Tar våronna med hest - Frilansjournalist Steinar Sund
A-AVIS TIRSDAG 13.05.14 82.000 +12 % DAGLIGE LESERE DISTRIKTENES NÆRINGSAVIS · NR NR. 108 · 2014 · www.nationen.no www nationen no ✱ REPORTASJE · 12–13 ✱ LANDBRUK · 6–7 Foretrekker å ta våronna med hest Oppgjøret kan skru opp leieprisen Jens Peder Nielsen. NÆRINGSLIV · 8–9 KOMMENTAR · 3 Forbrukerrådet vil ha tydeligere matmerking En av tre som leser innholdsdeklarasjonen på matvarer forstår ikke det som står der. Det går fram av en undersøkelse. Forbrukerrådet krever at matmerkingen skal bli enklere å forstå. LANDSMØTER «Fotfolket er fornøyd til tross for at denne regjeringen har levert forbausende få saker til Stortinget.» Kato Nykvist er kommentator i Nationen. ✱ POLITIKK · 4–5 Grenseløs sammenslåing Fylkesgrenser skal ikke hindre for kommunesammenslåing. Det slår kommunalministeren fast. ✱ EU · 10 Mest spenning rundt ytterste høyrefløy Hvor mange stemmer går til ytterste høyrefløy? Det er hovedspørsmålet i årets europaparlamentsvalg. FOTO: MARIANN TVETE VERDEN · 16 Svindyrt kjøttt På grunn av en virussykdom i USA er svinekjøtt blitt over 50 prosent dyrere på verdensmarkedet det siste året. *-'6(/0,.6(5( » *DOYDQLVHUW » :DOWHUVFKHLGNUDIWRYHUIULQJ » KNPLQ » +\GUDXOLVNG\EGHMXVWHULQJ » 6ROLGHVWWWHEHQ 8767<5'8.$1672/(3c PHWHU PHWHU WOI PHWHU 1HGUH5OLQJVYHL )-(5',1*%< ZZZKHNWQHUQR MENINGER SAGT NATIONEN MENER · TIRSDAG 13·05·14 Lik pris for like tjenester For noen dager siden ble det beregnes etter kostnadsnivået lokalt, så vil det bli lavest priser i sentrale strøk og høyest priser i grisgrendte strøk», sier fylkestannlege i Nord-Trøndelag, Kari Strand. Hun mener at det i ekstreme tilfeller kan bli nesten dobbelt så dyrt på bygda. Fylkestannlegenes arbeidsutvalg har nå sendt et brev til Helse- og omsorgsdepartementet om bekymringene. De nye reglene må være på plass i løpet av året. klart at Norge har gått med på EFTAs overvåkingsorgan ESAs krav om å endre ordningen med subsidierte tannhelsetjenester i spredtbygde strøk. ESA mener at det offentlige risikerer å bruke statsstøtte ment for blant annet barn, til å gjøre tannlegen billigere for voksne, noe som er ulovlig. ledning til å se på hele tannhelsetjenesten. Fra tidligere vet vi at mange distrikter sliter med å rekruttere tannleger, noen områder er helt avhengig av å rekruttere europeiske, ofte tyske, tannleger for å dekke behovene. Norske fylkestannleger frykter at Tannleger får dekket utgiftene det kan få store konsekvenser, melder NRK. «Hvis prisene skal til den kostbare utdannelsen av staten. Men i motsetning til an- Oppsummert ESA-krav 1 Norge har gått med på EFTAs overvåkingsorgan ESAs krav om å endre ordningen med subsidierte tannhelsetjenester i spredtbygde strøk. Dyrere 2 Norske fylkestannleger frykter at endringen vil føre til høyere priser på bygda enn i byene. Fast-tannlege? Vi mener dette er en gylden an- 3 Endringen er en anledning til å se på tannlegetjenesten på nytt. Man bør vurdere en «fasttannlege»-ordning etter modell av fastlegeordningen. dre deler av helsevesenet, og også Forsvaret og Kirken, stiller staten ingen krav om å yte noe tilbake. Leger må ut i praksisturnus, og prestene må ta det kallet som er ledig. Tannlegene kan etablere seg hvor de vil, og forholder seg ikke til det offentlige velferdssystemet slik allmennlegene må. Regjeringen bør vurdere å innlemme tannhelsen i det offentlige helsetilbudet. Med refusjonsordninger fra trygdesystemet kan staten for eksempel innføre bevillingssystemer – en slags «fasttannlege»-ordning. Størrelsen på refusjonen må vurderes, men må utgjøre så mye at det blir vanskelig å etablere seg uten. Slik kan man sørge for tilfredsstillende tannlegedekning over hele landet og fortsatt lik pris for like tjenester. Det er mangt som skulle vøre sunge, sa mannen som bladde i salmeboka. No er det ikkje lenger bare eit ordstø på folkemunne. Til hausten er det ein realitet for alle som held seg til eitt av Norsk Rikskringkastings TV-tilbod og har tålmod nok til å sitte eller ligge eller stå time etter time og la seg oppbygge eller forlyste eller begge delar i samsong ved TV-skjermen. Den store tanken attom er sakte-TV, skal vite. Rastlause folk treng eit mediaprodusert støtteapparat skal dei makte å sette ned tempo og bli seige i sitt sjeleliv. Lisensbetalt NRK, som bare er ørlite sponsa og minimalt forstyrra av reklame, er det einaste massemedium som kan tilby ei tre døgns programflate til salmesong. fen var tydeleg stolt da han fortalt alle sine lydarar og sjåarar at dei når sommaren var over og haustmørkret nok ein gong har senka seg over Norge, vil få oppleve salme for salme tre dagar og ei heil salmebok til ende. Ikkje bare på dagtid, nei nettene med, frå kveldskumring til grånande hundevakt. Songglade og salmesyngande kor skal forlyste eit heilt folk med salmeboka som sakte-TV. Eg set pris på musikk og song, og har fleire favorittar i salmelitteraturen. Her er perler til både verdsleg velsigning og gudsteneste. Eg er meir enn villig til å rose kringkastingssjefen for initiativet til å balansere dei ulideleg glitrande MGP-sendingane som tappar NRK for tid, energi, økonomiske midlar og folks velvilje. Men tre døgns religiøs song er på grensa til overdriving. Sjølve konseptet er ei så mirakuløs Det er godt å oppleve TV-program programsatsing at eg undras om det er kyrkja eller helsedirektoratet som står attom og sponsar, eller om det verkeleg er TV-sjefen sjøl som endeleg får realisert ein from ungdomsdraum han lenge har gått med. som tar seg tid til å presentere eit resonnement og maktar å fortelje ei historie utan å avbryte serg sjølv med musikksnuttar. Men konseptet med sakte-TV krev ein idé av uvanleg dimensjon. Kanskje er salmeboka nettopp Thor Gjermund Eriksens personlege variasjon av Knausgårds Min kamp? Det kan da vel ikkje vere mangel på initiativ og spennande idear som får ei så stor NRK vil altså sørge for at heile salmeboka frå første til siste side skal bli å høre og sjå. Kringkastingssje- www.nationen.no 2 Ola Jonsmoen er skribent SPONSA? «Er det kyrkja eller helsedirektoratet som står attom og sponsar?» Nobel-bråk ✱ «Med all respekt for Jan Petersen og hans innsats i politikken, men hvis Høyre velger å innsette sin tidligere partileder som ny Nobel-leder, kan Erna Solberg gravlegge partiets siste flik av moralsk ryggrad med det samme.» Nobel-bråk II mediabedrift til å gå på tomgang med sakte-TV. Ola Jonsmoen Ut? Thorbjørn Jagland. VG på lederplass etter at det er blitt kjent at Høyre jobber for å avsette Thorbjørn Jagland som leder av Nobelkomiteen. Lang salmesong DAGENS GJEST FOTO: NTB SCANPIX F ylkestannlegene i Norge tror det vil bli mye dyrere å gå til den offentlige tannlegen på bygda enn i byen etter at regjeringen har gått med på å endre finansieringen av tannhelsetjenestene. Den bekymringen må tas på alvor. Vi bør opprettholde prinsippet om lik pris for like tjenester. av andre Etter mi oppfatning er denne voluminøse varianten av fjernsynsbasert kultursatsing diskutabeltt. Naturlegvis kan ein tenke seg at salmesongen får eit nasjonalt oppsving, men alt på ein gong kan verke mot sin intensjon. Dei litterære verdiane som ligg i mange av salmane kjem neppe til sin rett, man står i fare for å drukna i dei repeterande kjerneorda som går att i salmediktinga. Det er godt mogeleg at dei musikalske elementa er så sterke og så sugererande at dei åleine maktar å trollbinde folk, men salmeboka frå perm til perm er ei fem-mil av konsentrasjon og kondisjon. Det er ikkje lett å sjå for seg korleis salmane blir biletmessig presenterte. Med Hurtigruta som sakte-TV på netthinna, ventar eg spennande biletlegging med kyrkjekunst, ballett, liturgiske eksperiment, religiøst teater og glimt frå aksjonsfylt tensing. Likevel, TV-sjef, det kan kome til å bli nerveslitande langt. Kan det gå med salmeboka frå perm til perm som med klokkaren i ein grannekommune? Han song så omstendeleg og seigt at kyrkjelyden var ferdig for lengst når klokkaren hadde eit heilt vers til gode. Sjefredaktør: Politisk redaktør: Nyhetsredaktør: Mads Yngve Storvik mads.storvik@nationen.no Pernille Huseby pernille.huseby@nationen.no Rino Andersen rino.andersen@nationen.no ✱ «Thorbjørn Jagland danser ikke etter noens pipe. Slik har han også vært en garantist for Nobelkomiteens absolutte autonomi. De eneste som øyensynlig ikke har fått med seg det, er Folkerepublikken Kina og partiet Høyre.» VG på lederplass videre. Nobel-bråk III ✱ «Høyre og Frp gjorde et moralsk knefall for Kina da de nylig nektet å la høytstående personer fra de to partiene møte Dalai Lama.Det vil være enda verre om partiet faktisk vraker Jagland for å blidgjøre kineserne.» Aftenposten på lederplass. Presisering ✱ I gårsdagens avis skreiv vi at Ibestad-ordførar Dag Sigurd Brustind (H) er ein av Høgre-ordførarane som er kritiske til at regjeringa vil kutte i tilskota til jordbruket. Brustind presiserte i intervjuet at han uttalte seg på generelt grunnlag og at han ikkje ville kommentere jordbruksoppgjeret direkte. Nationen arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo, tlf: 22 40 50 40. Epost: pfu@presse.no NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 «Et oppgjør for vekst?» Kronikk side 18 Feiring: Høyres landsmøte ble mer en feiring av valgseieren og statsminister Erna Solberg enn et politisk verksted. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX Endelig plass til klima i festtalen KOMMENTAR Kato Nykvist kato.nykvist@nationen.no S tatsminister Erna Solberg og visestatsminister Siv Jensen kan puste lettet ut etter regjeringspartienes landsmøter henholdsvis denne og forrige helg. Fotfolket er såre fornøyd, til tross for at denne regjeringen – som gikk til valg på gjennomføringskraft – har levert forbausende få saker til Stortinget. Landsmøter medfører alltid risiko for minister for første gang på aldri så lenge (Jan P. Syse, 1990). På festmøter er det ikke plass til store politiske kontroverser. En kunne jo sett for seg større utål- modighet på grunnplanet i partier som gikk til valg for «gjennomføringskraft», men som fikk en regjering som knapt har levert saker til Stortinget. Fra årsskiftet og fram til påske leverte regjeringen 48 lovforslag og stortingsmeldinger til de ulike stortingskomiteene. I samme periode sitt første regjeringsår, leverte Bondevik II-regjeringen 61 saker og Stoltenberg-regjeringen 53. Dagens regjeringspartier harselerte endatil over de rødgrønnes fomling og seindrektighet. Til tross for sein påske klarte altså Tålmodighet 1 Landsmøtene til regjeringspartiene gikk fredelig for seg, til tross for at regjeringen knapt har levert saker til Stortinget. Hovedsak 2 Statsminister Erna Solberg gjorde klima til hovedsak i sin landsmøtetale. To fluer 3 Klima har tyngde til å være politisk hovedsak, samtidig som det er et lite kontroversielt tema. ikke Solbergs gjennomføringsregjering å holde samme produksjon, til tross for at 25 av de 48 sakene var utenrikssaker med full enighet om, eller saker som rett og slett lå igjen etter de rødgrønne. politiske partier, ikke minst for dem i regjeringsposisjon. Ledelsen kan bli sittende igjen med landsmøtevedtak det kan være både vanskelig og flaut å håndtere. Landsmøter kan også være en arena der splid og utålmodighet kommer åpent til syne, og som dermed genererer mye uønsket og negativ publisitet. På den andre siden er det fortsatt tidlig i stortingsperioden. Høyre- og Frp-velgerne er vel fornøyd med å suge på karamellene etter valgseieren i fjor høst. Verken Frps eller Høyres ledelse opp- Men veien er kort fra søt kløe til sur levde vrange landsmøter. Disse møtene var først og fremst feiringer av at a) Frp for aller første gang sitter i regjering og b) at Høyre har en stats- svie. Det er fortsatt en avgrunn mellom Frps valgløfter og realitetens verden, både når det gjelder bompenger, asylpolitikk og enkeltsaker NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Oppsummert med stor symbolverdi – som for eksempel utsending av Mulla Krekar. Og i dannede Høyre går det en grense for hva som tolereres av politisk middelmådighet av typen reservasjonsretten og Dalai Lamahåndteringen. Statsminister Erna Solberg prøvde imidlertid å gjøre bot på den ganske slemme skaden hun pådro partiet, da regjeringen ikke innlemmet klima som en av regjeringserklæringens prioriterte saker. I motsetning til nyttårstalen, det klima heller ikke ble nevnt, handlet nærmere en tredel av landsmøtetalen hennes om klimautfordringene. Det var på høy tid at landets statsminister viser at hun er interessert i det som ikke bare er vårt lands største utfordring for framtida, men også verdens. Solberg varslet en opptrapping av SAMME ALEN «I klimapolitikken må avstanden mellom Høyre og Arbeiderpartiet måles med lupe.» klimateknologifondet med 12,75 milliarder kroner over tre år. Det er ikke det samme som å bruke 12,5 milliarder mer på klima, det er bare avkastningen av fondet som skal brukes på selve klimatiltakene. Effekten av opptrappingen blir om lag 500 millioner kroner i 2017-budsjettet. I tillegg vil regjeringen forsere utfasingen av oljefyring i statens bygg med to år. Vi snakker altså ikke om noe kvantesprang i retning det utslippsfrie samfunnet. Det var heller ikke hensikten. Solberg ville nok heller gjenopprette fadesen fra i fjor høst, da hun glemte at klima er noe som også borgerlige velgere kan være opptatt av. Men viktigst av alt var nok likevel å trekke fram et politisk tema på landsmøte som har tyngde nok til å være hovedtema, men som samtidig er lite kontroversielt politisk sett. I klimapolitikken må avstanden mellom hovedmotstanderne i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet, måles med lupe. I forrige periode brysket Høyre seg med at partiet bidro til å forsterke klimaforliket. Men det handler utelukkende om politisk dynamikk. Hadde det vært motsatt, at Høyre satt med regjeringsmakten og Ap var i opposisjon, ville det vært Ap som hadde forsterket klimaforliket. Begge partiene liker å late som om de er mye mer klimavennlig enn motstanderen, men sannheten er at Høyre og Ap langt på vei en storkoalisjon i klimapolitikken. De dramatiske klimaløsningene finner du først hos partier nede ved sperregrensen. Solbergs klimanyheter er selvsagt positive saker. Men utslippseffekten hadde selvsagt vært større om hun elektrifiserte Utsirahøyden. Kato Nykvist er kommentator i Nationen 3 NYHETER · POLITIKK ✱ Kommunesammenslåing Fylkesgrenser skal ikke hindre kommunesammenslåing, ifølge Jan Tore Sanner. Men grensene skaper frustrasjon lokalt. Fylkesgrenser gir hodebry i kommunene Fylkesgrensene skaper hodebry for norske lokalpolitikere foran regjeringens varslede kommunereform. Skal de ta hensyn til fylkesgrensene når de vurderer hvilke naboer de skal utrede sammenslåing med – eller skal de ikke? Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners klare svar er nei. «Fylkesgrensene skal ikke være til hinder for å slå sammen kommuner», skriver Sanner i et brev til sju sørlandskommuner 7. mai. Men fører planene til at mer enn én kommune vil flytte fra ett fylke til et annet, er det ikke Sanner som gir tillatelse. Det gjør Stortinget. Dermed skriver Sanner også i brevet at fylkesgrenser «vil kunne bidra til å gjøre sammenslåingsprosessene mer omfattende». Grense til besvær Sanners brev kommer etter en henvendelse fra Knutepunkt Sørlandet, et regionalt samarbeidsorgan mellom kommunene Birkenes, Lilleland og Iveland i Aust-Agder og Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla i Vest-Agder. «Fylkesgrensen mellom Austog Vest-Agder skjærer i dag gjennom et av de tettest befolkede områder i Agder og splitter en region med et felles og sterkt integrert bolig-, arbeid- og servicemarked», skriver samarbeidsorganet. Knutepunkt Sørlandet ber om svar på om regjeringen vil motsette seg at to eller flere av kommunene starter en frivillig sammenslutningsprosess på tvers av fylkesgrensen. Ikke mye klokere – Sanners avklaring er grei, men jeg er ikke blitt så mye klokere, sier ordfører i Iveland kommune i Aust-Agder Gro-Anita Mykjåland (Sp). 4 Hun peker på at flere sørlandskommuner har vært gjennom en flerårig prosess knyttet til både fylkessammenslåing og fylkestilhørighet. I 2010 ble en sammenslåing av Aust- og Vest-Agder stoppet fordi flertallet av befolkningen i AustAgder sa nei. Det førte til at de fire kommunene i Aust-Agder som grenser til Kristiansand i vest, Lillesand, Birkenes og Iveland, søkte om å bytte fylkestilhørighet fra Aust- til Vest-Agder. Regjeringen og Stortinget sa nei, mot Frps stemmer for ganske nøyaktig ett år siden. – Skal flere kommuner søke overgang, må det opp i Stortinget. Da er vi like langt. Regjeringen har ikke flertall på Stortinget, så egentlig er ikke saken avklart, sier Mykjåland. Mykjåland sier det virker som om regjeringen har det så travelt med å slå sammen kommuner, at helheten forsvinner ut av synet. – Det er beklagelig at statsråden ikke ser på fylkeskommunen når han skal se på en strukturreform. Vi burde se helhetlig på det. Kommuner og fylker henger tett i hop, sier hun. Også i Østfold skuer lokalpolitikere over fylkesgrensen. Tidligere ordfører i Hobøl, nå opposisjonspolitiker i kom- SER UT «Vår kommune har en dragning mot Follo og Oslo». HÅVARD JENSEN (FRP) KOMMUNEPOLITIKER I HOBØL Fakta Kommunereform ✱ 14. mai legger regjeringen fram den første planen for sin varslede kommunereform, med tidsplan, mål og begrunnelse. ✱ Til høsten bes fylkesmennene og KS legge til rette for lokale prosesser. ✱ Før jul kommer sluttrapport fra Vabo-utvalget, om hvilke oppgaver større kommuner kan få. ✱ Våren 2015 presenterer regjeringen en melding om kommunenes oppgaver. ✱ Våren 2017 planlegger regjeringen sammenslåingsvedtak. munen, Håvard Jensen (Frp) ser mange muligheter for Hobøl til å søke sammenslåing – også utenfor Østfold. Østfold ser mot Follo Forholder kommunen seg til fylkesgrensen ser han sammenslåing med Spydeberg, Skiptvet og Askim som ett alternativ, «med fare for å bli spist opp av storebror Askim», som han sier. Et annet alternativ er å danne en større landbrukskommune sammen med Skiptvet, Spydeberg og Våler. Et tredje alternativ er altså å se mot Follo-regionen i Akershus. Da kan sammenslåinger med kommuner som Ås, Ski og Vestby bli aktuelt, mener han. – Vår kommune har en dragning mot Follo og Oslo. Mange har sin arbeidsplass i Oslo. Det kan bli en interessant debatt, sier han. Som Nationen har skrev 3. mai, kan det gå mot et stortingsflertall for Venstres forslag om å utrede regioner som et nytt folkevalgt nivå til erstatning for fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med en kommunereform. CHRISTIANE JORDHEIM LARSEN christiane.larsen@nationen.no Samarbeider over grensen: Ordfører i Iveland kommune i Aust-Agder Gro-Anita for Ivelands mulige sammenslåingsmuligheter med nabokommuner i øst og vest. NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Vil la Ikea bygge: Jan Tore Sanner. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Sanner sier ja til Ikea-utbygging AREALPOLITIKK Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner støtter Rogaland fylkeskommunes plan om framtidig utvikling på Jæren. Jan Tore Sanner gir grønt lys for Ikea-bygging på Forus, til tross for Fylkesmannens innvendinger. Han sa i en pressemelding mandag at han støtter regionalplanen for Jæren fra 2013 til 2040. Planen ble vedtatt av fylkestinget i Rogaland 22. oktober i fjor, men Fylkesmannen i Rogaland hadde da innvendinger knyttet til kjøpesenterbestemmelsen. Innvendingene gikk ut på at planene om flytting av et Ikeavarehus på 28.000 kvadratmeter til grensen mellom Stavanger og Sola var i strid med de den såkalte «kjøpesenterstoppen» i de nasjonale retningslinjene for byutvikling. – Vi er nok litt skuffa over at Sanner valgte å se bort ifra Fylkesmannens innvendinger. Det er problematisk å stimulere til en aktiv byutvikling og samtidig åpne for store handelsutviklinger utenfor sentrum, sier May Britt Jensen, planansvarlig direktør hos Fylkesmannen i Rogaland. ©nationen.no Får bruke løs hund til jakt ROVDYR Fellingslaget for rovvilt på Tynset fått lov til å bruke løs hund i forbindelse med jakt på store rovdyr. Søknaden ble innvilget under spesielle forutsetninger, skriver Arbeidets Rett. Det er båndtvang mellom 1. april og 20. august. Kommunestyret vedtok i 2007 at den er ut- videt til naturlig beiteslutt 15. oktober i områder der bufe har rett til å beite og faktisk beiter, men at dette ikke gjelder for hunder som brukes til bestemte formål. Etter en totalvurdering mener rådmannen at bruk og trening av løs hund under skadefellingsforsøk kan defineres som et særskilt bruksformål, og dermed er unntatt for reglene om båndtvang. Selger kylling til Kina HANDEL Fra november 2013 til mars 2014 har Norsk Kylling solgt 195 tonn kyllingvinger til Hong Kong. Ledelsen ved bedriften utelukker ikke at det kan bli mer eksport til Kina og utlandet ellers, skriver Handelsbladet FK. – Dette er markeder vi søker mot når det er ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Rema 1000, Bunnpris og øvrige norske kunder er vårt hovedfokus. Vi har regelmessig henvendelser fra USA, sier markedsdirektør Anders Moe i Norsk Kylling til Trønderbladet. Han sier at salget gir gjenkjøp, og det er de beste tilbakemeldingene man kan få fra markedet. Fant tre døde hester DYREHOLD Politiet fant mandag morgen tre døde hester på tunet til et fraflyttet gårbruk i Etnedal, melder VG. Mykjåland samarbeider allerede med kommuner i Vest-Agder. Hun skulle gjerne hatt klarhet i hva fylkesgrensen vil ha å si FOTO: SINDRE HAUGEN MEHL NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Hestene har trolig ligget der siden påske, ifølge Vestoppland politidistrikt. Det lokale lensmannskontoret sjekket mandag saken opp mot personene som sist bodde på gården, som lig- ger i Smiugardsbygdi i Etnedal kommune. Mattilsynet i Hedmark og Oppland er også koplet inn. Lensmannen har vært der og kontrollert området. Hesteskrottene er oppblåste og preget av å ha ligget lenge, ifølge politiet. Mattilsynet vurderer ifølge VG ikke saken som en dyrevelferdssak. 5 Flere falske gjenforeninger vedkommende er EØS-borger, skriver Aftenposten. – Kontrollen er mye svakere, og en slik gjenforening gir fem års oppholdstillatelse nesten automatisk, sier kontorsjef Fredrik Strøm i Oslo politidistrikt. ©NTB Politiet slår alarm etter en eksplosiv økning i antall familiegjenforeningssøknader med EØS-borgere i Norge. Politiet mener virksomheten er organisert. Reglene for å få familiegjenforening er strengere hvis parten i Norge er norsk enn hvis EØS. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN NYHETER · LANDBRUK Sp vil ha mer makt til Etikkrådet Trygve Slagsvold Vedum OLJEFONDET. Mens finansminister Siv Jensen (Frp) ivrer for å legge ned Etikkrådet for Oljefondet, foreslår Sp tvert imot å gi rådet mer makt. Og bruker Dalai Lama som eksempel. – Dalai Lama-debatten har vist svakheten ved dagens modell. Hvis Etikkrådet i dag hadde anbefalt å selge seg ut av et kinesisk selskap, ville regjeringen ikke klart å ta den beslutningen. Etikken hadde tapt for hverdagspolitikken, sier leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, til Vårt Land. ©NTB Vriding av tilskota mot stordrift kan gi auka jordleigepris i sentrale strøk, ifølgje fagfolk. Det kan sende meir pengar ut av næringa. ✱ JORDBRUKSOPPGJERET Kan gi hopp i jordleigepris Utflating av arealtilskota og vriding av tilskota i retning dei aller største bruka, slik staten tek til orde for i jordbruksoppgjeret, kan ifølgje fagfolk gi eit hopp i leigeprisane for jord i sentrale strøk. Det kan igjen sende meir pengar ut av næringa, sidan mange utleigarar ikkje er aktive bønder. – Resultatet av auka tilskot for dei som driv store areal kan bli at etterspørselen etter å leige jord går opp i gode jordbruksområde. Det kan gi auka leigesatsar, men det er vanskeleg å seie kor sterk impulsen blir i retning høgare leigesatsar. I distrikta, der det blir betalt lite eller ingenting i leige, trur eg nok effekten for leigesatsane er meir usikre, seier avdelingsdirektør Lars Johan Rustad ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf ). Kan gi større kapitalflukt Prisen på å leige jord varierer kraftig rundt i landet, men leigesatsane har jamt over auka dei siste ti åra. Det viser både jordleigeundersøkinga til Statens landbruksforvaltning (SLF) for 2014 og tal frå driftsgranskingane til Nilf. Offisielle tal for kor mykje norske bønder samla betalar i jordleige er ikkje å oppdrive, men anslag basert på ulike reknemåtar varierer frå nær 600 millionar kroner til godt over 900 millionar kroner i året. Kostnadene bøndene har til jordleige blir ikkje rekna som ein kostnad i totalrekneskapet til jordbruket. Det kan bidra til at årsverksinntekta står fram som høgare enn reelt, vedgår Rustad. – Ja, aukande jordleige er ei av utfordringane med å rekne ut ei årsverksinntekt frå totalkalkylen til jordbruket. Ein del vil seie at delar av jordleiga går ut av nærin- 6 ga, men grunnen til at jordleiga ikkje er tatt med som ein kostnad i kalkylen er at ein ser det som eit samla sektorrekneskap, seier han. – Kan vridinga av tilskot sende meir pengar ut av næringa? – Ja, viss ein tenker på den måten, så er svaret ja. Aktive bønder vil oppleve auka jordleigesatsar som ein auka kostnad, men i ei sektortenking vil ein likevel seie at all jordbruksjord må med i sektorrekneskapet, sjølv om mange av dei som får leigeinntekter ikkje er aktive bønder, seier Rustad. Han viser til at sjølv om jordleige ikkje er kostnadsført i totalkalkylen til Budsjettnemnda, så er leiga kostnadsført i driftsgranskingane og for referansebruka. Sentraliseringseffekt Andre fagfolk utelukkar heller ikkje større kamp om jorda i sentrale strøk framover, men mange seier det er vanskeleg å spå. – Ein kan ikkje utelukke at prisane vil gå opp i sentrale strøk, men det er vanskeleg å spå. Om LEIGEPRISEFFEKT «Resultatet kan bli at etterspørselen etter å leige jord går opp i gode jordbruksområde.» LARS JOHAN RUSTAD AVDELINGSDIREKTØR I NILF Fakta Jordbruksoppgjeret ✱ Tilbod om 150 mill. kr, derav 340 mill. i målpris, 60 mill. i ledige midlar og 250 mill. i tilskotskutt. ✱ Skal gi 10.700 kr pr årsverk. ✱ Krav på 1,5 mrd. kr. 365 mill. målpris, 160 mill. frådrag, 60 mill. ledige midlar og 965 mill. auka tilskot. ✱ Skal gi 35.000 kr pr årsverk. ✱ Skal avsluttast seinast 16. mai. økonomien blir svekka for små og mellomstore bruk, kan det isolert sett dra i motset retning, seier seksjonssjef Lasse Erdal i SLF. Han utelukkar ikkje at resultatet kan bli større differensiering, med auka leigepris i sentrale strøk og nedgang i leigeprisane for jord andre stader. Seniorrådgjevar Eva Øvren ved driftsgranskingane i Nilf seier forskjellane i jordleigesatsar mellom regionane har forsterka seg over tid. Ho utelukkar ikkje at den trenden vil halde fram. – Det kan skje, men det er vanskeleg å anslå. Om nokre år veit vi korleis det har gått, seier ho. Leigesatsane for jord er ifølgje Nilf høgast på Jæren. Dagleg leiar Martin Svebestad i Klepp Rekneskapslag SA seier prisane framover er vanskeleg å spå. – Viss meir av produksjonen blir flytta til sentrale område blir kampen om jorda hardare og jordprisen vil gå opp. Men det er òg lett å få anna godt betalt arbeid og lett å leggje ned drifta og leige ut jorda, seier Svebestad, som seier dei fleste som leiger ut jord ikkje er aktive bønder lenger. BJARNE BEKKEHEIEN AASE bjarne.aase@nationen.no Fakta Jordleigesats per mål etter region Tal i kroner/per mål Snittleige Østlandets flatbygder 312 Østlandet andre bygder 122 Jæren 354 Agder& Rogaland, andre 151 Vestlandet 70 Trøndelag flatbygder 213 Trøndelag andre bygder 79 Nord-Norge 27 Auke frå 2003 45 13 87 51 18 84 5 8 Kjelde: Driftsgranskingane til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf), basert på rekneskapstal for 2012 Fakta Kostnader til leige av jord Anslag basert på tal frå Statens landbruksforvaltning (SLF) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Tal i kr. og mål Per mål Anslag Sum leigekostnad Gras 221 2 036 000 449 956 000 Korn 305 1 242 000 378 810 000 Poteter 485 54 000 26 190 000 Grønsaker 673 30 000 20 190 000 Beite 54 668 000 36 072 000 Totalt 911 218 000 Leigepris pr mål henta frå jordleigeundersøkinga til SLF for 2014 med middelverdiar for god jord. Anslag på leigd areal basert på SSBs jordleigeprosent fordelt likt på alle produksjonar og SSBs areal for jordbruksareal. Sentraliseringseffekt: Meir tilskot til dei aller største bruka, auka konsesjonsgrenser jordbruket blir ikkje jordleige ført som ein kostnad. Trur vinninga for Småbrukarlaget seier mykje av tilskotsauken til dei største bruka kan bli eten opp av auka leigeprisar. Bondelaget seier utslaga er vanskelege å føresjå. Vridinga av tilskota mot dei aller største bruka og fleire andre av forslaga til staten i jordbruksoppgjeret kan gi høgare jordleige i sentrale strøk, ifølgje Småbrukarlaget. – Eit av resultata av statens politikk kan bli høgare jordleige i sentrale strøk. Det vil gi dårlegare økonomi for den enkelte bonde, og det er ikkje slik vi vil ha det, seier leiar Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. – Vinninga opp i spinninga Furuberg seier at tilskotsauken til dei aller største bruka dels kan bli eten opp av auke i jordleigeprisane. NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Vil fjerne fagforeningsmakt arbeidstidsutvalg nedsettes for å utrede konsekvensene av forskjellige tiltak i arbeidslivet, men ifølge Dagens Næringsliv mener Kambe at flere saker haster så mye at man ikke kan vente på at utvalget trer i funksjon. ©NTB 500 flere lærere skal få anledning til å videreutdanne seg til høsten. I revidert nasjonalbudsjett onsdag vil regjeringen legge 50 millioner kroner ekstra i potten til videreutdanning av lærere, etter det NTB erfarer. REGJERINGEN. FOTO: NTB SCANPIX ARBEIDSMILJØLOVEN. Lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Arve Kambe (H), vil fjerne fagforeningenes mulighet i arbeidsmiljøloven til å stoppe omfattende turnusendringer. Før sommeren skal et eget Plusser 50 millioner på lærerløft Torbjørn Røe Isaksen. Pengene kommer på toppen av de 300 millioner kronene som ble bevilget til formålet i statsbudsjettet for 2014. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) brukte mye av taletiden sin på lærerløftet under Høyres landsmøte i helga. ©NTB og fjerning av produksjonstak kan gi auka press på jordleigesatsane i gode jordbruksområde, ifølgje fagfolk. Det kan bidra til at meir av tilskota flyt ut av næringa, men i totalrekneskapen for FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE store bruk kan gå opp i spinninga – Resultatet kan bli at vinninga går opp i spinninga, seier ho. – Kva kan følgjen bli i distrikta? – Slik det er lagt opp frå statens side blir det utarming av distrikta. Resultatet kan bli flytting av produksjonen. Vi meiner det er viktig at produksjonen står i stil til ressursgrunnlaget på den enkelte gard, seier ho, og utelukkar ikkje større forskjellar i jordleigesatsar mellom ulike område. Sidan jordleiga ikkje blir ført som ein kostnad i totalkalkylen til Budsjettnemnda for jordbruket NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 (BFJ) meiner Furuberg at bruk av tala derifrå kan bli ytterlegare vanskeleggjort. – Det kan vere viktig å ha eit sektorrekneskap for jordbruket, men det å kunne bruke tala vidare vil bli vanskelegare dess meir usikre tala blir, seier Furuberg, som seier manglande kostnadsføring av jordleiga fører til at inntekta til den aktive bonden stå frar som høgare i kalkylen enn ho reelt sett er. – Kan slå ut begge vegar Leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag seier det er vanskeleg å vite kva effekt forslaga vil ha for jordleiga. – Vi har ikkje rekna på det, men det kan slå begge vegar når nokon får meir og andre mindre, seier Bjørke. Han har før kritisert manglande kostnadsføring av jordleige i totalkalkylen, men i går ville han ikkje gå nærare inn på det. – Det er krevjande å kommentere enkeltpunkt, seier Bjørke i TILSKOTSVRI «Resultatet kan bli at vinninga går opp i spinninga.» MERETE FURUBERG LEIAR I NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG ein pause mellom fleire møte i samband med jordbruksforhandlingane. Held fram forhandlingar Bondeorganisasjonane hadde på dagtid i går møte om forhandlingane. Ifølgje Bjørke låg det òg an til nye møte med staten seinare i går, etter at Nationen hadde gått i trykken. Det lukkast ikkje Nationen å få kommentar frå statens forhandlingsleiar Leif Forsell, men han har tidlegare sagt at han ikkje ønskjer å kommentere enkeltsaker medan forhandlingane går føre seg. 7 NYHETER · NÆRINGSLIV ✱ Forbrukar Forbrukarrådet vil gjere matmerkinga lettare å forstå Har handla: Spinat merka Nyt Norge og brød med nøkkelholsmerke var blant varene Torfinn Evensen handla til lunsj. – Eg vil mat som smakar godt og er laga med gode råvarer, seier Evensen og meiner Ein av tre les aldri kva matvara dei kjøper inneheld, viser ei undersøking. Like mange les innhaldsdeklarasjonen, men forstår ikkje kva det som står der betyr. Forbrukarrådet vil gjere det lettare for folk å vite kva maten dei kjøper inneheld. Ei undersøking som TNS Gallup har gjort for Statens institutt for forbruksforsking viser at av dei som les varedeklarasjonar, gjer seks av ti det for å unngå for mykje sukker eller feitt. Mellom fire av ti og fem av ti les deklarasjonen for å unngå for mykje salt. Halvparten av dei som les varedeklarasjonar er opptekne av kaloriinnhaldet. 8 Forbrukarrådet viser til spørjeundersøkinga og meiner det med dagens merkeordning er vanskeleg å finne ut av kva matvara du kjøper inneheld, og ikkje minst kva innhaldet betyr for kropp og helse. – Kor mange veit kva grensa for kor mykje salt ein bør få i seg i løpet av ein dag er? Slik spør Randi Flesland, direktør i Forbrukarrådet. Forbrukarrådet vil ha varene merka med fargekodar som viser innhaldet av sukker, salt og feitt i ein matvare. – Vi vil ikkje moralisere over kva folk skal ete eller ikkje, vi vil berre at dei skal lett skal få kunnskap om kva maten inneheld, seier Flesland. Matkvalitet Ved ein daglegvarebutikk på Grønland i Oslo parkerer Torfinn Evensen sykkelen og går inn for å handle mat til lunsjen på jobb. Han kjem ut med brød med nøkkelholsmerke, spinat merka Nyt Norge og spekeskinke. På ryggen på treningsjakka står det Rustad IL, og ja, han reknar seg som over gjennomsnittet interessert i matkvalitet. Det er ikkje tilfeldig at han kjøpte dei matvarene han kjøpte. – Eg vil mat som smakar godt og er laga med gode råvarer, seier Evensen. – Kva meiner du om varedeklarasjonane som står på varene? – Det er lett å bli forvirra, det er nesten som ein skulla hatt hovudfag i ernæring for å forstå det som står. Evensen fortel at på arbeidsplassen diskuterer dei kvaliteten på syltetøy. Ikkje tilsett sukker, neivel, men kva anna stoff blir då brukt. – Eit poeng må vere at syltetøyet inneheld bær og smakar bær. Det finst syltetøy med berre 20–30 prosent bær. Det finst fleire Nøkkelholsmerkinga seier noko om at vara med merket er den sunnaste blant liknande varer. Det er Helsedirektoratet og Mattilsynet som står bak nøkkelholsmerket. Nøkkelholsmerkinga finst også i Danmark og Sverige. – Nøkkelholet kan godt leve vidare, det er ikkje noko gale med den merkinga, men det er ikkje nok, seier Flesland. Ho viser til at det er frivillig å bruke det. – Dermed kan det ved sida av eit nøkkelholsmerka produkt stå eit utan, og den utan kan vere sunnare. – Då blir nøkkelholet utilstrekkeleg informasjon. Nyt Norge Det finst fleire etablerte merkeordninga. Stiftinga Matmerk har fleire merke, det største og NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Fakta Nøkkelholsmerket Fakta Matmerking Spørjeundersøkinga om matmerking er utført av TNS Gallup i februar/mars 2014, og er ein del av ein omfattande forbrukarundersøking gjennomført på vegner av Statens institutt for forbruksforskning. Svara er basert på 1012 intervju. 37 % Eg synest det er vanskeleg å forstå markinga: Heilt einig/delvis einig 35 % 31 % Eg har sjeldan tid til å lese merkinga: Heilt einig/delvis einig Eg bryr meg ikkje om å lese merkinga: Heilt einig/delvis einig Korleis vil du beskrive kosthaldet ditt, generelt sett? ✱ Styresmaktene i Noreg, Sverige og Danmark har vald Nøkkelhullet som symbol på sunnare matvarer. ✱ I Noreg har Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvar for merkeordninga. ✱ Det er frivillig å bruke Nøkkelholet, og det er produsentane sitt ansvar å følgje retningslinene for merkinga som styresmaktene har vedteke. ✱ Mattilsynet fører tilsyn for å kontrollere at reglane for bruk av merket blir følgd. Kjelde: www.nokkelhullsmerket.no Når du vel matvarer i butikken, kor ofte les du varedeklarasjon? Deklarasjon Svært sunt: 4 % Relativt sunt: 69 % Verken sunt eller usunt: 23 % Relativt usunt: 3 % Svært usunt: 0 % Ofte: 26 % Av og til: 41 % Sjeldan: 26 % Aldri: 7 % Veit ikkje: 1 % r han er over gjennomsnittet interessert i mat. mest kjende av dei er Nyt Norge. Nyt Norge seier ingen ting om kva produktet inneheld eller om det er sunt. Merkinga seier at produktet er laga i Noreg, av norske råvarer, og at råvara er produsert i samsvar med kvalitetssystemet i landbruket. Der er helse, dyr og miljø stikkorda. FOTO: JANNE GRETE ASPEN – Nyt Norge er eit praktdøme på korleis eit merke kan byggast opp på kort tid, seier Nina Sundqvist, administrerande direktør Matmerk. – Frå det vart lansert våren 2009 til no har 83 prosent av forbrukarane kjennskap til det, berre Nøkkelhols-merket MERKING «Alle vil leve sunt, og difor må vi forenkle bodskapen slik at alle med ein gong kan seie om matvara er sunn eller ikkje.» RANDI FLESLAND DIREKTØR FORBRUKARRÅDET NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 er betre kjent, seier Sundqvist. At folk kjenner til Godt Norsk betyr likevel ikkje at dei alltid kan seie konkret kva det betyr. – Men dei seier at dei kjenner til det og har tillit til det. Gjennomslag Gjennom annonsekampanjar har forbrukarane blitt lærde opp til kva merket betyr. Sundqvist trur også logoen, som ho beskriv som lett attkjennande og lettfatteleg, har hjelpt til i oppbygginga av merket. Sundqvist seier Matmerk ikkje har uttalt syn på korleis varedeklarasjonane bør vere. – Dagens ordning kan sikkert forbetrast, men det er viktig at varedeklarasjonane ikkje blir så tekniske at folk ikkje heng med. Det er ei utfordring å få plass til mykje tekst på små einingar. ✱ Er heimla i Næringsdeklarasjonforskriften. ✱ Skal mellom anna innehalde informasjon om energiinnhald, protein, karbohydrat og feitt i vara. ✱ Deklarasjonen skal også fortelje kva næringsmiddelet inneheld av sukker, metta feittsyrer, kostfiber og natrium. ✱ Lik eins mineral og vitamin. I forskrifta er det bestemt kva rekkjefølgje og med kva einingar dei ulike næringsemna skal presenterast. ✱ Ei ny forskrift stiller nye krav til mellom kor stor skrift som må brukast på deklarasjonen. Kjelde: Næringsdeklarasjonforskriften Ny forskrift Teori og praksis Flesland viser til at nye forskrifter krev at teksta på varedeklarasjonen skal vere så og så stor, og detaljert krev kva opplysningar som skal vere med. – Undersøkingane våre viser at sjølv om fakta står der, er det ikkje alle som forstår det som står. Dei fleste vil leve sunt, og difor må vi forenkle bodskapen slik at alle med ein gong kan seie om matvara er sunn eller ikkje, seier Flesland. Merkeordninga med fargekodar svarar til den som i dag finst i Storbritannia. JANNE GRETE ASPEN ✱ Forbrukarrådet har fått Opinion til å følgje handlevanene til nokre forbrukarar. ✱ Dei fleste seier dei er opptekne av innhaldet i maten, men i røynda er det få som sjekkar deklarasjonen. ✱ Deklarasjonen blir oftast sjekka på varer som har sterke farger eller syntetiske farger. Jogurt, særleg barnevariantane, er blant varene som ofte blir sjekka. ✱ Kjende standardvarer som faste påleggssortar blir av og til sjekka. ✱ Typisk nyteprodukt til bruk i helga og høgtider, som kaker, chips, sjokolade og godteri, sjekkar folk nesten aldri kva inneheld. janne.aspen@nationen.no Kjelde: Opinion 9 TEMA EU MANDAG FORSKNING & UTDANNING ✱ TIRSDAG EU ✱ ONSDAG INTERNASJONALT LANDBRUK ✱ TORSDAG VEKSTTORGET ✱ FREDAG MAT ✱ LØRDAG NYSKAPNING Det mest spennende i årets europaparlamentsvalg, er hvor mange stemmer som havner på ytterste høyrefløy. FOTO: NTB SCANPIX EU-PROFILEN Jean-Claude Juncker Land: Luxembourg Stilling: Tidligere statsminister. Aktuell: Ønsker å bli president for EU-kommisjonen. Ifølge Jean-Claude Juncker har Angela Merkel allerede lovet ham toppjobben som president for EU-kommisjonen. Da han ble spurt av Bild am Sonntag om Merkel hadde gitt ham klar beskjed om at han ville få tilslaget om sentrum-høyrekoalisjonen blir den største fraksjonen ved EU-valget, svarte Juncker bekreftende. Han la til at det ville ta seg dårlig ut for velgernes tillit til EU-institusjonene om den største fraksjonen ikke endte med makten. Juncker var statsminister i Luxembourg fra 1995 til 2013. Dermed var han statslederen i EU som hadde sittet lengst, og blant de lengstsittende demokratisk valgte lederne i hele verden. Som statsminister var han også president for Eurogruppen, møtet mellom finansministerne i Eurosonen. Juncker måtte gå av etter valget i 2013, hvor regjeringen hans fikk kraftig kritikk for avsløringen om at sjefen for landets etterretningstjeneste tok opp offisielle møter ved hjelp av en mikrofon i armbåndsuret sitt. DET SKJER I EU Tirsdag Ny utviklingspolitikk ✱ EU-kommisjonen offentliggjør en ny strategi for rollen til privat sektor i utviklingspolitikk. Den vil legge grunnlaget for framtidig EU-politikk i utviklingsland og for samarbeidet mellom firmaer i EU og land utenfor EU. Onsdag Miljøtiltak i byer ✱ Det greske EU-presidentskapet har organisert et todagers seminar som skal handle om naturbaserte løsninger på problemer som store europeiske byer støter på. Konferansen tar sikte på å gjøre europeiske byer grønnere. Lørdag Europadagen ✱ 17. mai er ikke bare Norges grunnlovsdag i år, det er også Europadagen, noe som blant annet blir markert ved at flere av de store institusjonene i Brussel, Luxembourg og Strasbourg holder åpent hus. I tillegg vil en rekke lokale EUkontorer organisere aktiviteter. 10 ✱ EUROPAPARLAMENTET Ytre høyre i EU har vind i seilene I forrige uke møttes Martin Schulz og Jean-Claude Juncker til debatt på tysk tv for første gang. Juncker er toppkandidaten for sentrum-høyrepartiet Det Europeiske Folkepartiet, mens Martin Schulz er det samme for Sosialdemokratene i det forestående valget til Europaparlamentet. Selv om de to politikerne er enige om ganske mye – blant annet ønsker de begge et sterkt EU – fant de noe å krangle om. Schulz anklagde Juncker for å representere et Europa som tar de viktigste avgjørelsene bak lukkede dører, hvorpå Juncker svarte at det var nettopp bak lukkede dører at de to politiske rivalene møttes for første gang. Debatten gikk ut til seere i Tyskland og Østerrike. Frykter Wilders og Le Pen Ifølge en meningsmåling utført av det tyske magasinet Stern, foretrekker 41 prosent Schulz som den neste presidenten av kommisjonen. Bare 24 prosent foretrekker Juncker. Selv om kandidatene ikke er enige i alt, er det ifølge EU Observer overhengende sannsynlig at de to partiene de representerer må finne fram i en storkoalisjon i Europaparlamentet etter valget for å kunne gjennomføre ny lovgivning på enklest mulig vis. Partiene som opplever størst medvind på meningsmålingene er nemlig ikke partiene med tyngdepunktet sitt i sentrum av europeisk politikk, men tvert imot ytterliggående partier, gjerne langt til høyre og som står for en knallhard EU-skeptisk linje. For øyeblikket sitter det rundt 50 parlamentsmedlemmer i ytre høyre-blokken, av 736 totalt. Antallet er ventet å vokse, og det knytter seg mye spenning og uro Fakta EU-valget ✱ 400 millioner mennesker, i 28 land, kan stemme. ✱ De felleseuropeiske partiene blir formelt avgjort etter valget. ✱ Aldersgrensen for å stemme er 18, bortsett fra i Østerrike hvor 16-åringer har stemmerett. ✱ Den yngste kandidaten er 26 år gamle Ameila Andersdotter fra det svenske piratpartiet. Den eldste er franske Jean-Marie Le Pen fra franske Front Nacional. ✱ Valgresultatet blir kunngjort 25. mai. Høyrevind: Politikere på ytterste høyrefløy var hovedtema i tyske Die Tageszeitung sist helg. I tysk tv-debatt: Martin Schulz og Jean-Claude Juncker. til om Frankrikes Marine Le Pen og Nederlands Geert Wilders vil klare å samle dem til en potent politisk bevegelse etter valget. Dalende interesse Utover dette er temperaturen og interessen forholdsvis laber sammenlignet med de nasjonale valgene, men det knytter seg allikevel mer spenning enn vanlig til årets valg, som er det første siden den økonomiske krisen i eurosonen brøt ut for fullt. 400 millioner mennesker fordelt på 28 land kan stemme i valget, som er det åttende siden det ble innført direktevalg i 1979. Valget vil bli avholdt mellom 22. og 25. mai. Selv om ordningen til syvende og sist er felleseuropeisk, må velgerne i de forskjellige landene allikevel stemme på nasjonale partier og nasjonale kandidater. Siden ordningen ble innført, har deltagelsen holdt en jevn nedadgående kurve. I 1979 stemte 63 prosent av de stemmeberettigede. I 2009 var tallet så lavt som 43 prosent. Det har skjedd samtidig som både Europaparlamentet og EU-kommisjonen, som velges indirekte, har fått langt mer makt over medlemslandenes politikk. På grunn av endringer i Lisboatraktaten, vil årets valg ha større betydning på valget av presidenten for EU-kommisjonen enn tidligere valg. Statslederne i de 28 medlemslandene er fremdeles de som velger lederen i EUs kanskje mektigste organ, men denne gangen blir de instruert av traktatteksten om å ta hensyn til resultatet i parlamentsvalget. Mange parlamentsmedlemmer tolker instruksen dit hen at lederen for den mest populære partifraksjonen automatisk skal få vervet. Fullt så enkelt blir det allikevel ikke. Ifølge The Economist finnes det bekymringer for hva som kan skje om valget til Europaparlamentet har for sterk innflytelse over kommisjonsvervet. Det vil bidra til å gjøre arbeidet i den mektige EU-kommisjonen mer politisk ladet enn det er i dag, og det er noe som skaper frykt i et EU hvor ytre høyre har vind i seilene. Selv om Europas ledere sier at de ønsker mer demokratiske ordninger, kommer det helt an på hva folket ønsker seg. FILIP ROSHAUW redaksjonen@nationen.no NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 En ny meningsmåling viser at flere briter ville stemt nei til EU-medlemskap hvis det var folkeavstemning i dag, skriver avisen Daily Mirror. Meningsmålingen, som analysefirmaet Survation har foretatt første uke i mai, viser at 43 NEI-FLERTALL. prosent ville stemme nei, mens 37,3 prosent ville stemme ja. Fraregner man tvilerne, gir det 53,5 prosent for et nei til EU. Det er flertall mot EU-medlemskap både blant menn og kvinner, men det er flere tvilere blant kvinnene. FOTO: NTB SCANPIX Flere briter vil ut av EU Ikke bare idyll i Eurovision Conchita Wurst. MGP. Østerrikske Conchita Wurst vant helgens Eurovision Song Contest med låta «Rise like a Phoenix», som fikk med seg 290 av poengene. Finalen ble ellers preget av krasse reaksjoner på Russlands bidrag, som fikk pipekonserter på bakgrunn av Russlands atferd i Ukraina. Enkelte russere svarte med å gå ut mot årets vinner, som er en transperson med fødenavnet Tom Neuwirth. Vitaly Milonov, som sitter i dumaen, tok til orde for strengere antihomolovgivning, og sa at konkurransen var en «yngleplass for sodomi». I Oslo rådhus: EU-toppene Herman Van Rompuy, Martin Schulz og Jose Manuel Barroso mottar Nobels fredspris fra Nobel-komiteens leder Thorbjørn Jagland. FOTO: NTB SCANPIX Solidaritets- og fredsprosjektet EU EU-TANKER EU vart skipa på 1950-talet for å fremje fred, framgang og eit felles sett av verdiar på det europeiske kontinentet. Kor langt strekkjer denne fellesskapen seg? – Krisa på Krim har brakt europeisk sikkerheitspolitikk heim att til Europa, sa Europaminister Vidar Helgesen på eit arrangement i regi av Den europeiske unions delegasjon til Noreg i Oslo Militære Samfund på Europadagen 9. mai i år. Då tidlegare president Viktor Janukovitsj sist haust plutseleg forkasta ei avtale om tettare politisk og økonomisk samarbeid mellom Ukraina og EU han sjølv hadde forhandla fram og vende seg til Russland i staden, gjekk ukrainarane ut i gatene for å protestere mot maktmisbruk og manglande demokrati. NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Svaret dei fekk var rå maktpolitikk frå Russlands president Vladimir Putin, då han – stikk i strid med folkeretten og all diplomatisk folkeskikk – annekterte Krimhalvøya frå Ukraina ut frå same argumentasjon Adolf Hitler nytta då han starta andre verdskrig: Å sikre etniske interesser i ein annan stat. AUKA HANDEL ©6RODQJWKDUXWYLGLQJDQH YRUHHLQ¡NRQRPLVN VXNVHVVª tasjon med Hitlers då han annekterte Sudetenland i oktober 1938. Tysklands forbundsminister Angela Men i Russlands nabostatar er minna om sovjetisk okkupasjon framleis levande, difor har òg ynskje om medlemskap i NATO og EU vore so sterkt hjå innbyggjarane i desse landa. Spørsmålet dei no stiller seg er om festtalane om å spreie dei europeiske verdiane om demokrati, menneskerettar og solidaritet til heile det europeiske kontinentet òg tyder sikkerheitspolitisk og militær solidaritet mellom vest og aust. Merkel har til dømes kalla anneksjonen ei einskild hending, og teke avstand frå sin eigen finansminister Wolfgang Schaeubles samanlikning av Putins argumen- Logikken bak EUs stendige utvidingar austover har vore at dette gagnar både dei nye og gamle medlemsstatane, og gjer Europa Sjølv dei mest hardbarka rea- listane i internasjonal politikk trudde knapt sine eigne auge, og reaksjonane har naturleg nok vore famlande frå det internasjonale samfunnet. Særleg frå EU, vil nokre seie, sidan det var EUs ekspansjon austover Putin reagerte mot. tryggare og meir framgangsrikt gjennom integrasjonen i ein felles marknad. So langt har utvidingane vore ein økonomisk suksess. Frå 1999 til 2007 auka handelen mellom dei 15 såkalla gamle medlemsstatane i EU og dei 12 såkalla nye medlemsstatane (rekna etter utvidingane i 2004 og 2007), frå 175 milliardar euro til 500 milliardar euro, medan handelen mellom dei 12 nye medlemsstatane auka frå 15 milliardar euro til 77 milliardar euro (siste oppdaterte tal frå EUkommisjonen august 2013). EU fekk Nobels fredspris i 2012. Når trugsmåla kjem utanfrå, frå ein stor og sterk nabo i aust, kan solidariteten blant EU-landa fort bli sett på prøve. Vona er at det ikkje skjer, men at krisa på Krim vert løyst på fredeleg vis. EUs ekspansjon austover er ikkje eit nullsum-spel, slik Putin ser ut til å tru: det er ein freistnad på å skapa fred og framgang på det europeiske kontinentet i samarbeid mellom EU og Russland. Men EU er framfor alt eit verdifel- lesskap kor medlemsstatane har forplikta seg til å arbeide saman for fred og fridom, framgang og sosial rettferd, og å forsvara desse verdiane i fellesskap. Dette gjekk fint so lenge dei politiske og rettsstatlege utfordringane kom innafrå og førte jamvel til at Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim er leiar i Europarørsla 11 REPORTASJE Ser mange fordeler: – Det å pløye med hest har mange fordeler, som for eksempel mindre jordpakking og mindre bråk, sier Jens Peder Nielsen. Ønsker arbeidshesten til Det er faktisk mange i Norge som velger å droppe traktoren og ta våronna på gamlemåten – med hest. En av dem er Jens Peder Nielsen fra Modum. Nielsen kommer opprinnelig fra Danmark, men har bodd i Norge og drevet med hest i mange år. Heste-entusiasten er leder av Foreningen Arbeidshesten, en landsomfattende forening som teller rundt 400 medlemmer. Foreningen Arbeidshesten ønsker hesten velkommen tilbake til norsk landbruk. Den gjennomfører demonstrasjoner og holder kurs. Medlemmene bruker hesten både til pløying og mye annet arbeid ute på jordene. MODUM. Mange fordeler Nielsen mener det er mange fordeler med å bruke hest framfor traktor i landbruket. – Det er mye mer koselig og alt går veldig stille og rolig for seg, sier han. 12 I stedet for den dype brummingen fra traktoren, høres kun et og annet snøft fra de to hestene som drar plogen. Nielsen forteller at det er best å bruke to hester til pløying. Det fungerer ikke like godt med bare én. Den blide dansken understreker også at pløying med hest er en mye mer naturlig arbeidsmetode enn bruk av traktor og tunge maskiner. Naturlig nok gir det også mye mindre jordpakking og er derfor mye mer skånsomt for åkeren. Jordpakking kan ellers være et problem i landbruket, særlig når pakkingen skjer i de øvre jordlagene. Dette kan medføre avlingssvikt. Viktig i krisesituasjoner Nielsen mener det er viktig å ta vare på arbeids- ● Hønefoss Modum ● ● Oslo hesten, også med tanke på at en krisesituasjon igjen skulle oppstå. – Hesten er en viktig ressurs hvis det skulle oppstå energiknapphet, sier han, og viser til at det første som vil bli bombet i en krigssituasjon vil være oljelagrene. Da vil arbeidshesten være det man har for å kunne fortsette matproduksjonen. Arbeidshestene er derfor, ifølge ham, også en del av matvareberedskapen i Norge. –Mye å spare Blir oljeprisen høy nok, vil det faktisk lønne seg økonomisk å bruke hest, mener Nielsen. – Sammenlignet med prisen på en traktor, er det mye å spare på å bruke hest i landbruket. En traktor koster rundt 500.000 kroner. For bare 50.000 kroner kan du få to hester, seletøy og plog. Hesten spiser riktignok også når den ikke jobber, men i motsetning til traktoren spiser den ingenting mens den jobber, sier han. NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Fem mål per dag: Det går naturligvis ikke like fort som med traktor, men hestene greier å pløye fem mål på en åtte timers arbeidsdag. ALLE FOTO: STEINAR SUND 70 år siden sist: På denne gården, Hæhre gård i Modum, overtok traktoren i 1952, så det er nesten 70 siden sist en slik ekvipasje var å se ute på jordet. Gårdsarbeid med hest: Jens Peder Nielsen er leder av Foreningen Arbeidshesten og gjør mye forskjellig gårdsarbeid med hest. Her er han snart klar for en ny runde med pløying. lbake i norsk landbruk Selv om hesten ikke greier å arbeide like fort som en traktor, er det heller ikke lite den får gjort på en dag. – Den greier å pløye fem mål på en åtte timers arbeidsdag, forteller Nielsen. Han mener at traktoren uansett ikke er hestens største konkurrent. – Den største konkurrenten er industrien. Det er nemlig først og fremst på grunn av industrien at folk har sluttet med landbruk og heller gått inn i annet arbeid, sier Nielsen. Arbeidshestens dag Akkurat denne dagen er det Arbeidshestens dag, og flere av medlemmene er i aksjon med hesten ute på jordet. Nielsen forklarer at det er første året de markerer arbeidshestens dag den andre lørdagen i mai. Det er imidlertid meningen at de skal gjøre dette hvert år, som en fast tradisjon for å holde jevnt fokus på arbeidshesten og dens plass i landbruket. NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Fakta Arbeidshesten HESTEPLØYING «Det er mye mer koselig og alt går veldig stille og rolig for seg.» JENS PEDER NIELSEN GÅRDBRUKER OG LEDER AV FORENINGEN ARBEIDSHESTEN ✱ Den tradisjonelle norske arbeidshesten hadde svært allsidige oppgaver: Den ble brukt til jordbruk, skogbruk og som kjøre- og ridehest både sommer og vinter i alle typer terreng. ✱ Mekaniseringen av landbruket reduserte antall hester i Norge fra 238.000 i 1946 til cirka 20.000 på 1970-tallet. ✱ I siste halvdel av 1990-årene hadde rundt ti prosent av driftsenhetene i norsk landbruk hest. ✱ Foreningen Arbeidshesten, som har 400 medlemmer på landsbasis, oppmuntrer interesserte til å ta i bruk hest i jord- og skogbruk. Foreningen har for anledningen lånt jordet på Hæhre gård i Modum. Gården er meget gammel og gårdshistorien kan følges helt tilbake til det 12. århundret. Tidligere gårdseier Tor Gudbrandsen er veldig fornøyd med at det igjen er hester å se som pløyer ute på jordet. Han forteller at det er nesten 70 år siden sist det var en slik ekvipasje ute på jordet. Traktoren overtok på gården i 1952. Den gangen var det svigerfaren hans som hadde gården. I dag er det Gudbrandsens datter, Hanne Lobben som driver gården. Hun er også til stede og overværer pløyingen på gamlemåten. – Dette er jo kjempemorsomt, sier Lobben. Kilde: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Foreningen Arbeidshesten. STEINAR SUND redaksjonen@nationen.no 13 NYHETER · NÆRINGSLIV ✱ KLIMA FOTO: NTB SCANPIX NOTERT I Oslo: Pussy Riot. AKTIVISTER Aksjonerer for fangers rettigheter ✱ Vladimir Putin gjør Russland om til et fengsel, mener Nadezjda Tolokonnikova og Maria Aljokhina i Pussy Riot. – Vi har følt Putins tredje presidentperiode på kroppen. Presset mot oss er ikke bare av juridisk karakter, vi har også følt det fysisk. Vi er blitt slått, sa Maria Aljokhina til NTB da de to Pussy Riot-aktivistene møtte pressen like etter ankomst til Norge mandag. De to aktivistene er nå i Norge for å fremme sitt nye prosjekt Zona Prava, en organisasjon for fangers rettigheter. ©NTB Torvfjerning vil gi store gassutslipp Degernes Torvstrøfabrikk har fått konsesjon til omfattende uttak fra et myrområde i Akershus. Miljøeffekten blir som utslippene fra 145.000 biler i ett år. Han mener uttakene av torv bør stanses fordi uttaket vil få så store klimakonsekvenser. Steel etterlyser systemer for å håndtere saker som dette i Klima – og miljødepartementet. Frykter fugleutryddelse Den store mengde klimagasser som vil slippes ut når torva skal utvinnes, kommer fram i beregninger som seniorforsker Arne Grønlund ved forskingsinstituttet Bioforsk har utført, skriver Dagsavisen.no. Degernes Torvstrøfabrikk har fått konsesjon til omfattende torvuttak i Flakstadmåsan, som er et myrområde på om lag 1.140 dekar i Akershus, mellom Nes og Ullensaker kommune. – En kubikkmeter torv inneholder cirka 40 kilo karbon, noe som tilsvarer 147 kilo CO2. Når torva tas ut og utsettes for luft, vil det meste forsvinne som CO2 etter få år, sier seniorforsker Grønlund til Dagsavisen. – Gedigen miljøtrussel Nyheten om torvuttaket har skapt flere reaksjoner, blant annet fra miljøvernorganisasjonen Samarbeid for biologisk mangfold (Sabima). – Det tilsynelatende uskyldige hageproduktet torvstrø er i realiteten en gedigen miljøtrussel, sier generalsekretær i organisasjonen, Christian Steel. Også Norsk ornitologisk forening er bekymret for hva som vil skje med fuglefaunaen i området hvis Degernes får sette i gang torvuttaket. De reagerer blant annet på betingelsene i konsesjonen. – Flakstadmåsan er en enormt viktig biotop. Det står for eksempel klart i konsesjonsbetingelsene at det skal legges til rette for at fuglearten Hortulan skal kunne reetablere seg på myra, men med den typen torvuttak som er planlagt, er det helt umulig, sier styremedlem i ornitologiforeningen, Håkan Billing, til Nationen. HELSE Torvuttak: Miljøvernorganisasjonen Sabima og Norsk ornitologisk forening advarer om at det planlagte torvuttaket på Flakstadmåsan i Akershus kan få store klimakonsekvenser. FOTO: ODD RYGH/NORSK ORNITOLOGISK FORENING Ingen fullgode alternativer TORVSTRØ «Det tilsynelatende uskyldige hageproduktet torvstrø er i realiteten en gedigen miljøtrussel.» Degernes Torvstrøfabrikk eies av Grønt AS under Felleskjøpet Agri. Direktør i Grønt AS, Roy Bonnegolt, sier til Dagsavisen at de er uenige i måten Bioforsk har beregnet klimagassutslippene på. Grønt AS mener det er vanskelig å estimere hvor mye CO2 som slippes løs. – I øyeblikket finnes det ikke fullgode alternativer til ren og god torv. Alternativet er å importere fra for eksempel Sverige, Finland eller Baltikum, som er kjempesvære på torvuttak. Men vi tenker at det å laste torv som er brutt i Sverige, på lastebiler for så å kjøre den til Norge ikke er noe bedre enn at vi gjennomfører et beskjedent uttak selv. CHRISTIAN STEEL GENERALSEKRETÆR I SABIMA VILDE SAGSTAD IMELAND Varsler historisk høye lungekrefttall ✱ Mer enn 2.800 nordmenn fikk lungekreft i 2011, en trist rekord den gangen. Nå varsler Kreftregisteret at enda flere ble rammet i 2012. De siste tallene fra Kreftregisteret offentliggjøres først tirsdag, men overlege Tom K. Grimsrud bekrefter overfor NTB at enda flere nordmenn fikk påvist lungekreft i 2012 enn i rekordåret 2011. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. – Andre europeiske land har hatt en dramatisk nedgang antall nye tilfeller av lungekreft, men slik er det dessverre ikke i Norge, sier Grimsrud. ©NTB Han frykter at den rødlistede Hortulan vil forsvinne helt ut av den norske faunaen. – Den allerede på nedgang i hele Norge, og det eneste stedet som egner seg for reetablering, er Flakstadmåsan. Myra er dessuten en viktig rasteplass for andre arter, sier Billing. Norsk ornitologisk forening skrev i fjor høst et brev til Degernes. I brevet ba foreningen om å få se planene for Hortulan-tilretteleggingen. Billing forteller at de ikke har fått svar på henvendelsen. Nå har de klaget konsesjonen inn for Fylkesmannen. – Vi håper på en hurtig saksgang. Myra blir ødelagt dag for dag med den grøftingen som allerede finner sted, sier Billing. vilde.imeland@nationen.no nationen.no · Følg disse sakene i dag Uvisst om jordbruksforhandlingene Grunnloven endres Fornybar energi Brudd eller avtale: 16. mai skal jordbruksavtalen være på plass, om det da ikke blir brudd i forhandlingene. Stortinget: En rekke forslag om å styrke menneskerettighetene i Grunnloven skal opp til debatt og avgjøres i Stortinget. FOTO: NTB SCANPIX Krav: En samlet fornybarnæring legger fram en analyse om behovet for bedre rammebetingelser for å utløse elsertifikatinvesteringer. FOTO: SMÅKRAFTFORENINGA FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE ✱ Mest lest på nationen.no: 1. Høgre-ordførar raser mot eige parti etter statens tilbod 2. Bøndene drøftar strategien i jordbruksoppgjeret 3. Byggingen av Norges største fjøs er i gang 14 NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 NYHETER · SAMFERDSEL MOBBING. Høyanger kommune i Sogn og Fjordane godtar boten på 100.000 kroner kommunen har fått for ikke å ha grepet inn i en alvorlig mobbesak. Rådmann Arve Varden opplyser til Bergens Tidende at kommunen har valgt å vedta boten. Det er første gang en norsk kommune får en slik bot. Kommunen ble i fjor politianmeldt av foreldrene til to elever som mente at elevene ikke fikk tilstrekkelig oppfølging, og at kommunen visste om at det foregikk langvarig psykisk og fysisk mobbing ved skolen. ©NTB Trakk anke mot spillselskap FOTO: NTB SCANPIX Høyanger godtar mobbebot Bjarte Baasland SPILL. Bedrageridømte Bjarte Baasland har trukket anken i saken mot spillselskapet bet 365. Rettssaken mellom partene skulle blitt behandlet i Høyesterett 20. mai, men denne saken blir nå hevet. – Vi har mottatt et prosesskrift fra Baaslands prosessfullmektig Miljøvennlig: Arne Asphjell i TrønderTaxi startet i 2008 opp Nordens første eltaxi. Venstre vil ha fortgang i arbeidet for å fase ut bensindrosjene. der anken trekkes. Saken er dermed ute av verden, og lagmannsrettens dom blir da stående, opplyser spillselskapets prosessfullmektig Henning E. Asheim til NTB. Borgarting lagmannsrett avviste i fjor høst Baaslands krav mot bet 365. ©NTB FOTO: NTB SCANPIX ✱ MILJØKRAV Vil forby bensindrosjer Med en rask forskrift kan et forbud mot bensin- og dieseldrosjer innføres lokalt, mener et utålmodig Venstre. Miljø- og samferdselsbyråd Guri Melby (V) i Oslo ble glad da Høyres landsmøte i helgen vedtok miljøkrav for nye storbydrosjer innen 2015. Nå vil hun hjelpe statsminister og Høyre-leder Erna Solberg med å gjennomføre landsmøtets krav om at nye taxier fra neste år må være elbil, hybrid- eller hydrogenbil, noe Solberg mener det blir vanskelig å få til. – Jeg skjønner at hun er opptatt av at ikke alt kan gjennomføres like raskt, men dette er en lavthengende frukt det bare er å plukke NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 ned, sier Melby til NTB. Solberg slo tvil Høyre-landsmøtet var knapt avrundet før statsminister og partileder Solberg slo tvil om hvorvidt vedtaket om miljøkrav til drosjenæringen kan gjennomføres innen den tidsfristen partiet vedtok. – Det er av og til litt urealistisk tempo i noen saker, for man glemmer at ting skal både utredes og sendes på høring og alle de tingene som det byråkratiske systemet medfører at vi skal gjøre, sa Solberg med adresse blant annet til vedtaket om miljøkrav for drosjer. Raskere endring Melby mener at det ikke er nødvendig å gå veien om en lovendring. – Fylkene forvalter drosjepolitikken gjennom tildeling av løyver. Der stilles det krav, for RASKENE PÅ! «Dette er en lavthengende frukt det bare er å plukke ned.» GURI MELBY (V) MILJØ- OG SAMFERDSELSBYRÅD I OSLO eksempel til tydelig prisinformasjon. På samme måte kan regjeringen gi fylkene en mulighet til å stille miljøkrav. Det krever en enkel endring av forskriften, noe som åpner for en raskere gjennomføring, sier Melby. Brev og spørsmål Som vikarierende stortingsrepresentant stilte Melby et spørsmål til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i forrige uke om muligheten til lokalt å fremme miljøkrav overfor drosjenæringen. Som miljøbyråd fra hovedstaden har hun sendt brev til departementet om det samme. – Venstre og Oslo har jobbet med en sak om miljøkrav overfor drosjenæringen siden i fjor høst. Men så slo Samferdselsdepartementet tvil om vi hadde hjemmel i lovverket. Det er bakgrunnen for vårt innspill om en enkel forskriftsendring. Jeg regner med at Solvik-Olsen har fått med seg vedtaket på Høyres landsmøte og tar det med i vurderingen før han svarer, sier Guri Melby. JON EVEN ANDERSEN, NTB redaksjonen@nationen.no 15 NYHETER · VERDEN FOTO: COLOURBOX NOTERT HELSE Krever tiltak mot alkoholmisbruk ✱ Over 3 millioner mennesker døde av alkoholbruk i 2012, sier Verdens helseorganisasjon (WHO). Regjeringer verden over oppfordres til å gjøre mer for å begrense skadene. – Mye mer er nødvendig for å beskytte verdens befolkning mot de negative følgene av alkoholbruk, sier en WHOekspert på kronisk sykdom og mental helse, Oleg Chestnov. Han sier at alkoholmisbruk tar livet av flere menn enn kvinner, at misbruket øker risikoen for å dø av mer enn 200 forskjellige sykdommer, og at til sammen 3,3 millioner mennesker døde av forhold relatert til alkoholmisbruk i 2012. ©NTB ✱ MATPRISER Sykdom sender prisen på svinekjøtt til himmels Prishopp: En virussykdom i USA har ført til at svinekjøtt er blitt betydelig dyrere det siste året. Svinekjøttet er blitt 54,5 prosent dyrere på verdensmarkedet det siste året. Årsaken er en virussykdom i USA. Lammekjøtt er blitt 33,3 prosent dyrere. Prisindeksen for kjøtt økte med 1,3 prosent i april, og med unntak av storfe økte prisene på alle typer kjøtt. Utslaget var størst for svinekjøtt, som ble 6,3 prosent dyrere denne måneden. Økningen skyldes en virussykdom som gir diaré og oppkast blant griser i USA, og prisveksten var enda kraftigere måneden før. I løpet av de 12 siste månedene har prisen på svinekjøtt steget med 54,5 prosent på verdensmarkedet, viser prisindeksen for matråvarer fra Det internasjonale pengefondet (IMF), ifølge en melding fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Prisen på kjøtt av lam og kylling økte med henholdsvis 3,1 og 1,9 prosent i april. Lammekjøtt er blitt 33,3 prosent dyrere det siste 16 året, mens kyllingkjøttet har steget med 4,6 prosent i samme periode. Kjøtt av storfe ble derimot ned med 3,2 prosent i april, mens det i 12-månedersperioden er blitt 0,1 prosent rimeligere enn før. I løpet av det siste året er kjøttprisene samlet blitt 16,3 prosent dyrere og tangerer nå rekordnivået fra årsskiftet 2010/2011. Dyrere soya Prisindeksen for vegetabilske oljer/protein økte med 2 prosent i april. Hovedårsaken er at soyabønner ble 4,8 prosent dyrere. I løpet av siste året har prisindeksen for soya steget med 5,7 prosent, mens den for hele varegruppen har økt mec 3,9 prosent. Sukker ble 0,7 prosent billigere i april, men har i løpet av det siste året steget med 1,9 prosent. Her er det imidlertid store forskjeller, og amerikansk sukker er blitt 7,1 prosent dyrere den siste måneden og 18,9 prosent dyrere i løpet av 12-månedersperioden. De store utslagene skyldes tørke i Brasil, som er verdens største eksportør av sukker. Tørken i Brasil har også slått ut på en rekke andre jordbruksvarer. Det gjelder for eksempel kaffe, som er blitt 84 prosent dyrere i løpet av det siste året. Billigere korn Kornvarer ble 0,5 prosent rimeligere i april etter en periode med prisøkning som følge av tørken i Brasil, ugunstige værforhold i USA og usikkerheten i Ukraina. I løpet av det siste året har likevel kornprisene samlet gått ned med 11,5 prosent på verdensmarkedet. Reduksjonen må sees i sammenheng med at kornprisene året før var svært høye på grunn av tørke i flere av de viktigste produksjonslandene. Gjødsel er også blitt rimeligere DIPLOMATI EU-land danner fredsinstitutt OTO: COLOURBOX Fakta Viruset PEDv ✱ Om lag 7 millioner svin har mistet livet av diaréviruset PEDv siden en ny mutasjon av viruset ble oppdaget i USA for snart ett år siden. ✱ Ble først oppdaget i Europa, men har fått stor utbredelse i asiatiske land som Sør-Korea, Kina, Japan, og Thailand. ✱ Er ikke overførbart til mennesker. Kilde: Wikipedia det siste året, og IMF regner med videre prisfall i 2014 og de to neste årene. Årsaken er at lavere priser på gass har ført til store investeringer i gjødselindustrien i USA. De lave gassprisene skyldes på sin side ny teknologi for utvinning av skifergass, som imidlertid er i ferd med å føre til store oppkjøp av dyrka mark i USA, noe som på sikt kan gi store utslag på internasjonale matpriser. CARL HAMRE carl.hamre@nationen.no ✱ Ni europeiske land går sammen om å danne Det europeiske fredsinstitutt (EIP). – En ambisiøs måte å styrke Europas diplomatiske verktøykasse på, sier EIPs leder Staffan de Mistura i en pressemelding om instituttet som offisielt startet opp mandag. Det er landene Sverige, Polen, Finland, Belgia, Luxembourg, Italia, Spania, Ungarn og Sveits (som ikke er med i EU) som går sammen om det uavhengige instituttet som skal fremme dialog i internasjonale konflikter fra sin base i Brussel. Planen er at EIP skal kunne bidra med mekling, forskning og analyse om verdens konflikter. ©NTB MIGRASJON Flyktningbåt sank utenfor Lampedusa ✱ En båt som trolig hadde 400 flyktninger om bord, har sunket sør for den italienske øya Lampedusa. Flere italienske medier melder at det var rundt 400 personer om bord i båten. Rundt 200 skal ha blitt reddet, mens minst 15 døde i ulykken, ifølge flere italienske medier. Det var et oljefartøy som varslet den italienske kystvakten om ulykken, som skjedde rundt 185 kilometer sør for Lampedusa og rundt 90 kilometer fra Libyas kyst mandag. ©NTB NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Strammer grepet: Tyske Frank-Walter Steinmeier og britiske William Hague og de andre utenriksministrene i EU utvider sanksjonslisten mot Russland. FOTO: NTB SCANPIX ✱ SANKSJONER EU vil bruke sterkere lut EU strammer sanksjonsgrepet om Russland, men holder fortsatt igjen på bredere økonomiske straffetiltak. Samme dag som EU-president Herman van Rompuy dro til Kiev for å vise unionens støtte til ukrainerne, satte de 28 europeiske utenriksministrene ytterligere 13 personer på svartelisten som fra før rommet 48 navn. I tillegg ilegges to selskaper på Krim-halvøya straffetiltak. EU holder kruttet tørt når det gjelder bredere økonomiske sanksjoner mot Russland, og retter tiltakene mot dem som har bidratt til eller tjent på russernes annektering av den ukrainske halvøya. Det er ikke enighet EU-landene imellom om bredere tiltak. – Vi bør ikke lengte etter økonomiske sanksjoner. De vil ikke bare ramme Russland, men definitivt også oss, sier Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz, mens britene vil forberede «tredje fase». EU har lagt opp til trinnvis opptrapping av sanksjoner mot Russland, og tredje fase vil innebære NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 bredere sanksjoner mot handel og økonomi og mulig våpenembargo. «Liksomtall» EU mener folkeavstemningene østukrainske separatister holdt i helgen om uavhengighet, er ulovlige. Unionen anerkjenner ikke resultatet, som ifølge de russisktalende separatistene ga et valgskred for uavhengighet. – Sifrene er ikke så interessante. Det er liksomtall fra et liksomvalg, sier Sveriges utenriksminister Carl Bildt. – De har null kredibilitet. De innfrir ingen standarder om objektivitet, gjennomsiktighet, rettferdighet. Arrangørene lot ikke engang som de innfridde dem, sier britenes William Hague om de «såkalte folkeavstemningene». Venter på handling Separatistene gjennomførte helgens avstemninger selv om Russlands president Vladimir Putin ba om at de ble utsatt. EUs utenriksministre er uansett ikke overbevist om Putins holdning. – Vi har hørt mange positive ord, men ikke sett mye handling. Oppfølgingen har ikke imponert meg, sier Nederlands Frans Timmermans om Putins oppfordring til de russisktalende separatistene. – Man må dømme Moskva VENTER HANDLING «Vi ser fortsatt etter tegn på reell nedtrapping.» CATHERINE ASHTON EUS UTENRIKSSJEF Fakta Krisen i Ukraina ✱ EU og USA har innført sanksjoner mot sentrale russere og Krimborgere. ✱ Øst i Ukraina okkuperte prorussiske separatister i april offentlige bygninger i en rekke byer. ✱ Ukrainske regjeringsstyrker har ikke lykkes i å gjenopprette kontrollen i området. Ved opprørernes hovedsete Slavjansk har det vært kamper siden 24. april. ✱ I Odessa døde 42 mennesker i sammenstøt 2. mai. ✱ 7. mai sa Putin at russiske styrker er trukket tilbake fra grensen. NATO svarte at de ikke så tegn til russisk tilbaketrekning. ✱ Folkeavstemningene ble gjennomført etter planen 11. mai. Ifølge separatistene stemte et overveldende flertall for løsrivelse. Regjeringen i Kiev og vestlige land avviser avstemningen som en ulovlig farse. mindre ut fra ord og mer ut fra handling, sier Bildt. – Vi ser fortsatt etter tegn på reell nedtrapping, sier EUs utenrikssjef Catherine Ashton om signalene fra Moskva. blir gjennomført, og på en ordentlig måte, sier Danmarks utenriksminister Martin Lidegaard. – OSSE jobber hardt for å gjøre det mulig med et fritt og rettferdig valg. Vi skal ha en av de største observatørstyrkene i organisasjonens historie, sier OSSE-leder Didier Burkhalter. – Viktigst er å få til reell dialog mellom aktørene og at den er konstruktiv. Vi kan bidra til det, sier han. Valg Ukraina skal etter planen gjennomføre presidentvalg 25. mai, midt i den ustabile situasjonen øst i landet. EU stiller seg samlet bak Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) før valget. – Det viktigste er at det valget ANNE MARTE VESTBAKKE, NTB redaksjonen@nationen.no 17 DEBATT Delta i debatten, skriv til oss! Send ditt innlegg til: debatt@nationen.no Tekstlengder: Innlegg kan også sendes per post til Nationen, Postboks 9390 Grønland, 0135 Oslo. Merk konvolutten «debatt». Innlegg som sendes elektronisk blir prioritert. Kronikk: Maks 3500 tegn med mellomrom. Leserinnlegg: Maks 2500 tegn med mellomrom Kun bestilte kronikker honoreres. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innsendt stoff og til å publisere det elektronisk. NETT KRONIKK Sagt på nationen.no Storfjøs Hvor langt må graset til den «eventuelle» plansiloen kjøres? Hvor langt må gjødselen kjøres, fra de 1.400 dyrene, som skal spise mye importert kraftfor? Hvordan skal man få de 1.400 dyrene ut i friluft, slik man er pålagt? Ved daglige transporter med dyrebil? Kjell Arne Larsen Død rein Nå kan en undres over hvor mye ulv, jerv og bjørn det er i Finmark som klarer å fortære såpass mange rein.Tar en med sauetapene i tillegg, viser det at rovdyrtellingene må være fullstendig misvisende. Og enda har ingen fortatt telling av rovdyrtapene i villreinstammen. Bjørn Blokhus Rovdyr Strålende, er helt euforisk av glede ved dette budskapet. Maken til fornuftig og klok fylkesmann skal en lete lenge etter. Tre ganger tre hurra for den kloke Fylkesmannen som innvilget effektive tiltak for uttak av rovdyr. John Løvaas Statens mann i jordbruksforhandlingene: Leif Forsell. FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE Et oppgjør for vekst? J ostein Vik beskriver tilbudet fra statens side i årets jordbruksforhandlinger som «et oppgjør for vekst» i Nationen 10.mai 2014. Hans konklusjon er basert på den sterke omfordelingen til fordel for større bruk som ligger i tilbudet. te råvarer. Men samtidig sulter det over 800 mill. mennesker rundt om i verden. Bare en regjering som består av Høyre og Frp er vel istand til ute å rødme å foreslå en landbrukspolitikk som innebærer at Norge bruker sin kjøpekraft og «stjeler» for til husdyra våre, istedet for at det blir brukt som mat til fattige og de som sulter i verden. Vik beskriver også konsekvensene, som jeg tror han har rett i: Økningen av melkproduksjon gjennom større bruk og høyere avdrått vil øke bruke av importert kraftfor. Grunnen er selvsagt at flytting av melkekvoter må til. Verre blir det å flytte de tilhørede areala! Dermed blir det foring med kraftfor, også siden beitebruk i realiteten er umulig for større ku-bruk, ihvertfall i utmarka. At det koster mer å støtte bønder i Norge, slik at de kan ta ibruk ressursene som ligger i utmarka vår til vår egne matproduksjon, er god nok begrunnelse for regjeringen til at de vil bidra til at det fortsatt skal dø 14.000 barn daglig av sult og sultrelaterte sykdommer. 2014 er FNs år for familiejord- Stortinget har sagt at norsk land- bruk skal produsere mer mat, minst i takt med befolkningsøkningen med 1 % årlig. Men Stortinget har også sagt at veksten i hovedsak skal skje basert på norske ressurser, da intensjonen er økt selvforsyning. Kraftffor til produksjon av melk og kjøtt er i hovedsak importert korn og oljevekster. Men dette er minst like godt egnede matvarer for mennesker som til kyr. Kua er fortsatt en drøvtygger og et beitedyr, ihvertfall her hos meg. Regjeringen legger derfor opp til økt matproduksjon på importer- 18 NATURLOV «Her til lands fremstilles det som om bruksnedlegging og strukturendringer innen landbruket er en naturlov.» bruk. Dette er året som Solbergregjeringen bruker til å industrialisere norsk landbruk. FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier De Shutter, sier i et intervju at det er i ferd med å danne seg en ny internasjonal konsensus om at det industrialierte landbruket har møtt veggen. Både nasjonale regjeringer (kanskje med unntak av Solberg-regjeringen), FN-systemet med mat- og landbruksorganisasjonen FAO og Verdensbanken er enige om tre sentrale mål for verdens landbruk: • Alle land må arbeide for å fø seg selv. • Vi må være bevisste kostholdet vårt, og særlig overforbruket av kjøtt. • Industrilandbruket med stort forbruk av kunstgjødsel og kjemikalier har møtt veggen. Ikke rart at det har vært stille om denne FN-markeringen i Norge! Her til lands fremstilles det som om bruksnedlegging og strukturendringer innen landbruket er en naturlov. Østerrike derimot beviser at dette er kun er et resultat av bevisste politiske handlinger. Alpelandet har beholdt en småskalastruktur og en naturlig bruksstruktur som har resultert i at dyrkajorda fortsatt er i bruk og blir godt tatt vare på. De har en høy selvforsyningsgrad, landbruket produserer matvarer til konkurransedyktige priser, landbruket har en inntekt som kan sammenlignes med andre grupper. Storfjøs: Hvordan skal man få 1.400 dyr ut i friluft?, spør Kjell Arne Larsen på nationen.no. FOTO: STATSBYGG Sagt på Twitter Marthon Skårland har ingenting å være frustrert over. Større bruk står i Høyres partiprogramKombinasjonsbruk mister tilskudd. HALVOR THENGS @HTHENGS Samdriftsbonde taper tilskudd på sau. Ressurseffektivt, men for komplisert for Listhaug? RAGNA KRONSTAD @RAGNAK Landbruket drives miljø- og ressursvennlig og bidrar i stor grad til lokal verdiskaping, spesielt i Alpene, gjennom å produsere det kulturlandskapet som gjør at Tyrol har 35 prosent av alle overnattingsdøgn i reiselivet i Østerrike. Stein Brubæk Styreleder i Internasjonalt Utvalg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag @TSundtoft Landbruket kan være en del av løsningen. Få signaler om klimasmart landbruk så langt. Bønder kjenner endring på kroppen. NORGES BONDELAG @NORGESBONDELAG Bønder gir meg gjøkungeassosiasjoner. De får ALDRI nok tilskudd og har «en million» gode argumenter for mer #landbruk. RUNE NORUM @NORUM NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 LANDBRUK NÆRING Til Tines konsernstyre Det må handles – nå Hvilket standpunkt vil Tine gå Jeg har lagt merke til at Tine viser til faglagene når det kommer til for eller hvilket standpunkt har spørsmål om landbrukspolitiske Tine gått for når det gjelder hespørsmål som angår meg og an- ving av kvotetak gjennom sin redre melkebønder. Henvendelser i presentant i faglagene? I følge offentlig forskrift, skal media eller internt blir besvart på samme måte, eller man blir møtt fra og med i år, alle landets kyr ut av fjøsene. Det har vært kjent i 10 med taushet. år. Enten på beite eller ut Tine sitter i styret i begge til lufting. Jeg regner faglagene som represom selvsagt at Tisentanter for 10.000 ne sine rådgivere melkebønder. Tine har tatt høyde kan derfor ikke for det ved svare med å vise planlegging til faglagene når av nye fjøs, Tine selv sitter både praktisk i faglagene sine og økonomisk. styrer som beBeiting er bra slutningstaker! fordi det gir Tine Eierne har krav på sin merkevare økt å vite hvilke standgoodwill, noe også punkt Tine sin repreTine har skjønt sentant inntar når Avkreves informasjon: siden de brubeslutninger skal Styreleder i Tine, Trond ker beitende tas i henholdsvis Reierstad. FOTO: HAAKON BARSTAD kyr i sin reklaNorges Bondelag me for Tine-proog Norske Bonde og dukter. Hva er Tine Småbrukarlag. Vi får ikke sitt standpunkt i denne saken når vite! påtrykket kommer om å endre Jeg har følgende spørsmål: Treindustriens medlemsbedrifter forholder seg til en meget krevende konkurransesituasjon. Som resten av fastlandsindustrien preges treindustriens bedrifter av en oljedrevet nasjonal økonomi. Det stiller store krav til bedriftenes produktivitet og til konkurransedyktige rammebetingelser for å bidra til verdiskaping i Norge. Transportkostnader utgjør en vesentlig andel av kostandene. Samferdsel er en betydelig konkurranseulempe for næringslivet. Den rødgrønne regjeringen besluttet å øke totalvekt for tømmerbiler i Norge fra 56 til 60 tonn og 24 meter lengde gjennom forskriftsendring høsten 2013. Den enkelte kommune og fylke må sørge for oppklassifisering av veilistene i samarbeid med de lokale Vegkontorene, for at man skal få effekt av forskriftsendringen. Treindustrien har i samarbeid med Skogeierforbundet og øvrige organisasjoner i verdikjeden jobbet aktivt for at kommunene skal følge opp. Våler kommune er den første og eneste kommune som så langt har sørget for 6o tonn og 24 meter på veistrekninger i kommunen. Dessverre gjenstår mange veistrekninger rundt om i landet. Den svenske regjeringen tar til ordet for at svenskene kan kjøre tømmertransport på opptil 74 tonn bruttovekt og 25,25 meters lengde. Finland fikk økt totalvekt allerede i oktober i 2013. I regjeringsplattformen går forskriften for å slippe å ha kyrne ut på beite? Faglagene går nå til forhandlinger med staten. Når en avtale foreligger vil Forhandlingsutvalget gå til sine respektive styrer i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å spørre om råd. Brudd eller ikke! Kan Tine i etterkant referere på Tine sin medlemsside hva Tine har gått for og med hvilken begrunnelse? Eierne har krav på å vite det. Generelt blir landets melkeprodusenter skjermet fra å få informasjon om hva Tine sine representanter går for i saker som er relevant for melkeprodusentene i de respektive styrene i faglagene. Standpunkt som blir tatt, spesielt innretning i jordbruksavtalen, har stor betydning for enkelteiere i Tine. Kan Tine for ettertiden legge ut på Tine sin medlemsside informasjon om hva de vil gå for eller har gått for i slike saker, og med begrunnelse? Svein Arild Aae Tine-eier JORDBRUKSOPPGJØR Gi bøndene et anstendig oppgjør Hedmark Senterparti ønsker å øke vår nasjonale matproduksjon, noe Stortinget har vedtatt i Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords. Vi ønsker å gi ungdommen mulighet til å satse på landbruk. Da trenger vi gode forutsigbare rammebetingelser og at det er økonomisk lønnsomt å produsere mat. Vi ønsker et variert landbruk med ulik bruksstørrelse spredt utover hele landet. Dagens regjering står for en radikal kursendring i landbrukspolitikken. Dette viser de med all mulig tydelighet i det katastrofalt dårlige tilbudet til bøndene i årets jordbruksoppgjør. Årets tilbud er 500 mill kroner lavere enn det den rødgrønne regjeringa tilbød da det ble brudd i forhandlingene for to år siden. Høyre og Fremskrittspartiet vil ha tollreduksjon, økt konkurranse, frikobling fra distriktspolitikk, reduserte overføringer og mer vekt på produksjonsavhengig støtte. Forutsigbarheten hos dagens regjering gjelder store enheter og at de små skal bort. Kombinert med et særdeles dårlig tilbud i jordbuksoppgjøret betyr det dårligere økonomi for hele landbruket, og spesielt for de mindre brukene. Stort og enda større er det som gjelder for denne regjeringa, til tross for at all forskning viser at det ikke er bedre økonomi i større bruk enn i små. Landbruksministen ser helt bort fra at det i vårt bratte og kuperte land med fjell og fjorder ikke er mulig å ha så store enheter som hun drømmer om. FrP og Høyres politikk vil føre til at man legger ned mjølke- og kjøttproduksjonen i fjellbygdene og flytter den til flatbygdene. Det er svært dårlig ressursutnyttelse, ja regelrett sløsing, at Østerdalen blir liggende øde og at man skal produsere gras på kornjorda på Hedemarken. Hedmark Senterparti håper at forhandlingene vil føre til et betydelig løft og en annen innretning på jordbruksoppgjøret enn det landbruksminister Sylvi Listhug varsler i årets såkalte «tilbud». Forøvrig et «tilbud» hun varslet FØR hun mottok kravet fra landbruksorganisasjonene. Hedmark Senterparti mener at situasjonen i forbindelse med årets jordbruksoppgjør er helt ekstraordinær. Skulle det derfor bli brudd i forhandlingene vil vi oppfordre Senterpartiets stortingsgruppe til å fravike prinsippet om å stemme for statens tilbud i Stortinget. Hedmark Senterparti vil videre oppfordre stortingsgruppa til å søke å finne sammen med våre rødgrønne venner og de andre sentrumspartiene på Stortinget i denne saken. Dette for å sikre flertall for et anstendig jordbruksoppgjør, med en innretning som sikrer et variert landbruk og matproduksjon i hele landet. Olov Grøtting Nestleder i Hedmark Senterparti det frem at regjeringen vil gjøre infrastruktur til en konkurransefordel for nasjonen. Dette er meget positivt. Forventningene i næringslivet er store til at Norge skal få et topp moderne samferdselsnett på nivå med sammenlignbare land, i tråd med lovnadene i regjeringsplattformen. Treindustrien ber derfor regjeringen leve opp til løftene, og offensivt sørge for tiltak som kompenserer for de konkurransefordelene våre viktigste konkurrenter nå oppnår ved at det åpnes for 75 tonn for tømmertransport i Sverige og Finland. Prosessen med statsbudsjettet for 2015 er i gang, og næringslivet har store forhåpninger om bedre konkurransekraften snarest mulig. Mange veistrekninger i kommunene kan åpnes for tømmertransport på 60 tonn og 24 meter uten investeringer, ved at kommunene oppklassifiserer veilistene. Videre kan modulvogntogordningen gjøres permanent, slik at det blir mulig å investere i denne type kjøretøy. Mye kan gjøres uten bevilgninger, det handler først og fremst om politisk vilje. Treindustrien ber Samferdselsministeren vise handlekraft nå, og sørge for at kommunene følger opp forskriftsendringen slik at veinettets kapasitet kan utnyttes. Samtidig ber vi om at modulvogntogordningen gjøres permanent snarest mulig. Heidi E.F. Kielland Adm. direktør i Treindustrien ROVDYR Avventer Stortingets behandling Rovviltnemndene har sendt brev med spørsmål om rovviltpolitikken til Klima- og miljødepartementet. Senterpartiet har brakt mange av de samme spørsmålene inn for Stortinget i form av et representantforslag. Vi er opptatt av å føre den rovviltpolitikken som Stortinget har vedtatt. Derfor ser Klimaog miljødepartementet det som naturlig å avvente Stortingets behandling før vi gir et svar til rovviltnemndene. Nemndene vil få svar så snart komitéinnstillingen foreligger. Fristen for dette er 15. mai, ifølge Stortinget. Nationen skriver torsdag 8. mai at Klima- og miljødepartementet ikke har svar på rovviltnemndenes brev etter tre måneder. Årsaken er altså at vi avventer Stortingets behandling av de samme spørsmålene. Tine Sundtoft Klima- og miljøminister nationen.no Vi har stilt følgende spørsmål: Bøndene krever ti ganger mer enn hva staten tilbyr. Er det riktig av bøndene å gå i forhandlinger om en jordbruksavtale? Vet ikke: 7% Nei: 26% Ja: 67% ANTALL STEMMER: 2371 Fra korn til gras?: Arealer som er godt egnet for kornproduksjon, kan gå bli grasareal. NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Hver dag finner du avstemninger og meningsmålinger om aktuelle temaer på nationen.no. Klikk deg inn og stem! FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN 19 NATIONEN RUNDT NOTERT Kake- og fossefest BRENSEL App for å måle energi i veden ✱ I forbindelse med et forskingsarbeid for å finne bedre metoder for omsetning av fyringsved har Skog og landskap lansert en ny rapport hvor omsetningen baseres på måling av vekt og fuktighet. I arbeidet er det også utviklet og lansert en gratis app til smarttelefoner og nettbrett, melder NTB. I pressemeldingen fra NTB heter det videre at fyringsved er en viktig energibærer i Norge. På landsbasis brukte hver innbygger i 2011 i gjennomsnitt 245 kilo ved. I en ny rapport fra Skog og landskap vises det til at fyringsved i dag omsettes i hovedsak etter volum-, løst eller stablet, og fortrinnsvis i sekker. HELSE Kraftig slanking kan gi snorkestans ✱ Om du snorker kraftig og lider av det som heter søvnapnè kan du bli kvitt plagene ved å gå ned i vekt, går det fram av en nyhet på hjemmesidene til NRK Vestfold. NRK viser til ny forsking som er gjort på personer som er sykelig overvektige. Fire av ti ble kvitt sin søvnapnè uten operasjon. I fjor ble 3000 personer operert i Norge på grunn av sykelig overvekt. 2000 ble behandlet av det offentlige. Ifølge lege Jan Magnus Fredheim ved øre-nese-hals avdelingen, Universitetssykehuset i Oslo, er søvnapnè i dag den mest utbredte følgesykdommen av fedme hos sykelig overvektige, ikke diabetes. Mektig inntrykk: Steindalsfossen er en del av 18 stopp-punkter langs sentrale kjøreruter i Norge. Opplevelsen blir forsterket med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst på tilrettelagte utsiktspunkter og rasteplasser på spesielle veistrekninger i landet. FOTO: STATENS VEGVESEN Statens vegvesen åpner sin nye turistattraksjon ved Steindalsfossen 21. juni. Det blir kake- og fossefest ved innfallsporten til Nasjonal Turistveg Hardanger. – Det bakes neppe så mange kaker som er større enn denne i Norge i år, sier pressetalsmann Per Ritzler ved Turistvegseksjonen, Nasjonale Turistveger. I forbindelse med åpningen av det nye servicebygget ved Steindalsfossen skal det serveres en kake på hele ni kvadratmeter. Ritzler forteller at det kommer mye folk til åpningen, og at det er viktig med nok kake til alle. Det blir en folkefest med kaffe, sang og musikk under den offisiell åpning ved statssekretær Bård Hoksrud (Frp). Nyskapende arkitektur Ifølge en pressemelding fra Statens vegvesen har etaten lagt til rette trafikalt og estetisk med parkering, fossesti og et nytt servicebygg i nyskapende arkitektur. Om selve Steindalsfossen heter det at den er en viktig innfallsport til Nasjonal Turistveg Hardanger. Den aktuelle fossen er stor og mektig. Gjennom en spesiell fjellformasjon i fossefallet er det mulig å gå tørrskodd under fossen. Det nye anlegget er bygget i plateforskalt betong, i en spesiell grønnfarge som harmonerer med omgivelsene. Ny turistattraksjon Mer tilrettelagt: Det nye serviceområdet innbyr til en stans med en kaffekopp. FOTO: STATENS VEGVESEN ● Sogndal ● ● Steindalsfossen Bergen Fakta Nasjonale attraksjoner ✱ Attraksjonen Nasjonale Turistveger er 18 ulike kjøreruter gjennom vakker norsk natur. TRANSPORT Rask ferje kan gi ny passasjervekst Kilde: Statens vegvesen Området rundt Steindalsfossen er oppgradert med en stor og romslig parkeringsplass, nytt toalett, nytt servicebygg med turistinformasjon samt opprusting og sikring av stien opp til fossen. KJEMPEKAKE «Det bakes neppe så mange kaker som er større enn denne i Norge i år.» WERNER WILH. DALLAWARA PER RITZLER PRESSETALSMANN, TURISTVEGSEKSJONEN ✱ Torsdag 15. mai starter Fjord Line årets speilinger mellom Kristiansand og Hirtshals med HSC Fjord Cat. Den hurtiggående katamaranen har siden 2006 tatt med rundt 1,6 millioner reisende i sommermånedene over Skagerak, melder Fjord Line i en pressemelding. I fjor var det 200.000 passasjerer som reise med selskapets katamaran. Forhåndssalget av billetter så langt i år gjør at rederiet er av den oppfatning av at det kan gå mot passasjerrekord over Skagerak i sommer. werner.dallawara@nationen.no Bustenskjold hadde reist seg og sto ettertenksomt og snodde Tekst: Sigurd Lybeck bartene. Han hadde et trist uttrykk i øynene. – Mitt hjerte gremmer seg, mumlet han. – Hvordan kan verden Illustrasjoner: være annerledes når menneskene sjølve itte er likere? Han gjorde brått helt om og vandret stolt og ensom nedover vegen igjen. Anders Det ver som han så i et glimt at først og fremst måtte en holde Bjørgaard dommedag over seg sjølv, skulle verden forandres. 20 På samme tiden sprang det et langt rekel ut tre Myrengstabburet med et kjøttlår under armen. Det var ingen annen enn den gamle hedningen fra Plassbakken. – Verden vil bedrages, mumlet han og fliret skjevt i skjegget. Og nå hadde han passet anledningen til å kvarte litt suvel mens huset sto tomt. Det var nemlig han og ingen annen som hadde skrevet den bespottelige plakaten om dommedagen og verdens ende. FOTO: FJORD LINE JENS VON BUSTENSKJOLD Ekspressfart: Katamaran. NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 7 2 0 +1 0 I DAG I MORGEN +1 Tromsø Lettskyet vær. Trondheim Delvis skyet og opphold. +2 Klarvær Lettskyet Tromsø 0 Skyet eller delvis skyet og sluddbyger. LANGTIDSVARSEL EUROPA I DAG Torsdag Fredag Lørdag Troms & Finnmark Trondheim Delvis skyet og mest opphold. +4 +8 +15 +13 Bergen Skyet eller delvis skyet og regn eller regnbyger. Oslo +3 Skyet eller delvis skyet og opphold. SOLA OPP NED Tromsø Trondheim Bergen Oslo 02.05 23.25 04.19 22.12 05.04 22.07 04.42 21.43 Det blir sol. Oslo Det blir sol. 10 Skyet/ over skyet +7 Regnbyger +12 +15 +14 +1 SOLA OPP NED Tromsø Trondheim Bergen Oslo 01.57 23.35 04.16 22.15 05.01 22.10 04.40 Tordenbyger 21.45 +33 Europa +5 Trøndelag Møre & Romsd. Vestlandet Sluddbyger Snøbyger +10 Regn +13 +12 Fjelltraktene i Sør-Norge Regn og torden +11 10 +22 +18 +19 +18 3 +5 12 +14 +20 +12 +14 +12 Nordland Delvis skyet +7 9 Bergen Delvis skyet Sludd 12 4 +11 Snø SUDOKU Østafjells 6 +25 Onsdag +25 Athen Barcelona +12 +14 Berlin +9 Geneve København +12 +15 London +18 Madrid +20 Moskva +14 Paris Warszawa +16 Roma +18 Stockholm +12 +24 Torsdag +25 +18 +12 +11 +12 +15 +20 +17 +14 +14 +19 +13 Turistbyer Onsdag Torsdag +25 Algarve +20 Alicante +25 Kreta Las Palmas +28 +19 Maderia +22 Malaga Mallorca +19 +32 Phuket Rhodos +20 Tunis +33 +22 +19 +28 +31 +20 +22 +18 +33 +20 +21 LESERBILDE 6ANSKELIGHETSGRADAV Slik løser du sudoku: ✱ Hvert av kvadratene med 3x3 ruter (kalles regioner) må fylles med alle tallene fra 1 til 9. ✱ Hver vannrett og hver loddrett linje må også inneholde alle tall fra 1 til 9. ✱ Et tall skal ikke forekomme mer enn en gang per rad (vannrett og loddrett) samt region. Det finnes bare én løsning på hver oppgave. ©VEGARD HANSSEN NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Løsningen på gårsdagens oppgave: Per Anton Berge har tatt bilde fra gårdsplassen på Råde, der lille Elida prøver å mate katten. nationen.no Vi vil gjerne ha dine bilder. Du kan enten sende bilder til blinkskudd@nationen.no eller dele bilder på Instagram med hashtag #bygdagram. Vi trykker daglig leserbilder i avisa. Hver uke plukker vi ut et blinkskudd som presenteres lørdager med kommentar fra våre fotografer. Blinkskuddfotografen får tilsendt tre flakslodd. Ukas beste bilde blir også med videre til finalen ved årets utløp. Nationen vil senere kunne bruke bildene i andre sammenhenger, hvis ikke det gis spesifikk beskjed om reservasjon. 21 TIRSDAG 13. MAI 18.15: Riksforsamlinga 06.30 Mat med Niklas (r) (13) 07.00 De danske druer (r) (5) 07.30 NRK nyheter 09.15 Jessica Fletcher (r) (18) 10.00 NRK nyheter 10.10 Med hjartet på rette staden (r) (18) 11.00 NRK nyheter 11.05 Norge rundt (r) 11.30 Skaperverket (r) (4) 12.00 NRK nyheter 12.15 Gintberg i utkanten (r) (5) 12.45 Glimt av Norge: Bymarka (r) 13.00 NRK nyheter 13.05 Jessica Fletcher (r) (18) 13.50 Filmavisen 1959 (r) 14.00 NRK nyheter 14.05 Hygge i Strömsö (r) (9) 14.45 Motorsøstre (r) (9) 15.00 NRK nyheter 15.10 Folk: En Eidsvollsreise 200 år etter (r) 15.50 Fysikk på roterommet (r) 16.00 NRK nyheter 16.10 Jakten på Norge 1814-2014 (r) (7) 17.00 NRK nyheter 17.15 Ut i nærturen (r) 17.30 Oddasat 17.45 Tegnspråknytt 17.50 Utrolige kaker (r) (5) 18.15 Riksforsamlinga (r) (5) Norsk underholdningsserie. 18.45 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen 19.45 Ut i naturen Norge på tvers med Maria. Redd for å være alene, for mørket, for det ukjente, for store dyr og for edderkopper. Maria Grøntjernet (18) er ikke så ulik mange andre tenåringer, men hun har gjort noe få andre på hennes alder har gjort. Hun har gått Norge på tvers – på et av landets tykkeste punkt, hele 650 km, som 16-åring. 20.15 Det gode bondeliv (9) Da. livsstilsserie. I Ebeltoft får Frank brygget ølet sitt av bygget han har dyrket. Først må det renses for rotspirer. På jordet står rugen høyt, og to nye griser er kommet til gården. 20.45 Extra-trekning 20.55 Distriktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21 21.30 Whitechapel (1) Br. krimserie. Chandler, Miles og teamet gransker et merkverdig mord i London. En mann ble drept med steiner idet han forsøkte å flykte. 23.00 Kveldsnytt 23.15 Veien til Brasil (3) Dokumentarserie. 23.45 Herskapelig redningsaksjon (r) (2) Br. dokumentarserie. 00.30 Kronjuvelene (r) 01.30 Veien til Brasil (r) 02.00 Folk: En Eidsvollsreise 200 år etter (r) 02.40 Boardwalk Empire (r) 03.35 Oliver Stone: USAs skjulte historie (r) 04.35-05.35 Mannen og havet (r) 20.55: Atelieret 10.00 Oddasat – nyheter på samisk (r) 10.15 Distriktsnyheter 12.40 Landeplage (r) (3) 13.10 Kirkekunst med Søren (r) 13.40 Verdas språk (r) (1) 14.10 Aktuelt (r) 14.50 Urix (r) 15.10 Den vidunderlige kysten (r) (1) 16.10 Med hjartet på rette staden (r) (18) 17.00 Derrick (r) (1) 18.00 Dagsnytt atten 19.00 Silkeveien på 30 dager (r) (8) Fi. reiseserie. Ville Haapsalo er kommet til Kasakstan der han besøker et observatorium fra Sovjet-tiden. 19.45 Riksforsamlinga (r) (7) Norsk underholdningsserie. 20.15 Aktuelt 20.55 Atelieret (r) (6) Irma Salo Jæger. Møter med samfunnsengasjerte kunstnere. I unge år var Irma Salo Jæger en av de som kjempet for kunstnernes vilkår i en materielt orientert verden. 21.25 Oddasat 21.30 Mannen og havet Sv. dokumentar. 14 år gammel leser Martin Falklind romanen «Den gamle mannen og havet». Siden har han drømt om å kjempe med en fisk som er større enn båten hans. Etter fire ekspedisjoner til Mexico er filmen om å fange sverdfisk fra en kajakk blitt en realitet. 22.30 Urix 22.50 Luck (1) Am. dramaserie. Dustin Hoffman spiller rollen som «Ace» Bernstein i en dramaserie som kaster et provoserende lys over miljøet ved en galoppbane i California. 23.45 Gjenerobringen av norske hav (r) Norsk dokumentar. 00.35 Ut i naturen (r) 01.05 Oddasat (r) 01.20-03.45 Distriktsnyheter 20.00: Hjem igjen 06.00 Alarm 112 – Luftambulansen (r) (5) 06.30 Nyhetene 06.55 God morgen Norge 10.00 God morgen Norge (r) 11.45 Skogheim flytter inn (r) (11) 12.35 Hus til salgs – oppussing (r) (4) 13.30 Mitt drømmehjem (r) (11) 14.30 Norges Grillmester (r) (3) 15.30 Naboer (6617) 16.00 Home and Away (r) (5882) 16.30 Home and Away (5883) 17.00 Deal or no deal? (r) (2) 18.00 Oppgrader! (r) (23) Norsk gameshow. 18.30 Nyhetene 18.45 Været 18.50 Sportsnyhetene 19.00 Hotel Cæsar (r) (151) Norsk såpeopera. 19.30 Hotel Cæsar (152) Norsk såpeopera. Jens August tror ikke på resultatet av DNA-testen. Med spade oppsøker han Georgs gravsted nattestid. Dagen etter drar han rett til laboratoriet og krever ny test. Han vil en gang for alle bevise at Edvin er en svindler og ikke en ekte Anker-Hansen. 20.00 Hjem igjen (8) Siste episode! Norsk dokumentarserie. Den danskfødte møbeltapetsereren Børge (79) våknet av rare lyder natt til julaften. Luften var fylt av røyk, og han fikk fomlet seg ut av huset i mørket. Han løp over til datteren som bodde rett over gaten. Huset hans sto nå i fyr og flamme. 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Grey's Anatomy (19) Am. dramaserie. Christina blir nominert til en prestisjepris. Bailey prøver å hjelpe en gutt uten immunsystem og Richard leverer en av sine «peptalks». 22.40 Else – Høydepunkter Gjennopplev høydepunktene fra siste sesong av Else. 23.40 The Good Wife (19) Am. dramaserie. 00.40 Lærkevej (7) Da. dramaserie. 01.30 Criminal Minds (r) 02.15 Numbers (r) 03.00 Detroit 1-8-7 (r) 03.45 Ringer (r) 04.25 Alarm 112 – På liv og død (r) 05.10-06.00 112 – Politiet (r) 21.00: Costa del Kongsvik 06.00 Tom og Jerry (r) (2) 06.20 Batman the Brave and the Bold (20) 06.45 Ullared (r) (7) 07.35 Happy Endings (r) (8) 08.00 Cougar Town (r) (2) 08.25 Den syvende himmel (r) (6) 09.15 The Real Housewives of Miami (r) (1) 10.05 Millionær søker kjæreste (r) (3) 10.55 Millionær søker kjæreste (r) (4) 11.55 The Big Bang Theory (r) (4) 12.20 The Big Bang Theory (r) (5) 12.50 Mom (r) (1) 13.20 Melissa & Joey (21) 13.45 Den syvende himmel (r) (7) 14.45 Ullared (r) (8) 15.40 Cougar Town (r) (3) 16.10 Friends (r) (22) 16.40 Friends (r) (23) 17.10 Two and a Half Men (r) (13) 17.40 Two and a Half Men (r) (14) 18.05 The Big Bang Theory (r) (6) Am. komiserie. 18.30 The Big Bang Theory (r) (7) Am. komiserie. 19.00 Mom (2) Am. komiserie. Christy og Bonnie har en ny familiekrise å ta seg av, noe som bringer dem tettere sammen. 19.30 4-stjerners middag (58) Norsk underholdningsserie. Charlotte Thorstvedt skal lage treretters middag og starter med å servere kamskjell. 20.30 The Big Bang Theory (23) Am. komiserie. 21.00 Costa del Kongsvik (10) Norsk komiserie. 21.30 Typisk deg med Petter Schjerven (10) Norsk underholdningsserie. Petter Schjerven dykker ned i ondskapen og godheten. 22.30 Special Victims Unit (10) Am. krimserie. 23.30 Castle (r) (21) Am. krimserie. 00.25 CSI: Miami (r) 01.20 Special Victims Unit (r) 02.15 CSI: NY (r) 03.05 C.S.I. (r) 03.55 Boston Public (r) 04.40 Rookie Blue (r) 05.30-06.00 Lykkelig skilt (r) 18.30: Hot Listings Miami 06.00 Miss Advised (r) (7) 07.00 TV-shop 08.00 Alle elsker Raymond (r) (86) 08.30 Ekstrem oppussing USA (r) (23) 09.20 Revenge (r) (19) 10.10 Hell's Kitchen USA (r) (20) 11.05 Luksusfellen (r) (1) 12.00 The Ellen DeGeneres Show (r) (98) 13.00 Ekstreme samlere (r) (3) 14.00 MasterChef USA (r) (3) 15.00 How I Met Your Mother (r) (21) 15.30 How I Met Your Mother (r) (22) 16.00 Kongen av Queens (r) (73) 16.30 The Ellen DeGeneres Show (99) 17.30 NCIS (r) (5) 18.30 Hot Listings Miami (4) Am. realityserie. Sunita arrangerer blind date for Katrina. Senere drar Katrina i Davids 30-årslag, hvor hun møter Bens forlovede for første gang. 19.30 Luksusfellen (r) (2) Norsk livsstilsprogram. 20.30 Supersize VS. Superskinny (1) Br. realityserie. To personer med ekstreme matvaner må bytte diett i fem dager. Den ene deltageren er sykelig tynn, den andre er alvorlig overvektig. 21.30 Paradise Hotel (46) Norsk realityserie. Svartedauen har kommet til Paradise Hotel! 22.30 Two and a Half Men (18) Am. komiserie. Walden får en invitasjon til en lanseringsfest for sin ekskjærestes butikk. 23.00 How I Met Your Mother (20) Am. komiserie. 23.30 Sex og singelliv (r) (82) Am. komiserie. 00.05 How I Met Your Mother (r) 00.35 How I Met Your Mother (r) 01.05 Paradise Hotel (r) 02.05 NCIS (r) 02.55 Kongen av Queens (r) 03.25 Bones (r) 04.15 Bones (r) 05.00 Hell's Kitchen USA (r) TV I MORGEN rtv 06.30 Morgensending 12.00 NRK nyheter 12.15 Gintberg i utkanten (r) 12.45 Glimt av Norge: De glemte gruvene på Gursli (r) 13.00 NRK nyheter 13.05 Jessica Fletcher (r) 13.50 Filmavisen 1959 (r) 14.00 NRK nyheter 14.05 Hygge i Strömsö (r) 14.45 Motorsøstre (r) 15.00 NRK nyheter 15.10 Folk: Svensken på Eidsvoll (r) 15.50 Fysikk på roterommet (r) 16.00 NRK nyheter 16.10 Jakten på Norge 1814-2014 (r) 17.00 NRK nyheter 17.15 Ut i nærturen (r) 17.30 Oddasat – nyheter på samisk 17.45 Tegnspråknytt 17.50 Utrolige kaker 18.15 Riksforsamlinga (r) 18.45 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen 19.45 Claridges åpner dørene 20.45 Vikinglotto 20.55 Distriktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21 21.40 Medisindamene 22.30 Veien til Brasil. Dokumentarserie. 23.00 Kveldsnytt 23.15 Brasil med Michael Palin (r) 00.05 Odelsgutten (r) 00.55 Frekke Olivia Lee (r) 01.20 Veien til Brasil (r) 01.45 Whitechapel (r) 03.15 Nattsending 22 19.00: Silkeveien på 30 ... 10.00 Oddasat – nyheter på samisk (r) 10.15 Distriktsnyheter 12.40 Adils hemmelige dansere (r) 13.40 Verdas språk (r) 14.10 Aktuelt (r) 14.50 Urix (r) 15.10 Den vidunderlige kysten (r) 16.10 Med hjartet på rette staden (r) 17.00 Derrick (r) 18.00 Dagsnytt atten 19.00 Silkeveien på 30 dager (r) 19.45 Riksforsamlinga (r) 20.15 Aktuelt 20.55 Eventyrlige hus 21.25 Oddasat – nyheter på samisk 21.30 Kystlandskap i fugleperspektiv (r) 21.35 Smerte, gift og lindring 22.30 Urix 22.50 Korrespondentane 23.20 Gintberg på kanten. Da. dokumentarserie. 23.50 Gjengangerne (r) 00.45 Oddasat – nyheter på samisk (r) 01.00-03.25 Distriktsnyheter 20.00: Pengene på bordet 06.00 Alarm 112 – Luftambulansen (r) 06.30 Nyhetene 06.55 God morgen Norge. Morgensending. 10.00 God morgen Norge (r) 11.45 Skogheim flytter inn (r) 12.35 Hus til salgs – oppussing (r) 13.30 Mitt drømmehjem (r) 14.30 Hjem igjen (r) 15.30 Naboer 16.00 Home and Away (r) 16.30 Home and Away 17.00 Deal or no deal? (r) 18.00 Oppgrader! (r) 18.30 Nyhetene 18.45 Været 18.50 Sportsnyhetene 19.00 Hotel Cæsar (r) 19.30 Hotel Cæsar 20.00 Pengene på bordet. Norsk underholdningsprogram. 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 De utvalgte. Norsk underholdning. 22.40 Elementary 23.35 Elementary 00.35 NYC 22 01.25 Criminal Minds (r) 02.10 Numbers (r) 02.55 Detroit 1-8-7 (r) 03.40 Ringer (r) 04.20 Alarm 112 – På liv og død. Sv. realityserie. 05.05-06.00 112 – Politiet (r) 20.30: Morgan og Ola... 06.00 Morgensending 10.05 Millionær søker kjæreste (r) 10.55 Millionær søker kjæreste (r) 11.55 The Big Bang Theory (r) 12.20 The Big Bang Theory (r) 12.50 Mom (r) 13.15 Melissa & Joey (r) 13.45 Den syvende himmel (r) 14.45 Ullared (r) 15.40 Cougar Town (r) 16.10 Friends (r) 16.40 Friends (r) 17.10 Two and a Half Men (r) 17.40 Two and a Half Men (r) 18.05 The Big Bang Theory (r) 18.30 The Big Bang Theory (r) 19.00 Mom 19.30 4stjerners middag 20.30 Morgan og Ola-Conny på opplevelsesreise 21.30 CSI 22.30 Brille (r) 23.30 Castle (r) 00.25 CSI: Miami (r) 01.20 Special Victims Unit (r) 02.15 CSI: NY (r) 03.05 C.S.I. (r) 03.55 Nattsending 20.30: Luksusfellen Sverige 06.00 Miss Advised (r) 07.00 TV-shop 08.00 Alle elsker Raymond (r) 08.30 Ekstrem oppussing USA (r) 09.20 Revenge (r) 10.10 Hot Listings Miami (r) 11.05 Luksusfellen (r) 12.00 The Ellen DeGeneres Show (r) 13.00 Ekstreme samlere (r) 14.00 MasterChef USA (r) 15.00 How I Met Your Mother (r) 15.30 How I Met Your Mother (r) 16.00 Kongen av Queens (r) 16.30 The Ellen DeGeneres Show 17.30 NCIS (r) 18.30 Hot Listings Miami 19.30 Luksusfellen (r) 20.30 Luksusfellen Sverige 21.30 Paradise Hotel 22.30 Revenge 23.30 Sex og singelliv (r) 00.05 How I Met Your Mother (r) 00.35 How I Met Your Mother (r) 01.05 Nattsending ©Universum 19.45: Claridges åpner dørene NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 TIRSDAG 13. MAI NORSK 06.00 Morgensending 12.40 Alarm 112 – På liv og død (r) 13.40 Smallville 14.35 Scrubs (r) 15.00 That '70s Show (r) 15.30 South Park (r) 16.00 Fraktekrigen (r) 16.30 Cash Cowboys (r) 17.25 Alarm 112 – På liv og død 18.25 Bad Ink 18.55 En moderne familie (r) 19.25 Torsdag kveld fra Nydalen (r) 20.25 Little Britain USA (r) 21.00 Fjorden Cowboys (r) 21.30 Vinnie Jones: De tøffeste (1) Poacher Squad. 22.25 Vettskremte pøbelunger 23.20 Criminal Minds (r) 00.15 Las Vegas Jailhouse (r) 00.45 Vegas Strip 01.15 Nattsending 06.00 Morgensending 09.50 How Do I Look? (r) 10.45 Rachael Ray (r) 11.40 The Talk 12.25 Jakten på kjærligheten Sverige (r) 13.20 Home and Away (r) 13.50 Home and Away (r) 14.20 Naboer (r) 14.50 2 Broke Girls (r) 15.20 Grey's Anatomy (r) 16.10 Got to Dance 17.10 Interiørdrømmen (r) 17.35 Interiørdrømmen (r) 18.05 Happy Day (r) 18.35 Rachael Ray 19.30 Kjolen som sier ja (r) 20.00 Eataholics (r) 21.00 Pantelånerne i Beverly Hills 21.30 Ungdommer til besvær 22.25 Orphan Black 23.25 Hotel Cæsar 23.55 Det okända (r) 00.50 Damages (r) 01.45 Nattsending 06.05 Morgensending 07.50 Hundehviskeren (r) 08.50 Salong Makeover (r) 09.45 Fødeavdelingen (r) 10.45 Judge Judy 11.15 One Tree Hill (r) 12.05 Switched at Birth (r) 13.00 Gossip Girl (r) 13.50 Gilmore Girls (r) 14.45 One Tree Hill (r) 15.35 Det lille paret 16.10 Trinny & Susannah – oppdrag Norge (r) 17.10 Unge mødre (r) 17.45 Unge mødre (r) 18.15 Fødeavdelingen (r) 19.25 Friends (r) 19.55 Friends (r) 20.30 Slankekrigen 22.25 Scandal 23.25 Salong Makeover (r) 00.25 Voksne babyer (r) 01.30 Ghost Whisperer (r) 02.30 The Closer (r) 03.30 Cold Case (r) 04.20 Pretty Little Liars (r) 05.10-05.40 Chop Shop (r) 06.35 Morgensending 15.05 Mann mot mat (r) 15.35 Pantelånerne i Chicago (r) 16.05 Fikserne (r) 16.35 Lagerkrigen (r) 17.05 Pantelånerne i Las Vegas (r) 17.35 Nattpatruljen (r) 18.05 Verdens dummeste (r) 19.00 Pantelånerne i Chicago (r) 19.30 Lagerkrigen 20.00 Pantelånerne i Las Vegas 20.30 Nattpatruljen (r) 21.00 Nattpatruljen 21.30 Panser 22.30 The Big Bang Theory (r) 23.00 The Big Bang Theory (r) 23.30 Two and a Half Men (r) 24.00 Two and a Half Men (r) 00.30 Nattsending NORSK/NORDISK 05.15 Morgensending 09.25 Detektiv Frost 11.10 The Division 12.00 Lov og orden 12.50 Lov og orden 13.45 Monk 14.35 Psych 15.30 Lov og orden: New York 16.25 Lov og orden: New York 17.20 Lov og orden: New York 18.15 Lov og orden: New York 19.10 Numbers 20.05 NCIS 21.00 Too Young to Marry? 21.55 Taboo 22.50 Da Vinci's Demons 23.55 Lov og orden: Sedelighetsgruppa 00.45 Lov og orden: Sedelighetsgruppa 01.40 Lov og orden: Sedelighetsgruppa 02.30 Nattsending 04.45 Morgensending 13.50 Mästarnas mästare (r) 14.50 Ballad Sv. långfilm från 1968. 16.10 Gomorron Sverige sammandrag 16.40 Vårt bröllop 17.30 Sverige idag 17.55 Sportnytt 18.00 Rapport 18.10 Regionala nyheter 18.15 Go'kväll 19.00 Kulturnyheterna 19.15 Regionala nyheter 19.30 Rapport 20.00 Naturens märkligaste par 21.00 Kodjos kval 22.00 Dox: Muhammad Ali – en mästares kamp 23.00 Rapport 23.05 Public enemy 1 Fr./kanadensisk action från 2008. (15 år) 00.55 Nattsending 12.00 The Wish List Am. komedie fra 2010. (11 år) 13.40 The Wishing Well Wishing Well. Am. komedie fra 2005. (11 år) 15.20 Nevøen The Nephew. Irsk drama fra 1998. 17.00 Frank Am. familiekomedie fra 2007. (11 år) 18.45 Unconditional Love Am. komedie fra 2003. (11 år) 21.00 Sammen tar vi prisen Chi trova un amico, trova un tesoro. It. komedie fra 1981. 22.50 Buried Sp./am. thriller fra 2010. (15 år) 00.25 Amos & Andrew 02.00 Fatal Honeymoon 03.25-05.15 Ulees Gull BARN 06.00 Vennebyen 06.30 Rosa Pantern og vennene 07.00 Gumballs fantastiske verden 07.30 My Little Pony – Friendship Is Magic 08.00 Angelo Ruler 08.30 Johnny Test 09.00 Diverse sendinger 13.10 Ku og Kylling 13.35 Ed, Edd og Eddy 14.00 Tapper den pysete hunden 14.30 Pound Puppies 15.00 Johnny Test 15.30 Gumballs fantastiske verden 16.00 Dreamworks Dragons 16.30 Teen Titans Go! 17.00 Eventyrtid 17.30 Regular Show 18.00 Johnny Test 18.30 Ben 10 19.00 Xiaolin Chronicles 19.30 Batman 20.00 Kveldssending 06.00 Morgensending 15.00 Family Guy (r) 15.30 Simpsons (r) 16.00 Simpsons (r) 16.30 Kongen av Queens (r) 17.00 Kongen av Queens (r) 17.30 How I Met Your Mother (r) 18.00 How I Met Your Mother (r) 18.30 Family Guy (r) 19.00 Simpsons (r) 19.30 Simpsons (r) 20.00 How I Met Your Mother (r) 20.30 How I Met Your Mother (r) 21.00 Two and a Half Men (r) 21.30 Date Night Am. krimkomedie fra 2010. 23.05 How I Met Your Mother (r) 23.35 Cops (r) 00.05 Nattsending 06.00 Morgensending 09.00 American Greed 14.05 On Patrol With Santa Barbara PD 14.35 On Patrol With Santa Barbara PD 15.00 JAG 16.00 Urban Legends 17.00 Animal 24:7 18.00 Epic Conditions 18.30 Epic Conditions 19.00 Curious and Unusual Deaths 19.30 Curious and Unusual Deaths 20.00 Road Wars 21.00 Lov og orden: New York 22.00 Intervention 23.00 American Gangsters 24.00 American Greed 01.00 Road Wars 02.00 Deals from the Dark Side 02.30 Deals from the Dark Side 03.00 Nattsending 08.30 Morgensending 13.15 EDtv Am. komedie fra 1999. 15.15 About Face: Supermodels Then and Now Am. dokumentarfilm fra 2012. 16.30 Shakespeare in Love Am. dramakomedie fra 1998. (11 år) 18.30 Sightseers Br. krimkomedie fra 2012. 20.00 The Reluctant Fundamentalist Am./br. drama fra 2012. 22.10 Crazy, Stupid, Love Am. romantisk komedie fra 2011. 00.30 Women's Nature – La Natura Delle Donne 02.15 Brazilian Assfest 03.40 Marley 06.00-07.35 The Nutty Professor 07.00 Morgensending 11.00 Wunderkinder Ty. krigsdrama fra 2011. 13.00 Windstorm Ty. familiefilm fra 2013. 15.00 Rive-Rolf Am. eventyranimasjon fra 2012. 16.50 Les Miserables Am./br. musikaldrama fra 2012. (11 år) 19.30 Upside Down Am. fantasydrama fra 2012. 21.20 The Spectacular Now Am. romantisk komedie fra 2013. 23.00 The Baytown Outlaws Am. actionkomedie fra 2012. 01.00 Pitch Perfect 03.00 Down Terrace 05.00-06.35 The Spectacular Now FILM 08.00 Morgensending 16.00 Rapport 16.05 SVT Forum 16.20 Vetenskapens värld (r) 17.20 Nyhetstecken 17.30 Oddasat 17.45 Uutiset 18.00 Konstdeckarna (r) 19.00 Vem vet mest? 19.30 Lögnen (r) 20.00 Korrespondenterna 20.30 Toppkandidaterna: Marit Paulsen 21.00 Aktuellt 21.01 Aktuellt 21.40 Kulturnyheterna 21.45 Regionala nyheter 21.55 Nyhetssammanfattning 22.00 Sportnytt 22.15 Please like me (2) French toast. 22.45 Eastbound and Down (r) 23.15 Svenska gitarrister – en vän i vår famn (r) 00.15 Nattsending 05.50 Morgensending 17.10 Studio: Hockey-VM 17.15 Hockey-VM: Tyskland – Finland 18.05 Studio: Hockey-VM 18.25 Bloopers 18.50 Keno 19.00 TV4Nyheterna 19.15 Lokala nyheter 19.20 TV4Vädret 19.30 Studio: Hockey-VM 19.40 Hockey-VM: Norge – Sverige 20.20 Studio: Hockey-VM 20.30 Hockey-VM: Norge – Sverige 21.10 Studio: Hockey-VM 21.15 Hockey-VM: Norge – Sverige 22.05 Studio: Hockey-VM 22.15 TV4Nyheterna 22.25 TV4Sporten 22.29 TV4Vädret 22.30 VM med Wikegård 23.00 Brottskod: Försvunnen 23.55 Dallas (r) 00.55 Nattsending 06.05 Morgensending 12.40 Kender Du Typen? (r) 13.20 Hammerslag i Hjørring (r) 13.50 Hercule Poirot: Mord i solen (r) 15.30 Hun så et mord (r) 16.15 Hun så et mord (r) 17.00 Stuegang 17.50 TV AVISEN 18.00 Under hammeren 18.30 TV AVISEN med Sporten 18.55 Vores vejr 19.05 Aftenshowet 19.55 TV AVISEN 20.00 Hammerslag 20.40 Det Søde Sommerliv (r) 21.05 Kontant 21.30 TV AVISEN 21.55 EP-valg: 8 partier 22.20 Sporten 22.30 Beck: Pigen i jordkælderen (r) 00.05 I farezonen (r) 00.55 Nattsending 06.55 Morgensending 13.00 Jag etter vind Norsk drama fra 2013. 14.30 Your Sister's Sister Am. romantisk komedie fra 2011. 16.00 Små citroner gula Sv. romantisk komedie fra 2013. 17.35 Clear History Am. TV-komedie fra 2013. 19.15 Spise sove dø Sv. drama fra 2012. 21.00 The (Dead Mothers) Club Am. dokumentarfilm fra 2014. 22.20 The Lucky One – Fotografiet Am. drama fra 2012. 00.10 A.C.A.B. All Cops Are Bastards 02.00 Six Bullets 03.55 Nattsending DOKUMENTAR FILM/UNDERHOLDNING 07.00 Morgensending 13.00 Nuclear Family Am. science fiction fra 2012. 14.40 The Aura Argentinsk-fr./sp. krim fra 2005. 16.50 Primer Am. thriller fra 2004. 18.10 Avenging Angel Am. westerndrama fra 2007. 19.30 Invincible Kan./am. actionthriller fra 2001. 21.00 Ironman Am. action fra 1994. 22.40 Green Street Hooligans 2 Am. krimdrama fra 2009. 00.15 Hider in the House 02.00 Saw 03.40 Highlander – The Source 05.05 Jane Doe: Til Death Do Us Part 06.30 Nattsending 08.10 Morgensending 10.40 Fantastisk design (r) 11.35 Sporløst forsvunnet (r) 12.25 Mord og mysterier 14.15 Et nytt liv på landet (r) 15.15 Undercover Boss Australia (r) 16.15 Den hemmelige millionæren 17.15 Drømmen om landsbygda (r) 18.20 Drømmedesign (r) 19.25 Fantastisk design (r) 20.30 Castle 21.30 Drømmedesign Australia 22.35 Total oppussing 23.35 Drømmedesign (r) 00.40 Politiagentene (r) 01.45 Mord og mysterier (r) 03.35 Big Love (r) 04.30 Call Me Fitz 05.00 Call Me Fitz 05.25 Nattsending 06.00 The Main Attraction Br. drama fra 1962. (15 år) 08.20 Les Girls Am. musikal fra 1957. 10.15 Speedway Am. actionmusikal fra 1968. 11.50 Hotel Paradiso Br. komedie fra 1966. 13.25 Girl Happy Am. musikal fra 1965. (11 år) 15.00 The Glass Slipper Am. musikal fra 1955. 16.45 The Barretts of Wimpole Street Br. drama fra 1957. 18.50 The Champ Am. drama fra 1979. 21.00 The Gypsy Moths Am. actiondrama fra 1969. 22.50 The Wild Bunch Am. western fra 1969. 01.20 The Gypsy Moths 03.15-06.00 The Wild Bunch BARN 06.00 Morgensending 07.20 Hvordan den lages 07.50 Mythbusters 08.40 Finding Bigfoot 09.30 Livsfarlig fangst 10.30 Gullfeber 11.30 Femte gir 12.30 Bilfikserne 13.30 Auction Hunters 14.00 Lost and Sold 14.30 Mythbusters 15.30 Mektige skip 16.30 Sons of Guns 17.30 Auction Hunters 18.00 Lost and Sold 18.30 Overhaling 19.30 Bilfikserne 20.30 Extreme Car Hoarders 21.30 Gullfeber: Spesial 22.30 Klondike 23.30 Sons of Guns 00.30 Overhaling 01.30 Fast and Loud 02.30 Sons of Guns 03.30 Troy 04.20 Dual Survival 05.10 Nattsending 06.00 Morgensending 11.30 Flyhavarikommisjonen 12.25 Flyhavarikommisjonen 13.20 Flyhavarikommisjonen 14.15 Flyhavarikommisjonen 15.10 Flyhavarikommisjonen 16.05 Flyhavarikommisjonen 17.00 Stor, større, størst 18.00 Highway Thru Hell: USA 19.00 Alaska State Troopers 20.00 Tabu USA 21.00 2. verdenskrig i nytt lys 22.00 Nazistenes byggverk 23.00 Tabu 24.00 Nazistenes byggverk 01.00 Nattsending 06.00 Morgensending 14.05 Villdyrredning i Afrika 14.30 Hus i tretoppene 15.30 Galápagos 16.25 Krokodillejegeren 17.20 Dyrenes slagmark 17.50 Dyrenes slagmark 18.15 Dyreklinikken i England 19.10 Galskap på dyreakutten 19.40 Galskap på dyreakutten 20.05 Villdyrredning i Afrika 20.35 Villdyrredning i Afrika 21.00 Dyreklinikken i England 21.55 Galskap på dyreakutten 22.25 Galskap på dyreakutten 22.50 Dyrepolitiet i SørAfrika 23.45 Etter angrepet 00.35 Nattsending 06.00 Morgensending 13.00 House Hunters International 13.30 House Hunters International 14.00 Hotel Impossible 15.00 Globe Trekker 16.00 Airport 24/7: Miami 16.30 Piha Rescue 17.00 Baggage Battles 17.30 Baggage Battles 18.00 Bizarre Foods America 19.00 House Hunters International 19.30 House Hunters International 20.00 Ultimate Braai Master 21.00 Bizarre Foods America 22.00 Bizarre Foods America 23.00 World's Greatest Motorcycle Rides – The Ultimate Challenge 24.00 Nattsending 06.30 Fantorangen 07.00 Supermorgen 09.30 Diverse sendinger 13.30 Supernytt (r) 13.40 Nettjenter (r) 14.05 Roboten og eg (r) 14.15 Undrende Milly 14.25 Tara Duncan (r) 14.50 Galakseparken (r) 15.00 Galakseparken (r) 15.15 Sigve og Haifinn (r) 15.25 iCarly (r) 15.50 iCarly (r) 16.10 Big Time Rush (r) 16.35 SvampeBob (r) 17.00 Mánáid-TV 17.15 Gromf (r) 17.30 Musti (r) 17.35 Bosse (r) 17.45 Lille Jack (r) 18.00 Nysgjerrige Nils (r) 18.10 Evies familie (r) 18.20 Gjengen på taket (r) 18.35 Sigve og Haifinn (r) 18.40 Sigve og Haifinn (r) 18.50 Supernytt 19.00-19.30 Spartikkelmysteriet (r) Program ikke fastsatt. 06.00 Tippeligaen Bodø/Glimt – Haugesund. 08.00 Tippeligaen Sogndal – Start. 10.00 Serie A Roma – Juventus. 12.00 1. divisjon 1. divisjon. 14.00 Tippeligaen Aalesund FK – Brann. 16.00 Tippeligaen Stabæk – Sarpsborg 08. 18.00 Serie A Atalanta – Milan. 20.00 Serie A: The Show Høydepunkter fra Serie A. 20.30 Tippeligaen Odd BK – Lillestrøm. 22.30 Tippeligaen Vålerenga – Viking. 00.30-02.20 La Liga Kamper fra Spanias beste fotballiga. 08.30 Morgensending 10.15 Fotball: U-17 EM i Malta (r) 11.15 Fotball: U-17 EM i Malta (r) 12.15 Hestesport: Horse Racing Time 12.30 Sykling: Tour of California (r) 13.30 Sykling: Giro d'Italia (r) 14.30 Sykling: Giro d'Italia Etappe 4. Direkte. 17.30 Eurogoals (r) 18.15 Fotball: Brazilmania (r) 18.30 Tennis: Get Ready for Roland-Garros (r) 18.45 Watts (r) 21.00 FIA WTCC: Cars the WTCC Magazine 21.30 Motorcross: VM 22.00 Bilsport: F3 European Championship i Pau 22.30 Sykling: Giro d'Italia (r) 23.00-08.30 Sykling: Tour of California 11.00 UEFA Champions League 12.45 UEFA Champions League 14.30 UEFA Champions League Barcelona – Atletico Madrid. 16.15 UEFA Champions League Atletico Madrid – Barcelona. 18.00 UEFA Champions League Weekly Ukesmagasin. 18.30 Futbol Mundial Fotballmagasin. 18.55 UEFA Champions League Olympiakos – Manchester United. 20.40 Privatlandskamp Tyskland – Polen. 22.40-00.25 UEFA Champions League Paris Saint-Germain – Bayer Leverkusen. 11.00 Ishockey: NHL Playoffs 13.00 Basket: NBA Playoffs 15.00 Håndball: Bundesliga THW Kiel – SG Flensburg-Handewitt. 16.30 WRC Argentina – Høydepunkter dag 3 Høydepunkter fra VM-runden i rally i Argentina. 17.00 Golf: The PLAYERS Championship PGA Tour. 21.30 Håndball: Bundesliga Highlights Høydepunkter fra den sist spilte runden i ty. Bundesliga. 22.00 Motorsport: WRC – Argentina Event highlights. 23.00 Ishockey: NHL Playoffs 01.05-05.00 Ishockey: NHL Playoffs SPORT 06.00 På kroken 06.20 Lykke til Charlie! 06.45 Dog With a Blog 07.10 Det søte liv til sjøs 07.40 Dippers guide til det uforklarlige 07.45 Wander i galaksen 08.00 A.N.T. – Akselerert Naturlig Talent 08.25 Phineas og Ferb 08.35 Art Attack 09.00 Diverse sendinger 13.35 Shake It Up 14.00 A.N.T. – Akselerert Naturlig Talent 14.20 Jessie 14.45 Lykke til Charlie! 15.10 Austin & Ally 15.35 Dog With a Blog 16.00 A.N.T. – Akselerert Naturlig Talent 16.50 Jessie 17.15 Shake It Up 17.40 Hannah Montana Wherever I go 18.30 Mikke Mus 18.35 Violetta 19.25 Kveldssending NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014 Program ikke fastsatt. Dagsnytt hver hele time samt kl. 07.30, unntatt kl. 15.00, 17.00, 18.00, 20.00 og 21.00. 06.03 Bok i P2 06.30 Nyhetsmorgen 09.03 Ekko 11.03 Spillerom 12.04 Samiske nyheter og aktualiteter 12.30 Nyhetslunsj 13.03 Kulturhuset 15.00 Nyhetsettermiddag 17.00 Salongen 18.00 Dagsnytt atten 19.03 Musikk i P2 21.30 Diktafon 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 P2s Blå Mix 00.05–06.00 Notturno Dagsnytt kl. 06.00 og 19.00, samt kl. 02.00, 04.00 og 05.00. 06.03 P3morgen 09.00 Jørn 11.00 Kirketid 13.00 P3nyheter 13.05 Christine 15.00 Verdens Rikeste Land 17.00 Hallo P3 19.03 Ruben 22.00 Pyro 24.00 P3natt 02.03 Kirketid 04.03 P3natt 05.03–06.00 P3natt Nyheter hver halvtime kl. 06.00-10.00 og 15.00-18.00. Ellers hver time frem til 20.00. 05.00 Før Morgenklubben 06.00 Morgenklubben 10.00 Hege Tepstad 14.00 Kim Nygård 18.00 Norge direkte 20.00 3 fra 1 med Kroken 22.00 Musikkåret 01.00–05.00 Nattmusikk Nyheter hver hele time 06.00-24.00, hver halvtime 06.00-09.00 og 15.00-18.00. Utvidet nyhetssending kl. 07.30 og 16.00. P4-sport kl. 06.50, 08.10, 09.10,15.03 og 16.03. 05.00 Grytidlig 06.00 P4s Radiofrokost 10.00 Radiokompaniet 12.00 Norge rundt på 80 sekunder 13.00 Michael direkte 15.00 Midt i Trafikken 17.00 LarsenLIVE i 200 20.00 P4-kvelden 01.00–05.00 P4-natten ©Universum 19.30 Bondi Beach (r) (2) Austr. dokumentarserie. 19.55 Kremen av Top Gear (r) (2) Br. underholdningsserie. 20.45 House (r) (6) Am. dramaserie. House får et spesialoppdrag fra CIA og må ta uortodokse metoder i bruk. 21.30 Typen til (r) (4) Caroline Berg Eriksen. Underholdningsprogram. 22.00 Ungdom med pinlige sykdommer (r) (2) Br. helseprogram. Uskyldige ting som kviser kan bli alvorlig. 22.45 True Blood (1) Am. dramaserie. 23.35 Kremen av Top Gear (r) 00.25 Nurse Jackie (r) 00.55 Nattsending Dagsnytt hver halvtime kl. 06.00-09.00, deretter hver hele time, unntatt kl. 17.00 og 18.00. 06.03 Distriktsprogram 08.20 Morgenandakt Ved Odd Eidner 08.27 Distriktsprogram 09.03 Nitimen 11.05 Lønsj 12.05 Norgesglasset 14.03 Distriktsprogram 17.00 Her og nå 18.30 Kveldsåpent 20.30 Værmelding med 2dagersvarsel 20.34 Kveldsåpent 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Herreavdelingen 00.05 Nattønsket 02.03 På dansefot 04.03 Radiolangs 05.33 Morgenandakt Ved Odd Eidner 05.45–06.00 Værmelding med varsel for fiskebankene 23 TIRSDAG 13.05.14 Punktum Tips oss! www.nationen.no Postboks 9390 Grønland 0135 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 34 E Ring 21 31 00 00 tips@nationen.no Tips oss om gode saker i ditt distrikt. Månedens beste tips honoreres med flax-lodd. Sentralbord: Telefon: 21 31 00 00 Redaksjonen etter kl. 16.00: Telefon 94 00 86 50 NATIONEN I MORGEN Debattredaksjonen: Telefon: 21 31 00 00 · E-post: debatt@nationen.no «Vi er stolte over at Vermont har forsvart konsumentenes rett til å få vite hva som er i maten.» Trøndelagskontoret: Hans Bårdsgård · Telefon: 911 98 998 · E-post: hans.baardsgaard@nationen.no Kato Nykvist · Telefon: 913 22 017 · E-post: kato.nykvist@nationen.no Abonnement og distribusjon: Telefon: 23 33 91 52 · E-post: nationen@mediaconnect.no FALKO SCHILLING «VERMONT RIGHT TO KNOW GMOS» Annonser: Telefon: 21 31 44 44 · E-post: annonser@nationen.no SMAK PÅ TRÅDEN STOR INTERESSE «Besøkstallene er overveldende og de fleste begeistres over fargeprakten inne i Eidsvollsbygningen. Vet alt om Carsten Ankers privatbolig Geir Thomas Risåsen Alder: 53 år Bosted: Oslo Yrke: Konservator for Eidsvollsbygningen. Aktuell: Statsbygg har i samarbeid med Riksantikvaren og Eidsvoll 1814 restaurert Eidsvollsbygningen. – Hva har vært det mest spennende og spesielle med restaureringen av en av Nordens mest omtale bygninger? – Det å gjenskape et tidsbilde i forhold til 1814 generasjonen, der Eidsvollsbygningen igjen framstår som et bilde på klassesamfunn som Grunnloven sprang ut av. Selve bygningen er som en verden i miniatyr med tjenerne i kjelleretasjen og herskapet i etasjene over. I tillegg var det spennende å rekonstruere kjelleren ned til minste detalj, samt arbeidet med rekonstruksjon av gulvtepper, tapeter, tekstiler og innbo i de øvrige etasjer. Alt er rekonstruert med bakgrunn i kildematerialet og nylaget på samme måte som i 1814. – Hva har vært din oppgave? – Jobben har vært å ha en bredest mulig kunnskap om husets og tiden, samt å bidra til å sette kunnskapen ut i livet gjennom restaureringen. – Hvordan fikk du stillingen? – Gjennom tidligere forsking hadde jeg lagt mange av forutsetningene for restaureringen, og ble etter søknad ansatt som kunsthistoriker i Statsbyggs restaureringsprosjekt. I tillegg ble jeg prosjektleder og faglig ansvarlig for Inventarprosjektet i regi av Eidsvoll 1814. – Blir du aldri lei av Eidsvollsbygningen? – Er det mulig? De skjulte tjenergangene vakte min nysgjerrighet allerede som seks åring. Fasinasjon og nysgjerrighet ble avgjørende for at jeg i 1993 tok magistergraden i kunsthistorie på bygningens historie. – Er de besøkende imponert over at boligen som i sin tid huset Carsten Anker og hans familie er i tre etasjer og på hele 1900 kvadratmeter? – De færreste er klar over at inngangsfasaden skjuler en grunnflate på 620 m2 i tre etasjer. I tillegg var huset i 1814 en av landes mest moderne privatboliger med heldekkende gulvtepper i de fleste rom, et nettverk av interne tjenerganger og trapper. I tillegg var de fleste rom opplyst av oljelamper. FOTO: STUDIO DREYER-HENSLEY Vårruller med biffkjøtt Ferske vårruller med biffkjøtt servert med en god dipp passer perfekt til forrett og fingermat. Porsjoner: 2 Vanskelighetsgrad: Middels Tidsforbruk: Under 20 minutter – Hva kostet restaureringen? Ingredienser – Statsbyggs del kostet 340 millioner. Inventarprosjektet i regi av Eidsvoll 1814 har en kostnadsramme på 7,8 millioner. 200 g ytrefilet av storfe i strimler 1 ss olje til steking 1/4 ts salt 1/2 ts grovt pepper 1/4 stk fennikel i tynne skiver 1/4 stk rødløk i tynne båter 4 blad hjertesalat 1 stk gulrot i tynne staver 4 stk grønn frisk asparges, delt i to – Hvor er du den 17. mai? – 17. mai er arbeidsdag på Eidsvoll. – Hvorfor bor du i Oslo, og har du noen flytteplaner? – Oslo har vært mitt hjem siden studietiden og jeg har blitt boende som følge av min jobbsituasjon, tidligere som Riksantikvaransatt og nå i forhold til Eidsvoll. Pendleravstanden til Eidsvoll deler jeg med mange og har derfor ingen flytteplaner. – Ditt favorittnettsted utenom hjemmesidene til Statsbygg? – Auksjonsfirmaene Blomquist og Bruun-Rasmussen. – Middagen i dag? – Pannekaker og ertesuppe (pose). WERNER WILH. DALLAWARA werner.dallawara@nationen.no 8 blad frisk basilikum 4 stk rispapir Dippsaus med vårløk 3 båt hvitløk, most i mortel 1 stk jalapeno, most i mortel 2 stk vårløk most i mortel 3 ss brunt sukker 1/2 ss fiskesaus (asiatisk) Saften av 2 stk lime Slik gjør du 1. Bland sammen alle ingrediensene til dippsausen og sett kaldt. Om du ikke har tid kan du kjøpe en ferdig dippsaus/woksaus. 2. Kutt grønnsaker og ha klart. For å få tynne skiver med gulrot kan du bruke en potetskreller. 3. Stek biffstrimler i flere omganger i en varm stekepanne med olje til kjøttsaft pipler ut. Krydre med salt og pepper. 4. Ha et rispapir om gangen i et fat med lunkent vann i ca. 15 sekunder, til det blir mykt. Legg rispapiret over på en fuktet fjøl. 5. Legg på stekte biffstrimler og grønnsaker, og la det stikke ut på en side. Brett rispapiret over fyllet, brett inn den ene kantene og rull sammen. Server rullene sammen med dippen. Oppskriften er levert av Opplysningskontoret for egg og kjøtt/matprat.no DET HENDTE Onsdag 13. mai 1964 Lørdag 13. mai 1989 Solgte hjemmebrent fra butikk Store muligheter for gårdsturisme ✱ En nær 50 år gammel kvinne fra Nordreisa er i Lyngen herredsrett dømt til seks måneders betinget fengsel og inndraing av 600 kroner for hjemmebrenning og salg av produktet. Salget har til dels foregått fra butikk. Interesserte kunne kjøpe HB i flaske eller norgesglass, til 15 kroner flasken. ✱ – Vi ser store muligheter i norsk gårdsturisme. Mange engelskmenn vil ha interesse av å se et norsk gårdsbruk, og delta i elgjakt og annen «eksotisk» aktisvitet. Se hvordan bøndene mestrer bratt terreng, og ikke minst den høye tekniske standarden i norsk landbruk, sier lederen av NSBs kontor i London, Svein Roger Bruun.
© Copyright 2024