har sete i kommu- nestyret i 16 år og veit godt skilnaden på å sitje i posisjon og opposisjon. – Kjem Sp til å pønske på hemn etter at dei tapte i forhandlingane? – Det er ikkje snakk om hemn. Vi gjorde eit knallval, og skuldar dei som røysta på oss å jobbe konNATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 ut av rådhuset. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN – tapte i forhandlingane struktivt med våre saker, både i kommunestyret og formannskapet. Så håpar vi veljarane ser det, seier Harlem. Historisk kvinne Sigrande ut av forhandlingane Ellen Solbrække (Ap). For første gong i historia får Rakkestad ein kvinneleg ordførar, og for første gong sidan krigen blir det Apordførar i Rakkestad. Ho beskriv det som har skjedd på denne måten. – Vi har vore i formannskapet denne perioden og samarbeidd godt med Sp. Dei var interessert NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 i å samarbeide med oss no også, men ville ha ordføraren. Det er greitt nok. Så laga vi ein annan fraksjon, seier Solbrække. Sjølv om det er lenge sidan Ap i kommunen hadde ordføraren, er dei vande med å vere i posisjon. Før 2007 var det mange år der Ap hadde varaordføraren og KrF ordføraren i kommunen. – Vi mista alt då Sp i 2007 gjekk i fraksjon med Venstre og Frp. Også for fire år sidan ville Ap samarbeide med oss, men for oss var det uaktuelt å gå i samarbeid med Frp. Det ferske samarbeidet med Venstre og KrF var ikkje spikra før valet, men valresultatet var ikkje mange timar gammalt før makta for dei komande fire åra var fordelt, fortel den komande ordføraren. Skifta plass Sp i Rakkestad fekk 896 røyster HISTORIA «Vi mista alt då Sp i 2007 gjekk i fraksjon med Venstre og Frp.» ELLEN SOLBRÆKKE (AP) KOMANDE ORDFØRAR I RAKKESTAD (140 fleire enn i 2007), ein oppslutnad på 26 prosent, og sju plassar i kommunestyret, ein meir enn dei fekk i 2007. Framgangen var på 3,4 prosent. Ap fekk 847 røyster (117 fleire enn i 2007), ein oppslutnad på 24,5 prosent. Dei hadde ein framgang på 2,7 prosent, og får seks kommunestyrerepresentantar, som dei også har i inneverande periode. Venstre passerte Kristeleg Folkeparti som tredje største parti. Venstre fekk 550 røyster, (50 fleire enn i 2007), ein oppslutnad på 15,9 prosent, ein framgang på 1 prosent og beheld sine fire plassar i kommunestyret. Dei har hatt varaordføraren i inneverande kommunestyreperiode, og vil også få varaordføraren i den nye fleirtalskoalisjonen. KrF er den store taparen i kommunen. Dei fekk 481 røyster (230 færre enn i 2007), ein oppslutnad på 13,9 prosent (nedgang på 7,3) og mistar ein av sine fem plassar i kommunestyret. JANNE GRETE ASPEN janne.aspen@nationen.no 5 NYHETER · DISTRIKT ✱ HURTIGRUTEBRANNEN NOTERT NYHETER · DISTRIKT Kirkebrann: Våler kirke i Hedmark brant ned våren 2009. FOTO: SCANPIX KIRKER Mener kirkene må vedlikeholdes bedre ✱ 266 kirkebygg mangler tilfredsstillende brann- og tyverisikring, avdekker Riksrevisjonen i en undersøkelse. Riksrevisjonen betegner det som spesielt uheldig at halvparten av disse kirkene har status som verneverdige eller fredete. Alle kirker som er eldre enn fra 1650, er automatisk fredet etter kulturminneloven. 313 kirker har status som verneverdige. De er alle fra perioden 1650–1850. I rapporten har også Riksrevisjonen kritiske merknader til vedlikeholdet av kirkene. – Kommunene har i varierende grad evne og vilje til å drive et jevnt vedlikehold, påpeker Riksrevisjonen. ©NTB HØSTKAMPANJE A-K pris fra Kr 483,- pr mnd 5 år. eks mva Kärcher HDS 8/18-4M Utstyrspakke inkl i prisen! Fleksibel lanse, skumlanse og fire hurtigkoblinger i messing Se www.a-k.no ✱ JERNBANEN Staten ankar dom om gjerdeplikt Staten ankar dommen om at Jernbaneverket må halde fram med gjerding langs toglina i Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Dovre. Det var i sommar at Frostating lagmannsrett gav kommunane medhald i at Staten ved Jernbaneverket skal stå for nødvendig gjerding langs jernbaneline i dei fire kommunane. Gjerdeplikta gjeld både i beiteområde og tettbygde strok. Lagmannsretten dømde også staten til å betale sakskostnadene til kommunane, rundt ein million kroner. No ankar Staten. Advokat Caroline Lund i advokatfirmaet Lund & Co som fører saka for dei fire kommunane seier at dei ikkje har kome med tilsvaret til anken. – Men vi kan ikkje sjå at saka står i ei anna stilling no enn det ho gjorde i lagmannsretten, seier Lund. Lang historie Då Dovrebanen vart bygd i 1912, betalte dei fire kommunane og fylkeskommunen inn 18 millionar i eit såkalla distriktstilskot. For Oppdal kommune tilsvara det to kommunebudsjett på den tida. Ein del av avtalen var at NSB skulle halde gjerder langs lina. Det gjorde dei også fram til 1970. Men så stoppa vedlikehaldet, og sidan då har gjerda forfalle. Frå 2000 til 2007 registrerte Jernbaneverket 940 påkjøringer av dyr på strekninga frå Dovre til Støren. Det verste tilfellet skjedde i juli 2006. Då vart 17 kyr drepne av toget i Rennebu. – Kommunane betalte 2000 kroner per kilometer da jernbanen vart bygd. Det var eit enormt beløp den gongen, og sidan dei betalte for at NSB skulle gjerde, fekk heller ikkje grunneigarane erstatning for meirarbeid og utgifter til gjerding. Jernbanens gjerdeplikt er sidan lagt til grunn for alle skjønn i samband med eigedommar langs lina i desse kommunane, seier Lund. Inga løysing Før saka hamna i rettssystemet var det mange møte mellom partane, utan at dei kom fram til ei løysing. I Tingretten tapte kommunane saka. Tingretten uttalte at Jernbaneverket frå 1970-talet medvite har trappa ned på gjerdevedlikehaldet og heller betalt når dyr har blitt påkjørt. – Slike vurderingar kan virke kyniske og til og med i strid mot dyrevelferdslova, skreiv tingrettsdommar Knut Almaas. Men manglande dyrevelferd er likevel ikkje rettsleg grunnlag for gjerdeplikt, heitte det i Tingretten sin dom. Store kostnader Informasjonssjef Jan Erik Kregnes er den som uttaler seg i saka på vegne av Jernbaneverket. – Det er regjeringsadvokaten som no har saka. Det eg veit er at vi har anka, og har gjort det innanfor fristen, seier Kregnes. NYHETER · DISTRIKT ✱ JERNBANE NOTERT FOTO: MMM.FI NOTERT Liker jordbruksoppgjøret: Sirkka-Liisa Anttila. LANDBRUK Ber finske bønder søke asyl i Norge ✱ Fredag ble en ny finsk regjering klar. Seks partier dannet regjering etter et langvarig og til tider vanskelig forhandlingsarbeid. Den avtroppende jordbruksministeren Sirkka-Liisa Anttila fra partiet Centern er ikke optimistisk på landbrukets vegne. Hun oppfordrer finske bønder til å søke asyl i Norge både på vegne av seg selv og sitt levebrød, melder det finske nyhetsbyrået FNB. Anttila sier att nedskjæringene i regjeringserklæringen som ble godkjent på fredag betyr at finske bønders inntekter krymper med 15 prosent. De seks regjeringspartiene presenterte fredag ifølge NTB en rekke harde inngrep for å løse problemene i finsk økonomi. Skattene skal økes og de offentlige utgiftene reduseres for til sammen 2,5 milliarder euro eller nærmere 20 milliarder kroner. Anttila refererer til det norske jordbruksoppgjøret og trekker fram at oppgjøret innebærer at norske bønder får 10 prosent mer inntekter per år og dessuten får godtgjørelse de stigende produksjonskostnadene. Ny jord- og skogbruksminister i Finland blir bonden Jari Koskinen fra Samlingspartiet. ©nationen.no Jernbaneverket tapte gjerdesak En 80 år gammel avtale gjelder fortsatt. Jernbaneverket må sørge for skikkelige gjerder i beiteområdene langs Dovrebanen i fire kommuner i Sør-Trøndelag. Frostating lagmannsrett har gitt Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Dovre medhold i at Staten ved Jernbaneverket skal sørge for nødvendige gjerder langs jernbanelinja i de fire kommunene. Gjerdeplikten gjelder både i beiteområder, i tettbebygd strøk, ved skoler og andre steder der det er behov. Staten må også betale kommunenes saksomkostninger på om lag en million kroner. Lagmannsretten har dermed omgjort dommen fra Sør-Trøndelag tingrett i fjor sommer. Der fikk Staten medhold i at bøndene og kommunene selv må sørge for gjerder. – Vi er veldig godt fornøyde med dommen. Jeg har snakket med representanter fra alle fire kommunene i dag, og tilbakemeldingene er entydige, sier advokat Caroline Lund i advokatfirmaet Lund & Co. Hun har representert kommunene i saken. NSB gjerdeavtalen, men så ble vedlikeholdet gradvis avviklet. Forfallet satte inn, og tidens tann har ført til at de gamle gjerdene er overgrodd av vegetasjon, ligger nede eller er helt fjernet. Resultatet ble en dyretragedie. Fra 2000 til 2007 registrerte Jernbaneverket 940 påkjørsler av dyr på strekningen mellom Dovre og Støren. I flere tilfeller ble hele flokker med kyr, sauer eller reinsdyr drept. – Kommunene betalte 2000 kroner per kilometer da jernbanen ble anlagt. Det var et formidabelt beløp den gangen, og de betalte for at NSB skulle gjerde. Derfor fikk heller ikke grunneierne erstatning for det jernbanen ville gi dem av merarbeid og ekstrautgifter til gjerding, og jernbanens gjerdeplikt er siden lagt til grunn for alle skjønn i forbindelse med eiendommer langs linjen i disse kommunene, sier Lund. – Historisk dom Jernbaneverket hevdet i retten at gjerdeplikten var overoppfylt fram til 1970-tallet. De fire kommunene har på sin side stått fast på at avtalen fra 1912 gjelder til evig tid. – Dommen i Frostating lagmannsrett er historisk og betyr mye for bønder i de fire berørte kommunene, sier ordfører i Oppdal, Ola Røtvei til Radio E6. Han tror imidlertid at Jernbaneverket vil anke dommen. Informasjonssjef Jan Erik Kregnes i Jernbaneverket har ingen kommentar til dommen. – Det er Regjeringsadvokaten Dyretragedie Striden gjelder en avtale fra 1912. Da Dovrebanen ble bygget, betalte de fire kommunene og fylkeskommunen inn 18 millioner kroner i såkalt distriktstilskudd. Oppdal kommunes andel utgjorde to hele kommunebudsjetter. En del av avtalen omhandlet at NSB skulle holde gjerder langs jernbanelinja gjennom de fire kommunene. Fram til 1970-åra etterlevde Må gjerde: Frostating lagmannsrett har pålagt Jernbaneverket å sørge for gjerder langs jernbanelinja i beiteområdene i fire kommuner i Sør-Trøndelag. FOTO: NSB GJERDEPLIKT «Jernbanens gjerdeplikt er siden lagt til grunn for alle skjønn i forbindelse med eiendommer langs linjen i disse kommunene.» Fakta Gjerdeplikt langs jernbanen ✱ Kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Dovre og Sør-Trøndelag fylkeskommune betalte 18 millioner kroner i da Dovrebanen ble anlagt for om lag 80 år siden. Beløpet skulle dekke gjerder og vedlikehold av gjerder langs jernbanelinja. ✱ Solide gjerder ble bygd og vedlikeholdt til utpå 1970-tallet. Da ble vedlikeholdet gradvis avviklet. ✱ Forberedelsene til rettssaken startet da Jernbaneverket i 2007 nektet å betale erstatning etter at 17 storfe og kalver var påkjørt av toget. som har ført saken og skal vurdere dommen. Vi er orientert om at anbefalingen derfra skal være klar før ferien, sier Kregnes, som ikke har noen formening om hvilken dato «ferien» betyr i dette tilfellet. Han er imidlertid helt klar over at dommen betyr store kostnader for Jernbaneverket dersom den blir stående. Men han vet ikke om kommuner andre steder i landet har tilsvarende, gamle avtaler med jernbanen. I så fall kan dommen i Frostating lagmannsrett utløse flere rettssaker. – Det vil jeg ikke spekulere i, sier Kregnes. Hos Regjeringsadvokaten kunne ingen i går kommentere saken. Norges Bondelag har støttet de fire kommunene økonomisk, og Utmarkkommunenes sammenslutning har bistått med faglig rådgiving i saken mot Jernbaneverket. CARL HAMRE CAROLINE LUND, ADVOKAT carl.hamre@nationen.no nationen.no • Mest leste saker på nettet i går ✱ Disse sakene var mest lest på nationen.no mandag: 1. Bortkomne sauer i hage i Oslo 2. Navarsete: – Det viktige nå er å følge opp rovdyrforliket 3. Gode råd for å redusere matkasting 1. Fem F sauer forvillet inn i en hage i Maridalen i Oslo. FOTO: HILDE HJETLAND FOTO 2. Liv L Signe Navarsete er g glad for at Storting tinget kom fram til et rov rovdyrforlik. Nå mener hun det viktigste er å få ffulgt opp i forvaltnin ningen. 2 FOTO: SCANPIX FOTO OM ROVDYRFORLIKET «Vi fikk ikke gjennomslag for all vår politikk, men det er jo snakk om et kompromiss.» LIV SIGNE NAVARSETE LEDER I SENTERPARTIET 3. Matkasting M er et sto moralsk og miljøstort me messig problem. Men ved enkle grep kan vi alle bidra til å redusere ma matavfallet – og spare pen penger. 1 6 3 SOM FØR «Vi kan ikkje sjå at saka står i ei anna stilling no enn det ho gjorde i lagmannsretten.» Fakta Gjerdeplikt langs Dovrebanen ✱ Kommunane Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Dovre har gått til sak mot Staten for at Jernbaneverket skal halde fram med å gjerde langs toglina gjennom kommunane. ✱ Kommunane tapte saka i Tingretten i 2010. ✱ I Lagmannsretten vann kommunane i sommar, og Staten vart dømt til å betale sakskostnadene til kommunane. ✱ No ankar Staten saka. ✱ Norges Bondelag støttar kommunane økonomisk i saka. Då dommen i lagmannsretten fall sa Kregnes at dommen kunne bety store kostnader for Jernbaneverket om han vart ståande. – Vil endeleg dom i denne saka kunne få følgjer for forholdet mellom Jernbaneverket og andre kommunar? – Ja, det kan det, utan at eg no kan seie kva kommunar det er snakk om, seier Kregnes. Advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten var ikkje å få tak i før Nationen gjekk i trykken i går. Kommunane har saksøkt Staten. Etter reglane vart søksmålet retta mot gjeldande departement, Samferdsledepartementet i dette tilfellet, og Jernbaneverket er dei som forvaltar oppdraget. FOTO: SCANPIX FOTO NATIONEN · TIRSDAG 21. JUNI 2011 CAROLINE LUND, ADVOKAT JANNE GRETE ASPEN Nationen 21. juni janne.aspen@nationen.no nationen.no • Mest leste saker på nettet i går ✱ Disse sakene var mest lest på nationen.no torsdag: 1. Småbruk gikk for 1,25 mill. over takst 2. Ingen løfter om meir støtte til kriseramma bønder 3. Ni vil bli toppbyråkrat i landbruksdepartementet 1. Dette D 1. småbruket ble solgt solg for 2,75 millioner. ner FOTO: ADVOKATENE VEIB VEIBY OG HENRIKSEN 2. Brekk B er bekymra ove over store avlingstap. Lovar Lov v fleksibelt regelver r men kom ikkje verk, med nye støtteløfte til me kriseramma bønder. kris 2 AVLINGSTAP «Vi har blitt orientert om situasjonen, og så må vi gjere det vi kan for å redusere tapa og skadane mest mogleg.» LARS PEDER BREKK LANDBRUKSMINISTER FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN FO 3.. Åtte 3 Å menn og én kvinne k vin har søkt stilling li lingen som departem en mentsråd i Landbruksog matdepartementet. o gm 1 3 8 FOTO: SCANPIX NATIONEN · FREDAG 16. SEPTEMBER 2011 Nationen i går. JERNBANE Ankar dommen på grunn av tolkinga ✱ Staten meiner Frostating lagmannsrett har tolka rettsgrunnlaget i saka mellom Jernbaneverket og dei fire kommunane i Midt-Noreg feil. Difor ankar Staten saka til høgsterett. Kommunane Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal og Dovre har gått til sak mot Jernbaneverket for å få dei til å ta opp att gjerdinga langs toglina gjennom kommunane. I tingretten fekk Jernbaneverket medhald, i lagmannsretten var det dei fire kommunane som vann.. – Først og fremst meiner vi at vedtaket i Stortinget i 1911, då banen vart vedteken bygd, ikkje kan tolkast til at jernbanen tok på seg ei rettsleg plikt til å gjerde, men at ein kjøpte fri kommunane frå ein gjerdeplikt dei hadde langs banen, seier advokat hos Regjeringsadvokaten, Marius Emberland, som førte saka for Jernbaneverket både i SørTrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. – Det er mogleg å tolke dette på fleire måtar. Vi meiner sjølvsagt at vår versjon er den rette, og meiner at vi har god støtte i materialet for det, seier Emberland. JANNE GRETE ASPEN janne.aspen@nationen.no Har ikke skip å sette inn for MS Nordlys Hurtigruten har ingen skip som kan gå inn for Nordlys. Men de har antakelig tidstapforsikring, som vil dekke kostnadene ved et erstatningsskip. Ingen i selskapet kunne fredag si noe bestemt om konsekvensene for trafikken etter torsdagens eksplosjon, brann og fare for kantring. – Nå er det menneskene og den akutte situasjonen i Ålesund det handler om. Vi har ikke gått inn i eventuelle økonomiske konsekvenser. Dette er i utgangspunktet en forsikringssak, sier kommunikasjonsrådgiver Stein Lillebo i Hurtigruten ASA til NTB. I Hurtigrutens flåte på 13 skip er det bare MS Fram og MS Finnmarken som ikke går i ordinær trafikk langs kysten. MS Finnmarken ligger som hotellskip for oljearbeidere ved Gorgonfeltet i Australia. MS Fram er nå på vei til Europa før den skal settes inn i såkalte explorer-cruise i Antarktis og Grønland. Skipet er forsikret Administrerende direktør Olav Fjell opplyser at skipet er fullforsikret og at det ikke skal stå på penger i bergingsoppdraget. Bergingsselskapet Smit, som i sin tid var med og heve atomubåten Kursk i Barentshavet, er allerede hyret inn til Ålesund. Direktør Svein Buvik i forsikringsselskapet Gard bekrefter at Nordlys er fullforsikret. – Vi har ansvarsforsikringen på skipet. Det omfatter tredjepartsansvar, personskade, eventuelt oljesøl og eventuell vrakfjerning, sier Buvik. I tillegg er Gard den største parten og assurandøren som håndterer kaskoforsikringen på skipet. Buvik kan ikke opplyse om forsikringsforholdet til Hurtigruten omfatter en såkalt tidstapforsikring som dekker utgiftene ved å sette inn et nytt skip. – Men jeg kan si at det normale ved en fullverdiforsikring er å også ha en tidstapforsikring, sier Buvik til NTB. Leier Nordlys Det er ikke Hurtigruten som eier ulykkesskipet i Ålesund. Nordlys ble i 2003 solgt til kommandittselskapet Kirberg Shipping og leid tilbake for en periode på 15 år til Hurtigruten. Det samme skjedde med Richard With året før, som ble solgt til Kystruten KS. Tidligere administrerende di- UAVKLART «Dersom båten forliser, må vi sette oss ned og se i papirene hvordan dette skal gjøres finansielt.» Kantringsfare: Administrerende direktør Olav Fjell foran Nordlys til kai i FOTO: SCANPIX Ålesund. Håpet er fortsatt at skipet kan berges. TERJE STORENG, STYRELEDER I KIRBERG SHIPPING SOM EIER NORDLYS Fakta MS Nordlys ✱ Er det andre hurtigruteskipet som bærer dette navnet. Det første seilte i perioden 1951 til 1983. ✱ Siden 2003 eid av Kirberg Shipping i Bergen, som eies av rederfamilien Odfjell, men Nordlys er utleid til rederiet Hurtigruten ASA. ✱ Bygd i Stralsund i Tyskland. ✱ Jomfrutur 4. april 1994 ✱ Tillatt antall passasjerer: 691 ✱ Køyer: 475 ✱ Bilplasser: 45 Kilde: Hurtigruten ASA rektør i Odfjell, Terje Storeng, er styreleder i Kirberg Shipping som eier Nordlys. Han opplyser til NTB at det er Hurtigruten som har hele det operasjonelle og driftsmessige ansvaret for Nordlys. – De har ansvaret for alt som skjer med båten i vanlig drift. Dersom båten forliser, må vi sette oss ned og se i papirene hvordan dette skal gjøres finansielt. Men det har ikke vært noe tema foreløpig, sier Storeng. Håper å berge skipet Han kunne fredag ikke si noe om Kirberg Shipping risikerer tap dersom båten de eier skulle havarere. – Det har vi faktisk ikke regnet på. Vi satser på at man skal berge båten, at den skal bli reparert, og at man skal kunne fortsette. Men det er altfor tidlig å ha noen oppfatning om det nå, sier Storeng. JAN MORTEN BJØRNBAKK, NTB redaksjonen@nationen.no nationen.no • Mest leste saker på nettet i går ✱ Disse sakene var mest lest på nationen.no fredag: 1. Jakten på kjærligheten: Se bondefrierne 2. Verste kornhøst på 30 år 3. Også Naturvernforbundet prøver å stanse lisensjakta på ulv 1. 1. Se S hvem som sjekker opp bøndene i høstens sesong av «Jakten på ses kjæ FOTO: TV 2 kjærligheten». 2 2. R 2 Regnet kan ha skada så mykje m at andelen av kor r kornet som kan brukas kast til menneskemat kan bli den lågaste på 30 år. FOTO: MARIANN TVETE VIL STOPPE JAKT «Ulven er klassifisert som ’kritisk truet’, og vi har fremdeles et svært begrenset antall ulver i norsk natur.» ARNODD HÅPNES FAGLEDER FOR NATURMANGFOLD NORGES NATURVERNFORBUND 6 3.. N 3 Norges Naturvernforbund har levert inn for en klage på vedtaket om å tillate lisensjakt på tre ulver. 1 3 FOTO: NATURVERNFORBUNDET FO NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 NYHETER · EU Alkoholproblem: Utanriksminister Jonas Gahr Støre orienterte i går Stortingets europautval om prosessen rundt EUs tv-direktiv. FOTO: SCANPIX ✱ TV-DIREKTIVET Møtt av nytt veto-krav Ingen kompromiss. Det var den klare meldinga frå KrF, Sp og SV til regjeringa då Stortingets europautval i går drøfta EUs tv-direktiv. Regjeringa må sørgje for at det ikkje blir alkoholreklame på norsk tv. Dette var den klare meldinga frå Senterpartiets nestleiar Trygve Slagsvold Vedum, KrFs Laila Dåvøy og SVs Gina Barstad då utanriksminister Jonas Gahr Støre og helseminister AnneGrete Strøm-Erichsen i går orienterte Stortingets europautval om arbeidet med EUs tv-direktiv. – Spørsmålet om alkoholreklame er utruleg viktig for KrF. Vi er opptekne av at vi må bruke reservasjonsretten i denne saka. Slik vi ser det kan ikkje forbodet mot alkoholreklame settast ut av kraft utan at Noreg samtykker til det, seier Dåvøy. Omstridd direktiv Det som gjer direktivet så omstridd, er at det vil gjere det mogleg for tv-kanalar som sender frå utlandet, slik mellom anna TV3 NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 gjer, å sende alkoholreklame i sendingar retta mot eit norsk publikum. I august vart det klart at EU ikkje lar Noreg får unntak frå direktivet. Regjeringa har likevel ikkje gitt opp håpet om å unngå tvsendt alkoholreklame, og har difor sett sine juridiske ekspertar i sving for å finne alternative løysingar. – Sverige har gjort avtalar med Storbritannia, der tv-selskapa sender frå. Likevel tente dei kommersielle tv-selskapa 366 millionar på å sende alkoholreklame i Sverige i 2010. Den type løysingar er ikkje noko for oss, seier Dåvøy. – Må bruke stoppknappen Dåvøy minner om at det var ein føresetnad for KrF, då partiet i si tid var med på å sikre fleirtal for EØS- avtalen på Stortinget, at avtalen ikkje skulle endre den restriktive norske alkoholpolitikken. – Viss vi ikkje kan kjenne oss trygge på at vi får det som vi vil i denne saka, må vi be regjeringa om å trykke på stoppknappen, seier Senterpartiets nestleiar Trygve Slagsvold Vedum. Han legg til at han ikkje ser nokon grunn til at eit EU-direktiv skal føre til at det blir alkoholreklame på norsk tv så lenge eit fleirtal i Noreg er imot det. Han fryktar at direktivet, viss det blir innført i si noverande form, vil føre til at det norske forbodet mot alkoholreklame ikkje kan oppretthaldast. Forbod sett ut av spel – Viss regjeringa driv og greier ut noko som liknar på det som har blitt gjort i Sverige, så er eg svært skeptisk til det, seier Dåvøy. I Sverige er landets forbod mot alkoholreklame i realiteten sett ut av spel. Svensk TV3 og andre kommersielle tv-selskap som sender frå utlandet, tener millionar på å vise tv-reklame for alkohol, trass i at det er forbode, og trass i at svenske styresmakter arbeider for å stoppe det. – Kan bli oppmjuking OMSTRIDD DIREKTIV «Spørsmålet om alkoholreklame er utruleg viktig for KrF. Vi er opptekne av at vi må bruke reservasjonsretten vår.» LAILA DÅVØY, KRF – Det kan bli starten på ei oppmjuking av det norske forbodet mot alkoholreklame. Om utanlandske ølmerker som Carlsberg og Tuborg byrjer kjøpe reklameplass på tv, kor lenge kan vi då nekte Ringnes og andre bryggeri å gjere det? Og viss TV3 sender alkoholreklame til Noreg frå London, kvifor skulle ikkje også TV2 ha lov til å det? Og viss det er alkoholreklame på tv, kvifor skal Fakta EUs tv-direktiv ✱ Skal sikre at tv-sendingar i EU og EØS-området blir vidaresendt i uendra form. ✱ Gjer at tv-kanalar som sender frå land der alkoholreklame er tillate, kan sende alkoholreklame i sendingar retta mot norske tv-sjåarar.. ✱ I august vart det klart at EU seier nei til at Noreg kan få unntak. ✱ Vart drøfta i Stortingets europautval i går. det ikkje vere lov til å også ha det i blad og aviser? spør Vedum. Også SVs Gina Barstad fryktar at det norske forbodet mot alkoholreklame står for fall om Noreg ikkje finn ei løysing som er like effektiv som dagens forbod. – Denne saka er eit typisk eksempel på korleis EØS-avtalen tvingar oss til å gjere ting vi ikkje vil. Eg føresett at vi kjem fram til ei løysing som inneber framleis forbod, elles bør vi gjere bruk av vetoretten, seier Barstad. ASTRID SVERRESDOTTER DYPVIK astrid.dypvik@nationen.no 7 NYHETER · NÆRINGSLIV AGDER. Det ble ikke fylkessammenslåing på Agder. Men flere kommuner i Aust-Agder vil allerede om to uker søke om å bli en del av Vest-Agder. Ordførerne i Eve og Hornnes, Iveland, Lillesand og Birkenes skal samles i neste uke for å diskutere hvordan overgangen skal skje. – Vi sender søknaden sammen, så fort som overhodet mulig, sier ordfører Arne Thomassen (H) i Lillesand, til fvn.no. Tirsdag ble det avholdt folkeavstemning, men bare én av fire ønsket sammenslåing med ©nationen.no nabofylket. For lite slakting av lam Slaktingen av lam er denne uka på drøyt 56.000 dyr. Dette er lavere enn ønsket, og det betyr at det er underdekning av lam. Målpris/ planlagt engrospris 1) Ung okse, 250 - 325 kg kl. O Ung ku, 200 - 225 kg kl. P Kalv, 90 - 140 kg kl. OLam, 16,1 - 23,0 kg kl. O Slaktegris, gruppe 8 kl. E Smågris, 25 kg per stk3) 2. halvår 2011–2012 For storfe er vi denne uka balanse – for øvrig den første i hele 2011 med balanse på dette dyreNORTURA slaget. Engrospriser 2) UKE 38 2011 ENDRING FRA UKE 37 Veil. produsentpriser ENDRING FRA UKE 38 2010 49,40 49,90 - +1,30 - 47,10 - +1,30 - 52,00 - +1,30 60,70 60,70 -1,30 +2,20 30,71 28,30 - +1,00 - 650,00 -30,00 +50,00 UKE 38 2011 39,07 34,79 38,32 40,08 19,12 - ENDRING FRA UKE 37 -1,90 - 1) Storfe er tatt ut av målprissystemet. Prisen er derfor en planlagt gjennomsnittlig engrospris for 1. halvår 2011. 2) Engrosprisene er knyttet til overskuddsområder på samme måte som målprisen for lam og gris, og planlagt engrospris for storfe. Imidlertid gjelder målprisene flere klasse og vektgrupper for de aktuelle dyreslag, slik at enrospris i tabellen ikke er direkte sammenlignbare med de aktuelle målprisene. I underskuddsområdene kan engrosprisen være inntil kr 1,00 høyere. 3) Smågrisprisen er en salgspris for helsegris. Kilde: SLF, Seksjon markeds- og prisutvikling VARESLAG Poteter Mandelpotet Agurker, stk. Tomater Tomater, klase, kg Tomater, klase, 500 g Tomater, cherry, 250 g Rapidsalat, stk. Crispy/Vestfoldsalat, stk. Gressløk, storbunt Kepaløk, bunt (3 stk.) Kepaløk, kg > 70 mm Kepaløk, kg 50-70 mm Salatløk, stk. Rødløk, bunt (3 stk.) Rødløk, kg Vårløk, bunt Purre Rødbeter, bunt Rødbeter, kg Spinat, 250 g Hvitkål Rødkål Rosenkål, 0,4 kg flowpk. Blomkål, stk. Brokkoli, stk. 400 g Kinakål, stk. Neper, bunt Kålrot Reddiker, bunt Sukkererter, runde 150 g pk. Squash Gulrot, bunt Gulrot, 1 kg flowpk. Gulrot, 10 kg vasket Knollselleri, stk. Knollselleri, kg Stilkselleri, stk. Persillerot, bunt (5) Persillerot, stk. Kruspersille, storbunt Dill, storbunt Lollo, spesialpk. stk Hjertesalat, 2 stk (pk) Ruccola, 70 gram (pk) Isbergsalat, stk. Epler, kg > 70 mm, brett Plommer NOTERINGSPRIS PRODUSENT UKE 37 270 645 675 1 549 1 678 1 249 935 703 752 2 261 928 579 424 766 928 881 765 1 497 1 384 798 871 254 645 1 236 626 708 702 1 378 637 731 949 1 222 806 712 515 737 1 383 925 2 101 840 1 445 4 152 729 866 671 845 1 299 2 724 FORVENTET ENDRING I PRODUSENTPRIS UKE 38 -170 -340 -176 Produsentprisene registreres på tirsdager, men kan ved spesielle forhold endres gjennom uka. Prisen gjelder partivis levering av kl. 1 inkl. emballasje, fritt levert engrosforhandler på vedkommende sted om intet annet er nevnt. For de enkelte produkter og steder oppgis en produsentpris som er et avrundet middel av oppgaver fra flere engrosforhandlere på hvert sted. Alle priser oppgis i øre per kg eller anført enhet og er eksklusive merverdiavgift. STATENS LANDBRUKSFORVALTNING 8 Årets fiskesesong er avsluttet i de fleste av lakseelvene i Norge. Sammenlignet med fjorårets sesong har det vært en oppgang på Sørlandet og Østlandet, og enkelte vestlandselver har hatt bra innsig av laks. I Trøndelag har det vært omtrent like bra som i VILLAKS. Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver fjor. Etter noen gode år i NordNorge ble årets sesong svakere enn forventet, ifølge næringsorganisasjonen Norske Lakseelver. Det er et større innsig av mellomlaks som er hovedforklaringen til de økte fangstene. ©nationen.no ✱ LOKALMAT BONDEBØRS Kr per kg Bedre laksefiske i Sør-Norge FOTO: PRIVAT Kommuner vil bytte fylke Steensnæs nøgd med initiativ Einar Steensnæs tykkjer det er bra Norgesgruppen tek initiativ til ein distribusjonsmodell for småskalaprodusentane. Einar Steensnæs, som var leiar for matkjedeutvalet, meiner distribusjonsmodellen Norgesgruppen har lagt fram, er positiv. – Eg tykkjer det høyrast veldig spennande ut. Me var veldig opptekne av eit effektivt distribusjonssystem for småskalaprodusentar i matkjedeutvalet, seier Steensnæs til Nationen. Norgesgruppen skal i haust i gang med eit prøveprosjekt der Asko hentar varene til småskalaprodusentar for utkøyring. Eit anna alternativ er at produsentane sjølv køyrer varene til eit regionlager, før Asko køyrer varene rundt i landet. Målet er at distribusjonsmodellen skal sørgje for meir lokalmat i butikkane. Steensnæs seier han ikkje har sett nøye på kva modellen inneber. Han seier også at matkjedeutvalet ikkje hadde konkrete idear for korleis ein billigare distribusjon for lokalprodusert mat skulle organiserast. meir lokalprodusert mat i butikkane, viss det fungerer bra. – Modellen ser bra og riktig ut, fordi det møter eit ønskje hos forbrukarane om eit variert vareutval i butikkane og lokalmat som ein viktig del av sortimentet, seier han. Liknande system i Coop Kristin Paus, pressesjef i Coop Norge, seier dei har eit liknande system for småskalaprodusentane som leverer varer til dei. – Når me har bilar ute på vegen er me flinke til å kome attende til lagera våre med full last. Me har eit godt nett av lokale leverandørar som leverer til butikkane, og me hentar i stor grad varene til produsentane der dei er, seier ho. Mykje av den lokalproduserte maten tek vegen via sentrallageret på Grorud og vert sendt vidare derfrå ut i landet. Viss det til dømes er varer produsert i Trøn- Fakta Lokalmatproduksjon ✱ Det finst om lag 4000 produsentar som driv med produksjon av matspesialitetar i Noreg ✱ Desse produserer om lag 4300 ulike produkt ✱ Tal frå KSL Matmerk tyder på årleg omsetnad på 1,6 mrd. kr (2009) ✱ Fleire av dei store butikkjedene har eigne avdelingar for lokalmat ✱ Torsdag denne veka lanserte Norgesgruppen ein ny modell for distribusjon innanfor deira kjede. delag, som ikkje skal leverast til andre stader i landet, vert varene levert til regionlageret. – Me får det bra til, men vil heile tida jobbe for å verte betre. Når me får eit nytt sentrallager på Gardermoen i 2014 kjem distribusjonen til å verte endå meir effektiv, seier Paus. – Peika på behov Prøver i Rogaland – Me la ikkje fram eit eige forslag, men peikte på behovet. Det er store utfordringar knytt til distribusjon. Eg tykkjer det høyrast veldig spennande ut at Norgesgruppen tek initiativ, og meiner det kan vere eit steg i riktig retning, seier han. Steensnæs meiner modellen verkar mindre byråkratisk, og ser fram til å sjå resultatet av prøveprosjektet i Rogaland. – Det er ein god start. Det er positivt å prøve ut ulike ordningar, og eg trur Norgesgruppen kan vere med på å vise veg for andre aktørar, seier han. Einar Steensnæs trur eit distribusjonssystemet kan føre til Som Nationen skreiv i går, skal distribusjonsmodellen til Norgesgruppen først prøvast ut i Rogaland, men ein ser ikkje bort frå at prosjektet vert utvida til heile landet etter nyttår. Modellen vart presentert under lokalmatseminaret til Norgesgruppen torsdag. – Me ser det er nødvendig for lokalmatprodusentar med ein enklare distribusjonsmodell, sa Tore Bekken, direktør for storhushaldning og servicehandel i Norgesgruppen, til Nationen i går. EFFEKTIVT SYSTEM «Me var veldig opptekne av eit effektivt distribusjonssystem for småskalaprodusentar i matkjedeutvalet.» EINAR STEENSNÆS SINDRE HAUGEN MEHL sindre.mehl@nationen.no NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 GMO. Mattilsynet har forlenga dispensasjonen for fire fiskefôrprodusentar til å bruke genmodifiserte produkt med endå eitt år. Nettverk for GMO-fri mat og fôr reagrer kraftig på dispensasjonen. – Harmoniseringa mot EU sine forordningar om mat og fôr har teke mange år. Vi trur det skuldest interne forhandlingar i regjeringa, seier Kathrine Kleveland i nettverket. Kåre Oscar Larsen i Mattilsynet stadfestar at dispensasjonen er vedteken. ©nationen.no Betaler mer for sunn genmat FOTO: COLOURBOX Reagerar på GMO-dispensasjon Forbrukerne er villige til å betale ekstra for mat som er genmodifisert til inneholde flere næringsstoffer, ifølge en amerikansk studie. Forskere ved Iowa State University har spurt en rekke forbrukere om de er villige til å betale ekstra for mat GENMAT. Forbrukerne vil ha genmat hvis den har flere næringsstoffer. som er genmodifisert slik at den inneholder flere næringsstoffer, skriver Science Daily. 25 prosent av respondentene svarte at økt mengde av antioksidanter og vitamin C i maten var verdt å betale ekstra for, heter det i studien. ©nationen.no nationen.no • Bilder fra Matstreif i Oslo som arrangeres fredag og lørdag. Se flere bilder på nationen.no. ALLE FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Søt og velduftenede: Lisbeth Hustad fra Masstua DA, Trefjord gård i Flatanger var også på Matstreif med bær, ripsgeleer og syltetøy av alle slag. Hun kunne også by på hjemmelagde, velduftende og forførende massasjeoljer. Saft og frukt: Atle Sivert Tærum fra Skotselv stilte med et utvalg av saft og syltetøy. NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 Spekemat: På Matstreif hører spekematen naturlig med. 9 NATIONEN RUNDT BLINKSKUDD SITATET KARPE DIEM «Lykken er det du venter på, til din lugg blir grå. Og siden er lykken det som var, og du ikke har.» ARNULF ØVERLAND VITSEN Skrønetevling ✱ Presten kom forbi nokre unggutar, blant dei han Ole. – Kva er det de driv med då, gutar? spurde han. – Me har skrønetevling. Den som lyg best om jenter han har vore i lag med får ei krone. – Fy, sa presten, då eg på dykker alder tenkte eg aldri slik om jenter. – La presten få krona! sa Ole. DET SKJER I DAG Caravanmessen pågår hele helga. Her får du siste nytt innen campinglivet. STAVANGER. Lørdag er det avspark for aksjonen «Hele Rogaland leser», som arrangeres for fjerde år på rad. KRISTIANSUND. På Bydagen lørdag vil Kristiansund «vise seg fram for seg selv». Alle lag og foreninger, klubber og foretak er invitert til å bidra med aktiviteter i byen. HOVE. Søndag har 4Hs «Gøy på landet» 25-årsjubileum. Familiearrangementet byr på god lokalmat og underholdning som fuglekassesnekring, hopping i høyet og motorsagshow. OS. På Osmessa er temaene bil, båt og motor, hus, heim og hage, kunst, mat og håndverk, og sport, fritid og velvære. LILLESTRØM. DET HENDTE Mandag 18. september 1961 Landslagskapteinens dag ✱ Trass i at Norge både på Ullevål og andre fronter led et sviende fotballnederlag for Danmark, 0–10 ble resultatet av trefrontslaget, så ble det likevel en festens dag for 100-kampsjubilanten Thorbjørn Svenssen, landslagets selvfølgelige kaptein gjennom en årrekke. SIRI JUELL RASMUSSEN KOMMENTERER Gisle Oddane fra Undheim har tatt dette bildet. Lille Adrian har sin første sommer og kikker opp på lamaen som ser utover Jæren-landskapet. Jeg synes Gisle har fanget et søtt øyeblikk. Lamaen gir et overraskende moment til bildet. Adrian blir så bitte liten sammen med det lange dyret. Bildet har både varme og humor i seg. Det er få elementer i motivet, Send oss dine blinkskudd! Bli med i Nationens fotokonkurranse. Hver uke kårer vår fotoavdeling ukens beste bidrag, som blir premiert med skrapelodd og trykkes i Nationen. 10 siri.rasmussen@nationen.no Onsdag 17. september 1986 noe som gir en fin ro. Det skjer litt lite nede i gresset, så jeg ville ha beskåret i nedkant og heller hatt med mer av himmelen. Jeg tror det kunne gitt en enda renere komposisjon. Med en liten knebøy hos fotografen kunne hodet til Adrian ha kommet klar av horisonten. Dette er et flott bilde, som Adrian sikkert kommer til smile av når han begynner å dra på åra selv. Ukens beste fotografier blir også med videre til finalen ved årets utløp. 1. premie: gavekort 1500 kr 2. premie: gavekort 1000 kr 3. premie: gavekort 500 kr Send bilder via e-post til: blinkskudd@nationen.no Digitale bilder bør ha en oppløsning på minst 1500 piksler i lengste retning. Fotografene Siri Juell Rasmussen og Mariann Tvete velger ut og kommenterer innsendte fotografier. Fiskeoppdrettere flykter utenlands ✱ Norske selskaper med interesser i oppdrettsnæringen har nesten fordoblet sine engasjementer i utlandet på mindre enn ni måneder. Fra 15. november i fjor fra 31. juli i år steg antall nyetableringer fra 35 til 65. Den samlede kapitaloverføring til slike uteetableringer steg i samme tidsrom fra 229 millioner til 373 millioner kroner. NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 7 5 +9 +10 +9 VER@NATIONEN.NO I DAG Tromsø Overskyet vær og noe regn. Trondheim Overskyet, men opphold. +9 I MORGEN +10 Klarvær Lettskyet Tromsø +11 Skyet eller delvis skyet og regn eller regnbyger. LANGTIDSVARSEL Mandag Tirsdag Onsdag Troms & Finnmark Trondheim Ganske klart vær. EUROPA I DAG +9 +12 +15 +13 Bergen Det blir sol. Oslo Bergen +10 Skyet og perioder med regn. Delvis skyet Oslo Det blir sol. OPP NED Tromsø Trondheim Bergen Oslo 06.04 19.13 06.46 19.37 07.10 19.55 06.47 19.32 +27 Skyet/ over skyet Regnbyger SOLA OPP NED Tromsø Trondheim Bergen Oslo 06.08 19.34 07.12 19.52 06.49 7 +30 +35 19.29 +28 Europa +13 Trøndelag Møre & Romsd. +14 5 Vestlandet Sluddbyger Snøbyger +15 +14 Regn +13 +9 Fjelltraktene i Sør-Norge Regn og torden 6 +12 Sludd 2 4 +13 Østafjells 9 Snø SUDOKU +32 +27 19.08 06.49 Tordenbyger +13 2 +23 +19 Nordland 3 +12 +16 Overskyet og en del regn. Delvis skyet SOLA +15 +20 +12 +13 +22 +13 Athen Barcelona Berlin Geneve København London Madrid Moskva Paris Warszawa Roma Stockholm Turistbyer Algarve Alicante Kreta Las Palmas Maderia Malaga Mallorca Phuket Rhodos Tunis Søndag +30 +26 +20 +22 +15 +16 +27 +13 +19 +18 +32 +13 Søndag +24 +25 +28 +27 +21 +29 +27 +30 +27 +28 Mandag +29 +16 +17 +12 +15 +13 +24 +15 +15 +22 +27 +16 Mandag +25 +25 +27 +27 +19 +32 +26 +30 +27 +29 LESERBILDER 9 4 5 1 8 2 7 5 4 3 5 9 7 3 8 4 4 7 9 7 8 4 6 5 6 5 2 7 Vanskelighetsgrad: 6 av 8 Løsningen på gårsdagens oppgave: Slik løser du sudoku: ✱ Hvert av kvadratene med 3x3 ruter (kalles regioner) må fylles med alle tallene fra 1 til 9. ✱ Hver vannrett og hver loddrett linje må også inneholde alle tall fra 1 til 9. ✱ Et tall skal ikke forekomme mer enn en gang per rad (vannrett og loddrett) samt region. Det finnes bare én løsning på hver oppgave. ©VEGARD HANSSEN NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 9 8 2 3 4 5 6 7 1 5 6 3 7 8 1 4 2 9 7 4 1 6 9 2 8 5 3 8 3 5 9 7 4 2 1 6 2 1 6 8 5 3 7 9 4 4 7 9 1 2 6 5 3 8 1 9 7 5 6 8 3 4 2 3 2 8 4 1 7 9 6 5 6 5 4 2 3 9 1 8 7 På ferie i Tyskland, fra tunnelen under Ørneredet. Kjell-Olav Grøndalen fra Hemsedal har tatt bildet. nationen.no Last opp bilder på nationen.no du også! Vi trykker daglig leserbilder i avisa. Du kan også sende bilder til: blinkskudd@nationen.no Hver uke plukker vi ut et blinkskudd som presenteres lørdager med kommentar fra våre fotografer. Blinkskuddfotografen får tilsendt tre flakslodd. Ukens beste fotografier blir også med videre til finalen ved årets utløp. Vanskelighetsgrad: 5 av 8 11 NYHETER · VERDEN ✱ VALGET I DANMARK FOTO: SCANPIX NOTERT Gleder seg: Jens Stoltenberg. Gratulasjoner fra Jens Stoltenberg ✱ Statsminister Jens Stoltenberg gratulerer sin danske partikollega Helle ThorningSchmidt med valgseieren. – Det er historisk at Danmark velger sin første kvinnelige statsminister, skriver Stoltenberg på Facebook. – Jeg ser fram til å samarbeide enda tettere med deg og er glad for at Norden får en ny sosialdemokratisk ledet regjering, er hans hilsen til Socialdemokraternes leder. Stoltenberg har også noen trøstende ord til den avtroppende statsministeren. – Takk til Lars Løkke Rasmussen for et godt samarbeid i årene vi har vært kolleger, skriver han. ©NTB Venstre gratulerer dansk søsterparti ✱ Venstres leder Trine Skei Grande gratulerer det danske søsterpartiet Radikale Venstre med det som ser ut til å bli et svært godt valgresultat. – Det er svært gledelig at norske Venstres liberale søsterparti i Danmark ligger an til å gjøre et usedvanlig godt valg, sier Skei Grande. Den norske Venstre-lederen sier at også Radikale Venstre har hatt skolepolitikk med lærersatsing, mindre skatt på arbeid og mer skatt på forurensing, en mer human flyktning- og asylpolitikk og en mer inkluderende integreringspolitikk som viktige valgkampsaker. ©NTB Tetzschner regner med snarlig nyvalg ✱ Oslo Høyres leder Michael Tetzschner mener den konservative regjeringens nederlag i Danmark skyldes at den har styrt i ti år og spår et kort opphold i opposisjon for de blå. – Det er oppsiktsvekkende at de borgerlige følger opposisjonen helt til døren, sier Tetzschner til NTB. Han tror de konservatives tilværelse i opposisjon blir kortvarig, ikke minst fordi den røde blokken blir «avhengig av kommunister for å etablere en regjering». – Den nye regjeringen har fått det smaleste mandatet den kunne få, sier Tetzschner. ©NTB 12 Knapt flertall gjør Helles jobb vrien Med bare en knapp overvekt i Folketinget og allierte som vil helt ulike ting, står Helle Thorning-Schmidt overfor store utfordringer etter valgtriumfen. Thorning-Schmidt ble feiret med trampeklapp og jubelrop da det på valgkvelden ble klart at Socialdemokraterne igjen skal i regjering etter ti år med borgerlig styre i Danmark. Men som ventet ble det en seier med bismak, siden både hennes sosialdemokrater og støttepartiet Socialistisk Folkeparti (SF) gikk tilbake i valget. Dermed var det de to øvrige partiene i den røde blokken, De Radikale og Enhedslisten, som sørget for at det ble regjeringsskifte. Kommentatorene var fredag ikke sene med å peke på at de to sistnevnte partiene vil selge seg dyrt i forhandlingene om en regjeringsplattform og et styringsgrunnlag i Folketinget. Ingen forhandlingsfrist Thorning-Schmidt la an en forsonende tone da hun møtte pressen dagen etter valgseieren. – Jeg håper vi kan arbeide over midten i dansk politikk, for det har vi sagt vi skal gjøre, sa hun til Danmarks Radio. Hun la heller ikke skjul på at de røde står overfor mange utfordringer i dagene som kommer, men ville ikke sette noen frist for når regjeringsforhandlingene skal være ferdige. – Det er en utfordring å få dannet et regjeringsgrunnlag, men det har skjedd før i historien, og det vil det også denne gangen, sa Danmarks første kvinnelige statsminister. Socialdemokraterne tapte ett mandat og gjorde sitt dårligste valg på over 100 år. SF gikk enda mer tilbake og tapte sju mandater. Partiet måtte ifølge analytikerne betale dyrt for samarbeidet med sosialdemokratene. De Radikale er joker Margrethe Vestager brakte i valget det liberale partiet De Radikale tilbake til en svært sentral posisjon i dansk politikk. Partiet har tidligere sittet både i borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer, og torsdagens brakvalg har gitt partiet svært gode kort på hånden. Til tross for store forskjeller i den økonomiske politikken gjorde Thorning-Schmidt det fredag klart at hun gleder seg over partiets framgang. – Det er bra at De Radikale er et parti med stor selvtillit, slik skal det være. Jeg vil gjerne ha De Radikale med, sa hun om regjeringsdannelsen. Thorning-Schmidt la også til at hun er «helt overbevist om» at SF vil fortsette å ta ansvar, selv om det kostet partiet dyrt. Et paradoks er at det til tross for statsministerskiftet er flertall i Folketinget for sterkt å redusere den omstridte etterlønnen. Slaget om denne pensjonsordningen er dermed trolig tapt for Socialdemokraterne og SF. Jevnere enn antatt Valget i Danmark ble en thril- STOR SELVTILLIT «Det er bra at De Radikale er et parti med stor selvtillit, slik skal det være.» Ny statsminister: Helle Thorning-Schmidt ble feiret som en dronning på FOTO: SCANPIX Socialdemokraternes valgvake torsdag kveld. HELLE THORNING-SCHMIDT NY DANSK STATSMINISTER Fakta Valgresultatet i Danmark Socialdemokraterne 24,9 % (-0,6) 44 mandater (-1) Radikale Venstre 9,5 % (+4,4) 17 mandater (+8) Socialistisk Folkeparti 9,2 % (-3,8) 16 mandater (-7) Enhedslisten 6,7 % (+4,5) 12 mandater (+8) Venstre 26,7 % (+0,4) 47 mandater (+1) De Konservative 4,9 % (-5,5) 8 mandater (-10) Liberal Alliance 5,0 % (+2,2) 9 mandater (+4) Dansk Folkeparti 12,3 % (-1,6) 22 mandater (-3) ler og jevnere enn mange hadde trodd på forhånd. De røde turde derfor ikke å innkassere seieren før rundt midnatt. For avtroppende statsminister Lars Løkke Rasmussen ble valget en svært blandet opplevelse. Han tapte regjeringsmakten, men hans parti Venstre er fortsatt Danmarks største med en oppslutning på 26,7 prosent. Valgnederlaget skyldtes først og fremst at De Konservative ble mer enn halvert og gikk ned fra 18 til åtte mandater. Også høyrepopulistiske Dansk Folkeparti gikk tilbake. Valgdeltakelsen var på hele 87,7 prosent, og ikke siden folketingsvalget i 1984 har like mange velgere avgitt stemme i Danmark. KRISTIAN SKÅRDALSMO, NTB redaksjonen@nationen.no Ingen slagen mann etter nederlaget Statsminister Lars Løkke Rasmussen står ikke fram som noen slagen mann etter valgnederlaget i Danmark. Han ble mottatt med jubel på Venstres valgvake etter å ha gjort partiet til Danmarks største, så vidt foran Socialdemokraterne. Venstre ser ut til å ha fått støtte fra 26,8 prosent av velgerne. – Velgerne har talt, stemmene er talt opp, og Venstre er Danmarks største parti, slo han fast foran sine egne tilhengere. – Det kan dere være stolte av, for det var det ikke mange som hadde trodd. Godt grunnlag Selv om Løkke Rasmussen erkjente at regjeringsmakten gikk tapt, framholdt han at regjeringen har lagt et godt grunnlag for de som skal overta. – Venstre er ikke lenger i kveld det regjeringsbærende partiet. Jeg har ringt til Helle ThorningSchmidt og ønsket henne lykke til med at hun nå får sjansen til å danne en ny regjering, sa Løkke Rasmussen. Han overtok som statsminister da forgjengeren Anders Fogh Rasmussen ble generalsekretær i NATO for to år siden. NØKLER TIL LÅNS «Pass godt på nøklene. De er kun til låns.» LARS LØKKE RASMUSSEN AVTROPPENDE STATSMINISTER I sin tale sent torsdag kveld brukte Løkke Rasmussen også tid på å si at de borgerlige har tatt vanskelige beslutninger for å bringe landet ut av den økonomiske krisen. Han fastholdt at de borgerlige kan være stolte over å ha lagt ned grunnstenen til nødvendige velferdsreformer i Danmark. Avslutningsvis slo han igjen fast at nøklene til regjeringskontorene nå vil bli overlatt til andre, men la til med et smil: – Pass riktig godt på dem, for de er kun til låns. – Vi har skrevet historie Socialistisk Folkepartis leder Villy Søvndal ble mottatt som en rockestjerne da han kom til partiets valgvake. – Takk for innsatsen, vi har skrevet historie, sa han til folkemengden utenfor. SF gikk kraftig tilbake sammenlignet med valget i Danmark i 2007, men skal likevel for første gang delta i et regjeringssamarbeid. – Vi har kjempet fra dør til dør og stått sammen, sa han, og slo fast at partiet har vært med på å skaffe landet en ny, rød regjering. SF er Socialdemokraternes nærmeste samarbeidspartner. ©NTB NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN HVER LØRDAG 12 SIDER > Dramadokumentar: Maria Hellem (9) har hovedrollen i barnetv-serien «Tuva fra Tarva». Mammaen hennes, Marthe, spiller mammaen i filmen. Side 14–16 TV · Dokudrama om hverdagslivet på Tarva Aktuell · Møte med Strandas nye ordfører Miljø · Hvor mye innflytelse har bevegelsen? Helse · Trivsel og glede på Bjarkøy sykehjem NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 14 18 20 24 13 HELGA Maria lager «Himmelblå» for barn Heltrøndersk: «Tuva fra Tarva», eller Maria Hallem Langåssve som hun egentlig heter, gjør den lille idyllen på Trøndelagskysten kjent for hele Norge. Nå er barne-tv-serien også solgt til FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Sør-Korea, Sverige og Danmark. I den heltrønderske dramadokumentaren «Tuva fra Tarva», får en vakker, liten plett på Trøndelagskysten vise seg fram i all sin hverdagsprakt. I rollene finner vi en niåring fra Verdal, og øyboerne som spiller seg selv. Langs smale veier mellom lyngkledde knatter og knauser, kommer et lite menneske i rasende, lommekjent fart på sykkel. I tunet mellom et gulmalt, lite hus og en rød låve, står et filmteam med kamera og venter på «Tuva fra Tarva». I et år har Tuva, som egentlig heter Maria Hallem Langåssve, skapt liv, engasjement og røre på den lille øyidyllen Tarva en halvtimes fergetur i havet. Ikke mindre enn 90 dager har hun, hennes mor, mange av de fastboende og et filmteam på fire spilt inn barne-tv-serien om livet på en liten øy langt ute på Trøndelagskysten. Resultatet kan du se hver søndag morgen på NRK. Barne-tv-serien har allerede gått tre søndag TARVA I BJUGN. 14 morgener, men fortsatt står ni igjen. Og akkurat slik som i serien «Himmelblå», handler den om en alenemor som flytter til en liten øy i havet. Men denne gang sett gjennom sju år gamle Tuvas øyne. Byjenta må flytte til øya Tarva for å bo der et helt år, sammen med sin alenemor som skal skrive bok der. Men det betyr også at Tuva må forlate vennene sine og livet hun er vant til. Overgangen til et isolert øysamfunn med bare ett barn på hennes egen alder blir stor og utfordrende, men det går bedre enn hun først fryktet. Heltrøndersk produksjon «Tuva fra Tarva» er en heltrøndersk produksjon, og det er produksjonsselskapet TMM Produk- Tarva Trondheim Tarva ✱ Øygruppe i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. ✱ Navnet kan bety «den som er revet i stykker». ✱ Den største og eneste bebodde av øyene er Husøya, en halvtimes fergetur ut i havet. ✱ Totalarealet er 14 km2, hvorav Husøya utgjør 8 km2. ✱ Har 17 fastboende. ✱ Tarva skole ble nedlagt på 1990-tallet. ✱ Her er ingen butikk, men et postkontor. sjon fra Levanger som lager serien. De har tidligere gjort suksess med barne-tv-serien «Fjellgården i Trollheimen», som ble spilt inn i Surnadal på Nordmøre, og som fikk et seertall på 350.000. – Nå ville vi lage en tilsvarende serie, men fra et kystmiljø. Og siden vi holder til i Levanger, var det helt naturlig for oss å velge et sted i Midt-Norge, sier produsent Bjørn Tore Hallem. Han mener mye av dagens barne-tv har et urbant preg, med mye asfalt, hiphop og kule små ungdommer. – Denne serien har en langt roligere tempo. Det er et klassisk drama for barn, og er en sjangerblanding mellom dokumentar og fiksjon, sier Hallem. Dokudrama for barn Manuset er skrevet av Stein Løvø, og filmskaperne ønsker å vise fram virkeligheten på øya. Derfor er manuset basert på samtaler med de som bor på Tarva, om alt fra sauesanking til fiske og hverdagsliv, for at det skal framstå så realistisk som mulig. Ingen i produksjonsselskapet hadde hørt om NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 Storhavet: Vind, hav, sjø og dyreliv. I barne-tv-serien «Tuva fra Tarva» blir vi FOTO: TMM PRODUKSJON, NRK kjent med hverdagslivet på Trøndelagskysten. Minner for livet: På Tarva får Maria – og Tuva – oppleve kystlivet, godt hjulpet Bestefar: Jan Olav Grøttan har bodd på øya hele sitt liv, og er hele Tarvas bestefar og altmuligmann. FOTO: TMM PRODUKSJON, NRK Han spiller stort sett seg selv. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN av Jan Olav Grøttan. Tarva før, men fikk tips av en kompis som visste om idyllen. – Vi ville veldig gjerne ha de som bor på øya med i serien. Men det var bare én barnefamilie på øya, og det fantes ingen Tuva i riktig alder her, forteller Hallem. De kalte inn over 50 jenter til audition, men fant ingen Tuva som passet der heller. Det ble musiker og tekstforfatter Marthe Hallem, som spiller Tuvas mor i serien, som kom med løsningen: – Vi var på jakt etter en åpen, utadvendt og robust jente. Marthe mente hennes egen datter kunne passe, og Maria har taklet rollen med glans, sier produsenten fornøyd. Mor og datter Maria, alias Tuva, kommer susende inn på tunet, rødlett i kinnene og med vind fra storhavet i håret. Hun har nesten blitt en del av øya selv nå, etter å ha reist fram og tilbake fra Verdal mange ganger det siste året. Hun er blitt kjent med alle på øya, kjenner naturen og har fått en venninne. Men Maria er fullstendig uten skuespillernykNATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 LANGE DAGER Det verste med å være skuespiller er at alt tar så lang tid, og må gjøres om og om igjen. MARIA HALLEM LANGÅSSVE (9) SKUESPILLER ker, om livet som skuespiller synes hun bare sånn passe om. Det tar nemlig en hel uke å spille inn én eneste episode, og på én dag spiller de i snitt inn det som til slutt blir halvannet minutt på TV. – Det er artig, men ganske kjedelig også. Det verste med å være skuespiller er at alt tar så lang tid, og må gjøres om og om igjen, sier hun. Men å ha med seg mamma synes hun er er fint. – I alle fall mye bedre enn å måtte late som om en ukjent dame er det, sier hun. Samtidig er det litt rart at hennes mamma skal spille Tuvas mamma. – Hun er litt annerledes når vi har opptak enn hun pleier å være. Men ikke så veldig, sier Maria. Etter hvert har de blitt vant til all ventingen mellom opptakene, og lært seg å bruke ventetiden til noe bra. – Jeg er vant til å stå på en scene, men har aldri vært skuespiller før, sier Marthe. – Vi har fått mye god tid sammen her ute vi to. Men også storesøster, lillebror og far har vært med ut til øya mange ganger på besøk. – Storesøster Andrea (12) er «kjæmpemisunnele» på meg, røper Maria lattermildt. Far har også fått en rolle i serien, i tillegg til Marias bestevenninne, Hedda. Med så mye reising, og så mange opptaksdager, må Maria være mye borte fra skolen. Her har øyfolket stilt opp med egen kompetanse: – Vi har fått skolehjelp av Anne Lise Grøttan, forteller Marthe. Anne Lise var den siste læreren på øya, med kun én elev, da skolen ble lagt ned på begynnelsen av 90-tallet. Spiller seg selv Men lenge før det, tilbake i 1969, forelsket den unge, nyankomne læreren seg i en flott kar fra øya, ved navn Jan Olav Grøttan. I dag ser han ikke bare ut som en bestefar av det hvitskjeggete, godslige slaget. Jan Olav er allerede hele øyas bestefar, ja kanskje selve Tarvas sjel. Naturlig nok fikk også han en stor og viktig rolle i serien. – Jeg har bodd på Tarva hele livet, sier Jon Olav, som også er guide og fikser det meste for filmteamet, skuespillere og andre som kommer til øya hans. For som han sier både i og utenfor serien: – Vi prøve å hjølp kvaranner vi på Tarva». 15 HELGA Kamera går: Fra venstre lydmann Arnt Hammer, manusforfatter og regissør Stein Løvø, og kameramann Dag Rune Johansen. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Knytter bånd: Mor Marthe Hallem, øyboer Jan Olav Grøttan og Maria har for lengst funnet tonen. Men så har FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN da også de to verdalingene vært på øya i 90 dager det siste året. Et lite under: Et helt år har Maria reist til og fra Tarva. Sist vår fikk hun FOTO: TMM PRODUKSJON, NRK være med under lammingen. «Dette året har vært som et eventyr for oss. Det er lenge siden sist det har skjedd så mye på øya.» Jan Olav Grøttan, øyboer på Tarva Maria og Marthe er de eneste i serien som ikke spiller seg selv. Folket på øya, og ikke minst Jan Olav, spiller rett og slett seg selv. – Men de sliter litt med meg, for jeg glemmer replikkene mine, humrer han. Som et friskt pust Maria fra Verdal har tatt folket på den lille øya med storm, og gitt ny optimisme. For etter hvert som Tuva har satt Tarva på kartet, har stadig flere blitt nysgjerrig på den vakre øya i havet, og funnet turen over. – Dette året har vært et eventyr for oss. Det er lenge siden sist det har skjedd så mye på øya som nå, sier Jan Olav som er også er småbruker og har verdens tammeste villsau gående på bruket sitt. – Jeg gleder meg over at perlen Tarva nå vises til det norske folk, sier han. – Vi har mye å vise fram her. Først og fremst den storslåtte naturen og havet. Men også mange spennende minnesmerker fra krigen, da det var over 2000 tyskere her, forteller han. Med mer oppmerksomhet, håper han også å få solgt flere hyttetomter på øya: 16 GLEDER SEG Jeg gleder meg over at perlen Tarva nå vises til det norske folk. JAN OLAV GRØTTAN ØYBOER – Hyttefolk er bra. De er viktige for oss, for de er med på å sikre ferga til fastlandet. For noen år siden gikk selve livsåra til øya en tur daglig, tre dager i uka. Nå går den lille ferga den halvtimes turen to ganger hver hverdag, og en gang daglig i helgene. – Når hyttefolket kommer sommers tid, blir det gjerne trangt om bord, sier Jan Olav. – Men aller helst skulle fått flere barnefamilier til å flytte hit. To bestevenninner På øya finnes det bare ett barn på Tuvas egen alder. Det er Ramona på 12, som bor på den største gården på øya sammen med far Inge, mor Lill og brødrene Magnus og Arn. Sammen med alle dyra på gården, har de viktige roller i serien. Ramona og Tuva blir gode venninner, akkurat slik som de blir det i virkeligheten. – Jeg leker mye med Ramona når vi ikke filmer også, forteller Maria, som gjerne går på oppdagelsesferd i fjæra for å lete etter rekved og søppel så snart det er en pause i opptakene. – Dessuten har jeg vært med på mye annet moro, som å se på havørn, og å fly sjøfly, sier hun. Men hva tenker Maria om å bli kjendis, nå som alle kan se henne TV? – Det bryr æ mæ itj nå om, sier hun. LISBET HARSTAD lisbet.harstad@nationen.no Fakta «Tuva fra Tarva» ✱ Et dokudrama for barn, spilt inn på den lille øya Tarva. ✱ Mange av skuespillerne er lokalbefolkningen på Tarva. ✱ Regissør er Stein Løvø fra Trondheim. ✱ Skuespiller Paul Ottar Haga har fortellerstemmen. ✱ Serien vises på NRK Super søndag morgener i tolv uker. Senere skal den sendes i barne-tv-tid på kvelden. ✱ Serien er også solgt til Sør-Korea, Sverige og Danmark. NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 FOTO: MARIANN TVETE YNDLINGSREDSKAP Solid hammer Olav Nykkelmo Alder: 62 Bosted: Selbu Stilling: Prosjektleder og ivrig fisker Yndlingsredskap: Hammer – Hammer er mitt yndlingsredskap. Jeg liker å snekre. Nå bygger jeg på hytta. Men det er mange nyttige redskaper, jeg er veldig glad i fluestanga mi også. Matnyttige redskaper begge deler egentlig. – Har du bygd på hytta mange ganger? – Nei, men jeg har bygd garasje hjemme og barstue i kjelleren. Vi «kara» dør tyve–tretti år før damene, så nå skal kjerringa ha meg til å gjøre alt ferdig før det er for seint, sier Nykkelmo og titter på kona. Hun bare rister på hodet og smiler. – Hva slags hammer har du? – En vanlig stor hammer med gummiskaft. Kjerringa har også en hammer, men den er så liten og spinkel at den bare bøyer seg hvis jeg bruker den. – Hvor mange hammere har du? – Tja, la meg se. Har i hvert fall to på hytta og to hjemme. – Har du klart å slite ut noen? – En voksenhammer holder jo i mange år, men jeg har kanskje brutt i stykker noen. Jeg gidder ikke hente fram brekkjernet bestandig, og da har det gått galt noen ganger. – Når brukte du hammeren sist? – Det blir stort sett i helgene. – Har du brukt hammeren til noe kreativt? – Det må være på hytta i Stuggudalen i Tydal. Den er på 115 kvadrat og jeg har snekret alt selv. – Er du en treffsikker snekker, eller har du slått mange blå tomler? – Å ja, jeg har slått tommelen skikkelig stygt et par ganger. Da måtte jeg bøte med neglen. – Hvilke ord kommer ut av kjeften da? – Jeg er ikke så «flink» til å banne, da jeg ofte har mange barnebarn rundt meg. Men det er viktig å ikke sitte og se på at fingeren hovner opp. Surr på bandasje og jobb videre. Det plagsomme kommer når jeg skal legge meg om kvelden. Da er det ikke jeg som banker, men tommelen. – Skulle du ønske du var snekker? – Nei. Nå er det turistkontoret og fisking som er geskjeften min, og det trives jeg veldig godt med. MARIANN TVETE mariann.tvete@nationen.no NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 Supersokkar: Det finst ein sokk som «hindrer trøtthet under fysisk aktivitet». FOTO: SCANPIX Unik vare til aggressiv pris TANKAR I TIDA I ein katalog for sportsutstyr kom eg nyleg over ein prisaggressiv sko. Den kosta ganske mange hundrelappar, men det var jo ei reklame, så eg går ut frå at prisaggressiv skulle vere synonymt med rimeleg. Skoen var med andre ord aggressivt nedprisa. På ei anna side var det bilde av ei ulltrøye med unik svettetransport. Ja, er ikkje verda i rivande utvikling? Trøyer transporterer, rett nok berre sveitte enno, men noko må dei jo starte med. Dei siste dagane har eg samla inn ulike katalogar og bladd meg gjennom dei. Det er mykje fint å få tak i for tida. Det finst ein sokk som hindrer trøtthet under fysisk aktivitet ( jau da, eg har tenkt å putte bokmålsitat uvørent inn i ein nynorsk tekst). Sokken ikkje berre demper trøtthet, men hindrer trøtthet (det hadde vore noko å ha når ein går i museum). Innhaldet i ei vinflaske er saftig, livlig og konsentrert, eller har vore lagra i slovenske eikefat, eller tankgjæret i 21 dager med skallkontakt. Hæ? Kontakt med skal? Andre bunnsolide varer har avtagbar fuskepels, romslige skuffer, splitt bak, avrundede hjørner, superlett trekjerne, lett innsvinget fasong, justerbare hyller, innebygget kabelrenne, overflatebehandlet bakside og tre innstillinger for rynking. Produkta er robuste, plassbesparende, naturlig flammehemmende, testet og godkjent, stillegående, slitesterke og lett tilgjengelige. Materialet er rustfritt stål eller 100 prosent egyptisk bomull som gir en flott og vakker skyggeeffekt på broderiet. Ikkje flott eller vakker, altså, men flott og vakker. Ein leikehund på batteri veit kva dato det er. Eit arbeidsbord kan brukast midt i eit rom. Ei ryggpute er vendbar. Ei ellipsemaskin er pålitelig. Og ein sytråd er ikkje lenger berre ein sytråd, men eit spesielt instrument for din kreativitet. mot desse fullkomne varene? Korleis skal ein unngå å kjenne seg både underlegen og forlegen i møte med ei strømpe eller ein oppvaskklut? Denne støvelen har alt, står det i ein katalog. Jaha? Arnfinn Kolerud Arnfinn Kolerud er forfattar og skriv i Nationen kvar fjerde laurdag. Det aller beste må likevel vere den nye Toyota Land Cruiser V8. Ikkje berre kan den skilte med en bredskuldret siluett mot himmelen. Setene er 10-veis justerbare og har varme og hukommelse. Katalogen fortel også at bilen har en sivilisert, komfortabel og raffinert oppførsel - altså dei stikk motsette eigenskapane enn mange sjåførar har. Om sjåføren er aldri så mykje bavian, vil bilen likevel oppføre seg sivilisert. Kva skal ein stakkar stille opp med Når vi stiller stadig høgare krav til varer, stiller vi vel også høgare krav til kvarandre? Greier vi så å innfri? Eg nei. Joda, eg har splitt bak. Og fleire enn tre innstillingar for rynking. Eg har vore i kontakt med fleire skal, både appelsin-, egge- og potetskal. Men eg har aldri modna i eit slovensk eikefat. Eg veit sjeldan kva dato det er. Eg gjer meg dårleg midt i eit rom og eg har aldri hatt ein flott og/eller vakker skuggeeffekt på broderi. Frå karakterbøkene på barneskulen kan eg minnast: Har lett for å fnise i timane. Rettar seg ikkje etter tilsnakk. Og frå seinare år: Vedgår sjeldan eigne feil. Går helst heim før midnatt. Reklamekatalogar og Facebook-sider SJØLVSKRYT «Reklamekatalogar og Facebook-sider er fulle av sjølvskryt. Det er ein uting.» er fulle av sjølvskryt. Det er ein uting. Kanskje kan vi vere ærlegare om reklamen går først og viser veg? Det ville gjere godt å bla gjennom ein katalog der det stod: Mistar fargen i første vask. Sluker bensin. Tåler ikkje luft. Inkludert batteri som varer i maks 8 minutt. 17 HELGA Han er blant dem som i disse dager forbereder seg på å bli ordfører. Og ikke bare det, han har fått seg dame og planlegger å bli storbonde også. Det kommer til å bli fire travle år for Jan Ove Tryggestad. Påtroppende AKTUELL Navn: Jan Ove Tryggestad Alder: 50 Bosted: Hellesylt, Stranda kommune Bakgrunn: Utdannet tømrer. Jobbet i byggebransjen i 25 år før han ble heltidsbonde for 15 år siden. Stilling: Bonde, kommunepolitiker og styremedlem i Tine. Aktuell: Påtroppende ordfører (Sp) i Stranda. – Gratulerer med valget. – Takk. – Hvordan føles det å skulle bli ordfører? – Å bli ordfører er det høyeste tillitsvervet du kan ha i en kommune. Blir du valgt, er det fordi du har tillit. I tillegg til at partiet gjorde det bra, gjorde jeg personlig et kanonvalg med mange tilleggsstemmer. Og det føles veldig bra. – Hvorfor vil folk egentlig bli ordfører? – Jeg har vært med så lenge i lokalpolitikken, at når jeg nå gikk for ordførervervet, var det alt eller ingenting for å si det rett ut. – Men hvorfor? – For min del er det fordi jeg ser at det er behov for endring i kommunen. Jeg er i ferd med å fullføre den sjette perioden i kommunestyret, altså 24 år, og har vært innom de fleste posisjoner. Jeg har tilegnet meg erfaring og kompetanse som gjør at jeg at mener jeg er skikket til jobben, og håper at jeg kan gjøre en forskjell som det så fint heter. – Man skulle tro at 24 år var nok? – Det skjer jo noen ganger at jeg blir lei, men slik er det vel med alt. Hvis du passer på å fornye deg og oppdatere deg, dukker det stadig opp nye oppgaver i politikken som er interessante. Men den dagen du står i ro i politikken, kan du finne på noe helt annet å gjøre. – Hvordan oppleves det å overbevise velgere å stemme på deg? – Det er en selgerjobb. Skal du oppnå noe, uansett om det er som politiker eller som bedriftsleder, må du kunne selge et produkt. Når du da opplever at folk tror på deg, og stemmer på deg ved valget, er det en kjempestor tilfredsstillelse. – Hvor mye har egentlig partitilknytningen å si i lokalpolitikken? – For valget er den sjelden avgjørende i små kommuner. Lokalvalg er personavhengige og det dreier seg mye om personlig tillit. Men nå som jeg har 18 blitt valgt til ordfører, mener jeg det er en kjempefordel å tilhøre Sp. Det å ha en link til et regjeringsparti kan gi oss ekstra muligheter. å slå driften sammen, bygge nytt fjøs og få på plass en samlet kvote på mellom 250 og 300 tonn. – Sier du nå at påtroppende ordfører i Stranda skal gifte seg og bli storbonde? – Hvordan da? – De to første periodene jeg var med i politikken, representerte jeg en tverrpolitisk bygdeliste. Den var jeg med på å legge ned fordi jeg så at større politiske organisasjoner hadde uendelig mye mer uttelling. Når man har en link til storting og departementet, har man større påvirkning på pågående politiske prosesser, og derfor er partitilknytningen viktig også for lokalpolitikken. Er du ordfører uten å ha et sentralt parti bak deg, er det fryktelig vanskelig å komme i kontakt med dem som tar beslutninger sentralt. – Det blir sagt at det er lite kommunepolitikere egentlig kan gjøre. – De som hevder det, tar grunnleggende feil. Hvis du ikke har visjoner og bare lar seg styre av tilfeldighetenes spill, er det nok riktig. Men min erfaring er at du kan utrette ufattelig mye hvis du spiller på lag med sentrale myndigheter. Klarer du å få til en driv og se muligheter i egen kommune, er det mye du kan få gjort som lokalpolitiker. – Som påtroppende ordfører har du varslet at du vil ha en bredest mulig koalisjon med i styringen. Alle med unntak av Frp skal få være med. Hvorfor så bred? – Jeg er forberedt på at det blir fire beintøffe år. Stranda er blant de kommunene i landet med størst gjeld, 160.000 kroner per innbygger. Det er en kjempeutfordring å håndtere, og skal vi klare å få til en fornuftig økonomisk politikk må vi ha med flest mulig partier. Vi vet dessuten at det er folk i de andre partiene med god økonomisk kompetanse, og dem vil vi gjerne ha med på laget. – Du er med sentralstyret i Tine, men kommer til å trekke deg. Hvorfor er ordførervervet viktigere enn Tine-styret? – Jeg har sittet i konsernstyret i ti år, og har vært styreleder i Tine Vest i seks år. Jeg har vært med på en fantastisk utvikling i Tine, men skal et samvirke utvikle seg er det viktig med fornyelse i ledelsen. Etter ti år er det klart for å slippe til andre. Dessuten er det en betydelig slitasje å reise til Oslo og Bergen hele tiden samtidig som jeg driver gård og har familiehensyn å ta. – Apropos gården, hvordan går den med den nå som du blir ordfører? – Du, der er jeg i disse dager ferd med å tenke helt nytt. I utgangspunktet har jeg en melkekvote på 85 tonn og 90 vinterfôra sauer. Men så har det seg slik at jeg har truffet ei dame i ei nabokommune som også har gård og melkekvote. Vi planlegger vi – Det høres kanskje vilt ut, men det er faktisk det som er planen. – Gratulerer igjen. VETERAN Når jeg gikk for ordførervervet, var det alt eller ingenting, for å si det rett ut. – Takk. Det er ikke bare i politikken det er utvikling, det skjer endringer i privatlivet også. – Men å drive en slik storgård, er ikke det en heltidsstilling da? – Jeg er vant til å leie arbeidskraft, det har jeg gjort mye i den perioden jeg har sittet i Tinestyret. Men uansett, det bli nok madammen som blir bonde i ordets rette forstand de første fire årene. – Likevel, det kan virke som du har fire travle år foran deg? – Jeg har vært dobbeltarbeidende i hele mitt voksne liv. Jeg jobbet i byggebransjen i 25 år i tillegg til å drive gården. Og jeg har vært med i lokalpolitikken og i Tine-styret. Så arbeid er jeg ikke redd for. Med helse og motivasjon på plass går det bra. HAAKON BARSTAD haakon.barstad@nationen.no Verdt å vite Lokalpolitikken i Stranda kommune ✱ Det var Frp mot røkla i kommunevalget i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Fremskrittspartiets Frank Sve har vært ordfører siden 2002 og har satt sitt tydelige preg på kommunene, i hvert fall kommuneøkonomien. ✱ Under Sves regime er det blitt satset. Det har ført til aktivitet, men også en blytung gjeld for kommunen. Med 160.000 kroner i kommunal gjeld per innbygger er Stranda helt i toppen av listen over kommuner mest gjeld. ✱ Den mest sentrale saken i valgkampen har vært kommunens satsing på skisenteret på fjellet. Det er organisert som et kommunalt foretak, og dermed har under-skuddene de siste årene fått direkte konsekvenser for annen kommunal virksomhet. ✱ Frp er fortsatt største parti i kommunen, men gikk tilbake med 14 prosentpoeng og endte med en oppslutning på 33 prosent. Etter valget er Sp nest største parti med 30 prosent oppslutning. Det var en framgang på 13 prosentpoeng. Sammen med Ap og KrF har Sp flertall, og det blir dermed ordførerskifte i Stranda. NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 Valgvinner: Velgerne i Stranda kommune har pekt på Jan Ove Tryggestad som deres nye ordfører. Samtidig utvider han gårdsdriften og går i giftetanker. – Det høres kanskje vilt ut, men det er faktisk det som er planen, sier han. FOTO: TIRIL REM NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 19 HELGA Du kan knapt åpne en avis uten å møte en av dem. Miljøvernerne. – Det er et sentralt spørsmål hvor mye makt disse små organisasjonene egentlig har, sier professor Per Selle. Miljømaktbevegelsen Det begynte med en uttalt tanke fra olje- og energiminister Ola Borten Moe: – Det er altfor få som altfor lenge har fått lov til å definere vårt verdensbilde rundt disse spørsmålene. Vår samfunnsdebatt har veldig godt av nye måter å se dette på. Jeg vil møte deres verdensanskuelse med fakta, sa han. Er det noe miljøvernere kan så er det å reagere. Miljøgeneral Frederic Hauge ladet kanonene, og ikke bare det, han fyrte dem av også: – På vegne av regjeringen er dette en krigserklæring til miljøbevegelsen. Vi har ikke noe mer å diskutere med Borten Moe før han ber om unnskyldning for å spre direkte løgner. Han er fullstendig inkompetent i jobben. For fire år var det Kristin Halvorsen som fikk gjennomgå. Hun hadde uttalt at miljøvernorganisasjonene var i overkant negative, og da også brukte Hauge ordet krigserklæring. I år 2000 lyste han både Aps og Høyres stortingsrepresentanter i bann etter de hadde gjort forandringer i forurensningsloven. – Dere blir lyst i bann av miljøbevegelsen i ti år framover. Dere er internasjonale CO2 -banditter, og vi skal bekjempe dere med alle virkemidler, sa Hauge. Makten ligger i tilliten Hauge og Bellona har ikke vært alene om å irettesette politikere som stiller spørsmål ved miljøvernernes etterrettelighet. Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender – alle har de siste ukene gått i rette med Borten Moe. Det er ikke tilfeldig at miljøvernbevegelsen slår hardt tilbake. Forskningsleder Andreas Tjernshaugen ved Cicero oppsummerer det slik: – Makten til miljøvernorganisasjonene ligger i tilliten de har opparbeidet seg i opinionen, i mediene og hos politikerne. De blir oppfattet som troverdige og genuint opptatt av å finne miljøvennlige løsninger. Der ligger en kilde til makt. Når miljøbevegelsen gikk så hardt ut var det delvis for å forsvare et renommé, sier Tjernshaugen. Professor ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Kristin Strømsnes, har forsket på miljøvernorganisasjonenes innflytelse. – Det som er slående med miljøvernbevegelsen i Norge er at den er ganske liten, men likevel har innflytelse, antakeligvis mer innflytelse enn det medlemstallene skulle tilsi, sier hun og legger til at det er vanskelig å måle hva slags gjennomslagskraft de har. Sammenlignet med miljøorganisasjonene i Sverige og Danmark, er de norske foreningene miniputter. Naturfredningsforeningen i Danmark har 130.000 medlemmer, mens Naturskyddföreningen i Sverige har 190.000 medlemmer. I Norge har Naturvernforbundet i underkant av 20.000 medlemmer. Har ikke mandat Per Selle er blant dem som er mest kritisk til at miljøvernorganisasjonene slipper lett til både i media og hos politikerne. Selle er professor ved Institutt for sammenlignende politikk på Universitetet i Bergen. – Det er sentralt spørsmål hvem miljøvernerne snakker på vegne av. Snakker de på vegne av oss? Jeg har i hvert fall ikke blitt spurt, sier han. Han påpeker at det ikke bare er i forhold til andre miljøvernorganisasjoner de norske miljøvernorganisasjonene er små. De er små også i forhold til andre frivillige organisasjoner i Norge. – De er gjennomgående små, og det er i stor grad de samme folkene som er medlem i flere organisasjoner. Noe tungt folkelig mandat har de overhodet ikke, sier Selle. Han stiller også spørsmålet ved begrepet miljøbevegelse. – Organisasjoner som Bellona og Zero er jo ikke organisasjoner i det hele tatt, men stiftelser uten medlemsmasse bak seg. Likevel framstår de som en del av miljøbevegelsen. Det er en demokratisk utfordring. Begrepet bevegelse gir inntrykk av at PÅ VEGNE AV HVEM? Det er sentralt spørsmål hvem miljøvernerne snakker på vegne av. Snakker de på vegne av oss? Jeg har i hvert fall ikke blitt spurt. PER SELLE PROFESSOR Makt og motmakt: I Norge er det en symbiose mellom tet. I bakgrunnen har Bellonas Frederic Hauges medienes disse organisasjonene er noe mer enn de egentlig er. Det er en debatt miljøbevegelsen selv bør reise, sier professoren. At miljøvernorganisasjonen slipper til, betyr at noen slipper dem til. Selle mener mediene er for lite kritisk til miljøvernerne. – Det går sjelden en dag uten at noen fra miljøvernbevegelsen uttaler seg i media. Det er overraskende hvor lite vettugt de skal ha å si for å slippe til i Dagsrevyen. Media er overhodet ikke kritisk til hva som blir sagt eller hvem som sier hva. Samtidig er organisasjonene er profesjonelle i mediearbeidet sitt, sier Selle. Hvor stor makt miljøvernorganisasjonene Miljøorganisasjoner Naturvernforbundet ✱ Stiftet: 1914 ✱ Type organisasjon: Demokratisk medlemsorganisasjon. Fylkeslag i alle fylker, omtrent 100 lokallag. I underkant av 20.000 medlemmer på landsbasis. ✱ Frontfigur: Leder Lars Haltbrekken ✱ Beskrivelse: Driver klassisk naturvern med bevaring av naturområder og artsmangfold som viktigste arbeidsområde. Fokus på klima, energi 20 Framtiden i våre hender og samferdsel utgjør likevel en stadig større del av aktiviteten. Kritisert for å si nei til praktiske løsninger som kunne ha gjort noe med klimaproblematikken, for eksempel utbygging av fornybar energi. ✱ Stiftet: 1974. Initiativtaker Erik Dammann. ✱ Type organisasjon: Medlemsorganisasjon. 23.000 medlemmer ✱ Frontfigur: Leder Arild Hermstad ✱ Beskrivelse: Arbeider for rettferdig fordeling av jordens ressurser, og for at myndigheter og næringsliv skal legge forholdene til rette for at forbrukere kan gjøre grønne og etiske valg. NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 miljøvernorganisasjonene og myndighetene. Her står Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken sammen med sin forgjenger Heidi Sørensen, som i dag er statssekretær i MiljøverndepartemenFOTO: SCANPIX oppmerksomhet. faktisk har, kan verken Selle eller andre forskere svare på. – De er helt klart synlige, men hvor stor gjennomslagskraft de faktisk har, er umulig å si noe om. Men nettopp fordi vi ikke vet, er det et sentralt spørsmål hvem disse folkene egentlig representerer og hva slags makt de har, sier Selle. Vil gjøre en forskjell Lars Haltbrekken, mangeårig leder av Naturvernforbundet, bør være rette mann til å svare. – Hvor stor makt miljøbevegelsen har? På hvilken skala da? – Det kan du velge selv. – Jeg vil si det slik, jeg er engasjert i miljøsaken ut ifra den tro at mennesker som engasjerer seg kan gjøre en forskjell. Gjennom de 23 årene jeg har vært med i miljøbevegelsen, ser jeg at vi har utgjort en forskjell. Vi har vunnet en god del store og mange små seiere, men har også gått på mange nederlag, sier Haltbrekken I den grad miljøbevegelsen har innflytelse, ser han absolutt ikke noe galt i det. – Nei, det er jo derfor vi er her, vi vil gjøre en forskjell. Det er jo ikke for å klage og sutre vi driver dette arbeidet. Vi ønsker å påvirke til at verden blir et bedre sted, og da må vi ha innflytelse, sier han. Bellona ✱ Stiftet: 1986 ✱ Type organisasjon: Stiftelse. Ingen medlemmer, rundt 70 ansatte. ✱ Frontfigur: Leder Frederic Hauge ✱ Beskrivelse: Ble kjent for å lenke seg fast hos bedrifter eller i anleggsområder, og skapte på den måten oppmerksomhet om forhold de mente var kritikkverdig. Har senere utviklet seg til en profesjonell aktør som utreder en rekke miljøproblem både NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 Heller ikke han klarer å definere hvor gjennomslagskraft de har. – Vi blir lyttet til. Riktignok skulle jeg ønske at vi ble lyttet mer til, men vi blir definitivt lyttet til. Og det er nettopp slik demokratiet vårt er bygd opp. I Norge skal det være mulig for enkeltmennesket å påvirke samfunnet, sier han. At miljøbevegelsen slipper lett unna i møte med journalister, avviser Haltbrekken helt. – Vi slipper ikke unna å måtte dokumentere utspillene våre, sier han. Typisk nok uten å måtte dokumentere påstanden. Det han selv reagerte mest på ved Borten Moes utspill, var at statsrådens påstand om at Zero i Norge og internasjonalt, ofte i nært samarbeid med næringslivet. Kritisert for Frederic Hauges ubehøvlete utspill mot makthavere, sist demonstrert i møte med Ola Borten Moe. ✱ Stiftet: 2002 ✱ Type organisasjon: Stiftelse, ingen medlemmer, cirka 30 ansatte. ✱ Frontfigur: Daglig leder Einar Håndlykken. ✱ Beskrivelse: Mener at det finnes utslippsfrie løsninger for all energibruk. Holdningen er å jobbe for løsningene de er for, framfor å jobbe imot forhold de er imot. 21 HELGA Bellona: Frederic Hauge er Mr. Bellona personlig. Det er ikke en FOTO: SCANPIX medlemsorganisasjon, men en stiftelse. miljøbevegelsen får definere virkelighetsforståelsen alene. – Det var en unødvendig og usaklig stakkarsliggjøring av oljeindustrien. Borten Moe framstilte det som om vi rått og brutalt overkjører den sterkeste næringen i Norge. De har reklamebudsjetter som er større enn våre årsbudsjetter, vi klarer ikke akkurat å kjøre over dem, sier Haltbrekken. Stor påvirkning Kristin Asdal derimot, hun har funnet ut at miljøvernerne har større makt enn vi tror. Hun er professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, og har skrevet bok om miljøvernernes påvirkning av samfunnet fra krigen og fram til i dag. – De har hatt større påvirkning enn det som har vært antatt. Det som ofte har skjedd er at det har vært kontroversielle saker lokalt som miljøvernerne har engasjert seg i. Og slik at lokale saker blitt løftet opp på et nasjonalt plan. Det har hatt stor påvirkning på utformingen av vår nasjonale miljøpolitikk, sier Asdal. Men det har ikke nødvendigvis vært miljøvernorganisasjoner, det har like hyppig vært folkelige bevegelser. Ofte har det dreid seg om å stoppe ulike utbygginger. Asdal nevner som eksempel oljekraftverket som var planlagt i Vestfold på 1970-tallet. – Det er et særpreg i Norge at det er nære relasjoner mellom frivillig organisasjoner og folkelig engasjement på den ene siden, og myndigheten på den andre. At oljekraftverket ble stoppet førte til at det ble til en del av vår miljøpolitikk, og politikerne kunne være mer rakrygget da de senere jobbet for å stoppe lignende utbygginger i andre land, sier Asdal. WWF: Rasmus Hansson er frontfigur for den norske avdelingen FOTO: SCANPIX av verdens mest kjente miljøorganisasjon. Lars Haltbrekken: Leder i Naturvernforbundet, Norges FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN eldste miljøvernorganisasjon. Bellonas Frederic Hauge er strålende fornøyd med at forskerne ikke kan si noe klart om hva slags makt miljøbevegelsen har. – Vi har makt ALTAELVA OG KONSEKVENSER Hvis den ble bygd ut ville elva dø, ble det sagt. Men i dag er det jo ingen steder det blir fisket så store lakser som i Alta. Det er jo en form for virkelighetsforståelse det også. AUDUN RUUD SINTEF-FORSKER – Det er bra. Når man spiller poker med CO2-banditter er det helt greit at de ikke ser alle kortene våre, sier han. Selv legger Hauge overhodet ikke skjul på at Bellona har makt. Mye makt. – Det er jo ikke boret i Lofoten siden vi første gang la oss til der i 2001. Og internasjonalt er det brukt 14 millioner dollar på atomproblemet i Russland siden Bellona åpnet den saken. Makt, hva slags begrep er egentlig det? Vi ser på resultater, og vi oppnår resultater gjennom ved å være konstruktive, kreative og ved å samarbeide med ulike aktører, sier Hauge. Personlig har han også innflytelse ved å ha flere formelle verv innenfor EU systemet, og i 2007 ble han kåret til «Hero Of The Environment» av Time Magazine. Men han har slett ikke innflytelse på alt. Siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 har Hauge krevd avgangen til fem av seks statsråder i Miljøverndepartementet og Oljedepartementet. Ingen av dem har tatt kravet til følge. – Det er folk som kjefter og smeller på meg fordi jeg kjefter og smeller på statsrådene. Det får så være. Jeg tror de fleste ser hva betydning Bellona har hatt for CO2-håndtering, det er viktigere, sier Hauge. Elva lever Sintef-forsker Audun Ruud jobber mye med miljøpolitikk og det som styrer den. Han holder like godt et lite foredrag om ulike former for makt når vi spør hvilken makt miljøvernerne egentlig har. – En form for makt er å kunne få noen andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. En annen form for makt er å kunne definere dagsorden og hvordan avgjørelser skal tas. Den tredje formen for makt er idémakt. Har du makt til å skape en idé om hva som er det gode liv, om hva som er riktig og galt – ja, da har du makt, sier han. Og slik makt har miljøvernerne. De kjemper jo naturens sak, og alle vil jo naturen vel. – Har du idémakt trenger du ikke å vinne alle slagene, du trenger ikke en gang å gå til kamp, du har langt på vei vunnet på forhånd, sier Ruud. Men miljøvernerne har ikke vunnet på forhånd, de går som Haltbrekken påpekte på det ene nederlaget etter det andre. En årsak er at de kjemper mot hverandre. – Det er en utfordring for miljøvernerne at kampen om å ta vare på naturområder og artsmangfold ofte kommer i konflikt med løsninger på klimaproblemene. Du kan si at det er Mardølatradisjonen mot klimautfordringen. Derfor seg jeg ikke bare ett landskap når jeg ser på den norske miljøbevegelsen, sier Ruud. De siste ukene har det i kjølvannet av Borten Moe handlet om virkelighetsforståelse. Ruud påpeker i den sammenheng et miljøvernparadoks – nemlig Alta-aksjonen. – Slagordet var «La elva leve». Hvis den ble bygd ut ville elven dø, ble det sagt. Elva i Alta ble bygd ut, og i dag er det ingen steder det blir fisket så store lakser som i Altaelva. Det er jo en form for virkelighetsforståelse det også, sier Ruud. HAAKON BARSTAD haakon.barstad@nationen.no Miljøorganisasjoner Natur og Ungdom WWF Norge ✱ Stiftet: 1970. Daværende kronprins Harald var første president. ✱ Type organisasjon: Medlemsorganisasjon med søsterorganisasjoner i andre land over hele verden. WWF står for World Wide Fund for Nature. 13.000 medlemmer i Norge. ✱ Frontfigur: Generalsekretær Rasmus Hansson 22 ✱ Beskrivelse: Organisasjonens primærmål var opprinnelig å beskytte truete arter, men med årene har dette blitt utvidet til å omfatte naturvern på et generelt plan. ✱ I dag regnes WWF for å være verdens største og mest innflytelsesrike naturvernorganisasjon. ✱ Stiftet: 1967. Sammenslåing av Norsk Feltbiologisk Ungdomsforening og Oslo katedralskoles Naturvernforening. ✱ Type organisasjon: Ungdomsorganisasjonen til Naturvernforbundet, 80 lokallag spredt over hele landet. 7000 medlemmer. ✱ Frontfigur: Leder Ola Skaalvik Elvevold ✱ Beskrivelse: Engasjert i mange lokale saker. Kjent for å raskt kunne arrangere demonstrasjoner, og har utallige ganger stått med paraboler utenfor regjeringsbygg med dertil hørende mediedekning. NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 TI SPØRSMÅL KRYSSORD NR. 2241 Narkose Feno- menal Løsen Innsatt Idet Vekt fork. Pine Tro Apostel Fin ting Kjøretøy Lektyre Oppgang Bakverk Massakre Hermod © 316 Tøy Naut 04-2011 Kostbar Akt Åre Eiend. pron. Tone Lære Grønnsak Fortynne Tull Avl Flatemål Hjelp Fordi Knippe Gutte navn Raring Spørsmål 1 Hyl Idyllisk Europeer Utslått Hast Line Oppfylle Lege fork. Klosett Anfallet Lærer Ovenfor Spørsmål 5: Hva heter stilen hvor føreren går på ski bak spannet? Foto: Mariann Tvete Ad Aktivitet Tall Postsak Tøy Under tak Spania Buskas Mot Toneart Impulsiv Pinlig Hunndyr Slektledd Enorm Merkverdig Uran Spørsmål 2 Lik Hva heter Røros på sørsamisk? 1000 Drysse Baks Kampuchea Spørsmål 3 Bakverk Intim Gnager Skynde Ferd Utløp Øm Nitrogen Lever Jod Hvor produserer Oleana sine strikkeplagg? Retning Spørsmål 4 Tett Gløtte Harselas Overfall Hva heter hundesporten obedience på norsk? Kvinne Plagg Kledning Laste Spørsmål 5 Skjelett Idiot På hvilket framkomstmiddel har du en krank? Hva heter stilen i hundekjøring hvor føreren går på ski bak spannet? Byge Utvekst Tall Bedragersk Like Utslått Klut Tall fork. Harm Underlag Sjødyr Farkost Våpen Spørsmål 6 Tilstand Polit. parti Trapp Manns navn Hva kalles uønsket, uplanlagt parring? Orke Line Sjofel Spørsmål 7 Bekreft Drikk -else Krumming Villdyr Person. Tonn pron. Sjøbegrep Thailand Østerrike Hva heter Sørlandets fjellhovedstad? Utflukt Spørsmål 8 Land Hvor høyt er Lista fyr? Man Liv Spania Ergo Mirakel Spørsmål 9 Fører Lydløs Grei Ubestemt Oppblåst Retning Ordner Spørre Servise Periode Oppdrett Avlevere Kvinne Hvor kommer Thor Hushovd fra? Spørsmål 10 Hovdyr Erobre Sykdom Streife Utvendig Løsningen på ukens oppgave må være oss i hende innen onsdag 28. september 2011. Send løsningen til: Nationen, postboks 9390 Grønland, 0135 Oslo. Merk konvolutten «Lørdags-kryssord nr. 2241.» Blant riktige løsninger trekker vi to vinnere som premieres. 1. premie: Flaxlodd for kr 200,2. premie: Flaxlodd for kr 100,- Rett Pryle Send inn ukens kryssord, nr. 2241 Gå I V S A B R G Navn: R Adresse: K S Vær vennlig å bruke blokkbokstaver på svarkupongen. NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 Hvor ligger Barnevandrersenteret? Kna U N N B E N E G E J L L E I F L E D P E R E Å V K A I L R E I K I S E T T L I I S S G I K T U T E R E I P L O A G I S E S S U M Y R D E R I E R I G G A A N G S P E T E T L E L I T P A T I S S E K R I V E R U A N D L E O E R E N I M N E N U A T T E Y R K T I T L L E R O E H R O D O D E V O L K S T A A T N N G Ø T E R A M L R T S F E E L T U R E E O M F H A R P E N I K O P E E R P L L E S K I S D E I S T U I L L E E T A L E I N E N I S E N T A R U I M E N G S E P A V E R R F A I E N K T S K O V Å U P P E R N N I V E T S O M E G H Y F U R E L E K S I D U N G J T A A M Løsning på kryssord 2239 V T E L O D I K E J R E N N E I N E L E D B S K A F Ø R A O R O N L I K G N Y M T T E E T R E M R I G N A K E L R E S E I E B S E U M M I D L I E T S E A D D E L A I G I H E N T E D U L R A O T E E N I D E R Vinnere av lørdagskryssord nr. 2239: 1. premie: Helga Sween, Gjerluvegen 400, 2320 FURNES 2. premie: Ole S. Valstad, Kastellkroken 8 D, 2080 EIDSVOLL Poengskala: 1–2: 3–5: 6–8: 9–10: For dårlig Sånn passe Bra Virkelig bra Riktig svar: 1. Sykkel 2. Plassje 3. Espeland utenfor Bergen 4. Lydighet 5. Nordisk stil 6. Tyvparing 7. Hovden 8. 34 meter 9. Grimstad 10. Konsmo i Audnedal kommune Naturkraft 23 HELGA Tromsø Bjarkøy Fakta Bjarkøy ✱ Den minste kommunen i Troms ✱ Cirka 500 innbyggere fordelt på fire øyer ✱ Vært styrt av politisk uavhengig bygdeliste ✱ Per i dag må innbyggerne reise med to ferger inn til nærmeste regionsenter, Harstad ✱ Det er vedtatt å knytte sammen Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy med undersjøiske tunneler ✱ 1. januar 2013 vil Bjarkøy bli sammenslått med nabokommunen Harstad i henhold til folkeavstemming i Bjarkøy. 1: Vakkert utemiljø skaper trivsel blant beboerne og pleierne. Fra venstre: Lars Jørgen Jørgensen, Kanokwan Simonsen, Sissel Fenes, Hege Hammer og Arne Andersen. 2: Fin tursti rundt sykehjemsavdelingen, Kanokwan Simonsen og Lars Jørgen Jørgensen. 1 FOTO: LIV-KARIN EDVARDSEN Lite sykehjem – stor glede De sparer ikke på noe når det gjelder trivsel på Bjarkøy sykehjem i Troms. tilbake til utgangspunktet via inngangen på den andre siden. Hagen er godt tilrettelagt for rullestolbrukere, og her bruker alle den, av dem som kan være ute, sier Sissel Fenes som har vært pleieog omsorgsleder i kommunen i 16 år. BJARKØY. – Det her er kjempegreier, sier Arne Andersen om den flotte hagen ved sykehjemmet. Andersen manøvrerer sin elektriske rullestol med god presisjon inntil bordet i hagen. – Ja, her har vi hatt mange små diskusjoner kan du tro, sier han og titter bort på sin medbeboer, Lars Jørgen Jørgensen, eksgårdbruker i Skjellesvik på Grytøy. Som smiler lunt og nikker. Den nye hagen ble ferdig i fjor. Og denne sommeren har gitt anledning til å bruke den. Her er bålpanne med grill, solide benker, asfaltert tursti, fontene, jordbærhage, klatreroser, og ellers rik beplantning. Og jammen ligger det ikke også en katt mellom buskene og koser seg. Innbyggere stilte opp – Gjerdet rundt hagen er 88 meter langt og laget i or, som er vedlikeholdsfritt. Planter er satt ned i grupper langs gjerdet, til sammen er her nesten 100 planter. Vi har satset på tradisjonelle planter, dog med noen eksotiske innslag som for eksempel kirsebærtre. Her er rosetrær med røde, gule og hvite roser, sier Fenes. Hun forteller om prosessen med planleggingen og gjennomføringen av dette trivselstiltaket. – Hagen er for det aller meste anlagt på dugnad. Innbyggere fra alle øyene i kommunen har stilt opp her i lag med pleiepersonalet. En sånn prosess gjør noe med lagånden i ei bygd. Når folk først er kommet dit hen at de må være her, skal vi Ekte bålkaffe og sveler – Her har vi vært mye i sommer. Laget middag på grillen, stekt sveler med ekte bålkaffe til. Jeg tror ikke det er mange sykehjem som har så stort og fint uteområde. Og du må få med at vi har sånt kjempetrivelig personale, sier de to. De nyter formiddagssola utenfor sykehjemmet som er bemannet for 11 sykehjemsplasser, men der kapasiteten kan utvides til 17 plasser om nødvendig. – Dette er ikke fullt ut en «sansehage» som anlegges for senil demente, men har visse likhetstrekk. Den ligger i tilknytning til skjermet enhet hvor beboerne kan gå ut på den ene siden av avdelingen, følge turstien rundt bygget, og komme inn 24 gjøre det så trivelig som mulig for dem. – Det må også nevnes at vi har en spesiell vaktmester som har gjort mer enn man kunne forvente. Når arbeidskapasiteten blir utnyttet godt i samarbeid mellom teknisk avdeling og pleiesektoren, så skapes resultater. Det handler om å forene alle gode krefter, sier den erfarne sykepleieren. Overmedisinering i hagen – Den største overmedisineringen på dette sykehjemmet har foregått i hagen. Det skjedde da vi skulle gjødsle plantene med sånn tokomponents gjødsel – da ga vi dobbel dose. Vi trodde at alle plantene skulle dø da det gikk opp for oss hva vi hadde gjort. Sånn går det når sykepleiere skal gjøre ting de ikke kan, men det endte heldigvis godt, ler pleie- og omsorgslederen. Hun tror også det betyr mye for pleierne å være i et vakkert miljø. – Det kan være godt å ha mulighet til å snu seg vekk fra sykdom og død innimellom. Det er så viktig å ta vare på de ansatte innenfor pleie- og omsorg. Denne sommeren har det lille sykehjemmet hatt personale fra hele ti land. De kommer fra Danmark, Sverige, Finland, Frankrike, Nederland, Tyskland, Serbia, Romania og Thailand, foruten norske pleiere. De fleste er bofaste på Bjarkøy, og har jobbet lenge ved sykehjemmet. Alle behersker språket godt, ifølge lederen. I Bjarkøy kommune er det ikke trengsel om sykehjemsplassene, og eldre får god hjelp i sitt hjem så lenge de kan bo der. GRILL OG SVELER «Her har vi vært mye i sommer. Laget middag på grillen, stekt sveler med ekte bålkaffe til.» ARNE ANDERSEN, BEBOER BJARKØY SYKEHJEM LIV-KARIN EDVARDSEN 2 redaksjonen@nationen.no NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 Kjenner du årets unge bonde? Les mer og foreslå din kandidat på nationen.no Frist: 31. oktober Distriktenes næringsavis NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 25 DEBATT Delta i debatten, skriv til oss! Send ditt innlegg til debatt@nationen.no. Innlegg kan også sendes pr. post til Nationen, Postboks 9390 Grønland, 0135 Oslo. Mer konvolutten «debatt». Innlegg som sendes elektronisk blir prioritert. Kronikk: Max 5000 tegn med mellomrom. Leserinnlegg: Max 2500 tegn med mellomrom. Kun bestilte kronikker honoreres. KRONIKK Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innsendt stoff og til å publisere det elektronisk. POLITIKK Den urettvise uførereforma Rykte: Sitkagranen har et ufortjent dårlig rykte. FOTO: OLE LAUVÅS Heksejakt eller verdiskaping? D ette bemerkelsesverdige skogstreet er trolig det mest vellykkede og produktive treet som er introdusert til Europa på 1900-tallet». Dette er første setning i beskrivelsen av sitkagran i det 830 siders verket Trær i Norge og Europa fra 2005. Videre i samme verk er treets egenskaper omtalt, det vises både til de helt spesielle vekstegenskapene i kystklima og til de fremragende virkesegenskapene. I Norge utsettes dette treslaget for en heksejakt for tiden. I demoniseringen skilles det ikke mellom treslagets egenskaper og hvordan treslaget kan/bør brukes. Argumenter mot treslaget mangler også faglig dokumentasjon og man hører ikke på skogforskningen som har fulgt dette treslaget tett, både her i landet og i utlandet, i snart 100 år. Da satses det heller på hekseprosessen i form av utsagn som «sitkaen sprer seg som kaniner», «sitkaen dreper alle andre planter» og «monstertrær». Kunnskapsmangelen innen skogbiologi er nesten banal i enkelte kommentarer. Når man ikke vet forskjell på pollenspredning og frøspredning er det lett å bli skremt om man skulle være så heldig å få se ei pollensky. Lykkes pollenspredningen, blomstene bestøves, konglene vokser og frøene modnes uten å ødelegges, vil frøet omsider spres. Da spres det ikke som kaniner, men de faller UTSIKT «Det er ikke sitkaens feil om den stenger for utsikten når den vokser opp.» 26 ned fra treet og det aller meste sprer seg i hovedvindretningen inntil en trelengde ut ifra mortreet. De aller fleste frøene faller selvsagt ned i skogbestandet, men de vil i liten grad spire og vokse opp så lenge de store trærne står, men frøene er viktig mat for fugler og dyr. I praksis er det derfor bare kanttrærne som greier å spre sine frø utenfor skogbestandet. Om sitkaen produserer frø ofte kommer uansett ikke frøene lengre enn en trelengden. Skal sitkaen spres videre må man vente til de først spredde frøene har blitt store trær som igjen setter frø. Teoretisk sett vil det derfor ta minst 50 år mellom hver gang trærne sprer seg en trelengde. Det er imidlertid ikke nok at frøet spres. Det må også kunne vokse der det faller ned. Er det beite der føret faller ned vokser det ikke opp. Er det annen skog der, for eksempel norsk gran vokser det heller ikke opp. Slår imidlertid frøet rot må det være et jordsmonn og vekstforhold der som sitkaen foretrekker, ellers taper den i konkurransen. Skogeieren som eier grunnen må også ønske at sitkaen sprer seg, fordi ellers rydder han/hun den selvsagt vekk på samme måte som han/hun gjør med annen uønsket vegetasjon i skogene sine. Ifølge skogforskningen sprer sitkaen seg, under ellers like forhold, litt bedre enn norsk gran, men dårligere enn furu og bjørk. Som man skjønner er det derfor ikke rart at Direktoratet for naturforvaltning, i sitt arbeid med ny forskrift om bruk av fremmede treslag, ikke kan framvise eksempel på at sitka brukt i aktivt skogbruk, har spredd seg uønsket, selv et- ter 100 år. Det eneste eksemplet man viser til, er at sitkaen sprer seg i verneområder. Det er jo selvsagt alvorlig nok for verneområdet, men det er ikke sitkaens feil. Derimot er det vernemyndighetene som har gjort en for dårlig jobb både før og etter vernet. Det er heller ikke sitkaens feil om den stenger for utsikten når den vokser opp, eller at den somme steder i dag framstår som store vide og stygge enkelttrær, eller at den er plantet der man med fordel burde brukt andre treslag. Alt dette er selvsagt brukerens feil, typiske begynnerfeil, og dette er feil ingen ønsker skal skje. Sitkaen bør plantes i litt større sammenhengende områder, den må stå tett, slik at den strekker seg opp mot lyset og den må bare brukes i kystområdene på arealer med frisk fuktighet. Her har den sitt absolutte fortrinn. I sitt hjemland finnes den i et 80 kilometer belte langs kysten. På kysten i Norge blir sitkaen en meget produktiv bidragsyter både i klimakampen og nærings- og lokalklimamessig i det lokalsamfunnet den vokser i. Sitkaen dreper andre arter fordi den vokser så tett at det ikke kommer lys til marka og det går ut over biologisk mangfold framholder Sabina. For det første oppfører sitkaen seg akkurat på samme måte som norsk gran og andre trær som vokser i tette bestand. For det andre vil jeg anbefale en tur til Bodø-marka sammen med barnehagebarna når de besøker «100-meterskogen» og «Eventyrskogen» sin i sitkaskog. Jeg synes ellers det er synd at en offentlig finansiert organisasjon, mot bedre vitende, feilinformerer. Sitkaen fortrenger ingen arter. Andre arter kan godt vokse i skogbunnen om man velger å tynne ut skogen, men uansett kommer andre arter meget raskt tilbake når skogen hogges. Ifølge forskningen øker det biologiske mangfold med bruk av sitka. Man må både evne og ha vilje til å se det biologiske mangfold i et videre perspektiv enn det som vokser i skogbunnen akkurat den dagen man besøker et skogbestand. Naturen er nemlig dynamisk og vi skal leve både i den og av den. Monstertrær er den siste uthengende betegnelsen på sitka. Aftenposten og Sabima fører an. At sitkaen kan bli gammel og kjempestor skal være et problem. Her tar man virkelig inn over seg problemene om 700 år, fordi da vil det bli så forferdelig kostbart å fjerne disse store trærne. Skulle noen mot formodning gå på slikt tøv vil jeg bare minne om at kanskje er det noen om 700 år også som har bruk for dette utmerkete trevirket. I Norge hogger vi sitkatrærne når de blir ca. 30 meter (60-80 år), fordi det tekniske utstyret vi bruker i skogbruket passer for slike dimensjoner. I sitkaens hjemland har de selvsagt annet utstyr som kan ta store dimensjoner. Skulle vi derfor i framtiden ønske å la sitkaen bli større så finnes de tekniske løsningene allerede. At et treslag kan bli stort og gammelt er for øvrig en gedigen fordel i klimakampen. Da vil man fortløpende lagre karbon fra fotosyntesen. Mer effektivt og lønnsomt klimatiltak finnes ikke. Mathias Sellæg Tidl. fylkesskogsjef Uførereforma til regjeringa er ein særs urettvis politikk. Senterpartiet stør opp om denne politikken. På Arbeidstilsynet si nettside står det at rapporteringa av skader som oppstår i arbeidslivet syner at det er farlegast å jobbe i bygge- og anleggsnæringa, i tillegg til primærnæringane. Risikoen for å verte uføre er med andre ord større for bønder enn den er for gjennomsnittet i Noreg. Dette fordi dei har eit arbeid kor dei kan bli skada. Med tanke på kor mange yrkesskadar det er blant bønder, så er det fleire som no bør angre på at dei har stemt på Senterpartiet. LO-kongressen i 2009 sa nei til levealdersjustering for uføre og slo òg fast at uføre må få skatte som pensjonistar. Uførereforma til regjeringa bryt med desse krava. Levealdersjustering tyder at alderspensjonen vert justert etter forventa levealder for det årskullet som folk er ein del av. Om det blir ei auke i den gjennomsnittlege forventa levealderen vert det kutta i alderspensjonen. Dette tek ikkje omsyn til at ulike yrkesgrupper har ulik forventa levealder. Levealdersjusteringa er ekstra ille når den skal omfatte dei uføre. Ingen gruppe har dårlegare moglegheiter til å motverke de negative konsekvensane av levealdersjusteringa ved å jobbe lenger enn nettopp uføre. MOT «Raudt går imot både pensjonsreforma og uførereforma» Raudt går imot både pensjonsreforma og uførereforma. Desse reformene har ein særs usosial fordelingsprofil. Vi seier nei til levealdersjustering av alderspensjonen for uføre. Raudt er for at uføre skal ha full opptening til dei er 67 år. Det behovsprøvde barnetillegget må kome på plass som ein varig ordning, òg for dei mellombels uføre. Raudt er imot å senke fribeløpet på 1G i året,som uføre har hatt. Raudt går inn for at det skal vere pensjonistskatt på uføretrygd. Anders Hamre Sveen Landsstyrerepresentant i Raudt NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 DEBATT MILJØ JORDBRUK Hva er det som skal kuttes? Bedre seint enn aldri «Klimakutt» er et ord mange undrer seg over. Hva er det som skal kuttes? Er det temperaturen som skal kuttes, eller er det andre faktorer innen klima? Jo, det som menes med begrepet klimakutt er å kutte klimagassutslippene våre. Det er bred enighet mellom forskere at økende innhold av CO2 i atmosfæren er årsaken til økt global gjennomsnittstemperatur, og at den er menneskeskapt. Det spesielle med dette er at det tar ca. 20 år til vi ser konsekvensen av dagens utslipp. Måten vi i vår hverdag kan gjøre vårt bidrag for å redusere forbruket av fossile brensler er mange. Blant annet: Benytte kol- Nedbøren har preget årets sommer. Vassjuk jord og dårlig drenerte jordbruksarealer kan sees over alt. Bønder over hele nesten landet har slitt og sliter med å komme utpå jordene for å høste inn gras, korn, poteter og grønnsaker. Resultatet er uhøstbare arealer, sterkt redusert kvalitet på det som kan høstes og inntektstap for bonden. Årsakene til at nedbørsmengdene har økt og at de stabile godværsperiodene innimellom all nedbøren har blitt både kortere og færre, er sammensatte. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i flere år vært opptatt av å bedre jordkulturen gjennom aktive tiltak som vil ha en positiv effekt for all jordbruksproduksjon både under normale dyrkingsforhold og under mer ekstreme dyrkingsforhold slik vi har sett i sommer og i høst. En av våre kjepphester har vært å gjeninnføre tilskudd til grøfting over jordbruksavtalen. Etter vårt synspunkt bør det å støtte tiltak som fremmer god jordkultur være minst like interessant og riktig som å sørge for nok billig kapital til investe- lektive tilbud. Ta beina eller sykkelen i bruk, som både er godt for din egen helse og vårt klima, til jobb, trening eller andre arrangement. Kildesortere papp, plast, glass med mer. Bytte ut oljefyren i huset. Skrive ut med dobbeltsidig ark, eller unngå å skrive ut. Mulighetene er mange, og gjennomførbare. Men best av alt; du kan med god samvittighet bytte ut den gamle bensinsluker’n med hybridbil, eller elbil, når du vet at du gjør deg, dine barn og barnebarn en god tjeneste. Det er meget viktig at vi gjør noe med dette problemet. Thomas Cottis er en av dem som tar mot til seg og gjør dette. Han står Flom: Nedbøren har gjort stor skade på veier, jernbaner og jordbruksFOTO: SCANPIX areal. foran som et meget godt eksempel når han SYKLER innom flere kommuner, med budskapet «Gi barna et levelig klima». Han har helt rett når han sier at klima må settes på dagsorden i kommunene og fylkeskommunene. «Da blir miljøspørsmål viktigere for folk flest» uttrykker Cottis i tillegg. Grunnen til at miljøspørsmålene blir viktigere er at selv liten global temperaturøkning kan gjøre store endringer i økosystemer, som dermed påvirker miljøet. Blant annet økt nedbørsmengde, som allerede har vist stor skade på veier, jernbaner, og ikke minst på store mengder jordbruksareal. Det kommer til å bli vanskelig og produsere mat i framtida hvis været blir mer ekstremt enn det allerede er. Dette er en av mange konsekvenser av menneskenes påvirkning av klima. Alle burde tenke over dette, og skaffe seg informasjon, for deretter og gjøre noe med det. For at vi skal kunne gi de kommende generasjonene leveAnders Rønning 14 år, fra Vingelen POLITIKK Grønlien Østmoes fiksjon Tidligere nestleder i Senterpartiet, Åse Grønlien Østmoe, reiser kraftig kritikk mot Ola Borten Moe i Nationen den 14. september. Hun skriver at hvis Sp legger til side en viktig del av miljøprofilen, så vet hun at «partiet da er uaktuelt for mange nye unge medlemmer og velgere». Det siste er jeg enig med henne i. Derfor skal vi heller ikke legge vekk noen miljøprofil. Hvis Grønlien Østmo derimot hadde lest petroleumsmeldingen, eget partiprogram, samt Ola Borten Moes faktiske uttalelser så ville hun også ha sett at det han gjør er det stikk motsatte. I stedet gjør hun den samme feilen som altfor mange andre også gjør: nemlig ukritisk å akseptere at i spørsmålet om man er miljøvennlig eller ikke så ligger definisjonsmakten hos en smal miljøbevegelse i Oslo. Fraværet av substansielle argumenter i hennes kronikk understreker dette inntrykket. «Ikke tenk selv. Hauge og Haltbrekken har fasit.» Det er nettopp det at noen svært få personer har kunnet definere vår virkelighetsforståelse innenfor miljøområdet, som Borten Moe prisverdig nå har utfordret. Og dette har han gjort innenfor rammene av både det som er regjeringens politikk, men også Senterpartiets ideologi og partiprogram. EFFEKT «Fossil energi som verden uansett har bruk for bør produseres og forbrukes på en mest mulig energieffektiv måte» NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 Borten Moe har ikke gått til kamp mot miljøbevegelsen. Dette begrepet er det Fredrik Hauge som person og organisasjon som har brukt. At Grønlien Østmoe blindt inkorporerer det i sin kritikk illustrerer bare i enda større grad statsrådens poeng. Petroleumsmeldingen skisserer, som Senterpartiets program, en reduksjon i utvinningstempoet i årene framover. Når produksjonsmålsettingene allikevel er ambisiøse så skyldes dette videre nettopp et ønske om at forvaltertanken skal være bærende for politikkutformingen. Derfor vil man øke utvinningsgraden i eksisterende felt, finne mer i modne områder for å utnytte allerede eksisterende infrastruktur, men også skrittvis åpne nye områder for oljevirksomhet. Akkurat slik det har vært god tradisjon for i Norge. Jeg glad for at olje- og energiministeren har sagt at disse ressursene skal tas i bruk, men også i tillegg at de skal sørge for vekst og utvikling over hele Norge. Borten Moe har heller aldri torpedert det Grønlien Østmoe uriktig skriver er et partivedtak for «vern av Lofoten og Vesterålen». Programmet sier at Senterpartiet ikke vil åpne for olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i denne stortingsperioden. Østmoe skriver videre feilaktig at Borten Moe «underslår den åpenbare sannhet at det er de fattige som rammes hardest av klimaendringene». Han tar konsekvensen av nettopp dette. Der er derfor han tar til orde for at den fossile energien som verden uansett har bruk for bør produseres og forbrukes på en mest mulig energieffektiv og klimavennlig måte. At Borten Moe tydelig har sagt at han forventer at Statoil er best også hva gjelder utvinning av ukonvensjonelle petroleumsressurser, understreker at vi har en minister som har ambisjoner om at Norge skal gå foran. Akkurat der Senterpartiet også skal ligge. At en samlet regjering har lagt fram meldingen er vel videre et uttrykk for at alle departementer har hatt anledning til å kunne influere på innholdet. Hva Grønlien Østmoe kjenner til om konsultasjon av miljøverndepartementets underliggende direktorater som ikke allmennheten gjør, hadde det derfor vært interessant å få vite om. Det neste aspektet vår nye oljeog energiminister har grepet fatt i er følgende: Skal vi få produsert all den fornybare energien som vi ønsker oss så må vi akseptere noen naturinngrep. Vi kan ikke være for vindkraft, men mot vindmøller. For vannkraft, men mot småkraftverk. For elektrifisering, men mot høyspentmaster. Her også kaster imidlertid Østmoe seg om halsen på Lars Haltbrekken, mens Borten Moe vil bygge landet. Grønlien Østmoes kronikk ble veldig treffende avsluttet med ordene «fiksjon eller virkelighet?». Hun burde imidlertid kostet på seg å inkludere spørsmålstegnet også i overskriften. Det er jo helt riktig åpenbart at hun trenger hjelp til å skille begrepene. Sandra Konstance Nygård Borch Troms Senterungdom GRØFTING «En av våre kjepphester har vært å gjeninnføre tilskudd til grøfting over jordbruksavtalen.» ringer i store og gjeldsbelastende driftsbygninger med tvilsom lønnsomhet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i flere år ikke fått den nødvendige støtte til sitt krav om at det må satses i betydelig grad på grøfting og kanalisering for å øke produksjonskapasiteten på jordbruksarealene, redusere gjødslingsbehovet osv. Med denne bakgrunn er det derfor nå gledelig å registrere hvilken snuoperasjon Norges Bondelag må ha gjennomgått i sommer. Seinest ute er Svein Guldal, tidligere styremedlem i Norges Bondelag, som i Nationen 14.09.2011 uttaler at: «Det er god samfunnsøkonomi å investere i grøfting og god matjord». Dette er jeg hjertens enig i! Spørsmålet jeg likevel sitter igjen med er hvorfor ikke jordbruket kunne blitt enige om dette viktige tiltaket allerede for flere år siden og argumentert for det i jordbruksforhandlingene på en overbevisende måte. Jeg håper alle etter årets sommer ser behovet for å intensivere arbeidet med å fremme god jordkultur. Økt grøfteaktivitet aleine vil sjølsagt ikke rette opp alle problemene som følger med mye og intens nedbør, men det vil være et tiltak i riktig retning. Olaf Godli Generalsekretær i Norsk Bondeog Småbrukarlag MILJØ Store tall Mange av oss har bil, med fartsmåler som kan vise at kjørefarten er 80 km/timen. Det er også kilometermåler, med et 5- eller 6-sifret tall som viser hvor mange km bilen er kjørt. For menneskeheten er det ikke tilsvarende målere; men registreringer viser at det blir ca. 80 millioner flere mennesker hvert år. Den globale folkemengden er et 10-sifret tall, og denne høsten endres det første sifferet fra 6 til 7. Det går an å hevde at «romskipet Jorden» ikke er konstruert for så mange «passasjerer», og at vi gjør vondt verre med å opprettholde stor differanse mellom antallet fødsler og antallet dødsfall. En kjent norsk filosof, fjellklatrer og naturverner (ikke Arne Næss) gjorde sitt for å takle dette problemet, med å nekte å bli far til noe barn; men det monnet lite. Vi bør erkjenne at jordkloden er i ferd med å bli overbefolket, og at vi ikke kan forhindre det. Da må vi også erkjenne at hard utnyttelse av naturressursene PASSASJERER «Romskipet Jorden er ikke konstruert for så mange passasjerer.» er nødvendig, for å gi flest mulig et verdig liv. Dermed blir det så trangt for dyr og planter at mange arter vil tape kampen for tilværelsen. Dette er en trist men nødvendig konsekvens av at antallet mennesker neppe flater ut, før det når 10 milliarder. Som leder av Norges Naturvernforbund har Lars Haltbrekken smalt ansvar og tilsvarende plikt: Det er å bevare mest mulig av naturen, og benytte alle argumenter som kan virke i den retningen: Når noen går inn for hard utnyttelse av naturen må han helst stanse det, om nødvendig med å «ta både mannen og ballen». Som olje- og energiminister har Ola Borten Moe et viktig samfunnsansvar og tilsvarende plikt: Han må ruste opp kraftforsyningen så det ikke blir mangelsituasjoner som sist vinter, da strømforbruket i MidtNorge måtte holdes nede med ekstrem pris. Dagens høye oljepris er et alvorlig problem for utviklingsland uten egen olje. Rask reduksjon av den norske oljeutvinningen nå ville presse oljeprisen enda høyere opp, til skade for mange fattige land. Jo Heringstad Ås 27 TEGNESERIER · TRAV SERIER PERLER FOR SVIN JENS VON BUSTENSKJOLD Gjennom en sprekk i veggen lå hun og holdt øye med huset. Jenta ble styggelig lenge, og hun skjønte at nå satt de i kammerset og koste seg med sandbakkelsene og det som var att på kjelen. Og så vakker som han Kristoffer var blitt nå kunne ingen vite hva som hendte der inne. Jentene nå til dags var trauenes til litt av hvert. DAGROS HELGE Hun hørte gubben inviterte jenta på kaffe, og hun ble enda mer svart i sjelen. – Å nei, her skulle ikke bli noen kaffekoking, så sant som hun hette Geline. – Ville han holde mer leven med jenta, fikk han sørge for traktementet au. Resolutt åpnet hun hekteglasset, hoppet ut og gjemte seg i underlåven. Nå var begeret fullt! TRAVTIPS Bjerke Lørdag kl. 13.30 V5A-forslag (kr 400,-) 1. avd.: 1-2-4-5-6-8-9-10-11-12 2. avd. 1-2-6-10 3. avd.: 2-4-5-6-11 4. avd.: 1–8 5. avd.: 7 V4-forslag 288 rekker (576 kroner) 1. avd.: 1-2-4-7-9-13 2. avd.: 2-3-7-11 3. avd.: 8-10-12 4. avd.: 7-12-14-15 Kupongforslag V75 288 rekker (144 kroner) 1. avd.: 4 2. avd.: 1 3. avd.: 7 4. avd.: 1-2-4-7-9-13 5. avd.: 2-3-7-11 6. avd.: 8-10-12 7. avd.: 7-12-14-15 1440 rekker (720 kroner) 1. avd.: 2-4-5-6-11 2. avd.: 1 3. avd.: 7 4. avd.: 1-2-4-7-9-13 5. avd.: 2-3-7-11 6. avd.: 8-10-12 7. avd.: 7-12-14-15 2880 rekker (1440 kroner) 1. avd.: 2-4-5-6-11 2. avd.: 1–8 3. avd.: 7 4. avd.: 1-2-4-7-9-13 5. avd.: 2-3-7-11 6. avd.: 8-10-12 7. avd.: 7-12-14-15 28 Tips: 1. løp: Gilmas Hansine (2)Nøstemai (1)-Gosen Tass (8). Outs.: Lund Røder (7). 2. løp: Orion Hindø (5)KLM Linedancer (2)-Blitzie Sign (6). Outs.: Yvana R. (4). 3. løp: Wy Fi (1)Credit Crunch (6)-JC Heign (2). Outs.: Zetus (10). 4. løp: Fetter’n TG (4)BW Gulliwer (2)-Haga Kungen (5). Outs.: Tuxi Titan (6). 5. løp: Gazzas Image (1)Tirn’a Noir (8)-Itsy (10). Outs.: Silva Star Nevele (12). 6. løp: Bogle Superb (7)Sgt. Pepper (1)Yankee’s Photo (3). Outs.: Magnetic Fightline (5). 7. løp: Øyseira (2)-Alm Inger (1)Seile Perla (4). Outs.: Siv Sprintå (13). 8. løp: Torpa J. (2)-Alm Taragon (7)Nume Balder (11). Outs.: Striks (3). 9. løp: Tinita Love (8)Gentle Tilly (12)-Mysterious (4). Outs.: Garland Kronos (10). 10. løp: Anthony Boko (14)Out of Nowhere (15)Sjaman Star M (12). Outs.: Nimbus Vang (7). 11. løp: Beak’s Super News (1)DJ-er Lover (2)-Super Fest Boy (8). Outs.: Safir (9). Bjerke Søndag kl. 13.00 V5A-forslag (kr 240,-) 1. avd.: 1-2-3-5-6 2. avd.: 2–3 3. avd.: Alle 12 Skyhøy Derby-favoritt: Muscles Wiking BR (11. løp/V75-6) blir skyhøy favoritt og vårt bankervalg i Norsk Trav FOTO: HESTEGUIDEN.COM Derby sammen med sin trener Bjørn Goop. 4. avd.: 2–3 5. avd.: 2 V65-forslag (kr 420,-) 1. avd.: 1-3-6-7-9-12 2. avd.: 1-2-3-4-6-9-11 3. avd.: 1–3 4. avd.: 1 5. avd.: 4 6. avd.: 1-3-7-9-14 Tips: 1. løp: CC Juliana (1)Fantasy d’Estino (5)-NY Peace Talks (4). Outs.: The Show Must Go On (3). 2. løp: Wictoria Laylock (2)Kick Off Laser (6)-Kings Centaurus (3). Outs.: Limerick (1). 3. løp: My Happiness (3)Angelina BR (2)-Lonely On Line (1). Outs.: Thai Mahal (5). 4. løp: Voje Eldina (4)Solmøy Åse (3)-Solstrålen (3). Outs.: Stumne Ronja (1). 5. løp: Tekno Odin (3)Dag Odinson (2)-Tomdin ØK (4). Outs.: Karmland Trym (1). 6. løp: Viking Frecel (2)Umbriel (1)-Youremyman (3). Outs.: JT’s Crown (9). 7. løp: Moe Brage (7)Feseth Lynet (12)-Zevs (3). Outs.: Åsajerven (9). 8. løp: Ulsrud Tea (9)Børke Luna (2)-Høgda Lilja (1). Outs.: Balder Stjerna (4). 9. løp: High Eleven L. (3)Carte Blanche (1)Most Wanted One (10). Outs.: Boggy Victoria (2). 10. løp: Wik Stjernen (1)Guli Järven (3)-Dotterud Teddy (10). Outs.: Tekno Jerken (2). 11. løp: Muscles Wiking BR (4)- Triple Crown (3)- I’m Ken (1). Outs.: Tourbillion (5). 12. løp: Sune Palema (14)- Wee Catch Diamond (7)- Malcyon Magic (1). Outs.: Mirage Langborg (3). Nationens DD-tips Bjerke, lørdag DD-1: 8-10-12. DD-2: 7-12-14-15 Forslag: 3 x 3 = 12 rekker Bjerke, søndag DD-1: 4. DD-2: 1-3-7-9-14 Forslag: 1 x 5 = 5 rekker nationen.no Se travtips også på nationen.no NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 SKOGBRUK Nässjö svenske kvalitets sagblader Alle typer sagblader kapp og kløv m/stellite og HM. Vedkapp. Service og sliping av sagblader, freser, kuttere, kniver og stål. Ove Ødegård AS, P.b. 40 Bekkevn. 202, Vear Industriomr. 3108 VEAR. (Tønsberg) Tlf. 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91 Kjøp tre annonser, betal for to! HØY OG HALM Fôr selges! Kontakt Gunnar Lunder. Tlf. 908 35 302 (Nes i Akershus) Pris 10,90 pr mm + mva DIVERSE annonser@nationen.no Tlf. 21 31 44 44 SKOGBRUK SK Enmannssagbruk i Lågendalen til slags. Saghus på 360 m² Tlf. 90 58 86 31. EIENDOM Flott Gårdsbruk m/støl til salgs i Øystre Slidre - 800 mål. Se finnkode: 30382556 el. ring tlf. 951 24 373. DIVERSE Plastplater til innredning www.plastplater.no Tlf. 47 63 06 30/982 91 300 SAGBLAD ALLE TYPER www.sagutstyr.no Tlf. 63 90 11 90 Betongelementer til landbruket Postboks 71, 4368 Varhaug Tlf. 51 79 86 90 • Faks 51 79 86 91 post@haa-element.no ADRESSER STILLING LEDIG DALAN A D VOKATFIR MA D A Fr. Nansens pl. 6, Postboks 1214 Vika, 0110 Oslo Telefon: 23 30 86 00 Telefax: 23 30 86 01 e-post: post@dalan.no Bioforsk er et landsdekkende forskningsinstitutt med hovedfokus på trygg matproduksjon, rent miljø og økt verdiskapning. Instituttet vektlegger en langsiktig ressursforvaltning, internasjonalisering og bred kontakt med brukere og kunder. Bioforsk er til stede i alle landsdeler med om lag 460 medarbeidere. Hovedkontoret ligger i Ås kommune i Akershus. Bioforsk Midt-Norge har nasjonalt ansvar for fagområdene grovfôr og kulturlandskap. Vi er lokalisert på Kvithamar i Stjørdal og har 22 ansatte. Bioforsk Midt-Norge søker: • Driftsbygninger • Redskapshus • Grunnmurer www.bioforsk.no Isolerte veggelementer til: Forskere Grovfôr og kulturlandskap Bioforsk Midt-Norge søker etter to forskere i 100 % stillinger innen fagområdene grovfôr og kulturlandskap. For fullstendige utlysningstekster og elektronisk søknadsskjema, se www.bioforsk.no, under ledige stillinger. Søknadsfrist: 6. oktober 2011 Forskning former framtida STILLING LEDIG Felleskjøpet AGRI søker fagkonsulent drøv kontorsted Lena Fullstendig utlysning på www.felleskjopet.no Søknadsfrist 20.09.2011. NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 29 LØRDAG 17. SEPTEMBER 20.25: QuizDan 19.30: Skal vi danse 07.15 Disneytimen 08.10 Førkveld (r) 08.50 Førkveld (r) 09.30 Debatten (r) 10.30 Köping Hillbillies (r) 11.00 Ut i naturen (r) 12.00 Friidrett: Diamond League fra Brussel (r) 14.05 Munter mat (r) 14.35 Solgt! (r) 15.05 Siffer (r) 15.35 Norskekysten (r) 16.15 Beat for beat (r) 17.05 X-FightersSydney. 18.35 Stikk! (r) (2) Norsk dramaserie. 19.00 Lørdagsrevyen 19.45 Lotto-trekning 19.55 Humorama 06.30 Sonen 07.00 TV 2 Junior 07.01 Trillingsøstrene 07.07 Noddy 07.18 Manon 07.26 Toot og Puddle 07.37 Pusekatten Poppy 07.49 Rosas verden 08.00 Babar 08.23 Lazytown 08.48 Den lille prinsen 09.12 Mona vampyr 09.35 Winx Club 10.00 Hemmelig agent på moped 10.30 Bonanza (r) 11.30 Hopkins (r) 12.30 Frasier (r) 13.00 Hoot 14.50 100 minneverdige steder 15.00 Sport & SpillVi gir deg de heteste spilltipsene foran helgens serierunde. 15.30 Destinasjon Norge (r) 15.50 Senkveld med Thomas og Harald (r) 16.55 Idol (r) 17.55 Idol – resultater (r) (1) En samling med etterlengtede øyeblikk fra NRKs humorproduksjoner. 20.25 QuizDan (1) Gjennom 13 uker skal tre lag i hvert program konkurrere mot hverandre. 21.25 Sjukehuset i Aidensfield (11) Br. dramaserie. Nick må passe to småjenter som har blitt kullosforgiftet, og Jill blir blandet inn i en familie der mannen skal bli prest. Dagens helt er Susie som forsoner seg med tanta og får sjansen til å vise i praksis at hun setter pris på henne. 22.10 Fakta på lørdag: Spitfire-kvinnene Br. dokumentar. Dette er historien om 185 kvinnelige piloter fra siste verdenskrig som var med på å vinne krigen. 15 av dem lever fortsatt. 23.10 Kveldsnytt 23.25 NM sommerskiskyting Reportasje fra årets mesterskap i Meråker. 23.35 What happens in Vegas Am. komedie fra 2008. Etter en utsvevende natt i syndens by oppdager to unge at de har giftet seg. I rollene: Cameron Diaz, Ashton Kutcher. Regi: Tom Vaughan. (7 år) 01.10 Haven (r) 01.50 Dansefot jukeboks m/chat 04.00-06.30 Country jukeboks u/chat (9) Norsk underholdning. 18.30 Nyhetene 18.50 LørdagsMagasinet 19.10 Sportsnyhetene 19.20 Været 19.30 Skal vi danse (2) Norsk underholdning. 21.00 Nyhetene 21.15 Været 21.20 Sportsnyhetene 21.40 Skal vi danse – resultater 22.15 God kveld Norge Norsk underholdningsprogram. Dorthe Skappel er på plass med siste nytt fra underholdningsfronten. 22.50 Mambo Failure to Launch. Am. romantisk komedie fra 2006. I rollene: Matthew McConaughey, Sarah Jessica Parker, Kathy Bates. Regi: Tom Dey. 00.45 Hard Candy Am. thrillerdrama fra 2005. 02.40 Hack (r) 03.30 Sportsnyhetene (r) 03.45 Været (r) 03.55-06.30 Sonen 19.45: Bergensbanen minu... 08.50 Oddasat (r) 09.05 Distriktsnyheter 12.25 Hovedscenen (r) Joseph Haydn – Nelson-messe. 13.25 Fotoskolen Singapore (r) 13.50 Plan 9 from Outer Space Am. science fiction fra 1958. 15.05 Jan i naturen (r) 15.15 Løysingar for framtida (r) 16.10 Verdensarven (r) 16.25 Kunnskapskanalen 16.50 Kunnskapskanalen (r) 17.15 Kunnskapskanalen (r) 17.30 De evige spørsmål 18.00 Trav V75 med sport og underholdning fra Bjerke travbane. 18.45 Ei rituell verd (r) (8) Dokumentarserie. Presten Pete Owen Jones har gitt seg selv en enorm utfordring: Han skal reise jorda rundt og ta del i de viktigste ritualene til 80 ulike religioner. På reisene sine oppsøker han vakre hellige steder over hele verden og opplever spennende personer og hendelser. Han prøver å trenge inn i og forstå troen. 19.35 Filmavisen 1961 19.45-03.05 NRK2 tema: Bergensbanen minutt for minutt (r) Norsk dokumentar. Opplev hele togturen fra Bergen til Oslo fra orkesterplass. 21.30: The Ring 22.00: Accidental Husband 06.00 The Planet's Funniest Animals (r) 06.25 The Planet's Funniest Animals (r) 06.50 The Planet's Funniest Animals (r) 07.15 The Planet's Funniest Animals (r) 07.40 Under samme tak (r) 08.05 Under samme tak (r) 08.30 Eve (r) 08.55 Eve (r) 09.20 Jesse (r) 09.50 SOS hundehjelpen (r) 10.55 Dyrlegen på Bondi Beach (r) 11.25 America's Funniest Home Videos (r) 11.55 America's Funniest Home Videos (r) 12.25 America's Funniest Home Videos (r) 12.55 America's Funniest Home Videos (r) 13.25 Grensevakten (r) 13.55 Hit og dit (r) 14.55 Verdens strengeste foreldre (r) 16.00 Undercover Boss (r) 17.00 Ullared (r) 18.00 Sinnasnekker'n (r) 06.00 Murphy Brown 06.30 Just Shoot Me (r) 07.00 Tvins 2011 08.30 Romantically Challenged 09.00 Reba (r) 09.30 Dr. Phil (r) 10.25 Oprah (r) 11.25 Historien om oss 13.20 Hotell Syden (r) 13.55 Hotell Syden (r) 14.25 Hotell Syden (r) 14.55 Hotell Syden (r) 15.25 Top Chef Masters 16.30 Parenthood 17.30 My Boys (r) 18.00 According to Jim (r) 18.30 According to Jim (r) (11) Am. komiserie. 19.00 Kongen av Queens (r) (1) Am. komiserie. 19.30 The Middle (r) (14) Am. komiserie. 20.00 Fangene på fortet (r) (2) Norsk underholdningsserie. (1) Underholdningsserie. 21.00 Hjelp, han pusser opp! (r) 19.00 Blanke ark (r) (2) Norsk dokumentarserie. (3) Norsk livsstilsprogram. 20.00 Alt for Norge (r) (2) Norsk underholdningsserie. 21.30 The Ring Am. grøsserthriller fra 2002. 23.35 Seriemorderne i Hillside (r) Am. dokumentar. 00.35 Heksene i Eastwick Am. grøsserkomedie fra 1987. 02.50 Deep Sea 3D (r) 03.35 Terminator: Sarah Connor Chronicles (r) 04.20 Sporløst forsvunnet (r) 05.10 Rita rocker (r) 05.35-06.00 Rita rocker (r) 22.00 Accidental Husband Br./am. romantisk komedie fra 2008. Når radioverten Emma Lloyd gir råd til en av lytterne sine om å slå opp med kjæresten, planlegger den dumpede ekskjæresten hevn. I rollene: Uma Thurman, Jeffrey Dean Morgan, Colin Firth. Regi: Griffin Dunne. 23.50 Kontakt Am. science fiction fra 1997. 02.30 A Life Interrupted Kan. TV-drama fra 2007. 03.55 Akutten (r) 04.40 Robinsonekspedisjonen 2010 (r) 05.45-06.00 Viasats verden RADIO 06.00 Morgensending 10.50 Vem tror du att du är? (r) 11.50 Rapport 11.55 Bröderna Reyes (r) 12.50 Dox: Catfish (r) 14.15 Doobidoo (r) 15.15 Skavlan (r) 16.15 Rapport 16.20 En andra chans (r) 16.50 Lykke (r) 17.50 Helgmålsringning 17.55 Sportnytt 18.00 Rapport 18.15 Go'kväll lördag 19.00 Sverige! 19.30 Rapport 19.45 Sportnytt 20.00 Gäster med gester 20.45 Tack för musiken 21.45 Friday night dinner 22.15 Rapport 22.20 Stulen identitet 23.10 30 år med U2 24.00 Bröderna Reyes (r) 00.50 Rapport 00.55 Punch-Drunk Love 02.30 Nattsending 30 06.30 Fantorangen 07.00 Stå opp! 09.35 Spionligaen (r) 10.00 Diverse sendinger 11.15 Kårni og Børni (r) 11.30 Ponniskolen (r) 12.00 Newton (r) 12.30 Superstreker 14.30 Mánáid-tv – Samisk barne-tv (r) 14.45 Spionligaen (r) 15.05 Min galaktiske forsvarer (r) 15.20 iCarly (r) 16.10 Dyrevenn (r) 16.40 Fin fredag (r) 17.10 Sigve og Haifinn (r) 17.20 Operasjon froskeegg (r) 17.30 Simen Summe (r) 17.35 Lille Charley bjørn (r) 17.45 Timmy-tid (r) 18.00 Barnas supershow 18.20 Sauen Shaun (r) 18.30 Leon 18.35 Stikk (r) 19.00-19.25 Stikk 09.00 Morgensending 13.15 Vetenskapens värld (r) 14.15 Nattugglor (r) 14.45 Trädgårdsfredag (r) 15.15 Dom kallar oss skådisar (r) 15.45 Ett oäkta barn (r) 16.45 Korrespondenterna (r) 17.15 Dans: VM VM i de fem latinamerikanska danserna i Singapore. 18.15 Merlin 19.00 Iphigenia 20.00 Trollkarlen: En film om Jan Johansson 21.00 Veckans föreställning: En stjärt på himlen 22.40 Boy A Eng. långfilm från 2008. 00.25 Kriminalhistorier från Finland 00.55 Huff (r) 01.55 Nattsending 08.30 Morgensending 11.00 South Park (r) 11.30 South Park (r) 12.00 South Park (r) 12.30 South Park (r) 13.00 South Park (r) 13.30 South Park (r) 14.00 Broom 15.00 Fifth Gear (r) 15.30 Fifth Gear (r) 16.00 Fifth Gear (r) 16.30 Fifth Gear (r) 17.00 Fifth Gear (r) 17.30 Top 20 Countdown (r) 18.30 Kollektivet 19.30 Sønner av Tucson (r) 20.00 David Blaine: Frozen in Time (r) 21.00 The Manchurian Candidate Am. dramathriller fra 2004. (15 år) 23.35 The Insider 02.35 Skolepurken (r) 03.05 Raw Wrestling 04.00 Nattsending 06.00 Ole, Dole, Doffen 06.25 Fairly Odd Parents 06.50 Sabrina 07.10 Lykke til Charlie! 07.35 Phineas og Ferb 08.00 Småkryp Am. animasjonsfilm fra 1998. 09.30 Diverse sendinger 14.55 Phineas og Ferb 15.15 Waverly Place 15.40 På kroken 16.00 Det søte liv til sjøs 16.20 En god latter! 16.30 Phineas og Ferb 16.55 Shake it up 17.20 H2O 17.45 Jonas LA 18.10 To konger 18.35 Lykke til Charlie! 19.00 De Utrolige Am. animasjonsfilm. 20.50 Cars Toons 20.55 Hannah Montana 21.15 Ole, Dole, Doffen 21.40 Kvakkpakket 22.00 Ole, Dole, Doffen 22.25 Kveldssending 08.10 Morgensending 10.40 Brothers & Sisters (r) 11.30 Brothers & Sisters (r) 12.20 Brothers & Sisters (r) 13.10 Brothers & Sisters (r) 14.00 Brothers & Sisters (r) 14.50 Grey's Anatomy (r) 15.40 Grey's Anatomy (r) 16.30 Grey's Anatomy (r) 17.20 Grey's Anatomy (r) 18.10 Grey's Anatomy (r) 19.00 Idol (9) Første semifinale. 19.50 Idol resultater 20.25 Grey's Anatomy (9) Slow Night, So Long. 21.10 Privat praksis 22.00 Big Brother 2011 (r) 22.55 Big Brother 2011 (r) 23.50 Big Brother 2011 (r) 00.45 Big Brother 2011 (r) 01.40 Nattsending 06.00 Morgensending 11.00 Bilfikserne 11.30 Bilfikserne 12.00 Street Customs 13.00 Chop Shop 14.00 Ingeniørkunstens mesterverk 15.00 Hvordan gjør de det? 15.30 Hvordan gjør de det? 16.00 Usynlige verdener 17.00 Bad Universe 18.00 Rising: Rebuilding Ground Zero 19.00 Mann mot natur 20.00 Auction Kings 20.30 Auction Kings 21.00 Livsfarlig fangst 22.00 Jakten på kullet 23.00 Sumpdyrenes redningsmenn 23.30 Sumpdyrenes redningsmenn 24.00 One Man Army 01.00 Ark Royal: Siste oppdrag 02.00 Nattsending 06.40 Morgensending 10.40 Tori & Dean i Hollywood (r) 11.35 Mitt hemmelige tenåringsliv (r) 12.30 Switched at Birth (r) 13.25 Lille frøken perfekt (r) 14.25 Judge Judy (r) 14.55 Judge Judy (r) 15.25 Judge Judy (r) 15.55 Nigellas kjøkken (r) 16.35 Chop Shop (r) 17.05 Slankekrigen (r) 18.50 Trinny & Susannah's Makeover Mission (r) 20.00 Skjønnheten og udyret (r) 21.00 Farlige forbindelser Am. drama fra 198. (15 år) 23.15 Ungkarskvinnen (r) 01.15 Eldre kvinner – yngre menn (r) 02.20 Hjemsøkt 03.20 Nattsending 06.00 Morgensending 09.40 Kokk på reisefot 10.35 Den første Jesus? 11.30 Når katastrofen inntreffer 12.00 Ipredator 13.00 Fish Warrior 14.00 På innsiden av 11. september 15.00 George W. Bush 16.00 Hemmeligstemplet: CIA-konfidensielt 17.00 Verdens vanskeligste oppdrag 18.00 Ipredator 19.00 Når katastrofen inntreffer 19.30 The Border 20.30 Megafabrikker 21.30 Hemmeligstemplet: Terror/motterror 22.30 Tabu (p) 23.30 11. september: Verden har falt 00.30 The Border 01.30 Megafabrikker 02.30 Nattsending 08.10 Morgensending 13.05 Vettskremt! (r) 13.35 Vettskremt! (r) 14.05 Vettskremt! (r) 14.35 Vettskremt! (r) 15.05 Dating Guy (r) 15.35 Robot Chicken (r) 16.05 The Life and Times of Tim (r) 16.40 Smallville 17.30 Fotballørdag: Før kampen 18.00 MAX Fotballørdag Fredrikstad – Molde, direkte fra Fredrikstad stadion. 1. omgang. 19.00 MAX Fotballørdag Fredrikstad – Molde, direkte fra Fredrikstad stadion. 2. omgang. 20.00 Fotballørdag: Etter kampen 20.30 Spesialstyrken (r) 21.30 Con Air Am. actionthriller fra 1997. (15 år) 23.50 James Bond i Japan 02.05 Nattsending 08.30 Watts (r) 09.15 Snooker: Brazilian Masters i São Paulo (r) Andre dag. 10.45 Snooker: Brazilian Masters i São Paulo Andre dag. Opptak. 13.45 Bilsport: World Series by Renault Første løp i Le Mans, Frankrike. Direkte. 15.00 Snooker: Brazilian Masters i São Paulo (r) Andre dag. 16.00 Snooker: Brazilian Masters i São Paulo Kvartfinaler. Direkte. 21.00 Kampsport Thailand vs. Europa i Tyskland. Direkte. 24.00 Snooker: Brazilian Masters i São Paulo (r) Kvartfinaler. 01.00-02.00 Pro Wrestling: Vintage Collection (r) Rey Mysterio (USA). 06.00 Morgensending 12.00 Coach (r) 12.30 Coach (r) 13.00 Community (r) 13.30 Seinfeld (r) 14.00 Seinfeld (r) 14.30 The Gadget Show 15.00 Operation Repo (r) 15.30 Nordsjøliv (r) 16.30 Fear Factor USA (r) 17.30 A-Team 18.30 Simpsons (r) 19.00 Simpsons (r) 19.30 Simpsons (r) 20.00 Cops (r) 20.30 NCIS 21.30 Brannmur Am. thriller fra 2006. (15 år) 23.35 True Justice (r) 00.35 Mad TV 01.30 Saturday Night Live (r) 02.30 New York Undercover (r) 03.25 Cops (r) 03.50 Nattsending 11.55 The Football League Show (r) 12.25 MUTV: Managers press conference (r) 12.55 Countdown 2 Kickoff (r) 13.55 The Championship Nottingham Forest – Derby. Direkte fra City Ground. 16.00 MUTV: Academy Manchester United – Middlesbrough. 17.45 UEFA Champions League (r) Manchester City – Napoli 14. september. 19.30 MUTV: Managers press conference (r) 20.00 UEFA Champions League Weekly (r) 20.30 Futbol Mundial (r) 20.55 Ligue 1 Lille – Sochaux, dir. 23.00-00.45 The Championship (r) Nottingham Forest – Derby. Dagsnytt hver hele time, unntatt kl. 13.00 og 19.00. 09.05 Nitimen 11.06 Popquiz 12.05 Øde øy 12.30 Ukeslutt 13.30 P.I.L.S. 14.03 Helgeland 16.03 20 spørsmål 16.40 HumorXtra 17.03 Alle tiders blinkskudd 18.05 Store norske 19.00 Radio Super med Superlørdag 20.03 HC 20.30 Værmelding med 2-dagersvarsel 20.34 HC 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 På dansefot 00.05 Nattønsket 02.03 Helgeland 04.03 Store norske 05.03 Spill våken 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene Dagsnytt hver hele time, unntatt kl. 13.00, 20.00 og 21.00. 09.03 Ring inn musikken – 815 49 002 10.03 Radiodokumentaren 10.50 Radioblogg 11.03 Verden på lørdag 12.03 Kurer 12.30 Ukeslutt 13.30 Studio Sokrates 14.03 Jungeltelegrafen 15.03 Hallo i uken 15.40 Diktafon 16.03 Museum 16.40 Verden på lørdag med Korrespondentbrevet 17.03 På livet laus 17.30 Kunstreisen 18.05 BluesAsylet 19.03 Musikk i P2: Operaen Kát'a Kabanová 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Rundt midnatt 23.03 Hallo i uken 23.40 Rundt midnatt – Ekstra 00.05 Notturno Dagsnytt hver hele time kl. 06.00-09.00, samt kl. 12.00, 14.00, 16.00. Deretter kl. 03.00, 04.00 og 05.00. 09.03 Lørdagsrådet 12.03 Best of Radioresepsjonen 14.03 VG-Lista Topp 20 16.03 P3lørdag 20.00 Christine 22.00 DJ Soulshock 24.00 P3natt 05.03 P3natt Nyheter hver hele time kl. 08.00-20.00. 10.00 Kultur 11.00 God formiddag 14.00 God ettermiddag 18.00 God lørdag 20.00 Norges topp 40 albumliste 21.45 Kultur 24.00 Nattmiks Nyheter hver hele time kl. 08.0024.00. 09.00 Mikkes Superfrokost 12.00 Jorda rundt på 80 sekunder 14.00 Radiokompaniet 16.00 Sport og musikk direkte 18.00 Sport og musikk 18.30 Naturligvis 19.00 P4 Topp 30 22.00 P4 Party 23.00 Svart-hvitt 24.00 Lyden av P4 01.00 Vi og Verden – Innenriks 01.30 Vi og Verden – Utenriks 02.00 Lyden av P4 ©Universum 19.30 Håkon Håkonsen Norsk familiedrama fra 1990. I rollene: Gabriel Byrne, Bjørn Sundquist, Trond Peter Stamsø Munch. Regi: Nils Gaup. (11 år) 21.00 Frekke Olivia Lee (r) (2) Br. komiserie. Det skjer når miss Single tar seg en testtur i bil, og når skjønnhetseksperten Lorraine bruker laserteknologi. 21.25 Standup med John Oliver i New York (r) Am. standup-show. 22.05 Uimotståelig Austr. thriller fra 2006. I rollene: Susan Sarandon, Sam Neill, Emily Blunt. Regi: Ann Turner. (15 år) 23.45 Sigrid søker selskap (r) 00.15 Magnus og Petski (r) 00.45 Nattsending NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 SØNDAG 18. SEPTEMBER 21.15: Kennedy-klanen 07.00 Jo Jos sirkus 07.25 Mat i Norden (r) 07.55 Førkveld (r) 08.35 Førkveld (r) 09.15 Ut i nærturen (r) 09.40 Schrödingers katt (r) 10.10 FBI (r) 10.40 Norge rundt (r) 11.05 Skavlan (r) 12.05 Kjell Arnljot Wig – engasjert og omstridt NRK-pioner (r) 12.45 Smykketyven 14.15 QuizDan (r) 15.15 4-4-2: 1. div.Hønefoss – Sandnes Ulf. Direkte fra Hønefoss idrettspark. 17.30 Åpen himmel (r) 18.00 Ut i naturen: Magasin (r) Naturdokumentarserie. 18.30 Newton Populærvitenskapelig program for barn og unge. 19.00 Søndagsrevyen 19.45 Sportsrevyen 20.05 Siffer (3) Et populærvitenskapelig underholdningsprogram om tall. 20.35 Norskekysten (3) Norsk dokumentarserie. Vi følger Dag Lindebjerg på reisen fra den russiske grensen i Grense Jakobselv via 130 steder, til svenskegrensen i Kosterhavet. 21.15 Kennedy-klanen (1) Am. dramaserie. Serien om USAs mytiske familie er historien om den herskesyke patriarken. Joseph senior bestemmer at sønnene skal fullføre hans ambisjoner, og de adlyder. Men samtidig forsøker de å stå på egne bein. 22.40 NM sommerskiskyting Reportasje fra årets mesterskap i Meråker. 23.00 Kveldsnytt 23.20 Historier om graviditet (r) 00.20 Mordene på Skärsö (r) 01.20 Blues jukeboks 04.00-06.30 Norsk på norsk jukeboks 19.30: Lillestrøm – Vålerenga 23.05: Brent jord 20.00: Alt for Norge 06.30 Sonen 07.00 TV 2 Junior 07.01 Boblins 07.11 Louie 07.18 Toppen sykehus 07.28 Sivert og gjengen 07.39 Charley og Mimmo 07.44 Byggmester Bob 07.55 Thomas Toget og vennene hans 08.05 Oktonautene 08.17 Tatonka 08.28 Vennebyen 08.40 Familien Stor 08.51 Arthur 09.16 Pokemon 09.37 Bakugan 10.00 Hemmelig agent på moped 10.30 Bonanza (r) 11.30 Kapp til kapp – uten penger (r) 12.00 Dokument 2: Oppdrag verdighet (r) 13.00 Broom (r) 14.00 Reisen til jordens indre 15.55 Skal vi danse (r) 17.25 Skal vi danse – resultater (r) 12.00 Debatt fra Litteraturhuset (r) 14.00 Løysingar for framtida (r) 14.50 Jan i naturen (r) 15.05 Ung frue forsvunnet 16.35 Randy møter Sverige (r) 17.35 Norge rundt og rundt 18.00 Gudene vet (r) 20.00 Kasper – mellom frihet og fengsel (4) Livssynsprogram. 18.30 Nyhetene og Sporten 18.50 Været 19.00 TV 2 Sporty (3) Norsk livsstilsmagasin. 19.30 FotballXtra med hovedkampen 19.55 Hovedkampen: Lillestrøm – Vålerenga Direkte fra Åråsen. Kommentatorer: Morten Langli og Tor Ole Skullerud. 22.00 Nyhetene og Været 22.15 Fotballkveld 23.45 Uskyldig dømt (r) (4) Sv. spenningsserie. En bekymret mor tar kontakt med Markus fordi hun mener sønnen er uskyldig dømt for å ha stukket av etter en bilulykke. 00.40 God kveld Norge (r) Norsk underholdningsprogram. Dorthe Skappel er på plass med siste nytt fra underholdningsfronten. 01.15 October Road (r) 02.05 60 Minutes (r) 02.55 Været (r) 03.05-06.30 Sonen 18.00 Trav Høydepunkt og underholdning fra Norsk travderby på Bjerke travbane. 19.00 Skavlan (r) (1) Talkshow. Da. dokumentar. Da Kasper var tolv år begynte han å røyke hasj. Litt senere begikk han kriminelle handlinger og ble sendt på institusjon. For ikke lenge siden sto Kasper foran en dommer i byretten og risikerte å havne i fengsel. 20.00: Fangene på fortet 06.00 The Planet's Funniest Animals (r) 06.25 America's Funniest Home Videos (r) 06.50 America's Funniest Home Videos (r) 07.20 America's Funniest Home Videos (r) 07.45 Under samme tak (r) 08.15 Under samme tak (r) 08.45 Eve (r) 09.10 Eve (r) 09.35 Bolle i ovnen (r) 10.00 Roomservice (r) 11.00 Ullared (r) 12.00 Grensevakten (r) 12.30 Amish (r) 13.30 Gøy på landet (r) 14.30 Gøy på landet (r) 15.30 Gøy på landet (r) 16.30 Gøy på landet (r) 17.30 71° nord (r) 19.00 Tangerudbakken borettslag (r) (3) Norsk underholdningsserie. 22.30 Castle Norsk spillefilm fra 1969. I rollene: Rolf Søder, Anne-Lise Tangstad, Kåre Tannvik, Tove Andreassen, Brith Henriksen, Bonne Gauguin. Regi: Knut Andersen. 00.40-02.05 Kunnskapskanalen (r) Forsker Grand Prix – Trondheim. I 2010 ble det for første gang i Norge arrangert Forsker Grand Prix i Bergen, Stavanger og Trondheim. 21.00 Robinsonekspedisjonen 2011 22.20 Catch and Release Am. dokumentar. Jaycee Lee Dugard ble kidnappet i juni 1991, da hun var 11 år gammel. Hun ble bortført mens hun var på vei til skolebussen på hjemstedet South Lake Tahoe i California. Konsertopptak. 23.05 Brent jord (3) Norsk underholdningsprogram. (3) Norsk realityserie. 21.30 Kidnappingen av Jaycee Dugard Murray Perahia – portrett. (3) Norsk livsstilsprogram. 19.00 Hellstrøm rydder opp – hjemme (r) (3) Norsk underholdningsserie. 20.00 Alt for Norge 22.05 Murray Perahia i Warsawa 18.00 Luksusfellen (r) 20.00 Fangene på fortet (1) Norsk realityserie. 21.00 Nyheter 21.10 Hovedscenen 06.00 Murphy Brown 06.30 Just Shoot Me (r) 07.00 Tvins 2011 08.30 Oprah (r) 09.30 Dr. Phil (r) 10.30 Ratz 12.30 Community 13.00 According to Jim (r) 13.30 According to Jim (r) 14.00 Det blir bedre (r) 15.00 Lipstick Jungle (r) 16.00 Designerspirene USA 17.00 Frogner (r) (18) Am. krimserie. 23.30 CSI: Miami (r) (17) Am. spenningsserie. 00.25 En callgirls dagbok (r) 00.55 En callgirls dagbok (r) 01.25 Dirt 02.10 Who the #$& is Jackson Pollock 03.30 CSI: Miami (r) 04.15-05.59 Rita rocker (r) Am. dramakomedie fra 2006. Etter hennes forlovedes plutselige død, finner Gray Wheeler trøst hos hans venner og oppdager etterhvert at hun er tiltrukket av mannen hun minst hadde ventet å falle for. I rollene: Jennifer Garner, Timothy Olyphant, Juliette Lewis. Regi: Susannah Grant. 00.35 Two and a Half Men (r) 01.05 Kongen av Queens (r) 01.35 My Name is Earl (r) 02.00 In Plain Sight (r) 02.45 Mickybo and Me Br. dramakomedie fra 2004. 04.20 Burn Notice (r) 05.05 Livet i Alaska (r) 05.50-06.00 Viasats verden RADIO 06.00 Morgensending 13.00 Från Lark Rise till Candleford (r) 14.00 Tack för musiken (r) 15.00 Gäster med gester (r) 15.45 Rapport 15.50 Handbollsextra: Elitserien herrar Direktbevakning av elitseriematcherna Ystad-Lugi och Skövde-Guif. 17.55 Sportnytt 18.00 Rapport 18.10 Regionala nyheter 18.15 Landet runt 19.00 Sportspegeln 19.30 Rapport 19.55 Regionala nyheter 20.00 Moraeus med mera 21.00 Mördare okänd 22.45 Ont blod 23.35 The Hour (r) 00.35 Rapport (r) 00.40 Friday night dinner (r) 01.10 Nattsending 06.30 Fantorangen 07.00 Stå opp! 09.35 Spionligaen (r) 10.00 Tricky TV (r) 10.25 Bevinget (r) 10.50 Nettjenter (r) 11.15 Kårni og Børni (r) 11.30 Ponniskolen (r) 12.00 Sommeren i mitt liv (r) 12.30 Superstreker 14.30 Mánáid-tv – Samisk barne-tv (r) 14.45 Spionligaen (r) 15.05 Min galaktiske forsvarer (r) 15.20 iCarly (r) 16.05 Stikk (r) 17.00 Brødrene Dalton (r) 17.15 Supernytt miks (r) 17.30 Simen Summe (r) 17.35 Lille Charley bjørn (r) 17.45 Timmy-tid (r) 18.00 Katten med hatten 18.15 Kaptein Sabeltann 18.30 Newton 19.00-19.25 Legenden om Enyo (r) 08.00 Morgensending 13.30 Vem vet mest? (r) 14.30 Vem vet mest? (r) 16.00 Iphigenia (r) 17.00 Kortfilmsklubben 17.15 Kortfilmsklubben 17.35 Kortfilmsklubben 17.50 Kortfilmsklubben 18.00 Babel (r) 19.00 Människans planet 20.00 Fången – en film om Dawit Isaak 21.00 Aktuellt 21.15 Agenda 22.00 Dokument utifrån: Top secret America 23.00 Rapport 23.10 Blågula drömmar – vägen till landslaget (r) 23.40 Dom kallar oss skådisar (r) 00.10 Korrespondenterna (r) 00.40 Varför fick inte han leva? (r) 01.05-01.40 Setara: En fallen Idolstjärna (r) NATIONEN · LØRDAG 17. SEPTEMBER 2011 06.20 Morgensending 10.50 Frasier (r) 11.20 Frasier (r) 11.50 M*A*S*H (r) 12.20 M*A*S*H (r) 12.50 M*A*S*H (r) 13.20 M*A*S*H (r) 13.50 M*A*S*H (r) 14.30 Kjeltringer på kjøkkenet (r) 15.30 Kjeltringer på kjøkkenet (r) 16.30 Golden Goal (r) 17.00 FotballXtra 19.30 Sønner av Tucson (r) 20.00 Teen Wolf 21.00 Den som dreper (1) Da. krimserie. 22.00 Den som dreper 23.00 Senkveld med Thomas og Harald 00.05 Sorte orm (r) 01.15 Teen Wolf (r) 02.00 South Park (r) 03.00 Boston Legal (r) 03.50-06.15 Grey’s Anatomy (r) 06.00 Ole, Dole, Doffen på eventyr 06.25 Fairly Odd Parents 06.50 Sabrina The Animated Series 07.10 Lykke til Charlie! 07.35 Phineas og Ferb 08.00 De Utrolige Am. animasjonsfilm. 09.50 Diverse sendinger 14.55 Phineas og Ferb 15.15 Waverly Place 15.40 På kroken 16.00 Det søte liv til sjøs 16.20 En god latter! 16.30 Lykke til Charlie! 19.00 Disney's Mulan Am. tegnefilm fra 1998. 20.25 Cars Toons 20.30 Shake it up 20.55 Hannah Montana 21.15 Ole, Dole, Doffen 21.40 Kvakkpakket 22.00 Ole, Dole, Doffen 22.25 Fairly Odd Parents 22.50 Sabrina 23.15 Kveldssending 08.45 Morgensending 10.10 Charlotte og Jordan: Runway to LA (r) 11.05 Frustrerte fruer (r) 11.55 Frustrerte fruer (r) 12.45 Frustrerte fruer (r) 13.35 Frustrerte fruer (r) 14.25 Frustrerte fruer (r) 15.15 Privat praksis (r) 16.05 Privat praksis (r) 16.55 Privat praksis (r) 17.45 Privat praksis (r) 18.35 Privat praksis (r) 19.30 God kveld Norge 20.00 Big Brother 2011: Ukesfinale 21.30 The Wedding Date Am. komedie fra 2005. (11 år) 23.00 Skal vi danse 00.15 Skal vi danse – resultater 00.45 Entertainment Now 01.15 America's Got Talent 02.05-03.15 Big Brother 2011: Ukesfinale (r) 06.00 Morgensending 10.00 Overhaling 11.00 Femte gir 11.30 Femte gir 12.00 American Chopper 13.00 Desert Car Kings 14.00 Auction Kings 14.30 Auction Kings 15.00 Sumpdyrenes redningsmenn 15.30 Sumpdyrenes redningsmenn 16.00 Jakten på kullet 17.00 Sons of Guns 18.00 Auction Kings 18.30 Auction Kings 19.00 Livsfarlig fangst 20.00 Rising: Rebuilding Ground Zero 21.00 Mythbusters 22.00 Ark Royal: Siste oppdrag 23.00 Mann mot natur 24.00 Virkelighetens CSI 01.00 Time Warp 01.30 Time Warp 02.00 Mythbusters 03.00 Nattsending 06.20 Morgensending 09.25 Ugly Betty (r) 10.15 Ugly Betty (r) 11.10 Pretty Little Liars (r) 12.10 Hellcats (r) 13.10 Cheetah Girls 2 Am. musikal fra 2006. 15.05 Judge Judy (r) 15.35 Judge Judy (r) 16.05 Med saks & kam (r) 17.05 Med saks & kam (r) 18.05 Dyrlegedrømmen (r) 18.40 Unge mødre (r) 19.10 I Do (But I Don't) Am. romantisk dramakomedie fra 2006. (11 år) 21.00 The Last Kiss Am. romantisk komedie fra 2006. 23.00 Heksene i Eastwick Am. grøsserkomedie fra 1987. (15 år) 01.15 The Graham Norton Show (r) 02.15 Cold Case (r) 03.10 Nattsending 06.00 Morgensending 10.35 Detektiver under vann 11.30 Når katastrofen inntreffer 12.00 Ipredator 13.00 Fish Warrior 14.00 Hard Time 15.00 Hard Time 16.00 Hard Time 17.00 Verdens vanskeligste oppdrag 18.00 Ipredator 19.00 Når katastrofen inntreffer 19.30 The Border 20.30 På innsiden av et isolat 21.30 På innsiden (p) 22.30 Hemmeligstemplet: CIA-konfidensielt 23.30 Storbritannias underverden 00.30 Tabu 01.30 På innsiden av et isolat 02.30 Nattsending 07.35 Morgensending 12.40 Dusørjegeren (r) 13.10 Dusørjegeren (r) 13.40 Dusørjegeren (r) 14.10 Pantelånerne i Las Vegas (r) 14.40 Pantelånerne i Las Vegas (r) 15.05 Pantelånerne i Las Vegas (r) 15.35 Pantelånerne i Las Vegas (r) 16.00 Pantelånerne i Las Vegas (r) 16.30 Top 20 Countdown (r) 17.25 Dating Guy (r) 17.55 Robot Chicken 18.30 Archer 19.00 Outsourced (r) 19.30 Shit My Dad Says (r) 20.00 V (r) 21.00 Paycheck Am. science fictionaction fra 2003. (15 år) 23.25 Car Warriors (r) 00.30 Nattsending 08.30 Snooker: Brazilian Masters i São Paulo (r) 10.00 Roing: EM i Bulgaria 11.30 Snooker: Brazilian Masters i São Paulo Kvartfinaler. 12.30 Roing: EM i Bulgaria 13.45 Bilsport: World Series by Renault Andre løp i Le Mans, Frankrike. 15.00 Snooker: Brazilian Masters i São Paulo Semifinale. 18.00 Roing: EM i Bulgaria 19.00 Snooker: Brazilian Masters i São Paulo 22.00 Motorsport Weekend 22.15 Hestesport: EM i Madrid, Spania 23.15 Roing: EM i Bulgaria (r) 00.15 Snooker: Brazilian Masters i São Paulo (r) 01.15-01.35 Motorsport Weekend (r) 06.00 Morgensending 12.00 LA Ink (r) 13.00 'Til Death (r) 13.30 Community (r) 14.00 Simpsons (r) 14.30 Simpsons (r) 15.00 Simpsons (r) 15.30 How I met Your Mother (r) 16.00 A-Team (r) 17.00 Jagerpilotene (r) 18.00 Stargate Universe 18.55 The Gadget Show (r) 19.30 Simpsons 20.00 Two and a Half Men 20.30 NCIS: Los Angeles 21.30 Moments of Impact (r) 22.30 Spesialenheten 23.25 Flight of Fury Br./am. actionthriller fra 2007. (15 år) 01.20 Verdens villeste politivideoer (r) 02.10 Spaceballs (r) 02.35 Nattsending 12.10 UEFA Champions League Weekly (r) 12.40 Ligue 1 (r) Lille – Sochaux. 14.25 MUTV: Managers press conference (r) 14.55 Countdown 2 Kickoff (r) 16.00 MUTV Matchday Live 17.00 The Championship (r) Nottingham Forest – Derby. 19.00 MUTV Matchday Live 20.00 MUTV - Matchday Review 20.30 Ole: Farewell to a Legend (r) 20.55 Ligue 1 Lyon – Marseille, direkte. 23.00 Futbol Mundial (r) 23.30-24.00 UEFA Champions League Weekly (r) Fotballmagasin. Dagsnytt hver hele time. 09.03 Naturens verden 10.05 Mellom himmel og jord 11.03 Gudstjeneste fra Tjensvoll kirke, Stavanger 12.03 Brønsj 14.03 Krimtimen med hørespill 14.56 Værmelding 14.58 Programinformasjon 15.03 Norsk på norsk 16.03 Trafikk og musikk 16.41 Ønskekonserten 17.30 4·4·2 Radiosporten 20.03 Kveldsåpent 20.30 Værmelding med 2-dagersvarsel 20.34 Kveldsåpent 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Salmer til alle tider 22.30 Árdna – Samisk kulturmagasin på norsk 23.03 Krimtimen med hørespill 00.05 Nattønsket 02.03 Stjerneklart 04.03 Spill våken 05.33 Morgenandakt 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene Dagsnytt hver hele time, unntatt kl. 20.00. 09.03 Værmelding 09.05 Klar en klassiker 09.30 Språkteigen 10.05 Morgenkonserten 11.03 Søndagsavisa 12.03 Radiofront 13.03 Radio Migrapolis 13.30 Transit 14.03 Musikkmanesjen 15.03 Radioteatret: Døden ved vann 16.03 Klassikeren 16.40 Mørkets opplevelser 17.03 Verdibørsen 18.03 Folkemusikktimen 19.03 Verdt å lese: Forsoningen 19.30 Musikk i P2: Klassisk konsert 20.30 Klar en klassiker 21.03 Radiodokumentaren 21.50 Radioblogg 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Jazzklubben 00.05 Notturno Dagsnytt hver hele time frem til kl. 21.00 unntatt kl. 10.00, 13.00 og 15.00. Deretter kl. 02.00, 04.00 og 05.00. 09.03 Søndagsmorgen 12.03 Verdensherredømme 14.03 Banden 16.03 P3søndag 24.00 P3natt 02.03 Filmpolitiet 04.03 Sexy 05.03 P3natt Nyheter hver hele time kl. 08.00-20.00. 10.00 God formiddag 14.00 God søndag 20.00 Kosmo 22.00 Panorama 24.00 Nattmiks Nyheter hver hele time kl. 08.0024.00. 09.00 Mikkes Superfrokost 12.00 Popkonge 13.00 Oss megger i mellom 14.00 Radiokompaniet 16.00 P4 Favoritter 17.00 Sport og musikk 22.00 Den Blå Timen 23.00 Gelius og Hvermann 24.00 Lyden av P4 03.00 Den Blå Timen 04.00 Lyden av P4 ©Universum 19.30 Solgt! (r) (1) Forbrukerserie. 20.00 Nytt på nytt (r) (1) Underholdningsavdelingens nyhetsmagasin med Jon Almaas, Linn Skåber og Knut Nærum. 20.30 House (r) (2) Am. dramaserie. 21.10 Identity Am. thriller fra 2003. I rollene: John Cusack, Ray Liotta, Amanda Peet, John Hawkes, Alfred Molina, John C. McGinley, Rebecca De Mornay, William Lee Scott. Regi: James Mangold. (15 år) 22.40 Folk i farta (r) (1) Norsk dokumentarserie. I første episode av to reiser Alex Rosén til Romania. 23.10 X-Fighters (r) Sydney. 00.40 Nattsending 31 LØRDAG 17.09.11 Tips oss! Ring 21 31 00 00 tips@nationen.no Nationen Postboks 9390 Grønland 0135 Oslo www.nationen.no Besøksadresse: Schweigaards gate 34 E Sentralbord: Telefon: 21 31 00 00 Faks: 21 31 00 90 Redaksjonen etter kl. 16.00: Telefon 94 00 86 50 Debattredaksjonen: Telefon: 21 31 00 00 debatt@nationen.no Alle tips som brukes, honoreres med to Flax-lodd. Månedens beste tips belønnes med en skinke eller et fenalår. Punktum Trøndelagskontoret: Hans Bårdsgård Telefon: 911 98 998 hans.baardsgaard@ nationen.no Kato Nykvist Telefon: 913 22 017 kato.nykvist@ nationen.no Abonnement og distribusjon: Telefon: 21 31 44 41 Faks: 21 31 00 92 abonnement@nationen.no Annonser: Telefon: 21 31 44 44 annonser@nationen.no NATIONEN MANDAG: «Mandelpoteten er veldig vanlig i restaurantbransjen, men sjelden i bruk i storhusholdning.» KRISTOFFER HOVLAND, KJØKKENSJEF VED FOSSHEIM HOTELL SMAK PÅ TRÅDEN HJELP TIL SELVHJELP «Vårt tilbud skal hjelpe den enkelte til å komme seg mange steg videre i sin positive utvikling.» Hjelp for lokalmat Gabriella Dånmark Alder: 56 år Bosted: Ski Stilling: Spesialrådgiver i Matmerk Aktuell: Staten, landbruksorganisasjonene og KSL Matmerk har satt i gang et treårig prosjekt for å hjelpe lokalmatprodusentene. – Hvem er det nye tilbudet ment for? – Det passer for alle lokalmatprodusenter som selger og foredler råvarer fra norsk landbruk. Det er et krav at bedriften har mindre enn ti ansatte. Tilbudet kan brukes av produsenter i alle deler av landet. Veilederen kommer til deg, og det første besøket er gratis. – Er det ikke vanskelig for mange av lokalmatprodusentene å lykkes i et tøft marked som det norske? – Her er det bare å innrømme det like godt først som sist. Det er veldig vanskelig å få god lønnsomhet og lykkes i markedet. At et produkt er nytt og/eller lokalt er ikke en tilstrekkelig grunn for at det blir kjøpt. Kun halvparten av nye produkter lykkes i markedet etter at de er blitt lansert. – Hvem står bak den nye ordningen og hvor lenge vil tilbudet vare? – Det er Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag som finansierer ordningen. KSL Matmerk har fått ansvar for å gjennomføre programmet som et oppdrag fra Innovasjon Norge. Programmet skal gå over tre år og vi i KSL Matmerk har fått 2 millioner kroner per år for å gjennomføre tiltaket. Her er det å legge til at 2011 er ment å være et prøve- og utviklingsår for oss. – Hvilke områder kan man få hjelp til? – Blant annet skal det være mulig få hjelp til markedsforstå- else, salgsteknikk/-forhandlinger, logistikk og prissetting. Det er for eksempel svært viktig for en lokalmatprodusent å få hjelp til å finne ut hva som er riktig pris. Han eller hun ønsker jo å tjene penger på sin produksjon. Derfor det viktig å velge riktig salgskanal. Noen ganger er salg via Bondens Marked vel så lønnsomt som salg via daglig varehandelen. Det er også viktig å tenke gjennom hvordan produktene skal transporteres til kundene. Jeg bare nevner det som et eksempel. Det er lokalmatprodusentens behov som bestemmer den veiledning som blir gitt. – Hva om en bedrift trenger ekstra oppfølging over tid? – Et besøk nummer to fra vår side er ikke gratis. Trenger noen bedrifter ekstra oppfølging kan vi hjelpe dem å søke ekstra støtte via det offentlige systemet. FOTO: MATPRAT, OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG OG KJØTT Reinsdyrstek En klassiker! Prøv oppskriften på rødvinssaus, det er et ypperlig følge til rensdyrsteken og gir en ekstra god smaksopplevelse. – Hvorfor bor du der du bor ? – Jeg bor på Ski fordi jeg får kort reisevei med tog til Oslo samtidig som jeg har kort vei til skog og mark. Så alt i alt trives vi veldig godt med å bo både forholdsvis sentralt og landlig til samme tid. – Hva lånte du av naboen din sist? – Det var et godt og egnet glass til min hjemmelagde gelé. Porsjoner: 6 Vanskelighetsgrad: Ganske enkel Tidsforbruk: Over 60 minutter Ingredienser 1 1/2 kg reinsdyrstek 1 1/2 ts salt 1 1/2 ts pepper 2 stk. gulrot 1 stk. løk 1 stk. knollselleri (sellerirot) 150 g sopp 5 stk. einebær 2 dl kjøttkraft 1/2 flaske rødvin ca. 1 ss maisstivelse (maisenna) Slik gjør du 1. Gni inn steken med krydder. Stikk inn et steketermometer mot kjernen av kjøttet. 2. Legg steken i en langpanne sammen med grønnsakene. Hell på rødvin og kraft og sett panna inn i stekeovnen på 125° C. Ste- ketiden er ca. 2 time, avhengig av stekens tykkelse. 3. Når steketermometeret viser ca. 70° C har steken en rosa snittflate, ved ca. 76° C er den grå. 4. Ta ut steken og la den få hvile, mens du lager sausen. 5. Sil sjyen, kok opp og smak til med krydder. Jevn med litt maisenna utrørt i litt kald vann. Smak til med salt og pepper. Server reinsdyrsteken med kokte rotgrønnsaker, rødvinssaus og hasselbackpoteter. – Hva er favorittnettstedet ditt ? – Det er nok finn.no. Jeg liker å kjøpe pent brukte ting til en god pris. Slike nettsteder er verdifulle for oss forbrukere på jakt etter det rimelige og spesielle. NATIONEN.NO Vi har stilt følgende spørsmål: – Hva skal du ha til middag i dag ? – Det vet jeg ikke ennå. I dag er det ektefellen som lager mat. Jeg har tillatt meg å hviske ham et lite ord i øret om god, hjemmelaget fårikål med godt drikke til. WERNER WILH DALLAWARA werner.dallawara@nationen.no Grønnsaksbonde saksøker kommunen for elgskader på avlingene. Rimelig? Hver dag finner du avstemninger og meningsmålinger om aktuelle temaer på nationen.no. Klikk deg inn og stem! Vet ikke: 4% Nei: 46 % Ja: 50 % TOTALT ANTALL STEMMER: 441
© Copyright 2024